Tjuvholmen (Oslo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Tjuvholmen domineres av Astrup Fearnley-museet, som åpnet her høsten 2012. Bygget er tegnet av den italienske arkitekten Renzo Piano.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Det var ikke de velstående som bodde på Tjvuholmen da denne tegninga sto på trykk i 1875. Fra Akers historie, utgitt 1918.

Tjuvholmen er et tidligere kaianlegg i Oslo, som i 2000- og 2010-åra ble utviklinga som et handels-, fornøyelses- og boligstrøk. Det ligger i forlengelsen av Aker Brygge, som det er forbundet med over ei bru over kanalen som skiller strøkene. I øst strekker Tjuvholmen seg mot Filipstadkaia. I dag domineres holmen av Astrup Fearnley Museet for moderne Kunst.

Opprinnelig var området en lang, smal holme. Den består dels av rombeporfyr, og var det første stedet hvor den tyske geologen Leopold von Buch så denne vulkanske bergarten. Han navnga den etter de rombeforma hvite innslaga av feltspat. Porfyrfeltet Tjuvholmgangen strekker seg gjennom byen opp til Vettakollen og muligens også sørover nesten til Vinterbro.

Holmen ble ei tid brukt som rettersted for tjuver, noe som blant annet er nevnt i dokumenter fra 1730-åra. I 1874 ble det første offentlige sosialistmøtet i Oslo holdt på Tjuvholmen, da den danske agitatoren Marius Jantzen besøkte byen. Området var da regna som en del av forstaden Pipervika. Fra 1925 begynte utbygginga av kaianlegget, og dette arbeidet var ikke ferdig før i 1958. Fred. Olsen flytta til Tjuvholmen i 1959, og holdt til der inntil rederiet flytta til Sørengutstikkeren i 1971. På vestsida av Tjuvholmen lå en mindre utstikker som Renholdsverket brukte som lastebrygge for gatesop og søppel. Utstikkeren ble fjerna i 1954. Av bygningen var det fire store havneskur, hvor forskjellige institusjoner og bedrifter holdt til. Blant de som har brukt området er Aker Engineering, Statens balletthøgskole og Statens operahøgskole. Kaia ble ellers brukt mest til stykkgods, særlig jern.

Noe før årtusenskiftet ble det vedtatt å avvikle kaidrifta på Tjuvholmen. En arkitektkonkurranse ble utlyst, og i 2002 ble Niels Torp og Selvaag Gruppen utlyst som vinner. I 2004 starta utbygginga. Tjuvholmen ble utvida fra 33 til 51 dekar, og bebyggelsen er lagt langs handlegata Tjuvholmen allé.

Galleri

Kilder

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget, Oslo 2010, ISBN 978-82-573-1760-7.

Koordinater: 59.907108° N 10.720755° Ø