Godlia (strøk)
Godlia er et boligstrøk i bydel Østensjø i Oslo kommune. Strøket er avgrenset av Tveita i nord, Hellerud i øst, Oppsal og Skøyenåsen i sør samt Dalbakkveien i vest, og i tiden omkring første verdenskrig startet utskillelsen av boligtomter fra Nordre Skøyen hovedgård. I 1924 oppførte Aker Byggeselskap AS ni flerfamiliehus i Damfaret 14–22, og da Østensjøbanen til Oppsal stasjon åpnet i 1926 skjøt utbyggingen ytterligere fart. Godlia stasjon på T-banen åpnet da Østensjøbanen gikk over til T-banedrift i 1967.
Velhuset/kinoen
I 1935 sto Golia velhus (NB: skrives uten «d») ferdig etter tegninger av Trygve og Ørn Klingenberg. Foruten å være et romslig forsamlingshus med lokaler for såvel forretninger som tannlegekontor i tillegg, hadde salen i 2. etasje komplett kinoutstyr. Anna og Robert Halvorsen, senere kinosjef i Drammen (1946–1981), drev Godlia kino på privat grunnlag fra åpningen av huset og med første forestilling 10. mai 1935, og videre også etter at Oslo kinematografer ble etablert, og har i de senere år blitt benyttet av Golia filmklubb.
Etterkrigstiden
Utbyggingen av Godlia fortsatte gjennom etterkrigstiden, og området inneholder et sjeldent godt utvalg av villaarkitektur fra de forskjellige tiårene på 1900-tallet. I tillegg ble det oppført boligblokker lengst i sørøst, på grensen til Oppsal, som Godlia borettslag fra 1962.
Alt i alt gjorde denne utbyggingen det nødvendig å etablere en skole i strøket, og i 1967 ble Godlia barneskole åpnet i Vetlandsveien 45. Allerede 14 år senere ble den avviklet på grunn av lavt elevtall, og barna ble i stedet overført til Trasop skole. I årene etter ble bygningen benyttet til forskjellige formål, blant annet av Østlandske musikkonservatorium. I 1998 hadde imidlertid situasjonen endret seg, og skolen kunne igjen åpne for strøkets elever.
Området het opprinnelig Golia. Gustav Indrebø og Didrik Arup Seip var statens navnekonsulenter for henholdsvis nynorsk og bokmål, og var uenige om hvordan navnet skulle skrives da dette kom opp i forbindelse utbyggingen av trikkelinjen Østensjøbanen. I sin uttalelse om navnesaken skrev de i 1925:
| Istedenfor Golia forslår Indrebø Godlia, som er i samsvar med regelen for skrivemåten på adjektivet «god». Seip finner at skrivemåten Golia best sikrer en riktig uttale av navnet. | ||
Navneformen Godlia ble vedtatt. I 1926 trakk Seip seg fra vervet som navnekonsulent, og skrev i avskjedsbrevet:
| Likeså nevner jeg at man av hensyn til normalortografi fastslår en form som Godlia, som vil friste til uriktig uttale av navnet, mens man i samme skrivelse – mot normalortografien i riksmål og landsmål – fastslår en skriveform Oppsal (riksmål har op, landsmål har op og upp). Jeg ønsker altså å advare mot for det første at folkemålsformene blir opgitt til fordel for normalformer, for det andre mot at prinsippene blir anvendt slik at man efter behag gjør bruk av det ene eller det andre prinsipp | ||
| – Didrik Arup Seip | ||
Skriveformen Godlia ble vedtatt av Oslo kommune i 1967. Flere lag og foreninger i området har beholdt den tidligere skriveformen, blant annet Golia Velhus (Golia kino), Golia Tennisklubb og Golia Hagebrukslag.
Kilder
- No.wikipedia.org: Wikipedia om arkitekt Trygve Klingenberg
- Goliavel.no: Golia filmklubb
- Oslobyleksikon.no: Kinodrift i Oslo gjennom tidene
- Oslobyleksikon.no: Godlia skole
- Godlia om navnesaken på wikipedia
- Robert Halvorsen (2000). «Kinoens barndom og historie sett fra Robert Halvorsen sitt ståsted og nedtegnet av ham.»