Bergfjerdingen

I Bergfjerdingen kan man fortsatt få et inntrykk av en av Christianias forsteder. Men på 1800-tallet var området tett befolket og hadde dårlige levekår, langt fra den idyllen det kan framstå som nå.

Foto: Stig Rune Pedersen

Slik så det ut i Bergfjerdingen i 1925, trangt og tettpakket.

Foto: K. Almås (1925)

Bergfjerdingen er et område i Bydel St. Hanshaugen i Oslo. Det var fra 1700-tallet av en forstad til Christiania, og navnet er først kjent fra 1767. Strøket omfatter småhusområdet på østsida av Akersveien, med Dops gate, Damstredet og Fredensborgveien. Fra byutvidelsen i 1859 av var Bergfjerdingen en del av Christiania, og da ble også nordvestsida av Akersveien regnet med, og området langs Telthusbakken ble kalt Østre Bergfjerdingen.

Bergfjerdingen hadde opprinnelig bare skrøpelige enetasjes trehus, som var oppført uten noen form for regulering. I 1815 kom et forsøk på å få orden i området ved å innføre tomtebrev, men uten andre regulerende tiltak hjalp dette lite. Det var heller ikke murtvang i området, så trehus ble fortsatt dominerende. Området ble sterkt fortettet. I folketellingen 1801 oppgis det å være 182 innbyggere i kretsen Bergfjerdingen og Møllergaden, og i folketellingen 1835 har dette økt til 536. Og da hadde Bergfjerdingen bare to år tidligere blitt rammet av en katastrofe som gjorde stort innhogg i befolkningen. Under koleraepidemien i 1833 gikk det hardest ut over de fattigste områdene, og i Bergfjerdingen døde hver sjette innbygger av sykdommen.

På grunn av parkregulering ved Damstredet ble mye av den gamle bebyggelsen bevart, og Bergfjerdingen er et av de få områdene i Oslo hvor man fortsatt kan se bebyggelse fra en av Christianias forsteder. Andre beryktede forsteder som Vaterland og Pipervika er forlengst revet og erstattet av moderne bygninger. Mange av husene har blitt restaurert.

Henrik Wergeland bodde en tid i Damstredet 1. Stallen hans, der «Veslebrunen» sto, er bevart. Området ble i nyere tid populært blant kunstnere, og flere slo seg ned der. Bergfjerdingen Vel jobber for å opprettholde strøket som et bærekraftig bomiljø, og legger stor vekt på å ivareta den kulturhistoriske arven som ligger i bygningene og det gamle forstadsmiljøet.

Kilder

• Bergfjerdingen i Store norske leksikon
• «Bergfjerdingen» i: Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
• Bergfjerdingen Vel