Berg (gård i Oslo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Berg
Berg gård Oslo 2014.jpg
Hovedbygningen.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014).
Først nevnt: 1264
Sted: Berg
Kommune: Oslo
Fylke: Oslo
Gnr.: 48
Bnr: 1
Areal: 500 dekar
Gateadresse: Bergsalléen 21
Postnummer: 0854

Berg, gårdsnr 48/1 er en gård i Oslo kommune, Nordre Aker og hovedbølet har i dag adressen Bergsalléen 21, på et høydedrag ut mot Ullevaal stadion vestenfor.

Bergsalléen var opprinnelig oppkjørsel til Berg gård, som den fikk navn etter i 1918. Gården har også gitt navn til strøket Berg, samt Berg stasjonSognsvannsbanen som ligger nordøst for gårdsbygningene. Omtrent ved dagens stasjon lå gårdens eneste husmannsplass, Bergsenga.

Eiere

Berg er et gammelt adels- og kirkegods, og blant de eldste i denne delen av byen sammen med Østre Sogn (gnr. 50), noe også det topografiske navnet tyder på. Gården blir første gang nevnt i 1264 da biskopp Håkon ga en andel av gården til korsbrødrene ved Domkapitlet. Deler av dette hadde tilhørt Nikolaikirken. Senere gikk den over til å bli eid av Værne kloster, for dette solgte i 1395-96 en andel til ridderen Agmund Bolt, som på dette tidspunktet også hadde andre eierandeler i gården.

I løpet av middelalderen, før 1395 ble Berg søndre, også kalt lille Berg, eller senere også Berg ødegård utskilt, da Agmund Bolts kjøp omtales som av Nordre gård i Berg. Ridder Agmund makeskifter sine andeler i både Søndre og Nordre berg i et brev av 27. november 1404 til Eyvind Jonsson, som i brev av 25. juni 1413 skjenket dette til Mariakirken som sjelemesser for seg selv og sønnen Jon Eyvindsson.

I jordebøkene på 1500-tallet blir ikke de to gårdenes eiendomsforhold omtalt, men en av dem må rundt 1600 ha tilhørt Laurits Mogenssøn Tofte i Hurum som pantsatte denne. Innløsningsretten av pantet ble i en Herredagsdom av 1628 tilkjent slektningen Mogens Leine fra Ringsaker, men som han ikke benyttet seg av. I 1615 eies en andel av Nordre av byens rådmann Mathias Buntzow, etter Buntzows død rundt 1620 av enken Maren Nilsdatter Mule og Berg søndre av byborgeren Kirsten Trondsdatter.

Berg nordre

Maren Nilsdatter eller hennes arvinger må ha solgt eller makteskiftet sine gårdsandeler til kronen, for denne pantsetter dette i 1649 til sorenskriver Morten Lauritssøn UglaSkaugum, senere stifter av Bogstadgodset. I 1653 da Morten Lauritssøn solgte denne til rådmann Peder Jørgenssøn. Etter denne død i 1670, løste sønnen, senere rådmann Anders Pederssøn ut de to andre arvingene og satt med gården alene. Etter hans død i 1681 solgte hans enke Maria Stockfleth sin halvpart i skjøte av 2. november 1695 til trelasthandler, kommerseråd og eier av blant annet Fossesholmgodset Giord Andersen (1651–1720) som også sikret seg de øvrige gårdsandeler, dels fra de øvrige arvingene, samt også de gårdparter som kronen hadde sittet på etter at gården hadde vært kirkegods før reformasjonen. 12. mai 1663 hadde landkommissær Nicolaus Paulssøn Orloff fått utstedt skjøte på de disse øvrige eiendomsandeler, og disse andelene må Giord Andersen ha sikret seg, da han etter i nevnte skjøte av 1695 satt med hele gården.

Berg søndre

Berg søndre var i nevnte oppføring av 1615 eid av byborgeren Kirsten Trondsdatter og fra 1630 hennes sønn Trond Jørgenssøn. Allerede i 1634 er Nils Harboe oppført som eier, mens fra 1647 rådmann Nils Hansen Hammer, etter hans død i 1655 gikk gården over til hans svigersønn Wittiken Gundersen Huus. Etter hans død i 166g8 satt enken Kirsten Nielsdatter og dere tre barn med gården til 1680-årene, som da solgte denne til Kirsten Andersdatter Tønsberg, enken etter Niels Toller den yngre. Da hun døde i 1701 gikk gården over til hennes datter Anne Cathrine Toller og svigersønnen, generalløyntant Hans Ernst von Tritzschler, som også kjøpte nabogården Søndre Tåsen.

Samlet gård

I skjøte av 24. januar 1711 solgte Tritzschler Berg søndre til Giord Andersen og denne ble gjeninnlemmet i gården. Etter at Andersen døde i 1720, ble gårdsanlegget kjøpt av Anne Cathrine Tollers nevø, Fredrik Ferdinand Hausmann. Etter Hausmanns død i 1757, ble gården etter hvert solgt av arvingene til Morten Zimmermann i skjøte 20. januar 1769. Zommermanns enke, Catharina Helene Thomsen solgte gården etter hans død i et skjøte av 2. september 1786 til Lars Pederssøn, som 14. juli 1794 skjøtet den videre til Georg Friedrich Osterhaus, og hans sønn, legatstifter og borgermester Nicolai Diderich Osterhaus (1754–1822) overtok gården i 1802 etter farens død.

I skjøte 17. desember 1814 ble gården solgt til amtmann og statsråd Jonas Collett (1772–1851), og ble brukt som sommerresidens for han selv, hans hustru Maren Christiae og deres tolv barn. Familien solgte gården i 1860, og fra 1864 var Berg eid av selveiende bønder, da den ble kjøpt av Håkon Holmen, yngste sønn på Østre Holmen. Hans enke Caroline overtok gården ved hans død i 1906.

Kommunalt eie

I 1916 kjøpte Aker kommune det meste av gårdens grunn for kroner 539 400 (2019: rundt 23 millioner) for utparsellering til villabebyggelse av Caroline Holmen, som beholdt bygningen og parken. Etter hennes død i 1932 overtok sønnene Birger og Vilhelm Holmen forpaktningen av jordem og drev inntil utbyggingen gjorde videre landbruksdrift umulig.

I 1962 ble det resterende av gården, inklusive bygningene og parken solgt til Oslo kommune og disponert av Foreningen til Bekjempelse av Cerebral Barneparese.

Berg kommunale høiere Almenskole (grunnlagt i 1925 som Ullevål middelskole) ble bygget rundt 100 meter fra gårdsbygningene på gårdens grunn mot John Colletts allé, arkitekt var kommunearkitekten i Aker, Georg Greve. Etter sammmenslåing med Fagerborg videregående skole til Blindern videregående skole i 2014 og skolebygningen blir fra høsten 2014 benyttet til grunnsskolen Berg skole.

Nå huser gårdsanlegget Cerebral Pareseforeningen, Berg avlastningsbolig, Berg gård barnehage, Berglåven barnehage og Bergtunet barnehage.

Anlegget

Hovedbygningen er fra siste kvartal av 1700-tallet og er bygget som et typisk sommerhus. Denne er senere ombygget. I tillegg til hovedbygningen er et stabbur og en smie, begge fra 1800-tallet og en drengestue fra 1600-tallet bevart. Gården ligger i en vakker park, den var på Colletts tid besøkt både av Karl Johan og Oscar I.

Det ligger et fredet felt med fem gravhauger på et høydedrag ved gården, beplantet med bøketrær av statsråd Collett.

Det er også registrert fire gasslykter på eiendommen.

Gårdsanlegget ble 24. september 2014 vernet etter Plan- og bygningsloven.

Kilder

Videre lesing


Koordinater: 59.94803° N 10.73840° Ø