Berg skole (Oslo)
Berg skole ligger i John Colletts allé 106 i strøket Berg i Nordre Aker. Den har navn etter og er bygget på grunnen til Berg gård som har gårdsbygningene rundt 100 meter unna.
Skolen ble startet i 1925 med navnet Ullevål middelskole, og holdt de første årene til i lokalene til Ullevål skole i John Colletts allé 20. Den fikk navnet Berg kommunale høiere Almenskole da den flyttet inn i de nybyggede lokalene i nr. 106 i 1929, arkitekt var kommunearkitekten i Aker, Georg Greve.
Det videregående utdannelsestilbudet ble etter endt skoleår våren 2014 slått sammen med Fagerborg videregående skole og overført til den nye Blindern videregående skole. I skolebygningen åpnet grunnskolen Berg skole samme høst.
Bygningene
Det var hovedbygningen i nyklassisisme som sto ferdig da skolen flyttet inn i 1929, og denne er i to etasjer, med kjeller og loft. Den har uvanlig bred midtkorridor på fire meter og tre utganger, pussede teglkostruksjoner, dekker i betong, granittsokkel og saltak med takstein. Klasserommene er på 55 m², noe som var rommelig for sin tid. Hovedbygningen og gymnastikkbygningen blir forbundet med en toalettbygning med leskur i én etasje, og dette ble oppført samtidig med gymnastikkbygningen i 1930.
Greve var også arkitekt for disse bygningen fra 1930, og også disse er i nyklassissisme. I gymnastikkbygningen er det gymsal i første etasje, og et auditorium i andre etasje. Bygningen er i pusset tegl med saltak tekket med takstein og framstår som en videreføring av hovedbygningen.
Bygningen fra 1934 er den sørlige i skoleanlegget, også denne tegnet av Greve. Den er direkte forbundet med hovedbygningen og er i to etasjer med loft, pusset tegl i fasdene og dekker i betong.
Historie
Bygging
Skolen begynte med bare en middelskoleklasse, og styrt fra Grefsen middelskole. I 1929 kunne noen klasserom tas i bruk i den nye skolebygningen, og ved nyttår 1930 var skolen klart til innflytting. Allerede under byggetiden ble det klart at skolen ble for liten, og det ble straks satt igang byggingen av gymnastikkbygingen og toalettbygningen med uværssskur som ble ferdigstilt senere i 1930.
Allerede i 1932 ble det klart at skolen var igjen for liten og det ble gitt ettermiddagsundervisning. 27. oktober 1932 ble det bevilget midler til en ny skolebygning som skulle oppføres sør for og forbundet med hovedbygningen, og denne sto klar i 1934. Samme år ble også gymnastikkbygningen utvidet og fikk dagens utseende. Sammlet byggepris for de tre bygningen var kr 890 000 (2019: drøyt 34 millioner).
Gymnasklasser fra 1933
Skolen var fortsatt kun en middelskole men det kom krav at den også skulle ta gymnas-klasser. Dette hadde blant annet sin bakgrunn i at Akers gymnasium, som var fellesskolen for hele kommunen, hadde sprengt kapasitet og holdt til i nedslitte, leide lokaler i Hammersborg skole. Fra høsten 1933 ble det opprettet et reallinjeklasse og en engelsklinjeklasse. Høsten 1935 kom det også en latinlinjeklasse.
Etter utvidelsene i 1930 og 1934 gjorde at skolen vokste raskt og det stabiliserte seg med 16 klasser. Elevene kom de omkringliggende områdene, Tåsen, Nordberg, Ullevål og Korsvoll og elevveksten må sees i sammenheng med den omfattende boligbyggingen i disse områdene på denne tiden og Aker kommune sterke oppbygging av skolevesenet.
Allerede før andre verdenskrig var skolen tatt inn i de norske beredskapsplanene som et mulig sanitetssykehus, da den bygningsmessig egnet seg godt. I 1939 ble det satt opp flere sanitetsbrakker mellom skolebygningene og Bergparken opp med Berg gård. Det ble også montert flyalarmsirener på taket av gymnastikkbygget.
Sykehus
Men tidlig etter angrepet på Norge i 1940 ble Aker sykehus rekvirert som militærlasarett, men de sivile sykehusfunksjoner ble flyttet til skolen. Dette var en langt større oppgave enn hva det var planlagt for. Allerede 30. juni 1940 kom de første pasientene til det som da ble kalt Aker sykehus på Berg. Sykehuset hadde plass til 225 senger for kirurgi og indremedisin, fødestue, operasjonsstue, røntgenavdeling m.m. Det var imidlertid begrenset bemanning og en del korridorpasienter. Da det ikke var heiser i skolebygningene skapte dette en del utfordringer for personalet, men arbeidsmiljøet ble opplevd som godt, og det ble ikke registrert noen pasientklager i disse årene på Berg.
I motsetning til andre skolebygninger som ble rekvirert til kaserner, gikk ikke sykehusdriften hardt utover bygningsmassen, og bare de aller mest nødvendige bygningsmessige tilpasningeene ble utført. De brede midtkorridorene var også hensiksmessige. Kirurgiske avdeling holdt til i de to klasseromsbygningene og indremedisink avdeling i den store gymnastikkbygningen, som ble delt opp med lettvegger. Fødeavdelingen var i den tidligere tegnesalen og sløydrommet. 1939–44 ble det født 2277 barn på Aker sykehus, de aller fleste på Berg, og i en del år etter krigen var det elever på Berg som var født på skolen de gikk på.
Skole under krigen
Skolevirksomheten hadde en omflakkende tilværelse i de årene bygningene var sykehus. Den første perioden var det kveldsundervisning på Ris skole, deretter på Tåsen skole. Etter at Universiteet ble stengt etter Aula-brannen i november 1943, brukte skolen Fysikkbygningen på Blindern, og deretter tilbake til Ris.
Etter krigen
Etter frigjøringen ble skolebygningen overtatt av norske styrker, men ble fortsatt brukt som sykehus, denne gang for norske krigsinvalider og syke sjøfolk. Først fra høsten 1946 kunne skolen igjen flytte tilbake til sine egne lokaler. Dette medførte at de som som tok examen artium i 1945 og 1946 fikk vitnesbyrd fra en skole hvor de ikke hadde gått på selve skolen.
Reformgymnas
Utdypende artikkel: Reformgymnas
I forbindelse med innføring av 9-årig grunnskole i Oslo, ble det klart at Berg ville bli en ren gymnasskole, og Berg sa seg da villig til å gå inn i forsøksordningen som «reformgymnas». Dette ble innført allerede fram og med skoleåret 1971–72, og ombygging av skolen ble igangsatt umiddelbart etter at skoleåret 1970–71 var avsluttet. «Reformgymnas»–ordningen medførte at en gikk bort fra de tradisjonelle linjene, og hadde et sett obligatoriske fag, et sett studieretningsfag (naturfag, språklig eller samfunnsfag) og et sett valgfag.
Fra 1981 hadde skolen også tilbud innenfor studieretning for studiespesialisering og International Baccalaureate, og var partnerskole for Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Universitetet i Oslo.
Vernet
Hovedbygningen fra 1929, gymnastikkbygningen fra 1930, skolefløyen fra 1934, samt en del av skolegården ble vernet etter Plan- og bygningsloven 22. juni 2016. 9. januar 2018 ble skoleanlegget regulert til hensynssone kulturmiljø og tre eiketrær i skolegården er regulert til hensynssone naturmiljø. Dette gjelder bygningene, opprinnelig terrasseanlegg med murer, trapper, og gjenværende deler av opprinnelig hageanlegg utenfor gymnastikksalen.
Verneplan for Oslo-skolene, 2011 sier blant annet: « Skolen er særlig stilhistorisk interessant fordi den gjennom skolens to byggetrinn viser hvordan det arkitektoniske uttrykket endret seg fra den sene nyklassisismen og over i ren funksjonalisme i perioden fra 1929 til 1934, samtidig som skolens karakter ivaretas som et helthetlig anlegg. Skolen inngår i en kontekst med boligbebyggelse fra samme periode, og anlegget vurderes å ha høy miljøverdi og høy formautensitet.»
Rektorer
Den første lederen av skolen, Hans Lødrup var titulert bestyrer fram til 1931, deretter rektor.
Noen kjente elever
Oversikten er ikke ment å være fullstendig, men en liste over elever som har gjort seg bemerket utover sin skolegang der.
| Navn | Avgangsår | Virke |
|---|---|---|
| Erik Diesen | 1942 | Kringkastingsmann |
| Nils Christie | 1946 | Professor |
| Helge Reiss | 1946 | Skuespiller |
| Ole Peter Kolby | 1959 | Ambassadør |
| Jon Skolmen | 1960 | Artist og revyforfatter |
| Finn Wagle | 1960 | Biskop i Nidaros |
| Bjarne Hodne | 1962 | Folkeminnegransker |
| Else Bugge Fougner | 1964 | Justisminister og advokat |
| Ragnhild Hilt | 1964 | Skuespiller |
| Trond Kirkvaag | 1966 | Komiker |
| Ivar Formo | 1970 | Olympisk mester i langrenn |
| Lars Saabye Christensen | 1972 | Forfatter |
| Per Christian Ellefsen | 1973 | Skuespiller |
| Per Boye Hansen | 1976 | Regissør og operasjef |
| Siri Bjerke | 1977 | Statsråd |
| Vigdis Hjorth | 1978 | Forfatter |
| Vetle Lid Larssen | 1979 | Forfatter |
| Jonas Gahr Støre | 1979 | Statsminister og leder Ap |
| Helene Uri | 1983 | Forfatter og språkforsker |
Kilder
- Berg skole, Oslo byleksikon
- Skolens historie, skolens nettsider
- Berg skole gjennom 50 år 1925–1975 Digital versjon på Nettbiblioteket
- Berg skole (Oslo) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no