Parker i Oslo kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Motiv fra St. Hanshaugen park.
Foto: Anders Beer Wilse (1915).

Parker i Oslo kommune er en oversikt over hva som finnes av parker i Oslo, og over parker som tidligere har eksistert i byen.

Det kan ofte være vanskelig å definere hva som er en park og hva som er en plass. Et eksempel på dette er Rudolf Nilsens plass som har parkmessig beplantning, men som formelt fortsatt er definert som en plass. I slike tilfeller er det mest hensiktsmessig å nevne området både her og i liste torg og plasser i Oslo kommune. Det er også en del grøntområder som ikke er formelt definert som parker, men som brukes som det. Slike områder er i flere tilfeller tatt med i lista.

De fleste parkene har fått navn etter området de ligger i, som Frognerparken og Kampen park. Det finnes noen unntak, som Middelalderparken.

Betegnelsen park brukes også på enkelte boligkomplekser, som Pilestredet Park. Slike komplekser er ikke tatt med i denne lista, da de ikke er parker i betydningen grøntområder.

Historie

Den første parken i Oslo var Paléhagen, som ble anlagt av Bernt Anker som hage for Paléet. Den ble åpna for publikum på slutten av 1700-tallet. Det er i dag bare en liten del igjen av denne parken utafor Østbanehallen. En annen tidlig park var KanonparkenAkershus festning, som ble anlagt i 1770-åra, men så lenge festningen var i drift som forsvarsverk og fengsel var den ikke alltid tilgjengelig. Ved Munkedammen var det også en hage som ble åpna for allmennheten allerede på 1700-tallet.

I 1805/1806 kom den første byparken, altså en park som var bekosta av byen og ikke en privat hage som ble åpna for allmennheten. Den fikk navnet Grønningen, og ble også kalt Esplanaden. I 1826 ble Børsen bygd midt i parken, og dermed forsvant det meste av området. Parken ligger der fortsatt, og kalles nå gjerne Børshagen. I denne parken finner vi også det første eksempelet på samarbeid mellom kommunen og Selskabet for Oslo Christiania Byes Vel, da det i 1812 ble gjennomført dugnad for å sette parken i stand etter at den hadde forfalt. Selskapet, nå kjent som Oslo Byes vel, fortsatte å være en aktiv deltager ved anlegg av parker og alléer.

Ved midten av 1800-tallet hadde industrialiseringa av Christiania skutt fart, og folk bodde stadig tettere. Parkene ble dermed viktigere enn før, for det var en stadig mindre del av befolkninga som hadde tilgang til private hager og byløkker. Krohgstøtten hadde vært omgitt av en park, men den forsvant nesten helt etter 1853, da kommunen beslutta å flytte byens sykehus dit. Slottsparken var anlagt i 1838, men var nok først og fremst borgerskapets park på 1800-tallet. Det samme gjelder Studenterlunden. De tettest befolka områdene var arbeiderstrøka øst i byen, og der var det stadig færre grønne lunger. I 1857 begynte kommunen å bevilge midler til beplantning, og etter hvert tok kommunen også over ansvaret for beplantninga. Veivesenet fikk ansvaret, og i 1875 ble det oppretta et eget beplantningsvesen under ingeniørvesenet.

I andre halvdel av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet kom det flere nye parker i byen. Kampen park, Stensparken, Olaf Ryes plass og Vålerenga park ble lagt nettopp i tett befolka områder, og er fortsatt blant de mest brukte parkene i byen. St. Hanshaugen ble anlagt fra 1865, først av Selskabet for Christiania Byes Vel og etter hvert av kommunen. Det ble kjøpt opp tomter rundt denne parken, og i 1909 hadde den fått sin nåværende størrelse. Birkelunden ble gitt til kommunen i 1882.

Parkvesenet ble oppretta i 1916. Etaten har senere blitt innlemma i andre kommunale virksomheter, og er i 2014 en del av Bymiljøetaten. Med Marius Røhne som etatens første leder, med tittelen bygartner, ble det ført en mer aktiv parkpolitikk. Enkelte politikere trakk også i samme retning; Fernanda Nissen må nevnes som en av de store parkforkjemperne. Et av de store tiltakene var Sofienbergparken, hvor det siden midten av 1800-tallet hadde vært kirkegård. Kirkegårdsdrifta ble avvikla, og helt fram til 1972 sletta man graver slik at parken fikk det omfang den har nå. Av graver er det bare den jødiske gravlunden som står igjen der. Andre viktige parker fra mellomkrigstida er Torshovparken, Uranienborgparken, Gråbeinsletta og Grønlands park. Frognerparken kom også i denne perioden, etter Jubileumsutstillinga på Frogner 1914.

Etter sammenslåinga med Aker herred i 1948 fikk byen ansvar for områder som ikke var like tett bebygd. Man har der ikke anlagt typiske byparker, men har heller forsøkt å sikre at det er god tilgang til naturområder. Noe har man gjort også i ytre bydeler, spesielt der det ble anlagt store gressplener i etterkrigsåra. En del av disse har senere blitt beplanta med trær, fordi de store, tomme gresslettene var lite attraktive.

Parkene

Navn Bydel Strøk Navneforklaring Oppretta Navnevedtak Beskrivelse/merknader Bilde
Abelhaugen Sentrum Sentrum Matematiker Niels Henrik Abel Del av Slottsparken. Statue av Abel (Gustav Vigeland). Abelmonumentet Abelhaugen Oslo.jpg
Akerselva miljøpark Akerselva 1990 1990 Belte langs Akerselva fra Maridalsvannet til Vaterland, totalt omk. 2660 dekar. Området er regulert, men ikke opparbeida hele veien. Består av flere mindre parker som også omtales i oversikten. Oslo, Akerselva ved Beierbrua-1.jpg
Alexander Kiellands plass Grünerløkka Ila Forfatter Alexander Kielland 1914 omk. 1914 Øvre del parkmessig opparbeida omk. 1914. Nedre del tilføyd anlegget etter okkupasjonen; også den delen parkmessig opparbeida. Rehabilitert 2001 med fonteneanlegg. Uteserveringer langs plassen. Alexander Kiellands plass i Oslo.JPG
Alnaparken Alna Furuset Elva Alna Ridesenter i tilknytning til parken siden 2005.
Andersen-dammen Nordstrand Nordstrandshøgda Gårdseier Mathilde Andersson Dam anlagt som vannreservoar på Vestre Sæter i 1889, senere omarbeida til parkanlegg. Oslo, Andersen-dammen-1.jpg
Birkelunden Grünerløkka Grünerløkka 1860-åra Parkmessig opparbeida plass, renovert og fornya en rekke ganger. Freda som del av større område i 2006.
Bjølsenparken Sagene Bjølsen Gården Bjølsen 1899 omk. 1901 Opprinnelig hageanlegg, for det meste opparbeida til park før kommunen kjøpte i 1900.
Botanisk hage og museum Grünerløkka Tøyen 1814 Ligger i Tøyenhagen. Fjellhagen Botanisk hage Tøyen 2008.jpg
Dronningberget Frogner Bygdøy Dronning Desiderias besøk i 1824 1800-tallet Etter 1824 1800-tallspark, rehabilitert 2007. Minnesmerke over grev Wedel Jarlsberg. Tidl. serveringsstedet Sæterhytten. Dronningberget byste av grev Wedel.JPG
Dronningparken Sentrum Sentrum Den sørvestre delen av Slottsparken.
Eidsvolls plass Sentrum Sentrum RiksforsamlingenEidsvoll 1864 Kalles ofte Spikersuppa. Parkmessig opparbeida. Eidsvolls plass Spikersuppa 2008.jpg
Evald Ryghs plass St. Hanshaugen Ila Politiker Evald Rygh 1954 Opparbeida som park og lekeplass. Evald Ryghs plass Oslo 2012.jpg
Freiaparken Grünerløkka Rodeløkka Freia 1920-åra Bedriftspark anlagt for å gi sunne forhold på arbeidsplassen. Flere skulpturer. Åpen for ansatte i sommerhalvåret; noen dager er den også åpen for allmenheten.
Frognerparken Frogner Frogner Frogner hovedgård 1902 Del av Frogner hovedgårds grunn, innkjøpt av kommunen 1896 og innvia som park 1902. Henger sammen med Vigelandsparken; Frognerparken brukes ofte som fellesnavn. Frognerparken 001.JPG
Frøyas have Frogner Skarpsno Gudinnen Frøya 1994 Oslo, Frøyas Have1.jpg
Grünerhagen Grünerløkka Grünerløkka Familien Grüner 1938–1950 Oppr. familien Grüners prakthage, omarbeida til park fra 1938 til 1950. Knytta til Akerselva miljøpark.
Grønlands park Gamle Oslo Grønland Strøket Grønland 1916–1917 Utvida og omarbeida 1921–1923. Beskåret og omarbeida 1978. Kalles også Botsparken etter Botsen. Grønlands park 002.JPG
Gråbeinsletta Sagene Sagene Etter fortelling om kamp mellom ulver og hunder i området. 1920–1922 1891 / 1923 Fra 1914 til 1923 kalt Luthers plass. Basseng og skulptur. Gråbeinsletta Oslo 2012.jpg
Halfdan Kjerulfs plass Sentrum Sentrum Komponist Halfdan Kjerulf 1870 Parkmessig opparbeida plass. Byste av Kjerulf m.fl. Halfdan Kjerulfs plass Oslo 2012.jpg
Hammersborg lekepark St. Hanshaugen Hammersborg Strøket Hammersborg 1964 Opprinnelig del av Krist kirkegård, og kalles derfor også Kristparken. Kristparken Oslo 2012.jpg
Hølaløkka Grorud Grorud 2004 Vannpark. Leirfossen tilbakeført til naturlig løp 2009. Oslo, Hølaløkka vannpark 1.jpg
Hydroparken Frogner Solli plass Norsk Hydro 1960 1960 Anlagt ved byggingen av Norsk Hydros hovedkontor i anlegget, ark. Erling Viksjø. Minnesmerke over Den illegale presse, utført av Skule Vaksvik fra 1984. Den illegale presse minnesmerke Oslo.jpg
Høyenhallparken Østensjø Høyenhall Etter løkka og strøket Høyenhall. Utgjør den nedre delen av det store hage- og parkanlegget som Peter Wessel Wind Kildal (1814-82) bygde opp på Høyenhall midt på 1800-tallet. Høyenhallparken Kildals vei Oslo 2014.jpg
Iladalen Sagene Iladalen Betegnelse på både park og boligområde. Iladalen Oslo januar 2014.jpg
Johan Sverdrups plass Grünerløkka Torshov Statsminister Johan Sverdrup 1901 Parkmessig opparbeida. Oslo, Johan Sverdrups plass-1.jpg
Kampen park Gamle Oslo Kampen Kampen 1888–1895 Opparbeidet park på deler av den tidl. løkkeeiendommen Utsikten Kampen park - no-nb digifoto 20150625 00197 NB MIT FNR 11282.jpg
Klosterenga Gamle Oslo Gamlebyen / Grønland Nonneseter kloster Grøntareal fra Grønlands park til Galgeberg. Tidligere Oslo Sportsplads. Klosterenga skulpturpark inngår i anlegget. Parken har forfalt sterkt etter at arbeid stoppa opp.
Kontraskjæret Sentrum Sentrum Contre-escarpe, utenverk i festningsanlegg. 1970 Har hatt parkfunksjon også tidligere, men i 1970 ble Restaurant Skansen revet og hele området ble lagt ut som park. Kontraskjaeret.jpg
Korsvolltoppen Nordre Aker Korsvoll Naturpark. Også kjent som Tyskertoppen.
Kuba (Cuba) Grünerløkka Grünerløkka Usikkert navneopphav.
Her lå tidligere vertshuset Kuskebakken, og en teori er at Kuba kan være en dagligdags kortversjon av dette navnet.
Består av grøntarealer på begge sider av Akerselva forbundet av gangbrua Kuba bru. Kuba bru i Oslo.JPG
Kværnerparken Gamle Oslo Kværnerbyen Kværner Brug Vannspeil, Kværnerdammen, forma som elveløp med dam i østenden.
Ladegårdshagen Gamle Oslo Gamlebyen 1999 Barokkhagen ved Ladegården er gjenskapt etter mønster fra 1779 og brukes som park. Ladegårdshagen i Oslo.JPG
Langaardsløkken Frogner Briskeby Løkkeeier Mads Langaard etter 1987 Tidligere løkkeeiendom ved Professor Dahls gate 32. Oslo, Langaardsløkken-1.jpg
Lodalsparken Gamle Oslo Kværner Lodalen 2007 Friområde. Kværnerparken ligger innafor området.
Marienlunden Nordstrand Holtet 1998 Populært kalt Loppesletta. Marienlunden Oslo 2014.jpg
Middelalderparken Gamle Oslo Gamlebyen Etter kulturminnene i området. Vannspeil som viser Alnas utløp. Ruiner av kongsgården, Mariakirken og Clemenskirken. Middelalderparken 2.JPG
Minneparken Gamle Oslo Gamlebyen Etter kulturminnene i området. 1928–1934 1918 Det hadde fra 1870-åra vært en liten park på stedet. Deler av St. Halvards plass ble tatt til parken. Utbedra flere ganger. Minneparken Hallvardskatedralen01.JPG
Muselunden Sinsen Familien Muus, eide Nordre Åsen. 1947 Henger sammen med Torshovdalen som grønn korridor. Muselunden Oslo 2015.jpg
Nedre Foss park Grünerløkka Grünerløkka Gården Nedre Foss Del av Akerselva miljøpark.
Nisseberget Sentrum Sentrum Del av Slottsparken. Nisseberget Oslo 2012 2.jpg
Olaf Ryes plass Grünerløkka Grünerløkka Generalmajor Olaf Rye 1860-åra 1864 Opparbeida til park i 1890. Olaf Ryes Plass-Eilert Sundt.jpg
Paléhagen Sentrum Sentrum Paléet 1760-åra Byens første park, anlagt i tilknytning til Paléet. Utbygging i området har beskåret parken flere ganger, slik at det nå bare gjenstår en liten bit mellom Christian Frederiks plass og Tollboden.
Rollparken Sagene Torshov Liten park ut mot Feddersens gate bak Sandakerveien 23.
Rudolf Nilsens plass Gamle Oslo Tøyen Dikteren Rudolf Nilsen 1952 Tidl. kalt Vahls plass'. Parkmessig opparbeida 1927. Rudolf Nilsens plass Oslo 2012.jpg
St. Hanshaugen park St. Hanshaugen St. Hanshaugen Feiring av Sankthansaften. 1865–1886 1840-åra Tidligere del av bymarka. Parkmessig opparbeida fra 1865, ferdigstilt i 1886. St Hanshaugen andedam.JPG
Schous plass Grünerløkka Grünerløkka Bryggerieier Christian Schou 1873–1887 1874 Parkmessig opparbeida 1915–1916, opprusta 1986. Schous plass Oslo mars 2014.jpg
Skøyenparken Ullern Skøyen Anlagt som hageanlegg for Skøyen hovedgård. Også kjent som Den engelske park.
Slottsparken Sentrum Sentrum Det kongelige slott 1838 Sammensatt av flere tidligere løkkeeiendommer. Omfatter blant annet Abelhaugen, Nisseberget og Dronningparken, som også omtales hver for seg i oversikten. Omk. 225 dekar totalt. Slottsparken 2008.jpg
Sofienbergparken Grünerløkka Sofienberg 1920 Anlagt som Sofienberg kirkegård i 1858. Lite parkområde fra 1920, full opparbeiding begynte omk. 1960. Jødisk gravlund bevart i parken. Sofienbergparken.jpg
Sommerroparken Frogner Solli Løkka Sommerro 1843 Het tidligere Solliparken. Beskåret i 1920-åra. Statuen Mannen med nøkkelen av Rodin. Sommerroparken Oslo 2014.jpg
Stensparken St. Hanshaugen Fagerborg Gården Sten 1890–1900 Tidl. kalt Natmandshaugen. Består av høydene Korpehaugen og Blåsen. Opparbeida fra 1890. Flere pauser i arbeidet, endelig ferdig i 1943. Omk. 48 dekar. Stensparken Oslo 2014.jpg
Strandhagen Frogner Tjuvholmen Beliggenheten ved sjøen 2005
Studenterlunden Sentrum Sentrum Universitetet i Oslos studenter 1837 1850-åra Opprinnelig hageanlegg på Ruseløkken, kjøpt av staten 1837 og ble raskt tilholdssted for studentene. Nationaltheatret står i Studenterlunden. Studenterlunden i Oslo.JPG
Suttungsletta Gamle Oslo Ekeberg Suttungbevegelsen 1995 Grøntområde avgrensa av Valhallveiens slynge. Suttungbevegelsens grunnlegger Ingeborg Refling Hagen bodde i området. Ikke opparbeida park, men stelles av kommunen, og det er satt ut benker. Suttungsletta ved Valhallveien i Oslo.JPG
Svartdalsparken Gamle Oslo Kværner Svartdalen 1930-åra Parkmessig opparbeida område langs Alna. Rehabilitert 1993. Omk. 90 dekar.
Svenskesletta Nordstrand Ekeberg Kampene under beleiringen av Akershus 1567 Kalles også Hundesletta etter dressurkurs for hunder i 1950-åra; brukes nå til å lufte hund uten bånd. Ligger nedenfor stedet hvor Ekeberg krigskirkegård lå. Området ligger i ytterkant av Ekeberg skulpturpark. Svenskesletta.jpg
Torshovdalen Sagene / Grünerløkka Rodeløkka / Torshov / Sinsen Gården Torshov 1939 Parkområde på omk. 180 dekar. Akebakker, bruksplen med mer. Torshovdalen Oslo 2012.jpg
Torshovparken Sagene Torshov Gården Torshov 1924 Lekeplass og plaskedam. Minneplass for Fernanda Nissen med bysta av henne, omkransa av engelskinspirert fjellhage. Torshovparken byste Fernanda Nissen 2013.jpg
Trekantplassen St. Hanshaugen Plassens form 2009 2009 Parkmessig opparbeida plass mellom Fredensborgveien og Maridalsveien. Trekantplassen i Oslo.JPG
Tullinløkka Sentrum Sentrum Kjøpmann Claus Tullin 1869 Utskilt fra Ruseløkken i 1869. Brukt til velociped-ridning fra 1885, utstillinger, lekeplass for barn og ungdom med mer. Samlingssted for demonstrasjoner fra 1890-åra. Det har lenge vært utbygningsplaner, men per 2013 er alle skrinlagt, og det kan se ut til at plassen blir beholdt. Ble lenge brukt som parkeringsplass, så parkmessig opparbeida. Tullinløkka Oslo 2012.jpg
Tøyenhagen Grünerløkka Tøyen Gården Tøyen Botanisk hage og museum fyller den vestre delen av parkanlegget.
Uranienborgparken Frogner Uranienborg 1904 Ligger ved Uranienborg kirke. I parken står en statue av Hans Nielsen Hauge (1971). Uranienborgparken Oslo 2014.jpg
Vaterlandsparken Sentrum / Gamle Oslo Vaterland Vaterland 1993–1994 Opprinnelig planlagt som tomt til islamsk kultursenter, og derfor en tid kalt moskétomta.
Vigelandsparken Frogner Frogner Billedhogger Gustav Vigeland Henger sammen med Frognerparken, og de to går ofte under fellesnavnet Frognerparken.
Vålerenga park Gamle Oslo Vålerenga Gården Vålerengen hovedgård 1903–1916 Omk. 32 dekar stor tomt med park, Vålerenga kirke og hovedbygningen til prestegården. Vålerenga park Oslo 2014.jpg

Kilder

  • Eike, Øysten: «Oslos byparker» i Tobias. Nr. 2-3/2006. Utg. Oslo byarkiv. Oslo. 2006
  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget, Oslo 2010, ISBN 978-82-573-1760-7.
  • Norgeskart
Oslo
Bydeler · Strøk · Gårder · Husmannsplasser
Oslo
Bruer · Byløkker · Elver og bekker · Gater og veger
Hagebyer · Innsjøer og vann · Parker · Torg og plasser
Uoffisielle stedsnavn