Fernanda Nissen
Petra Georgine Fernanda Nissen f. Thomesen (født 15. august 1862 i Sannidal, død 3. april 1920 i Tyskland) var journalist, litteraturkritiker, politiker og kvinnesakskvinne. Som kommunepolitiker for Arbeiderpartiet i Kristiania markerte hun seg sterkt blant annet innen sosialpolitikk og byplanlegging.
Familie og slekt
Hun var datter av skipsreder, verftseier og konsul Thomas Thomesen (1816-1887) og Bertha Marthine Olea Debes (1825–1876).
Den 17. oktober 1882 ble hun gift i Bergen med redaktør Lars Kristian Holst (1848–1915). Dette ekteskapet ble oppløst i 1895. De hadde to barn: Gunvor, som døde 15 år gammel, og sønnen Helge.
Hun gifta seg så for andre gang den 5. mai 1895 i Gøteborg med lege Oscar Egede Nissen (1843–1911).
Liv
Hun vokste opp i Kragerø, og ble sendt til Christiania for å gå på skole. Hun begynte først på Frøken Falsens pikeskole, og så på Nissens pikeskole. Der tok hun guvernanteeksamen i 1882. Det året ble hun gift med Lars Kristian Holst, og flytta til Bergen der han var medredaktør i Bergens Tidende. Allerede året etter bar det tilbake til Kristiania, der han ble redaktør i Dagbladet. Hun skal ha skrevet der, men man har ikke funnet noen signerte artikler.
Gjennom skoleåra hadde hun blitt kjent med Cecilie Thoresen og Anna Bugge. Fernanda Thomesen ble i 1884 medlem i kvinneforeninga Skuld, og året etter var hun med blant underskriverne på invitasjonen til stiftinga av Norsk Kvinnesaksforening.
I 1889 støtta Fernanda Holst, som hun da het, fyrstikkarbeiderstreiken på Bryn og Grønvold. Dette førte henne inn i et sterkere engasjement på den politiske venstresida. Hun ble medlem av Det norske Arbeiderparti, og hun var en periode leder av Kvindelige Fyrstikarbeideres Forening. Det var i denne perioden hun møtte Oscar Egede Nissen. Han hadde vært leder av totalavholdsbevegelsen, og var en kjent offentlig figur. De var begge gift, han med pianisten Erika Lie Nissen. De søkte begge skilsmisse, noe som utløste en skandale. I 1895 kunne de gifte seg, og fram til hans død i 1911 drev de politisk virksomhet og reiste sammen.
Ved siden av sitt politiske engasjement begynte Fernanda Nissen som teater- og litteraturkritiker. Hun skrev nærmere 300 anmeldelser i Social-Demokraten. I disse henvendte hun seg ofte direkte til leserne, og det er tydelig at hun var opptatt av at også arbeiderklassen skulle ta del i kunst og teater. Hennes anmeldelser i det borgerlige kvinnebladet Urd hadde en annen stil, mer i tråd med samtidas vanlige litteraturkritiske stil. Nyrealismen i litteraturen ble framheva, og hun trakk også ofte fram kvinnelige forfattere og forfattere med bånd til arbeiderklassen. I 1909 kom hun med i den første redaksjonen i Kvinden. Artiklene der ble først signert bare «F», men etter hvert begynte hun å skrive under fullt navn. Også innen kulturverdenen tok hun med seg sitt engasjement for arbeiderklassen. Blant annet drev hun sammen med mannen en kampanje for at Nationaltheatret også måtte være tilgjengelig for arbeiderne. Parallelt med dette jobba hun for å opprette et eget arbeiderteater, noe som ble grunnlaget for Folketeatret.
Hennes første kvinnepolitiske nettverk - kretsen rundt Thoresen og Bugge - er allerede nevnt. Fernanda Nissen kom også inn i et nettverk av kvinnelige forfattere og kritikere, der det var kvinnesak og ikke politisk ståsted ellers som var det sentrale. Blant medlemmene av denne kretsen kan nevnes Nini Roll Anker, Hulda Garborg, Regine Normann, Barbra Ring og Sigrid Undset. De sto i opposisjon til den liberale kvinnesaken, som de mente var for snever. I stedet helte de mot svenske Ellen Keys definisjon av kvinnerollen, der morsrollen er det sentrale. Den måtte være grunnlaget både for kvinners engasjement og for samfunnets oppvurdering av kvinner. De var også opptatt av at sosiale og religiøse forhold begrensa kvinners mulighet for seksuell og sanselig utfoldelse. Flere av kvinnene i kretsen hadde vært gjennom en skilsmisse, der de hadde opplevd nettopp slike begrensninger. Fernanda Nissen brukte blant annet anmeldelser av kvinnelige forfatteres tekster for å få fram dette. Hun var tilhenger av Katti Anker Møllers reformarbeid, og jobba som Møller for å få inn seksualopplysning i arbeider- og kvinnebevegelsen.
I 1893 ble Fernanda Nissen valgt inn i styret i Kristiania Arbeidersamfund, som en av de første kvinnene. Hun var vararepresentnant i bystyret for Arbeiderpartiet fra 1905 til 1910, og fast representant fra 1911. Hun var også medlem av skolestyret, fengelsstyret og styret ofr Deichmanske bibliotek. Som kommunepolitiker gikk hun i bresjen for flere sosiale reformer, som oppretting av fødehjem, jordmorskoler og kommunale husmorskoler, flere og mer tilgjengelige bibliotek og så videre. Hun reiste ofte på foredragsturer og skrev i Social-Demokraten for å sikre støtte til disse reformene. Gjennom dette arbeidet ble hun svært populær, og ved valget i 1916 fikk hun flest stemmer av noen bystyrerepresentant i Kristiania. Året etter ble hun formann i det nye parkutvalget i byen, og kampen for flere grøntarealer ble viktig i hennes siste år. Også dette hang sammen med engasjementet for arbeiderklassen, de som ikke hadde hager og som sårt trengte grønne flekker i byen. Blant anleggene som ble planlagt i hennes tid som leder er Vigelandsparken, Sofienbergparken og Torshovparken.
Oscar Egede Nissen døde i 1911. Ekteskapet mellom de to hadde vært nært og varmt, og hun kom aldri helt over denne sorgen. I sin fortvilelse tydde hun blant annet til spiritistiske seanser, som var populære på den tida, for å få kontakt med ham.
Fernanda Nissen dro i 1920 sammen med Hulda Garborg til Tyskland. Nissen hadde i 1913 blitt en av de første filmsensorene i Norge, og de skulle blant annet se på tysk film og teater for å hente lærdom der. Men det var også en annen hensikt med reisa; de skulle se på Ruhr-området hvor revolusjonære hadde tatt makta. Under reisa ble Fernanda Nissen syk og døde. Hun ble kremert i Tyskland, og Hulda Garborg brakte urna til Kristiania.
I 1918 hadde det vært strid i Arbeiderpartiet, og den radikale opposisjonen tok kontroll på landsmøtet. Fernanda Nissen tilhørte den reformistiske fløyen, og valgte å gå ut av partiet. Allikevel regna partiet henne som en av sine, og det ble arrangert et stort minnemøte på Folkets hus. Deretter ble hennes aske blanda med mannens, og fellesurna ble satt ned på Vestre gravlund.
Fernanda Nissens gate på Sagene fikk navn etter henne i 1923. Den ble i 2003 en del av Fjørtofts gate, og i stedet fikk ei ny gate i Nydalen navnet Fernanda Nissens gate. I Trondheim fikk Fernanda Nissens veg navn etter henne i 1959. Det ble reist et minnesmerke over Fernanda Nissen i Torshovparken i 1931. Oslo kommunale husmorskole skifta navn til Fernanda Nissens videregående skole.
Fernanda Nissen-seminaret
Arbeiderpartiets kvinnenettverk hedrer kvinnesaksforkjemper Fernanda Nissens minne ved å arrangere årlige seminar i hennes navn. Fernanda Nissen-seminaret er et åpent seminar om likestillingspolitikk, kjønnsforskjeller og politiske ansvar fremover. Fernanda Nissen seminaret ble arrangert for første gang i 2014, det var også i 2014 første gang Rachel Grepp-prisen ble delt ut, og prisen har siden blitt delt ut nesten hvert år.
Litteratur og kilder
- Iversen, Irene: Fernanda Nissen i Norsk biografisk leksikon.
- Fernanda Nissen i Historisk befolkningsregister.
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket..
- Fernanda Nissen-seminaret