Folketeatret
Folketeatret var et teater som Folketeaterbygningen ble oppført 1932-1935 for å huse, men det var på denne tiden ikke økonomi for til å starte opp teaterdrift i teaterlokalene.
Idegrunnlag
Folketeaterbevegelsen bygger på en både kunstnerisk og sosial ide, hvor en vil tilby arbeiderklassen verdifullt teater til akseptable priser. Denne ideen stammer fra organisasjonen Freie Deutsche Volksbühne, stiftet i Berlin i 1919.
Etsbleringen av et folketeater ble en prestisjesak for Arbeiderpartiet, mens andre partier var mer lunkne. Dette forsinket oppstarten da det ble politisk strid om prosjektet og finansieringen ble vanskeligere.
Kinodrift
I påvente av at det skulle bli funnet en løsning for teaterdriften, ble det i stedet åpnet kinoen Verdensteatret i lokalene i desember 1935. Denne ble svært populær, ikke minst fordi den viste mange amerikanske filmer.
Under andre verdenskrig ble kinoen overtatt av Wehrmacht og brukt av tyske soldater som velferdstilbud – og propagandakanal.
Teaterdrift
Først i 1952 kunne teateret åpne ved hjelp av kommunale midler. Folketeatret ble imidlertid startet i et etterkrigssamfunn som ikke hadde de samme skarpe sosiale klasseskillene som det samfunn ideen var sprunget ut av. Teateret fikk derfor problemer i konkurransen med de etablerte institusjonsteatrene.
Første teatersjef var Hans Jacob Nilsen som hadde arbeidet for et teater med folkelig profil siden 1930-årene. Åpningsforestillingen var 24. november 1952 med forestillingen Tante Ulrikke av Gunnar Heiberg. Nilsen la som teatersjef vekt på kunstnerisk bredde, og satte opp klassisk og moderne dramatikk, komedier og musikaler.
I 1955 måtte Hans Jacob Nilsen slutte på grunn av dårlig økonomisk styring, og Jens Gundersen ble ansatt som ny teatersjef og satt fram til nedleggelsen i 1959. Gundersen gjorde stor lykke med Anne Franks dagbok og den første norske oppsetningen av musikalen My Fair Lady.
Siste produksjon hadde premiere 2. mai 1959, Drømmen om Orfeus, som var en norgespremiere basert på skuespillet Orpheus Descending av Tennessee Williams.
Teateret hadde i løpet av sin tid 77 egne produksjoner.
I 1959 ble Folketeatret og Det Nye Teater slått sammen og ble Oslo Nye Teater.
Senere bruk av lokalene
Opera
Salen ble deretter benyttet av Norsk Operaselskap som hadde blitt etablert i 1950 og hadde sine oppsetninger flere steder. Første gang i Folketeaterbygningen var med Tosca av Giacomo Puccini, 12. juni 1954 med Aase Nordmo Løvberg i tittelrollen om med regi av Karl Aagaard Østvig. Selskapet hadde også sin avskjedsforestilling her med Boris Godunov av Modest Mussorgskij 25. febuar 1958, før selskapet gikk inn til fordel for Den Norske Opera som under ledelse av Kirsten Flagstad etablerte seg i bygningen og hadde sin åpningsforestillling her 16. februar 1959, og holdt til her helt til den flyttet til det nye operahuset i Bjørvika i 2008.
Den siste operaen var Julius Cæsar av Georg Friedrich Händel og den siste balletten var Nøtteknekkeren med musikk av Pjotr Tsjajkovskij, deretter tok Den Norske Opera & Ballett avskjed med teatret med forestillingen Teppefall 31. desember 2007.
Privat teaterscene
Etter at operaen flyttet ble teaterlokalene overtatt av forretningsmannen og investoren Christian Ringnes. Etter restaurering ble det gjenåpnet 17. mars 2009 og har hatt suksess med folkelige, kjente musikaler.
Kilder
- «Folketeatret» i Store norske leksikon
- Folketeatret i Sceneweb
- Folketeatret i Oslo byleksikon