Folketeaterbygningen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Folketeaterbygningen sett fra Youngstorget.
Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket
Bygningen sett fra Storgata.
Foto: Chris Nyborg (2013).

Folketeaterbygningen i Oslo har adresse Youngstorget 2 og Storgata 21–23 – de to sidene er forbunet av Folketeaterpassasjen som går tvers gjennom bygningen. Den ble oppført 1932–1935 for Folketeatret, men er for mange først og fremst kjent som Arbeiderpartiets hovedkontor. Bygningen ble freda i 2009.

Byggeprosessen

Prosessen med å etablere et folketeater i Oslo begynte i 1918, og i 1921 ble Folketeaterselskapet grunnlagt. Det var først meninga å bygge på Ankertorget, men den tomta ble tatt av Oslo gassverk. Neste forsøk var på Hammersborg, men der viste det seg at Oslo hovedbrannstasjon trengte plassen. Det ble så kjøpt inn tomt der Youngstorgets basarer lå, mellom torget og Storgata.

I 1926 vant Christian von Munthe af Morgenstierne og Arne Eide arkitektkonkurransen, men det skulle fortsatt drøye noen år før byggestart. Folketeaterforeningen ble stifta i 1929 for å skape blest om det nye teatret, men endte opp med å skaffe rabatterte billetter til andre teatre til medlemmene gjennom flere år. Årsaken til forsinkelsene var dels økonomien, og dels at det hadde blitt politisk strid om prosjektet. Dette var en prestisjesak for Arbeiderpartiet, og andre partier var mer lunkne.

I 1932 begynte arbeidet med å oppføre den elleve etasjer høye funkisbygningen. Det vil si, det er elleve etasjer ut mot Youngstorget, og åtte pluss en tilbaketrukket toppetasje ut mot Storgata. Selve teatret ble plassert midt i bygningen, med inngang fra passasjen. Høsten 1934 kunne de første leietakerne flytte inn, og 2. april 1935 ble bygningen formelt innvia.

Teatret

Det ble i første omgang noe folketeater i Folketeaterbygningen. Økonomien hadde bare blitt verre utover i 1930-åra, , og i stedet åpna kinoen Verdensteatret der i desember 1935. Den ble svært populær, ikke minst fordi den viste mange amerikanske filmer. Under andre verdenskrig ble kinoen overtatt av Wehrmacht og brukt av tyske soldater som velferdstilbud – og propagandakanal.

Først i 1952 fikk Folketeaterbygningen endelig sitt folketeater. Åpningsforestillingen Tante Ulrikke av Gunnar Heiberg hadde premiere 24. november 1952. Hans Jacob Nilsen var første teatersjef, og leda Folketeatret fram til 1955. Han markerte seg med kunstnerisk bredde gjennom en rekke populære oppsetninger. Jens Gunderssen tok over i 1955, og også i hans tid hadde de flere svært vellykka oppsetninger, ikke minst Anne Franks dagbok og den første norske oppsetninga av My Fair Lady. Samtidig viste det seg at det var vanskelig å drive teatret. Da ideen kom i 1918 var klasseskillet mellom arbeidere og borgerskap svært tydelig. Krigen og den nasjonale dugnaden som fulgte den hadde brutt ned barrierene, og det var i 1950-åra ikke lenger slik at arbeiderklassen automatisk trakk til et folketeater. Konkurransen med de etablerte teatrene var for stor, og i 1959 måtte teatret legge ned.

Den Norske Opera etablerte seg i bygningen i 1959, og i tillegg ble teaterscenen drevet videre av Oslo Nye Teater, en sammenslutning mellom Folketeatret og Det Nye Teater. I 1960-åra var det mye fokus på barneteater der. Operaen var i bygningen helt til 2007, da de flytta over til den nye bygningen i Bjørvika.

Andre virksomheter

Arbeiderpartiet flytta inn i bygningen i 1934, og har fortsatt sitt hovedkvarter der. Arbeiderbladet kom også inn i 1934, og var i bygningen til 1988.

I Folketeaterpassasjen og ut mot Youngstorget har det vært en rekke butikker og serveringssteder gjennom åra. Restauranten Stratos ble i 1935 åpna i toppetasjen med panoramavinduer og flott utsikt over Oslo sentrum. Den var opprinnelig en avholdsrestaurant. I 2006 ble restaurantdriften erstatta av utleielokaler til fester og konferanser.

Litteratur og kilder

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget, Oslo 2010, ISBN 978-82-573-1760-7..

Koordinater: 59.9143051° N 10.7502955° Ø