Barbra Ring

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Barbra Ring fotografert i 1920.
Foto: Ernest Rude/Oslo Museum.

Barbra Mathilde Ring (født 4. juli 1870 i Drammen, død 6. mai 1955) var forfatter og litteratur- og teateranmelder. Hun ble særlig kjent for sine barne- og ungpikebøker, men skrev også romaner for voksne. Hun var kontroversiell, for sine høyreorienterte, til dels reaksjonære standpunkter i politikken, såvel som for sine liberale holdninger når det gjaldt for eksempel kvinnefrigjøring og kvinnelig erotikk. Også barns rettigheter stod sentralt for henne i samfunnsdebatten, og det avspeiles i mye av hennes diktning.

Familie og oppvekst

Barbra Ring var datter av overrettsassessor Ole Ring (1842-1910) og Thora Augusta Ravn (1845-1906). Hun ble gift i 1890 med grosserer Thorvald August Kirsebom (1856-1911), ekteskapet oppløst i 1902, deretter, i 1917, med oberst, generalfelttøymester Ragnar Rosenquist (1867-1920). Hun var dattersønns datter av Hanna Winsnes (1789-1872), og mor til skuespilleren og instruktøren Gerda Ring (1891-1999), som var gift med skuespilleren og teatersjefen Halfdan Christensen (1873-1950).

Barbra hadde sin tidlige barndom i Drammen (Bragernes). Ved folketellingen i 1875 er familien bosatt på Mellem Bragernæs nr. 56. Det registrerte husholdet består da av foreldrene, Barbra, hennes bror Jens (f. 1873) og to tjenestepiker. Barbra tilbrakte også en del av barndommen på Ringstabekk i Bærum, der faren var født og oppvokst. I flere av bøkene sine gjengir Barbra Ring barndomserindringer herfra. I konfirmasjonsalderen bodde hun en god del hos sin onkel sorenskriver Peter Elieson Bredal og hans familie på Østberg i Ringsaker. I Bredals familie var det bare sønner, og Bredal ville gjerne ha ei jente der, «helst ei barsk jente, ei med tak i, ei som kunne tenke seg å kjøre hest og drive gardsbruk. Barbra kunne det», skriver Ola Alsvik i bygdeboka for Ringsaker. Barbra Ring ble sterkt knyttet til Ringsaker, og dette danner miljøbakgrunn i mange av hennes bøker og historier. Som voksen var hun i lengre perioder bosatt i bygda.

Barbra Ring hadde middelskoleeksamen fra Frøken Falsens skole i Kristiania, men ingen annen formell utdannelse.

Yrkesliv og forfatterskap

I folketellingen 1900 er Barbra Kirsebom oppført som hjemmeværende husmor. Etter skilsmissen i 1902 arbeidet hun som bibliotekar og arkivar på Norges Oplysningskontor for Næringsveiene, der hun ble i tre år. Hun var teater- og litteraturanmelder i Ørebladet 1906-14 og arbeidet deretter i forskjellige hovedstadsaviser (Verdens Gang, Morgenbladet m.fl.) inntil hun fra 1929 ble fast teater- og litteraturanmelder i Nationen.

Barbra Ring debuterte i 1904 med ungdomsboka Babbens Dagbog, som ble en suksess, og siden fulgte en lang rekke barne- og ungpikebøker. Hun debuterte som forfatter for voksne i 1914 med den historiske romanen Jomfruen. Ring utga også tre erindringsbøker, og en samling familiebrev fra sin oldemor Hanna Winsnes, samt en biografi om henne.

I 1924 ga Barbra Ring anonymt ut boka «Vi fraskilte barn. Ved ett av dem.» Boken ble framstilt som en erindringbok fra hennes egen barndom, men kan ikke ha vært det da hennes egne foreldre aldri ble skilt. Barbra Ring ble imidlertid selv skilt, og boken kan derfor ha vært et forsøk på å skrive en erindringsbok på vegne av sin egen datter. Boken handler om en borgerlig familie i oppløsning på 1920-tallet, og datteren Jettes tanker og undertrykte emosjoner i det familien går til grunne.

Samfunnsengasjement og holdninger

Politisk var Barbra Ring konservativ, og ble regnet for å befinne seg nokså langt ute på høyre fløy. En omstendighet som befestet dette bildet, var at hun sammen med Knut Hamsun protesterte mot at Nobelprisen i 1936 gikk til pasifisten Carl von Ossietzky, som satt i Hitlers fengsel.

Samtidig inntok Barbra Ring standpunkter i en rekke samfunnsspørsmål på en måte som en ikke uten videre kan kalle konservative, for eksempel når det gjaldt kvinners rettigheter - derunder likeverd på det erotisk området -, kriminalomsorg og offentlig omsorg for forsømte barn. Barbra Rings gode venninne Fernanda Nissen, sosialisten, skal ha sagt til og om henne: «Du er et av de frieste mennesker jeg kjender, og samtidig et reaksjonært beist.» Selv om hun ble mistenkt for å ha nazi-sympatier, sluttet Barbra Ring seg vel å merke ikke til NS. Og under krigen stod hun trygt på på motstandssiden overfor Quislingregimet og de tyske okkupantene. Blant annet holdt hun motstandsfolk på flukt i skjul. Hun sa opp stillingen sin i Nationen i 1943 da det ble ansatt en NS-redaktør, og hun nektet å motta royalties fra Tyskland for sine oversatte bøker.

I følge Ola Alsvik identifiserte Barbra Ring seg sterkt med det miljøet av embetsmenn og storbønder som hun lærte å kjenne i oppveksten, særlig på Ringsaker, men også i Bærum. Hun framhevet bygdesamfunnet som et harmonisk og fellesskap mellom små og store, der storbøndens patriarkalske dominans som husbond for tjenerskap og plassfolk var en naturlig og heldig samfunnsomstendighet. Eller kanskje like mye som patriarkatet fremhevet hun matriarkatet - storbondekonas, matmoras ansvar og - iallfall ideelt sett - omsorg for sine undergivne i familien, på gården og på plassene. Den godhjertede, rause og handlekraftige Marte Svennerud i den folkekjære novellen «Itte no' knussel», er levendegjøringen av dette matriarkalske idealet.

Alsvik understreker Barbra Rings sterke kontrastering av by og land og tilhørende ulike former for livsstil: «I flere av bøkene hennes stilles det harmoniske og likevektige samfunnet på landsbygda i opposisjon til det splittede og disharmoniske bysamfunnet; bygdeliv settes opp mot byliv; ringsakliv mot osloliv.» Den populære barnefortellingen om bymusa og fjellmusa er et eksempel på dette.

Barbra Ring var styremedlem i Den norske Forfatterforening 1914-1921, en tid også nestleder. Etter sitt standpunkt i Ossietzky-saken var imidlertid forholdet mellom Ring og forfatterforeningen kjølig i en periode.

Hun var i styret for Norsk presseforening, og var også et aktivt medlem av P.E.N.-klubben.

Bosteder

Ved folketellingen i 1900 er familen Th. og Barbra Kirsebom bosatt i sentrum av Kristiania med adresse Bankpladsen 1. Ved folketellingen 1910 er Barbra Ring (den gang fraskilt) og datteren Gerda registrert som bosatte på Grimelund i Aker herred. I 1929, samme år som hun ble fast anmelder i Nationen, er hun i adresseboka for Oslo og Aker oppført på Borgen i Vestre Aker. Men fra 1920-tallet og store deler av mellomkrigstiden bodde hun i Ringsaker, dels på garden Dusgard i Ring, dels på Freng i Brøttum. I adresseboka for 1950 er Barbra Ring oppført på adressen Fredriksborgveien 37/39 på Bygdøy.

Ettermæle

Barbra Ring er gravlagt sammen med mannen Ragnar Rosenquist på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

I en nekrolog i Aftenposten 7. mai 1955 av Haldan Hydle ble Barbra Ring beskrevet slik (utdrag):

Sitt temperamentsfulle sinn og sin utrolige vitalitet bevarte hun opp i sin høye alderdom. Alltid var hun levende med i det eller hint som hadde fanget hennes interesse; det ble livet, døgnet, dagens store og små spørsmål, som gjennom alle år ble hennes diktnings egentlige insperasjonskilde. Og med hennes virkelyst og skapertrang ble det i tidens løp til en bokrekke av ualminnelige dimensjoner. Det eiendommelige er at Barbra Ring opprinnelig ikke engang drømte om å skrive romaner. Hun var 34 år, da hennes første bok så dagens lys.

Elverum finnes Barbra Rings veg, og på Jar i Bærum kommune finnes Barbra Rings vei (hun var sønnedatter av gårdbruker Jens Ring på Stabekk).

Barbra Ring er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo sammen med sin andre ektemann, Ragnar Rosenquist.

Galleri

Kilder og referanser

Motiv fra Barbra Rings vei i Bærum kommune.

Eksterne lenker