Gerda Ring (1891–1999)
Gerda Ring Christensen (født 11. mai 1891 i Kristiansand, død 12. januar 1999 i Oslo) var skuespiller og instruktør ved Nationaltheatret gjennom store deler av 1900-tallet. Tross en rekke roller var det særlig som instruktør fra 1930-tallet og framover at hun gjorde seg mest bemerket innen norsk teater. Under krigen var hun dessuten en av de ledende skikkelsene under skuespillerstreiken.
Familie
Gerda Ring Christensen, best kjent som bare Gerda Ring også etter ekteskapsinngåelsen, var datter av grosserer Thorvald August Kirsebom (1856–1911) og forfatter Barbra Ring (1870–1955). Foreldrene ble skilt i 1902. Hun ble gift med skuespiller, instruktør og teatersjef Halfdan Christensen (1873–1950) i 1922. De var foreldre til skuespillerne Pelle (Per) Christensen (1923–1995) og Bab (Barbra Karine) Christensen (1928–2017), som var gift med skuespilleren Lasse Kolstad (1922–2012).
Liv og virke
Gerda Ring debuterte i 1911 i København som Lersol i eventyrkomedien Kongens hjerte, som var skrevet av hennes mor. I 1912 ble hun engasjert ved Nationaltheatret, hvor hun de første årene blant annet gjorde seg bemerket i roller som Charlotte i Gunnar Heibergs Gerts have og som Helene i Tante Ulrikke. I 1918 og 1919 spilte hun Hedvig i Ibsens Vildanden og Eleonora i Strindbergs Påske. På 1920-tallet hadde hun blant annet en rekke roller i moderne lystspill. I 1933 fikk hun sin største klassiske rolle, som Damen i Strindbergs Til Damaskus.
Gerda Rings største betydning i norsk teater var likevel ikke som skuespiller, men som instruktør. Sin første iscenesettelse kom i 1930 med Gunnar Heibergs Gerts have. Det var særlig innen ny dramatikk at hun fikk sine regioppgaver, som Maxwell Andersons Mot vår, Jean Cocteaus Umulige foreldre, Karusell av Alex Brinchmann og Andersens av Johan Borgen. Hennes viktigste og mest aktive periode som instruktør var på 1950-tallet. I 1961 gikk hun av med pensjon.
Gerda Ring hadde også flere regioppgaver for Radioteatret, og hun var gjesteinstruktør ved blant annet Den Nationale Scene, Riksteatret, Rogaland Teater og Oslo Nye Teater.
Under andre verdenskrig var Gerda Ring en av de ledende under skuespillerstreiken i 1941, og hun og ektemannen måtte flykte til Sverige.
Gerda Ring virket som lærer ved Statens Teaterskole 1953-1973, og hadde en rekke verv. Hun ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1956.
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 21. januar 1999 av teatersjef Ellen Horn ble Gerda Ring beskrevet slik (utdrag):
| Ring rakk å tolke rundt 80 roller før hun på midten av 1930-tallet startet som instruktør. Etter hvert skulle hun bli en av Nationaltheatrets bærende regikrefter. Gerda Ring giftet seg med teatersjef Halfdan Christensen i 1922 med Gunnar Heiberg som forlover. Sammen med disse introduserte hun den nye, moderne verdensdramatikken, og den nyskapende psykologiske realismen ble hennes kjennemerke som instruktør. | ||
Gerda Ring Christensen og ektemannen Halfdan er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Gravminnet er prydet med et kunstrelieff. Kun navnet Gerda Ring er benyttet.
Gleditsch-prosjektet skriver om henne i feministisk julekalender, luke nummer 1, 2022:
|
Gerda Ring (1891 – 1999) - Kristiansand – Skuespiller Brakte den moderne verdensdramatikken til Norge og var initiativtaker til skuespillers streikeparole mot nazistene i 1941. Få har preget norsk teater mer enn Gerda Ring. Som skuespiller gjorde hun flere av Ibsen og Strindbergs store kvinneroller, men det er som regissør Gerda Ring har hatt størst betydning for norsk teater. Hun introduserte det norske teaterpublikummet for den nye, moderne verdensdramatikken, og var den første som satte opp stykker av John Osborne og Stig Dagerman. Hun mottok kritikerprisen for sin tolkning av Jean Paul Sartres Skitne hender, og hun gjorde den psykologiske realismen til sitt varemerke. Hun skulle egentlig hete Gerda Ring Christensen, men da Gerda Ring giftet seg i 1922 valgte hun å beholde pikenavnet sitt. Stikk i strid med norsk lov som helt fram til 1979 påla kvinner å ta sin manns etternavn. Gerda Ring var uredd og vek aldri for det hun mente var rett. Hun utviste et mot hun for alvor fikk bruk for i 1941 da hun talte Terboven midt i mot, og stod i front for skuespillerstreiken. Da nazistene tok kontroll over teatrene og rikskringkastingen ble det sendt ut varsel om at skuespillere som nektet å jobbe for nazistene ville miste jobbene sine. Som svar på trusselen utformet Gerda Ring, sammen med lektor August Lange, det som senere er blitt kalt «skuespillernes streikeparole»: «Hvis en kunstner mister sitt arbeid av ikke kunstneriske grunner, er undertegnede villige til å ta konsekvensene av dette og nedlegge arbeidet.» Så da Gerda Ring, og seks andre skuespillere, ble bedt om å opptre i NRK avslo de. De ble kalt inn til Victoria Terrasse og avhørt, og alle syv mistet jobben. Dette førte til at samtlige skuespillere i Oslo, Bergen og Trondheim la ned arbeidet i solidaritet og protest. Trusler om dødsstraff gjorde at streiken ble avblåst etter fem uker, og sammen med flere andre norske skuespillere måtte Gerda Ring flykte til Sverige. Der opprettet og drev hun Fri Norsk Scene fram til freden i 1945. Gerda Ring var Ridder av første klasse av St. Olavs Orden, hun fikk Kongens fortjenstmedalje i gull og i 1981 ble hun tildelt Per Aabels Ærespris. Gerda Ring døde i 1999, 107 1/2 år gammel. | ||
Referanser
- ↑ * Gerda Ring i luke 1 i feministisk julekalender 2022. Utformet av Gleditsch-prosjektet.
Kilder
- Aftenposten, 15. januar 1999: «Gerda Ring er død».
- Aftenposten, 21. januar 1999, nekrolog over Gerda Ring Christensen av Ellen Horn.
- Trine Næss om Gerda Ring Christensen i Norsk biografisk leksikon
- Gerda Ring i folketelling 1910 for Aker herred fra Digitalarkivet.
Eksterne lenker
|
På Lokalhistoriewiki skriver vi artikler om hundreåringer. Vi oppfordrer historielag og enkeltpersoner til å bli med på denne dugnaden. Vi ønsker både bilder og tekst om personene. Flere artikler og bilder finner du i denne alfabetiske oversikten. |