Hovin teglverk

Verket med Grefsenkollen og Lillomarka i bakgrunnen. Vaggene i forkant fraktet leiren fra uttaket til teglverket som var i området hvor Valle Hovin stadion og de senere anleggene, herunder treningsfeltet Vallefeltet, senere også kalt Valle Hovin idrettspark ble anlagt.

Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (1957).

Området ved nedleggelsen av teglverk i bakgrunnen og anleggelsen av Valle Hovin stadion. Området er sterkt preget av leiruttaket til teglverket, se for øvrig filbeskrivelsen.

Foto: Widerøes Flyveselskap/Oslo byarkiv (1967).

Hovin teglverk ble opprettet i 1893 på tomta bak det som i dag er Grenseveien 58 i Oslo. Det er ikke helt klart hvem som etablerte teglverket, i en eldre avisannonse oppgis overrettssakfører Johs. J. Bruun som eier. Men i 1905 eies det i hvert fall av læreren og legpredikanten Paul Gerhard Sand (1848–1911) som dette året kjøpte Hovin søndre med teglverk og isdam. Sande eide også bygården Tollbugata 24 med det tilhørende misjonshotellet Hotel Augustin hvor han bodde og drev.

I 1916 kjøpte Kristiania kommune teglverket av hans arvinger, brødrene Sand,som en del av større eiendomsoppkjøp som inkluderte eiendommene Øvre Valle, Søndre Hovin og endel av Ulven i Østre Aker med sikte på etablering av sykehus i området. Brødrene Sand forpaktet imidlertid verket etter salget og fortsatte å drive dette fram til 1923, da kommunen overtok driften selv med egen bestyrer.

Fra starten hadde verket ringovn og det ble produsert både maskinformet og håndformet murstein i alle år. Etter at det ble bygget en ny ringovn i 1923 ble anleggets kapasitet fordoblet og var blant de største i Oslo. Spesielt var Hovin kjent for sin håndbankede fasadestein.

Mottakere var hovedsakelig eieren selv, ved at kommunen brukte disse i kommunale bygg og til boligbygg oppført med kommunal støtte. Oslo rådhus og Oslo trygdekontor (1937) i Tordenskiolds gate 12 ble oppført med håndbanket fasadestein fra Hovin teglverk, dette var stein av stort format. I årene etter andre verdenskrig ble verket ytterligere oppgradert med ringovn nr. 2 og med transportbane og lokomotivstall for frakt av leire fra uttaket til verket.

Produksjonen økte da fra seks millioner stein i året til ni millioner, men utover på 1950-tallet sank den ned til seks millioner igjen, hovedsakelig på grunn av lavere etterspørsel.

I 1960-årene hadde verket også en mindre produksjon av takstein.

Valle Hovin stadion ble anlagt i verkets uttaksområde for leire og teglverket ble nedlagt 1967. Omtrent samme stedet hvor verket lå ble Teglverket skole åpnet i 2015 og Teglverksdammen i Hovinbekken åpnet samme år rett øst for skolen.

Kilder

• Hovin teglverk i Oslo byleksikon
• Hovin teglverk på teglverk.no, Norsk historisk teglverksdatabase
• Arbeiderbolig Hovin teglverk - folketellingen 1900