St. Hanshaugen park
St. Hanshaugen park er en park i Bydel St. Hanshaugen. Haugen har tidligere gått under navn som Mærrahaugen, Aggersbakken og St. Hans Høien.
St. Hanshaugen var i 1629 en del av bymarka, og ble brukt av byens innbyggere som beitemark for husdyr. Mens resten av bymarka ble stykket opp og havnet i privatpersoners eie ble St. Hanshaugen, eller Aggersbakken, og Nattmannshaugen stående igjen. Siden disse haugene hadde lite dyrkbar mark var det ingen som ville ha dem.
Navnet St. Hanshaugen ble tatt i bruk på begynnelsen av 1800-tallet, på grunn av de voldsomme St. Hans-feiringene som fant sted der. Banksjef og bystyremedlem Fritz Heinrich Frølich beskrev dem slik:
| Hver Sankthansaften huset Haugen nemlig ligefrem historiske aftner. Til denne «helg» blev der dagene forud slebt sammen kvist, gamle baade og tjæretønder til Sankthansbaalet som dannet indledningen til en skrækindjagende orgie natten gjennem. Det vilde leven kunde høres langvejs fra. Drik og svir med blodige pander hørte til. Det kunde gjelde livet at gaa did op den nat. | ||
Frølich foreslo for bystyret at de skulle regulere St. Hanshaugen til park hvor byens arbeidfolk skulle få anledning til «at tilbringe nogle stille timer i naturen». Andre forslag til bedre utnyttelse av tomta gjaldt å regulere den til næringseiendommer, og å lage en koloni med arbeiderboliger.
I 1854 ble det bestemt at haugen skulle beplantes med trær og bli park, for å gjøre den golde haugen til et frodig friluftsområde. Parken ble utvidet mot særlig nordvest i 1887 da kommunen kjøpte deler av Meglerløkken (i dagens Vallegata 5) og anla Colletts gate over eiendommen og delen øst for den nye gata ble lagt til parken.
Et vannreservoar på haugens høyeste punkt, 83 moh, ble anlagt i årene 1872-75 som trykkreduksjonsbasseng for å regulere vanntrykket i ledningene til Vestkanten. Hit kom vann i 102 km lange vannledninger fra Maridalsvannet og Sognsvann. Ved bassenget ble oppført en bolig for oppsynsmannen, som også daglig signaliserte værvarsler fra tårnet. En trekant i spiret varslet pent vær, en firkant regnvær, og kombinasjonen varslet utrygt vær eller oppklarning. Det ble bygget musikkpaviljonger, og restauranten Hasselbakken (oppført i 1891, brant i 1936), var lenge en stor attraksjon.
Galleri
Skulpturgruppe i parken.Foto: Olaf Martin Peder Væring
Utsikt til St. Hanshaugen, ukjent år.Foto: Narve Skarpmoem
Utsikt til St. Hanshaugen, ukjent år.Foto: Narve Skarpmoen
Trykkreduksjonsbassenget på toppen av St. Hanshaugen.Foto: Narve Skarpmoen
Fra bassenget på toppen.Foto: Mittet & Co. (1905–1910).
Utsikt vestover med Meglerløkken i forkant. I bakgrunnen Vestre Aker kirke og i vestre bildekant er det litt av bebyggelsen på Adamstuen.Foto: Olaf Martin Peder Væring/Oslo Museum (1870-1880).
Litteratur
- «Det gror mellom steinene». I: Tobias nr. 2-3/2006. Utg. Oslo Byarkiv.
- Walmann, Anette: «Fra Mærrahaugen til St. Hanshaugen». I: St. Hallvard nr. 4/2006.
- Holden, Finn: Byløkker i Oslo, Oslo 2007.
Eksterne lenker
- St. Hanshaugen park på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no