Øst- og vestkant i Oslo
Øst- og vestkant brukes i Oslo som beskrivelse av to deler av byen som er skilt av sosiale og økonomiske forskjeller. Dette skillet er i også svært markant, med betydelige forskjeller i gjennomsnittsinntekt, boligstandard, utdanning, levealder og andre faktorer. Politisk står de borgerlige partiene sterkest i vest, og de sosialistiske i øst. Man finner også språklige forskjeller. Tradisjonelt nevnes gjerne Akerselva som grensa mellom øst og vest, men dette er noe upresist ettersom man finner eldre arbeiderstrøk på begge sider av elva. Et alternativ er å legge skillet langs Uelands gate, som følger bydelsgrenser.
Forskjellene har et historisk opphav som er nokså lett å plassere. Vestkanten oppsto på bymarka, der man begynte å utparsellere tomter og å bygge flotte landsteder på løkkene. I øst bosatte arbeidere seg nær arbeidsplassene, og siden mye av industrien kom ved elvene Alna og Akerselva oppsto det arbeiderstrøk der. Dette er hovedfaktorer, men ikke det eneste som spilte inn. På flere måter kan allikevel de andre faktorene knyttes opp mot klasseskillet, fordi det ble en selvforsterkende utvikling der rikdom førte til mer rikdom og bekvemmelige liv, og fattigdom til mer fattigdom og sosiale problemer. Rundt 1890 hadde denne utviklinga kommet så langt at Oslo øst og vest mer eller mindre slik vi kjenner dem i dag hadde oppstått. Skillet som oppsto den gang kunne ha forsvunnet. Man hadde arbeiderstrøk som Pipervika og Hoffsbyen i vest, men disse har blitt borte og inndelinga ble dermed enda tydeligere. Da man satte i gang storstilte prosjekter for bygging av drabantbyer ble disse lagt i de østlige delene, mens man i vest beholdt villastrøkene. Siden 1970-tallet har også innvandring blitt en faktor, med en betydelig høyere andel utenlandsfødte i de østlige bydelene enn i de vestlige.
På individnivå kan man ikke plassere en person i øst eller vest ut fra inntekt, boligstandard og politisk tilhørighet. Man kan godt finne en person med industriarbeiderlønn som stemmer Rødt og bor i en enkel hybel som tilfeldigvis ligger på Majorstua, og likeledes en høytlønna Høyrevelger som bor i et dyrt hus i Ekebergskrenten. Men på et samfunnsnivå er forskjellene tydelige, og det kan også se ut til at de har blitt større i senere år, til tross for at samfunnet ellers er mindre klart inndelt i klasser.
Grenser
Uelands gate er som nevnt ofte nevnt som grense mellom øst- og vestkant. Langs deler av denne strekningen er det ikke så entydig at man kan si at på den ene sida av gata er det østkant og på den andre vestkant, for skillene er ikke så skarpt markert. Men gata er allikevel egna som utgangspunkt for å definere områdene. Der Uelands gate begynner i sør kommer man inn i et område hvor grensa er mer utydelig. Den følger Akerryggen øst for Vår Frelsers gravlund og går gjennom Hammersborg fram til Møllergata. Nedafor Møllergata ligger sentrumsområdet, hvor man ikke finner en like tydelig inndeling, men hvor Akerselva tradisjonelt markerer et skille. Nord for Uelands gate fortsetter skillet langs Tåsenveien og Havnabakken, og så i rett linje til Grindajordet.
Bydel Nordstrand havner i en særstilling. Geografisk ligger den i øst, men sosialt og økonomisk har den et tydelig vestkantpreg. Den regnes derfor gjerne med til vestkanten.
Både øst- og vestkanten deles gjerne inn i ytre og indre by. Disse partene av byen med tilhørende bydeler er:
| Indre øst | Ytre øst | Indre vest | Ytre vest |
|---|---|---|---|
|
|
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Østkant og vestkant i Oslo på Wikipedia på bokmål og riksmål