Kampen park

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Fra Kampen park
Foto: Nasjonalbiblioteket (1952).
«Svømmeren» i parken
Lekeplass og grotten på det nedre platået
Fra det tidligere vannreservoaret på toppen av parken
Oppgangen til vannreservoaret
Bøgata gjennom parken.
Foto: Pål Giørtz (2017).

Kampen park er en park på Kampen i Oslo, avgrenset av Økernveien og Ensjøveien i nord, jernbanen i øst, Sons gate i sør og Brinken i vest. Bøgata går gjennom den østlige delen av parken.

Beliggenhet og utforming

Parken er utformet i landsskapsstil typisk for byparker på slutten av 1800-tallet. Den ligger på den bratte og høyeste delen (høyeste punkt 77 meter over havet) av strøket Kampen, med flere høydenivåer og flott utsikt over byen. Den dekker 36 dekar, av dette 2,9 dekar sørøst for Bøgata.[1] Den østlige delen, mellom Bøgata og jernbanelinjen har også en gjenbrukstasjon.

På det høyeste punktet, over et vannreservoar, er det plaskedam. På plenen på sørsiden av vannreservoaret står skulpturen Svømmeren av Anders Svor.

I damvokterboligen, oppført 1890 i sveitserstil, har det vært drevet barnehage siden 1990, og på nedre platå ligger en barnepark. Ved nedre platå finnes en større lekeplass med bordtennisbord og en grotte med rennende vann.

Historie

Parken ligger på grunnen til den tidligere løkkeeiendommen Udsikten under middelaldergården Bergsløkka, som igjen lå under Oslo ladegård. Fra 1780 var høyden ekserserplass for Christiania Borgervæpning, inntil Etterstad og St. Hanshaugen overtok i 1795. Bebyggelsen rundt parken kom etter byutvidelsen i 1878.

Vannreservoaret ble bygget på ett år og var ferdig i 1886. Damvokterboligen var ferdig i 1890 og ble kalt «Alpehytta». Parkmessig opparbeidelse av det da 24 mål store området ble vedtatt i 1885 etter initiativ fra stadsingeniør Oluf Martin Andersen (1826–1908) og startet i 1888 med bidrag fra Kristiania brennevinssamlag. I formannskapsdebatten var enkelte skeptiske til park og mente terrenget var for bratt og dessuten var høyden svært utsatt for vind og vær. Parken ble raskt en av de mest brukte blant byens parker. Opparbeidelsen av parkanlegget ble ferdigstilt i 1895.

I 1899 bevilget kommunen penger til den tre meter brede trappen opp fra Brinken, med den begrunnelse at parken ble mye brukt hele sommeren av befolkningen på østkanten. I skrenten mot vest ble det anlagt en vanngrotte hvorfra vann flommet ut i en kaskade ut i et lite basseng. I 1913 ble skulpturen Svømmeren satt opp.

Parkkvelder med konserter i kommunens regi startet i 1921 eller noe tidligere.

I 1931 ble Vestbygaten (nå Sons gate) innskrenket til 7,5 meter brede for å gjøre inngangen til parken fra sør slakere. Nye områder ble kjøpt slik at parken kunne bli utvidet helt til Gjøvikbanens trase. I 1937/38 kom lekeplass med uværstak, plaskedam og hvilebu.

Dammen på toppen av vannreservoaret, som hadde vært tørrlagt siden andre verdenskrig, ble i 1999 satt i stand og tatt i bruk som plaskedam. Bassenget ble brukt som bunker av de tyske styrkene under okkupasjonen.

I 2009 ble trappa fra parken til Brinken rehabilitert med nylegging av de 100 trinnene, nytt rekkverk og nye lysmaster av typen «Oslolykten».[2]

Referanser

Litteratur

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget, Oslo 2010, ISBN 978-82-573-1760-7.
  • Morten Brøten: Kampen park. ”En sjelden smuk Udsigt”. «Tobias» 2-3/2006 ss. 54-57
  • Marius Røhne: Oslo kommunale parker og grøntanlegg 1810-1948. Oslo, Myhres papirindustri, 1967
  • Heidi C. Huitfeldt: Fra Berg til Kampen – Hvordan en gård ble en bydel, ss. 133–142, Oslo 2018, ISBN 978-82-303-3864-3

Eksterne lenker

Koordinater: 59.915250° N 10.780731° Ø