Etterstad (strøk)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Etterstad)
Hopp til: navigasjon, søk
Gården Etterstad i 1909. Bebyggelsen lå ved dagens bussterminal nedenfor T-banestasjonen på Helsfyr.
Foto: Digitalt Museum/Oslo Museum

Etterstad er et strøk i Oslo, beliggende mellom Alnaelva og Strømsveien, nord for Vålerenga og sør for Bryn/Brynseng. Området består i hovedsak av blokkbebyggelse, men har også videregående skole og noen mindre bedrifter, inkludert dagligvareforretninger og storkiosk. Etterstad ble innlemmet i Oslo i 1946, to år før sammenslåingen av Aker og Oslo. Strøket, som i hovedsak er utbygd etter andre verdenskrig, er bygd på gården Etterstads grunn. På Etterstadsletta har det også vært eksersisplass og travbane, og i 1910 fant de første flygningene i Norge sted her.

Gården

Gården Etterstad (gnr. 136) lå nærmere dagens Helsfyr, omtrent ved busstasjonen ved siden av T-banestasjonen. Gårdsnavnet stammer fra norrønt og er en sammensetning av mannsnavnet Eitill og stad. Gården er nevnt helt siden middelalderen i en fortegnelse fra 1396 over biskopens jordegods. Gården forble i Oslo-biskopens eie også etter reformasjonen, men ble i 1795 overdratt til Christiania som ekserserplass mot at bykassa betalte en årlig avgift til biskopen. Bakgrunnen for dette var at byen som garnisonsby var forplikta til å skaffe og betale for innkvartering og ekserserplass.

Militært område og travbane

Program for «Kristiania Travklubs høstkjøring», søndag 1. oktober 1922.
Foto: Etterstad Vel

Området er ei svakt skrånende slette, derav navnet Etterstadsletta. Denne har gjennom historien blitt knytta til mange kjente begivenheter. Sletta ble blant annet benytta som ekserserplass i åra 1795-1881. Kong Karl Johan beordret her i 1821 en større militærøvelse med rundt 6000 soldater som en politisk maktmarkering retta mot Stortinget. Etterstadsletta ble også brukt som rettersted, og byens siste henrettelser ble foretatt her 19. april 1864 da rovmorderne Friedrich Wilhelm Priess og Knud Fredrik Christian Simonsen ble henretta ved halshugging av skarpretteren Samson Isberg. Over 5000 mennesker skal ha vært til stede.

Etterstadsletta ble også brukt som travbane fram til Bjerkebanen ble bygd i 1928.

Under andre verdenskrig var det en brakkeleir for tyske Wehrmacht nordøst på Etterstad,[1] og tysk fangeleir drevet av SS-Totenkopf-Verbände for russiske krigsfanger[2][3][4][5] som lå sørvest på Etterstad, denne var først inngjerdet med piggtråd, senere med et plankegjerde.[1] Leiren ble revet etter krigen, i forbindelse med byggingen av punktblokkene og blokkene i borettslaget Etterstad Nord.[6]

De første flygningene i Norge: Carl Cederström

Fra 14. til 23. oktober 1910 holdt den svenske flypioneren og adelsmannen, friherre Carl Cederström oppvisning her. Dette var de aller første flygningene i Norge. Den 14. fløy han en rundtur over Hovedøya med start og sluttpunkt på Etterstad. Hele flyturen tok ca. 20 minutter og ble bivånt av et stort og entusiastisk publikum. Cederström uttalte selv: «Norrmännens entusiasm hotade övergå til vansinne. De revo kläderna av min kropp för att ha dem til åminnelsesbitar». Cederström hadde den ene vellykkede oppvisningen etter den andre, men på avslutningsdagen den 23. oktober gikk det galt. Flypioneren mista herredømmet over flyet da det skulle ta av, og Nordstjernan skar ut til høyre mot folkemassen. To personer ble skadet, og flyet fikk ødelagt mange vitale deler. På grunn av manglende flykompetanse i Norge måtte Nordstjernan sendes til Frankrike for reparasjon.

Boligbygging

«Etterstadslottet», Etterstadsletta 4.
Foto: Pål Giørtz

Sjøl om staten fra 1840 overtok utgiftene med den militære tilstedeværelsen, pressa byen i alle år på å få frigjort området til boligbygging. Først i 1922 ble dette imøtekommet, og planlegginga av området kunne begynne. OBOS starta boligbygging i 1930-årene, og reiste det første byggetrinnet i 1931 etter en storstilt reguleringsplan av Harald Hals fra 1924. Den første gården som ble bygget, nyklassisisme på overgang til funkis i Etterstadsletta 4, går på folkemunne under navnet Etterstadslottet.

Etter krigen herska det andre ideer for byutvikling, og på 1950-tallet bygde OBOS ut store deler av området med lamellblokker, samt fire store punktblokker øverst på sletta. På 1980-tallet bygde Selvaag ut området mot Alnaelva med terrasseblokker. I 2001/2002 ble det bygd om lag 360 leiligheter fordelt på åtte blokker i Etterstadkroken, sørvest for Brynseng T-banestasjon. Omtrent samtidig bygde OBOS lokk over jernbaneskjæringa mot Vålerenga og satte opp fem blokker på det frigjorte arealet.

Fram til T-banen åpna i 1967, hadde området bytrikkforbindelse til sentrum fra 1926, med omstigning til forstadsbane til Oppsal og Østensjøområdet. T-banen ble etablert i den gamle traséen videre fra Helsfyr ved Helsfyr gård.

Området har en del kontorarbeidsplasser og mindre bedrifter, i tillegg til Etterstad videregående skole, som bygger på den tidligere Oslo teknisk-maritime skole (tidl. Oslo Maskinistskole) og Kokk- og stuertskolen. Skolen ble restaurert og påbygd i 2006/2007.

Referanser

  1. 1,0 1,1 Knut Are Tvedt (red., 2010) Oslo byleksikon, Femte. utg., s. 158-159 – Kunnskapsforlaget, Oslo. ISBN 978-82-5732-1760-7.
  2. Ingeborg Margrete Andersen (2008) «Min nabo heter nød. Russerleiren på Etterstad under andre verdenskrig» – Byminner, nr. 2-2008.
  3. Bilde: Tysk fangeleir for russiske krigsfanger. Oslobilder.no. Oslo museum. Besøkt 27. mars 2016.
  4. Olav Eggesvik (30. november 2013). Her bygde tyskerne i Oslo under krigen. Osloby. Aftenposten. Besøkt 27. mars 2016.
  5. De glemtes gravplass. Vårt Land (20. september 2014). Besøkt 27. mars 2016.
  6. Leif Gjerland (28. januar 2016). Sorry, Lambertseter: Dette var Oslos første drabantby. Osloby. Aftenposten. Besøkt 21. april 2016.

Kilder

Eksterne lenker


Creative Commons License Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Etterstad (strøk)» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden.
Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon.

Koordinater: 59.90969° N 10.79417° Ø