Romsås (strøk)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Romsås sett fra Trondheimsveien
Foto: Stig Rune Pedersen (2011)
Romsås kirke i 2003.
Foto: Gjertrud Øvland

Romsås ligger nordøst i Groruddalen og er en drabantby med om lag 7.000 innbyggere. Den sto ferdigbygd midt på 1970-tallet. I Romsåsbyen er det 6 borettslag. Disse ligger spredt rundt på området innenfor ringveien. Ringveien danner en naturlig grense mot Lillomarka i nord, og mot Trondheimsveien i sør. Innenfor ringveien er det bilfritt. Tanken bak det bilfrie boligmiljøet, kombinert med store og flotte grøntområder, var ikke minst at Romsås skulle bli et fint oppvekstområde for barn og unge.

Langs gangveiene som går gjennom Romsåsbyen finnes Romsås kirke. Den er tegnet av arkitekt Arne Sæther, og sto ferdig i 1995. Man kan også finne et 100 år gammelt «helleristningsfelt» som består av arbeidstegninger, laget av lokale steinhuggere mens de ventet på at byggingen av Grorud kirke skulle komme i gang. Videre finnes Humleby friområde med kunstgressbane, den idylliske badeplassen Svarttjern og Romsli allaktivitetshus, som er et sosialt og kulturelt møtested for hele befolkningen på Romsås. Her holder blant annet Romsås Fritidssenter og Romsås Barnefilmklubb til. Lillomarka ligger også rett i nærheta, og det går turvei opp til Røverkollen med gravrøyser, utkikkstårn og en unik flora, og skogsvei til Steinbruvann, som er en flott badeplass. Det er også etablert en natur- og kultursti i Bånkallia. Stien strekker seg fra øvre del av Romsåsbyen og ned til Bånkall gård. Bånkallia har et rikt dyre- og fugleliv, og en rekke kulturminner. Underveis er det plassert plakater med informasjon om det man kan se og oppleve i naturen, og om kulturminnene.

Historie

Navnet kommer fra Romsås gård, som er nevnt i kilder tilbake til 1500-tallet. Romsås gård lå på nedsiden av Trondheimsveien, og var i sin tid en av de største gårdene i Østre Aker. Navnet tyder på at gården ble ryddet av «raumarne», eller romerikingene som det heter i dag. Romsås-byen er bygget på gårdens skogområder. Terrenget er variert og noen steder veldig bratt. Det er mye fjell og stein i området, og det ble drevet en rekke steinbrudd der fra 1890 til 1930.

Planleggingen av Romsås

Romsås (nærmest) sett fra Røverkollen.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014).

Romsås-bebyggelsen ble først planlagt med 800 boliger i tre- og fireetasjers blokker og 400 boliger i rekkehus. Myndighetenes krav til veibredder, stigningsforhold og ledningsnett i det kuperte terrenget gjorde prosjektet for kostbart, og det måtte skrinlegges. Arkitektene gikk sammen og dannet Romsås-teamet og planla området på nytt. Det ble nå utarbeidet en reguleringsplan for 2600 boliger i tre til åtteetasjers blokker. Bilfritt, variert og tilrettelagt for friluftsliv var målet for drabantbyen.

Romsås-teamet løste opp bygningsmassen i små enheter. Hver enhet besto av to leiligheter per etasje og varierte fra 3-4 etasjer til 6-8 etasjer. Den enhet som ble valgt ga så mange muligheter til variasjon at arkitektene mente den kunne gjentas over hele området uten at virkningen ble stereotyp. Den ville gi bebyggelsen en sammenheng som gjorde at beboerne lett kunne identifisere seg med hele den nye bebyggelsen. Gjentakelsene ville også gi et godt grunnlag for rasjonell og økonomisk bygging.

Arkitektene var opptatt av å bygge tett. Plassdannelsene mellom husene og tett bebyggelse skulle være en kontrast til de store friområdene rundt bebyggelsen. Ved å bygge hus på opp til åtte etasjer var det ikke lenger mulig å gjemme husene i skogen. Romsås-teamet måtte også tenke på hvordan husene ville ta seg ut på lang avstand. Silhuett og fjernvirkning var viktig. Kjøreveisystemet ble forenklet til en ringvei rundt hele området, og bebyggelsen ble konsentrert til gangveier innenfor ringveiene omkring et stort indre friareal. Dette var banebrytende trafikkdifferensiering på slutten av 60-tallet. Det å skille biltrafikk fra myke trafikanter var helt nye tanker som skulle bli vanligere etterhvert.

Skoler og barnehager

Tiurleiken skole ligger ved Romsås senter.
Fra Tiurleiken skole på Romsås, 2003.
Foto: Gjertrud Øvland

Arkitektene i Romsåsteamet var med på å bestemme hvor skole og barnehage skulle ligge. Det fantes en formell byplan fra byplankontoret, men den fleksibel og svært enkel. Boligområdene var markert med gult, og kjøreveiene var lagt inn. Skoler og barnehager skulle ligge i det som var markert som friarealer, men Romsåsteamet stod fritt til å plassere disse hvor de ville i friarealområdene. Arkitektene var også med på å forme skolemønsteret – hvor mange klasser skulle det gå på de ulike skolene, men alt ble godkjent av skolemyndighetene.

Den første skolen på Romsås var en brakkeskole for de aller minste barna. Brakkeskolen ble brukt i et halvt år før skolen på Ravnkollen stod ferdig. Etter hvert kom Tiurleiken skole, og da Romsås senter stod ferdig høsten 1975 var det en ungdomsskole der. Brakkeskolen ble brukt i et halvt år før skolen på Ravnkollen stod ferdig. Etter hvert kom Tiurleiken skole og ungdomsskolen på Romsås senter. I tillegg ble en del av næringsbyggene brukt til skoler i en overgangsfase.

Romsås ungdomsskole hadde en egen skoleavis som het Rombla. Avisen kom ut 4-5 ganger om året og kostet 1 krone. I avisen var det intervjuer med kjente personer og med lærere, morsomme historier, og tegneserier som elevene hadde tegnet selv.

Brakkeskolen

Det første halvåret det bodde folk på Romsås var ikke den planlagte skolen ferdig. Derfor måtte barna gå ned til Grorud for å gå på skole. For å komme seg dit måtte de over Trondheimsveien, som var sterkt traffikert, og foreldrene hadde ikke lyst til å sende de aller minste dit. Foreldrene ønsket å starte en skole for de seks yngste skolebarna annen etasje i ei arbeidsbrakke. Men det fikk de ikke lov til helt uten videre. Det gikk ingen kjørevei dit ennå, så det ville bli vanskelig å få fraktet skolemelka helt fram til skolen. Og dessuten var det bare ett toalett i brakka, og en skole måtte ha både jente- og guttedo. Foreldrene mente at når det dreide seg om bare seks barn, så drakk de ikke mer melk enn at det gikk an å bære opp. Og når de var så få elever, trengte de ikke egen gutte- og jentedo. Det ordnet seg til slutt, og barna begynte på skolen 20. januar 1971. Et halvt år etterpå kunne barna begynne på en splitter ny skole på Ravnkollen.

Bilfritt område

I 70-åra var mange av arkitektene i Romsåsteamet imot bil og bilbruk. Derfor ønsket de å gjøre Romsås mest mulig bilfritt. De valgte å gi hvert av Notis:borettslagene ei bilbrygge, med egne bygninger til å parkere bilene i. Til de aller fleste leilighetene fulgte det med en garasjeplass. Der hvor man måtte krysse kjøreveier, ble det satt opp gangbroer. Fordi Romsås var bilfritt, kunne ungene ferdes trygt på hele området. Mange foreldre syntes dette var noe av det beste med Romsås.

Organisasjoner og dugnader

På det meste fantes det nærmere 30 frivillige organisasjoner på Romsås. Dugnader var også vanlig for å gjøre det koselig på Romsås, meld mailing av bodene og planting av frukttrær. Tenåringene hadde en fritidsklubb å gå til noen kvelder i uka. I begynnelsen bodde det flest småbarnsfamilier, og ikke så mange tenåringer på Romsås. Men de som bodde der trengte et sted å være. Den første tida fritidsklubben var åpen fikk de barna som var litt yngre enn vanlig også være med. Hvis ikke hadde det blitt veldig få medlemmer. De som var blant de eldste syntes nok det var litt kjedelig, særlig de som hadde yngre søsken som kunne “sladre» på dem hjemme. På fritidsklubben fant de på mye forskjellig. De hadde temakvelder som Rockefester og pysjamasfester. Noen ganger hadde de underholdning. De dro også på noen på seilturer og rideturer.

Da senteret stod ferdig i 1975, flyttet fritidsklubben inn der. Den delte noen av lokalene der med ungdomsskolen. Før det holdt fritidsklubben til i ei av de gamle arbeidsbrakkene. Fritidsklubben var åpen tre kvelder i uka.

På 70-tallet hadde Romsås nesten 30 forskjellige foreninger, og også i dag er det mange foreninger på der. Foreningene var flittige brukere av senteret og storsalen. Skolemusikken holdt loppemarkeder for å få inntekter. De fikk låne storsalen gratis av bydelen og kjøkkenet på ungdomsklubben, der de stekte vafler som de solgte. Andre arrangementer var byttesentral, fester og utstillinger.

Når man bor i borettslag er dugnader uunngåelige. Romsås er et værhardt sted med stor slitasje på hus og terreng. Når det har gått ett år siden sist dugnad, er det alltid mye som må gjøres. På de første dugnadene på Romsås var det ekstra mye som måtte gjøres. Det var ingen plener der, bare masse leire og pukkstein. Da de skulle male utebodene i Ravnkollen borettslag, kjøpte de inn 480 pensler som de delte ut til dugnadsarbeiderne. I tillegg var det mange som brukte sitt eget verktøy. 661 boder ble beiset ferdig på en halv time. I 1973 ble det plantet frukttrær på dugnad over hele Romsås. Noen håpet nok at det skulle bli nok til at innbyggerne kunne lage seg eget syltetøy, men stort sett er det nok barna som har gnaflet i seg frukten, gjerne før den har blitt moden.

Romsåssenteret

Romsås senter stod ferdig 11. november 1975 og var et kommunalt senter. Senteret rommet både vanlige forretninger som matbutikk og frisør, og offentlige tjenester som svømmehall, ungdomsskole, storkjøkken og sykehjem. På senteret var det plassert benker og grønne planter. Det var også to akvarier der, et med saltvannsfisk, og et med ferskvannsfisk.

Maktkamp om nærbutikken

Det var drakamp om hvem som skulle få drive butikken på senteret. Sosialistene ville ha samvirkelaget (S-laget), mens høyrefolkene ville at en kjøpmann som het Johansen skulle få drive butikken inne i senteret. Det ble avstemming om det i bydelsutvalget, og siden det var flertall av sosialister på Romsås ble det S-laget som fikk flytte inn i det nye senteret.

Svømmehallen

Svømmebassenget som ligger i senteret var opprinnelig planlagt til å være 12, 5 meter. Men i byggefasen valgte man å snu det slik at det ble plass til et større basseng. Derfor er bassenget i dag 25 meter. Når man ser hvordan svømmehallen stikker ut i senteret, er det lett å tenke seg at det ikke opprinnelig var planlagt slik.

T-banen på Romsås

Romsås T-banestasjon i 2004.
Foto: Deichmanske bibliotek.

Til å begynne med var det ikke planlagt noen t-bane ut til Romsås. I planene fra 1962 ble det foreslått en enkel taubane fra Grorud til Romsås, men dette ble det ikke noe av. Da planene for Romsås-utbyggelsen ble revidert i 1967, ble det foreslått en forlengelse av Grorudbanen.

Man kan komme til Romsås T-banestasjon fra Romsås senter med heis, eller gjennom en gangtunnel fra Romsåsveien. Arkitektene hadde ønsket at t-banen skulle ha stopp høyere oppe på Romsås. Dette lot seg ikke gjøre på grunn av t-banevognene. Ei vogn har begrensede bevegelsesmuligheter, både når det gjelder svinger og stigning. Det er også derfor T-banestasjonen på Romsås ligger langt nede under jorda, hele 50 meter under overflaten.

I heisen fra Romsås senter ned til t-banestasjonen finnes en plakett som viser at arkitekten Håkon Mjelva, som tegnet Romsås T-banestasjon, fikk «Betongtavlen» i 1976 for fremragende byggekunst i betong. Karakteristisk for stasjonen er de ubearbeidede granittveggene og hvelvtaktet i riflet betong.

Beboerne

De aller fleste som flyttet til Romsås, kom fra Oslo og omegn. De som kom fra Oslo sentrum var vant til langt kummerlige forhold, med vaskekjeller og felles toalett på gangen. Det var mange småbarnsfamilier som fikk sitt første hjem på Romsås. De som hadde vært OBOS-medlem lenge nok til å få leilighet på Romsås ble invitert på møter der de fikk lov til å være med å bestemme og komme med ønsker om hvordan det skulle være inni leilighetene. Slik ble de menneskene som seinere skulle bli naboer litt kjent med hverandre på forhånd. Det var også noen som la lørdagsturen til Romsås da de begynte å bygge der, og slik ble folk kjent med hverandre. Alle som flyttet til nye leiligheter ble møtt av to innflyttingsvertinner som viste dem til rette. Romsås hadde de aller første innflyttingsvertinnene i Norge.

De fleste som flyttet inn på Romsås kom fra Oslo sentrum, mange av dem kom fra mindre leiligheter enn det de fikk her. Leilighetene var også mye mer moderne, det var slett ikke alle som var vant til innlagt vann, eller eget toalett – i leilighetene i Oslo sentrum var det ofte felles toalett som alle i samme gang delte. Derfor måtte innflyttingsvertinnene noen ganger vise innflytterne hvordan det fungerte i leiligheten med varmt og kaldt vann og andre tekniske nyvinninger.

I Romsås senter ble det bygd boliger for eldre, og mange som ikke kunne klare seg selv fikk eldrebolig der.

Kjente personer som har bodd på Romsås

På Romsås har det bodd mange forskjellige slags mennesker. Noen av dem har vært berømte, både i Norge og internasjonalt. Her har det bodd forfattere, musikere og politikere.

Forfatteren Torgrim Eggen bodde på Romsås på 1970-tallet, fra han var 12 år til han fylte 20 år. Eggen har blant annet skrevet bøkene Gjeld, Hilal og Trynefaktoren. Andre forfattere som har bodd her i voksen alder er Eystein Eggen og Jan Kjærstad. Jan Kjærstad fikk nordisk råds litteraturpris for boka Oppdageren. Lyrikeren Inger Hagerup bodde i en eldrebolig på Romsås senter fra 1977 til 1980.

Musikeren Jan Garbarek, som er internasjonalt anerkjent som komponist og saksofonist, har også bodd på Romsås. Datteren hans Anja Garbarek, er også musiker. Hun vokste opp på Romsås. Rapperen Don Martin er også fra Romsås. Hans Christian Alsvik, kjent fra en rekke naturprogram på NRK, har bodd på Romsås. En del av de programmene han lagde, ble til i naturen rundt Romsås. Av idrettsfolk som har bodd her, kan Grete Waitz og Erik Johnsen nevnes. Sistnevnte vant olympisk sølv i hopp i Calgary i 1988.

Se også

Internasjonal vennskapsgruppe på Romsås

Kilder

  • Byggekunst 1979/2 s. 142
  • Byggekunst 1975/4 s. 102-106
  • Byggekunst 1970/2 s. 76-77
  • Byggekunst 1989/1 s. 52
  • Arkitektnytt 1996/18 s. 5
  • Arkitektur i Oslo; Kunnskapsforlaget 1999
  • Oslo – en arkitektur guide, Universitetsforlaget 1984
  • Johan-Ditlef Martens, Norske boliger, Norsk arkitekturforlag 1993
  • Norsk Arkitekturmuseum Boliger for folk flest, 1996
  • Arne Gunnarsjaa, Arkitekturleksikon, Abstrakt forlag 1999
  • Hennum, Sigurd B.: De kampglade 70-årene / Sigurd B. Hennum. - Oslo: Schibsted, 1994
  • Benum, Edgeir: Aschehougs norgeshistorie. B.12. Overflod og fremtidsfrykt: 1970-. - Oslo: Aschehoug, 1998
  • Artikler fra Aftenposten 1967 – 1985
  • Artikler fra Arbeiderbladet 1967 – 1985
  • Artikler fra OBOS-bladet 1962 – 1974
  • Oslo sporveier
  • Norsk Telemuseum

Eksterne lenker


Erdetherny.jpg Romsås (strøk) er basert på en artikkel fra prosjektet Er det her jeg hører til? publisert på nettstedet Erdether.no og lagt ut på lokalhistoriewiki.no under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.