Vaggestein (gård i Oslo)
| Vaggestein | |
|---|---|
| |
| Høyonn på Øvre Vaggestein. Fagervannsåsen i bakgrunnen. Foto: Einar Linderud/Oslo Museum (1959).
| |
| Først nevnt: | Middelalderen |
| Utskilt: | Nordbråten, bnr 4, rundt 1830 Sørbråten, bnr 9, rundt 1850 Granum, bnr 51, 1915 Bjørnstad, bnr 52, 1915 |
| Sted: | Maridalen |
| Kommune: | Oslo |
| Gnr.: | 69 |
| Bnr: | 1 og 8 |
| Type: | Matrikkelgård |
| Adresse: | Maridalsveien 571 og 577 |
Vaggestein er i dag to gårder innerst i Maridalen. Alle gårder og plasser på østsiden av Skarselva til Øyungen i vest over Tømte og Liggeren i nord og helt opp mot Movatn-området i øst og langs Movassbekken til Dausjøen har utgått fra Vaggestein og dette området kalles derfor for Vaggestein-grenda.
Navnet kommer fra norrønt Vaggaðasteinr, som sannsynligvis henspiller på at det har ligget en såkalt «rokkestein» på gården. Dette kan ha vært en avsatt steinblokk fra istiden som man kunne bevege på en bestemt måte. Steinen skal ha blitt sprengt bort i begynnelsen av 1900-tallet.
Historie
Gården nevnes allerede i middelalderen og i Biskop Eysteins jordebok, antakelig fra 1390, hadde Oslo domkapitel eierandeler i gården. Mot slutten av 1400-tallet eide Sebastiansalteret i Hallvardskatedralen hele gården.
I 1617 oppgis gården som kannikegods og fra 1640 som å tilhøre Christiania prestebol.
I husmannsregisteret i 1771 er gården ført opp med husmannsplassene Nordre Braaten (Nordbråten), Søndre Braaten (Sørbråten) og Storengen (Enga). Senere kom også plassene Tomlingshaugen, Torvet, Halvorsrud (i dag tuft), Tømte og Sakariasbråten til. Sistnevnte fulgt med Nordbråten da denne ble skilt ut som eget bruk rundt 1830.
I 1778 ble gården delt i Øvre og Nedre Vaggestein, men hadde samme eierskap.
Privat eie
Gårdene kom i privat eie først i 1825, gjennom to skjøter datert 26. august dette året. De daværende brukerne av gårdene overtok sine gårder: Nordre/Øvre, bnr 1 ble overtatt av Christopher Christopherssøn, og Søndre/Nedre bnr. 8 av Ole Bottofssøn.
Øvre
Etter å ha hatt ni eiere ble det opprinnelige hovedbolet Øvre Vaggestein kjøpt av Kristiania kommune i 1908 og har siden blitt drevet av forpaktere.
Christiania Uldspinderi ble bygget ved Skarselva nedenfor Øvre Vaggestein i 1888 og drevet til 1910.
På Øvre Vaggestein er følgende fire bygninger kommunalt listeført for bevaring: våningshus fra tredje kvartal på 1700-tallet, stabbur fra 1700-tallet, vognskjul og driftsbygning, begge fra andre kvartal på 1900-tallet.
Nedre
Nedre Vaggestein har siden vært i etterslekten etter Ole Bottolfsen. I 1915 ble Nedre Vaggestein delt mellom tre brødre med hver sine gårder, Granum, bnr 51 lengst i sør mot Sandermosveien med adresse Maridalsveien 563, og Bjørnstad, bnr 52 lenger nord med adresse Maridalsveien 567, i tillegg til Nedre Vaggestein. Alle disse tre gårdene er ennå i dag privateide og i samme slekt.
På Nedre Vaggestein er følgende tre bygninger kommunalt listeført for bevaring: våningshuset fra 1800-tallet og driftsbygningen fra første kvartal av 1900-tallet. Også bygningene på Granum og Bjørnstad, oppført i 1915 eller like etter, og kommunalt listeført for bevaring.
På Nedre Vaggestein driver også Sollerudstranda skole Maridalsprosjektet. Dette er en elevbedrift med vedproduksjon og salg av bjerkeved som tas ut fra skogene tilhørende Løvenskiold-Vækerø i nærområdet. Virksomheten gir opplæring i sikker bruk av motorsag og andre skogsredskaper. Sentralt er naturfag, viltstell og vinterforing av rådyr og hare, samt jegerprøvekurs for interesserte elever. I samarbeid med OFA (Oslomarkas fiskeadministrasjon), gis det også opplæring i fiskestell.
Kilder
- Vaggestein gård i Oslo byleksikon
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Øvre Vaggestein, Maridalens venner
- Nedre Vaggestein, Maridalens venner
- Nordre/Øvre Vaggestein (gård i Oslo) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- Søndre/Nedre Vaggestein (gård i Oslo) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no