Prinds Christian Augusts Minde
Prinds Christian Augusts Minde, også kalt Mangelsgården, var en beryktet tvangsarbeidsanstalt i Storgata 36 i Kristiania i nesten 100 år fram til 1915 da denne virksomheten ble flyttet til det nybygde Opstad tvangsarbeidshus på Jæren. I dag er hele institusjonen totalfredet.
I 1809 opprettet en gruppe av byens velstående borgere stiftelsen Prinds Christian Augusts Minde. Stiftelsen kjøpte i 1812 herskapsvillaen Mangelsgården i Storgata 36, som opprinnelig var opprinnelig en herskapelig barokkgård fra 1700-tallet med karpedam og løkkeåkerdrift, hovedsakelig anlagt av den daværende eieren Fredrik Ferdinand Hausmann. Gården ble på denne tiden regnet som byens fineste, og kong Fredrik V bodde her da han besøkte Christiania i 1749. Gården fikk navnet Mangelsgården etter den senere eieren general Johan Mangelssen.
I 1819 ble det åpnet arbeidsanstalt her. Hensikten var å sysselsette fattige og arbeidsløse, men anstalten ble raskt i hovedsak en tvangsarbeidsanstalt.
Utdypende artikkel: Christiania Sindssygeasyl
I tillegg til tvangsarbeidsanstalt huset anlegget også Christiania Sindssygeasyl fra 1829, utvidet i 1863 etter tegninger av Peter Høier Holtermann og flyttet til Dikemark i 1908. I denne perioden krevde asylvirksomheten stadig større plass, på bekostning av arbeidsanstalten. Anlegget hadde også et fattigsykehus, dampkjøkken og politilegens kontor for visitasjon av prostituerte. Her fant kunstneren Christian Krohg inspirasjon til maleriet av Albertine hos politilegen.
Arbeidet i anstalten var hardt og monotont. Det besto av tekstilarbeid som spinning og veving, drevplukking som var opptrevling av gammelt tauverk, en rekke ulike verksteder med skomaker-, seilmaker- og smedverksted. Utearbeid var steinpukking eller veiarbeid.
Forstander, cand. jur. Arne Omsted fra 1898, forstander i 17 år før han startet tvangsarbeidshuset på Opstad på Jæren som åpnet i 1915 med 174 innsatte herfra, og så til sist Botsfengselet.
I dag huser komplekset flere kommunale boliger og sosiale virksomheter. I tillegg ligger utestedet Folk i Storgata og butikken Friends Fair Trade i bygningene. Prindsens venner har arbeidet for å totalfrede området, og det ble vedtaksfredet etter kulturminneloven 2. september 2009.
Arkivet etter Prinds Christian Augusts Minde, arbeidsanstalten og Christiania Sindssygeasyl og Prindsens venner oppbevares i Oslo byarkiv.
Galleri
Kart over anlegget, fra boka Prinds Christian Augusts minde, utgitt 1911.
Kart over anlegget, fra boka Prinds Christian Augusts minde, utgitt 1911.
Nærbilde av skilt.Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Bygningene Christiania Sindssygeasyl etter utvidelsen 1860-1862, ark. Peter Høier Holtermann. Kvinneavdelingen til høyre.Foto: Dagbladet/Norsk Folkemuseum (1961).
Mangelsgården. Fra boka "Gamle Christiania-billeder" av Alf Collett, 1893.
Se også
- Omsted, Arne: Fra Mangelsgården til Sing Sing : iakttagelser og erfaringer hjemme og ute. Utg. Aschehoug. Oslo. 1949. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Omsted, Arne: Prinds Christian Augusts minde. Kristiania. 1911. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kjeldearkiv:Kopibok for Christiania dollhus 1829–1841.
Eksterne lenker
- Besøk Oslo byarkiv for kildestudier.
- Se kilder på Digitalarkivet.
- Prinds Christian Augusts Minde på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
|
Prinds Christian Augusts Minde er basert på en artikkel publisert eller bearbeida av medarbeidere ved Oslo byarkiv og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Se også Forside:Oslo byarkiv. |