Bybrannen i Christiania 1858
Bybrannen i Christiania 1858 brøt ut i Dronningens gate 21 den 14. april 1858. 41 bygårder brant i løpet av fjorten timer. Disse lå i byens beste forretningsstrøk, i et område som strakk seg fra Skippergata til Kongens gate mellom Prinsens gate og Karl Johans gate.
Brannen brøt antagelig ut i et snekkerversted. Snekkermester Nord holdt til i en bakgårdsbygning i Dronningens gate 21. Selv om det var murtvang i byen, var det i 1842 åpna for bakgårdsbygninger i tre. Dersom det brøt ut brann i et slikt skulle ikke brannen kunne spre seg gjennom murhusene rundt. Huset var overtent da brannskuddene gikk, og det var bare såvidt at beboerne kom seg ut med livet i behold. Man hadde et borgerlig brannkorps, som bare to år tidligere hadde fått nye lokaler i Brannvakten i Karl Johans gate 11, svært nær brannstedet. Men det var ikke før i 1860-åra at det ble fast, profesjonell bemanning der, og flere gårder sto i brann før slukningsarbeidet kunne begynne.
Det blåste fra nord-øst, og brannen drev raskt utover mot Dronningens gate. Hele husrekka ble overtent, og brannen forplanta seg raskt oppover Prinsens gate. Bygninger som lå rett over gata fra brannkvartalene fikk sprengt vinduene og veggene ble svidd; brannen kunne lett ha fått et enda større omfang. Etter hvert ble slokkingsarbeid helt umulig i deler av området på grunn av den intense varmen, røyken og glødende takstein som falt ned. Man trodde at murgårdene på vestsida av Kirkegata ville være trygge, men varmen var så intens at brannen spredte seg mot vinden over den brede gata. Etter hvert sto tre kvartaler i full fyr. Det hadde etter noen timer blitt klart at hele det opprinnelige brannkvartalet ville gå med; nå dreide det seg om å hindre at et fjerde kvartal ble ramma, og å begrense skadene i de to andre brannkvartalene. I kvartalet vest for Kirkegata klarte man å redde omkring halvparten av bygningene takket være at brannkorpset endelig hadde klart å organisere seg til en skikkelig innsats. På kvelden den 14. april hadde man endelig kontroll over brannen, i den forstand at det ikke lenger var fare for spredning. Det som brant måtte man la brenne, og først flere dager senere var flammene skikkelig slokka.
Da flammene la seg var 41 bygårder enten totalt nedbrent eller så skada at de måtte rives. Verdier for en million spesiedaler hadde gått tapt. Ser man på kjøpekraften vil dette tilsvare et beløp på godt over 200 millioner kroner i dag. Brannforsikrings-Selskabet for Varer og Effekter i Christiania By og Christiania Stifts Landdistrikt, kalt Lillebrand (konkurrenten ble kalt Storebrand) fikk så store krav at selskapet måtte legge ned i 1861. Dette til tross for at forsikringene dekket anslagsvis en tredjedel av de faktiske skadene. Blant bygningene som brant var Borgerskolen i Kongens gate 22. Der lå hele samlinga til Deichmanske bibliotek pakka ned, og det ble satt i gang et hektisk arbeid for å redde bøkene. Det lyktes; hadde bøkene blitt flammenes rov hadde Oslo antagelig ikke hatt noe Deichmanske bibliotek i dag. Treschows leiebibliotek var ikke like heldig. Lokalene i Prinsens gate ble overtent, og hele samlinga brant opp. I tillegg til brannskadene skal det også ha vært en del plyndring av eiendeler som hadde blitt redda fra bygningene og som ble lagt på Stortorvet mens det sto på.
To personer omkom. Strålemester Wilberg, en av brannmennene, falt ned fra en husgavl, mens en annen mann omkom under redningsarbeidet. Det var også mange som var skada.
Omkring tusen mennesker sto husløse etter brannen. Av disse var rundt 200 personer handelsmenn, håndverkere og embetsmenn med en viss inntekt og deres familier. Noen av dem var blant byens rikeste personer, mens flesteparten i det minste hadde en rimelig god inntekt. Denne gruppa klarte seg nokså bra etterpå, selv om mange må ha hatt store økonomiske tap. Resten av de husløse var tjenestefolk, arbeidere, gårdsgutter, dagarbeidere og andre med liten inntekt. Mange av dem var avhengige av inntekt fra handelsmenn og håndverkere som ble ramma av brannen, og ble derfor også stående uten jobb en tid. De fleste måtte ty til slekt og bekjente for å finne husrom inntil videre. Det ble bevilga 1200 kroner fra bykassa for å hjelpe dem, men det er ikke noe stort beløp pr. person. For en del førte derfor brannen til at det lille man hadde av sikkerhet i tilværelsen forsvant, og de havnet i dyp fattigdom.
En del av gårdene som ble oppført etter brannen står fortsatt, blant annet Karl Johans gate 12 og 14, Prinsens gate 3a og 7 og Kirkegata 24. Brannen førte til store endringer i kvartalene. De fleste gårdene som brant var på en eller to etasjer; bare et par av dem var på tre etasjer. I de gjenoppbygde kvartalene ble tre etasjer standarden. Lille Kirkebakke forsvant etter brannen. Det lille smuget gikk fra Dronningens gate til Kirkegata i kvartalet mellom Karl Johans gate og Prinsens gate - i det kvartalet hvor brannen brøt ut. Alle bygninger langs smuget brant ned, og da det var tid for gjenoppbygging ble smuget etter Fritz Heinrich Frølichs idé erstatta av Frølichpassasjen, en overbygd passasje gjennom kvartalet. Gjenreisinga begynte allerede samme år, og innen utgangen av 1860 var alle de tre kvartalene fullt utbygd. Samtlige var oppført i mur
Brannen førte til en intensivering av arbeidet med å oppruste brannvesenet i Oslo. I 1861 ble et profesjonelt brannkorps oppretta, det som i dag er Brann- og redningsetaten. Det borgerlige brannkorps fungerte side om side med dette i noen år til, men i 1879 hadde man kommet langt nok til at det ble nedlagt. Branndirektør Mads Ellef Langaard måtte gå av noen uker etter brannen. Han fokuserte på forretningsdriften, og sto blant annet bak Frydenlund Bryggeri, Fossum Tresliperi og Lillehammer Dampsag og Høvleri.
Nedbrente gårder
I tabellen er adressene angitt med dagens gatenavn. For eksempel het Karl Johans gate nedenfor Egertorget fortsatt Østre Gade. Lille Kirkebakke eksisterer ikke lenger; det var et smug gjennom kvartalet bak Karl Johans gate 8-12 som ble erstatta av Frølichpassasjen. Nummereringen i gatene har i enkelte tilfeller endra seg noe, slik at det ikke alltid er samsvar mellom 1858-adressa og dagens adresse.
| Eiendom | Beskrivelse |
|---|---|
| Dronningens gate 17 | Skomakermester Torgersens gård. |
| Dronningens gate 19 | Skomakermester Olsens gård. |
| Dronningens gate 21 | Sadelmakermester Blombergs gård. Brannen brøt ut hos snekkermester Nord i bakgården. |
| Dronningens gate 22 | Colletts gård. |
| Dronningens gate 23 | Kjøpmann Preuthuns gård. |
| Dronningens gate 24 | Sadelmaker Bredesens gård. |
| Dronningens gate 25 | Blikkenslager Olsens gård. |
| Dronningens gate 26 | Skreddermester Egers gård. |
| Dronningens gate 28 | Clausens gård. |
| Dronningens gate 30 | Eriksons gård. |
| Dronningens gate 32 | Lundhs gård. |
| Dronningens gate 34 | Sass' gård. |
| Karl Johans gate 12 | Hotel Scandinavie. |
| Karl Johans gate 14 | Hotel Scandinavie. |
| Karl Johans gate 16 | Solbergs gård. |
| Karl Johans gate 18 | Bokbinder J. Chr. Hoppes gård. |
| Lille Kirkebakke 1 | Valle & Svangs gård. |
| Lille Kirkebakke 2 | Valle & Svangs gård. |
| Lille Kirkebakke 3 | Enkefru Bergs gård. |
| Lille Kirkebakke 4 | Solbergs gård. |
| Lille Kirkebakke 5 | Enkefru Buddes gård. |
| Kirkegata 23 | Adv. Lous' gård. |
| Kirkegata 24 | Enkefru Werners gård. |
| Kirkegata 25 | Grosserer Ollendorff's gård. |
| Kirkegata 26 | Kjøpmann Dietrichsons gård. |
| Kirkegata 27 | Trelastbaron Hans Gulbransons gård. |
| Kirkegata 28 | Den norske Creditbank. |
| Kirkegata 30 | Schmelcks gård. |
| Kirkegata 32 | Fabrikkeier Anders Lysgaard Spørcks gård. |
| Kirkegata 34 | Banksjef Fritz Heinrich Frølichs gård. |
| Kirkegata 36 | Kjøpmann Woxens gård. |
| Kongens gate 26 | Generaldirektlr Peter Petersens gård. |
| Prinsens gate 3A | Mørcks gård. |
| Prinsens gate 3B | Treschows leiebibliotek. |
| Prinsens gate 5 | J. H. Schwensens gård. |
| Prinsens gate 7 | J. H. Schwensens gård. |
| Prinsens gate 9 | Urmaker Engers gård. |
| Skippergata 21 | Hotel Prinds Carl. |
| Skippergata 23 | Enkefru Ottesens gård. |
| Skippergata 25 | Lysestøper Christensens gård. |
| Skippergata 27 | Conrad Langaards gård. |
Kilder
- Haugstøl, Henrik og Guttormsen, Wm. (red.): «Storbrannen i Christiania i 1858» i Det var en gang..., Oslo 1944
- Nordby, Børre: «Storbrannen i 1858: Christiania brenner!» i St. Hallvard nr. 3/1980
- Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
- Brannen i Christiania 14. april 1858, Oslohistorie