Sorgenfrigata (Oslo)

Parti fra Sorgenfrigatas første del.

Foto: Roy Olsen (2008).

Sorgenfrigata sett nordøstover fra Bogstadveien.

Foto: Roy Olsen (2008).

Sorgenfrigata sett fra Åsaveien mot enden.

Foto: Roy Olsen (2008).

Motiv fra Sorgenfrigata.

Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Eldre postkort fra Sorgenfrigata.

Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket

Sorgenfrigata på Majorstuen i bydel Frogner i Oslo er 617 meter lang og går nordøstover fra Majorstuveien til Suhms gate.

Gata ble navnsatt i 1879 og har navn etter løkka Sorgenfri som ble utskilt fra Nedre Blindern i 1856. Før byutvidelsen i 1878 lå gata i Aker herred, og het Carl den XV’s Gade.

Gatas bebyggelse består av leiegårder, de fleste oppført mellom 1890-årene og første verdenskrig.

Ved adressene 8–10 hadde Terningbekken sitt oppkomme fram til den ble tildekket i 1888 og området bebygd i 1890-åra.

Den krysser Bogstadveien og Ole Vigs gate, er tilstøtende til Trudvangveien, før den krysser Hammerstads gate, Schønings gate og Åsaveien.

Eiendommer

Nr.	Oppført	Type	Historie	Bilde
1	1932	Bygård	Seksetasjes leiegård, arkitekter Thorvald Astrup og Henning Astrup). Under andre verdenskrig hadde Milorgs sentralledelse fra 1944 et av sine hovedkvarter i en leilighet i øverste etasje kamuflert som entreprenørfirmaet Holatex.
4	1888	Bygård	Arkitekt Anselm Liljeström
6	1889	Bygård	Arkitekt Georges Heinecke.
8	1893	Bygård	Oppført i 1893 for eiendomsspekulant Wilhelm Forsethlund fra Onsøy etter tegninger av arkitekt Frithjof Aslesen.
9	1902	Bygård
10	1936	Bygård	Dagens leiegård i seks etasjer, arkitekt Egil Haanshuus, erstattet et trehus som ble revet.
14	1893	Bygård
15	1893	Bygård	Arkitekt Olaf Boye.
16	1893	Bygård	Arkitekt Carl Aaman
17	1895	Bygård	Arkitekt Olaf Boye.
18	1910–1911	Bygård	Arkitekt Gunnar Andersen.
19	1893	Bygård	Arkitekt Matheus Mosgaard
20	1910	Bygård	Arkitekt Frithjof Aslesen
22	1910	Bygård	Byggemeldt i 1908 for murmester Ferdinand Christensen ved arkitekt Carl Aaman. Vinduene i trappegangen har bilder av St. Georg og dragen. I 1910 hadde gården 51 beboere fordelt på 16 leiligheter, herunder gårdeieren.
23	1912	Bygård
24	1910–1911	Bygård	Oppført for murmester Ferdinand Christensen ved arkitekt Carl Aaman.
25	1911–1914	Bygård
27	1911–1913	Bygård	Arkitekt Georges Heinecke
29	1896	Bygård	Arkitekt Rudolf Haeselich
31	1914	Bygård
32	1894	Bygård	Arkitekt Olaf Boye
33	1896	Bygård	Hjørnegård til Schønings gate, arkitekt Frithjof Aslesen.
35		Bygård
36	omkr. 1902	Bygård	Arkitekt Paul Resen Broch
37	1902	Bygård	Hjørnegård til Åsaveien, arkitekt Frithjof Aslesen. Her bodde den kjente arkitekten Arne Korsmo (1900–1968) som barn.
38	1902	Bygård	Arkitekt Paul Resen Broch
39	1915	Bygård	Arkitekt Carl Konopka
40	1902–1904	Bygård	Arkitekt Joseph Böhm

Kilder og referanser

• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Gul liste fra Oslo byantikvar (ekstern karttjeneste)