Telthus

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Lesja kompanis telthus på Maihaugen.
Foto: Arnfinn Kjelland (2016).

Telthus er et ord for et militært depot, der man blant annet oppbevarte telt sammen med annet fellesutstyr. Det sto ofte telthus ved eksersisplassen, som skulle være i nærheten av ved soknekirka.

Da hæren ble oppretta i 1628 ble det fastslått at utstyret skulle oppbevares ved eksersisplassen, og ofte brukte man loftet eller tårnet i kirka. Dette var en løsning som går tilbake til leidangen i middelalderen; i Gulatingslova og i Magnus Lagabøtes landslov fra 1274 het det at langskipsseilet skulle oppbevares nettopp i kirka. På 1600-tallet var ikke behovet for oppbevaringsplass særlig stort. Men i 1704/1705 kom nytt utstyr, og da særlig femmannsteltene som ble innført. De ble trolig hengt opp, og det at de ble så synlige førte til at man begynte å omtale depotene som telthus. I en del tilfeller ser vi at rommet som ble brukt i kirka eller en annen bygning ble omtalt som telthus.

Fra 1720-åra ble det vanlig å reise egne telthus. En viktig grunn til det, ut over at man hadde behov for mer plass, er kirkesalget. Kongen hadde da ikke direkte myndighet til å beordre bruk av kirkene, og man måtte forhandle med kirkeeierne hvert enkelt sted. I mange tilfeller har eksisterende loft eller andre bygninger blitt brukt, eller de har blitt flytta til ekserserplassen, men det ble også reist mange nybygg. Ofte er de bygd som et stabbur, selv når de ble nybygd for formålet - stabbenes funksjon med å holde gnagere ute er også grei for oppbevaring av utstyr.

De fleste telthusene er borte, men noen er bevart. Noen få står på sin opprinnelige plass, mens andre er flytta til museer eller bygdetun. Noen eksempler på bevarte telthus:

Telthusbakken i Oslo har navn etter telthuset ved Gamle Aker kirke, som ble revet tidlig på 1800-tallet.

Kilder og litteratur

  • Telthus i Norsk historisk leksikon.