Ankerløkken kirkegård
Ankerløkken kirkegård (Ankerløkken Kirkegaard) var en gravlund i Oslo som ble brukt mellom 1833 og 1866, og som ble nedlagt i 1878. Kirkegården ble anlagt i forbindelse med koleraepidemien i 1833. Den lå mellom Hausmanns gate, Akerselva, Storgata og Østre Elvebakke. Kirkegården fikk navn etter løkkeeiendommen Ankerløkken, hvorav en stor del hadde blitt solgt til kommunen av Peder Anker. Jakob kirke ligger i dag over en del av kirkegårdsområdet.
Det ble opprettet to kirkegårder i forbindelse med 1833-epidemien: Ankerløkken og Tøyen kirkegård. Ankerløkken ble opprettet for selve byen Christiania, mens Tøyen ble brukt av forstedene. Rett over veien fra kirkegården lå en skole som ble brukt som koleralasarett, og det var fornuftig å frakte de døde kortest mulig for å begrense smittefaren. Fra 1839 ble Ankerløkklen brukt som gravplass for Vår Frelsers menighet, det vil si domkirkesoknet. Den fikk tilnavnet «Den nye Kirkegaard», mens Vår Frelsers gravlund ble omtalt som «Den gamle Gravlund». Året etter ble det reist et bårehus og en graverbolig der; disse er revet.
Da Ankerløkken ble gravlund for bymenigheten hadde mange lenge klaget over at Vår Frelsers gravlund var forbeholdtde rike, som hadde festede familiegraver der. Dette skulle vise seg å bli et klasseskille som gjorde de to gravlundene svært forskjellige, for det velstående borgerskapet fortsatte å bruke Vår Frelsers gravlund, mens fattige havnet på Ankerløkken.
Grunnen viste seg å være vasstrukken, og derfor lite egnet til en gravlund. Dette ble oppdaget i 1857, da graveren prøvde å rette inn rekkene av graver for å gi plass til flere. Gravene hadde også blitt gravd ekstra dype for å hindre kolerasmitte. Resultatet var at de ikke hadde gått i oppløsning slik det var meningen. Det ble åpnet for å gravlegge fattige på Vår Frelsers gravlund, og graveren skulle sørge for at fattiggravene ikke brakte uorden i systemet der. Ankerløkken kunne brukes til barnebegravelser, fordi de vanligvis ikke ble lagt så dypt, men også dette var bare en nødløsning. Man brukte ikke kirkegården etter 1866, og i 1878 ble gravene flyttet over til Tøyen kirkegård.
Utover på 1890-tallet bygget Christiania Gasværk et nytt anlegg på den sørligste delen, mot Storgata.
Kilder
_Oslo_2013.jpg)
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Alsvik, Bård: Døden i Christiania på Oslo byarkivs hjemmeside