Helverschous løkke
Helverschous løkke, opprinnelig Sommerfryd, var en byløkke i Bymarken i Kristiania med løkkenummer 6 og 7. Løkkehuset lå i Munkedamsveien 35 og ble revet i 1896. Cort Adelers gate krysser den gamle løkken.
I jordeboken fra 1697 sto bispinne Munch som eier av løkke nr. 6 og også av Holmen, løkke nr. 2, og trelasthandler Claus Bendeke av løkke nr. 7. Den het opprinnelig Sommerfryd, og ble i årene 1748 til 1789 eid av klokkeren ved Vår Frelsers kirke, Joachim Hass. Løkken ble ved hans død solgt til traktør Friderich Thoms, også eier av Tollbugata 4 som startet serveringsvirksomhet her, og denne ble videreført av den neste eieren, konditor Caspary.
I 1819 overtok traktør Nils Helverschou Sommerfryd som fra nå av ble kalt Helverschous løkke på høyden mellom Cort Adelers gate og jernbanen. Skydeselskapet Christian Augusts Venner hadde skyteøvelser her gjennom mer enn 50 år, selv om løkken skiftet eiere, først til tollbetjent P.B. Landaas i 1839. Hans enke solgte den til grosserer Andreas Tofte.
I siste fjerdedel av 1800-tallet ble løkken utparsellert.
Norges første skytterlag
Medlemskontingenten var høy, for å skape en eksklusiv klubb. Henrik Wergeland søkte om medlemskap, men ble ikke antatt, selv om han hadde diktet en sang for skyteselskapet.
Kronprins Oscar var på besøk i 1833 på det nye Observatorium, som nettopp var ferdigbygd på høyden mellom løkkene Munkedammen, Petersborg og Solli. Utfartsstedet Sommerfryd lå ikke langt unna, bare omkring 380 meter. Skyteselskapet holdt sin ukentlige sammenkomst, som selskapet hadde gjort i over tjue år, siste lørdag i august, og kronprinsen meldte sin ankomst etter besøket på Observatoriet. Skytehuset på Helverschou var pyntet for anledningen med løv og blomster, og over inngangsdøren var det malt med hvite bokstaver på blå bunn:
- Her bruge vi vort Vaaben kun til Lyst,
- Men kalder Fødelandet, da og i Alvors Dyst.
Skyteselskapets skyttermester eller «fuglekonge» avfyrer første skudd på skyteskiven 100 alen unna. Etter treffet svinger den mekaniske anviserfiguren, i skikkelse av en sirlig jomfru, opp bak skiven for å markere blinkskudd. Kronprins Oscar nikker et «Mycket bra!», og konkurransen er i gang.
Alf Collett skriver om skytekonkurransene i det han kaller Norges første skytterlag:
Man skjød henimod bierget paa sydsiden af løkken paa en syvdelt skive i 100 meters afstand, men en gang om aaret foregikk en festskydning i 67 meters afstand paa «Fuglen». Den som nedskjød fuglens brystplade, var selskabets konge, «Fuglekonge», for det følgende aar, fik kongesalut fra 8 af kjøpmann Thor Olsen skjænkede kanoner og dekoreredes med en liden fugl af gull og en mindre af sølv, til at hænge i et baand om halsen.
I 1860-årene førte selskabet en hensygnende tilværelse.
«Skydeselskabet Christian Augusts Venner» hadde opprinnelig 40 medlemmer av fremtredende borgere i Christiania, men ble utvidet. Det ble oppløst i 1869, året etter primus motor Thor Olsen døde.
Kilder
- Holden, Finn: Byløkker i Oslo, Oslo 2007.
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.