Fødselsstiftelsen i Christiania

Fødselsstiftelsen lå i Akersgata 44, hvor Y-blokka ble bygget i 1969. Arkitekt var Christian H. Grosch.

Foto: Riksantikvaren

Fødselsstiftelsen i Christiania ble opprettet i 1818 og var en institusjon underlagt Rikshospitalet som skulle sørge for å gjøre fødsler tryggere og i tillegg sikre opplæring og undervisning til kommende jordmødre og leger.

Bakgrunn

I 1810 ble riket delt inn i jordmordistrikter som følge av at et jordmorreglement trådde i kraft. I hvert distrikt skulle det ansettes en autorisert jordmor. Dette førte til et akutt behov for flere jordmødre. Frem til da hadde alle jordmødre i både Danmark og Norge fått sin utdannelse i København, men med behov for så mange ble det for dyrt å utdanne alle de norske jordmødrene der. I tillegg ble Det kgl. Frederiks Universitet opprettet i 1811, og i 1814 begynte universitetet med forelesninger i medisin. Med opprettelsen av en jordmordutdanning og et medisinsk fakultet ble det et behov for pasienter å undervise på. Løsningen ble Rikshospitalet og en fødselsstiftelse underlagt denne. I et skriv fra Sunnhetskollegiet til Statsrådet 4. oktober 1814 ble det foreslått å opprette en fødselsstiftelse i Christiania med 30 sengeplasser. Sunnhetskollegiet anså en slik stiftelse som uunværlig, både som et trygt sted for ugifte kvinner å føde, men også som en læringsinstitusjon.

Ved høyeste resolusjon av 21. mars og 17. juni 1817 ble det vedtatt å opprette en midlertidig fødselsstiftelse i tilknytning til det sivile sykehus i Christiania. Formålet med stiftelsen skulle være tosidig: å skaffe fødselshjelp til ugifte og fattige mødre, og å gi opplæring i fødselsvitenskap til leger og jordmødre. Ved å tilby disse kvinnene et sted å føde hvor de kunne få profesjonell fødselshjelp, regnet man med å få en stabil rekruttering av pasienter som medisinstudentene og jordmorstudentene kunne praktisere klinisk på.

Åpning

Stiftelsen ble etablert i 1818. og Fødselsstiftelsen i Christiania ble åpnet 16. august 1818. Fra dette tidspunktet ble det ført kirkebøker over de som ble født i stiftelsen. Ved høyeste resolusjon 16. april 1818 var det imidlertid bestemt at det skulle holdes en hemmelig protokoll in duplo, den ene i prestens, den andre i legens varetekt, over barna som ble født i stiftelsen med navnet på foreldrene. Fordi Fødselsstiftelsen lå i Vår Frelsers menighet, ble en av prestene her tillagt dåpshandlingene og kirkebokføringen. Fra 1824 hadde den midlertidige fødselsstiftelse lokaler i forskjellige privatgårder i byen.

Bygning

Fødselsstiftelsen og Militærhospitalet

Foto: Narve Skarpmoen/Nasjonalbiblioteket

I 1827 sto en ny bygning ferdig for Fødselsstiftelsen, og bygningen ble tatt i bruk av Rikshospitalet. Denne lå i Empirekvartalet og den eldste bygningen her var Militærhospitalet, som var ferdig oppført i i 1807, en laftet bygning i to fløyer på hjørnet av Akersgata og Hospitalsgata. Ved siden av denne lå Fødselsstiftelsen, oppført av Christian H. Grosch 1825–1826 basert på en plan av Christian Ancher Collett. Dette var den første av Grosch' offentlige bygninger. Mellom bygningene lå et hageanlegg.

Fødende

Fattige og ugifte kvinner som skulle føde barn utenfor ekteskap utgjorde i 1880 omtrent 80 prosent av kvinnene som benyttet seg av Fødselsstiftelsen. Stiftelsen behandlet informasjon om den fødende, barnet og barnefar strengt konfidensielt, noe som gjorde det enklere for kvinnene å oppgi personopplysninger uten å frykte at det skulle bli spredt videre. I tillegg fikk de ugifte mødrene og de fattigste av de gifte et tilbud om gratis barnedåp. Denne anonymiteten og dåpstjenesten var fordelaktig for de fødende og et vedtak fra ledelsens del for å sikre seg nok pasienter. Stiftelsen var derfor hovedsakelig ikke et sosialpolitisk vedtak gjort for å forenkle fødselen for de ugifte kvinnene, men en utdanningsinstitusjon for medisin- og jordmorstudenter som kom de fødende kvinnene til gode.

I 1914 ble Fødselsstiftelsen flyttet til et eget bygg i det nye Rikshospitalet, og ble en del av Kvinneklinikken der.