Harald Astrup Salvesen (1889–1972)
Harald Astrup Salvesen (født 7. januar 1889 i Larvik, død 22. januar 1972 i Oslo) var lege, dr. med., spesialist i indremedisin og professor ved Rikshospitalet 1932–1959. Han var kong Haakon VIIs livlege fra 1950 til kongens bortgang i 1957.
Familie
Harald Astrup Salvesen var sønn av lege Salve Julius Salvesen (1858–1912) og Aagot, født Astrup (1862–1939). Moren var søster av blant andre polarfareren Eivind Astrup (1871–1895) og arkitekt Thorvald Astrup (1876–1940).
Han giftet seg i 1927 med den senere motstandskvinnen Sylvia Schou, født Hellesen (1890–1973) – kjent som Sylvia Salvesen – som tidligere hadde vært gift med disponent Halvor John Schou (1886–1959).
Liv og virke
Harald Astrup Salvesen tok examen artium i Larvik i 1907 og ble cand. med. i 1914. Han hadde kandidattjeneste ved Rikshospitalet og var klinisk assistent ved medisinsk avdeling, deretter kandidat ved kirurgisk avdeling samme sted. Han tjenestegjorde også i Hæren som kaptein og militær lege ("Armeens sanitet"), og var en tid sanitetssjefens fysiologiske konsulent.
Salvesen var fra 1918 amanuensis ved det fysiologiske institutt ved Rikshospitalet og universitetesstipendiat i normal og patologisk fysiologi, men hadde i denne perioden studieopphold med stipend i New York to ganger, høsten 1918 til høsten 1919 og fra desember 1922 til mai 1924, samt et kortere opphold i London i 1921. I mai 1924 tok han doktorgraden på avhandlingen Studies on the Physiology of the Parathyroids.
Salvesen var reservelege ved Rikshospitalets medisinske avdeling 1924 til 1928. I 1928 ble han amanuensis ved sentrallaboratoriet. I 1928 ble han også godkjent spesialist i indremedisin. Han var deretter bestyrer for Rikshospitalets poliklinikk for innvortes sykdommer fra 1. mai 1930.
Fra 1. juli 1932 var Salvesen professor i indremedisin og overlege ved Rikshospitalet, en posisjon han hadde til 1959. Han drev parallelt også privat praksis innen indremedisin. Fra 1957 til 1959 var Salvesen formann i Det Norske Medicinske Selskab.
Fra 1950 var Salvesen livlege for kong Haakon VII, fram til kongens bortgang i 1957. Som kongens lege mottok han i 1955 kong Haakon VIIs jubileumsmedalje, og i 1957 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.
Salvesen skrev en rekke medisinske artikler i fagpressen og ga bidrag til ulike fagbøker.
Privat var Salvesen interessert i korsang og han var roer fra studietiden av. Han tok idrettsmerket i gull i 1925.
Ettermæle
I et minneord over Salvesen i Østlands-Posten 24. januar 1972 (lokalavis i hans fødeby Larvik), av signaturen "Ø.N.", ble han beskrevet slik (utdrag):
| Hans høye, slanke og elegante skikkelse - anglesaksisk kunne vi kalle den - var vel et resultat av meritene på idrettsbanen, men også som resultat av en aldri hvilende arbeidsomhet som fremragende praktiserende lege, som vitenskapelig forsker og som lærer for studentene. Som indremedisinsk spesialist hadde han en meget stor privatpraksis, pasienter fra hele landet søkte hans dyktige, tålmodige og omsorgsfulle hjelp, med sin naturlige elskverdighet og sikre menneskekunnskap ga han pasientene den tillit som betyr så meget. ... Så ofte hans tid strakk til, det kunne være 17. mai eller i pinsen, kjørte Harald Salvesen i ens ærend ned til Larvik for å gå omkring på gamle trakter, og da kanskje helst i Bøkeskogen, for å gjenoppfriske minnene fra hine dager og kanskje møte og hilse på gamle venner. | ||
Harald Astrup Salvesen er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo. Titlene dr. med. og professor er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Studentene fra 1907. Utg. Grøndahl. Oslo. 1932. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Studentene fra 1907. Utg. Malling. Oslo. 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norges leger. Utg. Den norske lægeforening. Oslo. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Harald Salvesen er død». Østlands-Posten 1972.01.24. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Harald Astrup Salvesen i Historisk befolkningsregister