Sylvia Salvesen (1890–1973)
Sylvia Salvesen (født Hellesen 25. januar 1890 i Kristiania, død 19. juni 1973) var før krigen innehaver av en moteforretning i hovedstaden, og var også engasjert i ulike former for arbeid til støtte for mødre og barn som trengte bistand. Under krigen var hun motstandskvinne, medlem av en motstandsgruppe som hjalp flyktninger over til Sverige, og satt fanget i Grini fangeleir, deretter i konsentrasjonsleiren Ravensbrück. Etter krigen involverte hun seg i arbeidet for å hjelpe ofrene etter krigshandlingene.
Familie
Sylvia Salvesen - opprinnelig Anne Sylvia Selmer Hellesen - var datter av advokat Thorvald Hellesen (1862–1894) og veverske Ida, født Selmer (1858-1945), datter av statsminister Christian August Selmer (1816-1889). Hun var søster av kunstmaleren Thorvald Hellesen (1888-1937) og fly-pioner, senere NS-politiker Christian Preuthun (1889-1982).
Hun var gift to ganger, først i 1910 med disponent Halvor John Schou (1886 - 1959), ekteskapet oppløst, deretter i 1927 med lege, senere professor i medisin Harald Astrup Salvesen (1889-1972), kong Haakons livlege. Sønnen John Schou (1913-1941) var militærflyger, og omkom under krigen.
Liv og virke
Sylvia Hellesens far døde tidlig, og moren begynte med veving for å forsørge de tre barna, senere utvidet til å omfatte opplæringsvirksomhet innen yrket. Ved folketellingen for Kristiania for 1900 er moren og barna, den gang mellom 8 og 12 år, oppført på adressen Niels Juels gate 38.
Under navnet Sylvia Schou, som hun het etter ekteskapet med Halvor John Schou, deltok hun aktivt i organiseringen av Barselhjemutstillingen, ledet av Katti Anker Møller. Utstillingen, som omhandlet morsrollen, kvinnehelse og spedbarnsstell, ble først vist i Bøndernes Hus i Kristiania våren 1916, og senere andre steder. Den skulle også bidra til innsamlinger for opprettelse av barselhjem.
I 1920 opprettet hun Bråten barnehjem i Frogn for foreldreløse piker, og i 1921 arrangerte hun utstillingen Barnets Vel i Kristiania, i samarbeid med blant andre byens skolelegesjef Carl Schiøtz.
I 1921 etablerte Sylvia Schou seg som moteforhandler i Kristiania med motesalongen Sylviane (navneskifte til Sylvian i 1925), som lå i Akersgata 16 fram til 1928, deretter i Bogstadveien 52 fram til den ble nedlagt ved årsskiftet 1934-1935.
Under krigen var Sylvia Salvesen, som hun het etter ekteskapet med Harald Astrup Salvesen, med i motstandsarbeid i gruppen K.B. ("Kongens budbringere"), og hjalp folk over til Sverige. I 1942 ble hun arrestert og sendt til Grini fangeleir. I juli 1943 ble hun sendt med fangeskipet Monte Rosa til konsentrasjonsleiren Ravensbrück i Tyskland. Mens hun var i Ravensbrück smuglet hun ut lister over norske og danske fanger som senere ble brukt av de som organiserte De hvite bussene for å hente norske og danske fanger fra konsentrasjonsleirene.
Sylvia Salvesen etablerte etter krigen hjemmet Solhøgda på gården Egeberg ved Drøbak, som hun eide, opprinnelig tenkt for kvinner som hadde sittet i fangenskap i Tyskland, senere brukt som krigsinvalidehjem. Fra 1955 satt hun som medlem av ledelsen i Erstatningsrådet, en interesseorganisasjon som skulle arbeide for erstatning fra den tyske stat til nordmenn som hadde vært politiske fanger under andre verdenskrig.
I 1947 publiserte hun boka Tilgi – men glem ikke (Aschehoug).[1]
Sylvia Salvesen fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1965.
Ettermæle
I et minneord over Sylvia Salvesen i Aftenposten 27. juni 1973 (usignert), ble hun beskrevet slik (utdrag):
| Sylvia Salvesen er død, 83 år gammel. Dette levende, livsbejaende og varmhjertede solskinnsmenneske, som ikke lot seg kue, selv ikke under de mest fornedrende forhold, som fange i redselsleiren Ravensbruck, er ikke mer. Charmerende og spontan, alltid parat til å hjelpe og med et liv så fylt av begivenheter og opplevelser at det kunne ha vært skrevet bøker om henne. Sylvia Salvesen var alltid fylt av ideer, og hun var en handlingens kvinne, som gjennomførte hva hun hadde foresatt seg, virkeliggjorde sine ideer. | ||
Sylvia Salvesen er gravlagt i familiegrav for familien Salvesen på Vestre gravlund i Oslo.
Referanser
- ↑ Salvesen, Sylvia: Tilgi - men glem ikke. Aschehoug, 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder
- Jonassen, Mari: Norske kvinner i krig : 1939-1945. Aschehoug, 2020, s. 55, 339-341, 475, 501, 549, 563. ISBN 9788203267512.
- Kiønig, Aggi: Damen fra Røde kors. Gyldendal, 1975. ISBN 8205083940, 8205083959. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Om Sylvia Salvesen hos Wikipedia
- «Sylvia Salvesen død». Aftenposten 1973.06.27. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sylvia Hellesen i folketellingen for Kristiania for 1900
- Sylvia Salvesen i Historisk befolkningsregister.
- Vislie, Elisabeth: Da mor satt på Grini. Omhandler Gerda Vislie og andre medfanger, bl.a. Sylvia Salvesen. Aschehoug, 2011,s. 158–159. ISBN 9788203292293. Digital versjon på Nettbiblioteket.