Kirsten Brunvoll

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kirsten Brunvoll.
Foto: Faksimile fra artikkel om Brunvoll og hennes bok "Veien til Auschwitz" i bladet Bygningsarbeideren nr. 7/8 1967.

Kirsten Brunvoll (født Sørsdal 24. desember 1895, død 5. april 1976) var forfatter, dramatiker, journalist og motstandskvinne under krigen.

Familie

Brunvoll bodde på Jar i Bærum kommune med mannen Jonas Brunvoll (annonsesjef i Arbeiderbladet) og sønnene Jonas Brunvoll jr. (gift med danseren Grete Møller) og Gunnar Brunvoll.

Dramatiker

Brunvoll debuterte med skuespillet Forviklinger: lystspill i to akter i 1932. Etter dette skrev hun blant annet en rekke skuespill for arbeiderteaterbevegelsen og framlagene. Et gjennomgangstema i skuespillene var alkoholmisbruk og dens innvirkning på arbeiderfamilier.

Motstandskvinne

Grev Folke Bernadottes hvite busser henta mange hjem fra de tyske konsentrasjonsleirene i 1945.

Hele familien Brunvoll var med i spredning av avisa «Norge». I oktober 1941 gjennomførte Gestapo razzia hjemme hos familien, som del av opprullinga av nettverket rundt avisa. Gunnar klarte å flykte, mens de andre tre ble arresterte og etter hvert sendt til flyktningleire i Tyskland. Etter opprulling av avisredaksjoner for illegale aviser ble 16 av de 24 kjente motstandskvinnene sendt til tyske konsentrasjonsleire, som Ravensbrück og Stutthof. Kirsten Brunvoll ble sendt til Ravensbrück som NN-fange for sitt arbeid i redaksjonen for avisa «Norge». [1]

Brunvoll satt på Grini til februar 1943 med fangenummer 1438. Så ble hun sendt til Tyskland, først til kvinnefengsel i Hamburg, deretter til Alexanderplatz i Berlin, deretter Ravensbrück, så Majdanek (Lublin) i Polen og til sist å havne i Auschwitz. Men den sovjetiske frammarsjen nærma seg, så hun måtte være med på evakueringa fra Auschwitz og kom dermed tilbake til Ravensbrück, der hun til slutt ble evakuert med Bernadottes hvite busser. Hele familien overlevde krigen.

Radiointervju

I et radiointervju fra 1945 forteller Brunvoll om fangetransporten og om konsentrasjonsleirene Ravensbrück, Majdanek ved (Lublin) og Auschwitz. Hun beskriver hvordan det i Ravensbrück i 1943 ble gitt ordre om "transport" for mange fanger, deriblant tre norske fanger. Først måtte de inn i «badet», fikk dårlige klær og hvite hodeplagg og etterpå ble de stua inn i ei trang brakke. Om morgenen ble de drevet ut porten til jernbanestasjonen og stua inn i "kuvogner" med 60 fanger og to SS-vakter i hver. Tre forferdelige døgn på reise. Ankomsten til Lublin, der de ble stua inn i lastebiler. Innmarsjen til konsentrasjonsleiren ved Lublin. Den ubeskrivelige stanken fra krematoriet. Nok en gang skyfla inn i «badet». 400 mennesker, syke og friske omhverandre, stua tett sammen. De mange døde om morgenen. Nytt bad, flere døde. Dødskampene, ropene. Likene som ble kasta ut i snøen hver morgen. Kjevene som ble brukket opp for å finne eventuelle gullplomber, stabla i hauger og kjørt bort på gjødselkjerrer. Om hvordan de skjøt ned fanger som ikke gjorde som de ble beordra til – fort nok. Ny transport til Auschwitz. Vokterne som var kroater og, om mulig, enda verre enn tyskerne. De mange fangene som ble skutt før avreise. «Badet» i Auschwitz. Haugene med lik, der mange ennå levde. Og den tyske gutten som ropte på "mor". [2]

Etter krigen

I 1947 reiste Brunvoll og Kai Feinberg til Warszawa, der de var de første vitnene i rettssaken mot Rudolf Höss, den tidligere kommandanten for Auschwitz. [3] Samme år ga Brunvoll ut boka «Veien til Auschwitz» der hun skriver om opplevelsene sine under krigen. [4]

I åra etter krigen var Brunvoll aktiv i Arbeiderpartiet, spesielt i saker som angikk kvinnerepresentasjon og avholdssak. På landsmøtet i 1949 argumenterte hun for at kvinnesekretariatet skulle ha to representanter i sentralstyret, heller enn bare den ene som flertallet ønsket. Her argumenterte hun mot blant andre Einar Gerhardsen og Martin Tranmæl. Så overmakta blei for stor og forslaget hennes ble nedstemt.

Ettermæle

I en omtale av Kirsten Brunvoll i Akershus Amtstidende 11. februar 1976, av signaturen "Viso", ble hun beskrevet slik (utdrag):

Kirsten Brunvoll kan med full rett kalles husmor, forfatter, politiker, fremtredende godtemplar, en pioner innen amatørteatret - og som om det ikke skulle være nok - begynte hun som kunstmaler i en alder av 65 år. ... Kirsten Brunvoll er en kvinne som har levd et innholdsmettet liv til gagn for folk og samfunn. Hun kan i sannhet betegnes som Kvinnen med stor K. En kvinne av i dag fra i går.

Kirsten Brunvoll og ektemannen er gravlagt på Haslum kirkegård i Bærum.

Utgivelser

Referanser

  1. Jonassen, Mari: Norske kvinner i krig : 1939-1945., s. 316. Aschehoug, 2020. ISBN 9788203267512.
  2. * Fru Kirsten Brunvoll forteller om fangetransporten og om konsentrasjonsleirene Ravensbrück, Lublin og Auschwitz. (NRK/Frode Rinnan,1945).
  3. * Norske vitner i Auschwitz-prosessen. Udyret Rudolf Hoess fra konsentrasjonsleirens helvete angrer ikke. Kirsten Brunvoll og Kai Feinberg, forteller om den store prosessen i Warszawa. Arbeiderbladet, tirsdag 1. april 1947, forsiden og s. 2. Digital versjonNettbiblioteket.
  4. * Brunvoll, Kirsten: Veien til Auschwitz. Aschehoug, 2009. ISBN 9788203291715. 1. utg. 1947. Digital versjonNettbiblioteket.

Litteratur og kilder