Ole Hallesby
Ole Hallesby (født 5. august 1879 i Aremark kommune, død 22. november 1961) var teolog, professor i teologi ved Menighetsfakultetet fra 1909 til 1951, en av de sentrale konservative teologer i sin tid, men omstridt på grunn av sitt ortodoks-pietistiske kristendomssyn.
Familie
Ole Hallesby var sønn av gårdbruker Christian Andersen Hallesby (1844-1923) og Lina Tollefsdatter Dahl (1842-1891), og ble gift i 1911 med Anne Marie («Mia») Riddervold (1882-1961). Lektoren Helge Hallesby (1914-2015) var sønnen hans.
Liv og virke
Ole Hallesby vokste opp på gården Søndre Hallesby i Aremark. Han tok examen artium i 1897, og studerte deretter teologi i Kristiania.
Hallesby ble cand.theol. i 1903, og avla praktisk-teologisk eksamen i 1904. Mellom 1904 og 1907 reiste han som ulønnet predikant. I 1908 dro han til Tyskland for videreutdanning, hvor han i 1909 ble dr.philos. fra universitetet i Erlangen på en avhandling om Volkelt. Han hadde også et opphold i Männedorf i Sveits hos S. Zeller høsten 1908.
1. mai 1909 ble Hallesby utnevnt til lærer i systematisk teologi ved Menighetsfaktultetet, en stilling han hadde helt til 1952. Både som lærer og organisasjonsmann var Hallesby omstridt på grunn av sitt ortodoks-pietistiske kristendomssyn, noen ganger i strid med Menighetsfakultetets offisielle syn, og han markerte tidlig front mot den liberale teologi. Han sto i den sammenheng bak det viktige Calmeyergatemøtet i Calmeyergatens Misjonshus 15. januar 1920, hvor de frivillige luthersk kristne organisasjonene med rundt 950 representanter til stede samlet seg med Hallesby og Indremisjonens generalsekretær Johan Martin Wisløff i spissen i kampen mot den liberale teologien som en del av Kirkestriden i mellomkrigstida, en strid mellom konservative og liberale norske teologer.
Da den nye lærerskole i Kristiania (senere Oslo lærerskole) ble etablert i 1912, var Hallesby var en av initiativtakerne. Han stod også bak etableringen av Kristelig Gymnasium (KG), der han var styremedlem fra starten i 1913.
Hallesby var dessuten formann i Det norske lutherske Indremisjonsselskap 1923-1956, og timelærer ved selskapets bibelskole fra starten i 1916.
Under andre verdenskrig sto Hallesby sammen med personer han tidligere hadde markert avstand til, blant andre biskop Eivind Berggrav. I 1942 ble Den Midlertidige Kirkeledelse opprettet med Berggrav som formann og Hallesby som et av medlemmene. Hallesby ble arrestert i mai 1943 og satt på Grini frem til krigens slutt.
Hallesby er ellers særlig kjent for den såkalte helvetesdebatten i 1953, som fulgte etter en tale Hallesby holdt i NRK. Her formante han til omvendelse for ikke å våkne i helvete:
Dette tror jeg er Satans fineste list. Han får menneskene til å tro at de vil omvende seg siden. Og det gir dem mot til å leve uomvendt! Hvordan kan du, som er uomvendt, hvordan kan du legge deg rolig til å sove om kvelden? Du som ikke vet, enten du våkner i din seng, eller i Helvete? Jo, ganske liketil: Du kan legge deg rolig til å sove fordi du mener du vil omvende deg siden. Kunne du spørre dem som er i Helvete i dag, om ikke de ville omvende seg, så ville de sikkert svare, de fleste: «Jo, det ville vi.» Hvorfor er de så i Helvete? «Vi ville aldri omvende oss nu, men siden.» | ||
Biskop Kristian Schjelderup var blant dem som reagerte på dette. Hallesby anklaget biskopen for å bryte med Bibelens ord og kirkens bekjennelse.
Blant Ole Hallesbys viktigste utgivelser kan nevnes tobindsverket Den kristelige troslære (1920-21), Den kristelige sedelære (1928), Hovedforskjellen mellom positiv og liberal teologi (1924) og Temperamenterne i kristelig lys (1927).
Bosteder
Ved folketellingen for Kristiania for 1900 er Ole Hallesby oppført som stud. theol. på adressen Tullins gate 2b. Ved folketellingen samme sted for 1910 er han oppført som dr. fil. lærer ved Menighetsfakultetet, med adresse Professor Dahls gate 7. I adresseboka for Oslo for 1940 er Hallesby oppført som professor ved Menighetsfakultetet med Vinderen (i daværende Aker) som privat bosted. I adresseboka for 1950 er dette spesifisert til adressen Haakon den godes vei 1 på Vinderen. Den samme adressen hadde han i adresseboka for 1960, året før han døde.
Ettermæle
I en lengre nekrolog av John Nome i Aftenposten 27. november 1961, ble Hallesby beskrevet slik (utdrag):
Både som forkynner og teologisk forfatter, som kirkelig polemiker og utrettelig stridsmann for den apostolisk-bibelske tro har han preget et par slektsledd av norske prester, likeså legmenn i vide kretser. … I denne såkalte «Helvetes»-debatt gikk den tidligere populariten snart tapt. Han sørget neppe over det, for det var en helt uvesentlig ting for ham å være populær. Han ville først og fremst være et talerør for den bibelske sannhet, slik han hadde forstått denne – i pakt med den sentrale kirkelige tradisjon. | ||
En bauta av Hallesby ble reist ved Aremark kirke i 1979 i forbindelse med 100-årdagen for hans fødsel.
Ole Hallesby er gravlagt på Vestre Aker kirkegård i Oslo. Tittelen Professor er benyttet på gravminnet. Begravelsen fant sted fra Trefoldighetskirken 29. november 1961.
Kilder og referanser
- Adressebok for Oslo 1940
- Adressebok for Oslo 1950
- Adressebok for Oslo 1960
- Aftenposten 28. november 1961, dødsannonse.
- Aftenposten 27. november 1961, nekrolog av John Nome.
- Stein Moe om Hallesby i Norsk biografisk leksikon
- Hvem er Hvem 1948
- Folketellingen for Kristiania 1900
- Folketellingen for Kristiania for 1910
- Hallesbys Helvetes-preken på NRK nett-TV.