Normalsporet jernbane

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Normalspor og smalspor på samme bane - her på Jernbanemuseet.

Normalspor, i Norge også omtalt som bredspor, er i dag vanlig på de fleste norske og øvrige europeiske jernbaner. Bredden mellom skinnene er 1435 mm eller 4'8½ ".

Det var denne sporvidden George Stephenson brukte på sine lokomotiver og jernbaner tidlig på 1800-tallet. I 1846 vedtok det britiske Parlamentet at denne sporvidden skulle brukes på alle jernbaner med offentlig trafikk. Da jernbanene ble bygget ut i Europa på midten av 1800-tallet ble mange lokomotiver kjøpt fra engelske fabrikker. Jernbaneingeniører som var med på anleggene kom fra Storbritannia, og nokså raskt ble derfor Stephensons sporvidde den mest utbredte i Europa. Også da Norsk Hoved-Jernbane ble anlagt mellom Christiania og Eidsvold ble lokomotivene anskaffet fra Stephensons fabrikk. All ekspertise kom fra England, følgelig ble banen også her bygd med Stephensons sporvidde.

I andre deler av verdens finnes flere sporvidder som er større enn vårt norske normalspor – helt opp til 2140 mm har vært brukt på en strekning i England. Også denne banen er i dag ombygd til 1435 mm bredde.

Her i landet har vi for øvrig hatt to typer smalsporet jernbane. Både Rørosbanen og Vestfoldbanen hadde opprinnelig smalspor med 1067 mm bredde, men begge er nå bygget om til normalspor.

Forhenværende lokkontrollør Andreas Olsen skrev i 1904 følgende om arbeidsforholdene på lokene som kom til Vossebanen og Bergensbanen:
Disse første bredsporede lokomotivene var trivelige å arbeide på. Det var god plass i førerhytten, men om vinteren var de kolde og trekkfulle. Inngangsdørene var bare nogen jernlemmer i halvhøide, så den øverste del av inngangsdøren måtte dekkes av presenning.

Legg merke til at han her bruker betegnelsen «bredsporet». Språkbruken tyder på at smalspor med 1067 millimeter sporvidde på denne tiden fortsatt ble regnet som norsk normalspor.


5500 milestolpe.jpg Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.