Cappelen

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Cappelen (slekt)»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Slektsvåpen i seglet som Didrich (von) Cappelen satt på Grunnloven i 1814, med et signet som også hadde vært brukt av faren Diderich v. C. (død 1794), Skien.

Cappelen er en norsk slekt som stammer fra byen Wildeshausen, Niedersachsen i Tyskland, og som har spredt seg fra Norge til Danmark, Sverige, USA og flere andre land. Navnets opprinnelse er antakelig stedet Cappeln (av ordet kapell) som ligger ca 30 km fra Wildeshausen. Stedsnavnet kommer av et tidlig kapell på stedet som i middelalderen finnes betegnet som «Cappelen».

Slekten innvandret i 1653 til Norge med Johan von Cappelen (død 1688). Han arbeidet ved flere jernverk, ervervet flere eiendommer og endte som fogd i Lier. Han har idag et høyt antall etterkommere gjennom tre av sønnene. Disse etterkommerne har både navnet Cappelen gjennom manns- og kvinnelinjer, og en lang rekke andre slektsnavn gjennom kvinneledd.

Etterkommere Cappelen bor eller har bodd i de fleste deler av Norge. De har de fleste typer av yrker, men flere har vært jurister, leger, ingeniører, arkitekter og økonomer. Et kjent medlem er kunstmaleren August Cappelen fra Ulefoss, en annen Jørgen Wright Cappelen (1805–78), grunnleggeren av J. W. Cappelens forlag.

Slektsmedlemmer har – til dels i flere generasjoner – eid noen større jord-, skog- og industrieiendommer i Eiker, Drammensdistriktet og Telemark: bl.a. Fossesholm, Austad gård, Eidsfoss jernverk, Cappelengården i Drammen, Vivelstad gård, Store Mæla gård, Borgestad gård, Gjemsø kloster, Cappelengården i Skien, Holden hovedgård, Ulefoss jernverk og Kviteseid gamle prestegård.

Cappelens gate i Drammen har navn etter brødrene Otto og Gabriel von Cappelen, som var medlemmer av Provideringskommisjonen som reddet den norske hæren i krigsåret 1716. Cappelens gate i Skien er oppkalt etter Didrik von Cappelen (1761–1828).

Noe slektskap er ikke kjent mellom Cappelen-slekten fra Wildeshausen og den selverklærte «narkobaronen» Gjermund Cappelen som har tatt navnet og som tidligere hadde slektsnavnet Thorud.

Slektsvåpen

Cappelen-familiens våpenskjold på Fossesholm (oeb-183688).jpg

Familien Cappelens våpenskjold på Fossesholm.
Privat gravkammer ved tårnfoten av Haug kirke (Øvre Eiker), oppført av forretningsmannen og brukseieren, etatsråd Jørgen von Cappelen (1715-1785) i 1771.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Våpenskjoldet finnes bl.a. på maleriramme i Mælum kirke, antependium og messehagel i Kongsberg kirke, vogndør på Norsk Folkemuseum, jernmonument ved Brekke museum og i segl på Grunnloven av 17. mai 1814.

Skjoldet er delt med i første felt en pelikan som hakker seg til blods for å mate ungene, og i annet felt tre roser med blader og stilker som vokser fra jorden. Hjelmtegnet er en Fortuna mellom to vesselhorn.

Dette våpenet ble tatt i bruk fra 1683 av innvandrerens sønner og brukes av etterkommerne med noe forskjellige farger og med noen mindre varianter.

Kjente medlemmer av slekten

Galleri

Litteratur

  • Bjønnes, Anders m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med beskrivelser av alle eidsvollsmennenes nærmeste forfedre og andre slektninger, samt med bilder og beskrivelser av eidsvollsmennenes segl på Grunnloven 17. mai 1814
  • Cappelen, Hans: «Familien Cappelens tyske opprinnelse. Noen antagelser og hypoteser», Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind 31 (1988), side 378–396
  • Cappelen, Hans: «Tre gamle Cappelen-signeter», i Heraldisk Tidsskrift, bind 9 nr 88, København 2003, side 354–365
  • Haugen, Lambrecht: «Cappelen-slekten 1627–2008», Rosendal 2008.
  • Steffens, Haagen Krog: «Norske Slægter 1912», Kristiania 1912.
  • Thomle, Erik Andreas: «Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark», Christiania 1896
  • Fotolitografisk Gjengivelse af det i Storthingets Arkiv opbevarede Original-Haandskrift af Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814 (viser eidsvollsmannens segl med slektsvåpenet)
  • Cappelen i Store norske leksikon.
  • «Fra Dixe og Gudrun Cappelens krigsopplevelser», Kjetil Henriksen: Fortellinger om motstand. NORDMENN I KIG FRA 1939 TIL 1945, Oslo 2019, side 255–263