Gjemsø kloster

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Maleri av Gjemsø kloster fra 1850
Maleri: Paul Linaae (1791–1866)
Cort Adeler eide godset fra 1665 til 1675.

Gjemsø kloster var navnet på herregårdsbygningene som lå på Klosterøya i Skien i Telemark, på de tilhørende godseiendommene rundt om i Telemark, og på den forretningsvirksomheten som ble drevet derfra fra slutten av 1600-tallet til 1897.

Didrich von Cappelen kjøpte eiendommene fra Adeler-familien.

Dagens skrivemåte er Gimsøy for bydelen som omfatter Klosterøya med mer, samt for klosteret i middelalderen. Tidligere ble også navnet skrevet Giemsø, Gimsøe eller Gimsø, mens Gjemsø Kloster var vanlig på 1800-tallet Den lokale uttalen idag er fortsatt Gjemsø.

Eiendomskomplekset til Gjemsø kloster rundt i Telemark hadde til dels fulgt med siden klostervirksomheten i middelalderen. Til dels var eiendommer kjøpt av eierslektene Adeler og Cappelen fra slutten av 1600-tallet til siste halvdel av 1800-tallet. Eiendommer ble gradvis fraskilt, bl.a. ved arveoppgjør etter eidsvollsmannen Didrich von Cappelens død i 1828, skifte mellom arvingene til enken Benedicte Cappelen (død 1881) i 1870-årene, og brødrene Didrik og Hans Cappelens avvikling og oppløsning av godskomplekset i 1890-årene med bl.a. salg av eiendommer i Tinn til staten med en del etterfølgende salg til brukere og festere på gårdene.

Godsets hovedgård, Gjemsø kloster, besto av våningshuset med fløybygninger, store uthus til jordbruket, portbygninger og andre hus, hageanlegg, tomter og boder. Nedenfor hovedbygningen ble det i siste halvdel av 1800-årene, bygd opplagsplasser og utskipningsbrygger ved Skiensfjorden. Dessuten hadde hovedgården rundt 2.000 mål jordbruk og 4.000 mål skog på landsiden i Solum. Hovedbygningen brant i 1885 og ble ikke gjenoppført. Portbygningen brant ikke og den ble senere flyttet til Brekke museum i Skien.

På Klosterøya utenfor hovedgårdens areal, lå det både hus som andre eide og som godset eide. Tre hus inngikk i kjøpet i 1823, bl.a. skolehuset. Kjøpet i år 1800 omfattet dessuten den såkalte ”forvalterboligen” på Klosterhaugene og et hus på sørsiden av Klosterbroen. Firmaet kjøpte i 1866 den såkalte ”Lagaardgården” (hus nr 12 på Klosterøya) på auksjon etter skipperen F. Lagaard. Dette huset står der fortsatt (2013) i fin restaurert stand.

Rederivirksomhet ble startet i Cappelens tid. Den var hovedsakelig til frakt av egen trelast. Noen skip som det store ”Baron Holberg”, ble eid i årrekker, mens det ellers skjedde kjøp og salg skip med få års mellomrom. Til sammen gjennom hele 1800-tallet eide firmaet 15-20 skip og skipsparter, men som oftest ble det bare eid 4-5 skip på en gang. Allerede i 1831 var skipsverftet på Gjemsø i virksomhet. Hvert av årene fra 1866 til 1872 bygde verftet skip for salg. Deretter ble verftet nedtrappet og hadde mindre betydning.

Firmaet hadde i perioder ansatt et høyt antall arbeidere. De bevarte listene over mellomværendene med arbeiderne viser ca. 150 navn i 1846, sunket til ca. 55 personer i 1870, steget til 96 personer i 1880 og var ca. 80 personer i 1891.

Gjemsø klosters eiere

Noen verdier og kjøpesummer

Kronen overdro i 1662 hele Gjemsøgodset til Bjelke for 39.475 riksdaler. Adeler solgte i 1800 til Cappelen godsets jord- og skogeiendommer i Øvre Telemark, sammen med diverse sagbruk, tomter m. v. i Solum og Skien, for 91.000 riksdaler "Dansk Courant" pluss 15.143 riksdaler for skurlast og tømmer. Cappelen kjøpte i 1823 hovedgården Gjemsø kloster med gårdene Bratsberg, Follaug m. fl., for 26.400 danske sølvspesier og 6.000 norske spesiedaler.

Gjemsøgodset med tilknyttede virksomheter har i firmaregnskapet for 1831 samlede aktiva på 133.783 spesiedaler. De var i 1886 bokført til kr. 3.505.000. Cappelenfirmaet kjøpte i 1836 de såkalte forrige Blehrske Eiendomme som ble bokført i regnskapets balanse med 2.592 spesiedaler. Reisjødalsgodset ble kjøpt inn i 1860 for 19.200 spesiedaler. Alle jord- og skogeiendommene i Øvre Telemark står i regnskapets balanse for 1873 med ca. 110.000 spesiedaler, mens de i 1892 er oppført med en verdi på ca. kr 971.000. Skogeiendommene i Tinn var på ca. 100 000 mål og ble i 1831 bokført med 42.936 spesiedaler. De var i regnskapet for 1894 på kr. 541.000, men ble solgt for kr. 450.000 til Staten. Firmaets gjenværende eiendommer i Gransherad og Tinn, ble i 1897 solgt for kr 500.000.

Fast eiendom i Skien, Solum og Gjerpen

  • Hovedgården Gjemsø kloster, Klosterøya, Skien, tidligere Solum
  • Forvalterboligen «Lagaardgården», Klosterøya
  • sagbruk, høvleri, skipsverft, møllebruk
  • andeler i Smiøya ”med Laxefiskerie, Møllebrug, Grunde og Tomter"
  • sjøboder i Skien
  • «Lilleklosteret»,Solum
  • Strømdal
  • Holtan
  • Vindalen
  • Kjerringteigen
  • Hegna
  • Kjørbekk
  • Slåttehagen
  • Solum kirke med leieinntekter og avgifter fra gårdene ”Findal lille, Siøtvedt søndre, Otterholdt i Gjerpen, Kaalstad og Heisholdt i Holden, Dyrud i Bøe og Aarnæs i Saufde”.
  • rettigheter i gårdene Gjærum, Frønes, Omdal og Findal store
  • Bratsberg hovedgård med Kolkinn og Follaug
  • skolehuset på Bratsbergkleiva
  • hus på nordre Follestad
  • Bøle grunn
  • Venstøp nordre med skog
  • Hyni søndre og nordre
  • Hoppestad nordre med kalksteinsbrudd
  • gårder og rettigheter i Nøklegård, Glenna, Åsterud, Baugerud, Torbjørnrud seter med skog og Fjeldalen gård

Fast eiendom i Øvre Telemark i år 1800

1. En gårdspart i Nordre Tinnes i Heddal, kalt Annundskaas eller Adlersro

2. Nedre Bolkesjø skog i Gransherad. Bruker : Tosten Olsen

3. Nedre Helleberg skog i Gransherad. Brukere : Sigve Johnsen og Rollef Johannessen

4. Søndre Helleberg skog. Brukere/festere : Ole Johansen og Ellef Niriesen

5. Søndre Bøen søndre del. Bruker/fester : Kittil Bjørnsen

6. Samme gårds skog, nordre del. Bruker/fester: Halvor Andersen

7. Folleland nordre. Bruker/fester: Halvor Biørnsen

8. Bøen nordre. Bruker/fester: Hans Olsen

9. Rødningen. Bruker/fester: Anders Hansen

10. Våningshusene på Kirkevolden. Leietager: løytnant von Oppen

11. Bratterne i Hovin, Tinn (bruker/fester: Lars Gunliksen)

12. Under samme gård en eiendom med bruker/fester: Lars Kittilsen

13. Vålund i Attrå, Tinn. Bruker/fester: Halvor Halvorsen

14. Under samme gård en eiendom med bruker/fester: Østen Østensen

15. Lurås Midgarden i Attrå. Bruker/fester: Østen Gunnufsen

16. Under samme gård plassen Kåsen. Bruker/fester: Knud Halvorsen

17. Lilleland i Attrå. Bruker/fester: Hans Kittilsen

18. Rui. Bruker/fester: Tosten Olsen

19. Mårumsrud. Bruker/fester: Niels Nielsen

20. Under samme gård en eiendom med bruker/fester: Knud Halvorsen

21. Gjeldjorden med Teienberg. Bruker/fester: Joen Nielsen

22. Veåsen. Forpaktet til Giermund Østeness

23. Hvammen. Bruker/fester: Ole Gundersen

24. Tverberg. Bruker/fester: Joen Haaversen

25. Talåsen. Bruker/fester: Tosten Olsen

26. Sandviken i Atrå

27. Kåsen under Marum. Forpaktet til Christian Meyer

28. Berge i Mæl. Bruker/fester: Ole Olsen


Eiendommer Øvre Telemark i 1892

Daværende gårdsnr (gnr) og bruksnr (bnr) er skrevet i parenteser.

Tinn

  1. Alset skog m.m. (68/4),
  2. Storeggkåsen (84/4),
  3. Ørnes (107/4),
  4. Bjørnelia (107/5),
  5. Svinbøl skog m.m. (1/2),
  6. Digernes (1/3),
  7. Veåsen (2/1),
  8. Ligården skog (4/2),
  9. Bergelien (4/4),
  10. Rui øvre (5/4),
  11. Sjøtvedt skog (6/8),
  12. Sjøtvedt nordre (6/9),
  13. Brynildsrud skog (8/2),
  14. Sandviken skog (11/2),
  15. Brynildsrud skog (Mogen) (12/1),
  16. Moen (13/1),
  17. Hvammen skog (13/2),
  18. Berge skog (14/3),
  19. Hallabak skog (17/2),
  20. Eggerud søndre (20/1),
  21. Vålund søndre (22/1),
  22. Vålund skog (22/4),
  23. Svalestuen skog (Pipermoen) (26/1),
  24. Midgarden skog (26/2),
  25. Gollo skog (28/4),
  26. Tollefsjord (29/3),
  27. Dale skog (34/5),
  28. Tverberg (35/1),
  29. Rui søndre (36/2),
  30. Rui (36/3),
  31. Lurås skog (38/4),
  32. Lurås skog (39/5),
  33. Lurås nordre skog (39/6),
  34. Fjalrud ksog (40/3),
  35. Sønstebøgjerdet (43/2),
  36. Lofthus skog (58/5),
  37. Rui skog (59/2),
  38. Haukeland skog (60/1),
  39. Marum søndre (61/1),
  40. Åsen skog (62/3),
  41. Åsen skog (62/5),
  42. Marum skog (64/1),
  43. Tråer skog (65/1),
  44. Marumsrud søndre (70/1),
  45. Marumsrud nordre skog (70/2),
  46. Marum søndre skog (72/3),
  47. Sandveien (72/4),
  48. Torsetåsen (73/2),
  49. Torsetåsen (73/3),
  50. Lilleland (74/1),
  51. Espeland skog (75/3),
  52. Røysland skog (76/2),
  53. Berge skog (84/5),
  54. Hvalskås (89/2),
  55. Hvalsåsen (89/3),
  56. Ullern (90/4),
  57. Ullern (90/6),
  58. Ullern (90/7),
  59. Baklia (91/4),
  60. Knapholt skog (93/2),
  61. Heggtveit skog (95/1),
  62. Ullern skog (96/1),
  63. Bagli skog (97/1),
  64. Møli (108/1),
  65. Krosskeie skog (109/4),
  66. Sanden skog (110/4),
  67. Grønskei skog (111/2),
  68. Miland søndre (114/1),
  69. Miland søndre (114/4),
  70. Eggerud (119/10),
  71. Oppem (120/5),
  72. Stensrud (Dale) (121/8),
  73. Øverland skog (122/6),
  74. Tveiten skog (123/3),
  75. Ingolfsland skog (124/6),
  76. Bøen skog (125/7)
  77. Bøens kog (126/6),
  78. Rønningen skog (135/3),
  79. Lurås (37/4),
  80. Knipetak (6/2),
  81. Jøines (97/1),
  82. Knolledok (6/3),
  83. Tvergrot (122/9),
  84. Hofshus skog (Baklia) (91/8),
  85. Skrøivedokmarken (6/6),
  86. Haddeland sameie skog (119/2),
  87. Midtgård (25/4),
  88. Skjeggebrekke (28/2),
  89. Skrindebakke (31/1),
  90. Kvisterud (32/2),
  91. Skifterud (33/4)
  92. Hovardsrud (33/3)

Hovin (nå Tinn kommune)

  1. Grønli skog (2/7),
  2. Grov nordre (7/2),
  3. Hovedstul (7/3 og 4),
  4. Nygård (7/5),
  5. Grov søndre (7/8),
  6. Huken og Hukestøl (8/3),
  7. Uverud skog (8/5),
  8. Dammen (9/5),
  9. Øverli (10/3),
  10. Holtet (10/5),
  11. Bøen (11/1),
  12. Bøen skog (11/2),
  13. Knutsgård (12/1),
  14. Rui nordre (16/6),
  15. Gåsetjønnmarka (18/1),
  16. Spjelsetmarka (18/2),
  17. Saureli (19/1),
  18. Hove søndre og nordre (19/2),
  19. Dommerud skog (20/1),
  20. Tveiten skog (20/2),
  21. Kåsebu skog (24/5),
  22. Graver østre (25/3),
  23. Oksekleiv (26/7),
  24. Lauvåsen (26/15),
  25. Sønstevasslia (26/17),
  26. Nybu skog (26/18),
  27. Urdal nedre (26/22),
  28. Lauvik (26/23),
  29. Grasdalen (28/2),
  30. Åmdal skog (28/3),
  31. Bergelia (29/2),
  32. Grasdalen nordre (29/3),
  33. Hylland (30/3),
  34. Rui (36/1, 2 og 3),
  35. Rui skog (36/7),
  36. Bratterud søndre (1/1),
  37. Maurudhaugen (Dårud) (9/6),
  38. Rui (Dalen) (36/6),
  39. Barlinddokken (Urdal) (26/4),
  40. Sauerli (Øvrebakke) (3/2).

Gransherad

  1. Bolkesjø nedre skog (39/8),
  2. Helleberg nordre, den nedre og nordre part (36/1),
  3. Tømmeroddliene (36/3),
  4. Omflukåsen (36/4),
  5. Helleberg nordre øvre part (36/5),
  6. Folserås vestre med Odden (34/5),
  7. Folsland øvre (33/1),
  8. Vasbotten (halve) (33/3),
  9. Sandåstøl skog (33/6),
  10. Samlagsliene (32/4),
  11. Grevleoset og Rogndokken (31/2),
  12. Reisjå østre (28/1),
  13. Bergåstykket (24/12),
  14. Langøya (23/2),
  15. Venås søndre (18/1),
  16. Tjønnebotn (17/6),
  17. Kålidalen skog (16/2)
  18. Breigvann (24/8)

Arkiv

Ved Statsarkivet i Kongsberg er det ordnet et arkiv som inneholder festeprotokoller fra Gjemsø kloster. Lenke til oppføring på arkivportalen

Kilder og litteratur

  • Den originale kjøpekontrakten fra Adeler til Cappelen i 1800, og fortegnelse fra Didrik og Hans Cappelen i 1892. Begge bevart hos slekten.
  • Originale protokoller, regnskaper og andre dokumenter bevart hos slekten
  • J. L. Quisling: Gjerpen. En bygdebok. Gaardhistorie I,Kristiania 1921
  • Toralf Gjone: Solum bygds historie. Bind II. Gårdshistorie, Skien 1962, side 177-203
  • Øystein Rian: Bratsberg på 1600-tallet. Stat og samfunn i symbiose og konflikt, Oslo 1997
  • Hans Cappelen: «Gjemsø klosters faste eiendommer på 1800-tallet», Ætt og annet nr 67, Skien 2005
  • Berentine ("Titti") Cappelen: "Hans Cappelens Enke", ''Ætt og Annet, Grenland Ættehistorielags medlemsskrift'' nr 113, Skien 2020
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gjemsø_kloster&oldid=2149130»