Skienselva

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Skiensfjorden)
Hopp til navigering Hopp til søk
Parti fra Skien, sett mot sør og vest.
Foto: Knud Knudsen/Nasjonalbiblioteket (1888-1894).
Elven gjennom Porsgrunn.
Foto: Nasjonalbiblioteket (1952).

Skienselva, Porsgrunnselva eller Skiensfjorden er ulike navn på den 8 km lange elvestrekningen mellom Skien og Porsgrunn i Telemark før renner videre ut i Frierfjorden og er nedre del og munningen av Skiensvassdraget.

Elva kommer fra Norsjø ved Skotfoss (15 moh.) og renner ut i Frierfjorden i Porsgrunn kommune. Strekningen mellom Skotfoss og Hjellevannet kalles Farelva.

Ulike navn

Navnet på elva, som renner gjennom de to byene, har tidvis vært gjenstand for diskusjoner om hva som er elvas korrekte navn. Navnsettingen inngår til en viss grad også i en folkelig rivaliseringen mellom de to byene.

I 2004 ble Statens kartverk bedt om å uttale seg om saken på bakgrunn av et et skilt på Porsgrunnsbrua hvor det står «Skienselva». Spørsmålet var elva har to navn, ett innenfor Skiens grenser og ett innenfor Porsgrunns. Det ble konkludert på en pressekonferanse 29. oktober samme år hvor fylkeskartsjef Tore Bø slo fast at Statens kartverk ville fortsette å bruke navnet Skienselva på hele strekningen fra Norsjø til Frierfjorden, men at det ville være tillatt å bruke navnet Porsgrunnselva på lokale kart. Fylkeskartsjefen hadde i forbindelse med pressekonferansen laget et notat hvor han konkluderte:

«Innledningsvis må det her bemerkes at ingen, verken privatpersoner eller offentlige myndigheter kan bestemme navnet på et geografisk objekt. Når mange nok bruker et navn, blir det gyldig.» Hovedpunkter i kartverkets argumentasjon var videre:

Skienselva

Skienselva har lang tradisjon i offentlige kartverk og er i utstrakt bruk i lokalbefolkningen. Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) bruker Skienselva som eneste navn på objektet i sin virksomhet. Av den grunn kan det være naturlig å bruke dette navnet når hele denne strekningen omtales, herunder påføres kart i små målestokker. På denne bakgrunn kan det hevdes at det er i overensstemmelse med god navneskikk å si at Skienselva munner ut i Frierfjorden, slik NVE gjør i dag.

Porsgrunnselva

Navnet Porsgrunnselva synes bare å være brukt om deler av strekningen, konkret strekningen fra Osebakken og frem til munningen ved Torsberget. Men her har dette navnet et meget sterkt feste hos lokalbefolkningen. Dette navnet finnes Sentralt stedsnavnregister (SSR) og det er uaktuelt å fjerne et allerede godkjent stednavn fra SSR som er i folkelig bruk. Det er således i tråd med god navneskikk å identifisere elven med navnet Porsgrunnselva på denne strekningen, herunder å bruke det på lokale kart - kart i store målestokker - over området.

Dette er også i tråd med Store norske leksikon benevnelser.

Skiensfjorden

Strekningen fra Bryggevannet i havnebassenget i Skien og ut til Frierfjorden kalles også for Skiensfjorden, da denne kan oppleves som en fjordarm av Frierfjorden. Skien sluse fra 1861 ligger i elva og løfter de fem meterne opp fra Bryggevannet til Hjellevannet, og er slik første sluse av Norsjø-Skienkanalen som inngår i Telemarkskanalen.

Raset i 1883

I 1883 gikk det et stort og dramatisk leirras i Skienselva. Det raste ut i en strekning mellom Gråten og Kjørbekkdalen, en strekning på 1,3 kilometer. Det kan ennå ses tydelige spor i terrenget etter dette raset. Mangfoldige kubikkmeter med sand-, leirmasser og skog glei ut fra elvebredden. Raset rammet eiendommen til den gamle Kjerringteigen gård. Hus og landskap ble skadet, men ingen mennesker. Det ble fortalt at utglidningen skjedde over flere dager. I ettertid er raskatastrofen blitt hengende ved stedsnavnet «Raset».

Marcus Olsen var øyenvitne til dramatikken og forteller:

Vi budde da i Kjørbekk. Jeg og et par mann til holdt på å fløte opp noe tømmer for Gimsøy kloster. Ved halv nitida om morgenen kom det første raset. Jeg og en mann til holdt på å legge en tekst der vi skulle fløte opp tømmeret. Plutselig sank vannstanden. Vi kunne se nedover mollbakken, og vi blei reint forskrekka. Men som vi stod og funderte på hva dette kunne være for noe, fikk vi se et kraftig ras oppe ved Kjerringteigen. Da skjønte vi det. Vi måtte slutte arbeidet, for vannet i elva blei så urolig at vi ikke ikke fikk gjort noe. Det holdt på å rase hele dagen og langt utover natta. Det raste ut et område på ca. 80 mål jord og skog. Store trær blei stående ute i elva. Elva blei så oppfylt at trafikken opp til Skien nesten stoppa helt. Det blei et stort arbeid å få mudra skipsløpet opp igjen. Det kosta mange penger, og staten måtte visstnok bevilge en god del til hjelp.
Solum historielag, årsskrift 1950

Kilder


Koordinater: 59.1670° N 9.6412° Ø