Didrich von Cappelen (1761–1828)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Didrich (von) Cappelen)
Hopp til navigering Hopp til søk
Samtidig pastell av Didrich von Cappelen. (Eies av etterkommere.)

Didrich von Cappelen (født 21. juni 1761 i Skien, død 3. april 1828 samme sted) var grosserer, trelasthandler, skipsreder og brukseier i Skien, samt representant fra Skien by til riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.

Han skrev ofte selv navneformen Didrich von Cappelen, eller som på Grunnloven kortformen Did.Cappelen. I folketellinga 1801 er han ført opp som Diderich von Cappellen[1]På hans gravplate i Skien er han betegnet som Diderik von Cappelen, og denne navneformen er også mye brukt ellers.

På Eidsvoll 1814

Eidsvoll tilhørte von Cappelen grupperingene rundt Herman Wedel Jarlsberg, Peder Anker, Severin Løvenskiold og Jacob Aall i Unionspartiet. Han kjente disse gjennom forretningsvirksomhet og slektskapsbånd.

Under forhandlingene på Eidsvoll skrev Didrich von Cappelen flere brev hjem til Skien der de gikk på sirkulasjon i byen. Han gjorde seg imidlertid ikke spesielt bemerket gjennom innlegg i debatter e.l.

Tegning av seglet Didrich satt på Grunnloven.

Virksomhet

Didrich von Cappelen drev en omfattende næringsvirksomhet som trelastgrosserer og skipsreder, med utgangspunkt i Skien og Grenlandsområdet. Han eide bl.a. skip, bygård, sagbruk m.m. i Skien, Mæla gård i daværende Gjerpen, diverse bruk og eiendommer i Porsgrunn og i nåværende Nome kommune. Virksomheten var en fortsettelse av den som ble drevet av faren Diderich von Cappelen og i mindre omfang av farfaren med samme navn, samt av dennes far igjen, Ulrich Friderich von Cappelen (død 1722), som var den første av slekten i Skien. Da Didrich von Cappelen døde, ble virksomhetene delt og ført videre av sønnene.

Han kjøpte i 1800 Gimsøy klosters betydelige skogeiendommer i øvre Telemark. Han kjøpte i 1823 Gimsøy klosters herregård med jord og skog i daværende Solum, den tilhørende Solum kirke med flere gårdparter, samt Bratsberg og andre eiendommer som inngikk i godset. Didrich von Cappelen flyttet ikke selv inn på gården Gimsøy kloster som senere ble overtatt av sønnen Hans Blom Cappelen (død 1846).

I kortere tid eide von Cappelen også Borgestad gård i Gjerpen, Frydendal gård ved Risør og andre eiendommer.

Cappelen og hans virksomheter kom velberget gjennom nødsårene på begynnelsen av 1800-tallet, og senere nedgangsperioder. Dette var i motsetning til broren Urich Fredrich samt flere andre slektninger og forretningsforbindelser som fikk store økonomiske problemer. Han gjorde også en viktig samfunnsinnsats i denne perioden som medlem av provideringskommisjonen for Bratsberg amt. Det var svært vanskelig å finne nok mat til alle, ikke minst til jernverksarbeiderne som hadde tungt arbeid og liten tid til å drive matauk.

Personlig

Didrich von Cappelen var i 1779-80 på Kingswood School utenfor Bristol i England. Der hørte han den berømte presten John Wesley som hadde vært misjonær i Amerika, og som i 1784 grunnla den første metodistmenigheten. Didrich von Cappelens brev hjem fra denne skoletiden er bevart. Han ble så religiøst grepet at han tenkte på å bli misjonær, ifølge et brev han langt senere skrev til nevøen, senere forlagsbokhandler Jørgen Wright Cappelen, da denne forberedte seg på å bli misjonær.

Han ga utstrakt økonomisk hjelp til både slektninger og fattige i Skien. Til opprettelsen av det første norske universitetet ga han 10 000 riksdaler.

En del av Didrich von Cappelens privat- og forretningsarkiv er i behold og overført til Riksarkivet. Det finnes flere samtidige portretter av ham: både malerier og silhuetter.

Familie

Didrich von Cappelen var sønn til Diderich von Cappelen (død 1794), Skien, i ekteskap med Petronelle Pedersdatter Juell, og bror til bl.a. Dorothea gift 2. gang med Fredrik Chr. Rehbinder og mor til Gustav Christian Rehbinder. Eidsvollsmannen Didrich var også bror til grosserer Peder von Cappelen, Drammen, grosserer og skipsreder Ulrich Fredrich von Cappelen, Porsgrunn, Cathrine Tank født von Cappelen, Rød herregård, og Realf von Cappelen, Borgestad gård.

Han var gift første gang i 1787 med Maria Plesner (1768–1800) og andre gang i 1800 med Marie Severine Blom (1778-1832). Han fikk barn i begge ekteskap og har mange etterkommere i vår tid.

Didrich von Cappelens eldste sønn Diderik var gift med Edel S. M. Henriette Løvenskiold (død 1876), søster til eidsvollsmannen, stattholder Severin Løvenskiold. Diderik Cappelen arvet skogeiendommer i Nome, kjøpte Ulefos Jernværk og Holden hovedgård, Ulefoss, samt var far til jernverkseier Severin Diderik Cappelen og maleren August Cappelen (1827-52). Disse eiendommene og virksomhetene er senere blitt utvidet og de eies fortsatt av etterkommerne.

Didrich von Cappelens yngre sønn var Hans Blom Cappelen (død 1846), gift med kusinen Benedicte Ulrikke H. F. Cappelen (død 1881), Gimsøy kloster. Fra disse stammer bl.a. brukseier og stortingsrepresentant Didrik Cappelen (død 1914), Skien, banksjef Hans Cappelen (død 1924), Solum, høyesterettsadvokat Didrik Cappelen (død 1941), Kviteseid og senere Skien, sorenskriver og stortingsrepresentant Didrik Cappelen (død 1970), Skien, direktør og motstandsmann Hans Cappelen (død 1979), Oslo, sosialrådmann Hans Cappelen (død 1986), Oslo, ambassadør Johan Cappelen (død 2007), Oslo, og statsråd Andreas Cappelen (død 2008), Stavanger.

Cappelen hadde i sine to ekteskap fem døtre som alle har etterkommere i vår tid:

Referanser

  1. Diderich von Cappellen i folketelling 1801 for Skien prestegjeld fra Digitalarkivet

Litteratur

  • |E. A. Thomle: Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark, Christiania 1896
  • Einar Østvedt: Skiens historie, bind 2 og 3, Skien 1958–59
  • Einar Østvedt: Nonneklosteret på Gimsøy, Oluf Rasmussen trykkeri, Skien 1970
  • Diderik von Cappelen i Norsk biografisk leksikon
  • Lambrecht Haugen: Cappelen-slekten 1627-2008, Rosendal 2008.
  • Anders Bjønnes m.fl (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de? Norsk Slektshistorisk Forening 2014, med biografi av eidsvollsmannen, portrett, nære slektninger og omtale av seglet på Grunnloven 17. mai 1814
  • Jørn Holme (redaktør): De kom fra alle kanter – eidsvollsmennene og deres hus, Oslo 2014, med omtale av boliger og eiendommer med tilknytning til de enkelte eidsvollsmennene

Eksterne lenker