Silhuett
En silhuett er innenfor kunsten et bilde som kun viser omrisset av motivet, med selve motivet framstilt ensfarga. Metoden er kjent langt tilbake, og kom til Europa på 1500-tallet. På 1700-tallet fikk den navn etter den sparsommelige franske finansministeren Étienne de Silhouette – folk sa at silhuettene, som var langt billigere enn malerier, var à la Silhouette.
Fra rundt 1750 ble silhuettene svært populære i framstilling av enkle portretter. De kunne lages både som byster og i helfigur, og man finner også flere personer eller hele familier sammen. Fram til rundt 1800 ble de gjerne malt på undersiden av glass, men man gikk så over til å klippe dem ut i svart papir. I Norge slo blant annet tyskerne F.L. Schmitz og L. Fehr seg opp som silhuettmakere, og man hadde også et stort antall andre profesjonelle og amatører innen faget. Mens portrettmaleri var forbeholdt de rike, kunne også lavere deler av borgerskapet og velstående bønder ta seg råd til å bli avbilda i silhuett.
Rundt 1840 begynte fotografiet å slå gjennom som portrettform, og man slutta nokså raskt etter dette å lage portretter som silhuett. Metoden brukes fortsatt av enkelte kunstnere og i barnekunst.
Se også
- Kategori:Silhuetter - silhuetter på Lokalhistoriewiki
Kilder
- Silhuett i Store norske leksikon