Haagen Krog Steffens

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
I 1900 bodde Haagen Krog Steffens i Vestheimgata 4b

Haagen Krog Steffens (født 30. april 1873 i Christiania, død 9. mai 1917 samme sted) var arkivar og slektsforsker.

Slekt

Han var sønn av overlege Henrich Steffens (1841–1884) og Asta Falch (1845–1900). Selv ble han ikke gift.

Slekta Steffens har sitt utspring i Holstein, og det er flere kjente personer knytta til slekta. Trolig er det hans stolthet over egen slekt som førte til at han begynte å jobbe med genealogi.

Liv og virke

I folketellinga 1875 finner vi ham sammen med foreldene og en eldre og en yngre bror i Akersgata 47.[1]

På Kristiania katedralskole satte han stor pris på undervisninga i latin. I 1892 tok han examen artium, og deretter fulgte jusstudier. Han ble cand.jur. i 1897. Steffens praktiserte aldri som jurist, men utdanninga var ofte til nytte for ham i arkivarbeidet. Etter studiene hadde han flere opphold ved arkiv i Sverige, Danmark, Tyskland og Belgia, etter at han i 1897 ble vikar ved Riksarkivet og så senere samme år assistent der. I 1901 fikk han tittelen amanuensis. Han hadde jobber i alle de forskjellige avdelingene på Riksarkivet. I 1906 ble han konstituert som arkivar, og i 1907 fikk han fast tilsetting.

Han var i 1900 bosatt i Vestheimgata 4b, sammen med en eldre og to yngre brødre.[2] I 1910 bodde han i Drammensveien 66, som losjerende hos enkefru Emilie Struve. En av de andre beboerne var hennes sønn operasanger Carl Struve.[3]

I 1914 hadde Steffens ansvaret for flyttinga av arkivet fra Stortingsbygningen til Norges Banks gamle bygning til Bankplassen. Da arkivaliene skulle ordnes ble hans verk Den Norske Centraladministrations Historie 1814–1914 bestemmende for ordninga. Han ble kjent som en dyktig administrator og problemløser, som også lot sine underordna jobbe selvstendig.

Som slektsforsker fikk han utgitt flere bøker. Det starta med ei bok om slekta Ingier i 1898, Hvitebjørn og Stubljan. Deretter kom bøker om slektene Mogensen, Mathiesen, Stang og Aall. Slektsbøkene er mer enn bare slektsrekker; de inneholder også gode miljøskildringer. Han skrev også lokalhistoriske bøker om Selvik i Hurum, Herrebø fajansefabrikk og Kragerø Bys Historie 1666–1916. Steffens sto også bak utgivelsene av Emerentze Munchs og Conradine Dunkers erindringsbøker. Han skrev også i aviser, og var fast medarbeider i Morgenbladet og Aftenposten.

I 1911 kom første bok av serien Norske Slægter, med tittelen Norske Slægter 1912. Dette var et større prosjekt, som skulle ha slektsrekker for et stort antall norske slekter. Andre bok, Norske Slægter 1915 kom ut i 1915, og i begge bøker er det lange lister over slekter som var planlagt i kommende utgivelser. Det har blitt påpekt mange feil og mangler i bøkene, men de forblir allikevel svært nyttige verk for å finne fram i forbindelsene mellom norske slekter. Det kom også kritikk mot første bok fordi flere av slektene hadde utenlandsk opprinnelse; til tross for flere generasjoner i Norge mente en del at de ikke kunne kalles norske slekter.

Han deltok i liten grad i foreningslivet, og interesserte seg ikke for en politisk karriere. Men han var aktiv som medlem av Studentersamfundet, og i 1893 ble han styremedlem der. Han var også med i Studentersangforeningen og Studentens teater.

Steffens ble bare 44 år gammel. Da han døde var han i gang med tredje bok i serien Norske Slægter, samt bøker om slektene Michelet, Fougner og Irgens.

Han er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund.

Bibliografi (utvalg)

Referanser

  1. ↑ Haagen Krog Steffens i folketelling 1875 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
  2. ↑ Haagen Krog Steffens i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
  3. ↑ Haagen Krog Steffens i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Haagen_Krog_Steffens&oldid=2021214»