Det Norske Studentersamfund

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Studentersamfundet)
Hopp til: navigasjon, søk
Studentersamfundets Hus, Chateau Neuf.
Foto: Chris Nyborg (2013)
Blå plakett på Universitetsgata 26, Studentersamfundets hus fra 1860 til 1918.
Foto: Chris Nyborg (2013)
«U11», Studentersamfundets hus i Uranienborgveien 11.
Foto: Narve Skarpmoen

Det Norske Studentersamfund (DNS) ble grunnlagt i Christiania i 1813, og ble fra første stund en viktig politisk og kulturell organisasjon. Blant annet var DNS ledende i kampen om å få feire grunnlovsdagen i 1820-åra og i Stumpefeiden mellom Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven. Gjennom samfunnets lange historie har det vært en viktig arena for politiske og litterære foredrag, og det har blitt omtalt som Norges frieste talerstol.

DNS har vært under skiftende politisk ledelse gjennom åra. Et av de første ledervalg hvor betydningen av det å kontrollere, eller i hvert fall dominere, Studentersamfundet var da Bjørnstjerne Bjørnson ble valgt i 1869. Dette utløste hissige litterære og politiske debatter gjennom 1870- og 1880-åra, fram til det kom en mer konservativ ledelse i 1890-åra. Da ble Studentersamfundet faktisk så konservativt at det to ganger ble flertall mot støtte til det rene, norske flagget.

I 1920-åra var det kamp mellom Mot Dag og de konservative, og førstnevnte hadde en lang periode kontroll over Studentersamfundet. I 1933 gikk Den konservative studentforening og studentlaga til Fedrelandslaget og Nasjonal Samling sammen for å kaste motdagistene. Etter krigen var det noen roligere år. En ny strid om kontroll kom i 1960-åra, da ml-bevegelsen kom inn og satte sitt preg på organisasjonen til inn i 1980-åra. Etter at ml-bevegelsen ebba ut har den politiske aktiviteten i DNS vært langt mindre.

Lokaler

I årene 1816 til 1821 hadde DNS lokaler i Thomsegården i Tollbugata 4.

I 1860 fikk DNS lokaler i Universitetsgata 26, som ble reist for foreninga. Der hadde de tilhold til 1918.

DNS kjøpte etter hvert Uranienborgveien 11a, kjent som «U11», der det kom nye kontorer og en restaurant.

I perioden 1952 til 1971 hadde DNS sine møter i Dovrehallen.

Studentersamfundets Hus, bedre kjent som Chateau Neuf, ble innvia i 1971. Navnet er en aldri så liten forfining av det opprinnelige navneforslag, «Chateou Nøff» til ære for maskoten Hans Majestet Grisen. Studentersamfundets orden er også knytta til maskoten, og heter Den gyldne gris. Grisen har vært maskot siden 1859.

Publikasjoner

Det har kommet ut en rekke publikasjoner fra DNS, blant annet Nor, Minerva, Akademisk revy, Vor verden, Mot dag og Omnibus.

Formenn

Lederen i DNS har tittelen «Formand» - denne skrivemåten er beholdt. Formand, viceformans og økonomiansvarlig velges for ett år. Fram til 1882 ble de valgt kvartalsvis, rett nok med gjenvalg for de fleste slik at de ble sittende lenger enn tre måneder. I 1822 ble det valgt ny formand fire ganger, en for hvert kvartal.

Første kvinnelige leder av Anne-Kirsten Kind, som ble valgt i 1950.

En lang rekke personer som har markert seg ellers i samfunnet har vært formand i Studentersamfundet. I oversikten er bare året de ble valgt første gang oppgitt; som hovedregel satt de til neste formand ble valgt. Personer som ble gjenvalgt etter en pause er ført opp flere ganger.

En del av personene har fått påført yrkesbetegnelser; dette gjelder deres senere karriere etter tida som formand i DNS.

Litteratur