Halvard Lange (1902–1970)
Halvard Manthey Lange (født 16. september 1902 i Kristiania, død 19. mai 1970 i Oslo) var historiker og politiker (Ap.) Han var utenriksminister i rundt 19 år, Norges lengstsittende.
Familie
Halvard Lange var sønn av læreren, fredspolitikeren og fredsprisvinneren (1921) Christian Lous Lange (1869–1938) og lærer Bertha Manthey (1867–1947), og var oldebarn av Norges andre riksarkivar Christian Lange. Han hadde flere søsken, blant annet motstandskvinnen Thora Manthey Lange (1899–1943).
Lange ble gift (for andre gang) i 1939 med læreren Aase Monsen (1911–1979), datter av skolemann, pressemann og politiker Christian Fredrik Monsen (1878-1954) og søster av blant andre pressemannen Per Monsen (1913-1985) og tegneren Randi Monsen (1910-1997). Han var far til historikeren Even Lange (f. 1946). Farens søster, Ellen, var gift med forfatteren Johan Bojer (1872-1959).
Liv og virke
Faren var generalsekretær i Den interparlamentariske union 1909–1933, og Lange tilbrakte derfor mye av barndom og ungdom utenlands, i Brussel og Genève. Etter examen artium ved Halling skole i 1920 studerte Halvard Lange filologi ved universitetet i Kristiania/Oslo, med avbrudd for studieopphold i Genève og London, og ble cand.philol. med hovedfag i historie i 1929. Hovedoppgaven handlet om Arbeiderpartiets etablering, og ble senere utgitt med tittelen Fra sekt til parti.
I 1927 gikk han inn i Arbeiderpartiet etter å ha vært medlem av Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti. På 1930-tallet arbeidet Lange med undervisning, forskning og politikk. Han var lærer ved Oslo Handelsgymnasium 1930-35 og sekretær i Arbeidernes Opplysningsforbund 1935-36. I 1938 ble han den første bestyreren på LOs folkehøgskole i Sørmarka i Aker. I 1933 ble han med i Arbeiderpartiets sentralstyre, hvor han satt i 36 år. Han var medlem av Oslo bystyre 1931–36 og Oslo skolestyre 1932–39.
Under krigen kom Lange tidlig med i sivilt motstandsarbeid. Han satt først i fangenskap i Norge 1940-41, ble sluppet fri, men senere fengslet igjen og satt i tysk fangenskap 1942-45, blant annet i Sachsenhausen. Det året; i 1942 talte han mot norskatlantisk alliansepolitikk for etterkrigstida; da på vegne av Hjemmefronten.
Da det internasjonale klimaet så å si frøs til høsten 1947 og ble iskaldt våren 1948 var den kalde krigen en realitet. Grunnlaget for norsk brubyggingspolitikk falt bort, men uten at det ble «satt strek». Halvard Lange prosederte i 1948 på at en ny krig ville komme som en følge av en prosess; en spiralformet mistenksomhet med iboende fiendskap.
Lange etterfulgte Trygve Lie som utenriksminister i 1946, og med unntak av Lyng-regjeringens mellomspill i 1963, satt han som utenriksminister helt til 1965, den lengstsittende utenriksminister i Norge. Han ble etterfulgt av John Lyng.
Lange var valgt inn på Stortinget 1949-1969.
Ettermæle
Halvard Lange ble bisatt på Statens bekostning fra Vestre krematorium 28. mai 1970 med kronprins Harald og det offisielle Norge til stede. Aftenposten refererte fra Einar Gerhardsens minnetale under bisettelsen i sin morgenutgave 29. mai 1970 (utdrag):
| - Halvard Lange var mer internasjonal enn de fleste, og mer norsk enn mange andre. Kanskje må man ha hatt hans oppvekst og utdannelse for å kunne bli ekte internasjonal og ekte norsk. Halvard Lange trivdes i det internasjonale miljø, sa Gerhardsen. Han minnet om de mange som lærte Halvard Lange å kjenne som det fine, kultiverte menneske han var, med hans lune humor, nettopp under internasjonale konferanser. | ||
I Stortinget ble Lange minnet 20. mai 1970, og Aftenposten refererte fra stortingspresident Leif Granlis tale i sin morgenutgave dagen etter (utdrag):
| - Halvard Lange står som den fremste eksponent for omsvinget i vårt lands utenrikspolitiske tenkning. Han var en av dem som førte Norge inn i en sikkerhetspolitisk allianse, og han holdt hele tiden fast ved den linje som ble valgt i 1948. Som utenriksminister trodde Halvard Lange at det skulle være mulig å føre videre en brobyggerpolitikk mellom øst og vest, og han så i NATO mer enn en militær allianse. … Han hadde et optimistisk syn på mennesket som fornuftsvesen, tross de erfaringer han hadde fra krig og konsentrasjonsleire. | ||
Lange er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo, hvor han ligger han nær en annen utenriksminister, Knut Frydenlund, og statsminister Trygve Bratteli.
Kilder og referanser
- Aftenposten 20. mai 1970 (morgennummer).
- Aftenposten 21. mai 1970 (morgennummer).
- Aftenposten 29. mai 1970 (morgennummer).
- Biografi hos stortinget.no
- Knut Einar Eriksen om Halvard Lange hos Norsk biografisk leksikon.
- Tjelmeland, Hallvard: «Andre verdenskrig og oppkomsten av norsk brubyggingspolitikk» i Krig og frigjøring i nord, Orkana forlag 2015
- Halvard Lange i Historisk befolkningsregister.