Thora Manthey Lange (1899–1943)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Thora Manthey Lange hviler i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.

Thora Manthey Lange (født 13. juni 1899 i Kristiania, død 4. november 1943 samme sted) var lektor i Oslo. Under okkupasjonen ble hun arrestert for motstandsarbeid, og døde i fangenskap.

Slekt og familie

Hun var datter av lærer og fredsprisvinner Christian Lous Lange (1869–1938) og lærer Bertha Lange f. Manthey (1867–1947). Blant hennes søsken var historiker og statsråd Halvard Lange (1902–1970).

I 1939 ble hun gift med maskinarbeider Karl Heinrich Ehlmann, kjent som Conny. De fikk ingen barn.

Liv og virke

Ettersom faren var generalsekretær i Den interparlamentariske union tilbrakte hun deler av barndommen i utlandet. Etter skolen begynte hun å studere på Universitetet i Oslo, og i 1927 fullførte hun hovedfag i historie med karakter laud, med fransk og engelsk som bifag.[1] På samme tid var hun aktiv i arbeiderbevegelsen, blant annet som studieleder.[2] Med fullført utdanning begynte hun å jobbe som lektor, først i Larvik og så på Stabekk fra 1934 til 1938. I denne perioden var hun også på flere studiereiser til utlandet, og publiserte flere artikler i pedagogiske tidsskrifter. I 1932 oversatte hun boka Bonden Bodo fra engelsk. I 1938 ble hun ansatt på Oslo katedralskole, der hun jobba fram til 1943. Ved siden av jobben var hun også aktiv i Lektorlaget og Sosialistisk Skolelag.

Hennes ektemann kom til Norge som flyktning fra Tyskland. Tore Pryser antyder at det var et pro forma-ekteskap, inngått for å sikre ham oppholdstillatelse i Norge.[3] Ettersom nazistene gjerne ville få tak i ham, valgte han å flykte fra Norge til England allerede den 9. april 1940, med hjelp fra kona. De fikk aldri møte hverandre igjen. Hun ble flere ganger ble innkalt til avhør om hvor han befant seg, og hadde en tid meldeplikt hos Gestapo på Victoria terrasse.

Hennes motstandsvirksomhet begynte med at hun distribuerte nyheter. I 1941/1942 tilspissa kampen mot nazifisering av skolen seg, og hun ble aktiv i læreraksjonen. I september 1943 ble hun arrestert av Sipo og sendt til Grini, med fangenummer 12869. Det skal ha vært Sverre Johansen, Gestapoagent S 65, som ved å bløffe om at han kunne få henne over til Sverige fikk henne til å innrømme at hun var involvert i motstandsarbeidet. Dette skjedde etter ordre fra Gestapo-offisern Erwin Morio.

Den første tida på Grini var hun en svært aktiv fange. Hun holdt kåserier på brakka, og deltok i samtaler om skole- og oppdragelsesspørsmål. Mange tanker gikk til mora, som hadde blitt enke og nå hadde fire barn i fangenskap – tre av brødrene hennes satt i konsentrasjonsleir. Etter en måneds tid ble hun rammet av difteri, og hun ble liggende i omkring halvannen uke uten legetilsyn. Til slutt var hun så syk at hun ble overført til fangeavdelingen på Ullevål sykehus, der hun døde den 4. november 1943. Det er noen uklarheter omkring dødsdatoen; 5. november er nevnt flere steder, men 4. november ser ut til å være den offisielle datoen.

Referanser

  1. ↑ Nationen 1927.06.22. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ Arbeiderbladet 1928.04.07. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ Pryser 2007: 144.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Thora_Manthey_Lange_(1899–1943)&oldid=2504310»