Jacob S. Worm-Müller

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Jacob Stenersen Worm-Müller»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Faksimile fra Arbeiderbladet 13. november 1963: utsnitt av omtale av bortgangen til Jacob S. Worm-Müller.

Jacob Stenersen Worm-Müller (født 25. desember 1884 i Kristiania, død 12. november 1963 i Oslo) var  historiker, professor ved Universitetet i Oslo fra 1928 til 1954,  men han utmerket seg også på andre samfunnsområder, blant annet var han utsending for Norge i ulike internasjonale fora, som Folkeforbundet og FN.

Familie

Jacob S. Worm-Müller (som han var kjent som), var sønn av lege og professor Jacob Worm-Müller (1834–1889) og Aurora Olivia Eleonore Louise Olsen, født Heyerdahl (1855–1926). Han ble gift i 1910 i Kristiania med Johanne Caroline Elisabeth Lippestad (f. 1888), datter av spesialskolemann  Johan Anton Lippestad (1844–1913), ekteskapet oppløst i 1927, deretter i 1939 i Gränna, Sverige, med Asta Josefina Blidberg (1903–1965). Han var onkel (mors bror) til lege Ole Jacob Worm-Müller Malm (1910-2005).

Liv og virke

Worm-Müller vokste opp i Kristiania og i Aker. Han tok examen artium i Kristiania i 1902.  Han ble vernepliktig offiser i 1903,  og var innkalt til tjeneste i frigjøringsåret 1905. Utdanningsmessig hadde Worm-Müller   en uvanlig vei. Han var i flere år plaget av sykdom, men studerte likevel i København, Roma, Paris og Berlin. Noen egentlig eksamen avla han imidlertid ikke før han i 1919 tok doktorgraden på det store  arbeidet Norge gjennom nødsaarene, om tiden omkring 1814. Allerede i 1902, som gymnasiast, hadde Worm-Müller  engasjerte seg for boernes sak, og fikk da utgitt boken Boergeneralen Christian de Wet. I 1922 utga Worm-Müller Christiania og krisen efter Napoleonskrigene, bygget  på omfattende arkivstudier. Samme år ble han engasjert av Norges Rederiforbund for å overta redaksjonen av Norges sjøfartshistorie, hvor han selv skrev selv fremstillingen om storhetstiden for norsk sjøfart i tidsrommet 1850-1880 (hele verket ble avsluttet i 1951).

I 1919 ble Worm-Müller beskikket til dosent i historie ved universitetet i Kristiania, og i 1928 til professor. Han satt i stillingen som professor til han gikk av for aldersgrensen i 1954. I en årrekke foretok Worm-Müller  omfattende arkivstudier og innsamling av kilder, både i Norge og i utlandet, et materiale som i dag er samlet på Universitetsbiblioteket i Oslo.

Worm-Müller var en aktiv deltaker i den offentlige debatten. Han var redaktør i tidsskriftet Samtiden fra 1925 til 1940 og igjen fra 1945 til 1963. Han var også en mye benyttet taler. Politisk sognet han til Venstre. Både i 1930-årene og i det første etterkrigsvalget i 1945 var han stortingskandidat for Venstre (fra byene i Vestfold), men ble ikke valgt inn. Han var i stedet leder for Norges Venstrelag 1945–1952.

Worm-Müller var på 1930-tallet tidlig ute med å advare mot farene fra  nazismen og Hitler-Tyskland. Sommeren 1940, under Riksrådsforhandlingene, rådet han sterkt Venstres stortingsgruppe om å stå imot det tyske kravet om avsettelse av kongen.  Resten av krigen oppholdt Worm-Müller seg i Storbritannia og USA, hvor han fikk flere tillitsverv og var aktiv deltaker for Norges sak som både taler og publisist. I 1945 var han delegat ved FNs stiftelseskonferanse i San Francisco, og han representerte Norge i FN 1946-1951. I mellomkrigsårene hadde Worm-Müller vært norsk utsending til Folkeforbundet.

Worm-Müller  ble i 1951 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.

Enkelte bosteder

Ved folketellingen i 1885 er Worm-Müller oppført sammen med foreldre og søsken på adressen Torggata 13 a i Kristiania. Ved den kommunale folketellingen i 1891 er familien (nå uten faren, som døde i 1889) oppført på adressen Uranienborgveien 1. Ved folketellingen i 1900 er han oppført i Aker herred, på eiendommen Furuly. Nærmere adresse ikke angitt, men i folketellingen for 1910 er eiendommen Furuly opplyst å ligge i Bestum (i Ullern i Aker). Ved denne folketellingen står Worm-Müller for øvrig oppført med København som oppholdssted, men at han har bodd på Furuly til han giftet seg tidligere i 1910.  

I adresseboka for Oslo for 1929 er Worm-Müller  oppført i Camilla Colletts vei 15. I adresseboka samme sted for 1938 er han oppført i Nobels gate 27. Han er oppført med den samme adressen i adresseboka for  1960.

Ettermæle

Jacob S. Worm-Müller er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Da dette bildet ble tatt (i august 2021), var gravminnet skadet (brukket i biter).
Foto: Stig Rune Pedersen

I et minneord over Jacob S. Worm-Müller, skrevet av C. J. Hambro og gjengitt blant annet i Bergens Tidende onsdag 13. november 1963, ble han omtalt slik (utdrag):

Som et lyn fra klar himmel kommer budskapet om at professor Jacob S. Worm-Müller plutselig er død av hjerteslag. Han var i full vigør tirsdag formiddag. ... Hans helbred var jo alltid vaklende helt fra de unge år, og mer enn de fleste var han plaget av hodepine av en hver art, men han bar det som en del av sin skjebne, og det bevirket aldri noen langvarige forstyrrelser i hans mangesidige åndelige og politiske virksomhet. Og trass i sin sviktende helbred var han utrolig full av vitalitet og sprudlende full av interesser med en virkelyst som var usvekket. ... For det var det merkelige ved Worm-Müller at han ble så uendelig avholdt av alle dem han sto i samarbeid med. Det er mer enn 60 års kameratskap og vennskap som er avbrutt, og for dem alle er det lysende minner.

Jacob S. Worm-Müller er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Titlene Professor og Dr. er benyttet på gravminnet.

Litteratur og kilder