Johannes Irgens (1869–1939)
Johannes Irgens (født 31. juli 1869 i Ås, død 29. desember 1939 i Oslo) var jurist, diplomat og politiker. Han ble i 1908 Nansens etterfølger som norsk sendemann (tilsvarende ambassadør) til London, deretter var han utenriksminister 1910–1913. Etter en kortere periode som stiftsstiftamtmann i Hamar stift og amtmann i Hedemarkens amt, ble han i 1916 utnevnt til norsk sendemann til København. Fra 1922 og til like før sin død i 1939 var Irgens norsk sendemann til Roma.
Familie
Johannes Irgens var sønn av dosent ved Landbrukshøgskolen Marcus Fredrik Irgens (1839–1876) og Julie Martine Nicoline Dyrgreen (1840–1906). Han ble gift i 1892 med Lilla Minda Marie Gulbranson (1872–1938), datter av godseier Carl August Gulbranson (1831–1910) og Minda Ramm Juell (1844–1913). De fikk tre sønner, hvorav den mellomste, Henrik Irgens (1899–1938) ble katolsk prest, mens den yngste, Francis Irgens (1902–1963) gikk i farens fotspor og ble diplomat. Irgens var for øvrig svoger til offiser og politiker Carl Hagbarth Gulbranson (1870–1940) .
Liv og virke
Irgens' far var dosent ved Den høiere Landbrugsskole i Ås, og familien bodde der da han ble født. Da han var sju år gammel døde faren, og moren og barna flyttet til Christiania.
Irgens tok examen artium fra Kristiania katedralskole i 1887 og begynte deretter å studere jus. Han tok juridisk embetseksamen i 1892. Under studietiden var han styremedlem i Studentersamfundet og var også redaktør for Studentersamfundets avis. I 1897 var han Studentersamfundets formann.
Etter endt studium valgte Irgens en karriere som diplomat. Han var 1892–1895 attaché med konsulatstipend i Bordeaux i Frankrike og senere i Antwerpen i Belgia. På grunn av striden om utenrikstjenesten mellom Norge og Sverige ble konsulatstipendene inndratt i 1895, og Irgens vendte da tilbake til Kristiania. Der var han advokatfullmektig fram til han i 1898 ble overrettssakfører og i 1900 høyesterettsadvokat.
Etter unionsoppløsningen i 1905 stilte Irgens seg igjen til disposisjon for den nye norske utenrikstjenesten. Sommeren og høsten 1905 var han i USA for å forklare selve unionsoppløsningen. Høsten 1905 ble han sendt til London som chargé d’affaires for sendemann (tilsvarende ambassadør) Fridtjof Nansen. I 1906 ble han legasjonssekretær for Nansen og i 1908 norsk sendemann til London etter ham.
I 1910 avsluttet Irgens sitt virke i London for å bli utenriksminister i Wollert Konows regjering. Da regjeringen gikk av i 1912 fortsatte han som utenriksminister i Jens Bratlies regjering. Han representerte Frisinnede Venstre. Irgens hadde denne posisjonen til 1913, da regjeringen Bratlie tapte stortingsvalget. Irgens ble i 1914 konstituert som stiftamtmann i Hamar og amtmann i Hedmark. Han innehadde disse embetene til 1916 da han ble utnevnt til sendemann (minister) i København, med sideakkreditering til Haag og Brussel.
Irgens var i København til 1922, da han ble utnevnt til sendemann (benevnt minister) til Roma med sideakkreditering til Bern (også sideakkreditering til Athen 1927–1935 og til Bucureşti 1930–1931). Dette ble Irgens siste post. Han gikk av sommeren 1939 da han fylte 70 år, og flyttet hjem til Oslo, der han døde noen måneder senere.
Irgens ble i 1906 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og i 1909 til kommandør av 1. klasse. Han var innehaver av flere utenlandske ordener. Hans memorarer, En norsk diplomats liv, ble utgitt posthumt i 1952, redigert av sønnen, Francis Irgens.
Ettermæle
I et minneord over Johannes Irgens i Aftenposten 29. desember 1939 (usignert, redaksjonelt) ble han beskrevet slik (utdrag):
| Fhv. minister Johannes Irgens er inatt avgått ved døden, vel 70 år gammel. Med ham er en av våre dyktigste embedsmenn i utenriksetaten gått bort. ... I 1922 blev han Norges minister i Rom, hvor han med fremragende dyktighet representerte vårt land inntil han i sommer tok afskjed efter opnådd aldersgrense. Ved siden av disse stillinger hadde Irgens i årenes løp en rekke forskjellige tillitshverv, og flere ganger utførte han forskjellige opdrag på kongens eller regjeringens vegne. | ||
Johannes Irgens er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Kilder
- Bratberg, Terje: «Johannes Irgens» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 7. mars 2026 fra https://snl.no/Johannes_Irgens
- Studenterne fra 1887. Kristiania. 1912. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Irgens, Francis: En norsk diplomats liv . Utg. Dreyer. Oslo. 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Aftenposten 1939.12.29. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Johannes Irgens i Historisk befolkningsregister