Svenn Stray
Svenn Thorkild Stray (født 11. februar 1922 i Arendal, død 20. mai 2012 i Oslo) var jurist og politiker (H). Som stortingsrepresentant 1958-1985, utenriksminister i to perioder, samt innehaver av sentrale partiverv i en årrekke var Stray en av Høyres mest sentrale politikere i etterkrigstiden.
Familie
Svenn Stray var sønn av tannlege Gudmund Stray (1885–1970) og Anne Johanne Marie Frøstrup (1893–1975), og ble gift i 1954 med Gwynneth Enoch (født 1925).
Liv og virke
Svenn Stray vokste opp i Arendal. Han tok examen artium i 1941 og startet samme år jusstudier ved Universitetet i Oslo. Etter okkupasjonsmaktens aksjoner mot studentene flyktet han til Sverige i 1943, der han gikk inn i de norske politistyrkene. I februar 1945 var han deltaker i den norske reservepolitistyrken som ble sendt til Finnmark for å overta kontrollen i russisk-befridde områder.
Etter frigjøringen fortsatte Stray sine studier, og ble cand.jur. i 1946. Samme år fikk han , som formann i Den Konservative Studenterforening, sete i Høyres sentralstyre.
Stray var dommerfullmektig ved Oslo byrett og samtidig formann i Det Norske Studentersamfund 1947-1948. I 1948 ble han dommerfullmektig i Moss og snart formann i Moss Unge Høyre og i Moss Høyre. I 1950 etablerte han egen praksis som overrettssakfører i Moss.
Stray var varamann til Stortinget 1949–53 og fra 1958 til 1985 var han fast representant fra Østfold. Han begynte i sosialkomiteen, men etter hvert ble sikkerhets- og forsvarspolitikk hans hovedfelt. Sammen med Claudia Olsen la han ned en betydelig innsats i arbeidet med stortingsmeldingen om folketrygden på 1960-tallet.
Stray var utenriksminister i to perioder, først ett år i Per Bortens regjering 1970-1971, hvor han etterfulgte John Lyng, senere i Kåre Willochs regjeringer mellom 1981 og 1986.
Stray hadde en rekke verv. Han var formann i Unge Høyres Landsforbund 1950–54, viseformann i Høyre 1962-1970 og partiets parlamentariske leder 1965-1970. Han var dessuten formann i Folk og Forsvar 1955-1971 og i Europabevegelsen 1971-1981.
Han bl tildelt Deltagermedaljen fra 1945, Kong Olav Vs jubileumsmedalje 1957–1982. Av hans sju utenlandske utmerkelser var storkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden i 1970, den islandske Falkeorden og den spanske Isabella den katolskes orden i 1981, det østerrikske Ærestegnet for fortjenester i 1982, Finlands hvite roses orden i 1983, den japanske oppadstigende sols orden i 1983 og franske nasjonale fortjenestorden i 1984.
Ettermæle
I et minneord over Svenn Stray i Aftenposten 29. mai 2012 skrev Kåre Willoch blant annet:
| Svenn Stray var en av de viktigste bidragsyterne til moderniseringen av Høyre efter den annen verdenskrig. Som medlem av Høyres sentralstyre allerede fra 1946 var han en av de meste aktive i interne debatter om hvorledes partiet skulle møte efterkrigstidens nye problemstillinger, og samtidig en overbevisende deltager i det utadvendte arbeid for å gjøre det klart at konservative ideer i høyeste grad var relevante for løsningen av de oppgaver gjenreisningen stilte vårt samfunn ovenfor. ... Strays dyktighet kunne kanskje få noen til å overse at han i virkeligheten var en uvanlig beskjeden og spesielt lite påtrengende politiker - efter mottoet "Beskjeden i formen, sterkt i innholdet". | ||
Svenn Stray er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Kilder
- Studentene fra 1941. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1941, (T. Juul Møller). Oslo. 1966. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Aftenposten 23. mai 1970: omtale av utenriksminister-skiftet mellom Lyng og Stray.
- Aftenposten 29. mai 2012: minneord over Svenn Stray av Kåre Willoch.
- Hvem er Hvem 1973 om Stray
- Fredrik Th. Bolin om Svenn Stray i Norsk biografisk leksikon
- Svenn Thorkild Stray i Historisk befolkningsregister