Irgens

Våpenet til Joachim Irgens (1611–1675).

Irgens (også Irgens von Westervig; opprinnelig Jürgens) er en dansk-norsk slekt. Stamfaren var kjøpmann Heinrich Jürgens fra Itzehoe i Holstein. To av hans sønner kom til Norge: Joachim Irgens (1611–1675) ble største medeier i Røros kopperverk, mens Johannes Irgens (1607-1659) ble direktør samme sted. En gren av slekten ble i 1674 adlet Irgens von Westervig etter det danske storgodset av samme navn.

I denne artikkelen finner du en enkel oversikt over medlemmer av slekta. Du finner mer bakgrunnsinformasjon og genealogisk stoff i artikkelen Irgens (utdypende artikkel).

Kjente medlemmer av slekta

• Heinrich Jürgens, kjøpmann i Holstein, vestiarius (garderobeforvalter) ved Christian IVs hoff. Gift med Catharina Früchtnichts.
  • Joachim Irgens (1611–1675), medeier i Røros kopperverk og Lesja jernverk.
    • Anne Marie Jürgens (Irgens v. Westervick) (1656/57 Amsterdam-)
  • Johannes Irgens (1607-1659), direktør ved Røros kopperverk.
    • Henning Irgens (omkr. 1637–1699), bergmester på Røros. Gift 1) med Anna Cathrine Wesling og 2) Maren Olsdatter Darre. Stamfar til slektas danske grein.
      • Johannes Irgens (1672–1751), sokneprest til Holtålen.
        • Henning Irgens (1698–1778). Gift med Gjertrud Madsdatter Hage.
          • Johannes Irgens (1723–1782), sokneprest til Tromsø.
            • Anna Margrethe Irgens (1766–1851). Gift med fogd Jens Holmboe, se slekta Holmboe.
            • Ingeborg Haage Irgens (1768–1848). Gift med sorenskriver Friderich Andreas Sommerfelt, se slekta Sommerfelt.
          • Poul Holst Irgens (ca. 1724-1784), jernverkseier.
    • Joachim Irgens (1644–1725), stadsfysikus i Trondheim. Stamfar til slektas norske grein.
      • Johannes Irgens (1685–1760), sokneprest til Surnadal.
        • Ole Irgens (1724–1803), biskop av Bjørgvin.
          • Johannes Irgens (1763–1829), sokneprest til Vikør.
            • Johan Daniel Stub Irgens (1799–1867), repslager i Bergen.
              • Ole Irgens (1829–1906), skoleinspektør.
              • Harald Irgens (1830–1915), kjøpmann og skipsreder.
                • Ole Irgens (1866–1943), skipsreder. Gift med Hildur Grape.
                  • Susanne Grape Irgens (1912–2009), bibliotekar og fotohistoriker. Gift med Reidar Christian Bonge.
                  • Harald Grape Irgens (1914–1988).
                • Oscar Irgens, rettsskriver ved Gulating lagdømme.
              • Christian Andreas Irgens (1833–1915), industrieier og stortingsrepresentant.
                • John Adolf Irgens (1871–1924).
                  • Otto Irgens (1902–1970), sokneprest.
              • Johannes Christian Irgens (1837–1913), prost i Arendal.
                • Edvard Fougner Irgens (1870–1940), fylkeslege i Aust-Agder.
            • Ole Irgens (1800–1880).
              • Jens Stub Irgens (1836–1908), sokneprest til Fana.
                • Kjeld Stub Irgens (1879–1963), kommissarisk statsråd og sjef for Skipsfartsdepartementet i Vidkun Quislings andre regjering.
              • Johannes Christian Irgens (1838–1897), sokneprest. Gift med Bertha Caroline Hall.
                • Marie Irgens (1871–1945), stemmepedagog og sanger. Leder i NS Kvinneorganisasjon.
          • Marcus Frederik Irgens (1764–1822), stiftsprost i Bergen.
            • Johannes Stephanus Irgens (1806–1865), klokker i Korskirken i Bergen.
              • Marcus Frederik Irgens (1839–1876), dosent.
                • Johannes Irgens (1869–1939), utenriksminister.
                  • Henrik Irgens (1899–1938), apostolisk administrator i Det apostoliske vikariat Oslo, pavelig husprelat.
                  • Francis Irgens (1902–1963), ambassadør.
        • Aage Christian Irgens (1731–1778), sokneprest til Enebakk.
          • Agnete Irgens (1768–1833). Gift med hyttemester Jacob Luth Walter Klem, se slekta Klem.
        • Hartvig Irgens (omkr. 1742–1786), sokneprest til Vang i Valdres.
          • Lars Johannes Irgens (1775–1830), sorenskriver og eidsvollsmann.
            • Hans Hartvig Irgens (1804–1888), sokneprest.
              • Johan Andreas Irgens (1842–1909), brigadelege. Gift med Hanna Dedekam Kallevig, se slekta Kallevig.
                • Margarethe Irgens (1873–1955). Gift med fetteren Adolf Skrike Kallevig, se slekta Kallevig.
                • Hartvig Irgens (1874–1963).
                  • Kristine Elisabeth Irgens (f. 1908).
                • Augusta Irgens (1878–1934). Gift med lege Andreas Frederik Grøn, se slekta Grøn.
            • Henrich Ancher Irgens (1805–1871), justissekretær i Bergen. Gift med Sophie Catharine von Schlanbusch (f. 1835), se slekta Schlanbusch.
              • Lars Johannes Irgens (f. 1835), skipsfører i Arendal. Gift med Inger Birgitte Marie von Schlanbusch, se slekta Schlanbusch.
                • Henrik Anker Irgens (f. 1869).
            • Nils Christian Irgens (1811–1878), statsråd og generalmajor. Gift med Laura Louise Fredrikke Baggesen Linaae (1816 Larvik-99 Stockholm).
    • Christian Brostrup Irgens (1654–1704), godseier (Rørosgård). Gift Ane Martha Hansdatter Wesling.
      • Anna Elisabeth Sophie Irgens (1699–1786). Gift med Hans Rasmussen Müller, se slekta Müller.
    • Elisabeth Sophie Irgens (1656–1693). Gift med bergskriver Peter Richardson Hagerup, se slekta Hagerup.

Bil-Irgens

Jacob Irgens med egenbygget bil

Medlemmer av slekten var pionerer innen biltransport i Sør-Norge. Oppfinner Paul Irgens tegnet i 1883 en bil med bensinmotor, og sammen med broren Jacob Irgens bygget han i 1896 en bil – som virket. Siden konstruerte Jacob en dampdrevet buss som fikk navnet «Alpha».

• 

  Jacob Irgens' «Alpha»

Kilder

• Irgens i Store norske leksikon.
• Galster, Georg: «Christian Wineke», artikkel lagt ut på nettet, hentet fra Georg Galster: «Danske og norske Medailler og Jetons ca. 1533-ca. 1788» (Kbh. 1936), s. 155-166. Lenke: https://www.danskmoent.dk/galster/med155.htm
• Langberg, Ludv. Kr.: «Oplysninger om slegten Irgens fra Røros» (Oslo 1927). Lenke: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016100428002
• Sommer, F.C. og Louis Bobé: «Slægten Heering • Personalhistoriske Optegnelser» (Kbh. 1900), s. 53-56 «SLÆGTEN WINEKEN. (TILLÆG TIL SIDE 14).». Langbergs nyere avhandling følges her. Den ellers så dyktige Bobé var også tilknyttet Danmarks Adels Aarbog, og de gale opplysninger om slekten v. Løwencron så sent som i årboka av 1924, taler ikke akkurat FOR at Bobé i 1900 har visst mere om slekten Jürgens, enn Langberg i 1927. Se forøvrig Løwencron (Piper).
• Østby, Per. Opplysningsrådet for veitrafikken 1948-1998 : bilens meglere. Utg. Rådet. Oslo. 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket.