Bruker:Axel Scheel/Irgens (utdypende artikkel)

Våpenet til Joachim Irgens (1611–1675).

Irgens (også Irgens von Westervig; opprinnelig Jürgens) er en dansk-norsk slekt. Stamfaren var kjøpmann Heinrich Jürgens fra Itzehoe i Holstein. To av hans sønner kom til Norge: Joachim Irgens (1611–1675) ble største medeier i Røros kopperverk, mens Johannes Irgens (1607-1659) ble direktør samme sted. En gren av slekten ble i 1674 adlet Irgens von Westervig etter det danske storgodset av samme navn.

I denne artikkelen finnes bakgrunnsinformasjon og genealogisk stoff om slekten Irgens. En enkel oversikt over medlemmer av slekten finnes i artikkelen Irgens.

Kjente medlemmer av slekten

• Heinrich Jürgens, kjøpmann i Holstein, vestiarius (garderobeforvalter) ved Christian IVs hoff. Gift med Catharina Früchtnichts. Videre undersøkelser vil kanskje kunne bringe på det rene om det finnes en familiær forbindelse mellom Catharina Früchtenicht (Freuchtnichts) og Anna Fürchtenicht, som i ekteskap med Peter Eggers i Sommerland (Kr. Steinburg) ble mor til Anna Eggers (Eggen) (+ etter 1630) fra Kollmar, som ble gift med Lütke (Ludwig) Hannemann (+ 1610)? Se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Sastrow:1595(1823/24), det 5. og 6. NB! — Merk at den yngre sønn her i den følgende treliste/stamtavle er nevnt først (foran Johannes IRGENS født 1607 i Itzehoe), noe som kan forsvares ved at selve historien om slekten Irgens i Norge begynner med ham:
  • Joachim Irgens (1611–1675) (Jürgens) baron v. Westervick fra Itzehoe, ble sammen med en annen kjøpmannssønn fra Itzehoe, Heinrich MÜLLER (1609-92), den senere rentemester, undervist sammen med grev Christian Rantzau (1614 Haderslev-1663 Kbh.) på Breitenburg en kvart mil sydøst for Itzehoe (hvis sønn, riksgreve Ditlev Rantzau, ble gift 1. gang i 1664 med Catharine Hedevig Brockdorff: se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Freytag:1978, det 3. NB [!!]; og hvis datter, Margrethe Dorothea riksgrevinne Rantzau [1641 Rendsburg slott-65 Itzehoe], ble gift i 1656 med storkansler og statholder i hertugdømmene, Frederik greve Ahlefeldt til Langeland og Rixingen, friherre til Søgård, Gråsten osv. [1623-86], som ble gift 2. gang i 1668 med Marie Elisabeth grevinne Leiningen-Dagsburg) og var antagelig i tjeneste hos danske Frederik Urne til Bregentved (1601-58) (~ Karen Arenfeldt [10. nov. 1598-], datter av Hans ARENFELDT og Anne Marsvin: se norsk Wikipedia «Frederik Urne»), før han i 1634 nevnes som kammertjener, «cubicularius», hos Christian IV, etter hvis død i 1648 han ble belønnet ved å bli utnevnt til forvalter på krongodset Vestervig-kloster i Jylland (under navnet Irgens). (Denne Fr. URNES søster, Else Urne, var 1. gang gift med Christian v. Hadeln - og 2. gang med Preben v. Ahnen til Fossum: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Grinder-Hansen:2012; Hvass:1864; Larsen:1965, det 5. og 8. NB samt under TILLEGG LARSEN B, 2. bd.; og endelig sst. under Severin:2007!) Allerede i 1636 var Joachim JÜRGENS/IRGENS og nettopp Heinrich Müller parthavere i Hannibal Sehesteds norske bergverker. Se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Av I: Dorte Christoffersdatter Lindenov til Aggersvold (Tudse h.)» (~ med Frederik Lange [3 roser]) - og merk særlig omtalen dér i det 1. og 2. NB av den senere rentemester Heinrich MÜLLERS søster Magdalene Müller (~ Luth Walter)! - Og allerede i 1640-årene hadde vel også navnet Jürgens tilpasset seg dansk språk som Irgens, og den 4. okt. 1674 ble Joachim JÜRGENS adlet under navnet Irgens von Westerwich (han hadde nemlig den 8. mars 1661 fått skjøte på Vestervig kloster som betaling for penger kronen skyldte ham; forpaktning av Færøenes handel og kobberverksdrift, medeierskap i Røros kopperverk og Lesja jernverk, hadde gjort ham rik og istand til å låne ut penger til kronen. Gift i 1656 i Amsterdam med Cornelia de Bickers, datter av dr. Andreas BICKERS (Andries BICKER [mor: Alijda Andriesdatter Boelens]), borgermester i Amsterdam, regent, herre til Engelenburg, og Catharina (Chatarina, Trijn) Tengnagels: jfr. TENGNAGELS-genealogi i litteraturlisten her nedenfor under Sommer:1899! (Noe møysommelig kommes det her i det 1. NB frem til, at den i epitafiet omtalte «Chatarina» TENGNAGEL = «Trijn» - vel en koseform av «Chatarina»! - TENGNAGEL omtalt under dette navn på GENi-nettsider av 27. april 2022! Fx. på følgende GENi-nettside kalles den i epitafiet omtalte Chatarina Tengnagel for Trijn TENGNAGEL. De skal ha hatt 14 barn, flere sønner v. WESTERVICK (som det står på hans epitafium for hustruen Cornelia de BICKERS: «Med hende fik han fem sønner [!], hvoraf de tre ældste og den yngste tillige med moderen overlevede faderen») og bl.a.:
    • Anne Marie JÜRGENS baronesse Irgens v. Westervick (neppe født «1656/57 i Amsterdam», som tidligere antatt, men den 26. juli 1659 i Hamburg - og død i Helsingør i 1729); gift i 1675 med Christian Wineken (4. april 1640-11. des. 1700), prins Frederiks gullsmed 27. okt. 1683, 16. aug. 1690 kgl. myntmester i Kbh., sønn av «Barber og Stadskaptain» Christian WINEKE og Nille Lange, datter av Christian IVs byggmester Bertel LANGE, som hadde overoppsynet med opførelsen av Rosenborg. - Men: Ifølge noe underlige opplysninger - eller snarere overraskende nye opplysninger! - av Sommer/Bobé:1900, s. 54 (se litteraturlisten nedenfor) var Anna Maria Jürgens født 26. juli 1657 i Hamburg (og begr. 3. jan. 1729 i Helsingør) som datter av Johan Jürgens, «fornem Borger og Indbygger i Kjøbenhavn», og ekteskapet med Wineken skal ha blitt inngått «vistnok 1676». Men denne fornemme borger i KJØBENHAVN kan jo (?) ha vært identisk med den nedennevnte inspektør ved Børnehuset! Ja, faktisk synes nettopp denne mulighet å være i overensstemnelse med følgende fakta - og altså en korrekt antagelse - nemlig i lys av de eiendomsoverdragelser, som er gjengitt her nedenfor i litteraturlisten under Ramsing:1962! Her omtales bl.a. Friderich Mecklenbourg (~ 1677 Beate Ingeborg Moth [1646–1697], søster av kongens langvarige elskerinne, grevinne av Samsøe, Sophie Amalie Moth: se ganske tidlig i artikkelen Løwencron (Piper) under «FAMILIEN MOTH») - «der 16.11.1681 videresolgte [visse eiendommer i Københavns Købmager Kvarter] til [VIKTIG:] købmand og inspektør ved Børnehuset på Christianshavn Johan Jørgen, efter hvis død husene blev separert. // Matr. nr. 108 B. Våningen i Pilestræde blev af arvingerne [!] skødet 22.6.1708 til deres [VIKTIG:] søster Anna Marie, sl. kgl. møntmester [se DANSK MØNT!] Christian Winecke’s. 1728 ejedes den af Gertrud Jürgens [!], enke efter vintapper Friderich Paulli.» •••#NB 1: Nille LANGE hadde også en yngre sønn, Nicolai «Weinecken» (ca. 1660 Danmark-), som ble gift med Hedevig Bylow (Bülow), søster av Abel Catharine og Else Sofie Bülow og mor til Cathrine Weinecken (1688 Kbh.-1737 sst.), som ble gift med Jens Reiersen (1670 Kbh.-1732) (om enn den nå og da upålitelige Finn Holbek finner en noe annen genealogi mere sannsynlig), justisråd, bokholder ved Sjøetatens generalkrigs-kommissariat, hvis sønn, Peter Reiersen (1613-73), tollinsp., ble gift med Anna Elisabeth Lunde (1618-79), hvis SØSTER, Christine Lunde (1722 Roskilde-Kbh. 91), ble gift den 4. sept. 1743 med Andreas Jensen Reiersen (1716-85), 1769 sogneprest til Ringsted, 1774 herredsprost og 1778 slottsprest ved Frederiksborg og sogneprest til Hillerød og Herlev (se WIBERG-net «Frederiksborg Slot, (Hillerød) og fra 1655 Herlev»), en YNGRE BROR av Peter Reiersen og far til Niels Lunde Reiersen (1748-81), admiralitetssekretær og kancelliråd i Kbh., som ble gift med Johanne Elisabeth Reiersen (1752-1811), datter av nettopp Peter REIERSEN og Anna Elisabeth Lunde! og altså en SØSTER av Hedevig Elisabeth Louise Kirstine Reiersen (1750-1816), som ble gift med Christian Frederik Pontoppidan (1739-1816), kontreadmiral, sønn av senere biskop i Bergen (1745) Erik Ludvigsen Pontoppidan (mor: Else Sophie Spend!) og 2. hustru Helene Danielsen, husfogd-datter av Sønderborg: se litteraturlisten til artikkelen Løwencron (Piper) under Maibøll:1947 - men se også samme litteraturliste under Schmidt:1986, det 4. NB, hvor aktuelle genealogi først og fremst sees i lys av REIMERS/ESMARCH/WITTEMAKE-genealogi) og hvis datter Elisabeth Reiersen ble gift med Cornelius Schumacher, hvis datter, Maria Sophia Schumacher, ble gift i 1763 med Johan Peter Wleugel, sønn av oberst Peter Johan WLEUGEL og Agnete Schumacher og altså en bror av Sophia Elisabeth Wleugel (1744 Trondheim-98 Kbh.), som ble gift den 10. aug. 1774 i Søllerød med Herman Treschow (1739 Vaage-97 Kbh.), prof. theol. ved Kbh. Univ. 1773, 1774 sogneprest ved Garnisons K., hvis mor var Anna Schjelderup Arentz (mor: Susanne Schreuder!) og hvis bror var den i 1812 adlede Michael Treschow, som ble gift i 1778 i Kbh. med Christina Elisabeth Wasserfall: se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Laurberg:1927/60! •••#NB 2: Og denne alternative genealogi er nok RIKTIG, da den nemlig er i overensstemmelse med Wiberg-net! Dette innebærer en dypere forståelse av både den irgenske og den wienecske genealogi! Ja, i denne nye belysning fremtrer denne samlede genealogi på en enda mere interessant måte. Nille LANGES ektemann, Christian Wienecken (sønn av Nicolaus WIENECKEN og NN), var nemlig en bror av Mathias Wienecken (1615 Steinberg, Schleswig-Holstein-1654 Christianshavn, Sokkelund, Kbh.), som ble gift med Cathrine Gertsdatter (+ 1685), datter av en ukjent Gert og mor til 3 sønner og gift 2. gang i 1655 med Rasmus Byssing (1632 Haderslev-86 Christianshavn), med hvem hun fikk ytterligere 4 sønner samt 3 døtre; og hennes aller eldste sønn (altså av 1. ekteskap) var nettopp Gert (Gerhard) Mathiassen Wienecken (1649 Kbh.-1702), endelig sogneprest til Holmens kirke i 1686 og etter et mulig 1. ekteskap med Marie Schumacher (datter av Maria Motzfeld?) gift for 2. gang i 1672 (bev. av 18. juli) med Marie Sassenberg (1648-1711), som ble mor til 5 sønner og 7 døtre, bl.a Cathrine Gertsdatter Wienecken (1688-1737), som ble gift i 1706 med Jens Reiersen (1670-1732 Kbh.), mynsterskriver ved Sjøetaten 1710, krigsråd og bokholder, hvis datterdatter, Cathrina Elisabeth Schumacher (datter av Cornelius SCHUMACHER!), ble gift i 1768 med Lauritz Klingberg (mor: Maria Elis. Hansteen): se HANSTEEN-genealogi i Scheel (utdypende artikkel) under «Anna Petronella Scheel (16XX-17. sept. 1698 Rønne)» (~ Hans Dominici), en datter av Marcus SCHEEL - og altså oppført nesten på slutten i selve Scheel-stamtavlen! - En eldre søster av Jens REIERSENS hustru var Anna Gertsdatter Wienecken (1679 Grenaa-), som ble gift med sogneprest i Tønsberg Hans Morland! Og interessant er det også, at ovennevnte Cathrine GERTSDATTER i sitt 2. ekteskap med Rasmus Byssing (1632 Haderslev-1686) (~ 1684 Maren Clausdatter Borch) ble mor til Mathias Rasmussen Byssing (1658 Kbh.-1705), som ble gift med Helvig Sørensdatter Bruun (ca. 1661-1737), hvis datter, Anne Sophie Mathiasdatter Byssing (1673 Kbh.-1759 Kølstrup, Bjerge, Odense), ble gift i 1699 med Oluf Pedersen Bagger (1671 Kølstrup-1759 Farum, Ølstykke), sogneprest i Farum, sønn av Peder POVLSEN BAGGER (ca. 1643-1704), sogneprest til Kølstrup og Agedrup (mor: NN Lauritsdatter Stampe!) og Elisabeth Olufsdatter Thestrup (1648-88), datter av Ole RASMUSSEN THESTRUP og Margrethe Kirstine Moth! Se den genealogiske oversikt «Reimers B10» under NB 11B (som starter med et tidstypisk - men alllikevel ganske egenartet - portrett av Dorothea Krag) i A. SCHEELS spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» (På denne oversikt finnes en slurvefeil: Willum WORMS hustru er blitt kalt for Inger Olufsdatter «Storm» (1568-1618), men navnet skulle ha vært Olufsdatter JØRGENSEN (hvilket tross alt kommer frem av den videre teksten: «d. a. Oluf Jørgensen og Kirstine Clemensd.»). Men det viktigste ved oversikten er, at den får frem tydelig og megetsigende (hvilken opplysning nesten alle nettsider stadig UNNLATER å gi), at Marg. Kirstine MOTHS sønn, Rasmus Thestrup, ble gift i 1674 med Sille Riisbrich, som i 1682 giftet seg i Mesinge med Knud Hansen Krag, ENKEMANN etter (~ 1680) Cath. Magd. Scheel! (Dette er godt dokumentert av Elith Olesen i hans dobbeltartikkel om de 3 brødre Scheel: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Olesen:1978 (hvor lenker/referanser finnes til artiklene).
      • Alexandrine Wineken (1678-, begr. St Olai k. 28. aug. 1720) gift 8. okt. 1700 med kgl. postmester i Helsingør David Fischer (begr. 19. apr. 1731 St. Olai k.) (~ 2° Elizabeth Garben [1681-], datter av borgermester i Helsingør Baltzer GARBEN og Margrethe Farenhuusen (datter av Willum FARENHUSEN [o. 1620-23. mai 1696 Helsingør] og [~ 1. jan. 1652/53 Helsingborg] Margrethe Ennes [o. 1630-4. mars 1673/74 Helsingør], datter av Johan ENNES [1600 Skottland-58 Helsingør] og [~ o. 1630] Catharina Hoffmann [o. 1605-9. okt. 1678 Helsingør]) samt enke etter Peter Mantzholt, som hun hadde blitt gift med i 1706).
        • Av I: Lovise Fischer (1708-1774) gift med Heinrich Kreyberg (1686-Helsingør 1775), stempelforvalter. Hvis datter, Alexandrine Kreiberg (1730 Helsingør-85), ble gift med Christian Plum (1718 Vetterslev, Ringsted, Sorø amt-1789), en sønn av Claus JOHANSEN PLUM (1669 Kbh.-1739 Vetterslev) (mor: Else Margrethe Bülche, en søster av borgermester i Kbh. etc. Titus Bülche!) og Agnethe Danielsdatter Kellinghusen (1675 Kbh.-1736 Vetterslev) (mor: Catharina v. Damme), hvis farbror, Andreas Kellinghusen, i sitt 2. ekteskap av 1678 med Sophie Amalie Söbötker (Søbøtker) ble far tii bl.a. Daniel Kellinghusen ~ A. K. Trochmann, enke etter (~ 1701) Henning Scheel til Tidselholt: Se her nedenfor straks samt under «Anne Gjertrud Wienecken (1715-79)»!
      • Christian Wi(e)neke(n) den yngre (1680-1746), hvis faddere var Fr. v. Støcken, Bolle Luxdorph, fru Gyldensparre og fru Abigael v. Støcken. I farens sted utnevntes han 28. des. 1700 til myntmester i Kbh. (~ 1° NN; ~ 3° 1728 med Ingeborg Marie Brandt [+ 1759], enke etter konsumsjonsforvalter Rasmus Pedersen i Rudkøbing [ca. 1659-1724], 1713 eier av Vejstrupgård, som han i 1722 skjøtet til Hans Kellinghusen [1692-1770], en yngre bror av Daniel Kellinghusen (1688-1750), som eide Tiselholt 1719-40 gjennom sin kone Anna Kirstine Trochmann [1684-1756], som nemlig var enke etter Henning Scheel til Tiselholt [1648-1717] samt en søster av Hans Kellinghusens hustru, Elisabeth Sophie Trochmann! Se både Scheel (utdypende artikkel) og Hans Mortensen Wesling). •••#NB 1: Ch. WINEKEN ble 2. gang gift i 1714 med Margrethe Elisabeth Klinge (+ 1727), en datter av Kai KLINGE (+ 1727), 1709 rådsherre i Kbh., og 1. hustru (~ 1684) Gertrud Gram! 2. gang ble Kai KLINGE gift i 1697 med Thale Resen (+ 1717), en datter av mag. Frederik HANSEN RESEN (1642 Kbh.-75 Viborg), sogneprest i Viborg (se sogneprest # 11 på WIBERG-net «Viborg»), og Margrethe Hansdatter Haagensen. Og Margrethe Elisabeth KLINGE var enke etter hovedprest (1711) til den tyske St. Petri kirke i Kbh., Felix Christoph Mentzer (1672 Demmin i Pommern-1711), student i Greifswald 1689, «Informator beim Grafen Danneskiold, 1701 Diakonus, 13. 2. 1711 Hauptpastor † 13. 11. 1711 an der Pest» ifølge Bobés bok om St. Petri tyske kirke, s. 340. Og Fr. Resen var en sønn av biskop i Sjælland, Hans Hansen RESEN, og Thale Pedersdatter Winstrup, bispedatter av Sjælland, hvis mor var Anna Eliasdatter Eisenberg. Se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Hostrup-Schultz:1906, det 5. NB, men se også Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, nesten innledningsvis under «Dorothea v. Andersen til Bækmark (1622-1701)»: Hun ble nemlig gift i 1659 med biskop Peder Winstup i dennes 2. ekteskap, men hun var slett ikke en datter av Bendix v. ANDERSEN - og «Anne Rantzau», slik det hevdes i DBL av Bjørn Kornerup, men av Bendix v. Andersen til Klægsbøl og Anne Bendixdatter ROSENKRANTZ! •••#NB 2: Ingeborg Marie Brandt var en datter av Hans GOMMESEN BRANDT (ca.1664 Ærøskøbing-1706), sogneprest til Lindelse i Svendborg amt, og Birthe Cathrine Hansdatter Glamann (1669 Ærøskøbing-1702), datter av Hans GLAMANN (GLOUMAND), 1648 kammertjener hos hertugen i Glücksborg, som i 1753 etterfulgte Jonas Weinstorf som amtsskriver på Graasten: se Løwencron (Piper)! I 1662 flyttet Glamann til Ærøskøbing og bodde i hertugens hus som forpakter av Ærøskøbing ladegård Køpinghof. Han var i 1660 amtsskriver på Søbygård og 1685-89 borgermester i Ærøskøbing. Hans datter Sophie Elisabeth Glamann var gift med Dominicus Brandt (Nordborg 1646-ca. 1703), hvis morbror Philip D. Lauritzen (+ 1664) var gift med Ane Marie Pilegaard (mor: Cath. GRIEBEL)! Se atter Løwencron (Piper). •••#NB 3: Ovennevnte Kai KLINGES søster, Dorothea Elisabeth Anthonsdatter Klinge (1648-95 Astrup prestegård) (mor: Anne Elisabeth Greve [1624-1706 Haderslev]), ble gift i 1676 med Johannes Jørgensen Monrad (1647-1725)(~ 2° Gjertrud Justdatter Lauenstein [1644 Assens-1714 Aastrup], som 2. gang ble gift med Christopher Muusmann [1622 Stendal, Sachsen-Anhalt-80 Haderslev], hvis mor var Gjertrud Schultze), som var en sønn av Jørgen Lauritsen (1609 Kerteminde-) og den 3 ganger gifte Anne Catharina Davidsdatter Monrad (1623 Kettinge-), datter av David JOHANSEN MONRAD (1591-1623) (~ 2° Cath. Poulsdatter Petræus, hvis mor var Marg. Bocatius: se Burenius (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Albert Hein (o. 1601 Rostock-1664 el. 65), geheimeråd i Güstrow», det 4. NB!) og 1. hustru Cathrine Mathiasdatter Martini (1592-1631) - og altså en halvsøster av Anna Elisabeth Monrad, som i ekteskap med Jørgen Markussen Hjulmann ble mor til David Monrad, som ble gift 1. gang med Abigael Flor og 2. gang med Barbara Leopoldus (Leopolda), som var en søster av Herman Leopoldus adlet Løvenskiold! Se om ham i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under HANS HEINRICH de SCHEEL (1668-1738), det 3. NB! (Christian WIENECKEN hadde 11 barn, men de fire i 1. ekteskap med NN vokste ikke opp. Med 2. hustru Marg. Elis. Klinge og 3. hustru Ingeborg Marie Brandt fikk han så 7 barn, hvorav spesielt kan merkes:)
        • Av II: Anne Gjertrud Wienecken (1715-79) gift i 1735 med Christian Siegfred Mangor (1701-58) (~ 1° med - uten barn - Elisabeth Saur [+ 1734], som ble gift 2. gang med Christian Elovius Mangor [1739 Gentofte-1801 Hellig Kors sogn, Kbh.], en sønn av Christian Siegfred MANGOR og Anne Gjertrud Wienecken samt gift 2. gang med Marie Elisabeth Klagenberg [1743 Kbh.-1893 sst.], med hvem han fikk 8 barn!), prest i Gjentofte 1727-58, sønn av Elovius MANGOR og Johanne Christoffersdatter H(e)erfor(d)t. (Mange barn. Men se utdypende genealogi og om visse uavklarte forhold på FORUM.SLÆGT.) Johanne Herfort (1681-1756) ble gift 2. gang i 1719 med Abraham Klöcker (1673-1730), enkemann etter Elisabeth von Lengerken (+ 1718) (se s. 6 i STAMMFOLGE «Lengerke»), hvis søster Anna Marg. v. Lengerken ble gift med Jens Adtzlev, etatsråd og finansdeputert, som i 1741 hadde inngått sitt første ekteskap med Cath. Hartmann (~ i 1721 med Cort KELLINGHUSEN, pleiesønn av Andreas Kellinghusen, som denne - i sitt 2. ekteskap av 1678 med Sophie Amalie Søbøtker - ble far til bl.a. Daniel Kellinghusen ~ A.K. Trochmann (~ 1° i 1701 med Henning Scheel til Tiselholt): se Scheel (utdypende artikkel)! Og av særlig interesse m.h.t. den kellinghusenske genealogi, kan nevnes her, at Andreas og Daniel KELLINGHUSENS bror, Hans Kellinghusen (ca. 1620-), ble gift med NN, hvis sønn, Daniel Hansen Kellinghusen (1660-1704 Fredericia), rådstue-, by- og skifteskriver i Fredericia, i sitt ekteskap med Mette Rasmusdatter (enke etter Mikkel Rasmussen Samsøe) bl.a. hadde en sønn, Jens Danielsen Kellinghusen (1695 Fredericia-1744 Kippinge), hvis hustru, Else Sophie Henriksdatter Pontoppidan (1712 Fredericia-okt. 1758), var en datter av Henrik LUDVIGSEN PONTOPPIDAN (1679 Aarhus-1760 Fredericia), prost, mag., prest i Den Tyske Kirke i Fredericia Michaelis og Erritsø (og hustru Anne Rosine Biel Jungfoss [ca. 1684 Hamburg-1758 Fredericia]), som var en sønn av Ludvig Henriksen Pontoppidan (~ 2° Else Sophie Christensdatter Spend!) og 1. hustru Barbara Hansdatter Backer (1646-88), som også var gift med Jens Nielsen Spend: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Hostrup-Schultz:1906, det 4. NB! VIKTIG: Elovius MANGORS foreldre var Jonas Ellofsen (1615-66) og Margrethe Ovesdatter (1636-82), datter av Ove Jensen (1601 Tyrsting, Jylland-75 Bergen), borgermester i Bergen 1653-75, og 1. hustru Karen Mauritzdatter Bostede (1618-52), datter av Mauritz BOSTEDE BUSCH (1564 Odense-1640 Bergen), fogd, og (~ 1610) Marg. Strangesdatter (1591 Fåborg-1658 Bergen), datter av Strange Jørgensen (1539-1610) og Sissel Hansdatter Ruus (1559-1615)! Og 2. gang ble borgermester Ove JENSEN gift i 1662 med Maren Hermansdatter (1600-), enke etter Hans Schreuder (ca. 1577/ant. nærmere 97 Kalundborg-1647), sogneprest til Bergen domkirke, samt mor til Cecilia Ovesdatter, som ble gift med Samuel Schröder (1630-) (~ 2° med Agnete Burnæus [+ 1753]), sønn av nettopp nevnte Hans SCHREUDER og (neppe Maren Hermansdatter, skjønt et slikt blodskamnelig forhold er blitt antatt i eldre litteratur, men snarere:) dennes 1. hustru Anna Jensdatter Bloch (Block), hvis mann ble prest i Horsens i 1617…? Og dette ektepar var også (mere bestemt) foreldrene til Otto Schreuder (1627-96), sogneprest til Nye kirke i Bergen (~ 1° Margreta Henriksdatter Miltzow!), som ble gift 2. gang i 1667 i Bergen med Anna Schielderup (ca. 1645-ca. 80) (mor: Inger Worm!), hvis datter Sus. Schreuder (~ 2° i 1721 med Michael Stub) ~ 1698 Hans Arentz (1670-1720): Se Scheel (utdypende artikkel), den yngste grenens genealogi! MEN: Selv på de nye GENi-nettsider kalles visst, det må innrømmes, de to brødre SCHREUDER for helbrødre: sønner - av Maren Hermansdatter! Se også HOLST-ane # 1212 hér: !
        • Av II: Anna Elisabeth Winecken (1718-1802) gift i 1747 med Emanuel Gerhard Vieth (1707 Kbh.-83 Sønderup), 1741 feltprest og 1742 prest til Sønderup og Nordrup (se WIBERG-net «Sønderup-N.» prest # 14), sønn av Liebhart (Levard) VIETH (forkortet misvisende til «L.B.» i WIBERG-net; - og de fete, røde typer i den følgende, fra WIBERG siterte stillingsbetegnelse, er ved lokalhistoriewiki.no-skribenten:), «Renteskriver i det slesvig-holsteenske Canc.», og Anna Margrethe Junge, datter av kammerråd og krigskommissær Emanuel JUNGE (1644-92) og Bodil Sørensdatter Hiort (se s. 9 i Otto Hjort: «Stamtavle over en norsk Familie Hjort» (Kra. 1912)); se dessuten Poul Bredo Grandjean: «Familien Vieths Slægtebog» (Kbh. 1917), s. 16-22 (og se da også VIETH/SCHELE/REINKINGK-genealogi på s. 8, hvor det kommer frem i klartekst, at den kongelige landskriver i den sydlige trejedel av Ditmarsken, Johannes Schele [Schiele], var født i byen ANKLAM i den nåværende landskrets Vorpommer-Greifswald i Mecklenburg-Vorpommern! Hans datter, Dorothea Schele [Schiele, Scheele, Scheelin], ble gift 1. gang med Johannes Vieth [1581-] [mor: Grete Voss, datter av Thomas VOSS], fyrstelig landvogt i Nordditmarsken, og så ~ 2. gang med kgl. kansler i hertugdømmene, dr. Didrik Reinkink [Reinkingius, Reinkingk]; se også tysk Wikipedia og se dessuten REINKINGK/SCHUPP-genealogi i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bischoff:1996, det 4. NB Og se endelig litteraturlisten her nedenfor under nettopp Grandjean:1917!! Emanuel Gerhard VIETHS bror, Johan Georg Vieth (1709-48), ble gift med Cathrine Nicoline v. Brüggemann (1709–82), datter av oberst Ul. Fr. v. BRÜGGEMANN og Anna de Stockfleth og mor til Johanne Georgine Vieth (1749 Kbh.-97 sst.), som ble gift i 1767 med William Walcker de Stockfleth (1737-1818 Vestby prestegård ved Moss), marinekaptein, viceadmiral. Og søsteren Anna Dorothea Vieth (+ 1785 på Estvadgård) ble gift i 1731 med Detlev Trappaud (1700 Hammergaard i Vrads herred-1768), sønn av oberst Poul TRAPPAUD til Hammergaard og Christine Sophie v. der Decken! Han var page hos kong Frederik IV 1718 og ble amtmann over Dronningborg, Silkeborg og Mariager amter 11. nov. 1730, justisråd 1734, etatsråd 1744 og konferanseråd 1753! - Se Hausmann (utdypende artikkel)! Se dessuten litteraturlisten her nedenfor under Galster:1936, det 4. NB, hvor Marcus SCHEELS hustru Susanna v. Holten omtales: Hun var nemlig en søsterdatter av Anna Maria de Buch, som ble gift med Georg (Jørgen) v. Proschewitz (Proschewisch); og av Helena de Buch (i Stockholm 1672), som ble gift med NN Vith!
        • Av III: Christian Ludvig Carl Wineken 1731-95), 1756 forpakter av Sorø store ladegård, senere insp. ved Egholm Fabrik i Rye sogn. Gift i 1759 med Johanne Beate Ferslev (1743-75), datter av Peder (Peter) FERSLEV til Nøragergård på Sjælland (+ 1750) og Christiane (Christine Magdalene) Christiansdatter Ny(e)gaard (1724-50), hvis mor, Johanne Beate de Clerque (1705-59), var en datter av Johan Adolph de CLERQUE til Bjergebygaard (~ 1° Magdalene Albrechtsdatter v. Itzen til Kyø hovedgård) og 2. hustru Karen Hermansdatter Werchmester, borgermesterdatter av Aalborg.
          • Christiane Petrine Beate Margrethe Wineke(1761 Store Ladegård ved Sorø-Roskilde 1821) gift i 1788 med Otto Carl Heering (1732-95), konsumsjonsforvalter i Roskilde, sønn av privatsekr. hos geheimeråd O. Blome, Burchard HEERING (og Sophie Westermann), sønn av Josua Heering, prest i Bargum, og Dorothea Christina Lüders, hvis mor, Dorothea Holste (1628 Kbh.-1701 Sønderupgård), var en datter av Johann HOLST(E) (1592 Kiel-1657 Flensborg) (mor: Dorothea Telemann!), kgl. amtsskriver og consistorialsekr. i Flensborg i 28 år, og (~ 1620) Margarethe v. Lengern (Lengerke) (1601 Kiel-64 sst.) - datter av Ameling v. Lengerke i Kiel og Catharina Blome.
            • Peter Frederik Suhm Heering (1792 Roskilde-1875 Kbh.) ~ Karen Nicoline Mørch (Mørk) (1805 Helsingør-72 Kbh.), datter av Niels MØRCH (1757-1822), havnefogd, skipsfører, og Karen Ferslev (1771-1811), datter av Christian FERSLEV (1745-jan. 1802) (og Anna Baildon [1750-sept. 1786]), forpakter av Kronborg Ladegård, kjøpmann i Helsingør - og bror av Johanne Beate Ferslev (Fersløw) (1743-75)!
      • Nille Wineken (1682-1770) gift med Herman Reinhold Fleischer (ca. 1656-26. des. 1712 etter å ha blitt såret i slaget ved Gadebusch), 1701 kapt. ved Marineregimentet (~ 1° Megtele Anne Marie Seckman [Sechmann] [ant. 1675-1705, 29 1/2 år gl.], datter av h.r.ass. Johan SECKMAN [SECHMANN] og [~ 1674] Pernille Adeler, som var en datter av Niels Sørensen Adeler, broren til admiral Cort Adeler, som i 1642 ble gift med Anna Pelt fra Amsterdam!). (Av I: 5 sønner og en dtr.; av II: 1 sønn.)
      • Elisabeth Cathrine Winecke (15. nov. 1684-1735) (iflg. Sommer og Bobé død 1770! Og ifølge fx. «Family tree by John MØLLER (johnm1941)» på Geneanet, ble hennes ektemann, Christopher Joachim GIESE «Born 6 January 1668; Deceased 6 July 1719 - Vordingborg Slot») gift med Christopher Joachim Giese (altså: 6. jan. 1668-6. juli 1719) (og heretter tilbake til de ordinære kilder:), 1712 til sin død amtmann over Vordingborg amt (~ 1° Charlotte Amalie Liime [1670-1707], datter av Claus Lauridsen LIIME og Marie Jonasdatter Heinemarck), sønn av Frederik GIESE til Giesegård (1625 Husum-93) og Margrethe Elisabeth Schönbach (+ etter 1719), hvis søster Regina Schönbach (1644-99) ~ 1° 1664 Gottfriedt Jørgensen Wandling (ca. 1637-67) til Wandlinggård; ~ 2° 1668 med Christian Müller (1638-1720) (~ 1671 Margrethe Thomasdatter Bartholin [1652-1711]), sønn av ovennevnte rentemester Heinrich MÜLLER (1609 Itzehoe-93)!
    • Johannes Irgens (ca. 5. april 1662 Amsterdam-). Kan være identisk med den Johan JÜRGENS, inspektør ved Børnehuset, som i ekteskap med NN (!) ble far til - ikke «Johanne», slik Danmarks Adels Aarbog feilaktig hevder i sin stamtavle «von Løwencron» av 1924 (stadig ikke korrigert!), men CATHRINE Jürgens (+ 1711) (og altså oppkalt etter sin FARS FARMOR Catharina Früchtnichts - nemlig), som ble gift med herredsfogd i Nordborg amt, Vilhelm Piper (+ 1699 Kbh.), i dennes 3. ekteskap: se nærmere i Scheel (utdypende artikkel) under «Margrethe Elisabeth Scheel (1705-august 1741)», som nemlig ble gift i 1733 med Ulrich Christian Piper, som den 7. april 1744 ble adlet med sin farbror Detlev Nicolai von Løwencrons navn og våpen: se derfor også - og først og fremst - Løwencron (Piper)! Se dessuten stamtavlen her ovenfor under «Anne Marie JÜRGENS baronesse Irgens v. Westervick (neppe født «1656/57 i Amsterdam», som tidligere antatt, men den 26. juli 1659 i Hamburg - og død i Helsingør i 1729)» - eller m.a.o.: se fremfor alt her nedenfor i litteraturlisten under Ramsing:1962!
    • Gerhard (Gert) Bickers v. Vestervig (København 2. april 1667-sst. 3. des. 1698). Langberg:1927, s. 9: «Han blev 1693 indskrevet som akademist ved det danske ridderacademi. Med ham skal den adelige Irgens-linje være utdød, og hans mor solgte nu Vestervig gods til Peder Nielsen Moldrup, som før hadde hat det til forpagtning.»
  • Cathrine Irgens (Jürgens?); gift med Franz Hogendorf, tidl. kgl. tjener, ansatt som livskredder hos prins Christian på Nykøbing slott, og deretter kjøpmann i København. Se diverse sitater fra C. J. Papes «Familien von Hatten fra Holsten» i PT, nr. 5, 1971, s. 175 (særlig)-179, fremlagt og drøftet her nedenfor i litteraturlisten under Fester:1932, det 2. NB!!
    • Frands Frandsen Hogendorf, 12. april 1690: «Hdlsm. Hustruen og deres eneste Søn er døde, denne døde 6 Uger efter sin Mor. Arvinger: Hustruens Søskendebørn: Anne Catr. og Sofia Hansd. V.: Pr. Alb. F. With og Kpl. Povl A. Holm. Indl. 3 U.skr. og Segl: Test. og V.e. Udst. Kbhvn. 14. Mts. 1690 med Tilføføjelse af 7. Apr. 1690 med Test.’s U.skr. og segl. S. R. 91.» («Uddrag af Danske Kancellis Registranter. Kgl. konfirmerede Testamenter o.l. 1681-90.» Ved H. C. Roede, i: PT 8. Række, 4. Bind (vel 3. Hæfte?) (1925), s. 216f!)
  • Johannes Irgens (opprinnelig JÜRGENS) (1607 Itzehoe-1659), studerte medisin og ble dr. philos et med. i Padua under sin mentor, den berømte anatom Johannes Wesling (1598 Minden-1649 Padua), senere - i 1651 - ansatt av sin bror som direktør ved Røros kopperverk istedenfor Lossius. Gift med Elisabeth Sophie Henningsdatter Arnisæus (1618 Haderslev-94 Røros gård), datter av Ch. IVs livlege, tidligere prof. i Helmstedt, Henning Arnisæus (se Hans Mortensen Wesling!) (og dennes far, Morten WESLING i Kbh. 1609, var født i Itzehoe) og 1. hustru Elisabeth Joachimsdatter Götz(e) (1592-1631). - Livlegens 2. hustru, Anna Nickelsdatter Lund(t) (1605 Nykøbing/Falster-85 Hillerød), var enke etter dr. jur. Daniel Faber (+ 1625), kansler og råd hos enkedronning Sophie på Nykøbing slott, og 3. gang ble hun gift i 1647 med prof. Jørgen Witzleben (1616 Rudolfstadt-76 Kbh.), dr. theol. En eldre helsøster av fru Irgens, Utilia Henningsdatter Arnisæus (1614 Helmstedt-47 Kbh.) ble mor til Henning Mejer 1674 adlet Meyercrone (1645 Kbh.-1708), som ble gift med Christiane Schrøder (1649-1738), datter av Herman Gertsen Schrøder (1615 Roskilde-65), borgermester i Roskilde, og Eva Petersdatter Motzfeldt (1613-1706)! Jfr. atter den genealogiske oversikt «Reimers» B 10 og se i tilknytning til denne oversikt MAY/GRIFFENFELD/SCHUMACHER/SCHEEL/THESTRUP ETC. også Motzfeldt-genealogi i artikkelen Krag på Jylland (slekt), selve stamtavlen, under «Jytte Krag (1663-1693)» (~ major Andreas Borneck)!
    • Henning Irgens (Jürgens) (1637 Itzehoe–1699 Trondheim), bergmester på Røros. Gift 1. gang ca. 1670 med Anna Cathrine Wesling (+ 1696), datter av lagmann i Trondheim, Hans Mortensen Wesling (ca. 1620 Kbh.-71 Cha.) , og 1. hustru Gjertrud Rehnes (Rentz) (før 1650-), datter av Nicolaus RENTZ (RENS), farger og borgerkaptein, som førte borgerne fra Vester Kvarter under Stormen på København i 1659; og gift 2. gang i 1697 på Røros med Maren Olsdatter Darre (se litteraturlisten nedenfor under Scheel, Axel: «Genealogi Darre», 2 brødre Darre), enke etter sogneprest i Holtålen, Jens Andersen Bernhoft (1626-96). Stamfar til slektens danske gren. Denne Maren OLUFSDATTER DARRES 1. ektemann, sogneprest Jens Andersen Bernhoft (1628-96), hadde 1. gang vært gift med Karen Andersdatter Opdal (ca. 1635 Oppdal-80 Kbh.), hvis bror, Henrik Blich Andersen Opdal (ca. 1646-1716), sogneprest i Hole, hadde vært gift 1. gang med Sara Larsdatter Qvislin og 2. gang i 1693 med Anne Marie Handingmann, hvis bror, Peder Mogensen Handingmann (1651-76), var gift med Anne Nielsdatter Krag av Jylland (~ 1. gang med lagmann Torben Torbensen Skaktavl: se Krag på Jylland (slekt), selve stamtavlen! I Louis Bobé: «Die deutsche St. Petri Gemeinde zu Kopenhagen» (Kbh. 1925) står oppført på s. 349 under «Vorsteher»: «19. 1648. N i c o l a i • R e n s, Färber, 1659 Mitglied des Rates der 32, befehligte in der Sturmnacht 10.—11.2•1659 die auf der Strecke vom Westertor bis zur Helmers Schanze postierte Bürgerkompanie †1677, bgr. 3. 7. ~2° [!] 1659 [!] Anna (~1° Christopher Beyer).» Altså må denne 2. hustru Anna NN - som var enke etter Christopher Beyer! - ha vært stemoren til Gjertrud Rehnes! Og dette spørsmålet reiser seg: om denne Christopher BEYER kunne være identisk med nettopp den nesten ukjente Christopher Beyer fra Bergen, som bevislig var far til Absalon Beyer (lagmann), som ble bestallet som ny lagmann i Fredrikstad etter Hans Nilsen Ferslew den 19. mars 1660!?
      • Johannes Irgens (1672–1751), prost i Holtålen, sogneprest til Loppa. Gift med Helle Andrea «Henriksdatter» Hagerup (Jürgens), datter av Peter (!) RICHARDSEN HAGERUP og Anna Elisabeth Sophie Johannesdatter Irgens! Se her nedenfor - helt nederst!
        • Henning Irgens (1698–1778), 1730 hyttemester og 32 hytteskriver ved Røros verk. Gift i 1722 i Selbo med bakermesterdatteren Gjertrud Hage (1687-1752, begr. på Røros 23. juni), enke etter (~ 1704) bakermester i Trondheim Poul Madsen Holst, som 1717 ble bergskriver ved Selbo kobberverk.
          • Johannes Irgens (1723–1782), sogneprest til Tromsø. Gift i 1755 med Anna Margrethe Borchgrevink (1728-98), datter av dir. på Røros Leonhard Christian BORCHGREVINK og Magdalene Johannesdatter Bruun.
            • Leonhard Christian Irgens (1760-97), kapellan på Ørlandet. Gift i 1787 med Inger Marie Frost Hersleb (1764-1806) (~ 2° i 1804 med Andreas Poulsen Viig), datter av Johan Tobias Lemmerhvit Hersleb (1729-94), som ifølge Horneman var prest på Ørlandet, men ifølge Giessing var prest til Holtaalen, og (~ 14. okt. 1762 i Størdalen) Dorthea Heideman (1727-1810), datter av Johan Henrik HEIDEMAN og Maren Frost. Denne Johan Tobias «LEMMERHVIT» HERSLEB var en sønn av Jacob HERSLEB (og [~ 6. juli 1713] Inger Marie Frost [+ 1764], datter av Christian FROST og Margrethe Angell!), hvis søster, Karen Hersleb (1690-1756), ble gift 1. gang med Johan Tobias Lemmenhiert (Lemmenhirt) (+ 1730) (se NOSE.DK «Hersleb» # 22.8.; og se Krag på Jylland (slekt), selve stamtavlen, under «Palle Baggesen Griis (ca. 1590 Hjortdal-1678 Slettegaard, Svenstrup, Hjortdal, Vester Han, Thisted)», som ble gift med Bodil Pedersdatter (Maaneskiold) [1625 på gården Tierne i Baahus, Norge-1697 V. Svenstrup, Hjortdal]!) og 2. gang i 1731 med Peder Maaneskiold (døpt 15. mai 1700 på Bragernæs; + 15. juni 1742), en sønn av Mads PEDERSEN MAANESKIOLD (ca. 1654 Bohuslän-1718 Norge) (også gift med Kristine Jørgensdatter v. Reichwein!) og Anne Sophie Pedersdatter Kraft (okt. 1670-før 1751), som var en datter av Peder EVENSEN LEUTHEN (1643 Løten prestegård på Hedmark-1740 Enebakk prestegård), sogneprest til Enebakk 1669-1704 og kapellan hos sin far i Løten 1666-67, og Kirsten Jensdatter Kraft (ca. 1640 Enebakk prestegård-ca. 96 sst.)! Se litteraturlisten her nedenfor under Tuxen:2021!
            • Anna Margrethe Irgens (1766–1851). Gift 2. aug. 1783 med fogd og misjonskasserer i Senjen Jens Holmboe (døpt i Lesje 24. mars 1752-død «alderdomssløvet i Tromsø 17. okt. 1851 og efterlot sig da 153 levende efterkommere»): se slekten Holmboe, sønn av Hans HOLMBOE, eier av Lesje verk og proprietær, og Birgitte Marie Ziegler. - Langberg:1927. s. 26: «Poul Holst Irgens, født 1724…var 1756 direktør for Foldalens kobberværk (Frederiksgave). Han blev gift 21. aug. 1757 med Birgitte Marie Ziegler (pag. 24), født 1723, datter av Reinholdt Z. [hvis søster Anna Ziegler var gift med Mentz Olssøn Darre Schielderup!], som 1709 kjøpte Lesje verk av Treschow, og enke efter Hans Holmboe (død 24. jan. 1756), eier av verket, som nu kom i Irgens’ eie. Han blev ogsaa bergraad.» (Datteren Hanna Bergithe Holmboe ble gift i 1802 med Hans Andreas Giæver, hvis sønnedatter Betty Giæver ~ Paul Steenstrup Koht!, hvis mor var Johanna Andrea Conradi og hvis sønn var professor, utenriksminister Halvdan Koht!)
              • Anna (Hanna) Birgitte (Bergithe) Holmboe (1784-1859) ~ i 1802 med Hans Andreas Giæver (1757 Trondheim-1834 Tromsø) (mor: Martha Nilsdatter Moursund), skipper og handelsborger, hvis datter Marie Anna Holmboe Giæver (1809 Tromsø-Kra. 91) ~ i 1838 i Tromsø med Peter Andreas Irgens (1808 Romedal-1862 Tromsø), adjunkt i Tromsø 1837, svigerfar til Edvard Hagerup Riis, og bror av Pauline Marie Irgens, som ble gift med kasserer i Norges Bank Samuel Andreas Lind Ørum: se nedenfor!!
            • Ingeborg Haage Irgens (1768–1848). Gift med sorenskriver Friderich Andreas Sommerfelt: se slekten Sommerfelt!
          • Poul Holst Irgens (ca. 1724-1784), 1716 dir. Foldalens kobberverk (Frederiksgave), jernverkseier. Gift i 1757 med Birgitte Marie Ziegler (1723-), datter av Reinholdt ZIEGLER (1677-1729) og Anne Marie Flor og enke etter Hans Jensen Holmboe (+ 1756)! •••#NB 1: Reinholdt ZIEGLER kom til Norge i 1685 sammen med Heinrich von Schlanbusch (1640-1. jan. 1705 Eidsvoll), «Oberberghauptmann» og direktør for Kongsberg sølvverk og Røros kobberverk, generalmajor, som i ekteskap med Elisabeth (Ilse) Dorothea Schlüter (+ 1705) ble far til bl.a. Johan Ludevig Schlanbusch (1682-1735), som ble gift med A. C. Leegaard, datter av Fr. LEEGAARD og Marg. Arnoldt: se litteraturlisten her nedenfor under Galster:1936, det 4. NB! - •••#NB 2: Anne Marie Jensdatter Ziegler født Flor ble 2. gang gift i 1730 med Lars Lobes (1699-) og 3. 3. gang med Lars Veflingstad (1701-61), hvis sønn, Jens Lorentz Larsen Flor (1731-), ble gift med Maren Bolette Heegård (1752 Holmestrand-87 Oslo), hvis datter, Maren Lorentzen Flor (ca. 1755-1850), ble gift med Helle v. Grønvold (1767 Lier-1834 sst.), hvis sønnesønnesønn var kunstmaleren Ludvig Christian Martin Orning Ravensberg (1871 Oslo-1958 Dalarna i Sverige)! •••#NB 3: Anne Marie Jensdatter FLOR ble også mor til sønnen Johan Henrik Reinholdtsen Ziegler (1714 Lesja-87 sst.) (altså en bror av fru Holmboe senere gift Irgens), som i ekteskap med Marie Haldorsdatter Rudi (1720 Ledja-1813 sst.) ble far til en sønn med etterkommere - og til en datter, Anne Johansdatter Ziegler (1750 Lesja-1813 sst.), som ble gift i 1770 med Ments Olsson Schjelderup , hvis sønn, Ments Mentson Schielderup (1787 Lesja, Norderhus-1838 Hemne, Aunås), ble gift med Eleonora Charlotta Fredriksdatter Løfstedt (31. mars 1799 Stockholm-1881 Snigeldal), datter av Fredrik Adolf av Holstein-Gottorp (1750 Stockholm-1803 Montpellier) (mor: Louisa Ulrika av Preussen!), hertug av Østergøtland, BROR av «frimurerkongen» Karl XIII av Sverige og NORGE, og Ulrika Elisabeth Brunström (1776 Hudiksvall-1829 Söderhamn) (~ 18. nov. 1798 i Stockholm med Carl Magnus Löfstedt (1776 Vislanda-)!
            • Henning Irgens (1758-1808), landhandler på Paulsberg i Romedal; ~ 1. gang i 1790 Helene Sophie Bay og ~ 2. gang med Fredrikke Louise Dahl (1768-), datter av Engelbret DAHL i Stange og Cathrine Laurentza Halsteensen og gift 2. gang i 1810 med Søren Tobroe (+ 1842). Datter vel av I:(Samme forbehold gjelder den yngre sønn Peter Andreas’ mor.)
              • Pauline Marie Irgens (1794 Stange-1873 Kra.) (se SLÆGTSBIBLIOTEK «Oplysninger om Slægten Irgens fra Røros» (1927) av Ludvig Kr. Langberg, s. 27; gift med Samuel Andreas Lind Ørum (+ Kra. 18. mai 1887), kasserer i Norges Bank.
                • Catharina Sophie Irgens Ørum (1836 Kra.-92 sst.); gift med Haagen Isaac Larpent (1832 Kbh.-75 Vordingborg), kriminalassessor: se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Margrethe Dorothea Römeling (1751-1802)» (~ 1779 Friedrich v. Buchwaldt til Gudumlund (1747-1814)!!
              • (Vel også av I:) Peter Andreas Irgens (1808 Romedal-62 Tromsø); gift i 1838 med Marie (Maren) Anna Holmboe Giæver (1809 Tromsø-1891 Kra.), datter av kjøpmann i Tromsø Hans Andreas GIÆVER og Anna Birgitte Holmoe og datterdatter av fogd Jens HOLMOE (mor: Birg. Marie Ziegler!) og Anna Marg. Irgens!! (selv om hennes ektemann ikke er kommet med på BLIX-DAHLE «Family-tree»; - se istedenfor SVEAAS-net «Familygroup»! Men på den annen side nevner høygradsfrimurer & genealog samt pensjonist - tidl. prest på Tranby og Lierskogen, deretter i Åssiden menighet - Per Auen Sveaas ikke ovennevnte Pauline Marie Irgens, hvis ektemann var bankkasserer i Norges Bank Samuel Andreas Lind Ørum [+ 1871])!
                • Frederikke Louise Irgens (1839 Tromsø-87 Kr.sand); gift i Tromsø den 28. des. 1865 med Edvard Hagerup Riis (1836 Bergen-1909 Kra.), 1866 ansatt som ing. i kanalvesenet og senere stadsingeniør i Fr.stad og Kr.sand, hvor han tok avskjed i 1882. Senere kontrollerende ing. ved Sarpsborg-anleggene. Han var en sønn av justitiarius Boye (Bøie) Christopher RIIS (1791 Kr.sand-1851 Bergen) og 2. hustru (~ den 3. des. 1831 i Domkirken i Bergen) Christiane Benedicte Hagerup (1810 Bergen-71 sst.), datter av stiftamtmann Edward HAGERUP og Ingebor Benedicta Janson, hvis mor var Christiana Benedicta Krohn, datter av etatsråd og kjøpmann Wollert CLAUSEN KROHN (mor: Gedske Danchertsen, datter av kjøpmann Danchert DANCHERTSEN og Gjertrud Joachimine von der Lippe!) og Ingeborg Benedicta Danchertsen, datter av Wollert DANCHERTSEN (mor: Gjertrud Joachimine von der Lippe!) og Christine Benedicte Mannich. Forøvrig ble Wollert CLAUSEN KROHN (1731-89) gift 2. gang i 1786 med Wenche Cecilie de Besche (1741 Bergen-23. nov. 1805 sst.)!
    • Joachim Irgens (1644–1725), stadsfysikus i Trondheim 1677-1712, lege for fangen på Munkholmen P. Schumacher (Griffenfeld). Stamfar til slektens norske gren. Gift med en Schjelderup og en Parelius! Gedske Schjelderup (-1701), som han ble gift med den 25. sept. 1678 i Trondheim, var en datter av prest ved Domkirken 1658-79 Søren Hansen (ca. 1623-79) og Anna Skjelderup (Schjelderup) (1627-1701), datter av Peder JENSSØN SCHJELDERUP (1571 Bergen-1646 Trondheim), biskop i Trondhjem (Nidaros) 1622-42 (~ 1° i Mandal i 1601 med Anne Nielsdatter [1575-1612], datter av lagmann Niels LAURIDSEN og Randi Holck) og 2. hustru (~ 1622) Gidske Lange (+ 1640), datter av borgermester Hermann LANGE i Flensburg og Birgitta Jacobsdatter Fincke, hvis mor var Anna Thomasdatter TorSmede!!
      • Johannes Irgens (1685–1760), sogneprest til Surnadal. Gift i 1730 med Louise Kortholt (ca. 1712 Trondheim-17. des. 1788 sst.)
        • Ole Irgens (1724–1803), biskop av Bjørgvin, som i 1761 ble gift med Christiane Bang, datter av biskop i Nidaros bispedømme Marcus Fredrik BANG og 1. hustru Anne Lisbeth Schøning fra Ribe.
          • Marthe Louise Irgens (Faaberg 1762-99); gift i 1783 med Esten Olsen Steen (1748-1803), sønn av gårdbruker Ole Thorstensen Hoem i Strinden ved Trondhjem og hustru Karen Estensdatter. Amanuensis hos bispene Gunnerus og Bang, 1782 sogneprest i Stegen og i 1781 i Trondenes, og prost.
            • Marcus Fredrik Steen (1787-Bergen 1866), sogneprest i Bodø. Gift med Hanna Andrea Schielderup.
            • Karen Steen (1793-1879); gift 1831 med fogd Ole Vidsteen!
            • John Svaboe Steen (1798-1872 Kra.), tollkasserer i Bergen. Gift med Christine Fleischer (1805-51), datter av Isaach Wilhelm CASTBERG FLEISCHER (1778 Sogndal-1853 Botne, Vestfold) og (~ 1802) Christine Calmeyer (1779 Biri-).
              • Johannes Steen (1827 Cha.-1906 Voss prestegård),statsminister 1891-93 og 1898-1902! Gift i 1849 med Elise Henriette Stoltenberg (1826-96), datter av kjøpmann Ole Hannibal SOMMERFELDT STOLTENBERG (mor: Anne Margrethe Hansdatter Paus) og Anne Marie Maren Reinert (1797 Karlsøy, Troms-1845 Tromsø), datter av Jens ROSS REINERT (1766 Sveits-Trondheim) og Anna Elizabeth Holst (1764 Kbh.-1850).
          • Johannes Irgens (1763–1829), sogneprest til Vikør. Gift 13. juli 1791 med Christine Marie Stub (1767 Eid i Nordfjord-1852), datter av sorenskriver i Nordfjord Johan Daniel STUB og Anne Hegelund Krogh fra Skudenæs.
            • Christiane Bang Irgens (1792-1830 på Hammerhaug, Tysnæs); gift i 1822 med Ole Vidsteen (1787 Eid, Nordfjord-1873), sønn av gjestgiver i Nordfjord Ole Andreas VIDSTEEN og Johanna Maria Stub. I 1812 ble han ansatt i rentekammeret i Kbh. Og han ble gift 2. gang i 1831 med Karen Steen: se ovenfor!
            • Johan Daniel Stub Irgens (19. aug. 1798 Sund–1867), repslager i Bergen. Gift den 15. april 1825 med repslagerdatteren Susanne Cathrine Møller (1796 Bergen-1861) (mor: Elisabeth Sophie NN!), enke etter (~ 1. gang den 9. feb. 1814) Michael Fleischer (1792-1822) (mor: Cathrine Wilhelmine Castberg), repslager i Bergen med hvem hun fikk 7 døtre, bl.a. Michaeline Jørgine Fleischer (1818 Bergen-52 sst.), som ble gift den 3. mars 1842 med Gerdt Hinrich Meyer (1817 Bergen-97 sst.), kjøpmann, som ble gift 2. gang i 1855 med Kaia Christiane Wilhelmine Wold (1831 Son i Østfold-1864 Bergen), som ble mor til bl.a. Rasmus Meyer (1858 Bergen-1916 Lysaker i Bærum)!
              • Ole Irgens (1829–1906), skoleinspektør.
              • Harald Irgens (1830–1915), kjøpmann og skipsreder.
                • Oscar Irgens, rettsskriver ved Gulating lagdømme.
              • Christian Andreas Irgens (1833–1915), industrieier og stortingsrepresentant. Gift Wesenberg og Jahnsen.
                • John Adolf Irgens (1871–1924).
                  • Otto Irgens (1902–1970), sogneprest.
              • Johannes Christian Irgens (1837–1913), prost i Arendal.
                • Edvard Fougner Irgens (1870–1940), fylkeslege i Aust-Agder.
            • Ole Irgens (1800–1880).
              • Jens Stub Irgens (1836–1908), sogneprest til Fana.
                • Kjeld Stub Irgens (1879–1963), kommissarisk statsråd og sjef for Skipsfartsdepartementet i Vidkun Quislings andre regjering. Han ble gift 3. gang i 1935 med Anne Hedwig Willoughby født Hagelin, søster av NS-innenriksminister 1940-44 Albert Viljam Hagelin.
          • Marcus Frederik Irgens (1764–1822), stiftsprost i Bergen. Gift med Sophie de Chezauix (1763 Bergen-1830 sst.), datter av generalkonsul Jean Etienne DECHEZAUX (de CHEZAUIX) (1723 Île de Ré-1799 Bergen) og Wenche Jacobina Thomasdatter v. der Lippe (1735 Bergen-67)!
            • Ole Irgens 1799 Bergen-1871 Austin); gift med Henriette Christine Calmeyer (1804 Cha.-75).
              • Johannes (John) Stephanus Irgens (1832 Modum-1902 California); gift med Louisa Petronelle Arentz (1827 Bergen-1916), dog ikke av den kjente familie Arentz, men en datter av Didrik Bay Arentz (1789 Bergen-1857 Chicago) (og Anne Marie Fraas!), en sønn av Samuel MATZEN ARENTZ (ARNESEN/ARENTSEN etc.) (1761-1804) (og Anna Christine Alm), en sønn av Mats Arnesen, 1761 bosatt i Bergen, og Emmerentze Mikkelsdatter Steen! Og både ovennevnte A. M. FRAAS og A. C. ALM er av spesiell interesse, da sistnevnte, Anna Christine Alm (1764-1804), var en datter av Jan ALM og Abel Catharina Mouritzia Høyer, datter av Mauritz BØYESEN HØYER (1674-1705) (en sønn av Peter Boysen og Karen Mouritzdatter) og Abel Holberg: se Scheel (utdypende artikkel) under «B[rüggemannsønn] Anton Wilhelm Scheel (1763 Akershus festning–1810)»! Hvorfra kan siteres kort: «Og Abel Holberg ble i 1702 gift med Mauritz Boyesen Høyer (+ 1705), sorenskriver i Finnmark, hvis bror, Peter Boyesen Høyer, var FULLMEKTIG for Giord Andersen (1651–1720) 1703-11! Og 2. gang ble denne Abel Holberg gift med Peder Sørensen Vibe (+ 1711 Alta) (~ 1697 Anna ’v. Mærer’), den nye sorenskriver i Finnmark.» - Og Anne Marie Fraas (1787 Hafslo-1849 Stavanger) var en datter av Philipp Christopher FRAAS (1753 Hafslo, Sogn og Fjordane-1800 Solvorn) og (~ 1769) Berthe Marie Bugge (1740 Urnes-1823 Solvorn, Luster), som var en datter av Jens SAMUELSEN BUGGE (1693-1770) (mor: Anna Sophia Nielsdatter Randulf!) og (~ 1739) Pernille Lovise (Louis) Walter (1710 Bergen-), datter av Lars WALTHER (ca. 1665-1729), kjøpmann i Bergen (~ 1° Elisabeth Ludvigsdatter Paus; ~ 3° den 22. april 1713 i Bergen med Anne Christine Riisbriich!) og 2. hustru Christine Margrethe Hansdatter Alstrup (ca. 1675-)!
            • Johannes Stephanus Irgens (1806–1865), klokker i Korskirken i Bergen. Gift med Petra Mathea Flora Hallager (1814 Moss-13 mai 1841 Bergen).
              • Marcus Frederik Irgens (1839–1876), dosent ved Landbrukshøyskolen i Ås. Gift med Julie Martine Nicoline Dyrgreen.
                • Johannes Irgens (1869–1939), utenriksminister! Gift i 1892 med Lille («Lilla») Minda Marie Gulbranson (1872-1938), datter av jurist og godseier Carl August GULBRANSON (1831-1910) og Minda Ramm Juell (1844-1913) og eldre søster av Ingeborg Helene Dagny Gulbranson (1875 Cha.-1963), som ble gift i 1896 med den senere nazist Ragnvald Hvoslef (1872–1944), medstifter av Nasjonal Samling, hvis datter, Minda Juel Hvoslef (1898-1984), ble gift i 1922 med Jens Gram Dunker (1892 Cha.-1981 Oslo), slottsforvalter og arkitekt.
                  • Henrik Irgens (1899–1938), apostolisk administrator i Det apostoliske vikariat Oslo, pavelig husprelat.
                  • Francis Irgens (1902–1963), ambassadør. Gift i1936 med Emilia Sofia Margreta v. Post (1903-57), ansatt ved Generalkonsulatet i London, før hun i 1933 ble kansellist ved «beskickningen» i Washington, datter av Rikard Alexander v. POST (1864-1939), lege i Stockholm (arbeidet mye med tuberkulose), og (~ 1895 i Stockholm) Anna Cecilia Lidman (1868 Halmstad-1933 Stockholm).
        • Aage Christian Irgens (1731–1779), sogneprest til Enebakk. Gift med Anne Cathrine Haugaard (ca. 1745 Jylland-).
          • Louise Irgens (ca. 1767 Vejerslev, Mors-1843 Drammen); gift med Peter Wölner Arbo (døpt 17. feb. 1758 i Lardal-1829 Drammen) (9 barn: se SVEAAS-net).
            • Christrian Fr. Arbo (1791 Eiker-1868 Gulskogen); gift i 1828 i Kbh. med Marie Christiane Rosen (30/4•1796 Ebeltoft, Randers-1886 Gulskogen, Strømsgodset) (~ 1818 [Kbh.] John Collett [1774 Modum, Buskerud-1824 Kbh.], hvis mor var Johanne Heinriche Ancher).
              • Christiane Louise Arbo (1833 Drammen-1913 sst.); gift i 1861 (Skoger) med Sven Adolf Solberg (1831 Skoger-90).
                • Peter Collett Solberg (1866-1934); gift i 1893 med Anna Margrethe Kiær (1825 Drammen-98 Oslo) (mor: Martine Cappelen): se SVEAAS-net!
          • Agnete Irgens (1768–1833). Gift med hyttemester Jacob Luth Walter Klem (mor: Sara Walter [1699-1744], datter av Jacob LUTH og 2. hustru Anne Christensdatter Moe fra Mo på Røyse: se SLEKTSFORUM «Fogd Jacob (Walter) Luth og hans familie») og se slekten Klem under Gottfried Klem (d. 1745) fra Schönfeld, som kom til Kongsberg i 1711 og ble overbergamtsassessor (+ 15. juni 1745 på Kongsberg - evt. [se slektsforum-lenken] født i Freiberg (Sachsen), hvor han også døde under et besøk i 1745). Disse motstridende opplysninger synes å være et resultat av noe forskjellig lesning av «Slektstavle over Familien Klem»; og fra denne, den 3. utgave av 1933 (se SLÆGTSBIBLIOTEK), kan siteres oppklarende fra s. 13: Gottfried Klemm «er født i Schönfeld (Tsjekkoslovakia) og studerte bergverksvidensksp i Freiberg [!] (Sachsen) inntil 1708. Fra Freiberg kom han med den kursaksiske bergråd Christopher Dietrich Witzthum v. Eckstedt til Kongsberg ifølge kontrakt av 1/4•1711, som markscheider, hyttemester og obereinfahrer. … // … Døde 1745, sannsynligvis [s. 14:] under et besøk hos sin bror i Freiberg. Gift på Kongsberg med SARA WALTER, datter av foged Jacob Luth Walter i Hole på Ringerike, f. 1690, d. på Kongsberg 8/5•1744…» Jfr. WALTER/ROBARTH-genealogi i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen!
        • Hartvig Irgens (omkr. 1742–1786), sogneprest til Vang i Valdres. Gift den 18. okt. 1774 med Marte Margrethe Steen (1745 Steen, Ringsaker-ca. 1818), datter av Lars NIELSEN STEEN (1698 Ringsaker, Hedmark-1771 sst.) (mor: Marthe Halvorsdatter Hammerstad) og 2. hustru Ingeborg Cathrine Ancher (1721 Fluberg-81 Stein gård, Moelv)!
          • Lars Johannes Irgens (1775–1830), sorenskriver og eidsvollsmann. Gift i 1801 med Christiane Louise Smith (Larvik 1778-Lyngdal 1858), datter av amtsforvalter Hans PALUDAN SMITH og Fredrikke Perbøll.
            • Hans Hartvig Irgens (1804–1888), sogneprest. Gift i 1839 med Anne Adriane Johanne Baade (1818 Skjold-80 Oslo), datter av Andreas BAADE (1775 Stavanger-1852 sst.) og Johanne Margrethe Magnus (1788 Kbh.-Stavanger 1851) og altså en søster av bl.a. Inger Christine Baade (1813 Tysvær-45 Bergen), som i 1839 ble gift i Hafslo med Emil Michael Conrad Sophus Aubert (1811 Oslo-72 Sande, Vestfold) (~ 2° i 1847 med Gjertrud Sophie Løberg og 3° gang i 1852 med dennes søster Caroline Johanne Marie Løberg), en sønn av Benoni Aubert (1768 Kbh.-1832) og (~ 1797 i Kristiansand) Jacobine Henriette Thaulow (1776-1833)!
              • Johan Andreas Irgens (1842–1909), brigadelege. Gift i 1871 med Hanna Dedekam Kallevig: se slekten Kallevig.
                • Margarethe Irgens (1873–1955). Gift med fetteren Adolf Skrike Kallevig: se slekten Kallevig.
                • Hartvig Irgens (1874–1963). Gift i 1906 i Arendal med Christine Elisabeth Prebensen (1885-1971), datter av Nicolai Christian Grove Prebensen og Christine Elisabeth Heuch.
                • Johanne Irgens (1876-). Gift i 1901 med Hans Peter Krag Schnitler (1875-1942), oberst, kommandant på Akershus, som overga Oslo til tyskerne på Møllergata 19 den 9. april 1940 kl. 14:00.
                • Augusta Irgens (1878–1934). Gift med lege Andreas Frederik Grøn, hvis søster Dorothea (Dolly) Margrethe Grøn (1857-1934) ble gift i 1882 med byråsjef Anton Wilhelm Rosing Scheel (1840-1910): se slektsartiklene Grøn og Scheel (utdypende artikkel).
            • Nils Christian Irgens (1811–1878), statsråd og generalmajor, som bl.a. var ansvarlig for og ledet utbyggingen av den nye festning Oscarsborg, hvor den første kommandanten (fra 1. mai 1856-67) ble He(i)nrich Sigvard Scheel: se litteraturlisten her nedenfor under Galster:1936, det 4. NB. Statsråd IRGENS ble gift med Laura Louise Fredrikke Baggesen Linaae (1816 Larvik-99 Stockholm).
              • Agnes Irgens (1851 Drøbak-1928 Nice); gift i 1875 med Sven Otto Pettersson (1848 Göteborg-1941 sst.), svensk oseanograf og kjemiker, hvis mor var Emelie Leontine Borgman (1823-98), datter av Jacob Otto BORGMAN og Dorothea Magdalene Palmström.
                • Laura Emilie Pettersson (1879 Uppsala-1954 Nes, Hedmark); gift i 1906 i Stockholm med Johan Egeberg Mellbye (1866 Oslo-1954 Ringsaker, Hedmark), Norges landbruksminister 1904-05, sønn av Ove Caspar Gunnerus MELLBYE (1823 Trøgstad-94 Oslo) (~ 1. gang med Sophie Christine Egeberg [1834 Stryn-61 Oslo] [se norsk Wikipedia «Egeberg (slekt fra Sjælland)»], datter av Andreas SCHAFT WESTYESEN EGEBERG [1807 Oslo-97 Akershus] og Christiane Louise Scheel [1811 Moss-86 Ås]) og 2. hustru Sophie Munch (1840 Oslo-1918 sst.), datter av Peter Andreas MUNCH (1810 Oslo-63 Roma) og Natalie Charlotte Linaae (1812 Larvik-1900 Drammen), hvis søster var ovennevnte fru Laura Frederike IRGENS født BAGGESEN LINAAE!!
    • Balthazar Irgens (ant. født ca. 1647). «Det fortælles om ham, at han var ‘Kunst Skildrer’, og at han under et ophold i Rom blev overfaldt og stukket ihjel av banditter.» Langberg:1927, s. 155.
    • Fredrik Irgens, «født ca. 1649(?), skal være begravet paa Vestervik: men dette er maaske en forveksling med Jochum Irgens’ søn Frederik Christian Irgens. Det er mulig, at der er ham, som nævnes i 1687 som skriver hos kgl. krigskommissarius i Norge 1687–88 Hans Hansen Rosenkrøitz i Kjøbenhavn (Pers.hist. tidsskrift 1884)». Langberg:1927, s. 156! Se Giord Andersen (1651–1720), som jo var en spesielt god venn av Hans Hansen Rosencreutz - men se helst om ham under denne versjonen av 13. feb. 2023 kl. 05:43!
    • Cornelia (også benevnt Cornely og Cornilchen) Irgens (1652 Røros-1688 Strinden, fhv. Strinda herred, Trondheim). Gift 1. gang ca. 1686 med Andreas Peter Clausen Klingenberg (1652 Lolland-88 Elgesæter, Trondheim) (~ 1. gang med Ane Andersdatter Riiber [1646 Ansnes, Hitra-], datter av Anders NIELSEN RIIBER [1610 Ribe, Jylland-1691 Ansnes] og 2. hustru Margrethe Melchiorsdatter Falck [1625 Kirksæter-ca. 58 Ansnes] [mor: Mille Audensdatter Aspa!] og hvis bror Melchior Andersen Riiber ~ Karen Andersdatter Schjelderup, hvis mor var Anna Jørgensdatter Schjelderup, og hvis søster, Karen Melchiorsdatter Riiber [1694-1778], ble gift med Iver Christian Raphaelsen Lund [1687 Skogn {evt. 1679}-1746], major, som qua kaptein hadde ført avdeling mot Armfeldt i 1718, en sønn av sogneprest [som avslo tilbud om bispestol] mag. Raphael Madsen Lund [1630 Lund-1717] [mor: Mette Michelsdatter Wibe!] [~ 1° Gidsken Jørgensdatter Schjelderup [+ 1665 i Skogn] og [~ 1669] 2. hustru Sophie Jensdatter Randulf!]; ~ 2. gang med Cathrine Boyesdatter Friis [1652 Røros-86 Trondheim], hvis bror, Mads Boyesen Friis ~ Karen Casparsdatter Schøller [1607-ca. 65] [~ 2° Peder Madsen Hjort {1605-78}], datter av Caspar CHRISTOPHERSEN SCHØLLER): se mere om slekten Friis (3 ekorn!) og forbindelsen til Hans Gregersen HIORT (~ Ellen Poulsdatter Boesen) i litteraturlisten her nedenfor under Tuxen:2021!); gift 2. gang den 4. juni 1689 med Peter Jørgensen Jouch (1657-1725), som eide Elgsæter!
      • Johannes Klingenberg (6. des. 1686-1763, begr. 22. mars), oberauditør, reg.kvartermester og auditør ved dragonene, eide og bebodde Elgesæter; gift den 1. mars 1722 med Sara Hansdatter Arentz (1701 Stadsbygden, begr. i Lade 13. juni 1766), mor til flere barn, søster av Hans Hansen Arentz (1713-90), sogneprest til Stadsbygd 1737 etter sin stefar Michael Stub, 1719 prost i Ryfylke, hvis sønn, Hans Sigvard Arentz (1751 Jelsa-1820 Risør), ob.ltn., land- og sjøkrigskommissær, ble gift i 1783 med Martha Dorothea Bull (1757-1827), hvis datter, Axeliane Christine Arentz (1785-1869), ble gift i 1805 med Anton Wilhelm Scheel (1763 Akershus festning-1810), byfogd i Fredrikstad: se Scheel (utdypende artikkel)!
    • Christian Brostrup Irgens (1654–1704), godseier (Rørosgård). Gift ca. 1696 med Anne Margrethe (Ane Martha) Hansdatter Wesling (ca. 1661 Trondheim-1733 Røros), også en datter av lagmannen Hans Mortensen Wesling (ca. 1620 Kbh.-71 Cha.) og Gjertrud Kiersten Nicolausdatter Rehnes (1620 Trondheim-ca. 65 sst.) og enke etter Rasmus Nielsen Schielderup (1652 Trondheim-ca. 96 Røros) (mor: Anne Andersdatter Helkand, hvis mormor kan ha vært Anne Ludvigsdatter (Munk)), hytteskriver på Røros - !
      • Anna Elisabeth Sophie Irgens (1699–1786). Gift i 1727 med Hans Rasmussen Müller, direktør ved Løkken Verk (~ 1° Maria Lucie Meintz [1685 København-1725 Orkdal]): se slekten Müller.
    • Elisabeth Sophie Irgens (1656–1693). Gift med bergskriver Peter Richardson Hagerup: se slekten Hagerup. Deres datter Helle Andrea «Henriksdatter» Hagerup (Jürgens) ble gift med Johannes IRGENS (1672–1751), prost i Holtålen, sogneprest til Loppa: se ovenfor!
  • Karen «Henrichsdatter Irgens» (1624 Itzehoe-80); gift med Johan Christopher Kreutzaver (+ 1680 i Viborg).
  • Anna Catharina Heinrichstochter Jurgens (1626 Itzehoe-12. mars 1669 Aker); gift med Thomas Mikkelsen Hein (1627 Itzehoe-ca. 1668), professor ved Roskilde Domskole, kannik.
    • Helle (Helene) Thomasdatter Hein (1657-1723 Vallensved, Øster Flakkebjerg, Sorø); ~ 1. gang med Mathias Martini (Mortensen) Thuringus (+ 1701), 1682 prest i Vallensved; ~ 2. gang med etterfølgeren i presteembedet Bertel Frandsen Bruun (1661-1731), 1701 prest i Vallensved på Sjælland!
    • Cathrine Thomasdatter Hein (+ 1695 Ørsted); ~ 1. gang med Jørgen Svendsen Mule (ca. 1637-ca. 1688), 1666 prest i Ørsted-Daastrup; og ~ 2. gang med Christen Henningsen Achton (Nr. Broby-1702 Ørsted), 1677 prest til Ørsted og Dåstrup på Sjælland (~ 2° i 1699 med Ellen Edinger, datter av professor Lorentz EDINGER i Odense og Barbare Hansdatter Landorph), hvis sønn, Henning Christensen Achton, ble gift med Kirsten Rasmusdatter Hoffmann (1762-)! Denne prof. EDINGERS halvbror, Johan Vilhelm (Willem) Edinger (+ 1667), ble gift med Elisabeth Kriech (+ 1704) (~ 2° med vinhandler Johan Funck/Funch i København: se litteraturlisten til Løwencron (Piper) under Rasmussen:1970/72), 1643 sekretær i Tyske Kancelli, 1647 sekretær ved ambassaden til Corfitz Ulfeldt og 1650 resident i Holland. Sønnen Wilhelm Edinger (1659-1733), vinhandler og dir. for Det ostindiske komp., ble gift i 1686 med Else Margrethe Wigand Michelbecker (1668-1720), hvis datter, Sophie Amalie Edinger (1700-68), ble gift i 1727 med Abraham Lehn til Højbygaard, Fuglsang, Prierskov og Berritsgaard (1701-57): se ROSBACH-genealogi i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, og se dessuten litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bobé:1925! Og da prof. Lorentz EDINGER hustru, Barbara Hansdatter Landorph (1653 Odense-), ble gift 2. gang med Elias Eskesen Naur (1650-1728), professor ved Odense gymnasium, kan det også vises til avslutningen på Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen - nemlig det 2. og 3. NB under «Anna Maria Scheel (1666-1740)» (gift i 1692 med Henrik Lauritsen Hjorth [1666-1716])! For denne prof. NAUR var 1. gang gift med Margrethe Eriksdatter (1634-93), datter av Erik Jørgensen (1596-1659 Odense) og Anne Bertelsdatter Wichmand (ca. 1613-ca. 1639) og enke etter Mogens Mule (av Odense) (1610-80), hvis datter Anna Mule ~ 1688 Thomas Jacobsen Bircherod og hvis sønn Erik Mule ~ 1706 Margrethe Pedersdatter v. Klingenberg av Højris slott (!); og 2. gang var NAUR blitt gift med Pernille Nielsdatter Mule (av Odense) (1680-1756), hvis mor var Gunild Fochsdatter de With (altså en fjern slektning av Cornelia de Bicker her ovenfor - øverst i nærværende stamtavle), hvis BROR, Albert Fochsen de With ~ 1674 Barbara Henriksdatter Mule, hvis sønn Johan Albrecht de With ~ i 1719 med Cathrine Ernestine v. Hausmann: se derfor også Hausmann (utdypende artikkel)!
  • NN Henrichsen Jürgens, «som blev ‘ihjelskudt paa en Postvogn af sin Tiener af Vanvare’.» (Langberg:1927, s. 2.)

Bil-Irgens

Jacob Irgens med egenbygget bil

Medlemmer av slekten var pionerer innen biltransport i Sør-Norge. Oppfinner Paul Irgens tegnet i 1883 en bil med bensinmotor, og sammen med broren Jacob Irgens bygget han i 1896 en bil – som virket. Siden konstruerte Jacob en dampdrevet buss som fikk navnet «Alpha». Martin Bakke har skrevet om brødrene Irgens i artikkelen «En dokumentarisk redegjørelse om mekaniker, tekniker instrumentmaker og ingeniør Paul Henningsen Irgens, et fremsynt teknisk geni.» NB: Til «Kilder/LITTERATUR» følger egen REFERANSELISTE: se nedenfor de følgende STAMTAVLE-referanser!

• 

  Jacob Irgens' «Alpha»

Kilder/LITTERATUR:

LITTERATURLISTE:

• °°°Rød skrift brukes av og til for å fremheve spesielt viktig informasjon (og visse overskrifter). Denne røde skrift kan dessverre - med visse unntak - IKKE kursiveres (men den kan settes med fete typer. Men se notat av 1. sept. 2024 i innledningen til Scheel (utdypende artikkel) om at dette lar seg nå gjøre). ••• Fordi den kommende litteraturliste er blitt omfattende, oppføres også hér innholdsfortegnelsen fra Scheel- og Rosenkrantz-artikkelen. Selv om denne fortegnelsen i utgangspunktet er blitt laget med henblikk på de i Scheel-artikkelen oppførte navn, og så utvidet med de i Rosenkrantz-artikkelen oppførte navnene, vil den også kunne være nyttig ved lesning av denne Irgens-artikkel, som jo omtaler mange av de samme personene, som er blitt nevnt i fortegnelsen (jfr. fx. «v. Schindel»): INNHOLDSFORTEGNELSE over visse slekter: under hvilken litteraturangivelse i listen (del II) (det siktes her til del II i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel), som innholdsfortegnelsen opprinnelig ble laget til) den aktuelle slekt (evt. et viktig slektsmedlem) behandles grundig eller i form av en egen stamtavle. Mange oppføringer er ikke med i denne fortegnelse, fx. mange bøker, som omtaler FLERE SLEKTER! Dessuten er visse ekstra viktige slekter m.h.t. forståelsen av den hele genealogiske sammenheng, men særlig nevnt i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel), tatt med her, og disse oppføringene er merket med rødt slik: Rosenkr. Når ikke annet er nevnt, fx. et spesielt NB, menes alltid hovedteksten. •••#NB: M.h.t. slektene Harrer, Hee, v. Körbitz, v. Lünar og Volckmar vises det Bülau:1858, men denne viktige oppføringen ble av visse plasshensyn overført den 28. okt. 2024 fra litteraturlisten til Scheel-artikkelen til nærværende Irgens-litteraturliste!! - Altså: Anckelmann—>Pabst:2007; Bachmann—>Preuschhof:1998/2016; Barnekow—>Barnekow:1908; v. Barner (v. Bärner)—>Oldenburg:1973; Bartels—>Becker-Christensen:1988, det 3. NB; v. Bothmer—>Bothmer:1974; v. Braun—>Helm:1968; Hopf:1866, det 2. NB; Larsen:1965, det 3., 6. 8. og 18. NB; Sastrow:1595(1823/24), det 1., 2. og 5. NB; Brun—>Simon:2021; Burenius—>Möhlmann:1975; Camerarius—>Larsen:1942Rosenkr., det 2. NB, og Schubert:1954/2013 og Seibold:2007Rosenkr.; Deichmann (jfr. Hansteen!)—>Carlquist:1951 og Isberg:1897; Dewitz—>Larsen:1942Rosenkr.; Edinger—>Juel-Christensen:1956; Elligers—>Tschudi:1977; v. Eickstedt—>Becker-Christensen:1988, det 2. NB, Molbech:1840Rosenkr., det 7. NB, og Weltzien:1989Rosenkr.; v. Enckevort—>Enckevort:1908; v. Engel—>Bischoff:1996Rosenkr., det 4. NB (jfr. «Vietor»!!) og REFERANSERRosenkr., det 4.NB; Esich (Esig) (jfr. Speckhan)—>Gether:1986-87, både hovedtekst og det 3. NB, og Isberg:1897; Faust—>Thaulow:1925Rosenkr., særlig hovedteksten, men også det 1. NB, TILLEGG; Frederik I/Schele i Kiel—>Gether:1986-87; Frederik II—>Resen:1680; Friis av Hesselager—>Fussing:1945; Fuchs—>Brandt:1954; Funk (Funcke, Fink etc.)—>Müller:1884 og Thaulow:1925Rosenkr.; v. Gerstenberg (jfr. Trochmann)—>Liebe:1978ffRosenkr.; Gjord Andersen—>Teige:2008; Griffenfeld—>Olden-Jørgensen:1999; v. Gristow (og v. Scheele)—>Larsen:1965, det 8. NB og Zdrenka:2002; Gyldenløve (Ulrik Christian, Vibeke KRUSES sønn)—>Oldenburg:1973 (jfr. v. Barner!); Hammer—>Elvestrand:2004; Hansteen (jfr. Deichmann!)—>Carlquist:1951 og Isberg:1897; Harrer—>Bülau:1858, både hovedtekst og det 2. NB (jfr. v. Körbitz), og Müller:1884; v. Hatten—>Pape:1971; Hee—>Bülau:1858; Hennings—>Hennings:1917; v. Hessen (landgrever)—>Franz:2005; Hofgaard—>Thomle:1911; v. Holle—>Brandt:1927 og Kater:1993; Hoppe gen. Thoming(ius)—>Müller:1884 og Thaulow:1925Rosenkr.; Hoyer—>Kjellander:1986/88; Hvas—>Hvass:1864; v. Johnn->Barnekow:1908 (jfr. v. Scheele); Jordbjerg-slekten—>Dam:1986 og Dam:1990; v. Kardorff—>Masch:1850; v. Keppel—>Adelheim:1935Rosenkr., det 9. NB; v. Klen(c)ke->v.derHorst:1894Rosenkr.; Koep—>Brandt:1954; Kohlblatt (jfr. Schönbach og v. Mevius!)—>Becker-Christensen:1988, det 3. og 4. NB, og Thaulow:1925Rosenkr., både hovedtekst og det 1. NB; v. Krakewitz—>Becker-Christensen:1988, det 4. NB; v. Krassow—>Bohlen:1853; Kruse, Vibeke—>Becker-Christensen:1988, det 3. NB, og Brandt:1954; v. Körbitz—> Bülau:1858, hovedteksten og det 2. NB (jfr. Harrer!); Langemach—>Becker-Christensen:1988; Leganger->Finne-Grønn:1945; Lemming—>Giessing;1779-86; Lilienthal—>Scheel-Exner:2023; v. Lynar—>Bülau:1858, det 2. NB (jfr. v. Körbitz og Harrer etc.!); Maaneskiold—>Larsen:1965, det 12. NB (jfr. «T(h)rane») og Maaneskjold:1988 og Scheel:1963Rosenkr.; Maschwedel—>Reimer:2010; Melanchton—>Lausten:2010; v. Mentzingen—>Hattstein:1740Rosenkr.; v. Merckelsbach—>Helm:1968; v. Mevius—>Thaulow:1925Rosenkr., både hovedtekst og det 1. NB; Mogensen (og Mathiesen på Linderud)—>Krog-Steffens:1899; Moller (vom Baum)—> Marchtaler:1966; Moller (vom Hirsch)—>Moller:1541(1876/2007/2023) (= «Dat Slechtbok»!); v. Müller—>Jørgensen:1966; Mølmarck—>Bierfreund:1964; Necker—>Hopf:1866, det 2. NB, og Necker:1789; Numsen—>Munthe-Morgenstierne:1938; v. Oldenburg—>Oldenburg:1973; (v.) Pape—>Thaulow:1925Rosenkr.; Piper—>Jantzen:1901-03; Preuschhof—>Preuschhof:1998/2016; v. Quernheim til Beck—>Jensen:1971Rosenkr.; Quistorph—>Heuser:2021; v. Rantzau—>Brandt:1927 og Hector:1988; Rasmussen—>Gøbel:2000; Reinking(k)—>Bischoff:1996Rosenkr., det 4. NB, Buek:1840/57, det 1. NB og Heuser:2021, det 5. NB; Resen/Reesen—>Kaiser:1978; v. Rippen—>Seibold:2007Rosenkr.; Ripperda—>Adelheim:1935Rosenkr., det 4. og 5. NB; Rode—>Rode:1909; Rosencreutz—>Rogne:1977 og Yates:1972Rosenkr.; Rosencreu(t)z—>Larsen:1942Rosenkr., det 2. NB, og Yates:1972Rosenkr.; Rummel von Lonnerstadt—>Larsen:1942Rosenkr., det 2. NB, og Seibold:2007Rosenkr.; Römeling (Rømeling)—>Adelheim:1935Rosenkr., det 5. NB; Sastrow—>Sastrow:1595(1823/24); Scharenberg—>Adelheim:1935Rosenkr., hovedtekst og det 1. NB og Larsen:1935, det 8. NB, og - ikke minst! - JuelHansen:1929, det 2. NB; Scheel(e)—>DanmarksAdelsAarbog:1893 og Kneschke:1868Rosenkr. (jfr. v. Scheele på Rügen!!) og Olesen:1977 og Scheel:2011; Scheele (Gottberg, Zuhm og Behr)—>Severin:2007; v. Scheele på Rügen—>Barnekow:1908 (jfr. v. Johnn); Kosegarten:1842 og Kneschke:1868Rosenkr. (jfr. Scheel[e]!!); Schele i Hamburg/i Kiel—>Brandt:1954 og Gether:1986-87; Schenk zu Schweinsberg—>REFERANSERRosenkr., rett etter (!) litteraturlisten, det 4. NB; v. Schindel—>Bischoff:1996Rosenkr., det 4. NB, og Norvin:1931Rosenkr.; Schönbach (jfr. Kohlblatt!)—>Becker-Christensen:1988, det 3. NB; Schwarz(Swarte)—>Gesterding:1829; Selfisch—>Wilcke:1983; Sinold genannt Schütz—>Bischoff:1996Rosenkr., det 4. NB; Smith av Drammen—>Juel:1934; Speckhan (jfr. Esich)—>Isberg:1897; Spend—>Giessing:1779-86 og Nielsen:1875; Suenson—>Antoniewitz:1956; Thoming(ius): se «Hoppe»; Tisdorph—>Carlquist:1951 og Hostrup-Schultz:1906, det 3. NB; Toller—>Bobé:1925Rosenkr.; T(h)rane—> Larsen:1965, det 12. NB; Trochmann (jfr. v. Gerstenberg)—>Liebe:1978ffRosenkr.; v. Tzeven—>Grundtvig:1872, det 2. NB; Ulrik, hertug, prins av Danmark—>Lund:1893; von Vechelde—>Spieß:1951; Vestring—> JuelHansen:1929, det 2. NB; Vietor—>Bischoff:1996Rosenkr., det 4. NB (jfr. «v. Engel»!) og REFERANSERRosenkr., det 2. NB; Volckmar—>Bülau:1858 (jfr. Harrer!!) og Pabst:2008; Walter—>Thomle:1926; Wedell-Wedellsborg—>Buek:1840/57, det 3. NB; Wessel—>Kohlhaas:2019 (også oppført under del I); Wittorp—>Grundtvig:1872, det 2. NB; v. Zeven: se «v. Tzeven».

• °°°*°°°*°°°*

• °°°«Irgens» i Store norske leksikon (SNL).

• °°°Bemerk de følgende nyttige lenker, som er samlet hér: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bruker:Axel_Scheel. For dette er nettopp de lenkene, som det hyppigst vises til i aktuelle «Irgens (utdypende artikkel)». - Det dreier seg om lenkene til følgende artikler: Burenius (utdypende artikkel); Hausmann (utdypende artikkel); og altså til nærværende art. Irgens (utdypende artikkel); videre til Krag på Jylland (slekt) (utdypende artikkel); Løwencron (Piper) (utdypende artikkel); Rosenkrantz (utdypende artikkel); og Scheel (utdypende artikkel); og endelig til en artikkel om duellanten Joachim Ernst Scheel.  (skjønt denne artikkelen kan nå - p.g.a. LITTERATURLISTENE - erstattes av lokalhistorie.wiki.no.-varianten; og det samme gjelder også genealogiene «Rosenkrantz» og «Scheel»)! - Med fordel kan også tilføyes til denne liste (og se da særlig Krabbe av Østergaard): Krabbe (slekter)! Og dansk Wikipedia Wilster (adelsslægt)! •••#NB: Dessuten kan det vises til A. Scheels nettside «Hidden Genealogy Revealed»! Og i det hele tatt bør det for de aktuelle slektene bemerkes en sterk tilknytning til nettopp mecklenburgske patrisier-, borger- og adelssslekter under den følgende gjennomgang av slektene – i alfabetisk rekkefølge – Burenius, Conradi, Darre, Egeberg, Giord Andersen (og Hans Hansen Rosencreutz), Hausmann, Irgens, Klaveness, Krabbe (av Østergård), Krag (og Arent Krag), Løwencron (Piper), Moltke, Trane (med et tillegg de BESCHE), Vogt og Aall. (Denne tilknytning til mecklenburgske slekter gjelder naturligvis ikke alle de her opplistede slekter [som Darre, Egeberg, Klaveness, Trane eller Aall].) – Og hertil kommer også denne nettsides fortsettelse – nemlig Skjult Genealogi Avdekket (avdekkes), 2. del), – hvor det hele FORORD også (!) kan betraktes som et forord til denne nærværende, første nettsiden! Og som innledes med to reviderte lokalhistoriewiki.no-artikler: «Christian Kruse» (hvori opptatt – i litteraturlisten – en lett revidert versjon av lokalhistoriewiki.no-artikkelen «Duellanten Joachim Ernst Scheel») og «Hans Mortensen Wes(s)ling», før det legges særlig vekt på de følgende slekter – som nemlig omtales i disse genealogiene: Aubert, Butenschøn (Butenschön), Lasson (Lassen), Rosenkrantz, Scheel og SPEND - men denne siste genealogi er foreløpig bare omtalt på spredte steder (fx. under genealogi «Moltke», i litteraturlisten dér), men er dessverre ikke blitt behandlet ennå (!) i en selvstendig artikkel, da det nemlig på dette tidspunkt - da denne genealogien endelig skulle bli ferdiggjort - oppsto den på flere steder omtalte redaksjonfeil på plattformen One.com/blokkering av muligheten for fortsatt redigering p.g.a. sprengt kapasitet (det var ikke blitt opplyst om, at nye muligheter for nedlastinger av BILDER innebar, at bare en viss mengde BITES sto til rådighet)! TIL SLUTT: Litt om den såkalte «REDIGERINGSFEIL SOM FORFLYTTER SEG PÅ UBEREGNELIG VIS og som har vært til stort bryderi ved flere anledninger for denne artikkels nettsideskribent: Om denne feil oppstår fx. i et visst NB, kan resultatet ofte bli, at så godt som HELE NB-teksten blir skjemmet av merkelig skrift og vanskelig å lese, da de fete typer blir smale (!) og kursivert skrift på omvendt, irrasjonelt vis blir satt med FETE typer o.l.. Det er nemlig også slik, at denne ukontrollerbare «FEILEN» har en tendens til å «HOPPE» hvor den vil, og hopper den langt nok unna fra dét sted, som er under «reparasjon», løpes altså den risiko, at et «ENDA STØRRE OMRÅDE» blir infisert av nevnte uforståelige skrift, dessverre! For å REDUSERE denne trussel, er visse lange NB’er blitt delt opp i avsnitt, da den nevnte «REDIGERINGSFEIL» ikke «klarer» å forflytte seg over et slikt mellomrom i teksten, heldigvis. Visse steder er også selve HOVEDTEKSTEN blitt delt opp - i avdelinger kalt HOVEDTEKST A, B, C osv., før de egentlige NB’er begynner. - BEMERK OGSÅ SPESIELT: «Biographisches Lexicon für Schleswig-Holstein und Lübeck» - forkortet til BioLexDIGITAL:2020 - i denne tyske Wikipedia-artikkel, hvor både LENKE og personregister etc. finnes!!

Alfabetisk ordnet LITTERATURLISTE:

• °°°Barner, Konrad von: «Familiengeschichte von Barner. I. / Beiträge zur Geschichte der Familie von Barner, gesammelt und zusammengestellt von dem am 13. August 1903 zu Wiesbaden verstorbenen Königlich Dänischen Kammerherrn Konrad von Barner a. d. H. Zaschendorf-Eskildstrup. Unter Mitwirkung und auf Kosten des Großherzogl. Mecklenb. Kammerherrn Ulrich von Barner auf • T r e b b o w • und Bülow, a. d. H. Zaschendorf-Bülow, überarbeitet, ergänzt und herausgegeben von Archivregistrator F. Rusch zu S c h w e r i n. Band I. Familiengeschichte und Stammtafeln.» (Schwerin i. Meckl. 1910)! Se om forfatteren, som også arbeidet mye med slekten ROSENKRANTZ, i dansk Wikipedia «Konrad Barner»! S. 149: «Die nach 1664 folgende Friedenszeit ermöglichte es Christoph von Barner [se tysk Wikipedia «Christoph von Barner»], an der Hochzeit seines jüngeren Bruders Magnus Friedrich teilzunehmen, die im Juli 1667 in Aurich in Ostfriesland stattfand. Wie wir nachher (§32) noch ausführlicher sehen werden, heiratete Magnus Friedrich die Hofdame Anna Petronella v. Neuhof. Unter den anwesenden Verwandten der Braut1) [note 1: ‘Der Braut Schwester Ida Maria war die Gemahlin eines v. Klencke.’] befand sich auch Oberst Herbert Balthasar v. Klencke mit seiner Tochter Elisabeth Euphrosyne, die im Alter von [s. 150:] 19 Jahren stand und auf Christoph v. Barner einen solchen Eindruck gemacht hat, daß er sie nicht wieder vergessen konnte und sie 1676, als er eine bessere und gesichertere Lebensstellung sich errungen hatte, zur Gemahlin nahm. / Nach der Hochzeit seines Bruders reiste Christoph in seine Heimat Mecklenburg und war im Dezember 1667 auf Besuch bei seinem früheren Vormund Christoph Raben und seiner Mutterschwester Magdalene Raben geb. v. Lützow [se HOLBEK «Magdalene Magnusdatter von Lützow af Benckendorff», datter av mecklenburg-schwerinsk stallmester Hans v. LÜTZOW og Dilliane v. Behr, som ble gift med Christoph v. Raben til Steinfeld, og som var en søster av bl.a. Hugo v. Lutzow, som 1637 lærte å ri hos stallmester Arent v. der Kuhla, og i 1641 studerte i PADUA, og som 1648 var hoffjunker hos kong Frederik III, 19. juli 1649 stallmester og kammerjunker, og i 1650 fulgte grev Christian Rantzau til Wien. I 1656 ble han gift 1. gang med Ide Jørgensdatter Rosenkrantz {1639-66}, 1656 dronningens hoffjomfru {se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen}; og i 1672 ble han gift 2. gang med Karen Ovesdatter Juul {1642-88}, enke etter {~ 1669} Markor Rodsteen til Lundsgaard, enkemann etter Vibeke Tønnesdatter Friis av Hesselager!], die in Stück wohnten und bei denen sich eine ganze Anzahl Verwandter eingefunden hatte. Er hatte die große Freude, mit seiner Mutter Maria geb. v. Lützow hier in Stück zusammen sein zu können.» S. 151: «Die junge Frau Elisabeth Euphrosyne v. Klencke [se nærværende litteraturliste under Galster:1936, det 5. NB] war am 20. Oktober 1648 zu Hilgenstein geboren als Tochter des Württembergischen Geheimen Kriegsrat Balthasar v. Klencke auf Lübbeke und Renckhausen in Westfalen und seiner Gemahlin Anna v. Kerpen a. d. H. Illingen. Sie verbrachte ihre ersten Jahre auf den Gütern Rippberg und Heimstatt (Heinstetten), die ihres Vaters Schwager [!!] Echter v. Mespelbrunn [se tysk Wikipedia «Echter (Adelsgeschlecht)»] gehörten, aber von ihren Eltern bewohnt wurden.» (Fortsettes.) Se tysk Wikipedia «Rau von Holzhausen»! (Forts.) S. 165: «§ 32. / Rittmeister Magnus Friedrich (I.) v. Barner auf Bülow, Sohn Hennekes. / (Stammtafel G und H.) // Magnus Friedrich v. Barner heiratete zu Aurich am 21. Juli 1667 Anna Petronella v. Neuhoff, Tochter des damals schon verstorbenen Gerdt Wilhelm v. Neuhof auf Reest und seiner Gemahlin Maria Sophia von Stockheim. Da die Braut Hofdame der Fürstin Christine Charlotte von Ostfriesland, geb. Herzogin von Württemberg [datter av hertug Eberhard III av WÜRTTEMBERG - se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Larsen:1942, det 1. NB!] bisher gewesen war, so nahm diese Fürstin an der Hochzeit teil und unterschrieb auch die am [s. 166:] Hochzeitstage errichtete Ehestiftung der jungen Eheleute (Urk. 294).» Se tysk Wikipedia «Neuhoff (Adelsgeschlecht)»); se dessuten - atter - litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel), men denne gang under v.derHorst:1894, selve hovedteksten (!) óg - m.h.t. Urk. (eller egentlig: Regest) 294 - Orleans:19XX (1928?)! (Med disse utfyllende opplysninger kan den omtalte Rosenkrantz-oppføring v.derHorst:1894 bringes til større klarhet på en endelig eller mere kortfattet måte, enn dér, hvor teksten søker å fremstille både korrekt genealogi óg den feilaktige og/eller mangelfulle ditto, slik denne dessverre er blitt fremstilt i litteraturen - og på visse nettsider i nyere tid!) Se også nærværende litteraturliste her nedenfor under Bobé:1920!

• °°°Barner, Konrad von m.fl.: «Familiengeschichte von Barner, II. … Band II. Urkunden und Regesten (1302-1699). Nachträge und Berichtigungen zu den Stammtafeln. Personenregister.» (Schwerin i. Meckl. 1911)! Se også dansk Wikipedia «Barner (adelsslægt)» under «Eksterne kilder og henvisninger»!

• °°°Bartholdy, Nils G., Henrik Berg & Arne Hilmar Andresen (redaksjon): ACTA MASONICA SCANDINAVICA 13 • Årbog for Forskningslogen Friedrich Münter • Årsbok för Forskningslogen Carl Friedrich Eckleff • Årbok for Forskningslogen Niels Treschow» 13 (København, Uppsala & Oslo 2010). (Om Niels TRESCHOWS «liksom ukjente» familieforhold: se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Laurberg:1927/60.) Fra «Forskningslogen Carl Friedrich Eckleff» kan her spesielt trekkes frem artikkelen til Robert Carleson: «Affären Boheman i en ny belysning • En analys av esoteriska idéströmningar i det tidiga svenska frimurarsamhället» (se RIKSARKIVET/SBL «Carl Adolf Andersson Boheman • Mystiker»), s. 119ff, særlig s. 124f: «Carl av Hessen såg nu till att Boheman kom med i ‘ett litet choisement [utvalt] sällskap af fyra män och två kvinnor hwilka bevistade så kallade arbeten, dessa bestod uti religiösa ceremonier och en bilds åskådande på hvilken effectivement eller illusoriskt visades små ljusa flammer. Efter [s. 125:] deras beskaffenhet dirigerades arbetene - ‘detta portrait eller bild skall wara det samma som kallas Baffameth, 32 [note 32: ‘Baphomet var det väsen som det sades att Tempelherreorden skulle ha tillbett.’] eller Wishetens dop, och hwilket av tempelherrarna nu med så mycket diferention [tvistighet] förwarades. Jag var få gånger introducerad uti ovannämnde sällskap och hade wid det tilfälle lägenhet att lära känna grefve Bernsdorff [se tysk Wikipedia «Andreas Peter von Bernstorff»] och hans grefvinna [zu Stolberg-Stolberg, datter av Andreas Gottlieb d.J. von BERNSTORFF {1707-68} og Dorothea Wilhelmine von Weitersheim {+ 1762}, datter av keiserlig general-feltmarskalk-løytnant, friherre Bechtold von WEITERSHEIM og Claudia Magdalena von Zedlitz], med hvilka jag då och då äfven besökte Carl av Hessen.’ Boheman hävdade att bilden av Baffameth upplystes av ljusa strålar från en översinnlig ljuskälla, och att kretsens medlemmar hoppades på att erhålla upplysningar från bröder som levt under Kristi tid [sic] genom detta ljus [sic].» Dette skremmende, uhyggelige sitat fra en frimurers forskningsartikkel publisert i 2010: jevnfør litteraturlisten til duellartikkelen Joachim Ernst Scheel under Bagge:1961, hovedteksten! Og jfr. dessuten litterarurlisten til artikkelen - eller genealogien - «Butenschøn» på nettsiden «Maktens Genealogi» under Hartveit:1993/2. utgave 1994, hvor det siteres fra Karl Milton Hartveits klokkeklare og avslørende studie «DE SKJULTE BRØDRE • Frimureriet — myter og virkelighet», s. 228: «I det høygradssystem som Hannah henter sine eksempler fra, det engelske Royal Arch, får den som blir innviet i de høyere gradene vite det virkelige navnet på frimurernes Gud. Det er: / JAH-BUL-ON / Navnet er et anskueliggjørende eksempel på den synkretistiske og allmenn-religiøse tendens som preger frimureriet» - osv.: se altså dér om denne frimureriske KONSTRUKSJON - i bevislig respektløs UOVERENSSTEMMELSE med De hellige Skrifter - av en påstått (uforståelig/selvmotsigende) «treenig», men egentlig bare blasfemisk uttenkt gud. - Ovennevnte Andreas Peter von Bernstorff (1635 Hannover-1787 Kbh.), den danske helstats utenriksminister 1773-80 og 1784-97 (etter Struensees fall), var «Urenkel von Andreas Gottlieb von Bernstorff, dem Premierminister des Kurfürstentums Braunschweig-Lüneburg» - og den engelske kong Georg I’s rådgiver: Se tysk Wikipedia «Georg I. (Großbritannien)»! Denne 1. engelske konge av huset HANNOVERS mor, Sophie von der PFALZ, var jo en datter av kurfyrsten («Kurfürst») Friedrich V. von der Pfalz (1596–1632) - som på grunn av sin korte regjeringstid som konge av Böhmen ble kalt «Vinterkongen», hvis eksilregjering ble ledet av Ludwig Camerarius: se mange steder, fx. Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «B: Dorothea Christine v. Aichelberg («fru v. Karlstein»/«die Carlstein») (1674 Plön-1762 Reinfeld), 1722 anerkjent som dansk prinsesse», det 2. NB - og (~ 1612) Elizabeth Stuart (1596–1662): se engelsk Wikipedia «Elizabeth Stuart (Queen of Bohemia)»!! - At familien Bernstorffs betydning for skandinavisk politikk kan - og bør! - sees også i lys av, at det frimureriske maktsentrum i Europa var nettopp DETTE ENGELSKE kongehus med sine tyske røtter i Hannover (og Pfalz), skulle være åpenbart, ja, opplagt i lys av disse nærværende 8-BRUKER-Axel-Scheel-artiklene (og ikke minst de hér kommende 16 GALSTER:1936-NB’er), om enn de skandinaviske historikere flest, tydeligvis bare smiler halvt spottende, halvt overbærende, av en slik historisk vinkling eller måte å se på visse betydningsfulle politikeres virksomhet, dessverre. Man kunne jo bli mistenkt for å ha hvisket «konspirasjonsteori» eller et lignende upassende, «uvitenskapelig» ord. Om enn det lille barn i H. C. Andersens eventyr om keiserens nye klær ingen frykt hadde for å si høyt og tydelig dét, som også alle andre egentlig hadde sett, men i stille frykt, en andektig taushet: at keiseren var naken. Huttetu!

• °°°Becke-Klüchtzner, Edmund von der: «Stamm-Tafeln des Adels des Großherzogthums Baden: ein neu bearbeitetes Adelsbuch» (Baden-Baden, 1886): lenke: se under «Werke» i den tyske Wikipedia-biografien over forfatteren her nedenfor straks! Dér finnes også på s. 102-115 stamtavler over slektene von Dawans og von Davans, von Degenfeld, von Degenfeld-Schonburg, von Deimling, von Delaiti, Douglas og von Dusch.

• °°°Becke-Klüchtzner, Edmund von der: «Der Adel des Königreichs Württemberg. Neu bearbeitetes Wappenbuch mit genealogischen und historischen Notizen», W. Kohlhammer, Stuttgart 1879. Se Digitalisat der UB Tübingen, ja, se lenke under «Werke» i tysk Wikipedia «Edmund von der Becke-Klüchtzner»!

• °°°Bobé, Louis: «Die deutsche St. Petri Gemeinde zu Kopenhagen • Ihre Kirche, Schulen und Stiftungen MDLXXV—MCMXXV im auftrage des St. Petri Kirchenkollegiums» (Kopenhagen MCMXXV [1925])! Se denne oppføring med kommentarer osv. i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel)!!

• °°°Bobé, Louis: «Hollandsk-danske Slægtsforbindelser», i Personalhistorisk Tidsskrift, 50de Aargang (9. Række 2. Bind 4. Hæfte) (1929), s. 253-55 (= nettside 64 «av 118»-) om «Jacob Rigsbaron Pedersens Slægt.»

• °°°Bobé, Louis: «Bremerholms Kirke og Holmens Menighed gennem tre Aarhundreder MDCXIX-MCMXIX» (Kbh. 1920)! - S. 104f: «Til venstre for Orgelet oven over Pulpituret ses Epitafiet over Raadmand BENDIX MESE († 1688), flyttet herhen 1872 fra Korets vestre Side. Bendix Mese eller [som Pontoppidan vill-ledende kaller ham:] Mesing, Søn af Ulrik Mese og Margrethe Mule, var Fætter til Abel Cathrine, Stifterinden af det efter hende opkaldte Hospital; han blev 1669 Stiftsskriver over Sjællands Stift, 1672 Proviantskriver og 1680 Raadmand samt var tillige Meddirektør af Børnehuset. I Aarenen 1680–87 var han Ejer af Herregaarden Taagerødgaard [se DANSKE HERREGAARDER «Lellingegaard»] (Bjeverskov Herred) og døde 3. Juni 1688. Det i Epitafiet indsatte Familiebillede, der har været tilskrevet Maleren Klöcker v. Ehrenstrahl og senere Jacob Coning, skyldes en ukendt Kunstner, hvis næsten helt udviskede Signatur findes forneden. Til højre paa Maleriet ses Bendix Mese og hans tre Sønner, af hvilke kendes CHRISTOPH (f. 1689) og ULRIK CHRISTIAN, død [s. 105:] 1711 som Justisraad og Amtmand i Stavanger. Til venstre hans Hustru ANNICHE NIENDORP († 1682), hvem han havde ægtet 1670, og deres Datter ABEL CATHRINE. / I 1684 skødede Elisabeth van Dort, Enke efter Konsumtionsskriver Ludwig Lorentz, og Provst og Præst i Mariager, Mag. Johan Frederik Hyphof til Bendix Mese «det Begravelsessted i Koret og det Epitafium som sidder paa Pillen lige over samme Begravelse, som af Elisabeth Lorentz’ første Mand var forfærdiget og opsat, Skilderiet ene undtagen», som de vilde nedtage. Maleriet har derefter fremstillet Niels Olufsen, der fra 1611 var Deleskriver paa Holmen, fra 1646 Kirkens Værge og siden 1647 Tømmerskriver, og hans Hustru Elisabeth van Dort med Tilnavnet Jordemoder: de skænkede den ovenfor nævnte Lysekrone, kort før Niels Olufsens Død i 1656.» Se Ulrik Christian Mese! - Denne oppføring finnes også i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel), men dér uten de følgende sitater vedrørende Tengnagel og Barner: Siste avsnitt på s. 105: «Paa Væggen overfor Kyngs Epitafium er ophængt en Trætavle med farvelagt Vaaben og Indskrift over ARENT TENGNAGEL (f. 1619 i Gouda i Holland † 16. Febr. 1665), indkommen til Danmark som Proviantmester ved den hollandske Hjølpeflaade under Admiral Opdam; boede efter Krigen i Hoorn, hvor Kong Christian V. 1662 besøgte ham, og Aaret efter udnævntes han til Ekvipagemester ved den danske Flaade, men døde allerede efter et Aars Funktion. Kongen befalede ved hans Død at udlevere en halv Amme Rinskvin [s. 196:] til at traktere dem med, som skulde bære hans Lig, ligesom ogsaa, at der skulde leveres 50 Fakler til hans Begravelse. / Bag Kirkestolen i Vinduesfordybningen er indmuret en 1835 fra Gulvet optagen Ligsten over Søkaptejn JOHAN HUGO BARNER († 1677) med en kort, næsten i Kommandosprog affattet, tysk Indskrift, i hvilken den afdøde er indført talende. Født af Forældrene Henneke v. Barner til Bülow i Meklenborg og Maria v. Lützow kom han som ung i dansk Hoftjeneste, var fra 1666 Skibsløjtnant i den danske Sømagt og deltog som Fregatkaptejn i Niels Juels sejrrige Søtræfninger 1676–77, indtil han sidsnævnte Aar blev bortrevet af en Sygdom ombord paa Fregatten ‘Lossen’ og jordedes her 19. April.» Merk at denne ugifte sjøkaptein Johan Hugo BARNER - som hadde 2 halvsøsken og 4 helsøsken (se «Tafel G. Linie Zaschendorf-Bülow.I.» via Barner:1911 her ovenfor i nærværende litteraturliste) - på Finn Holbeks nettside IKKE står oppført blandt Henneke Barner og Maria v. Lützows barn! Men han er nevnt i Barner:1903 - nemlig i Urkunde’ne # 266, #298 og - særlig - #307, hvorav den sistnevnte finnes på s. 141: «1677. Aug. 17. Crivitz. 307. / Testament des Rittmeisters Magnus Friedrich Barner auf Bülow und seiner Frau Anna Petronella von Neuhoff. Er ernennt zur Erbin seiner ganzen Verlassenschaft seine Frau, die ihm vermöge der ihr darüber erteilten Quittung vom 21. Oktober 1667 an bares Geld 6144 fl. 8 ʃ [mangler korrekt tegn] meckl. Währung zugebracht hat, zu Erben nach ihr seinen ältesten Bruder, kaiserl. Obristl. Christoffer Barner, und nach ihm seine beiden andern Brüder Henning Adolph und Johan Hugo.» Osv.! Den éne helbroren var altså den keiserlige «Generalfeldzeugmeister» Christoph von Barner (1633 Bülow-1711), som var gift med Elisabeth Euphrosyne von Klencke († 1711), hvis mor var Elisabeth v. Schele: se flere steder, fx. i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under v.derHorst:1894, både hovedteksten og det 7. NB! - Se dessuten dansk Wikipedia «Barner» m.h.t. litteratur/lenker under «Eksterne kilder og henvisninger». Konklusjon: Så er det to helbrødre, som Finn Holbek unngår å nevne på sine nettsider, skjønt de begge var tilknyttet Danmark på en NEVNEVERDIG måte, den éne bl.a. som Ulrik Christian Gyldenløves, deretter som Frederik IIIs «Edelknabe»: se her nedenfor under Bruch:1930/65, det 2. NB; den andre som delaktig som «Fregatkaptejn i Niels Juels sejrrige Søtræfninger 1676-77»!! Men adelsgenealogen Holbek finner ikke disse brødre verd å nevne - hvis det da ikke er den éne brorens hustru født KLENCKE - med en mor født SCHELE av SCHELENBURG - han egentlig unngår å komme nærmere inn på? Konrad v. Barner skriver på s. 139 i «Beiträge zur Geschichte der Familie von Barner, …» om den yngste av brødrene Johan Hugo (Huchel) v. Barner: «Seit 1666 finden wir ihn als Schiffsleutnant im königlich dänischen Dienste, 1672 war er dort Kapitän, 1673–75 Führer der Fregatte ‘Jageren’, 1676–77 der Fregatte ‘Lossen’ mit 28 Kanonen. Er hat unter den Admiralen Graf Tromp und Rodsteen gedient und auch die großen Seeschlachten mitgemacht, die Admiral Niels Full [trykkfeil? Må jo være Juel] den Schweden in der Ostsee lieferte. 1677 wurde er auf der Fregatte Lossen krank und starb bald in Kopenhagen unvermählt als Schout by Nacht. Er wurde am 19. April 1677 in der Holmens Kirche unter dem Fußboden im westlichen Ende begraben. Bei der Restauration der Kirche im Jahre 1835 wurde sein Grabstein aufgenommen und an der außern Wand hinter den Kirchenstühlen eingemauert. Der Granitstein trägt folgende Inschrift: / ‚1677. / Johann Hugo Barner heiß ich, / Mecklenburg gebar mich, / Edelmann war ich, / Von Archangel bis Banda kennt ich mich, / Die See ernährte mich, / Treu diente ich, / Kapitän starb ich, / Hier ruhe ich / Gott erwecke mich!‘ / Von ihm ist im Familienarchiv zu Bülow eine nach seinem Tode eingelöste Schuldurkunde d. d. Kopenhagen 22. September 1670 erhalten, in der der königl. dänische Schiffsleutnant Johann Hugo Barner bekennt, dem Adam Levin v. Knudt [se dansk Wikipedia «Adam Levin Knuth»] 100 Taler schuldig zu sein. (Urk. 298).

• °°°Bock von Wülfingen, Georg Wulbrand: «Geschichte der Bock von Wülfingen. Aus Urkunden und sonstigen Nachrichten zusammengestellt.» (Göhmann, 1896), noe utdatert: se «Familie Bock von Wülfingen»! Se også tysk Wikipedia «Bock von Wülfingen». Se videre tysk Wikipedia «Wulbrand Georg Bock von Wülfingen». Han står oppført på s. 135 i «Stammtafel Nr. 6. Linie Elze.» som «Wulbrand Georg. Domherr / geb. 1590, gest. 1651. Gem. Anna von Bennigsen.» Nemlig som sønn av stamfaren for denne linje, Jobst Bruno Bock v. Wülfingen og Catharine von Ilten. Det som ikke kommer frem, er hustruen Anna Bennigsens dødsår 1613, og at hun hadde vært enke, da hun ble gift med BOCK. Hun (som hadde hele 9 søsken: se MYHERITAGE.COM «Anna von Bennigsen»!) hadde nemlig i 1600 blitt gift 1. gang med Jobst (Jodocus) II von Derenthal (+ før 1608), en sønn av Jobst I v. DERENTHAL og Adelheide v. Judden og far til to døtre og sønnen Johann Hermann v. Derenthal (+ 1622). Se tysk Wikipedia «Derenthall (Adelsgeschlecht)»; se også DERENTHAL/DOBBIN/v. SPRECKELSEN-genealogi i Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Av I: Dorte Christoffersdatter Lindenov til Aggeresvold» (~ Lange [3 Roser]), og i litteraturlisten sst. under Adelheim:1935, hovedteksten og det 1. og 2. NB; óg i samme litteraturliste under Thaulow:1925, det 2. og 5. NB! Og den i 1613 avdøde Anna v. Bennigsen (se tysk Wikipedia «Bennigsen (Adelsgeschlecht)») var en søster av bl.a. Johan Levin v. Bennigsen (1582-1642 Halberstadt), som ble gift med Ilse v. der Post, og Erasmus v. Bennigsen (1593-1647), som ble gift med Adelheid Anna v. Amelunxen, og derfor en datter av Johann III. v. BENNIGSEN til Bnatein (1558-1618) og (~ 1579) Maria von Gittelse (1563-1654), som også hadde datteren Isabelle Sidonie v. Bennigsen ~ Hieronymus Brand v. Arnstedt. Og denne Johann III v. BENNIGSENS foreldre var Erasmus II v. Bennigsen (ca. 1517-67) (mor: Sophie v. Rommel [1473-1558]) og (~ 1552) Margarethe v. Weltze (før 1528-ca. 1622)! (Fortsettes.) Se Georg Adelheim: «Revaler Ahnentafeln • Zweite Lieferung» (Reval 1932), s. 163, ane # 262: Hinrich Vestring (Ahaus-1652 Reval, begr. 10. april) ~ med ane # 263 Dorothea Löveling, son ifølge DEGREUTER.COM var en datter av Gert LÖVELING, kjøpmann i Reval, samt mor til 6 barn, 4 døtre og 2 sønner, hvorav Dorothea Vestring kanskje ble begravet i 1623, men Marg(a)reta (Gretke) Vestring (+ 1641), ble gift med Ericus von Beeck (1588-1650), pastor, Anna Vestring (+ 14. aug. 1688), ble den 7. jan. 1640 gift med «den Danziger Kaufmann» Arnhold Stra(h)lborn, og Catharina Vestring (ca. 1605-50, begr.2. mars 1650), ble gift 1. gang i 1626 med Hans Luhr (+ 8. okt. 1631, begr. 12. okt. 1631 i St. Nikolai, og 2. gang i 1636 med Barthold Dellinghausen (+ 1643); og av sønnene var Johann(es) Vestring «Doktor beider Rechte» (som altså tidligere - av Adelheim - medførte dén feilslutning, at faren, Hinrich VESTRING fra Ahaus i høystiftet Münster, var dr. theol., før han ble superintendent - etter å ha vært prest ved St. Olaf; og endelig sønnen Heinrich Vestring (+ 1643), begr. 11. april i St. Olai i Reval, som hadde vært ved Univ. i Rostock fra 1623 - og i 1627 ble prest til Kosch (Kose) og prost i Jerwen (Järvamaa) i Estland. Han ble altså gift med Anna Bilefeld (+ ca. 1669)! (Fortsettes!) Se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under JuelHansen:1929, det 2. NB!

• °°°Bremer, Asmus: «Chronik» - nærmere bestemt: Moritz Stern: «Chronicon Kiliense tragicum curiosum 1432–1717. Die Chronik des Asmus Bremer Bürgermeisters von Kiel.» Mitteilungen der Gesellschaft für Kieler Stadtgeschichte 18/19. Kiel 1916 (vollständige Ausgabe), Volltext, abgerufen am 28. Januar 2021 - som det nemlig finnes lenke til i litteraturlisten til tysk Wikipedia «Asmus Bremer»! Han, KRONIKØREN, var gift med NN Clausen, datter av Hans CLAUSEN, kjøpmann og kirkeverge i Kiel, og Margrethe Matzen, en datter av Andreas MATZEN (+ 1599), borger og kjøpmann i Kiel, og Schele-ætlingen Sophia Carnaria (+ 16. feb. 1633, 73 år gammel), som var en datter av hertug Adolfs livlege ei Slesvig, Johannes CARNARIUS d.e. (Gent 1527-1. okt. 1562 Slesvig, 35 år gammel), og Margrethe Knutzen (ca. 1537 Kiel-etter 1575), som var en datter av Mathias KNUTZEN (1495 Husum-14. feb. 1559 Kiel), rådmann i Kiel 1539-59, og 2. hustru (~ 1536 i Kiel) Ursula Schröder (1516 Kiel-des. 1569 sst., begr. nicolaikirken i Kiel), som nemlig var en datter av Jacob SCHRÖDER (SCHRODER), kjøpmann og rådmann i Kiel, og Anna (skal være: Margareta?) Schele (i hvert fall ikke «Wittorp»): se her nedenfor i nærværende litteraturliste under Fester:1933, hovedteksten! Ursula SCHRÖDERS søster, Elsabe Schröder (ca. 1520-), ble gift ca. 1545 i Kiel med Lorenz Knutzen (ca. 1520 Husum-1572 Kiel), rådmann i Kiel 1561-72, en sønn av samme Matthias KNUTZEN, som ble gift i 1536 med søsteren Ursula, men i hans 1. ekteskap med NN! Når den vanligvis så dyktige og kildetro overlege A. Schmidt hevder, at søstrene Ursula og Elsabe Schrøder var døtre av Jacob SCHRÖDER, kjøpmann og rådmann i Kiel, og Anna «W I T T O R P»» (se s. 727E under kapittelet «Matzen-familien i Sønderborg» (i Bilag 2: «KNUTZEN (SPLENTERS) - FAMILIEN» på sidene 727 A-627 K) i A. Schmidt: «11.a. IV Johanne Margrethe KAYSEN og hendes slægt Bd. F.», må dette bero på en feilslutning på grunnlag av Danmark Adels Aarbogs feilopplysning(er) - men dessverre uten hjemmel i kildene! - i stamtavlen «Wittorp» av 1939, «Afsnit II» s. 103ff, altså nesten helt på slutten av denne nettside utlagt på SLÆGTSBIBLIOTEK. Ifølge s. 103f var Tideke (Thetlev, Detlev) «W i t t o r p, der 1451 var Hertug Adolfs Foged i Neumünster og vel den samme, for hvem Klostret Preetz i Aarene 1450-69 aflagde Regnskab. … Gift [s. 104:] if. Anetavle m. Gertrud Rathlau (F.: Joakim R. til Merckendorp, der levede 1450). — Børn: [her nevnes de 5 først oppførte av 10 barn] / 1. P e t e r, muligt den samme, der 1474 og 1478–79 studerede i Wittenberg (Petrus Wittorp de Nigemunster) og 1488 var Kirkeherre i Burg paa Femern. / 2. H a n s (Johan), var 1518 Foged i Neumünster og betegnes da som Væbner; g. m. Magdalene Visk, Borgerdatter fra Kiel, hvis Forfædre havde ejet Projenstorf. / D i t l e v • til Projenstorf, tjente 1488–1512 ved Hoffet paa Gottorp, hyldede ikke 1523, var † 1533; var if. en Anetavle g. m. Gertrud Barsebek (F.: Kammermester hos Kong Christiern I, Hovedsmand [høvedsmann] paa Gurre Gotskalk B. og Elsabe Hartvigsdatter) (Aarb. II, 66). / 4. A n n a, g. m. Raadmand Scheel i Kiel. / 5. K a r s t e n, Staldmester hos Hertug Frederik paa Gottorp, Foged i Neumünster» osv.! Men nå har også Hans Harald Hennings skrevet om de Wittorps i en større dobbeltartikkel av 1967/69 «Das holsteinische Adelsgeschlecht Wittorp und sein Adliges Gut Neumünster» i Zeitschrift der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte, Volum 92 (1967), s. 39-106, og i ZSHG Vol. 94 (1969), s. 13-120. Særlig i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Grundtvig:1872, både hovedteksten og det 1. NB og - særlig - 2. NB, er denne artikkel omtalt grundig. Og herfra (i den første delen av 1967) kan man først og fremst merke seg i nærværende sammenheng TO FORHOLD 1), at det dér - etter en grundig gjennomgang av SCHELE i KIEL/WITTORP/VISCH-genealogi - kommes frem til denne med rødt markerte konklusjon: «Tideke WITTORP døde o. 1451 og hans sønn, Detlef Wittorp, etterfulgte ham som vogt i Neumünster (s. 65: «wurde sein Nachfolger als herzoglicher beziehungsweise nun königlicher Beamter in Neumünster. Eine zeitgenössische Quelle nennt ihn freilich erst 1472 Vogt zu Neumunster.» Og denne Detlef WITTORPS sønn Jachim Wittorp var gift med Magdalene Visch (Visk), hvis ektemann altså ikke het «Hans (Johan)», slik DAA hevder! Misvisende blir altså også årbokens upresise opplysning om at Magdalene VISKS ektemann «var 1518 [!] Foged i Neumünster og betegnes da som Væbner»! Videre var ikke rådmann Hans Schele gift med Jachims WITTORPS søster Anna Wittorp; – som Hennings poengterer i ovennevnte note 143, er ikke engang EKSISTENSEN av denne «søster» sikker! Mens det derimot er godt dokumentert, at Magdalena Wittorp født VISCH hadde en • s ø s t e r, som het ANNA, og • S L I K • kan man jo FORKLARE det nevnte • s v o g e r s k a p • mellom Jachim Wittorp og Hans Schele på den enkleste, nå rett og slett HELT KILDETRO måte, altså at rådmann Schele var gift med denne Anna Visch!» Og 2) «Men særlig interessant er det videre, at en søster av Jachim WITTORP var Beke Wittorp (o. 1465 Neumünster-Hbg. uvisst når) (iflg. DAA ~ 1° med Hans Schilling i Hamburg), som ble gift med – også ifølge DAA (og andre) Hans Lüneburg (Luneborg) (o. 1400-før 1511 Hamburg), en sønn av Claus LUNEBORG (o. 1410-83), Flandernfarer (~ 1° Anna Werkmeister [+ 1450 Hbg.]), en bror av rådsherren i Hamburg, Tideke Luneborg der Jüngere (o. 1408 Hamburg-75 sst.), og en sønn av Tideke LUNEBORG (d.e.) (o. 1362 Hbg.- o. 1437 sst.), (~ 1° NN v. Berge [+ 1402 Hbg.]), som i 2. ekteskap med Lucia Bokelnborg (+ 1408) var blitt far til Gesa Lueneborg v. den Schnallen (o. 1403 Hbg.-før 13. nov. 1458), som o. 1410 ble gift med Erich I v. Tzeven (o. 1380 Hbg.-o. 1454 sst.) (se tysk leksikonartikkel om slekten v. Tzeven i DEUTSCHE BIOGRAPHIE), rådsherre 1414-1450 i Hamburg, ofte gesandt, som opprettet mange stiftelser: se ADELBY.COM/NACHFAHRENBAUM «Luneborg/von Tzeven» etc.! Dette ektepar hadde i hvert fall to sønner A) Erich II v. Tzeven (Zeven, Seven) (+ Hamburg 11. sept. 1478), kjøpmann i Hbg., 1434 «Flandernfahrer», 1451 rådsherre, 1458-64 amtmann til Bergedorf, 1461 borgermester i Hamburg, som ble gift i Hamburg før 1453 med Mechtildis Willeboden (Wilbade), datter av Hans WILLEBODEN, 1446 Flandernfarer, 1461-65 Wandschneider i Hamburg, og 2. hustru Gesche NN og enke etter NN v. Raden – antagelig = Heinrich v. Rahden, 1401/25, Knappe (væpner), sønn av Lippold v. RADEN (v. RODE), 1384/1412, med besittelser i Wester-Eistede og Eylestede, og Elzeke Schele, 1401/38. Denne Elzeke SCHELE var enke etter Hans de Runte og søster av biskop Johann(es) SCHELE av Lübeck [ikke av Rabode Schele i det osnabrückiske!]…)» osv., ja, se mere grundig om all denne genealogi dér - som nevnt: i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Grundtvig:1872, det 2. NB! - Den hér gjengitte «ADELBY.COM.NACHFAHRENBAUM» «Luneborg/von Tzeven» etc. er både oversiktlig og av en spesiell interesse m.h.t. dette «2. forhold», da nemlig denne aktuelle slektsgren Luneborg er Schele-ætlinger: Men før kildehenvisning for - og gjennomgang av - denne genealogi, kan nevnes, at ovennevnte Mechtildis WILLEBODENS sønn, Erich III v. Tzeven (+ før 1528) , Flandernfarer, ble gift omkr. 1500 med Cath. Lathusen, datter av Hans LATHUSEN og (~ 1476) Caecilie Nigel(e) (1443-1543, hvis halvbror Joachim Nigel ~ Geske Bocholt: se «Dat Slechtbok», s. 19, under «K Geske Bockholt», søster av «J Hinricus Bockholt (ca. 1465-1635)», 1523 biskop av Lübeck: se tysk Wikipedia «Heinrich III. Bockholt»!! Og hvis DATTER, Margaretha v. Tzeven (1520 Hamburg-10. sept. 1565 sst.) (~ 2. gang med den 5. ganger gifte Peter v. Spreckelen [omkr. 1494 i Hbg.-17. juni 1533 sst.] i dennes 5. ekteskap), ble gift 1. gang med Nicolaus (Claus) Hackmann (ca. 1515 Hbg.-26. mars 1546), som var en sønn av Albert HACKMANN (1485 Antwerpen-17. april 1534 i Hamburg), borgermester i Hamburg, og Gertrud Lueneborg (-burg) (1485 Hbg.-9. aug. 1532 sst.), datter av Hans LUNEBORG (1455 Hbg.-1511 sst.) og Beke Wittorp (1465 Neumünster-begr. i Hamburg på ukjent dato): se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Becker-Christensen:1988, det 3. NB, og - LIKE VIKTIG: - under Brandt:1954, altså Ahasver von Brandts artikkel «Waren und Geldhandel um 1560, aus dem Geschäftsbuch des Lübecker Maklers Steffens Molhusen» av 1954, denne viktige artikkel «m.h.t. en mulig identifisering av VIBEKE KRUSES SLEKT»!! (Fortsettes.)

• °°°Bruch, Rudolf vom: «Die Rittersitze des Fürstentums Osnabrück» (F. Schöningh, Osnabrück 1930) [denne ref. gjelder nyutgaven av 1965, hvor den nye pagineringen innebærer 10 siders forskyvning i forhold til den av artikkelforfatteren brukte 1. utgaven av 1930, slik at fx. «Schelenburg» på s. 134 gjenfinnes på s. 144! Skulle skriften være utydelig på en smart-telefon, fungerer uansett systemet perfekt på pc]. Se tysk Wikipedia «Rudolf vom Bruch» (hvor ref./lenke finnes til 1965-utgaven under «Schriften»! Se dessuten denne oppføring omtalt i og sitert fra - i forbindelse med overgangen av de v. Sledesens Schledehausen (i Bissendorf) til de (v.) Scheles Schelenburg! - i nærværende litteraturliste her nedenfor under Jansen:20XX! (Rudolf vom Bruch skjelner på gammeldags, korrekt vis mellom ü, ù, ú, ū osv.; hér brukes noe ukorrekt og mindre forfinet bare alminnelige tødler i de følgende sitater:) - S. 135: Bis zum Jahre 1556 besaßen seiner beiden Söhne Jaspar und Christoph die väterlichen Güter gemeinsam. Bei der dann stattgehabten Erbteilung erhielt Jaspar die Schelenburger, Christoph die Welvelder Güter. Jasper bezog 1543, mit einem Empfehlungsschreiben des Osnabrücker Bischofs an Luther und Melanchton versehen, die Universität Wittenberg. Er war Tischgenosse Luthers, mit dem er auch später in Briefwechsel blieb. Von Melanchton wurde er promoviert. Jaspar und mit ihm fast die ganze Gemeinde Schledehausen traten zum Protestantismus über, dessen rübriger Förderer er blieb. Er war verheiratet mit Adelheid v. Ripperda und starb im Jahre 1578. Ihm folgte sein Sohn Adam, gestorben 1653, vermählt mit Katharina Klara v. Wulfen, Erbtochter zu Obernfelde [se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under v.derHorst:1894, hovedteksten - og da gjerne på bakgrunn av oppføringen Barner:1920 i nærværende litteraturliste her ovenfor]. Wie sein Vater wurde auch er Landrat der Osnabrücker Ritterschaft. Von seinen elf Kindern folgte ihm sein ältester Sohn Balthasar Sweder im Besitz von Schelenburg und Oberfelde. Er war verheiratet mit Klara Dorothea v. Haus zu Einbeckhausen und starb im Jahre 1672. / Sein Sohn und Erbe Rabo Wilhelm, vermählte mit Amalie v. Schwarze zu Bunnenbrock, war eine kräftige Stütze des Protestantismus. … / Sein Nachfolger war sein Sohn Viktor v. Schele, vermählt mit Dorothea v. Alten zu Wilkenburg. Als kurhannoverscher Offizier machte er den brabantischen Feldzug sowie den ganzen Siebenjährigen Krieg mit. … Nach den Friedenschluß wurde er Kommandant von Osnabrück und Inhaber des dort stehenden Regiments. Er war Landrat der Osnabrücker Ritterschaft und starb im Jahre 1774 als letzter Sproß der alten Schelenburger Linie. / Auf Grund seines Testaments beerbte ihn sein Neffe Ludwig Clamor v. Schele zu Kuhof, ein Sohn seiner Schwester aus deren Ehe mit dem Kurhannoverschen [s. 136- 141 illustrasjoner; s. 142:] Geheimen Rat Ludwig August v. Schele zu Kuhof. Ludwig Clamor war während des Krieges Adjutant seines Oheims gewesen und hatte als solcher den Siebenjährigen Krieg mitgemacht. Später wurde er ritterschäftlicher Landrat und Drost der Ämter Wittlage und Hunteburg. Vermählt war er mit Klara v. Münster zu Surenburg. Schelenburg trat er im Jahre 1804 seinem ältesten Sohne Georg Viktor ab und wohnte seitdem in seinem von ihm neu erbauten, großzügig angelegten Hofe in Osnarück, wo er 1825 starb. / Georg Viktor v. Schele ist der bekannte Staats- und Kabinettsminister des Königs Ernst August von Hannover.» Se FAHNE «Geschichte der Westphälischen Geschlechter unter besonderer…», Tafel V «Ledebur», s. 268 (klikk på «Side 160» og skroll de 8 sidene nedover nettsiden til aktuelle «LEDEBUR-tavle): Georg Victor Friedrich Diedrich v. Schele «zu Schelenburg, Hannov. staats-Minister», ble gift med Charlotte Friederike Auguste Anna v. Ledebur (1779-16. mai 1831), «Erbin von Laer, Schmalenau, Drantum u. Brüchmühle, som var en datter av Ernst August v. LEDEBUR til Arenshorst (1745-1804), kammerherre, godseier, «Kämmerer», og Caroline Elisabeth v. Nehem, som var en datter av Friedrich Christian v. NEHEM (+ 1788), kurkølnsk kammerherre og det osnabrückiske ridderskaps landråd (se Bruch:1930, s. 159), som atter var en sønn av friherren Matthias Christoph Anton (Antonius) v. Nehem til Sondermühlen (+ 1720), domherre i Osnabrück. Se litterarurlisten til Løwencron (Piper) under Kiefer:1910, både hovedtetekst og det 2. NB!

BRUCH:1930/65•••#NB 1: Henriette Marie (Henrica Maria) v. Ittersum (ca. 1667-ca. 1729) (~ Hermann v. Ledebur: se det 2. NB) var en datter av Zeger (Zeyger, Seiger) van ITTERSUM (ca. 1625-ca. 1677 Saint-Omer, Pas de Calais) (og Agnes Wilhelmina Hedwig v. Ledebur [ca. 1639-ca. 1684]), en sønn av Robert van Ittersum tot Nijenhuis en Luttenberg (+ 3. april 1636) (~ 2. gang med Maria van Voorst [+ 1645]; og 1. hustru Ida van Rechteren [+ 31. aug. 1631]), som var en sønn av Ernst van Ittersum tot (zu/til) Nijenhuis (ca. 1560/80-ca. 1610) (mor: Johanna Mulert) og 1. hustru Gertruid Sloet (+ 1604), datter av Johan SLOET II «de Oude» og Everdina de Vos van Steenwijk! 2. gang ble denne Ernst van ITTERSUM gift med Anna Schele (+ som enke 1624 «auf Haus Welbergen bei Ochtrup. Sweder erwirbt Haus Welbergen und wohnt dort seit 1626 mit seiner Familie.» Se «Die Chronik des Sweder von Schele» her nedenfor snart)! Men denne Anna SCHELE (14. juni 1559 Borne, Overijssel-4. feb. 1624 Osnabrück [sic]) var en datter av Christoph v. Schele til Welvede og baronesse Judith Victoria v. Ripperda og altså en SØSTER av bl.a. Sweder (Zweder) von Schele van Schelenburg en Weleveld (1569-1639), KRONIKØR, som ble gift 1. gang i Den Ham den 27. okt. 1601 (se «Die Chronik des Sweder von Schele») med Sophia Rein(i)era van Coeverden zu Rhaan (se nærværende litteraturliste her nedenfor under Polvliet:1883, s. 21 og se også nærværende litteraturliste under Doorninck:1869), som døde ca. 1615 etter å ha blitt mor til 3 sønner og 3 døtre (og hvis mor var Johanna van Ittersum, en datter av Johan van Ittersum til Werkeren og Anna von Buckhorst [van Boukhorst!]) og 2. gang den 23. juni 1615 med Anna v. Brawe zu Campe (1582 Quakenbruck, Osnabrück-) (mor: Else [Elske] v. Schade [1548 Wildeshausen, Oldenburg-8. aug. 1630 Borne, Overijssel, Nord Brabant]), med hvem han fikk en datter og to sønner, og hvis mor var Anna Stael v. Holstein og hvis farmor var Fredeke v. Voss! Og én av Sophia Reiniera van COEVERDENS døtre var Agnes Reiniera von Schele (1610-1682), som ble gift med Johan van Lintelo (12. nov. 1603 Gelderland-22. juli 1652), heer van de Marsch: se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Anna Sophie v. der Trautenburg (Traudenburg/-berg) gen. Beyer (1637-1694)», hoffdame hos enkehertuginne Elisabeth av Nordborg (+ 1723), som ble gift med Johann Frantz v. Aichelberg (1628-1692), hvis mor var Helene Maria v. Klencke, datter av Ernst v. KLENCKE til Renckhausen og (~ 1601) Elisabeth von Schele av Schelenburg, hvis mor var Adelheid v. Ripperda av Buxbergen! Ja, datteren Agnes Reiniera v. SCHELE (1610-82), som ble gift med Johan van Lintelo, herre «van de March» (Marsch), ble selv mor til Reinira Anna Gertruida van Lintelo (1637/38-26. mai 1700), som i ekteskap med Oswald van Keppel (1630-85 Warnsveld, Zutphen), herre til Voorst, ble mor til Arnold Joost van Keppel 1st Earl of Albemarle (1670 Zutphen-1718 Haag), som ble gift med Gertud (Geertruid) Johanna Quiriana van der Duyn (1674 Haag-1741 sst.), hvis sønn, Willem van Keppel 2nd Earl of Albermarle (1702 Whitehall Palace, London-54 Paris), ble gift med Lady Anne Lennox (1703 Goodwood, Sussex-89 New Street, Spring Gardens, Middlesex), en datter av Charles LENNOX 1st Duke of Richmond (1672 London-1723 Goodwood, Sussex) (en utenomekteskapelig sønn av kong Charles II STUART [1630-85] av England, Skottland og Irland - hvis mor var prinsesse Henrietta Maria av Frankrike - og elskerinnen Louise Renée de Penancoët de Kérouaille, Duchess of Portsmouth [1648-1734]) og Anne Brudenell (1671-1722)! Se nærmere om dette i nærværende litteraturliste under Galster:1936! Og ha da gjerne in mente, at ovennevnte Charles LENNOX var «Master of a Lodge in Chichester in 1696», og slik én av de FÅ kjente frimurere fra 1600-tallet. Også hans sønn fulgte ham «into the Freemasons», ifølge Wikipedia artikkelen om Charles Lennox, med henvisning til «The Fleece.org/Richmond»! Han ble «Grand Master» i 1724, et par års tid etter at søsteren, Lady Anne Lennox (1703-89), snart Countess of Albemarle, var blitt gift den 21. feb. 1722 med Willem (William) Anne (vel oppkalt etter sin gudmor dronning ANNE av England!) van Keppel (1702-54), 2nd Earl of Albemarle! (Hennes mor, Anne Brudenell, døde den 9. des. 1722.) Og som det fremgår av den den 1. sept. 2024 besøkte Wikipedia-artikkelen om Charles LENNOX under overskriften «Legacy», nedstammer ikke bare den nåværende dronning Camilla fra denne 1. hertug av Richmond, gjennom hans datter Anne, men også avdøde Diana, prinsesse av Wales, nedstammet «through both Anne and his elder son», fra hertugen!! Dette med Camillas avstamning stemmer (se engelsk Wikipedia «Earl of Albemarle» ; og se engelsk Wikipedia «Sonia Rosemary Keppel»), men hvordan avdøde prinsesse Diana nedstammet fra den 1. hertugen av Richmond, er ikke like lett å finne ut av via de hér brukte Wikipedia-nettsider; - men ihvertfall var prinsesse Diana - også! - en ætling - gjennom hustruen, Lady Anne født Brudenell, til Charles George Bingham, 4th Earl of Lucan) - av kong Charles II av Skottland 1649-51 og av England, Skottland og Irland «from the 1660 Restoration of the monarchy» til sin død i 1685 (1630-85) og ovennevnte elskerinne Louise Renée de Penancoet de Kérovaille , hertuginne av Portsmouth. Hvis SØNNEDATTER var ovennevnte Lady Anne Lennox (1703-89), som altså ble gift med Willem van Keppel, 2nd Earl of Albemarle (1702-54 Paris), generalløytnant; - og hvis sønnesønn, nemlig, var Charles Lennox, 2nd Duke of Richmond, 2nd Duke of Lennox, 2nd Duke of Aubigny (1701-1750) (hvis mor altså også var Anne Brudenell [1671-1722], hvis mor igjen var Frances Savile), hvis sønnesønns sønnedatter, Lady Cecilia Catherine Gordon-Lennox (1838-1910), ble gift med Charles George Bingham, 4th Earl of Lucan (1830-1914) (mor: Lady Anne Brudenell, datter av Robert BRUDENELL, 6th Earl of Cardigan [1760-1837] og [~ 1794] Penelope Anne Cook), hvis datter, Lady Rosalind Cecilia Caroline Bingham (1869-1958), ble gift i 1894 med James Albert Edward Hamilton, 3rd Duke of Abercorn, hvis dattersønn, Edward John Spencer, 8th Earl (norsk: 8. jarl) Spencer (1824-92), ble gift 1. gang i 1954 med Frances Roche (1936-2004), skilt, hvis datter altså var den tidlig avdøde og fra den senere kong Charles fraskilte prinsesse Diana (1962-bilulykke i Paris 1997). MEN: Under «Legacy» står det altså i Wikipedia-artikkelen om Charles Lennox 1st Duke of Richmond, 1st Duke of Lennox (29. juli 1672 London-27. mai 1723 Goodwood House nær Chichester i Sussex) uttrykkelig (røde, fete typer ved artikkelforfatteren): «Through his daughter, Anne, he is an ancestor of Queen Camilla of the United Kingdom and through both Anne and his elder son of the late Diana, Princess of Wales.» Og hér følger løsningen på problemet (aspektet «Anne») på GENEANET «Elisabeth van Keppel»: William (Willem) Keppel (1702-54) fikk nemlig i sitt ekteskap med Anne Lennox (1703-89) datteren Elisabeth (Elizabeth) van Keppel (1739-68), som ble gift med Francis Russel (1739-67) (se engelsk Wikipedia [besøkt 4. sept. 2024] «Francis Russel, Marquess of Tavistock»), «heir apparent to the dukedom of Bedford until his death in 1767», hvis sønn, John Russel, 6th Duke of Bedford (1766-1839) (~ 1. gang i 1786 med Georgiana Byng [+1801], datter av George BYNG, 4th Viscount Torrington), ble gift 2. gang i 1803 med Lady Georgina Gordon (1781-1863), datter av Alexander GORDON, 4th Duke of Gordon, og 1. hustru Jane Maxwell (1748/49-14. april 1812), medgrunnlegger av infanteriregimentet «Gordon Highlanders», datter av Sir William MAXWELL, 3rd Baronet of Monreith og mor til Lady Louisa Jane Russel (1812-1905), som ble gift den 25. okt. 1832 med James Hamilton, 1st Duke of Abercorn (1811-85), hvis sønn, James Hamilton, 2nd Duke of Abercorn (1838-1913), diplomat, ble gift i 1869 med Lady Mary Anna Curzon-Howe (1848-1929), Lady-in-Waiting to Queen Alexandra, datter av Richard CURSON—HOWE, 1st Earl Howe, og 2. hustru, admiralsdatteren Anne Gore samt mor til mange barn, hvorav det eldste, sønnen James Albert Edward Hamilton, 3rd Duke of Abercorn (1869-1953), ble gift i 1869 med Lady Rosalind Cecilia Caroline Bingham (1869-1958) (mor: Lady Cecilia Catherine Gordon-Lennox!), som altså var en ætling av ovennevnte Charles Lennox, 1st Duke of Richmond (1672-1723) og Anne Brudenell (1671-1722)!! Og deres datter, Lady Cynthia Elinor Beatrix Hamilton (1897-1972), ble i ekteskap (~ 1919) med Albert Edward John Spencer, 7th Earl Spencer (1892-1975) farmor til Diana Spencer (1961-97): se engelsk Wikipedia «Spencer family» med en oversiktlig og kløktig laget STAMTAVLE med referanser og våpen under overskriften «Family tree»! - En nettside som gir god oversikt over mange - men slett ikke alle! - av de hér omtalte personer, er FABPEDIGREE «Ancestors of Prince William of England», hvor Schele-aner kun kan sees indirekte: om det klikkes på ane # «1684 Arnold Joost (K.G.) van Keppel (1670-1718), 1st Earl of Albermarle» («K.G.» = Knight of the Garter [på norsk: Hosebåndsordenen]). Og dér kan man videre klikke på «Christoffel van SCHELE tot WELWELDE», hvis foreldre oppføres med et sterkt misvisende/vill-ledende «poss.» foran navnene, hvilke «muligheter» egentlig gjelder tilfredsstillende dokumenterte personer og derfor dessverre utelukkende vitner om nettsideforfatterens bruk av utdaterte publikasjoner og dårlige kjennskap til Schele-KILDENE, ja, MANGLENDE KUNNSKAP om disse, det være seg tyske/nederlandske stamtavler (med kildebelegg), diverse Urkunde-bøker eller andre gode kilder som fx. «Die Chronik des Sweder von Schele»! Men uansett er disse nettsidene til James Dow Allen konstruert på en vakker og «økonomisk» eller plassbesparende måte; og én nettside, hvis persongalleri - eller deler av dette - ofte forekommer i nærværende 8 BRUKER:Axel Scheel-artikler, er følgende: FABPEDIGREE «Mary Sophia von KIELMANSEGG» - med bl.a. v. HATTEN-aner (og v. PLATEN-HALLERMUND ditto)! (Jfr. omtalen av den 3 ganger gifte landkansler Heinr. v. Hatten og hans 2. hustru født Wasmer her nedenfor i nærværende litteraturliste under Fester:1933, hovedteksten.) Også et svært nyttig REGISTER har James Dow Allen utarbeidet (eksempelvis denne nettsiden med bl.a. de van LINTELO’S)!! Og for å etablere en forbindelse til svært interessant RANTZAU/CASTELL-RUDENHAUSEN-genealogi: Ovennevnte Johan van ITTERSUM (ca. 1500-ca. 1546) (mor: Sophia van Coevorden!) hadde med Anna van Buckhorst 3 døtre av særlig interesse: 1): Agnes v. Ittersum ~ Eggerich II v. Ripperda, hvis to søstre ~ to brødre Schele, altså Judith Ripperda ~ Christopher Schele og Adelheid Ripperda ~ Casper Schele (mor: Anna v. Welveld) (og søstrene RIPPERDAS foreldre var Unico VI RIPPERDA og Judith van Twickelo, hvis SØNN, Balthasar Ripperda, ble gift med Sophia v. Valke (Valcke), datter av Hermann de VALCKE til Venhaus (se tysk Wikipedia «Valcke (Adelsgeschlecht)» og se her nedenfor i nærværende litteraturliste under Bruch:1962, hvorfra følgende to korte, men megetsigende sitater:) og (~ «um 1542 mit» Johanna (Johanne) Schele «zu Schelenburg» - som også var en datter av Sweder (Ahasverus) SCHELE og Anna v. Welweld; og denne Sophia v. VALCKE, arvedatter til Venhausens søster, Anna v. Valcke zu Venhausen (av en fantasifull svindler eller offer for grove lesefeil kaller «Anna v. Balke zu Benhaus»: sic! - men selfølgelig derfor uten anelse om denne fiktive «Balkes» herkomst, om da ikke dette var meningen?), ble gift med Godeke (Gotthard?) Schenking zu Beveren (mor: NN Frese; det finnes ikke tysk Wikipedia-artikkel om slekten Schenking pr. 8. sept. 2024, men se under «Geschichte» avslutningsvis i tysk Wikipedia «Bevern (westfälisches Adelsgeschlecht)»), hvis sønn, Johann Schenking zu Bevern, ble gift med Elisabeth v. Neuhoff, datter av Stephan v. NEUHOFF (mor: Agnes v. Winkelhausen) og Marg. v. Kanstein, som også var mor til Leopold v. Neuhoff, som ble gift med Anna Elisabeth Schencking zu Bevern (mormor: Johanna Schele), hvis sønn, Steffen (Stephan) v. Neuhoff zum Neuenhoffe (1608-71), ble gift i 1638 med Anna Adolpa v. Ascheberg (mor: Hedwig [Hadewig] v. Wendt, datter av Franz v. WENDT og Klara v. Kettler), hvis datter, Anna Elisabeth v. Neuhoff (1643-), ble gift med Diederich Steffen v. Neuhoff, hvis sønnesønn, Theodor v. Neuhoff (Köln 1694-1756 i London), ble valgt til konge av Korsika i 1736)! (Forøvrig hadde Anna v. VALKES sønn, Joh. Schencking zu Bevern [+ 1623], i ekteskap med Leopolds søster Elisabeth v. Neuhoff en datter, Anna v. Schenking zu Bevern, som ble gift med Rotger Dietrich Torck zu Albeck und Vornhelm, som fikk flere barn [i høye geistlige stillinger], bl.a. Johann Rotger Torck [1628-5. sept. 1686 Münster], domprost i Minden samt generalvikar og domdekant i Münster ja også «Präsident der Hofkammer, Geheimer Rat: se tysk Wikipedia «Johann Rotger Torck» om ham og hans søsken!) Og 2) Sophia v. Ittersum, Erbin von Werkeren (+ 13. sept. 1624) ~ før 14. okt. 1563 med Eusebius Bentinck zu Velde (+ 1584), Drost v. Ijsselmulden, fra hvem dronning Elizabeth II av Storbritannia nedstammet gjennom sønnesønnens sønn, Hans Wilhelm Bentinck 1. Earl of Portland; og 3) Johanna van Ittersum (ca. 1540-), som ca. 1560 ble gift med Goosen van Coeverden (ca. 1549-22. nov. 1602) (mor: Cornelia van Varick [ca. 1510-]), som fikk flere døtre, bl.a. følgende to: A) ovennevnte Sophia Reiniera van Coeverden tot Rhaen, som altså ble gift med Sweder van Schele tot Welwelde en Welbergen, hvis datterdattersønn var Arnold Joost (K.G.) van Keppel, som ble gift med Geertruyda (Geertruid) Johanna Quirina van der Duyn (Den Haag 9. des. 1674-13. des. 1641 sst.), datter av Adam van der DUYN (mor: Beatrix van Boukhorst!) og Geertruid Pieterson; og B) Johan van Coeverden (ca. 1580-1649), som ca. 1645 ble gift med Anna Maria van Coeverden (ca. 1627 i Goor-før 1678), datter av Borchard JACOBSZ van COEVERDEN (1593 Goor-5. okt. 1659 Deventer), kolonel, og (~ 1626 i Deventer) Anna Catharien Ripperda (1598 Markelo-3. aug. 1677 Goor), datter av Unico RIPPERDA tot Weldam og Anna de Vos van Steenwijk og altså en søster av Johan Ripperda, som ble gift i 1635 med Sophia Margaretha von Raesfeldt (1613-47) (se tysk Wikipedia «Raesfeldt (Adelsgeschlecht)»). Og VIKTIG: Denne Anna Maria van COEVERDENS sønn, Johann Burchard van Coeverden (ca. 1650-ca. 1721), ble gift ca. 1680 med Margarethe Judith van Rheme (ca. 1650-), hvis sønn, Gosewin Hendrik van Coeverden (ca. 1690-1759), i ekteskap med Margaretha Florentina v. Rechteren (1699/1700-1737) ble far til Margaretha (neppe «Maria») Sophia Augusta Reiniera van Coevorden (1723-79), som i 1758 ble gift med August Henrik Christian van Rechteren Rhaan (1726-97) (mere presis genealogi kommer, men se inntil videre tysk Wikipedia «Rechteren-Limpurg»), en sønn av Willem Frederik van RECHTEREN (1701-1770) og grevinne Dorothea Charlotte v. Castell-Rüdenhausen (26. jan. «1695/96»-1. des. 1729) (se tysk Wikipeda «Stammliste von Castell»), som var en datter av Johann Friedrich v. CASTELL—RÜDENHAUSEN-REMLINGEN (1675-1749 Rüdenhausen) og 1. hustru grevinne Charlotte Juliane (av Finn Holbek kalt Charlotte «Juliana») v. Castell-Castell (1670-96); og forøvrig nevner ikke Holbek 2., 4. og 5. hustru, så denne lumske genealog vet man aldri når man kan stole på, eller i hvilken grad, nei, som nå: vet han sannelig å forvirre - ved å fortie eller skjule mere, enn han åpenbarer). Men han var altså gift 5 ganger, nemlig 2. gang i 1696 i Öhringen med Charlotte Luise Gräfin zu Hohenlohe-Neuenstein-Oehringen (1671-97); gift 3. gang den 22. feb. 1699 på slottet Drage med Katharina Hedwig Gräfin zu Rantzau (1683-1743); gift 4. gang i 1743 med Eleonore Christiane Gräfin zu Hohenlohe-Langenburg-Ingelfingen (1795-62); og gift 5. gang i 1747 i Rudenhausen med Magdalena Dorothea Gräfin zu Hohenlohe-Langenburg-Ingelfingen (1705-62): se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Freytag:1978, det 3. NB! Dessuten var ovennevnte Charlotte Juliane grevinne CASTELL-REMLINGENS foreldre førsteminister Wolfgang Dietrich v. Castell-Remlingen (1641-1709) (se atter tysk Wikipedia «Stammliste von Castell») og 1. hustru (~ 1667) Elisabeth Dorothea Schenkin v. Limpurg i Ober-Sontheim; og 2. gang ble greven ~ i 1693 med Dorothea Renate v. Zinzendorf und Pottendorf, hvis datter, Sophie Theodore grevinne v. Castell-Remlingen (1703-77), ble gift i 1721 med Heinrich XXIX Graf Reuss-Ebersdorff, fra hvem dronning Victoria av Storbritannia nedstammet!!

BRUCH:1930/65•••#NB 2: Se LAGIS HESSEN «Hessische Biographie/Dörnberg, Wilhelm Ludwig Freiherr von» (10. juni 1691 Hausen-1741), jurist og 1734 geh.krigsråd, noch 20.7.1730 Oberamtmann in Hersfeld (Vorgänger des Diede zum Fürstenstein)» (mor: Hedwig Sophie grevinne von Kunowitz, datter av Johann Dietrich Graf v. KUNOWITZ (1624-1700), president i Kassel, og Dorothea Gräfin zur Lippe (1633-1706) og gift 1. gang med Charlotte Sophie von Haxthausen zu Eisborn (+ 1724, neppe «1726», som DAA hevder), datter av Anton Wolf v. HAXTHAUSEN, kongelig dansk overstallmester, og Dorothea Justine grevinne v. Aldenburg! Og ~ 2. gang med Anna Wilhelmine von Ledebur-Königsbrück (+ 1. mai 1737) (~ 1. gang med Günther von Hahn-Seeburg [1666-1720]), datter av Hermann v. LEDEBUR og Henriette Marie v. Ittersum! Se litteraturlisten til Løwencron (Piper) under Kiefer:1910 (= «256stellige Ahnentafel der Freiin CAROLINE CHARLOTTE VON SCHELE (Haupt-Tafel), hovedteksten; se også straks etter litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under REFERANSER, det 4. NB! Denne Hermann v. Ledebur (ca. 1633-ca. 1709), herre tii Königsbrück, var en sønn av Heinrich v. LEDEBUR og Anna v. dem Bussche og far til bl.a. Mechtild Dorothea v. Ledebur (10 des. 1699 Arenshorst-1. sept. 1728 Surenburg), som ble gift med Johann Heinrich Freiherr von Mönster, Herr auf Surenburg Craolshof» Og som det fremgår av den kortfattede stamtavlen i Wikipedia-artikkelen «Diede zum Fürstenstein» ovenfor (under overskriften «Namensträger») , må det jo være Hans Eitel Diede zum Fürstenstein (7. feb. 1697-20. sept. 1748), hessen-kasselsk geheimeråd og «Oberamtmann des Fürstentums Hersfeld», som etter den 20. juli 1730 etterfulgte ovennevnte Wilhelm Ludwig Freiherr von Dörnberg i embedet som overamtmann! Denne nye amtmannen var gift med Euphrosyne Susanne Freiin von Degenfeld(t), datter av oberst Christoph Ferdinand von DEGENFELD (1677-1733) til Hohen-Eybach, Dürnau, Neuhaus osv. (se tysk Wikipedia «Degenfeld (Adelsgeschlecht)) og Sophie Charlotte von Bärner (Barner) (1684-1713), datter av keiserlig generalfelttøymester Christoph v. BARNER (2. feb. 1633 Bülow, Mecklenburg-Schwerin-21. okt. 1711 Speyer) (se nærværende litteraturliste her ovenfor under Barner:1910) og Elisabeth Euprosyne von Klencke (+ 1711), datter av hertugelig württembergsk oberst Herbert Balthasar von KLENCKE av huset Renckhausen (mor: Elisabeth v. Schele av Schelenburg!) og (~ 2. gang den 12. juni 1675 med Ida Marianne von Neuhoff) 1. hustru Anna Catharina von Kerpen: se flere steder, men denne gang i nærværende litteraturliste under Galster:1936, det 5. NB, hvor det bl.a. kommer frem i sin rette sammenheng, at Barner i begynnelsen av sin krigerkarriere hadde vært Vibeke KRUSES sønn Ulrik Christian Gyldenløves Edelknabe og noe senere dennes halvbror Frederik den III’s ditto; og se dessuten litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Hattstein:1740, men også sst. under Adelheim:1935, det 5. NB KORRIGERT VERSJON óg det 9. NB! (Fortsettes!)

BRUCH:1930/65•••#NB 3: Se tysk Wikipedia «Andries Bicker» (14. sept. 1586 Amsterdam-24. juni 1652 sst.) (se litteraturlisten her nedenfor under Galster:1936, hovedteksten). Han var herre til Engelenburg og ble gift med Trijn (Chararina, Catharina!) Jansdatter Gansneb Tengnagel (1595 Amsterdam-okt. 1652 sst.), en datter av Jan HARMENSZ TENGNAGEL og Janetge Boelens (fortsettes)! Som en erstatning for NF «Tafel 10. Die Bentinck II zu Aller helvetischer Konfession, zu Obbicht römischer Konfession» kan følgende STAMTAVLE «Bentinck 2» fungere! (Fortsettes:) se GENEALOGIEONLINE «Voorouders (en nakomelingen) van Beatrix Schimmelpenninck van der Oye»!! I 1658 ble hun gift med Allard van Gansneb-Tengnagel Heer van de Kamp (1636-1704) (mor: Ida Droste van Meulenbeek [1610-88]), hvis sønn, Hermann Otto van Gansneb-Tengnagel Heer van de Bonkenhave (1659–1733), ble gift i 1691 med Elisabeth Geertrui van Gansneb-Tengnagel (1652-1714), enke etter (~ 1684) Frans Frederik van Ingen (1639-88) (3 barn med ham) og med sin nye ektemann mor til Allard Johan van Gansneb-Tengnagel Heer van de Bonkenhave (1691-1774), som ble gift 2 ganger. Men av særlig interesse hér, er, at denne Beatrix SCHIMMELPENNINCKS faster, Agnes Schimmelpenninck van der Oye (1587-1666), ble gift med Wolter Spaen (1578-1625), hvis sønn, generalfeltmarskalk Alexander v. Spaen (1619 Kranenburg-92 Kleve), ble gift 1. gang med Hendrina van Arnhe(i)m (+ 4. aug. 1671), datter av Zeger (Seger) van ARNHEM (1602-55) og Judith van Oer van Buckhorst (1601-38) (mange barn); ~ 2. gang med Johanna Dorothea Quadt von Wyckerath-Sappenbroich (+ 4. sept. 1676), hvis datter, Hendrietta Johanna v. Spaen (1675-1717), ble gift med Jacob Walrave von der Heyden genannt Rynch (1658-1737), klevisk landkommissær; og endelig ~ 3. gang med Dorothea v. Flemming (1643-1717), som også hadde vært gift med Bodo v. Schlieben og Otto Freiherr v. Schwerin (1616 Vorpommern-nov. 1679 Cölln) (~ 1. gang i 1642 med Elisabeth Sophie v. Schlabrendorff og 2. gang med Helene Dorothee v. Kreytzen [1620-77], enke etter friherren Fabian Truchseß von Waldburg [1610-44] og så en 3. gang i 1679 med Dor. v. FLEMMING [1643-1717], som altså var enke etter oberst Bodo v. Schlieben til Papitz og Klützow [1638-76]): se tysk Wikipedia «Otto von Schwerin (Diplomat, 1616)»! For den nygifte Luise Henriette av Oranien (1627 Den Haag-1667 Cölln) (~ 19 år gammel med kurfyrsten Friedrich Wilhelm von Brandenburg, senere kjent som «der Große Kurfürst») ble han hoffmester (fortsettes)!

• °°°Bruch, Rudolf vom: «Die Rittersitze des Emslandes» (Aschendorff, Münster 1962). Som også er et historisk óg genealogisk mesterverk! S. 137 under overskriften «Venhaus»: «Der Rittersitz Venhaus ist in der ersten Hälfte des 15. Jahrhunderts aus einem alten Bauererbe geschaffen worden. … Kurs danach ging der Hof in den Besitz des bis dahin auf Hanikena ansässig gewesenen Zweiges [[der Herren v. Langen mit den Rauten im Wappen [se tysk Wikipedia «Langen (westfälische Adelsgeschlechter»] über, die hier eine Burg erbauten.]] Sie lösten die auf Venhaus ruhende Rente an St. Mauritz ab, indem sie dafür das Erbe Harmole im Kirchspiel Wettringen dem Abt übertrugen. … Um die Mitte des 15. Jahrhunderts war Bernd v. Langen im Besitz dieses Gutes, dee 1450 mit den Hanikenaer Lehen begabt wurde. … Durch seine Heirat mit Adelheid v. Helmstedt gen. Kulen war ihm ein Burgmannshof in Burgsteinfurt zugefallen. Seine Söhne Johanb und Engelbert teilten den väterlichen Besitz, wobei Venhaus den Johann zufiel. … Seine Ehe mit Johanna blieb kinderlos. Seine Schwester Gertrud war mit Heinrich v. Valke vermählt. Deren Sohn Bernd v. Valke zu Rockel kaufte im Jahrw 1521 von seinem Oheim [onkel] alle die Güter, die dieser bei der Teilung mit seinem Bruder Engelbert erhalten hatte, wodurch Venhaus in seinen Besitz überging. 1523 wurde er von Grafen von Bentheim mit der Hofmühle und der Fischerei in der Ens bei Polle belehnt. Er war Drost von Vechta, als dort 1534 ein Aufstand der der Bauern ausbrach. Vermählt war er mit Anna v. Bar. Erbe von Venhaus wurde sein Sohn Hermann [se tysk Wikipedia «Hermann Valke», der 1550 und 1563 die Belehnung mit den Bentheimer Lehen erhielt. Er verehelichte sich um 1542 mit Johanna v. Schele zu Schelenburg. Sie wurde 1586 in der Kirche zu Plantlünne begraben. Ihr jetzt nicht mehr vorhandener Grabstein hatte die Inschrift: / ‘Hic Johanna cubat conjunx Falkonis, ab arce nata Schele Slehus [Schledehausen!] stirpis alumna fuit. Ingenio ipsa sagax, rebus commulata paternis, conseevabs genitis dona parata suis.’ / Hermann hinterließ 3 Töchter, von denen Sophie Erbin von Venhaus wurde, das sie ihren Gemahl Balthasar v. Ripperda zubrachte, als dessen Herr er 1580 bezeichnet wird.» Se nærværende litteraturliste her ovenfor under Bruch:1830/65! Følgene sitat derfra vil hér bli kortet ned, men se inntil videre: og søstrene RIPPERDAS foreldre var Unico VI RIPPERDA og Judith van Twickelo, hvis SØNN, Balthasar Ripperda, ble gift med Sophia v. Valke (Valcke), datter av Hermann de VALCKE til Venhaus (se tysk Wikipedia «Valcke (Adelsgeschlecht)» og se her nedenfor i nærværende litteraturliste under Bruch:1962, hvorfra følgende to korte, men megetsigende sitater:) og (~ «um 1542 mit» Johanna (Johanne) Schele «zu Schelenburg» - som også var en datter av Sweder (Ahasverus) SCHELE og Anna v. Welweld; og denne Sophia v. VALCKE, arvedatter til Venhausens søster, Anna v. Valcke zu Venhausen (av en fantasifull svindler eller offer for grove lesefeil kaller «Anna v. Balke zu Benhaus»: sic! - men selfølgelig derfor uten anelse om denne fiktive «Balkes» herkomst, om da ikke dette var meningen?), ble gift med Godeke (Gotthard?) Schenking zu Beveren (mor: NN Frese; det finnes ikke tysk Wikipedia-artikkel om slekten Schenking pr. 8. sept. 2024, men se under «Geschichte» avslutningsvis i tysk Wikipedia «Bevern (westfälisches Adelsgeschlecht)»), hvis sønn, Johann Schenking zu Bevern, ble gift med Elisabeth v. Neuhoff, datter av Stephan v. NEUHOFF (mor: Agnes v. Winkelhausen) og Marg. v. Kanstein, som også var mor til Leopold v. Neuhoff, som ble gift med Anna Elisabeth Schencking zu Bevern (mormor: Johanna Schele), hvis sønn, Steffen (Stephan) v. Neuhoff zum Neuenhoffe (1608-71), ble gift i 1638 med Anna Adolpa v. Ascheberg (mor: Hedwig [Hadewig] v. Wendt, datter av Franz v. WENDT og Klara v. Kettler), hvis datter, Anna Elisabeth v. Neuhoff (1643-), ble gift med Diederich Steffen v. Neuhoff, hvis sønnesønn, Theodor v. Neuhoff (Köln 1694-1756 i London), ble valgt til konge av Korsika i 1736)! (Forøvrig hadde Anna v. VALKES sønn, Joh. Schencking zu Bevern [+ 1623], i ekteskap med Leopolds søster Elisabeth v. Neuhoff en datter, Anna v. Schenking zu Bevern, som ble gift med Rotger Dietrich Torck zu Albeck und Vornhelm, som fikk flere barn [i høye geistlige stillinger], bl.a. Johann Rotger Torck [1628-5. sept. 1686 Münster], domprost i Minden samt generalvikar og domdekant i Münster samt «Präsident der Hofkammer, Geheimer Rat»: se tysk Wikipedia «Johann Rotger Torck» om ham og hans søsken!) Det er på følgene nettside (bl.a.) den absurde quasi-genealogi brukes: GENEALOGIE • RICHARD REMMÉ: «Leopold von und zu Neuhoff is geboren in 1576… Er war verheiratet mit Elisabeth Schencinck zu Bevern, Haselünen und Horstmar. Elisabeth is een dochter van Gotthard von Schenking zu Bevern, Haselüne und Horstmar en Anna von Balke zu Benhaus. Elisabeth is overleden in 1623.» Og med henvisning/lenke til DORPSHISTORIE.NL «Neuhof van der Ley»: Se «1.1.3.1.2.1.1.1.5.1. Leopold von und zu Neuhoff is geboren in 1574…»! I den første av disse to misvisende nettsidene (besøkt den 9. sept. 2024) påstås det endog, at Godeke (Gotthard [Johann]) von Schenkinck (+ 1592) var gift med Anna von Falcke, datter av «Ludolph v. Valke» og «Agnes v. Ketteler» sic! Men se hva Rudolf vom Bruch skriver i sin pålitelige/grundig kildebelagte avhandling av 1962 utgitt på Verlag Aschendorff Münster Westf. på s. 87: «Heinrich v. Schenking war 1552 gestorben. Ihm folgte sein Sohn Godeke, vermählt mit Anna v. Valke zu Venhaus, der 1593 tot war, dann dessen Sohn Johann, der sich 1602 mit Elisabeth v. Neuhoff zu Neuhof verheiratete und 1695 bis 1628 belehnt wurde. Dessen Sohn Wilhelm vermählte sich mit Dorothea Margarethe v. der Malsburg, deren Mutter eine Edelherrin v. Buren gewesen war. Wohl auf Grund dieses Verwandtschaftsverhältnisses wurde er mit dem Prädikat Frei- und Edler Herr zu Büren und Ringelstein von Schenking zu Bevern und Asbeck in den Freiherrnstand erhoben.» (FORTSETTES!) Men nå gjør jo den nederlandske nettsiden GENEALOGIE ONLINE «Richard Remmé» det hele DESTO MERE FORVIRRENDE: ved å innføre denne nye genealogi, at Hermann Valcke (ca. 1510-86) riktignok var gift med Johanna Schele zu Schelenburg (ca. 1530-ca. «1585»; [- begravet ble hun bevislig i 1586), men ifølge Remmé ble hun SÅ GIFT EN 2. GANG med Ludolph Valke, enkemann etter Agnes v. Ketteler!!. Remmé anfører videre, at Johanna Schele fikk 2 barn (vanligvis oppføres hun dog som mor til 4 barn: nemlig OGSÅ 3] Gertrud v. Vinke ~ Wilcke Steding og 4] Margareta v. Vinke ~ Ludolph v. Galen), nemlig «generøst» nok 1) Sophia v. Valke, som ble gift med Balthasar Ripperda, og 2) - mere problematisk - Anna v. Falcke, som ble gift med Godeke/GOTTHARD/visstnok Johann v. Schenckinck (+ 1592), skjønt klikker man så på denne sistnevnte datters navn på nettsiden, dukker hun overraskende opp som et genealogisk misfoster: plutselig som datter - av Johanna Scheles påståtte 2. ektemann, Ludolph VALKE og dennes første hustru Agnes v. Ketteler - tro det ELLER EI!! (Fortsettes.) Etter vom Bruchs gjengivelse av Johanna Schele Slehus’ begravelsesinnskrift fortsetter han på s. 137: Hermann hinterließ 3 Töchter, von denen Sophie Erbin von Venhaus wurde, das si ihrem Gemahl Balthasar v. Ripperda zubrachte, als dessen Herr er 1580 bezeichnet wird.» Se alle Balthasar Ripperda og Sophie Val(c)kes 11 barn i Marcel Tetteros RIPPERDA-STAMTAVLE under bokstaven Q 1.-11! Og for nå endelig - skjønt hvem vet? - å kunne se vekk ifra Rennés forvirrende nettsider (for å si det mildt), overensstemmer derimot Bernd Josef Jansens opplysninger - om 3 (!) døtre - med den kildetro og grundige forsker vom BRUCHS bestemte anførsel om 3 barn: se GENEALOGIEONLINE.NL «Bernd Josef Jansen» om Hermann Valke og Johanna Scheles 3 døtre Gertrud, Sophia og Anna; dernest GENEALOGIEONLINE.NL «Bernd Josef Jansen» om Gertrud Valckes ekteskap med Wilke Steding (4 barn!); og så GENEALOGIEONLINE «Bernd Josef Jansen» om Sophia Valckes - egentlig BARNERIKE! - ekteskap med Balthasar Ripperda; og endelig GENEALOGIEONLINE «Bernd Josef Jansen» om Anna Valcke ~ nettopp Godeke v. Schenking - og deres datter Elisabeth Anna v. Schencking, 1625 enke (for 2. gang), som nemlig ble gift 1. gang den 9. april 1595 med Gerdt v. Raesfeld; ~ 2. gang i 1610 med Wilhelm v. Neuhoff gen. Ley (ca. 1555->1617), enkemann etter (~ 17. okt. 1581) Anna Rump! Se dessuten WESTFÄLISCHE GESCHICHTE «Westfälische Quellen im Bild 26» s. 12 «av 12», note 2 om (s. 10:) «Bernhard Johann Frei- und Edler Herr zu Büren und Ringelstein von Schenking (1647-1706)». Han var - som ovenfor nevnt - gift med Dorothea Margarethe v. der Malsburg. Og ifølge NEUE FOLGE VIII, «Tafel 96. Die Herren von Büren in Westfalen II»,var en datter av Hermann Gottschalk v. der MALSBURG til Sievershausen og (~ 1597) Anna Dorothea v. Büren, 1592/1608, hvis søster Anna Erika v. Büren ~ Johann Wilhelm v. Westphalen til Fürstenberg. Disse helsøstres foreldre var Johann VI d.J. Herr v. BÜREN zu Volbrexen (+ 24. mars 1592), 1569 (~ 2. gang med Anna Dorothea v. Mansfeld, datter av Graf Johann Ernst v. MANSFELD i Heldrungen) og 1. hustru Irmgard v. Hoya, 1579, datter av Jobst II Graf v. HOYA - se også tysk Wikipedia «Stammliste des Hauses Hoya» og HOYA/HEDEMANN/RÖMELING-genealogi i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Adelheim:1935, det 5. NB - og grevinne Anna av Gleichen og enke etter Dietrich Heinrich v. Büren, yngste sønn av Johann IV d.Ä. Herr von Büren (+ 1592), «Statthalter v Paderborn Oberst des Westfälischen Kreises, Augsburgischer Konfession» (mor: Alverade v. Wrede, datter av Dietrich v. WREDE og Issa v. der Borch) og (~ 5. nov. 1550) Margareta v. Hörde, datter av Georg v. HÖRDE og Margareta v. Galen og altså en bror av bl.a. STOREbroren Adam Bernhard v. Büren til RINGELSTEIN (+ 1610) og (~ 24. feb. 1593) Elisabeth v. Loe (ifølge Oberschelp: Elis. v. Lohe [+ 1632]; - men skal visst være: Loë), datter av Wilhelm Bertram v. LOË og Margareta v. der Horst og far til 4 barn, hér nevnt fra det yngste til det eldste: 4) «Moritz Reichskammerpräsident zu Speyer, 1644 SJ, der er testamentarisch die Herrschaft BÜREN vermacht *1694 †7.XI 1661» (se tysk Wikipedia «Moritz von Büren»); 3) «Anna Dorothea †1665 1616 Nonne v Sion z Köln»; 2) Margaretha ~ Gottschalk v. der Recke zu Heesen; og 1) det eldste barnet, datteren Elisabeth v. Büren, som ble gift «(11.II 1610)» med Hermann Gottschalk v. der Malsburg til Sievershausen! Han har tydeligvis giftet seg 2. gang med henne: se ovenfor! Her kan man forøvrig bemerke, at Richard Remmé på GENEALOGIONLINE.NL unnlater å nevne Adam Bernhard von Bürens ekteskap og 4 barn, bortsett ifra hans navn, da, men UTEN å nevne, at han skrev seg til Ringelstein. HVORFOR? Ja , hvorfor IKKE komme inn på OGSÅ, at hans yngste sønn var rikskammerrettspresident osv.? Det er i hvert fall mye ved denne mann Richard Remmés måte å bedrive skjult genealogi på, som minner om de «skjulte brødre» frimurernes måte å presentere genealogi på. (Fortsettes.)

• °°°Bülau, Friedrich: «Geheime Geschichten und Räthselhafte [gåtefulle] Menschen. Sammlung verborgener oder vergessener Merkwürdigkeiten.» Zehnter Band (Leipzig 1858)! Se tysk Wikipedia «Friedrich Bülau». S. 69 (fra kapittelet «Sächsische Staatsgefangene»): «Der Sara Bugenhagen [datter av reformatoren Johannes BUGENHAGEN og Walburga Triller og gift med dr. jur. Georg Cracow {Crackau} jr. {1525-75}] war es erspart worden, den Sturz ihres Gemahls hienieden zu erleben. Sie war am 17. Dec. 1563 zu Wittenberg gestorben. Krakau hatte aber 1566 eine zweite Ehe geschlossen, indem er die Tochter des Münzmeisters Sebastian Franke [sic! se GENi-nettsiden «Sebastian Finck»!] zu Schneeberg, Christine Franke [også på diverse nettsider kalt Funke/Funcke og Finck!], heimführte, deren eine Schwester, Marie, mit Dr. Jacob Themingen [også kalt Thoming og Thomingius: se litteraturlisten her nedenfor - altså i Scheel (ytdypende artikkel) (hvofra denne viktige oppføring med tilknyttede NB’er er blitt hentet p.g.a. manglende plass: se nærmere forklaring om dette dér) - under Müller:1884; og se GENi-nettsiden «Jacob Thoming»], Ordinarius zu Leipzig, die andere, Barbara, mit dem Rentmeister Hans Harrer [se tysk Wikipedia «Hans Harrer»] verheirathet war. Seine erste Gattin hatte ihm drei Sóhne und vier Töchter geboren. In dem Kaufvertrag über Schönfeld, laut dessen seine Kinder dieses Gut 1585 an den kurfürstlichen Kammermeister Georg Schilling verkaufen, werden als die damals noch lebenden Kinder des Dr. Georg Krakau genannt: Paul, Georg, Hans, Marie, Benedict Balthasar Hoffmann’s zu Stettin Witwe, und Karharine, Jacob Grieben’s des Jüngern, Rathsherrn zu Leipzig, Ehefrau.» Sara BUGENHAGENS datter, Catherina Crackau (1554 [evt. «um 1559 Wittenberg»]-17. mai 1599), ble gift den 9. mai 1568 med Jacob Griebe (Grübe) (1541 Leipzig [vel født den 22. juni 1541 i Berlin!]-1601 Leipzig), borgermester i Leipzig, en sønn av Jacob d.Ä. GRIEBE (+ 1566) (~ 2° Maria Volckmar [+ 1582]: se litteraturlisten her nedenfor - i Scheel (utdypende artikkel) - under Müller:1884 og - også med lenke til grundig artikkel med slekten VOLCKMARS genealogi - Pabst:2008!) og 1. hustru Margarethe Dörien (+ 1557) og helbror av Margarethe Griebe(n), som ble gift med Nikolaus (Nicolaus) Krell (Crell) (omkr. 1550 Leipzig-henrettet 9. okt. 1601 i Dresden), kurfyrstelig sachsisk kansler! - På s. 111-124 følger så den interessante artikkel «III. Friedrich von Körbitz und seine Vettern.» Den innledes slik: «Die von Körbitz, unter welchem Namen zuerst Gebhard 1357 urkundlich vorkommt, und die mit denen v. Gersdorf [hér note 1): ‘D. h. mit den jetzt noch blühenden Gersdorf, welchen Namen mehrere Adelsfamilien führten, die von den Genealogen vermischt worden sind.’] eines Stammes gewesen zu sein scheinen [!] , ihren Namen aber jedenfalls von dem Dorfe Körbitz bei Meißen haben, kommen vom 14. bis zum 16.Jahrhunderte hauptsächlich in jenen bergigen Gegenden vor, die sich von Pirna aus gegen die böhmische Grenze hinziehen und, wie überhaupt die böhmische Grenze, noch am Ausgange des Mittelalters ein vielfach streitiges Gebiet zwischen der meißnischen und der böhmischen Lehns- und Labdeshoheit bildeten; …» Tysk Wikipedia har ingen egen artikkel om slekten, men se dog denne biografi over Johan Christoph von Körbitz! (Se også om hans barnløse onkel av samme navn - hvem han arvet Hellerup av - i ROSKILDEHISTORIE!) Men merkelig nok kjenner ikke Finn Holbek til svigersønnen, prof. Søren HEES foreldre, om enn han føyer til i et «notat», at han var professor ved Odense Gymnasium: se HOLBEK! Men se tysk Wikipedia «Søren Hee»; og se dessuten GENi-nettsiden «Severin Hee»! Han var altså en sønn av stiftsprosten i Odense, Jens SØRENSEN HEE (1679 Ringkøbing-1747 Odense) (farmor: Anne Nielsdatter Grum!) og Else Pedersdatter Lund (1680 Korsør-1736 Odense) og altså en bror av Jørgen Jensen Hee (1714 Graabrødre, Odense-88 Århus), biskop over Aarhus stift (se prest # 16 på WIBERG-net «Holmens k. Kbh.»), som ble gift med Karen Mathiasdatter Gudme (1719-92) (mor: Anna Hansdatter Møller, datter av Hans HANSEN MØLLER og Elisabeth Hansdatter Lottrup), hvis sønn, Thomas Jørgensen Hee (1745 Allerup-90 Nysted), 1775 sogneprest i Stubbekøbing og 85 i Nysted (se WIBERG-net «Nysted og Herrested»), ble gift med Anna Laurence (Laurentze) Scheel (1775 Stubbekøbing-1832 sst.), datter av Jørgen HENNINGSEN SCHEEL (1713 Tiselholt-93 Stubbekøbing) og Froe Cathrine Staal (ca. 1735 Stubbekøbing-1809 sst.), datter av Laurids HANSEN STAAL og Anna Ditlevsdatter Flindt (mor: Engel Jacobsdatter Lind), hvis farfar, Heinrich Flindt, var fra ROSTOCK! (Både biskop Jens HEE og dennes bror Jørgen Hee er omtalt i Dansk biografisk leksikon:.) - Ovennevnte Søren HEES svigerfar, Johan(n) Christopher v. Körbitz til Berritsgaard (+ 1726), var en sønn av Hans Caspar v. KÖRBITZ (1629-91), sachisk geheimeråd og arveskjenk i grevskapet Henneberg og Sophie Elisabeth Thoss v. Erlebach (+ 1719); og arveskjenkens foreldre var Hans Caspar v. Körbitz (den Eldre) (1581-1639) til Schmiedeberg, Falkenhayn og Hausdorf, kursaksisk hoffmarskalk, som 1631 var tilstede ved den utvalgte prins Christians bryllup i Kbh. (~ 1. gang med Marie v. Loss [+ 1626]) og 2. hustru Elisabeth Blancken (skal vel være Plancken: se atter ROSKILDEHISTORIE «Koerbitz» samt her nedenfor under NB2). Hans foreldre var visst Rudolf v. KÖRBITZ (og NN), hvis eldre bror var Kaspar v. KÖRBITZ (+ 1592), til stamsetet Körbitz i Meißen, som atter overtok Meusegast i 1585 (mor: Anna v. Carlowitz [+ 1510]: se tysk Wikipedia «Carlowitz (Adelsgeschlecht)»), som ble gift 2. gang med Sibylle «v. Dommit[z]sch» (+ 1578) (dessverre og beklageligvis ser denne miserable lenke - oppdaget den 28. okt. 2024 - ut til å ha blitt ødelagt siden sist, men det arbeides med å finne en slags erstatning på nettet for denne nå ubrukelige referanse). Men Holbek kjenner ikke til denne genealogi, om enn Hans Caspar v. KÖRBITZ’ sønn med Maria v. Loss var den i Danmarks historie kjente generalkrigskommissær og hoffmarskalk (etc.!) Johan Christopher v. Körbitz til Hellerup (13. sept. 1612 Meissen- 13. juni 1646 Kbh.); se også DANSKE HERREGAARDE «Hellerup». Og denne v. KÖRBITZ ble i 1649 gift med Kirstine Hartvigsdatter v. Lützow til Hellerup (1615-93), enke etter Knud Ulfeldt til Hverringe og Hellerup (1600 Holckenhavn slott [Kogsbølle, Ulfeldtsholm, Vindinge], Svendborg-1646), som selv hadde vært enkemann, da han nemlig i 1619 var blitt gift med Anne Henriksdatter Lykke (Munk) til Hverringe (1595 Vordingborg slott, Bårse, Præstø-1641), som atter hadde vært gift (~ 1615) med Cai von Rantzau til Rantzausholm (1591 Brahetrolleborg [Rantzausholm], Sallinge, Svendborg-1623). Og som også omkr. 1626 sto i et utenomekteskapelig forhold til ingen andre, enn den utvalgte prins Christian (1603 Kbh.-1647 Dresden: ifølge norsk Wikipedia «Christian prins av Danmark» fordrukken på Kammergut Gorbitz/Dresden); og se tysk Wikipedia «Christian von Dänemark»! Se også dansk Wikipedia «Anne Lykke». Men nå er det også svært interessant, at ovennevnte Vilhelmine Marie v. KÖRBITZ (~ 1741 Søren Hee!) var en søster av Frederikke Dorothea v. Körbitz (1710-50), som i 1734 ble gift med Otto Christoph v. der Osten (1708-73), generalløytnant, hvis mor, Margareta Vibe (1683-1763), var en datter av Johan Vibe (1637–1710) og Margrethe Marie Gaarman (altså Garmann); og av Johan Christopher v. Körbitz til Lammehave (1715-89), som i 1748 ble gift med Eleonore Elisabeth Beenfeldt, datter av Herman Frederik v. BEENFELDT til Lammehave (og Marie Elisabeth v. Pogrell), som var en sønn av Claus Beenfeldt (1648 Kolding-1727) (mor: Margrethe Reventlow!) og (~ ca. 1677) Anna Cathrine v. Hatten (ca. 1648-1741 Lammehave), datter av Bendix v. HATTEN og NN (Holbek stiller spørmålet om hun var en utenomekteskapelig datter; - se også dansk Wikipedia «Bendix von Hatten», som var en sønn av den 3 ganger gifte landkansler H. v. HATTEN [av en eller annen uforståelig grunn «nøyer» Finn Holbek seg med å nevne bare 2 av dennes hustuer] og Margrethe Wasmer!) - VIKTIG: Se WITTEMAKE/GARP/BEENFELDT-genealogi i litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under v.derRecke:2024(1961), det 1. og - særlig - 2. NB!; og se dessuten samme sted under Schöller:1900 og Smith:1931-33, det 3. NB! (Se også sst. under Qvist:1995 [= Nils Qvist: «Forbindelsen mellem slægterne Beenfeldt og Meyland ved år 1700. Inger Margrethe Pedersdatter Hammel og Johan Meyland»].)

BÜLAU:1858•••#NB 1: Denne Knud ULFELDT tilhørte en søskenflokk på 17 barn (!) som sønn av Jacob ULFELDT til Bjørnemose 1617-30, til Kogsbølle, Urup, Egeskov og Orebygaard (1567-1630 Nyborg) og (~ 1599 i Nyborg) Birgitte Lauridsdatter Brockenhuus til Urup (1589-1656) - og var altså en bror av bl.a. Hr. Flemming Ulfeldt til Orebygaard (1607 Holckenhavn slott-1657), som ble gift i 1635 med Anna Elisabeth von der Groeben til Gunderslevholm (1612 Orebygaard-90) (~ 1° [trolovet] med Hans Urne [etter 1588-1626]), datter av Christoffer von der GROEBEN til Vietzeband og Gunderslevholm (+ 1617) og Jytte Henriksdatter Gyldenstierne til Søllestedgaard (1582 Bohus, Kungälv-1642 Orebygaard): se Larsen:1965 - men etter de 18 NB’er, nemlig under TILLEGG LARSEN B, 2. bd.!! Og her står vi også ovenfor genealogi, som berører Ulrik Frederik Gyldenløve, da nemlig Anna Elis. v. der GROEBENS sønn, Frederik Ulrik Ulfeldt til Hammergaard (1650-før. 8. april 1699) (~ 2° i 1681 med Anne Magdalene Kruse til Holris og Grevensvænge [etter 1647-aug. 1730], datter av Tyge KRUSE og Margrethe Vincentsdatter Steensen), ble gift 1. gang - antagelig i 1674 - med Anne Eriksdatter Grubbe (+ 1679), hvis halvsøster, Marie Grubbe, ble gift i 1660 med Ul. Fr. Gyldenløve (og skilt i 1670)! Se også litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bischoff:1996, det 4. NB!

BÜLAU:1858•••#NB 2: S. 115f: Das Leben des ältesten Sohnes zweiter Ehe, • H a n s • K a s p a r • [v. Körbitz: se Finn Holbek, som opplyser om ham i et av sine notater: «til Schmiedeberg, Falkenhayn, og Hausdorf i Amterne Meissen og Torgau -, var som kursachsisk Hofmester 1634 til Stede ved den udvalgte Prins Christians Bryllup, hvilket gav Anledning til hans Sønners Indtræden i dansk Hoftjeneste.» Altså - se HOLBEK] (geb. 20. Dec. 1582), gleicht allerdings dem Lebensgange vieler Edelleute in jener Zeit. Noch als Knabe trat er als Page bei dem berühmten Grafen Rochus Quirin v. Lynar (Bd. VIII, S. 354 ff) [se tysk Wikipedia «Rochus zu Lynar (Baumeister)»] in Dienst. Als er wehrhaft gemacht worden, folgte er Einem v. Ritzschwitz nach Ungarn in den Türkenkrieg, ward in der Compagnie seines Stiefbruders Cornelius Cornet und machte drei Feldzüge mit, worauf ihn Burkhard Schenck von Trautenburg [se tysk Wikipedia «Trautenberg (Adelsgeschlecht)»!] an den sächsischen Hof empfahl. Hier trat er, noch immer in sehr jugendlichen Alter stehend, zunächst als Truchseß ein, worauf er allmählich zum Kammerjunker und dann zum Hofmeister der bald darauf verwitweten Kurfürstin Hedwig, Gemahlin des Kurfürsten Christian II, einer dänischen Prinzessin, aufrückte, welchen Posten er 32 Jahre [!] versah und dabei, als er die Prinzessin Magdalene Sibylle 1634 zu ihrer Vermählung mit dem Kronprinzen [s. 116:] Christian von Dänemark geleitete, zum Hofmarschall [!] ernannt wurde. Wir finden ihn auf den Gütern Schmiedeberg, Johnsdorf, Haußdorf, Zollwitz, welche auch noch der Gegend angehören, wo seine Väter gesessen hatten. In erster Ehe war er, 27. April 1606, mit Marie v. Loß, einer Tochter des reichen und einflußvollen Christoph‘s v. Loß 2) [denne og de tre neste notene gjengis samlet etter sitatets slutt og er dessuten markert med rødt] auf Pillnitz, Graupa und Jessen und der Martha Pflugk aus Eythra, vermählt [se denne ekstraordinært interessante biografi - «Christoph von Loß d.Ä. (1545-1609)» - og alle lenkene deri (!!), altså til artikkel om Christoph v. Loß d. Ä., som ble gift 1. gang i 1566 med Martha Pflug{k} zu Knautheim {+ 1588} og 2. gang i 1589 med Anna v. Gersdorf og til sammen - med begge sine hustruer - fikk 19 barn!], die ihm einen Sohn und eine Tochter 3) gebar. Nach ihrem am 23. Febr. 1626 erfolgten Tode vermählte er sich an 4. April 1627 mit Elisabeth v. Plancken 4), aus welcher Ehe zwei Töchter und vier Söhne 5) erwuchsen. Hans Caspar selbst + 5. Oct. 1639.» Notene 2)-5): «2) Er war ein besonderer Günstling Christian’s II. und auch unter Johann Georg I. einflußreich, k. k. Rath, Reichspfennigmeister, kursächsischer Hoffmarschall und Geheimrath, und erwarb sich die besondere Ehre, der Beschützser Jacob Böhme‘s gewesen zu sein. / 3) Elisabeth, 1643 mit Sebastian v. Lützelburg auf Zschackwitz vermählt. / 4) Nach Einigen eine Tochter Haubold‘s v. Plancken (oder Blancken); nach Andern eine Tochter Abraham‘s v. Plancken auf Wahren und Magdalene v. Einsiedel aus Gnandstein. / 5) Johanne Cordula + unvermählt. Anna Margarethe heirathete Johannes [vel Zacharias: se GENi-nettsiden «Zacharias von Schlieben»] Friedrich v. Schlieben. Kaspar Haubold auf Niederbogwitz und Wachwitz gründete eine Linie, die sich später in die Niederlausitz wendete. (Ein Sohn desselben fiel als Fähndrich auf Morea.) Ueber Hans Kaspar sprechen wir weiter. Johann Rudolf ward kursächsischer Oberforstmeister und hinterließ viele Kinder, deren Mannsstamm jedoch erloschen ist. Johann Georg fiel als Lieutenant im Kriege.» - Denne ovennevnte Rochus Quirinus Graf zu LYNAR (italiensk: Rocco Guerrini Conte di Linari) (1525 Marradi, Toscana-96 Spandau) (~2° Margareta v. Thermo), ble i sitt første ekteskap med Anna de Monthot (1537 Montot-85) far til Johann Casimir Graf zu Lynar (29. april 1569 Heidelberg-) (se tysk Wikipedia «Lynar (Adelsgeschlecht)»), som ble gift med Elisabeth v. Diestelmeyer (-maier) (21. jan. 1582 Berlin-11. okt. 1652 Lubbenau), en datter av Christian Diestelmeyer (-meier), kansler, en sønn av dr. jur. Lampert DIESTELMEYER (22. feb. 1522 Leipzig-12. okt. 1588) (og Elisabeth v. Goldhahn, datter av Christian v. GOLDHAHN og Elisabeth Türck og mor til 4 sønner og 4 døtre [Paul Franckenstein ~ Anna Distelmeyer]), hvis SØSTER, Anna Distelmeyer (+ [jan. 1595] Leipzig) (~ 1550 Martin Pistorius [+ 1560]), ble gift 2. gang i 1561 med Paul Franckenstein (1530 Pegau-7. jan. 1587), borgermester i Leipzig, hvis A) datter, Anna Franckenstein (1567 Leipzig-), ble gift i 1586 med Georg Reiche og 2. gang i 1594 med Andreas Goldbeck (1564-1609), dr. jur., regjerings- og hoffråd, herre til (Leipzig-)Stöteritz; og hvis B) sønn, dr. Paul II Franckenstein (+ 26. mars 1593 Leipzig), rådsherre i Leipzig, ble gift i 1590 med Magdalena Thomingius (1572 Leipzig-) (~ 1595 i Leipzig med Bernhard Schwertfeger: se forøvrig denne FRANCKENSTEIN/DISTELMAYER/PISTORIUS/THOMINGIUS-genealogi i nærværende litteraturliste her nedenfor under Galster:1936, det 16. NB), en datter av Jacob HOPPE gen. THOMINGIUS (1524 SCHWERIN-16. aug. 1576 Leipzig) og (~ 7. aug. 1553 i Schneeberg) Maria Funcke (jan. 1535 Schneeberg-27. jan. 1609 Leipzig), datter av Sebastian FUNCK (1502-71) og Kunigunde Hanstochter Renbald (tidligere kalt «Reibholz», hvilket navn også benyttes på visse nyere GENi-nettsider) og altså en søster av Barbara Funcke ~ rentemester Hans Harrer (se atter - jfr. nemlig denne samme personkrets allerede omtalt her ovenfor i selve hovedteksten! - tysk Wikipedia «Hans Harrer», hvis sønn, August Harrer (+ 1580), var «Teilhaber der Handelsgesellschaft Konrad Roth in Augsburg»! Og videre en søster av Christine Funcke, som ble gift i 1566 med Georg Cracow (1525 Stettin-75 Leipzig), jurist og statsmann, som var enkemann etter (~ 1549) Sara Bugenhagen (1525 Wittenberg-) (~ 1° Gallus Merckel [+ 1547]), en datter av reformatoren Johannes BUGENHAGEN (1485 Wollin—1558 Wittenberg) og Walpurga Triller(t) (Trissler, Trittler) (1500 Torgau-69 Wittenberg)! - Ovennevnte Magdalena Thomingius’ SØSTER, Kunigunde Thomingius, ble gift med kurfyrstelig råd, professor Balthasar Caspar Wessling i Leipzig! Og ovennevnte Elisabeth v. DI(E)STELMAYERS sønn, Johann Siegmund Graf zu Lynar (27. okt. 1616 Berlin-65), ble gift med Anna Margarethe v. Hacke (1604-64 Lübbenau) (mor: Helene v. Canitz!), hvis sønn, Siegfried Casimir Graf zu Lynar (1648-86 Dresden), ble gift med Charlotte Eleonore v. Blumenthal (1654-1720) (mor: Elisabeth v. Holtzendorff; og se nedenfor under NB 3!), hvis sønn, Friedrich Casimir Graf zu Lynar (1673 Lübbenau, Brandenburg-1716) i ekteskap med Eva Elisabeth grevinne v. Windisch-Graetz (1672-1745) (se tysk Wikipedia «Windisch-Graetz») ble far til Rochus Friedrich Graf zu Lynar (1708 Lübbenau-81 Schloß Lübbenau - det var Elisabeth v. Diestelmeyer, som opprinnelig kjøpte herskapet Lübbenau), som ble gift med Marie Sophie Helene Reuß zu Köstritz (1712-81) (mor: Freiin Maria Eleonore Emilia v. Promnitz)! På denne GENi-nettsiden finnes en lenke til «Stammliste Reuß A7», og ved å skrolle ned til notene nederst på nettsiden til note 99 - som gjelder ekteskapet de Scheel/prinsesse Reuß - og klikke på den oppadvendte pilen, bringes man straks opp til aktuelle sted i den lange Reuß-stamtavlen! Og se dessuten utdypning av denne v. PROMNITZ/KRAG av JYLLAND/v. REUẞ/zu LYNAR-genealogi i Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Knud Thott naturalisert - i Sverige - Tott til Näs (1639-1702)» (~ 1. gang i 1665 i Odense med Sophie [Sofia] Steensdatter Brahe til Knudstrup [1648-71]; og ~ 3. gang i 1701 med friherreinne Ursula Marie Putbus til Hagested [1668-1734 Stralsund], som ble gift 2. gang i 1718 med Anshelm riksgreve v. Promnitz til Lübben [1673-1726], som ifølge tysk Wikipedia var født i 1678 [se under «Familie» i tysk Wikipedia «Ulrich Hipparchos von Promnitz»]), som ble gift 2. gang i 1682 med Birgitte Skeel til Gl. Køgegaard! (Se Knud THOTTS 3 ekteskap på HOLBEK-nettside.) Med sin 1. hustru, Sophie Brahe, ble så Knud THOTT far til Jytte Dorothea Knudsdatter Thott (1668 Trollnäs slott [Næs], Onsjö, Malmøhus len), som ble gift i Kbh i 1687 med Marcus Gøye til Brahesborg og Hvidkilde (1635-98) (forlovet med Ingeborg Christine Juul og hvis mor var Sophie Holgersdatter Rosenkrantz!), hvis datter, Charlotte Amalie Gøye (1689-1724), ble gift i 1716 med lensgreve Christian Rantzau til Asdal osv. (1684-1771 Brahesborg), hvis sønn, Otto Mandrup greve Rantzau (1719 Kbh.-68), geheimeråd etc., i ekteskap med Eybe Margrethe v. Levetzow (1736-91) ble far til Friederike Juliane grevinne Rantzau (1755-1738), som ble gift i 1784 med Moritz Ludwig Ernst Graf zu Lynar (1754 Oldenburg-1807 Dresden i kongedømmet Sachsen), 1806 opphøyet i fyrstestanden av den østerrikske keiser, sønn av ovennevnte Rochus Friedrich Graf zu LYNAR og Sophie Marie Helene Reuß zu Köstritz!!

BÜLAU:1858•••#NB 3: Her ovenfor i NB 2 ble det altså vist til GENi-nettsiden «Elisabeth von Blumenthal» - samt til dette NB. Og jfr. inntil videre også litteraturlisten her nedenfor - altså i Scheel (utdypende artikkel)! - under Larsen:1965, det 4. NB, om enn den eventuelle sammenheng med den dér nevnte genealogi er foreløpig uavklart for artikkelforfatteren; se også tysk Wikipedia «von Holtzendorff (Adelsgeschlecht)»! Se dessuten her ovenfor i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel), men altså helt øverst i DEL I under «Tysk Wikipedia ‘Bramstedter Schloss’», hvor et medlem av slekten(e) (!) v. Holtzendorff er trukket frem i personkretsen omkring Vibeke Kruse! Da nemlig Charlotte Øllegaard Hedevig v. Ahlefeldt (31. mars 1667-) også var gift med Hans Altwig v. Holtzendorf til Dagersdorf og Gollien! Og se endelig i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Thaulow:1925, hvor det bl.a. opplyses om Hermann von Wolffradt (Wulfrath) (1629 Greifswald-84 Lüssow), kansler, som ble gift i 1658 med Christine Rehnskiöld (Rehnschild) (1640-1707), datter av regjeringsråd, leder av finansforvaltningen i Svensk-Pommern Gerdt Anton Rehnskiöld (født Kewenbrinck) (1610-57) (se genealogi «Rehnskiöld») (~ 2° i 1641 med Birgitta Torskeskål [mor: Brita H A R T M A N, datter av gullsmed Lorentz HARTMAN i Stockholm og Margareta Pedersdatter Skuthe, som ble gift 2. gang med en av Sveriges store diplomater, Johan Adler Salvius og ~ 3° i 1656 med Anna Catharina Gärffelt [~ 2° i 1660 i Stockholm med generalmajor Erik Drage af Hagelsrum, hvis mor var Magdalena von Masenbach) og 1. hustru Anna Maria v. Holtzendorff (+ 1640): se litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) under Buek:1840, det 3. NB (!). - Det er altså på flere steder denne interessante slekt v. Holtzendorff dukker opp, men uten at en nærmere avklaring er kommet frem om den innbyrdes sammenheng mellom de forskjellige medlemmene. (Fortsettes!) (Her kommer dessuten en overgang i dette NB til det følgende:) Men nå er det selvfølgelig ingen hemmelighet, at Louis Bobé i «DIE DEUTSCHE ST. PETRI GEMEINDE zu Kopenhagen • IHRE KIRCHE, SCHULEN UND STIFTUNGEN MDLXXV-MCMXXV IM AUFTRAGE DES ST. PETRI KIRCHENKOLLEGIUMS» (Kbh. MCMXXV) på s. 445f har offentliggjort en stamtavle «Nörck», hvor Hans Heinrich NÖRCK (+ 1694) står oppført. Og i sitt ekteskap med ovennevnte Anna Margrethe Lorentzen ble han far til A) Johanne Henricca Nörck (1694-1765) ~ Gottfried Becker (1671-1750) (~ 1° Catharina Schupp, datter av Christian SCHUPP og Karen Lehn: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bobé:1925!), som finnes hos Bobé i nevnte avhandling i en egen stamtavle «Becker I» på s. 413f (!!); og til B) nettopp det eldste barnet, sønnen Christian Nörck (1692-3. sept. 1767), generalmajor av kavalleriet, «Chef des 2. fühnenschen Regiments, geadelt 1754 unter dem Namen Nörkenkrone»! Men også på denne nettsiden til Finn Holbek (besøkt 29. juli 2022) tilsløres dette slett ikke ukjente farskap slik! Og Ch. NØRKENKRONE (1692-1767) ble altså gift 3 ganger: 1. gang med offisersdatteren Sophie Elisabeth Detlevsdatter Reusch; 2. gang med bispedatteren Christiane Sørensdatter Lintrup (mor: Marie Randulf!); og 3. gang den 17. des. 1750 i Kjølstrup med Ide Wilhelmine von Brüggemann (1733 Kolding-90), datter av konferanseråd Caspar Hermann von BRÜGGEMANN og Margrethe Wilhelmine v. Hausmann: se Hausmann (utdypende artikkel)! Av I: 5 barn: 1) Cäcilie Christiane Nørkenkrone (1716 i Holstein-), som ble gift med oberstløytnant ved 1. fynske Kavallerireg. Christian Fries (+ 5. aug. 1767); 2) Anna Catharine Nørkenkrone (1720-), som ble gift 1. gang i 1752 med justisråd Christen Bille til Østergaard (1706-65) og 2. gang i 1766 med major Otto Ludwig Fien (1715 Westby-); 3) Johann Heinrich Christian v. Nørkenkrone (1721 Thurebyholm-3. nov. 1804 som den siste av sin slekt), major, og gift i 1749 i Glückstadt med Marie Christine Dorothea von Meynen (1731-1817), som dog fikk 7 barn. Og 4) Sophie Elisabeth Nørkenkrone (1725-86), som ble gift i 1775 med biskop i Århus Poul Mathias Bildsøe (1710-77) (se WIBERG-net «Holmens Kbh.»), hvis sønn av 1. (av 4) ekteskap (~ «ca.1735»!), Lorentz Cristian Poulsen Bildsøe (1633 [tidligere angivelse: «1636»!]-81), prest i Næstvedt (nå: Nestvedt), ble gift med Benedicte Dorothea Lemming (mor: Anna Beata Scheel: se stamtavlen under SCHEEL/LEMMING-genealogi!) Og 5) Charlotte Amalie v. Nørkenkrone (1729-1812), som ble gift i 1769 med konferanseråd Caspar Hermann von Brüggemann «auf Östergaard» (1705-81) (!), enkemann etter (~ 1733) Ide Sophie Brockenhuus von Løwenhielm (1712-68), datter av Hans BROCKENHUUS von LØWENHIELM til Vejrupgaard og Ide Sophie von Gersdorff av Malschwitz, hvis mor var Edel Margrethe Krag til Kærgaard, datter av Erik KRAG og Vibeke Pallesdatter Rosenkrantz: se Krag på Jylland (slekt)! Men som det altså fremgår av ovennevnte WIBERG-net «Holmens Kbh.», var bispen i Aarhus (Århus), Poul Mathias BILDSØE, gift 4 ganger, nemlig etter Marie ERNSTS død i 1738 gift en 2. gang i 1739 med Anna Maria Michaelsdatter Fjelsted (+ 1756); 3. gang i 1757 med Elisabeth Sophie Eilersdatter Hagerup]] (1729-73); og 4. gang med Sophie Elisabeth Nørckenkrone (1725-86). Den 2. av disse hustruene var en datter av Michael ANDERSEN FJELSTED, rådmann og stadshauptmann i Kbh., og prestedatteren Marie Christine Fyhn av Taarneby og altså en SØSTER av Karen Michaelsdatter Fjelsted (1713 Kbh.-22. april 1804 sst., Holmens), som var gift med Mathias Jensen Hvid (Hviid) (1703 Helsingør-11. mars 1759 Kbh.), hvis sønnedatter, Charlotte Ulrikke Eleonore Hviid (1797-1860), ble gift 1. gang i 1816 med Christian Friedrich von Posselt (1781-1836, enkemann etter (~ 29. nov. 1811 på Harritslevgaard) Else Charlotte von Harboe (+ 19. aug. 1813 i barselsseng); og ~ 2. gang i 1845 med Adolph Hein til Kokkedal slott: se nærværende litteraturliste her nedenfor under Galster:1936, det 1. NB! Og denne Matias JENSEN HVIIDS foreldre var Jens MADSEN HVIID (+ 1718 i Helsingør), birkedommer, herredfogd i BAARSE herred, amtsforvalter i Frederiksborg, 1711 og 1718 viseborgermester og rådmann i Helsingør og 3. hustru Anna Kohl (4. sept. 1661 i Køge-28. juni 1713 Helsingør), datter av handelsmann Johan KOHLS og Sara Hansdatter! 1. gang hadde HVIID vært gift med Anna Clausdatter (1625-22. mai 1691 Helsingør), med hvem han fikk datteren Emmiche Jensdatter Hvid; og 2. gang hadde HVIID vært gift med Margrethe H A R T M A N (1665-5. mai 1695 Helsingør), med hvem han fikk sønnen Peiter Hartmann Hvid (+ 5. okt. 1698)!! (Forts.)

• °°°Dāboliņš, Viktors: «Die Dynastie der Rigaer Münzmeister Wulff (1557-1659)», i: Forschungen zur Baltischen Geschichte 13 (2017), s. 24-47! (Se «CV/Victors Dabolins»). S. 26: «Das Amt des Münzmeisters war historisch eng mit dem Beruf der Goldschmiede verbunden, die meist die Münzmeister stellten. Zwei Angehörige der Familie Wulff - Martin Wulff I. und Martin Wulff II. - waren Meister der Zunft der Goldschmiede.» S. 29: «Aus diesen Schilderungen lässt sich entnehmen, dass Wulff die Wichtigste Amtsperson in der Münzstätte war, noch bevor man ihn offiziell zum Münzmeister ernannte. Der Rigaer Münzmeister Christoffer Ramme war zu diesem Zeitpunkt vermutlich bereits gestorben,25 und seine Vater Thomas Ramme war wegen seines Alters nicht mehr imstande, die Amtspflichten auszuführen.» Note/anm. 25: «Die Berufungs- und Todesdaten von Christoffer Ramme sind nicht bekannt. In einem Schreiben vom 27.9.1572, in: LVVA, 673/1/1280,Bl. 22-23r, klagte seine Witwe Barbara Krögers [altså ikke ~ «Anna» Kroeger!] dem Rigaer Rat, dass sie laut dessen Beschluss gezwungen gewesen sei, die Münzstätte samt allen Instrumenten an Martin Wulff zu übergeben.» Myntmester i Riga Christoffer Ramm (Ramme) (+ før 8. mars 1572) og Anna/Barbara Kroeger/Kröger (som hadde lübeckske røtter) var foreldrene til Thomas (adlet) von Ramm (+ 16. feb. 1631), borgermester i Riga, godsbesitter i Estland og visepresident ved hoffretten i Dorpat (~ 2° i 1627 med Margaretha von Fahrensbach), som ble gift 1. gang omkr. 1595/1600 med Anna Eck (+ før 1627), hvis sønn, Nikolaus v. Ram(m) til Padis i ekteskap med Elisabet Sofia von Liewen ble far til Gerdrutha (Gertrud) Elisabeth v. Ramm (Ram), som i 1663 ble gift med Gustav Johann von Essen (1637 Riga-28. sept. 1703)) (mor: Magdalena Freiin v. Ungern-Sternberg, hvis mor var en v. Vietinghoff), major ved den estlandske Adelsfanen 1698, fra hvem de svenske friherrene - og visse grever - von Essen nedstammer! Se også SBL! S. 30: «So kaufte er [Martin Wulff I] 1564 gemeinsam mit Vincent Tyle von den hinterlassenen Geldern seiner ersten Ehefrau Anna [note 32] und Vincents Gattin Margaretha das Haus von Hans Preusting auf der Sandstraße (an der sich praktischerweise auch die Münzstätte befand).» Note/anmerkning 32: «Höchstwahrscheinlich handelt es sich um Anna Eleonora Elmenhorst [!!]. Nach ihrem Tod heiratete Martin Wulff Margaretha Elmenhorst [!!], die sehr wahrscheinlich die Schwester von Anna Eleonora war.» Og med sin 2. hustru, Marg. Elmenhorst, ble myntmester Martin Wulff I far til Heinrich Wulff (Wolff) (ca. 1564 Riga-1614/15), son ble gift med Anna Fredriksdatter, hvis sønn Henrik Wolf ble adlet Wolffensköld (Wolffenschild) (!!) og hvis datter, Anna Catharina Wolff, ble gift med Anders Meijer adlet Meijerfeldt til Festen, öv.ltnt. - og ikke bare under aktuelle tabell 1, men også tabell 2: se nemlig deretter her nedenfor i nærværende litteraturliste under Galster:1936, det 1. NB!); og hvis sønn, Martin (Mårten) Wulff (Wolff) (1593 Riga, Latvia-1633 Riga), myntmester og kgl. kommissarius i Riga, ble gift med Ursula Marquard (ca. 1595 Riga-1665), datter av Gotthard MARQUARD(T) (ca. 1570 Riga-1653 Lübeck) (se ny STAMMFOLGE av mai 2004 «Nachkommen von Hermann Marquard», side 8 [«av 29» nettsider!]) (mor: Christina Dreyer) og 1. hustru Ursula Dreiling (Treiling) (ca. 1575 Riga-ca. 96) og mor til bl.a. Anna Catharina Wulff (+ ca. 1657), som ble gift med Diedrich Rigemann v. Löwenstern (1611-56) og Margaretha Wulff (+ 1656), som ble gift med Hans v. Dreylingk (Dreiling) (1618 Riga-1700 sst.), hvis mor var Anna Voss/Fuchs! (MEN EKSTRA VIKTIG: Diedrich RIGEMANN v. LÖWENSTERN og Margarerha Wulff hadde også sønnen Martin v. Löwenstern [1637-73], som ble gift med Beata Justina v. Meyer: se VÖLCKERSAHM/LUHR-genealogi i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under JuelHansen:1929, det 6. NB!!) Men ovennevnte kjøpmann i Lübeck Gotthard MARQUARD(T) ble også gift en 2. gang, nemlig med Anna Lüdinghausen (ca. 1575 Lübeck-) (mor: Elsabe Lampe!), hvis sønn, Johann Marquard (1610 Lübeck-68 sst.), dessverre ikke er nevnt på de hér brukte GENi-nettsider, kanskje fordi han er så velkjent? Han ble borgermester i Lübeck den 24. feb. 1663, og i 1637 ble han gift med Anna Rosina Tanck (1619 Speyer-85 Lübeck): se nærværende litteraturliste her nedenfor under Fester:1933, det 4. NB, og se tysk Wikipedia «Johann Marquard»! Og borgermester i Lübeck Johann MARQUARDS svoger var Martin v. Böckel! Se dessuten omtale av v. BÖCKELS svigersønn, Hermann Wetken (1644-1720) et godt stykke ut i det lange NB 17C i A. Scheels spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»! Herfra kan gjengis de følgende 3 henvisninger: 1) Zacharias Wolf! 2) Se også tysk Wikipedia «Barthold Conrath»; og se endelig 3) tysk Wikipedia «Georg Christian von Wolff»! P.g.a. Mogens Krag (1673-1724), som var i Nederland i 7 år 1698-1705 og som 1716 ble kommandant i Wismar, er følgende sitat fra denne Rathjens bok, s. 8f, av særlig interesse (fete typer ved A.S.): «Geboren wurde Zacharias Wolff am 7 Februar 1667 während der Schwedischen Kampagne gegen die auf ihrer Reichsunmittelbarkeit bestehende Stadt Bremen, an der Wolffs Vater, Zacharias Wolff d.Ä., als Kapitän des Leibregimentes der Königin Christina teilnahm. [Av en UKJENT slekt WOLFF - men antagelig fra Pommern! Se også DBL «Zacharias Wolf»! Nachdem 1682 der Vater in Stockholm gestorben war, nahm ihn der in Pommern als Ingenieuroffizier stationerte Oberstleutnant Jakob v. Kemphen [selv adlet v. Kemphen - og sønn av Johann Reichwald adlet v. Kämpfen: se under «Familie» i tysk Wikipedia «Johann Reichwald von Kämpfen»; - og se her ovenfor i det lange NB 13G – noe under portrettet av landgreve Wilhelm av Hessen-Philippsthal] zur ausbildung auf. 24 [noten: se gjerne denne] Beide zogen [s. 9:] während des Pfälzischen Erbfolgekrieges mit den schwedischen Truppen zu den verschiedenen Kriegsschauplätzen in Deutschland, Holland und Frankreich und wohnten schließlich 1683 der Belagerung und Entsetzung Wiens bei. 1686 bekleidete Wolff dann die Stelle eines Fortifikationskopisten im schwedischen Fortifikationsetar unter v. Kemphen in Pommern und war bei den Festungsarbeiten in Stralsund und Stettin tätig. 25 Aufgrund der sich in mehreren Bündnissen gegen Dänemark wiederspiegelnden engen politisch-militärischen Zusammenarbeit zwischen Schweden und Schleswig-Holstein-Gottorf arbeitete Wolff unter v. Kemphen an der Befestigung von Tönning. Anschließend hielt er sich kurze Zeit in der Festung Wismar auf, wo v. Kemphen 1691 Kommandant geworden war. Im Gefolge des neuen Gottorfischen Oberbefehlshabers und Kommandanten von Tönning, Otto v. Grothusen [se under friherre Otto Johann v. Grothusen {1627 Hamburg-97 sst.}, generalløynant i svensk tjeneste 1690, «overkommandant i Hamburg» {Wikipedia «Kommandant in Altona»}: se genealogi «Grothusen nr 80»], trat Wolff 1693 als Leutnant in gottorfische Dienste. Nach Beendigung der Arbeiten an den Befestigungswerken in Tönning, zog Wolff mit den für den Reichskrieg gegen Frankreich abgestellten Auxiliartruppen nach Brabant.» (Se flere av disse opplysninger presentert i en interessant sammenheng her nedenfor i nærværende litteraturliste under Rathjen:1997!) Merk at kommandant v. GROTHUSENS svigersønn 1688, Johann Christoffer v. Düring til Horneburg (Horneburg 1658-97 Brabant!), var et oldebarn (en sønnesønnesønn) av Didrik v. DÜRING og CATHARINA v. Issendorff, hvis mor var Anna Clemensdotter v. der Wisch: se Krag på Jylland (slekt)! Og Johan Christoffer v. DÜRING og hustru Anna Sabina v. GROTHUSENS sønn, Johan Christoffer friherre og greve v. Düring , feltmarskalk, ble gift i 1720 med Catharina Margareta grevinne Bonde af Björnö (1697-1755), hvis mor var Maria Gustavia grevinne Gyllenstierna af Ericsberg: se tabell 1 i genealogi «Bonde af Björnö nr 41»! Merk dessuten, at Zacharias WOLF(F)S mor var Marie Kuhlmann og at han var gift 1. gang med Christiane Wetken (+ 1708), datter av justisråd (holsteinsk hoffråd) og landvogt («Landrichter von Stapelholm») Hermann WETKEN (døpt 13. jan. 1644; + 1720) og (~ 1672) Anna Marg. v. Böckeln (+ 1719), datter av Martin v. BÖCKEL (1610 Güstrow-88 Hamburg), dr. jur. og geheimeråd etc., adlet von B., og (~ 1640) Judith Rosina (neppe «Christina») Tanck, hvis søster, Anna Rosina Tanck (ca. 1619 Lübeck-etter 78), ble gift i 1637 med dr. Johann Marquard (1610 Lübeck-68)), jurist, borgermester i Lübeck (se også tysk Wikipedia «Martin von Böckel»; og se dessuten under «Tanck» (innledningsvis på s. 1) i denne interessante samling av «Stammfolgen»); og 2. gang ble han gift i 1711 med Magdalene Dorothea Müller (+ 1713), datter av dansk kansellisekretær Peter MÜLLER! Se nemlig litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» (altså i «Maktens Genealogi»!) under Becker-Christensen:1988, det 3. NB (sitatet her er satt mellom et par plusstegn istedenfor anførselstegn; dessuten finnes det visse feil under dette 3. NB p.g.a «redaksjonsfeil umulige å korrigere», men av denne grunn er det samme NB også blitt gjengitt I KORRIGERT TILSTAND i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel), - stadig under det 3. NB - så se helst og vennligst dette NB i sin helhet dér): +Interessant er det også, at ovennevnte Hermann WETKEN (mor: Schele i Hamburg-ætlingen Katharina Hansen (Hanses)) og (~ 1672) Anna Marg. v. BÖCKELN hadde en datter, Christiane Wetken (+ 1708), som ble gift med Zacharias Wolf(f) (1667-1726), kommandant i Tønning etc.! 2. gang ble han gift i 1711 med Magd. Dor. Müller (+ 1713), datter av kansellisekretær Peter MÜLLER. Og artikkelforfatteren i DBL, H. W. Harbou, skriver innledningsvis om WOLF, at hans (røde, fete typer ved A.S.) «…Moder hed Marie f. Kuhlmann. Som ganske ung blev W. sendt udenlands med den svenske Oberst v. Kempen [!], og var bl. a. Vidne til Wiens Befrielse (1663). 1687 blev han ansat ved den svenske Fortifikationsetat i Pommern, men traadte et Par Aar senere i gottorpsk Tjeneste» osv. Harbou), denne tapre soldat, er slett ikke kuet som sivilist og kaller ikke kommandanten misvisende for «v. Kampen»! Se atter tysk Wikipedia «Johann Reichwald von Kämpfen»; se dessuten nærværende litteraturliste - i «Maktens Genealogi» (MG) - under Zimmermann:1967, det 4. NB!! Og se tysk Wikipedia «Johann Friedrich Jacob von Kemphen»! Se også dansk Wikipedia «Jobst von Scholten»; se dessuten norsk Wikipedia «Rømeling»!! Se endelig tysk Wikipedia «Engelhardt Ludwig Stach von Goltzheim»! Og i nærværende sammenheng skulle det også kunne være interessant, ja, megetsigende, å betenke Hans Heinrich v. Scheels karriere fra den tid han med de engelske hjelpetropper i engelsk sold deltok i den pfalziske krig 1690-97 og frem til han ble overgeneraldirektør for fortifikasjonene i Danmark-Norge og hertugdømmene! - Og endelig: se mere om slektene Wulff (Wolff) og Elmenhorst i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Thaulow:1925, selve den lange hovedteksten! MEN UANSETT - MAN FRISTES TIL Å TREKKE DEN SLUTNING, AT NOEN ÅPENBART STAMTAVLEANSVARLIGE PERSONER MÅ HA UTELATT VISSE SLEKTSMEDLEMMER I STAMTAVLER, HVOR DISSE SANNSYNLIGVIS - ELLER RETTELIG - BURDE HA STÅTT OPPFØRT: For hvor i ovennevnte sammenheng hører følgende personer hjemme? Nemlig Christoph v. Löwenstern (1683 Riga-1724), som i ekteskap med Katharina v. Rigemann (1690-1753), Erbfrau a. Rösthof, ble far til Sophie Elisabeth v. Löwenstern (1724-82 St. Petersburg), som ble gift med Johann Michael v. Benckendorff (1720 Reval-75)) (mor: Klara v. Schultzen), hvis sønn, Christoph Ivanovich v. Benckendorff (1749 Fredrikshavn, Finnland-1823 Kolk, Estonia), ble gift med Anna Juliana Freiin Schilling v. Canstatt (ca. 1746-97 Riga)), hvis søster, Therese Schilling v. Canstatt (1745-95), ble gift med Karl Rhodis v. Thunderfeld (1746-1802)) (mor: Emerantia [Emerentia] v. Hohendorff), hvis datter, Wilhelmine Rhodis v. Thunderfeld (prinsesse Tunderfeldt-Rhodis) (1777 Schloss Adelstetten-6. feb. 1822 Firenze), ble gift den 23. august 1800 med Wilhelm Friedrich Philipp hertug av Württemberg (1761 Stettin-1830): se nærværende litteraturliste under Galster:1936, det 5. NB!! Og for en delvis oppklaring av ovennevnte spørsmål om genealogisk sammenheng, kan det vises til en viss HARTMANN-genealogi i litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Poelchau:1901, det 1. NB!

Dāboliņš:2017•••#NB 1: Ovennevnte sitat, det korte, første, om den tette forbindelse mellom myntmestere og gullsmeder, er også gjengitt i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, selve hovedteksten, nemlig i forbindelse med nettopp denne viktige hypotese: «at Mikkel Langemach (Langemack), generaltollforvalter tilknyttet den etterhvert svært så mektige rentemester (fra nov. 1660) Heinrich Müller) i Danmark … sannsynligvis [var] identisk med gullsmeden Mikkel Langemach født ca. 1623 i København og bror av Otto Langemach (født ca. 1620 i Kbh.) - og av Pernille Ottesdatter Langemach (1623 Kbh., Sokkelund herred-29. juli 1681 Odense St. Knuds sogn), som ble gift med Jens Madsen Rosenberg (ca. 1618 Kbh.-82 Odense), slottsskriver, borgermester i Odense. Ja: samtidig som denne antagelse kan sies å ha blitt bekreftet (eller ytterligere sannsynliggjort), synes nemlig selve gåten om svogerskapet å kunne finne sin enkle løsning, da nemlig Peder Wibe (ca. 1596-1658 Trondheim) (mor: Mette Lauritzdatter), som 1. gang ble gift med NN fra Frankrike (et ekteskap, som førte til, at den franske konge adlet ham!) og som 2. gang ble gift i 1639 med Anne Cathrine Budde (1619-65) (~ 1662 med Joachim Frederik Vind, nemlig var en halvbror av Simon Wibe (etter 1600-71) (mor: Anne Surbech), som ble gift med Elisabeth LANGEMACH (+ etter 1676), som i 1671 fikk utlagt gods på Sjælland (!), og som i 1676 ansøkte kongen om understøttelse til seg og sitt barn. Og Simon Wibe var i 1650 kancelliforvalter (!) i Tyske Kanselli, og hans enke fikk utlagt gods som et resultat av sin ansøkning. Og mest sannsynlig må denne ELISABETH Langemach ha vært en datter av generaltollforvalter Mikkel LANGEMACH - altså av Anna Pedersdatter og gullsmeden Mikkel Langemach, sønn av gullsmed Otto Langemach (ca. 1586 Kiel-1628) (og Helvig Matsdatter), som var en sønn av rådslegen i Kiel 1592-1610, Michael LANGEMACH (ca.1549 Kiel-1630), og ELISABETH Riepen (Rixon) (ca. 1565 Kiel-etter 98), som isåfall Elisabeth Langemach (~ Simon Wibe) kan ha blitt oppkalt etter. Og slik forklares også ‘svogerskapet’!»

• °°°DanmarksAdelsAarbog:1916 «Sponneck», s. 476f - Andre slektstavler i denne årbok: «Skarsholm Slægten, Skare, Skiernor I, Skiernov II, Skinkel (med søbladene), Skinkel (med Lillien), Skinkel af Meklenborg, Tinhuus eller Skinkel. Skobe (Glob) og Skram.»

• °°°Doorninck, Mr. J. van: «Geslachtkundige Aanteekeningen…» (Deventer 1869)! S. 17: «* SWEDER SCHELE to WELVELDE. In het Markeboek van Elzen, komen A° 1562 voor: Jasper ende Christoffel Scheel gebroederen, mede van wegen hare onmundige suster ēn broder, als Erffgh. van sal. Otto van Rutenberch tho Grimberch. / Sweder nu, was een zoon van dezen Christoffer en van Jutte Ripperda, en is vermodelijk in 1601 [stemmer - og nærmere bestemt i Den Ham den 27. okt. 1601: se Bruch:1930/65, det 1. NB, i nærværende litteraturliste her ovenfor samt «Die Chronik des Sweder von Schele» under aktuelle dato] met Reinira van Coeverden tot Raen (+ 1613 [ifølge «Chronik»: «1613 Des. 2 Reinera van Coevarden stirbt und wird in der Kirche von Borne in der Gruft der Scheles beigesetzt»]) in 1615 daarentgegen, zie Gedep. 5. Julij van dat jaar, met Anna Brawe tot Camp- en Dijkhuizen getrowd.» Osv.! (Og etter denne forlovelsen ble hun jo gift, ja, ifølge «Die Chronik des Sweder von Schele»: «1615 Juni 23 Sweder heiratet in zweiter Ehe Anna Brahe zu Campe»!)

• °°°Fester, Dr. Richard: «Häuser und Geschlechter Althusums. Von Geh. Regierungsrat Universitätsprofessor Dr. • R i c h a r d • F e s t e r, München», i: Zeitschrift der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte, Einundsechzigster Band (Karl Wachholtz, Neumünster in Holstein • 1933). Dessverre ble den i januar 1945 avdøde historikeren antisemitt, eller som det heter i Wikipedia-artikkelen om ham: «In der Zeit des Nationalsozialismus arbeitete er im antisemitischen Reichsinstitut für Geschichte des neuen Deutschlands mit» osv., og han offentliggjorde avhandlinger i tråd med dette nazi-instituttets forkvaklede grunnsyn. Men denne litteraturhenvisning (artikkelen ble jo publisert allerede i 1933) synes å være fri for denne senere galskap av avskyelig karakter, og den vil komme til å romme - med en gradvis tilvekst av sitater og kommentarer, mye stoff, som er av betydning for den hele genealogi SCHELE i KIEL!! En oppdatert og svært fortettet versjon av FESTERS artikkel finner sitt uttrykk i en artikkel av Klaus Biel: «Friedrich I. von Dänemark uneheliche Kinder»! (Se utdypende HARGE/WULFF/SCHELE/HOYER-genealogi i litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Lausten:1963-65! Se også samme litteraturliste under Larsen:1960 , det 2. NB! Men se dessuten selve stamtavlen i denne KRAG-artikkel under den siste oppføringen «Sophie Staverskov (+ etter 1668)» (~ 1. gang med Otte Kruse til Balle [var + 1634], enkemann etter Magdalene Krabbe; og ~ 2. gang i 1635 med den siste mann av slekten Udsen, nemlig Laurids Ebbesen til Tulstrup), det lange 3. NB, som i all hovedsak handler om borgermester Schele i Kiel og dennes rådsherresønn, den yngre Hans Schele i samme by (før dette NB avsluttes med v. Bassewitz-genealogi)! Og se også FYRSTEGENEALOGIEN avslutningsvis under overskriften FAMILIEN MOTH relativt tidlig i artikkelen Løwencron (Piper)! (Fortsettes!) Men VIKTIG å være klar over fra første stund, er at den kongelige sekretær Casper Fuchs’ navn også skrives «Voss»! Se Biel/Schadendorf: «Bramstedter Kirchspielvögte» tidlig i artikkelen! Denne Casper FUCHS (VOSS) ble altså gift i 1540 med Elisabet Koep (datter av borgeren Johan KOEP i Hamburg [se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Brandt:1954], enke etter (~ 1535) Diderich Vaget (+ april 1538), 23. mars 1516 amtmann i Hanerau, «til Bramstedt», 1530 borgermester i Bramstedt, enkemann etter (~ 1511) Anna NN, datter av en Hinrich og mor til Christopher Vaget (ca. 1512-) og Jürgen Vaget (ca. 1518-), som i et sannsynligvis i 1566 inngått ekteskap med Maria (?Strüving) ble far til Casper Vaget (+ Bramstedt 11. nov. 1625) ~ omkr. 1581 med Magdalena (von Saldern) (+ 15. des. 1645 Bramstedt), og til Johan Vaget (1571?-Bramstedt 14. mars 1652), som ble gift med Catha. Harvest (+ 4. april 1626), «T. d. Holzvogts Hinrich in Segeberg» (+ 1604) og mor til A) Agneta Vaget (Vogt), som ble gift 1. gang med Christian II von Hatten (+ allerede 1632) (se SLÆGTSBIBLIOTEK «Familien von Hatten fra Holsten» av C. J. Pape i PT, nr. 5 [1971], s. 159), 1617-32 nevnt som kalk- og holzvogt (trevirke-vogt) i Bramstedt, sønn av Christian v. Hatten «Den Gamle» og Anna Poulsdatter Garpen og altså én av brødrene til den 3 GANGER GIFTE landkansler Heinrich v. Hatten (se også tysk Wikipedia «Heinrich von Hatten»; og 2. gang med Hans Paulsen (+ 1665), kalk- og holzvogt! Og til B) Maria Vaget (Vogt), som ble gift i 1643 med Christian Möller, enkemann etter (~ 1627) Christine Jan(us), datter av den hertugelige møllemester i Neumünster. - Tilbake til landkansler von HATTEN, så var han i 1. ekteskap gift med Elisabeth Reiche († 1610), datter av «Syndikus» i Lübeck Joachim REICHE og Ursula von Kampen (s. 156: «datter af Heinrich v. Kampen, købmand, rheder og kaptain i Lübeck. Etter Elisabeths død giftet han seg i 1615 med Margarethe Wasmer (1598–1629), datter av den grevelig-rantzauske sekretær («des Gräflich–Rantzauer Sekretärs») Johann WASMER, «der var født 1555 i Verden, 1585 sekretær for statholderen Heinrich Rantzau, og senere landskriver i Sdr. Dithmarsken», og Margarethe Steinhausen (og som Lady Diana nedstammet fra: se nærværende litteraturliste her ovenfor under Bruch:1930/65, det 1. NB). Og i 1630 giftet han seg for 3. gang «1630 i høsten» med Catharina Gude, «enke efter Hinr. Haveknecht Schwabe. Hun døde 26/5•1661 og begravedes i [s. 157:] Rendsburg, hvor hun var født som datter af rådmand» Claus GUDE og Anna Sibbern: se Hausmann (utdypende artikkel), selve stamtavlen relativt tidlig i denne. Og det var med sin 1. hustru - Elis. REICHE - at han ble far til Christian v. Hatten (25. feb. 1609-19. jan. 1656 i Oldenburg), som ble gift den 23. sept. 1639 med Anna Regina Schönbach (26. mai 1624 i Haderslev-1. aug. 1674 Lübeck), datter av kgl. dansk råd Johann SCHÖNBACH og Regina Finckelthaus! (Fortsettes!) Se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Hennings:1917 fra hovedteksten: «- Dette betyr, at VIII» Georg Heinrich Burchardi (1624 Kiel-1701 Segeberg), nemlig, var en yngre helbror (!) av Matthias Burchardi (20. aug. 1619 Kiel-29. aug. 1679 sst.), 1669 erkediakon og 1677-79 hovedprest til St. Nikolai kirke i Kiel, som ble gift med Anna Langemach, datter av Johann LANGEMACH (1592-1645 Kiel) (~ 1. gang i 1621 med Anna Cornap [1602-22]) og 2. hustru (~ 1623) Anna Wessling (1692 Leipzig-44 Kiel) og altså en HELSØSTER av Catharina Langemach (1624 Kiel-ca. 1660), som ble gift med Hans Folckersahm (1600 Kiel-27. des. 1660), hvis datter, Margrethe Cat(h)rine Folckersahm (10. april 1641 Kiel-4. juni 1683), ble gift omkring årsskiftet 1663/64 med Joachim Scheel (1632 Kbh.-85 sst.), snart vollmester i Kbh.! Og Anna LANGEMACH, Scheels svigermors søster, var mor til Ursula Burchardi (1651-96), som ble gift i 1672 med Gabriel Henningsen Wedderkop (1644-96), hvis bror, statsmannen Magnus v. Wedderkop (1637 Husum-1721) (se både svensk Wikipedia «Magnus von Wedderkop (1637-1721)» og tysk Wikipedia «Magnus von Wedderkop (Jurist, 1637)»), ble gift i 1653 med Margaret(h)a Elisabeth Pincier (1661-1731)! Og her går også en forbindelse til storkansler Conrad Reventlow (hvis søster, nemlig, Dorothea Reventlow, ble gift med Hans Heinrich riksfriherre Kielman v. Kielmannsegg, hvis mor var Margrethe v. Hatten: se den genealogiske oversikt «ROSENBERG» I) og til de Schele i Kiel! For moren til brødrene BURCHARDI, Ursula Matzen (1590 Kiel-1666) (se WIKITREE «Ursula Matzen»; se dessuten «Gejstligheden i Slesvig og Holsten fra reformationen til 1864 • Personalhistoriske undersøgelser ved Otto Fr. Arends» s. 107 (-109) i SLÆGTSBIBLIOTEK!), var en datter av Andreas MATZEN (ca. 1542-99) og Sophia Carnarius (1560 Schleswig-16. feb. 1633 Kiel), datter av Johannes CARNARIUS (1527 Gent-62) (se s. 116 i Rune Kjellander «Familien Hoyer i Schleswig-Holstein och Sverige» av 1986/88 under «Knutzen/tab 4») og Margaretha Knudsen (ca. 1540-ca. 75), datter av Matthias KNUDSEN (1495 Husum-1559 Kiel) (mor: Geseke Friedrichs [1462-1513 Husum]!!) og Ursula Schröder (Schroder) (1505-69), datter av Jacob SCHRODER i Kiel (ca. 1489-1537?) og Margareta Schele (født ca. 1485?), datter av Hans SCHELE, rådmann i Kiel, og IKKE Anna «Wittorp», som er en feiltagelse, som stammer fra Danmarks Adels Aarbog, men - høyst sannsynlig - Anna Visch: se atter litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel), men denne gang under Larsen:1965, det 11. NB! Se dessuten Fritz Schlaikier: «Ahnentafel des Hans Borup Schlaikier», i: Familiengeschichtliche Mitteilungen aus Nordschleswig, 1. und 2. Folge (1942-1943)!! Herfra kan bl.a. nevnes fra 7. generasjon: # 100 Johann v. Neckelmann (1731 Mittelbühren-1810 Haderslev) (se Edvard Neckelmann: «Familien Neckelmanns Slægtsbog» (Kbh. 1936), s. 42ff; s. 59: «Som Generaladjutantløjtnant hos ovennævnte General Friderich (Frederik) Christian, Hertug af Schleswig-Holsten-Augustenborg, der siden 1744 var Oberst og Chef for det Slesvigske gev. Infanteri Regiment, rykkede Neckelmann i Slutningen af Juni 1762 ud mod den danske Armé til Mecklenborg for at kæmpe imod den russiske Armé, der under Kejser Peter den 3., truede Danmark med Invasion» osv.!), generalmajor av infanteriet ~ 1766 med # 101 Frederikke Gabriella Wedderkop (1747 Rendsburg-89 Friderica); og # 102 Edvard v. Hincheldey (1763-1819), major (mor: # 205 Karen Staal [1745 Maribo-1816 Nyköbing/F.]!) ~ 1788 med # 103 Ane Helene Hinceldey (1762-1804). # 1644 Otto Kristoffersen «Lido» (1644 «Ledoje»-1719 sst.), prest i «Ledoje» (se WIBERG-net «Ledøje»; se også Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under den første oppføringen «Heinrich Scheel (+ 1634)», hvor omtale av Otto «LIDOS» yngre bror, Torben Christophersen Lidøe [1646 Ledøje, Smørum, Kbh.-1707], som ble gift 3. gang med Bente Maria [Berte/Beate Marie] Hansdatter GEMZØE av Stege, hvis bror, Ole Hansen Gemzøe [1685-1731], 1716 prest til Taars og Vignæs [se WIBERG-net «Taars», hvor hans 2. hustru kalles «v. Poppenheim»], ble gift 2. gang med Juliane Margrethe v. Pappenheim [1687-1747, begr. i Boeslunde kirke], datter av Christian v. PAPPENHEIM [+ 1705], 1685-88 til Sandagergaard, og Anne Margrethe Eriksdatter Quitzow [1662 Sandager-1700], 1678-85 eier av Sandagergaard, hvis mor var Susanne Jensdatter Juel [ca. 1616-85] [mor: Ide Hansdatter Lange!], hvis søster, Maren Jensdatter Juel [1623 Akershus-44 Cha.], ble gift med Ove Bielke [1611 Trondheim—74 sst.], Norges «Riges Kansler», som ble gift 2. gang med Regitze Ovesdatter Giedde [1629 Sem-57 Bergen], datter av admiral Ove GJEDDE og Dorthe Knudsdatter Urne og 3. gang med Hedvig Lindenov [1635-78]!!) ~ med # 1645 Margrethe thor Smede (ca. 1655 Hillerød-ca. 1710 «Ledoje»)! BEMERK IKKE MINST: At ovennevnte Torben Christophersen Lidøe (1646-1707), prest til Ledøje (Ledøie) og Smørum, var gift 1. gang med Margrethe Jensdatter Aalborg og 2. gang med Anna Elisabeth Justdatter Stemann (se Løwencron (Piper), selve stamtavlen nesten innledningsvis under «I) Genealogi v. Løwencron 1695/1744», det 1. NB), før han ble gift 3. gang med Bente Marie Gemzøe, enke etter Mathias Klincke og gift 3. gang med Hans Jensen SPEND (1664 Herlufsmagle, Tybjerg, Præstø-1738 Raklev) (~ 1. gang med Marie Elisabeth Mortensdatter Wedel og 3. gang med Anna Christensdatter Teilmann [1705-54], datter av Christen NIELSEN TEILMANN til Bjergbygaard [1645-1728] og Anna Elisabeth Hackmann! 12. Generasjon: # 3232 Magnus v. Wedderkop (omkr. 1570-), «lebte in Franken» ~ med # 2333 Anna v. Funk; # 3236 Antonius Burchardus (1584 Lübeck-2. mars 1628 Kiel) ~ i 1618 med # 3237 Ursula Matzen (aus Kiel) (1590-2. feb. 1661) (bemerk den anonyme «Private User»’s bedrøvelige mangel på kunnskap - «Sist oppdatert 30. juli 2015» - om personalia på denne GENi-nettside); # 3238 Johann Langemack (Kiel-28. april 1645 Kiel), «Diakon» ~ 20. okt. 1622 med # 3239 Anna Wesling (ca. 1602-2. sept. 1644). 13. generasjon: # 6464 Joachim v. Wedderkop, oberstløytnant under Alba ~ o. 1570 i Geldern med # 6465 Sophia v. der Kere (!); # 6474 Andreas Matzen (født i «Sonderburg» [?]-1599) ~ # 6475 Sophia Carnaria (1560-16. feb. 1633); # 6476 Michael Langemack (Langemake) (+ 1608/1613), «Barbiergesell», senere kirurg ~ med # 6477 Elsabe Ripen; # 6478 Balthasar Caspar Wesling, «Doktor beider Rechte,» Professor i Leipzig ~ med # 6479 Kunigunda (aus Meissen); # 6580 Thomas tor Smede (1564 Flensburg-begr. 6. sept. 1625 sst.) ~ 16. mai 1591 i Husum med # 6581 Magdalene Hoyer (1575 Oldensworth-etter 1625)! 14. generasjon: # 12948 Matthias Matzen, BORGERMESTER I SØNDERBORG ~ med # 12949 Catharina NN; # 12950 Johannes Carnarius d.e. (1527 Gent-1. okt. 1562), professor i medisin og filosofi, hertug Adolf av Gottorps livlege, kanonikus ved Schleswig Domkirke ~ ca. 1558 med # 12951 Margareta Knutzen (ca. 1540-formodentlig etter 1575); # 12952 Otto Langemack i Kiel (+ 1605 eller tidligere [1590?]) ~ med # 12953 Christina NN; # 13162 Caspar Hoyer (28. juli 1540 Husum-19. nov. 1594 sst.) ~ 1563 el. 1564 med # 13163 Anna Wolf (Wulf) (ca. 1543 Kiel-26. jan. 1610); 15. generasjon: # 25902 Matthias Knutzen (ca. 1495/1496 Husum-14. feb. 1559 Kiel St. Nicolai) ~ 1536 med # 25903 Ursula Schröder (1516-des. 1569 Kiel); # 26 324 Herman Hoyer (ca. 1477-20. jan. 1540 Husum), vogt i Helgoland ~ ca. 1535 med # 26 325 Mericke Splenter (ca. 1515 Husum-19. sept. 1560 Odense); Conrad Wulff (ca. 1490-1561), magister, «Rathsverwandter», borgermester ~ 1543 el. tidligere med # 26 327 Tale Hargens (1520 eller tidligere-etter 31. aug. 1565)! 16. generasjon: # 51 804: Hans Knutzen (+ o. 1529 i Husum?), «Hardesvogt» i Husum ~ med # 51 805 Geseke Friedrichs; # 51 806 Jacob Schröder (+ 1532), «Kirchgeschw. u. Ratsverwandter» i Kiel ~ ant. kort før 28. okt. 1465 med # 51 807 Margareta Scheel el. Schele (+formod. før 1540); # 52 652 Clawes Wulff?; # 52 654 Pawel Harge (ca. 1480-1531), rådsherre og borgermester i Kiel ~ ca. 1509 eller tidligere med # 52 655 Annecke Heitmann (ca. 1490-1510/1520; 17. generasjon: # 103 614: Hans Scheel (Schele) (+1515) «Rathsverwandter» i Kiel 1489-1515 ~ 1465 i Kiel med # 103 615 Anna Wittorp STEMMER IKKE: skal ganske sikkert være «fru Anne» - nemlig Visch: se ovenfor!; # 105 306 Hans (Johannes Cordes) (ca. 1430-ca. 1477 eller senere); # 105 310 Hans Heitmann; 18. generasjon: # 207 228 Hans SCHELE (+1460), «Rathsverwandter» i Kiel 1447, borgermester ~ 1445 eller tidligere med # 207 229 Gese Cordes; 19. generasjon: # 414 458 Johannes Cordes (ca. 1380-ca. 1437), fra 1409 rådsherre i Kiel ~ # 414 459 ? Enghelow (+ etter 1445)! - Men denne GENi-nettsiden «Mathias Matzen» ved en «Private User» (denne gang sist oppdatert «November 28, 2016») , og som utelater sønnen Andreas Matzen (se ovenfor), er vel bare ett av flere forsøk på å tildekke den sanne MATZEN-genealogi?! Men interessant er det uansett, at datteren Margrethe Matzen (ca. 1553-15. april 1619 Sbg. by) (mor: Cathrine Andreasdatter Volquarden!) ble gift med kirkeverge og rådmann i Sønderborg Mathias Brandt (ca. 1545-19. feb. 1618 Søndeborg by)! Og hvis sønn, Jørgen Matzen (ca. 1540 Flensborg-juli 1614 Sønderborg sogn), kjøpmann og rådmann, ble gift med Magdalene Holst (ca. 1565 Flb.-1622 Sdb.), datter av Joachim HOLST (+ 15. jan. 1597 Flb.) og Agathe Paysen (ca. 1525 Flb.-24. jan. 1583 sst.): se HELE SØSKENFLOKKEN PAYSEN på s. «32 av 36» i «Anne Frederiksens Slægtsbog», hvorav Marina Paysen (1510 Flb.-14. nov. 1585 sst.) ~ 1531 i Flb. med kjøpmann og borgermester Franz Holste (1500 Flb.-25. mai 1560 sst.); Magdalena Paysen (1512 Flb.-11. feb. 1578 Odense) ~ 24. aug. 1561 på Kbh. slott med lege og apoteker Cornelius Hamsfort (26. april 1509 Utrecht-8. mars 1580 Odense, St. Knud); Paul Paysen (1515 Flb.-20. april 1587 sst.) ~ Anna Tzeven (1515 Hamburg-Flb.); og Catharina Paysen (1520 Flb.-30. mars 1583 sst.) ~ i 1548 i Flb. med Jacob von der Wettering (1510 Hessen-14. sept. 1571 Flenburg)!! Forøvrig er Agathe PAYSEN her oppført som født i Flb. i 1505! og ikke «ca. 1525» (jfr. GENi-nettsiden «Agathe Holst» [født Paysen])! (Vil bli undersøkt nærmere! Fortsettes!) Se nettside 115 «av 160» i Anders Hansen Schmidt: «Johanne Margrethe KAYSEN og hendes slægt. Bd. F.»(Aabenraa 1986) (= maskinskrevet s. 761), en meget bra gjennomgang av genealogi og kildeangivelser av fam. Lorentzen i Sdb. (s. 634), westfaleren Johann Hümken i Sdb. (s. 707), fam. Matzen i Sdb. (s. 714), borgermester Marquard Holst i Flb. og hans slekt (s. 729), borgermester Claus Wulff i Kiel og hans slekt (s. 759) og Strandiger-familien i Flb. (s. 764). Anna Wulff (1543 Kiel-14. mars 1598 Husum): «Hun blev i 1564 i Kiel gift med Caspar Hoyer. (Jfr. det ovenfor omtalte retsmøde i Kiel d. 17. sept. 1564.) Caspar Hoyer var født d. 28. juli 1540 i Husum og døde sst. d. 19. nov. 1594. … Han var søn af stalleren Hermann Hoyer («Lange Harmen») og dennes anden hustru Marike Knutzen. Efter mandens død i 1541 giftede Marike sig anden gang med Cornelius von Hamsfort d.æ., apoteker, senere kgl. livlæge, med bopæl i Kolding, København og Odense. Her voksede Caspar Hoyer op. … 1578 udnævntes han til staller i Eidersted.» Barneflokken står oppført på nettside 116, bl.a. Margaretha Hoyer (14. aug. 1570-30. aug. 1652 Hamburg) ~ 1587 i Tønning med Vincent Moller (vom Hirsch) (12. aug. 1560 Hbg.-30. feb. 1621 sst.), 1596 rdm., 99 borgermester i Hbg. Se M. Kohlhaas’ utvidede utgave av «Dat Slechtbok», s. 5. (Se mere genealogi ved overlege A. H. SCHMIDT i litteraturlisten til Løwencron (Piper) under Schmidt:1986 (se LIBCAT), hvor også nærværende oppføring finnes (men uten kommentar utover en henvisning hit til Fester:1933). VIKTIG notat av 14. juni 2024: I ovennevnte kapittel «Matzen-familien i Sønderborg» (s. 714) finnes et «Bilag 2. KNUTZEN (SPLENTERS)-FAMILIEN på s. 727A—727L! Dette er antagelig den mest dyptpløyende og samtidig lett forståelige utlegning av genealogien omkring kong Frederik I’s utenomekteskapelige barn - heretter kalt SPLENTERS-genealogi - som overhodet er blitt skrevet. Og det synes som om det i all hovedsak bare er en viss FEILOPPLYSNING fra Danmarks Adels Aarbogs side - helt uten kildebelegg (dog basert på et dokumentert, men FEILTOLKET «svogerskap») - om at rådmann Schele i Kiel var gift med en WITTORP, som stadig kaster sine skygger innover denne i det store og hele langt på vei redelig fremstilte, KLARE genealogi, som dessverre gjør seg gjeldende som et par mørke, skjemmende flekker på s. 727D-727E: Matthias Knutzen (1494 i Husum-Kiel den 14. feb. 1559, begr. i Nicolaikirken i Kiel), kjøpmann og kirkeverge i Husum 1529-32, innrettet i bakhuset til sin eiendom i Husum et luthersk kapell for Herman Tast [se tysk Wikipedia «Hermann Tast»], da denne ble trengt av katolikkene, flyttet til Kiel og ble rådmann dér 1539-59. «I Kiel var han ejer af husene Schumacherstrasse 2 og 4 (senere Burchardihuset) / Christian III hædrede han i 1537 med at stå umiddelbart under kgl. ret. / Gift 1. gang ca. 1516 med N. N., født ca. 1516, død ca. 1535. Gift 2. gang 1536 i Kiel med Ursula Schröder, datter af købmand og rådmand i Kiel Jacob Schröder og Anna Wittorp (adelig), født 1516 i Kiel, død dec. 1569 sst., begravet i Nicolaikirken.» Og denne Hans KNUTZENS eldste sønn av 1. ekteskap var Johann (Hans) Knutzen (ca. 1516 i Husum-1532 i Wittenberg, hvor student 1529) og den nest eldste sønnen var Lorenz Knutzen (ca. 1520 i Husum-1572 i Kiel), rådmann i Kiel 1561-72, gift «ca. 1545 i Kiel med Elsabe Schröder, datter af Jacob Schröder og Anna Wittorp, født ca. 1520»! Se her ovenfor i nærværende litteraturliste under Bremer(Stern):1926!

FESTER:1933•••#NB 1: Den følgende tekst er i det vesentlige hentet fra litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 3. NB, og omtaler bl.a. de Schele i Kiel, men i en sammenheng som er av betydning hér - ikke minst med tanke på sammenhengen også med annen SCHELE/Scheel(e)-genealogi: Ovennevnte (i Scheel-litteraturlisten under Larsen:1965, selve hovedteksten) Laurits NIELSSØN MUUS (1613 Helsingør-1621 Varberg) og Bente GUNDESDATTER hadde en sønnedatter, Elisa Nielsdatter Muus, som ble gift med Niels THOMASSEN WISLØFF, hvis sønn, Niels Nielssøn Wisløff (1678-1753), sorenskriver på Hadeland og i Valdres, kanselliråd (~ 1696 i Trondheim med Regina Marie Celius), som 2. gang ble gift på Gran i 1717 med Christiane JACOBSDATTER RIIS (1685-1750) (se Vegard Elvestrand: «Fra Københavns Universitet, Sorø Akademi og Ledreborg til Hadeland • Skråblikk på dansk-norsk opplysningstid og en selvsikker embetsmann, frimurer og odelsbonde», nemlig Christopher Andersen Blix Hammer, «Tabell 7 Riis og Wisløff», samt det 2. NB her nedenfor), hvis sønn, Helle Juel Wisløff (1725-87), ble gift i 1745 med Sophie STRANGER (ca. 1725-69), hvis søster, Cathrine Stranger (1728-63), ble gift i 1752 med sogneprest til Eidanger Jørgen Herman MONRAD (1614-63) (hvis dattersønn var Jørgen Herman Vogt: se Vogt), døtre av Lars STRANGER (1691-1749) og Catharina Jakobsdatter Karre (1709 Bragernes-86 sst.), datter av Jacob ANDERSEN KARRE (ca. 1671-før 1743) (og Catharina Emitz, evt. Emmitz), sønn av Anders Jacobsen Karre (ca. 1630-ca. 1691) (~ 2° Elisabeth Sophie Mortensdatter Sand) og 1. hustru Randi Trulsdatter; og ifølge Nemo.org KAN denne Karre ha vært en BRORSØNN av Anders KARRE (ca. 1595-ca. 1635), 1625 borger i Tønsberg (!) (mor: Anne HENRICSDATTER, datter av Henrik JØRGENSSØN STAUR, hvis mor var Bodil Pallesdatter Splid, og Adelus Andersdatter Benkestok), hvis datter, Kirsten Andersdatter Karre (ca. 1628-61), ble gift ca. 1650 (pluss/minus!) med Johan Hagemeister (ca. 1615-75) (~ 1662 i Cha. med Birthe Christophersdatter Friis), hvis bror, Nicolaus Hagemeister (ca. 1606-75), ble gift med Maria Klinkow (ca. 1620-59); og hvis søster, Ilsabe Hagemeister (ca. 1610-69), ble gift med Brandt Klinckow!. Denne søskenflokks foreldre var Heinrich HAGEMEISTER (ca. 1555-13. sept. 1616) (~ 1° Maria Petersdatter Bavemann), rådsherre i Stralsund 1588, 1612 borgermester sst., og 2. hustru Katharina Carstensdatter SCHWARTE (ca. 1575-1629)]. Denne borgermester HAGEMEISTERS søster, Gertrud Hagemeister (ca. 1546 Stralsund-), ble gift med Joachim v. Braun (ca. 1540 [pluss/minus] Stralsund-1606 sst.), hvis sønnesønns sønn Hans Jacob BRUN (1661-1739); - dog korrigerer Cecilie Simon flere av disse opplysningene i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bd. XLVII, hefte 1, slik at Hans Jacob BRUNS far, Peder Olssøn Bruns 2. hustru, Elisabeth Nilsdatter Worm, er sikker, mens den første hustrus identitet - er UKJENT: se Simon:2021), ja, denne Hans Jacob BRUN tjenestegjorde sammen med Christian Gyldenløve i FLANDERN: se mere om både denne GYLDENLØVES kampfelle og om Catharina Schwartze (for slik staves hennes navn i de svenske stamtavler; hennes mor var Gesa Smiterlow) i det 11. NB på nettsiden «Vibeke Kruse/Hannover/Minden»! Herfra kan gjengis (men ikke siteres, da den følgende gjengivelse er lett revidert og med rettelse av en slurvefeil; dessuten hér med utelatelse av de nå noe underlige parentestegn «ekstra utstyrt med klammer» - som det nemlig den gang var meningen å få fargelagt røde, - om enn det ikke kom så langt: før den på mange steder omtalte redigerinskollaps inntraff): «Men da er tiden inne til å granske den svenske stamtavle enda grundigere, for den i tabell 16 omtalte Joakim Braun (hvis sønnesønns sønn var Hans Jacob Brun [1661-1739] [~ Mette Sophie Pultz født i 1697 på Kjølberg: se HOLBEK]), var (fete typer og kursivert skrift ved A.S.:) «ålderman för Klädeshandlarne i Stralsund; fick 1588 af kejsar Rudolf d. 2:e jemte sin broder Baltzar och halfbroder Peter Braun samt syskonbarn Paul Braun förnyelse på sitt gamla adelskap och fick det vapen, som slägten ännu begagnar; …; + 1606•24/10. Gift med Gertrud Hagemeister; dotter af rådsförvandten i Stralsund Mathias Hagemeister och Gertrud Schwarte», som var født ca. 1546 i Stralsund (se GENi-nettsiden «Gesa Hagemeister»). Hun var en søster av Heinrich Hagemeister til Damitz (+ Stralsund 1616), borgermester i Stralsund (~ 1° Maria Baverman [+ 1583] og ~ 2° med Catharina Schwartze [+ Stralsund 1629]) og altså en datter av Mattias HAGEMEISTER (ca. 1520 Grimmen—87 Stralsund), rådsherre i Stralsund, og Gertrud (Gesa) Schwartze (ca. 1522 Stralsund-84 sst.), hvis mor var Catharina Wulf, en datter av Arend WULF (1453-1508 Stralsund) og Geseke» Schele (1460 Kiel-1543 Kiel). Jfr. også følgende høyst interessante ANEREKKE under # 106, hvor nettsideskribenten ikke kjenner Geseke SCHELES etternavn, hvilket ikke gjør den øvrige genealogiske sammenheng uinteressant!!. - Notat av 16. juli 2022: Denne foregående GENi-nettside er blitt «Updated May 18. 2022», slik at navnet «Geseke» er blitt fjernet - men denne nå plutselig NN SCHELE er stadig født og død i Kiel, og det er derfor temmelig sikkert, ja, høyst sannsynlig, snakk om en tvillingsøster - eller kanskje bare en søster - av rådmannen i Kiel Hans Schele (1460-1515 Kiel), som bl.a. Knud Gether har skrevet om: en sønn av borgermester i Kiel Hans SCHELE (1435-) og Gesa Cordes! Jfr. genealogi «SCHELE i KIEL» - altså borgermester Schele i Kiels familie: - her nedenfor under NB 11! og også under NB 18 (altså i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965; og i samme litteraturliste kan det også sees under Gether:1986-87, hovedteksten; Grundtvig:1872, det 2. NB: og under Hennings:1960; se dessuten samme litteraturliste under Sastrow:1595[1823/24])!! (Og hennes sønn Heinrich Hagemeister til Damitz ble i sitt 2. ekteskap med Catharina Schwartze (hvis mor var Gesa Smiterlow) far til borgermester Nicolaus HAGEMEISTER til Parow, som i ekteskap med Maria Klinckow ble far til Joakim von Hagemeister, som i 1692 ble gift med kapteinsdatteren Katharina von Wesselingk av Wolmarshof: se tabellene 3 og 5 i genealogi «von Hagemeister». Og ovennevnte Mette Sophie v. PULTZ hadde en søster Sophie Amalie v. Pultz til Kjølberg (1690 Kjølberg, Onsøy-1711 Elingaard), som ble gift i 1797 på Rygaard herregård, Langaa, Gudme, Svendborg, med Henrik Jørgen Huitfeldt til Elingård, Kjølberg og Sande (1674-1751), som 1691 hadde vært fenrik ved Smålenske Inf. Reg. i fransk tjeneste i Royal Danois, men var blitt såret ved Barcelonas beleiring 1697 osv.: se HOLBEK. – Nå er det videre av både genealogisk og en viss ikke liten historisk interesse, at borgermester i Anklam 1536-46 Martin Braun var en sønn av Paul BRAUN (1397-1465), köksmästare hos hertig Bogislaw d. 10:e af Pommern, og Anna Schultz - og således en bror av LANDRENTEMESTEREN hos hertug Bogislaw d. 10:e av Pommern Niklas Braun, som også var fyrstelig råd og KANSLER hos hertugene Georg d. 1:e og Barnim den 9:e samt domherre i Cammin og Stettin. Og denne borgermester Martin BRAUN ble gift med Elisabet(h) Johannesdatter Finck (Fink) (før 1480 Anklam-1540 sst.), datter av Johann FINK (kanskje født i 1426 i Anklam og + etter 1472, men kan umulig ha blitt født i «1464» i Anklam, Mecklenburg-Vorpommern, samt ha vært borgermester i Anklam i «1436»!), men altså borgermester i Anklam 1436, og Gertrude Jacobsdatter Kannengeter (1456 Greifswald-1566 Anklam), som 2. gang ble gift med Arild Wincke (Vincke) (1465-), med hvem hun ble mor til Hans Arildsen Wincke (ca. 1490 Pommern-1542 København) Hvis DATTER Anna Hansdatter Wincke (ca. 1520 Kbh.-etter 91 sst.) i ekteskap med Knut Pedersen Grüner (Kudsk) (ca. 1518 Svendborg-1569 Kbh.), slottsskriver og borgermester i Kbh., ble MOR til bl.a. Boel Knudsdatter Grüner (Wincke) (ca. 1560 Kbh.-etter 91), som ble gift med Anders Hanssøn v. Platen (ca. 1560 [Rügen?]-ca. 1618 Bremerholm), materialskriver på Bremerholm, hvis datter, Karen Vincke (Andersdatter Plate) (ca. 1595 Sorø-1673 Kbh.), i et forhold til Christian IV ble mor til bl.a. Hans Ulrik GYLDENLØVE (1615 Helsingør-45), som ble gift med Regitze Grubbe! Og Anna Hansdatter Wincke ble også mor til Peder Knudsen Grüner (Wincke) (1548 Kbh-1612 Hallingstad, Hadeland), fogd på Toten etc., som ble gift med Gunhild Mogensdatter (i litteraturen kalt «Gyldenaar» [ca. 1555 Alsen, Jemtland-1634 Hallingstad], datter av lensmannen Mogens Eivindsen Ree og Magnhild Dyresdatter Hanestad), som var enke etter Oluf Reiersen Darre (ca. 1540 Horten-ca. 1575 Oslo), hvis datter, Marte Olufsdatter Reersen (ca. 1573-1631), ble gift med Thomas Laugessøn (Heggen) (1566 Heggen, Modum-10. nov. 1630 av pest i Oslo), sogneprest på Toten, senere i Cha.), hvis datter, Karen Thomasdatter Pedersen (Heggen) (ca. 1610 Oslo-ca. 1643 Vang, Hedmark), i sitt første ekteskap med Conrad Lauritzen Leuch (+ ca. 1632) ble mor til Conrad Leuch (ca. 1639-juli 1680), som ble gift med Ingeborg Søfrensdatter Griis; og annen gang ble denne Karen Thomasdatter gift med Niels Pedersen (+ 1675), lavettmaker på Akershus, hvis sønner av et første ekteskap med NN tok navnet LEUCH etter sin stemors første ektemann, nemlig sønnene Peder Nielsen Leuch (ca. 1636-93) og Morten Leuch d.e.: se stamtavle i denne artikkel om slekten LEUCH ! Se også mere om hvordan nærværende genealogi knytter seg til Giord Andersen under det 12. NB her nedenfor kalt «MELLOMSPILL - i NORGE! Dessuten ble Gunhild Mogensdatter i sitt 2. ekteskap med Peder Knudsen Grüner (Wincke) også mor til bl.a. myntmester Peter Grüner d.e. (1584 Blumenstein, Bern-16. sept 1650 Cha.), som innledet en rekke på 3 generasjoner med myntmestre i Norge og som var 3 ganger gift: se Grüner (slekt)! Hans 2. hustru var ingen andre, enn Maren Didriksdatter Bartskjær (1610 Kbh.-okt. 1644 i Oslo), hvis mor var Magdalene Helmersdatter Rhode! Og hans 3. hustru var Kirsten Larsdatter Hammer (1627 Kbh.-30. juni 79 Cha.), som etter myntmesterens død ble gift 2. gang med Jens Povlsen v. Platten (Plade) (ca. 1610 Danmark-1672 Cha.), hvis A) sønnedatter, Abelone Gregersdatter Plate (1687 Cha.-1768), ble gift med Truels Jørgenssøn Stranger (10. nov. 1683 Ringerike-18. nov. 1734), enkemann etter Maren Ottosdatter Hammer (1692 Sør-Fron, Oppland-1722), som var en datter av sogneprest Otto Christophersen Munthe og Elen Cathrine Pedersdatter Hammer! (Da denne Truels STRANGERS foreldre var Jørgen Lauritsen [Larsen] [21. okt. 1638 Schadborrig, Haderslev-8. april 1716 Hønen, Norderhov) og Dorothea Trulsdatter Stranger (1661 Bragernes-1720 Hønen): se ROBARTH-genealogi her ovenfor i selve stamtavlen!) Og hvis B) datter, Else Jendatter (Plade), ble gift med slottsfogden på Akershus Christen Hansen Smidt, hvis mulige leietager i Rådhusgaten 11 kan ha vært Hans Hansen Rosencreutz! Og med sin 1. hustru, Lene Marie Pedersdatter (1595 Danmark-før 1631 Kbh.), ble myntmester Peter GRÜNER d.e. far til Fredrik Pedersen Grüner til Nedre Foss (1628 Kbh.-74 Aker) (se Frederik Grüner (d. 1674)), myntmester fra 14. jan 1651 i Christiania, som ble gift med Margrethe Fridrichsdatter Boyesen Schøyendal (1633 Cha.-1718), datter av Fr. BOYESEN og Annechen Garmann! - Og ovennevnte Gertrude Jacobsdatter KANNENGETERS datter av første ekteskap, Elis. FINK, ble mor bl.a. de to sønnene A) Paul Braun (1476-1554), kaptein på komturiet Nemerow i Mecklenburg, som ble gift med Emerentia von Kirchdorf, datter av Joakim v. KIRCHDORF til Grenzow og Nieköhr; og til B) Baltzar Braun (1491-1575) (~ 2° Anna Mellentin), som i sitt første ekteskap med Anna Grubbe (ca. 1520 Stralsund-1. feb. 1569) (neppe «Grübbe» som hun villedende kalles i den svenske tavle – da hun var en datter av rådsherren i Stralsund Peter GRUBBE [1490 Stralsund-1563] og Catharina Scheele [ca. 1490-]!) ble far til ovennevnte Joakim (Joachim) v. Braun ~ Gertrud HagemeisteR: Hvis sønnesønns sønn, Hans Jacob Brun (1661-1739), tjenestegjorde sammen med Christian Gyldenløve i Flandern! Se derfor dansk Wikipedia «Juul»! Og se DBL’s biografi ved Rockstroh over Frands Juul (tidligere oppført i nettleksikonet som «Frands»! (Denne fattige overskift er dog blitt omgjort til det fulle navn «Frands Juul» i etterkant av den 5. kommentaren ved Axel Scheel av 15. feb. 2022 under «Kommentarer (10)», så se gjerne dér.) Hans mor var altså Elisabeth (‘Lisbet’) Nieldatter Krag (født i 1621!), en søster av Mogens Krag til Kaas; se også Krag på Jylland (slekt)! Interessant er det også, at slekten HANNEMANN dukker opp i denne sammenheng: se GENEAGRAPHIE! Peter Hannemann og borgermesterdatteren av Greifswald Elisabeth Kannengeter (1474 Greifswald-1551 sst.) hadde 3 barn: kanskje en sønn Martin Hannemann, men sikkert to døtre Margarethe Hannemann (+ etter 1570 i Greifswald) og Anna Hannemann, som ble gift med Paul von Lepel (ca. 1496-12. des. 1576 Greifswald), hvis datter, Margarethe v. Lepel, ble gift den 1. sept. 1560 med Johann Völschow (+ 1588 Greifswald), hvis sønn Valentin Völschow ble gift med Katharina Schwarz, datter av Jürgen (Georg) SCHWAR(T)Z (+ 1596) (~ 2° Emerentia Schmiterlow, datter av Bertram SMITERLOW og Anna Bünsow) og 1. hustru Anna Völschow (+ 1577), som var en datter av ingen andre, enn Henning VÖLSCHOW (+ etter 1570) og dennes hustru Margarethe Hannemann! Og hennes mor, Elisabeth Kannengeter (som ble gift 2. gang med Gregor Grenwald), var en datter av Jacob Kannengeter (1450 Greifswald-1528 sst.), borgermester i Greifswald, og Margrethe v. Tessin (født i Greifswald, hvor + 1476)! Dette ekteparet hadde også datteren Gertrude Jacobsdatter Kannengeter (1456 Greifswald-1556 Anklam), som i 1479 (1472?) ble gift med Johann Fink, rådsherre og borgermester i Anklam, hvis datter Elisabeth Fink (som var en halvsøster av rådmann i København Hans Arildsen Wincke: se GENi-nettsiden «Elisabeth von Braun»!) altså ble gift før 1490 med Martin Braun, 1525 rådsherre og 1536-46 borgermester i Anklam, hvis sønn Balzar (Balzer) v. Brauns 1. hustru, Anna Grubbe (ca. 1520 Stralsund-69 sst.), var en datter av ovennevnte Peter GRUBBE (1490 Stralsund-1563), rådsherre i Stralsund, og Catharina Scheele (ca. 1499-): se her nedenfor - altså i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) - under Sastrow:1595(1823/24), det 4. og 5. NB! - Men nå er det også av stor betydning, at borgermester i Greifswald Walter Kannengeter og Gertrud Stevelin ikke bare var foreldrene til ovennevnte Jacob KANNENGETER (~ Marg. v. Tessin), men også til Anna (Barbara) KANNENGETER (ca. 1442 Greifswald-), som ble gift med Peter Quant, hvis datter, Magdalena Quant (1475 Greifswald-), ble gift med Carsten (Christian) Schwarz (1485 Greifswald-1539 sst.), hvis A) datter Barbara Schwarz (1501-47), ble gift med Bertram I Smitterlow (ca. 1500 Stralsund-72 Greifswald) (mor: Gesa v. Lübeck), borgermester i Greifswald og også gift med Anna BÜNZOW! Og hvis B) sønn Christian Schwarz (+ 1539), rådsherre i Greifswald 1593-40, «Provisor der Niklolaikirche, 1525-35 Kämmerer», ble gift med Katharina Grönenberg, datter av Georg GRÖNENBERG og Catharina Bünsow! Men spesielt interessant: Ovennevnte Carsten (Christian) SCHWARZ (~ Magdalena Quant) var en eldre bror av Joachim Schwartz (ca. 1488 Wolgast-etter 1545 Greifswald), rådsherre i Greifswald 1540-45, som i ekteskap med Hellia (Hebel) Bollhagen (ca. 1500-) ble far til Joachim Schwartz (1523 Greifswald-etter 86 sst.) (~ 1° Anna Ryke/REICH [ca. 1525-ca. 54]), som ble gift 2. gang med Elisabeth Bünsow (1533 Greifswald-1606 sst.), hvis datter, Emerentia Schwartz (1568 Greifswald-1623 sst.), ble gift med Bartholomäus BATTUS (16. sept. 1571 Hamburg-1639) (se også DEUTSCHE BIOGRAPHIE), hvis datter, Elisabeth Batte (Batta) (ca. 1608 Greifswald-), ble gift med Michael Canutus (Cnut), sekretær ved univ. i Greifswalds «Konsortium»; og hvis sønn, Abraham Battus (1606 Greifswald-74), ble gift 1. gang med Anna Erich (1610-38) og 2. gang med Anna Funk(en) (12. april 1620-70), hvis datter, Agnes(e) (Agnisa) Battus (1657-93), ble gift med Georg Christoph Lemm(ius) (24. nov. 1656 Renz eller Altefahr, Rügen-1702 Stralsund) (~ 2° Anna Margaretha Dorothea Horn [ca. 1672-1716 Stralsund] [~ 2° Gregor Langemak {1671 Uetersen-1737 Stralsund}, superintendent over den Stralsundske kirke, som selv ble gift en 2. gang med Sophia Johanna Schröder {1697-1730 Stralsund} og som var en sønn av Johann Langemak {1633 Kiel-85 Uetersen}, 1657 pastor til Uetersen {mor: Anna WESSLING!} og Magdalena Elsabe Michaelis]): se utdypende omtale av disse sistnevnte personer under det neste, 4. NB (altså i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965)!! Men hér kan også nevnes, at Gregor LANGEMAK og 2. hustru Sophia Johanna Schröders sønn, Gregor Langemak (19. jan. 1725-25. des. 79) (som i tysk biografisk leksikon - ADB - ikke er blitt skjelnet fra sin egen far og navnebror: se atter NB 4!; se forøvrig s. 4 av 6 i STAMMFOLGE «Langemake», ble gift med - IKKE enkefru Barbara Eleonore Lemmius født Dinnies, men enklere: Barbara Eleonora Dinnies, datter av Lorenz DINNIES (1686-1739), «Eltermann des Gewandhauses» i Stralund (og Barbara Regine Pütter [1701-48]), sønn av Lorenz Dinnies (ca. 1654-1707), «Altermann» i Anklam (og Catharina Elisabeth Schimmelpfennig [+ 1729]), hvis søster, Anna Dinnies (ca. 1646 Anklam-19. jan. 1671 sst.), var gift med Benjamin Schéele (1642 Pasewalk-99 Anklam), bryggerieier, en sønn av Martin SCHEELE og Elisabeth (v.) Dewitz! - Se lenken her like ovenfor til Jens Kirchhoff: «Stammfolge Langemake (Langemack) aus Kiel», s. 3 av 6, om en helsøster av Johann Langemak (~ Magdalena Elsabe Michaelis), det 6. barnet: «6. Catharina [altså Langemake/Langemach], * (1624) oo Hans Folckersahm.» Se GENi-nettsiden «Catharina Langemak»! Så genealogisk «nær» denne pommerske sammenheng finnes altså vollmester i København Joachim SCHEELS svigerforeldre fra Kiel! I lys av denne genealogi kommer den fulle betydning frem av de opplysninger som er gitt om Berthe Sophie Juuls ektemann jegermester David Sigfrid v. Krakewitz i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Thaulow:1925! Dessuten fremgår det av ovennevnte ANEREKKE «Melcior Ludwig Bluth Ahnentafel», at Victor Scheele (1631 Stralsund-10. juni 1681 sst.) ble gift den 29. juni 1652 i Stralsund med Margrethe Klinckow (ca. 1640 Stralsund-1710 sst.), datter av Brand KLINKOW (1559 Stralsund-11. jan. 1658 sst.) (mor: Anna Sonnenberg!) og 2. hustru (som etterfulgte avdøde Elisabet Hieronymidatter Sprengsmann i ekteskapet) Ilsabe Hagemeister, som var en datter av Heinrich (Henning) HAGEMEISTER, borgermester i Stralsund, og dennes 2. hustru Katharina Schwarte, datter av Casten (Karsten) SCHWARTE og Gesa Smiterlow og gift 2. gang med Jacob Hasert (+ 1632) (en sønn av Berndt HASERT og Dorothea Pruetze) og altså en søster av Barbara Schwarte (Schwarz), som ble gift med Stevelin Voelschow, sønn av Martin VOELSCHOW og Anna Lepel! Og han, Victor SCHEELE, var en sønn av Bartholomäus Scheele (og [~ 1630] Margarethe Seelmann), sønn av Johann Scheele (og Anna Nidders), sønn av Johann Scheele og Margaretha v. Zuhm, datter av Erich v. ZUHMEN og Elisabeth v. Behr: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Severin:2007 (= Lars A. Severin: «Zu den Familien Scheele, Gottberg, Zuhm und Behr • Ein pommerscher genealogischer Adelsexkurs unter schwedischem ‘Vorzeichen’»)!! Og det sted hvor det kanskje gis den mest konsise fremstilling av v. BÜLOW/TRANE-genealogi óg v. ZUHM/SCHEELE-genealogi, er antagelig i litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel) under Walther:1645, dvs. under Joachim Walther: «Ehrengedichtniz und Leichpredicht.» Lübeck 1645 («über Henning von Gristow, 1644–45 Komtur zu Nemerow»!! Og ovennevnte Bartholomäs SCHEELE (1588 Stralsund-1637 sst.) (~ 1630 Margarethe Seelmann [1597-1637]) hadde 1. gang vært gift med Barbara Paul(i), og hans datter med 2. hustru (og altså en helsøster av Victor SCHEELE) var Margarethe Scheele, som ble gift i 1656 med Johann von Scheven (1630-98): se tabell 1 i genealogi «von Scheven», som ble gift 2. gang i 1668 med Anna Vieth (1641-81) og 3. gang i 1685 med Catharina Maria Vorberger ;+ 2. nov. 1728 på Simkendorf i Pommern). Og denne 2. hustru, Anna VIETH, var tilsynelatende (!) en datter av Henning VIETH, borgermester i Stralsund og landråd, og Margareta Klinkow - men derfor altså en ca. 24 år eldre søster (?) av Henning Vieth tysk riksgreve Strahlenhielm, guvernør i Zweibrücken (!); - men se mere om disse personer og slekter i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Kullerud:2014, det 2. og 3. NB! Og BEMERK hér, at i den svenske genealogi «Scheven» synes det å ha blitt hoppet over et ledd i fremstillingen av slekten VIETHS genealogi: Ifølge tysk Wikipedia var nemlig Henning Vieth 1685 Veit v. Strahlenheim, 1699 baron Strahlenheim, 1720 «Graf zu Forbach» (1665 Stralsund-1731 Forbach) en SØNN AV MICHAEL VIETH (Veith) (1632–1703), jurist, protonotar og syndicus i Stralsund (og Margareta Klinkow), som HAN var en sønn av Henning Vieth (+ 1689), borgermester i Stralsund! (Og ifølge tabell 4 i den antagelig feilaktige svenske genealogi «Klinckowström», var - ikke Michael, men borgermester Henning VIETHS (VEITHS) hustru, Margareta Klinckow [1610-88] en datter av Joakim KLINCKOW [1584-1628], rådsherre i Stralsund, og [~ 1608] Maria Andreæ, som så ble gift 2. gang i 1632 med «kamreraren» Joachim Westphal [+1635] og 3. gang i 1635 med Jacob Erzgevern, syndicus i Magdeburg!) Her råder altså stadig utilstrekkelig utforsket Vieth-genealogi, hvilket er av stor betydning sett i lys av den ennå uavklarte PROSCHEWISCH (-WITZ)/SCHEEL/VI(E)TH-genealogi, som påpekes her nedenfor i nærværende litteraturliste under Galster:1936, det 4. NB! Det er vel - formodentlig - fra Elgenstierna feilen stammer? I dennes genealogi «Adliga ätten KLINCKOW VON FRIEDENSCHILDT nr. 1021» fremgår, i tabell 26, at ovennevnte Victor SCHEELES svigerfar, Brand Klinckow (1559 Stralsund-1658), var en ca. 25 år yngre bror av Joachim Klinkow (1584-1611), hvis datter ble gift med Henning Vieth ifølge Elgenstierna, men ifølge tysk Wikipedia «Henning von Strahlenheim» med Michael Vieth, en SØNN av borgermester Henning VIETH! Nå kan det selvfølgelig stilles et spørsmålstegn ved hvilke KILDER, Elgenstierna har brukt: når den adelsslekt, som han kaller for «Stralenhielm» - i Tyskland oppføres under navnet StralenHEIM (og jfr. genealogi «von Stralenheim-Wasaborg», ikke minst den innledende VIETH-genealogien)! Og enda merkeligere blir det: når man i tysk Wikipedia «Stralenheim (Adelsgeschlecht)» opplyses om genealogien, som av KRONOLOGISKE GRUNNER synes å måtte være den korrekte, at det var Henning Vieth (Veith) (+ 1680), rådsherre i Stralsund 1632 og borgermester sst. i 1655, som var gift med Margareta Klinckow (1610-88)! Men så må - inntil videre - Margareta KLINCKOWS sønn, Michael Veith (Vieth) (1632-1703), pronotar og syndicus i Stralsund, «dann Richter am Wismarer Tribunal und erhielt 1606 den schwedischen Briefadel als Michael Veith von Stralenheim» - ha vært gift med NN!!

FESTER:1933•••#NB 2 Den i innledningen av det 1. NB omtalte Christiana Jacobsdatter Riis (1685?-1750) (~ Niels Wisløff) var en datter av Jacob PAULSEN RIIS (i Kristiansand) (+ etter 1702) og Kristine Hansdatter, enke etter Bertel Pedersen Holst, hvis sønn, Hans BERTELSEN HOLST, sogneprest på Toten, prost, ble gift med Catharine Hedevig Compoteller, datter av Hans COMPOTELLER og Sophie Amalie Hausmann: se Hausmann (utdypende artikkel)! Og en søster av Jacob RIIS var Catharine Poulsdatter Riese (Riis, Rise) (ikke med i ELVESTRANDS tabell: se i denne sammenheng FORUM ARKIVVERKET «Sorenskriver Niels Wisløff (c. 1678-1753) og hans to hustruer Reigina Marie Celius og Christiane Riis»), som ble gift 1. gang i 1668 med Claus Ravn, byfogd, og fra 13. aug. 1660 rådmann i København - til sin død i 1669, og 2. gang med Claus Sohn, som ble begravet den 24. sept. 1688!! (Fortsettes!) Se SLÆGTSBIBLIOTEK! (Fortsettes.) Se atter SLÆGTSBIBLIOTEK «Familien von Hatten fra Holsten» av C. J. Pape i PT, nr. 5 [1971], denne gang s. 175: «Foged Germann v. Hattens (II) børn med N. N. (Pohlmanns enke) og Elisabeth Bergeest: / 1: Hermann von Hatten (III), født omkr. 1620, død 5/9•1676 København… 1664 chef for det Segebergske komp., og boede stadig i Kisdorf. 1670 kaptajn i sjæll. nat. inf. regimen, med garnison nær Køge. 1676 2/3 pladsmajor i Københavns fæstning. … Gift 1. før 1642 med N. N. (børn døpt 1642-1651 i Kisdorf). Gift 2. omkr. 1660 med ovennævnte Elisabeth, der overlevede ham, men hvis familienavn ikke kendes. Normalt skulle de ved børnenes dåb indskrevne faddere kunne give et fingerpeg om familieforhold, men først da det 8. og yngste barn døbes 14/8•1674 i Køge, er der indskrevet faddere. Det var en pige, der blev døbt, og første gudmor skulle efter tidens skik være nærbeslægtet af barnets mor. I dette tilfælde anføres Anna Hogendorf fra Gierslöf (= Gjorslev), der fra 1664 ejedes af tidl. kgl. kammertjener Jochum Irgens fra Itzehoe, hvis søster Cathrine var gift med Franz Hogendorf, der ligeledes var en tidl. kgl. tjener, ansat som livskrædder hos prins Christian på Nykøbing slot, og derefter købmand i København. Om og hvorledes Elisabeth v. Hatten var beslægtet med Hogendorfs har dog ikke kunnet påvises Børn: 3. slægtled 1-8.» Og på s. 178f nevnes så bl.a. 2. hustru ELISABETH NN’s datter «8. Anna Kirstine v. Hatten, døpt 14/8•1674 i Køge. Den først indskrevne fadder er Anna Hagendorf fra Gierslöf (Gjorslev), og efter skig og brug var 1. fadder til en pige nær slægtning af moderen. Derefter følgende faddere: Dorthe, Mag: Olufs «gik hos» og H. Maddtiz Kone, samt: Borgem: Christen Caspersøn, Carl Hendrick von Osten, Captein Bendix von Aleveldt, Jørgen Holt, Kirstine Johan Kremmers. Då følger på samme side ingen andre, enn plassmajor Hermann v. Hatten (III)’s brordatter, nemlig «Major Arend Henning v. Hattens barn med Elisabeth Pape: / 9. Anna von Hatten, døbt 3/4•1658 i Lübeck St. Aegidien. Faddere var: Herr Hinrich Hagge, kgl. dansk Kalkschreiber, fra Segeberg. Anna Lütken fra Segeberg, jfr. Anna Boyen, Hermann Pensinges steddatter.» (Fortsettes!)

S. 177: Arend Henning v. Hatten blev viet 6/9•1654 i Kaltenkirchen/Kisdorf til Elisabeth Pape, og ved sit giftermål var han højst 30-35 år gl. … / Hans hustru, Elisabeth Pape, var som nævnt ovenfor en (yngre) søster til Ulrik Frederik Gyldenløves mor, Margrethe Pape, gift med amtsforvalter Daniel Hausmann til Segeberg og Steinburg amter, og ligeledes søster til Hedwig Pape, hvis ægtemand, Heinrich Hagge først er nævnt 1633 som ‘Kammerkopist’ hos Coadjutoren Prins Frederik i Bremen, derefter 1640 som amtsskriver i Stotel, 1658 som kalkskriver i Segeberg og siden som tolder i Oldesloe. / De 3 søstres forældre angives at være Nicolaus Pape, Klosterhofmeister [!] i Itzehoe, og hustru Anna von Hatten. Men i fortegnelsen over personer ansat ved klosteret findes ingen Nicolaus eller Claus Pape.» Dét sier jo sitt - om forfalskning: at en «Klosterhofmeister» ikke FINNES, altså slett ikke er nevnt engang i noen av klosterets paprirer, og man vet jo hvem som har presentert disse åpenbart konstruerte opplysninger og altså må ha stått bak dette bedrageriet! Nemlig fritenker óg - paradoksalt nok! - høygradsfrimurer (altså til en mengde rituelle forordninger og løfter tilknyttede, ja, fastbundne bror) og offiser samt U. F. Gyldenløve-ætling Waldemar Hermann Schmettau: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Gether:1986-87!! . Hvofra følgende opplysninger er hentet (men ikke - som et sitat - satt mellom anførselstegn, da den følgende tekst er lett revidert): - Og altså: I 1678 ble omtalte hus [i Flensborg] «solgt til enken efter en segebergsk embedsmand», skriver Gether (se Hausmann (utdypende artikkel)!], «Margarethe Papen» (på dette sted skulle det være mulig å rette søkelyset i riktig retning - og innse hvor historisk villedende det er å knytte denne Frederik III’s elskerinne - ikke til hennes sannsynlige fødested Rostock i Mecklenburg, men til Itzehoe i Schleswig-Holstein, slik Finn Holbek gjør når han omtaler en FIKTIV «hoffmester» i denne sammenheng: «Margrethe Pape var datter af Nicolaus von Pape, hoffmester for det adelige frøkenkloster i Itzehoe»: se - også, dessverre, med referanse til «Eksterne lenker» og nettopp HOLBEKS villedende nettside - den norske Wikipedia-artikkel «Margrethe Pape»; og se dessuten nærmere om denne grunnløse påstand, nemlig om en aldri dokumentert «hoffmester» i Itzehoe innledningsvis hér i «Hidden Genealogy Revealed» - og også andre steder, fx. på A. Scheels nettside «Maktens Genealogi» i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hjelholt:1934, dvs. Holger Hjelholts «Falsters Historie» I av 1934, det 2. og 4. NB, hvorav høygradsfrimureren, «den skotske mester», Woldemar Hermann Schmettau, som selv nedstammet fra Ul. Fr. Gyldenløve, om enn ikke fra Margrethe PAPE, var dén, som fremskaffet «opplysningene» om Margrethe PAPES far, «hoffmesteren» - og endatil om datterens påståtte ELDGAMLE «adelige våpen» med hjerter, hvilken betenkelige sammenheng Finn Holbek finner det uinteressant å formidle til leseren i sine «Notater».

- Nå er det i Maktens Genealogi, nærmere bestemt under oppføringen Hjelholt:1934, det 2. NB, at det spesielt kommes inn på Schmettau, og om de følgende opplysninger gjelder også hva som er blitt sagt ovenfor om lett revidert tekst og bortfall av anførselstegn: M.h.t. Holbek, gir hán to mildest talt underlige henvisninger for Margrethe PAPES foreldre: A) for faren, Nicolaus von [!] Pape, hoffmester for det adelige frøkenkloster i Itzehoe (3 røde hjerter i gull) og for B) hans «hustru Anna» (se Holbeks nettside besøkt den 9. august (2019?) - og den er atter blitt besøkt av lokalhistoriewiki.no-skribenten den 5. feb. 2024), hvor han viser til DIS Forum, hvor det kanskje mest interessante som kommer frem, er 1) at slekten Papke i Rostock slett ikke nevnes; og 2) at moren, Anna v. Hatten (denne nettside er også besøkt den 9. august (2018/19?) - og den er atter blitt besøkt av lokalhistoriewiki.no-skribenten den 5. feb. 2024), anføres med sitt slektsnavn på bagrunn av dette kildebelegget - altså om hvem Holbek «opplyser» under «Notater»: «Iflg Carl Johan Pape (dansk Personalhistorisk Tidsskrift – jeg har desværre ej noteret udgave) hed forøvrig moren Anna von Hatten»!! Sic, - om enn det vel ikke hadde kostet så mye «ekstra-arbeid» for den datavante Holbek å sjekke med nettet og straks finne ut, at C. J PAPES artikkel «Familien von Hatten fra Holsten» ble publisert i Personalhistorisk Tidsskrift nr. 5 (1971), s. 151-182, og dermed lett tilgjengelig på nettopp nettet! Det aktuelle, korte avsnitt på s. 177 lyder (fete typer ved lokalhistoriewiki.no-skribenten): «De 3 søstres forældre angives at være Nicolaus Pape, Klosterhofmeister i Itzehoe, og hustru Anna von Hatten [note 60: ‘O. Mollers genealogier i Flensborg byarkiv’]. Men i fortegnelsen over personer andsat ved klosteret findes ingen Nicolaus eller Claus Pape.» Egentlig er det kanskje denne siste setningen Holbek har valgt å se bort ifra/har «glemt»? – Carl Johan Pape skriver i sin omfattende artikkel «Organisten und Musikanten des Namens Pape in Schleswig und Holstein» i Zeitschrift für Niederdeutsche Familienkunde, 60. Jahrgang, Heft 1/2, Hamburg, Januar/März 1985 (som begynner på s. 1), s. 44: «In den Genealogien des gelehrten Rektors Claus M o l l e r in Flensburg, die sich im dortigen Stadtarchiv befinden, findet sich ein Blatt P a p e mit dem Pastor in Marne und seinen Eltern. Auf demselben Blatt, jedoch ohne Zusammenhang [!], sieht man eine andere Pape-Familie, bestehend aus Margrethe P a p e oo H a u s m a n n mit ihren beiden Schwestern und ihren Eltern [dvs. Hedwig Pape ~ Heinr. Hagge og Elisabeth Pape ~ 1° Arend Henning v. Hatten; ~ 2° Marquard Puls – som forfatteren lister opp i en tavle av 1953, men ikke nevner hér i denne sin nyere artikkel]. / In der Überschrift führt Moller an: / ‘Aus den Klevenfeldschen Sammlungen [frimureren Terkel Klevenfeld{t} {1710-77}]: se dansk Wikipedia «Terkel Klevenfeldt»] ergibt sich, dass die Papen ein altes beruhmtes Geschlecht gewesen. Wohld Hr v. S c h m e t t a u [som nedstammet fra kong Frederik III, og som var en såkalt «fritenker», om enn han samtidig var en HØYGRADSFRIMURER: se tysk Wikipedia «Woldemar von Schmettau»; - se også eldre NBL, hvor dog hans frimureri ikke er omtalt, i tråd med den «vanlige norske holdning om såkalt diskresjon» - også, ja særlig i biografiske leksika] in Ep. eodem 12. Juni 1778: V. Nicolaus P a p e, Closterhofmeister zu Itzehoe oo Anna …’ / Leider war es bei Forschung im Klosterarchiv nicht möglich, einen Nicolaus oder Klaus Pape in irgendwelcher Stellung am Kloster festzustellen. / Es ist auch nicht möglich gewesen, einen Beweis für eine Verwandtschaft zwischen dem Pastor in Marne Heinrich P a p e und Margaretha P a p e-H a u s m a n n zu finden.» Det synes m.a.o. å være riktig å trekke den slutning, at Woldemar v. Schmettau i likhet med sine to frimurerbrødre omtalt i FORORD, Christopher Hammer og Bernt Anker (begge – som Schmettau – endog «mestere»), har «pyntet» på sine aner; var de to førstnevnte en slags virkelige mestere på området, to Allerdyktigste Skrytepaver, for her å bruke et uttrykk fullt ut i harmoni med og inspirert av de frimureres hang til «storslagne» titler, var nok sistnevnte i hvert fall – eller i det minste – med på å bringe frem en omtale av den gamle slekt Pape i de Klevenfeldtske Samlinger (her er det vel snakk om slekten Pæp eller Kyrning, som selv ikke DAA har tillatt seg å bringe i noen som helst forbindelse med Margrethe Pape?), og uansett forstår jeg det ovenstående slik, at det er fra Schmettau og ikke Moller, at påstanden om, at Margrethe PAPES far, Nicolaus PAPE, var «Closterhofmeister» i Itzehoe, stammer?! Og det er vel også Schmettau som var den, som dro inn i bildet – altså i den Margrethe Papeske sammenheng – våpenet med de tre hjerter? - Om den fritenkende frimurer von Schmettau, skriver Bugge på s. 14 i sitt jubileumsskrift av 1907, «St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard i Kristiania» (fete typer ved skribenten): «I Marts 1744 besøgte Grev W o l d e m a r S c h m e t t o w, Hamburg og optog[es] [både dette unødvendige komma og straks deretter et ufullstendig skrevet ord – er kanskje bare å forstå som uheldige trykkfeil, et par kjappe resultater av uoppmerksomhet?] der i Forening med Br. v. O b e r g, Brr. C a r p s e r [se tysk Wikipedia «Peter Carpser»] og J e n s A r b i e n [se også «Jens Arbien Norges første frimurer»] som ‘skotske Mestere’. Den 6. November 1744 dannedes derefter en ‘skotsk Loge’ i H a m b u r g med Br. v. O b e r g [se FREIMAURERWIKI «Loge Hambourg»; se også FREIMAURERWIKI «Traktat: Georg Wilhelm von Oberg»; se dessuten tysk Wikipedia «Oberg (Adelsgeschlecht)»; og se endelig HOLBEK] som Logemester og Brr. C a r p s e r og A r b i e n som ‘Aufseher’. Denne Loge fik senere, som det hedder til Ære for sin ‘Institutor’, i 1746 Navnet: S c h m e t t o w. Den vedblev at bestaa til 1760, da den blev forenet med en anden ‘skotsk Loge, som 4. April 1745 var bleven oprettet efter Foranledning af Br. L u t t m a n n [sic; se FREIMAURERWIKI «Mathias Albert Lattmann»] og havde faaet navnet Judica, hvilket var hentet fra Stiftelsesdagens Kalendernavn. De saaledes forenede hamburgske Skotteloger vedblev at bestaa til Januar 1765, da de blev ophævede ved Indførelsen af ‘S t r i c t e O b s e r v a n z’. Matrikulen skal vise et Antal af 392 optagne ‘skotske Mestere. (W i e b e. S. 61-69.) / Disse ‘skotske Loger’ i • B e r l i n • og • H a m b u r g • forplantede senere det ‘skotske’ Mureri til Kjøbenhavn.» - Men dette utdrag av Hjelholt:1934, det 2. NB, er ikke representativt for det kanskje viktigste poenget i denne oppføringen, og som kommer best frem i selve hovedteksten, at nøkkelpersonen enkedronning Sophie, var dén personen, som kanskje fremfor noen gjorde så mange MECKLENBURGSKE TJENESTEMENN TIL DANSKE SÅDANNE! Og m.h.t. SCHMETTAU fortsatte sønnen Carl von Schmettow farens frimureriske engasjement: han fikk i 1777 tillatelse fra sentralt frimurerhold i København («Olaus-losjen i København»? Det menes kanskje St. Martin? Jfr. historien til «St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard») til å opprette en frimurerloge (frimurerlosje) i Trondheim! Som sin far var han også medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. I 1814 ble han endog tilbudt stillingen som utenriksminister: se nærmere om dette i nettopp leksikonartikkelen Carl von Schmettow!

FESTER:1933•••#NB 3: (Visse gjentagelser her innledningsvis av teksten ovenfor vil ikke bli fjernet og ei heller omskrevet, da Margrethe PAPES rolle i den hausmann’ske og brügmann’ske genealogi er av så stor betydning, at noen spredte gjentagelser ikke skulle være så irriterende, men snarere kunne fungere som nyttige påminnelser): I Hjelholt:1934, altså under oppføringen i MG: Holger Hjelholt: «Falsters Historie • I. Tiden indtil Enevelden» (København 1934), kommer det frem mere om slekten HAGGE: - C. J. Pape skriver i «Familien von Hatten fra Holsten» i Personalhistorisk Tidsskrift nr. 5 (1971) s. 176f (fete typer ved A.S.): «I et brev dateret Segeberg 3/9 1705 hedder det: ‘Ihr Hohen Excellenz Güldenlöw hochseel. Gedächtnis Frau Mutter und derselben Schwester [!] als sehl. Obristlt. v. Hatten, welcher auf Fünen im Treffen umgekommen, hinterlassene Frau Wittwe, die nachgehends einen Mann nahmens Marquard Puls geheurathet, der wieder verstorben, sie aber lebet noch.’ Her nævnes A. H. v. Hatten altså som Oberstleutnant.» Og videre på s. 177: «Arend Henning v. Hatten blev viet 6/9 1654 i Kaltenkirchen / Kisdorf til Elisabeth Pape, og ved sit giftermål var han højst 30–35 år gl. Det er derfor påfaldende, at han af kong Fr. III året efter får anvist Herren Mühle som pension, især da den unge mand først efter sit giftermål synes indtrådt i hæren, og efter pensjoneringen dog forbliver der og endda avancerer hurtigt til kaptajn. … Han faldt på Fyn, da svenskene belejrede Nyborg. / Hans hustru, Elisabeth Pape, var som nævnt ovenfor en (yngre) søster til Ulrik Frederik Gyldenløves mor, Margrethe Pape, gift med amtsforvalter Daniel Hausmann til Segeberg og Steinburg amter, og ligeledes søster til Hedwig Pape, hvis ægtemand, Heinrich Hagge først er nævnt 1633 som ‘Kammerkopist’ hos Coadjutoren Prins Frederik i Bremen, derefter 1640 som amtsskriver i Stotel, 1658 som kalkskriver i Segeberg og siden som tolder i Oldesloe. / De 3 søstres forældre angives at være Nicolaus Pape, Klosterhofmeister i Itzehoe, og hustru Anna von Hatten. Men i fortegnelsen over personer ansat ved klosteret findes ingen Nicolaus eller Claus Pape. / 1667 er fru Elisabeth gift med sin 2. mand, Marquard Puls. Hun står da fadder i Segeberg som fru Elisabeth Puls. Mandens stilling kendes ikke, kun ved man, at han ejede ‘Doktorgården’ — således kaldet efter den tidligere ejer, dr. med. Herwest / Marquard Puls’ far var rådmand i Segeberg Johann Puls, og moderen var datter af kgl. kornskriver Klaus Kuhlmann, fra hvem Marquard Puls overtog kongens tidligere hus i byen. Farfaderen var Joachim Puls, fænrik, + 1629. Han havde tidligere været (våben)-drejer i Blovstrød, Kronborg len, men blev borger i Segeberg 27/5 1599, og dér købte han 1615 et hus med penge, som han lånte af Hermann v. Hatten (I) og Mathias von Langen.» – Nå fremgår det her på s. 5 (men de også HAGGE-gen. på s. 3!) i STAMMFOLGE «Gude», at Carsten Gude (1570-1648), rådmann i Rendsburg, ble gift med Elsabe v. Erfort (+ 1621), datter av Hans v. ERFORT (ERFURT) (+ 1621), rådmann i Rendsburg 1583 og 1601-04 borgermester, og Cath. Hagge, datter av Detleff HAGGE (1524-87 Rendsburg) og Marg. NN , og søster av Hans Hagge (ca. 1564-1601), som ble gift med Silla Gude (+ 1624), Carsten GUDES søster, nemlig datter av Peter GUDE og Tebba Stolley (Stolteley) (og mor til bl.a. Margaretha HAGGE, som ble gift i Rendsburg den 2. nov. 1646 med Franz Heinrich von der Lieth [+ 1669 i Husum], amtsskriver i HUSUM, hvis datter Drude Frandsdatter von der Lieth ble gift med Peter Eberhard (Eskil) Brügmann [mor: Cathrine Müller!], hvis eldste sønn, Nicolaus Brügmann [16. sept. 1632 Glückstadt-87 Itzehoe], ble gift 1. gang med Gesilla [Gesa] Hausmann [mor: Marg. PAPE] og 2. gang med Helwig [Hedwig] Christensdatter Spend, som selv ble gift 2. gang med oberst Jacob v. Kemphen [+ 1704 Danzig], kommandant i Danzig) samt gift 2. gang i 1604 med Johan Vogt (begr. Rendsburg 24. des. 1642), borgermester i Rendsburg, i dennes 2. ekteskap: se GENi-nettsiden «Johan Vogt»!! Altså: Johan VOGTS sønn med 1. hustru NN, Johan Vaget jr., ble gift med Sille Hagge, datter av svigerfarens 2. hustru, Silla Gude (+ 1624) og hennes 1. ektemann Hans Hagge! (Se STRØMSNES.INFO; men se først og fremst Hausmann (utdypende artikkel), selve stamtavlen!) Denne Marcus HAGGE var ikke bare en bror av ovennevnte Cath. Hagge (~ Hans v. Erfort), men også av MARCUS HAGGE, som var gift med NN, og derfor synes det rimelig å anta, at søskenflokkens far Detleff HAGGE (1524-87 Rendsburg) (~ Marg. NN), var en sønn av Marcus Hagge, borger i Husum, og Cath. NN – og altså en bror av Cath. Hagge (+ 1576 i Husum), som ca. 1532 ble gift med Joh. Hoyer (1500 Vörde-77): se BRØNDSTED!! Se dessuten litteraturlisten i «Maktens Genealogi» under Hoffmann:1986! (Fortsettes!)

FESTER:1933•••#NB 4: En forbindelse til MATZEN/CLAUSEN/v. BASSEWITZ/SCHELE & SCHEEL-genealogi, som ALDRI er blitt omtalt i litteraturen, hverken den historiske eller genealogiske, finnes nevnt i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «B: Anton Wilhelm Scheel (1763 Akershus festning–1810), byfogd i Fredrikstad». Her vises det også videre til oppføringen «Margrethe Dorothea Römeling (1751-1802)», datter av Hans Heinrich RÖMELING (1707-75), admiral og geheimestatsminister, og (~ 1743) Edele Dorothea de Scheel (1717-82) og gift i 1779 med Friedrich von Buchwaldt til Gudumlund (1747-1814), stiftamtmann over Fyn etc., som nemlig var en sønn av Peder Mathias v. BUCHWALDT til Gudumlund og (~ 1746) Idalia (Ida Ilsabe) «Ludwigsdatter» v. Bassewitz (1729-1806), hoffmesterinne i Schwerin, som var en datter av konferenseråd Ludolph Friedrich v. BASSEWITZ og Magdalene Sibille v. Bassewitz (ca. 1690-), som var en datter av landråd Philipp Cuno v. BASSEWITZ (1659-1714) og (~ 1680) Katharina Oelgaard v. Lehsten, enke etter Julius August v. der Kettenburg (og mor til Hans Friedrich v. der Kettenburg [1671 Groß Wüstenfelde-1753 i Güstrow]) og altså en yngre søster av Henning Friedrich Graf v. Bassewitz (17. nov. 1689 i Dalwitz-1. jan. 1749 i Prebberede), keiserlig óg russisk geheimeråd, hertugelig holstein-gottorpsk president for geheimerådet, overhoffmester og «Dobbertiner Klosterhauptmann», som var gift med Anna Maria v. Clausenheim! Se tysk Wikipedia «Clausenheim (Adelsgeschlecht)»! (Fortsettes!) Bernhard Clausen adlet 10. des. 1703 Clausen v. Claussenheimb av keiser Leopold ble altså adlet før sin yngre bror, Johannes Clausen, som ble adlet i 1716 v. Clausenheim, gottorpsk landrentemester og etatsråd, som ble gift med Maria Elisabeth Schneider (hvis datter NN v. Clausenheim ~ kammerråd Pincier [+ 1736]), som sammen med sin bror og søsterens ektemann Tilemann Andreas von Bergholtz forpaktet hertug Friedrich IV av Schleswig-Holstein-Gottorps arveland, da hertugen dro ut i den Store nordiske krig! (Se også SNL «Den store nordiske krigen».) Denne Tilemann Andreas v. BERGHOLTZ (se SØNDERJYLLANDS HISTORIE s. 200:) «Da Karl XII efter at have maattet forlade Sjælland vendte sig mod sine Fjender i Øst og Syd: Rusland og Sachsen-Polen, blev han paa sine Krigstog fulgt af Svogeren, Hertugen af Gottorp. At • H e r t u g e n, der allerede • f a l d t • i • S l a g e t • v e d • K l i s s o w • d. 19. Juli 1702, følte sig mere tiltrukket af Vaabenære end af fredelig Syssel med sit lille Hertugdømmes Administration, har man et ret mærkeligt Vidnesbyrd om i en Transaktion, foretaget en god Maaneds Tid før hans Død. Han besluttede sig nemlig da til en • B o r t f o r p a g t n i n g • af hele sit Hertugdømme til en Oberstløjtnant • T i l e m a n n • A n d r e a s • v o n • B e r g h o l t z, der ved Giftermaal var knyttet til den gottorpske Embedsfamilie Clausen (adlet v. Clausenheim). Hovedformaalet med Forpagtningskontrakten paa i alt 27 Artikler [som altså fremstilles noe anderledes hér, enn i den tyske Wikipedia-biografi over Johannes v. Clausenheim, som sammen med sin bror nevnes som MEDFORPAKTERE AV HERUGDØMMET!] var at skaffe øgede Statsindtægter, og disse var der god Brug for bl.a. til den anselige Hærstyrke, som Gottorp nu uanfægtet af Danmark kunde holde. Den nye Guvernør opslog sit Hof i Slesvig By, og det siges, at han optraadte med Pomp og Pragt, til Stadighed fulgt af 12 polske Adelsmænd, medens hans Gemalinde havde 3 Frøkener til Opvartning. Der udkastedes et omfattende Reformprosjekt af merkantilistisk Art, som det sikkert nok vilde have voldt store Vanskeligheder at have faaet omsat i Virkelighed. Imidlertid varede det nye Styres Herlighed kun nogle Sommerdage, til Efterretningen om Hertugens Fald var ankommet.» (Fortsettes!) Se Mollers «Dat Slechtbok» ved Kohlhaas s. 14: borgermester i Hamburg Johann Wetken (+ 1616), kjøpmann og skipsreder ~ 1. gang med Margaretha Fuchs, datter av domherren Kilian FUCHS; ~ 2. gang med Maria (iflg. Buek I, s. 49, het hun Maria Gesa, men på s. 70 kalles hun bare Maria) vom Kampe, datter av borgermester i Hamburg Joachim vom KAMPE; ~ 3. gang med Elisabeth von Eitzen, datter av senator Diedrich v. EITZEN (+ 1598) og Gertrud Hackmann (+ 1600), og i Buek I på s. 70 listes så borgermester WETKENS 7 barn opp, hvorav 3. hustru i hvert fall var mor til Elisabeth Wetken, som ble gift med Joachim Beckmann, og Diedrich Wetken, licentiat, som med sin hustru, «Catharina, Tochter des Oberalten Johann Hansen» (Hanses) (1586-1649) og Katharina Wichmann (1592-1655), fikk seks barn. Denne Johann HANSENS foreldre var Claus HANSES (+ 1606) og Gesche Schele! Og Elisabeth WETKENS datter Anna Maria Beckmann ble sltså gift med etatsråd og DOMHERRE I HAMBURG Bernhard Clausen 1703 v. Clausenheim og datteren Elisabeth Beckmann (+ 10. mai 1743) ble gift med Joachim Wichmann (ca. 1621 Hamburg-), advokat i Hbg., som den 30. juni 1651 var blitt gift med Heilwig v. Hatten (~ 1. gang med Harder Vake), datter av den 3 ganger gifte landkansler Heinrich v. HATTEN (Segeberg [1580]-Schleswig [Rendsburg] 12. juni 1655) og dennes 2. hustru, Margrethe Wasmer (1598-Lübeck 1629) (se STAMMFOLGE «Wasmer», nettside 5 «av 8»), datter av Christian HATTEN fra Bremen, amtmann i Segeberg, og Anna Garpen (+ etter 1609), datter av Paul GARP («ca. 1585 Segeberg ved Ribe»-), som utvilsomt - av navnemessige og kronologiske grunner - må være en bror av Johann Poulsen Garp(e) (1570-), kjøpmann i Itzehoe, som ble gift med Anna Wittemake (1585 Flensburg-) (mor: Margaretha Schnipke), som ble gift 2. gang med Dietrich Klöcker (+ 1664 i Flb.), kjøpmann og kongelig postmester i Flensborg (se NB 5!) og hvis brordatter Margareta Wittemake (1647-65) (mor: Elsabe [Telse] Bruhn) var forlovet med etatsråd og amtsforvalter i Itzehoe og Segeberg Nikolai (Nicolaus) (v.) Brüggemann (1632-87) (~ v. Hausmann og Spend) (se Hausmann (utdypende artikkel)); og hvis brorsønn (og Margaretas helbror) Dietrich Wittemake (1652-1740 Preetz), landfogd i Bredsted, ble gift 2. gang med en datter av Joachim Scheel, som ble svigermor til kjøpmann i Lübeck Dietrich v. Bartels: se litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel) under Schmidt:1986! Dessuten ble ovennevnte Elisabeth WETKEN mor til Johann Beckmann, som ble gift med Anna Elisabeth Schele (1650-), datter av Martin SCHELE (mor: Anna v. Peine!) og Caecilia Sillem : se C. F. Scheels «Schele i Hamburg»-oversikt 1. del og 2. del og 2. del MED håndskrevet, utfyllende genealogi v./A. Scheel! Og ovennevnte Diederich (Dietrich) WETKEN (1613 Hbg.-) og Catharina Hansen/Hanses 3. av 6 barn var den yngste sønnen, Hermann Wetken (1644-23. jan. 1720 Friedrichstadt) (se BioLexDIGITAL, s. 2761), holsteinsk landråd og «Landrichter von Stapelholm» (Buek I, s. 70: «holsteinischer / Hofrath und Landrichter zu Nordstapel»), som ble gift («proklamiert») 10. feb. 1672 i Hamburg St. Petri med Anna Margaretha von Böckeln (+ 20. okt. 1719 i Friedrichstadt), datter av gottorpsk kansler, dr. jur. Martin v. BÖCKELN (1610-88) (se her ovenfor i nærværende litteraturliste under Dāboliņš:2017 og se tysk Wikipedia «Martin von Böckel», hvor det fremgår at Judith «Christina» TANCK egentlig het Judith Rosina Tanck!) og Judith Christina Tanck (+ 1689), datter av syndicus og domprost, dr. jur. Otto TANCK i Lübeck (1587-1637)! Datteren Christiane Wetken ble gift med hærføreren Zacharias Wolf(f) (7. feb. 1667 i Bremen-5. april 1726 i Kiel): se tysk Wikipedia «Zacharias Wolf», hvis far, som også het Zacharias Wolf, var svensk oberstløytnant (antagelig født i Pommern), allerede døde i Stockholm i 1682, hvorfor Jacob von Kemphen, Erik Dahlbergs elev og sønn av Johann Reichwald von Kämpfen, tok seg av ham i «faderlig omsorg»!! Denne Jacob v. Kemphe(n) (+ 2. feb. 1704 i Danzig), ble gift 1690/93 med Hedwig (Helvig, Hedevig) Spend, enke etter Nicolaus Brügmann (v. Brüggemann) (1632-87), som hadde vært gift 1. gang med Margrethe Wilhelmine v. Hausmann, etter aller først å ha vært forlovet med Margareta Wittemake (1647-65), hvis bror, Dietrich Wittemake (1652-1740), landfogd i Bredsted, ble gift 1. gang med Anna Catharina Hardkopf (fete typer ved artikkelforfatteren:) og etter hennes død med «en datter af Joachim Scheel», i hvilket siste ekteskap fødtes Diederich Wit(t)mack på MEHLBEK, som omkr. 1712 giftet seg med «en datter af den ansete købmand i Lybæk Dietrich von Bartels»: se atter litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel) under denne VIKTIGE OPPFØRING - «naturligvis» neglisjert av Danmarks Adels Aarbog i snart 40 år (men hvor lenge vil man FORTSATT kunne overse denne nå på NETTET publiserte overlege og genealog Anders Hansen Schmidt?) - Schmidt:1986! Ja, det ser ut til (papirkopier vil bli bestilt på biblioteket!) at opplysningen om JOACHIM Scheels datter ~ Dietrich Wittemake (3. okt. 1652/1740 Preetz) har vært tilgjengelig siden 1774! På s. 221 i dette bindet under «Slægten Wittemake» nevnes «Kilder: / O. H. Moller Genealogische Tabelle und Nachrichten von der Wittemackschen, Klöckerschen, Vettischen, Timmschen und verschiedenen anderen alten Flensburgischen Familien. Flensburg 1774 [ jfr. noe anderledes skrivemåte - «andern» - på «Chris’s Slægtsdatabase»] / Jon. Smith: Sønderjyske amtsforvaltere, Manuskript, L.A. / Arne Ploug Dahlkild: Nansen, Bruhn,etc. [= «Slægterne Nansen, Bruhn, Borse og Klocker og tiden omkring 1660», 204 sider, dupl., ill. , forhandles hos boghandler Niels Thomsen, Aabenraa» - under bestilling] / Achelis nr. 1647.»

FESTER:1933•••#NB 5: Anna WITTEMAKE (1585 Flb.-) ble altså gift 1. gang med kjøpmann Johann Garp(e) i Itzehoe og 2. gang med Dietrich Klöcker, «købmand og kgl. postmester i Flensborg» (+ 1664 i Flb.), «begr. d.17.5. Han var søn af borgmester i Flensborg Johann Klöcker (1552-15.3.1606) og Margretha Eckholt (1570 - dec.1649): se både Schmidt:1986, s. 221-23, og Aage Bonde og Johan Huitfeldt: «Personalhistoriske oplysninger om Borgmestre, rådmænd, byfogeder og byskrivere i Flensborg 1550-1848» (1961), s. 18: «13. 1600-06 (Mar. Johann Klöcker, f. Osnabrück 1552, d. 25. 3. 1606. F.: Rmd. i Osnabrück Johann Klöcker og Catharina Vette. - G. 3. 11. 1588 (Reinhusen 701) m. Margaretha Eckholt, f. 1570, d. decbr. 1649, begr. Mar. (m.) F.: Rmd. i Vechta, Westfalen Bernhard Eckholt og Anna Nack, søster til bm. Ditrich Nacke (9). — Kom 1567 til sin morbror, Evert Vette, i Flb., krydderihandler her. — Rmd. 19. 11. 1593 (Hausprot. 64, Reinhusen 987), bm. bekr. 8. 12. 1600 (S) og inds. 16. 3. 2601 (Reinhusen 1431). - S.: Postmester Diedrich Klöcker, jfr. nr. 23. / O. H. Moller: Wittemack;» (fortsettes)! Se GENi-nettsiden «Dorothea Jebsen»!! Hennes søster Birgitte Jebsen ble gift med amtsforvalter i Sønderborg Johannes Steuermann: se Løwencron (Piper) under «III): FAMILIEN PIPER I SØNDERBORG»! - Og den selektive Finn Holbek forbigår i stillhet - og på bekostning av HISTORISK INTERESSANT GENEALOGI den velkjente Margaretha Eckhol(d)t, men nevner alene broren Dietrich Eckholdt, borgermester i Vechta, som ble gift med - interessant nok! - Anna Vette, hvis datter Anna Eckholdt ble gift med Claus Rasch (ca. 1590 Angel, Schleswig-Holstein-25. okt. 1636 Angel), som eide gården Hattlund 1618 og var herredsfogd i Ny herred (Angel) 1622-36, en sønn av Peder RASCH (1569 Itzehoe-1622 Raschengut, Westerholm, Schleswig-Holstein) (mor: Anna EGMOND!) og Margrethe Marqvardsen (1570-etter 1592 Westerholm), datter av Claus MARQUARSEN og NN. Og 2. gang ble denne Claus RASCH gift med Christine Marquardsen (datter av NN), som ble mor til Catharina Rasch, som ble gift med Lorenz Andersen (ca. 1613 Schleswig i Schleswig-Holstein-1694 Steinberg (Stenbjerg), hvis datter, Ingeborg Andersen (1662 Steinberg-1733 sst. i Schleswig-Holstein), ble gift i 1680 med Hans Gether (1648 Tostrup, Rinds, Viborg-1733 Steinberg (Stenbjerg). Og ovennevnte Peder RASCH født 1569 i Itzehoe hadde med Marg. Marqvardsen også en sønn, Peter Rasch (1598 Westerholm-1670), herredskriver 1633 i Ny herred, Angel, som ble gift med Cathrine Andersen Steinberg (+ 1683 i Nyborg købstad, Vindinge), som ble mor til Claus Rasch til Raschenberg (1639 Westerholm-1705), som fikk våpenbrev 2. juni 1680, landkommissær i Fyn og president i Nyborg, senere oolitimester i Kbh., kanselliråd 1690, justisråd 1697 og etatsråd 1700! Han ble gift 1. gang i 1664 med Elisabeth Andersdatter Schæffer (~ 1640 Mads Pedersen Lerche!) og 2. gang med Anne Margrethe Lorentzen (+ 1710), datter av kjøpmann Christian LORENTZEN i Flensborg (ca. 1633-etter 1680) og NN (ifølge den altfor ofte upålitelige Finn Holbek, så se heller følgende GENi-nettside, som angir LORENTZENS hustru som Else Jørgensdatter) og gift 1. gang med Hans Heinrich Nørck (+ 1694) og ~ 3. gang i 1709 med Erik Flemming Ulfeldt til Raschenberg (1676 Ryegaard herregård-1732 Karlsburg, Durlach, Baden-Württemberg) (~ 2. gang i 1711 med Helvig Else Urne til Tøjstrup [1671-1742], enke etter Tim Banner til Tøjstrup og med ham mor til Agate Rodsteen Banner ~ 1719 med Hans Kaas (Mur), hvis sønn, Frederik Christian Kaas [Mur] [1725-1803], ble gift 1. gang i 1757 med Susanne Jacobe Fabritius de Tengnagel [1741 Kbh.-63] og 2. gang i 1764 med Christiane Elisabeth Birgitte Juul [1742-]), offiser og sønn av Frederik Ulrik ULFELDT og Anne Eriksdatter Grubbe (+ 1679), hvis halvsøster Marie Grubbe ble gift i 1660 med Ulrik Frederik Gyldenløve, skilt i 1670: se nærværende litteraturliste her ovenfor under Bülau:1858, det 1. NB, og i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) avslutningsvis under TILLEGG LARSEN B, 2. bd.!! BEMERK DESSUTEN: at ovennevnte Susanne Jacobe FABRITIUS de TENGNAGEL (se dansk Wikipedia «Fabritius de Tengnagel» var en datter av Michael FABRITIUS (1697-1746) og (~ 1726 i Frechen, Köln) og Anna Amalie Köster (1705-75) og altså en søster av bl.a. Pouline Fabritius de Tengnagel (1742-96), som ble gift med Johan Frederik Sehested til TOSE i Smålenene og Høgholm (1725/26 Halden-85 Kbh.): se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Margrethe Dorothea Römeling (1751-1802)», det 2. NB! Og jfr. ROBARTH-genealogi - også i Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen! - samt dette: at Michael FABRITIUS var en eldre bror av Gotthilf Just Fabritius (1703-66), medstifter av Kurantbanken i 1736, hvis svigersønn bl.a. var Peter Hersleb Classen! Dessuten er det interessant - ikke minst i lys av Krag på Jylland (slekt) - at Poulines søster, Susanne Jacobe Fabritius de Tengnagels enkemann, Frederik Christian Kaas (mur-Kaas) (1725-1803), ble gift 2. gang i 1764 med Christiane Elisabeth Birgitte Juul (1742-96), som nemlig var en datter av Ove JUUL (1700 Willestrup slott-66 Ravnholt) (se dansk Wikipedia «Juul»!) og Sophie Hedevig komtesse Friis-Frijsenborg (1717-77), hvis datter, Sofie Hedvig Agathe Kaas (1774-1833), ble gift i 1797 med ingen andre, enn Johan Frederik Gyldenstierne Sehested (1765-1830) (~ 1. gang i 1789 med Louise Dorothea Lengnick [1765-95]!) , en sønn av nettopp Johan Frederik SEHESTED til Tose, Laverød og Høegholm og Pouline Fabritius de Tengnagel!!

FESTER:1933•••#NB 6: (Tekst kommer.)

FESTER:1933•••#NB 7: De to fettere, bispene Henning vom Haus og Berthold II. von Landsberg (Landesbergen) førte begge våpen som har stor betydning - eller forklaringsverdi - for slekten SCHELES heraldikk! Og av kronolgiske - og genealogiske! - grunner passer det godt å utdype dette i den følgende drøftelse og gjennomgang av de SCHELE TIL HERRENHAUSENS GENEALOGI: (Fortsettes!)

• °°°Fischer, Adolf: «Geschichte des Hauses Hohenlohe», II. Theil. Erste Hälfte. (1868). S. 87: Der doppelten Ausgabe, die sich Ludwig Casimir [grev Ludwig Casimir von Hohenlohes] gestellt hatte, das neue Kirchenwesen in der Grafschaft fest zu ordnen, und Stand und Ansehen derselben zu heben, blieb er während der 17 Jahre seiner • R e g e n t h ä t i g k e i t • getreu. Nachdem der Graf 1553 den Unterthanen seines Herrschaftantheils die Erbhuldigung abgenommen, widmete er sogleich dem • K i r c h e n- • und • S c h u l w e s e n • seine Aufmerksamkeit. Viele Orte des Landes verdanken ihm ihre Schuleinrichtungen, Schulhäuser und Lehrerbesoldungen. Dafür war ihm kein Aufwand zu [S. 88:] groß, und dadurch glaubte er am besten für das Wohl des Landes zu sorgen, daß tüchtige Lehrkräfte sowohl für die gelehrte Schule als für die Volkschule herbeigezogen, Lehre und Unterricht genau geregelt und beaufsichtigt würden. Auf seinen besonderen Wunsch traten tüchtige auswärtige Theologen in den Dienst der hohenloheschen Landeskirche, wie denn Herzog Christoph von Württemberg und die Stadt Eßlingen dem Grafen zwei Brüder, Johann Hartmann zur Stelle des Superintendenten in Oehringen, Gallus Hartmann zur gleichen Stelle in Neuenstein überließen. Den Letzteren zu gewinnen, lag dem Grafen besonders auch darum an, weil er seiner Dienste zur Unterweisung seiner Söhne bedurfte.» Se «Kulturbahnhof-Neuenstein» om Gallus Hartmann (1530 Füssen-begravet [evt. død] i Neuenstein bykirke 25. des. 1585 = 4. januar 1586 n. St.), hoffpredikant, superintendent og byprest i Neuenstein» (og også om dennes bror Johann Hartmann)! Se også nærværende litteraturliste under Franz:1999 og Hermle:1999 her nedenfor!! Denne Gallus HARTMANN (sønn av Johann HARTMANN og Anna NN) ble altså gift før 1567 med Anna NN, hvis sønn, Albrecht Hartmann (ca. 1575 Ettenhausen, Schrozberg, Baden-Württemberg-) ble gift i Öhringen den 3. jan. 1595 med Elisabeth Werner (o. 1565 Ettenhausen-o. 1639), datter av Johann WERNER (1524-5. jan. 1608 Schwäbisch-Hall, Baden-Württemberg), «Seiler», 1586 rådsherre i Öhringen, og mor til Anna Catharina Hartmann (1599-1683 Ingelfingen), som ble gift den 6. jan. 1623 med Conrad Lange (1599 Ingelfingen-1661 sst.), sønn av Albrecht LANGE og Ursula Glock og far til Georg Lange - men OGSÅ til Maria Odilia Lang(e) (20. aug. 1653-2. mars 1738), som ble gift med Wendel Lang (ca. 1648-18. mars 1695), hvis sønn, Johannes Lang (ca. 1674-23. feb. 1764)), ble gift i 1696 med Anna Catharina Bischoff - osv.!!

• °°°Franz, Gunther: «Kaspar Huberinus und die Reformation in Hohenlohe» (1999)! «6: DIE ENDGÜLTIGE REFORMATION DER GRAFSCHAFT HOHENLOHE 1556 UND DIE KIRCHENORDNUNG VON 1578 / Eine gemeinsame Einführung der Reformation in Hohenlohe war nicht möglich, solange der erbitterte Streit um die Waldenburger Vormundschaft, der vor die kaiserlichen Gerichte ging, die Gemüter erregte. In Stuttgart erreichte Herzog Christoph von Württemberg 1515-1568 als kaiserlicher Kommissar den Teilungsvertrag vom 20. Juni 1555. Dabei machte er seinen Einfluss zu Einführung der Reformation geltend. Durch den Augsburger Religionsfrieden hatte die neue Konfession die reichsrechtliche Billigung, auf die die Grafen von Hohenlohe gewartet hatten. Herzog Christoph ließ den Pfarrer von Güglingen, Johann Hartmann gest. 1575 zunächst für ein Jahr zur Einführung der Reformation nach Öhringen gehen. Von Nürnberg wurde David Pythonius (Büttner, Püttner) gest. 1572 für ein Jahr zur Durchführung der Reformation geholt. Johann Hartmann holte seinen Bruder Gallus Hartmann 1530-1585 aus Esslingen als Stadtpfarrer und Hofprediger in Neuenstein nach.» (Franz Gunther: «Kaspar Huberinus und die Reformation in Hohenlohe», in: Württembergische Kirchengeschichte Online, 2016, ursprünglich in: Hermle, Siegfried (Hg.): Reformationsgeschichte Württemberg in Porträts, Holzgerlingen: Hänssler, 1999, S. 344-362!) For sikkerhets skyld: Den røde skrift i sitatet er ved lokalhistorie.no.-skribenten. - Se tysk Wikipedia «Caspar Huberinus». Og se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, helt INNLEDNINGSVIS: «om slektens mulige tilknytning til slekten Scheele på Rügen (og dermed også med den svenske slekt v. Schéele, som kom til å føre hode og hals av en kuhind [ku- eller hunhjort; på tysk: «Hindin»] i sitt våpen) og om det våpen, som ble ført av Hans SCHEELE (1526 Tribsees-Wiek 15. juli 1600) fra Rügen (gift 2. gang med Margarethe v. Zuhm og eldre bror av den svenske riksadmiral Joachim Scheele [1531-Stockholm 14. april 1606], hvis helt forskjellige våpen kan sees her i denne tyske Wikipedia-artikkel (som også rommer opplysninger om disse brødres søster, Anna Scheele [von Scheelen] ~ gullsmeden Peter Gottberg). Han var forstander for kirken i Schaprode, og han førte dette våpen: i blått 3 sølvliljer (2:1), senere degenerert til 3 stjerner (jfr. de 3. sølvliljer - også 2:1 - i det hamburgske schelevåpen samt sølvliljen i blått i ørn-liljevåpenet). Den kjente tyske genealog Ernst Heinrich Kneschke hevdet rett og slett i 1868 (i et bind av sitt adelsleksikon utgitt i Leipzig!), at det her dreier seg om den «samme stamme»: se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Heinrich Otto von Scheel (1745–1808)», det 7. NB!» Og i den tyske WIKIPEDIA-artikkelen (se ovenfor) om riksadmiralen Joachim SCHEEL finnes følgende ekstra interessante opplysning hér satt med røde og/eller fete typer: «Der Präpositus zu Wiek, Johann Scheele (* 1525; † 1600), wird gemeinhin ebenfalls als sein Bruder ausgewiesen. Von dessen Söhnen, also den Neffen Joachim Scheeles, begründete der Kaufmann in Greifswald und Stralsund, Martin Scheele (* 1544; † 1620) die schwedisch-deutsche Linie Schéele, welche später geadelt wurde, der Chirurg bei den Truppen des Lagerkommandanten Graf Philipp von Hohenlohe Hendrick Scheele (* 1555) eine niederländische Linie, der Kirchenvorsteher in Schaprode, Johann Scheele begründete die Stralsunder Ratslinie Scheele und schließlich Joachim von Scheele (* 1561; † 1629), der zuletzt Statthalter des königlichen Schlosses Svartsjö war, stiftete eine weitere adlige Linie von Scheele.» Se tysk Wikipedia - både «Philipp (Hohenlohe-Neuenstein)» og «Ludwig Casimir (Hohenlohe-Neuenstein)», altså far og sønn!! Og om faren, den sistnevnte, opplyses det i artikkelen om ham, at etter presten Caspar Huberinus’ død i 1553 «…berief Graf Ludwig Casimir die beiden Brüder Johann und Gallus Hartmann aus dem württembergischen Güglingen und aus der Reichsstadt Esslingen am Neckar als Superintendenten für die Kirchen in Öhringen und Neuenstein und führte mit deren Hilfe die Reformation durch.» (Se litteraturlisten like her ovenfor under Fischer:1868, s. 39 og -særlig - s. 88 (om brødrene Hartmann.) Og en sønn av grev Ludwig Casimir var også grev Wolfgang av Hohenlohe, som giftet seg i 1567 med Magdalena grevinne av Nassau-Katzenelnbogen (1547–1633), en SØSTER av Wilhelm av Oranien og datter av Wilhelm av Nassau-Dillenburg og grevinne Juliane av Nassau født grevinne av Stolberg (1506–1580). Og et par av barna deres av særlig interesse kan nevnes hér: A) grevinne Anna Agnes av Hohenlohe (1568–1616) ⚭ 1587 grev Philipp Ernst av Gleichen (1561–1619) og B) grevinne Magdalena av Hohenlohe (1572–1596) ⚭ 1594 grev Heinrich Reuß zu Gera (1572–1635)!! (Fortsettes! Fete, røde typer ved lokalhistoriewiki.no-skribenten:) «1589 traf sich Heinrich Khunrath mit dem englischen Gelehrten und Magier John Dee» opplyses det om i Wikipedia-artikkelen om Henrich Khunrath Se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Yates:1972 om Rosenkreuzerordenen! Og videre: «Ab dem 15. Dezember 1591 wurde Heinrich Khunrath Hofarzt des böhmischen Magnaten Wilhelm von Rosenberg in Wittingau.» Dessuten sto han i kontakt med Johann Arndt, som også skal ha kommentert en av verkene hans, og til KUNRATHS pasienter hørte bl.a. grev Albrecht VII. von Schwarzburg-Rudolstadt! Men denne ovennevnte Heinrich KHUNRATS bror, Conrad Khunrath (o. 1555 Leipzig-1613 antagelig i Hamburg), som også var opptatt av alkymi, slo seg ned i Schleswig og 1606 var «Münzprufer» i Hamburg, og som hadde minst 10 søsken - alle barn av Sebastian KUNRAT, kjøpmann i Leipzig, og Anna NN - ja - montro en etterkommer av dette barnerike ektepar var den «Cunrad», som ble gift med Anna Dorothea Baltzar?' Se Løwencron (Piper), relativt tidlig i selve stamtavlen under «Anna Dorothea Baltzar» (~ «Cunrad»)!! - Jfr. dog også like her ovenfor under Dāboliņš:2017, hovedteksten, om Barthold Conrath (Conrad) (27. des. 1657 Hamburg-2. mai 1719 i Tönning), maler… (KANSKJE også en ætling [?], skjønt han altså IKKE het Cunrad/Kunrat).

FRANZ:1999•••#NB 1: Johann Justus Herwig: «Entwurf einer genealogischen Geschichte des Hohen Hauses Hohenlohe • Gedrukt und in Kommission bey dem gemeinschaftlichen Hof- und Kanzlei-Buchdrucker • S c h e l l • zu Schillingsfürst. 1796. / Nochmals abgedruckt: Berlin, 1873 / in der Königlichen Geheimen Ober-Hofbuchdruckerei / (N. v. Decker). S. 80: «Kraft VII. starb 2. Aug. 1503. seine Gemalin 19. Febr. 1506. und liegen beyde zu Oeringen in dem Stift vor dem Pfarr-Altar begraben. Die Mutter seiner Gemalin war Margaretha, Herzogs Amadäus von Saphoyen Tochter, der hernach im Baßler Koncilium im Jahr 1438. den 17. Nov. unter dem Namen Felix V. zum Pabst erwält wurde. Herzogs Amadäus Mutter war eine Königin [mere presist: titulærdronning] aus Sicilien.» Se i denne sammenheng også tysk Wikipedia «Johannes Schele», fyrstebiskop av Lübeck, som var keiserens representant på Baselkonsilet. Og se DEUTSCHE BIOGRAPHIE «Rummel von Zant und Lonnerstadt Nürnberger Patrizierfamilie (zum Teil erbländisch-österreichischer Adel 1495, Tiroler Adel 1511, pfalzbayerische Freiherren 1750/51)», av hvilken slekt visse medlemmer sto i forbindelse med både keiser Sigismund - Franz I Rummel ledsaget «König Sigismund 1433 zu dessen Kaiserkrönung nach Rom», hvor han ble slått til ridder! - og kong Albrecht II (også - men ukronet - KEISER) - og Maria Margarete Rummel von Lonnerstadt (1544-77) - datter av den 3 ganger gifte Balthasar RUMMEL v. LONNERSTADT (1508-11. aug. 1547 Altdorf) og 2. hustru (~ 28. jan. 1535 i Nürnberg) Katharina Tetzel (1. sept. 1510-98) - ble gift med den kjente lege i Nürnberg, Joachim II. Camerarius (1534-98), og med ham ble hun mor til ett barn og legens yngste sønn Ludwig II Camerarius (1573-1651), svensk gesandt i Haag osv. (se Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Larsen:1942, det 2. NB, og Seibold:2007 (også - p.g.a. opplysningene dér samt den viktige referanse til Gerhard Seibolds artikkel «Die Cammermeister genannt Camerarii -» også gjengitt hér nedenfor i det 2. NB!); se dessuten litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Schubert:1954/2013), som i 1599 ble gift med Maria Modesta Pastoir (1580-1642)!! Og en nyttig lenke for aktuelle genealogi er denne til tysk Wikipedia «Patriziat (Nürnberg)»! Og ovennevnte Balthasar I RUMMEL v. LONNERSTADT var en sønn av Joseph Rummel v. Lonnerstadt (+ 13. jan. 1525) og (~ 1506) Ursula Wielandt (+ 1545) og altså en bror av bl.a. Anna Rummel, som ble gift i 1472 med Hans Frey (1450-ca. 1523), koppersmed og lutmaker, hvis datter, Agnes Frey (1475-1539), ble gift den 7. juli 1494 i barnløst ekteskap med gullsmedsønnen og kunstneren Albrecht Dürer (1471 Nürnberg-1528 sst.) (mor: Barbara Holper, datter av gullsmeden Hieronymus HOLPER)!

FRANZ:1999•••#NB 2: Følgende sitat (innenfor anførselstegn satt med røde, fete typer) er i sin helhet hentet fra litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Seibold:2007: «Seibold, Gerhard: «Die Cammermeister genannt Camerarii - Beamte, Kaufleute, Wissenschaftler, Politiker», i: Jahrbuch für frankische Landesforschung, Bd. 67 (2007), s. 107-160! Som det fremgår av s. 121 var kansleren Ludwig CAMERARIUS (1573 Nürnberg-1651) en brorsønn av Johannes Camerarius (+ 1592) (eldste sønn av Joachim I Camerarius [12. april 1500 Bamberg-17. april 1574 Leipzig]), som 1. gang ble gift i 1567 med Anna (kanskje også Dorothea) Brismann (+ etter 1572), datter av reformatoren Johann BRISMANN; så ~ 2. gang med Helena von Lethen og endelig ~ 3. gang med Sibylla von Rippen!! En sønn, vel av I (?), Johann Joachim Camerarius (1573-1631), ble gift med Anna Selzer von Bottelwitz, datter av Hans SELZER til herskapet Podelwitz (+ 1619) og Margaretha Reiffschneider, datter av dr. Johann REIFFSCHNEIDER, professor og hoffråd i Leipzig! (Fortsettes.) Se «genealogionline.nl»! Se også litteraturlisten her ovenfor under Larsen:1942, det 2. NB, hvor omtale av to av Vinterkongens nærmeste medarbeidere, Christoph Graf v. Dohna og Luwig Camerarius! Sistnevntes FAR Joachim CAMERARIUS regnes visst som slektens «store mann». Han var gift 3 ganger, og fikk flere barn, men bare én sønn, den yngste, gesandten Ludwig CAMERARIUS, med sin 2. hustru Maria Margarete Rummel von Lonnerstadt [1544-77], hvis slekt hadde stått i forbindelse med både keiser Sigismund og kong (keiser) Albrecht II: se litteraturlisten her ovenfor under Franz:1999, det 1. NB!! Ludwig CAMERARIUS’ far, legen Joachim, ble etter Maria Margarete Rummels død i 1577, gift en 3. gang med Ursula Hack von Suhl gen. Thill (1543-1625), datter av Wolff v. Thill gen. Hack v. Suhl (!); og 1. gang hadde han vært gift med enken Justina Bernbeck (+ 1566), som 1. gang hadde vært gift med dr. Johann(es) Prünsterer (Brunster), Arzt (lege), og 2. gang med dr. med. Johann Heß! - S. 135: «Nachdem seine Frau [Maria Modesta Pastoir {1589-1642}, som hadde blitt gift i 1599 med Ludwig II. CAMERARIUS {1573-165} bereits 1642 verstarb, waren dies vor allem die beiden Töchter Maria Modesta und Anna Katharina mit ihren Angehörigen. Die ältere war bis 1641 mit dem in pfälzischen Diensten stehenden Friedrich d’Orville, aus der bekannten Kaufmannsfamilie stammend, verheiratet gewesen. Anscheinend betätigte sich dieser zeitweise als Erzieher des Prinzen Friedrich Heinrich von Oranien. Ludwigs jüngere Tochter hadde den pfälzischen Rat und Gesandten der Königin Christina von Schweden im Haag und bei der Ottomanischen Pforte Paul Straßburgk zum Ehemann und auch diese lebte damals in Groningen [jfr. RASMUSSEN «LANGIUS»-genealogi under {kommer}]. Der Schwiegersohn war Nachkomme einer sächsischen Berggewerkenfamilie [!! - Hans mor, Martha Thomingius, var datterdatter av Sebastian Funch (1502-6. jan. 1571), myntmester i Zwickau, Buchholtz, Annaberg og Schneeberg, kurfyrstelig «Münzmeister auf dem Schneeberg»; og hans moster, Barbara Finck eller Funch, var gift med den kurfyrstelige myntkammermester Hans Harrer!]. Ludwig II. schätze diesen schon seit langem und hatte ihn deshalb auch dem Kanzler Oxenstierna empfohlen. In zweiter Ehe wurde Straßburgks Witwe Anna Katharina 1659 die Frau des pfälzischen Kanzlers Johann Ludwig Mieg, womit die Verbindung zur Pfalz erneut gefestigt wurde. / Nachdem Teil des in Münster und Osnabrück ausgehandelten Vertrages die Rückgabe der Rheinpfalz an den ältesten Sohn des Winterkönigs war, hatte auch für Ludwig Camerarius das Exil ein Ende und noch kurz vor seinem Ableben kehrte der mittlerweile 78jährige 1651 nach Heidelberg zurück. Sein einziger Sohn, ein vierter Joachim [~ 1597 Regina Gellnauer {1579-1622}], war, wie wir gleich sehen werden, an diesen Verhandlungen als Gesandter der Kurpfalz beteiligt gewesen. Bereits wenige Monate nachdem Ludwig erneut an den Neckar fand, ist er in Heidelberg verstorben.» (Fortsettes - om overgangen til:) Se tysk Wikipedia «Johann Friedrich Bachoff von Echt (Politiker)»! -VIKTIG Selve artikkelens STAMTAVLE - «Stammtafel: Johannes Camerarius (1447–1527) und seine Nachkommen. Mit Blick auf die teilweise Wiedersprüchlichkeit der Quellen, blieben die frühen Generationen unberücksichtigt. Im Kindesalter verstorbene Namensträger wurden weitestgehend ausgespart.» - finnes på s. 142! Bemerk da den genealogiske opplysning, som finnes på s. 127 i artikkelen, note 105: «Die Schwiegermutter von Joachim II. und Philip I. Camerarius, Katharina Rummel und Barbara Pfinzing, beide geborene Tetzel, waren Schwestern.» Altså var mormoren til Ludwig II Camerarius (1573-1651), Katharina Tetzel (1. sept. 1510-98), en søster av Barbara Tetzel, som i ekteskap med Martin Pfinzing ble mor til Helena Pfinzing (1550-1607), som i 1571 ble gift med Philipp I. Camerarius (1537-1624), «Prokanzler in Altdorf», sønn av Joachim I. Camerarius (1500-74) (mor: Martha Wetzel [1466-1522]), prof. phil. i Leipzig, og (~ 1527) Anna Truchsess von Grünsberg (+ 1573) og altså en bror av bl.a. ovennevnte brødre Joachim II (lege og far til Ludwig) og Johannes Camerarius (1531-92), prøyssisk råd i Königsberg, som ble gift 3. gang med Sibylla v. Rippen» Vel; - men denne Anna TRUCHSESS von GRÜNSBERG (+ 1573) - hvem var hun? Se tysk Wikipedia «Freudenberg (Adelsgeschlecht)», hvor det opplyses under «Verbreitung»: «1433 bekamen die Freudenberger die Burg Grünsberg im heutigen Nürnberger Land, die aber 1481 schon wieder durch die Truchseß von Pommersfelden übernommen wurde.» (Fete, røde typer ved lokalhistoriewiki.no-skribenten.) Se også tysk Wikipedia «Truchseß von Pommerfelden», hvor det dessverre ikke kommes nærmere inn på dette genealogiske problem, og se sst. «Schloss Grünsberg». (Problemet vil bli forsøkt avklart på annen måte.) Se forøvrig også tysk Wikipedia «Imhoff (Patrizier)»! Maria Margarete RUMMEL von LONNERSTADTS eldre bror, Wilhelm VII Rummel v. Lonnerstadt (1540-91 Zant) (~ 2. gang i 1571 med Anna Sitzinger), ble nemlig gift 1. gang i 1568 med Barbara Imhof (+ 1570)! Og som det fremgår av Wikipedia-artikkelen om de Imhof(f)s, så ervervet Konrad Imhoff (+ 1486) andeler i sølvbergverket i SCHNEEBERG (Erzgebirge) og andre sachsiske miner «sowie im schlesischen Goldbergbau»! (Fortsettes!) Se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under (kommer)!

• °°°Galster, Georg: «Christian Wineke», artikkel lagt ut på nettet, hentet fra Georg Galster: «Danske og norske Medailler og Jetons ca. 1533-ca. 1788» (Kbh. 1936), s. 155-166. Her opplyses det bl.a. avslutningsvis (i siste avsnitt før notene begynner): «280. Frederik Walter. 1718 Endelig har Wineke efter al Sandsynlighed udført Stemplerne til Medaillen over Frederik Walter, der 1688 blev Hofmester for Christian Gyldenløve, 1691 Kammerjunker hos Kronprins Frederik og 1694 Hofmester for Prinsen af Brandenborg-Baireuth. Fra 1702 til sin Død 1718 var han Overhofmester hos Dronning Louise [note 356: se nedenfor snart]. Andre Medailler med Signaturen W eller C.W. skyldes derimod den samtidige Medailleur i Gotha, Christian Wermuth.» Denne Fr. WALTER ble født i Tønning i 1649 som sønn av generalmajor Hans WALTER (1618–1677) og Dorothea Hecklauer (1633–1669): se norsk Wikipedia «Frederik Walter»! (Se også s. 24 i SLÆGTSBIBLIOTEK! (Se s. 22f sst. om slektene Bolte og Six etc. - men se da heller hér, hvor bare artikkelen Walter er blitt nedlastet, og ikke hele tidsskriftet. Dette går kjappere! Altså PT. Se dessuten DBL om Jørgen Walter, som ble adlet i 1646 etter å ha blitt kommandant i Rendsborg i 1645, og som - med uheldig resultat for ham selv - underrettet Frederik III om Dina Winhofers tilståelser angående Korfitz Ulfeldt; se dessuten om Jørgen WALTER i DBL! Han var ikke «muligvis», men ifølge Vilhelm Marstand (se Marstrand:1928) helt bestemt en sønn av Hans WALTER og Barbara Bolte, datter av Reinholt BOLTE, løjtnant hos grev Vilhelm av Nassau (og en sønn av rittmester på Frederik IIs tokt mot Ditmarsken Henrik Bolte og Anna Six; og se NB 1!) og Anna Lillie. Her kommer det videre frem, at «Generalmajor Hans Walter var født 16. Juli 1618 i Slesvig, hvor hans Fader, Hans Walter, var Hjulmand (d. 1633 i Slesvig), Bedsteforældrene var ‘præpositus’ ved det adelige Jomfrukloster i Preetz Asmus Walter og Anna Pfluchsy. Oldeforældrene Hans Walter og Hustru Elisabeth. / Generalmajor Walters Moder, Barbara Bolte, var Datter af Løjtnant hos Grev Vilhelm af Nassau [!] Reinholt Bolte og Anna Lillie.» Dette betyr, at BARBARA BOLTE ble mor til Georg (Jørgen) Walter ca. 1610, hvilket år - ca.! - hun derfor er blitt anført å ha giftet seg med Hans Walter (ca. 1575-1633 Slesvig), hjulmann. (Hennes sønn, general Hans Walter, ble født den 16. juli 1617 i Slesvig og døde 1677 i Lund. Han ble altså gift i 1647 med Dorothea Hecklauer!) En kronologisk betraktning av saken skulle da kunne føre til den slutning, at Reinholt BOLTE var løytnant hos grev Wilhelm av Nassau kalt Den Tause (1533 Dillenburg-1584 Delft), Willem de Zwijger, og ikke hos dennes far av samme navn. - Og denne Georg (Jørgen) WALTER, som døde i april i 1670 i Blaataarn, var altså en eldre bror av Dor. HECKLAUERS ektemann Hans Walter (1618 Slesvig-14. juli 1677 i Lund!), 1639 svensk rittmester, 1646 holstensk oberst og kommandant i Tønningen, 1675 dansk generalmajor, 1675 kommandant i Wismar og året etter også kommanderende general i hertugdømmene, kalt til arméen i Skåne den 8. mai 1677 og 14. juli såret i slaget ved Nørre Møinge, hvor han førte venstre fløy. Og med sin hustru Dorothea Hecklauer mor til bl.a. allerede omtalte Fr. Walter (~ Anne Cathrine [Christine] Knuth, hvis mor var Søster Corneliusdatter Lerche!) og til Kr. Albrecht Walter (1654 Tønningen-87), som ble gift med Søster Hansdatter Svane, datter av biskop Hans HANSEN SVANE og Maria Fuiren og ~ 1° i 1673 med kgl. råd og sekr. Gerhard Schrøder (1645-77) og ~ 3° med biskop Hans Olufsen Bagger (1646-93)! Og jfr. RØMELING-genealogi i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Edele Dorothea de Scheel (1718-1782)». Hun ble gift i 1743 med admiral og geheimestatsminister Hans Heinrich Römeling (1707-75), hvis mormor var Marie Elisabeth Walter (ca. 1620-1720), søster av Fr. WALTER og altså gift med Johan Justus v. Voogt (6. jan. 1621 Cha.-79 sst.), oberst, hvis datter, Anna Margrethe v. Voogt (1678-1748), ble gift med generalløytnant Patroculus v. Rømeling (v. Römeling) (1662 Groningen-1736 Christiania), E. D. SCHEELS svigerfar: se norsk Wikipedia «Rømeling»! Se dessuten Christian Gyldenløve og Frederik IV. Og se også engelsk Wikipedia «George Frederick Charles, Margrave of Brandenburg-Bayreuth»! Se videre - i henhold til note 356: «C. F. Brickas biografiske Lexikon XVIII S. 234» (som er DBL-artikkelen om WALTER - hvor Louise, kong Fr. IVs dronning omtales) - også DBL! Og se tysk Wikipedia «Christian Wermuth»! Se endelig Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Edele Dorothea de Scheel (1718-1782)» (~ i 1743 med Hans Heinrich Römeling [1707-1775], admiral, geh.statsmin., sønn av general Patroclus RÖMELING [1662 {63?}-1736] og nettopp Anna Marg v. Voogten [Vogt], hvis mor altså var Marie Elis. v. Walter), det 2. NB om den norsk-danske slektsgren v. RØMELINGS avstamning fra grevene av av Hoya gjennom en Hedemann, som vel skulle være velkjent for mange, men hvor det også nevnes, at det i de rømelingers anerekke også finnes en viss forbindelse til slekten Ripperda: Se mere om dette i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Adelheim:1935, det 5. NB! (2 brødre v. Schele av Schelenburg, én arvet Schelenburg, den yngre fikk Welvede, ble gift med hver sin søster, baronesse Ripperda!) Og for å gjøre en lang historie kort hér, så ble den yngste broren, Christoph v. Schele (jan. 1529 Bissendorf-20. mai 1606 Borne, Overijssel) i sitt ekteskap med baronesse Judith Victoria v. Ripperda (ca. 1534 Boxbergen, Holten, Rijssenholten, Overijssel) far til Sweder v. Schele av Schelenburg til Welveld (1569-1639), som ble gift 2. gang den 2. des. 1615 med Anna v. Brawe zu Campe (1582 Quakenbruck-9. mai 1644) (mor: Else v. Schade!) og 1. gang i 1601 (se under «1601 Okt. 27» i farens håndskrevne «Die Chronik des Sweder (von) Schele (1569-1639)» med Sophia Reiniera van Coeverden zu Rhaan (ikke + «ca. 1615», men - ifølge kronikken - hvor hun forøvrig kun kalles Reinera van COEVORDEN - den 2. des. 1613) (mor: Johanna van Ittersum!), med hvilken sistnevnte hustru han bl.a. fikk datteren Agnes Reiniera v. Schele (1610-82), som ble gift med Johan van Lintelo, herre «van de March» (Marsch/Mars), hvis datter, Reinira Anna Gertruida van Lintelo (1637/38-26. mai 1700) i ekteskap med Oswald van Keppel (1630-85 Warnsveld, Zutphen), herre til Voorst, ble mor til Arnold Joost van Keppel 1st Earl of Albemarle (1670 Zutphen-1718 Haag), som ble gift med Gertud Johanna Quirana van der Duyn (1674 Haag-1741 sst.), hvis sønn, Willem van Keppel 2nd Earl of Albermarle (1702 Whitehall Palace, London-54 Paris), ble gift med ingen andre, enn Lady Anne Lennox (1703 Goodwood, Sussex-89 New Street, Spring Gardens, Middlesex), datter av Charles LENNOX 1st Duke of Richmond (1672 London-1723 Goodwood, Sussex) (sønn av kong Charles II og Anne Brudenell (1671-1722)! Denne Anne BRUDENELL, DUCHESS OF RICHMOND’S bror, George Brudenell, 3rd Earl of Cardigan (1689 Deene-1732 sst.) (også ~ Charlotte d’Argenteau), ble i ekteskap med Elisabeth Bruce (1689-1745) (mor: Elizabeth Seymour, Lady Beauchamp [1651-97 Tower of London]) far til bl.a. Thomas Brudenell Bruce, 1st Earl of Ailesbury (1729-1814), som i sitt 1. ekteskap med Lady Susanna Hoare (1732 Wiltshire-83 sst.) ble far til Charles Brudenell-Bruce, 1st Marquess of Ailesbury (1773-1856), som i ekteskap med Henrietta Maria Hill, Marcioness of Ailesbury (1776 Atcham-1831) fikk datteren Lady Elisabeth (Elizabeth) Brudenell-Bruce (1807-47 Bråby, Faxe), som ble gift med Christian Conrad Sophus lensgreve Danneskiold-Samsøe (1800 Haslev, Faxe-86 Kbh.) (hvis datter, komtesse Ingeborg Agnes Danneskiold-Samsøe [1871-1942], ble gift i 1926 med Otto lensbaron Reedtz-Thott, hvis far, utenriksminister Tage lensbaron REEDTZ-THOTT [1839 Gavnø-1923], var den første formann - fra 1901 - for «Foreningen til Udgivelse af Danmarks Adels Aarbog»: se litteraturlisten til duellartikkelen Joachim Ernst Scheel under Bagge:1961, hovedteksten; og se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under HANS HEINRICH de SCHEEL (1668-1738), det 4. NB!), hvis søster, Henriette grevinne Danneskiold-Samsøe (1806 Gisselfeld-1858 Paris), ble gift med Friedrich Emil August av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg, hertug, prins av Nør (1800 Kiel-65 Beirut), hvis storebror, oberstløytnant Christian Carl Friedrich August prins til Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg (1798 Kbh.-1869 Primkenau), ble gift i 1820 i Bråby kirke med Louise Sophie grevinne Danneskiold-Samsøe (1796 Gisselfeld-1867 Primkenau), som også var en datter av lensgreve Christian Conrad DANNESKIOLD-SAMSØE (1774 Samsø-1823 Gisselfeldt) (og Johanne Henriette Valentine Kaas [1776 Kbh.-1843]), som var en sønnesønn av Christian greve Danneskiold-Samsøe (1. aug. 1702 Verona-17. feb. 1728 Kbh.) (mor: Dorothea Mogensdatter Krag [1675-1754 Gisselfeld] (~ 2° med Christina Catharina grevinne v. Holstein [1709-95] [mor: Bertha Scheel v. Schack!]: se Krag på Jylland (slekt)!) og 1. hustru Conradine Christiane grevinne Friis-Frisenborg (1699 Kbh.-1723) (mor: Christiane Sophie Reventlow, datter av storkansleren Conrad greve REVENTLOW og Anna Margrethe Gabel): se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen avslutningsvis i forlengelsen av v. AICHELBERG-genealogi! - Men at denne unge Arnold Joost van KEPPEL ble gjort til en jarl/Earl, skal visst helst sees i lys av et (antatt) homoseksuelt forhold til kong William III av England (1650-1702), prins av Orange, stattholder av Holland & Zealand, & Gueldern & Utrecht & Overijssel (mor: Mary Henrietta Stuart Princess Royal av Storbritannia, prinsesse av Orange [1631 St. James Palace-60 Whitehall]), HVIS BROR VAR Cornelis de Witt van Oranje-Nassau (1623 Dordrecht-72 Groene Zoodje, Binnenhof, Den Haag), myrdet, som var gift med Maria van Berckel (1672 Rotterdam-1706 Dordrecht), hvis datter, Wilhelmina Cornelisdr. de Witt (1671 Dordrecht-1701), ble gift med Johan de Witt jr. (1662 Haag-1701), en sønn av Mr. Dr. Johan de WITT (1625 Dordrecht-1672 Groene Zoodje, Binnenhof), myrdet, og Wendela Bicker (1635 Amsterdam-68 Haag) (se lenken nedenfor snart!), en datter av Jan GERRITSZ BICKER (august 1591 Amsterdam-10. mai 1653)og Agnes de Graeff, en datter av Jacob DIRCKSZ de GRAEFF (1571 Emden-1638 Amsterdam) og Aaltje Boelens Loen (1579 Amsterdam-1620 sst.), en datter av Cornelis ANDRIESZ BOELENS (1552 Amsterdam-84 Emden) og Wendela Luersma (ca. 1555 Amsterdam-84 Emden)! Men se altså også GENi-nettsiden «Wendela Bicker»!! For herved besvares det spørsmål, som stilles i litteraturlisten her nedenfor under Sommer:1899, ja, på en GENi-nettside av 27. april 2022 opplyser George J. Homs, at baronesse Cornelia IRGENS v. WESTERWIG født BICKER (1629-1708) var en datter av Andries Bicker herre til Engelenburg (14. sept. 1586 Amsterdam-24. juni 1652 sst.) (se tysk Wikipedia «Andries Bicker» og se litteraturlisten her ovenfor under Bruch:1930/65, det 3. NB) (og Trijn [Chatarina, Catharina!] Jansdatter Gansneb Tengnagel [1595 Amsterdam-okt. 1652 sst.], en datter av Jan HARMENSZ TENGNAGEL og Jannetge Boelens), som var en sønn av Gerrit PIETERSZ (altså Pieterszoon, Pieterssøn!) BICKER og Aleyd Andriesdatter Boelens (19. aug. 1557-30. mai 1630) og altså EN BROR AV nylig nevnte Jan Gerritsz Bicker, som i ekteskap med Agnes de Graeff ble far til Wendela Bicker ~ Johan de Witt! Men OFFISIELT - eller som regel/som oftest - hevdes Cornelis de Witt (1623-72) å ha vært en sønn av Jacob de WITT (1589-1674), heer van Manezee, Melissant og Comstryen: se engelsk Wikipedia «Jacob de Witt»! Denne uoverensstemmelse vil bli undersøkt nærmere. Se dog straks engelsk Wikipedia «De Witt (family)». (Men ett er sikkert: den «gamle og vedtatte» genealogi er gjennomtrengt av gåtefulle forhold, for å si det mildt - hva nemlig gjelder dette aktuelle persongalleri, som teller den «feteste krem» - den øverste - alltid særdeles «vise» - ledelse - av det engelsk-tyske frimureri i dettes første - og til det engelske kongehus tilknyttede - fase! Se fx. Freimaurer-Wiki «Freemasonry in the German Empire»! I motsetning til Dansk Biografisk Leksikon (besøkt 18.mai 2023) gir nå endelig - f. eks. - norsk Wikipedia korrekte opplysninger om familien Bicker i artikkelen om baron Joachim Irgens v. Westerwigs svoger, riksbaron Jacob de Petersen (1622-1704)! Denne de PETERSENS svigerfar Jacob BECKER var en bror av Eva Bicker (1609 Amsterdam-65 sst.) (~ 2° Frederick Dircksz Alewijn [1603 Amsterdam-65 sst.]), som ble gift 1. gang med Dirck de Graeff (1601-37), en endre bror av ovennevnte Agneta (Agniet) de Graeff ~ Jan Bicker! Og en datter av nettopp Jacob de Witt (1589-1674 ), heer van Manezee, Melissant en Comstrijen, og Anna Johanna van den Corput (1599 Dordrecht-1645 sst.), Johanna de Witt (1617-92) (en HALVSØSTER av Cornelis de Witt!?!), ble gift med Jacob van Beveren (1612 Dordrecht-76), heer van Zwijndrecht (se også portretter og mere genealogi hér under «Jacob van Beveren» (1612-), heer van Zwijndrecht, hvis søster, Sophia van Beveren (1611 Dordrecht-), ble gift med Pieter de Roovere (1602 Dordrecht-1652), hvis datter, Cornelia de Roovere (1643 Dordrecht-1727 sst.), ble gift med Samuel Everwijn (1631 Dordrecht-94 sst.) (mor: Cornelia van Dammert)! Og Sophia og Jacob van BEVERENS søster, Rheynsburg van Beveren (1609 Dordrecht—69), ble gift med Willem Paets (1596 Leiden-1669 sst.) (også ~ Maria Heerman, hvis mor var Beatrix van Dorp), hvis datter, Alida Willemsdtr. Pae(d)ts (1635-1673), ble gift med Dirck van Leyden van Leeuwen (1628 Brielle-82): se Wikipedia-stamtavle «van Leyden van Leeuwen»! - M.h.t. Henrik BOLTEN og Anna Six kan man jo forøvrig undre seg: om Henrik baron (von) Bolten (eller Bolte), som ble døpt den 7. des. 1734 i Bremen og temmelig fattig kom til Kbh. (se dansk Wikipedia «Henrik Bolten», en sønn av kusk, senere grenader Johann Hinrich Bolte og Gesche Belings (Båhlings), kan ha vært en etterkommer? Se også HOLBEK. Dessuten (fortsettes). - Forøvrig fremgår det av ovennevnte «Die Chronik des Sweder Schele» under 1612, at Sweder SCHELE som deputert for Overijssel ble sendt til Den Haag, hvor han i januar 1613 ledet en viktig forsamling av Generalstatene ved hvilken prins Mauritz (eller Moritz: se norsk Wikipedia «Maurits av Nassau»; se også SNL «Oranien») ble tildelt Hosenbåndsordenen av den engelske ambassadør («Botschafter») Ralph Winwood. Se også HERALDICA «Garterlist»! De innledende ord om den historiske bakgrunn for kronikken kan også gjengis her i norsk oversettelse: «Gjennom ekteskapet mellom den westfalsk-adelige Sweder Schele d.e. (ca. 1490–1533) og den fra Twente stammende arvedatter Anna von Weleveld (ca. 1500-ca. 1548) fikk familien Schele i første fjerdedel av det 16. århundrede besittelser i den østlige del av Overijssel og i Drenthe. Sweder d.e. ble samtidig arving til familiesetet [‘Erbe des Familiensitzes’] Schelenburg i høystiftet Osnabrück. Anna von Weleveld skjenket Sweder Schele d.e. fem barn. Familien bodde på Schelenburg ved Schledehausen og lot eiendommene i Twente forvalte gjennom en rentemester. De to sønnene Caspar (1525-1578) og Christoffer (1529-1606) studerte i Wittenberg og antok der den nye læren til Martin Luther. Begge brødre delte 1555 deres avdøde foreldres besittelser: Caspar beholdt Schelenburg; hans yngre bror Christoffer ble herre til ‘des in der Bauerschaft’ Zenderen beliggende Weleveld og dro til Twente. Av det i 1558 sluttede ekteskap mellom Christoffer Schele og Judith Ripperda ble det avlet 10 barn. Den eldste sønn Sweder (1569-1639) skrev Huskronikken, som står i sentrum av denne nettsides oppmerksomhet.» Se forøvrig også nærværende litteraturliste under Bruch:1930/65 her ovenfor, både hovedteksten og det 1. og 2. NB!

GALSTER:1936•••#NB 1: Her ovenfor nevnes altså Hans WALTER og Barbara Bolte, datter av Reinholt BOLTE, løjtnant hos grev Vilhelm av Nassau (1533-84)) og en sønn av rittmester på Frederik IIs tokt mot Ditmarsken Henrik BOLTE og Anna Six! Og dette slektsnavnet SIX dukker så atter opp i forbindelse med nettopp Jacob BICKER (1612-76), herre til Engelenburg, som nemlig var en yngre bror av Roelof Bicker (1611-56), som i ekteskap med Agatha de Vlamingh van Oudtshoorn (juni 1619-3. des. 1675) (hvis mor Weyntgen [Wendela] van Bronckhorst [1586-1647], og som 2. gang ble gift med Jacob Schimmelpenninck van der Oye [1608-77 Zutphen], herre til Voorstonden, hvis mor var Anna van Wisch, vrouwe van Voorstonden) ble far til Jacob Bicker (jan. 1643-14. nov. 1714), som ble gift med Gertrud Six (juni 1647-30. nov. 1682), datter av Carel SIX (også ~ Margaretha Oetgens, datter av Frans Hendricksz OETGENS og Alydt van Houff) og Adriana Spiegel (1616 Amsterdam-85) og mor til bl.a. Adriana Bicker (1682-1721), som ble gift med Pieter de Marez (1673 Amsterdam-1720 sst.), en sønn av Jan de Marez (De Marees) (1648 Amsterdam-98) og Machtelina Barteringh (1649-1725)!! (Fortsettes!) Og ovennevnte Barbara BOLTES mor var Anna Lillie! Her åpner det seg opp en mulighet, som kanskje umiddelbart vil kunne fortone seg heller fantastisk, men som innebærer en stor forklaringsverdi - og faktisk - ved nøyere granskning - snarere fremtrer som sannsynlig, nemlig at denne Anna LILLIE var en datter av Knut Knutsson Lillie (+ 1596): se «Lillie af Ökna», tabell 6!!? (Men kanskje burde dog heller søkelyset rettes mot Hamburg? Dér ble en kjøpmannsdatter Maria Lilia [Lilie etc.] født ca. 1600 [+ 1647 i Kristianstad i Skåne]: se GENi-nettsiden «Maria Lilia»! Se dessuten mere om hennes ektemann, matematikkprofessor Johan [Hans] Wilhelmsen Laurenberg - født 1590 i Rostock! - her nedenfor i nærværende litteraturliste under Hostrup-Schultz:1900!) Han, Knut Knutsson Lillie, ble gift 1. gang før 25. august 1558 med Anna Bese (~ 1539 Påvel Abrahamssøn Gyllenstierna af Lundholm: se «Gyllemstierna af Lundholm», tabell 2) og 2. gang med Malin Larsdotter («ofrälse)», hvis datter, Marta Lille til Ökna (ca. 1590 Ökna-), ble gift med kaptein Henrik Persson Måneskiöld av Norge! Hán hadde 1. gang vært gift med Lisbet Pedersdatter Bagge av Holmegaard (+ 1624), og han var en sønn av Peder KNUDSEN MÅNESKIÖLD (MAANESKIOLD) (ca. 1520 Arlösa-etter 30. okt. 1607 Olsnäs) (mor: Anne Pedersdatter Romel) (og 2. hustru Birgitte Romelsdatter Bruhn [1557-1622]), som i sitt 1. ekteskap med Bodil Lauridsdatter Green (ca. 1544-ca. 90) hadde blitt far til Knut Pedersen Maaneskiold (ca. 1565 Olsnäs-1638 sst.) (~ 2° Lucie Jensdatter Bjelke [+ 1566 Trondheim], som i sitt 1. ekteskap med Lucie Eriksdatter («Hvittenstern») (+ ca. 1630) var blitt far til Sigrid Knudsdatter Maaneskiold, som ble gift med Peder Herlogsen Hudfat: se Thrane - og særlig norsk Wikipedia «Thrane»! Montro Anna (!) Lillie (~ Reinholt Bolte, løytnant hos grev Wilhelm av Nassau: se atter helt på slutten av s. 22 og de første linjene av s. 23 hér i PT) var en helsøster av Marta Lillie ~ Maaneskiold? I sitt 1. ekteskap med Anna Bese (+ 1581) (en datter av væpneren Nils NILSSON BESE og Kerstin Gottschalksdotter av Ulfslekten) hadde Knut KNUTSSON LILLIE til Ökna samt Händelö (+ 1596), stattholder, blitt far til en sønn samt datteren Anna Knutsdotter Lillie (+ etter 1598), som var én av de 3 elskerinner til hertug Gustaf av Sachsen-Engern-Westfalen (1570-97) (mor: Sophia Gustafsdotter Vasa prinsesse av Sverige [1547 Stockholm-Ekolsund 1611], hvis mor var Margareta Leijonhufvud, kommandant på Kalmar slott, fikk barn med: Med sin 2. elskerinne Anna Lillie fikk han sønnen Knut Gustafsson (1595-); med den 2., Catharina Mattsdotter, fikk han sønnen Gustaf Gustafsson Rutencrantz (+ «troligen» 16. mai 1612 -skal være: født 1596; død i 1620!), som levde 1610 på Hässle i Fittja sogn og ble gift med Christina Månesköld af Seglinge (svensk slekt), evt. sto i et utenomekteskapelig forhold til henne: ihvertfall ble hun mor til Brita RUTENCRANTZ (o. 1610-), som ble gift 1. gang med Peder Kåse, løytnant, og 2. gang i 1633 med Anders Stråle til Näs (senere Strålsnäs) (+ 1649); og med sin 1. elskerinne, Ingrid på Hallkved, fikk han sønnen Magnus Gustafsson Rutencrantz (1590 Hässla-1640), öv.ltn. ved Hälsinge reg., som ble gift med Dorothea Plönnies (1614-39 Stockholm), en datter av Diedrich v. PLÖNNIES (ca. 1572-ca. 1631 Lübeck) og Sophia Camerarius (1578 Rostock-10. sept. 1614 Stettin), som vanskelig kan være noen annen, enn en datter av Heinrich («Herman») CAMERARIUS (1547 Braunschweig-11. feb. 1601 ved Gieseritz) (mor: Kunigunde Pelt!), syndicus i Rostock etc., og (~ 1575) Margarete Dobbin (1544-1626)!! Både kronologisk og geografisk passer det da også perfekt, at dettes ektepars uomtvistelige datter, Margareta (Margrethe) Camerarius (Cameraria) (1576 Rostock-1650), ble født bare ca. 2 år før Sophia CAMERARIUS (et sjeldent navn, endog på en kvinne!) ble født SAMME STED! Nemlig!! Og denne datter ble altså gift i 1595 med JUD Martin II Chemnitz (1561 Braunschweig-1627 Schleswig) (hvis kjente far av samme navn - og dennes familie - se norsk Wikipedia «Martin Chemnitz», ved univ. i Leipzig etc., 1593 geheimeråd hos hertug Bogislaus XIII av Pommern, juridisk professor i Rostock 1601, geheimeråd og kansler 1618 hos hertug Fr. III av Holstein-Gottorp, og med etterslekt bl.a. i familien Klingspor! Se genealogi «von Chemnitz»! Og se tabell 3 i genealogi «Klingspor»! Ja, jfr. OGSÅ litteraturlisten til Løwencron (Piper) under Kiefer:1910, det 3. NB, særlig følgende parentes satt mellom røde tegn: «(se tysk Wikipedia «Lucie von Hardenberg», hvor det plutselig KLOKKEKLART fremgår (FETE, røde typer ved artikkelforfatteren): «Die Eltern ließen sich 1788 scheiden. Anfangs lebte Lucie bei einer ihrer Tanten, 1790 zog sie zu ihrem Vater, der in Ansbach und Bayreuth als Minister tätig war» - nemlig!! [se foreløpig DEUTSCHE BIOGRAPHIE og tysk Wikipedia «Sigismund von Reitzenstein» {mor: Arnoldine Sofie Caroline v. Kammermeister født i 1734 og død i 1794}, men ovennevnte genealogiske problem - «datter av?» - synes hermed å kunne nærme seg en løsning…])» osv.! (Bemerk dessuten tabell 2 om slekten Skuthe! - Ja, se også i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) hvordan aktuelle MAANESKIOLD(MÅNESKJOLD)-genealogi dukker opp i forbindelse med RASMUSSEN/TUXEN-genalogi under Gøbel:2000, både hovedteksten og det - først og fremst - 1., men også 2. NB!) Og jfr. litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Thaulow:1925, det 5. NB, avslutningsvis, hvorfra kan siteres (lettere revidert): «Dessuten fremgår det av Weltzien:1992 (Band III), «von Klein 1520 - 1991», Blatt 4, s. 83, at Johann Christian (v.) Klein (Rostock 1659-1732 Gremmelin), prøyssiske adelsstand 28. nov. 1708, hertugelig mecklenburgsk kansler, minister, virkelig geheimeråd, hoff- og landrettens president i Güstrow, ble gift 1. gang i Lübeck i 1687 med Catharina Münster (1664 Lübeck-88 Rostock), datter av Heinrich MÜNSTER, dr. jur. i Lübeck, og (~ 21. april 1662) Catharina v. Dassel (1639-66), datter av Albrecht (Albert) v. DASSEL (6. mai 1602 Lüneburg-24. mai 1657 Lübeck), rådsherre (senator) i Lübeck, og Catharina • P l ö n n i e s («im GHdA Bd.86 1985 mit ihrer Tochter verwechselt»), men denne Catharina PLÖNNIES var slett ikke datter av en «borger Heinrich» PLÖNNIES, slik det dessverre er blitt påstått av en lite morsom spøkefugl på nettet, men av Friedrich Plönnies (ca. 1563 Lübeck-7. juli 1611 sst.) og 2. hustru Elisabeth v. Stiten - nemlig!! Og 2. gang ble kansleren KLEIN gift i Güstrow den 25. feb. 1690 med Helene Magdalene Gerdes (Güstrow 1673-Gremmelin 1730), datter av ingen andre, enn Martin Christoph GERDES, dr. jur., hertugelig mecklenburgsk hoff- og landrettsassessor, rådsherre og borgermester i Güstrow, og (~ 1673) Margarete v. Brömbsen!» - — — Dog mangler et interessant aspekt i fremstillingen av den tuxenske genealogi (se «Ridefoged Lorenz Tuxens efterslægt») under nevnte Gøbel:2000, hvilket aspekt derfor straks skal omtales nærmere hér: Ida Catharina Georgia (Georgine) de Tuxen ble den 21. aug. 1812 i Rønne gift med Ernst Christoph von DRECHSEL - og se i denne forbindelse også STAMBLAD «Christopher Ernst von Drechsel», hvor Christopher Ernst v. DRECHSEL (1771-1848) (mor: Frederikke Motzfeldt), oberstløytnant og tollkasserer i Kalundborg, i ekteskap med Ida Cathrine Georgia de Tuxen (1789-1848) bl.a. fikk sønnen Georg Wilhelm Louis v. Drechsel ~ Elis. Charlotte v. POSSELT (hvis foreldre Finn Holbek - i et av sine notater - vet å fortelle - til en viss grad korrekt - var Christian Frederik v. POSSELT og Charlotte Ulrikke Eleonore Hviid, men se også Otto Grunth Posselt: «Slægten Posselt fra Reformationstiden til vore Dage. Anden Hovedlinie.» [1939]. Her, på s. 77f, videreformidler forfatteren generøst opplysninger, som egentlig er av langt større interesse, enn de ytterst sparsomme ditto i HOLBEKS altfor korte eller gjerrige notat, nemlig at faren, Christian Friedrich von Posselt [7. des. 1781-12. des. 1835], rittmester, senere oberstløytnant ved det holstenske landsenerreg. i Haderslev, VAR TO GANGER GIFT, nemlig 1. gang den 29. nov. 1811 på Harritslevgaard med Elise Charlotte von Harboe [+ 19. august 1813 «i barselseng»], «Datter af Oberstløjtnant Harboe» - altså høyst sannsynlig = oberstløytnant Julius Christian HARBOE [1757-1843], som var bosatt i Haderslev, og Johanne Christine de Falsen [4. nov. 1763 Kolding-9. mars 1843] [se dansk Wikipedia «Johanne Christine Harboe» - og hvis sønn, JULIUS Friedrich Andreas von POSSELT [5. aug. 1813 i Haderslev-1868 Altencrempe], prest i Altencrempe i Holsten i prostiet Oldenburg i Wagrien, ble gift i Haderslev i 1844 med Nikoline Christiane Margarethe Lautrup, datter av pastor Erasmus LAUTRUP i Haderslev [hvis mor var Salome Christophersdatter Sass av Haderslev Archidiak.: se WIBERG-net «Sognepræster i Haderslev», men under «Diakoner» # 16] , «der blev avsat i 1848 af den saakaldte provisoriske Regering», og Sofie Charlotte VOSS. Og så ble Chr. Fr. v. POSSELT ~ 2. gang den 12. juni 1816 på Hviidsminde ved Kolding med Charlotte Ulrikke Eleonore Hviid [1797-1860], som var en datter av oberst Poul Mathias HVIID [von HVIID] [jan. 1748 Kbh.-12. jan. Hviidsminde, Kolding], «sidste Kommandant paa Koldinghus Slot indtil dettes Brand i 1808, og Hustru Anne Kirstine BRUUN» [1770-1848 Odense]. 1. gang hadde denne kommandant vært gift med Charlotte Ulrica Eleonora Friboe [15. mars 1766 Køge-95], datter av Christian WILDENRATH FRIBOE og Anna Brasch! Og ~ 2. gang ble hans datter, Charlotte Ulrikke Eleonore Hviid [1797-1860], gift i 1845 med «Godseier, Krigsassessor» Adolf Hein - altså «Adolph Hein til Kokkedal Slot», hvis SØNNEDATTER, Else v. Drechsel [1882-], ble gift 2. gang - i barnløst ekteskap - med John Charles Brudenell-Bruce [«1884-1913»], hvilke fødsels- og dødsår IKKE er i oversstemmelse med den engelske Wikipedia-biografi - med henvisning til PEERAGE - over samme mann «John Charles Brudenell-Bruce, MBE, MStJ (6 March 1885 – 13 February 1960)», som ble GIFT i 1913 med «Elsie» v. Drechsel [begge nettsteder er besøkt den 16. nov.2024]) - denne Ida Cathrine Georgia de Tuxen (1789-) var altså en datter av admiralitetskommissær Louis de TUXEN og Charlotte Elisabeth v. Klingfelt (1755 Stockholm-1819 Helsingør), som hadde blitt skilt fra sin 1. ektemann, kjøpmann i Stockholm Daniel Müller, etter et ekteskap inngått i 1770. Hun var en datter av Claes Göran v. KLINGFELT (1718-1811) og Benedikta Catharina Ulfsparre av Broxvik (1720-91), hvis oldeforeldre var Måns ULFSPARRE «af Broxvik till fädernaegendomen Källunda samt Ökna i Floda socken», og til Hängelö og Henriksholm, og Elisabet Månesköld «af Norge» (gift «2:o med sin 1:a mans syssling, överstelöjtnanten», friherre Erik Ulfsparre af Broxvik, «i hans 1:a gifte, död 1694»), som var en datter av Henrik Persson Månesköld og Maria Lillie af Ökna! Vel - og det såkalte «uomtalte aspekt» er så: at ovennevnte Ernst Christoph v. DRECHSEL var en sønn av Georg Vilhelm v. Drechsel (1739-99), oberst (og Frederikke Elisabeth Motzfeldt [1758 på Trondenæs ved Trondheim-1824]! [at frimurer Sveaas «intet» vet {?} om Georg Vilhelm v. DRECHSELS foreldre, er vel ikke akkurat sjokkerende uventet]), som var en sønn av Christoph Ernst v. Drechsel (født i Baireuth; + 1777), medeier av Weinschlitz (solgt 1742), 1727 kornett i 5. jyske nat. rytterreg., 1755 oberst av kavalleriet, avskjed 1764, 1766 kar. generalmajor av kav. (se utdypende genealogi i litteraturlisten til artikkelen Krag på Jylland (slekt) under Skeel:1871, det 3. NB), og Frederikke Louise riksgrevinne v. Sponeck (1711-68) (hvis ANER: se HOLBEK/VERTICALCHART), datter av general, geheimeråd Georg Vilhelm riksgreve SPONECK og Anna Sophie v. Bojanowska!! At frimurer, genealog og prest Sveaas ofte likesom «stopper opp» på merkelig vis - eller egentlig: på en skuffende og forvirrende måte (særlig for den leser, som ikke kjenner Motzfeld-slektens interessante genealogi så godt), er hans ovennevnte Motzfeld-genealogi et godt eksempel på: I den norske Wikipedia-artikkelen «Motzfeldt» (besøkt den 30. juli 2023) fremgår det nemlig tydelig, at den Peter Motzfeldt, som døde i 1702 og var rådmann i København, var far til generalmajor Peter Nicolay Motzfeldt (ca. 1660–1732), «som var stasjonert i Norge og har en rekke etterkommere der. Hans sønn», nemlig - var altså generalmajor Peter Jacob v. Motzfeldt (1699-1791), som ble gift 1. gang den 19 oktober 1727 med Thale Marie Arenfeldt (1699-), datter av Axel ARENFELDT (1675-1745), major og oberstløytnant ved Nordenfjeldske Dragonregiment; og gift 2. gang etter 2. mars 1743 med Abel Cathrine Lillienskiold (1719 i Vinger-26 jun. 1789), og han var STAMFAR for flere slektsgrener. Men denne generalmajor PETER JACOB MOTZFELDT kaller Sveaas bare for «Jacob Motzfeld» uten å angi hans hustruer, stilling - eller hans foreldre! Hvorfor? Sannsynligvis fordi han er en lydig frimurer. Legg forøvrig merke til, at den ovennevnte, 4 ganger gifte biskop i Aarhus, Poul Mathias LORENTSEN HVIIDS 1. hustru, Marie Christiansdatter Ernst (+ Torkildstrup 12. april 1738), datter av kjøpmann Christian ERNST, rådmann i Svendborg, og Kirsten Hansdatter Flindt, var mor til Lorentz Christian Poulsen Bildsøe (1733-81), 1758 prest i Nestved (Næstvedt), som i 1758 ble gift med Benedicte (Bente) Dorothea Hansdatter Lemming, hvis mor var Anna Beata Scheel: se nærværende litteraturliste her ovenfor under Bülau:1858, det 3. NB; og se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bischoff:1996, det 4. NB! - Men også VIKTIG: Det finnes en viss SAMMENHENG mellom slektene v. DRECHSEL/v. TRAUTENBERG/v. OBERLÄNDER/v. KYAW: Se Oberländer-genealogi f.o.m. TABELL CXXX!! Johann Gottfried Biedermann, som har forfattet «Geschlechts Register der löblichen Ritterschaft im Voigtlande» av 1752, blir i tysk Wikipedia kritisert sterkt for mye uholdbar genealogi, men alle eksemplene som trekkes frem på dette, gjelder middelaldergenealogi, og den følgende bruk av BIEDERMANNS tavler gjelder KUN slekten Oberländer - først og fremst på 15- og 1600-tallet! Også visse stikkprøver bekrefter vel i all hovedsak denne kommende genealogis riktighet: Ovennevnte Christoph Conrad v. DRECHSEL (~ 1737 F. L. riksgrevinne v. Sponeck) var en sønn av Heinrich Conrad v. Drechsel til Weinschlitz (+ 1742), 1707 polsk oberstløytnant, 1718 deputert for ridderskapet, 1719 hoffråd (~ 2. gang den 3. okt. 1718 i Schauenstein med Margrethe Antonie v. Wallenrod av linjen Streitau) og antagelig 1. hustru (~ 30. mai 1707) Erdmuthe (Erdmutha) Sophia v. Reitzenstein (28. sept. 1688-1715) av linjen Regnitzlosau (se L. Bobés artikkel «von Reitzenstein» som gjengitt i litteraturlisten til Løwencron (Piper) under Kiefer:1910, det 4. NB): sønnen Christoph Ernst (født i Baureuth) ble jo kornett i Danmark i 1727! Og denne Heinrich Conrad von DRECHSEL var selv en sønn av Johan Adam von Drechsel til Weinschlitz og Erbsbuehl (+ før 1707), kurbrandenburgsk hoff- og justisråd i Baireuth, hvis BROR, Christoph v. Drechsel til Weinschlitz, ble gift med Maria Salome «v. Oberlanden» (eller - som Biedermann selv konsekvent og korrekt skriver - «Oberländer»!) av huset Cottenau (1666-97 sst.), datter av Tobias v. OBERLÄNDER til Cottenau og Berg (1624 Cottenau-69 sst.) og (~ 1645) Anna Margaretha v. Trautenberg (1630 Schönbach-96 [som enke] Wirßberg) (~ 2. gang i 1671 med Hans Joachim von Wallenrod til Streitau: se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Skeel:1871), en datter av Christoph Rudolph v. TRAUTENBERG til Wildstein og Fuchsmühl og Margaretha v. Zettwitz (som vel hún var av huset Schönbach)!! Og denne Maria Salome v. OBERLÄNDERS sønn, Rudolph Christoph v. Drechsel (ifølge «Tabula CXLII») til Weinschlitz og Schwarzenbach am Wald, høyfyrstelig brandenburg-culmbachsk hoffråd og overamtmann til Schauenstein og Helmrechts, ble gift med Rosina v. Rei(t)zenstein av huset Selbitz, datter av Wolff Christoph von REITZENSTEIN til Selbitz Nestelreuth, Schwarzenbach am Wald, Hartungs og Emmersheim, høyfyrstelig brandenburgsk hoffjunker (mor: Rosina v. Wildenstein av huset Schlopp) og Dorothea Catharina v. Redwitz av huset Weissenbrunn (mor: Eva Barbara v. Schaumberg av huset Dandorff, datter av Hans Otto v. SCHAUMBERG til Dundorff, «Burggraf», og Euphemia v. Sparenberg av huset «Gitterlitz») og MOR til Sophia Rosina v. Drechsel, som ble gift med Hans Siegemund von Oberländer til Rudolphstein, Berg, Clastenberg, Ober und Unter Sachsen Vorwerck, som var en sønn av Hans Sebastian von OBERLÄNDER til Rudolphstein, Berg og Classenberg (farmor: Sibylla v. Fabrici!!) og Magdalena Rosina v. Oberländer av huset Saalbach, Erbin von Classenberg, som var en datter av Martin v. Oberländer til Saalbach og Classenberg (og Regina Catharina v. Oberländer av huset Weißbach!), som var en sønn av Tobias d. Ä. v. OBERLÄNDER til Saalhammer, Rudolphstein og Berg (1548-1629) (mor: Anna Schön - eller v. Schenck [?]) og (~ 1575) allerede nevnte Sibylla v. Fabrici/FABER/Schmidt, som var en datter av Peter Ernst v. FABRICI/FABER/SCHMIDT og Dorothea v. Planitz ! (Fortsettes!) Se altså både litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bischoff:1996, det 4. NB og denne tyske Wikipedia-artikkel om Johann Reichwald adlet v. Kämpfen! - Men tilbake til Brita RUTENCRANTZ og hennes ektemann, Anders Stråle: Han var nemlig en helbror bl.a. av Peder Stråle (+ 1654), som ble gift med Ingrid Hjort (+ 1655/57), datter av magister Daniel Theodori (Hjort)(!!), som ble adlet • H J O R T V I P A • av kong Carl IX, og Kerstin Torskenstierna; og av Christoffer Olofsson (Stråle af Sjöared) (~ 2°Ebba friherreinna Gyllenstierna, datter av riksadmiral, president og friherre Göran GYLLENSTIERNA af Lundholm og Ingeborg Claesdatter og gift 2. gang i 1644 med den 3 ganger gifte Erik Eriksson Ulf af Horsnäs [1564-1657]), som 1. gang hadde blitt gift med Agda Persdotter kalt Charitas, «konung Eriks forna älskarinna», datter av rådmann i Stockholm Peder Klemetsson i Porten og enke etter (~ 1561) Joachim Flemming (1534-63), kammarjunkare, hvis bror, Claes Flemming (+ 1597), riksråd 1569 og samme år friherre og riksadmiral, riksmarsk 1594, i 1573 ble gift med Ebba Stenbock (+ 1614), datter av Gustaf OLOFSSON STENBOCK til Torpa (1507-71), ridder, riksmarsk, og (~ 1531) Brita Eriksdotter Leijonhufvud (1514-72) (mor: Ebba Eriksdotter Vasa [+ 1549]), hvis søster, Margareta Eriksdotter (1516-51), dronning av Sverige, ble gift med Gustav I Vasa konge av Sverige 1523-60) (~ 1. gang i 1531 med Katharina av Sachsen-Lauenburg og 3. gang i 1552 med Catharina Gustafsdotter Steenbock [1535 Torpa Stenhus-1621], hvis mor var nylig nevnte Brita Eriksdotter! Og Gustav VASAS 1. hustru var en søster av Franz I hertug av Sachsen-Lauenburg, sønn av Magnus I hertug av SACHSEN-LAUENBURG og Katharina av Braunschweig-Wolfenbüttel og gift med Sybilla av Sachsen (Wettin, Albertiner) (1515-92 Buxtehude) (mor: Kath. av Mecklenburg-Schwerin!), hvis sønn, Magnus II hertug av Sachsen-Lauenburg (1543 Lüneburg-1603 Ratzeburg), i ekteskap med Sofia (Sophia) Gustafsdotter Vasa (1547 Stockholm-1611) altså ble far til den ugifte libertiner og hertug Gustaf av Sachsen-Engern-Westfalen, hvis sønner ble gitt navnet Rutencrantz! Dessuten var Brita ERIKSDOTTER (LEIJONHUFVUD) mor til Beata Stenbock (+ 1583), som i 1549 ble gift med (kongen gjorde brylluppet) Peder greve Brahe (1520-) (se tabell 3 i genealogi «Brahe nr 1»), hvis datter, Sigrid grevinne Brahe (1568-1617), ble gift i 1595 med admiral, friherre Johan Gyllenstierna af Lundholm (1569-1630), riksråd, hvis sønnedatter, Sigrid friherreinne Gyldenstierne (mor: Christina Gyllenhorn: se tabell 4 i genealogi «Gyllenhorn», ble gift i 1656 i Stockholm med Göran Flemming friherre Flemming af Liebelitz (1628-67) og 2. gang - også i Stockholm - i 1664 med Jacob Johan Hastfer (1647-95), friherre og greve Hastfer, kgl. råd, feltmarskalk! Se nærværende litteraturliste her ovenfor under Dāboliņš:2017, relativt tidlig i hovedteksten, hvor følgende lenke også finnes - med tanke på tabell 2 i genealogi «Meijerfeldt» ! Men Beata STENBOCK (+ 1583) ble også mor til Erich greve Brahe (1552-1615), som i 1582 ble gift med hertuginne Elisabeth Anna v. Braunschweig-Lüneburg (1553-1618) (se tysk Wikipedia «Otto II. (Braunschweig-Harburg)»), hvis datter, Beata Margareta grevinne Brahe (1583-1645 Torpa), ble gift i 1607 med friherre Gustaf Stenbock (1575-1629), en sønn av friherre Erik STENBOCK (1538-1602) (mor: Brita Eriksdotter Leijonshufvud!) og (~ 1574) Magdalena Sture (1539-1610) og far til bl.a. Erik greve Stenbock (1612-59), som ble gift 1. gang den 30. august 1637 på Spantekow med Katharina v. Schwerin (1619 Beseritz-55 Stockholm), datter av Rüdiger v. SCHWERIN til Spantekow og Katharina v. Eichstädt: se her nedenfor under NB 9!; og ~ 2. gang med Freiin Occa Johanna v. Ripperda (1619 Burg Farsum-86 Stockholm), dronning Hedwig Eleonoras overhoffmesterinne og enke etter (~ 1630 [1629?] på Klunderburg, Emden) Enno Adam Freiherr v. Inn- und Knyphausen, sønn av den svenske feltmarskalk Dodo zu Innhausen und Knyphausen!) (mor: Hyma Man[n]inga!) og Anna v. Schade; se også litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Adelheim:1935, det 4. NB! - Også ovennevnte Magdalena Sture (1539-1610) var en Vasa-ætling, da hun var en datter av grev Svante STURE (1517-67) og Martha Eriksdatter Leijonhufvud født i 1520 som en yngre søster av kong Gustav I Vasas 2. hustru, dronning Margaretha ERIKSDATTER (1515-51), datter av Erik ABRAHAMSSON LEIJONHUFVUD, som ble henrettet i Stockholms BLODBAD den 11. april 1520, og (~ 1512) Ebba Eriksdotter Vasa (+ 1549)! Se endelig Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Margaretha Dorothea Römeling (1751-1802)» (~ 1779 Friedrich v. Buchwaldt til Gudumlund!), hvor omtale av Johann Reichwald senere adlet v. Kämpfen (1609-62) og dennes overordnede, general Adam v. Pfuel (1604-59) og feltmarskalk Johan Banér (1596-1641), som var gift med en søster av generalen, Catharina Elisabeth von Pfuel (1598-1636), og hvis MOR, Christina Sture (Natt och Dag) (1559 Södertälje-1619 Stockholm) (mor: Märta Eriksdotter Leijonhufvud) - altså var en søster av ovennevnte baron Erik STENBOCKS hustru Magdalena (Malin) Svantesdotter Sture (1539–610)!! Se om søstrene STURES far, riksmarsken Svante Sture (som til slutt ble usselt myrdet) og hans familie!

GALSTER:1936•••#NB 2: Ovennevnte Wilhelm I den tause fyrste av Oranien, greve av Nassau (1533-84), som var gift 4 ganger, ble i sitt 4 ekteskap av 1583 med Louise de Coligny (1555-1620) far til Friedrich Heinrich v. Oranien-Nassau (1584 Delft-1647 Haag), som i ekteskap med grevinne Amalia (Amalie) zu Solms-Braunfels (1602-75) ble far til Willem II van Nassau-Dillenburg (1626-50), som jo ble gift med Mary Henrietta Stuart PRINCESS ROYAL of GB, princess of Orange (1631-60)), hvis farfars mor var Mary (Maria) Stuart, Queen of Scots: se NB 3! - Om følgende slekt «BOLTER» kan settes i forbindelse med medlemmene av slekten Bolte i NB 1, er vanskelig å si noe nærmere bestemt om, annet enn ved å vise til litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Freytag:1978, det 1. NB, hvor det finnes omtale av Daniel Kellinghusen (1688-), som stadig levde i 1722, og som ble gift med Anna Kirstine Knudsdatter Trochmann (1684-1756), enke efter Henning Scheel til Tiselholt (født i Lumby sogn i januar 1654 og + i Vejstrup sogn; begr. 17. sept. 1717) (~ før 5. aug. 1685 med Dorothea Andersdatter Bolter [ikke «Boller», da hennes far, Anders Rasmussen BOLTER [på latin skrevet «Andreas Erasmi Boltesenius»: se s. 150, note 4 i S. Birket Smith: «Københavns Universitets Matrikel»] [+ 1663/65], sogneprest i Bjerreby, Tåsinge, altså het Bolter: se WIBERG-net «Bjerreby»!! (Her feiler både Scheel:1971 og Olesen:1975 (ja, at den latinkyndige teologen Elith OLESEN overser Wibergs opplysninger - også m.h.t. navnet «Montoppidan» - etter Bjerreby, er mildest talt merkelig): se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel)! Alternative navn for Bjerreby er Biergby - Bjaergby - Bjergby, altså på latin: Mont-oppidan. Eller sagt på engelsk:. Jfr. latinsk ordbok på nett: Se forøvrig denne genealogi i egentlig nytt lys i litteraturlisten til Løwencron (Piper) under Helm:1987)! En lignende usikkerhet knytter seg også til den Alida von Bolten (+ 9. aug. 1688 i Trondheim), som var blitt gift med den antagelige enkemann Bernhardus v. Krogh (i dennes 2. ekteskap!) (født i Lübeck; + «ved 1676» i Trondheim), som «ved 1644» som kaptein kom til Danmark, hvorfra han kom til Trondheim i 1662 som stadskaptein og i 1663 ble stadskaptein: se særtrykk av DAA «v. Krogh». Sønnen Georg Friderich v. Krogh (1653 Trondheim-1721), oberst (~ 2° i 1713 med Marie Elisabeth Thormøhlen [~ 1° Laurids Weiner]), ble i 1681 gift med Birgitte Christophersdatter Munthe, hvis sønn, Christopher v. Krogh (1685-1752) i ekteskap med Maria de Fine (1697-1749) ble far til bl.a. de nedenfor, i NB 4 omtalte, søsken 1) Abel Catharina v. Krogh (1727-), som ble gift i 1760 med prost og sogneprest Hans Arentz (1713-90), enkemann etter LEM-ætlingen Anna Maria Brarup født Krog; og 2) Bernhard Wilhelm Gustav v. Krogh (1731-1807), som ble gift den 2. nov. 1777 med Abel Catharine Segelcke (1747 Sandvig-1808 Vigedal), datter av kaptein Severin Vincens SEGELCKE (1722-55) og Anna Cecelia Grubbe Møller (Müller) (1726 Sandvig-1808 Kvinnherrad) (~ 2° Jorgen Wilhelm Wetterberg, hvis mor var Olive Sophie v. Paselich!), datter av Lorentz Henrik PETERSEN MÜLLER (ca. 1671-1741) og Anne Christine Godtzen (1669 Stavanger-1750 sst.), enke etter Axel baron Rosenkrantz til baroniet Rosendal samt Hovland og Ask (1670 Rosendal-1723 sst.): se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under ham! Se også litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Dam:1986!

GALSTER:1936•••#NB 3: Det i hovedteksten omtalte søskenpar Anne BRUDENELL (~ Charles Lennox) og George BRUDENELL (~ Elizabeth Bruce) var barn av Francis Brudenell, Lord Brudenell (1654 Cardiganshire, Wales-98) (~ 1° Susan Villiers [ca. 1650-72]) og 2. hustru Frances Savile (ca. 1648-95), datter av Sir Thomas SAVILE, 1st Earl of Sussex (1590-1659) og Anne Pelson født Villiers. Og deres sønnesønn George Brudenell afterwards Montagu, 1st Duke of Montagu (1712-90)), ble gift med Mary Montagu (ca. 1711-2. mars 75), en datter av John MONTAGU, 2nd Duke of Montagu (1690-1749) og Mary Churchill, Duchess of Montagu (1689 Ash, Shropshire-1751), en datter av John CHURCHILL, 1st Duke of Marlborough, og Sarah Jennings. Og ovennevnte Frances BRUDENELL var en sønn av Robert Brudenell, 2nd Earl of Cardigan (~ 1° Mary Constable [1621-]) og 2. hustru Anne Savage (1630 Rocksavage Hall, Halton, Cheshire, England-16. juni 1696). Og med sin første hustru ble denne Robert BRUDENELL far til Mary Brudenell (7. jan. 1636 Deene, Northamptonshire-ca. 65), som ble gift med William Hay (+ 28. mars 1677), en sønn av George HAY, 2nd Earl of Kinnoull, og Anne Douglas, Countess of Kinnoull (1604 Morton, Dumfrieshire, Scotland-1667), datter av William DOUGLAS, 7th Earl of Morton og (~ 1604) Anne Keith (+ 1649), eldste datter av George KEITH, 5th Earl Marischal. Se tysk Wikipedia «Clan Douglas», under «Adelstitel», så under «Peerage of Scotland» og endelig under «Earl of Morton», hvor denne ovennevnte William Douglas, 7th Earl of Morton finnes! Og NB: se den mere detaljerte - ja, grundige stamtavle med gode lenker (bortsett ifra under «1f»!), i «Cracroftspeerage»! De dårlige eller ubrukelige lenkene dreier seg altså om kong James V av Skottland, som i et forhold til Margaret Erskine ble far til James Stewart 1st Earl of Moray (en kjødelig halvbror av dronningen av Skottland Mary [Maria] Stuart, Queen of Scots!!); og etter 11. jan. 1527 ble Marg. ERSKINE gift med Sir Robert Douglas of Lochleven (drept under slaget ved Pinkie 10. sept. 1547!

GALSTER:1936•••#NB 4: (På grunn av en REDIGERINGSFEIL som dessverre forflytter seg på uberegnelig vis, vil i det følgende visse AVSNITT bli innført i teksten, slik at ikke feilen «hopper» avgårde til et «nyrenset» sted og atter ødelegger HELE teksten.) Ovennevnte Lady Elisabeth BRUDENELL-BRUCE ble altså gift den 25. juli 1731 i London med lensgreve Christian Conrad Sophus DANNESKIOLD-SAMSØE(1800-86), hoffjegermester, geh.konf.råd, overstallmester og overskjenk ved hoffet, overdir. for Gisselfeld kloster og godseier til Holmegaard, som den 20. feb. 1811 ble opptatt i frimurerlogen Zorobabel og Frederik til det kronede Haab» og som samme år ble medlem av det Kgl. Kjøbenhavnske Skydeselskab og Danske Broderskab. Han ble gift 2. gang den 19. mars 1850 med Anna Amalie Louise Øllegaard von Zytphen (1818-1903) (mor: Louise Augusta baronesse Pechlin v. Löwenbach!), hoffstiftsdame i Vallø adelige stift, hoffdame hos dronning Caroline Amalie: se ROSKILDEHISTORIE «Zytphen»; se også Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Hans Heinrich de Scheel (1668-1738)», det 4. NB! Denne lensgreves oldefar var grev Christian Danneskiold-Samsøe (1. aug. 1702 Verona [jfr. duellanten Joachim Ernst Scheel]-17. feb. 1728 Kbh.), hvis mor var den 3 ganger gifte Dorothea Mogensdatter Krag (1675-1754), som hadde fulgt med sin mann - Christian Gyldenløve, hvis STAB i Italia offiseren J. E. Scheel tilhørte - under felttoget med de danske hjelpetropper i Italia: se Krag på Jylland (slekt)! Som det fremgår av det nettopp nevnte 4. NB i Scheel-artikkelen, var «sønnen til generalmajor Ernst Frederik von von Zytphen og Louise Augusta von Zytphen født baronesse Pechlin v. Löwenbach … Georg Fr. Otto baron Zytphen-Adeler (1810-78), som i 1836 ble gift med Birthe (Bertha) Frederikke (Fritze) Henrietta Løvenskiold (mor: Sophie Hedevig baronesse Adeler; - ja, se også mormoren, comtesse Bertha Moltke av Bregentved), på hvis sønn, arkivar i Utenriksministeriet Christopher baron Zytphen-Adelers initiativ, Foreningen til Udgivelse af Danmarks Adels Aarbog ble stiftet!» (Fortsettes.)

Se # 11 på WIBERG-net «Rudkøbing»! Altså ble presten Adam Frederik Grip (1720 Kbh.-) gift i 1758 med Hedevig Cathrine v. Zütphen (1735-87), som ble gift 2. gang i Hjerm kirke, Ringkøbing, med Ludwig Wilhelm Høeg (Banner)! Hun var en datter av Ernst Friedrich v. ZÜTPHEN (1682 Mecklenburg-Vorpommern-1756 Volstrup hovedgård) (~ 1. gang i 1722 med Jytte Dorothea de Linde [1705-32]) og 2. hustru (~ 1733) Øllegaard Marie Jermiin (ca. 1713-84), en datter av Jens HENRIKSEN JERMIIN (1678 Hjerm prestegård-1742) og (~ 1711) Mette Catherine Thomasdatter Svane (1678-1746) (hvis moster, Margrethe Henrichsdatter Schwichtenberg, ble gift med Ole Henriksen Krabbe, hvis farmor var Birte Henriksdatter Krag: se Krag på Jylland (slekt), selve stamtavlen, hvor både Ole KRABBE og dennes far, Henrik Krabbe til Damsgaard står oppført), enke etter mag. Just Bøg (1660-1707), prest ved Viborg Sortebrødre kirke. Og 2. gang hadde denne Øllegaard Marie JERMIIN blitt gift med Povl v. Klingenberg til Tanderup (1714 Ørum, Hassing, Thisted-1771 Volstrup hovedgård) (mor: Marie Charlotte Amalie Giedde!), hvis søster Frederikke Sophie v. Klingenberg ~ 1741 med Detlev v. der Lieth; og hvis bror, Frederik v. Klingenberg, ble gift i 1754 med Vibeke Margrethe komtesse Haxthausen, hvis datter, Frederikke Juliane Louise v. Klingenberg (1755 Haderslev-1833 Billeskov gods, Kerte, Odense amt), ble gift i 1772 med Ludv. Fr greve Wedell-Wedellsborg, som var en sønn av lensgreve Christian Gustav WEDELL-WEDELLSBORG (hvis mor var Anna Catharine Banner og som - ifølge DAA:1997-1999 «Wedel», s. 563 - ble gift 2. gang i 1742 på Hafslund med en viss Werenskiold og ~ 3. gang i 1755 i Kbh. med Conradine Christiane komtesse Danneskiold-Samsøe til Søndergårde) og 1. hustru Cathrine Elisabeth v. Arnoldt (1709-36). MEN: på disse BRINDT-nettsidene - besøkt den 23. okt. 2023 - kalles sistnevnte for Cathrine Elisabeth von «Arnholt» (1709-36), som altså ble gift i 1725 med lensgreve Christian Gustav von Wedell-Wedellsborg (1701-59), og dessverre må dette sies å være en UFATTELIG FEILSKRIFT for (v.) ARNOLD(T) - da hun jo var en datter av den ikke UKJENTE feltmarskalk og øverstbefalende general i Norge Hans Jacob ARNOLD (en sønn av offiseren Johann Arnold fra Lindenau (bydel i Leipzig!) i kurfyrstedømmet Sachsen - og se også om landsdommer i Lindenau Hans Arnold og Anna Leschelys sønn, som kom til tvillingrikene Danmark-Norge, Johan ARNOLD (18. jan. 1638-1709) og dennes 4 hustruer på nettstedet Gamle Gjerpen «Bygdebok/Borgestad»); - og dessuten (selv om Brindt-sidene bare operer med 2 ekteskap) var altså greven gift 3. ganger, nemlig 2. gang med en Werenskiold - altså Mathia Catharina v. Werenschiold. (Men det skal innrømmes, at navnet også finnes skrevet «v. Arnholt» i KILDENE - men da burde jo dette mere brukte - eller i litteraturen ALMINNELIG brukte - navn «Arnold» også ha vært nevnt på en avklarende måte i den aktuelle sekundærlitteratur/på nettet.

Hans Heinrich SCHEEL og Bente Dorothea GJORDSDATTER fikk en datter, Charlotte Christine, som bare ble 8 år gammel, men om hvis dåp det gjengis fra kirkeboken i C. F. Scheels «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv.» under kapittel 5 om dette ektepar: «Kbh. Garnisons kb. 1717, aug.: d. 2(?) faderen Hans Henrich Scheel, Obrist og Generallqvarteermester, Moderen Bente Dorethea Scheels deris Egte Daatter christned Christiana [skal vel være Charlotte?] Christina. Test: Gen: Lieut: Schönfeld. Obriste Arnholt [altså: oberst ARNHOLT], Obriste Lieut: von Pens, Generallinde von Scholten, General Majorinde Gaffrons.» Sistnevnte må utvilsomt være Christiane Charlotte Trolle, datter af etatsråd Herluf TROLLE til Snedinge (!) og Elisabeth Nielsdatter Krabbe av Østergaard til Hersomgård og gift med offiseren Adam Abraham von Gaffron! Han var forøvrig en sønn av Maximilian von GAFFRON und OBERSTRADAM (16. des. 1632 Haltauf, Schlesien 13. nov. 1677). Se korrekt fremstilling av lensgreve Christian Gustav Wedell-Wedellsborgs 3 hustruer født von Arnoldt, von Werenschiold og komtesse Danneskiold-Samsøe i FAM.LYNGE! (At Brindt-sidene i det hele tatt er blitt benyttet hér, er mest for å illustere hvor mye rart som er blitt påstått om aktuelle slektskrets opp igjennom årene (på tross av omfattende dokumentasjon). Ja, hvilken kilde har den ihvertfall - prisverdig nok - ikke anonyme E. Brindt Jensen brukt?) Men straks: Christian Gustav WEDELL-WEDELLSBORGS 1. hustru, Cathrine Elisabeth v. Arnoldt (28. mars 1709-16. nov. 1736 og bisatt i kapellet i Husby kirke), var en datter av Hans Jacob ARNOLDT (1669-1758) (mor: Anna Mogensdatter Stadsgaard!) og (~ 30. nov. 1702 i Gjerpen kirke) Karen de Tonsberg (ca. 1680-1737) og altså en helbror av Anne Margrethe Arnoldt (ca. 1671-1733 Rendsburg), som ca. 1690 ble gift i Gjerpen (vel på Borgestad, nemlig etter ektemannens søknad av den 17. nov. 1690 om å bli viet «i huset») med offiseren Friedrich Hansen v. Leegaard (ca. 1650-1733), 1711-20 gen.ltn., som 1690 reiste fra Norge til Frankrike, og hvis datter, Anna Catharina Leegaard (ca. 1696 Gjerpen-1735), ble gift med Johan Ludevig Schlanbusch, Berghauptmann og meddirektør ved Kongsberg Sølvverk, hvis mor var Ilse Dorothea Schlüter (+ 1705) og hvis søster, Cathrine Dorothea v. Schlanbusch (ca. 1672-før 1707), ble gift i 1693 med Iver Coucheron (ca. 1665-1724 Sylte, Øvre, Sør-Fåvang), oberstløytnant (hvis sønn Iver Coucheron [1701-99] ~ 1. gang i 1736 med Anna Maria Schwabe og 2. gang ca. 1755 med Birgitte Marie Todderud til Åker (Vang gnr. 7)), som ble gift 2. gang i 1708 med Sophie Amalie baronesse Rosenkrantz av Rosendal til Hovland, hvis bror var Axel baron Rosenkrantz til baroniet Rosendal samt Hovland og Ask, som i 1709 ble gift med Anne Christine Godtzen (1669 Stavanger-1750 sst.): se mere om flere av disse personer i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Buek:1840/57, det 3. NB!, og - m.h.t. Axel ROSENKRANTZ - sst. under Dam:1986! (Og da Anne Christine GODTZENS datterdatter Abel Catharine Segelcke (mor: A. C. Grubbe Møller [Müller!]), ble gift i 1777 med Bernhard Wilhelm Gustav v. Krogh, hvis oldemor var Alida von Bolten: se også her ovenfor under det 2. NB!) Men hér kan dog straks nevnes, at Iver COUCHERON (den eldre født ca. 1665) var en bror av Cumerine Coucheron (+ 1720), som etter et ekteskap med en Birckenfeldt ble gift 2. gang i 1708 i Nes i Akershus med Barthold Nicolai v. Landsberg (v. Landesbergen!) (1668 Holstein-1740 Fredrikstad), som ble gift 2. gang i 1727 med Catharina Margaretha de Bruin (1702-53), og som var en sønn av Gerhard Conrad v. Landsberg i Hamburg av en opprinnelig edelherrelig slekt v. LANDESBERGEN, som i likhet med slekten Schele var av huset von GROVE i fyrstebispeømmet Minden (ja, faktisk var den første FYRSTEbisp av Minden biskop Anno v. Landsberg)!! Dette vil bli grundig drøftet under genealogi «Schele til Herrenhausen», en genealogi, som kan sies å ha funnet sin forlengelse i genealogiene «SCHELE i HAMBURG» (dog dér i to etapper) - og «SCHELE i KIEL»: se litteraturlisten her ovenfor under Fester:1933! I nærværende sammenheng kan også nevnes den egentlige organisator av det svenske frimureri, landsstormesteren Carl Friedrich Eckleff: Barthold Nicolai LANDSBERGS helsøster Helene Dorothea von Landsberg (+ 1746) var nemlig gift med Georg Heinrich von Eckleff (1671 Tønder-1741 Tvedestrand, Vest-Agder), sønn av herredsfogden i Tønder Hinrich ECKLEFF (ca. 1637 Tønder herred-1695 Tønder sogn i Tønder herred) (mor: Dorotheen Preuß!) og Catharina Joachimsdatter (Trinick) Mancinus (+ 18. aug. 1678 Tønder sogn) og altså en bror av bl.a Georg Henning Eckleff (1671 Tønder herred-4. des. 1732 Friedrichsberg Gemeinde, Schleswig), «Kammer- und Rechningsführer d. Görtzschen Finanzverwaltung Schwedens», justisråd i Schleswig-Holstein, som ble gift med Engelborg von Stenhagen, hvis sønn var poet & høygradsfrimurer Carl Friedrich Eckleff (1723 Tyska Sankta Gertrud, Stockholm-1786 Klara fs [forsamling] Stockholm), kanselliråd: se «Maktens Genealogi» i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Becker-Christensen:1988, det 3. NB! Og krigssekretæren i Holstein, Georg Henning ECKLEFF, hadde med sin hustru Engelborg von Stenhagen (av en tysk skredderslekt Müller) også datteren Inga Marie Eckleff (ca. 1725-6 okt. 1746 Stockholm), som ble gift (uten barn) med Fredrich Rydingsvärd (1721 Breviksnäs, Gryt-89 Söderköping) (mor: Margareta Christina Thegner), som ble gift 3 ganger: se tabell 2 i genealogi «Rydingsvärd nr 1471»! Denne Margareta Christina THEGNER (1795-1745) var en datter av Johan friherre Thegner til Rickebasta (1658 Stockholm-1744), «ordförande och fullmäktig i rikets ständers bank 1711-1741, og (~ 1691) Anna Catharina Adlersköld (1695-1745), en datter av «kommissarien» Lyder Bartels adlet Adlersköld (mor: Helena Böckelman [1610-70 Stockholm]) og dennes andre hustru (evt. utenomekteskapelige forbindelse [ifølge sistnevnte referanse]!) Anna Furubom! VIKTIG: Jfr. slottsskriver og borgermester i Odense Jens Madsen Rosenberg (ca. 1618 Kbh.-82 Odense) og Pernille Ottesdatter Langemachs (1623 Kbh.-81 Odense) datter, Kirsten Jensdatter Rosenberg (1647 Nyborg-87 sst.), som ble gift med Tønne Madsen (1630 Randers-96 Nyborg), borgermester i Nyborg, som ble gift 2. gang med Gjertrud Henriksdatter Böckelmann (Bøchelmand, Buckelmann) (+ feb. 1706), som 1. gang hadde vært gift med postmester Carsten Kock Wulf (+ ca. 1688/14. feb. 1689), i dennes 3. ekteskap. Postmesteren hadde nemlig også vært gift med Johanne Nielsdatter og Maria Mat(t)hiasdatter Boldt (1648 Nyborg-1670 sst.), med hvilken sistnevnte hustru han bl.a. fikk sønnen Johannes Carstensen Wulff, som ble gift med Maren Tønnesdatter Rosenberg, og Birgitte Carstensdatter Wolf (Wulf) (1666-98), som ble gift med Søren Poulsen Lemming (1667-1736), som i sitt 2. ekteskap med Regine Hansdatter Hensky (Hänsken) (1680 Danmark-jan. 1732) (datter av oberstløytnant Hans v. Hensky og Karen Rasmusdatter Lerche [1658-]!) ble mor til bl.a. Hans Sørensen Lemming (1707-88) (~ 2° Anne Eleonore Skaarup), som 1. gang ble gift med Anna Beate Scheel Henningsdatter av Tidselholt, hvis mor var Anna Kristine Knudsdatter Trochmann! Se de to genealogiske oversikter i A. Scheels spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»!

Og denne Fredrik RYDINGSVÄRD til Breviksnäs (1721-89) ble gift 3 ganger: se tabell 2 i genealogi «Rydingsvärd nr 1471»! Nemlig 1. gang i 1743 med Inga Maria Eckleff, som døde barnløs «1746-10-06, dotter av holsteinske statssekretaren Georg Henning Eckleff och Inga (Engelborg) Stenhagen»; 2. gang ble han gift i 1748 i Linköping med Maria Rhyselia adlet Odencrantz (1729-53), datter av bispen i Linköping Andreas Olai RHYZELIUS og Catharina Ihre; og 3. gang ble han gift i Broxvik i 1755 med Anna Elisabet Ridderborg (1729 Söderköpinh-93), datter av «överstelöjtnanten» Jacob RISSERBORG og Ulrika von Block. Denne Margareta Christina THEGNER (1795-1745) var en datter av Johan friherre Thegner til Rickebasta (1658 Stockholm-1744), «ordförande och fullmäktig i rikets ständers bank 1711-1741, og (~ 1691) Anna Catharina Adlersköld (1695-1745), en datter av «kommissarien» Lyder Bartels adlet Adlersköld (mor: Helena Böckelman [1610-70 Stockholm]) og dennes andre hustru (evt. utenomekteskapelige forbindelse [ifølge sistnevnte referanse]!) Anna Furubom! VIKTIG: Jfr. slottsskriver og borgermester i Odense Jens Madsen Rosenberg (ca. 1618 Kbh.-82 Odense) og Pernille Ottesdatter Langemachs (1623 Kbh.-81 Odense) datter, Kirsten Jensdatter Rosenberg (1647 Nyborg-87 sst.), som ble gift med Tønne Madsen (1630 Randers-96 Nyborg), borgermester i Nyborg, som ble gift 2. gang med Gjertrud Henriksdatter Böckelmann (Bøchelmand, Buckelmann) (+ feb. 1706), som 1. gang hadde vært gift med postmester Carsten Kock Wulf (+ ca. 1688/14. feb. 1689), i dennes 3. ekteskap. Postmesteren hadde nemlig også værr gift med Johanne Nielsdatter og Maria Mat(t)hiasdatter Boldt (1648 Nyborg-1670 sst.), med hvilken sistnevnte hustru han bl.a. fikk sønnen Johannes Carstensen Wulff, som ble gift med Maren Tønnesdatter Rosenberg, og Birgitte Carstensdatter Wolf (Wulf) (1666-98), som ble gift med Søren Poulsen Lemming (1667-1736), som i sitt 2. ekteskap med Regine Hansdatter Hensky (Hänsken) (1680 Danmark-jan. 1732) (datter av oberstløytnant Hans v. Hensky og Karen Rasmusdatter Lerche [1658-]!) ble mor til bl.a. Hans Sørensen Lemming (1707-88) (~ 2° Anne Eleonore Skaarup), som 1. gang ble gift med Anna Beate Scheel Henningsdatter av Tidselholt, hvis mor var Anna Kristine Knudsdatter Trochmann! Se de to genealogiske oversikter i A. Scheels spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»: 1) under NB 5: «Rosenberg» I (som mange ganger nevnt allerede på andre steder, skal det istedenfor «Kunigunde v. Erffa» i denne gamle oversikten stå, at Cunigunda Thomingius var Balthasar Casper WESSLINGS ektemann) og 2) under NB 16: «Reimers B 10»! Ja, Bartels-og KANT-ætlinger på svensk FORUM-RÖTTER drøfter BARTELS-genealogi! Se dessuten BARTELS-genealogi flere steder, kanskje særlig i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Becker-Christensen:1988, det 3. og 5. NB; se også tysk Wikipedia «Diedrich Bartels (Ratsherr)» samt artikkelen Krag på Jylland (slekt), selve stamtavlen under Dorothea KRAGS storbror kommandanten «Mogens Krag (1673-1724)»! - Og ikke mindre interessant er dette, at Margareta Christina THEGNERS yngste barn (av 3 sønner og 3 døtre), sønnen Johan Erik Rydingsvärd (1730 Stockholm-1806), överstelöjtnant i armén 1773 og överste 1782, avskjed 1787, ble gift i 1762 med Fredrika Ulrika Nordman (1738-94), datter av prosten og presten (kyrkoherden) i Leksand, overhoffpredikanten, doktor Johan NORDMAN og Magdalena Sandel og mor til bl.a. Beata Rydingsvärd (1773-1802), som ble gift den 24. des. 1794 på Åttingsberg med kapteinen Johan Georg Proschwitz adlet og adoptert Rydingsvärd (1760-1819), som var en sønnesønns sønn av Hans Henrik von Proschwitz, «avkomling av majoren vid grevens av Nassau regemente Simon Frumreich, som år 1446 skall blivi adlad von Proschwitz av konung Ladislaw i Römen» (BÖHMEN? - her menes vel keiser Sigismunds dattersønn kong Ladislaus Postumus?) (jfr. det hamburgske Schele-våpen - av Axel Scheel antatt å stå i forbindelse med med den av keiser Sigismund stiftede DRAGEORDEN - med det Proschwitz’ke VÅPEN!!), page hos kong Carl XI i Sverige. «Begav sig slutligen til Danmark. Gift i Danmark på 1680-talet med en fröken» von Linde, hvis sønn, Jacob Fredrik von Proschwitz (1688-1787), som etter krigens slutt i 1720 flyttet til Sverige og «erhöll ekonomidirektörs karaktär». Han ble gift i 1764 med majorsdatteren Johanna Christina Schönberg av Mora (1731-87 Koten) (mor: Elisabet Forée), hvis sønn Hans Henrik v. Proschwitz (1727-84), landsfiskal, i ekteskap (~ 1752) med Margareta Hofstedt (1731-) ble far til ovennevnte Johan Georg v. Proschwitz (1727-84), som etter Beata Rydingsvärds død i 1802 ble gift 2. gang i 1803 med Johanna Sofia von Schoultz (1778-1854), datter av översteløjtnanten Samuel von SCHOULTZ og dennes 1. hustru Anna Sofia Schille!! Jfr. dog denne Samuel v. Schoultz, som var gift med Beata Margareta Bildt av Morlanda (1749 eller 1750-1831 [forskjellige angivelser]), som også var gift med NN KIHLMANN, og som ifølge Jimmy Freij på Geneanet ble gift med NN «den 7. oktober 1786 (lørdag) med ??»! Denne Beata Margareta BILDT var en datter av Daniel Henrik Bildt (1710-27. mai 1791 Morlanda) (og [~ 1739] Johanna Christina Weinholtz [1714 MORLANDA-91 Morlanda säteri på Orust, Bohuslän]), som var en sønn av Daniel BILDT (1671-1723) og Catharina Rehbinder (1682-1725), datter av baron Reinhold REHBINDER til Uddrich og Catharins Maria Fitinghof (1657 Broby, Bettna, Södermanland-1706 Kalmar) (og Brita Johannesdotter [Dufva] til Dufveholm), som var en sønn av Conrad v. VIETTINGHOFF til Jürs (mor: Helene v. Fahrensbach) og NN Zöge v. Man(n)teuffel! Da det er flere anonyme skribenter på nettet som endatil utelater Samuel v. Schoultz i sine genealogier - er vel egentlig sannsynligheten desto STØRRE for, at översteltn. Samuel v. Schoultz (sønn av Johan Schultz og [~ 1719] en rådmannsdatter «Wulf» av Stockholm samt ~ 1. gang med Anna Sofia Schille) = Samuel v. Schoultz (1735-1816), ja, kronologien støtter også sterkt opp om denne formodning - likesom det sjeldne - nyskapte - navnet eller skrivemåten «Schoultz»!! Se også svensk Wikipedia «von Schoultz»! Dessuten er nok denne «formodning» ganske KORREKT - nemlig ifølge en opplysning i Danmarks Adels Aarbogs stamtavle «Bildt» av 1888, s. 81: «k. Beata Margaretha, f. 1749 † 18 Nov. 1831 paa Ryr, g. 7. Nov. 1786 m. Oberstløitnant Samuel von Schoultz»! Ja, av samme tavle fremgår flere ekteskap mellom disse to slektene: Den yngre broren Knud Reinhold Bildt (1753-1814), ble i ekteskap med Appolonia Müller (~ 1° kommandør Matholaij) far til Apollonia Bildt (1796-), som ble gift den 6. okt. 1825 med sin fetter løytnant Daniel Henric Bildt (~ 1° med Lovisa Augusta von Schoultz)! Og Beata Margaretha BILDTS eldre bror, Abraham Gustaf Bildt (1747-1828 på Morland), kaptein i admiralitetet, ble gift i 1780 med Maria Margaretha Kloth (+ 1839), hvis datter Johanna Catharina Bildt (1781-), ble gift 1. gang den 15. aug. i 1802 i Morland kirke med handlende Abraham Helleberg i Marstrand og 2. gang den 17. juni 1811 med sjøløytnant Martin Ludvig von Schoultz; og hvis sønn, Daniel Henrik Bildt (1783-1854), ble gift i 1813 på Ryr med Lovisa Augusta von Schoultz - og altså 2. gang i 1825 med sitt søskenbarn Apollonia Bildt (1796-)!! Og jfr. - ikke minst! - Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen (i dennes avsluttende parti), under den 3. av de av Elith Olesen omtalte «3 brødre Scheel», nemlig «Marcus Scheel (falt ved sin standart under slaget ved Lund 1676), fanebærer under slaget ved Lund», som ble gift med Susanna v. Holt(en) (ca. 1645 Altona-78), hvis kusine, Anna Catharina von Proschewisch (+ 1674), ble gift med Otto von Oesede (+ 1674), postmester i Odense og enkemann etter Barbara Jensdatter Rosenvinge (+ 1658): se Løwencron (Piper)! Ja, Susanna v. HOLTENS moster, Anna Maria de Buch, ble gift med Georg (!) (Jørgen) v. PROSCHEWITZ (antatt: fra Hamburg) (+ 1671), som i 1657 ble vervet som rittmester i Dronningens Livreg., og så ble rittmester ved Vibeke KRUSES sønn, Ulrik Christian Gyldenløves Reg., hvis svigersønn, Otto v. Oesedes 1. hustru, Barbara Rosenvinge, var en datter av Jens MOGENSEN ROSENVINGE (Odense 1572-1625), rådmann i Odense, og Margrethe Didrichsdatter Graff, hvis mor var Karen Christophersdatter Bostede! (Merk at Barbara ROSENVINGES 1. ektemann, Oluf Olufsen [+ 1648 Odense], hadde vært skriver på Odensegård (stiftsskriver)/ridefogd på TAASINGE!)

Og hér kan også den yngste broren til ovennevnte Beatha Margaretha v. Schoultz født BILDT trekkes frem, nemlig Diedric Bildt (1756 Morland-1848), kaptein ved Stedingks Reg., 1790 oberstløytnant, kommandant på Landskrone Fæstning, 1797 oberst, som i 1791 ble gift med Margaretha Elisabeth Petersson (1764-1815), hvis eldste sønn, Daniel Frederic Bildt (1792-1827 Gøteborg) (se tabell 22 i genealogi «Bildt»), 1821 major, 1825 medlem av Krigsvitenskapsakademiet, 1826 oberstløytnant og sjef for Artilleristaben, ble den 2. jan. 1819 gift i Gøteborg med Christina Elisabeth Fröding (1797-1858), hvis eldste sønn var Didrik Anders Gillis Bildt til Lina i Sødermanland (1820 Gøteborg-94), 1851 adjutant hos kongen, 1854 major og sjef for Artilleristaben, 1856 oberstløytnant, 1862 overstattholder i Stockholm, 1864 friherre, generalløytnant, 1874 overordentlig gesandt og befullmektiget minister i Berlin, Dresden og Karlsruhe, 1886 riksmarskalk («Excellence»), som ble gift i Stockholm den 16. mars 1848 med Rosa Lucie Dufva (1825 Hanstavik-1916). Qua nysgjerrig og rustningsinteressert offiser var han - sammen med den kjente memoarforfatter og tegner Fritz v. Dardel - på besøk på den nylig ferdigbygde og selv i europeisk målestokk imponerende festning Oscarsborg - omkring den 1. juni 1856, og v. DARDEL skriver om kommandanten (fra 1. mai 1856-67) Henrich Sigvard Scheel (1806-91) (gjengitt i C.F. SCHEELS oversettelse i det 17. kap. i hans «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv»): «… i sine ‘Minnen’ forteller han om ‘en utfart til den nylig ferdigbygde festningen Oscarsborg, oppført under major Irgens’ ledelse [se major 1853, senere generalmajor og statsråd Nils Christian Irgens (1811-1878) i stamtavlen ovenfor], over hvilken nordmennene med full rett er stolte. Byggeomkostningene overstiger ikke prisen på en fregatt. Inspeksjonen varte i fulle tre timer, kun avbrutt av et bad og øldrikking. Festningens kommandant kaptein Scheel bød Bildt og meg til middag. Han er enkemann og har elleve barn. Mannen så dyster ut, men tok vennlig mot oss. Måltidet ble inntatt stående. Efter kaffen ble det båtferd under sang og øldrikking, derpå besøk hos en av festningsoffiserene kaptein Platou’ osv. - se originalteksten i «Minnen», s. 100! (I originalteksten står det «Hustrun hadde dött vannsinnig, mannen såg dyster ut men tog vänlig emot oss.» Når CFS i sin familiebok, hvor det ellers ikke holdes tilbake opplysninger om hospitalinnleggelser for mentale sykdommer, har utelatt dette uttrykk «vansinnig» om den døende fru Karen Rosenberg Scheel født Vogt [1818-59] - som var blitt gift med Scheel i 1835 - har dette kanskje med manglende - ja, fullstendig fraværende dokumentasjon å gjøre: for v. Dardels påstand om fru Scheels tilstand på dødsleiet? (Kanskje bare med en bakgrunn i en beruset og ubetenksom replikk fra én av deltagerne på sammenkomsten i en «frimurerrestaurant»? Se originalteksten. Og forøvrig er det mange mennesker som kan bli noe underlige på dødsleiet, uten at memoirforfatteren v. DARDELS uttrykk «vannsinnig» behøver å ha vært det rette eller mest treffende å bruke i dennes beskrivelse av en dødssyk kvinne, som visste at hun etterlot seg bl.a. mange barn, hvis oppdragelse heldigvis søsteren tok seg godt av som gift med kommandanten i dennes 2. ekteskap!! Ja, den dystre kommandanten giftet seg 2. gang i 1860 - sikkert fornøyd! - med sin avdøde hustrus helsøster, Marie Louise Vogt [1817-1900], som på skikkelig vis oppdro alle søsterens barn, og om hvem det kan leses mere i lokalhistoriewiki.no-artikkelen Charlotte Grosch [1808-1859]!) Nå kommer det videre frem i Scheel (utdypende artikkel) under «Marcus Scheel…» (~ Susanna v. Holt[en] [ca. 1645 Altona-77]):

«NN de Buch og Anne NN (fra Hamburg), som kom til å bo på Staurbygård (nå Gjedsergaard) hos sin svigersønn Georg v. Proschewisch, nevnt 1672, hadde altså 3 kjente barn: 1) Anna Maria de Buch, som ble gift med Georg (Jørgen) v. Proschewisch (antagelig fra Hamburg) (+ 1671), som i 1657 ble vervet som rittmester i Dronningens Livreg., og så ble rittmester ved Vibeke KRUSES sønn, Ul. Ch. Gyldenløves Reg., hvis svigersønn, Otto v. OESEDES 1. hustru, Barbara Rosenvinge, var en datter av Jens MOGENSEN ROSENVINGE (Odense 1572-1625), rådmann i Odense, og Margrethe Didrichsdatter Graff (1588 Odense-1661 Nørup prestegård), datter av Diderich MOGENSEN GRAFF (fra Westphalen) og Karen Christophersdatter Bostede (+ 1621 i Odense): se C. Delgobe: «Mouritz Bostedes Slægtebog» i Personalhistorisk Tidsskrift 4. bind (1883), s. 219ff; 2) NN de Buch, som ble gift med Harobard og/eller Terchel von Holt(en), hvis svigersønn altså - ca. 1665 - ble Marcus SCHEEL; og» - her avsluttes sitatet p.g.a. nye henvisninger og referanser, som er kommet til i midten av des. 2023 (altså videre:) - 3) Helena de Buch (i Stockholm 1672: jfr. Henning Vieth/«Strahlenhielm»/Stralenheim (1665-1731), tysk riksgreve og guvernør i Zweibrücken etc., sønn av Michael Veith (Vieth) (1632-1703), opptatt i den svenske adel 1605 som Michael Veith von Stralenheim, og NN og gift 1. gang med Nikolea Catharina Veronika Freiin v. Hackelberg (1663-1731), datter av Freiherr Julius v. HACKELBERG (se OAC, dvs. Online Archive of California, «Finding aid to the Fruchtbringende Gesellschaft Collection: Manuscript and Pictorial Material, 1592-1754» under «BANC MSS 98/49: 0179. Letter: Braunschweig, to Julius Hackelberg, Amtmann zu Schöningen: ALS, 1639 Feb. 28.»; se dessuten tysk Wikipedia «Hackelberg und Landau»; og bemerk særlig, at brevet til amtmannen var fra hertug August II av Braunschweig-Lüneburg d. Jüngere, også fyrste av Braunschweig-Wolfenbüttel) og Elsa v. der Borck, og 2. gang med grevinne Sofia Elisabet Christina af Wasaborg (1694-1756): se svensk Wikipedia «Henning von Stralenheim», hvor dog mannen ikke kalles «von Strahlenhielm», ja, se også korrigert VIETH-genealogi her ovenfor i nærværende litteraturliste under Fester:1933, det 1. NB), som ble gift med NN VITH! Bemerk spesielt i ovennevnte Wikipedia-artikkel om hertug August II: at han interesserte seg for «Geheimlehren und Alchimie und stand lange Jahre in brieflicher Verbindung mit Johann Valentin Andreae», den formodentlige «Gründer der Rosenkreuzer». (Se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Yates:1972 = Frances Yates: «The Rosicrucian Enlightenment» [1972]!) Og: I februar 1632 «traf Herzog August auf dem Halberstädter Kreistag Fürst Ludwig I. av Anhalt-Köthen. «Dieser nahm das Treffen zum Anlass, den Fürsten in die Fruchtbringende Gesellschaft aufzunehmen, eine lose Vereinigung adliger und bürgerlicher Gebildeter mit dem Ziel, Deutsch zu einer einheitlichen Hochsprache in Orthographie und Grammatik zu entwickeln.» - Se altså nærværende litteraturliste her ovenfor under Fester:1933, det 1. NB avslutningsvis; - men se OGSÅ her nedenfor i nærværende litteraturliste under Grandjean:1917! (Om den mulige identitet med en viss slekt Bock: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Kullerud:2014, det 4. NB!) Jfr. VIETH/JUNGE/BRÜGGEMANN-genealogi her ovenfor i stamtavlen!! Og interessant er det også, at Kristian Carøe (se DBL, men se også RØNLEV) opplyser på s. 127 i sin bok «Den danske Lægestand: Doctorer og Licentiater 1479-1788» (Kbh. og Kra. 1909), at Johannes Unsenius (+ 1695), «Dr. med i Udlandet, prakt. i Odense i 1688 og vistnok tidligere; Medicus ved Flaaden og Søkvæsthuset 11 Maj 1689–7. Nov. 1693, prakt. endnu i Kbhvn. i 1694», var gift før 1688 med «Margrethe Barbara v. Proschwitz, D. af Ritmester Georg v. P. og Anne Marie de Buch» (altså ikke «v. Proschewisch»!! - men «von Proschwitz»!) Mye taler også for at dette er den RIKTIGE STAVEMÅTEN AV NAVNET, da det nemlig stadig kan leses på nettet (25. des. 2023) på en nå fjernet nettside - nemlig som et resultat av fx. følgende søkeord: «WADS-Sedler, Proschwitz Ritmester 1690»: «WADS-Sedler, Proschwitz Ritmester 1690. Ægtefælle(r): Anna Marie de Buch. Børn: Hans Henrik v. Proschwitz Catharina v. Proschwitz Margarethe Barbara v. Proschwitz. Andre…»!! Men Erik Brejl bruker allikevel skrivemåten «Proschewisch» - på grunnlag av kildematerialet? - i «Odense Byfoged Skifteprotokol 1626-1684» under 1684-91 # 851. Kanskje er det også i kildene blitt brukt begge disse to varierende skrivemåter? - Men tilbake til: Etter Cathrine Elisabeth v. ARNOLDTS død i 1736 ble lensgreven til Wedellsborg, Søndergårde samt Bannerslund gift 2. gang den 24. aug. 1742 på Hafslund i Norge med Mathia Catharina v. Werenschiold av Hafslund (mor: Elis. de Tonsberg!) og 3. gang i 1755 i Kbh. med Conradine Christiane komtesse Danneskiold-Samsøe til Søndergårde, hvis mor var Dorothea Krag: se Krag på Jylland (slekt)!! Og Joachim Scheel og Margrethe Catharina Fölckersams datter, Anne Dorthe (Dorretea) Scheel (1672-1748), var en tid «Kammerjomfru» hos lensgreve Hannibal Wedell (1660-17. april 1708 Wedellsborg) på SØNDERGAARDE i Tørup sogn (og hán varfar til nettopp lensgreven fra 1708 Christian Gustav og selv en dattersønn av kong Christian IV!], før hun ca. 1707 ble gift med Niels Høg (Høegh) (1657-16. mai 1743), som i 1702 ble fullmektig hos amtmannen i Assens og Hindsgavl amt - samme grev Hannibal Wedell, og fra 1709 var HØEGH forpakter på nettopp Søndergaard, i hvilken stilling han stadig var ved utgangen av 1716! Men interessant er dette, at det finnes dokumentert en viss Anna Margaretha ARNOLT (4. des. 1645 Abterode-10. nov. 1703 Wetter), hvis fødested altså var ABTERODE bare få kilometer unna kopperbergverket «Grube Gustav», og som ble gift i Wetter den 7. mai 1667 med Johann Philipp Orth (17. des. 1640 Obernburg, Hessen-25. nov. 1710), som til 1710 også levde i Wetter og var en sønn av Henrich ORTH (o. 1613 Korbach-etter 1688), som til 1678 levde i Frankenberg/Eder, og (~ før 1640) Anna Maria Pistor (ca. 1616 Fritzlar-før 67), datter av Gerhard PISTOR (ca. 1585-1624), hvis søster, Karharine Pistorius (1596-1661), ble gift omkr. 1616 i Giessen med Dietrich (Theodorus) von (keiserlig Pfalzgraf 1627, adel 1656) Reinking(k) (1590 Windau-15. des. 1664 Glückstadt/Elbe)!! Se her nedenfor i nærværende litteraturliste under NB 16!

Og se dessuten både nærværende litteraturliste under Bülau:1858, det 2. NB, og litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Müller:1884 (om Hans Harrer, (Rent-)Kammermeister des Kurfürsten August), óg litteraraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Thaulow:1925, hovedteksten! Og videre tilbake til: - Men Finn Holbek nevner ikke Ernst Friedrich v. ZYTPHENS foreldre, ei heller dennes eldre bror, Johann Friedrich v. Zütphen (Zytphen) (Meckenburg 1700-Gimming 21. juli 1778), som i ekteskap med Christine Rohde (1704-76 Kbh.) ble farfar til nettopp ovennevnte Ernst Frederik v. Zütphen (1765-1835), rittmester, generalmajor, som deltok i besettelsen av Frankrike i 1814, og som ble gift i Frederiksberg kirke i 1808 med Louise Augusta Pechlin v. Löwenbach, Christian Conrad Sophus Danneskiold-Samsøes andre svigermor etter Lady Elisabeth Brudenell-Bruce’s død i 1847, nemlig fra og med den 19. mars 1850! Og ovennevne Ludwig Wilhelm HØEG (BANNER) var en sønn av Jacob Høeg (Banner) til Vang (ved Aalborg) (1683-1752) (mor: Anne Cathrine Sehested [1647 Rydhave slott-etter 1722]) og Sophie Margrethe v. Winterfeldt, datter av Jørgen v. WINTERFELDT (1658-1714) til Holmelund i Gislev sogn (1696) og Lykkesholm i Ellested sogn (1697), 1683 kornett i 2 fynske Rytterregt., 1684 ltn., avgått 1696, og (~ 1694) Anne Dorte Sehested (1667 Odense-1707), datter av Erik SEHESTED til Lykkesholm og Margrethe Henriksdatter Ramel! Se Rosenkrantz (utdypende artikkel) under «Corfitz (Holgersen) Rosenkrantz til Demmestrup og Flenstofte (1628-24. juli 1653 Madrid)», hvor 2 viktige NB’er, og som altså - se ovenfor (i Rosenkrantz-artikkelen også)! - var forlovet med Margrethe Henriksdatter Ramel (1639-99), som ble gift ca. 11. aug. 1660 med Erik Sehested til Lykkesholm (1633 Kalø slott-83 Lykkesholm), hvis eldste datter, Anne Dorte Sehested (1667 Odense-1707 sst.), ble gift i 1694 med Jørgen v. Winterfeldt (1658-10. april 1714) TIL HOLMELUND I GISLEV SOGN og Lykkesholm, hvis foreldre Finn Holbek utrolig nok ikke kjennner - eller ønsker å nevne - skønt Louis Bobe har skrevet en fortettet artikkel «Fremmede Adelsslægter i Danmark. VIII. v. Winterfeldt» (ref. finnes i Rosenkrantz-art.), hvor det nederst på s. 152 fremgår, at disse foreldre er godt kjent - nemlig som Barthold Didrik v. Winterfeld til Tüzen (1633 på Tüzen-92), 1649 page på Gottorp, og Sophie Margrethe v. Warnstedt, som OGSÅ hadde en datter, Barbara Dorothea v. Winterfeld (1670 Tüzen-1739), hoff-frøken, som ble gift den 20. desember 1705 med Ludwig Carl hertug av Schleswig-Holstein-Franzhagen (1684-1708). ALTSÅ: Anna Dorthea Sehested (1667 Odense-1707) (se s. 3 i Hannibal Sehesteds «Stamtavle Sehested av 1908») ble gift i 1694 med Jørgen (Georg) v. Winterfeld(t) til HOLMELUND (1696 og 1706) i Gislev sogn - som Alexander Fr. v. MÖSTING 1735 til Birkholm (1680-1737) må ha overtatt, for allerede i 1723 solgte hán HOLMELUND til Hans Heinrich v. SCHEEL! Denne MØSTING var i 1714 blitt gift med Christine Elisabeth Knuth, enke etter Knud Juel til Valdemars slott (Tåsinge) og søster av Eggert Ch. Knuth, som var gift med Cath. SOHN!! Løytnant Jørgen v. Winterfelds søster, Anna Barbara Dorothea v. Winterfeld (1670 Tü[t]zen-1739 Hamburg), hoffrøken i Weißenfels og så det samme hos sin senere svigermor, ble i 1705 gift i Ottensen ved Hamburg med Ludwig Carl hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg (eller -Sønderborg) 1707 til Franzhagen (1684 Franzhagen-1708 sst., begr. Lauenburg Stadtkirche). Se dessuten utdypende opplysninger om salget av Holmelund til Scheel i artikkelen Krag på Jylland (slekt), selve stamtavlen, under «Edel Margrethe Krag til Kjærgård (1663-1739). Og hun gjenfinnes i denne interessante «etterslektstavle» «Descendants of Martha von Kauffungen» under # 1245 (som egentlig gjelder ektemannen Fr. v. Gersdorff til «Brangstrup» (= Bramstrup) (1651-1724) på s. 171. Gift den 30. des. 1685 med gen.ltn. Frederik v. Gersdorff - se også (~ 1° Ide Sophie baronesse Juel (1663-85), hvis far, diplomaten i Stockholm Jens baron JUEL, ble gift 3. gang med den unge Dorothea Krag, som etter baronens død ble gift med den jevnaldrende Christian Gyldenløve! Videre: Ovennevnte Sophie Marg. v. WINTERFELDTS søster, Margrethe Ramel v. Winterfeldt (1701 Lykkesholm-1759), levde 1748 på Broholm av 40 riksdaler pensjon fra Postkassen som enke etter (~ 1738) Christian Hugo v. Lützow (1704-24. mars 1741 Assens købstad, Bog, Odense), hvis sønn, Frederich Hans v. Lützow (1740-89), ble gift med Frederikke Cathrine de Hansen (1748-1822), datter av kong Frederik V av Danmark og Norge (1723-66) og Cathrine Marie «Mahs (Else)» de Hansen (1720-84)!! (Se også HOLBEK!) Og Frederikke Cathrine v. LÜTZAU født de HANSENS sønn, Magnus v. Lützau (1779-1844), ble gift med Kirstine Marie Leppert (1781-1837), hvis sønn, Frederik Georg v. Lützau (1809 Korsør-91 sst.) (~ 2. gang i 1853 med Juliane Jensine Borberg (1824-1903), datter av Niels Christian BORBERG og Else Marie Bjerregaard), ble gift 1. gang i 1830 med Lovise Margrethe Elisabeth Lassen Arentz (1804 Haderslev-1849), datter av justisråd, herredsfogd Frederik LASSEN og Marie Sophie Hvass ifølge Finn Holbek, som allikevel IKKE nevner datteren av dette ekteskap, Sophie Amalie Marie v. Lützows EKTEMANN (6. nov. 1832-), som - uansett hva Holbek måtte mene (eller unnlate å nevne) - ble gift den 2. juni 1864 med major Frederik Moltke v. Schaumburg (12. mars 1816-26. mai 1889) (se nemlig om dette - fx. HOLBEKS egen hovedkilde Danmarks Adels Aarbog), som var en sønn av Leopold Heinrich v. SCHAUMBURG (1743 Slesvig-1816 Vindinge) (~ 1. gang med Dorothea Christiane Loise Friboe [1763 Rendsburg-92 Viborg], datter av Peter Schwane v. Friboe og Margrethe Lucia Louise v. Bauditz: se v. SCHINDEL-genealogi i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bischoff:1996, det 4. NB!) og 2. hustru Elisabeth Dorthea Werner (ca. 1771-1860)!! (Fortsettes!) - Se tysk Wikipedia «Christoph von Barner»! Se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Hattstein:1740, Buch II, «SUPPLEMENTUM» på s. 151, hvor det finnes en særdeles interessant tavle «Dieden zum Fürstenstein» (se tysk Wikipedia «Diede zum Fürstenstein» - og se NB 12 her nedenfor), hvor det fremgår, at Hans Eitel Diede zum Fürstenstein (7. feb. 1697-1748) (den følgende lange parentes er satt mellom et par røde parentestegn:) (hvis datter, Louise Hedwig Freiin Diede zum Fürstenstein ~ Ch. Hans v. Warnstedt [mor: Elis. Anna v. Lützow, datter av Henning BERNDSEN v. LÜTZOW og Clara Magdalena v. der Asseburg: jfr. Giord/«Georg» SCHEELS hustru født LÜTZOW!], hvis datter, Sophia Hedwig v. Warnstedt [1707-68 Sorø] ~ Christoph Ernst v. Beulwitz [1695 Löhma, Thuringia-1757 Glückstadt], hvis svigersønn, Christian Ditlev Frederik lensgreve Reventlow [1748 Kbh.-1827 Christianssæde], var en sønnesønn av Christian Detlev Reventlow [mor: Anna Margrethe Gabel!] [~ 1° Anna Christiane Gyldenløve grevinne til Samsøe!] og 2. hustru Benedicte Margrethe Brockdorff: se GENi-nettsiden «Hans Eitel Freiherr von Diede zum Fürstenstein»), kgl. svensk/fyrstelig hessen-kasselsk geheime-legasjonsråd og overamtmann over fyrstedømmet Hersfeldt, var gift med Euphrosyna Susańa Freiin v. Degenfeldt, datter av Christoph Ferdinand v. DEGENFELDT (mor: Johanna Susanna v. Neidegg) og Sophia Charlotta v. Bärner, datter av Christoph v. BÄRNER, arveherre («Erb-Herr») til Bülow (og Elisabetha Euphrosina von Klenck(e), datter av Herbert Balthasar von KLENCK(E) og Anna von Kerpen!!), en sønn av «Hennig» v. Bärner og Maria v. Lützow!! Altså av Henning (Henneke) v. Barner (+ 24. mars 1645) til Bülow og Klein-Görnow og Maria v. Lützow av huset Dutzow-Bakendorf (+ 1675) - og bemerk dessverre hvordan Finn Holbek på villedende vis UTELATER SELVE ARVEHERREN TIL BÜLOW i sin tilsynelatende pinlig nøyaktige oppramsing av søsken/halvsøsken! (Han var dog ikke aller eldste sønn, da han var en sønn av 2. ekteskap, men v. Hattstein kaller ham allikevel Erb-Herr auf Bülow!) Ja, når han dessuten anfører Maria v. LÜTZOW og Henning v. BARNER som gift «før 1633»!! - er det vel fordi nettopp Christopher v. Barner, den keiserlige felttøymester og øverstkommanderende for det keiserlige artilleri, ble født den 2. feb. 1633 på godset Bülow, Mecklenburg-Schwerin? Og nå er dette videre høyst interessant, at ifølge «Familie von Degenfeld» ved Heidelberger Geschichtsverein e.V.HGV var oberst Christoph Ferdinand v. Degenfeld Freiherr auf Hohen-Eybach (1677-1733) (~ Sophie Charlotte v. Barner [v. Bärner]), en sønn av «Christof» = Christoph v. Degenfeld (8. okt. 1641-85), en sønn av Christoph Martin v. DEGENFELD (1598-1653) (se både Carl Friedrich Schilling von Canstatt: «Geschlechts Beschreibung derer Familien von Schilling», S. 159, «Stammbaum Degenfeld»] og tysk Wikipedia «Christoph Martin von Degenfeld») (og Maria Anna Adelmann von Adelmannsfelden [1610-51], som var en bror av bl.a. Maria Susanne Loysa (Luise) v. Degenfeld (1634 Straßburg-1677 Schloss Friedrichsburg, Mannheim), som ble morganatisk gift den 6. jan. 1658 etter en rettslig omstridt skilsmisse av 14. april med 3-barns-moren prinsesse Charlotte av Hessen-Kassel med Kurfürst Karl I Ludwig v. der Pfalz (1618-80); se også nærværende litteraturliste her nedenfor under Grosskopf:1987 - om Wilhelm Curtius!), med hvem (altså kurfyrst Karl I Ludwig) hun fikk 13 barn, og som var en sønn av Friedrich V. (Pfalz) (Vinterkongen) og Elisabeth Stuart! (Christoph Ferdinand v. DEGENFELD ble 2. gang gift med Sophia Louisa v. Degenfeld [+ 1737], enke etter Carl v. Venningen [+ 1718] og datter av Maximillian v. DEGENFELD og dennes 2. hustru Margaretha Helena v. Canstein og født i 1690, men ikke død i «1737», men i 1763 - og gift 3. gang i 1735 med Johann Wilhelm Dietrich Freiherr Diede zum Fürstenstein: se nemlig denne forhåpentligvis korrekte Wikipedia-artikkel «Maximilian von Degenfeldt»!) - Men bortsett ifra denne éne, men høyst beklagelige mangel på Holbeks nettside(r), er det forøvrig også tettpakket med ytterst interessant genealogi samme sted (særlig, naturligvis, om man da også er klar over, at Christopher v. BARNER [BÄRNER] tilhørte denne familien, endog som selve arveherren til «Herrenhaus Bülow»), fx. var Henning v. BARNERS foreldre Christoph v. Barner til Bülow (ca 1550-ca. 1629) og Anna v. Barold (+ etter 1616): jfr. en annen v. Barold (av samme familie), som ble gift med Hermann v. Schlorff: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Thaulow:1925, det 1. NB, men se også nærværende litteraturliste her nedenfor under Ramsing:1962, det 2. NB! Og av spesiell interesse p.g.a. forbindelsen til v. OLDENBURG/v. SCHWERIN-genealogi, er Anna v. BAROLDS første svigerdatter, Anna Margarete v. Lützow av huset Perlin, som ble sønnen Henning v. Barners første hustru før 1617! Hennes datter, Anna Sophie v. Barner, ble nemlig i 1644 gift med Heinrich v. Barner til Saschendorf og Penzin, enkemann etter Anna Margaretha v. Grabow, som var en datter av Moritz v. GRABOW til Rütenbeck og Anna Elisabeth v. Moltke, datter av Claus v. MOLTKE av Samow og Woltow (1566 Samow-1619 sst.) og (~ 1600) Elisabeth v. Oldenburg av huset Gremmelin, hvis søster, Anna v. Oldenburg (1559-1624), ble gift i 1577 med Nicolaus v. Thun (1542-94), hvis datter, Anna v. Thun (1579-), ble gift med Johann Reimar v. Pressentin (+ 1631), hvis sønn, Claus v. Pressentin (1612-54), ble gift i 1642 med Eva Barbara v. Oldenburg (1623-75), en datter av Jürgen v. OLDENBURG til Vietgest, Kötel og Wotrum (1590-1649) og (~ 1610) Dorothea v. Schwerin (1590-1643, evt. -etter 1643 ifølge Holbek) (en datter av Claus v. SCHWERIN til Grellenberg [1561-1603] [mor: Elis. v. der Lühe av huset Schulenburg] og Barbara v. der Osten [+ 1616]: se tabell 2 i genealogi «von Schwerin»; og se dessuten GENi-nettside «Dorothea von Schwerin») og mor til Elisabeth Sophie v. Pressentin (1644-1706), som ble gift i 1685 med Hugo Christoph v. Passow til Radepohl (1660-1726 Sternberg, Mecklenburg-Vorpommern), hvis sønn, Hartwig Christoph v. Passow ~ i 1723 med Anna Luise v. Ditten! Interessant nok var Dorothea v. SCHWERINS ektemann, Jürgen v. OLDENBURG (mor: Anna v. Bülow av Radum [+ 1607]), en halvbror av søstrene Anna v. Oldenburg (~ Nik. v. Thun) og Elis. v. Oldenburg (~ Claus v. Moltke), som nemlig var døtre av Claus d. Ä. v. OLDENBURG til Vietgest (1525-91) (mor: Birgitta v. Schack av huset Hasenthal) (altså ~ 2° i 1584 med Anna v. Bülow av Radum!) og 1. hustru (~ 1550) Ilsabe v. Bredow (1529-83), datter av Achim v. BREDOW (+ etter 1541) og Anna v. Grabow, datter av Ernst v. GRABOW og Dorothea v. Königsmarck (ifølge Finn Holbek. Men på følgende fabpedigree.com-nettside hevdes Anna v. Grabow å ha vært en datter av Ernst v. GRABOW [+ 1593?] og Dorothea v. RESTORF! [Vil bli undersøkt nærmere.]) All denne mecklenburgske genealogi er hentet først og fremst fra Finn Holbeks nettsider, som - i dette «farlig avslørende persongalleri» i hertugenes redidensby Güstrows nærhet - er svært så tilbakeholden med opplysninger om søskenflokker, ja, man kunne kanskje forledes til å tro, om man ikke visste bedre, at aktuelle genealogi stort sett besto av énebarn - eller svært så barnefattige ektepar. Men for utdypende opplysninger m.h.t. antall barn mm.: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Oldenburg:1973!! = (delvis) NB 5 her nedenfor straks:

GALSTER:1936•••#NB 5: (Følgende tekst kan med fordel leses i lys av litteraturhenvisningen Dāboliņš:2017 her ovenfor!) Hentet (innledningsvis og lett revidert) fra litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Oldenburg:1973, dvs. Oldenburg, Marie: «Slægterne bag Christian, Merete og Claus Oldenburg. Første del. Oldenburg.» (Klampenborg 1973)! På s. 26 står oppført Sophia Hedwig v. Oldenburg «f. 26/8•1628, g.m. kejserlig oberst [!] Gabriel v. Scheel til Zülow, d. 1671.» Hun var en datter av Jürgen v. OLDENBURG til Vietegest, Kötel, Wotrum og Grube (1590-1649) (og [~ 1610] Dorothea v. Schwerin), en sønn av (s. 24f:) Claus v. Oldenburg den yngre «til Vietegest, Gremmelin og Pinnow, født 11/1•1525, død 15/7•1594» (~ 1° Ilsabe [Ilse, Elisabeth] v. Bredow «af [s. 25:] huset Reinsberg, født 20/6•1528, død 30/1•1583») og 2. hustru (~ 1584) Anna v. Bülow «af huset Prützen. Efter 1594 overhofmesterinde i Strelitz, død 1603.» Og Gabriel v. Scheel(e)s mor var Elisabeth v. GRISTOW! Men da denne GENi-nettside bare omtaler et begrenset antall SCHEELE-og GRISTOW-slektsmedlemmer, kan det herved også vises til den utdypende genealogi hva gjelder disse manglende medlemmene under Hvass:1864 (hvorfra det også vises til ytterligere noen slike steder [i Scheel (utdypende artikkel)] med en utdypende genealogi, nemlig under Larsen:1965, det 8. og 9. NB, og under Zdrenka:2002)!! Se også tysk Wikipedia «Gristow (Adelsgeschlecht». - Finn Holbek - jfr. NB 4! - finner det altså ikke interessant å inkludere på sine nettsider Dorothea v. SCHWERINS datter, Sophia Hedwig v. Oldenburg (27. aug. 1628-1672), på tross av, eller også på tross av, at denne Sophia Hedwig v. OLDEBURGS datter, Eva Dorothea v. Scheele, ble gift med Caspar Friedrich v. Holstein (1664-5. des. 1712)! Med interessant etterslekt! Se atter Holbek, som denne gang («Sidst ændret/24 jul. 2019»; - en nettside, som er blitt besøkt den 9. juni 2023) er blitt nødt til - eller ihvertfall dengang så det best å nevne - Danmarks Adels Aarbogs opplysninger (nemlig) om Eva Dorothea v. Scheele: se NB 8 her nedenfor samt HOLBEK! Ønsket om å gi fullgod informasjon har vel blitt stadig mindre påtrengende? Hvordan skal man ellers tolke følgende nettside («Sidst ændret/28 mar. 2021»):? I Danmarks Adels Aarbog av 1988-1990 finnes en nyere stamtavle «Barner» av Poul Holstein. Denne Poul HOLSTEIN har også skrevet en annen imponerende grundig og informativ stamtavle i årboken av 1991-93, «Moltke», og han har vært medforfatter av Jespersen, Knud J. V., Carsten Porskrog Rasmussen, Hanne Rasbyemagle, Poul Holstein: «Moltke • Rigets mægtigste mand» (Gads Forlag, København 2010), som dog skjemmes ved 1) omtalen av den kurfyrstelige sachsiske envoye ved det danske hoff, som het Spener eller Spender (Spend) - men IKKE «Spenner» (nå kalles han riktignok for «Kaptajn SPENNER» [~ Margaretha Korfey) i Berner Holstens og den til Danmarks Adels Aarbog sterkt tilknyttede Albert Fabritius’ Korfey-stamtavle på s. 286 i Hans Berner Schilden Holsten og Albert Fabritius: «Lehnsbaron Hans Berner Schilden Holsten’s Slægtebog» I Tredie Bind [Kbh. 1956-1957], skjønt de TYSKE KILDER SAMME STED kaller ham «Herr Capitain SPENNERN» [s. 288] og - indirekte på s. 291 - «die nachlebende Capitainin SPENNERN zu Itzehoe», hvilket også bør sees i sammenheng med, at «Spendern» på tysk ville ha blitt UTTALT Spentern - og selfølgelig har Fabritius hele tiden VISST, at det her er snakk om kaptein Fr. SPEND, allerede så godt beskrevet av Giessing); og ved 2) den upresise eller lite treffende heraldiske analyse av det Bregentved-grevelige våpen - så sterkt influert av hustruen født BRÜGGEMANNS våpen! Se mere om disse to svakere punkter i Poul HOLSTEINS forøvrig gode artikler i litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Achen:1973 og Jespersen:2010 på Scheels nettside «Hidden Genealogy Revealed»! Og imponerende er den slett ikke, Poul HOLSTEINS fremstilling på s. 514f av «I / LINJEN ZASCHENDORF-BÜLOW», som mest synes å bære preg av å være et bevisst forsøk på å UNNGÅ å omtale visse personer! Dette skjer 2 ganger (egentlig oftere!), og den første personen som Holstein velger å «hoppe bukk over uomtalt» er megetsigende nok én av slektens mest berømte personer, endog en tid virksom i DANMARK under kong Frederik III, nemlig Christoph v. Barner (2. feb. 1633 Bülow, Mecklenburg-Schwerin-21. okt 1711 Speyer), som ble keiserlig felttøymester og øverstkommanderende for hele det keiserlige artilleri, men som startet sin karriere i 1645 som page ved det hertugelige hoff i Eutin, før han gikk i kongen av Danmarks tjeneste: «In Dänemark ging er 1656 zu Artillerie und Wurde Stück-Lieutenant. Im Jahr 1660 trat er als Stückhauptmann in der Dienst des Kaisers Leopold I und machte die Kriegszüge gegen die Türken mit.» Osv.! Se atter (hvorfa sitatet er hentet) tysk Wikipedia «Christoph von Barner»! Farfaren til generalfelltøymesteren het også Christoph v. Barner, nemlig til Bülow og andeler i Necheln, Klein-Görnow og Sparow, og han var gift med Anna von Barold, en datter av Hans v. BAROLD; se også HOLBEK (!!) og Diliane v. Kardorff, som, ifølge Wolf Ludeke von Weltzien: «Familien aus Mecklenburg und Vorpommern», Band 3 (1992), Blatt 7, s. 33, var en datter av Henning v. KARDORFF til Wöpkendorf (se NB 6 samt tysk Wikipedia «Kardorff (Adelsgeschlecht)»), hertugelig mecklenburgsk hoffmester, og (~ før 1538) Adelheid v. Restorff av Radepohl! Og så ble altså sønnen Henning (P. Holstein nevner ikke, at hans navn også ble skrevet «Henneke») (v.) Barner til Bülow og Klein-Görnow («som han 1616 fik ved delingen») (+ 24. mars 1645) i sitt 2. ekteskap med Maria v. Lützow (+ 1675) sønnen Christoph v. Barner (1633 Bülow-1711), som Holstein unnlater å nevne! Maria v. Lützow var en datter av «mecklenburgsk overstaldmester, amtmand i Plau og Dömitz» Magnus v. LÜTZOW til Dutzow, Bakendorf samt Niendorf og Ottiliane Behr» (ifølge Holstein, men se også HOLBEK, som heller ikke finner det interessant å nevne denne sønn av 2. ekteskap, den keiserlige offiser). Men heldigvis er han blitt biografert i den tyske Wikipedia-artikkel! Se også s. 147 i «Slægtsbibliotek.da»!! Her starter § 31 om «Christoph v. Barner, Kaiserlicher Generalfeldzeugmeister» med dette innledende avsnitt, som understreker hvor uforståelig det er - eller snarere: hvor lite informativt og adelshistorisk tilfredsstillende! - å droppe enhver omtale av denne mann: «Das barnersche Geschlecht hat viele bedeutende Männer hervorgebracht, die sich in ihrem Wirkungskreise als hohe Offiziere oder als Hof- und Staatsbeamte großer Bedeutung und weiter Anerkennung zu erfreuen hatten. Unter diesen Geschlechtsgenossen ragt aber Christoph als der tüchtigste Artilleriegeneral seiner Zeit [!!] und infolge seiner unsterbelichen Verdienste um das deutsche Kaiserhaus und um das gesamte deutsche Vaterland besonders hervor. Wir wollen ihn daher auch einer längeren Betrachtung unterziehen.» Ifølge Konrad von Barner: «Beiträge zur Geschichte der Familie von Barner, …» (Schwerin i. Meckl. 1910). Og det neste avsnitt skisserer opp den politiske situasjon: «Christoph v. Barner wurde zu Bülow am 2. Februar 1633 als ältester Sohn aus Hennekes zweiter Ehe mit Maria v. Lützow a. d. H. Dutzow geboren. Zurzeit von Christophs Geburt tobte der große Krieg weniger in Mecklenburg, da der Schwedenkönig Gustav Adolf seine Vettern - og jfr. NB 7!!], die mecklenburgischen Herzöge Adolf Friedrich und Johann Albrecht wieder in ihren Besitz eingesetzt und ihr Land von den feindlichen kaiserlichen Truppen gesäubert hatte. Doch bald änderte sich die verhältnismäßige Ruhe in Mecklenburg ins Gegenteil, als nach der Niederlage Herzog Bernhards von Weimar bei Nördlingen; se også den svenske Wikipedia-artikkel om samme slag [!] die Kaiserlichen wieder die Oberhand gewannen und die Herzöge von Mecklenburg sich dem Prager Frieden vom Mai 1635 anschlossen. Von jetzt an betrachteten die Schweden Mecklenburg als Feindesland, und dieses wurde in den folgenden Jahren der Schauplatz von steten Durchzügen und großeren und kleineren Kämpfen zwischen den Schweden einerseits und den Kaiserlichen, Brandenburgern und Sachsen anderseits.» - Ja, tilbake til den unge Christoph v. BARNER, så står det på s. 148 endatil: «Nach einem nicht sehr langen Aufenthalt in Schweden [hvor han sammen med sin svoger, den svenske oberst Johann v. Neer {Nehr} hadde sett på kroningsfeiringen av dronning Christina] ging Christoph v. Barner nach Dänemark zu seinen Mutterbruder Hugo v. Lützow, der Vize-Stallmeister des Königs war, und machte hier den Anfang zu ‘derjenigen löblichen Profession, wohin er von Jugend getrieben war’. Er wurde Edelknabe bei dem Grafen von Gyldenlöw [NB: kan ikke være andre, enn den i 1648 avdøde Vibeke KRUSES sønn og eier av Ulriksholm - se dansk Wikipedia «Ulriksholm» - den travle krigsmann Ulrik Christian GYLDENLØVE født i 1630 og død allerede den 11. des. 1658 i Kbh.!! - og se dessuten Alt Bramstedt «Ulrich Christian Gyldenloewe»; ja, se også denne på opplysninger sparsomme - pr. juni 2023 - danske Wikipedia-artikkel {besøkt den 23. juni 2023}] und folgte ihm als damaligem Königlich Spanischen Generalwachtmeister 1652 nach den Niederlanden und nahm hier während Gyldenlöws Erkrankung als einfacher Musketier an der Belagerung von Grevelingen und Dünkirchen teil. Nach seiner Rückkehr nach Kopenhagen [NB:] wurde er Edelknabe bei dem König Friedrich III. [!!] und hielt sich in den folgenden vier Jahren tüchtig ‘nicht allein bei den adligen Exerzitien als Tanzen und Fechten, sondern auch bei der Feuerwerks- und Fortifikationskunst’ so fleißig, daß er keinen Tag ungenützt ließ, ohne die Kriegswissenschaft gründlich zu studieren. In dem dann zwischen Dänemark und Schweden ausgebrochenen Kriege diente v. Barner als Stückleutnant und geriet, als die Schweden über den zugefrorenen Kleinen Belt nach der Insel Fünen gingen, in deren Gefangenschaft. Des Feldmarschalls Wrangel [se tabell 3 i genealogi «Wrangel af Salmis» Anerbieten, in der schwedischen Armee zu dienen, nahm Leutnant v. Barner nicht an, da er die vielen Gnadenbezeugungen des dänischen Königs nicht mit Undank lohnen wollte, und verblieb daher bis zum Roskilder Friedensschluß in schwedischer Gefangenschaft.» Se dessuten «Stammtafel H. Linie Zaschendorf - Bülow. II.» like i forkant av s. 147: Elisabeth Euphrosyne v. Klencke fikk i sitt ekteskap med J. v. BARNER 5 barn, hvorav 2 døtre vokste opp og ble gift: Maria Anna Euphrosyna v. Barner (20. sept. 1677-24. sept. 1702), som ble gift den 31. okt. 1697 med Johann August v. Pfuel (1679-), generalfeltvaktmester og oberst etc., og Sophia Charlotta v. Barner (12. aug. 1684-), som ble gift den 18. juli 1703 med Christoph Ferdinand friherre v. Degenfeldt (5. sept. 1677-) til Hohen-Eibach, Dürnau, Neuhof osv.! Se NB 4 her ovenfor samt tysk Wikipedia «Degenfeld (Adelsgeschlecht)»! Dessuten hadde Christoph v. BARNER født i 1633 en yngre helbror Magnus Friedrich (I) v. Barner (ca. 1635-1703), til Bülow (!), Kl. Görnow og Badegow, rittmester, som ble gift ca. 1678 med Margareth Elisabeth v. Lützow (1658 Seedorf, Segeberg-1723 Bülow), datter av Barthold Heinrich v. LÜTZOW (1609-65 Lübeck) av linjen Drei-Lützow-Seedorf (mor: Dorothea v. Hahn av Basedow!) og Dorothea Marie v. Bülow av Wedendorf (1622 Wedendorf, Vorpommern-1693 Velhöken, Mecklenburg-Vorpommern), en datter av Hartwig v. BÜLOW og Margarethe v. Maltzahn! Og denne Magnus Friedrich v. BARNER var også gift med Anna Petronella v. Neuhoff!! Hvis famileforhold Finn Holbek tydeligvis INTET kjenner til, heller ikke hennes SØSTER, som jo paradoksalt nok omtales i nettopp dén Barner-bok, som Holbek selv viser hen til:! (I motsetning til biblioteker, WorldCat og de fleste - alle? - andre, velger HOLBEK å ikke tilregne den avdøde slektshistoriker Konrad BARNER forfatterskapet av boken!) Se inntil videre tysk Wikipedia «Neuhoff (Adelsgeschlecht)»! Men dette er den andre av de to personer, som bevisst synes å ha blitt unngått i Danmarks Adels Aarbogs FATTIGE FREMSTILLING AV SLEKTEN BARNER (også - ja, til dels SÆRLIG - om man hevder kun å ha vært interessert i de «danske forhold»)! Jfr. litteraturlisten her ovenfor under Barner:1910, hovedteksten. - Hvis man plukker ut én og én sønn for «agnatisk» å komme «raskest mulig» frem til én mann, som ble naturalisert som «dansk adelsmand» den 18. april 1776, nemlig Magnus Friedrich v. Barner (1721-1815 - i Slesvig), en sønnesønn Kord v. Barner til BÜLOW, Klein-Görnow og Kressin (1617-1704 Kressin), men uten å kunne - eller ville? - nevne, at dennes yngre HALVBROR var den berømte generalfelttøymester Christoph v. Barner (1633 Bülow-1711 Speyer), som i sine yngre dager sto i dansk tjeneste og endog var «Edelknabe» ikke bare «bei dem Grafen von Gyldenlöw» - men senere også hos dennes halvbror, kong Frederik III, så er det noe som slett ikke stemmer (!!) med Holsteins måte å presentere den Barnerske slekts historie på - og dét i selve stamtavlen til Danmarks Adels Aarbog! Og naturligvis blir heller ikke Anna Petronella v. Neuhoff nevnt, da jo hún ble gift med en HELBROR av den «uinteressante» generalfelttøymester, rittmester Magnus Friedrich (I) v. Barner til Bülow, Kl. Görnow og Badegow (ca. 1635-1703), hvis 2. hustru var Margarethe Elisabeth v. Lützow (1658 Seedorf, Segeberg-1723 Bülow), datter av Barthold Heinrich v. LÜTZOW (1609-65 Lübeck) og Dorothea Marie v. Bülow av WEDENDORF (1622 Wedendorf, Mecklenburg-Vorpommern-1693 Velhöken), datter av Hartwig v. BÜLOW og Margarethe v. Maltzahn! Men i Danmarks Adels Aarbog av 1928, stamtavlen «v. Lützow», s. 99 (linjen «Dreilützow-Seedorf»), står Marg. Elis. v. LÜTZOW ikke oppført, bare hennes to eldre brødre, hvorav den yngste av disse, August Berthold v. Lützow til Seedorf (1653-1722), ble gift 1. gang med Magdalene Catharine von Thienen (mor: Catharine Meinstorp), hvis sønn, Christian Julius v. Lützow (1695-1732), ble gift i 1722 på Himmelmark (Borby kirke) med Johanne Christiane v. Leuenburg, datter av oberstltn. Christian v. LEUENBURG til Himmelmark (tysk: Hemmelmark:) og Margrethe Hedevig Ahlefeldt; og gift 2. gang i 1708 på Dreilützow med Charlotte Amalie Reventlow, datter av geheimeråd Henning REVENTLOW til Himmelmark (en bror av storkansler Conrad Reventlow!!; se også norsk Wikipedia «Reventlow») og Margrethe Rumohr! Og i stamtavlen «von Lützow» står heller ikke oppført August Barthold v. LÜTZOWS datter av 1. ekteskap med Magdalene Catharine v. THIENEN, Dorothea Maria v. Lützow (1682-1764), skjønt Holbek IKKE nevner helbroren Christian Julius!), som i 1709 ble gift med Hans Gottfried v. Barner til Gr.-Weltzin (1689-1753), hvis sønn, Helm (Helmuth) Gotthardt von Barner til Algestrup (Alkestrup), Egemark(e) og stamhuset Barnersborg (30. juni 1713 Gr.-Weltzin- 20. mars 1775 Alkestrup), ble gift 1. gang i 1758 med Lovisa Christiane Charlotte Magdalene Adler (1731-59), som døde «im Wochenbett und das Kind auch», datter av geheimeråd Fr. ADELER til Gundetved og Bratsberg og Anna Beata Rosenkrantz; og gift 2. gang i 1760 med slekten v. Barner i Danmarks stammor, Henriette Margarethe Lente-Adler (1731 Lykkesholm-Barnersborg 1786), datter av konferanseråd Theodor Lente af Adeler til Lykkesholm (1702-67) (!) og Leopoldine Cathrine Rosenkrantz (1710 Hofmansgave-1768): se under hennes far i Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, altså under «Jørgen Jensen Rosenkrantz til Qvitzowsholm (1678-1754)» ( ~ Marie Elisabeth de Roklenge)! - Forøvrig ble Joachim Henrich v. Barner (mor: Magdalene v. Pentz) gift med Juliana Margaretha v. Barner (mor: Juliana Augusta von der Kettenburg), hvis datterdatter, Emerentia Dorothea v. Hohendorf, i ekteskap med Johann Christoph Rhodis v. Tunderfeld, braunschweigisk generalmajor, ble farmor til Dorothea Friderica Wilhelmina Carolina Louisa Henrietta Rhodis von Tunderfeld (Tunderfelt), som ble gift i 1800 med prins Wilhelm Friedrich av Württemberg (1761-1830)) (se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under JuelHansen:1829, det 8. NB), hvis søster, prinsesse Maria Sophie Feodorovna av Württemberg (1559 Stettin-1828), var blitt gift i 1776 med Paul I Petrovich Romanov keiser av Russland! Se mere om disse v. BARNERS slektsforhold - også til generalfelttøymesteren - i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under v.derHorst:1884, det 6. NB! - Dessverre utelater Finn Holbek på sin nettside over Friedrich (Frederik) August v. BARNER til Vedbygaard (Wedbygaard), som falt den 20. des. 1712 ved Gadebusch, DENNES BROR, Hinrich v. Barner, som ble gift med ovennevnte Margarethe Juliane (Juliana Margaretha) v. Barner. Men begge brødrene var sønner av Heinrich v. BARNER til Zaschendorf og Penzin (~ 1644 Anna Sophie v. Barner av huset Bülow) og 2. hustru (~ 1653) Anna Margarethe v. Grabow, som var en datter av Moritz v. GRABOW til Rütenbeck og Anna Elisabeth v. Moltke - datter av ovennevnte - i NB 4 - Claus v. MOLTKE (også ~ Margaretha v. Linstow) og dennes hustru (~ 12. feb. 1600) Elisabeth v. OLDENBURG av huset Gremmelin (1560 Gremmelin-1614 Grammow)! Men VIKTIG er det videre i nærværende sammenheng å være klar over, at ovennevnte Wilhelmine eller Wilhelmina (med de mange fornavn) RHODIS v. TUNDERFELD (18. jan. 1777 Schloss Adelstetten-6. feb. Firenze)), var en datter av Karl Rhodis v. Thunderfeld (1746-1802) og Therese Schilling(in) v. Canstatt (1745-95), hvis SØSTER, Friderica Wilhelmina Schillingin v. Canstatt, ble gift i 1778 med Christian Ernst v. Mentzingen (1748-97), en sønn av Carl Christian v. Mentzingen (+ 1765) (mor: Sophia Charlotta v. Klenke til Renckhausen [+ 1735], datter av Herbert Balthasar v. Klenke - hvis mor var Elisabeth[a] v. Schele[n] «zur» Schelenburg! - og altså IKKE Itta Maria v. Neuhof (som villedende litteratur kan få én til å tro, en datter av Gerhard Wilhelm v. NEUHOF og Maria Sophia v. Stockheim) - men Anna Catharina v. Kerpen, som oberst Herbert Balthasar v. KLENKE OGSÅ var gift med) og (~ 1745) Eberhardina Friderica Sophia Schenk v. Schmidtburg (+ 1793), en datter av Johann Friedrich Casimir SCHENK v. SCHMIDTBURG) og (~ 1716) Maria Christina v. Walbronn (1694-), datter av Johann Christoph v. WALBRONN (+ 1729) (en sønn av Hans Reinhard v. Walbronn [+ 1702] og Juliane Bibiana von der Leyen [+ 1661] og Eberhard.(-ina?) Henrietta v. Stockheim, datter av Johann Eberhard v. STOCKHEIM og Juliane Henriette v. Closen! Og DESSUTEN var Carl Friedrich SCHILLING v. CANSTATTS bror, Wilhelm Friedrich Schilling v. Canstatt, gift med Carolina Louisa v. Wangen, en datter av markgreve Carl Wilhelm av Baden (1679 Durlach-1738 Karlsruhe)) og (~ «til venstre hånd»: se s. 92ff hér:) Freiin Eberhardina Louisa v. Massenbach (mor: Helene von Neip[p]erg! Også Sophia Charlotta v. KLENKE til Renckhausens ektemann, Benjanin v. MENTZINGEN (+ 1723), nedstammet fra disse v. Neip(p)ergs, da han var en sønn av Johann Bernhard v. Mentzingen (1587-1659) (og Anna Walpurga v. Bettendorff [+ 1676], datter av Johann Philipp v. BETTENDORF og Amalia v. Gemmingen zu Hornberg, som nemlig var en sønn av Bernhard v. MENTZINGEN (+ 1628) og Barbara v. Neiperg! Se også «Stammliste des Adelsgeschlechts Gemmingen», hvor det langt ned på listen fremgår, at Johann (Hans) v. BETTENDORF «zu Guangelloch» ble gift med Amalia v. Gemmingen zu Hornberg (1571-1641), datter av Reinhard v. GEMMINGEN (1532-98)) og (~ 1561) Helena von Massenbach (1534-1601) og altså en søster av bl.a. Hans Wilhelm v. Gemmingen (1573-1615), grunnherre i Treschklingen og Michaelfeld (~ 1° 1600 med Martha Zuckmantelin von Brumat [1582-1611]), som ble gift 2. gang i 1612 med Anastasia v. Degenfeldt, datter av Johann Christop I v. DEGENFELDT (1563-1613), som var en sønn av «des Göppinger Obervogtes und württembergischen Haushofmeisters» Christoph v. Degenfeld (1535-1604) (mor: Ursula v. Plieningen) og Barbara v. Stammheim! Hovedkilden for disse avsluttende opplysninger eller denne avsluttende genealogi er tabell CXXXVIII på s. 254 i følgende SCHILLING v. CANSTATT-anetavle-samling Schilling-Canstatt:1807: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under v.derHorst:1884, det 4. og 6. NB! Ja, i det 4. av disse NB’er fremgår det, at i Carl Friedrich Schilling von Canstatt: «Geschlechts Beschreibung derer Familien von Schilling» av 1807 (se lenke til denne høyst interessante bok under «Literatur» i tysk Wikipedia «Schilling von Canstatt») på s. 196 finnes en tabell LVL med de 32 anene til Johan Eberhard von Stockheim zu Elfelde (= Eltville: se FORUM; se også PORTRAITS), Oberraths-Präsident-Director am Canton Nekar, «geb. 1612. † 1676.» Han var gift (~ 1655) med Juliana Henriette (neppe «Henrica», som Christoph Graf von Polier kaller henne, men uten engang å kjenne hennes foreldre) v. Closen (~ 1° NN v. Ramin), en datter av August Friedrich v. CLOSEN zu Heidenburg (og Maria v. Blassenberg, datter av Christoph Sigmund v. BLASSENBERG og Catharina v. Eyb), som ifølge tabell LX på s. 200 var en sønn av Hans Urban v. Closen (han var en sønn av Stephan v. CLOSEN og Maria Jacobe v. Marschallin v. Pappenheim: se «Stammliste der Pappenheim» under «Treuchtlinger Linie») og Magdalena v. Ehingen, datter av Hans Georg v. EHINGEN (se tysk Wikipedia «Ehingen (Adelsgeschlecht)») og Maria Magdalena v. Preising - og se videre dér! - MEN BEMERK HÉR: Ovennevnte overmarskalk Wilhelm Friedrich SCHILLING von CANSTATTS bror, Karl Friedrich Freiherr Schilling von Canstatt (1697-1754) (de var begge sønner av Ludwig Friedrich Schilling v. Canstatt [1654 Owen-1728] [mor: Maria Kunigunde v. Binder {1630-75}] og Eva Maria von Tegernau [1670-1733 Talheim] se tysk Wikipedia «Tegernau (Adelsgeschlecht)»), giftet seg i 1737 med Regina Louisa von Bernardin zum Pernthurn (1718-), hvis bror, Ludwig Wilhelm Freiherr v. Bernerdin, i ekteskap med Johanna Freiin von Vohenstein zu Adelmannsfelden (se stamtavlene på s. 19 og s. 23 hér) ble far til Franziska Theresia riksgrevinne von Hohenheim født friherreinne von Bernerdin (1748 Adelmannsfelden-1811 Kirchheim unter Teck)), 1790 HERTUGINNE AV WÜRTTEMBERG, som nemlig fra 1772 var elskerinnen til og etterhvert fikk mange barn med hertug Carl Eugen von Württemberg (1728 Brüssel-93 Hohenheim)), som hun da også i 1785 ble skikkelig gift med (!!), da han var blitt enkemann - allerede i 1780 - etter (~ 1741) prinsesse Elisabeth Friederike Sophie av Brandenburg-Bayreuth (1732-80), datter av markgreve Friedrich av BRANDENBURG-BAYREUTH og prinsesse Friederike Sophie Wilhelmine av Preussen, kong Friedrich II - kalt «der Große» av PREUSSENS yndlingssøster! Mens den yngre søster, prinsesse Dorothea Marie av Preußen (1719-65), ble gift i 1734 med hertug Friedrich Wilhelm av Brandenburg-Schwedt (1700-71), hvis svigersønn, hertug Friedrich Eugen av Württemberg (1732-97), ble far til hertug Wilhelm Friedrich Philipp hertug av Württemberg (1761 Stettin-1830), som ble gift i 1800 med Wilhelmine friherreinne v. Tunderfeld-Rhodis (1777-1822), hvis etterkommere i utvalg kan sees her nedenfor i det 12. NB (!!) - og dessuten var en yngre bror av hertug Carl Eugen av Württemberg (1728-93) (~ 1. gang i 1748 med Elisabeth Friederike Sophie av Brandenburg-Bayreuth, hvis mor var Fr. den Stores yndlingssøster), som ble gift 2. gang i 1780 med ovennevnte Franziska Leutrum v. Ertingen riksgrevinne av Hohenheim!! - Og i denne GENEALOGI finnes forbindelser til de ledende kretser i europeisk - eller egentlig: den hele verdens frimureri (i kjølvannet av det engelske imperiums ekspansjon - jfr. fx. William R. Denslow: «10,000 Famous Freemasons.» Independence, Missouri: Missouri Lodge of Research, 1957), som stort sett er så offentlig kjente, at det kan være nok på dette sted å nevne, at Fr. den Stores søster, prinsesse Luise Ulrike av Preußen (1720-82), ble gift i 1744 med kong Adolf Fr. av Sverige; Fr. den Stores mor var Sophie Dorothea av Hannover; og hertug Fr. Eugen av WÜRTTEMBERGS søster, prinsesse Philippine av Brandenburg-Schwedt (1745-1800) (~ 2. gang i 1794 med den württembergske statsminister Georg Ernst Levin von Wintzingerode [1752-1833] [~ i 1777 med Juliane v. Fabrice-Westerfeld!], ble gift 1. gang i 1773 med landgreve Friedrich II av Hessen-Kassel (1720-85)), som 1. gang hadde vært gift med prinsesse Mary av Hannover (1723 London-72 Hanau)! Se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Heinrich Otto von Scheel (1745–1808)» (se gjerne også her og nå tysk Wikipedia om ham). NB 6 og 7! Og se samme artikkel/stamtavle om enda en hertug av Württemberg, nemlig - denne gang - Eberhard Ludwig (1676-1733) i tysk Wikipedia «Stammliste des Hauses Württemberg»), som giftet seg under sin stand, som det heter, ja, som kom i ekteskap, om enn bigamistisk til slutt - med den langvarige elskerinne og politisk aktive Wilhelmine von Grävenitz (1684 Schwerin-1744 Berlin)) - under «Margrethe Dorothea Römeling (1751-1802)» (~ i 1779 med Friedrich v. Buchwaldt til Gudumlund [1747-1814]), allerede FØR det 1. NB (av 4 slike) begynner! Altså hér: i Scheel (utdypende artikkel). OG SÆRDELES VIKTIG: Ovennevnte Friederike Wilhelmine SCHILLING v. CANSTATTS svigerfar, Carl Christian Freiherr v. Mentzingen (1706-65) (~ 19. sept. 1745 Freiin Eberhardine Sophie Friederike Schenk von Schmidburg), var en yngre bror av Eleonore Luise v. Mentzingen (1694-) (mor: Sofie Charlotte v. Klencke til Renckhausen [+ 1735]), som i 1725 ble gift med Ernst Christian Heinrich v. Holle (1688-), württembergsk geheimeråd og krigspresident i Stuttgart, som var en sønn av Georg (Jürgen) Christoph v. HOLLE (1645-93), herre til Eckerde og Duensen, Wunstorf, og (~ 1677) Ursula Anna v. Heimburg (1660-) (!) og far til Carl Ludwig el. Ludwig Karl Friedrich v. Holle (1727-92), «Ritter, Kriegspräsident, Herr auf Eckerde und Duensen», som ble gift med Wilhelmine Freiin v. Wrede, hvis datter, Henriette Charlotte v. Holle (1773-1814), ble gift den 17. juli 1792 i Beihingen med komponisten Ernst Freiherr v. Gemmingen-Hornberg zu Michelfeld (1758-1813), hvis datter, Frederike Freifrau v. Edelsheim geb. Freiin v. Gemmingen-Hornberg (1803-66 Karlsruhe), ble gift med Wilhelm Heinrich Karl Freiherr v. Edelsheim, en sønn av Georg Ludwig v. EDELSHEIM og Adelheid Friederike Freiin v. Keyserlingk (1744-1818), enke etter Johann Friedrich IX v. Alvensleben: se her nedenfor under det 15. NB!! Og ovennevnte Georg Christoph v. HOLLE (1645-93) (se tysk Wikipedia «Holle (Adelsgeschlecht)») var en sønn av Herbord v. Holle (5. nov. 1598-1650), herre til Eckerde og Duensen (og Anna Veronica v. Kißleben), som var en sønn av Conrad (Cord) v. HOLLE (+ Eckerde 10. des. 1621), herre til Eckerde og Duensen, Wunstorf (~ 2° Anna v. Bolzum), og 1. hustru Armgard v. Alten (1588-Eckerde 1608); og denne Conrad v. HOLLES far var Tönnies (Anton) v. Holle (1495-1573 Lüneburg (som også var gift med Katharina v. der Schulenburg, datter av Busso v. der SCHULENBURG og Anna v. der Marwitz, og med Magdalene v. Barkse [v. Bersen], som dog sikkert døde uten barn i 1598) og antagelig 1. hustru NN v. Halle, en søster av Franz v. Halle (1499-1553), som ble gift med Christine Rommel (i Danmark ofte kalt «Ramel»): jfr. v. RANTZAU til BREITENBURG-genealogi!! Og hér - i DBL «Henrik Rantzau kongelig embedsmand»! Og se dessuten Rudolf Faasch: «Heinrich Reimers • Verwalter der Gräflich-Rantzauischen Güter Lindewitt und Höxbroe 1631 -1657», i: Jahrbuch für die Schleswigsche Geest, 7. Jahrgang 1959, s. 151-156 - altså i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Faasch:1959 på nettsiden «Maktens Genealogi»! - Vel, her - i nærværende NB - er fulgt Herbert Kater: «Genealogie der Familie von Holle 1128-1955» (Hannover 1995), hvor det også fremgår, av «2. ÜBERSICHT ÜBER DIE FAMILIE VON HOLLE - AUS HOLLE BEI HILDESHEIM», s. 2ff, at ovennevnte Conrad (Cort) v. HOLLE (+ 1621) var en brorsønn av Rudolph v. Holle (1515-49), drost i Hausberge og Vernhagen, som ble gift med Gertrud v. Münchhausen, hvis eldste sønn, Georg (Jürgen) v. Holle (1514-76), oberst, ridder, «Drost des Hauses Mack» (vel Marck?), panteinnehaver i Grohnde/Weser, ble gift med Gertrud von Horne (født v. Blixen?), hvis datter, Gertrudt v. Holle (1542-90), ble gift 1. gang i 1562 med Philipp v. Hörde og 2. gang i 1576 med Hermann v. Diepenbrock, hvis datter, Gertrud v. Diepenbrock (+ 1636) «av Boldern», ble gift i 1617 med Heinrich von Diepenbrock Herr zu Impel (+ 1636), hvis éne datter, Gertrud v. Diepenbrock, ble gift med Joachim Gisbert v. Fridag til Santfort, og hvis andre datter, Johanna v. Diepenbrock, ble gift med Johann Wilhelm v. Frytag zu Gödens (1624-64), drost til Embden, hvis sønn, Georg Christian baron Frydag de Gödens (1661-1703), oberstltn. som falt i slaget ved Speyerbach, ble gift med Magdalena Sabina v. Engel, hvis søster, Beata Elisabeth v. Engel (ca. 1685-ca. 1730), «fra Sverige» og enke etter kaptein Wilhelm v. Wersabe (Wersebe), som falt den 11. sept. 1709 ved Malplaquet) (døtre av kaptein Eberhard v. ENGEL til Gowensiek og Anna Sabine Schenck zu Schweinsberg!), ble gift 2. gang med oberst Friedrich Wilhelm v. Lützow (1674 Kbh.-1732 Stange, Hedmark) (mor: Catharine Elisabeth v. Staffhorst!!), hvis datter Elisabeth (Elsabe) Dorothea v. Lützow (1716-90 Itzehoe), hoffdame hos dronning Anna Sophie Reventlow, ble gift den 6. jan. 1745 i Rendsburg med Giord (Georg) Heinrich v. Scheel (1706-57), oberstløytnant og storebroren til Hans Jacob Scheel til Frogner ~ C. C. Brügmann!! (Se Scheel (utdypende artikkel)) Men nå skulle det bare gå 2 år før den samme genealog Herbert Kater sammen med Horst Hefler utga «Die Ritterfamilien von Halle und Rommel» (Hannover 1997), og ifølge denne et par år senere utgitte avhandling - i et sikkert fruktbart samarbeid med en annen genealog, og på grunnlag av den ca. 2 år eldre studiens grundig innsamlede kildemateriale (som i mange henseender er av felles interesse for ALLE DE TRE SLEKTENE v. Holle, v. Halle og Rommel!), må visst ovenstående genealogi (de første leddene) korrigeres en smule: Kort fortalt kan man vel si det slik, at i nevnte «ÜBERSICHT» nevnes ikke Anton (Tönnies) 1. hustru NN v. Halle, bare Katharina v. der Schulenburg og Magdalena v. Bersen; mens det i den nyere avhandling av 1995 om slektene v. Halle og Rommel kommer avklarende omtale av NN v. Halle, men nå ikke lenger slik, at Tönnies v. Holle (sønn av Alexander v. HOLLE) var en eldre bror av Rudolph v. Holle, som nå nemlig synes å måtte være en sønn av Cord v. Holle, nevnt 1456 og 1501, begravet i Loccum, panteherre til Sachsenhagen (SOM HAN VAR EN YNGRE BROR - AV ALXANDER! Så STADIG er det - ihvertfall snakk om nære slektninger), og Elisabeth v. Halle «zu Haddenhausen», datter av Ludolph v. HALLE og Jutta v. Münchhausen! (Fortsettes!) - En utenomekteskapelig sønn av Heinrich v. RANTZAUS svigerfar, Franz von Halle, var Johann von Halle (v. Hall) (1524 Minden-7. aug. 1588 Oldesloe), dr. jur. utr. og kansler, som - etter å ha gått på de grunnleggende skoler i Lübbecke, Osnabrück og Hannover - fra 1540 studerte jus ved universitetet i Wittenberg, hvor han også ble innført i Martin Luthers hus/hjem gjennom sin lærer Hieronymus Schurff! Se dessuten tysk Wikipedia «Kilian Goldstein»! Denne Kilian GOLDSTEINS mor var Sophie von Keller!! (Fortsettes!) Se endelig og atter litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» på nettsiden «Maktens Genealogi», men denne gang under Bloch:1895, dvs. J. Bloch: «Stiftamtmænd og Amtmænd i Kongeriget Danmark og Island 1660–1848. Udgivet af Rigsarkivet» (Kbh. 1895), hvor det bl.a. finnes en drøftelse av dette 1. ekteskap med NN v. Halle: « Men ifølge samme forfatter i samarbeid med Herbert Kater, nemlig i disses «Die Ritterfamilien von Halle und Rommel» av 1997, kommer det frem, at Anton v. HOLLE var 3 ganger gift og 1. gang med NN v. Halle, en søster av Franz v. Halle! – Da en Busso v. Holle, som døde barnløs i Hamburg, står oppført som eldste barn i Katers stamtavle av 1995, antar jeg, at Katharina v. der Schulenburg (datter av Busso!) var mor til alle barna til Anton, også til den 4. sønnen Conrad (Cord) v. Holle (+ 1621), herre til Eckerde og Duensen, Wunstorf (~ 2° Anna v. Bolzum), som ble gift 1. gang med Armgard v. Alten (1588-Eckerde 1608), datter av Ernst von ALTEN og Katharina (Catharina) von Holle (1539-75) (datter av oberst Georg [Jürgen] v. HOLLE til Himmelreich [ca. 1514-76 Himmelreich]) og mor til Herbord v. Holle til Eckerde og Duensen (1598-1650), som ble gift med Anna Veronika v. Kißleben av huset Benzingerode (+ 1649), datter av Bodo v. KISSLEBEN og Hedwig Elise von Mans og mor til bl.a. Georg Christoph v. Holle (1645-Brüssel 1693), som i 1668 ble fenrik i Nederland, etter å ha blitt med de braunschweigske tropper dit, hvor krigen mellom Frankrike og Spania foregikk, og «1683 erhält er ein Regiment, da er sich in der Pommerschen Expedition und bei der Belagerung Stettins, sowie der Eroberung von Stralsund auszeichnete. 1685 ist er mit seinem Regiment in Ungarn… […]. 1689 macht ihn König William von Groß-Britanien zum Brigadier und 1691 zum Generalmajor. Dann erkrankte er…» (Kater:1995, 94.) Han ble i 1677 gift med Ursula von Heimburg av huset Goltern (1660-Hannover 1723), datter av Martin v. HEIMBURG (mor: Ursula v. Bünau!) (se også tysk Wikipedia «Heimburg (Adelsgeschlecht)» og Ursula von Münchhausen av huset Apelern samt mor til 5 barn, hvorav det eldste, sønnen Herbord v. Holle (1681 Eckerde-1724), kammerherre og hoffråd i Hannover, arveherre til Eckerde og Duensen, ble gift i Celle i 1719 med Luise Pritzbuer (25. jan. 1701-før 1749), «Erbin von Nossentin c.P.», datter av Joachim v. PRITZBUER (Kiewe 1665-Nossentin 1719), 1705 stiftamtmann over Fyn, kgl. dansk overlanddrost i grevskapene Oldeburg og Delmenhorst, hvis mor, Charlotte Amalie v. Knuth (IKKE ~ 2. gang «nach 1721» med kgl. dansk geheimeråd NN Walter, slik Weltzien feilaktig hevder - vel fordi han blander sammen det påståtte ekteskap med Søster LERCHES datters ekteskap med Frederik WALTERS: se nedenfor snart), var en datter av Eggert Christoph v. KNUTH (1643 Leizen, Mecklenburg-97 København) og (~ 1677) Søster Lerche (1658-1723), datter av Cornelius PEDERSEN LERCHE (mor: Sidsel Knudsdatter: se LERCHE-genealogi i genealogien «Løwencron (Piper)» - eller like gjerne/raskere i Løwencron (Piper); - datteren Anne Christine v. Knuth [~ 1. gang i 1697 med Christian Frederik Henriksen Bielke {1670-14. sept 1709 i slaget ved Malplaquet}, ble gift 2. gang i 1714 med Fredererik Walter [1649 Tønningen-1718], 1678 hoffjunker, geheimeråd, overhoffmester hos dronningen, 1701 hvit ridder, sønn av Hans WALTER [1618 Slesvig-77 Lund] [mor: Barbara BOLTE: se her ovenfor under HOVEDTEKSTEN, men også det 1. NB!!], 1675 kommandant i Wismar og 1676 også kommanderende general i hertugdømmene) og 2. hustru Anne Kirstine Henriksdatter Friis (ca. 1615-59) (1. gang hadde Cornelius LERCHE vært gift med Søster Fuiren [1628-48], etter hvem v. KNUTHS hustru Søster Lerche var blitt oppkalt, og 3. gang ble han gift med Sidsel Jacobsdatter Grubbe [1648-1718]! Nevnes på dette sted kan også fru WALTERS søster, komtesse Eleonore Margrethe v. Knuth, som ble gift med Henrik v. Brandt 1701-25 til Pederstrup på Lolland [1687-1733], sønn av overrentemester Peter v. BRANDT 1674-1701 til Pederstrup og kronprins Christians overhoffmesterinne Abigael Marie v. Stöcken!! Se s. 1 [av 3 nettsider] i «Stammfolge von Stöcken»!) Se nærværende litteraturliste her nedenfor (altså i «Maktens Genealogi»!) under Decken:1865, det 1. NB! Og det yngste barnet, sønnen Ernst Christian Heinich v. Holle (1688 Eckerde-Stuttgart 1751), kammerherre og württembergsk geheimeråd og krigspresident i Stuttgart, overvogt og oberst i Sindelfingen, ble gift i 1725 med Eleonore Louisa von Men(t)zingen, datter av hertugelig württembergsk geheimeråd og overhoffmester Benjamin friherre von MEN(T)ZINGEN (+ 1723) og Sophia Charlotte von Klenke («gen. zu Renkhausen + 1735»), datter av oberst Herbert Balthasar v. KLENCKE til Renkhausen (og Anna Catharina v. Kerpen, ikke Ita Maria v. Neuhoff [som jo obersten også var gift med!]), som var en sønn av Ernst Hieronymus v. KLENCKE til Renkhausen og Elisabeth v. Schele, datter av Caspar v. SCHELE til Schelenburg og Adelheid v. Ripperda - og se nærværende litteraturliste under Decken:1865; se også genealogiene (i «Maktens Genealogi») «Moltke» og «Rosenkrantz»! (Elis. v. SCHELE var også mor til Helene Maria v. Klenke [+ Renkhausen 1534), som ble gift med Christopher v. Aichelberg [også + Renkhausen 1534]!)» (Dette ble jo skrevet - om enn nå noe revidert p.g.a. referansene istedenfor lenker! - av A. Scheel FØR den på flere steder omtalte redigerings-BLOKKERING - og altså FØR det ble bragt på det rene, at Balthasar v. Klencke til Renkhausen var gift TO GANGER!) Se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under v.derHorst:1884, både hovedteksten og det 1. og 4. NB, altså Karl Adolf von der Horst: «Die Rittersitze der Grafschaft Ravensberg und des Fürstentums Minden» (Verlag von J. A. Stargardt, Berlin 1894)! Denne siste lenken fører til en fil, som det tar et visst antall sekunder å få nedlastet, men til gjengjeld får man tilgang til HELE den verdifulle avhandling «Rittersitze» av K. A. v. der Horst! MEN IFØLGE Wolf Ludeke von Weltzien: «Familien aus MECKLENBURG und VORPOMMERN», Band 2 (1991), Blatt 2, Rückseiite, S. 208, MÅ DENNE GENEALOGI KORRIGERES YTTERLIGERE DITHEN: at ovennevnte Louise v. Pritzbuer ble gift 2. GANG ETTER 1723 med Ernst Christian v. Holle (1688-Stuttgart-3. mars 1751), «Herz. württ. Cammerherr, Geh. Rath, Kriegspräsident, verkauft 1748 Nossentin an Ernst Friedrich v. Raven», OG SOM VAR DEN 1. EKTEMANNENS BROR (!) SAMT GIFT 2. GANG (!) I 1738 MED «Eleonore Luise v. Mentzingen»!!

Ifølge Christoph Graf von Polier på dennes GENEANET-nettsider (som det ikke refereres til hér, da disse sidene lukkes etter noen få besøk for ikke-medlemmer), ble dog «Eleonore Luise v. Mentzingen Freiin v. Mentzingen (1694-)» gift i 1725 med Ernst Christian v. Holle (1688-)! Hun var altså en datter av Benjamin v. MENTZINGEN Reichsfreiherr v. Mentzingen (1648-1723 - ifølge POLIER, skjønt tyske leksika omtaler den i 1723 avdøde Benjamin søm født i 1641! Også tysk Wikipedia «Mentzingen (Adelsgeschlecht)» nevner hans fødselsår som «1648», men sett i lys av, at hans MOR, Anna Walburga født von Bettendorff, var født i 1593, virker dette sene fødselsår 1648 lite troverdig, selv om det understrekes, at Benjamin var hennes yngste sønn, hvilket han - forøvrig - også var som født i - antagelig korrekt - 1641) (og Sophie Charlotte von Klencke, hvis mor var Anna Catharina v. Kerpen! [og hvis farmor var en SCHELE av Schelenburg]), som var en sønn av Johann Bernhard v. MENTZINGEN (12. nov. 1587-6. mars 1659) (mor: Barbara v. Neipperg [ca. 1556-1608]: se atter tysk Wkipedia «Neipperg (Adelsgeschlecht)»), «Diektor des Ritterkantons Kraichgau», og (~ 27. nov. 1627 i Ulm) Anna Walburga von Bettendorf (1593-1676), datter av Johann Philipp v. BETTENDORFF (1566-1606), herre til Guangelloch, og Amalia v. Gemmingen (1571-1641). Og den württembergske hoffmester Benjamin v. MENTZINGENS bror, generalfeltmarskalk, Maximilian v. Mentzingen (1635-1708), Freiherr v. Mentzingen, ble gift i 1671 med Margraethe (Margarethe?) Elisabeth Schaffalitzky v. Muckadell (1652-1712)!! En tredje bror var Gustav Friedrich v. Mentzingen (1637-1701), hoffmarskalk i Baden-Durlach, som ble gift med Kunigunde v. Laimingen (+ 1712), hvis sønn, Johann Reinhard v. Mentzingen (1683-1735), ble gift den 18. juni 1712 med Marianne Elisabeth v. Neipperg (1693-1740), hertuginnen av Württembergs overhoffmesterinne (og datter av den keiserlige feltmarskalk Erberhard Friedrich friherre v. NEIPPERG), en søster av hoffkrigsrådspresident i Wien Wilhelm Reinhard Graf Neipperg, og hvis datter, Marianna Dorothea v. Mentzingen (1719-72), ble gift den 14. des. 1739 i Esslingen med Franz Friedrich Ludwig v. Werneck (1705-80 Regensburg). Ovennevnte hoffkrigsrådspresident Wilh. Reinh. v. NEIPPERG og hans HELSØSTER Marianne Elis. v. Neipperg (~ Johann Reinhard v. Mentzingen, hvis FARBROR Benjamin v. Mentzingen ~ Sophie Charlotte v. Klencke), var barna til den keiserlige feltmarskalk Everhard Friedrich friherre v. Neipperg, herre til Schwaigern (~ 2. gang i 1690 med Eva Dorothea Greck v. Kochendorf [1669-1731]) og 1. hustru (~ 1680), Margaretha Lucretia v. Hornberg (1658-86), hvis mor var Anna Agnes v. Buseck-Münch (1623-71), datter av Johann Philipp v. BUSECK-MÜNCH (sønn av Craft v. BUSECK gen. MÜNCH og Lucis Agnes v. Windhausen!) og (gift den 3. mars 1622 i Gießen) Clara Sabine v. Oeynhausen!! (ca. 1605-2. jan. 1670) (mor: Anna Rebecca Schutzbar gen. Milchling!) SOM OGSÅ VAR FORELDRENE TIL: Magdalene Eleonora v. Buseck genannt Münch (1632-90 Malmö), fru v. HORNBERGS yngre søster og ~ hærføreren Rutger v. Ascheberg omtalt på flere steder - bl.a. i Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen!! - Og denne Wilhelm Reinhald GREVE v. Neipperg (1684-1774) ble gift med Maria Franziska Theresia v. Khevenhüller-Frankenburg (1702-60), hvis sønn, Leopold Joseph Graf v. Neipperg (1728-92), i sitt 3. ekteskap med Marie Wilhelmine v. Hatzfeldt-Wildenburg (1750-84) (mor: Marie Sophie Charlotte Magdalene v. Bettendorff, enke etter [evt. fraskilt fra] Ludwig v. Coudehoven og en YNGRE SØSTER av Sophie v. Hatzfeldt [1747-1825 Paris], som i 1790 ble gjort til riksgrevinne av keiser Leopold II, og som i 1772 var blitt gift med Georg Ludwig Freiherr v. Coudenhoven [1734-13. juli 1786]) ble far til Adam Albert Graf von Neipperg (1775 Wien-1829 Parma), østerriksk general og statsmann, som 1811-13 var østerriksk sendemann ved det svenske hoff, før han den 20. okt. 1813 ble feltmarskalkløytnant. Han ble 2. gang gift morganatisk i 1821 med erkehertuginne Marie Louise av Østerrike (1791 Wien-1847 Parma), enke etter keiser Napoleon I Bonaparte (1769-1821)!! - «War Napoleon Freimaurer?» Napoleons frimurerFAMILIE var og er et velkjent faktum - og av Napoleon brukt som et nyttig eller «nærstående» instrument for denne lille manns selvforherligelse - med egen loge viet HAM i Paris - og STORE MAKT- og PRAKTUTFOLDELSE [ved det «revolusjonære» HOFF, i det franske hjerte av en hel verdensdel satt i brann] på en likefrem lovgivende og samfunnsstyrende måte, og dette ubestridelig, ja, uansett hva visse senere frimurere måtte komme med av flau tåketale om deres såkalte «upolitiske hensikter» o.l. Dette var frimureriets høydepunkt og «beste» tid i Europa! I en krigsgal manns regjeringstid. Av spesiell interesse for Norge er følgende opplysning i denne artikkel «Napoleon, der Freimaurer-Kaiser»: «Nach Frankreich begannen auch die Freimaurer der anderen europäischen Länder, ihre Rituale in einem System zusammenzufassen. Der Marschall des Reiches, der Freimaurer Jean-Baptiste Jules Bernadotte, der Kronprinz von Schweden wurde, reformierte den schwedischen Ritus. Das System der 12 Freimaurergrade existiert noch immer.» Ja, ifølge samme artikkel hadde endatil NAPOLEONS 1. hustru, Joséphine de Beauharnais (som han ble skilt ifra den 10. jan. 1810 for å kunne gifte seg og få barn, en tronarving, med erkehertuginnen av Østerrike) vært en høy KVINNELIG frimurer: «Die Gemahlin Napoleons, Kaiserin Josephine de Beauharnais (1763-1814), wurde in eine Frauenloge in Straßburg eingeweiht und bekleidete eine Zeit lang das Amt der Großmeisterin.» - Nevnes hér kan også de nettopp omtalte brødre v. MENTZINGENS søster, Anna Juliana v. Mentzingen (1634-), som i ekteskap med Daniel v. Saint-André (+ 1689), Freiherr v. Saint-André, ble mor til Johann Daniel v. Saint-André (1662-), som ble gift med Maria Helena v. Crailsheim, Freiin v. Crailsheim (1668-1723), hvis sønn, Alexander Magnus Ferdinand v. Saint-André (1696 Kochendorf-1771 Karlsruhe), ble gift den 8. april 1745 i Königsbach med Maria Juliana Leutrum v. Ertingen Freiin Leutrum v. Ertingen (1718-56), datter av Ernst Friedrich LEUTRUM v. ERTINGEN (1690-1760), Freiherr Leutrum v. Ertingen, og Anna Margaretha v. Sperberseck, Freiin v. Sperberseck (1696-1786)!! Og VIKTIG: Eleonore Luise v. MENTZINGENS bror var altså Carl Christian friherre v. Mentzingen (1706-65), som ble gift den 19. sept. 1745 med Eberhardine Sophie Freiin Schenk v. Schmidburg, hvis svigerdatter var ovennevnte Friderica Wilhelmina Schillingin v. Canstatt (1749-1823), hvis søster, Therese Schilling(in) v. Canstatt (1745-95), ble gift med Karl Rhodis v. Thunderfeld (1746-1802)! Hvis DATTER, Wilhelmine Rhodis v. Thunderfeld (18. jan. 1777 Schloss Adelstetten-6. feb. 1822 Firenze), prinsesse, som nemlig ble gift med Wilhelm Friedrich Phillip Prinz von Württemberg-Urach (1761 Stettin, Mecklenburg-Vorpommern-1830 Schloss Stetten, Stetten im Remstal, Württemberg)!! (Som allerede nevnt: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under JuelHansen:1829, det 8. NB) - HOVEDPROBLEMET i hele den ovenstående gjennomgang av denne problematiske genealogi synes dermed å være: Av de 2 hustruer i Katers avhandling av 1995, men så 3 i avhandlingen av Kater óg Hefler av 1997, altså nå plutselig NN v. Halle: var HUN eller - stadig - KATHARINA v. der Schulenburg MOR til Conrad (Cord) v. Holle (-1621), herre til Eckerde, Duensen og Wunstorf!?!? En konklusjon - et endelig svar på dette spørsmål - synes antagelig å måtte (?) være Katharina v. der Schulenburg. I hvert fall heter det i de samtidige dokumenter - ifølge «Herrschaft Breitenburg 1256–1598» i Schleswig-Holsteinische Regesten und Urkunden, Band 9 (1988 Karl Wachholtz Verlag Neumünster), # 253: «1543 Januar 13 Trittau / Franz von Halle quittiert seinen Schwager Tönnies von Holle über 19355 gfl in Gold und Joachimsthalern und verpfändet dafür mit Einwilligung der Schwestern Katharina Christoffers von Szemmern [v. Zemern] Witwe und Johanna Klaus Frießen Witwe, seiner Schwägerinnen, ihm und seiner Frau Katharina [vel: v. der Schulenburg?!] das Haus und Amt Trittau mit Zubehör, hochheit unde gerechtigkeiten und mit der Wintersaat, die in der genannten Summe mit 160 gfl angeschlagen ist, so wie seine Schwägerinnen es vom König von Dänemark laut dessen Schloßbrief innegehabt haben, mit allen Briefen und Siegeln, die sie vom König und Johann Rantzau darauf bekommen haben und die jetzt zu treuer Hand bei Harmen Reuer, Ratsherrn zu Hamburg, laut dessen Rekognition mit Bewilligung seiner Schwägerinnen für Tönnies und seine Mitbeschriebenen niedergelegt worden sind, auf vier Jahre.» Osv.! Se dessuten litteraturlisten til «Hidden Genealogy Revealed» under Stutterheim:1997, det 4. NB! Av både visse genealogiske og - ikke minst! geografiske grunner synes den «Hille Klencke, To. des Dietrich», som står oppført i ROMMEL-«Tafel VII B» som gift med «Wilhelm Rommel», å kanskje kunne være en brordatter av ingen andre, enn Ernst Klencke, som i 1601 ble gift med Elisabeth Schele, datter av Caspar SCHELE og Adelheid Ripperda, og altså en datter av Dietrich KLENCKE (+ 1616/17) og enten dennes 1. hustru Anna Hadewig!!) eller dennes 2. hustru (~ 1601) Anna Tribbe gen. Schloen! Men dette kan vel neppe være riktig - av KRONOLOGISKE årsaker! Jfr Anna von Hadewig, arvedatter til Renckhausen; ⚭ Dietrich von Klencke; 1591 mit Hadewig'schem Lehen durch Bischof Anton belehnt, auch 1595/1616 zu Renkhausen, hvis SØNN var Ernst v. Klenke til Renkhausen ⚭ 1601 Elisabeth v. Schele, datter av Caspar v. SCHELE til Schelenburg (mor: Anna van Welvelde) og Adelheid v. Ripperda. Så her virker det som om disse ekteskap skjedde EN GENERASJON ELLER TO FOR SENT til at ovenstående mulighet kan kan bli ansett som en reell - en virkelig - mulighet. Ja, det ser ut til at de kronolgiske forhold utelukker denne mulighet. Men her vil dog de sparsomme data bli gransket nærmere: For ihvertfall ser det OGSÅ NETTOPP HÉR UT TIL Å FORELIGGE EN MULIGHET FOR Å KUNNE FINNE UT MERE AV DEN KOMPLISERTE v. KLENKCESKE GENEALOGI, som jo mangler dokumentarisk forbindelse med sitt opphav i det BREMISKE! (Det har vært umulig gjennom den imponerende bra bibliotektjenesten i Norge å skaffe til veie Hermann Holthusen: «Grundlagen zu einer Geschichte des Geschlechtes Klencke», 3 Bände [!], Hamburg 1943–1953, som står oppført under «Literatur» i den tyske Wikipedia-artikkelen om denne slekt, og heller ikke har det lykkes - foreløpig - å få søkt opp boken på de tyske antikvariaters nettsteder, dessverre!) - Med sin 1. hustru Anna HADEWIG ble han, «den sene» Dietrich KLENCKE, ihvertfall far til Margrethe Klencke, som ble gift med Hartke von Münch til Benkhausen, 1641 adelig borgermester i Lübbecke († 2. Juni 1648) (mor: Elisabeth v. der Decken)!! Og ovennevnte Wilhelm ROMMEL var en sønn av Wilhelm von Dörverden gen. Romele, Knappe 1459/70 (1449-93 til Drakenburg) og NN v. Zersen, datter av Ludwig v. ZERSEN og Alheid Knigge - og altså en YNGRE BROR av Floreke Rommel til Drakenburg, calenbergsk drost til Wölpe, nevnt 1459, 15. mars 1504 og 21. feb. 1511 (+ 1527), som ble gift med Heilweg von Hofe, datter av Cord vom HOVE og NN v. Bothmer og mor til 3 sønner og 4 døtre, hvorav den yngste datteren, Christine (Carstine) Rommel (+ 1533 Raden!), ble gift etter 1527 med Franz von Halle (1490-1553 Antwerpen)!! Dessuten hadde ovennevnte Wilhelm ROMMEL to yngre søsken, nemlig A) Johann Rommel, ridder 1464, nevnt 1459-1504 (+ 1511), som ble gift før 1465 med Rixa von Klencke, datter av Dietrich (!!) og ~ 2° med Wulbrand Bock von Northolz! (Jfr. Rixa v. Klencke [datter av Dietrich v. KLENCKE til DRAKENBURG {!} og Sophie v. Dorgelo] - altså av Drakenburg [dvs. av et gods dér?] og født så tidlig som «about 1440» i Rethen! Hefler&Kater:1997, s. 81: «Ein anderer Sohn war Wilhelm, denn 1464 trugen Wilhelm und Johann, Söhne von Wilhelm und Johann, Söhne von Wilhelm Rommel, wegen ihrer Ehefrauen Hille und Rike von Klencke, Töchter des Dietrich Klencke, den Zehnten zu Lemcke zu Lehn.» Jfr. «Archiv Minden» under 25. april 1464: «1464-04-25 / Archiv: Minden, Fürstentum und Domkapitel … / Revers de Wilhelm Rovele und seines Sohnes Johann für den Zehnten zu Lemke (Lemmeke), den ihnen Rixe und Hillen Klencke, Töchter des + Diderike Klencke, verpfändet haben.» Altså var Dietrich/Diderike Klencke død før den 25. april 1464! Se også den foregående regest av 8. okt. 1463: «Revers der Brüder Heyneke und Staties de Klencke für den Zehnten zu Lemke (Lenpeke), den sie an Dirik Klencke verkaufen»!) Og B) Adelheid Rommel, som ble gift med Cord v. Hofe d.Ä. (+ 1538), en sønn av Cord vom HOVE og NN v. Bothmer! Og Christine ROMMELS datter, Christine von Halle, ble gift med Heinrich v. Rantzau til Breitenburg (1526 Steinburg-31. des. 1598 Schloss Breitenburg), 1556-98 statthollder over de kongelige andeler Schleswig og Holstein!!

GALSTER:1936•••#NB 6: Som bebudet i foregående NB vil slekten v. Kardorff få en nærmere omtale i dette 6. NB, og se derfor - fremfor alt - Gottlieb Matthias Carl Masch: «Geschichte under Urkunde der Familie von Kardorff» (Schwerin 1850)! Se dessuten om forfatteren, prest, heraldiker, numismatiker og historiker Carl Masch (* 4. August 1794 in Schlagsdorf; † 28. Juni 1878 in Demern) o tysk Wikipedia (hvor også lenke finnes til samme bok)! Han var 3 ganger gift, og han ønsket å bli begravet sammen med sine bøker, hvilket ønske ble etterkommet! (Fortsettes!) Altså: Masch, G. M. C.: «Geschichte und Urkunden der Familie von Kardorff». Stiller in Comm., Schwerin 1850. I den nettopp nevnte, tyske Wikipedia-artikkel om presten, heraldiker og genealog G. M. C. MASCH finnes lenke til aktuelle avhandling. Men se særlig s. 194! Her fremgår det nemlig, at Claus (v.) Schwerin til Grellenberg (+ 1693, begr. i Grimmen) og Barbara v. der Osten (+ 1616) var foreldrene til Ursula v. Scwerin (1581-1654), som ble gift med Wedige v. Kardorff til Nieköhr og Tangrim (+ 1620), og også til Bäbelitz ifølge den nye, gode stamtavlen «Moltke» i Danmarks Adels Aarbog av 1991-93 (DAA:1991-93), s. 678., da nemlig Ursula v. SCHWERINS datter, Cath. v. Kardorff, ble gift før 1626 med Otto v. Moltke (hvis søster Agnes v. Moltke ~ Moritz v. Kardorff)! Og Ursula v. SCHWERINS søster, Elisabeth v. Schwerin, ble gift med Melchior v. Bonow til Holzhoff. Det merkelige er nå videre, at en først og fremst leseverdig, etterrettelig nettside, - denne gang presenterer divergerende opplysninger (vel ikke oppdaterte!), hvor Ursula v. SCHWERIN (1571-8. mai 1654) hevdes å ha vært gift med en «Melchior» v. Kardorff (+ 22. sept. 1620), nemlig hér! Men det er vel egentlig denne angitte KILDE, som er årsaken til den divergerende opplysning: «Sources 1. [S1668] Ausgestorbene Familien des mecklenburgischen Adels, Pentz, Gotthard Frhr. von, Schlichtegroll, C. A. Pentz von, (Herausgegeben von der Zentralstelle für Deutsche Personen- und Familiengeschichte, Leipzig, 1939 Stamm- und Ahnentafeler), 93 (Reliability: 3).» (Kanskje er det bare en forveksling av Melchior v. Bonows fornavn som ligger til grunn for den forvirrende opplysningen? Uansett: Den nye stamtavlen «Moltke» av 1991-93 ved Poul Holstein bekrefter Masch’ angivelser av 1850.) •••#VIKTIG: Se tysk Wikipedia «Kardorff (Adelsgeschlecht)»! Her finnes lenke til «Geschichte und Urkunden der Familie von Kardorff»! På s. 50 omtales ridderen Hermann v. Kerdorps sønn Luscus Vicke med NN (!) under «§ 9. / Vicko und sein Sohn Conradus. Osv.! Se under Masch:1850! (Fortsettes.)

GALSTER:1936•••#NB 7: Hertug Albrecht VII av Mecklenburg gen. der Schöne (1486 Wismar-1547 Schwerin) hadde med sin hustru (~ 1524) prinsesse Anna av Brandenburg bl.a. sønnene hertug Johann Albrecht av Mecklenburg (1525 Güstrow-76 Schwerin) og hertug Ulrich av Mecklenburg (1527 Schwerin-1603 Güstrow)), kong Frederik II av Danmarks svigerfar, og den yngste sønnen, hertug Karl av Mecklenburg (1540-1619), som fra 1510 til sin død var administrator av bispedømmet Ratzeburg, og som med sin husholderske Anna Deelen fikk 2 utenomekteskapelige sønner og 2 døtre, hvorav den yngste sønnen, Albrecht v. Mecklenburg 1628 til Schlieven og Garwitz (+ 1653), ble gift i 1627 med Anna v. Barner (+ 1650), enke etter Levin von Stralendorff til Garwitz, Schlieven og Neuhof (+ 1626) og en datter av ovennevnte Christoph v. BARNER til Bülow (-1579-1616) og andeler i Necheln (-1606), Klein-Görnow (-1607-) og Sparow (-1590-1604-) (o. 1550-1629/30) og Anna von Barold! Og det var flere søsken, bl.a. den allerede nevnte Henning v. BARNER til Bülow, - og Johann v. Barner til Gr. Giewitz (+ før 19. aug. 1646), som var Anna v. BAROLDS eldste sønn, og som i 1629 ble gift med Ilsabe v. Voß, en datter av Valentin VOẞ til Luplow (se tysk Wikipedia «Voß (Mecklenburgisches Adelsgeschlecht)») og Margarete v. Linstow av huset Linstow (se Barner:1910, s. 129), og hvis datter, Anna Dorothea v. Barner, ble gift i 1649 med Philipp Reinhard v. Schenck til Gr. Plasten (+ før 1688), enkemann etter NN v. Kamptz; og hvis sønn, Valentin Christoph v. Barner til Tarnow (+ før 12. des. 1689), ble gift med Anna v. Krackewitz av huset Briggow, hvis 2 døtre A) Anna Katharina v. Barner ~ ltn. Christoph Friedrich v. Maltzahn til Mölln og B) Ilsabe Dorothea v. Barner ~ Ulrich Ernst v. Winterfeldt til Tieplitz og Dambeck i dansk tjeneste (~ 1° Anna v. Bülow av huset Kritzow [+ 1698]), som i likhet med sin hustru døde før den 7. juli 1728! (Fortsettes; men inntil videre:) Se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Becker-Christensen:1988, det 4. NB! Se også mere om de v. Barolds i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Heuser:2021, hvorfra dette korte sitat (lett revidert) er hentet: «Og Simon PAULIS bror, medisineren Heinrich Pauli (1565 Rostock-1610 Nykøbing)), prof. i medisin ved Univ. i Rostock, stiftsphysicus, livlege 1604 på Nykøbing slott, ble gift i 1598 med Catharina Papck (Papke?) (+ 1650), datter av Nicolaus PAPCK (Papke, Päpcke) (+ før 1599) (se litteraturlisten til ‘Irgens (utdypende artikkel)’ [altså hér!!] under Ramsing:1962, det 2. NB! [ja, se dér]), 1566 borger og kledeshandler i Rostock, 1577 oldermann «der Gewandschneider» etc., forstander for St. Marien, og (~ 1570) Gesa Schlorff(ers) (1551-1618), datter av Hermann SCHLORFF og Anna «Bartelt», vel: von BAROLD, datter av Rolf v. Barold og Geseke Teske!» (Og - som nevt i NB 4 her ovenfor - se også litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Thaulow:1925, det 1. NB!)

GALSTER:1936•••#NB 8: Elisabeth Euphrosyne v. KLENCKES ektemann, den keiserlige generalfelttøymester Christoph v. BARNERS éne (og yngste) halvsøster, Anna Sophia v. Barner (+ 9. mars 1651) (mor: Anna Marg. v. Lützow av huset Perlin), ble gift i 1644 med Heinrich v. Barner til Zaschendorf og Penzin, som med sin 2. hustru (~ 1653), Anna Margarethe v. Grabow av huset Ruthenbeck, ble far til bl.a. yngstemann, Friedrich August v. Barner til Vedbygaard (auf Wedbygaard»), dansk oberst som falt under slaget ved Gadebusch den 20. des. 1712. Han hadde vørt gift med Lene Christine Grubbe (som giftet seg 2. gang før 1689 med Carl Friedrich v. Barnewitz [1672-1736], en sønn av Christoph v. BARNEWITZ (1622-1693): se nedenfor!), hvis mor var Helle Christiansdatter v. Bülow av Wedendorf (1634-1718) (mor: Anne Beck til Vapnö [1607 Varberg-etter 1664 Engelstad]), hvis bror, Jacob v. Bülow av Wedendorf til Aker/Åker (Hamar) (1636-86), ble gift med (ifølge den uordentlige Finn Holbek) «Cathrine Thrane», om enn hun i virkelighetens verden het Anna Catharina Samuelsdatter Trane (+ 1712): se norsk Wikipedia «Thrane»!! Og det er egentlig ganske så nedstemmende å betenke all den norske genealogiske litteratur på området, som Finn Holbek glatt ignorerer: når han kunnskapsløst og/eller trassig manipulerende hevder på denne sin dårlige, sterkt vill-ledende nettside - se HOLBEK - at fru Bülow født «Thrane» ble gift 2. gang (!) med Giord Andersen (1651–1720), hvis hustru altså - som norske historikere og genealoger (og sikkert mange danske forskere også) har visst utmerket godt i årtier! - var Anna Catharinas SØSTER: Elisabeth Trane! - Det skamløse i HOLBEKS manipuleringer med de historiske fakta kommer tydelig til uttrykk i den håpløse - UMULIG KILDEBASERTE - «dokumentasjon» han serverer m.h.t. «Cathrine Thrane» (+ 1712 Aker, «Oslo - Kristiania, Norge»), nemlig under «Kilde» den éneste henv. 1): «Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen, Danmarks Adels Aarbog, (Dansk Adelsforening 1884-2020), DAA 1963:II:17, V; 6. Fjortende slægtled» - altså i den på dette punkt foreldede stamtavle «Bülow» av 1963, nærmere bestemt «BÜLOW I DANMARK AF HANS KONOW» (se litteraturlisten nedenfor under Konow:2007 om grosserer og genealogisk forfatter etc. Hans Jacob Hesselberg Konow [1899-1975]) under II, s. 3 (= nettside 549 «av 711»), hvor det dessverre delvis feilinformeres, nemlig her avslutningsvis: på s. 17f: «Ritmester Christian v. Bülows børn med Anne Beck: (se nr. 2) / […] / 6. [det andre barnet:] JACOB til Aker paa Hedemark i Norge, f. 10. aug. 1636, + 1. okt. 1686. - 1657 kornet i Axel Urups skånske ryttere, s. a. ritmester i Dronningens livreg., 1668 i norske rytterreg., 1672 oberstløjtnant sst., nævnes 1678 som oberst, 1680 chef for norske rytterreg. - G. m. Cathrine Thrane (F: pastor Samuel [s. 18:] T. til Næs præstegjæld, og Bente Jacobsdatter Hjorth), † 1712 paa Aker i Vang præstegjæld (hun g. 2° m. commerceraad Giord Andersen). / Uden børn.» Sic! Ja, i denne sammenheng kan det selvfølgelig tilføyes, at det OGSÅ er skamløst av redaktørene av Danmarks Adels Aarbog ENNÅ IKKE å ha korrigert denne over 50 år gamle, grovt feilaktige informasjon - altså DESINFORMASON gjennom et halvt århundrede! (Av norsk litteratur skulle det være tilstrekkelig avslørende hva gjelder Danmarks Adels Aarbogs manglende respekt for norsk ekspertise å nevne - pinlig berørende for både Hans Konow/DAA og Finn Holbek - at Edvard Bull den eldre allerede i 1923-utgaven av Norsk Biografisk Leksikon på s. 138 fastslo korrekt i biografien over Giord Andersen (1651–1720), at hans hustru IKKE var enke - samt het ELISABETH Thrane (1650-1713), skjønt navnet vel ble skrevet Trane.) Forøvrig hadde Helle og Jacob v. BULOW også en bror: Christian v. Bülow av Wedendorf til Rudbjerggaard og Fredsholm (1643-92), som ble gift i 1674 med Øllegaard v. Barnewitz (1653-1729), hvis sønn, Frederik Barnewitz v. Bulow, ble gift i 1616 med Sophie Hedevig v. Holstein, hvis mor var Eva Dorothea v. Scheel, datter av Gabriel v. Scheele til Zülow og Sophie Hedwig v. Oldenburg: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Hvass:1864, hvor det også vises til andre steder, hvor denne genealogi omtales grundig!! Og ovennevnte Carl Fr. v. BARNEWITZ (1672 Retzow-1736 Korsør), 1710 jegermester, var en sønn av ovennevnte Christoph v. Barnewitz (mor: Anna Ilse v. Peccatel [før 1605-før 1645]) og Ilse Sophie v. Pentz, datter av Adam v. PENTZ og Margarete v. Hobe: se tysk Wikipedia «Hobe (Adelsgeschlecht)»! Denne Christoph v. BARNEWITZ’ bror, Joachim v. Barnewitz (1563-1626), ble gift i 1620 med Øllegaard Hartvigsdatter v. Pentz (1584-1654) (~ 2. gang i 1635 med Hartwig v. Passow [1599-1644] til Zehne og Gremlin, fyrstelig mecklenburgsk geheimeråd), hvis sønn, Frederik v. Barnewitz til Rudbjerggaard, Berritsgaard, Fritzholm og Bellinge på Falster (1622-53 Nakskov), 1650 forlent med Nykøbing og Aalholm, ble gift med Ide Jørgensdatter Grubbe (1627 VESTERVIG KLOSTER-etter 4. april 1671) (!!), hvis datter var ovennevnte Øllegaard v. Barnewitz til Rudbjerggaard og Fritzholm (1653-1729), som ble gift i 1674 med Christian v. Bülow!! Dessuten kan nevnes her, at ovennevnte Christoph v. BARNEWITZ (8. aug. 1622 Gross Ziethen, Vorpommern-9. mai 1693 sst.) ble gift den 21. juni 1669 med Ilse Sophie v. Pentz (1642-91), datter av Adam v. PENTZ og Margarete v. Hobe (+ 1637), datter av Claus v. HOBE (+ 28. aug. 1619) (~ 2. gang med Magdalene v. der Lühe) og 1. hustru Sophia v. Kardorff av huset Wöpkendorf, datter av Jürgen v. KARDORFF til Wöpkendorf og Schadow (+ etter 1575) (mor: Anna v. Zepelin) og Agnes v. Moltke, datter av Gebhard v. MOLTKE til Strietfeld, Toitenwinkel og Samow (1502-) og (~ før 1568) Diliane v. Kardorff: se NB 6 helt på slutten! Og denne Ilse Sophie v. PENTZ (1642-91) ble altså mor til nettopp ovennevnte Carl Friedrich v. Barnewitz (1672 Retzow-1736 Korsør)! Og brødrene Joachim og Christoph v. BARNEWITZ var sønner av Jacob v. Barnewitz til Gr. Zieten (før 1541-83/93) (mor: Dorothea v. Barfuss!) og Anna v. Hünnicke til Eickstedt (før 1545-etter 83), en datter av Cuno v. HÜNECKE og Margarethe v. Vielroggen! Og ovennevnte Anna Ilse v. PECCATEL var en datter av Jürgen (Georg) v. PECCATEL og Anna Maria v. Blücher og altså en søster av Dorothea v. Peccatel, som ble gift i 1600 med Salomon v. Plessen! (Men i nettopp brukte REFERANSE til HOLBEK-nettside, fremgår det også, at den «selektive adelsgenealog» Finn Holbek slett ikke finner det «hensiktsmessig» overfor sine lesere å nevne et éneste gavmildt ord om Anna Maria v. BLÜCHERS foreldre Venz [Vincentz] v. Blücher [1579-1618] og Hippolyta v. Behr [1585-] eller - for den saks skyld - en kort, men straks megetsigende informasjon av OPPLYSENDE - generøs! - KARAKTER om søsteren, Katharina v. Blücher, som stadig levde i 1638, og som ble gift med Christoph v. Hahn til Hinrichshagen [1596-1635], hvis søster, Katharina v. Hahn ~ hertug Ulrik osv.: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Larsen:1942, det 5. NB!) Ja, på sin typiske - etter hvert ganske så desperate - måte fortsetter Holbek å bedrive genealogisk ZIK-ZAK-manøvrering - alltid med dét resultat, at han unngår å berøre SCHEEL-genealogi: For ovennevnte Salomon v. PLESSENS sønn, Jørgen Christoph v. Plessen, ble i 1600 gift med Margrethe v. Brockdorff (ca. 1630-), hvis sønn, Heinrich Detlev v. Plessen (+ 1744), ble gift med Margrethe Christine v. Uffeln (1662-1744), datter av Dominicus van UFFELEN og (~ 1655 i Hamburg) Susanna Agatha (Agathe) v. Bodeck (3. mars 1635 i Frankfurt am Main-22. april 1687) (se stamtavlen i tysk Wikipedia «Bodeck (Adelsgeschlecht)» under «Nachkommen von Johann von Bodeck» B9, hvis eldre bror, B4 Bonaventura III. von Bodeck til Gülzow (3. april 1624 i Frankfurt am Main-14. okt. 1691 Gülzow), hertugelig mecklenburgsk «Kämmerer» og geheimeråd, ble gift den 17. april 1645 i Hamburg med Franzina van Uffeln (13. mai 1626 i Hamburg-2. april 1655 sst.), datter av Johann van UFFELN og Francina Berenberg (jfr. SCHELE/BERENBERG-genealogi: se norsk Wikipedia «Johann Berenberg»; og se endelig - for den fulle oppklaring av sammenhengen - norsk Wikipedia «Berenberg»!) og mor til Susanna Francina von Bodeck (1655-91), som ble gift med Joachim Werner von Bülow (17. aug. 1653-20. juni 1724 i Gudow, hvor begr. 19. okt. 1724) (~ 2. gang i 1693 med Eva Sophie v. der Lühe [+ 1717]), sønn av Jacob v. BÜLOW (1626-1681) og Dorothea Margarethe von Wittorf (1635-1668): se tysk Wikipedia «Wittorf (niedersächsisches Adelsgeschlecht)»!! Og ovennevnte Marg. Christine v. UFFELNS datter, Eleonore Margrethe v. Plessen (1697-1774 Eckerförde), ble gift med Otto Henrich Reventlow (1690 Glückstadt-1743 Eckernförde), sønn av Hartvig Heinrich REVENTLOW og Catharina v. dem Bussche og far til bl.a. Dorothea Charlotte Reventlow (1731-63), som ble gift den 6. aug. 1748 i Eckerförde med Friedrich Wilhelm Otte (1715 Eckerförde-66 sst.) (~ 2. gang med Edel Augusta v. Türckenstein (+ 15. des. 1799), hvis svigersønner, Friedrich Peter Anthon Wibel v. Wibelsheim til Marutendorf og Blockshagen og Niels Iversen Ryberg: se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Bendix Ferdinand von Scheel (1749-1827, tollforvalter i Itzehoe» (~ 1783 med Charlotta Elisabeth Wiebel [1760-1837] - særlig m.h.t. en rask oppklaring av den WIEBEL/REIMERS/SUADICANI-genealogi, som Holbek ZIKZAK’er unna!! Og BEMERK SÆRLIG: at ovennevnte Otto Heinrich REVENTLOW (1690-1743) hadde en søster, Dorothea Sophie Reventlow, som ble gift i 1717 i Schleswig med Johan(n) Motzfeldt (1660-1733), 1728 kommandandant i Trondheim, hvis FASTER, Maria Motzfeldt (1614-93), ble gift i 1683 med Joachim Schumacher (1604 Bergedorf-50 Kbh.): se den genealogiske oversikt «Reimers B 10»! Og BEMERK DESSUTEN SÆRLIG: at ovennevnte Maria MOTZFELDT (1614-93) var en datter av Peter Motzfeldt (25. sept. 1572 Lüneburg-1650 Kbh.), stadskaptein i Kbh. (og Marie v. Heimbach), som var en sønn av Johan(n) v. Motzfeldt (1533 Bensberg-29. sept. 1624 sst.) og (~ 1568? men umulig «1588», som vel er en slurvefeil av Finn Holbek [hvis følgende nettside er blitt besøkt den 8. aug. 2024], da Elis. v. POLHEIM selvfølgelig ikke kan ha giftet seg året ETTER sin egen død i 1587, hvorfor også sønnen Peters fødsel i 1572 blir et rimelig fødselsår) Elisabeth Eberhardt(s?) v. Polheim (1540 Bensberg, Bergisch Gladbach, Nordrhein Westfalen-30. okt. 1587 sst.), datter av Everhard von POLHEIM (ca. 1510-ca. 77) (!) og Judith v. Bockum (1515-1600)! - Så kan det avslutningsvis tilføyes, at Øllegaard v. BARNEWITZ’ storesøster, Magdalene Sibylle v. Barnewitz til Rudbjerggaard (1652-82), ble gift i 1665 med Jens Rodsteen (1639-før 13. mai 1679), som var en sønn av Knud RODSTEEN til Lengsholm og Elsa Jacobsdatter Vind av Store Grundet (mor: Elsa Jørgensdatter Høeg [Banner]), hvis bror, Iver Vind, ble gift i 1621 med Helvig Nielsdatter Skinkel (med liljen), hvis datter Anne Vind ble gift i 1642 med Arent v. der Kuhla: se Krag på Jylland (slekt), selve stamtavlen, under svigersønnen Mogens Krag til KAAS (1625–1676), yngste barn av Niels KRAG og Jytte Høeg, oberst, som utmerket seg under beleiringen av København, som sjef for studenter-, kjøpmannssvenne- og håndverkssvennekorpset (~ 1660 Dorte Rosenkrantz; og altså ~ 2. gang i 1668 med Helvig v. der Kuhla [ca. 1645-76])!! Se dessuten mere om aktuelle v. BÜLOW-genealogi i en interessant sammenheng her nedenenfor i nærværende litteraturliste under Rathjen:1994, det 1. NB!

GALSTER:1936•••#NB 9: Men nå er det en ganske oppsiktsvekkende forbindelse til stamtavlen Scheel (utdypende artikkel) - ikke i forbindelse med den allerede omtalte v. BÜLOW/TRANE-genealogien (i seg selv et bemerkelsesverdig forhold, som de toneangivende slektshistorikere mest synes å ha unngått i over hundre år, og som slett ikke har vekket interesse eller så mye som én refleksjon hos den nyere tids Giord Andersen-biograf Ola Teige, hvis doktorgradsavhandling «Eliten i Christianias politiske og sosiale nettverk 1680-1750» for en stor del handler om nettopp Andersen: se norsk Wikipedia «Ola Teige»), men under Marchtaler:1966, dvs.: Frau Hildegard v. Marchtaler: «Moller (vom Baum) • v. Moller, v. Müller aus Hamburg», i: Deutsches Geschlechterbuch Band 142 (1966) = Hamburgisches Geschlechterbuch Band 11 (1966 Verlag von C. A. Starke • Limburg an der Lahn), bearbeitet von Frau Hildegard v. M a r c h t a l e r, S. 229-269. Und: «Anhang A • Stammfolge der Familie des Professors Barthold Moller», S. 283-286; «B • Ahnen Ulrich Moller», S. 287-318; «C • Ahnen Dorothea Boetefeur ⚭ Ulrich Moller», S. 319-338; «D • Ahnen Margarethe Schultz ⚭ Johannes Moller», S. 339-341. Se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» på nettsiden «Maktens Genealogi». Se dessuten tysk Wikipedia «Moller vom Baum»; se også sst. «Langermann und Erlencamp (Adelsgeschlecht)»! Se videre «Lorenz Leopold LANGERMANNS etterkommere»! Og se tysk Wikipedia «Adolf Friedrich von Langermann». Og se endelig (med visse nyttige opplysninger blandt mye hummer og kanari, fx. nevnes på s. 32 Jacob v. Muller [Moller vom Baum] født i 1703 og fra 1762 drost i Stavenhagen, og Eleonore v. Brandt (1712-), datter av amtmann i Wittenburg og Wredenhagen Joachim H. BRANDT og M. Mutterer: se nettsiden JENNUS! Jfr. dessuten ovennevnte Marchtaler:1966, s. 254: «Hamburger Ast»: «Elisabeth Catharina [Moller {vom Baum}], * 21. 1. 1638, † … nach 1702 [datter av Johan MOLLER {Hamburg o. 1610-73 sst.} {se tysk Wikipedia «Johann Moller (Jurist)»!!}, ‘1654 Syndicus des Hamburger Rates’ {~ 2° 1640 Cecilie v. Spreckelsen, datter av Hartich/Hartwig v. SPRECKELSEN, som døde i 1680, rådsherre i Hbg. fra 1663, og Elisabeth Beckmann: se Joh. MOLLER-lenken} og 1. hustru Catharina v. Holten {Hbg. 1610-38 sst.}, datter av Hinrich v. HOLTEN og Catharina Garmers]; ⚭ Hamburg (aufgeb. St. Jak. 11. 4.) 1664 Johann Heinrich • F r e i h e r r • v. • E r l e n c a m p» (1642 Hbg.-sst. 1697, «a. d. Stecknitz, Kr. Hzgt. Lauenburg (S. v. Hans Heinrich Frhr. v. E.» (Hbg. 1606-sst. 81), borger og «Oberalter zu» Hamburg, og 2. hustru Susanne Amsinck (1618-90): se norsk Wikipedia «Amsinck»!! Og deres datter, Maria Eleonore Freiin v. Erlencamp (~ 1° før 1718 med Carl Georg v. Barnewitz [1671-1718], sønn av Christoph v. BARNEWITZ og 1. hustru Ilsabe Sophie v. Pentz!), ble gift 2. gang i Mechlin i 1719 med Carl Friedrich von Rieben (før 1687-1733), inntil 1728 panteherre til Allendorf/Uckermark, landråd i Demmin, som kjøpte Weselin i ved Sternberg i 1728 av Joachim Jürgen v. HOLSTEIN (og ~ 1. gang i 1703 med Sophie Dorothea v. Dechow (før 1689-«++ 1718»), datter av Siegfried Jürgen v. DECHOW-Neddemin og Anna Marga. v. Oertzen-Helpt), som var en sønn av Balthasar Friedrich v. RIEBEN til Schönhausen, Voigtsdorf, Matzdorf, Lauerhagen, hertugelig mecklenburgsk landråd (og [~ Helpt 1674] Maria Elisabeth v. Oertzen [før 1660-etter 1687], datter av Henning v. OERTZEN og 1. hustru Maria Elisabeth v. Gentzkov-Dewitz), som var en sønn av Balthasar Joachim v. RIEBEN (før 1617-) til Schönhausen osv. (og Anna Catharina v. Eickstedt, datter av Dubslaff v. EICKSTEDT-Rothen Clempenow og Ilsa v. Schwerin av Putzar), som var en yngre bror av Catharina v. Rieben (1614/15-etter 1679), som ble gift 1. gang i 1628 med Siegfried v. Dechow (1600/03-37?) til Pütenitz, Plummendorf (og er blandt anene til «Marschall Blücher»: se litteraturlisten nedenfor under Sommer:1899, både hovedteksten og det 1. og 2. NB!), sønn av Siegfried v. DECHOW og Anna v. Gristow av huset Schlichtmühlen; og gift 2. gang fra 1638 med Hans Christoph von SCHEELE, keiserlig rittmester, som gjennom sin frue arvet Klockow og utbygget dette gods videre, sønn av Johann v. Scheele og Elisabeth v. Gristow-Schlichtmuhlen og altså en bror av Gabriel v. Scheele (+ 1671), som ble gift med Sophia Hedwig v. Oldenburg (også + 1671), datter av Jürgen v. OLDENBURG (1590-1649) og (~ 1609) Dorothea v. Schwerin av Grellenberg (1590-etter 1643) (mor: Barbara v. der Osten [før 1567 Plüggentin-1616]), hvis søster, Ursula v. Schwerin (1581-1654), neppe ble gift med Melchior v. Kardorff (+ 1620) - men snarere med Wedige v. Kardorff til Nieköhr, Tangrim og Bäbelitz (+ 1620): se det 6. NB her ovenfor!! - Se tysk Wikipedia «Gristow (Adelsgeschlecht)»; og se v. GRISTOW/v. SCHEELE-genealogi i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 8. NB og Zdrenka:2002! - Hovedkilden for dette 9. NB er Wolf Ludeke von Weltzien: «Familien aus Mecklenburg und Vorpommern • Genealogien erloschener und lebender Geschlechter.» Band 1, 1989, særlig «Blatt 10», s. 269, og «Ahnentafel von Wolf Deneke v. Weltzien a. d. H. Sammit Weselin», s. 270, hvor det bl.a. står om ovennevte Dubslaff v. Eickstedt: «Posthumus. * Clempenow 14. 4. 1555, + Uckermünde 3. 4. 1621…auf Rothen-Clempenow, Hohenholz. Als Rittmeister in FRankreich & Holland, Herz.pom.Hofmarschall, 1607 Amtshauptmann zu Ückermunde». Men for denne Dubislaff VII v. EICKSTEDT (14. april 1555 Klempenow-3. april 1621 Ueckermünde), kan det også vises til de kilder, som nevnes på denne GENEAGRAPHIE-nettside, som akkurat er blitt brukt som referanse, og han ble gift 1. gang den 31. okt. 1585 i Wolgast, Friedeberg, med Agnese v. Ramel (ca. 1565-25 des. 1597), datter av Marcus v. RAMEL (+ etter 1579) og Agnes Sophie v. Massow; og 2. gang ble han «zu Putzar 24. 10. 1604» (evt. den 14. okt. 1604) med Ilsa(be) v. Schwerin (1589-1631?) (evt. før 1583- etter 4. juli 1645!), datter av Joachim v. SCHWERIN (+ før 27. juni 1620)) (evt. 1551-27. juni 1620!)) til Putzar, Spantekow etc., hertugelig pommersk kammerherre, «sehr reich», og (~ før 1582 - evt. den 16. jan. 1583!) Catharina v. Neuenkirchen (før 1569-etter 1595), 1595 (evt. 1569-1604), som fikk 9 barn: se 3 av barna på HOLBEK-nettside (hun var en v. Plone-ætling!) og se tysk Wikipedia «Schwerin (mecklenburgisch-pommersches Adelsgeschlecht)»! Se også her ovenfor under NB 1! (SCHWERIN/EICKSTEDT/STENBOCK-genealogi: se GENi-nettsiden «Catharina von Schwerin»!!)

GALSTER:1936•••#NB 10: Se nettside A:/Hans-Peter WENGELS artikkel om Claus v. v. Ahlefeldt av huset Gelting, «Erbherr der Herrschaft Bramstedt, Schierensee, Klein Nordsee, v. Wisch, Ritter des Elefanten- und Dannebrog Ordens. Seiner königl. Majestät zu Dänemark, Norwegen Generalfeldmarschall Vice-Re in Norwegen, Ober- Kriegsrath, Oberster zu Fuss und Ross, Amtmann zu Nieborch» og hans 3 hustruer (hvorav den andre var Elisabeth Sophie Gyldenløve, Ulrik Cristian GYLDENLØVES søster, altså Vibeke KRUSES datter; se videre nettside B: norsk Wikipedia «Elisabeth Sophie Gyldenløve»; og se dessuten nettside C: ALT-BRAMSTEDT «Die Besitzer des Bramstedter Gutes / Schlosses»! Av særlig betydning i denne artikkel er følgende anmerkning: «*) [Anmerkung Schadendorf 2019:] Hier irrt Bobé, Dieden kommt nicht aus dem Geschlecht Diede zum Fürstenstein, sondern aus den Niederlanden als Herr zu Hurwenen»!! Se derfor også nettside D: tysk Wikipedia «Claus von Ahlefeldt (Feldmarschall)»; og se endelig nettside E: - altså Finn Holbeks nettside, særlig under «Notater»! (Fortsettes!) Se tysk Wikipedia «Seneca Inggersen».

GALSTER:1936•••#NB 11: Én av tavlene i Barner-boken, det 1. bind (= BARNER:1910 i litteraturlisten her ovenfor, evt. se under «Eksterne kilder og henvisninger» i dansk Wikipedia «Barner»), «Stammtafel der v. Berner oder Barner im Hildesheimischen» på s. 296f, er delvis foreldet, da «Freiin» NN v. Holte (mor: Jutta v. Alten) ikke var gift med «Hans» Berner (mor: NN v. Jagow); - men Leneke v. HOLTE var gift med Sievert v. Barner, en sønn av Tile v. BARNER og NN v. Saldern! Jfr. også v. HOLTE-genealogi i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen nesten helt på slutten under det sistnevnte medlemmet i tavlen, «Anna Petronella Scheel (16XX-17. sept. 1698 Rønne), begr. 29. sept. i Ibsker, Bornholm» (~ den 13.mai 1696 i Rønne i barnløst ekteskap med presten til Källstorp Hans Dominici (ca. 1648 V. Ahlstad, Skåne-2. mars 1706), det 1. NB! (Fortsettes; her kommer først og fremst mere v. HOLTE-genealogi!) Se litteraturlisten til artikkelen Christian Kruse på nettsiden «Maktens Genealogi» under Scheele:1975, det 2. NB, dvs. til Max Scheele: «Johann Schele, Bischof von Lübeck 1420-39, Herkunft, Leben und Wirken», i: Genealogisches Jahrbuch. Hg. von der Zentralstelle für Deut. Personen- und Familiengeschichte zu Berlin. Band 15, 1975 (Neustadt a. d. Aisch), s. 91-136, altså i «Maktens Genealogi»! (Sievert v. BARNERS svigersønn, Ludolf v. Rauschenplat (ca. 1409-mellom ca. 1458 og ca. 1461), hvis sønn av samme navn, Ludolf von Rauschenplat (ca. 1440-før 3. feb. 1469), ble gift med Anna Catharina von Sellenstedt (ca. 1440-1503) (mor: Alheidis von Cramm [ca. 1420-], datter av Burchard VI/XI v. CRAMM og Ilse v. Haus!), hvis sønn, Henning v. Rauschenplatt (+ 21. okt. 1537), ble gift med Anna v. Meysenbug (+ ca. 1505) og 2. gang med Anna v. Jeinsen av Eldagsen (mor: Hildburg v. Mandelsloh (ca. 1460-) (fortsettes!: se GENi-nettside «Gisele von Haxthausen» - forklaring av sammenhengen kommer), som nedstammet fra bl.a. Konrad von Rüdenberg), - men dennes genealogi, slik den i år etter år er blitt presentert på nettet, er basert på foreldet litteratur, og om dette handler dette 2. NB! (Fortsettes!) Se tysk Wikipedia «Rüdenberg (Adelsgeschlecht)»! Se også tysk Wikipedia «Haxthausen (Adelsgeschlecht)». (Høyst sannsynlig nedstammet hele denne slekt kognatisk fra de Schele i Paderborn! Se mere om dette under omtale av de Schele til Herrenhausen!) Se GENi-nettside «Friedrich Schele»! Se tysk Wikipedia «Horhusen (Adelsgeschlecht»! Se tysk Wikipedia «Padberg (Adelsgeschlecht)». Og se tysk Wikipedia «Leden»! (Forklaring kommer på hvordan grener av disse slekter også er Schele-ætlinger.)

GALSTER:1936•••#NB 12: I forbindelse med henvisningen til følgende tyske WIKIPEDIA-artikkel om slekten Diede zum Fürstenstein ble det i det 4. NB her ovenfor vist til nærværende NB 12. Og som det fremgår av Wikipedia-artikkelen, ble Schele-ætlingen Euphrosyne Susanne Freiin v. Degenfeld(t) gift med Hans Eitel Diede zum Fürstenstein (7. feb. 1687-1748), kgl. svensk/fyrstelig hessen-kasselsk geheimelegasjonsråd og overamtmann over fyrstedømmet Hersfeldt, hvis brorsønn, Wilhelm Christoph Diede zum Fürstenstein ~ 1772 med Ursula Constantia Louisa riksgrevinne von Calenberg zu Muskau (1752-1803), hvis datter, Charlotte Diede zum Fürstenstein (1773-1846), ble gift mer grev Christian Detlef Karl zu Rantzau (1772-1812), som var den eldste sønnen til grev Christian Emil zu Rantzau (1716 Rastorf-1777 Preetz)) og (~ 1771) den meget yngre Anna Sabine v. Buchwaldt (1750 Gudumlund-1829), datter av Peter Matthias v. BUCHWALDT og Idalia Ilsabe v. Bassewitz: se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Margrethe Dorothea Römeling (1751-1802)» (~ i 1779 med Friedrich von Buchwaldt til Gudumlund [1747-1814], stiftamtmann over Fyns stift osv., sønn av Peder Mathias v. BUCHWALDT til Gudumlund [1717-53] og [~ 1746] Idalia Ilsabe Ludwigsdatter von Bassewitz [1729-1806], hoffmesterinne i Schwerin)! VIKTIG: Ovennevnte Christian Emil Graf zu Rantzau = den «Christian Rantzau-Ascheberg», som i følgende norske WIKIPEDIA-liste står oppført som høygradsfrimurer og logegrunnlegger etc., Georg NIELSENS etterfølger den 6. januar 1749 som såkalt «Mester av Stolen» i frimurerlogen Zorobabel i København!! På denne ustø stol satt han dog bare frem til den 3. des. 1750, men uansett: han var en høytstående, ledende høygradsfrimurer. Se også denne danske Wikipedia-artikkel om riksgreven:, hvor det ikke står så mye i det hele tatt. Og om sønnen (med ektefelle født «Diede») står det visse - heller negative - opplysninger i Dansk biografisk leksikon! Mest VIRKELIG OPPLYSNING er det vel egentlig å hente på Finn Holbeks nettsider (med utgangspunkt i denne siden:), men heller ikke hán, HOLBEK, nevner et ord om, at riksgreve Christian Emil v. RANTZAU endog var «Mester af Stolen» i Kbh. i frimureriets «barndomstid» på midten av 1700-tallet! Bildet halter noe, for her var det snakk om en plutselig «eksplosiv fremvekst på denne tid» av et vedvarende samfunnselement, som frem til idag har vist seg: å ha slått rot i nettopp disse dager. Egentlig er det den norske frimurer Bugge, som - han alene - gir de mest inngående opplysninger om hvem som var hva i denne første tid av frimureriets fremvekst som en stadig økende - og mere eller mindre skjult - maktfaktor i samfunnet. Og en konklusjon som raskt kan trekkes, er at desto høyere adelig og/eller fyrstelig rang man allerede hadde i det «verdslige» samfunn, desto raskere gikk det med «den åndelige utvikling» disse frimurere påstår, at deres ritualpregede ARBEID innebar. Et nærmere studium av særlig den danneskioldske stamtavle i Danmarks Adels Aarbog vitner om dette. Jfr. NB 4 (innledningsvis) her ovenfor. (Fortsettes!) - Christian Karl 1784 Graf zu Erbach-Fürstenau (1757-1803), herre til Breuberg og Rothenburg (mor: Adolfine Wilhelmine prinsesse av Schwarzburg-Sondershausen), ble i 1786 gift med Dorothea Luise grevinne von Degenfeld-Schomburg (-Schonburg) (1765-1827), datter av riksgreve August Christian v. DEGENFELD-SCHONBURG (se følgende tyske Wikipedia-artikkel om dennes far, Christoph Martin von Degenfeld-Schonburg, under «Familienverhältnisse») og Helene Elisabeth Freiin von Riedesel zu Eisenach: se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Birthe Cathrine Rosenkrantz (1702-1756)», det 3. NB! Men se også Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Bendix Ferdinand von Scheel (1749-1827), tollforvalter i Itzehoe, oberstløytnant, kammerherre» (~ 1783 i Itzehoe med Martha Charlotte Elisabeth Wiebel, hvis mor var Hedewig Amalie Elisabeth Reimers [!] og hvis søster, Marie Wilhelmine Elisabeth Wiebel [1752 Uetersen-1798 Augustenborg], ble gift med legen og frimureren Carl Ferdinand Suadicani [1753 Preetz-1824 Slesvig], en aktiv, ja, svært «arbeidsom» frimurer-lege-hingst i de kongelige gemakker med mulig fyrstelig avkom på typisk utenomekteskapelig-frimurerisk vis! Ja, dér omtales også nedennevnte søskenflokk v. HOHENLOHE-SCHILLINGSFÜRSTS foreldre, Franz 5. Fst. zu Hohenlohe-Schillingsfürst og prinsesse Caroline F. C. zu Hohenlohe-LANGENBURG, hvis bror, Ernst Christian Carl 1825 4. Fürst zu Hohenlohe-Langenburg, ble gift i London i 1828 med Feodora Pzn. zu Leiningen, hvis datterdatter, SCHELE-SCHELENBURG-ætlingen Auguste Victoria prinsesse av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg, ble gift i 1881 med Wilhelm II 1888 tysk keiser og konge av Prøyssen i dennes 1. ekteskap!! (Hun, Birthe Cathrine Rosenkrantz [1702-56], ble i 1732 gift på Spøttrup med Mads Lasson til Bjørnholm osv. [1705 Rødslet-1756], hvis mor var Anne Jensdatter Lassen til GUDUMLUND med mere.) Og deres sønn, Albrecht (Albert) 1803 greve av Erbach-Fürstenau (1787-1853), ble i 1810 gift med Emilie prinsesse av Hohenlohe-Ingelfingen (1788-1859), hvis sønn, Alfred 1851 Graf zu Erbach-Fürstenau (1813-74), herre til Breuberg, Wildenstein og Rothenberg, ble gift i 1859 med Louise prinsesse av Hohenlohe-Ingelfingen (1835-1913), hvis datter, Therese grevinne v. Erbach-Fürstenau (1869-1927), ble gift i 1889 med Friedrich Karl Fürst zu Hohenlohe-Waldenburg-Schillingfürst (+ 1924), hvis sønn, Friedrich Karl III Fürst zu Hohenlohe-Waldenburg-Schillingsfürst (1908-82), ble gift i 1932 med fyrstinne Mechtild av Urach (1912-2001), som var en datter av hertug Wilhelm II av URACH (1864 Monaco-1928 Rapallo) (~ 2. gang i 1924 med Wiltrud Marie Alix prinsesse av Bayern, datter av Ludwig III av BAYERN) og 1. hustru Amalie Marie hertuginne i Bayern (1865-1912). Han var en sønn av Wilhelm (I) hertug av URACH, greve av Württemberg (1810-69) (~ 1. gang i 1841 med Theodelinde v. Leuchtenberg [1814-57], datter av Eugène de Beauharnais (1781 Paris-1824)), keiser Napoleons stesønn (og adoptivsønn), og Auguste prinsesse av Bayern [1788 Straßburg-1851 München]) og 2. hustru prinsesse Florestine Gabrielle Antoinette av Monaco (1833-99 Stuttgart) ! Og denne hertug av URACHS foreldre var ingen andre, enn kong Friedrich av WÜRTTEMBERGS bror, Wilhelm Friedrich Philipp greve av Württemberg (1761-1830), og Wilhelmine Freiin v. Tunderfeld-Rhodis: se her ovenfor under det 5. NB!! (og her nedenfor under det 14. NB)! Og her kan følgende genealogi fungere som en slags liten gruppe nøkkelekteskap, som på effektivt vis likesom åpner opp for forståelsen av og samler utsynet til en del andre «spredte» ekteskap i en overraskende ny eller oversiktlig og klar sammenheng: se tysk Wikipedia «Hugo von Reischach»! Se videre tysk Wikipedia «Otto Heinrich I von Gemmingen-Hornberg» [!!]] - Også i denne slekt var det en kjent eller fremtredende høygradsfrimurer, nemlig Otto Heinrich von Gemmingen zu Hornberg (1755 Heilbronn—1836 Heidelberg). Han var en sønn av riksfriherre Otto Heinr. v. GEMMINGEN (1727–90) til Hoffenheim, keiserlig GR (en sønn av Eberhard v. Gemmingen til Treschklingen (1688–1767), FML [~ 2° med Clara Ludovika v. Gemmingen {1753 Luxemburg-1814}, en datter av hans egen bror Sigmund v. GEMMINGEN {1724-1806}!] og 1. hustru Anna Clara v. Zyllenhardt) og Marie Elis. v. Nesselrode (1723–75), enke etter en greve v. Virmont og datter av Joh. Herm. Franz Gf. v. Nesselrode til Landscron osv., GR, og Marie Louise grevinne v. Virmont. Og selv ble han gift i Mannheim i 1779 med Charlotte v. Sickingen (1756–1826), en datter av grev Jos. Carl Frdr. v. SICKINGEN og Amalie friherreinne v. Hacke: se tysk Wikipedia «Otto Heinrich von Gemmingen-Hornberg»! Se også DEUTSCHE BIOGRAPHIE! Se dessuten - vel av større interesse, enn én frimurer, som kjente Mozart! - tysk Wikipedia «Gemmingen (Adelsgeschlecht)»! Og hans datter, Henriette Freiin v. Gemmingen-Hornberg (1780-1824), ble gift med Johann Karl Friedrich friherre v. Reischach (1767 Nußdorf-1829 Stuttgart) i dennes 2. ekteskap (~ 3. gang med Franziska Freiin v. Gemmingen-Hornberg [1785 Thurn-1811 Stuttgart] - som ifølge Wikipedias «Stammliste» var født i i 1782 og var en søster av 2. hustru).

Denne friherre v. REISCHACH) ble i sitt 1. ekteskap med Albertine Charlotte Friederike Sophie (Albertine?) v. Boyen (1775-Osterburg-1815) far til bl.a. A) Friederike Caroline Adelheide Mathilde Freiin v. Reischach (1793-1832), som ble gift med grev Ludwig Wilhelm v. Grävenitz (1791-1841) (~ 2° med Maria Sophia Elisabeth Freiin Rüdt v. Collenberg [1803-]) og B) Hermann Ludwig Ernst Albert friherre v. Reischach (1798 Klaukendorf-1876 Stuttgart), som ble gift med Ida Freiiin v. Cotta v. Cottendorf (1806 Tübingen-62 Stuttgart) (mor: Wilhelmine Ernestine Philippina Haas, hvis sønn, Hermann Friedrich Albert v. Reischach (1826-76), ble gift med Albertine Friederike Berta Bonn (ikke født «v. Bonin», som tidligere hevdet!), hvis éne sønn, A) Johann (Hans) friherre v. Reischach-Reichenstein (1859-), offiser, ble gift i 1882 med Christina Martha Amalia Lilienthal (1847 Berlin-1921 Stuttgart) (se - og JEVNFØR - Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Sigrid Scheel (23. sept. 1870 Cha.-)» [~ den tyske tjenestemann i Oslo Gustave Erich Lilienthal av jødisk slekt {12. mai 1878-2. sept. 1935 Merano}, ja, en sikkert ganske så kjent forfatter {nemlig av den i 1923 utgitte «Krupps französische Kanonen»} i visse maktorienterte kretser {se Worldcat} og direktør for det tyske utenlandssekretariat i Oslo, sønn av bankier Alfred LILIENTHAL og Helene Lehmann!! - som kanskje OGSÅ var foreldrene til søstrene Lilienthal?!?, bl.a. nettopp nevnte fru Amalie Martha Christine Sayn-Wittgenstein født LILIENTHAL. Og altså også til dennes SØSTER fru Pauline Sayn-Wittgenstein født Lilienthal?!?!), som var skilt fra sin første ektemann, Ludwig Friedrich Fürst zu Sayn-Wittgenstein(1843-76); og hvis andre, eldste sønn, B) Hugo friherre v. Reischach til Nussdorf (1. sept. 1854 Frankfurt am Main-1934 Berlin), ble gift i 1887 med prinsesse Margarete zu Hohenlohe-Schillingsfürst von Ratibor und Corvey (Rauden 1862-Berlin 4. juni 1940), datter av Viktor I Fürst zu Hohenlohe-Schillingsfürst (Langenburg 1818-Rauden 1893)), 1890 prøyssisk hertug av Ratibor og fyrste av Corvey, og (~ 1845) Maria Amalia (Amélie) prinsesse av Fürstenberg (1821-99), datter av Karl Egon II Fürst zu FÜRSTENBERG (1796-1854)) (og markgrevinne/prinsesse Amalie av Baden [1795-1869]: se her nedenfor snart), en sønn av Karl Joseph Aloys Fürst zu FÜRSTENBERG (1760-99) og prinsesse Maria Elisabeth Alexandrina zu Thurn und Taxis (1767 Regensburg-1822), hvis søster, Maria Theresia prinsesse zu Thurn und Taxis (1755 Regensburg-1810 Praha), ble gift med Ferdinand Anton Christian greve Ahlefeldt til LANGELAND (1747 Kbh.-1815 Praha), sønn av Conrad Wilhelm greve Ahlefeldt til Langeland (1707 Kbh.-91) (og Vilhelmine Hedevig [Wilhelmine Hedwig] Antoinette v. Gram [1711-90], datter av jegermester etc. Friedrich v. GRAM [1664-1741 Kbh.] og 2. hustru Charlotte Sophie v. Hattenbach [+ 1734], datter av Ernst Reinhard v. HATTENBACH [1617 Hachborn-1694 Rodenberg] [og Anna Katharina v. Hake, hvis mor var Brigitte v. der Groeben; se også tysk Wikipedia «Groeben (Adelsgeschlecht)», som var en SØNN av arveprins/Erblandgraf Otto av Hessen-Kassel [1584-1617] og NN utenfor ekteskap [han ble gift i 1613 med Katharina Ursula markgrevinne av Baden-Durlach]!), hvis mor, komtesse Ulrikke Antoinette Danneskiold-Laurvig (1686-1755), var en datter av Ulrik Frederik Gyldenløve og grevinne Antoinette Augusta v. Aldenburg!! Ovennevnte Katharina Ursula av BADEN-DURLACHS bror, 1622 markgreve Friedrich V av Baden-Durlach (1594-1659), ble gift 5 ganger og 1. gang i 1616 med moren til alle de barn som ble gift, hertuginne Barbara av Württemberg (1593 Stuttgart-1627 sst.), datter av Friedrich I hertug av WÜRTTEMBERG (1557-1608) (mor: landgrevinne Barbara av Hessen) og Sibylla av Anhalt (1564-1614), datter av prins Joachim Ernst av ANHALT og grevinne Agnes av Barby-Mühlingen og altså en søster av bl.a. hertug Fr. av Württemberg-Weiltingen (1588 Montbéliard-1635 Strasbourg) og Anna Sabina av Schleswig-Holstein-Sonderburg! Og denne Barbara av WÜRTTEMBERGS sønnesønns sønn, hertug Karl III Wilhelm 1709 markgreve av Baden (Karlsburg 1679-Karlsruhe 1738), grunnla 1715 byen Karlruhe og ble gift 1. gang i 1697 med Magdalena Wilhelmine hertuginne av Württemberg (1677 Stuttgart-Schloss Karlsburg 1742), datter av hertug Wilhel Ludwig av WÜRTTEMBERG; og gift 2. gang morganatisk/«til venstre hånd» i 1709 med Eberhardine Louse v. und zu Massenbach «Frau v. Wangen» (1690-[1722]), skilt fra Johann Konrad Beer v. Beerenburg og datter av Reinhard III v. und zu MASSENBACH og Helene Maria Freiin v. Neipperg samt gift 3. gang i Massenbach i 1715 med Christoph Wilhelm v. Böck! Se nærværende litteraturliste under NB 14!! (Fortsettes; her vil teksten bli helt klar og tydelig med hensyn til overgangen til den badenske genealogi; - men se inntil videre: STADTWIKI.net «Freimaurerloge Leopold zut Treue».) Ja, se gjerne også sst. «Karl Friedrich von Baden». Denne Karl Friedrich av Baden var altså medlem av en ENGELSK frimurerloge og æresmedlem av logen «Carl zur Eintracht» i Mannheim, «deren Name jedoch nicht etwa auf ihn, sondern auf den pfälzisch-bayerischen Kurfürsten Karl Theodor zurückgeht.» En VIKTIG OPPLYSNING i denne «Leopold zur Treue»-artikkel: Etter at kurfyrst Karl Theodor von der Pfalz - og denne fyrste fikk med sin hustru en sønn, som dessverre døde etter bare én dag; men med sin elskerinne, Maria Josepha født Seyffert, fikk han etterkommere: se tysk Wikipedia «Josepha von Heydeck» i 1784 nedla forbud mot frimurerloger i sitt land, måtte også Logen «Carl zur Eintracht» i Mannheim lukke dørene. Men da forbudet bare hadde sin gyldighet for logene i Kurpfalz, stilte de i Karlsruhe boende frimurerbrødre Mannheimer-logen «bei der zuständigen Provincialloge in Frankfurt den Antrag» om å grunnlegge en loge i Karlsruhe: Og åpningen av denne loge fulgte så den 13. mai 1785 under navnet «Carl zur Einigkeit»!! Storhertug Karl Friedrich, som altså selv hadde blitt opptatt som frimurer i London, «genehmigte die Gründung und Namensgebung». Logens første såkalte «Mester av Stolen» var prof., dr. phil. Friedrich Wilhelm Wucherer. Og fra 1787 til 92 «führte der Wirkliche Geheime Rat und Schwager von Goethe Johann Georg Schlosser die Loge.» Se engelsk Wikipedia «Johann Georg Schlosser». (Han hadde også vært et medlem av Illuminatus-ordenen:!) Men nettopp markgreve, senere storhertug Karl Friedrich av Baden (1728 Karlsruhe-1811) (som ble gift 2. gang i 1787 med nedennevnte Luise Karoline Geyer v. Geyersberg riksgrevinne v. Hochberg [1768-1820]) skulle i sitt 1. ekteskap av 1751 med markgrevinne Karoline av Hessen-Darmstadt (1723-83) bli far til arveprins Karl Ludwig av Baden (1755 Karlsruhe-1801 Arboga, Sverige), som i ekteskap med markgrevinne Amalie av Hessen-Darmstadt ble far til bl.a. A) sønnen Karl (Carl) Ludwig Friedrich 1811 storhertug av Baden (1786 Karlsruhe-1818), som ble gift i 1806 med Stéphanie Luise Adrienne Beauharnais (1789-1860) - Napoleons adoptivdatter! Og til B) datteren, prinsesse Luise (i Russland: «Elisabeth») av Baden (1779 Karlsruhe-1826 Bjelew ved Kaluga)), som ble gift i St. Petersburg i 1793 med Alexander I 1801 keiser av Russland (1777-1825); og til C) datteren, prinsesse Friederike av Baden ~ i Stockholm i 1797 med Gustav IV Adolf 1792/1809 konge av Sverige (1778 Stockholm slott-1837) (se også RIKSARKIVET SBL), skilt i Basel i 1812! (Hvordan de «upolitiske» frimurere i mars 1809 etter at krigslykken hadde snudd, avsatte denne konge av Sverige, skulle følgende artikkel om frimureren Carl Johan ADLERCREUTZ kunne gi et TYDELIG bilde av, ja, en AVSLØRENDE og rett og slett uforfalsket forestilling om: se «Carl Johan Adlercreutz»!! Se mere om dette «upolitiske statskupp» - i seierherrenes trykksaker, snart i hele den historiske, svenske litteratur kalt en «heltegjerning» - i svensk Wikipedia. Og ikke minst i denne artikkel: «Statskuppen 1809»!! [Av ADLERCREUTZ’ 6 medsammensvorne kuppmakere og frimurerbrødre kan nevnes Isaac Lars Silfversparre; og Carl Axel Strömfelt; - og dog ikke blandt de nevnte 6 på selve kuppdagen, men som høyst delaktig i hele kuppets gjennomførelse, må også nevnes Georg Adlersparre. Ja, ADLERSPARRES sønn, poeten Carl August Adlersparre, har endog skrevet selve hovedverket om kuppet - og om farens ledende rolle i dette {sammen med Adlercreutz}!] Og se ADLERCREUTZ’ dattersønn Albert Ehrensvärd ~ den norske ministerdatter Ingeborg Hedvig [Hedda] Vogt i tabellene 3 og 4 hér [jfr. også nærværende NB avslutningsvis] i genealogi «Ehrensvärd nr 113»!!) Deres datter, prinsesse Sophie Wilhelmine av Sverige av huset Holstein-Gottorp (1801-65), ble gift i 1819 med Luise Karoline (Caroline) GEYER v. GEYERSBERGS eldste sønn Leopold av Baden (1790-1852), hvis yngre søster, Amalie av Baden (1795-1869), ble gift i 1818 med ovennevnte Fürst Karl Egon II zu Fürstenberg; og hvis yngre bror, Wilhelm av Baden (1792-1859), ble gift i 1830 med prinsesse Elisabeth av Württemberg (1802-64), hvis datter, prinsesse Leopoldine av Baden (1837-1903), ble gift i 1862 med Hermann Fürst zu Hohenlohe-Langenburg (1832-1913), hvis mor, Feodora av Leiningen, var den engelske dronning Victorias halvsøster!! Men for ikke å miste tråden: Storhertug Karl Friedrich av BADEN ble i sitt 2. ekteskap med L. C. GEYER v. GEYERSBERG (mor: Christiane grevinne v. Sponeck!) far til bl.a. Amalie Christine av Baden (1795 Karlsruhe-1869 sst.), som ble gift i Karlsruhe den 19. april 1818 med Karl Egon II 1804 Fürst zu Fürstenberg (+ 1854), som fra 1849 til 1852 var «Meister vom Stuhl» - altså såkalt «Mester av Stolen» - i frimurerlogen «Leopold zur Treue» Nr. 151 (grunnlagt 1785) i Karlsruhe. Ja, hans hustru, prinsesse Amalie Christina (Christine) Caroline av Baden (1795-1869) var altså født friherreinne v. Hochberg, nemlig som datter av ovennevnte storhertug Karl Friedrich av BADEN og dennes 2. hustru (~ morganatisk den 19. april 1818) Louise Caroline v. Hochberg født Geyer von Geyersberg [1768 Karlsruhe-1820 sst.], fra 1787 Freiin v. Hochberg og fra 1796 grevinne v. Hochberg, hvis mor var grevinne Maximiliana Christiane v. Sponeck!! Se NB 14!) (Her kan også nevnes, at fyrstene Victor I, Chlodwig og Konstantin av HOHENLOHE-SCHILLINGSFÜRST hadde søstre, hvorav prinsesse Amalie av Hohenlohe-Schillingsfürst [Schillingsfürst 1821-Langensalza 1992] ble gift i Herbsleben ved Gotha i 1857 - etter mye motstand fra familien, ja, til brødrenes - heldigvis midlertidige - forferdelse! - med hoffmaleren Richard Lauchert [1823 Sigmaringen-1868]! Se også tysk Wikipedia «Richard Lauchert».) Og denne fyrst Viktor I av HOHENLOHE-SCHILLINGSFÜRST osv. var en eldre bror av A) Chlodwig 1845 7. Fürst zu Hohenlohe-Schillingsfürst (1819-1901), 1890 prins av Ratibor og Corvey, som den 16. feb. 1847 ble gift i Rüdelheim med Marie prinsesse av Sayn-Wittgenstein-Berleburg (St. Peterburg 1829-Berlin 1897), HVIS 2 HALVBRØDRE ~ 2 SØSTRE LILIENTHAL: se både her ovenfor og her nedenfor snart!! Og av B) Konstantin prins av Hohenlohe-Waldenburg-Schillingsfürst, og av Ratibor og Corvey (Wildeck, Hessen 1828-Wien 1896), overhoffmester for keiser Franz Joseph, general av kavalleriet osv., som ble gift i Weimar den 15. okt. 1859 med prinsesse Maria Pauline Antoinette av Sayn-Wittgenstein-Berleburg (1837 Worowice-Schloss Friedstein/Steiermark 1920), datter av prins Nikolaus v. SAYN-WITTGENSTEIN-(1812-64) og 2. hustru Caroline Elisabeth Ivanovskaya (1719 «Worowince», Ukraina-87 Roma), som selv ble gift 2. gang med komponisten Franz Liszt (1811-86), 1841 frimurer i «Loge zur Einigkeit», Frankfurt! (Se FREIMAURER-WIKI «Loge zur Einigkeit».) Og ovennevnte prins Nikolaus av SAYN-WITTGENSTEIN fikk også flere barn med sin 1. hustru, Marja Vassilevna Michailova (1830 Saratow-84 Kiew), men hér er det av størst interesse å nevne, at hans datter av 2. ekteskap, prinsesse Marie av Sayn-Wittgenstein-Berleburg ble mor til 3 sønner, som ble voksne: 1) Konrad prins av Hohenlohe-Waldenburg-Schillingsfürst (1863 Wien-1918), østerriksk ministerpresident, som ble gift i Wien i 1888 med Franziska grevinne v. Schönborn-Buchheim (1866 Wien-Bad Reichenhall 1937), hvis datter, prinsesse Franziska Maria Anna v. Hohenlohe-Waldenburg-Schillingsfürst (1896-1989), ble gift i 1917 med Maximillian Eugen Erzherzog von Österreich (1895 Wien-1952 Nizza); og hvis eldre datter, Marie prinsesse v. Hohenlohe-Waldenburg-Schillingsfürst, von Ratibor und Corvey (1885 Teplitz-Wien 1946), ble gift i Alt-Aussee året etter - i 1918 - med Franz Freiherr v. Mayr-Melnhof zu Kaisersberg etc. (1888-1958), hvis datter, Franziska grevinne Mayr v. Melnhof (1919 Wien-64 München), ble gift 1. gang med prins Heinrich III Reuß zu Köstritz (1918-93), dr. jur. og dr. biol., hvis datterdatter er Alexandra de Scheel; og se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Jacob Georg Scheel (Akureyri på Island 1813-78 Frederiksberg)», som i 1845 bodde i godsinspektørboligen på Jægerspriis Hovedgaard og i 1854 var godsforvalter på MÆRLØSEGAARD og BONDERUP! Dessuten 2) Philipp prins v. HOHENLOHE osv. (Wien 1864-sst. 1942), som var dr. jur. og professor i kirkerett ved univ. i Wien; og 3) den yngste av disse 3 brødre, prins Gottfried av HOHENLOHE-SCHILLINGSFÜRST osv. (Wien 1867-1932 sst.), som i Baden ved Wien ble gift i 1908 med «Erzherzogin» Maria Henriette v. Österreich (Pressburg 1883-1956), datter av Ehz. Friedrich» v. Österreich-Teschen) og Isabella von Croy-Dülmen! - Ovennevnte prins Chlodwig Carl Viktor av HOHENLOHE-SCHILLINGFÜRSTS hustru, prinsesse Marie av SAYN-WITTGENSTEIN-SAYN (1829-97) (hvis 2 halvbrødre ~ 2 søstre Lilienthal!) var en datter av prins Adolf Ludwig Friedrich zu Sayn-Wittgenstein-Berleburg-Ludwigsburg (1799-1866) og (~ 1828) Caroline Stefania Radziwill (1809-32), en datter av prins Dominik Hieronim RADZIWILL (1786-1813)) og 2. hustru (~ 1809) Teofilia Morawska (~ 1° Jozef Starzeński), som var en sønn av prins Hieronim Wincenty RADZIWILL og prinsesse Sophie Friederike von Thurn und Taxis (1758-1800), hvis mor var hertuginne Auguste av Württemberg: se NB 14!! Men til slutt må det også nevnes i dette NB, at ovennevnte storhertug 1806 Karl Friedrich av BADEN i sitt 1. ekteskap med landgrevinne Caroline Louise av HESSEN-DARMSTADT også ble far til storhertug 1818 Ludwig I av Baden (Karlsruhe 1763-1830 sst.), som ble gift morganatisk med Catharina Carolina grevinne v. Langenstein und Gondelsheim født Werner (1799 Karlsruhe-1852 Falkenhalde, Zürich, Sveits), datter av Martin WERNER og Catharina Baumann (!) og mor til grevinne Louisa Catharine Caroline v. Langenstein und Gondelsheim (1826 Karlsruhe-1900 Neuchâtel, Sveits), som ble gift i 1848 med grev Carl Israel Vilhelm Douglas (se tabell 7 i genealogi «Douglas nr 19»), hvis sønn, Ludvig Vilhelm August greve Douglas (1849-1916), svensk utenriksminister 1895-99, 1911 riksmarskalk, som 1904 ble ridder av Carl XIII:s Orden, ble gift i 1876 med Anna Louise grevinne Ehrensvärd (mor: Ingeborg Hedvig [Hedda] Vogt, hvis to halvsøstre Vogt ~ kommandant Henr. Sigv. Scheel): se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Av II: Henrich Sigvard Scheel (1806-1891)…1856-67 kommandant på Oscarsborg festning» (~ 1. gang i 1635 med Karen Rosenberg Vogt)!! - Se mere om de svenske kuppmakere under den «norske varianten» av de svenske frimureres «upolitiske» inngripen i «forholdene» - av en dog umiskjennelig politisk karakter (selvfølgelig!) - denne gang 5 år senere i Norge i 1814 - i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Kullerud:2014, selve hovedteksten - altså til Dag Kulleruds dypsindige artikkel «Svenskenes morgengave til Norge - et bibelselskap?» I: Kirke og Kultur 1/2014 Universitetsforlaget!

GALSTER:1936•••#NB 13:: Men dypt plantet inn i den ovennevnte von DEGENFELD-genealogi er Christoph Friedrich v. Gersdorff til Malschwitz (ca. 1620-før 20. feb. 1682, begr. i Norge)!) (~ 2° med Elisabeth Jensdatter Bielke av Østraat, hvis mor var Sophie Henriksdatter Brockenhuus til Elin, Strøm og Hovindsholm), hvis A) sønn av 1. ekteskap med admiralsdatteren Dorthe Ovesdatter Giedde (23. mars 1625 Tomarp Kungsgård, Tommerup, Skåne-erter 1651) (mor: Dorthe Knudsdatter Urne!), Frederik v. Gersdorff til Bramstrup mm. (1651-1724) (~ 2° Ide Sophie baronesse Juel [1663-85]!), ble gift 1. gang med Edel Margrethe Krag til Kærsgaard (1663 Kærsgaard-1739), datter av Erik CHRISTENSEN KRAG (se Krag på Jylland (slekt)) og Vibeke Pallesdatter Rosenkrantz: se Rosenkrantz (utdypende artikkel)! Og hvis B) datter, nemlig, av dette samme 1. ekteskap, Anna Maria v. Gersdorff, ble gift med ingen andre, enn Hannibal von Degenfeldt (1648-12. okt. 1691)), en sønn av Christoph Martin v. DEGENFELD, Freiherr v. Degenfeld (1599-13. okt. 1653) og Anna Maria Adelmann von Adelsmannsfelden (1610-51) og altså en yngre bror av Maria (Marie) Louise von Degenfeld (28. nov. 1624-18. mars 1677), som ble gift morganatisk med Carl Ludwig «Churfürst zu Pfalz» (1617-1680)!! Og altså også en yngre bror av Christoph v. Degenfeld (1641-85), som i ekteskap med Juliana Susanna von Neideck ble far til Christoph Ferdinand von Degenfeld (1677-1733), som ble gift 1. gang i 1703 med Schele-ætlingen Sophia Charlotta von Bärner (+ 1713) og 2. gang med Sophia Louisa von Degenfeld (+ 1737), datter av Maximilian von DEGENFELD, som også var en eldre bror av Hannibal v. Degenfeld! Men hvordan forholder så Finn Holbek seg til disse HISTORISK INTERESSANTE OPPLYSNINGER, som kan fortelle mye om ikke bare medlemmer av slektene Scheel og Krags deltagelse i de danske hjelpetropper i England og Flandern osv.? Jo, han vet å fortelle - med henvisning til Danmarks Adels Aarbog (se HOLBEKS nettside) - at Anna Maria v. Gersdorff av Malschwitz (etter 1647-) var gift 1. gang med Matthias Frederik v. Rech, oberstløytnant, og 3. gang med NN von Ferschen, om hvem han tilføyer i et notat: «baireuthsk regimentskommissær von Ferschen som forlod hende; hun døde i Sachsen i trange kår.» Men om den andre ektemannen, Hannibal friherre von Degenfeld (hvis dødsdato han kjenner bedre, enn som anslått i mye eldre litteratur, om enn hans angivelse «+ 16. okt. 1691», vel egentlig må være begravelsesdatoen for en mann, som i tysk Wikipedia anføres som død den 12. oktober 1691!) Om denne hennes ektemann av den berømte slekt v. DEGENFELD(T) så GRUNDIG omtalt - både med biografier og genealogiske tavler (hvorav flere nå finnes LETT TILGJENGELIGE på nettet) - i eldre og nyere tysk litteratur, vet han - eller DAA - KUN, at denne Degenfeld var «venetiansk feltmarskal»! Altså ingen ytterligere viten fra dette kompetente hold, nei - fra dét hold, som man ved denne passende anledning kunne ha forventet en adelshistorisk leksjon av sjelden art, ja, av stor verdi, og med mange inernasjonale implikasjoner, kommer det slett ikke ETT INTERESSANT ORD om «Vinterkongen» eller dennes nærmeste familie, altså heller ikke noe som helst om de ekstraorinært viktige historiske hendelser, som i denne forbindelse ble knyttet både til det engelske kongehus og - ikke minst - dansk-norsk historie! - Se fx. SNL «Pfalz-historie». Og SNL «Fredrik 5.». Kalt «Vinterkongen» på grunn av sin korte regjeringstid; og hans eksilregjering ble ledet av Ludwig Camerarius (!): se også omtale av ham på slutten av selve stamtavlen i Rosenkrantz (utdypende artikkel) under «B: Dorothea Christine v. Aichelberg («fru v. Karlstein»/«die Carlstein») (1674 Plön-1762 Reinfeld), 1722 anerkjent som dansk prinsesse», det 2. NB! Hun ble gift den 20. feb. 1702 i den lille kur-pfalziske by Umstadt ved Frankfurt am Main med Christian Carl (Karl) hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Plön (1674-1706): Se også Krag på Jylland (slekt), selve stamtavlen, under «Elisabeth Nielsdatter Krag (1621-etter 1690)», som den 20. sept. 1621 ble gift med Hans Juul (1612 Meilgaard slott, Glesborg, Djurs Nørre, Randers-1697 Staarupgaard), hvis sønn var den Frands Juul (i DBL dessverre - inntil 2022 - bare kalt «Frands»: se de 5 kommentarer til følgende artikkel i DBL «Frands Juul») (ca. 1647-1732 Neuenburg, Oldenburg, begr. 20. des. 1732 Zetel, Friesland), som av kong Ludwig XIV av Frankrike den 1. mars 1690 ble, som oberst, utnevnt til chef for regimentet «Youl Danois», hvis danske soldater var bestemt brukt for kong William III, altså kong Vilhelm III av England!

GALSTER:1936•••#NB 14: Se tysk Wikipedia «Radziwiłł» ! Aleksander Ludwig Radziwill (Radziwiłł) (1594-1654 Bologna) (her nevnes i det følgende ikke barneflokker, men kun de sønner, som fører frem til en prinsesse av PRØYSSEN og en prins av SAYN-WITTGENSTEIN; og dessuten følges en heller noe ukorrekt, «fornorsket» skrivemåte av navnet: jfr. engelsk Wikipedia «Aleksander Ludwik Radziwiłł», var 1. gang gift med Tekla Anna Wollowiczóvna, med hvem han fikk sønnen Michael Kazimierz Radziwill (1625-80), som ble gift med Katarzyna Sobieska; og 2. gang ble han gift i 1639 med Katarzyna Eugenia Tyslkiwicz (ca. 1610-48), men hun lot seg skille fra Aleksander i 1642 i forbindelse med storpolitiske arvekrav (se den engelske Wikipedia-artikkelen); og 3. gang ble han gift med Lucrezia (Lucricia) Maria Strozzi, med hvem han fikk sønnen Dominik Mikolaj Radziwill (1643-97) (~ 2° Anna Krystyna Lubomirski [ca. 1650-ca. 1720]), som ble gift 1. gang med Anna Marianna Polubińska (ca. 1650-90), hvis sønn, Jan Mikolaj Radziwill (1681-1729), ble gift med Dorothea Henrietta Przebendowska, hvis sønn, Marcin Nikolaj Radziwill (1705-82), i ekteskap med Marta Trembicka ble far til prins Michal Hieronim Radziwill (1744 Krakow-1831 Warzawa), hvis sønn, Fürst (prins) Antoni Henryk Radziwill (1775-1833), ble gift i 1796 med prinsesse Louise av Preußen (1770-1836), en datter prins August Ferdinand av PRØYSSEN (1730-1813), «Herrenmeister des Johannitterordens», og (~ 1755) prinsesse Luise av Brandenburg-Schwedt (1738-1820)! Og ovennevnte Michael Kazmierz RADZIWILL (1625-80) ble far til prins Karol Stanislaw Radziwill (1669 Krakow-1719 Biala), som i ekteskap med Anna Kararzyna Sanguszko ble far til prins Michael Kazimierz «Rybenko» Radziwill (1702-62)), som i sitt 2. ekteskap med Anna Luiza Mycielska ble far til Hieronim Wincenty Radziwill (1759-86), som ble gift i Regensburg den 31. des. 1775 med prinsesse Sophie Friederike Dorothea Henriette v. Thurn und Taxis (1758-1800), hvis sønn, Dominik Hieronim Radziwill (1786-1813), ble gift 1. gang med Terese Mniszech og 2. gang med Teofilia Morawska (~ 1° med Jozef Starzenski), hvis datter, Caroline Stefania Radziwill (1809-32), ble gift med den i NB 12 omtalte prins Ludwig Adolf Friedrich zu Sayn-Wittgenstein-Berleburg-Ludwigsburg (1799-1866)!! Og for også straks å tydeliggjøre forbindelsen til nettopp NB 12 klokkeklart, så var ovennevnte prins August Ferdinand av PREUẞENS søster, prinsesse Sophie Dorothea Marie av Preußen (1719-65), allerede i 1734 blitt gift med Friedrich Wilhelm hertug av Brandenburg-Schwedt (1700-71), hvis datter, Friederike Dorothea Sophia av Brandenburg-Schwedt (1736-98), ble gift i 1753 med hertug Friedrich Eugen von Württemberg (1732-97), hvis sønn, Wilhelm Friedrich Philipp hertug av Württemberg (1761 Stettin-1830) - og bemerk henvisning under «See also» i denne artikkel til egne artikler om 1) Württemberg og 2) til dansk historie på 1800-tallet!), den 23. aug. 1800 ble gift med Wilhelmine Freiin v. Tunderfeld-Rhodis (1777-1822)!! Nå var videre denne hertug Friedrich Eugen av WÜRTTEMBURG en yngre bror av herug Carl Eugen av Württemberg (1720-82), som 1. gang ble gift i 1748 med markgrevinne Elisabeth Friederike av Brandenburg-Bayreuth (1732-80, en datter av markgreve Friedrich av BRANDENBURG-BAYREUTH og prinsesse Friederike Sophie Wilhelmine av Prøyssen (1709-58), søster av bl.a. kong Friedrich II «den Store» av Prøyssen - og av prins August Ferdinand av Prøyssen, svigerfar til ovennevnte fyrst Anton Radziwill! Og disse to brødre v. WÜRTEMMBERGS foreldre var prinsesse Maria Augusta av Thurn og Taxis (1706-56) og (~ 1727) hertug Karl Alexander av Württemberg (1684-1737), som var en sønn av Friedrich Carl hertug av WÜRTTEMBERG (1652-97)), som var regent for barnehertugen Eberhard Ludwig av Württemberg (1676-1733) (se også Deutsche Biographie), som i 1697 ble gift 1. gang med Johanna Elisabeth av Baden-Durlach og 2. gang i 1707 med Wilhelmine v. Grävenitz: se mere om sistnevnte i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Margrethe Dorothea Römeling (1751-1802)» (~ i 1779 med Friedrich v. Buchwaldt til Gudumlund [1747-1814]), FØR det 1. NB (av 4 slike) begynner! Og denne Eberhard Ludwig hertug av WÜRTTEMBERGS søster, prinsesse Magdalena Wilhelmine av Württemberg (1677-1742) (mor: Magdalena Sibylla landgrevinne av Hessen-Darmstadt [1652 Darmstadt-1712] - hvis mor var Marie Elisabeth av Holstein-Gottorp!) - ble gift i 1697 med Carl Wilhelm Markgraf zu Baden (1679-1709), som med Eberhardina Louisa v. Massenbach fikk en datter, som fikk navnet Carolina Loisa v. Wangen, og som senere ble gift med Wilhelm Friedrich Schilling v. Canstatt, hvis datter, Loisa Henrietta Schillingin v. Canstatt, ble gift med ingen andre, enn Carl August Ludwig v. Reischach (1739-1782)!! Se dessuten litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under v.derHorst:1894, det 4.-6. NB!! Og denne Wilhelm Friedrich SCHILLING v. CANSTATTS bror, Carl Friedrich Schilling v. Canstatt, ble gift med Regina Louisa v. Bernerdin, datter av Friedrich Ludwig v. BERNERDIN zum PERNTHURN (mor: Maria Regina v. Leininger til Sorgendorf, datter av Johann Friedrich v. LEININGER og Maria Salome v. Closen!) og Maria Concordia v. Grünthal! Og dette ektepars datter, Therese Schilling(in) v. Canstatt, ble altså gift med Karl Rhodis v. Thunderfeld, hvis svigersønn var Wilhelm Friedrich Philipp prins av Württemberg-Urach (1761 Stettin-1830): se NB 12!! Og Regina Louisa v. BERNERDIN ble også mor til Friderica Wilhelmina Schillingin v. Canstatt, som i 1778 ble gift med Christian Ernst v. Menzingen (1748-97), en sønn av ingen andre, enn Carl Christian v. MENZINGEN (+ 1765) (mor: v. Schele-ætlingen Sophia Charlotta v. Klencke til Renckhausen!!) og (~ 1745) Eberhardina Friderica Sophia Schenck v. Schmidtburg (+ 1793)! Se mere om disse ekteskap i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under v.derHorst:1894, det (presisering kommer)NB! Og her kan jo også nevnes, at ovennevnte hertug Karl Alexander av WÜRTTEMBERG og Maria Augusta av THURN og TAXIS også fikk en sønn, hertug Carl Eugen av Württemberg (1728-93), som - som allerede nevnt - 1. gang ble gift i 1748 med ovennevnte Elisabeth Friederike Sophie av Brandenburg-Bayreuth, men som også ble gift ANNEN GANG i 1780 med Frańziska Leutrum v. Ertingen, riksgrevinne v. Hohenheim: se her ovenfor under NB 5!! (Fortsettes!) Se forøvrig tysk Wikipedia «Grafen von Sponeck»! (Jfr. Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Av I: Dorte Christoffersdatter Lindenov til Aggersvold (Tudse h.)», det 1. NB (hun ble gift med Frederik Lange (3 roser)) - og se GENi-nettsiden «Hans Wentzel von Hoff»; se også SKISLEKT SKISLEKT «Hoff»! Se dessuten SNL «Hoff - dansk-norsk slekt». Og se tysk Wikipedia «Friedrich Ludwig von Hoff» (!!); - denne Friedrich Ludwig v. HOFFS far var altså Günther Albecht (skal vel være Albrecht?) von Hoff (+ 1690), som hadde vært «Forstmeister auf dem Stromberg mit Dienstsitz in Kürnbach und später württembergischer Oberforst- und Jägermeister» - med referanse til Eberhard Emil v. Georgii-Georgenau: «Fürstlich Dienerbuch vom IX. bis XIX. Jahrhundert.» (Stuttgart 1877), side 186. - Og han, Friedrich Ludwig Hoff, ble altså gift den 27. juni 1695 med Johanna Christina von Pfuel (1675–1734), som ble mor til 9 barn, bl.a. Wilhelmine Louise Hoff (1704/05-1780), som ble gift med Johann Rudolf von Hedwiger, Graf von Sponeck (1681-1740 Stuttgart), som også var gift - uten barn - med Eleonora Geldrich v. Siegmarshof! Og den aller viktigste opplysningen i denne tyske Wikipedia-artikkelen, er, at Friedrich Ludwig v. Hoff nedstammet fra en gammel schwabisk adelslekt - og: «Grabplatte an der Konstanzer Kirche in Ditzingen, mit Familienwappen (!!) und Ordenskreuz des St.-Hubertus-Jagdordens»! Men tilhørte dette våpen en «gammel adelsslekt» fra Schwaben (se norsk Wikipedia «Schwaben»), synes den neppe å ha hatt noe å gjøre med den slekt «v. Hoff», som omtales i Danmarks Adels Aarbok av 1988-90, og som ifølge (s. 553:) «J. A. Hoffs selvbiografi» stammet «fra Bøhmen» (se norsk Wikipedia «Böhmen»), og hvis våpen dessuten var et annet, enn dét, som finnes gjengitt her ovenfor i Wikipedia-artikkelen om Fr. Ludw. v. Hoff! Men interessant er det uansett, at gen.ltn. H. H. Scheels begravelse ble ordnet av kongen gjennom kommandanten i København G. W. v. Hedwiger Sponneck: se nemlig Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under HANS HEINRICH de SCHEEL (1668-1738), det 5. NB: «Christian Frederik Scheel skriver på s. 5.8-b i ‘Slekten Scheel i Danmark og Norge mv’ (Scheel:2011): Generalløytnant Hans Heinrich Scheel døde mandag 13. oktober 1738. / I anledning av den forestående begravelsen skrev Christian den sjette [se ] 5. november 1738 fra Frederiksberg slott til general og kommandant i København, Georg Wilhelm greve Sponneck [se DBL «Georg Wilhelm v. Hedwiger Sponneck»; - sitatet er satt med fete typer hér:] / ‘Vi vil allernaadigst, at ved begravelsen af vor generalløytnant kommandant i vort citadel Frederikshavn tillige overkommandant ved vor danske og holstenske fortifikationsetat og festningsarbeid Hans Hinrich Scheel, ridder, af vor til dig betroede garnison skal blive kommanderet 2 oberstløytnanter til bæring af Dannebrogsordenen og kommandostaven og 2 majorer som marskaller ved ligprocsessionen og videre 12 infanterikapteiner til at sette liget i paradevognen og fra vognen til graven i st. Mariakirke og et ikke mindre antal underofficerer paa begravelsesdagen ved kirkedørene ved nevnte kirke.’» Osv.! Se også den danske Wikipedia-artikkel om riksgreve G. W. SPONNECK (Liegnitz, Schlesien 17. april 1672-3. sept. 1740 Kbh.), hvor denne interessante tilleggsopplysning - i forhold til DBL-artikkelens manglende info om dette (her nøyer Rockstroh seg med å opplyse om riksgrevens eget bryllup: «Gift 1698 med Anna Sophia Bojanowa v. Bojanowsky, død 29.4.1733 i Kbh. (Garn.), d. af Johann Achatz v. B. til Polnisch-Ellguth i Schlesien» - er kommet med, at hans søster var gift med en hertug av Württemberg: se dansk Wikipedia «Georg Wilhelm von Hedwiger Sponneck»! Nemlig Anna Sabine v. Hedwiger snart riksgrevinne v. Sponecks ekteskap med hertug Leopold Eberhard av Württemberg-Mömpelgard! Se endelig tysk Wikipedia «Haus Württemberg»! NB: Altså var Københavnkommandanten en FARBROR av grevinne Maximiliana Christiane v. Sponeck (1730 Stuttgart-1804 Karlsruhe) (mor: Wilhelmine Louise v. Hoff!), som ble gift med oberstløytnant, friherre Ludwig Heinrich Philipp Geyer v. Geyersberg, hvis datter, Louise Caroline fra 1787 friherreinne v. Hochberg og fra 1796 grevinne v. Hochberg, men altså FØDT friherreinne Geyer v. Geyersberg (1768 Karlsruhe-1820 sst.), ble gift morganatisk den 19. april 1818 med Karl Friedrich storhertug av Baden: se NB 12 her ovenfor!! Og avslutningvis kan det her vises til er sted, som omtaler ikke altfor fjerne slektninger av en slags hovedperson i nærværende genealogi, nemlig Christiane Wilhelmine v. Gräwenitz (1686 Schilde [noen hevder 1685]-1744 Berlin), hertug Eberhard Ludwig av Württembergs politisk aktive elskerinne med mere (se tysk Wikipedia «Eberhard Ludwig (Württemberg)»), om enn hertugen var blitt gift i 1697 med Johanna Elisabeth av Baden-Durlach. Hun var en datter av hoffmarskalk med mere i Württemberg, Hans Friedrich v. GRÄVENITZ (1637-97) (~ 1° Karharina v. Pentz!) og 2. hustru Dorothea Margarethe v. Wendessen (+ 1718) av huset Born; - og denne hoffmarskalks søster, Anna Maria v. Graewenitz (1635-90), var i ekteskap med Hans Jürgen v. Glöden (1630-90) (mor: Elisabeth v Warburg!), som også ble gift 2. gang med Ilsabe Esther v. Schwerin (18. okt. 1652-) blitt mor til Sophie Magdalena v. Glöden (1625-1619), som i ekteskap med Philipp Adam v. Wakenitz (1660-1719) ble mor til Philippine Sophie Luise v. Wakenitz (1696 Wesenberg-1778 Anklam), som ble gift med hærføreren Curd Christoph v. Schwerin (1684 Löwitz-1757 Praha), enkemann etter Ulrike Eleonore v. Krassow (1693 Maastricht-1754 Schwerin), datter av baron Ernst Detlof v. KRASSOW (ca. 1651 Pansewitz, Rügen-1714 Harburg)) (mor: Elisabeth v. Berglasen!) og Augusta Vilhelmina v. Wolffratt: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Hvass:1864!! - Ifølge sistnevnte Wikipedia-artikkel var dog Ernst Detlof Krassow født i Schwedisch-Pommern som en sønn av Christian KRASSOW (o. 1620-71), herre til Pansevitz, og dennes «zweiter Frau» Margarethe von Holstein (+ o. 1680)! Også Finn Holbek - på grunnlag av Elgenstierna - hevder så! Men følgende GENi-nettside bygger antagelig på nyere tolkning av (nyere/bedre?) kildemateriale:! Altså ble Christian Krassow til Pansevitz, Parßnevitz, Deikwitz etc. 2 ganger gift: ~ 1° den 10. juli 1643 med Elisabeth von Berglasen, datter av Ernst v. BERGLASEN til Teschvitz og Losentitz (+ 1666), 1643-64 landvogt på Rügen, og Eva v. Platen av huset Ventz; og ~ 2° med Margarethe Catharine v. Holste(i)n (6. okt. 1627-82), datter av Ulrich Adolph v. HOLSTE(I)N til Buchholz, Fürstenberg, Grabow og Rossow og Barbara Joachimsdatter v. Schwerin og altså en SØSTER av Adam Christopher von Holstein til Netzeband og Buchholtz (1631-1690) «av linjen Fürstenberg», som trådte i dansk tjeneste som oberstløytnant:! Og se samme litteraturliste (til Scheel-artikkelen) under Larsen:1965, det 17. NB: «Som omtalt under NB 13 [dér] ble Balthasar v. Scheel(e) (o. 1624 Neklade-sst. 9. juli 1699), kgl. svensk løytnant, gift 1. gang med Euphemia Ilsabe v. Weißenstein (mor: Maria Sophia v. Krassow!) og 2. gang den 16. feb. 1679 med Maria Ilsabe v. Krassow (21. juli 1637 Gustow-Grabitz 5. juni). Og det ble dér nevnt, at 1. hustrus moster, Elisabeth v. Krassow, ble gift med Philipp Trampe, og med ham ble hun mor til Christian Gyldenløves nestor, den danske offiser TRAMPE osv.» Og videre lett revidert: Men interessant er det også med en bror av Maria Sophia v. Krassow ~ Alexander v. Weißenstein og av Elisabeth v. Krassow ~ Philipp Trampe (ja, egentlig var det hele syv søstre, nemlig også Ilsabe v. Krassow ~ Philipp v. Normann til Jarnitz; NN v. Krassow ~ Hans v. Barner; Catharina Hedwig v. Krassow [1615-] ~ 1632 Adam v. Platen til Parchow [+ 22. aug. 1650]; Sara v. Krassow ~ Arnd v. Kahlden til Kotelvitz; og den allerede nevnte Anna Margarethe v. Krassow, som ble gift med Heinrich v. Kruse til Varschou i Mecklenburg), nemlig det aller yngste barnet, sønnen, den allerede omtalte Christian Krassow ~ 1° Elis. v. Berglasen osv.! - Københavnkommandanten v. SPONNECKS sønnesønn av samme navn, Georg Wilhelm v. Hedwiger riksgreve v. Sponneck (1741-1801), ble gift med Hilleborg v. Eppingen født i Sør-Trøndelag, hvis farmor var Mette Ovesdatter Ramel, hvis mor var Mette ROSENKRANTZ: se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Av III: Mette Eriksdatter Rosenkrantz til Borre (1646 Halsted Kloster-1730 Holckenhavn, Nyborg)» (~ etatsråd Ove Henriksen Ramel til Borreby)! En referanse dér passer like godt hér: I følgende tyske Wikipedia-artikkel sies hertugens 1. hustru, Anna Sabine Hedwiger (senere Gräfin v. Sponeck) å ha vært en datter av Johann Georg HEDWIGER og dennes 1. hustru Katharina Clos - med henvisning til NEUE FOLGE, men ifølge andre var hans 2. hustru, Anna Rosina v. Pogrell (1641-1700) (se derfor OGSÅ GENi-nettsiden «Anna von Hedwiger», mor til ALLE J. G. HEDWIGERS barn: se derfor Wikipedia-artikkelen med denne GENi-nettside-opplysning ved Randy Schoenberg av 7. aug. 2022 - og sannsynligvis riktige korreksjon - in mente:! - NYTTIG OPPSUMMERING ved Bernhard Peter, hvor våpen, kildeangivelser og gode LENKER:!! Se dessuten Hausmann (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Drude Brügmann (1668-1705)» (mor: Gesilla Hausmann!), da Drude BRÜGMANNS datterdatter, Magdalene Helene Augusta riksfriherreinne v. Proeck (hvis 2 barn døde små), ble gift den 24. mars 1747 i Brønshøy kirke (se WIBERG-net «Brøndshøi») med Carl Christian riksgreve «af Sponeck» (1706-76), en sønn av kommandanten i Kbh. Georg Wilhelm v. HEDWIGER riksgreve v. SPONECK (1672-1740) og (~ 1698) Anna Sophie Bojanowa v. Bojanowsky (+ 29. april 1733 i Kbh.) - for å følge skrivemåten av dette navnet i Danmarks Adels Aarbog av 1916, «Rigsgreverne af Sponneck (Sponeck)», s. 477. MONTRO F. Holbeks «rettelse» atter må rettes? Ifølge G. L. Grove i Dansk biografisk leksikon), s. 195, synes det som om Magdalena Helene Augusta «Rigsfriherreinde» von PROECK må ha hatt en BROR i Danmark (oppkalt etter sin far), nemlig Christian Leb(e)recht von «Prøck» (1718-1880), generalguvernør over de vestindiske øyer 1756-1780, 1769 AMTMANN OVER KJØBENHAVNS AMT, sønn av «en beireuthsk [!] Geheimeraad, Baron [!] v. P., i ægteskab med en Reich [!] v. Reichenstein [!] der døde 88 Aar gammel i Ordrup 4. Sept. 1778.» Se tysk Wikipedia «Proeck»! Se også art. om «Reich von Reichenstein»! - Det fremgår av nettartikkelen «Dansk Vestindiens Historie» under overskriften «Kongen køber Dansk Vestindien», at storaksjonær i Handelskompaniet dér, Adam Gottlob Moltke, fikk kongen til å gjøre dette kostbare innkjøp i 1754 og at Christian Lebrecht von Pröck (1718-80) ankom denne nyerhvervede KRONKOLONI i 1755 37 år gammel som dennes første generalguvernør! Og hans - og den antatte SØSTERS - far, var sannsynligvis Christianus Lebrecht PROECK, som var en sønn av Karl Lebrecht v. Proeck og Anna von Reisegrün und Grünlist (1642-84), hvis mor var Maria Helena v. Dahme! Nærmere identifikasjon av de enkelte Prøck-slektsmedlemmer: se her nedenfor i litteraturlisten under Krause:1861!

GALSTER:1936•••#NB 15: Det følgende (innledende) parti er langt på vei identisk med avslutningen av litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Isberg:1897, men hér er mange NYE lenker blitt lagt inn i teksten: - Og Gyldenløvemoren, Kirsten Mathiasdatter (kong Christian IVs elskerinne - se Gyldenløve), ble GIFT med Reinhold Hansen (+ 1646), borgermester i Kbh. - som ble gift 2. gang med Birgitte EFVERTSDATTER DICHMAND (DEICHMANN) (+ 21. juli 1660) (mor: ovennevnte - dog hér ikke inkluderte - borgermesterdatter Maren JACOBSDATTER FECTIL: se nærværende litteraturliste her nedenfor under Scheel:2018, det 1. NB!!), som selv ble gift 2. gang ca. 1649/50 med Johan Wilhelm EDINGER (+ 27. feb. 1651 i Haag) og 3. gang med major Frantz Eberhardt Speckhan (1628-97 Ribe), noe så sjeldent som en nyadlet ceremonimester og OVERHOFFMARSKALK, som forøvrig selv ble gift 2. gang med adelsdamen Elisabeth v. Raben (1640 Schwerin-97 Ribe)! Se stamtavlen her ovenfor - altså i Scheel (utdypende artikkel) - nesten avslutningsvis under Marcus SCHEELS datter «Anna Petronella Scheel (16XX-17. sept. 1698 Rønne)»! Og se ROSENVINGE/LANGE-genealogi her ikke langt ovenfor i samme litteraturliste (til Scheel-artikkelen) under Hostrup-Schultz:1906, det 1. og 4. NB! - Men nå er det flere indisier som tyder på, at Johan Eberhard v. SPECKHAN (+ 1675) - hvis sønn, Frantz Eberhard v. Speckhan, ble født den 2. april 1628 i Königsberg, og som ble kommandant i Fredrikstad i Norge etter å ha kommet til Danmark gjennom sin tjeneste hos «hertug Fredrik, den senere kong Fredrik III, altså hos erkebispen av BREMEN - var en BROR av dén Elisabeth v. Speckhan (18. sept. 1637 Bremen-1701), som ble gift i Bremen i 1668 med Johann Georg Seifert von Edelheim (Hanau 1659-1723 sst.); se også tysk Wikipedia «Edelsheim (Adelsgeschlecht)»! Hún var en datter av Statius (Eustache) v. SPECKHAN (1599-1679), borgermester i Bremen, senere kgl. svensk geheimeråd, og Helena v. Bentheim (31. mars 1605-16. okt. 1679) (~ 1° Albert Bruening [Brüning]), hvis mor, Agnes Schlüter (1579-1661), var en datter av Konrad SCHLÜTER (1539-1618) (og Catharina Vorborg [+ 1616], datter av Johann VORBORG), som 1. gang hadde vært gift med Lücke Wicbold, og som var en sønn av Johann SCHLÜTER (ca. 1510-), Dechant St. Stephani, Bremen, og Margarethe v. Felde! Og hán, Statius v. SPECKHAN, var en sønn av Berend Speckhan (+ 1622) (mor: Gesche Schorhar), som avla bremisk borgered i 1601 (og Ilsabe Nettelstruck), som var en sønnesønn av Everhard (Everhart, Evert) SPECKHAN (1480 Bremen-27. aug. 1529 sst.) (mor: Gesche Brand) (~ 1. gang med Lucia Brand [+ 1526], hvis mor var Wubbeke v. Groepelingen!) og 2. hustru Metta (Mettje) v. Borken (1504 Bremen-85 sst.) (mor: Koeneke Vaget!), som ble gift 2. gang med Eilert II Esich (ca. 1508 Bremen-54 sst.), 1548 borgermester i Bremen (mor: Wommele Kind)! Og denne Metta v. BORKENS sønn var Erich Speckhan (ca. 1522 Bremen—87 sst.), senator i Bremen (også ~ Gesche Groening), som i ekteskap med Margarete Meier ble far til bl.a. Rebecca Speckhan (ca. 1560 Bremen-), som ble gift med Gottfried Heshusius (Hess- el. Heshusen) (11. jan. 1554 Goslar-1625 Minden an der Weser i Westfalen), superintendent og hoffprest i MINDEN og Aurich, hvis sønnedatter, hoffprestedatteren av Sønderborg (eller riktigere: hennes far Edzard Heshusius [~ NN] hadde vært hoffprest på godset Beck: se WIBERG-net under «Hofpræster på Sønderborg» # 6), Dorothea Cathrine Maria Heshus (ca. 1620 Oldenburg i Holstein-ca. 1670 Sønderborg), ble gift med hertug Alexander Heinrich av Schleswig-Holstein-Sonderburg til BECK (20. jan. 1573 Sønderborg-13. mai 1627 sst.), hvis datter, Augusta Sybilla prinsesse av Schleswig-Holstein-Sonderburg (-1672), ble gift med Ernst v. Gellhorn (1617-3. april 1679), herre til Peterswaldau, «k.k. Kämmerer, dem 1656 Kaiser Ferdinand III den böhmischen Freiherren und Grafenstand verlieh»: se litteraturlisten til Løwencron (Piper) under Carøe:1912, det 2. NB! (Fortsettes!) Se tysk Wikipedia «Dietrich von Keyserlingk»! Og se om den unge kronprins, senere kong Friedrich II av Prøyssen, som ble kalt «der Große»; se også Freimaurer-Wiki «Friedrich der Große» (hvor det - ganske ufattelig og/eller smakløst og frastøtende paradoksalt - snakkes om frimurermotstanderes «historieforfalskninger», som om ikke de groveste og mest effektive historieforfalskere gjennom alle tider helt opplagt er nettopp de frimurere selv)!! Og bemerk kronprinsens fortrolige undomsvenn og frimurerbror Dietrich I Caesarion v. KEYSERLINGKS datter Adelheid Friederike! Hun ble som enke etter Johann Friedrich IX v. ALVENSLEBEN (1736 Magdeburg-1819 Redekin) (~ 1° med Friederike Karoline v. Klinglin [1749 Brüssel-99 Magdeburg], skuespillerinne) gift 2. gang med Georg Ludwig v. Edelsheim; og denne hennes 1. ektemann var en sønnesønns sønnesønn av Joachim III v. Alvensleben til Erxleben (1612 Eichenbarleben, Sachsen-Anhalt-45 sst.) (og Ehrengard v. der Schulenburg [1611-77]), som var en bror av Margarete Catharina v. Alvensleben (1610 Eichenbarleben-70), som ble gift med riksfriherre Erasmus v. Platen til Granskevitz (1590 Granskevitz-1663) i dennes 3. ekteskap og hvis sønn, riksgreve Franz Ernst v. Platen-Hallermund (1631 Sachsen-1709 Hannover), ble gift med Klara Elisabeth v. Meysenbug (1648 Eilhausen slott, Westfalen-1700 Schloss Montbrillant, Hannover), den mere eller - i samtiden - mindre kjente elskerinnen til fyrstebispen av Osnabrück etc. Ernst August av Hannover (1629-98 Herrenhausen); og denne fyrste var i 1658 blitt gift med Sophia av Pfalz, VINTERKONGENS datter! Se Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Yates:1972!! Og ovennevnte Adelheid Friederike Freiin v. KEYSERLINGK ble i sitt 2. ekteskap med Georg Ludwig v. Edelsheim mor til Wilhelm Heinrich Karl Freiherr v. Edelsheim, som ble gift med Frederike Freiin v. Gemmingen-Hornberg (1803-66 Karlsruhe), datter av Ernst v. GEMMINGEN, Freiherr v. Gemmingen-Hornberg zu Michelfeld (1759-1813) og (~ 17. juli 1792 i Beihingen) Henriette Charlotte v. Holle (1773-1814), som var en sønn av Carl Ludwig v. HOLLE (og Wilhelmine Freiin v. Wrede), som var en sønn av ingen andre, enn Ernst Christian v. Holle (1688-), württembergsk geheimeråd og krigspresident (mor: Ursula Anna v. Heimburg [1660-]!) og (~ 1725) SCHELE-ætlingen, riksfriherreinne Eleonore Luise v. Mentzingen (1694-) (mor: Sofie Charlotte v. Klencke til Renckhausen!), hvis bror, Carl Christian v. Mentzingen, Freiherr v. Mentzingen (1706-65), ble gift den 19. sept. 1745 med Eberhardine Sophie Friederike Schenk von Schmidburg, Freiin Schenk v. Schmidburg, hvis datter, Sophia Charlotte Freiin v. Mentzingen (1750-95), ble gift i 1776 med Eberhard Georg Freiherr v. Gemmingen-Hornberg (1754-1806), hvis datter, Luise Sophie Freiin v. Gemmingen (1750-95), ble gift i 1795 med Johann Friedrich Franz Göler v. Ravensburg, Freiherr Göler v. Ravensburg (1772-1821); og hvis sønn, Christian Ernst v. Mentzingen, Freiherr v. Mentzingen (1748-97), ble gift i 1778 med Friederike Wilhelmine Freiin Schilling v. Canstatt (1749-1823), hvis sønn, Christian Ernst August Freiherr v. Mentzingen (1799-1870), ble gift den 9. jan. 1814 med Antonie Freiin Leutrum v. Ertingen (1794-): se her ovenfor under det 5. NB!! - Og se også engelsk Wikipedia «Michael Maier»! Fra denne alkymist Michael MAIER (1568-1622) er det i våre dager blitt funnet 9 brev - skrevet til Gebhard Johann von Alvensleben (1576–1631) i et ønske om å få støtte fra ham («patronage»: se «Tandfonline») i disse vanskelige første år av 30-års-krigen: se derfor også GENi-nettsiden «Gebhard Johann von Alvensleben auf Erxleben»! Han var gift med Gertrud v. Veltheim, med hvem han ble far til nettopp ovennevnte søsken Joachim III og Margarete Catharina v. ALVENSLEBEN!! Og alkymisten MAIERS far var sannsynligvis Peter Meier i Kiel, «a specialist in beadework [perlesying] and embroidery», senest i tjeneste hos Heinrich Rantzau (1520-99)! (Fortsettes.) Se dessuten tysk Wikipedia «Friedrich Wilhelm I. (Preußen)»! - En datter av Elisabeth v. SPECKHAN var Sabina Helena Margaretha v. Edelsheim (27. nov. 1676 Hanau-26. jan. 1701), som ble gift med Philip Ludwig Wilhelm v. Mauchenheim gen. v. Bechtolsheim (1666-1739), høygrevelig hanauisk jegermester, hvis sønn, Friedrich Ludwig v. Mauchenheim FRIHERRE v. Mauchenheim gen. Bechtolsheim (1699-1744), ble gift med Auguste Caroline v. Leutzsch (1707-88), hvis sønn kom som ung til Danmark, nemlig «Ludvig Frederik» v. Bechtolsheim (1736-1813), 1790 chef. for Dronningens Livreg., 1810 gen.ltn., kommandant i Glückstadt, som i 1774 ble gift med sin søsterdatter, Augusta Wilhelmine baronesse v. Keller (1754-1816), søster av «weimarsk» statsminister, grev Keller - ifølge DBL-biografen Søren Anton Sørensen. Denne har vel da ment en eldre søster av friherren Dorotheus Ludwig Christoph v. Keller (1757-1827)), 1789 GREVE, prøyssisk diplomat og minister (i Weimar?), som var en sønn av friherre Christoph Dietrich KELLER 1737 von KELLER (1699 Tübingen-1766 Stedten an der Gera), diplomat i tjeneste for hertugene av Württemberg, hertugene av Sachsen-Gotha-Altenburg og kongene av Prøyssen, ja, i 1751 hadde han gått i hertugene av Sachsens tjeneste og dér blitt hoffmarskalk og statsminister! Og som, altså greven), ble gift med ingen andre, enn grevinne Amalia Loise v. Sayn-Wittgenstein (1771-1853) (mor: Amalie Ludowika grevinne Finck von Finckenstein [1740-71]), hvis DATTERDATTER, prinsesse Leonilla Ivanovna Barjatinskaia (1816 Moskva-1918 Lausanne), ble gift i 1734 med sin fetter, Ludolf Adolf Friedrich zu Sayn-Wittgenstein (1799 Kowno-1866 Cannes), 2. Fürst zu Sayn und Wittgenstein, fra 23. sept. 1861 fyrste av Sayn-Wittgenstein-Sayn (i Ludwigsburg) og keiserlig-russisk feltmarskalk, hvis sønn Theodor Friedrich Sayn-Wittgenstein ~ 1868 Pauline Lilienthal osv.; - og ved denne inngåelse av sitt 2. ekteskap hadde han altså vært enkemann etter (~ 4. juni 1828) prinsesse Stefanie Radziwill (1809-32), hvis datter, Marie Antoinette Caroline Stephanie grevinne zu Sayn-Wittgenstein ble gift i 1847 med Fürst Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürst: se her ovenfor under det 12. og 14. NB!! Og Amalia (Amalie) Louise av SAYN-WITTGENSTEIN ble også mor til grev Gustav v. Keller), som ble gift med Mathilde v. Bassewitz), hvis farmor var en v. Barner!!, som nemlig var gift med oberstløytnant Ulrich Carl Adolph v. Bassewitz), hvis mor var Agnes Hedwig von Krakewitz av huset Presentzke, hvis gravplate kan sees i følgende artikkel om hennes mann igjen: se tysk Wikipedia «Joachim Lütke von Bassewitz»! (Forts.) Jfr. Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «B: Anton Wilhelm Scheel (1763 Akershus festning–1810), byfogd i Fredrikstad», omtales BASSEWITZ-genealogi: (fortsettes)! Og se her ovenfor under NB 12! Men VIKTIG(ERE) her og nå: se samme SCHEEL-stamtavle også - nesten avslutningsvis - under «Anna Petronella Scheel (16XX-17. sept. 1698 Rønne), begr. 29. sept. i Ibsker, Bornholm», som nemlig ble gift den 13.mai 1696 i Rønne i barnløst ekteskap med presten til Källstorp Hans Dominici (ca. 1648 V. Ahlstad, Skåne-2. mars 1706), og hvor det vises til litteraturlisten i Scheel (utdypende artikkel) under Carlquist:1951 (som jo burde sees i sammenheng med nettopp Isberg:1897). OG SÅ FØLGER SIST I STAMTAVLEN OMTALE AV SØSTEREN ANNA MARIA MARCUSDATTER SCHEEL, hvor MYE AV DEN SAMME ESICH/SPECKHAN-genealogi omtales som nettopp hér - i nærværende NB! Ja, hele det 1 NB (av 4 slike) kan gjengis - lettere revidert - hér: «Maria Scheel (ca. 1666-1740)» gift i 1692 med Henrik Lauritsen Hjorth (1666-1716), 1692 sogneprest til Rønne og Knudsker menigheter på Bornholm (se # 9), 1702 «Landsprovst» og mag. ved Kbh.-universitet, sønn av Laurids Henriksen Hjorth (1628/31-75), sogneprest til Skamby, og 2. hustru Karen Ludvigsdatter Tisdorph (1632-1712), som ble gift 2. gang med Matthias Sass, hvis bror Paul Nielsen Sass ble gift med Marg. Valentinsdatter Schmidt v. Eisenberg. L. HJORTH hadde 1. gang vært gift med Karen TISDORPHS søster Maren Tisdorph (+ 1660), begge døtre av Ludvig Tisdorph (1595-1643), sogneprest til Frue kirke i Odense, og Maren (Marie) Nielsdatter (Let) (~ 1643 Niels Pedersen Bruun [1611-]), dtr. av Niels Jacobsen Let, kjøpmann i Odense, hvis farmor, Inger Unkersdatter, var av den såkalte Jordbjergslekten og svigerinne av Frederik IIs gullsmed Diderik Fuiren (+ 1603), som i 1596 laget kronen til Christian IV. •••#NB 1: Niels LETS søster, Inger Leth (1591 Odense-1616), ble i 1611 gift med Mads Jensen Medelfar (1579-1637), som i 1616 viet Christian IV og Kirsten Munk) og som i 1620 ble biskop i Lund. Bispen MEDELFAR ble gift 2. gang i 1617 med Margrethe Torlufsdatter Wunkesen (+1619) (ofte i litteraturen kalt «Leve»; - Margrethes farmor var Dorte Torlufsdatter Bildt) og 3. gang i 1620 med Mette Vibe (Wibe), rentemester Peder VIBES halvsøster og mor til MICHAEL WIBE til Freienfeld og Søgaard (1627-90) (også kalt [?!] «Oldenburg»!!), visekansler, som i 1679 fikk våpenbrev, og som i 1667 hadde blitt gift med Marg. Cathrine Reimers (1643 Krempe-83), datter av Heinrich REIMERS (mor: Wiebke Pflueg) og Anna Hannemann: se innledningsvis! (REIMERS-genealogi kan nå også sees i lys av nettsidene av 1. mai 2022 ved Niels Dybdahl om Wiebke Tilemann Schenk født REIMERS og om hennes ektemann Christian Ludwig Tilemann gen. Schenk (uten presise personalhistoriske opplysninger) av samme dato ved Henrik Rafael Schalin, SOM NEMLIG SYNES Å VÆRE IDENTISK MED DEN OBERST I HESSISK TJENESTE Christian Ludwig Tilemann gen. Schenk (+ 1703!), hvis antagelig ganske nye - eller ihvertfall nå lett tilgjengelige - personalia fremgår av følgende nettside av 13. nov. 2022 ved Miriam Goijaerts-Kuit (og til denne nettsides tilknyttede nettsider) (ja, se GENi-nettsiden «Christian Ludwig Tilemann gen. Schenk»!!) Michael Wibe og hustru født Reimers’ datter, Cath. Hedevig Wibe, ble i 1690 gift med Vincens Lerche (1666-1742), overceremonimester etc., hvis mor var Dorthe Nansen (1633-75)! - M.h.t. den svært interessante genealogi, som slekten Tilemann gen. Schenck kan fremvise, og forutsatt at Wiebke REIMERS ektemann, Christian Ludwig Tilemann gen. Schenks bror, bl.a. var Friedrich Casimir Tilemann gen. Schenk (24. feb. 1638 Kleve, Düsseldorf-1721), dr. jur. og borgermester i Bremen 1690-1721 (hvilket synes ganske opplagt i lys av de foregående lenkenes opplysninger i sum!), gir det en god pekepinn på virksomhet i Bremen og ekteskap i det bremiske patrisiat, at denne borgermester i ekteskap med Rebecka Surbick (ca. 1650-1704) fikk 2 døtre: 1) Lucia Roberta Tilemann gen. Schenk (ca. 1680-), som ble gift med Wilhelm Hüpeden (Huepeden) (5. jan. 1664 Bremen-25. juni 1712 sst.), en sønn av Barthold HÜPEDEN (6. mars 1636-3. aug. 93 Bremen) (og Lucia Tredenapp), som var en sønn av Wilhelm Hüpeden (Hüpken) (11. april Hannov. Münden-28. juli 1677 Bremen) (mor: Marie Spangenberg [1582 Hannov. Münden, Goettingen-15. aug. 1626 sst.]), «Eltermann» og «Bauherr» i Bremen, og Catharina Vaget (+ 1658) - og altså en eldre bror av Berhard Huepeden (5. mars 1639 Bremen-94 Detern, Juemme, Leer), som i ekteskap med Adelheid Weselow (mor: Wubke Zernemann) ble far til Lucia Huepeden (16. juli 1679 Bremen-1743), som ble gift med dr. jur. Sigismund Tilemann gen Schenk (1650-1706), som også var en sønn av dr. jur. Johann TILEMANN gen. SCHENK og Sophie Helena v. der Bruggen! (En viss utdypning av disse her nevnte slekters genealogi ville straks ha kunnet bringe frem i lyset kjente Bremen-slekter som Wachmann, Bredeloh, Neve; Bokelmann, Esich, Speckhan, v. Birken og v. Bopart - osv.! Men denne genealogi vil bli behandlet nærmere på et mere velegnet sted, nemlig i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen nesten på slutten, og altså her i dette 15. NB! For hér skal også nevnes, at Metta (Mettje) v. Borken (5. mars 1504 Bremen-5. mars 85) (mor: Koeneke [Kunigunde] Vaget!) var 2 ganger gift, nemlig med Everhard (Eberhard, Evert) Speckhan (1480 Bremen-1529 sst.) og med Eilert II Esich, hvis datter Köneche Esich ble gift med Arnold (Arend) v. Bobart (ca. 1500 Bremen-68 sst.), hvis mor var Gretke Kenkel (ca. 1505 Bremen-21. okt.1577 sst.)! Hun var en datter av Cord III KENKEL (1477 Verden-9. oktober 1530 Bremen), 1495 bremisk rådmann, og Gretje Wickers; men Cord III KENKEL ble også gift 2. gang med Gesche Adelheid Zierenberg (ca. 1488 Bremen-27. jan. 1588 Bremen), hvis sønn, Cord IV Kenkel (ca. 1515-12. jan. 1564 Bremen), ble gift med Beke von Bueren (+ 3. sept. 1607). (Fortsettes! Men se gjerne straks «Denkbuch Daniel von Bueren») Og Detmar I Kenkel (ca. 1425 Verden-ca. 80 sst) var en sønn av Cord II KENKEL ca. 1371 Verden-ca. 1451 Bremen), rådsherre i Verden, og Adelheit v. Holte (ca. 1405 Bremen-ca 1490 sst.), en datter av Rippe v. HOLTE (HOLTEN) (1370 Kassel-1475 sst.!) (og NN), som var en sønn av ridderen Adolf IV v. Holte og Helene v. den Sloen genannt Tribbe (hvis søster Palmania v. den Sloen (v. Schloen) ~ Balduin v. Quernheim (ca. 1280-1356) - og også med Radbot (v.) Sche(e)le? (Se tysk Wikipedia «Schloen (Adelgeschlecht)»!) Her kan man jo undre seg: om Palmania v. Schloen var gift med både Balduin I. v. Quernheim (ca. 1285-1356) - som anført på de hér brukte GENi-nettsider, og «Rabot» v. Sche(e)le, men merk for det første, at Wikipedia-artikkelen «Schloen» viser til Fahne:1848, hvor genealogen ennå tilordner denne osnabrückiske slekt til de Scheel gen. Vietinghoff; og bemerk dessuten, at A. Fahne - men i Fahne:1858, hvor han er blitt klare over den rette genealogiske sammenheng - stadig oppfører Palmania v. Schloen som Rabod v. SCHELES hustru! (Dette - evt. disse - ekteskap vil bli drøftet nærmere [nemlig!] i det 15. NB til Galster:1936, ble det bebudet her ovenfor/i Scheel-stamtavlen, [[hvilket herved endres til: se NB 16!!) - Og 2. gang ble Helene v. den SLOEN gen. TRIBBE gift med Heinrich v. Ledebur, hvis sønn, Heinrich V v. Ledebur ~ Helena v. Varendorff (VIKTIG: I følgende tyske WIKIPEDIA-artikkel om slekten v. VARENDORF(F) finnes også lenke til den tyske Wik.-artikkel om edelherrene v. Holte: se tysk Wikipedia «Varendorff»); og han hadde også en datter, Leneke v. Holte, som ble gift med Johann v. Korff gt. Schmising zu Harkotten, og en sønn, Herbort v. Holte (ca. 1380-30. juli 1418), som ble gift med Jutta v. Alten! Her finnes forbindelse til de Schele i Osnabrück, det er så (først og fremst gjennom den ledeburgske slekt - på dette tidlige tidspunkt via slekten Leden, men også til de Schele fra Paderborn (og Minden)! For ovennevnte Dethmar I KENKEL ble gift med Adelheid Zierenberg (ca. 1429 Bremen-ca. 1481), en datter av Hinrich V Zierenberg (ca. 1405 Bremen-1501 sst.) og Catharina Duckel (1401 Bremen-57 sst.), en søster av Doneldey Duckel (+ etter 1445), rådsherre i Bremen, 1455 komtur for den Tyske Orden i Bremen! Og foreldrene til Hinrich V ZIERENBERG var Hinrich IV Zierenberg (ca. 1370 Bremen-ca. 1459 sst.), «Salz- und Eisengroßhändler, Eltermann» (og Hille Prindeney [+ ca. 1450 Bremen]), som var en sønn av Johann Zierenberg (1345 Reval-2. feb. 1405 Bremen) (og Lucke Mechtild Hellingstede [1348-]), som var en sønn av Hinrich II Zierenberg (ca. 1305/20 Tallin-5. mars 1366 Reval), 1360 borgermester i Reval (Tallin), og Hildegard Scheele! Og søskenparet DUCKELS foreldre var Herbord (Herbert) Duckel (1365 Bremen-1433 Stade) (se tysk Wikipedia «Herbort Duckel»), borgermester i Bremen 1419-24 (og Bartke [Berta] v. der Hude [1375 Bremen-1421 sst.]), som var en sønn av Siverd Hinrich Duckel (og Alke v. der Tiver, datter av Albert van der Tivera, rådsherre i Bremen 1339), som var en sønn av Johann Duckel jr. (mor: Hildegunde von Arsten), rådsherre i Bremen 1330, «als Casalbruder aus der Stadt getrieben», og Hildegunde Scheele, datter av Ditmar SCHEELE (SCHELE) og NN v. Stade! Og viktig er det så, at Sche(e)le-ætlingen Gretke KENKEL (Cord III Kenkels datter med 1. hustru Gretje Wickers) ble gift med Arnold (Arend) von Bobart (v. Bobard) (ca. 1500 Bremen-1668 sst.), hvis sønn, nemlig, Arnold (Arend v Bobart (+ 1613), ble gift med Köneke Esich (+ 1603), en datter av Eiler (Eler, Elardus) II ESICH (ca. 1508 Bremen-20. des. 1554 sst.) (se tysk Wikipedia «Esich (Familie)») (og Metta [Mettje] v. Borken!), som var en sønn av Henrich Esich (1475 Bremen-25. juli 1533) (og Wommel Kind, hvis mor var Hille Grund), som var en sønn av Arend ESICH (1475 Bremen-25. juli 1533) og Gretje Toke (Take, Tocke) (1435 Bremen-), som var en datter av Hermann TOCKE (TOKE), 1462 rådsherre i Bremen, og Metje Zierenberg (hvis SØSTER Adelheid Zierenberg ~ Detmar I Kenkel, hvis mor var Adelheit v. Holte!), altså også en datter av Hinrich V ZIERENBERG (hvis oldemor var Hildegard Sche[e]le) og Catharina DÜCKEL (hvis oldemor var Hildegunde Sche[e]le, datter av Ditmar SCHE[E]LE og NN v. Stade!! Fra ovennevnte Henrich ESICHS søster, Wubke Esich (~ Elard Foytmann og Hinrich Kreye, hvis datter Gretje Kreye (1500 Bremen-10. sept. 1577 sst.) ~ borgermester i Bremen Didrich Vasmer, nedstammer slekten Fasmer i Bergen i Norge! Og forøvrig hadde Wommel Kind en sønn, Johann Hesycius Esich (1518 Bremen-78 Brunswich), 1560 borgermester i Bremen, «floh nach Braunschweig», som var gift med Gesche Speckhan! (Fortsettes!)

GALSTER:1936•••#NB 16: Som nevnt i det 4. NB ovenfor under omtale av kansleren Dietrich Reinkingk, som ble gift 1. gang i 1616 i Giessen med Katharine Pistorius (1596-1661) og 2. gang i 1663 med Dorothea Schele (se nedenfor under Grandjean:1917), ble det vist til dette 16. NB, og grunnen er følgende utdypning av kanslerens 1. hustrus slekt. Hun var altså en søster av Gerhard Pistor (ca. 1588-1624), som ble gift omkr. 1614 med Benigna Hoorve (van Horde) (o. 1590 Fritzlar-), som levde i Battenberg/Eder, datter av Alhard v. Hoerde (o. 1565 Störmede/Westfalen-1610), 1580 i Marburg, og Margaretha v. Hessberg (ca. 1570-etter 1622)!! Og Gerhard PISTORS foreldre var Conrad Pistorius (1541 Marburg-1612 Giessen) og (~ 1571 i Kassel-Freiheit) Margaretha Metzger (1550-1614)! Denne Conrad PISTORUS hadde en bror David Pistorius (1587-1637), om hvem lite vites, og en søster Apollonia Pistorius (ca. 1582 Marburg-1660), som ble gift i 1604 med Conrad Pincier (ca. 1569-1636), sønn av Henrich PINCIER (o. 1540-før 1579) og Elisaberh v. Weitershausen; og en søster, Elisabeth Pistorius (1580-1651), som ble gift med Gottfried Anton (ca. 1571-1618), universitetskansler, hvis mor var Franziska Fischer! Og særdeles interessant er det videre, at Conrad PISTORIUS’ sønn Gerhard Pistor i ekteskapet med Benigna van Horde ble far til Anna Maria Pistor (ca. 1616 Fritzlar-før 67), som levde i Frankenberg/Eder med sin ektemann Henrich Orth (o. 1613 Korbach-etter 88), hvis sønn Johann Philipp Orth den 7. mai 1667 i Wetter ble gift med den i NB 4 omtalte Anna Margaretha Arnolt (4. des. 1645 Abterod-10. nov. 1703 Wetter)! I seg selv interessant (av grunner som fremgår i nettopp det 4. NB); men hér er hovedpoenget dette, at Henrich ORTHS foreldre var Ludwig Heinrich Orth (o. 1576-4. juni 1654 Wetter) (men visstnok IKKE av den kjente patrisierfamilie Orth; se også følgende artikkel av dr. M. v. RAUCH, «Die Heilbronner Kauf- und Ratsherrenfamilie Orth», om dette), men av Warburg-slekten Orth! Men nå finnes det også en Martin Pistorius (Pistoris) (+ 1560), som synes vanskelig å plassere - ihvertfall i dén familie, som ovennevnte Conrad PISTORIUS (født 1541 i Marburg) tilhørte, og hán ble gift i 1550 med Anna Distelmeyer (ca. 1529 Leipzig-jan. 1595, begr. 21. jan.), mor til Philipp (!) Pistoris (+ 1557 i Leipzig) og enke etter (~ 1561) dr. jur. Paul I Franckenstein (1530 Pegau-7. jan. 1587 Leipzig), borgermester i Leipzig, og datter av Lambert DISTELMEYER (22. feb. 1522 Leipzig-12. okt. 1588) (EKSTRA INTERESSANT: se litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel) under Winterfeld:1863!) og Elisabeth v. Goldhahn (mor: Elisabeth Türck!) og altså en søster av kansleren Christian Distelmeyer (Distelmeier), mem IKKE av den Elisabeth Distelmeyer, som ble gift med Jacob v. Pfuel (1621-1704), som fikk svensk adelsnaturalisasjon den 3. mai 1686: se nedenfor snart (de to linjene skrevet med store, røde BLOKKBOKSTAVER!) og se tysk Wikipedia «Pfuel», en svært gammel og godsrik - og stadig levende slekt! Men denne Jacob v. PFUEL har Elgenstierna (? vil bli undersøkt nærmere) og senere Wikipedia-skribenter i Sverige har hatt store problemer med å identifisere nærmere (på tross av tyske kollegaer): se svensk genealogi «von Pfuel nr 1072»!!

Men hér bør nok denne GENi-nettside nevnes, som et alternativ, som synes å representere den «eldre» eller tradisjonelle variant, bygget på eldre kilder, men slett ikke nødvendigvis den KORREKTE genealogien, for hér er Elisabeth Diestelmeier utelatt som stammor for denne gren, hvilket kanskje nettopp ikke er RIKTIG!?! Den ANONYME nettsideskribent synes lite tillitvekkende og er kanskje en svensk eller skandinavisk genealog - qua fusker i faget? (Det finnes fx. mange anonyme frimurere - ofte kalt «Private User» - på nettet, som opererer i nettopp sitt vante element: det skjulte!) Eller en lettere irritert person, nemlig over denne avslørende og med kilder belagte, (delvis) OVERBEVISENDE tyske Wikipedia-artikkel «Lampert Distelmeyer», hvor dennes sønn Christian (som også ble kansler og var født den 23. mai 1555!)) og DATTEREN (men hun var jo født i 1555!) Elisabeth Diestelmaier står oppført, sistnevnte som gift med den svenske oberstløytnant Jacob v. Pfuel (1621-1704), altså død som en gammel mann i 80-årene!! MEN NEI, DETTE KAN IKKE STEMME! MEN ELIS. DIESTELMAIER HAR NOK VÆRT GIFT MED EN JACOB V. PFUEL - NEMLIG DÉN JACOB, HVIS MOR VAR OTTILIE V. BARFUS! SLIK BLIR DET ORDEN PÅ DET HELE: VED Å FØLGE NETTSIDEN «MULTIMODIS.NO OG - DELVIS - TYSK WIKIPEDIA! Denne naturaliserte Jacob v. Pfuel (født i 1621 og død i 1704), «Herr auf Ziethen und Altrant, som det står i den tyske artikkelen «Pfuel» under «Bekannte Familienmitglieder», og som var gift med «Elisabeth von Schlegel», som den svenske artikkelen nevner som éneste hustru, «dotter av drottning Christinas kammar- och ekonomiråd Daniel Schlegel, adlad Schlegel 1643-10-04, men ej introd., och Barbara Simons», han var altså kanskje snarere en sønn av Jacob v. Pfuell (1580-14. feb. 1624) (og NN!), som var en sønn av ingen andre, enn Jacob v. PFUELL (ca. født vel 1550 [som nemlig umulig kan ha blitt født «Abt 1500», skjønt dette vel bare er en slurve- eller trykkfeil: denne åpenbart gale angivelse på den hér brukte nettside «MULTIMODIS.NO») og Elisabeth «Ditelmeier» (altså Distelmeyer) (10. juli 1555-), - hvis sønnesønn, den svenske oberstløytnant Jacob v. Pfuel (1621-1700), ble gift i 1653 med Elisabeth von Schlegel! Og riktignok hadde Lamprechts sønn, Christian v. Distelmayer (23. mai 1555 Berlin-26. okt. 1612 sst.) i sitt ekteskap med Catharina von Lüderitz zu Walsleben (+ 1627) en datter, som også het ELISABETH von Diestelmeyer (-mayer) (21. jan. 1582 Berlin-11. okt. 1652 Lubbenau) (~ Johann Kasimir zu Lynar; og en datter ~ v. Eberstein: se her nedenfor snart), hvis søstersønn Paul II Frankenstein ble gift med Magdalena Thomingius! - Og den i 1591 fødte og i 1653 avdøde kannerråd og rådmann i Stettin Daniel SCHLEGELS mor var altså Eufrosyne Jordan, datter av RENTEMESTER Baltzar (Baltsar) JORDAN! Slekten finnes også omtalt i tysk Wikipedia «Jordan (schlesisches Adelsgeschlecht», hvor det også finnes en referanse til ovenstående ref. «Adliga ättan Jordan nr 243 (= Gustaf Elgenstierna)». (Fortsettes! Nemlig om grevene av Schwerin og Georg Adam v. Pfuhl, «Gouverneur von Spandau» - m.fl.!) Og VIKTIG: Én av sønnene til dr. jur. Paul I FRANCKENSTEIN (en borgermestersønn, men ikke av den kjente adelsslekt von (und zu) Fran(c)kenstein) og Anna Distelmeyer, Paul II Franckenstein, ble gift med Magdalena Thomingius (1572 Leipzig-): se GEDBAS «Magdalena Thomingius»; og se nærværende litteraturliste her nedenfor straks under Grandjean:1917! (Om rentemesteR Baltzar JORDAN var av samme slekt som Tobias Bernhard Jordan (1700-), mekler i HAMBURG og gift med Esther Lucia Muhl, er uavklart. Deres datter Catharina Margaretha Jordan (1748 Hamburg-1818 Hohenaspe), ble gift i 1773 med Ernst Mattthias Christian Hennings (1740 Meldorf-1818), 1770 kabinettspredikant hos enkemarkgrevinne Christine Sophie von Brandenburg-Culmbach i Schleswig, 1772 prest i Hohenaspe, hvis svigerdatter fra 1797 var Christine Margrethe Wittrock (1773 Itzehoe-1822 sst.), datter av Nicolaus Hinrich WITTROCK, regjeringsadvokat, og Margrethe Elsabe Scheel: se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Volkart:1970-82, hovedteksten!) Og vel så interessant: Elisabeth v. SCHLEGELS sønn, Adam Wilhelm v. Pfuell (1669-1737), ble gift med Ulrica Beata v. Klinkowström (1681-), datter av Martin v. KLINKOWSTRÖM (1658-1717) (se tabell 1 i genealogi «Klinckowström» og Anna Elisabeth v. Vorberger (+ 1705) (jfr. den 1. hustru Margareta v. Scheelen og en 3. hustru v. Vorberger i tabell 1 i genealogi «von Scheven») (jfr. både v. SCHEVEN- og v. KLINCKOWSTRÖM-genealogi i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Helm:1968 [og helt avslutningsvis m.h.t. Joh. v. Schevens 3 hustruer]) og mor til Hedvig Ulrica v. Pfuel (25. aug. 1715 Reibnitz, Pommern-22. mai 1790 Aker - altså Åker (Vang gnr. 7)), som ble gift den 31. august 1741 med Ehlert Detlow von Lowsow (1711 Fredrikstad-85 Kbh.), gen.major, marskalk!, svigerfar til bl.a. Todderud!! Ja, Hedvig Ulrica v. PFUELS datter, Ulrique Charlotte v. Lowsow (18. nov. 1744-9. feb. 1816), ble gift i 177O med offiseren Barthold Henrich von Todderud (1724-1805), sønn av generalmajor og bondesønn Peder von Todderud, egentlig ganske uvanlige familieforhold, som med forkjærlighet fremheves av frimurere, men også - med god grunn - av fascinerte lokalhistorikere, skjønt hverken i bygdebøker eller frimureriske skrifter fremgår den hele genealogiske sammenheng klart, snarere tvert imot! Og hennes sønn, offiseren Christopher Frederik Lowsow som i høy stilling ble værende i Norge etter 1814 - nemlig som generalløytnant og kommanderende general i Bergen etc., ble gift med en utenomekteskapelig datter av stiftamtmann v. Rappe, som jo ble svoger av generalløytnant Hans Heinrich v. Scheel, hvis FLESTE barnebarn - gjennom sønnen Hans Jacob på Frogner - OGSÅ forble i Norge: se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen!! - Dessuten var ovennevnte Christian DIESTELMAYER (1552 Berlin-1612 sst.), Kanzler der Mark Brandenburg 1588-98, gift med Catharina von Lüderitz av Walsleben (1556 Walsleben-25. des. 1627), datter av Gerhard v. LÜDERITZ til Walsleben: se mere om ham - eller om hans nærmeste familie i neste avsnitt:

- Anna PISTORIS (POSTORIS) født DISTELMEYER (også en datter av kansleren Christian Distelmayer) var ikke bare mor til ham, Paul II Franckenstein, men også til dennes bror, Christian Franckenstein (o. 1593-1637) (se A. Scheels spissartikkel «Var fru Brüggemann egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» under NB 5), som ble gift 1. gang med Christina Volckmar (1602-33 Leipzig) (datter av Nicolas VOLCKMAR og Catharina Kueffner!) og 2. gang i 1635 med Maria Magdalena (v.) Anckelmann (mor: Maria Magdalena Heintz); og til disse to brødres søster Anna Franckenstein, som ble gift 1. gang i 1586 med dr. jur. Christoph Reiche og 2. gang i 1594 med Andreas Goldbech. Bemerk forøvrig nettsiden «Schlegel» her ovenfor: at den etterfølger en artikkel «Scheel»: «Uradel, hvars sammanhang med medeltidssläkten Skelge icke är sannolikt. … Oluf Skellighe sålde c. 1420 sitt fädernegods i Karela by i Tavastland, och utlöste sin svärfaders underlagmannen Rötker Ingessons (Diekn) pantsatta gods Hallela i Sagu socken, hade med sin hustru, Kristina Rötkersdotter, [s. 378, hvor altså også «Schlegel»:] dottern Lucia, † 1498, gift med riddaren Henrik Klasson (Diekn, uradel). År 1517 24/5 inskrefs vid universitetet i Rostock: Johannes Scheele, från Åbo. — Amiralen Joakim Scheel, som 1599/11 blef ståthållare på Åbo slott, †1606, var född på Rügen, och förde i vapnet ett hjorthufvud. [Jfr. litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Severin:2007!] / Ljungo Tidiksson, välbördig.» Osv.! «—Gift med Anna Andersdotter, som lefde 40 år enka på Haiko, således åtminstone ännu 1530, dotter af frälsemannen Anders Olofsson i Haiko och hustru Kirstin i Stensböle (se Stensböle-släkten). / Barn: / Påvel Scheel» - osv.!! Se også «Diekn»; og se «Stensböllesläkten» (om hvilken slekt flere opplysninger kommer; - Stensböle-slekten finnes i 4. del av «Frälsesläkter i Finland intill stora ofreden» ved Jully Ramsay, men dessverre er foreløpig bare de 3 første delene digitalisert og lagt ut på nettet/Runeberg, men papirversjon er blitt bestilt på biblioteket)! Se dessuten Johanna Ilmakunnas & Märtha Norrback: «Konsten att sköta ett herregårdshushåll • BARBRO HÄSTESKO OCH HENNES HUSHÅLLSBOK PÅ STENSBÖLE GÅRD», hvorfra kan siteres noen linjer fra s. 17: «I juni 1721 gifte Barbro Hästesko om sig med löjtnanten Johan Wentzel Rothkirch i Strängnäs i Sverige. Rotkirch härstammade från en adelssläkt med anor från Tyskland, som hade naturaliserats och introducerats i Sverige 1634»! (Fortsettes.) Nesten helt til slutt et interessant sitat hentet fra litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Bulau:1858, det 2. NB (og se gjerne dette NB i sin helhet dér): «Og ovennevnte Elisabeth v. DI(E)STELMAYERS sønn, Johann Siegmund Graf zu Lynar (27. okt. 1616 Berlin-65), ble gift med Anna Margarethe v. Hacke (1604-64 Lübbenau) (mor: Helene v. Canitz!), hvis sønn, Siegfried Casimir Graf zu Lynar (1648-86 Dresden), ble gift med Charlotte Eleonore v. Blumenthal (1654-1720) (mor: Elisabeth v. Holtzendorff; og se nedenfor under NB 3!), hvis sønn, Friedrich Casimir Graf zu Lynar (1673 Lübbenau, Brandenburg-1716) i ekteskap med Eva Elisabeth grevinne v. Windisch-Graetz (1672-1745) (se tysk Wikipedia «Windisch-Graetz») ble far til Rochus Friedrich Graf zu Lynar (1708 Lübbenau-81 Schloß Lübbenau - det var Elisabeth v. Diestelmeyer, som opprinnelig kjøpte herskapet Lübbenau), som ble gift med Marie Sophie Helene Reuß zu Köstritz (1712-81) (mor: Freiin Maria Eleonore Emilia v. Promnitz)!» Og denne Elisabeth Di(e)stelmeyer, som opprinnelig kjøpte herskapet Lübbenau, var en datter av nettopp overnevnte kansler Christian DIESTELMEYER; eller som det også sies i det samme NB, som det allerede er blitt sitert fra: «- Denne ovennevnte Rochus Quirinus Graf zu LYNAR (italiensk: Rocco Guerrini Conte di Linari) (1525 Marradi, Toscana-96 Spandau) (~2° Margareta v. Thermo), ble i sitt første ekteskap med Anna de Monthot (1537 Montot-85) far til Johann Casimir Graf zu Lynar (29. april 1569 Heidelberg-) (se tysk Wikipedia «Lynar (Adelsgeschlecht)»), som ble gift med Elisabeth v. Diestelmeyer (-maier) (21. jan. 1582 Berlin-11. okt. 1652 Lubbenau), en datter av Christian Diestelmeyer (-meier), kansler» Og denne Christian DISTELMEYER, født og død i Berlin, var altså, som nevnt, «Kanzler der Mark Brandenburg» 1588-98 (etterfulgte sin far), og i ekteskap med Catharina v. Lüderitz av Walsleben (1556-1627) (mor: Katharina v. Hake!) ble han far til to døtre: 1) Elisabeth v. Distelmeyer (1582-1652), som ble gift med geheimeråd Johann Kasimir zu Lynar (Linar) og 2) Dorothea v. Distelmeyer (1588-1613), som ble gift med Albrecht Graf von Eberstein (Everstein) (1567-1617), som ble gift 2. gang i 1617 med Cordula v. Wedel! Og denne Albrecht Graf v. EBERSTEINS yngre søster, Agnes Gräfin v. Eber- eller Everstein (1576-1636), ble i 1592 gift med Ernst VII Graf v. Honstein og i 1598 med Burchard Schenk v. Trautenburg: se tysk Wikipedia «Ernst VII. von Hohnstein» og litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Skeel:1871, selve hovedteksten avslutningsvis (rett før det 1. NB begynner), altså helt på slutten av en viss v. GLEICHEN-stamtavle i utdrag! Se ENDELIG litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Pabst:2008, dvs. Pabst, Bernhard: «Die Vorfahren der Catharina Volckmar (Leipzig 1596-1642) • Kaufleute und Ratsherren in Leipzig und Magdeburg vom 13.-17. Jahrhundert», 3. erweiterte und korrigierte Auflage / Berlin 2008. Vel: her vár det før en effektiv lenke direkte til artikkelen, som nå ikke finnes mer - så lett tilgjengelig! Men se i det minste denne oversiktlige STAMTAVLE «Volckmar»; og se følgende remklamemedførende YUMPU-versjon av Volckmarartikkelen! At forfatteren av dette interessante skrift ikke er helt oppdatert på s. 16, hvor han omtaler dr. med. Paul Franckenstein (+ 23. mars 1593 i Leipzig), rådsherre i Leipzig, fremgår av følgende sitat: «Über Paul II. ist relativ wenig bekannt. Nach dem Tode seines Vaters, dem nachfolgend beschriebenen Immobilienhändler und Bürgermeister Paul Franckenstein [I.] im Januar 1586, übernahm Paul II. noch im gleichen Jahr die Thomasmühle und wurde – ebenfalls noch 1586 - Bürger in Leipzig. 1592 wurde er zum Ratsherrn gewählt, ein Jahr später, am 26.03.1593 starb er. Der Name seiner Ehefrau ist nicht bekannt.» Altså kjenner dessverre ikke Pabst til de to begravelsestaler som nevnes i denne følgende alfabetisk ordnete liste under søskenparet Paul og Anna Franckenstein, hvis foreldre var Paul FRANCKENSTEIN og Anna Distelmeyer: se «Wolfenbütteler Leichenpredigten». Osv.! Se videre dér - under Pabst:2008!!

• °°°Grandjean, Poul Bredo: «Familien Vieths Slægtebog» (Kbh. 1917)! I «Maktens Genealogi» under FORORD, NB B3, finnes formodninger ved A. Scheel, som på dét tidsspunkt, da han nedskrev disse, dessverre ikke var kjent med GRANDJEANS genealogiske skrift, - hvor disse formodningene dog viser seg å ha vært stort sett riktige. Scheel burde jo ha gjort seg kjent med denne bok allerede den gang, det er så - akkurat som Dietrich REINKINGKS biograf i DBL, historikeren C. O. Bøggild-Andersenburde ha vist til nettopp GRANDJEANS bok i sin litteraturliste! Ihverfall kan nevnte NB gjengis hér (i nyredigert utgave): •••#NB B3: Og på denne bakgrunn, først og fremst de i Abel Cathrines testamente, ved Oluf Nielsen kommenterte opplysninger (i Oluf Nielsen: «Efterretninger om Abel Kathrines Stiftelse» av 1875 (altså se atter Nielsen:1875!) samt dansk Wikipedia «Abel Cathrines stiftelse»), er jeg videre kommet til en tro på, at det finnes en indre sammenheng av slektsmessig karakter mellom personene i den Spend-Brügmann’ske slektskrets óg den Vibeke Kruseske ditto, ja, mellom Lisgen Mese, Vibeke Kruse og en viss slekt Mule/Müller; – og som et godt eksempel på denne sammenheng, kan det vises til litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» - i «Maktens Genealogi» - under Hein:1990, det 3. NB; se også samme litteraturliste under Bobé:1897-1912, det 1. NB og Brandt:1954, det 6. NB! Ja, se gjerne også sst. under DanmarksAdelsAarbog:1950 («HØCKEN»), det 3., 4. og særlig 5. NB, da nemlig NN MULES ektemann, Wolf Ditlevsen v. der Wisch til Undevad, var en bror av Henrik Ditlevsen v. der Wisch (+ etter 1661), som i ekteskap med Dorothea Johansdatter v. Buchwald til Knoop ble far til Hedevig v. der Wisch (1636 Kiel-69), som ble gift med Henrik v. Thinen til Svensby (+ 1703), hvis datter med 2. hustru Catharine Øllegaard v. Buchwald, Catharine Øllegaard v. Thienen (1679-), ble gift 1. gang med Johan v. Viefhuysen (+ 1708, begr. i Kiel) (hvis slektning [? sønn?] Diderich v. Vijfhuizens etternavn ble skrevet på mange måter: se FORUM.ARKIVVERKET) og 2. gang etter 1711 med Henning v. Wonsfleth (ca. 1670-1720), page ved det danske hoff, 1688-90 secondltn. i prins Frederiks reg., 1689 i engelsk sold til Irland, hvis 1. hustru, Margrethe Höcken (mor til 3 barn), var en datter av Hans HØCKEN til Avnbølgaard (og Bertha Margrethe v. Thienen), hvis fetter Diderik Høcken til Avnbølgaard «rømte med en Frille til Holland og døde dér»: se nylig nevnte DAA:1950, det 5. NB - samt HOLBEK!! – Interessant nok finnes det et sted MEEZEN i Steinburg, Schlewig-Holstein – ikke langt unna Bramstedt! Se «Meezen». Og da Meezen ligger en spasertur (6.58 km) nordvest for Sarlhusen: se dansk Wikipedia «Christian von Lente» (med lenke til den danske Wikipedia-artikkel om SARLHUSEN, da nemlig Lente – som forøvrig giftet seg med Jacobina Charlotta Sasburgh etter å ha brutt forbindelsen med sin forlovede ETTER GRIFFENFELDS fall i 1676, Margrethe Elisabeth Rheinfrank, datter af sekretær i Tyske Kancelli Matthias Rudolf RHEINFRANK til Fævejlegård og halvsøster til rigskanslerens hustru – arvet godset Sarlhusen ved Kellinghusen) og jfr. LENTES mor, Magdalena Schönbach (1612-70) (se CAROLINEVEJ «Familygroup»!), som i 1635 var blitt gift i Kiel med Theodor v. Lente til SARLHUSEN (1605 Osnabrück-68 Kbh.) (hvor - altså på HOLBEKS nettside - sønnen Christian er utelatt [!] og Finn Holbeks éneste personalia om Theodor v. LENTES mor, Catharine v. Reinking, er: at hun var en kvinne, som døde (se denne nettside [atter noe oppgitt, men ikke overrasket] besøkt den 29. mars 2021): HOLBEK), skjønt hun var en datter av den kjente statsmann Dietrich [Theodorus] v. REINKINGK); se dessuten DBL «Theodor Lente»; og se endelig denne utilslørte, tyske nettside DEUTSCHE BIOGRAPHIE!! (Se videre den eldre LENTE-genealogi «Theodor Lente» (1533-96) av Dincklage (mor: Anna v. Knehem!). Denne slekt har altså INTET med de v. Lenthes å gjøre: se tysk Wikipedia «Lenthe (Adelsgeschlecht)», men var av en eldgammel, opprinnelig østerriksk ridderslekt v. Lenzen fra LENZ i Tyrol: se GENi-nettsiden «NN Lenz»! (Kgl. dansk råd i Glückstadt Hugo Lente [1625-1680] av denne slekt [en brorsønn av Theodor LENTE, som var gift med Magdalena Schönbach] ble gift i 1657 med Anna Kohlblat, montro en søster av Lucia Kohlblatt [1633-64], som i 1654 ble gift i Kiel med Christoph Hennings [+1660], dr. med.?!? Hans mor, Christina Holst, var en datter av Claus Holste [ca. 1555-] og Dorothea Telemann og derfor en søster av Johann Holst [Kiel 1592 Flensburg1657], fiskemester etc., som i 1647 ble gift med Margarethe Elisabeth v. Lengerke, hvis mor var Catharine Blome: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» i «Maktens Genealogi» under Becker-Christensen:1988, det 3. NB! Og Lucia KOHLBLATTS foreldre var Markus KOHLBLATT og Anna Faust: se samme sted! Ja, se også det 4. NB dér, som OGSÅ finnes i revidert/nyskrevet og bedre tilstand i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel), ikke minst den gjengitte dokumentason på at Mogens «Kragh til Kaas» «afhændet til bemeldte Joachim Kohlblatt, ‘residerende til Kiel, fyrstelig holstensk Amtskriver til Trittow’, noget gods i Kundby, Røding Sogn» osv.!) Se dessuten atter litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» i MG, men denne gang under Scheele:1975, det 7. NB, hvor en borgermester i Minden Johann Reineking omtales; og dennes datter Beata Reineking, som var gift med en Johann Sobbe i Minden og med dr. Heinrich Bulle [1645 Minden-etter 95], grev Johann VII [tidligere tellemåte: XVI] av Oldenburgs kansler, senere fyrstebiskoppelig mindensk kansler. (Hér finnes på nettsiden et portrett av greven, som dog gjenginnes i denne tyske Wikipedia-artikkel «Johann VII. (Oldenburg)»; - jfr. forøvrig i samme artikkel det oldenburg-delmenhorske gullkors og det våpenbeslektede Schelevåpens gullkors!) Se endelig den genealogiske oversikt «Reimers» B9! (På nettsiden hér finnes også denne oversikt.) Denne Dietrich (Theodorus) von (keiserlig Pfalzgraf 1627, adlet 1656) Reinking(k) (1590 Windau-1664 Glückstadt), var en sønn av Otto REINKING, fyrstelig rentemester i Münster (som av konfesjonelle grunner hadde flyttet til Osnabrück, hvor han døde som rådsherre i 1576) og Hedewig v. Lambsdorf (+ 1603), som var en datter av Dietrich v. LAMBSDORF (mor: [Hedwig] von Korff, datter av Nikolaus v. KORFF [~ 1° Elisabeth v. Buttlar] og 2. hustru Brigitte von Roenne), arveherrre til Thalsen (Kurland) og «1550 Komtur von Goldingen genannt» (se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Seeberg-Elverfeldt:1986, s. 124f). Og Dietrich v. REINKINGK ble altså 2. gang gift i et kortvarig ekteskap i 1663 med Dorothea Schele (Schiele, Scheele), hvis far var Johann SCH(I)ELE, landskriver i Meldorf, og hvis 1. ektemann (~ 1623: se DBL «Dietrich Reinkingk») var Johann Vieth (1581-1646), landvogt i Dithmarschen. Så Dorothea Schele var nok mor til Georg Vieth (1630-1701) (som tydeligvis også etterlot seg en enke Friederike Amalia NN ifølge s. 33, som ble gift (altså 1. gang) med Margaretha Boye, datter av Johann BOYE (1612-68) og Anna v. Hatten (1622 Rendsburg-84), datter av Hinrich v. HATTEN (Segeberg [1580]-1655) og Margaretha Wasmer (1598-1629 Lübeck) og altså en søster av Margaretha v. Hatten (1617-56), som i 1635 ble gift med Johann Adolph Kielman v. Kielmannseck (1612 Itzehoe-1676 i Kbh. i fengsel): se s. 5 i STAMMFOLGE «Wasmer»!! Montro det her finnes en skjult sammenheng: Om denne Georg VIETH (1639-1701), som etterlot en enke Friederike Amalia NN, kan knyttes til den NN, som med Anna Margrethe Rasch (1635-) (!!) ble far til Libhart (Levhart) Vieth (ca. 1656-1711), som ble gift med Anna Margrethe Junge (+ 1739), hvis sønn, JOHAN GEORG VIETH (1709-49), renteskriver i det slesvig-holstenske kanselli, ble gift med Cathrine Nicoline von Brüggemann (1709-82)? (Og C. N. von BRÜGGEMANNS svigersønn, sjøoffiseren William Walcker Stockfleth: se s. 70 i «Slegten Stockfleth»!) Og se Hausmann (utdypende artikkel)! Og da Johan Georg VIETHS bror, Emanuel Gerhard Levardsen Vieth (1707 Kbh.-1783 el. 84), feltprest 1741, 1742 prest i Sønderup og Nordrup (se WIBERG-net), ble gift med rentemesterdatteren Anna Elisabeth Christiansdatter Wieneken: se også genealogi «Irgens»/stamtavlen her ovenfor! Og Dietrich (Theodor) v. REINKINGKS 1. hustru (~ 1616 i Gießen), Katharine Pistorius (1596-1661), hadde to søstre, Elizabeth Pistorius (ca. 1580-1651), som i 1596 ble gift i Gießen med Gottfried Anton (1571-1618)(se LAGIS HESSEN «Gottfried Anton»; se også ALLGEMEINE DEUTSCHE BIOGRAPHIE «Anton, Gottfried») og Apollonia Pistorius (ca. 1582-1660), som i 1604 ble gift med Konrad Pincier (ca. 1659 Rauschenberg, Marburg-Biedenkopf, Gießen-Marburg an der Lahn 1636), sønn av Heinrich PINCIER og Elisabeth NN! Og med sin 1. hustru hadde han flere barn, bl.a. Sophia Eleonore (v.) Reinkingk, som ble gift med Johann Balthasar Schupp (1610-61) (fete typer ved A.S. i de to følgende sitater:) «Hauptpastor an St. Jacobi in Hamburg»: se DEUTSCHE BIOGRAPHIE, hvor det også kommer frem, at den hessisiske «Landgrafen Johann vertrat er 1648 als Gesandter in Osnabrück, wo ihn Johan Oxenstierna zum Prediger der schwed. Gesandtschaft machte und er enge beziehungen zu Dietrich Reinking und den schwed. Unterhändler Johann Salvius pflegte.» At Dietrich (Theodorus) v. REINKINGK og Katharine PISTORIUS også var foreldrene til Catharina Reinekingk, som ble gift med Hugo Lente (1559-1610), rådsherre i Osnabrück og ridderskapets «Syndicus», virker svært sannsynlig, også fordi deres sønn født i 1605 i Osnabrück i så fall ble gitt sin morfars navn Theodor Lente! (Magdalena LENTE født SCHÖNBACHS brordatter Regine v. Schönbach ble gift 1. gang med Gottfriedt Wandling! Se Personalhistorisk Tidsskrift 90. årgang, 15. rekke, 4. binds første halvbind (1970), s. 41f. I denne artikkelen av Olav Christensen, «Grene af omslagsforvalter, rådmand i Haderslev Gottfriedt Schrøders efterslægt», omtales på s. 28 Katrin (Catharina) Schrøder (1610-1659), som ble gift den 6. des. 1634 med Jørgen Hansen (1593-1659), fogd på Ibstrup Ladegård, 1629 husfogd på Haderslevhus. (I det følgende sitat er fete typer og rød skrift [men ikke den kursiverte skriften] ved A.S.:) «Han fik 18. april 1636 bestalling som fiskemester i Haderslevhus len og samtidig for tro og flittig tjeneste på ny stadfæstelse på Vandlinggård (Grågård), som han selv havde bygget, og Refkier fri for alle afgifter og kongelig tynge. … / …sønnen Gottfriedt Jørgensen Wandling, født Vandlinggård 7. september 1636, død Vejle 17. mart. 1667, begravet Haderslev Vor Frue [s. 29:] kirke, student Haderslev 1653, immatrikuleret Helmstedt juni 1653, Wittenberg 23. maj 1656 og Strassbourg 20. maj 1657, dr. jur., Leiden 1661, fik 19. juli 1664 stadfæstelse på Vandlinggårds frihed for afgifter, men da hans hustru Regina Schönbach, døde 1669 og deres børn også døde gik gården i arv til hustruens far, landkansler Johan Christoph Schønbach, der fik frihedsbrevet stadfæstet 21. september 1669.» - På nettsiden finnes hér et Utsnitt av epitafium over Gottfriedt Wandling (1636-67) oppsatt av hustru Regina Schönbach etter mannens død (men se «Haderslev Domkirke-Vor Frue kirke»/EPITAFIER): (Hér finnes utsnittet av portrett av Gottfriedt Wandling på nettsiden.) Videre ble Magdalena SCHÖNBACHS sønn, Fr. v. Lente, i ekteskap med A. C. von Hatten far til Hed. Marg. v. Lente, som i ekteskap med Fr. Gerh. v. Stöcken ble svigermor til Maren Lemming: se LEMMING-genealogi i genealogi «Scheel (Scheele)»/Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen! Og kong Fr. IIIs tyske kansler Theodor LENTES bror, Gerhard Lente, forvalter av rittergodset Ahrenhorst, ble gift med Anna v. Bippen [ca. 1605-], datter av borgermester i Osnabrück Gerhard v. BIPPEN og mor til Hugo Lente [1625-80], kgl. dansk råd i Glückstadt, som i ekteskap [~ 1657] med Anna KOHLBLATT fikk 11 barn. Denne Gerhard er vel identisk med Theodor v. LENTES BROR Gerd Lente, osnabrückisk amtmann til Gesmold [!], som [antagelig 2. gang!] var gift med Regina Meusel [Musculus, Meuschen], hvis sønn Gerd Lente ble født i 1640 på nettopp «Arenshof» [?] og døde 1719 i Hamburg, hvor han i 1697 var blitt oberalte: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Buek:1857.) Og endelig var Magdalena SCHÖNBACHS sønn Johan Hugo v. Lente (1640-1719), hertugdømmenes kansler, gift med Margaretha v. Bornefeld (1657-1716), hvis tre døtre ble gift Quistorp, v. Holstein og Adeler: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Buek:1857! Og se dessuten NB E8 avslutningsvis! – Se også om denne samme landsby (Dorf) Meezen i Kirchspiel Kellinghusen i Johannes von Schröders «Topographie des Herzogthums Holstein, des Fürstenthums Lübeck und der freien und Hanse-Städte Hamburg und Lübeck»: I-Z, Volum 2, side 115. (Fortsettes - om VIETH-genealogi satt i forhold til stamtavlen ovenfor! (Se DBL «Wieth».) Men se uansett litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bischoff:1996, det 4. NB, hvor VIETH/REINKINGK/PISTORIUS-genealogi, og under Thaulow:1925, hovedteksten, hvor PISTOR(IUS)/FRANCKENSTEIN ETC.-genealogi!! Og se WIKITREE «Pistorius». Hvorfra følgende STAMMBAUM «Pistorius» og «Pistoriusvita» er hentet! Se inntil videre også LAGIS-HESSEN «Philipp Ludwig Fabricius» samt tysk Wikipedia «Philipp Ludwig Fabricius» - og se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bischoff:1996!! Ikke minst at Phil. Ludw. v. FABRICIUS’ datter, Anna Barbara v. Fabricius [1623-93], ble gift med Johann Heilwig Sinold genannt Schütz (25. juni 1623 Gießen-30. juli 1677 Celle], hvis datter, Jeanette Lucie Sinold [+ 1706], ble gift med Andreas Gottlieb friherre von Bernstorff [1649 Ratzeburg-1726 Gartow], premierminister i Celle og hannoveransk minister - osv. med interessant etterslekt i DANMARK - fx. dattersønnen, statsmannen Johan Hartvig Ernst greve Bernstorff [1712-72]! - Og den aller beste oversikt gir jo DIGITALE SAMMLUNGEN «Stammtafel Johannes Camerarius (1447-1527) und seine Nachkommen» hentet fra litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Seibold:2007, dvs. «Die Cammermeister genannt Cammerarii - Beamte, Kaufleute, Wissenschaftler, Politiker»!)

• °°°Grosskopf, Gertrud: «WILHELM CURTIUS (1599–1678) Lebensspuren eines kurpfälzischen Adeligen aus Bensheim im Dienst der Englischen Krone» I: Archiv für hessische Geschichte und Altertumskunde Neue Folge 45. Band 1987, s. 61-116. Se engelsk Wikipedia «Sir William Curtius»; se også nærværende litteraturliste her ovenfor under Galster:1936, det 4. NB samt Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under v. AICHELBERG-genealogi avslutningsvis! Ja, i litteraturlisten dér finnes også denne litteraturhenvisning Grosskopf:1987 med 2 NB’er! S. 88: «Aber auch der englische Thronfolger Karl II. setzte nach dem gewaltsamen Tode seines Vaters am 30. Januar 1649 weiterhin seine Stimme ein, um seinem pfälzischen Vetter Karl Ludwig [se tysk Wikipedia «Karl I Ludwig (Pfalz)»] zu seinem Recht zu verhelfen. Mit einem Beglaubigungsschreiben Karls II. vom 27.3.1649 war Curtius’ diplomatischer Auftrag als Ministerresident und Spezialgesandter des Königreichs England bei den deutschen Fürsten in Frankfurt abermals verlängert worden.»

• °°°Hauch-Fausbøll, Th.: «Haandbog over den ikke naturaliserede Adel» udgivet af Forbundet af ikke naturaliserede Adelsslægter i Danmark (Kbh. 1917): se SLÆGTSBIBLIOTEK!

• °°°Hennings, Hans Harald: «Das holsteinische Adelsgeschlecht Wittorp und sein Adliges Gut Neumünster», en større dobbeltartikkel av 1967/69 i: Zeitschrift der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte, Volum 92 (1967), s. 39-106, og i ZSHG Vol. 94 (1969), s. 13-120. Særlig i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Grundtvig:1872, både hovedteksten og det 1. NB og - særlig - 2. NB, er denne dobbeltartikkel omtalt grundig. Men se også nærværende litteraturliste her ovenfor under Bremer:1916 avslutningsvis! (Altså: Bremer, Asmus: «Chronik» - nærmere bestemt: Moritz Stern: «Chronicon Kiliense tragicum curiosum 1432–1717. Die Chronik des Asmus Bremer Bürgermeisters von Kiel.» Mitteilungen der Gesellschaft für Kieler Stadtgeschichte 18/19. Kiel 1916.)

• °°°Hermle, Siegfried: «Reformationsgeschichte Württembergs in Porträts» (1999 Hänssler Verlag). S. 345: «Kaspar Huberinus und die Reformation in Hohenlohe» von Gunther Franz / 1. Die Grafschaft Hohenlohe zur Reformationszeit / Die Grafschaft Hohenlohe bildete das wichtigste Territorium des nordöstlichen fränkischen Teiles von Württemberg; die Herrschaft Schillingsfürst fiel 1810 an Bayern. Hohenlohe gehörte zum fränkischen Reichskreis und bis zur Reformation zum Bistum Würzburg. Das Geschlecht stammt aus dem Taubertal bei Weikersheim.» S. 360: [Personalia i klammer i det følgende er ved Franz:] Durch den Augsburger Religionsfrieden hatte die neue Konfession die reichsrechtliche Billigung, auf die die Grafen von Hohenlohe gewartet hatten. Herzog Christoph ließ den Pfarrer von Güglingen, Johann Hartmann [gest. 1575] zunächst für ein Jahr zur Einführung der Reformation nach Öhringen gehen. Von Nürnberg wurde David Puthonius (Büttner, Püttner) [gest. 1572] [se s. 128f i WÜRTEMBERGISCH FRANKEN:2018] für ein Jahr zur Durchführung der Reformation geholt. Johann Hartmann holte seinen Bruder Gallus Hartmann [1530-1585] [brødrene HARTMANN: se nærværende litteraturliste under Fischer:1868 og Franz:1999 her ovenfor] aus Esslingen als [s. 361:] Stadtpfarrer und Hofprediger in Neuenstein nach. Am Dienstag nach Pfingsten, den 26. Mai 1556, wurde den nach Öhringen zusammengerufenen Geistlichen aus 41 Gemeinden mitgeteilt, dass eine ‘neue Reformation’ gemacht und die Messe abgeschafft würde.»

• °°°Holst, Hogne: «Aner til Arve Holst» (2004). Her står oppført på s. 52f ane # 266 Hans Mortensen Wesling med 2 hustruer og barn; og på s. 69 ane # 528 Henrich Jürgens (ca. 1585 Itzehoe-)!

• °°°Hostrup-Schultz, V(incent).: «Helsingørs embeds- og bestillingsmænd. Genealogiske efterretninger» (1906). Se DBL (under Hostrup-Schultz. - Merkelig nok er V. H. S. ikke biografert i DBL! Men hans far, boktrykker Fr. H. S., er jo biografert! Og VIKTIG: Denne litteraturhenvisningen finnes også i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) - og med flere NB’er tillnyttet, og her ovenfor i selve stamtavlen vises det til nettopp dét stedet (det 5. NB), nemlig under «Christian Wi(e)neke(n) den yngre (1680-1746)», hvis faddere var Fr. v. Støcken, Bolle Luxdorph, fru Gyldensparre og fru Abigael v. Støcken. I farens sted utnevntes han 28. des. 1700 til myntmester i Kbh. (~ 1° NN; ~ 3° 1728 med Ingeborg Marie Brandt [+ 1759], enke etter konsumsjonsforvalter Rasmus Pedersen i Rudkøbing [ca. 1659-1724], 1713 eier av Vejstrupgård, som han i 1722 skjøtet til Hans Kellinghusen [1692-1770], en yngre bror av Daniel Kellinghusen [1688-1750], som eide Tiselholt 1719-40 gjennom sin hustru Anna Kirstine Trochmann [1684-1756], som nemlig var enke etter Henning Scheel til Tiselholt [1648-1717] samt en søster av Hans Kellinghusens hustru, Elisabeth Sophie Trochmann! Se både Scheel (utdypende artikkel) og Hans Mortensen Wesling - men sistnevte artikkel vel å merke en eldre versjon fra FØR de viktige - eller megetsigende - eiendomstransaksjonene/Ramsing-sitatene - ble fjernet [jfr. historikken])! MEN NÅ ER JO DENNE AKTUELLE RAMSING-TEKST OGSÅ GJENGITT I LITTERATURLISTEN TIL ARTIKKELEN Løwencron (Piper), hvorfra det følgende er hentet: Ramsing H. U.: «Københavns Ejendomme 1377–1728: Oversigt over Skøder og Adkomster» (Kbh. 1945). Se «III: Snarens Kvarter»! Se «IV: Vester Kvarter»! Denne interessante, følgende kilde for slekten Wesslings genealogi er blitt fjernet fra artikkelen Hans Mortensen Wesling, men gjengis istedenfor her (jfr. hovedteksten ovenfor med henvisning hit), hvor følgende også er av interesse, nemlig særlig «IV. Vester Kvarter», s. 124 (og også hele dette Ramsing-sitat er gjengitt hér med fete typer): «Matr. Nr. 42. Til 29. Juni 1566 var det Kronens Bod, som paa denne Dag blev overdraget Hans Jacobsen, Slotsfoged paa Københavns Slot, til arvelig Ejendom, men paa Grund af Utroskab blev han henrettet udenfor Byen og Kronens Part i Gaarden blev 9. April 1658 skænket til Christopher von Festenberg kaldet Pachs [Pax], kgl. Staldmester, død 9. Juni 1608, og hustru Sophie Pedersdatter Galt, død 1603. [Han var sønn av Mogens Pax {«Pax» er hvordan Danmarks Adels Aarbog skriver navnet} til Torup {se HOLBEK}, født 1577 på Holbæk slott og 1584-90 oppdratt sammen med Christian IVs bror, hertug Ulrik, hvem han 1590-94 ledsaget utenlands, og 1. hustru Sophie Glambek, hvis mor var Berete Folmersdatter Rosenkrantz: se Rosenkrantz (utdypende artikkel). Hun, Sophie, var en søster av Niels Pedersen Galt, som solgte Ingelstad i 1608 til Hans Lindenov og i ekteskap med Lisbeth Huitfeldt ble far til viseadmiral Peder Nielsen Galt, som etter 1610 ble gift med Birgitte Jensdatter Baad til Tiselholt, og som i 1644, etter å ha vært flåtens chef i slaget ved Kolberger Heide, fikk dødsdom som ansvarlig for at svenskene kom seg unna og ble henrettet. Hustruens søster, Inger Jensdatter Baad, ble gift med Hans Urne til Tiselholt, som døde før 6. okt. 1626. - Den Erich Vasspyd som snart vil bli omtalt: se HOLBEK. EKSTRA VIKTIG:] I Christopher Pachs sidste Leveaar synes Kongen at have overtaget hans Gaard i 1606 til et Tugthus [!]. 17. August 1606 betaltes for Arbejder paa Farvergaarden i det nye Tugthus, men samme Aar opgaves Planen og Tugthuset blev flyttet til Helligaandskloster. Efter Christopher Pachs arvede hans Svigersøn Erich Vasbiurd [Vasspyd - hvis EPITAFIUM; se også s.13 i SLÆGTSBIBLIOTEK under «Eriksholm»] til Vinderup (Eriksholm), død før 15. Juli 1625, og Hustru Karen Pachs, død efter 26. Mai 1641, Gaarden. 11. Juni 1613 blev der afsagt Herredags Dom, som gik ham imod, i en Sag om Eneret til Brug af en Vej og Bro over Graven vest for Gaarden. Efter Karen Pachs Død blev Gaarden før 1645 solgt til Hans Wedsell (Wessling) kgl. Renteskriver. Han giver 2. Oktober 1654 sin Hustrus Fader Nicolaus Rentz Farver Pant og 25. Februar 1656 giver han yderligere Pant; endnu 14. Januar 1659 havde Hans Wessling Huset. 1661–68 var Christen Pedersen Generalfiskal Ejer. 2. August 1669 gav Poffuel Gudmandsen Vognmand Daniel Kellinghusen [se Scheel (utdypende artikkel)] Pant i Gaarden, som ‘kaldtes tilforn Børnehuset.’ 8. Marts 1675 skødedes Gaarden til Gothard Braem Købmand, som bl. a. 5. Mai 1679 gav Kirstine, sal. Daniel Kellinghusens, Pant [Se GENi-nettside «Gothard Braëm»! Og Anna Kirstine Trochmann hadde bragt sin nye ektemann D. Kellinghusen den adelige hovedgård Tiselholt, da hun var enke etter Henning Scheel til Tiselholt, sønn av jegermester Hans SCHEEL og Else Hartmann. Forøvrig ble Daniels bror, Peter Kellinghusen, i 1723 gift med Anna Catharine Hartmann, datter av stallmester Hans HARTMANN og Margrethe Helene Brandt]. Han solgte 14. Januar 1684 Gaarden til Jens Rosenheim Kammerraad. Efter hans død blev Gaarden solgt ved Auktionsskøde af 27. Juni 1692 til Jochum Würger Købmand. Hans Enke Johanne von Gendern solgte den, 11. Juni 1726, til Lauritz Erichsen Murmester, der var Ejer i 1728.» Se Hans Mortensen Wesling og se litteraturlisten her ovenfor under Jørgensen:1969! Se også norsk Wikipedia «Jens Toller Rosenheim»! Og s. 127: Morten Munch «skødede den [Matr. Nr. 245], 19. April 1702, til Svend Bøchmand, Regimentskvartermester ved Drabantgarden og Cancellist i Krigskancelliet. Hans Enke Else Marcusdatter solgte den, 18. Juni 1710, til Morten Wesling Advokat, som var Ejer i 1728.» (Adv. Morten Wesling [1658-] ~ 1712 Alhed Ingeborg Eisenberg [ca. 1680-1753]!)

HOSTRUP-SCHULTZ:1906•••#NB 1: Ch. WINEKEN ble 2. gang gift i 1714 med Margrethe Elisabeth Klinge (+ 1727), en datter av Kai KLINGE (+ 1727), 1709 rådsherre i Kbh., og 1. hustru (~ 1684) Gertrud Gram! 2. gang ble Kai KLINGE gift i 1697 med Thale Resen (+ 1717), en datter av Frederik HANSEN RESEN (1642 Kbh.-75 Viborg), sogneprest i Viborg, og Margrethe Hansdatter Haagensen. Margrethe Elisabeth KLINGE var enke etter hovedprest (1711) til den tyske St. Petri kirke i Kbh., Felix Christoph Mentzer (1672 Demmin i Pommern-1711), student i Greifswald 1689, «Informator beim Grafen Danneskiold, 1701 Diakonus, 13. 2. 1711 Hauptpastor † 13. 11. 1711 an der Pest» ifølge Bobés bok om St. Petri tyske kirke, s. 340. Og Fr. Resen var en sønn av biskop i Sjælland, Hans Hansen RESEN, og Thale Pedersdatter Winstrup, bispedatter av Sjælland, hvis mor var Anna Eliasdatter Eisenberg. Se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Hostrup-Schultz:1906, det 5. NB!

HOSTRUP-SCHULTZ:1906•••#NB 2: Se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Liebe:1978ff! Dvs. Liebe, P. I. og E. Borgstrøm: «Biografisk oplysninge om FASTE ARTILLERIOFFICERER AF LINIEN tjenstgørende i perioden 1764 til 1899 i Danmark, i Holsten (indtil 1864) og i Norge (indtil 1814).» Udarbejdet af P. I. Liebe og E. Borgstrøm på grundlag af kaptajn Georg Lütkens notater i Rigsarkivets 3. afdeling, Hærens Arkiv. Bind 1-4 (1978ff); BIND I (A-E) (også med reg. til alle de 4 bindene); og BIND 2 (F-J)! Dette 2. bind: Se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Henning Scheel (1654-1717) 1690 til Tiselholt», hvis 2. hustru, Anne Kirstine Trochmann (1684 Skårup-17. mars 1756 Brudager) - datter av sognepresten i Skaarup Knud HANSEN TROCHMANN - var en søster av visse søstre (bl.a. Elis. Sophie Trochmann ~ Hans Kellinghusen: se KELLINGHUSEN-genealogi nedenfor) - og av 2 brødre A) Henning Trochmann, sogneprest til Odden, som ble gift 1. gang i 1735 med Kirstine Sophie Wegner (1702-) (~ 1° Anders Grønberg, sogneprest til Odden), datter av Christen Jensen Spends ettermann som Odden-prest til Odden Christopher WEGENER (~ 1° Kirsten Jacobsdatter Bircherod!); og ~ 2. gang med Karen Jordhøy av Ude- og Oppe-Sundby (+ 1787); og av B) Johan Nicolaj Trochmann, rådmann i Slesvig, som ble gift med Christine Marie Noth, hvis datter, Margrethe Sofie Trochmann, ble gift med den tyske dikter Heinrich Wilhelm v. Gerstenberg (1737 Tønder-1823 Altona), som ble gift 2. gang med Ofelia (Ottilie) Sophie (Sophie Ophelia) v. Stemann (1761-)! Osv.! Ja, se dette sted - Liebe:1978ff i Rosenkrantz-artikkelens litteraturliste - for utdypende GERSTENBERG/STEMANN-genealogi!

• °°°Hostrup-Schultz, V(incent).: «Et par blade af Matz Jensen Prommus og hans descendenters historie» (Kbh. 1900)! Mads eller Matz JENSEN PROM (Mathias Jani Prommus) (+ 1688), 1645 prest i Sørbymagle og Kirkerup: se sogneprest # 6 på Wiberg-net «Sørbymagle»), ble i sitt 2. ekteskap med Anne Albertsdatter Schröder (1627 Snesere, Bårse, Præstø) far til Jacob Madsen Prom (1651 Sørbymagle prestegård-1722 Krummerup prestegård), hvis 2. hustru (av 3), Dorthea Marie Laurenberg (1664 Sorø-91 Krummerup) var en datter av Sebastian HANSEN LAURENBERG (LAUREMBERG) (1626 Sorø-92 Kbh.), professor i matematikk i Kbh. (og Karen Nielsdatter Schielderup!), som var en sønn av Johan (Hans) Wilhelmsen Laurenberg (1590 Rostock-1658 Sorø), professor i matematikk på Sorø mm. ( og [~ 1619] Maria Lilia [Lillie] [ca. 1600 Hamburg-1647 Kristianstad, Skåne], en kjøpmannsdatter fra Hamburg:[!!]]), som var en sønn av Wilhelm LAUREMBERG (LAURENBERG) (1547 Solingen-1612 Rostock) og Johanna Longolia, som var stedatter av Peter Memmius (1531 Herenthals, Flandern-87 Lübeck), 1571 hertug Ulrich av Mecklenburg-Güstrows livlege, generalinspektør for hoffapoteket i Schwerin, og Gertrud NN, enke etter en Longolius og altså med ham mor til fru Lauremberg! Og med sin 2. ektemann fikk hun bl.a. sønnen Abraham Memmius (1564 Utrecht-1602 Königsberg), som ble gift i 1602 med Maria Roth, en datter av kurfyrstelig råd Hieronymus ROTH (juni 1520 Königsberg-15. mars 1606 sst.) og Ursula v. Nimptsch (+ 1597), datter av hertugelig råd Hans v. NIMTSCH: se bl.a. nettsiden «Genealogie De Roth», som er blitt brukt under visse avgjørende funderinger i Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Ide Rosenkrantz (1639-1666 Antvorskov)», 1656 dronningens hoffjomfru, som ble gift i 1656 på Kbh.s slott med amtmann Hugo Lützow til Bachendorf [ja, noe nedenfor i samme tavle under «Ide Hansdatter Lindenov til Vraa og Hejslet (etter 1605-1674)», som skyldte penger til et bo i Køge etter borgermester Hans Christensen i Køges datter Sara, omtales nettopp nedennevnte RIBER/KELLINGHUSEN/SÖBÖTKER/TROCHMANN/SCHEEL-genealogi, da denne Sara Hansdatter ble gift 1. gang med Jens Hansen Riber]), nemlig i forbindelse med bl.a. rentemester Heinrich Müllers svigermor Drude Root og slekten LIDEROTHS genealogi. Dessuten finnes det her en forbindelse til nærværende litteraturliste som synes å bekrefte disse funderingers berettigelse, for: Ovennevnte Anne ALBERTSDATTER SCHRØDER var en datter av Albert Samuelsen Schrøder (Schreuder, Horloff) (1592 Haarlev-1670 Snevere), 1621 prest i Snesere (og 1. hustru Margrethe Hansdatter Wolff [1600-før ca. 31. juli 1641 Snesere]), hvis bror, Gert «Kræmmer» Samuelsen Schrøder (ca. 1589 Kalunborg-1643 Roskilde), ble gift med Kirstine Hansdatter «Alterwelt» (1578 Helsingør-1642 Roskilde) - nemlig enke etter Jørgen Altewelt (ca. 1570-1613 Sømme), med hvem hun bl.a. fikk datteren Else Jørgensdatter Aldewelt (Altewelt) (1601 Riskilde-66 Holbæk), som i ekteskap med Herman Eggers (1595 Holstein-etter 1662 Holbæk), borgermester i Holbæk, ble mor til Casper Hermansen Eggers ~ Drude Hansdatter (Køge-nov. 1681 Køge), hvis SØSTER, Sara Hansdatter (også født i Køge, men død i Kbh. den 16. juni 1693) (~ 2. gang med Johann Kohl [+ mars 1676 i Køge), ble gift 1. gang med Jens Hansen Riber (1622 Slesvig-57 Køge), hvis datter, Abigael Riber (1651-1740), ble gift med Andreas Kellinghusen (1635-1719) i dennes 3. ekteskap. Han hadde 2. gang vært gift med Sophie Amalie Søbøtker (Söbötker) (ca. 1650-94/95 Kbh.) (se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under - som ovenfor nevnt - «Ide Hansdatter Lindenov»), hvis sønn, Daniel Kellinghusen til Tidselholt (1688-1750), ble gift med Anna Kristine Knudsdatter Trochmann (1684-1756), enke etter Henning Scheel 1690-1718 til Tidselholt (~ 1° Dorthe Andersdatter BOLTER - ikke «Boller»: se litteraturlisten her ovenfor under Galster:1936, det 2. NB!!): se videre Scheel (utdypende artikkel) under denne Henning SCHEEL (mor: Else Hartmann) - og se endelig KELLINGHUSEN-genealogi her like ovenfor i nærværende litteraturliste under Hostrup-Schultz:1906, og da særlig i det 2. NB dér - hentet fra stamtavlen her ovenfor (hvor også mere KELLINGHUSEN-genealogi)! - Dessuten omtales ovennevnte Hans (Johann) LAUREMBERG i en interessant sammenheng i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under: Rhode, P[eder Chr.]: «Samlinger til Haderslev Amt’s Beskrivelse» (1775)! Om forfatteren Peder RHODE: se DBL. Se også sogneprest # 12 i Utterslev. S. 41 (-57): «Æmbedsmænd eller Amtmænd over dette Sted.» Her omtales bl.a. Gerhard (Gerdt) Rantzau) (hvis mor var Christine v. Halle fra Rahden i Minden-Lübbecke) og Conrad lensgreve Reventlow, storkansleren! Etter stattholder Gerhard RANTZAUS død den 28. januar 1627 besøkte sønnen Christian Rantzau sammen med Heinrich Müller, den senere rentemester, som siden 1624 var blitt oppdratt sammen med ham, Ridderakademiet Sorø og studerte bl.a. under Johann Lauremberg! Og se dessuten GENi-nettsiden «Johan (Hans) Lauremberg»!!

• °°°Hostrup-Schultz, V(incent).: «Familien Hostrup fra Mariager» (Kbh. 1929)!

• °°°Hucker, Bernd Ulrich: «Staffhorst im Mittelalter» (2022). S. 50: STAMTAVLE. Se så - på bakgrunn av denne stamtavle - # 4063312 Dietrich von Staffhorst (omkr. 1325-etter 1386), 1345/85 ~ Hibbel von Stendern i BERNDJOSEFJANSEN «Blatt 57 von 148 Seiten». Deres sønn, Albert v. Staffhorst (o. 1365-etter 1420), ble gift med Lucke von Wersabe (o. 1362-), som var en datter av Hermann v. WERSABE (# 4063314) og Rosa von Zesterfleth!

• °°°Jansen, Bernd Josef: «Ahnentafel von Hans SCHARPENBORG». Her kommer først og fremst visse kommentarer i forbindelse med SCHELE til Herrenhausen-genealogi (jfr. Fester:1933, foreløpig ubestemt NB), og da vil henvsningene være: se «Jansen:20XX, #» dét el. dét. (Denne oppføring finnes også i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel), men dér tilknyttet annen genealogi.) - Se Jansen:20XX, # 640, 9: Mechtild v. Langen (omkr. 1327-etter 1357) (se tysk Wikipedia «Langen (westfälische Adelsgeschlechter»; se dessuten litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under v.derHorst:1894, hvor omtale av Judith Sibilla v. Schele (v. Scheele) ~ Joachim Heinrich v. Langen til Sögel [1660-1722]: se FAHNES Schele-tavler, den andre på s. 349, hvor hun står oppført som en datter av «10. Jobst Casp. v. Schele zu Hundebeck, h. Agn. Cath. Soph. v. Gaugreben zu Sidlinghausen, Erbin zu Hundebeck, Tr. von Christoph Wolrath u. Marg. Anna v. Rollinghausen gt. Korte zu Hundebec» - altså FAHNE; og se videre under NB 1 her nedenfor), 1348/57, «1357 verkauft Gottfried von Meppen, Vikar zu St. Johann, sein am Ende der Süsternstraße in Osnabrück belegenes Haus an Mechtild, die Wittwe des Knappen Sweder von Sledesen, für 20 Mark bar und 13 Schillinge jährliche Rente. / Verheiratet mit Sweder II. von Sledessen (von Schledehausen), Herr zu Schledehausen, geboren um 1310 (Religion: r.K.), gestorben nach 1343. 1343 Herr zu Schledehausen (heute Schelenburg genannt) [se tysk Wikipedia «Schele»], 1343 Amtmann des Bf. v. Osnabrück, 1357 tot, Knappe.» - Mechtild v. Langens sønn, Sweder (d.y.) v. Sledesen, var i ekteskap med en av fornavn ukjent v. Budde far til arvedatteren Elisabeth v. Sledesen ~ Rabodo Schele: se nedenfor snart! Se HEIMAT UND KULTUR/Heimatbund Osnabrücker Land e.V. «Gut Schelenburg»: «Der Bau der Burganlage wurde vermutlich vom reichsunmittelbaren Herrn Baldewin von Sledesen in Auftrag gegeben, der 1162 als Bürgermeister von Osnabrück und Stadtrichter genannt wird. Einer der späteren Nachkommen, Sweder v. Sledesen, der offenbar keinen Sohn hatte, geriet in eine erbitterte Fehde mit dem Rahdener Rabodo von Schele, die damit endete, dass dieser 1396 Sweders Tochter und Erbin Elisabeth zur Frau bekam. Von dessen Nachkommen, die heute noch Herren der Burg sind, erhielt sie den Namen Schelenburg.» En noe annen eller mere PRESIS angivelse av eiendomsoverdragelsene gis av Rudolf vom Bruch i hans dyptpløyende og ikke minst historisk-genealogiske mesterverk av 1930, «Die Rittersitze des Fürstentums Osnabrück» (se nærværende litteraturliste her ovenfor under Bruch:1930), på s. 189: «Ein Teil der Gesmolder Güter befand sich gegen Ende des 14. Jahrhunderts im Besitz des Knappen Heinrich v. Gesmele, dessen 1390 urkundlich Erwähnung geschieht. Seine Abstammung ist bis jetzt nicht ermittelt. Er verheiratete sich mit Helene, einer Tochter Sweders v. Sledehausen, und hinterließ zwei Töchter. Noch zu Lebzeiten Sweders starben Heinrich und seine Frau, kurz nach ihnen auch ihre beiden Töchter. Sweder nahm als nächster Blutsverwandter das Erbe Heinrichs v. Gesmele in Besitz und vermachte es seiner Tochter Elisabeth und deren Gatten Rabodo v. Schele. Es erhob jedoch auch die Familie v. Arnholte, die anscheinend mit den v. Gesmele verwandt war, Anspruch auf Teile der Erbmasse, und 1402 sah sich Rabodo v. Schele auf Verlangen eines Johann v. Arnholte zur Herausgabe des von diesem für seinen verstorbenen Bruder Lubbert beanspruchten Erbteils an dessen Witwe gezwungen.» Og på s. 134 under overskriften «Schelenburg»: «1343 erscheint ein Sweder v. Sledesen, vermählt mit Mechtild v. Langen, als Herr der Burg. Sein Sohn Sweder, vermählt mit N. v. Budde, dürfte keine Söhne hinterlassen haben, jedenfalls vererbte er seine Burg 1396 auf Rabodo v. Schele, den Ehegatten seiner zweiten Tochter Elisabeth. Von dessen Nachkommen, die noch heute Herren der Burg sind, erhielt diese den Namen Schelenburg. / Die Scheles waren vorher als reichsunmittelbare Herren auf der Burg und Herrschaft Rahden bei Minden ansässig gewesen. Der letzte Herr zu Rahden, Rabodo v. Schele, der gleichzeitig das Amt Volmeringhausen südlich von Reineberg als Eigenbesitz innehatte, wurde 1348 wegen seiner Teilnahme an Bündnis der reichsunmittelbaren Geschlechter gegen die Übergriffe des Bischofs Gerhard I. von Minden, welcher gleich den meisten seiner Vorgänger bestrebt war, den alten freien Herrenstand in seinem Bistum zu vernichten, in eine Fehde mit diesem verwickelt. Nach angeblich fünfjähriger Belagerung wurde das Schloß Rahden erstürmt und niedergebrannt, der Burgherr vertrieben. Sein Sohn Rabodo, der bei der Erstürmung der Burg als kleines Kind in einem Korbe verborgen gerettet sein soll, kam später nach verschiedenen Fehden mit dem Burgherrn Sweder v. Sledesen, die damit endete, daß er dessen Tochter und Erbin Elisabeth zur Frau bekam.» (Fortsettes.) Se også HILLING WEB/de Paula Lopes.nl «GENEALOGIE GERHARD BERNHARD HILLING, OUDGROOTOUDER VAN DE PROBANDUS» under «Generation XIV», ane 9.728: Herbord I von Langen (o. 1270-1341), 1280/1341, 1305 ridder, 1280 medbelent til Steinfurt og 1305 medbelent «mit dem Drostenamt zu Landegge, um 1334 Fehde gegen die Edelherren von Steinfurt und die Stadt Osnabrück», som ble gift med 9.729 Kunigunde NN (+ før 1348), med hvem han fikk 9 barn, hvorav det nesteldste var sønnen # 4.864 Nikolaus von Langen (o. 1396-) og det yngste, datteren Mectild von Langen (o. 1327-etter 1348), som ble gift med Sweder II. von Schledehausen (altså = Sledesen!) (o. 1310-etter 1344), 1343 herre til Schledehausen. (Fortsettes.)

JANSEN:20XX•••#NB 1: Altså ble ovennevnte Judith Sibilla v. Sche(e)le ~ Joachim Heinrich v. Langen til Sögel (1660-1722), «en sønn av Heinrich Engelbert v. LANGEN» (osv.), som var en sønnesønn av Engelbert IV v. Langen (ca. 1542-1625) (mor: Catharina v. der Kuhla) og Adelheid v. Voss (ca. 1560); og denne Engelbert IV v. LANGENS far var Jansen:20XX, # 10: Engelbert III von Langen (omkr. 1500-1585), herre til Westkreyenburg og Meppen, «1564 bischöflich münsterscher Richter zu Haselünne» (~ 1. gang før 1540 med Elisabeth von Nagel [o. 1507-1540], datter av Eggert v. NAGEL, herre til Osterwedde og Papenburg, og Heilike von Brae) og altså 2. hustru (~ o. 1541) # 11 Catharina von der Kuhla (v. Clae), datter av Heinrich v. der KUHLA (omkr. 1485-), herre til Selsingen (og Anna v. Frese, datter av Arnd FRESE og Hedwig v. Mandelslo), som var en sønn av # 44 Detlef von der Kuhla og # 45 Berteke von Wersabe, som OGSÅ var mor til Bendix I von der Kuhla til Kuhla og Selsing(en), som i ekteskap med Anna von Klencke ble far til Detlev von der Kuhla til Kuhla (ca. 1533-), som ble gift med Hedvig v. Meding, hvis sønn, Bendix von der Kuhla til Kuhla (ca. 1563 Kuhla, Bremen-), ble gift ca. 1592 med Hedevig von Issendorff (mor: Anna Clementsdatter von der Wisch!), hvis yngste sønn var Arent v. der KUHLA til Løjtved (1599 Kuhla-1658 Kronborg slott), som ble gift med Anne Iversdatter Vind: se Krag på Jylland (slekt), selve stamtavlen!!

• °°°Jørgensen, Johan: «Rentemester HENRIK MÜLLER • En studie over enevældens etablering i Danmark» (Kbh. 1966)! Se også HISTORISK TIDSSKRIFT; se dessuten denne kortere anmeldelse av Jørgensens biografi over rentemester Müller! Se endelig DBL «Johan Jørgensen»! Og se fremfor alt DBL «Henrik Müller»!

• °°°Kohlhaas & Kirchhoff: «von der Wettering»; •••#NB: NY VERSJON «von der Wettering» av 13/2 2024 ved Kohlhaas & Kirchhoff: se WETTERING:2024; se forøvrig begge genealogers artikler oppført i litteraturlistene til Rosenkrantz (utdypende artikkel) og Scheel (utdypende artikkel)!

• °°°Konow, Hans: «Grut Hansen • Efterkommerne. Stamtavle over Eratsraad A. N. Hansen & Emma Eliza Gruts Efterkommere», 3. udvidede udgave ved Foreningen Grut-Hansen-Efterkommerne (Greens Forlag 2007). På s. 165 står oppført under # 114. Harriet (Musse) Hansen, som ble gift med fullmektig, sekondløytnant, senere grosserer - og altså personalhistoriker - Hans Jacob Hesselberg Konow (1899-1975), som signerte seg «Hans Konow», som antagelig - ja, temmelig silkert! - må ha vært identisk med nettopp grossereren Hans Konow, forfatter av Danmarks Adels Aarbogs stamtavle «Bülow» av 1963: se nærværende litterarurliste under Galster:1936, det 8. NB her ovenfor! (Se også originalversjonene på CLAUS RØNLEVS BIBLIOTEK.) - BEMERK SÆRLIG: at Hans J. H. KONOWS mor var baronesse Caroline Amalie Juel-Brockdorff (1869-1965), datter av baron Carl Frederik Sophus Vilhelm JUELL-BROCKDORFF (1839 Brolykke, Odense-1900 Valdemar slott, Svendborg) (mor: Augusta Utke) og Julie Sophie Thora Anna Caroline baronesse Reedtz-Thott (1846 Gavnø slott, Præstø amt-1936 Valdemar Slot), datter av den 3 ganger gifte Otto REEDTZ-THOTT (1785 Voergaard-1862) (~ 1. gang i 1807 med Hedevig Sophie Christine de Roepstorff [1782 Næstved Købstad, Hammer, Præstø-1835], datter av Gotfried Christopher de ROEPSTORFF og Johanna Frederica Göring ~ 2. gang i 1837 med Karen Julie Elisabeth Frederikke Fønns [1814 Hindsgavl slott-44 Gavnø slott], søster av 3. hustru;) og 3. hustru (~ 1845) Caroline Amalie Fønns (1817 Hindsgavl slott-1869 Gavnø slott), datter av Niels BASSE FØNSS og Dorthea Frederikke Louise von Wedel-Heinen: se litteraturlisten til duellartikkelen Joachim Ernst Scheel under Bagge:1961, både hovedtekst og det 3. NB! Ja, fra den lange hovedteksten kan det hér være på sin plass med dette korte sitat: «Westerbeek Dahls konsise formulering av følgende viktige opplysninger lyder (rød skrift [som vanlig] og fete typer ved lokalhistoriewiki.no-skribenten): «Zytphen-Adeler fik stiftet ”Foreningen til Udgivelse af Danmarks Adels Aarbog” i 1901 med Tage lensbaron Reedtz-Thott som formand. Han drev imidlertid foreningen ganske upolitisk, og efter hvad der kunne betegnes som et ungdomsoprør, stiftede Zytphen-Adeler så i stedet ”Dansk Adelsforbund” i 1907. Udgiveren af nærværende bog er en sammensmeltning af disse to foreninger, der altså selv i det 21. århundrede har den dobbelte funktion at varetage adelens interesser og udgive Dansk Adels Aarbog.» Og denne Tage lensbaron Reedtz-Thott, som omtales som formann for «Foreningen til Udgivelse af Danmarks Adels Aarbog» fra 1901 = Kjeld Thor Tage Otto lensbaron REEDTZ-THOTT (1839 Gavnø-1923), som i 1892 ble dansk utenriksminister. Han var en sønn av lensbaron Otto Reedtz-Thott (1785-1862) (~ 1. gang i 1807 med Hedvig Dophie Christine de Roepstorff [1782-1835] og 3. gang i 1845 med Caroline Amalie Fønss [1817-69]) og 2. hustru Karen Julie Elisabeth Frederikke Fønss (1814-44): se NB 3!» (Altså dér - under oppføringen Bagge:1961.) Se gjerne også dansk Wikipedia «Tage Reedtz-Thott» (13. mars 1839 på Gavnø-27. nov. 1923 sst.), bl.a. stats- og utenriksminister og (rød skrift & fete typer ved artikkelforfatteren:) «Formand i bestyrelserne for Foreningen til udgivelse af Danmarks Adels Aarbog»! (Se også dansk Wikipedia «Dansk Adels Forening». Forøvrig har Steen Thomsen - som drev den én gang så flotte nettsiden med tilføyelser og rettelser til alle Danmarks Adels Aarbogs utgitte stamtavler (se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Danmarks Adels Aarbog:1899 «Krag i Jylland») vært aktiv i 2024, senest den 29. mai, på nettopp nettsiden «Danmarks Adels Aarbog»: se historikken dér! (Denne nettside ble besøkt den 7. aug. 2024.)

• °°°Krause, Gottlieb: (Hrsg.) «Urkunden, Aktenstücke und Briefe zur Geschichte der Anhaltischen Lande und ihrer Fürsten unter dem Drucke des dreißigjährigen Krieges.» 7 Tle. in 5 Bdn. Leipzig 1861–66. Se lenker hér: tysk Wikipedia «Gottlieb (Historiker)». Men se Erster Band. 1623–1630 av 1861 «Urkunden, Aktenstücke und Briefe…»! På s. V i «Einleitendes Vorwort» omtales Wilhelm von Pröck: «Ein flüchtiger Blick auf den Kriegszustand, der die Anhaltischen Lande zunächst berührt, zeigt im Jahre 1623 die Schaaren • C h r i s t i a n’s, • H e r z o g s • z u • B r a u n s c h w e i g, in Fluß. Von Niedersachsen her strömmen sie an und über die Gränzen. / Lang gehegte Besirgnisse haben die Fürsten zu gemeinsamen Berathungen gedrängt und sie daneben veranlaßt, einige Compagnien Bewaffneter zum Schutze der Ihrigen an bedrohete Orte zu entsenden. Sie werden von kriegskundigen Officieren, wie • C h r i s t o p h • v o n • K r o s i g k, • D i e t r i c h • v o n • d e m • W e r d e r, • W i l h e l m • v o n • P r ö c k • u. A. befehliget. Zum Kriegs-Commissarius ist der Bernburgische Präsident • H e i n r i c h • v o n • B o r s t e l l • ernannt worden.» Se tysk Wikipedia «Borstell (Adelsgeschlecht)» - og se dessuten (hér kalt) ANETAVLE A. (Denne anetavle vil bli omtalt nærmere nedenfor under NB2!) - Den i den tyske Wikipedia-artikkelen biograferte «Wilhelm von Proeck» (1. aug. 1585 i Altpreußen-1654 i Zerbst), godsbesitter i Altpreußen og fyrstlig anhaltisk råd og stallmester i Plötzkau = den i følgende GENi-nettside - med tilknyttede siders - omtalte Wilhelm Rüdiger v. Proeck, som atter = den av G. Krause omtalte Wilhelm von Pröck! Hans mor var Gerdraut von Eckenfeld (1555-1579); og han ble gift 1. gang (~ 1615) med Margaretha Schladen; - og i sitt 2. ekteskap med Susanne Barbara von Rumrodt ble han far til Karl Lebrecht v. Proeck (1635-mars 1684), som ble gift med Anna von Reisegrün und Grünlist (1642-mars 1684!), datter av Siegmund v. REISEGRÜN und GRÜNLIST (mai 1599-12. mars 1665 Halle [Saale]) (~ 1° Sabina Schenk v. Dönstedt [1615-36]) og 2. hustru Maria Helena v. Dahme (1629-): se her ovenfor under Galster:1936, det 14. NB!! Se dessuten «Neues allgemeines Deutsches Adels-Lexicon» utgitt av Prof. Dr. Ernst Heinrich Kneschke, 7. bind (Leipzig 1867), s. 259! Sitat: «Proeck. Altes, ursprünglich schweizerisches, aus dem Canton Schaffhausen stammendes Adelsgeschlecht, welches nach Ostpreussen, in’s Magdeburgische, Anhaltsche u. s. w. kam. Rüdiger v. Proeck war 1434 polnischer Statthalter zu Thorn und verschaffte dem Lande Preussen vom Könige Casimir IV. wichtige Privilegien und Wilhelm v. P. auf Lomminen, Ballendorf und Stunckheim [se atter tysk Wikipedia «Wilhelm von Proeck»!!] diente 1604 in dem usgarischen Kriege [skal vel være ungarischen Kriege: se tysk Wikipedia «Langer Türkenkrieg»] und wurde später fürstl. anhaltscher Rath und Stallmeister. Derselbe pflanzte durch vier Söhne den Stamm im Anhaltschen fort. Diese Söhne waren: Ernst Gottlieb v. P. [se - ja NB: PORTAL], anfangs Hofmeister bei den Prinzen zu Anhalt, wie auch Hof- und Kammerrath, dann Geh.-Rath und Kammerpräsident zu Meiningen und zuletzt Ober-Hofmarschall und Geh.-Rath zu Eisenach, gest. 1694 mit Hinterlassung dreier Söhne; Friedrich Wilhelm v. P.!!], Vice-Präses des Ober-Appella- tionsgerichts, Director des Landratlıs und Oberburggraf des Herzogth. Preussen, gest. 1688 und ebenfalls drei Söhne hinterlassend; Carl Sigmund v. P., unvermählt gestorben als kurbrandenb. Major, [altså et rødt NB hér:] und Lebrecht v. P., magdeburg. Regierungsrath und Amtshauptmann zu Calbe. Letzterer, gest. 1683, hatte aus der Ehe mit einer v. Reisegrün und Grünlist, der Letzten ihres, besonders in Böhmen begütert gewesenen Geschlechts, zwei Söhne, von denen Lebrecht Gottlieb v. P. um 1708 k. preuss. Rittmeister war, Christian Lebrecht aber um dieselbe Zeit als Hof- und Regierungsrath zu Zerbst lebte, wo ihm 1708 ein Sohn, Wilhelm Lebrecht, geboren wurde. So weit reichen die von Beckmann mitgetheilten Nachrichten über die anhaltsche Linie des Stammes. Die Hauptlinie in Ostpreussen, welche schon 1365 zu Proecken unweit Gerdauen sass, blühte ansehnlich begütert fort und hatte noch 1784 die Güter Dammerau, Gurnen, Koppershagen, Kosmedien, Potawern, Schönfeld u. s. w., 1794 Sobrost, 1800 Wisfritten und 1820 Wernershoff und Wortach im Besitze. Früher, 1710, hatte die Familie auch Soolgüter zu Stassfurt inne. Um 1837 stand ein v. Pröck als Oberfactor bei dem Haupt-Salzamte zu Königsberg, auch dienten einige Officiere dieses Namens in der k. preuss. Armee, namentlich ein Hauptmann v. P. im 8. Infanterieregimente. In neuer Zeit hat Rauer die Familie unter dem im Kgr. Preussen begüterten Adel nicht aufgeführt. / Beckmann, Anhaltsche Histor. VII. S. 258—60 und Tab. B. — Seifert, Geneal. adel. Aeltern u. Kinder, S. 412. — Gauhe, I. 8. 1716 und 17. — N. geneal. Handb. 1777, 8. 316 und 1778, 8. 363. — N. Pr. A.-L. IV. S. 54 und 55. — Freih. v. Ledebur, U. 8. 238 und 29, — vo. Meding, IL. 8. 447. — Tyrof, DI. 185.» - Se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Anna Franzisca Emma Johanne Scheel (1861 Arys-1942)» (hvis oldeforeldre var Heinrich Otto SCHEEL [markert med rød skrift i tavlen] og dennes 2. hustru Albertina Sophia [Albertine Sophie] Dorothea Necker), som nemlig ble gift i Arys den 14. aug. 1885 med overforvalter Max Otto Gottlob v. Proeck til Obliewo, Kr. Schubin i Posen, og Scheelshof (Woydballen 26. mai 1854–18. nov. 1944 Mohringen auf Obliewo, Kr. Schubin), sønn av friherre Gottlob Theodor Emil v. PROECK (1820-90) (mor: Johanna Luise Henriette v. Kloer født van Alten [1794 Dramburg-1873) og Marie Luise Elwine Contag (1823-1902). De fikk 3 barn, bl.a. den eldste sønnen Otto Emil Max v. Proeck (Scheelshof 12. aug. 1886-Thorn 8. mars 1947): se tysk Wikipedia «Otto von Proeck»! (Se henvisning under «Einzelnachweise» til «Gothaisches genealogisches Taschenbuch der adeligen Häuser», Justus Perthes, Gotha 1904, s. 365, hvor det finnes en lenke til en ganske grundig STAMTAVLE!

KRAUSE:1861•••#NB 1: Hér, i denne GOTHA-tavle av 1904, finnes ytterst interessante opplysninger om en Elisabeth v. Pein «av huset Plackheim»: jfr. de «SCHELE i Hamburg»: Wolder Schele (26. mai 1579-9. nov. 1649), rådsherre i Hamburg ~ Anna v. Pein (1590-1623): se bl.a. HACKMANNS nettside! Og samme kvinne finnes omtalt hér under 9. generasjon! NB: På denne nettsiden «Page 7» kallled Elisabeth v. PEIN bare Elisabeth: «Joachim von Proeck d. 1589 m. (1) Susanne von Koenigseck; m. (2) Elisabeth von Pein b. 1548 d. 1598»!! - GENi-skribenten Elimar H. F. Hackmann har befattet seg mye og ofte med HAMBURG-genealogi, og da også med v. PEIN-genealogi i Hamburg. Men ikke alltid grundig nok! Fx. kjenner han visst ikke til - på sin GENi-nettside av 28. april 2022 - Anna (v.) PEINS søster Sophia: at Johann Wetken (1584-1643), som ble borgerkaptein i 1624, 1627 «Kammereibürger, 1628 Oberalter, 1641 Senator» ifølge Buek I, s. 70, ble gift 1. gang med Sophia (v.) Pein, datter av Jürgen (Georg) (v.) PEIN og altså en søster av Anna (v.) Pein, som i 1611 ble gift med Wolder Schele; ~ 2. gang med Gertrud v. Spreckelsen, enke etter Diederich von Holten; og ~ 3. gang med Catharina Walrave (+ 1636), datter av senator Reinhold WALRAVE (1550 Köln-1608) og Cecilia Grote (1560 Hbg.-): se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Brandt:1954! - og egentlig mange andre steder i samme litteraturliste også, fx. under Becker-Christensen:1988, det 3. NB! - Catharina WALRAVES søster, Margaretha Walrave (1590-13. okt. 1636 Hbg.), ble gift med Nicolaus v. der Fechte (1582 Hbg.-1650), hvis datter, Cäcilie v. der Fechte, ble gift med Garleff (Garlieb) Sillem (1618-54) (også ~ Maria Pump) - osv.!! Det er bra Miriam Goijaerts-Kuit er kommet på banen, så ovennevnte HACKMANNS ofte sterkt «selektive» eller ille amputerte nettsider får de tiltrengte supplerende opplysninger offentliggjort - også på GENi. MEN UANSETT eller snarere IHVERTFALL: se anene # 5350 og 5351 hér (anenummere er ved artikkelforfatteren blitt markert med fete, røde tall; - og forøvrig er det - på grunn av den delvis blå skriften i originalen - heller ikke mulig å gjengi originalteksen helt nøyaktig slik den presenteres på RESTORFF-nettsiden) - nemlig: «5350 Joachim v. PROECK GEN. v. der LAUTHE auf Mertensdorf, Sortlack u. Koppershagen, geboren um 1521, gestorben 1584, Sohn von Michael v. PROECK GEN. v. der LAUTE auf Bothkeim, Ditthausen, Götzlack (siehe 10700) und Anna PFERSFELDER (siehe 10701). Verheiratet mit 5351 Sophia Elisabeth PEIN, geboren um 1548, gestorben 1598, Tochter von Johannes PEIN auf Plackheim und Plausten (siehe 10702) und Adelheid v. WENDESSEN] (siehe 10703). Aus dieser Ehe stammen: 1. Catharina v. PROECK (siehe 2675)»!! - Men ovennevnte Susanne Barbara v. RUMROTH ble også mor til Ernst Gottlieb v. Proeck (+ 1694) (oppført UTEN sin hustru på denne GENi-nettside «Ernst Gottlieb von Proeck»!), fyrstelig Sachsen-Eisenachsk geheimeråd og hoffmester, «Amtshaptmann» i Gommen (~ 2° NN v. Geispißheim), som ble gift 1. gang den 4. feb. 1667 med Magdalene Friederike von Schierstedt av huset Badegast (6. apr. 1633-), hvis sønn (tavlen av 1904 her ovenfor tilføyer i en note 1: «Die abstammung an dieser Stelle ist nicht ganz sicher»), Karl August v. Proeck (o. 1680-1743), ble gift med Juliane v. Denstädt, Erbin von Dolgesheim, hvis sønn, Karl Lebrecht v. Proeck (1724-Wien 1776), herre til Hillesheim, Rhei-Hessen, ble gift den 9. mai 1748 med Maria Sophia Juliane Christina Freiin v. Degenfeld av huset Ehrstadt (11. april 1724-175X), datter av Christoph Ferdinand I von DEGENFELD (1699-1766) (som nedstammet fra Barbara von Reischach; se dessuten tysk Wikipedia «Degenfeld (Adelsgeschlecht)»; og se nærværende litteraturliste her ovenfor under Galster:1936, det (kommer)NB!) og (~ 1722) Clara Juliana v. Gemmingen-Widdern (1698/1700-1766), datter av Johann Reinhard v. GEMMINGEN) og 2. hustru Christina Agnesv. Bettendorff!! - Opplysningen i WIKIPEDIA-artikkelen om Otto v. PROECKS død kunne kanskje ha blitt presisert noe: «Nach Kriegsende wurde er interniert und nach Polen ausgeliefert, wo er 1947 in Gefangenschaft starb.» Christian Fr. SCHEEL skriver nemlig i «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» (3. utgave, år 2011) (= Scheel:2011) på s. 7.5 (altså på s. 5 i det 7. kap.): «Otto Emil Max Proeck ble gift med Margarete Görlich. De fikk en datter, Marion Edelgard Helga v. Proeck, født i Berlin 26. okt. 1921. Jeg fikk kontakt med Helga v. Proeck [note: ‘Korrespondanse 1992-93’), som forteller at ved slutten av 2. verdenskrig i 1945 flyktet hun med sine foreldre [!] fra Østpreussen (Bromberg) (nå polsk område), til Vesttyskland. De måtte la alle eiendeler bli igjen. Dog har hun reddet sitt «Ahnenpass» (~ [dvs.?] anetavle). Videre forteller hun at faren ble internert på grunn av sin virksomhet som «Polizeipräsident». Han døde i Thorn [se tysk Wikipedia «Toruń»]. Moren døde i Stuttgart 24. mar. 1983. / Helga v. Proeck skriver at på Scheelshof har hun aldri vært, da hennes besteforeldre har mistet eiendommen enten under 1. verdenskrig eller kort derefter. Det har neppe vært noen stor eiendom, tror hun.» (Fortsettes.) - Men tilbake til den eldre genealogi: se GENi-nettside «Cordula Herda von Haun»! Her (fortsettes)! Se «ArcinsysHessen»! Se videre «Hans von Haun»! Det dreier seg altså om en Cordula v. Herda - zu Brandenburg!! Se dessuten «Haune (Adelsgeschlecht)»! (Fortsettes!)

KRAUSE:1861•••#NB 2: Jfr. den i hovedteksten ovenfor omtale ANETAVLE A med denne (hér kalte) ANETAVLE B (diverse «Ahnenblatt» ved v. RESTORFF)! Disse to «anetavlene» kan sees på som to sider eller aspekter av det samme genealogiske studium, og på sett og vis utgjør innledningen til ANETAVLE B - nærmere bestemt de 3 første anebladene - en slags «konklusjon» eller et «endepunkt» for alle anene omtalt i ANETAVLE A; og denne ANETAVLE B (se nettside med supplerende opplysninger/lenker) knytter samtidig an til et VIKTIG STED i den scheelske - óg (!) SCHELE i HAMBURGSKE - genealogi, som omtales nærmere i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Heinrich Otto von Scheel (1745–1808)», det 1. og 2. NB (begge disse NB’er er også markert med rød skrift dér); se dessuten Burenius (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Albert Hein (o. 1601 Rostock-1664 el. 65)» (hvis 1. hustru var énebarnet Katharina [Katharine] Pauli [1602-33], enke etter fyrstelig mecklenburgsk geheimeråd Michael Braun; og hvis mor var Margaretha Hagemeister, datter av Georg HAGEMEISTER, sekretær hos Hertug Ulrich: se s. 22 i SLÆGTSBIBLIOTEK), geheimeråd i Güstrow, 1651-58 justiskansellidirektør i Schwerin, 1658-64 i fengsel, herre til Medeweg, det 3. NB!! (2. gang ble denne Albert HEIN gift i 1635 med Agnete Stallmeister [+ 1681]).

• °°°Kuck, Matthias Christian: «Mittelalterliche Geschichte • Burg und bischöfliche Herrschaft im Stift Minden» (2000)! S. 40-42: Knappe Ludwig von Everstein; (Edel-) Herr Konrad von Arnheim (~ Elisabeth Diepholz, hvis mor var Hedwig von Limmer-Wunstorf [om enn GENi-nettsiden med tilknyttede sider oppfører Elisabeth DIEPHOLZ uten ektemann]); Graf Gerhard der Ältere von Hallermund! (Fortsettes!)

• °°°Langberg, Ludv. Kr.: «Oplysninger om slegten Irgens fra Røros» (Oslo 1927)! Fra «FORORD», den 2. side (av 3): «Irgens-slægtens oprindelige navn var Jürgens, en forkortelse av Jürgensohn. * [*: «Det almindelige plattyske navn Jürgen svarer til vort Jørgen og er som dette en forvanskning av Georg.»] Jochum Jürgens fik av kong Christian IV i 1640-aarene sit efternavn forandret til Irgens, og ikke lenge efter begyndte andre i slegten ogsaa at bruke dette sidste navn. Allerede 1685 [!] kaldes saaledes alle de i den Bragnesiske kommissions erklæring nævnte medlemmer af slegten for Irgens, og kun én gang forekommer navnet Jürgens der, og nu har — saavidt vites — alle slegtens medlemmer her i landet antat slegtsnavnet Irgens, mens Jürgens-navnet tilhører andre slegter.» S. 9: Den 4. sønnen (forfatteren legger ikke skjul på, at han ikke har den fulle oversikt over alle barna) til Joachim (Jochim/Jochum) Jürgens/Irgens baron v. Westervick og Cornelia de Bickers var «D. Gerhard (‘Gert’) Bickers v. Vestervig født samme sted [Kbh.] 2. april 1667 og død i Kjøbenhavn 3. dec. 1698 (cfr. till. 7). Han blev 1693 indskrevet som akademist ved det danske ridderacademi [hvor Hans Heinrich Scheel i sine yngre dager var lærer i fortifikasjon fra slutten av 1696, før han var blitt 30 år gammel: se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «HANS HEINRICH de SCHEEL (1668-1738)»]. Med ham skal den adelige Irgens-linje være utdød, og hans mor solgte nu Vestervig gods til Peder Nielsen Moldrup [se GENi-nettsiden «Peder Mollerup til Vestervig Kloster»], som før hadde hat det til forpagtning.»

LANGBERG:1927•••# NB 1: I stamtavlen ovenfor under «Alexandrine Wineken (1678-, begr. St Olai k. 28. aug. 1720)» nevnes, at hun ble gift den 8. okt. 1700 med kgl. postmester i Helsingør David Fischer (begr. 19. apr. 1731 St. Olai k.) (~ 2° Elizabeth Garben [1681-], datter av borgermester i Helsingør Baltzer GARBEN og Margrethe Farenhuusen: se under genealogi «Vogt» på nettsiden «Hidden Genealogy Revealed»! Denne genealogi «VOGT» rommer EN FEIL (som det altså på grunn av de omtalte REDAKSJONSFEIL og den BLOKKERTE NETTSIDE, ikke er mulig å få korrigert: Frederik LORENTZEN JUHLS hustru, Elisabeth Birgitta Bartholin (1734-96), hevdes feilaktig å ha vært en «datter» av Bertel Jørgensen, postmester i Assens etc., og Elisabeth Birgitte Wulf (ca. 1670 Assens-1735 sst.), skjønt hun i virkeligheten var en sønnedatter av dette ektepar, nemlig en datter av Otto Vincentz Bartholin (8. mai 1698 Assens-18. juni 1781 Helsingør) og (~ 1733 i Helsingør) Margaretha Catharine Fritz (1615 Helsingør-62 sst.)!! Og dessuten var Elisabeth Birgitta BARTHOLIN visstnok født i 1736 og ikke i «1734»! Vel, henvisningen til genealogi «Vogt» gjelder, nærmere bestemt: se under «Johan Nielsen Vogt (1783–1859), sogneprest.» Han ble nemlig gift 1. gang med Maria Lovise Nørager (1779-1811), datter av skifteforvalter NØRAGER i Dansk Vestindia; - og 2. gang ble han gift med Henriette Elisabeth Lorenzine (Zine) Juhl (1790-1846), en datter av sogneprest til Førslev Lorentz JUHL (29. feb. 1760 Helsingør-1833) (se under sogneprest # 16 på WIBERG-net «Førslev»! og (~ 8. juli 1789 i Citadelskirken i Kbh.!) krigskommissærdatteren Charlotte von Würtzen (1758-1813), datter av overkrigskommissær og brødbakningsentrepeneur ved militæretaten, Christian Henrich v. WÜRTZEN (1709-96) og Anne Margrethe Juhl (ca. 1726-62), hvis bror, Fredrik Lorentzen Juhl (1728-73), i ekteskap med Elisabeth Birgitta Bartholin (1734-96) (som altså var en datter av Otto Vincentz [neppe «Vincentz Otto»] Bartholin [1699 Assens-1781 Helsingør] [sønn av Bertel JØRGENSEN!]) var far til nettopp sognepresten til Førslev, som også var svigerfar til nedennevnte - i VOGT-stamtavlen! - David Vogt. Søskenparet JUHLS foreldre var Lorentz Pedersen Juhl (Juul) (1661-1742) og Anna Dorothea von Buchwald (1702-38); og se litteraturlisten her nedenfor (på nettsiden «Hidden Genealogy Revealed» - til genealogi «Vogt» - under Danmarks Adels Aarbog:1913 - altså «von Buchwald»!), hvis søsterdatter, Catrine Sophie Sundt (1713 Kongsvinger-65), ble gift i 1735 med oberstløytnant Ulrich Friedrich (Ulrik Fredrik) Rosing (1693-1764). Men da er en referanse brukt her ovenfor i stamtavlen atter aktuell, nemlig til SLÆGTSBIBLIOTEK (med henvisning til nettside «57 av 68»)! (Her er det noe rot med fødsels- og dødsdatoer, som ser ut til - i flere tilfeller - å ha blitt forvekslet med dagene for dåp og begravelse.) Men det mest interessante er dette, at Niels Nielsen 1779 VOGT (1775-1809), sorenskriver i Nordfjord, med sin hustru (~ 1779) Abigael Monrad (1757 Cha.-1812 Nord, Nord-Pas de Calais, Frankrike) (datter av sogneprest i Eidanger Jørgen Herman Monrad [mor: Barbara Leopolda !] og Catharina Stranger) ble far til mange barn, hvorav de 4: 1) Peter Monrad Vogt (1687 Kongsberg-1817), ekspedisjonssekretær, ble gift med Charlotte (Lotte) Juhl (Førslev prestegård på Mors-Cha. 1820), datter av ovennevnte sogneprest Lorentz JUHL og Charlotte v. Würtzen; 2) Johan Nielsen Vogt (1783-1859), atter en sogneprest, som altså som enkemann etter Maria Lovise Nørager (1779-1811) ble gift 2. gang med Henriette Elisabeth Lorenzine (Zine) Juhl (1799-1846), også en datter av sognepresten til Førslev - og OGSÅ SØSTER av Maria Magdalena (Lene) Juhl (1787-1889), som ble gift med 3) David Vogt (1793 Drammen—1861 Moss), byfogd i Moss 1831! Og endelig sønnen 4) Jørgen Herman Vogt (1784-1862), statsråd, som ble gift 1. gang i 1810 med Ingeborg Maria Lorentzen (1788 Drammen-1821 Cha.), datter av en ellers ukjent kjøpmann i Drammen Jacob LOREN(T)ZEN og Karen Stranger! Og 2. gang i 1822 med Hedvig Lovisa grevinne Frölich (1787-1880), separert i 1837.

LANGBERG:1927•••#NB 2: Ovennevnte Otto Vincentz BARTHOLINS hustru, Margaretha Catharina Fritz (1715 Helsingør-62 sst.), var en datter av Frederik Jacobsen (1660 Helsingør-1730 sst.) (en sønn av Jacob Carstensen [1. jan. 1622/23 Helsingør-13. mai 1677 sst.] og Anniche Morians [før 1640 Reval, Estland-etter 1670]!) og Elisabeth Farenhusen (14. des. Sankt Olai, Helsingør- [dåpsdato?]): se lenken ovenfor (eller straks hér - SLÆGTSBIBLIOTEK, nettside «57 av 68»! Hvis søster altså var Margrethe Farenhuusen ~ borgermester i Helsingør Baltzer Garben, hvis datter Elizabeth Garben (1681-) ~ kgl. postmester i Helsingør David Fischer, enkemann etter gullsmed- og myntmesterdatter Alexandrine Wineken (1678-1720): se stamtavlen ovenfor!

• °°°Langekiehl, Atle Steinar: «Sokneprest Albrecht Jochumsen Früchtnicht 1671–25.4. 1734», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXX (1986), hefte IV, s. 285-99. S. 286: «Den eldste referanse jeg kjenner, er fra Lübeck hvor Hinricus Vruchtenicht nevnes i 1332. Under 1300-årene finner vi slekten flere steder langs Østersjøkysten, bl.a. i Mölln, Ratzeburg og Stralsund, … // Jochum Früchtnicht stammet ganske sikkert fra Hamburg-området, der slektsnavnet kan føres tilbake til 1465. Hamburgs forbindelse med Trondheim i 1600-årene er velkjent. Da Jochum første gang omtales i norske kilder, er det som fullmektig for Michel Busch fra Hamburg. Av kildesammenhengen fremgår det at han må være kommet til Trondheim før 15. april 1667. / Slektskap med Jochum Irgens har definitivt ikke vært noen ulempe for en ung nordtysker som ville skape seg en fremtid i Norge, og Jochum Früchtenicht var hans frende. Irgens mor, Carharina, var som kjent født Früchtnicht. … Uansett navneortografien, som kan variere, dreier det seg om en og samme, store vidtforgrente slekt. Navnets etymologi er uproblematisk. Det er sammensatt av det gnty. verb vruchten eller vrochten, dvs. å frykte og nicht(s). Fornavnet Jochum var vanlig blant den del av Früchtenicht-slekten som levde i marsklandet nord for Hamburg. Irgens kan derfor ha fått sitt navn fra morsslekten, og han var født i Itzehoe, som ligger 50 km nordvest for Hamburg. Jochum Früchtnichts gode gifte indikerer at slektskapet med Irgens var velkjent også i Norge.» Se «Jochum Frugtknegt». Se også norsk Wikipedia «Johan Fredrik von Berverlov». (Kapteinens navn skrives også Johan Friedrich von Beverlow.)

• °°°Lemmel, Hans-Dietrich: «Die Timpfe - eine norddeutsche Münzmeistersippe» (2003/2021//24). Se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Volkart:1970-82 - både hovedtekst og alle NB’er! Og da denne oppføring er hentet fra nettopp litteraturlisten til Krag-artikkelen, så se hovedteksten etc. dér!

• °°°Lisch, Dr. G. C. Friedrich: «Urkunden und Forschungen zur Geschichte des Geschlechts Behr», bind I til IV, Schwerin 1861-1863: se lenker til alle bindene under «Literatur» i tysk Wikipedia «Behr (Adelsgeschlecht)»! Se også tysk Wikipedia «Georg Christian Friedrich Lisch»!

• °°°Lorenzen, Vilh.: «Axel Urup • En dansk Ingeniør i det 17. Aarhundrede» (Kbh. 1953). Se dansk Wikipedia «Axel Urup (1601-1671)». - S. 131: «Formentlig paa Krigskollegiets Foranledning blev hans første Hverv umiddelbart efter Fredsbrudet, sammen med Rigsraaden Otto Krag, at ile til Kronborg for at undersøge Fæstningens Tilstand og indsætte Oberst P. Beenfeldt som Kommandant [se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under v.derRecke:2024(1961), det 2. NB!]. Her havde forøvrigt fra 4. Aug. Oluf Steenwinkel arbejdet paa haardt nødvendige Udenværker, projekterede af Gotfred Hoffmann. / I København stod to Hovedopgaver for — Færdiggørelse af Befæstningen og Organisation af Forsvaret med Formering af militære Afdelinger. Voldarbejderne lededes af Konduktør og Voldmester Verner Lund, Stadshauptmand Thuresen og den kgl. Bygmester Albertus Mathiesen. Anførselen af de i al Hast formerede Korps blev — under Kongens Overkommando — betroet Axel Urup, U. C. Gyldenløve og Hans Schack, samt Joakim v. Breda — alle Medlemmer af Krigskollegiet.»

• °°°Lüttichau, Harald Graf von: «Geschichte der Familie» (Verlag Autonomie und Chaos • 2., veränderte Auflage • Leipzig/Berlin 2011) - se Lüttichau 2013!

• °°°Lüttichau, Mondrian Graf von: «Genealogische Familiengeschichte der Herren und Grafen v. Lüttichau» (Berlin 2013), på grunnlag av Lüttichau:2011! Her omtales på s. 192 Wolff Caspar LÜTTICHAUS ekteskap med Lucia Magdalena Ocksen, datter av biskop Johannes OCKSEN og Anna Petersen, hvorfor det følgende 2. NB fra litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) gjengis hér i sin helhet: «DAA:1963 •••#NB 2: Her ovenfor i stamtavlen ROSENKRANTZ, ganske tidlig i denne, under «Hr. Ulrik Sandberg (1552 Isgård-1636)» (og dér finnes denne lenke til Lauridsens artikkel «Fra ‘spekulation’ til konkurs») og under dennes datter, av 2. ekteskap med Anne Mogensdatter Gyldenstierne, «Helvig Ulriksdatter Sandberg (1616-1700)», siteres det fra Johan T. Lauridsens interessante artikkel, hvorfra også kan siteres hér, s. 28f: «I april 1688 søgte han [den eldre Poul Klingenberg] om tilladelse til at sælge Hanerau, hvilket ikke førte til noget. I stedet så han sig nødsaget til at skrive kladden til en konkursbegæring 21. september 1689, umiddelbart før han i de første dage af oktober i Kiel inskibede sig med gods og planter for at sejle til sønnen på Højris på Mors. Da han satte foden på sønnens jord, var [s. 29:] han reelt personlig konkurs. Officielt var det fra begyndelsen af 1690, Kronen overtog Hanerau.» Og fra teksten til et foto av Højris gods på s. 28: «Højris gods på Mors var i familien Klingenbergs eje fra 1670 [altså fra 1670] til 1755, da Poul Klingenberg d.y.s enke Ulrikke Augusta von Speckhan solgte godset til konferanseråd, amtmand Frederik Hauch.» °°° 3) FRIEDRICH LORENZ v. BÜLOW til ESPE og BONDERUP (1708 på Møen-1748) (se HOLBEK), page hos Frederik IV 1726, virkelig kapt. og kompanisjef ved fynske nasjonale infanterireg. 1743 og kar. major 1746. Gift 1. gang i 1737 i Kbh. med Louise v. Haxthausen (1705-38), datter av stallmester (!) Georg Fr. v. HAXTHAUSEN og Charlotte Amalie Raben; ~ 2° med Margrethe Wilhelmine von Brügmann (1723-42), datter av oberst Godske Hans v. BRÜGMANN til Ulriksholm og Østergård og 2. hustru Dorothea Hedevig KRAG: se både Hausmann (utdypende artikkel) og Krag på Jylland (slekt) (hun var altså den éneste helsøster av Catharine Christine Brügmann [1725-1800], som den 28. januar 1745 ble gift med Hans Jacob v. Scheel [1714-74], og som Finn Holbek har funnet det for godt å oppføre på sin nettside som mor til bare to sønner [!]: se [besøkt den 12. august 2022] HOLBEK! 2 barn: A) ULRIK August v. Bülow (5. sept. 1740-), ant. + tidlig, og B) Louise v. Bülow (1742-98 Middelfart), ugift. 3. gang ble Friedrich Lorenz v. BÜLOW til Espe og Bonderup gift 1. gang i 1744 med Margrethe Kaas (Sparre) (1720-77 Haraldskær), datter av oberst Rudbeck KAAS til Nedergaard og Sophie Charlotte Brockdorff; og gift 2. gang i 1769 med major Ove Bernhardt v. Lüttichau til Haraldskær (1745-81). 1 sønn: Friedrich Rudbeck Christian v. Bülow til Mariagerkloster osv. (1744 Espe-1819 Skive), 1804 oberst, blandt standsfeller kalt «Herregårdsslakteren». Gift 1. gang i 1772 i Haderslev domk. med Christina Margrethe Claudius (1752 Løgumkloster-ca. 1774), datter av amtsforv. Samuel Nikolaus CLAUDIUS (mor: Magd. Augusta Reimarus) og Christina Margretha BACHMANN (begr. 7/8 1756 Sønderskov, 37 år gammel), hvis fetter, Hans Bachmann (1710-60), ble gift i 1740 med Elene Marie Henningsdatter SCHEEL av Tiselholt (1712-75): se Scheel (utdypende artikkel); gift 2. gang i 1774 med Eva Louise Lüttichau (1746-79), datter av gen.maj. Wolff Caspar LÜTTICHAU til Lerkenfeld og Lucia Magdalena Ocksen; og gift 3. gang i 1790 med Henriette Marie Cold (1766-1843), datter av herredsfogd Peder COLD og Else Marie Bruun!» Hertil kan tilføyes en viss v. MUDERSPACH/MARSVIN/LAURBERG/BACHMANN-genealogi. Slekten Muderspachs våpen kan sees på DANBBS.DK! Slekten var av overrhinsk uradel og førte et Andreaskors i gull - i rødt felt - i sitt våpen, og den danske grens stamfar var Friderich Christian v. Muderspach 1730 til Trinderup (1696-1745), som i 1714 ble «Furer» i Landkadettkompaniet og hvis hustru var Anne Helvig Ottesdatter Marsvin til Trudsholm (1691-1763), datter av Otte MARSVIN til Trudsholm og Ålegård (mor: Anna Helvig Mogensdatter Gyldenstierne!: jfr. det nære slektskap med ovennevnte Helvig Ulriksdatter Sandbergs mor Anne Mogensdatter Gyldenstjerne) og Helene Marie Pedersdatter Hovenbech! Anne/Anna Helvig Mogensdatter Gyldenstierne til Ålegård gods var jo en datter av Mogens GYLDENSTIERNE (1591-1639) (og grevinne Sophie Frantzdatter Rantzau [1591 Rantzau-1675]!), som var en BROR av Anne Mogensdatter Gyldenstierne (før 1585 Graamanstorp, Kristianstads län-16. des. 1657 Kbh.), som var mor til Helvig Ulriksdatter Sandberg (~ Sivert Brockenhuus til Ullerup, hvis datter Anne Sophie Brockenhus ble gift med den 3 ganger gifte Christian Kruse til Hjermeslevgaard, hvis søster, Kirsten Jørgensdatter Kruse ~ 1658 med Henning Walkendorff til Glorup, Klingstrup og Bjørnemose) - og hun var også mor til offiseren Anders Sandberg (1620 Lundenæs-77 Kvelstrup), syndebukken under slaget ved Lund, hvilket tapte slag Christian V burde - på et mere kongelig vis - ha tatt ansvaret for selv, og som var gift i barnløst ekteskap med Ingeborg Krabbe til Kvelstrup! - Og Helene Marie Pedersdatter Hovenbech var også mor til Anne Margrete Ottesdatter Marsvin (1705-), som ble gift ca. 1628 med Palæmon Laurberg til Klitgaard (~ 1. gang med Marie Dorotea Ditlevsdatter Falsted), hvis bror, Laurits Sørensen Laurberg (1681 Røgen-1790) (se WIBERG-net, prest # 7 til Sønderholm (~ 1. gang med Karen Villadsdatter [1681-1725]), ble gift 2. gang med Sophia Amalia Lessow (1698-1777), hvis sønn, Hans Frederik Laurberg (1732 Sønderholm prestegård-90 Estvad), prest til Estvad og Rønbjerg, ble gift med Helene Marie v. Muderspach (1626 Trinderup-1809 Estvad), som var en datter av ovennevnte Fr. Chr. v. MUDERSPACH og Anne Helvig Marsvin! (Fortsettes!)

• °°°Marstrand, Vilhelm: «Walter», i: Personalhistorisk Tidsskrift, årgang 49, 1928:1, s. 16! Se særlig s. 16, note 11, hvor det vises til det samme sted som er blitt viet en spesiell interesse her nedenfor under Ramsing:1962! (Og se her ovenfor under Galster:1936, hvor Marstrands genealogi også er blitt benyttet!) Vilhelm Marstrand skriver i hovedteksten på s. 16: «I grundtaksten 16/6 [er Luth Walter, som ble gift ca. 1631 med Magdalene Müller, den senere rentemester Henrik MÜLLERS søster!] opført boende i svogeren ‘Hendrik Møllers nye woninger’ i Møntergaden11).» Og i note 11 bemerker forfatteren interessant nok: «11) K. D. I, 761. I Grundtaksten 30/9 1668 er beboerne af disse waaninger ikke nævnt [!]. K. D. II, 833. Købmager kv. 1689/108[!]—113.» Herav kan sluttes, at rentemester Heinrich Müllers navn også er blitt skrevet - i dette aktuelle danske originaldokument - «Hendrik Møller», hvilket IKKE kommer frem i Ramsings papirer utgitt i 1962 av den til Danmarks Adels Aarbog sterkt tilknyttede Albert Fabritius! Forøvrig var et oldebarn av Luth Walter og Magdalene Müller den kjente industrialisten (våpenfabrikanten) Johan Frederik Classen. Se mere om familiene Luth og Walter i Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Av I: Dorte Christoffersdatter Lindenov til Aggersvold (Tudse h.)» (gift med Frederik Lange [3 roser])!

• °°°Nielsen, Herluf/Ernst Dittmer (de tyske tekster): «Danmarks Riges Breve», 4. Række, 4. Bind 1389-1392 (Kbh. 1994). Se Henrik Schele i Kalmar under # 84 1389. (Fortsettes.)

• °°°Nordahl-Olsen, Joh.: «Stamtavle over en norsk præsteslegt Friis» (Bergen 1898)! Se SNL «Johan Nordahl-Olsen»; se også norsk Wikipedia om samme! I denne utmerkede bok er det allikevel straks påkrevet å gjøre oppmerksom på en mindre feil på s. 4, hvor det står om Peder Edvardsen Friis (23. okt. 1691 på Løjtved i Fyen-1765), at han ble gift «26de Juni 1722 med Dorothea Elisabeth Mejer, f. ca. 1691, † 21.de Octbr 1761. Havde en Datter, som blev gift med Raadmand Friis i Roskilde.» Ifølge Hofgaard-stamtavle skal det her være ment Dor. Elis. Kryssing (ca. 1691-1762), som ble gift 1. gang med kontrollør Jacob Mejer (+ 1721)! Men det er denne Peder EDVARDSEN FRIIS’ faster, Bodil Madsdatter Friis (1641-1726) (s. 2f), som er av spesiell interesse hér: da hun nemlig er hovedpersonen omtalt i nærværende litteraturliste her nedenfor under Tuxen:2021. Og hun ble gift 1. gang i 1660 med Povl Boson (Boesen) (+ 1677/78), rådmann i Svendborg, og 2. gang i 1678 med dr. theol. Peter Jespersen (Richart) (1647-1714) (mor: Marg. Falch), hvis bror, sorenskriver i Seljord Hans Jespersen ~ 1690 Marie Josten, datter av fogd i Bamble etc. Henrik JOSTEN og altså en søster av Nils Josten! Nå er det mye som tyder på, at denne «norske presteslekten» Friis egentlig er en avgrening av den kjente adelsslekten Friis av Hesselager, linjen til Aarslevgaard! Se mere om dette under Tuxen:2021! Denne mulighet er dog ikke nevnt i rettelsene til Danmarks Adels Aarbog. Men mange av opplysningene i DAA’s stamtavle synes allikevel å underbygge, at nettop dette er tilfelle. Og se også under Ramsing:1962 her nedenfor snart - om visse medlemmer av nettopp slekten Friis av Hesselager! - Bemerk forøvrig, at når det i «Rettelser» til gammel (uaktuell) stamtavle i DAA 1886 skrives «1881 s. 478: / Friis fra Hesselager. Niels Friis, Eggerts Søn, (S. 122) var 1522 Præst til Kalvslund og Kragstrup» - så er «Kalvslund» = Kalslund herred, Haderslev amt, Ribe stift, ifølge WIBERG:! Se dessuten dansk Wikipedia «Kalvslund Herred». (Fortsettes.)

• °°°Polvliet, Chr. J.: [[«Genealogi van het geslacht van Coeverden»]] (1883). S. 21: Goossen van Coeverden (+ 22. nov. 1602), «erfde Rhaan» og Johanna van Ittersum tot Werkeren, datter av Johan van ITTERSUM og Anna van Buckhorst, fikk 8 barn, bl.a.: «Sophia Reiniera, overleden in 1613, op 24 October 1602 gehuwd met Zweder Schele van Weleveld, zohn van Christoffel en Jutte [!] Ripperda, die in 1615 hertrouwde met Anna Brauwe tot Camp- en Dijkhuizen.» Se nærværende litteraturliste her ovenfor under Bruch:1930/65, det 1. NB!

• °°°Ramsing, H. U.: «Københavns ejendomme 1377–1728 • Oversigt over skøder og adkomster I. ØSTER KVARTER (Kbh. 1943)! (Fortsettes.)

• °°°Ramsing H. U.: «Københavns Ejendomme 1377–1728: Oversigt over Skøder og Adkomster» (Kbh. 1945). Se denne litteraturhenvisning med sitat etc. oppført i litteraturlisten til artikkelen Løwencron (Piper)! Se oversikt over alle bindene! Se «III: Snarens Kvarter»! Se «IV: Vester Kvarter»! Se «V: Nørre Kvarter»! Se «VII: Frimands Kvarter»! Se også dansk Wikipedia «H.U. Ramsing». (Uttrykket «amatørhistoriker» stammer ikke fra DBL, som det refereres til. Dér omtales den dyktige Holger Utke Ramsing [1868 Kbh.-20. jan. 1946 sst.] som «historiker». - Slike sleivete kommentarer kan jo vekke en mistanke om, at den omtalte ikke er en seriøs forsker. Det minste vedkommende Wikipedia-skribent isåfall burde ha gjort, om altså dette var den usle hensikt med dette ofte nedsettende uttrykk - å vekke en forestilling om forskning av dårlig eller upålitelig karakter - var minimum å KLARGJØRE HVILKE FEIL o.l. det da er blitt siktet til! Slik uttrykket nå er blitt brukt - synes det mest å fremstå - slett ikke som en «vitenskapelig» kritisk bemerkning, men mest som en tom og verdiløs påstand, forøvrig fremsatt av en - typisk nok! - anonym - men svært så aktiv - skribent i det skjulte:.) - Bemerk at den neste oppføringen ikke er en utgivelse ved Holger Utke Ramsing (13. marts 1868 København-20. januar 1946), ved hvilken utgivelse i 1962 Ramsing altså var død, men en utgivelse bygget på RAMSINGS etterlatte papirer ved Albert Fabritius:

• °°°Ramsing, H. U.: «Københavns ejendomme 1377–1728 • Oversigt over skøder og adkomster VIII Købmager Kvarter ved Albert Fabritius» (Kbh. 1962) (hvori den aller viktigste teksten, nemlig «Matr. nr. 108», side 54:! Se dessuten dansk Wikipedia «Albert Fabritius»). - S. 53: «KARRÉ NR. 5 / Matr. nr. 95-87, 108-115, 142-150, 174–175 / … Matr. nr. 95 / Grunden, der var ubebygget, kaldes 2.5.1496 Hushaven, og her grundlagde kong Hans og dronning Christine S. Clare kloster, der blev indviet 1505, og som blev rømmet før 1532, hvorefter ejendommen tilfaldt Kronen, som 6.1.1532 skødede den grund, som er fra Clare kirkegaard til Pilestræde og til Clare mur til hr. Albert Ravensberg, g.m. Sophie Predbjørnsdatter Podebusk (d. 1540). 1543 udgjorde grunden den vestlige del af Møntergården og senere Giethuset, der synes at have ligget midt i grunden parallelt med Pilestræde. Kronen skødede 31.5.1671 Giethuset til stempelpapirforvalter Albert Heintz for 2000 rdl. Gården tilhørte 1689 enken Magdalene Klingenberg, derpå vinhandler Henrik Würner og vinhandler Jochum Würger; efter enken Johanne von Gunders død udstykkedes ejendommen. / Matr. nr. 95 A. Hjørnet af Pilestræde og Regnegade købtes ca. 1725 af assessor Frantz Grønvold!, som 23.6.1728 skødede huset til amtsforvalter over Nyborg og Tranekær amter Johan Frederik Friis, der var ejer 1728. / Matr. nr. 95 B. Boet skødede 7.6.1725 huset til assessor Frantz Grønvold, der var ejer 1728. / Matr. nr. 95 C. Boet skødede 7.6.1725 huset til skoleholder Frederik Kleve, der var ejer ved branden. / Matr. nr. 95 D. Boet skødede 7.6.1725 huset til Adelheid Abraham Lampes enke, som var ejer 1728. Matr. nr. 95 E. Skøde fra boet 7.6.1725 til obervisitør Mathias Lynge, der var ejer 1728.» - Her synes det å gjemme seg et stort genealogisk mysterium, for det later til at denne Joh. Fr. FRIIS kan ha vært beslektet med, ja, kanskje var faren til en noe senere - i det minste navnebror? - Men først kan nevnes, at ovennevnte vinhandler Jochum WÜRGER = Joachim Würger (ca. 1640 Lübeck-1708), som ca. 1693 ble gift med Johanne v. Gendern (eller «Gunders») (+ 1721), enke etter Ditmar Burmeister, med hvem hun bl.a. ble mor til Hans Burmeister (1678-1746), som ble gift i 1712 med Christine Margrethe Munk (1688-1719). Og denne Joachim WÜRGERS søster, Anna Würger (1643-98), ble gift 1. gang med Hieronymus Bueck, prest til St. Petri tyske kirke i Kbh. (mislikt av Leonora Christina, som i sitt fangenskap søkte kong Frederik III om å få ham byttet ut som skriftefar med en annen, mere medfølende mann, hvilket kongen gikk med på) og 2. gang i 1675 med Henrik Bornemann (1646-1710) (farmor: Margrete v. der Meden!), dr. theol., biskop over Sjælland, enkemann (~ 1672) etter Susanne Worm, datter av vitenskapsmannen Ole (Oluf) WORM! Også Henrik BORNEMANNS bror, Cosmus Bornemann (1637 Haderslev-82 Kbh.) (mor: Hedevig Johanne Adolphsdatter Zoëga), var gift med en datter av Ole Willumsen Worm d.e. - og dennes 2. hustru Magdalene Petersdatter Motzfeldt, Dorothea Olufsdatter Worm (1644 Kbh.-1707sst.). Med sin 1. hustru, Dorthea Thomasdatter Fincke (1596-1628), hadde Ole WORM dessuten blitt far til bl.a. Inger Olsdatter Worm (1621 Kbh.-77 Bergen), som ble gift med ingen andre, enn Jens Pedersen Schielderup (1604 Mandal-65 Bergen), biskop i Bergen (jfr. stamtavlens SCHIELDERUP (SCHJELDERUP)-genealogi), hvis datter, Susanne Jensdatter Schielderup (1642 Bergen-), ble gift med Gert Henrikssøn Miltzow (1629 Voss-88 prestegården i Voss); og hvis yngre datter, Anna Jensdatter Schielderup (1650-1714), ble gift med Otto Hanssøn Schreuder (1628 Horsens-94 Bergen) - hvis datter Susanna Schreuder (+ 1642) ~ Hans Peterssøn Arentz (1670-1720), hvis sønnesønn Hans Sigward Arentz (1752-1820) (mor: Anne Cathrine Marie Krog!) ~ 1783 Marthe Dorthea Bull (1757-1827)! - Vel: Christian Rosenkrantz til Skovsbo (+ 3. sept. 1736), kammerråd og justisråd, var 1701-36 AMTMANN over Nyborg og Tranekjær amter. Ifølge J. Bloch: «Stiftamtmænd i Kongeriget Danmark og Island 1660-1848» (Rigsarkivet 1895), hadde han dog i aktulle tidsrom mye å gjøre: «Forrettede imidlertid Stiftamtmandstjenesten i Fyn 1717, 1728-31 og 34-35.» (Altså også 1728-31!) Og ovennevnte «Johan Frederik Friis, der var ejer 1728», synes å ha vært en nær slektning (?) av den Johan Frederik Friis til HESSELAGER (ca. 1756-) (se dansk Wikipedia «Hesselagergård», overkrigskommissær, som ble gift med Øllegaard Margrethe Baggesen (ca. 1768-), adoptert datter av den ugifte Niels BAGGESEN til Hesselagergaard (3. okt. Hesselager- 99 sst.), en sønn av Laurids JENSEN BAGGE(SEN) (1681 Ribe-1750 Hesselager) (mor: Susanne Pedersdatter Vedel!) og Øllegaard Nielsdatter Buchholtz til Hesselager (1698 Odense-1764 Hesselager). Men hun var en kjødelig datter av Peder Lauridsen Baggesen og Karen Lund Hiort (1643-77 Nyborg), datter av Gregers HANSEN HIORT!) (og Bodil Nielsdatter Nykirch), som var en sønn av «vicar» Hans Gregersen Hiort og Ellen Poulsdatter Boesen (og altså en bror av Vibekke Christiane Hansdatter Hiort av Steenstrup-Lunde [ca. 1698 Stenstrup-], som ble gift med Niels Pedersen Brinch til Tidselholt [ca. 1687-1755 Tidselholt]): se BRINCH-genealogi og omtale av TIDSELHOLTS EIERE i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen! Men også en bror av Bolette Hiort (1690 Stenstrup, Fyn-1767 Kbh.), som ble gift i 1719 med Peder Hersleb (1689 Stod-1757 Kbh.), biskop over Akershus stift 1730-37 og i Kbh. over Sjællands stift fra 1737 til sin død, hvis søster, Karen Hersleb (1690-1756), ble gift 2. gang i 1731 med Peder Maaneskiold (1700 Bragernæs-1742), major, sønn av Mads PEDERSEN MAANESKIOLD (ca. 1654 Bohuslän-1718 Norge), kaptein (og Anne Sophie Pedersdatter Kraft [okt. 1670-før 1751]), hvis søster, Margrethe Pedersdatter Maaneskiolds ektemann, Hans Henrik v. Reichwein (1659 Åker gård, Vang-ca. 1712), var en sønn av general Georg Reichwein (1593-1667) (~ 1° NN; ~ 2° Karen Lucht, enke etter borgermester i Cha. Niels Toller) og 3. hustru Inger Olufsdatter Rytter (ca. 1620 Nannestad-1696 Aker/Diesen). Og denne kaptein Mads MAANESKIOLD (ca. 1654-1718) var en brorsønn av Bodil Lauridsdatter (Maaneskiold) (1625 på gården Tierne i Bahus, Norge-1697), som var gift med Palle Baggesen Griis (ca. 1590 Hjortdal-1678 Slettegård, Svenstrup), en sønn av Bagge PALLESEN GRIIS (+ ca. 1634 på Trinderup) (mor: Anne Nielsdatter Bruun av Kongstedlund) og Maren Henriksdatter Krag (1600-65): se Krag på Jylland (slekt)! - Og ovennevnte Øllegaard NIELSDATTER BUCHHOLTZ til Hesselager var altså en datter av Niels RASMUSSEN BUCHOLTZ til Hesselagergård (ca. 1666 Kolding-1716 (mor: Anna Maria Hoyer!) og Inger Margrethe Poulsdatter Grønnevald (Grønvald) (1679 Nyborg-1739 Hesselagergård), som hadde en bror: Frantz Grønvald «1719 i København» - og derfor høyst sannsynlig var en søster av nettopp ovennevnte Frantz GRØNVOLD, assessor, som ca. 1725 kjøpte «Matr. nr. 95 A. Hjørnet af Pilestræde og Regnegade», og som skjøtet huset i juni 1728 til amtsforvalter FRIIS! - Men nå var videre Jesper Friis af Hesselager (1673 Starupgaard-1715) den siste mann av sin slekt! Han var 29. april 1710 kar. oberst ved «Gardebataillonen» i engelsk sold i Braband, 1711 virk. oberst og chef for Riberstifts nat. Inf.-Reg., deltog 1712 i Slaget ved Gadebusch, 1713 Chef for fyenske gevorbne Inf.-Reg., «saaret dødeligt 17. Dec.1715 ved Stormen paa Stralsunds Udenværker» (forøvrig planlagt av H. H. SCHEEL!), «s i d s t e • M a n d • a f • s i n • S l æ g t» og død den 3. mars 1716 ifølge DAA:1942, s. 62! Han var en sønn av Henrik FRIIS til Ørbæklunde og Staarupgaard (o. 1632-1715) (~ 1° Karen Bille til Damsgaard på Mors; ~ 2° Jytte Sehested) og 3. hustru (~ 1662 i Viborg) Sophie Juul til Staarupgaard (Stårupgård), datter av Hans JUUL (!) og Lisbet Krag, en søster av Mogens KRAG til Kaas: se Krag på Jylland (slekt)! Og denne Henrik FRIIS var en sønn av Jesper Friis til Ørbæklunde (og Elsebet Ulfeldt, datter av Jacob ULFELDT til «Kogsballe» og Birgitte Brockenhuus), hvis eldre søster, Berte Friis (1583 Hesselager-1652 Fusingø), i 1597 kom i Dronningens Jomfrukammer, før hun ble gift den 5. juli 1601 i Nyborg med Hr. Albert Skeel til Fusingø, som i 1598 hadde fulgt hertug Ulrik (1678-1624) til utlandet og denne prins av Danmark var blitt innskrevet den 12. juli 1597 ved Univ. i Orleans under navnet Uldaricus SCHELE! Og Jesper og Bertes bror Tønne Friis til Hesselager (~ 2° i 1629 i Malmø med Lene Barnekow til Tølløse: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Hopf:1866, det 1. NB, og Larsen:1965, det 18. NB!) ble 1. gang gift i 1617 i Odense med Anne Clausdatter Podebusk av Kjørup (1601 Krapperup-31. des. 1626), hvis datter Dorthe Friis ble gift i 1646 med admiral Christoffer Lindenov til Lindersvold, Store Restrup osv., som under beleiringen ledet forsvaret av Christianshavn, og hvis datter Sophie Lindenov ble gift i 1670 med Axel Urne (1640-77). Og datteren av 2. ekteskap med Lene Barnekow, Anne Friis (1630-65) ble ikke gift den 2. juli 1650 i Køge, slik det hevdes i DAA på s. 60, men den 30 juni dette sted med Axel Walkendorff til Tidselholt (1616-75), vel et slags dobbeltbryllup i praksis, nemlig med dét, som Else Hartmann og Hans Scheel holdt i samme by så fjernt fra ALLES HJEMSTAVN den 1. juli 1650: se atter litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel), denne gang under Fussing:1945! (= Hans H. Fussing: «Adel og Menighed. Kirkebøgernes vidnesbyrd om den danske adel omkring midten av 1600-tallet», i: Hans H. Fussing [red.]: «Til Knud Fabricius 13. August 1945» [Kbh. 1945].) Men tilbake til «Københavns Ejendomme»: S. 54: «Matr. nr. 108»! Altså: «Matr. nr. 108 [for noter og kilder etc.: se originalteksten!] / … tilhørte … 1653 rentemester Henrik Müller [se her ovenfor under Jørgensen:1966!; se dessuten sst. under Marstrand:1928, altså artikkelen «Walter» om Luth Walter {~ ca. 1631 med Magdalene Müller, rentemesterens søster}, på s. 16 - og hér gjengitt med fete typer NB: «I grundtaksten 16/6 1661 opført boende i svogeren «Hendrik Møllers nye woninger i Møntergaden»], der bebyggede grunden med 10 våninger. Han skødede 2.11.1668 ejendommen til sin søn Henrik Müller jun.], der udstykkede den. Matr. nr. 109–113 frasolgtes før 1672, matr. nr. 97 1679 og matr. nr. 96 formentlig s.å. Hjørnehuset (matr. nr. 108 A) med en våning i Pilestræde (108 B) og en våning i Møntergade (108 C) solgtes 16.6.1679 til kancelliråd Frederik Mechlenburg [som ble gift i 1677 med Beate Ingeborg Moth {1646–1697}, en søster av kongens elskerinne Sophie Amalie Moth, grevinne av Samsøe, og mor til flere Gyldenløver!], der 16.11.1681 videresolgte til købmand og inspektør ved Børnehuset på Christianshavn [!!] Johan Jørgen [!], efter hvis død husene blev separert. / Matr. nr. 108 A. Hjørnehuset blev ved auktion 29.7.1707 solgt til glarmester Hans Hansen Rosenhoff, hvis enke nævnes 22.6.1708. 1709 tilhørte huset vintapper [!] Lauritz Wederkinch [hvis 4. barn, sønnen Mathias Johan Wederkinch {1719-86 Nibe}, ble gift 1. gang den 7. jan. 1750 i Nysted med Anna Jacobsdatter Flindt, datter av kommerceråd, kjøpmann J. HENRIKSSØN FLINDT {mor: Anna Hansdatter Bergeshagen!} {~ 2° Bodil Birgitte Ericsdatter Monrad!} og 1. hustru Kirstine Caspersdatter Greve, der var ejer endnu 1717. Huset tilhørte derefter jøderne Aron og Isac Franco, som undveg, hvorefter det ved bytingsdom 26.8.1728 blev tilkendt Anne Kirstine Sallinge, sl. renteskriver Clausens i.h.t. en obligation til hendes første mand Peder Pedersen Holst. / Matr. nr. 108 B. Våningen i Pilestræde blev af arvingerne [!] skødet 22.6.1708 til deres søster [NB!!] Anna Marie, sl. kgl. møntmester [!] Christian Winecke’s. 1728 ejedes den af Gertrud Jürgens [!], enke efter vintapper Friderich Paulli. [! Se også  s. 22 i «Familien Paulli»] / Matr. nr. 108 C. Våningen i Møntergade blev 12.6.1682 skødet til Johan Jørgen [!], der 30.11.1696 solgte den til snedker Elias Nielsen…» - osv.: se s. 54f!

RAMSING:1962•••#NB1: Friderich - eller Friedrich Paul(l)i (30. juni 1653-uvisst når i Frankfurt am Main) var prins Georgs munnskjenk - og altså vintapper i København , som i 1680 ble gift med Giertrud JÜRGENS; og han var yngste sønn av prof. med. (Rostock 1635) og prof. «anatomiae, chir. et bot.» (1639), 1650 hoffmedikus Simon PAULLI (1603 Rostock-80) (mor: Catharine Papeke, datter av kjøpmann Nikolai PAPEKE i Rostock: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Thaulow:1825, det 3. NB; og se dessuten litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Gether:1986-87, hovedteksten; og under Heuser:2022, hovedteksten samt under det 2. NB; og endelig sst. under Larsen:1965, det 7. NB!) og 1. hustru Elisabeth Fabricius (1618-56). I Tyskland er slektsnavnet bestandig skrevet P a u l i med én l. Forøvrig var hofflegens 2. hustru (~ 1657) Anna Didriksdatter Badskier (+ april 1686) enke etter rådsherren Laurs Mikkelsen Tunge (ifølge den tyske stamtavle «Paulli» i L. Bobé: «Die deutsche St. Petri Gemeinde zu Kopenhagen»: se atter litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel), men denne gang under Bobé:1925) = Laurids Mikkelsen RIBER! Og Joachim WÜRGER (~ Johanne v. Gendern) og Anna v. WÜRGER (~ Bueck og Bornemann) hadde også to yngre søstre, nemlig Margrethe Würger (1644-1732), som ble gift 1. gang i 1667 med bokhandler, avisutgiver (se DBL «Johan Philip Bockenhoffer»!) og auksjonsdir. i Kbh. Daniel Paulli (1640 Rostock-1684 Kbh.) (hvis bror Friderich Paulli ~ 1680 Giertrud Jürgens!!) og 2. gang med Johann Just Erytrophel (+ 1705), bokhandler og forlegger; og Margrethe Elisabeth Würger (1661-1733 Aalborg), som ble gift i 1686 med rektor, mag. Søren Wraae i Aalborg (1661-1712 Aalborg)! Og BEMERK Anna (Johanne) WÜRGERS datterdatter, bispedatteren Hedevig Margrethe Bornemann til Aakær og Damsgaard (1679 Kbh.-1749 Aakær), ble gift med Bendix Jensen Lasson til «Åkjær» (1663 Aarhus-25. feb. 1717 Kbh.), etatsråd, hvis datter, Anne Bendixdatter Lassen (1795-36), ble gift med Christian Carl Müller til Tyrrestrup (1685-1732), som nedstammet fra rentemester Heinrich Müller og hvis datter, Hedevig Margrethe Müller (1722-79), ble gift i 1750 med Claus Jørgensen Schnell (1792-1831), offiser og enkemann etter Sophie Margrethe v. Reventlow, datter av Engel Christoph v. REVENTLOW, hoffmester på Glücksborg, og Anna Leveke v. Grävenitz: se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, nesten helt i begynnelsen av denne under «Erik Iversen (Rosenkrantz) til Kogsbøl», der 1. NB!

RAMSING:1962•••# NB 2: FORELDRENE til en særdeles interessant barneflokk i Rostock var Nicolaus Papke (Päpcke) (1545 Barth, Vorpommern-ca. 1583 Rostock) og Gesa (Geseke) Schlorff (21. aug. 1551 Rostock-25. nov. 1617 sst.), datter av Hermann v. SCHLORFF og Anna v. Barold! Datteren Elisabeth Papke (1574 Rostock-1638 Güstrow) ble gift med Lucas Bacmeister d. J. (1570 Rostock-1638 Güstrow), teolog og dikter (se Burenius (utdypende artikkel)), og én av hennes søstre, Margaretha Papke (3. jan. 1583 Rostock-17. juli 1639 sst.), ble gift med en v. Thienen! Broren Hermann Papcke (Papke) (1574 Rostock-1625 sst.) ble gift 1. gang med Agnete Sasse (+ ca. 1618 i Rostock), hvis datter, Anna (Agneta) Papke (ca. 1600 Rostock-), ble gift med Balthasar Guhl (ca. 1591 Rostock-ca. 1626) (mor: Anna Grote!); og 2. gang ble han gift med den 4 ganger gifte Agnete Tanke (+ etter 1654)! Og en videre søster var Catharina Papke (Papcke) (1580 Rostock-1650), som i ekteskap med prof., dr. med. Heinrich Pauli (Paulli) (1565 Rostock-1610 Nykøbing), ble far til ovennevnte Simon Pauli! Se nettsiden «Maktens Genealogi» under Hjelholt:1934 (= «Falsters Historie»), både om enkedonning Sophie og om biskop Christian Rudolf Müller (se - hvor også lenke til Wiberg-net - ) i det 2. NB; og om slekten Papke i det 3. NB - og om slekten PULS i det 4. NB - altså i «Maktens Genealogi»! Og én av Catharina PAPKES 4 ektemenn var altså Christoph von der Lippe! Gjennom ham kan genealogien knyttes raskt til både den dansk-norsk-tyske slekt Scheel (via ovennevnte C. R. MÜLLER) og til de pommersk-svenske v. Schéele (gjennom svigersønnen Daniel [Nicolai] v. Greiffencrantz [1615 Parchim, Mecklenburg-Vorpommern-1670 Stade])!! Nevnes kan også enda et medlem av søskenflokken Papke, nemlig Dorothea Papcke (ca. 1582 Rostock-1610 sst.), som ble gift med Valentin Havemann (1579 Rostock-1604 sst.), som ble gift 2. gang med Margaretha Clandrian (1591 Güstrow-1667 Rostock), som selv ble gift 2. gang med Bernhard Scharffenberg (1599 Rostock-1638 sst.), som var en sønn av borgermester i Rostock Bernhard SCHARFFENBERG (o. 1544 Neubrandenburg-1619 Rostock) og Agneta Beselin (o. 1563 Rostock-1624 sst.), datter av Nicolaus BESELIN (o. 1530 Rostock-etter 93), rådsherre, senator i Rostock, og Metta Schmedes (1538 Rostock-97 sst.)! Og en eldre bror av denne yngre Bernhard SCHARFFENBERG var dr. jur. Nicolaus Scharffenberg (Rostock 1587/88–30. mai 1651 sst.), som ble gift med Anna Guhl (Rostock 1599-1638 sst.), en datter av Balthasar GUHL (mor: Anna Krohn født Kirchhof!) og Anna Grote, datter av Johann GROTE og Agnete Burenius, en datter av Arnold BURENIUS og Anna Schröder: Se både Burenius (utdypende artikkel), stamtavlen, og litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Heuser:2021, selve hovedteksten!

RAMSING:1962•••#NB 3: Den i hovedteksten ovenfor omtalte Niels Rasmussen Bucholtz til Hesselagergård (ca. 1666 Kolding-1716) hadde en YNGRE SØSTER, Birgitta Christine Bucholtz (1680-1723), som var gift med Johan Christian Caspar Fabricius (1659 Løjt, Rise, Aabenraa-1717 Hostrup)), enkemann etter Mette Mauritius (+ ca. 10. mai 1707), datter av Johannes MAURITIUS) og Ingeborg Paulsdatter Clausen (Claudius)! Se «Stammfolge Mauritius» av 19. feb. 2014 ved Jens Kirchhoff under VII.4.b.. Altså: (Her kommer videre innledende tekst - om slekten MAURITIUS): Se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bischoff:1996, det 4. NB; og se samme sted under Molbech:1840, det 1. NB! (Fortsettes.)

• °°°Rathjen, Jörg: «Zwei militärische Karrieren in der Frühen Neuzeit: Zacharias Wolff (1667–1726) und Jobst von Scholten (ca. 1647–1721)» (1994) (Se også samme forfatter: «Zacharias Wolff: Leben und Wirken des letzten Tönninger Festungskommandanten.» In: GTStM 16 [1997], S. 14–32, Illustrationen) Se tysk Wikipedia «Zacharias Wolf»! Og m.h.t. Z. WOLFS hustru født Wetken: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Becker-Christensen:1988, det 3. NB: «Interessant er det også, at [den dér] ovennevnte Hermann WETKEN (mor: Schele-ætlingen Katharina Hansen) og (~ 1672) Anna Marg. Böckeln hadde en datter, Christiane Wetken (+ 1708), som ble gift med Zacharias Wolf(f) (1667-1726), kommandant i Tønning etc.! 2. gang ble han gift i 1711 med Magd. Dor. Müller (+ 1713), datter av kansellisekretær Peter MÜLLER.» (Anna Marg. BÖCKELNS far var Martin v. Böckel (1610 Güstrow-88 Lübeck), rettslærd, 1670 geheimeråd og kansler i Braunschweig-Wolfenbüttel, 1680 hertugen av Holstein-Gottorps «Premierminister»!) Se dessuten dansk Wikipedia «Jobst von Scholten»!! - Deler av de følgende sitater finnes OGSÅ her ovenfor i nærværende litteraturliste under Dāboliņš:2017 , altså Viktors Dāboliņš: «Die Dynastie der Rigaer Münzmeister Wulff (1557-1659)». Men vinklingen hér er ny; - altså S. 8f: «Geboren wurde Zacharias Wolff am 7. Februar 1667 während der schwedischen Kampagne gegen die auf ihrer Reichsunmittelbarkeit bestehende Stadt Bremen, an der Wolffs Vater, Zacharias Wolff d.Ä., als Kapitän des Leibregimentes der Königin Christina teilnahm. Nachdem 1682 der Vater in Stockholm gestorben war, nahm ihn der in Pommern als Ingenieuroffizier stationerte Oberstleutnant Jacob v. Kemphen [sønn av Johann Reichwald v. Kämpfen] zur Ausbildung auf. Beide zogen [s. 9:] während des Pfälzischen Erbfolgekrieges mit den schwedischen Truppen zu den verschiedenen Kriegsschauplätzen in Deutschland, Holland und Frankreich und wohnten schließlich 1683 der Belagerung und Entsetzung Wiens bei. 1686 bekleidete Wolff dann die Stelle eines Fortifikationskopisten im schwedischen Fortifikationsetat unter v. Kemphen in Pommern und war bei den Festungsarbeiten in Stralsund und Stettin tätig. Aufgrund der sich in mehreren Bündnissen gegen Dänemark widerspiegelnden engen politisch-militärischen Zusammenarbeit zwischen Schweden und Schleswig-Holstein-Gottorf arbeitete Wolff unter v. Kemphen an der Befestigung von Tönning. Anschließend hielt er sich kurze Zeit in der Festung Wismar auf, wo v. Kemphen 1691 Kommandant geworden war.» Denne Zacharias WOLFF (1616-1726) hadde en nevø (ifølge Heyner von Hoyningen: «Nachkommentafel und Familienkalender des Friedrich Adolf Holder.» I Familienkundisches Jahrbuch Schleswig-Holstein 16 [1977], s. 93-107). Nemlig Jacob Friedrich Preusser (1707-), som ble gift med Margrethe Elisabeth Hudemann, som var en søster av Ludwig Friedrich Hudemann (1703-70) og altså en datter av jurist og hertugelig rettssekretær Hinrich Ludwig HUDEMANN (født i 1668 og død i 1728, og hvis fødselsår ihvertfall i nordiske leksika har vært ukjent: men se nettside «62 av 174»i DE GRUYTER/utgiver: avdøde Detlef Döring med fleres «Bio-bibliographisches Korrespondentenverzeichniz/Johann Christoph Gottscheds brevveksling») (og gjennom ham en ætling av Johann Hudemann og [~ 1630] Walborg Alard: se den genealogiske oversikt «REIMERS» A7; og m.h.t. Walborg ALARD: se dessuten den genealogiske oversikt «REIMERS» B7) og Anna Rosina Müller, «Tochter des Tönninger Arztes Theophilus MÜLLER; - og kanskje denne Jacob Friedrich PREUSSER var en BROR av Augusta Maria Anna v. Preusser (1737-1821)?! Hún ble gift i 1766 i SLESVIG med Georg August v. Gössel til Stubbe (1732-1800), hvis sønn, Hans Christian Otto Gossel (Gössel) ble gift i 1805 med Elisabeth Margarethe Scheel: se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under Heinrich Otto von Scheel (1745-1808), det 2. NB! - Så fortsetter ovennevnte sitat: «Im Gefolge des neuen gottorfischen Oberbefehlshabers und Kommandanten von Tönning, Otto v. Grothusen, trat Wolff 1693 als Leutnant in Gottorfische Dienste. Nach Beendigung der Arbeiten an den Befestigungswerken in Tönning, zog Wolff mit den für den Reichskrieg gegen Frankreich abgestellten Auxiliartruppen nach Brabant.» Denne Otto Johann v. GROTHUSENS svigersønn, Johan Christoffer v. Düring til Horneburg (Horneburg 1658-97 Brabant), var en sønnesønn av Johann v. Düring (1666-), hvis mor var Catharina v. Issendorff (mor: Anna Clemensdotter v. der Wisch)!! Så om man også betenker stillinger som Hans Heinrich v. Scheel hadde innenfor fortifikasjonsvesenet - se fx. norsk Wikipedia «Slaget ved Stresow» - på sin vei til å bli den øverste sjef for den hele fortifikasjonsetat i både Danmark, Norge og hertugdømmene, så er det sannelig mye som peker i denne retning, at også ovennevnte EKTESKAPELIGE FORBINDELSE er en RIMELIG antagelse! Og med den andre hovedpersonen i Rathjens dobbeltbiografi går det jo en klar forbindelse til «Über»-generaldirektør for fortifikasjonen Hans Heinrich v. Scheel, da dennes datter, Edele Dorothea de Scheel, jo ble gift med en brorsønn av nettopp Jobst (også Gerhard) von Scholtens hustru fra 1673, Adelgunde Mechtilde (Mathilde) Rømeling (1654-1714), nemlig admiral og geheimestatsminister Hans He(i)nrich Rømeling! Se dansk Wikipedia «Rømeling»! (Som det fremgår av oppdaterte opplysninger på GENi-nettsiden «Jobst Gerhard von Scholten», het denne hovedperson også Gerhard - og han var ikke født i 1644 [som det i lang tid har vært antatt i danske leksika] eller «ca. 1647», men den 17. feb. 1646 i Amsterdam!)

RATHJEN:1994•••#NB 1: Og særlig interessant er det videre, at denne Jobst (Gerhard) v. SCHOLTENS 2. hustru var Charlotte Amalie v. Plessen (1686-1740), datter av Samuel Christoph v. PLESSEN og Cathrine Margrethe v. Dalwig og som enke etter v. Scholten gift i 1727 med Johann Georg v. Holstein (1662 Möllenhagen-1730 Kbh.), enkemann etter (~ 1693) Ida Frederikke Joachime v. Bülow av Rosenlund (1677-1715 Eskemose, Maribo, Musse herred, Lolland), datter av Christian v. BÜLOW til Rosenlund (mor: Anne Beck!) og Øllegaard v. Barnewitz (1653-1729) (jfr. GIORD ANDERSEN/v. BÜLOW—genealogi i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen!) - og altså EN ELDRE SØSTER av Friedrich Barnewitz v. Bülow til Rudbjerggaard og «Fritzholm» (1689 Crivitz-1728)! (Øllegaard Pentz opprettet i 1630 herregården Fredsholm, som først hadde blitt kalt Friedrichsholm/Fritzholm etter hennes sønn Friedrich v. Barnewitz, men etterhvert ble navnet «fordansket» til det nåværende FREDSHOLM: se DANSKE HERREGAARDE «Fredsholm»!) Og denne Fr. BARNEWITZ v. BÜLOW ble gift med Sophie Hedevig v. Holstein av huset Klinken-Möllenhagen (1685-1727), som var en datter av Caspar Friedrich v. HOLSTEIN (1664-1712) (mor: Anna Benedicta v. Below) (~ 1. gang med Anna Catharina v. Knuth [+1709]) og 2. hustru Eva Dorothea v. SCHEELE, datter av Gabriel v. Scheele (hvis mor var Elisabeth v. Gristow) og Sophia Hedwig v. Oldenburg: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Adelheim:1935, hovedteksten, og se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Oldenburg:1973!! Men se også nærværende litteraturliste her ovenfor under Galster:1936, det 8. NB! (Forts.)

RATHJEN:1994•••#NB 2: Fr. BARNEWITZ v. BÜLOW og Eva Dorothea v. SCHEELES datter, ovennevnte Sophie Hedevig v. HOLSTEIN (1685-1727), ble mor til A) datteren Luise v. Bülow (10. mars 1719-), som ble gift med Volrath Friedrich v. Vieregge (før 1706-); og til B) sønnen Kaspar (Casper) Friedrich (Frederik) v. Bülow (1721 Zülow-81 sst.), som ble gift med Ilsabe Margaretha v. Meerheimb, hvis sønn, Jasper Friedrich v. Bülow (1769 Gnezmern, Schwerin-1838 Zülow) (~ 2° Ilsabe Margarete v. Zepelin [1778-1857]), ble gift 1. gang med Elisabeth Albertine Christine von Schilden (1774 Schwerin-1807 Zülow), en datter av Johann August v. SCHILDEN (1736 Wustrow-1780 Goldenbow, Friedrichsruhe, Mecklenburg-Vorpommern) og Luise Ulrike v. Lützow (1751 Schwerin-1828 Boizenburg), datter av Anton Friedrich v. LÜTZOW (1719 Groß Salitz-88 Schwerin) og Maria Elisabeth v. Finchk (Fink/Finck) (1728-99 Schwerin), datter av Johann Wilhelm v. FINCH (1686-1742), russisk overstallmester og mecklenburg-strelitz’sk overjegermester, og Elisabeth Juliane v. Maltzahn (1688-1756) (og altså en søster av den prøyssiske offiser Friedrich August v. Finck, som havnet i dansk tjeneste, og av Christine Juliane v. Finck [1723-68], som ble gift i St. Petersburg i 1741 med Christoph Hermann v. Manstein [1711 St. Petersburg-57], prøyssisk generalmajor), datter av Axel Albrecht v. MALTZAHN (1653-92) og Catharina Juliana v. Wolffradt (1664-1724 Tütpatz), en datter av Hermann v. WOLFFRADT og Christina Rehnskiöld: se tabell 3 i genealogi «Rehnskiöld»! Merk at Axel Albrecht v. MALTZAHNS sønn, baron Albrecht Hermann v. Maltzahn (1687-1742), ble gift med grevinne Sophie Anna v. Münnich! Og Johann August v. SCHILDEN var en sønn av Bodo Friedrich v. Schilden (ca. 1695 Hannover-1765 Wustrow) og Ernestine Albertine v. Hugo (1715 Stolzenau, Detmold-1799 Ebstorf) (mor: Sara v. Ramdohr [1697 Celle-1724], datter av Albrecht Andreas v. RAMDOHR og Sara Bacmeister, datter av Georg Michael BACMEISTER og Ilse Dorothea Engelbrecht! Og denne Bodo Friedrich v. SCHILDEN var en sønn av Johann Erich v. Schilden og Anna Catharina Rosina Hattorf (1665 Osterode am Harz-1735 Hannover), datter av Heinrich Philipp HATTORF og Katharina Elisabeth Spangenberg, hvis mor var Maria von de Rosen! Og denne Johann Erich v. SCHILDEN var en sønn av Ludolf Schild (+ 1672) (mor: Anna Sedler [+ 1635], hvis far, Melchior SEDLER [+ 1593], var rådsherre i Hannover!!) og Lucia Herbst (1614-67), datter av Heizo HERBST (ca. 1585-ca. 1630) og Katharina von Windheim!! Men det virkelig - eller fortsatt! - interessante, er ovennevnte Bodo Friedrich v. SCHILDENS eldre bror, Heinrich Andreas v. Schilden til Haseldorf og Haselau (1692-1765), som ble gift med en noe mysteriøs Anna Helene Müller (født i Hannover på ukjent tidspunkt-1725), hvis datter, Anna Henriette v. Schilden (1725-52 Haseldorf), ble gift med Friedrich Carl Friccius (snart) von Friccius til Haseldorf, Haselau, Hetlingen (1706 Kiel-61 Hamburg)! Og deres sønn, Christian Friedrich Friccius v. Schilden (1747 Haseldorf, Schleswig-Holstein-1804), amtmann over Steinburg amt og landråd og kammerherre, ble gift 1. gang med Loise Marie Henriette riksgrevinne Rantzau (1764 Slesvig-1830), datter av Ditlev Carl v. RANTZAU (1726 Ahrensburg-1803 Glückstadt) (se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Freytag:1978, det 3., 4. og 5. NB!) og Giesele Christine v. Stammer (1730-1802); og 2. gang med Sophie Magdalene von Rantzau (1766 Bergen i Norge-1849), hvis datter, Augusta Magdalena Friccius v. Schilden (1797-1846), ble gift med baron Adam Christopher Holsten-Carisius (1793 Kbh.-1879) (se nettside 49 i SLÆGTSBIBLIOTEK «Holsten-Anetavler», sønn av admiral, lensbaron Hans Adamsen HOLSTEN og Regitze Sophie Kaas! Og Anna Henriette v. SCHILDEN var også mor til en Elisabeth Henriette Friccius von Schilden (1750 Hamburg-1832 Uetersen), som ble gift i 1767 med Detleff Philipp Freiherr von Pechlin Edler v. Löwenbach (1718-72 Kiel), russisk conseil-minister «von Holstein-Gottorp» og enkemann etter friherreinne Ottiliana Charlotta Mörner af Morlanda (1720-62): se tabell 3 i genealogi «Mörner af Morlanda»; og se NB 3! - Og denne Karl August Rudolph von Oppen-Schilden (19. jan. 1792 Weimar-Hasseldorf 5. nov. 1872), kgl. dansk kammerherre, major, æresridder av Johanniter-Ordenen, som var en sønn av Adolf Friedrich v. OPPEN (1762-1834) (også gift med Anna v. Beyer og J. W. v. Rohr: se WIKI GENEALOGY «Oppen (Adelsfamilie)» og i litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel) under Walther:1645, det 1. og 4. NB!) og Katharine Wilhelmine v. Faggyas (ca. 1770-22. jan. 1815 i Berlin), ble gift i Kbh. i feb. 1819 med Rosalie Friccius v. Schilden av huset Hasseldorf (skilt fra Hermann von Schilden-Horst), ble far til Emilie (Emma) Maria Elisabeth v. Oppen-Schilden (Klausholm eller Clausholm slot, Hadsten 1822-71 Wiesbaden, Hessen), som ble gift i 1848 med prins Karl Heinrich Friedrich Georg Alexander von Scönaich (eller Schoenaich)-Carolath-Beuthen (1820 Mellendorf-Berlin 2. mars 1874)!! Han var en sønn av Fürst Friedrich Wilhelm Carl zu Schönaich-Carolath 1835 til Saabor og Mellendorf (1790-1859) (se STAMTAVLE i tysk Wikipedia «Schoenaich-Carolath») og Caroline E. S. L. Reuß zu Köstritz: se atter NB 3! Og denne fyrst Friedrich von SCHÖNAICH-CAROLATH i SAABOR og MELLENDORFS to eldre brødre var 1) Heinrich 1717 Fürst zu Carolath-Beuthen (1783-1864), som i 1832 arvet AMTITZ og MELLENDORF, prøyssisk general av kavalleriet og «Ritter d. Hohen Ordens vom Schwarzen Adeler», og som ble gift 1. gang i 1817 med Adelheid Gräfin zu Pappenheim (1797-1849) (mor: Lucie Gfin. v. Hardenberg!), hvis eldste datter, prinsesse Lucie av Carolath-Beuthen (1722-1903), ble gift i 1843 med Kurt Graf v. Haugwitz-Hardenberg-Reventlow (1816 Breslau-1888 Schedlau); og 2) Karl prins av Schönaich-Beuthen (1785-1820) til Kölmchen, som ble gift i 1810 med Bianca Gräfin von Pückler (1792-1834) (~ 2. gang i 1822 med Joseph Max Graf v. Rauffkirchen [+ 1861]), hvis éneste barn, sønnen Ludwig v. Carolath-Beuthen til Kölmchen og 1842 AMTITZ (1811-62), ble gift 1. gang i 1840 med prinsesse Adelheid av Schönaich-Carolath (1823-41), den yngste av farbroren Heinrichs to døtre; og 2. gang i 1843 med Wanda Gräfin v. Henckel-Donnersmarck (1828-1907), hvis mor var Julie Gräfin von Bohlen og hvis dattersønn, Johann Georg prins av Schönaich-Carolath til Saabor og Mellendorf ble gift i 1907 med Hermine prinsesse Reuss (1887-1947), som ble gift 2. gang i 1922 med keiser Wilhelm II av Tyskland, konge av Prøyssen, i dennes 2. ekteskap: se flere steder, men kanskje i nærværende sammenheng særlig litteraturlisten til Løwencron (Piper) under Kiefer:1910, det 2. NB!

RATHJEN:1994•••NB 3: Se «Ahnenblatt von Dorothea Charlotte Freiin Pechlin v. Löwenbach» (~ Johannes Schuback): Her fremgår det, at hennes mor, Henriette v. Friccius genannt v. Schilden (1750 Hbg.-1832 Uetersen) - og altså også dennes bror, Ch. Fr. Friccius v. Schilden (1747 Haseldorf-1804) - var barn av Friedrich Carl FRICCIUS (senere) von FRICCIUS til Haseldorf osv. (1706 Kiel-61 Hbg.) (og Anna Henriette v. Schilden [1725-52], hvis mor var født Müller!), som var en sønn av Christian Heinrich Friccius (1663 Hamburg-1736 sst.) og (~ «nach 1696»?) Christine Maria (som også het:) Catharine Korfey (før 1690-18. jan. 1733) (se Burenius (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Agnes Guhl (1609-45)» (~ 1629 Johann Cothmann [1588-1661 Güstrow], kansler i Güstrow), datter av Friedrich KORFEY (5. mars 1628 Güstrow-16. jan. 1696), dr. jur. og regjeringsadvokat, og Appolonia Steinmann (+ 1704) og en søster av A) Dorothea Lydia Corfey (+ 1704), som i 1694 ble gift med Ernst Andreas Schwesinger v. Cronheim (~ 2. gang med Elisabeth Marie v. Eltze til Gr. Burgwedel), hvis familie: se Burenius-stamtavlen; og av B) Marg. Korfey, som 1. gang ble gift med Detlef Rehder (ca. 1614-85), enkemann etter NN, og 2. gang den 21. juni 1687 med kaptein Friedrich Spend til Hoyersbüttel ved Hamburg, KURSACHSISK SENDEMANN og bror av Hedwig Spend, som ble gift med Nicolaus Brügmann!! - Den i det 2. NB omtalte Adolf Fr. v. OPPEN (~ K. W. v. Faggyas) var en sønn av Georg Wilhelm (den yngre) v. Oppen (1732 Salzwedel-1771 Alt-Gatersleben) (og Johanna Dorothea Heine [1724 Alt-Gadersleben-79 sst.], også ~ NN Ziehmann), som var en sønn av Georg Wilhelm v. Oppen (1682-1748) og Anna Elisabeth Schultze (1687-1747 Salzwedel). Denne eldre G. W. v. OPPENS foreldre var Friedrich Wilhelm v. Oppen til Gattersleben (1664-1709 Halberstadt) og Maria (Catharina) Juliane von Maxen, som også hadde en datter, Sybilla Barbara von Oppen, som ble gift med NN v. Lehmann! (Det finnes også en Rudolph v. Oppen [10. april 1855 Jülrichau-], som ble gift i Dresden den 20. juni 1885 med Gertrud Marie Lehmann [26. okt. 1862 Hohenstein-20. juni 1885 Dresden), datter av Oskar Friedrich LEHMANN og Helene Katharina Reh.)

RATHJEN:1994•••#NB 4: Ifølge Rockstroh i DBL ble den i NB 2 omtalte danske general Friedrich August v. FINCK gift den 16. jan. 1755 med Ulrica Henriette (Regetta) «Buckenhagen, født ca. 1736, død 13.3.1766 i Kbh. (Garn.), d. af landråd i Kottbus Julius Adolph B.» Se dog tysk Wikipedia «Buggenhagen»! Kottbus er den gamle skrivemåten for Cottbus og for å gjøre dette kort: en slekt av navnet «Buckenhagen» står av gode grunner ikke oppført i tysk Wikipedia «Liste deutscher Adelsgeschlechter/B», men dét gjør den velkjente slekt BUG(G)ENHAGEN, hvis mange besittelser også geografisk passer inn i bildet!! Og denne pommerske slekt er godt dokumentert, hvilket fremgår klart av litteraturlisten i den ovennevnte tyske Wikipedia-artikkelen «Buggenhagen (Adelsgeschlecht)», ja, allerede Carl Gesterding skrev en egen stamtavle over slekten i «Genealogien und bezieheungsweise Familienstiftungen: Pommerscher besonders ritterschaftlicher Familien» av 1842; og endog i Danmark oppklares feilskrivingen av navnet i «Gravskrifter i danske Aviser 1759-1800» utgitt av H. Ehrencron-Müller i 1944. Han skriver på s. 25f: «FINCK, FRED. AUG., f. 25/11 1720 i Strelitz. Efter at have været i russisk og preussisk Tjeneste blev han 1764 dansk General. ~16/1 1755 Ulrica Henriette v. Buggenhagen († 12/3 1766; [s. 26:] 1 S. Frid. Vilh. Julius, f. i Berlin 29/8 1759 † 14/12 s.A., 3 D. Friderica Juliana Sophie (f. i Berlin 22/3 1758), Augusta Dor. Henriette (f. i Innsbruck 11/6 1761), Ulrica Johanne Lovisa (f. i Wittenberg 2/3 1763)) A. 1766. 29. 35.» - Se tysk Wikipedia «Julius Ernst von Buggenhagen» (1736 Frankfurt [Oder]-1806 på godset Papitz ved Kolkwitz), prøyssisk kammerpresident og statsminister, nr. 43 i Gesterdings stamtavle, sønn av Julius Ulrich v. BUGGENHAGEN (+ 1763) og baronesse Marie-Antoinette v. Vernezobre-Laurieux og gift 1. gang i 1767 med sin kusine Angelika Henrietta Digeon v. Monteton (1749-1823) (jfr. genealogien i tysk Wikipedia «Friedrich Digeon von Monteton (Rat)») og 2. gang med Christine Wilhelmine Marie Geyer (1770-1837), hvis datter, Ernestine Christine Ulrike Eleonore v. Buggenhagen (25. aug. 1798-), ble gift med Friedrich Ludwig v. Esbeck (+ 17. april 1863) (se tysk Wikipedia «Esbeck (Adelsgeschlecht)»), ob.ltn. «a. D.»! Deres datter, Friedericke v. Esebeck (1817-66), ble gift med friherre Maximillian v. Stolzenberg (1813-65) (nr. XIII 4 i KGL. PRØYSSISK ETTERSLEKTSTAVLE) og far til bl.a. Freiin Anna v. Stolzenberg (1841-73), som i 1867 ble gift med Otto v. Beneckendorff und Hindenburg (+ 9. mai 1876)! Det finnes på nettet en viss GENi-nettside (selfølgelig ved en «Private User»), som prøver - på temmelig mislykket vis - å gjøre ovennevnte Maximillian friherre v. STOL(T)ZENBERG (mor: Therese Dufour [1786-1869 Neuwied]) til en kjødelig («biologisk») sønnesønn av en i 1781 myrdet skuespiller og dennes hustru født Kramann (Kramer), 1786 Freifrau v. Stoltzenberg - som om dette var så viktig: å hedre en skuespillerinne og i ca. 5 år enke etter en drept skuespiller med adelskap og tittel og nytt navn? Den «private» bruker mener vel så - men SANNHETEN er det nok snarere tysk Wikipedia som viderebringer, da nemlig Marie Magdalene Charlotte Kramann sto i et visst intimt forhold til Friedrich Heinrich Markgraf v. Schwedt, Prinz von Preussen (1709 Schwedt, Brandenburg-88 sst., begr. i Berlin)!! (Se også HOLBEK, som forøvrig IKKE nevner slekten v. Stol[t]zenbergs stammor med et ord.) Så man kan uten blygsel se bort ifra den anonyme, uhistoriske GENi-nettsiden og heller bemerke det tidstypiske for mange av denne tids rokokkobleke og underdanige - av tvang, men gjerne også: inntil det avsindige servile - adelsmenn i hvitpudrede parykker i kjølvannet av diverse éneveldige fyrsters seiergang på de europeiske tronstoler: frimureriet; at fx. Julius Ernst v. Buggenhagen i sitt første ekteskap ble far til Julius Heinrich v. Buggenhagen (1768 Papitz-1827 Duisburg), prøyssisk krigs- og doméneråd og landråd, «der erste Meister vom Stuhl der St. Johannis Freimaurerloge ‘Zur Deutschen Burg’ in Duisburg» 1820-22!

• °°°Redaktion der Germanica Sacra: «Prosopographische Studien 1 • Das Geistliche Personal des Domstifts Hildesheim» (Version 1. Stand Februar 2022), heretter kalt RED.Germ.Sacra:2022.

• °°°Rudbeck, Johannes: «Kanslirådet Karl Fredrik Eckleff: Det svenska frimuraresystemets fader: ämbetsman, diktare ovh bibliofil: en levnadsteckning och tidsbild från 1700-talets Stockholm» (Stockholm 1930). Se genealogi «Rydingsvärd». Her sees under tabell 2 et godt eksempel på det som i nærværende 8 BRUKER:Axel Scheel-artikler er blitt kalt en «redigeringsfeil». Dessuten vises i samme tabell tilknytningen til et medlem av slekten Eckleff, da nemlig Fredrik Rydingsvärd til Breviksnäs (12/2 1721 Breviksnäs-6/8 1789 sst.), 1750 løytnant til hest, ble gift 1. gang den 25. aug. 1743 med Inga Maria Eckleff (+ barnløs den 6. okt. 1746), datter av den holsteinske statssekretæren Georg Henning ECKLEFF og Inga (Engelborg/Ingeborg) Stenhagen: se genealogi «von Stenhagen» under tabell 1: en datter av Carl Müller Stenhagen adlet 1743 von Stenhagen (1661 Stockholm-1749), köksmästare 1701 etc., og (~ 1687) Anna Peringer samt mor til bl.a. det SVENSKE FRIMURERSYSTEMS FAR Carl Friedrich (Karl Frederik) Eckleff! Se også RIDDARHUSET «Rydingsvärd»! Se RYDINGSVÄRD/PROSCHWITZ-genealogi i nærværende litteraturliste her ovenfor under Galster:1936, det 4. NB!; og se utdypende ECKLEFF-genealogi i litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under v.derRecke:2024 (1961), det 4. NB!

• °°°Salvius, Johan Adler: «Rikskansleren Axel Oxenstiernas skrifter och brevväxling». Avd. 2. Bd 14, Brev från Johan Adler Salvius (2012)! Se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Thaulow:1925, selve hovedteksten (altså før det 1. NB).

• °°°Sarnowsky, Jürgen unter Mitwirkung von Sebastian Kubon: «Hamburgs Gedächtnis - die Threse des Hamburger Rates • Die Regesten der Urkunden im Staatsarchiv der Freien und Hansestadt Hamburg • Bd. II: 1400-1440» (Hamburg 2021). Om forfatteren: se tysk Wikipedia «Jürgen Sarnowsky».

• °°°Sarnowsky, Jürgen: «Das virtuelle Hamburgische Urkundenbuch. Ein digitales Editionsproject», i: Hansisches Geschichtsblätter 121. Jahrgang (2003 Köln, Weimar, Wien).

• °°°Scheel, Axel: «Genealogi Darre», 2 brødre Darre, noe revidert stamtavleutdrag hentet fra «Hidden Genaology», genealogien «Darre» av 2018 (med senere tillegg - inntil denne nettsides kollaps pga. sprengt kapasitet/for mange nedlastede illustrasjoner, portretter osv. - med påfølgende «sammensmeltning av ord i visse setninger» og lignende uhell i rask rekkefølge - og det dessverre til slutt ikke engang ble mulig Å KOMME INN PÅ SIDEN for videre redigering)! Brødrenes foreldre var Christopher Bjørnssøn Darre (1567–omkr. 1590), borgermester i Trondheim. Gift med Sophie Mentzdatter v. Ravensborg (ca. 1570 Trondheim-1615 sst.) (mor: Margrethe Casparsdatter Gamshard): se Darre. A) Oluf Mentzsøn Darre (1636–1693), sogneprest til Melhus i Sør-Trøndelag. Gift 1. gang o. 1661 med Helle Andersdatter (Falch) (ca. 1630 Trondheim-76), datter av Anders MOGENSSØN FALCH og Anne NN samt enke etter Michel Melchiorsen Falch (+ 1661), sogneprest til Melhus, som 1. gang o. 1645 hadde vært gift med Hille Andersdatter, Helles søster; gift 2. gang den 26. aug. 1677 med Riborg Hansdatter Meyer (1654 til 56-1746), datter av H. EDVARDSEN MEYER og Salome Jacobsdatter Rømsche. Av II: Helle Margrethe Darre (f. 1678). Gift med Hans Nielsen Midelfart: se slekten Midelfart. Av I: Mentz Olufssøn (Darre) Schjelderup (1663-1711), sogneprest til Løjten på Hedemark fra 1693 til sin død. Gift med Anna Jessen (o. 1659-begravet 24. jan. 1755, 96 år gl.), datter av Peder JESSEN og Antonette Pedersdatter Wibe samt gift 1. gang med Willum Olsen Dop (+ 1693): se mere oppdatert og mye grundigere genealogi under det 5. NB i spissartikkelen «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Kruse og Dorothea Krag?»! (3 barn som skrev seg Schjelderup.) Av I: Maren Olufsdatter Darre (ca. 1665 Melhus-1700). Gift 1. gang med Jens Andersen Bernhoft (1629 Haltdalen, Holtålen, Sør-Trøndelag-1696 sst.), prest i Holtålen, enkemann etter den som dikter kjente Karen Andersdatter Opdal (ca. 1635 Oppdal-1680 Kbh.); gift 2. gang i 1697 med (NB:) Henning Irgens (+ 1699), født i Itzehoe i Slesvig-Holsten i 1637, men død i Trondheim etter å ha vært direktør for Røros kobberverk, enkemann etter Anna Catharina Wesling (født før 1650 i Tyskland-1696 Røros), datter av lagmannen Hans MORTENSEN WESLING. (Se helst artikkelen om WESLING slik den nå foreligger i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» på den andre nettsiden SkjultGenealogiAvdekket, 2. del (kalt «Maktens Genealogi»). Av I: Michael Olufsen Darre (ca. 1661 Melhus-1719), sogneprest til Melhus. Gift med Inger Nielsdatter Ag(g)ersborg (ca. 1663-), datter av Niels JØRGENSEN AGGERSBORG (ca. 1635 Aggersborg, Nordjylland-ca. 1682), prest i Surnadal fra 1664, og Margrethe Pedersdatter Ruberg (1664-1708), hvis far hadde vært forvalter av «Cannestrøms Gods» på Nordmøre (Kanestraum i Tingvoll kommune). Sønn: Oluf Darre (+ o. 1743), 1727 overauditør. Gift med sogneprest i Slidre Christen Lauritzen Qvislin og Hilleborg Bugges datter Else Sophia Qvislin (Quisling) (+ 1775), som ifølge «Tidsskrift for den norske Personalhistorie udgivet af Bernt Moe» (1846-50), s. 370, «havde en Datter, der var gift med en Strange, som havde 2 Børn». Altså 2 barn: 1) Inger (!) Marie Darre (1730-1759 Onsøy) gift i 1750 med infanterikaptein Peder (Per) Larsen Stranger (1723-1761), énebarn, •••#NB: som i likhet med sin hustru ble portrettert av maleren Peter Lyders Dyckmann (portrettene finnes på Drammens Museum og er gjengitt i «HiddenGenealogy» i genealogien «Darre»: se dér) og hvis datterdatter, Ingeborg Maria Lorentzen (1788-1821), ble gift i 1810 med norsk statsminister i Stockholm, Jørgen Herman Vogt (1784-1862) i dennes første ekteskap. Se slektene Vogt og Scheel (utdypende artikkel) eller bedre: se genealogiene «Vogt» (her nedenfor i «HiddenGenealogy») og «Scheel (Scheele)» i «Maktens Genealogi»! (I.M. LORENTZENS mor, Karen Rosenberg Stranger [mor: I.M. Darre], hadde en bror, Mathias Rosenberg Stranger, som var gift med Walborg Cath. Diderichsen, men disse døde uten livsarvinger.) Sønnen Hans Michaelsen Darre (1701 Melhus-54 Grue), 1740 utnevnt til sjef for det Numedalske Comp. ved 1ste akershusiske Inf.-Reg., ble gift 1. gang med Susanna Reinholdtsdatter Suhrland fra Trondheims Stift (3 barn); gift 2. gang i 1736 i Kbh. med Charlotte Amalie Ermandinger (født i 1717?), datter av høyesterettsadvokat Hans Heinrich ERMANDINGER til HJORTESPRING og Husumgård og (~ 1715) Margrethe Andersdatter Trolle (ca. 1695-1743). (Charl. Am. Darre født ERMANDINGER var mor til to ugifte døtre.) Av I: Michael Darre (1728–1804), generalmajor. Og Niels Stockfleth Darre (1765–1809), major, adjutant hos prins Christian August. - Datter: Anne Kristine (Christine) Darre (1791-1882). Gift med prest og stortingsrepresentant Halvor Aschehoug (1786-1829) (se slekten Aschehoug), hvis sønnesønn, Halvard Aschehoug (1851–1880), var medgrunnlegger av forlaget H. Aschehoug & Co. Og endelig den andre broren B) Peder Mentzen (Mentzonius) d.y. (1646-1712), Maren Schjelderups yngste sønn, 1670 residerende kapellan til Melhus, hvor broren Oluf var sogneprest, og etterfulgte ham som sogneprest i 1693. Gift 1. gang i 1677 med Mille Mikkelsdatter (Falch) (o. 1650-), datter av Michel MELCHIORSEN FALCH (+1661), sogneprest til Melhus 1652-61, og 1. hustru Mille Andersdatter (o. 1624-76 Melhus). 2. gang ble Michel FALCH gift med ovennevnte Helle Andersdatter, som ble gift 2. gang med Peder Mentzens bror Oluf Mentzsøn Darre: se atter ovenfor (!); gift 2. gang med Kirsten Andersdatter Blich kalt Sophia Opdal (ca. 1636-ca. 1704), søster av ovennevnte poet Karen Andersdatter Opdal! Søstrene OPDALS foreldre var Anders ROALDSEN BLIK, sogneprest til Oppdal, og Lucia Eriksdatter Blix. Av I: Mille Pedersdatter Mentzonia (Darre) gift med Oluf Bersvendsen Rynning (1690-1742), 1716 res. kap. til Melhus, 1738 sogneprest sst., men måtte ifølge kgl. befaling straks levere kallsbrevet tilbake. Antagelig var Rynnings brordatter den Karen «Rønning», som ble gift i desember 1756 på Hven med Otto Christian Rosenkrantz (1727-1785), 1780 kommandant på Vardøhus, men daværende «1756 (8. sept.) karakt. kaptajn, 1757 (5. jan.) kasseret, fordi han ægtede ‘et fattigt fruentimmer’ af borgerlig stand, s.å. (6. juli) atter ansat», for å sitere Danmarks Adels Aarbog 1995-1987, s. 747. Hun ble mor til dansk statsminister i 1810, Niels Rosenkrantz, og til norsk «utenriks»-minister 18. mai 1814, Marcus Gjøe Rosenkrantz! Se Rosenkrantz (utdypende artikkel)!

SCHEEL:2018•••#NB 1: Det finnes en interessant forbindelse til REIMERS-genealogi i hovedteksten her ovenfor: Inspektør Heinrich Reimers (ca. 1570 Schleswig-Holstein-1. jan. 1630 Klixbüll) og Wibecke Pflug (Breitenburg slott/hovedgård-ca. 1630), ble sannsynligvis foreldre til Magdalene Reimers (ca. 1609 «Tiselholt» [?]-65 Kolding), som ble gift med Heinrich Scheel «ca. 1596 Schwabstadt»-1»-29. sept. 1634 sst.), som umulig kan ha vært sønn av en Walter Scheel død 1569 i Zweibrücken! Og selv om fødselsåret muligens er en skrive- eller slurvefeil for «1669», ble han heller ikke født i «byen» «Schwabstadt», men han slo seg ned i landsbyen Schwabstedt (Svavsted): - i det hele tatt synes de to aktuelle nettsteder - ved Antoinette prinsesse Reuss av 14. mars 2022 (Walter S.) og av en «privat» eller anonym skribent (Heinrich S. født «ca. 1596 Schwabstadt») - å være unøyaktige og villedende: se innledningsvis i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen; og sikkert til Heinrich Heinrichsen Reimers (6. oktober 1600 Großenwiehe-57 Lindeved), som ble gift med Anna Hannemann fra Crempe, grevelig Rantzau-Breitenburgsk hoffmesterinne!), hvis datter Dorothea Heinrichsdatter Reimers (1635 Lindewitt-6. juni 1700 Klixbüll), ble gift med de to slektningene Marcus og Johannes Esmarch (som begge egentlig tilhørte en avgrening av herredsfogdslekten på Hajstrupgård): se litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel) under Harbou:1896; og se litteraturlisten til Løwencron (Piper) under Schmidt:1986, det 3. NB), og hvis sønn, nemlig, Gerhard Reimers (1633 Lindeved gods, Flensburg-97 Flb.), ble gift med Catharina Hoe (se atter litteraturlisten til Løwencron (Piper) under Schmidt:1986, det 3. NB), hvis datter, Margrethe Reimers (1668-1749), ble gift med Bernhard Meincke (1663 Flb.-1742 sst.), hvis sønn, Heinrich Meincke (1697-1755) ( ~ 1. gang med Elsebe Fick [1692-1742] og 2. gang med Anne Margrethe Schultz [+ feb. 1748] [mor: Maren Blix]), ble gift 3. gang med Lydia Johansdatter Man(t)zin (1727 Trondheim-81), som ble gift 2. gang med Erich Eriksen Must (1728 Moldegård-98), som ble gift 2. gang med Martha Plathe Bernhoft, hvis sønn, Ludvig Must (1786 Trondheim-1846 Lade i Strinda), ble gift med Anna Catharina Angell (1790 Trondheim-1860 Lade i Strinda). Og ovennevnte Erich Eriksen Must (3. aug. 1728 Moldegårf, Bolsly, Romsdal-29. nov. 1798) var en sønn av Eric MUST (1683 i Norge-1729 Moldegård) og Marthe (Martha) Margrethe Hansdatter Nobel (1693 Holden, Hemne-1774 Moldegård): se også denne ZINOW.no-nettsiden! Hun hadde da hun giftet seg med MUST i 1715 vært enke etter Hans Nielsen Munk (1654-1712), som selv hadde vært enkemann etter Anna Aagaard (+ 1709), hvis mor var en Ostenfeld. Og hennes SØSTER, Margrethe Marie Hansdatter Nobel (ca. 1696-27. des. 1755), ble gift i 1717 i Eje, Holden, Gjerpen i Telemark med Janus Claus (Claudius) Giedde (1672 Skivehus-20. april 1714 Storbierken, Inderøy), 1689-92 page hos baron Jens Juel, 1692 volontær ved oberst Bieges Dragon-reg i keiserlig sold osv., en sønn av Christian GIEDDE til Skivehus (+ 1706) og Magdalene Sibylle Jørgensdatter Urne (1636-3. april 1724 Assens Købstad) (mor: Margrethe Ottesdatter Marsvin til Marsvinsgård!), hvis søster, Sophie Jørgensdatter Urne (etter 1525-1714 Itzehoe), ble gift den 11. juli 1659 med Ulrik Frederik Gyldenløve til grevskapet Laurvig (1638 Bremen-1704 Hamburg)! - SØSTRENE NOBEL var døtre av Hans HANSSEN NOBEL (ca. 1657/58 Christianopel, Blekinge-1732 Sandholt) og Dorothea Isabella Pedersdatter Jessen (1665 Kra.-1714 Moldegård), hvis mor, Antonette Pedersdatter Wibe (mai 1624 Paris-1726 Moldegård), var en datter av Peder Michelsen Wibe til Gerdrup og NN (bosatt i Frankrike), HVIS SØNN, Johan Pedersen Wibe (Vibe) ((16. april 1626 Frankrike-1710 Cha.), ble gift med Margrethe Marie Garmann (1663 Cha.-90 Trondheim), datter av Johan JOHANSØN GARMANN D.Y. (1608 Haderslev-73 Cha.), stiftsskriver, toller i Cha., overlandkommissarius i Norge (~ 1° Maren Willumsdatter Dop [1620 Haderslev-54 Drammen] og 2. hustru MAREN JESPERSDATTER (1635-99) (~ 1. gang med Henrich Rosenmeyer [+ 1658 Kbh.], en sønn av Henrik HANSEN ROSENMEYER; og ~ 2. gang med Christian Madsen Medelfart [Lund] [1624 Lund-91 Cha.], hvis datter, Vibeke Christensdatter Lund [1677 Cha.-1755], ble gift med Ribe-biskop Christian Sørensen Muus [1656 Cha.-1717 Svendborg]; se dessuten v. ZYTPHEN/v. KLINGENBERG-genealogi her nedenfor under det 2. NB)!! Denne Ch. MADSEN MEDELFART (LUND) var en sønn av Mads Jensen Middelfart (1579 Middelfart-1637 Lund), biskop i Lund, og Mette Michelsdatter Wibe (Vibe) (1600 Kbh.-62 sst.) (se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «HANS HEINRICH de SCHEEL (1668-1738)», det 3. NB; og se også litteraturlisten til samme artikkel under Larsen:1965, selve hovedteksten) - og altså en bror av Ingeborg Margrethe Wibe (1622 Lund-1648 Kbh.), som ble gift med Hans v. Numsen (1613 Kbh.-52 sst.), som ble gift 2. gang med Maren Willumsdatter Deichmann (1626 Malmø-68 Kbh.)), datter av Willum Efvertsen (Evensen/Deichman) (ca. 1605 Malmø-1648 sst.) (mor: Maren Fectil!: se litteraturlisten her ovenfor under Galster:1936 tidlig i det 15. NB!!) (også ~ Margaretha Rosenneyer!) og Karine Pedersdatter Hansteen: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel), men denne gang under Carlquist:1951 - óg under Isberg:1897 (samt i nærværende litteraturliste under Galster:1936, det 15. NB)!! (Fortsettes)!

• °°°Schele, Sweder: «Die Chronik des Sweder (von) Schele (1569-1639)». (Refereres til som Schele:1639 - som om Sweder SCHELES dødsår var «utgivelsesåret» for hans kronikk.) Se også tysk Wikipedia «Schele»under «Literatur», hvor det dessuten finnes en artikkel av Gunnar Teske, «Sweder Schele (1569–1639)», OM aktuelle kronikk - og kronikøren (som forøvrig også kan sees her nedenfor under Teske:2012)!!

• °°°Schlaber, Gerret Liebing: «Hertugdømmet Slesvigs forvaltning ca. 1460-1864 • Administrative strukturer og retspleje mellem Ejderen og Kongeåen» (2006)! Det finnes også et TILLEGG: «Administrative tilhørsforhold mellem Ejderen og Kongeåen indtil 2007» (Flensburg/Flensborg 2007).

• °°°Seibold, Gerhard: «Die Cammermeister genannt Camerarii - Beamte, Kaufleute, Wissenschaftler, Politiker», i: Jahrbuch für frankische Landesforschung, Bd. 67 (2007), s. 107-160! - Se her ovenfor under Franz:1999, det 2. NB!

• °°°Sommer, F.C. og Louis Bobé: «Slægten Heering • Personalhistorisk Optegnelser» (Kbh. 1900), s. 53-56 «SLÆGTEN WINEKEN. (TILLÆG TIL SIDE 14).». (LANGBERGS noe nyere avhandling av 1927, «Oplysninger om slegten Irgens fra Røros» - altså Langberg:1972, er blitt fulgt - i all hovedsak - her.) Den ellers så dyktige Louis Bobé var også tilknyttet Danmarks Adels Aarbog, og de gale opplysningene om slekten v. Løwencron så sent som i DAA av 1924, taler ikke akkurat FOR: at Bobé i 1900 har visst mere om slekten Jürgens, enn Langberg i 1927. Men i i sin tilknytning til DAA har kanskje Bobé måtte bøye seg for andres redaksjonelle vilje? Se dansk Wikipedia «Louis Bobé»; og se DBL! Se dessuten DBL om F. C. Sommer! Og se forøvrig Løwencron (Piper)!

• °°°Sommer, C. F.: «Familien Abbestée», i: Personalhistorisk Tidsskrift 4. rekke bd. 2 (1899), s. 51-60! S. 52: Offisielt var Michael Abbestées hustru (~ 1665), Maria Tengnagel (+ 1691), en datter av Arent TENGNAGEL (1619 Gouda-65 Kbh.), takkelmester på Holmen. Men ifølge Holmens kirkes kirkebok døde hun altså i 1691 62 år gammel, hvilket skulle innebære den umulighet, at takkelmesteren var 11 år gammel (nemlig ca. 1630) da hun ble født! Men ihvertfall fikk Michael ABBESTÉE og denne Maria «Arentsdatter» TENGNAGEL datteren Elisabeth Marie Abbestée (1677-1752), som ble gift med Herman Fabritius (1667-1729), som var vinhandler, og hvis mor var Barbara Ritberg (Ridberg): se dansk Wikipedia «Fabritius de Tengnagel». Og dessuten er det tydelig at nyere forskning har kunne oppdatere de gamle personalia på en mere korrekt måte: se GENi-nettsiden «Michael d’Abbestée»! Så var det naturligvis ikke guttehvalpen Arent, den senere takkelmester, men en eldre Arent Tengnagel, som var ekvipagemester, som var Maria TENGNAGELS far! Altså oppdatert genealogi: Michael Pietersz d’Abbestée (1618 Callantsoog, Nord Holland, Nederland[ene]-9. feb. 1698 Kbh.), en sønn av Pieter ABBESTE (1589/85 Noord Holland-) og Trijntje (også født) Abbestee, datter av Allert ABBESTEE - og gift med Maria Tengnagel (1642-20. mai 1692), en datter av Arent Gansneb genaamd (kalt) Tengnagel (1619 Gouda-16. feb. 1665) (se interessante referanser på GENi-nettsiden «Arent Gansneb genaamd Tengnagel» (!!) og Lijsbet Jans!

SOMMER:1899•••#NB 1: Så ble Maria TENGNAGEL mor til to døtre: 1) Cathrine Elisabeth Abbestée (15. juni 1675-9. juni 1735), som ble gift med Alexander Ross (1661 Rosshire, Scotland-1722 Kbh.), grosserer. Og 2) Elisabeth Marie d’Abbestée (26. juni 1677-13. mai 1752 Kbh.), som ble gift med Herman Fabritius (9. okt. 1667 Kleve-5. des. 1729 Kbh.), vinhandler i Kbh., sønn av Johannes FABRITIUS (1620-71) og Barbara Ridberg (1620-94)!! - DET STORE SPØRSMÅL BLIR SÅ: om den i begynnelsen av stamtavlen her ovenfor nevnte Catharina Tengnagels tilhørte den hér skisserte slekt? Endog som et nært beslektet medlem?! Andreas BICKERS (Andries BICKER) (mor: Alijda Andriesdatter Boelens) (se tysk Wikipedia «Andries Bicker»), borgermester i Amsterdam, regent, herre til Engelenburg, var jo gift med Catharina Tengnagels! Spørsmålet eller spørsmålene kan besvares bekreftende! Se nemlig her ovenfor under omtale av G. J. Homs GENi-nettside(r) av 27 april 2022 under Galster:1936! Og vær da samtidig klar over, at «Trijn» må være en koseform for - som det står på et epitafium - «Chatarina» TENGNAGEL! Se dessuten litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Adelheim:1935, det 5. NB!

SOMMER:1899•••# NB 2: Se GENi-nettsiden «Conrad Lensgreve Blücher af Altona»: Hans mor var Sophie Henriette Margrethe v. Plessen og hans hustru var Maria Barbara Abbestée (1779 Kbh.-1852 Altona), datter av Hermann Peter (evt. Peter Hermann) d’ABBESTÉE til Rustenborg i Kongens Lyngby (se SLÆGTSBIBLIOTEK, s. 77ff - etc.), hvis hustru var Françoise Lange (!) og hvis MOR, Maria Barbara Fabritius, var en datter av Herman FABRITIUS og ingen andre, enn Elisabeth Marie d’Abbestée, hvis mor var ovennevnte Maria TENGNAGEL! Jfr. ROBARTH/CLAS(S)EN-genealogi i Scheel (utdypende artikkel), temmelig nær avslutningen i selve stamtavlen! Og se dessuten GENi-nettsiden «Frederik Vilhelm von Blücher til Basnæs»! Jfr. her ovenfor under Galster:1936, det 9. NB - og se norsk Wikipedia «Frederik von Blücher», en artikkel (nettsiden denne gang besøkt den 31. okt. 2023), som er befriende uavhengig - eller uberørt - av Danmarks Adels Aarbogs klamme hender hva gjelder den historiske forsknings velbegrunnede resultater med hensyn til visse fyrstelige personer!! - Her ovenfor under det 1. NB avslutningsvis vises det til litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Adelheim:1935, det 5. NB - men se også sst. selve hovedteksten, hvor det fremgår at Johann Schelen til Güstelitz og Elisabeth v. Gristow hadde to sønner, Gabriel og Hans Christopher v. Scheele. Og sistnevnte, Hans Christoph(er), ble gift etter 1638 med Catharina von Rieben (ca. 1614-etter 1679),enke etter Siegfried v. Dechow (før 1603-etter 1637), hvis datter, Anna Sophia v. Dechow (+ 1682 Glambek), ble gift i 1652 med Ulrich Hans v. Blücher (1624-90), sønn av Bernhard v. BLÜCHER (+ 1642 i Schwerin) og Diliane v. Barner (+ 4. okt. 1656) (!!) og far til Siegfried Ulrich v. Blücher (1624-1752), som ble gift med Ida Margarete v. Winterfeld (1673-1740), hvis sønn, Ulrich Hans v. Blücher til Rosenow i Altona (1691-1758) (~ 2. gang med Maria Dorothea Müller [1706-86], mor til 2 sønner), ble gift 1. gang med Mathilde Stier (+ januar 1719), hvis sønn, Carl Leopold v. Blücher (1719 Ukraina-75 Skælskør), altså ble gift med Sophie Henriette Margrethe v. Plessen (1738-86)! (Fortsettes, mest om sammenhengen - gjennom slekten v. Eickstädt - mellom de v. Scheele på Rügen og også Wilhelm Curtius! Se foreløpig tysk Wikipedia «Friedrich Wilhelm von Eickstedt-Peterswald»! Ja, som det fremgår av INNHOLDSFORTEGNELSE her innledningsvis i litteraturlisten, vises det under «v. Eickstedt» til: «—>Becker-Christensen:1988, det 2. NB, Molbech:1840Rosenkr., det 7. NB, og Weltzien:1989Rosenkr.», og særlig de to henvisningene til litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Becker-Christensen:1988, det 2. NB, og til litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Molbech:1840, det 7. NB, er av spesiell interesse for nærværende Sommer-tekst!) Friedrich Wilhelm v. EICKSTEDT (Coblenz 15. mai 1655-sst. 15. okt. 1710), til Coblenz, Gellin, Grambow og Krugsdorf, «Erbcämmerer», kgl. svensk landråd og kurator til St. Marien i Stettin, står endog oppført i Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «B: Dorothea Christine v. Aichelberg (»fru v. Karlstein»/«die Carlstein») (1674 Plön-1762 Reinfeld), 1722 anerkjent som dansk prinsesse»!! Han haddw nemlig blitt gift 1. gang i 1681 med Anna Sibylle v. Stallburg (1636 Frankfurt am Main-Coblenz 12. jan. 1699), enke etter (~ 1676) Wilhelm «Ritter» Curtius (Curti) (1599-1698), enkemann etter Katharina Fabritius gen. Gressenich (1625-59; og også enke etter Johann Martin du Fay (1632-74), som selv var enkemann etter Helena Fabritius gen. Gressenich, datter av Peter FABRITIUS gen. GRESSENICH og Anna Hoeuft og altså en søster av Wilhelm CURTIS 1. hustru: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Grosskopf:1987, det 2. NB!!

SOMMER:1899•••#NB 3: Og 2. gang ble Joh. Fr. v. EICKSTEDT gift den 23. april 1700 med Helene Juliane v. Peterswaldt (Reckentin 1680-Benz 1751), datter av Rudolf Maximillian v. PETERSWALDT til Reckentin og 2. hustru (~ 1673) Elisabeth v. Küssow (se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Becker-Christensen:1988, det 4. NB), hvis eldste sønn, Philipp Maximillian v. Eickstedt (Coblenz 1701-sst. 1743), til Coblenz, Krugsdorf og Zerrentin, kgl. fransk, så svensk kaptein, landråd, som ble gift i 1743 med Marie Louise v. Krakewitz (1707-Schrevenborn ved Kiel 16. jan. 1768), datter av Albrecht Joachim v. KRAKEWITZ til Grevezin og (~ 1699) Dorotea v. Voss av Gr. Crivitz og gift 2. gang den 29. nov. 1745 med David Conrad v. Mevius (o. 1685-1760) til Schrevenborn, hertugelig holsteinsk landråd, om hvem Wolf Lüdeke Weltzien opplyser i «von Mevius, Blatt 3», på s. 139: «Erwirbt 1736 mit 38 Schrevenborn bei Kiel, Gr.& Kl.& Gr. Hoinkendorf und begründet 1739 einen Fideicommiss. 29.11.1745 Kgl.dän.Herz.holst.Landrath»! (Se under «Kreis Plön» i tysk Wikipedia «Liste von Burgen, Schlössern und Festungen in Schleswig-Holstein».) Hans mor var Maria Elisabeth Kohlblatt (Kiel 1679-Wismar 1722), datter av Conrad KOHLBLATT i Kiel og (~ 1677) Anna Christina Hennings (20. april 1656 Kiel-13. okt. 1718 Rostock): se under omtalen av familieforholdene til farfaren David MEVIUS; og se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Molbech:1840 og Thaulow:1925, både hovedtekst og det 1. NB! Og hans grandtante, Anna Sophie v. Eickstedt (omkr. 1633-70), ble gift o. 1655 med Bogislaff Christoph v. der Lancken til Dumsewitz, Zittvitz og Siggermov (1634-før 1680), kgl. svensk major, som ble gift ytterligere to ganger, en sønn av major Christoph v. der LANCKEN og (~ 1620) Anne Margarete v. Scheele, datter av Joachim v. SCHEELE til Neclade (Wiek på Rügen 1565-Stockholm 1629) (mor: Marg. v. Zuhm) og Anna Ladewig (+ 1690 i Stockholm)!

• °°°Stavenhagen, Oskar: «Genealogisches Handbuch der kurländischen Ritterschaft», 2 bind, Verlag für Sippenforschung und Wappenkunde C.A. Starke, Görlitz, o. J. (1930); - se lenker til begge bind under «Literatur» i tysk Wikipedia «Kurländische Ritterschaft»!

• °°°Teske, Gunnar: «Das Hausbuch des Sweder Schele zu Weleveld und Welbergen, Erbkastellan zu Vennebrügge (1569- 1639) - ein Selbstzeugnis zur westfälischen Landesgeschichte» (!!), i: Westfälische Zeitschrift 162, 2012 / Internet-Portal "Westfälische Geschichte" URL:.

• °°°Tuxen, Jan: «Hersleb slægtstavle» («Senest opdateret 12. september 2021»)! (Se også TUXEN.info «Hersleb».) Se s. 8 under «Sjette Generation» med de 3 (av 12) søsken # 32 Jacob Hersleb (~ 1713 Inger Marie Frost), # 33 Peder Hersleb, biskop (~ 1719 Bolette Hiort) og # 34 Karen Hersleb (~ 1. gang med Johan Tobias Lemmenhiert og 2. gang i 1731 med Peder Maaneskiold! Se her ovenfor i stamtavlen under «Leonhard Christian Irgens (1760-97)», kapellan på Ørlandet; og se forøvrig Krag på Jylland (slekt), selve stamtavlen, under «Palle Baggesen Griis (ca. 1590 Hjortdal-1678 Slettegaard, Hjortdal, Vester Han, Thisted)»! Og se også Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Catharine Magdalene Scheel (ca. 1657-168X)»! - Som allerede omtalt ovenfor i nærværende litteraturliste under Nordahl-Olsen:1898, så finnes det flere norske og danske nettsider som vet å anføre Mads Lucassen Friis (1607 Svendborg, Fyn-21. mai 1682 sst.), rådmann i Svendborg, som en sønn av Lucas EGGERTSEN FRIIS (ca. 1570 Kalvslund, Ribe-) (og Maren Mikkelsdatter: se GENi-nettsiden «Lucas Friis»), som nemlig hevdes å ha vært en BROR av den Niels Friis av Hesselager (linjen til Aarslevgaard), som Danmarks Adels Aarbog av 1942 omtaler på s. 66: «N i e l s, var fra 1544 Vikar i Roskilde Domkirke, 1550 Kantor † 6 Jan. 1557; hans endnu bevarede Gravsten viser Vaabenet et Egern.» Og en tredje bror, vet disse samme nettsider å fortelle, var Boye Eggertsen Friis (ca. 1555-), rådmann i TRONDHEIM, hvis sønnesønn Boye Pet(t)erssønn (Pedersen) Friis (Flensburg-1669), borgermester og rådmann, i ekteskap med Gidsken Alexandersdatter Sampson (ca. 1615 Trondheim-63 sst) ble far til den Catrine Boyesdatter Friis (1652 Røros-86 Trondheim), som omtales i stamtavlen her ovenfor som gift med Andreas Petter Clausen Klingenberg (1652 Lolland-88 Elgesæter ved Trondheim)! (Fortsettes.) Se Hans Gregersen Hiort under # 6 på Wiberg-net «Steenstrup»! (Fortsettes.) Se GENi-nettsiden «Bodil Friis»! At de «tunge, halvoffisielle» oppslagsverkene ikke er samdrektige med disse nyere nettsider, kan antagelig først og fremst sees på som en naturlig virkning av «treghetsloven», eller at disse førende leksika helst følger i kjølvannet av visse innrømmelser fra Danmarks Adels Aarbogs side, kort og godt: dette er vel egentlig et spørsmål om tid? Svært interessant er det jo også, at nettopp DAA er klar over på s. 65, at faren til kantoren Niels Friis i Roskilde, Eggert FRIIS, som 1493 ble betegnet som «Væbner, var da og i 1502 boende i Svendborg, hvor han var Raadmand i Byen»! Så synes det da heller ikke så unaturlig - eller usannsynlig! - at kantorens bror var Lucas Eggertsen (!) Friis, hvis sønn, Mads Lucassen Friis (begr. 21. mai 1682), var rådmann i Svendborg - og far til bl.a. Bodil Madsdatter Friis (1641-1726), som ble gift 1. gang i 1660 med Povl Boesen (+ 1677/78), rådmann i Svendborg, og 2. gang i 1677 med dr. theol. Peter Jespersen (Richart)! Se også WIBERG-net «Kgl. Confess.» # 28!! - Se dessuten SNL «Friis - dansk-norsk slekt». Se også dansk Wikipedia «Friis (adelsslægter)». Og se HOLBEK. Men på den annen side: se GENi-nettside «Samuel Schreuder»! (Fortsettes!)

• °°°Walther, Joachim: «Ehrengedichtniz und Leichpredicht.» Lübeck 1645 (über Henning von Gristow, 1644–45 Komtur zu Nemerow; „Elisabeth, gebornen von Gristow / des Weiland Hoch Edlen / Gestrengen und Vesten Hans Schelen S. auf Güstelitß im Fürstenthum Rügen / Erbgesessen / nachgelassenen Adelichen Witwen“ - und „der Hoch-Edlen / viel Ehre und Tugendreichen Fr. Hippolita / auch gebornen Von Gristow / deß Weyland Hoch-Edlen / gestrengen und Vesten Josua Hoben S. auf Beestland / im Herßogthumb Pommern / Erbgesessen / nachgelassenen adelichen Wittiben: Se denne oppføring, både hovedtekst og NB’er, i litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel)!

• °°°Winterfeld, Ludwig Gustav von: «Geschichte des Geschlechte von Winterfeld» (1863)! Se tysk Wikipedia «Ludwig Gustav von Winterfeld». (Se også under «Literatur» i tysk Wikipedia «Winterfeld (Adelsgeschlecht)»!) •••#NB: Denne oppføring finnes også i litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel): med kommentarer (hovedtekst)/henvisninger osv., så se gjerne dér.

• °°°Wibel, Johann Christian: «Hohenloische Kirchen- und Reformations-Historie…nebst einem Vorbericht…» (1713)! Se DEUTSCHE BIOGRAPHIE «M. Johann Christian Wibel»

• °°°Wiberg på nett:!

• °°°Zeitschrift der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte! En skattekiste.

• • • • • REFERANSER:*****

Da det på mobiltelefon - i motsetning til på pc, hvor dette problemet slett ikke oppstår - stadig vekk er slik, at man, etter å ha klikket på en lenke, ofte (men heldigvis ikke alltid) - ved å vende tilbake til artikkelen - kommer helt tilbake til dennes begynnelse og altså dessverre ikke dit, hvor man forlot artikkelen. For å unngå dette enerverende problem, er lenkene fra og med 22. juli 2023 blitt lagt inn i teksten som referanser: Da er det jo bare å klikke på den oppadvendte pilen, så havner man straks dér man var! Men de fleste leserne er tross alt pc-brukere, for hvem dette problemet egentlig skulle være irrelevant eller ikke-eksisterende. Men for de visstnok ca. 20 % av leserne som bruker telefonen, også til slik artikkel-lesning, er det nok en fordel med disse «stille og lydige» referansene.