Bruker:Axel Scheel/Scheel (utdypende artikkel)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Scheel, også skrevet Scheele, er en norsk-dansk slekt med tyske røtter. Første kjente mann er oberst Heinrich Scheel (+ 1634).

I 1913 ga Sächsisches Heroldsamt slekten retten til å føre våpnet til den hamburgske patrisierfamilie Schele: En kronet blå slange - som på midten bukter seg om seg selv og danner en sirkel - på en sølvbjelke, samt tre sølvliljer (2:1, altså 2 over sølvbjelken i 1. felt - og én sølvlilje under denne bjelke i 2. felt) på rødt skjold. Slekten fører dermed to våpen, da nesten alle medlemmene fører det samme ørn- og liljevåpen, som ble ført av H.H. SCHEELS farbror, Hans «Schel» (1650: «Scheelle»), da denne signerte et brev til kongen datert «Ex Valdemar Slott den 8 9bris 1657» påtrykt hans signet med våpnet: Loddrett delt av gull, hvori en halv, kronet sort ørn, og blått, hvori en halv sølvlilje, begge faste på delingen. På hjelmen en krone og en naturlig farvet jernkledt arm med sabel mellom to sorte ørnevinger. Agnatiske etterkommere etter den i 1738 avdøde generalløytnant H.H. Scheel (som selv førte det hamburgske Schele-våpen med blå slange) regnes siden 1890 som fortsatt tilhørende den danske adel på grunnlag av en til kongen innsendt søknad om naturalisasjonsbevilling av samme år. (Det er denne søknad som ble innvilget av kongen: se mere om dette i litteraturlisten nedenfor under Achen:1973.) Se også i litteraturlisten under Helm:1968 og under Larsen:1965, det 4. og 5. NB (og gjerne videre t.o.m. det 18. NB), om slektens mulige tilknytning til slekten Scheele på Rügen (og dermed også med den svenske slekt v. Schéele, som kom til å føre hode og hals av en kuhind [ku- eller hunhjort; tysk: se https://de.m.wiktionary.org/wiki/Hindin] i sitt våpen) og om det våpen, som ble ført av Hans SCHEELE (1526 Tribsees-Wiek 15. juli 1600) fra Rügen (gift 2. gang med Margarethe v. Zuhm og eldre bror av den svenske riksadmiral Joachim Scheele [1531-Stockholm 14. april 1606], hvis helt forskjellige våpen kan sees her i denne tyske Wikipedia-artikkel, som også rommer opplysninger om disse brødres søster, Anna Scheele ~ Peter Gottberg: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Joachim_Scheel), forstander for kirken i Schaprode, som nemlig førte dette våpen: i blått 3 sølvliljer (2:1), senere degenerert til 3 stjerner (jfr. de 3. sølvliljer - også 2:1 - i det hamburgske schelevåpen samt sølvliljen i blått i ørn-liljevåpenet).

Den norske slekt Rosbach nedstammer kognatisk fra slekten Scheel.

I denne artikkelen finner du bakgrunnsinformasjon og genealogisk stoff om slekten Scheel. Du finner en enkel oversikt over medlemmer av slekten i artikkelen Scheel.

Kjente medlemmer av slekten

I denne oversikten er enkelte personer uten tilknytning til Norge tatt med for å få et mer helhetlig bilde. Personer uten direkte tilknytning til Norge er normalt ikke lenket opp mot artikkel, om de ikke er med på å avdekke forfedres genealogi.

  • Heinrich Scheel (d. 1634) (neppe sønn av en viss - stort sett ukjent - Walter Scheel [født i Zweibrücken og + sst. i 1569] og Christine Schmidt, som også hadde en datter, Ursula Scheel [døpt 14. aug. 1569 Zweibrücken/Pfalz], som ble gift den 19. sept. 1592 med Johannes Crusius: se litteraturlisten under Hvass:1864, hvor det nemlig - ihvertfall inntil videre - ytres en viss skepsis overfor denne nylig fremsatte påstand om en «stamfar Walter»); men denne Heinrich SCHEEL, som døde i 1634, var oberst på østerriksk side under Tilly i 30-årskrigen, slo seg ned i Schwabstedt[1] (Svavsted) i Sønder Gøs herred[2], omkring Husum i Nordfrisland, Slesvig-Holsten, på slutten av 1620-tallet og ble gift med Magdalene Reimers, kanskje en søster av grevelig rantzausk forvalter av Lindewitt, Hoxbro (Höxbroe) og Klixbüll, Heinrich Reimers (1600-57)[3] (mor: Wiebke [Wibeke] Pflueg), som var gift med Anna Hannemann: Se under Sophie Amalie Hausmann i treliste Hausmann (utdypende artikkel). Se også under Rosenkrantz (utdypende artikkel): Anne ROSENKRANTZ til Søholms datter, Christine (Kirsten) Franzdatter Rantzau av Rantzau og Schönweide (1593-), var en brordatter av nedennevnte Gert RANTZAU og gift med Falk Lykke, 1625 (skjønt bestalling av 1627?) oberst over det skånske Regiment, SOM OMKRING 1627, nemlig under det keiserlige innfall (während «des kaiserlichen einfälles» og altså før REIMERS giftet seg i Kiel i 1631 med Anna Hannemann) hadde Gert Rantzau til Breitenburgs kammertjener og sekretær, Heinrich Reimers, i sin tjeneste som mønstringsskriver og kornett. NB: Falk LYKKES søster, Anne Lykke (gift med Fr. Qvitzov til Sandager: se https://www.geni.com/people/Frederik-Qvitzow-af-Sandager/6000000018626308617), var 1629-31 hoffmesterinne for Christian IVs døtre med fru Kirsten Munk. Og Gert RANTZAUS søster, Magdalena Rantzau, var i 1573 blitt gift med Claus v. Ahlefeldt til Gelting, hvis sønnesønn av samme navn, Claus v. A. til G. (1614-74), i 1648 ble gift med VIBEKE KRUSES datter Elisabeth Sophie Gyldenløve (1633-54). - Jfr. også LASSON-genealogi (ikke i den nåværende artikkel, men i den eldre [og «bortgjemte»], som ble for lang eller uten relasjon til norsk lokalhistorie, og som dog stadig kan finnes under «Vis historikk», dvs. revisjonshistorikk for «Lasson», nemlig versjonen av 5. nov. 2018 kl. 07:13 ved Axel Scheel): Rasmus Jensen Lassen (1678 Århus-1725 Aal prestegård) ble gift 2. gang med Anne Jendatter Gude, dtr. av Jens Christensen HEIN og Dorothea Catharine Gude, datter av Michael GUDE og Anna Reimers (Reimarin), dtr. av Heinrich REIMERS og Anna Hannemann.
    • Hans Scheel (1631–1691), overjegermester Vincentz Joachim v. Hahns jegermester på Fyn. Gift den 1. juli 1650 i Køge med Else Hartmann (og da skrives hans navn i kirkeboka «Scheelle»). Stamforeldre til en dansk gren gjennom sønnen Henning Scheel til Tiselholt 1719-40, hvis enke født Trochmann ved sitt nye ekteskap med Daniel Kellinghusen bragte Tiselholt til ham. Dennes helbror, krydderihandler i Kbh. Peter Kellinghusen, ble gift i 1723 med Anna Catharine HARTMANN (ca. 1707-71), dtr. av stallmester Hans HARTMANN og Margrethe Helene Brandt. Montro denne stallmester Hans HARTMANN var en slektning av Else Hartmann? Et annet spørsmål om slekt som reiser seg i forbindelse med Daniel Kellinghusen, er om den Hans Mortensen Wesling, en tidligere eier av den gård i Kbh. (se artikkelen om Wesling!), som Kellinghusen solgte i 1684 til Jens Toller Rosenheim, var en slektning av urtegårdsmannen på Koldinghus, Joachim SCHEELS hustru, Margrethe Cathrine Folckersahm? Dennes mor, Catharina Langemach (se nedenfor), var nemlig en datter av Johann LANGEMACH og Anna Wessling, hvis mor IKKE var, slik det finnes feilaktige opplysninger om på nettet, Kunigunde von Erffa, som hevdes å ha vært en datter av Hans HARTMANN v. Erffa (gift 2. gang med Martha [v.] Bock und Polack [+ etter 1610], dtr. av Abraham B. u. P. og Elisabeth Pflug zu Knautheim) og 1. hustru Anne v. der Asseburg (mor: Clara v. Cramm, en datter av Asche v. CRAMM, som døde i 1528, leiesoldatfører [«Söldnerführer»] fra reformasjonstiden og venn av Martin Luther: se tysk Wikipedia-artikkel[4]). Men fru Wessling het i virkeligheten Cunigunda Thoming (Thomingius) og var en datter av Jacob Hoppe genannt (kalt) THOMING(IUS) (1524 Schwerin-1576 Leipzig), dr. jur., borgermester i Leipzig, og Maria Funcke (også kalt «Finck/Finke» på visse nettsteder) (1535 Schneeberg-27. jan. 1607 Leipzig), en myntmesterdatter av Schneeberg og svigerinne av Hans Harrer (omkr. 1530-slutten av juni 1580 i Dresden ved selvmord p.g.a. privat overforbruk av den fyrstelige kasse) (se litteraturlisten under Müller:1884), storkjøpmann og i 1562 utnevnt av kurfyrst August I av Sachsen (en yngre bror av Moritz av Sachsen: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Regenter_av_Sachsen) som Andreas Hempels etterfølger som kammermester («Rentkammermeister»). Men merkelig nok er det på Else Hartmanns tid en ikke altfor fjern slektning av den mulige Kunigunde v. Erffa (ihvertfall av faren) som tok opphold i Danmark, nemlig Hans Hartmann v. Erffa (8. sept. 1648-1702 Odense, begr. i Slesvig), og han kalte seg ofte bare for Hans Hartmann! (De opprinnelige edelherrene von Erffa lever i beste velgående idag, og stadig knytter de fleste av de mannlige medlemmene navnet Hartmann til sitt eget navn på forskjellig vis.) Han ble i 1699 gift med Anna Margrethe freiin (baronesse) Kielman(n) v. Kielman(n)segg (1667-1717) til Vandlinggård ved Haderslev, som hun i 1705 hadde kjøpt av storkansler Conrad Reventlow. Baronessen hadde 1. gang vært gift med generalmajor Hartvig Asche von Schack (ca. 1644-1692 i Flandern) og 2. gang med Christian Ludwig von Boyneburg gen. Hohenstein (+ 1698). Hun var en datter av Hans Heinrich 1679 riksfriherre Kielman von Kielmansegg til Bramstedt etc. (1636-1686), hvis mor var Marg. von Hatten (1616, evt. 1617-56), en datter av nedennevnte landkansler Hinrich v. HATTEN (~ 3° i 1630 med Cath. Gude: se s. 25 hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2013/12/gude_sr.pdf) og 2. hustru (~ 1615) Margarethe Wasmer (1598-1629), en dtr. av Johann WASMER (Verden 1550-1604 Meldorf), landskriver i Søndre Dithmarsken, som i 1585 var statholder Heinrich Rantzaus sekretær, og Margaretha Steinhaus (ca. 1565-). Denne v. Kielmansegg til Bramstedt hadde 2. gang blitt gift i 1675 med Dorothea Rantzau født Reventlow, en søster av storkansleren. Og hans 1. hustru, Mette v. der Wisch (1645-74), hadde han blitt gift med i 1663. Og dennes søster, Anna v. der Wisch, ble i ekteskap med Wolf Buchwald(t) til GUDUMLUND mor til Frederik v. Buchwald til Gudumlund, som i 1707 ble gift med Anne Rosenlund til Dybwad. Dette ektepar var besteforeldrene til Fr. v. Buchwaldt til Gudumlund, som ble gift med Margrethe Dorothea Römeling, hvis mor var Edele Dorothea v. (de) Scheel: se nedenfor! - Interessant i denne sammenheng er det også, at bare ca. 11 år etter baronessens kjøp av Vandlinggård - og død samme år - i 1705, ble gården kjøpt av Christian Ernst FROBÖSE i 1716. Han hadde på 1680-tallet vært hertugelig kommandant og landfogd på Helgoland, og etter et opphold på Nübbell i 1699, ble han 1701-7 forpakter av Friedrichshof og Helved og 1707-13 av Nordborg ladegård og Augustenhof, og i 1731 døde hans hustru Lucia Maria Thur på Vandlinggård. Hun var en datter av hoffråd Anthon Günther THU(E)R og (~ 1663 i Sønderborg) Magdalena Sibylla BALTZER (BALTZARN), en datter av ridefogd på Tåsinge, Joachim Ernst Baltzarn (som sammen med Hans Scheel i 1657 signerte et freds- og leidebrev til kongen (mere presist: en søknad om slikt, som ble innvilget) av kong Frederik III, for den danske adelsmann Jens Hvass) og Maria Jørgensen: Se Løwencron (Piper) om dette nest første skriftlige dokument (etter vielsesnotatet av 1650 fra Køge) om den tyske slekt Scheel i Danmark, og for mere om Maria JØRGENSEN, hvis brordatter Felicitas Jensen ble gift i Sønderborg med Vilhelm Piper! NB: Anna Margrethe friherreinne Kielman v. Kielmansegg til Vandlinggård hadde i sitt første ekteskap sønnen Hartvig Asche v. Schack (ca. 1685-1734 Kbh.), som i 1719 ble gift i Christiansborg slottskirke i Kbh. med Ulrike Magdalene von Ahlefeldt (1693-1764 Itzehoe), hvis søster, Catharine Christine v. Ahlefeldt (1687-1726 Glücksburg), etter et første ekteskap i Sachsen i 1713 med NN greve Johnstone (+ 1715), som var oberst i polsk tjeneste, så generalmajor, ble hoffmesterinne hos kronprinsesse Sophie Magdalene i 1722 og samme år ble gift med Philipp Ernst hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg (1673-1729), hvis mor, Agnes Hedwig hertuginne av Schleswig-Holstein-Sonderburg-PLÖN (1640-98), var faster til Christian Carl hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Plön (1674-1706), som i 1702 ble gift med Dorothea Christine von Aichelberg (1674-1762): se her langt nedenfor (hvor deres svigersønn Conrad Detlev greve Reventlow omtales [og dennes søster, som ble gift med D.C. Aichelbergs sønn!), men særlig Rosenkrantz (utdypende artikkel) avslutningsvis (v. Aichelberg og v. Schele-Schelenburg - og de Reventlows etc.).
      • Anna Margrethe Scheel (1651-) (1668 ble hennes navn - i Kolding - skrevet Schelle), døpt i Odense St. Hans kirke den 29. august 1651, hvor borgermesteren i Odense sto fadder for dette førstefødte - felles - barnet til Hans Scheel og Else Hartmann, nemlig Thomas Brodersen (Risbrich) (1600-65), hvis tilknytning til hertug Ulrik, Holger Rosenkrantz den lærde og Henning Walkendorff til Glorup, lensmann på Odensegård etter Rosenkrantz: se litteraturlisten nedenfor under Larsen:1965, både bd. I og II (se TILLEGG til Larsen:1965). Særlig kan bemerkes fra bind II, s. 150 (hér er setningens første del gjengitt med blokkbokstaver): «I 1621 TOG THOMAS BRODERSEN TIL WOBENBÜLL [like vest for Hattstedt nordvest for Husum] VED HUSUM OG DERFRA TIL SVAVSTED I HERTUG ULRIK D. ÆLDRES KANCELLI, HVOR HAN OPHOLDT SIG I TO ÅR, og 1624, 5/2 kom han i tjeneste hos Holger Rosenkrantz d. lærde, ...». - Ca. 1672 (?) ble Anna Margrethe Scheel gift med Tønnes Hansen (ca. 1638 Assens-), konsumsjonsforvalter for Odensegård amt, en sønn av Hans Andersen (+ 1660), byfogd i ASSENS fra 1651 til sin død. Den 9. august 1668 i Kolding sto «Anna Margrett Schelle» fadder til sin nyfødte fetter Hans Heinrich Scheel. Hun var altså selv en datter av Hans, og hun ble gift med en mann fra Assens. Dér var nemlig rådmann (1614) og vinprøver (1615) HANS SCHELLE (+ før 27. sept. 1633) blitt borgermester i 1625! Dennes bror var overkjøpmann (1627-29) i Assens og proviantmester under krigen (Odensegd. lensrgsk. 1628-29), Lucas Schelle, som i Assens byskr. pantebok nevnes som levende ennå 21. des. 1652. Hans Schelles hustru var Anne Pedersdatter Prieg (+ 1645), som i 1637 ble krevet for gjeld av en lübecker (! hun nevnes sammen med sine «tre børn i en sak om gæld efter håndskrift af 1617»), og som i 1636 ble gift 2. gang med Gregers Pedersen Elysin (1607-68), sogneprest til Flemløse, i dennes første av 3 ekteskaper. Han var en sønn av Peder Conradi: [5], hoffprest på Sønderborg slott[6] (jfr. genealogi i artikkelen Løwencron (Piper)!), og han ble gift 2. gang med Karen Jensdatter BANG (1626-58), hvis halvbror, dr. theol., professor og dr. med. Thomas Bang (1600 Flemløse, Odense-61 Kbh.), i 1636 ble gift med Else BARTSKÆR (1614-75), dtr. av Diderich Johansen Bartskær (ca. 1585 Kbh.-1642), rådmann og handelsmann i Kbh., og Magdalene (Helene) Helmersdatter Rhode (ca. 1588-1662 Kbh.), og hvis helsøster Marg. Bang (1616-69) ble gift den 15. feb. 1637 med Erik Frederik Johannessen Monrad (1607-50), biskop i Ribe, hvis svigerdatter Mette Sophie Krabbe (se Krabbe (slekter) av Østergård) var en datter av Niels KRABBE og Mette Holgersdatter Rosenkrantz: se Rosenkrantz (utdypende artikkel)! (Kilder: Wiberg, nr. 267[7], og Larsen:1965, bind II, 290f.) Montro det her kan være snakk om to familer Scheel(e) og Schelle - av samme slekt Schele? Johan Monrad (ca. 1638-1709) stiftet bekjentskapet med sin senere frue i huset til Otte KRAG, som var gift med Anne Rosenkrantz, en søster av Mette ROSENKRANTZ til NAKKEBØLLE (som ridefogd på Taasinge Jochum Ernst BALTZARN forpaktet: se Løwencron (Piper)), som altså var MONRADS svigermor. Søstrene Rosenkrantz var døtre av Holger «Den Rige» ROSENKRANTZ og 1. hustru Lene Mogensdatter Gyldenstierne (1588-1639), hvis søster, Anne Gyldenstierne (begr. 16. des. 1657 i Kbh.), ble gift i 1601 med Ulrik Andersen Sandberg (1552-1636)[8], sannsynligvis farfar til Giord Andersen (1651–1720)! Se Krag på Jylland (slekt) om Otte Krag, men bemerk også samme sted under «Litteratur», kommentaren til Freytag:1978, at Arent v. der Kuhlas gravtale ble holdt av nettopp ovennevnte Diderich Bartskær og Magdalene Rhodes sønn, Johan (Hans) Diderichsen Bartskær, biskop over Viborg stift i 1659, men hoffpredikant da han holdt gravtalen i Helsingør den 21. april 1658. Magdalenes bror, dr.med. Johan(nes) Rhode (Rhodius) (1587 Kbh.-1659 Padua), var i likhet med Johannes Wesling (Wesseling, Veslingius) (1598 Minden-1649 Padua) professor i Padua: se Hans Mortensen Wesling, kapitlet «Våpenskjold»; se også Irgens (utdypende artikkel), hvor det fremgår, at dir. ved Røros kopperverk, Johannes Irgens (1607 Itzehoe-1659 Røros), ble dr. philos. et med. i Padua den 2. april 1635 under sin mentor «den meget berømte og fremragende mand, doktor i filosofi og medicin, ridder, hr. Johannes Weslingius Mindanus, første ordinære professor og hans promotor i filosofi og medicin» (Ludv. Kr. Langberg: «Oplysninger om slegten Irgens fra Røros» [Oslo 1927], s. 171, oversettelse ved forfatteren av Johannes Irgens’ doktordiplom.) Legen Johan Rhode ankom Padova i 1622 og ble der til sin død i 59. Hans søsterdatter Else Bartskær ble altså gift Bang i 1636, men allerede ca. 1627 i Kbh. hadde en annen søsterdatter, Else BARTSKÆRS søster Maren Di(d)riksdatter Bartskær (1610-44), blitt gift ca. 1627 med Peter Grüner d.e. (1584 [ikke «ca. 1590»] Tyskland-1650), 1628 MYNTMESTER I KØBENHAVN og 1642 det samme i Christiania (~ 164X med Kirsten Hammer)[9]. NB 1: Thomas Jensen BANGS datter med Else Bartskær, Kristine Bang (+ i sept. 1699 i Kbh.), ble i 1661 gift med Hans Rosing (1625–1699), senere biskop over Akershus stift og enkemann etter bispedatteren av Ribe, Gertrud Hansdatter Borchardsen (1636 Ribe-60 Kalundborg), som var mor til Thomas Rosing, sogneprest til Ullensaker, som ble gift med Marg. Sophie Hausmann: se Hausmann (utdypende artikkel). NB 2: Didrik Johansen Bartskær (Bartskier) og Magdalene (Helene) Helmersdatter Rhode hadde også flere barn, bl.a. Anne Bartskær (+ 1686) (~ 1° i 1643 med Laurids Mikkelsen Riber el. Tunge [1597-1656], rådmann i Kbh.), som 2. gang ble gift i 1657 med Simon Paulli d.y. (1603 Rostock-80 Kbh.), tysk lege, anatom (!) og botaniker i tjeneste hos kongene Christian IV og Frederik III, sønn av Heinrich Paulli, som var blitt kalt til Nykøbing Falster som livlege for enkedronning Sophie, og Catharina Papck: se Burenius (utdypende artikkel)! (Simon Paulli d.y. [se https://biografiskleksikon.lex.dk/Simon_Paulli_-_læge] hadde i et første ekteskap inngått i 1635 med Elisabeth Fabricius [1618 Rostock-1656 i København], datter av professor Jacob FABRICIUS og Margaretha Mylius el. MØLLER, blitt far til 14 barn, bl.a. kgl. dansk historiograf i 1668, Jacob Henrich Paulli [1637 Rostock-1704] [på tysk skrives navnet alltid PAULI], 1698 justisråd og adlet med navnet von ROSENSCHILDT-Paulyn. Dennes éneste barn med hustru [~ 1682] Elisabeth Appolonia Rheder [mor: Margaretha Dorn], Anna Johanne Paulli [Hamburg 1683-1751], ble i samme år, 1698, gift med Jacob Johann v. Wasmer [1671-1747], visekansler og konferanseråd, sønn av visekansler, etatsråd Conrad v. WASMER [1627-1705] [se https://www.carolinevej.dk/getperson.php?personID=I15566&tree=Familien!] og Margaretha Bruhn [1651-76].) NB 3: Viborgbispens datter Johanne Bartsker (Bartskær) (1642 Herlufsholm-1723) bragte sin fars navn videre gjennom sin sønn av 1. ekteskap med sogneprest til Sæby-Hallenslev, Clemen Christian Clementin[10], Hans (Johan) Clemensen BARTSKÆR (ca. 1668-1744), prost i Slagelse og prest til St. Peder sst.[11], som tok sin mors navn. Han ble i 1696 gift med Anna Sophie Frederiksdatter Eisenberg, hvis 3 ektemenn samt svogeren Morten Wesling (1658-), advokat og gårdeier i København i 1728, omtales i artikkelen om Hans Mortensen Wesling. Og endelig NB 4: En bror av ovennevnte Kristine Rosing født Bang var presten Hans Thomsen Bang (1657-95), hvis hustru Trone (Thrune) Nielsdatter Banner var faster til Mette Sørensdatter Mathiesen (1694-1770) (~ 1° garver og stadsmajor Peder Dorn; ~ 3° admiral Ulrik Kaas (1677–1746), hvis sønnedatter Johanne Henriette Valentine Kaas ble gift i 1795 med lensgreve Christian Conrad Sophus Danneskiold-Samsøe), som i sitt 2. ekteskap med major Georg Emanuel Eberlin von Feriden ble svigermor til mønstringsskriver, senere virkelig krigsråd og justisråd, Johan Conradt (1704-68), enkemann etter (~ 1745) Hedevig Elisabeth Wineken (1712 Bergen-52 Kbh.), dtr. av mønstringsskriver ved sjøinnrulleringen i Bergen, Sten WINEKEN (og Martha König), en svært sannsynlig sønn av Nicolaus Winecke (+ 1693), 1673 eksaminert hos oldermannen for kirurgien, og dennes hustru Helvig Stensdatter! Og Nicolaus WINECKE var en bror av myntmester Christian Wineken (1640-1700), som i 1676 ble gift med Anna Maria Jürgens (1657 Hamburg-1729 Helsingør), datter av Johan Jürgens, «fornem Borger» i Kbh.: se Irgens (utdypende artikkel) og Løwencron (Piper).
      • Henning Scheel (1654-1717) 1690 til Tiselholt, som han kjøpte av Jørgen Henning Walkendorff til Klingstrup. Gift 1° ca. 1685 med Dorthea Andersdatter Boller (vel: Bolter!) (ca. 1650–90) (~ 1° tidligst 1673 med Jacob Eriksen Ahrensbach [1627-70/75], sogneprest til Asperup 1654, enkemann etter [~ 1656] Ingeborg Madsdatter Hvid, hvis sønn (som tok sin mors navn), Mads Jacobsen Hvid [1657-1706], sogneprest til St. Hans kirke i Odense, ble gift 1° Sophie Lauridsdatter Risbrich [+ 1681]; ~ 2° Anne Jensdatter Rosenberg [1661-1706], datter av Jens Madtzen Rosenberg [ca. 1618 Kbh.-82 Odense], slottsskriver, borgermester i Odense, og Pernille Ottesdatter Langemach [1623 Odense-81], hvis farbror, Johann Langemach [1592–1645 Kiel], var gift med Anna Wessling [1602 Leipzig-44 Kiel], dtr. av dr. jur. og professor i Leipzig samt kurfyrstelig saksisk råd, Balthasar Casper WESSLING [+ 1606 Leipzig] og Kunigunde (Cunigunda) Thoming: se mere om hennes slekt og den sachsiske «Rentkammermeister» Hans Harrer i litteraturlisten her nedenfor under Müller:1884! Johann LANGEMACH og Anna Wessling hadde to døtre: 1) Anna Langemach (Langemack) (+ 1671), som ble gift i 1646 med archidiakon til St. Nic. kirke i Kiel 1669 og sogneprest (hovedprest) sst. 1677-79, Mathias Burchardi (1619 Kiel-79 sst.), hvis datter Ursula Burchardi (1651-96) ~ 1672 Gabriel Henningsen Wedderkop (1644-96) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gabriel_Wedderkop ), magister og sogneprest til St. Nicolai kirke i Kiel, enkemann etter Ida Langemaack (+ 1670) (denne WEDDERKOPS eldre bror, Magnus Wedderkop født i 1637 i Husum [se denne svenske, korte stamtavle: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Wedderkop_nr_1281)], ble gift i 1653 med Margareta Elis. Pincier [1661-1631], hvis sønn, «Gottfrid» Wedderkop, ble gift i 1713 med sin kusine Fredrika Amala Pincier, hvis mor var Anna Cathrina BARTELS, en legedatter av Hamburg: se Krag på Jylland (slekt)); og 2) Catharina Langemach ~ Hans Folckersahm, hvis datter Margrethe Cathrine (Catrine) Folckersahm ~ Joachim Scheel: se nedenfor. (Bemerk også, at ovennevnte Gabriel WEDDERKOPS datter av 1. ekteskap med Ida Langemaack [se https://www.geni.com/people/Ida-Langemak/6000000025861294698], Ida Auguste Wedderkop, ble gift med Timotheus Lütkemann [1671 Malchin-1738 Stralsund], 1703 holstein-gottorpsk hoffpredikant, som 1734 etterfulgte Albrecht Joachim v. Krakewitz [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Albrecht_Joachim_von_Krakevitz ] som generalsuperintendent i Vorpommern, og hvis datter, Maria Amalia Lütkemann, ble gift med Christian friherre v. Nettelbladt [1696 Stockholm-1775 Wetzlar, Giessen], hvis mor var Anna Dorothea Brandenburg [1652 Stralsund-1732 Stockholm], datter av Baltazar BRANDENBURG [mor: Anna v. Braun!] og Dorothea v. Buchow!. Og hvis 1. hustru var NN Papke, søster av teologen Jeremias Papke [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Jeremias_Papke ]; - men med sin 2. hustru født Lütkemann ble han, Christian friherre v. NETTELBLADT, farfar til høygradsfrimureren Christian Carl Friedrich Wilhelm friherre v. Nettelbladt [1779-1743]: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christian_von_Nettelbladt !) 2. GANG BLE HENNING SCHEEL ~ 1701 ANNA KIRSTINE TROCHMANN (1684-1756), som ble gift 2. gang i 1719 med [[Daniel Kellinghusen (+ 1750) (mor: Sophie Amalie Söbötker [Søbøtker], dtr. av kgl. hoffskredder og kammertjener, senere dir. for Salthandelskompaniet etc., Andreas SÖBÖTKER (1618-89), og Anna Poggenberg), som dermed overtok Tiselholt: se Hans Mortensen Wesling! Av II: 11 barn, hvorav 3 døde små og en sønn døde ugift, og de øvrige barns ektefeller var: Margrete Maria Kjærumgaard; Christopher Notlev og Paul Zacharias Rafn; Hans BACHMANN (se Løwencron (Piper)!); Erik VIND Storgaard (hvis families genealogi vil bli behandlet i en kommende artikkel om prestefamilien SPEND); og:
        • Anna Beata Scheel (1705-35) ~ 1° i Oure i 1725 med amtsforvalter Jacob Dinesen Guldberg (1684-1728); ~ 2° i 1730 med Hans Sørensen Lemming (1707-88), 1737 sogneprest i Ude- og Oppe-Sundby ved Frederikssund (~ 1742 Anna Eleonora Schaarup [1701-82 Kbh.], hvis mor var Anna Sabinæ RIISBRICHT eller Carstensen [~ 2° Jens Pedersen Zeuthen], dtr. av Peder C. og Sophie Riisbrich [1650 Stepping—81], dtr. av Laurids Brodersen Risbrich og Anne Caspergaard), sønn av kgl. transportforvalter i Nyborg, Søren Poulsen Lemming og Regina Hensky og altså en bror av Ch. og Maren Lemming her straks (etter omtalen av Jørgen). (Sønnen Jacob Severin Lemming ble gift med Charlotte Christiane Bierager, hvis datter Anne Margrethe Lemming ble gift med hørkremmer Christian Stæhr, hvis sønn Hans Jørgen Henning Stæhr ble gift i 1812 med Emile Julie Theresia Quist, hvis datter Wilhelmine Marie Stæhr ble mor til dikteren Holger Drachmann [1846-1908], hvis 3. hustru [1903] var Sophie [Soffi] Elisabeth Drewsen født Lasson [1873-1917].)
        • Jørgen Scheel (1713-93), byfogd etc. i Stubbekøbing, Falster. Gift i 1755 med Froe Catharina Staal (1735-1809), dtr. av kjøpmann i Stubbekøbing Lars Hansen STAAL ( 1705 Nykøbing F.-70 Stubbekøbing) og Anna Flindt (1711 Stubbekøbing-71 sst.), hvis fetter, kansellisekretær i Danske kancelli (!) 1742 og vise-landsdommer i Lolland-Falster 1746, senere justisråd Henrich Flindt (1718 Nysted-90 på Nielstrup), ble adlet de Flindt i 1768 (slekten var opprinnelig fra Rostock!) og samme år ble svigerfar til konferanseråd Otto Christopher von Munthe af Morgenstierne (1735-1809), hvis sønnedatter Christine Ottilia Pauline v. Munthe af Morgenstierne ble gift i 1836 med senere (1855) høyesterettsjustitiarius Peder Carl Lasson. Både Henrich og Anna Flindt var barnebarn av Henrich FLINDT (født i ROSTOCK, + 1689 i Nykøbing F.), som 11. jan. 1678 tok borgerskap i Nyk. F. som kjøpmann og skipper, og Anna Hansdatter Bergeshagen (ca. 1649-1729 Nykøbing F.) i dennes 2. av 4 ekteskap ca. 1676 . Hennes 1. mann var Hans Smidt (+ 1676 Nyk.F.); 3. gang ble hun gift med kjøpmann i Nyk. F., Abraham Olsen From (+ mellom 11. juni 1692 og 11. juni 1693 i Nykøbing F.), hvis datter, Bodil Cathrine From (+ 1760), ble gift 1. gang i 1707 med Bertel Wichmann, arvet Engestofte etter ham og bragte denne herregård med inn i sitt 2. ekteskap med sekretær i DANSKE KANCELLI, h.r.ass. og konferanseråd Rasmus Rasmussen (o. 1690-1753), hvis mor var Sophie Amalie Tuxen og hvis farbror var KANCELLIFORVALTER 1707 (etter sin far igjen!), Hans RASMUSSEN (~ Magdalene Scheel): se nedenfor. 4. gang ble Anna Bergeshagen gift ca. 1694 med Lars Poulsen Vendelboe (+ 1719 Nyk. F.), kjøpmann og rådmann i Nykøbing F., Povl LØVENØRNS farbror. Dessuten hadde Henrich og Anna FLINDT en kusine, Anne Flindt (1703-63 Århus), som i 1724 ble gift med Christian Pontopoidan (1696 Aarhus-1765 sst.), sønn av stiftsprost i Aarhus Ludvig PONTOPPIDAN og Else Sophie Spend: se den kommende artikkel om prestefamilien Spend, som førte det adelige Spend-våpen.
        • Cathrine Magdalene Scheel (1715-90) ~ 1745 Christian Lemming (1717-), fergemester på Falster (mor: Regina Hensky, datter av polsk offiser Hans H. [Henschen] og Karen Rasmusdatter Lerche, søster av kgl. postforvalter i Kbh., Jacob Lerche: se Giord Andersen (1651–1720)!), hvis søster Maren Lemming (ca. 1705-89) ~ Johann Christian Friedrich von Stöcken (1701-64), oberstløytnant, kommandant i Fladstrand, sønn av Friedrich Gerhard v. STÖCKEN (1660-), landfogd i den oldenborgske marsk, 1714 regjeringsråd ved regjeringen i Oldenborg, levde 1725, og Margrethe von Lente (1676-), dtr. av Fr. v. LENTHE til Sarlhausen (1639-1677 Glückstadt, Steinburg), dansk regjeringsråd i Glückstadt (sønn av Frederik IIIs tyske kansler Theodor v. LENTE og Magd. Schönbach) og (~ 1665) Anna Christina von Hatten (1637-85), dtr. av ovennevnte landkansler (1632) for begge hertugdømmene, den i 1635 av keiseren adlete Hinrich von Hatten (o. 1580-1655), og 3. hustru Cathrine Gude (+ 1661), enke etter Hinr. Haveknecht Schwabe og riksfriherre Kielman v. Kielmanseggs svigermor (!) samt datter av Claus Gude, rådmann i Rendsburg, og Anna Sibbern. Men sistnevnte ektepar var også foreldre til Abel Gude (1607 Rendsburg-1664 sst.), som den 11. januar 1626 ble gift med Heinrich (von) Stöcken (+ 1643 Rendsburg), som først var håndskriver hos Gert Rantzau og forvalter på dennes godser i Fyn, og som avla borgered i Rendsburg i 1626, før han ble tolloppkrever og rådmann sst. Hans sønn Heinrich von Stöcken (1631-81) ble oppdratt av sin slektning (!) landkansler Hinrich v. HATTEN og fikk våpenbrev i 1681 i Kolding, samme år han døde og bare få år etter datteren Abigael Maries ekteskap i 1678 med overrentemester Peder v. Brandt; og hans yngre sønn, Christian v. Stöcken (1633-84), ble i 1666 hoffprest og superintendent i Eutin, 1674 dr. theol. i Kiel og 1677 prost i Rendsburg, før han i 1678 ble generalsuperintendent i Slesvig og Holsten. Han ble 1. gang gift i 1657 med Margrethe Grave (1621-82) (~ 1653 Bernhard Lösebeck [+ 1655], prest i Trittau) og 2. gang i 1684 i Rendsburg med Ida Walter, dtr. av general Hans WALTER og Dorothea Hecklauer: se https://www.geni.com/people/Dorothea-Hecklauer/6000000021730371416. (Se også litteraturlisten - del II - her nedenfor under Heuser:2021, det 4. NB!) Fr. Gerhard v. Stöcken, Maren LEMMINGS svigerfar, var av 1. ekteskap, og altså slik en tremenning av sin hustru født v. Lente. Men bemerk også, at general WALTERS eldste barn, datteren Marie Elisabeth Walter (o. 1648 Tønningen-), ble gift ca. 1670 i Tønningen med Johann Vogt (v. Voogt), kommandant i Krempe, hvis datter Anna Marg. «v. Voogten» ble gift med general Patroclus v. RÖMELING, Edele Dorothea de Scheels svigerfar: se nedenfor (og nevnt her ovenfor også). NB: Fr. v. LENTES bror, Johan Hugo v. Lente til Fresenborg (1640 Bremervörde-1716 Lübeck), regjeringsråd i Slesvig og diplomat, ble i ekteskap med en rådmannsdatter av Lübeck, Margarethe v. Bornefeldt, svigerfar til Fr. Ch. v. Adeler (1668-1726), sønn av generaladmiral Cort Sørensen Adeler, og til Hans Joachim v. Holstein (1672 Rostock-1720), sønn av Adam Christopher greve HOLSTEIN og Cath. Christine Detlevsdatter REVENTLOW, en søster av Conrad, storkansleren!
          • Hans Jacob Lemming (1747-tidligst 1809) ~ 1777 Elsebe Milan (1739-1809 Vilhelmsdal), dtr. av Gabriel Ferdinand Milan (1701-77), hofforgyller, borgermester i Helsingør 1750-52 (~ 1° i 1748 med Frederikke Wesling [også skrevet Wessling!] [1717-74]) og 2. hustru Ane Marie Jensdatter Mørch (Mørk) (1701-47): se atter Hans Mortensen Wesling! NB: Elsebe Milan var enke etter sogneprest i Vaalse, Lorentz Floor (1720 Trondheim-1776 Vålse sogn, Maribo), sønn av skipskaptein fra Amrom, Peter FLOOR, og en kjøpmannsdatter fra Trondheim, Elsebe Lusie Larsdatter Flensborg. I dette ekteskap (inngått i 1759) hadde Elisabeth Floor 8 barn, bl.a. tvillingsøstrene Elisabeth Lusie Floor (30. sept. 1762-1812), som i 1785 ble gift med prokurator i Rødstofte Vordingborg, Jørgen Heebo, siden byfogd i Vordingborg, hvor han døde i 1820, og Frederikke Floor (+ 1818), som i 1796 i Kippinge ble gift med Benjamin Sebbelow (1754 Maibølle-1804), styrmann i Asiatisk Kompani, siden skipsfører, som døde på reise fra Kina i 1804. En tredje søster, Karoline Kristiane Floor (1766-1845 Vålse), ble gift med sin stefars bror, Fredrik LEMMING (1752-1806), gjestgiver i Køge. Og Fredrikke Floors datter med SEBBELOW (Sebbelov), Valdeline Christine Elisabeth Sebbelow (1799 Kbh.-1839), ble gift med rittmester, senere oberstløytnant Niels Gottfred Sau(e)rbrey (1795 Helsingør-1851 Næstved) i dennes 1. av 3 ekteskap. Hun fikk 6 barn med ham, bl.a. Thekla Saurbrey (1828 Næstved-1906 Frederiksberg) (se https://www.geni.com/people/Thekla-Saurbrey/6000000019309957279), som i ekteskap med malermester Ernst Carl August Schmiegelow (1826-88 Odense) ble mor til bl.a. Olivia Elis. Schmiegelow (1855 Rønne-1905), som ble gift med grosserer i København M.E. (I. E./I. M.?) Frigast, hvis datter Johanne Elis. Frigast (3. aug. 1884 [ikke «1885»] Kbh.-1975) ble gift 1. gang den 1. mai 1911 med sekretær og (vel senere) bankdirektør OVE Johannes Frederik Otto Ringberg (27. mars 1883 [ikke «1884» som anført i NBL «Jens Henrik Nordlie»[12]]-1922)[13] (evt. Otto Johannes Fred. OVE Ringberg) og 2. gang i 1925 i København med Alexander Brinchmann (1888-1978) (~ 3° i 1944 med Gunvor Næss født Thorkildsen, dtr. av Andreas T. og Agnes Bitsch), dr. med. og høygradsfrimurer (av grad IX i Landslogen 1952) samt enkemann etter Nina Grønvold (født 1891 på Heggen prestegård i Modum, hvor hennes farfar var prest, og død den 10. april 1924), tvillingsøster av diplomaten Lauritz Grønvold, som den 9. des. 1932 i Berlin ble gift med Valborg Nancy Scheel, dtr. av minister Arne SCHEEL i Berlin og Lala Smith: se nedenfor. Bankdirektør Ove RINGBERGS datter med Johanne Elis. Frigast, Lise Ringberg (1914-2003), ble i 1946 gift med Jens Henrik Throne NORDLIE (1910-96)[14] (samme år skilt fra 1. hustru, Grete Stephanson [1914-2002], dtr. av kontorsjef Robert STEPHANSON [~ 1. gang i 1921 med Marie Aall fra Nes Jernverk] og 2. hustru Mathilde Røed, som han var blitt gift med i 1938), NS-medlem og fungerende sjef for Hirden (etc.) før krigen, på norsk side under krigen og stifter av Fritt Ord (etc.) etter krigen! NB: Den SNL-artikkel om Nordlie, som det finnes lenke til under ref. 14, og med kommentarer av Axel Scheel, bør sammenholdes med kommentarene her nedenfor - under «Litteratur» - til Hambro:1947. (Ove Ringbergs farmor, Claudia Christine Bertelsen [1822-], var - etter opplysninger lagt ut på nettet - en datter av Johan Christopher B. og Erica Amalia Kirchheiner [1800-36], hvis farmor, Christina Römeling [1736 Norge-27. mars 1802 Borre sogn, Mønbo herred, Præstø amt], var en datter av gen.ltn. Rudolf Valdemar Römeling [mor: ovennevnte Anna Margrethe v. Voogt!] og 1. hustru Anne Cathrine Olsen, etter hvis død RÖMELING giftet seg i 1757 med Ulrikke Eleonora de Ulrichsdal.) NB: Både Jens Henrik Nordlie og Rolf RYNNING ERIKSEN var i 1942, som de to eneste generalstabsoffiserene, i gang med å bygge opp Milorg i samarbeid med dennes nye sjef Jens Christian Hauge: se nærmere om dette i artikkelen om Rolf Rynning Eriksen. Se også nedenfor under minister Arne Scheel i Berlins datter Lilli S., som ble gift med diplomaten Lauritz Grønvold: Dér fremgår det også hvordan Eriksens mor født Rynning nedstammet fra Grønvold-slekten.
      • Catharine Magdalene Scheel (ca. 1657-168X), født på gården Cluset, men flyttet, vel med faren, på midten av 1670-tallet til Mesinge, hvor hun i 1680 ble gift med Knud Hansen Krag (1649 Mesinge-1707), eier av Kragegård i Mesinge på Hindsholm og herredsfogd, som omtrent 6 år senere var blitt enkemann og i 1686 ble gift for 2. gang med Sille Brodersdatter RISBRICH (ca. 1650-før 1707), enke etter (~ 1674) Rasmus Olufsen THESTRUP (1645-85), hvis mor var Marg. Kirstine Mathiasdatter Moth (1612 Flensburg-), halvsøster av Frederik IIIs livlege Poul Moth (1601-69), som i ekteskap med Ida Dorothea Burenea (1624 Kiel-84 Kbh.) ble mor til Sophie Amalie Moth baronesse de Løvendahl og grevinne av Samsøe til Jomfruens Egede og grevskapet Samsøe samt SCHÖNWEIDE og Rixdorf (1654-77), mor til Christian Gyldenløve, som ble gift 2. gang i 1701 med Dorothea Krag, datter av Arent Krag og gift 3 ganger: se Krag på Jylland (slekt). Og Ida Dorotheas bror var Johan Rudolf Burenæus (+ 1682), som var borgermester i Kerteminde og landsdommer i Fyn, som i et 2. ekteskap med Cath. Beyer (Bayer) (en myntmesterdatter av København?) ble far til Rudolph Burenæus, REKTOR I BERGEN. Og i sitt 1. ekteskap med Karen Poulsdatter «Bagger» (ca. 1638-76) fikk Johan Rudolf BURENÆUS flere barn, bl.a. en datter Birgitte Burenæus, som det ikke er urimelig å anta må være identisk med den BERGITHA BURENNÆA (begr. 3. nov. 1741 i Domkirken i BERGEN etter å ha vært gift 2. gang med borgermester Christian Reichus [REICH!]), som 1. gang hadde vært gift med borgermester i Bergen fra 1701 til sin død, CHRISTIAN TUXEN (ca. 1656-begr. i Korskirken i Bergen 19. mai 1718), hvis søster Sophie Amalie Tuxen i 1683 ble gift med justisråd Severin Rasmussen, hvis bror Hans Rasmussen ble KANCELLIFORVALTER i 1707 og var gift med Magdalene Scheel, eldste datter av Joachim SCHEEL her nedenfor! Nevnte identitet sannsynliggjøres videre av at Karen Pouldatter Bag(g)er også var mor til Else Cath. (Marg.?) Burenæa (+ 1719), som ble gift i 1719 i Svendborg med Hans Hansen Frick (ca. 1685 BERGEN-1746), sogneprest i Svendborg 1719, 1729 i Nyborg, som i 1722 ble gift 2. gang med Petronelle (Pernille) Henriette Hiort (1701-77), hvis søster Wibecke Christiane Hiort (1694-) var gift med Niels Pedersen Brinck 1740 til hovedgården TISELHOLT i Svendborg amt (1692-1755), amtsskriver i Holbæk, herredsfogd i Sunds og Gudme herred og kancelliassessor. (Se mere om Tiselholt i artikkelen om Hans Mortensen Wesling.) Dessuten hadde Karen Poulsdatter, som var en datter av rådmann i Kerteminde Poul Christensen og Birgitte Olufsdatter Bager (av den kjente Odense-slekt) vært gift 1. gang med Jørgen Carstens(en) (1625-1661), FOGD PÅ ULRICHSHOLM 1649-60 (!), som umiddelbart før sin død var blitt toller i Kerteminde. Dette ektepar hadde et éneste barn, Barbara Jørgensdatter Carstens(en) (ca. 1660-1746), som ble gift med Matthias Thestrup (1649-1721), sogneprest til Dalby 1673, 1702 prost, hvis bror var ovennevnte prest i Mesinge, Rasmus Thestrup, gift med Sille Riisbrigh (gift 2. gang med Knud Krag, enkemann etter C.M. Scheel her ovenfor). NB: Godset Skinnerup ble i 1640 overdratt til Christian IVs sønn med Vibeke Kruse, Ulrich eller (på dansk) Ulrik Christian Gyldenløve (1630 Ibstrup-11. des. 1658), og fikk ved dennes overtagelse sitt navn Ulrichsholm. Det var altså under Gyldenløves eiertid, at Jørgen CARSTENS var godsets fogd.[15]
    • Joachim Scheel (1632 Kbh.-1685 sst.), prins Christians urtegårdsmann på Koldinghus, senere vollinspektør (vollmester) i København. Gift i Kbh. 1663/64 etter bevilling av 19. desember 1663 til vielse hjemme i huset med Margrethe Cathrine Folckersahm (10. april 1641 Kiel-4. juni 1683), datter av Hans FOLCKERSAHM (1600 Kiel-28.des. 1669) og Catharina Langemach (1624 Kiel-ca. 1660). NB: Ovenfor er omtalt Catharina Langemachs foreldre Johann LANGEMACH og Anna Wessling (i forbindelse med broren Hans og dennes sønn Henning). Men archidiakonen (= 2. presten) ved St. Nikolai kirke i Kiel var gift en 1. gang i 1621 med Anna Cornap (1602 Woldenhorn-22), dtr. av mag. Nicolaus CORNAP (1557 Kiel-1628), prest til Woldenhorn, Ahrensburg, i Schleswig-Holstein, og Anna Reese(n) (+ 1606), med hvem han ble far til Michael Langemach (1622 Kiel-80 Neustadt), som ble hovedprest (= 1. prest) i Neustadt, og som i 1648 i Neustadt giftet seg med Margaretha NIEMANN (1631 Neustadt—begr. sst. 14. mars 1689), hvis sønn, Johannes Langemach (1664 Neustadt-1712 sst.), ble gift med Cathrine Giese, dtr. av Joachim GIESE (1631 Husum-ca. 15. mars 1694 Kiel) og (~ 1658) Elisabet Hane, dtr. av Marcus HANE, rådsherre i ROSTOCK, som nemlig høyst sannsynlig er identisk med den MARCUS Hahne (Hahnen), som var gift med Margrethe NN, enke etter NN Novochen og med ham mor til Anna Marg. Novachin (Novocken), som ble gift med Fridrich Hausmann (+ 1689), 1665 svoger av Nicolaus Brügmann (v. BRÜGGEMANN) og 1680 toller i Ribe, hvis datter Marg. Sophie HAUSMANN ble gift i 1692 med sogneprest og prost i Ullensaker, Thomas Rosing, en sønn av biskop Hans Rosing (1625–1699). Videre var Marcus Hane sannsynligvis en sønn av Balthasar HANE, som hadde 5 barn med sin hustru Anna MARCUSDATTER Lüschow (1581-1632), enke etter NN og gift 3° i 1620 med professor jur. Albert HEIN (1571-1636) i Rostock, enkemann etter Catharina HORSTMANN (1573-1619): allerede hér - ja, for alle disse nylig nevnte personer markert med blokkbokstaver - kan det vises til artikkelen om familien Burenius (utdypende artikkel) i Lübeck og Rostock. Men en slik henvisning gjelder også den videre genealogi, for Joachim Giese og Elis. Hanes svigersønn, Johann(es) Langemach, var en bror av nettopp den Ida Langemaack, som i 1668 i Kiel ble gift med ovennevnte Gabriel Wedderkop, som etter Ida LANGEMAACKS død altså inngikk et nytt ekteskap med Ursula Burchardi, hvis mor Anna Langemach var en helsøster av Cath. LANGEMACH ~ Hans Folckersahm: se ovenfor. Bemerkes kan også, at Mathias Burchardi var en sønn av Antonius BUCHardi (1584 Lübeck-1628) (~ 1° Elis. Schening [+ 1617], enke etter P. Hartwig) og Ursula Matzen (1590–1661), en ætling av Hans Schele (+ 1460), borgermester i Kiel, hvis nærmeste families genealogi var tett bundet opp til to utenomekteskapelige døtre av kong Frederik I. Men denne genealogiske sammenheng bør helst sees i tilknytning til en kommende behandling av den pavelige kollektor i Norge, [[Johannes Schele (+ 1439), fyrstebiskop av Lübeck 1420-39 samt lensherre over Holstein, som borgermesteren i Kiel med stor sannsynlighet var oppkalt etter qua nær slektning. Dessuten ser der ut til, at Hans Folckersahms svigerfar, erkediakonen Johann LANGEMACHS brorsønn, Mikkel Langemach (ca. 1623 Kbh.-aug. 73), gullsmed som sin far og bror av Pernille Ottesdatter Langemach (~ Jens Madtsen Rosenberg, slottsskriver, borgermester i Odense), var identisk med generaltollforvalteren tilknyttet den senere så mektige rentemester Heinrich Müller, Mikkel Langemach, «Peder Wibes svoger»: se nærmere om dette i litteraturlisten under Larsen:1965!
      • Magdalene Scheel (ca. 1665-1733), kammerpike (ant. fra 1680: det år fru Dewitz ble enke, til 1692) hos overjegermester Vincentz Joachim v. Hahns søster Birgitte Elsebeth v. Hahn (og kanskje også en tid hos storkanslerinnen), som i 1675 var blitt gift med sin fetter Ulrich v. Dewitz, samme år kommandant på Kronborg og altså død i 1680 (den 28. februar). Da var Magdalene Scheel 15 år gammel og hennes frue ca. 27 år gammel. De to bodde i Møntergården i Odense inntil enkefruen døde den 1. desember 1692, og hennes seng fant man det da rimelig, at «hendes Cammerpige Magdalene Scheel som sædvanligt worder bevilget at niude». Ikke lenge etter ble Magdalene gift med Hans Rasmussen, som i 1707 ble kancelliforvalter etter sin far Rasmus Rasmussen, som døde i 1707 - og allerede hadde blitt kancelliforvalter i 1652! Hans RASMUSSENS bror, justisråd Severin (Søren) Rasmussen («Langius»? Se DBL[16]) (ca. 1655-1727)), var i 1683 blitt gift med Sophie Amalie Tuxen (1658 Hørsholm-1730), enke etter kgl. fiskemester Henrik Meincke, død i 1681 som amtsforvalter over Frederiksborg og Kronborg amter, og datter av den kjente ridefogd Lorentz TUXEN (1618 på det lille gods Søgaard i Angel-82), senere vicepresident i hoffretten, og Christiane Joostens, den senere kong Christian Vs amme og enke etter Claus Kröger, dronning Sophie Amalies kammertjener, som døde under pesten i 1654. Magdalene omtales i Scheel:2011 (se litteraturlisten nedenfor), s. 2.7f; - s. 2.8: «Det detaljerte skiftet efter henne er bevart. I en fotnote herfra nevnes at ‘I madame Rasmussens bo fandtes flg. portraiter, der ei bleve solgte: Groskantsler Reventlow og frue, vurderede til 2 Rd., - da disse af grosskantslerens vare givne madame Rasmussen til en ihukommelse og ikke af nogen interesse for hendes eller hendes mands arvinger, bleve de udleverede til Reventlows datter, grevinde Laurvigen, der gjorde fordring på dem; endvidere hendes broder .. General Scheel og frue (2 Rd.), Gen.majorinde Folchersahm’» osv. (Overjegermester HAHNS 2. hustru - mor til storkanslerinnen - var Sidsel Kaas, hvis halvsøster Else Kaas var gift med generalmajor Franz Wilhelm (Frants Vilhelm) von FOLCKERSAHM[17] [Folchersahm/Fölckersam]! Jfr. Hans Folckersahm ovenfor!)
      • Abel Cathrine Scheel (3. juli 1670-1754), ble døpt den 6. juli 1670 i Kolding. Dåpsattesten lød på «Jochum Skel Gardener paa Slotted Hans Datter Abel Catharin». Faddere: «H[erre] Heinrich Rantzau», kong. råd og kommissarius; «W[elbaarne] Ulrich Sandberg Ob.lieutenant og Commissarius»; Rudolph Faust[18], amtsskriver [senere (1672-86) borgermester i Kolding]; Margrethe Fabian Zölnerin; Abigael Andersdatter.» (Scheel:1948,105 og privat brev fra C.F. Scheel, som har kirkeboken for Kolding i mikrofiche.) Se forøvrig mere om denne dåp i litteraturlisten her nedenfor under Bohlen:1853 - i en viss sammenheng med slekten v. Scheele på Rügens genealogi! Se dessuten v. RIPPE(N)-genealogi sst. under Hvass:1864! Nemlig Christopher v. der Groeben (mor: Katharina v. Rippe[n]: se litteraturlisten her nedenfor under Hvass:1864!) ~ Jytte Henriksdatter Gyldenstierne, hvis bror, Knud H. Gyldenstierne ~ Sophie Lindenov (~ 2. Henrik Rantzau til Schönweide mm. [se https://www.geni.com/people/Henrik-Rantzau/6000000000212675116], riksråd, som sto fadder for Abel Cathrine Scheel. Og Jytte GYLDENSTIERNES 2. ektemann, Eiler Urne, var en bror av Else Knudsdatter Urne, som ble gift 2. gang med Preben v. Ahnen (1606 Rügen-75 Fossnes), hvis mor var Anna v. Zuhmen! (Se forøvrig lenke til DBL om riksråd Heinrich Rantzau til bl.a. Schönweide [se https://www.gemeinde-grebin.de/Die-Gemeinde/Ueber-Grebin/] - i denne DBL-biografi over Ul. Ch. Gyldenløve: https://biografiskleksikon.lex.dk/Ulrik_Christian_Gyldenløve_-_officer!)
      • Anne Dorretea (Dorte) Scheel (1672 Kolding-1748 Faaborg), kammerpike hos grev Hannibal Wedell «paa Søndergaarde». Gift i (1707?) med Niels Höegh (Høg) (1657-1733) (~ 1° Dorthe Gedde?), fra 1702 fullmektig hos amtmann i Assens og Hindsgavl amt, grev Hannibal Wedell, og senere forpakter av Søndergaard.
        • Valdemar Gustav Høg (ca. 1708-1769) ~ 1° i 1743 Magd. Terkelsen; ~ 2° i 1769 Bolette Cath. Brinch (+ 1769), datter av ovennevnte kancelliråd Niels Pedersen BRINCK til TISELHOLT og 2. hustru Wibecke Christiane Hiort, datter av Hans Gregersen HIORT og Helene Boesen, hvis bror, Rasmus Poulsen (Povelsøn) Bosen (Boson) i 1699 ble gift med Karen Hansdatter Wiborg (1684-1706), hvis datter Anna Marg. Rasmusdatter Boson (1702-40) i 1. ekteskap (1722) med Peder Knudsen (1683-1733) ble mor til Karen Knudsen (1723-75), som i 1752 ble gift med ing.kapt. Dines Lemming (1714-82), en bror av ovennevnte brødre Hans og Christian Lemming, som ble gift med to søstre SCHEEL av Tiselholt! Disse brødre LEMMING hadde også en bror ved navn Jacob LERCHE til Ørslev kloster (1704-72), som i 1738 ble gift med Karen Knudsens mor, Anna Marg. Boson, i hennes 2. ekteskap, og i 1741 ble denne Jacob Lerche gift med Apelone Hansdatter LANGE fra Roskilde. Alle brødrenes mor, også til Jacob Lerche, var jo Regina Hensky (Henschen) av polsk adel, hvis mor var Karen Rasmusdatter Lerche, en søster av den velhavende, kongelige postforvalter Jacob Lerche i København, som sto i forretningsmessig og vennskapelig forhold til Giord Andersen (1651–1720) i Christiania. Karen og Jacob LERCHES foreldre var Rasmus Pedersen, prest til Oure, og Ingeborg LERCHE, antagelig en datter av JACOB Madsen Lerche (ca. 1590-1658), rådmann i Nyborg, toller, og (~ ca. 1589) KAREN Nielsdatter (1594-1660). Denne Jacob var en halvbror av sogneprest og prost i Nysted Knud Madsen Lerche (1593-1666), som ca. 1618 ble gift med Sophie Bate (1600-53), datter av dronning Sophies hoffmedicus i Nykøbing Falster, Antonius BATTUS, og Sara Oberberg: se Løwencron (Piper)-genealogi (Valborg RØRDAM [1857-], Axel Christen Scheels hustru [se nedenfor], nedstammet fra Jacob Lerche og Sophie Bate).
        • Margrethe Magdalene Høeg (ca. 1711-76 Faaborg) gift «i huset» i Faaborg den 1. mars 1737 med forhenværende fogd og fullm. på Lykkesholm og (1732) fullmektig og ridefogd på NAKKEBØLLE, 1736 forvalter ved baroniet Scheelenborg, Christian Ibsen Mølmark (se https://www.geni.com/people/Christian-Mølmark/3929057069830050598), som 1737 ble herredsfogd i Sallinge herred og byfogd i Faaborg, senere borgermester (1749) og virkelig kanselliråd i 1761.
          • Magdalena Sophia Mølmark (1741-1812 Borre i Aal sogn) gift i 1775 med sogneprest til Aal Andreas Holm (1736-1801), enkemann etter Anna Nielsdatter Eilskov, hvis mor var Anna Rasmusdatter LASSEN: se Lasson.
          • Abel Pernille Mølmark (1742-88) gift i 1769 med birkedommer og skriver Tobias Jantzen til Ørumgård, sønn av postmester og rådmann i Nyborg Abraham JANTZEN og Anna Susanne Rosbach, datter av Christian ROSBACH og Cath. Magd. Marcusdatter SCHEEL: se langt nedenfor.
      • Joachim Ernst Scheel (1675-1707), offiser i Christian Gyldenløves stab i Mantua: se Duellanten Joachim Ernst Scheel. Her plassert foran sin eldre bror:
      • Hans Heinrich de Scheel (1668-1738) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Heinrich_von_Scheel#; - da denne danske Wikipedia-artikkel gjentar gamle uttrykksmåter om «rangadel», men tydeligvis ikke engang kjenner til, at slekten Scheel ved visse medlemmer i sin tid søkte om naturalisasjonsbevilling [som ble innvilget av kongen!], er det her en fordel å ha jevnført teksten i litteraturlisten nedenfor under Achen:1973!), 1685 kgl. page (!), deltok i danske hjelpekorpsaksjoner i Irland og Flandern 1690-97, starten på en aktiv karriere. Senere generalløytnant, kommandant på Citadellet Frederikshavn og overgeneraldirektør for fortifikasjonene i Danmark-Norge og hertugdømmene. (At han i sin ungdom var PAGE, viser at han i samtiden ble ansett som adelig [se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Page] - og dette lenge før han hadde steget høyt «i rangen», endog til generalløytnant, eller, for den saks skyld, var blitt hvit ridder.) Militærhistoriker H.W. Harbou skriver om ham i Dansk biografisk Lexicon, 1. utgave, bind XV, s. 88: «...og fra 1733 havde han tillige Overkommandoen over Fortifikationsetaterne i Danmark og Holsten samt Direktionen over alle Fæstningsværker og militære Bygningsarbejder sammesteds. Også i Norge forestod han Befæstningsanlæg, og det ser derfor ud til, at han har haft den øverste Ledelse af hele det dansk-norske Monarkis Ingeniørvæsen, hvis 3 Etater ellers, baade før og siden (indtil 1763), vare uden fælles Overhoved.»[19] Gift i 1704 i Christiania med Benedicte (Bente) Dorothea Giords (1684-1752), datter av Christiania-skipsreder og generaltollforvalter Gjord eller Giord Andersen (1651–1720), som eide Nordmarkagodset 1700-1720 (og som kan ha vært en utenomekteskapelig sønn av offiseren Anders Sandberg [1620-1677]: se nærmere om denne mulighet i «Rosenkrantz (utdypende artikkel)»), og prestedatteren Elisabeth Samuelsdatter Trane av Nes på Romerike (ofte i litteraturen skrevet «Thrane», slik de senere, kognatiske etterkommere, gjerne skrev navnet: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thrane). Stamforeldre til en tysk, en dansk og en norsk gren. Giord ANDERSENS hustru var en søster av Anna Catharina Samuelsdatter Trane (1652 Vang, Hedmark-1712), som ble gift med Jacob v. Bülow (1636-87) til Aker på Hedemark, hvis A) yngre bror, Joachim Christopher v. Bülow til Rosenlund (i Skåne) (1637-88 Frederiksborg slott), ble hoffmarskalk i 1673 og 1677 amtmann over Frederiksborg og Kronborg amter. Han var først forlovet med Margrethe Jacobe Charisius, som døde like før brylluppet i 1668; så ble han endelig gift i 1681 med Anna Cathrine Walkendorff (1602-92), datter av Christopher WALKENDORFF til Glorup og 2. hustru Anne Vind samt ~ 2° i 1694 med amtmann, etatsråd Christian Vind: se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F14200&tree=2. Og hoffmarskalk BÜLOWS sønn, Christian v. Bülow (1685-), 1707 virkelig secondløytnant, var 1708 med hjelpekorpset i engelsk-hollandsk tjeneste (se om Frands Juul til Stårupgård og Frøstrupgård [ca. 1647-1732 Neuenburg, Oldenburg, hér: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Juul!), og han var gift med Anne Cathrine v. Bartlin (+ 1727), datter av Caspar v. BARTLIN til Kornerupgaard og Bøstrup (1618 Kbh.-70 Kornerupgård) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I837&tree=2) og (~ 1655) Anne Cathrine Müller (ca. 1635-etter 1690), datter av RENTEMESTER Henrik Müller og Anne Sophie Hansdatter Rosenstierne: se litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965! - og se da gjerne samtidig under det 12. NB: kalt MELLOMSPILL - i NORGE, hvor forfedrene til de to søstre TRANE (gift Andersen og v. Bülow) omtales, nærmere bestemt til disse søstres farmor, Eline Svensdatter! Hun var nemlig en datter av Svein/Svend Nilsson (ca. 1540-83 Oslo) og Anne Pedersdatter Kalips (1543-ca. 1641), som var en halvsøster av Oluf Pedersen Kalips, Norges rikes kansler 1565-68, og datter av Peder Herlogson KALIPS (HUDFAT) (1494 Torsnes, Østfold-1564 Sarpsborg) og 2. hustru Sigrid Knudsdatter (Maaneskiöld/ Måneskjold): se https://www.geni.com/people/Sigrid-Kalips/6000000007980333061! Se mere om denne KALIPS/MÅNESKIÖLD-genealogi i litteraturlisten under Larsen:1965, det 12. og 13. NB! Og B) hvis yngste bror, Christian v. Bülow til Rudbjerggaard og Fredsholm (1643-92) (se https://www.geni.com/people/Christian-von-Bülow-auf-Rosenlund/6000000001504596604), var gift med Øllegaard v. Barnewitz (1653-1729), datter av Frederik Joachimsen v. BARNEWITZ til Gr. Zieten, Niendorf og Rudbjerggård på Lolland (og Ida Jørgensdatter Grubbe), hvis mor, Øllegaard Hartvigsdatter v. Pentz, var en søster av Eva v. Pentz (1598-1666) (mor: Elsa v. Daldorf), som ble gift med Jasper III v. Oertzen (1600 Roggow-49 sst.), hvis datter, Ilsabe v. Oertzen (1630 Roggow-78 sst.), ble gift med Hans Friedrich v. Lehsten, hvis svigersønn var den nedenfor i stamtavlen flere ganger omtalte Philipp Cuno v. Bassewitz! Men det kanskje mest interessante ekteskapet i denne søskenflokk v. BÜLOW, er Ch. v. Bülow og Anne BECKS yngste datter Else v. Bülow (28. des. 1638 på Laholm-56 Aalholm), 1652-54 hoffjomfru hos Dronningen, som ble gift den 2. juli 1654 med Philip Joachim v. Barstorff (+ 1693) (~ 2° Bente Urne, enke etter Henrik Willumsen Rosenvinge, hvis søster Karen Willumsdatter ~ Peder Rasmussen Lange, 1625 prest i Sct. Olai Helsingør: se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F16390&tree=2!), kammerjunker, stallmester hos prins Valdemar Christian, lensmann på Aalholm, sønn av Casper v. BARSTORFF (født i Mecklenburg-Strelitz), stallmester hos hertugen av «af Holsten-Sønderborg», og Sophie Hedevig v. Blixen Joachimsdatter av Zastrow (1587-1643), om hvem Finn Holbek gjengir følgende megetsigende opplysning (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I65521&tree=2): «Hun flygtede 1627 med sine Børn fra sit Hjem paa Grund af Krigen, kom paa Begæring af Hertug Frederik af Holsten-Nordborg og Glücksborg til dennes Hof og tjente i otte år som Hofmesterinde hos Hertuginden [fra 1626 Juliane av Sachsen-Lauenburg {+ 1630}, hvis søster, Sophie Hedwig av Sachsen-Lauenburg, ble gift i 1624 med hertug Philipp av Schleswig-Holstein-Glücksborg {! se bl.a. Løwencron (Piper); se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Philip_av_Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg }, hertug Frederiks BROR; og fra 1632 Eleonora av Anhalt-Zerbst], blev 1635 [!] Hofmesterinde hos Døtrene af Christian IV og Kirsten Munck.» En stilling Anne Lykke hadde 1629-31: se her ovenfor under Heinrich Scheel (+ 1634).
        • Margrethe Elisabeth Scheel (1705-1741 el. 42) gift i 1733 med Ulrich Christian Piper (o. 1700-59), 1730 kaptein og kompanisjef for prins Fr.s reg., 1750 oberst, 1758 kommandant Friedrichsort og den 7. april 1744 adlet med farbroren, Detlev Nicolai (født) Pipers våpen og navn von Løwencron: se Løwencron (Piper).
        • Giord (Georg) Heinrich von Scheel (1706–1757), oberstløytnant. Gift den 6. januar 1745 i Rendsborg med Elisabeth Dorothea von Lützow (1716-1790), hoffdame hos dronning Anna Sophie, datter av oberst Fr. Wilhelm v. LÜTZOW til Devle i Norge og Elisabeth v. Engel fra Sverige. (Se MERCKELBACH/v. LÜTZOW-genealogi i litteraturlisten her nedenfor under Helm:1968. Se dessuten v. ENGEL-genealogi i litteraturlisten under Bohlen:1853 - i en sammenheng som meget vel kan utlegges som et sterkt indisium på, at slekten Scheel[e] egentlig er en avgrening av slekten v. Scheele på Rügen, som atter synes å ha nedstammet fra de Schele i Kiel - og en bror av fyrstebispen av Lübeck Johann Schele!) For Giord He(i)nrich sto bl.a. Christopher Joachim Giese til Giesegård (1668-1719) fadder. Denne amtmann i Vordingborg var 1. gang gift med Charlotte Amalie Liime (1670-1707) og 2. gang med Elis. Cath. Wi(e)ne(c)ke(n), myntmesterdatter av Kbh.: se Løwencron (Piper) og - særlig - Irgens (utdypende artikkel). Han var en sønn av Marg. Elis. Schönbach (hvis søster Magdalene Schönbach var gift med den ovenfor nevnte, tyske kansler, Theodor Lente til Sarlhusen) og Frederik Giese til Giesegård (1625 Husum-93), som var med i det konsortium som eide Utstein kloster (bl.a. sammen med to medlemmer av slekten Krag), og som var en bror av ovennevnte Joachim Giese, som i 1658 ble gift med Elis. Hane: Se Krag på Jylland (slekt).
          • Heinrich Otto von Scheel (1745–1808), i ekteskap i 1775 med Anna Catharina Fortling og i 1791 med Albertine Sophie Dorothea Necker stamfar til en tysk gren (von Scheel i Tyskland).
          • Anne Sophie v. Scheel (1747 Rendsburg-1818) gift i 1771 i Glykstad med offiseren Jørgen v. Schow (1737/39 Holbæk-1802) (mor: Anne Elisabeth Stampe Christensen, hvis mor, Elisabeth Stampe, var en datter av presten til Hammer i Aalborg stift, Henrich Jensen STAMPE og Elsebeth Jacobsdatter Mumme), kaptein av Møenske gev. inf.reg., senere ob.ltn. i Oldenburgske inf.reg. Altså var denne Elisabeth STAMPES bror, Jens Henriksen Stampe (1672 Flade prestegård-1733), i ekteskap med Christiane Amalie Frantzdatter Thestrup (1693 Nakskov-1735 Voerbjerggård) far til bl.a. statsminister Henrik Stampe (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I52568&tree=2), hvis svigerfar var Herman Lengerken Kløcker (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Herman_Lengerken_Kløcker); og hans hustru var en datter av Frands Olufsen THESTRUP (1653 Dalby-1735 Aalborg) (~ 2° i 1698 med Magdalene Cosmusdatter Bornemann), biskop i Aalborg, og 1. hustru (~ 1682) Else Hansdatter Mule (1658 Odense-1697). Og biskop THESTRUPS bror, Rasmus Olufsen Thestrup (1648-1685 i Mesinge), 1671 sogneprest til Mesinge (se https://wiberg-net.dk/792-Mesinge.htm), ble gift i 1674 med Sille Brodersdatter Riisbrich (ca. 1651 Gislev, Gudme herred, Svendsborg-), datter av Broder Brodersen RIISBRICH (ca. 1611 Nørre Haksted sogn-1674 Ellested, Gislev sogn, Gudme herred, Svendborg amt), 1639 kapellan i Snøde, 1642 prest i Gislev, og Maren (Marie) Jespersdatter Stampe (1610-94 Gislev), hvis brorsønn var den nettopp omtalte mag. Henrik Jensen Stampe (1639-1711), som ble gift med Else Jacobsdatter Mumme (1651 Viborg amt-92 Hammer prestegård)! Frands og Rasmus THESTRUPS foreldre var Ole Rasmussen Thestrup (1613 Aarhus-73 Dalby), sogneprest til Dalby og Stubberup, og (~ 1642 i Viborg) Marg. Kirstine Moth (1612 Flensburg-1681), hvis halvbror, Poul Moth (1600 Flensburg-70 Kbh.), var kong Frederik IIIs livlege, og som i 1641 ble gift med Ida Dorothea Burenius (1624 Kiel-89 Kbh.), som ble tillagt rang av geheimerådinne, da jo hennes datter, Sophie Amalie 31. des. 1677 grevinne Moth til Jomfruens Egede og grevskapet Samsøe (1676) samt Schønweide og Rixdorf (1682), fra ca. 1672 sto i et barnerikt forhold (se Gyldenløve!) til kong Christian V av Danmark og Norge (1646 Duborg slott, Flensburg-99 Kbh.s slott), fra 1670 konge. Og Rasmus THESTRUPS enke, Sille Riisbrich, ble i 1686 i Mesinge gift med Knud Hansen Krag (1649 Mesinge, Bjerge, Odense-1707), enkemann etter (~ 1680) Cath. Magd. Scheel (ca. 1657-[81?]), som var en datter av Hans SCHEEL og Else Hartmann. (Til orientering: For den leser, som kanskje har latt seg lede av ovennevnte Finn Holbeks lenke til Søren Jørgensen Schou [ca. 1705 Holbæk-49 sst.], tollkontrollør og måler, som ble gift med Anne [Anna] Elisabeth Christensdatter [ca. 1710 Holbæk-1759 sst.], datter av rådmann [1717] i Holbæk Christen Christensen [1675 Holbæk-1717 sst] [mor: NN!] og Elisabeth Henriksdatter Stampe, hvis mor var født Mumme, er det altså slik, at Finn Holbak bare nevner sønnen Christen Schow [Schou] [1738 Holbæk-1806 Kbh.], som ble gift med Cathrine Marie Johansdatter Suhr [1754 Kbh.-1824 Gunderupgård], hvis mor var Anna Dorothea Hansdatter Aagaard, men altså utelater den ca. et år yngre sønn Jørgen Schow [født ca. 1739 i Holbæk og død i 1862], oberst ~ 1771 med Anne Sophie v. Scheel [så se derfor også denne nettsiden - som - på den annen side - utelater fru SCHOWS foreldre, hvilket jo betyr lite i nærværende sammenhengs oppklarende stamtavle: https://www.geni.com/people/Anne-von-Scheel/6000000012939797006). Og med dette in mente kan følgende genealogi tilføyes: Cathrine Marie SUHRS farfar, prosten Bernt Frederik Suhr (~ Christine Hornemann), var en bror av Anne Suhr (1679-1706), som i 1700 ble gift med Gregers Hansen Zimmer (1666-1720), sogneprest i Nykjøbing Falster (mor: Birte Gregersdatter Humble), hvis datter av dette hans 2. ekteskap, Katharina Abigael Zimmer, ble mor til den kjente generalmajor Fr. Ad . Schleppegrell (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Friderich_Adolph_Schleppegrell); og som i 1. gang hadde vært gift fra 1692 med Anne Cathrine Brandt (ca. 1679 Nyk.F.-1699), datter av Frederik Nicolaisen BRANDT, sogneprest i Nykjøbing Falster (etterfulgt av svigersønnen) og ingen andre, enn Anne Brodersdatter Riisbrich (1642 Gislev sogn-87), som ikke bare var en søster av ovennevnte Sille Riisbrich (~ 1° Thestrup og 2° Krag, enkemann etter Catharina Magdalene Scheel), men også av Birgitte Brodersdatter Riisbrich (ca. 1652 Gislev, Gudme—99 sst.) ~ 1682 rektor i Faaborg, senere sogneprest Jens Madsen Faber), som 1. gang ble gift med Jens Rasmussen fra Bogense (+ 1681 Gislev), 1678 sogneprest til Gislev og Ellested, hvis datter Mette Margrethe Jensdatter ble gift med Johannes Christopher Andreæ (1655-1720), prest til Kappel i Schleswig, hvis 1. hustru var NN Langemach (se Jens Kirchhoffs «Stammfolge Langemake aus Kiel», s. 3 [av 6 nettsider] under IV.7. hér: LangemakeSF.pdf; - se også Wiberg [hér: wiberg-net.dk/1127-Svindinge] under Anders Madsen Lerche, 1676 sogneprest til Svindinge, hvis hustru, Ida Margrethe Bremer [~ 2° 1. manns etterfølger Andreas Pedersen Zeuthen], var en datter av NN BREMER og «Marie Hedvig … (sstr. t. 1. hustru til Johannes Christopher Andreæ, P. i Kappel i Slesvig)»), datter av Johann LANGEMACH og dennes 2. hustru Anna Wessling og altså en søster av Catharina Langemach (1624 Kiel-ca. 1660) ~ Hans Folckersahm (1600 Kiel-28. des. 1660), hvis datter, Margrethe Cat(ha)rine Folckersahm (10. april 1641 Kiel-4. juni 1683 Kbh.), ble gift etter kgl. bev. til vielse i hjemmet av 19. des. 1663! Og denne Joachim SCHEELS eldre bror var altså Hans Scheel, som i ekteskap med Else Hartmann ble far til ovennevnte, tidlig avdøde fru Krag, hvis mann ble gift 2. gang med Sille Riisbrich, enke etter Rasmus Thestrup! (Her kan også nevnes, at ovennevnte Katharina Abigael ZIMMERS farbror, Christoffer Zimmer [1705-65], sogneprest til Dannemarre og Tillitze på Lolland 1736-65, ble gift 1. gang i 1737 med Christine Margrethe Brabrand [1717-47], hvis sønn, Gregers Zimmer [1739-73], sogneprest til Vetterslev, ble gift med prestedatteren Ingeborg Marie Valentinsdatter Tryde [mor: Else Cathrine Plum], hvis eldste sønn, Christoffer Zimmer [1767-1817], urtekremmer, siden grosserer, ble gift med Ulrica Eleonora Bang (1774-1851 Holbæk), datter av presten Peder SCHWANE NIELSEN BANG, hvis mor var Ulrica Eleonore Pedersdatter Schwane; og den nesteldste sønnen, Conrad Zimmer [1769-1827], 1799 prest i Sunds sogn, 1827 til Veggerby og Bidslev i Aalborg amt, ble gift med Elisabeth Marie Nielsen [1744-1852 Aalborg], mor til mange barn og datter av stutmester i Frederiksborg Nicolai NIELSEN og Frederikke Henriette Wagrien, som var en utenomekteskapelig datter av hertug Friedrich Karl von Schleswig-Holstein-Sonderburg-Plön (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Carl_av_Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn) og Sophie Agnes Olearius: se også Rosenkrantz (utdypende artikkel), den avsluttende v. AICHELBERG-genealogi dér.) - Vel: 8 barn, hvorav:
            • Dorothea Elisabeth Sophie Schow (1774-1806) gift med Christian Henrich Hoff (1768-1837), senere baron Hoff-Rosencrone til Rosendal syd for Bergen, sønn av Hans Edward v. HOFF (mor: Maria Margrethe Londemann de Rosencrone) og Cathrine Koppe.
            • Charlotte Amalie Sophie Ulrikke Schow (1784-1868) gift med Georg Ludwig von Bülow (ca. 1776-1831), ob.ltn. og postmester i Kiel, sønn av Christian Ludwig v. BÜLOW til Zaschendorf (1736-1816 Dresden), hertugelig mecklenburg-schwerinsk hauptmann, og Sibylle Christiane Oelgard von Deginck (1749 Dresden-91 sst.).
          • Bendix Ferdinand von Scheel (1749–1827), tollforvalter i Itzehoe, oberstltn., kammerherre. Gift i 1783 i Itzehoe med Martha Charlotte Elisabeth Wiebel (1760-1837), dtr. av kgl. regj.adv. i Glückstadt Georg Friedrich WIEBEL og Hedevig Amalie Elisabeth REIMERS.
            • Hedvig Magdalene Christiane Scheel (1788-1864 Slesvig), priorinne for St. Johanneskloster i Slesvig.
            • Ludvig Nicolaus Scheele (1796–1874)[20], 1846 president for Hertugdømmenes lokalregjering, statholder i Slesvig og Holsten samt guvernør i Ditmarsken, tro mot den danske kongen (måtte flykte til Danmark da den slesvigske treårskrig utbrøt i 1848) og dansk utenriksminister 1854-57, 1857 ordensvisekansler. Landdrost i Pinneberg etter at kongen på nytt hadde fått makten i Holsten. (I den danske Wikipedia-artikkel om ham nevnes, at han i 1854 ble dansk Elefantridder, men han ble også svensk Serafimerridder.) Gift i 1827 i Itzehoe med Sarah Margarethe Markoe (1807 St. Croix-76 Slesvig), dtr. av plantasjeeier Abraham MARKOE og Fatera, en fri kvinne av afrikansk oprinnelse, hvis mor, Kareta, hadde blitt befridd fra slaveri i 1811.
              • Jane (Jenny) Juliane Emma Elisabeth v. Scheele (1836-1908), som sin faster priorinne for Slesvigs adelige Johanneskloster. Louis Bobé skriver om henne i «Livsdagen Lang» (Kbh. 1947): «Hendes Rivninger med de tysksindede Klosterfrøkener; og manglende økonomiske forstand havde til Følge, at hun maatte fratræde sin Værdighed. Dertil kom, at hun gjorde Nat til Dag og derfor vanskeligt kunde beholde sine Tjenestefolk. Hun afløstes af den kolde, afmaalte Frøken von Bernstorff; ærketysk, skønt hun var Broderdatter af den ved Dybbøl faldne Oberst [Andreas] von Bernstorff [1811-64].»
        • Hans Jacob Scheel til Frogner (1714–1774), generalmajor, sjef for fortifikasjonen i Norge og kommandant på Fredrikstad festning, kammerherre. Gift i 1745 med Catharine Christine von Brüggemann (1725-1800), datter av Godske Hans von BRÜGGEMANN (Brügmann) (1677-1736) til Ulriksholm og Østergård på Fyn (gift 1. gang i 1703 med Margrethe Wilhelmine Hausmann) og 2. hustru Dorothea Hedevig Krag (5. des. 1701-1728), en brordatter av Christian GYLDENLØVES andre hustru, Dorothea Krag (1675-1754), ifølge den problematiske stamtavle «Danneskiold-Samsøe» i Danmarks Adels Aarbog. Se nemlig lenke nedenfor under «Litteratur» til Axel Scheels artikkel: «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» (men se også Krag på Jylland (slekt) og Hausmann (utdypende artikkel)).
          • Hans Heinrich (Hendrich) Scheel (1746–1813), 1778-87 eide og drev han Dikemark Jernverk i Asker, nedlagt 1790, prokurator i Drammen, 1801 byfogd i Fredrikstad og 1805-11 byfogd i Moss, eide og bebodde 1797-1806 GrimsrødJeløen, 1811 sorenskriver i Solør og Odalen, justisråd 1812. Gift i 1778 i Bragernæs (Drammen) med Anne Elisabeth Schow (1761 Modum-1828 Grimsrød), dtr. av Jens Clausen SCHOW (mor: Anne Elisabeth Søboholm) og 2. hustru Antoinette Brinch og søster av Maria Antonia Schow, som ble gift med kanselliråd Wilhelm August Thams.
            • Hans Jacob Scheel (1779 Dikemark–1851), major, agnatisk etterslekt i Danmark (Scheel og de Scheel). Gift i 1804 i København med Anna Rebecca Elisabet Sandberg (1788-1855), dtr. av prokurator Christian Høgh SANDBERG (1757-) og boktrykkerdatteren Elisabeth Magdalene Borup (1768-1855 Stege): se https://www.geni.com/people/Elisabeth-Magdalene-Borup/6000000015993301445. (Hennes mor, Rebecca Buch, ble gift 2. gang med boktrykker og forlegger Johan Rudolph Thiele: se https://biografiskleksikon.lex.dk/Johan_Rudolph_Thiele.) 10 barn, hvorav 8 ble gift, bl.a. disse tre:
              • Hans Christian Henrik Scheel (1804 Kbh.-55), 18 år gammel kgl. pasje og sekondltn. a la suite i Ingeniørkorpset, 1826 tollkontrollør og visitator på St. Croix. Gift i 1826 i Kbh. med Emilie Antoinette Testman (1806 Roen i Eger-1880), dtr. av Johan Christopher TESTMAN (1761 Eker-1842 Kbh.) og Sophie Amalie Omsted, dtr. av Otto Nielsen OMSTED (mor: Bodil Gabrielsdatter v. Cappelen) og Ellen Margrethe Andersdatter Dedekam.
              • Elisabeth Antonie Scheel (1805-87). Gift med Thomas Joachim Christian (1800-ca. 1885), sorenskriver i Bamble, fra hvem bl.a genealogen, rektor Cornelius Severin Scheel Schilbred nedstammet.
              • Jacob Georg Scheel (Akureyri på Island 1813-78 Frederiksberg), bodde i 1845 i godsinspektørboligen på Jægerspriis Hovedgaard, 1854 godsforvalter på MÆRLØSEGAARD og BONDERUP. Gift på Næbbøllegaard i 1854 med Henriette Friderichsen[21] (Nørregaard ved Rødby 1828-86 Karise), dtr. av forpakter Niels Madsen FRIDERICHSEN og Henriette Jensine Dall. Sønnen Axel Wilhelm Scheel (1864-1950), admiral (og livslang venn av kong Haakon VII), ble gift med Carmélite Delinois, hvis sønnesønn Peter Michael Linois de Scheel (mor: Hélen Suenson) ble gift i New York med prinsesse Antoinette Reuß (se G3 [prins Heinrich III REUSS, hvis datter og eldste barn:]/H1 under «Grafen und (seit 1806) Fürsten Reuß zu Köstritz – Prinzen und Prinzessinnen Reuß» hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Stammliste_des_Hauses_Reuß), datter av prins Heinrich III REUSS (1919 Breslau-1993 Wien) og 1. hustru (~ 1944) Franziska Freiin Mayr von Melnhof (mor: prinsesse Marie zu Hohenlohe-Waldenburg-Schillingsfürst, von Ratibor und Corvey: se https://www.geni.com/people/Marie-Prinzessin-zu-Hohenlohe-Waldenburg-Schillingsfürst-v-Ratibor-u-Corvey/6000000014672169923).
            • Christian Fridrich Scheel (1780–1841), koffardikaptein (etter noen år på sjøen hadde general Kaltenborn, som han kjente fra militærakademiet, skaffet ham en brigg å føre, som tilhørte Kaltenborns svigerfar, statsråd Rosenkrantz); dansk visekonsul, losoldermann og havnefogd på Moss; 1821 (samme år som Fr. Wilhelm her nedenfor ble frimurer) opptatt i logen St. Olaus til den hvide Leopard i Cha. Gift i 1809 med Sophie Cathrine Hesselberg (1785-1846), énebarn, dtr. av Iver HESSELBERG fra Larvik og Christine Gidske Røer (~ 1794 megler Bendix Heide Kloed; ~ 1805 Lars Christian Lassen Hüberts, megler i Drammen).
            • Jens Herman Scheel (1783–1856), overtollbetjent i Brevik. Gift med Cathrine Marie Ræder (1786-1866), datter av daværende oberstøytnant Johan Georg RÆDER og Cathrine Margrethe Lind: se slekten Ræder.
              • Johan Christian Ræder Scheel (1823–1898), sorenskriver på Toten. Venn av maleren Hans Gude, som ble begeistret over datteren Signes malerier og hjalp henne med å bli tatt opp som elev ved malerskolen til Christian Krohg (1852–1925). Gift i 1853 med Christiane Marie Mathilde Bay (1831-1913), dtr. av fogden Carsten Johannes BAY og Frederikke Andrea Bassøe.
                • Fredrikke Marie Scheel (1854–1940). Gift i 1882 med Oscar Martin Heidemark Lütken (1849-1917), 1881 fullmektig hos overrettssakfører Johs. I. Bruun i Kra., senere partner sst. Hans brorsønn Hans Trygve Helmer Lütken ble i 1910 gift med Lily Vogt Petersen, søster av nedennevnte skipsreder Leif Høegh (som skiftet navn).
                • Nanna Elise Scheel (1857–1922), lærer og grunnlegger av Frøken Scheels skole (Slemdal skole).
                • Herman Carsten Johannes Scheel (1859–1956), høyesterettsjustitiarius (etterfulgt av Paal Berg) og 1910-12 justisminister i Konows ministerium. Gift i 1888 med Sara Leonore Sandberg (1870-1958), dtr. av Fr. August ZAHN SANDBERG, byfogd i Moss og stortingsmann, og Marie Sofie Sinding.
                  • Johan Fredrik Scheel (1889–1958), byråsjef i Finansdepartementet 1934, 1949 byskriver i Oslo og sjakkproblemforfatter. Gift i 1927 i København med Else Margrethe Voldum Larsen (1900-93), dtr. av Christian Albert Jacob L., faktor, og Mona Marie Schoustrup Voldum.
                    • Christian Fredrik Scheel (1930–), sivilingeniør, forfatter av «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» (se litteraturliste). Gift i 1955 med Gina Michelet (1933-2016), dtr. av generaldir. i Årdal og Sunndal verk, Jean de Beau Val Michelet (mor: Dorrit Sibbern) og Cecile Henrikke Heiberg Smith (Smith av Tvedestrand) (mor: Gina Mustad, dtr. av fabrikkeier Hans MUSTAD og 2. hustru Marie B. Heyerdahl: se Mustad (slekt)). NB: Gina MUSTADS mann, Henrik Cecil Heiberg Smith, var en bror av Edle Smith, som ble gift med fabrikkeier Halfdan Magnus Mustad, Ginas helbror. Og Henrik og Edle SMITH hadde flere søsken, bl.a. Erna Smith, som ble gift med Christian Døderlein Andresen Butenschøn.
                  • Carsten Bay Scheel (1891–1976), banksjef i Moss, Krigsdeltagermedalje med rosett. Gift i 1918 med Mildred Dawes (1897 Horten-1984), dtr. av admiral Karl Friedrich GRIFFIN DAWES, forsvarssjef i Jørgen Løvlands regjering, og Karoline Sofie Wille.
                  • Georg Henrik Scheel (1894–1968), fabrikkdirektør i Graz. Var under krigen sjef for Landvernskompaniet / I. R. 5, Krigsdeltagermedalje med rosett (var også med i slaget ved Segalstad bru). Gift i 1922 med Ingeborg Bjelke Lund (1900-82), hvis søster Fanny (Lillebis) Bielke Lund (1903-31) ble gift i 1925 med skipsreder Leif Høegh (1896-1974) (~ 2. gang i 1935 med Lucy Egeberg [~ 1. gang i 1928 med skipsreder Anton Fredrik Klaveness, som i 1938 ble gift med den danske diplomatdatter Brita Zahle, svigerinne av svensk høygradsfrimurer og senere major ved «generalstabskåren» 1938, Stig Tarras-Wahlberg, i tysk tjeneste 1939 etc.]): se Egeberg (slekt) for mere nøyaktige opplysninger (skilsmisser, krigstid etc.); se også i litteraturlisten under Hambro:1947 - og til nedennevnte konflikt mellom Halvdan Koht og Arne Scheel. - Søstrene BJELKE LUNDS bror, høyesterettsadvokat Bernt Bjelke Lund (1898-1956) (~ 1° Eva Ingeborg '''Buck''' født Dahl), var 1940-43 sjef for den juridiske avdeling i Nortraship i London (hvor Vilhelm Scheel [født 1913] var sekretær) og ble i 1948 adm. dir. i Norsk Rederforbund. I 1929 hadde han inngått sitt andre ekteskap med Irlin Sommerfelt (1902-), datter av Søren Christian SOMMERFELT (1877-) og Sigrid Nicolaysen (1879-) og, gjennom sin mor, en kusine av diplomaten Johan Georg Alexius Ræder (hvis mor var Johanne Elisabeth Nicolaysen, Sigrids søster), som den 16. nov. 1940 ble gift i London med Gudrun Dorothea Martius (1908-1998), Norges første kvinnelige diplomat. Noe før, ennå ikke forlovet, hadde frøken Martius den 7. april mottatt telegram fra sendemann Scheel i Berlin, og hun ringte da straks til utenriksminister Halvdan Koht om dette varsel, siden kalt et «rykte» av Koht, som selv mente at de i telegrammet omtalte troppetransport-skip skulle ut i Atlanteren. Jfr. nærmere om denne utenriksministers slektskap med de høygradsfrimurere av slekten Conradi - og en Ordførende Mesters sønn av denne slekt, som bygget opp Nortraship - også under Hambro:1947 - avslutningsvis.
                  • Elisabeth (Lili) Scheel (1898–1990), keramiker. Gift i 1941 med komponisten Bjarne Alexander Brustad (1885-1978), men skilt året etter.
                • Signe Scheel (1860–1942), kunstmaler.
                • Alfhild Scheel (1862–1953), teosof og antroposof, som oversatte Rudolf Steiners skrifter. Gift i 1891 med historikeren Absalon Taranger (1858-1930), dr. jur. 1897, 1898-1928 prof. i rettshistorie.
                • Valborg Scheel (1869–1952), gift i 1894 med overlærer Joachim Friele Nicolaysen (1866–1933).
                • Helga Johanne Scheel (1871–1951). Gift i 1891 med dr.med. Hans Christian Geelmuyden, se slekten Geelmuyden. - Og Valborgs tvillingbror:
                • Axel Scheel (1869–1925), høyesterettsadvokat. Gift i 1885 med Kirsten Georgine Hjersing (1871-1960), dtr. av verkstedeier Otto HJERSING og Caroline Mathilde Sunne.
                  • Randi Scheel (1899–1979). Gift i 1921 med trelasthandler Finn Hermod Sverre (1896-1984), sønn av Johan TIDEMANN SVERRE (1867-1935), ob.ltn., militærattaché i Paris, og 1. hustru Elna Andrea Jacobsen.
                  • Vilhelm Scheel (1901-95), 1925-26 dommerfullm., Moss, 1926 overrettssakf., 1938 h.r.adv., 1949-68 adm. dir. Moss Sparebank. Gift i 1926 med Astrid Natalie Ring Morterud (1902-97), dtr. av sanitetsmaj. Ragnvald Sverre MORTERUD (mor: Dorothea [Dora] Holtfodt) og Anna Dorothea Nathalie Ring. (Sanitetsmajoren hadde en søster Hildur Morterud, som ble gift med Jørgen Eilert Ramm Hoel.) Som sin navnebror Vilhelm Scheel født i 1913 var også denne noe eldre Vilhelm SCHEEL motstandsmann under krigen og måtte flykte til Sverige. Med sin familie. Bare etter et par dager på Kjesäter ble han «imidlertid innkalt til det norske Rettskontoret i Stockholm. Der ble han møtt av John Lyng, den senere statsminister, og spurt om han ville bli leder av en avdeling i Rettskontoret. Scheel var meget glad for tilbudet og slo til på stedet. Han tiltrådte Rettskontoret 1. desember 1943 og overtok da granskningsavdelingen etter John Lyng. Da Lyng i juni 1944 ble kalt over til London, overtok Scheel overvåkingsavdelingen etter ham. Noe senere kom høyesterettsadvokat Ole Bøhn til som leder av granskningsavdelingen. Bøhn var en av Scheels venner. / Vilhelm Scheel fortsatte sin tjeneste ved Rettskontoret resten av krigen.» Fikk kongens fortjenestemedalje. (Scheel:2011, s. 13.30.) Scheel ble 1927 opptatt som frimurer i logen St. Olaus til den hvide Leopard og ifølge Matrikkel over Den Norske Frimurerorden 1952, s. 202, står han oppført under «St. Johs. Logen St. O. t. d. h. L. III». Men i Matrikkel av 1986/87 nevnes han ikke! Så enten må han i mellomtiden ha trukket seg ut av frimureriet eller så må han - kanskje for å skjule en frimurers befatning med etterretningen i Sverige? - ha blitt strøket fra de den gang ennå ikke offentlig tilgjengelige medlemslister. (Michelet:2018, 257: «Det var Rettskontoret som begynte å forberede landssvikoppgjøret under krigen, og det var også Rettskontoret som fikk i oppgave å lage en plan for hvem som måtte renskes ut i det nazifiserte norske politiet når krigen var over. Svært mange i staben gikk etter krigen rett inn i Politiets Overvåkningstjeneste.»)
                  • Christian Frederik Scheel (1905–1963), advokat og motstandsmann. Gift i 1933 med Elinor Johanne Huitfeldt Ræder (1912-) (~ 1973 Roald Alten [1911-91]), dtr. av ing. og rådmann Rudolf FALCK RÆDER og Alexandra Arilda Virginia Huitfeldt. «Under tyskernes okkupasjon var C.F.S. med i motstandsbevegelsen (Milorg) og var i 1944 daglig leder og den drivende kraft i Hjemmefrontens forsyningsutvalg som sørget for rasjoneringskort til ungdommene som flyktet fra nazistenes ‘arbeidstjeneste’. På et tidspunkt måtte han forlate landet og flykte til Sverige.» (Scheel:2011, s. 13.33.)
            • Anton Henrich Scheel (1791–1878), infanterikaptein. Gift med Petronelle Margrethe Blom: se slekten Blom.
              • Christian Fredrik Scheel (1820–1907). Gift med sin kusine Elisabeth Catharine Blom: se slekten Blom.
                • Christopha Louise Scheel (1857–1929). Gift i 1881 med statsråd i Hagerups ministerium 1903-4, Hans Nilsen Hauge (1853-1931) (mor: Gabrielle Kielland), som i 1905 ble sogneprest i Skien, sønnesønn av legpredikanten Hans Nielsen Hauge (1771-1824). NB: HAUGES søster, Andrea Hauge (1851-90), ble i ekteskap med Theodor Ording (1837-1908) mor til Johanne Gabrielle Gustava Fredrikke Ording (1874-1966), som ble gift i 1896 med sin fetter, teolog og professor Johannes Ording (1868-1929) (mor: Marie Benedicte Wildhagen, hvis nedennevnte bror, legen Hans Horn Wildhagen, ble gift med Petronella Margrethe Hofgaard), hvis sønn, Arne Ording (1898-1967), i Norsk biografisk leksikon - nettutgaven - feilaktig kalles: «Dattersønn av Andreas Hauge (1815-92)» (han var nemlig dennes datters dattersønn). - Arne Ording er av Olav Riste blitt beskrevet som «hovedarkitekten» bak norsk utenrikspolitikk i krigsårene: se mere nøyaktig om dette i litteraturlisten under Michelet:2018.
                  • Elisabeth Gabrielle Hauge (1882 North Shields, England-1956) gift med arkitekt Albert Waldemar Hansteen (~ 1° med Elis. Cath. Scheel: se nedenfor).
                  • Andreas Hauge (1884-) gift med Nina Carla van Deurs (1883 Taarbæk-1972 Lillehammer), datter av Carl Eduard van DEURS til Frydendal, hvis oldeforeldre var Arent van Deurs og Frederikke Elisabeth Giese (1698 Kbh.-1771), dtr. av Christopher Joachim GIESE og Charlotte Amalie Liime!
                    • Hans Nielsen Hauge (1917-79) ~ Sofie Marie Elis. Hansteen (~ 2° Thor Ragnvald Gjertsen).
                • Christian Frederik Scheel (1865-1926), 1898 fungerende byråsjef i Indre-Dep. Gift i 1896 med Helga Andersen (1868 Grue-1963), dtr. av h.r.ass. Jacob ROLSDORPH ANDERSEN og Johanne Elida Dorothea Bay, en søster av ovennevnte C. M. Mathilde Bay.
                  • Elisabeth (Elise) Catharina Scheel (1901-78) gift i 1923 med Thomas Sinding (1896-1951), 1947 prof. i statsøkonomi ved Univ. i Oslo.
                • Elisabeth Cathrine Scheel (1867–1908). Gift med arkitekt Albert Waldemar Hansteen (1857-1921) (~ 2° Elis. Gabrielle Hauge: se ovenfor): se slekten Hansteen.
              • Henriette Margrethe Scheel (1828 Mandal-98 Cha.) gift i 1851 i Skien med sitt søskenbarn Hans Jacob Hofgaard (1817 Tangen, Drammen-1894 Sjåstad) (mor: Elen Ulrikke Blom, dtr. av grosserer Hans Blom og Elisabeth Cathrine Rougtvedt), eier av Sjaastad og Justad mm., anla i 1876 Sjaastad Trævarefabrik, stortingsrepresentant. Ekteparet hadde 7 barn, hvorav sønnen Hans Jacob Hofgaard (1852-) ble gift to ganger med to søstre Lumholtz og datteren Petronelle (Nelly) Margrethe Hofgaard ble gift i 1878 med privatpraktiserende lege i Drammen Hans Horn Wildhagen, senere bylege etter sin far, og datteren:
                • Marie Louise Hofgaard (1856 Justad, Lier-), mor til 5 barn i ekteskap (1880) med overrettssakfører på Røros Carl Henrik Jonathan Rode (1849 Tromsø-1902 Røros), sønn av sogneprest til Fet Christian Ludwig RODE (1812 Kbh.-1885 Fet prestegjeld) og Annette (evt. Antonette) Augusta Aars (1809-97). - NB 1: Ch. Ludv. RODES mor, Charite Nicoline Holst (1778-1863), var kanskje en uekte datter av arveprins Frederik, som tidligere hevdet av Finne-Grønn. Men det er Frederik Emil INGSTADS barn med 1. hustru, Louise Cathrine Platou (1812-43), dtr. av Ludvig STOUD PLATOU (1778 Slagelse-1833 Oslo) og (~ 1808) Karen Lumholtz (1785-1833), som først og fremst har betydning for nærværende genealogi «Scheel (Scheele)» (se nemlig snart om en etterkommer av dette ektepar, Kaare Ingstad, som skulle bli Kohts nye mann i Berlin). (Om arveprinsen kan det vises til:[1] .) S. H. Finne-Grønn skriver i sin bok «Slekten Platou i Norge og Danmark» (1912), s. 27 note 2: «Dr. jur. Hans Rode: Genealogie der Familie Rode, Hamburg 1909, s. 37 [hvor det egentlig ikke – hverken dér eller på foregående side – ytres et éneste ord om arveprins Frederik!]. — Charite N. Holst skal som uægte datter af arveprins Frederik [skriver Finne-Grønn!] have været halvsøster av Christian VIII.» Vel, – dennes far var faktisk Frederik von Blücher, skjønt offisielt var han jo en sønn av kong Frederik V (1723-1766). Men uansett: Charite  Nicoline HOLST ble gift den 20. november 1798 i København med premierløytnant Hans Henrich Rode  (1767-1830), som i 1814 var blitt kammerherre og oberst, og som sammen med prins Friedrich av Hessen (1771-1845) reiste til Norge dette avgjørende år.- NB 2: H.H. RODES datter (og Ch. Ludvig RODES helsøster), Withe Sophie Elise Fredrikke Rode (1821-1902), ble i 1846 gift med Fredrik Emil Ingstad (1808-77), hvis oldebarn av et første ekteskap i 1836 med Louise Cathrine Platou (1812-43), dtr. av statssekr. Ludvig STOUD PLATOU (1778-1833) og bispedatteren Karen Lumholtz (1785-1833), var dén KAARE INGSTAD, som utenriksminister Halvdan Koht sendte til Berlin som Arne Scheels nye legasjonssekretær i 1938, etter at Henning Sollied var blitt avsatt: se under «Litteratur», kommentaren til Rode:1909.
                  • Karen Agnes Sophie Rode (1888 Røros-), som i 1911 var forlovet og så ble gift med Kai Paludan-Müller (1883-1976), departementssjef i Undervisningsdep., hvis datter Eva Paludan-Müller ~ i 1943 med Flemming Ferdinand Tillisch.
              • Johanne Cathrine Scheel (1830–1910). Gift med stiftamtmann Nicolai Ditlev Ammon Ræder: se slekten Ræder.
          • Fredrik Otto Scheel (se Frederik Otto Skeel (1748–1803) [sic!], hvor også medlemmene av en viss slekt HAALAND omtales som agnatiske og ektefødte etterkommere av Fr. Otto Scheel, som aldri skrev seg «Skeel»), amtmann i Stavanger. Gift i 1786 med Dorothea Falk Dedekam (se Dedekam) (1769 Arendal-96), dtr. av Søren Andersen DEDEKAM (1745-89), kjøpmann i Arendal, og Margrethe Hansdatter («Gamlemor») Ellefsen (1740-1826).
            • Catharine Christine Scheel (1788-1875 Lillesand) gift i 1806 i Arendal med Magnus Israel Tyrholm (1781 Son-1847), kjøpmann i Moss som det år han giftet seg kjøpte Grimsrød gård på Jeløya av brudens farbror Hans Hendrich Scheel. (11 barn.)
              • Magdalene Elisabeth (Elise) Tyrholm (1810-75) gift i 1831 med sin onkel, frimurer Friderich Wilhelm Scheel (1795-1876), ob.ltn.
            • Margrethe Matthea Scheel (1792–1848). Gift i 1818 med Jacob Andreas Abildgaard (1785-1857) (g. 1. gang i 1812 med Maren Dedekam [1788-1812]).
            • Friderich Wilhelm Scheel (1795-1876), 1821 opptatt i frimurerlogen St. Olaus til den hvide Leopard i Cha., oppfinner av et kammerladningsgevær, sørget for vannledning til det kgl. slott i Cha., som var under oppførelse o. 1837, offiser. Gift i 1831 med sin niese Magd. Elis. Tyrholm: se ovenfor.
          • Hans Jacob von Scheel (1751–1823), kommandantBlaker skanse.
          • Anton Wilhelm Scheel (1763 Akershus festning–1810), byfogd i Fredrikstad. For ham sto oberst Christian Fr. v. Giese (1707-72) fadder sammen med Frantz Christopher v. Grabow (1696-1770), kommandant på Akershus og dir. for Kvesthuskassen. Giese var en sønn av ovennevnte amtmann C.J. GIESE og Charl. Am. Liime og v. GRABOW var i 1736 blitt gift med sin kusine Helle Marg. Rantzau til Estvadgård; hun var en brordatter og han en søstersønn av den Frantz Rantzau, som i 1702 ble drept i Mantua i duell av Joachim Ernst Scheel! Denne Frantz Christopher v. GRABOWS søster var Marsilie (Marsille) v. Grabow (1699-), kammerfrøken hos dronning Anna Sophie Reventlow, som ble gift i 1724 med Christian Albert v. Massow (se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F19810&tree=2), hvis søster Anna Dorothes v. Massow (1690-1747) (deres foreldre var dog gottorpsk hoffråd Jacob v. MASSAU [+ 1693] og [~ 1689] legedatteren Anna Cath. Bartels [1669 Hamburg-1741 Slesvig]), som ble gift den 30. des. 1713 med Mogens Krag (1674-1724), 1716 kommandant i Wismar, generalmajor, 1721 hvit ridder, 1724 kommandant i Glückstadt, helbror av Dorothea Krag (1675-1754), som ble gift 2. gang med Christian Gyldenløve, og av Aren(d)t Krag, hvis svigersønn var Godske Hans Brügmann: Se Krag på Jylland (slekt)! - Og dette søskenpar von GRABOWS foreldre var Rudolph Günther v. GRABOW til Ågård (1663 Mecklenburg-1716 Kbh.) (mor: Catharina Dorothea v. Fine[c]ke) , oberst, og 1. hustru (~ 1693) Helvig Barbara v. Rantzau (+ 1715). Men v. GRABOWS 2. hustru, som han ble gift med i 1716, Benedicte Øllegaard Rantzau (1673-1757) (~ 1704 Frederik Carl v. Rathlou [1673-1709], jaktjunker), var en datter av Christoph Frederik v. RANTZAU og (~ ca. 1671) Margrethe Anne Sophie v. Bassewitz, datter av Philipp Kuno v. BASSEWITZ til Dalwitz (1653-1714), mecklenburgsk landråd, og Catharina Oelgard v. Lehsten (+ 1719)! Altså en søster av A) Magdalene Sybille v. Bassewitz (ca. 1699-), som ble gift med Ludolph Friedrich v. Bassewitz (1693-1735), hvis svigersønn Peder Mathias v. Buchwald(t) til GUDUMLUND atter ble svigerfar til Marg. Dor. Römeling, hvis mor var Edele Dorothea de Scheel: se stamtavlen her nedenfor under henne! Og av B) Henning Friedrich 1726 greve v. Bassewitz, som i 1703 var blitt gift med Anna Maria v. Clausenheim, hvis mor var Anna Maria Beckmann (mor: Elisabeth Wetken!) fra Hamburg, som også omtales her nedenfor i stamtavlen under Edele Dorothea de Scheel, datter av gen.ltn. Hans Heinrich v. SCHEEL (som førte det hamburgske Schele-våpen!) og Bente Dorothea Giords! Se forøvrig litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, det 10. NB! - A. W. Scheel ble i 1792 gift i Stavanger med Engel Arentz Kielland (1768-1804), dtr. av Jacob KIELLAND og Elisabeth Schanche - og søster av Gabriel Schanke Kielland til Ledaal, som enten Anton Wilhelm eller hans bror, amtmannen i Stavanger, hadde tegnet. 2. gang ble han gift i 1805 med Axeliane Christine Arentz (1785-1869), dtr. av major Hans Sigvard ARENTZ (hvis aner: se nedenfor under «Litteratur», kommentar til Dam:1986) og Marthe Dorthea Bull av slekten Bull fra Tønsberg. Majorens morfar var Christen Trulssøn Krog (1684-1731), prest og kaptein (mor: Maren Tøgersdatter Hoffmann), hvis helsøster Karen Krog (+ 1744) var gift med magister og sogneprest til Bergens Nykirke, Fr. Ch. Holberg (1683-1748), far til Cathrine Frederikke Holberg (1715-38), som ble gift med biskop i Bergen Frederik Arentz, og en bror av den baroniserte forfatter Ludvig Holberg - og av Abel HOLBERG (1672-) (som i likhet med sine to helbrødre hadde denne mor: Karen Lem, dtr. av Peder Nielsen Lem og Abel Ludvigsdatter Munthe). Og Abel Holberg ble i 1702 gift med Mauritz Boyesen Høyer (+ 1705), sorenskriver i Finnmark, hvis bror, Peter Boyesen Høyer, var FULLMEKTIG for Giord Andersen (1651–1720) 1703-11! 2. gang ble Abel Holberg gift med Peder Sørensen Vibe (+ 1711 Alta) (~ 1697 Anna «v. Mærer»), den nye sorenskriver i Finnmark. Brødrene Høyer var sønner av skipper Peter BOYSEN fra Hoyer (Høyer, 12 km fra Tønder[22]) og Karen Moritzdatter, og NB: dette ektepar var også foreldre til HANNA BOYSEN, som i 1708 i Højer ble gift med JOHANN BERTRAM v. der WISCH (+ etter 1710), eldste sønn av Hans Johann (sic) Heinrich v. der Wisch og dennes 2. hustru (~ 1674) Anna Dorothea Ivers - ifølge Rolfs:1926/nyutgivelse 2002, s. 244 (se under «Litteratur»), men utelatt av Danmarks Adels Aarbogs stamtavle «von der Wisch» av 1931, «Ryttebøl Linjen», s. 114, skjønt denne linjes eldre genealogi synes nettopp å bygge på kjennskap (?) til Rolfs’ bok! Hans Johann Heinrich v. der WISCH hadde også en aller eldste sønn - nemlig av 1. ekteskap med NN, Jørgen Ditlev (Jürgen Detleff) v. der Wisch, 1690-92 herredsfogd i Høyer herred og i 1694 godsinspektør hos grev Burchard v. Ahlefeldt til Eskilsmark! Han var gift med «Marie Catharine» ifølge DAA (om enn hún, ifølge Rolfs:1998 [altså i den DANSKE utgave], s.174, hvor det siteres fra pastor Paulus Petraeus’ ord i den gamle kirkebok, benevnes noe annerledes: «Den 29. april 1690, tirsdag efter 1. søndag efter påske, ankom vor nye herredsfoged Jürgen Detleff von der Wische efter det store hagl- og tordenvejr med sin velædle frue Marich Cathrin og deres børn»).
            • Av I: Anton Wilhelm Scheel (1799–1879), dansk justisminister. Lovmaker, en kort tid høyesterettsjustitiarius. Utga 1870 «Stamtavle over en Familie Scheel med et Tillæg omfattende nogle kognatiske Sidelinjer» (se Scheel:1870 under «Litteratur»), vel til dags dato den grundigste gjennomgang av Hausmann/Brüggemann-ætlingene: jfr. Hausmann (utdypende artikkel).
            • Av I: Engel Arentz Scheel (1801–1866), som også nedstammet fra slekten Arentz mange ledd tilbake. Gift i 1827 i Moss med byskriver i Bergen, Edvard Christie Heiberg (1801 Aabenraa-72 Bergen): se slekta Heiberg. Heibergs mor var Eleonore Cornelia de Castonier (1778-1822), dtr. av Carl Frederik v. CASTONIER (1731-87) (mor: Eva Marie v. Lüttichau) og 3. hustru Charlotte Cornelia Eleonora v. Suckow (Suchow) (1735-1809) og altså en søster av Falck Daniel Christian de Castonier (1765-1823), som ble gift med Maren Fibiger (1773 St. Croix-1842). Carl Fr. v. CASTONIERS besteforeldre var Daniel Heinrich v. CACHEDIENER (for slik ble navnet opprinnelig skrevet; - og Daniels mor var Anna Helene v. Bünau: se https://www.geni.com/people/Anna-von-Bünau/6000000018047703903) og Sophie Gertrude v. Uslar.
              • Anton Vilhelm Heiberg (1831-85), h.r.adv. Gift med Antonie Magdalene Fossum (1840-76), hvis sønn, h.r.adv. Gustav Adolf Lammers Heiberg (1875-1948), i 1945 ble formann i Undersøkelseskommisjonen av 1945, hvis vurderinger av utenriksminister Halvdan Kohts tafatte reaksjon på sin sendemann i Berlin, Arne Scheels varsler, omtales i litteraturlista under nettopp Undersøkelseskommisjonen av 1945:1946/2010. Se også treliste Heiberg.
              • Axel Wulfsberg Heiberg (1832 Moss-1903 Larvik), offiser og kommandant på Oscarsborg[23], senere tollkasserer i Larvik. Gift i 1858 med Emma Sejersted (1840 Skogn, Nord-Trøndelag-1930), hvis datter Valborg Heiberg (1880 Trondheim-) ble gift i Cha. i 1904 med sivilingeniør Carl Peter Conradi (1857-1930) (mor: Ingeborg Hedevig Vogt), sønnesønn av postmester Johan Christian Conradi (~ 1. gang med Christine Schmidt) og 2. hustru Maren Cathrine Hafslund.
              • Thorvald Emil Bing Heiberg (1841Tynset-), h.r.adv. Gift i 1876 med Henriette Louise Elisabeth Thorne (1853 Bragernes-), hvis sønn, cand. phil. Fridtjof Heiberg (1883-), var bestyrer i firmaet Fco Mundus y Cita i Buenos Ayres og ble gift der i 1910 med Hildur Henriette Robsahm (1885-), søster av storspionen OTTO EDVARD ROBSAHM (1890 Cha.-1969), forretningsmann og dobbeltagent, som mot betaling jobbet både for det tyske Abwehr og det britiske SIS. Hans rapporter til Abwehr bidro til at de såkalte «kvarstadbåtene» våren 1942 ble møtt av TYSKE fartøy under seilasen fra Gøteborg til Storbritannia: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Kvarstadbåtene!
            • Av II: Henrich Sigvard Scheel (1806–1891), offiser, ca. 1840-46 Christianias vanninspektør (tok bl.a. initiativet til det som skulle bli byens første kloakkledning),1856-67 kommandant på Oscarsborg festning. Gift i 1835 med Karen Rosenberg Vogt (1810-55) og i 1860 med Marie Louise Vogt (1817-1900), begge døtre av Jørgen Herman Vogt (1784-1862), statsråd 1825-58, og 1. hustru Ingeborg Maria Lorentzen (+ 1821), se slektene Vogt og Darre. Se også kommentaren (med en viss korreksjon i forbindelse med Rosenberg/STRANGER-genealogi) her nedenfor i litteraturlisten under Thomle:1911! Henrik Sigvard SCHEELS hustruer var begge halvsøstre av Ingeborg Hedvig Vogt (1825–1904), som i 1852 ble gift med den senere (1885–1901) svenske utenriksminister og greve Albert Ehrensvärd (1821–1901), hvis datter comtesse Anna Lovisa Dorotée Ehrensvärd (1855–1930) i 1876 ble gift med den svenske greve og riksmarskalk, utenriksminister Ludvig Wilhelm August Douglas (1849–1916), 1904 ridder av Carl XIII:s Orden, hvis sønn Carl Robert greve Douglas (1880–1955) også ble høygradsfrimurer (av grad X i 1930). Ingeborg Hedvig Vogt ble også mor til en utenriksminister, nemlig Johan Jacob Albert greve Ehrensvärd[24] (1867 Göteborg-6/3 1940) fra 1911 til det skjebnesvangre året 1914. Han var også 1919 svensk ombud ved forhandlingene om Nasjonenes Forbund, og i 1917 ble han gift i København med danske Marna Edit Christina Münter, hvis farfars søster, Maria Frederica Franzisca (Fanny) Münter, datter av høygradsfrimureren (OM 1794) og medlem av Illuminatus-ordenen og den første moderne forsker på Tempelridderordenen, biskop Friederich Münter, hadde vært gift (1815) med dr. theol. og 1834 biskop over Sjællands stift samt Ordensbiskop, Jacob Peter Mynster (1775–1854).
              • Axel Christen Scheel (1837–1900), lege. Gift i Arendal i 1869 med Valborg Rørdam (1847-93), dtr. av tollinsp. i Arendal Anton Christian Nicolai RØRDAM (1811-80) og An(n)ette Elise Knutzen (1817-99). Valborgs søster, Anne Lovise Nicola Elise Rørdam (1839-), ble i 1866 gift med dr. med., prof. Peter Hermann Vogt (1829-1900), hvis grandonkel var ovennevnte Jørgen Herman Vogt. Og søsteren Rigmor Rørdam (1853-1903) ble gift med skipsreder i «Fearnley & Eger», Johan Engelhar(d)t Eger (1846-1921): se Eger (slekt). (Noen av Valborg RØRDAMS forfedre i kortform tilbake til byggmester Hercules Oberberg [1557 Nederland-1602 Åstrup] - og til slekten T(h)rane - listes opp avslutningsvis i artikkelen Løwencron (Piper).)
                • Arne Scheel (1872–1943), ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet 1905, diplomat. Da han i tredveårene var norsk minister i Berlin, kom han i sterk konflikt med utenriksminister Halvdan Koht, som han ville ha stillet for riksrett for «rettsløshet», men Stortingets president, Carl Joachim Hambro, fikk ham til å frafalle sin anklage på grunn av de vanskelige tider: se nedenfor i litteraturlisten under Hambro:1947. Se også sst. under Undersøkelseskommisjonen av 1945:1946/2010, hvorfra sitater fra Kommisjonens drøftelse av - og visse gjengivelser av - Scheels telegrammer til UD/Koht. Gift i Paris i 1909 med Maria Mathilde (Lala) Smith (Smith av Arendal) (1885-1951), tippoldebarn av eier av Frolands jernverk, Hans Smith (1748-1804) og (~ 1777) Magdalene Marie Classen (1760-1838), hvis fetter, geheimekonferanseråd Peter Hersleb Classen (1738-1825), ble gift i 1763 med Marie Justine Fabritius (1738-1816), hvis søsterdatter Mariane de Hemert (1765-1815) ble gift i 1784 med Just Conrad Rømeling (Römeling) til FRIEDRICHSHOF ved Meinsdorff, sønn av ovennevnte óg nedennevnte admiral og statsminister H.H. Rømeling og Edele Dorothea de Scheel. - Lalas bror var den senere (1942) sjef for UDs handelspolitiske avdeling i London-regjeringen samt ekspedisjonssjef for Forsyningsdepartementet i London 1942-45, Christopher Fürst Smith[25] (1883 Paris-1948), hvis brev gjengitt nedenfor i litteraturlisten - avdeling III - under Smith:1947, gjendriver Kohts påstander om, at han før krigen ikke hadde hatt noen muligheter til å omplassere nazisten Ulrich Stang (se Stang (slekter)) til et sted i betryggende avstand fra Berlin. - 2 sønner, Vilhelm Scheel (1913-75), agent for den engelsk-norske etterretning høsten 1941 (se under «Litteratur»: Koren:1942) og 1942-49 sekretær for Nortraship i London, senere bankmann, og Arne Scheel (1914-86), byråsjef 1954 og ekspedisjonssjef i Finansdepartementet 1963 (se Wikipedia-artikkelen «Scheel» hér: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Scheel), samt datteren:
                  • Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86) gift i 1932 i Berlin med diplomaten Lauritz Grønvold (1891-1971)[26], sønn av Christian Wilhelm GRØNVOLD (1856-1925) og Petrea (Kate) Müller Klaveness (1862-1951), som var av den eldste Klaveness-grenen (da hennes far var skipsfører Fr. Ch. Thorvald KLAVENESS [1824-83], en fetter av skipsreder Anton Fr. Klaveness [1839-1904]: se artikkelen Klaveness (slekt), hvor skipsførerens far, Søren Christian [Kristian] Toressøn KLAVENESS [1796-1848], feilaktig - eller i hvert fall på forvirrende vis - sies å være «gårdbruker på Klavenes som siste [?] fra denne slekta». Uansett: Denne «siste» gårdbruker óg skipsfører F.C.T. Klaveness hadde 9 barn, hvorav 4 sønner, 3 av dem gift - med etterkommere - og alle skrev seg Klaveness). Anton Fr. Klaveness, skipsrederen, hadde både en sønn og en sønnesønn av samme navn, og sønnesønnen var gift med den to ganger ovenfor nevnte Lucy EGEBERG. - Lauritz Grønvold var 1938 byråsjef i Utenriksdepartementet og fra 30. jan. 1922 (opptatt i Leoparden) til ennå i 1952 frimurer, men han fikk på 50-tallet religiøse anfektelser og trakk seg da - under trusler fra de høye brødre om å få sin «karriere ødelagt» - resolutt ut fra dette såkalte brorskap. Han var den første hvite mann med sort belte i judo (1928) og utga i 1945 «Japan, krigeres og blomsterelskeres land». NB 1: Lauritz Grønvolds farbror var kabinettsekretær Hans Aimar Mow Grønvold (1846-1926), kong Haakon VIIs privatsekretær. Brødrenes foreldre var Bernt Christian Olaus GRØNVOLD, prest på Modum, og Juliane (visse nettsider benevner henne Johnine Christine) Høst. Brødrenes besteforeldre var oberst for Telemarkske reg. Hans Mow Grøvold og Junine Olafsson (Johnine Christina Marie Olavsen) (1783-1868), dtr. av prof. Olav Olavsen ved Kongsbergs Bergacademi, den islandskfødte arkitekt, jurist og stortingsmann. Og brødrenes oldeforeldre var oberstløytnant Bernt Christian v. Grønwold (1729-1797) (mor: Justine Cathrine v. Reichwein, dtr. av kapt. Fr. v. REICHWEIN og Else Bildt til Nes, Borge) (~ 1° Johanne Dorothea Elisabeth Petersen van Deurs av den hollandske Amagerbondeætt) og 2. hustru (~ 1765) Kirstine Angell Elligers. En helbror av oberst Hans MOW GRØNVOLD var således ltn., senere verftsskriver i Fredriksværn, Nicolay v. Reichwein Grønvold, som i ekteskap med Rise Prebensen ble far til Nicolay Fr. Reichwein Grønvold, som i ekteskap med Anne Margrethe Dahle ble far til Bernt Christian August Grønvold (1836-68), som ble gift med Betty Helene Aas (1842-77), og disses datter Anne Margrethe (Marit, Margit) Grønvold (1867-1921) ble i 1867 gift med sakfører Rolf Emil Olsen Rynning (1862-1955) (mor: Anne Marg. Holtermann), hvis dtr. Helene Rynning ble mor til generalløytnant Rolf Rynning Eriksen, som samarbeidet under krigen og senere med ovennevnte Jens Henrik NORDLIE og Jens Christian Hauge. NB 2: Rolf Rynning Eriksens farbror var høyesterettsadv. Bjarne Gotfred Eriksen (1886-1976), generaldirektør i Norsk Hydro 1941-56 og 1952 frimurer av VIII. grad i Den norske Frimurerordens landsloge. Se under «Litteratur», Hambro:1947, hvor B.G. Eriksen omtales som aksjonær i forbindelse med Oslo-konsortiet[27]. NB 3: Rolf Rynning Eriksens hustru Inger Karine Ranke (1915-) hadde en halvbror, Gunnar Stoll Ranke (Berge) (1911-73), som Eriksens mor, Margit Johanne Aas(s) (1880-1929), hadde fått med sin «partner» (se sveaas.net), ingeniør Anton Berge (1873–1934), sønn av prosten Ole BERGE (1834-1912) og Hanna Mangor (1841 Øyestad, Aust-Agder-1915 Oslo), hvis søster, Cathrine Antoinette Mangor, ble født i 1838 på Tangen gård pr. Arendal og i 1862 ble gift i Arendal med Hans Severin Fürst (1828-), skipsfører og -reder (mor: Elisabeth Dedekam født i Arendal i 1802 som datter av konsul Anders Sørensen Dedekam og Anna Sophie Charisius), hvis bror, Christopher Fürst (1821 Arendal-1851 sst.), var gift med Hanne Frederikke Smith (1821-), sønnedatter av ovennevnte eier av Frolands jernverk, generalkrigskommissær Hans Smith (1748-1804) og Magdalene Marie Classen (1769-1838)! For Hanne Frederikke Smith var en datter av Hans SMITH (d.y.), født på Næs i Herefos sogn i 1784 og død i Arendal i 1859, sorenskriver i Raabygdelaget, som arvet Frolands jernverk etter sin far, og som i 1813 ble gift med Anne Margrethe Fürst (1793 Arendal-1868), dtr. av Christopher FÜRST (mor: Ellen Christophersdatter Winter) og (~ 1776) Maren Otte Beck. Denne Anne Margrethe FÜRST var endatil mor til Christopher Fürst Smith (1815-), som i 1841 ble gift med Nancy (ifølge folketelling 1865 het hun «Naitja») Christine Jensen (Rævesand pr. Arendal på sydspissen av Tromøy 14. mai 1821-) (hvis barnebarn var ovennevnte søsken Lala Scheel og Nortraship-representant i Stockholm og ekspedisjonssjef i London etc., Christopher Fürst Smith), og til Christophers nesten 10 år yngre søster, Elen Dorothea Smith (1824 Arendal-), som i 1846 ble gift i Arendal med Andreas Chrystie Juell (1805 Øyestad-), hvis søster, Cathrine Helena Andreasdatter Juell (1808-), i ekteskap med Peter Anton Mangor (1780-1850) ble mor til de to ovennevte søstre, som ble gift med henholdsvis Hans Severin Fürst og prosten Ole Berge (1834-1912), hvis sønnesønn Gunnar Ranke var Rolf RYNNING ERIKSENS hustrus halvbror. NB 4: Nancy Christine Jensen var en datter av Jens Chr. JENSEN (1790 Mærdø-1834) av skipperslekt og (~ 1820) Nicoline Mathilde Jensdatter Aalholm (1795-1877); og hennes søster, Hanne Dorothea Jensen (1827-1916), ble i 1855 gift i barnløst ekteskap med Stian Bowman Herlofsen (1815-1994), hvis søstersønn, Carl Herlofsen Sørensen (1850-1937), ble svigerfar til skipsreder Peter Dedekam (1874-1957), hvis datter Anna Sophie Dedekam i 1938 ble gift med Jens Christian Hauge (1915-2006). Skipsreder DEDEKAMS hustru, Aagot Sørensen (1883-1971), hadde forøvrig en bror, skipsreder Søren Brynjulf Sørensen (1886 Jomfruholmen, Hisøy-1972), som i 1916 ble gift på Hisøy med Gertrud Maria (Lolla) Eleonore Smith (1898 Risør-1972 Hisøy) (se https://www.geni.com/people/Lolla-Sørensen/6000000000535401727), dtr. av skipsreder og trelasthandler Jørgen Smith (1869 TVEDESTRAND-1939) og (~ 1896) Maria Ahrendts (mor: Marie Johanne Gertrud[e] Douglas [1841 Aschersleben-1918 Hisøy], datter av Georg Eduard DOUGLAS [1793 Aschersleben-1863 sst.], gruveeier og justiskommissær, og Pauline Charlotte Karoline Viktoria v. der Marwitz [1821-89 Aschersleben], hvis mor var Johanna Sophie Ernestine Henriette v. der Goltz [1799/92-1825]). Og skipsreder Jørgen SMITHS farbror var Johan Andreas '''Demant Smith''' (1836-1912), som i ekteskap (~ 1867) med Johanne Dorothea Henrike Wiese ble svigerfar til bl.a. Gina Mustad , fabrikkeier i Osnabrück Hermann Hammersen (hvis sønn var Hauges «mellommann» Frithjof Hammersen), h.r.adv. Christian Døderlein Andresen Butenschøn, fabrikkeier Halfdan Magnus Mustad og skipsreder Thor Thoresen, sønn av skipsreder Otto Keyser Thoresen og Augusta Isabella Røed. Ovennevnte gruveeier G. E. DOUGLAS var en bror av Georg Gustav Douglas (1796-Aschersleben-1877 sst.), gruveeier og borgermester i Aschersleben, som i ekteskap med Antonie Milda Renate Störig (1811-67), en prestedatter fra Magdeburg, ble far til «Graf» (disse skotske ætlinger av William Douglas, 5th Laird of Arkland, hadde pga. religionsforfølgelse flyktet til Tyskland, blitt prester og lagt vekk sine adelstitler, men etter å ha funnet er rikt kull-leie og selv blitt rike, kom det tyske adelsskap raskt på plass) - altså grev Hugo Sholto Oskar Georg von Douglas (1837 Aschersleben-1912 Berlin), som i 1865 ble gift med Jenny Amalie Reisner (1841 Gottesgnaden-1913 Berlin), hvis sønn, grev Angus Karl Konstantin v. Douglas (1870 Leopoldshall, Harz-1938 München), ble gift 1. gang i 1898 med Margarethe Anna Agnes (Aga) v. Enckevort (1878 Albrechtsdorf, Pommern-1938 Berlin), som ble gift 2. gang med Hugo v. Rosenberg (1875 Hannover-19. okt. 1944 Berlin), hvis mor var Johanna v. der Marwitz (1739 Urnswalde-). Og 2. gang ble grev v. DOUGLAS gift den 31. aug. 1923 med Mechtildis prinsesse v. Schönaich-Carolath (5. nov. 1884-), datter av prins Hans Heinrich v. SCHÖNAICH-CAROLATH (1849-1910) og Helene prinsesse von Lautenberg (Schwarzenburg-Rudolstadt) (1860-1937): se NB 11B i denne artikkelen av Axel Scheel: https://vibekekruse-hannover.axelscheel.net/2021/10/26/vibeke-kruse-hannover-minden/. Og Hans Heinrich prins av SCHÖNAICH-CAROLATHS eldre bror, Johann Georg prins von Schönaich-Carolath fyrste til Saabor og Mellendorf (1846-1910), ble i ekteskap (~ 1872) med Wanda prinsesse av Schönaich-Carolath (1849-1925) (mor: Wanda grevinne v. Henckel-Donnersmarck, hvis mor var Julie grevinne v. Bohlen!) far til Johann Georg prins v. Schönaich-Carolath (1873-1920) til Saabor og Mellendorf, som ble gift i 1907 med Hermine prinsesse Reuß (1887-1947) (hvis datter Henriette prinsesse S.-C. ~ 1940 Franz Josef prins av Prøyssen!), som ble gift 2. gang i 1922 med keiser Wilhelm II av Tyskland og konge av Prøyssen (1859-1941), som ble gift 1. gang i 1881 med Auguste Victoria prinsesse av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg (1858-1921), hvis aner - gjennom en prinsesse av S.-H.-S.-Plön født v. Aichelberg - Klencke/Schele kan sees avslutningsvis i artikkelen Rosenkrantz (utdypende artikkel). Dessuten er det interessant, at søstrene Maria (Mäsche) Ahrendts (1872 Wernigerode-1958 Hisøy) (~ Jørgen Smith) og Minna Maria Marg. Ahrendts (1752 Brumby-12. juli 1940 Arendal) (~ Mads Henrik Tybring Smith), hadde en lillesøster, Phoebe Catharina Barbara Ahrendts (1879-1962) (også ~ Herman Woldemar Waldow v. Wahl), som ble gift med grev Arnd Carl Julius Joseph v. Schimmelmann (1876 Stormarn-1930 Berlin) (mor: Elise Clementine Starke), sønnesønn av Josef Friedrich Carl lensgreve v. Schimmelmann (og Fanny komtesse Blücher av Altona, hvis mor var Manone d’Abbesté!), en sønn av Friedrich Joseph lensgreve SCHIMMELMANN (1754 Dresden-1800 Stormarn) og Ernestine Frederikke Agnes Charlotte Amalie de Ahlefeldt (1753 Eckernförde-96 Hamburg), datter av Hans Heinrich v. AHLEFELDT (mor: Meta Kielmann v. Kielmannsegg!) og Frederikke Marsilia Krag, datter av Mogens KRAG og Anna Dorothea v. Massow: se Krag på Jylland (slekt). NB 5: En brordatter av ovennevnte Ellen Christophersdatter Winter var Dorothea Cathrine Winther (1740 Risør-79 sst.), som i ekteskap med Hans Zachariasen Schlytter hadde en datter, Edel Dorothea Cathrine Schlytter (1780 Risør-1865) (~ 1° med Alexander Gjerdrum), som i sitt 2. ekteskap med Elias Halvorsen (1776-1822) ble mor til Elise Thomasine (Thomine) Halvorsen (1818-57), som ble gift med grunnleggeren av Høyre-avisen Aftenposten, Christian Michael Schibsted, med hvem hun ble mor til Amandus Schibsted - etter hvis død i 1913 den politiske redaktør i Aftenposten, Halvor Thorstein Romdal Diesen (1862–1925), overtok stillingen som avisens ansvarlige redaktør: Jfr. Diesen-genealogi under «Litteratur», kommentaren til Thorbjørnsen:1949 (både H.T.R. Diesen, tvillingbroren Søren Einar Munch D. og sistnevntes sønn Thorstein D. (d.y.) var høygradsfrimurere i Leoparden).
                • Olaf Scheel (1875–1942), overlege og tuberkuloseforsker. I 1902 gift med Johanna Sofie Nissen (1876-1956), skilt i 1929, dtr. av Johannes Henrik Nissen, arkitekt og frimurer (tegnet frimurernes hovedkvarter overfor Stortinget), og Hedvig Marie Bauer. - Om hans dattersønnesønner, som skriver seg Scheel-Exner, og som fører både slekten Bermúdez’ og slekten Scheels våpen i sitt firdelte, spanske adelsvåpen, kan det vises til Wikipedias Scheel-artikkel. - Fru Johanna Sofie SCHEELS bror, arkitekt Henrik Nissen (1888–1953), ble i 1915 gift med Catharina Sophia (Mosse) Larpent Svendsen (1891-1976), dtr. av sekretær i Christiania Handelsbank, senere banksjef i Arendal Carl Oscar Svendsen (22. aug. 1848 Kra. [ifølge sveaas.net født i Hamar]-1906 Arendal) (~ 1. gang i 1885 med Emma Wiese [1862 Fredrikstad-10. juli 1886 i barselseng], dtr. av Søren Georg Lafayette WIESE [1834 Lillehammer-1898 Enköping, Uppsala] og Johanne Marie Mørch [1841 Fredrikstad-1920]) og annen hustru (~ 1890) Pauline Julie Larpent (1867 Aalborg-1912 Kbh.) samt søster av Ebba Larpent Svendsen (1894 Arendal-1983 Stockholm), som ble gift med Knuth GRAAH-HAGELBÄCK (1892 Malmø-), sønn av «tullkassör» Gustaf Hagelbäck (1846 Hörby, Skåne-) og Ingeborg Graah (ikke «Graaf»!) (1863 Cha.-92) - en datter av Knud Graah (1817–1909) og Helene Marie Conradi. Jfr. under «Litteratur», kommentaren til Hambro:1947, om Halvdan Koht i sin alderdom, som skriver om «Conradi’ane»: «Men elskverdige var dei alle. Ei eldre søster hadde vori gift med Knud Graah» (1817-1909) - osv.
              • Anton Vilhelm Rosing Scheel (1840–1910), høyesrettsassessor. Gift i 1882 med Dorothea Margrete Grøn (1857-1934), hvis bror, Andreas Fredrik Grøn (1871-1947), lege og medisinhistoriker, ble gift 1. gang i 1901 med Augusta Irgens (1878-1934). Se slekten Grøn.
              • Clara Dorothea Scheel (1844–1900). Gift i 1874 med Axel Conradin Ullmann (1840-1923), skolebestyrer i Kragerø og overlærer ved Kristiansand Kathedralskole, sønn av cand. jur., fullmektig i Revisjonsdepartementet, Jørgen Nicolai Axel ULLMANN og Cathrine Johanne Fredrikke Vilhelmine (Mina) Dunker.
              • Johanne Henrike Scheel (1845–1925), samboer i 1875 i Cha. og fremdeles i 1900 i Fredrikshald med brigadelege Jacob Vogt (1819-1906), 1874-77 ordførende mester (OM) i frimurerlogen St. Olaus til den hvide Leopard i Christiania.
              • Benedicte Theodora Scheel (1851–1929), portrettmaler.
        • Vibeke Scheel (1715-1760) (kanskje oppkalt etter Wibecke Pflueg?) gift den 22. juli 1747 i Rendsburg med oberst Barthold (Berthel) Ulrich Knutzen 1748 adlet de Knutzen (1699 Turup-1763 Itzehoe), sønn av NN!
        • Edele Dorothea de Scheel (1718-1782) gift i 1743 med Hans Heinrich Römeling (1707-1775), admiral, geh.statsmin., sønn av general Patroclus RÖMELING (1662 [63?]-1736) og Anna Marg v. Voogten (Vogt), hvis mor var Marie Elis. Walter: se ovenfor under LEMMING-genealogi. NB: Hans Heinrichs v. RÖMELINGS bror, generalmajor Christopher Fr. Rømeling (Römeling) (1700-60), ble i 1733 gift med Anna Georgine Sophia Brockenhuus (1716 Aker-81), en søster av Frederik Vs fortrolige yndling Henrik Adam Brockenhuus. - og av Ove Frederik Brockenhuus (1717-95) (som allerede i sitt 15. år hadde blitt premierløytnant i generalmajor Frederik Otto von Rappes - det senere sønnenfjelske - gevorbne infanteriregiment), som i 1754 ble oberst og som erholdt kammerherrenøkkelen i 1757, det samme år, som han ble styrende mester (vikar for Danneskiold-Laurvig) i frimurerlogen St. Olaus til den hvide Leopard i Kristiania. Se forøvrig litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, det 10. NB!
          • Margrethe Dorothea Römeling (1751-1802) gift i 1779 med Friedrich v. Buchwaldt til Gudumlund (1747-1814) (se Dansk bio. leksikon[28]), sønn av Peder Mathias v. BUCHWALDT til Gudumlund (1717-53) og (~ 1746) Idalia Ilsabe Ludvigsdatter von Bassewitz (1729-1806), hoffmesterinne i Schwerin. P.M. v. BUCHWALDTS mor, Anne Rosenlund til Dybvad: se ovenfor (hvor det fremgår, at P.M. v. BUCHWALDTS farmor, Anna v. der Wisch, var en søster av Mette baronesse Kielman v. Kielmannsegg født v. der Wisch, Hans HARTMANN v. Erffas svigermor). Ovennevnte Idalia Ludvigsdatter v. Bassewitz ble vel kalt Ida Ilsabe - og hun var en datter av Ludolph (!) Friedrich v. BASSEWITZ (1693-1735 Lühburg, Mecklenburg) og Magdalene Sybille v. Bassewitz (ca. 1690-), datter av Philipp Cuno v. Bassewitz (1659 Dalwitz-1714 Sprenz) ( også ~ Adelheit v. Vieregge) og Catharina Oelgard v. Lehsten (1648 Dobbertin-1709 Rostock) og altså en søster av Henning Friedrich 1726 greve v. Bassewitz (1680 Dalwitz, Mecklenburg-1749 Dobbertin), schleswig-holstein-gottorpsk minister og kammerpresident, som i 1703 ble gift med Anna Maria v. Clausenheim (1683-1757) (se nedenfor snart samt https://de.m.wikipedia.org/wiki/Clausenheim_(Adelsgeschlecht) ), hvis A) datter Sophie Charlotte grevinne v. Bassewitz ble gift i 1728 med Gerhard riksgreve v. Dernath (1700-49), som var en stesønn av Louise Charlotte grevinne von Aldenburg (1664-1732), datter av grev Anton v. Aldenburg og Augusta grevinne v. Sayn-Wittgenstein og enke etter oberst Christopher Bjelke (Christoph Bielke) (1654-1704) (sønn av riksadmiral Henrik Bjelke til Østraat); og hvis B) sønnesønns sønnesønn var Karl August Ludwig greve v. Bassewitz (1821 Prebberede-1873 Bristow), en helsøster av Karl August Ludwig greve v. Bassewitz (1821 Prebberede-1823 Bristow), som i ekteskap med Ina Caroline v. Bülow (1827 Ludwigslust-1900 Tressnow) ble far til Karl Heinrich Ludwig greve v. Bassewitz-Levetzow (1855 Schwerin-1921 Bristow) (se https://www.geni.com/people/Karl-Graf-von-Bassewitz-Levetzow/6000000059516362869), president i det storhertugelige mecklenburg-schwerinske statsministerium, som i ekteskap med Margaret(h)e Cäcilie Luise Alexandrine Friederike Susette v. der Schulenburg (1864-1940) ble far til bl.a. A) Ina Marie Helene Adele Elise grevinne v. Bassewitz (1888-1958), som i 1914 ble gift med prins Oskar av Prøyssen (1888-1958), sønn av keiser Wilhelm II av Tyskland (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Vilhelm_II_av_Tyskland) og 1. hustru Auguste Victoria prinsesse av Schleswig-Holstein-Sønderborg-Augustenburg; og til B) Alexandrina Marie grevinne v. Bassewitz (1866-1967), som ble gift med Otto friherre v. Stenglin (1877 Breslin-1957 Bremen) (mor: Klara G. F. F. v. Plessen), hvis datter, Carmen Christa Margarete Ina Marie friherreinne v. Stenglin (1905 Hannover-), ble gift med Victor Adalbert borggreve og greve til Dohna-Schlobitten (1903 Schlobitten-84), sønn av Richard Emil 2. fyrste av (Fürst zu) Dohna-Schlobitten (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Richard_Emil_zu_Dohna-Schlobitten#Ehe_und_Nachkommen) og Marie Mathilde prinsesse til Solms-Hohensolms-Lich. - Ovennevnte Anna Maria v. CLAUSENHEIMS foreldre var Bernhard Claus(s)en 1703 von Clausenheim(b) (1650 Kiel-1710 Hamburg) (mor: Ursula Müller [1625-92], datter av Bernhard Müller [Möller], stadsphysicus i Kiel), «Staatsrat», domherre i Hamburg, og (~ 1673) Anna Maria Beckmann (+ 1699), datter av overeldste i Hamburg Joachim BECKMANN (1598-1663) (se litteraturlisten her nedenfor under Moller:1541) 1661 til Dronningborg i Danmark (mor: Cillie Rodenborg) og Elisabeth Wetken, datter av borgermester (1614) Johann(es) WETKEN (+ 1616) og 3. hustru Elisabeth v. Eitzen (1578 Hbg.-1649), datter av Dietrich v. EITZEN (1544-89), 1578 rådsherre, 1589 borgermester i Hamburg, og Gerdruth Hackmann (+ 1600), datter av borgermester Albert HACKMANN. 2. gang ble borgermester WETKEN (+ 1616) gift med Maria v. Kampe, datter av borgermester Joachim v. KAMPE (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Hamburger_Bürgermeister); - og 1. gang hadde han vært gift med Margrethe Fuchs, datter av Kilian FUCHS, domherre (!) i Hamburg (se https://www.deutsche-digitale-bibliothek.de/item/I2NVRQBDWLNXZLLOAQDERMYXBDCSVG6S), hvis bror, Casper FUCHS TIL BRAMSTEDT ble gift i 1540 med Elisabeth Koep (~ 1536/37 med Dirk Vaget [Dirick von Bramstedt: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bramstedter_Schloss), som med sin 1. hustru Anna Ties ble stamfar for en slekt VOGT), hvis datter Elisabeth Fuchs ble gift 1575/76 med Gerhard Steding, holstein-gottorpsk visekansler: se http://www.alt-bramstedt.de/die-besitzer-des-bramstedter-gutes-schlosses! Når det i ovennevnte hamburgske arkivregistratur heter: «Besetzung der großen (holsteinischen) Präbende. Ausstellungen von Expektanzbriefen: Kilian Fuchs (1544-1585), Richard van Wolde und Dietrich Wilde (1574-1584), Adam Tratziger (1582), Friedrich Tratziger (1884), Hermann Wetken bzw. Gerhard Steding (1586-1630), Lorenzb [sic] Langermann (1587-1590), Balthasar, Friedrich und Bertram von Ahlefeld (1587-1612), Dietrich bzw. Lucas von Eitzen, Ludwig Pinziger (1592-1599)», så er vel «1884» bare en trykkfeil for 1584! (Og like opplagt er det jo snakk om domdekanen Lorenz Langermann: se https://www.geni.com/people/Lorenz-Langermann/6000000013393633957! Denne domdekan LANGERMANNS datter, Elisabeth Langermann [1597 Hbg.-1632], ble gift med domherre og storvogt i Lübeck Hermann Pincier [1598-1688], hvis sønn Ludwig Picier d.y. [1624 Lübeck-88], domherre og dekan i Lübecks domkapitel, ble gift i 1659 med Christina Langia Hudemann [1656 Krempe-] [mor: Walborg Alard!], hvis datter, Margareta Elisabeth Pincier [1661-1731], ble gift i 1683 med Magnus Wedderkop naturalisert von Wedderkop [1637 Husum-1721 Hbg.]; og hvis sønn, Johann Ludwig v. Pincier 1698 Pincier friherre v. Königstein [1660 Lübeck-1730], ble gift med Anna Cath. Bartels [1669 Hbg.-1741 Slesvig], som 1. gang hadde blitt gift i 1688 med Jacob v. Massau [+ 1693], gottorpsk hoffråd, hvis datter, Anna Dorothea v. Massow [1690-1747], ble gift den 30. des. 1713 med Mogens Krag [1673-1724], 1716 kommandant i Wismar og generalmajor, 1724 kommandant i Glückstadt: se Krag på Jylland (slekt)!) - Og Bernhard (av F. G. Buek i dennes Die Hamburgischen Oberalten, ihre bürgerliche Wirksamkeit und ihre Familien av 1857 på s. 93 kalt «Burchard») v. CLAUSENHEIMS svoger, Johann Beckmann (1630-1694), ble gift med Anna Elisabeth Schele, datter av Dr. Martin SCHELE og mor til 4 døtre, bl.a. Anna Margaretha Schele (1682-1762), som ble gift i 1700 med overeldste Lucas Beckmann (mor: Cecilie Schele!), hvis datter A) Cecilie Beckmann (1701-) ble gift i 1720 (eller 1729?) med Johann Lucas v. Eyffler (1703-59); og hvis B) datter Anna Elisabeth Beckmann ble gift i 1726 med Joachim Kellinghusen (1695-1764), krigskommissær 1732 etc., hvis eldste datter Anna Margaretha Kellinghusen (1727-1810) ble gift 1. gang i 1749 med rådsherren Simon Tamm (+ 1761) og 2. gang i 1763 med sekretæren, dr. Johann Diederich Schlüter (+ 1772); og hvis eldste sønn, Lucas Kellinghusen (1733-1822), ble gift i 1761 med Maria Doormann (+ 1811), datter av borgermester Frans DOORMAN i Hamburg! Dessuten var Elisabeth WETKEN mor til Elisabeth Beckmann, som ble gift med licentiaten Joachim Wichmann, sønn av Hermann WICHMANN og Cecilie Henningsdatter Held og gift 1. gang med Heilwig v. Hatten (~ 1° Harder Vake), datter av landkansler Hinrich v. HATTEN (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Hinrich_von_Hatten) og 2. hustru Margrethe Wasmer; og 2. gang med Elisabeth Metzner.
          • Frederica Emilia Sophie Römeling (1759-1843 Frankrike), skilt 1786, gift i 1783 med kommandørkaptein Conrad Georg lensgreve Reventlow til grevskapet Reventlow og Havnø (1749-1815) (mor: Johanne Sophie Frederikke friherreinne Bothmer), hvis faster, comtesse Christine Armgard Reventlow (1711-79) (mor: Benedicte Margrethe Skeel født Brockdorff) ble gift den 18. juli 1730 på Kbh. slott med Frederik Carl hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg-PLØN (1706-61), året før farbroren (og Christine Armgards bror), Conrad Detlev greve Reventlow til grevskapet Reventlow og baroniet Brahetrolleborg (1704-50) (mor: B.M. Brockdorff), 1725 amtmann over Haderslev amt, senere geheimekonferanseråd etc., i 1731 i Altona ble gift med Vilhelmine Augusta prinsesse av Slesvig-Holsten-Sønderborg-PLØN (1704-49), søster av hertug Frederik Carl: se Rosenkrantz (utdypende artikkel) avslutningsvis.
            • Comtesse Frederica Ædele Charlotte Reventlow (1785 Kbh.-1835 Marcotte) gift med Felix Clair de Mont til Gellenoy og Marcotte - ifølge Danmarks Adels Aarbog. Men da vedkommende synes umulig å identifisere nærmere, er det tilsvarende interessant, at dr. jur. Anton Wilhelm Scheel i sin stamtavle (Scheel:1870) hevder, på s. 54, at grevinnen ble gift med «en fransk Emigrant de Moret [!], Herre til Gellenoy»! (Montro av slekten Doxat de Démoret?)
    • Marcus Scheel (falt Lund 1676), fanebærer under slaget ved Lund. Gift med Susanna v. Holt(en) (ca. 1645 Altona-78), fra hvem, kognatisk, slekten Rosbach m.fl. nedstammer: se stamtavle/utvidet treliste under Wikipedias artikkel «Scheel» (se litteraturlisten her nedenfor, hvor lenke); se også Burenius (utdypende artikkel), hvor det under «Kilder» - i den første kommentaren til Bueks bok om borgermestre i Hamburg - listes opp slekten SCHUMACHER fra HADERSLEVs forfedre tilbake til slekten v. der FECHTE i Hamburg. Susanna v. HOLTENS kusine, Anna Catharina von Proschewisch (+ 1674), ble gift med Otto von Oesede (+ 1674), postmester i Odense og enkemann etter Barbara Jensdatter Rosenvinge (+ 1658): se Løwencron (Piper). NN de Buch og Anne NN (fra Hamburg, som kom til å bo på Staurbygård hos sin svigersønn Georg v. Proschewisch), nevnt 1672, hadde altså 3 kjente barn: 1) Anna Maria de Buch, som ble gift med Georg (Jørgen) v. Proschewisch (antagelig fra Hamburg) (+ 1671), som i 1657 ble vervet som rittmester i Dronningens Livreg., så rittmester ved Vibeke KRUSES sønn, Ul. Ch. Gyldenløves Reg., hvis svigersønn, Otto v. OESEDES 1. hustru, Barbara Rosenvinge, var en datter av Jens MOGENSEN ROSENVINGE (Odens 1572-1625), rådmann i Odense (se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F5594&tree=2), og Margrethe Didrichsdatter Graff (1588 Odense-1661 Nørup prestegård), datter av Diderich MOGENSEN GRAFF (fra Westphalen) og Karen Christophersdatter Bostede (+ 1621 i Odense): se C. Delgobe: «Mouritz Bostedes Slægtebog» i Personalhistorisk Tidsskrift 4. bind (1883), s. 219ff hér: https://slaegtsbibliotek.dk/900430.pdf; 2) NN de Buch, som ble gift med Harobard og/eller Terchel von Holt(en), hvis svigersønn altså - ca. 1665 - ble Marcus Scheel; og 3) Helena de Buch (i Stockholm 1672!), som ble gift med NN Vith! I august 1679 sendt brødrene Hans og Joachim SCHEEL en søknad til kongen: «Efftersom woris salig Broder Marcus Skeel udi mange aar haffuer tient under melitien oc nogle aar for officere udi hans kongl. may’s tieneste oc for ungefehr 7 aar kiøfft en egendombgaard udi Fyen, udi Wendtz herridt udi Asperup sogn oc bye, huor af hand en rytter til kongl. may:s tienneste under dette fyensche national-Regiment hafr holdt oc efftersom woris bemeldte salig broder udi slaget ved Lunden udi hans kongl. may:s tienneste under samme regiment ved standarden hafr tilsat sit lif oc hans hustrue med 3 smaa umyndige børn effterlatt, …» Scheel:1971, s. 1. 11: «Gården i Asperup ønskes nå solgt til fordel for barna. Imidlertid bor en major Joachim von Danckwerdt (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I71575&tree=2) på gården. Selv om hans kontrakt nå er utløpt, vegrer han seg for å flytte. Brødrene skriver videre… [innrammet:] … allerydmygst anbedendes, at os en befalling til forschrefne major Danckwerdt maaatte worde meddelt, at dersom hand bemeldte gaard ey selffuer wille kiøbe, oc giffue, huis af andre bekommes kand, at hand da samme gaard uden ophold wil quitere oc effter contracten fra sig igjen leffuere, …» (Begge brødrene underskrev seg «Schel».) Samme side: «- Noe svar på denne ‘supplikation’ er ikke funnet, men året efter ble det tinglyst på Vends herredsting at major Danckwerdt hadde kjøpt nevnte gård av barna til Marcus.» Denne - ifølge Finn Holbek - «Oberstløytnant i fynske rytterreg.», Joachim v. Danckwerth (+ 1699) (~ 1° Hedvig Margrethe Fintzen), ble i sitt 2. ekteskap (~ før 1672) med Anna Volfsdatter v. der Wisch (+ etter 1714) far til Hedevig Magdalene v. Danckwerth (1672-1735), som den 4. des. 1702 ble gift med lensgreve Wilhelm Friderich Wedell-Wedellsborg (1649-1706 Rugaard hovedgård, Hyllested, Djurs Sønder, Randers), enkemann etter Christiane Sophie grevinne Sehested (1644-93) til Ivernæs og Tybring, datter av Hannibal greve SEHESTED (1609 Arensburg, Øsel-1666 Passy, Paris), statholder i Norge, og Christiane grevinne av Slesvig og Holsten: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christiane_Sehested! •••# NB: Kongsdatteren Christianes søster, Hedvig grevinne av Slesvig og Holstein (1626 Haderslev slott-1678 Kristianstad), ble i 1682 gift med Ebbe Ulfeldt (1616-82) (se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Ulfeldt_nr_19), svensk riksråd 1664 og «riksjägmästare» 1675, hvis datter, Sofia Maria Ulfeldt (1660-1706), ble gift i 1684 med Johan Halfast adlet Ridderschantz (1645-1702): se litteraturlisten her nedenfor under Hvass:1864 og - ikke minst! - under Larsen:1965, det 18. NB!
      • Cathrine Magdalene (Thrine Malene) Scheel (1669-1725), som 15 år gammel i 1684 ble kammerjomfru hos den 20-årige grevinne v. Reventlow født v. Hahn (i 1693 mor til den senere dronning Anna Sophie), noe hun var til 1696. Gift den 11. des. 1696 i Kbh. med etterfølgende bryllupsfeiring i huset til storkansler Reventlow med Christian Rosbach (1672-1726), samme år utnevnt til herredsfogd i Nørre Tyrstrup på Jylland (mellom Kolding og Haderslev) og bror av Tobias Rosbach (1664-1728), postmester i Rendsburg og overkrigskommissær i det danske hjelpekors i keiserlig tjeneste 1707-10, hvis datter med Lucie Elis. Rebiger, Elisabeth Sabine Rosbach (1691-1751 Eckernförde), ble gift med Heinrich Wigand Michelbecker til Gundetved (Selchausdal) (1672-1720). Dennes søster, Else Margrethe Wigand Michelbecker (1668-1720), ble gift i 1686 med Wilhelm Edinger (1759-1733), vinhandler og direktør for Asiatisk (Ostindisk) Kompani, som var Gjord Andersen i Christianias vekselmekler i København, før Lerche overtok (se kommentar til Teiges avhandling «Eliten i Christianias...» i litteraturliste til artikkelen om Giord Andersen (1651–1720) og ikke minst sitatene fra samme doktoravhandling i litteraturlisten til artikkelen om Hans Hansen Rosencreutz, Gjord Andersens helt «Special» gode venn. Se særlig litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965!
        • Anna Susanne Rosbach (1701-53 Nyborg) gift med postmester (avsatt) og gestgiver, rådmann i Nyborg Abraham Jantzen (1697 Drenderupgård, Ødis sogn-1759 Nyborg).
          • Tobias Jantzen til Ørumgård (1782-92) i Ørum sogn, Bjerge herred (1737 Nyborg-1804 Faaborg), birkedommer og skriver i Avernakø birk. Gift i Faaborg i 1769 med Abel Pernille Mølmark (1742 Faaborg-bisatt i Ørum kirke 2. april 1788), dtr. av kanselliråd Christian IBSEN MØLMARK og Margrethe Magdalene Høeg (datter av fester av Holmelund, Niels HØEG og Anna Dorothea Scheel: se ovenfor) og søster av Magdalena Sophia Mølmark (Møllmarch) (1741 Faaborg-1812 Borre i Aal sogn), som i 1775 ble gift med sogneprest til Aal, Andreas Holm (1736 Svanninge-1801 Aal) (mor: Elisabeth Marie Nielsdatter Friborg), enkemann etter Anna Nielsdatter Eilskov (1742 Aal-74 sst.), hvis mor var Anna Rasmusdatter Lassen (1714 Aal-72): se Lasson.
        • Tobias Rosbach (1706-85) gift i 1739 med Hedevig Susanne Amalie Jurs (1720-93), hvis sønnedatter Hedevig Susanne Amalie (Ditlevsdatter) Rosbach ble gift med Hans Bull Motzfeldt (se Motzfeldt) - og se Wikipedia-artikkelen «Scheel» hér:[29].
          • Friedlieb Rosbach (1750-1810 Kra.), prem.ltn. i Trondheim i 1783 og oberst i 1809. Gift i 1782 med Anne Margrethe Hammond Collin (1758-1831), datter av Georg Christian Collin til Bakke gård og Susanne Pouline Munck (Munch) (1731-1813), som ble gift 2. gang med Simon Wolff (1730 Kbh.-78 Lade gård), visepastor i Strinden 4. okt. 1754 (gift 1. gang i 1757 med Mette Margrethe Graae [1727-3. jan. 1764 barselseng], datter av Rasmus Graae [1683-1760 Trondheim], rådmann i Kbh. og senere det samme i Trondheim, som eide flere gårder i Strinda, Lade gård, Tyholt gård, Vikeraunet og Lavollen, og Anna Dorothea Hermansdatter Treschow, som døde i 1757: Se Herman Treschow (1665–1723); se også nedenfor under «Litteratur», kommentar til Teige:2008, om GRAAES stefar Peder Rasmussen [ca. 1652-1729 Kbh.], deputert i Rentekammeret og etatsråd).
      • Anna Maria Scheel (1666-1740) gift i 1692 med Henrik Lauritsen Hjorth (1666-1716), 1692 sogneprest til Rønne og Knudsker menigheter på Bornholm, 1702 «Landsprovst» og mag. ved Kbh. universitet, sønn av Laurids Henriksen Hjorth (1628/31-75), sogneprest til Skamby, og 2. hustru Karen Ludvigsdatter Tisdorph (1632-1712), som ble gift 2. gang med Matthias Sass, hvis bror Paul Nielsen Sass ble gift med Marg. Valentinsdatter Schmidt v. Eisenberg. L. HJORTH hadde 1. gang vært gift med Karens søster Maren Tisdorph (+ 1660), begge døtre av Ludvig Tisdorph (1595-1643), sogneprest til Frue kirke i Odense, og Maren (Marie) Nielsdatter (Let) (~ 1643 Niels Pedersen Bruun [1611-]), dtr. av Niels Jacobsen Let, kjøpmann i Odense, hvis farmor, Inger Unkersdatter, var av den såkalte Jordbjergslekten og svigerinne av Frederik IIs gullsmed Diderik Fuiren (+ 1603), som i 1596 laget kronen til Christian IV. •••#NB 1: Niels LETS søster Inger Leth (1591 Odense-1616) ble i 1611 gift med Mads Jensen Medelfar (1579-1637), som i 1616 viet Christian IV og Kirsten Munk, og som i 1620 ble biskop i Lund. Bispen ble gift 2. gang i 1617 med Margrethe Torlufsdatter Wunkesen (+1619) (ofte i litteraturen kalt «Leve»; - Margrethes farmor var Dorte Torlufsdatter Bildt) og 3. gang i 1620 med Mette Vibe (Wibe), rentemester Peder VIBES halvsøster og mor til MICHAEL WIBE til Freienfeld og Søgaard (1627-90), visekansler, som i 1679 fikk våpenbrev, og som i 1667 hadde blitt gift med Marg. Cathrine Reimers (1643 Krempe-83), dtr. av Heinrich REIMERS (mor: Wiebke Pflueg) og Anna Hannemann: se innledningsvis! Michael Wibe og hustru født Reimers’ datter, Cath. Hedevig Wibe, ble i 1690 gift med Vincens Lerche (1666-1742), overceremonimester etc., hvis mor var Dorthe Nansen (1633-75)! •••#NB 2: Niels LETS hustru var Karen Jørgensdatter LET (1582-1650) (mor: NN), som 2. gang ble gift med Bertel Wichmand (montro av Hamburg-slekten Wichmann?), hvis sønn Jørgen Wichmand (ca. 1615-80), rådmann i Odense, ble gift 1. gang med Ingeborg Pedersdatter (Balslev) og 2. gang i 1662 med Mette Knudsdatter BLANCHENBORG (ca. 1643-1716) (~ 1689 reg.kvarterm. Adrian Langerfeldt), hvis bror Peder K. Blanchenborg (1644-1711), rådmann i Odense 1675-88 og borgermester sst. 1688-1711, ble gift med Karen Jacobsdatter «MULE» (+ 1733), dtr. av Jacob LUDVIGSEN TISDORPH (1627-84), hvis søstre begge var gift med Anna Maria SCHEELS svigerfar, og Maren Svendsdatter, som nemlig var en datter av prof. ved Odense gymnasium Svend PEDERSEN (1590 i Skåne-1636)[30] og Karen Mule (+ 1650) (~ 2° Henning Christensen Achton, 1641 konrektor i Odense), datter av Jørgen MULE (+ 1634), borgermester i Odense, og Barbara Mogensdatter Rosenvinge. Svend PEDERSEN hadde selv vært student i 1610 og informator for Holger Rosenkrantz den lærdes barn: se Rosenkrantz (utdypende artikkel). •••#NB 3: Anna Maria SCHEELS svigerfar Laurits Hjorth hadde 1. gang vært gift med Maren Tisdorph, som døde allerede i 1660 og i 1658 hadde blitt enke etter sogneprest og prost i Skamby, Henrik Hansen, som hun hadde blitt gift med i 1656. Han var en sønn av Hans Mikkelsen (1578-1651), huspredikant på Ellen MARSVINS Lundegård og lærer i tysk og fransk for Kirsten Munk i 1614, hoffpredikant i 1616 og endelig biskop i Fyn, og Cathrine Henriksdatter (1582 HAMBURG-1655). Og Henrik Hansen hadde i 1650 blitt gift 1. gang med Anna Mule, en brordatter av ovennevnte Jørgen (~ Barbara Rosenvinge), nemlig en datter av Jens MULE (1564-1633), lege i Odense, og (~ 1624) Anne Villumsdatter (ca. 1602-52), som i et annet ekteskap (1638) med Christopher Schultz (+ 1646) ble mor til Cath. Schultz, som ble gift med Hein Lucht fra Hamburg. Forøvrig var legen Jens Mules 1. hustru, Else Hansdatter (1560-1623), ovennevnte gullsmed FUIRENS 2. hustru (etter Marg. Unkersdatters død). Og Else HANSDATTER ble ialt gift 3 ganger, for hennes 1. ektemann (1582) var Niels Jespersen (1517-87), biskop i Odense (Fyn). - Med Anna Mule ble Henrik Hansen far til Barbara Henriksdatter MULE (1654 Skamby sogn-1723 Kbh.), som i ekteskap med Albert Fochsen de With (1640 Horsens-1715 Kbh.) ble far til Johan Albert de With/Johan Albrecht With (1683-1754), stiftamtmann i Viborg og gift med Cath. Ernestina v. Hausmann (1692-1760) (mor: Karen Toller): se Hausmann (utdypende artikkel).

L I T T E R A T U R

•••#NB: For å lette leseroplevelsen, slik at denne litteraturliste også kan fungere som en innføring i nettopp dé indisier og/eller beviser (litteraturhenvisninger med en viss følgetekst), som vitner om en sammenheng - også rent genealogisk! - mellom den dansk-norsk-tyske slekt Scheel(e) og slekten Scheele fra Rügen (jfr.stamtavlens innledning), er disse litteraturhenvisningene samlet under DEL I og II, mens slike, som er knyttet til nyere tid (1900-tallet), er å finne under litteraturlistens DEL III, nemlig bl.a. de aller lengste av disse: Hambro:1947; Koren:1942; Koht:1947; Michelet:2018; Smith:1947; Thorbjørnsen:1949; Thorbjørnsen:1966; Thowsen:1992; og Undersøkelseskommisjonen:1945.


DEL I:


  • °°°Scheel i Store norske leksikon.


  • °°°ScheelWikipedia på bokmål og riksmål. Denne stamtavlen anbefales. Her er flere ektefeller tatt med. Mens det i nærværende tavle - innbefattet lenkene/artiklene Duellanten Joachim Ernst ScheelLøwencron (Piper)Hausmann (utdypende artikkel) og Burenius (utdypende artikkel) - først og fremst drøftes visse hendelser av betydning for å kunne forstå den scheelske genealogi bedre og få avdekket røttene til visse misforståelser. Dessuten drøftes et viktig spørsmål under litteraturhenvisningen Larsen:1965. (Eller egentlig: det gjennomgås dér en rekke indisier på, at dette spørsmål kan besvares på en positiv måte!) Denne henvisningen er oppført hele 3 ganger. Under den andre oppføringen er det snakk om sitat(er) fra 1. bind; under den tredje oppføringen er det snakk om sitat(er) fra 2. bind; men under den første oppføringen er det snakk om sitat(er) fra begge bindene (og kommentarer til disse). Og tilknyttet teksten følger her en rekke på (foreløpig) 18 NB’er, som nemlig alle kan sees i lys av dette spørsmålet: Stammer både den tysk-dansk-norske slekt (v.) Scheel(e) og den svenske slekt v. Schéele fra de Schele i Kiel, opprinnelig fra Hannover, og atter: med opphav - som edelherrer v. Grove - i fyrstebispedømmet Minden, hvorav én forgrening ble bygrever i Paderborn og et medlem av denne familie tok navnet Schele dictus Luscus (Énøyd)? Og denne første Scheles etterkommere vendte tilbake til bispedømmet Minden og forgrente seg så bl.a. i den friherrelige slekt v. Schele i Osnabrück og den aktuelle gren, som gikk til Lüneburg og HANNOVER, hvorfra den kielske og den hamburgske slekt Schele høyst sannsynlig har sitt utspring! I denne tyske Wikipedia-artikkel om de v. Schele i Osnabrück er paradoksalt nok de gjengitte våpenavbildninger forvanskede varianter av det riktige Schele-våpen: et gullkors på rødt skjold belagt med turnérkrage (også i gull), skjønt den skriftlige beskrivelse av slektens våpen er korrekt: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schele . (Og for ytterligere å komplisere den hele genealogi, gikk også en forgrening av de friherrer v. Schele til Hannover, men altså: langt senere enn den ovennevnte overgang fra det mindenske til Hannover.) Også biskop Johann Schele av Lübeck (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Schele) førte gullkorset belagt med turnérkrage i sitt våpen: se Max Scheeles rekonstruksjon av dette våpen på Scheles bispesegl (lakksegl) i den lange litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Zimmermann:1969 hér: se https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/. At det våpen som er gjenitt i den tyske Wikipedia-artikkelen om Lübeck-bispen også er FORVANSKET, fremgår av NB 9 (og NB 1!) hér: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/!


  • °°°NN: «Stamtavle. Familien Fürst.» (1869). Bok i folioformat (ca. størrelse A3) på 10 sider, som finnes på Arendal Bibliotek. Stamtavle over Johannes Dødeloff Fürst (1710 Wien-1791 Risør) og hustru Ellen Winters etterkommere.


  • °°°Tysk Wikipedia: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bramstedter_Schloss! (Med lenke i litteraturlisten dér til Wolfgang Pranges artikkel om godset Bramstedts forskjellige eiere (både under, før og etter Vibeke Kruses eiertid): «Entstehung und innerer Aufbau des Gutes Bramstedt.». Denne foreløpig aller viktigste og egentlig banebrytende artikkel med hensyn til Vibeke Kruses biografi er ikke engang nevnt i litteraturlisten til Sune Dalgårds oppsummerende artikkel om allerede velkjent informasjon om Vibeke Kruse kalt «Lidt om Vibeke Kruse kong Christian 4.s sidste samlever» (Kbh. 2007) i Historisk-filosofiske Meddelelser 95: se https://www.royalacademy.dk/Publications/High/2081_Dalgård,%20Sune.pdf. Men oppsummeringen er nyttig lesning med henblikk på å gjøre seg en smule kjent med denne dame av vanligvis antatt borgerlig herkomst, og det finnes her et flott portrett av hennes datter på s. 47, nemlig Abraham Wuchters’ portrettmaleri «formentlig af» Elisabeth Sofie Gyldenløve (1633-54) (forlovet i 1643 og ~ i 1648 med Claus von Ahlefeldt til Bramstedt mm. (1614-79) i dennes 2. ekteskap (~ 1° med Catharine v. Qualen [1610-39 Lübeck], datter av Otto v. QUALEN, 1595 hertuginne Christines amtmann over hennes livgeding Kiel og Bordesholm, 1611 prost i Preetz Kloster, kgl. råd i Holsten, sendebud i Dresden, «stod Fadder til Prins Ulrik, 1612 og 1617 i Wien, 1616 Amtmand i Flensborg», og Dorothea Henriksdatter v. Rantzau av Schmoel, hvis mor var Helvig Dideriksdatter Blome; og ~ 3° den 1. mars 1665 med Anna Hedevig v. Buchwald [1629-95], datter av Daniel v. BUCHWALD til Schierensee og Margrethe v. Ahlefeldt): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I39956&tree=2). Denne 3. hustrus datter, Charlotte Øllegaard Hedevig v. Ahlefeldt (31. mars 1667-) (også ~ med Hans Altwig v. Holtzendorf til Dagersdorf og Gollien: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Holtzendorff_(Adelsgeschlecht) ), ble gift med en sannsynligvis mye eldre mann, Hans v. Behr «af Hugoldsdorf» (+ «mar. 1669»), som av kronologiske og navnemessige grunner synes å ha vært en sønn av Hans v. BEHR d.J. (ca. 1580-) og NN (!) og altså oppkalt etter sin FARFAR, Hans d.Ä. v. Behr (1. april 1529 Hugoldsdorf-17. okt. 1598 sst.) (~ 1° Adelheid v. Weltzien [+ 10. aug. 1557 av barselsengfeber]; ~ 2° Hippolita v. Blanckenburg [+ 2. sept. 1562]) og 3. hustru Anna v. Levetzow (1546-mellom 1637 og 1640), datter av Joachim v. LEVETZOW og Adelheid Anna v. Smecker. Og denne Hans d.Ä. v. BEHR fra Hugoldsdorf var en sønn av Viet v. Behr (mor: Catharina v. Schwerin: se https://www.geni.com/people/Hans-von-Behr/6000000112662517867) og Margarethe v. Blanckenburg (før 1510-24. mai 1568), datter av Asmus v. BLANCKENBURG (mor: Hippolyta v. Eickstedt, datter av Franz I v. EICKSTEDT og Agathe v. Sparr) og Margarete v. Eickstedt (ca. 1493 Rothenklempnow-1568), datter av Friedrich v. EICKSTEDT og Catharina v. Krummensee (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Krummensee_(Adelsgeschlecht) ) og altså en søster av Anna v. Eickstedt (ca. 1500 Rothenklempnow, Greifswald-etter 1562), som i ekteskap med Christoph v. Ramin (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ramin_(Adelsgeschlecht) ) (ca. 1503-1552) (mor: Lucia v. Borcke av huset Regenwalde) ble mor til Amalie Christofsdatter v. Ram(m)in (1530-), som ble gift med Joachim v. Arenstorff til Wilsikau, Rosenow og Künkendorff (ca. 1530-): se litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, det 10. NB!



  • °°°Bemerk dessuten spesielt de følgende nyttige lenker, som er samlet hér: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bruker:Axel_Scheel. For dette er nettopp de lenkene, som det hyppigst vises til i aktuelle artikkel «Scheel (utdypende artikkel)», altså den nederst oppførte lenken. - Det dreier seg om lenkene til følgende artikler: Burenius (utdypende artikkel); Hausmann (utdypende artikkel); Irgens (utdypende artikkel); Krag på Jylland (slekt) (utdypende artikkel); Løwencron (Piper) (utdypende artikkel); Rosenkrantz (utdypende artikkel); - og altså til nærværende art. Scheel (utdypende artikkel). Med fordel kan også tilføyes til denne liste (og bemerk da særlig Krabbe av Østergaard): Krabbe (slekter) og Duellanten Joachim Ernst Scheel! - Og da følgende to litteraturhenvisninger også står oppført i sin alfabetiske rekkefølge i Del II, men rommer så mange nyttige, ofte brukte lenker, oppføres allerede hér (likesom «straks tilgjengelig»):




Del II:


                  ALFABETISK ORDNET:
  • °°°Achen, Sven Tito: «Danske adelsvåbener • En heraldisk nøgle» (Kbh. 1973). - Slekten har altså aldri mottatt noe «adelsbrev» - og heller ikke av 1890 - slik det feilaktig uttrykkes i Sven Tito Achen: « Danske adelsvåbener • En heraldisk nøgle» (Kbh. 1973), s. 326, med henvisning til NDA s. 248 og DAÅ 1893 s. 423 samt senere tilføyelser. Det fastslås på omslagssiden: «Nøglens oplysninger bygger især på A. Thiset og P. L. Wittrup: Nyt Dansk Adelsleksikon (1904) og Danmarks Adels Årbog (1894 ff).» I byfogd Jørgen Scheels «Slekten Scheel», s. 7, er ovennevnte søknad om naturalisasjonsbevilling gjengitt med denne innledende bemerkning: «I året 1890 ble det så av slekten sendt inn til den danske konge fölgende söknad, forfattet av Anton Henrik Scheel (cand. jur., Kragerö) og dansk arkivsekretær Thiset [!] i fellesskap: / Til Kongen. / Kgl. stallmester, kammerherre Ludvig F.A.v.Scheele/bokholder Hans C.H. Scheel Kjøbenhavn/oberstlöytnant Henrik S. Scheel av Kristiania og visekonsul Chr. F. Scheel av Skien/ansöker allerunderdanigst om allernådigst naturalisasjonsbevilling for generallöytnant Hans Heinrich Scheels ekte agnatiske etterkommere. / Da generallöytnant Hans Heinrich Scheel den 16de april 1727 utnevntes til hvit ridder har hans etterkommere hitinntil vært anerkjent som hørende til dansk adel [og forøvrig visste man på dette tidspunkt ikke om Hans Scheels våpenbruk av 1657 i brev til kongen], uten dog å besidde noen annen særlig hjemmel; men da det etter Deres Majestets resolusjon av 14. oktober f.å. framtidig vil utkreves en uttrykkelig kongelig akt for å bli betraktet som værende av dansk adel, ansöker vi undertegnede herved allerunderdanigst om en allernådigst naturalisasjonsbevilling for nevnte generallöytnant Hans Heinrich Scheels [se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Heinrich_von_Scheel#] ekte agnatiske etterkommere med rett til å före det i Adelsleksikonnet (av 1787) pag. 144 sub. nr. 1 anförte våpen.» Videre s. 8: «Den 1. oktober 1890 ble det så avgitt fölgende danske resolusjon: / Vi Christian den niende, av Guds nåde konge til Danmark, de Venders osv. osv. / Gjör vitterligt: ... anerkjent, at den ekte agnatiske descendens av den i året 1738 avdöde generallöytnant Hans Heinrich Scheel henhörer til den danske adelstand og er berettiget til alle denne tilkommende rettigheter samt til å före det av slekten hittil brukte våpen [som ironisk nok allerede Hans, men ikke Hans Heinrich selv førte!], nemlig et av gull og blått delt skjold, i 1ste felt en halv, sort kronet örn, i 2det en halv hvit lilje, begge faste på delingen og på den kronete hjelm en vepnet arm mellom 2 sorte örneflukter. / Forbydende alle og enhver imot det, som foreskrevet står, hinder å gjöre. / Gitt på Bernstorff den 1. oktober 1890. / Under Vår kongelige hånd og segl. / Christian R. / ( L. S. ) / Nellemann». Når dette så omformuleres (!) i den danske Wikipedia-artikkel om H.H. Scheel ved sitt i 1704 inngåtte ekteskap med Benedicte Dorothea Gjords slik - at ved «hende blev Scheel stamfader til en talrig slægt, der i medfør af Rangforordningen af 1717 har været henregnet til den danske adel og 1890 fik kongelig anerkendelse som henhørende til denne», så er dette villedende. For hverken i søknaden om naturalisasjonsbevilling eller i det positive svar fra kongen, er det med et ord blitt snakket om «Rangforordningen af 1717»! I søknaden om naturalisasjonsbevilling sies det derimot, at Scheels «etterkommere [har] hitinntil vært anerkjent som hørende til dansk adel», men riktignok uten «særlig hjemmel». Og nettop dét hadde nettopp den før 1660 naturaliserte adel aldri, kun en stilltiende anerkjennelse. Som tydeligvis også slekten Scheel hadde - og det på tross av visse forsøk fra genealogen de Hofmans side [se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Tycho_de_Hofman] på å insinuere noe annet, nemlig ved sin skjebnesvangre bemerkning [som synes å ha gjort hans eldste sønn, offiseren Giord {Georg} v. Scheel midlertidig gal] i en fotnote i sin bok om danske adelsmenn kalt «Portraits historiques des hommes illustres de Dannemarc», at han hadde kommet seg opp «fra neden» (se mere om denne mildest talt smålige bemerkning - og dens sannsynlige hensikt! - i A. Scheels spissartikkel - særlig de 4 NB’er NB 11E-NB 11H - hér: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/). Diverse inngåtte ekteskap på midten av 1700-tallet beviser at samtiden ikke tok de Hofman alvorlig. Og heller ikke senere kong Christian IX av Danmark! Han slår bare fast, «at den ekte agnatiske descendens av den i året 1738 avdöde generallöytnant Hans Heinrich Scheel henhörer [!] til den danske adelstand». At forøvrig Danmarks Adels Aarbog (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Danmarks_Adels_Aarbog; se også https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Danmarks_Adels_Aarbog [hvor det finnes flere lenker]) begår et heraldisk tyveri - eller ikke akkurat synes å fremme sannheten om slekten Scheel, går tydeligst frem ved at man nå har fått nye våpentegninger laget til de forskjellige slektene (plassert innledningsvis i presenslistene): og det scheel(e)ske våpen er rett og slett feilaktig/ikke i overensstemmelse med ovennevnte, av kongen formulerte våpenbeskrivelse, da den sorte ørns hode er blitt fratatt sin krone! Ja, det må sies å være en smule tragikomisk, at den kongetro og av dronning Margrethe II av Danmark beskyttede Danmarks Adels Aarbog nå på 2000-tallet - altså redaksjonen i DAA, men ETTER at man i en årrekke har brukt det korrekte våpen - atter tukler med kronen i gull (montro denne egentlig peker hen på en viss stammor født Reimers? - se https://www.geni.com/people/Magdalene-Reimers/6000000001504816877), og dette på tross av disse kongelige ord av 1890: «Forbydende alle og enhver imot det, som foreskrevet står, hinder å gjöre.» (Ikke overraskende velger Finn Holbek også å vise en fra det kongelige beskrevne våpen avvikende figur med kroneløs ørn [se https://finnholbek.dk/showmedia.php?mediaID=1129 ], men DAA har dog innsett sin feil, slik at det riktige våpen med en kronet ørn er blitt brukt i de senere årganger [se https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/bilde-1/], inntil man altså ved overgangen til årbokens større format og de nye, stiliserte våpentegninger igjen har valgt [!] å gå tilbake til en villedende, FEILAKTIG våpengjengivelse! Hvorfor?) - M.h.t. Magdalene REIMERS: se REIMERS/WIBE/SCHEEL- genealogi under Larsen:1965, selve hovedteksten (før de 18 NB’er); men se også her nedenfor allerede under Becker-Christensen:1988, det 1. NB!


  • °°°Barnekow, A: «Anteckningar om släkten Barnekow» (Eget Förlag/Stockholm 1908): se https://meijenfeldt.nl/wp-content/uploads/2020/02/Barnekow-1-1.pdf. (Da det p.g.a. redigeringsvanskeligheter [både hér og andre steder] med dobbelt mellomrom mellom bokstaver som smelter sammen til alminnelig mellomrom, vil disse steder i det følgende bli markert med dette tegnet: •] S. 51: «C. Den yngre danska linjen. (Rügen-Silvitz-linjen i Danmark. / Wilhelm Zacharias Barnekow (son af Henning Ernst Barnekow till Silvitz, sid. 32 [og Katharine Magdalene v. Scheele {s. 32f}, datter av Johann Jacob v. SCHEELE {1674, evt. 1672-1748} og Christine Juliane v. Nierodt], till Dollahn, f. den 15 Okt. 1730, + 1784, bosatte sig i Danmark och blef stamfader för de nu lefvande danska Barnekowarne. Vid 17 års ålder gick han i utländsk krigstjänst, deltog i 7-åriga kriget mot Preussen, tog afsked son öfverstelöjtnant 1760 och återvände till Danmark; gift 1758 med Sophia Juliane von Johnn, 1735–1803, dotter af etatsrådet, vice ståthållaren i Holstein, Christian Gottfried von Johnn och A. C. [altså Anna Christine ifølge SCHEELE-stamtavlen i Deutsches Geschlechterbuch av 1929, s. 448] von Scheele, af Necklade.» I stamtavlen «von Barnekow» i Danmarks Adels Aarbog av 1912 refereres det innledningsvis - på s. 32 - til: «(Jvf. Julius von Bohlen: Der Bischofs Roggen und die Güter des Bisthums Roeskild auf Rügen in erblischen Besitz der Barnekow, Stralsund 1850, og A. Barnekow: Anteckningar om Släkten Barnekow, Kristiansstad 1908).» Allikevel hevder samme velunderrettede årbok på side 57: «H e n n i n g • E r n s t • B a r n e k o w til Silvitz, Dartz og Dollahn, nævnes 1726, da han af Putbus’erne fik Forlehning paa Silvitz, og 1760; g. m. N. N. [!!] von Scheele af Neclade. Børn:» osv. Feilen - det «ukjente» fornavn samt manglende opplysninger om «den ukjentes» foreldre! - har redaksjonen i DAA valgt å la bestå, og dette på tross av flere rettelser nettopp i forbindelse med denne samme familie v. Scheele: se http://danbbs.dk/%7Estst/slaegt_adelsaarbog/Barnekow_Rettelser.htm! Johann Jacob v. SCHEELE og Christine Juliane v. Nierodt var nemlig foreldrene ikke bare til Henning Ernst v. BARNEKOWS hustru, Katharine Magdalene v. Scheele óg omtalte Anna Christine v. Scheele, som i ekteskap med Christian Gottfried v. Johnn, «etatsrådet, vice ståthållaren i Holstein», ble mor til Sophia Juliana v. Johnn, som i 1758 ble gift med Wilhelm Zacharias Barnekow til Dollahn (15. okt. 1730-84), men også til Karl Friedrich v. Scheele (+ Reschwitz a.R. 15. april 1641), herre til Grimwitz, så til Reschwitz og Stedar, «1723 Referendar am Hofgericht zu Greifswald, später Hofrat ebd» (ifølge DGB), som ble gift med Dorothea Judith v. Barnekow (~ 2° Julius Ludwig v. Platen, hoffråd, herre til Granskewitz), datter av Philipp Heinrich v. BARNEKOW (+ Koseldorf 1763), herre til Reschwitz og Koseldorf (mor: Margarethe Dorothea v. Krassow) og NN (!) og mor til Johann Philipp v. Scheele (4. juli 1734-Putbuser Jagdhaus 18. mai 1811), herre til Silvitz ved Neklade, kgl. sv. offiser, som ble gift med ingen andre, enn Maria Dorothea Friederike v. Barnekow (mor: Katharine Magdalene v. Scheele) - altså en søster av Wilh. Zach. Barnekow, som i 1758 ble gift med Sophia Juliana v. Johnn! Men her synes en viss problematikk å oppstå: Følgende opplysninger er (i all hovedsak og bortsett fra lenkene) hentet fra litteraturlisten til genealogi «Aall» under Kjelstrup:1999 (hvor omtale av presten AHRENDTS to døtre gift med to søstre Smith fra Tvedstrand) i A. Scheels artikkel på nettsiden «Hidden Genealogy Revealed» hér: https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/. Grev Hugo Sholto Oskar v. Douglas (1837 Aschersleben-1912 Berlin) var en sønn av George Gustav DOUGLAS (1798-1877) (se http://www.douglashistory.co.uk/history/downloads/aschersleben.pdf), borgermester i Aschersleben, hvis bror var Georg Eduard (v.) Douglas (1793 Aschersleben-1863 sst.), gruveeier og justiskommissær, som ble gift med Pauline Charlotte Caroline v. der Marwitz (1821-89) fra godset Grapow i Neumark i dagens Polen, datter av Heinrich Georg Christian Friedrich August v. der MARWITZ (1789 Grapow-1852 Elberfeld) og 2. hustru Johanna Sophie Ernestine Henriette v. der Goltz (mellom 1790 og 92-1825). Deres datter, Marie Johanna Gertrud Douglas (1841-1918), ble så gift som 17-åring ca. 1858 med sin konfirmasjonslærer, den 38 år gamle pastoren Friedrich Heinrich Gottlieb Ahrendts (1820-97) (~1° Elise von Möllendorff [+ 1857]), en sønn av Leopold Friedrich Heinrich AHRENDTS (1785-1873) og Sophie Wilhelmine Karolina Reinicke (1797-1834), hvis mor var Friederike v. John (1804 Dessau-)! – Denne slekt v. JOHN(N) er det vanskelig å finne opplysninger om. Ifølge to danske Wikipedia-artikler var gesandten Christian August v. Johnn (1668-1764) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_August_von_Johnn), geheimeråd 1751 og ugift, en sønn av Christian Gottfried v. JOHNN (+ 1733!) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Gottfried_von_Johnn), visekansler ved regjeringen i Glückstadt, konferanseråd og i 1694 adlet av keiseren, som trådte ut av hæren i 1705 som rittmester og gikk over i den diplomatiske tjeneste. I 1728 ble han legasjonssekretær i Berlin og i 1731 resident samme sted; og i 1732 fikk han tittelen justisråd, før han ble resident ved det engelske hoff i 1733 og 1737 gesandt i den nedersaksiske krets. Men da han døde i 1733, kan han tilsynelatende ikke ha vært identisk med den NN v. John, kgl. dansk etatsråd, som i ekteskap med Anna Christine von Scheele (av den pommerske slekt) ble far til Sophia Juliana Christina Henriette Amoena v. Johnn (1736-1803), som i 1758 ble gift i Hamburg med sin fetter, Wilken Zacharias Barnekow til Dollahn (1730 Rygen-84) (mor: Kath. Magd. v. Scheele, Anna Christines søster!), fra hvem den stadig levende, yngre danske linje av slekten BARNEKOW nedstammer! Men: i A. Barnekow: «Anteckningar om släkten Barnekow» (Eget Forlag, Stockholm 1908), sies det altså uttrykkelig på s. 51, at Wilken Zacharias Barnekow var (fete typer ved lokalhistoriewiki-skribenten): «…; gift 1758 med Sophia Juliana von Johnn, 1735-1803, dotter af etatsrådet, vice ståthållaren i Holstein, Christian Gottfried von Johnn och A. C. von Scheele, af Necklade»!! Så her råder ikke full overensstemmelse hva gjelder de personalhistoriske opplysninger, men selve Barnekow-granskeren (se litteraturlisten til denne artikkelen: https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Barnekow!) er klar i sin tale om aktuelle farskap! – Kanskje ovennevnte Friederike v. John (1804 Dessau-) også nedstammet fra den danske etatsråd Christian Gottfried v. JOHNN og Anna Christine v. Scheele? Og i denne sammenheng bør dessuten nevnes, at Anna Christine v. SCHEELE ikke bare var mor til den ugifte diplomat Christian August v. Johnn (1688-1764), men også til en eldre sønn, NN, som atter – i hvert fall – hadde to sønner, som også begge var danske diplomater, nemlig 1) Gottfried Christian v. Johnn, som døde i 1790 som kammerherre og gesandt i Portugal; og 2) Christian August v. Johnn (+ 1781), som ble utnevnt til Cai Rantzaus sekretær, da denne (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Cai_Rantzau_(gehejmeråd)) i 1762 skulle avgå som dansk avsending sammen med Carl Juel (1706-67) til en påtenkt konferanse i Berlin, senere legasjonssekretær i Stockholm. - De to søstre v. SCHEELES foreldre var altså Johann Jakob v. Scheele (mellom 1672 og 74-1748), kgl. svensk hauptmann, herre til Neklade og Jutersow, og Christine Juliane v. Nierodt (+ 1749). Og søstrene hadde to brødre: 1) August Fr. v. Scheele (1720-90), herre til Neklade og Tegelshof, som ble gift med Gottliebe v. Rosen (1719-87); og 2) Karl Fr. v. Scheele (+ 1741), herre til Crimwitz, så til Reschwitz og Stedar, hoffråd i Greifswald, som var gift med Dorothea Juditha v. Barnekow (~ 2° Julius Ludvig v. Platen), datter av Philip Heinrich v. BARNEKOW til Resekevitz og Koseldorf (hvor han døde i 1763) og mor til Johann Philipp v. Scheele (1734-1811 Putbuser Jagdhaus), som ble gift (uten barn) med Mariana Dorothea Friderika von Barnekow (1736-62), søster av ovennevnte Wilken Zacharias v. BARNEKOW! (Her er det - og også i det følgende! - visse gjentagelser som leseren bes om overbærenhet med. Dét som ikke er fullt ut forstått, er det heller ikke så lett å forklare videre på en enkel måte!) - Endelig hadde Christine Juliane v. NIERODT også sønnen August Friedrich v. Scheele (20. mai 1720-Neklade 11. juni 1790), herre til Neklade og Tegelshof, som 1738 var student i Greifswald og hvis hustru, Gottliebe v. Rosen (1719-Neklade 15. okt. 1787), var en datter av Andreas Gottlieb v. ROSEN (1672-) og Christine Dorothea v. Usedom. Og forøvrig kan det her bemerkes, at ovennevnte Johann Jacob v. SCHEELE (1672-1748) var en sønn av Gustav Philipp v. Scheele (Neklade omkr. 1636-79) til Neklade og Jütersow, kgl. sv. kornett, og (~ 3. mai 1671) Maria Gertrud v. Stypmann (+ 1673), datter av Jacob v. STYPMANN (+ mai 1673), dr. jur., rettsprofessor og fyrstelig pommersk hoffråd, kgl. svensk geheimestatssekretær etc., og (~ 1646) Elisabeth Braunjohan (1623-). Og Gustav Philipp v. SCHEELES søster, Anna Barbara Regine Julie v. Scheele, var gift med Jürgen v. Holstein til Kestin: se litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, det 17. NB; og hans bror, Balthasar v. Scheele, var gift 1. gang med Euphemia Ilsabe v. Weißenstein, hvis mor var Maria Sophie v. Krassow, og 2. gang med Maria Ilsabe v. Krassow: se under Larsen:1965, det 13. NB (også med genealogi tilknyttet diverse eiere av Tiselholt på Fyn)!



  • °°°Becker-Christensen, Henrik: «Protektionisme og reformer 1660-1814», Dansk Toldhistorie II (Toldhistorisk Selskab 1988). S. 53: «I 1655 trak Henrik Müller sig tilbage fra stillingen som generaltoldforvalter. Mikkel Langemack blev senere hans efterfølger, men det ser ud til, at Langemack i første omgang måtte nøjes med at være toldforvalter over Sjælland og Jylland. I hvert fald fik han instruks herom den 24. december 1655, mens hans gamle kollega Henrik Tilemand, der i en ny instruks fra november samme år nu staves Tellemand, var toldforvalter over Fyn og Smålandene [jfr. Margarethe Telemann, som ble født i Kiel, antagelig i 1546 {+ juli 1590}, datter av Heinrich Telemann d.Ä. {!} {Kiel 1520-73 eller 76} og Anna Nannette {Kiel 1524-etter 1598, ja, kanskje i 1616} og 1565 i Kiel gift med Ameling d.Ä. v. Lengerke {1536-1618 Kiel} {se s. 1 og 3 i STAMMFOLGE LENGERKE hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf}, «Tuchhändler», 1575 rådsherre og 1609-17 borgermester i Kiel samt ~ 2. gang – vel i 1591 – med Engel Bremer {1561-1651}: se mere om disse personer i nærværende litteraturliste til artikkelen «Christian Kruse» på nettsiden «Maktens Genealogi» under Decken:1865, det 8. NB! Se dessuten her nedenfor under det 3. NB, da nemlig Margarethe Telemann synes å ha hatt en søster, Dorothea Telemann, som ble gift med Claus Holste, hvis svigerdatter Margarethe Elisabeth v. Lengerke var en datter av Ameling d.J. von Lengerke {mor: Marg. Telemann!} og Catharine Blome]. At generaltoldforvalterembedet i første omgang er forblevet ubesat og hvervet blev varetaget af toldforvalterne understreges også af 1655-toldrullen, hvor der i modsætning til toldordinancen af 14. maj 1651 ikke tales om en ‘generaltoldforvalter’, men om ‘toldforvaltere. Mikkel Langemack fik dog formodentlig kort tid efter overdraget den øverste ledelse [!]. Det antydes i hvert fald af nogle store samlede oversigter over toldindtægterne i hele Danmark, som han lod udfærdige for perioden 1. maj 1655 til 1. maj 1656 samt for hele året 1656. / Mikkel Langemack og generaltoldforvalterembedet overlevede enevældets indførelse [!]. … / Ved nytår 1661 fik Mikkel Langemack endnu et hverv. Foruden at [s. 54:] være generaltoldforvalter blev han nu også generalkonsumtionsforvalter for hele Danmark [!]. I disse to egenskaber var han direkte underlagt sin forgænger, rentemester Henrik Müller i Skatkammerkollegiet.» Denne mann – den ledende tollembetsmann Mikkel Langemack, generaltollforvalter og generalkonsunsjonsforvalter for hele Danmark – er ikke biografert i Dansk biografisk leksikon! Det er dessuten nesten umulig å finne opplysninger om ham i den historiske litteratur i Danmark! Bortsett ifra i Johan Jørgensens biografi over rentemester Henrik Müller (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Henrik_Müller)! Egentlig er det bare én Mikkel av slekten Langemack/Langemach i Danmark, ja, endog i København (altså på Sjælland), som kronologisk og geografisk – og også i kraft av visse slektsmessigeforbindelser! – passer inn i bildet her, og det er gullsmeden Mikkel Langemach (ca. 1623 Kbh.-sst. aug. 1673) (se https://www.geni.com/people/Mikkel-Langemach/6000000013725398840), som allerede er nevnt i FORORD i «Maktens Genealogi» av A. Scheel – og med henvisning til nærværende litteraturliste under Decken:1865, det 4. NB: se dér! (Han her gjerne in mente, at Anna WESSLINGS mor var Kunigunde [Cunigunda] Thoming [1568 Leipzig-] [altså ikke v. ERFFA – men: evt. ~ 2° v. Erffa?!?], nemlig en datter av Jacob Hoppe gen. Thoming[ius], dr. jur., borgermester i Leipzig, og Maria Funcke, en myntmesterdatter av Schneeberg: se http://www.genealogicum.de/familygroup.php?familyID=F5833&tree=Genealogicum; se dessuten https://www.digitale-bibliothek-mv.de/viewer/toc/PPNLHAS_2_12-1_24Nr194/27/-/ [se også https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12360&tree=2!] samt nærværende litteraturliste under Decken:1865, det 4. NB! Ja, det synes å være nødvendig i denne sammenheng, dessverre, å påpeke, at Finn Holbek på forunderlig vis presterer å UTELATE hertug Ulrik og prins Hans blandt kong Frederik II’s barn: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I8383&tree=2 [denne nettside er besøkt den 24. juli 2021] – og jevnfør ovennevnte FORORD og hva som kommer frem i lenkene til de to yngste sønnene hér: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_II_av_Danmark_og_Norge.>>) – Gullsmeden – og vel også generaltollforvalteren! (se det 5. NB i spissartikkelen hér: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/!) – Mikkel LANGEMACHS søster, Pernille Ottesdatter Langemach (Langemack!) (1623 Kbh.-29. juli 1681 Odense) (se https://www.geni.com/people/Pernille-Langemach/6000000009704456551), ble gift med Jens Madtsen Rosenberg (ca. 1618 Kbh.-7. juni 1682 Odense), slottsskriver, rådmann, borgermester i Odense – av en svært interessant og bemerkelsesverdig søskenflokk: se den genealogiske oversikt «Rosenberg» I hér https://axelscheel.net/#collection/38543!!Fx. ble Jens Madtsen ROSENBERGS brordatter Lisbeth Andersdatter Dueborg (1647 Kolding-) ~ 1665 med Johann Badenhaupt, slotts- og amtsskriver på Koldinghus, stiftsskriver i Bergen, hvis halvsøster Ermegaard (Armgard) Badenhaupt ble gift med Christoffer Gabel 1664 adlet von Gabel (1617 Glückstadt-73 Kbh.) (mor: Marg. Jæger): se flere steder, fx. i det allerede omtalte FORORD, NB B4!


BECKER-CHRISTENSEN:1988•••#NB 1: Ovennevnte Engel v. Lengerke født BREMER (1561-1651) var en datter av Johann Bremer , «Wandschneider», og (~ 1559) Gertrud Wibbeking (26. nov. 1537) fra Lübeck og altså en søster av Johan Heinrich Bremer (ca. 1555-), som ble gift med Christina Kuronio (ca. 1555-), hvis sønn, Frederich Bremer (ca. 1585 Lübeck-1659 Kbh.), ble gift med Cathrine Botzac(h) (1594 Lübeck-etter 1635), datter av Barthold BOTSACK (ca. 1560-1613), borger i Herfort, vikar ved domkapitlet i Lübeck, og Elisabeth Nagel (ca. 1560-), datter av Timhard NAGEL og Adelheit Pederit. Carhrine BOTZAC(H)S brødre var Johannes (!) Botsack (født ca. 1600) og Conrad Botsack (også født ca. 1600-), kjøpmann i Lübeck, som i ekteskap med Rosine Classen (ca.1615-) ble far til dr. theol., prof. Bartholomäus Botsack (1649-1709 København): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bartholomäus_Botsack; se også http://runeberg.org/dbl/2/0552.html; se dessuten https://wiberg-net.dk/647-50-Kbh.Petri.htm!) Legg merke til hva Wiberg skriver om dr. BOTSACKS formann som sogneprest til tyskernes St. Petri kirke i København: «5/1 1676 [øverste Diac.* 22/10 73 (vistnok allerede 62)] Mag. Christian Friedrichsen Bremer, f. Lübeck 7/11 35; (Bdr. t. Johan F. B., tydsk Hofp. og Morbdr. t. H. G. N. Masius, tydsk Hofp., t. Cathrine G. C. Langelo ~ C. D. J. Friedenreich t. Aalbg. Bud. K. og t. C. C. Helt ~ T. J. Fimmer i Dannemare-T.); F. F. B., Kbmd.; M.Cathrine Botsach; St. i Rostock 52; Mag. i Kbh. 63; 1 ~ Ursula Cathrine Thomasdtr. Linnemann, E. e. J. Tarnow, øverste Diac.*; 2 ~ Eleonore Hedvig Hermansdtr. Meyer, f. Slesvig 5/8 42, † 9/3 97; F. Dr. jur. H. M., Syndicus(2); M. Ursula v. Gehren; [† 4/1 1701; W. 1/162; N. 89].» (Fortsettes.) Og om dr. BOTSACKS ettermann Felix Mentzer skriver Wiberg: «17/10 1709 [øverste Diac.* 17/10 02] Felix Christopher Mentzer, f. Pommern; anden Diac.*12/4 01, o. 13/4; ~ Margrethe Elisabet Klinge, † 27; F. Jstrd. og Rdmd.; 2 ~ Chr. Wineke, Møntmstr.; see Johan S. F. M. i Kvislemark-F.; [† P. 1711; N. 385].» Og m.h.t. svigersønnen, myntmester Chr. Wineke: se genealogiene «Irgens» og «Løwencrone (Piper)»! Men nå er det videre interessant, at det finnes bevitnet nettopp en Johannes Bonsach (Bohnensach), som meget mulig kan ha vært identisk med ovennevnte Johannes Botsack født ca. 1600, ikke minst fordi det også her finnes en tilknytning til Danmark, da nemlig sønnen Jochum Bonsach (ca. 1620-) (se http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I1789&tree=roy) i ekteskap med Cathrine Harders ble far til ingen andre, enn nettopp presten i Nidarosdomen Gerhard (Giert) Bonsach født 1653 i Odense (+ 1728 i Trondheim) (se NB 2!), som den 11. januar ble gift for 3. (eller sannsynligvis egentlig 4.) gang med Sidsel Margrethe Hornemann (1679-1758)! Og legg i denne sammenheng også merke til, at ovennevnte Cathrine BOTZAC(H)S sønn, Johannes Frederiksen Bremer (1616 Lübeck-70 København), var kong Frederik IIIs hoffpredikant og skriftefar: se https://www.geni.com/people/Johannes-Bremer/6000000006363421034!! Se dessuten under # «605. Tydske Hofpræster» her: https://wiberg-net.dk/604-05-Kbh.Hofp.htm! Av særlig interesse kan det være å nevne Johann(es) BREMERS søster, Elisabeth Bremer (1610-), som ble gift med Nicolai Masius (ca. 1610-68), prest i Schlägsdorf, hvis sønn, Hector Gottfried Masius til Ravnstrup mm. (1653 Schlägsdorf-1709 Ravnstrup gods, Herlufmagle, Præstø amt), ble gift i 1692 med Birgitte Magdalene Engberg til Ravnstrup (1677-94), datter av Andreas v. ENGBERG til Ravnstrup (+ 1690), 12. okt. 1657 immatr. i Orléans og 1658 bibliotekar sst. (!) og samme år sekretær hos kronprins Christian (V), 1672 landsdommer over Langeland, 1673 i Sjælland, 1679 våpenbrev, kanselliråd, 1684 justisråd, 1685-88 postdirektør, og (~ 1669) Ottilia Meyercrone (+ 1686), datter av hoffapoteker Samuel MEIER og Magdalene Friis; og 2. gang ble MASIUS gift i 1695 med Anna Cathrine Hansdatter Drøge (1661 Kbh.-1705) (mor: Anna v. d. Veiis), fra hvem slekten von der Maase nedstammer, og som 1. gang hadde blitt gift i 1678 med Claus Reimer (+ 1692), storkjøpmann i København og enkemann etter Engelke Willumsdatter Deichmann (1638-77) (se https://www.geni.com/people/Engelke-Deichmann/6000000018296894739), hvis søster Maren Deichmann (1626 Malmø-68 Kbh.) ~ Hans v. Numsen (1613 Kbh.-52 sst.), proviantforvalter ved Holmen, Kbh., som 1. gang hadde vært gift med Ingeborg Margrethe Wibe (1622 Lund-48 Kbh.), hvis helbror Michael Madssøn Medelfar Wibe Oldenburg (1627 Lund-90 Kbh.) (se https://www.geni.com/people/Vicekansler-Michael-Medelfar-Wibe/6000000007980466691), vicekansler, ble gift med Margrethe Cathrine Reimer(s) (1643 Krempe-83 Kbh.) (mor: Anna Hannemann)!! Det er nok ingen tilfeldighet, at Anna HANNEMANNS døtre Anna Christina Reimers (1640 Lindewitt-1711 Flensburg) var gift med Michael Gude (1525 Rendsborg-96 sst.) (se FORORD, NB B4 samt https://www.geni.com/people/Michael-Gude/6000000084478779849) – og Wiebke Reimers (1645 Krempe-) med Christian Ludwig TILEMANN gen. Schenk! Montro identisk med Christian Ludwig Tilemann gen. Schenk (+ 1703), hessisk oberst? Som var en sønn av dr. jur. Johann Tilemann gen. Schenk (1597 Bremen-1672 sst.) (mor: Margarete Borchgreve født i Bremen og død sst. i 1614), grevelig råd i Schaumburg, Syndicus, senator i Bremen, som hadde 10 sønner, og Sophie Helena v. der Bruggen (1609-72), datter av Theodor v. der BRUGGEN (Derik von der BRÜGGHEN [ter BRUGGEN]), 1630-34 borgermester i Wesel, og Gertrud Esser: se https://www.geni.com/people/Christian-Ludwig-Tilemann-gen-Schenk/6000000021600432272! (Fortsettes; se inntil videre: https://www.geni.com/people/Anna-Lucia-Walrabe-verw-Flugger/6000000019103081869.) Men nå var det også en Hinrich (!) Telemann, som var gift med Anna Wetken (~ 1° Franz Julius von der Beck eller Blecken), hvis bror Diederich Wetken, lic., var gift med Catharina Hansen (Hanses), datter av Johann HANSEN, overeldste i Hamburg (og Kath. Wichmann: se nærværende litteraturliste (til artikkelen «Christian Kruse») under Decken:1865, det 8. NB!), sønn av Claus HANSES (+ 1606), senator, og Gesche Schele! Og disse 2 søsken (av 7 barn til sammen) var en sønn og en datter av borgermester i Hamburg 1614 Johann Wetken (+11. okt. 1616) (se den genealogiske oversikt «Vibeke Kruse»!), som var gift 3 ganger: 1) med Margaretha Fuchs, datter av domherren Kilian FUCHS; 2) med Maria Gesa vom Kampe, datter av Joachim vom KAMPE, borgermester i Hamburg, og Anna Lüchtenmaker; og 3) med Elisabeth von Eitzen (se WETKEN-genealogi på s. 7 i denne aneliste med flere gullkorn for det oppmerksomme øye: http://lmwiki.clubvolt.de/lib/exe/fetch.php?id=ahnenreihe&cache=cache&media=ahnenreihe-lorenz-meyer.pdf>>), datter av senator Diedrich von EITZEN (+ 1598) og Gertrud Hackmann (+ 1600). Av de 7 barna var nevnte Anna nr. 4 og nevnte Diederich nr. 7 i rekkefølgen; og de to eldste barna var sønnene A) Hermann Wetken, domherre, som ble gift med Catharina Anckelmann, datter av senator Caspar ANCKELMANN og 2. hustru Catrine Moller (vom Hirsch) (1564-96) (se https://www.geni.com/people/Katharina-Anckelmann/6000000012123469783), datter av Johan MOLLER (1529-90), «Hauptmann» i Bergedorf, domherre i Hamburg, hertug Adolf av Holstein-Gottorps første president i Husum, og 1. hustru Anne Oldehorst: se s. 6f her i Dat Slechtbok: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/05/Dat-SlechtbokB.pdf (Johan[n] MOLLERS mor var Anna Nigel, datter av Joachim NIGEL, rådsherre i Hamburg, og Geske Bockholt: se https://de.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Joachim_Moller_der_Ältere#Wirken) og B) Johann Wetken (1584-1643), som ble borgerkaptein i 1624, 1627 «Kammereibürger, 1628 Oberalter, 1641 Senator» ifølge Buek I, s. 70. Han var gift 1) med Sophia v. Pein, datter av Jürgen v. PEIN og søster av Anna v. Pein, som i 1611 ble gift med Wolder Schele; 2) med Gertrud v. Spreckelsen, enke etter Diederich von Holten; og 3) med Catharina Walrave (+ 1636), datter av senator Reinhold WALRAVE og Cecilia Grote: se nærværende litteraturliste (til art. «Christian Kruse») under Brandt:1954 her nedenfor, det 3. NB, men se også selve hovedteksten (med henvisning videre til samme litt.liste under Decken:1865, det 9. NB)!


BECKER-CHRISTENSEN:1988•••#NB 2: Noe revidert er dette NB hentet fra A. Scheels SPISSARTIKKEL avslutningsvis (på slutten av gjennomgangen av portrettene: se https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/): Merk at notatet her innledningsvis om Dorothea Heidevig Krags dåp må være det SIST anførte i året 1702, da jo det neste, umiddelbart påfølgende notat på samme ark gjelder en sønn av Anders (Hansen) Tausan (1671-) og Chirstina (Christina?) Marckusdatter (Kirstine Marcusdatter Holst), Marckus, som ble døpt den «13 December» (1702?), og at moren, Chirstina Marckusdatter, ble «introdusert»/erklært «ren»: – «10. Jan: 1703 [!] introducert af Mag. Giert Bonsach». Altså atter et tydelig indisium på (eller snarere bevis for?) at dåpsnotatet ovenfor er en KONSTRUERT dåpserklæring i ettertid om en fiktiv dåp/fødsel – av et barn, som – i hvert fall! – høyst usannsynlig var født i Trondheim av CHRISTINA ELISABETH TØNSBERG! Og da særlig tatt Krags familieopptegnelse i betraktning: «Anno 1701 [!] den 5. november velsignede den Høieste os med en datter som ble fød udi Trunthiem [!] og ved Daaben kaldet Dorothea Heidevig efter min gode sl. moder og min søster [!]. Min kiærestes søster madame Schöler holdt hinner over daaben og vare med hende faddere jomfru Ellen Schölerä [og] hs. exelens hr. general-lieutenant Vibe, velbaarne hr. stiftamtmand Ahnen, hr. major Cruse og min svoger comersraad [Anders] Schöler. Gud lade hende leve og opvoxe udi Herrens frygt os til glæde og fornøielse.» Anders Schöller (1664-1724) var for ikke lenge siden – den 1. februar 1698, men i GJERPEN – blitt gift med Anna Tønsberg (døpt i Skien den 11. april 1679), en eldre søster av Kirstine Elisabeth, som ble født den 20. august 1680, og som også ble gift på Borgestad i Gjerpen den 10. JANUAR 1702 med Arent Krag. Også søsteren Karen ble gift i Gjerpen – den 30. NOVEMBER 1702 – med Hans Jacob Arnoldt (1669-1758), som var med på felttogene i Irland og Flandern 1691-7 (i likhet med Hans Heinrich Scheel: se den gen. oversikt «Dueller» [også om Joachim Ernst SCHEEL]), før han gikk gradene og i 1736 ble kommanderende general i Norge og overinspektør for festningene i Norge. I 1746 ble han feltmarskalk. (Jeg tenker man på Borgestad hele året 1702 bare har vært beskjeftiget med de to brylluper! Og dette altså uavbrutt av en «plutselig Trondheimstur» for den første av brudene – som jo også, ifølge «det kragske resonnement», må ha vært høygravid og derfor liksom har måttet reise til TRONDHEIM for å føde!) – Nå var videre «Jomfru Elen Schiöller» (ca. 1670-1741 Ørkedal) en ugift helsøster av kommerseråden, Anders Christoffersen Schöller. Ifølge NBL avanserte Wibe (Johan Vibe) (1637-1719) «til generalmajor 1682, samtidig som han ble overflyttet til Trondheim som kommandant for militsen nordafjells.» Vibe (kurs. skrift og fete typer ved A.S.) «ble generalløytnant 1700 eller 1701, og han var kommandant i Trondheim 1707. Året etter fikk han embetene som stiftamtmann i Akershus og visestattholder i Norge», og flyttet da til Christiania. Men han ble begravet i Trondheim. Og Iver (Prebensen) von Ahnen (1659 Bodø-1722 Trondheim) var nylig – den 9. oktober 1700 – blitt utnevnt til stiftamtmann i Trondheim. (Hans mor var Karine Iversdatter Vind: se den genealogiske oversikt «Treschow».) «Major Christian Ulrich Cruse» er trolig identisk med Ulrik Chr. Kruse (1666-1727) (mor: Helvig Krabbe), 1699 kompanisjef «ved de nation. Dragoner i Norge» (DAA), 1722-27 kommandant på Fredrikstad festning og 1707 g. med sin tremenning Christine Marie Mogensdtr. Krabbe af Østergaard, hvis éneste voksne datter Birgitta Charlotte Krabbe ble gift i 1732 med Otto greve Thott, statsminister. – Forøvrig var ovennevnte Anders Hansen Tausan født i 1671 som sønn av mag. Hans Nielsen Tausen (1631 Støren-97 Tingvoll), sogneprest i Tingvoll, og Birgitte Pedersdatter Schielderup, bispedatter av Trondheim, nemlig en datter av Peder Jensen Schjelderup (1571 Bergen-1646 Trondheim), som i 1622 ble biskop i Trondheim etter den avsatte Anders Arrebo. Også den yngste gren Scheel i Norge nedstammer fra ham – gjennom slekten ARENTZ: se atter oversikten «Treschow». – Det finnes utlagt på nettet en særdeles interessant kilde til belysning av problematikken om hvor mange barn Dorothea Krag egentlig hadde med Christian Gyldenløve. Det dreier seg om en henvisning til «Kirkebøker: SAT [Sør-Trøndelag fylke, Domkirken i Trondheim], Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Ministerialbok nr. 601A02, 1702-1714, s. 16 – Skanna arkiver – Arkivverket», som er å finne – med lenke! – i «geni.com»-artikkelen «Dorthea Hedevig Krag» (5/12 1701-28) «Managed by Trond / Last updated: December 3, 2016». Denne artikkel, med aktuelle lenke, finnes (besøkt 2. mai 2019) stadig: https://www.geni.com/people/Dorthea-Hedevig-Krag/6000000018903201838 Dér – i ministerialboken på s. 16 – vil man kunne finne data helt i overensstemmelse med Arnt Krags opptegnelser, som vel er skrevet av sognepresten i Nidaros Domkirke 1696-1728, Gert Jochumsen Bonsach (14. sept.1653 Odense-1728 Trondheim). Bl.a. står skrevet: «Barnets Nafn Dorethea Heidevig 1702 16 [«16» = paginering? Men året er i hvert fall 1702] döpt af Mag. Giert Bons.». – Jfr. Arnt Krags opptegnelser: «Anno 1701 [!] den 5. november velsignede den Høieste os med en datter som ble fød udi Trunthiem og ved daaben kaldet Dorothea Heidevig efter min gode sl. moder og min søster.» – Sammendraget av hvorfor jeg tror, at Krag her bløffer, har jeg nevnt ovenfor (i spissartikkelen: se dér), men i denne sammenheng bør også bemerkes, at presten Bonsach var gift 4 ganger, bl.a. med to halvsøstre Aagaard. Man har tidligere trodd, at hans første hustru, Maren Andersdatter Aagaard (født ca. 1647), var den første av ialt 3 hustruer, – men Bonsach var visst gift med TO halvsøstre med samme navn, og den første av Bonsachs koner ved dette navn døde ca. 1699. Hun var en datter av Anders Lauritssøn (Aagaard) og 1. hustru NN, mens den annen Maren Andersdatter Aagaard (ca. 1660-1707) må ha vært hans tredje hustru. Hún var en datter av Anders og den velkjente Mette Pedersdatter Ostenfeld, og dermed var hun en helsøster av Ida Kirstine Aagaard (1650 -98), som var gift med Mathias Moth (1649-1719), Christian Gyldenløves morbror! Som GYLDENLØVES mor, Sophie Amalie Moth (1654-1719), var også Mathias MOTHS foreldre hoffmedicus Poul Moth (1600 Flensburg-70) og Ida Dorothea Bureneus (1624 Kiel-1689): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Moth. – Se også den håndskrevne oversikt «Reimers» B10, hvor det fremgår, at livlegen var en halvbror av Margrethe Kirstine Moth (1612 Flensburg-1689 Viborg), som i ekteskap med Ole Rasmussen Thestrup (1613 Århus-1673 Dalby), sogneprest til Dalby og Stubberup, ble mor til Rasmus THESTRUP (1648 Dalby-1685 Mesinge), som i 1674 ble gift med Sille Brodersdatter Riisbrich (ca. 1650-etter 1707), som i 1686 i Mesinge ble gift 2. gang med Knud Hansen Krag (1649 Mesinge, Bjerge, Odense-1707), enkemann etter Cathrine Magdalene Scheel (ca. 1657- [1681]), dtr. av Hans SCHEEL og Else Hartmann. Til følgende oversikt «Reimers» B10 kan det gjøres en rekke tilføyelser, hvorav her kan nevnes: 1) Sille RIISBRICHS søster, Anna Riisbrich (+ 1687), ble i 1668 gift med mag. Fr. Brandt (+ 1691), sogneprest til Nykøbing på Falster, i dennes 3. av 4 ekteskap: se https://wiberg-net.dk/840-42-Nykjob-Falst.htm! 2) Frants og Rasmus THESTRUPS søster, Elisabeth Thestrup (1648 Dalby-88), ble i 1669 gift med Peder Poulsen Bagger (ca. 1643 Kølstrup-1704) (~ 1690 Anna Winterberg [1648?-1705]), sogneprest til Kølstrup: se https://wiberg-net.dk/668-Kjolstrup.htm! 3) Matthias MOTH (~1603 Anna Hansdatter Kock) var en sønn av Poul MOTH (ca. 1635 Schwabstedt [Svavested], Husum-97 Flensburg), bartskær, kong Fr. II’s livmedicus, og Margrethe Volradsdatter Schröder (før 1543 Flb.-97 sst.) og altså en bror av Johannes Poulsen Moth (1575 Flb.-1642 sst.) (forts.):– Det skulle være unødvendig å tilføye, at Nidaros-presten Gert Bonsach av familiære grunner (allerede ved første hustru) kan ha funnet det opportunt å være med på Arnt Krags Trondheimsbedrag. For i Trondheim tror jeg aldri Christina Elisabeth Tønsberg satte sin fot. – Og når jeg snakker om «Arnt Krags Trondheimsbedrag» – er vel Christian Gyldenløve den egentlige regissør av dette bedraget. Han ga hovedrollen til sin svoger Aren(d)t Krag, som i 1699 var blitt major ved Trondhjemske regiment. Men også de resterende «statister» ved dåpen, var på flere måter knyttet til regissøren (og hovedrolleinnehaveren) ved familiebånd og annet. Og bemerk særlig slekten Schöllers medvirkning. – Nevnte Ida Kirstine Aagaard hadde med oversekretær Moth datteren Sophie Amalie Moth (1682 Kbh.-1740), som i 1699 ble gift med Poul Eggers 1705-16 til Basnæs (ca. 1675-1723), enkemann etter Anna Casparsdatter SCHØLLER (1674-98), som han var blitt gift med i 1691. Og med S.A. Moth fikk Poul Eggers sønnen Poul Eggers d.y., som ble gift med Sophie Amalie baronesse Gyldenkrone, datter av Christian GYLDENCRONE (hvis mor var Regitze Sophie Holgersdatter Vind: se atter «Treschow» – og se her ovenfor under portrettet av Jens baron Juel, som 2. gang var gift med nettopp Regitze Sophie VIND, før han 3. gang ble gift med Dorothea Krag!) og Amalie Marg. Moth til Lerbæk (1683 Odense-1755 Vilhelmsborg), som også var en datter av Mathias MOTH og Ida Kirstine Aagaard. Og hvis to søstre – en hel- og en halvsøster – altså begge ble gift med sogneprest til domkirken i Trondheim, Gerhard (Giert) BONSACH, opprinnelig fra Odense, hvor han var blitt født i 1653. – Denne Bonsachs 4. hustru var Sidsel Marg. Hornemann (1679-1758), datter av Henrik HORNEMANN (1644 Flensburg-1716 Trondheim) (mor: Christence Rasmusdatter Backer: se https://www.geni.com/people/Christence-Hornemann/6000000002906358287!) (og [~1669] Anna Nielsdatter Tønder [1644 Trondheim-1701 Domkirkegården], hvis søster, Anna Hornemann (1667 Næstved-1714 sst.), ble gift med Claus Hansen MULE (1655-1719) (se https://www.geni.com/people/Claus-Mule/6000000008722058515), som var helbroren til Else Mule (+ 1697), som ble gift med Frands Olufsen Thestrup (1653-1735), 1709 biskop i Aalborg: se den genealogiske oversikt «Reimers» B10! Denne biskop THESTRUP var en bror av ovennevnte Rasmus Thestrup (1648 Dalby-1685 Mesinge)! – Utsnitt av det viktigste partiet fra kirkeboken: se dette NB på nettsiden «Maktens Genealogi»: https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/!


BECKER-CHRISTENSEN:1988•••#NB 3: I «Maktens Genealogi» av A. Scheel, FORORD under NB E8, viser forfatteren til dette 3. NB: at det hér vil bli samlet en del genealogiske tråder med hensyn til VIBEKE KRUSES genealogi. Og denne henvisning kom i forlengelsen av disse ord «(her satt mellom et par pluss-tegn istedenfor anførselstegn)»: +Theodor v. Lente (1605 Osnabrück-68) (se både her ovenfor [i FORORD] under NB B3 og https://da.m.wikipedia.org/wiki/Theodor_Lente#), jurist og dansk diplomat, ble gift med Magdalena Schönbach (1612 Schleswig-30. mars 1670 Kbh.), datter av dr. Johann SCHÖNBACH (+ 1635), «Senior des Domcapitels in Schleswig», og Regina Finckelthaus fra Leipzig (+ 1652 Schleswig) (se den genealogiske oversikt «Reimers» B7), som ble gift 2. gang i 1636 med Lucas v. Eitzen (1603-52), 1620 domherre i Hamburg og domkapitlets senior 1645, sønn av Diederich v. EITZEN (vom Bären – kalt så, nemlig etter denne slekt v. EITZENS våpen) (+ 1628), som hadde 11 barn, og (~ 1601) Margaretha Beckmann, en datter av Lucas BECKMANN (1546-1614), «Kämmereibürger» 1586, 1591 overeldste (~ 1. gang i 1576 med Gertrud Moller, datter av borgermester Eberhard MOLLER: se https://www.geni.com/people/Bürgermeister-Eberhard-Moller-vom-Hirsch/6000000090219641134) og 2. hustru (~1578) Cecilia Rodenburg, datter av senator Hermann RODENBURG (ja, i dette 2. ekteskap ble det født mange barn, som fikk interessante ektefeller, bl.a. Gertrud Beckmann i 1579, som i 1597 ble gift med Joachim Muhle, overeldste, hvis datter Anna Muhle [1607-] ble gift med David Buck [Bunck?] fra Rostock)! Og denne Diederich v. EITZEN (+ 1628) var en sønn av Diederich v. Eitzen (1548-98), 1589 borgermester og 1594 eldste borgermester ved vom Kampes død samme år, og Gerdruth Hackmann, datter av Albert HACKMANN (+ 1580), 1553-57 borgermester (se https://www.geni.com/people/Bürgermeister-Albert-Hackmann/6000000003901821164) og Catharina Thode (~ 1° Franz Oldehorst)! Men dette betyr videre, at en søster av Dietrich v. EITZEN (+ 1628) (~ 1601 Marg. Beckmann!) var Elisabeth v. Eitzen (1578-1649), som ble gift med Johann Wetken (+ 1616) i dennes 3. ekteskap! Han hadde 2. gang vært gift med Maria Gesa vom Kampe og 1. gang med Margaretha Fuchs, datter av Kilian FUCHS, domherre i Hamburg og bror av Caspar (Casper) Fuchs til Bramstedt, domprost i Hamburg 1540-60!+ Disse 3 ekteskap: se nærværende litteraturliste (til artikkelen «Christian Kruse») under Brandt:1954; – men bemerk også, at WETKENS 2. hustru, Maria Gesa vom Kampe, var en søster av A) Cecilie vom Kampe (1556-98) ~ Henning Held (se s. 1 i STAMMFOLGE «Held» her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/02/held_sf.pdf) og Hermann Wichmann, hvis sønn, advokat i Hamburg Joachim Wichmann ~ 1651 Heilwig v. Hatten (~ 1° Harder Vake [+ 1648], sekretær og syndicus i Kiel): se FORORD, NB B4 samt nederst på s. 5 i denne STAMMFOLGE «Wasmer aus Meldorf»: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/wasmer_sf.pdf; og av B) Catharina vom Kampe (ca. 1554-1615), som i ekteskap med Hinrich Wichmann (ca. 1546-1613) ble mor til disse 3 barn: 1) Joachim Wichmann, rådsherre i Hamburg, som i 1597 ble gift med Lucie v. Spreckelsen, hvis datter Gertrud Wichmann (etter 1618 Hbg.-begr. 18. mars 1670), i 1642 ble gift med Jobst v. Lenger(c)ke (1607 Osnabrück-70 Hbg.), Oberalter 1663: se s. 2, V. 3 hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf; 2) Elisabeth Wichmann (+ 1624), som ble gift med Peter Sche(e)le (+ 1624); og 3) Michael Wichmann (1589-1641), J.U.L., som i 1618 ble gift med Gertrud Beckmann, datter av Barthold BECKMANN, borgermester i Hamburg, og mor til Barthold Wichmann (1619-), lic., som 1. gang ble gift med Cec. Langermann og 2. gang i 1647 med Ilsabe Rentzel, hvis mor var Marg. Koep! Her kan også legges til, at ovennevnte Hinrich Wichmann (ca. 1546-1613) (~ Katharina von Kampe) var en sønn av rådmann 1554 Hinrich WICHMANN og Gertrud Meyer. Buek:1857, s. 68 (fete typer ved A.S.): «1554 auf Dionysii, am 9. October, wurde Hinrich Wichmann in den Rath gewählt und starb auf Antonii 1571, nachdem er ‘in die Kindheit gekommen war.’ Seine Schwester Anna war mit dem Rathssecretair M. Martin Göbel verheirathet; er selbst hatte Gertrud, Tochter von Jochim Meyer geheirathet, die außer einer Tochter Anna, Ehefrau des Syndicus und Decans Dr. Michael Rheder, zwei Söhne hatte: Joachim und Hinrich. / I. Joachim, verheirathet mit 1) Margaretha, Tochter von Johann Wetken, 2) Cillie, Tochter von Tonnies Elers, 3) Katharina, Tochter des Domherrn Johannes Eckleff, hatte folgende Kinder:» (osv.)! Se https://www.geni.com/people/Johannes-Eckleff-I-Domherr/6000000018184243138! Denne domherre ECKLEFF i Hamburg (!) var en bror av Henning II Eckleff (ca. 1520 Verden-1600 Koldenbüttel), kornskriver til Gottorp (ved Sarfähre), som ble gift med Margaretha Sieverts (ca. 1527 Koldenbüttel-ca. 99 sst.), hvis sønnesønn, Georg Eckleff (ca. 1603-48 Tønder herred), amtsskriver i Slesvig og Gottorp, ble gift med Dorotheen Preuß: (1621 Tønder-57 sst.) (~ 2° Hinrich v. Hatten [ca. 1620 Rendsburg-79], borgermester i Tønder): se nærværende litteraturliste (til artikkelen «Christian Kruse») under Marchtaler:1966, det 2. NB; Preuschhof:1998/2016 – og Still:1962, NB 3 og 4! – I STAMMFOLGE «Lengerken» her like ovenfor står oppført som en yngre bror av Ameling d.Ä. v. Lengerke (~ 1° i Kiel [!] med Margaretha Telemann [!] og ~ 2° med Engel Bremer!) Georg v. LENGERKE under III. 4 (fete typer ved A.S.): «Georg [Lengerke], * 1537, † OS 23.1.1613, Stadtsekretär, Stadtrichter, Ratsherr; oo OS 1564 Anna Polmann, * OS 1540, † nach 13.11.1623. – T.v. Martin Polmann u. Catharina von Leden, Witwe von … Hamacher.» Men se dog de mere presise opplysninger her i følgende tyske biografiske leksikon om Rudolf Hammacher (1528 Osnabrück-94 sst.), som 1565-87 var borgermester i Osnabrück, hvor han brant hekser i fleng, og som i 1589 ble gift med Anna Schleibing (1562 Osnabrück-1643 Hamburg), datter av magister Christian SCHLEIBING (født i Frankenhorst; + 1566 i Osnabrück), rektor i Osnabrück og Herford, og Regina Wesseling samt ~ 2. gang med Conrad Grave (1567-1635), borgermester i Osnabrück (som med en 1. hustru NN ble far til Gerhard Grave [1596-], prest, som bestemte seg for å få en ende på hekseforfølgelsen i det osnabrückiske), hvis søster, Catharina Grave (1549 Osnabrück-1619 sst.), ble gift med Johann v. Lengerke (ca. 1535 Osn.-1603 sst.) i dennes 3. ekteskap, men som i sitt første ekteskap med Regina Hoenemann (Hönemann) var blitt far til Ameling III v. Lengerke (1579 Kiel-1637 Osnabrück), rådsherre 1603-24 og borgermester i Kiel 1625-28, som med sin hustru Catharina Schlaff (+ 1583) ble svigerfar til bl.a. Lucia Faust (~ 1636 Johannes v. Lengerke [1605-81]) og Gertrud Wichmann (som dog ble gift først i 1642 med Jobst v. Lengerke), hvis faster Elisabeth Wichmann ~ Peter Sche(e)le: se nærværende litteraturliste (altså til artikkelen «Christian Kruse») under Decken:1865, det 8. NB! Her vil det også fremgå, at Ameling III v. Lengerken (1579-1637) ikke må forveksles med dennes farbror Ameling d.Ä. v. Lengerkes sønn med Margaretha Telemann, nemlig fetteren Ameling d.J. von Lengerke, som ble gift med Cath. Blome, datter av amtmann Dietrich BLOME og Margarethe Clare(n)! – Og ovennevnte Rudolf Hammacher var en sønn av nettopp Gerd HAMMACHER (+ 1529), «Glaser u. Gildemeister in O.» og Katharina von Leden (!), datter av Rudolf von LEDEN, «Gildemeister in O.»: se https://www.deutsche-biographie.de/sfz25721.html! (Fortsettes.) Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Leden! (Fortsettes - om slekten v. Ledens avstamning fra de v. Schele i Osnabrück.) Se https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/txt/beitrwff-9568.pdf! (Fortsettes.) Men for å vende tilbake til ovennevnte Margaretha Telemann, så synes det temmlig sikkert at hun var en søster av den Dorothea Telemann, som ble gift med Claus Holste. Ifølge Christoph Graf von Poliers nettsider var nemlig Dorothea Telemannen datter av Heinrich TELEMANN (+ 1576), handelsmann i Kiel fra 1558, og Anna NN. Og da står vi nok overfor det i hovedteksten ovenfor omtalte ektepar Heinrich Telemann d.Ä. (Kiel 1520–73 eller1576) og Anna Nannette (Kiel 1524-etter 98 [1616?]). Og Claus HOLSTE og Dorothea TELEMANNS sønn, Johann Holst (Kiel 1592-Flb. 1657), fiskemester etc., ble gift i Flensburg i 1647 med Margrethe Elisabeth v. Lengerke (1601-begr. i Flb. Marien 11. nov. 1664), datter av Ameling d.J. v. Lengerke og (~ 1600) Catharine Blome (1578 Kiel-Ausacker, Angeln 1638/39), datter av amtmannen Dietrich BLOME (1542-Preetz [1611]) til Testorf og Margarethe Clare(n) (Kiel [1556]-[1606]): se http://www.woydt.be/genealogie/g15/g154/1542bldi01.htm! Se også https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I18236&tree=2! Og Dorothea TELEMANNS datter, Christina Holst, ble gift med Stephan Hennings (ca. 1595-1654), sønn av Christophorus HENNINGS (ca. 1550-), borgermester i Plön, og Dorothea Heese og far til dr. med. Christoph Hennings (+ 1660), som ble gift i 1654 i Kiel med Lucia Kohlblatt (1634-64) og fikk stor etterslekt! (Kgl. dansk råd i Glückstadt Hugo Lente [1625-80], en brorsønn av Theodor Lente, som var gift med Magdalena Schönbach [se FORORD, NB B3 samt https://www.geni.com/people/Hugo-Lente/6000000119365161934], ble gift i 1657 med Anna Kohlblatt, montro en søster av Lucia Kohlblatt [1633-64], som i 1654 ble gift i Kiel med dr. med. Christoph HENNINGS? Og ovennevnte Lucia Faust var søster av Anna Faust [~ Markus Kohlblatt!, bror av Joachim Kohlblatt: se NB 4 her nedenfor snart!], da de nemlig begge var døtre av Rudolf FAUST [mor: Barbara Schumacher - eller B. Schröder?!], kgl. dansk og fyrstelig holsteinsk landrettsnotar, og Ursula Lucia Reich, hvis mor var Ursula von Kanich: se FAUST-genealogi i nærværende litteraturliste [til artikkelen «Christian Kruse»] under Hector:1988, s. 480-487 [ikke s. «489»-487, som det ved en beklagelig slurvefeil er blitt skrevet i henvisningen, som på grunn av en midlertidig redigeringsfeil heller ikke kan bli rettet opp med det første] og NB 3!) Og Lucia FAUST (+ 1663) ble altså gift den 5. okt. 1636 med Johannes Lengerke (1605-81), dr. jur., vikar ved «Dom in Hamburg 1629» og landrettsadvokat i Kiel (1636), som 1648 ble rådsherre og 1658 borgermester i Kiel, og som var en bror av bl.a. Jobst v. Lengerke (Osnabrück 1607-1670 Hamburg), som i 1642 ble gift i Hamburg med Gertrud Wichmann (etter 1618 i Hamburg-1670 sst.), datter av Joachim WICHMANN, rådsherre i Hamburg, og Lucia v. Spreckelsen (se https://www.quinnhistory.com/pedigrees/getperson.php?personID=I1250&tree=1). Denne Joachim WICHMANN omtales i Buek:1840, s. 68f (fete typer ved A.S.): «J o a c h i m, geboren am 22. Juni, oder am 20. Febr. 1574, wurde 1613 Jurat, 1618 Bauhofsbürger, am 17. Febr. 1619 Oberalte, aber schon nach vier Tagen Ratsherr, starb am 2. oder 11. Mai 1651, verheirathet am 30. Mai 1597 mit Lucie, Tochter des Senators Hinrich von Spreckelsen.» Sitatet fortsetter umiddelbart etter følgende bemerkninger og henvisninger (lenker) rammet inn av tre plusstegn: +++Se https://de.m.wikisource.org/wiki/ADB:Spreckelsen; se dessuten https://www.geni.com/people/Joachim-Wichman/6000000011249467453, hvor det fremgår, at svigerfaren Hinrich v. Spreckelsen var en sønn av den 5 ganger gifte borgermesterPeter v. SPRECKELSEN og dennes 5. hustru Margaretha Hackmann født v. Tzeven: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Peter_von_Spreckelsen_(Bürgermeister). Og denne Margaretha v. TZEVEN var en datter av Erich III v. Tzeven (+ før 1528), 1591 Flandernfarer (mor: Mectildis Willeboden [Wilbade], enke etter NN v. Raden!), og (~ o. 1500) Cath. Lathusen, datter av Hans LATHUSEN og (~ 1477) Caecilie Nigel(e) (1443-1543!) (jfr. DGB bind 142 av 1966, s. 308), som var en halvsøster av nedennevnte Joachim Nigel, som ble gift med Geske Bockholt!+++ «Seine Kinder waren: [S. 69:] … […] … e) J o a c h i m [Wichmann], geb. am 11. Nov. 1608, Ratsherr auf Petri 1658, + am 5. Febr. 1676, verheirathet 1) am 2. Dec. 1633 mit Gertrud (oder Magdalena), Tochter des Licentiaten Eberhard Twestreng, + am 31. August 1650, 2) am 8. Sept. 1658 mit Ilsabe, Tochter von Hein Sillem, Witwe des Dr. Med. Helwig Dieterich.» Se https://biografiskleksikon.lex.dk/Helvig_Dieterich. Og også hér vil sitatet fortsette umiddelbart etter følgende passasje innrammet av tre plusstegn: +++Ifølge et privat notat jeg har gjort, var Ilsabe SILLEM en datter av Nicolaus Sillem – sønn av nettopp HEIN Sillem og Anna Hesterberg! – og 1. hustru (~ 1617) Elisabeth Langenbeck! Men nytt notat av 29. juli 2021: Da jeg ikke gjenfinner kilden – skjønt jeg stadig leter i diverse anelister! – til denne korreksjon, kan det ikke sees bort ifra, at korreksjonen er feilaktig! Derfor må – ihvertfall inntil videre – Deutsches Geschlechterbuch, 19. binds stamtavle «Sillem» gjelde som riktig (se https://archive.org/details/deutschesgeschle192koer/page/n253/mode/2up), og ifølge denne var Elisabeth Sillem (~ 1° Helwig Dieterich; ~ 2° Joachim Wichmann) en datter av Hein II SILLEM (1586 Hbg.-1650), «1642 Oberalter, 1645 deren Präses zu Hamburg», og (~1614) Gertrud Langenbeck (1562-1616), datter av Garleff LANGENBECK (1572-1615) og (~ 1593) Margaretha Moller (vom Adlerklau)]. Denne Gertrud LANGENBECKS bror, Hermann Langenbeck, var gift med Anna Berenberg: se https://www.geni.com/people/Hermann-Langenbeck/6000000028540058558; – og med henne ble han svigerfar til visekansleren i Schwerin, Vincent Garmers: se https://www.deutsche-biographie.de/sfz19933.html! Og se nærværende litteraturliste under Brandt:1954, det 1. óg 2. NB! Og Hein II SILLEM var en sønn av Otto Sillem (1558-1635) (gift 2 ganger, med Ilsabe Suermann og Maria von der Nese eller Neese), som var en sønn av Hein Sillem og éneste hustru Anna Hesterberg!+++ «Er [Joachim WICHMANN født 1608] hatte 8 Kinder [som ikke nevnes av Buek, som så nevner Joachim WICHMANNS 3 yngste søsken, altså barn av rådmannen Joachim Wichmann født 1574 og Lucie von Spreckelsen:] / f) Gertrud [Wichmann], verheirathet [18. april] 1642 mit Jobst von Lengerke. / g) Johann [Wichmann], verheirathet mit einer Hamer. / h) Margaretha [Wichmann], verheirathet mit Senator Hinrich Grote.» Og hertil kan tilføyes, at den i 1574 fødte rådsherre Joachim WICHMANNS søsken (altså barn av Hinrich Wichmann [+ 30. mars1613, 67 år gammel],«Kämmereibürger» 1587, rådsherre til Petri 1596, og Katharina vom Kampe) bl.a. var Elisabeth Wichmann (~ Peter Sche[e]le: se her ovenfor samt nærværende litteraturliste under Decken:1865, det 9. NB!); Hinrich Wichmann (~ 1618 Gertrud Esich, «Tochter des Juraten an St. Petri Eler Esich»); Johann Wichmann (~ Anna v. Spreckelsen); Katharina Wichmann (~ 1609 «den Oberalten Johann Hanses» [1586-1649] [mor: Gesche Schele, datter av Hermann SCHELE og 2. hustru Elisabeth Oldehorst], 1641 «Präses», hvis datter, Catharina Hanses [døpt 21. mai 1611 i Hamburg og død etter 1662], ble gift i 1639 med Diederich [Theodor] Wetken [1613-før 62], Lic. d. Rechte, hvis sønn Hermann Wetken [1644-1720] ~ 1672 Anna Marg. v. Böckeln [+ 1719], datter av dr. jur. Martin v. BÖCKELN [1610 Güstrow-88 Lübeck] [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Martin_von_Böckel#Familie] og [~ 1640] Judith Christina Tanck [+ 1680], hvis søster Anna Rosina Tanck [1619 Speyer-etter 85 Lübeck], ble gift i 1637 med Johann Marquard [1610 Lübeck-68 sst.], borgermester i Lübeck: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Marquard#)!! – Følgende portrett av fru Marquard født TANCK er malt av Michael Conrad Hirt (1613-71): se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Anna_Rosina_Marquart.jpg#mw-jump-to-license:Her er det vel også på sin plass å nevne, at ovennevnte rådmann – 1554 – Hinrich Wichmann, som ble gift med Gertrud Meyer, datter av Jochim MEYER og Anna Schilling og mor til Heinrich Wichmann, som i ekteskap med borgermesterdatteren Katharina vom Kampe ble far til Peter Scheles hustru Elisabeth Wichmann, denne rådmann i 1554 var en bror av Anna Wichmann (+ 1567 i Hamburg), som ble gift med magister Martin Goebel (eller Gabel!) (1500– Hamburg 1567), bysekretær i Hamburg, hvis datter Engel Goebel (o. 1545 Hbg.- etter 1604) ble gift i 1564 med Johann Böckel (Antwerpen 1535-1605 Hamburg), dr. med., bymedicus i Hamburg: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Bökel! Og bylegen var en sønn av portrettmaleren Cornelius Böckel (mor: Anna Staties!) og Anna Diricke og altså en bror av Hamburgs første portrettmaler fra Nederland, Peter Böckel (Antwerpen o. 1530-Wismar) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Peter_Boeckel), meclenburg-schwerinsk hoffmaler, «als solcher 1563/82 für die Herzöge Johann Albrecht I. und Ulrich tätig»! Hvis sønnesønn var nettopp ovennevnte dr. jur., den gottorpske kansler Martin v. Böckeln født 1610 i Güstrow! (Litteratur, hvorfra også det korte sitatet om hoffmaleren – s. 6 – er hentet: Karl Egbert Schultze: «Der Hamburger Stadtphysicus Johann Böckel (1565-1605) und seine Sippe», i: Zeitschrift für Niedersächsische Familienkunde XVII (1935), s. 4-7.) Se også https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Böckeln_nr_790. Denne korte tavle gjelder bare de svenske medlemmer av slekten og nevner ikke engang kanslerens hustru født Tank. Men interessant er dette, at Martin adlet von Böckel etterfulgte Schute som svensk postagent i Hamburg, en stilling som SCHUTE hadde mistet ved Mollers død i 1668 (se inntil videre https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Adler_Salvius; – mere presise opplysninger om dette kommer/fortsettes)! – Men om den ettersøkte Mikkel Langemacks kollega Henrik Tellemand (Tilemand) er å finne i ovennevnte, den i 1576 avdøde handelsmann i Kiel HeinricH Telemanns etterslekt, er ikke endelig avgjort. Fx. het faren til den kjente komponist Georg Philipp Telemann nettopp Heinrich (men han var prest – og av prestefamilie): se https://www.deutsche-biographie.de/sfz82284.html. Men selve genealogien omkring Heinrich Telemann (+ 1576) synes å peke ut denne manns familie som mulig opphav også til aktuelle tollforvalter over Fyn og Smålandene 24. des. 1655. Men det er et ekstraordinært viktig spørsmål som reiser seg her avslutningsvis i dette 3. NB: Ovennevnte Hein II Sillem (1586 Hbg.-1650), dr. med. Helwig Dieterichs svigerfar, var en bror av Anna Sillem (Silm), som som enke etter Carl Brödermann (ifølge nyere DGB’s stamtavle «Brödermann I. aus Hamburg», s. 72, het han Paul Brödermann: se nedenfor!) ble gift i Hamburg i 1623 med Christian v. Lengercke (Osnabrück ca. 1593-begr. 20 okt. 1637), 1515 huslære for Johann Rist i Ottensen ved Hamburg, immatrikulert ved univ. i Rostock i mai 1623 og «Promotion Dr. med. 12.6.1623, Arzt in Hamburg und Lübeck» (se atter STAMMFOLGE «Lengerke», denne gang s. 1: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf), som 2. gang ble gift den 19. jan. 1629 i Hamburg med Catharina Göldner (+ 1636?), datter av Cord GÖLDNER; – og 3. gang ble legen LENGERCKE gift i 1636 i Hamburg med Anna Petersen, datter av Berend PETERSEN og død etter bare 15 ukers ekteskap, begravet den 8. mars 1637 i Hamburg. Men hun hadde vært enke da hun giftet seg med dr. LENGERCKE, nemlig etter Jürgen Bartels. Montro hun med ham var blitt mor til Nicolaus Adolph Bartels (1634 Schleswig-Holstein-83 sst.)?! Se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F27665&tree=2! I så fall var denne dr. med. Nic. Adolph Bartels i Hamburgs datter med Anna Wiese, Anna Cathrine (Elisabeth) Bartels (1669 Hbg.-1741 Slesvig), oppkalt etter farmor Anna Petersen! Se forøvrig mange steder, men særlig genealogi «Krag»!/Krag på Jylland (slekt). Og se selve spissartikkelenhttps://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/ – under NB 17C! (Jürgen BARTELS’ svigerdatter Engel Poorten [Verpoorten] [+ 1665]: se http://www.chrisjuul.dk/webtrees/individual.php?pid=I764&ged=Chris%27s%20Slægtsdatabase! Og Engel POORTENS sønn Dietrich von Bartels [1665-1705] [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Diedrich_Bartels_(Ratsherr)] ble gift med Magdalena Catharina le Fevre [1665-1723], hvis datter Elsabe v. [!] Bartels [ 1694-] ble gift med Diederich Wittmack, hvis mor var NN Scheel!) Den ovennevnte Anna Sillems 1. ektemann Paul Brödermann døde før 7. juni 1622; han hadde den 12. okt. 1603 blitt borger av Hamburg, og fra 17. juli 1604 til 16. des. 1617 var han schaumburgsk tollskriver! Han var en sønn av Otto d.J. Brödermann (+ 1593 Hbg.), kjøpmann i Hamburg, «trat 1562 in die Schonenfahrer-Gesellschaft ein, 1582 deren Ältermann, 1593 Kirchgeschworner an St. Petri», og NN. Og denne Otto BRÖDERMANN var en sønn av Hieronymus (Jeronymus) Brödermann (Brodermann) (mor: Anna Burtfeld, datter av Mauritius BURTFELD og Alleke Wunstorp!) og (~ 1535 i Hamburg, men ifølge «Schlechtbok» ca. 1515!) Caecilia Bremer, datter av Paul BREMER (hvis far Dirick BREMER døde 1492 i Hamburg [uten kjent forbindelse til de ovennevnte Bremers]) og Anna Nigel (1494-1574), som ble gift 2. gang i 1519 med Joachim Moller (vom Hirsch) (1500 Hbg.-58 Ritzebüttel) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Joachim_Moller_der_Ältere), 1529 rådsherre i Hamburg, 1549 amtmann til Ritzebüttel, første forfatter av «Slechtbok»: se s. 1 her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/05/Dat-SlechtbokB.pdf! Men se også s. 12f! Anna NIGELS brordatter, Gesche Nigel (+ 1587), ble gift med Hermann Wetken (1522-95), hvis sønn Joachim Wetken (+ 1616), skipsreder, ble gift 1. gang med Margrete Fuchs (Fockes), datter av den hamburgske domherre Kilian FUCHS, hvis bror, Caspar Fuchs til Bramstedt, var domprost i Hamburg 1540-60! Altså sees her visse hovedpersoner i den genealogiske oversikt «Vibeke Kruse» (både i den gamle og den nye; og se forøvrig: https://www.deutsche-digitale-bibliothek.de/item/DLYMSHWJVM6P5FMOBVDXIAWZQIDMHYB7) og i overgangen til den – kronologisk sett – forutgående oversikt «Schele til Herrenhausen» (gjennom Anna NIGELS mor Geske [Gesche] Bockholt [se https://www.geni.com/people/Geske-Bockholt/6000000009777925164], som var en datter av Eberhard [Evert] BOCKHOLT [o. 1440 Hamburg-88], Wandschneider, rådmann i Hamburg [hvis foreldre hadde kommet til Hamburg fra Hannover!] og [~ 1466 i Hbg.] Anna Arndes, en søster av biskop Diderich av Lübeck [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dietrich_II._Arndes; – og broren Marquart Arndes ble gift med Katarina geheten de Olde Wilbadesche {begr. 1499}]: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_III._Bockholt>>)! Hvor dypt plantet slekten Schele i Hamburg egentlig var i denne biskoppelige slektskrets kommer bl.a. tydelig frem ved, at Joachim NIGEL og Geske BOCKHOLTS datter Katharina Nigel ble gift med den tre ganger gifte Albert Oldehorst (se https://www.geni.com/people/Albert-Oldehorst/6000000057092945143), hvis søstre Gesche (Gesa) og Elisabeth OLDEHORST ble gift med brødrene Hermann og Joachim Schele! (Se gjerne en noe ufullstendig stamtavle over den éne brors etterslekt avslutningsvis hér: http://www.hamburgerpersoenlichkeiten.de/hamburgerpersoenlichkeiten/member_file_uploads/helper.asp?id=1750.) Interessant er det også, at ovennevnte Hermann WETKEN (mor: Schele-ætlingen Katharina Hansen) og (~ 1672) Anna Marg. BÖCKELN hadde en datter, Christiane Wetken (+ 1708), som ble gift med Zacharias Wolf(f) (1667-1726) (se http://runeberg.org/dbl/19/0246.html), kommandant i Tønning etc.! 2. gang ble han gift i 1711 med Magd. Dor. Müller (+ 1713), datter av kansellisekretær Peter MÜLLER. Og artikkelforfatteren i DBL, H. W. Harbou, skriver innledningsvis om WOLF, at hans (fete typer ved A.S.) «…Moder hed Marie f. Kuhlmann. Som ganske ung blev W. sendt udenlands med den svenske Oberst v. Kempen [!], og var bl. a. Vidne til Wiens Befrielse (1863). 1687 blev han ansat ved den svenske Fortifikationsetat i Pommern, men traadte et Par Aar senere i gottorpsk Tjeneste» osv. HARBOU (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/H.W._Harbou), denne tapre soldat, kaller ikke kommandanten misvisende for «v. Kampen»! Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reichwald_von_Kämpfen; se dessuten nærværende litteraturliste (til artikkelen Christian Kruse» på nettsiden «Maktens Genealogi») under Zimmermann:1967, det 4. NB! Se dessuten https://geneee.org/johann+christian/von+kemphen?lang=no! Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Friedrich_Jakob_von_Kemphen!


BECKER-CHRISTENSEN:1988•••#NB 4: Men det fremgår i Historisk Tidsskrift, 1. bind (Kbh. 1840), i artikkelen «Spøttrup Gaard i Salling» av historikeren Christian Molbech, at amtsskriver i Trittau, Joachim Kohlblatt (1597-1675), var en bror av Markus Kohlblatt (+ 1669, begr. 25. juni i Kiel), som ble gift med Anna Faust, hvis søster, Lucia Faust (+ 25. april 1663), ble gift i 1636 i Kiel med Johannes Lengerke (1605 Kiel-81) (se s. 2 i KIRCHHOFF & KOHLHAAS’ innledende Stammfolge «Lengerke aus Osnabrück» hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf), borgermester i Kiel 1664 og enkemann etter (~ 1634) Christina Getrud (vel: Gertrud) Schröder (+ Kiel 1. okt. 1634), datter av Gebhard SCHRÖDER, domherre i Lübeck, og Margarethe Hovy. Se nemlig MOLBECHS artikkel hér: https://books.google.no/HIST. TIDSSKR. S. 237f: «Der findes blandt Gaardens Documenter en Transport af 3. Mai 1669, hvorved Landrets Notarius • M a r c u s • K o h l b l a t t, som paa Grund af Gieldsfordringer, i Forening med sin Broder • J o a c h i m • K o h l b l a t t, havde faaet Indførsel i Spøttrup [se https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/spoettrup], hvilket Gods de nu ‘i omtrent 4 Aar rolig have besidder i Fællig’, overdrager sin andel i Godset til bemeldte sin Broder Joachim. Heraf sees, at Oberst Mogens Kruse [offiser, som i 1658 hadde stått under Jens von Haderslebens kommando: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I21075&tree=2; se også her nedenfor i litteraturlisten under Hopf:1866 innledningsvis samt hér: https://biografiskleksikon.lex.dk/Jens_v._L%C3%B8wenklau] (der ogsaa, som Kirkeregnskabet viser, i flere Aar var i Gield til Rødinge Kirke) allerede maa have giort Opbud og være kommen udaf Gaardens Besiddelse 1664 eller 1665; og en Søn af ham nævnes ingensteds i Kirkebogen. / I samme Aar (1669 d. 4. Novbr.), som et Originaldocument udviser, har Mogens Kragh til Kaas [! se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F3282&tree=2] afhændet til bemeldte Joachim Kohlblatt, ‘residerende til Kiel, fyrstelig [s. 238:] holstensk Amtskriver til Trittow’, noget gods i Kundby, Røding Sogn (i Alt 25 Tdr. 5 Skpr. Hartkorn, til Værdi af 40 Rdlr. for hver Tønde Harrkorn), hvilket Gods hans Moder Anne Vind tilforn ved Indførsel for Gield havde erhvervet fra ‘Velbaarne Mogens Kruse’, og siden igien solgt til Mogens Kragh. - Efter bemeldte Joachim Kohlblatt har • P o u l • K o h l b l a t t, formodentlig den førstnævntes Søn, besiddet Spøttrup; og kaldes han i nogle Skiøder, baade ‘Arveherre til Spøttrup’, og efter 1691 tillige til Schrevenborn (i Amtet Kiel [se http://archiv.sh/sammlung/gut-schrevenborn]). Denne Poul Kohlblatt forøger Gaardens Eiendomme ved endeel tilkiøbt Bøndergods, hvorpaa Skiøder findes…» osv.! Altså: Abel Cathrine Scheel (3. juli 1670-1754), ble døpt den 6. juli 1670 i Kolding. Kirkeboken, Kolding (fete typer ved A.S.): «1670 D. 6. jul. & post den 5 Trinit / Jochum Skel Gardener paa Slotted Hans Datter Abel Catharin / Faddere Hr. Henrich Randzow, Kong. Raad og Commissarie, W[elbaarne]. Ulrich Sandberg Ob.lieutenant og Commissarius, Rudolph Faust [se http://www.thebrinchs.dk/anetavle/ulla/63.htm; - Rudolf {Rudolph} FAUSTS hustru kalles Marie Elisabeth Bech {ikke «Beck»} i skiftebrevet for den {i 1686} avdøde borgermester av 7. nov. 1692 i Brejls «Kolding Byfoged Skifteuddrag 1639-1800»# 131: se https://www.brejl.dk/kolding.html] Amptsschriffuer [senere – 1672-86 – borgermester i Kolding], Margrete Fabian Zölnerin, Abigael Anchersdatter [ikke ‘Andersdatter’]». Bemerk her særlig H. RANTZAU (se https://www.geni.com/people/Henrik-Rantzau/6000000000212675116) og Ul. SANDBERG! (Scheel:1948, 105 og privat brev fra C.F. Scheel, som har kirkeboken for Kolding i mikrofiche.) - Hector, Kurt und Wolfgang Prange (Bearbeitet von): «Herrschaft Breitenburg 1256 — 1598» (Neumünster 1988): se denne litteraturhenvisning – Hector:1988 – i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» (samt her nedenfor i nærværende litteraturliste), hvor notarene (og Heinrich Rantzau til Breitenburgs skrivere) Rudolf Faust og Johannes Schele nevnes av «Hinrich Rantzow» i Segeberg «den 5ten februarii anno etc. 1597»! Men nå virker det også meget sannsynlig - ikke minst på grunnlag av navn/ de mulige oppkall - at kommissær («Commissarius») Rudolph Faust (1541-86), den senere borgermester (1672-86) i Kolding, som i ekteskap (~ 3. juli 1667 i Kolding) med Marie Elis. Bech (Beck) ble far til Fredererik Christian, Anne Lisbet, Jokum Rudolf, Peter, Marie Lucie (som sto fadder for Abel Cathrine Scheel) og Ursla Christina FAUST, var en nær slektning (kanskje sønnesønn?) av Rudolf FAUST, kgl. dansk og fyrstelig holsteinsk landrettsnotar, og Ursula Lucia Reich (mor: Ursula v. Kanich), som ihvertfall hadde døtrene A) Lucia Faust (+ 25. april 1664), som 1636 ble gift i Kiel i barnløst ekteskap med Johannes Lengerke (1605 Kiel-81), borgermester i Kiel 1664 og enkemann etter (~ 1634) Christina Gertrud Schröder; og B) Anna Faust, som ble gift med Marcus Kohlblatt (+ 1669, begr. d. å. den 25. juni i Kiel), en sønn av borgermester Paul KOHLBLATT i Kiel (+ 1663) og en bror av Joachim Kohlblatt (1597-1675), den allerede omtalte amtsskriver i Trittau, som i ekteskap med Dorothea Maria Hesse (!) ble far til Konrad (Conrad) Kohlblatt «aus Kiel» («um 1645-1681 [ikke + «1675»!), som ble gift med Anna Christina Hennings (20. april 1656 Kiel-13. okt. 1718 Rostock), som da var enke, da hun nemlig en 1. gang hadde blitt gift den 9. mai 1668 med Heinrich Rudolph Redeker d.y. [1658-1715], herre til Groß Potrems og Scharfstorf, fra 1680 medlem av det mecklenburgske Justiskanselli i Schwerin og fra «1681 Hofrat der Hzge. Christian Ludwig [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Ludwig_II._(Mecklenburg)] og Friedrich Wilhelm von Mecklenburg-Schwerin [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Wilhelm_I._(Mecklenburg)]», og (~ 1654) Lucia Kohlblatt «aus Kiel (1633-63), som også hun var enke, nemlig etter (~ 1654) dr. med. Christoph Hennings (+ 1660), livlege for hertugene av Schleswig-Holstein (!), en sønn av Stephan HENNINGS, en borgermestersønn av Pløn, og Christina Holst, datter av Claus HOLSTE og Dorothea Telemann! Ifølge Peter Arnold Heusers «Die Rostocker Theologen Quistorp des 17. und 18. Jahrhunderts im Spiegel ihrer Familienbibel» av 2021 (se https://rosdok.uni-rostock/HEUSER_Quistorp), var denne Lucia Lucia Kohlblatt en datter av nettopp Markus KOHLBLATT og Anna Faust (!); og dessuten var hun nok en søster av Anna Kohlblatt «aus Kiel» (+ før 1674), som ble gift med Johann Hugo (von) Lente (1640-1718), arveherre til Fresenburg og SARLHAUSEN, som ble gift 2. gang i 1674 med Margarethe v. Bornefeldt (1657-1716): se http://runeberg.org/dbl/10/0210.html! (Jfr. dog denne slekt FAUST i Flensburg: https://www.adelby.com/html/nfbaump12295.htm#P8039! Stamfar for denne slekt var altså Adam Faust, kjøpmann i Hamm i Westfalen: se https://www.adelby.com/html/p008059.htm#P8059.) Og se boken om de QUISTORPS s. 222f, notene (anmerkningene) 291 og 296. 291 (avslutningsvis): «- Wenn die Taufmatrikel der Rostocker Nikolaikirche Anna Christina Redeker geb. Hennings als ‘mutter schwester’ bezeichnet (AHR, 1.1.18.3.-Kirchenbuch St. Nikolai -Taufen Juni 1662 - Dez 1753, 293), deutet sie ab, dass ihre Mutter Lucia Kohlblatt und Anna Kohlblatt (s. Anm. II 287), die Mutter der Anna Christina Quistorph geb. Lente (1669-1753), Schwestern waren.» Men nå var videre Christina HOLST (mor: Dor. Telemann!) en søster av Johann Holst (Kiel 1592-Flensburg 1657), fiskemester etc., som ble gift i Flb. i 1647 med Margarethe Elisabeth v. Lengerke (mor: Catharine BLOME): se her ovenfor under det 3. NB! Og samme sted omtales også Dietrich v. Bartels (1665-1705), som ble gift i Lübeck i 1691 med Magdalena Catharina le Fevre (7. mai 1665-), datter av Franz le Fevre (og Elsabe Rodde), sønn av Dietrich le FEVRE og Anna Tünemann, som var en datter av Diederich TÜNEMANN (+ 1612) og (forlovet 1588) Christine Brokes (+ 1608), datter av Johann II BROKES og Katharina Koenen og altså en søster av bl.a. Otto Brokes(1574-1652), 1628 rådsherre i Lübeck, 1640 borgemester, som ble hedret med kallenavnet «Cato Lubecensis» (etter den romerske senator!), og som i ekteskap med Gertrud Tor Straten ble far til Katharina Brockes, som ble gift med Jürgen Bartels, en bror av Dietrich v. Bartels! Og sistnevnte ble i sitt ekteskap med Magdalena Catharina le Fevre far til Elsabe v. Bartels (1694-),som ble gift med Diederich II WITTMACK, hvis mor var NN Scheel! Og dessuten hadde borgermester Otto (kalt Cato) Brokes og Christine Brokes (~ D. Tünemann) en bror, Johannes (Hans) Brokes (6. sept. 1554 Lübeck-8. april 1604 Valla-Dolid, Spania) (mor: Katharina Koenen [+ 1587] - også skrevet Köhn, datter av Cord KÖHN[EN]), som ble gift med Anna Schinkel (hvis mor var født v. Stiten), hvis sønn (oppkalt etter morfar), Bartholomæus Brockes (Brokes) (1589 Lübeck-1647 Hamburg), kjøpmann i Hamburg, ble gift med Caecilia Tegge (1608-70), datter av Andreas TEGGE (1568-1650), overeldste i Hamburg, borgerkaptein, og Anna Busch (1588-1655), datter av Barthold BUSCH. Hun ble mor til Bernhard Brockes (1647-94), kjøpmann i Hamburg, hvis sønn, Barthold Hinrich Brockes (1680 Hamburg-1747 sst.), forfatter, senator i Hamburg, ble gift med Anna Ilsabe Lehmann (1694-1736), som fikk 2 sønner gift 2 søstre von Mevius: 1) Erich Nicolaus v. Brockes (Hamburg 1718-69), patrisier fra Lübeck, som ble opptatt i den tyske riksadelsstand i Wien den 2. sept. 1753, hertugelig holsteinsk råd i Kiel, som ble gift med Louise Conradine v. Mevius (1746 Schrevenborn-); og 2) Bartold Hinrich v. Brockes (1715 Hamburg-Eutin 1781), kurköllnisk råd, keiserlig geheimelegasjonsråd, hertugelig holsteinsk justisråd, som ble gift med Justine v. Mevius (født på Schrevenborn omkr. 1750), som sin søster en datter av David Conrad v. MEVIUS ((Wismar 1712-Stralsund 1761), som erhvervet Schrevenborn sammen med sin yngre bror, Carl Friedrich v. Mevius (~ 1741 Wilhelmine Eleonore Antoinette grevinne Wachtmeister [1719-67], som 1750 bygget det nye «Herrenhaus in Schrevenborn», datter av den kgl. svenske admiral Carl Hans greve WACHTMEISTER [se tabell 2 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Wachtmeister_af_Johannishus_nr_25] og 2. hustru [~ 1717] Dorothea Freiin v. Metsch fra Braunschweig) og Marie Louise v. Krakewitz (Rostock 1708-begr. Schrevenborn 25. jan.1768), datter av generalsuperintendenten og pro-kansler i Greifswald Albrecht Joachim v. KRAKEWITZ (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Albrecht_Joachim_von_Krakevitz) (mor: Margarethe Jäger [1588 Rostock-1630]!) og (~ 1699) Dorothea v. Voss av Gr. Crivitz, enke etter Philipp Maximilian v. Eickstedt) . Og denne David Conrad v. MEVIUS’ foreldre var Thomas Balthasar v. Mevius (født i Wismar og begr. sst. i St. Marien den 13. feb. 1722), som - etter å ha løskjøpt seg fra straff for et duelldrap - gikk i fransk tjeneste og i 1692 ble rittmester, senere oberst «in einem Chur-pfalz. Drag.Rgt.» (om enn sistnevnte korte sitat er både kursivert og satt med fete typer ved A.S., er dog også alle de her gitte opplysninger om slekten v. Mevius hentet fra Wolf Lüdeke von Weltzien: «Familien aus Mecklenburg und Vorpommern» , Band 3 [1992], «von Mevius», Blatt 3, s. 141), som ble melankolsk, og (~ i Kiel i 1706) Maria Elisabeth Kohlblatt (Kiel 1679-Wismar 1722), datter av Conrad KOHLBLATT fra Kiel (+ 1681) og (~ 1677) Anna Christina Hennings, hvis mor var ovennevnte Lucia Kohlblatt! I den tyske Wikipedia-artikkelen om generalsuperint. v. KRAKEVITZ, hevdes denne forøvrig å ha giftet seg med en Margarethe von Voss, ja: «Albrecht Joachim von Krakevitz heiratete 1699 Margarethe von Voß, Tochter des Rittmeisters von Voß auf Gievitz.» (Og denne fru Krakevitz født v. Voß skulle altså være av Gievitz, ikke av «Gr. Crivitz»? Her bør det vel tilføyes, at Wikipedia-artikkelen stort sett kun bygger på leksikale oppslagsverk helt uten referanse til WELTZIENS grundige - innsiktsfulle - avhandling om slekter i Mecklenburg og Vorpoommern! Skjønt det beste svaret på hva fru Krakevitz’ pikenavn var, er nok at hun het både Dor. og Marg., hvilket fremgår av tavle «726I. GRAFEN VON VOSS-BUCH», s. 86, i dr. Karl Hopfs «Historisch-Genealogischer Atlas», Volum 2, av 1866: se lenke til dette bind under Hopf:1866: «Dorothea Margaretha [von Voss, datter av Georg Ulrich v. VOSS til Gr.-Giewitz {!} {+ 5. mai 1677} og Anna v. Bülow, datter av Karl Georg v. BÜLOW] / Gem.: Albrecht Joachim v. Krakewitz zu Greifswald + 1732»! En søster av Georg Ulrich v. VOSS (mor: Elisabeth v. Oertzen, datter av Siegfried (Sievert) v. OERTZEN og Anna Valentina v. Reventlow [1611-53], datter av Henning v. REVENTLOW av huset Ziesendorf og Sophie v. Sperling og altså den danske storkansler Conrad lensgreve Reventlows FASTER: jfr. litteraturlisten her nedenfor under Hvass:1864 nesten avslutningsvis og se http://worldhistory.de/wnf/navbar/wnf.php?oid=15384&s=), Anna Margaretha v. Voss, hadde blitt gift med Henning v. Holstein til Ankershagen (1628-63), hvis sønnedatter, Magdalene Sophie v. Holstein [1700-] [mor: Anna Margaretha v. Holstein!], ble gift den 22. aug. 1729 med Gottfried Ernst v. Knuth til Leizen [1700 Leizen-], enkemann etter Anna Louise v. Barner og sønn av Jacob Ernst v. KNUTH [1672 Leizen-før 28. april 704 sst.] [mor: Christine v. v. Wancken {+ 1689}, datter av Joachim v. WANCKEN og Dorothea v. Hein] og [~ 1700] Anna Maria Schrøder [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I52742&tree=2] [~ 2° ca. 1706/07 med Franz Leopold Holy {+ før 3. feb. 1714} og 3° i 1721 med Joachim Detlev Warnecke!], søster av Anna Margaretha Schrøder [1672-1736], som ble gift i 1694 med Joachim Soltwedel, borgermester i Haderslev, og datter av borgermester i samme by Gottfried SCHRØDER [1643 Haderslev-1719], sønn av Warmboldt Schrøder [1643-] [mor: Sophia Pentz!] [~ 2° Margrethe Bagger, datter av prost i Kalundborg Søren BAGGER {+ 1694} og Marg. Schröder: se https://wiberg-net.dk/572-74-Kalundborg.htm] og 1. hustru [~ 22. mai 1638 i Haderslev] Marie Schumacher: se stamtavlen ovenfor og jfr. SCHEEL/ROSBACH/JANTZEN/SCHUMACHER-genealogi!) Dessuten kan det her nevnes, at ovennevnte Fr. Wilh. hertug av MECKLENBURG-SCHWERIN (se lenke til art. om ham her ovenfor), med Johanna Schwabe fikk en utenomekteskapelig datter, Frederika Wilhelmina v. Mecklenburg (1702-47), som ble gift i 1719 med Hermann Christian v. Wolffradt (før 1685 Dömitz-[offentlig henrettet] 16. sept. 1723) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hermann_Christian_von_Wolffradt), sønn av Hermann WOLFFRADT (1629 Greifswald-84 Lüssow) (mor: Barbara Heerholdt (Heroldt)) og Christina Rehnskiöld: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wolffradt_(Adelsgeschlecht).


BECKER-CHRISTENSEN:1988•••#NB 5: Et par hypoteser kunne det på dette sted være rimelig å fremsette: 1) At Agnes Sophia Gutzmer (1679 Lübeck-1721) var en datter av justis- og hoffråd Johann Georg (von) GUTZMER og Agnes Sophia Willebrand. - Heuser:2021, s. 212, note 229: «Dr. iur Johann Georg (von) Gutzmer (um 1645-1716), ein Sohn des Dr. iur. Simon Johannes Gutzmer (1608-1674) aus Sternberg in Mecklenburg (s. Anm. II 110) und der Anna Regina Hagemeister (1623-1666), einer Schwester der Catharina Berckow geb. Hagemeister (s. Anm. II 221) [og av Margarethe Hagemeister ~ Heinrich Hein, sekr. ved det jur. fak., økonom etc., hvis datter, Anna Elis. Hein {+ 1693}, ble gift med Ludwig Barclay {Barchley} {1638-87}, 1670-87 erkediakon ved St. Marienkirke i Rostock, sønn av Peter BARCLAY de TOLLY og Agnesa v. Vöhrden], wurde am 5. November 1673 in Rostock zum Dr. iur. promoviert … und heiratete Agnes Sophia Willebrand (AMSEL 1673), eine Tochter des Prof.s Dr. iur utr. Albert Willebrand d.Ä. (1608-1681) [se http://www-db.lbmv.de/=WILLEBRAND und der Elisabeth geb. Cothmann (1622-1662) [!]. 1680-2693 war Gutzmer Justizrat in der Schweriner Justizkanzlei und Mecklenburg-Strelitz’scher Hofrat in Güstrow, 1700-1716 Syndicus der Hansestadt Lübeck. 1712 erhielt er den erblichen Reichsadel mit dem Prädikat ‘von Gusmann’. Nachweise: … ; MÖHLMANN 1975, 6 Nr. 122 163. Er und sein Bruder, der Advokat Caspar Heinrich Gutzmer (s. Anm. II 257 [han var gift med Anna Sophia Schröder]), waren Cousins des luth. Dompropsts von Ratzeburg Laurentius Gutzmer (1636-1703). Dieser wiederum war ein Sohn des Schweriner Dompredigers Michael Gutzmer (1607-1648) und Enkel des gleichnamigen Pastors in Sternberg. Zur Familie s. HUECK / EHRENKROOK, Adelige Häuser B, Bd. 22, 1998, 252f.» - Ovennevnte Agnes Sophia GUTZMERS ektemann var Johannes Brokes (1675 Lübeck-1746 sst.)! Han var en sønn av Johann BROKES (1634 Lübeck-), «zog nach Hamburg» (ifølge «Aus dem Tagebuche des Lübeckischen Bürgermeisters Henrich Brokes» utlagt på nettet), og Agneta Hasenkrog. HYPOTESE 2) Hun var en datter av Claus HASENKROG og altså en søster av A) Magdalena Hasenkrog (+ aug. 1611 Schleswig), som var gift med dr. med Stephan v. Schönefeld (+ 1632) (~ 2° NN) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Stephan_von_Schönefeld), sønn av Stephan v. SCHÖNEFELD (+ jan. 1600), 1573 borger av Hamburg, lege og kirurg, og Gertrud Schröder (+ 1591 Hbg.), datter av Joachim SCHRÖDER. Ifølge WIKIPEDIA-artikkelen reiste altså Stephan v. SCHÖNEFELD (d.y.) i 1590-årene en lang tid sammen med sin venn Hieronymus Vogeler (se https://books.google.no/books/BUEK:1840=HieronymusVögeler. Han var en sønn av Nicolaus VÖGELER [~ 1° Marg. Plate {+ 1562}, hvis halvsøster Anna Plate ~ Albert Wegedorn!] og 2. hustru Anna Bissenbeck, som 2. gang ble gift med Hermann Wetken, borgermester i Hamburg, som med sin 1. hustru, Gesa Nigele [+ 1587], var blitt far til bl.a. Johann Wetken, borgermester i Hbg., hvis 1. hustru, Margaretha Fuchs, var en datter av domherren i Hbg. Kilian FUCHS, hvis bror, Caspar Fuchs til Bramstedt, var domprost i Hbg. 1549-69) som senere ble borgermester i Hamburg. Begge besøkte Italia, Østerrike og Frankrike og «Gemäß dem Prövenbuch (Spendenbuch) der Schonenfahrer» reiste von Schönefeld 1579 til Schleswig. Johann Adolf av Schleswig-Holstein-Gottorf (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Adolf_(Schleswig-Holstein-Gottorf) ) utnevnte ham i 1603 til en av to livleger. «1603 wurde er nochmals bestallt bei deutlich höherem Gehalt.» - Og fru Agneta BROKES var også en søster av B) Lucia Hasenkrog, som 1. gang ble gift med Berend Simens og 2. gang med Conrad (Cord) Koep, hvis søster, Marg. Koep ~ 1619 med Caspar Rentzel, hvis brordatter Anna Rentzel til Dronningborg (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Dronningborg_(gods)#Ejere_af_Dronningborg) ~ 1636 Lucas v. Spreckelsen! Det hører med i nærværende sammenheng, at Agneta HASENKROGS ektemann var en sønn av Hans Brokes (og Catharina Bremer), sønn av Heinrich I Brokes (1567 Lübeck-1623 sst.), borgermester i Lübeck, og Magdalena von Lüneborg, datter av Bernhard v. LÜNEBURG og Margaretha Brömbse. Og borgermester BROKES’ eldre bror var nettopp ovennevnte - i NB 4 - Johannes (Hans) Brokes (1554 Lübeck-1694 Spania), hvis sønnesønns sønn, Barthold Hinrich Brockes (1680 Hbg.-1747), var gift med Anna Ilsabe Lehmann! Helt til slutt kan det nevnes, at vesentlige deler av genealogi BARTELS (frem til Arent og Dorothea Krags bror, kommandanten i Wismar, endelig i Glückstadt, Mogens KRAGS hustru, Anna Dorothea v. MASSOW [vel egentlig «v. Massau»!], hvis mor var Anna Cathrine Bartels [1669 Hamburg-1741 Schleswig] [~ 2° Johann Ludwig Pincier friherre v. Königstein: se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Pincier_nr_109], datter av Nicolaus Adolph BARTELS [1634 Hbg.-83 sst.], dr. med., og Anna Wiese [1630-83] [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I5957&tree=2]), er behandlet grundig i det svært lange NB 17 C hér: se https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/! (Se også Krag på Jylland (slekt).) Se endelig denne nyttige oversikt: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_von_Söhnen_und_Töchtern_Rostocks!


  • °°°Bierfreund, Knud og E. Juel Hansen: «Slægten Mølmark», i: Personalhistorisk Tidsskrift (1964), s. 27-49.


  • °°°Bohlen, Julius von: «Geschichte des adlichen, freiherrlichen und gräflichen Geschlechts von Krassow», Erster Theil (Berlin 1853): se https://books.google.no/Bohlen/Krassow. Og Zweiter TheilUrkundenbuch (Berlin 1853): se URKUNDEN! (Her foreligger en feil, som må ha oppstått under skanningen, da nemlig s. 103 etterfølges av s. 95 [!], etterfulgt av s. 105, slik at s. 104 mangler i denne GOOGLE-gjengivelse av urkundesamlingen.) Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Julius_von_Bohlen! Bd. 2, s. 310f, noteteksten: «Das Jahr 1685 mag das des abgeschlossenen Vergleichs sein, und dann würde dies das allein richtige des ganzen Satzes sein, den Schwartz vor Augen haben mochte, wenn er in seiner Lehn-Historie S. 1188 sagt, Falkenhagen sei ein Lehn der abgestorbenen Familie der G e i s t e n [von Hagen gen. Geist] gewesen. - Falkenhagen c. p. blieb nach dem unbeerbten Tode des Landraths und Frhrn. W o l f g a n g • H e i r i c h • P. [Putbus] (+ den 27. Decbr. 1654) allein im Besitz seines Bruders, des Landraths, Kamnerherrn und Obristen Frhrn. E r d m a n n • E r n s t • L u d w i g • P., der es bei seinem Tode am 4. Septbr. 1671 auf seinen einzigen überlebenden Sohn, den Prälaten, Landrath und Obersten Frhrn. E r n s t • L u d w i g • zu Putbus [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I73543&tree=2!] vererbte. Dieser verkaufte am 13. April 1686 … die Güter Falkenhagen und Hennekenhagen mit allem Zubehör an den Obristlieutenant C h r i s t i a n • A n d r e a s • S a u e r b r e y • v o n • S a u e r b u r g für 11,000 Thlr. - Der Käufer war der Sohn des H a n s • P e t e r • v o n • S a u e r b r e y, der als Obrist-Wachtmeister der Stadt Hamburg, zu Wien den 13. August 1672 von Kaiser Leopold I. ‘wegen seiner Geschichlichkeit, Redlichkeit, auter Vernunft, Kriegs-Experienz und andere aute Qualitäten, auch dessen Vaters und Groß-Vaters tapfere Thaten, so dieselben in Unser höchstgeehrten Herrn Vorfahren, Römischer Kaiser Kriegsdienste vor Zeiten erwiesen,‘ mit seinen Erben in des Reichs und das des Kaisers Erb-Königreichen, Fürstenthum und Landes-Adel erhoben worden war, und zugleich die Erlaubniß erhalten hatte, sich S a u e r b r e y • v o n • S a u e r b u r g zu nennen. Der Oberst S a u e r b r e y erbaute in Falkenhagen [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Falkenhagen_(Sundhagen)] bis zum Jahre 1692 das nich jerzt dort befindliche herrschaftliche Wohnhaus und legte den Garten im Geschmack seiner Zeit an. … Die absicht wieder in active Kriegsdienste zu treten, und der Wunsch sich die hierzu nöthigen Geldmittel zu verschaffen, bewog ihn zu Stralsund den 12. August 1693 die Güter Falken- und Hennekenhagen mit allen und jeden Pertinentien seiner Schwiegermutter, der verwittweten Residentin Frau A n n a • C l a r a • E d l e n • v o n • W o l f r a t h, geb. • v. • U s l a r, für 13.000 Rthlr. Pomm. Courant zu verkaufen, wobei er sich jedoch für sich, seine Frau, M a r i e • S o p h i e, geb. • F i s c h e r, und ihren Erben vorbehielt, nach Ablauf von 6 Jahren dato Contractus das Gut für denselben Preis der 13,000 Rthlr. nebst Erstattung der Verbesserungen wieder an sich zu kaufen … Die Bestätigung dieses Contraktes durch die Kgl. Regierung erfolgte zu Stettin den 9. October 1693. / A n n a • C l a r a • v o n • U s l a r, alten goslarschen Geschlecht, war zweimal verheirathet, 1. mit …… V i s c h e r • v o n • J e r s t e d t (+ [‘c.’ ?] 1669), aus welcher Ehe zwei Töchter geboren, von denen …. mit dem Oberhauptmann Baron R o s e n b u s c h, und M a r i e • S o p h i e [s. 311:] mit dem Obersten C h r. • A n d r. • S a u e r b r e y • v o n • S a u e r b u r g verheirathet waren. 2. Mit A d o l p h • Edlen v o n • W o l f f r a t h, Kaiserl. wirklichen Rath, curcölnischen Geheimen-Rath, und mehrerer anderer Fürsten Resident. Die Ehe-Stiftung ist zu Goslar den 22. April 1671 unterzeichnet worden. Aus dieser Ehe waren, A u g u s t e • W i l h e l m i n e, verehl. mit E r n s t • D e t l o f f • v o n • K r a s s o w, und A nn a • H e d w i g, verehl. mit A d a m • P h i l i p p • von • K r a s s o w, geboren. - Nach dem Tode ihres Mannes scheint sie nach Stralsund gezogen zu sein, seit 1693 bewohnte sie wenigstens im Sommer das Gut Falkenhagen.» Ovennevnte Erdmann Ernst Ludwig v. Putbus friherre av Putbus til Putbus (1616-71) ble i 1643 gift med Ursula Soohie Henriksdatter v. Podebusk, datter av Henrik PODEBUSK til Kørup og Karsholm (1597–1658 Odense) og (~ 1624) Sidonie Marie Abrahamsdatter v. Einsiedel (f. mellom 1600 og 1605-1673 Kørup herregård, Krogsbølle, Skam, Odense) og altså søster av Rudolph Abraham friherre av Putbus til Kørup (1629-1716) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I50698&tree=2), som ble gift i Odense i 1662 med Anna Catharina Krag (1616-87), datter av Niels KRAG til Agerkrog, Trudsholm og Kaas med mere og (~ 1610) Jytte Styggesdatter Høeg (Banner) (1589-1659): se Krag på Jylland (slekt)! Elith Olesen skriver i sin første artikkel om de 3 brødre Scheel (se Olesen:1978), s. 28: «Selv i en så vigtig sag som fru Margrethe Blomes overdragelse af det prægtige valchendorphske kapel ved Sct. Knuds kirke i Odense til Friedrich von Vittinghof, var det Hans Scheel [~ Else Hartmann], velkendt af begge parter, der ordnede paragrafferne. Også for andre prominente personer påtog han sig at føre retssager, således for baron Rudolph [Abraham] Podebusk til Kjørup, …» Og Henrik PODEBUSKS søster, Margrethe Podebusk, ble gift i 1621 med Fr. v. Rantzau til Asdal, hvis bror, Henrik v. Rantzau til Rantzau og Schönweide (1599-1674), den 6. juli 1670 sto fadder for Abel Cathrine Scheel (3. juli 1670-1754), datter av Joachim SCHEEL (1670-1754) og Margrethe Cathrine Folckersahm (10. april Kiel-4. juni 1683) (mor: Catharina Langemach): se selve stamtavlen under Joachim SCHEEL (som Hans én av de «3 Brødre») her ovenfor. Og se her nedenfor under Hvass:1864! Og da Christian Andreas Sauerbrey v. Sauerburg ingen sønner hadde, men kun døtre, må nettopp hán være far til den Ulrike Christine Saurbrey de Saurbourg (+ 13. sept. 1761), som i 1707 ble gift med Hans Henrik v. Engel til Gowensieck (Gauensieck) og Kuchenbüttel (9. des. 1682-1741), hvis éne søster, Magdalena Sabina v. Engel, ble gift med Georg friherre Frydag (Frejtag) de Gödens (1661-1703), oberstløytnant i hertugelig braunscweig-lüneburgsk tjeneste, som falt i slaget ved Speyerbach; og hvis andre søster, Brita Elis. v. Engel (~ 1° Wilhelm v. Wersabe, dansk kaptein), ble gift 2. gang o. 1710 med Fr. Wilhelm v. Lützow til Devle (1674-1732), hvis datter, Elsabe Dorothea v. Lützow (1716-90), ble gift i 1745 i Glückstadt med Georg (Giord) Heinrich v. Scheel (1706-57), oberst og storebror til Hans Jacob v. Scheel til Frogner! Men bemerk videre, at nærværende genealogi OGSÅ er tett sammenvevet med slekten v. Scheele på RÜGENS genealogi: jfr. nemlig litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, det 17. NB! Den dér omtalte Christian v. Krassow (ca. 1620-71) (mor: Ilsabe v. Rotermund), var 1. gang gift med Elisabet v. Berglasen (1627-51) og 2. gang med Margareta Catharina v. Holstein (1627-før 4. okt. 1681), som ikke bare var en søster av Adam Christopher v. Holstein til Netzeband og Buchholz (1631-91), som i 1663 ble gift med Cathrine Christine Reventlow (1647 Haderslev-1704), søster av bl.a. storkansler Conrad lensgreve Reventlow, men som også var mor til Ernst Detlof friherre v. Krassow til Panservitz (ca. 1660-1714), som ble gift i 1687 med Augusta Vilhelmina v. Wolffratt (+ 1721), og til Adam Philipp friherre v. Krassow (1664 Pansevitz, Rügen-1740), som ble gift den 14. mars 1694 med sin svigerinnes søster, Anna Hedvig v. Wolffratt (1676-1750), hvis foreldre var nettopp Adolf v. Wolffradt Edler v. Wolffradt (1629 Rostock-78 Hamburg) (se om ham i følgende artikkel under «Geschichte» og dér under «Mecklenburg»: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wolffradt_(Adelsgeschlecht) ) og Anna Clara v. Uslar (+ 13. mai 1703), som 1. gang hadde vært gift med NN Vischer (v. Jerstedt) (+ 1669), hvis datter NN Vischer v. Jerstedt ble gift med baron Rosenbusch og hvis datter Marie Sophie Vischer v. Jerstedt ble gift med Ch. Andr. Sauerbrey v. Sauerburg! - Se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Krassow_nr_157. Se også https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Von_Krassow. Se dessuten nærværende litteraturliste her nedenfor under Helm:1968!


  • °°°Brandt, Ahasver von: «Waren und Geldhandel um 1560, aus dem Geschäftsbuch des Lübecker Maklers Steffen Molhusen» (tittelen på denne viktige artikkel m.h.t. en mulig identifisering av VIBEKE KRUSES SLEKT, er av denne grunn fremhevet tydelig/satt med fete typer: se https://vlga.de/file/zvlga_34_1954.pdf), i: Zeitschrift des Vereins für Lübeckische Geschichte, XXXIV (1954), s. 45-57. (Samme år - 1954 - utkom i Hamburg H. Kellenbenz’ banebrytende avhandling «Unternehmerkräfte im Hamburger Portugal- und Spanienhandel 1590-1625»! Her finnes korte, men megetsigende stamtavler, også over slekten Schele av Hamburg, og von BRANDTS artikkel utdypes således på interessant vis av Kellenbenz’ avhandling.) At denne historiker Brandt også var nazist (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ahasver_von_Brandt), forringer naturligvis ikke denne interessante artikkelens historiske verdi – også som en nøkkel til å forstå slekten KOEPS forhold til slekten Schele i Hamburg og fremfor alt: til Vibeke Kruse! Den kledeshandler Johan(n) Koep, som i Steffen MOLHUSENS forretnings- eller regnskapsbok fremstår som meglerens mest aktive klient (gjennom sin «Geselle» Garlich Langenbeke), ble i 1552 gift i Hamburg med Anna Kruse, hvis brorsønn Dirick KRUSE meget vel kan ha vært identisk med den Dirich Kruse, som var gift med Ursula Schele, datter av Benedict SCHELE (+ før 1576) og Marg. Statius, og som også kan ha vært far til kong Christian IV’s langvarige livsledsagerske Vibeke Kruse: Det sterkeste indisium, som peker i denne retning (nærmest med beviselig kraft!), er at kledeshandleren KOEPS søster, Elisabeth Koeps (Koop, Kopes, Copius), ble gift 1. gang 1536/37 med Dirick Vaget (von Bramstedt) ca. 1516 til BRAMSTEDT (~ 1° Anna Tiessen, som døde før 1537) og 2. gang i 1540 med Caspar Fuchs til Bramstedt: se https://www.alt-bramstedt.de/die-besitzer-des-bramstedter-gutes-schlosses! Datteren Elisabeth Fuchs (+ 1586), ble gift med Gerhard Steding, som 1575 var hertug Adolph av Schleswig-Holstein-Gottorps visekansler og 1586-92 president for Husums byområde: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» (på nettsiden «Maktens Genealogi»: se lenke her nedenfor avslutningsvis) under Hintze:1929, s. 139, hvor også visekanslerens bror, Christian alias Carsten Steding, borgermester i Bremen, omtales! Og i 1578 var Gerhard (Gert) Steding i Linz sammen med Henrik v. Ahlefeldt til Satrupholm (1545-1616) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I45428&tree=2!) for å ta hertugdømmet Holstein til len av keiseren: se NB 6! (jfr. henvisningen avslutningsvis). Forøvrig var kledeshandler Garleff Langenbeck (~ NN Koep, Elisabeth KOEPS søster) en bror av Anna Langenbeck ~ 1° Hermann Soltow og ~ 2° Joh. Lüchtenmaker; av Hermann Langenbeck (+ 1532) ~ Anna Hüge, datter av Joh. HUGE sen.; og av Cecilie Langenbeck, som ble gift med Johann Rodenburg (+ 1547) (se https://www.geni.com/people/Bürgermeister-Johann-Rodenborg/6000000088624322058), borgermester i Hamburg, hvis sønn Hermann Rodenburg, hertug Adolfs sekretær, ble gift i 1558 med Anna Reineken, hvis datter Cillie Rodenborg i 1578 ble gift med Lucas Beckmann, hvis datter Gertrud Beckmann ble gift i 1597 med Joachim Mule: se det 4. NB! Dessuten var Gertrud MULE FØDT BECKMANNS bror, Jochim Beckmann (1597-1663), fortifikasjonsborger 1635, 8. jan. 1640 «Bancobürger» og 18. aug. «Kammereibürger», 1644 Oberalte, gift med Elisabeth Wetken, datter av Johann WETKEN (+ 11. okt. 1616) og uvisst hvilken av hans 3 hustruer; men han var gift 1. gang med Margrethe Fuchs (!), datter av Kilian FUCHS, domherre i Hamburg og bror av Caspar Fuchs til Bramstedt! 2. gang ble WETKEN gift med Maria Gesa von Kampe, datter av borgermester (fra 1588) Joachim vom KAMPE (1517 Stade-94) og 1. hustru Anna Lüchtenmaker (ca. 1520 Hamburg-66) (og svigermor til Cath. Walrawe: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865, det 9. NB!); og 3. gang ble han gift i 1595 med Elisabeth v. Eitzen (1578-1649), datter av Dietrich v. EITZEN og Magdalena v. Schoenfeld. Og denne Elisabet BECKMANN født WETKENS sønn, Johann Beckmann (1630-94), var gift med Anna Elisabeth Schele, datter av Martin SCHELE (1613-64) og (~1644) Cäcilia Sillem (1623-95)! Dessuten var Jochim BECKMANN (~ Elis. Wetken) en bror av senator Lucas Beckmann, som i ekteskap (~ 1629) med Margrethe Rump (1604-53) (~ 1621 Erich Schröder) ble far til Lucas Beckmann (1644-1714),J.U.L., som ble gift med Cecilie Schele, søster av Anna Elisabeth Schele (~ Johann Beckmann)! Videre var ovennevnte Cecilie RODENBURG født LANGENBECK mor til Anna Rodenburg ~ 1° Carsten Griep (+ 1553), borgermester i Kiel; ~ 2° Vincent Moller (vom Baum) (o. 1524-80), hvis datter Anna Moller ~ 1600 Caspar v. der Fechte (1572-1641), hvis farfars bror, Joachim v. der Fechte ~ Cath. Oldehorst: se «Maktens Genealogi», FORORD, NB E8! Og hun var også mor til Cecilie Rodenburg, som før 1575 ble gift med Jochim Harge (Joachim Harrien), hvis mor, Elssebe Vysckers, var en søster av Anna Vysch, som høyst sannsynlig var identisk med den «fru Anne», som var gift med Hans Schele i Kiel: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Lisch:1874; og hvis søster Clara Hargens ble gift ca. 1538 med Georg (Jürgen) Cörper (+ før 5. april 1564) (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Georg_Cörper), kanselliembedsmann i dansk og gottorpsk tjeneste, som allerede i 1532 var sekretær i kong Fr. Is tjeneste og som ble borgermester i Kiel i 1559 (~ ca. 1563 Magd. Knudsen (Knutzen): jfr. genealogi «Schele i Kiel»; og se både Hoffmann:1986 og Lisch:1874 i den flere ganger nevnte nevnte litteraturliste)! – S. 50f: «Aus der Zahl der beteiligten Kaufleute hebt sich eine ganz kleine Gruppe heraus, die durch die Höhe ihres Umsatzes die übrigen weit überragt. An ihrer Spitze steht, sehr bezeichnenderweise, kein Einheimischer, sondern der Lübecker Lieger (‘Geselle’) eines Hamburger Kaufmannes: es ist der in den obigen Buchungsbeispielen schon genannte Garlich Langenbeke, der im Auftrag des Hamburgers Johann Koep für 10213 m. Ware eingekauft hat — das ist fast ein Siebentel des ganzen gebuchten Umsatzes. [Her note 12: se nedenfor!] Auf Langenbeke folgt der schon erwähnte Bürgermeister Anton von Stiten [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Anton_von_Stiten] mit 6903 m., die er … / Eine ähnliche Tendenz zeichnet sich ab, wenn man die höchsten Einzelumsätze untersucht. Dabei erscheint an erster Stelle ein Geschäft, bei dem der schon erwähnte Hans van Ryden (+ 1565, Bruder des Ratsherrn Konrad v. R., Schwiegersohn des Bürgermeisters David Divessen [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/David_Divessen_(Bürgermeister)]) an den Hamburger (!) Lucas Bekeman [her note 13: se nedenfor] 130 Stück Wachs (28,5 Schiffspfund) für 2445 m. verkauft; [s. 51:] als Zahlungsfrist war ein Jahr festgesetzt, was der Hamburger aber nicht innehielt, so daß van Ryden später Verzugszinsen durch die Vermittlung seines Schwagers [!], des Maklers Molhusen, verlangte. — An nächster Stelle steht der Verkauf von 200 Schiffspfund Stangeneisen durch Wilm Medinck (Spanienfahrer, Besitzer der Kupfermühle Sereetz, Schwiegersohn des Ratmannes Hermann von Dorne [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hermann_von_Dorne_(Politiker,_1489)]) an Bernt Averhagen für 2100 m., Zahlfrist 1/2 Jahr. Das Darlehen, das der Narwaer Ratsherr Evert Boese dem Osnabrücker Kaufgesellen Wichmann Lastrup [se ovennevnte FORORD: Bendix Koep ~ Cath. Burdorp {mor: Cath. Schele}, hvis kusine Elisabeth Kempe {mor: Elisabeth Schele: se https://www.geni.com/people/Elisabeth-Kempe/6000000022365377853} ~ 1651 Wichmann Lastrop {LASTRUP} {o. 1620 Osnabrück-87 Hamburg}!] und dem Lübecker Hans Kock mit 1000 Joachimstalern zu 5% auf drei Monate gewährte, wäre als nächstes anzuführen; als Pfand hinterlegten die Gläubiger 55 1/2 Timmer russisches Oelzwerk.» S. 50 note 12: «Über diese beiden Hamburger Kaufleute verdanke ich liebenswürdiger Auskunft des Staatsarchivs Hamburg folgende Nachrichten: Johan Koep d. J. war Tuchhändler; er entrichtete 1550 die Gebühr für den Wandschnitt und war verheiratet mit Anna, Tochter des Oberalten Cordt Kruse. Der Vater, Joh. Koep d. Ä. war sehr vermögend und bekleidete eine Reihe kirchlicher u. bürgerlicher Ehrenämter. Koep d. J. starb vor dem 25. I. 1565; der älteste Sohn Johan war 1572 schon volljährig und befand sich damals auf Geschäftsreisen in England. — Bei seinem Gesellen handelt es sich offenbar um Garlev (so wohl die richtige Namensform) Langenbeck, geb. 1535 oder 1536[se https://www.geni.com/people/Garleff-VI-Langenbeck/6000000088633682862] als Sohn des gleichnamigen Buxtehuder Ratmannes; er heiratete 1569 in Hamburg Elisabeth Gravert, Tochter des Kirchgeschwornen Berthold G. Der Urgroßvater Garlev L. war ein Bruder des berühmten Hamburger Bürgermeisters Dr. Hermann L. (über diesen vgl. H. R e i n c k e, Forschungen u. Skizzen zur hamburg. Geschichte, 1950, S. 241 ff.). Unser Garlev Langenbeck starb 1595; er war seit 1579 auf eigenem Grundstück in Hamburg ansässig und seit 1592 Kämmereiverordneter.» S. 50 note 13: «Lucas Bekeman gehörte ebenfalls zu den Hamburger Tuchhändlern, handelte aber, gleich Koep-Langenbeck, auch mit anderen Waren, wie unser Buch zeigt. Er wurde 1559 in Hamburg Oberalter, war außerdem als Akzisebürger, Kämmerei- Beigeordneter und Ratssendebote tätig; ein Sohn Peter wurde 1588 hamburg. Ratmann, ein Sohn Barthold 1617 Bürgermeister; ein weiterer Sohn Lucas war mit des Garlev Langenbeck Tochter verschwägert…»! Denne Lucas BEKEMAN (BECKMANN) (1546-1614) var ~ 1° i 1576 med Gertrud Möller (vom Hirsch) (se s. 5 her i DAT SLECHTBOK hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/05/Dat-SlechtbokB.pdf!), datter av borgermester Eberhard MOLLER (vom HIRSCH) og Gesche Moller (vom Baum); ~ 2° i 1578 med Cillie Rodenborg, senator Hermann RODENBORGS datter: se Buek:1857, s.43!! Med sin 2. hustru hadde han bl.a. sønnen Lucas Beckmann (1596-1658), 1638 «Bancobürger», 1644 oberstløytnant og senator, 1656 amtmann over Ritzebüttel, som i ekteskap med Margarethe Rump, datter av oberalte Johann RUMP og enke etter Erich Schröder, ble far til to døtre og sønnen Lucas Beckmann, J.U.L., som i 1669 ble gift med Cecilia Scheel (1647-1715), datter av Martin SCHELE (1613-64) og (~ 1644) Cäcilia Sillem (1623-95), datter av Johann SILLEM (ca. 1570-1627) og Cecilia Schrötteringk (1584-1654), enke etter dr. jur. Johannes Moller (vom Hirsch) (1567-1613), som hun hadde blitt gift med i 1567: se DAT SLECHTBOK, s. 6, hvor det ikke står oppført, at Cecilia MOLLER født SCHRÖTTERINGK (1584-1654) ble gift 2. gang med Johann Sillem! Og Cecilia SILLEM hadde ytterligere 4 barn med Martin SCHELE, nemlig også 1) Wolder Schele (1649-1700) (se [og bemerk lenken på denne nettside videre til en viss gammel bok]: https://www.geni.com/people/Wolder-Schele/6000000028647422264), dr. jur., som ble gift i 1675 med Cecilia Langermann (+ 1679), datter av Lucas LANGERMANN (1625-86), dr. jur., og Cecilia Rumpff, og 2. gang i 1680 med Margaretha Rumpf; 2) Johann Schele (1652-1709), som ble gift i 1683 med Maria Anna Elisabeth Langermann (+ 1691), søster av Cecilia, og 2. gang med Agneta Rumpff (+ 1719); 3) Catharina Margaretha Schele (1655-), som ble gift i 1684 i Hamburg med Jürgen Schrötteringk (1648-1702); og 4) Anna Elisabeth Schele, som ble gift med Johann Beckmann (1630-94), som antagelig var storebror av Lucas Beckmann (~ Cecilia Schele), altså sønn av senator Lucas Beckmann og (~ 1629!) Marg. Rump (1604-53), som var en datter av JOHANN Rump (Rumpff) (1567-1643), Oberalte, og Marg. v. Spreckelsen (1575-1649), datter av Hermann v. SPRECKELSEN! Bemerk forøvrig, at senator Lucas BECKMANNS søster Cillie Beckmann (1594-1669) (oppkalt etter sin mor Cillie Rodenborg, datter av senator Herrmann RODENBORG) i 1622 ble gift med Lorenz Langermann junior (1595-1648), J. U. Dr., keiserlig Hofpfalzgraf, kgl. dansk gesandt til Den westfalske fred etc. (hvis søster Elisabeth Langermann [1597 Hamburg-1632] ~ Hermann Pincier, domherre i Lübeck, hvis sønn Ludwig Pincier [1624-1792] ~ Christina Langia Hudemann; og som selv var en sønn av Ludwig v. Pincier [1561-1612], dekan ved Lübecks domkapitel [se https://www.geni.com/people/Ludwig-von-Pincier/6000000030662437081] og 1. hustru Anna Hintze; – dessuten var moren til dekanens 2. hustru, Margaretha v. WIETERSHEIM, også en Langermann, nemlig Margaretha Langermann [ca. 1560 Hamburg-etter 1625 Stadthagen], datter av Paul LANGERMANN og Margaretha Niebur), hvis sønn, Lucas Langermann (1625-68), hertugelig holstensk råd 1689, dekan 1680, er omtalt ovenfor som gift i 1656 med Caecilia Rumpff (1636-81)! Endelig kan her innledningsvis bemerkes, at Lucas BECKMANN (~ 1° i 1576 med Gertrud Moller [vom Hirsch]) og 2. hustru Cillie Rodenborg også hadde datteren Gertrud Beckmann (13. jan. 1579-), som var oppkalt etter farens 1. hustru og ble gift i 1597 med (Oberalte # 113: se NB 4!) Joachim Mu(h)le, Oberalte!Buek skriver (Buek:1857, s. 65f): «Sohn eines gleichnamigen Vaters, geboren an 21. März 1561, wurde 1602 Hundertmann, 1617 Oberalte für Bekendorp (109), [s. 66:] 1619 Bürgercapitain, Sechsziger von 1620 und 1621, Präses 1622, starb am 18. Nov. 1645, verheirathet am 27. Januar 1597 mit Gertrud, Tochter des Oberalten Lucas Beckmann (80). Seine Kinder waren [11 barn, hvorav]: / 1) Cecilie, geb. am 5. Juli 1598, heirathete am 17. Juli 1620 Hinrich Lünsmann J. U. D. // 3) Katharina, geb. am 6. März 1601, verheirathet mit den Dr. Med. Jochim Korte. / 4) Joachim J. U. L. Actuar, geb. am 12. April 1603, + am 20. März 1658, verheirathet 1) am 12. Febr. 1631 oder 1632 mit Katharina, Tochter des hessischen Rathes Dr. Jobst Antrecht, 2) mit Katharina, geb. Rühmerd, Witwe des holsteinischen Amtmanns Lorenz Hoyer. Von 11 Kindern überlebten ihn zwei Söhne und eine Tochter. [Allerede ca. 1441 ble Geske van der Hoie født {se SLECHTBOK s. 25/lenke finnes her ovenfor!}, og hun ble gift med Hinrick Rumhert, hvis datter Anna Rumhert ~ Hermann Rover. Men denne senere levende Katharina RÜMHERD var antagelig en datter av Caspar Rumhert {+ i Lunden 1621}, landskriver, som i hvert fall var far til Hieronymus Rumhart {også skrevet Rümherd!} {+ etter 2. okt. 1648}, landmedicus i Nord-Ditmarschen, som først bodde i Lunden, senere i Heide, og som var gift med Elsabe Gude {+ etter 2. okt. 1648} {~ 1° etter okt. 1626 med Anchar Schrøder i Hadersleben, begr. i Rendsburg 1634, imm. Jena univ. aug. 1618), datter av Carsten GUDE og Elsabe von Erfort, hvis mor var Catharina Hagge: se her nedenfor under NB 7!] / 5) Peter, geboren am 16. Sept. 1604. / 6) Anna, geboren am 7. März 1607, heirathete David Buck oder Bunck aus Rostock. // 8) Gertrud, geboren an 2. April 1610, heirathete Hans oder Hinrich Moller.» Jfr. omtalte Ch. Kruse-litteraturliste under Decken:1865, det 9. NB avslutningsvis! Ogsåfordi: Ovennevnte Caspar RUMHERT, som døde 1621 i Lunden og var landskriver, kan meget vel ha vært en bror av Cecilia Rumherd, som 1591 sammen med sine SØSKEN arvet farens «Erbe auf der Neuen Burg» i Hamburg (se Moller: Anhang: mere presis henvisning kommer!), en datter av Paul Rumherd, som «besaß ein Erbe auf der Neuen Burg“, og Gertrud NN. Før 1562 ble hun gift i Hamburg med Cord II Kentzler (+ i Hamburg før 1602), sønn av Cord I KENTZLER (CANTZLER) (1490 Hamburg-), som førte skip til London på 1530-tallet, og Gesa NN, som 2. gang ble gift omkring 1547 med Cristian Bar. Og Cecilia Rumherd ble i hvert fall mor til de to døtre A) Elisabeth Kentzler (+ i Hamburg nellom 1628 og 1640), som ble gift i Hamburg med David Ehlers (Elers) (+ før 1620 i Hbg.), og B) Gesche (Gesa) Kentzler (+ i Hbg. etter 1617), som ble gift 2. gang før 1602 med Johann Heltberch d. J., men 1. gang med Cord (Conrad) Burdorp der Mittlere (+ Hbg. mellom 1595 og 98), hvis sønn, Conrad (Cord) Burdorp d.J. ble gift i 1617 med Catharina Schele (begr. i Hbg. 24. jan. 1643), datter av Peter SCHE(E)LE og Elisabeth Wichmann! En av deres døtre, Catharina Burdorp (1631-92), ble gift i 1654 med Benedict der Jüngere Koep (Koop, Copius), en sønnesønn av Conrad (Cord) KOEP (mor: Anna Kruse!) og (~ i Hbg. i 1590) Gesche Schele, datter av Benedict SCHELE og Margaretha Statius (Staties)! Denne litteraturreferanse etterfølges av 7 NB’er i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse»nettsiden «Maktens Genealogi» hér: https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/ !


  • °°°Brandt, Otto: «Heinrich Rantzau und seine Relationen an die dänischen Könige.» R. Oldenbourg Verlag, München 1927. Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Otto_Brandt_(Historiker) . Se artikkel om H. Rantzau i DBL hér: http://runeberg.org/dbl/13/0439.html. Se dessuten https://de.m.wikipedia.org/wiki/Rantzau_(Adelsgeschlecht) . S. 70: Auch die Relationen Heinrich Rantzaus ergeben unumstößlich, daß Damals • S c h l e s w i g - H ol s t e i n s • S t e l l un g • g e g e n ü b e r • D ä n e m a r k • eine weitgehend selbständige gewesen ist. Vor allem scheint der dänische Reichsrat keinen nennenswerten Einfluß auf die Angelegenheiten der Herzogtümer ausgeübt zu haben, nur bei dem Kampf gegen die Königin Sophie war er der Verbündete des fest durchgreifenden Statthalters. Anderseits hat Heinrich Rantzau doch in der Politik des Königreichs gewichtig mitgesprochen, allerdings nicht in dem Maße, wie einst sein Vater zur Zeit Friedrich I. und Christian III. Denn die Reichsräte in Kopenhagen wachten mit Ernst und Strenge über der Politik ihres Landes, seitdem König Friedrich II. den im wesentlichen gegen ihren Willen 1563 mit Schweden begonnenen Krieg nicht mehr allein zu leiten vermochte. Von den deutschen Adligen, die, wie Friedrich und Christoph von Dohns, Günther von Schwarzburg, Jürgen von Holle und Hilmer von Münchhausen, anfangs die unverantwortlichen Ratgeber des Königs bildeten, die ihm auch Soldtruppen zuführten, während er sie mit Lehen und Gütern begabte, mußte einer nach den anderen weichen, je mehr sich der Krieg in die Länge zog und ihre Unterstützung sich als wertlos, sogar als unheilvoll erwies. Immerhin ist Heinrich Rantzau auch hier zu Verhandlungen, die wir noch besprechen werden, entscheidend zugezogen worden.» S. 71f: «War Herzog Albrecht von Preußen Christian III. vertrauter Ratgeber, so nahm bei Friedrich II. in erhöhtem Maße der Schwager des Königs, Kurfürst August von Sachsen, diese Stelle ein. Er übermittelte an Heinrich Rantzau, der an der Hochzeit von dessen Tochter in Dresden teilgenommen und dabei den Politischen Bund zwischen Sachsen und Dänemark enger gestaltet hatte (s. oben S. 57), manche Warnung vor den ‚Praktiken‘ und Rüstungen der Schweden, vor ihren Werbungen in Deutschland, aber auch vor mißgünstigen deutschen Nachbarfürsten, so Herzog Johann Albrecht von Mecklenburg, Markgraf Hans von Küstrin, Graf Christoph von Friesland und dem kriegslustigen Herzog Erich von Braunschweig. Daß Kurfürst August 1567 die Grumbachsche Verschwörung mit Waffengewalt niederwarf, geschah sehr zur Befriedigung von [s. 72:] Heinrich Rantzau, weil diese indirekt ja auch gegen Dänemark und die Herzogtümer gerichtet war. Über die Vorgänge vor und in Gotha hat er höchst lebendige Schilderungen durch seinen Bruder Paul Rantzau, den Begleiter und Mitstreiter Herzog Adolfs erhalten, die er an König Friedrich II. weitergab. / Von der ortodox-lutherischen Richtung, die auf Veranlassung des Kurfürsten von Sachsen sich in der Konkordienformel einen Kanon schuf, hat sich allerdings Schleswig-Holstein, damals unter der kirchlichen Führung des Generalsuperintendenten Paul von Eitzen [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Paul_von_Eitzen ] stehend, auf Betreiben Herzog Adolfs ferngehalten.2) [Note 2: «Heinrich Rantzau wurde sogar von ‘kryptokalvinistischer’ Seite um Vermittlung bei dem Kurfürsten angerufen: B e r t h e a u, Zeitschr. 22, S. 270.»] Die Korrespondenzen Eitzens mit den Kurfürsten von Sachsen und Brandenburg, den Landgrafen von Hessen, dem Fürsten von Anhalt über die Konkordienformel verfolgt Heinrich Rantzau mit Spannung.» S. 73: «Einen weiteren treuen Parteigänger in Deutschland gewann der dänische König in seinem Schwiegervater Herzog Ulrich von Mecklenburg, der den unruhigen, mit Schweden heimlich verbündeten Herzog Johann Albrecht von Mecklenburg, mit dem er in Zwist lebte, in Schach zu halten suchte. Auch beschäftigte Heinrich Rantzau lebhaft jener Höhepunkt des Streites der beiden mecklenburgischen Herzöge, der darin zu Tage trat, daß Johann Albrecht sich 1565 der von Kämpfen zwischen Rat und Bürgerschaft zerissenen Stadt Rostock bemächtigte. Erst kaiserliche Gesandte und auch Deputierte des Niedersächsischen Kreises bewirkten die Versöhnung der beiden Fürsten.»


  • °°°Buek, F. Georg: «Genealogische und biographische Notizen über die seit der Reformation verstorbenen hamburgischen Bürgermeister.» (Johann August Meißner, Hamburg 1840); ofte kalt BUEK I, evt. Buek I. (Digitalisat: se nedenfor snart). Og: «Die Hamburgischen Oberalte, ihre bürgerliche Wirksamkeit und ihre Familien» (Hamburg 1857); ofte kalt BUEK II/Buek II. - Kort biografi over Friedrich Georg Buek (1795 Hamburg-1860 sst.): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Georg_Buek – med lenker til alle hans hovedverker, som nå finnes utlagt på nettet! (Før biblioteker over hele verden begynte sitt imponerende arbeid med digitalisering av den eldre bokbestand, var det ytterst vanskelig å få lånt disse 2 nevnte bøkene av Buek. I Skandinavia fantes det fx. bare ett eksemplar til utlån av Buek I, nemlig i Kungliga Biblioteket i Stockholm. Og Buek II måtte lånes inn fra Tyskland. Men nå er begge disse to viktige bøkene m.h.t. de hamburgske myndighetspersoners genealogi og personalhistorie fritt tilgjengelige når som helst på døgnet. Og Buek, som qua arkivar i Hamburg hadde den beste tilgang til kildene, har bearbeidet disse på en grundig og samvittighetsfull måte i sine bøker, slik at det i våre dager bare er mulig å finne noen få mangler eller feil i dem, altså bare visse unntak fra regelen - om en troverdig presentert genealogi.) BUEK:1840/57•••#NB 1: I FORORD til følgende nettside «Maktens Genealogi» av Axel Scheel (se https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/) kommes det inn på Dietrich (Theodorus) von Reinkingk (1590-1664 Glückstadt) (~ 2° i 1663 med Dorothea Schele, enke etter landvogt i Dithmarschen Johann Vieth [1571-1646]), som høyst sannsynlig i sitt 1. og barnerike ekteskap med Katharine Pistorius også hadde datteren Catharina Reinekingk, som i ekteskap med Hugo Lente ble mor til Theodor (!) Lente (1605-68), som i 1635 ble gift med Magdalene Schönbach (ca. 1612 [Slesvig]-30. mars 1670 Kbh.) (se https://www.carolinevej.dk/getperson.php?personID=I16353&tree=Familien), og til Gerhard Lente! Buek II, s. 177f: «238. Gerd Lente (Lenthe), … / [Fete typer ved A.S.:] Hugo Lente war Syndicus der Ritterschaft im Stifte Osnabrück; sein Sohn Gerd starb 1656 als osnabrückischer Amtmann zu Gesmold, verheirathet mit Regina, Tochter des lüneburgischen Syndicus Dr. Barthold Meusel. Sein Sohn G e r d, geboren [s. 177] am 23.Aug. 1640 auf dem Adelichen Gute Arenshof in Westphalen, kam nach Hamburg, wurde … 1685 Jurat, … am 20. Juli 1691 Börsenalter, am 29. April 1697 Oberalte für Vegesack (222), 1698 Leichnamsgeschworner, 1706 Präses und starb am 25. August 1719, verheirathet 1) an 15. Febr. 1667 mit Maria Elisabeth, Tochter von Hinrich Geismer, + am 15. Dec. 1677, 2) am 11. August 1679 mit Gertrud, Tochter von Detlev Stolley, + am 27. Juni 1722. Seine Kinder waren / 1) Regina Elisabeth, geb. am 8. Dec. 1667, + am 21. Aug. 1703, verheirathet 1690 am 25. Februar mit dem Oberalten Claus Stolley (263).» Videre kan nevnes her av de 7 barn: 3) Gerd Lente (1671-1738) ~ 1706 Anna Katharina von Werlen, datter av senator Matthaeus v. WERLEN og mor til Catharina Lente (1707-42), som i 1723 ble gift med Ulrich Moller (vom Baum) (1690-1761), rådsherre i Hamburg: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ulrich_Moller_(Ratsherr)! Dessuten var Theodor LENTE og Magdalena SCHÖNBACH også foreldrene til Johan Hugo v. Lente (1640-1719) (ifølge denne nettside + 16. jan. 1718 på Fresenburg ved Oldesloe: se https://www.geni.com/people/John-von-Lente/6000000011470741952), hertugdømmenes kansler, som i ekteskap med Margaretha Bornefeld (1657-1716) fikk 3 døtre: A) Anna Christina v. Lente (1669-1753), som i 1695 ble gift i Rostock med Johann Nicolaus Quistorp (1651-1715) (mor: Sophia Scharffenberg [1630-91], datter av jurist og kgl. dansk råd dr. jur. Nikolaus SCHARFFENBERG, 1631 borgermester i Rostock, og Anna Guhl [1599-1638]) (~ 1° 14. feb. 1677 med rådsherredatteren av Rostock Catharina Hagemeister: se litteraturlisten her nedenfor under Heuser:2021!), hvis datter av 2. ekteskap (av 7. feb. 1695 med Anna Christina LENTE), Anna Christina Quistorp (1695-1743) ble gift i Rostock i 1723 med Theophilius Christian Schwollmann (1697 Gottorp-1766 Schleswig), hvis datter Margrethe Lovise Schwollmann (1725 Schleswig-) ble gift 1. gang med Johannes Esmarch (1724-64): se https://www.blumensaadt-ingemand.dk/TNG/getperson.php?personID=I67581&tree=DK20522b (se nedenfor snart!); B) Henriette Margrethe v. Lente (1676 Lübeck-1703), som i 1694 ble gift med justisråd, senere kammer-og geheimeråd Frederik Christian Adeler: (1668 Kbh.-1726 Christianshavn), sønn av admiral Cort ADELER og Anna Pelt: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Henriette_Magrethe_von_Lente; og C) Charitas Emilie (v.) Lent(h)e (1681 Fresenburg-1720 sst.), som ble gift med Hans Joachim v. Holstein (1672 Rostock-1720) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2780&tree=2), hvis datter, Henriette Emilie v. Holstein (1714 Lübeck-74 Borstel, Segeberg), ble gift med Fr. Chr. v. Buchwald av Pronstorf til Borstel og Trøiborg (1761 Kiel-1822 Pronstorf), sønn av Caspar v. BUCHWALD og Sophie Charlotte v. Hahn og far til 1) Charitas Emilie v. Buchwald (1733-1820), som ble gift i 1751 med Johann Hartvig greve von Bernstorff (1712 Hannover-72 Hamburg), dansk utenriksminister: se litteraturlisten på nettsiden «Maktens Genealogi» under Decken:1865; og til 2) Ide Hedewig v. Buchwald (1644-1816), som i 1760 ble gift med Chr. Fr. greve von Moltke (1736-71), skilt; gift 2. gang i 1772 (på Borstel) med Carl Adolph Scheel v. Plessen til Førslev, Gunderslevgaard, Fuglebjerggaard, Fodbygaard, Wittmold og Wahlstorf, 1773 kammerherre, 1777-79 dansk gesandt i Neapel og hvit ridder 1779, hvis éneste barn, adoptivdatteren Emilie Caroline v. Plessen (i Danmark visstnok kalt v. Lessen: se http://www.giessinglund.dk/aner/birthegiessingkristensen/5148.htm), ble gift i 1815 med kaptein (Hauptmann) Bernhard Friedrich v. Schow (1785-1827), sønn av Jørgen v. SCHOW (1737-1802) og Anne Sophie Scheel (1747-1818), datter av Georg Heinrich v. SCHEEL og Elisabeth Dorothea v. Lützow. BUEK:1840/57•••#NB 2: Ovennevnte Marg. SCHWOLLMANNS ektemann, Johannes Esmarch (1724-64), var en sønn av Christian ESMARCH (1688 Flb.-1744), prest 1717-44 (og Catharina Hoyer [1690-1730]!), sønn av Heinrich Christian ESMARCH (og Christine Lüders), sønn av Johannes Esmarch (1616 Klixbüll-66 sst.) (mor: Anna Lucht) og Dorothea Reimers (1635 Lindewitt—1700 Klægsbøl [tysk: Klixbüll]), datter av Heinrich REIMERS og Anna Hannemann og gift 2. gang i 1668 med Marcus Esmarch (1627-99), hvis datter Anna Christina Esmarch ble gift i 1692 med Nicolaus Hoyer (1669-1729 Klixbüll), hvis søster, Birgitte Marg. Hoyer (1673 Karlum-1760), ble gift i 1689 med Christian Amders (1660-1725), hvis farmor var Magdalene de Bähr (ca. 1576 Tønder-1661) (se https://www.geni.com/people/Magdalene-de-Bähr/6000000007758924806; - hun var en søster av Bernhard de Bähr [1582 Tønder-1661 sst.], rådmann [mor: Marina Hinrichs Nissen]: se her nedenfor under Preusschhof:1998/2016!); og hvis eldre bror, Johann Hoyer (1660-1726), ble gift i 1686 med Catharine Gude Schmidt Fabricius (1665 Løjt-1732 Karlum), hvis datter var nettopp Catharina Hoyer, M. L. SCHWOLLMANNS svigermor! Og Catharina HOYERS bror, Andreas Hoyer (1690-1739), ble i 1735 gift med Elsabe Margarethe Ambders (1695 Burkal-etter 1735) (mor: Birg. Marg. Hoyer), hvis farfar altså var Andreas AMBDERS (1613 Tønder-87) (mor: Magdalene de Bähr), hvis bror Laurentz Andersen (1606 Tønder-71 Garding) ~ Rebecca von Minden (1608-49) og hvis søster, Magdalena Thomsen (1611 Tønder-44 Rendsborg) ble gift med Michael Gude (+ 1659) (~ 2° 1647 i Rendsborg med Anna Niehmsen), hvis sønn av 1. ekteskap, Michael Gude (+ 1698), ble gift 3. gang i Lütjenburg i 1677 med Catharina Schöning (+ før 3. okt. 1719), enke etter Jochim Rentzel «zu Schleswig». Og sønnen av 2. ekteskap, Peter Gude, ifølge Jens Kirchhoff (15. des. 2013) «Bürgereid 21.3.1672, Mitglied der Schiffergilde, Mitglied der Altstädter Vogelschützengilde 1671, vor 1680 aus Rendsburg verzogen», ble gift i Rendsborg den 12.feb. 1672 med Wolber Stolley (Stoltelei), bror av Claus og datter av Peter STOLLEY. Deres sønn, Michel Gude (1678-), som levde 1690/91, ble gift i Rendsborg den 13. mai 1697 med Dorothea Dau, datter eller søster av amtsskriver Marcus DAU. Men hun var nok neppe en datter - men snarere en søster av Marcus Dou (Dau), «Schreiber beim Sekretärs Giese [!] in Husum, danach beim Amtmann vom Amt Gottorf Jürgen von der Wisch» osv. (se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/06/hansen_ehrenkron_sf.pdf!), som ble gift i 1685 (!) med Sofia Hedvig Piper (~ 1° amtsskriver Conrad Fr. Rebiger): se Løwencron (Piper)! BUEK:1840/57•••#NB 3: Nå er det sannsynlig, at denne amtsskriver Conrad Fr. REBIGERS foreldre var AMTSSKRIVER Johan CONRAD Rebiger og Sophie Elisabeth Testmann, hvis datter med sikkerhet var Lucie Elisabeth Rebiger (Rendsburg 1671-), som i 1690 ble gift med Tobias Rosbach (+ 1728) (~ 1700 Ida NN), hvis datter Elisabeth Sabine Rosbach (1691-1751) (~ 2° polsk oberst NN Wiljott), som ble gift 1. gang med Heinr. Wigand Michelbecker til Gundetved i dennes 3. ekteskap (~ 1697 Cäc. Holm; ~ 1704 Charl. Am. Lerche): se litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, det 1. NB! (og noe i forkant av dette). Og dessuten var sannsynligvis kanselliråd og amtsskriver Marcus Dow en sønn av MARCUS Dow (1613-54) (sønn av Peter DOW og Cath. Schumacher) og (~ 1650 i Slesvig!) Christina Hansen, hvis søster AUGUSTA Maria Hansen (1634-81) ble gift med storvogten Johann Adolph Beselin (1624-95 Slesvig), hvis mor var Sophie Hecklauer født Laelius! Og søsteren Cath. Hansen (+ 1673) ble gift i 1661 med Erasmus Moldenit (~ 1655 Anna Marg. Schacht), en sønn av Caspar MOLDENIT og Gesa Spies. Og disse søstre HANSENS foreldre var Thomas Hansen (1602 Grumby-1649 Slesvig), amtsskriver på Gottorp, og Catharina Ziegler (1611-etter 77), hvis bror Claus d. J. Hansen til Grumby og «Boelschuby» (ca. 1612-83) i ekteskap med Anna (Catharina) v. Schmieden (1620 Schleswig-84) (mor: Anna Ketelsen) ble far til Friedrich Adolf Hansen 1693 adlet v. Ehrenkron (1652 Grumbyhof-1711 Glückstadt), som ble gift 2 ganger: med NN Walther (+ i Spania), datter av dr. med. i Hamburg Gottfried WALTHER og Catharina Moller, og med Catharina Beata Boye (Boie) (1675 Meldorf-1742 Hamburg), datter av Boyen Peter BOIE (og Anna Catharina Held), sønn av Petrus Boie og Catharina Wasmer (ca. 1615-57), dattter av landvogt Heinrich WASMER og Beata Schmiedling. Og brødrene Thomas og Claus HANSEN var sønner av Claus Hansen (ca. 1570-) og (~ ca. 1600) Christina Esmarch (1581-) (mor: Anna Lucht, datter av Johannes LUCHT og Anna Holmer!), hvis bror Johannes Esmarch altså (som omtalt i NB 2) ~ 1659 Dorothea Reimers (~ 1668 Marcus Esmarch)! Forøvrig kan mange av de i NB 2 og 3 omtalte personer gjenfinnes i Jens Kirchhoff: «Die Ahnen von Rudolf Heinrich Kirchhoff» av 6. nov. 2013 hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2013/11/kirchhoff_al.pdf! Viktig i sammenhengen er det også, at ovennevnte Dorothea REIMERS (~ 2x Esmarch!) var en søster av Anna Reimers (Reimarin) (1640-1711), som den 26. april 1659 ble gift med Michael Gude (9. feb. 1626 Rendsburg-96 sst.), insp. over de grevelige rantzauske godser i Lindewitt og Hoxbro 1657 etc., hvis datter, Catharina Maria Gude (+ 1699 Flensburg), ble gift i Flb. i 1684 med Mathias Lobetantz (1644 Flb.-99), amtsforvalter i Flb. og enkemann etter (~ 1680) Sophia Amalia v. Hausmann (+ 1682): se Hausmann (utdypende artikkel); og hvis sønn, Heinrich Ludwig Gude (+ Halle 1707), kgl. kansellisekr. i Glückstadt, ble gift i 1687 med Maria Elisabeth Jügert (1663-1723), datter av Friedrich JÜGERT, fyrstelig gottorpsk hoffjustis- og kanselliråd (~ 1° 1649 Elisabeth v. Hatten, datter av landkansler Heinrich v. HATTEN [{1580} Segeberg-1655], adlet av keiseren i 1635 [mor: Anna Garpen] [~1. gang i 1603/04 med Elisabeth Reiche og 3. gang i 1630 med Catharina Gude {+ 1661}, datter av Claus GUDE og Anna Sibbern og enke etter Hinrich Haveknecht Schwabe] og 2. hustru Margaretha Wasmer [1598-Lübeck 1629]: se s. 6 i Jens Kirchhoffs stamtavle «Wasmer aus Meldorf» hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/wasmer_sf.pdf!!), og 2. hustru Magdalena Sibylla Reinboth, datter av Johannes REINBOTH (1609 Altenburg-73 Schleswig), holstein-gottorpsk generalsuperintendent, og Anna Stavenov fra Rostock. - Landkansler Heinrich v. HATTEN var altså 3 ganger gift og Danmarks Adels Aarbog og Finn Holbek (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I727&tree=2) presenterer villedende, feilaktig genealogi (og mangelfull). Dessuten ble ovennevnte Friedrich Adolf HANSEN 1693 adlet v. EHRENKRON. (1652-1711) i sitt ekteskap med Catharina Beata BOYE (BOIE) (1675-1742) far til Margarete Beata Aurora Wilhelmine Hansen v. Ehrenkron (1707 Glückstadt-1735) (se https://www.geni.com/people/Margarete-Beata-Aurora-Wilhelmine-Gude/6000000124362797854), som ble gift med Friedrich Thomas Gude (1691 Meldorf-1749 Glückstadt), regjeringsråd, sønn av Christian GUDE (1644 Meldorf-1702) og Catharine Magdalene v. Suhm (1667-82) (hvis bror Burchard v. Suhm [1666-1720 Paris] ~ Gesilla Brügmann [1672-1711 Ulrichsholm], datter av Nicolaus BRÜGMANN og Gisela Pape [som hun visstnok også ble døpt?] v. Hausmann [ca. 1648-72 Segeberg]: se Hausmann (utdypende artikkel)), en datter av Henrik Valentinsen SUHM og Margareta Dorothea v. Felden: se under «V.2 Burchard v. Suhm» på s. 185 (= nettside 4) i Jens Kirchhoffs «Suhm aus Kiel» hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/suhm_sf.pdf! (Catharine Magdalene Suhm (~ Gude) står oppført under «V.3» på s. 189 [= nettside 8]!) Og nylig nevnte regjeringsråd Friedrich Thomas GUDE ble gift 2. gang med Margrethe Dorothea (von) Schlanbusch (1720-63 Kongsberg), enke etter Johan Ludevig Schubart (1690 Goslar-1737 Kongsberg), direktør ved Kongsberg Sølvverk, og datter av berghauptmann Johan Ludevig Schlanbusch og Anna Cathrine Leegaard.


  • °°°Bülau, Friedrich: «Geheime Geschichten und Räthselhafte [gåtefulle] Menschen. Sammlung verborgener oder vergessener Merkwürdigkeiten.» Zehnter Band (Leipzig 1858): sehttps://books.google.no/booksBÜLAU ! Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Bülau . S. 69 (fra kapittelet «Sächsische Staatsgefangene»): «Der Sara Bugenhagen [datter av reformatoren Johannes BUGENHAGEN og Walburga Triller og gift med dr. jur. Georg Cracow {Crackau} jr. {1525-75}: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_Cracow ] war es erspart worden, den Sturz ihres Gemahls hienieden zu erleben. Sie war am 17. Dec. 1563 zu Wittenberg gestorben. Krakau hatte aber 1566 eine zweite Ehe geschlossen, indem er die Tochter des Münzmeisters Sebastian Franke [se https://www.geni.com/people/Sebastian-Finck/6000000177102501830!] zu Schneeberg, Christine Franke [også på diverse nettsider kalt Funke/Funcke og Finck!], heimführte, deren eine Schwester, Marie, mit Dr. Jacob Themingen [også kalt Thoming og Thomingius: se litteraturlisten her nedenfor under Müller:1884; og se https://www.geni.com/people/Jacob-Thoming/6000000177101442907], Ordinarius zu Leipzig, die andere, Barbara, mit dem Rentmeister Hans Harrer [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Harrer ] verheirathet war. Seine erste Gattin hatte ihm drei Sóhne und vier Töchter geboren. In dem Kaufvertrag über Schönfeld, laut dessen seine Kinder dieses Gut 1585 an den kurfürstlichen Kammermeister Georg Schilling verkaufen, werden als die damals noch lebenden Kinder des Dr. Georg Krakau genannt: Paul, Georg, Hans, Marie, Benedict Balthasar Hoffmann’s zu Stettin Witwe, und Karharine, Jacob Grieben’s des Jüngern, Rathsherrn zu Leipzig, Ehefrau.» Sara BUGENHAGENS datter, Catherina Crackau (1554 [evt. «um 1559 Wittenberg»]-17. mai 1599), ble gift den 9. mai 1568 med Jacob Griebe (Grübe) (1541 Leipzig [vel født den 22. juni 1541 i Berlin!]-1601 Leipzig) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Jacob_Griebe ), borgermester i Leipzig, sønn av Jacob d.Ä. GRIEBE (+ 1566) (~ 2° Maria Volckmar [+ 1582]: se litteraturlisten her nedenfor under Müller:1884 og - også med lenke til grundig artikkel med slekten VOLCKMARS genealogi - Pabst:2008!) og 1. hustru Margarethe Dörien (+ 1557) og helbror av Margarethe Griebe(n), som ble gift med Nikolaus (Nicolaus) Krell (Crell) (omkr. 1550 Leipzig-henrettet 9. okt. 1601 i Dresden), kurfyrstelig sachsisk kansler: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Nikolaus_Krell ! - På s. 111-124 følger så den interessante artikkel «III. Friedrich von Körbitz und seine Vettern.» Den innledes slik: «Die von Körbitz, unter welchem Namen zuerst Gebhard 1357 urkundlich vorkommt, und die mit denen v. Gersdorf [hér note 1): ‘D. h. mit den jetzt noch blühenden Gersdorf, welchen Namen mehrere Adelsfamilien führten, die von den Genealogen vermischt worden sind.’] eines Stammes gewesen zu sein scheinen [!] , ihren Namen aber jedenfalls von dem Dorfe Körbitz bei Meißen haben, kommen vom 14. bis zum 16.Jahrhunderte hauptsächlich in jenen bergigen Gegenden vor, die sich von Pirna aus gegen die böhmische Grenze hinziehen und, wie überhaupt die böhmische Grenze, noch am Ausgange des Mittelalters ein vielfach streitiges Gebiet zwischen der meißnischen und der böhmischen Lehns- und Labdeshoheit bildeten; …» Tysk Wikipedia har ingen egen artikkel om slekten, men se dog denne biografi over Johan Christoph von Körbitz: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Christoph_von_Körbitz ! (Se også om hans barnløse onkel av samme navn - hvem han arvet Hellerup av - hér: http://www.roskildehistorie.dk/oversigter/embeder/amtmaend/Koerbitz/Koerbitz.htm!) Men merkelig nok kjenner ikke Finn Holbek til svigersønnen, prof. Søren HEES foreldre, om enn han føyer til i et «notat», at han var professor ved Odense Gymnasium: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41388&tree=2! Men se: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Søren_Hee; og se dessuten https://www.geni.com/people/Severin-Hee/6000000016594509626! Han var altså en sønn av stiftsprosten i Odense, Jens Sørensen HEE (1679 Ringkøbibg-1747 Odense) (farmor: Anne Nielsdatter Grum!) og Else Pedersdatter Lund (1680 Korsør-1736 Odense) og altså en bror av Jørgen Jensen Hee (1714 Graabrødre, Odense-88 Århus), biskop over Aarhus stift (se # 16 hér: https://wiberg-net.dk/651-55-Kbh.Holmens.htm#JorgenHee), som ble gift med Karen Mathiasdatter Gudme (1719-92) (mor: Anna Hansdatter Møller, datter av Hans Hansen MØLLER og Elisabeth Hansdatter Lottrup), hvis sønn, Thomas Jørgensen Hee (1745 Allerup-90 Nysted) (se https://www.geni.com/people/Thomas-Hee/6000000030867909078), 1775 prest i Stubbekøbing og 85 i Nysted, ble gift med Anna Laurence (Laurentze) Scheel (1775 Stubbekøbing-1832 sst.), datter av Jørgen Henningsen SCHEEL (1713 Tiselholt-93 Stubbekøbing) og Froe Cathrine Staal (ca. 1735 Stubbekøbing-1809 sst.), datter av Laurids Hansen STAAL og Anna Ditlevsdatter Flindt (se https://www.geni.com/people/Anna-Ditlevsdatter-Flindt/6000000017818488126) (mor: Engel Jacobsdatter Lind), hvis farfar, Heinrich Flindt, var fra ROSTOCK! (Både biskop Jens HEE og dennes bror Jørgen Hee er omtalt i Dansk biografisk leksikon: se http://runeberg.org/dbl/7/0200.html.) - Ovennevnte Søren HEES svigerfar, Johan(n) Christopher v. Körbitz til Berritsgaard (+ 1726), var en sønn av Hans Caspar v. KÖRBITZ (1629-91), sachisk geheimeråd og arveskjenk i grevskapet Henneberg og Sophie Elisabeth Thoss v. Erlebach (+ 1719); og arveskjenkens foreldre var Hans Caspar v. Körbitz (1581-1639) og 2. hustru Elisabeth Blancken (skal nok være Plancken: se nedenfor under NB2). 1. gang hadde denne eldre Hans Caspar v. KÖRBITZ vært gift med Marie v. Loss (+ 1626), hvis foreldre Holbek ikke kjenner, men hvis sønn var den i Danmarks historie kjente generalkrigskommissær og hoffmarskalk (etc.!) Johan Christopher v. Körbitz til Hellerup (13. sept. 1612 Meissen- 13. juni 1646 Kbh.): Se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I7286&tree=2; se også https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/hellerup. Og denne v. KÖRBITZ ble i 1649 gift med Kirstine Hartvigsdatter v. Lützow til Hellerup (1615-93), enke etter Knud Ulfeldt til Hverringe og Hellerup (1600 Holckenhavn slott [Kogsbølle, Ulfeldtsholm, Vindinge], Svendborg-1646), som selv hadde vært enkemann, da han nemlig i 1619 var blitt gift med Anne Henriksdatter Lykke (Munk) til Hverringe (1595 Vordingborg slott, Bårse, Præstø-1641), som atter hadde vært gift (~ 1615) med Cai von Rantzau til Rantzausholm (1591 Brahetrolleborg [Rantzausholm], Sallinge, Svendborg-1623).


•••#NB 1: Denne Knud ULFELDT tilhørte en søskenflokk på 17 barn (!) som sønn av Jacob ULFELDT til Bjørnemose 1617-30, til Kogsbølle, Urup, Egeskov og Orebygaard (1567-1630 Nyborg) og (~ 1599 i Nyborg) Birgitte Lauridsdatter Brockenhuus til Urup (1589-1656) - og var altså en bror av bl.a. Hr. Flemming Ulfeldt til Orebygaard (1607 Holckenhavn slott-1657), som ble gift i 1635 med Anna Elisabeth von der Groeben til Gunderslevholm (1612 Orebygaard-90) (~ 1° [trolovet] med Hans Urne [etter 1588-1626]), datter av Christoffer von der GROEBEN til Vietzeband og Gunderslevholm (+ 1617) og Jytte Henriksdatter Gyldenstierne til Søllestedgaard (1582 Bohus, Kungälv-1642 Orebygaard): se Larsen:1965 - men etter de 18 NB’er, nemlig under TILLEGG LARSEN B, 2. bd.!! Og her står vi også ovenfor genealogi, som berører Ulrik Frederik Gyldenløve, da nemlig Anna Elis. v. der GROEBENS sønn, Frederik Ulrik Ulfeldt til Hammergaard (1650-før. 8. april 1699) (~ 2° i 1681 med Anne Magdalene Kruse til Holris og Grevensvænge [etter 1647-aug. 1730], datter av Tyge KRUSE og Margrethe Vincentsdatter Steensen), ble gift 1. gang - antagelig i 1674 - med Anne Eriksdatter Grubbe (+ 1679), hvis halvsøster, Marie Grubbe, ble gift i 1660 med Ul. Fr. Gyldenløve (og skilt i 1670): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12690&tree=2!


•••#NB 2: S. 115f: Das Leben des ältesten Sohnes zweiter Ehe, • H a n s • K a s p a r • (geb. 20. Dec. 1572), gleicht allerdings dem Lebensgange vieler Edelleute in jener Zeit. Noch als Knabe trat er als Page bei dem berühmten Grafen Rochus Quirin v. Lynar (Bd. VIII, S. 354 ff) [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Rochus_zu_Lynar_(Baumeister) ] in Dienst. Als er wehrhaft gemacht worden, folgte er Einem v. Ritzschwitz nach Ungarn in den Türkenkrieg, ward in der Compagnie seines Stiefbruders Cornelius Cornet und machte drei Feldzüge mit, worauf ihn Burkhard Schenck von Trautenburg an den sächsischen Hof empfahl. Hier trat er, noch immer in sehr jugendlichen Alter stehend, zunächst als Truchseß ein, worauf er allmählich zum Kamnerjunker und dann zum Hofmeister der bald darauf verwitweten Kurfürstin Hedwig [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hedevig_av_Danmark], Gemahlin des Kurfürsten Christian II, einer dänischen Prinzessin, aufrückte, welchen Posten er 32 Jahre [!] versah und danei, als er die Prinzessin Magdalene Sibylle [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Magdalena_Sibylla_av_Sachsen] 1634 zu ihrer Vermählung mit dem Kronprinzen [s. 116:] Christian von Dänemark geleitete, zum Hofmarschall ernannt wurde. Wir finden ihn auf den Gütern Schmiedeberg, Johnsdorf, Haußdorf, Zollwitz, welche auch nach der Gegend angehören, wo seine Väter gesessen hatten. In erster Ehe war er, 27. April 1606, mit Marie v. Loß, einer Tochter des reichen und einflußvollen Christoph‘s v. Loß 2) [denne og de tre neste notene gjengis samlet etter sitatets slutt] auf Pillnitz, Graupa und Jessen und der Martha Pflugk aus Eythra, vermählt [se denne ekstraordinært interessante biografi og alle lenkene deri: https://saebi.isgv.de/biografie/Christoph_von_Loß_d.Ä._(1545-1609) !!], die ihm einen Sohn und eine Tochter 3) gebar. Nach ihrem am 23. Febr. 1626 erfolgten Tode vermählte er sich an 4. April 1627 mit Elisabeth v. Plancken 4), aus welcher Ehe zwei Töchter und vier Söhne 5) erwuchsen. Hans Caspar selbst + 5. Oct. 1639.» Notene 2)-5: «2) Er war ein besonderer Günstling Christian’s II. und auch unter Johann Georg I. einflußreich, k. k. Rath, Reichspfennigmeister, kursächsischer Hoffmarschall und Geheimrath, und erwarb sich die besondere Ehre, der Beschützser Jacob Böhme‘s gewesen zu sein. / 3) Elisabeth, 1643 mit Sebastian v. Lützelburg auf Zschackwitz vermählt. / 4) Nach Einigen eine Tochter Haubold‘s v. Plancken (oder Blancken); nach Andern eine Tochter Abraham‘s v. Plancken auf Wahren und Magdalene v. Einsiedel aus Gnandstein. / 5) Johanne Cordula + unvermählt. Anna Margarethe heirathete Johannes [vel Zacharias: se https://www.geni.com/people/Zacharias-von-Schlieben/6000000035794620260] Friedrich v. Schlieben. Kaspar Haubold auf Niederbogwitz und Wachwitz gründete eine Linie, die sich später in die Niederlausitz wendete. (Ein Sohn desselben fiel als Fähndrich auf Morea.) Ueber Hans Kaspar sprechen wir weiter. Johann Rudolf ward kursächsischer Oberforstmeistee und hinterließ viele Kinder, deren Mannsstamm jedoch erloschen ist. Johann Georg fiel als Lieutenant im Kriege.»


•••#NB 3: (Fortsettes.) Men nå er det selvfølgelig ingen hemmelighet, at Louis Bobé i «DIE DEUTSCHE ST. PETRI GEMEINDE zu Kopenhagen • IHRE KIRCHE, SCHULEN UND STIFTUNGEN MDLXXV-MCMXXV IM AUFTRAGE DES ST. PETRI KIRCHENKOLLEGIUMS» (Kbh. MCMXXV) på s. 445f har offentliggjort en stamtavle «Nörck», hvor Hans Heinrich NÖRCK (+ 1694) står oppført. Og i sitt ekteskap med ovennevnte Anna Margrethe Lorentzen ble han far til A) Johanne Henricca Nörck (1694-1765) ~ Gottfried Becker (1671-1750) (~ 1° Catharina Schupp, datter av Christian SCHUPP og Karen Lehn: se !), som finnes hos Bobé i nevnte avhandling i egen stamtavle «Becker I» på s. 413f!); og til B) nettopp det eldste barn, sønnen Christian Nörck (1692-3. sept. 1767), generalmajor av kavalleriet, «Chef des 2. fühnenschen Regiments, geadelt 1754 unter dem Namen Nörkenkrone»! Men også på denne nettsiden til Finn Holbek (besøkt 29. juli 2022) tilsløres dette slett ikke ukjente farskap slik: https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F20332&tree=2! Og Ch. NØRKENKRONE (1692-1767) ble altså gift 3 ganger: 1. gang med offisersdatteren Sophie Elisabeth Detlevsdatter Reusch; 2. gang med bispedatteren Christiane Sørensdatter Lintrup (mor: Marie Randulf!); 3. 3. gang den 17. des. 1750 i Kjølstrup med Ide Wilhelmine von Brüggemann (1733 Kolding-90), datter av konferanseråd Caspar Hermann von BRÜGGEMANN og Margrethe Wilhelmine v. Hausmann: se Hausmann (utdypende artikkel)! Av I: 5 barn: 1) Cäcilie Christiane Nørkenkrone (1716 i Hilstein-), som ble gift med oberstløytnant ved 1. fynske Kavallerireg. Christian Fries (+ 5. aug. 1767); 2) Anna Catharine Nørkenkrone (1720-), som ble gift 1. gang i 1752 med justisråd Christen Bille til Østergaard (1706-65) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I55023&tree=2) og 2. gang i 1766 med major Otto Ludwig Fien (1715 Westby-); 3) Johann Heinrich Christian v. Nørkenkrone (1721 Thurebyholm-3. nov. 1804 som den siste av sin slekt), major, og gift i 1749 i Glückstadt med Marie Christine Dorothea von Meynen (1731-1817), som dog fikk 7 barn. Og 4) Sophie Elisabeth Nørkenkrone (1725-86), som ble gift i 1775 med biskop i Århus Poul Mathias Bildsøe (1710-77) (se https://wiberg-net.dk/651-55-Kbh.Holmens.htm#PoulBildsoe), hvis sønn av 1. (av 4) ekteskap (~ «ca.1735»!), Lorentz Cristian Poulsen Bildsøe (1633 [tidligere angivelse: «1636»!]-81), prest i Næstvedt (nå: Nestvedt), ble gift med Benedicte Dorothea Lemming (mor: Anna Beata Scheel: se stamtavlen under SCHEEL/LEMMING-gebealogi!) Og 5) Charlotte Amalie v. Nørkenkrone (1729-1812), som ble gift i 1769 med konferanseråd Caspar Hermann von Brüggemann «auf Östergaard» (1705-81) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I16390&tree=2!), enkemann etter (~ 1733) Ide Sophie Brockenhuus von Løwenhielm (1712-68), datter av Hans BROCKENHUUS von LØWENHIELM til Vejrupgaard og Ide Sophie von Gersdorff av Malschwitz, hvis mor var Edel Margrethe Krag til Kærgaard, datter av Erik KRAG og Vibeke Pallesdatter Rosenkrantz: se Krag på Jylland (slekt)! (Forts.)



  • °°°Dam, Sigvard Mahler: «Unkersønnerne - en fynsk adelsslægt der slog sig på købmandshandel», i: Personalhistorisk Tidsskrift årg. 106, nr. 2 (1986), s. 117-155 + 5 Tavler. Av tavle 1 fremgår det, at Niels Let (~ Karen Jørgensdatter Let) var en sønn av rådmann og borgermester i Odense Jacob Let (og Marine Jørgensdatter Mand), sønn av (tavle 2:) Søren Let og Inger Unkersdatter, hvis søster Margrethe Unkersdatter (død før 1593) var gullsmeden Didrich Fuirens 1. hustru og mor til Anna Fuiren (1581-), som ble gift med Jørgen Prytz, gullsmed i Kbh. - Niels Lets søster Inger Let (+ 1616) var i ekteskap (1611) med den senere biskop Mads Jensen Medelfar mor til Susanne Madsdatter (1613 Odense-37), som i 1630 ble gift med den kjente vitenskapsmann Ole Willumsen Worm d.e. (1588-1654) (~ 3° i 1639 med Magdalene Motzfeldt (1617 Kbh.-91) [~ 1661 dr.med. Ch. Fabricius), som i sitt 1. ekteskap (1615) med Dorte Thomasdatter Fincke (Finke) (1596-1628) (svigerinne av Caspar Bartholin: se https://www.geni.com/people/Dorthea-Fincke/6000000000593738894 - og søsteren Anna Cathrine Thomasdatter FINCKE) ble far til Inger Worm (1621-77), som i 1638 ble gift med Jens Pedersen Schjelderup[31] (1604 Mandal-1665 Bergen), biskop i Bergen (mor: Anna Holch), hvis datter Anne Jensdatter Schjelderup ble gift ca. 1666 med Otto Hansen Schreuder (1628-96), sogneprest til Nykirken i Bergen (~ 1° Margreta Henriksdatter Miltzow), hvis datter Susanne Ottesdatter Schreuder (ca. 1675-1742) (~ 2° Michael Stub) ble gift i 1698 med Hans Petersen ARENTZ , hvis sønn Hans Hansen Arentz (1713-90 Arendal) (~ 2° i 1760 med Abel Cathrine von Krogh [1727-90], dtr. av Christopher v. K. og Maria de Fine) i sitt 1. ekteskap (1750) med Anne Marie Krog (1716 Bergen-58 sst.), dtr. av Christen Trulssøn Krog og Abel Margrethe Johansdatter Madsen (Heiberg), ble far til Hans Sigvard Arentz, som ble svigerfar til den i stamtavlen nevnte Anton Wilhelm Scheel født i 1763 på Akershus festning. - På s. 147 finnes note 24, som omhandler ovennevnte borgermester Jacob Lets hustru Marine Jørgensdatter (+ 1603): «...Som allerede nævnt var hustruen af slægten Mand. Faderen Jørgen Andersen Mand og hustruen Karen Jørgensdtr. Sommer tilhørte begge fynske lavadelsslægter der som Unkersønnerne overlevede i Odense som købmænd. Omtalte Niels Let var muligvis opkaldt efter sin mormoders farfader, Niels Sommer, som var den sidste ‘store mand’ i slægten Sommer, død før 1567 og som ifl. sin gravsten førte ‘Sommer-våbenet’, en liggende halvmåne og 3 stjerner; note 17 fol. 41 [Johannes Bircherod «Monumenta et Inscriptiones Othinienses»]. Se i øvrigt ‘Dansk [dvs. Danmarks] Adels Årbog’ (DAÅ) årgang 1917 s. 501 ‘Sommer i Fyn’, hvor denne Niels ikke er med.»


  • °°°Danmarks Adels Aarbog 1893, stamtavle «Scheel», s. 423-440; og samme årbok 1997-99, «Rettelser og tilføjelser», s. 979: «DAA 1893 (X) SCHEEL: (s. 440) (nr. 8.) Vibeke, + o. nytår 1759/60 i Itzehoe, bgr. 9 jan. 1790 sst. (S. Laurentii K.); g. 22 juli 1747 [altså ikke «1748»!] i Rendsborg m. oberst Barthold (Berthel) Ulrich de Knutzen, f. 1699 i Turup, dbt. 29. maj 1699 (Turup k.), + 8. april 1763 i Itzehoe, bgr. 14. s. m. sst. (S. Laurentii k.) [Indberettet af adjunkt, ph.d. Peter Kurrild-Klitgaard på grundlag af: Rigsarkivet, enkekassen 1251; Itzehoe Sterberegister 1760 og 1763; Turup sogns kirkebog, fødte 1699]. (s.423, indledning) Det våben som generalløjtnant Hans Heinrich Scheels to sønner antog, nemlig oberst Georg Heinrich og generalmajor Hans Jacob Scheel (delt af guld og blåt, i 1. felt en halv kronet ørn, i 2. felt en halv lilje), havde deres farfars bror tidligere ført - dog uden krone. [Meddelt af Axel Scheel på grundlag af F. Hvass: Samling af meddelelser om personer og familier af navnet Hvass, bd. I-IV, 1861-90, heri {bd. 2, del 2, «Bilage», s. 108ff} brev til kongen dateret: ‘Ex Waldemar Slott den 8 9bris 1657’ og påtrykt Hans Scheels signet med våbnet].»


  • °°°Elvestrand, Vegard: «Fra Københavns Universitet, Sorø Akademi og Ledreborg til Hadeland • Skråblikk på dansk-norsk opplysningstid og en selvsikker embetsmann, frimurer og odelsbonde» (2004). S. 815f: «[Overskrift:] (108) Farbror Morten Sand og hans sønner Christopher og Christen / Egentlig er det meste om Morten Christophersen Sand (og hans forhold til broren Anders Christophersen Hammer) allerede meddelt i <— kap. 5. Etter konkursen har han nok ført en tilbaketrukket tilværelse i Bragernes. Skifteprotokollen avslører at han, i hvert fall i sine [s. 816:] siste leveår, har bodd hos Catharina (Emitz) som var enke etter Jacob Andersen Karre (død 1729). Denne Jacob Andersen var sønn av kjøpmann Anders Jacobsen som er omtalt i det foregående kapittel i forbindelse med pengekrav i skiftet etter Christopher Mortensen Sand, men fra Anders Jacobsens første ekteskap (med Randi Trulsdatter Temte) slik at Jacob Andersen og hans datter, som vi straks skal komme tilbake til, ikke er i slekt med Sand-familien fra Hurum eller for den saks skyld med Christopher Hammer.» Jfr. Thomle:1911 nedenfor, hvor en feilaktig note 1) på s. 70 korrigeres på kontant vis i dette sitatet fra Elvestrands eminente studie over en frimurers streben etter NOE...bl.a. ved genealogiske, bevisst forfalskede opplysninger innsendt til genealogen Christopher Giessing (1723-91).



  • °°°Fussing, Hans H.: «Adel og Menighed. Kirkebøgernes vidnesbyrd om den danske adel omkring midten av 1600-tallet», i: Hans H. Fussing (red.): «Til Knud Fabricius 13. August 1945» (Kbh. 1945), s. 160-177. S. 165: «I Køge døbtes et enkelt barn — Niels Krag 1661 19/6 —, men da hans fader oberst Mogens Krag laa i garnison i byen, har det ingen interesse i denne sammenhæng. Det har det derimod, at Erik Hardenberg Gyldenstierne til Bogensholm viedes til Birgitte Reedtz (1650 16/6), og fjorten dager senere (30/6) blev Axel Valkendorff til Tiselholt gift med Anne Friis.» – Men merkelig nok finner ikke formannen for Historisk Samfund 1937-42, Hans Hinrichsen Fussing (1897-1956), det interessant å meddele i denne sammenheng, at foreldrene til Henning Scheel, den senere eier av Tiselholt, nemlig Hans SCHEEL (se under ham i stamtavlen) og Else HARTMANN, ble gift allerede dagen etter, den 1. juli 1650, i nettopp KØGE! Anne FRIIS var en datter av Tønne Friis til Hesselager (1594-1642) (~ 1. gang i 1617 med Anna Clausdatter Podebusk [1601-26]) og 2. hustru Lene Christensdatter Barnekow (1603 Landskrona slott-58 Malmö), datter av Christian BARNEKOW til Birkholm (1556 Jomfruens Egede, Fakse herred, Præstø-1612) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Barnekow_(1556–1612) ) og (~ 1598) Margrethe Henriksdatter Brahe til Vidsköfle; – Lene BARNEKOWS søster Anne Barnekow ble gift i 1633 med Henning Walkendorff til Brangstrup, Glorup, Klingstrup, Bjørnemose og Hesleholm (~ 3. gang med Margrethe Blome og 1. gang i 1618 med Karen Brahe, hvis sønner var ovennevnte Axel WALKENDORFF til TISELHOLT [~ 30. juni 1650 med Anne Friis, som ifølge DAA/Finn Holbek ble gift den 3. juli 1650: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31207&tree=2; og se nedennevnte NB 18 om GAMMEL og NY TID] og Christopher Walkendorff til Glorup [1621-90], som ble gift 1. gang i 1645 med Margrethe Barnekow og 2. gang i 1650 med Anne Vind [1639-65])! Og broren Hans Barnekow til Vidsköfle og Birkholm (1601-30) ble gift i Malmö i 1624 med Lisbet Clausdatter Bille (1608-28), hvis datter Margrethe Barnekow var nettopp omtalte Christopher WALKENDORFFS 1. hustru: se FORORD til A. Scheels «Maktens Genealogi» hér: https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/! – Og Kirsten MUNKS fangevokter på Stjernholm i 1635 var ingen andre, enn Tønne FRIIS: se Fussing:1940! Se dessuten nærværende litteraturliste under Larsen:1965, det 18. NB! Se forøvrig om Fussing og hans forfatterskap hér: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Hans_H._Fussing. Se også Rosenkrantz (utdypende artikkel), hvor flere av de hér omtalte personer nevnes i en svært interessant genealogisk sammenheng, nemlig i selve stamtavlen (ganske tidlig i denne) under «Hr. Holger Rosenkrantz til Boller, Rosenvold og Stjernholm ved Horsens (1517-1575)»!




  • °°°Gesterding, Carl: «Erste Fortsetzung des Beitrages zur Geschichte der Stadt Greifswald» (Greifswald 1829), S. 177–209 = SCHWARZ-genealogi. Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schwarz_(Patrizierfamilie); - her finnes lenke til «Ueber die Greifswaldsche Armenstiftung, der Schwarzsche Convent genannt, und über die Familie Schwarz» på s. 177-209 under litteraturlisten (se evt. direkte hér: https://books.google ).


  • °°°Grinder-Hansen, Poul: «Frederik 2. Danmarks renæssancekonge» (Kbh. 2013). S. 87: «En del af kancelliet holdt fast til i København, men en væsentlig del af kancelliet rejste simpelt hen rundt med Frederik som en del af hans hof og indrettede sig på de slotte, hvor han slog sig ned. Begge steder bestod kancelliet af to afdelinger: Danske Kancelli, som skrev breve på dansk og tog sig af alle sager vedrørende det danske rige samt relationerne til Sverige, og Tyske Kancelli, der udstedte tysksprogede breve om forholdene i hertugdømmerne og udlandet. Som en underafdeling af kancelliet i København lå et særligt finansdepartement, rentekammeret [!], som under rentemestrenes ledelse tog sig af regnskaber og økonomiske transaktioner. En livlig trafik af bude til hest, de såkaldte enspændere, sikrede forbindelsen mellem kongens opholdssted og resten af administrationen i København. / Lederen af kancelliet var kongens kansler, som i perioden 1559-70 var Johan Friis [se https://biografiskleksikon.lex.dk/Johan_Friis] og fra 1573 Niels Kaas [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Niels_Kaas].» Denne førstnevnte kansler FRIIS - av stor historisk betydning gjennom så lang tid - var en ugift bror av Mette Jespersdatter Friis av Hesselager (+ etter 1512), som ble gift med Claus Jørgensen Urne til Hindemae (+ 1531), som i sitt 2. ekteskap med Margrethe Eriksdatter Ravensberg til Aagaard (+ ca. 1555), ble far til en sønn, Johan Clausen Urne til Aagaard, som ble gift med Birgitte Jensdatter Daa (~ 2° Fattige Erik Hardenberg til Skjoldemose [~ ca. 1558 Regitze Christohersdatter Ulfeldt, som døde i 1571 og hvis mor var Marg. Olufsdatter Daa]). Og Birgitte DAAS mor var NN Madsdatter Vasspyd, hvis brorsønnesønn Erik Vasspyd til Vinderup ombygget til Eriksholm (ca. 1570-1615) ble gift med Karen Christoffersdatter Pax! (+ etter 1635): se litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, det 14. NB; og se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I32598&tree=2. Dessuten var kansleren Johan FRIIS’ mor, Anne Johansdatter Brockenhuus, en søster av Henrik Brockenhuus til Søndergaarde (!), som i ekteskap med Margrethe Jepsdatter Bild ble far til Jacob Brockenhuus til TI(D)SELHOLT (+ før 26. nov. 1546), som ble gift med Dorothea Mikkeldatter Akeleye, enke etter Kjeld Hansen til Tiselholt, med hvem hun var blitt mor til Karen Kjeldsdatter til Tiselholt, som ble gift med Jens Baad (av Fyn) til Tiselholt (+ 1506), hvis datterdatter, Karen Hansdatter Urne til Tiselholt (også ~ Niels Harbou), ble gift med Isak Pedersen Maaneskiold til Agervig: se NB 13! - Forøvrig hadde Karen URNES mor, Inger Jensdatter Baad til Tiselholt, vært gift med Hans Urne til Tiselholt (+ før 6. okt. 1626), hvis søster, Anne Andersdatter Urne (+ 1602) (mor: Marg. Hansdatter Tinhuus [Skinkel]: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I38493&tree=2), ble gift med Henning Jørgensen BRAND til Mullerup (+ etter 1604)! Men ekstra interessant er dette, at Inger Jensdatter Baad til Tiselholts ektemann, Hans URNE til Tiselholts mor, Margrethe Hansdatter Tinhuus (Skinkel), var en søster av Anne Hansdatter Tinhus (Skinkel) (ca. 1485–etter 1528), som ble gift med Poul Jensen Skinkel (med liljen) (ca. 1480-ca. 1528) (mor: NN Johansdatter Skinkel [med sjøblader i våpenet] av Egeskov!), hvis sønn, Hans Skinkel (med liljen) til Gjerskov (ca. 1510-etter 54), ble gift 3 ganger: 1. gang med Anne Mikkelsdatter Akeleye (mor: Magdalene Knudsdatter Drage), hvis søster Dorothea Akeleye altså ble gift med ovennevne Kjeld Hansen til Tiselholt; 2. gang med Helvig Andersdatter Ulfeld, hvis mor var Ellen Marquardsdatter Tinhuus (Skinkel) til Tvedsgård; og 3. gang med Anne Nielsdatter Bild (1528-etter 1602), som i 1498 hadde vært i dronning Christines «Jomfrukammer», og hvis sønn, Niels Skinkel (med liljen) til Gjerskov og Søholm (antagelig født omkr. 1546 og død før 1617), ble gift i 1600 med Mette Steensdatter Bille til Lammehave (+ før 17. feb. 1636) og enke etter (~ 1588) Laurids Straale til Torpegaard (+ 1596) (~ 1° Marg. Henriksdatter Friis af Hesselager!), hvis datter, Marg. Straale (1595-1676), ble gift ca. 1624 med Niels Gyldenstierne, hvis sønn, Henrik Gyldenstierne, ble gift 2. gang med Anne Helvig v. der Kuhla! Og denne Mette BILLE ble mor til Helvig Skinkel (med liljen) (1602 Torpegård-77), som i 1621 ble gift med Iver Vind til Store Grundet (1590-1658) (mor: Else Jørgensdatter Høeg [Banner]), riksråd, hvis datter, A) Anne Iversdatter Vind (1622-89), ble gift i 1642 med Arent v. der Kuhla til Løjtved (1588-1658) (mor: Hedevig v. Issendorff!), hvis datter, Helvig v. der Kuhla (ca. 1645-76), ble gift i 1668 med Mogens Krag til Kaas (1625-76): se Krag på Jylland (slekt)! Og hvis datter B), Karine Iversdatter Vind (1626 Ribe-1705), ble gift i 1657 med Preben v. Ahnen til Fossum (1606-75), sønn av Staffen v. AHNEN og Anna v. Zuhm: se litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, det 5. NB, hvor der fremgår, at Anna v. ZUHMS sannsynlige SØSTER (evt. halvsøster), Margarethe v. Zuhm (før 1530-sept. 1626), var en datter av Erich v. ZUHM og 1. hustru Catharina v. Segebaden! - evt. 2. hustru Katharina v. Jasmund - og altså ikke var en datter av Erich v. Zuhmen og Elisabeth v. Behr: se mere herom nedenfor i litteraturlisten under Severin:2007. Og hun, Margarethe v. Zuhm (før 1530-senest 1626), ble gift med Johann Scheele (Tribsees 1526-Wiek 1600), høytstående geistlig embedsmann på Rügen, med hvem hun ble mor til Martin Scheele (Wiek 1544-Greifswald 1620), som ble gift 1. gang med Anna Wessel (Stralsund 1550-) og 2. gang med Catharina (von) Bünsow, med hvilken siste hustru han fikk sønnen Martin Scheele (1583 Greifswald-1652 Pasewalk), som ble gift 3. gang i 1640 med Elisabeth (v.) Dewitz, datter av prest i Papendorf ved Pasewalk Casper v. DEWITZ (som førte de 3 DEWITZ-begre i sitt våpen) og mor til Benjamin Scheele (Anklam 1642-sst.1694), som ble gift 1. gang med Dorothea Stypmann (+ 20. jan. 1667); gift 2. gang omkr. 1673 med Anna Dinnies (+ Anklam 19. jan. 1671); og gift 3. gang med Elisabeth Suter (1649-sst. 1700), datter av Christian SUTER, kjøpmann i Anklam, og Anna v. Schwerin!! (M.h.t. Margarethe v. ZUHM: se også litteraturlisten her nedenfor [nesten nederst] under Zdrenka:2002, altså Joachim Zdrenka: «Die Inschriften des Landkreises Rügen • Mit 160 Abbildungen und einer Karte» [Berlin 2002].) Forøvrig hadde Preben v. AHNEN vært enkemann etter Else Knudsdatter Urne (født i tidsrommet 1594 -97) (mor: Marg. Eilertsdatter GRUBBE: se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F2019&tree=2!), som med sin 1. ektemann, Christian v. Hadeln, hadde blitt mor til Knud v. Hadeln ~ Anna Zitlow v. Schenken: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I37293&tree=2!


  • °°°Hector, Kurt og Wolfgang Prange: «Schleswig-Holsteinische Regesten und Urkunden», bind 9: «Herrschaft Breitenburg 1256-1598» (1988).


  • °°°Helm, Johannes: «Johann Georg von Merckelsbach Oberamtmann der Herrschaft Badenweiler (1650-1680)», i: Das Markgräflerland • Beiträge zu seiner Geschichte und Kultur, Jahrgang 30, Heft 1 • 1968, S. 21-28. Sehttps://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Georg_von_Merckelbach . Under «Literatur» i denne tyske Wikipedia-biografi over J. G. MERCKELBACK (omkring 1609-1680) finnes lenke til denne artikkel, hvor - på s. 27 - det finnes en angivelse av markgreve Friedrich V av Baden-Durlachs overamtmann over herskapet Badenweiler, Johann Georg v. MERCKELBACHS hustrus aner. Og der fremgår det, at han ble gift før 1660 med Anna Maria v. der Kuhla (april 1632-15./16. april 1670), datter av Christopher v. der KUHLA (ca. 1593 Kuhla, Bremen-1669 sst.) (mor: Hedevig v. Issendorf) (~ 2° Silluke Marschalck [1595-1658], datter av Balthasar v. MARSCHALCK til Cranenburg [mor: Sophia Burchardsdatter von Cramm] og Adelheid Frese), domherre (subsenior) og sangmester i Bremen, og 1. hustru (~ 18. juni 1627) Anna Bremer (22. mai 1602-27. okt. 1648), datter av Adolph B. Og denne Christopher v. der KUHLAS yngre bror var Arent v. der Kuhla til Løitved (2. feb. 1599 Kuhla, Bremen-14. feb. 1658 Kronborg slott, Helsingør), som i ekteskap med Anne Iversdatter Vind (1622 Nørholm, Tostrup, Ribe-1674 Taarupgaard, Taarup sogn, Viborg amt) (mor: Helvig Nielsdatter Skinkel: se litteraturlisten her ovenfor under Grinder-Hansen:2013)) ble mor til Helvig Arentsdatter v. der Kuhla (ca. 1645 Løjtved, Stenstrup, Sunds, Svendborg-1676), som ble gift med Mogens Krag til Kaas (1625-76) (~ 1° Dorthe Jørgensdatter Rosenkrantz [ca. 1644-67]): se Krag på Jylland (slekt)! Ovennevnte markgreve Friderich V av BADEN-DURLACHS søster, Anna Amalie markgrevinne av Baden-Durlach (1595-1651), ble i 1615 gift med grev Wilhelm Ludwig av Nassau-Saarbrücken 1590-1640 (1627-40) (mor: landgrevinne Anna Maria av Hessen-Kassel), hvis svigersønner bl.a. var A) hertug Friedrich av Pfalz-Zweibrücken (1616-61), som var en brorsønn av Fr. V kalt Vinterkongen; og B) August Philipp hertug av Slesvig-Holstein-Sønderborg-Beck. Dessuten ble markgreve Friidrich V av BADEN-DURLACH (1594-1659) i sitt første (av 5) ekteskap av 1616 med Barbara av Württemberg (1593-1627) far til Johanna av Baden-Durlach (1623-61), som ble gift i 1640 til den kjente svenske hærfører, riksmarskalk Johan Banér [1] (1596-1641), som forøvrig ga Johann Reichwald von Kämpfen (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reichwald_von_Kämpfen) (1609-62 Kemnitz) kommandoen over seks kompanier og 400 tyske ryttere. (Hun, Johanna, ble gift 2. gang i 1648 med grev Heinrich v. Thurn [+ 19. aug. 1656].) Og Johann Georg v. Merckelbach var en sønn av Thomas v. MERCKELBACH (ca. 1565-før 18. juni 1621) (mor: Agatha Deppe[r], datter av borgermester Thomas DEPPE[R] i Soest) og (~ 1608) Barbara Erhard, datter av rikskammerrettsadvokaten Jacob ERHARD. Og denne Thomas v. MERCKELSBACHS yngre bror var Goswin Merckelbach (1569 Soest-1641), som 1. gang ble gift med Anna v. Dael og 2. gang med Amalie v. dem Brinck (1594-1621). Han var borgermester i Soest og i 1629 ble han kansler i fyrstedømmet Braunschweig-Lüneburg i Celle. Og i sitt 2. ekteskap ble han far til Margaretha Katharina (også bare kalt Maria) v. Merkelbach (ca. 1620-12. juni 1652), som i 1649 ble gift med Ernst v. Staffhorst (11. jan. 1619-2. april 1654), som 2. gang ble gift med Elisabeth Margarethe v. Marschalck (1631-88), men som i sitt første ekteskap ble far til Ernst Christian v. Staffhorst (1649 Hoya-1719), forstmester og overjeger (Oberjäger) i Celle, som ble gift med Agnesa Elisabeth v. Post (1659-1718), datter av Statius Friedrich v. POST (1607 Holtensen, Detmold-71) og Elisabeth v. Gadenstedt (+ 1666). Men da Johann Georg v. MERCKELSBACHS svigerfar, Christopher v. der Kuhla, ble gift 2. gang med Silluke Marschalck, hvis søster Hedwig Marschalck ble gift med Melchior v. der Lieth til Elmlohe 1606-48 (~ 1° Pollita Clüver; ~ 3° Clara v. Frese genannt v. Quiter), er dette én av flere grunner til, at nærværende litteraturhenvisning finnes oppført både i litteraturlisten til artikkelen Krag på Jylland (slekt) og hér (at slekten Scheel er sterkt tilknyttet slekten Krag, fremgår jo allerede av, at alle Hans Jacob Scheel til Frogners etterkommere, altså hele den norske slekt Scheel, er Krag-ætlinger). Men hér vil nå videre bli drøftet en utdypende MARSCHALCK-genealogi - og v. der MEDEN/BORNEMANN-genealogi mm. Ja, dessuten var Silluke og Hedwig MARSCHALCKS foreldre Balthasar v. Marschalck til Klinthof og Adelheid Frese; - og en bror av denne Balthasar (og som ham en sønn av Franz v. Marschalck til Kranenburg og Sophie Burchardsdatter v. Kramm) var Franz v. Marschalck (d.y.) (ca. 1535-ca. 1625), som ble gift med Catharina v. der Kuhla (mor: Hedvig v. Meding!). Og antagelig - ifølge Finn Holbek (som forøvrig ikke kjenner eller nevner Silluke Marschalck): se finnholbek.dk - hadde Balthasar og Franz v. Meding en SØSTER - som altså ikke var en datter av «Frederik», men av Franz, og som ikke var en «v. Marqvardt» eller en «von Markdat» eller lignende, men en v. MARSCHALCK, nemlig NN Franzdatter v. Marschalck, som ble gift med Adolph v. der Meden, hvis sønn, A) Martin v. der Meden (1576-ca. 1637), ble gift med Anna Schröder, datter av borgermestersønnen av Kiel, Marcus SCHRÖDER (1558 Kiel-1626 Flensburg) og Metta Feddersen. Og hvis datter, B) Margrethe v. der Meden (1581-1612), ble gift i Stade i 1597 med Cosmus Bornemann (1567-1612), hvis sønnesønns datter var Magdalene Bornemann (1673 Kbh.-1715) (mor: Dorothea Worm [1644-1707], datter av Ole [Oluf] WORM [1588-1654] [~ 1° Dorthea Fincke [1596-1628]; ~ 2° i 1630 med Susanna Madsdatter Medelfart [1611-37], hvis halvsøster Inger Margrethe WIBE ~ Hans v. Numsen: se litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, selve hovedteksten før det 1. NB!) og 3. hustru (~ 1639) Magdalene Motzfeldt (1617-91), Peder Griffenfelds moster. Og denne Magdalene BORNEMANN ble gift 1. gang med Morten Nielsen Budolph (1634-97), kvesthusforvalter og rådmann i København, før hun som enke ble gift i 1698 med Frantz (Frands) Thestrup (1657 Dalby, Hindsholm-1735), 1684 prest i Nakskov, 1685 prost i Lollands Nørre herred, 1709 biskop i Aalborg og enkemann (~ 1682) etter Else Hansdatter Mule (+ 1697) samt en yngre bror av Rasmus Thestrup (1648 Dalby-85 Mesinge), sogneprest til Mesinge, som i 1674 ble gift med Sille Brodersdatter Riisbrich (ca. 1650-etter 1707), som ble gift 2. gang i 1686 i Mesinge med Knud Hansen Krag (1649 Mesinge, Bjerge, Odense-1707), enkemann etter (~ 1680) Cath. Magd. Scheel (ca. 1657-[1681]), datter av jegermester på Fyn Hans SCHEEL og Else Hartmann! Dessuten var ovennevnte Otto Gottfied v. MERCKELBACHS søster, Anna Elisabeth Merckelbach (etter 1612-51), gift fra 1631 med Anton Affelmann (v. Aphelen) (3. aug. 1599 Soest-1651 Celle), jurist og kansler i Lüneburg (se books.google.no); og hans hustrus farbror var Henning v. Lützow (1605-17. jan. 1670), herre til Hülseburg, Eickhof, Backendorf og Almstedt, som 1634 var hoffjunker på Gottorf, og som ble gift med Clara Magdalene v. der Asseburg (ca. 1620-etter 1649), en datter av Christoph Johann v. der ASSEBURG (1580 Ampfurth-1651 Brunswick) (mor: Anna v. Steinberg «das güldene Kind» [1555-etter 1612], som også var gift med Michael Victor v. Wüstrow og NN v. Marenholtz) og mor til 3 sønner, hvorav den mellomste, Bernhard (Bernt) Valentin v. Lützow (1643-1700), ble gift med Carharine Elisabeth v. Staffhorst (1660-), hvis sønn, Frederik Vilhelm v. Lützow til Devle i Norge (1674 Kbh.-1732), 1696 page hos kronprins Frederik, 1703 til Livgarden til F. i Braband, såret i 1704 ved Høchstadt, 1709 ved Malplaquet, 1710 major, 1712 ob.ltn., og i 1728 oberst og chef for 1. oplandske nat. Inf.-Reg., denne mann ble i ekteskap (~ o. 1710) med Beathe (Beata) Elisabeth von Engel (ca. 1685-ca. 1730) (datter av svensk kaptein Eberhard v. ENGEL til Gowensiek og Anna Sabine Schenck zu Schweinsberg og gift 1. gang med kaptein Wilhelm v. Wersebe, som falt den 11. sept. 1709 ved Malplaquet) svigerfar til bl.a. oberst Georg Heinrich v. Scheel (1706-57 Glückstadt) (Hans Jacob SCHEEL til Frogners storebror: se stamtavlen her ovenfor) og regjeringsråd i Glückstadt, justisråd Friedrich Carl Detlev Schwesinger von Cronhelm (1709-57), hvis datter, Ernestine Edel Schwesinger v. Cronhelm (1749-etter 1801), ble gift i 1772 med Johan Adolph v. Ahlefeldt til Marutendorf (1747 Marutendorf-1801 Itzehoe)! Dessuten ble Beate Elis. v. ENGELS sønn, Bernhard Moritz Ulrich v. Lützow (1717-86), gift i 1754 med Sophie Freiin v. Brockdorff (+ 1763), hvis datter, Dorothea Caroline Ernestine Auguste v. Lützow (1755-1809)), ble gift i 1787 med Ernst Carl Ludwig Burius 1753 adlet Ysenburg v. Buri (1746-1807), Argon (fører) av det i 1759 grunnlagte «Archadischen Gesellschaft in Philandria» (litterær klubb), som i 1765 ble forvandlet til en frimurerloge og overtatt av Illuminatus-ordenen (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Illuminatus-ordenen) ved Adam Weishaupt! Se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Adam_Weishaupt ; og se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_Carl_Ludwig_Ysenburg_von_Buri . Her er det også av en viss interesse, at denne v. BURIS far, Friedrich Karl Buri 1753 von Buri (1702-67), forvaltningsjurist og diplomat, først hadde gått på gymnasium i Lüneburg, før han i 1721 «an die Universität Helmstedt wechselte, um die Rechtwissenschaft zu studieren. Er erhielt eine Hofmeisterstelle bei der Familie Bülow, 1731 eine solche bei der Familie» KLINCKOWSTRÖM! Og for å slutte en sirkel tilbake til slekten v. der Kuhla: Ovennevnte Christoph Johann v. der ASSEBURGS far, Asche v. der Asseburg (ca. 1548-80 Schermcke), var en sønn av Johann VII v. der ASSEBURG til Neindorf (1511-67) (mor: Gisela v. Dannenberg) og Klara (Clara) v. Cramm (ca. 1552 Oelber, Braunschweig-79 Strassfurt), datter av den kjente soldatfører Aschwin IV van (von) Cramm (ca. 1480-1528) (mor: Gisela v. Hoym) og Margarethe Dorothea Freiin v. Brandenstein. Soldatføreren hadde i 1523 vært med på å storme København sammen med Frederik, snart kong Frederik I av Danmark og Norge (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Asche_von_Cramm). Eller som det opplyses om i denne tyske Wikipedia-artikkel i følgende avsnitt oversatt til norsk: «Et år senere, 1523, dro han på tokt med Frederik av Holstein (senere kong Frederik I av Danmark og Norge) til Danmark for å fordrive dennes nevø Christian II av tronen og erobre København. Også denne ekspedisjonen var vellykket og Frederik ble konge av Danmark og kort tid senere også Norge.» - Og denne Asche v. der ASSEBURGS bror, Johann Ernst v. der Asseburg (+ 1612), ble gift med Ilse v. Qvitzow (1562-1625), hvis datter, Ilse v. der Asseburg (+ 1639), ble gift med Johann v. Staffhorst til Hoya og Hardenbostel (14. des. 1580-24. mars 1639 Hoya) (~ 1° Christine Anna Catharina v. Landsberg [+ 20. aug. 1624], hvis datter, Adelheid Maria v. Staffhorst [ca. 1600 Hoya-], ble gift med kaptein Heinrich v. Issendorf til Brake [+ ca. 1677], en sønn av Hermann v. ISSENDORFF [ca. 1572 Oesede-1627] [og Margaretha Maria v.Brobergen, datter av Vitus v. BROBERGEN og Catharina v. der Hude], hvis helsøster Hedevig v. Issendorff ~ 1591/92 med Benedict [Bendix] v. der Kuhla])! Se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) om Hedevig og Hermann v. ISSENDORFFS mor Anna v. der Wisch under Freytag:1978. Se dessuten dette NB i lys av v. LÜTZOW/v. ENGEL-genealogi som beskrevet i nærværende litteraturliste under Bohlen:1853! Men det er også et annet påfallende forhold her, som knytter an umiddelbart til den tysk-dansk-norske slekt Scheel, ja, til den gren, som vendte tilbake til Tyskland, og hvis best kjente mann, den danske utenriksminister Ludwig Nicolaus v. Scheele (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Nicolaus_von_Scheele), la til nettopp den megetsigende endelsesbokstav «e» på slutten av sitt navn, hvorfor det er svært nærliggende å anta, at disse «tyske» etterkommere av Hans Jacob v. Scheel til Frogners storebror, Georg (Giord) Heinrich v. Scheel (1706 Kbh.-57 Glückstadt), oberst, alltid har vært klar over sin slektsmessige sammenheng - med de v. Scheele fra Rügen!! Som ovenfor nevnt var forvaltningsjuristen og diplomaten Friedrich Karl (1750) v. BURI (1702-67) som ung mann, etter å ha vært student (fra 1721) i Helmstedt, og etter å ha vært hovmester (Hofmeister) hos familien v. Bülow, blitt det samme hos familien Klinckowström! Og etter granskning av diverse slektstavler og biografiske artikler synes det da bare å kunne være én familie det må ha dreiet seg om, som nemlig på denne tid oppholdt seg i Tyskland samt førte navnet v. Klinckowström, og det er familien til Behrend II Christoph v. Klinckowström (1677-1754), oberst, «auf Steinhagen pfandgesessen»: se tabell 8 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Klinckowström; og se https://gutshaeuser.de/de/guts_herrenhaeuser/gutshaeuser_s/gutshaus_steinhagen_bei_stralsund! Han var kommandant- ikke i Stralsund som sin far, men i Lüneburg (som hannoveransk tjenestemann), og han ble gift den 9. juli 1722 med Helena Barbara Elisabet v. Greiffenheim (1705-), datter av Joakim Wibbling 1702 adlet Gripenhem «sedermera» Greiffenheim (1661 Söderköping-1739), «krigskamrera 1700 med generalgouvernören frih. Nils Gyllenstierna till Holstein. Överkamrera och överinspektör vid Tullverket i Pommern 1701» osv. og Barbro v. der Püttern fra STETTIN (1678-1708): se tabell 1 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Greiffenheim_nr_1395! Jfr. også en mulig slektning (?), Barbara PÜTTER (1701-48), datter av Heinrich Pütter (1672-1702), kjøpmann i Stralsund, og Barbara Eleonore Charisius (+ 1710): se litteraturlisten her nedenfor under Kosegarten:1842 avslutningsvis! Og v. KLINCKOWSTRÖMS foreldre var altså Johann ( I.) Klinckowström (1641-1702), «Obrist des Landheeres, Kommandant von Stadt und Festung Stralsund», som det heter i denne tyske Wikipedia-artikkelens «Stammliste»: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Klinckowström_(Adelsgeschlecht), og 2. hustru (~ 1671) Barbara v. Jäger (1652-78), datter av Johan Jäger adlet 1678 v. JÄGER (1623-81), rådmann i Stralsund 1660, borgermester sst. i 1671, regjeringsråd i Pommern i 1680, og (~ 1647) Gertrud Wolffradt (1632-90), datter av rådsherren Berent Wolffradt adlet Wolffradt og Barbara Herold og søster av Maria Wolffradt (1633-), som ble gift i 1652 med Joakim v. Braun (~ 1644 Sofia Cock)! Så var antagelig Friedrich Karl Buri (ennå ikke adlet v. Buri) i 1731 «Hofmeister» hos denne familie v. Klinckowström (enten i Lüneburg eller i Stralsund). Og 2. gang ble Johann v. KLINCKOWSTRÖM gift i 1682 med ingen andre, enn Margaretha Katharina v. Krassow, hvis bror, Ernst Detloff friherre v. Krassow, generalløytnant, i 1687 ble gift med Augusta Vilhelmina v. Wolffratt (+ 1721 Stralsund), datter av Adolf v. WOLFFRATTt (Wolffradt) og Anna Clara v. USLAR (~ 1. gang med NN Vischer)! Dette søskenpars foreldre var Christian v. KRASSOW til Pansewitz og Varnevitz (~ 1° i 1643 med Elis. v. Berglasen) og 2. hustru Margarethe Catharina (Katharina) v. HOLSTEIN (Holsten) ((6. okt. 1627-før 4. okt. 1681 (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I22999&tree=2), hvis bror, Adam Christopher v. Holstein til Netzeband og Buchholz (1631-92) ~ 1663 med Cathrine Christine v. Reventlow (1647-1704) (mor: Christine Henriksdatter v. Rantzau)! Denne Ch. v. KRASSOWS søstre 1) Elisabeth v. Krassow ble gift med Philipp v. Trampe og 2) Maria Sophia v. Krassow ble gift i 1632 med Alexander v. Weißenstein, hvis datter, Euphemia Ilsabe v. Weißenstein, ble gift med Balthasar v. Scheele (~ 1679 Maria Elsabe v. Krassow)! Se her nedenfor i litteraturlisten under Larsen:1965, det 6. NB (Wulf/Schele i Kiel, Weißenstein, v. Scheele - og Langemak!); og se NB 13 (Weißenstein og Trampe); se dessuten her nesten øverst i litteraturlisten under Barnekow:1908 (v. Krassow og v. Weißenstein) og - ikke minst - under Bohlen:1853: Clara v. USLARS datter med 1. ektemann, NN Vischer (Fischer; Vischer v. Jerstedt), Marie Sophie Vischer v. Jerstedt ~ Ch. Andreas (i litteraturen også kalt Andreas Christian) Sauerbrey v. Sauerburg, hvis datter, Ulrike Christine Saurbrey de Sauerbourg (+13.sept. 1761, visstnok i Stade), vel født i 1688, ble gift i 1707 med Hans Henrik v. Engel til Gowensiek (Gauensieck) og Kuchenbüttel (9. des. 1682-1741), hvis søster Brita Elis. v. Engel ~ 2° med Fr. Wilh. v. Lützow til Devle (1674-1732), hvis datter Elsabe Dor. v. Lützow ble gift i 1745 i Glückstadt med nettopp ovennevnte Georg (Giord) Heinrich v. Scheel (1706-56), oberst, som ble midlertidig gal!! Og Ulrike Cristine Sauerbrey de Saurbourg (v. Sauerburg) ble mor til 2 døtre, som begge ble gift med Wolf Philipp v. der Decken til Gauensiek, nemlig Maria Sabina v. Engel (1712-59) (~ 3. jan. 1750) og Agnese Magdalena v. Engel (1715-76) (~ 13. april 1762)! Se mere om denne genealogi i NB 13G i følgende artikkel av A. Scheel: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/! Her er det gjengitt en rekke DECKEN-tavler, og den som er paginert s. 186 vedrører Wolf Philipp v. der DECKEN og dennes to hustruer, søstrene v. Engel (med forfedre)! - Behrend Christoph v. KLINCKOWSTRÖMS sønn, Karl Friedrich v. Klinckowström ((1738-1816), ble prøyssisk greve; og i 1785 ble han optatt i frimurerlogen «Zu den drei Kronen». Se s. 291, 296, 297, 313 og 333 i følgende avhandling: Karl Heinz Gerlach: «Die Freimaurer im alten Preußen 1738-1806 • Die Logen in Pommern, Preußen und Schlesien» (2009 Innsbruck) (se https://library.oapen.org/bitstream/handle/20.500.12657/34384/437195.pdf?sequence=1); og se særlig s. 296f: «285. Klinckowstroem, Karl Friedrich (6.7.1798 Gf.) v.289 (23.3.1738 Steinhagen Kr. Franzberg-21.9.1816 Korklack Kr. Gerdauen), Vater Bernhard Christoph (kurhann. Oberst, Herr auf Steinhagen), Mutter Helene Barbara Elisabeth geb. v. Greiffenheim, 1750 schwed. Volontär, 1753 Gefreiterkorporal im pr. FüsRgt Nr. 46 Württ., 1756–1763 Siebenj. Krieg: Schlachten b. Prag (verwundet), Zorndorf (verwundet), Breslau, Leuthen, Freiberg, 1750 Sekondeleutn., Adj. Pz. Heinrichs, 1763 Kapt., KompChef im InfRgt Nr. 14 v. Lehwaldt, 1774 Major, 1778/79 Bayer. Erbfolgekrieg, 1787 Oberst, Kommandeur d. InfRgt Nr. 2 Gf. v. Henckel, 1790 Brigadier d. ostpr. Corps d’Armée, 1791 Generalmajor, Chef d. InfRgt Nr. 22, 1794/95 Feldzug in Polen, 1795 Chef d. InfRgt Nr. 28 in Brieg, Inspekteur d. oberschl. Infanterieinspektion, 1796 Generalleutn., 1799 dim., Herr auf Korklack, heir. 1. 1775 in Königsberg/Pr. Luise Charlotte v. Korff (1756–1789, Vater Friedrich Alexander, / [S. 296:] Wirkl. Geh. Etats- u. Kriegsminister, Logenmitglied), 2. 1791 in Königsberg/Pr. Henriette Friederike Amalie Therese v. Hausen (geb. 1773, Vater General Friedrich Wilhelm Heinrich v. Hausen, Logenmitglied)». Greven var altså gift 2 ganger (ikke én gang, slik man kan få inntrykk av i tabell 16 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Klinckowström), og også begge hans svigerfedre var frimurere. Se endelig https://www.geni.com/people/Graf-Karl-von-Klinckowström/6000000031542852591. Forøvrig finner man under tabell 26 Brand Klinckow (1599-1658), «rådsförvant» i Stralsund 1638, som 1. gang ble gift med Elisabeth Hieronymidatter Sprengsmann og 2. gang med Ilsabe Henriksdatter Hagemeister (+ 1669) (mor: Catharina Schwarte: se atter under Larsen:1965, det 6. NB!), hvis datter av dette siste ekteskap, Margareta Klinckow (+ 1710), ble gift den 29. juni 1652 med Viktor Scheel (Schele!) (Stralsund 1631-sst. 10. juni 1681), en av den berømte svenske kjemikers forfedre (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Carl_Wilhelm_Scheele), som i 1671 ble rådsherre og i 1680 borgermester i Stralsund, «Erbgesessen auf Grabitz» ved Rambitz på Rügen (mor: Margarethe Seelmann: se NB 4!), hvis helsøster Margarethe Scheel(e) (+ Stralsund 1658), ble gift i 1656 med Johann v. Scheven (1630-98), «Altermann des Gewandhauses zu Stralsund», herre til Sinkendorf, Nienhagen og Wolfshagen (DGB Band 66 [1928], s. 453): se tabell 1 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Scheven_nr_1755!


  • °°°Heuser, Peter Arnold (se https://www.paheuser.de/mobile/): «Die Rostocker Theologen Quistorph des 17. und 18. Jahrhunderts im Spiegel ihrer Familienbibel • Kommentierte Edition einer Quelle zur Memorial-kultur einer lutherischen ‘Universitätsfamilie’ der frühen Neuzeit», Rostocker Studien zur Universitätsgeschichte Band 33 (Rostock 2021), en dyptpløyende undersøkelse av stor interesse for den nærværende litteraturliste II’s hovedtema, SCHEEL(E)/v. SCHEELE PÅ RÜGEN-genealogi, se fx. s. 209ff hér: https://rosdok.uni-rostock.de/file/rosdok_document_0000018136/rosdok_derivate_0000103941/Heuser_Quistorp_2021.pdf. Se så https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Nikolaus_Quistorp! Jfr. her ovenfor i nærværende litteraturliste under Buek:1840/1857, det 1. NB! Og jfr. LENTE-genealogi som fremstilt i FORORD, NB B3, i «Maktens Genealogi» hér: https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/!! Som det fremgår av den tyske Wikipedia-artikkelen, var Joh. Nic. QUISTORPS mor Sophia Scharffenberg (1630-91) en borgermesterdatter av Rostock. Nærmere bestemt var hun en datter av kgl. dansk råd (!), dr. iur. utr., Nicolaus SCHARFFENBERG (1588-1651), 1626 rådsherre og 1631 borgermester i Rostock, og Anna Guhl (1599-1638), datter av Balthasar GUHL (1573-1612), brygger og «Wandschneider», og (~ 1596) Anna Grote (1580-1610), datter av «civis primarius et patricius Rostochiensis Johannes Grote»! Og denne Anna GROTES datter, Agnete Guhl (1609-45) (altså søster av fru Anna Scharffenberg), ble gift i 1629 med kansler Johannes Cothmann, sønn av Dietrich COTHMANN, borgermester i Lemgo, og Agnete v. der Lippe: se Burenius (utdypende artikkel)! I des. 1596 dro B. GUHL med hertug Ulrichs sendemenn («Gesandten») til Regenburg. Og bemerk dessuten (!), at Johann Nicolaus QUISTORPHS svigermor, Catharina Hagemeister (1655-1700), ikke bare var en datter av senator Johann Georg (Geo) d.Ä. HAGEMEISTER (1586 Güstrow [neppe «Güstow»/Gustow!]-23. des. 1645), rådsherre i Rostock, «Stadtrichter» og hertugelig sekretær i Güstrow (visstnok [?] sønn av Lucas HAGEMEISTER, rådsherre i Rostock, og Anna Albrecht: se https://www.ancestry.com/genealogy/records/johann-georg-d-ä-hagemeister-24-3lmm7f9; - men denne nettside er kanskje ikke riktig: se her nedenfor under NB 1), og Margaretha Beselin (1586 Rostock-25. juli sst.), men hun var også en søster av Margaretha Hagemeister (1613-61)), som ble gift med Heinrich Hein (1606-51), økonom ved det jurudiske fakultet i Rostock (se nedenfor under NB 1!), en sønn av Albert HEIN (1571-1636) (~ 2° i 1620 med Anna Lüschow, enke etter Balthasar [Baltzar] Hane; ~ 3° i 1634 med nettopp Margarete Hagemeister [+ 1650]) og 1. hustru Catharina Horstmann!. Og denne Margaretha Hagemeister (1613-61) må ikke forveksles med Margarete Hagemeister (+ 1650), som 1. gang ble gift med Simon Pauli (+ før 1624), 1610 hertugelig sekretær i regjeringskanselliet i Schwerin, 1616 arkivar og lenssekr., hvis datter Katharine Pauli (1602-33) ~ 1° Michael Braun (!) og ~ 2° Albert Hein (o. 1601 Rostock-1664/5), geheimeråd i Güstrow (~ 2° i 1635 med Agnete Stallmeister [+ 1681])! Og Simon PAULIS bror, Heinrich Pauli (1565 Rostock-1610 Nykøbing) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Pauli_(Mediziner) ), prof. i medisin ved Univ. i Rostock, stiftsphysicus, livlege 1604 på Nykøbing slott, ble gift i 1598 med Catharina Papck (Papke?) (+ 1650), datter av Nicolaus PAPCK (+ før 1599), 1566 borger og kledeshandler i Rostock, 1577 oldermann «der Gewandschneider» etc., forstander for St. Marien, og (~ 1570) Gesa Schlorff(ers) (1551-1618), datter av Hermann SCHLORFF og Anna «Bartelt», vel: von BAROLD, datter av Rolf v. Barold og Geseke Teske! De to søstre HAGEMEISTER hadde også en søster, Anna Regina Hagemeister (1623-66), som ble gift med dr. jur. Simon Johannes Gutzmer (1608-74) fra Sternberg i Mecklenburg, hvis sønn, dr. jur. Johann Georg (von) Gutzmer (omkring 1645-1716 Lübeck) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Georg_Gutzmer#Familie), ble gift den 5. nov. 1673 i Rostock med Agnes Sophia Willebrand, datter av professor Albert WILLEBRAND (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Albert_Willebrand_(der_Ältere) ) (mor: Catharine Hein!) og Elisabeth Cothmann (født den 2. des. 1593 i Rostock på den samme dag, som moren, Magdalene Krüger, døde på grunn av denne fødsel), en halvsøster av Johannes v. Cothmann til Hinzenhagen samt Bansow (mor: Agnes Guhl!), som i ekteskap med Eleonora Magd. Voss ble far til Magdalena Sophia von Cothmann til Hinzenhagen (1681-1752), som i 1697 i Güstrow ble gift med Joachim v. Moltke til Strietfeld og Walkendorf mm. (1662-1730), 1684 kapteinløytnant ved Løvendals Dragoner, 1688 braunschweigsk oberstløytnant, hvis sønner var Joachim Christopher, Johan Georg - og Adam Gottlob lensgreve Moltke til Bregentved: se Burenius (utdypende artikkel)! Ovennevnte Lucas HAGEMEISTER og Anna Albrecht hadde også en sønn, Gerhard Hagemeister, borgermester i Rostock 1615-20, som i ekteskap med Anna Adenstedt fikk sønnen Lucas (Lukas) Hagemeister, borgermester i Rostock 1641-64, som ble gift med Regine Clandrian, hvis datter, Regine Hagemeister (mor til 7 barn: se Möhlmann:1975, s. 6f), ble gift med Valentin Beselin (1628-84) (~ 1. gang i 1659 med Catharine Wedow), senator i Rostock, hvis datter av 2. ekteskap, Justina Regina Beselin ~ 1668 Christian Michael Stever (1657-1722), borgermester i Rostock 1702, 1707 1. borgermester, hvis datter, Justina Cath. Stever (1720-etter 83), ble gift med Johan Carl Brun (1711-75), innehaver av apoteket i Güstrow, distriktslege, hvis sønn, Wilhelm Carl August Brun (1744-1808), ble gift i Rostock i 1777 med Cath. Caroline Christine MEESE (1652-1828), hvis datter, Justine M. A. Brun (1778-1838), ble gift i 1800 med biskop i Bergen Jacob Neumann (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jacob_Neumann), hvis datter, Caroline Agnete Neumann (1804-54), ble gift med Julius Christofer Hammer (1798-1877), sogneprest til Haus, stortingsrepresentant. Og ovennevnte Valentin BESELINS eldre bror, Nicolaus Beselin (omkr. 1620 Rostock-21. aug. 1669 [!] Tønning), som Møhlmann oppfører uten hustru og avslutningsvis selvmotsigende: «+ 21.8.1669, stud. in Rostock 1635, in Königsberg 1646, Magister 1654 in Rostock, Rektor in Tönning 1679 [sic!]», hvilket ansettelsesår må være en trykkfeil, da jo Nic. Beselin døde i Tønning i 1668! Og han hadde i 1657 (det samme år han ble diakon i Tønning) giftet seg med Elisabeth Schumacher (~ 2° Joh. Lauritz Johnsen [1640-91], advokat i Tønning), datter av Wilhelm SCHUMACHER (mor: Marina Mecklenburg!), borgermester i Tønning, og Marg. Andersen, datter av rådmann Jacob ANDERSEN i Haderslev. Altså ble Elis. SCHUMACHERS søster, Marie Schumacher, gift 1638 i Haderslev med Warmbold Schrøder (mor: Sophia Pentz!) (~ 2° Marg. Bagger)! Se mere om Warmbold SCHRØDERS slekt i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» på nettsiden «Maktens Genealogi» under Marchtaler:1966, det 3. NB hér: https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/! Her kan siteres fra Scheels artikkel avslutningen på dette 3. NB (den kursiverte skrift er utelatt i sitatet, som dessuten er lett revidert/med henvisningene tilpasset nærværende tekst): «Ikke minst navnene gjør det svært sannsynlig, at Warmbold SCHRÖDER og Barbara NIEBUR (~ 1558!) også hadde denne sønn: Gottfried Schrøder (+ 1635), som var omslagsforvalter i KIEL, så rådmann og toller i HADERSLEV (~ 2° med Abigael Reiminch!), som ble gift 1. gang med Sophia PENTZ (+ 1613), hvis sønn, WARMBOLT (!) SCHRØDER (som den yngste av 8 barn), ble kirkeforstander og borger på slottsgrunnen i Haderslev samt ~ 1. gang (neppe i 1637, men:) den 22. mai 1638 i Haderslev med Marie SCHUMACHER, hvis bror, Wilhelm Schomacker (+ 1678), 1652 rådmann i Tønning, borgermester 1633-47 og 1654-60, ble gift 1. gang i 1652 med Margarete Elisbeth Wasmer (mor: Margaretha Freese) (+ i 1719 70 år gammel), datter av kgl. sognefogd i Meldorf Anton WASMER, hvis søster, Margaretha Wasmer (1598-1629 Lübeck), ble gift i 1615 med Heinrich v. Hatten ([1580]-1655), landkansler: se https://www.geni.com/people/Heinrich-von-Hatten-adlet-1635-af-Kejseren/6000000010840040021; og se s. 4f her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/wasmer_sf.pdf!! Se dessuten litteraturlisten her nedenfor under Preuschhof:1998/2016! Warmbold SCHRØDERS søstre var bl.a. Anna Schröder (1605-31 Odense) ~ 1624 i Haderslev med Cordt Bockman; Katrin Schröder ~ 1634 Jørgen Hansen, Christian IVs husfogd på Haderslevhus, som i 1636 fikk Vandlinggård av kongen, og hvis sønn Gottfriedt Jørgensen WANDLING til Wandlinggård (ca. 1637-1667) ~ 1664 Regina Schönbach (1664-99) (~ 1668 Christian Müller til Kattrup [1638-1720]), datter av landkansler i hertugdømmene, Johann Christoph v. SCHÖNBACH til Vandlinggård, som han overtok i 1669 etter den tidlig avdøde svigersønn; – og BARBARA (!) Schrøder (1602-68) ~ 1621 i Haderslev med Oluf Willemsen Schumacher (1595-1649), hvis faster Mette Schumacher ~ 1571 Anton Bate, som av hertug Hans fikk bestalling i 1557 som Haderslevs første apoteker (~ 1° Abigael Bonifaciusdatter Loir, enke etter Christian IIIs livkirurg Jacob Hasebard!), og som 17. sept. 1627 ble fordrevet fra hus og hjem i Haderslev, som dagen etter ble stukket i brann av Christian IVs flyktende tropper, og som – i Kbh. – i 1628 leide et hus av Joh. v. Dellen, 1630 Peter Motzfelds hus i Skovbogade og 1634 Arnt Dyssels hus i Nørregade, før han i 1635 ble borgermester i gode, gamle Haderslev og kgl. vinskjenk. Hans sønnesønns sønn, Gottfried Schumacher (1695 Stepping-1754 Veistrup), ble i 1727 gift med Frederikke Christiane Rosbach (1703-50), barnebarnet til Marcus Scheel og Susanna v. Holten – og hvis tre søstre Rosbach ble gift med tre brødre Jantzen: Se nærværende artikkel «Scheel (utdypende artikkel)», selve stamtavlen, og genealogi «Scheel (Scheele)» på nettsiden «Maktens Genealogi» (se lenke her ovenfor), selve stamtavlen avslutningsvis, og Christensen:1970, altså Olav Christensen: «Grene af omslagsforvalter, rådmand i Haderslev Gottfriedt Schrøders efterslægt», i: Personalhistorisk Tidsskrift 1970:1, 90. årgang, 15. række, 4. binds første halvbind, s. 27-34: se https://www.genealogi.dk/images/pht/1970_1/1970_1.pdf! Se også Scheels spissartikkels NB 11B hér https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/!»


HEUSER:2021•••#NB 1: På grunnlag av Möhlmann:1975, altså Gerd Möhlmann: «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert», og Emil Paulli: «Familien Paulli» (Kbh. 1925), kan det sluttes at Margarethe Hagemeister (1613-61) (~ Heinrich Hein [1606-51]) var en datter av rådsherren Georg HAGEMEISTER (og NN), hvis søster, Margarete Hagemeister (+ 1650) (~ 1° med Simon Pauli, 1610 sekr. i regjeringskanselliet i Schwerin), var en datter av Georg HAGEMEISTER, sekretær hos hertug Ulrich, og Regine KRÜGER! Men dermed kan det også trekkes den slutning, at rådsherren Georg Hagemeister (+ 23. des. 1645) neppe også het Johann og var født i 1586 (?), og i hvert fall ikke var en sønn av Lucas Hagemeister og Anna Albrecht, men altså av hertug Ulrichs sekretær Georg HAGEMEISTER og Regine Krüger - óg: at denne Georg HAGEMEISTERS hustru var nettopp ovennevnte Margarethe Beselin (1587-25. juli 1660), datter av Christian BESELIN (24. sept. 1547 Rostock-2. april 1637), 1601 senator og «Camerarius» (~ 2° i 1622 med Katharine Dethmer [+ 1636], enke etter Joachim Drewenstedt, kirkeforstander til St. Petr) og 1. hustru Margarethe Burschop, datter av Henning BURSCHOP fra Hildesheim, så civis i Rostock. Og Georg HAGEMEISTERS 3 døtre med Margarethe Beselin var som ovenfor nevnt: 1) Catharina Hagemeister (1655 [!]-1700) ~ Daniel Berckow (1620-79); 2) Anna Regina Hagemeister (1623-66) ~ dr. jur. Simon Johannes Gutzmer (1608-74); og 3) Margarethe Hagemeister (1613-61) ~ Heinrich Hein (1606-51), sekretær ved univ. i Rostock, det juridiske fakultet, kollegiets økonom og også juridisk prof. dér, hvis datter, Anna Elisabeth Hein (+ 1693), ble gift med Ludwig Barclay (Barcheley) (1638-87), 1667 diakon og 1670-87 archidiakon ved Marienkirche i Rostock, sønn av Peter BARCLAY DE TOLLY (omkr. 1600-1660) (se https://www.geni.com/people/Peter-Barclay-de-Tolly/6000000007980604343 ) og Angela von Vöhrden! Og denne Heinrich HEINS foreldre var Albert HEIN (1571-1636) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I52680&tree=2), 1596 JUD og professor i Rostock, 1633 dekan ved det juridiske fakultet, herre til Bartelsdorf, og 1. hustru Catharine Horstmann (1573-1619). Denne Albert HEINS 2. hustru var nettopp nevnte Margarete Hagemeister (+ 1650), enke 2. gang (~ ca. 1625) etter Albrecht Dobbin (1568 Rostock-etter 1625), borger 1593 og rådmann i Rostock 1616, sønn av Steffen DOBBIN (ca. 1541-1600/03) og Anna Gerdes og gift 1. gang med Anna Mecklenburg (+ før 1625), datter av Balthasar MECKLENBURG, amtmann i Dargun og Ribnitz; og enke første gang etter ovennevnte Simon Pauli, som hadde blitt immatrikulert ved Rostocks univ. i 1576, før han ble samme universitets arkivar - og sekretær i Güstrow, 1619 sekr. i regjeringskanselliet i Schwerin og endelig, i 1616, arkivar og lenssekretær. Hans datter, Catharina Pauli (19. des. 1602-1633), ble 1. gang gift med Michael Braun, fyrstelig mecklenburgsk geheimeråd, og 2. gang med Albert Hein (o. 1601 Rostock-1664/65) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Albert_Hein_(der_Ältere) ), 1629 ordentlig professor i historie i Rostock, 1630 dr. jur., geheimeråd i Güstrow, 1651-58 justiskanselli-direktør i Schwerin, fengslet 1658-64, herre til Medeweg, og gift 2. gang i 1635 med Agnete Stallmeister (+ 16. juni 1681). Hans far, Albert HEIN (1571-1636), hadde 3. gang blitt gift i 1620 med Anna Lüschow (1581-1633), datter av professor Marcus LÜSCHOW og Elisabeth Kirchhof og enke etter både en 1. ektemann NN og etter 2. ektemann Balthasar Hane, men hvem hun hadde fått datteren Elisabeth Hane (+ 15. des. 1630 i Rostock), som ble gift med Friedrich Hein (1598-1629) (se https://www.geni.com/people/Friedrich-Hein/6000000172524245907 ), JUD, professor i Rostock, hvis mor også var Catharine Horstmann! Se grundig utdypning av denne genealogi under NB 20A på denne nettsiden (Scheels spissartikkel): https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/!


HEUSER:2021•••#NB 2: Men nå hadde Balthasar GUHL (1573-1612) og (~ 1596) Anna Grote (1580-1610) også en sønn, Johann Guhl (Gule) (+ før 1674), som var gift med Agnes Kichler. S. 203, note (anmerkning) 183: «Johann Guhl oder Gule (+ vor 1674), Mitglied im Sechzehnmänner-Kollegium (sedezimvir) und Kapitän in Rostock, war ein Bruder von Anna Guhl (1599-1638), der Mutter der Sophia Quistorp geb. Scharffenberg (1631-1691): s. Anm. II 170). Er war mit Agnes Kichler verheiratet, einer Tochter des meckl. Hofrats Barthold Kichler (+ 1605) und der Agnes Klinge, einer Tochter des Prof. Dr. iur. utr. Bartholomäus Klinge (1535-1610) in Rostock: Zur Deszendenz s. das PFUN der UNI Ristock für die Eheleute Nikolaus Eggebrecht (1593-1665) und Margarete geb. Kichler (1603-1665), Witwe v. Johannes Kleinschmidt (1593-1638), Prof. Dr. iur utr. in Rostock, zur Trauerfeier am 9. Mai 1665: LBMN SCHWERIN, Schmidtsche Bibliothek, Bd. 95, Nr. 110; Bd. 96, Nr. 11, Bd. 98, Nr. 163; dazu MÖHLMANN 1975, 50 Nr. 112 1 und Nr. 112 3.» (Se også hér: http://www.gedbas.de/person/ancestors/1147427745 ) Og da det fremgår av NB 1 ovenfor, at Anna Marcusdatter Lüschow (1582-1632) ble gift 3. gang i 1620 med professor Albert Hein (1571-1636) (også han gift 3 ganger, nemlig ~ 1° i 1597 med Catharine Horstmann og 3° i 1634 med den i 1650 avdøde Margarete Hagemeister, enke etter Simon Pauli), og dennes eldre søster (skjønt hun står oppført etter Albert i Möhlmanns stamtavle), Margarethe Hein (2. mars 1569-1600, «31 Jahre, 26 Tage alt»), var gift med ovennevnte Barthold Kichler (omkr 1564 Braunschweig-1605 Rostock) i dennes 1. ekteskap! Riktignok kaller Möhlmann (Möhlmann:1975, s. 57) hans 2. hustru - ekteskapet inngått den 10. mai 1601 - for Agnete Klinge, ikke «Agnes», men det dreier seg selvfølgelig om samme person; og vi får her også opplyst, at enda en søster, Anna Hein (+ før 1608), ble gift i 1602 med Marcus Lüschow (1579-1656) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Marcus_Lüschow# ), rådsherre i Rostock, som 2. gang ble gift etter 1608 med Regine Krauthof, datter ac Jacob KRAUTHOF, borgermester i Neubrandenburg, og Regina (Regine) HEIN, datter av Jacob Hein, hvis bror (antagelig helbror), Friedrich Hein, i ekteskap med Anna Albrechtsdatter Dobbin ble far til en stor søskenflokk HEIN, hvorav bl.a. de her nevnte Albert HEIN (~2° Anna Lüschow), Margarethe HEIN (~ Barthold Kichler [~ 2° Agnete Clinge eller Klinge]) og Anna HEIN (~ 1602 Marcus Lüschow). Og søsteren Elisabeth Hein (+ 1642) ble altså gift med Ernst Cothmann (1557 Lemgo-1624 Rostock): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_Cothmann ! Og det synes da svært sannsynlig, at den i 1581 fødte Anna MARCUSDATTER Lüschow (~ 2° i 1620 med Albert Hein) må ha vært en to-tre år yngre søster av Marcus Lüschow (1578-1656), som ble gift i 1602 med Anna Hein! Og hvis mor var Elisabeth Kerkhof. Hvilket også gjør det sannsynlig, at Anna Lüschow, som i sitt 2. ekteskap ble gift med Balthasar (Baltzer) Hane, med hvem hun fikk 5 barn, bl.a. må ha vært mor til Marcus (!) Hane (Hannen) (vel identisk med den Marcus Hahn [+ 1638], som dessverre står oppført på følgende nettside uten sin ukjente hustru NN, enke etter NN Novochen, hér: https://www.geni.com/people/Marcus-Hahn/6000000172659860096 ), som altså ble gift med Margrethe NN, enke etter NN Novochen, hvis datter, Anna Marg. Novachin (Novocken), ble gift med Friedrich Hausmann (+ 1680), 1680 toller i Ribe, 1665 svoger av Nic. Brügmann! For denne Marcus HANES datter var så - sannsynligvis - ELISABETH Hane, datter av Marcus Hane, rådsherre i ROSTOCK, som i 1658 ble gift med Joachim Giese (1631-94 Kiel): se https://www.geni.com/people/Joachim-Giese/6000000020930790593! Og forøvrig ble Anna Marg. NOVACHINS datter, Marg. Sophie Hausmann (1675 Segeberg-) gift i 1692 med Thomas Rosing (1656-1723), sogneprest og prost i Ullensaker (også ~ Maren Hedemark): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Rosing_(slekt)!


HEUSER:2021•••#NB 3: Den i de to foregående NB’er omtalte Marcus Hahn (+ 1638) var altså en søster av Elisabeth Hahn (+ 15. des. 1630) eller Hahne, som Möhlmann skriver hennes navn (Möhlmann:1975, s. 57), som ble gift med Friedrich Hein (1598-1629), JUD, professor i Rostock (se NB 1), sønn av Albert HEIN (~ 1620 Anna Lüschow [som med sin avdøde ektemann Balthasar Hane var blitt mor til nettopp Elisabeth Hein født Hahne]; ~ 1634 Margarete Hagemeister [+ 1650]) og 1. hustru Catharine Horstmann. Men Anna Marcusdatter Lüschow hadde også en sønn, Balthasar Hahn (+ 1602 i Rostock), som ble gift med Anna Sasse (også ~ med Lorenz Geissmer og en 2. eller 3. gang med Johannes Scharffenberg [ca. 1592 Rostock-1638 sst.], en sønn av Bernhard SCHARFFENBERG og Agneta Beselin og ~ 1° [?] Anna MAESS [+1625]): se https://www.geni.com/people/Johannes-Scharffenberg/6000000172660619822 ! Og denne Anna SASSES foreldre var dr. phil. Peter Sasse (1571 Rostock-1642 sst.) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Peter_Sasse_(Philosoph) ) (~ 1° Elisabeth Kellermann [+ 1604], datter av borgermester i Rostock Johann KELLERMANN [1547-98] og [~ 1577] Dorothea Jungeling [Jüngling] [1550 Gadebusch-1626] og søster av 1] Anna Kellermann [1573-1640] ~ Konrad Dobbin [omkr. 1574-1628], rådsherre i Rostock; og av 2] Sophie Kellermann [1590-1657], som ble gift med Matthäus Bacmeister [1580 Rostock-1626 Lüneburg], livlege, hvis sønn, Johann Backmeister [1624 Lüneburg-85 Rostock], fyrstelig mecklenburgsk råd og livlege samt prof. i medisin og matematikk ved Univ. i Rostock , ble gift i 1649 med Sophie Hedwig Wolfrath [1632 Rostock-71 sst.], datter av Dietrich WOLFRATH [1602 Lübeck-67 Rostock] [mor: Magdalene v. Kölln] og [~ 1629] Hedwig Tancke [+ 10. juli 1647 i Rostock], datter av Martin TANCKE fra Wismar og Hedwig Dencker) og 2. hustru Euphrosyne Hagemeister (+ 1620) og altså en helsøster av 1) Dorothea Sasse (+ 1679 i Rostock), som ble gift med Lukas Backmeister (1644 Rostock-79 sst.), sønn av Lucas BACKMEISTER og Elisabeth Papke! Og av 2) Agnes Sasse (1615 Rostock-28. mai 1679 sst.), som ble gift med Bernhard Lindemann (1619 Rostock-69 sst.), sønn av Thomas LINDEMANN (1570 Herford-1632 Rostock) (~ 2° Elisabeth Hahn [1598-1667], datter av Bernhard HAHN og Elisabeth Clinge!) og 1. hustru Ursula Scharffenberg (1585 Rostock-1614), datter av Bernhard SCHARFFENBERG (1590 Rostock-1638 sst.) (se https://www.geni.com/people/Bernhard-Scharffenberg/6000000084112636165) og Agneta BESELIN: se NB 4! Og denne Ursula SCHARFFENBERGS bror, Bernhard Scharffenberg (1590 Rostock-1638 sst.), ble gift med Margaretha Clandrian (1591 Güstrow-1667 Rostock), som også vae gift med Valentin Havemann, og som var en datter av Daniel CLANDRIAN (1599 Friedland-1609) (~ 2° Sophia Klevenow) og 1. hustru Margarete Krüger (1566-1609). Og Margaretha CLANDRIANS sønn, Johann Bernhard Scharffenberg (1625-1711), ble gift med Johanne Leffrentz (1635-84), datter av Michael LAVRENTZ (1597 Rostock-1666 sst) (~ 1° Anna Koch [+ 1631]) og 2. hustru Johanna Bacmeister (1611 Rostock-84 sst.), datter av Johannes BACMEISTER (1611 Rostock-84 sst.) (også ~ Anna Pauels og Magdalena Lavrentz [1587 Rostock-1653 sst.] [~ 1° Martin Wrost, som døde i 1617], en søster av nettopp nevnte Michael Lavrentz) og Christina Sasse (1572-1614), søster av ovennevnte dr. phil. Peter Sasse (1571-1642) (~ 1° Elis. Kellermann og ~ 2° Euphrosyne Hagemeister!), nemlig en datter av Jacob SASSE (1536 Rostock-1608) og Anna Burenius (ca. 1544 Rostock-ca. 1601/21), datter av Arnold BURENIUS og Anna Schröder: se Burenius (utdypende artikkel)! Og denne Johanne LEFFRENTZ ble stammor til den danske slekt SCHARFFENBERG, da nemlig hennes sønn var Michael Georg Scharffenberg (1662 Rostock-1711 Kbh.), 1694 priv. apoteker, 1711 hoffapoteker, samme år som han døde den 22. oktober av pest. Han ble gift den 20. juni 1694 med Bothilde Lindberg (1675-1731), en datter av Hans LINDBERG og Anne Michelsdatter og mor til bl.a. datteren Johanne Justine Scharffenberg (1699-1739), som ble gift i 1721 med kgl. livlege, etatsråd Johann Georg Laub (ifølge Bobés stamtavle «Scharffenberg» - med henvisning i den tyske bok om St. Petri til stamtavlen «Laub», hvor livlegen kalles HIERONYMUS Laub (1684 Augsburg-1753), «Stud. Helmstedt, 1707 Dr. med. Leyden, 1712 Medicus am Miltärhospital, 1720 Hofmedikus, 1736 kgl. Leibarzt, 1639 Justizrat, 1746 Etatsrat». Og Johanne Justine SCHARFFENBERGS A) datter med ham, Anna Dorothea Laub (1722-70), ble gift den 13. feb. 1747 med Johann Edinger (1697-1763), 1732 rådsherre i Kbh., 1741 justisråd (~ 1735 med Ingeborg Restrup [1716-47]), en sønn av Wilhelm EDINGER (1659-1733), vinhandler, direktør for Ostindisk Komp., GJORD ANDERSENS VEKSELMEGLER I KØBENHAVN «i hvert fall inntil 1709» (Teige:2008, s. 184) og (~ 1686) Else Margrethe Wigand Michelbecker (1668-1720), hvis bror, Heinrich Wigand Michelbecker ~ 1° Cäc. Holm; ~ 2° Charl. Amalie Lerche (!); ~ 3° Elis. Sab. Rosbach, hvis farbror Christian Rosbach ~ Cath. Magd. Scheel: se stamtavlen her ovenfor samt her nedenfor i litteraturlisten under Larsen:1965, det 2. NB! Og Johanne Justine SCHARFFENBERGS B) sønn Christian Rudolph Scharffenberg (1794-82), 1730 kansellist i Tyske Kancelli og 1746 kansellisekretær, ble gift i 1747 med Dorothea Dürkop (1728-80), datter av pastor til St. Petri tyske kirke i Kbh., dr. teol. H. DÜRKOP (1671 Lübeck-1731) og Dorothea v. Lengerken (1693-1741) (~ 1° i 1710 med Eduard Franz de Place [Bragernes 1684-Kbh. 1721]): se Kirchhof/Kohlhaas: «Stammfolge Lengerken», s. 6, under VII 4. hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf! Eduard (Edvard) Franz de PLACES besteforeldre var Don Julian de Placa, en spansk adelsmann, kommandant fortet Mardyck i de spanske Nederlandene, og Isabella de Brier: se https://www.geni.com/people/Isabella-de-Briere/6000000006355446041! Hans føreldre var Eduard Franz de PLACE (1640 Antwerpen-1687 Strømsø), 1674 generalveimester i Norge, og Kirstine Clausdatter (Trondsen) (+ 21. mars 1694), datter av Claus Trondsen (ca. 1614-ca. 79 Bragernes) og Randi Engebretsdatter (ca. 1635-88)(~ 2° Henrich Hansen Holst (ca. 1626-80), assessor på Bragernes og ~ 1° NN, en enke fra/i Worms (+ 1675), og en bror av Thomas Hansen Holst (+ sept. 1699 i Cha.), som ble gift med Anne Paulsdatter Trane (ca. 1612-jan. 1694 i Cha.) (~ 1° rådmann Helle Berthelsen; ~ 2° Heinrich Reichwein: se Thrane! Datteren Cathrine Thomasdatter Holst (1667-etter 1707) ble gift med Halsten Paulsen Arneberg, Carsten Nielsen Kamp og Christian Møller. Og søsteren Else Trondsdatter ble gift 1° gang med Oluf Bentsen Holck (ca. 1594-1669). Og Kirstine CLAUSDATTERS far, Claus Trondsen, var en bror av Dorthe Trondsdatter, som ble gift med Oluf Trulsen Stranger, hvis døtre: 1) Kirsten Olsdatter Stranger ble gift med Oluf Cortsen Coldewey (1624-) (se Coldevin); og 2) Karen Olufsdatter Stranger ble gift med ingen andre, enn Anders Madsen (1609 Haderslev-19. nov. 1670 Tønsberg) (se Anders Madsen (1609-1670)), borgermester i Tønsberg 1638-63, U. F. Gyldenløves venstre hånd, hvis sønner skrev seg de Tonsberg etc. Jfr. forøvrig dette 3. NB med utdypende - og atter Scheel-relatert - Wigand Michelbecker-genealogi fremstilt her nedenfor i litteraturlisten under Larsen:1965, selve hovedteksten og det 2. NB! Se også visse kritiske bemerkninger om tilslørt genealogi her nedenfor i litteraturlisten under Juel-Christensen:1956 (= «Supplement til ‘Slægten Edinger’»)!


HEUSER:2021•••#NB 4: Ovenevnte - i NB 3 - dr. phil. Jacob SASSES far, borgermester i Rostock Jakob Sasse (1536-1608) (~ Anna Buren[ius]!) var en eldre bror av Agnethe Sasse (ca. 1540 Rostock-før 79), som i 1563 ble gift i Rostock med Anton I v. Wietersheim (1539 Stadthagen—1614) (~ 2° Margarethe Langermann): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Anton_(I.)_von_Wietersheim ! Se også Burenius (utdypende artikkel)! Denne Anton I v. WIETERSHEIM (1539 [ca.1535?] Stadthagen-13. juni 1614), J.U.D., dro 1566 til Hamburg som byrådets sekretær og var 1566-74 syndikus i Hamburg, før han ~ 2° ca. 1580 med Margarethe Langermann (ca. 1560-etter 1625), dtr. av Paul LANGERMANN (mor: Anna Niebur) og Margaretha Niebur, morens søster, da begge var døtre av borgermester Lorenz NIEBUR i Hamburg! (Jfr. begge bøkene til F.G. Buek – med kommentarer – litteraturlisten til genealogi «Burenius»: se lenke her nedenfor snart.) Han, v. WIETERSHEIM, døde som greven av Holstein-Schauenburgs kansler. Mange sønner i 2. ekteskap samt datteren Margaretha von Wietersheim, som ble gift med den første protestantiske dekan for Lübecks domkapitel, Ludwig Pincier (1561-1612), enkemann etter Anna Hintze. PINCIERS sønnesønns datter, Marg. Elis. v. Pincier (1661-1731), ble gift i 1683 med statsmannen MAGNUS v. WEDDERKOP (1637 Husum-1721 Hamburg) (se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Wedderkop_nr_1281), hvis svigersønn var sendemannen Cyril Wyche (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Sir_Cyril_Wyche,_1st_Baronet ); og hvis sønnesønns sønn, Georg Conrad von Wedderkop (1765-1840), ble gift i 1805 med en sønnedatter av lensgreve Moltke til Bregentved og C.F. von Brüggemann (se Hausmann (utdypende artikkel)) og hvis bror, Gabriel Wedderkop (1644 Husum-96 Kiel), endte opp som hovedprest ved St. Nikolai kirke i Kiel og var gift 1. gang med Ida Langemach og 2. gang med 1. hustrus slektning, Ursula Burchardi, som dessuten var en kusine av Margrethe Catharine FOLCKERSAHM (1641 Kiel-83 Kbh.), som etter kgl. bev. av 19. des. 1663 til vielse i hjemmet i Kbh., ble gift med prins Christians urtegårdsmann, senere gartner på Koldinghus osv., Joachim Scheel); – han, Anton I v. WIETERSHEIM, var selv en sønn av Cord Smeckeworst gen. Wietersheim (etter Wietersheim i Petershagen, Minden-Lübbecke, Ostwestfalen) (o. 1500-71), i 1529 nevnt som borger i Stadthagen (grevelig residensby i Schaumburg ca. 2 mil øst for Minden og 4 mil vest for Hannover), og Margarete Polemann, dtr. av Hinrich POLEMANN og Hille Rohde. - Marg. Elis. Pincier var en datter av Ludvig PINCIER d.y. (1624 Lübeck-1702), domdekan i Lübeck (hvis mor, Elis Langermann [1597- Hamburg-1632], var en datter av Lorenz LANGERMANN og Anna Moilken og omtales i litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Buek:1857 ganske tidlig på følgende nettside «Skjult Genealogi avdekkes» hér: https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/) og Christina Langia Hüdemann (1659-1702) – og dermed en søster av Johann Ludwig Pincier friherre von KÖNIGSTEIN (1660-1730) (se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund%2c_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Statsmand/Johann_Ludwig_v._Königstein), geheimeråd, som ble gift med Anna Cathrine (muligens også: Elisabeth) Bartels (1669 Hamburg-1741 Slesvig), enke etter Jacob v. Massau (+ 1693) [5] (= den genealogiske oversikt «Reimers A7» her: https://axelscheel.net/#collection/38543), gottorpsk hoffråd, med hvem hun hadde en datter, Anna Dorothea «von MASSOW» (!) (1690-1747), som i 1713 ble gift med Mogens Krag (1673-1724), 1716 kommandant i Wismar, en helbror av Dorothea og Arent Krag! Se Krag på Jylland (slekt). Videre var ovennevnte Agnethe SASSE (~ Anton I v. Wietersheim) en datter av Peter Sasse og Taleke (Thalia) Thürkow, datter av Jacob TÜRKOW og (~ o. 1506) Christine Walkendorp, som 1. gang hadde vært gift med Friedrich SASSE (+ før 1498) (!) og 2. gang o. 1500 med Jacob Rode (+ før 1503), hvis datter, Cath. Rode (1500–88), ble gift i 1520 med Nicolaus Beselin (mor: Taleke Stoltenkop), senator i Rostock 1530, hvis sønner A) Fr. Beselin (+ 1564), ble gift i 1563 med Anna NN (~ 2° Peter Schele) (!); og B) Nicolaus Beselin, senator i Rostock 1591, som ble gift i 1520 med Metta Schmedes (mor: Metke Drewes), hvis halvsøster Anna Schmedes ble gift med Lorenz Wessel; og hvis to barn var 1) Agnete Beselin (1563-1624) (se NB 3!), som ble gift den 13. okt. 1584 med Bernhard SCHARFFENBERG (+ 1. des. 1619), borgermester i Rostock, og 2) Balthasar Beselin (1570-1629) (ifølge Möhlmann:1975, s. 6f), rådsherre i Rostock 1626, som ble gift den 20 aug. 1592 med Catharine Runge (+ 1628), datter av borgermester i Rostock Hans RUNGE og Magdalene Coeler og mor til 3 barn: I) Nicolaus Beselin, «juris consultus in Schleswig», som ble gift i 1622 med Sophia Laelius (Laethius!) (1600-54) (se https://www.geni.com/people/Sophia-Laethius/6000000021729888703) (~ 2° i 1632 med Johannes Hecklauer [1596-1652]: se https://biografiskleksikon.lex.dk/Johannes_Hecklauer ), datter av Laurentius LAELIUS, «Kanzler des Erzbischofs von Bremen und Berater der Herzöge von Schleswig»; II) Heinrich Beselin (+ 1628); og III) Agnete Beselin, som ble gift 1. gang med Heinrich Sibeth (+ 1620) og 2. gang med Bernhard Soltau, «Schleswig-Holsteinischer Rat und Syndicus des Domkapitels in Schleswig»! - BEMERK: Det er visse vanskeligheter med denne sistnevnte genealogi, ikke minst hos Möhlmann, som for én gangs skyld uttrykker seg forvirrende og ikke - som ellers - konsist, da han nemlig kommer inn på «211 41 Agnete» Beselin (~ 1584 Bernhard Scharffenberg) og broren «211 42 Balthasar» Beselin og hustru Catharine Runges barn. Han skriver på s. 7 i stamtavlen «Beselin»: «211 411 und folgende s. [hva denne lille «s» er en forkortelse for på tysk, er ikke lett å forstå og heller ikke å finne forklart i fortegnelsen over forkortelser] bei Scharffenberg. / [Men det listes ikke opp noen Scharffenberg-barn; men stamtavlen fortsetter umiddelbart slik på denne følgende linje:] «211 421 Nicolaus [altså BESELIN!], juris consultus in Schleswig» osv! så listes de to søsken opp, Heinrich og «211 423 Agnete» Beselin, som ble gift 1. gang med «Heinrich Sibeth (+ 1620)» (!?) og 2. gang med «Bernhard Soltau, Schleswig-Holsteinischer Rat und Syndikus des Domkapitels in Schleswig»! Med tanke på hva Knud Gether skriver på s. 152 i 1. bind av sitt verk om Middelalder-familier i Flensborg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge av 1986/87, synes det her å måtte dreie seg om Bernhard SOLTOUW fra Hamborg. S. 152: «(B. 113) CASPAR MOLDENIT. Søn af Asmus Moldenit og Anna Froddens (B. 76). Født i Tønning (Ejderstedt) og ægtede, den 11. juli 1619 smst., Gesa Spiess, født i Slesvig som datter af fyrstelig kammermester Abel Spiess, der fra 1595-96 var renteskriver på Gottorp og fra 1601 amtsforvalter i Trittau. / Hendes moder, Catharina Soltouw, var en datter af Bernhard Soltouw fra Hamburg, der 1592 var kammermester på Gottorp og senior for domkapitlet [!] i Slesvig, og antagelig dennes anden hustru, Clara Töken, som han ægtede i Kiel 19. maj 1588 og som var datter af rådmand, fra 1588 borgmester i Kiel, Paul Töken den Yngre, der 1569 var formynder for Georg Cörper’s søn, Hans Cörper (se Tavle VI.); hans første hustru, Catharina Seding, var søster til herredsfoged i Kropp herred (mellem Slesvig og Rendsborg), den meget velhavende Jacob Seding, der senere blev borger i Slesvig, og som ved sin død (uden livsarvinger), efterlod 1000 mark til «Seinem Schwagee Berend Soltov und Frau Catharina»; til kirke og fattighus efterlod han 3000 mark, til hertuginden 3000 mark, og til de to ældste prinser (hertuger) ialt 6000 mark [!]. Catharina døde i Slesvig den 11. maj 1587. / Bernhard Soltouw døde 1610 og blev gravsat i Slesvig domkirke» osv. Det synes altså som om denne velstående mann kan ha giftet seg en 3. gang med Agnete Beselin - forutsatt hun IKKE var enke etter en i 1620 avdød Henrik Sibeth! (Jfr. denne Heinrich SIBETH, som døde i 1707, om hán kan ha blitt gift en 2. gang med Agnete Beselin? Se https://www.ancestry.com/genealogy/records/heinrich-sibeth-24-24d68d4 [!?]; og jevnfør også: https://xerxx.se/getperson.php?personID=I311522&tree=tredNr2.) Caspar MOLDENITS søster, Salome Moldenit, ble gift med bysekretær og rådmann i Husum 1614, Joachim Giese, «der antagelig var søn af retssekretær og notarius publicus i Husum 1581, Joachim Giese, der nævnes i E. Möllers ‘Husumer Urkundenbuch 1429-1609’, side 229.» Se https://www.geni.com/people/Joachim-Giese/6000000020930905336. Se også om Salome MOLDENITS sønnesønn Frederik Giese til Giesegård (~ en datter av landkansler Schönbach) hér: https://biografiskleksikon.lex.dk/Frederik_Giese! Knud Gether avslutter avsnittet om Caspar MOLDENIT slik (altså stadig på s. 152): «Han [den i 1610 avdøde Bernhard Soltouw] efterfulgtes som kammermester af sin egen svigersøn, Abel Spiess, der som nævnt var Caspar Moldenit’s svigerfader. / En anden af Bernhard Soltouw’s døtre var Clara Soltouw, der som anden hustru, den 19. maj 1588, i Kiel, ægtede rådmand i Husum, Zacharias Hein, hvis første hustru, N. N. Beyer [!], døde i barselseng i Slesvig den 11. maj 1587 (se N. N. Beyer (E. 23)) (se Tavle VI. og VIII.). / Caspar Moldenit overtog, efter sin faders død 1616, dennes embede som hertugelig landskriver i Ejdersted. Han døde i Tønning 1639 eller 1640, og overlevedes af sin hustru og muligvis tre børn.» Men ved å utdype denne Bernhard eller Berend SOLTOUWS genealogi ytterligere, kommer man også straks inn i: slektskretsen rundt Johann Koep d.y. ~ før 1552 Anna Kruse, hvis sønn Conrad (Cord) Kruse ~ 1590 Gesche Benedictsdatter Schele (mor: Marg. Statius [Staties])! Denne Anna KRUSES foreldre var nemlig Cord Kruse (sønn av Dirk KRUSE) og Alheid Soltau, datter av Hinrich SOLTAU og Metke v. Tzeven, som også var foreldrene til Erick Soltow, som i ekteskap med Anna, Bastian Gotkens Tochter, fikk nettopp sønnen Berend Soltouw ~ 1° Cath. Seding; ~ 2° Clara Toke - og ant. ~ 3° Agnete Beselin! Ifølge GETHERS tavle VIII var borgermester i Flensburg 1564-86, Thomas Fincke (+ 15. juli 1589), gift med Margaretha up der Heide (etter 1561-23. aug. 1600 i Nordstrand hos sin datter Mette i Evensbüll, som nemlig var gift med Johannes Harrsen til Evensbüll), hvis datter, Elsabe Fincke, var gift med (~ 1572 - eller 77) Karsten KALLESEN, borgermester i Flensborg 1630-31 «(‘svoger til LUDWIG HEIDTMANN’ (B.75))» (~ 2° ca. 1584 med Anna Paulsen [ca. 1557-24. april 1640), hvis datter (av I), Mette Kallesen (+ 1646), ble gift 1. gang i 1599 med Peter Iversen (+ 1617), kjøpmann i Flb., og 2. gang i 1622 med Lucas Preuss (1581 Oldesloe-1632 Tønder), amtsforvalter i Tønder 1609-32 , som 1. gang hadde vært gift med Margaretha Iversen (+ 1621 ), datter av staller Iwer Iwersen og mor til Dorothea Preuss (1621-56) (se https://www.geni.com/people/Dorotheen-Preuß/6000000017817982380 ), som 1. gang ble gift i 1635 med Georg Eckleff (ca. 1603-48), korn-og amtsskriver i Tøndern, og 2. gang i 1650 med Hinrich v. Hatten (ca. 1620 Rendburg—79) (mor: Margarethe Wasmer), borgermester i Tønder, hvis helsøster Heilwig v. Hatten ~ 2° Joachim Wichmann (mor: Cec. Held) (~ 3° Elis. Beckmann)! Og ovennevnte Thomas FINCKES søster, Elsabe Fincke (1522-76), ble gift i 1542 med Hans Lange fra Westfalen (+ 1571 i Flb.), hvis datter Gesa Lange (ca. 1543 Flb.-1603) ble gift i 1563 med Reinhold tor Smede (1532-84)! Og søsteren Agathe Fincke (+ 1601 i Husum) ble gift 1. gang med Johannes Pommerening (+ 1561), hertugelig landskriver i Nordstrand 1548-61, og 2. gang i Flb. den 6. juli 1567 med Henrich Beyer (+ 27. jan. 1591 i Husum på vei hjem fra Omslaget i Kiel), hertugelig landskriver i Nordstrand! Og denne Agathe FINCKES datter, NN Pommerening (+ 1587), ble gift med ovennevnte Zacharias Hein (+ før 1626), rådmann i Husum, som i 1588 ble gift med Clara Soltouw (mor: Clara Töken!), som ble gift 2. gang med Detlef Luth (~ 1° Cath. Pommerening), hvis datter Clara Luth (+ 1673) ~ 1637 Joachim Danckwerth (1606 Lunden-56), hvis datter, Clara Danckwerth (+ 1656), ble gift i 1655 med Andreas Cramer 1656 til Hoyerswort (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Herrenhaus_Hoyerswort ), som 2. gang ble gift med Maria Hecklauer (+ 1668)!


HEUSER:2021•••# NB 5: Den i NB 4 omtalte Salome MOLDENITS sønner med Joachim Giese var Frederik Giese (1625 Kbh.-), som ble gift i Kbh. i 1665 med Margaretha Elisabeth Schönbach, og Joachim Giese (Husum 1631-), som (se Gether:1986/87, s. 153:) ble gift i 1658 med Elisabeth Hane, «der var en datter af rådmand i Rostock, Marcus Hane og N. N.» Men den eldste sønnen var Augustus Giese (Giseus) (1620 Husum-97), om hvem Gether skriver på s. 163: «Hans hustrus navn og dødsår kendes såvidt vides ikke.» Men ifølge tysk Wikipedia ble han ble gift omkring 1647 med Anna Axen: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Augustus_Giese ! Hun var en datter av Titus AXEN (se https://www.wikitree.com/wiki/Axen-8; og se forbindelsen til bl.a. SCHWOLLMANN/QUISTORP og REIMERS/HANNEMANN hér: https://www.wikitree.com/genealogy/Esmarch-Family-Tree-4!!), borgermester i Husum, og en søster av Peter Axen (1635 Husum-1707 Schleswig), diplomat i Schleswig-Holstein (mor: Elsabe Petersen [1607-44], datter av Peter PETERSEN [1576-1679], kjøpmann og rådsherre i Husum), som i 1670 ble gift med Anna Catharina Boje (Boye) (1651-87), datter av hoffmester, hertugelig landvogt over Norddithmarsken og krigskommissær Johannes BOYE (BOJE) (1612-68) og Anna v. Hatten (1622 Rendsburg-84) (mor: Marg. Wasmer: se «Wasmer aus Meldorf» ved Jens Kirchhof s. 5 hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/wasmer_sf.pdf!) og søster av Margaretha Boye (7. feb. 1646-13. april 1675), som ble gift med Georg Vieth (1630-29. april 1701), en sønn av Johann VIETH (1581-1646), landvogt i Dithmarschen og (~ 1623) Dorothea Schele (Schiele, Scheele), datter av Johann SCH(I)ELE, landskriver i Meldorf, og gift 2. gang med kansler og president etc. Dietrich Reinkingk (1592-1664) (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Dietrich_Reinkingk) (mor: Hedewig v. Lambsdorf), enkemann etter Catharina Pistorius (+ 1661), datter av den hessiske råd Conrad PISTORIUS: se A. Scheels nettside «Maktens Genealogi», FORORD, NB B3 hér: https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/. Se også https://www.wikitree.com/genealogy/Pistorius-Family-Tree-4259! Conrad PISTORIUS, JUD i Marburg den 9. nov. 1570, «Syndicus des Deutschen Ordens und Fürstlich Hessischer Rat in Gießen», og Margrethe Metzger hadde altså også en datter Elisabeth Pistorius (1580 Marburg-1651 Gießen), som ble gift i Harburg den 1. nov. 1596 med dr. jur. Gottfried Anton (1571 Freudenberg i Westfalen-161 Gießen) (se https://www.lagis-hessen.de/pnd/100868258), hvis datter, Elisabeth Catharina Anton (Marburg 1605-6. juni 1670 Gießen), ble gift 1. gang i 1627 med Nikolaus Stippius (Stipp) (1590 Gießen-15. juni 1658), fyrstlig-hessisk rentekammerråd, og 2. gang med Gregor Tülsner (1600-72) (se https://www.lagis-hessen.de/de/subjects/idrec/sn/bio/id/5166), JUD (dr. jur.), prof. i Gießen (mor: Anne Jordan), enkemann etter Christina Hoffmann (Marburg 18. okt. 1591-Gießen 15. jan. 1657) datter av Burchard HOFFMANN, kanselliskriver og overvogt og råd i Marburg, og Katharina Henckel samt enke etter (~ 6. sept. 1624) Gregor Schönfeld (født i Wittenberg; + 3. sept. 1625 i Kassel), mag., «Dr. beider Rechte», prof. Hennes datter, Anna Maria Tülsner (Marburg 5. mai 1633-Helmstedt 28. jan. 1673), ble gift i nov. 1655 med Hulderich (Ulrich) von Eyben (1629 Norden-99 Wetzlar), rikskammerrettsdommer (-assessor) og høyskolelærer ved universitetene Gießen og Helmstedt, sønn av Haye von EYBEN (+ 1637), overamtmann i Esens, og Maria Loringa: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hulderich_von_Eyben. Se også http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/smaa_danske/Eyben.htm. Og se endelig hele slekten hér: http://www.voneyben.dk/PDFs/Eybe_Family_Tree.pdf!


  • °°°Hopf, Karl: «Historisch-Genealogischer Atlas», Volum 2 (Gotha / Verlag von Friedrich Andreas Perthes 1866). Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Karl_Hopf: Her finnes lenke til aktuelle bind II under avsnittet «Werke (Auswahl)»! Det opplyses her i tavle V på s. 6, at Christian Ulrich (!) v. Löwenklau (+ 16. feb. 1737) ble gift med Eleonore Charlotte Freiin v. Bohlen «nat. 29/VIII. 1701», datter av Ernst Heinrich v. BOHLEN til Laase og Reetz 1696, «Mecklenburgischer Obrist und Commandant von Schwerin; Freiherr 11./V. 1711 + 1717», og (~ 1700) Anna Margaretha v. Rahden av huset Sissow (+ 10. sept. 1746): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Rhade_(Adelsgeschlecht) . Og det synes ganske så sannsynlig, at det her må dreie seg om en sønn av Jens v. Hadersleben, som i 1641 ble adlet nettopp v. Løwenklau: se https://biografiskleksikon.lex.dk/Jens_v._Løwenklau (og se da også kommentarene [!] til denne artikkel samt i litteraturlisten her ovenfor under Becker-Christensen:1988, det 4. NB)! Og ekstra interessant synes denne mulige, ja, sannsynlige genealogi å være i lys av, at Eleonore Charlotte v. BOHLENS oldefar var Henning v. Bohlen til Bohlendorf 1631-36 (+ ca. 1643) (og Anna Normann!), sønn av Henning v. BOHLEN til Bohlendorf ca. 1600 (+ 1638) og Elisabeth v. Kahlden: se tavle I på s. 3. Dér nevnes også Henning v. BOHLENS bror, Stüringk, 1601/26, og montro denne person ikke er identisk med den «Styring Bohl» (som dog sies å ha dødd i 1618 av DAA/Finn Holbek), som var gift med Margrethe Gjordsdatter Galt (etter 1576-etter 1647), datter av Gjord PEDERSEN GALT til Dalsgård (1534-91) og (~ 1576) Regitze Folmersdatter Rosenkrantz til Palsgård? Se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F7559&tree=2! Ihvertfall korrigeres Hopf i 1928 av Hans Friedrich v. Krook i «Ahnenreihen aus allen deutschen Gauen», bd. 1, s. 181, hvor nemlig Elisabeth (ikke «Judith») v. Güntersberg hevdes å ha vært moren til Ernst Heinrich v. BOHLEN til Laase og Reetz (se https://www.geneagraphie.com/getperson.php?personID=I603101&tree=1), og det er nettopp i denne familie navnet «Stüringk» opptrer, etterkommere av Stüringk v. Bohlen til Wollin 1452-99, vogt til Wittow, hvorav bare Stüringk v. Bohlen 1691/26 passer kronogisk nesten perfekt inn i bildet - om han egentlig bare er blitt NEVNT en siste gang i 1626 (og om han da virkelig døde i 1616)? Og som sagt: uansett er det bare blandt de ennå fåtallige etterkommerne av nevnte Stüringk, at navnet forekommer, hvilket også peker på utelukkende broren til Henning v. Bohlen som den aktuelle ektemannen til Marg. Gjordsdatter Galt (skjønt det finnes en kandidat, som kanskje passer enda bedre: se her nedenfor snart, det 1. NB!), bl.a. søster av Knud Galt til Sønderbygård, som i 1621 ble gift med Berete (Birgitte) Nielsdatter Juul (mor: Anne Thommesdatter Stygge), hvis bror, Axel Juul (1596-1664), ble gift ca. 1632 med Rigborg Hansdatter Arenfeld til Gunderup, og hvis søster, Christence Nielsdatter Juul til Søgård, ble gift i 1621 med Hans Krabbe af Østergaard til Søgård! Og Rigborg Hansdatter ARENFELDT hadde først vært forlovet med Niels Axelsen Rosenkrantz til Buderupholm (etter 1588-1626); og hun var bl.a. en eldre søster av Mogens Arenfeldt til Rugård og Skaarupgaard (1604-71) ~ 1633 Else v. Bülow (!) og en yngre søster av Ingeborg Arenfeldt til Palsgård og Gundetved (1594-1658), som ble gift på København Slott den 30. juli 1615 med Ernst v. Normann til Selsø (1579-1645) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_Normand), som 13 år gammel kom til Danmark og som 1631-43 var lensmann på Koldinghus! Se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F2017&tree=2! Se også særlig de tre først sidene hér: https://www.digitale-bibliothek. (Hentet fra Emil von Normann: Geschichte der Gesammt-Familie von Normann. Ulm 1894. (Digitalisat in der Digitalen Bibliothek Mecklenburg-Vorpommern). Atter hentet fra litteraturlisten hér [hvor effektiv lenke finnes - til hele denne slektshistorien]: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Normann_(Adelsgeschlecht) .) I J. A Fridericias artikkel i DBL fremgår det, at Jens v. Löwenklau (1640 svensk [!] adelsbrev v. L., etterfulgt av Ch. IV’s tillatelse til å kjøpe adelsgods!) i 1646 drepte «en Kapitajn Arent Steding [!], vel sagtens i en Duel»: se http://runeberg.org/dbl/10/0600.html! Montro denne kaptein Arent STEDING var en nær slektning av Arent Steding 1619 til Bramstedt (Stedingshof)? Han var en sønn av Gerhard Steding til Bramstedt snart kalt Stedingshof etter sin nye eier, og i 1619 solgte han Bramstedt til kong Christian IV, som skjenket godset til Vibeke Kruse: se https://books.google.no/Topographie der Herzogthumer Holstein und Lauenburg …, Vol. 1 (1855)! Nå var Arent STEDING holstein-gottorpsk visekansler fra 157X (se http://www.alt-bramstedt.de/die-besitzer-des-bramstedter-gutes-schlosses!), og han ble gift i 1575 med Elisabeth Fuchs, en datter av Caspar FUCHS til Bramstedt (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Caspar_Fuchs), kong Christian III’s sekretær, og Elisabeth Koep, enke etter (~ 1536/37) Dirick Vaget til Bramstedt (~ 1° Anna Ties, stammor for en slekt VOGT og søster av Marquard Tiessen [+ 1522/31], viseprost i Schleswig). Og Elisabeth FUCHS ble mor til 1) Arend (!) Steding (1548-1554), rådsherre som døde ugift; 2) Carsten Steding (+ 1597), som var gift 2 ganger; og 3) Gerd Steding, som var «Rat in Holstein». Og kanskje ble én av disse to sistnevnte far til nettopp kaptein Arent Steding, som i 1646 ble drept - antagelig i duell - av Jens v. Löwenklau? Og Caspar FUCHS til Bramstedt var en bror av Kilian Fuchs, domherre i Hamburg, hvis datter Margrethe Fuchs ble gift med Johann Wetken, sønn av Hermann WETKEN og Gesa Nigele og gift 2. gang med Maria vom Kampe og 3. gang med Elisabeth v. Eitzen, hvis datter Elisabeth Wetken ble gift med Joachim Beckmann, hvis A) datter Elisabeth Beckmann ble gift med Joachim Wichmann (~ 1° Heilwig v. Hatten, enke etter Harder Vake); og hvis B) sønn Johann Beckmann ble gift med Anna Elisabeth Schele, datter av Martin SCHELE (mor: Elisabeth Oldehorst) og Elisabeth Schacht og søster av Cecilia Schele, som ble gift med Lucas Beckmann (mor: Margrethe Rump), bror av Anna Elis. SCHELES ektemann og mor til Lucas Beckmann, som i 1700 ble gift med sin kusine Anna Marg. Beckmann! Så allerede ved disse ekteskap kan slekten Schele i Hamburg knyttes genealogisk til «Kretsen» om Vibeke Kruse til Bramstedt. Se mere om flere av disse godt dokumenterte personer i litteraturlisten her nedenfor under «Moller:1876(2007/2021), hvor det også finnes lenke til «Dat Slechtbok von 1541». WETKEN og de 3 hustruer kan sees her straks på s. 14: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/05/Dat-SlechtbokB.pdf!


HOPF:1866•••#NB 1: Nå hadde ovennevnte STÜRINGK v. Bohlen 1601/1606 en farbror, Michel v. Bohlen til Glasitz og Crimwitz, 1568 panteherre til Wostwitz, som døde i 1601 eller 02 (se tavle I, s. 3), og som i ekteskap med Margaretha Quatz Henningsdatter av Glasitz ble stamfar til) «Grafen und Freiherren von Bohlen» (Taf. II, Linie Crimwitz)! Og av de 8 barna er sørlig disse 4 av interesse: 1) det 3. barnet Melchior v. Bohlen til Crimwitz ca. 1584, til Lietzenhagen 1602, som ble gift med Katharina Normann av huset Gribbevitz (+ 10. april 1652); 2) «Stüringk, 1692;/Dänischer Obrist/+ nach 1618»: Denne Stüringk v. Bohlen er tydeligvis NEVNT i nettopp 1618 - men ikke som død! Og han var DANSK OBERST! Så dette er vel den mest sannsynlige kandidat til å være den med Styring Bohl (tolket som død i 1618 - hvilket jo også kan ha vært tilfelle om han døde dette samne året han er blitt nevnt!) identiske peson, som altså ble gift med Marg. Gjordsdatter Galt. Som den tyske genealog ikke kjenner, akkurat som han heller ikke kjenner søskenflokken v. BOHLENS fars 1. hustru, som nemlig var Anna v. Krassow, datter av Tönnies v. KRASSOW til Varsnevitz 1508-24 (mor: Gertrud Reimansdatter v. Schmalensee) og Anna v. Gagern av huset Frankenthal. Hun var mor til ovennevnte stamfar Michel - og ihvertfall også til en datter, som ikke er nevnt på tavle 1, nemlig Margareta v. Bohlen, som ble gift med Heinrich «der Lange» v. Krassow (Annas bror) (1550-97) (~ 2° Dorothea v. Normann [1550 Mecklenburg-Vorpommern-1611], datter av Hans v. NORMANN og Anna Barnekow (!), datter av Morten v. BARNEKOW og Anna Joachimsdatter v. Krakewitz født 1476 på Ralsveik, Rügen! Og denne Heinrich DEN LANGE v. KRASSOWS mor var en søster av Hans Barnekow til Birkholm (nå Løvenborg) og Tølløse (begge i Merløse herred), som 1512 studerte «i Greifswalde og 1529 i Wittenberg, blev 1540 forlehnet med Ralvij og Strey, kom 1543 i dansk Tjeneste og var da Sendebud for Kongen til de Pommerske Hertuger, som DAA opplyser i stamtavlen «Barnekow» av 1912 på s. 46 under overskriften «Den ældre danske adelige Gren». Han ble den 13. des. 1547 naturalisert som dansk adel, og den 14. aug. 1550 ble han gift på slottet i Kbh. med Mette Johansdatter Oxe til Tølløse og Følleslev. Hans BARNEKOWS bror, Raven Lucius Barnekow til Lancken (Jasmund) ble forlent av kong Christian III med Wittow i 1548, og hans sønn med NN, Lucius Barnekow til Lancken (+ etter 1591), lenet ble bekreftet i 1592, arvet Teschenhagen og Zolevitz og Ralsvik og ble gift med Elis. Zumen, datter av Jørgen v. ZUHM (Zumen) til Marlow og Trockendorph; og datteren med NN, Margaretha v. Barnekow, ble gift med Martin v. Scheelen til Güstelitz! (Ifølge Lars A. Severin kan det ikke dokumenteres, at Johann Scheele til Neklade [~ Marg. v. Zuhm], admiral Joachim Scheele og Anna Scheele [gift Gottberg] var barna til [Johann] Georg Scheele [mor: Appolonia v. Podewils] og [~1510] Agnes Gorcke; - og ifølge Deutsche Geschlechterbuch og opplysninger på nettet var Georg SCHEELE en sønnesønn av Marten Scheele til Güstelitz, hvis bror, Victor v. Scheelen til Güstelitz, i ekteskap med Elis. v. Külpen ble far til Antonius v. Scheelen, herre til Güstelitz, som ble gift med Dorothea v. Roleken, hvis sønn 1) Christoph S. ~ Cath. v. der Osten og hvis sønn 2) Martin v. Scheelen ble gift med nettopp Marg. v. Barnekow. Og dette ektepar skal så ha vært foreldre til Schinckel (!) v. Scheelen til Jütersow og Johann v. Scheelen til Güstelitz ~ Elis. v. Gristow! Se http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Skeel/Scheelen_Pommern.htm! Men: Joachim Zdrenka skriver om Schinkel Scheele i «Die Inschriften des Landkreises Rügen» av 2002 i note 4 på s. 73: «Schinkel Scheele ist urkundlich von 1537 bis 1566 bezeugt, vgl. Bohlen, von Krassow, S. 174, Nr. 306; Bohlen, von Bohlen, Nr. 222; Haas, Urkundliches Material, S. 77. Er könnte ein Sohn des Johann Scheele, Bürger in Tribsees, und Bruder des Johannes Scheele, der seit 1559 Pfarrer in Wiek war, gewesen sein» osv.!! Se litteraturlisten her nedenfor under Zdrenka:2002! (Han kan ha vært gift med Margarete von Segebaden). Se dog mere om flere av disse ekteskap nedenfor; se særlig under Severin:2007.) Og Mette OXES sønn, Christian Barnekow (1556 Jomfruensegede-falt 21. feb. på Skelllinge), ble gift i 1598 med Margrethe Henriksdatter Brahe til Vidskøfle, hvis A) sønn, Hans Barnekow til Birkholm, Vidskøfle, Ralsvik og Strey, ble gift 1. gang 1624 i Malmø med Lisbeth Clausdatter Bille; 2. gang i 1630 - også i Malmø - med Else Joachimsdatter v. Bülow (~ 2° i 1633 med Mogens Arenfeldt til Rugård); og hvis B) datter, Lene Barnekow til Tølløse (1603 Landskrone slott-1658), ble gift i 1629 i Malmø med Tønne Friis til Hesselager (1584-på Stjernholm-1642 sst.) (~ 1° i 1617 med Anne Podebusk [1601-26]), hvis dattee Anne Friis ble gift den 3. juli (neppe den 30 juni!) 1650 i Køge med Axel Walkendorff til Tidselholt (~ 2° Helvig Sofie Skinkel, antagelig den «Jomfru Sophie Hedvig», som i 1651 sto fadder for Hans SCHEELS datter med Else Hartmann, Anna Marg.): se mere om dette ekteskap mellom Axel Walkendorff og Anne Friis omtrent samtidig med at Hans Scheel og Else Hartmann også giftet seg i 1650 i Køge (fjernt fra Odense den 1. juli) i litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, det 18. NB! Og ovennevnte Else v. BÜLOWS bror, Christian v. Bülow (1607-43), ble i ekteskap med admiralsdatteren Anne Beck til Vapnö (1607 Varberg-etter 1664) (mor: Helle Jørgensdatter Marsvin!), far til en interessant barneflokk (A-E), ikke minst sett i lys av den tysk-dansk-norske slekt Scheel(e)s genealogi! Sønnen A) Christian v. Bülow (1643-92) til Rubjerggård og Fredsholm ble i 1674 gift med Øllegaard v. Barnewitz, hvis svigersønn, Johann Georg v. Holstein (1662 Möllenhagen, Mecklenburg-Vorpommern-1730 Kbh.), 1684 kammerjunker ved det mecklenburg-schwerinske hoff, 1693-96 hoffmester hos kongen av Danmark og Norge, hvis farbror, Jürgen v. Holstein til Kesslin i Pommern (1625 Kukow-99) (~ 2. gang i 1661 med Ilse v. der Kettenburg og 3. gang i 1672 med Hedwig Helena v. Blücher), ble gift 1. gang med Barbara Anna v. Scheele (+ 1660), datter av Johann v. SCHEELE til Neklade og Jütersow og Barbara Seltrecht (ikke - som Finn Holbek kaller henne - «Saltrecht»). Sønnen B) Jacob v. Bülow til Aker (1636-86) ble ikke gift med «Cathrine Thrane», som Finn Holbek stadig hevder nå på 2000-tallet («hun g. 2° m. Kommerceråd Giord Andersen)» (sic: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I81676&tree=2 ), men med Anne Catharina Trane (+ 1712) (se Thrane!), hvis SØSTER Elisabeth Trane (1650-1713) ble gift med generaltollforvalter Giord Andersen (1651–1720). C) Datteren Else v. Bülow (1638-56) ble gift i 1654 med Philip Joachim v. Barstorff (+ 1677), hvis mor var Sophie Hedevig Joachimsdatter v. Blixen, 1635 hoffmesterinne hos kong Christian IV og Kirsten Munks barn! (Han gift 2. gang 1667/69 med Bente Clausdatter Urne [etter 1621-etter 88], som ble gift 2. gang med Henrik Willumsen Rosenvinge.) D) Datteren Helle Christiansdatter v. Bülow (1634-1718), som i 1668 ble gift med Sivert Grubbe og i 1679 med Mathias Frederik v. Lützow. Og endelig E) sønnen Joachim Christopher v. Bülow (1637-89) til Rosenlund i Skåne, 1673 hoffmarskall, som i 1681 ble gift med Anne Cathrine Walkendorff (1662-97) (~ 1694 Christian Vind!) Denne Christian VIND til Vrejlevklosters søster, Regitze Sophie Vind (1660-92), ble gift 2. gang med Jens lensbaron Juel til baroniet Juellinge (1631-1700) (~ 1660 Vibeke Ottesdatter Skeel; ~ 1694 Dorothea Krag: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Dorothea_Krag!); og broren Erik Vind til Øllingsøgård (ca. 1672-1704) ble gift i 1695 med Edel Urne Mund (1674-ca. 1730) (~ 2° ERIK LARSEN STORGAARD [+ 6. mai 1714], hvis sannsynlige sønn, Erik Wind [!] Storgaard, ble gift i 1737 med Benedicta Dorothea Henningsdatter Scheel av Tidselholt: se stamtavlen her ovenfor (og se - ikke minst - i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hjelholt:1934 [dvs. «Falsters Historie • I. Tiden indtil Enevelden» av 1934], det 2. NB, på nettsiden «Maktens Genealogi» hér: https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/); og ~ 3° den 3. sept. 1715 med Georg Rudolph Müller til Øllingsøe [+ 1733])!


HOPF:1866•••#NB 2: Viktig i denne sammenheng er den nære genealogiske sammenhenheng mellom Stüring v. Bohlen (+ etter 1618), også nevnt i 1602 (samme år som Schinkel Scheel[e] til Güstelitz nevnes som HOFFMESTER ved det DANSKE HOFF), DANSK OBERST, og nettopp slekten (v.) Scheele på Rügen. Denne sammenheng fremgår av tavle II i Karl HOPFS «Atlas», «Grafen und Freiherren von Bohlen», hvor dog nyere forskning korrigerer et viktig ekteskap, nemlig dét mellom Arnold (Arndt) v. Bohlen, «1616 Hofgerichtsverwalter/-präsident in Wolgast», for å sitere fra Severin:2007, s. 36, og en datter v. Zuhm av Üselitz, som i HOPFS tavle kalles «Gem.: 1516 Margaretha, Tochter von Pribbert Zuhm auf Uselitz», men som Severin vet å fortelle het Anna Maria v. Zuhm, en datter av Erich von ZUHM (sønn av Pribbert!) (1593-19. aug. 1644), svensk rittmester, og (~ 17. feb 1624) Margarethe/Elisabeth v. Behr (+ etter 1647), datter av Claus v. BEHR og Margarerha v. Lepel. I tilknytning til Anna Maria v. Zuhm ~ Arnold v. Bohlen opplyser dog Severin i en note 63: «Widersprechende Angaben, welche der Töchter Erichs mit dem v. Bohlen vermählt war; v. Weltzin (Familien aus Mecklenburg und Vorpommern …, Bd. 1, S. 185) nennt sie Margarethe.» Men uansett: Hennes far, den svenske rittmester Erich v. ZUHM, herre til Üselitz, Grabow og Poseritz, var altså sønn av Pribbert v. Zuhm (ca. 1550-før slutten av 1616) (mor: Katharina v. Jasmund), fyrstelig hoffmarskalk til Wolgast, herre til Üselitz, Grabow og Poseritz, og (~ 5. mars 1590) Elisabeth Maria v. Normann av huset Tribbitz (+ 21. mars 1630), datter av Christoph v. NORMANN (~ 2° Margrethe v. der Osten) og 1. hustru Margarethe v. Schwerin. Og denne hoffmarskalks eldre halvsøster, Margarethe v. Zuhm (før 1530-senest 1626) (mor: Catharina v. Segebaden av huset Koosdorf [ca. 1500-], datter av Albrecht [Waldemar] v. SEGEBADEN og Catharina [Taleke] v. Kaak av huset Silenz), var gift med Johann Scheele (Tribsees 1526-Wiek 15. juli 1600), om hvem Severin skriver på s. 29: «bedeutender protestantischer Geistlicher, ordiniert und tituliert zuerst als Rektor in Tribsees, Krs. Stralsund, ab dem 01.10.1559 Pastor in Gustow auf Rügen, dann Pastor und Präpositus in Wiek auf Rügen, um 1540 Propst (Präpositus?) von Jasmund und Wittow auf Rügen, Ältester der Geistlichkeit des Fürstentums Rügen». Hér også en note 2, som følger på s. 41: «Anmerkungen // 2. «Heyden, Hellmuth: Die evangelischen Geistlichen des ehemaligen Regierungsbezirk Stralsund, Greifswald 1956, S. 138-139.» Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hellmuth_Heyden. - Ovennevnte Margarethe/Elisabeth v. Behr (+ etter 1647) var, da hun giftet seg i 1624 med Erich v. ZUHM, enke etter Andreas v. Kahlden (+ før 1623) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Kahlden_(Adelsgeschlecht) ), herre til Seelvitz og Rentz på Rügen, keiserlig oberst til hest, med hvem hun hadde fått en sønn, Henning v. Kahlden (+ etter 1650), herre til Renz og Ubechel, som ble gift med Elisabeth v. Behr, datter av Henning v. BEHR til Schlagtow, og to døtre, som begge ble gift, nemlig 1) Anna v. Kahlden (+ 1673), som ble gift 1. gang med Lukas Hagemeister (+ juni 1626) (se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I607830&tree=1) og 2. gang i 1628 med Peter v. Braun, panteherre til Lüttkevitz på Rügen, «Altermann des Gewandhauses» i Stralsund»; og 2) Dorothea Maria v. Kahlden (1620-87 Daiben, Ksp. Roop, Krs. Wolmar, Livland, som ble gift 3 ganger: ~ 1° omkr. 1646 i Tyskland med Johan Ramsay (fra Skottland) til Pitkäjärvi, Ksp. Somero, og Vihmalo, Ksp. Uskeka, Finnland, og Lavküll, Ksp. Ummern, Krs. Reval, Estland, kgl. svensk major (se tabell 2 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Ramsay_nr_215), som 1. gang hadde vært gift med Märta Galle, datter av statholderen Claes GALLE i Finnland og Marg. Ekelöv; ~ 2° o. 1650 med översteløjtnanten Hans Johansson adlet Willigmann (+ 1656); og 3. gang i 1658 med Otto v. Rosen, herre til Kl.-Roop 1653, kgl. fransk rittmester, kgl. svensk oberst! Se https://www.geni.com/people/Otto-von-Rosen/6000000010079635403! Han var en sønn av Fabian v. ROSEN til Kl.-Roop (1590-1633) og Sophia v. Mengden (1597-2. okt. 1673 Riga) (~ 2° Jürgen IV v. Krüdener til Rosenbeck [+ 1652] [mor: Sophia v. Noetken]), datter av Jürgen v. MENGDEN til Kussen og Malkendorf og Magdalena v. Vietinghoff gen. Scheel! (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Vietinghoff_(Adelsgeschlecht) ) og altså en søster av Otto v. Mengden: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Otto_von_Mengden ! To av Otto v. ROSENS brødre var Fabian v. Rosen (ca. 1625 Hochhosterwutz-79 Riga) (~ Elis. baronesse v. Khevenhüller [1639-95]: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Khevenhüller ) og Conrad v. Rosen greve av Bollweiler og Ettweiler, som konverterte til katolisismen og ble marskalk av Frankrike - og av IRLAND: utnevnt i 1689 av kong Jacob II av England: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Conrad_von_Rosen ! Se dessuten denne grundige stamtavles 2. del: https://sites.google.com/site/fivegateways/alphabetical-index-r/rosen! Conrad v. ROSENS sønnesønn, Anne Armand v. Rosen (1711-49), comte d’Ettenviller et de Grammont, lieutenant général des canos et armées du Roi, ble atter farfar til Sophie Rose grevinne v. Rosen osv. (1764-1826), som ble gift 1. gang i 1779 med general Claude-Victor de Broglie, prins de Broglie (1756 Paris-halshugget sst. den 27. juni 1794) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Broglie_(Adelsgeschlecht) ), hvis sønn, Achille-Léon-Victor de Broglie, 3. duc de Broglie (1785 Paris-1870 sst.), fransk politiker, ble gift i 1816 med baronesse Albertine Staël von Holstein (1798-1838), datter av Erik Magnus friherre STAËL v. HOLSTEIN (1749-1802) og (~ 1786) Louise Germaine Necker (1766-1802) (~ 1812 Albert de Rocca, sveitsisk offiser)), datter av Jacques (Jacob) NECKER (1732 Geneve-1804 Coppet) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Jacques_Necker ), bankier, fransk finansminister, og (~ 1764) Suzanne (Zusanne) Curchod (1737-94) (hvis mor, NN d’Albert de Nasse, ifølge nyere forskning het Magdaleine Albert og var en datter av Jean ALBERT og Magdaleine Repara: se https://www.geni.com/people/Magdeleine-Albert/6000000014138342918). Jfr. Giord Heinrich v. Scheel og Elisabeth Dorothea v. Lützows sønn, Heinrich Otto v. Scheel (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Otto_von_Scheel ) (~ 1. A. C. Fortling), som i 1791 ble gift med Albertine (Albertina) Sophie Dorothea Necker (1770-1831), hvis sønnesønn, Hans Wilhelm Theodor Scheel (1820-), som i 1860 som chef for 9. Kp. ble kommandert til å besette Burg Hohenzollern, den 4. juni 1862 ble gift i Leipzig med Elisabeth Franzisca Rocca! (1840 Leipzig-). I 1866 deltok han i felttoget i Böhmen (krig mot Østerrike) og året etter ble han major à la suite ved pommerske Füseler-Reg. Nr. 34 og plassmajor i Stettin, men søkte om avskjed i 1869 og var i 1882 badekommissær, senere direktør for badet Schlangenbad i Nassau. Elis. Franzisca Scheel født Rocca døde i Wiesbaden i 1927 visstnok uten barn. C. F. Scheel skriver i «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» (3. utgave, år 2011), s. 7.2-b, om Heinrich Otto v. SCHEELS 2. hustru: «g.2.20.nov.1791 m. Albertina Sophia Dorothea Necker f.23.jun.1770+29.des.1831,separert 15.mai 1804 / f. i Brandenburg, g. i Puttkammer, +i Potsdam (Garn.k.) [PRO01] / • Datter av .. Necker f.1767+, direktor; og .. Lüderwaldtin»! Hun var altså født i Brandenburg Og faren var DIREKTØR! Det finnes bevitnet en viss «Necker, Jacques Frédéric, Polizeidir.? 16.10. 1744 Visiteur, 24.8. 1744 prop. Roman zum Schott.M./angenommen/a., 1744/45 Visiteur (Logenbesuche 1744: …)…» osv. i Karl Heinz Gerlach: «Die Freimaurer im Alten Preußen 1738-1806 • Die Logen in Berlin • Teil I» (Innsbruck 2014): se nettside «248 av 1259» = bokside 247 hér: https://library.oapen.org/viewer/GERLACH:2014! Men om denne mulige politiDIREKTØR var SCHEELS svigerfar - og dessuten i familie med finansminister NECKER, er stadig uavklart. Jacques NECKERS foreldre var Charles-Frédéric/Karl Friedrich Necker (Küstrin [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Kostrzyn_nad_Odrą], Neumark 1686-) og Jeanne-Marie Gautier (1692-1755), datter av Pierre GAUTIER og Madelaine Gallatin.


HOPF:1866•••#NB 3: I det 3. bind av Wolf Lüdeke von Weltzien: «Familien aus Mecklenburg und Vorpommern» (1992), «von Stoislaff», Blatt 4, s. 157, finnes oppført Hedwig Eleonore v. Stoislaff (før 1677-1700), som ble gift den 23. juni 1691 med Georg Friedrich v. Scheele til Güstelitz, panteherre til Pankelow «++ Pankelow 1709 bei einer Feuersbrunst», sønn av Gabriel v. SCHEELE (se https://www.geneagraphie.com/familychart.php?personID=I528304&tree=1), «Obristwachtmeister», og Hedwig Sophie (Sophie Hedwig) v. Oldenburg av Vitegest! 2. gang ble han gift den 23. januar 1704 med Anna Amalie v. Bülow (1669-«++ Pankelow 1709 bei der Feuerbrunst mit ihrem Sohn»), datter av Georg Hinrich v. BÜLOW-Gottmannsförde og Elisabeth v. Vieregge av Benitz. Og 1. hustru, Hedwig Eleonore, var en datter av Wolf Dietrich v. Stoislaff (1620-85) til Pankelow, kgl. svensk overjegermester, og (~ 1660) Auguste v. Dessin, datter av hertugelig holsteinsk hoffmester Lüder v. DESSIN og (~ 1633) Hedwig Sophie v. Estorff. Og denne overjegermesters eldre bror, Claus Lüder v. Stoislaff (1618-70) (brødrenes mor var Gottliebe v. Below: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Stoislaff_(Adelsgeschlecht) ), kurbrandenburgsk kammerjunker, panteherre til Schwand/Stavenhagen, var 1. gang gift med Margareta v. Voss, «Erbjungfer von Schwant», og 2. gang med Anna Elisabeth v. Möllendorf (datter av Arndt v. MÖLLENDORF til Nienhagen og Anna Sophie v. Bassewitz!), som ble gift 2. gang med Albrecht Christ. v. Wakenitz 1690 til Clevenow, sønn av Hans v. WAKENITZ til Clevenow og Catarina v. Kamptz. Og sønnen av 2. ekteskap Friedrich v. Stoislaff (se https://www.geneagraphie.com/getperson.php?personID=I605334&tree=1), som solgte Bussewitz i 1740 til kaptein v. Berg til Poppendorf, ble gift med Maria Sophie v. Löwenklow!! Datter av? Det opplyses avslutningsvis på dette «Blatt 4»: «Bei der Feuersbrunst 1709 verbrannte der Rittersitz Pankelow mit zahlreichen Menschen.» Dessuten kommer det frem, at Maria Sophie v. LÖWENKLOWS sønn, Friedrich Christoph von Stoislaff (+ 1750), var sin slekts siste mann: «ULTIMUS GENTIS»!


  • °°°Hvass, F.: «Samling af Meddelelser om Personer af Navnet Hvas. Anden Del. Først Afsnit. Jens Hvas (den yngre) til Kaas og hans Descendenter. • Andet Afsnit. Jens Hvas, kapitelskriver i Aarhus, og hans Descendenter.“ (Kbh. 1864), «4. A. Jens Huaß, Kornet», s. 28f (følgende sitat er også gjengitt i litteraturlisten til artikkelen Løwencron (Piper); det samme gjelder den avsluttende bemerkningen om eierne av Tåsinge/Valdemars slott. Fete typer i sitatet er ved artikkelforfatteren): «En Plads i Kancelliet søgtes gjerne af Datidens unge Adelsmænd, idet den betragtedes som en passende Forskole til en senere offentlig Virksomhed, og for Jens Huaß laae det saa meget nærmere at gaa denne Vei, som han jo i sin Moders Fætter, øverste Sekretær i Kancelliet, Otte Krag, havde en mægtig Velynder. Senere imdtraadte han imidlertid i den militære Tjeneste, og da Krigen mod Sverrig og Holsten-Gottorp i 1657 var Udbrudt, fulgte han som Kornet de danske Tropper under deres Fremrykning til Bremen. Medens Stift Bremen holdtes besat af de Danske, benyttede Generalmajor Friderich von Buchwald [til Bülk (1705-76)] ham flere Gange som Overbringer af Ordrer, navnlig til en vis Lieutenant Bernt Gamelin. Denne, der var en gammel Soldat, tog fortrydelig op, at han skulde modtage Befalinger af Jens Huaß, tiltalte ham derfor ofte ‚spotteligen’, yttrede, at han var for ung til at være Generaladjutant, og udlod sig i det hele haanligt om den danske Adel. Naturligvis kunde Jens Huaß ‘ikke lide’ dette, og der udviklede sig af hvad der saaledes ved flere Leiligheder forefaldt et Nag mellom ham og Lieutenant Gamelin, som snart kom til et alvorligt Udbrud. Da de danske Tropper nemlig kort efter Bremens Erobring trængtes tilbage, dels til Jylland, dels til Øerne, kom Jens Huaß og Bernt Gamelin, ved at skifte Kvarterer, tilfeldigt sammen paa Thorseng, og da Bernt Gamelin her igjen lod falde nogle haanlige Bemærkninger, fordrede Jens Huaß, hvad vel enhver anden Adelsmand vilde have gjort i hans Sted, ham ‘Erligen ud for Haanden’. Duellen fandt Sted den 12. Oktober 1657 paa Thorseng ‘udi Andre mange Godt folchis Neruerelse’, med det Udfald, at Bernt Gamelin ‘blev død’. Dermed var Sagen dog ikke endt for Jens Huaß. Han havde overtraadt Lovens Forbud mod Duel, og hans Fader maatte i en Ansøgning bede Kongen om Tilgivelse for Sønnens Forseelse. Da denne Ansøgning var bilagt med en Erklæring fra tvende Mænd, der rimeligvis havde været tilstede ved Duellen, nemlig J. Ernst Baltzar... og Hans Scheel, om at Duellen havde fundet Sted ‘Redeligen forhaanden’, erholdt Jens Huaß den 30 November s. A. et Brev, hvori Kongen tillod ham ‘for samme Drap’ at maatte nyde Fred og sikker Leide ‘igien at forblive i vore Lande, eller udj Voris oc Rigens tienniste, hvor hannem lyster’.» Se den overraskende sent publiserte tilføyelse/rettelse til DAA’s SCHEEL-stamtavle av 1893 i Danmarks Adels Aarbog av 1997-99 ved Axel Scheel hér: http://danbbs.dk/%7Estst/slaegt_adelsaarbog/Scheel_Rettelser.htm! Dansk Wikipedia-artikkel «Valdemars Slot»: «Valdemars Slot på Tåsinge ved Svendborg blev bygget af Kong Christian 4. i årene fra 1639 til 1644 til sønnen Valdemar Christian. En nærliggende, ældre borg fra middelalderen, Kærsgård, blev nedbrudt og indgik i nybyggeriet. I 1677 erhvervede søhelten Niels Juel Tåsinge og slottet for den indtægt, som sejren i Søslaget i Køge Bugt indbragte ham. Han restaurerte slottet, som stadig er i Juel-slægtens eje. Slottet var tidligere hovedsæde for stamhuset Thorseng/Taasinge.» - Noen eiere av Valdemars Slot og Kærsgård: Pernille Gyldenstierne (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I247&tree=2) gift Rosenkrantz (1616-1622): se Rosenkrantz (utdypende artikkel); Erik Jacobsen Rosenkrantz (1622-1623); Ellen Marsvin gift Munk (1623-1629); Valdemar Christian, greve til Slesvig og Holsten (1630-1656); og FRA 1656 TIL 1658 KIRSTEN MUNK, som jo ble «etterfulgt» som kongens nærmeste av Vibeke Kruse, som opprinnelig Ellen Marsvin hadde antatt i sin tjeneste. Ellen MARSVIN (1572 Landskrona slott-11. nov. 1649 Holckenhavn [Kogsbølle, Ulfeldtsholm], begr. i Odense) hadde i sitt 1. ekteskap med Ludvig Munk (Lange) - ihvertfall ifølge DAA, skønt Knud Gether har en alternativ teori om den egentlige barnefar - datteren Kirstine Munk (Lange) til Boller og Rosenvold (6. juli 1598 Nørlund slott-19. april Boller slott, Bjerge, Vejle), som i sitt ekteskap med Christian IV bl.a. hadde datteren Hedevig grevinne av Slesvig-Holsten (1626 Haderslev-78 Kristianstad, Skåne), som i 1642 ble gift med Ebbe Ulfeldt (1616-82) (mor: Maren Ovesdatter Urne til Ugerup og Ovesholm), hvis datter, Sophia Maria Ebbesdatter Ulfeldt (1666 Kbh-1706), ble gift i 1684 med Johan Halfast adlet Ridderschantz til Ovesholm: se litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, det 18. NB. Dessuten ble Helle MARSVINS eldre søster, Helle Jørgensdatter Marsvin (1566 Helsingborg slott, Skåne-1637) (~ 1° i 1588 med Axel Urup til Vapnö og 3° i 1625 med Mathias v. der Recke [1565-1638], hoffmester hos hertugen av Kurland og gift 1. gang i 1586 med Anna v. der Recke og 2. gang i 1603 med Anna v. Kettler!), i 1603 gift med admiral Jacob Lavesen Beck til Gladsaxe, hvis datter, Anne Beck til Vapnö (1607 Varberg-etter 64), ble gift i 1633 med Christian v. Bülow til Engelstad og Smistrup (1607-43), hvis sønner 1) Jacob v. Bülow til Aker (1636-86) ble gift med Anna Catharina Samuelsdatter Trane (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thrane); og 2) Christian v. Bülow til Rudbjerggård og Fritzholm i 1674 ble gift med Øllegaard v. Barnewitz til Rudbjerggård og Fritzholm, hvis sønn, Friedrich Barnewitz v. Bülow til R. og Fredsholm, ble gift med Sophie Hedevig v. Holstein, hoffdame hos prinsesse Louise og datter av Caspar Friedrich v. HOLSTEIN til Möllenhagen og Eva Dorothea v. Scheel(e): se litteraturlisten her ovenfor under Hopf:1866, det 1. NB! Men nå hadde ovennevnte Ebbe ULFELDT en bror, Hr. Knud Ulfeldt til Svenstorp og Skedal (1609-57), som ble gift 1.gang i 1639 med Vibeke Klausdatter Podebusk til Barsebæk, Krapperup og Markie (1608-45) (mor: Sophie Nielsdatter Ulfstand!) og 2. gang den 30. juni 1646 med Edel Jacobsdatter Rosenkrantz til Totterupholm (ca. 1612-84), enke etter (~ 1640 i Malmø) Gabriel Laxmand til Frøslev (1611 Verne kloster-42 Frøslevgård), sønn av Peder Madsen LAXMAND til Gaasevad og Kirsten Hansdatter Sparre (i Skaane) til Klogerup og datter av Jacob Eriksen ROSENKRANTZ til Arreskov (1567 Sandviken, Bergen, Hordaland-1616 sst.) og (~ 1599) Pernille Henriksdatter Gyldenstierne til Rudbjerggaard og Kjærstrup (TAASING!) (1576-1622), datter av Henrik GYLDENSTIERNE til Aagaard (1540-92) (mor: Jytte Predbjørnsdatter Podebusk til Vosborg!) (~ 1° i 1563 med Lisbeth Ottesdatter Brahe [1545-63]) og 2. hustru (~ 1574) Mette Ottesdatter Rud (ca. 1552-96), hvis helsøster, Jytte Henriksdatter Gyldenstierne til Søllestedgård (1582-1642) (~ 2° i 1622 med Eiler Urne til RUDBJEGGAARD [1592 Knuthenborg-1640 Skien], som solgte Rudbjerggaard i 1623 til Joachim v. Barnewitz), ble gift 1. gang før 1612 med Christopher v. der Groeben til Vietzeband (!) og Gunderslevholm (1580 Sachsen-1617) stallmester og naturalisert som dansk adelsmann: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I43355&tree=2. Finn Holbek kjenner dog ikke til hans foreldre, nemlig Günther v. der GROEBEN (ca. 1510-15. okt. 1586), arveherre til Wicken og Sehmen Kr. Bartenstein/OP., Aplacken Kr. Bartenstein og Redden Kr. Wehlau/OP., som også var gift 2. gang ca. 1555 med Barbara v. Taubenheim av huset Zimmerbude Kr. Fischhausen/OP., datter av NN v. TAUBENHEIM og NN v. v. Posern: jfr. # 7921 i «Ahnen von Eckard Preuschhof» gjengitt her nedenfor (og altså med noe divergerende opplysninger fra følgende GENi-nettside); og 1. gang ca. 1545 med Katharina v. RIPPEN (v. Rippe) (ca. 1525-) av huset Waldkeim Kr. Pr. Eylau/OP. (se https://www.geni.com/people/Günther-von-der-Groeben-graf/6000000029518621866; men se også nedenfor snart!)), men han kjenner naturligvis til Jyttte GYLDENSTIERNES datter, Anna Elisabeth v. der Groeben (1612 Orebygård, Sakskøbing, Musse, Maribo-90), som var forlovet med Hans Urne (etter 1588-1626), men han døde og hun ble gift i 1635 med Flemming Ulfeldt (1607 Holckenhavn slott-57), hvis bror, Corfitz riksgreve Ulfeldt (1606-64) (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Corfitz_Ulfeldt_-_forræderidømt ), ble gift i 1636 med Leonora Christina grevinne av Slesvig-Holsten (1621-98), eldre søster av ovennevnte Hedvig grevinne av Slesvig-Holstein ~ 1642 med Ebbe Ulfeldt! Og Katharina v. RIPPEN: montro av samme slekt som Elisabeth Ripen (Rixon) (1565 Kiel-)? Som ble gift med Michael Langemak (ca. 1562 Kiel-1630 sst.), rådskirurg i Kiel 1590, rådslege sst. 1592-1610, hvis bror, Heinrich Langemak (+ 1636) ~ Anna Suhm (15. mars 1581-) (se innledningsvis hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/suhm_sf.pdf), datter av Valentin SUHM og Engel Telemann! Se https://www.geni.com/people/Engel-Telemann/6000000020148755122. Denne Engel TELEMANNS søster, Margarethe Telemann (ca. 1546-90), ble gift ca. 1565 med Ameling von Lengerken (1536 Osnabrück-1617 Kiel) (se M. Kohlhaas: «Stammfolge Langemake», Kiel III, s. 3, hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf)! Og denne rådslege i Kiel Michael LANGEMAK og Elisabeth RIPENS eldste sønn, Johann Langemak (Longemacius, Langemack, Langmaak) (ca 1592 Kiel-28. april 1645 sst.), 1621/36 archidiakon Sct Nicolai Kirche og prest, ble gift 1. gang med Anna Kornap (Kornappel, Cornapelus), datter av Nicolaus CORNAPELUS og Anna Reese (1572 Kiel-1696 Ahrensburg); og 2. gang med Anna Wessling (Leipzig 30. mars 1602-2. sept. 1644 Kiel), datter av Balthasar Caspar WESSLING (etter 1540 Leipzig-1606 sst.), kurfyrstelig sachsisk råd og dr. i rettslære, professor i Leipzig, og Cunigunda Thoming (1568 Leipzig-): se litteraturlisten her nedenfor under Müller:1884 (dvs. Georg Müllers artikkel av 1884: «Hans Harrer, Kammermeister des Kurfürsten August.» Og Elisabeth RIPEN var også mor til Otto Langemach (ca 1596 Kiel-1628 Kbh.), gullsmed, som i ekteskap med Heilwig Matzdatter fikk 3 barn: 1) Otto Langemach (ca. 1620 Kbh.-); 2) Pernille Ottesdatter Langemach (Kbh. 1623-81 Odense), som ble gift med Jens Madtsen Rosenberg (ca. 1618 Kbh.-7. juni 82 Kbh.), slottsskriver, rådmann og borgermester i Odense; og 3) Mikkel Langemach (ca. 1623 Kbh.-aug. 73 sst.), gullsmed: se mere om disse personer her nedenfor snart i litteraturlisten innledningsvis (før det 1. NB) under Larsen:1965! Og endelig kan også nevnes på dette sted, at ovennevnte Anna WESSLINGS datter, Catharina Langemak (ca. 1624 Kiel-ca. 1660) ble gift 1. gang med NN Schütze, magister, og 2. gang med Hans v. Fölckersahm (1600 Kiel-26. des. 1660), hvis datter, Margaretha Catharina v. Fölckersahm (10/4 Schwabstedt-4/6 1683 Sct Petri sogn, Kbh.), ble gift med vollmester i Kbh. Joachim Scheel (22. aug. 1632 Kbh.-5. april 1685 Kbh.), sønn av Heinrich SCHEEL og Magdalene Reimers, javel, men på følgende GENi-nettside (med tilknyttede sider) opplyses det om såpass nye og bemerkelsesverdige personalia, noen uten kildeangivelser - fx. om Magdalena REIMERS’ fødsel på TISELHOLT (!); og om en helt NY STAMFAR for slekten Scheel, nemlig Heinrichs far, WALTER Scheel (Zweibrücken-sst. 1569: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Zweibrücken) ifølge høyst interessante opplysninger ved: «(March 24, 2022 Antoinette Prinzessin Reuss)», som var gift med Christine Schmidt - og med henne også ble far til Ursula Scheel (døpt den 14. august 1569 i Zweibrücken/Pfalz), som den 28. sept. 1592 ble gift med Johannes Crusius! Se den underliggende dokumentasjon hér: https://www.geni.com/people/Walter-Scheel/6000000079634203976! (En viss skepsis til disse opplysningers riktighet, at de virkelig dreier seg om Magdalene REIMERS’ svigerfar, skulle dog følge av den totale mangel på oppkall etter en WALTER i etterslekten! Men her kan jo evt. 30-årskrigen ha spilt inn, den i 30-årskrigen delaktige offiser Heinrich SCHEELS muligens dårlige overlevering av egen familiehistorie til sine barn i nytt land, som også var plaget av urolige tider? Men verre: Hvordan kan en Walter Scheel, som døde 1569 i Zweibrücken, ha vært far til en Heinrich Scheel født ca. 1596 i Schwabstedt? Selv om evt. «ca. 1596» skulle ha vært en trykkfeil på denne nettside [besøkt den 5. og den 6. juni 2022], og at det egentlig skulle ha stått «ca.» 1569 [jfr. søsteren Ursula SCHEELS dåp den 14. aug. nettopp dette år, dog i Zweibrücken], skulle det hér ha vært på sin plass med mere nøyaktig dokumentasjon! Fx. for at denne fødsel fant sted i Schwabstedt, ikke i Zweibrücken. Inntil videre er det nok best å avvente flere presiserende opplysninger, som kan oppklare den påståtte forbindelse.) - Walter SCHEEL døde i Zweibrücken det samme år - 1569 - som den regjerende pfalzgreve og hertug Wolfgang v. Zweibrücken (1526-69) døde (https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wolfgang_(Pfalz-Zweibrücken) ). Og hán hadde vært gift med (den stadig levende) Anna prinsesse av Hessen (1529 Kessel-1591 Meisenheim), datter av Philipp I der Großmütige Herzog v. HESSEN (1504 Marburg-67 Kassel) og (~ 1524) Christine av Sachsen (1505-49), datter av hertug Georg «der Bärtige» av SACHSEN og Barbara, kong Kasimir IV av Polens datter; - og av Anna av HESSENS 10 barn kan nevnes hér det nestyngste, datteren Maria Elisabeth av Pfalz-Zweibrücken (1561-1629), som ble gift i 1585 med grev Emich XII av Leiningen-Dagsburg-Hardenburg (1562-1607): se https://www.geni.com/people/Emich-XII-count-of-Leiningen-Dagsburg-Hartenburg/6000000006727855185. Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Leiningen_(Adelsgeschlecht). Jfr. dog også https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I21025&tree=2; og se i litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, det 6. NB. Anna av HESSEN var dessuten mor til Friedrich Kasimir Pfalsgraf v. Zweibrücken-Landsberg (1585-1645), som i 1616 ble gift med prinsesse Emilia Secunda Antwerpiana von Oranien-Nassau (1581-1657) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Emilia_Secunda_Antwerpiana_von_Oranien-Nassau ) og Johann Kasimir Pfalzgraf v. Zweibrücken-Kleeburg (1589-1652), som i 1615 ble gift med Katharina Wasa prinsesse av Sverige (1584-1638) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Katharina_Wasa_(1584–1638) ), datter av kong Karl IX av Sverige og Anna Maria v. der Pfalz og altså en søster av Kong Gustav II Adolf av Sverige: se https://sok.riksarkivet.se/sbl/mobil/Artikel/13316! Se mere om flere av disse personer under NB 10B hér: https://vibekekruse-hannover.axelscheel.net/2021/10/26/vibeke-kruse-hannover-minden/! - På tysk Wikipedia finnes ingen artikkel om en slekt «von Rippen». Se https://forum.ahnenforschung.net/showthread.php?t=189822. Men se også https://www.rambow.de/adelsgeschlecht-von-der-groeben.html! Se også s. 91 her i Karl Hopf: «Historisch-Genealogischer Atlas», hvor både Andreas v. Rippen (+ 1553) og Kaspar v. Rippen dukker opp i GRAFEN ZU EILENBURG-tavle: https://books.google/ATLAS! Se dessuten denne svært interessante anerekke ved E. Preuschhof (hér: http://www.genetalogie.de/AhnenEckPreu/AhnenEckhardPreuschhof.pdf), nemlig # 31728 Andreas v. Rippe (ca 1455-), nevnt 1483, «1508 auf Posmahlen Kr. Pr. Eylau/OP im Kammeramt Knauten Kr. Pr. Eylau (Anm. nach Kneschke: Ein aus Sachsen [!] stammendes, in Ostpr. begütert gewordenes Geschlecht, das bereits 1480 zu Posmahlen saß.).» I ekteskap med NN v. Laucken ble han far til # 7932 Jacob v. Rippe (ca. 1520-før 1588), 1569 til Waldkeim, Kr. Pr. Eylau, som i ekteskap med # 7933 Dorothea v. Mericke (ca. 1525-) (mor: NN v. Kromonen), nevnt 1544, fra Borchertsdorf Kr. Pr. Eylau, ble far til # 3966 Kasper v. Rippe (ca. 1555-1610), herre til Waldkeim, «Kr. Pr. Bylau im Ksp. Dollstädt», som i 2. ekteskap etter 1588 med # 3867 Maria v. der Groeben (ca. 1575-) av huset Redden (datter av # 7934 (= # 7904) Georg v. der GROEBEN og 3. hustru Gertrud v. Hohendorff) (se atter følgende nettside, altså helt nederst til høyre side«Tafel 68. v. d. Groeben • Der erste brandenburgische Kolonialpionier», hér: https://www.rambow.de/adelsgeschlecht-von-der-groeben.html) ble far til Gertraud v. Rippe (4. des. 1615-9. mai 1648), som ble gift ca. 1634 med # 1982 Henrich v. Gattenhofen (7. april 1592-25. aug. 1654), «Erbherr auf Nordkitten Kr. Insterburg», sønn av # 7928 Albrecht v. GATTENHOFEN og Anna v. Lethen (v. Löthen) og mor til Barbara Dorothea v. Gattenhofen (1635 Norkitten-94 Marienwerder), som ble gift med # 990 Georg Heinrich v. der Groeben (1639 Bäslack Kr. Rastenburg-6. feb. 1697 Marienwerder), herre til Bäslack og Jeesau: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_Heinrich_von_der_Groeben ! (Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Eulenburg_(Adelsgeschlecht) .) VIKTIG: Ovennevnte GÜNTHER v. der GROEBEN (ca. 1510-15. okt. 1586) (~ 1° Cath. v. Rippe og 2° Barbara v. Taubenheim) var en sønn av # 15808 Henning (Heinrich) v. der GROEBEN (ca. 1470-falt 1591 i Ungarn) (mor: NN v. Schaffstadt) og # 15809 Gertraud (Gertrud) v. der Mühlen (v. der Myhlen) (ca. 1480-) av huset Wedderau. Altså var han en bror av # 7904 Georg v. der Groeben (~ 1° 1520 med Anna v. Drauschwitz, enke etter Erhard v. Peersfelder; ~ 2° Elisabeth [eller Margaretha] v. Lossau, hvis sønn # 3952 Eustach v. der Groeben ble gift med Elisabeth Küchmeister v. Sternberg), som i sitt 3. ekteskap med # 7935 Gertrud v. Hohendorff ble far til # 3967 Maria v. der Groeben (se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I415980&tree=1) ~ Kaspar v. Rippe(n) (mor: Dorothea v. Mericke)!! - Men: Her foreligger jo også den mulighet, at Elisabet v. RIPENS etternavn egentlig peker hen på den eldste by i Danmark, Ribe, som jo på tysk ble kalt nettopp «Ripen»: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ribe! Men atter et men: For navnet Ripen skrives på de forskjellige nettsteder også «Riepen» og «Rixon», hvilken siste variant ikke synes å være avledet av byen Ribe/Ripen! Og i denne sammenheng bør vel også den mecklenburgiske slekt v. Rieben (Riebe) nevnes: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Rieben_(Adelsgeschlecht) ! Om denne slekt skriver Wolf Lüdeke von Weltzien i bind 1 av «Familien aus Mecklenburg und Vorpommern» (1989), s. 247: «Die von Rieben gehören zum eingeborenen mecklenburgischen Uradel. Sie führen ein sprechendes Wappen [talende våpen]. Denn Rybo, Ribe, Riba gehört der slawischen Sprache an und heisst Fisch. Wappenfarbe: Silber, rot. / Sie gebrauchten ursprünglich keine Präposition vor dem Namen, weil es keinen gleichnamigen Ort gibt, von dem sie herstammen. Erst später wurde das «von» gebräuchlich.» (Mye av dette gjelder jo også navnet Schele/Scheele/v. Schele etc.) Og på «Blatt 10» på s. 269 finnes oppført Jürgen v. Rieben (1589-1644) til Schönhausen, Voigtsdorf og Matzdorf etc., som i ekteskap med Ursula v. Jasmund (1588-1668), «Erbin von Klockow», ble far til bl.a. Catharina v. Rieben (omkr. 1614-etter 79), som 1. gang ble gift i 1628 med Siegfried v. Dechow (1603-37 på Pütenitz, Plummendorp), «Ahnen von Marschall Blücher», sønn av Siegfried v. DECHOW og Anna v. Gristow av Schlichtmühlen (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gristow_(Adelsgeschlecht) ); og 2. gang fra 1638 med Hans Christoph v. Scheele (hvis mor, Elisabeth v. GRISTOW, også var mor til GABRIEL v. Scheele: se https://www.geneagraphie.com/getperson.php?personID=I609612&tree=1; men se også https://www.geni.com/people/Elisabeth-von-Scheele/6000000104575182914), keiserlig rittmester, som arvet Klockow gjennom sin hustru og utbygget dette godset videre, sønn av Johann v. SCHEELE til Güstelitz og Elisabeth v. Gristow av Schlichtmühlen! Se flere steder, men særlig i litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, det 8. og 9 NB, og under Zdrenka:2007 nesten avslutningsvis! Men nå ligger det i kortene her en interessant genealogi m.h.t. den norsk-svenske statsdannelse, unionstiden frem til 1905, for Catharina v. RIEBENS datter, Elisabeth v. Scheele (24. aug. 1654-88), ble altså gift med Viktor Sigismund v. Oertzen (1652 Lichtenberg-1717 Tornow), som arvet sin tidlig avdøde hustru født v. SCHEELE og giftet seg 2. gang med Elisabeth Florine v. Tresckow (1667-1734), enke etter Gustav Wilhelm von dem Bussche (1651 Tornow-89 Zirndorf) og mor til Charlotte Louise v. Oertzen (1699-1774), som i ekteskap med Karl Philipp v. Wackenitz (1697-1739) (mor: Margaretha - eller snarere Louise v. Glöden fra Roggenhagen: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gloeden_(Adelsgeschlecht) ) ble mor til general August Frederik v. Wackenitz (1726 Boltenhagen, Mecklenburg-Vorpommern-1808 Kristiania), som i sitt 2. ekteskap med Marie Elisabeth Adeler (1740 Christianshavn, Kbh.-1811 Kra./Oslo) ble far til Anette Beate v. Wackenitz (1776-1855), som ble gift med Niels Anker d.y. (1764-1812) (se slektstre under «Oversikt» hér: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Anker_(slekt) ), hvis bror, Jan Anker (1763-1809), kjøpmann i Halden, ble gift med Regine Maria v. Oldenburg (før 19. sept. 1768 Fredrikshald-1832), hvis datter Anna Sophia Maria Anker (Ancher) (1793 Fr.hald-1860) ble gift med Carl friherre von und zu Mansbach (1790 Fr.hald-1867) (se https://snl.no/Carl_von_und_zu_Mansbach; se også - eller først og fremst - https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Carl_von_und_zu_Mansbach), kabinettskammerherre, norsk-svensk minister og friherre, hvis datter, baronesse Eugenie Bernhardine Desiree v. Mansbach (1818 Oslo-98), ble gift med sin morbror Niels Christopher Anker (1799 Fredrikshald, Halden-1862), HOFFMARSKALK I STOCKHOLM. Og disse brødre ANKERS mor, Regine Maria v. Oldenburg, var en datter av Adam Christopher v. OLDENBURG (1736 Halden-1803 sst.), generalmajor (og Marie Christophersdatter Schøller!), sønn av Frederik v. Oldenburg (1706 Halden-49 sst.), major (og Regina Maria Blix!), sønn av Adam Christopher v. Oldenburg (ca. 1658-26. des. 1722), oberstløytnant ved Fredrikshald festning, Halden (og Magdalene Sophia v. Lowzow), sønn av Adolf Philipp v. OLDENBURG-Kötel (1627-90) (mor: Dorothea v. Schwerin!) og Agnes v. Pentz (1537-65) og BROR av Sophia Hedwig v. Oldenburg (1628-71), som ble gift med Gabriel v. Scheele (+ 1671), altså en sønn av ovennevnte Johann v. SCHEELE og Elisabeth v. Gristow samt far til Eva Dorothea v. Scheele, som ble gift med Caspar Friedrich v. Holstein (1664-1712), enkemann etter Anna Catharina v. Knuth (+ 1709) og med denne sin 2. hustru født v. SCHEELE far til Sophie Hedevig v. Holstein av huset Klinken-Möllenhagen (1685-1727), som ble gift med ingen andre, enn Fredrich Barnewitz v. Bülow til Rudbjerggaard og Fritzholm! Og forøvrig var Carl friherre v. und zu MANSBACH gift med sin kusine, da han nemlig var en sønn av Johann Friedrich eller Johan Frederich von Mansbach (1744-1803) (mor: Sophia Bernstein), generalløytnant og kommandant på Fredriksten festning, og Isabella v. Oldenburg (1769-1855) (se denne engelske Wikipedia-artikkel: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Friedrich_von_und_zu_Mansbach , hvor det fremgår, at Carl friherre MANSBACHS datter, Eleonora Mansbach [1825-69], ble gift i 1845 med høyesterettsdommer Otto Joachim Løvenskiold [1811-82] [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Otto_Joachim_Løvenskiold ], enkemann [~ 1837] etter den allerede i 1840 avdøde grevinne Julie Caroline Helene Wedel-Jarlsberg), søster av ovennevnte Regine Maria v. Oldenburg: se https://www.geni.com/people/Isabelle-von-und-zu-Mansbach/6000000014334264566. Nå kan det også bemerkes, at ovennevnte Charlotte Louise v. OERTZENS ektemann, Karl Philipp v. Wackenitz (hvis sønnedatter, generalsdatteren Anette Beate v. Wackenitz ~ Niels Anker d.y.), var en brorsønn av Philipp Adam v. Wakenitz (+ nov. 1695), som i ekteskap med Sophia Magdalena v. Glöden ble far til Philippine Sophie Luise v. Wakenitz (1696-1728 Anklam), som ble den andre hustruen til feltmarskall etc. Curd Christoph v. Schwerin (1684-1757) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Kurt_Kristoff_von_Schwerin?venotify=created) (~ 1° Ulrike Eleonore v. Krassow (1693 Maastricht-1754 Schwerin), datter av baron Ernst Detlof v. KRASSOW (1660 Pansewitz, Rügen-1714 Marburg) (se tabell 2 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Krassow_nr_157), generalmajor, og (~ 1687) Augusta Vilhelmina v. Wolffratt, hvis søster, Anne Hedwig v. Wolffratt (1676-1750), ble gift med Adam Philipp v. Krassow (1664 Pansewitz-1740), geheimeråd og president i krigskommissariatet etc., bror av svigerinnens ektemann, sønner av Christian v. KRASSOW og Elisabeth v. Berglasen! Jfr. litteraturlisten her ovenfor under Helm:1968!! Og brødrene v. KRASSOWS søster, Margaretha Catharina v. Krassow, ble gift med Johan Klinckow adlet Klinckowström (1642 Stralsund-1702 sst.), sønn av Martin KLINCKOW og Maria v. Scheven og også ~ 2° Barbara Jäger (mor: Gertrud Wolffradt): se atter under Helm:1968; og se https://www.geni.com/people/Johan-Klinckowström/6000000019766507126. Og denne Elis. v. BERGLASENS ektemann, Christian v. Krassow (ca. 1620-61) (mor: Ilsabe v. Rotermund), ble 2. gang gift med Margareta Catharina v. Holstein (1627-før 4. okt. 1681), hvis bror, Adam Christopher v. Holstein til Netzeband og Buchholz (1631-91) (mor: Barbara v. Schwerin av Spantekow, datter av Joachim v. SCHWERIN og Catharina v. Neuenkirchen), ble gift i 1663 med Cathrine Christine Reventlow (1647 Haderslev-1704), søster av bl.a. storkansler Conrad lensgreve REVENTLOW (hvis faster, Anna Valentina v. Reventlow [1611-53], ble gift med Siegfried [Sievert] v. Oertzen: se litteraturlisten her ovenfor under Becker:Christensen:1988, det 4. NB, hvor denne genealogi settes i forbindelse med HOLSTEIN/KNUTH/SCHRØDER/SCHUMACHER/JANTZEN/SCHEEL-genealogi): men se i nærværende sammenheng først og fremst hér: https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F3106&tree=2! Og endelig: som et springbrett til flere andre steder på denne litteraturliste, avdeling II, kan følgende nettside fungere (både m.h.t. forfedre/-mødre og etterkommere): https://www.geni.com/people/Hilleborg-Levine-Gräfin-Holck/6000000004272868888! Dessuten kan nevnes: Ovennevnte Günther v. der GROEBEN ble i sitt ekteskap med Katharina v. Rippe(n) far til bl.a. Christopher v. der Groeben til Vitzeband og Gunderslevholm (1580-1617), naturalisert som dansk adelsmann i 1610 og gift med Jytte Henriksdatter Gyldenstierne (1582 Baahus-1642 Orebygård), som 2. gang ble gift med Eiler Urne til Rudbjerggård (1592 Aarsmarke-1640 Skien), hvis søster, Else Knudsdatter Urne til Aarsmarke (ca. 1595 Aarsmarke, Maribo, Lolland-1650 Fossnes), ble gift 1. gang med Christian v. Hadeln (1587-1628) og 2. gang med Preben v. Ahnen (1606 Rügen-75 Fossnes), sønn av Staffen v. AHNEN og Anna v. Zuhmen: se litteraturlisten her ovenfor under Bohlen:1853! Og Jytte GYLDENSTIERNES bror, Knud Henriksson Gyldenstierne til Aagaard og Møgelkær (1575-1627), ble gift med Sophie Lindenov (1588 Hindsgavl-1666) (se https://www.geni.com/people/Sophie-Lindenov/6000000000212210868), som ble gift 2. gang med Henrik Rantzau til Schönweide (1599-1674), riksråd og sønn av Frantz RANTZAU til Breitenburg og Anne Eriksdatter Rosenkrantz (1566 Sandviken, Hordaland-18. okt. 1618 Schönweide, Plön, Holstein). Denne riksråd sto fadder for Joachim SCHEELS datter: Se stamtavlen ovenfor: «Abel Cathrine Scheel (3. juli 1670-1754), ble døpt den 6. juli 1670 i Kolding. Dåpsattesten lød på «Jochum Skel Gardener paa Slotted Hans Datter Abel Catharin». Faddere: «H[erre] Heinrich Rantzau», kong. råd og kommissarius; «W[elbaarne] Ulrich Sandberg Ob.lieutenant og Commissarius»; Rudolph Faust[18], amtsskriver [senere (1672-86) borgermester i Kolding]; Margrethe Fabian Zölnerin; Abigael Andersdatter.» (Scheel:1948,105 og privat brev fra C.F. Scheel, som har kirkeboken for Kolding i mikrofiche.)


  • °°°Jansen, Einar: «Nogen gamle Larvik-slegter», i: O.A. Johnsen: «Larviks historie», 1. bind (1923), s. 582-612, med stamtavler over slektene Bugge, Bøckman(n), Falkenberg, Hesselberg og Wright.


  • °°°Jantzen, A: «Om nogle Medlemmer af Slægten ‘Piper’ i ældre Tid», i: Kirkehist. Saml. 5. rekke I, «Smaastykker. XXII», s. 735-755. (At de Pipers i Sønderborg og i Christiania er av samme slekt, fremgår forøvrig av heraldiske årsaker. Og høyst sannsynlig var Vilhelm Piper en sønn av Johannes Piper [ant. født 1577 i Spandau; død etter 1627], apoteker i Haderslev, og NN Bate, en datter av Haderslevs første apoteker og (~ 1571) Mette Schumacher, datter av Wilhelm (Willem) S. fra Koesfeld, som 1542 ankom Haderslev, hvor han nevnes som borgermester 1550/81. - Mettes søster Marg. Schumacher døde 1635 i Kolding som enke etter Herman Reiminch, hvis søster Anna Reimers var gift med borgermester i Haderslev Johann Schnell, med hvem hun ble svigermor til Niels Toller den eldre.) - Den i stamtavlen omtalte dr. Joh. Lassenius, Frederik Philip Pipers svigerfar, var en sønn av Jeschius (Johannes) Lassenius, 1635 prest i Waldow (og Anna Sieverts, dtr. av en sekretær i Bütau), sønn av den polske adelsmann NN Laszczynski og NN SOMMER, dtr. av Gallus Sommer, kurfyrsten av Sachsens hoffprest. Skjønt denne siste opplysning om en Gallus Sommer bør visst tas med en klype salt, da det visstnok ikke har vært en prest av dette navn tilknyttet hoffet i Sachsen, slik at her kan foreligge en forveksling med Gallus Döbler: se https://de.wikipedia.org/wiki/Gallus_Döbler.


  • °°°Jensen, Jytte: «Organisering og finansiering af byggeriet på Ulriksholm i 1630’rne og 1640’rne» (1977). S. 17f: «Da Christian IV havde overtaget Skinnerup og gods, blev det straks gjort til et regnskabslen...Dernæst blev det bortforpagtet for 752 dlr. årligt i 1620-22 til Hans Oldeland på Trellerup og fra 1622-28 til Odensekøbmanden Augustinus Ebbel. Herefter var det underlagt landsdommerembedet til 1632, da godset d. 26. febr. 1632 formelt blev skødet fra Christen Knudsen (Akeleje) til Ulrik Christian Gyldenløve, Chr. IV og Vibeke Kruses toårige søn. / I de følgende 13-15 år blev godset administreret af følgende: / febr. 1632 - 1/5 1634 Rigsmarsk Anders Bille til Damsbo, lensmand på Rugård. / 1/5 1634 - 1/5 1643 Steen Bille til Kærsgård, lensmand på Rugård 1634-53. / 1643 - 1/5 1645 Arent von der Kuhla, kgl. staldmester, der afløste Sten Bille, da denne skulle ledsage prins Valdemar Christian til Moskva. / 10/5 1645- (1647) Iver Vind, lensmand på Dalum Kloster. / I 1645 overdrog Chr. IV. Ulriksholm med tilliggende til Ulrik Christian [s. 18:] Gyldenløve, der i de følgende år til ca. 1654 mest opholdt sig i udlandet. Her førte hen [sic] ‘et wüstes Leben’, der sammen med gæld i forbindelse med hvervning af tropper til den dansk-svenske krig 1658, resulterede i, at Ulriksholm efter hans død i dec. 1658 sammen med avlsgårdene Trellerup og Østergård måtte overdrages til hamborgske og københavnske kreditorer.» Arent v. der Kuhla ble 2. okt. 1642 viet til Anne Vind, datter av den etterfølgende lensmann på Dalum Kloster len Iver Jacobsen Vind av Grundet og (~ 1621) Helvig Skinkel. Iver Vind var ansatt i kancelliet 1612-21 og 1626-44 var han øverste sekretær. Riksråd ble han i 1644 og var da (siden 1637) forlent med Lundenæs og i 1645 fikk han Dalum Kloster len, hvor han døde 17. feb. 1658. S. 33: « Denne kontrakt, som er den eneste bevarede, viser, hvorledes en aftale om transport blev sluttet: ‘Kiendis iegh Knud Pedersøn Baastrup førige borger vdi Vedell och giør hermed for alle witterligt att erlig och welb. mand Arendt von der Kula kongl. maÿts staldmester och befallingsmand paa Dalum Kloster hanss fuldmegtige Niels Ibsønn fougidt paa Wldrichsholm [etterfulgt av Carstens] haffuer i dag wdi gudtz naffn acorderrit med mig i saa maader, at ieg schall hendte huis mursteinn, som thill Wldrichsholmbs bygnings fornødenhed behøffuis, weed welb. Hening Walchendorffs theigeloffn wed Thisellholdt, ...» S. 56: «Ovenstående viser, at allerede i slut. af 1640’rne og til midten af 1660’erne var Ulrik Christian Gyldenløve og hans arving jomfru Christina Sofia Amalia von Ahlefeldt i alvorlige pekuniære vanskeligheder, som ihærdigt blev forsøgt afværget af den energiske foged Jørgen Carstensen, til han blev kgl. tolder i Kerteminde 1660, hvor han døde kort tid efter.» Jfr. Larsen:1965. Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bramstedter_Schloss.


  • °°°Juel, overretssakfører A: «Drammensfamilien Smith • Genealogiske og personalhistoriske oplysninger» (1934). S. 6f: «Lauritz Lauritzøn var gift to ganger: / 1) Antagelig i Hurum ca. 1668 med Anna Mortensdatter Sand, f. ca. 1640 og ifølge ovennævnte kirkeregnskap 25/8-1675 ‘begrafuen huos hindes sall. forrige mand’…Skiftet efter hende blev sluttet 14 august 1677. / Hun var datter av Morten Lauritzsøn (Sand) og Sibylla Hansdatter Erfings. / Morten Lauritzsøn er senere tillagt familienavnet Sand efter gaarden Store-Sand i Hurum, som han i 1638 fik ved mageskifte med Oslo Capitel mot andet gods i Follo. Selv brukte han aldrig familienavnet Sand. Han var foged i Follo, men blev 1631 av statholder Christopher Urne beskikket til tolder ved Drøbak og Hurum toldsteder… / Anna Mortensdatter Sand blev første gang ca. 1660 gift med borger og handelsmand paa Bragernes Truels Olufssøn Stranger, f. i Tønsberg ca. 1632, død paa Bragernes ca. 1668, nedsat i sin murede begravelse i Bragernes kirke; søn av kjøbmand Oluf Truelsen Stranger og Dorothea Tronsdatter. Med sin første mand hadde Anna Sand 3 barn og blev saaledes tillike stammor for familien Stranger. / Med sin 2den mand Lauritz Lauritzøn hadde hun følgende to sønner, der antok navnet Smith: / 1) Anders Larsen Smith, 1670–1727, der blev boende i Drammen som forretningsmand og er stamfar for den norske gren av familien Smith, og 2) Truels Larsen Smith, 1672–1730, der blev høiesreretsprokurator i Kjøbenhavn og er stamfar for den danske linje.» S. 8: «Anden gang blev Lauritz Lauritzøn ca. 1679 gift paa Bragernes med Anna Søfrensdatter Moss, død der, begravet 15 april 1687, hvilket egteskap var barnløst. Hun var datter av kjøbmand i Fredriksstad og Moss Søfren Pedersøn  og Karen Samuelsdatter og hadde første gang været gift med borger til Fredriksstad og Moss Hans Henningsen Lemmich, efter hvem skifte blev sluttet 18 september 1677; søn av kjøbmand i Fredrikstad [sic: med én s denne gang] Henning Hansen Lemmich. Med sin første mand hadde hun 3 barn. / Lauritz Lauritzen blev saaledes far for tre kuld sammenbragte barn: Stranger, Lemmich og Smith. Desuten hadde han tat til sig som pleiedatter sin 2den hustrus søsterdatter Maren Ambrosiidatter Flor, datter av sogneprest til Vaale Ambrosius Flor og Karen Søfrensdatter Moss.»


  • °°°Juel-Christensen, Ove: «Supplement til ‘Slægten Edinger’», i: Personalhistorisk Tidsskrift Årg. 76, 1956, 13. Række, 4. Bind, 4. Hefte, s. 157-171: se https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/79516/114640! S. 157: «I dette tidsskrifts 9. række 3. bind har administrator, dr. phil. Albert Fabritius offentliggjort en stamtavle over slægten Edinger. Siden har jeg med mellemrum beskæftiget mig med slægten, og jeg kan nu, med bistand af gebealog Alfred Larsen, give forskellige uddybende oplysninger. I det efterfølgende benyttes de samme personnumre som i ovenanførte stamtavle.» S. 158: «Nr. 2. JOHAN WILHELM EDINGER: Støttet på en antegnelse i rentemester regnskabet 1650-51 fol. 185, har det længe været rejst tvivl om denne persons forhold. En nærmere undersøgelse har nu vist, at det i virkeligheden drejer sig om to personer, som her vil blive benævnt 2A og 2B. Af hensyn til overskueligheden vil deres biografier i helhed blive bragt nedenfor. / Nr. 2A. JOHAN WILHELM EDINGER + 27. febr. 1651 i Haag. Han må nædvendigvid være søn af første ægteskab, da han allerede 1640 kan rejse ud som hovmester… / 1640 rejste han som hovmester med den senere oberst [s. 159:] Hans Friis til Clausholm på en treårig rejse til Tyskland, England, Frankrig og de spanske Nederlande. … , og blev sekretær ved Corfitz Ulfeldts ambassade til Holland 1647. Da kong Christian IV blev misfornøjet med Ulfeldts store pengebrug, forsøgte han at få oplysninger herom fren direkte fra Edinger. Han blev 20. marts 1650 udnævnt til resident i Nederlandene, ig ankom dertil i slutningen af april. Allerede i efteråret samme år blev han syg af en svulst i det venstre lår, hvortil senere stødte koldfeber, og fra 1. november 1650 var han sengeliggende. / ~ ca. 1648-50 BIRGITTE DICHMANN + 21. juli 1668. Datter af borgmester i Malmø Ewert Dichmann. … Hun betegnes som meget smuk, og stod Corfitz Ulfeldt og Leonora Christina meget nær. Således ledsagede hun Ulfeldts på anbassaden til Holland, og det er formentlig gennem dem, at hun lærte Edinger at kende. Hun ~ 1° borgmester i København Reinholdt Hansen, +1646, og ~ 3° 28. jan. 1660 Frantz Eberhard von Speckhan [se Frantz Eberhardt Speckhan!!] + 1698. Major, senere stiftamtmand over Ribe amt.» (Juel-Christensen, O. (1956). Supplement til »slægten Edinger«. Personalhistorisk Tidsskrift, 76(13_4_4), 157–171. Hentet fra https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/79516.) Han var altså født i faren, Nicolai EDINGERS 1. ekteskap med NN; så giftet Nic. EDINGER (+ Kbh. 1646) seg 2. gang ca. 1630 med Ellen Baltsersdatter Heisch (+ Kbh. 1690)), og hún ble mor til «Nr. 2. B.» Johan Edinger (ca. 1639 i Kbh.-1667 sst.), som ca. 1657-58 ble gift med Elisabeth Kriech (+ 1794 i Kbh.): se her nedenfor i litteraturlisten snart under Larsen:1965!! Og nå er det videre interessant hva Albert Fabritus (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Albert_Fabritius) skriver innledningsvis i sin stamtavle, «Slægten Edinger» (se https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/79051/114175), av 1930 i PHT, årg. 51, 1930, 9. rekke, 3. bind, 1. hefte, s. 46-70. Nemlig øverst på s. 48 (rett før selve stamtavlen begynner): «Stamtavle over Slægten er tidligere trykt 1786 af Gjessing (Jubellærere III), og i 1925 gav Dr. Louis Bobé en Oversigt over en Del af Slægten i: Die deutsche St. Petri Gemeinde zu Kopenhagen. / Ordningen af den foreliggende Stamtavle vil formentlig ikke volde Vanskeligheder, det er den samme, som nu anvendes i Danmarks Adels Aarbog; for at lette Oversigten er Individerne nummereret fortløbende, og over hvert Kuld Sødskende er Forældrenes Navne anført med Henvisning til deres Nr.» Men allerede i 1956 viste altså Albert Fabritius’ forøvrig høyst brukelige stamtavle seg å være foreldet eller feilaktig m.h.t. slekten EDINGERS mest kjente menn i de to første leddene i København; og i våre dager - ca. 66 år etter Ove Juel-Christensens «Supplement til ‘Slægten Edinger’» med den klokkeklare korreksjon publisert i Personalhistorisk Tidsskrift i 1956, opererer stadig den til Danmarks Adels Aarbogs dessverre altfor tett tilknyttede genealog Finn Holbek med denne villedende genealogi, hvor Birgitte Deichmann eller «Dichmanns» 2. ekteskap med Johan Wilhelm Edinger (+ 27. feb. 1651 i Haag) er utelatt: se (nettsiden besøkt 12. feb. 2022): https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3886&tree=2! Se videre her nedenfor i litteraturlisten under Larsen:1965, selve hovedteksten før de 18 NB’er!




  • °°°Kongsrud, Helge: «Det norske kanslerembetet • Kompetanse, funksjoner, arkivdannelse og overleveringsveier» (Riksarkivaren. Skriftserie 34. 2011). S. 40f: «Vårt kjennskap til kanslernes vita er varierende. Historikere har tradisjonelt plassert kansler Jens Bjelke som en av de sentrale aktører i hans samtid innenfor epoken mellom reformasjonen og eneveldet. Han har da også fått sin monografi i professor Yngvar Nielsen: Jens Bjelke til Østråt. De øvriges karrierer er mindre utforsket. Norsk biografisk leksikon inkluderer alle kanslerne fra 1530-årene unntatt Johan Venstermand og Johan Friedrich Marschalck [se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Frederik_von_Marschalck]. Samtlige kanslere er imidlertid inkludert i det første Dansk biografisk Lexikon. Etter at dette verk innsnevret sitt fokus fra den dansk-norske helstat til Danmark alene, kom kun kansler Peder Huitfeldt med i verkets andre utgave. Og bare den sistnevnte kansler og Jens Bjelke kan sees biografert i verkets tredje utgave. Det er ellers nyttig å finne alle kanslere unntatt Oluf Kalips registrert i Danmarks Adels Aarbog. // Saksvarende observasjoner gjort inntil mellomkrigstiden er systematisert av Halfdan Koht i artikkelen om Det gamle norske riksarkive [sic] og restane frå det. Han resonnerte utfra den rigide [!] forutsetning at kongedømmet like fra Håkon V’s tid hadde dannet et virkelig sentralarkiv for hele riket, og at dette kunne lokaliseres til Akershus slott. / [S 41:] Denne historiske anvendelse av arkivbegrepet er i etterkrigstiden behandlet av cand. philol. Einar Blix. Han drøfter professor Halvdan Kohts aksiom ut fra spørsmålet: Hadde Norge et riksarkiv i middelalderen? Cand. philol. Einar Blix konkluderte med at den primitive statsmakt i denne perioden hadde hatt ikke ett, men flere arkivdepoter. En ambulerende administrasjon måtte ha skapt en rekke mer og mindre aktive arkiver, forvart på de ulike slott hvor monarkene tok inn og holdt hoff.» S. 59: «1500-tallets etter-refomatoriske kanslere fikk fremdeles sine utnevnelsesbrev på ‘prostiet’ ved Mariakirken; det vil i det minste si forvaltningen av prostigodset med de tilhørende inntekter. Iallfall i denne forstand kom ‘prostiet’ til å følge kanslerne (Niels Henrikssøn), Peder Huitfeldt, Oluf Kalips, Johan Venstermand og Hans Pedersen (Litle) gjennom periodene 1543-72 og 1592-1602. Deretter mistet utnevnelsene sin rest av geistlig forankring ved at kanslerne ikke lenger mottok brev på prostier.» S. 61: «La oss se hvem som innehadde det yngre kanslerembedet (1532-1679), og når det sto ledig. Embedets utvikling kan inndeles i seks faser fra 1530-årene av: / 1532-1542 (Morten Krabbe): Reformasjon og delvis avvikling. / 1542-1547 (Niels Henrikssøn, 1543-1546): Overgangstid. / 1547-1572 (Peder Huitfeldt, Oluf Kalips, Johan Venstermand): Flest danskfødte kanslere. Delvis nydannelse. / 1572-1592 (Stattholderskapet): Kanslerløs periode. Foreløpig avvikling. 1592-1674 (Hans Pedersdøn (Litle), Anders Green, Jens Bjelke, Ove Bjelke): Bare norskfødte kanslere. Rekonsolidering. / 1660-1679 (Overlappende med Ove Bjelkes funksjonstid i perioden forut, Johan Friedrich Marschalck, 1674-1679): Avvikling og opphør.» Se mere om Kalips - og hans familieforhold - her nedenfor under Larsen:1965, det 12. NB!


  • °°°Kosegarten: D. Joh. Gottfried Ludwig: «Nachricht von der Wiederauffindung der durch Thomas Kantzow eigenhändig geschriebenen zweyten hochdeutschen Abfassung seiner Pommerschen Chronik» (Greifswald 1842). Se særlig s. 11 om medlemmer av slekten Scheele (Schiele) på Rügen hér: Kosegarten. S. 11: «…mit ziemlich großer Schrift die Worte: Ex bibliotheca Jeans Scheelen. Dieser Name erinnert sogleich an die ehemals auf dem Gute Neklade, oder Nekla, bey Bergen auf Rügen wohnende adelige Familie S c h e e l e, die sich anfangs auch S c h i e l e schrieb. Da der D. Grümbke zu Bergen mit der Geschichte der Rügenschen Geschlechter sehr vertraut ist, so fragte ich ihn vor kurzem, auf welchen Scheele, als ehemaligen Besitzer des Kantzowischen Autographi, man wohl rathen könne. Hr. D. Grümbke hatte sogleich die Güte, mir den Scheelischen Stammbaum zu senden, aus welchem ich hier nur anführe: a) J o a c h i m • S c h i e l e , erwirbt Neklade ao. 1619. stirbt in Schweden ao. 1629. b) dessen Sohn J o h a n n • S c h e e l e auf Neklade, vermählt mit Barbara Seltrecht, Tochter des Wolgastischen Archivar D. Jakob Seltrecht, stirbt 1641. Herr D. Grümbke fügte hinzu: „ Der ehemalige Besiger des Kantzowischen Autographi war ohne Zweifel Johann Scheele auf Neklade, zu welchem durch seinen Schwiegervater, den herzoglich Wolgastischen Archivar, die Handschrift gelangt seyn wird. Noch im Jahr 1656. oder 1658. lebte ein Ulrich Seltrecht, wahrscheinlich ein Bruder der Frau Barbara von Scheele, zu Neklade. In der Scheelischen Familie war einige Liebhaberey für die Pommersche Geschichte. Johann Scheeles Bruder, Balzer Scheele, gab zu Wittenberg ao. 1620. die in Dähnerts Pommerscher Bibliothek Bd.1. Th. 3. S. 65— 67. beschriebene Dissertatio historico-oratoria de Pomerania heraus. Er fiel als schwedischer Major in der Schlacht bey Leipzig ao. 1631. [Egentlig døde han først i 1632 i Bergen på Rügen av de sår han fikk under slaget ved Breitenfeld ved Leipzig. Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Breitenfeld_(1631)#Bakgrunn.] Wahrsscheinlich hinterließ er einige Bücher, welche mit denen seines Bruders vereinigt zu Neklade eine bibliotheca Jeans Scheelen bildeten. Die Form Jean ist wohl die Französirung des Johan, und das Wort von ließen damals die meisten Rügenschen Adeligen aus ihrem Namen fort. Von Neklade mag die Sandschrift durch Schenkung nach Putbus gekommen seyn. Wenigstens sagte mir der verstorbene Hofrath Engelbrecht zu Putbus, welcher auch dem dortigen Archive vorstand, fie sey dorthin geschenkt worden. Pastor Mildahns zweyte Frau war Tochter des Pastor Macht zu Wilmenitz, wohin bekanntlich damals Putbus eingepfarrt war. Mildahn könnte daher die Handschrift von Putbus vielleicht nur durch seinen Schwiegervater geliehen gehabt haben.“ Die Vermuthung des D. Grümbte, daß das Kantzowische…» osv. Se dessuten: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gottfried_Kosegarten_(Orientalist). Og se: https://de.wikipedia.org/wiki/Thomas_Kantzow! - I denne sammenheng kan det jo også nevnes, at borgermester i Stralsund og denne bys kronikør, Johann Albert Dinnies (1727 Stralsund-1801 sst.) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Albert_Dinnies), har skrevet mye om Pommern, og også om den eldre adel på Rügen: Se under «Werke (Auswahl), Ungedruckt» - «Genealogien der Fürsten von Rügen, der von Ihnen abstammenden Häuser und des alten Pommerschen und Rügenschen Adels. Stadtarchiv Stralsund, Hs 299-301 (Konzept), 293-296 (Reinschrift)». Kronikørens - og genealogens - foreldre var Lorenz DINNIES (1686-1739) fra Anklam, «Altermann des Gewandhauses in Stralsund», og Barbara Regina Pütter (1701-48), datter av Heinr. PÜTTER (1672-1702) og Barbara Eleonore Charisius (+ 1710) (som intet har med den danske slekt av dette navn å gjøre): se https://www.deutsche-biographie.de/gnd122704754.html#ndbcontent! Og dessuten: jfr. en mulig slektning (?), Barbro v. der PÜTTERN (fra Stettin) (1677-1708) ~ 1722 Behrend (II) Christoph v. Klinckowström (1677-1754) i litteraturlisten her ovenfor under Helm:1968; og se også under Larsen:1965, det 5. NB! Se også https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Carisien_nr_2137!


  • °°°Kringelbach, Georg Nicolai: «Den danske civile Centraladministrations Embedsetat 1660-1848» (1889).



  • °°°Larsen, Svend: «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede» I-II (1965) (= I «FREMSTILLING» og II «BILAG OG REGISTRE»): se https://www.ronlev.dk/ovrige-artikler/2907-studier-over-det-fynske-radsaristokrati-i-det-17de-arhundrede-af-svend-larsen-1965.html. Bd. I, 64: «Som eksempler på de faste lønningers størrelse har Fussing for Gjessingsholms vedkommende fundet beløp svingende mellem 14 og 20 rdl. årlig, altså noget mindre end de faste lønninger, der var tillagt byfogeder og byskrivere. Alene den omstendighed, at fogedpengene var en procentvis beregnet afgift, måtte medføre, at visse fogedstillinger var mere indbringende end andre. Til sammenligning med iagttagelsen fra Giessingholm kan oplyses, at Jørgen Carstensen, der var foged på Ulriksholm fra 1649 til 1660, da han - umiddelbart før sin død - blev tolder i Kerteminde, havde et tilgodehavende hos Ulrik Christian Gyldenløve på 49 rdl. i årlig løn og en klædning. Ladefogeden fik kun 10 rdl. [note 50]». Note 50 [s. 270]: «Jørgen Carstensen nævnt foged på Ulriksholm (Ktm. tbg. 1648, 24/4 flg., jvf. Bjerge h. tbg. 1660, 9/7 samt antegnelser til Ktm. toldrgsk. 1660). Enken, Karen, der var datter af rmd. Poul Christensen, stævnede Ulrik Christian Gyldenløve for tilgodehavende fogedløn (Bjerge h. tbg. 1660, 5/11).» Jfr. Jensen:1977! - NB: De følgende sitater fra Svend Larsens to bind er også å finne under «Litteratur» til Rosenkrantz (utdypende artikkel). Og da dette tobindsverk gir den grundigste innføring i slekten LANGEMACHS genealogi i Danmark, som pr. 2022 finnes utgitt i bokform, særlig tavle «XLVI Jens Madsen Rosenberg» på s. 199-292 (med flere henvisninger til tidsskriftsartikler etc.; og på nettet er mange opplysninger kommet til i de senere år m.h.t. samme slekt i sine tidlige ledd - i Kiel), er dette et velegnet sted til å komme inn på en hittil uløst historisk gåte, som Axel Scheel har prøvd å løse under NB 5 i artikkelen «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» (se https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/) (et nettsted, som er blitt midlertidig «lammet» av overraskende redigeringsproblemer (sprengt kapasitet ved nedlasting av for mange illustrasjoner o.l.), slik at resonnementene ennå ikke - pr. 7. feb. 2022 - er kunnet blitt fullført), nemlig at Mikkel Langemach (Langemack), generaltollforvaltert tilknyttet den etterhvert svært så mektige rentemester (fra nov. 1660) Heinrich Müller (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Henrik_Müller) i Danmark og sannsynligvis identisk med gullsmeden Mikkel Langemach født ca. 1623 i København og bror av Otto Langemach (født ca. 1620 i Kbh.) - og av Pernille Ottesdatter Langemach (1623 Kbh., Sokkelund herred-29. juli 1681 Odense St. Knuds sogn) (se https://www.geni.com/people/Pernille-Langemach/6000000009704456551), som ble gift med Jens Madsen Rosenberg (ca. 1618 Kbh.-82 Odense), slottsskriver, borgermester i Odense. Ja: samtidig som denne antagelse kan sies å ha blitt bekreftet (eller ytterligere sannsynliggjort), synes nemlig selve gåten om svogerskapet å kunne finne sin enkle løsning, da nemlig Peder Wibe (ca. 1596-1658 Trondheim) (mor: Mette Lauritzdatter) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I36011&tree=2), som 1. gang ble gift med NN fra Frankrike (et ekteskap, som førte til, at den franske konge adlet ham!) og som 2. gang ble gift i 1639 med Anne Cathrine Budde (1619-65) (~ 1662 med Joachim Frederik Vind: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3280&tree=2), nemlig var en halvbror av Simon Wibe (etter 1600-71) (mor: Anne Surbech), som ble gift med Elisabeth LANGEMACH (+ etter 1676), som i 1671 fikk utlagt gods på Sjælland (!), og som i 1676 ansøkte kongen om understøttelse til seg og sitt barn. Og Simon Wibe var i 1650 kancelliforvalter (!) i Tyske Kanselli, og hans enke fikk utlagt gods på sin ansøkning. Og mest sannsynlig må denne ELISABETH Langemach ha vært en datter av generaltollforvalter Mikkel LANGEMACH - altså av Anna Pedersdatter og gullsmeden Mikkel Langemach, sønn av gullsmed Otto Langemach (ca. 1586 Kiel-1628) (og Helvig Matsdatter), som var en sønn av rådslegen i Kiel 1592-1610, Michael LANGEMACH (ca.1549 Kiel-1630), og ELISABETH Riepen (Rixon) (ca. 1565 Kiel-etter 98), som isåfall Elisabeth Langemach (~ Simon Wibe) kan ha blitt oppkalt etter. Og slik forklares også «svogerskapet»! Og at denne hypotese stemmer, underbygges også av, at Elisabeth RIEPENS sønn, Johann(es) Langemach (1592-1645 Kiel), 1636 erkediakon i Kiel (se liste over erkediakonene i Kiel hér: forum.ahnenforschung; men bemerk, at denne liste dessverre bare rommer Johannes LANGEMACHS formann som erkediakon fra 1606-36, nemlig Heinrich Langemake [~ 1602 Anna Suhm] [og hopper over Johannes Langemach {+ 1645} og lister opp direkte deretter - fra denne erkediakons dødsår - Johannes Brauer, altså erkediakon fra 6. juni 1645-69]: se LangemakeSF.pdf!) (~ 1621 Anna Cornap), i sitt andre ekteskap av 1623 med Anna Wessling (1602 Leipzig-44 Kiel) ble far til Catharina Langemach (1624 Kiel-ca. 1660), som hun og hennes tilkommende ektemann Joachim Scheel (ca. 1633-85 Kbh.), urtegårdsmann, slottsgartner (og til slutt vollmester i Kbh.) etter kgl. bev. av 19. des. 1663 fikk lov til å gifte seg hjemme i huset i Kbh. Han var en sønn av offiseren Heinrich SCHEEL (+ 21. sept. 1634 Svavested [Schwabstedt]) og Magd. Reimers (tidligere angivelse: født 1630, men hevdes nå også å ha bltt født ca. 1609 - på Tiselholt! [?], en angivelse, som også finnes på flere nettsteder, fx. hér: https://reventlow.dk/tng/getperson.php?personID=I22973&tree=reventlow; men se først og fremst: https://www.geni.com/people/Inspector-Heinrich-Reimers/6000000079627611923), som enten kan ha vært en yngre søster (hvis hun var født «ca. 1609»), men som kanskje snarere var en tvillingsøster (?) av Heinrich (Henrich, Hinrich) REIMERS (6. okt. 1600-65 Lindewitt), forvalter av de rantzauske godser Lindewitt, Hoxbro og Klixbüll og statholder Gerhard Rantzaus sekretær, 1643-45 proviantmester på festningen Krempe, som ble gift i 1631 i dansesalen i rådhuset i Kiel (!) med Anna Hannemann (1602 Krempe-74 Lindewitt) (se hennes mulige [!] forfedre i litteraturlisten her nedenfor under Sastrow:1595[1823/24], det 5. NB!) , hvis familie måtte forlate Lindewitt under svenskenes innfall. Deres datter Anna Reimers (1640-1711) ble gift i 1659 med Michael Gude (1626-96) (se barnas ektefeller hér: https://www.geni.com/people/Michael-Gude/6000000084478779849); og datteren Marg. Cath. Reimers (1643-83) ble gift den 21. juni 1667 på Breitenburg med Michael Wibe (også: Wiebe/Wiebel), sønn av Mads Jensen Medelfar (1579-1638 Lund), 1620 biskop i Lund, og dennes 3. hustru Mette Wibe, hvis helbror Simon Wibe ~ Elisabeth Langemach! - Jens Engberg: «Dansk Finanshistorie i 1640’erne» (Universitetsforlaget i Aarhus 1972), s. 49: «Renteskriverne var borgerlige. … Renteskriver Hans Numsen, i Rentekammeret fra 1642 til 1644, kom fra Sønderjylland, måske fra Husum. Renteskriver Herman Hansen, i Rentekammeret fra 1620 til 1635, derefter tolder i Øresund, havde tilnavnet Holsten og kan altså også formodes at have haft tilknytning til hertugdømmerne. Også renteskriver Hans Wesling [se https://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I3752&tree=1], der særligt var beskæftiget med revision af de på tysk [!] førte regnskaber fra hertugdømmerne, kunne være holstener.» Se Hans Mortensen Wesling; se også http://nose.dk/Norge/wesling.html. S. 51f: «Det er betegnende, at så mange af dem [s.52:] havde sikret sig gravsteder i Nicolai kirke, og at de her lagdes side om side med de storkøbmænd, som de var brødre til eller besvogrede med. Det kan f.eks. nævnes, at renteskriver Jens Hansen, ansat i juni 1645, var svoger til den i finansforvaltningen så formående Henrik Müller [hvis øvrige familie kan sees hér: https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F15865&tree=2]. Renteskriver Anders Sørensen var gift med en datter af storkøbmand og statsleverandør Steffen Rode, hvis enke i 1640-erne havde et næsten fuldkommen monopol på handelen med kongens øksne. Renteskriver Hans Numsen var gift med Inger Margrete Vibe, en datter af biskoppen i Lund og sønnedatter af rådmand Jens Rasmussen og datter af den store købmand Mikkel Vibe, borgmester i København. Vibe-familien var beslægtet med to andre patrisierfamilier, Lorck’erne og Surbeck’erne.» Osv.! S. 53: «Renteskriver Hans Numsen havde tjent hos Corfits Ulfeldt, der sikkert har skaffet ham ind i Rentekammeret. Ulfeldt gjorde Hans Numsen en endnu større tjeneste ved at bringe ham fra Rentekammeret til Holmen, hvor han blev materielskriver. Han blev derved placeret ved selve udspringet af rigdommens kilde. I klar erkendelse af, hvem han skyldte sit held, lod han sin ældste søn døbe Corfits og sin ældste datter Eleonore Christine. Hans Numsen lod sig før 1652 male af kongens hofmaler Karel van Mander til et [s. 54:] prægtigt epitafium, der endnu hænger i Holmens kirke. Man ser på maleriet den forhenværende renteskriver selv, hans hustru (en datter af biskoppen i Lund) og deres børn, hvoraf en blev generalmajor til hest, deputeret i Landgeneralkommissiariatet og ophøjet i adelsstanden. Andre af Hans Numsens børn blev giftet ind i det borgerlige og lærde Københavns fornemste familier. To sønner og en dattersøn af renteskriver Christoffer Harbo, senere tolder i Norge, blev ligeledes adlet.» Materialskriver på Bremerholm Hans v. NUMSEN (~ 1649 Maren Willumsdatter Deichmann, hvis faster Birgitte Dichmann ~ 1° borgermester i Kbh. Reinholdt Hansen [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3890&tree=2]; ~ 2° ca. 1649-50 med Johan Wilhelm Edinger [et ekteskap som utelates på Finn Holbeks nettsider: se litteraturlisten her ovenfor under Juel-Christensen:1956; hvorfor det heller ikke kommer frem, at denne Johan Wilhelm EDINGER, som døde i Haag i 1651, var en HALVBROR av Johan Edinger født ca. 1630 i Kbh. og død sst. i 1667 etterlatende enken Elisabeth Kriech, som giftet seg i 1669 med vinhandleren Johan Funch]; ~ 3° 28. jan. 1660 med Frantz Eberhard von Speckhahn [+ 1698] [se Frantz Eberhardt Speckhan!], major, senere stiftamtmann over Ribe amt!) - denne materialskriver Hans von Numsen ble altså gift 1. gang med Inger Marg. Wibe (1622-47) (hvis helbror Michael Wibe ~ på Breitenburg med Marg. Cathrine Reimers), hvis sønn, Mathias v. Numsen (ca. 1646 Skåne-) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I32295&tree=2), fikk våpenbrev i 1688. Han ble gift i 1680 med Marie Ottesdatter Worm (1649-1715), enke etter (~ 1671) Peder Madsen Lassen (mor: Magd. Motzfeldt)! Og den i Frankrike adlede Peder WIBES helsøster, Marg. Wibe (1599-1651) (~ 1635 Christian Weiner), ble 1. gang gift i 1615 med Thomas Lorck (1569-1634), hvis søster, Maria Lorch (1574-1658) (~ 1598 Jürgen Vette), ble gift 2. gang ca. 1606 med Hans Lange, hvis mor var Brig. Fincke. Og deres farmor var Christina v. Andersen (+ ca. 1550), datter av Andreas Brodersen v. Andersen til Klixbøl! Fra ovennevnte NB 5 i artikkelen «Var fru Brüggemann…» osv. kan gjengis følgende informative passasje hér: «Men se særlig om denne nye eller korrigerte genealogi i det andre vedlegget, nærmere bestemt i litteraturlisten til artikkelen ‘Christian Kruse’ under Becker-Christensen:1988, altså Henrik B.-C.: ‘Protektionisme og reformer 1660-1814’, Dansk Toldhistorie II (Toldhistorisk Selskab 1988), hvorfra kan gjengis også hér fra s. 53 (fete typer ved A.S.): ‘I 1655 trak Henrik Müller sig tilbage fra stillingen som generaltoldforvalter. Mikkel Langemack blev senere hans efterfølger, men det ser ud til, at Langemack i første omgang måtte nøjes med at være toldforvalter over Sjælland og Jylland. I hvert fald fik han instruks herom den 24. december 1655, mens hans gamle kollega Henrik Tilemand, der i en ny instruks fra november samme år nu staves Tellemand, var toldforvalter over Fyn og Smålandene [jfr. Margarethe Telemann, som ble født i Kiel, antagelig i 1546 {+ juli 1590}, datter av Heinrich Telemann d.Ä. {Kiel 1520-73 eller 76} og Anna Nannette {Kiel 1524-etter 1598, ja, kanskje i 1616} og 1565 i Kiel gift med Ameling d.Ä. v. Lengerke {1536-1618 Kiel} {i overensstemmelse med s. 1 og 3 i «Stammfolge von Lengerke aus Osnabrück» av Jens Kirchhoff og Michael Kohlhaas hér: Stammfolge Lengerke aus Osnabrück}, ‘Tuchhändler’, 1575 rådsherre og 1609-17 borgermester i Kiel samt ~ 2. gang – vel i 1591 – med Engel Bremer {1561-1651}: se mere om disse personer i nærværende litteraturliste - altså til artikkelen ‘Christian Kruse’! - under Decken:1865, det 8. NB! Se dessuten her nedenfor under det 3. NB {til Becker-Christensen:1988}, da nemlig Margarethe TELEMANN synes å ha hatt en søster, Dorothea Telemann, som ble gift med Claus Holste, hvis svigerdatter Margarethe Elisabeth v. Lengerke var en datter av Ameling d.J. von LENGERKE {mor: Marg. Telemann!} og Catharine Blome]. At generaltoldforvalterembedet i første omgang er forblevet ubesat og hvervet blev varetaget af toldforvalterne understreges også af 1655-toldrullen, hvor der i modsætning til toldordinancen af 14. maj 1651 ikke tales om en ‘generaltoldforvalter’, men om ‘toldforvaltere. Mikkel Langemack fik dog formodentlig kort tid efter overdraget den øverste ledelse. Det antydes i hvert fald af nogle store samlede oversigter over toldindtægterne i hele Danmark, som han lod udfærdige for perioden 1. maj 1655 til 1. maj 1656 samt for hele året 1656. / Mikkel Langemack og generaltoldforvalterembedet overlevede enevældets indførelse. … / Ved nytår 1661 fik Mikkel Langemack endnu et hverv. Foruden at [s. 54:] være generaltoldforvalter blev han nu også generalkonsumtionsforvalter for hele Danmark. I disse to egenskaber var han direkte underlagt sin forgænger, rentemester Henrik Müller i Skatkammerkollegiet.’ Denne mann – den ledende tollembetsmann Mikkel Langemack i denne historisk betydningsfulle tid ved inngangen til éneveldet i Danmark – er ikke biografert i Dansk biografisk leksikon! Det er dessuten nesten umulig å finne opplysninger om ham i den historiske litteratur i Danmark! Bortsett ifra i Johan Jørgensens biografi over rentemester Henrik Müller (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Henrik_Müller)! Dessuten synes han å ha blitt nevnt i Personalhistorisk Tidsskrift to-tre ganger;…» osv. (se videre i samme 5. NB/lenken her ovenfor). Ovennevnte rentemester MÜLLERS svoger, Jens Hansen (+ 1654), var toller i Køge 1647-54, og altså en bror av Heinrich MÜLLERS hustru Sophie Hansdatter (1616-69),som etter sin død ble adlet Rosenstierne. Dette var en større søskenflokk, som også besto av Marte Hansdatter (født 1614/15; + 1683) ~ 1645 Hans Pedersen Bladt (1614-77), borgermester i København 1676-77(se https://www.geni.com/people/Hans-Pedersen-Bladt/6000000006570839061; se også opptegnelse om ham av 16. des. 1667, som lyder: «1667, den 16 decembris, Jørgen Foeg, licentiat, Hans Pedersen Bladt, borger och handlingsmand her i staden, bleffue effter Kong. Mayts. naadigst anordning af Hans Excell. her stadtholder Hr. Gabel indsatte at were raadmend her vdj staden» - altså hér: https://www.eremit.dk/ebog/kd/6/kd6_182.html), hvis datter Drude Bladt ble gift 2. gang i 1686 med Henrik Nielsen Adeler (1660-1718); Cath. Hansdatter ~ Herman Mercker (~ 2° i 1662 med Else Sophie NN: se utførlige opplysninger om slekten Mercker [Märker] i litteraturlisten til artikkelen ’Christian Kruse’ under Decken:1865, det lange NB 4, hér: https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/); og Henrik Hansen Varberrig ~ Marta Root (~ 1° Klaus Soll [+ 1678]; ~ 2° Marcus Radebant [+ 1648]), som i slutten av mars 1646 sto fadder for den senere brygger, amtsforvalter og ridefogd på Møn, Christen Arentzs (1646 Kbh.-1723 Stege), sønn av Arent BERNTSEN BERGEN og Karen Arentsdatter: se https://www.wikitree.com/wiki/Bergen-287 (som omtales her nedenfor - altså avslutningsvis i nærværende utredning under omtale av Gundel Sørensdatter May, som ble gift med Herman Arentzen (1647 Varbjerg-98 Ølsted), den yngre sønnen til forfatter og rådmann i Kbh. Arent Berntsen (1610 Bergen-80 Kbh.)! Og denne søskenflokk HANSENS foreldre var Hans Jensen (ca. 1580-1647), rådmann i Varberg (derav sønnens navn Varberrig) og Drude Root (ca. 1590 [Sønderborg?]-1651), antagelig en søster av sønnens 3 hustru Martha Root (?). Rådmannen hadde en bror, Niels Jensen, hvis sønn bar navnet Lauritz Muus og ble gift i 1612 med Bente Gundersdatter (~ omkr. 1622 med Henning Finsen [+ 1655 Varberg]). Deres sønn, Søren Larsen Muus (1609 Viborg-93), ble kornhandler i Christiania, hvor han kjøpte gården Vinderen, og i ekteskap med Øllegaard Olufsdatter (1621-1703) ble han far til Christian Sørensen Muus (1656 Cha.-1716) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Muus; - her vises det til en stamtavle, som ikke er helt i overensstemmelse med nærværende opplysninger; men denne stamtavle bygger på en eldre artikkel i PHT fra slutten av 1880-tallet [jfr. dessuten https://wiberg-net.dk/1235-Uggerslev.htm#NielsMuus], så se derfor også hér: https://www.geni.com/people/Biskop-Christian-Muus/6000000016482854270 - og se drøftelse av denne vanskelige genealogi hér [særlig 8.-10. generasjon i stamtavlen ved Per Nermo av 9. april 2019]: https://forum.arkivverket.no/topic/232004-muus-thott-slekten/page/2/), biskop over Ribe stift i 1701, 1712 bisp i Odense, som 2. gang ble gift med Vibeke Christensdatter Lund (1677 Cha.-1755 Odense), hvis halvbror, ovennevnte general, visestatholder i Norge og kommandant Johan Pedersen Wibe (Vibe) (1627 Frankrike-1710 Cha.), i sitt annet ekteskap med Marg. Marie Garmann (1663 Cha.-90 Trondheim) ble far til Margarethe von Wibe (1683-1763 Kbh.) (se https://www.geni.com/people/Margarethe-von-Wibe/6000000030290551891), som ble gift med Otto Friedrich v. der Osten til «Wisbu» (Kreis Regenwalde: se http://genwiki.genealogy.net/Kreis_Regenwalde) (1659 Woldenburg-1728 Trondheim), hvis sønn, Jacob Friedrich v. der Osten (1716-96), generalmajor, ble gift med Ulricha Eleonora Frølich (1722 Vestfold-48) (mor: Hilleborg v. Wettberg, hvis mor var Sidsel Jacobsdatter Grubbe), hvis sønn, Otto Frederik v. der Osten (1748-1818), ble gift med Ingeborg Marg. Edinger (1749-96)! Hun var en datter av Johannes EDINGER (og Anna Dor. Laub, hvis mor var født Scharffenberg), en sønn av Wilhelm Edinger (1659 Kbh.-1733 sst.) (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Wilhelm_Edinger), kjøpmann og VINHANDLER i Kbh., og Else Marg. Michelbecher (1668 Kbh.-1720 sst.). (Johannes EDINGERS søstersønn var friherre, lensbaron Povl Abraham Lehn [se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Poul_Abraham_Lehn], hvis hustru, Erica Christina Cicignon, var en datter av Johan Frederik de CICIGNON til Nakkebølle gods 1740-64, hvis mor var Karen v. Hausmann [se Hausmann (utdypende artikkel)] og 1. hustru Erica Kirstine baronesse Holck av Holckenhavn.) Og denne vinhandler EDINGERS foreldre var Johan Vilhelm Edinger (ca. 1625 Kbh.-67 sst.) og Elisabeth Kriesch, som 2. gang ble gift med Johan (Jørgen) Funck (+ 1687), sønn av Evert FUNCH (o. 1610-93, begr. i St. Petri [tyske] kirkegård i Kbh.), vinskjenk hos dronning Sophie Amalie, og Margareta NN (1615-72), som også hadde datteren Kirstine Funch (o. 1640-o. 94), som ble gift 1. gang med Peter Röpstorf, bundtmaker, og 2. gang med Rudolf Boldewin (o. 1620-etter 1712), som i et 1. ekteskap med NN (!) ble far til Simon Boldewin (o. 1660 Kbh.-før 1702), som i 1693 ble gift med Ida Syv (1666-1754), 1702-20 Dorothea Krags husholderske på Gisselfeldt, før hun i 1723 ble gift med Jens Mortensen Borrebye. Hennes mor var Karen Andersdatter Hoff, hvis søster Anne Andersdatter Hoff ble gift med Henrik Hjort, hvis sønn, Laurits Henriksen Hjort (født 1629/31 og død i 1675), ble gift 1. gang med Maren Tisdorph (+ 1660) (~ 1656 Henrik Hansen [~1650 Anna Mule], hvis mor, Cath. Henriksdatter [1582 Hamburg-1655], var i huset hos Ellen Marsvin) og gift 2. gang i 1661 med 1. hustrus søster, Karen Tisdorph (1632-1712) (~ 1677 Mathias Nielsen Sass, hvis bror, Paul Sass, ble gift med Marg. Schmidt v. Eisenberg Valentinsdatter), hvis sønn Henrik Hjort ble gift i 1692 med Anna Maria Scheel (mor: Susanna v. Holten): se stamtavlen ovenfor avslutningsvis! Og hennes søster, Ane Kirstine Pedersdatter Syv (+ etter 1 års ekteskap uten barn), ble gift med mag. Rudolph Moth Pedersen Bagger av Kjølstrup-A. (ca. 1678-1755), 1702 sogneprest til Hellested: se https://wiberg-net.dk/412-Hellested.htm. I denne delvis gåtefulle genealogi finnes flere spennende muligheter, og man bør vel i det minste stille seg det spørsmål: om Evert FUNCH og Marg. NN kan ha vært foreldre også til den Elis. Evertsdatter, som ble født den 24. juni 1637 i Güstrow og døde i 1718 som enke etter Hans Hansen Rosencreutz (ca. 1644-1708), Giord Andersens helt spesielt gode venn: se Giord Andersen (1651–1720). Og nettopp Wilhelm Edinger (1659-1733), hvis mor, Elisabeth Kriech (+ 1704), giftet seg 2. gang i 1669 med vinhandleren Johan Funck (Funch; sønn av Evert!), kausjonerte (!) i 1707 for Giord (Gjord) Andersen, som da var under tiltale og ikke fikk utbetalt et større statlig tilgodehavende! Forøvrig ble Wilhelm Edinger gift i 1686 med Else Margrethe Michelbecker (1668 Kbh.-1720 sst.) - som var en datter av kgl. kjellermester Gysbert WIGAND MICHELBECKER (1636-92) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Gysbert_Wigand_Michelbecker) og Anna Ludewigs (1647-1724) og altså en søster av Heinrich Wigand Michelbecker 1710 til Gundetved (Selchausdal) (1672-1720), 1692 imm. ved Ridderakademiet i Kbh., som ble gift 1. gang i 1697 med Cäcilie Holm (+ 1699); ~ 2. gang i 1704 med Charlotte Amalie Lerche (+ 1796); og ~ 3. gang med Elisabeth Sabine Rosbach (1691-1751 Eckerförde) (~ 2° polsk oberst Wiljott), hvis eldste sønn Tobias Wigand Michelbecker (1710-58), flåtekaptein, ble gift i 1739 med Elisabeth Maria Platou (1719-65) - osv.! Se stamtavlen her ovenfor nesten avslutningsvis under Marcus SCHEEL og Susanna v. Holtens datter Cathrine Magdalene Scheel (1669-1725), 1684 kammerjomfru hos den 20-årige grevinne v. Reventlow født v. Hahn (og i 1693 mor til den senere dronning Anna Sophie), noe hun var til 1696, da hun ble gift med Christian ROSBACH, samme år herredsfogd i Tyrstrup herred og en bror av postmester Tobias Rosbach i Rendsburg, som den 4. nov. 1702 hadde blitt utnevnt til krigskommissær ved de kgl. tropper i Italia og 18. okt. 1704 til overkrigskommissær (han hadde først vært landfogd en kort tid i Stapelholm ved Slesvig, hvor han etterfulgte Berend v. Münden, sønn av Cristian v. MÜNDEN [mor: Anna Esich!], advokat på Gottorp og bosatt i Slesvig by), og som i ekteskap (~ 1690) med Lucie Elisabeth Rebiger (se nedenfor snart under NB 1!) ble far til ovennevnte Elisabeth Sabine. Som også ble mor til Cäcilie Wigand Michelbecker (1718-95), som i 1747 ble gift med Fr. v. Lützow (1795-57). (Montro de tre kjente brødre Rosbach, Tobias, postmesteren, kaptein Joh. R. [~ NN] og herredsfogden Christian R. [~ C. M. Scheel], var sønner av Johan Rosbach i Slesvig - og en datter av Christian v. Münden?) Dessuten hadde Heinrich Wigand Michelbecker (1672-1720) to yngre søstre A) Charlotta-Amalie Wigand (Michelbecker) (1681-1751), som ble gift i 1702 med Severin v. Brönstorph til Kongstedlund (se https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/kongstedlund); og B) Ingeborg Wigand Michelbecker, som ble født i 1677, men dessverre døde allerede i 1689 i den tragiske brannen i Operahuset på Amalienborg. Antagelig var også Hedwig Elisabeth Wigand Michelbecher (+ 1736 50 år gammel, altså født ca. 1686) en søster. Hun ble gift den 16. juni 1707 med Ewert Weinmann, hvis sønn var kapteinvaktmester Hans Wilhelm Weinmann (1718-84). Og sikkert var Sophie Wigand Michelbecker (1675-1738) enda en søster; etter et 1. ekteskap med NN (+ 1705), reg.ass. i Glückstadt, ble hun gift i 1713 med Joh. Ernst v. Carlowitz (+ 1736), amtmann over Assens, justisråd, som 1. gang hadde vært gift med Gundel Rodriguez (1670-1713).


De følgende 18 NB’er kan sees i lys av dette spørsmål: Stammer både den tysk-dansk-norske slekt (v.) Scheel(e) og den svenske slekt v. Schéele fra de Schele i Kiel, opprinnelig fra Hannover, og atter: med opphav - som edelherrer v. Grove - i fyrstebispedømmet Minden, hvorav én forgrening ble bygrever i Paderborn og et medlem av denne familie tok navnet Schele dictus Luscus (Énøyd)? Og denne første Scheles etterkommere vendte tilbake til bispedømmet Minden og forgrente seg så bl.a. i den friherrelige slekt v. Schele i Osnabrück og den aktuelle gren, som gikk til Lüneburg og HANNOVER, hvorfra den kielske og den hamburgske slekt Schele høyst sannsynlig har sitt utspring! - Men også på andre steder i nærværende litteraturliste omtales genealogi , som tar for seg forbindelsen SCHEEL(E)/v. SCHEELE (på Rügen), fx. under Buek:1840, Helm:1968 og Heuser:2021 (med 5. NB’er tilknyttet) - og også under Hvass:1864! (Litteraturlisten fortsetter etter NB 18. Eller rettere sagt: Etter NB 18 følger et TILLEGG «Thomas Brodersen (Risbrigh)» (opplysninger hentet fra begge LARSENS bind), og deretter fortsetter litteraturlisten.)


LARSEN:1965•••#NB 1: Ovennevnte Lucie Elisabeth REBIGER (Rendsburg 1671-), datter av amtsskriver Johan Conrad Rebiger og Sophie Elisabeth Testmann, var antagelig en søster av amtsskriver (!) Conrad Fr. Rebiger, som ble gift med Sophie (Sofia) Hedvig Piper, som i 1685 ble gift 2. gang med Marcus Dow (se https://www.geni.com/people/Marcus-Dauw/6000000046989133306), kanselliråd og amtsskriver - og kanskje en bror (?) av Dorothea Dau, som i 1697 ble gift med Michel Gude: se s. 14 hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2013/12/gude_sr.pdf#page13; og se her ovenfor i litteraturlisten under Buek:1840/57, det 2. og 3. NB! - Sophie Hedvig PIPER ble mor til sønnen Conrad Christian Dauw (1693 Rendsborg-1775 Kiel), 1726 amtsinsp. i Løgumkloster og Aabenraa amter, 1627 amtsforvalter og toldforvalter i Haderslev, som ble gift med hoffrådsdatteren Juliane Louise de Bressant (1698-1755); og datteren Augusta (!) Dauw (1686 Rendsburg-1731) ble gift med Jürg (Jürgen, Georg) Diderich Frisch (1674 Altona-1721), kemner, 1713 amtsforvalter i amtene Trittau og Steinbech (~ 1° Patrus Fink [1689-1707]). At Sophie Hedvig Piper (se Løwencron (Piper)!!) fikk en datter AUGUSTA Dauw med Marcus Dow, passer godt med dette, at han kan ha vært en sønn av Marcus DOW og Christina Hansen, hvis søster, Augusta Maria Hansen, ble gift med Johan Adolph Beselin! Se http://anetavler.kilokilokilo.dk/familygroup.php?familyID=F861&tree=anetavler.


LARSEN:1965•••#NB 2: Dette NB kan med fordel leses i lys av en viss tekst, som i hovedsak omtaler slekter i Rostock, i litteraturlisten her ovenfor, nemlig under Heuser:2021, det 3. NB: Gysbert Wigand MICHELBECKER (Gilbert Wigant M.) og Anna Ludwigs var altså (se her ovenfor i hovedteksten til Larsen:1965 avslutningsvis) også foreldre til Charlotta-Amalie Wigand Mickelbecker (14. nov. 1681-30. mai 1751), som ikke står oppført i Bobés stamtavle «Wigand Michelbecker» i boken om St. Petri tyske kirke i Kbh., men se fx. opplysningene på denne nettsiden: https://www.geni.com/people/Severin-Pedersen-Brønsdorph-til-Randrup-og-Kongstedlund/6000000016175811152 (og gjerne også denne: https://www.geelmuyden-info.no/TNG/getperson.php?personID=I13326&tree=Geelmuyden)! Og hun ble altså gift i 1702 med Severin Pedersen Brønsdorph (ca. 1667-1748), som var en sønn av Peder PEDERSEN BRØNSDORPH til KONGSTEDLUND (ca. 1662 Brøns i Slesvig-1701) og 1. hustru Kirsten Andersdatter Dueborg (ca. 1643 Kolding-79 Kongstedlund), datter av Anders MADSEN (ca. 1600 Kbh.-70 Kolding), slottskriver på Kalø slott og Koldinghus, og (~ 1643) Dorthe Hansdatter From (ca. 1620-76 Kolding). Og denne Anders MADSENS bror var Jens Madsen Rosenberg (ca. 1618 Kbh.-82 Odense), slottsskriver, borgermester i Odense, som ble gift med Pernille Ottesdatter Langemach (1633 Kbh.-29. juli 81 Odense)!! Og Kirsten DUEBORGS søster, Lisbeth Andersdatter Dueborg (1647 Kolding-), ble gift i 1665 med Johan Badenhaupt, slotts- og amtsskriver på Koldinghus, hvor han også var fungerende amtmann 1665-67, og endelig ble han stiftsskriver i Bergen, hvis halvsøster, Ermegaard (Irmgard) Johansdatter v. Badenhaupt (ca. 1617-99 Kbh.), ble gift med Christoffer Gabel adlet 1664 von Gabel (1617 Glückstadt-73 Kbh.) (mor: Marg. Jæger!), hvis datter, Anna Margrethe Gabel (1651-78), ble gift i 1667 med Conrad lensgreve Reventlow (1644-1708), storkansler (~ 1681 Sophie Amalie v. Hahn, datter av overjegermester Vincentz Joachim v. HAHN og Sidsel Kaas [Sparre-Kaas] og mor til Anna Sophie grevinne Reventlow ~ 1712 kong Frederik IV av Danmark og Norge)! Og kanskje var Johan BADENHAUPTS søster (eller ihvertfall nære slektning!) den Johanne Frederikke v. Badenhaupt (ca. 1689 Middelfart-1741 Hobro), som ble 3 ganger gift: ~ 1° med Jens Rasmussen, toller i Grenaa; og ~ 3° (?) med Fr. Gerhard Voss (+ 1771!), et ekteskap vanskelig å plassere korrekt i rekkefølgen; men sikkert: i 1703 ble hun gift med Jacob Lauridsen Hiort (1655-1711) i dennes 3. ekteskap. Han var sogneprest til Guldbjerg-Sandager, senere til Dalum (se https://wiberg-net.dk/185-86-Dalum.htm#JacobHjort), og var gift 1. gang i 1685 med Pernille Jensdatter Rosenberg (1651-91) (mor: Pernille Ottesdatter Langemach!), som 1. gang hadde vært gift (~ 1673) med Niels Nielsen Bang (1647-84), sogneprest til Guldbjerg-Sandager; og 2. gang ble HIORT gift med Mette Hansdatter Bang (1650-1703), som var beslektet med J. F. Badenhaupt i 3. ledd (!) samt ~ 1° Niels Kindstrup, rådmann i Middelfart, og ~ 2° med Johan Michelsen, ridefogd på Hindsgavl, 1666 herredsfogd Vends herred, 1678 borgermester i Middelfart. Og HIORTS søster, Gjertrud Lauridsdatter Hiort (ca. 1646-95), ble i 1692 gift med Erik Jacobsen Hvid (+ 1706), som var en sønn av Jacob Eriksen Arensbach (1620-75), sogneprest til Asperup (og [~ 1656] Inger Madsdatter HVID]), som 2. gang hadde blitt gift (tidligst 1673) med Dorothea Andersdatter Boller (Thrane) (ifølge Elith Olesen i dennes dobbelartikkel om de tre brødre Scheel, men da hennes far het Anders Rasmussen BOLTER, er vel dette hennes riktige navn og ikke «Boller»!) (ca. 1650-90), som 1. gang hadde vært gift (~ 1680) med Simon Rasmussen (+ 1674), rådmann, tidligere ridefogd på Hvidkilde, og som 3. gang ble gift ca. 1685 med Henning Scheel til Tiselholt (1654-1717), forpakter av Bjørnemose og Klingstrup før han ble eier av denne adelige herregård, og som i 1701 ble gift med Anna Kirstine Trochmann (1684-1756), som i 1719 ble gift med Daniel Kellinghusen (+ 1750) (mor: Sophie Amalie Søbøtker). - Og Heinrich MÜLLER hadde dessuten en SØSTER, Magd. Müller (ca. 1609 Itzehoe-74), altså datter av kjøpmann Heinrich MÜLLER i Itzehoe og (~ ca. 1603, neppe 08) Cath. Lorenzen (o. 1580-1658) og gift ca. 1631 med Luth Walter (ca. 1602-68), som hadde flere barn, bl.a. Katrine Walter (ca. 1642-70), som ble gift ca. 1662 med Fr. Werdelmann (ca. 1625-87), som ble gift 2. gang i 1674 med Marg. Wilders (1646-1708), hvis søster Barbara Wilders ble gift med Jens Lauritzen (Johan Lauersen) (1620-87), lensmann over Vordingborg len 1. mai 1660-15. feb. 1664 for Ul. Fr. Gyldenløve, hvorfor han synes å måtte være identisk med den NN Aagaard, amtsforvalter over Vordingborg, som ble gift med Hanna Christina Spend, datter av Christen Nielsen SPEND, sogneprest til Vordingborg, prost i Borse, og Margarita Elis. Mese (Möese etc.)! Se mere utførlige opplysninger om Jens Lauritzen i litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Jespersen:2010 hér: https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/! Herfra kan gjengis - noe revidert - følgende hovedinnhold: opplysninger om nettopp Lauridsen (Lauritzen): Men for at aktuelle arbeidshypotese skal ha noe for seg, forutsettes det, at Hanna Christina Spends ektemann, amtsforvalter i Vordingborg NN Aagaard = Jens Lauritzen (Johan Lauersen) (1620-87), som i så tilfelle må ha vært gift 2 ganger, da han nemlig finnes dokumentert som gift med Barbara Wilders, med hvem han fikk en sønn, Laurids Lauridsen (Lauritzen) til Nysø (se https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/nysoe; se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Nysø_Gods), som døde barnløs (gift?) i 1720, og en datter, Anne Margrethe Lauridsen 1720 til Nysø, som i 1709 ble gift med Johann Nicolaus Voigt (+ 1743), kancelliråd, som i 1742 solgte Nysø til Cath. Christine komtesse Danneskiold-Samsøe født von Holstein! Se https://www.geni.com/people/Christina-Catharine-grevinde-von-Holstein/6000000004146001664! Ovennevnte Jens LAURITZEN var fra 1. mai 1660 til 15. feb. 1664 lensmann over Vordingborg len, som Ul. Fr. Gyldenløve bortforpaktet til ham den ‘21. Jan. 1662’ (sic; – her foreligger det nok en viss uoverensstemmelse m.h.t. stillingene/datoer: men se i alle fall litteraturlisten under Bloch:1895)! Vel: Denne Jens Lauritzen var en sønn av Laurids Nielsen Kræmmer (Kremer) (1587-1656), borgermester i Præstø, og Elisabeth Jensdatter (ca. 1596-1653) og altså en bror av disse to: 1) Søren (Severin) LAURIDSEN (+ 1671), oldermann i bakerlauget i Kbh., 1660 krigskommissær Sjælland Stift, som 1662 kjøpte Sparresholm av Sidsel Kaas og Vincenz Joachim Hahn, som nylig – samme år – hadde giftet seg (!) og som også kalte seg S.L. Prestonius (jfr. faren i Præstø), og som brukte ringsignet med et skjold, hvori en av to seksoddete stjerner ledsaget trane, holdende en sten i kloen. Han testamenterte Sparresholm (se https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/sparresholm) til sin ridefogd, assessor Anders Christensen (+ 1743), som ved en viss anledning hadde reddet hans liv – og nå antok sin velgjørers navn. Og 2) Laurids LAURIDSEN (falt 1659 Kbh.), som oppnådde ære og anseelse som militær under Københavns beleiring… og sikkert «har formidlet slægtens forbindelse med de styrende faktorer i regeringen» ifølge artikkelen «Nysø», s. 296, i «Danske Herregårder»: jfr. Nysø-lenkene ovenfor samt se: http://www.roskildehistorie.dk/gods/adelsgods/Baarse/Nysoe.htm. Og Barbara WILDERS var en datter av Johann Wilde (1606-57), rådmann i Helsingør, og Marg. Simonsdatter, som hadde flere barn, bl.a. disse to: 1) Sille (Cäcilie) WILDE(RS) (1641-ca.84) (~ 2° 1677 Peter Peckel, vinhandler), som ca. 1663 ble gift 1. gang med Johann Lehn (ca. 1635-74), 1662 vinhandler i Kbh., bror av Abraham Lehn (1643-1709) (~ 2° 1674 Margrethe Söbötker!), også vinhandler, og dir. Ostindisk Komp., hvis sønn av 3. ekteskap med Cathrine Elisabeth Kreyer, Johan Lehn til Hvidkilde og Lindskov kalt Lehnskov, i 1740 solgte Nakkebølle til Joh. Fr. Cicignon! Og 2) Anna Cath. WILDERS (1643-), som i ekteskap med en Johan Hein ble mor til i hvert fall Anne Marg. Hein(en) til Tybjerggård (+ 1717) (~ 2° Georg Fr. von Lepel [født 1659; + 1729]), som ble gift 1. gang med Willum Braem (1678-1709), gen.adj. ved troppene i Ungarn: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I64165&tree=2. - Ovennevnte Dorothea Andersdatter «Boller» het nok mer sannsynlig Bolter (også kalt «Thrane»), da hun var en datter av Anders Rasmussen Bolter (Anders «Erasmi Boltesenius»!) (1614-63/65) og Gedske Andersdatter (+ 1690) (som kanskje var av slekten Trane?), som 2. gang ble gift med Hans Hansen Fich (1633 Hvidkilde gods-98), sogneprest til Bjerreby 1633 (~ 2° Birg. Harsløf [+ 1716]), og denne Anders BOLTER var også far til Rasmus Andersen Montoppidan (av Bjerreby: derav navnet!) (+ ca. 1692), 1684 prest til Brendekilde og Bellinge, Odense herred og amt, som ble gift med Cath. Marie Sørensdatter May av Holbæk-Merløse, som var en datter av Søren Nielsen May (ca. 1612 Helsingborg-79 Holbæk), 1607 prest i Holbæk, sogneprest 1633 og prost i Merløse herred 1652 og 1. hustru Maren Bertelsdatter (+ 1642 Holbæk), som også var mor til Bertel Sørensen May (1655 Holbæk-1711), 1683 sogneprest til Tjustrup og Haldagerlille (se https://wiberg-net.dk/1187-Tjustrup.htm), som i 1686 ble gift med Sophie Knoop (Knub), hvis datter Catharina Bodilla May ble gift med Peder Andersen Hegelund (1666 Stege-1734 Næstved), hører i Nakskov, 1699 kapellan Sct. Peders, Næstved, i dennes 3. ekteskap. Denne Peder Andersen HEGELUND var en sønn av Anders Olufsen og Anne Jensdatter Wiel samt tvillingbror av Gjort Andersen Træskomager senere Treschow og som ham oppkalt etter sin mors stefar. Og 2. gang hadde han vært gift med Kirsten Rasmusdatter Kisbye (ca. 1682-1711) (mor: Else Marie Jensdatter Winther); og 1. gang hadde han blitt gift og fått barn med Marie Cathrine Thestrup (1683-1700 Nakskov), som var en datter av sognepresten til Mesinge fra 20. jan. 1671 Rasmus THESTRUP (1648 Dalby-85 Mesinge) (se https://wiberg-net.dk/792-Mesinge.htm) (mor: Marg. Kirstine Moth, hvis halvbror Poul Moth i ekteskap med Ida Dorothea Bureneus ble far til kong Christian Vs langvarige elskerinne Sophie Amalie 31. des. 1677 grevinne Moth til Jomfruens Egede og grevskapet Samsøe [1676] samt Schønweide og Rixdorf [1682]) og (~ i 1674) Sille Brodersdatter Riisbrich (ca. 1650-etter 1707), som i 1686 ble gift i Mesinge med Knud Hansen Krag (1649 Mesinge, Bjerge, Odense-1707), enkemann etter Cath. Magd. Scheel (ca. 1657-[81]), datter av Hans SCHEEL og Else Hartmann og altså en helsøster av ovennevnte Henning Scheel til Tiselholt! Men tilbake til ovennevnte Søren Nielsen MAY: Han ble nemlig 2. gang gift med Carhrine Pedersdatter Motzfeldt (1616 Kbh.-76 Holbæk), en datter av Peter MOTZFELDT (1584-1650), vinhandler og stadskaptein i København, og Maria v. Heimbach, og altså en søster av Maria (Molly) Motzfeldt (1613/14-93), som i ekteskap med Joachim Schumacher (1694 Bergedorf-50), vinhandler i Kbh., ble mor til Peder Griffenfeld og Albert Schumacher Gyldensparre, og hvis døtre var A) Maren Sørensdatter Maj (May) (+ 1677 i Odense), som ble stammor for slekten Stoud i Norge gjennom sitt ekteskap med biskop Ludvig Ottosen Stoud (Stud) (1649 Bergen-1705 Kristiansand); og B) Gundel Sørensdatter May, som ble gift med Herman Arentzen (1647 Varbjerg i Götaland-98 Ølsted), 1676 sogneprest til Ølsted, sønn av forfatter og rådmann i København Arent Berntsen (1610 Bergen-80 Kbh.), som 1637 var slottsskriver på Varberg slott, og 1. hustru Karen Arentzdatter (+ 1652): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Arent_Berntsen!


LARSEN:1965•••#NB 3: Ovennevnte Laurits Nielssøn Muus (1613 Helsingør-1621 Varberg) og Bente Gundesdatter hadde en sønnedatter, Elisa Nielsdatter Muus, som ble gift med Niels Thomassen Wisløff, hvis sønn, Niels Nielssøn Wisløff (1678-1753), sorenskriver på Hadeland og i Valdres, kanselliråd (~ 1696 i Trondheim med Regina Marie Celius), som 2. gang ble gift på Gran i 1717 med Christiane Jacobsdatter Riis (1685-1750), hvis sønn Helle Juel Wisløff (1725-87) ble gift i 1745 med Sophie Stranger (ca. 1725-69), hvis søster Cathrine Stranger (1728-63) ble gift i 1752 med Jørgen Herman Monrad (1614-63) (hvis dattersønn var Jørgen Herman Vogt: se Vogt), døtre av Lars STRANGER (1691-1749) og Catharina Jacobsdatter Karre (1709 Bragernes-86 sst.), datter av Jacob Andersen KARRE (ca. 1671-før 1743) (og Catharina Em[m]itz), sønn av Anders Jacobsen Karre (ca. 1630-ca. 1691) (~ 2° Elisabeth Sophie Mortensdatter Sand) og 1. hustru Randi Trulsdatter; og ifølge Nemo.org KAN denne Karre ha vært en brorsønn av Anders Karre (ca. 1595-ca. 1635), 1625 borger i Tønsberg (!) (mor: Anne Henricsdatter, datter av Henrik Jørgenssøn Staur [mor: Bodil Pallesdatter Splid] og Adelus Andersdatter Benkestok), hvis datter, Kirsten Andersdatter Karre (ca. 1628-61), ble gift ca. 1650 (pluss/minus!) med Johan Hagemeister (ca. 1615-75) (~ 1662 i Cha. med Birthe Christophersdatter Friis), hvis bror Nicolaus Hagemeister (ca. 1606-75) ble gift med Maria Klinkow (ca. 1620-59); og hvis søster Ilsabe Hagemeister (ca. 1610-69) ble gift med Brandt Klinckow. Denne søskenflokks foreldre var Heinrich HAGEMEISTER (ca. 1555-13. sept. 1616) (~ 1° Maria Petersdatter Baveman), rådsherre i Stralsund 1588, 1612 borgermester sst., og 2. hustru Katharina Carstensdatter Schwarte (ca. 1575-1629). Denne borgermester HAGEMEISTERS søster, Gertrud Hagemeister (ca. 1546 Stralsund-), ble gift med Joachim v. Braun (ca. 1540 [pluss/minus] Stralsund-1606 sst.), hvis sønnesønns sønn Hans Jacob Brun (1661-1739) (se https://www.geni.com/people/Hans-Jacob-Brun/6000000002424947217; - dog korrigerer Cecilie Simon flere av disse opplysningene i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bd. XLVII, hefte 1, slik at Hans Jacob BRUNS far, Peder Olssøn Bruns 2. hustru, Elisabeth Nilsdatter Worm, er sikker, mens den første hustrus identitet - er ukjent: se Simon:2021) tjenestegjorde sammen med Christian Gyldenløve i Flandern: se mere om både Gyldenløves kampfelle og om Catharina Schwartze (for slik staves hennes navn i de svenske stamtavler; hennes mor var Gesa Smiterlow) i det 11. NB i artikkelen «Vibeke Kruse/Hannover/Minden» hér: https://vibekekruse-hannover.axelscheel.net/2021/10/26/vibeke-kruse-hannover-minden/! Herfra kan siteres: «Men da er tiden inne til å granske den svenske stamtavle enda grundigere, for den i tabell 16 omtalte Joakim Braun (hvis sønnesønns sønn var Hans Jacob Brun [1661-1739] [~ Mette Sophie Pultz født i 1697 på Kjølberg: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I57598&tree=2!]), var (fete typer og kursivert skrift ved A.S.:) ‘ålderman för Klädeshandlarne i Stralsund; fick 1588 af kejsar Rudolf d. 2:e jemte sin broder Baltzar och halfbroder Peter Braun samt syskonbarn Paul Braun förnyelse på sitt gamla adelskap och fick det vapen, som slägten ännu begagnar; …; + 1606•24/10. Gift med Gertrud Hagemeister; dotter af rådsförvandten i Stralsund Mathias Hagemeister och Gertrud Schwarte», som var født ca. 1546 i Stralsund (se https://www.geni.com/people/Gesa-Hagemeister/6000000017365573267)! Hun var en søster av Heinrich Hagemeister til Damitz (+ Stralsund 1616), borgermester i Stralsund (~ 1° Maria Baverman [+ 1583] og ~ 2° med Catharina Schwartze [+ Stralsund 1629]) og altså en datter av Mattias HAGEMEISTER (ca. 1520 Grimmen—87 Stralsund), rådsherre i Stralsund, og Gertrud (Gesa) Schwartze (ca. 1522 Stralsund-84 sst.), hvis mor var Catharina Wulf, en datter av Arend WULF (1453-1508 Stralsund) og Geseke Schele (1460 Kiel-1543 Kiel): se https://www.geni.com/people/Geseke-Wulf/6000000138758810864)! (Notat av 16. juli 2022: Denne nettside er blitt «Updated May 18. 2022», slik at navnet «Geseke» er fjernet - men denne nå NN SCHELE er stadig født og død i Kiel, og det er derfor temmelig sikkert, ja, høyst sannsynlig, snakk om en mulig tvillingsøster - eller bare en søster - av rådmann i Kiel Hans Schele (1460-1515 Kiel), som bl.a. Knud Gether har skrevet om, en sønn av borgermester i Kiel Hans SCHELE (1435-) og Gesa Cordes!) Jfr. genealogi SCHELE i Kiel - borgermester Schele i Kiels familie: - her nedenfor under NB 11! (Se også under NB 18!; se dessuten litteraturlisten her enda lenger nedenfor under Sastrow:1595[1823/24]!) (Og hennes sønn Heinrich Hagemeister til Damitz ble i sitt 2. ekteskap med Catharina Schwartze [mor: Gesa Smiterlow] far til borgermester Nicolaus Hagemeister til Parow, som i ekteskap med Maria Klinckow ble far til Joakim von Hagemeister, som i 1692 ble gift med kapteinsdatteren Katharina von Wesselingk av Wolmarshof: se tabellene 3 og 5 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Hagemeister!) Og ovennevnte Mette Sophie v. PULTZ’ søster, Sophie Amalie v. Pultz til Kjølberg (1690 Kjølberg, Onsøy-1711 Elingaard), ble gift i 1797 i Rygaard herregård, Langaa, Gudme, Svendborg med Henrik Jørgen Huitfeldt til Elingård, Kjølberg og Sande (1674-1751), som 1691 hadde vært fenrik ved Smålenske Inf. Reg. i fransk tjeneste i Royal Danois, men var blitt såret ved Barcelonas beleiring 1697 osv.: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2537&tree=2! – Nå er det videre av både genealogisk og en viss historisk interesse, at borgermester i Anklam 1536-46 Martin Braun var en sønn av Paul BRAUN (1397-1465), ‘köksmästare hos hertig Bogislaw d. 10:e af Pommern’ og Anna Schultz og en bror av landrentenesteren hos hertug Bogislaw d. 10:e av Pommern Niklas Braun, som også var fyrstelig råd og kansler hos hertugene Georg d. 1:e og Barnim den 9:e samt domherre i Cammin og Stettin. Og denne borgermester Martin BRAUN ble gift med Elisabet(h) Johannesdatter Finck (Fink) (før 1480 Anklam-1540 sst.), datter av Johann FINK (kanskje født i 1426 i Anklam og + etter 1472, men kan umulig ha blitt født i «1464» i Anklam, Mecklenburg-Vorpommern, samt ha vært borgermester i Anklam i «1436»!), borgermester i Anklam 1436, og Gertrude Jacobsdatter Kannengeter (1456 Greifswald-1566 Anklam) (se https://www.geni.com/people/Gertrude-Kannengeter/6000000026217014412), som 2. gang ble gift med Arild Wincke (Vincke) (1465-), med hvem hun ble mor til Hans Arildsen Wincke (ca. 1490 Pommern-1542 København): se https://www.geni.com/people/Rådmann-Hans-Wincke/6000000007232565798! Datteren Anna Hansdatter Wincke (ca. 1520 Kbh.-etter 91 sst.) ble i ekteskap med Knut Pedersen Grüner (Kudsk) (ca. 1518 Svendborg-1569 Kbh.), slottsskriver og borgermester i Kbh., mor til bl.a. Boel Knudsdatter Grüner (Wincke) (ca. 1560 Kbh.-etter 91), som ble gift med Anders Hanssøn v. Platen (ca. 1560 [Rügen?]-ca. 1618 Bremerholm), materialskriver på Bremerholm, hvis datter, Karen Vincke (Andersdatter Plate) (ca. 1595 Sorø-1673 Kbh.), i et forhold til Christian IV ble mor til bl.a. Hans Ulrik Gyldenløve (1615 Helsingør-45), som ble gift med Regitze Grubbe osv.: se https://www.geni.com/people/Karen-Vincke-Plade/6000000008528531241!! Og Anna Hansdatter Wincke ble også mor til Peder Knudsen Grüner (Wincke) (1548 Kbh-1612 Hallingstad, Hadeland), fogd på Toten etc., som ble gift med Gunhild Mogensdatter (i litteraturen kalt «Gyldenaar» [ca. 1555 Alsen, Jemtland-1634 Hallingstad], datter av lensmannen Mogens Eivindsen Ree og Magnhild Dyresdatter Hanestad), som var enke etter Oluf Reiersen Darre (ca. 1540 Horten-ca. 1575 Oslo) (se https://www.geni.com/people/Rådmand-Oluf-Darre/6000000006171277237), hvis datter, Marte Olufsdatter Reersen (ca. 1573-1631), ble gift med Thomas Laugessøn (Heggen) (1566 Heggen, Modum-10. nov. 1630 av pest i Oslo), sogneprest på Toten, senere i Cha.), hvis datter Karen Thomasdatter Pedersen (Heggen) (ca. 1610 Oslo-ca. 1643 Vang, Hedmark) i sitt første ekteskap med Conrad Lauritzen Leuch (+ ca. 1632) ble mor til Conrad Leuch (ca. 1639-juli 1680), som ble gift med Ingeborg Søfrensdatter Griis; og annen gang ble denne Karen Thomasdatter gift med Niels Pedersen (+ 1675), lavettmaker på Akershus, hvis sønner av et første ekteskap med NN tok navnet LEUCH etter sin stemors første ektemann, nemlig sønnene Peder Nielsen Leuch (ca. 1636-93) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Peder_Nielsen_Leuch) og Morten Leuch d.e.: se stamtavle i denne artikkel om slekten Leuch: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Leuch! Se også mere om hvordan nærværende genealogi knytter seg til Giord Andersen under det 12. NB her nedenfor kalt «MELLOMSPILL - i NORGE! Dessuten ble Gunhild Mogensdatter i sitt 2. ekteskap med Peder Knudsen Grüner (Wincke) også mor til bl.a. myntmester Peter Grüner d.e. (1584 Blumenstein, Bern-16. sept 1650 Cha ) (se https://www.geni.com/people/Peter-Grüner/6000000014254464171), som innledet en rekke på 3 generasjoner med myntmestre i Norge (!) og som var 3 ganger gift, og som med sin hustru Lene Marie Pedersdatter ble far til Fredrik Pedersen Grüner til Nedre Foss (1628 Kbh.-74 Aker) (se Frederik Grüner (d. 1674)), myntmester fra 14. jan 1651 i Christiania, som ble gift ned Margrethe Fridrichsdatter Boyesen Schøyendal (1633 Cha.-1718), datter av Fr. BOYESEN og Annechen Garmann! - Og ovennevnte Gertrude Jacobsdatter KANNENGETERS datter av første ekteskap, Elis. FINK, ble mor bl.a. de to sønnene A) Paul Braun (1476-1554), kaptein på komturiet Nemerow i Mecklenburg, som ble gift med Emerentia von Kirchdorf, datter av Joakim v. KIRCHDORF til Grenzow og Nieköhr; og til B) Baltzar Braun (1491-1575) (se https://www.geni.com/people/Baltzar-von-Braun/6000000003852128631!) (~ 2° Anna Mellentin), som i sitt første ekteskap med Anna Grubbe (ca. 1520 Stralsund-1. feb. 1569) (neppe «Grübbe» som hun villedende kalles i den svenske tavle – da hun var en datter av rådsherren i Stralsund Peter GRUBBE [1490 Stralsund-1563] og Catharina Scheele [ca. 1490-]!!) ble far til ovennevnte Joakim (Joachim) v. Braun ~ Gertrud Hagemeister!! Hvis sønnesønns sønn, Hans Jacob Brun (1661-1739), tjenestegjorde sammen med Christian Gyldenløve i Flandern! Se derfor https://da.m.wikipedia.org/wiki/Juul! Og se DBL’s biografi ved Rockstroh over Frands Juul (oppført i nettleksikonet som ‘Frands’) hér: https://biografiskleksikon.lex.dk/Frands! (Denne fattige overskift er dog blitt omgjort til det fulle navn «Frands Juul» i etterkant av den 5. kommentaren ved Axel Scheel av 15. feb. 2022 under «Kommentarer (5)», så se gjerne dér.) Hans mor synes altså å ha vært Elisabeth (altså ‘Lisbet’) Nieldatter Krag (født i 1621!) (se https://www.geni.com/people/Af-Jylland-Elisabeth-Krag/6000000078350612985), en søster av Mogens Krag til Kaas: se https://www.geni.com/people/Mogens-Krag-af-Jylland-til-Kaas/6000000001504279331 !!» Osv. (hvor det kommer frem at dette stemmer). Se Krag på Jylland (slekt). Interessant er det også, at slekten HANNEMANN dukker opp i denne sammenheng: se https://www.geneagraphie.com/descendtext.php?personID=I617885&tree=1&generations=! Peter Hannemann og borgermesterdatteren av Greifswald Elisabeth Kannengeter (1474 Greifswald-1551 sst.) hadde 3 barn: kanskje en sønn Martin Hannemann, men sikkert to døtre Margarethe Hannemann (+ etter 1570 i Greifswald) og Anna Hannemann, som ble gift med Paul von Lepel (ca. 1496-12. des. 1576 Greifswald), hvis datter Margarethe v. Lepel ble gift den 1. sept. 1560 med Johann Völschow (+ 1588 Greifswald), hvis sønn Valentin Völschow ble gift med Katharina Schwarz, datter av Jürgen (Georg) SCHWAR(T)Z (+ 1596) (~ 2° Emerentia Schmiterlow, datter av Bertram SMITERLOW og Anna Bünsow) og 1. hustru Anna Völschow (+ 1577), som var en datter av ingen andre, enn Henning VÖLSCHOW (+ etter 1570) og dennes hustru Margarethe Hannemann! Og hennes mor, Elisabeth Kannengeter (som ble gift 2. gang med Gregor Grenwald), var en datter av Jacob Kannengeter (1450 Greifswald-1528 sst.), borgermester i Greifswald, og Margrethe v. Tessin (født i Greifswald, hvor + 1476)! Dette ekteparet hadde også datteren Gertrude Jacobsdatter Kannengeter (1456 Greifswald-1556 Anklam), som i 1479 (1472?) ble gift med Johann Fink, rådsherre og borgermester i Anklam, hvis datter Elisabeth Fink (som var en halvsøster av rådmann i København Hans Arildsen Wincke: se https://www.geni.com/people/Elisabeth-von-Braun/6000000003852418621!) altså ble gift før 1490 med Martin Braun, 1525 rådsherre og 1536-46 borgermester i Anklam, hvis sønn Balzar (Balzer) v. Brauns 1. hustru, Anna Grubbe (ca. 1520 Stralsund-69 sst.), var en datter av ovennevnte Peter GRUBBE (1490 Stralsund-1563), rådsherre i Stralsund, og Catharina Scheele (ca. 1499-): se her nedenfor under Sastrow:1595(1823/24), det 4. og 5. NB! - Men nå er det også av stor betydning, at borgermester i Greifswald Walter Kannengeter og Gertrud Stevelin ikke bare var foreldrene til ovennevnte Jacob Kannengeter (~ Marg. v. Tessin), men også til Anna (Barbara) Kannengeter (ca. 1442 Greifswald-) (se https://www.geni.com/people/Anna-Barbara-Kannengeter/6000000017699526838), som ble gift med Peter Quant, hvis datter, Magdalena Quant (1475 Greifswald-), ble gift med Carsten (Christian) Schwarz (1485 Greifswald-1539 sst.), hvis A) datter, Barbara Schwarz (1501-47), ble gift med Bertram I Smitterlow (ca. 1500 Stralsund-72 Greifswald) (mor: Gesa v. Lübeck: se !), borgermester i Greifswald og også gift med Anna Bünzow! Og hvis B) sønn Christian Schwarz (+ 1539), rådsherre i Greifswald 1593-40, «Provisor der Niklolaikirche, 1525-35 Kämmerer», som ble gift med Katharina Grönenberg, datter av Georg GRÖNENBERG og Catharina Bünsow: se ! Men spesielt interessant: Ovennevnte Carsten (Christian) SCHWARZ (~ Magd. Quant) var en eldre bror av Joachim Schwarts (ca. 1488 Wolgast-etter 1545 Greifswald) (se https://www.geni.com/people/Joachim-Schwartz/6000000040661855728), rådsherre til Greifswald 1540-45, som i ekteskap med Hellia (Hebel) Bollhagen (ca. 1500-) ble far til Joachim Schwartz (1523 Greifswald-etter 86 sst.) (~ 1° Anna Ryke [Reich] [ca. 1525-ca. 54]), som ble gift 2. gang med Elisabeth Bünsow (1533 Greifswald-1606 sst.), hvis datter, Emerentia Schwartz (1568 Greifswald-1623 sst.), ble gift med Bartholomäus Battus (16. sept. 1571 Hamburg-1639) (se https://www.deutsche-biographie.de/pnd121391132.html), hvis datter, Elisabeth Batte (Batta) (ca. 1608 Greifswald-), ble gift med Michael Canutus (Cnut), sekretær ved univ. i Greifswalds «Konsortium»; og hvis sønn, Abraham Battus (1606 Greifswald-74), ble gift 1. gang med Anna Erich (1610-38) og 2. gang med Anna Funk(en) (12. april 1620-70), hvis datter, Agnes(e) (Agnisa) Battus (1657-93), ble gift med Georg Christoph Lemm(ius) (24. nov. 1656 Renz eller Altefahr, Rügen-1702 Stralsund) (~ 2° Anna Margaretha Dorothea Horn [ca. 1672-1716 Stralsund] [~ 2° Gregor Langemak {1671 Uetersen-1737 Stralsund}, superintendent over den Stralsundske kirke, som selv ble gift en 2. gang med Sophia Johanna Schröder {1697-1730 Stralsund} og som var en sønn av Johann Langemak {1633 Kiel-85 Uetersen}, 1657 pastor til Uetersen {mor: Anna WESSLING!} og Magdalena Elsabe Michaelis: se https://www.geni.com/people/Magdalena-Elsabe-Michaelis/6000000173455171822]): se utdypende omtale av disse sistnevnte personer under det neste, 4. NB! Men hér kan også nevnes, at Gregor LANGEMAK og 2. hustru Sophia Johanna Schröders sønn, Gregor Langemak (19. jan. 1725-25. des. 79) (som i tysk biografisk leksikon - ADB - ikke er blitt skjelnet fra sin egen far og navnebror: se atter NB 4!; se forøvrig s. 4 av 6 hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/04/LangemakeSF.pdf), ble gift med - IKKE enkefru Barbara Eleonore Lemmius født Dinnies, men enklere: Barbara Eleonora Dinnies (se https://www.geni.com/people/Barbara-Eleonora-Dinnies/6000000173453717942), datter av Lorenz DINNIES (1686-1739), «Eltermann des Gewandhauses» i Stralund (og Barbara Regine Pütter [1701-48]), sønn av Lorenz Dinnies (ca. 1654-1707), «Altermann» i Anklam (og Catharina Elisabeth Schimmelpfennig [+ 1729]), hvis søster, Anna Dinnies (ca. 1646 Anklam-19. jan. 1671 sst.), var gift med Benjamin Schéele (1642 Pasewalk-99 Anklam), bryggerieier, en sønn av Martin SCHEELE og Elisabeth (v.) Dewitz! - Se lenken her like ovenfor til Jens Kirchhoff: «Stammfolge Langemake (Langemack) aus Kiel», s. 3 av 6, om en helsøster av Johann Langemak (~ Magdalena Elsabe Michaelis), det 6. barnet: «6. Catharina [altså Langemake/Langemach], * (1624) oo Hans Folckersahm.» Se https://www.geni.com/people/Catharina-Langemak/6000000078424150581! Så nær denne pommerske sammenheng finnes altså vollmester i København Joachim SCHEELS svigerforeldre fra Kiel!


LARSEN:1965•••#NB 4: Et forhold som kan vise seg å ha avgjørende betydning for å kunne avklare spørsmålet om slekten Scheels herkomst (eller nærmere bestemt: for å kunne identifisere dén Heinrich Scheel i keiserlig tjeneste, som slo seg ned i Schwabstedt og ble gift med en Reimers), er dette: Hans Folckersahm var altså gift med Catharina Langemach, hvis eldre bror, Johann Langemach (Langemak) (Kiel 7. mars 1633-Uetersen 7. april 1685) (se https://www.geni.com/people/Johann-Langemak/6000000078424148563), ble immatrikulert i Rostock i juni 1651, for så å bli prest i Uetersen i 1657, og «Poeta Laur. Cæsar». Han ble gift med Magdalena Elisabeth Michaelis, datter av Franz Julius Michaelsen ([Hadeln]-Seester 19. des. 1671), stud. Königsberg 1632 og i Greifswald 1635, prest («Pastor») i Seester 1638, og far til bl.a. Gregor Langemak (Uetersen 1671-Stralsund 1737) (se https://www.geni.com/people/Gregor-Langemak/6000000078452873247; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gregor_Langemak , ja, se også hér under «Literatur», hvor det fremkommer en viktig korreksjon: «Adolf Häckermann: Langemack, Gregor [i ADB]… Die in diesem Artikel irrtümlich [feilaktig!] als erste Ehefrau genannte ‘Witwe Lemmius, geb. Dinnies’, Barbara Eleonora Dinnies, war in wirklichkeit die Ehefrau seines gleichnamigen Sohnes Gregor Langemach (1724-25. Dec. 1779).»), som i 1702 ble konrektor i Greifswald, arkivar i denne bys «Stadtarchiv i 1714, erkediakon i 1717 og prest og superintendent i Greifswald den 20. mars 1721, dr. theol. sst. 1722, «Pietist, Schriftsteller», som 1. gang ble gift i 1702 med Anna Margaretha Dorothea Horn (ca. 1672- 1716 Stralsund), datter av Bartholomaeus HORN og gift 1. gang i 1684 med Georg Christoph Lemmius (1656-1702), erkediakon «an St. Nikolai»; og 2. gang ble han gift i 1718 med Johanna Sophia - eller Sophia Johanna Schröder (1697-1730 Stralsund), datter av dr. Lucas SCHRÖDER (1649 Güstrow-1720 Stralsund) (se https://www.geni.com/people/Lucas-Schröder/6000000177103383882), prest ved St. Nikolai og superintendent i Stralsund (også gift med Agnes Elisabeth Hagemeister!) i dennes ekteskap med Cathrina Dorothea Meyer (Güstrow ukjent dato-1704 Stralsund). Og denne Johanna Sophia SCHRÖDERS søster, Agnese Elisabeth Schröder (1684-1769), enke etter Jacob Richter, ble i 1704 gift med Emanuel Hagemeister (1666-1738) (~ 1° i 1687 med Anna Catharine Pütter [+ 1703], hvis sønnesønns sønn, Carl Gustav v. Hagemeister, ble gift i 1792 med Sophia Caroline Langemake, datter av Gregorius LANGEMAKE [mor: Dorothea Horn!] og Barbarbara Eleonore Dinnies). Og denne Emanuel HAGEMEISTERS foreldre var Johann Hagemeister (1612-76), 1663 «Altermann des Gewandhauses», 1621 rådsherre, arveherre til Clausdorf og Solkendorf, og 2. hustru Barbara Buchow. Han hadde 1. gang vært gift (fra 1631-57) med Anna Pehwes (+ 1656), enke etter Claus Möller og mor til bl.a. Christian Hagemeister (1637-70), «Kaufherr zu Stralsund», som i 1665 ble gift med Dorothea Scheele (+ 1669), datter av Johann SCHEELE (1615-68), rådsherre i Stralsund, og Dorothea Tancke, datter av David TANCKE, mag., theol. lic., prest ved St. Marien i Stralsund. Og denne Johann SCHEELES foreldre var Bartholomaeus Scheele (1588-1637 Stralsund) (sønn av Hans [Johann] SCHEELE fra Rügen [mor: Margarethe v. Zuhm], forstander for kirken i «Schraprode» [vel en slurvefeil fra Severins side for Schaprode!], som førte våpen: i blått 3 sølvliljer [2:1], senere degenerert til 3 stjerner [jfr. de 3. sølvliljer - også 2:1 - i det hamburgske schelevåpen samt sølvliljen i BLÅTT i ørn-liljevåpenet, hvilke Schele-våpen gjengitt i farger kan sees innledningsvis hér: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/!], og Anna Nidder [ikke «Ridder»!) og Barbara Paul (Pauli) (+ 1629), enke etter Joachim Engelbrecht og datter av Barthold (Bartolus) PAUL, borgermester i Grimmen (også kalt Paul Barthold hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Bürgermeister_von_Grimmen!), og Anna Lipen (von der Lipe) (hvis våpen: «in Rot eine golden-blau gespaltene Pfeilspitze»), som 2. gang ble gift i 1606 med Johannes Müller, borgermester i Grimmen! 2. gang ble så Bartholomäus Scheele gift i 1630 med Margarethe Seelmann (1597-Stralsund 1637), enke etter Michael Normann og datter av Victor SEELMANN (SELEMANN), kjøpmann i Stralsund, og Katharina Burens (også - på en nettside uten kildehenvisninger - kalt «Berens»). Dessuten ble ovennevnte Emanuel HAGEMEISTER i sitt ekteskap med Anna Catharina Pütter far til Johann Albert Hagemeister (1688-1730), dr. jur., rådsherre i Rostock (!), som i 1720 ble gift med Anna Sofie Stolt (+ 1750), enke etter Johann Balthasar Eggers, protokollnotar i Rostock. Og sønnen, Carl v. Hagemeister (1724-87), arveherre til Clausdorf og Solkendorf, ble adlet den 18. des. 1756 av keiser Frantz. Han ble gift med Dorothea Agnetha v. v. Gundlach, datter av Jürgen v. GUNDLACH, arveherre til Altenpleen og i Günz og mor til flere barn, hvorav her kan nevnes A) Marie Agneta Hagemeister (~ 1788 Thuro Joachim v. Giese, høvedsmann, arveherre til Hiddensee, sønn av Joachim Ulrich v. GIESE: se nedenfor snart) og B) Carl Gustav v. Hagemeister (1754-91, evt. 1800!), arveherre til Clausdorf og Solkendorf, som ble gift 1. gang i 1787 med Amalie v. Giese (+ 1788), datter av ovennevnte Joachim Ulrich v. GIESE, kammerråd og arveherre til Niederhof, og (~ 1750) Sophie Elisabeth v. Schwerin (1732-96); og 2. gang ble C. G. v. HAGEMEISTER gift i 1789 med Johanne Juliane Reinke (+ 1791), datter av Bernhard Friedrich REINKE, dr. jur. i Stralsund. Hans 1. hustru var en søster av Bernhard Gustaf v. Schwerin (1725-før 79), som 1. gang ble gift i 1761 med Maria v. Gardin og 2. gang på 1750-tallet med Margareta Agnes(ia) (von) Lillieström (1734-62), datter av Gustaf Peter (von) LILLESTRÖM (1689-1775) (se Lillieström_nr_250) og (~ 1722) Barbara Maria v. Königsheim (1700-1747), datter av Julius Henrik Claesson 1696 adlet KÖNIGSHEIM (1657 Ratzeburg-1723), oberstltn. ved pommerske Kav. Reg. 1696, og Maria Augusta v. Wolffradt, datter av kansleren Herman v. WOLFFRADT og (~ 1658) Christina Rehnskiöld (1640 Stralsund-1707), datter av ingen andre, enn Gert Antoniison adlet 1639 REHNSKIÖLD til Gribenow, Hohenwardt og Willershusen samt svenske Stensätra (1610-58) (se Rehnskiöld_nr_270), «överkamrera i Tyskland 1640», kammerpresident «alltinntil Elbeströmmen 1650», regjeringsråd i Pommern etc., og 1. hustru Anna Maria v. Holtzendorff (1616-40 Stralsund). Og 2. gang ble han gift i 1641 i Hamburg med Brigitta Torskeskål (1625-55), hvis mor var Brita Hartman, «dotter til guldarbetaren Lorentz Hartman i Stockholm och Margareta Pedersdotter Skute, som i sitt 2:a gifte hade riksrådet Johan Adler Salvius». Se tabell 1 hér: Adlerhielm_nr_732! Se også https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Adler_Salvius! Og 3. gang ble Rehnskiöld gift i 1656 med Anna Catharina Gärffelt (+ 1681) (~ 2° 1660 i Stockholm med generalmajor Erik Drake [1625-73]), datter av krigsråd Thomas GERWE adlet Gärffelt og 1. hustru Margareta v. Vegesack. Og ovennevnte kansler Herman v. Wolffradt - eller snarere Wulfrath (se tabell 2 hér: Wulfrath_nr_563) - var en sønn av Bernt WULFRADT adlet WULFRATH (1600-1660) og (~ 1628) Barbara Heroldt (1611-79), datter av syndicus i Greifswald dr. jur. Christoffer HEROLDT og Gertrud Buckov (vel: Buckow?). Altså var denne kansler i den pommerske regjering en bror av bl.a. Gertrud v. Wulfrath, som ble gift i 1647 med Johan Jäger adlet v. Jäger (1623-81), og av Maria v. Wulfrath (1633-), som ble gift i 1652 med Joakim von Braun (1617-) (~ 1° i 1644 med Sofia Cock): se tabell 30 hér: Von_Braun_nr_2347!


LARSEN:1965•••#NB 5: Ovennevnte - i NB 4 - Barbara Eleonora Dinnies (~ 1753 i Stralsund med Gregorius Langemake [Stralsund 1725-sst. 79] [mor: Johanna Sophia Schröder], mag., diakon ved St. Nicolai i Stralsund 1752, erkediakon 1755, pastor 1762 og helbror av Margarethe Dorothea Langemake [1722-80], som i 1746 ble gift med Arnold Emanuel Schlichtkrull), var en datter av Johann Albert DINNIES (1727 Stralsund-1801 sst.) (og [~ 1759] Cath. Eleonore Lobes [1740-]), som var en sønn av Lorenz Dinnies (1686-1739), «Altermann des Gewandhauses in Stralsund», og Barbara Regina Pütter (1701-48), datter av Heinr. PÜTTER (1672-1702), kjøpmann i Stralsund, og Barbara Eleonore Charisius (+ 1710): se litteraturlisten her ovenfor under Kosegarten:1842 avslutningsvis! Denne Lorenz DINNIES var sønn av Lorenz Dinnies (d.e.) (ca. 1654-1707) (og Catharina Elisabeth Schimmelpfennig [+ 1729]), som hadde en eldre bror, Dionysius Dinnies, som ble født den 5. jan. 1652, og en eldre søster, Anna Dinnies (ca. 1646 Anklam-sst. 1671), som ble gift i 1670 med Benjamin Schéele (16. feb. 1642 Anklam-94 sst.) (~ 1° Dorothea Noffock [Stypmann]; ~ 3° Elisabeth Sutter [1649-1700], datter av Christian Joachimsson SUTTER og Anna Schwerin): se denne genealogi utdypende beskrevet under NB 20A i Axel Scheels artikkel om Dorothea Krag hér: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/! Og søskenflokken DINNIES’ foreldre var Joachim Dinnies (1609-61), rådsherre, «Kämmerer, Tuchhändler zu Anklam», og Ilsabe Köhler, datter av Simon KÖHLER, rådsherre og advokat, og NN. Og Benjamin Schéele var en sønn av Martin SCHEELE (Martinus Scheelius) (1593-1662), pastor og prost til Pasewalk (og [~ 1649] Elisabeth von Dewitz!), som var en sønn av Martin SCHEELE (1544-1620), kjøpmann i Stralsund (mor: Margarethe von Zuhm, hvis sannsynlige søster (evt. halvsøster) Anna v. Zuhm ~ Staffen v. Ahnen, hvis sønn, Preben v. Ahnen [Rügen 1606-75], ble gift med Else Knudsdatter Urne, hvis halvsøster, Else Eilersdatter Grubbe [+ 1628] ~ 1605 Joachim v. Bülow, hvis sønnesønn Jacob v. Bülow til Akers hustru født Trane var en søster av kona til Giord Andersen (1651-1720): se her ovenfor i litteraturlisten under Grinder-Hansen:2013 og se NB 5 i Axel Scheels artikkel om Vibeke KRUSE m.fl. hér: https://vibekekruse-hannover.axelscheel.net/2021/10/26/vibeke-kruse-hannover-minden/), hvis bror, Joachim Scheel (1561-1629), fyrstelig pommersk rentemester (!) på Rügen, ble adlet av keiser Ferdinand II i 1622 (og ~ Anna Ladewig, datter av Georg LADEWIG [+ 1605], 1562 rådsherre, 73 «Kämmerer» i Stettin, og Anna v. Lichtfuß); og hvis søster, Ursula Schele (1570-1636), ble gift med Johannes (Hans) Wessel (1570-1617), «Probst zu Wiek», etterfulgte Johannes Scheele; og hvis bror, HEINRICH (HENRICK) Scheele (ca. 1555-), feltskjærer, utvandret til Nederland og bosatte seg i Driewegen i Zeeland (stamfar for en nedelandsk gren av slekten [Scheele/v. Schéele med en hind i våpenet]); og hvis bror, Johannes (Hans) Scheele (ca. 1565-1640), er identisk med den i NB 4 omtalte kirkeforstander i Schaprode, som ble gift med Anna Nidder: se ovenfor! Han hadde i sitt ekteskap med Anna NIDDER ikke bare sønnen Bartholomaeus Scheele, som ble gift med ovennevnte Barbara Pauli, men også en sønn Henning (!), som skal ha hatt en sønn Hans. (Her kan det også vises til en artikkel av Adam von Schéele, «Vilka var Johannes Schéeles föreldrar? Om släkten von Schéeles ursprung», s. 46-51, hér: scheelebergenheim.org/medlemsbladet/2004.pdf. Her hevdes det at biskop Johann Schele av Lübeck førte en hind i våpenet, hvilket ikke er i overensstemmelse med Max Scheeles heraldiske utlegning, som viser, at bispen førte slekten v. Schele i Osnabrucks korsvåpen med turnérkrage! Se nærmere om Max Scheeles rekonstruksjon av Johann Scheles våpen i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Zimmermann:1969, altså under Helmut Zimmermann: «Die Herkunft Johann Scheles Bischofs von Lübeck», i: Hannoversche Geschichtsblätter 23 (1969) 1/2, S. 77-84, hér: https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/!) Henvisningen ovenfor til det 5. NB i Scheels KRUSE-artikkel og ZUHM-genealogi dér, er i hovedsak basert på Lars A. Severin: «Zu den Familien Scheele, Gottberg, Zuhm und Behr • Ein pommerscher genealogischer Adelskurs unter schwedischem ‘Vorzeichen’», i: Pommerscher Greif e. V., Band 12: Jg. 53-55 (2006-2009), Sedina-Archiv, nærmere bestemt: Årgang 2007, hefte 1, side 28-43. Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Zuhm_(Adelsgeschlecht). Til grunn for dette 5. NB’s Scheele-genealogi ligger «Deutsches Geschlechterbuch», Band 67 (1929), «Scheele, v. Scheele, v. Scheel, Schiele, Schielen, aus Tribsees in Vorpommern. (Nachtrag zu Bd. 40 S. 367–426.)», s. 427-463. S. 440f: «Joachim v. S c h e e l e. (Schele), * … auf Rügen … (um 1560), + Schwarzioe bei Stockholm 28. 12.1629, kgl. schwed. Statthalter ebd. vordem fürstl. pom. Rentmeister, fürstl. Pommern-Wolgastscher Rat, Erbherr auf Necklade und Jütersow, Amtmann zu Philippshagen und Agnesenhof. 22. 11.1583 Student zu Greifswald, 1590 Beamter der fürstl. [note 26: ‘unter der Regierung des Herzogs Ernst Ludwig’] Kanzlei zu Wolgast, 1593 fürstl. Rentmeister zu Bergen wurde [note 27: ‘da er seinen großen Besitz an Geldmitteln zu Gunsten der Insel Rügen verwandt hatte.] 1619 vom Herzog Philipp Julius mit Neklade und Jütersow belehnt, besaß Güter auf [s. 441:] Rügen und das Gut Dabitz bei Barth, wurde … 19. 5. 1622 von Kaiser Ferdinand II. geadelt, mußte während des Dreißigjährigen Krieges, um 1625, nach Wolgast und Stralsund flüchten, kam von dort nach Schweden, 1626 kgl. schwed. Statthalter auf Schloß Schwarzjoe.» Han ble gift i Stralsund med Anna Ladewig (+ i 1630 i Stockholm), datter av Georg LADEWIG (sønn av Andreas Ladewig, «Kaufherr, 1543 Altermann des Gewandhauses zu Stettin») (+ 1605), 1562 rådsherre, 1573 «Kämmerer zu Stettin», og Anna von Lichtfuß. En yngre bror av denne rentemester og stattholder i Stockholm var ovennevnte pastor til Wiek Johannes Scheele, som var gift med Anna Nidder (+ 1670 Stralsund). S. 452, note 70: «Die im Bd. 40 S. 372 ausgesprochene Vermutung, daß + Johannes S c h e e l e, Pastor zu Wiek a. N., einen weiteren Sohn Hans gehabt habe, ist inzwischen durch die Forschung bestätigt. Aus drei verschiedenen Quellen ergibt sich, daß + Hans (Johannes) S c h e e l e, ein ‚wohlangesessener‘ Mann und Kirchvorsteher zu Schaprode, ein jüngerer Bruder des Rentmeisters + Joachim v. S c h e e l e gewesen ist.» Oversatt til norsk: «Den i bind 40 s. 372 uttalte formodning, at avdøde Johannes S c h e e l e, prest til Wiek på Neklade, også hadde en sønn Hans, er i mellomtiden blitt bekreftet av den historiske forskning. Av tre forskjellige kilder fremgår det, at avdøde Hans (Johannes) S c h e e l e, en ‘velansett’ mann og kirkeforstander i Schaprode, var en yngre bror av rentemester, avdøde Joachim v. S c h e e l e.» Men den av keiseren adlede rentemester og hans etterkommere førte hodet av en hind i sitt våpen; presten Johannes førte 3 sølvliljer (2:1) på blått skjold i sitt våpen, senere degenerert til 3 stjerner! Dette siste ifølge Fr. W. Alexander von Scheele: «Über Wappen norddeutscher Familien Scheel, Scheele, Schele, v. Scheel u. v. Scheele», i: Der deutsche Herold, Vol. 60 (Berlin 1929), s. 73-77. S. 75, spalte 2: «In diesem Zusammenhang muß jedoch erwähnt werden, daß verschiedene andere Familien von Scheele und von Scheel eine Lilie im Wappen führen. So zeigt unter anderen das Wappen des kommandanten der Zitadelle von Frederikshavn bei Kopenhagen, Hans Heinrich v. Scheel einen von drei Lilien begleiteten Balken, der mit einer Schlange belegt ist, ein wappen, mit dem auch die Hamburger Patrizierfamilie Scheele siegelte, die, ehemals recht verzweigt und begütert, inzwischen ausgestorben ist (in Hamburg beurkundet mit Bertram Scheele schon 1299–1326). Hervorgetreten als Bürgermeister von Hamburg sind: Martin Lucas Scheele (um 1747) und Martin Hieronymus Scheele (+ 1774). Der Enkel [barnebarn] des genannten Hans Heinrich, Heinrich Otto Scheel, der als preußischer Generalmajor 1809 in Berlin starb, führte einen gespaltenen Schild, der vorn einen halben Adler, hinten eine halbe Lilie zeigt. Als Helmzier erscheint entweder ein geharnischter Schwertarm zwischen zwei Flügeln oder ein Adlerkopf.»


LARSEN:1965•••#NB 6: Den i NB 1 og i NB 5 omtalte rentemester Joachim SCHEELE (1561-1629) var altså gift med Anna Ladewig, en datter av Georg LADEWIG (+ 1605), 1562 rådsherre og 1573 «Kämmerer» i Stettin, og Anna Lichtfuss; og av kronologiske og oppkallsmessige grunner (etc.), er det ikke urimelig å anta, at denne Anna LADEWIG var en søster av den Margaretha Ladewig, som ble gift med Joachim Brandenburg (1557-), hvis sønn var Franz Brandenburg, «Altermann» for Bryggerkompaniet i Stralsund, som i ekteskap med Anna v. Braun hadde en sønn Baltazar Brandenburg (1609 Stralsund-73 sst.), som ble gift med Dorothea Buchow (+ 1685) (mor: Anna Andrae), hvis barn bl.a. var Anna Dorothea Brandenburg (1652 Stralsund-1732 Stockholm), som ble gift med Caspar Nettelbladt (1658 Rostock-1726 Stockholm) (mor: Cath. Elis. Thurmann: se NB 7!); Gertrud Brandenburg (+ 1738), som ble gift med Georg Bernhard v. Scheven (1663 Pommern-1735 Torsåker, Sverige) (mor: Anna Vieth, som etterfulgte Marg. Scheele i ekteskapet: se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Scheven_nr_1755!), adlet hoffagent; Baltzar Brandenburg adlet Ehrenstolpe (1654-1734); og Joachim Brandenburg (1658 Stralsund-1726), som i ekteskap med Maria Rohde (1665-) hadde en sønn Jürgen (= Georg!) Bernhard Brandenburg. Men uansett er det kanskje mest interessant eller megetsigende, at nylig nevnte fru Anna Brandenburg født BRAUN var en datter av Joachim v. Braun (+ 1606), 1587 «Aldermann des Gewandhauses» og 1588 rådmann i Stralsund, og Gertrud Hagemeister, datter av Matthias HAGEMEISTER (ca. 1522 Stralsund-10. april 1584 sst.), rådmann i Stralsund, og Gesa (Gertrud) Schwartze (ca. 1522 Stralsund-10. april 1584 sst.), en datter av Heinrich (Henne) SCHWARTE (+ 1551 Stralsund) (mor: Wobbeke v. Alen [1445 Stralsund-]), datter av Magnus v. ALEN (1400 Stralsund-1449) og Margrethe (Gretha) Voge (1405-), hvis mor var Kuneke Louwe født i 1380) og Catharina Wulf, datter av Arend WULF (1453-1508 Stralsund) og Geseke Schele (1460 KIEL-1543 sst.)! Hovedkilde for dette NB er Carl Gesterding: «Genealogien und beziehungsweise Familienstiftungen Pommerscher, besonders ritterschaftlicher Familien, gesammelt, geordnet und weiter ausgearbeitet von Dr. Carl Gesterding, Bürgermeister zu Greifswald», Erste Sammlung (Berlin 1842), særlig s. 127. Her kan også nevnes, at ovennevnte Wobbeke v. ALEN (se geni.com//Wobbeke-Schwartze) var gift med Henrik Schwartze (1435 Stralsund-), en sønn av Johan Schwarte (1405-80) og Wendula v. Zütphen. Se NB 8 her nedenfor! - Dessuten: Ovennevnte Gesa (Gertrud) SCHWARTZE hadde også en sønn, Heinrich Hagemeister (ca. 1555-13. sept. 1616), hvis 1. hustru var Maria Petersdatter Bavemann og hvis 2. hustru var Katharina Carstensdatter Schwarte (ca. 1575-1629) (mor: Gesa Smiterlow), hvis sønn, Johann Hagemeister (ca. 1587 Stralsund-6. mars 1629 sst.), ble gift med Anna Selfisch; og hvis datter, Ilsabe Hagemeister (ca. 1608-12. okt. 1669), ble gift i 1652 med Victor Scheele (1631 Stralsund-81 sst.), hvis datter, Margarethe Scheele (1656 Stralsund-), ble gift i 1673 med Johann David Dahlmann (Anklam-1695 Stralsund). Og for avslutningsvis å understreke denne nære forbindelse mellom slektene v. Scheele, Scheel og Schele i Kiel, kan ytterligere nevnes, at Johann SCHEELE (mor: Marg. v. Zuhm) i ekteskap med Anna Nidder (også «Nidders») ble far til Bartholomäus Scheele (1588 Stralsund-1637 sst.), som ble gift 1. gang med Barbara Paul(i) og 2. gang i 1630 med Margarethe Seelmann (1597-1637), hvis sønn var nettopp Viktor Scheele (1631-81), hvis helsøster var Margarethe Scheele ~ 1656 Johann v. Scheven (1630-98), hvis sønn, Johann v. Scheven (1657-Grabitz ved Rambin på Rügen 1717), herre til Grabitz, ble gift 1. gang med Barbara Sophia v. Scheele (+ 1699), datter av Balthasar v. SCHEELE (Neklade o. 1624-99 sst.), arveherre til Grabitz (mor: Barbara Seltrecht!) (~ 1° Euphemia Ilsabe v. Weißenstein [Weis{s}enstein]: se NB 13!) og 2. hustru (~ 1632) Maria Sophie v. Krassow (1637 Gustow-72 Grabitz), datter av Melchior v. KRASSOW til Saalkow og Ilse von Plessies! Og 2. gang ble denne Johann v. Scheven, som døde i 1717 som herre til Grabitz, gift i 1707 med Margaretha Dorothea Brandenburg (1686-1731), hvis mor var ovennevnte Maria Rohde! Og endatil var Benjamin Scheele (mor: Elis. v. Dewitz) i sitt ekteskap med Anna Dinnies far til Christian Schéele ~ Appolonia Pinckardt (stammor for de svenske v. Schéele); - og Anna DINNIES’ bror, Lorentz Dinnies (mor: Ilsabe Köhler), ble i ekteskap med Catharina Elis. Schimmelpfennig far til Lorentz Dinnies, som giftet seg med Barbara Regina Pötter (1701-48), datter av Heinrich PÖTTER og Barb. Eleon. Charisius og mor til Barbara Eleonora Dinnies (1734 Stralsund-), som ble gift med Gregor Langemak (Langemack etc.) (1624 Stralsund-79 sst.), pastor og conssist.-assessor i Stralsund, sønn av Gregor LANGEMACH (Uetersen 10. nov. 1671-Stralsund 1. juni 1737) (se https://www.deutsche-biographie.de/sfz47978.html), dr. theol., superintendent for den stralsundske kirke (~ 1° Anna Margaretha [evt. Dorothea] Horn [+1716]: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gregor_Langemak) og 2. hustru Sophia Johanna Schrøder (+ 1730). Og denne superintendentens far var Johann Langemak (1633 KIEL-85 Uetersen) (mor: Anna Wessling!!) og Magdalene Elsabe Michaelis. Og ovennevnte Johann v. SCHEVEN (1630-98) var altså gift 3 ganger: 1. gang i 1656 med Margaretha Scheele (+ 1658), i Sverige kalt Margareta v. Scheelen; gift 2. gang i 1660 med Anna Vieth (2641-82), datter av Henning VIETH, 1631 rådsherre og 1665 borgermester i Stralsund, og Margareta Klinckow, datter av Joachim KLINCKOW (1584-1629), rådsherre 1617 i Stralsund (og Maria Andreæ), hvis bror, Brand Klinckow (~ 1° Elisabet Hieronymidotter Sprengsmann), ble gift 2. gang med Ilsabe Henriksdatter Hagemeister (+ 1669), hvis datter, Margareta Klinckow (ca. 1640 Stralsund-1710), ble gift med Victor Scheel (1631-81), borgermester i Stralsund; og 3. gang i 1685 med Catharina Maria Vorberger (+ 1728), som hadde flere barn. Med Anna Vieth fikk Johann v. Scheven altså sønnen Georg Bernhard v. Scheven (adlet med det samme navn i Sverige) ~ 1688 Gertrud Brandenburg; og denne Anna VIETHS bror var pronotar og syndicus i Stralsund Michael Vieth (Veith) (1632-1703), 1685 adlet i Sverige Veith v. Stralenheim, hvis sønn var den svenske friherre 1699 og 1706 tysk-romerske greve Henning v. Stralenheim (1663-1731) (se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Henning_von_Stralenheim), generalguvernør i Zweibrücken, som 1. gang ble gift med Nikolea Catharina Veronika v. Hackelberg (1663-1731) og 2. gang med Sofia grevinne af Wasaborg (1694-1756), en datter av grev Gustaf Adolf af Wasaborg (1696-1732) (og Angelica Catharina grevinne v. Leiningen-Westerburg!), en sønn av Gustaf Gustafsson WASABORG (den siste uekte gren av Vasa-ætten) (1616 Stockholm-1653 Wildeshausen) (og Anna Sofia grevinne av Wied-Runkel), sønn av kong Gustav II Adolf og Margareta Slots (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Margareta_Slots; se også særdeles rikholdig og viktig informasjon hér: https://www.nikhef.nl/~louk/CABEL/generation3.html; og jfr. endelig https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Horn samt se her nedenfor under Rolfs:1926 avslutningsvis)! Og nevnte grevinne av LEININGENS bror, Georg II Karl Ludwig 1695 greve av Leiningen-Westerburg (1666-1726) (mor: Sophia Elisabeth grevinne zu Lippe) ble i sitt 3. ekteskap av 1711 med Antonia Augusta grevinne Danneskiold-Laurvig (1694-1761) (datter av Ulrich Friedrich Gyldenløve og Antonia Augusta grevinne v. Aldenburg) far til bl.a. Amalie Magdalena Christiane Karoline grevinne zu Leiningen-Westerburg-Neuleiningen (1713-1800), som den 28. des. 1744 ble gift med Christian (ikke «Vincenz», som det feilaktig hevdes i Neue Folge IV, Tafel 34!) greve Lerche (1692-1757) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I21025&tree=2), som var en sønn av Vincens greve LERCHE (1666 Kbh.-1742 sst.) (mor: Dorte Nansen) og (~ 1690) Cathrine Hedevig Wibe (1669 Breitenburg-1731), datter av Michael WIBE (sønn av Mads Jensen Medelfar og Mette Wibe: se nærværende litteraturhenvisning her ovenfor før det 1. NB) og Margrethe Cathrine Reimers (mor: Anna Hannemann)!


LARSEN:1965•••#NB 7: Den i NB 6 omtalte Caspar NETTELBLADT (1658 Rostock-1726 Stockholm), som var gift med Anna Dorothea Brandenburg (1652 Stralsund-1732 Stockholm), nevnes kjøpmann i Stockholm i 1707 ifølge Gerd Möhlmann: «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert» av 1975, s. 125. Han var en sønn av Johann NETTELBLADT (+ 1690) (mor: Margarete Maeß!), «Gewandhändler, ultra sexagenarius», rådsherre 1571 i Rostock, og Catharine Elisabeth Thurmann, datter av senator Kaspar THURMANN og Margarete Zander. Han hadde seks sønner, som forble i Sverige, samt sønnen Christian Nettelbladt (1696 Stockholm-1775 Wetzlar) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Nettelbladt_), som ble en kjent jurist, professor ved universitetet i Greifswald, assessor ved «Reichskammergericht» i 1743 og 1746 adlet som riksfriherre von Nettelbladt. 1. gang var han gift med NN Papke, en søster av Jeremias Papke (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Jeremias_Papke), og i 1742 ble han gift med Maria Amale Lütkemann, en datter av Timotheus LÜTKEMANN (1671-1738), generalsuperintendent for den pommerske landskirke, og Ida Auguste Wedderkop, datter av Gabriel WEDDERKOP (1644 Husum-96 Kiel) og (~ 1668 i Kiel) Ida Langemak, en datter av Michael LANGEMAK (1622 Kiel-80 Neustadt) og (~ 1648 i Neustadt) Margaretha Niemann (Neustadt 1631-81? Ihvertfall begr. sst. 14. mars 1689), datter av Theodor NIEMANN og Ida Flor. Og Gabriel WEDDERKOP ble gift 2. gang i 1672 med Ursula Burchardi (1651 Kiel-96 sst.), datter av Matthias BURCHARDI (BURCHARDUS) (1619 Kiel—79 sst.), erkediakon St. Nic. kirke i Kiel 1669, sogneprest (hovedprest) sst. 1677-79, og Anna Langemach (Langemack) (+ 1671), datter av Johann LANGEMACH (1592-1645 Kiel) (~ 1621 Anna Cornap [1602-22]) og 2. hustru (~ 1623) Anna Wessling (1602 Leipzig-44 Kiel), datter av prof. i Leipzig og kurfyrstelig råd Balthasar Casper WESSLING og Cunigunda Thoming (se her nedenfor under Müller:1884!) og OGSÅ mor til Catharina Langemach (1624 Kiel-ca. 60), som i ekteskap med Hans Folckersahm (1600 Kiel-28. des. 1660) ble mor til Margrethe Cat(h)rine Folckersahm (10. april 1641 Kiel-4. juni 1683), som ble gift omkring årsskiftet 1663/64 med Joachim Scheel (1632 Kbh.-85 sst.), prins Christians urtegårdsmann, slottsgartner på Koldinghus og vollmester i Kbh.! Her kan også nevnes, at rådsherren Johann NETTELBLADTS foreldre var Heinrich Nettelbladt (1591-1637), forstander for Waisenhuset 1634, og (~ 21. feb. 1626) Margareta Maeß, hvis datter, Anna Nettelbladt (levde stadig som enke i 1660), ble gift med Peter Detmer (+ før 1645), hvis datter Anna Detmar ble gift med Claus Hoyer (før 1621-85/89), ølbrygger og eddikfabrikant, sønn av Christoph HOYER d.y. (mor: Anna Reder) og far til Anna Hoyer, som i 1645 ble gift med Johann Mohn, hvis sønn, Joachim Mohn, ble den norske slekt Mohns stamfar: se «Mohn Suppl.», s. 12f! Forøvrig finnes det en rekke av indisier samlet og presentert med visse lenker i litteraturlisten til artikkelen Hausmann (utdypende artikkel) under Walther:1645, som sannsynliggjør en viss genealogisk sammenheng mellom slekten v. Scheele på Rügen (sett i lys av slekten v. Gristow!) - og dermed også med de svenske v. Schéele - og den dansk-norsk-tyske (sachsiske) slekt (v.) Scheel(e), som vanskelig kan avfeies som «tilfeldig», så se gjerne dér (på grunn av sammenhengen med Hausmann-stamtavlen) - men se også NB 8 hér:


LARSEN:1965•••#NB 8: Dette NB er innledningsvis identisk med teksten i litteraturlisten til artikkelen Hausmann (utdypende artikkel) under Walther:1645 (bortsett fra Lisch-sitatet!), men vil i det følgende hér bli utvidet til å omfatte en nærmere behandling av slekten Schele i Kiel og slekten Scharenberg, for muligens å finne de ekteskap som kan knytte genealogiene «SCHEELE PÅ RÜGEN», SCHELE I KIEL og SCHEEL(E) I DANMARK OG NORGE sammen! Altså: Joachim Walther: Ehrengedichtniz und Leichpredicht. Lübeck 1645 (über Henning von Gristow, 1644–45 Komtur zu Nemerow; „Elisabeth, gebornen von Gristow / des Weiland Hoch Edlen / Gestrengen und Vesten Hans Schelen S. auf Güstelitß im Fürstenthum Rügen / Erbgesessen / nachgelassenen Adelichen Witwen“ - und „der Hoch-Edlen / viel Ehre und Tugendreichen Fr. Hippolita / auch gebornen Von Gristow / deß Weyland Hoch-Edlen / gestrengen und Vesten Josua Hoben S. auf Beestland / im Herßogthumb Pommern / Erbgesessen / nachgelassenen adelichen Wittiben“): se https://rosdok.uni-rostock.de/resolve/id/rosdok_document_0000005283?_mcrviewer_start=phys_0007. Se også https://de.wikipedia.org/wiki/Gristow_(Adelsgeschlecht). Se dessuten følgende artikkel «Geschichte der Johanniter-Comthureien Nemerow und Gardow» av Lisch i Jahrbücher des Vereins für mecklenburgische Geschichte und Altertumskunde, Bd. 9 (1844), S. 28-96, om komturiet Nemerow, og Johannitterordenens «Senior und Comthur» etc. Georg v. Winterfeld (se NB 10 og se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_von_Winterfeld) og kansleren i Güstrow dr. Johann Cothmann (som ble gift 2. gang i 1629 med Agnes Guhl, hvis sønnedatter Magdalena Sophia v. Cothmann [mor: Eleonora Magdalena Voss!] ble gift i 1697 i Güstrow med Joachim v. Moltke til Strietfeld osv.: se Burenius (utdypende artikkel) og se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Cothmann) og komturen Henning v. Gristow på s. 66 hér: Mecklenburg. Gesch.! Lisch skriver her på s. 66: «Der Oberst H e n n i n g v o n G r i s t o w hatte jedoch schon bei Lebezeiten des Grafen von Stolberg [se http://www.30jaehrigerkrieg.de/stolberg-wernigerode-heinrich-volrad-graf-zu/ {og bemerk her særlig notene 22-24}] Anwartschaft auf die Comthurei erhalten und war vom Orden zum Comthur von Nemerow erwählt worden. Der Grund der Verzögerung [forsinkelse, utsettelse] der Wiederbesetzung der Comthurei lag aber darin, daß damals im H e e r m e i s t e r t h u m S e d i s v a c a n z war. Endlich nahm sich der Senior des Johanniter-Ordens, Georg von Winterfeld auf Neuhaus, Comthur und Landvogt zu Schivelbein, der Sache an und reiste mit einem Empfehlungschreiben [anbefalingsbrev] des Kurfürsten Friederich Wilhelm [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Wilhelm_(Brandenburg)] vom 22. Nov. 1644 zum Herzoge Adolph Friederich [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Adolf_Friedrich_I._(Mecklenburg)]. Der Kurfürst und der Ordens-Senior stellten, wie es auch in der That war, die Ansprüche der beiden Mitbewerber als ziemlich grundlos dar und baten um die Einweisung [innsettelse av] des Obersten Gristow. Der Herzog gab unter der Voraussetßung, daß nach seinem Tode der Orden seinem Sohne die Comthurei Mirow verleihen werde, leicht nach und ließ dem Obersten am 3. Dec. 1644 durch den güstrowschen Canzler Johann Cothmann und der Geheime-Kammer- und Lehns-Sectetair Simon Gabriel zur Nedden, von Seiten des Ordens der Senior und Comthur Georg von Winterfeld und der Oberst Henning von Gristow zu Nemerow ein, um die Ueberweisung der Comthurei an Gristow auf die gewöhnliche Weise zu bewerkstelligen. Der Küchenmeister Gildemeister blieb auf der Comthurei. Aber der neue Comthur Gristow erfreute sich des Glücks nicht lange; er starb vor dem Monat April 1646, und nun begann wieder eine Sedisvacanz, die von Streitigkeiten mit dem Ordens-Senior v. Winterfeld ausgefüllt ward. Der Herzog bewarb sich jetzt sehr eifrig um die Comthurei Mirow für seinen Sohn Carl und um Nemerow für seinen minderjährigen Neffen Gustav Adolph von Güstrow, für die sich auch die Königin Christine von Schweden beim Kurfürsten Friederich Wilhelm verwandte. Der s c h w e d i s c h e Feldmarschall T o r s t e n s o h n [se https://snl.no/Lennart_Torstensson] hatte jedoch [dog, imidlertid] nach Gristow‘s Tode die Comthurei Nemerow wieder occupiert und dort den O b e r s t e n M ü l l e r eingesetzt.» Ovennevnte Fr. Wilhelm av Brandenburg, kalt «der Große Kurfürst», ble altså gift 1. gang i 1646 med L(o)uise Henriette prinsesse av Oranien-Nassau (1627 Haag-67 Kölln), hvis bror, Wilhelm II prins av Oranien (1626-1650), ble gift den 2. mai 1641 i London med Maria Henrietta Stuart «Princess Royal» (1631-69), eldste datter av kong Charles I av England, Skottland og Irland og Henrietta Maria prinsesse av Frankrike, hvis sønn, prins Wilhelm III av Oranien 1672, stattholder over Nederlandene (1650-1702), ble konge av England, Skottland og Irland i 1689 etter i 1677 å ha giftet seg med Maria II prinsesse av England (1662-94), hvis søster, Anne Stuart (1665-1614), som ble den første dronning: av Storbritannia (og den siste britiske dronning av huset STUART), var gift med prins Jørgen av Danmark (1653 Kbh.-1708): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_von_Dänemark; og se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_III._(Oranien)! (Forøvrig finnes hele artikkelen til Lisch gjengitt med med mere lesevennlige eller moderne skrifttyper hér, hvor også pagineringen er identisk: Lisch.) - Av Walthers gravtale over Henning v. Gristow (1596-1645) til Schlechtemöhle «Erbgesessen», panteinnhaver av Barth, 1644-45 komtur til Nemerow, fremgår det, at hans to søstre var Hippolita v. Gristow (~ Josua v. Hobe til Beestland) og Elisabeth v. Gristow (~ Johann v. Scheele), og særlig Hippolitas navn - samt kronologien og Elisabeth v. Gristows sønn Gabriel v. Scheeles fornavn - sannsynliggjør, at søskenflokkens foreldre var Gabriel v. Gristow (ca. 1548-etter 1607) og (~ før 1584) Ursula v. Behr (19. okt. 1560 Hugelsdorf-etter 1597), datter av Hans d.Ä. v. BEHR (1. april 1529 Hugelsdorf-16. okt. 1598 sst.: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hugoldsdorf) (~ 1556 Adelheid v. Weltzien; ~ 1563 Anna v. v. Levetzow) og 2. hustru (~ 1559) Hippolyda (!) v. Blanckenburg (før 1535-2. sept. 1562 Hugelsdorf), datter av Hasse v. BLANCKENBURG (mor: Anna v. Dewitz: se https://www.geneagraphie.com/getperson.php?personID=I405685&tree=1) og Anna v. Owstien. Dessuten er det kjent, at Gabriel v. GRISTOWS foreldre var Hans v. Gristow og NN v. Rohr. Og den sannsynlige sønn Henning v. Gri(e)stow (1597-1645) ble ifølge kildene gift i Lübeck den 10. jan. 1638 med Ilsa (Elisabeth) Catharina v. Alvensleben (Wilsnack 1617-Calbe an der Milde 26. mai 1639): se bl.a. gravtalen over henne ved M. Michael Siricium utgitt i Lübeck i 1639: https://rosdok.uni-rostock.de/resolve/id/rosdok_document_0000005704. Hun var en datter av Joachim Werner v. ALVENSLEBEN 1628 til andel av Calbe og 1636 til Darsekau (1591 Erxleben-1639 Gardelegen) (~ 2° i 1638 med Ursula v. der Schulenburg, som 2. gang ble gift i 1642 med Hans Joachim v. Itzenplitz til Grieben) og 1. hustru (~ 1616) Elisabeth Lucia v. Saldern (+ Calbe 30. april 1631 etter å ha født 9 barn, hvorav de fleste ble gift), datter av Burchard v. SALDERN til Wilsnach og Plattenburg og Anna v. Klitzing. Hans Schelen (Johann v. Scheel[e]) til Güstelitz (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Güstelitz!) og Elisabeth v. Gristow var ikke bare foreldre til Gabriel v. Scheele, men også til Hans Christoph v. Scheele, som ble gift etter 1638 med Catharina v. Rieben (etter 1514-etter 1679), enke etter Siegfried v. Dechow (før 1603-før 1637), med hvem hun hadde fått datteren Anna Sophia v. Dechow, som ble gift i 1652 med Ulrich Hans v. Blücher (1624-90): se https://www.geneagraphie.com/getperson.php?personID=I557481&tree=1. Deres sønn, Siegfried Ulrich v. Blücher (etter 1655-1702), ble i 1693 gift med Ida Margarete v. Winterfeld (1673-etter 1740), hvis sønnesønn var Gebhard Lebrecht Blücher fra 1814 (etter seire over Napoleon før det endelige slaget ved Waterloo i 1815) fyrst Blücher v. Wahlstatt (1742 Rostock-1819 Krieblowitz, Schlesien): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Gebhard_Leberecht_von_Blücher. (Som nevnt under Hvass:1864 hadde forøvrig Hans Christoph v. SCHEELE en arvedatter Elisabeth v. Scheele tydeligvis oppkalt etter sin farmor Elis. v. Gristow og ~ v. Oertzen: se https://www.geni.com/people/Elisabeth-von-Scheele/6000000104575182914!) I litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, særlig det 5., 6. og 7. NB, drøftes nærmere den mulige sammenheng mellom disse v. Scheele på Rügen (og de v. Schéele i Sverige) og slekten Scheel(e) i Danmark og Norge, ikke minst fordi Gabriel v. Scheeles svigersønn, Caspar Friedrich v. Holstein til Möllenhagen (~ 2° Eva Dor. v. Scheel[e] og sønn av Henning v. HOLSTEIN og Ann Benedicte v. Below: se NB 10) selv ble svigerfar til Friedrich Barnewitz v. Bülow til Rudbjerggård og Fredsholm (gjennom datteren Sophie Hedevig v. Holsteins ekteskap med Fr. BARNEWITZ v. BÜLOW den 3. mars 1716), og denne svigersønns søster var Ide Friederica Joachima v. Bülow (1677-1725), som i Lübtz, Mecklenburg-Vorpommern, ble gift i 1693 med Johann Georg v. Holstein til Möllenhagen (1662-1730) (~ 2° med Charlotte Amalie v. Plessen), som i dette sitt 1. ekteskap av 1693 ble far til lensgreve Johan Ludvig Carl Christian Tido v. Holstein-Ledreborg (1694-1763) (se http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Holstein/Holstein.htm), som i 1634 ble gift med Hedevig Christiansdatter Vind (nært beslektet med Arent v. der Kuhlas hustru: se http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Vind/Vind.htm!), og fordi denne Ida (Ide) Friederica Joachima v. BÜLOWS bror var nettopp Friedrich Barnewitz v. Bülow, som altså - for atter å nevne dette for nærværende sammenheng viktige ekteskap - ble gift med Eva Dorothea v. Scheels datter Sophie Hedewig v. Holstein! Og særlig viktig er det så videre, at bror og søster v. Bülows foreldre var Øllegard v. Barnewitz (1653-1729) og (~ 1674) Christian v. Bülow til Rosenlund (1643-92) (mor: Anne Jacobsdatter Beck av rentemesterfamilie!), hvis bror, Jacob v. Bülow til Aker (1636-87), ble gift med Anna Catharina Samuelsdatter Trane (se Thrane!), hvis søster, Elisabet Samuelsdatter Trane (1650-1613), ble gift med Giord Andersen (1651-1720), hvis svigersønner var president Frederik Otto von Rappe (mor: NN v. Winterfeldt!) og offiseren Hans Heinrich v. Scheel! For en genealogisk sammenheng mellom slektene v. Scheele fra Rügen og Scheel(e) taler det dessuten, at ovennevnte Johan Georg v. Holstein (~ 1693 Ida F. J. v. Bülow), ble gift 2. gang i 1727 med Charlotte Amalie v. Plessen (1686-1740), som 2. gang ble gift i 1714 med Jobst v. Scholten (1647-1721), enkemann etter (~ 1673) Adelgunde Mechtilde (Mathilde) v. Römeling (1654-1714 Itzehoe)! Som også: at Johan Georg v. Holstein til Möllenhagen var en sønn av Johann v. HOLSTEIN (1617-75) (mor: Marg. v. Restorff, datter av Johann v. RESTORFF og Anna v. Stralendorff), hvis bror, Jürgen v. Holstein til Kesslin i Pommern (1625 Lukow-99), ble gift 3 ganger: ~ 1. gang med Barbara Anna v. Scheele (+ sept. 1660), en datter av Johann v. SCHEELE til Neklade (nå en bydel i Bergen på Rügen) samt Jütersow og Barbara Seltrecht (ikke «Saltrecht», som Finn Holbek kaller henne; - og Johann v. SCHEELES far, Joachim Scheele [1561-1629], hvis mor var Margarethe v. Zuhm, datter av Erich v. ZUHM [før 1500-etter 20. jan. 1572], herre til Pozeritz på Rügen [~ 2° Katharina v. Jasmund] og 1. hustru Catharina v. Segebaden [ikke «v. Behr»] av huset Koosdorf [ca. 1500-], ble adlet av keiser Ferdinand II i 1622 og var fyrstelig pommersk rentemester på Rügen og gift med Anna Ladewig, datter av Georg LADEWIG [+ 1605], 1562 rådsherre, 1573 «Kämmerer» i Stettin, og Anna v. Lichtfuß); ~ 2. gang i 1661 med Ilse v. der Kettenburg; og ~ 3. gang i 1672 med Hedwig Helena v. Blücher, datter av Joachim v. BLÜCHER til Levetzow og Remmelin (før 1615-76) og (~ 1641) Dorothea v. Grabow (1621 Woosten-67 Levetzow), datter av Joachim v. GRABOW og Sophie v. Restorff (mor: Anna v. Stralendorff!) og altså en søster av Joachim Friedrich v. Grabow til Woosten (+ etter 1672) og (~ før 1672) Catharina Dorothea v. Fineke, hvis sønn, Rudolf Günther v. Grabow (1663-1716), ble gift med Helvig Barbara v. Rantzau (+ 1715) (se artikkel om duellanten Joachim Ernst Scheel samt under samme person her ovenfor i nærværende stamtavle «Scheel (utdypende artikkel)»!), hvis datter, Marsila v. Grabow (1699-), kammerfrøken hos dronning Anna Sophie Reventlow, ble gift i 1724 med Christian Albrecht v. Massau (ca. 1690-1752), sønn av Jacob v. MASSAU og legedatteren Anna Cathrine Bartels (1669 Hamburg-1741) - og altså en bror av Anna Dorothea «v. Massow» (v. Massau) (1690-1747), som ble gift i 1713 med Mogens Krag (1673 Kaas-1724 Rendsburg), hvis søster Dorothea Krag ble gift med Christian GYLDENLØVE: se Krag på Jylland (slekt)! - Det er Lars A. Severin som i artikkelen «Zu den Familien Scheele, Gottberg, Zuhm und Behr», Sedina-Archiv, Heft 1/2007, s. 28-43 (se https://www.pommerscher-greif.de/sedina_inhalte/articles/sedina_inhalte_band_012.html), har gitt en ny forståelse av sammenhengen mellom disse 4 slekter. Og m.h.t. ovennevnte Erich v. Zuhm og 1. hustru Catharina v. Segebadens datter, Marg. v. Zuhm (~ Johann Scheele [Tribsees 1526-Wiek 15. juli 1600] [s. 29:] «bedeutender protestantischer Geistlicher, ordiniert und tituliert zuerst als Rektor in Tribsees, Krs. Stralsund, ab dem 01.10.1559 Pastor in Gustow auf Rügen, dann Pastor und Präpositus in Wiek auf Rügen, um 1540 Propst (Präpositus?) von Jasmund und Wittow auf Rügen, Ältester der Geistlichkeit des Fürstentums Rügen»), så synes det å måtte forholde seg slik, at fru Scheeles søster var den Anna v. Zuhm, som i ekteskap med Staffen v. Ahnen ble mor til Preben v. Ahnen (Rügen 1606-75), som ble gift med Else Knudsdatter Urne, hvis mor, Marg. Eilertsdatter Grubbe (1568-1654), var en halvsøster av Else Eilersdatter Grubbe (+ 1628) ~ 1605 Joachim v. Bülow, hvis sønnesønn Jacob v. Bülow til Aker ~ Anna Catharina Trane! (For mere om slektene Trane og Kalips & Maaneskiold: se her nedenfor under NB 12: kalt MELLOMSPILL - i NORGE; og se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thrane.) Og i avsnittet ovenfor siterte sted heter det: «Bekannt sind nachstehende drei Geschwister Johann (1.1), Joachim (1.2) und Anna (1.3) SCHEELE. Über die Elterngeneration und auch die weitere Aszendenz gibt es mindestens drei unterschiedliche Darstellungen, jedoch keine wirkliche Gewissenheit.» Altså på norsk: «Bekjent er nedenstående tre søsken Johann (1.1), Joachim (1.2) og Anna (1.3) SCHEELE. Om foreldregenerasjonen og videre forfedre finnes det minst tre forskjellige fremstillinger, men dog ingen virkelig kunnskap.» (Eller som forfatteren selv utrykker det avslutningsvis på svensk på s. 40 i «En genealogisk exkurs över pommerska adelssläkter med svenska ‘förtecken’»: «Syskonen Johann, Joachim och Anna Scheele är kända. Om deras föräldrar och släktskap i rakt uppstigande led finns i dag minst tre olika uppfatningar. Til dette kan något bidrag ej lämnas. Men väl til deras släktskap i rakt nedstigande linje vilket är det primära syftet med denna uppsats.») Om broren (1.2) Joachim Scheele (1531-Stockholm 14.04.1606) heter det på s. 29, at han «wurde von den Schweden als ‘ein älterer Pommerscher Edelmann’ bezeichnet, 1585-1591 Hauptmann in der schwedischen Flotte»; denne broren er altså identisk med den senere (1599) svenske riksadmiral og kongelige svenske overstattholder over Finnland og øverstebefalingsmann over «allen Kriegsvolkes in Finnland», 1602 kalt «Oberst-Admiral» (s. 30): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Joachim_Scheel. Og disse brødres søster var (1.3) Anna Scheele (ca. 1535-etter 1562), som ble gift med Peter v. Gottberg (1515-Gollnow, krets Naugard 1595), hvis eldste av 3 sønner også ble admiral (1611) og sluttelig svensk riksadmiral, nemlig Jacob v. Gottberg (ca. 1555-etter 1614): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gottberg_(Adelsgeschlecht). - I forhold til det ovenstående kan det også her nevnes, at presten Johann Scheele og 2. hustru Margarethe v. Zuhm bl.a. hadde sønnen Joachim von Scheele (Wiek 1561-Svartsjö 28. des. 1629), som den 19. mai 1622 fikk keiserlig adelsdiplom, etter i 1593 å ha blitt fyrstelig rentemester i Bergen på Rügen og i 1594 var blitt hertugelig belent med Jüsterow. 1619 (s. 30:) «erhielt er Neklade, Murkwitz und Tegelhof, alle auf Rügen, zum Erblehen, was ihm 1622 und 1626 bestätigt wurde; Herr auf Koosdorf und Balderek auf Jasmund, besitzt Gut Schmantowitz…; 1627 auch Pfandherr auf Dumsewitz und Zittwitz auf Rügen» etc. Endelig emigrerte han til Sverige fra Stralsund og ble der «Statthalter des königlichen Schlosses Svartsjö, in Stockholm in der Riddarholmskirche beigesetzt». Og i ekteskap med Anna Ladewig, datter av Erasmus [sic; ikke Georg?] LADEWIG, kjøpmann i Stralsund, og NN «v. LICHFUSS» (s. 31), fikk han tre sønner, hvorav den yngste, Johann v. Scheele (ca. 1594/1600-Neklade 6. des. 1642), er den ovennevnte herre til Neklade og Jütersow, som i 1630 ble gift med Barbara Seltrecht (+ mars/april 1662), datter av Jacob SELTRECHT, fyrstelig pommersk arkivar, og Regina Machts. - Her slutter teksten i litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel). Den videre drøftelse hører først og fremst hjemme hér i Scheel-artikkelen. Og den sentrale personen, den nøkkelperson, som synes å kunne binde sammen Sche(e)l(e)-genealogi fra Kiel, Hamburg, Rügen og i Danmark, er Katharina Scharenberg, som ble gift 1. gang med Hinrich Hulsberg (+ 1567) og 2. gang med Hans Schele, nevnt 1572. Hun var en datter av Johann SCHARENBERG til Karky (+ før 14. april 1567) (og NN!), som var en sønn av Johann (Hans) Scharenberg til Katwell og Karky (+ før 1526), stiftsvogt i Arensburg, og Gerdruta Rode, datter av Godehard RODE til Koiküll; og altså var Katharina SCHARENBERG en brordatter av Remmert «d. Alte» Scharenberg til Gr.-Sauß, borger i Reval 1537, oldermann til Store Gilde, som ble gift 1. gang med Gertke (Gerdrut) Vegesack til Morras (+ før 7. sept. 1559), datter av borgermester Thomas VEGESACK til Morras (+ 1545), og Katharina Patiner (se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Vegesack_nr_679), og 2. gang med Elseke Hettermann (+ Reval 11. juli 1603), som ble gift 2. gang med Moritz Bretholtz (+ 1603), borgermester i Reval, hvis datter Elisabeth (Elsgen) Breitholtz (etter 1603-55), som arvet godset Saue samt godset Sack 1647 «som ende arvinge till lantrådet Bernhard v. Scharenberg (begraven i Tallins domkyrka 1655)», ble gift med Peter v. Spreckelsen, borgermester i Reval, en sønnesønn av Peter v. SPRECKELSEN (omkr. 1494 Hamburg-sst. 1553), borgermester i Hamburg, og 4. hustru Adelheid vom Rhyne (+ 1546), enke etter borgermester Hinrich Salsborg († 1534): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Peter_von_Spreckelsen_(Bürgermeister)! Av 2. ekteskap med Elseke Hettermann fikk Remmert «d. Alte» (se https://www.geni.com/people/Remmerth-d-alte-von-Scharenberch/6000000011538379419) sønnen Bernhard v. Scharenberg til Sauß og Sack (født etter 1559 [ifølge nettsider født dette år] og begravet i Reval 13.feb. 1645), «RittHptm» og landråd, som 1631 var grev Jacob De la Gardies fullmektig. Han ble gift 1. gang med Else v. Dücker 1601 til Kersel (Livland), datter av Johann v. DÜCKER til Kau og Anna Kawer, og 2. gang i Reval den 20. mars 1603 med Anna v. Rosen til Fianden (begr. i Reval 2. jan. 1633), enke etter Johann Uxküll til Mentzen og datter av Johann v. ROSEN til Sonorm og Anna v. Lode av huset Huljel. Og 3. gang ble han gift med Helene Taube til Kattentack, som ble gift 2. gang med Johann Hastfer til Kattentack (+ 1674), landråd. Hun var en datter av Berend HASTFER til Maidel og Sophie Uxküll av huset Kosch. Og i all denne interessante genealogi er det særlig ett ekteskap - som fører til Kiel, for å si det sånn, og det er borgermester Peter v. Spreckelsen i Revals søster Anna Catharina v. Spreckelsen (1681 Hamburg-1743) (~ 2° Johann Rumpf [Hamburg 1665-1718]!), som ble gift 1. gang med Zittfeld Buchau (+ 14. jan. 1645), en sønn av Carsten II BUCHOW (mor: Barbara Hoyer [ca. 1545-81 Stralsund], datter av Züttfeld [Zutfeld] Hoyer [ca. 1506 Stralsund-13. des. 1578 sst.] og [~ ca. 154X] Barbara Schmiterlöw [1500 Stralsund-]!) og Anna Bestenbostel, datter av Conrad BESTENBOSTEL! Og Barbara HOYERS søster, Katharina Hoyer, ble i ekteskap med Joachim Pruetze (ca. 1520-83) mor til Dorothea «Preutze», som ble gift med Albert v. Buchow, hvis sønn, Albert v. Buchow (ca. 1608 Stralsund-22. juni 1666 sst.), rådsherre i Stralsund, ble gift med Anna Andrae (ca. 1600 Stralsund-92 sst.) (mor: Anna Gottschalk), hvis datter Dorothea Buchow (+ 1685) ble gift med Baltazar Brandenburg (1609 Stralsund-73 sst.), hvis sønn Baltzar Brandenburg ble adlet Ehrenstolpe i Sverige og hvis datter Gertrud Brandenburg (+ 1738) ble gift med Georg Bernhard v. Scheven (1663 Pommern-1735 Torsåker) (mor: Anna Vieth!), adlet hoffagent. Og denne rådsherre Baltazar BRANDENBURGS foreldre var Franz Brandenburg (mor: Margareta Ladewig!), «Altermanns der Brauercompagnie zu Stralsund», og Anna v. Braun, hvis mor, Anna Hagemeister, var en datter av Matthias HAGEMEISTER (ca. 1520 Grimmen-25. mars 1587 Stralsund), rådsherre i Stralsund (mor: Ilsabe v. der Lippe, datter av borgermester Albrecht v. der LIPPE) og Gesa (Gertrud) Schwartze (ca. 1522 Stralsund-10. april 1584 sst.), som var en datter av Heinrich (Henne) SCHWARTE (+ 1551 Stralsund) og Catharine Wulf, datter av Arend WULF (1453-1508 Stralsund) og Geseke Schele (1460 Kiel-1453 sst.)! Se NB 3 her ovenfor! Og Heinrich (Henne) Schwartes foreldre var Heinrich SCHWARTZE (1435 Stralsund-) (se https://www.geni.com/people/Heinrich-Schwartze/6000000138755979033; altså en sønn av Johan Schwarte [1405-89] og Wendula v. Zütphen!) og Wobbeke v. Alen (født 1445 i Stralsund, hvor også +), datter av Magnus v. ALEN (1400 Stralsund-1449 sst.) og Margrethe (Greta) Voge (1405-), en datter av Nicolaus VOGE (1370-1416 Stralsund) og Kuneke Louwe (1380-). Her er kanskje stedet til å drøfte et visst problem - og en interessant mulighet: Her ovenfor nevnes den i 1557 fødte Joachim Brandenburgs hustru Margaretha LADEWIG; - i Deutsches Geschlechterbuch bind 67 av 1929, s. 440f, hevdes rentemester Joachim Scheele (1561-1629) å ha vært gift med Anna Ladewig (+ 1630 i Stockholm), mulig datter av («?T. d.») Georg Ladewig (+ 1605), 1562 rådsherre og 1573 «Kämmerer» i Stettin, og Anna von Lichtfuß, og i en ref. 29 opplyses det videre om denne Georg: «S. d. + Andreas L a d e w i g, Kaufherr, 1543 Altermann des Gewandhauses zu Stettin»; mens derimot Lars A. Severin hevder (med støtte av en ref. 20 «Lancken, Axel v.d.: Geschichte des Geschlechtes von der Lancken. 2. Bd., Darmstadt 1957»), at rentemester SCHEELES hustru Anna Ladewig (ingen nærmere personalia) var en datter av «Erasmus LADEWIG, Kaufmann in Stralsund, und NN v. LICHFUSS». (Antagelig tenkes det på den «Aßmus [!] Ladewich [!]», som nevnes i en avskrift/ca. 18. nov. 1566 hér: https://www.digitale-bibliothek-mv.de/viewer/image/PPN820275956/43/#topDocAnchor?) Skjønt ingen av rentemester SCHEELES 3 sønner ble gitt navnet Erasmus, men Balthasar, Joachim og Johann, og heller ikke i det yngste, 7. barnet, datteren Anna Margarethe Scheeles etterslekt finnes noen Erasmus! (Hun, frøken Scheele, ble gift med Christoph von der Lancken til Dumsewitz [+ 1625], hvis mor var Margarethe Katharina von Platen.) Men montro: om enten Erasmus Ladewig eller Georg Ladewig kan ha vært faren til Margareta Ladewig ~ Brandenburg?!; eller: om vi her står ovenfor 3 svært nært beslektede medlemmer av slekten? — Dessuten var en viss Dorothea Ladewiges fra Stralsund gift med Joh. v. Hobe til Wolkow og Beestland: se NB 9:


LARSEN:1965•••#NB 9: Dessuten var altså Johan v. Hobe til Wolkow og Beestland (1530 [hvilket årstall iflg. DAA av 1938 på s. 100 sies å være: Johan Hobe «til Wolkow og Beestland (1588)»!]) gift med Dorothea Ladewiges fra Stralsund. I Danmarks Adels Aarbog av 1938 finnes på s. 99-115 en stamtavle «Hobe», hvor det opplyses under «Inledning» på s. 100: «En Gren af Slægten Hobe, hvis Samhørighed med den meklenborgske Hovedstamme ikke med Sikkerhed har kunnet paavises, ejede i Slutningen af det 15. Aarhundrede Stamgodserne Beestland og Wolkow. J o h a n H o b e til Wolkow og Beestland (1588) havde tre Sønner: / 1) C h r i s t o p h til Beestland (g. m. Anna von Oldenburg af Wattmanshagen [jfr. dog Henning v. Hobe ~ Metta v. Oldenburg av Vietgast og WATTMANNSHAGEN under IXa i denne tavle: http://www.vogel-soya.de/Adel/Oldenburg.htm! Deres sønnedatter Barbara v. Hobe {1532-68 Cremmin] ble gift i 1548 med Dietrich v. Winterfeld {1517 Dalmin-95 Sandow} i dennes 1. av 3 ekteskap. {Se https://www.geneagraphie.com/familygroup.php?familyID=F217465&tree=1.} Han var en farbror til den Georg v. Winterfeld {1580-1757} som omtales i det 10. NB]). Fader til J o h a n, der døde 1589 i Odense som Student paa Rejse fra Rostock til København. — 2) F r e d r i k (+ 1597), Lensmand paa Aalholm, der som Eier af frit Jordegods i Danmark før 1660 og indgiftet i den danske Adel maa henregnes til samme — og 3) G e r d til Beestland og Wolkow (+ 1614), hvis Sønnesøn var J ø r g e n E r n s t til Nielstrup i Sunde H. Efterslægt i Danmark III, S. 109. I Levin Kirke ses endnu tre kunstfærdigt i Træ udskaarne Alliancevaaben fra 1581 med Indskrifter: Johann Hobe-Dorothea Ladewiges. Friedrich Hobe-Setzel Wrne [dvs. Urne]. Gerdt Hobe-Anna Kardorff. / H a n s H o b e fik 1557 af Sorø Kloster By og Gods Aas (Aasgaard) i Ø. Egede S. i Pant. J o h a n v. H o b e skrives 1646 til Hegnet.» Og på s. 109 fremgår det så om Johann v. Hobe og Dorothea Ladewiges fra Stralsunds barn: «— Af Sønnerne nævnes her: / Andet Slægtled. / 1. F r e d e r i k H o b e (underskriver sig Frederich Hobe) til Wolkow (1560), var 1571–94 dansk Hofjunker, 1578 ved Hertug Ulriks Daab, skrives 1581 til Boserup (Bosarp i Luggude H.) og boede da i Kbhvn., Strandens Kvarter, men 1586 i Nikolaj Kvarter, fik s. A. Befaling at ledsage Hertug Ulrik af Meklenborg ud af Landet, 1587 Ordre at følge Kongen til Holsten og Hamborg. 1588 ved Kong Frederik II’s Begravelse i Roskilde, 1588–97 Lensmand paa Aalholm, fulgte 1588 Prinsesse Elisabeth til Braunschweig, 1592–97 Lensmand p. Nykøbing F. [!!], 1593–94 Lensmand paa Ravnsborg, skænkede med Frue 1593 de endnu bevarede Guld Alterkalke til Thorslunde og Gosted Kirker, fik 1594 Befaling at ledsage Markgreve Johan Frederik af Brandenburg [se https://geneee.org/joachim+friedrich/von+brandenburg?lang=sv ] ud af Riget, 1596 ved Kongens Kroning Drikkemarskal for Dronn. + 16 Maj 1597 paa Aalholm, bgr. 26 s. M. i Nysted Kirke. Gift 8 Marts 1578 m. Sidsel Urne til Boserup (F.: Jørgen U. til Boserup og Magdalene Brahe) + m. 1601 (19 Sept.) og 1603 (27 Maj). (Gift 1° m. Albert Oxe til Nielstrup [se https://www.geni.com/people/Albert-Oxe-til-Nielstrup/6000000030120868991] + 1 Sept. 1577, Slægtens sidste Mand). — Døtre: Tredje Slægtled 1. / 2) G e r d til Beestland og Wolkow (+ 1614): g. m. Anna von Kardorff (F.: Henneke v. K. til Wölkendorff og Schabow).» F. Hobe og Sidsel Urnes datter Sophie v. Hobe ble så gift med Jørgen Venstermand til Brobygaard og Bosarp (+ 1619 før 19. april). Og Gerd Hobe og Anna v. Kardorffs sønn Claus v. Hobe, svensk kaptein 1659 (!), ble gift med Anna Marie v. Koppelow av Mentin. Dennes søster (som ikke nevnes i DAA), Maria Dorothea v. Hobe (+ etter 1659), ble gift i 1627 med Balthasar v. Weltzien (1587 Weisin-1656): se ane # 270 hér: https://forum.rotter.se/index.php?topic=76533.0! Og endelig ble Anna Marie v. Koppelow mor til Jørgen Ernst v. Hobe til Beestland og Nielstrup (1666-1749), dansk major, som ble gift 1. gang med Anna Catharine Nielsdatter til Nielstrup (+ 1713), datter av Niels Lauritsen, borgermester i Svendborg, og 2. gang i 1725 med Edel Margrethe Brockenhuus v. Løvenhielm (1708-67 Odense), datter av generalmajor Hans BROCKENHUUS v. LØVENHIELM til Vejrup(gaard) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Brockenhuus_von_Løwenhielm) og Ide Sophie Gersdorff samt gift 2° i 1749 med Johan Lehn til Hvidkilde og Nielstrup (1705-60), bror av Abraham LEHN (se https://www.geni.com/people/Abraham-Lehn-til-Berritzgaard-paa-Lolland/6000000013081997831), hvis hustru fra 1727 var Sophie Amalie Edinger (1700-1768), datter av Giord Andersens vekselmegler i Kbh. Wilhelm EDINGER (1659-1733) (mor: Elisabeth Funch!) og Else Margrethe Wigand Michelbecker (1668-1720): se selve hovedteksten her ovenfor før det 1. NB samt artikkelen Giord Andersen (1651-1720)! PS: Ifølge Finn Holbek, som altfor ofte følger opp Danmarks Adels Aarbog - også når denne årbok opplagt viderebringer feilopplysninger, var Dorothea Ladewiges (fra STRALSUND!) en datter av Niels Ludvigsen til Høgsbro (+ før 1549!) og Anne Hansdatter Breide (+ 1551 i Haderslev): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I68093&tree=2! Denne merkelige påstand synes ikke å kunne dokumenteres? Holbek viser jo til den eldre Hobe-stamtavle, som nevner Dor. Ladewiges «fra Stralsund», men hvor slekten Rosenkrantz ikke nevnes med et ord; og så viser han til Danmarks Adels Aarbogs relativt nye stamtavle av 1985-87, hvor det på s. 786 står om Niels Ludvigsen (Rosenkrantz) og Anne Hansdatter Breides 4. barn: «N.N. - moder til Frederik Hobe.» Uten et éneste ord som forklarer nærmere hvorfor DAA nå viker unna for å gjengi hennes navn - eller at hun var fra STRALSUND: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Vorpommern! (Se også kart over Beestland på Rügen: https://geotargit.com/index.php?qcountry_code=DE&qregion_code=12&qcity=Beestland!) Og forøvrig synes ikke dette å være en opplysning basert på ny forskning (men tvertimot på moderne tilsløring), da det nemlig i den gamle Rosenkrantz-stamtavlen i DAA av 1910 på s. 441 «opplyses» det samme: «d) N.N., Moder til Frederik Hobe.» Men hvorfor har man i tavlen av 1985-87 ved Leon Jespersen og Henrik Poulsen ikke tatt hensyn til Hobe-stamtavlen av 1938, når man omtaler en med ukjent navn «moder til Frederik Hobe» når Danmarks Adels Aarbog selv har opplyst i sin Hobe-tavle at hun het Dorothea Ladewiges (ikke Ludvigs) og var fra Stralsund? Slik ser Finn Holbeks to «kildeangivelser» på nettet ut nærmere betraktet. Men det finnes en GAMMEL KILDE, som finnes brukt i de to tyske Wikipedia-artiklene om slektene v. Gristow og Hobe (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gristow_(Adelsgeschlecht); og klikk dér på søkefeltet/lupen for å finne «Hobe (Adelsgeschlecht)»), nemlig denne likprediken av 1645: Joachim Walther: Ehrengedichtniz und Leichpredicht. Lübeck 1645 (über Henning von Gristow, 1644–45 Komtur zu Nemerow; „Elisabeth, gebornen von Gristow / des Weiland Hoch Edlen / Gestrengen und Vesten Hans Schelen S. auf Güstelitß [!] im Fürstenthum Rügen / Erbgesessen / nachgelassenen Adelichen Witwen“ - und „der Hoch-Edlen / viel Ehre und Tugendreichen Fr. Hippolita / auch gebornen Von Gristow / deß Weyland Hoch-Edlen / gestrengen und Vesten Josua Hoben S. auf Beestland / im Herßogthumb Pommern / Erbgesessen / nachgelassenen adelichen Wittiben“): se https://rosdok.uni-rostock.de/resolve/id/rosdok_document_0000005283?_mcrviewer_start=phys_0007. Denne Josua Hoben til Beestland (!) er altså besvogret med Hans v. Scheele (navnet skrevet «Schelen» - altså Schele) omtalt ovenfor og tilhører den åpenbart fåtallige, aktuelle slektsgren v. Hobe! Se mere RÜGEN-genealogi her nedenfor under Zdrenka:2002, altså Joachim Zdrenka: «Die Inschriften des Landkreises Rügen • Mit 160 Abbildungen und einer Karte» (Berlin 2002), hvor det siteres fra - og finnes en lenke til - dette skattkammer av et kildeskrift.


LARSEN:1965•••#NB 10: Her ovenfor under NB 8 omtales Eva Dorothea SCHEELS ektemann, Caspar Friedrich v. Holstein, enkemann etter Anna Catrine v. Knuth og gift 3. gang i 1698 på godset Werle med Anna Eva v. Ditten (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I57765&tree=2) og sønn av Henning v. HOLSTEIN til Möllenhagen (1601-før 1. mars 1690) (mor: Anna v. Kruse [+ før 1634], datter av NN: se https://www.geneagraphie.com/descendtext.php?personID=I531422&tree=1&generations=&sitever=mobile!) og Anna Benedicte v. Below, datter av Caspar v. BELOW til Klink (og Maria eller Margarete v. Lübberstorff: se https://www.geneagraphie.com/getperson.php?personID=I523209&tree=1), sønn av Wilhelm v. Below (og Benedicta v. Peccatel [+ 1595]), sønn av Claus (Nicolaus) v. Below (Klincken 1. jan. 1500-14. feb. 1572) og (~ 1522) Dorothea v. Golitz (1505-79), datter av Kaspar v. GOLITZ til Klessin og Dudersdorf og Ilsabe (Ilsa) v. Barfuss, datter av Kuno v. BARFUS til Bazlow, Reichenberg og Kunkendorf etc. og Elisabeth v. Winningen: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Barfus! Altså var Ilsabe v. BARFUS(S) en søster av Melchior v. Barfus, kurfyrstelig råd for Joachim I av Brandenburg (~ 1502 i Stendal med prinsesse Elisabeth av Danmark, Norge og Sverige!) og Johanitterordenens første evangeliske «Kommendator: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Melchior_von_Barfus! Og denne Wilhelm v. BELOWS søster, Anna v. Below, var gift med Lorenz v. Reventlow (+ 1596), hvis sønn, Henning v. Reventlow (1551-1624), i ekteskap med Sophie v. Sperling (1578-1636) ble far til 1) datteren Ilsabe v. Reventlow (+ 1677), som ble gift i 1611 med Paschen v. Negendanck til Zierow, Rethwisch og Wieschendorf (1585-1656), sønn av Detloff v. NEGENDANCK og Dorothea v. Stralendorff (+ 1616), datter av Ulrih v. STRALENDORF (1506-76) (~ 1° Metta v. Oertzen [+ før 1550] og 2. hustru Margarethe v. Kamptz (ca. 1525-86); og til 2) sønnen Ditlev v. Reventlow (1595-1664), som ble gift i 1636 med Christine v. Rantzau (1618 Lütjenburg-88 Kiel), hvis sønn, storkansler Conrad lensgreve REVENTLOW, ble gift i 1667 med Anna Margrethe GABEL (1651-78) og i 1681 med Sophie Amalie v. HAHN (1664-1722)! Se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I7360&tree=2. Men dermed er man ved å ha gransket SLEKTEN SCHEELE PÅ RÜGENS GENEALOGI blitt ført til tre helt sentrale personer i beretningen om den DANSK-NORSKE SLEKT SCHEEL(E)S første tid i Danmark! Og megetsigende er det også, at den Georg v. Winterfeld som omtales i forbindelse med komturen Henning v. Gristow var gift med Agnes v. Manteuffel (mor: Benigna v. Schwerin!), hvis A) datter, Dorothea Sabine v. Winterfeld (1645-92), var gift med Steffen Jürgen Gans Edler Herr zu Putlitz (1627-87) (mor: Anna Dorothea v. Plate, datter av Parum v. PLATE [mor: Anna v. Pfuel] og Hippolyta v. Estorff), som var enkemann etter Dorothea Catharina v. Meding (1640-70), datter av Henning v. MEDING og Cristina v. Estorff; og hvis B) sønn, Dettlof Burchard v. Winterfeld til Freyensteyn (1623-66 Werben), var gift med Elisabeth Sabine v. Hake (1632-92) (mor: Brigitta v. der Groeben), hvis søster, Anna Katharina v. Hake (1650-etter ca. 14. april 1707 Hattenbach, Hessen-Kassel), var gift med Ernst Reinhard v. Hattenbach herre til Hattenbach (1617 Hachborn-94 Rodenberg) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_von_Hattenbach), en utenomekteskapelig sønn av Otto landgreve av Hessen-Kassel (1594 Kassel-1617) og NN og far til Charlotte Sophie v. Hattenbach (1670 Rodenberg-1737), som ble gift med Friedrich v. Gram (1664-1741 Kbh.) (~ 1° Henriette de Cheusses [+ 1704], som ble mor til to sønner), hvis datter, Vilhelmine Hedevig Antoinette v. Gram (1711 Vavel, Oldenburg-90 Rendsburg), ble gift med Conrad Wilhelm greve v. Ahlefeldt (1707 Kbh.-91), sønn av Carl greve Ahlefeldt-Langeland (1670 Hartenburg, Düerheim, Leiningen-1722 Graasten) (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Carl_Ahlefeldt) (mor: Maria Elisabeth grevinne av Leiningen-Dagsburg-Hartenburg: se her ovenfor under WIBE & LERCHE-genealogi!) og Ulrikke Antoinette grevinne av Danneskiold-Laurvigen! Dessuten kan det nevnes her, at ovennevnte Sophie Amalie v. HAHNs foreldre var overjegermester Vincentz Joachim v. Hahn og dennes 1. hustru (~ 1642) Sidsel Kaas (1645-67). Av en eller annen grunn nevner ikke Finn Holbek overjegermesterens 2. hustru (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I17833&tree=2), Ida Hedevig v. Rumohr, som han ble gift med i 1674! Hun døde i 1682 og var en søster av Augusta Elisabeth Henrichsdatter Rumohr (neppe «Henningsdatter») av Roest (1645-1728), som i 1669 ble gift med Friedrich v. Arenstorff (1626-89) (~ 1636 Christence Frandsdatter Lykke (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I17988&tree=2), enke etter Frands Brockenhuus til Sebber kloster), hvis bror, Carl v. Arenstorff (1625-76), døde dødelig såret tilbake i Kbh. etter slaget ved Lund, slik at Anders Sandberg (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Anders_Sandberg) alene ble gjort til syndebukk for det for danskene så dårlige utfall av slaget; og denne eldste bror v. Arenstorff ble gift med Ilsabe (Elsa) Angenesa (Agnesa) v. Küssow av slekt fra Rügen! Og brødrens foreldre var Friedrich v. A(H)RENSTORFF (1572-før 1655) til Rosenow og Wüstrow mm., geheimeråd, og Cathrine v. Jasmund (1600-54) (mor: Ilse v. Bugenhagen!) av adelsslekten Spycker-Jasmund på Rügen. Og denne Friedrich v. ARENSTORFFS mor var Amalie Christofsdatter v. Ram(m)in (1530-) (se litteraturlisten her ovenfor helt øverst FØR den alfabetiske ordningen starter under «Tysk Wikipedia: Bramstedter Schloss»), hvis søster, Gertrud v. Ramin (+ 1584), var gift med Dietrich v. Trampe (ca. 1521 Kehrberg-1604 Mecklenburg) (~ 2. gang med Katharina v. Steinwehr), hvis sønn av dette 1. ekteskap, Christoph d.y. v. Trampe (1575-1639 Sissow på Rügen), ble gift med Catharina v. Stedingk (1585-1639), hvis sønn, Philipp v. Trampe (1612-ca. 1653), ble gift med Elisabeth v. Krassow (1620 Pansewitz-1655) (mor: Ilsabe v. Rotermund): se NB 17! Megetsigende er det dessuten, at ovennevnte Ulrich v. STRALENDORFFS yngre bror, Joachim v. Stralendorff (ca. 1510-81), var kong Fr. II’s svigermors kammermester (nemlig for prinsesse Elisabeth av Danmark, datter av kong Fr. I og dennes 2. hustru Sophia av Pommern: se http://runeberg.org/dbl/4/0499.html) ifølge Poul Grinder-Hansen: «Frederik 2. Danmarks renæssancekonge» (2013), s. 161: «Frederiks hvileløse venten blev afbrudt af svigermoderens kammermester von Stralendorff, der bragte ham besked om prinsens fødsel. Frederik blev strålende lykkelig og forærede på stedet von Stralendorff den store sum af 100 rosenobler som tak for det gode budskap [om den førstefødte sønn, den senere kong Christian IV’s fødsel].» Stralendorff ble også enda sterkere tilknyttet Danmark, da han fulgte med dronning Sophie av Mecklenburg, Fr. II’s gemalinne, til Danmark som hennes kammerjunker, og han ble av den danske konge utnevnt til kgl. dansk «Oberschenk und erwählte ihn 1579 zum Taufzeugen seines Sohnes, des Prinzen Ulrich von Dänemark, den späteren Bischof von Schleswig und Administrator der Hochstiftes Schwerin. Der in Dänemark ansässige Familienzweig konnte vor allen auf der Insel Fünen Grunbesitz erwerben»: se denne tyske Wikipedia-artikkel under «Dänische Linie» (besøkt 13. mai 2022): https://de.m.wikipedia.org/wiki/Stralendorff! Men nå er det enda et talende eksempel i nærværende genealogi på, at den tysk-dansk-svenske slekt Scheel(e) har med denne nettopp nevnte RÜGENSKE genealogi å gjøre: For ovennevnte Dorothea v. Stralendorff (~ Detloff v. Negendanck) var en søster av Anna v Stralendorff (1579-99), som ble gift med Johann v. Restorff (1588 Schönfeld, Dresden-1630) (mor: Birgitte v. Oldenburg!), mecklenburgsk landråd, oberst, amtshøvedsmann over Stargard, hvis datter, Sophie v. Restorff (ca. 1576-1636), ble gift med Joachim v. Grabow (ca. 1560-1636), sønn av Elard v. GRABOW (1532-1607) (mor: Margaretha v. Oldenburg!) og Dorothea v. STRALENDORFF (ca. 1550-før 1643), datter av nettopp kong Frederik II’s «Oberschenk»! Og denne Joachim (!) v. GRABOW ble med sin hustru Sophie v. Restorff far til bl.a. Joachim Friedrich v. Grabow (1652-72), som i ekteskap med Catharina Dorothea v. Fineke ble far til Rudolph Günther v. Grabow (1663 Mecklenburg-1716 Kbh.), som ble gift 2 ganger, nemlig med Ben. Ølleg. v. Rantzau og med Helvig Barbara v. Rantzau! - Kommandanten på Akershus Franz Christopher v. Grabow (av slekten Grabow fra Mecklenburg til forskjell fra slekten av samme navn fra Brandenburg), som i 1763 (sammen med oberst Ch. Fr. v. Giese!), sto fadder for Hans Jacob Scheel til Frogner og hustru, Catharine Christine født v Brüggemanns yngste sønn Anton Wilhelm Scheel (som ble født på Akershus og ikke på Frogner, som familien nylig hadde mistet), var en kjødelig nevø - en søstersønn - av dén Frantz Rantzau, som i 1702 ble drept i duell av Joachim Ernst Scheel: Se denne danske Wikipedia-artikkel: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Rudolph_Günter_von_Grabow; se også – om aktuelle duell i Mantua mellom to av Christian Gyldenløves offiserer – i Jörgen Scheel: «Duellanten oberst Joachim Ernst Scheel» i Personalhistorisk Tidsskrift, 14. rekke, 5. bind (1963), s. 74-78, hér: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/79666/114790/0. Se dessuten artikkelen om Joachim Ernst Scheel på lokalhistoriewiki.no hér: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Joachim_Ernst_Scheel. Eller alternativt: se artikkelen «Duellanten Joachim Ernst Scheel» i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» (i A. Scheels SPISSARTIKKEL, det andre VEDLEGGET kalt «Maktens Genealogi» hér: https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/) under Scheel:2020! Vel: Anton Wilhelm Scheel (1763 Akershus festning–1810), byfogd i Fredrikstad. For ham sto altså oberst Christian Fr. v. Giese (1707-72) fadder sammen med Frantz Christopher v. Grabow (1696-1770), kommandant på Akershus og dir. for Kvesthuskassen. Giese var en sønn av amtmann C.J. Giese og Charl. Am. Liime og v. Grabow var i 1736 blitt gift med sin kusine Helle Marg. Rantzau til Estvadgård; hun var en brordatter og han en søstersønn av den Frantz Rantzau, som i 1702 ble drept i Mantua i duell av Joachim Ernst Scheel. Denne Frantz Christopher v. GRABOWS søster var Marsilie (Marsille) v. Grabow (1699-), kammerfrøken hos dronning Anna Sophie Reventlow, som ble gift i 1724 med Christian Albert v. Massow (se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F19810&tree=2), hvis søster, Anna Dorothes v. Massow (1690-1747) (deres foreldre var dog gottorpsk hoffråd Jacob v. MASSAU [+ 1693] og [~ 1689] legedatteren Anna Cath. Bartels [1669 Hamburg-1741 Slesvig]), som ble gift den 30. des. 1713 med Mogens Krag (1674-1724), 1716 kommandant i Wismar, generalmajor, 1721 hvit ridder, 1724 kommandant i Glückstadt, helbror av Dorothea Krag (1675-1754), som ble gift 2. gang med Christian Gyldenløve, og av Aren(d)t Krag, hvis svigersønn var Godske Hans Brügmann: Se Krag på Jylland (slekt)! - Og dette søskenpar von GRABOWS foreldre var Rudolph Günther v. GRABOW til Ågård (1663 Mecklenburg-1716 Kbh.) (mor: Catharina Dorothea v. Fine[c]ke) , oberst, og 1. hustru (~ 1693) Helvig Barbara v. Rantzau (+ 1715). Men v. GRABOWS 2. hustru, som han ble gift med i 1716, Benedicte Øllegaard Rantzau (1673-1757) (~ 1704 Frederik Carl v. Rathlou [1673-1709], jaktjunker), var en datter av Christoph Frederik v. RANTZAU og (~ ca. 1671) Margrethe Anne Sophie v. Bassewitz, datter av Philipp Kuno v. BASSEWITZ til Dalwitz (1653-1714), mecklenburgsk landråd, og Catharina Oelgard v. Lehsten (+ 1719)! Altså en søster av A) Magdalene Sybille v. Bassewitz (ca. 1699-), som ble gift med Ludolph Friedrich v. Bassewitz (1693-1735), hvis svigersønn Peder Mathias v. Buchwald(t) til GUDUMLUND atter ble svigerfar til Marg. Dor. Römeling, hvis mor var Edele Dorothea de Scheel: se selve stamtavlen her ovenfor under henne! Og av B) Henning Friedrich 1726 greve v. Bassewitz, som i 1703 var blitt gift med Anna Maria v. Clausenheim, hvis mor var Anna Maria Beckmann (mor: Elisabeth Wetken!) fra Hamburg, som også omtales her i selve stamtavlen her ovenfor under Edele Dorothea de Scheel (~ admiral og geheimestatsminister Römeling), datter av gen.ltn. Hans Heinrich v. SCHEEL (som førte det hamburgske Schele-våpen!) og Bente Dorothea Giords!


LARSEN:1965•••#NB 11: Følgende skisse av genealogi «SCHELE I KIEL» er i hovedtrekk hentet fra det 7. NB på nettsiden «Vibeke Kruse/Hannover/Minden» av Axel Scheel: se https://vibekekruse-hannover.axelscheel.net/2021/10/26/vibeke-kruse-hannover-minden/. Da den følgende tekst ikke er helt identisk med nettsidens, men noe tilpasset nærværende Scheel-artikkel, settes den følgende passasje ikke innenfor anførselsestegn: Biskop av Schleswig Nicolaus (Claus) WULF (o. 1395/96 Rendburg-27. jan. 1481) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Nikolaus_Wulf) hadde en søster NN Wulf, som var gift med rådmann i Kiel Johann Cordes, hvis datter Ghese Cordes ~ 2° Hans (Johan[nes]) Schele (+ 1460), 1447 rådsherre i Kiel, som etter 1450 ble borgermester sst! VIKTIG: Ifølge diverse nettsider var slekten Wulf(f) IKKE «borgerlig»: se fx. denne nettside på GENi: https://www.geni.com/people/Nicolaus-Wulff/6000000002207731298! Slik jeg forstår disse nettsider, må enten biskoppen, som var en sønn av Hennike (som den tyske Wikipedia-artikkelen påpeker: «Nikolaus Wulf war ein Sohn des Rendsburger Bürgers Hennike Wulf und dessen Ehefrau Margarete») ha tilhørt en annen slekt (?) Wulf, enn de Wulfs i Kiel, og isåfall tar Gether feil hva gjelder bispens slektskap til borgermesterfamilien Wulf i Kiel, men at denne var relatert til familien Schele i Kiel, synes utvilsomt! Eller så het ikke bispens far Hennike (noe som synes å rime dårlig med tydeligvis dokumentert (?) kunnskap om en borger i Rendsburgs familieforhold); - eller - på en eller annen måte - vár han beslektet med de Wulfs i Kiel! Jeg, for min egen del, klarer ikke å utrede dette mere nøyaktig. Det mest korrekte er vel inntil videre å sette et spørsmålstegn ved slektskapet mellom bispen og de Wulfs i Kiel, og samtidig anse disse siste som av en velkjent ridderslekt! - Wulf hadde etterfulgt Henrik v. See som biskop av Slesvig: se http://runeberg.org/dbl/15/0466.html. Men den danske historiker, Kr. Erslev (Halvdan Kohts «lærermester»), har ikke mye å si om Wulf i denne biografi over hans formann i embedet, annet enn, at både Henrik v. See og Claus Wulf var «tysksindede» (og heller ikke i sine avhandlinger om Sønderjylland vier den «dansksinnede» historiker Erslev bispen Claus Wulf tilstrekkelig oppmerksomhet, for ikke å snakke om den nesten fullstendig manglende interesse for - eller forståelse av - den samtidige biskop av Lübeck, Johannes Schele, og dennes betydning for det store maktspill, som foregikk under nettopp disse to bispene - i Lübeck og i Schleswig - i forhold til etableringen av det oldenborgske kongehus i Danmark og maktfordelingen i Hertugdømnene). Ghese Cordes hadde før hun ble gift med Schele vært gift med Detlef Junghe (Detlevus Iunghe) (+ før 1450), rådmann i Kiel, og hun var en søster av Cord Cordes, 1438 domherre og i 1445 archidiakon i Slesvig: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Cord_Cordes samt her nedenfor i litteraturlisten (på nettsiden kalt «Maktens Genealogi/Skjult genealogi avdekkes» hér: https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/) til genealogi «Scheel (Scheele)») under Hennings:1960! Ghese Cordes var i sitt 1. ekteskap mor til Dr. Nicolaus Junge, kannik og skattemester ved St. Marie kirke i Hamburg etc., katolsk prest i Oldendorph, og Mette Iunghe, som ble gift med Egghard Heytmann, 1455 rådmann og 1466 borgermester i Haderslev. Og i sitt 2. ekteskap med borgermester Schele ble hun mor til Hans Schele d.y., rådmann i Kiel, som vel var en «svoger» av Jachim Wittorp, men neppe slik, som Danmarks Adels Aarbog utlegger svogerskapet eller antar i artikkelen «Wittorp», at Scheel var gift med en søster av Jachim Wittorp, men SLIK, at han var gift med Anna Visch, hvis søster Leneke (Magdalena) Visch var gift med Jachim Wittorp!! Hans Schele d.y. var nemlig gift med «fru» Anne Schele, og da man VET at Leneke hadde en søster Anna, som var gift - nemlig «fru» Anne Schele, synes det rimeligst å anta, at nettopp hun var gift med Scheel, altså å forklare nevnte svogersvap (endog av DAA!) på denne måten. Og denne antagelse, som delvis er fremsatt av Knud Gether (se Gether:1981, 1. bind, s. 110f og s. 140), delvis - eller særlig - av Hans Harald Hennings (se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» [på nettsiden kalt «Maktens Genealogi»] under Hennings:1967! ), styrkes jo også av, at søstrene var døtre av rådmann i Kiel (!) 1490/95, Laurens Visch (Vysck, Fisk) - ikke «von der Wisch»!) (+ før 1500), som også var forstander for St. Erasmus gilde, en sønn av Johann Visch, knockenhauer (!), som, uvisst hvordan, var beslektet med Johan Visch, borgermester i Kiel, hvis dattersønn Elias Münter er bevitnet i de første årtier av 1400-tallet. Videre var denne Laurens Visch gift med Tale(ke) NN (+ mellom 1497 og 1532), som var meget velhavende, og som hadde flere døtre enn Anna og Leneke, nemlig også Walburg Visch og Elsebe Vysckers, som ca. 1520 ble gift med Pawell Hargen (Harge, Harjen, Harghen), rådmann i Kiel 1505, kemner 1508, borgermester 1516/32 og 1505 forstander for Marienkapellet og «deme hilligen geiste» (ant. født i Kiel og + mellom 1532 og 1547) i dennes 2. ekteskap: se genealogi «Schele i Kiel». Og Pawel Hargen hadde 1. gang vært gift med Anneke Köhler (ca. 1489 Kiel-1509 sst.), datter av Wickman KÖHLER (ca. 1430 Kiel-97 sst.), borgermester i Kiel, og Katarina NN og mor til Tale (!) Hargens (ca. 1510-65), som i ekteskap med Conrad Wulff (ca. 1495 Kiel-1561), rådmann i Kiel 1538-53 og borgermester sst. 1554-60, ble mor til Anna Wulff (Conradi) (1543 Kiel-98 Husum), som i 1564 ble gift med Caspar Hoyer, 1578 staller i Ejdersted, 1591 inspektør over N. Ditmarsken og Helgoland, en datterdattersønn av kong Frederik I: se https://www.geni.com/people/Anna-Wulff/6000000004188755141!! Se alle Caspar HOYER og Anna WULFFS barn omtalt i genealogi «Schele i Kiel»; dog kan her straks nevnes datteren Margarete Hoyer (1579-1652), som ble gift med Vincent Moller (vom Hirsch) (1560 Hamburg-1621 sst.), borgermester i Hamburg: se Dat Slechtbok av 20.6. 2020 s. 5 under E, III, 3 hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/05/Dat-SlechtbokB.pdf! Se dessuten https://de.m.wikipedia.org/wiki/Caspar_Hoyer! Se forøvrig også http://www.familienforschung-pabst.de/pdf/09x1bis35.pdf!


LARSEN:1965•••#NB 12: kalt MELLOMSPILL - i NORGE. Som omtalt i NB 3 ble borgermester i Anklam (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Anklam) 1536-46 Martin BRAUN gift før 1490 med Elisabeth Johannesdatter Fin(c)k, hvis mor, Gertrude Kannengeter, ble gift 2. gang med Arild Wincke (se https://forum.arkivverket.no/topic/258598-hans-wincke-ca-1485-københavn-ca-1541-byfogd-i-københavn-med-tusenvis-av-etterkommere-i-norge-en-gjennomgang-av-kildene/), hvis sønn (og Elisabeth Finks halvbror), Hans Arildsen Wincke (ca. 1490 Pommern-1542 Kbh.), rådmann og byfogd i København, ble gift med Boel Knudsdatter. Dér - i NB 3 - finnes også utredet A) datteren Anna Hansdatter Winckes ekteskap med Knut Pedersen Grüner, hvis datter Boel Knudsdatter Grüner (Wincke) ble mor til kong Christian IV’s elskerinne Karen Vincke (Andersdatter Plate), som ble mor til Hans Ulrik Gyldenløve (~ Regitze Grubbe). Og B) sønnen Peder Knudsen Grüner (Wincke), fogd på Toten etc., som i ekteskap med Gunhild Mogensdatter (ofte i litteraturen kalt Gyldenaar) ble far til myntmester (!) Peter Grüner d.e. Og samme Gunhild Mogensdatter hadde i sitt første ekteskap med Oluf Reersen Darre blitt mor til Marte Olufsdatter Reersen, som i ekteskap med Thomas Laugessøn (Heggen) hadde blitt mor til Karen THOMASDATTER Pedersen (Heggen) (ca. 1610 Oslo-ca. 1643 Vang, Hedmark), som 1. gang ble gift med Conrad Lauritsen LEUCH og 2. gang med Niels Pedersen (+ 1675), lavettmaker på Akershus, hvis sønner av 1. ekteskap med NN, Peder Nielsen Leuch og Morten Leuch, tok navnet til sin stemors 1. ektemann! Og Peder Nielsen LEUCHS datterdatter, Sophie Pedersdatter Rosenberg, ble gift med Lars STRANGER (~ 2° Cathrine Jacobsdatter Karre)! Som det fremgår av artikkelen om statsminister Jørgen Herman Vogt, var dennes 1. hustru Ingeborg Maria Lorentzen, hvis 2 døtre Karen Rosenberg Vogt og Marie Louise Vogt begge ble gift med Henrik Sigvard Scheel (1896-91) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I87068&tree=2; men da Finn Holbek bare nevner ett av hans barn: se også selve stamtavlen her ovenfor), kommandant på den nye festning Oscarsborg i 1856. Og disse søstres mor født Lorentzen var en datter av Jacob LOREN(T)ZEN og Karen Rosenberg Stranger (1751-1817), som var en datter av Per (Peder) Larsen Stranger (og [~ 1750] Inger Marie Darre [1730-59]!), som var en sønn av nettopp Lars STRANGER (1680-1749) (mor: Dorothea Stranger, datter av Trugels Olssøn STRANGER og Anna Mortensdatter Sand) og (~ 1722) Sophie Rosenberg! Men endatil ble Lars Stranger i sitt 2. ekteskap (~ 1726) med Cath. Jacobsdatter Karre far til bl.a. Cathrina Larsdatter Stranger (1728-63), som ble gift med sognepresten til Gjerpen, prost Jørgen Herman Monrad (1614-63) (mor: Barbara Leopolda), hvis datter, Abigael Monrad (1757-1812), ble gift med Nils Nilsen Vogt (1755 Kra.-1809 Nordfjord) (mor: Anna Maria Thomasdatter Cudrio), hvis sønn var nettopp statsminister J.H. VOGT! Så hele den yngre gren av slekten Scheel nedstammer fra ham. Og i aktuelle slektskrets er det FLERE TRÅDER SOM KNYTTER FORBINDELSE TIL SLEKTEN SCHEEL: For ovennevnte Gunhild MOGENSDATTER ble gift 1. gang med Oluf Reiersen Darre (ca. 1540 Horten-ca. 75 Oslo); og Gunhild MOGENSDATTERS 2. ektemann, Peder Knudsen Grüner (Wincke), var en sønn av Knut Pedersen Grüner (Kudsk) (ca. 1518 Svendborg-69 Kbh.), slottsskriver og borgermester i Kbh., og Anna Hansdatter Wincke (farmor: Gertrude Kannengeter!), hvis søster, Christine Hansdatter Wincke (1530-65 Kbh.), ble gift med Arild Hake (ca. 1527-25. okt. 1590 Kbh.), rådmann og borgermester i Kbh., hvis sønn, Hans Arildsen Wincke (1555 Ringnes, Stange-1626 Nordvie) (se https://www.geni.com/people/Hans-Wincke/6000000007980708410), fogd, ble gift med Inger Jørgensdatter Valravn (1575 [Litle?] Hedmark-1626 Thorsø herregård), som med sin 1. ektemann, lagmannen Torbjørn Torbjørnsen Skaktavl (ca. 1560 Nordvi, Stange-93 Skaktavl, Toten) (mor: Rønnaug Mogensdatter Handingmand), ble mor til Torbjørn Torbjørnsen Skaktavl (av Norvi i Stange) (1590 Nordvie, Stange, Hedmark-1635), som ble gift med Anne Nielsdatter Krag (ca. 1605 Trøgstad, Østfold-72 Nordvigård) (også ~ Peder Mogenssøn Handingmann): se Krag på Jylland (slekt)! Og ovennevnte Oluf Reiersen Darre var en bror av Svein Reiersen (Darre), som ble gift med Karin Ulfsdatter (ca. 1550 Tjuvkil Vestergård), datter av Ulf Germundsson (før 1520 Tjuvkil, Lycke, Bohuslän-ca. 68 sst.), kyrkvärd i Tjuvkil, og Margareta Andersdotter Lindorm (ca. 1506 Tjuvkil Västergård-ca. 71 sst.); og disse brødrenes foreldre var Reier Olavsson Darre (Holter) (ca. 1500 Oslo-1563) og NN Sveinsdatter, datter av Svein Haraldsson. Og denne Reier Darre var en sønn av væpneren Olav Amundson HOLTER (Stjernesparre) (1445/50 Holter gård, Nes, Akershus-ca. 1503 sst.), bonde på Holter, væpner 1491-99, og Bothilda Svensdatter (Lilja [altså: Halv Lilja]) (1450/59 Dingelvik, Steneby, Bengtsfors, Älvsborgs län-ca. 1550 Holter gård) og altså en bror av Gyrid Olavsdatter Holter (1484 Holter gård, Nes-1544), som ble gift med Peder Herlogson Kalips (Hudfat) (1494 Torsnes i Østfold-1564 Sarpsborg), lagmann (~ 2° Sigrid Knudsdatter [Maaneskiöld] født i Arlösa, Enslöv, Halland, som datter av Knut Jude Pedersson Månesköld og Anne Pedersdatter Romel), hvis sønn, Oluf Pedersen Kalips (ca. 1520-92 Tose setegård, Torsnes, Østfold) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Oluf_Kalips), var Norges rikes kansler 1565-67! (Han ble etterfulgt som kansler i 1567 av Johan Venstermand: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Venstermand#Kansler. Se forovrig mer om dette kanslerembete her ovenfor i litteraturlisten under Kongsrud:2011.) Han var gift 1. gang med Birgitte Ivarsdatter Jernskjegg (1536 Hedmark-66) og 2. gang med Inger Jørgensdatter Litle til Tose (+ ca. 1621 i Norge), datter av Jørgen Nielsen til Jonstrup (+ 12. juli 1577 i Danmark) og Karen Eriksdatter Daa (+ ca. 1557). Og Birgitte JERNSKJEGGS søster, Karen Iversdatter Jernskjegg Baden (1538 Hovind i Akershus-18. nov. 1587) (som også hadde et forhold til Jørgen Claussøn Walrafn til Trosvigård: se https://www.geni.com/people/Jørgen-Claussøn-Walrafn/6000000007691746454!), ble gift i 1560 i Tønsberg med Henrik Eriksen Urup til Allerup ([1535]-25. juni 1567 Akershus), sønn av Erik Eriksen URUP (ca. 1500-71 Uggeln, Jarlsberg) og (~ 1523/24) Anne Nielsdatter Gyldenløve av Norge (+ 25. mars 1557, begr. i Sem ved Tønsberg), datter av Nils Henriksson (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Nils_Henriksson), riksråd og rikshovmester, og Inger Ottesdatter Rømer, fru Inger til Austrått, og far til bl.a. Axel Urup til Vapnö (1564 Akershus-1601), som ble gift den 14. januar 1588 med Helle Jørgensdatter Marsvin (1566 Helsingborg slott-1636) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I237&tree=2 ), som 2. gang ble gift den 28. feb. 1603 i Varberg med admiral Jacob Lavesen Beck til Gladsaxe (før 24. juli 1563-før 22. mars 1622), hvis datter, Anne Beck til Vapnö (1607 Varberg-etter 64 Engelstad, Ystad, Skåne), ble gift i 1633 i Kbh. med Christian v. Bülow, hvis sønn, Jacob v. Bülow til Aker (1636-86), ble gift med Anna Catharina Trane (+ 1712), hvis søster, Elisabeth Trane (1650-1713), ble gift i 1678 med Giord Andersen (1651-1720) (med hvem hun ble svigermor i 1704 til den senere generalløytnant og fortifikasjons-overgeneraldirektør (! se under kommentarene hér: https://snl.no/Hans_Heinrich_Scheel) Hans Heinrich von [de] Scheel): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thrane! Óg: Ovennevnte Norges rikes kansler var en halvbror av Anne Pedersdatter Kalips (1543-ca. 1641) (som altså var en datter av Peder Herlogson Kalips [Hudfat] i dennes 2. ekteskap med Sigrid Knudsdatter [Maaneskiöld], som var en faster til Oluf Pedersen Maaneskiold [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Oluf_Pedersen_Maaneskiold]), som 2. gang ble gift med Anders Bentsson Dall (Dalin) (ca. 1550 Danmark-18. april 1607), 1597 kgl. confessionarius (øverste hoffprest) i Kbh., 1601 biskop i Oslo og Hamar stifter (se # 8 hér: https://wiberg-net.dk/603-Kgl.Confess.htm); og som i sitt 1. ekteskap med Svein/Svend Nilsson (ca. 1540-93 Oslo) fikk en datter, Eline Sven(d)sdatter (ca. 1583 Stavanger-oktober 1649 Nes, Romerike), som ble gift med Povel Christensen Trane (ca. 1578 Stavanger-før 15. sept. 1647 Nes, Romerike), rektor ved katedralskolen og sogneprest til Nes på Romerike 1611-47, hvis sønn Samuel Trane i ekteskap med Bente Jacobsdatter Hjort (se Hjort (slekt)) ble svigerfar til Giord Andersen og til oberst Jacob v. Bülow. Forøvrig var ovennevnte Peder Herlogson KALIPS (HUDFAT)S søster, Siri Herlogsdatter Calips (ca. 1490-), mor til Sjøfar Trugilsson Handingmann-Hafslund og Handingmann Erik Torgilsen, hvorav sistnevnte ble gift med Margrete Rolvsdatter Rosensverd (ca. 1493 Toten-etter 1556 Søegaard), datter av Rolf Sjøfarson (ROSENSVERD) og Anne Tjøstolvsdatter Ramstad og søster av Bård Rolfson Rosensverd (1490 Østby-ca. 1574 Stange), som ble gift med Karine Tjøstolvsdatter Ørnefot (Skelle) (ca. 1505-84) (se https://www.geni.com/people/Karine-Ørnefot-Skelle/6000000006589067173), hvis sønn, Øystein Baardsson Rosensverd (Østby 1520-86 Rakkestad), i ekteskap med Karine Jensdatter Folberg (+ 1586) ble far til Dorothea Østensdatter Rosensverd (1565 Rakkestad-1660), som ble gift med tolleren og sorenskriver på Romerike Niels Berthelssøn (1550-). Dennes sønn, Østen Nielsen (1585 Sørum-1652 Ringebu), prest til Ringebu 1620-52, ble gift med Anna Andersdatter Schanke (1600 Hackås, Jämtland-1660 Ringebu), hvis datter, Merete Østensdatter (1625 Ringebu-68 sst.), ble gift med Norges rikes skriver Nicolaus (Poulsen: se https://forum.arkivverket.no/topic/99753-13921-orloff/) Orloff (1615 Oslo-68 sst.), hvis datter, Maren Nikolausdatter Orloff (1662-1749 Tønsberg), ble gift med sogneprest til Ringebu Otto Hansson Ørbech (1659 Vardø-1705 Ringebu) (mor: Christine Cunningham: se [med forbehold om at Christines farmor kan ha vært av annen slekt enn påstått på denne nettside] https://www.geni.com/people/Christine-Cunningham/6000000002944347395), hvis datter Marthe Ørbech ble gift med Jacob Bull: se slekten Bull i Tønsberg.


LARSEN:1965•••#NB 13: Eierrekken m.h.t. herregården Tiselholt på Fyn kan sees her nederst på denne oppdaterte nettsiden: https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/tiselholt! Med denne eierrekke in mente kan det bemerkes, at Povel Christensen Tranes svigermor, Anne Pedersdatter Kalips (1543-ca. 1641), var en søsterdatter av admiral Peder Knudsen Maaneskiöld (1529-før 30. okt. 1607) (se https://www.geni.com/people/Peder-Pedersson-Månesköld/6000000010531725554), som med sin 1. hustru Bodil Olsson Hjorthufvud Green ble far til Isak Pedersen Maaneskiold 1626-31 til Tiselholt, som ble dømt for vold mot kone og tjenestefolk og innsatt på Dragsholm på livstid; han døde den 30. mars 1632. Hans hustru, Karen Hansdatter Urne til Tiselholt (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I48166&tree=2 ), hadde måttet flykte til Broholm (se https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/broholm!!) fra Tidselholt og den voldelige ektemann. Isak MAANESKIOLDS søster, Kirsten (Kerstin) Pedersdatter Maaneskiold (1571-ca. 1631), var gift med Claus Paslick til Grevensvænge («Diplomat Casper Paslick var en veluddannet mand, der efter studier i udlandet vendte tilbage til Danmark, hvor han fik embede i det kongelige råd og Tyske Kancelli. Sidstnævnte var det regeringsorgan, der behandlede civile forhold i hertugdømmerne Slesvig og Holsten. Som belønning for sin tro tjeneste skænkede Frederik II (1534-1588) ham i 1574 Grevensvænge» (se https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/grevensvaenge) og Rønnebeæksholm (ca 1572) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I94791&tree=2; se dessuten https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/roennebaeksholm), hvis faster, Katharina v. Paslick (også kalt Basilius) (10. mai 1560-22. des 1623) av huset Liddow (se http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/smaa_danske/Paslich.htm), ble gift i 1579 i Bergen på Rügen med Heinrich Norman til Poppelwitz (25. mai 1539-13. juni 1615), landfogd på Rügen, hvis datter Anna v. Normann ble gift med Henning Rickwan v. Normann til Zützitz 1628, og hvis sønn, Caspar v. Normann 1635 herre til Poppelwitz (som hans far hadde kjøpt) og Dubnitz (ukjente fødsels og dødsdatoer for denne Kaspar v. NORMANN!), fyrstelig pommersk geheimeråd, tidligere legasjonsråd i tjeneste hos fyrst Maximilian Radziwill i Litauen, ble gift 1. gang med Dorothea Macht (!) og 2. gang i 1620 med Sophia Hedwig v. Scheele, enke etter (~ 1614) Siegfried Westphal (hvis søster Maria Westphal ble gift med professor og vicekanzler Augustin Rhaw [1573 Greifswald-1621 Wolgast] [mor: Anna SCHURFF: se NB 15]: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Augustin_Rhaw!), herre til Dabitz, Schmantewitz og Martendorf, sønn av Hermann Johann Westphal (+ Greifswald den 14. feb. 1604), dr. jur., 1571 «Prof. der Rechte», fyrstlig pommersk råd og «Hofgerichtsdirektor» sst., og Margarethe Klinckow (Stralsund 1554-12. aug. 1622 sst.) (også mor til Catharina Jäger: se https://www.geni.com/people/Margarethe-Klinkow/6000000020978028278!) (~ 1° Jürgen Müller eller MOLLER [+ 1578], 1562 rådsherre i Stralsund, arveherre til Pantlitz). Og denne Sophia Hedwig v. Scheele var en datter av ovennevnte (se bl.a. under NB 6) Joachim v. SCHEELE («Schele»!) (omkr. 1560 Rügen-Svartsjö ved Stockholm 28. des. 1629), kgl. svensk stattholder sst. og tidligere fyrstelig pommersk RENTEMESTER og fyrstelig pommern-wolgastisk råd og arveherre til Neklade og Jütersow, amtmann til Philippshagen og Agnesenhof, som ble adlet av keiser Ferdinand II i 1622, og hustru Anna Ladewig (+ 1630 i Stockholm)! Kilde: Deutsches Geschlechterbuch Band 67 (1929) (= Pommerscher Gechlechterbuch Band 2) S. 427-463: «Scheele, v. Scheele, v. Scheel, Schiele, Schielen, aus Tribsess in Vorpommern. (Nachtrag zu Bd. 40 S. 367–426.)» På s. 440f finnes Joachim v. Scheele (Schele) ~ i Stralsund 15XX med Anna Ladewig under overskriften «B. Jüngerer (geadelter, schwedischer) Stamm. (Vgl. Bd. 40 S. 422 fg.) (Erloschen.)» Bemerk at side 440 = nettside 520 hér: https://pbc.gda.pl/dlibra/publication/279/edition/8441/content! (Se også https://www.pommerscher-greif.de/sonstige/articles/dgb.html.) At Karen Urne måtte flykte til Broholm fra Tiselholt er særlig interessant, for Emerentze Pedersdatter v. Baden (11. aug. 1587 Fritzøe-før 2. nov. 1639) (se https://www.geni.com/people/Emerentze-Pedersdatter-Baden/6000000039732424091) (~ 1° Hans v. Mehlen, hvis mor var Anne Lauridsdatter Knob) ble i sitt 2. ekteskap med Claus Eilersen Brockenhuus (ca. 1576 Søndergaard, Fyn-1646 Skagengard, Straumøya, Saltstraumen, Bodø) mor til nettopp Peder Brockenhuus til Broholm (etter 1614-falt 1676), som i ekteskap med Jytte Henriksdatter Gyldenstierne til Skovsbo (1621-79) (mor: Lisbeth Clausdatter Podebusk) ble far til Claus Brockenhuus til NORDSKOV. Så her har vi visst dén Peder (!) Brockenhuus til NORDSKOV i Fyn som omtales under omtale av jegermester Hans Scheels senere overordnede, overjegermester Vincents Joachim v. HAHN (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Vincents_Hahn) født i 1631 som sønn av Christoph v. Hahn til Hinrichshagen og Catharine v. BLÜCHER, som flyktet med sine barn under 30-årskrigen til Rostock og derfra ca. 1638 til Danmark - hvor en «ungdomsven af hendes ægtefelle, Peder Brockenhuus til Nordskov i Fyn, tog sig kærligt av de flygtende»! H. H. Berner Schilden Holsten skriver da også klargjørende om dette i «Danske Herregaardes Ejere» av 1916 (på s. 12 hér: https://slaegtsbibliotek.dk/909325.pdf), at Peder Brockenhuus til NORDSKOV og LAMMEHAVE (+ 1676) ble gift i 1649 med Jytte Henriksdatter Gyldenstierne til SKOVSBO (1621-79)! Og dessuten ble ovennevnte Sophia Hedwig v. Scheeles bror, Johann v. Scheele (+ Neklade ved Bergen på Rügen den 6. des. 1641), herre til Neklade og Jütersow, i ekteskap med Barbara Seltrecht (+ 1662) (mor: Regina Macht fra Stettin!) far til bl.a. Balthasar (Balzer) v. Scheele (omkring 1624 Neklade-sst. 9. juli 1699), kgl. svensk løytnant, arveherre til Grabitz ved Rambin, som ble 2 ganger gift: 1. gang med Euphemia Ilsabe v. Weißenstein (+ 9. nov. 1676), datter av Alexander v. WEISSENSTEIN, kgl. svensk oberst, herre til Pansewitz, og Maria Sophie v. Krassow; og 2. gang på Gustow på Rügen den 16. feb. 1679 med Maria Ilsabe v. Krassow (Gustow 21. juli 1637-Grabitz 5. juni 1672), datter av Melchior v. KRASSOW (+ før 1678), herre til Saalkow ved Gustow og til Schweikwitz, og Ilse von Plessies (om hvem Julius von Bohlen skriver i sin avhandling om slekten v. Krassow [se Bohlen:1853], 1. del, på s. 146: «Nach mehreren Aufzeichnungen im Gustower Kirchenbuche war er [Melchior v. K.] mit Ilse v. Plessies verheirathet, über deren Geschlecht und sonstige Verhältnisse nichts bekannt.» Lars A. Severin [se Severin:2007] kaller henne i sin artikkel «Zu den Familien Scheele, Gottberg, Zuhm und Behr», s. 31, for Ilse v. Plessen)! Som allerede nevnt her ovenfor under NB 6 ble datteren av 2. ekteskap, Barbara Sophia v. Scheele (+ 1699), gift med Johann v. Scheven, hvis mor var Margarethe Scheele (Schele)! Men her kan det også nevnes, at 1. hustrus faster, Elisabeth v. KRASSOW (1629 Pausewitz-55), ble gift med Philip v. Trampe (1612 Teetzleben, Brandenburg-ca. 1653), hvis sønn, Adam Friedrich riksgreve v. Trampe til Løgismose (1659 på godset Tenzerow-94 Pressburg) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Adam_Frederik_Trampe), ble gift med Sophie Amalie Adeler (1666 Kbh.-1734 Løgismose), datter av generaladmiral Cort Sivertsen ADELER (1622 Brevik-75 Kbh.) og 2. hustru Anna Pelt (1640 Amsterdam-92 Kbh.)! Altså fremgår det av denne interessante Wikipedia-artikkelen (besøkt 29. april 2022), som er bygget på en DBL-artikler av J. A. Fridericia og Rockstroh, at ikke bare ble Trampe satt til å passe på og veilede den unge Christian Gyldenløve, men disse to delte, på sett og vis vis, den videre livs- eller krigsvei: «Trampe forblev nogle år hos August II; 1701 led han den skuffelse, at han ikke blev chef for det danske hjælpekorps, som udlejedes til kejseren, der gerne havde set ham i spidsen for det, men Frederik IV trøstede ham ved 1702 at give ham Det hvide Bånd, og året efter blev han generalløjtnant og fik ordre til at afløse Christian Gyldenløve som hjælpekorpsets chef. Han førte det fra Italien til Ungarn og kæmpede tappert og dygtig mod oprørerne, hvem han i foråret 1704 leverede en træfning på Donauøen Schütt. Han var dog allerede dengang syg til døden, og 26. april udåndede han i Pressburg, kort efter at kejser Leopold I havde udnævnt ham til rigsgreve.» Og riksgrevens eldre bror, Hans Christoph v. Trampe (1649-ca. 95), ble gift med Agnese Marie v. Schwerin (1641-), datter av Anton Detlof v. SCHWERIN (se https://www.geni.com/people/Anton-von-Schwerin/6000000023840121242) og Erdmuth Sophie v. Wedel og mor til Philip Detlev riksgreve v. Trampe (1678 Tenzerow-1750 Sønderborg), som ble gift med sin kusine Charlotte Amalie v. Trampe (1688 Kbh.-1750 SØNDERBORG) (mor: S. A. Adeler). Han ble 1702 med i bataljon Sjælland i keiserlig sold i Italia, ble 1736 riksgreve og kjøpte 1739 Ernst Günthers palæ i Sønderborg, altså under Ch. Augusts regjeringstid (hvilken hertug hadde blitt gift i 1720 med Ch. Gyldenløves datter Frederikke Louise grevinne Danneskiold-Samsøe: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederikke_Louise_Danneskiold-Samsøe)! Og den 26. juli 1743 ble han opptatt i den danske grevestand, før han døde av tyfus den 24. nov. 1750. Men når Finn Holbek på sine nettsider skriver, at ovennevnte Philip(p) v. TRAMPES hustru, Elisabeth v. Krassow, hadde TO SØSKEN (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12523&tree=2), så mener han tydeligvis, at hán opererer med en søskenflokk på 3, skjønt det i hele søskenflokken på i hvert fall 8 gifte barn (7 døtre), bl.a. er utelatt nettopp Maria Sophia v. Krassow, som ble gift i 1632 med Alexander v. Weißenstein; men av en eller annen grunn regner dog Holbek - i sin søskenflokk på 3 - med Anna Margaretha v. Krassow, som ble gift i 1600 med Henning v. Kruse til Varchou og Bredenfelde, hvis sønn, Hans Abraham Kruse af Varchou friherre til Varchou (1626-88) (se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Kruuse_af_Verchou_nr_76), ble gift 2. gang i 1682 med Birgitta Clerck (+ 7. sept. 1701), enke etter (~ 1668) Johan Hartman adlet Adlerhielm (1624-79)! Alexander «Weisenstein» var opprinnelig fra Hohenkirchen i Vogtland, men kom 1630 til Rügen som svensk kaptein og giftet seg den 11. januar 1632 med Maria Sophie von Krassow, datter av Hans von Krassow til Pansevitz og Ilsabe von Rotermund, datter av Gützlaf v. ROTERMUND (1535-28. april 1603) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Güzlav_von_Rotermund) og Eva v. Krakevitz (Krakewitz), hvis søster, Ursula (Ilsabe) v. Krakewitz (+ 1612), ble gift med Adam v. Behr: se HAHN/LINSTOW/MOLTKE-genealogi (rake veien til lensgreve Moltke til Bregentved) hér: https://www.geni.com/people/Adam-von-Behr/6000000031854815843! Og Gützlaf v. ROTERMUNDS foreldre var Baltzer v. Rotermund, 1491 hertugelig mecklenburgisk rentemester (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Rotermund_(Adelsgeschlecht)#) og Margarete v. Barnekow, datter av Claus v. BARNEKOW og Sofie v. Jasmund. Han, von WEIS(S)ENFELS, døde etter 1655 som oberstløytnant og kommandant i Anklam: se nedenfor under Zdrenka:2002, s. 145. Men dessuten hører det hjemme hér å nevne, at ovennevnte Claus PASLICK (~ Kirsten Pedersdatter Maaneskiold) var en bror av Frederik Paslick til Rønnebæksholm (1570 Kbh.-før 4. sept. 1627) (hvis faster, Katharina v. Paslick (1560-1623), altså var Sophie Hedewig v. Scheeles svigermor), som i ekteskap (~ 7. juni 1601) med Magdalene Gabrielsdatter Akeleye til Bonderup ble far til bl.a. Margrethe Frederiksdatter Paslick (etter 1691-etter 73), som den 9. des. 1649 ble gift med Henning Sparre (ca. 1619 Jonstrup, Uggerløse, Merløse, Holbæk-97 Aalborg av krigsskader) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I94775&tree=2), sønn av Emmike Emmikesen SPARRE til Vibygård (etter 1588-før 1638) og Birgitte Clausdatter Mylting til Toserup og Jonstrup (+ etter 1654), datter av Claus JACOBSEN (MYLTING) til Gammelgaard (ca. 1550–ca. 1610) (~ 1° Margrethe Lauridsdatter Vasspyd) og 2. hustru Sidsel Jørgensdatter Basse til Jonstrup (mor: Karen Eriksdatter Daa), som var en søster av Inger Jørgensdatter Litle, som var den 2. hustruen til Norges rikes kansler Oluf Kalips: se atter https://no.m.wikipedia.org/wiki/Oluf_Kalips#Familie_og_ekteskap!


LARSEN:1965•••#NB 14: Følgende sitat er hentet fra artikkelen «Wesling, Hans Mortensen» på nettsiden https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/ , som finnes nesten på slutten i den lange litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» (men noe revidert og helt uten all den opprinnelige, kursiverte skrift): «En interessant kilde for slekten Weslings genealogi er H. U. RAMSING: «Københavns Ejendomme 1377-1728: Oversigt over Skøder og Adkomster» (Kbh. 1945), særlig «IV. Vester Kvarter», s. 124 (fete typer ved A.S.): «MATR. NR. 42. … KRONENS part i Gaarden blev 9. April 1658 skænket til Christopher von Festenberg kaldet Pachs [«Pax» er hvordan Danmarks Adels Aarbog skriver navnet], kgl. staldmester, død 9. Juni 1608, og hustru Sophie Pedersdatter Galt, død 1603. [Han var sønn av Mogens Pax til Torup, født 1577 på Holbæk slott og 1584-90 oppdratt sammen med Christian IVs bror bror, hertug Ulrik (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_av_Danmark_(1578–1624) ), hvem han 1590-94 ledsaget utenlands, og 1. hustru Sophie Glambek, hvis mor var Berete Folmersdatter Rosenkrantz. Hun, Sophie, var en søster av Niels Pedersen Galt, som solgte Ingelstad i 1608 til Hans Lindenov og i ekteskap med Lisbeth Huitfeldt ble far til viseadmiral Peder Nielsen Galt, som etter 1610 ble gift med Birgitte Jensdatter Baad, og som i 1644, etter å ha vært flåtens chef i slaget ved Kolberger Heide, fikk dødsdom som ansvarlig for at svenskene kom seg unna og ble henrettet. Hustruens søster, Inger Jensdatter Baad, ble gift med Hans Urne til Tiselholt, som døde før 6. okt. 1626.] I Christopher Pachs[’] sidste Leveaar synes kongen at have overtaget hans Gaard i 1606 til et Tugthus. 17. August 1606 betaltes for Arbejder paa Farvergaarden i det nye Tugthus, men samme Aar opgaves Planen og Tugthuset blev flyttet til Helligaandskloster. Efter Christopher Pachs arvede hans Svigersøn Erich Vasbiurd [Vasspyd] til Vinderup (Eriksholm), død før 15. Juli 1625 [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I43034&tree=2], og Hustru Karen Pachs, død efter 26. Mai 1641, Gaarden. 11. Juni 1613 blev der afsagt Herredags Dom, som gik ham imod, i en Sag om Eneret til Brug af en Vej og Bro over Graven vest for Gaarden. Efter Karen Pachs Død blev Gaarden før 1645 solgt til Hans Wedsell (Wessling) [se Hans Mortensen Wesling; se også Irgens (utdypende artikkel)] kgl. Renteskriver. Han giver 2. Oktober sin Hustrus Fader Nicolaus Rentz Farver Pant og 25. Februar 1656 giver han yderligere Pant; endnu 14. Januar 1659 havde HANS WESSLING Huset. 1661–68 var Christen Pedersen Generalfiskal Ejer. 2. August 1669 gav Poffuel Gudmandsen Vognmand Daniel Kellinghusen [se stamtavlen her ovenfor] Pant i Gaarden, som ‘kaldtes tilforn Børnehuset.’ 8. Marts 1675 skødedes Gaarden til Gothard Braem Købmand, som bl. a. 5. Mai 1679 gav Kirstine, sal. Daniel Kellinghusens, Pant [Anna Kirstine Trochmann, som bragte sin nye mann D. Kellinghusen den adelige hovedgård Tiselholt, da hun nemlig var enke etter Henning Scheel til Tidelholt, sønn av jegermester Hans SCHEEL og Else Hartmann. Forøvrig ble Daniels bror, Peter Kellinghusen, i 1723 gift med Anna Catharine Hartmann, dtr. av stallmester Hans Hartmann og Margrethe Helene Brandt]. Han solgte 14. Januar 1684 Gaarden til Jens Rosenheim [se Jens Toller Rosenheim] Kammerraad. Efter hans død blev Gaarden solgt ved Auktionsskøde af 27. Juni 1692 til Jochum Würger Købmand. Hans Enke Johanne von Gendern solgte den, 11. Juni 1726, til Lauritz Erichsen Murmester, der var Ejer i 1728.» Og s. 127: Morten Munch«skødede den [MATR. NR. 245], 19. April 1702, til Svend Bøchmans, Regimentskvartermester ved Drabantgarden og Cancellist i Krigskancelliet. Hans Enke Else Marcusdatter solgte den, 18. Juni 1710, til Morten Wesling [!] Advokat, som var Ejer i 1728.» Se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I43031&tree=2! Altså var den på slutten av NB 13 omtalte Marg. VASSPYD (~ Claus Jacobsen Mylting [~ 2° Sidsel Jørgensdatter Basse, hvis søster Inger Jørgensdatter «Litle» ~ Oluf Kalips!]) en datter av Laurids Madsen VASSPYD (og Inger Olufsdatter Falster), hvis bror, Erik Madsen Vasspyd til Søgaard (+ 1557) i ekteskap med Ermegaard Johansdatter Brockenhuus (+ 1564) ble far til Hans Vasspyd (+ 1600), som ble gift med Ellen Ulfeldt, hvis sønn var nettopp Erik Vasspyd (+ 1615) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I32603&tree=2), som ble gift med ovennevnte Karen Christoffersdatter Pax!


LARSEN:1965•••#NB 15: Som nevnt i NB 13 ble Sophia Hedwig v. Scheele (~ 1620 Kaspar v. Normann) gift 1. gang i 1614 med Siegfried Westphal, hvis mor var Margrethe Klinckow og hvis søster Maria Westphal ble gift med Augustin Rhaw født i 1573 i Greifswald og + 3. sept. 1621 Wolgast som visekansler dér. Han var en sønn av Balthasar I RHAW (1527-1601) og (~ 1566 i Wittenberg) Anna Schurff (Wittenberg 1544-1622 Greifswald), datter av Augustin Schurff (1495-1548) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Augustin_Schurff) og 2. hustru Anna Krapp (+ 1547), hvis søster, Katharins Krapp(e) (1497 Wittenberg-1557 sst.), ble gift med reformatoren Philipp Melanchton (egentlig Schwartzerdt) (1497 Bretten-1560 Wittenberg): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Philipp_Melanchthon! Anna SCHURFFS eldre halvsøster, Magdalena Schurff (19. aug. 1531 Wittenberg-1606) (mor: Anna [Agnes] Moschwitz [+ 1540]), ble gift i 1551 med Lucas Cranach d. J. (1515 Wittenberg-86 sst.) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lucas_Cranach_der_Jüngere) (mor: Barbara Brengbier), enkemann etter (~ 1541) Barbara Brück (+ 11. feb. 1550), datter av den sachsiske kansler Gregor v. BRÜCK (PONTANUS) (1485 Brück-1557 Jena): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gregor_Brück! Datteren Elisabeth Cranach (1561- Wittenberg-16. sept. 1645 sst.), ble gift med Polykarp Leyser d.e. (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Polykarp_Leyser_der_Ältere) og sønnen Augustin Cranach (1554-95) (hvis mor også var Magdalena Schurff), maler også han, men dessuten «Kämmerer» i Wittenberg, ble gift i 1577 med Maria Selfisch, datter av Samuel SELFISCH (1529 Erfurt-1615 Wittenberg) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Samuel_Selfisch ), forlegger og bokhandler, og 1. hustru Maria Rühel (+ 1580). Hans datter av 2. ekteskap (~ 1583) med Margaretha Rubin (+ 1594), Christina Selfisch (1585-1661), ble gift 1. gang med Benedict Carpzow d.e. (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Benedikt_Carpzov_der_Ältere) og 2. gang med Friedrich Praetorius. Jfr. litteraturlisten her nedenfor under Müller:1884 - og da særlig henvisningen til det 2. NB hér: https://vibekekruse-hannover.axelscheel.net/2021/10/26/vibeke-kruse-hannover-minden/!


LARSEN:1965•••#NB 16: I forbindelse med omtalen av Gabriel v. Scheel under NB 9 kan det bemerkes, at han i 1659 kjøpte Zülow av Dorothea v. Wackerbarth, enke etter Diedrich v. Plessen til Zülow (+ 1634), som var en sønn av Diedrich v. PLESSEN til Zülow og Fienstorf (+ 10. nov. 1576, begr. «Sternberg, Kirche [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Stadtkirche_Sternberg] (Epitaph und Grabstein)»), «Besitz in Peckatel, Mueß und Petersberg, immatr. Rostock, Mecklenbg. Land- und Hofrat, 1. Klosterhauptmann von Dobbertin (1572)», og Anna v. Hobe (+ 1583) (~ 2° den 24. juni 1577 med Joachim v. Cramon til Borkow), som sistnevnte ikke var en datter av Georg v. HOBE og Catharina v. Lützow, slik det hevdes i en på dette punkt ukorrigert v. Plessen-stamtavle i Danmarks Adels Aarbog av 1934 på s. 199 (med henvisning til «Anetavle i Wasdow Kirke»), men av Friedrich v. HOBE til Fienstorf og Katharina v. Parkentin (dette ifølge M. Naumann: «Die Plessen • Stammfolge vom XIII. bis XX. Jahrhundert» av 1971, s. 29f. Denne Diedrich v. Plessen til Zülow (1569-8. jan. 1634), som var «Page am Mecklenbg., Dän. und Oldenburg. Hof», hadde 1. gang blitt gift i 1592 «(Ehestiftung d.d. Gadebusch 20.12.1592)» med Anna v. Bülow (omkr. 1570-o. 1596), datter av Barthold v. BÜLOW til Holdorf og Anna v. Lützow; og så ble han gift 2. gang etter 1597 med Dorothea v. Wackerbarth (+ før 1648), datter av Hardenack v. WACKERBARTH til Katelbogen og Anna v. Bülow, og om hvem DAA gir denne interessante opplysning, at hun «flygtede i Krigens Tid med sine umyndige Børn til Zülow og boede hos Broderen til 1638, da hun flyttede til Bützow, solgte 1659 Zülow til Gabriel von Scheel.» Og Dorothea v. Wackerbarths datter, Dorothea v. Plessen, 1653/59, ble gift 1. gang før 1631 med Detlev (von) Hahn til Damerow, som ifølge Naumann døde 1652, «im Pfandbesitz von Zülow (!); og 2. gang på Goldbeck den 8. nov. 1653 med Hartwig v. Bülow til Goldbeck og Elmenhorst, som døde før 1659. Dor. v. Wackerbarth hadde også en datter som ikke nevnes i DAA, nemlig Katharina v. Plessen, 1653/59, som ble gift med Johann Rieß, «1653, 1678, Hauptmann». Og nevnes kan også, at Diedrich v. PLESSEN til Zülow (1569-1634) var en yngre bror av Katharina v. Plessen (o 1568-1614), 1582 i Kloster Rühn, som i 1592 ble gift med Hartwig v. Pentz til Toddin (+ des. 1620), hvis datter, Anna Maria v. Pentz (1598-1635), ble gift med Joachim v. Sperling til Rubow og Tirol (1588 Schwerin-1651 sst.), hvis sønn, Heinrich v. Sperling (1622-70), herre til Rubow og Turow, ble gift med Ursula Dorothea v. Negendank (ca. 1625-ca. 70), hvis datter, Margarethe Dorothea v. Sperling (+ 1739), ble gift med Helmuth Christoph v. Plessen (1643-98) (mor: Drude Pogwisch), hvis sønn, Heinrich v. Plessen (1680-1758), i ekteskap med Ilsabe Dorothea v. Sperling (1712-30) (mor: Hedwig Dorothea Segebade [1687-]), ble far til Sophie Henriette Margrethe v. Plessen (1738-86), som ble gift med Carl Leopold v. Blücher av huset Rosenow i Altona, hvis sønner var bl.a. Conrad Daniel lensgreve Blücher av Altona og Fr. Vilhelm v. Blücher (1769-1806) til Basnæs, som med Sophie Frederikke hertuginne av Mecklenburg-Schwerin (1758-94) fikk visse kongelige etterkommere: se fx. denne nettside: https://www.geni.com/people/Frederik-Vilhelm-von-Blücher-til-Basnæs/6000000003063063048. - I sitt 1. ekteskap (~ 1592) med Anna v. Bülow (o. 1570-o. 96) ble Diedrich v. PLESSEN far til Anna Maria v. Plessen (~ 1609 Jürgen v. Stralendorff til Trams [1573/78-2. feb. 1614]) og Diedrich Barthold v. Plessen til Zülow (o. 1584-1652) med «Besitz in Sellin (1643), auf Haus Alt-Bussegk in Hessen mit Zehnten zu Gr.—Bussegk und Rolheim» ifølge Naumann:1971, s. 31, «1623 Justizrat bei der Justizkanzlei in Schwerin, 1625 Hofjunker, nachm. Hofmarschall, 1628 als Gefangener Wallensteins auf der Festung Dömitz, tritt 1634 in hessische Staatsdienste, Hessischer Geh.Rat und Geh. Ratspräsident, Statthalter und Amtmann zu Rüsselheim»! Han ble 1. gang gift i Perlin i 1629 med Gödel v. Lützow (1606-Gießen 17. jan. 1647), datter av Kord v. LÜTZOW til Perlin og Dorothea v. Bülow; og 2. gang ble han gift i sept. 1648 (Gerdshagen) med Dorothea v. Oertzen (1620-95), datter av Siegfried v. OERTZEN til Gerdshagen (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gut_Gerdshagen) og Anna Valentina v. Reventlow og gift 2. gang i 1653 med Vicke v. Bülow til Gersdorf, hvis datter, Anna Sophie v. Bülow (ca. 1670-), ble gift med Christoph Heinrich v. Thun (+ 1719) (mor: Anna v. Behr: se NB 17!), hvis sønn, Viktor Christian v. Thun (1696-1776), i ekteskap med NN (!) ble far til Otto Heinrich v. Thun (1747-), «Kanzler der Stralsunder Regierung» , som ble gift med Louise v. Lepel, hvis sønn, Philipp Wilhelm Ulrich v. Thun (1784 Seckeritz-1862 Schlemmin) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_Ulrich_von_Thun) med spesielt oppdrag i Christiania vinteren 1814/15, ble gift i 1831 med Mathilde Freiin Schuler von Senden (1802-54), hvis datter Elis v. Thun (1833-1900) ble gift med Bolko Graf zu Stolberg-Wernigerode og hvis datter Emma v. Thun ble gift med Johannes Graf v. Stolberg (1711-62) og med Otto Graf zu Solms-Rödelheim und Assenheim: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Otto_zu_Solms-Rödelheim! Friherreinne Mathilde var en datter av storhertugelig-hessisk minister og sendemann i Berlin, Carl (Karl Ernst) Schuler v. Senden (1752-1833) (og Henriette Margarethe Beata Vitzthum v. Eckstädt, «Erbfrau» til Radscütz, Irsingen og Züchen, som også ble mor til Carl v. Senden [1808-79], regjeringspresident i Köslin i provinsen Pommern: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Carl_von_Senden), hvis bror, general Johann Friedrich Ermst v. Schüler gen. v. Sehnden (1753-1827) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Schuler_von_Senden), ble gift med Theodora Eva Ernestina Freiin v. Schweinitz und Kutscheboritz (1773-1844), hvis datter, Therese Elisabeth Marie Schuler v. Senden (25. juni 1795-28. mai 1861), ble gift den 14. okt. 1818 med Heinrich Karl Friedrich v. Scheel (1794-1850), sønn av Heinrich Otto v. SCHEEL og 2. hustru Albertina Sophia Dorothea Necker: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Scheel!


LARSEN:1965•••#NB 17: Som omtalt under NB 13 ble ble Balthasar v. Scheel(e) (o. 1624 Neklade-sst. 9. juli 1699), kgl. svensk løytnant, gift 1. gang med Euphemia Ilsabe v. Weißenstein (mor: Maria Sophia v. Krassow) og 2. gang den 16. feb. 1679 med Maria Ilsabe v. Krassow (21. juli 1637 Gustow-Grabitz 5. juni). Og det ble dér nevnt, at 1. hustrus moster, Elisabeth v. Krassow, ble gift med Philipp Trampe og med ham ble mor til Christian Gyldenløves nestor, den danske offiser Trampe osv. Men interessant er det også med en bror av Maria Sophia v. Krassow ~ Alexander v. Weißenstein og av Elisabeth v. Krassow ~ Philipp Trampe (ja, egentlig var det hele syv søstre, nemlig også Ilsabe v. Krassow ~ Philipp v. Normann til Jarnitz; NN v. Krassow ~ Hans v. Barner; Catharina Hedwig v. Krassow [1615-] ~ 1632 Adam v. Platen til Parchow [+ 22. aug. 1650]; Sara v. Krassow ~ Arnd v. Kahlden til Kotelvitz; og den allerede nevnte Anna Margarethe v Krassow, som ble gift med Heinrich v. Kruse til Varschou i Mecklenburg), nemlig det aller yngste barnet, sønnen Christian Krassow til Pansevitz, Parßnevitz, Deikwitz etc., som ble 2 ganger gift: ~ 1° den 10. juli 1643 med Elisabeth von Berglasen, datter av Ernst v. BERGLASEN til Teschvitz og Losentitz (+ 1666) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Berglasen), 1643-64 landvogt på Rügen, og Eva v. Platen av huset Ventz; og ~ 2° med Margarethe Catharine v. Holste(i)n (6. okt. 1627-82), datter av Ulrich Adolph v. HOLSTE(I)N til Buchholz, Fürstenberg, Grabow og Rossow (se https://www.geni.com/people/Ulrich-Adolph-von-Holstein-til-Buchholtz-Fürstenberg-Grabow-og-Rossow/6000000001504598332) og Barbara Joachimsdatter v. Schwerin og altså en SØSTER av Adam Christopher von Holstein til Netzeband og Buchholtz (1631-1690) «av linjen Fürstenberg», som trådte i dansk tjeneste som oberstløytnant: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Holstein_(adelsslægt)! Dessuten var søskenflokken KRASSOWS foreldre Hans v. Krassow til Pansewitz (1575-1627) og Ilsabe v. Rotermund (ca. 1578 Wredenhagen-1631), datter av Gützlaf (Güzlav) v. ROTERMUND (1535-1603) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Güzlav_von_Rotermund) og (~ 1575) Eva v. Krakewitz, enke etter Melchior von der Lancken og søster av Ursula (Ilsabe) v. Krackewitz (+ 1612), som ble gift med Adam v. Behr (1532-99) (mor: Dorothea v. Hahn!), hvis datter A) Anna v. Behr (1545-) ~ Hans v. Schwerin (1504-40) (se https://www.geni.com/people/Hans-von-Schwerin/6000000023848869731), som også ble gift med Ilsabe (Benigna) v. Flemming; og hvis sønn B) Christoffer v. Behr (1567 Teufelsdorf-1637 Rostock) ble gift med Hedwig v. Ribbeck (ca. 1575-3. mars 1638 Rostock), hvis datter, Anna v. Behr (1598-ca. 1660 Schlemmin, Mecklenburg-Vorpommern), er omtalt i det forrige NB 16: at hun ble farmor til Viktor Christian v. Thun (1696-1776), som i ekteskap med NN (!) ble farfar til diplomaten Philipp Wilhelm Ulrich v. Thun (med spesielt oppdrag i Norge vinteren 1814/15!) ~ 1831 Mathilde friherreinne Schuler (Schüler) v. Se(h)nden osv! Se forøvrig mere om flere av disse familieforhold helt nederst i litteraturlisten under Zdrenka:2002! Og i forbindelse med de v. HOLSTEINS kan det også bemerkes, at Balthasar v. SCHEELE (~ v. Weißenstein og v. Krassow) var en bror av Barbara Anna Regine Julie v. Scheele, som ble gift med Jürgen v. Holstein (1625 Lukow-1699), rittmester, herre til Kestin, som ble gift 2. gang i 1661 med Ilse v. der Kettenburg og 3. gang i 1672 med Hedwig Helena v. Blücher og som var en yngre bror av Johan v. Holstein til Möllenhagen og Speck (1618-75), som i 1647 ble gift med Sophia Hedevig v. Petersdorff (1629 Stettin-93 Dobbertin), hvis sønn var Johan Georg v. Holstein (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Georg_Holstein#) (~ 1727 Charlotte Amalie v. Plessen [~ 1714 Jobst v. Scholten: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Jobst_von_Scholten; se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Rømeling]), som i 1693 ble gift 1. gang med Ida Friederica Joachima v. Bülow (1667-1725), stammor for grevene av Holstein-Ledreborg: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Ludvig_Holstein!


LARSEN:1965•••#NB 18: I sitt 1. ekteskap med Vibeke Rosenkrantz ble Pridbor (Predbjørn på dansk) V herre til Putbus (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Predbjørn_Podebusk) far til bl.a. Anna Podebusk (+ 1521), som ble gift med Holger Gregersen Ulfstand (+ 1542) (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Holger_Gregersen_Ulfstand), hvis sønn, Gregers Holgersen Ulfstand, ble gift i 1551 med Anne Eriksdatter Lange, hvis datter Anne Ulfstand i ekteskap med Stygge Høeg (Banner) ble mor til Jytte Høeg, som giftet seg med Niels Krag, hvis sønn Mogens Krag ~ 2° Helvig v. der Kuhla: se Krag på Jylland (slekt)! Vibeke ROSENKRANTZ ble også mor til Nikolaus III Podebusk herre til Krapperup i Skåne og Kjørup på Fyn, som i 1517 ble gift med Anne Olufsdatter Krognos (1497-etter 1571), hvis sønn, Moritz I Podebusk (+ 1593) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2601&tree=2), ble gift i 1558 med Magdalene Sested (+ 1611), datter av Claus SEHESTEDT (SESTED) og Lisbet Juel og mor til bl.a. Nikolaus IV Podebusk (Putbus) til Kjørup, Krapperup, Markie og Karsholm (1562-1616), som ble gift i 1590 med Sophie Ulfstand (+ 1625), datter av Niels ULFSTAND og Margarethe Herlufsdatter Skave. Og dette ektepar hadde flere barn, hvorav her kan nevnes: 1) det yngste barnet, datteren Wibeke Podebusk (1608-45) (~ 2° Knud Ulfeld [+ 1637]), som ble gift 1. gang i 1627 med Otto v. Lindenov (+ 1632), hvis datter Helvig Lindenov i ekteskap med Eiler Evert Banner (~ 2° Else Rodsteen [mor: Else Jacobsdatter Vind]) ble mor til Jytte Banner, som ble gift med Martin Jürgen de Rocklenge. Videre 2) det eldste barnet (i en søskenflokk på 7), datteren Lisbeth Podebusk (1597-1680), som ble gift i 1618 med Henrik Gyldenstierne (+ 1569), hvis sønn, Erik Hardenberg Gyldenstierne, ble gift den 16. juli (ifølge Finn Holbeks nettside hér: https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F5335&tree=2) 1650 (etter gammel eller ny tidsregning?! og ifølge Fussing:1945 ble de gift den 16. juni 1650!) i Køge med Birte Reedtz. (Datteren Elisabeth Eriksdatter Gyldenstierne [1661 Svaneholm Slott, Skåne-1703 Wismar] ble gift i 1683 med Vilhelm Julius Coyet [1647 Stockhol-1709 sst.], svensk friherre COYET [~ 1704 Anne Sophie Lindenov til Borreby og Klogerup, datter av Otte LINDENOV til Borreby og Else Maltesdatter Juul]: se nedenfor snart samt hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Coyet_nr_117!) Og da passer det også godt å nevne 3) datteren Anna Podebusk (1601-26), som ble gift i 1617 med Tønne Friis av Hesselager (+ 1642) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2586&tree=2), som med sin 2. hustru, Lene Barnekow, ble far til Anne Friis ~ 3. juli 1650 i Køge med Axel Walkendorff TIL TIDSELHOLT (1616-75), sønn av Henning WALKENDORFF (~ 3° Margrethe Blome og ~ 2° i 1633 med Anne Barnekow, søster av Lene Barnekow ~ Friis: se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F14197&tree=2!), og dette ekteskap skjedde altså bare et par dager etter, at Hans Scheel (viet under navnet Scheelle) ble gift med Else Hartmann nettopp der den 1. juli 1650! Og endelig ble 4) sønnen Henrik Podebusk til Karsholm ~ 1624 Sidonie Marie v. Einsiedel (1600-73), datter av Abraham v. EINSIEDEL og Ursula v. Ebeleben. (Og for å ha nevnt alle barna, så ble 5] datteren Margareta Podebusk til Krapperup, Bollerup og Markie ~ 1621 Fr. v. Rantzau; og 6] sønnen Moritz II Podebusk (Putbus) (1605-var død i 1637), keiserlig oberst, ble gift med Maria v. Hatzfeldt-Wildenburg, datter av Heinrich Ludwig v. HATZFELDT (o. 1585 Wildenburg-myrdet 1. feb. 1631 av en religiøs fanatiker i Rostock), keiserlig oberst, og Maria Katharina v. Eltz («v. und zu Eltz, T. v. Friedrich» ifølge NF «Tafel 115. Die Herren von Hatzfeld zu Wildenburg III. Reichsgrafen von Gleichen und Hatzfeld, dann Fürsten von Hatzfeldt-Trachenberg») og enke også etter sin 2. ektemann (~ 12. feb. 1639) - ikke «NN v. Thüngen», men Hans Adam v. Thüngen: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Thüngen_(Adelsgeschlecht); og se s. 45 hér: https://www.regionalgeschichte.net/fileadmin/Superportal/Bibliothek/Regententabellen/Hatzfeld.pdf.) (På samme tavle 115 finnes oppført Maria Eva Charlotte Auguste grevinne v. Gleichen und Hatzfeldt [1715-74], som ble gift i 1733 med Friedrich Ferdinand Franz Anton Gf. v. der Leyen u. zu Hohengeroldseck [+ 1760], fra hvem fru de Scheel født prinsesse Reuss nedstammer!) Og ovennevnte Sidonie Maria v. EINSIEDEL ble mor til 3 barn: 1) Ursula Sophie Podebusk (1625-77), som ble gift i 1643 med Erdmann Ernst Ludwig herre til Putbus: se nedenfor snart; 2) Rudolph Abraham Putbus (Podebusk) 4. jan. 1672 dansk friherre til Einsiedelsburg, til Kjørup (+ 1716), for hvem Hans Scheel førte rettssaker, og som i 1662 ble gift med Anna Katharina Krag (1616-87), søster av Mogens Krag til Kaas (!); og 3) Moritz III Putbus (Podebusk) dansk friherre til Einsiedelsburg (1633-1700), som i 1661 ble gift med Margarete Juul, datter av Malte JUUL (se https://www.geneagraphie.com/getperson.php?personID=I765186&tree=1) og Anna Ramel, og hvis yngste barn var sønnen Malte I (i Wien 13. des. 1727) HRR Graf und Herr zu Putbus (1673-1728), arvelandmarskalk i Vorpommern og Rügen, som fulgte som herre i Putbus i 1794, til Kjørup og Einsiedelsburg, og som i 1697 ble gift med Magdalene Juliane grevinne til Promnitz (1666-1750), datter av Ulrich greve v. PROMNITZ i Forst og Pförten (+ 1695) (~ 1687 Regina Isab. grevinne Rueber v. Pixendorf) og 1. hustru (~ 1663) Magd. Sidonie zu Putbus (1645-), datter av ovennevnte Erdmann Ernst Ludwig herre til PUTBUS! Og dette ektepars éneste barn som vokste opp, var Moritz Ulrich I (fulgte 1723) herre til Putbus (1699-1769), 14. juni 1731 SVENSK GREVE til Putbus, og riksgreve, som i 1724 ble gift med Christina Wilhelmina grevinne til Lynar (1794-52), som fikk en datter og 5 sønner, som alle ble gift, bl.a. grev Friedrich Ulrich zu Putbus til Neppin og Mekow (1732-64) (se tabell 4 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Putbus_nr_79), svensk oberst, som ble gift i 1761 med Hedwig Beata v. Schwartzer (1735-1813), datter av Johann Georg v. SCHWARTZER (se tabell 7 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Schwartzer_nr_1742) og Christina Maria Wolf(f), datter av Christopher WOLFF, regimentfeltskjærer ved Livgarden, og Elisabeth Paulsson! Deres datter komtesse Ulrike Wilhelmine til Putbus (1762-1843) ble gift i 1789 med Curt Philipp Carl greve v. Schwerin (+ 1728): se tabell 1 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Schwerin_nr_94. Og Christina Wilhelmina LYNARS bror, Rochus Friedrich zu Lynar Graf zu Lynar (1707 Lübbenau-81 sst.), ble gift i 1735 med Sophie Marie Helene grevinne Reuss v. Köstritz (1712-81), stammor til fyrstehuset zu Lynar og søster av Conradine Eleonore Isabelle grevinne Reuß (Reuss) (Köstritz 1719-70), som ble gift i 1743 med Heinrich VI 1778 Fürst Reuss (eldre linje) til Greiz (+ 1800), som inviterte Bendix Ferdinand Scheel (se selve stamtavlen ovenfor), som derfor i 1778 dro til ham i Leipzig, og hvis sønnesønns sønnedatter, Hermine Reuss, ble gift 1. gang i 1907 med Johann Georg prins v. Schönaich-Carolath og 2. gang i 1922 med keiser Wilhelm II av Tyskland, konge av Prøyssen! Og ovennevnte Hedwig Beata v. SCHWARTZERNS søster, Johanna Cölestina v. Schwartzern (1731-90), ble gift i 1751 med Johann v. Böhnen, sønn av Ludvig Gustaf v. BÖHNEN (1697-1748) og Anna Catharina Ridderschantz (1694-1763) (se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Ridderschantz_nr_1008), hvis mor, Sofia Maria Ulfeld (1660-), var en datter av svensk riksråd Ebbe ULFELD og Hedvig grevinne av Slesvig-Holstein, Christian IVs datter med Kirsten Munk! (Vilhelm Julius friherre Coyet [~ 1673 Elsa Palmqvist; ~ 1683 Elis. Eriksdtr. Gyldenstierne; ~ 1704 Anne Sophie Lindenov] var en halvbror av Christian Magnus Coyet [1663-1730], översteltn., som i ekteskap med Susanna Barbara Cronacker [1671-1719] ble far til Anna Maria Juliana friherreinne Coyet, som i 1718 ble gift med Johan Ridderschantz, hvis søster Anna Catharina Ridderschantz ble gift i 1725 med Ludvig Gustaf v. Böhnen; og friherreinnen ble dessuten gift 2. gang i 1742 med Georg Gustaf v. Schlippenbach [1681 Riga-1743] og 3. gang i 1752 med Henrik Johan Wolffelt [~ 1733 Virginia Christina Kruuse af Verschou {se tabell 4 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Kruuse_af_Verchou_nr_76, hvor dette hennes 2. ekteskap bare delvis er blitt anført, vel bare en trist redigeringsfeil}, enke etter översteltn., greve Anders Gyllenborg og datter av Henning Adolf KRUUSE af Verschou og «friherrinnan» Virginia Spens!) Og søstrene v. SCHWARTZERNS bror, Adam Gustaf v. Schwarzern (1733 Brandshagen, Sundhagen, Mecklenburg-Vorpommern-1816 Stralsund), oberst, ble gift med Johanna Maria Dorothea Hagemeister, datter av kjøpmannen Carl Zacharias HAGEMEISTER og Anna Maria Schwartz (1726-77), datter av Christian SCHWARTZ og Anna Dorothea Pansow og altså en søster av Catharina Gertrude Schwarz, som i 1748 ble gift med Christian Ehrenfried CHARISIUS 1761 adlet v. Carisien (1722 Stralsund-73 Wismar) (se tabell 2 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Carisien_nr_2137), borgermester i Stralsund 1764, assessor i «Wismarska tribunalet» og begravet i Pütts kirke, en sønn av Carl Christian CHARISIUS (1687-), statssekretær i Stralsund, «var 1720, såsom Orator Civitas Stralsundensis, deputerad till Stockholm» (Anrep) (og Beata Fredrica Gerdes, en prestedatter fra Grimm), en bror av Ch. Ehrenreich Charisius v. Olthoff (se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Olthoff_nr_1752) og av Sophie Hedwig Charisius (1682-begr. 7. jan. 1733 i Wismar), som i 1704 ble gift med Victor Dahlmann (1676 Wisnar-1731 Stralsund), sønn av Johann David Dahlmann (Anklam-1695 Stralsund) og Margarethe Scheele (1656 Stralsund-), datter av Viktor SCHEELE (1631 Stralsund-81 sst.) og Margarethe Klinkow (1635 Stralsund-1719 sst.), datter av Brandt KLINKOW (1599 Stralsund-1658 sst.) og Ilsabe Hagemeister (ca. 1608 Stralsund-68 sst.), datter av Heinrich HAGEMEISTER (og Katharina Carstensdatter Schwarte, hvis mor var Gesa Smiterlow), sønn av Matthias Hagemeister og Gesa (Gertrud) Schwarte, datter av Heinrich (Henne) SCHWARTE (SVARTE), «som förte i vapnet ett svart hästhufvud» (se tabell 1 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Hagemeister), rådsherre i Stralsund, og Catharina Wulf, en datter av Arend WULF (1453-1508 Stralsund) og Geseke Schele (1460 Kiel-1543 sst.): se denne genealogi noe mere utdypende omtalt under det 3. NB. Denne Matthias HAGEMEISTER var en sønn av Hinrich Hagemeister (+ i Grimmen i 1546), 1539 «Rechtsgelehrter Bürgermeister», og Ilsabe v. der Lipe, datter av Albrecht v. der LIPE, borgermester i Grimmen, og altå en bror av Albrecht Hagemeister (født i Grimmen 22 km syd for Stralsund og død i Stralsund i 1609), 1548 borger av Stralsund, brygger, «Altermann der Schonenfahrer», som ble gift med NN Staneke, datter av Henning STANEKE i Stralsund og mor til Barbara Hagemeister (+ 1602 Stralsund) (~ 2° i 1578 i Stralsund med Claus Werner), som ikke var av samme slekt som sin 1. ektemann Roloff HAGEMEISTER (+ 1622 Stralsund), med hvem hun ble mor til Ilsabe Hagemeister, som i ekteskap med Peter Koch (Kochen, Kock) ble mor til Gertrud Koch (Kock), som ble gift med Paul E(h)rhorn, 1630 nevnt i Stralsund, «Seidenkrämer» (silkehandler), hvis datter, Dorothea Ehrhorn (1640 Stralsund-1797 Hamburg), ble gift i 1660 med Johann Tönnies (Stralsund 1637–77), «Gewürzhändler» (krydderhandler), hvis sønn, Johann Fr. Tönnies (Tonnies) (1662 Stralsund-1736 Hamburg), bankier («Tönnies u. Behrmann»: se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Friedrich_Tönnies), ble gift 2. gang i 1696 med Anna Wolpmann (Bremen 1671-1746 Hamburg), hvis datter, Ilsabe Tönnies (1702-39), ble gift i 1722 med Wichmann Lastrop (1696 Hamburg-1730), «Bancobürger» etc. (sønnesønn av Wichmann LASTROP og Elisabeth Kempe, hvis mor var Elisabeth Schele fra Hamburg: se denne genealogi utdypet i litteraturlisten her nedenfor under Moller:1876(2007/2021)) og gift 2. gang med Sara Elis. de Drüsing (1724-50), som i 1749 ble gift med David Bostelmann (1615-81), «Oberalte» (Buek II, s. 255). Og Ilsabe TÖNNIES’ datter, Anna Maria Lastrop (1623-61), ble gift med Johann Berenberg (1718-72): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Berenberg! Forøvrig var ovennevnte søskenflokk v. Olthoff/Charisius på 3 barna til den eldre Christian Ehrenfried CHARISIUS (1647 Frankfurt [Oder]-97 Stralsund), borgermester i Stralsund, landråd i Pommern, og (~ 1677) Anna Juliana Hagemeister (1661 Stralsund-90 sst.), datter av Johann HAGEMEISTER (1612-76) (også ~ Anna Pehwes) (sønn av Joachim Hagemeister og Anna Völschow) og Barbara «Henricsdotter Bucher» (+ 1708), det vil si: VON BUCHOW (!), datter av Heinrich v. Buchow (1596-1664) og Ilsabe v. Braun (+ 1658), datter av Niklas v. BRAUN (se http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/svenske/B-smaa/Braun.htm) (mor: Margareta Maschkow) og Ilsabe v. Segebaden av Fransburg (mor: Ilsabe Hasert) og altså en søster av Albert v. Buchow (ca. 1608 Stralsund-22. juni 1666 sst.), rådsherre i Stralsund, som ble gift med Anna Andrae (ca. 1600 Stralsund-92 sst.) (mor: Anna Gottschalk), hvis døtre 1) Margarethe v. Buchow (ca. 1632-95) ~ Heinrich Hagemeister; 2) Katharina v. Buchow (1634 Stralsund-92 sst.) ~ Nicholaus (Niklas) v. Braun; og 3) Dorothea Buchow (+ 1685) ~ Baltazar Brandenburg (1609 Stralsund-73 sst.), rådsherre, hvis sønn Baltzar Brandenburg ble adlet Ehrenstolpe: se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Ehrenstolpe_nr_1225! Og brødrene v. BUCHOWS foreldre var Albert v. Buchow og Dor. Preutze (Pruetze), datter av Joachim PRUETZE (ca. 1520-83) og Katharina Hoyer (mor: Barbara Smiterlow), hvis søster, Barbara Hoyer (ca. 1545-81 Stralsund), ble gift med Carsten (Christian) Buchow (Buchau!) (ca. 1540-1618 Stralsund), rådsherre, «Vorsteher des St. Jürgen-Hospitals in Stralsund», hvis sønn Carsten II Buchow ~ Anna Bestenbostel, hvis sønn Zittfeld Buchau (+ 14. jan. 1645) ~ Anna Catharina v. Spreckelsen (1681 HAMBURG-1743) (~ 2° Johann Rumpf [1666 Hbg.-1718])! - BEMERK hva Axel Scheel skriver i forordet til «Maktens Genealogi» (her noe revidert m.h.t. kursivert skrift og bruk av fete typer): «Og endelig var ovennevnte fru Anne Cathrine v. BÜLOW født WALKENDORFF (1662-97) en datter av Christopher Walkendorff til Glorup (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31688&tree=2; – han ble stamfar – gjennom begge sine hustruer – for den svenske gren av slekten Walkendorff) (og 2. hustru [~ 1650] Anne Jørgensdatter Vind [1628-]), hvis 1. hustru, Margrethe Barnekow (1625-45), var en datter av ovennevnte Hans BARNEKOW (og [~ 1624] Lisbet Clausdatter Bille), hvis 2. hustru, Else v. Bülow (selv gift 2. gang i 1633 med Mogens Arenfeldt), var Jacob v. BÜLOW til AKERS faster! MEN BEMERK I FOREGÅENDE LENKE TIL CHRISTOPHER WALKENDORFF TIL GLORUP, AT DENNES BROR, AXEL WALKENDORFF T I L • T I S E L H O L T (1616-75), IFØLGE DAA/FINN HOLBEK BLE GIFT DEN 3. JULI 1650 I KØGE KØBSTAD MED ANNE TØNNESDATTER FRIIS, HVIS FAR, TØNNE FRIIS TIL HESSELAGER (1584-1642) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2586&tree=2), VAR KIRSTEN MUNKS FANGEVOKTER PÅ STJERNHOLM I 1635 (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Stjernholm), OG HVIS MOR VAR LENE BARNEKOW, HVIS BRORDATTER MARGRETHE BARNEKOW ~ CHRISTOPHER WALKENDORFF TIL GLORUP! Men dette stemmer ikke helt! FOR IFØLGE KØGE KIRKEBOK BLE EKTESKAPET INNGÅTT «TREDIE SØNDAG TRINITATIS» – ALTSÅ DEN 30. JUNI: Ja, skrives kalenderåret «1650» inn i aktuelle felt i følgende tabell, så kommer datoen 30. juni frem (fete typer ved A.S.): «3. søndag etter Treenighetssøndag (Dominica Trinitatis)»: se https://trinitatis.no/! Derfor synes det mest som om det har foregått et slags «dobbeltbryllup» i Køge, denne by i nærheten av København, for straks i kjølvannet av bryllupet mellom Axel Walkendorff til Tiselholt og Anne Friis av Hesselager (se https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/hesselagergaard) giftet også Else Hartmann og Hans Scheel seg i Køge, nemlig den 1. juli 1650, og også dette ektepar kom den lange vei fra Fyn til Køge for å vies: se mere om dette i genealogi «Scheel (Scheele)», selve stamtavlen under Hans SCHEEL, og i litteraturlisten til samme genealogi under Fussing:1945 (hvor aktuelle vielse mellom Axel Walkendorff og Anne Friis uttrykkelig sies å ha foregått i Køge «30/6», og altså ikke den «3. juli»)! (Tønne Friis til Hesselager [1584-1642], 1627-42 lensmann på Stjernholm, «opholdt sig 1630 på Ørbæklunde» [se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Ørbæklunde] ifølge Finn Holbæk. Men samme Holbæk velger å fortie hvem som kjøpte Tiselholt når han opplyser om Axel Walkendorff [1616 {eller snarere i 1619!?}-1675 «Tiselholt Gods, Vejstrup, Gudme, Svendborg, Danmark»] under «Notater» [forøvrig «sidst ændret 3. des. 2015»] [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31211&tree=2] – eller mere presist: han velger å sitere de mangelfulle opplysninger i DAA, og unnlater å føye til den savnede opplysning om kjøperen: «til Tidselholt, 1641 Student i Leyden, 1655 ved Hyldingen i Odense død 1675, begr. i Vejstrup Kirke, hvorefter hans Børns Formynder, Jørgen Henning Walkendorff [hvis mormor var Beate Joachimsdatter v. Bülow, hvis søster Else v. Bülow ~ 1° ovennevnte Hans v. Barnekow og 2° Mogens Arenfeldt: se https://www.geni.com/people/Jørgen-Henning-Walkendorff-til-Klingstrup/6000000026227761140!] i 1690 afhændede Tidselholt.» Altså: til Henning Scheel, som var kjøperen, og som eide og drev sin adelige herregård effektivt helt til sin død i 1717. Og han var en sønn av nettopp det i Køge viede ektepar Hans SCHEEL og Else Hartmann! Her kan også nevnes, at Tønne Friis 1. gang var blitt gift med Anna Podebusk [1601-26], hvis brorsønn, Rudolph Abraham friherre af Putbus til Kørup [1629 Kørup-1716 sst.] [mor: Sophie Marie Abrahamsdatter v. Einsiedel av Gnandstein, neppe «Brandstein»: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I50700&tree=2»…; - og for denne brorsønn førte Hans Scheel rettssaker. Så følger en videre drøftelse av slekten Friis av Hesselager, så det kan være informativt å lese dette «Forord» i sin helhet: se https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/. Men det kanskje mest interessante genealogiske forhold i dette NB, som den oppmerksomme leser sikkert har sett allerede i ovennevnte lenke til genealogi «Kruuse af Verschou», så ble Johann RIDDERSCHANTZ’ hustru, Anna Maria Juliane friherreinne Coyet (1697 Fulltofta-1762), gift 3. gang (som enke også etter Georg Gustaf v. Schlippenbach [1681 Riga-1743], hvis slekt omtales hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schlippenbach_(Adelsgeschlecht) ), gift i 1752 med Henrik Johan Wolffelt (+ 1763) (se tabell 5 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Wolffelt_nr_1741), som 1. gang hadde vært gift med Virginia Christina Kruuse af Verchou, enke etter översteltn., greve Anders Gyllenborg og datter av Henning Adolf KRUUSE af VERCHOU (og Virginia Spens), som var født i 1654 som sønn av Hans Abraham friherre Kruuse af Verchou friherre til Varchow, herre til Lagnö og Snäckstavik (1626 på Varchow-88 Umeå, begr. i Stockholm) og 1. hustru Brita Strömfelt. Og ikke bare var hans 2. hustru (~ 1682) Birgitta Clerck (+ 1701), enke etter (~ 1668) Johan HARTMANN adlet Adlerhielm (1624-79) (se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Adlerhielm_nr_732), datter av Hans Clerck d. e. adlet Clerck, holmadmiral, og 1. hustru Brita Svan, men også var han en sønn av ingen andre, enn Henning KRUUSE af VERCHOU til Varchow og Bredenfelde (1593-), som levde «ännu 1671», og Anna Margaretha v. Krassow, datter av Hans v. KRASSOW til Pansewitz og Ilsabe v. Rotermund og altså en søster av Philipp v. Trampes hustru Elisabeth v. Krassow - og av Marie Sophie v. Krassow, som ble gift i 1632 med Alexander v. Weißenstein, som døde etter 1655 som oberstløytnant og kommandant i Anklam, og hvis datter A) Katharina Margaretha v. Weißenstein ble gift med Henning Christof v. Krassow; og hvis datter B) Euphemia Ilsabe v. Weißenstein (+ 9. nov. 1676) ble gift med Balthasar (Balzer) v. Scheele (omkr. 1624 Neklade-9. juli 1699), som ble gift 2. gang den 16. feb. 1679 i Gustow på Rügen med Maria Ilsabe v. Krassow (1637-72): se her ovenfor flere steder, fx. det 13. NB! Her kan også nevnes, at Virginia Spens var en datter av Axel friherre SPENS (162[6]-56), major (sønn av Jacob Spens, friherre Spens, tabell 1: se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Spens_nr_9), som ble gift med Sofia Rytter, som levde i 1668, datter av landshøvdingen Johan Henriksson adlet RYTTER (se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Reuter_af_Skälboö_nr_158) og (~ 1615) Catharina Hand til Bjørkenäs og Olshammar, som «levde änka 1646 , begraven i Levene kyrka, dotter av ståthållaren Håkan HAND [se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Hand_nr_59], och Virginia [!], konung Erich XIV:s naturliga dotter»: se https://sok.riksarkivet.se/sbl/mobil/Artikel/15412! Virginia ERIKSDOTTER var altså mormor til Sofia friherreinne Spens født Rytter, men her kan også nevnes hennes datter Elisabeth Hand (1598-1651), som ble gift med överstelöjtnanten Per Joensson Gyllensvärd: se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Gyllensvärd_nr_240! Og denne verden er ikke større, enn at Annette Sophie Augusta Scheel (1816-48) ble gift i 1843 med Christian Frederik Knudtzon (1807-59), korps og overlege, hvis datter Jeannette Benedicte Knudtzon (1846-1936) ble gift med Arild Huitfeldt Siewers (1835-1924), hvis datter Ragnhild Siewers (1873-) ble gift 1. gang med nettopp en etterkommer av svenskekongen, Georg Klas Gyllensvärd (1868-97) (se lenken ovenfor, tabell 57!), før hun 2. gang ble gift med Carl Gösta Arvid Bergendahl (1876-1953), som i likhet med den 1. mannen var svensk «hovrättsnotarie»: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Scheel!


TILLEGG LARSEN «Thomas Brodersen (Risbrich)» (opplysninger hentet fra begge LARSENS bind):

TILLEGG LARSEN A, 1. bd.:

  • °°°Larsen, Svend: «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede I • Fremstilling» (1965). S. 68: «Disse eksempler understreger, hvilket fluktuativt element i samfundet skrivere og fogeder har dannet. Når det træder så kraftigt frem i lensadministrationen, skyldes det, at det næppe var ualmindeligt, at en mand havde tjent en lensmand på dennes gods, før han blev flyttet til lenet. Det kan illustreres for Ellen Marsvins vedkommende. Hun havde Dalum i forlening 1620-28 og 1629-30, men samtidig ejede hun Ellensborg, Kærstrup, Boller og Rosenvold. Hans Rasmussen, der 1623 tjente hende som foged på Dalum, og som i 1632, da han fik borgerskab i Odense, betegnes forrige foged på Dalum, havde slægt i Clausholm birk og Horsens, og en søster til ham Thyra Rasmusdatter tjente også Ellen Marsvin. Dines Jensen havde været Ellen Marsvins foged på Ellensborg 1622-28 og blev tillige hendes foged på Dalum 1626-31. Også den senere skriver på Odensegaard Peder Bing har muligt tjent hende, thi 1613 mødte han i en retssag på hendes vegne. Holger Rosenkrantz d. lærde var årsag til, at Thomas Brodersen [Risbrich (1600-65), rådmann 1638-49 i Odense, borgermester 1649-65, hvis søster Sille Risbrich ble gift 1. gang i 1674 med Rasmus Olsen Thestrup, sogneprest i Mesinge, og 2. gang i 1686 med Knud Krag, enkemann etter Cath. Magd. Scheel: se stamtavlen her ovenfor, hvor det også nevnes, at Thomas Brodersen i 1651 sto fadder for Hans Scheel og Else Hartmanns datter Anna Margrethe] kom til Odense. Til sit 13de år havde han haft private præceptorer og havde derefter gået i Flensborg skole i fire år. Han kom til ‘den flensborgske sekretær og kejserlige notarius publicus’ Hartvig Lohmann i Flensborg, siden i hertug Ulriks tjeneste [i bind II, Tavle XXXIII «Thomas Brodersen», på s. 150 utdypes opplysningen om Thomas Brodersen {Risbrich} og hertugen: se nedenfor snart!], og i 1624 tiltrådte han hos Holger Rosenkrantz [se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Holger_Rosenkrantz_(1574-1642)] som forvalter af dennes gods, og han rejste for ham til Hamborg, Amsterdam og Kiel. Siden 1618 havde Holger Rosenkrantz haft Odensegaard i forlening, og i 1626 gjorde han Thomas Brodersen til lensskriver, en stilling, som han beklædte til 1635, skønt Rosenkrantz afstod lenet allerede i 1628.» I 1651 sto denne Thomas BRODERSEN fadder for Else HARTMANNS eldste datter med Hans Scheel, Anna Marg. Scheel. Og samme BRODERSENS bror, Broder Brodersen Risbrich (1611-74), sogneprest til Gislev (se https://wiberg-net.dk/321-Gislev.htm), ble 1. gang gift med Cath. Henriksdattee (+ 1642) (~ 1° Jens Jespersen Stampe av Nyborg [1601-42], o. 1631 sogneprest til Gislev), hvis datter Sille Risbrich (~ 1° Rasmus Thestrup, sogneprest i Mesinge) ~ 2° Knud Krag, enke etter Cath. Magd. Scheel, hvis mor også var Else Hartmann!

TILLEGG LARSEN B, 2. bd.:

  • °°°Larsen, Svend: «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede II • Bilag og registre» (1965). S. 150: «Thomas Brodersen blev født 1600, 15/7 på gården Risbrich (eller Riisbrig) i Nr. Haksted sogn ved Flensborg og døde 1665, 15/11, begr. 24/11 i St. Knuds kirke. Iflg. Laur. Christensen Weyles ligprædiken (trykt 1666) blev han opdraget hjemme til sit 13de år, men blev ved St. Mikkelsdag 1613 sat i skole i Flensborg med to af sine brødre; hans rektor var den senere sgpr. til Mariæ kirke i Flensborg, mag. Johannes Moth; af helbredsgrunde fortsatte han ikke studierne, men kom i huset hos ‘den flensburgske sekretær og kejserlige notarii publicus’ Hartvig Loumand eller Lohmann, der siden blev bysekretær i Flensborg, men måtte tage sin afsked 1622 på grund av sin tilslutning til Weigelianismen...I 1621 tog Thomas Brodersen til Wobenbüll [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wobbenbüll] ved Husum og derfra til Svavsted i hertug Ulrik d. ældres [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_av_Danmark_(1578–1624) ] kancelli, hvor han opholdt sig i to år, og 1624, 5/2 kom han i tjeneste hos Holger Rosenkrantz d. lærde, og ligpredikenen oplyser, at han opvartede ham som håndskriver et årstid med sådan troskab, at den gode sl. herre 1625 ‘betroede hannem begge sine sæde-gaarde her i landet Rafnholt og Løffvitzmoese [Løgismose] at forvalte’. Han blev af sin husbond sendt til Hamborg og Amsterdam og 1626 til Kieler Omslag. 1626 blev han skriver på Odensegaard fra Philippi Jacobi dag, og da Holger Rosenkrantz fratrådte Odensegaards len, tilsagte Thomas Brodersen efterfølgeren Henning Valkendorf til Glorup 1628, 11/3 sin tjeneste for skriver og ridefoged, en stilling han forvaltede i 7 år.» S. 151: «I december 1631, få måneder efter brgm. Otte Knudsen Seeblads død lod Thomas Brodersen i Herrens navn sin husbond, Henning Valkendorf, ‘og hans velb. gode moder, sal. fru Kirsten Hardenberg’ [Henning Walkendorff ble i 1618 viet til sin første hustru Karen Brahe, datter av Axel Ottesen BRAHE og Kirstine Eriksdatter Hardenberg; Karen BRAHES eldste sønn var Axel Walkendorff til Tiselholt: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31211&tree=2] (ligprædiken) bede om Birgitte Ottesdatter, hvilken hans begæring efter Guds flittige påkaldelse blev ham af Abigael Hasebart tilsagt 1632, 23/2. Trolovelsen fandt sted 1633, 24/11 og bryllupet blev holdt på Odense rådhus 1634, 7/12. [Se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F2456&tree=2.] - Han bevarede økonomisk forbindelse med Holger Rosenkrantz (Sophie Brahes Regnskabsbog 1627-49, ved Henning Paulsen, 1955, reg.) og nævnes hyppigt i lensregnskaber.» Da det i HOLBEKS opplysninger om Axel Walkendorff redegjøres for dennes salg av Tiselholt uten at kjøperen nevnes, kan her avslutningsvis siteres fra Scheel:2011, kap. 2, s. 2.4: «I 1689 blir Henning S. forpakter på storgården Klingstrup og året efter ble han selv godseier ved at han kjøpte gården Tiselholt av Jørgen Henning Walkendorff til Klingstrup.» Og samme sted: «Henning [1645-1717] giftet seg 2. gang den 16. november 1701 med den 16-årige Anna Kirstine Trochmann som var datter av sognepresten i Skaarup og Tved, Knud Hansen Trochmann (f.1657+1732) og hans hustru Ellen Pedersdatter (f.1661+1730). / I dette ekteskapet kom det følgende barn: // Knud Sigvard, døpt 30. april 1704. Faddere: Fidej: Knud Urnes Frue 26 paa Juulskov. Testes: Knud Urne, Major Pultz, Erik Skeel, von Haven paa Nielstrup og Fru Helle Trolle 27. / Anna Beata (Ane Beate [Scheel]) født i 1705, ble døpt 1.november dette år. Åpenbart oppkalt efter familievennen Anna Beata Walkendorff, som nettopp var blitt enke.» Nederst på samme side: Note 26: «Knud Urnes Frue var Anna Beate Henningsdatter Walkendorff (f.1662+1720) - til Bjørnemose (Sunds hd.) og Faarevejle på Langeland, gift 20. sep. 1701 m. Knud Urne til Juulskov, (f.1634+1705). Hun ble senere g2. 31.aug.1707 m. Erik Skeel (f.1670+1729). Anna Beate Walkendorff var søster av Jørgen Henning W. f.1661.» Note 27: «Helle Trolle (f.1663+1741) var gift 1690 m. Jørgen Henning Walkendorff (f.1661+1624). Han solgte i 1690 Tiselholt til Henning Scheel»! Nå ble nevnte datter av Jørgen Henning WALKENDORFF og Helle Trolle, Anna Beate Walkendorff (19. okt. 1705-etter 1752), ifølge DAA/Finn Holbek gift med NN Marquard (+ før 1752), «Løjtnant». Og dennes eldre søster (barn nr. 4 i rekken av 9 barn: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I35161&tree=2), Kirstine Kruse Walkendorff (19. mai 1696 Klingstrup Hovedgård, Skårup-1765 Flensburg), ble gift ifølge tillatelse «af 15 Marts» 1726 med Christian von Scharffenberg (ifølge Holbek født óg død uvisst når og hvor: se [nettside besøkt den 2. juli 2022] https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I48014&tree=2!), major, og denne førbløffende uvitenhet - særlig m.h.t. dødsfall; og selvfølgelig også på bakgrunn av nevnte tillatelse! - bør naturligvis sees på bakgrunn av de godt dukumenterte personalia A. W. Rasch allerede i 1914 presenterte i Personalhistorisk Tidsskrift 35, 6. rekke, 5. bind, 1-3. hefte, s. 179-191, i artikkelen «Den norske Gren af Slægten Scharffenberg»: se https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78666! S. 179f om Majoren «Afløst 12/9 1738 af Kapt. Johan Hübner Holst, druknede for 15/8 1738 under et Redningsforsøg [!]; [s. 180:] gift 1726 med Christine • W a l k e n d o r f f, + i Flensborg, 28/10 1766 i sit 71 Aar.» Som sønn av Herman Nicolai von SCHARFFENBERG (+ på Ellinggård i Onsø 13. feb. 1727), avløst av oberst Hans Jørgen Huitfeldt, og Lisbet Dorte Daa (1663-), datter av Valdemar DAA til Borreby (1616-91) og Else Kruse (!) Jørgensdatter (1627-67). Derfor altså nevnte tillatelse! Og nå «plutselig» er Finn Holbek klar over hvem dette er, om enn han stadig ikke vet (!), at Herm. Nic. også var far til Ch. v. SCHARFFENBERG, for den lite oppdaterte, men dog flittige genealog har ennå ikke funnet frem til den kjente genealog RASCH’s informative artikkel i det lett tilgjengelige Personalhistorisk Tidsskrift, nei, han påpeker nå selv å ha funnet sin opplysning om Lisbet Dorte DAAS ektemann, offiseren Scharffenberg på Digitalarkivet.no: se hans kilde (som egentlig bare er en liste over dødsfall) hér (denne nettside er også besøkt den 2. juli 2022): https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I38327&tree=2! (allikevel vet jo Finn Holbek at hán var Lisbet Dorte DAAS ektemann samt far til Ulrich Detlev v. Scharffenberg [1708-95], som ble gift i 1731 med Marianne Christiane Jørgensdatter Vind, hvis mor var Charlotte Hedevig Rosenkrantz: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I40811&tree=2). Så forbindelsen til slekten Scheel og Tiselholt forblir m.a.o. skjult for den vanlige leser uten nøyaktig kunnskap på området, også dette: at fru Lisbet Dorte v. Scharffenberg født DAAS mor, Else Jørgensdatter Kruse (1627-67), var en datter av Jørgen Kruse til Hjermeslevgård og Ryomgård (før 1598-1666) (mor: Else Jørgensdatter Marsvin!) og Beate v. Bülow «af Wedendorf» (1609 Vordingborg slott-57 Borreby) (mor: Else Eilersdatter Grubbe!), hvis bror, Christian v. Bülow (1607-43), ble gift i 1633 med admiralsdatteren Anne Beck til Vapnö (1607 Varberg-etter 64), hvis følgende tre sønner 1) Jacob v. Bülow til Aker (1636-86) ble gift med Anna Catharina Samuelsdatter Trane (+ 1712): se Thrane; 2) Joachim Christoffer v. Bülow ble gift i 1681 med Anne Cathrine Walkendorff (!); og 3) Christian v. Bülow til Rosenlund (1643-92) ble gift i 1674 med Øllegaard v. Barnewitz (1653-1729): se flere steder samt hér: https://www.geni.com/people/Øllegaard-von-Barnewitz/6000000001504596620! Se dessuten https://de.m.wikipedia.org/wiki/Scharpenberg_(Adelsgeschlecht,_Lauenburg) . Og følgende netside synes å vitne om, at ihvertfall faren til Hermann Nicolai v. SCHARFFENBERG nå er blitt identifisert, om enn det forblir uavklart hvem farfaren Hieronymus v. Scharffenberg er, da nettsiden(e) med ham begynner å «gå i ring», for å si det sånn. Men det virker som om ytterligere «et ledd eller to» av denne mecklenburgske slekt v. SCHARFFENBERG er blitt funnet - med bl.a. en v. Groeben (som kan plasseres inn på et visst sted i den v. RIPPEN/v. GROEBEN-genealogi, som drøftes her ovenfor under Hvass:1864!) og en ukjent v. Winterfeld(t) i den nærmeste slektskrets (ved siden av velkjente medlemmer av slektene v. Rantzau med flere)! Se https://www.geni.com/people/Herman-von-Scharffenberg/6000000011133254862. Men endelig finnes det jo en stamtavle «von Scharffenberg» i Finn Holbeks yndlingslektyre (han sier selv: «Hovedkilden i projektet er stamtavlerne fra Danmarks Adels Aarbog, hvoraf 242 er indtastet komplet»: se https://finnholbek.dk/) Danmarks Adels Aarbog 1915 (som heller ikke er korrigert i forhold til den hér anførte genealogi: se http://www.danbbs.dk/~stst/slaegt_adelsaarbog/Scharffenberg,_von_(Skarpenberg)_Rettelser.htm), hvorfor det blir desto mere forbløffende med Holbeks uvitenhet, for i aktuelle årbok står oppført på s. 439 under «Den nyere Linie» som første kjente mann (av denne «i Meklenborg og Pommern hjemmehørende Uradelslægt») nettopp •«H i e r o n y m u s • von Scharffenberg til Wodrow ved Pentzlin, Oberstløitnant, + 1705; g. m. Catharina Dorothea Rantzau. Børn: / A. • G e o r g • von Scharffenberg, stod i gottorpsk eller meklenborgsk Tjeneste, + 24 Juli 1702; g. 10 April 1699 m. Adelheid Moltke (g. 1° m. meklenborgsk Amtshauptmann Friedrich Henning v. Winterfeld). Børn:» Nemlig en sønn, August Hieronymus von Scharffenberg, «sagtens den sidste Scharffenberg i Meklenborg»; og en datter, Gertrud Dorothea v. Scharffenberg, som ble gift med «N. N. v. Kahlen til Grüssow i Meklenborg.» (Her menes vel en v. Kahlden? Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Kahlden_(Adelsgeschlecht) .) Og videre «B.•G e r t r u d • M a r g r e t h e, + 1750 i Wusterhausen; g.m. N. N. von Winterfeldt [!]. / C.•H e r m a n n • N i c o l a i • Scharffenberg…1691 Premierløitnant, 1695 Kaptainløitnant med Kaptains Karakt. ved Güldenløwes gev. Inf.-Reg.» osv.! (En søster «D.• L u c i a» nevnes også på s. 449.) Av én eller annen grunn (?) ignorerer altså Finn Holbek selveste sin forbilledlige Danmarks Adels Aarbogs opplysninger, som han forøvrig nesten bestandig følger slavisk, også - altfor ofte - når opplysningene er mangelfulle eller direkte gale. Fx. roter han stadig vekk med søstrene Trane (se denne gang https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thrane), som var gift med ovennevnte v. Bülow og Giord Andersen (1651-1720). - Ovennevnte Hermann Nicolai v. SCHARFFENBERG (mor: Cath. Dor. Rantzau) var en bror av Gertrud Marg. v. Scharffenberg (+ 1750) Wusterhausen/Dosse, Brandenburg), som ble gift med NN v. Winterfeld, datter av Dettlof Burchard v. WINTERFELD til Freyenstein (1623 Dalmin-66 Werben) og Elisabeth Sabine v. Hake (1632-92) (mor: Brigitta v. der Groeben!), hvis søster, Anna Katharina v. Hake, Freiin v. v. Hattenbach (1650-etter ca. 14. april 1707 Hattenbach), ble gift med Ernst v. Hattenbach (1617 Hacborn, Hessen-Kassel-79 Rodenberg), en utenomekteskapelig sønn av Otto arvelandgreve av HESSEN-KASSEL (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Otto_von_Hessen-Kassel ) og NN! Deres datter, Charlotte Sophie v. Hattenbach (1670 Rodenberg-1737) (se https://www.geni.com/people/Charlotte-Sophie-von-Hattenbach/6000000025473122547), ble gift med Friedrich v. Gram (1664-1741 Kbh.) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_von_Gram), kurbrandenburgsk dragonkaptein, som i Danmark ble overjegermester, amtmann og geheimeråd, enkemann etter Henriette de Chausses (+ 1704) (se nettside 3 av 23 hér: https://www.reformiert-celle.de/images/historisches/Seiten%20aus%20Hugenottenbrief_2_2016_de_Cheusses.pdf), som sistnevnte ble mor til to sønner: 1) Friedrich Carl v. Gram (1702-82), som ble gift med Sophie Hedevig v. Holstein (1716-67) (mor: Cathrine Marie v. v. Schmittberg) og 2) Charles (Carl) Christian v. Gram (1703-80), som ble gift med Birgitte Christine Friis-Frijsenborg, grevinne av Frisenborg (1715-75) (mor: Øllegaard Gersdorff). Og med 2. hustru, Charlotte Sophie v. HATTENBACH, ble Fr. v. Gram far til Vilhelmine Hedevig Antoinette v. Gram (1711 Vavel, Oldenburg-90 Rendsburg), som ble gift med Conrad Wilhelm greve Ahlefeldt (1707 Kbh.-91), sønn av Carl lensgreve v. AHLEFELDT til grevskapene Langeland og Rixingen (1670 Hartenburg-1722 Graasten) (mor: Maria Elisabeth grevinne v. Leiningen-Dagsburg-Hartenburg!) og Ulrikke Antoinette grevinne Danneskiold-Laurvig! Se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I9586&tree=2! Denne lensgreve Carl v. AHLEFELDTS eldre bror var Frederik lensgreve v. Ahlefeldt til grevskapet Langeland og stamhuset Ahlefeldt (1702 Kbh.-73), som 1. gang ble gift med Christine Zumbildt til Hjortholm (1702 Tullebølle, Langeland Nørre, Svendborg-), enke etter Dines Christian Krag (1683 Magleby, Langelands Sønder-1748 Tranekær), sønn av Frands HANSEN KRAG (1. mai 1656 Kragegården i Mesinge-1725 Magleby), sogneprest i Magleby, Langeland Sønder (bror av Knud Hansen Krag, som ble gift i 1680 med den snart avdøde Cath. Magd. Scheel, datter av Hans SCHEEL og Else Hartmann; og 2. gang i 1686 i Mesinge med Sille Riisbrich, enke etter sogneprest Rasmus Thestrup, hvis mor var Marg. Kirstine Moth, halvsøster av Poul Moth, hvis datter med Ida Dorothea Bureneus, Sophie Amalie Moth, ble grevinne til Jomfruens Egede og grevskapet Samsøe samt Schønweide og Rixdorf: se https://wiberg-net.dk/769-Magleby-Langl.htm; se dessuten https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sophie_Amalie_Moth), og Elisabeth Sophie Dinesdatter Rosenstierne (+ 1736)! Og 2. gang ble lensgreven gift i 1730 med Bertha v. Holstein (1705 Kbh.-35 Tranekær slott) (mor: Bertha SCHEEL v. Schack, datter av Joachim v SCHACK og Dorte Sophie Seefeld!), enke etter Johan Fr. riksfriherre v. Bothmer: se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F4478&tree=2! DESSUTEN er det en annen interessant forbindelse til slekten Scheel(e) i denne genealogi, da ovennevnte Gertrud Marg. v. SCHARFFENBERGS ektemann, NN v. Winterfeld, altså var en sønn av Dettloff Burchard v. WINTERFELD til Freyenstein og Elis. Sabine v. Hake (hvis søster ~ Ernst v. Hattenbach!), hvis mor, Brigitta v. der Groeben (ca. 1595-1662 Machnow), var en datter av Ernst v. der GROEBEN til Kotzeband (og Clara v. Kötzschau, hvis mor var Anna v. Crawinckel!), en sønn av Ludwig v. der Groeben (1529 Kotzeband-1610 Merseburg) (se her nedenfor i litteraturlisten under Zdrenka:2002 avslutningsvis!) (og [~ 1565] Anna v. Oppen [+ 7. jan. 1593 i Cölln]), en sønn av Hans Melchior v. der GROEBEN (og Ursula v. Klitzing), hvis søster, Margarethe v. der Groeben (før 1470-ca. 1560), ble gift med Henning v. Peccatel (før 1501-etter 1529), hvis datter, Margarete v. Peccatel (+ etter 1560), ble gift med Joachim v. Gloeden (+ etter 1565), hvis sønn, Henning v.Gloeden (+ etter 1627), ble gift med Dorothea v. Hahn (hvis foreldre var?!), hvis datter, Marg. v. Gloeden (1596-15. feb. 1631), ble gift med Christoph IV v. Dewitz (+ 16. jan. 1632): se https://www.geneagraphie.com/getperson.php?personID=I611275&tree=1! Han var en bror av Friedrich v. Dewitz til Cölpin (+ 1636), som var gift med Dorothea v. Hahn av Hinrichshagen (sehttps://books.google.no/books?id=Friedrich+v.+Dewitz+auf+Cölpin+), som levde 1647, og som var en søster av Katharina v. Hahn, som ble gift til venstre hånd med hertug Ulrik (prins) av Danmark (1578 Koldinghus-1624 Rühn ved Bützow) (se G. C. F. Lisch: «Katharina Hahn, Gemahlin des Herzogs Ulrich, Prinzen von Dänemark» hér: https://web.archive.org/web/20110719043439/http://portal.hsb.hs-wismar.de/pub/lbmv/mjb/jb023/355137828.html), fyrstebisp av Schwerin, og av Christoph v. Hahn 1623 til Hinrichshagen (1596-1635), som i ekteskap med Catharina v. Blücher ble far til bl.a. Vincenz Joachim v. Hahn (1632-80), overjegermester etc, hvis befullmektigede jegermester på Fyn var Hans Scheel; og Birgitte Elsebeth v. Hahn (+ 1692), som qua enke bodde - antagelig fra det år, da ektemannen Ulrich v. Dewitz (+ 1680) døde og helt til 1692 - sammen med sin kammerpike Magdalene Scheel i Møntergården i Odense! Fra 1675 hadde v. DEWITS vært kommandant på Kronborg, og han var en sønn av nettopp Friedrich v. DEWITZ til Cölpin og Dorothea v. Hahn! - Men så kan en oppsummering av nærværende genealogi samtidig være det sterkeste indisium på at slektene Scheel(e) og v. Scheele på Rügen er én og samme slekt: Günther v. der Groeben (1510-86) fikk en sønn i ekteskap med Katharina v. Rippe(n), Christopher v. der Groeben til Vietzeband og Gunderslevholm (se https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/gunderslevholm) (1580-1617), som var JEGERMESTER (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I43355&tree=2), og som ble gift med Jytte Henriksdstter Gyldenstierne til Tottrupholm (nå Rosendal) (1582 Baahus-1642 Orebygaard) (se http://www.roskildehistorie.dk/gods/adelsgods/Faxe/Totterup.htm), som ble gift 2. gang med Eiler Urne til Rudbjerggård (1592 Aarsmarke-1640 Skien) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Eiler_Urne) (mor: Marg. Eilersdatter Grubbe), hvis søsken A) Sigvard Knudsen Urne ~ Helvig Hansdatter Lindenov, hvis datter Magd. Sibylle Urne ~ 1660 (61) Ulrich v. Dewitz (+ 1680) (~ 1675 Birg. Elsebeth v. Hahn, som qua enke bodde sammen med sin kammerpike Magdalene Scheel (ca. 1665-16. april 1733) i over 10 år (til sin død) i Møntergården i Odense, en datter av vollmester i Kbh. Joachim SCHEEL og Margrethe Catharine Folckersahm, deres førstefødte barn; og B) Else Knudsdatter Urne til Aarsmarke (ca. 1595 Aarsmarke, Maribo, Lolland-1650 Fossnes), som etter at Christian v. Hadeln (1507-1628), hennes første ektemann, døde, ble gift 2. gang med Preben v. Ahnen (1626 Rügen-75 Fossnes) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Preben_von_Ahnen), sønn av Staffen v. AHNEN og Anna v. Zuhmen, hvis søster, Margarethe v. Zuhm (før 1530-senest 1626), ble gift med Johann Scheele (Tribsees 1526-Wiek 15. juli 1600), «Ältester der Geistlichkeit des Fürstentums Rügen» (fru SCHEELE var en datter av Erich v. ZUHM [~ 2° Katharina v. Jasmund: se her ovenfor under Larsen:1965, det 8. NB, og her nedenfor under Zdrenka:2002], og 1. hustru Catharina v. Segebaden, og han var herre til Poseritz på Rügen, og i 1561 ble han belent med Gudderitz [de Zuhmske arvegodsene Gudderitz og Varnkevitz på Rügen ved siden av en andel i Werder, «die Bug genannt», byttet han «20.01.1572 vertraglich» med hertug Ernst Ludwig av Pommern {se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_Ludwig_(Pommern) }. Slik grunnla han huset Üselitz]): se litteraturlisten her nedenfor under Severin:2007! Se også her ovenfor under Larsen:1965, det 5. NB! Se endelig «Nationalmuseet/Orebygård. Altertavle 1638. Slægtstavler over Flemming Ulfeld og Anne Elisabeth von der Groeben» hér: http://www.gravstenogepitafier.dk/koebenhavnnat2.htm! OG BEMERK SÆRLIG: Preben von Ahnen ble 2. gang gift den 8. mars 1657 med Karine (Karen) Iversdatter Vind (Wind) (se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F4373&tree=2!), hvis storesøster, Anne Iversdatter Vind (1602-89), ble gift i 1642 med Arent v. der Kuhla til Løitved (1599 Kuhla, Bremen-1658 Kronborg slott), hvis datter, Helvig v. der Kuhla, ble gift i 1668 med Mogens Krag til Kaas (1625-76), enkemann etter (~ 1660) Dorte Jørgensdatter Rosenkrantz: se Rosenkrantz (utdypende artikkel) og se Krag på Jylland (slekt)! - Da Erich v. ZUHM gjorde sin bytteavtale i 1572 med hertugen, var Ulrich von Schwerin (omkr. 1500- o. 1575), «Großhofmeister» i hertugdømmet Pommern-Wolgast, stadig en av de dér mest innflytelsesrike menn i sin tid: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ulrich_von_Schwerin . Han var gift med Anna v. Arnim, som ble mor til 7 sønner, hvorav Joachim v. Schwerin til Putzar og Spantekow (ant. ca. 1551-før 27. juni 1620) ble gift med Catharina v. Neuenkirchen (før 1569-etter 1604), hvis sønnedatter, Catharina v. Schwerin (1619 Beseritz-1655 Stockholm) (se https://www.geni.com/people/Catharina-von-Schwerin/6000000006127255857), ble gift med Erik greve Stenbock: se Rosenkrantz (utdypende artikkel) selve stamtavlen relativt tidlig under «? Ulrik Sandberg, major»! Hun, Catharina v. NEUENKIRCHEN, var en søster av Christoph v. Neuenkirchen (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoph_von_Neuenkirchen ) og altså datter av Rüdiger v. NEUENKIRCHEN (1531-94) (se https://www.geni.com/people/Rüdiger-von-Neuenkirchen-auf-Jamitzow/6000000022758419447) og Ilsabe v. Eickstedt: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I8167&tree=2. Dette ektepar, Rüdiger von Neuenkirchen til Jamitzow (1531-94) (se https://gutshaeuser.de/de/guts_herrenhaeuser/gutshaeuser_j/herrenhaus_jamitzow) og Ilsabe v. Eickstedt (1550-1609), hadde 3 barn, 1) Christoph v. Neuenkirchen (1567-1641 Lübeck), som ble gift med Dorothea v. Wedel (mor: Walburga v. Borcke); 2) Barbara v. Neu(en)kirchen (+ 1626), som ble gift med Joachim v. Owsti(e)n (+ 1626) (mor: Anna v. Platen); og 3) Joachim v. Schwerin til Spantekow (1551-27. juni 1620) (se https://www.geni.com/people/Joachim-Schwerin-af-Spantekow/6000000001504343227), som hadde mange barn, hvorav disse to: 1) Jürgen v. Schwerin (+ 1660) ble gift med Maria v. der Groeben «zu Kotzeband» (ca. 1610-1660 Putzar), datter av Ludwig v. der GROEBEN til Kotzeband, Tetsleben og Meseberg (!) og Sabine v. Bredow «zu Hoppenrade»; og 2) Barbara v. Schwerin av Spantekow (1604 Spantekow-23. juli 1640 Mecklenburg-Vorpommern) ble gift med Ulrich Adolph v. Holstein til Buchholz, Grabow og Rossow (1598 Fürstenberg-1640) (se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F242&tree=2), panteherre til Wredenhagen, Fürstenberg og Feldberg, som 1640 ble brukt som gesandt til Christian IV av Danmark. Hans sønn, Adam Christopher v. Holstein til Netzeband og Buchholz (1631-91), ble gift i 1663 med Cathrine Christine Reventlow (1647 Haderslev-1704), en søster av STORKANSLER, lensgreve Conrad Reventlow! Og datteren, Margareta v. Holstein (1626-før 4. okt. 1681), ble gift med Christian v. Krassow (ca. 1620-61) (mor: Ilsabe v. Rotermund!), enkemann etter Elisabeth v. Berglasen: se her ovenfor under Hvass:1864! Og Ul. Ad. v. HOLSTEINS foreldre var Hans v. Holstein til Grabow (1566 Fürstenberg, Brandenburg-1638 sst.) og (~ 1609 i Lübz, Mecklenburg-Vorpommern) Margrethe v. Bülow av Wedendorf (etter 1578 Anckershagen-1640), «ikke i DAA 1963 [!], men omtalt med forældrene i DAA 1988-90:615» ifølge et av Finn Holbeks notater: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I279&tree=2. Hennes bror, Joachim v. Bülow (ca. 1578 Ingelstad, Skåne-1644), ble i 1605 gift med Else Eilersdatter Grubbe av Lystrup (mor: Kirsten Jørgensdatter Lykke [Munk] til Tostrup), hvis sønn, Christian v. Bülow til Engelstad og Smistrup (1606 Frederiksborg-Ingelstad [Engelstad] 1643), ble gift i 1633 i Kbh. med Anne Beck til Vapnö (1607 Varberg-etter 64 Engelstad)! Deres A) datter, Helle v. Bulow (1634-1718) (~ 2° i 1679 med Mathias Frederik v. Lützow [ca. 1633-96], stallmester hos prins Jørgen), ble gift i 1668 med Sivert Grubbe til Vedbygård (1636-72, en sønn av Jørgen GRUBBE (1584 Vordingborg-1640 Kbh.) (~ 1. gang i 1606 med Mette Eriksdatter Lykke) og (~ 1614) Lene Knudsdatter Rud (1594-1671) (det siste medlem av hele sin slekt), som hadde 16 søsken, bl.a. Regitze Grubbe (1618-89), som ble gift i 1641 med Hans Ulrich greve Gyldenløve til Vindinge (1615-45), sønn av kong Ch. IV og Karen Andersdatter v. Plate: se her ovenfor under Larsen:1965, det 3. NB! Og deres B) sønn, Christian v. Bülow (1643-92), ble gift i 1674 med Øllegaard v. Barnewitz til Rudbjerggård og Fritzholm (1653-1729), datter av Frederik v. BARNEWITZ til Rudbjerggård og (~ 1648) Ide Jørgensdatter Grubbe (1626-etter 4. april 71), en søster av nettopp nevnte Sivert og Regitze GRUBBE (!) og mor til bl.a. Friedrich Barnewitz v. Bülow til Rudbjerggård og Fredsholm, som ble gift i 1716 med Sophie Hedevig v. Holstein (1685-1727), hoffdame hos prinsesse Louise, datter av Caspar Friedrich v. HOLSTEIN til Möllenhagen (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I52721&tree=2) og 2.hustru Eva Dorothea v. Scheel(e): se her ovenfor under Hvass:1864! Og endelig til C) og D), sønnene ovennevnte Jacob v. Bülow til Aker på Hedmark (1636-87), som ble gift med Anna Catharina Samuelsdatter Trane (1652 Vang, Hedmark-1712), en prestedatter av Nes på Romerike (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thrane; og se selve stamtavlen her ovenfor under generalløytnant Hans Heinrich de Scheel [1668-1738]), og Christopher v. Bülow til Rosenlund i Skåne (1637-88), hoffmarskalk 1673, amtmann over Frederiksborg og Kronborg amter, som etter en forlovelse med en frøken Charisius ble gift i 1681 med Anna Cathrine Walkendorff av Glorup (mor: Anne Vind!): se videre under (atter) Hvass:1864 og under Larsen:1965, det 8. NB (og også under selve hovedteksten til Larsen:1965) - og gjerne også her nedenfor under Simon:2021! Og endelig kan nevnes, at Jytte Henriksdatter GYLDENSTIERNES datter, Anna Elisabeth v. der Groeben av Vietzeband til Gunderslevholm i sitt ekteskap (~ 1635) med Flemming Ulfeldt til Orebygaard, ble mor til Frederik Ulrik Ulfeldt til Hammergaard, som ble gift med Anne Eriksdatter Grubbe, hvis halvsøster, Marie Grubbe ~ Ulrik Frederik Gyldenløve: se litteraturlisten her ovenfor under Bülau:1858, det 1. NB!


  • °°°Lausten, Martin Schwarz: «Philipp Melanchthon • Humanist og luthersk reformator i Tyskland og Danmark» (Forlaget ANIS København 2010). Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Philipp_Melanchthon. S. 301: «Foruden disse kontakter mellem Melanchthon og hertugerne af Slesvig og Holsten var det af stor betydning, at landsdelens ledende statsmand i sidste halvdel af 1500-tallet, Heinrich Rantzau (1526-98) [se http://runeberg.org/dbl/13/0439.html], stod hele den filippistiske retning nær. Bortset fra, at han med sine godt 20 adelige godser var hovedrig og indtog den helt centrale stilling som kongens statholder i hertugdømmet, var han en grundlærd, evangelisk humanist med store åndelige interesser. Under studieophold i Wittenberg var han blevet dypt præget af den melanchthonske humanisme, ikke mindst naturvidenskaberne havde gjort dypt indtryk på ham. Han korresponderede livet igennem med lærde mænd i hele Europa, og skrev selv astrologiske, historiske skrifter og humanistiske digte. Hans bibliotek skal have omfattet 6.000 bind.» S. 367f: «Ganske som i sine bøger, betænkninger og breve kredsede Melanchthons tanker og bønner i disse sidste dage [av hans liv] om kirkens tilstand. Angrepene fra Flacitusfolkene i Jena og splittelsen i den lutherske kirke optog ham uhyre meget, [s. 368:] og han nærede bange anelser for dens fremtid. Da han var helt klar over, at han nu skulle dø, skrev han til en anden ven, Joachim Moller (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Joachim_Moller_der_Jüngere), at det skete nok nu, fordi Kristus ville skåne ham for den næste planlagte synode med flacianerne.»


  • °°°Leverkus, C. Erich: «Nordelbische Pastorenfamilien und ihre Nachkommen • Lebensbilder aus der valentinerschen Ahnentafel» (Hamburg 1973).


  • °°°Lund, Troels: «Christian den Fjerdes Skib paa Skanderborg Sø» I-II (1893). I denne danske historielitteraturs klassiker, som behandler tiden under den unge kong Christian IVs formynderregjering, finnes noen av de beste - og til tider mest minutiøse, brevbaserte - skildringer på dansk av enkedronning Sophie av Danmark (med Frederik II mor til bl.a. Ch. IV. og hertug Ulrich), hertug Ulrich av Mecklenburgs datter, og av Heinrich Rantzau til Breitenburg (1526-99) (se: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Henrik_Rantzau), holstensk statholder i hertugdømmene. - Bd. II, s. 108: «Endelig var det hendes [enkedronningens] Ønske, at lille Ulrik, der for Tiden studerede i Rostock, ikke efter hendes Faders Raad skulde indtil videre forblive der, men drage længere syd paa til Leipzig. Hun havde med sin Faders Tilladelse forhørt sig om Forholdene dèr. Dèr var Luften sund, Kosten god, Omgangstonen ‘høflig’, Udtalen ren og Priserne som andensteds. Lille Ulrik havde selv Lyst til at lære Høitysk, men det kunde ikke læres i Rostock, tvertimod, Rostocker-Børn sendtes just af den Grund til Leipzig. Og saa et Hovedhensyn, fra Danmark holdt man skarpt Udkig med ham i Rostock, dadlede alle Forholdsregler, hviskede og tiskede til Christian den Fjerde derom, hvad let vilde ende med at sætte Spliid imellem [s. 109:] Brødrene. Sligt vilde hindres, naar han kom udenfor Rigsraadets Synskreds, helt ned til Leipzig.» (Se: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_av_Danmark_(1578–1624) .) Bd. II, 203: «Hvor pinligt Opholdet ved Hoffet faldt Enkedronningen kan sees af det Skridt, som hun allerede før Niels Kaas’ og Jørgen Rosenkrands’ Ankomst gjorde for at komme derfra. Den 10 Oktober 1593 skrev hun til Johan Adolph og bad ham overlade hende Klosteret Cismar i den hertugelige Del af Holsten til Beboelse. Det laa tæt ved Heiligenhafen skraas for Femern og frembød, som hun sagde, den Fordel at være baade landfast med Mecklenburg og Brunsvig og dog saa nær ved Søen, at hun hurtigt kunde komme til sit ‘Livgeding’. At tage fast Bopæl paa Laaland eller Falster ønskede hun ikke, dels fordi hendes Slot endnu ikke var færdigt, dels ogsaa fordi hun sidste Vinter havde prøvet, hva det vilde [s. 204:] sige at være indefrossen der, saa at hun ikke kunde komme over, ja end ikke faae sendt Bud til Slægt og Venner.“ II, 205: «Den, der blev mest misfornøiet med den paatænkte Ordning, var Amtmanden paa Klosteret Cismar, Ditlev Rantzau [av BREITENBURG]. ... / Det var nók en Rantzau, der var bleven vred; snart havde vel Hertugen hele Familien til Fjender og [de inngiftete] Ahlefeldterne med i Tilgift. Og alt det blot for en [Hans] Blome og en uvis Leieavgift af et Enkesæde! Her var ikke Andet for, Hertugen maatte sende sin Kansler, Johan Kuhlman, til Cismar for at tale Godt for Lensmanden.» Og etter mye om og men: II, 311: «Enkedronningen fulgte, om end nølende, Opfordringen. Hun drog i September Maaned 1594 med sine Børn over Mecklenburg til klostret Cismar, hvor hun forblev i over et halvt Aar, et af de længste Ophold paa et og samme Sted i hendes omflakkende Liv under Formynderregeringen.» Så henter Ch. IV hemmelig sin bror til Danmark: II, 380: «Hvad vi vide, indskrænker sig til Følgende: En skjønne Dag forlod Christian den Fjerde, som det synes forklædt, Nykjøbing Slot og seilede enten fra [s. 381:] Nykjøbing By eller fra Gjedser paa en Skude til Warnemünde. Hvorledes han er kommen videre den lange Vei til Gustrow, vides ikke. Her dukkede han imidlertid op Søndagen den 31 Mai og søgte, men forgjæves, at faae sin Broder Ulrik i Tale. Da han ved sin Udtale var let kjendelig som Fremmed, og vistnok frygtede for at være bleven gjenkjendt, hvad ogsaa siden viste sig virkelig at være Tilfældet, overlod han det til en Indfødt at skaffe Ulrik fra Slottet. Den, der anvendtes hertil, var Enkedronning Sophias Kammerjunker, Joachim Barnewitz [1563 Groß Ziethen-1626 Nykøbing Falster], som altsaa enten fra første Færd maa have været i Ledtog med Christian den Fjerde, eller, hvad der er fuldt saa troligt, først efter Kongens Forsvinden fra Nykjøbing Slot af Enkedronningen er bleven sendt efter ham for at bevæge ham til at vende tilbage.» S. 388: «Tirsdagen efter Pintse, den 10 Juni 1595, forlod Christian den Fjerde atter Nykjøbing Slot. Dog ikke han alene, hans broder Ulrik fulgte med. De vare blevne saa gode Venner, ... De besigtigede dog ikke blot Slotte, Fæstninger og Skibe i Forening — Ulrik skulde snart faae samme Lyst til Søen som Broderen — men først og fremmest [s. 389:] søgte de et Grundlag for enig Løsning af Tvisten om Hertugdømmerne. Kongen gjorde et Tilbud i saa Henseende, Henrik Rammel [+ 1610, student i Padua 1568, sønn av Gert Ramel til Wusterwitz og Margrethe von MASSOW] toges med paa Raad, og man synes foreløbigt at være enedes om den Løsning, der ogsaa blev den endelige: at Hertug Ulrik skulde som sin Part have Bispedømmet Slesvig eller, som det ogsaa kaldtes: Amtet Schwabstedt•••#NB 1: En søster av hertug Ulrich og Christian IV var Augusta prinsesse av Danmark (1580-1639), som i 1596 ble gift med hertug Johann Adolf av Slesvig-Holsten-Gottorp (1575-1616), hvis datter Dorothea Augusta av Gottorp (1602–82) i 1633 ble gift med hertug JOACHIM ERNST 1622 av PLØN (1595-1671), hvis sønnesønn Christian Carl av Pløn kalt v. KARLSTEIN ble gift i 1702 med Dorothea Christina v. Aichelberg: se stamtavlen ovenfor og - først og fremst - Rosenkrantz (utdypende artikkel) avslutningsvis. •••#NB 2: Prins Christian (IV)s hoffmester samt leder av «det latinske og tyske Kancelli» 1583, Henrik Ramel (+ 1610), fikk i 1593 skjenket den kongelige hovedgård FOVSLET, som lenge hadde tilhørt slekten Lindenov, men som i 1584 var blitt solgt av Hans Lindenov (se Rosenkrantz (utdypende artikkel) og https://da.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Johansen_Lindenov_(1542-1596) ) til kong Frederik II (1534-88), som på denne tiden samlet Kronens gods på egnen omkring Kolding. Og nettopp på Fovslet bodde en Herman Scheel, sølvpop, i 1635. (En «sølvpop» [dansk; tidligere: sølvprest, sølvpave] var en hoffbetjent, som hadde oppsynet med det kongelige sølvtøy.) På 1600-tallet begynner varianter av navnet SCHELE å opptre i kildene, Scheel, Scheele osv., og av den hamburgske slekt Schele er det faktisk hele 3 personer av navnet Hermann Schele, som - kronologisk betraktet - kan være identiske med sølvpopen: 1) H.S., sønn av Martin SCHELE (1526-før 86) og Katharina Sharp; 2) H.S., sønn av Benedict SCHELE (+ før 1576), «Englandfahrer», og Margareta Staties, datter av Hinrich STATIUS og Gesche v. dem Brocke; og 3) H.S., sønn av Heino SCHELE (+ 1576) og (~ 1550/60) Agneta Möller (vom Baum) (+ før 1578), dtr. av Vincent MOLLER (se https://www.geni.com/people/Vincent-I-Moller-vom-Baum/6000000028647425611) og Catharina vom Rhyme. Disse 3 navnebrødre var også fettere, da Martin, Benedict og Heino Schele var brødre, ja, de tre eldste sønnene til senator i Hamburg, Hermann SCHELE (+ 1566), i dennes 1. ekteskap (av 3) med Margaretha Westede, enke etter Matthias vom Rhyne og datter av Albert WESTEDE, borgermester i Hamburg, og dennes 1. hustru Anna Bekendorp. Den Hermann Schele, hvis mor var Margareta Staties, hadde flere søstre, bl.a. disse to: 1) Gesche Schele, som i 1590 ble gift med Konrad Kop, hvis brorsønnedatter Margrethe Koep ble gift med Caspar Rentzel, hvis datter Katharina Rentzel ble gIft i 1645 med Johann Münden og hvis datter Ilsabe Rentzel ble gift i 1647 med Barthold Wichmann (1619-) og hvis brordatter Anna Rentzel 1661 til Dronningborg (1614-) ble gift i 1636 med Lucas v. Spreckelsen (1602-59), rådsherre i Hamburg: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lucas_von_Spreckelsen_(Ratsherr); og 2) Ursula Schele, som ble gift med Dirich Kruse, sønn av Dirich KRUSE (mor: Alheid Soltau) og Geske Vagedes (v. VOGEDES), som også var mor til Caspar CRUCIUS, som i 1599 ble gift med Felicitas Walter, datter av Hans WALTER, myntmester i LÜNEBURG. - Utdypende RENTZEL/SCHELE-genealogi finnes i litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) under Buek:1840.


  • °°°Masch, G. M. C.: «Geschichte und Urkunden der Familie von Kardorff». Stiller in Comm., Schwerin 1850. Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gottlieb_Matthias_Carl_Masch . I denne tyske Wikipedia-artikkelen om presten, heraldiker og genealog G. M. C. MASCH, finnes lenke til aktuelle avhandling. Men se særlig s. 194: https://digital.ub.uni-duesseldorf.de/ihd/content/zoom/7964767 ! Her fremgår det nemlig, at Claus (v.) SCHWERIN til Grellenberg (+ 1693, begr. i Grimmen) og Barbara v. der Osten (+ 1616) var foreldrene til Ursula v. Scwerin (1581-1654), som ble gift med Wedige v. Kardorff til Nieköhr og Tangrim (+ 1620), også til Bäbelitz ifølge den nye, gode stamtavlen «Moltke» i Danmarks Adels Aarbog av 1991-93 (DAA:1991-93), s. 678., da nemlig Ursula v. SCHWERINS datter, Cath. v. Kardorff, ble gift før 1626 med Otto v. Moltke (hvis søster Agnes v. Moltke ~ Moritz v. Kardorff)! Og Ursula v. SCHWERINS søster, Elisabeth v. Schwerin, ble gift med Melchior v. Bonow til Holzhoff. Det merkelige er nå videre, at en først og fremst leseverdig, etterrettelig nettside, denne gangen presenterer divergerende opplysninger (vel ikke oppdaterte!), hvor Ursula v. SCHWERIN (1571-8. mai 1654) hevdes å ha vært gift med en «Melchior» v. Kardorff (+ 22. sept. 1620), nemlig hér: https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I523254&tree=1 ! Men det er vel egentlig denne angitte KILDE, som er årsaken til den divergerende opplysningen: «Sources 1. [S1668] Ausgestorbene Familien des mecklenburgischen Adels, Pentz, Gotthard Frhr. von, Schlichtegroll, C. A. Pentz von, (Herausgegeben von der Zentralstelle für Deutsche Personen- und Familiengeschichte, Leipzig, 1939 Stamm- und Ahnentafelwer), 93 (Reliability: 3).» (Kanskje er det bare en forveksling av Melchior v. Bonows fornavn som ligger til grunn for den forvirrende opplysningen? Uansett: Den nye stamtavlen «Moltke» av 1991-93 ved Poul Holstein bekrefter Masch’ angivelser av 1850.) •••#NB 1: Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Kardorff_(Adelsgeschlecht) ! Her finnes lenke til «Geschichte und Urkunden der Familie von Kardorff»! På s. 50 omtales ridderen Hermann v. Kerdorps sønn Luscus Vicke med NN (!): «§ 9. / Vicko und sein Sohn Conradus. / Als Ritter Hermanns (§. 7.) ersten Sohn wird Vicko genannt, ein Beweis für diese Angabe hat sich nicht auffinden lassen. Vicko mit dem Beinamen der Einäugige 1) kommt [s. 51:] 1338 am 9. August als Zeuge in Sülten vor, wo die Gebrüder Werner, Heinrich und Detkev, genannt Brasghen, Söhne des Dethard Brasghe, mit Zustimmung ihrer Freunde, dem Kloster Reinfelde alle ihre Güter in den Dorfe Sülten, mit Ausnahme der Mühle verkaufen; und 1359 am 29. August wird er als Knappe unter den Zeugen eines Vertrages bezeichnet, in welchem Radekin von Zymen sich mit dem Kloster Doberan über die Salineguter in Sülz verträgt. … / Dass Vicko Kercdorpes für 50 Mk. Lüb. Pf. eine Hufe in Rubensdorp im Bisthum Ratzeburg gekauft hatte ind schon 1374 gestorben war, ergiebt sich aus einer Urkunde dieses Jahres, worin sein Sohn Conrad, ein Knappe, in Sternberg am 8. Juni allen Ansprüchen, die er oder seine Erben daran machen konnten, entsagt, als Buschof Heinric von Ratzeburg sie von Sophien, des Heinrich Pape Hausfrau und ihren Kindern und deren Vormündern erkaufte, welche als die Kinder seiner Muhme (modderken) bezeichnet werden. Sein Siegel enthält die Räder des Familienwappens.» Ovennevnte note 1) lyder: «In den Original im Gr. Geh u. Hauparchiv sind alle zusammen gehörenden Namen durch einen Strich | von einander getrennt, zwischen den WörternvLuscus Vicko Kercdorp steht kein Strich, sondern nur vorne und hinten. Luscus ist mit den Zügen eines grossen L. im Anfange geschrieben; aus der Zeugenreihe lässt sich nicht abnehmen, ob das famulus auch ihm zukommen soll. Hujus rei testes sunt predicti quatuor fratres, nec non Otto de Plasten et Henricus Goltbeke, qui pariter hujus rei Watandia staut et promiserunt et Wernerus Sconenberch, advocatus in Stavenhagen, Wernerus Brasghe, Johannes de Rode, Reimarus Buddesowe — Luscus Vicko Kerdorp — Suerint de Kiddendorpe, GirarduscWitte, dominus Vicko Koz presbiter, dominus [s. 51:] Fredericus de Kyte presbiter, Hinceke filius Helmici de Tornowe, Henningus supra montem, Hinceke de Plasten, Tiderici Kruse et Scerph, famuli — — — Actum et datum in villa Sulten sepedicta anno domini CM°CCC°XXXVIII° ipso die dominico in vigilia beati Laurencii martiris gloriosi.» Her er det, på den éne side, svært interessant, at Masch, med sin geistlige bakgrunn, oversetter Luscus med Énøyd (og ikke, slik altfor mange genealoger har gjort, med det anakronistiske uttrykket «skjeløyd»); på den annen side er det i aktuelle genealogi IKKE UTELUKKET, at ridderen Hermann v. Ker(c)dorp (Kardorff) var gift med en Luscus dictus Schele! Og at derfor sønnen Vicko ikke var énøyd, men - som den førstefødte sønn - fikk navnet «Luscus» i arv fra sin mor (ikke minst fordi slekten SCHELES stamfar het Conradus Luscus dictus Schele (1187-1247): se https://www.geni.com/people/Conradus-Luscus-Dictus-v-Schele/6000000010895523885; (da dette ikke er stedet til å drøfte bygrevene av PADERBORNS genealogi nærmere, kan det dog hér bemerkes, at den hér omtalte «Wilhelm Schele v. Grove» er en forveksling med Wilhelm Luscus v. GOYA [se https://fabpedigree.com/s080/f650760.htm]; og forøvrig kalte man seg ikke så tidlig som på 1200-tallet «von» Schele {Schele er da heller ikke et sted}, noe som etterhvert friherrene v. Schele i Osnabrück kom til å gjøre. Den mest korrekte v. GROVE-genealogi kan inntil videre ses under Preuschhof:2016, fx. under ane # 1861922 Bernhard v. Loh [ca. 1210-1229 +], 1243-86 nobilis [edelherre], 1260 «Ritter zu Hoya» Kr. Verden» ~ Bertha de Grove osv.). Ellers kan det nevnes, at ridderen Hermann også hadde en sønn, som het Rudolphus, som fikk etterkommere med Marg. NN, enke etter Vicke Bobbe; og en sønn, som het Hermann (d.y.), hvis sønnesønns sønn, Zabel v. Kerkdorpe ble gift med en Urne, og hvis søster eller snarere datter, Elsif Kerkdorpe, ble gift med herr Tage Henriksen (Reventlow): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I34162&tree=2! Hvorfor Finn Holbek er ukjent med genealogien tilbake til Hermann, en bror av Luscus Vicko, er vanskelig å forstå. Om enn nettopp Masch også innrømmer, at et endelig bevis for denne geneslogi mangler. Dog er det ikke dermed berettiget å sløyfe eller hoppe bukk over all den dokumentasjon, som dog er blitt publisert av Masch i denne sammenheng! Se f.o.m. § 15 på s. 69 t.o.m. § 16 på s. 71 og frem til ihvertfall s. 75, og da særlig note 10 på s. 74, all denne for Finn Holbek så uinteressante genealogi - fordi et endelig BEVIS mangler. (Så «streng» er han jo ikke i forhold til DIVERSE «formodninger» i Danmarks Adels Aarbog!)


  • °°°Moller, Joachim/Dr. Otto Beneke (1876)/Michael Kohlhaas (2007/2021): «Dat Slechtbok von 1541» Dette viktige kildeskrift (nyutgitt av dr. Otto Beneke i 1876 og bearbeidet i 2007 og senere av Michael Kohlaas (se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/05/Dat-SlechtbokB.pdf) omtaler på s. 5 under «E. Everdt/Everhard Moller» (Moller vom Hirsch) (1527-88), 1565 rådsherre i Hamburg og 1571 borgermester samme sted, som i ekteskap med Gesche Moller (vom Baum), datter av Vincent MOLLER, 1518 rådsherre i Hamburg og 1542 amtmann i Ritzebüttel til sin død i 1544, hadde fire barn, tre som ble gift, hvorav disse to: A) Gertrud (Gardrut) Moller (vom Hirsch) (+ 1577), som i 1574 (altså ikke i 1576) ble gift med Lukas Beckmann (Bekemann) (+ 1578), overeldste (# 80 i Bueks bok om disse), som 2. gang ble gift i 1578 med Cillie Rodenborg, hvis sønn 1) Lucas Beckmann ble gift med Marg. Rump, hvis sønn Lucas Beckmann ble gift med Cec. Schele, hvis sønn Lucas Beckmann (overeldste # 290 i Bueks bok om overeldste i Hamburg) ble gift i 1700 med Anna Margareteha Beckmann (1682-1762), datter av Johann BECKMANN og Anna Elisabeth Schele: se nedenfor snart; og hvis sønn 2) Jochim Beckmann (1598-1663), borgerkaptein 1628, fortifikasjonsborger 1640, 1641 «Kämmereibürger», 1644 overeldste og «Präses» for Langenbeck (# 146), som ble gift med Elisabeth Wetken, datter av borgermester Johann WETKEN og mor til fire døtre og en sønn, hvorav 1) Elisabeth Beckmann ble gift med Joachim Wichmann (~ 1° Heilwig v. Hatten, datter av landkansler Hinrich v. HATTEN og 2. hustru Marg. Wasmer og enke etter Harder Vake. (Denne Joachim WICHMANN var en sønn av Hermann Wichmann [~ 1° Kath. Borgeest, enke etter NN Behrmann] og 1. hustru Cec. Henningsdatter Held, og han ble 2. gang gift med Elisabeth Metzner.) Og 2) Anna Maria Beckmann, som i 1674 ble gift med etatsråd Bernhard (ikke «Burchard» som Buek kaller ham) von Clausenheim (se v. Clausenheim), J.U.D, og 3) Johann Beckmann (1630-94), som i ekteskap med ovennevnte Anna Elisabeth Schele fikk fire døtre: a) Anna Cecilia Beckmann (1675-) ~ 1691 Adolph Sontum; b) Anna Elisabeth Beckmann (1677-1730) ~ 1694 Diederich de Dobbeler (+ 1727), som fikk barn, hvorav datteren Anna Cath. de Dobbeler (1714-49) ble gift med Wolder Schele (1702-85) (3 x gift) og sønnen Dietrich VIII de Dobbeler ble gift i Hamburg i 1722 med Agnetha Schele (1794-61), Wolders søster. Disse var nemlig barna til Johann Schele (1652-) (~ 1° Maria Elisabeth Langermann) og 2. hustru (~ 1679) Agneta Rumpff! Og denne Johann SCHELE, som ble født i 1652 som sønn av dr. Martin SCHELE (1613-64) (farmor: Elis. Schacht) og Cäcilia Sillem (1623-95), hadde to søstre: Cec. Schele, som ble gift med Lucas Beckmann (!) og Anna Elis. Schele, som ble gift med Joh. Beckmann (1630-94)! Og da gjenstår å nevne i denne korte skisse, borgermester Eberhard MOLLER (vom Hirsch) og Gesche Moller vom Baums sønn, B) Vincent Moller (1560-), 1596 rådsherre i Hbg. og 99 borgermester, som ca. 1587 ble gift med Margarete Hoyer (1579-1652), datter av Caspar Hermansen HOYER (1540 Husum-94 sst.) (se https://www.geni.com/people/Caspar-Hermansson-Hoyer/6000000004188772044) (mor: Marike Hansdatter Knudsen!), staller i Eiderstedt, og Anna Conradi Wulff! Og viktig m.h.t. en av de mange tråder, som fra den ovennevnte genealogi fører til Danmark, er særlig denne tråden: Brødrene Beckmann, Joachim og Lucas (mor: Cillie Rodenborg, datter av senator Hermann RODENBORG) hadde (bl.a.!) en søster, Gertrud Beckmann (1579-), som ble gift med overeldste (# 113) Joachim Muhle, og en søster, Anna Beckmann (1582-1648), som den 4. feb. 1599 ble gift med senator i Hamburg Peter v. Spreckelsen, hvis sønn, Lucas v. Spreckelsen (1692-59), som i 1636 ble gift med Anna Rentzel (datter av Herm. RENTZEL og Marthe Alvermann) 1661 (som enke) skrives til DRONNINGBORG i Danmark, hvis barn var Peter v. Spreckelsen (1644-1796) til Dronningborg og Anna v. Spreckelsen, som i 1663 ble gift med Jost v. Overbeck, hvis sønn var Jobst v. Overbeck (~ 1° i 1691 med Kath. Rentzel) ble gift 2. gang med Elis. Cath. v. Lengercke (~ 1727 med Matthaeus Julius Rulant [~ 2° i 1735 med Cornelia Wiese {1718-65} - datter av Hinrich Diederich WIESE {1676 Hamburg-1728 sst.}, borgermester, som var en sønn av Benjamin Wiese og dennes 3. hustru Anna Catharina Beckmann - og {~ 1717} Cornelia Rodenborg, enke etter A. Amsinck). (Denne Cornelia Wiese ble gift 2. gang med borgermester Conrad Widow (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Conrad_Widow) og 3. gang med Joh. Julius v. Hecht. Og ovennevnte Elis. Cath. v. Lengercke (Lengerken) ble gift 3. gang ned Nic. Rumpff og 4. gang med Hinrich Coldorff.) Her finnes en genealigisk forbindelse til slekten WegnerFrogner hovedgård (jfr. genealogi «BERENBERG» med følgende nettsides opplysninger: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Wegner_(slekt_fra_Königsberg)). Borgermester Conrad WIDOWS var altså en dattersønn av Cord Vegesack (1609 Reval-97 Hbg.), som var lakenhandler i Reval da han ankom Hbg., hvor han fikk diverse stillinger og i 1655 var blitt fortifikasjonsborger og krigskommissær, før han i 1674 ble overeldste og 1676 rådsherre, og 1. hustru (~ 1635) Anna Marie Koep (Koop, Coupius) (+ 1648). Og 2. gang ble Cord VEGESACK gift i 1652 med Anna Bostelmann (+ 1658), datter av Frans BOSTELMANN og (~ 1628) Johanna de Hertoghe (1603-86) samt enke etter Gilbert de Vos og søster av bl.a. Frans Bostelmann (1640-1723), 1712 overeldste og 1717 «Präses», som i 1681 ble gift med Gertrud Engel (1661-1712), hvis datter, Elisabeth Bostelmann (1683-1717), ble gift i 1708 med David Doormann (1676-1750), overeldste (# 288) 1735 (~ 1719 Christine Spiering [1680-1741], enke etter Joachim Oelker), hvis sønn, David Doormann(1715-81), overeldste (# 345) (~ 1751 med Kath. Marg. Rendtorff, som fikk barn), ble gift i 1749 med Sara Elis. de Drusing (1724-50), enke etter Wichmann LASTROP (1696-1730) (~ 1° i 1722 med Ilsabe Tönnies, hvis datter Anna Maria Lastrop ble gift i 1748 med Johann Berenberg: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Berenberg!), en sønn av Peter LASTROP (1656-1709) (og 2. hustru [~ 1695] Anna Maria Tietgens [Tietkens] [1677-1616]), sønn av Wichmann Lastrup (Lastrop) (Osnabrück o. 1620-87 Hamburg) og (~ 1651) Elisabeth Kempe (1633-81), datter av Barthold KEMPE (+ 1661) og Elisabeth Schele (+ 1670), datter av Peter Schele (+ 1624) (en sønnesønn av Hermann SCHELE (mor: Metke NN [+ 1538], enke etter Hein Monnik da hun ca. 1494 ble gift med Heine [Heino] Schele, som døde i 1550) og Elisabeth Wichmann (+ 1624), datter av Hinrich WICHMANN og Katharina v. Kampe, som også hadde en sønn, Michael Wichmann (1589-1641), J.U.L., som i 1618 ble gift med Gertrud Beckmann, datter av borgermester Barthold WICHMANN (1619-) (~ 1° Cec. Langermann!) og 2. hustru (~ 1647) Ilsabe Rentzel! Ilsabe RENTZELS søster Kath. Rentzel ble gift i 1645 med Johann Münden d. J., licentiat, sønn av Joh. MÜNDEN, rådsherre og overeldste i Hbg. (# 96)! Og hennes søster Anna (Kath.?) Rentzel ble gift i 1650 med Hinrich Schröder (1611-84) (~ 2° Lucia Vasmer: jfr. https://www.deutsche-digitale-bibliothek.de/item/IEE7NQMAR2UH2WPFOTNKB3UTKYYV45HD), sønn av WARMBOLD SCHRÖDER (se Buek II, s. 57), som atter var sønn av en Warmbold (og som kan ha hatt en BROR Gottfried Schrøder, stamfar for dennes etterkommere, slekten Schrøder i Haderslev?). Og disse søstrene RENTZEL var døtre av Caspar Rentzel og (~ 1619) Marg. Koep; og Caspar RENTZELS bror Hermann var altså gift med Marthe Alvermann! Og enda en bror av disse siste var Johann Rentzel, slusevogt i Bullenhausen, hvis datter Anna Rentzel ble gift med Hermann Schele (+ 18. jan. 1611), sønn av Hermann Schele (+ 1580) (mor: Margaretha Westede) og (~ 1562) Catharina Bekendorf. Og denne Hermann SCHELE (+ 1611) ble 2. gang gift med Lucia NN, enke etter Philip v. Ohr og - etter SCHELES død - gift 3. gang med Johan Vogelsang. Og disse 3 brødre RENTZELS foreldre var Peter Rentzel, 1567 rådsherre i Hamburg (se Buek II, s. 23) og Elis. Brand, datter av Johann BRAND og Marg. Telemann! (Jfr. LANGEMACH-genealogi.) - Forøvrig var Joachim MOLLERS sønn av samme navn (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Joachim_Moller_der_Jüngere), student i Wittenberg, hvor han ble elev av Philipp Melanchthon, som han også ble en nær venn - og også en livslang brev-venn - av. (I Martin Schwarz Lausten: «Filipp Melanchthon • Humanist og luthersk reformator i Tyskland og Danmark» av 2010 er J. Moller [d.y.] ført opp i registerer på s. 92 og s. 268, men sistnevnte angivelse er en trykkfeil og skal være: s. 368!)


  • °°°Müller, Georg: «Hans Harrer, Kammermeister des Kurfürsten August. Ein Beitrag zur sächsischen Verwaltungs- und Wirtschaftsgeschichte.» I: Neues Archiv für Sächsische Geschichte und Altertumskunde. Herausgegeben von Dr. Hubert Ermisch, K. Archivrat. Fünfzehnter Band. Heft 1 ind 2. Dresden 1884. Wilhelm Baensch, K. S. Hofverlagsbuchhandlung. S. 64-118: Se https://archive.org/details/neuesarchivfur15sach!! Se også denne tyske wikipedia-artikkel om Kammermeister Hans Harrer hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Harrer. Se dessuten følgende nettside som viser Jacob Hoppe gen. THOMINGIUS’ familieforhold hér: http://www.genealogicum.de/familygroup.php?familyID=F5833&tree=Genealogicum. Og hér: http://www.genealogicum.de/familygroup.php?familyID=F5837&tree=Genealogicum! Se også denne tyske biografi over Cunicunda WESSLING født THOMINGS far Jacob Hoppe gen. Thomingius hér: https://www.deutsche-biographie.de/pnd124607659.html! Og se endelig overgangen fra Sachsen til Danmark i NB 2 hér: https://vibekekruse-hannover.axelscheel.net/2021/10/26/vibeke-kruse-hannover-minden/! Av Cunigunda THOMINGS søsken kan særlig fremheves disse to: A) Magdalena Thomingius (1572 Leipzig-) (~ 2° i 1595 med Bernhard Schwertfeger [1572-]), som i sitt 1. ekteskap av den 31. mai 1590 i Leipzig St. Thomas med Paul Franckenstein (+ 26. mars 1593 i Leipzig) (mor: Anna Pistorius født Distelmeyer), rådsherre i Leipzig, ble mor til Christian Franckenstein (o. 1593-13. jan. 1633, neppe «1637»), som ble gift 1. gang i 1620 med Christina Volckmar (1602-33 Leipzig), datter av Nicolaus VOLCKMAR (1573-3. okt. 1602), vinhandler og eiendomsbesitter i Leipzig, og (~ 1594) «Jungfrau» Marie Rot(h)haupt (1570-1602 Leipzig); og 2. gang i 1635 med Maria Magdalene Anckelmann (~ 1638 med Heinrich Schmidt). Denne Christina VOLCKMARS søster, Catharina Folckmar, ble gift 2. gang i 1625 med Joachim v. Anckelmann, hvis mor, Catrine Moller, var en datter av Johann MOLLER (se s. 6 hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/05/Dat-SlechtbokB.pdf!) og 1. hustru Anne Oldehorst! Og en tredje søster, Sabina Volckmar (1598-1634), ble i 1615 gift med Polycarp Leyser (1586-1633), hvis mor var Elisabeth Cranach og hvis sønn Michael Leyser (1626 Leipzig-59 Nykøbing-Falster), provinsialmedicus for Lolland, Falster og Møen ~ Magdalene Sibylle Heerfordt (ca. 1640 Nyk.F.-etter ca. 85) (se https://www.geni.com/people/Magdalene-Sibylle-Heerfordt/6000000003629912452), datter av Christopher HEERFORDT og Dorthea Dobsin og bl.a. mor til Polycarpus Hartmann. Og B) Martha Thoming (1594 Leipzig-uvisst når i Nürnberg), som i ekteskap med juristen og poeten, dr. jur. Abel Strasburg (Straßburg) (+ 31. mars 1608 i Nürnberg) ble mor til Paul Strasburg (Straßburg) (1595 Nürnberg-1654) (se https://geneagraphie.com/getperson), kgl. svensk geheimeråd og gesandt ved sultan Amureth IV.’s hoff og gift i 1642 med Anna Katharina Camerarius (1611 Heidelberg-85 sst.) (~ 2° i 1659 med Johann Ludwig Mieg (1609-71), datter av statsmannen, kurpfalzisk kansler Ludwig Camerarius (Camerer) (1573 Nürnberg-1651 Heidelberg) (se https://sok.riksarkivet.se/sbl/Mobil/Artikel/16340!), og Anna Maria Modesta Pastoir (1580-1642). Han var leder av Vinterkongens eksilregjering i Haag. (Hans farfar, Joachim Camerarius [se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Joachim_Camerarius], hadde allerede i studiedagene blitt en nær venn av den senere så kjente og ikke minst i Danmark så betydningsfulle reformator Philipp Melanchthon: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Philipp_Melanchthon!) Her kan også nevnes, at Maria Funcke (~ Jacob Hoppe gen. Thoming) og Barbara FUNCKE (~ rentekammermester Hans Harrer) også hadde søsteren Christine Funcke (altså datter av myntmester i Schneeberg Sebastian FUNCK og Kunigunde Renbald), som i 1566 ble gift med juristen og statsmannen Georg Cracow (1525 Stettin-75 Leipzig), som var enkemann etter (~ 1549) Sara Bugenhagen, enke etter Gallus Marcellus (opprinnelig: Merckel!) (1521 Gruben-1547) og datter av reformatoren Johannes Bugenhagen (1485 Wollin i hertugdømmet Pommern-1558 Wittenberg), (også virksom reformator i Danmark) og Walpurga Triller(t) (Trissler, Trittler) (1500 Torgau-69 Wittenberg). Se forøvrig litteraturlisten her ovenfor under Bülau:1858, s. 69, hvor Jacob THOMING kalles Themingen og Sebastian FUNCK kalles Francke!


  • °°°Möhlmann, Gerd: «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert» (1975). Opplysninger fra denne kompakte studie ligger også til grunn for vesentlige avklaringer i Burenius (utdypende artikkel).



  • °°°Oldenburg, Marie: «Slægterne bag Christian, Merete og Claus Oldenburg. Første del: Oldenburg.» (Klampenborg 1973): Se https://slaegtsbibliotek.dk/928188.pdf! På s. 26 står oppført Sophia Hedwig v. Oldenburg «f. 26/8•1628, g.m. kejserlig oberst [!] Gabriel v. Scheel til Zülow, d. 1671.» Hun var en datter av Jürgen v. OLDENBURG til Vietegest, Kötel, Wotrum og Grube (1590-1649) (og [~ 1610] Dorothea v. Schwerin: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schwerin_(mecklenburgisch-pommersches_Adelsgeschlecht) ), en sønn av (s.24f:) Claus v. Oldenburg den yngre «til Vietegest, Gremmelin og Pinnow, født 11/1•1525, død 15/7•1594» (~ 1° Ilsabe [Ilse, Elisabeth] v. Bredow «af [s. 25:] huset Reinsberg, født 20/6•1528, død 30/1•1583») og 2. hustru (~ 1584) Anna v. Bülow «af huset Prützen. Efter 1594 overhofmesterinde i Strelitz, død 1603.» Og Gabriel v. Scheel(e)s mor var Elisabeth v. Gristow: se https://www.geni.com/people/Gabriel-von-Scheele/6000000034390257367! Men da denne GENi-nettside bare omtaler et begrenset antall SCHEELE-og GRISTOW-slektsmedlemmer, kan det herved også vises til den utdypende genealogi hva gjelder disse manglende medlemmene under Hvass:1864 (hvorfra det også vises til ytterligere noen slike steder med en utdypende genealogi, nemlig Larsen:1965, det 8. og 9. NB, og Zdrenka:2002)! Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gristow_(Adelsgeschlecht) .



  • °°°Pabst, Bernhard: «Die Familie Anckelmann in Hamburg und Leipzig / Gelehrte, Rats- und Handelsherren / Teil 3: Die Familie Esich aus Bremen und die späten Hamburger Anckelmann», 3. verbesserte und erweiterte Auflage / Berlin 2007: se http://familienforschung-pabst.de/pdf/A-III-esich.pdf.


  • °°°Pabst, Bernhard: «Die Vorfahren der Catharina Volckmar (Leipzig 1596-1642) • Kaufleute und Ratsherren in Leipzig und Magdeburg vom 13.-17. Jahrhundert», 3. erweiterte und korrigierte Auflage / Berlin 2008: se http://www.familienforschung-pabst.de/pdf/23Volckmar20080325.pdf. At forfatteren ikke er helt oppdatert på s. 16, hvor han omtaler dr. med. Paul Franckenstein (+ 23. mars 1593 i Leipzig), rådsherre i Leipzig, fremgår av følgende sitat: «Über Paul II. [Franckenstein] ist relativ wenig bekannt. Nach dem Tode seines Vaters, dem nachfolgend beschriebenen Immobilienhändler und Bürgermeister Paul Franckenstein [I.] im Januar 1586, übernahm Paul II. noch im gleichen Jahr die Thomasmühle und wurde – ebenfalls noch 1586 - Bürger in Leipzig. 1592 wurde er zum Ratsherrn gewählt, ein Jahr später, am 26.03.1593 starb er. Der Name seiner Ehefrau ist nicht bekannt.» Altså kjenner dessverre ikke Pabst til de to begravelsestaler som nevnes i denne følgende alfabetisk ordnete liste under søskenparet Paul og Anna Franckenstein, hvis foreldre var Paul FRANCKENSTEIN og Anna Distelmeyer: se https://cinquecentine.de/index.php/Wolfenbütteler_Leichenpredigten,_nach_den_Namen_der_Verstorbenen_geordnet. Altså var denne dr. med. Paul II FRANCKENSTEIN (+ 1593), rådsherre i Leipzig, gift fra 1590 med Magdalena Thoming(ius) (1572 Leipzig-) (~ 1595 i Leipzig ned Bernhard Schwertfeger!), hvis søster Kunigunde (Cunigunda) Thoming(ius) (1568 Leipzig-) ble gift med prof. Balthasar Caspar Wessling (Weßling) (etter 1540 Leipzig-1606 sst.), kurfyrstelig sachsisk råd og «Dr. der Rechte», hvis datter Anna Wessling ble gift med Johann Langemak! Og Anna FRANCKENSTEIN (1566 Leipzig-98) ble gift 1. gang i 1586 med dr. jur. Christoph Reiche og 2. gang i 1594 med Andreas Goldbeck (1564-1609), dr. jur., regjerings- og hoffråd, herre til Stötteritz/Leipzig: se under «Persönlichkeiten» hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Goldbeck_(Adelsgeschlecht) . «1608 ernannte ihn der sächs. Kurfürst Christian II. [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christian_II._(Sachsen) ] zum Hof- und Regierungsrat. Andreas Goldbeck machte sich in der Rechtslehre seiner Zeit einen Namen durch die Veröffentlichung einer 1607 in Leipzig erschienen Schrift über die ‘Gerade’ im sächsischen Recht (De Successione Geradae Saxonica Tractatus brevis & perspicuus). Sie wurde zu einer häuftig zitierten Quelle für weitere Publikationen.» - En datter av Andreas GOLDBECK og Anna Franckenstein, Anna Goldbeck (22. juni 1595 Leipzig-sst. 19. des. 1645), ble 1. gang gift i 1618 med Kilian Gräfe og i 1637 forlovet med Georg Schütz (1587 Köstritz ved Gera-1637 Leipzig), som i sitt første ekteskap (~1616) med Anna Große (Leipzig 1599-1636) var blitt far til Christoph Georg Schütz (1623 Leipzig-96 sst.) (~ 1659 med Anna Sabine Kirchhoff [1640-61], datter av Anton KIRCCHOFF [1606-48], professor i teologi i Leipzig; og ~ 1687 med Rosina Elis. Cramer, enke etter Jacob Pönicke), som ble gift 2. gang i 1664 med Anna Salome Volckmar (1647 Leipzig-86 sst.), en datter av Heinrich d. J. VOLCKMAR (Leipzig 4. nov. 1620-sst. 25. feb. 1659), dr. jur., prof., herre til Venusberg, og (~ 1659) Elisabeth Lebzelter (1606-82) (ikke hos Pabst, men se Wilcke:1983, s. 225!), som ble gift i 1660 med Johann Fritsch (+ 15. juli 1679), dr. jur., overhoffrettsadvokat, herre til Neuscherbitz ved Leipzig, og som var en datter av Thomas LEBZELTER, borgermester i Leipzig (~ 1. gang i 1590 med Anna Schnitzer [1570-1600]: se s. 24f) og 2. hustru Magdalena Volckmar (1580-1621) (som genealogen Hackmann på nettet - en GENi-nettside - hevder var gift med NN Lebzelter!), datter av Gregor VOLCKMAR (1543-98) og Catharina Kueffner (+ 1605) og altså en søster av Nicolaus Volckmar (1573-1602), vinhandler, som i 1594 ble gift med Marie Rothaupt (1570-1602 Leipzig), hvis døtre A) Sabina Volckmar (Leipzig 1598-1634) ble gift med Polycarpus Leyser (1586 Wittenberg-1633 Leipzig, ant. begr. i 1634) (se https://www.geni.com/people/Polykarp-Leyser-II/6000000098223489831), hvis sønn, Michael Lyser (Leyser) (1626 Leipzig-59 Nykøbing Falster), provinsialmedicus på Lolland, Falster og Møen, ble gift med Magdalene Sibylle Heerfordt (ca. 1640 Nykøbing Falster, Maribo-F.-etter ca. 85 sst.), som 2. gang ble gift med Christoffer HARTMANN (ca. 1630 Brandenburg-14. juni 1683 Nykøbing, Falster), hoffapoteker, og 3. gang med Johan Justus Bøhme: se . Og hvis B) datter Christina Volckmar (1602-13. jan. 1633) (se NB 2 hér: https://vibekekruse-hannover.axelscheel.net/2021/10/26/vibeke-kruse-hannover-minden/, hvor A. Scheel har sammenblandet mann og hustrus dødsdato den 13. jan. 1633, men på grunn av en redigeringsfeil ikke kan gå inn på denne «blokkerte» nettside og få rettet opp sin feilutlegning inntil videre) ble gift den 21. feb. 1620 med Christian Franckenstein (o. 1593-26. august 1637), jurist og advokat i Leipzig, hvis sønn, Johann Leonhard Franckenstein (1627-58), ble forlovet med Anna Dorothea HARTMANN!



  • °°°Preuschhof, Eckhard: «Ahnen von Eckhard Preuschhof» (Homberg/Efze 1998; Neusuflage 2016): se http://www.genetalogie.de/AhnenEckPreu/AhnenEckhardPreuschhof.pdf! Her er oppdaterte HEDEMANN-aner (se # 909!); og her er presiseringer og oppdaterte/nye opplysninger (forbindelsen til slekten Cothmann fra Lemgo, altså også i Rostock og Minden!) om den genealogi, som er behandlet i artikkelen «Hans Mortensen Wesling» på A. SCHEELS nettside «Maktens Genealogi» (og delvis hér: Hans Mortensen Wesling): – Hermann Borries (+ 1592) ble i 1568 gift med Ilse Sobbe, datter av Anna Kohlwose gen. «die alte Sobbesche» (ca. 1540-13. des. 1608), datter av Georg KOHLWOSE (ca. 1510-61) og (~ ca. 1540) Anna Freybekers (ca. 1520-ca. 1540 Minden): se ane # 7183. Og Ilse SOBBES søster, Margarethe (Anna) Sobbe (ca. 1556-), 1622 enke (# 1795), ble i ekteskap med Henrich Schilling (ca. 1555-1619) mor til Anna Maria Schilling (ca. 1585-1637), som ble gift med Rudolf Schlick (1577 Minden-1634 sst.), kjøpmann i Minden, hvis sønn, Johannes Schlick (1619 Minden-91), notar i Minden, ble gift 3 ganger – og for å begynne med det siste ekteskapet: 3. gang i 1673 med Anna Margareta Hertzog (Hertog) (ca. 1635-), enke etter Johann Hötcher; og 1. gang ca. 1640 i Tøndern (uten barn) med Lucia de Bähr (de Behr) (1617 Töndern-43) (se https://www.geni.com/people/Lucia-de-Bähr/6000000001504406004; se også s. 36 her: http://selmer-norway.no/slektshistorie/admiral_richelieus_anetavle_01.pdf), hvis søster Loretta de Bähr ble gift med borgermester i Tönder Peter Preuß, hvis halvsøster Dorotheen Preuß (1621 Tönder-57) ble gift 1. gang med Georg Eckleff (ca. 1603-48), amtskornskriver i Slesvig og Gottorp, og 2. gang med borgermester i Tönder Hinrich v. Hatten (ca. 1620 Rendsburg-79) (mor: Marg. Wasmer: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under under Pape:1971, det 4. NB!): se forøvrig – i forbindelse med ECKLEFF – samme litteraturliste under Still:1962, det 3. og 4. NB!! (Dessuten ble ovennevnte søstre de Bährs søster Agathe de BÄHR gift med Hermann von Langenberg, hvis datterdatter Christina Margrethe Clausen [1686 Husum-1746 Sønderskov, Folding sogn] ble gift med Hans Nielsen Bachmann til Sønderskov [1674-1745], som siden ble gift med NN – og med Anna Elisabeth Jantzen, som hadde 3 brødre ~ 3 søstre Rosbach, hvis mor var en Scheel: se atter samme litteraturliste under Decken:1865, det 11. NB!! Se også SCHEELS spissartikkels NB 11B hér: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/ [her finnes forøvrig lenke også til nettsiden «Maktens Gebealogi»].) Og i 1648 ble Johannes SCHLICK gift 2. gang med ingen andre, enn Agnes Elisabeth Bull(e) (1630 Minden-70), som ble mor til 12 barn og var en datter av Rudolf BULL(E) (etter 1580 Minden-1663), senator i Minden (og Anne Rethmeier [ca. 1600-67]), som var en sønn av Rudolf Bull(e) (ca. 1543-etter 1610), rådsherre i Minden (# 1796) og (~ 1576) Margarethe Cothmann (ca. 1553-før 1636), datter av Johann (Hans) COTHMANN (ca. 1526 Lemgo-) (mor: Hildegunde Gevekot [+ 1536], datter av borgermester i Minden Conrad GEVEKOT [+ 1518]), grunnlegger av den mindenske gren av slekten Cothmann, patrisier og kammerherre i Minden, og (~ 1549 i Minden) Catrina v. Bücken (ca. 1530-) (# 3595), datter av Jobst v. BÜCKEN (ca. 1495-ca. 1520 Minden og (~ ca. 1520 i Minden) Anna v. Letel(e)n (ca. 1500-) fra Minden (av gammel patrisierslekt)!! Videre var Johann COTHMANNS foreldre Gottschalk Cothmann (ca.1495 Lemgo-1529 sst.), rådsherre i Lemgo, og (~ 1525) Ilse (Ilsabe) Derendal (Derenthal), som ble gift i 1532 med dr. jur. Ernst Wippermann: se https://www.geni.com/people/Ernst-von-der-Wipper/6000000034704761859! Og Johann COTHMANNS svigersønn, Rudolf Bull(e) (ca. 1543-etter 1610), rådsherre i Minden (# 1796), var en sønn av Franz BULL(E) (ca. 1500-før 96), 1534 borger i Stadthagen, 1539/45, levde senere i Minden, og (~ ca. 1540 i Herford) Anna Vagedes (Vaged) (ca. 1520-) (# 3593)!! (Montro Tønsberg-slekten Bull nedstammer fra Franz Bull og Anna Vagedes? Se http://www.bull.priv.no/mediafirewall.php?mid=M16&ged=bull&cb=3c94bba1; se også – mere oversiktlig – her [etter «Trønderslekta Bull»]: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bull. Jfr. i denne sammenheng også omtale av grev Johann VII av Oldenburgs kansler, senere fyrstebiskoppelig mindensk kansler, dr. Heinrich Bulle [~ Beate Reineking!] i FORORD til «Maktens Genealogi» samt i litteraturlisten dér til artikkelen «Christian Kruse» under Scheele:1975, det 7. NB!) - Ovennevnte Johann COTHMANN (~ 1549 i Minden med Catrina v. Bücken) var en eldre bror av Dietrich Cothmann, borgermester i Rostock, som ble gift 1. gang i 1555 med Katharine Grothe (+ 1565) og 2. gang med Agnes v. der Lippe: se genealogi «Burenius» og/eller Burenius (utdypende artikkel)!! (Katharine GROTHE var en datter av Dietrich Grote [og Ilsabe Hecker?], en sønn av Sander [Alexander] GROTE, borgermester i Lemgo 1542-51 [og NN], som var en sønn av Dietrich Grote og [~ ca. 1472 i Minden] Ilse Gevekot: se nedenfor snart!) Og brødrenes far, Gottschalk COTHMANN, var en sønn av Johannes d.J. Cothmann (ca. 1445 Lemgo-1518 sst.), 1468-71 prest, 1482-1507 og 1513-15 borgermester i Lemgo, og (~ ca. 1485) Hildegunde (Hille) Gevekot (ca. 1470-1536 Lemgo) (# 14377), datter av Johann GEVEKOT (ca. 1445 Minden-1532 sst.), 1497-1532 rådsherre og borgermester i Minden (~ 1514 i Minden med Katharina [Elisabeth] Stemshorn [ca. 1430]: jfr. «Schele i Hamburg»!) og 1. hustru (~ ca. 1465) Wicke (Lucke) Cothmann (ca. 1448-ca. 1514), datter av Johann d.Ä. COTHMANN (# 57510 = # 28752!) og Jutta (Judith) Cruse (Kruse)! En søster av Johann GEVEKOT, Ilse Gevekot (ca. 1450 Minden-), ble gift i Minden ca. 1472 med Dietrich sen. (d.Ä.) Grote (ca. 1450 Lemgo-1519/26), og søskenparet GEVEKOTS foreldre var Konrad (Cord) Gevekot (ca. 1408 Minden-67 sst.), 1434-64 rådmann og 64-66 borgermester i Minden (# 57508) og (~ 1433) Hilla (Kune) Knipaf (ca. 1415 Stadthagen-ca. 1460 Minden). Og Konrad (Cord) GEVEKOT ble gift 2. gang i 1467 med Wulpke v. Lenthe (ca. 1425 Stadthagen-ca. 1470 Minden) (se s. 191 i Wolfgang Schindlers artikkel «Die Vorfahren der Anna Katharina Delius Meinders (1659-1719)» i Beiträge zur westfälischen Familienforschung, Band 49 (1991)her: https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/txt/beitrwff-16146.pdf). På s. 192 i Schindlers artikkel sies Wulpke v. Lenthe å ha vært gift 1. gang «um 1422??)» med «Heinrich Degber» (+ i tidsrommet 1461 til 63), rådsherre i Minden 1455-61, «Kämmerer», sønn av Hermann DEGBER, rådsherre i Minden, og Geseke v. Letelen. I PREUSCHHOFS nyere artikkel sies derimot Wulpke v. Lenthe å ha vært gift 1. gang «ca. 1450» med Hinrich Dekbar/Deckler (+ 1461 i Minden), kanskje identisk med rådmann Drebber i Minden!. Og det er vel temmelig sikkert, at rådsherre og borgermester i Minden 1497-1532, Johann GEVEKOT (~ 2. gang i 1514 med Katharina [Elis.] Stemshorn) i sitt første ekteskap inngått ca. 1465 med Wicke (Lucke) Cothmann må ha vært far til den Johann Gevekot «(Sohn Johann G. Bürgermstr. in Minden)», som var død i 1547, men som fra 1512 var blitt borger av Hannover, og som ble gift med Margarerhe v. Windheim: se nærværende litteraturliste under Scheele:1975, det 6. NB! Se også Hans Jürgen Warnecke: «Westfälische Vorfahren der schwäbischen Familien Feyerabend und Uhland», i: Westfälische Gesellschaft für Genealogie und Familienforschung, Band 53 (1995), s. 455-496 her: https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/txt/beitrwff-16251.pdf! Her omtales på s. 483f en søskenflokk v. LETEL(E)N: Albert Letel(e)n født i Minden (+ 20. okt. 1485), 1451 Archidiakon i Pattensen, nevnt som domherre i Minden 1473-75; Dethard v. Letel(e)n, 1459 Thesaurar til St. Martini i Minden, Dechant; Hartmann v. Let(e)len, borgermester i Minden, som var gift med Drudeke Mauricii; Johann v. Letel(e)n, som var gift med Grete Borries, nevnt 29. august 1489, datter av Hermann BORRIES (1423-1473) (se nesten halvveis nedover på følgende v. BODE-nettside om borgermester Hermann Borries i Minden [Hermann synes å ha vært et ledenavn i slekten og det var minst 2 borgermestre i Minden av dette navn: se den siste av dem her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Stadtoberhäupter_von_Minden] og Borries-våpen: https://www.google.no/amp/s/baronsdebode.wordpress.com/2017/06/16/1a-jacob-bode-illustrated-descendancy/amp/; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Borries_(Adelsgeschlecht)); og endelig Geseke v. Letel(e)n, som var gift med Evert Limburg i Hannover! Og enten Albert eller Dethard hadde et barn, «Papenkind», nemlig Gereke (Gerhard) v. Letel(e)n (13. des. 1526 +), som ble gift med Gese NN, hvis datter Anna v. Letel(e)n (~ 1° Hinrich Tabeken) ble gift 2. gang omkring 1530 i Minden med Jobst v. Bücken, hvis datter Catrina v. Bücken (ovennevnte ane # 3595) ble gift i Minden i 1549 med Johann (Hans) Cothmann (ca. 1526 Lemgo-), stifter av den mindenske gren av slekten Cothmann! Warnecke skriver: «Am 4. März 1452 schrieb Nicolaus v. Kues [som hadde vært en venn av Johann Schele biskop av Lübeck] aus dem Kloster St. Panthaleon in Köln einen Brief an Albert v. Letelen betr. die Kirche in Selze im Archidiakonat Pattensen (STAM, St. Martini in Minden, offizial und 1460-1493 Dechant ebd.» Og på s. 472: «Everd von Berckhusens Wäskenbok 1553, S. 159: Der Seldenbötte Geschlechte, 279: ‘Tonnies SELDENBOTT, … nam to der Ehe Margreten, N. von LETELEN Dochter von Minden, de letzte von dem olden löflicken Geschlechte unde telede mit öhr nene kinder’. oo I. Minden (vor 1526) Hinrich TABEKEN, bürger zu Minden (auch ein Papenkind).» Noe mere nøyaktig og i sin helhet heter det i «Wäskenbok» [se den spesielle litteraturlisten til genealogi «Scheel(e)» på nettsiden «Maktens Genealogi» under Nahnsen:1920] s. 159: «1501–1538. 279. Tönnies Seldenbott, Hinricks des Midleren und N. Dorhagen ander Sohn, Hinricks des Jüngern Broder, nan to der Ehe Margreten, N. von Letlen Dochter von Minden, de letzten von dem olden löflicken Geschlechte, und telede mit öhr nene Kinder.» Og på s. 158: «1454. 272. Hinrick Seldenbott der Elder nam to der Ehe N., Hans Limborgs und N. Tasmes Dochter, unde teleden einen Sohn, als Hinrick Seldenbott. / 1469. 1488 +. 273. Hinrick Seldenbott der Mitler, Hinrick des Eldern unde N. Limborgs Sohn, nam to der Ehe N., Barthold Dorhagen Süster, Gerd Lünden nagelatene Wedwen, unde teleden twee Söhne unde eine Dochter, als Hinrick, Tönnies und Geschen Seldenbott.» Jfr. «Schele til Herrenhausen»! Etter en viss korreksjon av «Wäskenbok» s. 202f, «Der Limborge Stammbaum. §§ 90–132», var riktignok Geseke v. Letelen og Evert Limburg (Limborg) i Hannover foreldre til Ilsebe Limborg ~ Hans Volger og Adelheit Limborg ~ Jacob v. Sode, men ikke til Barthold de Brasser Limborg, som nemlig var en sønn av Hans Limborg (EVERDS bror!) og Adelheid Blome! Og dette ektepar var foreldre til Lübbecke v. Limburg, Klosterfrau zu Wülfinghausen 1419; NN v. Limburg ~ Reinecke Seldenbutt; og til den eldste sønn Hans v. Limburg 1432/48 (1452 +), som i ekteskap med Ilsebe v. Tossem (Tosme, v. Tossen) ble far til bl.a. Cord v. Limburg (+ mellom 1490 og 1492), rådsherre i Hannover 1457 og borgermester sst. 1464-90 samt ~ 2° Anna v. Münster fra Hameln, datter av Fr. v. MÜNSTER og 2. hustru Kyne v. Benthe), som ble gift 1. gang med Gesche v. Winthem, hvis datter Anna Limborg ble gift 1. gang o. 1390 med Hildebrand (Brand) IV Schele (o. 1363-før 19. jan. 1435) (? se dog nedenfor snart!), 1407 rådsherre i Hannover; ~ 2° Ernst Meyer; ~ 3° Diderick Schacht, borgermester i Hannover 1464-90: se også i litteraturliste til artikkelen «Christian Kruse» under DanmarksAdelsAarbog:1950 («HØCKEN»), det 11. NB!! Hildebrand IV SCHELES søsken var Elzeke Schele, 1401/38 ~ 1° Hans de Runte (de Runde, der Schelschen man) og ~ 2° med Lippold II v. Rhade (de Rhode) 1377/1412, Knecht auf Huntorp, begütert in Wester-Eistede und Eylestede (mellom Oldenburg og Schwanewede); biskop Johann Schele (Scheele) av Lübeck (se nettopp nevnte litteraturliste under Scheele:1975, særlig det 5. NB) – og kanskje også til en viss stamfar for slekten «Schele i Kiel»! MEN: Antagelig er denne «Anna v. Limborg», som ble gift o. 1390 (!) med Hildebrand IV Schele, snarere mor til den Johann Schele, som 1438 av sin onkel bispen fikk patronatsrett over et kanonikat, og dennes bror Brando V (!) Schele (ca. 1395-1479-), som 1. gang (!) ble gift med Adelheid Hanstochter v. Lübecke (evt. enken til Hans v. Lubecke: jfr. Brigide Schwarz’ versjon av denne uavklarte problematikk) og så 2. gang med en annen Anna v. Limborg, nemlig ovennevnte, som ble gift 2. gang Meyer og 3. gang Schacht!! Denne kompliserte genealogi må drøftes nærmere i sin sammenheng med de «Schele til Herrenhausen»!


  • °°°Rode, Dr. jur. Hans M.W.: «Genealogie der Familie Rode» (Hamburg 1909). Denne med vakker og tydelig håndskrift, på tysk skrevne publikasjon finnes bl.a. på Drammens Folkebibliotek. Den er ikke paginert, men på den 36. side behandles «Zweig Hans Henrik»: Hans Henrik Rode (1767 [Fredrikshald?]-1830 på Hellerud i Aker), «1890 Kapitän im Holstein. Infanterieregiment und Adjutants des Prinzen Friedrich von Hessen, 1803 Generaladjutant-Leutnant. 1800-1808 Lehrer und Inspektionsoffizier beim Militärinstitut in Rendsburg. 1808 Major und Oberadjutant, 1809 Oberstleutnant, geht mit Prinz Friedrich von Hessen nach Norwegen. J. [Jahr - eller snarere Januar?] 1814 Kammerherr und Oberst, X. [oktober!] 1814 Generalkriegskommisar, Ritter des Schwedisch. Schwert-Ordens. / verm. Kopenhagen 20. XI. 1798 mit Charite Nicoline Holst * ebd. (?) 10. VI. 1778, + Kristiania 10. XI. 1863, angeblich [angivelig!] Tochter des Major Holst. Kinder:» 10 barn, bl.a. døtrene Henriette Nicoline Rode ~ i 1829 med presten Gustav Adolph Lammers og Withe Sophie (Sofie) Elise Fredrikke Rode (1821-1902) ~ i 1846 med Fredrik Emil »Ingstadt» (1809-1877), «Justitiarius am Obergericht zu Kristiania, Ritter des St. Olafs-Ordens..» (Denne Fr. Emil INGSTAD ble i et 1. ekteskap med Louise Cathrine Platou (1812-43) oldefar til ambassadør KAARE INGSTAD (1901-99), som utenriksminister Koht i 1942 hadde gitt stillingen som minister Arne Scheel i Berlins nye legasjonssekretær i 1938 (-1940, da Ingstad ble leg.sekr. i Stockholm. - Se også artikkelen om Hans Henrich Rode, hvorfra kan siteres: «Den 22. november 1809 ble prins Frederik av Hessen medlem av denne kommisjon og dro til Kristiania i følge med sin adjutant, oberstløytnant Hans Henrich Rode. Prins Frederik ble utnevnt til visestattholder, og Rode [til] hans overadjutant og generalkvartermesterløytnant. Dermed kom Hans Henrich Rode til å stå i første rekke blant de menn som skulle komme til å spille en viktig rolle under og etter unionsoppløsningen med Danmark.») Ifølge «Den Norske Frimurerorden • Matrikkel 2013», s. 678, var sogneprest i Drammen Per Auen Sveaas høygradsfrimurer dette år, 2013, nemlig av grad 10 i Landslogen (X LL) (huset ved siden av Stortinget, også tilholdssted for medlemmene av St. Olaus til den hvide Leopard). Sveaas er en ofte dyktig og svært flittig genealog, og han er også å finne på nettet, sveaas.net, hvor han bl.a. vier Charite Holsts etterkommere oppmerksomhet, skjønt hún oppføres som av ukjent herkomst. Han kaller henne for Charite «Wilhelmine» Holst, men er ellers overensstemmende med Rode m.h.t. fødselsdag og dødsdato. Men Rode bruker altså navnene Charite Nicoline Holst. Ifølge Finne-Grønns «Slegten Platou», s. 27, var denne Charite en uekte datter av arveprins Frederik. Men denne arveprinsen - synes de fleste personalhistorikere nå å ha blitt ganske enige om - kan ikke ha vært den kjødelige far til sine egne (anerkjente/offisielle) barn engang, farskapet tilskrives Frederik von Blücher[32]. Men da det eventuelle forhold til NN Holst fant sted, var jo arveprinsen en yngre mann - og kanskje mere viril - enn da Blücher kom inn i bildet... - Her på dette sted kan også siteres note 3 fra 6 Wikipedia-artikkelen «Scheel» om major Heinrich Otto v. Scheels (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Otto_von_Scheel ) datter av 1. ekteskap med Anna Catharina Fortling: «Dorothea Sophie Friederiche von Scheel (1790 Potsdam–1861 Cassel) var ugift og fra 1815 ‘Opdragerinde’ for prinsessene Karoline (1799-1854) og Marie av Hessen-Kassel (1804-88) (som ble gift i 1825 med Bernhard II av Sachsen-Meiningen), døtre av Wilhelm II 1821-31 kurfyrste av Hessen (1777-1847) og 1. hustru Auguste prinsesse av Prøyssen (Potsdam 1780- Kassel 1841), datter av kong Fredrik Vilhelm II av Preussen. Senere ble frøken Scheel hoffdame ved det kurhessiske hoff. Max Joachim Otto von S. (1862–1936) nedstammet fra hennes halvbror, prøyssisk oberstløytnant Heinrich Karl Friedrich von Scheel (1794–1850) og hustru, baronesse Therese Elisabeth Marie Schüler genannt von Sehnden (1795–1861), datter av general og friherre Ernst Julius Friedrich Schuler v. Senden (1753-1827) og Theodore Eva baronesse v. Schweinitz und Kutscheboritz (1773-).» Og den danske utenriksminister Ludwig Nicolaus Scheele (1796-1874) (sønn av Bendix Ferdinand SCHEEL og Martha C. E. Wiebel) ble i 1805 gift med Hans Christian Otto v. Gössel (1772-1837), 1806 kaptein, som var med prins Christian (VIII) i Norge og i 1822 ble oberstløytnant. Dennes bror, Friedrich Ludwig Christopher Gössel (1771-1841), døde ugift som generalmajor à la suite og sin slekts siste mann, etter i 1809 å ha blitt major og overkvartermester hos prins Frederik av Hessen-Kassel (1771 Gottorp-1845 ved Kiel) i Norge og 1810 «overkomplett Overadjutant i Generaladjutant-Staben». De to, Gössel og landgreven, den kommanderende general i Norge, som begge allerede vár frimurere, ble samtidig - den 15. des. 1810 - opptatt i St. Joh.s Logen St. Olaus til den hvide Leopard i Kristiania. Og Friedrich Ludwig Christopher Gössel (1771-1841) døde ugift som generalmajor à la suite og sin slekts siste mann, etter i 1809 å ha blitt major og overkvartermester hos prins Frederik av Hessen-Kassel (1771 Gottorp-1845 ved Kiel) i Norge og 1810 ’overkomplett Overadjutant i Generaladjutant-Staben’. Sveaas kjenner tydeligvis ikke noe som helst til foreldrene til Charite «Wilhelmine» Holst (10. juni 1778-10. nov. 1863 Kbh.), som han på sin nettside har oppført uten kjente foreldre, - men hvor har han så de korrekte personalia fra (helt i overensstemmelse med Rodes opplysninger)? - Minister Arne Scheels enke, Maria Mathilde født Smith, var opprørt over Kohts uttalelser til pressen og i egne skrifter om egen innsats og avdøde minister Scheels innsats under krigen, og i den forbindelse sanket hun sammen opplysninger til Kontrollkommisjonen. I et notat uttrykker hun forbauselse over «hvorfor?» Koht valgte å sende Ingstad til Berlin som ny legasjonssekretær i 1938 etter Sollieds avskjedigelse. Sollied var jo personalhistoriker med stor historisk kunnskap, og den nye legasjonssekretær, Kaare Ingstad (som heller IKKE var å anse som en tiltrengt militærattaché), var en bror av Helge Ingstad - og av Gunvor Ingstad (1897-1976), som i 1930 var blitt gift med heraldiker og arkivmann Hallvard Trætteberg (1898-1857)... Forøvrig var søskenflokken Ingstads foreldre stadsingeniør Olav Ingstad (1867-1958) og Olga Marie Qvam (1869-1946); og Olav var en sønn av Marcus Pløen Ingstad (1837-1918), prof., dr. jur. og formann i bestyrelsen for Otto Løvenskiolds legat, og Dorothea GREVE (1839-1927) (se Greve (slekt)), dtr. av Georg Døderlein Greve, sogneprest til Os, og Ulrikke Olava Olsen. Marcus var en helbror av Cath. Elis. Ingstad (1842-) (mor: Louise Cathrine Platou), som i 1869 ble gift med distriktslege Fr. Julius Bech Gude, hvis sønn Eivind Gude ble gift med Cecilie Schou EGEBERG: se Egeberg (slekt). Og han var en halvbror av Wilhelmine Sofie Ingstad (1846-1936) (mor: Withe Sophie Elise Fredrikke RODE), som i 1872 var blitt gift med h.r.adv. August Christian Baumann Bonnevie, og av h.r.adv. Hans Henrik Emil Ingstad (1852-1925), som i 1882 var blitt gift med Anastasia Lasson (1858-1940), dtr. av Christian Otto Carl Lasson og Alexandra Cathrine Henriette von Munthe af Morgenstierne, hvis fetter var sendemann (senere - i 1942 - ambassadør) i Washington, Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963), hvis søsterdatter Margaret Morgenstierne Garland Jayne (1912-) i 1938 ble gift med den senere doktor i psykologi Øyvind SKARD (1912-96), så personalsjef i Akergruppen og dir. i Norsk Arbeidsgiver Forening 1964-79, en bror av Sigmund Skard, som i 1933 var blitt utenriksminister Halvdan Kohts svigersønn!


  • °°°Rolfs, Claus Christian: »Geschichte des Kirchspiels und Fleckens Hoyer: Aus dem Baltischen Historischen Forschungsinstitut Kiel» (1926), men her er benyttet den tyske nyutgave av 2002 ved Herbert Matzen (den danske utgave heter: « Højer Sogns og Flækkes historie» [1998], på dansk ved Mette Bossen, Folmer Christiansen og Herbert Matzen). Sitat fra den danske utgaven, s. 206: «Omkring 1680 hed sognefogeden Hans Johann Heinrich von der Wisch som i 1674 blev gift med Anna Dorothea Ivers. ... / Von der Wisch var tillige digefoged og levede endnu i 1693...Han døde omkring 1700, og hans enke, Anna Dorothea von der Wisch, var kommet så langt ud i gæld, at hun den 6. februar 1700 blev erklæret konkurs. I en skrivelse til hertugen, underskrevet af ‘Afdøde Lauretten Preuszinns efterlatte børn og børnebørn og Johannes Langheim J.U.C.’ hedder det, at / ‘Anna Dorothea von der Wisch i Rudbøl har stor gæld til os vedrørende skyldnerindens beboelseshus på landet i Rudbøl, som hendes afdøde mand, Hans Hinrich von der Wisch den 15. mai 1680 købte af vor afdøde far og bedstefar Peter Preussen, afdød borgmester i Tønder, ... hvorunder jeg, Johann Langheim J.U.C. har en specialforskrivning på 7 demat land, dateret den 26. jan. 1699. Efter at enken den 6. februar 1700 mødte til ting sammen med sin ældste søn, Johann Bertram, har...’» osv. - S. 177f: Fedder Lund (1621 Højer sogn-1701 sst.), herredsfogd i Højer, eier av Gørrismark og kirkeverge: «Datteren Helene, født 1663, blev den 26. oktober 1680 gift med Bendix Heseler, landfoged i Bøking herred, senere kogsinspektør i Christian Albrechts Kog og ejer af Feddershagen. En anden datter, Anna Catharina, var gift tre gange. 1. [gang] med Hein Sönnichsen på Nienhof i Brunoddekog: ‘Jomfru Anna Catharina Lundt, min højt værdsatte høje veninde og svigerinde har 1. søndag efter trinitatis 1676 holdt bryllup med hr. Hein Sönnichsen’. (Højer kirkebog). Han døde i 1686; ægteskabet var barnløst. I kirken i Nykirke er der en barok fontehimmel over døbefonten ligesom den i Højer; den er en gave fra dette ægtepar og bærer familien Lunds våben, jordklode med kors, og Hein Sönnichsens våben med indskriften: ‘1688, fredag før 2. søndag efter påske, er hun blevet gift [2. gang] med den højædle hr. Friedrich Hauzsman fra Segeberg, Hans Majestæts ritmester og tolder i Ribe, og har fredag før 1. søndag i fasten 1689 født en søn, som er blevet døbt med navnet Ulderich Friedrich’. Denne anden mand var en søn af amtsforvalter Daniel Hausmann i Segeberg og Margarethe von Pape. En bror til ham, Caspar Hermann Hausmann [se Caspar Herman Hausmann], døde 1718 som general i Norge. Friedrich Hausmann døde imidlertid snart efter sønnens fødsel af de sår, han havde pådraget sig ved branden i operahuset i København den 19. april 1689. I Højers gamle kirkebog hedder det: ‘Denne fru Anna Catharinas ægtemand hr. Friedrich Hauszmann blev hårdt såret ved branden i København og døde snart efter’. / ... / 3. gang blev hun den 18. februar 1690 gift med amtsforvalter Jens Christensen i Ribe. Denne var meget velhavende og fik den 3. december 1692 ‘for sig og hustru samt arvinger brev på at nyde lige privilegier med adelen og Københavns borgere på hans jordegods, ikke alene på hans hovedgård Steensgaard på Fyn...’ Tillige fik han tilladelse til, at hans gård ‘Ondaften’ ved Ribe fremtidig måtte hedde ‘Lundsgaard’, åbenbart efter hans kones familienavn. / ... Med sin anden hustru, Anna Catharina Lund [+ 1693], havde han en eneste søn Friedrich Hein, der blev døbt den 17. december 1691. Dobbeltnavnet Friedrich Hein er vel valgt til minde om de to første mænd Hein Sønnichsen og Friedrich Hausmann. [Se Hausmann (utdypende artikkel)! Se også Lasson, særlig note 1 under «Noter til litteraturlista».] Friedrich Hein var en dygtig forretningsmand, og den faderlige besiddelse Steensgaard, som han [s. 179:] generhvervede 1712, fik han igen bragt på fode. 1721 blev han kancelliråd, 1734 justisråd og 1745 etatsråd. Han døde 1751. Hans enke Susanne, født Brahe, oprettede for sin afdøde mands formue godserne Hvedholm, Steensgaard og Østrupgaard. Hendes bror oberstløjtnant Preben Brahe fik stamhuset Hvedholm, og i 1761 stiftede hun det Bille-Braheske Fideicommis til fordel for sin brors efterkommere, da hun selv ingen børn havde. / Senere blev Hvedholm ophøjet til et grevskab under navnet Brahesminde. Til Susanne Brahes forfædre hørte rigsråd Jørgen Steensen Brahe og den bekendte astronom Tycho Brahe... / Fedder Lunds yngste datter, Catharina, blev den 10. september 1690 gift med hertugens sekretær, senere landskriver Christian Bahr... / ... / Efter sit giftermål boede han [Bahr] først i Slesvig, men efter sin udnævnelse til landskriver i Tønder, ... Landskriver var han i hvert fald allerede i 1696...og den 17. juni samme år fik ‘hr. landskriveren’ en søn døbt, hvorved Johann [s. 179:] Ludwig von Pincier, baron von Königstein [!], landfoged Bendix Häseler og fru Elisabeth Sophie Sägerin var faddere... / ... / Da Dagebøl kog blev inddiget i 1704, fik baron von Königstein 180 demat, landskriver Bahr 80 demat og lensfoged Jes Christensen på Dagebøl 40 demat som særlig begunstigelse. Men da baronen i 1709 faldt i unåde, blev hans gård i Christian Albrechts Kog solgt af rentekammeret tillige med gården i Dagebøl kog. Denne sidste købte landskriver Bahr sammen med inspektør Christensen og andre interessenter i Dagebøl kog for 8500 rthr. Denne handel fik tragiske følger for køberne, især for landskriveren og hans enke; for da den hidtil hertugelige del af Slesvig kom under kongens herredømme, fik baron von Königstein, som i mellemtiden var gået i kongens tjeneste [!], alle sine godser tilbage, også de nævte gårde, uden at der var tale om erstatning til køberne.» - Se både Burenius (utdypende artikkel) (Pincier-genealogi) og Krag på Jylland (slekt): under Mogens Krag (1673-1723): «Søskenparet v. Massows stefar var Johann Ludwig Pincier v. Königstein, hvis søster Margareta Elis. Pincier (1661-1731) ~ 1683 med Magnus Wedderkop (1637 Husum-1721 Hamburg)!» Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wedderkop_(Adelsgeschlecht).


  • °°°Sastrow, Bartholomäus: «Bartholomäi Sastrowen Herkommen, Geburt und Lauff seines gantzen Lebens.» (1595; og 1823/24:) 1. bis 3. Band. Hrsg. v. Gottlieb Christian Friedrich Mohnike. Greifswald: Universitäts Buchhandlung. Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bartholomäus_Sastrow : Her finnes lenker til de tre bindene! Se gjerne også https://www.grin.com/document/385373. (Bartholomäus SASTROWS mor, Anna Schmiterlow [+ 3. juli 1549], var en datter av Bartholomäus SMITERLOW [+ 1495] og Magdalena Quant, datter av Peter QUANT [+ 1506] og Barbara Kannengeter og gift 2. gang med Casten [Christian] Schwarz [før 1503-1540], rådsherre. Hans bror, Nicolaus Smiterlow [+ 1539], borgermester i Stralsund, ble i 1498 gift med Gesa v. Lübeck, hvis mor var Catharina Blome: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Nikolaus_Smiterlow ! Se også https://www.adelsvapen.com/genealogi/Schmiterlöw_nr_1768.) Bind 1, s. 22: «Anno M.D.XVII. in Vigilia nativitatis Mariae ist meine’ Schwester • A n n a, Herrn • P e t e r • F r u b o s e n, Burgermeisters zum Gripswalde, nachgelassene Wittwe, geboren, unnd Anno 94, als sie 77 Jhar alt gewesen, den 16. Augusti gestorben; hat 4 Sohns, Doctorem • P e t r u m, • M a t t h a e u m, • N i c o l a u m • unnd • D a n i e l, auch Dõchter Kinder hinder sich verlassen.» I tysk Wikipedias liste over borgermestere i Greifswald, kalles Peter «Frobosen» for Peter Frobose, 1559-1580 borgermester i Greifswald: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Bürgermeister_von_Greifswald ! Og kanskje nedstammet Nicklas Froböse, fodermarskal (med ansvar for fór i stallene), fra én av disse 4 nevnte sønner Peter, Mattheus, Nicolai eller Daniel Frobose? Denne «fodermarskal» ble far til Christian Ernst Froböse: Jfr. Løwencron (Piper), selve stamtavlen: «1) Magdalena Sibylla Baltzar (Kronborg 1643-1670 Majbølgård), som den 11. okt. 1663 ble gift i Sønderborg med hoffråd Anthon Günther Thu(e)r i Nordborg, hvis datter Lucia Maria Thur døde 1731 på VANDLINGGÅRD, SOM HENNES MANN (FROBÖSE) HADDE KJØPT I 1716 - vel av en arving av (eller fra dødsboet etter) Anna Margrethe Freiin Kielman v. Kielmansegg (1667-1705), fra 1702 enke etter Hans HARTMANN v. ERFFA og selv død bare 3 år etter mannen; i hvert fall hadde baronessen så sent som i 1705, det samme år hun døde, kjøpt Vandlinggård av storkansler Reventlow! - Lucia Maria Thur ble altså gift med Christian Ernst Froböse (ant. f. 22. feb. 1647 i Slesvig-1723 Vandlinggd.), 1682 kommandant og landvogt på Helgoland, 1684 ved Sekvestrasjonen arrestert av danskene, 1689 gjeninnsatt, oppholdt seg i 1699 på Nübbell, 1701-7 forpakter av Friedrichshof og Helved på Als og 1707-13 forp. av Nordborg ladegård og Augustenhof»! Kanskje - men altså bare kanskje - vil det også kunne vise seg, at nettopp den Claus (= Nicolai) Froböse, rådmann i Rendsburg, som ble gift med NN Ahrens, datter av NN AHRENS og Cille Gude, var av denne slekt Frobose fra Greifswald? Se s. 1 (Cille GUDE) samt øverst på s. 2, «Anmerkung» 6, hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2013/12/gude_sr.pdf.

•••#NB 1: Stamtavle finnes hér: https://books.google.no/books+NICOLAUS SASTROW&ANNA SCHMITERLOWS etterkommere, hvor bl.a. står oppført sønnen Bartholomäus Sastrow, som i sitt 1. ekteskap (~ 1551) med Catharina Frobösen (21. aug. 1520-7. feb. 1603) bl.a. fikk datteren Katharina Sastrow, som 1. gang ble gift med Jürgen v. Stein og 2. gang med Heinrich Gottschalk (+ 12. april 1644, 86 år gammel), «Ratsverw. 1596», hvis sønn av 1. ekteskap, Heinrich v. Stein (+ aug. 1630), rådsherre i Greifswald 1630, ble gift med Ilsabe v. Braun, datter av Joachim v. BRAUN (+ 1606), rådsherre, og Gertrud Hagemeister, datter av Mathias (Mattias) HAGEMEISTER, rådmann i Stralsund, og Gertrud Schwarte: se tabell 16 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Braun_nr_2347! Se dessuten flere steder, kanskje særlig her ovenfor under Larsen:1965, det 3. NB!

•••#NB 2: Gertrud HAGEMEISTER var altså en datter av Mattias HAGEMEISTER (ca. 1520 Grimmen—87 Stralsund), rådsherre i Stralsund, og Gertrud (Gesa) Schwartze (Schwarte) (ca. 1522 Stralsund-84 sst.), hvis mor var Catharina Wulf, en datter av Arend WULF (1453-1508 Stralsund) og NN (tidligere angivelse: Geseke) Schele (1460 Kiel-1543 Kiel): se https://www.geni.com/people/Geseke-Wulf/6000000138758810864)! Og ovennevnte Heinrich v. STEINS hustru, Ilsabe v. BRAUN (+ 1629), var en søster av Anna v. Braun, som ble gift med Franz Brandenburg, «Altermanns der Brauercompagnie zu Stralsund», en sønn av Joachim BRANDENBURG (1557-) og Margareta Ladewig! Deres sønn, Baltazar Brandenburg (1609 Stralsund-73 sst.), ble i ekteskap med Dorothea Buchow (+ 1685) (mor: Anna Andrae) far til bl.a. Anna Dorothea Brandenburg (1652 Stralsund-1732 Stockholm), som ble gift 2. gang med Caspar Nettelbladt (1658 Rostock-1726 Stockholm) (mor: Cath. Elis. Thurmann): se https://sok.riksarkivet.se/sbl/mobil/Artikel/8855! Se utdypende BRANDENBURG-genealogi under Larsen:1965, det 7. og 8. NB!

•••#NB 3: Gesa v. LÜBECKS datter, Barbara Smiterlow (ca. 150X Stralsund-), ble gift ca. 154X i Stralsund med Zütfeld (Zuttfeld) Hoyer (ca. 1506 Stralsund-), hvis datter, Barbara Hoyer (ca. 1545-), ble gift i 1566 med Christian Buchow (ca. 1579-ca. 1618), rådsherre, forstander for St. Jürgen-hospitalet i Stralsund, hvis A) datter, Dorothea Buchow (+ 1679 Stralsund), ble gift 2. gang med Martin Schlichtkrull, hvis datter, Barbara Schlichtkrull (+ 1652), ble gift med Hermann v. Wolffradt (mor: Dorothea Nechelin), enkemann etter Ilsabe Brunst. I sitt 1. ekteskap med David Tanck (Wismar-1673 Stralsund) hadde denne Barbara SCHLICHTKRULL blitt mor til Dorothea Tanck (Tancke, Tank), som i 1639 ble gift med Hans (Johann) Sche(e)le (1625 Stralsund-68) (mor: Barbara Paul), rådsherre i Stralsund 1655, 1656 «Provisor an St. Annen u. Brigitten»! Og hvis B) datter Gertrud Buchow ~ Christoph Heroldt; og hvis C) sønn, Carsten II Buchow, ble gift med Anna Bestenbostel, datter av Conrad BESTENBOSTEL og mor til Zittfeld Buchau (+ 14. jan. 1645), som ble gift med Anna Catharina v. Spreckelsen (1681 Hamburg-1743), som ble gift 2. gang med Johann Rumpf (1665 Hamburg-1718): se her ovenfor i litteraturlisten under Larsen:1965, det 8. NB!

•••#NB 4: Interessant er det også, at Magdalena QUANT i sitt 2. ekteskap med rådsherren Casten (Christian) Schwarz hadde flere barn, bl.a. datteren Barbara Schwarz (åpenbart oppkalt etter sin mormor Barbara Kannengeter), som ble gift med Bertram Schmieterlow (mor: Gesa v. Lubeck!), rådsherre, borgermester i Greifswald, hvis datter, Barbara Smiterlow, ble gift med Georg Lange (1513-1603) (se https://www.geneagraphie.com/pedigree.php?personID=I414859&tree=1), sønn av Johann LANGE og Anna Brun og far til Magdalene Lange (1556-1624), som ble gift med Anton Hartmann (1554-1638), hvis sønn, Christian (Carsten) Hartmann (1601-7. des. 1668 Greifswald), ble gift med Margarete Bünsow, datter av Christoph BÜNSOW (1556-1626) og Ilsabe Völschow og mor til A) datteren Maria Margaretha Hartmann (+ 1658), som ble gift i 1656 med Gualter Greigh adlet v. Greiggenschild (1662 Wolgast-92 Greifswald) (se https://www.geni.com/people/Gualter-von-Greiggenschildt/6000000024502363833), som ble gift 2. gang med Anna Gerdes (se https://www.geni.com/people/Anna-von-Greiggenschildt/6000000024502017529), hvis mor var Elisabeth v. Mevius, datter av Friedrich v. MEVIUS (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Mevius !) og Elisabeth Rhaw; og til B) sønnen Matthias (adlet) v. Hartmannsdorff (1641-90 Wismar) (se https://www.geni.com/people/Mattias-von-Hartmansdorff/6000000005250483978 ), som ble gift med Christine Eleonore v. Faltzburg (1647-92 Stettin): se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Faltzburg_nr_438! (Se også https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Mobil/Artikel/15131!) Elisabeth v. MEVIUS var også mor til Jacob Gerdes(1641 Greifswald-1707 Wismar) (se https://www.geni.com/people/Jakob-Gerdes/6000000024501915699), advokat og prokurator ved Tribunalet i Wismar, som ble gift med Margrete Scheel (1646-), datter av NN! Dr. Jacob Gerdes, «Advokat und Prokurator», se s. 264, 313, 314, 656, 751 (og dessuten qua «Prokurator» MANGE andre steder: se reg. på s. 1870) i «Akten des Schwedischen Tribunals zu Wismar im Niedersächsischen Landesarchiv – Staatsarchiv Stade – Herzogtümer Bremen und Verden 1653 – 1715», i: Veröffentlichungen der Niedersächsischen Archivverwaltung Das Niedersächsische Landesarchiv und seine Bestände Band 3 (Hannover 2012) hér: https://nla.niedersachsen.de/download/90445! Se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Wismar; og se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Greifswald. Forøvrig omtales flere medlemmer av (den ikke mangetallige) slekten v. Mevius under Becker-Christensen:1988, det 4. NB! - i forbindelse med KOHLBLATT/FAUST-genealogi etc.!

•••#NB 5: Like interessant er det, at denne i det 4. NB omtalte Magdalena QUANT, var en datter av Peter Quant (+ 1506) og Barbara (Anna) Kannengeter, hvis brordatter, Elisabeth Kannengeter (1474 Greifswald-1551 sst.) (mor: Marg. v. Tessin: se https://www.geni.com/people/Margrethe-von-Tessin/6000000031346710828), var gift med Gregor Grenwald, javel - men også med Peter Han(n)emann: se https://www.geni.com/people/Peter-I-Hanemann-Hannemann/6000000051986543899! Det store spørsmål - også av spesiell betydning for nærværende artikkel «Scheel(e)» - som så reiser seg, er om det hér finnes en genealogisk forbindelse til Lütke (= Ludwig!) Hannemann (se https://www.geni.com/people/Lütke-Hannemann/6000000011241987164) i Krempe, som ble gift med en Margrethe Lange!? Og fra hvem Anna Hannemann, hustruen til Heinrich Reimers (6. okt. 1600 Großenwiehe-4. mars 1657 Lindeved gods) nedstammet (se https://www.geni.com/people/Heinrich-Reimers/6000000005049853271). Og han, Heinrich REIMERS, var vel en bror av slekten SCHEELS stammor Magdalene Scheel født Reimers (ca. 1609 «Tiselholt» [?!]—4. mars 1665 Kolding): se https://www.geni.com/people/Magdalene-Reimers/6000000001504816877! Ja, en rekke indisier tyder på at Magdalene REIMERS var en søster av denne Heinrich (se diverse steder i nærværende litteraturliste, men kanskje først og fremst under Larsen:1965, selve hovedteksten, hvor det forøvrig også kommes inn på, at Magdalene Reimers i litteraturen også ble født i «1600» - og i så fall kunne ha vært en tvillingsøster av Heinrich. Men dette fødselsåret 1630 [uten nærmere angivelse av dag og måned!] kan jo også ha vært en «plantet» opplysning for å lede tankene bort [!] fra den mulighet, at Magdalene Scheel født Reimers skulle kunne ha vært en søster av Heinrich)! En slik villedende «opplysning» ville i så fall måtte sies å ha vært i overensstemmelse med Axel Scheels mange fremførte indisier for at slekten Scheels sanne genealogi er blitt bevisst TILSLØRT i forbindelse med et visst barn av Christian Gyldenløve - men mest sannsynlig med 2. hustru Dorothea Krag, nemlig i følgende artikkel: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/ (oppført Scheel:2017 her like nedenfor)! (Se forøvrig et stort og neppe fullstendig utforsket kildemateriale m.h.t. Stralsund-genealogi hér: https://www.rambow.de/stralsunder-stammtafeln.html.) Og Elisabeth KANNENGETERS søster, Gertrude Jacobsdatter Kannengeter (1456 Greifswald-1556 Anklam), ble gift 2. gang (!) med Arild Wincke (Vincke) (1465-), hvis sønn var Hans Arildsen Wincke (ca. 1490 i Pommern-1542 KØBENHAVN) (se https://www.geni.com/people/Rådmann-Hans-Wincke/6000000007232565798!), rådmann og byfogd i Kbh.: se litteraturlisten her ovenfor under Larsen:1965, det 3. NB! Og 1. gang (!) hadde Gertrude KANNENGETER blitt gift i 1470 med Johann Fink, rådsherre og borgermester i Anklam, hvis datter, Elisabeth Johannesdatter Fink (Finck) (før ca. 1480 Anklam-1540 sst.), ble gift før 1490 med Martin Braun (ca. 1460 Anklam-etter 1546 sst.), 1525 rådsherre og 1536-46 borgermester i Anklam, hvis sønn, Baltzar (keiserlig adlet) v. Braun (1491 Anklam-1575 Stralsund) (se nettside med mange opplysninger hér: https://www.geni.com/people/Baltzar-von-Braun/6000000003852128631!) (~ 2° Anna Mellentin), ble gift 1. gang med Anna Grubbe (ca. 1520 Stralsund-1569 sst.), datter av Peter GRUBBE (1490 Stralsund-1563), rådsherre i Stralsund, og Catharina Scheele (ca. 1499-)!

•••# NB 6: Se interessant REIMERS-/HANNEMANN-genealogi hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2013/10/gevers_sf.pdf. Se dessuten utfyllende opplysninger hér: https://gedbas.genealogy.net/person/show/1146160910. Altså: Kan Lütke (Ludwig) HANNEMANN, kjøpmann i Krempe (som var gift med Marg. Lange) ha vært en bror av Anna Hannemann (+ før 1578), som ble gift med Johann Eggers (+ i Hamburg i 1562), 1548 «Oberalter» (overeldste)? (Hun kunne vel kanskje heller ha vært en DATTER av Lütke HANNEMANN og Margrethe Lange?) Og dessuten: Lütke HANNEMANN og Margrethe LANGES dokumenterte sønn, Claus Hannemann (født i Krempe!), ble i ekteskap med Thalia Poppen (som ble født på godset Borsfleth, og som kjøpte hus i Krempe i 1592 av Harmen Junge!) far til Ludwig Hannemann (omkr. 1570 Krempe-), kjøpmann og «Altbürger» i Krempe, som i ekteskap med Anna Eggen (eller Eggers, datter av Peter EGGERS i Sommerland, vel = Peter Egge, som var gift med Anna Fürchtenicht) (o. 1580 Kollmar Kr. Steinburg-1630) ble svigerfar til Wilhelm Arrien og til Heinrich Reimers (mor: Wibecke Pflug!) (født o. 1554 på «Schloss» Breitenburg-): Var denne Thalia POPPEN identisk med den NN, som var gift med Nicolaus (Claus) Hannemann, borgermester i Wilster? Denne borgermester HANNEMANN hadde ihvertfall en datter, Alheit Hannemann (1540-etter 80 Wilster), som ble gift 1. gang med Martin Görries, diakon i Wilster, hvis datter, Anna Görries ([1567]-1624/25 Wilster), ble gift i Wilster i 1587 med Michael Boie (Boye) (1559 Brunsbüttel-1626 Wilster), prest i Wilster, som ble gift 2. gang i 1626 med Christine Schele (Scheel), datter av rådmann i Wilster Peter SCHELE! Ifølge Jens Kirchhoff, 19.02.2014: «Stammfolge Gevers, Tode, Siebe, Görries» (se lenke her ovenfor), var Anna Görries (~ 1587 Michael Boie [~ 1626 Christine Scheel]) antagelig en datter av Martin GÖRRIES, diakon i WILSTER, og Alheit Hannemann. Og sikkert var Anna GÖRRIES en søster av Heinrich Nikolaus (!) Görries (Jürgensen, Gorges, Görges) (o. 1560 Itzehoe-1629 Neuenburg), 1582 mag., pastor i Wilster 1559-1625 og gift o. 1600 med Wolber Siebe, hvis søster, Elsabe Siebe, ble gift med Henning Boye (mor: Abel Junge), hvis datter, Abel Boye (1592 Itzehoe-1649 Wilster) ~ 1611 Albert Francke (1574 Wilster-1646 sst.), borgermester i Wilster, en sønn av Reimer FRANCKE, rådsherre i Wilster, og Cath. Finck, datter av Carsten FINCK, rådsherre i Wilster. I Fra Hausmann (utdypende artikkel) kan siteres eller gjengis lett revidert (og derfor uten anførselstegn): Henrich Reimers, som altså fra 1613 sto i Gerhard (Gert) greve Rantzau til Breitenburg og Lindewitts tjeneste som kammertjener og sekretær, kan ha vært en svoger av Heinrich Scheel, noe som bl.a. passer godt med, at Anna Hannemanns søster CÄCILIE HANNEMANN ble gift (ant. i 1630) med Wilhelm Arrien (født i Krempe som sønn av Johann ARRIEN i Krempe), kgl. proviantkommissær i Glückstadt, som ble gift 2. gang i 1663 med Anne Marie Zachow (1620-1681), datter av Hans ZACHOW, fyrstelig holsteinsk hoff- og felttrompetist på Gottorp, og gift 2. gang i 1643 med Flensburg-amtmann Cay von Ahlefeldts godsforvalter på Övelgönne, dr. Ernst von Felden/vom Felde (1616 Halle/Sachsen-1662 Kolmar) (se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/06/felden_sf.pdf, en stamtavle, hvor Ernst von Feldens 1. hustru, som vel var Anna Catharine v. Stöcken d.e., er blitt utelatt: se nedenfor snart; se dernest ekteskapet v. Felden/Suhms. 4. av 12 i Jens Kirchhoff: «Stammfolge Suhm aus Kiel» hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/suhm_sf.pdf) (~ 1° Anna Catharine v. Stöcken d.e., hvis datter, Anna Catharina v. Felden [+ 1673], ble gift i 1660 på Övelgönne med Heinrich v. Stöcken til Pederstrup på Lolland [1631-1681 i Kolding i det samme år, som han fikk våpenbrev]: se atter «Scheel (utdypende artikkel)», men denne gang i selve stamtavlen [og hvor i tavlen: se nedenfor snart])! Med sin 2. hustru, Anne Marie Zachow, fikk Ernst v. FELDEN to barn: 1) Christian Burchard v. Felden (+1708), som også fikk kgl. våpenbrev (i 1689), og som etterfulgte Johann v. Oetken (jfr. SUHM- og v. MÜNNICH-genealogi og se https://www.geni.com/people/Johann-von-Oetken/6000000025499203358!) som landrentemester («Landrentmeister») i Oldenborg og Delmenhorst (i Danmarks Adels Aarbog av 1941 sies feilaktig Anna Cath. v. Stöcken d.e. å ha vært hans mor! - og kanskje er dette, årbokens feilopplysninger, den opprinnelige årsak til at det i Kirchhoffs stamtavle hevdes, , at Ernst vom Felde bare var gift med Anne Marie Zachow, som følgelig er blitt oppført som mor til alle vom FELDES barn!?), hvis sønn, Christian Burchard v. Felden (+ 1708), ble gift med Anna Catharina v. Stöcken (1664-1733), datter av Christian v. STÖCKEN og Marg. Grave: se atter Scheel (utdypende artikkel) (LEMMING-genealogi i selve stamtavlen - og sst. under Cathrine Magdalene Scheel [1715-90]); og 2) Margareta Dorothea von Felden (1648-1711), som i 1662 ble gift med Henrich Valentinsen von Suhm, hvis sønn Burchard v. Suhm ble gift med Gesilla v. Brüggemann: se Hausmann (utdypende artikkel)! Og ovennevnte Peter I HANNEMANN (før 1497-etter 1527) (se https://www.geneagraphie.com/getperson.php?personID=I617883&tree=1)og Elisabeth Kannengeter (1474 Greifswald-1551 sst.) hadde to døtre, Anna Hannemann, som ble gift med Paul von Lepel (ca. 1496-1576), og Margarethe Hannemann (+ etter 1570), som ble gift med Henning Völschow (+ etter 1570), hvis datter, Anna Völschow (+ 1577 Greifswald), ble gift med Jürgen Schwarz (+ 1596 Greifswald), hvis datter Katharina Schwarz ble gift med Valentin Völschow, en sønn av Johann VÖLSCHOW (+ 1588 Greifswald) og (~ 1560) Margarethe v. Lepel, hvis mor var nettopp Anna Hannemann! Og Valentin VÖLSCHOWS datter med Katharina Schwarz, Anna Völschow (+ 1623 i Stralsund), ble gift i 1611 med Joachim Hagemeister, hvis sønn, rådsherren Johann Hagemeister (1612 Stralsund-76 sst.) (~ 2° i 1631 med Anna Pehwes!), ble gift 1. gang i 1658 i Stralsund med Barbara v. Buchow (+ 1708), hvis datter, Anna Hagemeister (1661-90), ble gift i 1677 med Christian Charisius (1647 Frankfurt-97 Stralsund)!


  • °°°Scheel, dr. jur. Anton Wilhelm, Geheimeconferentsraad og Generalauditør: «Stamtavle over en Familie Scheel, med et Tillæg, omfattende nogle cognatiske Sidelinier» (Kbh. 1870), utlagt på nettet her: https://dis-danmark.dk/bibliotek/911033.pdf



  • °°°Scheel, Christian Fredrik: «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» (3 utg., 2011).


  • °°°Scheel, Byfogd Jørgen: «Slekten Scheel • Et utvalg dokumenter og beretninger til belysning av slektens historie» (Oslo 1948).


  • °°°Schele, Georg Victor Friedrich Diedrich Freiherrn von, Herrn zu Schelenburg und Alt-Schledehausen: «Geschichte des Geschlechts der Freiherrn von Schele auf Schelenburg von den ältesten Zeiten bis zum Jahre 1774 • Erster Theil bis 1396» (Hannover 1829) samt del II. (Også en 3. del hører til verket, en fortsettelse av 1847 av Ludwig Ernst Unico Georg Freiherrn von Schele, utgitt på Schelenburg, Osnabrück.) Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_von_Schele . Den 2. del innledes med Georg v. SCHELES korrekte (!) våpenbeskrivelse: «Ein in vier Quartiere getheilter Schild. Im ersten und dritten das S c h e l e n s c h e Schildzeichen, ein goldenes Kreuz mit dem Turnier-Kragen vereinigt, im rothen Felde. Im zweiten und vierten, die S c h l e d e h a u s i s c h e n drei schwarzen Wolfsangeln im goldenen Felde. / Zum Helmschmuck auf dem gekrönten Helme vom S c h e l e n s c h e n Wappen, ein rother Schaft, mit einem Busch von Pfauenfedern; zu jeder Seite, Einen der S c h l e d e h a u s i s c h e n Wolfsangeln, als Helmschmuck dieses letzteren Wappens.» Det paradoksale i denne beskrivelsen er at friherren er noe for fri i sin nummerering av feltene; i hvert fall heter det etter dagens heraldiske regler, at det firdelte våpen i FØRSTE og FJERDE (!) felt viser de scheleske våpenfigurer. Men det vesentlige er, at Georg v. Schele i 1829 gir den korrekte beskrivelse av våpenfigurene, skjønt man siden i litteraturen – og på nettet! – stort sett bare gjenfinner beskrivelser og billedlige gjengivelser av det FORVANSKEDE våpen: «et fallgitter»!


  • °°°Schubert, Friedrich Hermann: «Ludwig Camerarius (1573-1651) • Eine Biographie. Die Pfälzische Exilregierung im Dreißigjährigen Krieg • Ein Beitrag zur Geschichte des politischen Protestantismus», 2. Auflage Mit Beiträgen zu Leben und Werk des Verfassers / Herausgegeben von Anton Schindling unter Mitarbeit von Markus Gerstmeier (1954/2013 Aschendorff Verlag). Se https://www.deutsche-biographie.de/sfz60836.html. Se også denne engelske biografi: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Camerarius. Og se dessuten her ovenfor under Müller:1884, hvor Camerarius omtales og hvor det finnes lenke til en svensk leksikonartikkel om ham.



  • °°° Scriverius, Dieter: «Die weltliche Regierung des Mindener Stiftes von 1140 bis 1397 • Dissertation zur Erlangung der Doktorwürde der Philosophischen Fakultät der Universität Hamburg» (Hamburg 1966). Sammen med bind 2 er dette verk det viktigste i sitt slag, og for slekten Schele dictus Luscus er begge bind av spesiell interesse, da disse på en ny måte (eiendomsoverdragelser i det mindenske) dokumenterer den genealogiske sammenheng mellom slekten Schele i Minden og den osnabrückiske avgrening av samme slekt (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schele ), som atter er godt dokumentert i bl.a. to friherrer v. SCHELES slektshistoriske bøker. Se https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/portal/Internet/finde/langDatensatz.php?urlID=203&url_tabelle=tab_literatur (hvor også lenke til «Karten» [kart]).


  • °°°Scriverius, Dieter: «Die weltliche Regierung des Mindener Stiftes von 1140 bis 1397 • Band 2 • Lage und Geschichte des bischöflichen Lehnguts» (Marburg 1974).


  • °°°Severin, Lars A.: «Zu den Familien Scheele, Gottberg, Zuhm und Behr • Ein pommerscher genealogischer Adelsexkurs unter schwedischem ‘Vorzeichen’». I: Pommerscher Greif e. V., Band 12, Jg 53-55 (2006-2009),Sedina-Archiv, nærmere bestemt: Heft 1/2007, S. 28-43. Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Joachim_Scheel (hvor lenke videre til «Gottberg»); se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Zuhm_(Adelsgeschlecht). Se endelig https://de.m.wikipedia.org/wiki/Behr_(Adelsgeschlecht). - S. 37 (tekst til illustrasjon av våpen): «Wappen v. Behr-Bandelin / Schild: in Weiß ein aufgerichteter, nach links gewandter schwarzer Bär / Helm: mit schwarz-weißen Decken, zwei abgewendete weiße Gänsehälse / Quelle: GHdA Adelslexikon, Bd. 1 (A.-Bon), Limburg a. d. Lahn 1972». - Finn Holbek skriver (hér [besøkt 20. mai 2022:] https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I101642&tree=2) i et av sine «Notater», men villedende: «Preben von Ahnens mor var Anna von Zuhm, dotter till till [sic] Erich von Zuhm auf Üzelitz, godsägare och ryttmästare i svensk tjänst. / Ref.: Bohlen, Julius von, Geschichte des adlichen, freiherrlichen und gräflichen Geschlechts von Krassow, 1852 s 28 not 1. [1]» Og under «Kilder» note 1: «[S8] Webmasters Noter, @ Erik von Ahn, 31 jul. 2022.» Men nå er det dessverre slik, at Julius von Bohlen ikke har skrevet et ord i aktuelle fotnote 1 på s. 28-30 om at den Erich von Zuhm til Üselitz, som det av kronologiske grunner må være snakk om her, var «ryttmästare i svensk tjänst», nei, han nevner ikke noen rittmester Erich v. Zuhm i det hele tatt i fotnoten! Men i Severins artikkel, derimot, nevnes en Erich von Zuhm (1593 [!]-19. aug. 1644), «schwedischer Rittmeister, Herr auf Üselitz, Grabow und Poseritz, som den 17. feb. 1624 ble gift med «Margarethe/Elisabeth v. BEHR, + nach 1647, T. v. Claus v. BEHR und Margaretha v. LEPEL»! Og denne Erich var en sønn av Pribbert v. Zuhm (ca. 1550-før slutten av 1616), fyrstelig hoffmarskall til Wolgast, herre til Üselitz, Grabow og Poseritz, og (~ 5. mars 1590) Elisabeth Maria v. Normann av huset Tribbitz (+ 21. mars 1630), datter av Christoph v. NORMANN og Margarethe v. Schwerin. Og denne Pribbert v. ZUHMS far var ERICH v. Zuhm (før 1500-etter 20. jan. 1572), herre til Poseritz på Rügen, 1561 belent med Gudderitz; og «die Zuhm’schen Erbgüter Gudderitz und Varnkevitz auf Rügen, nebst einen Anteil im Werder, die Bug genannt, vertauscht er am 20.01.1572 vertraglich mit Herzog Ernst Ludwig v. POMMERN. Er begründet damit das Haus Üselitz, welches mit [s. 36:] seinen Urenkeln zumindest auf Rügen erlischt. 1644 wurde Üselitz an die Familie v. AHNEN verpfändet, 1664 erhielten die v. PUTBUS das Gut als Gnadenlehen von der schwedischen Regierung zugesprochen.» Og DENNE Erich v. Zuhm var gift 1. gang med Catharina v. Segebaden av huset Koosdorf (ca. 1500-), datter av Albrecht (Waldemar) v. SEGEBADEN og Catharina (Taleke) v. Kaak av huset Silenz; og 2. gang ble han gift med Katharina v. Jasmund. Avkom: Av 1. ekteskap en datter Margarethe v. Zuhm (før 1530-senest 1626), som ble gift med Johann Scheele (Tribsees 1526-Wiek 15. juli 1600). Og av 2. ekteskap en sønn og en datter, nemlig nettopp nevnte Pribbert og datteren NN v. Zuhm, som ble gift med Heinrich v. Rhaden. - Så det sier seg selv, at Preben v. AHNEN, som ble født i 1606 på Rügen, ikke kan ha hatt en mor, Anna v. Zuhm, hvis foreldre var en svensk rittmester Erich v. Zuhm, som giftet seg i 1624 med Margarethe/Elisaberh v. Behr! Og ellers er det jo et ytterst begrenset utvalg «Erich’er» å trekke frem som den aktuelle far, da det kun er stamfaren eller grunnleggeren av huset Üselitz, Erich v. ZUHM (før 1590-etter 20. jan. 1572), som av kronologiske grunner kan være den sanne far til Anna v. Zuhm, datter av «Erich v. Zuhm auf Üselitz»!! Mere om denne fåtallige familie v. Zuhm av huset Üselitz finnes først og fremst i ovennevnte note 1, men også i litteraturlisten her ovenfor under Grinder-Hansen:2013 og under Larsen:1965, det 5. NB samt her nedenfor under Zdrenka:2002. Og den lange note 1 kan leses ved å gå til Bohlen:1853 i litteraturlisten her ovenfor, hvor det finnes lenke til både det aktuelle 1. bind av «Geschichte des adlichen, freiherrlichen und gräflichen Geschlechts von Krassow» og til det 2. bind «Urkundenbuch». Bemerk forøvrig at slekten v. Ahnens våpen i Danmark hadde et eselhode i skjoldet, men at det opprinnelige v.Ahnen-våpen hadde stor likhet med der senere av slekten Scheele brukte «Hirschkuh»-våpen: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ahnen_(Adelsgeschlecht)! Forøvrig opplyser Julius von Bohlen i omtalte note 1 på s. 29 om slekten v. Ahnen: «Um die Mitte des 15. Jahrhunderts bestand schon die • L i n i e • d e r • v. • A. • z u • G r. • D a t z o w. 1447 besaßen ‚Steffen unde Syuerd ghenomet de van Anen‘ dieses Gut. … Die ordentliche Stammreihe dieser Linie beginnt mit Evert v. A., der 1524 sein Lehn emfing und mit Margarethe v. Jorck a. d. H. Löbbenitz in Neuvorpommern veiheirathet war. Sein Sohn Claus v. A., ‚der Aeltere,‘ besaß von 1540 — c. 1559 außer Datzow einen antheil in Götemitz, den er anfänglich bewohnte, und war mit Ilsabe, Tochter des Marten Barnekow auf Silvitz und der Gertrud Krassow a. d. H. Damban verheirathet. Er erhielt 1558 von den Vormündern der Kinder des Heinrich vom Rade das ihren Mündeln gehörige Dorf Neparmitz mit der Schmiede für 6050 Mk. sund. pfandweise. 1560 war er mit Hinterlassung eines unmündigen Sohnes, Marten, verstorben. Dieser oben im Text genannte, mit Anna Krassow verheirathete Marten erkaufte mit den Brautschatze seiner Frau den nunmehr von Gotslof Rotermund (vergl. vorige Annerk.) besessenen Antheil in Krantzdorf (40 Morgen), trat um 1620 seine Güter dem Sohne, Marten den jüngern ab und lebte die letzte Zeit seines Lebens (noch 1627) in Greifswald. Seine Tochter Ilse war an Christoph Albrecht Wakenitz auf Trissow verheirathet [se https://www.digitale-bibliothek-mv.de/viewer/toc/PPN607491256/1/-/#]. Marten von Ahnen der jüngere, verheirathet mit Maria, Tochter des Stephan v. Ahnen auf Búdel und der Anna v. Zuhm [!!], ging in schwedische Kriegsdienste, in denen er als Rittmeister bis an seinen Tod, vor den 7. Septbr. 1633, stand, und hinterließ einen minderjährigen Sohn Marten Friedrich v. A. [se https://www.geni.com/people/Martin-Friedrich-von-Ahnen-zu-Datzow-Liddow/6000000089248068841], der sich später mit Christine Elisabeth, Tochter Joach. Christoph v. Güntersberg auf Kallies und Balster und der Elisabeth Paselich a. d. H. Liddow, verheirathete.» Ifølge nettopp brukte GENi-nettside ved Jan Sem Dambæk av 29. april var dog Christina (!) v. Güntersberg en datter av Bogislaw v. GÜNTERSBERG til Falkenwalde og Elisabeth v. Schwerin (!?), datter av Hans Felix v. SCHWERIN og Gertrud v. Krassow. Dette ifølge samme Jan Sem Dambæk «March 14, 2019». Men disse GENi-nettsidene kjenner ikke til diverse personalia gitt av Bohlen og det vitner dessuten om dårlig kjennskap til kildene, at Pansewitz kalles «Pausewitz», så dette må undersøkes nærmere; - men ihvertfall kan også utledes av disse GENi-nettsider, at Martin Friedrich v. AHNENS morbror var Preben v. Ahnen (18. sept. 1606 Rügen-15. nov. 1675 Fossnes, Stokke, Vestfold), lensherre i Nordland og amtmann i Bratsberg, hvis mor var Anna v. Zuhm, og som altså kom til Norge i 1629 og ble gift 1. gang med Else Knudsdatter Urne og 2. gang i 1657 med Karine Iversdatter Vind, hvis mor var Helvig Skinkel. Se forøvrig her ovenfor under Larsen:1965, etter de 18 NB’er: TILLEGG LARSEN B, 2. bd!


  • °°°Simon, Cecilie: «Om Peder Nielssøn Lund, fogd over det rosenkrantzke gods sønnafjells — og litt om oberstløytnant Peder Olssøn Brun», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 2021-XLXII-1, s. 3-44. Se https://dagtho.blogspot.com/2022/01/norsk-slektshistorisk-tidsskrift-bind_26.html?m=1. I denne fine - eller egentlig overraskende og nytenkende - artikkel korrigeres oberst Peder Olssøn Bruns ekteskap dithen, at han ikke kan ha hatt to ektefeller, hvorav den første var av slekten Gram, men at han 1. gang må ha vært gift med en ukjent kvinne og 2. gang altså, som tidligere antatt, med Elisabeth Nilsdatter Worm (+1713/14), hvis sønn, generalmajor Hans Jacob v. Brun (1661-1739), ble gift med Mette Sophie Pultz (1679-1760), datter av oberstltn. Henrik Christopher PULTZ og (? se nedenfor snart) Bolette Hansdatter (Hovenbech). S. 3: «PEDER NIELSSØN LUND (ca. 1588-1666) var fogd for det «Rosekrantzke gods Søndenfjelds» og en av de rikeste mennene på Idd, nær dagens Halden, på midten av 1600-tallet. To av hans døtre og en datterdatter giftet seg med offiserssønner, sønner av oberstløytnant PETER BRUN (død 1679), eller PEDER OLSSØN BRUN som jeg vil vise at det er riktigere å kalle ham. / … I gjeldende slektslitteratur er det antatt at Peder Olssøn Brun var gift med en datter av fogden LAURITS GRAM. Men er dette riktig, eller var det heller Peder Nielssøn Lund som var gift med henne?» S. 11: «Vi ser altså at Erik Bølling og Johan Lobes slektskap med avdøde Berte Nilsdatter Gram var gjennom deres koner. Da kan OLE BRUNS slektskap også ha vært gjennom hans kone Maren Pedersdatter Lund. Påstanden til Harald Gram om at slektskapet bare kan være ved at Ole Bruns mor må være datter av Laurits Gram, må derfor være feil.» Og s. 30: «Peder fikk av svenskene tilbud om å bli forfremmet til oberstløytnant og gå over i svensk tjeneste, men han takket nei. I stedet forlot han alt [han] eide og reiste til Christiania, der han ble Vollmester på Akershus festning. / 1 1665 ble han oberstløytnant og kommandant på Fredriksholm festning i Kristiansand, og fra 1668-1673 eide og bebodde han Kongsgård på Oddernes, i det nåværende Kristiansand. Han avsluttet sin karriere som kommandant over Kristiansands befestninger, og døde den 2. august 1679.» Se mere om generalmajor Hans Jacob Brun og dennes kampfelle i Flandern Christian Gyldenløve her ovenfor i litteraturlisten under Larsen:1965, det 3. NB! Generalmajor H. J. BRUNS eldre helsøster, Inger Dorothea Pedersdatter Brun (1656-1752), var gift med Ernst Fredrik v. Zernichow (ca. 1649-1711), kaptein og kommandant i Stavern. S. 36: «Han skal være sønn av CHRISTIAN FREDRIK (Hirsch har «Didrik») ZERNICHOW [se http://runeberg.org/dbl/4/0125.html] og ELLEN FREDRIKSDATTER BUDDE [hvis mor var Anne Axelsdatter Urup av Vapnö, hvis halvsøster Anne Jacobsdatter Beck ~ Ch. v. Bülow, hvis svigerdøtre var bl.a. Øllegaard v. Barnewitz og Anna Catharina Samuelsdatter Trane, hvilke ekteskap innebærer både v. SCHEELE av RÜGEN-genealogi og SCHEEL{E} i TYSKLAND-DANMARK-NORGE-genealogi: se diverse steder i litteraturlisten her ovenfor {særlig under Larsen:1965, det 8. NB, m.h.t. v. Scheele av Rügen; og m.h.t. slekten Scheel/Scheele se særlig sst. det 12. NB} og se https://www.geni.com/people/Anne-Urup/6000000003396092050], født ca. 1649 og død 26. desember 1711 som kaptein og kommandant i Stavern.» Den yngre helsøsteren, Anne Elisabeth Brun (1665-1732) var gift med Henrik Sommerschield (+ 1718), major på Nedre Kjos i Oddernes (Kristiansand): se http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I16338&tree=Roy! På s. 38 oppsummerer Cecilie Simon: «Vi har sett at oberstløytnant Peter Brun selv brukte Peder Brun når han undertegnet dokumenter, og at hans patronym var Olssøn. / Selv om han med overveiende sannsynlighet hadde to koner, er det ikke sannsynlig at hans første kone var datter av fogden Lars Gram, slik som tidligere antatt. Trolig het hun heller ikke Inger Dorothea. Hans andre kone var Elisabeth Nielsdatter (eller Niclas-datter) Worm, og var trolig datter av kaptein Nicolai Worm og hans kone Anniken.» Se https://www.geni.com/people/Elisabeth-Worm/6000000007874771163. Men i all denne NYE GENEALOGI (med velvalgte kildehenvisninger til kirkebøker etc.) er det et paradoks, at det også vises ukritisk til eldre litteratur for å klargjøre - ikke bare de militære karrierer (vel og bra), men også den brunske genealogi, fx. på s. 36f: «Hans Jacob [Brun] var gift med METTE SOPHIE PULTZ. Fra Verdal kirkebok kjenner vi til [s. 37:] sønnen PETER [!] HENRIK (1730-1731). Om de hadde flere barn som døde som små vet jeg ikke, men de hadde ikke livsarvinger. Etter sønnens død i 1731, skrev de testamente. Det ble bevitnet av Hans Jacob sin brorsønn Hr. oberstløytnant Lorents [Olssøn] Brun og Mette Sophies nærmeste pårørende [!] HR. GENERAL HVIDTFELDT [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Henrik_Jørgen_Huitfeldt!]. Etter at Hans Jacob døde, giftet Mette Sophie seg på nytt den 18. januar 1741 i Sorø i Danmark med med [sic] Hr. justisråd og landsdommer JOHANNES CHRISTENSEN. Etter dennes død giftet hun seg med general ELLBRACHT. Den 31. mai 1760 står det i Kirkebok nr. 4 for Nyborg sogn i Svenneborg i Danmark at ‘Frue Generalinde D: Ellebracht Nafnl: Mette Sophia Pultz’ ble innsatt i Ulfeldts kirke. Ifølge Ovenstad [nemlig!] var hun født 22. juli 1697 [jfr. https://family.brudvik.org/genealogy/familygroup.php?familyID=F3550&tree=brudvik!] som datter av oberstløytnant HENRIK CHRISTOPHER PULTZ og BOLETTE HANSSØN (HOVENBECH)», hvilken siste opplysning ikke stemmer overens med opplysningen på nettopp brukte nettside om at hennes foreldre var Heinrich Christopher v. Pultz tii Kjølberg (Sachsen-før 20. nov. 1697) og (~ før 1690) Mette Sophie Ottesdatter Skade til Kjølberggaard, hvis mor var Sophie Jensdatter Bielke! (Nå kan jo ikke den feilaktige stamtavlen «Hovenbech» av 1950 i Danmarks Adels Aarbog [som dog er blitt rettet: se http://danbbs.dk/%7Estst/slaegt_adelsaarbog/Hovenbech_Rettelser.htm], ha påvirket Olai Ovenstad på forvirrende måte, da Ovenstads militærhistoriske avhandling i 2 bind utkom i 1948 og 49. - Men kanskje har han rett? For ihvertfall er dette forvirrende: i selve stamtavlen «Oversiktstavle 3 - Brun-slekten fra Kongsgård på Oddernes» på s. 39 står Mette Sophie PULTZ [+ 1760] oppført som født i 1679! Skjønt dette må vel skyldes en skrive- eller trykkfeil for 97? Det er nemlig blitt lest dårlig korrektur i denne artikkelen, vel en redaksjonell feil - først og fremst?) Uansett - i selve artikkelteksten står det altså uttrykkelig på s. 37: «Ifølge Ovenstad var hun født 22. juli 1697» osv. Og det kan jo heller være nettopplysningen om Mette Sophie Ottesdatter Skade qua mor som er feil? For Mette Sophie Pultz (1697-1760) ble jo gift 3. gang med general Anton Günther v. Ellbrecht, og ifølge følgende biografi over denne var hans svigermor nettopp Bolette Hovenbech: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Anton_Günther_von_Ellbrecht! Skjønt nei, dette må undersøkes nærmere, for følgende relativt nyskrevne (og oppdaterte?) artikkel synes å bekrefte, at Mette Sophie Skade allikevel vár aktuelle mor: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Christopher_von_Pultz! LØSNINGEN PÅ PROBLEMET ligger nok i dette, at det endelig finnes en nettside (se https://www.geni.com/people/Heinrich-Christopher-von-Pultz/6000000014734483461), som tar seg bryet med å nevne, at en person har hatt flere ektefeller; og i dette tilfellet var altså Heinrich Christopher v. PULTZ til Kjølberg (født i Sachsen på ukjent sted ca. 1650 og død ca. 1697) gift 3 ganger: med Maren Sophie Skade og med Mette Sophie Ottesdatter Skade - og antagelig gift 3. gang med Bolette (Bodil?) Pedersdatter Hovenbech (1675-1707), hvis søster, forøvrig, Marie Pedersdatter Hovenbech (1674 Hanstedgård-1707 Rygård), ble gift med Hans Friedrich v. Pultz (1625 Sachsen-1. juli 1714 Rygård), som Heinrich Christopher en sønn av Friedrich v. PULTZ (ca. 1615-76) og Elisabeth Hansdatter Schrøder (1621-52 Haderslev), enke etter Hans Heseler (1617 Haderslev-52 sst.) og datter av Hans Frantzen SCHRØDER (1580 Flensburg-1643 Løjtgård) (se https://www.geni.com/people/Hans-Schrøder/6000000008089935647; og se de ikke fullt så oppdaterte, men oversiktlige opplysningene til Finn Holbek hér: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I39386&tree=2) og Magdalene Sybille Roepsdorff! Og disse mest grundige nettsidene setter så Mette Sophie Ottesdatter Skade som mor til Mette Sophie Henrichsdatter v. Pultz ~ 1° Hans Jacob Bru(h)n.


  • °°°Smith, J.: «Slesvigske Amtsforvaltere • Studier og Personalhistorie vedr. Oppebørselsvæsenet i Hertugdømmet Slesvig indtil 1864» (Kbh. 1954)


  • °°°Teige, Ola: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750» (2008), dr.avh. Se sitater fra denne bok i litteraturlisten til artikkelen om Hans Hansen Rosencreutz, Gjord Andersene helt «Special» gode venn. Og se her - s. 267f: «Blant dem som fikk gaver var ansatte i Rentekammeret. Andersen ser ut til å ha hatt et fortrolig vennskap med deputert for finansene fra 1707 (kommitert fra 1700) Johan Worm [mor: Magdalene Petersdatter Motzfeldt], som fik både mel og sild... / Andersen hadde også venner nedover i gradene i Rentekammeret. Fremst blant disse var ‘brødrene paa Cammeret’: Kammerråd Peder Rasmussen, bokholder og fra 1707 kommittert, samt hans bror renteskriver Søren Rasmussen, sjef for Sønnenfjellske tollkontor, som overså tollvesenet i Andersens hjemdistrikt og revisjonen av hans regnskaper. Andersen hilste brødrene flere ganger og gav dem sild i 1709. Peder ble dessuten hilst av Andersens kone og sendt matoppskrifter fra henne. [S. 268:] Til gjengjeld ga de Andersen opplysninger fra innsiden av Rentekammeret, og spesielt Peder Rasmussen var i en posisjon til å påvirke behandlingen av rutinesaker avgjort uten kongelige resolusjon eller kammerkollegieresolusjon. En annen som fikk sild i oktober 1709 var kommittert i Rentekammeret, justisråd Niels Leth [som vil bli nærmere omtalt i en kommende Spend-artikkel!].» - KAN «brødrene på Kammeret» ha vært to yngre brødre av ovennevnte Magdalene Scheels svigerfar fra ca. 1692, KANCELLIFORVALTER Rasmus Rasmussen (+ 1707)? I forbindelse med sistnevnte og dennes sønner snakker man i litteraturen om «kansellidynastiet Rasmussen». Kan dette «dynasti» ha vært større enn man tidligere har vært klar over? Det hviler et mystikkens slør over både de to brødre Rasmussens foreldre og kanselliforvalterens ditto; - man kan vel bare avlede farens navn Rasmus i begge tilfeller. Men det foreligger faktisk opplysninger, som sannsynliggjør en viss forbindelse mellom de «to» slektene Rasmussen, og forbindelsen kommer til syne gjennom Rasmus Rasmussens svigerdatter Magdalene Scheel, eller rettere sagt: gjennom hennes families genealogi, fx. fetteren Henning Scheels svigersønn f.o.m. 1745, ovennevnte fergemester Christian Lemming, hvis mor, Regina Hensky, var en datter av offiseren Hans Henschen og Karen Rasmusdatter LERCHE, søster av den kongelige postforvalter i København, Jacob Lerche: se (nemlig!) artikkelen om Giord Andersen (1651–1720). At særlig den scheelske genealogi i Odense tangerer den SPENDSKE genealogi samme sted, har nok også med nærværende slektssammenheng å gjøre, noe som OGSÅ kommer frem av det følgende: Teige omtaler brødrene Rasmussen «på Cammeret» uten nærmere identifikasjon. Men på nettet - nermo.org - opplyses det, at Peder Rasmussen (ca. 1652-Kbh. 1729), deputert i Rentekammeret og etatsråd, sto i et familieforhold til «sønnen» Rasmus Graae (1683-1760), rådmann i Kbh., senere rdm. i Trondheim og eier av Lade gård på Strinden (Strinda), som i 1719 i Kbh. ble gift med Anna Dorothea TRESCHOW (ca. 1695 Lesja-1757), datter av Herman T. og Mette Marg. KRENCKEL, hvis mor, Marg. v. Westen, var en datter av Matthias v. W. og Sidsel Knudsdatter LERCHE! (Jfr. siste avsnitt av artikkelen Løwencron (Piper).) Videre opplyses det at Peder Rasmussen også var far til tre sønner: Rasmus Hammeløv (dvs. Hammelev?) (ca. 1690-etter 1743), dansk infanterimajor; Erik «Hammeløv» (ca. 1690-25. jan. 1773 Nyborg); Peter RESEN (24. des. 1692-26. mars 1743), 1721 legasjonssekretær i Stockholm, magistratspresident i Christiania og justisråd, som i 1741 ble gift i Christiania med Maria Collett (1695 Cha.-1762 sst.), sannsynligvis datter av James Collett og Karen LEUCH, dtr. av Peder Nielssøn L. og Anne Mortensdatter Heide - og altså søster av Peter Collett (1694-1740), som i 1722 ble gift med Anna Cathrine ROSENBERG (1699-1747), dtr. av Peder IVERSEN ROSENBERG og KIRSTEN LEUCH, Karens søster. - Hvis opplysningene på nermo.org sammenholdes med opplysninger på GENi ved Inga Lemmey av 29/6 2015, synes det som om Peder Rasmussen «på Cammeret» må ha vært gift en første gang med Agneta Requelsen, enke etter Zander Graae og med ham mor til Rasmus Graae, som altså var Rasmussens STESØNN. Så må Peder Rasmussen (som Inga Lemmey gir tilnavnet «Hammelev» - etter landsbyen Hammelev 7 km vest for Haderslev?) ha vært gift en 2. gang med NN, mor til de to brødre Hammeløv/Hammelev og den yngste broren Peter Resen, om hvem Per Seland har gitt en konsis oppsummering av de viktigste opplysninger i artikkelen «Resen-slektene i Norge» i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XXXII hefte II (1991), s. 185-187: «Christiania bys magistratspresident på 1740-tallet het Peter Resen. Han var født i København i 1688 og han hadde fått en gave på 6000 rd for å bære [s. 186:] navnet Resen. Testator var slektningen, ‘Brant Capitain og Tømmermand’ Christen Nielsen Resen. Om ham heter det at han var ‘fød i Bøfling Lehn i Resen Sogn vdi Jyll. 1622’ og han døde i 1692 [Note 59 = s. 187: «A. Collett: ‘Familien Collett og Christianialiv i gamle Dage‘, s. 68, Kristiania 1915“]. Renteskriver [senere kammerråd etc.] Peder Rasmussen var hans kones søskenbarn, og det var deres sønn [!] Peter som arvet de nevnte penger og som efter testamentet skulle anta navnet Resen. Magistratspresidenten giftet seg med Maria Collett, men fikk ingen barn. Skiftet efter ham finnes i sin helhet i Riksarkivet.» Se Peter Rheesen! Av nevnte slekter vil særlig Treschow bli behandlet i en kommende artikkel om presten Christen Nielsen Spend i Vordingborg; - men den ALLER viktigste person, som synes å indikere, at brødrene Rasmussen «på Cammeret» også kan ha vært yngre brødre av kanselliforvalteren - er rett og slett Giord Andersen (1651–1720), hvis svigersønn fra 1704, Hans Heinrich Scheel, allerede var svoger av kanselliforvalter Hans Rasmussen, sønn av den eldre forvalter Rasmus R.


  • °°°Thomle, arkivar E.A.: «Familien Hofgaard i Norge • Genealogiske og personalhistoriske oplysninger“ (1911). Jens Hofgaard (1711 Bragernes-82 sst.) var kjøpmann og fra 1742 kirkeinspektør (i 39 år) på Bragernes. S. 64f (og hér i de følgende sitater er klammene Thomles): «Han eiede fra Aaret 1751 Gaarden øvre Hoen paa Eker med Sag og Kværnbrug, som han ved Skj. af 12 Febr. s. A. for 1600 Rdl. havde kjøbt af Otto von Cappelens Arvinger, drev Skipsrederi» osv.... // ..., og i 1775 overlod han ganske Forretningerne til sine 2de Sønner Gabriel og Andreas Hofgaard, der fortsatte hans Tømmerhandel under Firma ‘Gabriel & And. Hofgaard». S. 70: «Gift 1) paa Fossesholm paa Eker...28 Decb. 1740 med Margrethe von Cappelen, født paa Bragernæs» 1722 og begr. sst. den 15. april 1752, datter av kjøpmann Gabriel von Cappelen til Fossesholm og Maria Jørgensdatter (Neumann). 5 barn. Gift «2) paa Bragernæs 19 September 1753...med Kirsten Larsdatter Stranger, døbt paa Bragernæs 17 Marts 1733, begr. der 6 Mai 1766, 34 A. gl., Datter af Kjøbmand Lars Jørgenssøn Stranger [født paa Hønen 1691, begr. paa Bragernæs 28 Aug. 1749, Søn af Sr. Jørgen Lauritssøn paa Hønen og Dorothea Trulsdatter Stranger] og 2den Hustru Catharina Jacobsdatter (Karre) [døpt paa Bragernæs 19 Marts 1709, begr. der 12. Septr. 1786, Datter af Kjøbmand Jacob Anderssøn Karre].» HER FØLGER EN NOTE «1)» MED FEILOPPLYSNINGER, som snart vil bli omtalt. Men originalteksten fortsetter: «En søster af denne Kone, Catharina Stranger, var gift med Sognepresten til Eidanger Jørgen Herman Monrad, og da begge disse døde i 1763, kom den 6-aarige Datter Abigael Monrad som Pleiedatter til tanten Kirsten Stranger og hendes Mand Jens Hofgaard paa Bragernæs. I deres Hus forblev hun til hun i 1779 i sin Pleiefaders Hus blev gift med den 24-aarige Handelsmand paa Bragernæs Nils Nilssøn, en Søn af Trælasthandler Ian Nielssøn og Anna Maria Cudrio, der igjen var en datter af den senere her nævnte Kjøbmand Thomas Cudrio og Maren Hofgaard. Nils Nilsen antog senere sin Farmoders Navn Vogt, og blev saaledes Stamfader for den yngre nulevende bekjendte Slægt af dette Navn.» Disse kompakte og genealogisk viktige opplysninger har altså dessverre ikke bare vært til nytte, da tvertimot den nevnte note har ødelagt for mye av forståelsen av HELE den rette sammenheng, ikke minst fordi både Thomle og Finne-Grønn (som vel er feilens opphavsmann) er slike fremragende genealoger, som det også i dette tilfellet er blitt festet lit til. Noten sier feilaktig om ovennevnte Jacob Anderssøn Karre: «1) Han var en søn af Kirkeværge paa Bragernæs Anders Jacobssøn [Karre] og Lisbeth Sophie Mortensdatter Sand.» DET SKULLE HA STÅTT: Jacob Anderssøn Karre var en sønn av Anders JACOBSØN KARRE (~ 2° Elisabeth Sophie Sand, hvis mor var Sibylle Hansdatter Erfings) og 1. hustru Randi Trulsdatter (Temte), hvilken siste dame dessuten var en datter av Truls Lauritzen TEMTE fra Eiker og derfor IKKE, slik Finne-Grønn har trodd, en brordatter av Laurids Lauridsen Smith: Se for den RIKTIGE utredning av disse familiære forhold Elvestrand:2004, s. 816! - Ellers kan nevnes, at ovennevnte Abigael Monrads sønn, Jørgen Herman Vogt (1784-1862), statsråd (~ i 1822 med Hedevig Louise comtesse Frølich [1787-1862]) i 1810 ble gift med Ingeborg Maria Lorentzen (1728-1821), hvis datter Karen Rosenberg Vogt var Henrich Sigvard Scheels 1. hustru. Og Ingeborg Maria Lorentzen var en datter av Jacob LORENTZEN (~ 1. gang med Maren Dorthea Thorne, datter av Christopher Olsen Nesthorne og [~ i 1733] Magdalene Sørensdatter Hofgaard, datter av Søren JENSSØN HOFGAARD og Rebekka Pedersdatter Clausen [Søeboholm/SOMMER]) og 2. hustru Karen ROSENBERG STRANGER, som var en HALVSØSTER av ovennevnte Catharina Stranger (~ Monrad), da hun var en datter av Lars Jørgenssøn Stranger (1691-1749) i dennes 1. ekteskap (1722) med Sophie Pedersdatter ROSENBERG (+ 1723 Bragernes) (hvis søsterdatter Mathia Collett ble gift i 1773 med Bernt Anker, frimurersjef og eier av Frogner), datter av Peder Ivarsen Rosenberg (1664 Tø