Bruker:Axel Scheel/Scheel (utdypende artikkel)

Scheel, også skrevet Scheele, er en norsk-dansk slekt med tyske røtter. Første kjente mann er oberst Heinrich Scheel (+ 1634).

I 1913 ga Sächsisches Heroldsamt slekten retten til å føre våpnet til den hamburgske patrisierfamilie Schele: En kronet blå slange - som på midten bukter seg om seg selv og danner en sirkel - på en sølvbjelke, samt tre sølvliljer (2:1, altså 2 over sølvbjelken i 1. felt - og én sølvlilje under denne bjelke i 2. felt) på rødt skjold. Se det midterste bildet nr. 5 på den innledende våpentavle hér: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/! (Klikk på dette våpen og det forstørres. Se også mere om den nødvendige DOKUMENTASJON, som i 1913 var blitt forelagt «Sächsisches Heroldsamt», her nedenfor i selve stamtavlen under «Heinrich Otto von Scheel (1745-1808)», det 2. NB!) Slekten fører dermed to våpen, da nesten alle medlemmene fører det samme ørn- og liljevåpen, som var blitt ført av H.H. SCHEELS farbror, Hans «Schel» (1650: «Scheelle»), da denne signerte et brev til kongen datert «Ex Valdemar Slott den 8 9bris 1657» og - for å bruke det heraldiske språk i Danmarks Adels Aarbog - påtrykt hans signet med våpnet: Loddrett delt av gull, hvori en halv, kronet sort ørn, og blått, hvori en halv sølvlilje, begge faste på delingen. På hjelmen en krone og en naturlig farvet jernkledt arm med sabel mellom to sorte ørnevinger. Agnatiske etterkommere etter den i 1738 avdøde generalløytnant H.H. Scheel (som dog selv førte det hamburgske Schele-våpen med blå slange!) regnes siden 1890 som fortsatt tilhørende den danske adel på grunnlag av en til kongen innsendt søknad om naturalisasjonsbevilling av samme år. (Det er denne søknad som ble innvilget av kongen: se mere om dette i litteraturlisten nedenfor under Achen:1973.) Se også samme sted under Helm:1968 og under Larsen:1965, det 4. og 5. NB (og gjerne videre t.o.m. det 18. NB), om slektens mulige tilknytning til slekten Scheele på Rügen (og dermed også med den svenske slekt v. Schéele, som kom til å føre hode og hals av en kuhind [ku- eller hunhjort; på tysk: «Hindin»] i sitt våpen) og om det våpen, som ble ført av Hans SCHEELE (1526 Tribsees-Wiek 15. juli 1600) fra Rügen (gift 2. gang med Margarethe v. Zuhm og eldre bror av den svenske riksadmiral Joachim Scheele [1531-Stockholm 14. april 1606], hvis helt forskjellige våpen kan sees her i denne tyske Wikipedia-artikkel, som også rommer opplysninger om disse brødres søster, Anna Scheele ~ Peter Gottberg: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Joachim_Scheel), forstander for kirken i Schaprode, som nemlig førte dette våpen: i blått 3 sølvliljer (2:1), senere degenerert til 3 stjerner (jfr. de 3. sølvliljer - også 2:1 - i det hamburgske schelevåpen samt sølvliljen i blått i ørn-liljevåpenet). Den kjente tyske genealog Ernst Heinrich Kneschke hevdet rett og slett i 1868 (i et bind av sitt adelsleksikon utgitt i Leipzig!), at det her dreier seg om den «samme stamme»: se under «Heinrich Otto von Scheel (1745–1808)», det 7. NB! Og hvor nært disse to slekter egentlig må ha stått hverandre, den «danske» (snart også norske) slekt Scheel og den «pommersk-svenske» slekt v. Scheele, kommer tydelig frem ved å sammenholde litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, det 3. NB, med litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Thaulow:1925! I lys av disse to steder (særlig) (samt i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bischoff:1996, det 4. NB!), vil det være forståelig, at en arbeidshyptese heretter vil være, at disse to slekter begge har sin rot i slekten Sche(e)le på Rügen, som atter nedstammet fra de Schele i Kiel, som atter var av biskop Johannes Schele av Lübecks slekt, altså de Schele i Hannover (til Herrenhausen), som nedstammet fra de Schele i Minden (også med avgreninger i Celle, Lüneburg og Hamburg) og bygrevene av Paderborn av edelherrene av Groves stamme (som også de v. Schele i Osnabrück - senere friherrer - nedstammer fra. Denne slekt - eller snarere: denne slektsgren - lever stadig - etter først å ha vært i nettopp MINDEN: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schele ; se også https://brukere.snl.no/20145). I litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936 finnes hele 15 NB’er, som først og fremst illustrerer den nære forbindelse til disse (v.) Schele - fra Osnabrück!

Den norske slekt • Rosbach nedstammer kognatisk fra slekten Scheel. - I denne - følgende - artikkel finnes bakgrunnsinformasjon og genealogisk stoff om slekten. En enkel oversikt over medlemmer av slekten finnes i artikkelen Scheel. (Og nyttig å vite for smarttelefon-brukere [som ikke vet dette allerede], er den praktiske funksjon til referansene: at man etter å ha lest disse kan klikke på pilen som peker oppover, så kommer man straks tilbake til det sted i teksten, som man har forlatt - eller hvor man var: da man først klikket på referansen! Tilføyelse av 27. aug. 2023 til denne opplysning: I løpet av sommeren har visst denne funksjonen blitt enda bedre: Klikker man nå på en referanse, kommer tekst frem på det aktuelle klikkested, som viser selve referansens navn/tittel, og trykker man atter på denne tekst, åpnes selve referansen/lenken. Når man så lukker lenken igjen, er man straks tilbake tii utgangspunktet [og ikke i referanselisten nederst]! Men man kan jo stadig scrolle seg ned til REFERANSELISTEN og bruke denne som en slags INNHOLDSFORTEGNELSE - og ved hjelp av de omtalte PILER komme seg raskt opp til det ettersøkte sted i den lange stamtavle- og litteraturliste-teksten! Forøvrig kan et lite, rent teknisk problem, nevnes her: Rød skrift brukes av og til for å fremheve spesielt viktig informasjon og visse overskrifter. Denne røde skrift kan ikke kursiveres.)

Kjente medlemmer av slekten

I denne oversikten er dessuten enkelte personer uten tilknytning til Norge tatt med for å få et mer helhetlig bilde. Personer uten direkte tilknytning til Norge er normalt ikke lenket opp mot artikkel, om de ikke er med på å avdekke forfedres genealogi.

• Heinrich Scheel (+ 1634) (neppe sønn av en viss - stort sett ukjent - Walter Scheel [født i Zweibrücken og + sst. i 1569] og Christine Schmidt, som også hadde en datter, Ursula Scheel [døpt 14. aug. 1569 Zweibrücken/Pfalz], som ble gift den 19. sept. 1592 med Johannes Crusius: se litteraturlisten under Hvass:1864, hvor det nemlig - ihvertfall inntil videre - ytres en viss skepsis overfor denne nylig fremsatte påstand om en «stamfar Walter»; se også litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Scheel:2018, det 1. NB); men denne Heinrich SCHEEL, som døde i 1634, var oberst på østerriksk side under Tilly i 30-årskrigen og slo seg ned i Schwabstedt i Sønder Gøs herred, omkring Husum i Nordfrisland, Slesvig-Holsten, på slutten av 1620-tallet og ble gift med Magdalene Reimers, kanskje - ja, sannsynligvis - en søster av grevelig rantzausk forvalter av Lindewitt, Hoxbro (Höxbroe) og Klixbüll, Heinrich Reimers (1600-57) (mor: Wiebke [Wibeke] Pflueg), som var gift med Anna Hannemann: Se under Sophie Amalie Hausmann i selve stamtavlen i Hausmann (utdypende artikkel). Se også Rosenkrantz (utdypende artikkel): Anne ROSENKRANTZ til Søholms datter, Christine (Kirsten) Franzdatter Rantzau av Rantzau og Schönweide (1593-), som var en brordatter av nedennevnte Gert RANTZAU - og som var gift med Falk Lykke, 1625 (skjønt bestalling av 1627?) oberst over det skånske Regiment, SOM OMKRING 1627, nemlig under det keiserlige innfall (während «des kaiserlichen einfälles» og altså før REIMERS giftet seg i Kiel i 1631 med Anna Hannemann) hadde Gert Rantzau til Breitenburgs kammertjener og sekretær, Heinrich REIMERS, i sin tjeneste som mønstringsskriver og kornett. Se også litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Molbech:1840, det 2. NB! Og se dessuten litteraturlisten til nærværende Scheel-artikkel under Larsen:1965, det 3. NB, om Peter HANNEMANN og borgermesterdatteren av Greifswald Elisabeth Kannengeters to døtre, Margrethe Hannemann (+ etter 1570 i Greifswald) og Anna Hannemann, som ble gift med Paul v. Lepel (ca. 1496-12. des. 1576 Greifswald)! (Her kan det vises til litteraturlisten QVITZOW/BAGGER/GEMZØE/SPEND-genealogi som kortfattet beskrevet i det 5. NB her nedenfor i stamtavlen under «Heinrich Otto von Scheel (1745-1808)»! Av stor betydning er det nemlig i det følgende å ha in mente, at nedennevnte magister Ole Bagger = Ole Johansen Borchardsen (1607 Odense-67 Lund), rektor, professor i Lund, hvis mor, Cathrine Nielsdatter BAGER (1557 Odense-1661 Nyborg), var en datter av Niels Olufsen Bager (d.y.) og Maren Knudsdatter Seeblad, og som 1. gang ble gift med Marie Lauridsdatter (+ 1650), hvis datter, Maria Margrethe Olufsdatter Bag(g)er (ca. 1647 Lund-1739 Vor Frue sogn i Kbh.), ble gift 1. gang med Hans Danielsen Gemzøe (+ 22. juni 1693 Stege, Kbh.) og 2. gang (i barnløst ekteskap) med Morten Clausen Reenberg (1660 Viborg-1736 Vor Frue sogn); og 2. gang ble denne Ole Borchardsen/Bagger gift med Bente Jensdatter Jahn (el. JOHN!) (+ 1718), som ble gift 2. gang - uten barn - med Just Valentin Stemann (1629-89), sogneprest til Helsingør St. Mariæ kirke, som var enkemann etter Anna Below (+ 16. des. 1677), datter av dr. med. Joh. BELOW i Dorpat (!) og enke etter STEMANNS formann som prest ved St. Mariæ kirke, Mathias Wellhawer, hoffpredikant hos grev Waldemar (!) og opprinnelig fra Demmin i Pommern, og hvis datter A), Anna Sophie Justdatter Stemann ~ hoffpresten Ernst Christian Boldich av Sønderborg (!): se Løwencron (Piper); og hvis datter B), Anna Elisabeth Justdatter Stemann, ble gift med nedennevnte Torben Christophersen Lidøe (1646 Ledøje, Smørum, Kbh.-1707 Herstedøster, Smørum, Kbh.), som 1. gang hadde vært gift med Margrethe Jensdatter Aalborg og 3. gang ble gift med ingen andre, enn Bente Maria (Berte/Beate Marie) Hansdatter Gemzøe av Stege (ca. 1673-1727), hvis mor var ovennevnte Maria Marg. Olufsdatter Bagger, og som også selv ble gift 3 ganger - nemlig med Klincke, Lidøe og Spend: se Løwencron (Piper)! •••#NB 1: Ovennevnte Just Valentin STEMANN var en sønn av Johann Justsen Stemann (1602 Hamburg-78 sst.) (og 1. hustru Sophie Hedwig Wudrian [ca. 1610 Greifswald-juli 1629]), som ble gift 2. gang med Anna Jügert (2. feb. 1600 Hamburg-81 sst.)! Hun var en datter av Reineke JÜGERT (1560 Hbg.-1625), hvis søster, Margaretha Jügert (1577 Hbg.-1625 sst.), ble gift med Hinrich Sillem (1572-1617), kjøpmann i Hamburg, hvis bror, Peter Jügert (1569 Hbg.-1639), gottorpsk hoffråd, var far til Margarethe Jügert, som ble gift med Balthasar Gloxin (10. jan. 1601 Burg på Femern-1. aug. 1654 Schleswig), holsteinsk kanselliråd og domherre i Lübeck (mor: Margrethe v. Hövenstein [på tysk Wikipedia er navnet skrevet «v. Hövelstein»]), hvis bror, David Gloxin (16. mars 1597 Burg-26. feb. 1671 Lübeck), 1632 holsteinsk råd, 1642 syndicus i Lübeck og denne bys gesandt (sendemann) på fredskongressen i Münster, 1666 borgermester i Lübeck, ble gift med Anna Schabbel (ca. 1600 Wismar-), datter av Jacob SCHABBEL (ca. 1568-21. april 1649) (mor: Anna Dargun), borgermester i Wismar, og Sophia Hein (1575 Wismar-), en datter av Friedrichus HEIN (5. mars 1533 Neubrandenburg-1604 Rostock), mecklenburgsk råd og borgermester i Rostock, og Anna Dobbin (1543 Rostock-87 sst.) (datter av rådsherren Albrecht DOBBIN - hvis mor var Anna Hagemeister født Duncker!! - og Margrethe Wedige; - og m.h.t. Georg HAGEMEISTER: se litteraturlisten her nedenfor under Heuser:2021, både hovedteksten og det 1. NB) og altså en søster av Elisabeth Hein (1566 Rostock-1642 sst.), som ble gift med Ernst Cothmann (1557 Lemgo-1624 Rostock), hertugene Ulrich og Johann Albrecht II av Mecklenburg-Güstrows kansler! Og denne E. COTHMANNS bror var Johann Cothmann (1588 Lemgo-1661 Güstrow), jurist og diplomat, som ble gift i 1629 med Agnes Guhl (1600-45): se Burenius (utdypende artikkel) og Hausmann (utdypende artikkel)! •••#NB 2: Falk LYKKES brordatter, Anne Jørgensdatter Lykke (gift med Fr. Henningsen Qvitzov til Sandager [+ 1624], enkemann etter Pernille Ottesdatter Rud [1556-1608], var 1629-31 hoffmesterinne for Christian IVs døtre med fru Kirsten Munk! Hennes mor var Regina Sigvardsdatter v. Rindschaid og hennes sønnedatter var Anne Margrethe Eriksdatter Quitzow (1662 Sandager-1700) 1678-85 til Sandager (mor: Susanne Jensdatter Juel [ca. 1616-85], hvis søster, Maren Jensdatter Juel [1624 Akershus-44 Cha.], ble gift med Ove Bielke [1611 Trondheim-74 sst.] [~ 2° Regitze Ovesdatter Giedde {1629 Sem-59 Bergen} {mor: Dorthe Knudsdatter Urne!}; ~ 3° Hedvig Lindenov {1635-78}]), som ble gift med Christian v. Pap(p)enheim (+ 1705) 1685-88 til Sandagergaard, hvis datter, Juliane Margrethe v. Papenheim (1687-1747, begr. i Boeslunde kirke), ble gift med Ole Hansen Gemzøe (1685-1731),1716 prest i Taars og Vignæs, enkemann etter Abel Dorothea Berg (1671 Kbh.-1721 Taars), som selv hadde vært enke etter presten sst. Claus Poulsen Danchel (1647 Kjøbelev-1716 Taars), som var gift 3 ganger). Og Ole GEMZØES foreldre var presten Hans Danielsen Gemzøe og Maria Margrethe Olufsdatter Bagger, som også hadde datteren Bente Maria Hansdatter Gemzøe av Stege, som var gift 1. gang med Mathias Klincke, hospitalforstander i Helsingør, og 2. gang med mag. Torben Christophersen Lidøe av Ledøie-S., sogneprest til Hersted i dennes 3. ekteskap. Han hadde 1. gang vært gift med Margrethe Jensdatter Aalborg og 2. gang med Anna Elisabeth Justdatter Stemann av Helsingør St. Mariæ kirke: se Løwencron (Piper)! Og Bente Maria (Beate Marie) HANSDATTER GEMZØE av Stege (ca. 1673-1727) ble 3. gang gift med Hans Jensen SPEND (1664 Herlufmagle, Tybjerg, Præstø-1737 Raklev) (~ 1. gang med Marie Elisabeth Mortensdatter Wedel [ca. 1664-ca. 1712 Raklev]; ~ 3. gang med Anna Christensdatter Teilmann [1705-54], datter av Christen Nielsen TEILMANN til Bjergbygaard [1645-1728] og Anna Elisabeth HACKMANN)! Vesentlig for forståelsen av den scheelske genealogi i denne forbindelse, er, at mag. Ole BAGGER i sitt første ekteskap med Marie Lauridsdatter (1623-50), ble far til biskop (1675) Hans Bagger, som i 1674 ble gift 1. gang i Kbh. med Margrethe Schumacher, Griffenfelds søster, og 2. gang i 1691 med erkebispedatteren Søster Svane (1658-1730), enke etter (~ 1673) kgl. råd og sekretær Gerhard Schröder (1645-77) og også etter (~ 1681) kanselliråd Christian Albrecht Walter (29. des. 1654-87), hvis mor var Dorothea Hecklauer (1633 Schleswig-99 Tönning) og hvis søster, Marie Elisabeth Walter (ca. 1620-1720), ble mor til Anna Margrethe v. Voogt (1678-1748 Cha.), som i ekteskap med Patroclus v. Rømeling ble svigermor til Edel Dorothea v. Scheel (1718-82): se her langt nedenfor i stamtavlen under henne! Ifølge Knud Gether og andre var Niels BAGGERS hustru Maren Knudsdatter Seeblad: se «Aner til Arve Holst» på s. 119 av 155 nettsider, hvor det fremgår, at Oluf Bager ane # 4936 var far til ane # 2198 Niels Bagger (1553-21. sept. 1602), som ble gift den 29. juli 1576 med Maren Knudsdatter Seeblad, og hvor note 483 viser til nettopp Knud GETHERS tavle C!) og forøvrig var en bror av Claus Olufsen Bagger (1554-), borgermester i Kjøge, som stadig levde i 1607 (ifølge «Aner til Arve Holst» var han endog eldste sønn, nemlig oppført som født ca. 1552 og død i 1629 - men dette ifølge note 572/en privat e-mail-utveksling uten angitt kildebelegg - og uten et ord om hans stilling som borgermester i Kjøge, en opplysning, som stammer fra Personalhistorisk Tidsskrift), og som i ekteskap med Bodil Pedersdatter (+ 1627) (datter av Peder PEDERSEN, borgermester i Kjøge) ble far til Antonette Clausdatter Bager (ca. 1584 Køge-), som ble gift med Martin Wesselynch, kjøpmann i Kbh., hvis datter, Oline Marie Wesselynch (her ble det inntil den 30. aug. 2023 vist til denne nå ubrukelige/fjernede lenke https://conjoiner.org/ - men se istedenfor under «Familie» i artikkelen om Hans Mortensen Wesling), ble gift med Peter Dahlmann - og som meget mulig også kan ha vært faren til Hans Mortensen Wesling (Martin = Morten)! Og •••#NB 3: Gert RANTZAUS søster, Magdalena Rantzau, var i 1573 blitt gift med Claus v. Ahlefeldt til Gelting, hvis sønnesønn av samme navn, Claus v. Ahlefeldt til Gelting (1614-74), i 1648 ble gift med VIBEKE KRUSES datter Elisabeth Sophie Gyldenløve (1633-54). - Jfr. også LASSON-genealogi (ikke i den nåværende artikkel, men i den eldre [og «bortgjemte»], som ble for lang eller uten relasjon til norsk lokalhistorie, og som dog stadig kan finnes under «Vis historikk», dvs. revisjonshistorikk for «Lasson», nemlig versjonen av 5. nov. 2018 kl. 07:13 ved Axel Scheel): Rasmus Jensen Lassen (1678 Århus-1725 Aal prestegård) ble gift 2. gang med Anne Jendatter Gude, datter av Jens Christensen HEIN og Dorothea Catharine Gude, datter av Michael GUDE og Anna Reimers (Reimarin), datter av Heinrich REIMERS og Anna Hannemann!
  • Hans Scheel (1631–1691), overjegermester Vincentz Joachim v. Hahns jegermester på Fyn. Gift den 1. juli 1650 i Køge med Else Hartmann (og da skrives hans navn i kirkeboken «Scheelle»). Stamforeldre til en dansk slektsgren gjennom den eldste sønnen Henning Scheel til Tiselholt 1719-40, hvis enke født Trochmann ved sitt nye ekteskap med Daniel Kellinghusen bragte Tiselholt til ham. Dennes helbror, krydderihandler i Kbh. Peter Kellinghusen, ble gift i 1723 med Anna Catharine HARTMANN (ca. 1707-71), dtr. av stallmester Hans HARTMANN og Margrethe Helene Brandt. Montro denne stallmester Hans HARTMANN var en nær slektning av Else Hartmann? Et annet spørsmål om slekt som reiser seg i forbindelse med Daniel Kellinghusen, er om den Hans Mortensen Wesling, en tidligere eier av den gård i Kbh. (se artikkelen om Wesling [eldre versjon ved A. Scheel: https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hans_Mortensen_Wesling&diff=1765561&oldid=1339687]), som Kellinghusen solgte i 1684 til Jens Toller Rosenheim, var en slektning av urtegårdsmannen på Koldinghus, Joachim SCHEELS hustru, Margrethe Cathrine Folckersahm? Dennes mor, Catharina Langemach (se nedenfor), var nemlig en datter av Johann LANGEMACH og Anna Wessling, hvis mor IKKE var, slik det finnes feilaktige opplysninger om på nettet, Kunigunde von Erffa, som hevdes å ha vært en datter av Hans HARTMANN v. Erffa (gift 2. gang med Martha [v.] Bock und Polack [+ etter 1610], dtr. av Abraham B. u. P. og Elisabeth Pflug zu Knautheim) og 1. hustru Anne v. der Asseburg (mor: Clara v. Cramm, en datter av Asche v. CRAMM, som døde i 1528, leiesoldatfører [«Söldnerführer»] fra reformasjonstiden og venn av Martin Luther). Men fru Wessling het i virkeligheten Cunigunda Thoming (Thomingius) og var en datter av Jacob Hoppe genannt (kalt) THOMING(IUS) (1524 Schwerin-1576 Leipzig), dr. jur., borgermester i Leipzig, og Maria Fink («Funcke» etc.) (også kalt «Finck/Finke» på visse nettsteder) (1535 Schneeberg-27. jan. 1607 Leipzig), en myntmesterdatter av Schneeberg og svigerinne av Hans Harrer (omkr. 1530-slutten av juni 1580 i Dresden ved selvmord p.g.a. privat overforbruk av den fyrstelige kasse) (se litteraturlisten under Müller:1884), storkjøpmann og i 1562 utnevnt av kurfyrst August I av Sachsen (en yngre bror av Moritz av Sachsen) som Andreas Hempels etterfølger som kammermester («Rentkammermeister»). Under nevnte Müller:1884 finnes gjengitt en kort anerekke, hvorfra kan nevnes: Funk (Funck, Funcke) / 10346 Sebastian, … stud. Leipzig 1518, Wittenberg 1523, † Schneeberg 6.1.1571; ∞ … vor 1528 Kunigunde Renbald (Rembold, Reibold, Raipold). / 20692 Andreas, stud. Leipzig 1465, Bürger in Leipzig 3.3.1487, kursächsischer Münzmeister, Besitzer des Gutes Marienborn, * (Nordhausen) 1452/1454, † … vor 1530; ∞ I. … Magdalena Strecke; ∞ II. … (Ehevertrag 7.7.1507) Margarethe N.N., † … 25.8.1538. / 41384 Conrad, stud. Leipzig 1445, 1454 Ratsherr in Nordhausen, 1462 Münzmeister in Leipzig, 1465 Ratsverwandter in Leipzig, 1469 bis 1477 Münzmeister in Zwickau, 1481 reichster Bürger in Leipzig mit 17000 Gulden Vermögen, † … 1483/1484; ∞ I. …; ∞ II. … Anna N.N., † … 1502/1506: Maria FINKES (FUNCKES) forfedre tilbake Conrad Funk kan altså sies å ha vært selve den kurfyrstelige myntmesterslekt i Sachsen!! - Men merkelig nok er det på Else Hartmanns tid en ikke altfor fjern slektning av den mulige Kunigunde v. ERFFA (ihvertfall av faren) som tok opphold i Danmark, nemlig Hans Hartmann v. Erffa (8. sept. 1648-1702 Odense, begr. i Slesvig), og han kalte seg ofte bare for HANS HARTMANN! - At Else Hartmann skulle være en v. Erffa er det her IKKE meningen å antyde; tvertimot vil det i litteraturlisten nedenfor bli antydet på flere steder, at Else HARTMANN kan ha vært av slekten Hartmann i Greifswald (opprinnelig fra Pasewalk), hvorav Mattias Hartmann ble adlet v. Hartmansdorff! (De fleste stedene på de nettsider av Axel Scheel, som det ofte vises til i nærværende artikkel, er denne beklagelige forveksling - av Cunigunda Thoming med Kunigunde v. Erffa - blitt rettet opp. Men et oversett sted, hvor feilen dessverre stadig består, og som først ble oppdaget ETTER den på andre steder omtalte sprengte kapasitet p.g.a. altfor mange nedlastede BILDER, portretter osv. [og etter hvilken ulykke det er blitt umulig å åpne opp siden for videre redigering!], er - desto mere beklagelig! - i spissartikkelens 2. vedlegg kalt «Maktens Genealogi» under genealogi «Scheel» - og nærmere bestemt under nettopp «Hans Scheel (1631–1691)»!) - De opprinnelige edelherrene von ERFFA lever i beste velgående idag, og stadig knytter de fleste av de mannlige medlemmene navnet Hartmann til sitt eget navn på forskjellig vis. Han, Hans Hartmann v. Erffa, ble i 1699 gift med Anna Margrethe Freiin (baronesse) Kielman(n) v. Kielman(n)segg (1667-1717) til Vandlinggård ved Haderslev, som hun i 1705 hadde kjøpt av storkansler Conrad Reventlow. Baronessen hadde 1. gang vært gift med generalmajor Hartvig Asche von Schack (ca. 1644-1692 i Flandern) og 2. gang gift med Christian Ludwig von Boyneburg gen. Hohenstein (+ 1698). Hun var en datter av Hans Heinrich 1679 riksfriherre Kielman von Kielmansegg til Bramstedt etc. (1636-1686), hvis mor var Marg. von Hatten (1616, evt. 1617-56), en datter av nedennevnte landkansler Hinrich v. HATTEN (~ 3. gang i 1630 med Cath. Gude) og 2. hustru (~ 1615) Margarethe Wasmer (1598-1629), en datter av Johann WASMER (Verden 1550-1604 Meldorf), landskriver i Søndre Dithmarsken, som i 1585 var statholder Heinrich Rantzaus sekretær, og Margaretha Steinhaus (ca. 1565-). Denne v. KIELMANSEGG til Bramstedt hadde 2. gang blitt gift i 1675 med Dorothea Rantzau født Reventlow, en søster av storkansleren. Og hans 1. hustru, Mette v. der Wisch (1645-74), hadde han blitt gift med i 1663. Og dennes søster, Anna v. der Wisch, ble i ekteskap med Wolf Buchwald(t) til GUDUMLUND mor til Frederik v. Buchwald til Gudumlund, som i 1707 ble gift med Anne Rosenlund til Dybwad. Dette ektepar var besteforeldrene til Fr. v. Buchwaldt til Gudumlund, som ble gift med Margrethe Dorothea Römeling, hvis mor var Edele Dorothea v. (de) Scheel: se nedenfor! - Interessant i denne sammenheng er det også, at bare ca. 11 år etter baronessens kjøp av Vandlinggård - og død samme år - i 1705, ble gården kjøpt av Christian Ernst FROBÖSE i 1716. Han hadde på 1680-tallet vært hertugelig kommandant og landfogd på Helgoland, og etter et opphold på Nübbell i 1699, ble han 1701-7 forpakter av Friedrichshof og Helved og 1707-13 av Nordborg ladegård og Augustenhof, og i 1731 døde hans hustru Lucia Maria Thur på Vandlinggård. Hun var en datter av hoffråd Anthon Günther THU(E)R og (~ 1663 i Sønderborg) Magdalena Sibylla BALTZER (BALTZARN), en datter av ridefogd på Tåsinge, Joachim Ernst Baltzarn (som sammen med Hans Scheel i 1657 signerte et freds- og leidebrev til kongen (mere presist: en søknad om slikt, som ble innvilget) av kong Frederik III, for den danske adelsmann Jens Hvass) og Maria Jørgensen: Se Løwencron (Piper) om dette nest første skriftlige dokument (etter vielsesnotatet av 1650 fra Køge) om den tyske slekt Scheel i Danmark, og for mere om Maria JØRGENSEN, hvis brordatter Felicitas Jensen ble gift i Sønderborg med Vilhelm Piper! •••#NB 1: Anna Margrethe friherreinne Kielman v. Kielmansegg til Vandlinggård hadde i sitt første ekteskap sønnen Hartvig Asche v. Schack (ca. 1685-1734 Kbh.), som i 1719 ble gift i Christiansborg slottskirke i Kbh. med Ulrike Magdalene von Ahlefeldt (1693-1764 Itzehoe), hvis søster, Catharine Christine v. Ahlefeldt (1687-1726 Glücksburg), etter et første ekteskap i Sachsen i 1713 med NN greve Johnstone (+ 1715), som var oberst i polsk tjeneste, så generalmajor, ble hoffmesterinne hos kronprinsesse Sophie Magdalene i 1722 og samme år gift med Philipp Ernst hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg (1673-1729), hvis mor, Agnes Hedwig hertuginne av Schleswig-Holstein-Sonderburg-PLÖN (1640-98), var faster til Christian Carl hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-PLÖN (1674-1706), som i 1702 ble gift med Dorothea Christine von Aichelberg (1674-1762): se her langt nedenfor (hvor deres svigersønn Conrad Detlev greve Reventlow omtales [og dennes søster, som ble gift med D.C. Aichelbergs sønn!), men se særlig Rosenkrantz (utdypende artikkel) avslutningsvis (v. Aichelberg og v. Schele-Schelenburg - og de Reventlows etc.). •••NB 2: Ovennevnte ridefogd på Taasinge (nå Tåsinge) Joachim (Iochim) Ernst BALTZARN, «Arrendator der Insul Torsing», lot i 1653 oppsette et EPITAFIUM i kirken i Sønderborg over faren, byfogd i Sønderborg Ernst Baltzarn (Baltsar) (+ 1643),, og hustru, Eva Weltzin (v. Weltzien) (29. sept. 1580 på adelsgodset Sammit-8. april 1645).
    • Anna Margrethe Scheel (1651-) (1668 ble hennes navn - i Kolding - skrevet Schelle), døpt i Odense St. Hans kirke den 29. august 1651, hvor borgermesteren i Odense sto fadder for dette førstefødte - felles - barnet til Hans SCHEEL og Else HARTMANN, nemlig Thomas Brodersen (Risbrich) (1600-65), hvis tilknytning til hertug Ulrik, Holger Rosenkrantz den lærde og Henning Walkendorff til Glorup, lensmann på Odensegård etter Rosenkrantz: se litteraturlisten nedenfor under Larsen:1965, både bd. I og II (se TILLEGG til Larsen:1965). Særlig kan bemerkes fra bind II, s. 150 (hér er setningens første del gjengitt med blokkbokstaver, som delvis er røde): «I 1621 TOG THOMAS BRODERSEN TIL WOBENBÜLL [like vest for Hattstedt nordvest for Husum] VED HUSUM OG DERFRA TIL SVAVSTED I HERTUG ULRIK D. ÆLDRES KANCELLI, HVOR HAN OPHOLDT SIG I TO ÅR, og 1624, 5/2 kom han i tjeneste hos Holger Rosenkrantz d. lærde, ...». - Ca. 1672 (?) ble Anna Margrethe Scheel gift med Tønnes Hansen (ca. 1638 Assens-), konsumsjonsforvalter for Odensegård amt, en sønn av Hans Andersen (+ 1660), byfogd i ASSENS fra 1651 til sin død. Den 9. august 1668 i Kolding sto «Anna Margrett Schelle» fadder til sin nyfødte fetter Hans Heinrich Scheel. Hun var altså selv en datter av Hans, og hun ble gift med en mann, en navnebror av faren, fra Assens. Dér var nemlig rådmann (1614) og vinprøver (1615) HANS SCHELLE (+ før 27. sept. 1633) blitt borgermester i 1625! Dennes bror var overkjøpmann (1627-29) i Assens og proviantmester under krigen (Odensegd. lensrgsk. 1628-29), Lucas Schelle, som i Assens byskr. pantebok nevnes som levende ennå 21. des. 1652. Hans Schelles hustru var Anne Pedersdatter Prieg (+ 1645), som i 1637 ble krevet for gjeld av en lübecker (! hun nevnes sammen med sine «tre børn i en sak om gæld efter håndskrift af 1617»), og som i 1636 ble gift 2. gang med Gregers Pedersen Elysin (1607-68), sogneprest til Flemløse, i dennes første av 3 ekteskaper. Han var en sønn av Peder Conradi, hoffprest på Sønderborg slott (jfr. genealogi i artikkelen Løwencron (Piper)!), og han ble gift 2. gang med Karen Jensdatter BANG (1626-58), hvis halvbror, dr. theol., professor og dr. med. Thomas Bang (1600 Flemløse, Odense-61 Kbh.), i 1636 ble gift med Else Bartskær (1614-75), datter av Diderich Johansen BARTSKÆR (ca. 1585 Kbh.-1642), rådmann og handelsmann i Kbh., og Magdalene (Helene) Helmersdatter Rhode (ca. 1588-1662 Kbh.) og hvis helsøster Marg. Bang (1616-69) ble gift den 15. feb. 1637 med Erik Frederik Johannessen Monrad (1607-50), biskop i Ribe, hvis svigerdatter, Mette Sophie Krabbe (se Krabbe (slekter) av Østergård), var en datter av Niels KRABBE og Mette Holgersdatter Rosenkrantz: se Rosenkrantz (utdypende artikkel)! (Kilder: Wiberg, nr. 267 «Flemløse», og Larsen:1965, bind II, 290f.) Montro det her kan være snakk om to familer Scheel(e) og Schelle - av samme slekt Schele? Johan Monrad (ca. 1638-1709) stiftet bekjentskapet med sin senere frue i huset til Otte KRAG, som var gift med Anne Rosenkrantz, en søster av Mette ROSENKRANTZ til NAKKEBØLLE (som ridefogd på Taasinge Jochum Ernst BALTZARN forpaktet: se Løwencron (Piper)), som altså var MONRADS svigermor. Søstrene Rosenkrantz var døtre av Holger «Den Rige» ROSENKRANTZ og 1. hustru Lene Mogensdatter Gyldenstierne (1588-1639), hvis søster, Anne Gyldenstierne (begr. 16. des. 1657 i Kbh.), ble gift i 1601 med Ulrik Andersen Sandberg (1552-1636), sannsynligvis farfar til Giord Andersen (1651–1720)! Se Krag på Jylland (slekt) om Otte Krag, men bemerk også samme sted i litteraturlisten under Freytag:1978, at Arent v. der Kuhlas gravtale ble holdt av nettopp ovennevnte Diderich Bartskær og Magdalene Rhodes sønn, Johan (Hans) Diderichsen Bartskær, biskop over Viborg stift i 1659, men hoffpredikant da han holdt gravtalen i Helsingør den 21. april 1658! Magdalenes bror, dr.med. Johan(nes) Rhode (Rhodius) (1587 Kbh.-1659 Padua), var i likhet med Johannes Wesling (Wesseling, Veslingius) (1598 Minden-1649 Padua) professor i Padua: se Hans Mortensen Wesling, kapitlet «Våpenskjold» (som er blitt delvis fjernet, men jfr. historikken); se også Irgens (utdypende artikkel), hvor det fremgår, at dir. ved Røros kopperverk, Johannes Irgens (1607 Itzehoe-1659 Røros), ble dr. philos. et med. i Padua den 2. april 1635 under sin mentor «den meget berømte og fremragende mand, doktor i filosofi og medicin, ridder, hr. Johannes Weslingius Mindanus, første ordinære professor og hans promotor i filosofi og medicin» (Ludv. Kr. Langberg: «Oplysninger om slegten Irgens fra Røros» [Oslo 1927], s. 171, oversettelse ved forfatteren av Johannes Irgens’ doktordiplom.) Legen Johan Rhode ankom Padova i 1622 og ble der til sin død i 59. Hans søsterdatter Else Bartskær ble altså gift Bang i 1636, men allerede ca. 1627 i Kbh. hadde en annen søsterdatter, Else BARTSKÆRS søster Maren Di(d)riksdatter Bartskær (1610-44), blitt gift ca. 1627 med Peter Grüner d.e. (1584 [ikke «ca. 1590»] Tyskland-1650), 1628 MYNTMESTER I KØBENHAVN og 1642 det samme i Christiania (~ 164X med Kirsten Hammer). •••#NB 1: Thomas Jensen BANGS datter med Else Bartskær, Kristine Bang (+ i sept. 1699 i Kbh.), ble i 1661 gift med Hans Rosing (1625–1699), senere biskop over Akershus stift og enkemann etter bispedatteren av Ribe, Gertrud Hansdatter Borchardsen (1636 Ribe-60 Kalundborg), som var mor til Thomas Rosing, sogneprest til Ullensaker, som ble gift med Marg. Sophie Hausmann: se Hausmann (utdypende artikkel). •••#NB 2: Didrik Johansen Bartskær (Bartskier) og Magdalene (Helene) Helmersdatter Rhode hadde også flere barn, bl.a. Anne Bartskær (+ 1686) (~ 1° i 1643 med Laurids Mikkelsen RIBER el. Tunge [1597-1656], rådmann i Kbh.), som 2. gang ble gift i 1657 med Simon Paulli d.y. (1603 Rostock-80 Kbh.), tysk lege, anatom (!) og botaniker i tjeneste hos kongene Christian IV og Frederik III, sønn av Heinrich Paulli, som var blitt kalt til Nykøbing Falster som livlege for enkedronning Sophie, og Catharina Papck: se Burenius (utdypende artikkel)! (Legen Simon Paulli d.y. hadde i et første ekteskap inngått i 1635 med Elisabeth Fabricius [1618 Rostock-1656 i København], datter av professor Jacob FABRICIUS og Margaretha Mylius el. MØLLER, blitt far til 14 barn, bl.a. kgl. dansk historiograf i 1668, Jacob Henrich Paulli [1637 Rostock-1704] [på tysk skrives navnet alltid PAULI], 1698 justisråd og adlet med navnet von ROSENSCHILDT-Paulyn. Dennes éneste barn med hustru [~ 1682] Elisabeth Appolonia Rheder [mor: Margaretha Dorn], Anna Johanne Paulli [Hamburg 1683-1751], ble i samme år, 1698, gift med Jacob Johann v. Wasmer [1671-1747], visekansler og konferanseråd, sønn av visekansler, etatsråd Conrad v. WASMER [1627-1705] og Margaretha Bruhn [1651-76]!!) •••#NB 3: Viborgbispens datter Johanne Bartsker (Bartskær) (1642 Herlufsholm-1723) bragte sin fars navn videre gjennom sin sønn av 1. ekteskap med sogneprest til Sæby-Hallenslev, Clemen Christian Clementin, Hans (Johan) Clemensen BARTSKÆR (ca. 1668-1744), prost i Slagelse og prest til St. Peder sst., som tok sin mors navn. Han ble i 1696 gift med Anna Sophie Frederiksdatter Eisenberg, hvis 3 ektemenn samt svogeren Morten Wesling (1658-), advokat og gårdeier i København i 1728, omtales i artikkelen om Hans Mortensen Wesling. Og endelig •••#NB 4: En bror av ovennevnte Kristine Rosing født Bang var presten Hans Thomsen Bang (1657-95), hvis hustru Trone (Thrune) Nielsdatter Banner var faster til Mette Sørensdatter Mathiesen (1694-1770) (~ 1° garver og stadsmajor Peder Dorn; ~ 3° admiral Ulrik Kaas (1677–1746), hvis sønnedatter Johanne Henriette Valentine Kaas ble gift i 1795 med lensgreve Christian Conrad Sophus Danneskiold-Samsøe), som i sitt 2. ekteskap med major Georg Emanuel Eberlin von Feriden ble svigermor til mønstringsskriver, senere virkelig krigsråd og justisråd, Johan Conradt (1704-68), enkemann etter (~ 1745) Hedevig Elisabeth Wineken (1712 Bergen-52 Kbh.), datter av mønstringsskriver ved sjøinnrulleringen i Bergen, Sten WINEKEN (og Martha König), en svært sannsynlig sønn av Nicolaus Winecke (+ 1693), 1673 eksaminert hos oldermannen for kirurgien, og dennes hustru Helvig Stensdatter! Og Nicolaus WINECKE var en bror av myntmester Christian Wineken (1640-1700), som i 1676 ble gift med Anna Maria J ü r g e n s (1657 Hamburg-1729 Helsingør), datter av Johan Jürgens, «fornem Borger» i Kbh.: se Irgens (utdypende artikkel) og Løwencron (Piper)!
    • Henning Scheel (1654-1717) 1690 til Tiselholt, som han kjøpte av Jørgen Henning Walkendorff til Klingstrup. Gift 1. gang ca. 1685 med Dorthea Andersdatter «Boller» (ifølge Elith Olesen, men skal være: Bolter!) (ca. 1650–90) (~ 1. gang tidligst 1673 med Jacob Eriksen Ahrensbach [1627-70/75], sogneprest til Asperup 1654, enkemann etter [~ 1656] Ingeborg Madsdatter Hvid, hvis sønn [som tok sin mors navn], Mads Jacobsen Hvid [1657-1706], sogneprest til St. Hans kirke i Odense, ble gift 1. gang med Sophie Lauridsdatter Risbrich [+ 1681]; og 2. gang med Anne Jensdatter Rosenberg [1661-1706], datter av Jens Madtzen Rosenberg [ca. 1618 Kbh.-82 Odense], slottsskriver, borgermester i Odense, og Pernille Ottesdatter Langemach [1623 Odense-81], hvis farbror, Johann Langemach [1592–1645 Kiel], var gift med Anna Wessling [1602 Leipzig-44 Kiel], datter av dr. jur. og professor i Leipzig samt kurfyrstelig sachsisk råd, Balthasar Casper WESSLING [+ 1606 Leipzig] og Kunigunde [Cunigunda] Thoming: se mere om hennes slekt og den sachsiske «Rentkammermeister» Hans Harrer i litteraturlisten her nedenfor under Müller:1884)! Johann LANGEMACH og Anna Wessling hadde to døtre: 1) Anna Langemach (Langemack) (+ 1671), som ble gift i 1646 med archidiakon til St. Nic. kirke i Kiel 1669 og sogneprest (hovedprest) sst. 1677-79, Mathias Burchardi (1619 Kiel-79 sst.) (se litteraturlisten her nedenfor under Hennings:1917!), hvis datter, Ursula Burchardi (1651-96), ble gift i 1672 med Gabriel Henningsen Wedderkop (1644-96), magister og sogneprest til St. Nicolai kirke i Kiel, enkemann etter Ida Langemaack (+ 1670) (og denne Gabriel WEDDERKOPS eldre bror, Magnus Wedderkop født i 1637 i Husum: se denne svenske, korte stamtavle «von Wedderkop nr 1281»), ble gift i 1653 med Margareta Elisabeth Pincier [1661-1731] [se denne tyske artikkel for lenker til artikler om andre medlemmer av hennes slekt hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Magnus_von_Wedderkop_(Jurist,_1637) ], hvis sønn, «Gottfrid» Wedderkop, ble gift i 1713 med sin kusine Fredrika Amala Pincier, hvis mor var Anna Cathrina BARTELS, en legedatter av Hamburg: se Krag på Jylland (slekt)); og 2) Catharina Langemach ~ Hans Folckersahm, hvis datter Margrethe Cathrine (Catrine) Folckersahm ~ Joachim Scheel: se nedenfor. (Bemerk også, at ovennevnte Gabriel WEDDERKOPS datter av 1. ekteskap med Ida Langemaack, Ida Auguste Wedderkop, ble gift med Timotheus Lütkemann [1671 Malchin-1738 Stralsund], 1703 holstein-gottorpsk hoffpredikant, som i 1734 etterfulgte Albrecht Joachim v. Krakewitz som generalsuperintendent i Vorpommern, og hvis datter, Maria Amalia Lütkemann, ble gift med Christian friherre v. Nettelbladt [1696 Stockholm-1775 Wetzlar, Giessen], hvis mor var Anna Dorothea Brandenburg [1652 Stralsund-1732 Stockholm], datter av Baltazar BRANDENBURG [mor: Anna v. Braun!] og Dorothea v. Buchow! Og hvis 1. hustru var NN Papke, søster av teologen Jeremias Papke; - men med sin 2. hustru født Lütkemann ble han, Christian friherre v. NETTELBLADT, farfar til høygradsfrimureren Christian Carl Friedrich Wilhelm friherre v. Nettelbladt [1779-1743]!) 2. GANG ble så HENNING SCHEEL ~ 1701 ANNA KIRSTINE TROCHMANN (1684-1756), som ble gift 2. gang i 1719 med Daniel Kellinghusen (+ 1750) (mor: Sophie Amalie Söbötker [Søbøtker], datter av kgl. hoffskredder og kammertjener, senere dir. for Salthandelskompaniet etc., Andreas SÖBÖTKER [1618-89], og Anna Poggenberg), som dermed overtok Tiselholt: se Hans Mortensen Wesling! (Anna [Anne] Kirstine TROCHMANN hadde ikke bare søstre, men også 3 brødre, hvorav Johan Nicolay Trochmann ble rådmann i Slesvig og i ekteskap med Christine Marie Noth ble far til Margrethe Sofie Trochmann, som ble gift med den tyske dikteren Heinrich Wilhelm von Gerstenberg [3. jan. 1737 Tondern-1. nov. 1823 Altona] [~ 2° i 1796 med Ofelia Sofie v. Stemann!]: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Liebe:1978ff!) Av II: 11 barn, hvorav 3 døde små og en sønn døde ugift, og de øvrige barn og/eller deres ektefeller var: A) Margrete Maria Kjærumgaard; B) Christopher Notlev og Paul Zacharias Rafn; C) Hans BACHMANN (se Løwencron (Piper)!); D) Erik VIND Storgaard, hvis families genealogi vil bli behandlet i en kommende artikkel om prestefamilien SPEND, som høyst sannsynlig - og på tross av diverse feilutlegninger i Danmarks Adels Aarbog (i hvert fall i de tidligere årganger) - tilhørte den adelige slekt Spend, slik allerede Giessing - med rette! - hevdet, og hvilket bl.a. kan sees av disse presters våpenføring; - men se dog inntil videre denne GENi-nettsiden om Margrethe Marie Vind (1699-1766), altså en datter av Erich WIND (VIND) til Øllingesøgård (ca. 1672-1704) og Edel Urne Mund; og bemerk også den 3. hustruen til Palæmon Sørensen Laurberg til Klitgaard (1685 Røgen, Gjern, Skanderborg-1741 Korsør) (mor: Beate Palæmonsdatter Zoëga) (~ 1. gang med Marie Dorothea Ditlevsdatter Falsted [1694-1725] og ~ 2. gang med Anne Margrethe Ottesdatter MARSVIN [før 1705 på Trudsholm hovedgård-1734], datter av Otte Marsvin til Trudsholm og Ålegård og Helene Marie Pedersdatter Hovenbech til Palsgård) - og se i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Thaulow:1925, det 3. NB, om kanselliråd Georg Rudolph Müller til Øllingesø(e)gaard (om hvis herkomst Finn Holbek har sin EGEN, ganske spesielle oppfatning) og Erik Larsen Storgaards sannsynlige sønn med nettopp Edel Urne Mund, nemlig Erik Vind (Wind) Storgaard (som altså ble gift i 1737 med Bente Dorothea [Benedicta Dorthee] Henningsdatter Scheel av Tidselholt), og samme sted helt på slutten - eller egentlig: etter litteraturlisten - under «REFERANSER» - om de to samme personer, Müller og Wind Storgaard); og E) den eldste av Anna Kirstine TROCHMANNS døtre:
      • Anna Beata Scheel (1705-35) ~ 1° i Oure i 1725 med amtsforvalter Jacob Dinesen Guldberg (1684-1728); ~ 2° i 1730 med Hans Sørensen Lemming (1707-88), 1737 sogneprest i Ude- og Oppe-Sundby ved Frederikssund (~ 1742 Anna Eleonora Schaarup [1701-82 Kbh.], hvis mor var Anna Sabinæ RIISBRICHT eller Carstensen [~ 2° Jens Pedersen Zeuthen], datter av Peder CARSTENSEN og Sophie Riisbrich [1650 Stepping—81], datter av Laurids Brodersen Risbrich og Anne Caspergaard), sønn av kgl. transportforvalter i Nyborg, Søren Poulsen Lemming og Regina Hensky av polsk adel og altså en bror av Ch. og Maren Lemming her straks nedenfor (etter omtalen av Jørgen). (Sønnen Jacob Severin Lemming ble gift med Charlotte Christiane Bierager, hvis datter Anne Margrethe Lemming ble gift med hørkremmer Christian Stæhr, hvis sønn Hans Jørgen Henning Stæhr ble gift i 1812 med Emile Julie Theresia Quist, hvis datter Wilhelmine Marie Stæhr ble mor til kunstmaleren og dikteren Holger Drachmann [1846-1908] [portrettert av Edvard Munch, og med lenke videre til SNL-artikkel om DRACHMANN, hvis 3. hustru [~ 1903] var Sophie [Soffi] Elisabeth Drewsen født Lasson [1873-1917]!) Og F):
      • Jørgen Scheel (1713-93), byfogd etc. i Stubbekøbing, Falster. Gift i 1755 med Froe Catharina Staal (1735-1809), datter av kjøpmann i Stubbekøbing Lars Hansen STAAL ( 1705 Nykøbing F.-70 Stubbekøbing) og Anna Flindt (1711 Stubbekøbing-71 sst.), hvis fetter, kansellisekretær i Danske kancelli (!) 1742 og vise-landsdommer i Lolland-Falster 1746, senere justisråd Henrich Flindt (1718 Nysted-90 på Nielstrup), ble adlet de Flindt i 1768 (slekten var opprinnelig fra Rostock!) og samme år ble svigerfar til konferanseråd Otto Christopher von Munthe af Morgenstierne (1735-1809), hvis sønnedatter, Christine Ottilia Pauline v. Munthe af Morgenstierne, ble gift i 1836 med senere (1855) høyesterettsjustitiarius Peder Carl Lasson. Både Henrich og Anna Flindt var barnebarn av Henrich FLINDT (født i ROSTOCK; + 1689 i Nykøbing F.), som 11. jan. 1678 tok borgerskap i Nyk. F. som kjøpmann og skipper, og Anna Hansdatter Bergeshagen (ca. 1649-1729 Nykøbing F.) i dennes 2. av 4 ekteskap ca. 1676. Hennes 1. ektemann var Hans Smidt (+ 1676 Nyk.F.); 3. gang ble hun gift med kjøpmann i Nyk. F., Abraham Olsen From (+ mellom 11. juni 1692 og 11. juni 1693 i Nykøbing F.), hvis datter, Bodil Cathrine From (+ 1760), ble gift 1. gang i 1707 med Bertel Wichmann og arvet Engestofte etter ham og bragte denne herregård med inn i sitt 2. ekteskap med sekretær i DANSKE KANCELLI, h.r.ass. og konferanseråd Rasmus Rasmussen (o. 1690-1753), hvis mor var Sophie Amalie Tuxen og hvis farbror var KANCELLIFORVALTER 1707 (etter sin far igjen!), Hans RASMUSSEN (~ Magdalene Scheel): se nedenfor. 4. gang ble Anna Bergeshagen gift ca. 1694 med Lars Poulsen Vendelboe (+ 1719 Nyk. F.), kjøpmann og rådmann i Nykøbing F., Povl LØVENØRNS farbror. Dessuten hadde Henrich og Anna FLINDT en kusine, Anne Flindt (1703-63 Århus), som i 1724 ble gift med Christian Pontoppidan (1696 Aarhus-1765 sst.), sønn av stiftsprost i Aarhus Ludvig PONTOPPIDAN og Else Sophie Spend: se den kommende artikkel om prestefamilien Spend, som altså førte det adelige Spend-våpen. Og G):
      • Cathrine Magdalene Scheel (1715-90) ~ 1745 Christian Lemming (1717-), fergemester på Falster (mor: Regina Hensky, datter av polsk offiser Hans HENSKY [HENSCHEN] og Karen Rasmusdatter Lerche, søster av kgl. postforvalter i Kbh., Jacob Lerche: se Giord Andersen (1651–1720)!), hvis søster Maren Lemming (ca. 1705-89) ~ Johann Christian Friedrich von Stöcken (1701-64), oberstløytnant, kommandant i Fladstrand, sønn av Friedrich Gerhard v. STÖCKEN (1660-etter 1725), landfogd i den oldenborgske marsk, 1714 regjeringsråd ved regjeringen i Oldenborg, levde 1725, og Margrethe von Lente (1676-), dtr. av Fr. v. LENTHE til Sarlhausen (1639-1677 Glückstadt, Steinburg), dansk regjeringsråd i Glückstadt (sønn av Frederik IIIs tyske kansler Theodor v. LENTE og Magd. Schönbach) og (~ 1665) Anna Christina von Hatten (1637-85), datter av ovennevnte landkansler (1632) for begge hertugdømmene, den i 1635 av keiseren adlete Hinrich von Hatten (o. 1580-1655), og 3. hustru Cathrine Gude (+ 1661), enke etter Hinr. Haveknecht Schwabe og riksfriherre Kielman v. Kielmanseggs svigermor (!) samt datter av Claus Gude, rådmann i Rendsburg, og Anna Sibbern. Men sistnevnte ektepar var også foreldre til Abel Gude (1607 Rendsburg-1664 sst.), som den 11. januar 1626 ble gift med Heinrich (von) Stöcken (+ 1643 Rendsburg) (se Roskildehistorie-stamtavle), som først var håndskriver hos Gert Rantzau og forvalter på dennes godser i Fyn, og som avla borgered i Rendsburg i 1626, før han ble tolloppkrever og rådmann sst. Hans A) yngste sønn, Christian v. Stöcken (1633 Rendsburg-84 sst.), 1666 hoffprest og superintendent i Eutin , dr. theol. i Kiel og prost i Rendsborg 1677, 1678 generalsuperintendent i Slesvig og Holsten, er oppført i «Roskilde»-stamtavlen som gift 1. gang i 1657 med Margrethe Grave (1621-82), datter av Johannes GRAVE, kjøpmann i Hamburg, og Dorothea Spizzenberger samt enke etter (~ 1653) Bernhard Lösebeck (+ 1655), prest i Trittau; og 2. gang før 1684 med Ida Walter, hvis sønn, Hans Heinrich von Stöcken, nemlig ble født i 1684, og som ikke bare var gesandt i Nederlandene 1709 og etatsråd 1719 og landfogd i Stadt- und Butjadinger Land 1721, men som også var eier av Øvelgønne! Men også den 1. hustru, Marg. GRAVE, hadde barn, en datter og to sønner, nemlig 1) Anna Cath. v. Stöcken (1664-), som ble gift med kammerråd Christian Burchard v. Felden, som 1689 fikk kgl. våpenbrev, og som var en sønn av dr. jur. Ernst v. FELDEN, amtmann over Stadt- og Butjadingerland, og (~ 1643) Anna Marie Zachow (1620-81), som ble gift 2. gang i 1663 med kgl. proviantkommissær i Glückstadt Wilhelm Arrien (~ 1° ca. 1630 Cäcilia Hannemann, hvis søster Anna Hannemann ~ 1631 Heinrich Reimers: se litteraturlisten her nedenfor under Sastrow:1595(1823/24), det 6. NB)!! Denne Anna Marie ZACHOW var også mor til Margareta Dorothea von Felden (vom Velde/Felde) (ant. i Kollmar 1648-Pinneberg slutten av 1711), som ble gift i juni 1662 med Heinrich v. Suhm (Kbh. 1636-Hamburg 16. april 1700), etatsråd og forvalter av Pinneberg, og til Anna Cath. von Felden, som ble gift i 1660 på «Övelgrönne» med Heinrich v. Stöcken til Pederstrup (1631-81 Kolding) (se nedenfor snart under «B)»), som altså ikke bare ble oppdratt av sin slektning, landkansleren Heinrich v. Hatten, men om hvem det også kan opplyses, ifølge DBL, at han 1651-57 var håndskriver hos Cai v. Ahlefeldt til Saxtorp (~ 2° Sophie Gertsdatter v. Rantzau av Breitenburg), hvis godser han ble inspektør over da disse 1671 gikk over til AHLEFELDTS sønn, grev Cai Burchard v. Ahlefeldt (~ Dorothea Hansdatter Rumohr av Runtoft). Og senere ble Heinrich v. Stöcken kommissær i hertugdømmene (1658), 1668 assessor i Tyske Kancelli, 1679 rentemester, før han 1681 fikk våpenbrev! Ifølge DBL inntok han uten «at bære navnet» fra august 1664 - da Christoffer Gabel ble statholder i Kbh. - en rentemesters stilling! (Se Carl Christiansens artikkel i DBL på s. 98f hér: https://slaegtsbibliotek.dk/911675.pdf; men se også Bobés DBL-art.!) Og videre 2) Heinrich v. Stöcken (1657-90), som ble gift i 1685 med Elsabe Appolonia Bruhn; og 3) Fr. Gerhard v. Stöcken, som ble gift i 1692 med Hedevig Marg. v. Lente av Sarlhusen (1676-), hvis sønn var nettopp ovennevnte kommandant Joh. Chr. Fr. v. STÖCKEN ~ Maren Lemming! Og endelig 4) Anna Catharina v. Stöcken (1664-begr. 27. jan. 1733 i Oldenburg), som ble gift med ovennevnte Christian Burchard v. Felden (+ Oldenburg den 2. des. 1708 av slag på godset Hahn), «Kriegskommissar der Südgrenze», 1679 landrentemester i Oldenburg etter Johann v. Oetken - osv.: se atter «Stammfolge von Felden»! - Og Gert Rantzaus forvalter på Fyn, Heinrich v. STÖCKENS B) eldste sønn, var den allerede omtalte Heinrich von Stöcken (1631-81), som altså ble oppdratt av sin slektning (!) landkansler Hinrich v. HATTEN og fikk våpenbrev i 1681 i Kolding, det samme år, som han døde, og bare få år etter datteren Abigael Maries ekteskap i 1678 med overrentemester Peder v. Brandt (se Roskildehistorie-stamtavle)! - Og generalsuperintendent Christian v. STÖCKENS 2. hustru, Ida Walter (Wolther) (+ 1717), var en datter av ingen andre, enn general Hans WALTER (1618 Schleswig-77 Lund), kommandant i Wismar 1675, og Dorothea Hecklauer (1633 Slesvig-69 Tønning). (Se også litteraturlisten - del II - her nedenfor under Heuser:2021, det 4. NB!) Fr. Gerhard v. Stöcken, Maren LEMMINGS svigerfar, var av 1. ekteskap, og altså slik en tremenning av sin hustru født v. Lente. Men bemerk også, at general WALTERS eldste barn, datteren Marie Elisabeth Walter (o. 1648 Tønningen-), ble gift ca. 1670 i Tønningen med Johann Vogt (v. Voogt), kommandant i Krempe, hvis datter Anna Marg. «v. Voogten» ble gift med general Patroclus v. RÖMELING, Edele Dorothea de Scheels svigerfar: se nedenfor (og nevnt her ovenfor også). Se dessuten litteraturlisten til Løwencron (Piper) under Jørgensen:1969! - •••#NB: Fr. v. LENTES bror, Johan Hugo v. Lente til Fresenborg (1640 Bremervörde-1716 Lübeck), regjeringsråd i Slesvig og diplomat, ble i ekteskap med en rådmannsdatter av Lübeck, Margarethe v. Bornefeldt, svigerfar til Fr. Ch. v. Adeler (1668-1726), sønn av generaladmiral Cort Sørensen Adeler, og til Hans Joachim v. Holstein (1672 Rostock-1720), sønn av Adam Christopher greve HOLSTEIN og Cath. Christine Detlevsdatter REVENTLOW, en søster av Conrad, storkansleren! Og denne Hans Joachim v HOLSTEIN, som ble gift i 1708 med Charitas Emilie v. Lente til Fresenburg (1681-1720), enke etter (~ 1703) Cuno Joachim v. Buchwaldt til Johannstorf (1667-1705), var altså en sønn av Adam Christopher v. HOLSTEIN til Netzeband og Buchholz (1631-91) (mor: Barbara v. Schwerin av Spantekow!), hvis søster, Margareta Catharina v. Holstein (1627-før 4. okt. 1681), ble gift med Christian v. Krassow (ca. 1620-61), enkemann etter Elisabeth v. Berglasen: se litteraturlisten her nedenfor under Hvass:1864!
        • Hans Jacob Lemming (1747-tidligst 1809) ~ 1777 Elsebe Milan (1739-1809 Vilhelmsdal), datter av Gabriel Ferdinand Milan (1701-77), hofforgyller, borgermester i Helsingør 1750-52 (~ 2° i 1748 med Frederikke Wesling [også skrevet Wessling!] [8. aug. 1717-ikke 1774, men + 1794: se dog litteraturlisten under Hostrup-Schultz:1906]) og 1. hustru Ane Marie Jensdatter Mørch (Mørk) (1701-47): se atter Hans Mortensen Wesling, da 2. hustru var en datter av kammeradvokat Morten WESLING - sønn av Hans M. WESLING! - og Alheld Ingeborg Eisenberg! Forøvrig var Gabriel Ferdinand MILAN en sønn av Carl Friedrich Milan (ca. 1676 Amsterdam-30. juli 1738 Kbh.) (og Anna Marie Kesler [14. feb. 1676-25. nov. 1730 Odense]), en sønn av Don Franci de Tebary Cordova kalt Gavriel Milao (ca. 1631 Spania eller Portugal-26. mars 1689 halshugget på Kongens Nytorv i Kbh.), guvernør i dansk Vest-India, og Juliana Regina v. Breitenbach (Amsterdam-sept. 1698 Kbh.), enke etter Carel Vreederick van Barlebendt (Carl Friedrich v. Barleben). VIKTIG: Elsebe Milan var enke etter sogneprest i Vaalse, Lorentz Floor (1720 Trondheim-1776 Vålse sogn, Maribo), sønn av skipskaptein fra Amrom, Peter FLOOR, og en kjøpmannsdatter fra Trondheim, Elsebe Lusie Larsdatter Flensborg. I dette ekteskap (inngått i 1759) hadde Elisabeth Floor 8 barn, bl.a. tvillingsøstrene Elisabeth Lusie Floor (30. sept. 1762-1812), som i 1785 ble gift med prokurator i Rødstofte Vordingborg, Jørgen Heebo, siden byfogd i Vordingborg, hvor han døde i 1820, og Frederikke Floor (+ 1818), som i 1796 i Kippinge ble gift med Benjamin Sebbelow (1754 Maibølle-1804), styrmann i Asiatisk Kompani, siden skipsfører, som døde på reise fra Kina i 1804. En tredje søster, Karoline Kristiane Floor (1766-1845 Vålse), ble gift med sin stefars bror, Fredrik LEMMING (1752-1806), gjestgiver i Køge. Og Fredrikke FlOORS datter med SEBBELOW (Sebbelov), Valdeline Christine Elisabeth Sebbelow (1799 Kbh.-1839), ble gift med rittmester, senere oberstløytnant Niels Gottfred Sau(e)rbrey (1795 Helsingør-1851 Næstved) i dennes 1. av 3 ekteskap. Hun fikk 6 barn med ham, bl.a. Thekla Saurbrey (1828 Næstved-1906 Frederiksberg), som i ekteskap med malermester Ernst Carl August Schmiegelow (1826-88 Odense) ble mor til bl.a. Olivia Elis. Schmiegelow (1855 Rønne-1905), som ble gift med grosserer i København M.E. (I. E./I. M.?) Frigast, hvis datter Johanne Elis. Frigast (3. aug. 1884 [ikke «1885»] Kbh.-1975) ble gift 1. gang den 1. mai 1911 med sekretær og (vel senere) bankdirektør OVE Johannes Frederik Otto Ringberg (27. mars 1883 [ikke «1884» som anført i NBL «Jens Henrik Nordlie»]-1922) (evt. Otto Johannes Fred. OVE Ringberg) og 2. gang i 1925 i København med Alexander Brinchmann (1888-1978) (~ 3° i 1944 med Gunvor Næss født Thorkildsen, datter av Andreas THORKILDSEN og Agnes Bitsch), dr. med. og høygradsfrimurer (av grad IX i Landslogen 1952) samt enkemann etter Nina Grønvold (født 1891 på Heggen prestegård i Modum, hvor hennes farfar var prest, og død den 10. april 1924), tvillingsøster av diplomaten Lauritz Grønvold, som den 9. des. 1932 i Berlin ble gift med Valborg Nancy Scheel, datter av minister (sendemann) Arne SCHEEL i Berlin og Lala Smith: se nedenfor. Bankdirektør Ove RINGBERGS datter med Johanne Elis. Frigast, Lise Ringberg (1914-2003), ble i 1946 gift med Jens Henrik Throne NORDLIE (1910-96) (samme år skilt fra 1. hustru, Grete Stephanson [1914-2002], dtr. av kontorsjef Robert STEPHANSON [~ 1. gang i 1921 med Marie Aall fra Nes Jernverk] og 2. hustru Mathilde Røed, som han var blitt gift med i 1938), NS-medlem og fungerende sjef for Hirden (etc.) før krigen, på norsk side under krigen og stifter av Fritt Ord (etc.) etter krigen! •••#NB 1: Den SNL-artikkel om Nordlie, som det altså finnes lenke til her like ovenfor i den nylig brukte referansen, og med kommentarer av Axel Scheel, bør sammenholdes med kommentarene her nedenfor i litteraturlisten - del III - til Hambro:1947! (Ove Ringbergs farmor, Claudia Christine Bertelsen [1822-], var - etter opplysninger lagt ut på nettet - en datter av Johan Christopher BERTELSEN og Erica Amalia Kirchheiner [1800-36], hvis farmor, Christina Römeling [1736 Norge-27. mars 1802 Borre sogn, Mønbo herred, Præstø amt], var en datter av gen.ltn. Rudolf Valdemar Römeling [mor: ovennevnte - óg nedennevnte snart - Anna Margrethe v. Voogt!] og 1. hustru Anne Cathrine Olsen, etter hvis død RÖMELING giftet seg i 1757 med Ulrikke Eleonora de Ulrichsdal.) •••#NB 2: Både Jens Henrik Nordlie og Rolf RYNNING ERIKSEN var i 1942, som de to eneste generalstabsoffiserene, i gang med å bygge opp Milorg i samarbeid med dennes nye sjef Jens Christian Hauge: se nærmere om dette i artikkelen om Rolf Rynning Eriksen! Se også nedenfor under minister Arne SCHEEL i Berlins datter Lilli Scheel, som ble gift med diplomaten Lauritz Grønvold: Dér fremgår det også hvordan ERIKSENS mor født Rynning nedstammet fra Grønvold-slekten.
    • Catharine Magdalene Scheel (ca. 1657-168X), født på gården Cluset, men flyttet, vel med faren, på midten av 1670-tallet til Mesinge, hvor hun i 1680 ble gift med Knud Hansen Krag (1649 Mesinge-1707), eier av Kragegård i Mesinge på Hindsholm og herredsfogd, som omtrent 6 år senere var blitt enkemann og i 1686 ble gift for 2. gang med Sille Brodersdatter RISBRICH (ca. 1650-før 1707), enke etter (~ 1674) Rasmus Olufsen THESTRUP (1645-85), hvis mor var Marg. Kirstine Mathiasdatter Moth (1612 Flensburg-), halvsøster av Frederik IIIs livlege Poul Moth (1601-69), som i ekteskap med Ida Dorothea Burenea (1624 Kiel-84 Kbh.) ble mor til Sophie Amalie Moth baronesse de Løvendahl og grevinne av Samsøe til Jomfruens Egede og grevskapet Samsøe samt SCHÖNWEIDE og Rixdorf (1654-77), mor til Christian Gyldenløve, som ble gift 2. gang i 1701 med Dorothea Krag, datter av Arent Krag og gift 3 ganger: se Krag på Jylland (slekt). Og Ida Dorothea BURENEAS bror var Johan Rudolf Burenæus (+ 1682), som var borgermester i Kerteminde og landsdommer i Fyn, som i et 2. ekteskap med Cath. Beyer (Bayer) (en myntmesterdatter av København?) ble far til Rudolph Burenæus, REKTOR I BERGEN. Og i sitt 1. ekteskap med Karen Poulsdatter «Bagger» (ca. 1638-76) fikk Johan Rudolf BURENÆUS flere barn, bl.a. en datter Birgitte Burenæus, som det ikke er urimelig å anta må være identisk med den BERGITHA BURENNÆA (begr. 3. nov. 1741 i Domkirken i BERGEN etter å ha vært gift 2. gang med borgermester Christian Reichus [REICH!]), som 1. gang hadde vært gift med borgermester i Bergen fra 1701 til sin død, CHRISTIAN TUXEN (ca. 1656-begr. i Korskirken i Bergen 19. mai 1718), hvis søster Sophie Amalie Tuxen i 1683 ble gift med justisråd Severin Rasmussen, hvis bror Hans Rasmussen ble KANCELLIFORVALTER i 1707 og var gift med Magdalene Scheel, eldste datter av Joachim SCHEEL her nedenfor! Nevnte identitet sannsynliggjøres videre av at Karen Pouldatter Bag(g)er også var mor til Else Cath. (Marg.?) Burenæa (+ 1719), som ble gift i 1719 i Svendborg med Hans Hansen Frick (ca. 1685 BERGEN-1746), sogneprest i Svendborg 1719, 1729 i Nyborg, som i 1722 ble gift 2. gang med Petronelle (Pernille) Henriette Hiort (1701-77), hvis søster Wibecke Christiane Hiort (1694-) var gift med Niels Pedersen Brinck (Brinch) 1740 til hovedgården TISELHOLT i Svendborg amt (1692-1755) (bror av presten til Søndersø Elias Brinck [se # 7 hér: https://wiberg-net.dk/1148-Soendersoe.htm], som ble gift med Elisabeth Margrethe Lihme, enke etter Knud Poulsen Rosenvinge [1664-1722 Fjeldsted], 1695 prest i Fjeldsted og Harrestrup, som 1. gang hadde blitt gift i 1696 med Cathrine Henrichsdatter Werchmeister [se litteraturlisten til Løwencron (Piper) under Olden-Jørgensen:1999, det 3. NB], og som var en sønn av Poul JØRGENSEN ROSENVINGE [mor: Karen Rickertsdatter Seeblad!] og 2. hustru Karen Knudsdatter Blanchenborg, rådmannsdatter av Odense og ~ 2° Peder Jensen Winther, hvis mor var Mette RASMUSDATTER Thestrup): se - i utgangspunktet - GENi-nettsiden «Niels Pedersen Brinch til Tiselholt»!), amtsskriver i Holbæk, herredsfogd i Sunds og Gudme herred og kancelliassessor. (Se mere om Ti[d]selholt i artikkelen om Hans Mortensen Wesling - men da i denne eldre versjonen innledningsvis, hvor det relevante kildemateriale fra H. U. Ramsing: «Københavns Ejendomme 1377-1728» av 1945 stadig finnes [skjønt fjernet i den nåværende artikkel]: https://lokalhistoriewiki.no/Wesling/ELDRE VERSJON.) Og svært viktig er det også, at Niels PEDERSEN BRINCH til Tidselholts hustru, prestedatteren Vibekke Christiane Hansdatter Hiort av Steenstrup-Lunde (ca. 1698 Stenstrup-), også var en søster av Bolette Hiort (12. april 1690 Stenstrup, Fyn-16. mai 1767 Kbh.), som ble gift den 25. okt. 1719 med Peder Hersleb (1689 Stod-1757 Kbh.) (se bispen # 33 og dennes sønn # 74 (~ 1761 Else Margrethe Burenæa Frick [mor: Petronelle Hansdatter Hort!] i Jan Tuxens «Hersleb slægtstavle» [også oppført med kommentar i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Tuxen:2021] på s. 8 hér: ), biskop over Akershus stift 1730-37 og i Kbh. over Sjællands stift fra 1737 til sin død - og bror av Karen Hersleb (1690-1756), som ble gift 2. gang i 1731 med Peder Maaneskiold (døpt 15. mai 1700 på Bragernæs; + 15. juni 1742), hvis farfar, Peder Lauridsen Maaneskiold (ca. 1610 Restenäs-77 sst.), var en bror av Bodil Maaneskiold (1625 på gården Tierne i Bahus, Norge-1697), som var gift med Palle Baggesen Griis (ca. 1590 Hjortdal-1678 Slettegaard, Svenstrup), en sønn av Bagge PALLESEN GRIIS (+ ca. 1634 Trinderup!) og Maren Henriksdatter Krag (1600-ca. 1665): se Krag på Jylland (slekt)! Dessuten hadde Karen Poulsdatter, som var en datter av rådmann i Kerteminde Poul Christensen og Birgitte Olufsdatter Bager (av den kjente Odense-slekt) vært gift 1. gang med Jørgen Carstens(en) (1625-1661), FOGD PÅ ULRICHSHOLM 1649-60 (!), som umiddelbart før sin død var blitt toller i Kerteminde. Dette ektepar hadde et éneste barn, Barbara Jørgensdatter Carstens(en) (ca. 1660-begr. Østofte 15. mai 1746), som ble gift den 25. april 1675 med Matthias Thestrup (1649-8. mai 1722)), sogneprest til Dalby 1673, 1702 prost, hvis bror var ovennevnte prest i Mesinge, Rasmus Thestrup, gift med Sille Riisbrigh (gift 2. gang med Knud Krag, enkemann etter C. M. Scheel her ovenfor). •••#NB 1: Godset Skinnerup ble i 1640 overdratt til Christian IVs sønn med Vibeke Kruse, Ulrich eller (på dansk) Ulrik Christian Gyldenløve (1630 Ibstrup-11. des. 1658), og fikk ved dennes overtagelse sitt navn Ulrichsholm. Det var altså under Gyldenløves eiertid, at Jørgen CARSTENS var godsets fogd! •••#NB 2: Ovennevnte sogneprest til Dalby, Matthias THESTRUPS sønn, Jørgen Thestrup (1677-etter 1737), kjøpmann i K(j)erteminde, ble gift med Pernille Ottesdatter Langemach, datter av Otte Jensen LANGEMACH (og Marie Cath. Nielsdatter Vandal/Riber), en sønn av borgermester Jens Madtzen Rosenberg og Pernille Ottesdatter Langemach! Og •••#NB 3: Ovennevnte Birgitte Olufsdatter BAGER (se Larsen:1965, II, Tavle VII «Niels Olufsen Bager», s. 36-42) var en datter av Oluf Olufsen Bager (1567-1616), mag. (og Barbara Pedersdatter), hvis bror, Claus Olufsen Bagger (1554-), borgermester i Køge, var gift med Bodil Pedersdatter (+ 1627), datter av Peder Pedersen (~ 2° Alhed Poulsdatter Fechtel), borgermester i Køge, og 1. hustru Bodil Sigersdatter. Og dette ektepar hadde 1) en sønn, Peder Clausen (1586 Hasle, Bornholm-1654 sst.), borgermester, som 1. gang ble gift i 1609 med Giese Lesler (1592 England-1638 Hasle), datter av Alexander LESLER født 1572 i Melton, Mowbray. Og 2) en datter, Antonette Clausdatter Bager (ca. 1584 Køge-), som ble gift med Martin Wesselynch, kjøpmann i København - og kanskje far til Hans Mortensen Wesling (omkring 1620-12, feb. 1671), som fra Kbh. ble sendt til Norge som lagmann i Trondheim fra 1659 til sin død!? Isåfall var Hans MORTENSEN Wesling en bror av Oline Marie Wesselynch, som ble gift med Peter Dahlmann, kjøpmann i Flensborg, hvis sønn, Emanuel Dahlmann, ble advokat i Haderslev:! (Ovennevnte borgermester i Køge Claus Olufsen BAGGER hadde også en søster [av en søskenflokk på til sammen 14 medlemmer, de fleste gift], Lisbeth Olufsdatter Bager [1563-1638], som ble gift med Rickert Knudsen Seeblad [1561-1625], rådmann (hvis BROR, Otto Knudsen Seeblad [1575 Odense-1631 sst.] ~ 2° Abigail Jacobsdatter Hasebart [1596 Kbh.-1667 Odense], hvis datter, Birgitte Ottesdatter Seeblad [1619 Odense-1659 sst.] ~ Thomas Brodersen Riisbrich [1600 Risbrik-1665 Odense]!); og en bror, Niels Bagger [ca. 1553-1602] [se «s. 62 av 283» nettsider i «Slægtsbibliotek»] , rådmann i Odense, som ble gift med Ane Marquardsdatter av adel, hvis datter Karen Nielsdatter Bagger i ekteskap med Johan Burchardsen, rådmann i Odense, ble far til mag. Ole Bagger [1607-77] [~ 2° med Bente Jensdatter Jahn (!), som døde i 1718 som enke etter sin 2. ektemann, sogneprest i Helsingør, Just Valentin Stemann: se Løwencron (Piper)!], som ble gift 1. gang med Marie Lauridsdatter [+ 1650], som ble mor til Sjælland-biskop Hans Bagger, som ble gift 1. gang i 1674 i Kbh. med Margrethe Schumacher, en søster av Peder Griffenfeld [!], og enke etter Jacob Faber (som selv hadde vært enkemann etter Maren Wandal: se NB 4!); og 2. gang i 1691 med Søster Svane [1658-1730], datter av erkebiskop Hans SVANE [1606-68] og Marie Fuiren [1624-83) og gift 2. gang i 1673 med kgl. råd og sekr. Gerhard Schröder [1645-77] og 3. gang i 1681 med kanselliråd Christian Albrecht [Albert] Walter [ca. 1654-87], hvis søsterdatter Anna Margrethe v. Voogt [1678-1748 Cha.] ~ offiseren Patroclus v. Rømeling [1662 Groningen-1736 Cha]!) Nå var jo admiral og geheimestatsminister Hans Heinrich RØMELINGS bror, Rudolph Waldemar v. Rømeling (1704 Rendsburg-76 Frederikstad), gift 2. gang med Ulrikke Eleonora de Ulrichsdal (1736 Larvik-75 sst.) (se her nedenfor i stamtavlen under generalløytnant «HANS HEINRICH de SCHEEL (1668-1738)», det 4. NB!), som var en sønnedatter av Ulrik Frederik Gyldenløve; men vel så interessant er det, at enda en bror, Jobst Conrad v. Rømeling (1698 Frederikshald-1756 Frederikstad), som også var en dansk-norsk offiser, ble gift med Adelgunde Christina Sophie v. Meyer (1711 Sandholt-88 Cha.), som var en datter av Bendix v. MEYER (+ 16. nov. 1721), generalmajor (~ 2° M. A. Lincker) og 1. hustru Charlotte Amalie v. Scholten (1673 Groningen-1715 Amsterdam) - og altså en eldre halvsøster av Susanne Benedikte v. Meyer (24. feb. 1722-), som må ha blitt født ca. 3 måneder etter farens død, og som ble gift med den tyske friherre Friderich Wilhelm v. Printzen (27. jan. 1719 Berlin-73 Carow), geheimekrigsråd og herre til Carow ved Genthin, hvis mor var Dorothea Sophia Freiin v. Schlippenbach (mor: Barbara v. Bülow av Wedendorf!); og hvis farmor var Judith Freiin v. Schönaich (1643-1732)! Se dessuten Wikipedia om slekten «Schoenaich-Carolath»! •••#NB 4: Ovennevnte Jacob Danielsen Faber (10. aug. 1622 Nykøbing Falster-20. feb. 1674) (se litteraturlisten under Halling:1905, I s. 536), som i 1668 ble gift med Griffenfelds søster, Margrethe Schumacher, var da enkemann etter Maren Wandal, datter av Hans Iversen Wandal, biskop i Viborg, og (~ 1616) Marg. Borchardsen (mor: ovennevnte Karen Bagger!) og altså en søster av Hans Wandal, biskop over Sjælland stift, som ble gift med bispedatteren Anna Cath. Winstrup, hvis sønn, Hans Wandal (1693 Kbh.-1757), sogneprest til Tårneby, ble gift i 1685 med Anna Maria Poggenberg, hvis fasters dattersønn, Daniel Kellinghusen, ble gift med A. K. Trochmann, enke etter Henning Scheel til Tidselholt: se ovenfor! Men også en datter av Marcus Scheel og Susanna v. Holten dukker opp i denne sammenheng: For ovennevnte Oluf Bagger (1607-77) og Marg. Borchardsen (~ biskop Hans Iversen Wandal) hadde også en søster, Hedevig Hansdatter (Borchardsen) (1608-59), som ble gift i Odense i 1625 med Jacob Hansen Sperling (1591-1658), professor, prest til St. Knuds kirke i Odense 1628, hvis sønn, mag. Hans Jacobsen Sperling (1630-77), ble gift med Rebekka Ludvigsdatter Tisdorph (1634-96) (~ 2° mag. Anders Jacobsen Cheldorph), hvis søster, Maren Ludvigsdatter Tisdorph (1632 Odense-1712), ble gift med Laurits Henriksen Hjort (1629-75) (mor: Anna Andersdatter Hoff!), hvis sønn, Henrik Lauritsen Hjort(h) (13. mai 1666 Skamby-22. nov. 1716 Rønne), mag., prost, ble gift med Anna Marie Scheel (1666 Bornholm-1740)!! Dessuten ble magister SPERLINGS yngre bror, Niels Jacobsen Sperling (1633/34-94), gift med Kirstine Sørensdatter Mai (May) (1640-78) (mor: Maren Bertelsdatter), hvis halvsøster, Maren Sørensdatter May (1647 Holbæk-77 Odense) (mor: Catharina Petersdatter Motzfeldt!), ble gift to ganger, med borgermester Eggers i Holbæk og med biskop Ludvig Ottosen Stoud! - Og Søren Nielsen MAY hadde i sitt første ekteskap med Maren Bertelsdatter også datteren Cath. Marie Sørensdatter May, som ble gift med presten Rasmus Andersen Montoppidan (+ ca. 1692): se Wiberg-net «Brendekilde» og se dessuten utdypning av denne MAY/MOTZFELDT/MONTOPPIDAN OSV.-genealogi - atter med tilknytning til slekten Scheel, denne gang til Hans SCHEEL og Else Hartmann og deres sønn Henning Scheel til Tidselholt) her nedenfor i litteraturlisten under Larsen:1965, selve hovedteksten samt det 2. NB!
  • Joachim Scheel (1632 Kbh.-1685 sst.), prins Christians urtegårdsmann på Koldinghus, senere vollinspektør (vollmester) i København. Gift i Kbh. 1663/64 etter bevilling av 19. desember 1663 til vielse hjemme i huset med Margrethe Cathrine Folckersahm (10. april 1641 Kiel-4. juni 1683), datter av Hans FOLCKERSAHM (1600 Kiel-28.des. 1669) og Catharina Langemach (1624 Kiel-ca. 1660). •••#NB 1: Ovenfor er omtalt Catharina Langemachs foreldre Johann LANGEMACH og Anna Wessling (i forbindelse med broren Hans og dennes sønn Henning). Men archidiakonen (= 2. presten) ved St. Nikolai kirke i Kiel var gift en 1. gang i 1621 med Anna Cornap (1602 Woldenhorn-22), dtr. av mag. Nicolaus CORNAP (1557 Kiel-1628), prest til Woldenhorn, Ahrensburg, i Schleswig-Holstein, og Anna Reese(n) (+ 1606), med hvem han ble far til Michael Langemach (1622 Kiel-80 Neustadt), som ble hovedprest (= 1. prest) i Neustadt, og som i 1648 i Neustadt giftet seg med Margaretha NIEMANN (1631 Neustadt—begr. sst. 14. mars 1689), hvis sønn, Johannes Langemach (1664 Neustadt-1712 sst.), ble gift med Cathrine Giese, datter av Joachim GIESE (1631 Husum-ca. 15. mars 1694 Kiel) og (~ 1658) Elisabet Hane, datter av Marcus HANE, rådsherre i ROSTOCK, som nemlig høyst sannsynlig er identisk med den MARCUS Hahne (Hahnen), som var gift med Margrethe NN, enke etter NN Novochen og med ham mor til Anna Marg. Novachin (Novocken), som ble gift med Fridrich Hausmann (+ 1689), 1665 svoger av Nicolaus Brügmann (v. BRÜGGEMANN) og 1680 toller i Ribe, hvis datter Marg. Sophie HAUSMANN ble gift i 1692 med sogneprest og prost i Ullensaker, Thomas Rosing, en sønn av biskop Hans Rosing (1625–1699). Videre var Marcus Hane sannsynligvis en sønn av Balthasar HANE, som hadde 5 barn med sin hustru Anna MARCUSDATTER Lüschow (1581-1632), enke etter NN og gift 3° i 1620 med professor jur. Albert HEIN (1571-1636) i Rostock, enkemann etter Catharina HORSTMANN (1573-1619): allerede hér - ja, for alle disse nylig nevnte personer markert med blokkbokstaver - kan det vises til artikkelen om familien Burenius (utdypende artikkel) i Lübeck og Rostock. Men en slik henvisning gjelder også den videre genealogi, for Joachim Giese og Elis. Hanes svigersønn, Johann(es) Langemach, var en bror av nettopp den Ida Langemaack, som i 1668 i Kiel ble gift med ovennevnte Gabriel Wedderkop, som etter Ida LANGEMAACKS død altså inngikk et nytt ekteskap med Ursula Burchardi, hvis mor Anna Langemach var en helsøster av Cath. LANGEMACH ~ Hans Folckersahm: se ovenfor. Bemerkes kan også, at Mathias Burchardi var en sønn av Antonius BUCHardi (1584 Lübeck-1628) (~ 1° Elis. Schening [+ 1617], enke etter P. Hartwig) og Ursula Matzen (1590–1661), en ætling av Hans Schele (+ 1460), borgermester i Kiel, hvis nærmeste families genealogi var tett bundet opp til to utenomekteskapelige døtre av kong Frederik I. Men denne genealogiske sammenheng bør helst sees i tilknytning til en kommende behandling av den pavelige kollektor i Norge, Johannes Schele (+ 1439) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Schele ), fyrstebiskop av Lübeck 1420-39 samt lensherre over Holstein, som borgermesteren i Kiel med stor sannsynlighet var oppkalt etter qua nær slektning. Dessuten ser det ut til, at Hans Folckersahms svigerfar, erkediakonen Johann LANGEMACHS brorsønn, Mikkel Langemach (ca. 1623 Kbh.-aug. 73), gullsmed som sin far og bror av Pernille Ottesdatter Langemach (~ Jens Madtsen Rosenberg, slottsskriver, borgermester i Odense), var identisk med generaltollforvalteren tilknyttet den senere så mektige rentemester Heinrich Müller, Mikkel Langemach, «Peder Wibes svoger»: se nærmere om dette i litteraturlisten under Larsen:1965! Og •••#NB 2: Da Hans v. FÖLCKERSAHMS hustru, Catharina Langemak (ca. 1624 Kiel-ca. 1660), var enke etter magister NN Schütze (se https://www.geni.com/people/Catharina-Langemak/6000000078424150581): se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Thaulow:1925 avslutningsvis!
    • Magdalene Scheel (ca. 1665-1733), kammerpike (ant. fra 1680: det år fru Dewitz ble enke, til 1692) hos overjegermester Vincentz Joachim v. Hahns søster Birgitte Elsebeth v. Hahn (og kanskje også en tid hos storkanslerinnen), som i 1675 var blitt gift med sin fetter Ulrich v. Dewitz, samme år kommandant på Kronborg og altså død i 1680 (den 28. februar). Da - i 1680 - var Magdalene Scheel 15 år gammel og hennes frue ca. 50 år gammel (hennes søster Hippolytha Lange født v. Hahn ble født ca. 1631 og broren, den senere overjegermester, i 1632; og faren, Christoph v. Hahn, døde i 1635: så Birgitte Elsebeth v. HAHN (+1692) må i følgelig ha blitt født ihvertfall før 1635. Og de to bodde i Møntergården i Odense inntil enkefruen døde den 1. desember 1692, og hennes seng fant man det da rimelig, at «hendes Cammerpige Magdalene Scheel som sædvanligt worder bevilget at niude». (Se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Larsen:1942!) Ikke lenge etter ble Magdalene gift med Hans Rasmussen, som i 1707 ble kancelliforvalter etter sin far Rasmus Rasmussen, som døde i 1707 - og allerede hadde blitt kancelliforvalter i 1 6 5 2! Hans RASMUSSENS bror, justisråd Severin (Søren) Rasmussen («Langius»? Se DBL om Severin Rasmussen (Langius) hér: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Kancelliembedsmand/Severin_Rasmussen) (ca. 1655-1727)), var i 1683 blitt gift med Sophie Amalie Tuxen (1658 Hørsholm-1730), enke etter kgl. fiskemester Henrik Meincke, død i 1681 som amtsforvalter over Frederiksborg og Kronborg amter, og datter av den kjente ridefogd Lorentz TUXEN (1618 på det lille gods Søgaard i Angel-82), senere vicepresident i hoffretten, og Christiane Joostens, den senere kong Christian Vs amme og enke etter Claus Kröger, dronning Sophie Amalies kammertjener, som døde under pesten i 1654. Magdalene omtales i Scheel:2011 (se litteraturlisten nedenfor), s. 2.7f; - s. 2.8: «Det detaljerte skiftet efter henne er bevart. I en fotnote herfra nevnes at ‘I madame Rasmussens bo fandtes flg. portraiter, der ei bleve solgte: Groskantsler Reventlow og frue, vurderede til 2 Rd., - da disse af grosskantslerens vare givne madame Rasmussen til en ihukommelse og ikke af nogen interesse for hendes eller hendes mands arvinger, bleve de udleverede til Reventlows datter, grevinde Laurvigen, der gjorde fordring på dem; endvidere hendes broder .. General Scheel og frue (2 Rd.), Gen.majorinde Folchersahm’» osv. (Overjegermester HAHNS 2. hustru - mor til storkanslerinnen - var Sidsel Kaas, hvis halvsøster Else Kaas var gift med generalmajor Franz Wilhelm [Frants Vilhelm] von FOLCKERSAHM [Folchersahm/Fölckersam]! Jfr. Hans Folckersahm ovenfor!)
    • Abel Cathrine Scheel (3. juli 1670-1754), ble døpt den 6. juli 1670 i Kolding. Dåpsattesten lød på «Jochum Skel Gardener paa Slotted Hans Datter Abel Catharin». Faddere: «H[erre] Heinrich Rantzau», kong. råd og kommissarius; «W[elbaarne] Ulrich Sandberg Ob.lieutenant og Commissarius»; Rudolph Faust, amtsskriver [senere (1672-86) borgermester i Kolding]; Margrethe Fabian Zölnerin; Abigael Andersdatter.» (Scheel:1948,105 og privat brev fra C.F. Scheel, som har kirkeboken for Kolding i mikrofiche.) Se forøvrig mere om denne dåp i litteraturlisten her nedenfor under Bohlen:1853 - i en viss sammenheng med slekten v. Scheele på Rügens genealogi! Se dessuten v. RIPPE(N)-genealogi sst. under Hvass:1864! Nemlig Christopher v. der Groeben (mor: Katharina v. Rippe[n]: se litteraturlisten her nedenfor under Hvass:1864!) ~ Jytte Henriksdatter Gyldenstierne, hvis bror, Knud H. Gyldenstierne ~ Sophie Lindenov (~ 2. gang med Henrik Rantzau til Schönweide mm., riksråd, som sto fadder for Abel Cathrine Scheel. Og Jytte GYLDENSTIERNES 2. ektemann, Eiler Urne, var en bror av Else Knudsdatter Urne, som ble gift 2. gang med Preben v. Ahnen (1606 Rügen-75 Fossnes), hvis mor var Anna v. Zuhmen! (Se forøvrig lenke til DBL om riksråd Heinrich Rantzau til bl.a. Schönweide [se https://www.gemeinde-grebin.de/Die-Gemeinde/Ueber-Grebin/] - i denne DBL’s biografi over Ul. Ch. Gyldenløve!!!
    • Anne Dorretea (Dorte) Scheel (1672 Kolding-1748 Faaborg), kammerpike hos grev Hannibal Wedell «paa Søndergaarde». Gift i (1707?) med Niels Höegh (Høg) (1657-1733) (~ 1° Dorthe Gedde?), fra 1702 fullmektig hos amtmann i Assens og Hindsgavl amt, grev Hannibal Wedell, og senere forpakter av Søndergaard.
      • Valdemar Gustav Høg (ca. 1708-1769) ~ 1° i 1743 Magd. Terkelsen; ~ 2° i 1769 Bolette Cath. Brinch (+ 1769), datter av ovennevnte kancelliråd Niels Pedersen BRINCK til TISELHOLT og 2. hustru Wibecke Christiane Hiort, datter av Hans Gregersen HIORT og Helene Boesen, hvis bror, Rasmus Poulsen (Povelsøn) Bosen (Boson) i 1699 ble gift med Karen Hansdatter Wiborg (1684-1706), hvis datter Anna Marg. Rasmusdatter Boson (1702-40) i 1. ekteskap (1722) med Peder Knudsen (1683-1733) ble mor til Karen Knudsen (1723-75), som i 1752 ble gift med ing.kapt. Dines Lemming (1714-82), en bror av ovennevnte brødre Hans og Christian Lemming, som ble gift med to søstre SCHEEL av Tiselholt! Disse brødre LEMMING hadde også en bror ved navn Jacob LERCHE til Ørslev kloster (1704-72), som i 1738 ble gift med Karen Knudsens mor, Anna Marg. Boson, i hennes 2. ekteskap, og i 1741 ble denne Jacob Lerche gift med Apelone Hansdatter LANGE fra Roskilde. Alle brødrenes mor, også til Jacob Lerche, var jo Regina Hensky (Henschen) av polsk adel, hvis mor var Karen Rasmusdatter Lerche, en søster av den velhavende, kongelige postforvalter Jacob Lerche i København, som sto i forretningsmessig og vennskapelig forhold til Giord Andersen (1651–1720) i Christiania. Karen og Jacob LERCHES foreldre var Rasmus Pedersen, prest til Oure, og Ingeborg LERCHE, antagelig en datter av JACOB Madsen Lerche (ca. 1590-1658) (!), rådmann i Nyborg, toller, og (~ ca. 1589) KAREN Nielsdatter (1594-1660). Denne Jacob var en halvbror av sogneprest og prost i Nysted Knud Madsen Lerche (1593-1666) (!), som ca. 1618 ble gift med Sophie Bate (1600-53), datter av dronning Sophies hoffmedicus i Nykøbing Falster, Antonius BATTUS, og Sara Oberberg: se Løwencron (Piper)-genealogi (Valborg RØRDAM [1857-], Axel Christen Scheels hustru [se nedenfor], nedstammet fra Jacob Lerche og Sophie Bate).
      • Margrethe Magdalene Høeg (ca. 1711-76 Faaborg) gift «i huset» i Faaborg den 1. mars 1737 med forhenværende fogd og fullm. på Lykkesholm og (1732) fullmektig og ridefogd på NAKKEBØLLE, 1736 forvalter ved baroniet Scheelenborg, Christian Ibsen Mølmark, som 1737 ble herredsfogd i Sallinge herred og byfogd i Faaborg, senere borgermester (1749) og virkelig kanselliråd i 1761.
        • Magdalena Sophia Mølmark (1741-1812 Borre i Aal sogn) gift i 1775 med sogneprest til Aal Andreas Holm (1736-1801), enkemann etter Anna Nielsdatter Eilskov, hvis mor var Anna Rasmusdatter LASSEN: se Lasson.
        • Abel Pernille Mølmark (1742-88) gift i 1769 med birkedommer og skriver Tobias Jantzen til Ørumgård, sønn av postmester og rådmann i Nyborg Abraham JANTZEN og Anna Susanne Rosbach, datter av Christian ROSBACH og Cath. Magd. Marcusdatter SCHEEL: se langt nedenfor.
    • JOACHIM ERNST v. SCHEEL (1675-1707), offiser i Christian Gyldenløves stab i Mantua: se Duellanten Joachim Ernst Scheel. Av didaktiske grunner (for å kunne omtale begge brødrenes relasjon til de engelske hjelpetropper på samme sted) her i stamtavlen plassert foran sin eldre bror:
    • HANS HEINRICH de SCHEEL (1668-1738) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Heinrich_von_Scheel#; - da denne danske Wikipedia-artikkel gjentar gamle uttrykksmåter om «rangadel», men tydeligvis ikke engang kjenner til, at slekten Scheel ved visse medlemmer i sin tid søkte om naturalisasjonsbevilling (som ble innvilget av kongen!), er det her en fordel å ha jevnført teksten i litteraturlisten nedenfor under Achen:1973!), 1685 kgl. page (!), deltok i danske hjelpekorpsaksjoner i Irland og Flandern 1690-97, og var også i starten av sin karriere, allerede fra «slutten av 1696, ennå ikke 30 år gammel» (Scheel:2011, s. 5.3) lærer i fortifikasjon ved Det ridderlige Akademi. Senere generalløytnant, kommandant på Citadellet Frederikshavn og overgeneraldirektør for fortifikasjonene i Danmark-Norge og hertugdømmene. (H. W. Harbou tidfester i sin DBL-artikkel tiden som lærer på Akademiet på denne måten [se lenke til denne artikkel her nedenfor snart]: «Med de danske Hjælpetropper i engelsk Sold tog han del i den pfalziske Krig 1690-97]. Han var dernæst i noen Tid Lærer ved det ridderlige Akademi i Kjøbenhavn, blev 1702 ved Land-Militsens Oprettelse sat i Nummer ved dennes østsjællandske Regiment, forfremmedes 1702 til Major» osv. At han i sin ungdom var PAGE, viser dessuten at han i samtiden ble ansett som adelig - og dette lenge før han hadde steget høyt «i rangen», endog til generalløytnant, eller, for den saks skyld, var blitt hvit ridder. Dette ryktemakeri i forbindelse med «rangadel» synes temmelig tydelig å kunne føres tilbake til en sterkt frimurerisk tilknyttet gruppering omkring ledelsen av bl.a. Danmarks Adels Aarbog, som vil bli omtalt nærmere under genealogi «ZYTPHEN-ADELER»: Se foreløpig Roskildehistorie-stamtavle «Zytphen/Zytphen-Adeler» - og se dessuten det 7. og 8. NB på Axel Scheels nettside «Vibeke Kruse/Hannover/Minden»! (Bemerk denne nettsides to forskjellige måter å markere NB’er på, den EGENTLIGE slik: •••#NB 1; •••#NB 2 osv.; og den UNDERORDNETE [brukt i sitater o.l. - som forklart innledningsvis på aktuelle nettside] slik: °°°#NB 1; °°°#NB 2 osv. Og her er altså ment de egentlige NB’er - altså •••#NB 7 og •••#NB 8! Ja, det 7. NB begynner straks under et portrett i farger av hertug Karl Leopold av Mecklenburg-Schwerin; - men den aktuelle tekst, som det her vises til: om genealogi Zytphen/Zütphen, begynner først etter fargegjengivelsen av de to Scheel-våpen!) Militærhistoriker H.W. Harbou skriver om ham, H. H. SCHEEL, i Dansk biografisk Lexicon, 1. utgave, bind XV, s. 88: «...og fra 1733 havde han tillige Overkommandoen over Fortifikationsetaterne i Danmark og Holsten samt Direktionen over alle Fæstningsværker og militære Bygningsarbejder sammesteds. Også i Norge forestod han Befæstningsanlæg, og det ser derfor ud til, at han har haft den øverste Ledelse af hele det dansk-norske Monarkis Ingeniørvæsen, hvis 3 Etater ellers, baade før og siden (indtil 1763), vare uden fælles Overhoved.» Gift i 1704 i Christiania med Benedicte (Bente) Dorothea Giords (1684-1752), datter av Christiania-skipsreder og generaltollforvalter Gjord eller Giord Andersen (1651–1720), som eide Nordmarkagodset 1700-1720 (og som kan ha vært en utenomekteskapelig sønn av offiseren Anders Sandberg [1620-1677]: se nærmere om denne mulighet på flere steder i Rosenkrantz (utdypende artikkel)), og prestedatteren Elisabeth Samuelsdatter TRANE av Nes på Romerike (ofte i litteraturen skrevet «Thrane», slik de senere, kognatiske etterkommere, gjerne skrev navnet). Biskop Bartholomæus Deichmann holdt i 1713 liktalen over fru Scheels avdøde mor født «Elisabeth Samuels-Daatter Trane Velædle og Velbyrdige GJORD ANDERSENS» osv. (liktalens omslag)! - H. H. SCHEEL og frue født Giords(datter) ble stamforeldre til en tysk, en dansk og en norsk gren. Bente Giordsdatter fra 1704 fru SCHEEL var en søster av Dorthe Giordsdatter (1686-1742), som 42 år gammel ble gift i 1728 med daværende oberstløytnant Friderich eller Frederik Otto von Rappe (1679-1758), stiftamtmann i Akershus 1740-50 (den høyeste embedsmann i Norge inntil 1747, da Jacob Benzon ble visestattholder) og 1750-54 overpresident i København! Hans mor var NN v. Winterfeldt, datter av? Se forøvrig stamtavlen innledningsvis i Burenius (utdypende artikkel)! - Og Giord ANDERSENS hustru var en søster av Anna Catharina Samuelsdatter Trane (1652 Vang, Hedmark-1712), som ble gift med Jacob v. Bülow (1636-87) til Aker eller Åker (Vang på Hedmarken) (uansett om F. HOLBEK tviholder på feilaktige, ja, gamle og forlengst utdaterte DAA-opplysninger om at Jacob v. BÜLOWS hustru het «Cathrine Thrane» og ble gift 2. gang med «kommerceråd» Giord Andersen!), hvis A) yngre bror, Joachim Christopher v. Bülow til Rosenlund (i Skåne) (1637-89 Frederiksborg slott) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I835&tree=2), ble hoffmarskalk i 1673 og 1677 amtmann over Frederiksborg og Kronborg amter. Han var først forlovet med Margrethe Jacobe Charisius, som døde like før brylluppet i 1668; så ble han endelig gift i 1681 med Anna Cathrine Walkendorff (1602-92), datter av Christopher WALKENDORFF til Glorup og 2. hustru Anne Vind samt ~ 2° i 1694 med amtmann, etatsråd Christian Vind: se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F14200&tree=2. Og hoffmarskalk BÜLOWS sønn, Christian v. Bülow (1685-), 1707 virkelig secondløytnant, var 1708 med hjelpekorpset i engelsk-hollandsk tjeneste (se om Frands Juul til Stårupgård og Frøstrupgård [ca. 1647-1732 Neuenburg, Oldenburg, hér: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Juul!), og han var gift med Anne Cathrine v. Bartlin (+ 1727), datter av Caspar v. BARTLIN til Kornerupgaard og Bøstrup (1618 Kbh.-70 Kornerupgård) og (~ 1655) Anne Cathrine Müller (ca. 1635-etter 1690), datter av RENTEMESTER Henrik Müller og Anne Sophie Hansdatter Rosenstierne: se litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965! - og se da gjerne samtidig under det 12. NB: kalt «MELLOMSPILL - i NORGE», hvor forfedrene til de to søstre TRANE (gift Andersen og v. Bülow) omtales, nærmere bestemt til disse søstres farmor, Eline Svensdatter! Hun var nemlig en datter av Svein/Svend Nilsson (ca. 1540-83 Oslo) og Anne Pedersdatter Kalips (1543-ca. 1641), som var en halvsøster av Oluf Pedersen Kalips, Norges rikes kansler 1565-68, og datter av Peder HERLOGSON KALIPS (HUDFAT) (1494 Torsnes, Østfold-1564 Sarpsborg) og 2. hustru Sigrid Knudsdatter (Maaneskiöld/ Måneskjold)! Se mere om denne KALIPS/MÅNESKIÖLD-genealogi nedenfor snart samt i litteraturlisten under Larsen:1965, det 12. og 13. NB, samt under Maaneskjold:1988 (= «Peder Lauridsen Maaneskiolds anetavle» med lenke til denne egentlig banebrytende og ikke minst i forhold til Danmarks Adels Aarbogs - ved Anders Thiset - sterkt divergerende artikkel [det dreier seg da både om Thisets anetavle og hans derpå følgende, konkluderende Maaneskiold-stamtavle i DAA av 1903] fra Dion Maaneskjolds ditto i Personalhistorisk Tidssskrift av 1988:2 [altså 2. hefte], s. 121-138, som i sin helhet finnes gjengitt hér [som også i litteraturlisten])! Se dessuten i litteraturlisten her nedenfor - om en viss sammenheng mellom slektene KRAG av Helsingør og ROSENVINGE/BADEN/MAANESKIOLD/PONTOPPIDAN/SPEND - under Hostrup-Schultz:1906, det 4. NB! MEN ETT GENEALOGISK FORHOLD SKAL NEVNES HER STRAKS: Peder Herlogsen Hudfats svigerfar, Knut Pedersen Maaneskiold (mor: Bodil Lauridsdatter Green) var en halvbror av Henrik Persson Måneskiöld af Norge (~ 1° Lisbeth Pedersdatter Bagge av Holmegaard), som ble gift 2. gang med Martha Lillie av (og til?) Ökna (ca. 1590-), hvis mor var Malin Larsdotter, «som var ofrälse og levde änka 1599» (se tabell 1 i genealogi «Rutencrantz»), og hvis halvsøster, Anna Knutsdatter (Lillie af Ökna) (+ etter 1598) (mor: Anna Bese [+ 1581], som 1. gang hadde blitt gift i 1539 med Påvel Abrahamsson Gyllenstierna av Lundholm, før hun ble gift med stattholderen etc. Knut Knutsson Lillie til Ökna samt Händelö [+ 1596]), ble mor til en utenomekteskapelige sønn med hertug Gustaf av Sachsen-Engern-Westfalen (ant. 1570 [ikke 1574]-97), kommandant på Kalmar slott, en sønn av Magnus II hertug av Sachsen-Lauenburg (1543-1603), regjerende hertug 1571-74 og 1581-88, og (~ 1568 i Stockholm) Sophia Gustafsdotter Vasa prinsesse av Sverige (1547 Stockholm-Ekolsund 1611) (mor: Margareta Leijonhufvud)! Men denne ugifte hertug hadde barn, 3 sønner, som fikk navnet Rutenkrantz, med 3 forskjellige friller, hvorav den første, Ingrid på Halllved, ble mor til den eldste sønnen Magnus Gustafsson Rutencrantz (1590 Hässøa-1640), översteltn. ved Helsinge reg., som ble gift med Dorothea v. Plönnies (+ 1639 Stockholm), datter av Diedrich v. PLÖNNIES (ca. 1572-ca. 1631 Lübeck) og Sophia Camerarius (1578 Rostock-10. sept. 1614 Stettin)!! Montro denne Sophia CAMERARIUS født 1578 i Rostock var - vel ikke en ca. 5 år eldre søster av Ludwig Camerarius (1573 Nuremberg-1651), men snarere - ja, mye mere sannsynlig - en datter av Heinrich CAMERARIUS (1547 Braunschweig-11. feb. 1601 ved Gieseritz ved Rostock) (mor: Kunigunde Pelt), syndicus i Rostock ETC., og Margarete Dobbin (1544-1626)?!? Men uansett er OGSÅ dette interessant m.h.t. denne nærværende stamtavle: at Magnus RUTENCRANTZ’ halvbror, Gustaf Gustafsson Rutencrantz (1596-16. mai 1612, evt 1620), som 1610 levde på Hässle i Fittja sogn, var gift med Christina Måneskiöld af Seglinge, datter av Christer CARLSSON MÅNESKÖLD (som intet har med den norske slekt å gjøre) og 2. hustru Brita Björnsdatter (Bååt) og altså en helsøster av Björn Måneskiöld af Seglinge til Hamra og Klev (+ barnløs i 1644), som i 1607 ble gift med Christine Körning, hvis helbror Anders Körning ~ 1635 i Wollin med Christina v. Mörner til Aspvik (1608-70), datter av den svenske hoffmarskalk Bernt Dittrich v. MÖRNER og (~ 1605) Anna v. der Grünau, datter av den sachsiske stattholder Georg MAURITZSON v. der GRÜNAU til Tilen og Trasburg i Meissen og Anna Ottosdatter v. Lipradt. Og Anna v. der GRÜNAU var også mor til Anna Catharina v. Mörner (+ 1671), som ble gift i 1630 med Otto v. Schulmann (Ösel 29. mars 1601-Stockholm 24. nov. 1653), overkommandant i Leipzig, senere i Stralsund, til Ropaka og Thomel (Ösel), hvis datter, Beata Schulmann (+ 1706 Jönköping), i ekteskap med Hans Georg Mörner friherre v. Mörner af Morlanda (1623-85), generalløytnant, bl.a. ble en av stammødrene til grevene v. Mörner! Se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Adelberg:1935, både hovedteksten og det 4. NB! - Og B) hvis yngste bror, Christian v. Bülow til Rudbjerggaard og Fredsholm (1643-92) (se https://www.geni.com/people/Christian-von-Bülow-auf-Rosenlund/6000000001504596604), var gift med Øllegaard v. Barnewitz (1653-1729), datter av Frederik Joachimsen v. BARNEWITZ til Gr. Zieten, Niendorf og Rudbjerggård på Lolland (og Ida Jørgensdatter Grubbe), hvis mor, Øllegaard Hartvigsdatter v. Pentz, var en søster av Eva v. Pentz (1598-1666) (mor: Elsa v. Daldorf), som ble gift med Jasper III v. Oertzen (1600 Roggow-49 sst.), hvis datter, Ilsabe v. Oertzen (1630 Roggow-78 sst.), ble gift med Hans Friedrich v. Lehsten, hvis svigersønn var den nedenfor i stamtavlen flere ganger omtalte Philipp Cuno v. Bassewitz! Men det kanskje mest interessante ekteskapet i denne søskenflokk v. BÜLOW, er Ch. v. Bülow og Anne BECKS yngste datter Else v. Bülow (28. des. 1638 på Laholm-56 Aalholm), 1652-54 hoffjomfru hos Dronningen, som ble gift den 2. juli 1654 med Philip Joachim v. Barstorff (+ 1693) (~ 2° Bente Urne, enke etter Henrik Willumsen Rosenvinge, hvis søster Karen Willumsdatter ~ Peder Rasmussen Lange, 1625 prest i Sct. Olai Helsingør: se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F16390&tree=2!), kammerjunker, stallmester hos prins Valdemar Christian, lensmann på Aalholm, sønn av Casper v. BARSTORFF (født i Mecklenburg-Strelitz), stallmester hos hertugen av Holsten-Sønderborg, og Sophie Hedevig v. Blixen Joachimsdatter av Zastrow (1587-1643), om hvem Finn Holbek gjengir følgende megetsigende opplysning (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I65521&tree=2): «Hun flygtede 1627 med sine Børn fra sit Hjem paa Grund af Krigen, kom paa Begæring af Hertug Frederik af Holsten-Nordborg og Glücksborg til dennes Hof og tjente i otte år som Hofmesterinde hos Hertuginden [fra 1626 Juliane av Sachsen-Lauenburg {+ 1630}, hvis søster, Sophie Hedwig av Sachsen-Lauenburg, ble gift i 1624 med hertug Philipp av Schleswig-Holstein-Glücksborg {! se bl.a. Løwencron (Piper); se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Philip_av_Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg }, hertug Frederiks BROR; og fra 1632 Eleonora av Anhalt-Zerbst - gift i 1632 med hertug Fr. av S.-H.-S.-Nordborg i dennes 2. ekteskap], blev 1635 [!] Hofmesterinde hos Døtrene af Christian IV og Kirsten Munck.» (Altså Sophie Hedevig v. BLIXEN!) En stilling Anne Lykke hadde hatt 1629-31: se her ovenfor under «Heinrich Scheel (+ 1634)». Og se litteraturlisten her nedenfor under Hostrup-Schultz:1906, det 1. NB (om sognepresten til Sct. Olai kirke i Helsingør Peder Rasmussen Lange). •••#NB 1: Ovennevnte Jacob BÜLOW til Aker (~ Anna Catharina Samuelsdatter Trane) hadde bl.a. to yngre brødre (se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F705&tree=2): 1) Joachim Christopher v. Bülow til Rosenlund ~ 1681 Anne Cathrine Walkendorff; og 2) Christian v. Bülow ~ 1674 Øllegaard v. Barnewitz (1653 Dalholm slott-1729 Rudbjerggaard). Førstnevntes hustru, A. C. WALKENDORFF, ble så gift, som ovenfor nevnt, i 1694 med Christian Vind til Vreilevkloster (1664 Kbh.-1712 Antvorskov), som ble gift 2. gang i 1701 med Elisabeth Pedersdatter Juel til Vrejlev kloster (1664 Kbh.-1712 Antvorskov), HVIS DATTER, Helvig Christiansdatter Vind til Vrejlevkloster og Fuglsig (1707-56), ble gift med Johan Ludvig lensgreve Holstein til Ledreborg (1694 Lütz, Mecklenburg-Vorpommern-1763 Kbh.), som var en sønn av Johann Georg v. HOLSTEIN tii Möllenhagen etc. (1662 Möllenhagen-1730) og (~ 1683 Lübtz) Ide Friederica Joachima v. Bülow av Wedendorff (1677 Rudbjerggaard-1725 Eskemose), hvis mor altså var ovennevnte Øllegaard v. Barnewitz! Og lensgrevens datter, Charlotte Amalie grevinne v. Holstein-Ledreborg (1736 Kbh.-92 sst.), ble gift i 1762 med Christian Detlev greve Reventlow til grevskapene Christianssæde og REVENTLOW samt baroniet Brahetrolleborg (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I7317&tree=2), enkemann etter Johanna Friderica Sophia riksfriherreinne v. Bothmer (1718 Kbh.-54 Plön), hvis sønn, Conrad Georg greve Reventlow (1749-1815), ble gift i 1783 med Friderica Sophia v. Römeling (1759 Kbh.-1843 Frankrike), hvis mor var Edele Dorothea Scheel (1718-82), generalløytnant H. H. SCHEELS lillesøster! •••#NB 2: Lensgrevens yngre bror, Johan Ludvig greve Reventlow til baroniet Brahetrolleborg (1751 Kbh.-1801), ble gift i 1778 med Anna Sybilla Schubart (1753 Odense-1828 Brahetrolleborg), som var en datter av Carl Rudolph SCHUBART (1714 Kbh.-59 Odense) (~ 1. gang i 1744 med Maria Elisabeth von der Maase [1722 Gunderslevholm-1746 Kbh.]: se https://www.geni.com/people/Maria-Elisabeth-von-der-Maase/6000000022468107842) og 2. hustru Inger Løvenskiold (1732 Borgestad-1808): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Inger_Løvenskiold! (Hennes bror, Severin Løvenskiold [1743-1818] til Gjerpen og Bolvik i Solum etc., ble i ekteskap med Benedicta Henrika Aall [1754-1813] far til den snart - i NB 3 - omtalte Severin Løvenskiold [1777 Porsgrunn-1856 Fossum], Norges statsminister i Stockholm 1841-56 og svenskenes norske statholder 1841-56. Se forøvrig disse ekteskap samt dét - se også NB 3 snart - mellom baron Georg Frederik Otto Zytphen-Adeler og (~ 1836) Berthe Henriette Frederikke (Fritze) Løvenskiold hér: https://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Loevenskiold/Norge.htm!) Og Carl Rudolph SCHUBART var en sønn av generalmajor Hermann Michael SCHUBART (1668 Kbh.-1763 Dalum) (og Anna Sibylla v. Schorr [1671-1763 Fredericia]) (mor: Mette Christensdatter Kaas [mur], hvis mor atter var en Axelsdatter GALT: se https://www.geni.com/people/Mette-Christensdatter-Kaas-Kaas-af-Mur-Mur/6000000015149883722!), hvis bror, Johan Ludevig Schubart (o. 1690-1737), dir. Kongsberg sølvverk og berghauptmann sønnafjells, ble gift i 1733 med Margrethe Dorothea Schlanbusch (1720-63), datter av Johan Ludevig Schlanbusch (1682 Clausthal-1735), berghauptmann og meddirektør for Kongsberg sølvverk, og Anna Catrine Leegaard (mor: Marg. ARNOLDT!) og gift 2. gang med Friedrich Thomas Gude (1691 Meldorf-1749 Glückstadt) (mor: Catharine Magdalene v. Suhm [1667-83]), regjeringsråd - og enkemann etter Margarete Beata Aurora Wilhelmine Hansen v. Ehrenkron (1707 Glückstadt-1735): se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/06/hansen_ehrenkron_sf.pdf; og se Burenius (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Agnes Guhl (1600-45)» (~ 1629 Johann Cothmann); og se dessuten litteraturlisten her nedenfor under Buek:1840/57, det 3. NB! •••#NB 3: Den første LØVENSKIOLD var Herman Leopolus - adlet Løvenskiold (1677-1750): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Herman_Leopoldus_Løvenskiold_(1677–1750). (Se også om LØVENSKIOLDS søster Barbara Leopolda i Irgens (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Christian Wi(e)neke(n) den yngre (1680-1746)», det 3. NB!) Han var 2 ganger gift, nemlig 1. gang den 3. mai 1700 på Fjæregaard i Solum med Inger Halvorsdatter Borse (1677-1714) og 2. gang den 17. nov. 1716 i Arendal med Kirsten Søfrensdatter Brinck (Brinch) (+ 1736 i Kbh. og bisatt ved Eidanger kirke), som ble BARONENE Løvenskiolds stammor, da nemlig hennes éneste barn (av 4) som vokste opp, var Søfren (Severin) Leopoldus adlet 6. nov. 1739 Løvenskiold og den 22. april 1773 «ophøjet i Friherrestanden», nemlig som baron til baroniet Løvenborg; og han eide også Holden jerverk (1750) (1719-76), og baroniet opprettet han den 25. nov. 1773. Han ble den 9. mai 1749 gift med Magdalene Charlotte Hedevig Numsen (1731-95 på Løvenborg), en datter av Michael NUMSEN (1686-1757), overkrigssekretær, feltmarskalk (og [~ 1725] [ikke Anna Sophie, men kun:] Margrethe Marie Thomasine von Ingenhaef[f] [1705-76], kammerfrøken hos dronning Anna Sophie Reventlow [hvilken stilling medførte den feilangivelse i litteraturen - bl.a. hos Bobé, at hun også bar disse to navn «Anna Sophia» ifølge MuntheMorgenstierne:1938, s. 38], en datter av generalmajor Johan Peter INGENHAEFF [INGENHAVEN] og Øllegaard v. Rantzau), en sønn av Mathias v. Numsen til Fuglebjerggaard (1646 Skåne-1731 sst.) (og Marie Olesdatter Worm til Brusgaard!), som var en sønn av Hans NUMSEN (1613 Kbh.—52 sst.) og Ingeborg Margrethe Wibe, som var en datter av biskop Mads Jensen Midelfar (Lund) (1579 Middelfart-1637 Lund) og Mette Michelsdatter Wibe (Vibe) (1600 Kbh.-62 sst.), hvis mor var Anna Simonsdatter Suurbeck (Surbæk): se litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, selve hovedteksten! Men alle de ovennevnte Løvenskiold’er var ætlinger av det 1. ekteskapet. Om enn det gjennom den opprinnelig mecklenburgske slekt Knuth knyttes bånd mellom barna av begge ekteskap: Ovennevnte feltmarskalk NUMSEN hadde nemlig 2 døtre: allerede omtalte A) Magdalene Charlotte Hedevig Numsen (1731-95 Løvenborg), som ble gift i 1749 med baron Løvenskiold til Løvenborg; og B) Maria (v.) Numsen (1734 Kbh.-65), som ble gift med (den 3 ganger gifte!) grev Eggert Christoffer Knuth til Knuthenborg (1722-76) (!), hvis datter, comtesse Frederikke Juliane Marie Knuth (1756-1804 Løvenborg), ble gift i 1774 i Christiansborg slottskirke med baron Michael Herman Løvenskiold til baroniet Løvenborg og til Holden jernverk (1751-1807), 1781-1804 amtmann i Holbæk amt, hvis mor var hennes MOSTER Magdalene Charlotte Hedevig Numsen! Og dette ekteparets eldste sønn, baron Carl Severin Christian Herman Løvenskiold til baroniet Løvenborg (1783 Vognserup-1832 Kbh.), 1812 kammerherre og 1816 hoffjegermester, ble gift i 1804 i Kbh. med Frederikke Elisabeth Conradine Kaas (2. juli 1787 [Kra.?]-1874 Kbh.), en datter av dansk justisminister etc. Frederik Julius Kaas (1758 Kbh.-1827 sst.) og (~ 1786) Kristina (Kirsten) Nilson (1757-1827), enke etter Conrad Clauson, hvis far, Friderich Clauson, hadde overtatt Frogner etter Hans Jacob Scheel! Og skulle man til nærværende genealogi ønske å understreke ytterligere denne aktuelle slektskrets’ sterke tilknytning til det nyetablerte frimureri, kan man trekke frem flere personer, fx. disse to: A) Christian Frederik NUMSEN (1741-1811), som var en bror av nettopp ovennevnte fru LØVENSKIOLD født Magdalene Charlotte Hedevig Numsen (1731-95 på Løvenborg) - og som nemlig ble opptatt i frimurerlogen St. Martin den 26. januar 1759, hvor grev Laurvig - provinsialstormesteren/«hele Nordens Frimureres Stormester» - førte «Forsædet», om enn baron Carl Alexander von Ungern-Sternberg (hvis mor var en Mörner af Morlanda), født i 1724, gesandt ved det danske hoff fra 1756, var blitt «Mester af Stolen» den 7. nov. 1757 med baron Gustav Georg v. Völckersahm (!) som «Første Forstander» - ifølge Bugge:1910, s. 180 og s. 188-191); og B) ingen andre, enn Adam Gottlob lensgreve MOLTKE til Bregentveds mange sønner (som var høye frimurere og logestiftere etc.: se både Hausmann (utdypende artikkel) og DAA)! Se forøvrig her nedenfor under det 6. NB om enda en bror av fru Løvenskiold, som var frimurer, Frederik Numsen (1737-1802), som gikk i russisk tjeneste etter i en viss tid å ha vært logen St. Martins «Mester»! Og ha dessuten gjerne in mente, at ovennevtne Søren (Severin) LØVENSKIOLD og Benedicte Henriette Aalls eldste sønn, Severin Løvenskiold (1777–1856) til Fossum jernverk, 1814 medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll, 1814-17 norsk statsråd, 1828 norsk statsminister i Stockholm, ble gift den 9. april 1802 i Kbh. med comtesse Hedvig Sophie Knuth (1784-1819), datter av Adam Christopher greve KNUTH (1755-1844 (mor: Anne Christine v. der Osten!) og (~ 1782) comtesse Sophie Magdalena Moltke (1765-1829), datter av nettopp Adam Gottlob lensgreve MOLTKE (1710-92) (~ 1. gang i 1735 med Christiane Frederikke Brügmann [v. Brüggemann] [1712-60]) og 2. hustru (~ 1760) Sophia Hedwig Raben (1732-1802)! Og Benedicta Henrikka AALL var altså også mor til A) Herman Løvenskiold (1783 Porsgrunn-1825 Montpellier), 1810 amtmann i Holbæk amt, 1812 kammerherre, 1817 amtmann i Svendborg amt, 1822 deputert og departementschef i Kancelliet, som den 8. okt. 1813 ble gift med baronesse Sophie Hedevig Adeler til Adelersborg (1795-Adelersborg 1859), hvis éneste barn, ovennevnte datter Fritze Løvenskiold (20. juli 1814-75), ble gift med baron «Zypthen»-Adeler! (Slik staves navnet i DAA «Løvenskiold» av 1899, s. 306. Og på dette sted kan vel denne gjentagelse tåles [i lys av den etterfølgende tilføyelse], at de to helsøstre, komtesse Sophie Magdalena Moltke av Bregentved [1765-1829], som ble gift i 1782 med Adam Christopher greve Knuth [1755-1844], og komtesse Bertha Moltke [1767 Kbh.-1846 Dragsholm slott], som ble gift med stiftamtmann i Trondheim stiftamt, baron Frederik Adeler d.y. [1764-1816 Kbh.], 1804 amtmann i Holbæk, 1808 stiftamtmann på Fyn og i Odense og 1809 overpresident i København, døtre av lengreve Adam Gottlob Moltke til Bregentved og dennes 2. hustru [~ 1760] Sophia Hedwig Raben [1732-1802], var halvsøstre av farens datter med 1. hustru [~ 1735], Christiane Frederikke Brügmann [v. Brüggemann] [1712-60], nemlig 1747-19. des. 1751 hoffdame hos prinsesse Louise, komtesse Catharine Sophie Wilhelmine Moltke [1737 i Stege-1806 Kbh.], som faren - da Danmarks mektigste mann - med hast lot bli forlovet med Hannibal lensgreve Wedell til Wedellsborg [1731-66], da den utsvevende kong Frederik V i 1752 hadde «utsett» seg den unge hoffdame som hustru, forståelig nok!!) Og til B) Frederik (Fritz) Frantz Michael Vilhelm Løvenskiold til Bolvig Jernværk (1815) og Ravnæs (1814) (1790 Porsgrunn-1869 Kra.), 1808 sekondløytnant i sjøetaten, 1832-62 postmester i Kristiania, som ble gift i 1815 på Borrestad med Maren Franciska Paus (1793 Skien-1854 Kra.), hvis datter, Henriette Benedikte Christiane Dorothea Løvenskiold (1819-88), ble gift i 1846 med norsk kammerherre Carl Emil Rustad (1816 Solør-1864 Kra.), hvis sønn, Fritz Rustad (1852-1930), var Haakon VIIs hoffsjef i 1905 og i 1880 ble gift med M. M. Schou (1859-1943), overhoffmesterinne hos dronning Maud! Datteren Benedicte Rustad (1886-1976) ble gift i 1911 (uten å få barn) med Thomas Fearnley (1880-1961), sønn av skipsreder Th. Nic. FEARNLEY (1841-1927) og (~ 1875) Elisabeth Young (1854-1932) (mor: C. E. Graah)! •••#NB 4: . DET ER AV STOR BETYDNING FOR DEN SCHEELSKE GENEALOGI: at Johannes SCHUBACKS hustru, friherreinne (baronesse) Dorothea Charlotte PECHLIN v. LØWENBACH (1772-1856), var en datter av Detlef Philipp Pechlin v. Löwenbach (11. sept. 1718-26. nov. 1772 Kiel) OG DENNES 2. HUSTRU (~ 1767) Elisabeth Henriette v. Friccius (7. juni 1750 Hamburg-16. juni 1837 Uetersen) (mor: Anna Henriette v. Schilden Edle v. Schilden [1625-52]), da han nemlig 1. GANG HADDE VÆRT GIFT (~ 1743) med Ottiliana Charlotta friherreinne Mörner af Morlanda (1720-62): se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Mörner_af_Morlanda_nr_62; se dessuten stamtavlen relativt tidlig i Burenius (utdypende artikkel) under «Agnes Guhl (1600-45)» (~ 1629 Johann Cothmann)! Altså: Ottiliana Charlotte Pechler Edler von Löwenbach født baronesse von MÖRNER af MORLANDA (1720-62) var ikke bare svigermor til Marie Christine von Goessel Johan-Martinsdatter av Stubbe (hvis helbrors sønn Hans Christian Otto v. Gössel [Goessel, Goetzel] [1772-1836] ~ 1805 Elisabeth Margrethe Scheel [1784-1806]), men hun var også mor til Louise Augusta baronesse Pechlin von Löwenbach (1787-1869), som i 1808 ble gift med Ernst Fr. von Zytphen (1765-), hvis datter, hoffdame hos dronning Caroline Amalie, Anna Amalie Louise Øllegaard von Zütphen (1818 Horsens-1903 Kbh.), ble gift den 19. mars 1850 i enkedronning Caroline Amalies palæ på Amalienborg med Christian Conrad Sophus lensgreve af Danneskiold-Samsøe (1800 Gisselfeld-1886 Kbh.) (~ 1° i London i 1833 med Lady Elizabeth Brudenell-Bruce [1808 London-1847 Kbh.], datter av parlamentsmedlem Charles BRUDENELL-BRUCE, Marquess of Ailesbury, Earl Bruce of Whorlton, Viscount Savernake, Earl of Ailesbury og Lady Henrietta Maria Noel Hill), en bror av bl.a. A) komtesse Henriette Danneskiold-Samsøe (1806 Gisselfeld-1858 Paris), som i 1829 ble gift på Gisselfeld med statholder og kommanderende general i Slesvig og Holsten, generalmajor Friedrich Emil August prins til Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg (1800 Kbh.-2. juli 1865 i Beiruth under en reise til Egypt) (~ 2° i 1864 i Paris med Mary Esther Lee [1837 New York-1914 Hannover]), fyrste av Noer til Nør, Grønwohld, Behrensbrook og det Ahlefeldtske Palæ (Prinsens Palæ) i Slesvig, sønn av Friedrich Christian prins til SLESVIG-HOLSTEN-SØNDERBORG-AUGUSTENBORG til Augustenborg samt Graasten og Louise Augusta prinsesse til Danmark; og av B) komtesse Louise Sophie Danneskiold-Samsøe (1796 Gisselfeld-1867 Primkenau), som i 1820 ble gift i Bråby kirke med oberstløytnant Christian Carl Friedrich August prins til Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg (1798 Kbh.-1869 Primkenau), til Augustenborg, Graasten og Primkenau i Kreis Spottin i Niederschlesien (eldre bror av ovennevnte Fr. Emil August!), hvis sønnedatter ble den siste keiserinne av Tyskland: se Rosenkrantz (utdypende artikkel) avslutningsvis)! Og disse søstrenes bror, Christian Conrad Sophus lensgreve DANNESKIOLD-SAMSØES hustru, Lady Elisabeth BRUDENELL-BRUCE, var en sønnedatter av Thomas Brudenell- Bruce, 1st Earl of Ailesbury (1729-1814) (og Lady Susanna Hoare [1732 Wiltshire-83 sst.]), hvis faster, Anne Brudenell, Duchess of Richmond (1671 UK-9. des. 1722), ble gift med Charles Lennox, 1st Duke of Richmond (1672 London-1723 Goodwood, Sussex), hvis datter, Lady Anne Lennox (1703 Goodwood-89), ble gift med Willem van Keppel, 2nd Earl of Albemarle (1702 Whitehall Palace-1754 Paris), en sønnesønn av Oswald van Keppel (1630-85 Warnesveld, Zutphen), herre til Voorst, og Reinira Anna Gertruida van Lintelo (1637/38-26. mai 1700), en datter av Johan van LINTELO, heer van de March, og Agnes Reiniera v. Schele (1610-82), datter av Sweder v. SCHELE av Schelenburg og Weleveld (1569-) (mor: Judith Victoria v. Ripperda!) og Sophia Reiniera van Coeverden, hvis mor var Johanna van Ittersum: se atter Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen avslutningsvis - og litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, både hovedtekst og det 4. NB! - Og sønnen til generalmajor Ernst Frederik von Zytphen og Louise Augusta von Zytphen født baronesse Pechlin v. Löwenbach var: Georg Fr. Otto baron Zytphen-Adeler (1810-78) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/G.F.O._Zytphen-Adeler), som i 1836 ble gift med Birthe (Bertha) Frederikke (Fritze) Henrietta Løvenskiold (mor: Sophie Hedevig baronesse Adeler: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sophie_Hedevig_Adeler; - ja, se også mormoren, comtesse Bertha Moltke av Bregentved hér: https://www.geni.com/people/Bertha-Moltke-Comtesse/6000000007452708699!!), på hvis sønn, arkivar i Utenriksministeriet Christopher baron Zytphen-Adelers initiativ, Foreningen til Udgivelse af Danmarks Adels Aarbog ble stiftet! Se https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Dansk_Adels_Forening! (Comtesse Bertha MOLTKES helsøster var altså - hvilket skulle tåle en gjentagelse - den comtesse Sophie Magdalena Moltke [1765-1829], som ble gift i 1782 med Adam Christopher greve Knuth, hvis datter, comtesse Hedvig Sophie Knuth [1784-1819 Fossum], ble gift i 1802 i Kbh. med norsk statsminister i Stockholm samt reaksjonær statholder i Norge, Severin Løvenskiold [1777-1856]!) Og søskenflokken Danneskiold-Samsøes foreldre var lensgreve Christian Conrad Sophus DANNESKIOLD-SAMSØE (1774 Kbh.-1823 Gisselfeld), amtmann over Prestø amt fra 1808 og 1811 opptatt i frimurerlogen Zorobabel og Frederik til det kronede Haab og dessuten medlem av det Kgl. Kjøbenhavnske Skydeselskab og Danske Broderskab, og (~ 1795 i Kbh.) Johanne Henriette Valentine Kaas (1776 Kbh.-1843 sst): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I5814&tree=2! – Men se også genealogi «Moltke» på nettsiden «Hidden Genealogi» (hér: https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/), selve stamtavlen, under «Christian Magnus Frederik greve Moltke (1741-1813)», gen.ltn., stamfar til grevene v. Moltke til NØR, hvor også omtale av frimureren Carl Ferdinand Suadicani (1753 Preetz-1824), som kanskje hán er mange fyrsters stamfar! Se https://biografiskleksikon.lex.dk/Carl_Ferdinand_Suadicani! Her kan det jo også tilføyes, at den Anna Catharina Wagel, som er så viktig for den løveskioldske genealogi, men som Finn Holbek ikke kjenner foreldrene til, ei heller noen av hennes personalia (bortsett ifra, merkelig nok, begravelsesstedet: se [nettside besøkt den 31. jan. 2023] https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F1320&tree=2), finnes det allikevel god informasjon om på andre steder, fx. hér: https://www.geni.com/people/Anna-Cathrine-Vagel/6000000015139332891! Og/eller hér i Personalhistorisk Tidsskrift, E. A. THOMLES - vel ikke for Holbek ukjente? - artikkel «Den adelige Slægt de Ulrichsdal»: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/78653/113777/165304! Altså: Wilhelm Deichmanns hustru var en SØSTER av Joachim (Jochum) Wagel (1705 Strömstad-55 Larvik), som ble gift med Maria Elisabeth de Ulrichsdal (1725 Fredrikstad-69), en sønnedatter av Ulrik Frederik Gyldenløve og Maria Meng: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Rømeling! Se mere RØMELING-genealogi her ovenfor i stamtavlen under «Catharine Magdalene Scheel (ca. 1657-168X)», det 3. NB; og ikke minst her langt nedenfor i stamtavlen under generalløytnantens datter «Edele Dorothea de Scheel (1718-82)», som altså ble gift med admiral og geheimestatsminister Hans Heinrich Römeling (1707 Brügge-75 Kbh.)! •••#NB 5: Christian Frederik Scheel skriver på s. 5.8-b i «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» (Scheel:2011): Generalløytnant Hans Heinrich Scheel døde mandag 13. oktober 1738. / I anledning av den forestående begravelsen skrev Christian den sjette [se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_6.] 5. november 1738 fra Frederiksberg slott til general og kommandant i København, Georg Wilhelm greve Sponneck [se https://biografiskleksikon.lex.dk/Georg_Wilhelm_v._Hedwiger_Sponneck]: / ‘Vi vil allernaadigst, at ved begravelsen af vor generalllytnant kommandant i vort citadel Frederikshavn tillige overkommandant ved vor danske og holstenske fortifikationsetat og festningsarbeid Hans Hinrich Scheel, ridder, af vor til dig betroede garnison skal blive kommanderet 2 oberstløytnanter til bæring af Dannebrogsordenen og kommandostaven og 2 majorer som marskaller ved ligprocsessionen og videre 12 infanterikapteiner til at sette liget i paradevognen og fra vognen til graven i st. Mariakirke og et ikke mindre antal underofficerer paa begravelsesdagen ved kirkedørene ved nevnte kirke.’ / Som bilag til dette brev fulgte et promemoria om likbegjengengelsen:» Her er ved et uhell teksten falt bort, men denne finnes i den 1. utgaven av 2004 av SCHEELS familiebok, samme side: «1. Udi citadellet: Paraderer hele garnisonen og fra volden nest ved porten Sjælland avfyres 9 kanonskud. / 2. Udi Kjøbenhavn: 2 oberstløytnanter til at bære ridderordenen og kommandostaven, 2 majorer til marskaller, 12 kapteiner at bære liget. / På vor Frue kirkegaard paraderer (?) bataljoner og 10 kanoner, som fyrer 3 ganger 9 skud og imellem hvert 4. skud gir infanteriet 1 salve af musketter.» Slik ble altså Scheel hedret av en av de skikkeligste konger i Danmarks historie, men desto merkeligere er det, at alle denne høyt verdsatte manns ARVEPAPIPIRER, testamentet osv., ER SPORLØST FORSVUNNET!! Og endelig •••# NB 6: Her ovenfor i NB 3 er omtalt fru LØVENSKIOLDS to brødre, som begge var frimurere, nemlig Christian Frederik v. Numsen (1742-1811) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Numsen), som døde som siste mann av sin slekt, og Frederik v. Numsen (1737-1802 i Russland ifølge Bugge:1910, s. 190, men ifølge roskildehistorie i St. Petersburg i tidsrommet 9. til 21. april 1812!), og hvis frimurervirksomhet IKKE omtales i Dansk biografisk leksikon, heller ikke i biografien over sistnevnte, som var høygradsfrimurer: se https://biografiskleksikon.lex.dk/Frederik_Numsen! Se også https://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Numsen/Numsen.htm! (Fortsettes.) Og den likeledes i NB 3 omtalte SVENSKE «Mester av Stolen» i frimurerlogen St. Martin i København, friherre Carl Alexander v. Ungern-Sternberg (1724-60) (se tabell 131 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Ungern-Sternberg_nr_54!), døde ugift i 1760; og han var den 26. januar 1759 neppe blitt etterfulgt av baron Georg Gustav Wrangel «(opt. i I. og II. Gr. i S t o c k h o l m)» - som nemlig ble «Befordret til Mester» (men ikke «av Stolen») på den samme dag - i det samme, av grev Laurvig (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Conrad_Danneskiold-Laurvig) ledete møte - som Christian Frederik v. Numsen ble opptatt i St. Martin! Det er vel bare ment, at han ble befordret med «Mestergraden»! Og denne høygradsfrimurer - er vel identisk med den i tabell 3 nevnte baron Georg Gustav Wrangel (1728 Erwita-95 Livorno) (omtalt hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Wrangel_af_Adinal_nr_199), som ble generaladjutant ved arméen i Pommern den 11. mai 1759 - etter avskjed «från drottningens livregimente» den 12. juli 1758! - Og han var i 1753 blitt gift 1. gang med Dorotea Albertina v. Barnewitz (+ 1763), en datter av kammerjunker Christoffer Fr. v. BARNEWITZ til Netzeband og NN grevinne v. der Schulenburg! Forøvrig skriver Bugge i avsnittet rett etter opplysningen om, at Wrangel ble befordret «til Mester»: «At det skulde være nogen af de her nævnte Personer, hvis Navn forlangtes hemmeligholdt, og det paa en saa fremtrædende Maade, synes ganske uantageligt. Men hvem kan det ellers have været? Man kommer uvilkaarkigt til at tænke på K o n g e n. / Allerede længe forud forekommer der uden for Logen Antydninger om, at K o n g • F r e d e r i k • V. var Frimurer.» Og på den følgende side 192 konkluderes: «Fra K o n g • F r e d e r i k • V.’s Levetid forekommer der intet positivt Bevis for, at han var Frimurer. Men umiddelbart efter hans Bortgang finder man ham ligefrem betegnet som ‘Broder’. Der beror nemlig i vort Arkiv en Skrivelse fra daværende Kammerjunker E n e v o l d • B r a n d t (opt. i St.•. Martin zum Nordstern 29/1•1766) til Br.•. Baron B ü l o w (Logens dav. Mester) ang. hans (Br.•. B r a n d t s) Befordring til Mestergraden. Heri forekommer der følgende Ytring: ‘Vagten ved vor hensovede K o n g e l i g e • B r o d e r s • L i g • f o r h i n d r e r • m i g • f r a • a t • k o m m e • t i l • S t e d e • i • d e n • b e s t e m t e • S a m l i n g • f ø r • K l. • h a l v • s y v.’ (Udh. Her.) / Brevet, der vedføjes i Faksimile, har som Datering kun Tallet ‘11’. Det maa være fra Februar eller Marts 1766, sandsynligvis fra Marts.» Her opplyses det i en note 1): «Kong F r e d e r i k døde 14. Januar. Hans Lig blev ført til Roskilde 18. Marts.» Og det etterfølgende avsnitt (s. 192) begynner slik (med etterfølgende refleksjoner): «Kong F r e d e r i k • V. var altsaa Frimurer; men naar var han optaget som saadan?» Dette spørsmål besvares slik på s. 193: «Kong K r i s t i a n • VI. var, som vi foran (S. 55ff.) har set, en bestemt Modstander af Frimureriet. For ham maatte det derfor for enhver Pris holdes skjult, at Sønnen var gjort til Frimurer. Og selv uanset dette, var det i og for sig en yderst betænkelig Sag at have taget Del heri. Dobbelt betænkeligt maatte det være, naar det var sket i den russiske Gesandts Hus. Denne var alt andet end persona grata hos Kongen og Regjeringen. Man vilde aabenbart paa disse Steder have anset Kronprinsens Inddragning i Ordenen som en Intrige af farligste Art. / Hvis F r e d e r i k • V. til nogen Tid jævnlig har besøgt Logen, har det naturlig været i Tiden umiddelbart efter hans Optagelse. Med Regjeringstiltrædelsen vilde disse Besøg lige saa naturlig ophøre. Har Protokollen indeholdt noget om Prinsen Optagelse og Besøg i Logen, saa har dette derfor været i Tiden 1744 til 1746. Foran (S. 106) er omtalt, at af St.•. Martins ældste Protokol er udskaaret de Blade, som har omhandlet Møderne fra 5. Marts 1744 til 14. Decbr. 1746. Noget lignende finder man i den ældste Protokol for Logen St.•. Olaus i Kristiania, og her gjælder det de Blade, som maa have omhandlet Logens Oprettelse under Kong F r e d e r i k • d e n • F e m t e s Besøg i N o r g e i Juni og Juli 1749.» Vel: Dette «problembarn» (for å si det mildt), Frederik V, VAR virkelig et problembarn, en, som allerede nevnt, utsvevende mann og lidderlig, og tydeligvis også en frimurer av lite «opplyst» eller åndelig karakter, hvorfor «den egentlige hersker» i kongens regjeringstid, var grev Adam Gottlob Moltke til Bregentved: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Adam_Gottlob_Moltke! Se dessuten selve stamtavlen i Hausmann (utdypende artikkel) under «Av I: Christiana Friederica v. Brüggemann (1712-1760)» - som nettopp ble «gift i 1735 på Ulriksholm med Adam Gottlob von Moltke 1750 lensgreve til Bregentved (1710-1792), Danmark-Norges «egentlige regent», 1746-66 overhoffmarskall hos Frederik V, som foretrakk bordellene i Kbh. fremfor regjeringskontorene, og som ville gifte seg med en datter av Moltke, noe greven satte seg imot! Skjønt maktfull i kongens regjeringstid 1746-66, synes Moltke også å ha vært en sindig mann. Den 14. mai 1743 ble kronprins Frederik (V) sammen med Moltke opptatt på Christiansborg som medlemmer av Den antimasonianske Societet. Også Christian Conrad Danneskiold-Laurvig ble medlem, den 22. jan. 1744. Men allerede den 3. juni samme år lot Danneskiold-Laurvig seg oppta - sammen med kronprinsen! - i den københavnske frimurerloge St. Martin (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/St._Martin_(frimurerlosje)) (og snart var greven av Laurvig også leder av hele det danske frimureri»! Og m.h.t. «hemmeligholdelse» - så er det på s. 176f, at frimurerhistoriker BUGGE kommer inn på dette: «Efter nu at have redegjort for Konstitutionen fra 1749, og hvad dermed staar i Forbindelse, vil vi gaa over til at følge St.•. Martins Liv og Udvikling i den nye Periode 1750–1765. / Den første Recipiend under den nye Tingenes Orden var [s. 177] Generaladjutant O v e • F r e d e r i k • v. • B r o c k e n h u u s [om hvem det på s. 177 opplyses i en note 1: ‘Født i Norge 1717, død 1794 som Generalløitnant i den norske Armé. Han var fra 1757 Provinsial-Stormesterens Vicarius i N o r g e. Se St.•. Olaus, S. 44 ff. og S. 54.’ - og se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ove_Frederik_Brockenhuus], om hvem det hedder, at han ‘blev op- og antaget som Lærling og Svend regelmæssigt efter vor meget ærværdige Ordens Brug’. … Thi da Br.•. B r o c k e h u u s efter derom fremsat Andragende paa Grund af forestaaende Afrejse samme Aften blev befordret til Mester, hedder det, at han ‘blev reciperet med de sædvanlige Ceremonier’. / Som Alm.-Forst. fungerede denne Dag Br.•. Grev W e d e l. Dette var daværende Oberst, senere (1774) General i den norske Armé F r e d e r i k • C h r i s t i a n • O t t o • W e d e l - J a r l s b e r g, f. 1718, d. 1776. [Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Christian_Otto_Wedel-Jarlsberg]. … Den samme Dag foreslo han til opt. Kapt. H u i t f e l d [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Valentin_Vilhelm_Hartvig_Huitfeldt], og denne blev opt. i det følgende Møde 6. Febr. 1750. [Her opplyses i en note 2, at Valentin Wilhelm Hartwig Huitfeldt, ‘f. 1719. Generalmajor 1777, død 1792. Han var Grev W e d e l s Svoger.’] Ved denne Lejlighed anmodede Grev W e d e l om, at det maatte blive holdt hemmeligt, at han og Br.•. H u i t f e l d t var opt. som Murere, hvortil Brr.•. ved Haandsoprækning forpligtede sig.» Generalmajor HUITFELDT var altså «Grev Wedels Svoger». Grev Frederik Christian Otto Wedel-Jarlsberg (1718-76) (farmor: riksgrevinne Wilhelmine Juliane von Aldenburg!), var nemlig gift med Sophie Rigborg Amalie Huitfeldt (1723-76), datter av Hartwig Huitfeldt (1677 Frederiksten-1748 Fredrikstad) og Karen de Werenskiold (1700-78), som - før hun var blitt dronning Juliane Maries overhoffmesterinne 1737-67 - var i besittelse av fru Scheel født Brügmanns håndskrevne familieopptegnelser (se A. SCHEELS spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gylenløve og Dorothea Krag?» under NB 11G hér: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/!); og denne Hartvig HUITFELDT var en helbror av Henrik Jørgen Huitfeldt (1674 Fr.sten-1751 Elingård) (mor: Sophie Amalie Rosenkrantz), som 1. gang ble gift i 1707 med Sophie Pultz (1691-1711) og 2. gang i 1713 med Birgitte Christine Kaas (1672-1761), hvis sønn altså var Valentin Vilhelm (Wilhelm) Hartvig Huitfeldt (1719-1792), som forøvrig ble gift i 1755 med Ingeborg Kirstine Reichwein! Hun var en datter av Nicolai Frederik REICHWEIN (1692-1761) (mor: Else Cathrine Bildt til Næs!) og 1. hustru Søster Christiansdatter Scavenius: se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F28429&tree=2! Hun var altså en datter av Christian SCAVENIUS (1670-1732), konferanseråd og justitiarius i høyesterett, og Ingeborg Christine Hiort (1679-1740), hvis foreldre F. Holbek ikke nevner. Men: hun var en datter av Peder SØRENSEN HIORT (HJORT!) til Bonderup (1646-1709) (og Anna Winding!), og denne Peder HIORTS far var av slekten SCHADE og førte navnet Søren Callundborg!! Se Ob.ltn. Otto Hjort: «Stamtavle over en norsk Familie Hjort med Uddrag af andre norske og danske Slægter samt Undersøgelser om det Hjortske Segl» (Kristiania 1912) (om bl.a. en av stammødrene Kirsten Caspersdatter Bechman på s. 7): se https://www.nb.no/items/e040f0bc759eb6c03ca4e6e126eaf2b0?page=12! På s. 62f nevnes Charlotte Elisabeth Storm (1672-1757) ~ 1° med oberstltn. i artilleriet Heinrich v. Koppelow; ~ 2° i 1715 med Friedrich Christian Reichwein (født o. 1650/60; + 1730), «som fik Afsked 1710 som Kaptein paa Grund af et fald med Hesten, hvorved han blev utjenstdygtig.» Hans 1. hustru var ovennevnte (~ 1687) Else Cathrine Bildt (hvis sønn var nettopp Nicolai Fredrik v. Reichwein ~ 1° i 1735 med Søster Scavenius (mor: Ingeborg Christine Hjort!); ~ 2° med Anna Marie Lillienskiold (1707-92), en datter av oberstløytnant Peter MONTAGNE v. LILLIENSKIOLD (1667-1725) og Abel Catharine Hiort! Og denne Charlotte Elisabeth STORMS yngre bror, Christian Ulrich Storm (o. 1675-kanskje 1727, hvis da ikke dette er året han fikk avskjed?), som ble gift med Helene Margrethe Hausmann: se Hausmann (utdypende artikkel)! (Han var en sønn av Arved Christian Storm og Anna Maria v. Kochen og altså en bror av bl.a. Charlotte Elisabeth v. Storm [1672-1757 Ullerøy, Skjeberg, Østfold], som ble gift 1. gang med ovennevnte Henrich v. Koppelow og 2. gang i 1715 med Fr. Ch. Reichwein, og av Ulrich Fridrich von Storm [1684 el. 85-1754 Fr.stad], gen.major, kommandant i Fredrikstad 1748, som ble gift med Hedewig Werenskiold [1702-71]! Og også av Gustav Wilhelm v. Storm (o. 1681-1753), kaptein ved 3. Akershusiske ing.reg., hvis hustru var Øllegaard Marie Akeleye: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Akeleye! Hun var en datter av Sigvard Jørgen AKELEYE [og Ingeborg Jensdatter Lund: se https://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I11717&tree=IEA], som var en sønn av Gabriel Sigvard Sigvardsen Akeleye og Barbara Marie v. Rochlinge [Roklenge etc.]: jfr. Jytte Banner [se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F13965&tree=2] ~ dansk oberst Martin Jørgen Rochlenge [1631 Kurland-1691] [~ 2° med enken {hvilken enkestand Finn Holbek unnlater å nevne hér: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I82382&tree=2} MARGRETHE ELISABETH NN] og - ikke GYLDENLØVE-, men SPEND-genealogi!) Deres sønn var Casper Herman STORM (1718 Trondheim-77 Fyen), offiser og stiftamtmann etc. S. 63: «Casper H. Storm var høj Frimurer og længe meget formuende, og levede da paa en kostbar Fod i Kristiania, hvor han bl.a. byggede de 2 store gaarde Oslo Ladegaard [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Oslo_ladegård] og Krigsskolen. I 1772 maatte han imidlertid gjøre Opbud, hvorfor han tog Afsked og flyttede tii Fyen.» Han ble gift 1. gang i 1754 med Ida v. Mangelsen (mor: Catharina Bygball), hvis datter, Catharina Storm (1756-1802), ble gift med dansk gesandt Fredrik Anton Wedel-Jarlsberg: se både litteraturlisten her nedenfor under Norberg:2003, både hovedteksten og det 1. NB, og https://no.m.wikipedia.org/wiki/Catharine_von_Storm! (Hun var altså gift med en sønn av ovennevnte grev Frederik Christian Otto WEDEL-JARLSBERG og Sophie Rigborg Amalie Huitfeldt!) Og 2. gang ble han gift i 1767 med Margrethe v. Heinen (1730-1805), datter av Ulrich Frederik v. HEINEN til Ulriksholm og Catharina v. «Bryggemann» (se atter Hausmann (utdypende artikkel)) og enke etter stiftamtmann i Trondheim Christian Stockfleth (1615-50), «som førend han flyttede til Trondhjem havde været Eier af Brahesholm i Fyen»! Se Stockfleth!
      • Margrethe Elisabeth Scheel (1705-1741 el. 42) gift i 1733 med Ulrich Christian Piper (o. 1700-59), 1730 kaptein og kompanisjef for prins Fr.s reg., 1750 oberst, 1758 kommandant Friedrichsort og den 7. april 1744 adlet med farbroren, Detlev Nicolai (født) Pipers våpen og navn von Løwencron: se Løwencron (Piper)! Om slekten Piper finnes mange opplysninger på nettet, og på denne «Forum»-nettside finnes - nesten på slutten - en kort, men interessant litteraturliste!
      • Giord (Georg) Heinrich von Scheel (1706–1757), oberstløytnant. Gift den 6. januar 1745 i Rendsborg med Elisabeth Dorothea von Lützow (1716-1790), hoffdame hos dronning Anna Sophie, datter av oberst Fr. Wilhelm v. LÜTZOW til Devle i Norge (mor: Catharine Elisabeth v. Staffhorst [ca. 1660-], datter av?) og Beathe (Beata/Brita!) Elisabeth v. Engel (ca. 1685-ca. 1730) fra Sverige: se https://www.geni.com/people/Beathe-Elisabeth-von-Engel/6000000008648870853. (Se MERCKELBACH/v. LÜTZOW-genealogi i litteraturlisten her nedenfor under Helm:1968! Se dessuten utdypende v. ENGEL-genealogi i samme litteraturliste under Bohlen:1853 - i en sammenheng som meget vel kan utlegges som et sterkt indisium på, at slekten Scheel[e] egentlig er en avgrening av slekten v. Scheele på Rügen, som atter synes å ha nedstammet fra de Schele i Kiel - og en bror av fyrstebispen av Lübeck Johann Schele!) For Giord He(i)nrich sto bl.a. Christopher Joachim Giese til Giesegård (1668-1719) fadder. Denne amtmann i Vordingborg var 1. gang gift med Charlotte Amalie Liime (1670-1707) og 2. gang med Elis. Cath. Wi(e)ne(c)ke(n), myntmesterdatter av Kbh.: se Løwencron (Piper) og - særlig - Irgens (utdypende artikkel). Han var en sønn av Marg. Elis. Schönbach (hvis søster Magdalene Schönbach var gift med den ovenfor nevnte, tyske kansler, Theodor Lente til Sarlhusen) og Frederik Giese til Giesegård (1625 Husum-93), som var med i det konsortium som eide Utstein kloster (bl.a. sammen med to medlemmer av slekten Krag), og som var en bror av ovennevnte Joachim Giese, som i 1658 ble gift med Elis. Hane: Se Krag på Jylland (slekt). Og se endelig Rosenkrantz (utdypende artikkel) helt på slutten etter litteraturlisten under «REFERANSER», det 4. NB, da nemlig Elisabeth v. ENGELS foreldre var Eberhard v. Engel til Gauensiek, Kuchenbüttel og Freiburg (1658-85) og Anna Sabine (Sabina) Schen(c)k zu Schweinsberg (ca. 1652 [ifølge GENi-nettsiden her ovenfor, tilknyttet side, født «cirka 1665»]-1714) (se - hvor dog denne «yngre» linje ikke står oppført! - https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schenck_zu_Schweinsberg ), datter av Wilhelm Burchard v. und zu SCHWEINSBERG (og Anna Elisabeth v. Ehringshausen, som også var mor til Wulf Carl Schenck v. Schweinsberg ~ Elisabeth Anna Charlotte Rau), en sønn av Volbrecht Daniel Schen(c)k von Schweinsberg und Hermannstein (og Mechtild Sabina v. Haun(e)), som var en sønn av Philipp Conrad Schenck zu Schweinsberg (og Dorothea v. Schwalback), en sønn av Friedrich SCHENCK zu SCHWEINSBERG (+ 23. aug. 1588, 51 år gammel): se https://www.lagis-hessen.! - Eberhard v. ENGELS barn var altså Brita Elisabeth v. Engel (~ 1° med dansk kaptein Wilhelm v. Wersabe), som ble gift 2. gang omkring 1710 med Frederik Wilhelm v. Lützow til «Devle» (1674-1732) (hvis datter Elis. v. Lützow ~ Scheel); Hans Henrik v. Engel til Gowensiek (Gauensieck) og Kuchenbüttel (9. des. 1682-1741), som ble gift i 1707 med Ulrike Christine Saurbrey de Saurbourg (+ 13. sept. 1761); og Magdalena Sabina v. Engel, som levde i 1708 som enke etter Georg friherre Frydag (Frejtag) de Gödens (1661-1703), oberstløytnant, som falt under slaget ved Speyerbach: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Speyerbach! •••#NB 1: Fru SCHEEL født v. LÜTZOWS søster, Christine Charlotte v. Lützow (1719-89), ble i 1744 gift med sønnesønnen til den av Christian V adlete presten Andreas Schwesinger von Cronhelm (1640 Coburg i Franken [se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Coburg ]-1695 Hamburg), Friedrich Carl Detlev Schwesinger v. Cronhelm (1709-57): se relativt tidlig i stamtavlen i Burenius (utdypende artikkel) under «Agnes Guhl (1600-45)» (~ 1629 Johann Cothmann!)!! (Men se altså også nærværende litteraturliste her nedenfor under Helm:1968!) •••#NB 2: Den nettopp - i det 1. NB - omtalte Christine Charlotte v. LÜTZOWS datter, Ernestine Edel Schwesinger v. Cronhelm (1749-etter 1801), ble gift i 1772 med Johan Adolph v. Ahlefeldt til Marutendorf (1747 Marutendorf-1801 Itzehoe): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I33549&tree=2! Dessuten hadde fru SCHEEL en yngre bror, Bernhard Moritz Ulrich v. Lützow (1717-86) (en datter av Detlev. v. BROCKDORFF og Sophie v. Ahlefeldt?), som i 1754 ble gift med Sophie Freiin v. Brockdorff (1730 Weimar-1763), hvis datter A), Dorothea Caroline Ernestine Auguste v. Lützow (1755-1809), i 1787 ble gift med Ernst Carl Ludwig Burius 1753 adlet Ysenburg(ensis) v. Buri (1746-1807): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_Carl_Ludwig_Ysenburg_von_Buri ! Han var Argon (fører) av det i 1759 grunnlagte «Arkadischen Gesellschaft in Philandria» (litterær klubb), som i 1765 ble forvandlet til en frimurerloge og overtatt av Illuminatus-ordenen ved Adam Weishaupt! Og hvis yngre datter B), Charlotte Friederikke Freiin (!) v. Lützow (23. des. 1757 [58?] Neuwied-1811), ble gift i 1788 med offiseren Johann Karl Jacob v. Mutius til Börnchen (1758 Börnchen, Schlesien-1816 sst.)!
        • Heinrich Otto von Scheel (1745–1808) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Otto_von_Scheel ), i ekteskap i 1775 med Anna Catharina Fortling (datter av den tyskfødte arkitekt, fabrikkeier og hoffbyggmester Jacob FORTLING [1711-96] [se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Jacob_Fortling ] og dennes 2. hustru Anne Christine Hellesen [1724-72]) og den 20. nov. 1791 i Brandenburg an der Havel (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Brandenburg_an_der_Havel) med Albertine Sophie Dorothea Necker stamfar til en tysk gren (von Scheel i Tyskland). I dansk-norsk litteratur hevdes sistnevnte hustru, som døde den 29. des. 1831, å ha vært en datter av NN NECKER (1767-), «direktor», og NN Luderwaldtin. Og født den 23. juni 1770. Men ifølge tysk Wikipedia ble hun født den 23. juni 1780! Se mere om en mulig identifikasjon av hennes far, direktøren, i litteraturlisten her nedenfor under Hopf:1866, det 2. NB! Datteren av 1. ekteskap, Dorothea Sophie Friederiche Scheel (1790 Potsdam-1861 Kassel), ble i 1815 «Opdragerinde» for prinsessene Marie og Karoline (Caroline) av Hessen-Kassel og senere hoffdame ved det kurhessiske hoff: se den norske Wikipedia-artikkel «Scheel» hér: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Scheel! Av disse prinsesser Karoline (1799-1854) og Marie av Hessen-Kassel (1804-88), ble sistnevnte gift i 1825 med hertug Bernhard II Erich Freund av Sachsen-Meiningen: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Bernhard_II_av_Sachsen-Meiningen; se dessuten https://www.geneagraphie.com/familygroup.php?familyID=F2355&tree=1 - og merk her særlig kurfyrst Wilhel II av HESSENS eldste sønn med prinsesse Auguste Christine av PREUSSEN, kurfyrst Friedrich Wilhelm av Hessen, som ble gift i 1831 med Gertrud Falkenstein, samme år grevinne v. Schaumburg og i 1854 endog fyrstinne av Hanau, som på grunn av dette kommende og såkalte morganatiske ekteskap var blitt skilt fra sin ektemann fra 1822, Karl Michael Lehmann født den 16. juni 1787 i Bischofswerden, prøyssisk premierløytnant (og om hvis barn: se her nedenfor i stamtavlen under «Sigrid Scheel (23. sept. 1870 Cha.-)», det 3. NB!), hvis søster Ida av Sachsen-Meiningen (1794-1862) ble gift i 1816 med Bernhard av Sachsen-Weimar (1792-1862); og hvis søster Adelaide av Sachsen-Meiningen i ekteskap med WILLIAM IV av Storbritannia (1765-1837) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/William_IV) (mor: Luise Eleonore av Hohenlohe-Langenburg!] ble den siste dronningen av huset Hannover i Storbritannia! Og de var selv døtre av Wilhelm II 1821-31 kurfyrste av Hessen (1777-1847) og 1. hustru Auguste prinsesse av Prøyssen (Potsdam 1780- Kassel 1841), datter av kong Friedrich Wilhelm II av PREUSSEN: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Fredrik_Vilhelm_II_av_Preussen. Og med tanke på - eller sett i lys av! - både det PREUSSISKE OG DET ENGELSKE FRIMURERI (under det HANNOVERANSKE kongehus - og dessuten dét i HESSEN!), er det kanskje mest hensiktsmessig å plassere følgende NB’er allerede hér: •••#NB 1: Nedennevnte Bendix Ferdinand SCHEEL og Martha Charlotte Elisabeth WIBELS eldste datter, Elisabeth Margarethe Scheel (1784-1806), ble gift den 8. nov. 1805 med Hans Christian Otto Gossel (15. mai 1772-6. mai. 1837), oberstløytnant (uten barn). Han kalles også bare Hans Goetzel (Gössel, Goessel), og var 1806 kaptein, og han var med prins Christian (VIII) (Christian Frederik) i Norge 1813-14, ble 1822 oberstltn., og hans fars helsøster, Maria Christine v. Gössel av Stubbe (1735 Slesvig-83) (mor: Marg. Elis. v. Laurence, datter av Joh. Georg LAURENTZ og Marg. Elis. Gerdes, hvis søster - evt. halvsøster - Kath. Gerdes [+ før 1660], ble gift med Thomas v. Wetken til Trenthorst, Wulmenau og Schenkenberg (+ 1695), keiserlig adelsstand 1660 og ~ 2° Abel Magd. v. Plessen, hvis mor var Anna Danielsdatter v. RANTZAU av Salzau: se stamtavlen nedenenfor under diplomaten Arne SCHEEL i Berlins datter «Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86)», det 4. NB!) ble gift den 6. mai 1774 på Stubbe (Risby kirke) med Peter August riksfriherre Pechlin v. Löwenbach (1746-97), major i storfyrstelig holsten-gottorpsk tjeneste, som i 1773 med hele korpset gikk over i dansk tjeneste, hvorfor han ble naturalisert i 1776 som dansk adelsmann. Hans mor var Ottiliana Charlotta baronesse von Mörner af Morlanda (1720-62) (se tabell 3 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Mörner_af_Morlanda_nr_62!) og hans HALVSØSTER var Charlotte Dorothea Freiin (baronesse) Pechler v. Löwenbach (1772-1856) (mor: Elisabeth Henriette v. Friccius genannt v. Schilden, hvis farmor, Christine Marie Korfey [Corfey], var en søster av Marg. Korfey, som ble gift 2. gang den 21. juni 1687 med kaptein Friedrich Spener [SPEND] til Hoyersbüttel ved Hamburg, broren til Helvig Spend, som i 1676 ble gift med Nicolaus v. Brüggemann [gift 1. gang med Gisella Hausmann [se Hausmann (utdypende artikkel), storesøster av Caspar Herman Hausmann!]), som i 1802 i Uetersen ble gift med kgl. portugisisk generalkonsul i Hamburg, Johannes Schuback til Wittmold (1766-1822), hvis søstersønn Johannes Amsinck ble gift i 1818 med Emilie Gossler, sønnedatter av Johann Hinrich Gossler, hvis hustru, Elisabeth Berenberg, bl.a. nedstammet fra den hamburgske slekt Sche(e)le: se under Wikipedia-artikkelen om Elisabeths far, Johann Berenberg, hér: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Berenberg! I 1825 i Hamburg ble så Charlotte Dorothea gift for 2. gang med senere (4. mai 1829) borgermester dér, Martin Garlieb Sillem (1769-1835), hvis mor var Johanna Margaretha Sche(e)le (1728-1805), datter av Martin Lucas Schele (1683-1751), 1733 borgermester og ved Andersons død i 1743 eldste eller 1. borgermester og «Generalissimus». •••#NB 2: Max Joachim Otto von Scheel (1862–1936) fikk ved bestemmelse av «Sächsisches Heroldsamt» i 1913 tillatelse til igjen å benytte den hamburgske patrisierslekt Sche(e)les våpen med slange og 3 liljer. Fra dette sachsiske Heroldsamt har man så i brev til familien i Norge innrømmet, at dette stemmer, men da all dokumentasjon brant opp under de alliertes brannbombing av Dresden, kunne dessverre ikke kopier av disse papirer bli tilsendt familien. Men som det også ble skrevet i brevet, innebar jo anerkjennelsen av 1913, at man på dét tidspunkt måtte ha kunnet vise frem troverdige dokumenter, som klarla hvordan sammenhengen egentlig var! Og denne Max nedstammet fra denne ovennevnte oppdragerinnes HALVBROR, prøyssisk oberstløytnant Heinrich Karl Friedrich von Scheel (1794–1850) og hustru, baronesse Therese Elisabeth Marie Schüler genannt von Sehnden (1795–1861), datter av general og friherre Ernst Julius Friedrich SCHÜLER v. SENDEN (1753-1827) og Theodore Eva baronesse v. Schweinitz und Kutscheboritz (1773-). ALTSÅ (utdypet, men med visse gjentagelser): Detlef Philipp friherre Pechlin v. Löwenbach (1717-Kiel 1772), russisk (holstein-gottorpsk) minister-president i Kiel, ble 1. gang gift i 1743 med Ottiliana Charlotta baronesse v. Mörner af Morlanda (1720-62) og 2. gang i 1767 med Elisabeth Henriette von Friccius genannt von Schilden, datter av Heinrich Andreas Edler v. SCHILDEN (1692-1755) (mor: Anna Catharina Hattorf [1665 Osterode-1735]) og Anna Helena Müller (+ 6. nov. 1725). Av 2. ekteskap: Charlotte Dorothea baronesse Pechlin v. Löwenbach (Kiel 1772-Rostock 1856), som ble gift 1. gang i Uetersen med Johannes Schuback d.y. til Wittmold (1766 Hamburg-1822 Wittmold) (se https://www.yumpu.com/de/document/view/34011485/johannes-schuback-verband-der-familie-v-restorff), kjøpmann i Hamburg, og 2. gang i Hamburg i 1825 med Martin Garlieb Sillem (1769-1735), som ble borgermester i Hbg. og hvis mor var borgermesterdatteren Johanna Margaretha Sche(e)le: se genealogi eller stamtavlen «Moltke» under «Christian Magnus Frederik greve Moltke (1742-1813)» på nettsiden «Hidden Genealogy» hér: (hvor også utdypende GÖSSEL-genealogi - samt avstamningen fra en v. Corfey - i litteraturlisten til genealogi «Aall» under Rørholt:1990, det 3. NB) hér: https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/! Og av 1. ekteskap: A) ovennevnte Peter August riksfriherre Pechlin v. Löwenbach (1746-97), som med hele sitt korps gikk over i dansk tjeneste, og som den 6. mai 1774 ble gift på Stubbe - i Riseby kirke - med Maria Christine v. Gössel av Stubbe (1735 Slesvig-1837), en datter av Georg August v. GÖSSEL til Stubbe (1732-1800) og Marg. Elis. v. Laurence, MEN UTEN AT DETTE EKTESKAP NEVNES I DANMARKS ADELS AARBOG; og brudens HELBROR var B) Georg August v. Gössel TIL STUBBE (1732-1800), som i 1766 ble gift i Slesvig med Augusta Maria Anna v. Preusser (1637-1821), hvis sønn, Hans Christian Otto Gossel (Gössel) (~ 1805 Elis Margarethe Scheel!), var med prins Christian i Norge 1713-14; - og hans helbror, Friedrich Ludwig Christopher Gössel (1771-1841), døde ugift som generalmajor à la suite og sin slekts siste mann, etter i 1809 å ha blitt major og overkvartermester hos prins Frederik av Hessen-Kassel (1771 Gottorp-1845 ved Kiel) i Norge og 1810 «overkomplett Overadjutant i Generaladjutant-Staben». De to, Gössel og landgreven, den kommanderende general i Norge, som begge allerede vár FRIMURERE, ble samtidig - den 15. des. 1810 - opptatt i St. Joh.s Logen St. Olaus til den hvide Leopard i Kristiania. Og landgreven var altså en fetter av de to nettopp omtalte prinsessers far, kurfyrsten Wilhelm II av Hessen. Og landgrevens eldre søster, Maria Sophia Friederika landgrevinne av Hessen (1766-1852), ble i 1790 gift på Gottorp med den senere (1808-39) kong Frederik VI av Danmark, som også var den siste oldenborgske konge av Norge 1808-14! Her kan endelig nevnes, at Ottiliana Charlotte baronesse MÖRNER også var mor til Nic(h)olaus Otto Pechlin v. Løwenbach (16. des. 1753-1807) (se https://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/smaa_danske/Pechlin.htm), dansk amtmann i Nordborg og Segeberg, administrator av grevskapet Rantzau, som ble gift med Christiane Sophia Polyxena Henriette v. Löwenstern, hvis sønn, baron Friedrich Christian Ferdinand Pechlin v. Löwenbach (Nordborg 1789-Dragsholm slott 28. okt. 1863), dansk gesandt til Forbundsdagen i Frankfurth, guvernør i Lauenburg, ble gift i 1727 med Adelheid Henriette Louise Caroline v. Eyben (1808-82), overhoffmesterinne, datter av Friedrich v. EYBEN (1770-1825) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_von_Eyben_(1770–1825) ), 1817 dansk lengreve (se nettside 7 av 27 sider hér: http://www.voneyben.dk/PDFs/Eybe_Descendants_Report.pdf) og (~ 1803) Dorothea Caroline Elisabeth v. Veltheim (1776-1811). Deres datter, Polyxene Adelheid Louise Elise Pechlin v. Löwenbach (1834-1810), ble gift i 1856 med Erik Christian Hartvig Rosenørn-Lehn: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Erik_Christian_Hartvig_Rosenørn-Lehn. Og denne C. S. Polyxena (Polyxina) H. v. LØWENSTERN var en datter av Christian Friedrick v. LÖWENSTERN (1627-67) og Anne Sophie Cornelia v. Steuben (1731-1821) og altså en søster av Joachimine Franziska Wilhelmine v. Löwenstern (1760-1853), som ble gift med Georg Ludwig riksgreve v. der Schulenburg (1755-1828)! (Merk også, at lensgreve Fr. v. EYBENS farbror, Joachim Werner v. Eyben [1745/55 Lübeck-1811 Oldenborg], i ekteskap med Sophie Marie Agnese v. Wetke «af Senckenborg [Sencken]» [1752 Mölln-1826 Rendsburg] [se her nedenfor i stamtavlen under «Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86)» {~ i Berlin med diplomaten Arne Grønvold}, det 4. NB!] ble far til Christian Holger Thomas v. Eyben [1797 Fredricia-1866 Kbh.], kaptein i Dronningens livgarde, som ble gift med Charlotte von Cronholm [1783 Glückstadt-1877 Kbh.], hvis datter, Christiane Christine v. Eyben [1838 Kbh.-83] ble gift med Heinrich Jacob Peter Hass [1723 Müggenburg, Wismar-1901 Kbh.], som ble svigerfar til grosserer Hans Nicolai Suenson, hvis brorsønnedatter Clara Hélen Elisabeth Suenson ble gift 1. gang i 1940 med dommerfullmektig Eric Linois de Scheel, skilt, og 2. gang med kaptein i hæren Poul Schaffalitzky de Muckadell Ramsing: se stamtavlen her nedenfor under diplomaten i Berlin Arne SCHEELS datter «Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86)» (~ Grønvold), det 4. NB!) Og Christiane Sophia Polyxena Henriette v. LÖWENSTERN var også mor til Louise Augusta baronesse Pechlin v. Löwenbach (1787 Nordborg-1869) (hvis foreldre Finn Holbek IKKE kjenner!), som ble gift i 1808 med Ernst Frederik v. Zütphen (1765-1835) (farmor: Christine Rohde [1704-66], som heller ikke finnes på HOLBEKS nettsider!))! Sønnen A) Georg Fredrik Otto lensbaron Zytphen-Adeler (1810-78) ble gift i 1836 med Berthe Henriette Frederikke (Fritze) Løvenskiold til baroniet Adlersborg, datter av Hermann LØVENSKIOLD fra Porsgrunn (mor: Benedikta Henrikka Aall!) og Sophie Hedevig baronesse Adeler, hvis sønn, Fr. Zytphen-Adeler ~ 1867 Malvina Cecilia Georgette de Falsen, som var en datter av Enevold de FALSEN (1812 Kbh.-67) og Auguste Alexandrine Christmas (1728-1905), hvis mor var Malvina Benner (1802-76)! Og B) datteren, Anna Amalie Louise Øllegaard v. Zytphen (1818 Horsen-1903 Kbh.), ble gift i 1850 med Christian Sophus lensgreve Danneskiold-Samsøe (1800 Gisselfeld kloster-88 Kbh.), enkemann etter (~ 1833) Lady Elisabeth Brudenell-Bruce, datter av Charles BRUDENELL-BRUCE, 1st Marquess of Ailesbury og 1. hustru (~ 1793 i Firenze, Italia) «the Hon.»Henrietta Maria Hill (+ 2. jan. 1831), datter av Noel HILL!! •••#NB 3: Den i 1784 fødte Elisabeth Margarethe SCHEELS svigerfar, Georg August v. Gössel til Stubbe, var altså en eldre bror av Maria Christine v. Gössel av Stubbe, som ble gift i 1774 med Peter August riksfriherre Pechlin v. Löwenbach, hvis datter, Dorothea Charlotte Freiin Pechlin v. Löwenbach (1772 Kiel-1856 Rostock), ble gift med Johannes Schuback d.J. (1766 Hamburg-1822 Wittmold), HVIS DATTER, Elisabeth Wilhelmine Schuback (1804 Wittmold ved Plön-1880 Braunschweig), ble gift i 1827 med Adolf Conrad Cord v. Restoff til Radegast og Steinhagen (1799 Rakow-1843 sst.), jurist, storhertugelig kanselliråd og mecklenburgsk landråd, en sønn av Friedrich Johann Peter v. RESTORFF til Rakow, Rosenhagen og Radegast (1768 Kbh.-1814 Rakow) (mor: Judithe Caroline le Cercler de Lamoniere (6. feb. 1741 Kalundborg-1805): se NB 5 her nedenfor!) og (~ 27. juni 1795 i Hamburg) Carolina Christiana Freiin v. Stenglin (1777 Hamburg-1849 Rakow), som var en datter av Philipp Heinrich II freiherr v. STENGLIN (1718-93), bankier, opphøyet i riksfriherrestanden av keiser Franz i 1759 og fikk den 1. feb. 1765 innvilget dansk adelsnaturalisasjon, og ENTEN Antoinette Widow, datter av borgermester i Hamburg Conrad WIDOW og Margarete Schrötteringk, ELLER Regina Magdalene von Stralendorff (1749 Klein Krankow-etter 1829), datter av Carl Hartvig v. STRALENDORFF (1728-75) og Karoline Christine v. Lowtzow (1721-1804). (Det hevdes på Wulf von Restorffs her brukte «MFO- von Restorff»-nettsider, at Philipp Heinrich II friherre von Stenglin [1717-93] [~ 2° i 1769 med Regina Magdalena v. Stralendorff] ble gift 1. gang med «en ukjent person», men det virker ikke helt tillitvekkende, at han da ikke nevner, at hun både i eldre litteratur óg på diverse nyere nettsider nevnes som Elisabeth Antoinette [v.] Widow [28. jan. 1726-27. jan. Friedrichshagen], datter av Conrad [Konrad] [von] WIDOW og [ifølge Buek:1840, s. 215] Margarete Schrötteringk! Særlig ikke fordi han ikke på noen av disse passende steder opplyser om dette med et ord - og fordi han utmerket godt vet, at dette 2. ekteskap ble inngått den 16. mai 1745 i Hamburg! Bortsett ifra dette underlige forsøk på å «gjemme bort» en godt dokumentert kvinne, er det vel riktig som Wulf v. Restorff hevder, at denne «ukjente kvinne» - allikevel godt kjent og hyppig i litteraturen nevnt under sitt virkelige navn Elisabeth Antoinette Widow - som gift i 1745, må ha vært moren til Conrad Philipp Freiherr v. Stenglin (1749-1835), som ble gift med LUISE v. Stralendorf (1731-1737) - ikke å forveksle med sin SØSTER og ste-svigermor Regina Magdalena v. Stralendorff!) Men uansett var denne Philipp Heinrich II Freiherr von STENGLIN en sønn av Philipp Heinrich I v. Stenglin (1688-1739) og Schele-ætlingen Anna Gertrud Lastrop (1687-1734): se litteraturlisten til nærværende artikkel under Scheel-Exner:2023, det 1. NB! Se dessuten mere om slekten Stenglin her nedenfor i nærværende stamtavle under «Margrethe Dorothea Römeling (1751-1802)» og i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Grosskopf:1987 (artikkelen «Wilhelm Curtis (1599-1678) • Lebensspuren eines kurpfälzischen Adeligen aus Bensheim im Dienst der englischen Krone»)! G. Buek skriver på s. 214f om borgermester Conrad (ikke «von») Widow: «Er war dreimal verheirathet. Die erste Ehe schloß er bald nach seiner Rathswahl am 30. November 1718, mit Margaretha, Tochter des Licentiaten Georg Schrötteringk, geboren 1701 am 12. März, gestorben am 10. October 1731. Am 23. Februar 1735 (oder 25. December) heirathete er Anna Gertrud, Tochter von Baptista de Hertoghe, geboren am 3. November 1709, gestorben am 13. August 1736. Die dritte Ehe schloß Widow als Bürgermeister, am 7. April 1744, mit Cornelia, Tochter des Bürgermeisters Heinrich Diedrich Wiese [!] und Wittwe von Widows Vorgänger, des Bürgermeisters, Dr. Rütger Rulant, geboren am 9. Januar 1718. Nach Widows Tode heirathete sie am 16. September 1755 den königl. preußischen [s. 215:] Geheimen Rath und Residenten am niedersächsischen Kreise, Johann Julius von Hecht und starb am 1. October 1765. / Widows erste Frau gebahr ihm vier Kinder [men bare det 3. ble gift]: // 3) Elisabeth Antoinette, geboren an 28. Januar 1726, verheirathet an 25. Mai 1745 mit den hamburgischen Bürger und Kaufmann, Philipp Hinrich Stenglin, der vom Kaiser zum Reichsfreiherrn, vom König von Dänenark zum Kammerherrn gemacht wurde.» •••#NB 4: Ovennevnte Friedrich v. EYBEN (1770-1825) var en sønn av Adolf Gottlieb von Eyben (1741-1811) (se tysk Wikipedias art. om slekten v. Eybenref> https://de.m.wikipedia.org/wiki/Eyben_(Adelsgeschlecht) </ref>) (og Henriette Tugendreich von Rachel [1747-78]), kansler i Glückstadt, som etter å ha vært i den holsteinske regjerings tjeneste dro - i 1765 - til SACHSEN-MEININGEN og gikk i hertuginne Charlotte Amalie av Hessen-Philippsthals tjeneste. Hun (hertuginnen), hadde i 1750, 20 år gammel, blitt gift med den 43 år eldre hertug Anton Ulrich av Sachsen-Meiningen (1687-1763), fra 1743 til sin død hertug. Og i Meiningen kom han til å være en av grunnleggerne av «der Meininger Loge «Charlotte zu den drei Nelken», ja, i 1774 var han denne loges første «Meister vom Stuhl»! Og han var selv en sønn av Christian August von EYBEN (30. aug. 1700 Schleswig-21. jan. 1785 Lübeck), jurist og domdekan i Lübeck, og Barbara Louise Fabrice, en datter av Weipart Ludwig v. FABRICE (1640 Darmstadt-1724 Celle), selv en kanslersønn av Hessen-Darmstadt - og rikshoffråd i Wien, hvor han var agent for «den Grafen von Waldeck tätig» osv., og Marie Juliane Vietor (!!) fra Waldeck: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) helt på slutten - altså straks etter denne under «REFERANSER», det 2. NB! •••#NB 5: Den ovenfor - i det 3. NB - omtalte og i 1768 fødte (og i 1814 avdøde) Friedrich Johann Peter v. RESTORFF til Rakow, Rosenhagen og Radegast’, ble altså gift den 27. juni 1795 i Hamburg med Carolina Christiana Freiin v. Stenglin (1777 Hamburg-1849 Rakow). Og hans mor var Judithe Caroline le Cercler de Lamoniere (6. feb. 1741 Kalundborg-1805), som var en datter av Jean Isaak le CERCLER de LAMONERIE og Sybille Sophie Danielsdatter Dørcher (før 2. april 1716 i Fredrikstad, Østfold-1762 Kbh.), datter av Daniel DØRCHER og Karen Halvorsdatter (juli 1687 Bragernes, Drammen-13. aug. 1739 Fredrikstad), som var en datter av Halvor JUSTSEN og Sybille Trulsdatter Stranger! (Se [kommer]!) Og denne Sybille Sophie DØRCHERS to brødre var A) David Dørcher (1727 Fredrikstad-ca. 1779), som i ekteskap med Dorthea v. Bessen (1736-74) ble far til Christine Marie Dørcker (1758 Halden-95 Cha.), som ble gift med Paul Olsen Foss (Thrane) (1751 Enebakk-1830 Fredrikstad); og B) Ulrich Dørcher (12. mars 1712 Fredrikstad-jan. 1749 Korsør, Slagelse), 1740 rådmann i Korsør, tollbetjent, 1742 borgermester samne sted og doktor juris, 1748 postmester i Korsør, som var gift med Edel Anne Sophie Toppel (ca. 1725-84), hvis mor var Margrethe Marie Vind!; og bemerk også - inntil videre - Margrethe Marie VINDS 3 ganger gifte ektemann Palæmom Sørensen Laurberg til Klitgaard hér: - før den nærværende sammenheng (som har med Erik Vind Storgaard å gjøre - og altså SPEND-genealogi!) vil bli mere inngående forklart i dette 5. NB. (Fortsettes.) •••#NB 6: Ovennevnte Friedrich Landgraf v. HESSEN-KASSEL, som ble opptatt i frimurerlogen St. Olaus sammen med Gossel (og gift i 1813 med Clara (Clarelia) v. Brockdorff LILIENCRON, var altså en sønn av Karl landgreve av Hessen-Kassel (1744-1836) (og [~ 1766] Louise av Danmark), hvis bror, Wilhelm IX landgreve av Hessen-Kassel (1743-1821), ble kurfyrste (Wilhelm I) av Hessen i 1803, 1806-13 i eksil, som i ekteskap (~ 1764) med Karoline av Danmark (1747-1820) ble far til bl.a. Wilhelm II kurfyrste av Hessen (1777-1847), 1821 regjerende kurfyrste, men resignerte i 1831, og som i sitt ekteskap (~ 1797) med Auguste av Preußen (1780-1741) ble far til bl.a. Friedrich Wilhelm av Hessen (1802-75), 1831 «Kurprinz-Mitregent» og i 1847-66 regjerende kurfyrste av Hessen, som i 1831 ble gift med Gertrude Falkenstein skilt Lehmann (1803-82): se her nedenfor i stamtavlen under «Sigrid Scheel (23. sept. 1870 Cha.-)», det 3. NB! Og endelig dette ••••#NB 7, som VEL - FOR DEN GENEALOGISK INTERESSERTE - BØR mane til ekstra ettertanke: Den kjente genealog Ernst Heinrich Kneschke (1798 Zittau-1869 Leipzig) skrev nemlig i «Neues allgemeines Deutsches Adels-Lexicon», Band 8, Leipzig 1868, S. 108–109, som forøvrig finnes på nettet i «Volltext»: se lenke til s. 108f i den tyske Wikipedia-artikkelen «Scheel (Adelsgeschlecht)», under «Literatur» - han hevder på s. 107f, at disse nærværende 7 NB’ers egentlige hovedperson, Heinrich Otto von Scheel (1745–1808), var av samme stamme som den pommerske slekt!! - hvilket han sannsynligvis - i bunn og grunn - hadde rett i! Kneschke:1868, s. 107f: «Scheel, Scheelen, Schiele (in Roth der Kopf und Hals eines Rehes [Reh = rådyr; hind = Hirsch-Kuh] oder auch in Blau Kopf und Hals eines aus einer Krone hervorwachsenden, im Maule einen Zweig mit grünen Blättern haltenden Rehes). Altes, zu dem in Neu-Vorpommern und Mecklenburg früher [s. 108:] begüterten Adel zählendes Geschlecht, welches später auch in die Neumark und nach Schlesien kam. Dasselbe sass bereits 1405 auf Rügen zu Güstelitz [!!] und nahm in Mecklenburg an der 1572 erfolgten Ueberweisung der Güter Theil, wobei es das Gut Zülow erhielt. Dia Familie brachte später, namentlich in Pommern, mehrere andere Güter an sich, und war noch 1783 zu Fritzow unweit Greifswalde, zu Goslow bei Grimme, so wie in der Neumark zu Breitenstein bei Friedeberg und zu Klein-Lindenbusch und Pitzerwitz, und in Schlesien zu Ober- und Nieder-Scheibendorf unweit Landeshut gesessen. In Mecklenburg stand um 1650 Klocken und noch 1746 Zülow der Familie zu. Zu diesem Stamme gehörte Otto Heinrich v. Scheel, gest. 1. Mai 1808 als k. preuss. Generalmajor.» IKKE MED ET ORD nevnes Kneschkes tungtveiende opplysninger i Danmarks Adels Aarbogs Scheel(e)-tavle av 1893! (Hadde man kunnet vise, at KNESCHKES opplysninger IKKE stemte, hadde man selvfølgelig gjort dette i stamtavlen!) Ei heller er det blitt sagt et ord i senere rettelser og tilføyelser. - Se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 5. NB avslutningsvis, hvor omtale av landgreve Friedrich II av Hessen-Kassel (1720-75) (~ 1. gang i 1740 med prinsesse Mary av Hannover [1723 London-72 Hanau], fyrstehuset HESSEN-KASSELS stammor, og 2. gang i 1773 med prinsesse Philippine av Brandenburg-Schwedt (1745-1800) (~ 1794 med württembergsk statsminister Georg Ernst Levin von Wintzingerode [1752-1834], enkemann etter [~ 1777] Juliane v. Fabrice-Westerfeld [1762-94]), hvis søstersønn, hertug Wilhelm Friedrich Philipp hertug av Württemberg (1761 Stettin-1830), ble gift den 23. aug. 1800 med Wilhelmine Freiin v. Tunderfeld-Rhodis (1777-1822) - osv.!!
          • Av II (med Albertine Sophie Dorothea Necker): Heinrich Karl Friedrich Scheel (1794 Potsdam-1850 Erfurt), 1822 plassingeniør i Silberberg og i 1826 i Spandau ved Berlin, hadde som ung deltatt i 1815 ved beleiringen av Mauberge, Landrécies, Philippeville, Marienburt, Rocroy og Give. Den 14. okt. 1818 ble han gift i Torgau med friherreinne Therese Elisabeth Marie Schüler von Senden (1795-), datter av friherre og general, ovennevnte Johann Friedrich Ernst v. SCHÜLER (SCHULER) von SEHNDEN (SENDEN) (1753-1827) og Eva Theodora (Theodore Eva) Ernestina v. Schweinitz und Kutscheboritz (1773-1844). (10 barn.)
            • Otto Ernst Albert Scheel til Scheelshof ved Arys (nå Orzysz i det nordøstlige hjørnet av Polen) (1819-84), 1849 premierltn., tok avskjed i 1851, men var senere atter aktiv i hæren. Gift i Arys den 23. mars 1857 med Amalia Johanna Birta Braun (1828 Fischhausen-), datter av overtollkontrollør Carl August BRAUN (1790-1858) og Amalia Rosochacki (1802-84). 3 døtre, alle ble gift og den yngste var:
              • Anna Franzisca Emma Johanne Scheel (1861 Arys-1942); gift i Arys den 14. aug. 1885 med overforvalter Max Otto Gotlob v. Proeck til Obliewo, Kr. Schubin i Posen, og Scheelshof (Woydballen 26. mai 1854-), sønn av friherre Gottlob Theodor Emil v. PROECK (1820-90) og Marie Luise Elwine Contag (1823-1902): se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Krause:1861!!
        • Anne Sophie v. Scheel (1747 Rendsburg-1818) gift i 1771 i Glykstad med offiseren Jørgen v. Schow (1737/39 Holbæk-1802) (mor: Anne Elisabeth Stampe Christensen, hvis mor, Elisabeth Stampe, var en datter av presten til Hammer i Aalborg stift, Henrich Jensen STAMPE (se https://wiberg-net.dk/379-81-Hammer-H.htm) og Elsebeth Jacobsdatter Mumme), kaptein av Møenske gev. inf.reg., senere ob.ltn. i Oldenburgske inf.reg. Altså var denne Elisabeth STAMPES bror, Jens Henriksen Stampe (1672 Flade prestegård-1733), i ekteskap med Christiane Amalie Frantzdatter Thestrup (1693 Nakskov-1735 Voerbjerggård) far til bl.a. statsminister Henrik Stampe (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I52568&tree=2), hvis svigerfar var Herman Lengerken Kløcker (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Herman_Lengerken_Kløcker); og hans hustru var en datter av Frands OLUFSEN THESTRUP (1653 Dalby-1735 Aalborg) (~ 2° i 1698 med Magdalene Cosmusdatter Bornemann), biskop i Aalborg, og 1. hustru (~ 1682) Else Hansdatter Mule (1658 Odense-1697). Og biskop THESTRUPS bror, Rasmus Olufsen Thestrup (1648-1685 i Mesinge), 1671 sogneprest til Mesinge, ble gift i 1674 med Sille Brodersdatter Riisbrich (ca. 1651 Gislev, Gudme herred, Svendsborg-), datter av Broder Brodersen RIISBRICH (ca. 1611 Nørre Haksted sogn-1674 Ellested, Gislev sogn, Gudme herred, Svendborg amt), 1639 kapellan i Snøde, 1642 prest i Gislev, og Maren (Marie) Jespersdatter Stampe (1610-94 Gislev), hvis brorsønn var den nettopp omtalte mag. Henrik Jensen Stampe (1639-1711), som ble gift med Else Jacobsdatter Mumme (1651 Viborg amt-92 Hammer prestegård)! Frands og Rasmus THESTRUPS foreldre var Ole Rasmussen Thestrup (1613 Aarhus-73 Dalby), sogneprest til Dalby og Stubberup, og (~ 1642 i Viborg) Marg. Kirstine Moth (1612 Flensburg-1681), hvis halvbror, Poul Moth (1600 Flensburg-70 Kbh.), var kong Frederik IIIs livlege, og som i 1641 ble gift med Ida Dorothea Burenius (1624 Kiel-89 Kbh.), som ble tillagt rang av geheimerådinne, da jo hennes datter, Sophie Amalie 31. des. 1677 grevinne Moth til Jomfruens Egede og grevskapet Samsøe (1676) samt Schønweide og Rixdorf (1682), fra ca. 1672 sto i et barnerikt forhold (se Gyldenløve!) til kong Christian V av Danmark og Norge (1646 Duborg slott, Flensburg-99 Kbh.s slott), fra 1670 konge. Og Rasmus THESTRUPS enke, Sille Riisbrich, ble i 1686 i Mesinge gift med Knud Hansen Krag (1649 Mesinge, Bjerge, Odense-1707), enkemann etter (~ 1680) Cath. Magd. Scheel (ca. 1657-[81?]), som var en datter av Hans SCHEEL og Else Hartmann. (Til orientering: For den leser, som kanskje har latt seg lede av ovennevnte Finn Holbeks lenke til Søren Jørgensen Schou [ca. 1705 Holbæk-49 sst.], tollkontrollør og måler, som ble gift med Anne [Anna] Elisabeth Christensdatter [ca. 1710 Holbæk-1759 sst.], datter av rådmann [1717] i Holbæk Christen Christensen [1675 Holbæk-1717 sst] [mor: NN!] og Elisabeth Henriksdatter Stampe, hvis mor var født Mumme, er det altså slik, at Finn Holbak bare nevner sønnen Christen Schow [Schou] [1738 Holbæk-1806 Kbh.], som ble gift med Cathrine Marie Johansdatter Suhr [1754 Kbh.-1824 Gunderupgård], hvis mor var Anna Dorothea Hansdatter Aagaard, men altså utelater den ca. et år yngre sønn Jørgen Schow [født ca. 1739 i Holbæk og død i 1862], oberst ~ 1771 med Anne Sophie v. Scheel [så se derfor også denne nettsiden - som - på den annen side - utelater fru SCHOWS foreldre, hvilket jo betyr lite i nærværende sammenhengs oppklarende stamtavle: https://www.geni.com/people/Anne-von-Scheel/6000000012939797006). Og med dette in mente kan følgende genealogi tilføyes: Cathrine Marie SUHRS farfar, prosten Bernt Frederik Suhr (~ Christine Hornemann), var en bror av Anne Suhr (1679-1706), som i 1700 ble gift med Gregers Hansen Zimmer (1666-1720), sogneprest i Nykjøbing Falster (mor: Birte Gregersdatter Humble), hvis datter av dette hans 2. ekteskap, Katharina Abigael Zimmer, ble mor til den kjente generalmajor Friderich Adolph Schleppegrell); og som i 1. gang hadde vært gift fra 1692 med Anne Cathrine Brandt (ca. 1679 Nyk.F.-1699), datter av Frederik Nicolaisen BRANDT, sogneprest i Nykjøbing Falster (etterfulgt av svigersønnen) og ingen andre, enn Anne Brodersdatter Riisbrich (1642 Gislev sogn-87), som ikke bare var en søster av ovennevnte Sille Riisbrich (~ 1° Thestrup og ~ 2° Krag, enkemann etter Catharina Magdalene Scheel), men også av Birgitte Brodersdatter Riisbrich (ca. 1652 Gislev, Gudme—99 sst.) ~ 1682 rektor i Faaborg, senere sogneprest Jens Madsen Faber), som 1. gang hadde vært gift med Jens Rasmussen fra Bogense (+ 1681 Gislev), 1678 sogneprest til Gislev og Ellested, hvis datter, Mette Margrethe Jensdatter, ble gift med Johannes Christopher Andreæ (1655-1720), prest til Kappel i Schleswig, hvis 1. hustru var NN Langemach (se Jens Kirchhoffs «Stammfolge Langemake aus Kiel», s. 3 [av 6 nettsider] under IV.7.; - se også Wiberg-net «Svindinge» under Anders Madsen Lerche, 1676 sogneprest til Svindinge, hvis hustru, Ida Margrethe Bremer [~ 2° 1. manns etterfølger Andreas Pedersen Zeuthen], var en datter av NN BREMER og «Marie Hedvig … (sstr. t. 1. hustru til Johannes Christopher Andreæ, P. i Kappel i Slesvig)»), datter av Johann LANGEMACH og dennes 2. hustru Anna Wessling og altså en søster av Catharina Langemach (1624 Kiel-ca. 1660) ~ Hans Folckersahm (1600 Kiel-28. des. 1660), hvis datter, Margrethe Cat(ha)rine Folckersahm (10. april 1641 Kiel-4. juni 1683 Kbh.), ble gift etter kgl. bev. til vielse i hjemmet av 19. des. 1663! Og denne Joachim SCHEELS eldre bror var altså Hans Scheel, som i ekteskap med Else Hartmann ble far til ovennevnte, tidlig avdøde fru Krag, hvis ektemann ble gift 2. gang med Sille Riisbrich, enke etter Rasmus Thestrup! (Her kan også nevnes, at ovennevnte Katharina Abigael ZIMMERS farbror, Christoffer Zimmer [1705-65], sogneprest til Dannemarre og Tillitze på Lolland 1736-65, ble gift 1. gang i 1737 med Christine Margrethe Brabrand [1717-47], hvis sønn, Gregers Zimmer [1739-73], sogneprest til Vetterslev, ble gift med prestedatteren Ingeborg Marie Valentinsdatter Tryde [mor: Else Cathrine Plum], hvis eldste sønn, Christoffer Zimmer [1767-1817], urtekremmer, siden grosserer, ble gift med Ulrica Eleonora Bang (1774-1851 Holbæk), datter av presten Peder SCHWANE NIELSEN BANG, hvis mor var Ulrica Eleonore Pedersdatter Schwane; og den nesteldste sønnen, Conrad Zimmer [1769-1827], 1799 prest i Sunds sogn, 1827 til Veggerby og Bidslev i Aalborg amt, ble gift med Elisabeth Marie Nielsen [1744-1852 Aalborg], mor til mange barn og datter av stutmester i Frederiksborg Nicolai NIELSEN og Frederikke Henriette Wagrien, som var en utenomekteskapelig datter av hertug Friedrich Karl von Schleswig-Holstein-Sonderburg-Plön og Sophie Agnes Olearius: se også Rosenkrantz (utdypende artikkel), den avsluttende v. AICHELBERG-genealogi dér.) Men se først og fremst i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) helt på slutten - altså straks ETTER denne liste under «REFERANSER», hvor Finn Holbeks mangelfulle/uriktige genealogi i visse sammenhenger er et av hovedtemaene, nemlig i utgangspunktet i sin tilknytning til duellantene Joachim Ernst Scheel og Frantz Rantzau (+ 1702 i MANTUA), men også til ekteskapet mellom Erik Wind Storgaard og (~ 1737) Bente Dorthee (Benedicta Dorothea) Henningsdatter Scheel av Tidselholt (1717-); óg (!) til Erik WIND STORGAARDS høyst sannsynlige halvsøster, Abigael Marie Dorothea Müller (ca. 1716-), som ble gift 1. gang i 1733 med Johann Bennick (1706 Flensburg-37) og 2. gang i 1740 med Friedrich Bernt Berntsen Suhr (1710 Købelev, Lollands Nørre, Maribo [evt. født i 1708]-1767 sst.) - temmelig sikkert en sønn av nettopp ovennevnte Bernt Frederik SUHR (15. august 1677 Ålholm-16. mars 1746 KØBELEV, Lolland) og Christine Hornemann (1690 Næstved-1741 Købelev, Lolland), hvis mor var Christine Diderichsdatter Braes! - Vel: 8 barn, hvorav:
          • Dorothea Elisabeth Sophie Schow (1774-1806) gift med Christian Henrich Hoff (1768-1837), senere baron Hoff-Rosencrone til Rosendal syd for Bergen (jfr. baroniets tilblivelse i Rosenkrantz (utdypende artikkel)!), sønn av Hans Edward v. HOFF (mor: Maria Margrethe Londemann de Rosencrone) og Cathrine Koppe: se norsk Wikipedia «Christian Henrik Hoff-Rosencrone»!
          • Charlotte Amalie Sophie Ulrikke Schow (1784-1868) gift med Georg Ludwig von Bülow (ca. 1776-1831), ob.ltn. og postmester i Kiel, sønn av Christian Ludwig v. BÜLOW til Zaschendorf (1736-1816 Dresden), hertugelig mecklenburg-schwerinsk hauptmann, og Sibylle Christiane Oelgard von Deginck (1749 Dresden-91 sst.) og en bror av Burchard v. Bülow (1770-1847), mecklenburg-schwerinsk justiskansellidirektør, og grevinne Marianne v. Bassewitz (1782-1836) av huset Prebberede! Hos Kneschke får man en god fremstilling av grevene v. Bassewitz’ genealogi - uten «tilfeldige» utelatelser (graf Polier utelater Joachim Otto [Adolph] Graf v. BASSEWITZ [1717-91] og Finn Holbek utelater Dominicus von Lützows DATTER, Marie Elisabeth v. Lützow [1722-94], som som enke etter Heinrich v. Dorne , ble gift med Joachim Otto [Adolph] greve v. Bülows bror, Karl [Carl] Friedrich greve v. Bülow [1720 Prebberede-Schwerin 1783], hertugelig mecklenburgsk premierminister)! Ikke overraskende - eller som en megetsigende forklaring på Holbeks og Poliers mangelfulle genealogi? - var Marie Elis. v. LÜTZOWS mor Margarethe Elisabeth v. Bülow (ca. 1692-ca. 1771), en datter av Cuno Hans v. BÜLOW til Gulzow og Tessin og Dorothea Augusta v. Lüneburg (ca. 1660-ca. 1727), en datter av Friedrich v. LÜNEBURG (1621-86) (og Anna Gertrud v. Feuerschütz [1624-83]), som var en sønn av hertug August I av Braunschweig-Lüneburg og Ilse Schmiedichen (1572-1650)! Og videre ble Marie Elisabeth v. LÜTZOW mor til BERNHARD Friedrich Graf v. Bülow (1756-1816), geheimeråd og geheimeregjeringsråd, som den 14. mai 1783 ble gift med Charlotte Marie v. Koppelow (1764-1802), og da synes det ikke urimelig å anta, at bruden dog nylig hadde blitt MOR til nettopp Marianne grevinne Bassewitz (1782-1836), som ble gift med Burchard Hartwig Friedrich Gideon v. Bülow (1770-1847), MECKLENBURG-SCHWERINSK JUSTISKANSELLIDIREKTØR? Ikke minst fordi Marianne grevinne (!) BASSEWITZ av huset Prebberedes eldste sønn var Bernhard v. Bülow (1806-1905), som ble gift med Dorothea Pfahl (1826-1905), som fikk mange barn. (Marianne BASSEWITZ’ yngste sønn, Wilhelm v. Bassewitz, ble gift 1. gang med Alexandrine Freiin v. Maltzahn [1831-1913], en datter av Nicolaus Friedrich riksfriherre v. MALTZAHN til Wartensberg og Penzlin [1783 Werder ved Penzlin-1864 Rothenmoor] [hvis mor var Johanna Katharina grevinne v. Luckner og hvis 2. hustru var Ida Betty Sophie v. Stralendorff gen. von Kohlhans {1817 Rostock-63 sst.}] og 1. hustru Friederike [Friederique] Sofie Anna Elisabeth Helmine v. Dewitz [1786-1833]!) Forøvrig ble Charlotte Marie v. KOPPELOW (1764-1802) (mor: Auguste Elisabeth Marie v. Witzendorff [1741-65]) gjennom sin sønn, Friedrich Werner Ludwig v. Bassewitz (1788-1863), som ble gift i 1818 med Auguste v. Schlippenbach (1796-1883), en av Claus Georg Wilhelm Otto Friedrich Gerd v. Amsbergs (1926-2002) ANER! Og fra Claus v. AMSBERG og den nå frivilllig avgåtte dronning Beatrix av Nederland nedstammer det nåværende nederlandske kongehus!
        • Bendix Ferdinand von Scheel (1749–1827), tollforvalter i Itzehoe, oberstltn., kammerherre. Gift i 1783 i Itzehoe med Martha Charlotte Elisabeth Wiebel (1760-1837), datter av kgl. regj.adv. i Glückstadt Georg Friedrich WIEBEL og Hedevig Amalie Elisabeth REIMERS! Fru SCHEELS søster, Marie Wilhelmine Elisabeth Wiebel (6. feb. 1752 Uetersen-16. des. 1798 Augustenborg), ble gift med ovennevnte lege, frimureren Carl Ferdinand Suadicani (1753 Preetz-1824 Slesvig) (~ 2° Christine Marg. Johanne Petri [1784 Slesvig-1819 sst.]): se (selv om dette godt dokumenterte svogerskap ikke kommer frem på den anonyme GENi-skribents nettsider) https://www.geni.com/people/Marie-Wilhelmine-Elisabeth-Wiebel/4777619777320081187! Da den rette eller fulle sammenheng så sjelden kommer frem på nettet, kan noen av opplysningene fra ovennevnte genealogi «Moltke» på nettsiden «Hidden Genealogy» også gjentas her: Christian Magnus Frederik greve Moltke (1741–1813), generalløytnant og stamfar til grevene v. Moltke til Nør. I ekteskap (~ 1762 på Farenstedgård) med Friederike Elisabeth von Reventlow (1746 Randers-87 Kiel) (mor: Catharina Margaretha von Thoden) ble han far til bl.a. komtesse Friderica Sophia Moltke (1764 Nøer-1822 Helmstorf), stifter av fideikommisset Helmstorf og gift i 1782 på Nøer med kammerherre, domherre i Lübeck, Christoph von Buchwald til Helmstorf (1751-1828 Lübeck), sønn av konferens- og landråd Detlev v. BUCHWALD til Helmstorf, Neudorf samt Gr.-Nordsee og Magdalene Lucie Blome; og til greve Adam Gottlob Detlev v. Moltke til Nör mm. (1765 Odense-1843 Lübeck), som «blev en begejstret tilhænger af den franske revolution og modstander af adel og majorater, o. 1790 derfor af bedstefaderen udelukket fra arvefølgen til grevskabet Bregentved, lod i sin seglstampe de tre fugle erstatte med tre jakobinske frygerhuer og kaldte sig citoyen Moltke, efter 1792 digter og forfatter, knyttet til den Klopstockske kreds og til tidens lærde, bl.a. Wilhelm Humboldt, Georg Zöega, Friedrich Perthes og B.G. Niebuhr, …» (Holstein/DAA:1991-93, s. 719)! Han ble gift 3 ganger og de to første gangene med to søstre, nemlig ~ 1° o. 1796 på Helmstorf med Charlotte Auguste Wibel von Wibelsheim (1722 Kiel-1800 Helmstorf), datter av preussisk major, storfyrstelig landstallmester Friedrich Peter Anton WIBEL (adelspatent 1780) von WIBELSHEIM (1735-96) til Marutendorf samt Blockshagen og Elsabe Magdalena Otte (1751-81), datter av Friedrich Wilhelm OTTE til Bienebek (1715-66), borgermester i Eckernförde, kancelliråd (~ 2° Edel Augusta Türck von Türckenstein [+ 1799]) og 1. hustru (~ 1748) Dorothea Charlotte von Reventlow (1731-63), som også var mor til Margaretha Dorothea Otte (1749-67) (se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F14169&tree=2), som i 1765 ble gift med Niels Bertelsen Ryberg (1725-1804), etatsråd, storkjøpmann i Kbh., hvis sønn, Johan Christian Ryberg til Frederiksgave (1769 Kbh.-1838 Odense), ble gift med Engelke Charlotte Falbe (1771-1846), datter av Ferdinand (Frederik) Vilhelm FALBE (1745-1814) og (~ 1768) Frederica Elisabeth Claes(s)en (1748 Helsingør-1817 Kbh.), datter av Andreas CLAESEN og Charlotte Sophia van Deurs, en datter av Arent van DEURS og (~ 1712) Frederikke Elisabet Giese! – Landstallmesteren var altså en sønn av Johann Ludwig Wibel (1696-1743), overinspektør på Breitenburg (~ 1° i barnløst ekteskap med Maria Pistorius, en datter av grevelig hohenlohe-weichersheimsk kansellidirektør Georg Tobias PISTORIUS [1666 Ullstadt-1745 Weikersheim], jurist og historiker (også kjent under navnet Veronus Franck von Steigerwald) og 2. hustru Wilhelmine Charlotte Marie Bierling (ikke «Biesling», slik dessverre Louis Bobé skriver hennes navn i en artikkel om slekten Wibel v. W. av 1895), datter av dr. theol. Friedrich Wilhelm BIERLING (1676 Magdeburg-1728 Rinteln): se både https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Wilhelm_Bierling (!) og (for Wibel) https://www.zedler-lexikon.de/index.html?c=blaettern&seitenzahl=819&bandnummer=55&view=100&l=de. Og overinspektøren på Breitenburgs eldste sønn, Georg Friedrich Wibel (1727 Breitenburg-70 Glückstadt), som var regjeringsadvokat i Glückstadt, syndicus og klosterskriver i Uetersen, ble i Itzehoe i 1757 gift med Hedevig Amalie Elisabeth Reimers (1738 Wevelsfleth-1810), en datter av Conrad Heinrich REIMERS, inspektør på Heiligenstedten! Og sønn av NN! Av flere barn skal hér nevnes disse to: 1) Maria Wilhelmine Elsabe Wibel (1759-98), som i 1780 ble gift med Carl Ferdinand Suadicani (1753 Preetz-1824), etatsråd, som 1783 ble livlege hos hertug Fr. Ch. av Augustenborg (1765-1814) (hvis mor var prinsesse Charlotte Amalie Vilhelmine av Plön og hvis hustru [~ 1786] var Louise Augusta prinsesse av Danmark [1771-1843] [se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Monarki_og_adel/Hertuginde/Louise_Augusta], offisielt datter av kong Christian VII og Caroline Mathilde, den engelskfødte dronning av Danmark, som egentlig ble mor ved livlegen Struensee [se https://snl.no/Johann_Friedrich_Struensee]. Og selv ble antagelig hertuginne Louise Augusta, «La petite Struensee», mor til sine barn ved nettopp SUADICANI!) – I 1801 ble Suadicani livlege hos landgreve Carl av Hessen-Kassel; i likhet med ham var han frimurer, og han var fysicus for Slesvig by og Gottorp amt (se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Sundhed/Læge/Carl_Ferdinand_Suadicani; se dessuten https://freimaurer-wiki.de/index.php/Carl_Ferdinand_Suadicani. Se også om dattersønnen hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Victor_Hensen#Ehe_und_Kinder). Og 2) Martha Charlotte Elisabeth Wi(e)bel (1760-1837), som i 1783 ble gift med nettopp kammerherre, oberstløytnant Bendix Ferdinand von Scheel (1749-1827) (mor: Elisabeth Dorothea v. Lützow), hvis sønn, Ludvig Nicolaus SCHEELE (1796-1874), ble dansk utenriksminister 1854-57: se nedenfor snart! Men først må nevnes et merkelig tilbud - beskrevet i Scheel:2011, s. 8:2: «B.F.S. fikk tilbud fra fyrst Heinrich [XI Reuss, Graf und Herr von Plauen, Herr von Greuz, Kranichfeld, Gera, Schleiz und Lobenstein {1722-1800}], herre til Plauen, om å følge med ham på reiser. B.F.S. begav seg derfor i 1778 til Leipzig til fyrsten og oppholdt seg hos ham i Tyskland, samt tilbrakte den følgende vinter i Berlin. Det ble intet av den bestemte reise, og B.F.S. forlot fyrsten i 1779 [!] og reiste til Kbh. for å søke om tillatelse til å gå inn i den preussiske arme, hvor hans bror, generalmajor Heinrich Otto S. oppholdt seg. Da han kom til Kbh. endte imidlertid den bayerske arvefølgekrig, og han oppgav sin plan. / Efter farbrorens (Hans Jacob Scheel) død i 1774 viste det seg at arven efter generalløytnant Rappe til B.F.S. og hans søsken var gått tapt. Efter noen år var kongen så nådig å gi søsknene erstatning [!] for tapet med en årlig livrente, og B.F.S. fikk for sin del sivil ansettelse, da han i 1782 overtok embedet som tollforvalter i Segeberg og tok bolig i Itzehoe.» Denne Heinrich XI Ä. Linie REUSS’ mor, Sophia Charlotte Gräfin v. Bothmer (Haag 1697-1748), var en datter av Johann Caspar Graf v. BOTHMER (~ 1° 1684 på Herrenhausen [!] med S. E. von der Asseburg!) og 2. hustru (~ 1696) Gisela Erdmuthe Freiin v. Hoym, enke etter Ernst Dietrich greve v. Taube); og hans besteforeldre var Julius August FRIHERRE v. Bothmer (1620 Lauenbrück-1703) og 2. hustru Margrethe Eleonore v. Petersdorf. Og denne friherre v. BOTHMER hadde blitt gift 1. gang i 1650 med Gertrud v. Schulte, datter av Caspar v. SCHULTE og Mette v. der Kuhla, hvis farbror, Benedict v. der Kuhla ~ Hedwig v. Issendorf(f): se Krag på Jylland (slekt)!! Og interessant er det også videre, at ovennevnte grevinne Sophie Charlotte v. BOTHMER ble gift 2. gang i 1723 med Georg Wilhelm 1717 Graf zu Erbach-Erbach, Herr zu Breuberg, Radeburg og Rödern (1686-1757), hvis datter, Sophie Christine C. F. Erdmuthe Gräfin zu Erbach-Erbach (1725-95), ble gift i 1742 med Wilhelm Heinrich Fürst von Nassau-Saarbrücken (1718-68), hvis datter, prinsesse Anna Carolina av Nassau-Saarbrücken (1751-1824), ble gift 1. gang i barnløst ekteskap med Friedrich Heinrich Wilhelm 1766 hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg (1747-79) og 2. gang i 1782 (også uten barn) med Friedrich Karl Ferdinand hertug av Braunschweig-Lüneburg (1729-1809), fyrste til Braunschweig-Wolfenbüttel-Bevern; og 2. gang ble Georg Wilhelm Graf zu ERBACH-ERBACH gift i 1753 med Leopoldine Sophie Wilhelmine Gräfin zu Salm Wild-und Rheingräfin (1731-95), datter av grev Carl Walrad Wilhelm zu SALM i Grumbach og mor til Franz 1757 Graf zu Erbach-Erbach und Limpurg, Herr zu Breuberg (1754-1823), hannoveransk og bayersk gen.ltn. av kavalleriet, som med sin 1. hustru, grevinne Charlotte Luise Polyxena av Leiningen-Dagsburg (1755-85), ble far til bl.a. Luise grevinne v. Bothmer (1781-1830), som ble gift i 1797 med Friedrich Christoph Graf v. Degenfeld-Schonburg (1769-1848) - hvis datter, Pauline grevinne v. Degenfeld-Schonburg (av linjen Ramholz) (1803-61), ble gift med Ludwig Joseph Graf zu Sayn-Wittgenstein-Berleburg (1784-1857)!! Og denne Charlotte Luise Polyxena av LEININGENS bror, fyrst Emich Karl av Leiningen (1763-1814), ble 1. gang gift med grevinne Sophie Henriette av Reuß zu Ebersdorf og 2. gang med prinsesse Victoria av Sachsen-Coburg-Saalfeld, som med sin 2. ektemann, William IV (1765-1837), King of the United Kingdom of Great Britain and Ireland and King of Hanover 1830-37, ble mor til Queen Victoria!! Hvis halvsøster, prinsesse Feodora av Leiningen (1807-72), ble gift i 1828 med Ernst I prins av Hohenlohe-Langenburg (1794-1860): se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, diverse NB’er, særlig det 12. NB!! Dér står oppført Fürst Clodwig Carl Viktor v. Hohenlohe-Schillingsfürst, Prinz von Ratibor und Corvey (1829-1901) (~ prinsesse Marie zu Sayn-Wittgenstein-Berleburg [1829 St. Petersburg-97 Berlin) og hans brødre, sønner av Franz 5. Fst. zu HOHENLOHE-SCHILLINGSFÜRST (1787-Corvey 14. jan. 1841) og prinsesse Caroline Friederike Constanze av Hohenlohe-Langenburg (1792 Langenburg-1847 Rauden), som var en SØSTER av Ernst Christian Carl 1825 4. Fürst zu Hohenlohe-Langenburg (1794 Langenburg-1860 Baden-Baden), som ble gift i London på Kensington Palace den 18. feb. 1828 med ovennevnte Feodora Pzn. zu Leiningen (Amorbach 1807-Baden-Baden 72), stammor for fyrstene til HOHENLOHE-LANGENBURG og mor til de to døtre som ble gift, prinsesse Feodora i 1858 med Georg II 1866 hertug av Sachsen-Meiningen (1826 Meiningen-25. juni 1914 Bad Wildungen) kalt «Theaterherzog» (mor: prinsesse Marie Friederike av Hessen-Kassel [1804-88]!) i dennes 2. ekteskap (av 3), og prinsesse Adelheid av Hohenlohe-Langenburg (1835 Langenburg-25. jan. 1900), som ble gift den 11. sept. 1856 på Langenburg med SCHELE av SCHELENBURG-ætlingen (se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen avslutningsvis) hertug Friedrich Christian August av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg (1829-Wiesbaden 1880), hvis datter, Auguste Victoria prinsesse av S.-H.-S.-Augustenburg (1858-1921), ble gift i 1881 med Wilhelm II tysk keiser og konge av Prøyssen i dennes 1. ekteskap!
          • Hedvig Magdalene Christiane Scheel (1788-1864 Slesvig), priorinne for St. Johanneskloster (Sankt Hans Kloster) i Slesvig.
          • Ludvig Nicolaus von Scheele (1796–1874), 1846 president for Hertugdømmenes lokalregjering, statholder i Slesvig og Holsten samt guvernør i Ditmarsken, tro mot den danske kongen (måtte flykte til Danmark da den slesvigske treårskrig utbrøt i 1848) og dansk utenriksminister 1854-57, 1857 ordensvisekansler. Landdrost i Pinneberg etter at kongen på nytt hadde fått makten i Holsten. (I den danske Wikipedia-artikkel om ham nevnes, at han i 1854 ble dansk Elefantridder, men han ble også svensk Serafimerridder.) Gift i 1827 i Itzehoe med Sarah Margarethe Markoe (1807 St. Croix-76 Slesvig), datter av plantasjeeier Abraham MARKOE og Fatera, en fri kvinne av afrikansk oprinnelse, hvis mor, Kareta, hadde blitt befridd fra slaveri i 1811: se mere om den opprinnelig franske slekt Marcoe her nedenfor i stamtavlen under diplomaten Arne SCHEEL i Berlins datter «Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86 )», det 4. NB! SCHEELES svoger var den kgl. livlege, konferanseråd Joachim Dietrich Brandis (1762 Hildesheim-1845 Kbh.) (se http://runeberg.org/dbl/2/0644.html), som i 1818 i Kbh. hadde inngått sitt tredje og endelige ekteskap med Jane Marcoe (1781 St. Croix-1865 Kbh.), hvis mor også var Fatera!
            • Ludwig Ferdinand August v. Scheele (1833-1903) (~) Frederikke Emilie Bruun (16. des. 1851 Kongens Nytorv, Kbh.-24. okt. 1914 Kbh.)! 6 barn, hvorav:
              • Betty Dagmar Luise Bruun (1873 Kbh.-1934) ~ Charles Frederik Agner Nicolas Bodenhoff, enkemann etter Maja Ida Antonie Nathalia Rheinlænder (1854-1912).
            • Jane (Jenny) Juliane Emma Elisabeth v. Scheele (1836-1908), som sin faster priorinne for Slesvigs adelige Johanneskloster. Louis Bobé skriver om henne i «Livsdagen Lang» (Kbh. 1947): «Hendes Rivninger med de tysksindede Klosterfrøkener; og manglende økonomiske forstand havde til Følge, at hun maatte fratræde sin Værdighed. Dertil kom, at hun gjorde Nat til Dag og derfor vanskeligt kunde beholde sine Tjenestefolk. Hun afløstes af den kolde, afmaalte Frøken von Bernstorff; ærketysk, skønt hun var Broderdatter af den ved Dybbøl faldne Oberst [Andreas] von Bernstorff» (1811-19. april 1864 Dybbøl, Nybøl, Sønderborg), sønn av Andreas Hartvig Berthold Friedrich v. BERNSTORFF til Grunhoff etc. (1763-1837 Schleswig) og (~ 1805) Hedevig Sophia v. Sperling (1778 Schleswig-1848). Denne A. H. B. F. v. BERNSTORFFS foreldre var Barthold Friedrich v. Bernstorff til Scharbow (1730-75) (~ 2° i 1768 med Christine Wilhelmine v. Barner!) og 1. hustru Margrethe Elisabeth v. Sperling! Relasjonen til Christine Wilhelmine v. BARNER (1749 Bülow-Schleswig 1805) kan utledes videre hér på denne Finn Holbeks nettside! Hun var altså en datter av den 5 ganger gifte mecklenburgske landråd og danske konferanseråd Magnus Friedrich v. BARNER til Bülow osv. (1723 Bülow, Mecklenburg-Vorpommern-92 Sternberg) og 2. hustru (~ 1744) Sophie Henriette v. Maltzahn (1723-48), og selv ble hun gift 2. gang i 1781 med Joachim Ulrich v. Sperling (1741-91), enkemann etter (~ 1769) Anna Catharine Revenfeld (1753 Husum-78 Schleswig). I litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936 - diverse NB’er - finnes mye mere v. BARNER-genealogi! Ikke minst om diverse adelshistorisk ytterst interessante personer utelatt i Danmarks Adels Aarbog og hos Finn Holbek på dennes ikke akkurat oppdaterte nettsider!
        • Hans Ulrich Moritz v. Scheel (1751-1832), 1811 virkelig kommandant over Kronborg festning, nov. 1813 interimistisk ansatt som kommandant over København og Christianshavns festning, men da freden var kommet i mars 1814 fikk han tillatelse til å vende tilbake i sin faste post som kommandant over Kronborg, i hvilken han fungerte til 1829, da han på grunn av «alder og svagelighed allernådigst entledigedes» og fikk gå av som generalløytnant.
      • Hans Jacob Scheel til Frogner (1714–1774), generalmajor, sjef for fortifikasjonen i Norge og kommandant på Fredrikstad festning, kammerherre. Gift i 1745 med Catharine Christine von Brüggemann (1725-1800), datter av Godske Hans von BRÜGGEMANN (BRÜGMANN/BRÜGMAND) (1677-1736) til Ulriksholm og Østergård på Fyn (gift 1. gang i 1703 med Margrethe Wilhelmine Hausmann: se Hausmann (utdypende artikkel)) og 2. hustru Dorothea Hedevig Krag (5. des. 1701-1728), en brordatter av Christian GYLDENLØVES andre hustru, Dorothea Krag (1675-1754), ifølge den svært problematiske stamtavle «Danneskiold-Samsøe» i Danmarks Adels Aarbog (som NEPPE er riktig på dette punkt). Se nemlig lenke her nedenfor i litteraturlisten under Scheel:2017 = Axel SCHEELS spissartikkel: «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» (men se også Krag på Jylland (slekt)). Se dessuten i litteraturlisten her nedenfor under Norberg:2003, både hovedteksten og det 1. NB, om Margrethe Vilhelmine v. Bülow født Brügmann, en HELSØSTER av fru Scheel! Byfogd i Oslo Jørgen Scheel skriver på s. 140f i «Slekten Scheel • Et utvalg dokumenter og beretninger til belysning av slektens historie» av 1948: «Det er vanskelig nå å gjöre seg opp noen mening om hvorledes det gikk så helt galt med H. J. Scheels ökonomi. Foruten å ha destillert 30 000 arvede riksdaler etterlot han seg en udekket gjeld på 13675 rdl., tils. i nåtidens [1948] pengeverdi minst 1/2 million kroner. //// Også Scheels svoger Römelings ökonomiske forhold var derangerte. / Skulle det være en felles særlig årsak for all denne ökonomiske elendighet? En spekulasjon? Eller skulle grunnen simpelthen være den luksuriöse levemåte, som preget embedsstanden i det 18. årh. og som medförte at dens dödsboer så ofte var fallit? Noen skjönnsom ökonom kan Hans Jacob Scheel i allfall ikke ha vært, men uttrykksmåten i hans brev av 28 desbr. 1773, tre-fire uker för hans död, tyder på at misèren skyldtes en enkelt [!] begivenhet. / [S. 141:] Etter sin manns død dro hans enke Catharine Christine Scheel [navnet egentlig ikke kursivert, men understreket] tilbake til sin fedrene ö til Fyn, hvor hun bosatte seg i Nyborg, ikke langt fra Ulriksholm, sammen med sin eldste datter den ugifte Benedicte Dorothea, födt 28 juli 1747 i Oslo. Her levet hun under vanskelige kår. // Fru Catharine Christine Scheel döde i Nyborg den 27. mars 1800 av ‘slagflod’. / Datteren Bendicte Dorothea Scheel [eg. understr.] fortsatte å bo i Nyborg, hvor hun fra 1801 til 1815 bodde sammen med sin aldrende fetter Friederich Gotsche Cicignon født 1748. Denne var sönn av den foran omhandlede stiftamtmann i Bergen U. F. Cicignon [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_Frederik_de_Cicignon]. Friederich Gotsche C. var kammerherre og avskjediget kaptein og döde 1815 som slekten Cicignons siste mann. Cicignon var en gammel luxemburgs-lothringsk adelsslekt, som kom til Danmark i 1651 og oppnådde rangadel og höye embedsstillinger i tvillingrikene. Kammerherre Cicignons farfar var generalmajor Frederik Christopher C., som döde 1719 og var gift med Karen Hausmann eldste datter av generallöytnant Hausmann og Karen Toller [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Karen_Toller].» Fru C. C. SCHEEL født BBRÜGMANS gifte sønner er i det følgende markert med en rød B og det røde skilletegnet kolon (:) foran navnet (slik):
        • B: Hans Heinrich (Hendrich) Scheel (1746–1813), 1778-87 eide og drev han Dikemark Jernverk i Asker, nedlagt 1790, prokurator i Drammen, 1801 byfogd i Fredrikstad og 1805-11 byfogd i Moss, eide og bebodde 1797-1806 Grimsrød på Jeløen, 1811 sorenskriver i Solør og Odalen, justisråd 1812. Gift i 1778 i Bragernæs (Drammen) med Anne Elisabeth Schow (1761 Modum-1828 Grimsrød), datter av Jens Clausen SCHOW (mor: Anne Elisabeth Søboholm) og 2. hustru Antoinette Brinch og søster av Maria Antonia Schow, som ble gift med kanselliråd Wilhelm August Thams: https://www.geni.com/people/Wilhelm-August-Thams/6000000014139592138!
          • Hans Jacob Scheel (1779 Dikemark–1851) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Jacob_von_Scheel_(1779–1851) ), major, agnatisk etterslekt i Danmark (Scheel og de Scheel). Gift i 1804 i København med Anna Rebecca Elisabet Sandberg (1788-1855), datter av prokurator Christian Høgh SANDBERG (1757-) og boktrykkerdatteren Elisabeth Magdalene Borup (1768-1855 Stege): se https://www.geni.com/people/Elisabeth-Magdalene-Borup/6000000015993301445. (Hennes mor, Rebecca Buch, ble gift 2. gang med boktrykker og forlegger Johan Rudolph Thiele: se https://biografiskleksikon.lex.dk/Johan_Rudolph_Thiele.) 10 barn, hvorav 8 ble gift, bl.a. disse tre:
            • Hans Christian Henrik Scheel (1804 Kbh.-55), 18 år gammel kgl. pasje og sekondltn. a la suite i Ingeniørkorpset, 1826 tollkontrollør og visitator på St. Croix. Gift i 1826 i Kbh. med Emilie Antoinette Testman (1806 Roen i Eger-1880), datter av Johan Christopher TESTMAN (1761 Eker-1842 Kbh.) og Sophie Amalie Omsted, datter av Otto Nielsen OMSTED (mor: Bodil Gabrielsdatter v. Cappelen) og Ellen Margrethe Andersdatter Dedekam.
            • Elisabeth Antonie Scheel (1805-87). Gift med Thomas Joachim Christian (1800-ca. 1885), sorenskriver i Bamble, fra hvem bl.a. den dyktige genealogen, rektor Cornelius Severin Scheel Schilbrednedstammet.
            • Jacob Georg Scheel (Akureyri på Island 1813-78 Frederiksberg), bodde i 1845 i godsinspektørboligen på Jægerspriis Hovedgaard, 1854 godsforvalter på MÆRLØSEGAARD og BONDERUP. Gift på Næbbøllegaard i 1854 med Henriette Friderichsen (Nørregaard ved Rødby 1828-86 Karise), dtr. av forpakter Niels Madsen FRIDERICHSEN og Henriette Jensine Dall. Sønnen Axel Wilhelm Scheel (1864-1950), admiral (og livslang venn av kong Haakon VII), ble gift med Carmélite Delinois, hvis sønnesønn, Peter Michael Linois de Scheel (mor: Hélen Suenson), ble gift i New York med prinsesse Antoinette Reuß (se G3 [prins Heinrich III REUSS, hvis datter og eldste barn:]/H1 under «Grafen und (seit 1806) Fürsten Reuß zu Köstritz – Prinzen und Prinzessinnen Reuß»), datter av prins Heinrich III REUSS (1919 Breslau-1993 Wien) og 1. hustru (~ 1944) Franziska Freiin Mayr von Melnhof (mor: prinsesse Marie zu Hohenlohe-Waldenburg-Schillingsfürst, von Ratibor und Corvey. Og se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 12. og 14. NB!!
          • Christian Fridrich Scheel (1780–1841), koffardikaptein (etter noen år på sjøen hadde general Kaltenborn, som han kjente fra militærakademiet, skaffet ham en brigg å føre, som tilhørte Kaltenborns svigerfar, statsråd Rosenkrantz); dansk visekonsul, losoldermann og havnefogd på Moss; 1821 (samme år som Fr. Wilhelm her nedenfor ble frimurer) opptatt i logen St. Olaus til den hvide Leopard i Cha. Gift i 1809 med Sophie Cathrine Hesselberg (1785-1846), énebarn, datter av Iver HESSELBERG (1757-89) fra Larvik og Christine Gidske Røer (24. okt. 1764 Næskilen-1854 Kra.) (~ 12. feb. 1794 med megler Bendix Heide Kloed; ~ 8. mars 1805 på Bragernes med Lars Christian Lassen Hüberts (18. juni 1775-), megler i Drammen og/eller i Moss).
            • Henriette Elisabeth Scheel (1810–1890). Gift med byråsjef Christian August Krebs, sønn av krigshelten Andreas Samuel Krebs.
            • Hanna Wilhelmine Scheel (1813–1874). Gift med rittmester Peder Cappelen Egeberg (1810–1874) (se https://www.geni.com/people/Peder-Egeberg/6000000015580897328): se også slekten Egeberg. Deres sønn, kabinettskammerherre Ferdinand Julian EGEBERGS sønnedatter, Lucy Egeberg, ble i 1928 gift med skipsreder Anton Fr. Klaveness, hvis slekt omtales her nedenfor under omtale av minister (sendemann) Arne SCHEELS svigersønn, Lauritz Grønvold, hvis mor var en Klaveness.
              • Einar Westye Egeberg (1851-1940): se slekten Egeberg.
            • Christiane Louise Scheel (1811–1886). Gift med sogneprest Andreas Schaft Egeberg: se slekten Egeberg.
            • Annette Sophie Augusta Scheel (1816–1848). Gift med lege Christian Frederik Knudtzon (1807–1859): se slekten Knudtzon.
              • Jeannette Benedicte Knudtzon (1846-1936), som ble gift med Arild Huitfeldt Siewers]] (1835-1924), hvis søster, Susanna Sophie Siewers (1823-1921), ble gift i 1853 med baron Anton Frederik Wedel-Jarlsberg (1813-58) og døde som Norges siste baronesse. Hennes datter baronesse Petrea Caroline Wedel-Jarlsberg ble i 1890 gift i Christiania med juristen Axel Conradi (1845-1910), hvis bror, Johan Gottfried Conradi (1835-1919), i 1905 ETTERFULGTE KONG OSCAR II SOM LANDSSTORMESTER FOR DET NORSKE FRIMURERI. Brødrenes far, Andreas Christian Conradi (1809-68 Madeira), hadde også vært høygradsfrimurer: Se litteraturlisten (del III) under Hambro:1947, de avsluttende bemerkninger om ham, CONRADI, og hans sønn, som bygget opp NORTRASHIP i London, og om hans søstersønnesønn, utenriksminister Halvdan Koht!
          • Jens Herman Scheel (1783–1856), overtollbetjent i Brevik. Gift med Cathrine Marie Ræder (1786-1866), datter av daværende oberstøytnant Johan Georg RÆDER og Cathrine Margrethe Lind: se slekten Ræder.
            • Johan Christian Ræder Scheel (1823–1898), sorenskriver på Toten. Venn av maleren Hans Gude, som ble begeistret over datteren Signes malerier og hjalp henne med å bli tatt opp som elev ved malerskolen til Christian Krohg (1852–1925). Gift i 1853 med Christiane Marie Mathilde Bay (1831-1913), datter av fogden Carsten Johannes BAY og Frederikke Andrea Bassøe.
              • Fredrikke Marie Scheel (1854–1940). Gift i 1882 med Oscar Martin Heidemark Lütken (1849-1917), 1881 fullmektig hos overrettssakfører Johs. I. Bruun i Kra., senere partner sst. Hans brorsønn Hans Trygve Helmer Lütken ble i 1910 gift med Lily Vogt Petersen, søster av nedennevnte skipsreder Leif Høegh (som skiftet navn).
              • Nanna Elise Scheel (1857–1922), lærer og grunnlegger av Frøken Scheels skole (Slemdal skole):.
              • Herman Carsten Johannes Scheel (1859–1956), høyesterettsjustitiarius (etterfulgt av Paal Berg) og 1910-12 justisminister i Konows ministerium. Gift i 1888 med Sara Leonore Sandberg (1870-1958), datter av Fr. August ZAHN SANDBERG (1826 Fredrikstad-1901 Moss) (mor: Lovise Fredrikke Zahn, datter av bundtmaker i Fr.hald Johan Andreas ZAHN og Maren Bugge født Mørch), byfogd i Moss og stortingsmann, og Marie Sofie Sinding. - Sara Leonore SCHEEL født SINDINGS brordatter, Eva Sandberg (Moss 6. juli 1887-Cha. 20. mars 1916) (datter av Christen SANDBERG [1861 Moss-1917 Jeløen] og [~ 1886] Mathilde Cathrine Reinert [Moss 1764-Jeløen 1. mai 1941]), ble gift den 31. aug. 1912 med yachtagent Viktor (ofte kalt Victor) Thorn (Fr.hald 1874-Oslo 1950), hvis datter Eva Thorn (1918-) ble gift i Stockholm i 1942 med Vilhelm Scheel (1913-75) (eldste sønn av den i 1943 avdøde diplomaten Arne SCHEEL her nedenfor) i begges første og barnløse ekteskap: se mere om dette - eller disse - ekteskap og visse feilopplysninger på nettet i nærværende stamtavle her nedenfor under «Margrethe Dorothea Römeling (1751-1802)», det 2. NB!
                • Johan Fredrik Scheel (1889–1958), byråsjef i Finansdepartementet 1934, 1949 byskriver i Oslo og sjakkproblemforfatter. Gift i 1927 i København med Else Margrethe Voldum Larsen (1900-93), datter av Christian Albert Jacob LARSEN, faktor, og Mona Marie Schoustrup Voldum.
                  • Christian Fredrik Scheel (27. des.1930–1. april 2022 Oslo), sivilingeniør, forfatter av «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» (se litteraturlisten). Gift i 1955 med Gina Michelet (1933-2016), datter av generaldir. i Årdal og Sunndal verk, Jean de Beau Val Michelet (mor: Dorrit Sibbern) og Cecile Henrikke Heiberg Smith (Smith av Tvedestrand) (mor: Gina Mustad, datter av fabrikkeier Hans MUSTAD og 2. hustru Marie B. Heyerdahl: se Mustad (slekt)). •••#NB: Gina MUSTADS ektemann, Henrik Cecil Heiberg Smith, var en bror av Edle Smith, som ble gift med fabrikkeier Halfdan Magnus Mustad, Ginas helbror. Og Henrik og Edle SMITH hadde flere søsken, bl.a. Erna Smith, som ble gift med Christian Døderlein Andresen Butenschøn. - Familieboken s. 13.13: «Gina har gått på Vestheim privatskole og på husmorskole samt fått mensendieckundervisning. Hun er (i motsetning til meg) et velsignet sosialt menneske som har gitt oss en stor vennekrets. / Vi ble efterhånden velsignet med tre barn, alle adoptert som spedbarn: Anne Cecilie, f. 1963, Else Christine, f. 1965, og Hans Jørgen, f. 1970.» Altså 3 levende Scheel’er, som på grunn av forstokkede, gammeldagse «regler» ikke står oppført i Danmarks Adels Aarbog, dog uten å ha tatt sin død av slike betydningsløse formaliteter.
                • Carsten Bay Scheel (1891–1976), banksjef i Moss, Krigsdeltagermedalje med rosett. Gift i 1918 med Mildred Dawes (1897 Horten-1984), datter av admiral Karl Friedrich GRIFFIN DAWES, forsvarssjef i Jørgen Løvlands regjering, og Karoline Sofie Wille.
                • Georg Henrik Scheel (1894–1968), fabrikkdirektør i Graz. Var under krigen sjef for Landvernskompaniet / I. R. 5, Krigsdeltagermedalje med rosett (var også med i slaget ved Segalstad bru). Gift i 1922 med Ingeborg Bjelke Lund (1900-82), hvis søster Fanny (Lillebis) Bielke Lund (1903-31) ble gift i 1925 med skipsreder Leif Høegh (1896-1974) (~ 2. gang i 1935 med Lucy Egeberg [~ 1. gang i 1928 med skipsreder Anton Fredrik Klaveness, som i 1938 ble gift med den danske diplomatdatter Brita Zahle, svigerinne av svensk høygradsfrimurer og senere major ved «generalstabskåren» 1938, Stig Tarras-Wahlberg, i tysk tjeneste 1939 etc.]): se Egeberg (slekt) for mere nøyaktige opplysninger (skilsmisser, krigstid og spionasje etc.); se også i litteraturlisten under Hambro:1947 - og til nedennevnte konflikt mellom Halvdan Koht og Arne Scheel. - Søstrene BJELKE LUNDS bror, høyesterettsadvokat Bernt Bjelke Lund (1898-1956) (~ 1° Eva Ingeborg Buck født Dahl), var 1940-43 sjef for den juridiske avdeling i Nortraship i London (hvor Vilhelm Scheel [født 1913] var sekretær) og ble i 1948 adm. dir. i Norsk Rederforbund. I 1929 hadde han inngått sitt andre ekteskap med Irlin Sommerfelt (1902-), datter av høyesterettssakfører, kaptein Søren Christian SOMMERFELT (1877-) (mor: Andrea Ragnhilda [Hilda] Prebensen fra Risør, datter av skipsreder Jacob WETLESEN PREBENSEN og Wenche Christiane Grove: se genealogi BUTENSCHØN, selve stamtavlen, under «Christian Døderlein Andresen Butenschøn (1874 Cha.-1939 Oslo)» (~ Erna Smith [Smith av Tvedestrand]) på nettsiden «Maktens Genealogi»!) (se også s. 37 hér: https://slaegtsbibliotek.dk/924154.pdf), kompanisjef ved Kongsvinger bataljon 1913-16, cand. jur. 1901, advokatfullmektig i Oslo og edsvoren fullmektig hos sorenskriveren i Idd og Marker 1905-07, så praktiserende o.r.sakf. i Oslo (~ 2° 1937 med Emmy Tofte Pedersen [1890 Karlstad-]) og 1. hustru (~ 1902 i Halden) Sigrid Nicolaysen (1879 Trondheim-), datter av sorenskriver i Idd og Marker Nicolai Ludwig NICOLAYSEN (1832-1907) og Cathrine Christie (1850-1935)! Irlin SOMMERFELT var, gjennom sin mor, en kusine av diplomaten Johan Georg Alexius Ræder, (hvis mor var Johanne Elisabeth Nicolaysen, Sigrids søster), som den 16. nov. 1940 ble gift i London med Gudrun Dorothea Martius (1908-1998), Norges første kvinnelige diplomat, som også var dyktig - ja, for å låne hennes eget uttrykk, én av de uunværlige flinke i London - og skrivefør. Noe før, ennå ikke forlovet, hadde frøken Martius den 7. april mottatt telegram fra sendemann Scheel i Berlin, og hun ringte da straks til utenriksminister Halvdan Koht om dette varsel, siden kalt et «rykte» av Koht, som selv mente at de i telegrammet omtalte troppetransport-skip skulle ut i «Atlanteren». Jfr. nærmere om denne utenriksministers slektskap med de høygradsfrimurere av slekten Conradi - og en Ordførende Mesters sønn av denne slekt, som bygget opp Nortraship - også under Hambro:1947 - avslutningsvis (i litteraturlistens del III).
                • Elisabeth (Lili) Scheel (1898–1990), keramiker. Gift i 1941 med komponisten Bjarne Alexander Brustad (1885-1978), men skilt året etter.
              • Signe Scheel (1860–1942), kunstmaler:! Mange av hennes vakre malerier finnes på Nasjonalgalleriet.
              • Alfhild Scheel (1862–1953), teosof og antroposof, som oversatte Rudolf Steiners skrifter. (Denne STEINER skrev bl.a. en bok, «Die Theosophie Des Rosenkreuzers» [«Rosenkreuzernes Teosofi»] [opprinnelig en serie foredrag holdt i München i 1907], hvor han ikke bare hevder å ha vært - i en tidligere inkarnasjon - selve grunnleggeren av Rosenkreuzer-ordenen, nei, hán har også vært både Buddha og Jesus i tidligere liv! Se også om Rosencreuzere og frimureriet i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Larsen:1942, det 2. NB, og Yates:1972!!) Gift i 1891 med historikeren Absalon Taranger (1858-1930), dr. jur. 1897, 1898-1928 prof. i rettshistorie.
              • Valborg Scheel (1869–1952), gift i 1894 med overlærer Joachim Friele Nicolaysen (1866–1933).
              • Helga Johanne Scheel (1871–1951). Gift i 1891 med dr.med. Hans Christian Geelmuyden: se slekten Geelmuyden. - Og Valborgs tvillingbror:
              • Axel Scheel (1869–1925), høyesterettsadvokat. Gift i 1885 med Kirsten Georgine Hjersing (1871-1960), dtr. av verkstedeier Otto HJERSING og Caroline Mathilde Sunne
                • Randi Scheel (1899–1979). Gift i 1921 med trelasthandler Finn Hermod Sverre (1896-1984), sønn av Johan TIDEMANN SVERRE født OLSEN (1867-1935), ob.ltn., militærattaché i Paris, og 1. hustru Elna Andrea Jacobsen.
                • Vilhelm Scheel (1901-95), 1925-26 dommerfullm., Moss, 1926 overrettssakf., 1938 h.r.adv., 1949-68 adm. dir. Moss Sparebank. Gift i 1926 med Astrid Natalie Ring Morterud (1902-97), datter av sanitetsmaj. Ragnvald Sverre MORTERUD (mor: Dorothea [Dora] Holtfodt) og Anna Dorothea Nathalie Ring. (Sanitetsmajoren hadde en søster Hildur Morterud, som ble gift med Jørgen Eilert Ramm Hoel.) Som sin navnebror Vilhelm Scheel født i 1913 var også denne noe eldre Vilhelm SCHEEL motstandsmann under krigen og måtte flykte til Sverige. Med sin familie. Bare etter et par dager på Kjesäter ble han «imidlertid innkalt til det norske Rettskontoret i Stockholm. Der ble han møtt av John Lyng, den senere statsminister, og spurt om han ville bli leder av en avdeling i Rettskontoret. Scheel var meget glad for tilbudet og slo til på stedet. Han tiltrådte Rettskontoret 1. desember 1943 og overtok da granskningsavdelingen etter John Lyng. Da Lyng i juni 1944 ble kalt over til London, overtok Scheel overvåkingsavdelingen etter ham. Noe senere kom høyesterettsadvokat Ole Bøhn til som leder av granskningsavdelingen. Bøhn var en av Scheels venner. / Vilhelm Scheel fortsatte sin tjeneste ved Rettskontoret resten av krigen.» Fikk kongens fortjenestemedalje. (Scheel:2011, s. 13.30.) Scheel ble 1927 opptatt som frimurer i logen St. Olaus til den hvide Leopard og ifølge Matrikkel over Den Norske Frimurerorden 1952, s. 202, står han oppført under «St. Johs. Logen St. O. t. d. h. L. III». Men i Matrikkel av 1986/87 nevnes han ikke! Så enten må han i mellomtiden ha trukket seg ut av frimureriet eller så må han - kanskje for å skjule en frimurers befatning med etterretningen i Sverige? - ha blitt strøket fra de den gang ennå ikke offentlig tilgjengelige medlemslister. (Michelet:2018, 257: «Det var Rettskontoret som begynte å forberede landssvikoppgjøret under krigen, og det var også Rettskontoret som fikk i oppgave å lage en plan for hvem som måtte renskes ut i det nazifiserte norske politiet når krigen var over. Svært mange i staben gikk etter krigen rett inn i Politiets Overvåkningstjeneste.»)
                • Christian Frederik Scheel (1905–1963), advokat og motstandsmann. Gift i 1933 med Elinor Johanne Huitfeldt Ræder (1912-) (~ 1973 Roald Alten [1911-91]), dtr. av ing. og rådmann Rudolf FALCK RÆDER og Alexandra Arilda Virginia Huitfeldt. «Under tyskernes okkupasjon var C.F.S. med i motstandsbevegelsen (Milorg) og var i 1944 daglig leder og den drivende kraft i Hjemmefrontens forsyningsutvalg som sørget for rasjoneringskort til ungdommene som flyktet fra nazistenes ‘arbeidstjeneste’. På et tidspunkt måtte han forlate landet og flykte til Sverige.» (Scheel:2011, s. 13.33.)
                  • Lillian Ræder Scheel. Gift med advokat Finn Georg Aubert.
          • Anton Henrich Scheel (1791–1878), infanterikaptein. Gift med Petronelle Margrethe Blom, storesøster av Christopher Hansen Blom (1800-1879): se slekten Blom.
            • Christian Fredrik Scheel (1820–1907). Gift med sin kusine Elisabeth Catharine Blom: se slekten Blom.
              • Christopha Louise Scheel (1857–1929). Gift i 1881 med statsråd i Hagerups ministerium 1903-4, Hans Nilsen Hauge (1853-1931) (mor: Gabrielle Kielland), som i 1905 ble sogneprest i Skien, sønnesønn av legpredikanten Hans Nielsen Hauge (1771-1824). •••#NB: HAUGES søster, Andrea Hauge (1851-90), ble i ekteskap med Theodor Ording (1837-1908) mor til Johanne Gabrielle Gustava Fredrikke Ording (1874-1966), som ble gift i 1896 med sin fetter, teolog og professor Johannes Ording (1868-1929) (mor: Marie Benedicte Wildhagen, hvis nedennevnte bror, legen Hans Horn Wildhagen, ble gift med Petronella Margrethe Hofgaard), hvis sønn, Arne Ording (1898-1967), i Norsk biografisk leksikon - nettutgaven - feilaktig kalles: «Dattersønn av Andreas Hauge (1815-92)» (han var nemlig dennes datters dattersønn). - Arne Ording er av Olav Riste blitt beskrevet som «hovedarkitekten» bak norsk utenrikspolitikk i krigsårene: se dog mere nøyaktig (og kritisk) om dette i litteraturlisten (del III) nedenfor under Michelet:2018.
                • Elisabeth Gabrielle Hauge (1882 North Shields, England-1956) gift med arkitekt Albert Waldemar Hansteen (~ 1° med Elis. Cath. Scheel: se nedenfor).
                • Andreas Hauge (1884-) gift med Nina Carla van Deurs (1883 Taarbæk-1972 Lillehammer), datter av Carl Eduard van DEURS til Frydendal, hvis oldeforeldre var Arent van Deurs og Frederikke Elisabeth Giese (1698 Kbh.-1771), datter av Christopher Joachim GIESE og Charlotte Amalie Liime!
                  • Hans Nielsen Hauge (1917-79) ~ Sofie Marie Elis. Hansteen (~ 2° Thor Ragnvald Gjertsen). (Se forøvrig genealogi HANSTEEN her avslutningvis i stamtavlen! Det vil også si: se DEICHMANN/HANSTEEN-genealogi i litteraturlisten her nedenfor under Carlquist:1951 og Isberg:1897!)
              • Christian Frederik Scheel (1865-1926), 1898 fungerende byråsjef i Indre-Dep. Gift i 1896 med Helga Andersen (1868 Grue-1963), dtr. av h.r.ass. Jacob ROLSDORPH ANDERSEN og Johanne Elida Dorothea Bay, en søster av ovennevnte C. M. Mathilde Bay.
                • Elisabeth (Elise) Catharina Scheel (1901-78) gift i 1923 med Thomas Sinding (1896-1951), 1947 prof. i statsøkonomi ved Univ. i Oslo.
              • Elisabeth Cathrine Scheel (1867–1908). Gift med arkitekt Albert Waldemar Hansteen (1857-1921) (~ 2° Elis. Gabrielle Hauge: se ovenfor): se slekten Hansteen.
            • Henriette Margrethe Scheel (1828 Mandal-98 Cha.) gift i 1851 i Skien med sitt søskenbarn Hans Jacob Hofgaard (1817 Tangen, Drammen-1894 Sjåstad) (mor: Elen Ulrikke Blom, dtr. av grosserer Hans Blom og Elisabeth Cathrine Rougtvedt), eier av Sjaastad og Justad mm., anla i 1876 Sjaastad Trævarefabrik, stortingsrepresentant. Ekteparet hadde 7 barn, hvorav sønnen Hans Jacob Hofgaard (1852-) ble gift to ganger med to søstre Lumholtz og datteren Petronelle (Nelly) Margrethe Hofgaard ble gift i 1878 med privatpraktiserende lege i Drammen Hans Horn Wildhagen, senere bylege etter sin far, og datteren:
              • Marie Louise Hofgaard (1856 Justad, Lier-), mor til 5 barn i ekteskap (1880) med overrettssakfører på Røros Carl Henrik Jonathan Rode (1849 Tromsø-1902 Røros), sønn av sogneprest til Fet Christian Ludwig RODE (1812 Kbh.-1885 Fet prestegjeld) og Annette (evt. Antonette) Augusta Aars (1809-97), datter av Jonathan Julius AARS (1783 Cha.-1850 sst.), som i 1811 tok avskjed som offiser i militæret som løytnant med overkrigskommissærs tittel og i 1814 ble kasserer og bokholder ved den alminnelige Enkekasse, senere ved Brandforsikringsvæsenet (~ 2° på Fornebo i Asker i 1823 med Kirstine Elisabeth Hofgaard, hvis mor var Mette Abigael Petersen) og 1. hustru (~ 1803) Karen Cudrio Munch, hvis mor var Karen Cudrio født Hofgaard. Hans eldre søster, Augusta Theresia Aars (1776 Cha.-1833 Laurvig), ble gift i 1796 med daværende løytnant, senere major og til slutt tollinspektør Lauritz Vagel (Wagel) (1776 Cha.-1847 Laurvig), sønn av løytnant og karakt. krigsråd Christian Vilhelm Vagel adlet 1782 med sin morfars navn Ulrichsdahl (Vagel de Ulrichsdal), «hvilket Navn han imidlertid ligesaavidt som Sønnen Lauritz nogensinde optog», for å sitere en eldre genealogi Aars! - NB 1: Ch. Ludv. RODES mor, Charite Nicoline Holst (1778-1863), var kanskje en uekte datter av arveprins Frederik, som tidligere hevdet av genealogen Finne-Grønn, S.H.. Men det er Frederik Emil INGSTADS barn med 1. hustru, Louise Cathrine Platou (1812-43), datter av Ludvig STOUD PLATOU (1778 Slagelse-1833 Oslo) og (~ 1808) Karen Lumholtz (1785-1833), som først og fremst har betydning for nærværende genealogi «Scheel (Scheele)» (se nemlig snart om en etterkommer av dette ektepar, Kaare Ingstad, som skulle bli Kohts nye mann i Berlin). S. H. Finne-Grønn skriver i sin bok «Slekten Platou i Norge og Danmark» (1912), s. 27 note 2: «Dr. jur. Hans Rode: Genealogie der Familie Rode, Hamburg 1909, s. 37 [hvor det egentlig ikke – hverken dér eller på foregående side – ytres et éneste ord om arveprins Frederik!]. — Charite N. Holst skal som uægte datter af arveprins Frederik [skriver Finne-Grønn!] have været halvsøster av Christian VIII.» Vel, – dennes far var faktisk Frederik von Blücher, skjønt offisielt var han jo en sønn av kong Frederik V (1723-1766). Men uansett: Charite  Nicoline HOLST ble gift den 20. november 1798 i København med premierløytnant Hans Henrich Rode  (1767-1830), som i 1814 var blitt kammerherre og oberst, og som sammen med prins Friedrich av Hessen (1771-1845) reiste til Norge dette avgjørende år.- NB 2: H.H. RODES datter (og Ch. Ludvig RODES helsøster), Withe Sophie Elise Fredrikke Rode (1821-1902), ble i 1846 gift med Fredrik Emil Ingstad (1808-77), hvis oldebarn av et første ekteskap i 1836 med Louise Cathrine Platou (1812-43), dtr. av statssekr. Ludvig STOUD PLATOU (1778-1833) og bispedatteren Karen Lumholtz (1785-1833), var dén KAARE INGSTAD, som utenriksminister Halvdan Koht sendte til Berlin som Arne Scheels nye legasjonssekretær i 1938, etter at Henning Sollied var blitt avsatt: se litteraturlisten under Rode:1909!
                • Karen Agnes Sophie Rode (1888 Røros-), som i 1911 var forlovet og så ble gift med Kai Paludan-Müller (1883-1976), departementssjef i Undervisningsdep., hvis datter Eva Paludan-Müller ~ i 1943 med Flemming Ferdinand Tillisch.
            • Johanne Cathrine Scheel (1830–1910). Gift med stiftamtmann Nicolai Ditlev Ammon Ræder: se slekten Ræder.
        • B: Fredrik Otto Scheel (se Frederik Otto Skeel (1748–1803) [sic!], hvor også medlemmene av en viss slekt HAALAND omtales som agnatiske og ektefødte etterkommere av Fr. Otto Scheel, som aldri skrev seg «Skeel»), amtmann i Stavanger. Gift i 1786 med Dorothea Falk Dedekam (1769 Arendal-96), datter av Søren Andersen DEDEKAM (1745-89) (se Wikipedias artikkel om slekten Dedekam!), kjøpmann i Arendal, og Margrethe Hansdatter («Gamlemor») Ellefsen (1740-1826).
          • Catharine Christine Scheel (1788-1875 Lillesand) gift i 1806 i Arendal med Magnus Israel Tyrholm (1781 Son-1847), kjøpmann i Moss som det år han giftet seg kjøpte Grimsrød gård på Jeløya av brudens farbror Hans Hendrich Scheel. (11 barn.)
            • Magdalene Elisabeth (Elise) Tyrholm (1810-75) gift i 1831 med sin onkel, frimurer Friderich Wilhelm Scheel (1795-1876), ob.ltn.
          • Margrethe Matthea Scheel (1792–1848). Gift i 1818 med Jacob Andreas Abildgaard (1785-1857) (g. 1. gang i 1812 med Maren Dedekam [1788-1812]).
          • Friderich Wilhelm Scheel (1795-1876), 1821 opptatt i frimurerlogen St. Olaus til den hvide Leopard i Cha., oppfinner av et kammerladningsgevær, sørget for vannledning til det kgl. slott i Cha., som var under oppførelse o. 1837, offiser. Gift i 1831 med sin niese Magd. Elis. Tyrholm: se ovenfor.
        • B: Hans Jacob von Scheel (1751–1823), kommandant på Blaker skanse.
        • B: Anton Wilhelm Scheel (1763 Akershus festning–1810), byfogd i Fredrikstad. For ham sto oberst Christian Fr. v. Giese (1707-72) fadder sammen med Frantz Christopher v. Grabow (1696-1770), kommandant på Akershus og dir. for Kvesthuskassen. C.F. v. GIESE var en sønn av ovennevnte amtmann C.J. Giese og Charl. Am. Liime og F. C. v. GRABOW var i 1736 blitt gift med sin kusine Helle Marg. Rantzau til Estvadgård; hun var en brordatter og han en søstersønn av den Frantz Rantzau, som i 1702 ble drept i Mantua i duell av Joachim Ernst Scheel! Denne Frantz Christopher v. GRABOWS søster var Marsilie (Marsille) v. Grabow (1699-), kammerfrøken hos dronning Anna Sophie Reventlow, som ble gift i 1724 med Christian Albert v. Massow, hvis søster, Anna Dorothea v. Massow (1690-1747) (foreldrene var dog gottorpsk hoffråd Jacob v. MASSAU [+ 1693] og [~ 1689] legedatteren Anna Cath. Bartels [1669 Hamburg-1741 Slesvig]), ble gift den 30. des. 1713 med Mogens Krag (1674-1724), 1716 kommandant i Wismar, generalmajor, 1721 hvit ridder, 1724 kommandant i Glückstadt, helbror av Dorothea Krag (1675-1754), som ble gift 2. gang med Christian Gyldenløve, og av Aren(d)t Krag, hvis svigersønn var Godske Hans Brügmann: Se Krag på Jylland (slekt)! - Og dette søskenpar von GRABOWS foreldre var Rudolph Günther v. Grabow til Ågård (1663 Mecklenburg-1716 Kbh.) (mor: Catharina Dorothea v. Fine[c]ke) , oberst, og 1. hustru (~ 1693) Helvig Barbara v. Rantzau (+ 1715). Men v. GRABOWS 2. hustru, som han ble gift med i 1716, Benedicte Øllegaard Rantzau (1673-1757) (~ 1704 Frederik Carl v. Rathlou [1673-1709], jaktjunker), var en datter av Christoph Frederik v. RANTZAU og (~ ca. 1671) Margrethe Anne Sophie v. Bassewitz, datter av Philipp Kuno v. BASSEWITZ til Dalwitz (1653-1714), mecklenburgsk landråd, og Catharina Oelgard v. Lehsten (+ 1719)! Altså en søster av A) Magdalene Sybille v. Bassewitz (ca. 1699-), som ble gift med Ludolph Friedrich v. Bassewitz (1693-1735), hvis svigersønn Peder Mathias v. Buchwald(t) til GUDUMLUND atter ble svigerfar til Marg. Dor. Römeling, hvis mor var Edele Dorothea de Scheel: se stamtavlen her nedenfor under henne! Og av B) Henning Friedrich 1726 greve v. Bassewitz, som i 1703 var blitt gift med Anna Maria v. Clausenheim, hvis mor var Anna Maria Beckmann (mor: Elisabeth Wetken!) fra Hamburg, som også omtales her nedenfor i stamtavlen under «Edele Dorothea de Scheel», datter av gen.ltn. Hans Heinrich v. SCHEEL (som førte det hamburgske Schele-våpen!) og Bente Dorothea Giords! Se forøvrig litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, det 10. NB! - A. W. Scheel ble i 1792 gift i Stavanger med Engel Arentz Kielland (1768-1804), datter av Jacob KIELLAND og Elisabeth Schanche - og søster av Gabriel Schanke Kielland til Ledaal, som enten Anton Wilhelm eller (!) hans bror, amtmannen i Stavanger, hadde tegnet. 2. gang ble han gift i 1805 med Axeliane Christine Arentz (1785-1869), datter av major Hans Sigvard ARENTZ (hvis aner: se nedenfor i litteraturlisten under Dam:1986) og Marthe Dorthea Bull av slekten Bull fra Tønsberg. Majorens morfar var Christen Trulssøn Krog (1684-1731), prest og kaptein (mor: Maren Tøgersdatter Hoffmann), hvis helsøster Karen Krog (+ 1744) var gift med magister og sogneprest til Bergens Nykirke, Fr. Ch. Holberg (1683-1748), far til Cathrine Frederikke Holberg (1715-38), som ble gift med biskop i Bergen Frederik Arentz, og en bror av den baroniserte forfatter Ludvig Holberg - og av Abel Holberg (1672-) (som i likhet med sine to helbrødre hadde denne mor: Karen Lem, en datter av Peder Nielsen Lem og Abel Ludvigsdatter Munthe). Og Abel Holberg ble i 1702 gift med Mauritz Boyesen Høyer (+ 1705), sorenskriver i Finnmark, hvis bror, Peter Boyesen Høyer, var FULLMEKTIG for ingen andre, enn Giord Andersen (1651–1720) 1703-11! Og 2. gang ble denne Abel Holberg gift med Peder Sørensen Vibe (+ 1711 Alta) (~ 1697 Anna «v. Mærer»), den nye sorenskriver i Finnmark. Brødrene HØYERS foreldre var skipper Peter BOYSEN fra Hoyer (Høyer, 12 km fra Tønder) og Karen Moritzdatter, og •••#NB: dette ektepar var også foreldrene til HANNA BOYSEN, som i 1708 i Højer ble gift med JOHANN BERTRAM v. der WISCH (+ etter 1710), eldste sønn av Hans Johann (sic) Heinrich v. der Wisch og dennes 2. hustru (~ 1674) Anna Dorothea Ivers - ifølge Rolfs:1926/nyutgivelse 2002, s. 244 (se under «Litteratur»), men utelatt i Danmarks Adels Aarbogs stamtavle «von der Wisch» av 1931, «Ryttebøl Linjen», s. 114, skjønt denne linjes eldre genealogi synes nettopp å bygge på kjennskap (?) til Rolfs’ bok! (Se forøvrig mere om disse Høyers i Irgens (utdypende artikkel) under «Johannes (John) Stephanus Irgens (1832 Modum-1902 California)», som var gift med Louisa Peteonelle Arentz, dog ikke av den kjente familie Arentz - men en datter av Didrik Bay Arentz og Anne Marie Fraas!) - Hans Johann Heinrich v. der WISCH hadde også en aller eldste sønn - nemlig av 1. ekteskap med NN, Jørgen Ditlev (Jürgen Detleff) v. der Wisch, 1690-92 herredsfogd i Høyer herred og i 1694 godsinspektør hos grev Burchard v. Ahlefeldt til Eskilsmark! Han var gift med «Marie Catharine» ifølge DAA (om enn hún, ifølge Rolfs:1998 [altså i den DANSKE utgave], s.174, hvor det siteres fra pastor Paulus Petraeus’ ord i den gamle kirkebok, benevnes noe annerledes: «Den 29. april 1690, tirsdag efter 1. søndag efter påske, ankom vor nye herredsfoged Jürgen Detleff von der Wische efter det store hagl- og tordenvejr med sin velædle frue Marich Cathrin og deres børn»).
          • Av I: Anton Wilhelm Scheel (1799–1879), dansk justisminister. Lovmaker, en kort tid høyesterettsjustitiarius. Utga 1870 «Stamtavle over en Familie Scheel med et Tillæg omfattende nogle kognatiske Sidelinjer» (se også litteraturlisten under Scheel:1870), vel til dags dato den grundigste gjennomgang av Hausmann/Brüggemann-ætlingene: jfr. Hausmann (utdypende artikkel)!
          • Av I: Engel Arentz Scheel (1801–1866), som også nedstammet fra slekten Arentz mange ledd tilbake. Gift i 1827 i Moss med byskriver i Bergen, Edvard Christie Heiberg (1801 Aabenraa-72 Bergen): se slekten Heiberg. HEIBERGS mor var Eleonore Cornelia de Castonier (1778-1822), datter av Carl Frederik v. CASTONIER (1731-87) (mor: Eva Marie v. Lüttichau!) og 3. hustru Charlotte Cornelia Eleonora v. Suckow (Suchow) (1735-1809) og altså en søster av Falck Daniel Christian de Castonier (1765-1823), som ble gift med Maren Fibiger (1773 St. Croix-1842). Carl Fr. v. CASTONIERS besteforeldre var Daniel Heinrich v. CACHEDIENER (for slik ble navnet opprinnelig skrevet; - og Daniels mor var Anna Helene v. Bünau) og Sophie Gertrude v. Uslar. •••# NB: Ovennevte Eva Maria v. LÜTTICHAUS bror, Christian Detlev v. Lüttichau til Tjele og Vingegaard (1656-1767) ble altså gift i 1729 med Helle Trolle Urne, datter av Sigvard URNE til Billeshave (1668 Fyn-1728) og Elisaberh Sophie Trolle: se selve stamtavlen i Rosenkrantz (utdypende artikkel), og se dér også denne Sigvard URNE den yngres far, Sigvard Urne til Billeshave (1636-1712), hvis søster Magdalene Sibylle Urne ~ oberst Ulrik v. Dewitz og hvis bror Knud Sivertsen Urne til Julskov (~ 3 X), som sto på «god fot» med Hans SCHEEL; og hun og broren var barn av Hans Helmuth v. LÜTTICHAU (1676 Güstrow-1732 Fredericia, Elbo, Vejle), generalløytnant (og [~ 1683 i Flandern] Cathérine Agnès de Lezenne [1661 Gent, Flandern-], som var en sønn av Wolf Kaspar v. Lüttichau til Kmelen og Dieben (1622-80)!) og (~ 1657) Eva Anna Maria v. Oertzen (1636 Roggow-72 Tense, begr. 73 i Güstrow) (mor: Eva v. Pentz!), hvis SØSTER, Ilsabe v. Oertzen (1639 Roggow, Mecklenburg-Vorpommern-78), ble gift i 1646 med Hans Friedrich v. Lehsten (1621 Satow-78 Wardow, begge steder i Mecklenburg-Vorpommern), hvis datter, Carharina Ollegaard v. Lehsten (1648-1709), altså ble gift den 30. januar 1680 med Philipp Cuno v. Bassewitz (1659-2. mars 1714), amtmann i Eutin etc.! (Forøvrig er det unødvendig - eller bortkastet tid og nyttesløst - å søke etter forbindelsen BASSEWITZ/BUCHWALDT-GUDUMLUND på nettsidene til Finn Holbek, hvor de aktuelle barn og/eller ekteskap, som avslører denne forbindelse, konsekvent er blitt utelatt!)
            • Anton Vilhelm Heiberg (1831-85) (se s. 77 hér: https://slaegtsbibliotek.dk/929150.pdf), h.r.adv. Gift med Antonie Magdalene Fossum (1840-76), hvis sønn, h.r.adv. Gustav Adolf Lammers Heiberg (1875-1948), i 1945 ble formann i Undersøkelseskommisjonen av 1945, hvis vurderinger av utenriksminister Halvdan Kohts tafatte reaksjon på sin sendemann i Berlin, Arne SCHEELS varsler, omtales i litteraturlisten under nettopp Undersøkelseskommisjonen av 1945:1946/2010. Se også stamtavlen Heiberg.
            • Axel Wulfsberg Heiberg (1832 Moss-1903 Larvik), offiser og kommandant på Oscarsborg, senere tollkasserer i Larvik. Gift i 1858 med Emma Sejersted (1840 Skogn, Nord-Trøndelag-1930), hvis datter Valborg Heiberg (1880 Trondheim-) ble gift i Cha. i 1904 med sivilingeniør Carl Peter Conradi (1857-1930) (mor: Ingeborg Hedevig Vogt), sønnesønn av postmester Johan Christian Conradi (~ 1. gang med Christine Schmidt) og 2. hustru Maren Cathrine Hafslund.
            • Thorvald Emil Bing Heiberg (1841 Tynset-), h.r.adv. Gift i 1876 med Henriette Louise Elisabeth Thorne (1853 Bragernes-), hvis sønn, cand. phil. Fridtjof Heiberg (1883-), var bestyrer i firmaet Fco Mundus y Cita i Buenos Ayres og ble gift dér i 1910 med Hildur Henriette Robsahm (1885-), søster av storspionen OTTO EDVARD ROBSAHM (1890 Cha.-1969), forretningsmann og dobbeltagent, som mot betaling jobbet både for det tyske Abwehr og det britiske SIS. Hans rapporter til Abwehr bidro til at de såkalte «kvarstadbåtene» våren 1942 ble møtt av TYSKE fartøy under seilasen fra Gøteborg til Storbritannia!
          • Av II: Henrich Sigvard Scheel (1806–1891), offiser, ca. 1840-46 Christianias vanninspektør (tok bl.a. initiativet til det som skulle bli byens første kloakkledning),1856-67 kommandant på Oscarsborg festning. Gift i 1835 med Karen Rosenberg Vogt (1810-55) og i 1860 med Marie Louise Vogt (1817-1900), begge døtre av Jørgen Herman Vogt (1784-1862), statsråd 1825-58, og 1. hustru Ingeborg Maria Lorentzen (+ 1821), se slektene Vogt og Darre. Se også kommentaren (med en viss korreksjon i forbindelse med Rosenberg/STRANGER-genealogi) her nedenfor i litteraturlisten under Thomle:1911! Henrik Sigvard SCHEELS hustruer var begge halvsøstre av Ingeborg Hedvig Vogt (1825–1904), som i 1852 ble gift med den senere (1885–1901) svenske utenriksminister og greve Albert Ehrensvärd (1821–1901), hvis datter comtesse Anna Lovisa Dorotée Ehrensvärd (1855–1930) i 1876 ble gift med den svenske greve og riksmarskalk, utenriksminister Ludvig Wilhelm August Douglas (1849–1916) (hvis morfar, Ludwig I 1818 storhertug av Baden: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 12. NB!!), 1904 ridder av Carl XIII:s Orden (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Karl_XIIIs_orden), hvis sønn, Carl Robert greve Douglas (1880–1955), også ble høygradsfrimurer (av grad X i 1930). Ingeborg Hedvig Vogt ble også mor til en utenriksminister, nemlig Johan Jacob Albert greve Ehrensvärd (1867 Göteborg-6/3 1940) fra 1911 til det skjebnesvangre året 1914. Han var også 1919 svensk ombud ved forhandlingene om Nasjonenes Forbund, og i 1917 ble han gift i København med danske Marna Edit Christina Münter, hvis farfars søster, Maria Frederica Franzisca (Fanny) Münter, datter av høygradsfrimureren (OM 1794) og medlem av Illuminatus-ordenen og den første moderne forsker på Tempelridderordenen, biskop Friederich Münter (se s. «7 av 12» hér: https://www.oldskriftselskabet.dk/CustomerData/Files/Folders/4-aarbøger/33_aarboeger2007-09-ngb.pdf), hadde vært gift (1815) med dr. theol. og 1834 biskop over Sjællands stift samt Ordensbiskop, Jacob Peter Mynster (1775–1854). - Den svenske krigshelt, frimureren Carl Johan Adlercreutz, var hovedmannen bak statskuppet i Sverige av 1809 (utført av en liten klikk eller «håndfull gjeng» med FRIMURERE, rett og slett) og dessuten svigerfar til Ehrensvärd (~ Ingeborg Hedvig [Hedvig] Vogt!): se mere om også dette bokstavelig talt intime samkvem mellom frimurere over landegrensene i nettopp litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 12. NB!
            • Axel Christen Scheel (1837–1900), lege. Gift i Arendal i 1869 med Valborg Rørdam (1847-93), dtr. av flåtekaptein (se https://groups.google.com/g/dk.historie.genealogi/c/UvDE4v6M8BM), senere tollinspektør i Arendal Anton Christian Nicolai RØRDAM (1811-80) og An(n)ette Elise Knutzen (1817-99). Valborgs søster, Anne Lovise Nicola Elise Rørdam (1839-), ble i 1866 gift med dr. med., prof. Peter Hermann Vogt (1829-1900), hvis grandonkel var ovennevnte Jørgen Herman Vogt. Og søsteren Rigmor Rørdam (1853-1903) ble gift med skipsreder i «Fearnley & Eger», Johan Engelhar(d)t Eger (1846-1921): se Eger (slekt). •••#NB 1: Annette Elise KNUTZENS farfar, Gjert Tørris Knutzen (1759 Mandal-ca. 1804), var en helbror av Mathias Christian Knutzen (20.aug. 1764 Mandal-8. sept. 1822 sst.), som i ekteskap med Mary Ainsley (1768 Newcastle upon Tyle-1834 Mandal), ble far til bl.a. Sophie Margrethe Mathiasdatter Knutzen (2. aug. 1799 Mandal-8. aug. 1838 sst.), som den 28. nov. 1828 ble gift i Mandal med Johan Malthe Hübert (1797 Kristiansand-1870 Mandal), prokurator i Mandal, sønn av gullsmeden Gottfred Engelhart HÜBERT og Anne Margrethe Malthe (18. feb. 1770-29. mars 1836), hvis bror, Christopher Malthe (1764-), cand. jur. 1792 og sekr. hos kammerherre Fr. Adeler på Gimsø kloster!), senere inspektør på «Holstenborg, Sjelland» (ifølge Rogne:1974, s. 37; se i denne forbindelse https://www.skislekt.no/adel/Holstein.htm), 1. okt. 1813 kammerråd (!) og 12. des. fogd på Elverum, 1839 byskriver i Kristiania, ble gift den 12. okt. 1798 på Gimsø kl. med Louise Alexandrine Aimée Vedastine le Normand de Bretteville (1773 Calvados, Normandie-1862 Cha.) (mor: Cathérine Thérèse Védastine van den Driesch [1742 Fra.-93 Tyskland]), hvis datter, Johanne Wedastine Malthe (1599 Gjemsø, Solum-1853 Kra.), ble gift med Fredrik Moltke Sørenssen (1800 Kbh.-81 Kra.), generalmajor og kammerherre, hvis sønn, Christian Malthe Sørenssen , var høygradsfrimurer, fra 1882 til 1899 Ordførende Mester i St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard, og han var også den første Ordførende Mester i Den Norske Store Landsloge etter oppløsningen av unionen mellom Norge og Sverige, fra 1913 til 1917 - og •••NB# 2: Fredrik MOLTKE SØRENSSEN og Johanne Wedastine MALTHE ble også svigerforeldre til Baldur Fridtjof Nansen, som i sitt 2. ekteskap med Adelaide Johanne Thekla Isidore baronesse Wedel-Jarlsberg ble far til POLFAREREN og Nobelpris-vinneren Fridtjof Nansen (1861 Store Frøen-1930 Polhøgda); og hvis bror, Charles Eugene le Normand de Bretteville (1782 Frankrike-1854), skatteoppkrever i Paris, ble gift 1. gang med Mette Christina Zetlitz (1783 Stavanger-1815 Irland), hvis sønn, Christian Zetlitz Bretteville (1800 Stavanger-1871 Oslo), innehadde flere ministerposter og endatil en kort tid var konstituert statsminister, og han ble gift i 1827 med Mette Emilie Jeannette Steensgaard (1810-1. feb. 1905); og 2. gang med Amalie Justine Ritter (ca. 1790-), hvis datter, Emma Sophie le Normand de Bretteville (1809 Danmark-92), ble gift med sogneprest Thomas Hammond (1808 Porsgrunn-1861 sst.) (mor: Anne Adelheid Rasch [1785 Porsgrunn-1820 sst.], datter av Christian RASCH og Adelheid Maria Poulsen!! •••NB 3: Ovennevnte helbrødre Gjert Tørris KNUTZEN og Mathias KNUTZEN var sønner av Johann Friedrich Knutzen (17. aug. 1720 Sønderjylland-90 Mandal) (sønn av Matthias KNUTZEN og Mette NN!) og 2. hustru Caren Giertsdatter Nedenes (1739-66); - men denne Joh. Fr. KNUTZEN, som var kommisjonær og kjøpmann samt megler i Mandal, hadde med sin 1. hustru, Martha Magdalene Jørgensdatter Dedekam (1741-21. jan. 1830), blitt far til Karen Knutzen (1768-1819 Kristiansand), som ble gift med Niels Wisløff Gjertsen (1763-1823), hvis datter, Fredrikke/Fridricha Magdalene Gjertsen (1799 Kristiansand-1839), ble gift med Christian Ahle Bendz (1796 Laurvig-1867), en sønn av Niels Brink Bendz (1754 Rønninge-Rolfsted prestegjeld, Fyn-1825 Larvik) (og Inger Jensdatter Bugge [1771-1854 Larvik], hvis mor var Elisabeth Severine Bøckmann!), en sønn av Niels Christian LAURITSEN BENDZ (1711 Aarslevgaard-78 Rønninge sogn) (mor: Petronelle Christiansdatter Mølmark!) og Ellen Dorothea Nielsdatter Brinch (1727 Lunde-86), datter av Niels PEDERSEN BRINCH til Tidselholt (ca. 1687-1755 Tidselholt) (~ 1° Sophie Marie - eller Marie Sophie Christiansdatter [1693-1724] og 2. hustru Vibekke Christiane Hansdatter Hiort av Stenstrup (ca. 1698 Stenstrup-) (mor: Ellen Poulsdatter Boesen): se # 6 på Wiberg-net: «Steenstrup»! •••#NB 4: Noen av Valborg RØRDAMS forfedre i kortform tilbake til byggmester Hercules Oberberg (1557 Nederland-1602 Åstrup) - og til slekten T(h)rane - listes opp avslutningsvis i artikkelen Løwencron (Piper), ja, se dér!!
              • Sigrid Scheel (23. sept. 1870 Cha.-); gift den 28. okt. 1902 med Gustave Erich Lilienthal av jødisk slekt (12. mai 1879-2. sept. 1935 i Merano: se http://www.ofstad.info/d0001/g0000083.html#322129 - ? MEN: hér synes visse opplysninger å ha blitt fjernet fra nettet - nemlig «ofstad.info» om «Familie 1 : Alfred LILIENTHAL. EKTESKAP: [330912]. Gustav Erich LILIENTHAL ... |_Inger Cathrine Olsdatter LARSEN _| | (1816 - 1879) m 1852 | | | ...»; se dessuten - eller snarere: ihvertfall - https://nn.m.wikipedia.org/wiki/Merano ), forfatter (NB: se https://worldcat.org/identities/lccn-no2018130434/) og til 1922 direktør for Det tyske utenlandssekretariat i Oslo («bis 1922 Direktor des Deutschen Auslands-Sekretariats»: se Worldcat-art.) og som CFS. opplyser: «Paret bodde i Oslo, Roma og Berlin.» Og altså i Meran(o) (Bolzano) i Italia, hvor Sigrid LILIENTHAL født SCHEEL og Erich Lilienthal levde i sin «Villa Wieser» (som ble bygget i 1896/99 av byggmesteren Cölestin Ricla i Merano). Han var en sønn av bankier Alfred LILIENTHAL og Helene Lehmann. Og nå er det mye som tyder på, ja, gjør det høyst sannsynlig, at denne jødiske bankier Alfred LILIENTHAL var en bror av de to «vakre søstre» LILIENTHAL født i 1847 og 1850, som ble gift med hver sin bror prins Sayn-Wittgenstein (se litteraturlisten her nedenfor under Scheel-Exner:2023; og se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 12. og 14. NB!!), sønner av prins Ludwig zu SAYN-WITTGENSTEIN-BERLEBURG-LUDWIGSBURG (1799-1866) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Ludwig_zu_Sayn-Wittgenstein-Berleburg ) (farmor: Amalie Ludowika grevinne Finck von Finckenstein: se https://www.geni.com/people/Amalie-Ludowika-Gr%C3%A4fin-Finck-von-Finckenstein/6000000012592229017) (~ 1° med prinsesse Stefania Radziwill [1809-32], datter av prins Dominik Hieronim RADZIWILL [se https://wiki.alquds.edu/?query=Dominik_Hieronim_Radziwiłł ] og mor til Marie prinsesse av Sayn-Wittgenstein, som ble gift med prins Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürst [1819-1901], 1894-1900 rikskansler og prøyssisk ministerpresident: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Chlodwig_zu_Hohenlohe-Schillingsfürst ; og se også forbindelsen til REUSS-genealogi her ovenfor under «Peter Michael Linois de Scheel» - altså i forbindelse med dennes hustru født prinsesse Reuß) og 2. hustru (~ 1834) prinsesse Leonora Ivanovna Bariatinskaya (Moskva 1816-Lausanne 1918, 101 år gammel), hvis mor var Katharina (i The Peeraage kalt «Catherine») prinsesse av Schleswig-Holstein-Sonderborg-Beck (1750-1811): se https://www.thepeerage.com/p552.htm#i5516 (hvis mor var den russiske grevinne Natália [Natalja] Golovina: https://www.geni.com/people/Countess-Natália-von-Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck/6000000006901679127); se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Katharina_av_Slesvig-Holsten-Sønderborg-Beck! - Naturligvis kan man betrakte allerede dette faktum, at både søstrene Lilienthal og Alfred Lilienthals foreldre er fullstendig ukjente nå på 2000-tallet, 3 mennesker av jødisk slekt som levde i moderne tid med folketellinger osv., som et indisium på, at man her står overfor 3 søsken! Ja, at søstrene var fyrstelig gift og at Alfred Lilienthal var en bankier samt far til en UD-ansatt, gjør jo ikke denne saken mindre merkelig (her tvinger tanken seg frem om fjerning av dokumenter iscenesatt på høyeste hold) og må derfor inkluderes i dette «genealogiske regnestykket»; og i tillegg var Alfred LILIENTHAL gift med Helene Lehmann, og nettopp en LEHMANN sto sentralt i en annen, omtrent samtidig fyrstelig sammenheng: se det 3. NB her nedenfor! (En annen Alfred LILIENTHALS identitet synes også vanskelig å redegjøre nærmere for - og altså også om han familiemessig kan bli satt i forbindelse med ovennevnte bankier i Berlin, nemlig den kjente jødiske óg anti-zionistiske forfatter Alfred M. Lilienthal født i New York i 1915 [neppe i «1913» {?}]: se https://www.wrmea.org/2008-december/alfred-m.-lilienthal-1913-2008-a-prophetic-jewish-voice-is-stilled.html]: og se dessuten [som den foregående nettside er også denne siden besøkt den 28. juli 2023:] https://en.m.wikipedia.org/wiki/Alfred_Lilienthal !) •••#NB 1: Den éne søsteren, Christine Martha Amalia Lilienthal (26. okt. 1847 Berlin-28. nov. 1921 Stuttgart) fikk ikke barn i sitt ekteskap inngått i 1867 med Ludwig Friedrich fyrste til Sayn-Wittgenstein (1843-76), og hun giftet seg 2. gang i 1882 med Johann (Hans) Freiherr v. Reischach-Reichenstein (1859-) (se https://www.geni.com/people/Hans-Freiherr-von-Reischach/6000000063854460834), hvis bror, Hugo Freiherr von Reischach (1854-1934) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hugo_von_Reischach ), var keiser Vilhelm II av Tysklands mangeårige hoffmarskalk («langjähriger Hofmarschall») og gift med prinsesse Margarete zu Hohenlohe-Schillingsfürst (1863-1940 Berlin) (!); men den andre søsteren, Pauline Martha Maria Lilienthal (Berlin 1850-1903 sst.), fikk barn - som ble gitt etternavnene von Falkenberg (datteren) og v. Falkenburg (sønnen) (se https://www.geni.com/people/Pauline-Lilienthal/6000000055424304821!) i sitt kortvarige morganatiske ekteskap inngått i 1868 med Theodor Friedrich fyrste til Sayn-Wittgenstein (Berlin 3. april 1836-19. mai 1909 Meran, Bolzano, Trantin-Haut-Adige, Italia)! •••#NB 2: Ovennevnte prinsesse Katharina av SCHLESWIG-HOLSTEIN-SONDERBORG-BECK var også mor til prinsesse Anna Bariatinsky (1774 St. Petersburg-1825 Paris), som ble gift med Nicolay Alexandrovich greve Tolstoj (1765 St. Petersburg-1816 Dresden), hvis bror, grev Dimitri Alexandrovitch Tolstoi (1754-1832), ble gift med grevinne Ekaterina Viazemsky (1769-1824), datter av prins Alexander WIASEMSKY (1727-93) og prinsesse Elena Trubetsky (1745 Moskva-1832) - og altså en søster av Varvara Wiasemsky (1774 St. Petersburg-1849) (se https://www.geni.com/people/Varvara-Rosenkrantz/6000000014786226574), som ble gift med Niels Rosenkrantz (1757 Østfold-6. jan. 1824 Kbh.) (se https://nbl.snl.no/Niels_Rosenkrantz), en bror av Thomas Ottesen Rosenkrantz til Kristinelund (1760-1824), som ble gift med to søstre Kaas (mur-Kaas), hvorav 2. hustru, Frederike Christiane Ulrikke Kaas (1762-1836) (mor: Karen Dørcher: jfr. det 5. NB her ovenfor under «Heinrich Otto von Scheel (1745-1808)» samt se https://www.geni.com/people/Karen-Dørcher/6000000042598376288!), ble mor til Jørgine Elisabeth (Georgette) Rosenkrantz (1801-69), som ble gift med Jørgen Conrad de Falsen (1785 Cha.-1849 Søbysøgaard), en sønn av Enevold de Falsen (1755 Kbh.-1808 Oslofjorden), 1802 justitiarius ved Akershus stifts overrett og høygradsfrimurer, og Anna Henrikke Petronelle Mathiesen. (Bemerk forøvrig at slekten FALSENS stamfar var Falle Pedersen [1625–1702], som i ekteskap med Elisabeth Dalhuus [Eschildsdatter] [1661-1725] ble far til Enevold Falsen [1686-1761], borgermester i Kbh., som ble gift med Mette Christine Sørensen [1691 Kbh.-1758 sst.], datter av Christen SØRENSEN, rådmann i Kbh.: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I49295&tree=2. Og slektens stammor var en datter av Eschild Lauritzen Dalhus [+ 1688], lektor i Roskilde, og [~ 1681] Ellen [Elline] Enevoldsdatter Randulf [Randulph], enke etter Iver Eilersen Schøller [1618-58], lektor i Roskilde.) Og Niels og Thomas ROSENKRANTZ var også brødre av Marcus Gjøe Rosenkrantz (1762 Vigvild, Tveit, Kristiansand-1838 Cha.), statsråd (utenrikssaker) (og disse 3 brødre ROSENKRANTZ’ farmor var Cathrine Mette Holgersdatter Pachs [PAX]): se Rosenkrantz (utdypende artikkel)! •••#NB 3: Som en ytterst interessant MULIGHET kan det - i det minste som en (i mangel av beviser) ARBEIDSHYPOTESE - fremsettes den formodning, at ovennevnte bankier Alfred LILIENTHALS hustru, Helene LEHMANN, var en slektning av denne «tollmester og kammer-løytnant» Karl Michael Lehmann (se https://www.geni.com/people/Karl-Lehmann/6000000030145745372), som ble født den 16. juni 1787; og mange steder på nettet angis han død i 1882, fx. hér: http://www.welt-der-wappen.de/Heraldik/seiten/morganatisch.htm)! Han var premierløytnant og gift med Gertrude Falkenstein (18. mai 1803 Bonn-9. juli 1882 Praha), en datter av Gottfried FALKENSTEIN (1766 Bonn-1813 sst.), vinhandler, og Magdalene Schulz (også gift med Frans Otto Frings, godsbesitter); men hennes mann lot seg skille fra henne, da nemlig Frederick Wilhelm I v. Hessen-Kassel, kurfyrste av Hessen fra 1831 (1802 på slottet Philippsruhe, Hanau-1875 Praha) (se https://www.lagis-hessen.de/de/subjects/idrec/sn/bio/id/9790), ønsket å gifte seg med henne (!), hvilket morganatiske - og éneste - ekteskap med denne snart fraskilte kvinne født FALKENSTEIN (!) ble gjennomført (1828) definitivt 1831. (Jfr. den i NB 1 omtalte Pauline Martha Maria LILIENTHAL [svigerinne av Helene Lehmann?!], hvis barn - en sønn og en eldre datter - i dette morganatiske ekteskap av 1868 med Theodor Friedrich fyrste til Sayn-Wittgenstein [1836 Berlin-1909 Meran] ble gitt eller tildelt [!] navnene von FALKENBERG og [korrigert til?] von FALKENBURG! - Både datteren Paula v. Falkenberg [1868 Gèneve-1949] og sønnen Peter Franz Friedrich v. Falkenburg [1869 Berlin-1938] ble 2 ganger gift! Se atter https://www.geni.com/people/Pauline-Lilienthal/6000000055424304821! Dog er det her IKKE snakk om navnet «von Falkenstein»! - Det hadde jo eksistert en svært så kjent adelsslekt v. Falkenstein i nettopp Hessen [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Falkenstein_(hessisches_Adelsgeschlecht) ], men denne døde ut på begynnelsen av 1400-tallet. Men i Hessen var det altså på 1700-tallet en vinhandler, som bar navnet FALKENSTEIN, og hvis datter, Gertrude Falkenstein [1893 Bonn-82], ble gift 1. gang med premierltn. LEHMANN, hvis to sønner, Carl Otto Gottfried Lehmann [8. sept. 1823-1907] [se https://www.geni.com/people/Freiherr-Carl-Otto-von-Scholley/6000000081286986206], østerriksk feltmarskall-løytnant [!] [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Otto_von_Scholley ], og Eduard Julius Lehmann [20. okt. 1827-97], prøyssisk rittmester, ble FRIHERRER og fikk navnet v. Scholley! Men altså: omtrent på denne tid får en annen LEHMANNS datter, Pauline Lilienthal, som var født av HELENE LEHMANN, barn med en fyrste av Sayn-Wittgenstein, som blir gitt, noe forvirrende, navnene von Falkenberg og dernest v. Falkenburg! - Men særdeles interessant i nærværende jødiske sammenheng er dette: at den østerrikske feltmarskalkløytnant [som opprinnelig het Lehmann, før han fra 20 august 1835 til 30 okt. 1837 førte etternavnet von Hertingshausen {se følgende artikkel - særlig avslutningsvis: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hertingshausen_(Adelsgeschlecht) } og så endelig - sammen med sin bror - ble utnevnt til friherre von Scholley] i ekteskap inngått den 5. nov. 1845 i Praha [Prag] med Hedwig v. Münchhausen [1822-89] [se https://www.geni.com/people/Hedwig-Scholey/6000000155090294821] fikk bl.a. en datter, Gertrude Freiin v. Scholley [1849-1934], som i Wien i 1870 ble gift med Moritz friherre von Brunicki [+ 1925], k.u.k. [keiserlig og kongelig] «Rittmeister» og senere «Beamter der k.u.k.» jernbanedireksjon i Wien, av slekten BRUNSTEIN AV JØDISK HERKOMST: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Brunstein_Brunicki !) Og HANS, den siste kurfyrste av Hessens foreldre, var Wilhelm II kurfyrste av HESSEN-KASSEL (1777-1847) (mor: Wilhelmina Caroline prinsesse av Danmark, datter av kong Frederik V og prinsesse Louisa av Storbritannia og Irland) og Friederike Christine Auguste prinsesse av Preußen (1780-1841)! Mange barn. Se denne HOVEDARTIKKEL om fyrstinnen Gertrude født FALKENSTEIN (hvor det også fremgår, at hennes første mann Karl Michael LEHMANN ble 3 [!] ganger gift etter skilsmissen fra henne): https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gertrude_von_Hanau ! - Og bemerk dessuten, at Gertrude FALKENSTEINS svigerforeldre Wilhelm II kurfyrst av Hessen-Kassel og Friederike Christine Auguste prinsesse av Preußen (1780-1841) (se https://www.geneagraphie.com/familygroup.php?familyID=F2355&tree=1) også hadde en datter, prinsesse Marie Friederike Christine av Hessen (1804 Hanau-1. jan. 1888 Meiningen), som ble gift med hertug Bernhard II. Erich Freund av Sachsen-Meiningen og Hildburghausen, hvis mor var Luise Eleonore zu Hohenlohe-Langenburg og hvis søster Adelaide ble den siste hannoveranske dronning av Storbritannia: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Bernhard_II_av_Sachsen-Meiningen - og se her ovenfor i stamtavlen under «Heinrich Otto von Scheel (1745-1808)»!
              • Arne Scheel (1872–1943), ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet 1905, diplomat. Da han i tredveårene var norsk minister i Berlin, kom han i sterk konflikt med utenriksminister Halvdan Koht, som han ville ha stillet for riksrett for «rettsløshet», men Stortingets president, Carl Joachim Hambro, fikk ham til å frafalle sin anklage på grunn av de vanskelige tider: se nedenfor i litteraturlisten under Hambro:1947. Se også sst. under Undersøkelseskommisjonen av 1945:1946/2010, hvorfra sitater fra Kommisjonens drøftelse av - og visse gjengivelser av - Scheels telegrammer til UD/Koht. Gift i Paris i 1909 med Maria Mathilde (Lala) Smith (Smith av Arendal) (1885-1951), tippoldebarn av eier av Frolands jernverk, Hans Smith (1748-1804) og (~ 1777) Magdalene Marie Classen (1760-1838) (se note 24 = note x og note 32 = note af hér: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Dedekam_(slekt) [da tavlen ble innordnet i «generasjonslinjer» og splittet opp i mange noter, ble, dessverre, også notesystemet gjort delvis defekt]), hvis fetter, geheimekonferanseråd Peter Hersleb Classen (1738-1825) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Peter_Hersleb_Classen), ble gift i 1763 med Marie Justine Fabritius (1738-1816), hvis søsterdatter Mariane de Hemert (1765-1815) ble gift i 1784 med Just Conrad Rømeling (Römeling) til FRIEDRICHSHOF ved Meinsdorff, sønn av ovennevnte óg nedennevnte admiral og statsminister H.H. Rømeling og Edele Dorothea de Scheel (se i denne sammmenheng også her nedenfor i stamtavlen under «Margrethe Dorothea Römeling (1752-1802)», det 2. NB - og https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Starklof ). - Lalas bror var den senere (1942) sjef for UDs handelspolitiske avdeling i London-regjeringen samt ekspedisjonssjef for Forsyningsdepartementet i London 1942-45, Christopher Fürst Smith (1883 Paris-1948) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christopher_Fürst_Smith), hvis brev gjengitt nedenfor i litteraturlisten - avdeling III - under Smith:1947, gjendriver Kohts påstander om, at han før krigen ikke hadde hatt noen muligheter til å omplassere nazisten Ulrich Stang (se Stang (slekter)) til et sted i betryggende avstand fra Berlin. (Christopher Fürst Smith og søsteren Lala som unge kan sees avfotografert på visittkort hér: https://agderbilder.agderfk.no.) - 2 sønner (som begge fikk 2 barn hver, som alle 4 - 3 sønner og 1 datter - atter har fått barn: se DAA presensliste), nemlig A) Vilhelm Scheel (1913-75), agent for den engelsk-norske etterretning høsten 1941 (se litteraturlisten under Koren:1942) og 1942-49 sekretær for Nortraship i London, senere bankmann; og B) Arne Scheel (1914-86), byråsjef 1954 og ekspedisjonssjef i Finansdepartementet 1963 (se Wikipedia-artikkelen «Scheel» hér: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Scheel); samt datteren C), det eldste barnet:
                • Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86) gift i 1932 i Berlin med diplomaten Lauritz Grønvold (1891-1971), sønn av Christian Wilhelm GRØNVOLD (1856-1925) og Petrea (Kate) Müller Klaveness (1862-1951), som var av den eldste Klaveness-grenen (da hennes far var skipsfører Fr. Ch. Thorvald KLAVENESS [1824-83], en fetter av skipsreder Anton Fr. Klaveness [1839-1904]: se artikkelen Klaveness (slekt), hvor skipsførerens far, Søren Christian [Kristian] Toressøn KLAVENESS [1796-1848], feilaktig - eller i hvert fall på forvirrende vis - sies å være «gårdbruker på Klavenes som siste [?] fra denne slekta». Uansett: Denne «siste» gårdbruker óg skipsfører F.C.T. Klaveness hadde 9 barn, hvorav 4 sønner, 3 av dem gift - med etterkommere - og alle skrev seg Klaveness). Anton Fr. Klaveness, skipsrederen, hadde både en sønn og en sønnesønn av samme navn, og sønnesønnen var gift med den to ganger ovenfor nevnte Lucy EGEBERG. - Lauritz Grønvold var 1938 byråsjef i Utenriksdepartementet og fra 30. jan. 1922 (opptatt i Leoparden) til ennå i 1952 frimurer, men han fikk på 50-tallet religiøse anfektelser og trakk seg da - under trusler fra de høye brødre om å få sin «karriere ødelagt» - resolutt ut fra dette såkalte brorskap. Han var den første hvite mann med sort belte i judo (1928) og utga i 1945 «Japan, krigeres og blomsterelskeres land». •••#NB 1: Lauritz Grønvolds farbror var kabinettsekretær Hans Aimar Mow Grønvold (1846-1926), kong Haakon VIIs privatsekretær. Brødrenes foreldre var Bernt Christian Olaus GRØNVOLD, prest på Modum, og Juliane (visse nettsider benevner henne Johnine Christine) Høst. Brødrenes besteforeldre var oberst for Telemarkske reg. Hans Mow Grøvold og Junine Olafsson (Johnine Christina Marie Olavsen) (1783-1868), datter av prof. Olav Olavsen ved Kongsbergs Bergacademi, den islandskfødte arkitekt, jurist og stortingsmann. Og brødrenes oldeforeldre var oberstløytnant Bernt Christian v. Grønwold (1729-1797) (mor: Justine Cathrine v. Reichwein, datter av kapt. Fr. Ch. v. REICHWEIN og 1. hustru Else Cathrine Bildt til Nes, Borge (~ 1° Johanne Dorothea Elisabeth Petersen van Deurs av den hollandske Amagerbondeætt) og 2. hustru (~ 1765) Kirstine Angell Elligers. (Frederich Christian REICHWEIN på setegården Nes i Borge [1660-1730] ble 2. gang gift med Charlotta Elisaberh v. Storm [1672-1757], enke etter Henrich v. Koppelow [+ 1708 i Kbh.], oberstløytnant og ca. ved århundreskiftet 1700 sjef for artillerikompaniet i Fredrikstad, som var en datter av Arvid [Arved] Christian v. STORM, generalmajor, og [~ 1677] Anna Maria v. Kock[en] [1655 Bergen-1731], datter av kaptein Henning v. KOCK[EN]. Og generalmajorens foreldre var Balthazar Storm [+ 1679] [se under artikkel om sønnen Arvid Christian v. STORM, som ble adlet i Sverige i 1670 og altså IKKE «Catharina Johansdotter Verklaes» - men hustruen Maria v. Restorff [ca. 1622 Wirland, Estland-], datter av Gottschalk v. RESTORFF zu Jewe og Maja v. Riesebiter og altså en søster av Margaretha Elisabeth Resdorff [1620 Wirland-Livland], som ble gift ca. 1644 med Bartholomaeus v. Rummelhoff [1600 Arensburg, Estland-1675 Warzawa], hvis mor var Marie von Stromburg!) En helbror av oberst Hans MOW GRØNVOLD var således ltn., senere verftsskriver i Fredriksværn, Nicolay v. Reichwein Grønvold, som i ekteskap med Rise Prebensen ble far til Nicolay Fr. Reichwein Grønvold, som i ekteskap med Anne Margrethe Dahle ble far til Bernt Christian August Grønvold (1836-68), som ble gift med Betty Helene Aas (1842-77), og disses datter, Anne Margrethe (Marit, Margit) Grønvold (1867-1921), ble i 1867 gift med sakfører Rolf Emil Olsen Rynning (1862-1955) (mor: Anne Marg. Holtermann), hvis datter Helene Rynning ble mor til generalløytnant Rolf Rynning Eriksen, som samarbeidet under krigen og senere med ovennevnte Jens Henrik NORDLIE og Jens Christian Hauge. •••#NB 2: Rolf RYNNING ERIKSENS farbror var høyesterettsadv. Bjarne Gotfred Eriksen (1886-1976), generaldirektør i Norsk Hydro 1941-56 og 1952 frimurer av VIII. grad i Den norske Frimurerordens landsloge. Se litteraturlisten under Hambro:1947, hvor B.G. Eriksen omtales som aksjonær i forbindelse med Oslo-konsortiet (se https://snl.no/Oslo-konsortiet). •••#NB 3: Rolf Rynning Eriksens hustru, Inger Karine Ranke (1915-), hadde en halvbror, Gunnar Stoll Ranke (Berge) (1911-73), som Eriksens mor, Margit Johanne Aas(s) (1880-1929), hadde fått med sin «partner» (se sveaas.net), ingeniør Anton Berge (1873–1934), sønn av prosten Ole BERGE (1834-1912) og Hanna Mangor (1841 Øyestad, Aust-Agder-1915 Oslo), hvis søster, Cathrine Antoinette Mangor, ble født i 1838 på Tangen gård pr. Arendal og i 1862 ble gift i Arendal med Hans Severin Fürst (1828-), skipsfører og -reder (mor: Elisabeth Dedekam født i Arendal i 1802 som datter av konsul Anders Sørensen Dedekam og Anna Sophie Charisius), hvis bror, Christopher Fürst (1821 Arendal-1851 sst.), var gift med Hanne Frederikke Smith (1821-), sønnedatter av ovennevnte eier av Frolands jernverk, generalkrigskommissær Hans Smith (1748-1804) og Magdalene Marie Classen (1769-1838)! For Hanne Frederikke Smith var en datter av Hans SMITH (d.y.), født på Næs i Herefos sogn i 1784 og død i Arendal i 1859, sorenskriver i Raabygdelaget, som arvet Frolands jernverk etter sin far, og som i 1813 ble gift med Anne Margrethe Fürst (1793 Arendal-1868), datter av Christopher FÜRST (mor: Ellen Christophersdatter Winter) og (~ 1776) Maren Otte Beck. Denne Anne Margrethe FÜRST var endatil mor til Christopher Fürst Smith (1815-), som i 1841 ble gift med Nancy (ifølge folketelling 1865 het hun «Naitja») Christine Jensen (Rævesand pr. Arendal på sydspissen av Tromøy 14. mai 1821-) (hvis barnebarn var ovennevnte søsken Lala Scheel og Nortraship-representant i Stockholm og ekspedisjonssjef i London etc., Christopher Fürst Smith), og til Christophers nesten 10 år yngre søster, Elen Dorothea Smith (1824 Arendal-), som i 1846 ble gift i Arendal med Andreas Chrystie Juell (1805 Øyestad-), hvis søster, Cathrine Helena Andreasdatter Juell (1808-), i ekteskap med Peter Anton Mangor (1780-1850) ble mor til de to ovennevte søstre, som ble gift med henholdsvis Hans Severin Fürst og prosten Ole Berge (1834-1912), hvis sønnesønn Gunnar Ranke var Rolf RYNNING ERIKSENS hustrus halvbror. •••#NB 4: Nancy Christine Jensen var en datter av Jens Chr. JENSEN (1790 Mærdø-1834) av skipperslekt og (~ 1820) Nicoline Mathilde Jensdatter Aalholm (1795-1877); og hennes søster, Hanne Dorothea Jensen (1827-1916), ble i 1855 gift i barnløst ekteskap med Stian Bowman Herlofsen (1815-1994), hvis søstersønn, Carl Herlofsen Sørensen (1850-1937), ble svigerfar til skipsreder Peter Dedekam (1874-1957), hvis datter Anna Sophie Dedekam i 1938 ble gift med Jens Christian Hauge (1915-2006)! Skipsreder DEDEKAMS hustru, Aagot Sørensen (1883-1971), hadde forøvrig en bror, skipsreder Søren Brynjulf Sørensen (1886 Jomfruholmen, Hisøy-1972), som i 1916 ble gift på Hisøy med Gertrud Maria (Lolla) Eleonore Smith (1898 Risør-1972 Hisøy), datter av skipsreder og trelasthandler Jørgen Smith (1869 TVEDESTRAND-1939) og (~ 1896) Maria Ahrendts (mor: Marie Johanne Gertrud[e] Douglas [1841 Aschersleben-1918 Hisøy], datter av Georg Eduard DOUGLAS [1793 Aschersleben-1863 sst.], gruveeier og justiskommissær, og Pauline Charlotte Karoline Viktoria v. der Marwitz [1821-89 Aschersleben], hvis mor var Johanna Sophie Ernestine Henriette v. der Goltz [1799/92-1825]). Og skipsreder Jørgen SMITHS farbror var Johan Andreas Demant Smith (1836-1912), som i ekteskap av 1867 med Johanne Dorothea Henrike Wiese ble svigerfar til bl.a. Gina Mustad, fabrikkeier i Osnabrück Hermann Hammersen (hvis sønn var Hauges «mellommann» Frithjof Hammersen!), h.r.adv. Christian Døderlein Andresen Butenschøn, fabrikkeier Halfdan Magnus Mustad og skipsreder Thor Thoresen, sønn av skipsreder Otto Keyser Thoresen og Augusta Isabella Røed. Ovennevnte gruveeier G. E. DOUGLAS var en bror av Georg Gustav Douglas (1796-Aschersleben-1877 sst.), gruveeier og borgermester i Aschersleben, som i ekteskap med Antonie Milda Renate Störig (1811-67), en prestedatter fra Magdeburg, ble far til «Graf» (disse skotske ætlinger av William Douglas, 5th Laird of Arkland, hadde pga. religionsforfølgelse flyktet til Tyskland, blitt prester og lagt vekk sine adelstitler, men etter å ha funnet er rikt kull-leie og selv blitt rike, kom det tyske adelsskap raskt på plass) - altså grev Hugo Sholto Oskar Georg von Douglas (1837 Aschersleben-1912 Berlin), som i 1865 ble gift med Jenny Amalie Reisner (1841 Gottesgnaden-1913 Berlin), hvis sønn, grev Angus Karl Konstantin v. Douglas (1870 Leopoldshall, Harz-1938 München), ble gift 1. gang i 1898 med Margarethe Anna Agnes (Aga) v. Enckevort (1878 Albrechtsdorf, Pommern-1938 Berlin), datter av Adrian v. ENCKEVORT og Hildegard Martha Johanna v. Borcke av huset Heinrichshof samt gift 2. gang med Hugo v. Rosenberg (1875 Hannover-19. okt. 1944 Berlin), hvis mor var Johanna v. der Marwitz (1739 Urnswalde-). Og 2. gang ble grev Angus v. DOUGLAS gift den 31. aug. 1923 med Mechtildis prinsesse v. Schönaich-Carolath (5. nov. 1884-), datter av prins Hans Heinrich v. SCHÖNAICH-CAROLATH (1849-1910) og Helene prinsesse von Lautenberg (Schwarzenburg-Rudolstadt) (1860-1937): se NB 11B på denne nettsiden «Vibeke Kruse-Hannover-Minden» ved Axel Scheel: https://vibekekruse-hannover.axelscheel.net/2021/10/26/vibeke-kruse-hannover-minden/. Og Hans Heinrich prins av SCHÖNAICH-CAROLATHS eldre bror, Johann Georg prins von Schönaich-Carolath fyrste til Saabor og Mellendorf (1846-1910), ble i ekteskap (~ 1872) med Wanda prinsesse av Schönaich-Carolath (1849-1925) (mor: Wanda grevinne v. Henckel-Donnersmarck, hvis mor var Julie grevinne v. Bohlen!) far til Johann Georg prins v. Schönaich-Carolath (1873-1920) til Saabor og Mellendorf, som ble gift i 1907 med Hermine prinsesse Reuß (1887-1947) (hvis datter Henriette prinsesse Scönaich-Carolath ~ 1940 Franz Josef prins av Prøyssen!), som ble gift 2. gang i 1922 med keiser Wilhelm II av Tyskland og konge av Prøyssen (1859-1941), som ble gift 1. gang i 1881 med Auguste Victoria prinsesse av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg (1858-1921), hvis aner - gjennom en prinsesse av S.-H.-S.-Plön født v. Aichelberg - Klencke/Schele kan sees avslutningsvis i Rosenkrantz (utdypende artikkel)! Dessuten er det interessant, at søstrene Maria (Mäsche) Ahrendts (1872 Wernigerode-1958 Hisøy) (~ Jørgen Smith) og Minna Maria Marg. Ahrendts (1752 Brumby-12. juli 1940 Arendal) (~ Mads Henrik Tybring Smith), hadde en lillesøster, Phoebe Catharina Barbara Ahrendts (1879-1962) (også ~ Herman Woldemar Waldow v. Wahl), som ble gift med grev Arnd Carl Julius Joseph v. Schimmelmann (1876 Stormarn-1930 Berlin) (mor: Elise Clementine Starke), sønnesønn av Josef Friedrich Carl lensgreve v. Schimmelmann (og Fanny komtesse Blücher av Altona, hvis mor var Manone d’Abbesté!), en sønn av Friedrich Joseph lensgreve SCHIMMELMANN (1754 Dresden-1800 Stormarn) og Ernestine Frederikke Agnes Charlotte Amalie de Ahlefeldt (1753 Eckernförde-96 Hamburg), datter av Hans Heinrich v. AHLEFELDT (mor: Meta Kielmann v. Kielmannsegg!) og Frederikke Marsilia Krag, datter av Mogens KRAG og Anna Dorothea v. Massow: se Krag på Jylland (slekt). Og en SØSTER av fru Margaretha DOUGLAS født ENCKEVORT var Erika Klara Mathilde v. Enckevort (1877 Albrechtsdorf-), som ble gift på Vogelsang den 20. mai 1896 med Karl Ferdinand Thyggo Wilhelm von Levetzow (1863 Kbh.-Berlin 1906), keiserlig sjøkaptein, sønn av Cay Diderich Wilhelm Frantz v. LEVETZOW (1835 Burg, Ditmarsken-) (mor: Auguste Friederike Wilhelmine Freiin v. Oheimb!) og (~ 1859 i Kiel) Marie Wilhelmine von Hedemann (1839 Kiel-1926) (~ 2° i 1889 i Hamburg med Caspar Hugo v. Schönberg til Reichstädt [1833 Schloss Purchenstein, Sachsen-99 sst.], skilt fra [~ 1859] Euphrosyna Maria Margherita Cypriana Burani [1836-]), datter av Wilhelm Ludw. Fr. v. HEDEMANN (1807-54), 1835-54 hoffsjef hos hertuginne Wilhelmine av Schleswig-Holstein-Sonderborg-Glücksburg, og (~ 1835 i Kbh.) Maria (Marie) Frederikke Caroline von der Maas! Og denne LEVETZOWS søster, Wilhelmine Marie Karoline Auguste v. Levetzow (1860 Dueholm, Nykøbing-), var gift med Otto Ditlev Kaas (mur) (1861-), sønn av Gebhard Valentin KAAS (mur) (1835-1911) og Adelheid Marie v. Hedemann (1839-84), datter av Christopher Adolph v. HEDEMANN (1894-67) (mor: Sophie Caroline comtesse Ahlefeldt-Laurvigen, en ikke så fjern slektning av hoffsjefen, og Cecilie Pauline Rosenørn (1804-72) - og SØSTER av Ernst Emil von Hedemann (1743-), som i 1869 ble gift på Annebjerggård med Elna Margaretha Charlotte v. Buchwald (1842 Kiel-), en datter av Johann Heinrich v. BUCHWALD (1787 Wien-1876 Kbh.) (og Christiane Emilie Pauline Voigt [1805-49], som var en sønn av Friedrich v. BUCHWALDT til Gudumlund (1747-1814 Pisa) og (~ 1779) Margaretha Dorothea v. Rømeling (1751 Kbh.-1802 Hamburg), hvis mor var Edele Dorothea de Scheel: se her nedenfor! Og endatil var Otto Ditlev KAAS (af Mur - for her å bruke den danske presisering) en bror av Niels Anton Christoffer Kaas (mur) (1868 Nedergaard gods, Bøstrup, Langelands Nørre, Svendborg-etter 1917), som ble adoptert «Haverkam» (?) (28. okt. 1853 Vestindia, U.S. Virgin Islands-etter 1917), datter av Johan Ludvig Heiberg og 2. hustru Johanne Louise Pätges, som HUN adopterte Sara Henriette (ifølge stamtavle «Suenson», s. 205), som nemlig var enke etter (~ 1882) legen Aage Suenson (1851-88): se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Suenson! - Niels Anthoniussen Svendsen (Nicolaus Suenson) (1731 Bergen-1805 Kbh.) (mor: Margrethe Johansdatter Hamechen, konsul og agent i Algier 1773-71, ble gift 1. gang i Marseille med Jeanne Fraissinet og 2. gang i 1786 i Kbh. med Maren Marie Østrup (ca. 1757-87 Kbh.), enke etter kammerråd, toller i Fr.hald Valdemar Ernst Haxthausen (1742 Kbh.-75,Fr.hald), en sønn av gen.maj., kommandant på Fredriksten Friedrich Maximillian Gottschalk v. HAXTHAUSEN (1705 Maastricht-70 Fr.hald) og (~ 1737) Juliane Dorothea v. Eldern (1719 Kbh.-90 sst.). Denne toller HAXTHAUSENS bror, Arnold Fr. Ludv. Haxthausen, ble i 1771 gift med Vibeke Adeler, hvis datter Juliane Marie Haxthausen ble gift i 1808 med Fr. Arentz, hvis bror, Hans Sigvard Arentz ~ Marthe Dorothea Bull, hvis datter Axeliana Christina Arentz ~ Anton Wilhelm Scheel (mor: C. C. Brügmann), enkemann etter Engel Arentz Jacobsdatter Kielland: se stamtavlen ovenfor! Og en annen bror, Fr. Gottschalk Haxthausen (1750-1725 Lille Frogner), 1823 ceremonimester ved de svenske ordener i Norge: se rett etter litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under «REFERANSER», det 7. NB! Han ble gift med Cathrine v. Oldenburg, hvis datter, Louise Regine Isabella v. Haxthausen (1893 Cha.-74 Stockholm), svensk overhoffmesterinne hos dronning Desideria, ble gift med grev Ludvig Ernst v. Stedingk (1794-1875), gen.ltn., overkammerherre. Og i sitt 1. ekteskap ble SUENSON far til to sønner, som giftet seg med hver sin søster Lütken, døtre av admiral Otto LÜTKEN (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Otto_Lütken) og Friderica Selstrup! Den eldste sønnen, Jean André Suenson (1773 Algier-1840 Kbh.), 24. sept. 1815 virkelig marinekaptein, 1825 kommandørkaptein, ble gift den 14. juni 1799 i Kbh. med Anna Cathrine Lütken (1776 Kbh.-1855), altså nesten er år etter at den yngre broren, Jean Jaccques Isaac Suenson (1774 Algier-1821 Skt. Thomas), samme dag som broren virk. kaptein, hadde giftet seg med den yngste av søstrene (og lengstlevende), Anne Susanne Lütken (1778-1872). Og kommendør Jean André SUENSONS barn med Anna Cathrine Lütken var bl.a. Magnus Nicolai Suensson (1802 Kbh.-56), 1855 kommandørkaptein, som den 9. des. 1837 ble gift i Kbh. med Augusta Stephansen (1815-1906), datter av viseadmiral Hans STEPHANSEN (se http://runeberg.org/dbl/16/0409.html) (mor: Elisabeth Hemmer!) og Henriette Caroline Tønder. Og til døtrene Johanne Andrea Suenson (1816-70) og dennes yngre søster Margrethe Louise Suenson (1819-47), som begge ble gift med korpslege i sjøvernet Johan Cornelius Krieger (1811-90) (et oldebarn av viseadmiral Johan Cornelius KRIEGER [som allerede i 1750 hadde vært embedsmann i frimurerlogen St. Martin i København: K. L. Bugge skriver om ham i sin «Det danske Frimureries Historie indtil Aar 1765» av 1910 på s. 118: «Paa sin Rejse til N o r g e Sommeren 1749 i Kongens Følge fandt Grev L a u r v i g Lejlighed til at giøre Anvendelse af nye Værdighed {som Provinsial-Stormester} ved Oprettelse af en Loge i K r i s t i a n i a, hvoraf man allerede kort efter hans Tilbagekomst finder Spor i St.•.Martin. / Det første Møde i denne Efteraaret 1749 blev holdt 20. Aug., og i det følgende Møde, 22. Septbr., blev af Grev L a u r v i g indført en Br.•. ‘Krüger’, om hvem der siges, at han ‘in der Loge St.•. Olai in Christiania reciperet war’ og kun betalte 2 Dukater for sin Antagelse som Medlem af St.•. Martin, ‘weil er als ein Bruder der itzige Loge angesehen war, indem die Loge zu Christiania von der itzigen herstammet’.» Denne «Krüger» = Johan Cornelius Krüger {nemlig den høyst sannsynlige sønn av nettopp Christian KRÜGER og Cathrine Katterberg}, gartnersvenn ved Frederiksberg kgl. lysthave, 1795 gartner ved Orangerihuset ved Rosenborg og 1721 ved lyst- og kjøkkenhaven sst., 1722 kgl. bygningsinsp., 1625 overlandbyggmester og 1748 justisråd ifølge et Holbeks notat] og Anna Sørensdatter Matthisen: se https://www.geni.com/people/Anna-Matthisen/6000000033872726689!! [fra hvis søster - og bl.a. gjennom slekten Kaas - keiser Wilhelm IIs 1. hustru nedstammet, for å si det kort: se forøvrig selve stamtavlen i Rosenkrantz (utdypende artikkel) avsluningsvis]), først i 1844 med den yngste datteren, og så i 1850 med den eldste: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I94940&tree=2! (Selv Holbek finner det sannsynlig, at Cathrine Katterberg [1664-96 Køge] var mor til Johan Cornelius Krieger [1683-1755] i ekteskap med Christian KRÜGER (+ 1716 i Køge]; og hun var en datter av Johan Katterberg von Saalingen [fra Solingen] og [~ 12. feb. 1654] Helvig Augustidatter Velou [1633-66]. Men denne Johan KATTERBERG, som slo seg ned i Køge og ble en velstående kjøpmann dér, må ha vært gift en 1. gang med NN [i hvert fall for artikkelskribenten], for han hadde også EN SØNN, Nic. Katterberg [1644 Køge-ca. 1708 Kbh.], som giftet seg i 1681 med Helene Othmarsdatter Elligers [+ 1682], enke etter Jens Ibsen: se litteraturlisten her nedenfor under Tschudi:1977 [«Slekten Elligers»]!!) Og Augusta STEPHANSENS sønn, Hans Nicolaus Suenson (1846 Kbh.-94 sst.), forretningsfører for den danske avdeling av foreningen Det røde Kors, 1887 grosserer og innehaver av firmaet H. N. Suensons Sygepleje-Rekvisit-Forretning i København og Københavns Sygekasse, ble gift i 1880 i Kbh. med Charlotte Julie Hass (1858 Kbh.-1927). (Se omtale her ovenfor i stamtavlen under «Heinrich Otto von Scheel (1745-1808)», det 2. og 4. NB [!], av lensgreve Fr. v. EYBEN: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_von_Eyben_(1770–1825) ! Denne lensgreves farbror, Joachim Werner v. Eyben [1745/55 Lübeck-1811 Oldenborg], ble far til - nemlig i ekteskap med Sophie Marie Agnese von Wetke «af Senckenborg [Sencken]» [1752 Mölln-1826 Rendsburg], et avskrekkende og ennå ikke «temmet» problembarn i genealogiens historie (skjønt alle indisier peker henimot en WETKEN av SCHENKENBERG (Men se endelig mere om de Wetkens her nedenfor i litteraturlisten under Moller:1541 (2007/2021)! Ja, se gjerne straks s. 13f dér! Men den 2 ganger gifte Hermann v. Wetken - nemlig til Trenthorst, Wulmenau, Grinau, Ahrensfelde og SCHENKENBERG (se denne artikkel «Orte Westerau», som gir en viss - om enn overfladisk - oversikt:), 1. gang med «NN» - denne 1. hustru var nok ganske ubetvilelig (!) Anna v. Wickede, som var en søster av Hildeg. v. Wickede ~ 2° med Volmar v. Warendorp (~ 2° Ursula Schele!), altså døtre av rådsherren Thomas (!) v. WICKEDE (~ 1611 Magd. Meier) og 1. hustru Anna v. Lüneburg, datter av borgermester Joachim LÜNEBURG), som ble mor til bl.a. nettopp Thomas v. Wetken til Trenthorst, Wulmenau og Schenkenberg (+ 1695), som forøvrig er godt dokumentert, også fordi han fikk keiserlig adelsbekreftelse to ganger, først under keiser Rudolf II i 1660: «Seit 1555 haben die Güter Trenthorst und Wulmenau stets gemeinsame Besitzee. Diese beiden ‘Lübschen Güter’ Trenthorst und Wulmenau teilen seitdem ein gemeinsames Schicksal. / 1608 erfolgte der Übergang an die Familie Wetken und seit 1660 in den Erbadel durch kaiserliche Verleihung (Kaiser Rudolf II) erhoben, der das Eigenthum von Trenthorst bestätigte (Prag 3. März 1608).» (Se den 3. lenken i parentesen ovenfor, til artikkelen «Westerau und die ‘Lübschen Güter’».) Så fulgte et adelsbrev i 1678 utstedt av keiser Leopold. Og denne i den keiserlige adelsstand opptatte Thomas v. WETKEN hadde to søstre, Cäcilie Wetken ~ Jürgen v. Stiten til Schönböken (+ 1672) og Margrethe Wetken, arvedatter til Trenthorst ~ Andreas Albrecht v. Brömbsen til Niendorf og Reecke (+ 1685), 1675 rådsherre. (Ifølge denne Wikipedia-artikkelen, som viser til frimureren Fehlings nesten av alle benyttede «Lübeckische Ratslinie», hevdes Marg. Wetken, v. BRÖMBSENS hustru, å ha vært en datter av Hermann WETKEN til Trenthorsts bror, Franz Wetken til Trenthorst, som var gift med Agnetha Lüneburg, hvilket hér betviles, da dette ektepar riktignok også hadde en datter «Marg. Wetken, Erbin v. Trenthorst» - men gift med Hermann v. Dorne [+ 1665], enkemann etter Anna Wedemhof og 1651 borgermester ! Men også denne artikkelen følger - som vanlig er - Fehling - at denne Marg. Wetken var en datter av Hermann! Så istedenfor straks å si Fehling imot, er det kanskje best her å nevne, at denne problematikk vil - og bør - bli undersøkt nærmere. Det er i det hele tatt mange divergerende - og ikke minst MANGLENDE - opplysninger om aktuelle slektskrets.) Og han var selv gift 1. gang med Kath. Gerdes (+ før 1660), datter av Christoph GERDES (1590 Güstrow-1661 Lübeck), 1625 rådsherre og 1627 borgermester i Lübeck og enten 1. hustru, Gertrud Wedemhof, eller 2. hustru (~ 1638), Marg. Junge, datter av dr. Nicolus JUNGE, hertug Johan Adolf av Schleswig-Holstein-Gottorps kansler - se DBL om hertugen; og se dessuten litteraturlisten her nedenfor under Gether:1986-87, s. 140!! Men ihvertfall ble denne 2. hustru mor til Marg. Elis. Gerdes, som ble gift med Johann Georg Laurentz (Laurentius) i Lübeck, hvis datter, Marg. Elis. v. Laurence (+ 1767), ble gift i 1732 med Johan Martin Gössel til Stubbe (~ 2° Marie Elis. Heldt, datter av Detlev HELDT og [~ 1656] Heilwig Ursula Gloxinus [~ 2° i 1664 med Heinr. Seedorf, som atter ble gift i 1673 med Regina Elisabeth v. Hatten: se litteraturlisten her nedenfor under Pape:1971; og se «Carolinevej»-nettide]): se dessuten - og først og fremst - stamtavlen her ovenfor under «Heinrich Otto v. Scheel (1745-1808)», både det 1. og 2. NB! Og med Kath. GERDES fikk Thomas v. WETKEN en sønn, Hermann v. Wetken ( + 1736), kgl. dansk løytnant, som ble gift med Catharina Margaretha Pircas, datter av kgl. svensk (!) oberstløytnant Jacob v. PIRCAS til Goldberg i amtet Bukow; og 2. gang ble han gift med Abel Magd. v. Plessen, datter av August Fr. v. PLESSEN og Anna Rantzau: se hennes FORELDRE hér, hvor hun dog selv - på den tilknyttede nettside kunne ha stått oppført med sin søster, om hun ikke var blitt utelatt av Holbek); men se også nettsiden «Maktens Genealogi» i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Naumann:1971 («Die Plessen»); se dessuten nettsiden «Hidden Genealogy» i den innledende genealogien «Burenius», selve stamtavlen, under «Agnes Guhl (1600-45)» (~ 1629 Johann Cothmann), det 5. og 6. NB! Anna RANTZAUS foreldre var altså Daniel v. Rantzau til Salzau (ca. 1600–etter 1630) og Catharine Joachimsdatter v. Rantzau av Löhrstorf (27. juli 1605-), hvis mor, Anna v. Ahlefeldt (1583-1606), var en datter av Frederik v. AHLEFELDT til Halvsøgaard (ca. 1588-1607) (~ 1592 Dorothea Didriksdatter Blome!) og (~ 1582) 1. hustru Catharine Henriksdatter v. Rantzau av Breitenburg (1563 Segeberg-87), hvis mor var Christina v. Halle! - Holbek nevner altså ikke Abel Magd. v. Plessen, men nøyer seg med å trekke frem i lyset Augusta Elis. v. Plessen. Men man kan jo hér sette søkelyset på fru Wetken! For i sitt andre ekteskap med Abel Magd. v. PLESSEN fikk Thomas v. WETKEN sønnen Detlev Joachim v. Wetken (1660-1724) til Trenthorst og Schenkenberg, som ble gift 1. gang med Helena v. Brömse, datter av rådsherren i Lübeck Albrecht v. BRÖMSE; og 2. gang med Gertrud v. Stiten (1670-99), datter av Hartvig v. STITEN og mor til Joachim Detlev v. Wetken (8. aug. 1695 Lübeck-20. mars 1724), som i ekteskap med Christina Gertrud Elisabeth (født?) v. Wetken (1698-1740) ble far til Margarethe Gertrud v. Wetken (1723-) og til Hermann Anton Friedrich v. Wetken (1722-92). Men det må ha eksistert flere barn enn de hér nevnte, for som det fremgår av den éne av lenkene her like ovenfor, blir SCHENKENBERG nevnt i «einer Vereinbarung von ca. 1720 [!] zwischen Thomas Hieronymus von Wetken und Hartwig von Wetken auf Trenthorst»! (Fortsettes; denne vanskelige genealogi synes faktisk bestandig å bli omtalt på en utilfredsstillene måte i litteraturen/på nettet.) - Christian Holger Thomas v. Eyben [1797 Fredricia-1866 Kbh.], kaptein i Dronningens livgarde, som ble gift med Charlotte von Cronholm [v. Cronheim!] [1783 Glückstadt-1877 Kbh.] [se nedenfor snart], hvis datter, Christiane Christine v. Eyben [1838 Kbh.-83] altså ble gift med ovennevnte Heinrich Jacob Peter Hass [1723 Müggenburg, Wismar-1901 Kbh.], som ble svigerfar til grosserer Hans Nicolai Suenson, hvis brorsønnedatter Clara Hélen Elisabeth Suenson ble gift 1. gang i 1940 med daværende dommerfullmektig Eric Linois de Scheel, skilt, og 2. gang med kaptein i hæren Poul Schaffalitzky de Muckadell Ramsing. Men denne nettopp nevnte Charlotte v. CRONHOLM eller v. CRONHEIM var en datter [!] av Friedrich Ernst Heinrich v. CRONHELM [1751 Glückstadt-1817 sst.], generalmajor, og Anna Amalia Elisabeth Wolter[s] [20. jan. 1774-]! Jfr. de Schwesinger v. Cronhelms! Se Burenius (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Agnes Guhl (1600-45)»! Dessuten kan det her bemerkes en type ekteskap av mere eller mindre blodskammelig karakter, som først og fremst var ganske typisk i fyrstelige kretser - og ikke minst blandt fyrstenes plagiatorer i det frimureriske ledersjikt [hvor man da heller ikke har hatt noen som helst respekt for Bibelens påbud om å avholde seg fra blod, som man tvertimot ulydig drikker - «i utvannet form» - i opptaksritualet for å bli opplyst høygradsfrimurer {en skikk - eller uskikk - man visstnok har sluttet med i Norge - av «hygieniske grunner» - i legen Bernhard Paus’ tid som «Stormester»}], nemlig Charlotte Julie Hass [1858 Kbh.—1927 Frederiksberg, Skt. Thomas], som ble gift den 16. sept. 1880 i Kbh. med Hans Nicolaus Suenson [1846 Kbh.-94 sst.], og som var en datter av Heinrich Jacob Peter HASS [1823 Nüggenburg, Wismar-1901 Kbh.] og Christiane Christine v. Eyben [1737 Kbh.-83] [mor: Charlotte «von Cronholm»], hvis yngre søster, Emilie Ernestine Christiane Christine v. Eyben [1858 Kbh.-83 sst.], ble gift med Henrich Jacob Peter Hass [1823 Müggenburg, Wismar-1901 Kbh.], HVIS DATTER, Charlotte Julie Hass altså ~ i 1880 med Hans Nicolaus Suenson, som var hennes mosters sønn! Men det ble visst ikke etterkommere av dette ekteskapet; i stamtavlen «Suenson» på s. 206 står bare oppført en sønn Suen Suenson «f. 28. Juli 1885 i København.» Særlig blandt Dorothea KRAGS etterkommere finnes denne kombinasjonen av frimureri og ekteskap mellom svært nære slektninger.) Men kommandørkaptein Magnus Nikolai SUENSONS eldste barn med Augusta STEPHANSEN, sønnen Jean André Suenson (1838 Kbh.-1915 Frederiksberg), 1870-1897 forpakter av Annebjerggaard, ble gift den 19. juli 1870 i Kbh. med Louise Augusta Jespersen (1846 Kbh.-1925 sst.), datter av grosserer Peter Christian JESPERSEN og Louise Susanne Herskind! Og av grosserer Otto Frederik SUENSONS 3 barn med Agnes Elisabeth JESPERSEN kan nevnes Ingeborg Suenson (1884 Kbh.-), som ble gift med adm. dir. i forsikringsselskapet Skjold og medlem av bestyrelsen for den nordiske pool for luftfartsforsikring etc., Axel de Fine Skibsted (1879 Frederiksberg-1941 Kbh.); og Otto Frederik Suenson (1891 Kbh.-1932 Teheran), 1923 attaché ved legasjonen i Berlin, 1923-27 sekretær i Utenriksministeriet, 1927 orlov for å undersøke mulighetene for handelsforbindelser med Teheran! Han ble gift den 15. nov. 1918 i Kbh. med Nina Scott Christensen (~ 2° i 1953 med skipshandler i Buenos Aires Paul [Pablo] Ellinger Hansen fra Helsingør), datter av direktør Charles Henrik CHRISTENSEN og Clara Julie Salomonsen og mor til 3 barn, hvorav det eldste, datteren Clara Hélen Elisabeth Suenson, ble gift i 1940 med daværende dommerfullm., cand. jur. Erik Linois de Scheel, skilt. Hennes 2. ektemann, Poul Schaffalitzky de Muckadell Ramsing, var en sønn av Carl Christian UTKE RAMSING og baronesse Margrethe Schaffalitzky de Muckadell. - Her kan dessuten trekkes frem 3 spesielle eller interessante genealogiske forhold sett i lys av nærværende nettsides hovedtema, slekten Scheel. Nemlig I: At ovennevnte Johan Cornelius KRIEGER (som var gift med 2 søstre Suenson) var en brorsønn av Adolph Frederik Krieger (1767 Kbh.-1839), som 1.gang ble gift i 1792 med Johanne Henriette Fisker (1776-98), datter av Lorentz Henrik FISKER og Birg. Cath. Ployart; og 2. gang gift i 1800 med ingen andre, enn en Scheele-ætling: Caroline Mariane v. Gottberg (1779-1839) (av marineoffisersfamilie!), hvis foreldre eller slekt Finn Holbek ikke har opplysninger om - men dét har tysk Wikipedia! Og II: At ovennevnte Augusta STEPHANSEN var en datter av viseadmiral Hans Stephansen og Henriette Caroline Tønder, som var en datter av kontreadmiral Raphael Henrich TØNDER (1740-1824) og Elisabeth de Hemmer (1750 Sct. Croix-1808), datter av Jens Peter de HEMMER, plantageeier på Sct. Croix, og Marie Marcoe (Marchise, Markoa, Markua) (neppe født i 1729, men snarer den 23. sept. 1737 på Virginia Islands og neppe død i 78 i Kbh., men snarere den 22. okt. 1768, evt. den 7. des. 76 i Danmark), som også var foreldrene til bl.a. Christiane de Hemmer (1755 Sct. Croix-1817 Kbh.), som ble gift i 1773 med Andreas Henrik Stibolt! Og denne Maria MARCOE var neppe en datter av Pieter MARCOE og Anna Maria Behlen, men visstnok (se nedenfor snart under «KILDER») en datter av Pieter MARKOE (+ 1748/49, evt. 1765?) (~ 1° [Maria/Mary] Aletta Heyliger?) og 2. hustru (~ 1721) Elisabeth Cunningham (24. okt. 1703-11. mai 74) (~ ca. 1752 med Mathias/Mathew Ferral), hvis helbrødre A) Francis Markoe (20. sept. 1740-79, evt. okt. 77 i Philadelphia), ble gift den 15. juni 1769 med Elizabeth Hartman (~ 2° ? NN Kyhn), på hvis far, mr. Hartmans residens på St. Croix, de ble gift, viet av den anglikanske prest, og HVIS SØNN, Peter Markoe (1771-1842 New York), ble gift den 26. nov. 1801 på St. Croix med Mary Aletta Heyliger (1776 St. Croix-1750 B. Y.); og B) Abraham Markoe (1. okt. 1755-3. juli 1824), platageeier på St. Croix (~ den 5. okt. 1779 i barnløst ekteskap med sin kusine Mary Markoe [30. april 1764-30. april 1784], som med den frie kvinne Fatera (se stamtavlen ovenfor) ble far til Sarah Margarethe (Margaret) Markoe (St. Croix den 22. okt. 1807- 76), som vel flyttet til Kbh. innen 1823 - og ble gift i Itzehoe den 22. juni 1827 med Ludvig Nikolaus von Scheele (1786-1874), dansk utenriksminister etc.! KILDER: Disse opplysningene er hentet fra «Markoe 11 April 2014» (!), «VIRGIN ISLANDS FAMILIES / Markoe/Marcoux/Marqua/Markua / Origins: France», som før lå lett tilgjengelig ute på nettet, men som nå krever en viss innlogging: se dr. Svend E. Holsoe’s «AUGUST 2009 EDITION»! Og endelig III: Utenriksminister SCHEELES hustru Sara Margarethe MARKOE (1807 St. Croix-76 Slesvig) hadde en eldre søster, Jane Markoe (1791 St. Croix-1865 Kbh.), som ble gift i Kbh. i 1818 med Joachim Dietrich Brandis (1762 Hildesheim-1845 Kbh.) i dennes 3. og endelige ekteskap. Han var dr. med., kgl. dansk livlege og konferanseråd, fra 1803 professor i medisin i Kiel og fra 1810 dronning Maries livlege i København, 1811 etatsråd, 1828 konf.råd! Hans tippoldeforeldre var Anton Brandis (Hildesheim 1603-61) (farmor: Anna [v.] Dieck [Deichs]!), rådsherre i Hildesheim og fra «1655 Patron», og (~ 27. mai 1631 i Hildesheim) Dorothea Hedemann (o. 1610-85 ant. i Braunschweig), datter av Erich v. HEDEMANN (1567 Diepholz-1636 Schleswig), Hofpfalsgraf, geiheimeråd og kansler (mor: Armgard v. Hoya [1528 Dieoholz-etter 94 sst.]!) og Katharina Georgstochter Fischer (1582 Lüneburg-etter ca. 1636 Schleswig! Og denne Anton BRANDIS var dessuten selv et oldebarn av Henning Brandis (1454 Hildesheim-1529 Hannover) og dennes 3. hustru (~ 2. nov. 1508 i Hannover) Alheit (Adelheid) Blome (Hannover 1495-21. nov. 1559), datter av Hans BLOME d. J., borgermester i Hannover, og Gese v. Wintheim: se SCHELE i HANNOVER-/til Herrenhausen-genealogi! (Kanskje utenriksminster SCHEELE ble klar over sin slekts herkomst gjennom sin svoger livlegen BRANDIS, ja, etter en samtale med ham føyet en avsluttende e til sitt etternavn?) •••#NB 5: En brordatter av ovennevnte Ellen Christophersdatter Winter var Dorothea Cathrine Winther (1740 Risør-79 sst.), som i ekteskap med Hans Zachariasen Schlytter hadde en datter, Edel Dorothea Cathrine Schlytter (1780 Risør-1865) (~ 1° med Alexander Gjerdrum), som i sitt 2. ekteskap med Elias Halvorsen (1776-1822) ble mor til Elise Thomasine (Thomine) Halvorsen (1818-57), som ble gift med grunnleggeren av Høyre-avisen Aftenposten, Christian Michael Schibsted, med hvem hun ble mor til Amandus Schibsted - etter hvis død i 1913 den politiske redaktør i Aftenposten, Halvor Thorstein Romdal Diesen (1862–1925), overtok stillingen som avisens ansvarlige redaktør: Jfr. Diesen-genealogi under «Litteratur», del III, kommentaren til Thorbjørnsen:1949 (både H.T.R. Diesen, tvillingbroren Søren Einar Munch D. og sistnevntes sønn Thorstein D. (d.y.) var høygradsfrimurere i Leoparden).
              • Olaf Scheel (1875–1942), overlege og tuberkuloseforsker. I 1902 gift med Johanna Sofie Nissen (1876-1956), skilt i 1929, datter av Johannes Henrik Nissen, arkitekt og frimurer (tegnet frimurernes hovedkvarter overfor Stortinget), og Hedvig Marie Bauer. - Om hans dattersønnesønner, som skriver seg Scheel-Exner, og som fører både slekten Bermúdez’ og slekten Scheels våpen i sitt firdelte, spanske adelsvåpen, kan det vises til Wikipedias Scheel-artikkel. - Fru Johanna Sofie SCHEELS bror, arkitekt Henrik Nissen (1888–1953), ble i 1915 gift med Catharina Sophia (Mosse) Larpent Svendsen (1891-1976), datter av sekretær i Christiania Handelsbank, senere banksjef i Arendal Carl Oscar SVENDSEN (22. aug. 1848 Kra. [ifølge sveaas.net født i Hamar]-1906 Arendal) (~ 1. gang i 1885 med Emma Wiese [1862 Fredrikstad-10. juli 1886 i barselseng], datter av Søren Georg Lafayette WIESE [1834 Lillehammer-1898 Enköping, Uppsala] og Johanne Marie Mørch [1841 Fredrikstad-1920]) og annen hustru (~ 1890) Pauline Julie Larpent (1867 Aalborg-1912 Kbh.), datter av Haagen Isaac LARPENT (1832 Kbh.-75 Vordingborg), kriminalassessor, og Catharina Sophie IRGENS Ørum (1836 Kra.-92 sst.), hvis far hadde vært kasserer i Norges Bank! Og Catharina Sophie NISSEN født LARPENT SVENDSENS søstre var Bergljot Larpent Svendsen ~ 1917 i Newcastle med Kai Nordal Eichmüller - og Ebba Larpent Svendsen (1894 Arendal-1983 Stockholm), som ble gift med Knuth Graah-Hagelbäck (1892 Malmø-), sønn av «tullkassör» Gustaf HAGELBÄCK (1846 Hörby, Skåne-) og Ingeborg Graah (altså Graah, ikke «Graaf»!) (1863 Cha.-92) - en datter av Knud Graah (1817–1909) og Helene Marie Conradi, som var en søster av den første norske Styrende Mester i den norske Frimurerordenen etter unionsoppløsningen 1905, legen Johan Gottfried Conradi (1835-1919, som i 1902 var blitt ridder av Karl XIII:s orden - og uansett - qua frimurer og ridder av Carl XIII:s Orden - var underlagt både den svenske konge og det svenske frimurersystem: se Wikipedia-art. om legen J. G. CONRADI! Jfr. litteraturlisten under Hambro:1947, om Halvdan Koht i sin alderdom, som skriver om «Conradi’ane»: «Men elskverdige var dei alle. Ei eldre søster hadde vori gift med Knud Graah» (1817-1909) - osv. Se utdypende LARPENT/IRGENS-genealogi i stamtavlen her nedenfor under «Margrethe Dorothea Römeling (1751-1892)», det 2. NB!
                • Eva Margarete Scheel (1912–1985) gift den 2. nov. 1940 med en diplomingeniør av patrisierslekt fra Berlin, Hans Walter Exner (1914–1944), som falt på Østfronten som sjef for et Panzerjäger-kompani; gift annen gang i 1951 med Alf Edvard Hauge (1912-), skilt 1955.
            • Anton Vilhelm Rosing Scheel (1840–1910), høyesrettsassessor. Gift i 1882 med Dorothea Margrete Grøn (1857-1934), hvis bror, Andreas Fredrik Grøn (1871-1947), lege og medisinhistoriker, ble gift 1. gang i 1901 med Augusta Irgens (1878-1934). Se slekten Grøn.
              • Jørgen Herman Vogt Scheel (1883–1959), byråsjef i Justisdep., 1945 byfogd i Oslo, som i 1948 utga «Slekten Scheel - et utvalg dokumenter...». Gift i 1915 med Petra Michelet Gedde (borgerlig slekt) (1891-1965), hvis forfedres genealogi i utvalg nevnes i tilknytning til A. Jantzens artikkel i litteraturlisten til artikkelen Løwencron (Piper).
              • Fredrik Scheel (1886–1932), statsarkivar. Gift i 1924 med Alette Finne (1893–1987), se slekten Finne (Eiker/Sem).
            • Clara Dorothea Scheel (1844–1900). Gift i 1874 med Axel Conradin Ullmann (1840-1923), skolebestyrer i Kragerø og overlærer ved Kristiansand Kathedralskole, sønn av cand. jur., fullmektig i Revisjonsdepartementet, Jørgen Nicolai Axel ULLMANN og Cathrine Johanne Fredrikke Vilhelmine (Mina) Dunker.
            • Johanne Henrike Scheel (1845–1925), samboer i 1875 i Cha. og fremdeles i 1900 i Fredrikshald med brigadelege Jacob Vogt (1819-1906), 1874-77 ordførende mester (OM) i frimurerlogen St. Olaus til den hvide Leopard i Christiania.
            • Benedicte Theodora Scheel (1851–1929), portrett- og kunstmaler!
      • Vibeke Scheel (1715-1760) (kanskje oppkalt etter Wibecke Pflueg?) gift den 22. juli 1747 i Rendsburg med oberst Barthold (Berthel) Ulrich Knutzen 1748 adlet de Knutzen (1699 Turup-1763 Itzehoe), sønn av NN!
      • Edele Dorothea de Scheel (1718-1782) gift i 1743 med Hans Heinrich Römeling (1707-1775), admiral, geh.statsmin., sønn av general Patroclus RÖMELING (1662 [63?]-1736) og Anna Marg v. Voogten (Vogt), hvis mor var Marie Elis. Walter: se ovenfor under LEMMING-genealogi (og andre steder også). •••#NB 1: Hans Heinrichs v. RÖMELINGS bror, generalmajor Christopher Fr. Rømeling (Römeling) (1700-60), ble i 1733 gift med Anna Georgine Sophia Brockenhuus (1716 Aker-81), en søster av Frederik Vs fortrolige yndling Henrik Adam Brockenhuus; - og av Ove Frederik Brockenhuus (1717-95), som allerede i sitt 15. år hadde blitt premierløytnant i generalmajor Frederik Otto von Rappes - det senere sønnenfjelske - gevorbne infanteriregiment, og som i 1754 ble oberst og som erholdt kammerherrenøkkelen i 1757, det samme år, som han ble såkalt styrende mester (vikar for Danneskiold-Laurvig) i frimurerlogen St. Olaus til den hvide Leopard i Kristiania. Se forøvrig litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, det 10. NB! Men se også sst. under det 8. NB samt i selve stamtavlen Rosenkrantz (utdypende artikkel) nesten helt på slutten under Friedrich Karl (Carl) kalt von Karlstein (v. Carlstein) (1706 Sønderburg-1761), 1722 hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn (~ i 1739 på Kbh. slott med Christine Armgard grevinne Reventlow [1711 Kbh.-79 Plön], det 1. og 2. NB! Og •••#NB 2: Den norsk-danske slektsgren v. RØMELINGS avstamning fra grevene av Hoya gjennom en Hedemann skulle vel være velkjent for de fleste (eller for mange), men det finnes i de rømelingers aner også en viss forbindelse til slekten Ripperda: se mere om dette i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Adelheim:1935, det 5. NB! (2 brødre v. Schele av Schelenburg, én arvet Schelenburg, den yngre fikk Welvede, ble gift med hver sin søster, baronesse Ripperda!) Og for å gjøre en lang historie kort hér, så ble den yngste broren, Christoph v. Schele (jan. 1529 Bissendorf-20. mai 1606 Gericht, Borne, Overijssel) i sitt ekteskap med baronesse Judith Victoria v. Ripperda (ca. 1534 Boxbergen, Holten, Rijssenholten, Overijssel) far til Sweder v. Schele av Schelenburg til Welveld (1569-), som ble gift med Anna v. Brawe (1582 Quakenbruck-) (mor: Else v. Schade!) og Sophia Reiniera van Coeverden (+ ca. 1615) (mor: Johanna van Ittersum!), med hvilken sistnevnte hustru han fikk bl.a. datteren Agnes Reiniera v. Schele (1610-82), som ble gift med Johan van Lintelo, herre «van de March», hvis datter, Reinira Anna Gertruida van Lintelo (1637/38-26. mai 1700) i ekteskap med Oswald van Keppel (1630-85 Warnsveld, Zutphen), herre til Voorst, ble mor til Arnold Joost van Keppel 1st Earl of Albemarle (1670 Zutphen-1718 Haag), som ble gift med Gertud Johanna Quirana van der Duyn (1674 Haag-1741 sst.), hvis sønn, Willem van Keppel 2nd Earl of Albermarle (1702 Whitehall Palace, London-54 Paris), ble gift med ingen andre, enn Lady Anne Lennox (1703 Goodwood, Sussex-89 New Street, Spring Gardens, Middlesex), datter av Charles LENNOX 1st Duke of Richmond (1672 London-1723 Goodwood, Sussex) (en sønn av kong Charles II av England og dessuten en høygradsfrimurer av rang: «Lord High Admiral 1694; Grand Master of Freemasons 1696-97; a Lord of the Bedchamber 1714-23; Privy Councillor [I] 1715. / It appears that he was Master of a Lodge in Chichester in 1696, and so was one of the few known seventeenth century freemasons.») og Anne Brudenell (1671-1722)! Men at denne unge mann Arnold van KEPPEL ble «opphøyet», som det så fint heter, til en jarl/Earl, bør ifølge mange mest sees i lys av et visst homoseksuelt forhold til kong William III av England (1650-1702), prins av Orange, stattholder av Holland & Zealand, & Gueldern & Utrecht & Overijssel (mor: Mary Henrietta Stuart Princess Royal av Storbritannia, prinsesse av Orange [1631 St. James Palace-60 Whitehall]), HVIS BROR VAR Cornelis de Witt van Oranje-Nassau (1623 Dordrecht-72 Groene Zoodje, Binnenhof, Den Haag), myrdet, som var gift med Maria van Berckel (1672 Rotterdam-1706 Dordrecht), hvis datter, Wilhelmina Cornelisdr. de Witt (1671 Dordrecht-1701), ble gift med Johan de Witt jr. (1662 Haag-1701), en sønn av Mr. Dr. Johan de WITT (1625 Dordrecht-1672 Groene Zoodje, Binnenhof), myrdet, og Wendela Bicker (1635 Amsterdam-68 Haag), en datter av Jan Gerritsz BICKER og Agnes de Graeff: se derfor også Irgens (utdypende artikkel)! Både selve stamtavlen og i litteraturlisten under Galster:1936! Wendela BICKERS kusine, Cornelia Bicker (1629-1708), var nemlig gift med baron Joachim Irgens v. Westerwig født Jürgens! Men OFFISIELT - eller som regel - hevdes Cornelis de Witt (1623-72) å ha vært en sønn av Jacob de WITT (1589-1674), heer van Manezee, Melissant og Comstryen: se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Jacob_de_Witt ! Vil bli undersøkt nærmere. (Men ett er sikkert: den «gamle og vedtatte» genealogi er gjennomtrengt av gåtefulle forhold, for å si det mildt - hva nemlig gjelder dette aktuelle persongalleri, som teller den «feteste krem» av det engelske/tyske frimureri i dettes første fase!)
        • Margrethe Dorothea Römeling (1751-1802) gift i 1779 med Friedrich v. Buchwaldt til Gudumlund (1747-1814), stiftamtmann over Fyns stift og amtmann over Odense, Dalum, Skt. Knuds og Rugårds amter etc., sønn av Peder Mathias v. BUCHWALDT til Gudumlund (1717-53) og (~ 1746) Idalia Ilsabe Ludvigsdatter von Bassewitz (1729-1806), hoffmesterinne i Schwerin. S. Nygård skriver i Dansk biografisk leksikon: «- Sine amtmandspligter røgtede B. med stor nidkærhed, viste alsidig interesse for offentlige anliggender og skånede hverken sin pung eller sin person når han troede at kunne udrette noget for almennyttige formål; men disse gode egenskaber var forbundet med nogen selvrådighed, og han viste både som embedsmand og som godsejer af og til en sådan mangel på respekt for befalinger der udgik fra centraladministrationen, at han næppe var sluppet vel derfra hvis ikke skjulte indflydelser på allerhøjeste steder havde gjort sig gældende til hans fordel.» (Nygård, S.: Friedrich Buchwald - amtmand i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 19. februar 2023 fra https://biografiskleksikon.lex.dk/Friedrich_Buchwald_-_amtmand.) P.M. v. BUCHWALDTS mor, Anne Rosenlund til Dybvad: se ovenfor (hvor det fremgår, at P.M. v. BUCHWALDTS farmor, Anna v. der Wisch, var en søster av Mette baronesse Kielman v. Kielmannsegg født v. der Wisch, Hans HARTMANN v. Erffas svigermor). Ovennevnte Idalia Ludvigsdatter v. Bassewitz ble vel kalt Ida Ilsabe - og hun var en datter av Ludolph (!) Friedrich v. BASSEWITZ (1693-1735 Lühburg, Mecklenburg) og Magdalene Sybille v. Bassewitz (ca. 1690-), datter av Philipp Cuno v. Bassewitz (1659 Dalwitz-1714 Sprenz) ( også ~ Adelheit v. Vieregge) og Catharina Oelgard v. Lehsten (1648 Dobbertin-1709 Rostock) og altså en søster av Henning Friedrich 1726 greve v. Bassewitz (1680 Dalwitz, Mecklenburg-1749 Dobbertin) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Henning_Friedrich_von_Bassewitz ), schleswig-holstein-gottorpsk minister og kammerpresident, som i 1703 ble gift med Anna Maria v. Clausenheim (1683-1757) (se nedenfor snart samt https://de.m.wikipedia.org/wiki/Clausenheim_(Adelsgeschlecht) ), hvis A) datter Sophie Charlotte grevinne v. Bassewitz ble gift i 1728 med Gerhard riksgreve v. Dernath (1700-49), som var en stesønn av Louise Charlotte grevinne von Aldenburg (1664-1732), datter av grev Anton v. Aldenburg og Augusta grevinne v. Sayn-Wittgenstein og enke etter oberst Christopher Bjelke (Christoph Bielke) (1654-1704) (sønn av riksadmiral Henrik Bjelke til Østraat); og hvis B) sønnesønns sønnesønn var Karl August Ludwig greve v. Bassewitz (1821 Prebberede-1873 Bristow), som i ekteskap med Ina Caroline v. Bülow (1827 Ludwigslust-1900 Tressnow) ble far til Karl Heinrich Ludwig greve v. Bassewitz-Levetzow (1855 Schwerin-1921 Bristow) (se https://www.geni.com/people/Karl-Graf-von-Bassewitz-Levetzow/6000000059516362869), president i det storhertugelige mecklenburg-schwerinske statsministerium, som i ekteskap med Margaret(h)e Cäcilie Luise Alexandrine Friederike Susette v. der Schulenburg (1864-1940) ble far til bl.a. A) Ina Marie Helene Adele Elise grevinne v. Bassewitz (1888-1958), som i 1914 ble gift med prins Oskar av Prøyssen (1888-1958), sønn av keiser Wilhelm II av Tyskland (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Vilhelm_II_av_Tyskland) og 1. hustru Auguste Victoria prinsesse av Schleswig-Holstein-Sønderborg-Augustenburg; og til B) Alexandrina Marie grevinne v. Bassewitz (1866-1967), som ble gift med Otto friherre v. Stenglin (1877 Breslin-1957 Bremen) (mor: Klara G. F. F. v. Plessen) (se https://iaekm.org/wiki/Stenglin_(Adelsgeschlecht)!), hvis datter, Carmen Christa Margarete Ina Marie friherreinne v. Stenglin (1905 Hannover-), ble gift med Victor Adalbert borggreve og greve til Dohna-Schlobitten (1903 Schlobitten-84), sønn av Richard Emil 2. fyrste av (Fürst zu) Dohna-Schlobitten (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Richard_Emil_zu_Dohna-Schlobitten#Ehe_und_Nachkommen) og Marie Mathilde prinsesse til Solms-Hohensolms-Lich. Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bassewitz ; - og jfr. litteraturlisten her nedenfor under Scheel-Exner:2023, særlig v. BASSEWITZ-genealogi i det 3. NB! Forøvrig var den mecklenburgske «Oberlandstallmeister» etc. Christian friherre von Stenglin (1843 Beckendorff-1928) en yngre bror av Ernst Freiherr von Stenglin (1841-1914) (om enn Christian ikke nevnes på nettopp denne GENi-nettsiden: se https://www.geni.com/people/Ernst-von-Stenglin/6000000178876552837) (mor: Luise Friedericke Jeanette v. Restorff [1807 Rakóv-67 Schwerin], datter av Friedrich Johann Peter v. RESTORFF [7. feb. 1768 Kbh.- 23. okt. 1814 Am Salzhaff, Mecklenburg-Vorpommern], kammerjunker, gardekaptein, og Caroline Christiane Freiin v. Stenglin [1777 Hamburg-1849 Raków]; og farmor: Friederike v. dem Bussche-Ippenburg [neppe v. dem Bussche-«Haddenhausen»]!), som i ekteskap med Iphgenie v. Fennheim (1857-1927)) ble far til Otto v. Stenglin (1879-1960), som giftet seg med Maria Lilla v. Bonn (1884 Wien-1960), ikke «v. Bonin»: se her nedenfor i litteraturlisten om søstene Lilienthal og de v. STENGLINS avstamning fra de Schele i Kiel under Scheel-Exner:2023, det 1. NB! - Ovennevnte Anna Maria v. CLAUSENHEIMS foreldre var Bernhard Claus(s)en 1703 von Clausenheim(b) (1650 Kiel-1710 Hamburg) (mor: Ursula Müller [1625-92], datter av Bernhard Müller [Möller], stadsphysicus i Kiel), «Staatsrat», domherre i Hamburg, og (~ 1673) Anna Maria Beckmann (+ 1699), datter av overeldste i Hamburg Joachim BECKMANN (1598-1663) (se litteraturlisten her nedenfor under Moller:1541) 1661 til Dronningborg i Danmark (mor: Cillie Rodenborg) og Elisabeth Wetken, datter av borgermester (1614) Johann(es) WETKEN (+ 1616) og 3. hustru Elisabeth v. Eitzen (1578 Hbg.-1649), datter av Dietrich v. EITZEN (1544-89), 1578 rådsherre, 1589 borgermester i Hamburg, og Gerdruth Hackmann (+ 1600), datter av borgermester Albert HACKMANN. 2. gang ble borgermester WETKEN (+ 1616) gift med Maria v. Kampe, datter av borgermester Joachim v. KAMPE (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Hamburger_Bürgermeister); - og 1. gang hadde han vært gift med Margrethe Fuchs, datter av Kilian FUCHS, domherre (!) i Hamburg (se https://www.deutsche-digitale-bibliothek.de/item/I2NVRQBDWLNXZLLOAQDERMYXBDCSVG6S), hvis bror, Casper FUCHS TIL BRAMSTEDT (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Caspar_Fuchs) ble gift i 1540 med Elisabeth Koep (~ 1536/37 med Dirk Vaget [Dirick von Bramstedt: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bramstedter_Schloss), som med sin 1. hustru Anna Ties ble stamfar for en slekt VOGT), hvis datter Elisabeth Fuchs ble gift 1575/76 med Gerhard Steding, holstein-gottorpsk visekansler: se http://www.alt-bramstedt.de/die-besitzer-des-bramstedter-gutes-schlosses! Når det i ovennevnte hamburgske arkivregistratur heter: «Besetzung der großen (holsteinischen) Präbende. Ausstellungen von Expektanzbriefen: Kilian Fuchs (1544-1585), Richard van Wolde und Dietrich Wilde (1574-1584), Adam Tratziger (1582), Friedrich Tratziger (1884 [sic!]), Hermann Wetken bzw. Gerhard Steding (1586-1630), Lorenzb [sic] Langermann (1587-1590), Balthasar, Friedrich und Bertram von Ahlefeld (1587-1612), Dietrich bzw. Lucas von Eitzen, Ludwig Pinziger (1592-1599)», så er vel «1884» bare en trykkfeil for 1584! (Og like opplagt er det jo snakk om domdekanen Lorenz Langermann: se https://www.geni.com/people/Lorenz-Langermann/6000000013393633957! Denne domdekan LANGERMANNS datter, Elisabeth Langermann [1597 Hbg.-1632], ble gift med domherre og storvogt i Lübeck Hermann Pincier [1598-1688], hvis sønn Ludwig Pincier d.y. [1624 Lübeck-88], domherre og dekan i Lübecks domkapitel, ble gift i 1659 med Christina Langia Hudemann [1656 Krempe-] [mor: Walborg Alard!], hvis datter, Margareta Elisabeth Pincier [1661-1731], ble gift i 1683 med Magnus Wedderkop naturalisert von Wedderkop [1637 Husum-1721 Hbg.]; og hvis sønn, Johann Ludwig v. Pincier 1698 Pincier friherre v. Königstein [1660 Lübeck-1730], ble gift med Anna Cath. Bartels [1669 Hbg.-1741 Slesvig], som 1. gang hadde blitt gift i 1688 med Jacob v. Massau [+ 1693], gottorpsk hoffråd, hvis datter, Anna Dorothea v. Massow [1690-1747], ble gift den 30. des. 1713 med Mogens Krag [1673-1724], 1716 kommandant i Wismar og generalmajor, 1724 kommandant i Glückstadt: se Krag på Jylland (slekt)!) - Og Bernhard (av F. G. Buek i dennes Die Hamburgischen Oberalten, ihre bürgerliche Wirksamkeit und ihre Familien av 1857 på s. 93 kalt «Burchard») v. CLAUSENHEIMS svoger, Johann Beckmann (1630-1694), ble gift med Anna Elisabeth Schele, datter av Dr. Martin SCHELE og mor til 4 døtre, bl.a. Anna Margaretha Schele (1682-1762), som ble gift i 1700 med overeldste Lucas Beckmann (mor: Cecilie Schele!), hvis datter A) Cecilie Beckmann (1701-) ble gift i 1720 (eller 1729 ifølge [se litteraturlisten] LAMPE:1963, II, s. 116f, Ahnentafel 28) med Johann Lucas v. Eyffler (1703-59), hvis datter, Agnes Margarethe v. Eyffler (1734 Hbg.-95 Hannover) ~ 1763 August Wilhelm v. Bobers (1722 Dannenberg-77 Hannover), «1751 Geh. Kanzlei Sekretär 1770 Hof Rat», hvis yngste av 6 gifte barn (forøvrig ~ v. Müller; v. Reiche; v. Breymann; v. Quernheim; v. Stralendorff), Carl v. Bobers (1774-1856), Geh. justisråd, ble gift i 1809 med Caroline v. Arentschild (1782-1849) (ifølge følgende Wikipedia-art. om deres sønn - https://nds.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Wilhelm_von_Bobers - må visst disse personalia korrigeres til [? eller ihvertfall jevnføres med disse på eldre kilder baserte data]: Karl Ludwig v. Bobers [15. april 1773-27. feb. 1856] ~ Karoline Ulrike von Arentsschild [1784-1849], og også sønnen, Fr. Wilh. v. Bobers, ble gift med en BECKMANN, nemlig Johanna Beckmann [+ 27. mars 1857]) og Karoline Ulrike v. ARENTSSCHILDT var en datter av generalmajor Friedrich Levin August v. Arentsschildt (12. juni 1755 Winsen, Celle-10. des. 1820 Nuurten) og (~ 11. feb. 1782 Hutloh) Sophie Margaret(h)e v. Marschalck (!); og hvis B) datter Anna Elisabeth Beckmann (1702-61) (se nesten nederst på denne nettsiden med mye interessant KELLINGHUSEN-genealogi!) ble gift i 1726 med Joachim Kellinghusen (1695-1764), krigskommissær 1732 etc., hvis eldste datter Anna Margaretha Kellinghusen (1727-1810) ble gift 1. gang i 1749 med rådsherren Simon Tamm (+ 1761) og 2. gang i 1763 med sekretæren, dr. Johann Diederich Schlüter (+ 1772); og hvis eldste sønn, Lucas Kellinghusen (1733-1822), ble gift i 1761 med Maria Doormann (+ 1811), datter av borgermester Frans DOORMAN i Hamburg! Dessuten var Elisabeth WETKEN mor til Elisabeth Beckmann, som ble gift med licentiaten Joachim Wichmann, sønn av Hermann WICHMANN og Cecilie Henningsdatter Held og gift 1. gang med Heilwig v. Hatten (~ 1° Harder Vake), datter av landkansler Hinrich v. HATTEN og 2. hustru Margrethe Wasmer; og 2. gang med Elisabeth Metzner. Og for å vende tilbake til ovennevnte Henning Friedrich v. BASSEWITZ og Anne Marie v. CLAUSENHEIM, kan det understrekes, at da deres datter, Albertine Elisabeth v. Bassewitz (1712-87), ble gift med geheimeråd, overhoffmester og premierminister Friedrich Wilhelm v. GRÄWENITZ (1679-1754) i dennes 5. ekteskap (~ 1° med Margarethe Sophie v. Walsleben [+ 5. okt. 1698 uten barn]; ~ 2° med Katharina Louise v. Oertzen [+ 26. aug. 1703] [2 sønner]; ~ 3° med Franziska Freiin v. Stuben [+ 24. jan. 1720] [1 datter, nemlig Maria Luise Johanna Josepha v. Grävenitz {1705-46},som ble gift i 1720 med Ludwig Dietrich v. Pfuhl {1669-1745} schwabisk general, en sønnesønn av Adam v. Pfuel {1604 Vichel-59 Helfta}, general først i svensk tjeneste, så geheimekrigsråd og generalkrigskommissær i dansk tjeneste, hvis søster, Catharina Elisabeth v. Pfuel ~ Johan Banér {1596-1641}, svensk feltmarskalk og øverstbefalende under 30-årskrigen: jfr. Johann Reichwald von Kämpfen {1609 Semcaden, Litauen-1662 Kemnitz}, som under nettopp Adam v. Pfuel ved Torgau avanserte til overvaktmester; - og generalfeltmarskalk Johan Banér ga ham til slutt kommandoen over seks kompanier og 400 tyske ryttere. Ja, Lennart Torstensson befordret ham i 1642 til oberst og kommandant i Zittau - og hans sønn, Jacob v. Kemphe {+ 2. feb. 1704 i Danzig} {mor: Susanne v. Gersdorf født v. Kyaw!}, kommandant i Danzig, ble gift med Nicolaus Brügmanns enke, prestedatteren Hedwig Christensdatter SPEND: se Hausmann (utdypende artikkel), selve stamtavlen; se også under Vordingborg-prest # 9 på Wiberg-net]; ~ 4° med Amalie Magdalena von Wendessen [6. des. 1697-1. aug. 1737], som fikk 5 barn: se den gifteglade overhoffmester hér: https://www.deutsche-biographie.de/sfz21965.html; se også https://www.geni.com/people/Friedrich-Wilhelm-von-Grävenitz/6000000023791667875) ble den hele situasjon også i samtiden oppfattet som SKANDALØS, da nemlig ektemannens høye stillinger først og fremst ble sett på som et resultat av hans SØSTERS (!) Christiane Wilhelmine Friederike v. Gräwenitz’ morganatiske ekteskap i 1707 (dog erklært ugyldig i 1710!) med Eberhard Ludwig hertug av Württemberg (1676 Stuttgart-1733 Ludwigsburg), som ALLEREDE I 1697 VAR BLITT GIFT med Johanna Elisabeth markgrevinne av Baden-Durlach (1680 Karlsruhe, Baden-1757 på slottet Stetten) (mor: Augusta Maria av Schleswig-Holstein-Gottorf [1649-1728])! Hun, Wilhelmine v. GRÄVENITZ (1686-1744), ble «dessuten» - eller virkelig - gift i 1711 med grev Johann Franz Ferdinand v. Würben (+ 1729); - og Albertine Elisabeth v. Grävenitz født v. Bassewits’ søster, Eleonore Friderica v. Bassewitz (1728-1800), ble gift med Leopold riksgreve v. Schmettau til Stäcketz i Oldenburg (1714-77), regjeringsråd i Oldenburg, hvis mor var Anna Margrethe v. Brandt (1683 Tønder-1768 Vallø), datter av overrentemester Peder v. BRANDT til Pederstrup på Lolland og Abigael Marie v. Stöcken! Se dessuten - ikke minst! - v. SCHELE/v. KLENCKE/v. DEGENFELD-genealogi etc. og om forbindelsen til flere hertuger av Württemberg i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 5. NB!! Se også flere andre steder i nærværende artikkel, fx. i selve stamtavlen her ovenfor under «Cathrine Magdalene Scheel (1715-90)», som nemlig ~ 1745 Christian Lemming (1717-), fergemester på Falster (mor: Regina Hensky, datter av polsk offiser Hans HENSKY [HENSCHEN] og Karen Rasmusdatter Lerche, søster av kgl. postforvalter i Kbh., Jacob Lerche: se Giord Andersen (1651–1720)!), hvis søster Maren Lemming (ca. 1705-89) ~ Johann Christian Friedrich von Stöcken (1701-64) - osv.! Og i litteraturlisten her nedenfor under Sastrow:1595(1823/24), det 6. NB! Det kan også nevnes her, at søstrene v. BASSEWITZ (hvis mor var Anne Marie v. Clausenheim!) hadde en 3. helsøster, storesøsteren Sophie Louise Charlotte grevinne v. Bassewitz (1709-86 Lübeck), som ble gift 1. gang med Christopher Bielke av Østråt (1654-13. aug. 1704 slaget ved Höchstedt), brigader, og 2. gang med Gerhard III. riksgreve v. Dernath (1700-59)! Og denne Cristopher BIELKE hadde vært enkemann etter Louise Charlotte grevinne v. Aldenburg (1664-1732 Hamburg), datter av Anton I greve av ALDENBURG og Auguste Johanna grevinne v. Sayn-Wittgenstein-Hohenstein (1637-69) - og altså en søster av Antoinette Augusta grevinne v. Aldenburg (1660 Amsterdam-1710 sst.), som ble gift med Ulrik Frederik Gyldenløve (1638 Bremen-1704 Hamburg)! - Og Hertugen av WÜRTTEMBERG og Christiane Wilhelmine Friederike v. Grävenitz: se Rosenkrantz (utdypende artikkel) på slutten av litteraturlisten, ja, straks etter denne, under REFERANSER, det 6. NB! (hvor også hertugens hoffmester v. Staffhorst omtales - etc.). Forøvrig var ovennevnte Johan BANÉRS moster, Magdalena (Malin) Svantesdatter Sture (Natt och Dag) (1539-1610), gift med baron Erik Stenbock (1538-1602): se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 1. NB! (Ja, ikke bare det svenske, men også det danske kongehus gjør seg sterkt gjeldende i aktuelle genealogi!) •••NB 1: Her like ovenfor er nevnt overrentemesterdatteren Anna Margarethe v. BRANDTS ektemann Friedrich Wilhelm v. Schmettau (1663-1735 Kbh.). Han var en bror av Gottlieb Amadeus v. Schmettau zu Hoikendorff (1667-begr. i Dresden i 1722), som i 1702 var blitt gift med Anna Christiane v. Schmettau (1684-1716), datter av Gottfried v. SCHMETTAU (22. mars 1652 Neustadt-1700 Breslau), 1687 «Kaufherr» i Breslau (ifølge Neue Folge «Tafel 45 DIE SCHMETTAU in Neiße, Brieg und Neustadt/OS, 1668 BÖHMISCHER ADEL, 1701 REICHSFREIHERR von SCHMETTAU») og 1697 kurbrandenburgsk resident i Breslau, og (~ i Brieg 11. juni 1675) (Anna) Margaretha Riese (Brieg 27. mai 1660-Breslau 22. feb. 1699), datter av Christian RIESE «in» (ikke «til»!) Slawitz og Marie NN! Og mor til 2 barn: 1) Theodore Eugenie v. Schmettau (1705-68), som ble gift i Hamburg den 23. jan. 1722 med Ul. Fr. Woldemar riksgreve v. Løvendal (1700 Hbg.-1755 Paris), kursachsisk generalmajor, russisk general og guvernør i Reval og Estland, som ble gift 2. gang den 13. nov. 1736 i St. Petersburg med grevinne Barbe Madeleine Szembeck (1709 Krakau-18. mai 1762 Paris) (~ 1° starost, kronreferendarRzewuskij, ekteskapet oppløst 1729; ~ 2° i 1732 med polsk generalfelttøymester, grev Johan Clement Branicki), datter av overceremonimester ved det polske hoff Franz SZEMBECK og grevinne Magdalene Tarlo. Riksgreve LØVENDALS foreldre var U. F. GYLDENLØVES sønn med Sophie Urne, Woldemar friherre Løvendal (1660-1740) og dennes 1. hustru (~ 1687) Dorothea Margrethe Brockdorff (1662 Klethkamp-1706)! Og til 2) Friedrich Amadeus v. Schmettau (Tournau 28. nov. 1711-«Bautzen in Schuldhaft, Petri, 25.XII 1738»), som ifølge NF «Tafel 50 DIE FREIHERREN und GRAFEN von SCHMETTAU ERNSTSCHER LINIE bis 1929, resp. 1948» ble gift i Pommerzig den «8.I 1738» med «Christiane Wilhelmine» v. Schmettau, zu RIERSCHÜTZ etc. (Vreslau 21. jan. 1712-Ruerschütz 18. mars 1796), datter av friherre Gottfried Wilhelm v. SCHMETTAU zu Pommerzig, dansk oberstløytnant og ~ 2° i Berlin den 5. okt. 1747 med Friedrich Alexander Graf v. Schwerin (+ Walsleben 7. nov. 1776) - om enn hun står oppført under et ANNET NAVN - nemlig «Anna Charlotte Christiane» (dog også som «Erbin v. Rierschütz» og med de samme personalia forøvrig!) - på «Tafel 46»! Og hvem var egentlig denne fru SCHMETTAU født RIESE? Interessant nok var hennes svigersønn Gottlieb Amadeus en yngre bror av bl.a. den danske generalløytnant Friedrich Wilhelm v. Schmettau (Breslau 1663-Kbh. 1735), som altså ble gift med ovennevnte Anna Margarethe Brandt, hvis to barn var (fortsettes)! Og Anna Margarerha RIESE var også mor til Carl Friedrich 1717 Freiherr v. Schmettau (Breslau 1691-Kassek 1728), prøyssisk «Amtshauptmann» til Sandau, Derben og Forchland, som i 1718 ble gift med Hedwig Freiin v. Løvendal, hvis sønnesønn, Carl Jacob Woldemar riksgreve v. Schmettow, ble gift i Trondheim i 1778 med Christiane (Stinchen) Anne Katharina Möllmann (Møllmann) Se her nedenfor i stamtavlen under «Tobias Rosbach (1705-86)»! •••#NB 2: Gysbert van Hemert (1739-99) var en sønn av Joost van HEMERT (1696-1775) (~ 1° Cornelia Decker [1709-31], datter av Hein PETERSEN DECKER og Hendrine van Meurs) og 2. hustru Petronelle Elisabeth Mestecker (1703 Schleswig-Holstein-78 Kbh.) (mor: Maria Althoven), som i sitt 1. ekteskap med vinhandleren Anthony Behagen (1687 Hamburg-1727 sst.), hadde fått sønnen Gysbert Behagen (1725 Hbg.-83 sst.), som drev plantage på Sr. Croix, og som i ekteskap med Elisabeth Gjertrud Wasserfall (ca. 1731 Kbh.-97), etatsrådinne og sukkerraffinatør, ble mor til Elisabeth Behagen (1758 Kbh.-1828), som ble gift med Joachim Melchior v. Holten Castenschiold (ca. 25. nov. 1743 Kbh.-6. april 1716)! Og hun var altså halvsøsteren av nylig nevnte Gysbert van HEMERT, som ble gift med Maria Elisabeth Ross (1745-1824). Og han var en helbror av Peter van Hemert (1734-1810), som 1. gang ble gift med Charlotte Fabritius (1745-66) (hvis datter, Mariane van Hemert [1765-1815], ble gift i 1784 med Just Conrad Rømeling til Friederichshof ved Meinsdorff, sønn av admiral og statsminister H. H. RÖMELING og Edele Dorothea Scheel: se omtale av denne genealogi her ovenfor i stamtavlen under diplomaten «Arne Scheel (1872-1853)») og 2. gang med Agathe Hooglant (1746-1823); og av Elisabeth van Hem(m)ert (1647-1743 Kbh.), som ble gift med Abraham Schneider (9. mai 1735 Biel, Niederbayern-95 Paris), hvis datter, Suzanne Sophie Schneider (1777-1815 Kbh.), ble gift med Jean Isaac Larpent de Tripian (1761 Norge-1845 Kbh.), hvis A) datter, Jeanette Marie Larpent de Trepian (1805 Kbh.-84), 1868-71 til Bødstrup, ble gift med Herman Eduard van Deurs (1770 Helsingør-1796), sønn av Jan Christopher van DEURS (DEUS) (1725 Helsingør-81 Lynge-Kronborg), eier av handelsfirmaet «van Deurs» (og også ~ Birgitte Cathrine Hansen) og Henriette Margrethe Kønnemann (ca. 1643 Kbh.-Helsingør, hvis mor var Charlotte Amalie v. Ocksen! Og Jan Christopher van DEURS foreldre var Arent van Deurs og Frederikke Elisabeth Giese! Og hvis B) sønn, Isaac Pierre Larpent (1798 Kbh.-1840 sst.), dr. med., ble gift med Juliane Elise Mathiesen (1807 Kbh.-80 Kristiania); - men jfr. det hér påståtte Bue-ekteskap [i betydningen «langvarig partner»?] med opplysningen i NBL om et utenomekteskapelig forhold: se https://nbl.snl.no/Sophus_Larpent; og se endelig litteraturlisten under KrogSteffens:1899, altså Haagen Krog Steffens: «Linderud og Slægterne Mogensen og Mathiesen» av 1899 - samt NBL hér: https://nbl.snl.no/Haaken_C._Mathiesen) , hvis sønn, Haagen Isaac Larpent (1832 Kbh.-75 Vordingborg), kriminalassessor, ble gift med Catharina Sophie Irgens Ørum (1836 Kra.-92 sst.), datter av Samuel Andreas Lind Ørum (+ 18. mai 1871), kasserer i Norges Bank (se https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052055054397), og Pauline Marie Irgens (1794 Stange-1874 Kra.) (se s. 27 i Ludv. Kr. Langberg: «Oplysninger om slegten Irgens fra Røros» av 1827 hér: https://slaegtsbibliotek.dk/922427.pdf)! Denne Pauline Marie IRGENS’ foreldre var Poul Holm Irgens (1724-84), 1756 dir. Foldalens kobberverk (Frederiksgave), og (~ 1757) Birgitte Marie Ziegler (1723-), datter av Reinhold ZIEGLER og også mor til Peter Andreas Irgens (1808-62 Tromsø), som i 1838 ble gift med (Maren) Anna Holmboe Giæver (1809 Tromsø-1891): se Irgens (utdypende artikkel)! Og se også i selve stamtavlen her ovenfor under overlegen «Olaf Scheel (1875-1942)» (~ Nissen!), da nemlig Catharina Sophie IRGENS ØRSUNDS datter, Pauline Julie Larpent (1867 Aalborg-1912 Kbh.), ble gift den 19. april 1890 med bankmannen, senest banksjef i Arendal Carl Oscar Svendsen (1848 Kra.-1906 Arendal), hvis 3 barn var: 1) Catharina Sophie Larpent Svendsen (12. feb. 1881 Arendal-17. des. 1976 Oslo), som ble gift med Henrik Nissen (1888-1953), arkitekt som sin far av samme navn og svoger av Olaf Scheel, som var en bror av diplomaten Arne Scheel og av fru Lilienthal! 2) Bergljot Larpent Svendsen (1882 Arendal-1988 London), som ble gift i Newcastle i 1917 med Kai Nordal Eichmüller (1889 Store Heddinge-1954 London); og 3) Ebba Larpent Svendsen (1894 Arendal—1983 Stockholm), som ble gift med Knut Graah Hagelbäck! Dessuten er det interessant, at geheimekonferanseråd Peter Hersleb CLASSENS foreldre var Joh. Fr. Clasen (1697-1775), organist i Christiania (og Marie Walter!), sønn av Johan CLAUSEN (1674-1755), organist i Sønderborg (~ 2° i 1720 med Marie Margrethe Kruse!) og 1. hustru (~ 1697) Marg. Cath. Sachmann! Og denne Marie WALTER (1792-68 Rød i Strømsgodset) var en datter av Torkild Olsen Hafnor kalt Hønen (1659 Hønen i Norderhov-1722), lensmann i Norderhov, og Edel Malene Jacobsdatter Walter (1663 Hole-1720 på Hafnord gård i Hole), en datter av Jacob LUTH (ca. 1632-1702), kgl. fogd i Romerike, og 1. hustru Gunhild Eskildsdatter. Og foreldrene til denne Jacob LUTH var Luth Walter (!) og Magd. Müller, en søster av rentemester Heinrich Müller! (Hun er dessverre ikke nevnt av Finn Holbek, men er ikke skevet ut av historien av dén grunn: se det tilsynelatende «énebarn» hér: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I77971&tree=2!) Og 2. gang ble fogden Jacob LUTH gift ca. 1662 med Anna Christensdatter, hvis sønn, Henrik Jacobsen Luth (1671 Helgeland-1736), ble gift ca. 1702 med Kirsten Christensdatter (ca. 1680 Hole-Helgeland 1743), datter av Christen Christensen, kongens fogd på Ringerike og i Hallingdal, og Dorte Olsdatter Coldewin (mor: Kirsten Stranger)! (Her kommer en kort presisering, som forklarer hvorfor det på dette sted kan vises til litteraturlisten nedenfor under Larsen:1965, det 3. NB!) Og dette ekteparets datter, Anna Dorothea Luth, giftet seg i 1729 med sin fetter, Jørgen Andersen Nachschow ([1701]-79), prokurator i Hole, som i 1744 giftet seg med Karen Sophie Sehested, enke etter Nils Holgersen Arctander og datter av Knud Gyldenstierne Sehested til Tose og Næs i Borge prestegjeld (1690-1758) (se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen temmelig nærme v. AICHELBERG-genealogien på slutten av tavlen, mere bestemt under «Dorte Christoffersdatter Lindenov til Aggersvold (Tudse h.)» [~ Fr. Lange {3 roser}]; og se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Knud_Gyldenstierne_Sehested), 1713 kompanisjef ved Ötkens dragonreg., som samme år frikjøpte seg fra sitt ekteskapsløfte «til en Mselle. Anna Marg. Gram» (DAA «Sehested», s. 457), og nettopp forloveden Anna Marg. Gram, som var en datter av Christopher MADSEN GRAM, sogneprest til Ullensaker, og Marg. Hansdatter Wellermann. Men denne GYLDENSTIERNE (mor: Marg. Sophie Ovesdatter Rammel), ble så gift med Frederikke Augusta Heusner til Tose (+ 1764 Tose [Torsø]) (hvis mor var en Zimmer), hvis sønn, Johan Fr. Sehested til Tose i Smålenene og Høgholm (1725-85), generalløytnant, ble gift med ingen andre, enn Pouline Fabritius de Tengnagel til Høgholm (1738-1819), en datter av Michael FABRITIUS (og Anna Maria Köster), som var en eldre bror av Gotthilf Just Fabritius (1793-66), medstifter av Kurantbanken i 1736, som i ekteskap med ovennevnte Elis. Mariane de Bruguier ble svigerfar til nettopp Peter de Hemert og Peter Hersleb Classen! (Fortsettes [om slekten Robarth, men mest om utenriksminister Koht]; - se forøvrig litteraturlisten her nedenfor under Hostrup-Schultz:1906, det 5. NB.) Hovedkilden for dette 2. NB er Vilhelm Marstrands artikkel «Walter» i Personalhistorisk Tidsskrift, 1. rekke, 1. bind, 1 hefte, årgang 49 (1928), s. 14-26! (Se Walter:1928 oppført - med følgetekst - i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel)!) Og arkivar E. A. Thomle: «Familien Walter paa Ringerike» i samme tidsskrift, 8. rekke, bind V (1826), s. 123-145 - med fortsettelse samme sted s. 241-266! - Da de 3 (4) nærværende NB’er kan sies å være knyttet til søskenflokken Sigrid, Arne og Olaf SCHEEL, er dette også et velegnet sted å tilføye, at den eldste sønnen til diplomaten Arne Scheel, bankmannen Vilhelm Scheel (1913-75), som under krigen var hemmelig agent for den engelske etterretningstjeneste og senere sekretær i Nortraship (se litteraturlisten her nedenfor under Scheel:2019/2022 og sst., del III, under Hambro:1947 og under Koren:1942), ble gift 2. gang med Marit Johanne Olsen adoptert Halvorsen (hvis kusine var Anne-Lise Wang, hvis mor, Anna Robarth, nedstammet fra ovennevnte Jørgen ANDERSEN NACHSCHOW, prokurator i Hole, i dennes 1. ekteskap med Anna Dorothea Luth, som var sin manns kusine, og hvis datter, nemlig, Henrikka Nachschow (1729 Hole-72 sst.), ble gift i Hole i 1747 med «Sr.» Ole Robarth (1702-72 Hole), som var maler - før han flyttet til Ringerike, en sønn av Andreas ROBARTH på Bragernes og far til bl.a. A) Henrik Luth Robarth (1758-), kjøpmann og gullsmed i Oslo, som var gift med Anne Catarine Eriksdatter Grønner; og B) Chrph. Gram Robarth (1754-), antagelig gårdbruker på Ringerike, og maler, hvis fars gård Røising i Norderhov (1758-71) ga navn til slekten Røsseng. Han ble i ekteskap med Karen Hellesdatter Setereje far til Niels Christophersen Robarth (døpt 2. mai 1777), gårdbruker på Ringerike, senere arbeidsformann i Oslo, som ble gift i 1829 med Ellen Olsdatter (datter av Ole Pedersen), hvis sønn, Ole Chrph. (kalt Ole K.) Robarth (2. feb. 1829-1910), kobber- og blikkenslager i Kristiania (jfr. Sinsens bygningshistorie), var frimurer samt stifter av - og formann for - Oslo Kobber- og blikkenslagerlaug, som i 1872 ble gift med Karen Bolette Henriksen (Skrepstad), hvis A) datter, Rachel Ragna Robarth (1880 Oslo-), ble gift i Chicago med NN Mumford i samme by, men som med NN Boberg, svensk ingeniør (~ NN Rockefeller!) ble mor til Charlotte Mumford-Ehret (1921 Cannes [evt. Le Cannet»: se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Le_Cannet]-95 sst.) (adoptert av ekteparet Ehret i Cannes), som ble gift med NN (nemlig Serge Grigoriantz-Sulima-G.) GRIGORIANTZ, arkitekt, sønn av NN Grigoriantz, kunstmaler, og NN prinsesse Sulima-Gorbatovsky og far til - osv.: med mere etterrettelige opplysninger nemlig frem til en nålevende sønnedatter av arkitekten og gift med en fransk diplomat bosatt i Gèneve i 1995, og som i brev av 14. mai 1996 til en Robarth - videresendt til Marit Scheel (i egenskap av Anna ROBARTHS datter) - ga disse opplysningene i håp om å kunne få hjelp til å få oppklart nærmere sin egen tilknytning til slekten Robarth! (Ja, fru Scheel ble også oppringt av den «nålevende sønnedatter», og de grundigste opplysningene finnes i et brev datert «Prague the 12/Nov/95» fra arkitektens sønn med Charlotte Mumford [hvis mor var Rachel Ragna ROBARTH], hvor det bl.a. står: «My grand mother [altså farmoren] was a Russian princess from a famous family Sulima-Gorbatovsky with many famous warriors, generals, hetmans etc., known since the XIV century.» Og om den svenske ingeniør BOBERG opplyses kort: «Also if you have some information about the personal life of my grandmother I would be very interested to know about it. What was the reason of her emigration to Chicago? What happened with this Mr. Mumford, her husband? (What was his foirst [sic] name?) Did you hear about my grandfather who was swedish (a certain Boberg, engineer, very gifted for singing) who left her with the baby Charlotte.» Det stilles altså først og fremst spørsmål til denne ROBARTH, som sendte brevene videre til fru Marit Scheel, på grunn av hennes tilknytning til Monte-Carlo gjennom hennes (tidligere, og dessuten avdøde) manns familie (se atter litteraturlisten under Scheel:2022). For sønnen skriver om sin mor: «Due to her scandinavian type, she was very beautiful. Once, the prince Rainier de Monaco in an evening at the casino in Cannes noticed her (he was attracted by her beauty) and asked about her because he wanted to know her. At that time she was already married.» Og det finnes visse opplysninger om en norsk (!) slekt Boberg (fortsettes)! - Og hvis B) sønn (noe mindre eventyrlig) blikkenslagermester Niels Heinrich Robarth (1873-1934), også ble frimurer (i 1900), og som i ekteskap (~ 1899) med laugets dameklubbs formann, Gina Mathilde Larsen (1878-1969 av sin aller første sykdom, en forkjølelse), ble far til bl.a. Ingeborg Robarth, som ble gift med Alf Brose Titlestad (1892-), disponent, 1936 frimurer, og ovennevnte Anna Robarth (1901-196 ) (~ 2° sakfører Arthur Halvorsen av svensk familie), som ble gift 1. gang med Thor Oscar Olsen, tegner og kunstmaler, sønn av Oscar Marius OLSEN, D/S-restauratør, og Randine Knutsen samt besvogret Wang og Minde, hvis datter, Marit Johanne Olsen adoptert Halvorsen, altså ble gift med Vilhelm Scheel (1913-75) den 31. mars 1950 etter å ha blitt skilt i 1946 fra sin 1. hustru (~ 1942 i Stockholm) Eva Thorn, senere - i 1948 i Stockholm - gift med krigsflyver for RAF på Vestfronten, oberst, senere (1964) sjef for luftkommando Sør-Norge, Emil Michael Dons Erla (1919-80): se ovenfor i selve stamtavlen under høyesterettsjustitiarius «Herman Carsten Johannes Scheel (1859-1956)», hvis hustru - Sara Leonore Sandberg - nemlig var en SØSTER AV CHRISTEN SANDBERG, som i ekteskap med Mathilde Cathrine Reinert ble FAR til Eva Sandberg, som i ekteskap med Viktor Thorn ble mor til ovennevnte fru Eva Scheel! Det er altså forvirrende feilopplysninger på denne følgende nettside (besøkt den 13. jan. 2023) - se https://vestraat.net/TNG/familygroup.php?familyID=F41541&tree=IEA - når fru Eva Scheel på ytterst merkelig vis gjøres til en SØSTER av Sara Eleonore Sandberg (~ i 1888 med den senere høyesterettsjustitiarius Herman Carsten Johannes Scheel)! Nå hevdes det da også uttrykkelig et mere pålitelig sted, nemlig på s. 28 i «Slekten SANDBERG som nedstammer fra cand. theol. Hans Larsen Sandberg • Skoleholder i Christiania og i sine siste leveår klokker og skolebestyrer på Fredrikshald» av 1960 ved Sverre Sandberg og Johannes Sandberg, at Fr. Aug. Zahn Sandberg og den i 1835 fødte Marie Sofie Sinding hadde: «5 barn: Christen [løpenr.:] 49, Holger 54, Valborg 55, Sara 56 og Louise 57.» Men intet som helst står det der om et 6. barn, en attpåklatt, endog - ifølge Erik Berntsen - født i 1887, da Maria Sophia Sinding, den påståtte mor, må ha vært ca. 52 år gammel! Men Berntsen, han bryr seg ikke om å forholde seg til selve slekten SANDBERGS FAMILIEBOK, men varter heller opp med en lenke til en «overbevisende» kirkebok fra Våler, som allikevel lite forteller, annet enn, at foreldrene til barneflokken - i sin tid ble gift! Men hvorfor ikke fremskaffe DÅPSDATOER fra nettopp kirkeboken for disse barna som listes opp? - Og så endelig dette av flere grunner svært interessante •••#NB 3: Ovennevnte Carl eller Karl Ludwig v. BOBERS hustru, Karoline Ulrike von Arent(s)schild(t) (1784 Wohlenbeck, Cuxhaven-13. mai 1849 Stade), var en datter av generalmajor Friedrich Levin August v. ARENTSCHILDT (12. juni 1755 Winsen, Celle-10. des. 1820 Nuurten) og (~ 11. feb. 1782 på HUTLOH) Sophie Margarethe Marschalck-Bachtenbrock (20. okt. 1748-9. feb. 92), som dessverre ikke står oppført i DAA «Marschalck», slik hun åpenbart burde ha gjort - som født på Hutloh! Og også fordi generalmajoren var en sønn av Christoph Daniel v. Arenschildt (1667-14. okt. 1766 Oldendorf), herre til Oldendorf, fyrstelig württemb.öls. (!) råd og hoffmester (og [~ den 19. mai 1702 på Alt-Luneberg i amtet Beverstedt] Charlotte [se NB 4!] Dorothea v. Oldenburg [1670-Oldendorf 16. mai 1724]!), hvis mor var Hedwig Ilse v. der Kuhla (Bremen 15. aug. 1642-16. april 1712)! Men heller ikke hún står oppført i DAA (tavlen «v. der Kuhla» av 1901), DESSVERRE. Se http://digital.ub.uni-duesseldorf.de/ihd/periodical/zoom/1201101! Og Hedwig Ilse v. der KUHLAS ektemann, Daniel v. Arenschild (Wismar 21. des. 1611-Oldendorf 11. feb. 1670) (og hér kommer endelig Hedwig Ilse v. der KUHLAS identitet klokkeklart frem: se https://sok.riksarkivet.se/sbl/Mobil#/sbl/Mobil/Artikel/18777), var blitt opptatt i den svenske adel i Stockholm den 30. mai 1663, en sønn av Gregorius ARENTSEN, hertugelig holsteinsk stallmester og «Richter» i Osten, og Katharina Steinwats. Og før han fikk frøken v. der KUHLA hadde han blitt gift en 1. gang i 1638 i Stolp med Susanna Gran(t)zin (Rügenwalde [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Darłowo] 1. jan.1611-5. jan. 1655) (mor: Susanna Runkel: se http://www.genpluswin-database.de/nofb/ofb/verd/index.php?id=zeig1&ia=3802), enke etter (~ 1625 i Stolp) Peter Joachim Hille, hvis mor var Judith Franck: se http://www.genpluswin-database! Hedwig v. der KUHLAS far var altså «domherren i Bremen och prosten i Oberholtz Kristoffer von der Kuhla», og for nå å vende tilbake til DAA (og annen litteratur), var altså denne Christopher v. der Kuhla til Kuhla, domherre i Bremen, prost i Osterholz 1639 og oppkalt etter sin morfar Christopher v. Issendorff, gift med Anna v. Bremer (!); og han var storebroren til Clement v. der Kuhla (1597-1653 Stade), abbed i Stade 1627-28 og 1632-48, som etterfulgte Balthasar Marschalk (1624-27) (bemerk at en abbed av Riddagshausen 1615-22 var Heinrich Schelen (Scheele), om enn denne evangeliske abbed hevdes å ha vært en bondesønn født i Bohrum i Wolffenbüttel hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Scheele_(Abt) ); og av ARENT v. der Kuhla til Løitved (1599 Kuhla-1658 Kronborg), «Edelknabe» 1611-1615 ved det oldenborgske hoff, 1515-18 page hos fyrsten av Anhalt, 1618-21 atter «Edelknabe», men denne gang hos erkebispen av Bremen, hertug Johann Friedrich (hvis mor var en Dobbel: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Friedrich_von_Schleswig-Holstein-Gottorf !), før han reiste til Tyskland, Italia og Frankrike - og 1626-27 var stallmester hos nettopp nevnte erkebisp, og så - i 1627 - var kammerjunker hos prins Frederik (III) av Danmark, med hvem han reiste i Holland og Frankrike, før han i 1632 ble stallmester hos kong Christian IV osv., og som i 1642 ble gift i Viborg med Anne Iversdatter Vind (1622-89), hvis datter, Helvig von der Kuhla (ca. 1645 Svendborg-76), ble gift i 1668 med Mogens Krag til Kaas: se Krag på Jylland (slekt)! KRAG hadde da vært enkemann etter (~ 29. juli 1660) sin 1. hustru, Dorthe Jørgensdatter Rosenkrantz (ca. 1644-67), datter av Jørgen HOLGERSEN ROSENKRANTZ til Kjeldgård og Christence Jensdatter Juel til Kjeldgård og mor til 3 barn som ble gift: 1) Niels Krag til Kaas (1661-1715), som ble gift med Mette Marie de Roklenge (!); og til døtrene 2) Jytte Krag (1663-) ~ Andreas v. Bornich og 3) Christence Marie Krag (1665-1703) ~ ob.ltn. Wentzel Friedrich (Georg?) v. Rheder (+ 17. des. 1727 Aakær gods, begr. i Dalum kirke, Odense) (~ 1°1681 Anne Sophie Qvitzow), hvis datter av dette 2. ekteskap, Dorothea Christiane v. Rheder (1702-82 Horsens), ble gift i 1721 med Henrich Christian Lasson (1701 Aakær gods-1732), sønn av Bendix JENSEN LASSON til Aakjær og Dybvad og Hedevig Margrethe Bornemann, datter av Henrik BORNEMANN og Anna Henriksdatter Würger (~ 1° Hieronymus Buck [1630 Lübeck-73 Kbh.], prest ved Petri tyske kirke i Kbh.) og enke etter Mathias Rosenørn til Aakjær - og se mere om de Würgers i litteraturlisten til Løwencron (Piper) under Jørgensen:1969! - Som et tillegg til dette 3. NB kan følgende NB betraktes: •••#NB 4: En viss Charlotte v. Arentsschild (Fahne kaller henne «Aug. Charl. v. Arentschild») ble den 20. nov. 1849 gift med Ludwig v. Hammerstein (22. jan. 1819), kgl. hannoveransk rittmester i «Garde-Cuir.Reg.» (av linjen «Hornoldendorf oder Gesmold», som var en sønn av friherre Ludwig (også Maximillian?) v. HAMMERSTEIN (14. mai 1780-1842), arveherre til Heinsen, kgl. hannoveransk visepresident «des Ober-Appelations-Gerichts» (en bror av Börries Fr. Carl friherre von Hammerstein-Gesmold) og (~ 1812) Friederike von dem Bussche gen. Münch (1793-)! Montro denne (Auguste) Charlotte von ARENT(S)SCHILD(T) var en datter av Arnold Daniel von Arentsschildt (22. aug. 1789-28. jan. 1852), KGL. HANNOVERANSK GENERALMAJOR, kommandør av den 3. kavalleribrigade? Han var gift med Sophie v. Marschalck (!), og han var en sønn av generalmajor Friedrich Levin AUGUST v. Arentsschildt (1755 Winsen, Celle-1820 Nuurten) og (~ 11. feb. 1782 på Hutloh) Sophie Margarethe v. Marschalck-Bachtenbrock (1748-92); - altså var hans mor CHARLOTTE Dorothea v. Oldenburg (se NB 3!) og dessuten var hans farmor Helvig von der Kuhla! (Forts.)
        • Frederica Emilia Sophie Römeling (1759-1843 Frankrike), skilt 1786, gift i 1783 med kommandørkaptein Conrad Georg lensgreve Reventlow til grevskapet Reventlow og Havnø (1749-1815) (mor: Johanne Sophie Frederikke friherreinne Bothmer), hvis faster, comtesse Christine Armgard Reventlow (1711-79) (mor: Benedicte Margrethe Skeel født Brockdorff) ble gift den 18. juli 1730 på Kbh. slott med Frederik Carl hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg-PLØN (1706-61), året før farbroren (og Christine Armgards bror), Conrad Detlev greve Reventlow til grevskapet Reventlow og baroniet Brahetrolleborg (1704-50) (mor: B.M. Brockdorff), 1725 amtmann over Haderslev amt, senere geheimekonferanseråd etc., i 1731 ble gift i Altona med Vilhelmine Augusta prinsesse av Slesvig-Holsten-Sønderborg-PLØN (1704-49), søster av hertug Frederik Carl: se Rosenkrantz (utdypende artikkel) avslutningsvis.
          • Comtesse Frederica Ædele Charlotte Reventlow (1785 Kbh.-1835 Marcotte) gift med Felix Clair de Mont til Gellenoy og Marcotte - ifølge Danmarks Adels Aarbog. Men da vedkommende synes umulig å identifisere nærmere, er det tilsvarende interessant, at dr. jur. Anton Wilhelm Scheel i sin stamtavle (Scheel:1870) hevder, på s. 54, at grevinnen ble gift med «en fransk Emigrant de Moret [!], Herre til Gellenoy»! (Montro av slekten DOXAT de Démoret? — Jevnfør også litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 1. NB, hvor omtale finnes av Jan de Marez (De Marees) (1648 Amsterdam-98), som ble gift med Machtelina Barterringh (1649-1725), hvis sønn, Pieter de Marez (1673 Amsterdam-1720 sst.), ble gift med Adriana Bicker (1682-1721), datter av Jacob BICKER (jan. 1643-14. nov. 1714) (og Gertrud Six [1647-82]!), hvis farbror Jacob Bicker ~ Alida Bicker, vrouwe van Engelenburg, hvis søster Cornelia Bicker ~ baron Joachim Irgens v. Westerwig!!
  • Marcus Scheel (falt Lund 1676), fanebærer under slaget ved Lund. Gift med Susanna v. Holt(en) (ca. 1645 Altona-78), fra hvem, kognatisk, slekten Rosbach m.fl. nedstammer: se stamtavle/utvidet treliste under Wikipedias artikkel «Scheel» (se litteraturlisten her nedenfor, hvor lenke); se også Burenius (utdypende artikkel), hvor det under «Kilder» - i den første kommentaren til Bueks bok om borgermestre i Hamburg - listes opp slekten SCHUMACHER fra HADERSLEVs forfedre tilbake til slekten v. der FECHTE i Hamburg. Susanna v. HOLTENS kusine, Anna Catharina von Proschewisch (+ 1674), ble gift med Otto von Oesede (+ 1674), postmester i Odense og enkemann etter Barbara Jensdatter Rosenvinge (+ 1658): se Løwencron (Piper). NN de Buch og Anne NN (fra Hamburg), som kom til å bo på Staurbygård (nå Gjedsergaard) hos sin svigersønn Georg v. Proschewisch, nevnt 1672, hadde altså 3 kjente barn: 1) Anna Maria de Buch, som ble gift med Georg (Jørgen) v. Proschewisch (antagelig fra Hamburg) (+ 1671), som i 1657 ble vervet som rittmester i Dronningens Livreg., og så ble rittmester ved Vibeke KRUSES sønn, Ul. Ch. Gyldenløves Reg., hvis svigersønn, Otto v. OESEDES 1. hustru, Barbara Rosenvinge, var en datter av Jens MOGENSEN ROSENVINGE (Odense 1572-1625), rådmann i Odense (se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F5594&tree=2), og Margrethe Didrichsdatter Graff (1588 Odense-1661 Nørup prestegård), datter av Diderich MOGENSEN GRAFF (fra Westphalen) og Karen Christophersdatter Bostede (+ 1621 i Odense): se C. Delgobe: «Mouritz Bostedes Slægtebog» i Personalhistorisk Tidsskrift 4. bind (1883), s. 219ff hér: https://slaegtsbibliotek.dk/900430.pdf; 2) NN de Buch, som ble gift med Harobard og/eller Terchel von Holt(en), hvis svigersønn altså - ca. 1665 - ble Marcus Scheel; og 3) Helena de Buch (i Stockholm 1672!), som ble gift med NN Vith! (Om den mulige identitet med en viss slekt Bock: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Kullerud:2014, det 4. NB!) I august 1679 sendt brødrene Hans og Joachim SCHEEL en søknad til kongen: «Efftersom woris salig Broder Marcus Skeel udi mange aar haffuer tient under melitien oc nogle aar for officere udi hans kongl. may’s tieneste oc for ungefehr 7 aar kiøfft en egendombgaard udi Fyen, udi Wendtz herridt udi Asperup sogn oc bye, huor af hand en rytter til kongl. may:s tienneste under dette fyensche national-Regiment hafr holdt oc efftersom woris bemeldte salig broder udi slaget ved Lunden udi hans kongl. may:s tienneste under samme regiment ved standarden hafr tilsat sit lif oc hans hustrue med 3 smaa umyndige børn effterlatt, …» Scheel:1971, s. 1. 11: «Gården i Asperup ønskes nå solgt til fordel for barna. Imidlertid bor en major Joachim von Danckwerdt (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I71575&tree=2) på gården. Selv om hans kontrakt nå er utløpt, vegrer han seg for å flytte. Brødrene skriver videre… [innrammet:] … allerydmygst anbedendes, at os en befalling til forschrefne major Danckwerdt maaatte worde meddelt, at dersom hand bemeldte gaard ey selffuer wille kiøbe, oc giffue, huis af andre bekommes kand, at hand da samme gaard uden ophold wil quitere oc effter contracten fra sig igjen leffuere, …» (Begge brødrene underskrev seg «Schel».) Samme side: «- Noe svar på denne ‘supplikation’ er ikke funnet, men året efter ble det tinglyst på Vends herredsting at major Danckwerdt hadde kjøpt nevnte gård av barna til Marcus.» Denne - ifølge Finn Holbek - «Oberstløytnant i fynske rytterreg.», Joachim v. Danckwerth (+ 1699) (~ 1° Hedvig Margrethe Fintzen), ble i sitt 2. ekteskap (~ før 1672) med Anna Volfsdatter v. der Wisch (+ etter 1714) far til Hedevig Magdalene v. Danckwerth (1672-1735), som den 4. des. 1702 ble gift med lensgreve Wilhelm Friderich Wedell-Wedellsborg (1649-1706 Rugaard hovedgård, Hyllested, Djurs Sønder, Randers), enkemann etter Christiane Sophie grevinne Sehested (1644-93) til Ivernæs og Tybring, datter av Hannibal greve SEHESTED (1609 Arensburg, Øsel-1666 Passy, Paris), statholder i Norge, og Christiane grevinne av Slesvig og Holsten: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christiane_Sehested! •••# NB: Kongsdatteren Christianes søster, Hedvig grevinne av Slesvig og Holstein (1626 Haderslev slott-1678 Kristianstad), ble i 1682 gift med Ebbe Ulfeldt (1616-82) (se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Ulfeldt_nr_19), svensk riksråd 1664 og «riksjägmästare» 1675, hvis datter, Sofia Maria Ulfeldt (1660-1706), ble gift i 1684 med Johan Halfast adlet Ridderschantz (1645-1702): se litteraturlisten her nedenfor under Hvass:1864 og - ikke minst! - under Larsen:1965, det 18. NB!
    • Cathrine Magdalene (Thrine Malene) Scheel (1669-1725), som 15 år gammel i 1684 ble kammerjomfru hos den 20-årige grevinne v. Reventlow født v. Hahn (i 1693 mor til den senere dronning Anna Sophie), noe hun var til 1696. Gift den 11. des. 1696 i Kbh. med etterfølgende bryllupsfeiring i huset til storkansler Reventlow med Christian Rosbach (1672-1726), samme år utnevnt til herredsfogd i Nørre Tyrstrup på Jylland (mellom Kolding og Haderslev) og bror av Tobias Rosbach (1664-1728), postmester i Rendsburg og overkrigskommissær i det danske hjelpekors i keiserlig tjeneste 1707-10, hvis datter med Lucie Elis. Rebiger, Elisabeth Sabine Rosbach (1691-1751 Eckernförde), ble gift med Heinrich Wigand Michelbecker til Gundetved (Selchausdal) (1672-1720). Dennes søster, Else Margrethe Wigand Michelbecker (1668-1720), ble gift i 1686 med Wilhelm Edinger (1759-1733), vinhandler og direktør for Asiatisk (Ostindisk) Kompani, som var Gjord Andersen i Christianias vekselmekler i København, før Lerche overtok (se kommentar til Teiges avhandling «Eliten i Christianias...» i litteraturlisten til artikkelen om Giord Andersen (1651–1720) og ikke minst sitatene fra samme doktoravhandling i litteraturlisten til artikkelen om Hans Hansen Rosencreutz, Gjord Andersens helt «Special» gode venn. Se særlig litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965!
      • Anna Susanne Rosbach (1701-53 Nyborg) gift med postmester (avsatt) og gestgiver, rådmann i Nyborg Abraham Jantzen (1697 Drenderupgård, Ødis sogn-1759 Nyborg): se de innledende sider hér: https://slaegtsbibliotek.dk/909912.pdf!
        • Tobias Jantzen til Ørumgård (1782-92) i Ørum sogn, Bjerge herred (1737 Nyborg-1804 Faaborg), birkedommer og skriver i Avernakø birk. Gift i Faaborg i 1769 med Abel Pernille Mølmark (1742 Faaborg-bisatt i Ørum kirke 2. april 1788), datter av kanselliråd Christian IBSEN MØLMARK og Margrethe Magdalene Høeg (datter av fester av Holmelund, Niels HØEG og Anna Dorothea Scheel: se ovenfor) og søster av Magdalena Sophia Mølmark (Møllmarch) (1741 Faaborg-1812 Borre i Aal sogn), som i 1775 ble gift med sogneprest til Aal, Andreas Holm (1736 Svanninge-1801 Aal) (mor: Elisabeth Marie Nielsdatter Friborg), enkemann etter Anna Nielsdatter Eilskov (1742 Aal-74 sst.), hvis mor var Anna Rasmusdatter Lassen (1714 Aal-72): se Lasson!
      • Tobias Rosbach (1706-85) gift i 1739 med Hedevig Susanne Amalie Jurs (1720-93), hvis sønnedatter Hedevig Susanne Amalie (Ditlevsdatter) Rosbach ble gift med Hans Bull Motzfeldt (se Motzfeldt) - og se Wikipedia-artikkelen «Scheel»!
        • Friedlieb Rosbach (1750-1810 Kra.), prem.ltn. i Trondheim i 1783 og oberst i 1809. Gift i 1782 med Anne Margrethe Hammond Collin (1758-1831), datter av Georg Christian (også kjent som Christian Jørgen) Collin til Bakke gård (1616 Trondheim-62 sst.) og Susanne Pouline Munck (Munch) (ca. 1731-1813 Trondheim), som ble gift 2. gang med Simon Wolff (1730 Kbh.-78 Lade gård), visepastor i Strinden 4. okt. 1754 (gift 1. gang i 1757 med Mette Margrethe Graae [1727-3. jan. 1764 barselseng], datter av Rasmus Graae [1683-1760 Trondheim], rådmann i Kbh. og senere det samme i Trondheim, som eide flere gårder i Strinda, Lade gård, Tyholt gård, Vikeraunet og Lavollen, og Anna Dorothea Hermansdatter Treschow, som døde i 1757: Se Herman Treschow (1665–1723); se også nedenfor under «Litteratur», kommentar til Teige:2008, om GRAAES stefar Peder Rasmussen [ca. 1652-1729 Kbh.], deputert i Rentekammeret og etatsråd). •••# NB: Ovennevnte Susanne Pauline MUNCHS foreldre var Jacob Herman Munch (+ 30. juni 1755) og (~ 30. juni 1730) Susanne Hammond (1712 Trondheim-48), datter av Johan THOMASSEN HAMMOND (1674-1722) (se slektstavle HAMMOND) og Sophie Humfredsdatter Brügmann (1673 Trondheim-1751 sst.)! Og Jacob Herman MUNCHS foreldre var Povel MUNCH (ca. 1656-1703 Nesna) og (~ ca. 1691) Susanna Brochmann (1675-1735) (~ 2° i 1703 med Johan Hanssøn Klæboe [1673 Vik-1722 Nesna]), datter av Jacob HERMANSEN BROCHMANN (aug. 1646 Kiel-aug. 1683), sogeprest til Alstahaug 1650-83 (og Maren Pedersdatter Krabbe [6. juni 1640-]), sønn av Herman RASMUSSEN BROCHMAND (1598 Køge-Kiel), borgermestersønn av Køge! Se dessuten her ovenfor i stamtavlen under «Margrethe Dorothea Römeling (1751-1802)», det 1. NB!
    • Anna Petronella Scheel (16XX-17. sept. 1698 Rønne), begr. 29. sept. i Ibsker, Bornholm. Gift den 13.mai 1696 i Rønne i barnløst ekteskap med presten til Källstorp Hans Dominici (ca. 1648 V. Ahlstad, Skåne-2. mars 1706) (se litteraturlisten her nedenfor uder Carlquist:1951), sønn av Dominicus Jacobsen, kyrkoherde i Alstad, og Boel Hansdatter (søster av Laurs Hansen Hiort [+ 1658 el. 59], borger i Malmø), enkemann etter Marg. Andersdatter (+ 1694 Ibsker), datter av A. Madsen (+ 1655) og NN og enke etter (~ 1645 i Malmø?) Hans Pedersen (ant. + 1673), elev ved Viborg skole, imm. Kbh. Univ. 21. des. 1646, kalt til Källstorp 1655 av sin bror, som da var kirkens patronus, herredsprost 1668, sønn av Peder Bertelsen, borgermester i Malmø, og (~ 14. juni 1607) Engelke Hansdatter Hansteen (i hvis bryllup på Malmøhus Christian IV var tilstede) og altså en bror av Karine Pedersdatter, som ble gift med Willum Evertsen Dichmann, hvis sønnesønn, Bartholomæus Deichmand, bisp i Cha., ble gift med Else Rosenmejer: jfr. LØVENSKIOLD/NUMSEN-genealogi her ovenfor under omtale av gen.ltn. H. H. Scheel (!); og av Bartholomæus Pedersen (+ 31. jan. 1666, 46 år gammel), sekretær i tyske kanselli, rådmann i Kbh. 29. mai 1655 (stamfar for den dansk-norske slekt Hansteen), som i ekteskap med Maren Lauridsdatter (begr. 20 des. 1612 Vor Frue k., Kbh.), datter av Lavrids Eskilsen, 1626 byfogd i Kbh., rådmann 1628-31 og 1644-, 1631-44 proviantskriver, og Lisbet NN (kanskje rådmann Mogens Mikkelsens datter), ble far til Jacob Bartholomeussøn Hansteen (1652-1627, sogneprest til Vordingborg og prost 1705, og Maria Elis. Hansteen (+ etter 1738), som ble gift i 1718 med Hans Klingberg (ca. 1684-1744), rådmann i Næstved, hvis sønn, Lauritz Klingberg (1728-95), ble gift i 1767 med Cathrina Elisabeth Schumacher (1745-92), datter av Cornelius SCHUMACHER (1702-77), etatsråd, kommitert i Generaltoldkammeret, og Elisabeth Reiersen (1718-55), datter av Jens REIERSEN (1670-1732 Kbh.), mynsterskriver ved «Søetaten» 1719, krigsråd og bokholder, og (~ 1. mars 1706) Cathrine Gertsdatter Wienecken (1688-1737), datter av Gert MATHIASEN WIENECKEN (1649 Kbh.-1702) (~ 1° Marie Schumacher!) og 2. hustru Marie Sassenberg (1648-1711): se Irgens (utdypende artikkel), selve stamtavlen - ganske tidlig i denne - under «Anne Marie JÜRGENS baronesse Irgens v. Westervick»! Jacob HANSTEENS søster, Elis. Marg. Barth.dtr. Hansteen ((1653-1725), ble gift 1. gang med Mads Iversen Vejle (Wellejus) (Veile 1653-1719), sogneprest til Tranebjerg 1681, og 2. gang med Jens Borchardsen (1635-81), sogneprest sst. (~ 1° Ingeborg Nielsdatter Foss [1638-76], hvis bror, Laurits Foss [1637-1703], ble gift i 1677 med Barbara Pedersdatter Rosenberg [1662-1734]!), hvis søstersønn, biskopsønnen av Akershus stift Thomas Hansen Rosing (1656-1723), ble gift 1. gang med Marg. Sophie Hausmann: se Hausmann (utdypende artikkel)! Men bemerk også, at Engelke Hansdatter (i eldre eldre geistlig litteratur kalt Hansteen, da hun visstnok var et medlem [?] av den tyske adelsslekt v. HanSTEIN [men uansett dette egentlig mindre problem: jfr. ihvertfall den norske slekt v. Hansteens stamtavle), og i sitt bryllup hadde hatt kongen tilstede på Malmöhus under festlighetene) også hadde en datter, Karine Pedersdatter Hansteen (ca. 1607 Malmö-mars 1649 sst.), som altså ble gift med Willum Efvertsen Dichmann/Deichmann (ca. 1605 Malmö-aug. 48 sst.), rådmann og borgermester i Malmö og ~ 2° Margaretha Rosenmeyer, men som fikk alle sine barn i dette sitt 1. ekteskap! Han var en sønn av Efvert Willumsen Deichmann og Maren Fechtil: se litteraturlisten her nedenfor under Hostrup-Schultz:1906, det 1. NB! Se dessuten om borgermesterdatteren Birgitte Efvertsdatter Dichmand (Deichmann) (etter 1605-68) (mor: borgermesterdatter av Malmø Maren Jacobsdatter Fectil), som ble gift 1. gang i 1633/34 med Reiholt Hansen (1581-1646), borgermester i Kbh., hvis 1. hustru, Kirstine Madsdatter (+ 1629) var blitt mor til Christian Ulrik Gyldenløve (1611-40) (forlovet med tollerdatteren av Helsingør Bente Davidsdatter Lucht [Luft], hvis søster Karen Lucht ~ 1° med borgermester i Cha. Niels Toller den eldre (Haderslev 1592-Cha. 1642) og 2° i 1655 med general Georg Reichwein (1593-1667)) og ~ 2. gang ca. 1649/50 med Johan Wilhelm Edinger (+ 22. feb. 1651 i Haag), som reiste 1640 som hovmester med den senere oberst Hans Friis til Clausholm på en treårig reise til Tyskland, Holland, ENGLAND, Frankrike og de spanske Nederlandene og traff i London Corfitz Ulfeldt osv., 20. mars 1650 resident i Nederlandene; og ~ 3. gang den 28. jan. 1660 med Frantz Eberhardt Speckhan (2. april 1628 i Køningsberg-26. des. 1697 i Ribe), adelspatent 1670, major i Livgarden, 1661 ceremonimester, senere overhoffmarskalk og stiftsbefalingsmann i Ribe! - nemlig i litteraturlisten her nedenfor både under Juel-Christensen:1956 og under Larsen:1965, selve hovedteksten! Se også om hans svigersønn v. Klingenberg på Højris i Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Anders Sandberg til Kvelstrup og Bøgested (1620 Lundenæs-1677 som sin slekts siste mann ‘her i landet’, Danmark)»! Og av særlig genealogisk-historisk betydning er Karine HANSTEENS sønn, Peder Willumsen Deichmann (1639 Malmø-84 Kbh.), som i sitt 1. ekteskap med Else Pedersdatter Thuesen (ca. 1642-før 77 Kbh.) (se litteraturlisten her nedenfor under Isberg:1897, selve hovedteksten [skjønt denne ennå ikke er helt ferdig, men altså under arbeid]) ble far til bl.a. biskop i Christiania Bartholomæus Deichman (1671 Kbh.-1731 Kbh.), som ble gift ca. 1699 med Else Carlsdatter Rosenmeyer; og som 2. gang ble gift med Margrethe Albrechtsdatter Dysseldorph (ca. 1658 Kbh.-90), som ble gift 2. gang med Christian Hansen Mule (11. sept. 1654 Vejlby-1705), assessor i hoffretten og sekretær i Danske Kancelli, som atter ble gift 2. gang med Margrethe Hansdatter Nansen (1672 Kbh.-1743), datter av president i Kbh. Hans Nansen (1635 Kbh.-1713) (mor: Sophie Hansdatter) og Elisabeth Kirstine Pedersdatter! Og Peder WILLUMSEN DEICHMANNS søster, Maren Willumsdatter Deichmann (1626 Malmø-68 Kbh.), ble altså gift med Hans Numsen (1613 Kbh.-52), materialskriver og proviantforvalter ved Holmen, Kbh., sønn av Numen KETELSEN HUSUM og enkemann etter Ingeborg Margrethe Wibe (1622 Lund-1648 Kbh.), datter av Mads JENSEN MEDELFAR og Mette Michelsdatter Vibe: se litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, selve hovedteksten!
    • Anna Maria Scheel (ca. 1666-1740) gift i 1692 med Henrik Lauritsen Hjorth (1666-1716), 1692 sogneprest til Rønne og Knudsker menigheter på Bornholm, 1702 «Landsprovst» og mag. ved Kbh.-universitet, sønn av Laurids Henriksen Hjorth (1628/31-75), sogneprest til Skamby, og 2. hustru Karen Ludvigsdatter Tisdorph (1632-1712), som ble gift 2. gang med Matthias Sass, hvis bror Paul Nielsen Sass ble gift med Marg. Valentinsdatter Schmidt v. Eisenberg. L. HJORTH hadde 1. gang vært gift med Karen TISDORPHS søster Maren Tisdorph (+ 1660), begge døtre av Ludvig Tisdorph (1595-1643), sogneprest til Frue kirke i Odense, og Maren (Marie) Nielsdatter (Let) (~ 1643 Niels Pedersen Bruun [1611-]), dtr. av Niels Jacobsen Let, kjøpmann i Odense, hvis farmor, Inger Unkersdatter, var av den såkalte Jordbjergslekten og svigerinne av Frederik IIs gullsmed Diderik Fuiren (+ 1603), som i 1596 laget kronen til Christian IV. •••#NB 1: Niels LETS søster, Inger Leth (1591 Odense-1616), ble i 1611 gift med Mads Jensen Medelfar (1579-1637), som i 1616 viet Christian IV og Kirsten Munk, og som i 1620 ble biskop i Lund. Bispen ble gift 2. gang i 1617 med Margrethe Torlufsdatter Wunkesen (+1619) (ofte i litteraturen kalt «Leve»; - Margrethes farmor var Dorte Torlufsdatter Bildt) og 3. gang i 1620 med Mette Vibe (Wibe), rentemester Peder VIBES halvsøster og mor til MICHAEL WIBE til Freienfeld og Søgaard (1627-90) (også kalt [?!] «Oldenburg»: se https://www.geni.com/people/Vicekansler-Michael-Wibe/6000000007980466691), visekansler, som i 1679 fikk våpenbrev, og som i 1667 hadde blitt gift med Marg. Cathrine Reimers (1643 Krempe-83), datter av Heinrich REIMERS (mor: Wiebke Pflueg) og Anna Hannemann: se innledningsvis! (REIMERS-genealogi kan nå også sees i lys av nettsidene av 1. mai 2022 ved Niels Dybdahl om Wiebke Tilemann Schenk født REIMERS og om hennes ektemann Christian Ludwig Tilemann gen. Schenk (uten presise personalhistoriske opplysninger) av samme dato ved Henrik Rafael Schalin, SOM NEMLIG SYNES Å VÆRE IDENTISK MED DEN OBERST I HESSISK TJENESTE Christian Ludwig Tilemann gen. Schenk (+ 1703!), hvis antagelig ganske nye - eller ihvertfall nå lett tilgjengelige - personalia fremgår av følgende nettside av 13. nov. 2022 ved Miriam Goijaerts-Kuit (og til denne nettsides tilknyttede nettsider)!!) Michael Wibe og hustru født Reimers’ datter, Cath. Hedevig Wibe, ble i 1690 gift med Vincens Lerche (1666-1742), overceremonimester etc., hvis mor var Dorthe Nansen (1633-75)! - M.h.t. den svært interessante genealogi, som slekten Tilemann gen. Schenck kan fremvise, og forutsatt at Wiebke REIMERS ektemann, Christian Ludwig Tilemann gen. Schenks bror, bl.a. var Friedrich Casimir Tilemann gen. Schenk (24. feb. 1638 Kleve, Düsseldorf-1721), 'dr. jur. og borgermester i Bremen 1690-1721' (hvilket synes ganske opplagt i lys av de foregående lenkenes opplysninger i sum!), gir det en god pekepinn på virksomher i Bremen og ekteskap i det bremiske patrisiat, at denne borgermester i ekteskap med Rebecka Surbick (ca. 1650-1704) fikk 2 døtre: 1) Lucia Roberta Tilemann gen. Schenk (ca. 1680-), som ble gift med Wilhelm Hüpeden (Huepeden) (5. jan. 1664 Bremen-25. juni 1712 sst.), en sønn av Barthold HÜPEDEN (6. mars 1636-3. aug. 93 Bremen) (og Lucia Tredenapp), som var en sønn av Wilhelm Hüpeden (Hüpken) (11. april Hannov. Münden-28. juli 1677 Bremen) (mor: Marie Spangenberg [1582 Hannov. Münden, Goettingen-15. aug. 1626 sst.]), «Eltermann» og «Bauherr» i Bremen, og Catharina Vaget (+ 1658) - og altså en eldre bror av Berhard Huepeden (5. mars 1639 Bremen-94 Detern, Juemme, Leer), som i ekteskap med Adelheid Weselow (mor: Wubke Zernemann) ble far til Lucia Huepeden (16. juli 1679 Bremen-1743), som ble gift med dr. jur. Sigismund Tilemann gen Schenk (1650-1706), som også var en sønn av dr. jur. Johann TILEMANN gen. SCHENK og Sophie Helena v. der Bruggen! (En viss utdypning av disse her nevnte slekters genealogi ville straks kunne bringe frem i lyset kjente Bremen-slekter som Wachmann, Bredeloh, Neve; Bokelmann, Esich, Speckhan, v. Birken og v. Bopart - osv.! Men denne genealogi vil bli behandlet nærmere på et mere velegnet sted, nemlig i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 15. NB! Kun skal her nevnes, at Metta (Mettje) v. Borken (5. mars 1504 Bremen-5. mars 85) (mor: Koeneke [Kunigunde] Vaget!) var 2 ganger gift, nemlig med Everhard (Eberhard, Evert) Speckhan (1480 Bremen-1529 sst.) og med Eilert II Esich, hvis datter Köneche Esich ble gift med Arnold (Arend) v. Bobart (ca. 1500 Bremen-68 sst.), hvis mor var Gretke Kenkel (ca. 1505 Bremen-21. okt.1577 sst.)! Hun var en datter av Cord III KRENKEL (1477 Verden-9. oktober 1530 Bremen), 1495 bremisk rådmann, og Gretje Wickers; men Cord III KRENKEL ble også gift 2. gang med Gesche Adelheid Zierenberg (ca. 1488 Bremen-27. jan. 1588 Bremen), hvis sønn, Cord IV Kenkel (ca. 1515-12. jan. 1564 Bremen), ble gift med Beke von Bueren (+ 3. sept. 1607). (Fortsettes! Men se gjerne straks «Leseprobe Denkbuch Daniel von Bueren») Og Detmar I Kenkel (ca. 1425 Verden-ca. 80 sst) var en sønn av Cord II KENKEL ca. 1371 Verden-ca. 1451 Bremen), rådsherre i Verden, og Adelheit v. Holte (ca. 1405 Bremen-ca 1490 sst.), en datter av Rippe v. HOLTE (HOLTEN) (1370 Kassel-1475 sst.!) (og NN), som var en sønn av ridderen Adolf IV v. Holte og Helene v. den Sloen genannt Tribbe (hvis søster Palmania v. den Sloen (v. Schloen) ~ Balduin v. Quernheim (ca. 1280-1356) - og også med Radbot (v.) Sche(e)le?) (~ 2° [altså Helene v. den SLOEN gen. TRIBBE] med Heinrich v. Ledebur, hvis sønn, Heinrich V v. Ledebur ~ Helena v. Varendorff ), som også hadde en datter, Leneke v. Holte, som ble gift med Johann v. Korff gt. Schmising zu Harkotten, og en sønn, Herbort v. Holte (ca. 1380-30. juli 1418), som ble gift med Jutta v. Alten! Her finnes forbindelse til de Schele i Osnabrück, det er så (først og fremst gjennom den ledeburgske slekt (på dette tidlige tidspunkt via slekten Leden), men også til de Schele fra Paderborn (og Minden)! For ovennevnte Dethmar I KENKEL ble gift med Adelheid Zierenberg (ca. 1429 Bremen-ca. 1481), en datter av Hinrich V Zierenberg (ca. 1405 Bremen-1501 sst.) og Catharina Duckel (1401 Bremen-57 sst.), en søster av Doneldey Duckel (+ etter 1445), rådsherre i Bremen, 1455 komtur for den Tyske Orden i Bremen! Og foreldrene til Hinrich V ZIERENBERG var Hinrich IV Zierenberg (ca. 1370 Bremen-ca. 1459 sst.), «Salz- und Eisengroßhändler, Eltermann» (og Hille Prindeney [+ ca. 1450 Bremen]), som var en sønn av Johann Zierenberg (1345 Reval-2. feb. 1405 Bremen) (og Lucke Mechtild Hellingstede [1348-]), som var en sønn av Hinrich II Zierenberg (ca. 1305/20 Tallin-5. mars 1366 Reval), 1360 borgermester i Reval (Tallin), og Hildegard Scheele! Og søskenparet DUCKELS foreldre var Herbord (Herbert) Duckel (1365 Bremen-1433 Stade), borgermester i Bremen 1419-24 (og Bartke [Berta] v. der Hude [1375 Bremen-1421 sst.]), som var en sønn av Siverd Hinrich Duckel (og Alke v. der Tiver, datter av Albert van der Tivera, rådsherre i Bremen 1339), som var en sønn av Johann Duckel jr. (mor: Hildegunde von Arsten), rådsherre i Bremen 1330, «als Casalbruder aus der Stadt getrieben», og Hildegunde Scheele, datter av Ditmar SCHEELE (SCHELE) og NN v. Stade! Og viktig er det så, at Sche(e)le-ætlingen Gretke KENKEL (Cord III Kenkels datter med 1. hustru Gretje Wickers) ble gift med Arnold (Arend) von Bobart (v. Bobard) (ca. 1500 Bremen-1668 sst.), hvis sønn, nemlig, Arnold (Arend v Bobart (+ 1613), ble gift med Köneke Esich (+ 1603), en datter av Eiler (Eler, Elardus) II ESICH (ca. 1508 Bremen-20. des. 1554 sst.) (og Metta [Mettje] v. Borken!), som var en sønn av Henrich Esich (1475 Bremen-25. juli 1533) (og Wommel Kind, hvis mor var Hille Grund!), som var en sønn av Arend ESICH (1475 Bremen-25. juli 1533) og Gretje Toke (Take, Tocke) (1435 Bremen-), som var en datter av Hermann TOCKE (TOKE), 1462 rådsherre i Bremen, og Metje Zierenberg (hvis SØSTER Adelheid Zierenberg ~ Detmar I Kenkel, hvis mor var Adelheit v. Holte!), altså også en datter av Hinrich V ZIERENBERG (hvis oldemor var Hildegard Sche[e]le) og Catharina DÜCKEL (hvis oldemor var Hildegunde Sche[e]le, datter av Ditmar SCHE[E]LE og NN v. Stade!! Fra ovennevnte Henrich ESICHS søster, Wubke Esich (~ Elard Foytmann og Hinrich Kreye, hvis datter Gretje Kreye (1500 Bremen-10. sept. 1577 sst.) ~ borgermester i Bremen Didrich Vasmer, nedstammer slekten Fasmer i Bergen i Norge! Og forøvrig hadde Wommel Kind en sønn, Johann Hesycius Esich (1518 Bremen-78 Brunswich), 1560 borgermester i Bremen, «floh nach Braunschweig», som var gift med Gesche Speckhan! (Fortsettes i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 15. NB!!) •••#NB 2: Niels LETS hustru var Karen Jørgensdatter LET (1582-1650) (mor: NN), som 2. gang ble gift med Bertel Wichmand (montro av Hamburg-slekten Wichmann?), hvis sønn, Jørgen Wichmand (ca. 1615-80), rådmann i Odense, ble gift 1. gang med Ingeborg Pedersdatter (Balslev) og 2. gang i 1662 med Mette Knudsdatter BLANCHENBORG (ca. 1643-1716) (~ 1689 reg.kvarterm. Adrian Langerfeldt), hvis bror, Peder K. Blanchenborg (1644-1711), rådmann i Odense 1675-88 og borgermester sst. 1688-1711, ble gift med Karen Jacobsdatter «MULE» (+ 1733), datter av Jacob LUDVIGSEN TISDORPH (1627-84), hvis søstre begge var gift med Anna Maria SCHEELS svigerfar, og Maren Svendsdatter, som nemlig var en datter av prof. ved Odense gymnasium Svend PEDERSEN (1590 i Skåne-1636) og Karen Mule (+ 1650) (~ 2° Henning Christensen Achton, 1641 konrektor i Odense), datter av Jørgen MULE (+ 1634), borgermester i Odense, og Barbara Mogensdatter Rosenvinge. Svend PEDERSEN hadde selv vært student i 1610 og informator for Holger Rosenkrantz den lærdes barn: se Rosenkrantz (utdypende artikkel). •••#NB 3: Anna Maria SCHEELS svigerfar Laurits Hjorth hadde 1. gang vært gift med Maren Tisdorph, som døde allerede i 1660 og i 1658 hadde blitt enke etter sogneprest og prost i Skamby, Henrik Hansen, som hun hadde blitt gift med i 1656. Han var en sønn av Hans Mikkelsen (1578-1651), huspredikant på Ellen MARSVINS Lundegård og lærer i tysk og fransk for Kirsten Munk i 1614, hoffpredikant i 1616 og endelig biskop i Fyn, og Cathrine Henriksdatter (1582 HAMBURG-1655). Og Henrik Hansen hadde i 1650 blitt gift 1. gang med Anna Mule, en brordatter av ovennevnte Jørgen (~ Barbara Rosenvinge), nemlig en datter av Jens MULE (1564-1633), lege i Odense, og (~ 1624) Anne Villumsdatter (ca. 1602-52), som i et annet ekteskap (1638) med Christopher Schultz (+ 1646) ble mor til Cath. Schultz, som ble gift med Hein Lucht fra Hamburg. Forøvrig var legen Jens Mules 1. hustru, Else Hansdatter (1560-1623), ovennevnte gullsmed FUIRENS 2. hustru (etter Marg. Unkersdatters død). Og Else HANSDATTER ble ialt gift 3 ganger, for hennes 1. ektemann (1582) var Niels Jespersen (1517-87), biskop i Odense (Fyn). - Med Anna Mule ble Henrik Hansen far til Barbara Henriksdatter MULE (1654 Skamby sogn-1723 Kbh.), som i ekteskap med Albert Fochsen de With (1640 Horsens-1715 Kbh.) ble far til Johan Albert de With/Johan Albrecht With (1683-1754), stiftamtmann i Viborg og gift med Cath. Ernestina v. Hausmann (1692-1760) (mor: Karen Toller): se Hausmann (utdypende artikkel); og se også Irgens (utdypende artikkel), helt på slutten av selve stamtavlen! •••#NB 4: Nærværende ROSENVINGE-genealogi utdypes og knyttes sammen med en tilhørende LANGE-genealogi (hvortil KANSKJE også hører kansellidynastiet RASMUSSEN?) under Hostrup-Schultz:1906 (= V. Hostrup Schultz: «Helsingørs Embeds- og Bestillingsmænd: Genealogiske Efterretninger» av 1906, det 3. NB - eller snarere: med utgangspunkt i det 3. NB, men dog i lys av de to foregående NB’er samt hovedteksten!

°°°***°°° °°°***°°° °°°***°°° °°°***°°°

L I T T E R A T U R

FORORD: For å lette leseropplevelsen en smule, er følgende tredelte litteraturliste blitt sortert til en viss grad kronologisk, slik at litteraturlistens to første deler også kan fungere som en innføring i nettopp dé indisier og/eller beviser (litteraturhenvisninger med en viss utdypende følgetekst), som vitner om en sammenheng - også rent genealogisk! - mellom den dansk-norsk-tyske slekt Scheel(e) og slekten Scheele fra Rügen (jfr. stamtavlens innledning). Disse litteraturhenvisningene er altså blitt samlet under DEL I og II, mens slike, som mest er knyttet til nyere tid (1900-tallet - og da særlig til andre verdenskrig), er å finne under litteraturlistens DEL III, fx. de aller lengste av disse: Hambro:1947; Koren:1942; Koht:1947; Michelet:2018; Smith:1947; Thorbjørnsen:1949; Thorbjørnsen:1966 (denne og foregående litteraturhenvisning knytter seg dog også til tiden fra midten av 1700-tallet og til 1814 og 1905); Thowsen:1992; og Undersøkelseskommisjonen:1945. •••#NB 1: Forøvrig er artikkelen Hans Hansen Rosencreutz, som er viktig i forhold både til nærværende artikkel og Giord Andersen (1651–1720), blitt sterkt (!) forkortet. Se derfor denne artikkel: versjonen av 13. feb. 2023 kl. 05:41 (se under «Vis historikk») - eller her nedenfor i del II under Rogne:1977! Og •••#NB 2: Om det vises til litteraturlisten alene (altså uten spesifikasjon for del I, II eller III), er det alltid ment literaturlisten, del II.

INNHOLDSFORTEGNELSE over visse slekter: under hvilken litteraturangivelse i listen (del II) den aktuelle slekt (evt. et viktig slektsmedlem) behandles grundig eller i form av en egen stamtavle. Mange oppføringer er ikke med i denne fortegnelse, fx. mange bøker, som omtaler FLERE SLEKTER! Dessuten er visse ekstra viktige slekter m.h.t. forståelsen av den hele genealogiske sammenheng, men særlig nevnt i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel), tatt med her, og disse oppføringene er merket med rødt slik: Rosenkr. Når ikke annet er nevnt, fx. et spesielt NB, menes alltid hovedteksten. - Altså: Anckelmann—>Pabst:2007; Barnekow—>Barnekow:1908; v. Barner (v. Bärner)—>Oldenburg:1973; v. Bothmer—>Bothmer:1974; v. Braun—>Helm:1968; Hopf:1866, det 2. NB; Larsen:1965, det 3., 6. 8. og 18. NB; Sastrow:1595(1823/24), det 1., 2. og 5. NB; Brun—>Simon:2021; Burenius—>Möhlmann:1975; Camerarius—>Larsen:1942Rosenkr., det 2. NB, og Schubert:1954/2013 og Seibold:2007Rosenkr.; Deichmann (jfr. Hansteen!)—>Carlquist:1951 og Isberg:1897; Dewitz—>Larsen:1942Rosenkr.; Edinger—>Juel-Christensen:1956; Elligers—>Tschudi:1977; v. Enckevort—>Enckevort:1908; v. Engel—>Bischoff:1996Rosenkr., det 4. NB (jfr. «Vietor»!!) og REFERANSERRosenkr., det 4.NB; Esich (jfr. Speckhan)—>Isberg:1897; Frederik II—>Resen:1680; Friis av Hesselager—>Fussing:1945; v. Gerstenberg (jfr. Trochmann)—>Liebe:1978ffRosenkr.;Gjord Andersen—>Teige:2008; Griffenfeld—>Olden-Jørgensen:1999; v. Gristow (og v. Scheele)—>Larsen:1965, det 8. NB og Zdrenka:2002; Gyldenløve (Ulrik Christian, Vibeke KRUSES sønn)—>Oldenburg:1973 (jfr. v. Barner!); Hammer—>Elvestrand:2004; Hansteen (jfr. Deichmann!)—>Carlquist:1951 og Isberg:1897; Harrer—>Bülau:1858, både hovedtekst og det 2. NB (jfr. v. Körbitz), og Müller:1884; v. Hatten—>Pape:1971; Hennings—>Hennings:1917; v. Hessen (landgrever)—>Franz:2005; Hofgaard—>Thomle:1911; v. Holle—>Brandt:1927 og Kater:1993; Hoyer—>Kjellander:1986/88; Hvas—>Hvass:1864; v. Johnn->Barnekow:1908 (jfr. v. Scheele); Jordbjerg-slekten—>Dam:1986 og Dam:1990; v. Kardorff—>Masch:1850; v. Klen(c)ke->v.derHorst:1894Rosenkr.; Koep—>Brandt:1954; Kohlblatt (jfr. Schönbach og v. Mevius!)—>Becker-Christensen:1988, det 3. og 4. NB, og Thaulow:1925Rosenkr., både hovedtekst og det 1. NB; v. Krakewitz—>Becker-Christensen:1988, det 4. NB; v. Krassow—>Bohlen:1853; Kruse, Vibeke—>Becker-Christensen:1988, det 3. NB, og Brandt:1954; v. Körbitz—> Bülau:1858, hovedteksten og det 2. NB (jfr. Harrer!); Langemach—>Becker-Christensen:1988; Lilienthal—>Scheel-Exner:2023; v. Lynar—>Bülau:1858, det 2. NB (jfr. v. Körbitz og Harrer etc.!); Maaneskiold—>Larsen:1965, det 12. NB (jfr. «T(h)rane») og Maaneskjold:1988 og Scheel:1963Rosenkr.; Melanchton—>Lausten:2010; v. Mentzingen—>Hattstein:1740Rosenkr.; v. Merckelsbach—>Helm:1968; v. Mevius—>Thaulow:1925Rosenkr., både hovedtekst og det 1. NB; Mogensen (og Mathiesen på Linderud)—>Krog-Steffens:1899; Moller (vom Baum)—> Marchtaler:1966; Moller (vom Hirsch)—>1541(1876/2007/2023: se https://www.nd-gen.de/dat-slechtbok/!; v. Müller—>Jørgensen:1966; Mølmarck—>Bierfreund:1964; Numsen—>Munthe-Morgenstierne:1938; v. Oldenburg—>Oldenburg:1973; (v.) Pape—>Thaulow:1925Rosenkr.; Piper—>Jantzen:1901-03; Preuschhof—>Preuschhof:1998/2016; v. Quernheim til Beck—>Jensen:1971Rosenkr.; Quistorph—>Heuser:2021; v. Rantzau—>Brandt:1927 og Hector:1988; Rasmussen—>Gøbel:2000; Reinking(k)—>Bischoff:1996Rosenkr., det 4. NB; Resen/Reesen—>Kaiser:1978; v. Rippen—>Seibold:2007Rosenkr.; Ripperda—>Adelheim:1935Rosenkr., det 4. og 5. NB; Rode—>Rode:1909; Rosencreutz—>Rogne:1977 og Yates:1972Rosenkr.; Rosencreu(t)z—>Larsen:1942Rosenkr., det 2. NB, og Yates:1972Rosenkr.; Römeling (Rømeling)—>Adelheim:1935Rosenkr., det 5. NB; Sastrow—>Sastrow:1595(1823/24); Scharenberg—>Adelheim:1935Rosenkr., hovedtekst og det 1. NB og Larsen:1935, det 8. NB; Scheel(e)—>DanmarksAdelsAarbog:1893 og Kneschke:1868Rosenkr. (jfr. v. Scheele på Rügen!!) og Olesen:1977 og Scheel:2011; Scheele (Gottberg, Zuhm og Behr)—>Severin:2007; v. Scheele på Rügen—>Barnekow:1908 (jfr. v. Johnn); Kosegarten:1842 og Kneschke:1868Rosenkr. (jfr. Scheel[e]!!); Schele i Hamburg/i Kiel—>Brandt:1954; Schenk zu Schweinsberg—>REFERANSERRosenkr., rett etter (!) litteraturlisten, det 4. NB; Schönbach (jfr. Kohlblatt!)—>Becker-Christensen:1988, det 3. NB; Schwarz(Swarte)—>Gesterding:1829; Selfisch—>Wilcke:1983; Sinold genannt Schütz—>Bischoff:1996Rosenkr., det 4. NB; Smith av Drammen—>Juel:1934; Speckhan (jfr. Esich)—>Isberg:1897; Suenson—>Antoniewitz:1956; Tisdorph—>Carlquist:1951 og Hostrup-Schultz:1906, det 3. NB; Toller—>Bobé:1925Rosenkr.; T(h)rane—> Larsen:1965, det 12. NB; Trochmann (jfr. v. Gerstenberg)—>Liebe:1978ffRosenkr.; v. Tzeven—>Grundtvig:1872, det 2. NB; Ulrik, hertug, prins av Danmark—>Lund:1893; von Vechelde—>Spieß:1951; Vietor—>Bischoff:1996Rosenkr., det 4. NB (jfr. «v. Engel»!); Volckmar—>Bülau:1858 (jfr. Harrer!!) og Pabst:2008; Wessel—>Kohlhaas:2019 (også oppført under del I); Wittorp—>Grundtvig:1872, det 2. NB; v. Zeven: se «v. Tzeven».

DEL I:

• °°°Scheel i Store norske leksikon.

• °°°Scheel på Wikipedia på bokmål og riksmål. Denne stamtavlen anbefales. Her er flere - skjønt ikke mange flere - ektefeller tatt med. Og med få kommentarer, så stamtavlen er mere oversiktlig eller lett tilgjengelig. Mens det i nærværende tavle - innbefattet lenkene/artiklene Duellanten Joachim Ernst Scheel • Løwencron (Piper) • Hausmann (utdypende artikkel) og Burenius (utdypende artikkel) - først og fremst drøftes visse hendelser av betydning for å kunne forstå den scheelske genealogi bedre og få avdekket røttene til visse misforståelser. Dessuten drøftes et viktig spørsmål under litteraturhenvisningen Larsen:1965. (Eller egentlig: det gjennomgås dér en rekke indisier på, at dette spørsmål kan besvares på en positiv måte!) Denne henvisningen er oppført hele 3 ganger. Under den andre oppføringen er det snakk om sitat(er) fra 1. bind; under den tredje oppføringen er det snakk om sitat(er) fra 2. bind; men under den første oppføringen er det snakk om sitat(er) fra begge bindene (og kommentarer til disse). Og tilknyttet teksten følger her en rekke på (foreløpig) 18 NB’er, som nemlig alle kan sees i lys av dette spørsmålet: Stammer både den tysk-dansk-norske slekt (v.) Scheel(e) og den svenske slekt v. Schéele fra de Schele i Kiel, opprinnelig fra Hannover, og atter: med opphav - som edelherrer v. Grove - i fyrstebispedømmet Minden, hvorav én forgrening ble bygrever i Paderborn og et medlem av denne familie tok navnet Schele dictus Luscus (Énøyd)? Og denne første Scheles etterkommere vendte tilbake til bispedømmet Minden og forgrente seg så bl.a. i den friherrelige slekt v. Schele i Osnabrück og den aktuelle gren, som gikk til Lüneburg og HANNOVER, hvorfra den kielske og den hamburgske slekt Schele høyst sannsynlig har sitt utspring! I denne tyske Wikipedia-artikkel om de v. Schele i Osnabrück er paradoksalt nok de gjengitte våpenavbildninger forvanskede varianter av det riktige Schele-våpen: et gullkors på rødt skjold belagt med turnérkrage (også i gull), skjønt den skriftlige beskrivelse av slektens våpen er korrekt: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schele . (Og for ytterligere å komplisere den hele genealogi, gikk også en forgrening av de friherrer v. Schele til Hannover, men altså: langt senere enn den ovennevnte overgang fra det mindenske til Hannover.) Også biskop Johann Schele av Lübeck (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Schele) førte gullkorset belagt med turnérkrage i sitt våpen: se Max Scheeles beviskraftige rekonstruksjon av dette våpen på Scheles bispesegl (lakksegl) i den lange litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Zimmermann:1969 i «Maktens Genealogi» hér: https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/. At det våpen som er gjenitt i den tyske Wikipedia-artikkelen om Lübeck-bispen også er FORVANSKET, fremgår av NB 9 (og NB 1!) hér: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/! Men for å gjenta dette viktige paradoks- eller overraskende poeng (en slags heraldisk vits eller unødvendige lek med leserens forståelse) - på en litt ny måte, så fremgår det altså av den tyske Wikipedia-artikkel om den friherrelige slekt v. Schele fra Osnabrück (se atter https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schele ), at man STADIG - nå på begynnelsen av 2020-tallet - gjengir det forvanskede våpen - et «fallgitter» - istedenfor et kors BELAGT med en turnérkrage! - men denne feil oppveies tross alt ved at den samme artikkel gjengir en korrekt VÅPENBESKRIVELSE! Men dessverre er et bildes makt stor. Mens det skrevne ord kan være vanskelig å fordøye.

• °°°Slekten SCHELES avstamning fra bygrevene av Paderborn, som atter var av en forgrening av edelherrene v. Grove, kan sees risset opp hér: http://www.vonderlippe.org/Index--english-/The-History/In-Germany/B_-v_-Ludinghausen/b_-v_-ludinghausen.html; se også http://www.vonderlippe.org/Index--english-/Links/links.html! Men denne anerekke presentert av v. LÜDINGHAUSEN (jfr. den første lenken) må modifiseres på visse punkter, da nemlig adelsslekten v. der Lippe, som agnatisk kanskje kan føres tilbake til grevehuset Werl (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Grafen_von_Werl ), bare kognatisk nedstammer fra edelherrene v. Grove) - Og slekten SCHELES første tid i fyrstebispedømmet Minden er nok best skildret av Dieter Scriverius: se litteraturlisten her nedenfor, Del II, under Scriverius:1966 og under Scriverius:1974! (Se https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/portal/Internet/finde/langDatensatz.php?urlID=203&url_tabelle=tab_literatur.)

• °°°NN: «Stamtavle. Familien Fürst.» (1869). Bok i folioformat (ca. størrelse A3) på 10 sider, som finnes på Arendal Bibliotek. Stamtavle over Johannes Dødeloff Fürst (1710 Wien-1791 Risør) og hustru Ellen Winters etterkommere. Se https://slekt1.com/litteratur/wpbdp_category/fuerst/! Det finnes altså også et stamtre av 1934 ved D. Krohn Holm; og et skrift, vel en slags presensliste, av 1985 av Jon Fürst: «Slekten Fürst: 1971-1985». Men hvordan nå den egentlige sammenheng enn er, så finnes det en bok av Jon Fyrst: «Slekten Fürst 1710-1970». Og her finnes også opptrykk av 1869-utgaven! Se https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011091408078?page=0!

• °°°«Steen Thomsens side» (se http://danbbs.dk/%7Estst/!), hvor det finnes mange lenker til svært nyttige nettsider, bl.a. en heraldisk side med «1000 Adelsvåben fra middelalderen» (se http://danbbs.dk/%7Estst/slaegt_adelsvaaben/0_adelsvaaben.htm) og ikke minst en samling av utklipp av RETTELSER & TILFØYELSER fra Danmark Adels Aarbog: se http://danbbs.dk/%7Estst/slaegt_adelsaarbog/0_daa_rettelser.htm! (Og mye annet!)

• °°°Tysk Wikipedia «Bramstedter Schloss»: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bramstedter_Schloss! (Med lenke i litteraturlisten dér til Wolfgang Pranges artikkel om godset Bramstedts forskjellige eiere (både under, før og etter Vibeke Kruses eiertid): «Entstehung und innerer Aufbau des Gutes Bramstedt.». Denne foreløpig aller viktigste og egentlig banebrytende artikkel med hensyn til Vibeke Kruses biografi er ikke engang nevnt i litteraturlisten til Sune Dalgårds oppsummerende artikkel om allerede velkjent informasjon om Vibeke Kruse kalt «Lidt om Vibeke Kruse kong Christian 4.s sidste samlever» (Kbh. 2007) i Historisk-filosofiske Meddelelser 95: se https://www.royalacademy.dk/Publications/High/2081_Dalgård,%20Sune.pdf. Men oppsummeringen er nyttig lesning med henblikk på å gjøre seg en smule kjent med denne dame av vanligvis antatt borgerlig herkomst, og det finnes her et flott portrett av hennes datter på s. 47, nemlig Abraham Wuchters’ portrettmaleri «formentlig af» Elisabeth Sofie Gyldenløve (1633-54) (forlovet i 1643 og ~ i 1648 med Claus von Ahlefeldt til Bramstedt mm. (1614-79) i dennes 2. ekteskap (~ 1° med Catharine v. Qualen [1610-39 Lübeck], datter av Otto v. QUALEN, 1595 hertuginne Christines amtmann over hennes livgeding Kiel og Bordesholm, 1611 prost i Preetz Kloster, kgl. råd i Holsten, sendebud i Dresden, «stod Fadder til Prins Ulrik, 1612 og 1617 i Wien, 1616 Amtmand i Flensborg», og Dorothea Henriksdatter v. Rantzau av Schmoel, hvis mor var Helvig Dideriksdatter Blome; og ~ 3° den 1. mars 1665 med Anna Hedevig v. Buchwald [1629-95], datter av Daniel v. BUCHWALD til Schierensee og Margrethe v. Ahlefeldt): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I39956&tree=2). Denne 3. hustrus datter, Charlotte Øllegaard Hedevig v. Ahlefeldt (31. mars 1667-) (også ~ med Hans Altwig v. Holtzendorf til Dagersdorf og Gollien: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Holtzendorff_(Adelsgeschlecht) ), ble gift med en sannsynligvis mye eldre mann, Hans v. Behr «af Hugoldsdorf» (+ «mar. 1669»), som av kronologiske og navnemessige grunner synes å ha vært en sønn av Hans v. BEHR d.J. (ca. 1580-) og NN (!) og altså oppkalt etter sin FARFAR, Hans d.Ä. v. Behr (1. april 1529 Hugoldsdorf-17. okt. 1598 sst.) (~ 1° Adelheid v. Weltzien [+ 10. aug. 1557 av barselsengfeber]; ~ 2° Hippolita v. Blanckenburg [+ 2. sept. 1562]) og 3. hustru Anna v. Levetzow (1546-mellom 1637 og 1640), datter av Joachim v. LEVETZOW og Adelheid Anna v. Smecker. Og denne Hans d.Ä. v. BEHR fra Hugoldsdorf var en sønn av Viet v. Behr (mor: Catharina v. Schwerin: se https://www.geni.com/people/Hans-von-Behr/6000000112662517867) og Margarethe v. Blanckenburg (før 1510-24. mai 1568), datter av Asmus v. BLANCKENBURG (mor: Hippolyta v. Eickstedt, datter av Franz I v. EICKSTEDT og Agathe v. Sparr) og Margarete v. Eickstedt (ca. 1493 Rothenklempnow-1568), datter av Friedrich v. EICKSTEDT og Catharina v. Krummensee (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Krummensee_(Adelsgeschlecht) ) og altså en søster av Anna v. Eickstedt (ca. 1500 Rothenklempnow, Greifswald-etter 1562), som i ekteskap med Christoph v. Ramin (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ramin_(Adelsgeschlecht) ) (ca. 1503-1552) (mor: Lucia v. Borcke av huset Regenwalde) ble mor til Amalie Christofsdatter v. Ram(m)in (1530-), som ble gift med Joachim v. Arenstorff til Wilsikau, Rosenow og Künkendorff (ca. 1530-): se litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, det 10. NB!

• °°°Personer fra Rostock: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_von_Söhnen_und_Töchtern_Rostocks

• °°°Deutsches Geschlechterbücher: se https://www.rambow.de/deutsches-geschlechterbuch.html!

• °°°Liste tyske adelsslekter (med lenker): https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_deutscher_Adelsgeschlechter !

• °°°BALTISKE RIDDERSLEKTER: «Genealogisches Handbuch der baltischen Ritterschaftem» • Teil Kurland: se https://personen.digitale-sammlungen.de//baltlex/Blatt_bsb00000602,00000.html! På s. 15 (av 641) finnes INNHOLDSFORTEGNELSE; på s. 235: Fölkersam. •••#NB: Se også https://www.baltische-ritterschaften-de.de/genealogen/genealogisches-handbuch/! Og se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Genealogisches_Handbuch_der_Baltischen_Ritterschaften_(Neue_Folge)! Og se bl.a. v. Ra(h)den (se også «Maktens Genealogi», litterarurlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hennings:1967!) her: https://personen.digitale-sammlungen.de/baltlex/Band_bsb00000603.html! - I «Maktens Genealogi» - se https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/ - i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» finnes dessuten de maskinskrevne «Schele i Hamburg»-oversikter ved C. F. Scheel, men med håndskrevne kommentarer/utvildelser ved A. Scheel av stamtavlene (som opprinnelig er laget med utgangspunkt i Bueks opplysninger) under Hein:1993, det 3. NB! På sst. finnes under Becker-Christensen:1998, det 1. NB, den viktige «Reimers»-oversikten, som bl.a. viser genealogi SCHEEL i ODENSE/MOTH/GRIFFENFELD!

• °°°Bemerk dessuten spesielt de følgende nyttige lenker, som er samlet hér: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bruker:Axel_Scheel. For dette er nettopp de lenkene, som det hyppigst vises til i aktuelle artikkel «Scheel (utdypende artikkel)», altså den nederst oppførte lenken. - Det dreier seg om lenkene til følgende artikler: Burenius (utdypende artikkel); Hausmann (utdypende artikkel); Irgens (utdypende artikkel); Krag på Jylland (slekt) (utdypende artikkel); Løwencron (Piper) (utdypende artikkel); Rosenkrantz (utdypende artikkel); - og altså til nærværende art. Scheel (utdypende artikkel); og endelig til en art. om duellanten Joachim Ernst Scheel. Med fordel kan også tilføyes til denne liste (og bemerk da særlig Krabbe av Østergaard): Krabbe (slekter)! Og denne danske Wikipedia-artikkel om slekten Wilster: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Wilster_(adelsslægt)! Og: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Kollegium_der_Oberalten ! - •••#NB: Dessuten kan det vises til A. Scheels nettside HiddenGenealogyRevealed hér: https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/ ! Og i det hele tatt bør det for de nevnte slektene bemerkes en sterk tilknytning til nettopp mecklenburgske patrisier-, borger- og adelssslekter under den følgende gjennomgang av slektene – i alfabetisk rekkefølge – Burenius, Conradi, Darre, Egeberg, Giord Andersen (og Hans Hansen Rosencreutz), Hausmann, Irgens, Klaveness, Krabbe (av Østergård), Krag (og Arent Krag), Løwencron (Piper), Moltke, Trane (med et tillegg de BESCHE), Vogt og Aall. (Denne tilknytning til mecklenburgske slekter gjelder naturligvis ikke alle de her opplistede slekter [som Darre, Egeberg, Klaveness, Trane eller Aall].) – Og hertil kommer også denne nettsides fortsettelse – nemlig SkjultGenealogiAvdekket, 2. del (se https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/), – hvor det hele FORORD også (!) kan betraktes som et forord til denne nærværende, første nettsiden! Og som innledes med to reviderte lokalhistoriewiki.no-artikler: «Christian Kruse» (hvori opptatt – i litteraturlisten – en lett revidert versjon av lokalhistoriewiki.no-artikkelen «Duellanten Joachim Ernst Scheel») og «Hans Mortensen Wes(s)ling», før det legges særlig vekt på de følgende slekter – som nemlig omtales i disse genealogiene: Aubert, Butenschøn (Butenschön), Lasson (Lassen), Rosenkrantz, Scheel og SPEND - men denne siste genealogi er foreløpig bare omtalt på spredte steder (fx. under genealogi «Moltke», i litteraturlisten dér), men er dessverre ikke blitt behandlet ennå (!) i en selvstendig artikkel, da det nemlig på dette tidspunkt - da denne genealogien endelig skulle bli ferdiggjort - oppsto den på flere steder omtalte redaksjonfeil på plattformen One.com/blokkering av muligheten for fortsatt redigering p.g.a. sprengt kapasitet (det var ikke blitt opplyst om, at nye muligheter for nedlastinger av BILDER innebar, at bare en viss mengde BITES sto til rådighet)! - Følgende SKATTEKISTE av en lenke - nemlig til «SLÆGTSFORSKERNES BIBLIOTEK» - kan også nevnes hér: https://bibliotek.slaegt.dk/!! - Og da følgende to litteraturhenvisninger også står oppført i sin alfabetiske rekkefølge i Del II, men rommer så mange nyttige, ofte brukte lenker, oppføres allerede hér (likesom «straks tilgjengelig»):

• °°°Kirchhoff, Jens: Stammfolge (SF) «Gevers, Tode, Siebe, Görries»: se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2013/10/gevers_sf.pdf; SF «Gude»: se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2013/12/gude_sr.pdf; SF «Hansen von Ehrenkron»: se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/06/hansen_ehrenkron_sf.pdf; SF «Langemake (Langemack) aus Kiel» av 10. april 2021: se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/04/LangemakeSF.pdf; SF «Suhm»: se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/suhm_sf.pdf; SF «Wasmer aus Meldorf»: se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/wasmer_sf.pdf; SF «von der Wettering»: se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/wetteringsf.pdf; - se også den siste lenken under Kohlhaas:2019 her like nedenfor:

• °°°Kohlhaas, Michael: «Wessel-Stammfolge in Lübeck — Versuch der Darstellung einer Goldschmied-Familie in Lübeck des 15. und 16. Jh.» (18.09.2019.) Se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/09/WesselSFA.pdf. I denne interessante gullsmed-genealogi finnes også SCHE(E)LE-genealogi! Det vises her på s. 8/20 til samme forfatters «Stammfolge Feldhusen» av 2015: se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2015/04/FeldhusenSF.pdf; og til samme forfatters «Stammfolge Marquard» (= «Nachkommen von Hermann Marquard» av 16.02.2022: se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2022/02/MarquardSF.pdf! Se også annen genealogi ved M. Kohlhaas - og Jens Kirchhoff! - samt fine portretter etc. hér: https://www.nd-gen.de/tag/marquard/! Ved begge, både Kirchhoff og Kohlhaas, er dessuten SF «Lengerke» av 2019: se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf! Se endelig alle artiklene til Kohlhaas og Kirchoff samlet under fellestittelen «Norddeutsche Genealogien» hér: https://www.nd-gen.de/category/stammfolgen/! Og da Kohlhaas’ versjon av Dat Slechtbok er blitt revidert i 2023, er jo dette bare bra, men mange av de nå ubrukelige lenker som måtte finnes i diverse av de hér omtalte artikler, og som altså ennå ikke er blitt erstattet av en effektiv lenke: se nå denne lenke: https://www.nd-gen.de/dat-slechtbok/! (Alle «Dat Slechtbok»-lenkene i A. Scheels spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» [se https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/ ] og tilknyttede nettsider [fx. «Maktens Genealogi»], som det er blitt umulig å komme inn på for videre redigering p.g.a. «sprengt kapasitet», er nå, dessverre, ubrukelige. På disse nettsidene er det heller ikke noe å få gjort med visse feil, andre ødelagte lenker, sammensmeltning av ord [det var slik den sprengte kapasitet ga seg de første utslag, osv.)

• °°°Götz, Norberg og Jens E. Olsen: «GEMEINSAME GESCHICHTE • Bibliographie der Beziehungen Mecklenburgs und Vorpommerns mit Nordeuropa. Gesammelt und herausgegeben von Norberg Götz und Jens Olesen, Lehrstuhl für Nordische Geschichte Universität Greifswald.» I denne SAMLING av litteratur kan den spesielt historisk interesserte leser finne mye nyttig lesestoff: se https://geschichte.uni-greifswald.de/storages/uni-greifswald/fakultaet/phil/geschichte/Institut/Nordische_Geschichte/Bibliographie_Gemeinsame_Geschichte.pdf !

• °°°Wiberg: Register-bind: se https://slaegtsbibliotek.dk/911666.pdf! Se dessuten (eller først og fremst) Wiberg-net hér: https://wiberg-net.dk/!

Del II: (jfr. «INNHOLDSFORTEGNELSE» ovenfor!)

                  ALFABETISK ORDNET:

• °°°Achen, Sven Tito: «Danske adelsvåbener • En heraldisk nøgle» (Kbh. 1973). - Slekten har altså aldri mottatt noe «adelsbrev» - og heller ikke av 1890 - slik det feilaktig uttrykkes i Sven Tito Achen: « Danske adelsvåbener • En heraldisk nøgle» (Kbh. 1973), s. 326, med henvisning til NDA s. 248 og DAÅ 1893 s. 423 samt senere tilføyelser. Det fastslås på omslagssiden: «Nøglens oplysninger bygger især på A. Thiset og P. L. Wittrup: Nyt Dansk Adelsleksikon (1904) og Danmarks Adels Årbog (1894 ff).» I byfogd Jørgen Scheels «Slekten Scheel», s. 7, er ovennevnte søknad om naturalisasjonsbevilling gjengitt med denne innledende bemerkning: «I året 1890 ble det så av slekten sendt inn til den danske konge fölgende söknad, forfattet av Anton Henrik Scheel (cand. jur., Kragerö) og dansk arkivsekretær Thiset [!] i fellesskap: / Til Kongen. / Kgl. stallmester, kammerherre Ludvig F.A.v.Scheele/bokholder Hans C.H. Scheel Kjøbenhavn/oberstlöytnant Henrik S. Scheel av Kristiania og visekonsul Chr. F. Scheel av Skien/ansöker allerunderdanigst om allernådigst naturalisasjonsbevilling for generallöytnant Hans Heinrich Scheels ekte agnatiske etterkommere. / Da generallöytnant Hans Heinrich Scheel den 16de april 1727 utnevntes til hvit ridder har hans etterkommere hitinntil vært anerkjent som hørende til dansk adel [og forøvrig visste man på dette tidspunkt ikke om Hans Scheels våpenbruk av 1657 i brev til kongen], uten dog å besidde noen annen særlig hjemmel; men da det etter Deres Majestets resolusjon av 14. oktober f.å. framtidig vil utkreves en uttrykkelig kongelig akt for å bli betraktet som værende av dansk adel, ansöker vi undertegnede herved allerunderdanigst om en allernådigst naturalisasjonsbevilling for nevnte generallöytnant Hans Heinrich Scheels [se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Heinrich_von_Scheel#] ekte agnatiske etterkommere med rett til å före det i Adelsleksikonnet (av 1787) pag. 144 sub. nr. 1 anförte våpen.» Videre s. 8: «Den 1. oktober 1890 ble det så avgitt fölgende danske resolusjon: / Vi Christian den niende, av Guds nåde konge til Danmark, de Venders osv. osv. / Gjör vitterligt: ... anerkjent, at den ekte agnatiske descendens av den i året 1738 avdöde generallöytnant Hans Heinrich Scheel henhörer til den danske adelstand og er berettiget til alle denne tilkommende rettigheter samt til å före det av slekten hittil brukte våpen [som ironisk nok allerede Hans, men ikke Hans Heinrich selv førte!], nemlig et av gull og blått delt skjold, i 1ste felt en halv, sort kronet örn, i 2det en halv hvit lilje, begge faste på delingen og på den kronete hjelm en vepnet arm mellom 2 sorte örneflukter. / Forbydende alle og enhver imot det, som foreskrevet står, hinder å gjöre. / Gitt på Bernstorff den 1. oktober 1890. / Under Vår kongelige hånd og segl. / Christian R. / ( L. S. ) / Nellemann». Når dette så omformuleres (!) i den danske Wikipedia-artikkel om H.H. Scheel ved sitt i 1704 inngåtte ekteskap med Benedicte Dorothea Gjords slik - at ved «hende blev Scheel stamfader til en talrig slægt, der i medfør af Rangforordningen af 1717 har været henregnet til den danske adel og 1890 fik kongelig anerkendelse som henhørende til denne», så er dette villedende. For hverken i søknaden om naturalisasjonsbevilling eller i det positive svar fra kongen, er det med et ord blitt snakket om «Rangforordningen af 1717»! I søknaden om naturalisasjonsbevilling sies det derimot, at Scheels «etterkommere [har] hitinntil vært anerkjent som hørende til dansk adel», men riktignok uten «særlig hjemmel». Og nettop dét hadde nettopp den før 1660 naturaliserte adel aldri, kun en stilltiende anerkjennelse. Som tydeligvis også slekten Scheel hadde - og det på tross av visse forsøk fra genealogen de Hofmans side [se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Tycho_de_Hofman] på å insinuere noe annet, nemlig ved sin skjebnesvangre bemerkning [som synes å ha gjort hans eldste sønn, offiseren Giord {Georg} v. Scheel midlertidig gal] i en fotnote i sin bok om danske adelsmenn kalt «Portraits historiques des hommes illustres de Dannemarc», at han hadde kommet seg opp «fra neden» (se mere om denne mildest talt smålige bemerkning - og dens sannsynlige hensikt! - i A. Scheels spissartikkel - særlig de 4 NB’er NB 11E-NB 11H - hér: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/). Diverse inngåtte ekteskap på midten av 1700-tallet beviser at samtiden ikke tok de Hofman alvorlig. Og heller ikke senere kong Christian IX av Danmark! Han slår bare fast, «at den ekte agnatiske descendens av den i året 1738 avdöde generallöytnant Hans Heinrich Scheel henhörer [!] til den danske adelstand». At forøvrig Danmarks Adels Aarbog (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Danmarks_Adels_Aarbog; se også https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Danmarks_Adels_Aarbog [hvor det finnes flere lenker]) begår et heraldisk tyveri - eller ikke akkurat synes å fremme sannheten om slekten Scheel, går tydeligst frem ved at man nå har fått nye våpentegninger laget til de forskjellige slektene (plassert innledningsvis i presenslistene): og det scheel(e)ske våpen er rett og slett feilaktig/ikke i overensstemmelse med ovennevnte, av kongen formulerte våpenbeskrivelse, da den sorte ørns hode er blitt fratatt sin krone! Ja, det må sies å være en smule tragikomisk, at den kongetro og av dronning Margrethe II av Danmark beskyttede Danmarks Adels Aarbog nå på 2000-tallet - altså redaksjonen i DAA, men ETTER at man i en årrekke har brukt det korrekte våpen - atter tukler med kronen i gull (montro denne egentlig peker hen på en viss stammor født Reimers? - se https://www.geni.com/people/Magdalene-Reimers/6000000001504816877), og dette på tross av disse kongelige ord av 1890: «Forbydende alle og enhver imot det, som foreskrevet står, hinder å gjöre.» (Ikke overraskende velger Finn Holbek også å vise en fra det kongelige beskrevne våpen avvikende figur med kroneløs ørn [se https://finnholbek.dk/showmedia.php?mediaID=1129 ], men DAA har dog innsett sin feil, slik at det riktige våpen med en kronet ørn er blitt brukt i de senere årganger [se https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/bilde-1/], inntil man altså ved overgangen til årbokens større format og de nye, stiliserte våpentegninger igjen har valgt [!] å gå tilbake til en villedende, FEILAKTIG våpengjengivelse! Hvorfor?) - M.h.t. Magdalene REIMERS: se REIMERS/WIBE/SCHEEL- genealogi under Larsen:1965, selve hovedteksten (før de 18 NB’er); men se også her nedenfor allerede under Becker-Christensen:1988, det 1. NB!

• °°°Andresen, Ludwig und Walter Stephan: «Beiträge zur Geschichte der Gottorffer Hof- und Staatsverwaltung von 1544 —1659.» I—II. Kiel. 1928. I: Quellen und Forschungen zur Geschichte Schleswig-Holsteins, hrsg. v. d. Gesellschaft für Schlesw.-Holstein. Geschichte, Bd. 14—15. - En anmeldelse ved C. O. Bøggild Andersen av disse binds innføring i Gottorps intrigefulle historie finnes i Historisk Tidsskrift, «Bind 10. række, 3 (1934-1936) 1» (sic; altså i 10. rekke, 3. bind osv.) hér: https://tidsskrift.dk/historisktidsskrift/article/view/49909/64270!

• °°°Antoniewitz, Wilh. v.: «Danske patricierslægter» I, 1956, «Suenson», s. 193-217. S. 193: «Slægten stammer fra Norge, hvor den kan føres tilbage til Anthonius Nielsen, der i 1664 boede paa Gaarden Møklebostad, Bredems Sogn, Bergens Stift. Hans Søn, Niels Anthoniussen, var Fader til Svend Nielsen, der fik Borgerskab som Kyper i Bergen den 25. August 1733, og som i sit Ægteskab med Margrethe Johansdatter Hamechen [se https://www.geni.com/people/Margrethe-Hammeken/6000000039402272219] fik flere Børn, blandt hvilke var den første Bærer af Navnet Suenson.» Nemlig Niels Anthoniussen Svendsen (Nicolas Suenson), som ble født den 17. okt. 1731 i Bergen og i 1751 ble visekonsul i Algier. Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Suenson#! Se SUENSON-genealogi her ovenfor i stamtavlen under diplomaten Arne SCHEEL i Berlins datter «Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86)», det 4. NB!

• °°°Barnekow, A: «Anteckningar om släkten Barnekow» (Eget Förlag/Stockholm 1908): se https://meijenfeldt.nl/wp-content/uploads/2020/02/Barnekow-1-1.pdf. (Da det p.g.a. redigeringsvanskeligheter [både hér og andre steder] med dobbelt mellomrom mellom bokstaver som smelter sammen til alminnelig mellomrom, vil disse steder i det følgende bli markert med dette tegnet: •] S. 51: «C. Den yngre danska linjen. (Rügen-Silvitz-linjen i Danmark. / Wilhelm Zacharias Barnekow (son af Henning Ernst Barnekow till Silvitz, sid. 32 [og Katharine Magdalene v. Scheele {s. 32f}, datter av Johann Jacob v. SCHEELE {1674, evt. 1672-1748} og Christine Juliane v. Nierodt], till Dollahn, f. den 15 Okt. 1730, + 1784, bosatte sig i Danmark och blef stamfader för de nu lefvande danska Barnekowarne. Vid 17 års ålder gick han i utländsk krigstjänst, deltog i 7-åriga kriget mot Preussen, tog afsked son öfverstelöjtnant 1760 och återvände till Danmark; gift 1758 med Sophia Juliane von Johnn, 1735–1803, dotter af etatsrådet, vice ståthållaren i Holstein, Christian Gottfried von Johnn och A. C. [altså Anna Christine ifølge SCHEELE-stamtavlen i Deutsches Geschlechterbuch av 1929, s. 448] von Scheele, af Necklade.» I stamtavlen «von Barnekow» i Danmarks Adels Aarbog av 1912 refereres det innledningsvis - på s. 32 - til: «(Jvf. Julius von Bohlen: Der Bischofs Roggen und die Güter des Bisthums Roeskild auf Rügen in erblischen Besitz der Barnekow, Stralsund 1850, og A. Barnekow: Anteckningar om Släkten Barnekow, Kristiansstad 1908).» Allikevel hevder samme velunderrettede årbok på side 57: «H e n n i n g • E r n s t • B a r n e k o w til Silvitz, Dartz og Dollahn, nævnes 1726, da han af Putbus’erne fik Forlehning paa Silvitz, og 1760; g. m. N. N. [!!] von Scheele af Neclade. Børn:» osv. Feilen - det «ukjente» fornavn samt manglende opplysninger om «den ukjentes» foreldre! - har redaksjonen i DAA valgt å la bestå, og dette på tross av flere rettelser nettopp i forbindelse med denne samme familie v. Scheele: se http://danbbs.dk/%7Estst/slaegt_adelsaarbog/Barnekow_Rettelser.htm! Johann Jacob v. SCHEELE og Christine Juliane v. Nierodt var nemlig foreldrene ikke bare til Henning Ernst v. BARNEKOWS hustru, Katharine Magdalene v. Scheele óg omtalte Anna Christine v. Scheele, som i ekteskap med Christian Gottfried v. Johnn, «etatsrådet, vice ståthållaren i Holstein», ble mor til Sophia Juliana v. Johnn, som i 1758 ble gift med Wilhelm Zacharias Barnekow til Dollahn (15. okt. 1730-84), men også til Karl Friedrich v. Scheele (+ Reschwitz a.R. 15. april 1641), herre til Grimwitz, så til Reschwitz og Stedar, «1723 Referendar am Hofgericht zu Greifswald, später Hofrat ebd» (ifølge DGB), som ble gift med Dorothea Judith v. Barnekow (~ 2° Julius Ludwig v. Platen, hoffråd, herre til Granskewitz), datter av Philipp Heinrich v. BARNEKOW (+ Koseldorf 1763), herre til Reschwitz og Koseldorf (mor: Margarethe Dorothea v. Krassow) og NN (!) og mor til Johann Philipp v. Scheele (4. juli 1734-Putbuser Jagdhaus 18. mai 1811), herre til Silvitz ved Neklade, kgl. sv. offiser, som ble gift med ingen andre, enn Maria Dorothea Friederike v. Barnekow (mor: Katharine Magdalene v. Scheele) - altså en søster av Wilh. Zach. Barnekow, som i 1758 ble gift med Sophia Juliana v. Johnn! Men her synes en viss problematikk å oppstå: Følgende opplysninger er (i all hovedsak og bortsett fra lenkene) hentet fra litteraturlisten til genealogi «Aall» under Kjelstrup:1999 (hvor omtale av presten AHRENDTS to døtre gift med to søstre Smith fra Tvedstrand) i A. Scheels artikkel på nettsiden «Hidden Genealogy Revealed» hér: https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/. Grev Hugo Sholto Oskar v. Douglas (1837 Aschersleben-1912 Berlin) var en sønn av George Gustav DOUGLAS (1798-1877) (se http://www.douglashistory.co.uk/history/downloads/aschersleben.pdf), borgermester i Aschersleben, hvis bror var Georg Eduard (v.) Douglas (1793 Aschersleben-1863 sst.), gruveeier og justiskommissær, som ble gift med Pauline Charlotte Caroline v. der Marwitz (1821-89) fra godset Grapow i Neumark i dagens Polen, datter av Heinrich Georg Christian Friedrich August v. der MARWITZ (1789 Grapow-1852 Elberfeld) og 2. hustru Johanna Sophie Ernestine Henriette v. der Goltz (mellom 1790 og 92-1825). Deres datter, Marie Johanna Gertrud Douglas (1841-1918), ble så gift som 17-åring ca. 1858 med sin konfirmasjonslærer, den 38 år gamle pastoren Friedrich Heinrich Gottlieb Ahrendts (1820-97) (~1° Elise von Möllendorff [+ 1857]), en sønn av Leopold Friedrich Heinrich AHRENDTS (1785-1873) og Sophie Wilhelmine Karolina Reinicke (1797-1834), hvis mor var Friederike v. John (1804 Dessau-)! – Denne slekt v. JOHN(N) er det vanskelig å finne opplysninger om. Ifølge to danske Wikipedia-artikler var gesandten Christian August v. Johnn (1668-1764), geheimeråd 1751 og ugift, en sønn av Christian Gottfried v. JOHNN (+ 1733!), visekansler ved regjeringen i Glückstadt, konferanseråd og i 1694 adlet av keiseren, som trådte ut av hæren i 1705 som rittmester og gikk over i den diplomatiske tjeneste. I 1728 ble han legasjonssekretær i Berlin og i 1731 resident samme sted; og i 1732 fikk han tittelen justisråd, før han ble resident ved det engelske hoff i 1733 og 1737 gesandt i den nedersaksiske krets. Men da han døde i 1733, kan han tilsynelatende ikke ha vært identisk med den NN v. John, kgl. dansk etatsråd, som i ekteskap med Anna Christine von Scheele (av den pommerske slekt) ble far til Sophia Juliana Christina Henriette Amoena v. Johnn (1736-1803), som i 1758 ble gift i Hamburg med sin fetter, Wilken Zacharias Barnekow til Dollahn (1730 Rygen-84) (mor: Kath. Magd. v. Scheele, Anna Christines søster!), fra hvem den stadig levende, yngre danske linje av slekten BARNEKOW nedstammer! Men: i A. Barnekow: «Anteckningar om släkten Barnekow» (Eget Forlag, Stockholm 1908), sies det altså uttrykkelig på s. 51, at Wilken Zacharias Barnekow var (fete typer ved lokalhistoriewiki-skribenten): «…; gift 1758 med Sophia Juliana von Johnn, 1735-1803, dotter af etatsrådet, vice ståthållaren i Holstein, Christian Gottfried von Johnn och A. C. von Scheele, af Necklade»!! Så her råder ikke full overensstemmelse hva gjelder de personalhistoriske opplysninger, men selve Barnekow-granskeren (se litteraturlisten til denne artikkelen «Barnekow»!) er klar i sin tale om aktuelle farskap! – Kanskje ovennevnte Friederike v. John (1804 Dessau-) også nedstammet fra den danske etatsråd Christian Gottfried v. JOHNN og Anna Christine v. Scheele? Og i denne sammenheng bør dessuten nevnes, at Anna Christine v. SCHEELE ikke bare var mor til den ugifte diplomat Christian August v. Johnn (1688-1764), men også til en eldre sønn, NN, som atter – i hvert fall – hadde to sønner, som også begge var danske diplomater, nemlig 1) Gottfried Christian v. Johnn, som døde i 1790 som kammerherre og gesandt i Portugal; og 2) Christian August v. Johnn (+ 1781), som ble utnevnt til Cai Rantzaus sekretær, da denne i 1762 skulle avgå som dansk avsending sammen med Carl Juel (1706-67) til en påtenkt konferanse i Berlin, senere legasjonssekretær i Stockholm. - De to søstre v. SCHEELES foreldre var altså Johann Jakob v. Scheele (mellom 1672 og 74-1748), kgl. svensk hauptmann, herre til Neklade og Jutersow, og Christine Juliane v. Nierodt (+ 1749). Og søstrene hadde to brødre: 1) August Fr. v. Scheele (1720-90), herre til Neklade og Tegelshof, som ble gift med Gottliebe v. Rosen (1719-87); og 2) Karl Fr. v. Scheele (+ 1741), herre til Crimwitz, så til Reschwitz og Stedar, hoffråd i Greifswald, som var gift med Dorothea Juditha v. Barnekow (~ 2° Julius Ludvig v. Platen), datter av Philip Heinrich v. BARNEKOW til Resekevitz og Koseldorf (hvor han døde i 1763) og mor til Johann Philipp v. Scheele (1734-1811 Putbuser Jagdhaus), som ble gift (uten barn) med Mariana Dorothea Friderika von Barnekow (1736-62), søster av ovennevnte Wilken Zacharias v. BARNEKOW! (Her er det - og også i det følgende! - visse gjentagelser som leseren bes om overbærenhet med. Dét som ikke er fullt ut forstått, er det heller ikke så lett å forklare videre på en enkel måte!) - Endelig hadde Christine Juliane v. NIERODT også sønnen August Friedrich v. Scheele (20. mai 1720-Neklade 11. juni 1790), herre til Neklade og Tegelshof, som 1738 var student i Greifswald og hvis hustru, Gottliebe v. Rosen (1719-Neklade 15. okt. 1787), var en datter av Andreas Gottlieb v. ROSEN (1672-) og Christine Dorothea v. Usedom. Og forøvrig kan det her bemerkes, at ovennevnte Johann Jacob v. SCHEELE (1672-1748) var en sønn av Gustav Philipp v. Scheele (Neklade omkr. 1636-79) til Neklade og Jütersow, kgl. sv. kornett, og (~ 3. mai 1671) Maria Gertrud v. Stypmann (+ 1673), datter av Jacob v. STYPMANN (+ mai 1673), dr. jur., rettsprofessor og fyrstelig pommersk hoffråd, kgl. svensk geheimestatssekretær etc., og (~ 1646) Elisabeth Braunjohan (1623-). Og Gustav Philipp v. SCHEELES søster, Anna Barbara Regine Julie v. Scheele, var gift med Jürgen v. Holstein til Kestin: se litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, det 17. NB; og hans bror, Balthasar v. Scheele, var gift 1. gang med Euphemia Ilsabe v. Weißenstein, hvis mor var Maria Sophie v. Krassow, og 2. gang med Maria Ilsabe v. Krassow: se under Larsen:1965, det 13. NB (også med genealogi tilknyttet diverse eiere av Tiselholt på Fyn)!

• °°°Bazan, Dr. Heinrich Banniza v. und Dr. Richard Müller: «Deutsche Geschichte in Ahnentafeln I» (1939/3. Auflage 1943 Berlin). Se tysk Wikipedia-bio. over BAZAN

• °°°Becker-Christensen, Henrik: «Protektionisme og reformer 1660-1814», Dansk Toldhistorie II (Toldhistorisk Selskab 1988). S. 53: «I 1655 trak Henrik Müller sig tilbage fra stillingen som generaltoldforvalter. Mikkel Langemack blev senere hans efterfølger, men det ser ud til, at Langemack i første omgang måtte nøjes med at være toldforvalter over Sjælland og Jylland. I hvert fald fik han instruks herom den 24. december 1655, mens hans gamle kollega Henrik Tilemand, der i en ny instruks fra november samme år nu staves Tellemand, var toldforvalter over Fyn og Smålandene [jfr. Margarethe Telemann, som ble født i Kiel, antagelig i 1546 {+ juli 1590}, datter av Heinrich Telemann d.Ä. {!} {Kiel 1520-73 eller 76} og Anna Nannette {Kiel 1524-etter 1598, ja, kanskje i 1616} og 1565 i Kiel gift med Ameling d.Ä. v. Lengerke {1536-1618 Kiel} {se s. 1 og 3 i STAMMFOLGE LENGERKE hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf}, «Tuchhändler», 1575 rådsherre og 1609-17 borgermester i Kiel samt ~ 2. gang – vel i 1591 – med Engel Bremer {1561-1651}: se mere om disse personer i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» på nettsiden «Maktens Genealogi» {se https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/} under Decken:1865, det 8. NB! Se dessuten her nedenfor i nærværende litteraturliste under det 3. NB, da nemlig Margarethe Telemann synes å ha hatt en søster, Dorothea Telemann, som ble gift med Claus Holste, hvis svigerdatter Margarethe Elisabeth v. Lengerke var en datter av Ameling d.J. von Lengerke {mor: Marg. Telemann!} og Catharine Blome]. At generaltoldforvalterembedet i første omgang er forblevet ubesat og hvervet blev varetaget af toldforvalterne understreges også af 1655-toldrullen, hvor der i modsætning til toldordinancen af 14. maj 1651 ikke tales om en ‘generaltoldforvalter’, men om ‘toldforvaltere. Mikkel Langemack fik dog formodentlig kort tid efter overdraget den øverste ledelse [!]. Det antydes i hvert fald af nogle store samlede oversigter over toldindtægterne i hele Danmark, som han lod udfærdige for perioden 1. maj 1655 til 1. maj 1656 samt for hele året 1656. / Mikkel Langemack og generaltoldforvalterembedet overlevede enevældets indførelse [!]. … / Ved nytår 1661 fik Mikkel Langemack endnu et hverv. Foruden at [s. 54:] være generaltoldforvalter blev han nu også generalkonsumtionsforvalter for hele Danmark [!]. I disse to egenskaber var han direkte underlagt sin forgænger, rentemester Henrik Müller i Skatkammerkollegiet.» Denne mann – den ledende tollembetsmann Mikkel Langemack, generaltollforvalter og generalkonsunsjonsforvalter for hele Danmark – er ikke biografert i Dansk biografisk leksikon! Det er dessuten nesten umulig å finne opplysninger om ham i den historiske litteratur i Danmark! Bortsett ifra i Johan Jørgensens biografi over rentemester Henrik Müller (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Henrik_Müller)! Egentlig er det bare én Mikkel av slekten Langemack/Langemach i Danmark, ja, endog i København (altså på Sjælland), som kronologisk og geografisk – og også i kraft av visse slektsmessigeforbindelser! – passer inn i bildet her, og det er gullsmeden Mikkel Langemach (ca. 1623 Kbh.-sst. aug. 1673) (se https://www.geni.com/people/Mikkel-Langemach/6000000013725398840), som allerede er nevnt i FORORD i «Maktens Genealogi» av A. Scheel – og med henvisning til nærværende litteraturliste under Decken:1865, det 4. NB: se dér! (Ha her gjerne in mente, at Anna WESSLINGS mor var Kunigunde [Cunigunda] Thoming [1568 Leipzig-] [altså ikke v. ERFFA – men: evt. ~ 2° v. Erffa?!?], nemlig en datter av Jacob Hoppe gen. Thoming[ius], dr. jur., borgermester i Leipzig, og Maria Funcke, en myntmesterdatter av Schneeberg: se http://www.genealogicum.de/familygroup.php?familyID=F5833&tree=Genealogicum; se dessuten https://www.digitale-bibliothek-mv.de/viewer/toc/PPNLHAS_2_12-1_24Nr194/27/-/ [se også https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12360&tree=2!] samt allerede omtalte litteraturliste på nettsiden «Maktens Genealogi» under Decken:1865, det 4. NB! Ja, det synes å være nødvendig i denne sammenheng, dessverre, å påpeke, at Finn Holbek på forunderlig vis presterer å UTELATE hertug Ulrik og prins Hans blandt kong Frederik II’s barn: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I8383&tree=2 [denne nettside er besøkt den 24. juli 2021] – og jevnfør ovennevnte FORORD og hva som kommer frem via lenkene til de to yngste sønnene hér: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_II_av_Danmark_og_Norge.>>) – Gullsmeden – og vel også generaltollforvalteren! (se det 5. NB i spissartikkelen hér: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/!) – Mikkel LANGEMACHS søster, Pernille Ottesdatter Langemach (Langemack!) (1623 Kbh.-29. juli 1681 Odense) (se https://www.geni.com/people/Pernille-Langemach/6000000009704456551), ble gift med Jens Madtsen Rosenberg (ca. 1618 Kbh.-7. juni 1682 Odense), slottsskriver, rådmann, borgermester i Odense – av en svært interessant og bemerkelsesverdig søskenflokk: se atter den genealogiske oversikt «Rosenberg» I i litteraturlisten til A. SCHEELS spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» under det 5. NB hér: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/! Fx. ble Jens Madtsen ROSENBERGS brordatter Lisbeth Andersdatter Dueborg (1647 Kolding-) ~ 1665 med Johann Badenhaupt, slotts- og amtsskriver på Koldinghus, stiftsskriver i Bergen, hvis halvsøster Ermegaard (Armgard) Badenhaupt ble gift med Christoffer Gabel 1664 adlet von Gabel (1617 Glückstadt-73 Kbh.) (mor: Marg. Jæger): se flere steder, fx. i det allerede omtalte FORORD, NB B4!

BECKER-CHRISTENSEN:1988•••#NB 1: Ovennevnte Engel v. Lengerke født BREMER (1561-1651) var en datter av Johann Bremer , «Wandschneider», og (~ 1559) Gertrud Wibbeking (26. nov. 1537) fra Lübeck og altså en søster av Johan Heinrich Bremer (ca. 1555-), som ble gift med Christina Kuronio (ca. 1555-), hvis sønn, Frederich Bremer (ca. 1585 Lübeck-1659 Kbh.), ble gift med Cathrine Botzac(h) (1594 Lübeck-etter 1635), datter av Barthold BOTSACK (ca. 1560-1613), borger i Herfort, vikar ved domkapitlet i Lübeck, og Elisabeth Nagel (ca. 1560-), datter av Timhard NAGEL og Adelheit Pederit. Carhrine BOTZAC(H)S brødre var Johannes (!) Botsack (født ca. 1600) og Conrad Botsack (også født ca. 1600-), kjøpmann i Lübeck, som i ekteskap med Rosine Classen (ca.1615-) ble far til dr. theol., prof. Bartholomäus Botsack (1649-1709 København): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bartholomäus_Botsack; se også http://runeberg.org/dbl/2/0552.html; se dessuten https://wiberg-net.dk/647-50-Kbh.Petri.htm!) Legg merke til hva Wiberg skriver om dr. BOTSACKS formann som sogneprest til tyskernes St. Petri kirke i København: «5/1 1676 [øverste Diac.* 22/10 73 (vistnok allerede 62)] Mag. Christian Friedrichsen Bremer, f. Lübeck 7/11 35; (Bdr. t. Johan F. B., tydsk Hofp. og Morbdr. t. H. G. N. Masius, tydsk Hofp., t. Cathrine G. C. Langelo ~ C. D. J. Friedenreich t. Aalbg. Bud. K. og t. C. C. Helt ~ T. J. Fimmer i Dannemare-T.); F. F. B., Kbmd.; M.Cathrine Botsach; St. i Rostock 52; Mag. i Kbh. 63; 1 ~ Ursula Cathrine Thomasdtr. Linnemann, E. e. J. Tarnow, øverste Diac.*; 2 ~ Eleonore Hedvig Hermansdtr. Meyer, f. Slesvig 5/8 42, † 9/3 97; F. Dr. jur. H. M., Syndicus(2); M. Ursula v. Gehren; [† 4/1 1701; W. 1/162; N. 89].» (Fortsettes.) Og om dr. BOTSACKS ettermann Felix Mentzer skriver Wiberg: «17/10 1709 [øverste Diac.* 17/10 02] Felix Christopher Mentzer, f. Pommern; anden Diac.*12/4 01, o. 13/4; ~ Margrethe Elisabet Klinge, † 27; F. Jstrd. og Rdmd.; 2 ~ Chr. Wineke, Møntmstr.; see Johan S. F. M. i Kvislemark-F.; [† P. 1711; N. 385].» Og m.h.t. svigersønnen, myntmester Chr. Wineke: se genealogiene «Irgens» og «Løwencrone (Piper)»! Men nå er det videre interessant, at det finnes bevitnet nettopp en Johannes Bonsach (Bohnensach), som meget mulig kan ha vært identisk med ovennevnte Johannes Botsack født ca. 1600, ikke minst fordi det også her finnes en tilknytning til Danmark, da nemlig sønnen Jochum Bonsach (ca. 1620-) (se http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I1789&tree=roy) i ekteskap med Cathrine Harders ble far til ingen andre, enn nettopp presten i Nidarosdomen Gerhard (Giert) Bonsach født 1653 i Odense (+ 1728 i Trondheim) (se NB 2!), som den 11. januar ble gift for 3. (eller sannsynligvis egentlig 4.) gang med Sidsel Margrethe Hornemann (1679-1758)! Og legg i denne sammenheng også merke til, at ovennevnte Cathrine BOTZAC(H)S sønn, Johannes Frederiksen Bremer (1616 Lübeck-70 København), var kong Frederik IIIs hoffpredikant og skriftefar: se https://www.geni.com/people/Johannes-Bremer/6000000006363421034!! Se dessuten under # «605. Tydske Hofpræster» her: https://wiberg-net.dk/604-05-Kbh.Hofp.htm! Av særlig interesse kan det være å nevne Johann(es) BREMERS søster, Elisabeth Bremer (1610-), som ble gift med Nicolai Masius (ca. 1610-68), prest i Schlägsdorf, hvis sønn, Hector Gottfried Masius til Ravnstrup mm. (1653 Schlägsdorf-1709 Ravnstrup gods, Herlufmagle, Præstø amt), ble gift i 1692 med Birgitte Magdalene Engberg til Ravnstrup (1677-94), datter av Andreas v. ENGBERG til Ravnstrup (+ 1690), 12. okt. 1657 immatr. i Orléans og 1658 bibliotekar sst. (!) og samme år sekretær hos kronprins Christian (V), 1672 landsdommer over Langeland, 1673 i Sjælland, 1679 våpenbrev, kanselliråd, 1684 justisråd, 1685-88 postdirektør, og (~ 1669) Ottilia Meyercrone (+ 1686), datter av hoffapoteker Samuel MEIER og Magdalene Friis; og 2. gang ble MASIUS gift i 1695 med Anna Cathrine Hansdatter Drøge (1661 Kbh.-1705) (mor: Anna v. d. Veiis), fra hvem slekten von der Maase nedstammer, og som 1. gang hadde blitt gift i 1678 med Claus Reimer (+ 1692), storkjøpmann i København og enkemann etter Engelke Willumsdatter Deichmann (1638-77) (se https://www.geni.com/people/Engelke-Deichmann/6000000018296894739), hvis søster Maren Deichmann (1626 Malmø-68 Kbh.) ~ Hans v. Numsen (1613 Kbh.-52 sst.), proviantforvalter ved Holmen, Kbh., som 1. gang hadde vært gift med Ingeborg Margrethe Wibe (1622 Lund-48 Kbh.), hvis helbror Michael Madssøn Medelfar Wibe Oldenburg (1627 Lund-90 Kbh.) (se https://www.geni.com/people/Vicekansler-Michael-Medelfar-Wibe/6000000007980466691), vicekansler, ble gift med Margrethe Cathrine Reimer(s) (1643 Krempe-83 Kbh.) (mor: Anna Hannemann)!! Det er nok ingen tilfeldighet, at Anna HANNEMANNS døtre Anna Christina Reimers (1640 Lindewitt-1711 Flensburg) var gift med Michael Gude (1525 Rendsborg-96 sst.) (se FORORD, NB B4 samt https://www.geni.com/people/Michael-Gude/6000000084478779849) – og Wiebke Reimers (1645 Krempe-) med Christian Ludwig TILEMANN gen. Schenk! Montro identisk med Christian Ludwig Tilemann gen. Schenk (+ 1703), hessisk oberst? Som var en sønn av dr. jur. Johann Tilemann gen. Schenk (1597 Bremen-1672 sst.) (mor: Margarete Borchgreve født i Bremen og død sst. i 1614), grevelig råd i Schaumburg, Syndicus, senator i Bremen, som hadde 10 sønner, og Sophie Helena v. der Bruggen (1609-72), datter av Theodor v. der BRUGGEN (Derik von der BRÜGGHEN [ter BRUGGEN]), 1630-34 borgermester i Wesel, og Gertrud Esser: se https://www.geni.com/people/Christian-Ludwig-Tilemann-gen-Schenk/6000000021600432272! (Fortsettes; se inntil videre: https://www.geni.com/people/Anna-Lucia-Walrabe-verw-Flugger/6000000019103081869.) Men nå var det også en Hinrich (!) Telemann, som var gift med Anna Wetken (~ 1° Franz Julius von der Beck eller Blecken), hvis bror Diederich Wetken, lic., var gift med Catharina Hansen (Hanses), datter av Johann HANSEN, overeldste i Hamburg (og Kath. Wichmann: se nærværende litteraturliste (til artikkelen «Christian Kruse») under Decken:1865, det 8. NB!), sønn av Claus HANSES (+ 1606), senator, og Gesche Schele! Og disse 2 søsken (av 7 barn til sammen) var en sønn og en datter av borgermester i Hamburg 1614 Johann Wetken (+11. okt. 1616) (se den genealogiske oversikt «Vibeke Kruse»!), som var gift 3 ganger: 1) med Margaretha Fuchs, datter av domherren Kilian FUCHS; 2) med Maria Gesa vom Kampe, datter av Joachim vom KAMPE, borgermester i Hamburg, og Anna Lüchtenmaker; og 3) med Elisabeth von Eitzen (se WETKEN-genealogi på s. 7 i denne aneliste med flere gullkorn for det oppmerksomme øye: http://lmwiki.clubvolt.de/lib/exe/fetch.php?id=ahnenreihe&cache=cache&media=ahnenreihe-lorenz-meyer.pdf>>), datter av senator Diedrich von EITZEN (+ 1598) og Gertrud Hackmann (+ 1600). Av de 7 barna var nevnte Anna nr. 4 og nevnte Diederich nr. 7 i rekkefølgen; og de to eldste barna var sønnene A) Hermann Wetken, domherre, som ble gift med Catharina Anckelmann, datter av senator Caspar ANCKELMANN og 2. hustru Catrine Moller (vom Hirsch) (1564-96) (se https://www.geni.com/people/Katharina-Anckelmann/6000000012123469783), datter av Johan MOLLER (1529-90), «Hauptmann» i Bergedorf, domherre i Hamburg, hertug Adolf av Holstein-Gottorps første president i Husum, og 1. hustru Anne Oldehorst: se s. 6f her i Dat Slechtbok: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/05/Dat-SlechtbokB.pdf (Johan[n] MOLLERS mor var Anna Nigel, datter av Joachim NIGEL, rådsherre i Hamburg, og Geske Bockholt: se https://de.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Joachim_Moller_der_Ältere#Wirken) og B) Johann Wetken (1584-1643), som ble borgerkaptein i 1624, 1627 «Kammereibürger, 1628 Oberalter, 1641 Senator» ifølge Buek I, s. 70. Han var gift 1) med Sophia v. Pein, datter av Jürgen v. PEIN og søster av Anna v. Pein, som i 1611 ble gift med Wolder Schele; 2) med Gertrud v. Spreckelsen, enke etter Diederich von Holten; og 3) med Catharina Walrave (+ 1636), datter av senator Reinhold WALRAVE og Cecilia Grote: se nærværende litteraturliste (til art. «Christian Kruse») under Brandt:1954 her nedenfor, det 3. NB, men se også selve hovedteksten (med henvisning videre til samme litt.liste under Decken:1865, det 9. NB)!

BECKER-CHRISTENSEN:1988•••#NB 2: Noe revidert er dette NB hentet fra A. Scheels SPISSARTIKKEL avslutningsvis (på slutten av gjennomgangen av portrettene: se https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/): Merk at notatet her innledningsvis om Dorothea Heidevig Krags dåp må være det SIST anførte i året 1702, da jo det neste, umiddelbart påfølgende notat på samme ark gjelder en sønn av Anders (Hansen) Tausan (1671-) og Chirstina (Christina?) Marckusdatter (Kirstine Marcusdatter Holst), Marckus, som ble døpt den «13 December» (1702?), og at moren, Chirstina Marckusdatter, ble «introdusert»/erklært «ren»: – «10. Jan: 1703 [!] introducert af Mag. Giert Bonsach». Altså atter et tydelig indisium på (eller snarere bevis for?) at dåpsnotatet ovenfor er en KONSTRUERT dåpserklæring i ettertid om en fiktiv dåp/fødsel – av et barn, som – i hvert fall! – høyst usannsynlig var født i Trondheim av CHRISTINA ELISABETH TØNSBERG! Og da særlig tatt Krags familieopptegnelse i betraktning: «Anno 1701 [!] den 5. november velsignede den Høieste os med en datter som ble fød udi Trunthiem [!] og ved Daaben kaldet Dorothea Heidevig efter min gode sl. moder og min søster [!]. Min kiærestes søster madame Schöler holdt hinner over daaben og vare med hende faddere jomfru Ellen Schölerä [og] hs. exelens hr. general-lieutenant Vibe, velbaarne hr. stiftamtmand Ahnen, hr. major Cruse og min svoger comersraad [Anders] Schöler. Gud lade hende leve og opvoxe udi Herrens frygt os til glæde og fornøielse.» Anders Schöller (1664-1724) var for ikke lenge siden – den 1. februar 1698, men i GJERPEN – blitt gift med Anna Tønsberg (døpt i Skien den 11. april 1679), en eldre søster av Kirstine Elisabeth, som ble født den 20. august 1680, og som også ble gift på Borgestad i Gjerpen den 10. JANUAR 1702 med Arent Krag. Også søsteren Karen ble gift i Gjerpen – den 30. NOVEMBER 1702 – med Hans Jacob Arnoldt (1669-1758), som var med på felttogene i Irland og Flandern 1691-7 (i likhet med Hans Heinrich Scheel: se den gen. oversikt «Dueller» [også om Joachim Ernst SCHEEL]), før han gikk gradene og i 1736 ble kommanderende general i Norge og overinspektør for festningene i Norge. I 1746 ble han feltmarskalk. (Jeg tenker man på Borgestad hele året 1702 bare har vært beskjeftiget med de to brylluper! Og dette altså uavbrutt av en «plutselig Trondheimstur» for den første av brudene – som jo også, ifølge «det kragske resonnement», må ha vært høygravid og derfor liksom har måttet reise til TRONDHEIM for å føde!) – Nå var videre «Jomfru Elen Schiöller» (ca. 1670-1741 Ørkedal) en ugift helsøster av kommerseråden, Anders Christoffersen Schöller. Ifølge NBL avanserte Wibe (Johan Vibe) (1637-1719) «til generalmajor 1682, samtidig som han ble overflyttet til Trondheim som kommandant for militsen nordafjells.» Vibe (kurs. skrift og fete typer ved A.S.) «ble generalløytnant 1700 eller 1701, og han var kommandant i Trondheim 1707. Året etter fikk han embetene som stiftamtmann i Akershus og visestattholder i Norge», og flyttet da til Christiania. Men han ble begravet i Trondheim. Og Iver (Prebensen) von Ahnen (1659 Bodø-1722 Trondheim) var nylig – den 9. oktober 1700 – blitt utnevnt til stiftamtmann i Trondheim. (Hans mor var Karine Iversdatter Vind: se den genealogiske oversikt «Treschow».) «Major Christian Ulrich Cruse» er trolig identisk med Ulrik Chr. Kruse (1666-1727) (mor: Helvig Krabbe), 1699 kompanisjef «ved de nation. Dragoner i Norge» (DAA), 1722-27 kommandant på Fredrikstad festning og 1707 g. med sin tremenning Christine Marie Mogensdtr. Krabbe af Østergaard, hvis éneste voksne datter Birgitta Charlotte Krabbe ble gift i 1732 med Otto greve Thott, statsminister. – Forøvrig var ovennevnte Anders Hansen Tausan født i 1671 som sønn av mag. Hans Nielsen Tausen (1631 Støren-97 Tingvoll), sogneprest i Tingvoll, og Birgitte Pedersdatter Schielderup, bispedatter av Trondheim, nemlig en datter av Peder Jensen Schjelderup (1571 Bergen-1646 Trondheim), som i 1622 ble biskop i Trondheim etter den avsatte Anders Arrebo. Også den yngste gren Scheel i Norge nedstammer fra ham – gjennom slekten ARENTZ: se atter oversikten «Treschow». – Det finnes utlagt på nettet en særdeles interessant kilde til belysning av problematikken om hvor mange barn Dorothea Krag egentlig hadde med Christian Gyldenløve. Det dreier seg om en henvisning til «Kirkebøker: SAT [Sør-Trøndelag fylke, Domkirken i Trondheim], Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Ministerialbok nr. 601A02, 1702-1714, s. 16 – Skanna arkiver – Arkivverket», som er å finne – med lenke! – i «geni.com»-artikkelen «Dorthea Hedevig Krag» (5/12 1701-28) «Managed by Trond / Last updated: December 3, 2016». Denne artikkel, med aktuelle lenke, finnes (besøkt 2. mai 2019) stadig: https://www.geni.com/people/Dorthea-Hedevig-Krag/6000000018903201838 Dér – i ministerialboken på s. 16 – vil man kunne finne data helt i overensstemmelse med Arnt Krags opptegnelser, som vel er skrevet av sognepresten i Nidaros Domkirke 1696-1728, Gert Jochumsen Bonsach (14. sept.1653 Odense-1728 Trondheim). Bl.a. står skrevet: «Barnets Nafn Dorethea Heidevig 1702 16 [«16» = paginering? Men året er i hvert fall 1702] döpt af Mag. Giert Bons.». – Jfr. Arnt Krags opptegnelser: «Anno 1701 [!] den 5. november velsignede den Høieste os med en datter som ble fød udi Trunthiem og ved daaben kaldet Dorothea Heidevig efter min gode sl. moder og min søster.» – Sammendraget av hvorfor jeg tror, at Krag her bløffer, har jeg nevnt ovenfor (i spissartikkelen: se dér), men i denne sammenheng bør også bemerkes, at presten Bonsach var gift 4 ganger, bl.a. med to halvsøstre Aagaard. Man har tidligere trodd, at hans første hustru, Maren Andersdatter Aagaard (født ca. 1647), var den første av ialt 3 hustruer, – men Bonsach var visst gift med TO halvsøstre med samme navn, og den første av Bonsachs koner ved dette navn døde ca. 1699. Hun var en datter av Anders Lauritssøn (Aagaard) og 1. hustru NN, mens den annen Maren Andersdatter Aagaard (ca. 1660-1707) må ha vært hans tredje hustru. Hún var en datter av Anders og den velkjente Mette Pedersdatter Ostenfeld, og dermed var hun en helsøster av Ida Kirstine Aagaard (1650 -98), som var gift med Mathias Moth (1649-1719), Christian Gyldenløves morbror! Som GYLDENLØVES mor, Sophie Amalie Moth (1654-1719), var også Mathias MOTHS foreldre hoffmedicus Poul Moth (1600 Flensburg-70) og Ida Dorothea Bureneus (1624 Kiel-1689): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Moth. – Se også den håndskrevne oversikt «Reimers» B10, hvor det fremgår, at livlegen var en halvbror av Margrethe Kirstine Moth (1612 Flensburg-1689 Viborg), som i ekteskap med Ole Rasmussen Thestrup (1613 Århus-1673 Dalby), sogneprest til Dalby og Stubberup, ble mor til Rasmus THESTRUP (1648 Dalby-1685 Mesinge), som i 1674 ble gift med Sille Brodersdatter Riisbrich (ca. 1650-etter 1707), som i 1686 i Mesinge ble gift 2. gang med Knud Hansen Krag (1649 Mesinge, Bjerge, Odense-1707), enkemann etter Cathrine Magdalene Scheel (ca. 1657- [1681]), dtr. av Hans SCHEEL og Else Hartmann. Til følgende oversikt «Reimers» B10 kan det gjøres en rekke tilføyelser, hvorav her kan nevnes: 1) Sille RIISBRICHS søster, Anna Riisbrich (+ 1687), ble i 1668 gift med mag. Fr. Brandt (+ 1691), sogneprest til Nykøbing på Falster, i dennes 3. av 4 ekteskap: se https://wiberg-net.dk/840-42-Nykjob-Falst.htm! 2) Frants og Rasmus THESTRUPS søster, Elisabeth Thestrup (1648 Dalby-88), ble i 1669 gift med Peder Poulsen Bagger (ca. 1643 Kølstrup-1704) (~ 1690 Anna Winterberg [1648?-1705]), sogneprest til Kølstrup: se https://wiberg-net.dk/668-Kjolstrup.htm! 3) Matthias MOTH (~1603 Anna Hansdatter Kock) var en sønn av Poul MOTH (ca. 1635 Schwabstedt [Svavested], Husum-97 Flensburg), bartskær, kong Fr. II’s livmedicus, og Margrethe Volradsdatter Schröder (før 1543 Flb.-97 sst.) og altså en bror av Johannes Poulsen Moth (1575 Flb.-1642 sst.) (forts.):– Det skulle være unødvendig å tilføye, at Nidaros-presten Gert Bonsach av familiære grunner (allerede ved første hustru) kan ha funnet det opportunt å være med på Arnt Krags Trondheimsbedrag. For i Trondheim tror jeg aldri Christina Elisabeth Tønsberg satte sin fot. – Og når jeg snakker om «Arnt Krags Trondheimsbedrag» – er vel Christian Gyldenløve den egentlige regissør av dette bedraget. Han ga hovedrollen til sin svoger Aren(d)t Krag, som i 1699 var blitt major ved Trondhjemske regiment. Men også de resterende «statister» ved dåpen, var på flere måter knyttet til regissøren (og hovedrolleinnehaveren) ved familiebånd og annet. Og bemerk særlig slekten Schöllers medvirkning. – Nevnte Ida Kirstine Aagaard hadde med oversekretær Moth datteren Sophie Amalie Moth (1682 Kbh.-1740), som i 1699 ble gift med Poul Eggers 1705-16 til Basnæs (ca. 1675-1723), enkemann etter Anna Casparsdatter SCHØLLER (1674-98), som han var blitt gift med i 1691. Og med S.A. Moth fikk Poul Eggers sønnen Poul Eggers d.y., som ble gift med Sophie Amalie baronesse Gyldenkrone, datter av Christian GYLDENCRONE (hvis mor var Regitze Sophie Holgersdatter Vind: se atter «Treschow» – og se her ovenfor under portrettet av Jens baron Juel, som 2. gang var gift med nettopp Regitze Sophie VIND, før han 3. gang ble gift med Dorothea Krag!) og Amalie Marg. Moth til Lerbæk (1683 Odense-1755 Vilhelmsborg), som også var en datter av Mathias MOTH og Ida Kirstine Aagaard. Og hvis to søstre – en hel- og en halvsøster – altså begge ble gift med sogneprest til domkirken i Trondheim, Gerhard (Giert) BONSACH, opprinnelig fra Odense, hvor han var blitt født i 1653. – Denne Bonsachs 4. hustru var Sidsel Marg. Hornemann (1679-1758), datter av Henrik HORNEMANN (1644 Flensburg-1716 Trondheim) (mor: Christence Rasmusdatter Backer: se https://www.geni.com/people/Christence-Hornemann/6000000002906358287!) (og [~1669] Anna Nielsdatter Tønder [1644 Trondheim-1701 Domkirkegården], hvis søster, Anna Hornemann (1667 Næstved-1714 sst.), ble gift med Claus Hansen MULE (1655-1719) (se https://www.geni.com/people/Claus-Mule/6000000008722058515), som var helbroren til Else Mule (+ 1697), som ble gift med Frands Olufsen Thestrup (1653-1735), 1709 biskop i Aalborg: se den genealogiske oversikt «Reimers» B10! Denne biskop THESTRUP var en bror av ovennevnte Rasmus Thestrup (1648 Dalby-1685 Mesinge)! – Utsnitt av det viktigste partiet fra kirkeboken: se dette NB på nettsiden «Maktens Genealogi»: https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/!

BECKER-CHRISTENSEN:1988•••#NB 3: I «Maktens Genealogi» av A. Scheel, FORORD under NB E8, viser forfatteren til dette 3. NB: at det hér vil bli samlet en del genealogiske tråder med hensyn til VIBEKE KRUSES genealogi. Og denne henvisning kom i forlengelsen av disse ord «(her satt mellom et par pluss-tegn istedenfor anførselstegn)»: +Theodor v. Lente (1605 Osnabrück-68) (se både her ovenfor [i FORORD] under NB B3 og https://da.m.wikipedia.org/wiki/Theodor_Lente#), jurist og dansk diplomat, ble gift med Magdalena Schönbach (1612 Schleswig-30. mars 1670 Kbh.), datter av dr. Johann SCHÖNBACH (+ 1635), «Senior des Domcapitels in Schleswig», og Regina Finckelthaus fra Leipzig (+ 1652 Schleswig) (se den genealogiske oversikt «Reimers» B7), som ble gift 2. gang i 1636 med Lucas v. Eitzen (1603-52), 1620 domherre i Hamburg og domkapitlets senior 1645, sønn av Diederich v. EITZEN (vom Bären – kalt så, nemlig etter denne slekt v. EITZENS våpen) (+ 1628), som hadde 11 barn, og (~ 1601) Margaretha Beckmann, en datter av Lucas BECKMANN (1546-1614), «Kämmereibürger» 1586, 1591 overeldste (~ 1. gang i 1576 med Gertrud Moller, datter av borgermester Eberhard MOLLER: se https://www.geni.com/people/Bürgermeister-Eberhard-Moller-vom-Hirsch/6000000090219641134) og 2. hustru (~1578) Cecilia Rodenburg, datter av senator Hermann RODENBURG (ja, i dette 2. ekteskap ble det født mange barn, som fikk interessante ektefeller, bl.a. Gertrud Beckmann i 1579, som i 1597 ble gift med Joachim Muhle, overeldste, hvis datter Anna Muhle [1607-] ble gift med David Buck [Bunck?] fra Rostock)! Og denne Diederich v. EITZEN (+ 1628) var en sønn av Diederich v. Eitzen (1548-98), 1589 borgermester og 1594 eldste borgermester ved vom Kampes død samme år, og Gerdruth Hackmann, datter av Albert HACKMANN (+ 1580), 1553-57 borgermester (se https://www.geni.com/people/Bürgermeister-Albert-Hackmann/6000000003901821164) og Catharina Thode (~ 1° Franz Oldehorst)! Men dette betyr videre, at en søster av Dietrich v. EITZEN (+ 1628) (~ 1601 Marg. Beckmann!) var Elisabeth v. Eitzen (1578-1649), som ble gift med Johann Wetken (+ 1616) i dennes 3. ekteskap! Han hadde 2. gang vært gift med Maria Gesa vom Kampe og 1. gang med Margaretha Fuchs, datter av Kilian FUCHS, domherre i Hamburg og bror av Caspar (Casper) Fuchs til Bramstedt, domprost i Hamburg 1540-60!+ Disse 3 ekteskap: se nærværende litteraturliste (til artikkelen «Christian Kruse») under Brandt:1954; – men bemerk også, at WETKENS 2. hustru, Maria Gesa vom Kampe, var en søster av A) Cecilie vom Kampe (1556-98) ~ Henning Held (se s. 1 i STAMMFOLGE «Held» her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/02/held_sf.pdf) og Hermann Wichmann, hvis sønn, advokat i Hamburg Joachim Wichmann ~ 1651 Heilwig v. Hatten (~ 1° Harder Vake [+ 1648], sekretær og syndicus i Kiel): se FORORD, NB B4 samt nederst på s. 5 i denne STAMMFOLGE «Wasmer aus Meldorf»: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/wasmer_sf.pdf; og av B) Catharina vom Kampe (ca. 1554-1615), som i ekteskap med Hinrich Wichmann (ca. 1546-1613) ble mor til disse 3 barn: 1) Joachim Wichmann, rådsherre i Hamburg, som i 1597 ble gift med Lucie v. Spreckelsen, hvis datter Gertrud Wichmann (etter 1618 Hbg.-begr. 18. mars 1670), i 1642 ble gift med Jobst v. Lenger(c)ke (1607 Osnabrück-70 Hbg.), Oberalter 1663: se s. 2, V. 3 hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf; 2) Elisabeth Wichmann (+ 1624), som ble gift med Peter Sche(e)le (+ 1624); og 3) Michael Wichmann (1589-1641), J.U.L., som i 1618 ble gift med Gertrud Beckmann, datter av Barthold BECKMANN, borgermester i Hamburg, og mor til Barthold Wichmann (1619-), lic., som 1. gang ble gift med Cec. Langermann og 2. gang i 1647 med Ilsabe Rentzel, hvis mor var Marg. Koep! Her kan også legges til, at ovennevnte Hinrich Wichmann (ca. 1546-1613) (~ Katharina von Kampe) var en sønn av rådmann 1554 Hinrich WICHMANN og Gertrud Meyer. - Buek:1857, s. 68 (fete typer ved A.S.): «1554 auf Dionysii, am 9. October, wurde Hinrich Wichmann in den Rath gewählt und starb auf Antonii 1571, nachdem er ‘in die Kindheit gekommen war.’ Seine Schwester Anna war mit dem Rathssecretair M. Martin Göbel verheirathet; er selbst hatte Gertrud, Tochter von Jochim Meyer geheirathet, die außer einer Tochter Anna, Ehefrau des Syndicus und Decans Dr. Michael Rheder, zwei Söhne hatte: Joachim und Hinrich. / I. Joachim, verheirathet mit 1) Margaretha, Tochter von Johann Wetken, 2) Cillie, Tochter von Tonnies Elers, 3) Katharina, Tochter des Domherrn Johannes Eckleff, hatte folgende Kinder:» (osv.)! Se https://www.geni.com/people/Johannes-Eckleff-I-Domherr/6000000018184243138! Denne domherre ECKLEFF i Hamburg (!) var en bror av Henning II Eckleff (ca. 1520 Verden-1600 Koldenbüttel), kornskriver til Gottorp (ved Sarfähre), som ble gift med Margaretha Sieverts (ca. 1527 Koldenbüttel-ca. 99 sst.), hvis sønnesønn, Georg Eckleff (ca. 1603-48 Tønder herred), amtsskriver i Slesvig og Gottorp, ble gift med Dorotheen Preuß: (1621 Tønder-57 sst.) (~ 2° Hinrich v. Hatten [ca. 1620 Rendsburg-79], borgermester i Tønder): se nærværende litteraturliste (altså: til artikkelen «Christian Kruse») under Marchtaler:1966, det 2. NB; Preuschhof:1998/2016 – og Still:1962, det 3. og 4. NB! – I STAMMFOLGE «Lengerken» her like ovenfor står oppført som en yngre bror av Ameling d.Ä. v. Lengerke (~ 1° i Kiel [!] med Margaretha Telemann [!] og ~ 2° med Engel Bremer!) Georg v. LENGERKE under III. 4 (fete typer ved A.S.): «Georg [Lengerke], * 1537, † OS 23.1.1613, Stadtsekretär, Stadtrichter, Ratsherr; oo OS 1564 Anna Polmann, * OS 1540, † nach 13.11.1623. – T.v. Martin Polmann u. Catharina von Leden, Witwe von … Hamacher.» Men se dog de mere presise opplysninger her i følgende tyske biografiske leksikon om Rudolf Hammacher (1528 Osnabrück-94 sst.), som 1565-87 var borgermester i Osnabrück, hvor han brant hekser i fleng, og som i 1589 ble gift med Anna Schleibing (1562 Osnabrück-1643 Hamburg), datter av magister Christian SCHLEIBING (født i Frankenhorst; + 1566 i Osnabrück), rektor i Osnabrück og Herford, og Regina Wesseling samt ~ 2. gang med Conrad Grave (1567-1635), borgermester i Osnabrück (som med en 1. hustru NN ble far til Gerhard Grave [1596-], prest, som bestemte seg for å få en ende på hekseforfølgelsen i det osnabrückiske), hvis søster, Catharina Grave (1549 Osnabrück-1619 sst.), ble gift med Johann v. Lengerke (ca. 1535 Osn.-1603 sst.) i dennes 3. ekteskap, men som i sitt første ekteskap med Regina Hoenemann (Hönemann) var blitt far til Ameling III v. Lengerke (1579 Kiel-1637 Osnabrück), rådsherre 1603-24 og borgermester i Kiel 1625-28, som med sin hustru Catharina Schlaff (+ 1583) ble svigerfar til bl.a. Lucia Faust (~ 1636 Johannes v. Lengerke [1605-81]) og Gertrud Wichmann (som dog ble gift først i 1642 med Jobst v. Lengerke), hvis faster Elisabeth Wichmann ~ Peter Sche(e)le: se nærværende litteraturliste (altså til artikkelen «Christian Kruse») under Decken:1865, det 8. NB! Her vil det også fremgå, at Ameling III v. Lengerken (1579-1637) ikke må forveksles med dennes farbror Ameling d.Ä. v. Lengerkes sønn med Margaretha Telemann, nemlig fetteren Ameling d.J. von Lengerke, som ble gift med Cath. Blome, datter av amtmann Dietrich BLOME og Margarethe Clare(n)! – Og ovennevnte Rudolf Hammacher var en sønn av nettopp Gerd HAMMACHER (+ 1529), «Glaser u. Gildemeister in O.» og Katharina von Leden (!), datter av Rudolf von LEDEN, «Gildemeister in O.»: se https://www.deutsche-biographie.de/sfz25721.html! (Fortsettes.) Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Leden! (Fortsettes - om slekten v. Ledens avstamning fra de v. Schele i Osnabrück.) Se https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/txt/beitrwff-9568.pdf! (Fortsettes.) Men for å vende tilbake til ovennevnte Margaretha Telemann, så synes det temmlig sikkert at hun var en søster av den Dorothea Telemann, som ble gift med Claus Holste. Ifølge Christoph Graf von Poliers nettsider var nemlig Dorothea Telemannen datter av Heinrich TELEMANN (+ 1576), handelsmann i Kiel fra 1558, og Anna NN. Og da står vi nok overfor det i hovedteksten ovenfor omtalte ektepar Heinrich Telemann d.Ä. (Kiel 1520–73 eller1576) og Anna Nannette (Kiel 1524-etter 98 [1616?]). Og Claus HOLSTE og Dorothea TELEMANNS sønn, Johann Holst (Kiel 1592-Flb. 1657), fiskemester etc., ble gift i Flensburg i 1647 med Margrethe Elisabeth v. Lengerke (1601-begr. i Flb. Marien 11. nov. 1664), datter av Ameling d.J. v. Lengerke og (~ 1600) Catharine Blome (1578 Kiel-Ausacker, Angeln 1638/39), datter av amtmannen Dietrich BLOME (1542-Preetz [1611]) til Testorf og Margarethe Clare(n) (Kiel [1556]-[1606]): se http://www.woydt.be/genealogie/g15/g154/1542bldi01.htm! Se også https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I18236&tree=2! Og Dorothea TELEMANNS datter, Christina Holst (Holsten), ble gift med Stephan Hennings (ca. 1595-1654) (se https://www.carolinevej.dk/familygroup.php?familyID=F3258&tree=Familien!!), sønn av Christophorus HENNINGS (ca. 1550-), borgermester i Plön, og Dorothea Heese (dvs. Hesse?) og far til dr. med. Christoph Hennings (+ 8. aug. 1660 i Kiel), som ble gift i 1654 i Kiel med Lucia (neppe «Luica») Kohlblatt (1634-begr. 22. jan. 1664 i Rostock) og fikk stor etterslekt! Deres datter, Anna Christina Hennings (1656 Kiel-1718 Rostock), ble gift ca. 1677 i Kiel med Konrad Kohlblatt (+ 1681), sønn av Joachim KOHLBLATT (11. juni 1593 Kiel-19. april 1675 sst.) (sønn av Paul Kohlblatt [+ 1613] og Anna Berendsen) og Dorothea Maria Hesse (begr. 18. mars 1714 i Kiel), datter av Conrad HESSE (+ 1633)! Og Anna Christina HENNINGS ble mor til Marie Elisabeth Kohlblatt (født 1679/82; + 13. feb. 1722 i Wismar), som ble gift før 1706 med Thomas Balthasar v. Mevius (født 1655/60 i Wismar; + 13. feb. 1722 sst.!), hvis datter, Beate Elisabeth v. Mevius (1709 Wismar-67 Lüsewitz), ble gift i 1728 med Philipp Gustav v. Walsleben (1694-1779) (se https://geneagraphie.com/familygroup.php?familyID=F159593&tree=1), hvis mor var Ilsabe v. Plüskow, datter av Joachim v. PLÜSKOW og Katharina v. Bülow, datter av Engelke v. BÜLOW og Dorothea v. Negendank! Og samme Anna Christina HENNINGS var en brordatter av Egidius Hennings (+ 1670), som i ekteskap med Anna Danckwart (+ 11. feb. 1682) (mor: Gardruth v. Langen!), ble far til Christina Hennings (1660 Hamburg-83 Kiel), som ble gift den 23. jan. 1678 med Paul Kohlblatt, eier av Schrevenborn i Kiel (se https://austria-forum.org/af/AustriaWiki/Johann_Adolph_von_Kielmansegg_%281668–1717%29!) og av Spøttrup (se https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/spoettrup), som han i 1702 solgte til Axel Mogensen Rosenkrantz (1654 [evt. født etter 1657]-1724) (se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F265&tree=2) til Landting etc. (se Rosenkrantz (utdypende artikkel)), og en bror av Konrad Kohlblatt, som altså ble gift i Kiel i 1677 med Anna Christina Hennings! Og brødrene Christoph og Egidius HENNINGS hadde også en bror, Johann Hennings (ca. 1627-), som den 15. sept. 1662 ble gift i Kiel med Anna Margaretha Mauritius (1640 Itzehoe-85 Kiel), hvis bror Erich Mauritius (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Erich_Mauritius ) ble gift med Magdalena Schönbach (se https://www.carolinevej.dk/getperson.php?personID=I16107&tree=Familien!), datter av ingen andre, enn landkansler Johann Christoph SCHÖNBACH (1616-83) (mor: ovennevnte Regina Finckelthaus) og Susanne Elisabeth Lange (1621 Groningen-73 Kiel), datter av Nicolaus LANGE (1586 Krempe-1643), professor ved Groningen Univ., og Margaretha Elisabeth v. Brockenhausen! Altså var Magdalena Mauritius født SCHÖNBACH en søster av bl.a. Margaretha Elisabeth Schönbach, som ble gift i Kbh. den 18. des. 1665 med Friedrich Giese til Giesegaard (1625 Husum-93 Kbh.), kammersekretær og amtmann over Ringsted amt, sønn av Joachim GIESE og Salome Moldent; og av Regina Schönbach (1644-69 Kbh.), som ble gift 1. gang i Kiel i 1644 med Gottfried «Wandelin» (1636 Haderslev-67), hvis mor var Catharina Schröder! Denne WANDELIN eller snare Wandling: Se Personalhistorisk Tidsskrift 90. årgang, 15. rekke, 4. binds første halvbind (1970), s. 41f, her: https://slaegtsbibliotek.dk/900570.pdf. I denne artikkelen av Olav Christensen, «Grene af omslagsforvalter, rådmand i Haderslev Gottfriedt Schrøders efterslægt», omtales på s. 28 Katrin (Catharina) Schrøder (1610-1659), som ble gift den 6. des. 1634 med Jørgen Hansen (1593-1659), fogd på Ibstrup Ladegård, 1629 husfogd på Haderslevhus, hvis sønn var Gottfried Jørgensen Wandling til Wandlinggaard. Og 2. gang ble Regina SCHÖNBACH gift i 1668 med rentemester Heinrich MÜLLERS sønn, Christian Müller til Kattrup (1638-1720), kommerce- og justisråd, amtmann på Island og gift 2. gang i 1671 med Margrethe Bartholin (ca. 1652-ca. 1711): se https://www.geni.com/people/Margrethe-Bartholin/6000000003503477619! (Kgl. dansk råd i Glückstadt Hugo Lente [1625-80], en brorsønn av Theodor von Lente [1605 Osnabrück-68 Kbh.], etatsråd, som var blitt gift i 1635 i Kiel med Johann Christoph SCHÖNBACHS storesøster Magdalena Schönbach [ca. 1612-70 Kbh.] [se «Maktens Genealogi», FORORD, NB B3 {hér: https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/} samt https://www.geni.com/people/Hugo-Lente/6000000119365161934], ble gift i 1657 med Anna Kohlblatt, montro en søster av Lucia Kohlblatt [1633-64], som i 1654 ble gift i Kiel med dr. med. Christoph HENNINGS? Og ovennevnte Lucia Faust var søster av Anna Faust [~ Markus Kohlblatt!, bror av Joachim Kohlblatt: se NB 4 her nedenfor snart!], da de nemlig begge var døtre av Rudolf FAUST [mor: Barbara Schumacher - eller B. Schröder?!], kgl. dansk og fyrstelig holsteinsk landrettsnotar, og Ursula Lucia Reich, hvis mor var Ursula von Kanich: se FAUST-genealogi i nærværende litteraturliste [til artikkelen «Christian Kruse»] under Hector:1988, s. 480-487 [ikke s. «489»-487, som det ved en beklagelig slurvefeil er blitt skrevet i henvisningen, som på grunn av en midlertidig redigeringsfeil heller ikke kan bli rettet opp med det første] og NB 3!) Og Lucia FAUST (+ 1663) ble altså gift den 5. okt. 1636 med Johannes Lengerke (1605-81), dr. jur., vikar ved «Dom in Hamburg 1629» og landrettsadvokat i Kiel (1636), som 1648 ble rådsherre og 1658 borgermester i Kiel, og som var en bror av bl.a. Jobst v. Lengerke (Osnabrück 1607-1670 Hamburg), som i 1642 ble gift i Hamburg med Gertrud Wichmann (etter 1618 i Hamburg-1670 sst.), datter av Joachim WICHMANN, rådsherre i Hamburg, og Lucia v. Spreckelsen (se https://www.quinnhistory.com/pedigrees/getperson.php?personID=I1250&tree=1). Denne Joachim WICHMANN omtales i Buek:1840, s. 68f (fete typer ved A.S.): «J o a c h i m, geboren am 22. Juni, oder am 20. Febr. 1574, wurde 1613 Jurat, 1618 Bauhofsbürger, am 17. Febr. 1619 Oberalte, aber schon nach vier Tagen Ratsherr, starb am 2. oder 11. Mai 1651, verheirathet am 30. Mai 1597 mit Lucie, Tochter des Senators Hinrich von Spreckelsen.» Sitatet fortsetter umiddelbart etter følgende bemerkninger og henvisninger (lenker) rammet inn av tre plusstegn: +++Se https://de.m.wikisource.org/wiki/ADB:Spreckelsen; se dessuten https://www.geni.com/people/Joachim-Wichman/6000000011249467453, hvor det fremgår, at svigerfaren Hinrich v. Spreckelsen var en sønn av den 5 ganger gifte borgermester Peter v. SPRECKELSEN og dennes 5. hustru Margaretha Hackmann født v. Tzeven: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Peter_von_Spreckelsen_(Bürgermeister). Og denne Margaretha v. TZEVEN var en datter av Erich III v. Tzeven (+ før 1528), 1591 Flandernfarer (mor: Mectildis Willeboden [Wilbade], enke etter NN v. Raden!), og (~ o. 1500) Cath. Lathusen, datter av Hans LATHUSEN og (~ 1477) Caecilie Nigel(e) (1443-1543!) (jfr. DGB bind 142 av 1966, s. 308), som var en halvsøster av nedennevnte Joachim Nigel, som ble gift med Geske Bockholt!+++ «Seine Kinder waren: [S. 69:] … […] … e) J o a c h i m [Wichmann], geb. am 11. Nov. 1608, Ratsherr auf Petri 1658, + am 5. Febr. 1676, verheirathet 1) am 2. Dec. 1633 mit Gertrud (oder Magdalena), Tochter des Licentiaten Eberhard Twestreng, + am 31. August 1650, 2) am 8. Sept. 1658 mit Ilsabe, Tochter von Hein Sillem, Witwe des Dr. Med. Helwig Dieterich.» Se https://biografiskleksikon.lex.dk/Helvig_Dieterich. Og også hér vil sitatet fortsette umiddelbart etter følgende passasje innrammet av tre plusstegn: +++Ifølge et privat notat jeg har gjort, var Ilsabe SILLEM en datter av Nicolaus Sillem – sønn av nettopp HEIN Sillem og Anna Hesterberg! – og 1. hustru (~ 1617) Elisabeth Langenbeck! Men nytt notat av 29. juli 2021: Da jeg ikke gjenfinner kilden – skjønt jeg stadig leter i diverse anelister! – til denne korreksjon, kan det ikke sees bort ifra, at korreksjonen er feilaktig! Derfor må – ihvertfall inntil videre – Deutsches Geschlechterbuch, 19. binds stamtavle «Sillem» gjelde som riktig (se https://archive.org/details/deutschesgeschle192koer/page/n253/mode/2up), og ifølge denne var Elisabeth Sillem (~ 1° Helwig Dieterich; ~ 2° Joachim Wichmann) en datter av Hein II SILLEM (1586 Hbg.-1650), «1642 Oberalter, 1645 deren Präses zu Hamburg», og (~1614) Gertrud Langenbeck (1562-1616), datter av Garleff LANGENBECK (1572-1615) og (~ 1593) Margaretha Moller (vom Adlerklau)]. Denne Gertrud LANGENBECKS bror, Hermann Langenbeck, var gift med Anna Berenberg: se https://www.geni.com/people/Hermann-Langenbeck/6000000028540058558; – og med henne ble han svigerfar til visekansleren i Schwerin, Vincent Garmers: se https://www.deutsche-biographie.de/sfz19933.html! Og se nærværende litteraturliste under Brandt:1954, det 1. óg 2. NB! Og Hein II SILLEM var en sønn av Otto Sillem (1558-1635) (gift 2 ganger, med Ilsabe Suermann og Maria von der Nese eller Neese), som var en sønn av Hein Sillem og éneste hustru Anna Hesterberg!+++ «Er [Joachim WICHMANN født 1608] hatte 8 Kinder [som ikke nevnes av Buek, som så nevner Joachim WICHMANNS 3 yngste søsken, altså barn av rådmannen Joachim Wichmann født 1574 og Lucie von Spreckelsen:] / f) Gertrud [Wichmann], verheirathet [18. april] 1642 mit Jobst von Lengerke. / g) Johann [Wichmann], verheirathet mit einer Hamer. / h) Margaretha [Wichmann], verheirathet mit Senator Hinrich Grote.» Og hertil kan tilføyes, at den i 1574 fødte rådsherre Joachim WICHMANNS søsken (altså barn av Hinrich Wichmann [+ 30. mars1613, 67 år gammel],«Kämmereibürger» 1587, rådsherre til Petri 1596, og Katharina vom Kampe) bl.a. var Elisabeth Wichmann (~ Peter Sche[e]le: se her ovenfor samt nærværende litteraturliste under Decken:1865, det 9. NB!); Hinrich Wichmann (~ 1618 Gertrud Esich, «Tochter des Juraten an St. Petri Eler Esich»); Johann Wichmann (~ Anna v. Spreckelsen); Katharina Wichmann (~ 1609 «den Oberalten Johann Hanses» [1586-1649] [mor: Gesche Schele, datter av Hermann SCHELE og 2. hustru Elisabeth Oldehorst], 1641 «Präses», hvis datter, Catharina Hanses [døpt 21. mai 1611 i Hamburg og død etter 1662], ble gift i 1639 med Diederich [Theodor] Wetken [1613-før 62], Lic. d. Rechte, hvis sønn Hermann Wetken [1644-1720] ~ 1672 Anna Marg. v. Böckeln [+ 1719], datter av dr. jur. Martin v. BÖCKELN [1610 Güstrow-88 Lübeck] [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Martin_von_Böckel#Familie] og [~ 1640] Judith Christina Tanck [+ 1680], hvis søster Anna Rosina Tanck [1619 Speyer-etter 85 Lübeck], ble gift i 1637 med Johann Marquard [1610 Lübeck-68 sst.], borgermester i Lübeck: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Marquard#)!! – Følgende portrett av fru Marquard født TANCK er malt av Michael Conrad Hirt (1613-71): se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Anna_Rosina_Marquart.jpg#mw-jump-to-license:Her er det vel også på sin plass å nevne, at ovennevnte rådmann – 1554 – Hinrich Wichmann, som ble gift med Gertrud Meyer, datter av Jochim MEYER og Anna Schilling og mor til Heinrich Wichmann, som i ekteskap med borgermesterdatteren Katharina vom Kampe ble far til Peter Scheles hustru Elisabeth Wichmann, denne rådmann i 1554 var en bror av Anna Wichmann (+ 1567 i Hamburg), som ble gift med magister Martin Goebel (eller Gabel!) (1500– Hamburg 1567), bysekretær i Hamburg, hvis datter Engel Goebel (o. 1545 Hbg.- etter 1604) ble gift i 1564 med Johann Böckel (Antwerpen 1535-1605 Hamburg), dr. med., bymedicus i Hamburg: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Bökel! Og bylegen var en sønn av portrettmaleren Cornelius Böckel (mor: Anna Staties!) og Anna Diricke og altså en bror av Hamburgs første portrettmaler fra Nederland, Peter Böckel (Antwerpen o. 1530-Wismar) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Peter_Boeckel), meclenburg-schwerinsk hoffmaler, «als solcher 1563/82 für die Herzöge Johann Albrecht I. und Ulrich tätig»! Hvis sønnesønn var nettopp ovennevnte dr. jur., den gottorpske kansler Martin v. Böckeln født 1610 i Güstrow! (Litteratur, hvorfra også det korte sitatet om hoffmaleren – s. 6 – er hentet: Karl Egbert Schultze: «Der Hamburger Stadtphysicus Johann Böckel (1565-1605) und seine Sippe», i: Zeitschrift für Niedersächsische Familienkunde XVII (1935), s. 4-7.) Se også https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Böckeln_nr_790. Denne korte tavle gjelder bare de svenske medlemmer av slekten og nevner ikke engang kanslerens hustru født Tank. Men interessant er dette, at Martin adlet von Böckel etterfulgte Schute som svensk postagent i Hamburg, en stilling som SCHUTE hadde mistet ved Mollers død i 1668 (se inntil videre https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Adler_Salvius; – mere presise opplysninger om dette kommer/fortsettes)! – Men om den ettersøkte Mikkel Langemacks kollega Henrik Tellemand (Tilemand) er å finne i ovennevnte, den i 1576 avdøde handelsmann i Kiel HeinricH Telemanns etterslekt, er ikke endelig avgjort. Fx. het faren til den kjente komponist Georg Philipp Telemann nettopp Heinrich (men han var prest – og av prestefamilie): se https://www.deutsche-biographie.de/sfz82284.html. Men selve genealogien omkring Heinrich Telemann (+ 1576) synes å peke ut denne manns familie som mulig opphav også til aktuelle tollforvalter over Fyn og Smålandene 24. des. 1655. Men det er et ekstraordinært viktig spørsmål som reiser seg her avslutningsvis i dette 3. NB: Ovennevnte Hein II Sillem (1586 Hbg.-1650), dr. med. Helwig Dieterichs svigerfar, var en bror av Anna Sillem (Silm), som som enke etter Carl Brödermann (ifølge nyere DGB’s stamtavle «Brödermann I. aus Hamburg», s. 72, het han Paul Brödermann: se nedenfor!) ble gift i Hamburg i 1623 med Christian v. Lengercke (Osnabrück ca. 1593-begr. 20 okt. 1637), 1515 huslære for Johann Rist i Ottensen ved Hamburg, immatrikulert ved univ. i Rostock i mai 1623 og «Promotion Dr. med. 12.6.1623, Arzt in Hamburg und Lübeck» (se atter STAMMFOLGE «Lengerke», denne gang s. 1: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf), som 2. gang ble gift den 19. jan. 1629 i Hamburg med Catharina Göldner (+ 1636?), datter av Cord GÖLDNER; – og 3. gang ble legen LENGERCKE gift i 1636 i Hamburg med Anna Petersen, datter av Berend PETERSEN og død etter bare 15 ukers ekteskap, begravet den 8. mars 1637 i Hamburg. Men hun hadde vært enke da hun giftet seg med dr. LENGERCKE, nemlig etter Jürgen Bartels. Montro hun med ham var blitt mor til Nicolaus Adolph Bartels (1634 Schleswig-Holstein-83 sst.)?! Se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F27665&tree=2! I så fall var denne dr. med. Nic. Adolph Bartels i Hamburgs datter med Anna Wiese, Anna Cathrine (Elisabeth) Bartels (1669 Hbg.-1741 Slesvig), oppkalt etter farmor Anna Petersen! Se forøvrig mange steder, men særlig genealogi «Krag»!/Krag på Jylland (slekt). Og se selve spissartikkelen – https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/ – under NB 17C! (Jürgen BARTELS’ svigerdatter Engel Poorten [Verpoorten] [+ 1665]: se http://www.chrisjuul.dk/webtrees/individual.php?pid=I764&ged=Chris%27s%20Slægtsdatabase! Og Engel POORTENS sønn Dietrich von Bartels [1665-1705] [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Diedrich_Bartels_(Ratsherr)] ble gift med Magdalena Catharina le Fevre [1665-1723], hvis datter Elsabe v. [!] Bartels [ 1694-] ble gift med Diederich Wittmack, hvis mor var NN Scheel!) Den ovennevnte Anna Sillems 1. ektemann Paul Brödermann døde før 7. juni 1622; han hadde den 12. okt. 1603 blitt borger av Hamburg, og fra 17. juli 1604 til 16. des. 1617 var han schaumburgsk tollskriver! Han var en sønn av Otto d.J. Brödermann (+ 1593 Hbg.), kjøpmann i Hamburg, «trat 1562 in die Schonenfahrer-Gesellschaft ein, 1582 deren Ältermann, 1593 Kirchgeschworner an St. Petri», og NN. Og denne Otto BRÖDERMANN var en sønn av Hieronymus (Jeronymus) Brödermann (Brodermann) (mor: Anna Burtfeld, datter av Mauritius BURTFELD og Alleke Wunstorp!) og (~ 1535 i Hamburg, men ifølge «Slechtbok» ca. 1515!) Caecilia Bremer, datter av Paul BREMER (hvis far Dirick BREMER døde 1492 i Hamburg [uten kjent forbindelse til de ovennevnte Bremers]) og Anna Nigel (1494-1574), som ble gift 2. gang i 1519 med Joachim Moller (vom Hirsch) (1500 Hbg.-58 Ritzebüttel) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Joachim_Moller_der_Ältere), 1529 rådsherre i Hamburg, 1549 amtmann til Ritzebüttel, første forfatter av «Slechtbok»: se s. 1 her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/05/Dat-SlechtbokB.pdf! Men se også s. 12f! Anna NIGELS brordatter, Gesche Nigel (+ 1587), ble gift med Hermann Wetken (1522-95), hvis sønn Joachim Wetken (+ 1616), skipsreder, ble gift 1. gang med Margrete Fuchs (Fockes), datter av den hamburgske domherre Kilian FUCHS, hvis bror, Caspar Fuchs til Bramstedt, var domprost i Hamburg 1540-60! Altså sees her visse hovedpersoner i den genealogiske oversikt «Vibeke Kruse» (både i den gamle og den nye; og se forøvrig: https://www.deutsche-digitale-bibliothek.de/item/DLYMSHWJVM6P5FMOBVDXIAWZQIDMHYB7) og i overgangen til den – kronologisk sett – forutgående oversikt «Schele til Herrenhausen» (gjennom Anna NIGELS mor Geske [Gesche] Bockholt [se https://www.geni.com/people/Geske-Bockholt/6000000009777925164], som var en datter av Eberhard [Evert] BOCKHOLT [o. 1440 Hamburg-88], Wandschneider, rådmann i Hamburg [hvis foreldre hadde kommet til Hamburg fra Hannover!] og [~ 1466 i Hbg.] Anna Arndes, en søster av biskop Diderich av Lübeck [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dietrich_II._Arndes; – og broren Marquart Arndes ble gift med Katarina geheten de Olde Wilbadesche {begr. 1499}]: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_III._Bockholt>>)! Hvor dypt plantet slekten Schele i Hamburg egentlig var i denne biskoppelige slektskrets kommer bl.a. tydelig frem ved, at Joachim NIGEL og Geske BOCKHOLTS datter Katharina Nigel ble gift med den tre ganger gifte Albert Oldehorst (se https://www.geni.com/people/Albert-Oldehorst/6000000057092945143), hvis søstre Gesche (Gesa) og Elisabeth OLDEHORST ble gift med brødrene Hermann og Joachim Schele! (Se gjerne en noe ufullstendig stamtavle over den éne brors etterslekt avslutningsvis hér: http://www.hamburgerpersoenlichkeiten.de/hamburgerpersoenlichkeiten/member_file_uploads/helper.asp?id=1750.) Interessant er det også, at ovennevnte Hermann WETKEN (mor: Schele-ætlingen Katharina Hansen) og (~ 1672) Anna Marg. BÖCKELN hadde en datter, Christiane Wetken (+ 1708), som ble gift med Zacharias Wolf(f) (1667-1726) (se http://runeberg.org/dbl/19/0246.html), kommandant i Tønning etc.! 2. gang ble han gift i 1711 med Magd. Dor. Müller (+ 1713), datter av kansellisekretær Peter MÜLLER. Og artikkelforfatteren i DBL, H. W. Harbou, skriver innledningsvis om WOLF, at hans (fete typer ved A.S.) «…Moder hed Marie f. Kuhlmann. Som ganske ung blev W. sendt udenlands med den svenske Oberst v. Kempen [!], og var bl. a. Vidne til Wiens Befrielse (1863). 1687 blev han ansat ved den svenske Fortifikationsetat i Pommern, men traadte et Par Aar senere i gottorpsk Tjeneste» osv. HARBOU (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/H.W._Harbou), denne tapre soldat, kaller ikke kommandanten misvisende for «v. Kampen»! Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reichwald_von_Kämpfen; se dessuten nærværende litteraturliste (til artikkelen «Christian Kruse» på nettsiden «Maktens Genealogi») under Zimmermann:1967, det 4. NB! Se dessuten https://geneee.org/johann+christian/von+kemphen?lang=no! Og se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Friedrich_Jakob_von_Kemphen !

BECKER-CHRISTENSEN:1988•••#NB 4: Men det fremgår i Historisk Tidsskrift, 1. bind (Kbh. 1840), i artikkelen «Spøttrup Gaard i Salling» av historikeren Christian Molbech, at amtsskriver i Trittau, Joachim Kohlblatt (1597-1675), var en bror av Markus Kohlblatt (+ 1669, begr. 25. juni i Kiel), som ble gift med Anna Faust, hvis søster, Lucia Faust (+ 25. april 1663), ble gift i 1636 i Kiel med Johannes Lengerke (1605 Kiel-81) (se s. 2 i KIRCHHOFF & KOHLHAAS’ innledende Stammfolge «Lengerke aus Osnabrück» hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf), borgermester i Kiel 1664 og enkemann etter (~ 1634) Christina Getrud (vel: Gertrud) Schröder (+ Kiel 1. okt. 1634), datter av Gebhard SCHRÖDER, domherre i Lübeck, og Margarethe Hovy. Se nemlig MOLBECHS artikkel hér: https://books.google.no/HIST. TIDSSKR.(Se også nærværende litteraturliste under Molbech:1840.) S. 237f: «Der findes blandt Gaardens Documenter en Transport af 3. Mai 1669, hvorved Landrets Notarius • M a r c u s • K o h l b l a t t, som paa Grund af Gieldsfordringer, i Forening med sin Broder • J o a c h i m • K o h l b l a t t, havde faaet Indførsel i Spøttrup [se https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/spoettrup], hvilket Gods de nu ‘i omtrent 4 Aar rolig have besidder i Fællig’, overdrager sin andel i Godset til bemeldte sin Broder Joachim. Heraf sees, at Oberst Mogens Kruse [offiser, som i 1658 hadde stått under Jens von Haderslebens kommando: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I21075&tree=2; se også her nedenfor i litteraturlisten under Hopf:1866 innledningsvis samt hér: https://biografiskleksikon.lex.dk/Jens_v._L%C3%B8wenklau] (der ogsaa, som Kirkeregnskabet viser, i flere Aar var i Gield til Rødinge Kirke) allerede maa have giort Opbud og være kommen udaf Gaardens Besiddelse 1664 eller 1665; og en Søn af ham nævnes ingensteds i Kirkebogen. / I samme Aar (1669 d. 4. Novbr.), som et Originaldocument udviser, har Mogens Kragh til Kaas [! se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F3282&tree=2] afhændet til bemeldte Joachim Kohlblatt, ‘residerende til Kiel, fyrstelig [s. 238:] holstensk Amtskriver til Trittow’, noget gods i Kundby, Røding Sogn (i Alt 25 Tdr. 5 Skpr. Hartkorn, til Værdi af 40 Rdlr. for hver Tønde Harrkorn), hvilket Gods hans Moder Anne Vind tilforn ved Indførsel for Gield havde erhvervet fra ‘Velbaarne Mogens Kruse’, og siden igien solgt til Mogens Kragh. - Efter bemeldte Joachim Kohlblatt har • P o u l • K o h l b l a t t, formodentlig den førstnævntes Søn, besiddet Spøttrup; og kaldes han i nogle Skiøder, baade ‘Arveherre til Spøttrup’, og efter 1691 tillige til Schrevenborn (i Amtet Kiel [se http://archiv.sh/sammlung/gut-schrevenborn]). Denne Poul Kohlblatt forøger Gaardens Eiendomme ved endeel tilkiøbt Bøndergods, hvorpaa Skiøder findes…» osv.! Altså: Abel Cathrine Scheel (3. juli 1670-1754), ble døpt den 6. juli 1670 i Kolding. Kirkeboken, Kolding (fete typer ved A.S.): «1670 D. 6. jul. & post den 5 Trinit / Jochum Skel Gardener paa Slotted Hans Datter Abel Catharin / Faddere Hr. Henrich Randzow, Kong. Raad og Commissarie, W[elbaarne]. Ulrich Sandberg Ob.lieutenant og Commissarius, Rudolph Faust [se http://www.thebrinchs.dk/anetavle/ulla/63.htm; - Rudolf {Rudolph} FAUSTS hustru kalles Marie Elisabeth Bech {ikke «Beck»} i skiftebrevet for den {i 1686} avdøde borgermester av 7. nov. 1692 i Brejls «Kolding Byfoged Skifteuddrag 1639-1800»# 131: se https://www.brejl.dk/kolding.html] Amptsschriffuer [senere – 1672-86 – borgermester i Kolding], Margrete Fabian Zölnerin, Abigael Anchersdatter [ikke ‘Andersdatter’]». Bemerk her særlig H. RANTZAU (se https://www.geni.com/people/Henrik-Rantzau/6000000000212675116) og Ul. SANDBERG! (Scheel:1948, 105 og privat brev fra C.F. Scheel, som har kirkeboken for Kolding i mikrofiche.) - Hector, Kurt und Wolfgang Prange (Bearbeitet von): «Herrschaft Breitenburg 1256 — 1598» (Neumünster 1988): se denne litteraturhenvisning – Hector:1988 – i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» (samt her nedenfor i nærværende litteraturliste), hvor notarene (og Heinrich Rantzau til Breitenburgs skrivere) Rudolf Faust og Johannes Schele nevnes av «Hinrich Rantzow» i Segeberg «den 5ten februarii anno etc. 1597»! Men nå virker det også meget sannsynlig - ikke minst på grunnlag av navn/ de mulige oppkall - at kommissær («Commissarius») Rudolph Faust (1541-86), den senere borgermester (1672-86) i Kolding, som i ekteskap (~ 3. juli 1667 i Kolding) med Marie Elis. Bech (Beck) ble far til Fredererik Christian, Anne Lisbet, Jokum Rudolf, Peter, Marie Lucie (som sto fadder for Abel Cathrine Scheel) og Ursla Christina FAUST, var en nær slektning (kanskje sønnesønn?) av Rudolf FAUST, kgl. dansk og fyrstelig holsteinsk landrettsnotar, og Ursula Lucia Reich (mor: Ursula v. Kanich), som ihvertfall hadde døtrene A) Lucia Faust (+ 25. april 1664), som 1636 ble gift i Kiel i barnløst ekteskap med Johannes Lengerke (1605 Kiel-81), borgermester i Kiel 1664 og enkemann etter (~ 1634) Christina Gertrud Schröder; og B) Anna Faust, som ble gift med Marcus Kohlblatt (+ 1669, begr. d. å. den 25. juni i Kiel), en sønn av borgermester Paul KOHLBLATT i Kiel (+ 1663) og en bror av Joachim Kohlblatt (1597-1675), den allerede omtalte amtsskriver i Trittau, som i ekteskap med Dorothea Maria Hesse (!) ble far til Konrad (Conrad) Kohlblatt «aus Kiel» («um 1645-1681 [ikke + «1675»!), som ble gift med Anna Christina Hennings (20. april 1656 Kiel-13. okt. 1718 Rostock), som da var enke, da hun nemlig en 1. gang hadde blitt gift den 9. mai 1668 med Heinrich Rudolph Redeker d.y. [1658-1715], herre til Groß Potrems og Scharfstorf, fra 1680 medlem av det mecklenburgske Justiskanselli i Schwerin og fra «1681 Hofrat der Hzge. Christian Ludwig [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Ludwig_II._(Mecklenburg)] og Friedrich Wilhelm von Mecklenburg-Schwerin [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Wilhelm_I._(Mecklenburg)]», og (~ 1654) Lucia Kohlblatt «aus Kiel (1633-63), som også hun var enke, nemlig etter (~ 1654) dr. med. Christoph Hennings (+ 1660), livlege for hertugene av Schleswig-Holstein (!), en sønn av Stephan HENNINGS, en borgermestersønn av Pløn, og Christina Holst, datter av Claus HOLSTE og Dorothea Telemann! Ifølge Peter Arnold Heusers «Die Rostocker Theologen Quistorp des 17. und 18. Jahrhunderts im Spiegel ihrer Familienbibel» av 2021 (se https://rosdok.uni-rostock/HEUSER_Quistorp), var denne Lucia Kohlblatt en datter av nettopp Markus KOHLBLATT og Anna Faust (!); og dessuten var hun nok en søster av Anna Kohlblatt «aus Kiel» (+ før 1674), som ble gift med Johann Hugo (von) Lente (1640-1718), arveherre til Fresenburg og SARLHAUSEN, som ble gift 2. gang i 1674 med Margarethe v. Bornefeldt (1657-1716): se http://runeberg.org/dbl/10/0210.html! (Jfr. dog denne slekt FAUST i Flensburg: https://www.adelby.com/html/nfbaump12295.htm#P8039! Stamfar for denne slekt var altså Adam Faust, kjøpmann i Hamm i Westfalen: se https://www.adelby.com/html/p008059.htm#P8059.) Og se boken om de QUISTORPS s. 222f, notene (anmerkningene) 291 og 296. 291 (avslutningsvis): «- Wenn die Taufmatrikel der Rostocker Nikolaikirche Anna Christina Redeker geb. Hennings als ‘mutter schwester’ bezeichnet (AHR, 1.1.18.3.-Kirchenbuch St. Nikolai -Taufen Juni 1662 - Dez 1753, 293), deutet sie ab, dass ihre Mutter Lucia Kohlblatt und Anna Kohlblatt (s. Anm. II 287), die Mutter der Anna Christina Quistorph geb. Lente (1669-1753), Schwestern waren.» Men nå var videre Christina HOLST (mor: Dor. Telemann!) en søster av Johann Holst (Kiel 1592-Flensburg 1657), fiskemester etc., som ble gift i Flb. i 1647 med Margarethe Elisabeth v. Lengerke (mor: Catharine BLOME): se her ovenfor under det 3. NB! Og samme sted omtales også Dietrich v. Bartels (1665-1705), som ble gift i Lübeck i 1691 med Magdalena Catharina le Fevre (7. mai 1665-), datter av Franz le Fevre (og Elsabe Rodde), sønn av Dietrich le FEVRE og Anna Tünemann, som var en datter av Diederich TÜNEMANN (+ 1612) og (forlovet 1588) Christine Brokes (+ 1608), datter av Johann II BROKES og Katharina Koenen og altså en søster av bl.a. Otto Brokes(1574-1652), 1628 rådsherre i Lübeck, 1640 borgemester, som ble hedret med kallenavnet «Cato Lubecensis» (etter den romerske senator!), og som i ekteskap med Gertrud Tor Straten ble far til Katharina Brockes, som ble gift med Jürgen Bartels, en bror av Dietrich v. Bartels! Og sistnevnte ble i sitt ekteskap med Magdalena Catharina le Fevre far til Elsabe v. Bartels (1694-),som ble gift med Diederich II WITTMACK, hvis mor var NN Scheel! Og dessuten hadde borgermester Otto (kalt Cato) Brokes og Christine Brokes (~ D. Tünemann) en bror, Johannes (Hans) Brokes (6. sept. 1554 Lübeck-8. april 1604 Valla-Dolid, Spania) (mor: Katharina Koenen [+ 1587] - også skrevet Köhn, datter av Cord KÖHN[EN]), som ble gift med Anna Schinkel (hvis mor var født v. Stiten), hvis sønn (oppkalt etter morfar), Bartholomæus Brockes (Brokes) (1589 Lübeck-1647 Hamburg), kjøpmann i Hamburg, ble gift med Caecilia Tegge (1608-70), datter av Andreas TEGGE (1568-1650), overeldste i Hamburg, borgerkaptein, og Anna Busch (1588-1655), datter av Barthold BUSCH. Hun ble mor til Bernhard Brockes (1647-94), kjøpmann i Hamburg, hvis sønn, Barthold Hinrich Brockes (1680 Hamburg-1747 sst.), forfatter, senator i Hamburg, ble gift med Anna Ilsabe Lehmann (1694-1736), som fikk 2 sønner gift 2 søstre von Mevius: 1) Erich Nicolaus v. Brockes (Hamburg 1718-69), patrisier fra Lübeck, som ble opptatt i den tyske riksadelsstand i Wien den 2. sept. 1753, hertugelig holsteinsk råd i Kiel, som ble gift med Louise Conradine v. Mevius (1746 Schrevenborn-); og 2) Bartold Hinrich v. Brockes (1715 Hamburg-Eutin 1781), kurköllnisk råd, keiserlig geheimelegasjonsråd, hertugelig holsteinsk justisråd, som ble gift med Justine v. Mevius (født på Schrevenborn omkr. 1750), som sin søster en datter av David Conrad v. MEVIUS ((Wismar 1712-Stralsund 1761), som erhvervet Schrevenborn sammen med sin yngre bror, Carl Friedrich v. Mevius (~ 1741 Wilhelmine Eleonore Antoinette grevinne Wachtmeister [1719-67], som 1750 bygget det nye «Herrenhaus in Schrevenborn», datter av den kgl. svenske admiral Carl Hans greve WACHTMEISTER [se tabell 2 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Wachtmeister_af_Johannishus_nr_25] og 2. hustru [~ 1717] Dorothea Freiin v. Metsch fra Braunschweig) og Marie Louise v. Krakewitz (Rostock 1708-begr. Schrevenborn 25. jan.1768), datter av generalsuperintendenten og pro-kansler i Greifswald Albrecht Joachim v. KRAKEWITZ (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Albrecht_Joachim_von_Krakevitz) (mor: Margarethe Jäger [1588 Rostock-1630]!) og (~ 1699) Dorothea v. Voss av Gr. Criwitz, enke etter Philipp Maximilian v. Eickstedt) . Og denne David Conrad v. MEVIUS’ foreldre var Thomas Balthasar v. Mevius (født i Wismar og begr. sst. i St. Marien den 13. feb. 1722), som - etter å ha løskjøpt seg fra straff for et duelldrap - gikk i fransk tjeneste og i 1692 ble rittmester, senere oberst «in einem Chur-pfalz. Drag.Rgt.» (om enn sistnevnte korte sitat er både kursivert og satt med fete typer ved A.S., er dog også alle de her gitte opplysninger om slekten v. Mevius hentet fra Wolf Lüdeke von Weltzien: «Familien aus Mecklenburg und Vorpommern» , Band 3 [1992], «von Mevius», Blatt 3, s. 141), som ble melankolsk, og (~ i Kiel i 1706) Maria Elisabeth Kohlblatt (Kiel 1679-Wismar 1722), datter av Conrad KOHLBLATT fra Kiel (+ 1681) og (~ 1677) Anna Christina Hennings, hvis mor var ovennevnte Lucia Kohlblatt! I den tyske Wikipedia-artikkelen om generalsuperint. v. KRAKEVITZ, hevdes denne forøvrig å ha giftet seg med en Margarethe von Voss, ja: «Albrecht Joachim von Krakevitz heiratete 1699 Margarethe von Voß, Tochter des Rittmeisters von Voß auf Gievitz.» (Og denne fru Krakevitz født v. Voß skulle altså være av Gievitz, ikke av «Gr. Crivitz»? Her bør det vel tilføyes, at Wikipedia-artikkelen stort sett kun bygger på leksikale oppslagsverk helt uten referanse til WELTZIENS grundige - innsiktsfulle - avhandling om slekter i Mecklenburg og Vorpommern! Skjønt det beste svaret på hva fru Krakevitz’ pikenavn var, er nok at hun het både Dor. og Marg., hvilket fremgår av tavle «726I. GRAFEN VON VOSS-BUCH», s. 86, i dr. Karl Hopfs «Historisch-Genealogischer Atlas», Volum 2, av 1866: se lenke til dette bind under Hopf:1866: «Dorothea Margaretha [von Voss, datter av Georg Ulrich v. VOSS til Gr.-Giewitz {!} {+ 5. mai 1677} og Anna v. Bülow, datter av Karl Georg v. BÜLOW] / Gem.: Albrecht Joachim v. Krakewitz zu Greifswald + 1732»! En søster av Georg Ulrich v. VOSS (mor: Elisabeth v. Oertzen, datter av Siegfried (Sievert) v. OERTZEN og Anna Valentina v. Reventlow [1611-53], datter av Henning v. REVENTLOW av huset Ziesendorf og Sophie v. Sperling og altså den danske storkansler Conrad lensgreve Reventlows FASTER: jfr. litteraturlisten her nedenfor under Hvass:1864 nesten avslutningsvis og se http://worldhistory.de/wnf/navbar/wnf.php?oid=15384&s=), Anna Margaretha v. Voss, hadde blitt gift med Henning v. Holstein til Ankershagen (1628-63), hvis sønnedatter, Magdalene Sophie v. Holstein [1700-] [mor: Anna Margaretha v. Holstein!], ble gift den 22. aug. 1729 med Gottfried Ernst v. Knuth til Leizen [1700 Leizen-], enkemann etter Anna Louise v. Barner [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I52760&tree=2!!] og sønn av Jacob Ernst v. KNUTH [1672 Leizen-før 28. april 704 sst.] [mor: Christine v. Wancken {+ 1689}, datter av Joachim v. WANCKEN og Dorothea v. Hein] og [~ 1700] Anna Maria Schrøder [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I52742&tree=2] [~ 2° ca. 1706/07 med Franz Leopold Holy {+ før 3. feb. 1714} og 3° i 1721 med Joachim Detlev Warnecke!], søster av Anna Margaretha Schrøder [1672-1736], som ble gift i 1694 med Joachim Soltwedel, borgermester i Haderslev, og datter av borgermester i samme by Gottfried SCHRØDER [1643 Haderslev-1719], sønn av Warmboldt Schrøder [1643-] [mor: Sophia Pentz!] [~ 2° Margrethe Bagger, datter av prost i Kalundborg Søren BAGGER {+ 1694} og Marg. Schröder: se https://wiberg-net.dk/572-74-Kalundborg.htm] og 1. hustru [~ 22. mai 1638 i Haderslev] Marie Schumacher: se stamtavlen ovenfor og jfr. SCHEEL/ROSBACH/JANTZEN/SCHUMACHER-genealogi!) Se forøvrig v. VOẞ/v. KRAKEWITZ/v. BARNER-genealogi i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 7. NB! Dessuten kan det her nevnes, at ovennevnte Fr. Wilh. hertug av MECKLENBURG-SCHWERIN (se lenke til art. om ham her ovenfor), med Johanna Schwabe fikk en utenomekteskapelig datter, Frederika Wilhelmina v. Mecklenburg (1702-47), som ble gift i 1719 med Hermann Christian v. Wolffradt (før 1685 Dömitz-[offentlig henrettet] 16. sept. 1723) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hermann_Christian_von_Wolffradt), sønn av Hermann WOLFFRADT (1629 Greifswald-84 Lüssow) (mor: Barbara Heerholdt (Heroldt)) og Christina Rehnskiöld: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wolffradt_(Adelsgeschlecht).

BECKER-CHRISTENSEN:1988•••#NB 5: Et par hypoteser kunne det på dette sted være rimelig å fremsette: 1) At Agnes Sophia Gutzmer (1679 Lübeck-1721) var en datter av justis- og hoffråd Johann Georg (von) GUTZMER og Agnes Sophia Willebrand. - Heuser:2021, s. 212, note 229: «Dr. iur Johann Georg (von) Gutzmer (um 1645-1716), ein Sohn des Dr. iur. Simon Johannes Gutzmer (1608-1674) aus Sternberg in Mecklenburg (s. Anm. II 110) und der Anna Regina Hagemeister (1623-1666), einer Schwester der Catharina Berckow geb. Hagemeister (s. Anm. II 221) [og av Margarethe Hagemeister ~ Heinrich Hein, sekr. ved det jur. fak., økonom etc., hvis datter, Anna Elis. Hein {+ 1693}, ble gift med Ludwig Barclay {Barchley} {1638-87}, 1670-87 erkediakon ved St. Marienkirke i Rostock, sønn av Peter BARCLAY de TOLLY og Agnesa v. Vöhrden], wurde am 5. November 1673 in Rostock zum Dr. iur. promoviert … und heiratete Agnes Sophia Willebrand (AMSEL 1673), eine Tochter des Prof.s Dr. iur utr. Albert Willebrand d.Ä. (1608-1681) [se http://www-db.lbmv.de/=WILLEBRAND und der Elisabeth geb. Cothmann (1622-1662) [!]. 1680-2693 war Gutzmer Justizrat in der Schweriner Justizkanzlei und Mecklenburg-Strelitz’scher Hofrat in Güstrow, 1700-1716 Syndicus der Hansestadt Lübeck. 1712 erhielt er den erblichen Reichsadel mit dem Prädikat ‘von Gusmann’. Nachweise: … ; MÖHLMANN 1975, 6 Nr. 122 163. Er und sein Bruder, der Advokat Caspar Heinrich Gutzmer (s. Anm. II 257 [han var gift med Anna Sophia Schröder]), waren Cousins des luth. Dompropsts von Ratzeburg Laurentius Gutzmer (1636-1703). Dieser wiederum war ein Sohn des Schweriner Dompredigers Michael Gutzmer (1607-1648) und Enkel des gleichnamigen Pastors in Sternberg. Zur Familie s. HUECK / EHRENKROOK, Adelige Häuser B, Bd. 22, 1998, 252f.» - Ovennevnte Agnes Sophia GUTZMERS ektemann var Johannes Brokes (1675 Lübeck-1746 sst.)! Han var en sønn av Johann BROKES (1634 Lübeck-), «zog nach Hamburg» (ifølge «Aus dem Tagebuche des Lübeckischen Bürgermeisters Henrich Brokes» utlagt på nettet), og Agneta Hasenkrog. HYPOTESE 2) Hun var en datter av Claus HASENKROG og altså en søster av A) Magdalena Hasenkrog (+ aug. 1611 Schleswig), som var gift med dr. med Stephan v. Schönefeld (+ 1632) (~ 2° NN) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Stephan_von_Schönefeld), sønn av Stephan v. SCHÖNEFELD (+ jan. 1600), 1573 borger av Hamburg, lege og kirurg, og Gertrud Schröder (+ 1591 Hbg.), datter av Joachim SCHRÖDER. Ifølge WIKIPEDIA-artikkelen reiste altså Stephan v. SCHÖNEFELD (d.y.) i 1590-årene en lang tid sammen med sin venn Hieronymus Vogeler (se https://books.google.no/books/BUEK:1840=HieronymusVögeler. Han var en sønn av Nicolaus VÖGELER [~ 1° Marg. Plate {+ 1562}, hvis halvsøster Anna Plate ~ Albert Wegedorn!] og 2. hustru Anna Bissenbeck, som 2. gang ble gift med Hermann Wetken, borgermester i Hamburg, som med sin 1. hustru, Gesa Nigele [+ 1587], var blitt far til bl.a. Johann Wetken, borgermester i Hbg., hvis 1. hustru, Margaretha Fuchs, var en datter av domherren i Hbg. Kilian FUCHS, hvis bror, Caspar Fuchs til Bramstedt, var domprost i Hbg. 1549-69) som senere ble borgermester i Hamburg. Begge besøkte Italia, Østerrike og Frankrike og «Gemäß dem Prövenbuch (Spendenbuch) der Schonenfahrer» reiste von Schönefeld 1579 til Schleswig. Johann Adolf av Schleswig-Holstein-Gottorf (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Adolf_(Schleswig-Holstein-Gottorf) ) utnevnte ham i 1603 til en av to livleger. «1603 wurde er nochmals bestallt bei deutlich höherem Gehalt.» - Og fru Agneta BROKES var også en søster av B) Lucia Hasenkrog, som 1. gang ble gift med Berend Simens og 2. gang med Conrad (Cord) Koep, hvis søster, Marg. Koep ~ 1619 med Caspar Rentzel, hvis brordatter Anna Rentzel til Dronningborg (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Dronningborg_(gods)#Ejere_af_Dronningborg) ~ 1636 Lucas v. Spreckelsen! Det hører med i nærværende sammenheng, at Agneta HASENKROGS ektemann var en sønn av Hans Brokes (og Catharina Bremer), sønn av Heinrich I Brokes (1567 Lübeck-1623 sst.), borgermester i Lübeck, og Magdalena von Lüneborg, datter av Bernhard v. LÜNEBURG og Margaretha Brömbse. Og borgermester BROKES’ eldre bror var nettopp ovennevnte - i NB 4 - Johannes (Hans) Brokes (1554 Lübeck-1694 Spania), hvis sønnesønns sønn, Barthold Hinrich Brockes (1680 Hbg.-1747), var gift med Anna Ilsabe Lehmann! Helt til slutt kan det nevnes, at vesentlige deler av genealogi BARTELS (frem til Arent og Dorothea Krags bror, kommandanten i Wismar, endelig i Glückstadt, Mogens KRAGS hustru, Anna Dorothea v. MASSOW [vel egentlig «v. Massau»!], hvis mor var Anna Cathrine Bartels [1669 Hamburg-1741 Schleswig] [~ 2° Johann Ludwig Pincier friherre v. Königstein: se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Pincier_nr_109], datter av Nicolaus Adolph BARTELS [1634 Hbg.-83 sst.], dr. med., og Anna Wiese [1630-83] [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I5957&tree=2]), er behandlet grundig i det svært lange NB 17 C hér: se https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/! (Se også Krag på Jylland (slekt).) Se endelig denne nyttige oversikt: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_von_Söhnen_und_Töchtern_Rostocks!

• °°°Beerståhl, Nils Fredrik: «Kring ett tredubbelt Brollop på Kopenhamns slott 1617», i: Personalhistorisk Tidsskrift Årgang 108, 1988:2, s. 117 (= nettside «28 av 137» sider)-130: se https://slaegtsbibliotek.dk/900371.pdf!

• °°°Bierfreund, Knud og E. Juel Hansen: «Slægten Mølmark», i: Personalhistorisk Tidsskrift (1964), s. 27-49.

• °°°Bobé, Louis: «FORTEGNELSE OVER LITTERÆRE ARBEJDER AF LOUIS BOBÉ • Udarbejdet af Øjvind Andreasen.» Se https://www.genealogi.dk/images/pht/1937/1937_10-4-1.pdf!! •••NB 1: Se Claus Rønlevs bibliotek hér: https://www.ronlev.dk/kildeskrifter/314-enevaelden/7717-efterladte-papirer-fra-den-reventlow-ske-familiekreds-i-tidsr-1770-1827-af-louis-bobe-1895-1931.html!! ••••#NB 2: For så å kunne finne de viktige genealogiene/stamtavlene i «Fremmed Adel i Danmark i anden Halvdel af det attende Aarhundrede II Afd.», som starter på s. 71 - og videre med «I Le Normand de Bretteville (73-75). II v. Destinon (75f.). III v. Dewitz (77-80). IV. v. Drechsel (81f.)» osv.! Se «Ottende Bind: Breve fra og til Greverne Christian og Fritz Stolberg, Greve Ernst og Grevinde Charlotte Schmimmelmann : Tilføjelser til Anmærkningerne I-VII Bind»! Men vel å merke er det her snakk om 8. bind s. 71ff - som starter ETTER de mange brevene (med ny paginering)! Forøvrig finnes medlemmer av slekten v. Drechsel i Danmark (óg i Tyskland) omtalt i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 1. NB!

• °°°Bohlen, Julius von: «Geschichte des adlichen, freiherrlichen und gräflichen Geschlechts von Krassow», Erster Theil (Berlin 1853): se https://books.google.no/Bohlen/Krassow. Og Zweiter Theil • Urkundenbuch (Berlin 1853): se URKUNDEN! (Her foreligger en feil, som må ha oppstått under skanningen, da nemlig s. 103 etterfølges av s. 95 [!], etterfulgt av s. 105, slik at s. 104 mangler i denne GOOGLE-gjengivelse av urkundesamlingen.) Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Julius_von_Bohlen! Bd. 2, s. 310f, noteteksten: «Das Jahr 1685 mag das des abgeschlossenen Vergleichs sein, und dann würde dies das allein richtige des ganzen Satzes sein, den Schwartz vor Augen haben mochte, wenn er in seiner Lehn-Historie S. 1188 sagt, Falkenhagen sei ein Lehn der abgestorbenen Familie der G e i s t e n [von Hagen gen. Geist] gewesen. - Falkenhagen c. p. blieb nach dem unbeerbten Tode des Landraths und Frhrn. W o l f g a n g • H e i r i c h • P. [Putbus] (+ den 27. Decbr. 1654) allein im Besitz seines Bruders, des Landraths, Kamnerherrn und Obristen Frhrn. E r d m a n n • E r n s t • L u d w i g • P., der es bei seinem Tode am 4. Septbr. 1671 auf seinen einzigen überlebenden Sohn, den Prälaten, Landrath und Obersten Frhrn. E r n s t • L u d w i g • zu Putbus [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I73543&tree=2!] vererbte. Dieser verkaufte am 13. April 1686 … die Güter Falkenhagen und Hennekenhagen mit allem Zubehör an den Obristlieutenant C h r i s t i a n • A n d r e a s • S a u e r b r e y • v o n • S a u e r b u r g für 11,000 Thlr. - Der Käufer war der Sohn des H a n s • P e t e r • v o n • S a u e r b r e y, der als Obrist-Wachtmeister der Stadt Hamburg, zu Wien den 13. August 1672 von Kaiser Leopold I. ‘wegen seiner Geschichlichkeit, Redlichkeit, auter Vernunft, Kriegs-Experienz und andere aute Qualitäten, auch dessen Vaters und Groß-Vaters tapfere Thaten, so dieselben in Unser höchstgeehrten Herrn Vorfahren, Römischer Kaiser Kriegsdienste vor Zeiten erwiesen,‘ mit seinen Erben in des Reichs und das des Kaisers Erb-Königreichen, Fürstenthum und Landes-Adel erhoben worden war, und zugleich die Erlaubniß erhalten hatte, sich S a u e r b r e y • v o n • S a u e r b u r g zu nennen. Der Oberst S a u e r b r e y erbaute in Falkenhagen [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Falkenhagen_(Sundhagen)] bis zum Jahre 1692 das nich jerzt dort befindliche herrschaftliche Wohnhaus und legte den Garten im Geschmack seiner Zeit an. … Die absicht wieder in active Kriegsdienste zu treten, und der Wunsch sich die hierzu nöthigen Geldmittel zu verschaffen, bewog ihn zu Stralsund den 12. August 1693 die Güter Falken- und Hennekenhagen mit allen und jeden Pertinentien seiner Schwiegermutter, der verwittweten Residentin Frau A n n a • C l a r a • E d l e n • v o n • W o l f r a t h, geb. • v. • U s l a r, für 13.000 Rthlr. Pomm. Courant zu verkaufen, wobei er sich jedoch für sich, seine Frau, M a r i e • S o p h i e, geb. • F i s c h e r, und ihren Erben vorbehielt, nach Ablauf von 6 Jahren dato Contractus das Gut für denselben Preis der 13,000 Rthlr. nebst Erstattung der Verbesserungen wieder an sich zu kaufen … Die Bestätigung dieses Contraktes durch die Kgl. Regierung erfolgte zu Stettin den 9. October 1693. / A n n a • C l a r a • v o n • U s l a r, alten goslarschen Geschlecht, war zweimal verheirathet, 1. mit …… V i s c h e r • v o n • J e r s t e d t (+ [‘c.’ ?] 1669), aus welcher Ehe zwei Töchter geboren, von denen …. mit dem Oberhauptmann Baron R o s e n b u s c h, und M a r i e • S o p h i e [s. 311:] mit dem Obersten C h r. • A n d r. • S a u e r b r e y • v o n • S a u e r b u r g verheirathet waren. 2. Mit A d o l p h • Edlen v o n • W o l f f r a t h, Kaiserl. wirklichen Rath, curcölnischen Geheimen-Rath, und mehrerer anderer Fürsten Resident. Die Ehe-Stiftung ist zu Goslar den 22. April 1671 unterzeichnet worden. Aus dieser Ehe waren, A u g u s t e • W i l h e l m i n e, verehl. mit E r n s t • D e t l o f f • v o n • K r a s s o w, und A nn a • H e d w i g, verehl. mit A d a m • P h i l i p p • von • K r a s s o w, geboren. - Nach dem Tode ihres Mannes scheint sie nach Stralsund gezogen zu sein, seit 1693 bewohnte sie wenigstens im Sommer das Gut Falkenhagen.» Ovennevnte Erdmann Ernst Ludwig v. Putbus friherre av Putbus til Putbus (1616-71) ble i 1643 gift med Ursula Sophie Henriksdatter v. Podebusk, datter av Henrik PODEBUSK til Kørup og Karsholm (1597–1658 Odense) og (~ 1624) Sidonie Marie Abrahamsdatter v. Einsiedel (f. mellom 1600 og 1605-1673 Kørup herregård, Krogsbølle, Skam, Odense) og altså søster av Rudolph Abraham friherre av Putbus til Kørup (1629-1716) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I50698&tree=2), som ble gift i Odense i 1662 med Anna Catharina Krag (1616-87), datter av Niels KRAG til Agerkrog, Trudsholm og Kaas med mere og (~ 1610) Jytte Styggesdatter Høeg (Banner) (1589-1659): se Krag på Jylland (slekt)! Elith Olesen skriver i sin første artikkel om de 3 brødre Scheel (se Olesen:1978), s. 28: «Selv i en så vigtig sag som fru Margrethe Blomes overdragelse af det prægtige valchendorphske kapel ved Sct. Knuds kirke i Odense til Friedrich von Vittinghof, var det Hans Scheel [~ Else Hartmann], velkendt af begge parter, der ordnede paragrafferne. Også for andre prominente personer påtog han sig at føre retssager, således for baron Rudolph [Abraham] Podebusk til Kjørup, …» Og Henrik PODEBUSKS søster, Margrethe Podebusk, ble gift i 1621 med Fr. v. Rantzau til Asdal, hvis bror, VIKTIG: Henrik v. Rantzau til Rantzau og Schönweide (1599-1674) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Henrik_Rantzau_(rigsråd) ), den 6. juli 1670 sto fadder for Abel Cathrine Scheel (3. juli 1670-1754), datter av Joachim SCHEEL (1632-1685), daværende «Gardener paa Slotted» Koldinghus, senere vollmester i København, og Margrethe Cathrine Folckersahm (Kiel 10. april 1641-4. juni 1683) (mor: Catharina Langemach): se selve stamtavlen under Joachim SCHEEL (som Hans én av de «3 Brødre») her ovenfor!! Og se her nedenfor under Hvass:1864! (I forbindelse med at H. Rantzau var lensmann over Dronningborg til 1661, da lenet ble avhendet: se https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/dronningborg . Og den Anna v. Spreckelsen til Dronningborg det her snakkes om - var født Rentzel: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lucas_von_Spreckelsen_(Ratsherr) ! Og Lucas v. SPRECKELSEN [1602-59] - som 1. gang hadde vært gift med Marie Brouwer, datter av Peter BROUWER [som kanskje er en lesefeil for BROMMER, hvilket - bevisst korrigerte? - navn nemlig brukes i den senere utgivelse Buek II: se s. 74 hér: https://books.google.no!] og enke etter Peter Moller vom Adlersklau - var en sønn av Peter v. Spreckelsen [o. 1579 Hbg.-1630 sst.) og [~ 1599] Anna Beckmann [1582-1648] og altså en bror av bl.a Katharina v. Spreckelsen, som ble gift med Joachim v. Twestreng [1587-1647], hvis far, Eberhard v. TWESTRENG [1544-1609], rådmann, 1606 borgermester i Hamburg, som i sine yngre dager hadde vært i utlandet som mentor for adelsmannen Gert Rantzau, som ble drept i duell i 1580 i Odense: se https://www.deutsche-biographie.de/pnd119853647.html; og se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I34453&tree=2! Denne Gert eller Gerhard v. RANTZAU, som ble drept av en v. Brockdorff i Odense i 1580, var altså en nær slektning av Rantzauene på Breitenburg - og ovennevnte fadder! Og ovennevnte Anna BECKMANN var også mor til Johann v. Spreckelsen [1607-84], rådsherre i Hamburg, som ble gift med Catharina Schele [1611-66], datter av rådsherren Wolder SCHELE [1579-1649] og Anna v. Pein[e], datter av Jürgen [Georg] v. PEIN[E]: se https://www.geni.com/people/Wolder-Schele/6000000028647422264!! Og se litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) under Buek:1840 [= Buek I]!!) Og da Christian Andreas Sauerbrey v. Sauerburg ingen sønner hadde, men kun døtre, må nettopp hán ha vært faren til dén Ulrike Christine Saurbrey de Saurbourg (+ 13. sept. 1761), som i 1707 ble gift med Hans Henrik v. Engel til Gowensieck (Gauensieck) og Kuchenbüttel (9. des. 1682-1741), hvis éne søster, Magdalena Sabina v. Engel, ble gift med Georg friherre Frydag (Frejtag) de Gödens (1661-1703), oberstløytnant i hertugelig braunscweig-lüneburgsk tjeneste, som falt i slaget ved Speyerbach; og hvis andre søster, Brita Elis. v. Engel (~ 1° Wilhelm v. Wersabe, dansk kaptein), ble gift 2. gang o. 1710 med Fr. Wilhelm v. Lützow til Devle (1674-1732), hvis datter, Elsabe Dorothea v. Lützow (1716-90), ble gift i 1745 i Glückstadt med Georg (Giord) Heinrich v. Scheel (1706-57), oberst og storebror til Hans Jacob v. Scheel til Frogner! Men bemerk videre, at nærværende genealogi OGSÅ er tett sammenvevet med slekten v. Scheele på RÜGENS genealogi: jfr. nemlig litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, det 17. NB! Den dér omtalte Christian v. Krassow (ca. 1620-71) (mor: Ilsabe v. Rotermund), var 1. gang gift med Elisabet v. Berglasen (1627-51) og 2. gang med Margareta Catharina v. Holstein (1627-før 4. okt. 1681), som ikke bare var en søster av Adam Christopher v. Holstein til Netzeband og Buchholz (1631-91), som i 1663 ble gift med Cathrine Christine Reventlow (1647 Haderslev-1704), søster av bl.a. storkansler Conrad lensgreve Reventlow, men som også var mor til Ernst Detlof friherre v. Krassow til Panservitz (ca. 1660-1714), som ble gift i 1687 med Augusta Vilhelmina v. Wolffratt (+ 1721), og til Adam Philipp friherre v. Krassow (1664 Pansevitz, Rügen-1740), som ble gift den 14. mars 1694 med sin svigerinnes søster, Anna Hedvig v. Wolffratt (1676-1750), hvis foreldre var nettopp Adolf v. Wolffradt Edler v. Wolffradt (1629 Rostock-78 Hamburg) (se om ham i følgende artikkel under «Geschichte» - og dér under «Mecklenburg»: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wolffradt_(Adelsgeschlecht) ) og Anna Clara v. Uslar (+ 13. mai 1703), som 1. gang hadde vært gift med NN Vischer (v. Jerstedt) (+ 1669), hvis datter NN Vischer v. Jerstedt ble gift med baron Rosenbusch og hvis datter Marie Sophie Vischer v. Jerstedt ble gift med Ch. Andr. Sauerbrey v. Sauerburg! - Se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Krassow_nr_157. Se også https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Von_Krassow. Se dessuten nærværende litteraturliste her nedenfor under Helm:1968! Men nå er det en mulighet for, at ovennevnte Ernst Detlof friherre v. KRASSOWS mor IKKE var farens 2. hustru Margareta Catharina v. Holstein, men farens 1. hustru Elisabet v. Berglasen: se nemlig litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 14. NB!!

• °°°Bothmer, Henriette und Hermann v.: «DIE VON BOTHMER • Eine Familie des ritterschaftlichen Adels in Niedersachsen • Vom Zeitalter Heinrich des Löwen bis zur Ablösung der Lehnsverbindlichkeiten • Lehnstradition und S t a m m t a f e l n 1156 – 1974 mit Begleittext» (Hannover 1974). Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bothmer_(Adelsgeschlecht) . NB: Se dessuten litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» på nettsiden «Maktens Genealogi» under Bothmer:1974 hér: https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/! Og se endelig litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Horst:1894!

• °°°Brandt, Ahasver von: «Waren und Geldhandel um 1560, aus dem Geschäftsbuch des Lübecker Maklers Steffen Molhusen» (en tittel å merke seg på en viktig artikkel m.h.t. en mulig identifisering av VIBEKE KRUSES SLEKT:) se https://vlga.de/file/zvlga_34_1954.pdf), i: Zeitschrift des Vereins für Lübeckische Geschichte, XXXIV (1954), s. 45-57. (Samme år - 1954 - utkom i Hamburg H. Kellenbenz’ banebrytende avhandling «Unternehmerkräfte im Hamburger Portugal- und Spanienhandel 1590-1625»! Her finnes korte, men megetsigende stamtavler, også over slekten Schele av Hamburg, og von BRANDTS artikkel utdypes således på interessant vis av Kellenbenz’ avhandling.) At denne historiker Brandt også var nazist (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ahasver_von_Brandt), forringer naturligvis ikke denne interessante artikkelens historiske verdi – også som en nøkkel til å forstå slekten KOEPS forhold til slekten Schele i Hamburg og fremfor alt: til Vibeke Kruse! Den kledeshandler Johan(n) Koep, som i Steffen MOLHUSENS forretnings- eller regnskapsbok fremstår som meglerens mest aktive klient (gjennom sin «Geselle» Garlich Langenbeke), ble i 1552 gift i Hamburg med Anna Kruse, hvis brorsønn Dirick KRUSE meget vel kan ha vært identisk med den Dirich Kruse, som var gift med Ursula Schele, datter av Benedict SCHELE (+ før 1576) og Marg. Statius, og som også kan ha vært far til kong Christian IV’s langvarige livsledsagerske Vibeke Kruse: Det sterkeste indisium, som peker i denne retning (nærmest med beviselig kraft!), er at kledeshandleren KOEPS søster, Elisabeth Koeps (Koop, Kopes, Copius), ble gift 1. gang 1536/37 med Dirick Vaget (von Bramstedt) ca. 1516 til BRAMSTEDT (~ 1° Anna Tiessen, som døde før 1537) og 2. gang i 1540 med Caspar Fuchs til Bramstedt: se https://www.alt-bramstedt.de/die-besitzer-des-bramstedter-gutes-schlosses! Datteren Elisabeth Fuchs (+ 1586), ble gift med Gerhard Steding, som 1575 var hertug Adolph av Schleswig-Holstein-Gottorps visekansler og 1586-92 president for Husums byområde: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» (på nettsiden «Maktens Genealogi»: se lenke her nedenfor avslutningsvis) under Hintze:1929, s. 139, hvor også visekanslerens bror, Christian alias Carsten Steding, borgermester i Bremen, omtales! Og i 1578 var Gerhard (Gert) Steding i Linz sammen med Henrik v. Ahlefeldt til Satrupholm (1545-1616) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I45428&tree=2!) for å ta hertugdømmet Holstein til len av keiseren: se NB 6! (jfr. henvisningen avslutningsvis). Forøvrig var kledeshandler Garleff Langenbeck (~ NN Koep, Elisabeth KOEPS søster) en bror av Anna Langenbeck ~ 1° Hermann Soltow og ~ 2° Joh. Lüchtenmaker; av Hermann Langenbeck (+ 1532) ~ Anna Hüge, datter av Joh. HUGE sen.; og av Cecilie Langenbeck, som ble gift med Johann Rodenburg (+ 1547) (se https://www.geni.com/people/Bürgermeister-Johann-Rodenborg/6000000088624322058), borgermester i Hamburg, hvis sønn Hermann Rodenburg, hertug Adolfs sekretær, ble gift i 1558 med Anna Reineken, hvis datter Cillie Rodenborg i 1578 ble gift med Lucas Beckmann, hvis datter Gertrud Beckmann ble gift i 1597 med Joachim Mule: se det 4. NB! Dessuten var Gertrud MULE FØDT BECKMANNS bror, Jochim Beckmann (1597-1663), fortifikasjonsborger 1635, 8. jan. 1640 «Bancobürger» og 18. aug. «Kammereibürger», 1644 Oberalte, gift med Elisabeth Wetken, datter av Johann WETKEN (+ 11. okt. 1616) og uvisst hvilken av hans 3 hustruer; men han var gift 1. gang med Margrethe Fuchs (!), datter av Kilian FUCHS, domherre i Hamburg og bror av Caspar Fuchs til Bramstedt! 2. gang ble WETKEN gift med Maria Gesa von Kampe, datter av borgermester (fra 1588) Joachim vom KAMPE (1517 Stade-94) og 1. hustru Anna Lüchtenmaker (ca. 1520 Hamburg-66) (og svigermor til Cath. Walrawe: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865, det 9. NB!); og 3. gang ble han gift i 1595 med Elisabeth v. Eitzen (1578-1649), datter av Dietrich v. EITZEN og Magdalena v. Schoenfeld. Og denne Elisabet BECKMANN født WETKENS sønn, Johann Beckmann (1630-94), var gift med Anna Elisabeth Schele, datter av Martin SCHELE (1613-64) og (~1644) Cäcilia Sillem (1623-95)! Dessuten var Jochim BECKMANN (~ Elis. Wetken) en bror av senator Lucas Beckmann, som i ekteskap (~ 1629) med Margrethe Rump (1604-53) (~ 1621 Erich Schröder) ble far til Lucas Beckmann (1644-1714),J.U.L., som ble gift med Cecilie Schele, søster av Anna Elisabeth Schele (~ Johann Beckmann)! Videre var ovennevnte Cecilie RODENBURG født LANGENBECK mor til Anna Rodenburg ~ 1° Carsten Griep (+ 1553), borgermester i Kiel; ~ 2° Vincent Moller (vom Baum) (o. 1524-80), hvis datter Anna Moller ~ 1600 Caspar v. der Fechte (1572-1641), hvis farfars bror, Joachim v. der Fechte ~ Cath. Oldehorst: se «Maktens Genealogi», FORORD, NB E8! Og hun var også mor til Cecilie Rodenburg, som før 1575 ble gift med Jochim Harge (Joachim Harrien), hvis mor, Elssebe Vysckers, var en søster av Anna Vysch, som høyst sannsynlig var identisk med den «fru Anne», som var gift med Hans Schele i Kiel: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Lisch:1874; og hvis søster Clara Hargens ble gift ca. 1538 med Georg (Jürgen) Cörper (+ før 5. april 1564) (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Georg_Cörper), kanselliembedsmann i dansk og gottorpsk tjeneste, som allerede i 1532 var sekretær i kong Fr. Is tjeneste og som ble borgermester i Kiel i 1559 (~ ca. 1563 Magd. Knudsen (Knutzen): jfr. genealogi «Schele i Kiel»; og se både Hoffmann:1986 og Lisch:1874 i den flere ganger nevnte nevnte litteraturliste)! – S. 50f: «Aus der Zahl der beteiligten Kaufleute hebt sich eine ganz kleine Gruppe heraus, die durch die Höhe ihres Umsatzes die übrigen weit überragt. An ihrer Spitze steht, sehr bezeichnenderweise, kein Einheimischer, sondern der Lübecker Lieger (‘Geselle’) eines Hamburger Kaufmannes: es ist der in den obigen Buchungsbeispielen schon genannte Garlich Langenbeke, der im Auftrag des Hamburgers Johann Koep für 10213 m. Ware eingekauft hat — das ist fast ein Siebentel des ganzen gebuchten Umsatzes. [Her note 12: se nedenfor!] Auf Langenbeke folgt der schon erwähnte Bürgermeister Anton von Stiten [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Anton_von_Stiten] mit 6903 m., die er … / Eine ähnliche Tendenz zeichnet sich ab, wenn man die höchsten Einzelumsätze untersucht. Dabei erscheint an erster Stelle ein Geschäft, bei dem der schon erwähnte Hans van Ryden (+ 1565, Bruder des Ratsherrn Konrad v. R., Schwiegersohn des Bürgermeisters David Divessen [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/David_Divessen_(Bürgermeister)]) an den Hamburger (!) Lucas Bekeman [her note 13: se nedenfor] 130 Stück Wachs (28,5 Schiffspfund) für 2445 m. verkauft; [s. 51:] als Zahlungsfrist war ein Jahr festgesetzt, was der Hamburger aber nicht innehielt, so daß van Ryden später Verzugszinsen durch die Vermittlung seines Schwagers [!], des Maklers Molhusen, verlangte. — An nächster Stelle steht der Verkauf von 200 Schiffspfund Stangeneisen durch Wilm Medinck (Spanienfahrer, Besitzer der Kupfermühle Sereetz, Schwiegersohn des Ratmannes Hermann von Dorne [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hermann_von_Dorne_(Politiker,_1489)]) an Bernt Averhagen für 2100 m., Zahlfrist 1/2 Jahr. Das Darlehen, das der Narwaer Ratsherr Evert Boese dem Osnabrücker Kaufgesellen Wichmann Lastrup [se ovennevnte FORORD: Bendix Koep ~ Cath. Burdorp {mor: Cath. Schele}, hvis kusine Elisabeth Kempe {mor: Elisabeth Schele: se https://www.geni.com/people/Elisabeth-Kempe/6000000022365377853} ~ 1651 Wichmann Lastrop {LASTRUP} {o. 1620 Osnabrück-87 Hamburg}!] und dem Lübecker Hans Kock mit 1000 Joachimstalern zu 5% auf drei Monate gewährte, wäre als nächstes anzuführen; als Pfand hinterlegten die Gläubiger 55 1/2 Timmer russisches Oelzwerk.» S. 50 note 12: «Über diese beiden Hamburger Kaufleute verdanke ich liebenswürdiger Auskunft des Staatsarchivs Hamburg folgende Nachrichten: Johan Koep d. J. war Tuchhändler; er entrichtete 1550 die Gebühr für den Wandschnitt und war verheiratet mit Anna, Tochter des Oberalten Cordt Kruse. Der Vater, Joh. Koep d. Ä. war sehr vermögend und bekleidete eine Reihe kirchlicher u. bürgerlicher Ehrenämter. Koep d. J. starb vor dem 25. I. 1565; der älteste Sohn Johan war 1572 schon volljährig und befand sich damals auf Geschäftsreisen in England. — Bei seinem Gesellen handelt es sich offenbar um Garlev (so wohl die richtige Namensform) Langenbeck, geb. 1535 oder 1536[se https://www.geni.com/people/Garleff-VI-Langenbeck/6000000088633682862] als Sohn des gleichnamigen Buxtehuder Ratmannes; er heiratete 1569 in Hamburg Elisabeth Gravert, Tochter des Kirchgeschwornen Berthold G. Der Urgroßvater Garlev L. war ein Bruder des berühmten Hamburger Bürgermeisters Dr. Hermann L. (über diesen vgl. H. R e i n c k e, Forschungen u. Skizzen zur hamburg. Geschichte, 1950, S. 241 ff.). Unser Garlev Langenbeck starb 1595; er war seit 1579 auf eigenem Grundstück in Hamburg ansässig und seit 1592 Kämmereiverordneter.» S. 50 note 13: «Lucas Bekeman gehörte ebenfalls zu den Hamburger Tuchhändlern, handelte aber, gleich Koep-Langenbeck, auch mit anderen Waren, wie unser Buch zeigt. Er wurde 1559 in Hamburg Oberalter, war außerdem als Akzisebürger, Kämmerei- Beigeordneter und Ratssendebote tätig; ein Sohn Peter wurde 1588 hamburg. Ratmann, ein Sohn Barthold 1617 Bürgermeister; ein weiterer Sohn Lucas war mit des Garlev Langenbeck Tochter verschwägert…»! Denne Lucas BEKEMAN (BECKMANN) (1546-1614) var ~ 1° i 1576 med Gertrud Möller (vom Hirsch) (se s. 5 her i DAT SLECHTBOK hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/05/Dat-SlechtbokB.pdf!), datter av borgermester Eberhard MOLLER (vom HIRSCH) og Gesche Moller (vom Baum); ~ 2° i 1578 med Cillie Rodenborg, senator Hermann RODENBORGS datter: se Buek:1857, s.43!! Med sin 2. hustru hadde han bl.a. sønnen Lucas Beckmann (1596-1658), 1638 «Bancobürger», 1644 oberstløytnant og senator, 1656 amtmann over Ritzebüttel, som i ekteskap med Margarethe Rump, datter av oberalte Johann RUMP og enke etter Erich Schröder, ble far til to døtre og sønnen Lucas Beckmann, J.U.L., som i 1669 ble gift med Cecilia Scheel (1647-1715), datter av Martin SCHELE (1613-64) og (~ 1644) Cäcilia Sillem (1623-95), datter av Johann SILLEM (ca. 1570-1627) og Cecilia Schrötteringk (1584-1654), enke etter dr. jur. Johannes Moller (vom Hirsch) (1567-1613), som hun hadde blitt gift med i 1567: se DAT SLECHTBOK, s. 6, hvor det ikke står oppført, at Cecilia MOLLER født SCHRÖTTERINGK (1584-1654) ble gift 2. gang med Johann Sillem! Og Cecilia SILLEM hadde ytterligere 4 barn med Martin SCHELE, nemlig også 1) Wolder Schele (1649-1700) (se [og bemerk lenken på denne nettside videre til en viss gammel bok]: https://www.geni.com/people/Wolder-Schele/6000000028647422264), dr. jur., som ble gift i 1675 med Cecilia Langermann (+ 1679), datter av Lucas LANGERMANN (1625-86), dr. jur., og Cecilia Rumpff, og 2. gang i 1680 med Margaretha Rumpf; 2) Johann Schele (1652-1709), som ble gift i 1683 med Maria Anna Elisabeth Langermann (+ 1691), søster av Cecilia, og 2. gang med Agneta Rumpff (+ 1719); 3) Catharina Margaretha Schele (1655-), som ble gift i 1684 i Hamburg med Jürgen Schrötteringk (1648-1702); og 4) Anna Elisabeth Schele, som ble gift med Johann Beckmann (1630-94), som antagelig var storebror av Lucas Beckmann (~ Cecilia Schele), altså sønn av senator Lucas Beckmann og (~ 1629!) Marg. Rump (1604-53), som var en datter av JOHANN Rump (Rumpff) (1567-1643), Oberalte, og Marg. v. Spreckelsen (1575-1649), datter av Hermann v. SPRECKELSEN! Bemerk forøvrig, at senator Lucas BECKMANNS søster Cillie Beckmann (1594-1669) (oppkalt etter sin mor Cillie Rodenborg, datter av senator Herrmann RODENBORG) i 1622 ble gift med Lorenz Langermann junior (1595-1648), J. U. Dr., keiserlig Hofpfalzgraf, kgl. dansk gesandt til Den westfalske fred etc. (hvis søster Elisabeth Langermann [1597 Hamburg-1632] ~ Hermann Pincier, domherre i Lübeck, hvis sønn Ludwig Pincier [1624-1792] ~ Christina Langia Hudemann; og som selv var en sønn av Ludwig v. Pincier [1561-1612], dekan ved Lübecks domkapitel [se https://www.geni.com/people/Ludwig-von-Pincier/6000000030662437081] og 1. hustru Anna Hintze; – dessuten var moren til dekanens 2. hustru, Margaretha v. WIETERSHEIM, også en Langermann, nemlig Margaretha Langermann [ca. 1560 Hamburg-etter 1625 Stadthagen], datter av Paul LANGERMANN og Margaretha Niebur), hvis sønn, Lucas Langermann (1625-68), hertugelig holstensk råd 1689, dekan 1680, er omtalt ovenfor som gift i 1656 med Caecilia Rumpff (1636-81)! Endelig kan her innledningsvis bemerkes, at Lucas BECKMANN (~ 1° i 1576 med Gertrud Moller [vom Hirsch]) og 2. hustru Cillie Rodenborg også hadde datteren Gertrud Beckmann (13. jan. 1579-), som var oppkalt etter farens 1. hustru og ble gift i 1597 med (Oberalte # 113: se NB 4!) Joachim Mu(h)le, Oberalte! – Buek skriver (Buek:1857, s. 65f): «Sohn eines gleichnamigen Vaters, geboren an 21. März 1561, wurde 1602 Hundertmann, 1617 Oberalte für Bekendorp (109), [s. 66:] 1619 Bürgercapitain, Sechsziger von 1620 und 1621, Präses 1622, starb am 18. Nov. 1645, verheirathet am 27. Januar 1597 mit Gertrud, Tochter des Oberalten Lucas Beckmann (80). Seine Kinder waren [11 barn, hvorav]: / 1) Cecilie, geb. am 5. Juli 1598, heirathete am 17. Juli 1620 Hinrich Lünsmann J. U. D. // 3) Katharina, geb. am 6. März 1601, verheirathet mit den Dr. Med. Jochim Korte. / 4) Joachim J. U. L. Actuar, geb. am 12. April 1603, + am 20. März 1658, verheirathet 1) am 12. Febr. 1631 oder 1632 mit Katharina, Tochter des hessischen Rathes Dr. Jobst Antrecht, 2) mit Katharina, geb. Rühmerd, Witwe des holsteinischen Amtmanns Lorenz Hoyer. Von 11 Kindern überlebten ihn zwei Söhne und eine Tochter. [Allerede ca. 1441 ble Geske van der Hoie født {se SLECHTBOK s. 25/lenke finnes her ovenfor!}, og hun ble gift med Hinrick Rumhert, hvis datter Anna Rumhert ~ Hermann Rover. Men denne senere levende Katharina RÜMHERD var antagelig en datter av Caspar Rumhert {+ i Lunden 1621}, landskriver, som i hvert fall var far til Hieronymus Rumhart {også skrevet Rümherd!} {+ etter 2. okt. 1648}, landmedicus i Nord-Ditmarschen, som først bodde i Lunden, senere i Heide, og som var gift med Elsabe Gude {+ etter 2. okt. 1648} {~ 1° etter okt. 1626 med Anchar Schrøder i Hadersleben, begr. i Rendsburg 1634, imm. Jena univ. aug. 1618), datter av Carsten GUDE og Elsabe von Erfort, hvis mor var Catharina Hagge: se her nedenfor under NB 7!] / 5) Peter, geboren am 16. Sept. 1604. / 6) Anna, geboren am 7. März 1607, heirathete David Buck oder Bunck aus Rostock. // 8) Gertrud, geboren an 2. April 1610, heirathete Hans oder Hinrich Moller.» Jfr. omtalte Ch. Kruse-litteraturliste under Decken:1865, det 9. NB avslutningsvis! Også fordi: Ovennevnte Caspar RUMHERT, som døde 1621 i Lunden og var landskriver, kan meget vel ha vært en bror av Cecilia Rumherd, som 1591 sammen med sine SØSKEN arvet farens «Erbe auf der Neuen Burg» i Hamburg (se Moller: Anhang: mere presis henvisning kommer!), en datter av Paul Rumherd, som «besaß ein Erbe auf der Neuen Burg», og Gertrud NN. Før 1562 ble hun gift i Hamburg med Cord II Kentzler (+ i Hamburg før 1602), sønn av Cord I KENTZLER (CANTZLER) (1490 Hamburg-), som førte skip til London på 1530-tallet, og Gesa NN, som 2. gang ble gift omkring 1547 med Cristian Bar. Og Cecilia Rumherd ble i hvert fall mor til de to døtre A) Elisabeth Kentzler (+ i Hamburg nellom 1628 og 1640), som ble gift i Hamburg med David Ehlers (Elers) (+ før 1620 i Hbg.), og B) Gesche (Gesa) Kentzler (+ i Hbg. etter 1617), som ble gift 2. gang før 1602 med Johann Heltberch d. J., men 1. gang med Cord (Conrad) Burdorp der Mittlere (+ Hbg. mellom 1595 og 98), hvis sønn, Conrad (Cord) Burdorp d.J. ble gift i 1617 med Catharina Schele (begr. i Hbg. 24. jan. 1643), en datter av Peter SCHE(E)LE og Elisabeth Wichmann! En av deres døtre, Catharina Burdorp (1631-92), ble gift i 1654 med Benedict der Jüngere Koep (Koop, Copius), en sønnesønn av Conrad (Cord) KOEP (mor: Anna Kruse!) og (~ i Hbg. i 1590) Gesche Schele, datter av Benedict SCHELE og Margaretha Statius (Staties)! Denne litteraturreferanse etterfølges av 7 NB’er i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» på nettsiden «Maktens Genealogi» hér: https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/!

• °°°Brandt, Otto: «Heinrich Rantzau und seine Relationen an die dänischen Könige.» R. Oldenbourg Verlag, München 1927. Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Otto_Brandt_(Historiker) . Se artikkel om H. Rantzau i DBL hér: http://runeberg.org/dbl/13/0439.html. Se dessuten https://de.m.wikipedia.org/wiki/Rantzau_(Adelsgeschlecht) . S. 70: Auch die Relationen Heinrich Rantzaus ergeben unumstößlich, daß Damals • S c h l e s w i g - H ol s t e i n s • S t e l l un g • g e g e n ü b e r • D ä n e m a r k • eine weitgehend selbständige gewesen ist. Vor allem scheint der dänische Reichsrat keinen nennenswerten Einfluß auf die Angelegenheiten der Herzogtümer ausgeübt zu haben, nur bei dem Kampf gegen die Königin Sophie war er der Verbündete des fest durchgreifenden Statthalters. Anderseits hat Heinrich Rantzau doch in der Politik des Königreichs gewichtig mitgesprochen, allerdings nicht in dem Maße, wie einst sein Vater zur Zeit Friedrich I. und Christian III. Denn die Reichsräte in Kopenhagen wachten mit Ernst und Strenge über der Politik ihres Landes, seitdem König Friedrich II. den im wesentlichen gegen ihren Willen 1563 mit Schweden begonnenen Krieg nicht mehr allein zu leiten vermochte. Von den deutschen Adligen, die, wie Friedrich und Christoph von Dohna, Günther von Schwarzburg, Jürgen von Holle [se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Larsen:1942, det 3. NB!] und Hilmer von Münchhausen, anfangs die unverantwortlichen Ratgeber des Königs bildeten, die ihm auch Soldtruppen zuführten, während er sie mit Lehen und Gütern begabte, mußte einer nach den anderen weichen, je mehr sich der Krieg in die Länge zog und ihre Unterstützung sich als wertlos, sogar als unheilvoll erwies. Immerhin ist Heinrich Rantzau auch hier zu Verhandlungen, die wir noch besprechen werden, entscheidend zugezogen worden.» S. 71f: «War Herzog Albrecht von Preußen Christian III. vertrauter Ratgeber, so nahm bei Friedrich II. in erhöhtem Maße der Schwager des Königs, Kurfürst August von Sachsen, diese Stelle ein. Er übermittelte an Heinrich Rantzau, der an der Hochzeit von dessen Tochter in Dresden teilgenommen und dabei den Politischen Bund zwischen Sachsen und Dänemark enger gestaltet hatte (s. oben S. 57), manche Warnung vor den ‚Praktiken‘ und Rüstungen der Schweden, vor ihren Werbungen in Deutschland, aber auch vor mißgünstigen deutschen Nachbarfürsten, so Herzog Johann Albrecht von Mecklenburg, Markgraf Hans von Küstrin, Graf Christoph von Friesland und dem kriegslustigen Herzog Erich von Braunschweig. Daß Kurfürst August 1567 die Grumbachsche Verschwörung mit Waffengewalt niederwarf, geschah sehr zur Befriedigung von [s. 72:] Heinrich Rantzau, weil diese indirekt ja auch gegen Dänemark und die Herzogtümer gerichtet war. Über die Vorgänge vor und in Gotha hat er höchst lebendige Schilderungen durch seinen Bruder Paul Rantzau, den Begleiter und Mitstreiter Herzog Adolfs erhalten, die er an König Friedrich II. weitergab. / Von der ortodox-lutherischen Richtung, die auf Veranlassung des Kurfürsten von Sachsen sich in der Konkordienformel einen Kanon schuf, hat sich allerdings Schleswig-Holstein, damals unter der kirchlichen Führung des Generalsuperintendenten Paul von Eitzen [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Paul_von_Eitzen ] stehend, auf Betreiben Herzog Adolfs ferngehalten.2) [Note 2: «Heinrich Rantzau wurde sogar von ‘kryptokalvinistischer’ Seite um Vermittlung bei dem Kurfürsten angerufen: B e r t h e a u, Zeitschr. 22, S. 270.»] Die Korrespondenzen Eitzens mit den Kurfürsten von Sachsen und Brandenburg, den Landgrafen von Hessen, dem Fürsten von Anhalt über die Konkordienformel verfolgt Heinrich Rantzau mit Spannung.» S. 73: «Einen weiteren treuen Parteigänger in Deutschland gewann der dänische König in seinem Schwiegervater Herzog Ulrich von Mecklenburg, der den unruhigen, mit Schweden heimlich verbündeten Herzog Johann Albrecht von Mecklenburg, mit dem er in Zwist lebte, in Schach zu halten suchte. Auch beschäftigte Heinrich Rantzau lebhaft jener Höhepunkt des Streites der beiden mecklenburgischen Herzöge, der darin zu Tage trat, daß Johann Albrecht sich 1565 der von Kämpfen zwischen Rat und Bürgerschaft zerissenen Stadt Rostock bemächtigte. Erst kaiserliche Gesandte und auch Deputierte des Niedersächsischen Kreises bewirkten die Versöhnung der beiden Fürsten.» Det finnes utdypende opplysninger til denne tekst i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Colding:1939 på nettsiden «Maktens Genealogi»: se https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/! Altså Poul Colding: «Studier i Danmarks politiske Historie i Slutningen af Christian III.s og Begyndelsen af Frederik II.s Tid.» (København 1939). Doktorgradsavhandling av stor betydning for 1500-tallets danske historie! Innholdsfortegnelsen kan sees her: http://www.gbv.de/dms/ub-kiel/06640780X.pdf. Og i teksten dér - under Colding:1939 - finnes flere sitater - bl.a. om nettopp Georg (Jürgen) v. Holle og Rantzau!

• °°°Buek, F. Georg: «Genealogische und biographische Notizen über die seit der Reformation verstorbenen hamburgischen Bürgermeister.» (Johann August Meißner, Hamburg 1840); ofte kalt BUEK I, evt. Buek I. (Digitalisat: se nedenfor snart). Og: «Die Hamburgischen Oberalte, ihre bürgerliche Wirksamkeit und ihre Familien» (Hamburg 1857); ofte kalt BUEK II/Buek II. - Kort biografi over Friedrich Georg Buek (1795 Hamburg-1860 sst.): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Georg_Buek – med lenker til alle hans hovedverker, som nå finnes utlagt på nettet! (Før biblioteker over hele verden begynte sitt imponerende arbeid med digitalisering av den eldre bokbestand, var det ytterst vanskelig å få lånt disse 2 nevnte bøkene av Buek. I Skandinavia fantes det fx. bare ett eksemplar til utlån av Buek I, nemlig i Kungliga Biblioteket i Stockholm. Og Buek II måtte lånes inn fra Tyskland. Men nå er begge disse to viktige bøkene m.h.t. de hamburgske myndighetspersoners genealogi og personalhistorie fritt tilgjengelige når som helst på døgnet! Og Buek, som qua arkivar i Hamburg hadde den beste tilgang til kildene, har bearbeidet disse på en grundig og samvittighetsfull måte i begge sine bøker, slik at det i våre dager bare er mulig å finne noen få mangler eller feil i dem, altså bare visse unntak fra regelen - i en ellers troverdig presentert genealogi.) Se forøvrig denne aktuelle innføring/oversikt (også med mange lenker): https://de.m.wikipedia.org/wiki/Kollegium_der_Oberalten !

BUEK:1840/57•••#NB 1: I FORORD til følgende nettside «Maktens Genealogi» av Axel Scheel (se https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/) kommes det inn på Dietrich (Theodorus) von Reinkingk (1590-1664 Glückstadt) (~ 2° i 1663 med Dorothea Schele, enke etter landvogt i Dithmarschen Johann Vieth [1571-1646]), som høyst sannsynlig i sitt 1. og barnerike ekteskap med Katharine Pistorius også hadde datteren Catharina Reinekingk, som i ekteskap med Hugo Lente ble mor til Theodor (!) Lente (1605-68), som i 1635 ble gift med Magdalene Schönbach (ca. 1612 [Slesvig]-30. mars 1670 Kbh.) (se https://www.carolinevej.dk/getperson.php?personID=I16353&tree=Familien), og til Gerhard Lente! Buek II, s. 177f: «238. Gerd Lente (Lenthe), … / [Fete typer ved A.S.:] Hugo Lente war Syndicus der Ritterschaft im Stifte Osnabrück; sein Sohn Gerd starb 1656 als osnabrückischer Amtmann zu Gesmold, verheirathet mit Regina, Tochter des lüneburgischen Syndicus Dr. Barthold Meusel. Sein Sohn G e r d, geboren [s. 177] am 23.Aug. 1640 auf dem Adelichen Gute Arenshof in Westphalen, kam nach Hamburg, wurde … 1685 Jurat, … am 20. Juli 1691 Börsenalter, am 29. April 1697 Oberalte für Vegesack (222), 1698 Leichnamsgeschworner, 1706 Präses und starb am 25. August 1719, verheirathet 1) an 15. Febr. 1667 mit Maria Elisabeth, Tochter von Hinrich Geismer, + am 15. Dec. 1677, 2) am 11. August 1679 mit Gertrud, Tochter von Detlev Stolley, + am 27. Juni 1722. Seine Kinder waren / 1) Regina Elisabeth, geb. am 8. Dec. 1667, + am 21. Aug. 1703, verheirathet 1690 am 25. Februar mit dem Oberalten Claus Stolley (263).» Videre kan nevnes her av de 7 barn: 3) Gerd Lente (1671-1738) ~ 1706 Anna Katharina von Werlen, datter av senator Matthaeus v. WERLEN og mor til Catharina Lente (1707-42), som i 1723 ble gift med Ulrich Moller (vom Baum) (1690-1761), rådsherre i Hamburg: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ulrich_Moller_(Ratsherr)! Dessuten var Theodor LENTE og Magdalena SCHÖNBACH også foreldrene til Johan Hugo v. Lente (1640-1719) (ifølge denne nettside + 16. jan. 1718 på Fresenburg ved Oldesloe: se https://www.geni.com/people/John-von-Lente/6000000011470741952), hertugdømmenes kansler, som i ekteskap med Margaretha Bornefeld (1657-1716) fikk 3 døtre: A) Anna Christina v. Lente (1669-1753), som i 1695 ble gift i Rostock med Johann Nicolaus Quistorp (1651-1715) (mor: Sophia Scharffenberg [1630-91], datter av jurist og kgl. dansk råd dr. jur. Nikolaus SCHARFFENBERG, 1631 borgermester i Rostock, og Anna Guhl [1599-1638]) (~ 1° 14. feb. 1677 med rådsherredatteren av Rostock Catharina Hagemeister: se litteraturlisten her nedenfor under Heuser:2021!), hvis datter av 2. ekteskap (av 7. feb. 1695 med Anna Christina LENTE), Anna Christina Quistorp (1695-1743) ble gift i Rostock i 1723 med Theophilius Christian Schwollmann (1697 Gottorp-1766 Schleswig), hvis datter Margrethe Lovise Schwollmann (1725 Schleswig-) ble gift 1. gang med Johannes Esmarch (1724-64): se https://www.blumensaadt-ingemand.dk/TNG/getperson.php?personID=I67581&tree=DK20522b (se nedenfor snart!); B) Henriette Margrethe v. Lente (1676 Lübeck-1703), som i 1694 ble gift med justisråd, senere kammer-og geheimeråd Frederik Christian Adeler: (1668 Kbh.-1726 Christianshavn), sønn av admiral Cort ADELER og Anna Pelt: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Henriette_Magrethe_von_Lente; og C) Charitas Emilie (v.) Lent(h)e (1681 Fresenburg-1720 sst.), som ble gift med Hans Joachim v. Holstein (1672 Rostock-1720) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2780&tree=2), hvis datter, Henriette Emilie v. Holstein (1714 Lübeck-74 Borstel, Segeberg), ble gift med Fr. Chr. v. Buchwald av Pronstorf til Borstel og Trøiborg (1761 Kiel-1822 Pronstorf), sønn av Caspar v. BUCHWALD og Sophie Charlotte v. Hahn og far til 1) Charitas Emilie v. Buchwald (1733-1820), som ble gift i 1751 med Johann Hartvig greve von Bernstorff (1712 Hannover-72 Hamburg), dansk utenriksminister: se litteraturlisten på nettsiden «Maktens Genealogi» under Decken:1865; og til 2) Ide Hedewig v. Buchwald (1644-1816), som i 1760 ble gift med Chr. Fr. greve von Moltke (1736-71), skilt; gift 2. gang i 1772 (på Borstel) med Carl Adolph Scheel v. Plessen til Førslev, Gunderslevgaard, Fuglebjerggaard, Fodbygaard, Wittmold og Wahlstorf, 1773 kammerherre, 1777-79 dansk gesandt i Neapel og hvit ridder 1779, hvis éneste barn, adoptivdatteren Emilie Caroline v. Plessen (i Danmark visstnok kalt v. Lessen: se http://www.giessinglund.dk/aner/birthegiessingkristensen/5148.htm), ble gift i 1815 med kaptein (Hauptmann) Bernhard Friedrich v. Schow (1785-1827), sønn av Jørgen v. SCHOW (1737-1802) og Anne Sophie Scheel (1747-1818), datter av Georg Heinrich v. SCHEEL og Elisabeth Dorothea v. Lützow.

BUEK:1840/57•••#NB 2: Ovennevnte Marg. SCHWOLLMANNS ektemann, Johannes Esmarch (1724-64), var en sønn av Christian ESMARCH (1688 Flb.-1744), prest 1717-44 (og Catharina Hoyer [1690-1730]!), sønn av Heinrich Christian ESMARCH (og Christine Lüders), sønn av Johannes Esmarch (1616 Klixbüll-66 sst.) (mor: Anna Lucht) og Dorothea Reimers (1635 Lindewitt—1700 Klægsbøl [tysk: Klixbüll]), datter av Heinrich REIMERS og Anna Hannemann og gift 2. gang i 1668 med Marcus Esmarch (1627-99), hvis datter Anna Christina Esmarch ble gift i 1692 med Nicolaus Hoyer (1669-1729 Klixbüll), hvis søster, Birgitte Marg. Hoyer (1673 Karlum-1760), ble gift i 1689 med Christian Amders (1660-1725), hvis farmor var Magdalene de Bähr (ca. 1576 Tønder-1661) (se https://www.geni.com/people/Magdalene-de-Bähr/6000000007758924806; - hun var en søster av Bernhard de Bähr [1582 Tønder-1661 sst.], rådmann [mor: Marina Hinrichs Nissen]: se her nedenfor under Preusschhof:1998/2016!); og hvis eldre bror, Johann Hoyer (1660-1726), ble gift i 1686 med Catharine Gude Schmidt Fabricius (1665 Løjt-1732 Karlum), hvis datter var nettopp Catharina Hoyer, M. L. SCHWOLLMANNS svigermor! Og Catharina HOYERS bror, Andreas Hoyer (1690-1739), ble i 1735 gift med Elsabe Margarethe Ambders (1695 Burkal-etter 1735) (mor: Birg. Marg. Hoyer), hvis farfar altså var Andreas AMBDERS (1613 Tønder-87) (mor: Magdalene de Bähr), hvis bror Laurentz Andersen (1606 Tønder-71 Garding) ~ Rebecca von Minden (1608-49) og hvis søster, Magdalena Thomsen (1611 Tønder-44 Rendsborg) ble gift med Michael Gude (+ 1659) (~ 2° 1647 i Rendsborg med Anna Niehmsen), hvis sønn av 1. ekteskap, Michael Gude (+ 1698), ble gift 3. gang i Lütjenburg i 1677 med Catharina Schöning (+ før 3. okt. 1719), enke etter Jochim Rentzel «zu Schleswig». Og sønnen av 2. ekteskap, Peter Gude, ifølge Jens Kirchhoff (15. des. 2013) «Bürgereid 21.3.1672, Mitglied der Schiffergilde, Mitglied der Altstädter Vogelschützengilde 1671, vor 1680 aus Rendsburg verzogen», ble gift i Rendsborg den 12.feb. 1672 med Wolber Stolley (Stoltelei), bror av Claus og datter av Peter STOLLEY. Deres sønn, Michel Gude (1678-), som levde 1690/91, ble gift i Rendsborg den 13. mai 1697 med Dorothea Dau, datter eller søster av amtsskriver Marcus DAU. Men hun var nok neppe en datter - men snarere en søster av Marcus Dou (Dau), «Schreiber beim Sekretärs Giese [!] in Husum, danach beim Amtmann vom Amt Gottorf Jürgen von der Wisch» osv. (se https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/06/hansen_ehrenkron_sf.pdf!), som ble gift i 1685 (!) med Sofia Hedvig Piper (~ 1° amtsskriver Conrad Fr. Rebiger): se Løwencron (Piper)! Men se også SCHWOLLMANN/REIMERS-genealogi (etc.) i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Molbech:1840, selve hovedteksen (hvor det også ytres en viss skepsis overfor visse av «Blumensaadt & Ingemand»-nettsidene)!

BUEK:1840/57•••#NB 3: Nå er det sannsynlig, at denne amtsskriver Conrad Fr. REBIGERS foreldre var AMTSSKRIVER Johan CONRAD Rebiger og Sophie Elisabeth Testmann, hvis datter med sikkerhet var Lucie Elisabeth Rebiger (Rendsburg 1671-), som i 1690 ble gift med Tobias Rosbach (+ 1728) (~ 1700 Ida NN), hvis datter Elisabeth Sabine Rosbach (1691-1751) (~ 2° polsk oberst NN Wiljott), som ble gift 1. gang med Heinr. Wigand Michelbecker til Gundetved i dennes 3. ekteskap (~ 1697 Cäc. Holm; ~ 1704 Charl. Am. Lerche): se litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, det 1. NB! (og noe i forkant av dette). Og dessuten var sannsynligvis kanselliråd og amtsskriver Marcus Dow en sønn av MARCUS Dow (1613-54) (sønn av Peter DOW og Cath. Schumacher) og (~ 1650 i Slesvig!) Christina Hansen, hvis søster AUGUSTA Maria Hansen (1634-81) ble gift med storvogten Johann Adolph Beselin (1624-95 Slesvig), hvis mor var Sophie Hecklauer født Laelius! Og søsteren Cath. Hansen (+ 1673) ble gift i 1661 med Erasmus Moldenit (~ 1655 Anna Marg. Schacht), en sønn av Caspar MOLDENIT og Gesa Spies. Og disse søstre HANSENS foreldre var Thomas Hansen (1602 Grumby-1649 Slesvig), amtsskriver på Gottorp, og Catharina Ziegler (1611-etter 77), hvis bror Claus d. J. Hansen til Grumby og «Boelschuby» (ca. 1612-83) i ekteskap med Anna (Catharina) v. Schmieden (1620 Schleswig-84) (mor: Anna Ketelsen) ble far til Friedrich Adolf Hansen 1693 adlet v. Ehrenkron (1652 Grumbyhof-1711 Glückstadt), som ble gift 2 ganger: med NN Walther (+ i Spania), datter av dr. med. i Hamburg Gottfried WALTHER og Catharina Moller, og med Catharina Beata Boye (Boie) (1675 Meldorf-1742 Hamburg), datter av Boyen Peter BOIE (og Anna Catharina Held), sønn av Petrus Boie og Catharina Wasmer (ca. 1615-57), dattter av landvogt Heinrich WASMER og Beata Schmiedling. Og brødrene Thomas og Claus HANSEN var sønner av Claus Hansen (ca. 1570-) og (~ ca. 1600) Christina Esmarch (1581-) (mor: Anna Lucht, datter av Johannes LUCHT og Anna Holmer!), hvis bror Johannes Esmarch altså (som omtalt i NB 2) ~ 1659 Dorothea Reimers (~ 1668 Marcus Esmarch)! Forøvrig kan mange av de i NB 2 og 3 omtalte personer gjenfinnes i Jens Kirchhoff: «Die Ahnen von Rudolf Heinrich Kirchhoff» av 6. nov. 2013 hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2013/11/kirchhoff_al.pdf! Viktig i sammenhengen er det også, at ovennevnte Dorothea REIMERS (~ 2x Esmarch!) var en søster av Anna Reimers (Reimarin) (1640-1711), som den 26. april 1659 ble gift med Michael Gude (9. feb. 1626 Rendsburg-96 sst.), insp. over de grevelige rantzauske godser i Lindewitt og Hoxbro 1657 etc., hvis datter, Catharina Maria Gude (+ 1699 Flensburg), ble gift i Flb. i 1684 med Mathias Lobetantz (1644 Flb.-99), amtsforvalter i Flb. og enkemann etter (~ 1680) Sophia Amalia v. Hausmann (+ 1682): se Hausmann (utdypende artikkel); og hvis sønn, Heinrich Ludwig Gude (+ Halle 1707), kgl. kansellisekr. i Glückstadt, ble gift i 1687 med Maria Elisabeth Jügert (1663-1723), datter av Friedrich JÜGERT, fyrstelig gottorpsk hoffjustis- og kanselliråd (~ 1° 1649 Elisabeth v. Hatten, datter av landkansler Heinrich v. HATTEN [{1580} Segeberg-1655], adlet 1635 av keiseren [mor: Anna Garpen] [~ 1. gang i 1603/04 med Elisabeth Reiche og 3. gang i 1630 med Catharina Gude {+ 1661}, datter av Claus GUDE og Anna Sibbern og enke etter Hinrich Haveknecht Schwabe] og 2. hustru Margaretha Wasmer [1598-Lübeck 1629]: se s. 6 i Jens Kirchhoffs stamtavle «Wasmer aus Meldorf» hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/wasmer_sf.pdf!!), og 2. hustru Magdalena Sibylla Reinboth, datter av Johannes REINBOTH (1609 Altenburg-73 Schleswig), holstein-gottorpsk generalsuperintendent, og Anna Stavenov fra Rostock. - Landkansler Heinrich v. HATTEN var altså 3 ganger gift og Danmarks Adels Aarbog og Finn Holbek (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I727&tree=2) presenterer villedende, feilaktig genealogi (og mangelfull). Dessuten ble ovennevnte Friedrich Adolf HANSEN 1693 adlet v. EHRENKRON. (1652-1711) i sitt ekteskap med Catharina Beata BOYE (BOIE) (1675-1742) far til Margarete Beata Aurora Wilhelmine Hansen v. Ehrenkron (1707 Glückstadt-1735) (se https://www.geni.com/people/Margarete-Beata-Aurora-Wilhelmine-Gude/6000000124362797854), som ble gift med Friedrich Thomas Gude (1691 Meldorf-1749 Glückstadt), regjeringsråd, sønn av Christian GUDE (1644 Meldorf-1702) og Catharine Magdalene v. Suhm (1667-82) (hvis bror Burchard v. Suhm [1666-1720 Paris] ~ Gesilla Brügmann [1672-1711 Ulrichsholm], datter av Nicolaus BRÜGMANN og Gisela Pape [som hun visstnok også ble døpt?] v. Hausmann [ca. 1648-72 Segeberg]: se Hausmann (utdypende artikkel)), en datter av Henrik Valentinsen SUHM og Margareta Dorothea v. Felden: se under «V.2 Burchard v. Suhm» på s. 185 (= nettside 4) i Jens Kirchhoffs «Suhm aus Kiel» hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/suhm_sf.pdf! (Catharine Magdalene Suhm (~ Gude) står oppført under «V.3» på s. 189 [= nettside 8]!) Og nylig nevnte regjeringsråd Friedrich Thomas GUDE ble gift 2. gang med Margrethe Dorothea (von) Schlanbusch (1720-63 Kongsberg), enke etter Johan Ludevig Schubart (1690 Goslar-1737 Kongsberg), direktør ved Kongsberg Sølvverk, og datter av berghauptmann Johan Ludevig Schlanbusch og Anna Cathrine Leegaard.

• °°°Bugge, K. L.: «Det danske Frimureries Historie indtil Aar 1765 • Udarbejdet efter Den Danske Store Landsloges Arkiv» (Kbh. 1910). Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Karl_Ludvig_Bugge! (Se lenke videre til biografien i NBL for litteraturliste - altså over andre bøker, som Bugge har skrevet.)

• °°°Bülau, Friedrich: «Geheime Geschichten und Räthselhafte [gåtefulle] Menschen. Sammlung verborgener oder vergessener Merkwürdigkeiten.» Zehnter Band (Leipzig 1858): sehttps://books.google.no/booksBÜLAU ! Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Bülau . S. 69 (fra kapittelet «Sächsische Staatsgefangene»): «Der Sara Bugenhagen [datter av reformatoren Johannes BUGENHAGEN og Walburga Triller og gift med dr. jur. Georg Cracow {Crackau} jr. {1525-75}: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_Cracow ] war es erspart worden, den Sturz ihres Gemahls hienieden zu erleben. Sie war am 17. Dec. 1563 zu Wittenberg gestorben. Krakau hatte aber 1566 eine zweite Ehe geschlossen, indem er die Tochter des Münzmeisters Sebastian Franke [sic! se https://www.geni.com/people/Sebastian-Finck/6000000177102501830!] zu Schneeberg, Christine Franke [også på diverse nettsider kalt Funke/Funcke og Finck!], heimführte, deren eine Schwester, Marie, mit Dr. Jacob Themingen [også kalt Thoming og Thomingius: se litteraturlisten her nedenfor under Müller:1884; og se https://www.geni.com/people/Jacob-Thoming/6000000177101442907], Ordinarius zu Leipzig, die andere, Barbara, mit dem Rentmeister Hans Harrer [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Harrer ] verheirathet war. Seine erste Gattin hatte ihm drei Sóhne und vier Töchter geboren. In dem Kaufvertrag über Schönfeld, laut dessen seine Kinder dieses Gut 1585 an den kurfürstlichen Kammermeister Georg Schilling verkaufen, werden als die damals noch lebenden Kinder des Dr. Georg Krakau genannt: Paul, Georg, Hans, Marie, Benedict Balthasar Hoffmann’s zu Stettin Witwe, und Karharine, Jacob Grieben’s des Jüngern, Rathsherrn zu Leipzig, Ehefrau.» Sara BUGENHAGENS datter, Catherina Crackau (1554 [evt. «um 1559 Wittenberg»]-17. mai 1599), ble gift den 9. mai 1568 med Jacob Griebe (Grübe) (1541 Leipzig [vel født den 22. juni 1541 i Berlin!]-1601 Leipzig) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Jacob_Griebe ), borgermester i Leipzig, sønn av Jacob d.Ä. GRIEBE (+ 1566) (~ 2° Maria Volckmar [+ 1582]: se litteraturlisten her nedenfor under Müller:1884 og - også med lenke til grundig artikkel med slekten VOLCKMARS genealogi - Pabst:2008!) og 1. hustru Margarethe Dörien (+ 1557) og helbror av Margarethe Griebe(n), som ble gift med Nikolaus (Nicolaus) Krell (Crell) (omkr. 1550 Leipzig-henrettet 9. okt. 1601 i Dresden), kurfyrstelig sachsisk kansler: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Nikolaus_Krell ! - På s. 111-124 følger så den interessante artikkel «III. Friedrich von Körbitz und seine Vettern.» Den innledes slik: «Die von Körbitz, unter welchem Namen zuerst Gebhard 1357 urkundlich vorkommt, und die mit denen v. Gersdorf [hér note 1): ‘D. h. mit den jetzt noch blühenden Gersdorf, welchen Namen mehrere Adelsfamilien führten, die von den Genealogen vermischt worden sind.’] eines Stammes gewesen zu sein scheinen [!] , ihren Namen aber jedenfalls von dem Dorfe Körbitz bei Meißen haben, kommen vom 14. bis zum 16.Jahrhunderte hauptsächlich in jenen bergigen Gegenden vor, die sich von Pirna aus gegen die böhmische Grenze hinziehen und, wie überhaupt die böhmische Grenze, noch am Ausgange des Mittelalters ein vielfach streitiges Gebiet zwischen der meißnischen und der böhmischen Lehns- und Labdeshoheit bildeten; …» Tysk Wikipedia har ingen egen artikkel om slekten, men se dog denne biografi over Johan Christoph von Körbitz: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Christoph_von_Körbitz ! (Se også om hans barnløse onkel av samme navn - hvem han arvet Hellerup av - hér: http://www.roskildehistorie.dk/oversigter/embeder/amtmaend/Koerbitz/Koerbitz.htm!) Men merkelig nok kjenner ikke Finn Holbek til svigersønnen, prof. Søren HEES foreldre, om enn han føyer til i et «notat», at han var professor ved Odense Gymnasium: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41388&tree=2! Men se: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Søren_Hee; og se dessuten https://www.geni.com/people/Severin-Hee/6000000016594509626! Han var altså en sønn av stiftsprosten i Odense, Jens Sørensen HEE (1679 Ringkøbibg-1747 Odense) (farmor: Anne Nielsdatter Grum!) og Else Pedersdatter Lund (1680 Korsør-1736 Odense) og altså en bror av Jørgen Jensen Hee (1714 Graabrødre, Odense-88 Århus), biskop over Aarhus stift (se # 16 hér: https://wiberg-net.dk/651-55-Kbh.Holmens.htm#JorgenHee), som ble gift med Karen Mathiasdatter Gudme (1719-92) (mor: Anna Hansdatter Møller, datter av Hans Hansen MØLLER og Elisabeth Hansdatter Lottrup), hvis sønn, Thomas Jørgensen Hee (1745 Allerup-90 Nysted) (se https://www.geni.com/people/Thomas-Hee/6000000030867909078), 1775 prest i Stubbekøbing og 85 i Nysted, ble gift med Anna Laurence (Laurentze) Scheel (1775 Stubbekøbing-1832 sst.), datter av Jørgen Henningsen SCHEEL (1713 Tiselholt-93 Stubbekøbing) og Froe Cathrine Staal (ca. 1735 Stubbekøbing-1809 sst.), datter av Laurids Hansen STAAL og Anna Ditlevsdatter Flindt (se https://www.geni.com/people/Anna-Ditlevsdatter-Flindt/6000000017818488126) (mor: Engel Jacobsdatter Lind), hvis farfar, Heinrich Flindt, var fra ROSTOCK! (Både biskop Jens HEE og dennes bror Jørgen Hee er omtalt i Dansk biografisk leksikon: se http://runeberg.org/dbl/7/0200.html.) - Ovennevnte Søren HEES svigerfar, Johan(n) Christopher v. Körbitz til Berritsgaard (+ 1726), var en sønn av Hans Caspar v. KÖRBITZ (1629-91), sachisk geheimeråd og arveskjenk i grevskapet Henneberg og Sophie Elisabeth Thoss v. Erlebach (+ 1719); og arveskjenkens foreldre var Hans Caspar v. Körbitz (1581-1639) og 2. hustru Elisabeth Blancken (skal nok være Plancken: se nedenfor under NB2). 1. gang hadde denne eldre Hans Caspar v. KÖRBITZ vært gift med Marie v. Loss (+ 1626), hvis foreldre (Kaspar v. KÖRBITZ [+ 1592] og 2. hustru Sibylle v. Dommit[z]sch: se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I551680&tree=1) Holbek ikke kjenner, men hvis sønn var den i Danmarks historie kjente generalkrigskommissær og hoffmarskalk (etc.!) Johan Christopher v. Körbitz til Hellerup (13. sept. 1612 Meissen- 13. juni 1646 Kbh.): Se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I7286&tree=2; se også https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/hellerup. Og denne v. KÖRBITZ ble i 1649 gift med Kirstine Hartvigsdatter v. Lützow til Hellerup (1615-93), enke etter Knud Ulfeldt til Hverringe og Hellerup (1600 Holckenhavn slott [Kogsbølle, Ulfeldtsholm, Vindinge], Svendborg-1646), som selv hadde vært enkemann, da han nemlig i 1619 var blitt gift med Anne Henriksdatter Lykke (Munk) til Hverringe (1595 Vordingborg slott, Bårse, Præstø-1641), som atter hadde vært gift (~ 1615) med Cai von Rantzau til Rantzausholm (1591 Brahetrolleborg [Rantzausholm], Sallinge, Svendborg-1623).

BÜLAU:1858•••#NB 1: Denne Knud ULFELDT tilhørte en søskenflokk på 17 barn (!) som sønn av Jacob ULFELDT til Bjørnemose 1617-30, til Kogsbølle, Urup, Egeskov og Orebygaard (1567-1630 Nyborg) og (~ 1599 i Nyborg) Birgitte Lauridsdatter Brockenhuus til Urup (1589-1656) - og var altså en bror av bl.a. Hr. Flemming Ulfeldt til Orebygaard (1607 Holckenhavn slott-1657), som ble gift i 1635 med Anna Elisabeth von der Groeben til Gunderslevholm (1612 Orebygaard-90) (~ 1° [trolovet] med Hans Urne [etter 1588-1626]), datter av Christoffer von der GROEBEN til Vietzeband og Gunderslevholm (+ 1617) og Jytte Henriksdatter Gyldenstierne til Søllestedgaard (1582 Bohus, Kungälv-1642 Orebygaard): se Larsen:1965 - men etter de 18 NB’er, nemlig under TILLEGG LARSEN B, 2. bd.!! Og her står vi også ovenfor genealogi, som berører Ulrik Frederik Gyldenløve, da nemlig Anna Elis. v. der GROEBENS sønn, Frederik Ulrik Ulfeldt til Hammergaard (1650-før. 8. april 1699) (~ 2° i 1681 med Anne Magdalene Kruse til Holris og Grevensvænge [etter 1647-aug. 1730], datter av Tyge KRUSE og Margrethe Vincentsdatter Steensen), ble gift 1. gang - antagelig i 1674 - med Anne Eriksdatter Grubbe (+ 1679), hvis halvsøster, Marie Grubbe, ble gift i 1660 med Ul. Fr. Gyldenløve (og skilt i 1670): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12690&tree=2! Se også litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bischoff:1996, det 4. NB!

BÜLAU:1858•••#NB 2: S. 115f: Das Leben des ältesten Sohnes zweiter Ehe, • H a n s • K a s p a r • [v. Körbitz: se Finn Holbek, som opplyser om ham i et av sine notater: «til Schmiedeberg, Falkenhayn, og Hausdorf i Amterne Meissen og Torgau -, var som kursachsisk Hofmester 1634 til Stede ved den udvalgte Prins Christians Bryllup, hvilket gav Anledning til hans Sønners Indtræden i dansk Hoftjeneste.» Altså - se hér: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41379&tree=2] (geb. 20. Dec. 1582), gleicht allerdings dem Lebensgange vieler Edelleute in jener Zeit. Noch als Knabe trat er als Page bei dem berühmten Grafen Rochus Quirin v. Lynar (Bd. VIII, S. 354 ff) [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Rochus_zu_Lynar_(Baumeister) ] in Dienst. Als er wehrhaft gemacht worden, folgte er Einem v. Ritzschwitz nach Ungarn in den Türkenkrieg, ward in der Compagnie seines Stiefbruders Cornelius Cornet und machte drei Feldzüge mit, worauf ihn Burkhard Schenck von Trautenburg [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Trautenberg_(Adelsgeschlecht) !] an den sächsischen Hof empfahl. Hier trat er, noch immer in sehr jugendlichen Alter stehend, zunächst als Truchseß ein, worauf er allmählich zum Kammerjunker und dann zum Hofmeister der bald darauf verwitweten Kurfürstin Hedwig [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hedevig_av_Danmark], Gemahlin des Kurfürsten Christian II, einer dänischen Prinzessin, aufrückte, welchen Posten er 32 Jahre [!] versah und dabei, als er die Prinzessin Magdalene Sibylle [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Magdalena_Sibylla_av_Sachsen] 1634 zu ihrer Vermählung mit dem Kronprinzen [s. 116:] Christian von Dänemark geleitete, zum Hofmarschall [!] ernannt wurde. Wir finden ihn auf den Gütern Schmiedeberg, Johnsdorf, Haußdorf, Zollwitz, welche auch noch der Gegend angehören, wo seine Väter gesessen hatten. In erster Ehe war er, 27. April 1606, mit Marie v. Loß, einer Tochter des reichen und einflußvollen Christoph‘s v. Loß 2) [denne og de tre neste notene gjengis samlet etter sitatets slutt og er dessuten markert med rødt] auf Pillnitz, Graupa und Jessen und der Martha Pflugk aus Eythra, vermählt [se denne ekstraordinært interessante biografi og alle lenkene deri: https://saebi.isgv.de/biografie/Christoph_von_Loß_d.Ä._(1545-1609) !!, altså til artikkel om Christoph v. Loß d. Ä. {1545-1609}, som ble gift 1. gang i 1566 med Martha Pflug{k} zu Knautheim {+ 1588} og 2. gang i 1589 med Anna v. Gersdorf og til sammen - med begge sine hustruer - fikk 19 barn!], die ihm einen Sohn und eine Tochter 3) gebar. Nach ihrem am 23. Febr. 1626 erfolgten Tode vermählte er sich an 4. April 1627 mit Elisabeth v. Plancken 4), aus welcher Ehe zwei Töchter und vier Söhne 5) erwuchsen. Hans Caspar selbst + 5. Oct. 1639.» Notene 2)-5): «2) Er war ein besonderer Günstling Christian’s II. und auch unter Johann Georg I. einflußreich, k. k. Rath, Reichspfennigmeister, kursächsischer Hoffmarschall und Geheimrath, und erwarb sich die besondere Ehre, der Beschützser Jacob Böhme‘s gewesen zu sein. / 3) Elisabeth, 1643 mit Sebastian v. Lützelburg auf Zschackwitz vermählt. / 4) Nach Einigen eine Tochter Haubold‘s v. Plancken (oder Blancken); nach Andern eine Tochter Abraham‘s v. Plancken auf Wahren und Magdalene v. Einsiedel aus Gnandstein. / 5) Johanne Cordula + unvermählt. Anna Margarethe heirathete Johannes [vel Zacharias: se https://www.geni.com/people/Zacharias-von-Schlieben/6000000035794620260] Friedrich v. Schlieben. Kaspar Haubold auf Niederbogwitz und Wachwitz gründete eine Linie, die sich später in die Niederlausitz wendete. (Ein Sohn desselben fiel als Fähndrich auf Morea.) Ueber Hans Kaspar sprechen wir weiter. Johann Rudolf ward kursächsischer Oberforstmeister und hinterließ viele Kinder, deren Mannsstamm jedoch erloschen ist. Johann Georg fiel als Lieutenant im Kriege.» - Denne ovennevnte Rochus Quirinus Graf zu LYNAR (italiensk: Rocco Guerrini Conte di Linari) (1525 Marradi, Toscana-96 Spandau) (~2° Margareta v. Thermo), ble i sitt første ekteskap med Anna de Monthot (1537 Montot-85) far til Johann Casimir Graf zu Lynar (29. april 1569 Heidelberg-) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lynar_(Adelsgeschlecht) ), som ble gift med Elisabeth v. Diestelmeyer (-maier) (21. jan. 1582 Berlin-11. okt. 1652 Lubbenau), en datter av Christian Diestelmeyer (-meier) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Distelmeyer ), kansler, en sønn av dr. jur. Lampert DIESTELMEYER (22. feb. 1522 Leipzig-12. okt. 1588) (og Elisabeth v. Goldhahn, datter av Christian v. GOLDHAHN og Elisabeth Türck og mor til 4 sønner og 4 døtre: se https://gedbas.genealogy.net/person/show/1193082721 [Paul Franckenstein ~ Anna Distelmeyer]), hvis SØSTER, Anna Distelmeyer (+ [jan. 1595] Leipzig) (~ 1550 Martin Pistorius [+ 1560]), ble gift 2. gang i 1561 med Paul Franckenstein (1530 Pegau-7. jan. 1587), borgermester i Leipzig, hvis A) datter, Anna Franckenstein (1567 Leipzig-), ble gift i 1586 med Georg Reiche og 2. gang i 1594 med Andreas Goldbeck (1564-1609), dr. jur., regjerings- og hoffråd, herre til (Leipzig-)Stöteritz; og hvis B) sønn, dr. Paul II Franckenstein (+ 26. mars 1593 Leipzig), rådsherre i Leipzig, ble gift i 1590 med Magdalena Thomingius (1572 Leipzig-) (~ 1595 i Leipzig med Bernhard Schwertfeger), en datter av Jacob HOPPE gen. THOMINGIUS (1524 Schwerin-16. aug. 1576 Leipzig) (se https://www.deutsche-biographie.de/sfz26826.html) og (~ 7. aug. 1553 i Schneeberg) Maria Funcke (jan. 1535 Schneeberg-27. jan. 1609 Leipzig), datter av Sebastian FUNCK (1502-71) og Kunigunde Hanstochter Renbald (tidligere kalt «Reibholz», hvilket navn også benyttes på visse nyere GENi-nettsider) og altså en søster av Barbara Funcke ~ rentemester Hans Harrer (se atter - jfr. nemlig denne samme personkrets allerede omtalt her ovenfor i selve hovedteksten! - https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Harrer ), hvis sønn August Harrer (+ 1580), var «Teilhaber der Handelsgesellschaft Konrad Roth in Augsburg»! Og videre en søster av Christine Funcke, som ble gift i 1566 med Georg Cracow (1525 Stettin-75 Leipzig), jurist og statsmann (se https://de.wikipedia.org/wiki/Georg_Cracow ), som var enkemann etter (~ 1549) Sara Bugenhagen (1525 Wittenberg-) (~ 1° Gallus Merckel [+ 1547]), en datter av reformatoren Johannes BUGENHAGEN (1485 Wollin—1558 Wittenberg) og Walpurga Triller(t) (Trissler, Trittler) (1500 Torgau-69 Wittenberg): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Bugenhagen ! - Ovennevnte Magdalena Thomingius’ SØSTER, Kunigunde Thomingius, ble gift med kurfyrstelig råd, professor Wessling i Leipzig: se https://www.geni.com/people/Balthasar-Caspar-Wessling/6000000078452375236! Og ovennevnte Elisabeth v. DIESTERMAYERS sønn, Johann Siegmund Graf zu Lynar (27. okt. 1616 Berlin-65) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Siegmund_zu_Lynar ), ble gift med Anna Margarethe v. Hacke (1604-64 Lübbenau) (mor: Helene v. Canitz), hvis sønn, Siegfried Casimir Graf zu Lynar (1648-86 Dresden), ble gift med Charlotte Eleonore v. Blumenthal (1654-1720) (mor: Elisabeth v. Holtzendorff: se https://www.geni.com/people/Elisabeth-von-Blumenthal/6000000042474111871; og se nedenfor under NB 3!), hvis sønn, Friedrich Casimir Graf zu Lynar (1673 Lübbenau, Brandenburg-1716) i ekteskap med Eva Elisabeth grevinne v. Windisch-Graetz (1672-1745) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Windisch-Graetz ) ble far til Rochus Friedrich Graf zu Lynar (1708 Lübbenau-81 Schloß Lübbenau: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schloss_Lübbenau#Standesherrschaft_und_Baugeschichte - det var Elisabeth v. Diestelmeyer, som opprinnelig kjøpte herskapet Lübbenau), som ble gift med Marie Sophie Helene Reuß zu Köstritz (1712-81) (mor: Freiin Maria Eleonore Emilia v. Promnitz): se https://www.geni.com/people/Maria-Sophie-Helene-Reuß-zu-Köstritz-Gräfin-zu-Lynar-A7/6000000014243356158! På denne GENi-nettsiden finnes en lenke til «Stammliste Reuß A7», og ved å skrolle ned til notene nederst på nettsiden til note 99 - som gjelder ekteskapet de Scheel/prinsesse Reuß - og klikke på den oppadvendte pilen, bringes man straks opp til aktuelle sted i den lange Reuß-stamtavlen! Og se dessuten utdypning av denne v. PROMNITZ/KRAG av JYLLAND/v. REUẞ/zu LYNAR-genealogi i Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Knud Thott naturalisert - i Sverige - Tott til Näs (1639-1702)» (~ 1. gang i 1665 i Odense med Sophie [Sofia] Steensdatter Brahe til Knudstrup [1648-71]; og ~ 3. gang i 1701 med friherreinne Ursula Marie Putbus til Hagested [1668-1734 Stralsund], som ble gift 2. gang i 1718 med Anshelm riksgreve v. Promnitz til Lübben [1673-1726] [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I73535&tree=2], som ifølge tysk Wikipedia var født i 1678 [se under «Familie» hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ulrich_Hipparchos_von_Promnitz ]), som ble gift 2. gang i 1682 med Birgitte Skeel til Gl. Køgegaard! (Se Knud THOTTS 3 ekteskap hér: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I15722&tree=2.) Med sin 1. hustru, Sophie Brahe, ble så Knud THOTT far til Jytte Dorothea Knudsdatter Thott (1668 Trollnäs slott [Næs], Onsjö, Malmøhus len), som ble gift i Kbh i 1687 med Marcus Gøye til Brahesborg og Hvidkilde (1635-98) (forlovet med Ingeborg Christine Juul [se https://www.geni.com/people/Ingeborg-Christine-Juul/6000000026476628273] og hvis mor var Sophie Holgersdatter Rosenkrantz!), hvis datter, Charlotte Amalie Gøye (1689-1724), ble gift i 1716 med lensgreve Christian Rantzau til Asdal osv. (1684-1771 Brahesborg), hvis sønn, Otto Mandrup greve Rantzau (1719 Kbh.-68), geheimeråd etc., i ekteskap med Eybe Margrethe v. Levetzow (1736-91) ble far til Friederike Juliane grevinne Rantzau (1755-1738), som ble gift i 1784 med Moritz Ludwig Ernst Graf zu Lynar (1754 Oldenburg-1807 Dresden i kongedømmet Sachsen), 1806 opphøyet i fyrstestanden av den østerrikske keiser, sønn av ovennevnte Rochus Friedrich Graf zu LYNAR og Sophie Marie Helene Reuß zu Köstritz: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Moritz_Ludwig_Ernst_zu_Lynar !!

BÜLAU:1858•••#NB 3: Her ovenfor i NB 2 ble det altså vist til se https://www.geni.com/people/Elisabeth-von-Blumenthal/6000000042474111871 - samt til dette NB. Og jfr. inntil videre også litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, det 4. NB, om enn den eventuelle sammenheng med den dér nevnte genealogi er foreløpig uavklart for artikkelforfatteren; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Holtzendorff_(Adelsgeschlecht) )! Se dessuten her ovenfor i nærværende litteraturliste, men helt øverst i DEL I under «Tysk Wikipedia ‘Bramstedter Schloss’», hvor et medlem av slekten(e) (!) v. Holtzendorff er trukket frem i personkretsen omkring Vibeke Kruse! Da nemlig Charlotte Øllegaard Hedevig v. Ahlefeldt (31. mars 1667-) også var gift med Hans Altwig v. Holtzendorf til Dagersdorf og Gollien! Og se endelig i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Thaulow:1925, hvor det bl.a. opplyses om Hermann von Wolffradt (Wulfrath) (1629 Greifswald-84 Lüssow) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hermann_von_Wolffradt ), kansler, som ble gift i 1658 med Christine Rehnskiöld (Rehnschild) (1640-1707), datter av regjeringsråd, leder av finansforvaltningen i Svensk-Pommern Gerdt Anton Rehnskiöld (født Kewenbrinck) (1610-57) (se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Rehnskiöld_nr_270) (~ 2° i 1641 med Birgitta Torskeskål [mor: Brita Hartman, datter av gullsmed Lorentz HARTMAN i Stockholm og Margareta Pedersdatter Skuthe, som ble gift 2. gang med en av Sveriges store diplomater, Johan Adler Salvius: se https://sok.riksarkivet.se/sbl/mobil/Artikel/5540] og ~ 3° i 1656 med Anna Catharina Gärffelt [~ 2° i 1660 i Stockholm med generalmajor Erik Drage af Hagelsrum, hvis mor var Magdalena von Masenbach) og 1. hustru Anna Maria v. Holtzendorff (+ 1640): se litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) under Buek:1840, det 3. NB (!). - Det er altså på flere steder denne interessante slekt v. Holtzendorff dukker opp, men uten at en nærmere avklaring er kommet frem om den innbyrdes sammenheng mellom de forskjellige medlemmene. (Fortsettes!) (Her kommer dessuten en overgang i dette NB til det følgende:) Men nå er det selvfølgelig ingen hemmelighet, at Louis Bobé i «DIE DEUTSCHE ST. PETRI GEMEINDE zu Kopenhagen • IHRE KIRCHE, SCHULEN UND STIFTUNGEN MDLXXV-MCMXXV IM AUFTRAGE DES ST. PETRI KIRCHENKOLLEGIUMS» (Kbh. MCMXXV) på s. 445f har offentliggjort en stamtavle «Nörck», hvor Hans Heinrich NÖRCK (+ 1694) står oppført. Og i sitt ekteskap med ovennevnte Anna Margrethe Lorentzen ble han far til A) Johanne Henricca Nörck (1694-1765) ~ Gottfried Becker (1671-1750) (~ 1° Catharina Schupp, datter av Christian SCHUPP og Karen Lehn: se !), som finnes hos Bobé i nevnte avhandling i egen stamtavle «Becker I» på s. 413f!); og til B) nettopp det eldste barn, sønnen Christian Nörck (1692-3. sept. 1767), generalmajor av kavalleriet, «Chef des 2. fühnenschen Regiments, geadelt 1754 unter dem Namen Nörkenkrone»! Men også på denne nettsiden til Finn Holbek (besøkt 29. juli 2022) tilsløres dette slett ikke ukjente farskap slik: https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F20332&tree=2! Og Ch. NØRKENKRONE (1692-1767) ble altså gift 3 ganger: 1. gang med offisersdatteren Sophie Elisabeth Detlevsdatter Reusch; 2. gang med bispedatteren Christiane Sørensdatter Lintrup (mor: Marie Randulf!); og 3. gang den 17. des. 1750 i Kjølstrup med Ide Wilhelmine von Brüggemann (1733 Kolding-90), datter av konferanseråd Caspar Hermann von BRÜGGEMANN og Margrethe Wilhelmine v. Hausmann: se Hausmann (utdypende artikkel)! Av I: 5 barn: 1) Cäcilie Christiane Nørkenkrone (1716 i Holstein-), som ble gift med oberstløytnant ved 1. fynske Kavallerireg. Christian Fries (+ 5. aug. 1767); 2) Anna Catharine Nørkenkrone (1720-), som ble gift 1. gang i 1752 med justisråd Christen Bille til Østergaard (1706-65) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I55023&tree=2) og 2. gang i 1766 med major Otto Ludwig Fien (1715 Westby-); 3) Johann Heinrich Christian v. Nørkenkrone (1721 Thurebyholm-3. nov. 1804 som den siste av sin slekt), major, og gift i 1749 i Glückstadt med Marie Christine Dorothea von Meynen (1731-1817), som dog fikk 7 barn. Og 4) Sophie Elisabeth Nørkenkrone (1725-86), som ble gift i 1775 med biskop i Århus Poul Mathias Bildsøe (1710-77) (se https://wiberg-net.dk/651-55-Kbh.Holmens.htm#PoulBildsoe), hvis sønn av 1. (av 4) ekteskap (~ «ca.1735»!), Lorentz Cristian Poulsen Bildsøe (1633 [tidligere angivelse: «1636»!]-81), prest i Næstvedt (nå: Nestvedt), ble gift med Benedicte Dorothea Lemming (mor: Anna Beata Scheel: se stamtavlen under SCHEEL/LEMMING-genealogi!) Og 5) Charlotte Amalie v. Nørkenkrone (1729-1812), som ble gift i 1769 med konferanseråd Caspar Hermann von Brüggemann «auf Östergaard» (1705-81) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I16390&tree=2!), enkemann etter (~ 1733) Ide Sophie Brockenhuus von Løwenhielm (1712-68), datter av Hans BROCKENHUUS von LØWENHIELM til Vejrupgaard og Ide Sophie von Gersdorff av Malschwitz, hvis mor var Edel Margrethe Krag til Kærgaard, datter av Erik KRAG og Vibeke Pallesdatter Rosenkrantz: se Krag på Jylland (slekt)! (Forts.)

• °°°Carlquist, Gunnar: «Lunds Stifts HERDAMINNE från reformationen till nyaste tid på uppdrag av Lunds Stifts Domkapitel utgivet av Gunnar Carlquist», SER. II BIOGRAFIER 3 Skytta och Vemmenhögs kontrakt (C. W. K. Gleerups Förlag, Lund 1951). S. 357f: «6. ANDERS MADSEN (lat. Andreas Matthiae Monensis, egenh. Anders Madtzönn). / … Enl. Arenchil skulle han ha varit lärare vid skolan i Ystad, när han av patronus Lage Urne [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I42796&tree=2] kallades till kh., vilket altså skett senast 1617. … 1620 28/4 har ‘ Andreas Matthiae Monensis’ i ett mycket fint stiliserat brev lyckönskat den nye biskopen Mads Jensen Medelfar…; fr.o.m. påsken 1629 nämnes han också i skattelängderna som prost. 1628 11/1 anmälde Iver Krabbe till [s. 358:] Skellinge [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I1528&tree=2] för konungen, att kyrkan i K. var mycket bristfällig och att där varken fanns kalk, disk el. mässkjorta; patronus, Peder Galt [~ Birgitte Jensdatter Baad {af Fyn} til Tidselholt: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I51014&tree=2!], skulle avge förklaring.» S. 358-361: K(yrkohärda) «7. HANS PEDERSEN (lat. Johannes Petri Malmogius, egenh. Hanss Pederss.) / 1655 9/5 blev ‘Johannes Petei Malmogius’ prv. hit. Han återfinnes i Khmns univ:s matr. 1646 21/12 med uppgift att han tidigare varit elev i Viborgs skola. Det huvudsakliga vi om honom veta, kommer från Arenchils anteckningar, och då den sistn. kom til K[ällstorp]. blott 7 år efter H. P:s död, ha vi anledning antaga, att hans uppgifter äro trovärdiga. Han lämnar den viktigs upplysningen, att H.P. kallades till K. 1655 av sin broder, som då var kyrkans patronus (‘a fratre jus habente canonicum vocatus’). Prebenda Nönnelöv, vartill patronatet över K. hörde, innehades vid denna tid, enl. anteckningar i två av Lunde kapitels jordeböcker, av rådmannen i Khmn. Bartholomeus (Bertel) Pedersen, vars släktrelationer tidigare icke varit kända [!]; genom den upplysning Arenchil [se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Michael_Arenchil] lämnar, sammanstäld med hans uttryck om H.P., att han var ‘natus honestissimis parentibus’ i [s. 359:] Malmö, kan sammanhanget utredas. Det fanns i Malmö vid den tid, då de båda bröderna Bartolomeus och Hans Pedersen blivit födda, inga andra ‘honesti parentes’, som det kan vara fråga om, än borgmästaren Peder Bertelsen och Engelke Hansdatter, som enl. gamla släktuppgifter skall ha tillhört den tyska adelssläkten Hansteen; om deras förnemliga bröllop på Malmöhus 1607 14/6, då bl.a. konung Kristian IV var närvarande, kan läsas i Sivert Grubbes dagbok [her en note 4: ‘Da. Mag., 4. R. IV, s. 25.’ Se det 22. bindet hér {klikk på dette og gå altså så til s. 25:} https://danskeselskab.dk/]. Det har varit känt, att borgmästaren hade två söner, Bartolomeus och Hans, men deras senare öden ha varit okända. De kunna nu utan tvekan identifieras med Khmnsrådmannen B.P. och kh. H.P. / Arenchil meddelar vidare om H.P. … / Av upplysningarna om arvingarna etter K. 6 synes framgå, att H. P. varit g. m. en dotter till denne, Margarete Andersdatter, g. 2:o m. K. 8) och död i Ibsker, Bornholm, 1694 29/9. En av de ovannämnda ‘många sönerna’ är tydl. den Petrus Johannis Kielstrupius, som 1674 29/4 inskrevs som student i Lund, 1678 7/7 i Khmn, en annan annan Andreas Johannis Cielstrupius, inskr. i Lund 1676; bådas senare öden äro i övrigt obekanta. Ytterligare en son er nämd. H. P:s änka och många barn konserverades som nämnt av K. 8) och medföljde denne på hans flykt till Danmark och slutl. Bornholm: bland dessa barn nämner lokalhistorien en Bartholomæus Handsteen, fänrik vid livkompaniet på Bornholm, slutl. bosatt i Nexö. Det här uppdykande namnet Hansteen är av största intresse, ty därigenom, liksom gänom det ovannämda, tidigare icke observerade sambandet mellan H.P. och rådman Bertel Pedersen samt deras föreldrar klarlägges förbindelsen mellan den gamla släkten Hansteen och en under 1700-talet uppdykande släkt med detta namn.» / [6 noter.] / S. 360f: «8. HANS DOMINICI (lat. Johannes Domnici, egenh. Hans Dominicj). / H.D. var f. o. 1648 (enl. dödsnotisen), son till kh. i Alstad Dominicus Jacobsen och Boel Hansdatter. Han deponerade jämte 7 andra skåningar vid Greifswalds [!] univ. 1666 13/5, men de begåvo sig av nogon anledning strax derifrån igen (‘statim abierunt’), varthän nämnes icke, och först på hösten 1669 skrev han in sig i Lund. 1673 19/9 blev han prv. til medhj. i St. Harrie & V. men kallades redan efter en månad till kh. i K. av Christian Foss, fullmäktig för patronatsinnehavaren Jonas Gyldencrantz [se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Gyldencrantz_nr_599]. … / … Hans tid i K. blev emellerid icke lång, under skånska kriget tog han 1677 samma parti som sin prost, Anders Sörensen i Gärdslöv, och flydde över till Danmark. Med starkt ogillande behandlar honom självfallet Arenchil. … Till en början slog sig H.D. med sin stora familj, moder, hustru och 11 barn (därav sannolikt de flesta i hustruns 1:a gifte) ned i Köpenhamn men begav sig strax efter freden åter till Skåne, där han ivrigt kämpade för att återfå sitt kall. … [S. 361:] I Danmark tog man emellertid slutl. hand om honom, 1681 25/11 kallades han till kh. i Ibsker & Svaneke på Bornholm og verkade där till sin död 1706 4/2, ‘58 år och 1 mån. / G. 1:o m. Margarete Andersdatter, död i Ibsker 1694 29/2, säkerl. dotter av K. 6), i hennas 2:a gifte (g. 1:o m. K. 7); 2:o i Rönne, Bornholm, 1696 13/5 m. Anne Petronelle Scheel, död 1698. 1705 26/6 trolovades han med sin tjänestepiga Margarete Madsdatter men dog före vigseln. [Se # 10 hér: https://wiberg-net.dk/1117-Svaneke.htm!] — Av de 11 barnen (väl de flesta i 1:a hustruns 1:a gifte) nämnes från Bornholm endast sonen Bartholomeus Handsteen [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hansteen_(slekt); se dessuten https://wiberg-net.dk/1360-62-Vordingborg.htm], om vilken se K. 7). / [9 noter.] / 9. Michael Arenchil.» Osv.! Når den anonyme skribent bak denne GENi-nettsiden ikke engang kjenner til, at Hans Pedersen var prest, er dette ikke helt rimelig eller forståelig, for å si det på en mild måte (nærværende opplysninger har tross alt vært fritt tilgjengelige helt siden 1951): se https://www.geni.com/people/Hans-Pedersen-Hansteen/6000000015030746104. Men at Wiberg-net (Svaneke) IKKE refererer til Carlquists inngående bevisføring av 1951 er særdeles merkelig! - Men nå er det også interessant å se hva Carlquist skriver om Hans DOMINICIS far, og da settes vi tilbake i boken til dennes oppføringer av prestene i «Skytts kontrakt», nærmere bestemt til s. 178f, under «Västra Alstad och Fru Alstad», kyrkoherda # «4. DOMINICUS JACOBSEN (lat. Dominicus Jacobi, egenh. Dominicus Jacobssön). … [S. 179:] / G. m. Boel Hansdatter från Malmö, nämd jämte flera syskon i arvshandl. efter hennes bror, borgaren i Malmö Laurs Hansen Hiort 1659–61. Denne hade varit förmyndare för en till namnet okänd dotter av NB: kh. i V. Tommarp Jacob Laursen Korsör. Sannolikt föreligger nogon skäktskap [!] mellan D.J. och denne, vilken också gått i Slagelse skola, men hur de i så fall varit befryndade, har f.n. icke kunnat fastställes. Barn: Hans, kh. i Källstorp.» Denne Jacob LAURSEN KORSØR (1612 Danmark-50 Västra Tommarp), omtaler Carlquist i egen minibiografi på s. 234f, han «var 1636–38 informator för länsmannens på Malmöhus, riksrådet Tage Thotts son Ove»: se denne sønn Ove Thott i tabell 3 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Tott_nr_26! Han var en sønn av Tage THOTT (~ 1. gang i 1606 med Hedvig Rantzau, datter av Breide RANTZAU og Sofia Rosenkrantz: se Rosenkrantz (utdypende artikkel) under [kommer]; ~ 2. gang i 1615 med Kerstin Urup; ~ 4. gang i 1633 med Jutta Gyldenstierne) og 3. hustru Carin Gyldenstierne (1605-28), datter av Knud GYLDENSTIERNE og Öllegaard Huitfeldt! Men så ble han altså kalt til prest i V. Tommarp; og han var altså 1639 bosatt i Malmö, og han var en sønn av Laur Laursen Korsör (se http://www.oxie.nu/gen/p07f81b4c.html) og Ursula Jacobsdatter samt gift med Marne Andersdotter Faxe (1612 Danmark-88 Västra Tommarp) (~ 2° Kristian Allessön {Allesen} {Bunkeflo 1616-57}, KORSÖRS ettermann i embedet, som 1638 var blitt kalt av biskop Winstrup til å være rektor i Landskrona skole [og hvis bror Hans Allesen Bunkeflod ~ Barbara de Fine {28. april 1618 Helsingborg, Nalmöhus-1678 Slagelse}, datter av Hans ARNOLDSEN {de} FINE {1579 Kbh.-1637 Hälsingborg} {mor: hoffprestdatteren Barbara Hieronymusdatter Knopf}, som var ansatt i Christian IVs kapell, sogneprest i Helsingborg, rektor sst., prost, og Kirsten Knudsdatter {ca. 1585 Hälsingborg-1650 sst.}: se https://www.geni.com/people/Hans-Allesen-Bunkeflod/362495071340010761] og ~ 3° i 1657 med den nye presten i Västra Tommarp og Skegrie Hans Jørgensen Alsing (født, «av hemortsnamnet att döma, på ön Als 1630•22/9» og + 1 1708, «då han varit kh. här i nära 51 år» [s. 237]: se https://www.geni.com/people/Marna-Faxe/6000000044846677978!!), hvis datter, Ursula Jacobsdatter Korsoer (1640 V. Tommarp-89 Husie), ble gift med Jens Jensen Aars Arsenius (1610 Aars-Husie i Skåne län den 3. sept. 1692) (se https://www.geni.com/people/Jens-Aars-Arsenius/6000000007067687053), kyrkoherde i Husie og Västra Skrävlinge 1635/36-92 (~ 1° NN: mor til 3 barn). Han var en sønn av Jens Nielsen i Aars (1563 Viborg, Finland-) og Anne Sørensdatter, som hadde 4 barn - født i uviss rekkefølge: A) Søren Jensen Aars; B) NN Jensen,prest i Skåne; allerede nevnte C) Jens Jensen Aars Arsenius (1610 Aars-3. sept. 1692 Husie, Skåne; og endelig D) Niels Jensen Aars (1603 Aars/Havbro, Aars, Aalborg-16. mai 1672 Viborg) (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Niels_Jensen_-_rektor; og se https://www.geni.com/people/Niels-Aars-rektor-i-Viborg/6000000027607478580), rektor i Viborg 1672 (skolemester), som ble gift 1. gang med Dorthe Andersdatter Schytte (født i 1622!) (mor: Maren Jensdatter Thrane [født Rhuus? [1580-1630!]: vel, ifølge DBL var rektorens 1. hustru Dorthe Schytte en datter av sogneprest til Tostrup og Roum Anders NIELSEN SCHYTTE [~ 1° Maren Andersdatter; ~ 2° Anna Jensdatter {+1599}] og 3. hustru Maren Jensdatter Trane; - men Wiberg-net synes å løse problemet: 3. hustru Maren Jensdatter [Ruus!] av Laastrup-Skals var en datter av Jens CHRISTENSEN RUUS [eller SCHALTZ] og Karen Kjeldsdatter [T R A N E!]: se https://wiberg-net.dk/1204-Tostrup-R.htm#AndersSchytte) og 2. gang med Susanne Hansdatter Wandal (ca. 1629-nov.-1682 Viborg), datter av Hans IVERSEN WANDAL (1579 Ribe-1641 Viborg), sogneprest til St. Knuds kirke i Odense, biskop over Viborg stift, og Margrethe Johansdatter Borchardsen (ca. 1599 Odense-25. jan. 1647 Viborg) og altså en søster av Hans Wandal (1624 Viborg-75), professor ved Kbh.s univ. 1652-68 og biskop over Sjællands stift fra 1668 til sin død, som i 1653 ble gift med Anna Catharina Winstrup, datter av biskop Peder WINSTRUP: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Peder_Winstrup; og se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Wandal! En yngre søster av ovennevnte biskop Hans WANDALS hustru, Marg. BORCHARDSEN, var Hedevig Hansdatter Borchardsen (1608 Odense-59 sst.) (se https://www.geni.com/people/Hedevig-Borchardsen-8-B-hvoraf-3-S-4-D/6000000000758244224), som ble gift med Jacob Hansen Sperling (Iacobus Sperlingius Otton på latin) (1591 Odense-1658 sst.), 1624 professor ved Odense Gymnasium, 1628 prest til Sct. Knuds Odense; og en annen, enda yngre søster var Karen Johansdatter Borchardsen (ca. 1621 Odense-1661 Sct. Knuds sogn i Odense), som var den 2. hustruen til Oluf Christensen Kjedelsmed (1587 Viborg-1655 sst.), mag., 1623 prest til Graabrødre kirke i Viborg (se under B # 8 hér: https://wiberg-net.dk/1317-20-Vibg.Graabr.htm), som i sitt 1. ekteskap med Kirsten Andersdatter Trane (+ 17. aug. 1629 Viborg) (se https://www.geni.com/people/Kirsten-Trane/6000000029747517103!) ble far til sønnen Anders Olufsen Trane (Kjedelsmed) (1625 Viborg-85), 1654 prest til Torslev og Øster Svenstrup (se # 4 hér: https://wiberg-net.dk/1200-Torslev.htm), som ble gift med Maren Jacobsdatter Brunow (Brunov) (1637 Aalborg-1716 sst.) (~ 2° i barnløst ekteskap med Jørgen Hansen Horne [1652 Horne-1794]); og til datteren Mette Olufsdatter til Visborggaard og Søgaard (1630-1702), som ble gift med Henrik Jørgensen Schwichtenberg til Visborggaard og Søgaard (1630-86 Visborggaard), rådmann i Viborg, assessor i kommercekollegiet sst., 1681-88 til Visborggaard, hvis datter Elisabeth Henriksdatter Schwichtenberg (+ før 1703), ble gift med Bent Nielsen Winther, sønn av Niels ANDERSEN WINTHER til Stevnshoved og Karen Axelsdatter Aand (se https://www.geni.com/people/Karen-Axelsdatter-Aand/6000000017981875601!); og hvis datter Margrethe Henriksdatter Schwichtenberg (ca. 1660-95), ble gift med Ole Henriksen Krabbe (1656-1728) (~ 2° i 1697 med Ide Sophie Giedde [1675 Bodø kongsgård-1756], enke etter Johan Rudolf Unger [ca. 1670-96]): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2383&tree=2! Se https://www.geni.com/people/Rebekka-Ludwigsdatter/6000000000758190550; og se forbindelsen til TISDORPH/HJORTH/SCHEEL-genealogi i litteraturlisten her nedenfor under Hostrup-Schultz:1906, det 3. NB!! Men Maren (Marine KNUDSDATTER SEEBLAD (mor: Karen Carstensdatter Rickerts!) som i sitt ekteskap med Niels OLUFSEN BAGER var mor til bl.a. Cathrine Nielsdatter Bag(g)er, ble ikke bare mormor til de to ovennevnte barnebarn, nei, datteren Cathrine ble altså gift med Johannes Borchardsen fra Tyskland - og med ham fikk hun ikke bare døtrene Marg. Borchardsen (~ Hans Wandal, bisp over Sjælland) og Hedevig Borchardsen (~ Jacob Sperling), men også sønnen Ole Hansen Bagger (1607 Odense-77 Lund), som ble gift 1. gang ca. 1640 med Marie Lauritsdatter (1623-50), og 2. gang med Bente (Benedicta) Jensdatter Jahn (ca. 1630-1718 Helsingør), datter av borgermester Jens CHRISTENSEN (+ 1654 Helsingborg, Sverige) og 1. hustru Maren Rasmusdatter Hofgaard (Hoffgardh), datter av Rasmus MÅRTENSSON og Christine Knudsdotter og altså en søster av Mårten Rasmussen (Hofgaard, Heurlin) (ca. 1620-) - og av Rasmus Hofgaard (1614 Hofgaard-78 Dannark), som var gift med Dorothea Arnoldsdatter Munthe: se ! Denne Bente JAHN ble gift 2. gang med Just Valentin Stemann (1629 Kbh.-89 Glückstadt), som ble generalsuperintendent i Schleswig-Holstein: se Løwencron (Piper)! Og 1. hustru, Marie LAURITSDATTER, fikk en datter, Maria Margrethe Olufsdatter Bag(g)er (ca. 1647 Lund-1739 Vor Frue sogn, Kbh.), som ble gift med Hans Danielsen Gemzøe (+ 1693), 1670 prest i Väsby og Viken, 1687 i Stege, sogneprest (se https://wiberg-net.dk/1092-94-Stege.htm), hvis datter, Bente Maria Hansdatter Gemzøe, ble gift 3 X: med Klincke, Lidöe (enkemann etter en datter av Stemann: se # 7 hér https://wiberg-net.dk/442-Hersted.htm#TorbenLidoe!) og Spend: se # 9 hér: https://wiberg-net.dk/897-Raklev.htm#HansSpend! Og hennes sønn var Hans Olusen Bagger (1646 Lund-93 Kbh.) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I48656&tree=2), biskop over Sjælland, som ble gift 1. gang i 1674 med Margrethe Joachimsdatter Schumacher (1648 Kbh.-90 sst.) (mor: Maria Motzfeldt), bl.a. GRIFFENFELDS søster, og ~ 2. gang i 1691 med Søster Svane (1658-1730) (~ 1° i 1668 med Jacob Danielsen Faber [1622-74], som hadde vært enkemann etter Maren Hansdatter Wandal [1634 Viborg-80 Kbh., hvis mor var nettopp Margrethe Johansdatter Borchardsen!) Og 2. gang ble bispen over Sjælland Hans BAGGER gift i 1691 med Søster Svane (1658 Kbh.-1730 sst.), en datter av »protestantisk Ærkebisp» Hans HANSEN SVANE (far: Hans Olufsen Riber!) og Marie Fuiren (1624 Kbh.-93 sst.)! Hun hadde 1. gang vært gift (~ 1673) med Gerhard Hermansen Schrøder (1645-77) (mor: Eva Pedersdatter Motzfeldt, altså en søster av Joachim SCHUMACHERS mor) og 2. gang (~ 1680 i Kbh.) med Christian Albert (Albrecht) Walter (1654 Tønning—1687 Kbh.), en sønn av Hans WALTER og Dorothea Hecklauer: se selve stamtavlen her ovenfor innledningsvis allerede under «Heinrich Scheel (+ 1634)», hele teksten, også begge de 2 NB’er, og jfr. - flere steder - RØMELING-genealogi! (Fortsettes!) Det kan også nevnes, at Elith Olesen viser til Carlquist:1951, både til tekst om faren og sønnen, men bare i forbindelse med krigen og vanskelighetene sønnen fikk og IKKE i forbindelse med de interessante, NYE GENEALOGISKE FUNN, som jo Carlquist presenterer under omtalen av sønnen: om den «nye» eller kognatiske gren av slekten Hansteen! Om disse oppdagelser sier ikke genealogen Olesen et ord, ei heller om Dominicus JACOBSENS morbror, Lars Hansen Hiort, og dennes sannsynlige slektning, Jacob Laursen Korsør! Ikke et ord. •••#NB: Jfr. hele denne litteraturhenv. med Isberg:1897 i litteraturlisten her nedenfor!

• °°°Christensen, William: «Dronning Christines Hofholdningsregskaber» (København 1904). Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/William_Christensen. Og se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christine_af_Sachsen! Dronningens bror var Fr. III DEN VISE kurfyrst av Sachsen: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_3._af_Sachsen! Og se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Georg_Spalatin!

• °°°Collett, Alf: «Gamle Christiania-Billeder» (Ny Udgave med omkring 250 billeder og karter, samt flere Bilag i Fave- og Tonetryk) (1894). S. 44: «I Februar 1625 sendte Statholderen [Jens Juel: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jens_Juel ] en Kapteinløitnant Lunov til Holland for at faa en dygtig Ingeniør til at forestaa Arbeidet. Dertil antoges Cornelis Flindt fra Amsterdam, som efter to kontrakter af 1625 og 1627 skulde have tilsammen 23 300 Rdl. for Verkernes udførelse efter Christian IV’s ‘egen naadigste Abritz’.» Se http://runeberg.org/christiani/1909/0057.html! Så blir kongen misfornøyd med FLINDT (se s. 46) og ansetter i 1644 kaptein Ole Nilsen Normand som ny vollmester i Christiania.

• °°°Dābolinš, Viktors: «Die Dynastie der Rigaer Münzmeister Wulff (1557-1659)», i: Forschungen zur Baltischen Geschichte 13 (2017), s. 24-47: se https://www.balt-hiko.de/wp-content/uploads/2022/05/13_FzbG_2018.pdf! Se denne oppføring med kommentarer i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel)!

• °°°Dam, Sigvard Mahler: «Unkersønnerne - en fynsk adelsslægt der slog sig på købmandshandel», i: Personalhistorisk Tidsskrift årg. 106, nr. 2 (1986), s. 117-155 + 5 Tavler. Av tavle 1 fremgår det, at Niels Let (~ Karen Jørgensdatter Let) var en sønn av rådmann og borgermester i Odense Jacob Let (og Marine Jørgensdatter Mand), sønn av (tavle 2:) Søren LET og Inger Unkersdatter (se mere om flere av disse personer i litteraturlisten her nedenfor under Hostrup-Schultz:1906, det 3. NB!), hvis søster, Margrethe Unkersdatter (død før 1593), var gullsmeden Didrich Fuirens 1. hustru (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Didrik_Fuiren_(guldsmed) ) og mor til Anna Fuiren (1581-), som ble gift med Jørgen Prytz, gullsmed i Kbh, som sntagelig er identisk med den Jørgen Preussze (Prytz/Rechelwitz), som nevnes som gullsmed (!) i 1607 og gift med en Helwig NN (altså ikke Anna Fuiren, som - om denne antagelsen stemmer - må ha dødd eller blitt skilt før 1607) i H. U. Ramsing: «Københavns ejendomme 1377–1728 • Oversigt over skøder og adkomster VIII Købmager Kvarter ved Albert Fabritius» (Kbh. 1962) på s. 15 hér: https://slaegtsbibliotek.dk/931196.pdf! - Niels Lets søster Inger Let (+ 1616) var i ekteskap (~ 1611) med den senere biskop Mads Jensen Medelfar mor til Susanne Madsdatter (1613 Odense-37), som i 1630 ble gift med den kjente vitenskapsmann Ole Willumsen Worm d.e. (1588-1654) (~ 3° i 1639 med Magdalene Motzfeldt (1617 Kbh.-91) [~ 1661 dr.med. Ch. Fabricius), som i sitt 1. ekteskap (~ 1615) med Dorte Thomasdatter Fincke (Finke) (1596-1628) (en svigerinne av Caspar Bartholin: se https://www.geni.com/people/Dorthea-Fincke/6000000000593738894 - og søsteren Anna Cathrine Thomasdatter FINCKE) ble far til Inger Worm (1621-77), som i 1638 ble gift med Jens Pedersen Schjelderup (1604 Mandal-1665 Bergen) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Schjelderup_(slekt) ), biskop i Bergen (mor: Anna Holch), hvis datter Anne Jensdatter Schjelderup ble gift ca. 1666 med Otto Hansen Schreuder (1628-96) (se https://www.geni.com/people/Otto-Schrøder/6000000001885933328), sogneprest til Nykirken i Bergen (~ 1° Margreta Henriksdatter Miltzow, som nedstammet fra en domfutdatter av Treptow i Pommern Anna Hannemann: se https://www.geni.com/people/Anne-Hannemans/6000000005744912555!), hvis datter, Susanne Ottesdatter Schreuder (ca. 1675-1742) (~ 2° Michael Stub), ble gift i 1698 med Hans Petersen ARENTZ, hvis sønn, Hans Hansen Arentz (1713-90 Arendal) (~ 2° i 1760 med Abel Cathrine von Krogh [1727-90] [se s. 14 i dette særtrykk av DAA’s stamtavle «von Krogh»: https://www.slektenvonkrogh.no/books/von_Krogh_small.pdf], datter av Christopher v. KROGH og Maria de Fine), i sitt 1. ekteskap (~ 1750) med Anne Marie Krog (1716 Bergen-58 sst.), datter av Christen Trulssøn Krog og Abel Margrethe Johansdatter Madsen (Heiberg), ble far til Hans Sigvard Arentz, som ble svigerfar til den i stamtavlen nevnte Anton Wilhelm Scheel født i 1763 på Akershus festning. - På s. 147 finnes note 24, som omhandler ovennevnte borgermester Jacob Lets hustru Marine Jørgensdatter (+ 1603): «...Som allerede nævnt var hustruen af slægten Mand. Faderen Jørgen Andersen Mand og hustruen Karen Jørgensdtr. Sommer tilhørte begge fynske lavadelsslægter der som Unkersønnerne overlevede i Odense som købmænd. Omtalte Niels Let var muligvis opkaldt efter sin mormoders farfader, Niels Sommer, som var den sidste ‘store mand’ i slægten Sommer, død før 1567 og som ifl. sin gravsten førte ‘Sommer-våbenet’, en liggende halvmåne og 3 stjerner; note 17 fol. 41 [Johannes Bircherod «Monumenta et Inscriptiones Othinienses»]. Se i øvrigt ‘Dansk [dvs. Danmarks] Adels Årbog’ (DAÅ) årgang 1917 s. 501 ‘Sommer i Fyn’, hvor denne Niels ikke er med.»

• °°°Dam, Sigvard Mahler: «Jordbjerg-slægten — endnu en gang», i Personalhistorisk Tidsskrift 1990:2, s. 153-168: se https://slaegtsbibliotek.dk/900518.pdf!

• °°°Danmarks Adels Aarbog 1893, stamtavle «Scheel», s. 423-440; og samme årbok 1997-99, «Rettelser og tilføjelser», s. 979: «DAA 1893 (X) SCHEEL: (s. 440) (nr. 8.) Vibeke, + o. nytår 1759/60 i Itzehoe, bgr. 9 jan. 1790 sst. (S. Laurentii K.); g. 22 juli 1747 [altså ikke «1748»!] i Rendsborg m. oberst Barthold (Berthel) Ulrich de Knutzen, f. 1699 i Turup, dbt. 29. maj 1699 (Turup k.), + 8. april 1763 i Itzehoe, bgr. 14. s. m. sst. (S. Laurentii k.) [Indberettet af adjunkt, ph.d. Peter Kurrild-Klitgaard på grundlag af: Rigsarkivet, enkekassen 1251; Itzehoe Sterberegister 1760 og 1763; Turup sogns kirkebog, fødte 1699]. (s.423, indledning) Det våben som generalløjtnant Hans Heinrich Scheels to sønner antog, nemlig oberst Georg Heinrich og generalmajor Hans Jacob Scheel (delt af guld og blåt, i 1. felt en halv kronet ørn, i 2. felt en halv lilje), havde deres farfars bror tidligere ført - dog uden krone. [Meddelt af Axel Scheel på grundlag af F. Hvass: Samling af meddelelser om personer og familier af navnet Hvass, bd. I-IV, 1861-90, heri {bd. 2, del 2, «Bilage», s. 108ff} brev til kongen dateret: ‘Ex Waldemar Slott den 8 9bris 1657’ og påtrykt Hans Scheels signet med våbnet].» Se denne tilføyelse i en interessant - og lignende! - sammenheng i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Kneschke:1868, dvs. Ernst Heinrich Kneschke: «Neues allgemeines Deutsches Adels-Lexicon», Band 8, Leipzig 1868, s. 107f: «Scheel, Scheelen, Schiele»!

• °°°Elvestrand, Vegard: «Fra Københavns Universitet, Sorø Akademi og Ledreborg til Hadeland • Skråblikk på dansk-norsk opplysningstid og en selvsikker embetsmann, frimurer og odelsbonde» (2004). S. 815f: «[Overskrift:] (108) Farbror Morten Sand og hans sønner Christopher og Christen / Egentlig er det meste om Morten Christophersen Sand (og hans forhold til broren Anders Christophersen Hammer) allerede meddelt i <— kap. 5. Etter konkursen har han nok ført en tilbaketrukket tilværelse i Bragernes. Skifteprotokollen avslører at han, i hvert fall i sine [s. 816:] siste leveår, har bodd hos Catharina (Emitz) som var enke etter Jacob Andersen Karre (død 1729). Denne Jacob Andersen var sønn av kjøpmann Anders Jacobsen som er omtalt i det foregående kapittel i forbindelse med pengekrav i skiftet etter Christopher Mortensen Sand, men fra Anders Jacobsens første ekteskap (med Randi Trulsdatter Temte) slik at Jacob Andersen og hans datter, som vi straks skal komme tilbake til, ikke er i slekt med Sand-familien fra Hurum eller for den saks skyld med Christopher Hammer.» Jfr. Thomle:1911 nedenfor, hvor en feilaktig note 1) på s. 70 korrigeres på kontant vis i dette sitatet fra Elvestrands eminente studie over en frimurers streben etter NOE...bl.a. ved genealogiske, bevisst forfalskede opplysninger innsendt til genealogen Christopher Giessing (1723-91).

• °°°Enckevort, Rudolf von: «Geschichtliche Nachrichten über die Familie v. Enckevort.» C. A. Starke, Görlitz 1908. Digitalisat: se lenke i litteraturlisten hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Enckevort_(Adelsgeschlecht) !

• °°°Engberg, Jens: «Dansk Finanshistorie i 1640’erne»: se https://slaegtsbibliotek.dk/922782.pdf!

• °°°«Europäische Stammtafeln» = Neue Folge = NF = Schwennicke, Detlev: se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Europäische_Stammtafeln.

• °°°Franz, Eckhart G.: «Das Haus Hessen • Eine europäische Familie» (Verlag W. Kohlhammer 2006), i: Kohlhammer Urban - Taschenbücher, Band 606. Utgitt opprinnelig i Stuttgart i 2005: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Eckhart_G._Franz !

• °°°Friis, Astrid: «Rigsraadet og Statsfinanserne i Christian III.s Regerinstid», i: Historisk Tidsskrift 10. Række, VI Bind (1942-1944): se https://tidsskrift.dk/historisktidsskrift/article/view/50126/64705! Om forfatteren: se https://snl.no/Astrid_Friis.

• °°°Fussing, Hans H.: «Adel og Menighed. Kirkebøgernes vidnesbyrd om den danske adel omkring midten av 1600-tallet», i: Hans H. Fussing (red.): «Til Knud Fabricius 13. August 1945» (Kbh. 1945), s. 160-177. S. 165: «I Køge døbtes et enkelt barn — Niels Krag 1661 19/6 —, men da hans fader oberst Mogens Krag laa i garnison i byen, har det ingen interesse i denne sammenhæng. Det har det derimod, at Erik Hardenberg Gyldenstierne til Bogensholm viedes til Birgitte Reedtz (1650 16/6), og fjorten dager senere (30/6) blev Axel Valkendorff til Tiselholt gift med Anne Friis.» – Men merkelig nok finner ikke formannen for Historisk Samfund 1937-42, Hans Hinrichsen Fussing (1897-1956), det interessant å meddele i denne sammenheng, at foreldrene til Henning Scheel, den senere eier av Tiselholt, nemlig Hans SCHEEL (se under ham i stamtavlen) og Else HARTMANN, ble gift allerede dagen etter, den 1. juli 1650, i nettopp KØGE! Anne FRIIS var en datter av Tønne Friis til Hesselager (1594-1642) (~ 1. gang i 1617 med Anna Clausdatter Podebusk [1601-26]) og 2. hustru Lene Christensdatter Barnekow (1603 Landskrona slott-58 Malmö), datter av Christian BARNEKOW til Birkholm (1556 Jomfruens Egede, Fakse herred, Præstø-1612) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Barnekow_(1556–1612) ) og (~ 1598) Margrethe Henriksdatter Brahe til Vidsköfle; – Lene BARNEKOWS søster Anne Barnekow ble gift i 1633 med Henning Walkendorff til Brangstrup, Glorup, Klingstrup, Bjørnemose og Hesleholm (~ 3. gang med Margrethe Blome og 1. gang i 1618 med Karen Brahe, hvis sønner var ovennevnte Axel WALKENDORFF til TISELHOLT [~ 30. juni 1650 med Anne Friis, som ifølge DAA/Finn Holbek ble gift den 3. juli 1650: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31207&tree=2; og se nedennevnte NB 18 om GAMMEL og NY TID] og Christopher Walkendorff til Glorup [1621-90], som ble gift 1. gang i 1645 med Margrethe Barnekow og 2. gang i 1650 med Anne Vind [1639-65])! Og broren Hans Barnekow til Vidsköfle og Birkholm (1601-30) ble gift i Malmö i 1624 med Lisbet Clausdatter Bille (1608-28), hvis datter Margrethe Barnekow var nettopp omtalte Christopher WALKENDORFFS 1. hustru: se FORORD til A. Scheels «Maktens Genealogi» hér: https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/! – Og Kirsten MUNKS fangevokter på Stjernholm i 1635 var ingen andre, enn Tønne FRIIS: se Fussing:1940! Se dessuten nærværende litteraturliste under Larsen:1965, det 18. NB! Se forøvrig om Fussing og hans forfatterskap hér: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Hans_H._Fussing. Se også Rosenkrantz (utdypende artikkel), hvor flere av de hér omtalte personer nevnes i en svært interessant genealogisk sammenheng, nemlig i selve stamtavlen (ganske tidlig i denne) under «Hr. Holger Rosenkrantz til Boller, Rosenvold og Stjernholm ved Horsens (1517-1575)»!

FUSSING:1945•••#NB 1: Nå har riktignok Danmarks Adels Aarbog ifølge en meddelelse fra Axel Scheel på grunnlag av nettopp H. FUSSINGS artikkel av 1945 (DAA skriver: «på grundlag af Køge Kbg.»!] trykt en korreksjon (men dessverre på bedrøvelig dårlig vis) i årgangen 2000-02 s. 607: «FRIIS AF HESSELAGER: / (s. 60) (nr. 8) …, g. 3. juni [sic! I DAA:1942 står det, at Anne Friis {1630-1665} ble ‘g. 3 Juli 1650 i Køge m. Axel Walkendorff til Tidselholt’!] …, læs: g. 30 juni …. [meddelt af Axel Scheel på grundlag af Køge Kbg.]’»: se http://danbbs.dk/%7Estst/slaegt_adelsaarbog/Friis_%5Baf_Hesselager%5D_Rettelser.htm! Altså presterer Danmarks Adels Aarbog å gjengi en korreksjon feilaktig!

FUSSING:1945•••#NB 2: Se mere om medlemmer av slekten Friis av Hesselager i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) både under Ramsing:1962 og Tuxen:2021!

• °°°Fussing, Hans H.: «Kirsten Munk som frue paa Boller og fange på Stjernholm 1630-35», i: Jyske Samlinger, 5. rekke, bind 5 (1939-1940; publisert 1/1 1940): se https://tidsskrift.dk/historiejyskesamling/article/view/36937/38506.

• °°°Fussing, Hans H.: «Skovgaards drift i Christian Rantzaus ejertid 1635—1663», i: Jyske Samlinger, 2. rekke, bind 5 (1935). Se (hvor rekke og bind synes å ha blitt forvekslet): http://img.kb.dk/tidsskriftdk/pdf/ho/ho_5rk_0002-PDF/ho_5rk_0002_72914.pdf.

• °°°Gesterding, Carl: «Erste Fortsetzung des Beitrages zur Geschichte der Stadt Greifswald» (Greifswald 1829), S. 177–209 = SCHWARZ-genealogi. Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schwarz_(Patrizierfamilie); - her finnes lenke til «Ueber die Greifswaldsche Armenstiftung, der Schwarzsche Convent genannt, und über die Familie Schwarz» på s. 177-209 under litteraturlisten (se evt. direkte hér: https://books.googleusercontent.com). Se flere steder, kanskje særlig litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Adelheim:1935, selve hovedteksten og det 1. NB - og fremfor alt det 2. NB!

• °°° Gether, Knud: «Middelalder-familier i Flensborg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge • Et bidrag til Sønderjyllands personalhistorie», Bd. I-II (1986-87). Og «Register» (med noen av - men langt ifra alle! - tavlene): se https://slaegtsbibliotek.dk/900401.pdf! Denne litteraturhenvisning er hentet - lett revidert - fra litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) og henvisningene i det følgende må sees - også i lys av, at de viser til personer etc. omtalt i denne BURENIUS-artikkel! Forøvrig er det hér langt flere lenker! - Bind I, s. 402-4 om Carsten Beyer d. Ældre født 1574 i Haderslev: se dog avslutningsvis (!) s. 406f «... Hinrich von Mehrfeldt’s svigerfader [Rickert Clawsen: se https://www.geni.com/people/Rickert-Clausen/6000000008915489487] fik ‘Dohm’ i 1582 og skøde på huset i 1595; efter dennes død, 28. maj 1603, lod von Mehrfeldt husene sammenbygge til et tværhus. I 1678 blev det, af arvingerne efter de åndssvage Mehrfeldt børn» solgt til enkefru Hausmann født PAPE! - To friske døtre var gift: Catharina v. Mehrfeldt med Cosmus Vake, hestehandler i Flensborg, og Ingeborg v. Mehrfeldt med Andreas Schröder, som døde i 1638, sønn av Marcus SCHRÖDER og Metta Feddersen og altså en bror av bl.a. Anna Schröder, som ble gift med Martin von der Meden [se https://biografiskleksikon.lex.dk/Martin_v._d._Meden], født 1576 i Stade, som fra 4. mai 1604 til 2. mai 1608 var sekretær i Tyske Kancelli, før han ble ansatt som hoffråd hos enkedronning Sophie på Nykøbing slott på Falster. Gether:1986, s. 427: «Som kansler ansattes 1603, efter Wilhold Sibrand’s død, Erasmus Reutz [hvis bror, David Reutz {1576 Rostock-1634 Stettin}, døde den 11. aug. som den siste pommerske hoffpredikant og generalsuperintendent: se https://www.deutsche-biographie.de/sfz76293.html?language=en {og dennes mor var altså Anna Alberti, datter av den kjente dikter og superintendent Erasmus ALBERTI/ALBERUS i Neubrandenburg: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Erasmus_Alberus}; - og David REUTZ’ hustru Marie Brunsow var allerede død 1618 med en etterlatt datter Sophie, som giftet seg med den pommerske historieskriver Johann Micraelius: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Micraelius !], der, når han ikke opholdt sig hos dronningen, skulle bo i Rostock, og desuden gerne måtte være advokat for ‘andre herrer og godtfolk’. Da han således ikke altid var tilstede i Nykøbing, skulle von der Meden trofast og flittigt holde opsyn med enkedronningens kancelli. I efteråret 1619 fik Daniel Faber [se https://forum.slaegt.dk/index.php?topic=12395.0; se også Irgens (utdypende artikkel)!] bestalling som kansler hos enkedronningen i Nykøbing (se Anna Nickelsdatter Lundt [denne Anna Nickelsdatter Lundt, hvis sønn, Jacob Danielsen Faber {1622 Nykøbing Falster-74 Kbh.}, ble gift 2. gang med Margrethe Joachimsdatter Schumacher, GRIFFENFELDS søster: se https://www.geni.com/people/Anna-Lundt/6000000000660427767!]..., med hvem han blev gift), og omtrent på samme tid blev Niclas eller Nicolaus Hansen Lundt, der var gift med Margaretha Mechlenburg...fra Flensborg og [var] svigerfader til Daniel Faber, byens borgmester». - Og altså: I 1678 ble omtalte hus «solgt til enken efter en segebergsk embedsmann [se Hausmann (utdypende artikkel)!], Margarethe Papen [på dette sted skulle det være mulig å rette søkelyset i riktig retning - og innse hvor historisk villedende det er å knytte denne Frederik III’s elskerinne - ikke til hennes sannsynlige fødested Rostock i Mecklenburg, men til Itzehoe i Schleswig-Holstein {se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Itzehoe }, slik Finn Holbek gjør når han omtaler en FIKTIV «hoffmester» i denne sammenheng: «Margrethe Pape var datter af Nicolaus von Pape, hoffmester for det adelige frøkenkloster i Itzehoe»: se - også, dessverre, med referanse til «Eksterne lenker» og nettopp HOLBEKS villedende nettside - følgende norske Wikipedia-artikkel: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Margrethe_Pape ; og se dessuten nærmere om denne grunnløse påstand, nemlig om en aldri dokumentert «hoffmester» i Itzehoe innledningsvis hér: https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/ - og også andre steder, fx. på A. SCHEELS nettside «Maktens Genealogi» i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hjelholt: 1934, dvs. Holger Hjelholts «Falsters Historie» I av 1934, det 2. og 4. NB, hvorav høygradsfrimureren, «den skotske mester», Woldemar Hermann Schmettau {se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Waldemar_Hermann_Schmettau }, som selv nedstammet fra Ul. Fr. Gyldenløve, om enn ikke fra Marg. PAPE, var dén, som fremskaffet «opplysningene» om Margrethe PAPES far, «hoffmesteren» - og endatil om datterens påståtte ELDGAMLE «adelige våpen» med hjerter, hvilken betenkelige sammenheng Finn Holbek finner det uinteressant å formidle til leseren i sine «Notater»: se det 2. NB om denne lite tillitvekkende FRIMURERISK-FAMILIÆRE sammenheng hér: https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/}], der var moder til general-feltmarskal Ulrik Frederik Gyldenløve, greve af Laurvig, og som i 1683 af kongen blev adlet med titlen baronesse af Løvendahl. / Ulrik Frederik Gyldenløve (1638-1704) ægtede efter sin første hustru, Marie Grubbe’s død, grevinde Antoinette af Oldenborg [Aldenburg] og blev derigennem stamfader til slægten Danneskiold-Laurvigen. / Det nordre hus, der omtales i von Mehrfeldt’s testamente, ejedes i 1436 af Hermen Schröder, i 1508 også af en Hermen Schröder, antagelig en efterkommer, i 1518 og 1521 af Peter Becker, i 1538 af Diderich Kemener eller van Deventer, og derefter af dennes svigersøn, Balthasar Lorch (Lorck); datteren, Catharina Lorck, gift med borgmester Gerdt von Oesede [se under # 8 hér: https://slaegtsbibliotek.dk/909869.pdf], modtog 1598, efter at være blevet enke, i forståelse med samtlige medarvinger, skødet på sin faders hus. Hendes søn, dr. jur. Theodorus von Oesede, arvede derefter ejendommen efter sin moder. / I 1672 købte rådmand Heinrich Stricker huset af arvingerne efter de åndssvage Mehrfeldt børn, og efter hans død 9. marts 1673 beboedes det af hans enke, Lucia Beyer (A. 179), indtil hun døde 1681. Hun var barnebarn af gehejmeråd, kammerherre og kammersekretær hos hertug Hans den Ældre i Haderslev 1545-80, Georg (Jürgen) Beyer (+ 1587) (se Tavle E), og Magdalena Rickerts (A. 58), og oldebarn af borgmester i Flensborg 1544-46, Carsten Rickertsen den Ældre (A. 32) og Marine Frese...». Og viktig: Lucia Beyers FORELDRE var Carsten Beyer den Ældre (se https://www.geni.com/people/Carsten-Beyer-der-Ältere/6000000003865074099) og dennes annen hustru, Lucia Sylms (Selmer), som begge omtales ovenfor under kommentaren til BUEKS bok om de hamburgske borgermestre, nemlig i forbindelse med, at Carsten Beyers 1. hustru var en datter av rådsherren i Hamburg, Eberhard Esich (+ 1616), og dennes 1. hustru, Anna Elmenhorst. - I tillegg til de to døtre av Eberhard Esich og Anna Elmenhorst, fru Beyer og fru Münden, som hadde vært forlovet med Gert v. Mehrfeldt, kan også nevnes en tredje datter, Margarethe Esich (1578-1640), som i 1598 ble gift med Caspar ANCKELMANN: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Lenthe:1976! - •••#NB: I likhet med GENi-nettsiden «Carsten Beyer» (se lenken her ovenfor; - siden er typisk nok ved en anonym - «Private» - bruker - nevner heller ikke Finn Holbek Carsten BEYERS 1. hustru NN Esig: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I56770&tree=2! Kanskje det aller beste stedet for å få kildebelagt underretning om slekten Beyer, er nettopp Knud Gethers fremragende avhandling. Men Holbek vil tydeligvis IKKE forholde seg til Gethers opplysninger, nei, hán viser istedenfor til en oversiktstavle «O-99» på s. 453, det éneste sted, hvor borgermester Beyer nevnes i den forøvrig eminente avhandling til Carl Langholz av 1989: «Anetavler for berømte danskere • 1. samling: Digtere og forfattere». Men i denne tavle finnes altså nevnt: «Carsten Beyer (1574-1644) Borgermester i Flensborg», og til dette sted henviser så Finn Holbek (se «Kilder») - men fortier samtidig, at det videre står om borgermesteren «g. 2 [altså 2. gang!] Lucia Sylms (1576-1628)»! Det er jo en merkelig - eller mangelfull - måte å bruke sine kilder på! Men som Knud Gether skriver, denne mann som kjenner sine kilder og bruker disse, nemlig på s. 402f: «A. 117) CARSTEN BEYER den Ældre. Søn af Georg (Jürgen) Beyer og dennes anden hustru, Magdalena Rickerts eller Carstens (A. 58) (se Tavle E.). Født i Haderslev 10 juni 1574 og foretog, efter endt købmandsuddannelse i Hamborg, en rejse til Amsterdam, der i slutningen af 1500-tallet var verdenshandelens centrum. / Efter sin hjemkomst ægtede han 29. juli 1599 [!] N. N. Esig, datter af rådmand i Hamborg, Eberhard Esig og Anna Elmenhorst, og yngre søster til Anna Esig, der var trolovet med Gert von Mehrfeldt hvis første hustru var Ingeborg Rickerts eller Clawses (A. 63); han døde 24. september s.å., hvorefter hun forblev ugift indtil hun, 9 år senere, den 10. juli 1608, ægtede Berend Münden den Yngre (B. 79), der var borgmester i Slesvig og søn af rådmand smst. 1583, Bernhard Münden den Ældre (epitafium i Slesvig domkirke) og Dorothea Anders (B. 37), hvis forældre var borgmester i Tønder 1570-78, Karsten Andersen (se Tavle II.) og dennes anden hustru, Elsabe N. N.; hans første hustru, Agneta Froddens (B. 11) fra stamgodset Toftum i Viding herred, Tønder amt, var en yngre søster til Claus Frese’s hustru, Cathrine Froddens (B. 7). / Carsten Beyer’s første hustru må være død kirt efter deres bryllup, for allerede 1601 giftede han sig med Lucia Sylms (Selmer), der var født ca. 1576 som datter af Købmand og ‘Oberalter’ i Hamborg, Otto Sylms og Gertrud von Bergen. / 7. Februar 1603 blev han, 29 år gammel, valgt til deputeret borger i Flensborg, og 1611 til hospitalforstander smst., 24. januar 1613 til rådmand, og 5. maj s.å. indsat som borgermester i St. Marie sogn. Som sådan måtte han gå i landflyktighed to gange som følge av de fremmede troppers hærgen og plyndring; det var især i det 17. [s. 403:] århundrede tre krige: Kejserkrigen (1625-29), Torstenssonfejden (1643-45) og Karl Gustav-krigene (1657-60), og i der 18. århundrede, den Store Nordiske Krig (1699-1720), at Flensborg kom ud for så store prøvelser.» Se forøvrig Carsten Beyer, borgermester # 15 i Aage Bonde og Johan Hvidtfeldt: «Personalhistoriske oplysninger om Borgmestre, rådmænd, byfogeder og byskrivere i Flensborg 1550-1848» (1961) hér: https://slaegtsbibliotek.dk/909869.pdf! - GETHERS omtale av de SCHELE I KIEL kan sees i lys av Grundtvig:1872, det 2. NB her nedenfor i nærværende litteraturliste - og finnes bl.a. i GETHERS 1. bind på s. 110f: «Egghard Heytman var formodentlig opkaldt efter sin morfader. Han var gift med Mette Iunghe, en datter ad afdøde rådmand i Kiel, Detlevus Iunghe, og antagelig Gheze N. N., der efter Detlevus’ død før 1450, havde ægte borgmester smst., Johan (Johannes) Schele. 1 1455 rejste han (‘Eggardus Heytman opidanus Haderslevensis et maritus Metten, filie Detlevi Iunghen’) til Kiel for, hos Mette’s stedfader, at hente halvdelen af hendes faders arv, samtidig med at broderen Nicolaus Iunghe, der var præst, hentede sin halvdel (tilsammen 150 mark lybsk). / Han var 1455 rådmand og 1466 borgmester i Haderslev, hvor han også kaldte sig Eggert Heynesen (Omdannelse af herkomstnavn til patronymik navn). Så sent som i december 1484 betalte han, ved Gottorp toldsted, 4 shilling i told for 2 heste, og er tilsynelatende død dette år, eller det følgende, eftersom det i 1485, ‘Des iiii sondaghes na Michaelis’ var ‘Mette Egghardes knecht tho Hadersleff’, der ved samme toldsted betalte 12 schilling i told af 94 okser. En Mette Egghardes knecht tho Hadersleff’, der ved samme toldsted betalte 12 schilling i told af 94 okser. En Mette Eggerdes, der formodentlig var identisk med Egghard Heytman’s enke Mette Iunghe, drev i slutningen af 1400-tallet oksehandel i Haderslev sammen med Cordt Eggerdes, vel sagtens hendes søn. [S. 111:] Tilsynelatende havde Mette’s moder, ved sin død, også efterladt en arv, til hendes stedsøn eller søn i andet ægteskab, rådmand i Kiel, Hans Schele (den Yngre), eftersom ‘den beskedne mand Egert Heynessen’ [følgende parentestegn mangler i boken, hvorfor markeringen med fet type:] (eller ‘Egerd Heynennse’) og Hans ‘lifflike suster Geseke (Ghese)’, fra Haderslev, antagelig Egghard og Mette’s børn, i 1516 ankom til Kiel, for at kræve udbetalt ‘halvdelen af deres salig moders arv’ (verdehalff hunderth lubessche mark’ (moderens navn ikke oplyst), af fru Anne Schele, der var borgmester Johan Schele’s svigerdatter og enke efter Mette Iunghe’s formodede halvbroder, Hans Schele. (At de bad om halvdelen af arven kunne tyde på, at der var fire søskende ialt. / De to søskende medbragte et brev fra Christian II., der opfordrede Kiels borgmestre og råd til at være dem behjælpelig og påse, at behandlingen af sagen skete på retfærdig vis. / Anne Schele afviste, ved sin fuldmægtig, Hinrich Holme, kravet i retten i Kiel, den 24. oktober, hvor hele magistraten var mødt op, med ‘Pawel Harge burgermester sittende rechtes stoles’ (se Tavle Vi.), og en kejserlig notar beskrev rettergangen i byens ‘Denkelbok’. / Partene blev henvist til, samme dag, at mødes i St. Nicolai kirke for at prøve at indgå et forlig, men de to fra Haderslev klagede høylydt over, at de aldrig ville få deres ret under Lybæk lov (der da gjaldt i Kiel), og at ‘se konden unde wolden hir nicht to rechte gan’, hvorefter de straks forlod byen. Herefter erklærede retten at fru Anne ikke var nogen noget skyldig. / Rasmus Heinsen, hvis nære slægtning, N. N. Kuhlmann, blev gift med kansler på Gottorp, Nicolaus Junge [se nettsiden «Hidden Genealogy», den innledende genealogi dér, «Burenius», selve stamtavlen, på to steder, nemlig under «Agnes Guhl (1600-45)» (~ 1629 Johann Cothmann), det 6. NB; og under «4) Elisabeth (Burenius, Burenis) Buren (+ 1583)» (~ 1564 Jacob Bording), hér: https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/], navnebroder til Mette Iunghe’s broder, præsten Nicolaus (se Marine Heitmann (B.73)), var søn af købmand i Haderslev, Ludwig Heitmann og Catharina N. N., og født dér 3. oktober 1530. Han ville oprindelig have været præst, men da han tidligt røbede usædvanlige musikalske evner, optoges han, ca. 14 år gammel, i Christian III.’s kantori, og udviklede sig her til en så duelig musiker, at han, sin unge alder tiltrods, efter sangmesteren Jørgen Prestons, i 1553,blev stillet i spidsen for de kongelige sangere.» (Sitat slutt; men kommentaren vil bli fortsatt!) S. 140: «Den 21. marts 1602 meddelte dr. Ludwig Pincier [~ 1° Anna Hintze {+ 1599}; ~ 2° Margaretha von Wietersheim, datter av Anton I v. WIETERSHEIM: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Pincier ], gottorpsk råd fra 20. marts 1597 og domdekan i Lybæk († 1612), at Johann Kulemann for få dage siden var ankommet til byen, og at han den 20. var afgået ved døden i Zacharias von Zindeln’s hus i Königstrasse, hvor også hans hustru, Marina, lå på sit dødsleje: / Hun havde, blot fire år tidligere, palmesøndag, den 9. april 1598, jfr. ‘Jacob Fabricius den Ældres Selvbiografi’ (ved H. F. Petersen) i SJ. Aarb. (1863), II, s. 204, her kaldet ‘Marina, Johan Culmans hustru’, sammen med førnævnte fyrstelige råd og landkansler, dr. juris, ‘Jonathan Gutsloff’, der som meddommer dømte hendes mand til døden, i Slesvig domkirke, været fadder til Fabricius’ femte søn Ulricus, der blev født 3. april og døde i juli måned s.å. / De øvrige faddere var: / 1) Fyrstinde Augusta, hertug Johann Adolph’s gemalinde og søster til Christian IV. / 2) Georg Sehestede [se https://reventlow.dk/tng/getperson.php?personID=I4692&tree=reventlow&sitever=standard], fyrstelig holstensk råd og amtmand i Perdoel. / 3) Dr. Junge, fyrstelig råd og kansler, - der efter din første hustru, N. N. Kuhlmann’s (en af Johann Kuhlmann’s døtre) død 1598, samme år de blev gift, 1599 ægtede Anna Broders fra Eidersted, der døde 27. januar 1605. Hans tredie hustru [= Anna Otersen, datter av kgl. dansk faktor i Lübeck Luder OTTERSEN i Lübeck: se https://www.cronbergsgenealogi.se/wp/?p=50!!! - og se også https://www.geni.com/people/NN-Simonsdatter-Surbæk/6000000026106567982!], som han ægtede 1606, overlevede sin mand, der døde 1614 i Hamborg, hvortil han havde begivet sig efter endt tjeneste på Gottorp. Dr. Junge, der kom fra Ditmarsken, tilhørte antagelig den, i 1400-tallet i Kiel bosatte, fornemme familie Junge eller Junghe, af hvilken bl.a. nævnes katolsk præst i Oldendorph, canonicus i Slesvig 1485, Nicolaus Junghe, der var søn af rådmand i Kiel, Detlef (Detlevus) Iunghe og hvis søster, Mette, som tidligere nævnt, var gift med rådmand, senere borgmester, i Haderslev, Egghard Heytman (se Ingeborg Frodsen (B. 29)). En Heyne Iunghe var i begyndelsen af 1400-tallet borger i Kiel; hans hustrus navn var Ghertrud eller Ghese (Geseke) [nemlig Gese Cordes, hvis brordatter Gheze Cordes ~ 1° Detlef Junghe; ~ 2° Hans Schele, borgermester i Kiel etter 1450]. I et brev, dateret 29. marts 1460, fra paven til biskoppen i Lybæk, om genansættelse af hans embeder, omtales da ‘afdøde dr. Nicolaus Junge’ (præsten) som kannik, præbende og skattemester ved St. Marie kirke i Hamborg, Bremen stift. / 4) Dr. Matthias Carnarius, dr. med. og gottorpsk hoflæge. Han var gift med Dorothea Hamesforth, der var datter af dr. Cornelius van Hamesfort den Ældre [se https://www.geni.com/people/Cornelius-van-der-Hamsfort-den-Ældre/6000000024612282396] og dennes første hustru, Marie Knudsen, der var enke efter Hermann (I) Hoyer (‘lange Harmen i Husum’) (se Magdalene Payens (A. 78) og Tavle VI.) [og se for flere av disse personer: https://www.alt-bramstedt.de/klaus-biel-des-koenigs-christian-i-uneheliche-kinder!], - og endelig / 6) Gesche, dr. Paul von Eitzen den Yngres hustru (Gesa eller Gesche Münden [se {kommer}!], se Tavle II.).» Jfr. (kommer)!

GETHER•••# NB 1: Ovennevnte Erasmus REUTZ, om hvem GETHER vet å fortelle på s. 427: at han «som kansler ansattes 1603 efter Wilhold Sibrands død», var altså en bror av David Reutz (1576 Rostock-1634 Stettin), pommersk hoffpredikant og generalsuperintendent, som i ekteskap med Marie Brunsow (+ 1618) ble far til Sophie Reutz, som ble gift med Johann Micraelius (Lütkeschwager) (1. sept. 1597 Köslin-3. des. 1658 Stettin), teolog, dikter, filosof og historiker, som i 1656 også ble prokansler ved universitetet i Greifswald, en sønn av Joachim MICRAELIUS el. egentlig LÜTKESCHWAGER, «Archidiakon» i Köslin, som også hadde datteren Esther Micraelius (1600-65), som ble gift med Jacob Fabricius (1593 Köslin-1654 Stettin) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Jakob_Fabricius_(Theologe) ), hertug Bogislaw XIV av Pommerns hoffpredikant, generalsuperintendent etc. - ja, da den svenske konge, Gustav II Adolf, lærte denne hoffpredikant i Stettin å kjenne (se https://sok.riksarkivet.se/sbl/mobil/Artikel/13316 ; se dessuten tabell 14 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Vasa#TAB_14 ), gjorde kongen ham til sin personlige skriftefar! Han var en sønn av Joachim Schmidt (Schmied, latinisert Fabricius), skomaker, og Elisabeth Witte, og far til Ursula Fabricius (+ 1629), som ble gift i 1615 med Mövius Völschow (7. mai 1588 Greifswald-8. juli 1650 sst.), 1612 professor i matematikk ved Univärsitet Greifswald, generalsuperintendent i Pommern-Wolgast 1642, som 2. gang ble gift i 1631 med Ilsabe v. Krakewitz, datter av hans amtsforgjenger, generalsuperintendenten Barthold v. KRAKEWITZ (1582-1642) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Barthold_von_Krakewitz ) (mor: Katharina von der Osten [1555-]!) og 1. hustru Margarethe Jäger (1589 Rostock-1630): se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Thaulow:1925! Og denne Mövius VÖLSCOWS foreldre var Joachim Völschow (Greifswald 1530-sst. 1597), 1591-97 rådsherre og borgermester i Greifswald (mor: Regine Engelbrecht!) og Sybilla von Mevius (14. des. 1562 Greifswald-sst. 1. juli 1630 av pest), datter av Thomas von MEVIUS (Stargard 1524-Greifswald 21. okt. 1580) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Thomas_Mevius ), 1. prof. «der Jurisprudence» i Greifswald (1456 ble universitetet dér grunnlagt), 1575 «Rath & Director des Consistoriums; Fürstl. Wolgast. & Herz. meck. Rath», og Anna Falk (Stettin 1543-Greifswald 1614), datter av Johann FALK, hertugelig pommersk-stettinsk råd og kansler, og Sybilla Pruckmann! Og 1. gang hadde altså ovennevnte Mövius VÖLSCHOW blitt gift den 24. april 1615 med Ursula Fabricius (Faber, Fabrizius), hvis datter, Katharina Völschau, ble gift i 1634 med Jacob Runge (22. sept. 1600-7. mars 1649) (se https://gedbas.genealogy.net/person/show/1252355684), pastor til Gingst, 1629 diakon og «Präpositus zu Gingst» 1634», sønn av Alexander RUNGE (1562 Greifswald-1630 Gingst/Rügen) (mor: Anna Grote!) og Anna Kiemann (+ 1629) og som enkemann etter denne Katharina Völschow gift 2. gang i 1638 med Lucia Wessel, datter av Johann WESSEL, stud. 1588 Greifswald, 1593 i Wittenberg, «1597 Pastor und Superintendent nach Wiek berufen» (Zdrenka:2002, s. 144), og (~ 1598 Wiek på Wittow, Rügen) Ursula Scheele (25. sept. 1570-), datter av Johann SCHEELE, pastor i Wiek (etc.), og Margarete v. Zuhmen av huset Uselitz «im Kirchspiel Poseritz» (1526 Uselitz-96 Wiek)!

GETHER•••#NB 2: Og ovennevnte Thomas von MEVIUS var en sønn av Jacobus Joachimus de Mevius (før 1499-Stargard 23. juni 1565), om hvem Wolf Lüdeke von Weltzien skriver i «Familien aus Mecklenburg und Vorpommern», bind 3 av 1992, på s. 137, under «Blatt 1 ‘von Mevius 1443-1863’»: «Wappenbrief der österreichischen Erblande und Bestätigung zur Lehnsfähigkeit für adelige Güter durch Kaiser Ferdinand I, in Frankfurt am Main den 17.11.1562.» Han ble gift i Stargard i 1523 med Gertrude Appelmann (før 1509-), datter av rådmann Johann APPELMANN, 1493 borgermester i Stargard, og Anna Segefeld. Og Th. v. MEVIUS og Anna FALKS (FALCKS) yngste sønn (datteren Sybilla var det eldste av 5 barn, hvorav 2 sønner), Friedrich v. Mevius (Greifswald 1576-sst. 1636), dr. jur., «Professor der Jurisprudence», hertugelig pommersk konsistorialråd, assessor og råd, ble gift i Greifswald den 16. juni 1607 med Elisabeth Rhau (Rhave,Rhaw) (Greifswald 1579-sst. 2. nov. 1649), datter av dr. theol., professor i Stralsund Balthasar RHAU og (~ 1566) Anna Schurff, som var enke etter (~ 1597) David Runge (1544 Greifswald-Wittenberg 6. juli 1604), teologiprofessor i Greifswald og Wittenberg, sønn av Johannes Jacob RUNGE (25. juni 1527 Stargard-) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Jacob_Runge ) og Anna Catharina Gerschow (1527 Greifswald-)! Denne Elisabeth RHAUS mor, Anna SCHURFF, var en halvsøster av Magdalens Schurff, som var gift med Lucas Cranach d.y.: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lucas_Cranach_der_Jüngere ; - og se atter litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Thaulow:1925, selve hovedteksten - men se også NESTEN samme sted, nemlig straks etter litteraturlisten under «REFERANSER», det 7. NB! Dér fremgår det også, at Friedrich v. MEVIUS og Elisabeth RHAWS sønn, David v. Mevius (Greifswald 1609-sst.1670) (se https://sok.riksarkivet.se/sbl/Mobil/Artikel/9313 ), fikk adelsbrev av kong Carl XI og ble opptatt i den svenske adelsstand under nr. 804 (se også https://www.deutsche-biographie.de/pnd11696149X.html?language=en !) den 24. sept. 1665. 1635 var han blitt dr. jur., og samme år professor «d. Jurisprudence» i Greifswald, 1638 «Syndicus» i Stralsund, 1653 kgl. svensk råd. - Blatt 2, s. 139: «Nach Schaffung des Kgl. schwed. Tribunals in Wismar, als oberste Rechtsinstanz für Schwedens deutsche Besitzungen, am 17. 5. 1653 dessen 1. Vicepräsident, Gerichts- und Consistorialrath.» Han ble gift 1. gang i Stralsund i 1639 med Judith Tanck (Tanekon); ~ 2. gang sst. i 1652 med Maria Meijer; og ~ 3. gang i Wismar i 1654 med Maria Putsch (Hamburg 1634-Wismar 1672), datter av Immanuel PUTSCH, lic., grevelig oldenburgsk råd i Hamburg, og (~ 1631) Catharina Schlüter samt mor til 9 barn, hvorav det 4., datteren Metta Johanna v. Mevius (Wismar 1657-begr. den 3. april 1675), ble gift den 30 juli 1673 med Arendt v. Bohlen (+ 1675) (hvis slekt: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bohlen_(Adelsgeschlecht) ), kgl. svensk rittmester i Livreg.; og det neste barnet, sønnen Thomas Balthasar v. Mevius (se https://www.geni.com/people/Thomas-Balthasar-von-Mevius/6000000008470990294), ble gift i 1706 i Kiel (!) med Maria Elisabeth Kohlblatt!

• °°°Glöden, Eduard Albert von: «Aufschluß über mein Verhältniß zum Freimaurer-Orden im Allgemeinen und zu der Großen Landes-Loge von Deutschland zu Berlin im Besonderen. Einladungsschrift zu einer Veröffentlichung der wichtigsten Actenstücke zur Geschichte Beider. Für Maurer und Nichtmaurer.» Schwerin: Kürschner 1850; Digitalisat des Exemplars der Bayerischen Staatsbibliothek: Se lenke under «Werke» hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Eduard_von_Glöden !

• °°°Grinder-Hansen, Poul: «Frederik 2. Danmarks renæssancekonge» (Kbh. 2013). S. 87: «En del af kancelliet holdt fast til i København, men en væsentlig del af kancelliet rejste simpelt hen rundt med Frederik som en del af hans hof og indrettede sig på de slotte, hvor han slog sig ned. Begge steder bestod kancelliet af to afdelinger: Danske Kancelli, som skrev breve på dansk og tog sig af alle sager vedrørende det danske rige samt relationerne til Sverige, og Tyske Kancelli, der udstedte tysksprogede breve om forholdene i hertugdømmerne og udlandet. Som en underafdeling af kancelliet i København lå et særligt finansdepartement, rentekammeret [!], som under rentemestrenes ledelse tog sig af regnskaber og økonomiske transaktioner. En livlig trafik af bude til hest, de såkaldte enspændere, sikrede forbindelsen mellem kongens opholdssted og resten af administrationen i København. / Lederen af kancelliet var kongens kansler, som i perioden 1559-70 var Johan Friis [se https://biografiskleksikon.lex.dk/Johan_Friis] og fra 1573 Niels Kaas [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Niels_Kaas].» Denne førstnevnte kansler FRIIS - av stor historisk betydning gjennom så lang tid - var en ugift bror av Mette Jespersdatter Friis av Hesselager (+ etter 1512), som ble gift med Claus Jørgensen Urne til Hindemae (+ 1531), som i sitt 2. ekteskap med Margrethe Eriksdatter Ravensberg til Aagaard (+ ca. 1555), ble far til en sønn, Johan Clausen Urne til Aagaard, som ble gift med Birgitte Jensdatter Daa (~ 2° Fattige Erik Hardenberg til Skjoldemose [~ ca. 1558 Regitze Christophersdatter Ulfeldt, som døde i 1571 og hvis mor var Marg. Olufsdatter Daa]). Og Birgitte DAAS mor var NN Madsdatter Vasspyd, hvis brorsønnesønn Erik Vasspyd til Vinderup ombygget til Eriksholm (ca. 1570-1615) ble gift med Karen Christoffersdatter Pax! (+ etter 1635): se litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, det 14. NB; og se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I32598&tree=2. Dessuten var kansleren Johan FRIIS’ mor, Anne Johansdatter Brockenhuus, en søster av Henrik Brockenhuus til Søndergaarde (!), som i ekteskap med Margrethe Jepsdatter Bild ble far til Jacob Brockenhuus til TI(D)SELHOLT (+ før 26. nov. 1546), som ble gift med Dorothea Mikkeldatter Akeleye, enke etter Kjeld Hansen til Tiselholt, med hvem hun var blitt mor til Karen Kjeldsdatter til Tiselholt, som ble gift med Jens Baad (av Fyn) til Tiselholt (+ 1506), hvis datterdatter, Karen Hansdatter Urne til Tiselholt (også ~ Niels Harbou), ble gift med Isak Pedersen Maaneskiold til Agervig: se NB 13! - Forøvrig hadde Karen URNES mor, Inger Jensdatter Baad til Tiselholt, vært gift med Hans Urne til Tiselholt (+ før 6. okt. 1626), hvis søster, Anne Andersdatter Urne (+ 1602) (mor: Marg. Hansdatter Tinhuus [Skinkel]: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I38493&tree=2), ble gift med Henning Jørgensen BRAND til Mullerup (+ etter 1604)! Men ekstra interessant er dette, at Inger Jensdatter Baad til Tiselholts ektemann, Hans URNE til Tiselholts mor, Margrethe Hansdatter Tinhuus (Skinkel), var en søster av Anne Hansdatter Tinhus (Skinkel) (ca. 1485–etter 1528), som ble gift med Poul Jensen Skinkel (med liljen) (ca. 1480-ca. 1528) (mor: NN Johansdatter Skinkel [med sjøblader i våpenet] av Egeskov!), hvis sønn, Hans Skinkel (med liljen) til Gjerskov (ca. 1510-etter 54), ble gift 3 ganger: 1. gang med Anne Mikkelsdatter Akeleye (mor: Magdalene Knudsdatter Drage), hvis søster Dorothea Akeleye altså ble gift med ovennevne Kjeld Hansen til Tiselholt; 2. gang med Helvig Andersdatter Ulfeld, hvis mor var Ellen Marquardsdatter Tinhuus (Skinkel) til Tvedsgård; og 3. gang med Anne Nielsdatter Bild (1528-etter 1602), som i 1498 hadde vært i dronning Christines «Jomfrukammer», og hvis sønn, Niels Skinkel (med liljen) til Gjerskov og Søholm (antagelig født omkr. 1546 og død før 1617), ble gift i 1600 med Mette Steensdatter Bille til Lammehave (+ før 17. feb. 1636) og enke etter (~ 1588) Laurids Straale til Torpegaard (+ 1596) (~ 1° Marg. Henriksdatter Friis af Hesselager!), hvis datter, Marg. Straale (1595-1676), ble gift ca. 1624 med Niels Gyldenstierne, hvis sønn, Henrik Gyldenstierne, ble gift 2. gang med Anne Helvig v. der Kuhla! Og denne Mette BILLE ble mor til Helvig Skinkel (med liljen) (1602 Torpegård-77), som i 1621 ble gift med Iver Vind til Store Grundet (1590-1658) (mor: Else Jørgensdatter Høeg [Banner]), riksråd, hvis datter, A) Anne Iversdatter Vind (1622-89), ble gift i 1642 med Arent v. der Kuhla til Løjtved (1588-1658) (mor: Hedevig v. Issendorff!), hvis datter, Helvig v. der Kuhla (ca. 1645-76), ble gift i 1668 med Mogens Krag til Kaas (1625-76): se Krag på Jylland (slekt)! Og hvis datter B), Karine Iversdatter Vind (1626 Ribe-1705), ble gift i 1657 med Preben v. Ahnen til Fossum (1606-75), sønn av Staffen v. AHNEN og Anna v. Zuhm: se litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, det 5. NB, hvor der fremgår, at Anna v. ZUHMS sannsynlige SØSTER (evt. halvsøster), Margarethe v. Zuhm (før 1530-sept. 1626), var en datter av Erich v. ZUHM og 1. hustru Catharina v. Segebaden! - evt. 2. hustru Katharina v. Jasmund - og altså ikke var en datter av Erich v. Zuhmen og Elisabeth v. Behr: se mere herom nedenfor i litteraturlisten under Severin:2007. Og hun, Margarethe v. Zuhm (før 1530-senest 1626), ble gift med Johann Scheele (Tribsees 1526-Wiek 1600), høytstående geistlig embedsmann på Rügen, med hvem hun ble mor til Martin Scheele (Wiek 1544-Greifswald 1620), som ble gift 1. gang med Anna Wessel (Stralsund 1550-) og 2. gang med Catharina (von) Bünsow, med hvilken siste hustru han fikk sønnen Martin Scheele (1583 Greifswald-1652 Pasewalk), som ble gift 3. gang i 1640 med Elisabeth (v.) Dewitz, datter av prest i Papendorf ved Pasewalk Casper v. DEWITZ (som førte de 3 DEWITZ-begre i sitt våpen) og mor til Benjamin Scheele (Anklam 1642-sst.1694), som ble gift 1. gang med Dorothea Stypmann (+ 20. jan. 1667); gift 2. gang omkr. 1673 med Anna Dinnies (+ Anklam 19. jan. 1671); og gift 3. gang med Elisabeth Suter (1649-sst. 1700), datter av Christian SUTER, kjøpmann i Anklam, og Anna v. Schwerin!! (M.h.t. Margarethe v. ZUHM: se også litteraturlisten her nedenfor [nesten nederst] under Zdrenka:2002, altså Joachim Zdrenka: «Die Inschriften des Landkreises Rügen • Mit 160 Abbildungen und einer Karte» [Berlin 2002].) Forøvrig hadde Preben v. AHNEN vært enkemann etter Else Knudsdatter Urne (født i tidsrommet 1594 -97) (mor: Marg. Eilertsdatter GRUBBE: se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F2019&tree=2!), som med sin 1. ektemann, Christian v. Hadeln, hadde blitt mor til Knud v. Hadeln ~ Anna Zitlow v. Schenken: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I37293&tree=2!

• °°°Grohshennig, Max: «Den Suhr’ske Stiftelse • Dens Grundlægger og hans Slægt» (København, A. Rosenbergs Bogtrykkeri, 1912). S.42: «For Johan Peter Suhr (Side 9), Ole Bernt Suhr (Side 12) og Johannes Theodorus Suhr (Side 15) henvises under et til Professor C. Nyrop: Det Suhrs’ske Hus i Kbh.» Denne prof. C. NYROP: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Camillus_Nyrop; og Camillus Nyrop: «Det Suhr’ske Hus i Kjøbenhavn» av 1899: se https://slaegtsbibliotek.dk/909554.pdf! - Otto Diderik Lütken (17. marts 1713 – 25. januar 1788) var en dansk økonomisk forfatter og prest (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Otto_Diderik_Lütken), som bl.a. skrev for Erik Pontoppidan og hvis 3. hustru var Marg. Schandorff Suhr, datter av Peder SUHR og prestedatteren Maria Christiansdatter Schandorff av Nebbelunde: se # 7 hér: https://wiberg-net.dk/808-Nebbelunde.htm), hvis bror, Bernt Frederik Suhr (1677-1745), prest i Kjøbelev og Vindeby, i ekteskap med Anne Dorthea Aagaard (1730-66) ble far til Johan Peter Suhr (1712-85), etatsråd og grosserer, som ble gift i 1748 med Anna Dorthea Aagaard (1730-66), hvis sønn, grosserer Ole Bernt Suhr (1762-1815), ble gift i 1783 med Dorothea Beckmann (1759-1842): se https://www.geni.com/people/Dorothea-Beckman/6000000001978272119 (!); se også litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under (kommer)! (Fortsettes!)

• °°°Grundtvig, Joh.: «Meddelelser fra Rentekammerarchivet, indeholdende Bidrag tik Danmarks Historie af utrykte [!] Kilder, udgivne af Joh. Grundtvig.» 1872 Kjøbenhavn. Se https://books.google.no/books/about/Meddelelser_fra_Rentekammerarchivet_inde.html?id=rpJYAAAAcAAJ&redir_esc=y! Se også om historikeren GRUNDTVIG hér: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Grundtvig! Her er kap. «VII. Christian IVdes Hof- og Regeringspersonale 1596-1648», s. 123-207, av særlig interesse, spesielt s. 129, hvor det finnes en fortegnelse over kongens stallmestere: - bl.a. Eustacius v. Thümen! Og denne STALLMESTER finnes omtalt her nedenfor - som også den senere stallmester Arent v. der Kuhla! - under Hopf:1866, så se gjerne dér! Hér skal i det følgende først og fremst trekkes frem «I. Dronning Dorotheas Regnskab for 1480» s. 1-11! S. 1: «Forfatteren er Enevold Sovenbroder [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Enwald_Søvenbroder; men se særlig denne tyske Wikipedia-artikkelen, hvor Enevold/Enwald Sövenbröder hevdes å ha vært en sønn av Benedikt von Ahlefeldt «auf Seegaart»: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Enevold_Sövenbröder !], Domprovst i Slesvig, kejserlig Notarius publicus i Holsten og Dronning Dorotheas Forretningsfører, samt efter al Sandsynlighed tillige den Ubenævnte, som i 1488 var paa Valg til Biskop i Slesvig, og som Dronningen under sit Ophold i Rom anbefalede til Paven, dog uden Held. Han forekommer i Aarene 1472–97 og havde indtil det sistnævnte Aar et Vicarie ved St. Nikolai Kirke i Kiel, bestaaende af Landsbyen Projensdorf. De Oplysninger, der haves om ham, findes saa godt som alle omhyggelig samlede i Danske Magazin I, 289–307.» S. 2: «Item 133 1/2 mrk. van Hinrick Schelen ratmanne tome Kyle van der stad lansten weghen.» S. 2f: «Item 50 mrk van Clawes Porsuelde, de my myn [s. 3:] gnedighe frowe [nådige frue] sande van Clawes van dee Wisken wegen to Rendesborch.» S. 4: «Item noch enen breff Laurens Viske ratmann tome Kyle, ludende vppe 200 mrK[mangler riktig tegn], de he my in redeme gelde lenede, vnde ick vnde Hans van Aleuelde em den breff vorsegelt hebben by sulkem beschede als Peter van Aleuelden breff gescreuen ys.» S. 9: «Item vor Ghesen Schelen tome Kyle 150 mrK [mangler riktig tegn]. — Item noch 50 mrK [mangler riktig tegn] Laurens Viske.» (Fortsettes!) Ifølge den tyske Wikipedia-artikkel var altså Sövenbröder en sønn «av SYV BRØDRE, derav navnet, selv om DAA bare har oppført 5 sønner av Benedict v. Ahlefeldt (den eldre) til Søgård og Catharine Dosenrode, av selv om man kanskje ledes til å tro, at Benedict von Ahlefeldt til Søgård (Benedikt v. A. auf Seegard), som var amtmann i Svavested (Schwabstedt): jfr. DAA:1985 «Ahlefeldt» s. 542: «Benedict til Søgård, nævnes oftere sammen med broderen, fulgte Benedict von Ahlefeldt til Tørning som amtmann i Svavested, efterfulgt før 1464 og 1466 som medlover for Godske von Ahlefeldt til Borghorst (se nr. X, 2), nævnes 1464 og 1466 som medlover for Godske von Ahlefeldt (se nr. VII, 1), var † 1470, efterlod børn, som ikke kendes [!].» Ja, selv om denne siste bemerkning kunne gjøre det fristende å anta, at denne Benedict (den yngre) måtte være den mulige far til Sövenbröder (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I20686&tree=2!), presiserer eler klargjør de tyske Wikipedia-artikler tydelig (se nemlig også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Benedictus_de_Alevelde_senior !), at det var Catharine Dosenrode som ble mor til 7 sønner! På s. 541 skriver forøvrig Henrik Poulsen (som har forfattet den nye AHLEFELDT-genealogien i DAA) om nettopp Catharine DOSENRODES ektemann, den eldre Benedict v. Ahlefeldt til Søgård (mor: Anna Pogwisch): «…; blev 1439 af kong Albrecht II med hertug Adolf optaget i Lindormens orden [uten at biskop Johannes Schele av Lübecks medvirkning til denne ordensopptagelse nevnes med et ord {se NB 1 her nedenfor}!], fik 1440 af hertugen Lundtofte herred i pant; …» MEN HER MÅ DOG TILFØYES: Wikipedia-artikkelen viser bl.a. til Kurt HECTORS artikkel i bind 1 av 1970, s. 253f, av Schleswig-Holsteinisches Biographisches Lexikon, Band 1. Karl Wachholtz Verlag, Neumünster 1970 (utlagt på nettet på s. 2518f av 2842 nettsider hér: https://files.wachholtz-verlag.de/openaccess/9783529025624.pdf!) - som atter viser til bl.a. «Nogle Efterretninger om…Enewald Sovenbroder» i Nye Danske Mag. I, 1794, s. 288ff! Se https://danskeselskab.dk/wp-content/uploads/2019/03/Danske-Magazin-Bind-7-OCR.pdf! (Her hevdes faktisk en TRYKKFEIL (!?) hos kansleren/historikeren Huitfeldt å ha forårsaket misforståelsen om, at Enwaldus Sovenbroder var en «Ahlefeldt»!) Så ifølge disse eldre artikler kan Hector siteres: «Sovenbroder, Enwaldus, geb. vermutlich vor 1450 Kiel, gest. 17.8. 1504 ebd., Dompropst v. Schleswig, königl. Sekretär und Rat. / E. S. entstamnte einer bürgerlichen Familie in Kiel. / Eltern: Johannnes Sovenbroder; Beke, Tochter des früheren Klerikers Helias Münter.» (Fortsettes!) S. 289: «Nye Danske Magazin. / Tiende Hefte. / I. / Nogle Efterretninger / om den i sin Tid navnkundige Domprovst ved Stiftet Slesvig / Enewald Sovenbroder. / Iblant de mange Trykfeil, som findes i den berømte Cancellers Hvitfelds [se http://runeberg.org/authors/huitfari.html] Dannemarkis Rigis Krønike, er ogsaa den, i Henseende til det genealogiske Fag, formedelst den derved foraarsagede Vildfarelse hos een og anden Skribent, ikke den ringeste, naar der i den anden Deel af hans Krønike, trykt i Folio, pag. 1006 i det der anførte Document af Aar 1491 i Stedet for Eneuald Souenbroder staar Eneuald Alefeld, Domprovst til Slesvig. Brevet lyder efter Originalen [!], som forvares i det Kongelige Geheime Archiv, saaledes: / … [s. 290:] … Dergeliken vpp dessuluen Herrn Koninges Vudersaten bynnen Lubeke gescheenn is, Derwegenn denne de Erwerdige in God Vadere vnde Here Heren Nicolaus Bischupp tho Wyborch, de Erbarn Gestrengen werdigen vnde duchtigenn Heren Erick Ottenßen to Bornholm, Here Hanß van Aleuelde Rittere, Here Enwalt Souenbrodere [!] Domprouest tho Sleßwyck, unde Hanß Rantzouw Redere dessuluen Heren Koninges mit eyner credentien der vnde anderer sake haluenn bynnen Lubeke geschicket weren, dar denne durch medebeweringe, alse guden unddekeren der Radessendeboden itliker Wendeschen Stede, alse der Ersamen werdigenn vnde vorsichtigenn Herrn Hermen Langenbeke [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hermann_Langenbeck !]Doctor Borgermester vnde Kersten Berßkamp Radtman to Hamborch Herrn Johann Wilkenn Borgermestere vnde Hermen van Warden Radtman to Rostocke, Hernn Cordt Langen [se https://www.inschriften.net/stadt-lueneburg/] Borgermestere vnde Hinrick Tobingh [se https://www.geni.com/people/Heinrich-II-von-Töbing/6000000080456566828] Radtman to Luneborch, van der Wyßmer [Wismar!] Peter Malchouw [omtalt i denne tyske Wikipedia-artikkel om Heinrich Malchow: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Malchow !] Borgermester vnde Vicke Sasse Radtman, …» (Fortsettes!) I Hans-Jürgen v. Witzendorff: «Stammtafeln Lüneburger Patriziergeschlechter» (Göttingen 1952), står Cord Lange oppført på s. 71 under «Lange (II)»: «Cord +1505, 1472 Barm., 1474 Ratsh.,1482 Sothm., 1486 Bgm., Provisor d. Theodori-Gilde, 1495 Hptm. von Lüdershausen, auf Brietlingen; oo 9. 7. [juli] 1462 Gebbeke Schomacher». Han var en sønn av Heinrich d. ä. LANGE (+ 1467), 1417 Sülfm., 1431 Barm. og rådsherre, 1446 borgermester i Lüneburg (~ 1. gang den 15. feb. 1424 med Elisabeth von Tzerstede [Terstede]) og 2. hustru (~ 1439) Wibbeke von Abbenburg. Hans eldre halvbror, Gottfried Lange (+ Schwerin 8. juli 1458), var utdannet ved «1442 Univ. Erfurt. 1452/54 Bologna. Doktor d. geistl. Rechts.» Og hans stillinger var: «Kanonikus in Lübeck und Bardowick, 1457 Bischof von Schwerin.» Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gottfried_Lange_(Bischof) ! Og Cord LANGES hustru, Gebbeke Schomaker (+ 1502), var en datter av Hartwig SCHOMAKER (+ Bremen 4. sept. 1476) (mor: Mechtild von Abbenburg), 1436 rådsherre, 1457 borgermester i Lüneburg, panteherre til slottet Winsen, til Garze, Vogelsen og Deutsch-Evern, og (~ 1432) Katharina Pape (+ 25. des. 1503), datter av Johann PAPE og Ludgard von Grönhagen! Altså var Gebbeke SCHOMAKERS eldre bror, Jacob Schomaker (1435-9. juni 1525), 1456 Sülfmeister og Barmeister, 1471 rådsherre og 1491 borgermester i Lüneburg, 1512 Hauptmann til Lüdershausen, til Papenburg, som i 1465 ble gift med Gesche Springitgut (!), og hvis eldste sønn, Hartwig Schomaker (1466-1546) til Papenburg, 1491 Sülfm., 1503 Barm., ble gift 1. gang i 1494 med Gertrud Elver (12 barn!) og 2. gang i 1526 med Windel Brömbsen, datter av Dietrich BRÖMBSEN og (~ 1491) Ilsabe Stüver (~ 1510 Hermann Warmböken!), datter av Nik. STÜVER og (~ 1471) Anna Schele (1451-1515), datter av Johann SCHELE (+ 1471), 1450 Sülfm., 1456 rådsherre, som takket av 1478 (~ 1°Wobbeke v. Bardowick, datter av Heinrich v. BARDOWICK og Beata Stöterogge) og 2. hustru (~ 1450) Anna v. Urden. (Anna SCHELES eldre halvsøster, Ilsabe Schele [1449-1530], ble gift i 1476 med Hans v. Töbing, hvis søster Mette v. Töbing ~ Joh. Springintgut!) Og denne Windel BRÖMBSEN ble mor til A) en sønn, Georg Schomaker (1427-22. juli 1567), som ble gift den 7. juli 1550 med Elisabeth von Töbing, og til B) en datter, Richel Schomaker (1529-14. des. 1579), «erhält Papenburg», som ble gift i jan. 1547 med Johann d. ä. von Witzendorff (7. nov. 1521-30. juni 1591) (farmor: Ilsabe Lange; og mor: Anna Stöterogge!), 1547 Sülfm., 1557 Barm., som hadde 11 barn! Bl.a. det nest yngste barnet, datteren Ursula von Witzendorff (2. feb. 1562-Lübeck 1600), som ble gift 1. gang i 1588 med Hans Müther (Lüneburg 1537-sst. 1594), «Doktor der Rechte» og keiserlig Hofpfalzgraf, sønn av Anton MÜTHER (mor: NN Stötebrügge fra Lübeck!) og Salome Tatendorf; og 2. gang i Lübeck i slutten av 1599 med Franz Pralle (Braunschweig 7. feb. 1556-sst. 10. juli 1620). Denne 1. ektemann, Hans MÜTHERS søster, Salome Müther, var gift med Calixt(us) Schein (1529 vel i Dresden-4. nov. 1600 Lübeck), (i ett av dennes to ekteskaper), «Syndicus der Hansestadt Lübeck» - og kgl. dansk geheimeråd: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Calixtus_Schein; se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Freden_i_Stettin! (Tavle «(von) Müther»: se Witzendorff:1952, s. 85.)

GRUNDTVIG:1872•••#NB 1: Henrik Poulsen skriver altså i DAA:1985, 541, om Benedict v. Ahlefeldt til Søgård, at han «blev 1439 af kong Albrecht II med hertug Adolf optaget i Lindormens orden», men helt uten å nevne bispen av Lübecks medvirkning til denne ordensopptagele. Se derfor det 8. NB i Axel Scheels spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» hér: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/! Dette NB 8 lyder i sin helhet (og ordrett gjengitt, skjønt hér uten anførselstegn): Av interesse for nordtysk og dansk historie siterer jeg også fra J.F. Böhmer: «Regesta Imperii XII. Albrecht II. 1438-1439» (se http://www.regesta-imperii.de/unternehmen/abteilungen/xii-albrecht-ii.html), bearbeidet av Günther Hödl (Hermann Böhlaus Nachf. Wien-Köln-Graz, 1975), s. 263: Regesta 1135: «1439 August 24, im Felde an der Theiß / [heretter fete typer ved A.S.:] Albrecht nimmt auf Bitten des B. Johannes Schele von Lübeck Hzg. Adolf von Schleswig, die Holsteiner Ritter Schakke Rantzau, Johann Staken, Detlev von Bokwolde, Siegfried von Sehestedt und dessen Brüder, Heinrich und Detlev von Bokwolde, Benedikt von Anfeld, Henneken Radlau, Wolf Rickstorp und Heinrich Broktorp, Heinrich Meinerstorp und Dietrich Blomen sowie Heinrich Rapesulver, Bürgermeister von Lübeck, und dessen Amtskollegen und den Ratmann Johann Lüneburg in den Drachenorden auf. Geben im Felde an der Teyß, versigelt mit unserm kuniglichen ufgedrucktem insigel 1439 an s. Bartholomes tag des heiligen zwelfboten… KU.: A.m.d.r. Hermannus Hecht. / Org.(Perg., S 2 vorne aufgedrückt, beschädigt) im Landesarchiv Schleswig-Holstein, Schleswig (Abteilung Urkk. i, n. 77). Druck: Codex diplomaticus Lubecensis I, 7 (UB. der Stadt Lübeck) 818f, n. 807.» Fra samme bok medtas også: Regesta 1129: «1439 August 23, im Felde zu Kisdi an der Theiß / Albrecht bestätigt auf Bitten des B. Johannes Schele von Lübeck der Stadt H a n n o v e r [bispens hjemby!] alle Rechte und Privilegien unter einer Pön von 50 Mark Goldes.» Og Regesta 1136: «1439 August 24, im Felde zu Kisdi an der Theiß / Albrecht befiehlt der Stadt Frankfurt die in diesem und im folgenden Jahr fällige Reichssteuer direkt an den B. Johannes Schele von Lübeck als dessen Lohn auszuzahlen, was er für das laufende Jahr gleich quittiert, und ersucht nachdrücklich um pünktliche Zahlung.» Dessuten fra samme bok et vitnesbyrd om slekten Scheels stadige tilknytning til bispedømmet Minden: Regesta 1073: «1439 Juli 10, Ofen / (heretter fete typer ved A.S.:) Albrecht nimmt auf Bitten B. Johannes Scheles von Lübeck dessen Neffen Brande Schele aus Hannover in den Drachenorden auf.» Nemlig i forkant av Regesta 1079 dagen etter: «1439 Juli 11, Ofen / (heretter fete typer ved A.S.:) Albrecht nimmt Brande Schele, Laie in der Diözese Minden, unter die familiares auf.» Endelig kan her medtas fra 10. juli også Regesta 1074 (kursivert skrift og fete typer ved A.S.; B. = Bischof/biskop; P. = Papst/pave): 1439 Juli 10, Ofen / Albrecht weist B. Johannes Schele von Lübeck, Konrad von Weinsberg und Dr. Georg Fischel, seine Gesandten beim Konzil von Basel, an, mit der ursprünglich zu P. (Eugen IV) beorderten, jetzt aber nach Basel entsandten Gesandtschaft (bestehend aus B. Friedrich von Regensburg, B. Sylvester von Chiemsee und Dr. Johannes von Eich) für den Frieden der Kirche zu arbeiten.» Se REGESTA IMPERII XII her: http://daten.digitale-sammlungen.de/~db/bsb00009264/images/.?

GRUNDTVIG:1872•••#NB2: Det følgende sitat, som handler om slektene Sovenbroder, Visch og Schele i Kiel, er hentet fra litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hennings:1967, som finnes i spissartikkelens 2. vedlegg, «Maktens Genealogi», hér: https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/ ! Og teksten er gjengitt i sin helhet - om enn med noen mindre forandringer, og derfor uten å være satt melllom anførselstegn: ••• Hennings, Hans Harald: «Das holsteinische Adelsgeschlecht Wittorp und sein Adliges Gut Neumünster», i: Zeitschrift der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte, Vol. 92, 1967, s.39-120 (fete typer ved A.S.). °°°S. 42f: «Genealogische Übersichten mit dem Ziel einer möglichst vollständigen Erfassung aller nachweisbaren Familienangehörigen hat der dänische Forscher Louis Bobé zweimal vorgelegt, zuerst in seiner großen Geschichte des Geshlectes Ahlefeldt, dann im dänischen Adelskalender von 1939. [Her note 17: «Bobé, Slægten Ahlefeldts Historie, Bd II, B S. 120-123. — Danmarks Adels Aarbog 1939, B S. 103-108.»] In der deutschen Literatur sind die Wittorp gelegentlich erwähnt als ein kleines Adelsgeschlecht, das für unsere Landesgeschichte kaum Bedeutung gehabt hat. Nur in speziellen Schriften zur Geschichte von Neumünster spielen sie eine mehr oder [s. 43:] weniger große Rolle [her note 18: «Chr. Kuß, in: NStM Bd 4 (1836), S. 609-612. – M. Kirmis, Die Urgeschichte von Neumünster, Neumünster 1921, S. 188. – Th. Dittmann, Dat Nyge Munster, Flensburg 1925, S. 177-189. – H. Lütjohann, Alt-Neumünster, Geschichte der Stadt und ihrer Umgebung, Neumünster 1953, S. 31 ff. – R. Ullemeyer, Zeittafel zur Geschichte Neumünsters, Neumünster 1963, S. 13ff. – Gar nicht erwähnt sind die Wittorp merkwürdigerweise in dem neuesten einschlägigen Buch: Paul Sieck, Neumünster, Stadt ältester Traditionen, Neumünster 1966.»]. Übrigens ist ihr Nahme auch in dort an Orte erzählten Sagen lebendig geblieben. Mit der Geschichte des Adligen Gutes Neumünster hat sich nach Christian Kuß nur Jens Erichsen beschäftigt in einem kleinen Aufsatz unter dem Titel „Das Geschlecht der Wittorf und ihr Meierhof Brammer [her note 21: «In: Die Heimat, Monatsschrift des Vereins zur Pflege der Natur- und Landeskunde in Schleswig-Holstein, Jg 9 (1899), S. 183-186»], der wohl im Zusammenhang mit der in dieser Zeitschrift veröffentlichen Untersuchung über die Besitzungen des Stiftes Neumünster-Bordesholm [her note 22: «J. Erichsen, Die Besitzungen des Klosters Neumünster von seiner Verlegung nach Bordesholm bis zu seiner Einziehung: ZSHG 30 (1900), S. 1-168» – se FORORD, NB E7, hvor omtale av og lenke til denne artikkel finnes!] entstanden ist. Doch scheint diese kleine und unscheinbare, aber auf Archivstudien beruhende Arbeit so gut wie vergessen zu sein [her note 23: ‘Sie ist in keiner der vorstehende genannten Schriften zitiert!’].» °°°S. 50: «Freilich ist er nur wenig, was wir über ihn [Thiderik Wittorp] wissen. Im Januar des Jahres 1376 ließ der Propst des Stiftes Bordesholm, Johann Bocholt, der eben sein Amt angetreten hatte, ein Verzeichnis der Schuldverplichtungen des Stiftes aufstellen. … Das Stift schuldete ihm [D. Wittorp] 100 Mark. Das ist eine für diese Zeit nicht ganz unbeträchtliche Summe. Doch hatten andere Gläubiger aus dem Kirchspiel Neumünster noch höhere Forderungen: Johann Harghe 114 Mark und – vermutlich – derselbe zusammen mit Detlef Grip 300 Mark.» °°°S. 74f: «Im Oktober 1500 wurde Jachim Wittorp im Erbebuch der Stadt Kiel ein Grundstück am Kieler Markt zugeschrieben. Er hatte es erworben als Brautschatz seiner Frau Leneke (Magdalena), einer Tochter [s. 75f:] des Verstorbenen Kieler Ratmannes Laurens Visch. Für die Pflichten der Stadt gegenuber übernahm Jachims Schwager [!] Hans Schele die Vertretung und Verantwortung 139 [Note 139: «Erbebuch Nr 1489.»]. Laurens Visch war ein Sohn des Knochenhauers Johann Visch und selbst in jüngeren Jahren Angehöriger des Knockenhaueramtes gewesen, 1472 oder 1473 in den Rat gewählt worden und 1496 oder 1497 verstorben. Hans Schele war ein Sohn des verstorbenen gleichnamigen Kieler Bürgermesisters und durch seine Mutter Gese ein Neffe des berümten Schleswiger Archidiakons Cord Cordes; seine Frau, 1516 Witwe, hieß Anna 141 [note 141: Nachweise bei Stern, Asmus Bremer, S. 462 Anm. 5. Vgl. auch Landgraf, Bevölkerung und Wirtschaft, S. 62. Landgraf hat jedoch nicht erkannt, daß es zweimal eine Gese (Gertrud) Cordes, verhairatete und dann verwitwete Junghe gegeben hat. Die ältere, Schwester des Ratmannes Johann Cordes und somit Tante des Cord Cordes, war verheiratet mit Heyne Junghe; sie überlebte ihn, war aber 1453 gestorben. Die jüngere, Tochter des Johann Cordes und Schwester des Archidiakons, war in erster Ehe verheiratet mit dem Ratmann Detlef Junghe, einem Neffen Heynes. Nachdem dieser verstorben war, heiratete sie den späteren Bürgermeister Hans Schele. Vgl. Westphalen IV Sp. 3313 von 1453 Sept. 1. Auf das Anführen weiterer Belege verzichte ich hier.Die Verwandtschaftsbeziehungen der Familie Cordes, Junghe und Schele ergeben ein sozialgeschichtlich so interessantes Bild, daß ich sie an anderer Stellen [!] darlegen werde. [Skjønt dette tror jeg dessverre ikke er skjedd. Men den dyktige genealog og historiker, H. H. Hennings, har allikevel mere å si:] Magdalena Visch hatte zwar eine Schwester namens Anna [!]; ob diese aber mit Hans Schele verheiratet war und auf solche Weise die Verschwägerung [!] zwischen Jachim Wittorp und Hans Schele zustande kam, ist ungeklärt 143 [note 143: «Bobé hat DAA 1939, B S. 104, eine Anna Wittorp als verheiratet mit dem Ratmann Schele in Kiel angeführt, die eine Schwester Jachims sein müßte. Ein Beleg für ihre Existenz ist mir aber nicht [!] bekannt.»]. Wenn Beziehungen der Wittorp zu angesehenen [s.76:] Kieler Ratsfamilien nicht schon vorher bestanden hatten, so knüpfte Jachim sie jedenfalls durch seine Heirat an. Das Grundstück am Kieler Markt behielt er bis zum Jahre 1506. 144 [Note 144: «Erbebuch Nr 1527: überschrieben an Gert Cordes.»].» S. 78f: «Dabei handelt es sich um die im 14. Jahrhundert gestiftete Hl.-Kreuz-Vikarie in der Kieler Nikolaikirche. Sie war dotiert mit Einkünften aus dem Dorf Projensdorf im Kirchspiel Kiel, das die Kieler Ratsherren Johann Visch und Tidemann Honendorp im Jahre 1369 von Marquard Wulf und seinen Söhnen gekauft hatten, offenbar in ihrer Eigenschaft als Testamentsvollstrecker des Bürgers Johann Vetel, in der sie auch bei Stiftung der Vikarie auftraten. Der Patronat der Vikarie vererbte sich, was mit der Stiftungsurkunde in der ersten und vorliegenden [s. 79:] Form nicht ohne weiteres zu vereinbaren ist, über eine Tochter des Ratmanns und späteren Bürgermeisters Johann Visch, deren Sohn Elias Münter und dann dessen Tochter in die Familie Sovenbroder. Dabei war es in den ersten Jahrzehnten des 15. Jahrhunderts, zur Zeit des Elias Münter, zu dramatischen Auseinandersetzungen und langwierigen Prozessen um die Frage einer Fälschung der Stiftungsurkunde und um die Abgrenzung der Rechte des Vikars einerseits und des Patrons andererseits am Dorf Projensdorf gekommen. Im Jahre 1497 vertrat der Schleswiger Dompropst Enwald Sovenbroder [dronning Dorotheas høyre hånd i alle finanssaker: se Arup:1902-4; se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Enwald_Søvenbroder!], der die Vikarie selbst innegehabt, sie aber 1490 zugunsten seines Neffen 159 [note 159: «Durch seine Mutter Margarete, Schwester Enwald Sovenbroders. Vgl. Stern, Asmus Bremer, S. 471, und Erbebuch Nr 1002.»] Minrik Menkel aufgelassen hatte, die zum Patronat Berechtigten.» S. 80: «Er, Minrik, habe eingesehen, daß es ihm unmöglich gewesen sei, solches zuerwirken, und er halte sich deswegen für verpflichtet, Dank zu erweisen. Daher überlasse er das Recht der Präsentation für die Vikarie dem genannten Jachim und seiner aus dem Geschlecht der Visch stammenden Ehefrau Magdalena sowie deren Kindern, weil sie Nachkommen der Gründer seien, vor allem aber wegen der Befreiung der Bauern. Nach Absterben der Genannten solle das Präsentationsrecht an Walburg und Anna [!], Schwestern der genannten Magdalena und eheliche Töchter des verstorbenen Laurens Visch, sowie deren Erben fallen; wenn aber auch diese alle verstorben seien, an die Verwandten von seiten Jachims, seine Brüder Detlef und Karsten [Wittorp] sowie deren Kinder.» Se den spesielle, til biskop Johann Schele tilknyttede litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele») her nedenfor under Danmarks Adels Aarbog:1942 (artikkelen om slekten Rixtorp), det 3. NB. •••#VIKTIG: At Jasper Wittorp var en sønn av Jachim WITTORP (og Magdalena Visch: se ovenfor under FORORD, NB E7!), sies uttrykkelig i Hennings’ artikkel på s. 71: «Doch wenn der junge Herzog Friedrich I. [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_I._(Dänemark_und_Norwegen)] nach Neumünster kam, so kehrte er in Detlef Wittorps Hause ein. Für das Gefolge und dessen Pferde war dort freilich nicht immer genügend Platz. Die Unkosten wurden Wittorp gewöhnlich aus der herzoglichen Kasse bezahlt. Aber im Januar 1494 — Friedrich trat eine Reise zum Markgrafen von Brandenburg an — heißt es, Detlef habe den gnädigen Herrn mit der Zehrung geehrt. Mit dieser Notiz finden wir Detlef Wittorp zum letzten Male erwähnt. Als der Herzog im Februar 1497 wieder nach Neumünster kam, kehrte er nicht mehr bei ihm, sondern bei Gertrud Wittorp ein. Das war Detlefs Witwe [her note 123: «… Nach späteren genealogischen Aufzeichnungen soll Gertrud Wittorp eine geborene Rathlau gewesen sein, vgl. Bobé: DAA 1939, B S. 103 f. In die neuere Genealogie der Rathlau in DAA 1950, B S. 60 f. ist sie aber nicht aufgenommen. — Übrigens hat Bobé unbegreiflicherweise Detlef Wittorp und seinen Vater Tideke zu einer Person zusammengezogen {!}»]. / 4. Jachim Wittorp / Detlef Wittorps Nachfolger als Vogt in Neumünster wurde sein Sohn Jachim.» – Og s. 83: «Als Jachim Wittorp im Jahre 1519 starb, muß sein Sohn Jasper noch sehr jung gewesen sein.» Dette ble skrevet for over 50 år siden! Hennings’ kildestudium ble altså publisert i et av de viktigste tyske tidsskrifter – ikke minst for dansk historisk forskning: i 1967 i Zeitschrift der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte! Det er derfor tragikomisk å besøke følgende nettside ved Finn Holbek, som naivt – i heldigste fall! – STADIG viser fullstendig ukritisk til Danmarks Adels Aarbogs mange feilopplysninger i stamtavlen «Wittorp» ved Bobé av 1939 (besøkt 29. des. 2020): https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I39130&tree=2! Og nettopp denne stamtavlen «Wittorp» kunne – sammen med stamtavlen «Løwencron», ha vært blandt de aller viktigste for å kunne belyse nærmere særlig slekten SCHEEL(E)S genealogi. Men istedenfor har de så langt – uten engang den minste korreksjon – vært effektivt med på å skjule sannheten, ja, nettopp disse to slektene må nok heller, dessverre, sies å være de to desidert dårligste og mest ubrukelige stamtavlene, som er blitt publisert i den vidt utbredte, danske adelsårbok i det hele tatt! Og det er besynderlig, at redaksjonen i DAA, som de hovedansvarlige utgivere av selve den danske adelsgenealogi, ikke har evnet å holde seg det minste oppdatert på slekten Wittorp – fx. gjennom en så banebrytende artikkel publisert i det nevnte, opplagt godt kjente, tyske tidsskrift, som man naturligvis har lest? – Ved en riktig fremstilling av den wittorpske genealogi, og en ditto fremstilling av den scheleske, synes denne historisk interessante, aldri før påpekte sammenheng å fremtre – forutsatt at også visse av mine egne antagelser holder mål (se den følgende genealogi på bakgrunn av FORORD, NB E7): Tideke WITTORP døde o. 1451 og hans sønn, Detlef Wittorp, etterfulgte ham som vogt i Neumünster (s. 65: «wurde sein Nachfolger als herzoglichee beziehungsweise nun königlicher Beamter in Neumünster. Eine zeitgenössische Quelle nennt ihn freilich erst 1472 Vogt zu Neumunster.» Og denne Jachim Wittorp var gift med Magdalene Visch (Visk), hvis ektemann altså ikke het «Hans (Johan)», slik DAA hevder! Misvisende blir altså også årbokens upresise opplysning om at Magdalene VISKS ektemann «var 1518 [!] Foged i Neumünster og betegnes da som Væbner»! Videre var ikke rådmann Hans Schele gift med Jachims WITTORPS søster Anna Wittorp; – som Hennings poengterer i ovennevnt note 143, er ikke engang eksistensen av denne «søster» sikker! Mens det derimot er godt dokumentert, at Magdalena WITTORP født VISCH hadde en søster, som het ANNA, og slik kan man jo forklare det nevnte svogerskap mellom Jachim Wittorp og Hans Schele på den enkleste måte, altså at rådmann Schele var gift med denne Anna Visch! Og Jachim WITTORPS sønn var Jasper Wittorp, som vel var en ung mann da faren døde i 1519. I 1523 er han i tjeneste hos sin fyrste på Gottorp slott, Friedrich I (1471 Hadersleben [Haderslev]-1533 Gottorf [Gottorp]), 1490-1533 hertug av Schleswig og Holstein, 1523 konge av Danmark og fra 1524 til 33 også konge av Norge! °°°S. 85 (fete typer ved A.S.): «Irgendwann in den nächsten Jahren scheint Jasper Wittorp das amt des Vogtes oder Amtmannens im Kirchspiel Neumünster, das nun durch mindestens vier Generationen seiner Familie immer vom Vater auf den Sohn übergegangen war,abgeben zu haben. Weder der genaue Zeitpunkt noch die Umstände sind bisher bekannt. Vielleicht hängt der Wechsel damit zusammen, daß nach dem Tode Friedrichs I. (+ 10. April 1533) die Witwe, Königin Sophie, ihr Wittum antrat, zu dem mit dem Schlosse Kiel auch das Kirchspiel Neumünster gehörte. Am 19. Juni 1533 ließ Claus von der Wisch als Amtmann von Kiel und Neumünster das Kirchspielgericht zusammentreten und tagen», en sønn Otto v. der WISCH til Rohlstorf, hvis yngre bror, Volf v. der Wisch til Runtoft i ekteskap med Beke von Ahlefeldt ble far til Otto v. der Wisch, som ble gift med NN v. Rathlau, datter av Wolf RATHLAU og Anna v. Ahlefeldt, hvis sønn var Clement v. der Wisch til Hanerau: se genealogi «Krag»! Men særlig interessant er det videre, at en søster av Jachim WITTORP var Beke Wittorp (o. 1465 Neumünster-Hbg. uvisst når) (iflg. DAA ~ 1° med Hans Schilling i Hamburg), som ble gift med – også ifølge DAA (og andre) Hans Lüneburg (Luneborg) (o. 1400-før 1511 Hamburg), en sønn av Claus LUNEBORG (o. 1410-83), Flandernfarer (~ 1° Anna Werkmeister [+ 1450 Hbg.]), en bror av rådsherren i Hamburg, Tideke Luneborg der Jüngere (o. 1408 Hamburg-75 sst.), og en sønn av Tideke LUNEBORG (d.e.) (o. 1362 Hbg.- o. 1437 sst.), (~ 1° NN v. Berge [+ 1402 Hbg.]), som i 2. ekteskap med Lucia Bokelnborg (+ 1408) var blitt far til Gesa Lueneborg v. den Schnallen (o. 1403 Hbg.-før 13. nov. 1458), som o. 1410 ble gift med Erich I v. Tzeven (o. 1380 Hbg.-o. 1454 sst.) (se tysk leksikonartikkel om slekten v. Tzeven hér: https://www.deutsche-biographie.de/sfz83181.html), rådsherre 1414-1450 i Hamburg, ofte gesandt, som opprettet mange stiftelser: se http://www.adelby.com/html/nfbaump18642.htm#P18684! Dette ektepar hadde i hvert fall to sønner A) Erich II v. Tzeven (Zeven, Seven) (+ Hamburg 11. sept. 1478), kjøpmann i Hbg., 1434 Flandernfarer, 1451 rådsherre, 1458-64 amtmann til Bergedorf, 1461 borgermester i Hamburg, som ble gift i Hamburg før 1453 med Mechtildis Willeboden (Wilbade), datter av Hans WILLEBODEN, 1446 Flandernfarer, 1461-65 Wandschneider i Hamburg, og 2. hustru Gesche NN og enke etter NN v. Raden – antagelig = Heinrich v. Rahden, 1401/25, Knappe (væpner), sønn av Lippold v. RADEN (v. RODE), 1384/1412, med besittelser i Wester-Eistede og Eylestede, og Elzeke Schele, 1401/38 (<<enke etter Hans de Runte og søster av biskop Johann SCHELE av Lübeck [ikke av Rabode Schele i det osnabrückiske!], hvis sønnesønns sønn, Lippold v. Raden (Rahden) til Dedekow og Holte [+ 1530/31], Knecht, 1482, fikk stort avkom med sin hustru Margarethe Kobrink, 1503/29, datter av Cord KOBRINK til Altenoyte og Nese NN! Hennes eldste sønn, Lippold v. Raden (v. Rhade) til Höven og Dedekow, grevelig oldenburgsk feltoberst, ble i ekteskap med Anna Mönnich , 1533/83 (<<se [og gå til s. 710 i søkefeltet]: https://personen.digitale-sammlungen.de/baltlex/Blatt_bsb00000603,00000.html; og i tilknytning til stamtavlen på denne s. 710 finnes visse utfyllende opplysninger her [sehttps://books.google.no/FreseHaddien] helt frem til Anna MÖNNICHS sønnesønns sønnesønn, Diedrich Cort Plato von Raden til Dedekow, Wassens og Südholt [begr. 1621], hvis mor var Marg. v. Hohenhorst og hvis hustru var Marg. Dor. v. Schleppegrell, datter av Otto Friedrich v. SCHLEPPEGRELL til Lethe og Dor. Elis. v. Böselager; og se hér [1] om Anna MÖNNICHS svigerdatter, som ikke het «Frese» v. Haddien, men NN v. Haddien genannt Frese, og som i 2. ekteskap med Kaspar v. Dorgelo bl.a. ble mor til Johanne Sophia Margareta v. Dorgelo [+ 1655] [se IX.3 på s. 30], som ble gift med Johann Adam v. Brawe [1590-1660], borgmann til Quakenbrück, som 2. gang ble gift med Maria v. Ketteler!>>), stamfar til en i 1721 utlød oldenburgsk gren, mens etterkommerne av oberstens yngre bror, Wulfhard v. Rahdem til Medsen i Kurland, stadig lever. Se mere om den opprinnelige edelherrelige slekt her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Rahden_(Adelsgeschlecht)! Den rahdenske genealogi vil bli nærmere drøftet under «Schele til Herrenhausen», og i forbindelse med omtale av Lübeckbispen Johannes Schele og «Schele i Kiel»!! Men av særlig interesse her – og i forbindelse med den neste litteraturhenvisningen, Hennings:1960, er det følgende, som nevnes nederst på s. 709 i Genealogisches Handbuch der baltischen Ritterschaften av betydning (fete typer ved A.S.): «— 1535 XI. 2. verk. er [Lippold v. Raden] mit Hsfr. Anna [Mönnich] die Bullenmühle an Andr. v. Quernheim (RUB. 97), letzerer sein Neffe [se Henkel:1988!] (RUB. 98). — 1536 VI. 16. Zeuge (RUB. 101). — 1538 VI. 13. ernennen die Grafen v. Oldenburg ihn u. Kord Fuchs [!] zu Feldobersten der Reiterei im Kampf mit dem Bf. v. Münster um die Herrschaft Delmenhorst (RUB. 104).»>>). Og Mechtild (Metke) WILLEBODENS sønn, Erich III v. Tzeven (1440 Hbg.-1504), ble gift med Katharina Lathusen (ca. 1480-1530/), datter av Hans LATHUSEN (+ 1500) og Cecilia Nigel! Deres to døtre var 1) Katharina v. Zeven (+ 1568), som ble gift med Casper (Jasper) van der Fechte (+ 1568), senator i Hamburg; og 2) Margareta van Zeven (+ 1565), som ble gift 1. gang den 2. des. 1530 i Hamburg med Clawes Hackmann (+ 1546), sønn av Albert HACKMANN (+ 1534 Hbg.) og (~ 1507 Hbg.) Gertrud Luneborg (1485 Hbg.-1532 sst.), datter av ovennevnte Hans LUNEBORG og Beke Wittorp (Wittorf) (!), og 2. gang i 1548 i Hamburg med Peter v. Spreckelsen (ca. 1494-1553), borgermester i Hamburg, som var gift 5 ganger: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Peter_von_Spreckelsen_(Bürgermeister)! Og B) Hinrich v. Tzeven (o. 1405-68), som i ekteskap med Metke Hoep (1410-) ble far til atter en Erich v. Tzeven (1455-1504), borgermester 1492 (se https://books.google.no/Erich+vonTzeven), som ble gift med Catharina vom Holte (1456-1536), datter av Jürgen vam HOLTE, rådsherre i Hamburg, og Cecilia Nigel og mor til 1) en sønn, Jürgen (Georg) v. Tzeven (1505-65), som ble gift i 1520 med Ilsabe v. Mehren (1505 Lübeck-); og til 2) en datter, Metke (Metteke) v. Tzeven (1470-1554), som ble gift med Hinrich Soltau (o. 1460 Hamburg-mellom 1502 og 1507), sønn av Hermann SOLTOW (o. 1430-92) og Alleke Struwe (o. 1420-1500). Deres datter Alheid Soltau ble gift med Cord Kruse (+ 1563), hvis datter Anna Kruse ble gift med Johann d. J. Koep; og hvis sønn Dirich Kruse ble gift med Geske Vagedes (v. Vogedes)!! Se diverse steder, særlig her like ovenfor under Hein:1990/93 – hvor også de to illustrasjonene/midlertidige genealogiske oversikter «Schele i Hamburg» og «Vibeke Kruse og Schele i Hamburg» finnes! - PS: Det skulle vel være unødvendig å påpeke - men gjøres allikevel for sikkerhets skyld, at alle henvisningene i dette lange sitatet, gjelder til steder i «Maktens Genealogi»! (Da SCHEELS nettsider er midlertidig blokkert for redigering p.g.a. «sprengt kapasitet» ved nedlasting av for mange illustrasjoner, er sitatet hér bare nesten ordrett gjengitt; visse feil og annet er blitt rettet opp/en smule revidert; først og fremst er sammensmeltede ord blitt skilt ad igjen til sin opprinnelige tilstand!) - Se også under Hennings:1960, altså denne fremragende tyske historikers artikkel «Die Wähler von Ripen • Der schleswig-holsteinische Rat um 1460» av 1960!

• °°°Gøbel, Erik: «De styrede rigerne • Embedsmændene i den dansk-norske civile centraladministration 1660-1814» (Odense Universitetsforlag 2000). Det følgende sitat kan med stor fordel sees i lys av selve stamtavlen her ovenfor under «Magdalene Scheel (ca. 1665-1733)», kammerpike (ant. fra 1680: det år fru Dewitz ble enke, til 1692) hos overjegermester Vincentz Joachim v. Hahns søster Birgitte Elsebeth v. Hahn (og kanskje også en tid hos storkanslerinnen), som i 1675 var blitt gift med sin fetter Ulrich v. Dewitz, samme år kommandant på Kronborg og altså død i 1680 (den 28. februar). «Og de to bodde i Møntergården i Odense inntil enkefruen døde den 1. desember 1692.» Hun ble kort tid etter sin frues død i 1692 gift (altså ~ i desember 1692/senest tidlig på vinteren 93) med Hans RASMUSSEN (død 1713). S. 89 (i «Kapittel 8 Familieskap, nepotisme, protektion» under «Familieskab» s. 88-92): «Et andet eksempel frembød familien Rasmussen i Danske Kancelli i de første år af 1700-tallet. Rasmus Rasmussen (død 1707) var fra 1652 [!!] til sin død kancelliforvalter. I oktober 1704 blev hans søn, Hans Rasmussen (død 1713), udnævnt til adjungeret kancelliforvalter, på hvilken post han da også efterfulgte faderen ved dennes død. Den ældre broder, Severin Rasmussen (født cirka 1655, død 1727) [~ Sophie Amalie Tuxen i hennes 2. ekteskap: se http://www.tuxen.info/tuxen/ridefoged_lorenz_tuxens_efterslaegt.htm; se også tabell 3 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Klingfelt_nr_1674; se dessuten https://www.geni.com/people/Benedikta-Catharina-Ulfsparre-af-Broxvik/6000000011577109795] havde indtil 1697 fungeret som arkivsekretær og havde inden sin broder haft ekspetance på faderens embede, men måtte opgive denne ret i forbindelse med sin egen afskedigelse fra Danske Kancelli på grund af bestikkelse. / Vi kan med det næste par eksempler komme gradvis over til at se på svigerfamiliens betydning ved promovering af unge mænd til stillinger i centraladministrationen. Thomas Bartholin (født 1690, død 1737) [se https://www.geni.com/people/Thomas-Bartholin-den-yngste/6000000025049258520] var i 1721 kommet ind i Højesteret og blev i 1729 generalprokurør i Danske Kancelli, hvor han året efter begyndte at deltage i selve de kollegiale rådslagninger. Hans fader var den Thomas Bartholin [d. y. {1659-90} ~ prestedatteren av Kbh. Nic. kirke Anne Tistorph: se forenklet stamtre (hvor også lenke til Wikipedia-art. om Th. B. d.y.} i WIKIPEDIAS slektsartikkel hér: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Bartholin; se også # 19 hér: https://wiberg-net.dk/638-40-Kbh-Nic.htm; og da det også var en forbindelse mellom slektene TISDORPH og HJORTH/SCHEEL: se endelig https://www.geni.com/people/Henrik-Hjorth/6000000003388791603], der havde været arkivchef i Danske Kancelli, men døde, samme år sønnen blev født. Derfor opdroges drengen hos sin farbroder, Caspar [s. 90:] Bartholin [se https://www.geni.com/people/Caspar-Bartholin-den-Yngre/6000000017622413766], hvis datter han blev gift med. Da den kombinerede onkel og svigerfader den 8. april 1729 forlod den fornemme post som generalprokurør, efterfulgte hans nevø og svigersøn ham i dette embede. I undersøgelsen indgår i det hele taget syv Bartholiner, der alle sad i Danske Kancelli mellem slutningen af 1600-tallet og midten af 1700-tallet, og som var i nær familie med hinanden.» - Som det fremgår av lenken ovenfor: «Benedikta-Catharina-Ulfsparre-af-Broxvik» (1720-91) (~ Claes Göran KLINGFELT), var hún en datter Erik ULFSPARRE af BROXVIK (1678 Jönköping-1729) (og Charlotta Eleonora Juliana Ekehielm), som videre var en sønn av Erik Månsson Ulfsparre af Broxvik III (1652-1719) (og Anna Eriksdotter Soop), en sønn av Hans ERIKSSON ULFSPARRE af BROXVIK d. y. (se tabell 17 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Ulfsparre_af_Broxvik_nr_9) og Elisabeth Henriksdotter Måneskiöld af Norge (etter ca. 1624 Norge-okt. 1685 Stockholm) (se https://www.geni.com/people/Elisabet-Henriksdotter-Måneskiöld-af-Norge/6000000007472914258), en datter av Henrik PEDERSEN MAANESKJOLD til Hängelö og Henriksholm og Marta Knutsdotter Lillie af Ökna, som var en halvsøster av Anna Knutsdotter Lillje (Lillie) (1566-ca. 1617), én av de 4 friller, som den ugifte hertug Gustaf av Sachsen-Engern-Westfalen (1570-97) (mor: Sofia Gustavsdotter Vasa!) fikk barn med: se videre om dette i det 1. NB hér:

GØBEL:2000•••#NB 1: I litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 1. NB, stilles et spørsmål: «Og ovennevnte Barbara BOLTES mor var Anna Lillie! Her åpner det seg opp en mulighet, som kanskje umiddelbart vil kunne fortone seg heller fantastisk, men som innebærer en stor forklaringsverdi - og faktisk - ved nøyere granskning - snarere fremtrer som sannsynlig, nemlig at denne Anna LILLIE var en datter av Knut Knutsson Lillie (+ 1596): se tabell 6 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Lillie_af_Ökna_nr_73!!?» (Den følgende tekst er også - lettere revidert - hentet fra samne sted:) Han var gift 1. gang før 25. august 1558 med Anna Bese (~ 1539 Påvel Abrahamssøn Gyllenstierna af Lundholm: se tabell 2 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Gyllenstierna_af_Lundholm_nr_3) og 2. gang med Malin Larsdotter («ofrälse)», hvis datter Marta Lille til Ökna (ca. 1590 Ökna-) ble gift med kaptein Henrik Persson Måneskiöld av Norge! Hán hadde 1. gang vært gift med Lisbet Pedersdatter Bagge av Holmegaard (+ 1624), og han var en sønn av Peder KNUDSEN MÅNESKIÖLD (MAANESKIOLD) (ca. 1520 Arlösa-etter 30. okt. 1607 Olsnäs) (mor: Anne Pedersdatter Romel) (og 2. hustru Birgitte Romelsdatter Bruhn [1557-1622]), som i sitt 1. ekteskap med Bodil Lauridsdatter Green (ca. 1544-ca. 90) hadde blitt far til Knut Pedersen Maaneskiold (ca. 1565 Olsnäs-1638 sst.) (~ 2° Lucie Jensdatter Bjelke [+ 1566 Trondheim]: se https://www.geni.com/people/Lucie-Jensdatter-Bjelke/6000000009614026683), som i sitt 1. ekteskap med Lucie Eriksdatter («Hvittenstern») (+ ca. 1630) var blitt far til Sigrid Knudsdatter Maaneskiold, som ble gift med Peder Herlogsen Hudfat: se Thrane - og særlig https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thrane! Montro Anna (!) Lillie (- Reinholt Bolte, løytnant hos grev Wilhelm av Nassau) var en helsøster av Marta Lillie ~ Maaneskiold? I sitt 1. ekteskap med Anna Bese (+ 1581) (en datter av væpneren Nils NILSSON BESE og Kerstin Gottschalksdotter av Ulfslekten) hadde Knut KNUTSSON LILLIE til Ökna samt Händelö (+ 1596) (se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Knut_Knutsson_Lillie), stattholder, blitt far til en sønn samt datteren Anna Knutsdotter Lillie (+ etter 1598), som var én av de 3 elskerinner til hertug Gustaf av Sachsen-Engern-Westfalen (1570-97) (mor: Sophia Gustafsdotter Vasa prinsesse av Sverige [1547 Stockholm-Ekolsund 1611], hvis mor var Margareta Leijonhufvud: se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Vasa), kommandant på Kalmar slott, fikk barn med: Med sin 2. elskerinne Anna Lillie fikk han sønnen Knut Gustafsson (1595-); med den 2., Catharina Mattsdotter, fikk han sønnen Gustaf Gustafsson Rutencrantz (+ «troligen» 16. mai 1612 -skal være: født 1596; død i 1620!), som levde 1610 på Hässle i Fittja sogn og ble gift med Christina Månesköld af Seglinge (svensk slekt), evt. sto i et utenomekteskapelig forhold til henne: ihvertfall ble hun mor til Brita RUTENCRANTZ (o. 1610-), som ble gift 1. gang med Peder Kåse, løytnant, og 2. gang i 1633 med Anders Stråle til Näs (senere Strålsnäs) (+ 1649); og med sin 1. elskerinne, Ingrid på Hallkved, fikk han sønnen Magnus Gustafsson Rutencrantz (1590 Hässla-1640) (se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Rutencrantz_nr_805 ), öv.ltn. ved Hälsinge reg., som ble gift med Dorothea Plönnies (1614-39 Stockholm), en datter av Diedrich v. PLÖNNIES (ca. 1572-ca. 1631 Lübeck) og Sophia Camerarius (1578 Rostock-10. sept. 1614 Stettin), som vanskelig kan være noen annen, enn en datter av Heinrich («Herman») CAMERARIUS (1547 Braunschweig-11. feb. 1601 ved Gieseritz) (se https://de.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Camerarius ) (mor: Kunigunde Pelt!), syndicus i Rostock etc., og (~ 1575) Margarete Dobbin (1544-1626)!! Både kronologisk og geografisk passer det da også perfekt, at dettes ektepars uomtvistelige datter, Margareta (Margrethe) Camerarius (Cameraria) (1576 Rostock-1650) ble født bare ca. 2 år før Sophia CAMERARIUS (et sjeldent navn, endog på en kvinne!) ble født SAMME STED! Se https://www.geni.com/people/Margareta-Chemnitz/6000000007454112247!! Og denne datter ble altså gift i 1595 med JUD Martin II Chemnitz (1561 Braunschweig-1627 Schleswig) (hvis kjente far av samme navn - og dennes familie - se hér: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Martin_Chemnitz), ved univ. i Leipzig etc., 1593 geheimeråd hos hertug Bogislaus XIII av Pommern (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bogislaw_XIII. ), juridisk professor i Rostock 1601, geheimeråd og kansler 1618 hos hertug Fr. av Holstein-Gottorp (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_III_av_Slesvig-Holsten-Gottorp), og med etterslekt bl.a. i familien Klingspor! Se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Chemnitz_nr_417! Og se tabell 3 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Klingspor_nr_195! (Bemerk også tabell 2 om slekten Skuthe!) - Men se altså videre om denne genalogi i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under, som nevnt, Galster:1936, det 1. NB; hér skal imidlertid bemerkes om slekten Skuthe i det følgende NB 2:

GØBEL:2000•••#NB 2: Se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Adlerhielm_nr_732! (Fortsettes! Men se inntil videre litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 1. NB, hvor mere TUXEN-genealogi, med denne gang satt i sammenheng med - ja, som ætlinger av slektene Motzfeld og v. Drechsel - og riksgrevene av Sponeck!!)

• °°°Halling, A.: «Meine Vorfahren und ihre Verwandtschaften» (Glückstadt 1905): se http://digital.ub.uni-duesseldorf.de/ihd/content/structure/8661022!

• °°°Hector, Kurt og Wolfgang Prange (Bearbeitet von): «Herrschaft Breitenburg 1256–1598», i: «Schleswig-Holsteinische Regesten und Urkunden», Band 9 (1988 Karl Wachholtz Verlag Neumünster). Det finnes en rekke sitater herfra med kommentarer, lenker og henvisninger i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hector:1988 på nettsiden «Maktens Genealogi» hér: https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/! - Se dessuten tysk Wikipedia-art. om Kurt HECTOR hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Kurt_Hector; - og se også biografi over Wolfgang PRANGE hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wolfgang_Prange ! Se endelig lenke til W. Pranges artikkel om godset Bramstedt her nedenfor i nærværende litteraturliste under Prange:1966!

• °°°Helm, Johannes: «Johann Georg von Merckelsbach Oberamtmann der Herrschaft Badenweiler (1650-1680)», i: Das Markgräflerland • Beiträge zu seiner Geschichte und Kultur, Jahrgang 30, Heft 1 • 1968, S. 21-28. Sehttps://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Georg_von_Merckelbach . Under «Literatur» i denne tyske Wikipedia-biografi over J. G. MERCKELBACK (omkring 1609-1680) finnes lenke til denne artikkel, hvor - på s. 27 - det finnes en angivelse av markgreve Friedrich V av Baden-Durlachs overamtmann over herskapet Badenweiler, Johann Georg v. MERCKELBACHS hustrus aner. Og der fremgår det, at han ble gift før 1660 med Anna Maria v. der Kuhla (april 1632-15./16. april 1670), datter av Christopher v. der KUHLA (ca. 1593 Kuhla, Bremen-1669 sst.) (mor: Hedevig v. Issendorf) (~ 2° Silluke Marschalck [1595-1658], datter av Balthasar v. MARSCHALCK til Cranenburg [mor: Sophia Burchardsdatter von Cramm] og Adelheid Frese), domherre (subsenior) og sangmester i Bremen, og 1. hustru (~ 18. juni 1627) Anna Bremer (22. mai 1602-27. okt. 1648), datter av Adolph BREMER. Og denne Christopher v. der KUHLAS yngre bror var Arent v. der Kuhla til Løitved (2. feb. 1599 Kuhla, Bremen-14. feb. 1658 Kronborg slott, Helsingør), som i ekteskap med Anne Iversdatter Vind (1622 Nørholm, Tostrup, Ribe-1674 Taarupgaard, Taarup sogn, Viborg amt) (mor: Helvig Nielsdatter Skinkel: se litteraturlisten her ovenfor under Grinder-Hansen:2013) ble mor til Helvig Arentsdatter v. der Kuhla (ca. 1645 Løjtved, Stenstrup, Sunds, Svendborg-1676), som ble gift med Mogens Krag til Kaas (1625-76) (~ 1° Dorthe Jørgensdatter Rosenkrantz [ca. 1644-67]: se Rosenkrantz (utdypende artikkel)): se Krag på Jylland (slekt)! Ovennevnte markgreve Friderich V av BADEN-DURLACHS søster, Anna Amalie markgrevinne av Baden-Durlach (1595-1651), ble i 1615 gift med grev Wilhelm Ludwig av Nassau-Saarbrücken 1590-1640 (1627-40) (mor: landgrevinne Anna Maria av Hessen-Kassel), hvis svigersønner bl.a. var A) hertug Friedrich av Pfalz-Zweibrücken (1616-61), som var en brorsønn av Fr. V kalt Vinterkongen; og B) August Philipp hertug av Slesvig-Holstein-Sønderborg-Beck (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/August_Philip_av_Slesvig-Holsten-Sønderborg-Beck). Dessuten ble markgreve Friidrich V av BADEN-DURLACH (1594-1659) i sitt første (av 5) ekteskap av 1616 med Barbara av Württemberg (1593-1627) far til Johanna av Baden-Durlach (1623-61), som ble gift i 1640 til den kjente svenske hærfører, riksmarskalk Johan Banér [1] (1596-1641), som forøvrig ga Johann Reichwald von Kämpfen (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reichwald_von_Kämpfen) (1609-62 Kemnitz) kommandoen over seks kompanier og 400 tyske ryttere. (Hun, Johanna, ble gift 2. gang i 1648 med grev Heinrich v. Thurn [+ 19. aug. 1656].) Og Johann Georg v. Merckelbach var en sønn av Thomas v. MERCKELBACH (ca. 1565-før 18. juni 1621) (mor: Agatha Deppe[r], datter av borgermester Thomas DEPPE[R] i Soest) og (~ 1608) Barbara Erhard, datter av rikskammerrettsadvokaten Jacob ERHARD. Og denne Thomas v. MERCKELSBACHS yngre bror var Goswin Merckelbach (1569 Soest-1641), som 1. gang ble gift med Anna v. Dael og 2. gang med Amalie v. dem Brinck (1594-1621). Han var borgermester i Soest og i 1629 ble han kansler i fyrstedømmet Braunschweig-Lüneburg i Celle. Og i sitt 2. ekteskap ble han far til Margaretha Katharina (også bare kalt Maria) v. Merkelbach (ca. 1620-12. juni 1652), som i 1649 ble gift med Ernst v. Staffhorst (11. jan. 1619-2. april 1654), som 2. gang ble gift med Elisabeth Margarethe v. Marschalck (1631-88), men som i sitt første ekteskap ble far til Ernst Christian v. Staffhorst (1649 Hoya-1719), forstmester og overjeger (Oberjäger) i Celle, som ble gift med Agnesa Elisabeth v. Post (1659-1718), datter av Statius Friedrich v. POST (1607 Holtensen, Detmold-71) og Elisabeth v. Gadenstedt (+ 1666). Men da Johann Georg v. MERCKELSBACHS svigerfar, Christopher v. der Kuhla, ble gift 2. gang med Silluke Marschalck, hvis søster Hedwig Marschalck ble gift med Melchior v. der Lieth til Elmlohe 1606-48 (~ 1° Pollita Clüver; ~ 3° Clara v. Frese genannt v. Quiter), er dette én av flere grunner til, at nærværende litteraturhenvisning finnes oppført både i litteraturlisten til artikkelen Krag på Jylland (slekt) og hér (at slekten Scheel er sterkt tilknyttet slekten Krag, fremgår jo allerede av, at alle Hans Jacob Scheel til Frogners etterkommere, altså hele den norske slekt Scheel [og den yngre, danske gren], er Krag-ætlinger). Men hér vil nå videre bli drøftet en utdypende MARSCHALCK-genealogi - og v. der MEDEN/BORNEMANN-genealogi mm. Ja, dessuten var Silluke og Hedwig MARSCHALCKS foreldre Balthasar v. Marschalck til Klinthof og Adelheid Frese; - og en bror av denne Balthasar (og som ham en sønn av Franz v. Marschalck til Kranenburg og Sophie Burchardsdatter v. Kramm) var Franz v. Marschalck (d.y.) (ca. 1535-ca. 1625), som ble gift med Catharina v. der Kuhla (mor: Hedvig v. Meding!). Og antagelig - ifølge Finn Holbek (som forøvrig ikke kjenner til eller nevner Silluke Marschalck): se finnholbek.dk - hadde Balthasar og Franz v. Meding en SØSTER - som altså ikke var en datter av «Frederik», men av Franz, og som ikke var en «v. Marqvardt» eller en «von Markdat» eller lignende, men en v. MARSCHALCK, nemlig NN Franzdatter v. Marschalck, som ble gift med Adolph v. der Meden, hvis sønn, A) Martin v. der Meden (1576-ca. 1637), ble gift med Anna Schröder, datter av borgermestersønnen av Kiel, Marcus SCHRÖDER (1558 Kiel-1626 Flensburg) og Metta Feddersen. Og hvis datter, B) Margrethe v. der Meden (1581-1612), ble gift i Stade i 1597 med Cosmus Bornemann (1567-1612), hvis sønnesønns datter var Magdalene Bornemann (1673 Kbh.-1715) (mor: Dorothea Worm [1644-1707], datter av Ole [Oluf] WORM [1588-1654] [~ 1° Dorthea Fincke [1596-1628]; ~ 2° i 1630 med Susanna Madsdatter Medelfart [1611-37], hvis halvsøster Inger Margrethe WIBE ~ Hans v. Numsen: se litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, selve hovedteksten før det 1. NB!) og 3. hustru (~ 1639) Magdalene Motzfeldt (1617-91), Peder Griffenfelds moster. Og denne Magdalene BORNEMANN ble gift 1. gang med Morten Nielsen Budolph (1634-97), kvesthusforvalter og rådmann i København, før hun som enke ble gift i 1698 med Frantz (Frands) Thestrup (1657 Dalby, Hindsholm-1735), 1684 prest i Nakskov, 1685 prost i Lollands Nørre herred, 1709 biskop i Aalborg og enkemann (~ 1682) etter Else Hansdatter Mule (+ 1697) samt en yngre bror av Rasmus Thestrup (1648 Dalby-85 Mesinge), sogneprest til Mesinge, som i 1674 ble gift med Sille Brodersdatter Riisbrich (ca. 1650-etter 1707), som ble gift 2. gang i 1686 i Mesinge med Knud Hansen Krag (1649 Mesinge, Bjerge, Odense-1707), enkemann etter (~ 1680) Cath. Magd. Scheel (ca. 1657-[1681]), datter av jegermester på Fyn Hans SCHEEL og Else Hartmann! Dessuten var ovennevnte Otto Gottfied v. MERCKELBACHS søster, Anna Elisabeth Merckelbach (etter 1612-51), gift fra 1631 med Anton Affelmann (v. Aphelen) (3. aug. 1599 Soest-1651 Celle), jurist og kansler i Lüneburg (se books.google.no); og hans hustrus farbror var Henning v. Lützow (1605-17. jan. 1670), herre til Hülseburg, Eickhof, Backendorf og Almstedt, som 1634 var hoffjunker på Gottorf, og som ble gift med Clara Magdalene v. der Asseburg (ca. 1620-etter 1649), en datter av Christoph Johann v. der ASSEBURG (1580 Ampfurth-1651 Brunswick) (mor: Anna v. Steinberg «das güldene Kind» [1555-etter 1612], som også var gift med Michael Victor v. Wüstrow og NN v. Marenholtz) og mor til 3 sønner, hvorav den mellomste, Bernhard (Bernt) Valentin v. Lützow (1643-1700), ble gift med Carharine Elisabeth v. Staffhorst (1660-), hvis sønn, Frederik Vilhelm v. Lützow til Devle i Norge (1674 Kbh.-1732), 1696 page hos kronprins Frederik, 1703 til Livgarden til F. i Braband, såret i 1704 ved Høchstadt, 1709 ved Malplaquet, 1710 major, 1712 ob.ltn., og i 1728 oberst og chef for 1. oplandske nat. Inf.-Reg., denne mann ble i ekteskap (~ o. 1710) med Beathe (Beata) Elisabeth von Engel (ca. 1685-ca. 1730) (datter av svensk kaptein Eberhard v. ENGEL til Gowensiek og Anna Sabine Schenck zu Schweinsberg (datter av Wilhelm Burchard SCHENK von und zu SCHWEINSBERG og Anna Elisabeth v. Ehringshausen (se https://www.genealogieonline.nl/en/genealogie-richard-remme/I642441.php): se først og fremst Rosenkrantz (utdypende artikkel) like etter litteraturlisten under «REFERANSER», det 4. NB!) og gift 1. gang med kaptein Wilhelm v. Wersebe, som falt den 11. sept. 1709 ved Malplaquet) svigerfar til bl.a. oberst Georg Heinrich v. Scheel (1706-57 Glückstadt) (Hans Jacob SCHEEL til Frogners storebror: se stamtavlen her ovenfor) og regjeringsråd i Glückstadt, justisråd Friedrich Carl Detlev Schwesinger von Cronhelm (1709-57), hvis datter, Ernestine Edel Schwesinger v. Cronhelm (1749-etter 1801), ble gift i 1772 med Johan Adolph v. Ahlefeldt til Marutendorf (1747 Marutendorf-1801 Itzehoe)! Dessuten ble Beate Elis. v. ENGELS sønn, Bernhard Moritz Ulrich v. Lützow (1717-86), gift i 1754 med Sophie Freiin v. Brockdorff (+ 1763), hvis datter, Dorothea Caroline Ernestine Auguste v. Lützow (1755-1809), ble gift i 1787 med Ernst Carl Ludwig Burius 1753 adlet Ysenburg v. Buri (1746-1807), Argon (fører) av det i 1759 grunnlagte «Archadischen Gesellschaft in Philandria» (litterær klubb), som i 1765 ble forvandlet til en frimurerloge og overtatt av Illuminatus-ordenen (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Illuminatus-ordenen) ved Adam Weishaupt! Se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Adam_Weishaupt ; og se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_Carl_Ludwig_Ysenburg_von_Buri . Her er det også av en viss interesse, at denne v. BURIS far, Friedrich Karl Buri 1753 von Buri (1702-67), forvaltningsjurist og diplomat, først hadde gått på gymnasium i Lüneburg, før han i 1721 «an die Universität Helmstedt wechselte, um die Rechtwissenschaft zu studieren. Er erhielt eine Hofmeisterstelle bei der Familie Bülow, 1731 eine solche bei der Familie» KLINCKOWSTRÖM! Og for å slutte en sirkel tilbake til slekten v. der Kuhla: Ovennevnte Christoph Johann v. der ASSEBURGS far, Asche v. der Asseburg (ca. 1548-80 Schermcke), var en sønn av Johann VII v. der ASSEBURG til Neindorf (1511-67) (mor: Gisela v. Dannenberg) og Klara (Clara) v. Cramm (ca. 1552 Oelber, Braunschweig-79 Strassfurt), datter av den kjente soldatfører Aschwin IV van (von) Cramm (ca. 1480-1528) (mor: Gisela v. Hoym) og Margarethe Dorothea Freiin v. Brandenstein. Soldatføreren hadde i 1523 vært med på å storme København sammen med Frederik, snart kong Frederik I av Danmark og Norge (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Asche_von_Cramm). Eller som det opplyses om i denne tyske Wikipedia-artikkel i følgende avsnitt oversatt til norsk: «Et år senere, 1523, dro han på tokt med Frederik av Holstein (senere kong Frederik I av Danmark og Norge) til Danmark for å fordrive dennes nevø Christian II av tronen og erobre København. Også denne ekspedisjonen var vellykket og Frederik ble konge av Danmark og kort tid senere også Norge.» - Og denne Asche v. der ASSEBURGS bror, Johann Ernst v. der Asseburg (+ 1612), ble gift med Ilse v. Qvitzow (1562-1625), hvis datter, Ilse v. der Asseburg (+ 1639), ble gift med Johann v. Staffhorst til Hoya og Hardenbostel (14. des. 1580-24. mars 1639 Hoya) (~ 1° Christine Anna Catharina v. Landsberg [+ 20. aug. 1624], hvis datter, Adelheid Maria v. Staffhorst [ca. 1600 Hoya-], ble gift med kaptein Heinrich v. Issendorf til Brake [+ ca. 1677], en sønn av Hermann v. ISSENDORFF [ca. 1572 Oesede-1627] [og Margaretha Maria v.Brobergen, datter av Vitus v. BROBERGEN og Catharina v. der Hude], hvis helsøster Hedevig v. Issendorff ~ 1591/92 med Benedict [Bendix] v. der Kuhla])! Se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) om Hedevig og Hermann v. ISSENDORFFS mor Anna v. der Wisch under Freytag:1978. Se dessuten dette NB i lys av v. LÜTZOW/v. ENGEL-genealogi som beskrevet i nærværende litteraturliste under Bohlen:1853! Men det er også et annet påfallende forhold her, som knytter an umiddelbart til den tysk-dansk-norske slekt Scheel, ja, til den gren, som vendte tilbake til Tyskland, og hvis best kjente mann, den danske utenriksminister Ludwig Nicolaus v. Scheele (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Nicolaus_von_Scheele), la til nettopp den megetsigende endelsesbokstav «e» på slutten av sitt navn, hvorfor det er svært nærliggende å anta, at disse «tyske» etterkommere av Hans Jacob v. Scheel til Frogners storebror, Georg (Giord) Heinrich v. Scheel (1706 Kbh.-57 Glückstadt), oberst, alltid har vært klar over sin slektsmessige sammenheng - med de v. Scheele fra Rügen!! Som ovenfor nevnt var forvaltningsjuristen og diplomaten Friedrich Karl (1750) v. BURI (1702-67) som ung mann, etter å ha vært student (fra 1721) i Helmstedt, og etter å ha vært hovmester (Hofmeister) hos familien v. Bülow, blitt det samme hos familien Klinckowström! Og etter granskning av diverse slektstavler og biografiske artikler synes det da bare å kunne være én familie det må ha dreiet seg om, som nemlig på denne tid oppholdt seg i Tyskland samt førte navnet v. KLINCKOWSTRÖM, og det er familien til Behrend II Christoph v. Klinckowström (1677-1754), oberst, «auf Steinhagen pfandgesessen»: se tabell 8 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Klinckowström; og se https://gutshaeuser.de/de/guts_herrenhaeuser/gutshaeuser_s/gutshaus_steinhagen_bei_stralsund! Han var kommandant - ikke i Stralsund som sin far, men i Lüneburg (som hannoveransk tjenestemann), og han ble gift den 9. juli 1722 med Helena Barbara Elisabet v. Greiffenheim (1705-), datter av Joakim Wibbling 1702 adlet Gripenhem «sedermera» Greiffenheim (1661 Söderköping-1739), «krigskamrera 1700 med generalgouvernören frih. Nils Gyllenstierna till Holstein. Överkamrera och överinspektör vid Tullverket i Pommern 1701» osv. og Barbro v. der Püttern fra STETTIN (1678-1708): se tabell 1 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Greiffenheim_nr_1395! Jfr. også en mulig slektning (?), Barbara PÜTTER (1701-48), datter av Heinrich Pütter (1672-1702), kjøpmann i Stralsund, og Barbara Eleonore Charisius (+ 1710): se litteraturlisten her nedenfor under Kosegarten:1842 avslutningsvis! Og v. KLINCKOWSTRÖMS foreldre var altså Johann ( I.) Klinckowström (1641-1702), «Obrist des Landheeres, Kommandant von Stadt und Festung Stralsund», som det heter i denne tyske Wikipedia-artikkelens «Stammliste»: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Klinckowström_(Adelsgeschlecht), og 2. hustru (~ 1671) Barbara v. Jäger (1652-78), datter av Johan Jäger adlet 1678 v. JÄGER (1623-81), rådmann i Stralsund 1660, borgermester sst. i 1671, regjeringsråd i Pommern i 1680, og (~ 1647) Gertrud Wolffradt (1632-90), datter av rådsherren Berent Wolffradt adlet Wolffradt og Barbara Herold og søster av Maria Wolffradt (1633-), som ble gift i 1652 med Joakim v. Braun (~ 1644 Sofia Cock)! - Så var antagelig Friedrich Karl Buri (ennå ikke adlet v. Buri) i 1731 «Hofmeister» hos denne familie v. Klinckowström (enten i Lüneburg eller i Stralsund). Og 2. gang ble Johann v. KLINCKOWSTRÖM gift i 1682 med ingen andre, enn Margaretha Katharina v. Krassow, hvis bror, Ernst Detloff friherre v. Krassow, generalløytnant, i 1687 ble gift med Augusta Vilhelmina v. Wolffratt (+ 1721 Stralsund), datter av Adolf v. WOLFFRATT (Wolffradt) og Anna Clara v. USLAR (~ 1. gang med NN Vischer)! Dette søskenpars foreldre var Christian v. KRASSOW til Pansewitz og Varnevitz (~ 1° i 1643 med Elis. v. Berglasen) og 2. hustru Margarethe Catharina (Katharina) v. HOLSTEIN (HOLSTEN) (6. okt. 1627-før 4. okt. 1681) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I22999&tree=2), hvis bror, Adam Christopher v. Holstein til Netzeband og Buchholz (1631-92) ~ 1663 med Cathrine Christine v. Reventlow (1647-1704) (mor: Christine Henriksdatter v. Rantzau)! (Men som allerede nevnt ovenfor under Bohlen:1853, er det en mulighet for, at ovennevnte Ernst Detlof friherre v. KRASSOWS mor IKKE var farens 2. hustru Margareta Catharina v. Holstein, men farens 1. hustru Elisabet v. Berglasen: se nemlig litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 14. NB!!) Denne Ch. v. KRASSOWS søstre 1) Elisabeth v. Krassow ble gift med Philipp v. Trampe og 2) Maria Sophia v. Krassow ble gift i 1632 med Alexander v. Weißenstein, hvis datter, Euphemia Ilsabe v. Weißenstein, ble gift med Balthasar v. Scheele (~ 1679 Maria Elsabe v. Krassow)! Se her nedenfor i litteraturlisten under Larsen:1965, det 6. NB (Wulf/Schele i Kiel, Weißenstein, v. Scheele - og Langemak!); og se NB 13 (Weißenstein og Trampe); se dessuten her nesten øverst i litteraturlisten under Barnekow:1908 (v. Krassow og v. Weißenstein) og - ikke minst - under Bohlen:1853: Clara v. USLARS datter med 1. ektemann, NN Vischer (Fischer; Vischer v. Jerstedt), Marie Sophie Vischer v. Jerstedt ~ Ch. Andreas (i litteraturen også kalt Andreas Christian) Sauerbrey v. Sauerburg, hvis datter, Ulrike Christine Saurbrey de Sauerbourg (+13.sept. 1761, visstnok i Stade), vel født i 1688, ble gift i 1707 med Hans Henrik v. Engel til Gowensiek (Gauensieck) og Kuchenbüttel (9. des. 1682-1741), hvis søster Brita Elis. v. Engel ~ 2° med Fr. Wilh. v. Lützow til Devle (1674-1732), hvis datter Elsabe Dor. v. Lützow ble gift i 1745 i Glückstadt med nettopp ovennevnte Georg (Giord) Heinrich v. Scheel (1706-56), oberst, som ble midlertidig gal!! Og Ulrike Cristine Sauerbrey de Saurbourg (v. Sauerburg) ble mor til 2 døtre, som begge ble gift med Wolf Philipp v. der Decken til Gauensiek, nemlig Maria Sabina v. Engel (1712-59) (~ 3. jan. 1750) og Agnese Magdalena v. Engel (1715-76) (~ 13. april 1762)! Se mere om denne megetsigende genealogi i NB 13G i følgende artikkel av A. Scheel: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/! Her er det gjengitt en hel rekke DECKEN-tavler, og den som er paginert s. 186 vedrører Wolf Philipp v. der DECKEN og dennes to hustruer, søstrene v. Engel (med forfedre)! - Behrend Christoph v. KLINCKOWSTRÖMS sønn, Karl Friedrich v. Klinckowström ((1738-1816), ble prøyssisk greve; og i 1785 ble han optatt i frimurerlogen «Zu den drei Kronen». Se s. 291, 296, 297, 313 og 333 i følgende avhandling: Karl Heinz Gerlach: «Die Freimaurer im alten Preußen 1738-1806 • Die Logen in Pommern, Preußen und Schlesien» (2009 Innsbruck) (se https://library.oapen.org/bitstream/handle/20.500.12657/34384/437195.pdf?sequence=1); og se særlig s. 296f: «285. Klinckowstroem, Karl Friedrich (6.7.1798 Gf.) v.289 (23.3.1738 Steinhagen Kr. Franzberg-21.9.1816 Korklack Kr. Gerdauen), Vater Bernhard Christoph (kurhann. Oberst, Herr auf Steinhagen), Mutter Helene Barbara Elisabeth geb. v. Greiffenheim, 1750 schwed. Volontär, 1753 Gefreiterkorporal im pr. FüsRgt Nr. 46 Württ., 1756–1763 Siebenj. Krieg: Schlachten b. Prag (verwundet), Zorndorf (verwundet), Breslau, Leuthen, Freiberg, 1750 Sekondeleutn., Adj. Pz. Heinrichs, 1763 Kapt., KompChef im InfRgt Nr. 14 v. Lehwaldt, 1774 Major, 1778/79 Bayer. Erbfolgekrieg, 1787 Oberst, Kommandeur d. InfRgt Nr. 2 Gf. v. Henckel, 1790 Brigadier d. ostpr. Corps d’Armée, 1791 Generalmajor, Chef d. InfRgt Nr. 22, 1794/95 Feldzug in Polen, 1795 Chef d. InfRgt Nr. 28 in Brieg, Inspekteur d. oberschl. Infanterieinspektion, 1796 Generalleutn., 1799 dim., Herr auf Korklack, heir. 1. 1775 in Königsberg/Pr. Luise Charlotte v. Korff (1756–1789, Vater Friedrich Alexander, / [S. 296:] Wirkl. Geh. Etats- u. Kriegsminister, Logenmitglied), 2. 1791 in Königsberg/Pr. Henriette Friederike Amalie Therese v. Hausen (geb. 1773, Vater General Friedrich Wilhelm Heinrich v. Hausen, Logenmitglied)». Greven var altså gift 2 ganger (ikke én gang, slik man kan få inntrykk av i tabell 16 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Klinckowström), og også begge hans svigerfedre var frimurere. Se endelig https://www.geni.com/people/Graf-Karl-von-Klinckowström/6000000031542852591. Forøvrig finner man under tabell 26 Brand Klinckow (1599-1658), «rådsförvant» i Stralsund 1638, som 1. gang ble gift med Elisabeth Hieronymidatter Sprengsmann og 2. gang med Ilsabe Henriksdatter Hagemeister (+ 1669) (mor: Catharina Schwarte: se atter under Larsen:1965, det 6. NB!), hvis datter av dette siste ekteskap, Margareta Klinckow (+ 1710), ble gift den 29. juni 1652 med Viktor Scheel (Schele!) (Stralsund 1631-sst. 10. juni 1681), en av den berømte svenske kjemikers forfedre (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Carl_Wilhelm_Scheele), som i 1671 ble rådsherre og i 1680 borgermester i Stralsund, «Erbgesessen auf Grabitz» ved Rambitz på Rügen (mor: Margarethe Seelmann: se NB 4!), hvis helsøster, Margarethe Scheel(e) (+ Stralsund 1658), ble gift i 1656 med Johann v. Scheven (1630-98), «Altermann des Gewandhauses zu Stralsund», herre til Sinkendorf, Nienhagen og Wolfshagen (DGB Band 66 [1928], s. 453): se tabell 1 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Scheven_nr_1755!

• °°°Hennings, Hans Harald: «Die Wähler von Ripen • Der schleswig-holsteinische Rat um 1460», i: «Dat se bliven ewich tosamende ungedelt • Festschrift der Schleswig-Holsteinischen Ritterschaft zur 500. Wiederkehr des Tages von Ripen am 5. März 1960 herausgegeben von Dr. Henning von Rumohr, Drült» (Karl Wachholtz Verlag Neumünster 1960), s. 65-100. (Se http://opac.regesta-imperii.de/lang_en/autoren.php?name=Hennings%2C+Hans+Harald.) S. 68f (fete typer ved A.S.): «Ihre, der Wähler von Ripen, Namen sind uns unmittelbar nirgends überliefert. Nur den Bischof von Schleswig, der nach dem Bericht der Lübecker Chronik die vollzogene Wahl öffentlich verkündete, wissen wir sogleich auch mit Namen zu nennen: Es war der von 1429 bis 1474 das Stift regierende Nikolaus Wulf. Er war von bürgerlicher Herkunft, stammte wahrscheinlich aus Rendsburg und war an der Kurie tätig gewesen, bevor er durch päpstliche Provision zum Bischof in Schleswig erhoben wurde. In diesem Amte hatte er noch die letzten Jahre des Krieges zwischen König Erich und den Schauenburgern um das Herzogthum erlebt und beim Friedensschluß mitgewirkt. Nach allem, was wir über ihn wissen, darf er als ein treuer Anhänger Herzog Adolfs gelten. Als dessen Rat war er 1448 in Hadersleben an den Verhandlungen über die Königswahl beteiligt gewesen. Daß er sich in Ripen für die von dem verstorbenen Herzog gewünschte Regelung der Nachfolge eingesetzt hat, ist nicht zu bezweifeln. Wenige Tage nach der Wahl verlieh König Christian als Dank für treuen Dienst und ‘guten Willen’ ihm und dem Schleswiger Archidiakon Cord Cordes die zum Königreich gehörende Westerharde von Föhr; vierzehn Tage später, noch in Ripen, wurde diese Verleihung in eine Verpfändung für 2000 Mark lübisch umgewandelt. W. Carstens hat darauf hingewiesen, daß dieser Archidiakon Cord Cordes vor 1460 in engen [s. 69:] Beziehungen sowohl zu Herzog Adolf als auch zu König Christian gestanden hatte und in den ersten Jahren nach der Wahl von Ripen einer der Hauptberater des Königs war; er hatte die gut begründete Vermutung ausgesprochen, daß der Archidiakon das Ripener Privileg entworfen habe. Wie der Bischof war auch Cord Cordes von bürgerlicher Abkunft, wahrscheinlich ein Sohn des Kieler Ratmannes Johann Cordes. Er hatte seine kirchliche Laufbahn in Holstein begonnen, 1434 war er Pfarrer in Lebrade und besaß außerdem kleinere Pfründen in Oldenburg, Rendsburg, Flemhude und Kiel — eine Häufung, die zu dieser Zeit selten war. Nach Studium des Kirchenrechtes, in dem er den Grad eines Lizentiaten erwarb, war er 1438 Domherre und bereits 1445 Archidiakon des Schleswiger Domkapitels. Als Rat König Christians wohnte er 1453 in Kopenhagen, der Rechnungslegung des königlichen Kammermeisters Eggert Frille bei, von 1460 bis 1463 ist er selbst als Inhaber dieses Hofamtes nachzuweisen, dessen Aufgaben auf dem Gebiete des Finanzwesens lagen, inbesondere der Verwaltung der königlichen Kasse und des Schatzes. Es scheint, daß Cord Cordes in dieser Hinsicht nicht nur im Königreiche, sondern auch in Schleswig und Holstein für den König tätig war. … Später scheint er zum Rate gezählt worden zu sein: Als im Mai 1466 Vertreter des dänischen Reichsrates und des schleswig-holsteinischen Rates zu Kolding verhandelten und eine Union zwischen dem Reiche und den Landen Schleswig und Holstein vereinbarten, war auch Cord Cordes wieder zugegen, und in der Vertragungsurkunde ist er an letzter Stelle unter den ‘Räten und bevollmächtigten Sendboten’ von schleswig-holsteinischer Seite aufgeführt.» - Se også litteraturlisten ovenfor under Grundtvig:1872, hvor det finnes flere sitater fra Hans Harald HENNINGS’ banebrytende artikkel «Das holsteinische Adelsgeschlecht Wittorp und sein Adliges Gut Neumünster»!

• °°°Hennings, Hans und Paul: «Beiträge zur Geschichte der Familie Hennings (1500-1900)» (Lübeck 1899): se https://slaegtsbibliotek.dk/910884.pdf!

• °°°Hennings, Paul: «Ahnetavle for fire søskende Hennings udarbejdet af Paul Hennings med bistand af H. Hjorth-Nielsen» (Kbh. 1917): se https://slaegtsbibliotek.dk/909871.pdf! På s. 29 finnes det her en liten BURCHARDI-stamtavle, som må sees i nøye sammenheng med BURCHARDI-genealogi i selve stamtavlen her ovenfor under Henning Scheel (1654-1717) til Tiselholt; og ditto her nedenfor i litteraturlisten under Larsen:1965, det 7. NB! Særlig denne siden er av stor betydning for den scheelske genealogi: S. 29: «VII. 11. P e t e r • A n t h o n • B u r c h a r d i • fødtes 1656 i Slesvig (Domkirkens Bøger begynder 1723), hvor Faderen da var Diakon ved Domkirken. Han døde 5. Oktober 1714 i Segeberg som Sognepræst i Heiligenhafen og Provst i Segeberg Amt, og blev begravet der 15. November s. A. Han var gift med Anna Catharina Westedt. - Paa Grundlag af en haandskreven Stamtavle tilh. det Jensen-Wittrockske Stipendium (sammenlign Scholz: Kurzgefaszte Nachrichten von der Stadt Heiligenhafen) kan følgende Ahnetavle opstilles: / X. (512). Antonius Burchardi, Borger i Lübeck. / IX. (256). Antonius Burchardi, Førstepræst i Kiel 16/3 1628. / VIII. (128.) Georg Heinrich Burchardi, f. i Kiel 29/7•1624, † 15/6•1701 Segeberg, Sognepræst i Heiligenhafen og Provst i Segeberg Amt. / VII. (64). Peter Anthon Burchardi. (se Ahnetavlen). / VII. 12. A n n a • C a t h a r i n e • W e s t e d t. Om hende vides intet udover hendes Navn, jfr. VII. 11. / VII. 13. M a r t i n • S c h e e l. Død: Itzehoe: Am 20 Juni 1729 ist gestorben und am 27 Juni desselben Jahres in der Kirche beigesetz der Wohlehrwürdige und Wohlgelehrte Archidiakonus [!] Martin Scheel.» [Osv.!] / VII. 14. A n n a • C h r i s t i n a • R o s e n. Død: Itzehoe: Am 12. September 1727 ist gestorben und am 21. September desselben Jahres beugesetzt die Frau Pastorin Scheelen.» Osv.! - Dette betyr, at VIII. Georg Heinrich Burchardi (1624 Kiel-1701 Segeberg) var en yngre helbror (!) av Matthias Burchardi (20. aug. 1619 Kiel-29. aug. 1679 sst.), 1669 erkediakon og 1677-79 hovedprest til St. Nikolai kirke i Kiel, som ble gift med Anna Langemach, datter av Johann LANGEMACH (1592-1645 Kiel) (~ 1. gang i 1621 med Anna Cornap [1602-22]) og 2. hustru (~ 1623) Anna Wessling (1692 Leipzig-44 Kiel) og altså en HELSØSTER av Catharina Langemach (1624 Kiel-ca. 1660), som ble gift med Hans Folckersahm (1600 Kiel-27. des. 1660), hvis datter, Margrethe Cat(h)rine Folckersahm (10. april 1641 Kiel-4. juni 1683), ble gift omkring årsskiftet 1663/64 med Joachim Scheel (1632 Kbh.-85 sst.), snart vollmester i Kbh.! Og Anna LANGEMACH, Scheels svigermors søster, var mor til Ursula Burchardi (1651-96), som ble gift i 1672 med Gabriel Henningsen Wedderkop (1644-96), hvis bror, statsmannen Magnus Wedderkop (1637 Husum-1721), ble gift i 1653 med Margareta Elisabeth Pincier (1661-1731)! Og her går også en forbindelse til storkansler Conrad Reventlow - og til de Scheles i Kiel! For mor til brødrene BURCHARDI var Ursula Matzen (1590 Kiel-1666) (se https://www.wikitree.com/wiki/Matzen-79; se dessuten «Gejstligheden i Slesvig og Holsten fra reformationen til 1864 • Personalhistoriske undersøgelser ved Otto Fr. Arends» s. 107 (-109) hér: https://slaegtsbibliotek.dk/907980.pdf!), datter av Andreas MATZEN (ca. 1542-99) og Sophia Carnarius (1560 Schleswig-16. feb. 1633 Kiel), datter av Johannes CARNARIUS (1527 Gent-62) og Margarerha Knudsen (ca. 1540-ca. 75), datter av Matthias Knudsen (1495 Husum-1559 Kiel) (mor: Geseke Friedrichs [1462-1513 Husum]: se !), og Ursula Schröder (Schroder) (1505-69), datter av Jacob SCHRODER i Kiel (ca. 1489-1537?) og Margareta Schele (født ca. 1485?), datter av Hans SCHELE, rådmann i Kiel, og IKKE Anna «Wittorp», som er en feiltagelse, som stammer fra Danmarks Adels Aarbog, men - høyst sannsynlig - Anna Visch: se litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965, det 11. NB! (Fortsettes!)

• °°°Heuser, Peter Arnold (se https://www.paheuser.de/mobile/): «Die Rostocker Theologen Quistorph des 17. und 18. Jahrhunderts im Spiegel ihrer Familienbibel • Kommentierte Edition einer Quelle zur Memorial-kultur einer lutherischen ‘Universitätsfamilie’ der frühen Neuzeit», Rostocker Studien zur Universitätsgeschichte Band 33 (Rostock 2021), en dyptpløyende undersøkelse av stor interesse for den nærværende litteraturliste II’s hovedtema, SCHEEL(E)/v. SCHEELE PÅ RÜGEN-genealogi, se fx. s. 209ff hér: https://rosdok.uni-rostock.de/file/rosdok_document_0000018136/rosdok_derivate_0000103941/Heuser_Quistorp_2021.pdf. Se så https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Nikolaus_Quistorp! Jfr. her ovenfor i nærværende litteraturliste under Buek:1840/1857, det 1. NB! Og jfr. LENTE-genealogi som fremstilt i FORORD, NB B3, i «Maktens Genealogi» hér: https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/!! Som det fremgår av den tyske Wikipedia-artikkelen, var Joh. Nic. QUISTORPS mor Sophia Scharffenberg (1630-91) en borgermesterdatter av Rostock. Nærmere bestemt var hun en datter av kgl. dansk råd (!), dr. iur. utr., Nicolaus SCHARFFENBERG (1588-1651), 1626 rådsherre og 1631 borgermester i Rostock, og Anna Guhl (1599-1638), datter av Balthasar GUHL (1573-1612), brygger og «Wandschneider», og (~ 1596) Anna Grote (1580-1610), datter av «civis primarius et patricius Rostochiensis» Johannes GROTE! Og denne Anna GROTES datter, Agnete Guhl (1609-45) (altså søster av fru Anna Scharffenberg), ble gift i 1629 med kansler Johannes Cothmann, sønn av Dietrich COTHMANN, borgermester i Lemgo, og Agnete v. der Lippe: se Burenius (utdypende artikkel)! I des. 1596 dro B. GUHL med hertug Ulrichs sendemenn («Gesandten») til Regenburg. Og bemerk dessuten (!), at Johann Nicolaus QUISTORPHS svigermor, Catharina Hagemeister (1655-1700), ikke bare var en datter av senator Johann Georg (Geo) d.Ä. HAGEMEISTER (1586 Güstrow [neppe «Güstow»/Gustow!]-23. des. 1645), rådsherre i Rostock, «Stadtrichter» og hertugelig sekretær i Güstrow (visstnok [?] sønn av Lucas HAGEMEISTER, rådsherre i Rostock, og Anna Albrecht: se https://www.ancestry.com/genealogy/records/johann-georg-d-ä-hagemeister-24-3lmm7f9; - men denne nettside er kanskje ikke riktig: se her nedenfor under NB 1), og Margaretha Beselin (1586 Rostock-25. juli sst.), men hun var også en søster av Margaretha Hagemeister (1613-61), som ble gift med Heinrich Hein (1606-51), økonom ved det jurudiske fakultet i Rostock (se nedenfor under NB 1!), en sønn av Albert HEIN (1571-1636) (~ 2° i 1620 med Anna Lüschow, enke etter Balthasar [Baltzar] Hane; ~ 3° i 1634 med nettopp Margarete Hagemeister [+ 1650]) og 1. hustru Catharina Horstmann!. Og denne Margaretha Hagemeister (1613-61) må ikke forveksles med Margarete Hagemeister (+ 1650), som 1. gang ble gift med Simon Pauli (+ før 1624), 1610 hertugelig sekretær i regjeringskanselliet i Schwerin, 1616 arkivar og lenssekr., hvis datter Katharine Pauli (1602-33) ~ 1° Michael Braun (!) og ~ 2° Albert Hein (o. 1601 Rostock-1664/5), geheimeråd i Güstrow (~ 2° i 1635 med Agnete Stallmeister [+ 1681])! Og Simon PAULIS bror, Heinrich Pauli (1565 Rostock-1610 Nykøbing) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Pauli_(Mediziner) ), prof. i medisin ved Univ. i Rostock, stiftsphysicus, livlege 1604 på Nykøbing slott, ble gift i 1598 med Catharina Papck (Papke?) (+ 1650), datter av Nicolaus PAPCK (Papke, Päpcke) (+ før 1599) (se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Ramsing:1962, det 2. NB!), 1566 borger og kledeshandler i Rostock, 1577 oldermann «der Gewandschneider» etc., forstander for St. Marien, og (~ 1570) Gesa Schlorff(ers) (1551-1618), datter av Hermann SCHLORFF og Anna «Bartelt», vel: von BAROLD, datter av Rolf v. Barold og Geseke Teske! De to søstre HAGEMEISTER hadde også en søster, Anna Regina Hagemeister (1623-66), som ble gift med dr. jur. Simon Johannes Gutzmer (1608-74) fra Sternberg i Mecklenburg, hvis sønn, dr. jur. Johann Georg (von) Gutzmer (omkring 1645-1716 Lübeck) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Georg_Gutzmer#Familie), ble gift den 5. nov. 1673 i Rostock med Agnes Sophia Willebrand, datter av professor Albert WILLEBRAND (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Albert_Willebrand_(der_Ältere) ) (mor: Catharine Hein!) og Elisabeth Cothmann (født den 2. des. 1593 i Rostock på den samme dag, som moren, Magdalene Krüger, døde på grunn av denne fødsel), en halvsøster av Johannes v. Cothmann til Hinzenhagen samt Bansow (mor: Agnes Guhl!), som i ekteskap med Eleonora Magd. Voss ble far til Magdalena Sophia von Cothmann til Hinzenhagen (1681-1752), som i 1697 i Güstrow ble gift med Joachim v. Moltke til Strietfeld og Walkendorf mm. (1662-1730), 1684 kapteinløytnant ved Løvendals Dragoner, 1688 braunschweigsk oberstløytnant, hvis sønner var Joachim Christopher, Johan Georg - og Adam Gottlob lensgreve Moltke til Bregentved: se Burenius (utdypende artikkel)! Ovennevnte Lucas HAGEMEISTER og Anna Albrecht hadde også en sønn, Gerhard Hagemeister, borgermester i Rostock 1615-20, som i ekteskap med Anna Adenstedt fikk sønnen Lucas (Lukas) Hagemeister, borgermester i Rostock 1641-64, som ble gift med Regine Clandrian, hvis datter, Regine Hagemeister (mor til 7 barn: se Möhlmann:1975, s. 6f), ble gift med Valentin Beselin (1628-84) (~ 1. gang i 1659 med Catharine Wedow), senator i Rostock, hvis datter av 2. ekteskap, Justina Regina Beselin ~ 1668 Christian Michael Stever (1657-1722), borgermester i Rostock 1702, 1707 1. borgermester, hvis datter, Justina Cath. Stever (1720-etter 83), ble gift med Johan Carl Brun (1711-75), innehaver av apoteket i Güstrow, distriktslege, hvis sønn, Wilhelm Carl August Brun (1744-1808), ble gift i Rostock i 1777 med Cath. Caroline Christine MEESE (1652-1828), hvis datter, Justine M. A. Brun (1778-1838), ble gift i 1800 med biskop i Bergen Jacob Neumann (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jacob_Neumann), hvis datter, Caroline Agnete Neumann (1804-54), ble gift med Julius Christofer Hammer (1798-1877), sogneprest til Haus, stortingsrepresentant. Og ovennevnte Valentin BESELINS eldre bror, Nicolaus Beselin (omkr. 1620 Rostock-21. aug. 1669 [!] Tønning), som Møhlmann oppfører uten hustru og avslutningsvis selvmotsigende: «+ 21.8.1669, stud. in Rostock 1635, in Königsberg 1646, Magister 1654 in Rostock, Rektor in Tönning 1679 [sic!]», hvilket ansettelsesår må være en trykkfeil, da jo Nic. Beselin døde i Tønning i 1668! Og han hadde i 1657 (det samme år han ble diakon i Tønning) giftet seg med Elisabeth Schumacher (~ 2° Joh. Lauritz Johnsen [1640-91], advokat i Tønning), datter av Wilhelm SCHUMACHER (mor: Marina Mecklenburg!), borgermester i Tønning, og Marg. Andersen, datter av rådmann Jacob ANDERSEN i Haderslev. Altså ble Elis. SCHUMACHERS søster, Marie Schumacher, gift 1638 i Haderslev med Warmbold SCHRØDER (mor: Sophia [von?] PENTZ!) (~ 2° Marg. BAGGER)! Se mere om Warmbold SCHRØDERS slekt i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» på nettsiden «Maktens Genealogi» under Marchtaler:1966, det 3. NB hér: https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/! Og hér kan siteres - eller snarere gjengis - fra Scheels artikkel avslutningen på dette 3. NB (lett revidert og med henvisningene tilpasset nærværende tekst): «Ikke minst navnene gjør det svært sannsynlig, at Warmbold SCHRÖDER og Barbara NIEBUR (~ 1558!) også hadde denne sønn: Gottfried Schrøder (+ 1635), som var omslagsforvalter i KIEL, så rådmann og toller i HADERSLEV (~ 2° med Abigael Reiminch!), som ble gift 1. gang med Sophia PENTZ (+ 1613), hvis sønn, WARMBOLT (!) SCHRØDER (som den yngste av 8 barn), ble kirkeforstander og borger på slottsgrunnen i Haderslev samt ~ 1. gang (neppe i 1637, men:) den 22. mai 1638 i Haderslev med Marie SCHUMACHER, hvis bror, Wilhelm Schomacker (+ 1678), 1652 rådmann i Tønning, borgermester 1633-47 og 1654-60, ble gift 1. gang i 1652 med Margarete Elisbeth Wasmer (mor: Margaretha Freese) (+ i 1719 70 år gammel), datter av kgl. sognefogd i Meldorf Anton WASMER, hvis søster, Margaretha Wasmer (1598-1629 Lübeck), ble gift i 1615 med Heinrich v. Hatten ([1580]-1655), landkansler: se https://www.geni.com/people/Heinrich-von-Hatten-adlet-1635-af-Kejseren/6000000010840040021; og se s. 4f her: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/wasmer_sf.pdf!! Se dessuten litteraturlisten her nedenfor under Preuschhof:1998/2016! Warmbold SCHRØDERS søstre var bl.a. Anna Schröder (1605-31 Odense) ~ 1624 i Haderslev med Cordt Bockman; Katrin Schröder ~ 1634 Jørgen Hansen, Christian IVs husfogd på Haderslevhus, som i 1636 fikk Vandlinggård av kongen, og hvis sønn, Gottfriedt Jørgensen WANDLING til Wandlinggård (ca. 1637-1667), ble gift i 1664 Regina Schönbach (1664-99) (~ 2. gang i 1668 Christian Müller til Kattrup [1638-1720]), datter av landkansler i hertugdømmene, Johann Christoph v. SCHÖNBACH til Vandlinggård, som han overtok i 1669 etter den tidlig avdøde svigersønn; – og BARBARA (!) Schrøder (1602-68) ~ 1621 i Haderslev med Oluf Willemsen Schumacher (1595-1649), hvis faster Mette Schumacher ~ 1571 Anton Bate, som av hertug Hans fikk bestalling i 1557 som Haderslevs første apoteker (~ 1° Abigael Bonifaciusdatter Loir, enke etter Christian IIIs livkirurg Jacob Hasebard!), og som 17. sept. 1627 ble fordrevet fra hus og hjem i Haderslev, som dagen etter ble stukket i brann av Christian IVs flyktende tropper, og som – i Kbh. – i 1628 leide et hus av Joh. v. Dellen, 1630 Peter Motzfelds hus i Skovbogade og 1634 Arnt Dyssels hus i Nørregade, før han i 1635 ble borgermester i gode, gamle Haderslev og kgl. vinskjenk. Hans sønnesønns sønn, Gottfried Schumacher (1695 Stepping-1754 Veistrup), ble i 1727 gift med Frederikke Christiane Rosbach (1703-50), barnebarnet til Marcus Scheel og Susanna v. Holten – og hvis tre søstre Rosbach ble gift med tre brødre Jantzen: Se nærværende artikkel «Scheel (utdypende artikkel)», selve stamtavlen, og genealogi «Scheel (Scheele)» på nettsiden «Maktens Genealogi» (se lenke her ovenfor), selve stamtavlen avslutningsvis, og Christensen:1970, altså Olav Christensen: «Grene af omslagsforvalter, rådmand i Haderslev Gottfriedt Schrøders efterslægt», i: Personalhistorisk Tidsskrift 1970:1, 90. årgang, 15. række, 4. binds første halvbind, s. 27-34: se https://www.genealogi.dk/images/pht/1970_1/1970_1.pdf! Se også Scheels spissartikkels NB 11B hér https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/!» Men det antagelig ALLER VIKTIGSTE STEDET Å RETTE SIN OPPMERKSOMHET MOT, er å finne i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Molbech:1840, selve hovedteksten, hvor KOHLBLATT/FAUST-genealogi omtales, bl.a. at Joachim Kohlblatt (11. juni 1597 Kiel-1675 sst.), amtsskriver i Trittau, ble gift med Dorothea Maria Conradsdatter Hesse (begr. 18. mars 1714 i Kiel), hvis bror, dr. jur. hoff- og kanselliråd Conrad Hesse til Trudsholm og Sandholt (1621 Kiel-1705), ble gift med Anna Cathrine v. Lente (1637-1701) (mor: Magdalena Schönbach!), hvis brordatter, Anna Christina Lente (1669-1753) (mor: Margaretha Bornefeld!), ble gift i 1695 i Rostock med Johann Nicolaus Quistorph, «Superintendent von Rostock»! Hvis dattersønn Wilh. Alex. Schwollmann ~ Maria Dor. Struensee, søster av den danske livlege og regent Joh. Fr. Struensee; og hvis datterdatter Marg. Lovise Schwollmann ~ i 1756 med REIMERS-ætlingen Johs. Esmarch! Altså - igjen - se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Molbech:1840, selve hovedteksten! Dessuten er det interessant, at fru QUISTORPH (superintendentens 2. hustru) var en søster av Henriette Margrethe v. Lente (1676 Lübeck-1703), som i 1694 ble gift med Frederik Christian Adeler til Dragsholm, Bratsholm og Gjemsøe (kloster), kammer- og geheimeråd! Se Gjemsø kloster; se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Christian_Adeler!

HEUSER:2021•••#NB 1: På grunnlag av Möhlmann:1975, altså Gerd Möhlmann: «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert», og Emil Paulli: «Familien Paulli» (Kbh. 1925), kan det sluttes at Margarethe Hagemeister (1613-61) (~ Heinrich Hein [1606-51]) var en datter av rådsherren Georg HAGEMEISTER (og NN), hvis søster, Margarete Hagemeister (+ 1650) (~ 1° med Simon Pauli, 1610 sekr. i regjeringskanselliet i Schwerin), var en datter av Georg HAGEMEISTER, sekretær hos hertug Ulrich, og Regine KRÜGER! Men dermed kan det også trekkes den slutning, at rådsherren Georg Hagemeister (+ 23. des. 1645) neppe også het Johann og var født i 1586 (?), og i hvert fall ikke var en sønn av Lucas Hagemeister og Anna Albrecht, men altså av hertug Ulrichs sekretær Georg HAGEMEISTER og Regine Krüger - óg: at denne Georg HAGEMEISTERS hustru var nettopp ovennevnte Margarethe Beselin (1587-25. juli 1660), datter av Christian BESELIN (24. sept. 1547 Rostock-2. april 1637), 1601 senator og «Camerarius» (~ 2° i 1622 med Katharine Dethmer [+ 1636], enke etter Joachim Drewenstedt, kirkeforstander til St. Petr) og 1. hustru Margarethe Burschop, datter av Henning BURSCHOP fra Hildesheim, så civis i Rostock. (Jfr. tidlig i stamtavlen her ovenfor under «Heinrich Scheel (+ 1634)», det 1. NB!) Og Georg HAGEMEISTERS 3 døtre med Margarethe Beselin var som ovenfor nevnt: 1) Catharina Hagemeister (1655 [!]-1700) ~ Daniel Berckow (1620-79); 2) Anna Regina Hagemeister (1623-66) ~ dr. jur. Simon Johannes Gutzmer (1608-74); og 3) Margarethe Hagemeister (1613-61) ~ Heinrich Hein (1606-51), sekretær ved univ. i Rostock, det juridiske fakultet, kollegiets økonom og også juridisk prof. dér, hvis datter, Anna Elisabeth Hein (+ 1693), ble gift med Ludwig Barclay (Barcheley) (1638-87), 1667 diakon og 1670-87 archidiakon ved Marienkirche i Rostock, sønn av Peter BARCLAY DE TOLLY (omkr. 1600-1660) (se https://www.geni.com/people/Peter-Barclay-de-Tolly/6000000007980604343 ) og Angela von Vöhrden! Og denne Heinrich HEINS foreldre var Albert HEIN (1571-1636) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I52680&tree=2; se dessuten litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Thaulow:1925, det 5. NB), 1596 JUD og professor i Rostock, 1633 dekan ved det juridiske fakultet, herre til Bartelsdorf, og 1. hustru Catharine Horstmann (1573-1619). Denne Albert HEINS 2. hustru var nettopp nevnte Margarete Hagemeister (+ 1650), enke 2. gang (~ ca. 1625) etter Albrecht Dobbin (1568 Rostock-etter 1625), borger 1593 og rådmann i Rostock 1616, sønn av Steffen DOBBIN (ca. 1541-1600/03) og Anna Gerdes og gift 1. gang med Anna Mecklenburg (+ før 1625), datter av Balthasar MECKLENBURG, amtmann i Dargun og Ribnitz; og enke første gang etter ovennevnte Simon Pauli, som hadde blitt immatrikulert ved Rostocks univ. i 1576, før han ble samme universitets arkivar - og sekretær i Güstrow, 1619 sekr. i regjeringskanselliet i Schwerin og endelig, i 1616, arkivar og lenssekretær. Hans datter, Catharina Pauli (19. des. 1602-1633), ble 1. gang gift med Michael Braun, fyrstelig mecklenburgsk geheimeråd, og 2. gang med Albert Hein (o. 1601 Rostock-1664/65) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Albert_Hein_(der_Ältere) ), 1629 ordentlig professor i historie i Rostock, 1630 dr. jur., geheimeråd i Güstrow, 1651-58 justiskanselli-direktør i Schwerin, fengslet 1658-64, herre til Medeweg, og gift 2. gang i 1635 med Agnete Stallmeister (+ 16. juni 1681). Hans far, Albert HEIN (1571-1636), hadde 3. gang blitt gift i 1620 med Anna Lüschow (1581-1633), datter av professor Marcus LÜSCHOW og Elisabeth Kirchhof og enke etter både en 1. ektemann NN og etter 2. ektemann Balthasar Hane, med hvem hun hadde fått datteren Elisabeth Hane (+ 15. des. 1630 i Rostock), som ble gift med Friedrich Hein (1598-1629) (se https://www.geni.com/people/Friedrich-Hein/6000000172524245907 ), JUD, professor i Rostock, hvis mor også var Catharine Horstmann! Se grundig utdypning av denne genealogi under NB 20A på denne nettsiden (Scheels spissartikkel): https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/!

HEUSER:2021•••#NB 2: Men nå hadde Balthasar GUHL (1573-1612) og (~ 1596) Anna Grote (1580-1610) også en sønn, Johann Guhl (Gule) (+ før 1674), som var gift med Agnes Kichler. S. 203, note (anmerkning) 183: «Johann Guhl oder Gule (+ vor 1674), Mitglied im Sechzehnmänner-Kollegium (sedezimvir) und Kapitän in Rostock, war ein Bruder von Anna Guhl (1599-1638), der Mutter der Sophia Quistorp geb. Scharffenberg (1631-1691): s. Anm. II 170). Er war mit Agnes Kichler verheiratet, einer Tochter des meckl. Hofrats Barthold Kichler (+ 1605) und der Agnes Klinge, einer Tochter des Prof. Dr. iur. utr. Bartholomäus Klinge (1535-1610) in Rostock: Zur Deszendenz s. das PFUN der UNI Rostock für die Eheleute Nikolaus Eggebrecht (1593-1665) und Margarete geb. Kichler (1603-1665), Witwe v. Johannes Kleinschmidt (1593-1638), Prof. Dr. iur utr. in Rostock, zur Trauerfeier am 9. Mai 1665: LBMN SCHWERIN, Schmidtsche Bibliothek, Bd. 95, Nr. 110; Bd. 96, Nr. 11, Bd. 98, Nr. 163; dazu MÖHLMANN 1975, 50 Nr. 112 1 und Nr. 112 3.» (Se også hér: http://www.gedbas.de/person/ancestors/1147427745 ) Og da det fremgår av NB 1 ovenfor, at Anna Marcusdatter Lüschow (1582-1632) ble gift 3. gang i 1620 med professor Albert Hein (1571-1636) (også han gift 3 ganger, nemlig ~ 1° i 1597 med Catharine Horstmann og 3° i 1634 med den i 1650 avdøde Margarete Hagemeister, enke etter Simon Pauli), og dennes eldre søster (skjønt hun står oppført etter Albert i Möhlmanns stamtavle), Margarethe Hein (2. mars 1569-1600, «31 Jahre, 26 Tage alt»), var gift med ovennevnte Barthold Kichler (omkr 1564 Braunschweig-1605 Rostock) i dennes 1. ekteskap! Riktignok kaller Möhlmann (Möhlmann:1975, s. 57) hans 2. hustru - ekteskapet inngått den 10. mai 1601 - for Agnete Klinge, ikke «Agnes», men det dreier seg selvfølgelig om samme person; og vi får her også opplyst, at enda en søster, Anna Hein (+ før 1608), ble gift i 1602 med Marcus Lüschow (1579-1656) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Marcus_Lüschow# ), rådsherre i Rostock, som 2. gang ble gift etter 1608 med Regine Krauthof, datter ac Jacob KRAUTHOF, borgermester i Neubrandenburg, og Regina (Regine) HEIN, datter av Jacob Hein, hvis bror (antagelig helbror), Friedrich Hein, i ekteskap med Anna Albrechtsdatter Dobbin ble far til en stor søskenflokk HEIN, hvorav bl.a. de her nevnte Albert HEIN (~2° Anna Lüschow), Margarethe HEIN (~ Barthold Kichler [~ 2° Agnete Clinge eller Klinge]) og Anna HEIN (~ 1602 Marcus Lüschow). Og søsteren Elisabeth Hein (+ 1642) ble altså gift med Ernst Cothmann (1557 Lemgo-1624 Rostock): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_Cothmann ! Og det synes da svært sannsynlig, at den i 1581 fødte Anna MARCUSDATTER Lüschow (~ 2° i 1620 med Albert Hein) må ha vært en to-tre år yngre søster av Marcus Lüschow (1578-1656), som ble gift i 1602 med Anna Hein! Og hvis mor var Elisabeth Kerkhof. Hvilket også gjør det sannsynlig, at Anna Lüschow, som i sitt 2. ekteskap ble gift med Balthasar (Baltzer) Hane, med hvem hun fikk 5 barn, bl.a. må ha vært mor til Marcus (!) Hane (Hannen) (vel identisk med den Marcus Hahn [+ 1638], som dessverre står oppført på følgende nettside uten sin ukjente hustru NN, enke etter NN Novochen, hér: https://www.geni.com/people/Marcus-Hahn/6000000172659860096 ), som altså ble gift med Margrethe NN, enke etter NN Novochen, hvis datter, Anna Marg. Novachin (Novocken), ble gift med Friedrich Hausmann (+ 1680), 1680 toller i Ribe, 1665 svoger av Nic. Brügmann! For denne Marcus HANES datter var så - sannsynligvis - ELISABETH Hane, datter av Marcus Hane, rådsherre i ROSTOCK, som i 1658 ble gift med Joachim Giese (1631-94 Kiel): se https://www.geni.com/people/Joachim-Giese/6000000020930790593! Og forøvrig ble Anna Marg. NOVACHINS datter, Marg. Sophie Hausmann (1675 Segeberg-) gift i 1692 med Thomas Rosing (1656-1723), sogneprest og prost i Ullensaker (også ~ Maren Hedemark): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Rosing_(slekt)!

HEUSER:2021•••#NB 3: Den i de to foregående NB’er omtalte Marcus Hahn (+ 1638) var altså en søster av Elisabeth Hahn (+ 15. des. 1630) eller Hahne, som Möhlmann skriver hennes navn (Möhlmann:1975, s. 57), som ble gift med Friedrich Hein (1598-1629), JUD, professor i Rostock (se NB 1), sønn av Albert HEIN (~ 1620 Anna Lüschow [som med sin avdøde ektemann Balthasar Hane var blitt mor til nettopp Elisabeth Hein født Hahne]; ~ 1634 Margarete Hagemeister [+ 1650]) og 1. hustru Catharine Horstmann. Men Anna Marcusdatter Lüschow hadde også en sønn, Balthasar Hahn (+ 1602 i Rostock), som ble gift med Anna Sasse (også ~ med Lorenz Geissmer og en 2. eller 3. gang med Johannes Scharffenberg [ca. 1592 Rostock-1638 sst.], en sønn av Bernhard SCHARFFENBERG og Agneta Beselin og ~ 1° [?] Anna MAESS [+1625]): se https://www.geni.com/people/Johannes-Scharffenberg/6000000172660619822 ! Og denne Anna SASSES foreldre var dr. phil. Peter Sasse (1571 Rostock-1642 sst.) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Peter_Sasse_(Philosoph) ) (~ 1° Elisabeth Kellermann [+ 1604], datter av borgermester i Rostock Johann KELLERMANN [1547-98] og [~ 1577] Dorothea Jungeling [Jüngling] [1550 Gadebusch-1626] og søster av 1] Anna Kellermann [1573-1640] ~ Konrad Dobbin [omkr. 1574-1628], rådsherre i Rostock; og av 2] Sophie Kellermann [1590-1657], som ble gift med Matthäus Bacmeister [1580 Rostock-1626 Lüneburg], livlege, hvis sønn, Johann Backmeister [1624 Lüneburg-85 Rostock], fyrstelig mecklenburgsk råd og livlege samt prof. i medisin og matematikk ved Univ. i Rostock , ble gift i 1649 med Sophie Hedwig Wolfrath [1632 Rostock-71 sst.], datter av Dietrich WOLFRATH [1602 Lübeck-67 Rostock] [mor: Magdalene v. Kölln] og [~ 1629] Hedwig Tancke [+ 10. juli 1647 i Rostock], datter av Martin TANCKE fra Wismar og Hedwig Dencker) og 2. hustru Euphrosyne Hagemeister (+ 1620) og altså en helsøster av 1) Dorothea Sasse (+ 1679 i Rostock), som ble gift med Lukas Backmeister (1644 Rostock-79 sst.), sønn av Lucas BACKMEISTER og Elisabeth Papke! Og av 2) Agnes Sasse (1615 Rostock-28. mai 1679 sst.), som ble gift med Bernhard Lindemann (1619 Rostock-69 sst.), sønn av Thomas LINDEMANN (1570 Herford-1632 Rostock) (~ 2° Elisabeth Hahn [1598-1667], datter av Bernhard HAHN og Elisabeth Clinge!) og 1. hustru Ursula Scharffenberg (1585 Rostock-1614), datter av Bernhard SCHARFFENBERG (1590 Rostock-1638 sst.) (se https://www.geni.com/people/Bernhard-Scharffenberg/6000000084112636165) og Agneta BESELIN: se NB 4! Og denne Ursula SCHARFFENBERGS bror, Bernhard Scharffenberg (1590 Rostock-1638 sst.), ble gift med Margaretha Clandrian (1591 Güstrow-1667 Rostock), som også vae gift med Valentin Havemann, og som var en datter av Daniel CLANDRIAN (1599 Friedland-1609) (~ 2° Sophia Klevenow) og 1. hustru Margarete Krüger (1566-1609). Og Margaretha CLANDRIANS sønn, Johann Bernhard Scharffenberg (1625-1711), ble gift med Johanne Leffrentz (1635-84), datter av Michael LAVRENTZ (1597 Rostock-1666 sst) (~ 1° Anna Koch [+ 1631]) og 2. hustru Johanna Bacmeister (1611 Rostock-84 sst.), datter av Johannes BACMEISTER (1611 Rostock-84 sst.) (også ~ Anna Pauels og Magdalena Lavrentz [1587 Rostock-1653 sst.] [~ 1° Martin Wrost, som døde i 1617], en søster av nettopp nevnte Michael Lavrentz) og Christina Sasse (1572-1614), søster av ovennevnte dr. phil. Peter Sasse (1571-1642) (~ 1° Elis. Kellermann og ~ 2° Euphrosyne Hagemeister!), nemlig en datter av Jacob SASSE (1536 Rostock-1608) og Anna Burenius (ca. 1544 Rostock-ca. 1601/21), datter av Arnold BURENIUS og Anna Schröder: se Burenius (utdypende artikkel)! Og denne Johanne LEFFRENTZ ble stammor til den danske slekt SCHARFFENBERG, da nemlig hennes sønn var Michael Georg Scharffenberg (1662 Rostock-1711 Kbh.), 1694 priv. apoteker, 1711 hoffapoteker, samme år som han døde den 22. oktober av pest. Han ble gift den 20. juni 1694 med Bothilde Lindberg (1675-1731), en datter av Hans LINDBERG og Anne Michelsdatter og mor til bl.a. datteren Johanne Justine Scharffenberg (1699-1739), som ble gift i 1721 med kgl. livlege, etatsråd Johann Georg Laub (ifølge Bobés stamtavle «Scharffenberg» - med henvisning i den tyske bok om St. Petri til stamtavlen «Laub», hvor livlegen kalles HIERONYMUS Laub (1684 Augsburg-1753), «Stud. Helmstedt, 1707 Dr. med. Leyden, 1712 Medicus am Miltärhospital, 1720 Hofmedikus, 1736 kgl. Leibarzt, 1639 Justizrat, 1746 Etatsrat». Og Johanne Justine SCHARFFENBERGS A) datter med ham, Anna Dorothea Laub (1722-70), ble gift den 13. feb. 1747 med Johann Edinger (1697-1763), 1732 rådsherre i Kbh., 1741 justisråd (~ 1735 med Ingeborg Restrup [1716-47]), en sønn av Wilhelm EDINGER (1659-1733), vinhandler, direktør for Ostindisk Komp., GJORD ANDERSENS VEKSELMEGLER I KØBENHAVN «i hvert fall inntil 1709» (Teige:2008, s. 184) og (~ 1686) Else Margrethe Wigand Michelbecker (1668-1720), hvis bror, Heinrich Wigand Michelbecker ~ 1° Cäc. Holm; ~ 2° Charl. Amalie Lerche (!); ~ 3° Elis. Sab. Rosbach, hvis farbror Christian Rosbach ~ Cath. Magd. Scheel: se stamtavlen her ovenfor samt her nedenfor i litteraturlisten under Larsen:1965, det 2. NB! Og Johanne Justine SCHARFFENBERGS B) sønn Christian Rudolph Scharffenberg (1794-82), 1730 kansellist i Tyske Kancelli og 1746 kansellisekretær, ble gift i 1747 med Dorothea Dürkop (1728-80), datter av pastor til St. Petri tyske kirke i Kbh., dr. teol. H. DÜRKOP (1671 Lübeck-1731) og Dorothea v. Lengerken (1693-1741) (~ 1° i 1710 med Eduard Franz de Place [Bragernes 1684-Kbh. 1721]): se Kirchhof/Kohlhaas: «Stammfolge Lengerken», s. 6, under VII 4. hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf! Eduard (Edvard) Franz de PLACES besteforeldre var Don Julian de Placa, en spansk adelsmann, kommandant fortet Mardyck i de spanske Nederlandene, og Isabella de Brier: se https://www.geni.com/people/Isabella-de-Briere/6000000006355446041! Hans føreldre var Eduard Franz de PLACE (1640 Antwerpen-1687 Strømsø), 1674 generalveimester i Norge, og Kirstine Clausdatter (Trondsen) (+ 21. mars 1694), datter av Claus Trondsen (ca. 1614-ca. 79 Bragernes) og Randi Engebretsdatter (ca. 1635-88)(~ 2° Henrich Hansen Holst (ca. 1626-80), assessor på Bragernes og ~ 1° NN, en enke fra/i Worms (+ 1675), og en bror av Thomas Hansen Holst (+ sept. 1699 i Cha.), som ble gift med Anne Paulsdatter Trane (ca. 1612-jan. 1694 i Cha.) (~ 1° rådmann Helle Berthelsen; ~ 2° Heinrich Reichwein: se Thrane! Datteren Cathrine Thomasdatter Holst (1667-etter 1707) ble gift med Halsten Paulsen Arneberg, Carsten Nielsen Kamp og Christian Møller. Og søsteren Else Trondsdatter ble gift 1° gang med Oluf Bentsen Holck (ca. 1594-1669). Og Kirstine CLAUSDATTERS far, Claus Trondsen, var en bror av Dorthe Trondsdatter, som ble gift med Oluf Trulsen Stranger, hvis døtre: 1) Kirsten Olsdatter Stranger ble gift med Oluf Cortsen Coldewey (1624-) (se Coldevin); og 2) Karen Olufsdatter Stranger ble gift med ingen andre, enn Anders Madsen (1609 Haderslev-19. nov. 1670 Tønsberg) (se Anders Madsen (1609-1670)), borgermester i Tønsberg 1638-63, U. F. Gyldenløves venstre hånd, hvis sønner skrev seg de Tonsberg etc. Jfr. forøvrig dette 3. NB med utdypende - og atter Scheel-relatert - Wigand Michelbecker-genealogi fremstilt her nedenfor i litteraturlisten under Larsen:1965, selve hovedteksten og det 2. NB! Se også visse kritiske bemerkninger om tilslørt genealogi her nedenfor i litteraturlisten under Juel-Christensen:1956 (= «Supplement til ‘Slægten Edinger’»)!

HEUSER:2021•••#NB 4: Ovenevnte - i NB 3 - dr. phil. Jacob SASSES far, borgermester i Rostock Jakob Sasse (1536-1608) (~ Anna Buren[ius]!) var en eldre bror av Agnethe Sasse (ca. 1540 Rostock-før 79), som i 1563 ble gift i Rostock med Anton I v. Wietersheim (1539 Stadthagen—1614) (~ 2° Margarethe Langermann): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Anton_(I.)_von_Wietersheim ! Se også Burenius (utdypende artikkel)! Denne Anton I v. WIETERSHEIM (1539 [ca.1535?] Stadthagen-13. juni 1614), J.U.D., dro 1566 til Hamburg som byrådets sekretær og var 1566-74 syndikus i Hamburg, før han ~ 2° ca. 1580 med Margarethe Langermann (ca. 1560-etter 1625), datter av Paul LANGERMANN (mor: Anna Niebur) og Margaretha Niebur, morens søster, da begge var døtre av borgermester Lorenz NIEBUR i Hamburg! (Jfr. begge bøkene til F.G. Buek – med kommentarer – litteraturlisten til genealogi «Burenius»: se lenke her nedenfor snart.) Han, v. WIETERSHEIM, døde som greven av Holstein-Schauenburgs kansler. Mange sønner i 2. ekteskap samt datteren Margaretha von Wietersheim, som ble gift med den første protestantiske dekan for Lübecks domkapitel, Ludwig Pincier (1561-1612), enkemann etter Anna Hintze. PINCIERS sønnesønns datter, Marg. Elis. v. Pincier (1661-1731), ble gift i 1683 med statsmannen MAGNUS v. WEDDERKOP (1637 Husum-1721 Hamburg) (se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Wedderkop_nr_1281), hvis svigersønn var sendemannen Cyril Wyche (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Sir_Cyril_Wyche,_1st_Baronet ); og hvis sønnesønns sønn, Georg Conrad von Wedderkop (1765-1840), ble gift i 1805 med en sønnedatter av lensgreve Moltke til Bregentved og C.F. von Brüggemann (se Hausmann (utdypende artikkel)) og hvis bror, Gabriel Wedderkop (1644 Husum-96 Kiel), endte opp som hovedprest ved St. Nikolai kirke i Kiel og var gift 1. gang med Ida Langemach og 2. gang med 1. hustrus slektning, Ursula Burchardi, som dessuten var en kusine av Margrethe Catharine FOLCKERSAHM (1641 Kiel-83 Kbh.), som etter kgl. bev. av 19. des. 1663 til vielse i hjemmet i Kbh., ble gift med prins Christians urtegårdsmann, gartner på Koldinghus osv., Joachim Scheel); – han, Anton I v. WIETERSHEIM, var selv en sønn av Cord Smeckeworst gen. Wietersheim (etter Wietersheim i Petershagen, Minden-Lübbecke, Ostwestfalen) (o. 1500-71), i 1529 nevnt som borger i Stadthagen (grevelig residensby i Schaumburg ca. 2 mil øst for Minden og 4 mil vest for Hannover), og Margarete Polemann, datter av Hinrich POLEMANN og Hille Rohde. - Marg. Elis. Pincier var en datter av Ludvig PINCIER d.y. (1624 Lübeck-1702), domdekan i Lübeck (hvis mor, Elis Langermann [1597- Hamburg-1632], var en datter av Lorenz LANGERMANN og Anna Moilken og omtales i litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Buek:1857 ganske tidlig på følgende nettside «Skjult Genealogi avdekkes» hér: https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/) og Christina Langia Hüdemann (1659-1702) – og dermed en søster av Johann Ludwig Pincier friherre von KÖNIGSTEIN (1660-1730) (se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund%2c_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Statsmand/Johann_Ludwig_v._Königstein), geheimeråd, som ble gift med Anna Cathrine (muligens også: Elisabeth) Bartels (1669 Hamburg-1741 Slesvig), enke etter Jacob v. Massau (+ 1693) [5] (= den genealogiske oversikt «Reimers A7» her: https://axelscheel.net/#collection/38543), gottorpsk hoffråd, med hvem hun hadde en datter, Anna Dorothea «von MASSOW» (!) (1690-1747), som i 1713 ble gift med Mogens Krag (1673-1724), 1716 kommandant i Wismar, en helbror av Dorothea og Arent Krag! Se Krag på Jylland (slekt). Videre var ovennevnte Agnethe SASSE (~ Anton I v. Wietersheim) en datter av Peter Sasse og Taleke (Thalia) Thürkow, datter av Jacob TÜRKOW og (~ o. 1506) Christine Walkendorp, som 1. gang hadde vært gift med Friedrich SASSE (+ før 1498) (!) og 2. gang o. 1500 med Jacob Rode (+ før 1503), hvis datter, Cath. Rode (1500–88), ble gift i 1520 med Nicolaus Beselin (mor: Taleke Stoltenkop), senator i Rostock 1530, hvis sønner A) Fr. Beselin (+ 1564), ble gift i 1563 med Anna NN (~ 2° Peter Schele) (!); og B) Nicolaus Beselin, senator i Rostock 1591, som ble gift i 1520 med Metta Schmedes (mor: Metke Drewes), hvis halvsøster Anna Schmedes ble gift med Lorenz Wessel; og hvis to barn var 1) Agnete Beselin (1563-1624) (se NB 3!), som ble gift den 13. okt. 1584 med Bernhard SCHARFFENBERG (+ 1. des. 1619), borgermester i Rostock, og 2) Balthasar Beselin (1570-1629) (ifølge Möhlmann:1975, s. 6f), rådsherre i Rostock 1626, som ble gift den 20 aug. 1592 med Catharine Runge (+ 1628), datter av borgermester i Rostock Hans RUNGE og Magdalene Coeler og mor til 3 barn: I) Nicolaus Beselin, «juris consultus in Schleswig», som ble gift i 1622 med Sophia Laelius (Laethius!) (1600-54) (se https://www.geni.com/people/Sophia-Laethius/6000000021729888703) (~ 2° i 1632 med Johannes Hecklauer [1596-1652]: se https://biografiskleksikon.lex.dk/Johannes_Hecklauer ), datter av Laurentius LAELIUS, «Kanzler des Erzbischofs von Bremen und Berater der Herzöge von Schleswig»; II) Heinrich Beselin (+ 1628); og III) Agnete Beselin, som ble gift 1. gang med Heinrich Sibeth (+ 1620) og 2. gang med Bernhard Soltau, «Schleswig-Holsteinischer Rat und Syndicus des Domkapitels in Schleswig»! - BEMERK: Det er visse vanskeligheter med denne sistnevnte genealogi, ikke minst hos Möhlmann, som for én gangs skyld uttrykker seg forvirrende og ikke - som ellers - konsist, da han nemlig kommer inn på «211 41 Agnete» Beselin (~ 1584 Bernhard Scharffenberg) og broren «211 42 Balthasar» Beselin og hustru Catharine Runges barn. Han skriver på s. 7 i stamtavlen «Beselin»: «211 411 und folgende s. [hva denne lille «s» er en forkortelse for på tysk, er ikke lett å forstå og heller ikke å finne forklart i fortegnelsen over forkortelser] bei Scharffenberg. / [Men det listes ikke opp noen Scharffenberg-barn; men stamtavlen fortsetter umiddelbart slik på denne følgende linje:] «211 421 Nicolaus [altså BESELIN!], juris consultus in Schleswig» osv! så listes de to søsken opp, Heinrich og «211 423 Agnete» Beselin, som ble gift 1. gang med «Heinrich Sibeth (+ 1620)» (!?) og 2. gang med «Bernhard Soltau, Schleswig-Holsteinischer Rat und Syndikus des Domkapitels in Schleswig»! Med tanke på hva Knud Gether skriver på s. 152 i 1. bind av sitt verk om Middelalder-familier i Flensborg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge av 1986/87, synes det her å måtte dreie seg om Bernhard SOLTOUW fra Hamborg. S. 152: «(B. 113) CASPAR MOLDENIT. Søn af Asmus Moldenit og Anna Froddens (B. 76). Født i Tønning (Ejderstedt) og ægtede, den 11. juli 1619 smst., Gesa Spiess, født i Slesvig som datter af fyrstelig kammermester Abel Spiess, der fra 1595-96 var renteskriver på Gottorp og fra 1601 amtsforvalter i Trittau. / Hendes moder, Catharina Soltouw, var en datter af Bernhard Soltouw fra Hamburg, der 1592 var kammermester på Gottorp og senior for domkapitlet [!] i Slesvig, og antagelig dennes anden hustru, Clara Töken, som han ægtede i Kiel 19. maj 1588 og som var datter af rådmand, fra 1588 borgmester i Kiel, Paul Töken den Yngre, der 1569 var formynder for Georg Cörper’s søn, Hans Cörper (se Tavle VI.); hans første hustru, Catharina Seding, var søster til herredsfoged i Kropp herred (mellem Slesvig og Rendsborg), den meget velhavende Jacob Seding, der senere blev borger i Slesvig, og som ved sin død (uden livsarvinger), efterlod 1000 mark til «Seinem Schwager Berend Soltov und Frau Catharina»; til kirke og fattighus efterlod han 3000 mark, til hertuginden 3000 mark, og til de to ældste prinser (hertuger) ialt 6000 mark [!]. Catharina døde i Slesvig den 11. maj 1587. / Bernhard Soltouw døde 1610 og blev gravsat i Slesvig domkirke» osv. Det synes altså som om denne velstående mann kan ha giftet seg en 3. gang med Agnete Beselin - forutsatt hun IKKE var enke etter en i 1620 avdød Henrik Sibeth! (Jfr. denne Heinrich SIBETH, som døde i 1707, om hán kan ha blitt gift en 2. gang med Agnete Beselin? Se https://www.ancestry.com/genealogy/records/heinrich-sibeth-24-24d68d4 [!?]; og jevnfør også: https://xerxx.se/getperson.php?personID=I311522&tree=tredNr2.) Caspar MOLDENITS søster, Salome Moldenit, ble gift med bysekretær og rådmann i Husum 1614, Joachim Giese, «der antagelig var søn af retssekretær og notarius publicus i Husum 1581, Joachim Giese, der nævnes i E. Möllers ‘Husumer Urkundenbuch 1429-1609’, side 229.» Se https://www.geni.com/people/Joachim-Giese/6000000020930905336. Se også om Salome MOLDENITS sønnesønn Frederik Giese til Giesegård (~ en datter av landkansler Schönbach) hér: https://biografiskleksikon.lex.dk/Frederik_Giese! Knud Gether avslutter avsnittet om Caspar MOLDENIT slik (altså stadig på s. 152): «Han [den i 1610 avdøde Bernhard Soltouw] efterfulgtes som kammermester af sin egen svigersøn, Abel Spiess, der som nævnt var Caspar Moldenit’s svigerfader. / En anden af Bernhard Soltouw’s døtre var Clara Soltouw, der som anden hustru, den 19. maj 1588, i Kiel, ægtede rådmand i Husum, Zacharias Hein, hvis første hustru, N. N. Beyer [!], døde i barselseng i Slesvig den 11. maj 1587 (se N. N. Beyer (E. 23)) (se Tavle VI. og VIII.). / Caspar Moldenit overtog, efter sin faders død 1616, dennes embede som hertugelig landskriver i Ejdersted. Han døde i Tønning 1639 eller 1640, og overlevedes af sin hustru og muligvis tre børn.» Men ved å utdype denne Bernhard eller Berend SOLTOUWS genealogi ytterligere, kommer man også straks inn i: slektskretsen rundt Johann Koep d.y. ~ før 1552 Anna Kruse, hvis sønn Conrad (Cord) Kruse ~ 1590 Gesche Benedictsdatter Schele (mor: Marg. Statius [Staties])! Denne Anna KRUSES foreldre var nemlig Cord Kruse (sønn av Dirk KRUSE) og Alheid