Bruker:Axel Scheel/Hausmann (utdypende artikkel)

Til venstre Hausmanns slektsvåpen, på prekestolen i Gamle Glemmen kirke.

Foto: Chris Nyborg (2016).

Hausmann er en dansk-norsk slekt med tysk opphav. Som stamfar til den dansk-norske slekt regnes amtmann i Segeberg i Holstein Daniel Hausmann. Omkring 1644 ble han gift med Margrethe (von) Pape, mor til Ulrik Fredrik Gyldenløve. Slekten Hausmann går lenger tilbake, og var inngiftet i flere tyske adelsslekter.

I Oslo er Hausmanns gate og Hausmanns bru i forlengelse av denne oppkalt etter legatstifter Fredrik Ferdinand Hausmann (1693–1757).

I denne artikkelen finnes bakgrunnsinformasjon og genealogisk stoff om slekten Hausmann. En enkel oversikt over medlemmer av slekten finnes i artikkelen Hausmann.

Kjente medlemmer av slekten

I denne oversikt er de deler av slekten som havnet i Norge prioritert. - Nøkkelslekter for å forstå den følgende genealogi Hausmann/Brüggemann er slektene Vogt/Gude/Sibbern: Michael Gude (ca. 1496 Rendsburg-1554/57) hadde i ekteskap med Sile (= Silia = Caecilie) NN (+ 1596 Rendsburg) bl.a. sønnene Peter og Claus Gude. Peter GUDE ble i ekteskap med Tebba Stolteley oldefar til Michael Gude ~ 1660 Anna Reimers, hvis datter Cath. Maria Gude ble gift i 1684 med Mathias Lobedantz, enkemann etter Sophie Amalie HAUSMANN; men han hadde også en datter, Silla Gude, som ble gift 1. gang med Hans Hagge og 2. gang med Johann VOGT. Med sistnevnte hadde hun 2 døtre: 1) Margaretha Vogt ~ 1646 Frantz Heinrich von der Lieth, amtsskriver i Husum, hvis datter Drude v. der Lieth ble gift med Peter Eberhard (Eskil) BRÜGGEMANN (1610 Glückstadt-68), hvis sønn Nicolaus Brügmann ble gift 1. gang med Gisella HAUSMANN og 2. gang med Hedvig SPEND. Og 2) Anna Vogt (+ 1634), som be gift i 1632 med Gabriel GUDE (begr. i Rendsburg 8. nov. 1635). Og Gabriel GUDES foreldre var Anna Sibbern og Claus Gude, som var en sønn av ovennevnte Claus GUDE (Peter GUDES bror) i et første ekteskap med Abel Lensche, enke etter Claus Grimmenstein. Claus Gude og Anna Sibbern hadde også to døtre, Cath. Gude ~ 1° i 1630 med landkansler Heinrich v. HATTEN og Abigail (Abel) Gude ~ i 1626 med Henrich v. STÖCKEN. - Med sin 2. hustru Elis. REICHE fikk landkansleren en datter, Anne Christine v. Hatten (1637-85), som ble gift 1. gang med Friedrich v. Lente til Sarlhusen, hvis dattersønn Joh. Ch. Friedrich v. Stöcken, kommandant i Fladstrand, ble gift med Maren Lemming: se HENSKY/LEMMING/LERCHE/SCHEEL-genealogi i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen; se dessuten litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Grandjean:1917, hvor det bl.a. påpekes, at Fr. von LENTES slekt IKKE må forveksles med den nedersachsiske adelslekt v. Lenthe, da den var av en østerriksk ridderslekt v. Lenzen fra LENZ i Tyrol, som nedstammet fra ridderen «NN Lenz(en)»! Og 2. gang ble Anne Christine v. HATTEN gift med oberstløytnant Johan Daniel Richelieu (de Richelieu) (skilt og han gift 2. gang med Anne Cathrine Walther (+ 1693 i Kbh.) , datter av dr. Got(t)fried WALTHER: for presiserende opplysninger: se litteraturlisten her nedenfor under Roede:1926), men hun fikk også en sønn i et utenomekteskapelig forhold til Hannibal Povlsen adlet v. Løwenschild (1648-91) (~ Barbara Eleonore v. Kalckstein [+ 1686], enke etter Christian [Carsten] von Kleist - se s. 98: «I. b. Linien Tychow. / Af denne Linie har en Gren i henimod halvandet Hundred-aar blomstret i Danmark. Den nedstammer fra brandenborgsk Oberst Christian v. Kleist til Gr. Tychow, af hvilket Gods han arvede en Part efter sin Fader og fik en anden med sin 1. Hu­stru Hedvig Maria v. Kleist, Datter af Georg til Gr. Tychow og Christina v. Woyten. Hans 2. Hustru, med hvem han fik Oegeln med flere Godser i Nedre-Lausitz, var Barbara Eleonore v. Kalckstein, † 1686 [se s. 6 {= nettside «7 av 22»} i H. W. HARBOUS «Slægten von Kleist i Danmark» av 1897], gift 2. Gang med den norsk fødte Æventyrer Hannibal Poulsen» 1688 RIKSGREVE v. Løwenschild. «Chr. v. K. døde 1679 og 1/6 s. A. skiftede hans 4 Sønner af 1. Ægteskab de pommerske Godser imellem sig; desuden var der 1 Datter af 1ste, samt 1 Søn og 1 Datter af 2det Ægteskab. Hans Descendens er følgende» osv.), som var en sønn av Nicolaus Paulsen, lagmann i Trondheim fra 1653-58, og Else Pedersdatter, som var en datter av Peder Alfsen (d. 1663), lagmann i Trondheim 1632-53, og Anne Jacobsdatter Wolf (ca. 1590-), datter av Jacob Jacobsen Wolf, rektor ved Den lærde skole i Oslo 1574-94, og Anna Jensdatter (1566-1600), datter av superintendent (biskop) i Oslo fra 1580 til sin død, Jens Nilssøn (1538 Oslo-1600) og (~ 16. jan. 1564 i Oslo) bispedatteren av Oslo Magdalena Frantsdatter Berg (1546-83), hvis mor, prostedatteren Karine Lauritsdatter av Vestervig og hennes familie (jfr. øverst på denne nettside ved NERMO.ORG/slekt), det kan leses om (se WIBERG-net «Vestervig» under «Supplerende litteratur om dette pastorat») på s. 5f («av 8» nettsider) i Historisk Aarbog for Thisted Amt 1935, s. 3-25, nemlig pastor Henr. Laursens artikkel «Provst Svend i Vestervig» (hun var nettopp denne artikkels hovedperson, prosten Svend MOGENSEN i Vestervigs «Søsterdatter» [s. «6 av 8»]). Og på s. «1 av 8» opplyses om prosten: «Niels Bodilsens Efterfølger Poul Olufsen nedlagde 1530 sin Værdighed og oplod Klosteret til Svend Mogensen, den sidste Provst i Vestervig Kloster (1530-47). / Svend Mogensen havde før været Slotsskriver paa Skanderborg, hvis Lensmand var den rige, mægtige og ansete Rigshovmester Mogens Gjøe [Gøye], ‘Kongen i Nørrejylland’, som Sigbrit kaldte ham, ‘Ærkekætteren og Kætterbeskytteren’, som Munkene kaldte ham, fordi han havde sluttet sig til den evangeliske Lære og var den lutherske Sags varme Forkæmper og Munkenes ivrige Forfølger. Svend, der var præstelært og præsteviet, var tillige Rigshovmesterens Kapellan, han er uden Tvivl den ‘Mogens Gjøes Præst Svend’, som var Hovedmanden ved Graabrødremunkenes Udjagelse af Flensborg Kloster 1528. Han har altsaa allerede dengang været luthersksindet.» Da rikshoffmester Mogens GØYES mor var Mette Eriksdatter (Rosenkrantz) til Skærsø (etter 1456-1503): se under henne i Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen! Se også under «Supplerende litteratur om dette pastorat» «Danmarks Kirker, bd. 12 Thisted amt, udg. af Nationalmuseet 1942. Vestervig Kirke, s. 609-658», fra hvilken artikkel - med den fulle tittel «VESTERVIG SOGNEKIRKE FORHEN KLOSTERKIRKE • REVS HERRED» - kan siteres fra s. 610: «Efter Reformationen 1536 blev Klosteret et Len under Kronen og Klosterkirken Sognekirke. Den sidste Provst, Svend Mogensen, blev den første verdslige Lensmand. 1661 afhændedes Klosteret til Storkøbmanden Jochum Irgens (1674 adlet under Navnet Irgens v. Vestervig).» Se Irgens (utdypende artikkel)! Se også - ikke minst! - om den i april/juni 1547 avdøde prost Svend Mogensen selv - og hans hustru Gesse NN - på WIBERG-net «Vestervig» under # 1; og se endelig WIBERG-net «Kjøbenhavn. No. 638. Sognepræster til St. Nicolai Kirke» under sogneprest # 4 Frants Clausen Berg, den senere (1548) Oslo-bisp, som døde som «Jubellærer 2/11 1591»! - Forøvrig: I ovennevnte artikkel «Provst Svend i Vestervig» fremgår det også (på nettside «2 av 8»), at: «Den bjærgsomme Slotsskriver [på Skanderborg - og «tillige Forstander for St. Karens Gaard og Hospital i Aarhus {nettside «1 av 8»}] blev endvidere i 1528 Prior og Forstander for Ørslev Nonnekloster i Fjends Herred.» Se dansk Wikipedia «Ørslev Kloster». - Og bispedatteren Magdalena BERGS SØSTER, Gidse (Gese) Frantsdatter Berg, ble gift ca. 1555 med presten Rasmus Hjort (født ca. 1525; + 17. april 1604), prost, hvis yngre sønn, Christoffer Hjort (1561-1616 Danzig) (se norsk Wikipedia «Hjort (slekt)»), var prest - og kryptokatolikk, men hvis eldre sønn, Jacob Rasmussen Hjort (ca. 1559 Oslo-Furnes, Vang, Hedmark) i ekteskap med NN ble far til Bente Jacobsdatter Hiort (1621 Furnes, Vang, Hedmark-1691 Nes, Akershus), som ble gift med Samuel Poulsen T(h)rane (1617 Nes, Akershus—1677 Nes, Romerike) (se norsk Wikipedia «Thrane»), sogneprest til Nes på «Romerige», hvis datter, Elisabet Samuelsdatter T(h)rane (23. juni 1650 Vang, Hedmark-1. nov. 1713 på gården Bang ved Cha.), ble gift med skipsreder og skogeier, generaltollforvalter Giord Andersen (1651–1720); og hvis yngre datter, Anna Catharina Samuelsdatter T(h)rane (1652 Vang-1712), ble gift med Jacob v. Bülow til Aker og Disen (altså til Åker (Hamar) og D.) (1636-87) (se mere om familien v. BÜLOW av Wedendorf i litteraturlisten her nedenfor under Walther:1645!), hvis mor var Anne Beck! - Fra dansk Wikipedia «Margrethe Pape» kan - til ettertanke! - siteres hele dette underlige 3. avsnitt - som også rommer et viktig sitat - under overskriften «Livsforløb»: «Margrethe Pape boede sine sidste år hos en søn i Christiania og levede endnu i 1686: en Andreas Poulsen/Løwenschild hans yngste søn Niclas blev født 4. juli 1684. Andreas Poulsen døde 1686. H. W. Harbou skriver: Niclas (Nicolai) blev af Ulrik Frederik Gyldenløve sat i Huset hos "Hr. Oberste Husmans Frue Moder i Christiania", d. e. Gyldenløves egen moder, Margrethe Pape baronesse Løvendal, der boede i Huset hos sin nævnte Søn af Ægteskabet med Etatsraad Daniel Hausmann. Vistnok 1696 kom han til Kjøbenhavn for at være Page hos Gyldenløve[2]. Oberste Husmann er oberst Caspar Herman Hausmann.» Se litteraturlisten her nedenfor under Harbou:1896, s. 134! - Og kanskje særlig interessant med hensyn til norsk adelsgenealogi er dette, at Samuel TRANES mor, Eline Sven(d)sdatter (Stavanger-okt. 1649 Nes, Romerike), var en datter av Svein/Svend Nilsson (ca. 1540-93 Oslo) og Anne Pedersdatter Kalips (ca. 1545-ca. 1641 Oslo), som ble gift 2. gang med superintendent i Oslo og Hamar 1601-07 Anders Bentsson eller Anders Bentssøn Dall (ca. 1550 Danmark-18. april 1607), og som var en datter av Peder Herlogsson (1496 Torsnes, Østfold-1564 Sarpsborg), lagmann i Oslo (som i sitt 2. ekteskap med Gyrid Olavsdatter Holter ble far til Norges rikes kansler Oluf Kalips), og 1. hustru Sigrid Knudsdatter Måneskiold (Måneskiöld) (ikke nevnt i Danmarks Adels Aarbogs foreldede og nettopp MANGELFULLE stamtavle «Måneskiold» av 1903, men dessverre bare med én rettelse/tilføyelse siden da - altså i løpet av 120 år, men se fx. norsk Wikipedia «Oluf Pedersen Måneskiold» - og m.h.t. de nå - dessverre! - fjernede nettsider med RETTELSER: se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Danmarks Adels Aarbog:1899), datter av Knud JUDE MÅNESKIOLD (ca. 1500 Orresholm, Norge-1567 Arlösa, Enslöv, Halland), landsdommer, og Anne Pedersdatter Romel (1505 Halland-etter 1532 Olsnäs, Stenkyrka, Tjörn) og dermed en helsøster av ingen andre, enn Sigrid Pedersdatter, som ble gift med Alf NN, hvis sønn var nettopp ovennevnte Peder ALFSEN, lagmann i Trondheim, som ble gift med Anne Jacobsdatter Wolf!! Og disse søstres bror var altså Gabriel GUDE, men også dennes yngre bror Johannes Gude, som i 40 år var kgl. herredsskriver og konsistorialsekretær i Meldorf. Med sin 1. hustru Anna Beckmann - datter av Lütje BECKMANN og Marg. Woolten - ble Johannes GUDE far til bl.a. Christian Gude ~ i 1682 med Cath. Magd. v. SUHM, hvis bror Burchard v. Suhm ble gift i 1689 med Gesilla v. BRÜGGEMANN! •••#NB: Trelasthandler Paul Lachmann Vogt (1721 Cha.-61 sst.) ble gift med Karen Holter (1725-82), som 2. gang ble gift med generalltn. Carl Wilster (1698 Glückstadt-1776 Cha.), som sammen med sin bror, generalmajor Johan Jacob Wilster (1689-1769 Chemnitz), ble adlet de Wilster i 1755. Generalmajor WILSTER var i 1738 blitt gift med Eva Eleonore von Kyaw (1702-48), enke etter generalmajor og kommandant i Neustadt-Dresden, livlenderen Gustav Fitzner, og datter av Adam Joachim v. KYAW til Oberstrahwalde og Schorbus, domherre i høystiftet Meißen, og 2. hustru Anna Elisabeth von Nostitz. Domherren var en helbror av den kursaksiske generalløytnant Friedrich Wilhelm II friherre v. Kyaw, som på grunn av sine vittigheter kom til å stå August II «Den sterke» av Polen nær, og nettopp hos denne konges gemalinne, dronning Christiane Eberhardine (født) Markgräfin von Brandenburg-Bayreuth (1693–1727) (hvis mor var Sophie Luise av Württemberg), hadde Eva Eleonore v. Kyaw vært hoffdame. Og August, også kurfyrste av Sachsen, var en sønn av Johann Georg III av Sachsen og Anna Sophie prinsesse av Danmark (1647 Flensburg-1717 Lichtenburg slott)), Frederik IIIs datter. - De to brødre v. KYAWS faster var Susanna von Kyaw, som ble gift med den nedenfor nevnte Johann Reichwald von Kämpfen. Adam Joachim v. KYAW hadde også en halvbror, Christian Heinrich friherre v. Kyaw (1676-1734), som var kursaksisk geheimeråd og komtur i Den tyske Orden. Se mere om slekten v. Kyaw i litteraturlisten til artikkelen Vogt under Danmarks Adels Aarbog:1928. Men jfr. også artikkelen Lasson, selve stamtavlen, under «Christian Lassen (1693-1766)», toller i Drammen, som den 4. januar 1725 i Kristiansand ble gift med en viss Alhed Inger von Kampen - eller KIEMPHER (1695-1766), som ektemannen selv skrev hennes navn! Denne note er tilknyttet denne fru LASSEN: Ektemannen «Christian Lassen omtaler henne som Alhed Inger Kiempher: En mulig identifikasjon av denne A.I. Kiempher finnes under «Vis historikk» her ovenfor (nesten øverst oppe - til venstre for søkefeltet [i Lasson-artikkelen]), dvs. revisjonshistorikken for «Lasson», versjon av 5. nov. 2018 kl. 07:13 ved Axel Scheel.» Denne versjon kan straks sees hér under VERSJON av 5. NOV. 2018 «Lasson»! - Ovennevnte Sophie Luise av WÜRTTEMBERG hadde forøvrig én sønn, den operagale Georg Wilhelm 1712-26 Markgraf v. Brandenburg-Bayreuth (1678-1726), som ble den siste hersker av denne gren av huset HOHENZOLLERN. Han ble i 1699 gift med prinsesse Sophia av Sachsen-Weißenfels (1684-1752), som som enke giftet seg i 1734 - 50 år gammel - med den mye yngre, formuende høygradsfrimurer og venn av kong Fr. II av Preußen, Albert Joseph Reichsgraf von Hoditz und Wolframitz (1706-78 Potsdam)! Også prøysserkongen var jo frimurer; - som det opplyses om i den tyske Wikipedia-artikkel om ham, videreførte han sitt «frimureriske arbeid» i slottet Charlottenburg etter tronbestigelsen. «Seine Hofloge blieb jedoch den adeligen Mitgliedern vorbehalten. Nach dem Tod der Gründungsmitglieder Keyserlingk und Jordan im Jahr 1745 verlor Friedrich das Interesse an seiner Hofloge, blieb aber den Idealen des Freimaurertums verbunden.» Om kronprinsens - den senere kong Fr. II’s - fortrolige ungdomsvenn Dietrich I «Caesarion» von Keyserlingk og også mere om Fr. II «der Große» selv: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 15. NB! (Ja, se også det 5. NB dér - om KEYSERLINGKS datter, som ble gift med Johann Fredrich IX v. Alvensleben og Georg Ludwig v. Edelsheim!) Bemerk dessuten ovennevnte Barbara Eleonore v. Kalckstein, «† 1686, gift 2. Gang med den norsk fødte Æventyrer Hannibal Poulsen (1688 Rigsgreve) v. Løwenschild»: Hennes nære slektning - en BRORSØNN - var nemlig Christoph Wilhelm v. Kalckstein (17. okt. 1682 Ottau, Landkreis Marienwerder-1759 Berlin), hvis mor var Marie Agnes von Lewaldt av huset Ottlau (mor: Louisa Charlotta v. PODEWILS av huset Pencken!), og som selv ble en prøysissisk generalfeltmarskalk samt var gift med Christophera Erna Lukretia Brandt v. Lindau (1700-28). Han ble dessuten - under begynnelsen av sin militære karriere - av Friedrich Wilhelm I av Prøyssen (1688 Cölln-1740 Potsdam), 1713 konge i Prøyssen, i 1718 gjort til «Erzieher» (lærer, oppdrager) for den da seksårige kronprins Friedrich (II av Prøyssen), og denne senere konge kalt «der Große», forble sin tidligere lærer takknemlig: Se derfor også tysk Wikipedia om denne C.W. von Kalckstein! Og en søster av Barbara Eleonora v. KALCKSTEIN, var Marianna v. Schönaich (ikke oppført i NF). Se endelig tysk Wikipedia «Kalckstein (Adelsgeschlecht)».

• Daniel Hausmann (+ 1670) (mor: Gesche Schulte), amtsforvalter og amtmann i Segeberg i Holstein, ETATSRÅD. Gift med Margrethe (von) Pape baronesse Løvendal (ca. 1620 Itzehoe-84) (se atter dansk Wikipedia «Margrethe Pape» samt Burenius (utdypende artikkel)) - og derved stefar til Ulrik Fredrik Gyldenløve! Dette navnet DANIEL kan forklares som et oppkall, da nemlig den kjente statsmann og 1544-91 borgermester i Bremen, Daniel v. Büren der Jüngere (22. juni 1512 Bremen-10. juli 1593 sst.) (se litteraturlisten her nedenfor under Wikpedia:2023, tysk artikkel om ham; han hadde studert i Wittenberg under Luther og Melanchton, men selv ble han en tilhenger av en kalvinistisk, reformert bekjennelse), og han ble gift 2. gang med Adelheid v. Helvessen, datter av Johannes v. HELVESSEN, rådsherre i Stade, etter først å ha vært gift med Beke v. Borken, hvis sønn, Daniel v. Büren (+ 1608), i ekteskap med Gretje Schnedermann ble far til Beke v. Büren, som ble gift med Heinr. HUSMANN (+ 1606), hvis sønnesønn var Marg. Papes ektemann Daniel Hausmann!
  • Friedrich (eller Fr. Johan) Hausmann (ca. 1649-dødelig såret den 19. april 1689 i brann under operaforestilling på gamle Sophie Amalienborg og død av skadene den 25. s.m.), rittmester og tollinspektør (1680) i Ribe. Gift 1. gang med Anna Margrethe Novachin (Novocken/Nofocken) (+ 1689 Kbh. under Operabrannen), datter av NN Novocken (Nofocken) og Margrete NN: «Marci Hahnen fornemme Patricii j Rostock hans Effterlefverske» (se litteraturlisten her nedenfor under Thomle:1920, s. 223), hvilket skulle innebære, at Margrethe NN i sitt ANDRE ekteskap med Markus Hane (ant. en sønn av Balthasar HANE og Anna MARCUSDATTER Lüschow: se Burenius (utdypende artikkel)!) høyst sannsynlig var mor til den Elisabeth Hane, datter av Marcus (!!) HANE, rådsherre i Rostock (!), som var gift med nedennevnte fadder (!), mag. Joachim Giese (1631-1694 Kiel); gift 2. gang i 1688 med Anna Katrine (Cathrine) Lund (+ 1693, 30 år gl.) (gift i 1691 med Jens Christensen Hein [1648 Heden på Fyn-1708 Farup sogn], som ~ 1° Sidsel Andersdatter [+ 1688 Ribe]; ~ 3° ca. 1694 med Dorothea Cathrina Hedwig Gude [ca. 1664–barselseng 1698 Lundgård i Farup sogn], datter av Michael Gude (1626-96) og Anna Reimers (Reimarin) [1640-1711] [mor: Anna Hannemann]: se s. 9 i Georg Swart/Jens Kirchhoff: «Stammreihe der Familie Gude zu Rendsburg»)! (Jens Christensens sønn med Anna Kath. Lund [forøvrig ~ 1° i 1676 med Hein Sönnichsen «auf Nienhof im Brunottenkoog», som døde barnløs i 1686], Friedrich Jensen Hein til Steensgård og Grubbesholm , ble i 1737 gift med Susanne Brahe til Østrupgård [1700-60], Odense klosters patronesse, datter av Henrik BRAHE til Hvedholm og Henrikke Sophie Bille og søster av Preben Brahe, som i 1786 døde som siste mann av sin slekt i Danmark.) •••#NB: Dor. Cathrina Hedwig Gude var altså en søster av nedennevnte Catharina Maria Gude (+ 1699 i Flensburg), som i 1684 ble gift med Mathias Lobedantz (1644 Flensburg-1698 sst.), enkemann etter Sophie Amalie Hausmann og sønn av Hans LOBEDANTZ, amtsforv. i Flensburg, og Anna Zimmermann.
    • Margrethe Sophie Hausmann (1675–1722), ved hvis dåp bl.a. mag. og 1657 sogneprest til Kaltenkirchen, Joachim Giese (1631 Husum-1694 Kiel) (~ 1658 Elis. Hane, dåpsbarnets antagelige kusine), sto fadder (se kommentaren i litteraturlisten nedenfor under Thomle:1920), kom i huset til Ul. Fr. Gyldenløve og dennes hustru, comtessen av Aldenburg, hvor Fr. Grüner traff sin senere hustru, Marg. Sophies søster. Gift med prost Thomas Rosing (1665– 30. sept. 1722) (~ 2° Maren Hedemark): se slekten Rosing for etterslekt.
    • Anna Hedwig Hausmann (1676 Segeberg-1736), som i sitt 8. år ble sendt til Hamburg for å oppdras hos Sophie Urne (! som med Gyldenløve i 1660 var blitt mor til de to tvillingbrødre, baronene Carl og Woldemar Løvendal) og fra sitt 15. år videresendt til Ul. Fr. Gyldenløves hoff inntil den 4. juli 1695, da hun ble forlovet med Friederich Grüner (se Grüner (slekt)), sogneprest til Waage menighet i Gudbrandsdalen og gift i 1696 med ham - nå forflyttet som sogneprest til Hedrum i grevskapet Laurvig - på Gyldenløves residens i Laurvig, sønn av Frederik Grüner (d. 1674) og Margrethe Boyesen Schøyendal, hvis mor var Annechen Johansdatter Garmann (Haderslev ca. 1606-). Presten Fr. GRÜNER ble gift 2. gang med Sophia Charlotte Arctander, hvis mor var Dorothea Sofie Henriksdatter von Møinichen: se ganske tidlig på denne omfattende danske nettside «Mønnike» (men da denne nettsiden ser ut til å ha blitt fjernet fra nettet: se istedenfor GENi-nettsiden «Sofie Dorte Møinichen»)!!
    • Ulrikke Antonette Hausmann (1682–1714). Gift med Jakob Kristofferssøn (Christophersen) Stockfleth (1673-1717) (og se slekten Stockfleth), 1699-1708 sogneprest til Tjølling, senere til Sandeherred i Jarlsberg og Laurvig amt (~ 2° Berthe [Birgithe] Ottesdatter Munthe [ca. 1694 på gården Ouden i Froen i Gudbrandsdalen-1758 Kbh.), datter av Otto CHRISTOPHERSEN MUNTHE (1659 Luster-1733 Fron) (en sønn av Christopher d.e. Morgenstierne [1619-79] og Birgitte Ludvigsdatter Munthe [1634 Borreby i Skåne-1708] og ~ 1. gang med Martha Eggertsdatter Stockfleth [1665 Oslo-1733 Fron]!), sogneprest til Froen, og 2. hustru Elen Cathrine Bredesdatter Hammer (1669 Sør-Fron-1736 Nord-Fron), datter av Brede LARSSØN HAMMER (ca. 1632 Kbh.-96 Nord-Fron), sogneprest til Fron (og Maren Povelsdatter Friis), en sønn av Lars ANDERSEN HAMMER og Else Andersdatter Plade (Plate) og altså en bror av Kirsten Larsdatter Hammer (1627 Kbh.-30. juni 1679 Kbh.), enke etter myntmester Peter Grüner d.e. (1584 Blumenstein-1650 Oslo) (~ 1° Lene Marie Pedersdatter [1595 Danmark-før 1631 Kbh.], hvis sønn, Fredrik Petersen Grüner til Nedre Foss [1628 Kbh.-74 Cha.], altså ble gift med ovennevnte Margrethe Frederiksdatter Boyesen Schøyendal, hvis sønn, Peter Grüner (1656-1695), som også ble myntmester i Cha. - og postmester sst., ble gift med Sophie Amalie Mechlenburg [o. 1660-99], datter av bergråd og assistensråd Wilhelm Mechlenburg (1615-1677) og Isabella de Brier (1619 Belgia-76), enke etter Don Julian de Place, med hvem hun fikk sønnen Eduard Francois de Place (1600-1687), generalveimester; ~ 2° Maren Didriksdatter Bartskjær [1610 Kbh.-okt. 1644 Oslo], datter av Didrik JOHANSEN BARTSKIER og Magdalene Helmersdatter Rhode! Se flere av disse personer omtalt i forbindelse med Stattholdergården/ Rådhusgaten 11 i artikkelen (både hovedtekst og i litteraturliste) om Hans Hansen Rosencreutz - men denne versjonen av 13. feb. 2023; — eller se evt. litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Rogne:1977! (Kirsten LARSDATTER HAMMERS faster, Karen Wincke [Andersdatter Plade] [ca. 1595 Sorø-1673 Kbh.], ble med Christian IV mor til 3 barn, bl.a. Hans Ulrik Gyldenløve [Gyldelöw] [1615-45 Kronborg]!) •••#NB: Ovennevnte Wilhelm MECHLENBURG (1615-1677), som med Isabella de Brier ble svigerfar til bl.a. mynt- og postmester Peter Grüner (1656-1695), ble også svigerfar til stiftamtmann Christian de Stockfleth d.e. - og til stiftamtmann Mathias de Tonsberg (1638 Tønsberg-o. 1704 i Bergen), sønn av borgermester i Tønsberg Anders Madsen (1609–1670) (født den 2. feb. 1609 Haderslev, og død den 19. nov. 1670 i Tønsberg), Ul. Fr. Gyldenløves «høyre hånd», og Karen Olufsdatter Stranger!
  • Sophie Amalie Hausmann (ca. 1650-1682). Gift 1. gang med amtmann i Holstein, Hans Jürgen Compoteller; gift 2. gang i 1680 med Mathias Lobedantz (1644 Flensburg-99), amtsforv. i Rendsburg (~ 1684 Catharina Maria Gude [+ 1699 Flensburg], datter av Michael GUDE [1626 Rendsburg-bgr. sst. 18. juni 1696] [se s. 8f i Georg Swart/Jens Kirchhoff: «Stammreihe der Familie Gude zu Rendsburg»], hovmester hos Detlef v. Rantzau [eneste sønn av statholder Ch. v. RANTZAU] og inspektør over de grevelig rantzauske godser Lindewitt og Hoxbro, og Anna Reimers [Reimarin] [1640-1711], datter av Henrich REIMERS [1600-57] og Anna Hannemann. Denne Henrich Reimers var Gert Rantzaus kammertjener og sekretær, så oberst Falk Lykkes mønstringsskriver o. 1627 og senere kornett, før han ble forvalter av Dorothea Brockdorff og hennes sønn, Christian Rantzau til Breitenburgs Lindewitt og Hoxbro [H. Reimers mor var Christine grevinne Rantzau født v. Halles kammerpike Wiebke/Wibeke Pflueg]). Henrich Reimers, som altså fra 1613 sto i Gerhard (Gert) greve Rantzau til Breitenburg og Lindewitts tjeneste som kammertjener og sekretær, kan ha vært en svoger av Heinrich Scheel, noe som bl.a. passer med, at Anna Hannemanns søster CÄCILIE HANNEMANN (se STAMMFOLGE «von Felden aus Kollmar/Elbe») ble gift (ant. i 1630) med Wilhelm Arrien (født i Krempe som sønn av Johann ARRIEN i Krempe: se litteraturlisten [del II] til Scheel (utdypende artikkel) under Sastrow:1595(1823/24), det 6. NB!), kgl. proviantkommissær i Glückstadt, som ble gift 2. gang i 1663 med Anne Marie Zachow (1620-1681), datter av Hans ZACHOW, fyrstelig holsteinsk hoff- og felttrompetist på Gottorp, og gift 2. gang i 1643 med Flensburg-amtmann Cay von Ahlefeldts godsforvalter på Övelgönne, dr. Ernst von Felden/vom Felde (1616 Halle-1662 Kolmar) (~ 1° Anna Catharine v. Stöcken d.e., hvis datter, Anna Catharina v. Felden [+ 1673], ble gift i 1660 på Övelgönne med Heinrich v. Stöcken til Pederstrup på Lolland [1631-1681 i Kolding i det samme år, som han fikk våpenbrev]: se atter Scheel (utdypende artikkel), men denne gang i selve stamtavlen [og hvor i tavlen: se nedenfor snart])! Med sin 2. hustru, Anne Marie Zachow, fikk Ernst v. FELDEN to barn: 1) Christian Burchard v. Felden (+1708), som også fikk kgl. våpenbrev (i 1689), og som var landrentemester i Oldenborg og Delmenhorst (i Danmarks Adels Aarbog av 1941 sies feilaktig Anna Cath. v. Stöcken d.e. å ha vært hans mor!), hvis sønn, Christian Burchard v. Felden (+ 1708), ble gift med Anna Catharina v. Stöcken (1664-1733), datter av Christian v. STÖCKEN og Marg. Grave: se atter Scheel (utdypende artikkel) (LEMMING-genealogi i selve stamtavlen - og sst. under «Cathrine Magdalene Scheel (1715-90)»); og 2) Margareta Dorothea von Felden (1648-1711), som i 1662 ble gift med Henrich Valentinsen von Suhm, hvis sønn Burchard v. Suhm ble gift med Gesilla v. Brüggemann: se nedenfor!
    • Catharine Hedevig Compoteller (1672 Tyskland-1725 Toten), , ikke nødvendigvis eldst; ~ Hans Bertelsen Holst (1662-1725), 1694sogneprest på Toten, prost, sønn av Bertel PEDERSEN HOLST og Kristine Hansdatter (+ etter 1709), som ble gift 2. gang med Jacob Paulsen Riis (i Kristiansand) (+ etter 1702): se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933, det 2. NB! •••#NB 1: Jacob PAULSEN RIIS’ søster, Cathrine (Catharina) Poulsdatter Riis (Riese, Rise) (+ 31. juli 1712), ble gift 1. gang i 1668 med Claus Ravn (+ 1660), byfogd og rådmann i Kbh., og 2. gang i 1672 med Claus Sohn (begr. 24. sept. 1688),1681-88 rådmann i Kbh., enkemann etter (~ etter bevilling av 16. mars 1667) med Anna Hansdatter Nansen (+ før 1672): se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under v.derRecke:2024(1961), det 2. NB!! Men se også samme sted under Smith:1931-33, det 3. NB!! Og •••#NB 2: Knyttes det i nylig nevnte NB 1 en forbindelse til SPEND-genealogi (brødrene Johan og Claus SOHNS mor var jo Anna MULE, som døde «1687 i en Alder af 83 Aar»: se litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) under Nielsen:1875 = «Efterretninger om Abel Katrines Stiftelse»), er det tilsvarende interessant, at man ved Jacob PAULSEN RIIS i Kristiansands BROR, Hans (Johan) Poulsen (Paulsen) Riis (Riese) (+ 1698), 22. april 1675 stiftskriver på Agdesiden, knyttes til WOLF/TRANE-genealogi, da nemlig hán ble gift med Elchen Jacobsdatter WULF (Wolf), enke etter Lauritz Lauritssøn Thurmann (ca. 1625 Arendal-), sønn av Lauritz JACOBSEN THURMANN (ca. 1575 Tyskland-ca. 1633 Tønsberg), rådmann og handelsmann i Tønsberg, og Maren Mortensdatter Zinger (ca. 1590 Aalborg-Tønsberg ukjent dato), datter av postmester M. SINGER (1550 Aalborg-1582 sst.). Og BEMERK SÆRLIG: at denne Elchen JACOBSDATTER WULFS foreldre var Jacob Justsen Wolf (Ulf) og Agnete Lauritsdatter Holck, som var en datter av Lauritz Nielsen Holck (ca. 1564 Tønsberg-1624 sst.) og Anne Albrechtsdatter Gyldenstjerne Friis (1580 Haraldskjær-1654 Tingsaker, Vestre Moland), enke etter Gert Folmersen Rosenkrantz (ca. 1561-15. jan. 1600): se under ham i Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen!!
    • Anne Cathrine (Katharina) Compoteller (+ 1701) ~ ca. 1680 Jens Toller Rosenheim (ca. 1636 Cha.-1690 Dublin) (~ 1. gang ca. 1666 med Anne Hansdatter Lillienskiold [+ 1780]).
    • Maria Hedevig Compoteller (+ 1737) ~ Hannibal de Stockfleth (1649–1721) (~ 1° i 1687 med Cathrine Margrethe Schouberg [1665 Göteborg-1704] [altså neppe født i Bragernes, Drammen, men se uansett «Jemgen.com». Eller var navnet egentlig Cath. Marg. «SCHONBERG født Wendel(boe)»? Se hér på s. 32! Vel - hun var nok ihvertfall en datter av Laurits Christensen Wendel (født omkr. 1623 i Vendsyssel, + 1692), lagmann i Christiania fra 1671-86! Og altså en søster av sorenskriveren Peter Christian SCHOUBERG! Jfr. denne artikkel om: Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri! Men hvor var Cath. Marg. født? Og hvorfor kalles hun på flere nettsider «Schonberg»? Kanskje er det fødselsstedet «Göteborg» som er feil - og/eller navnet «Schonberg», som er en feillesning - som villedende har forplantet seg videre til så mange nettsider? Dette siste alternativet er vel RIKTIG: se CEDCOM.SLÆGT! •••#NB: Se også bokside 53 i SLÆGTSBIBLIOTEK!
      • Av I: Anna de Stockfleth (1687-1753) ~ Ulrik Frederik v. Brüggemann (1671-1735): se nedenfor!
  • Gisella Hausmann (ca. 1649-72 Segeberg) gift i 1665 med Nicolaus Brügmann til Ulriksholm og Østergård (1632–1682 - eller snarere: + 1687 i Itzehoe, nemlig ifølge Finn Holbek), som hadde vært forlovet med Margarethe Wittemake (1647-1665), datter av dikegreve i Bredsted amt, Nordgoos (Nørre Gøs) herred: se dansk Wikipedia «Gøs Herreder», generalkvartermester Johann(es) Wittemacke (Wittemake/Wittemack) (1608-76) (hvis mor var Margaretha Schnipke [1563-]), og (~ 1646 i Flensburg) Elsebe Bruhn (1627 Meldorf-1662) (se nettside «2 av 5» i STAMMFOLGE «Bruhn»!), men hun, Marg. Wittemake, døde den 24. mai før bryllupet. (Hennes far, den dyktige karttegner Johs. Wittemack, sies å ha vært en naturlig sønn av Christian IV: se litteraturlisten nedenfor under sitatet fra Kürstein:1969, s. 32!) Elsebe (Elsabe, Telse) Bruhn ble også mor til Diederich Wittmack (3. okt. 1652 Bredstedt-1740 Preetz), som i ekteskap med NN Scheel (datter av Joachim SCHEEL: se litteraturlisten her nedenfor under Schmidt:1986!) ble far til Diedrich (II) Wittmack, som ble gift med Elsabe v. Bartels (1694-1705), datter av Dietrich v. BARTELS (1665-1705) og (~ i 1691 i Lübeck) Magdalena Catharina le Fevre (Lefèvre) (1665-1723). - Så ble Nic. Brügmann GIFT 2. GANG I 1676 MED PRESTEDATTEREN HEDEVIG (HEDWIG/HELVIG) SPEND, datter av mag. Christen Nielsen Spend (+ 1679) (se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Tschudi:1977 [= «Slekten Elligers», i: NST, bd. XXVI av 1977], det 1. NB!), 1663 kapellan ved Holmens kirke i Kbh. og derfra - ved kongelig velvilje - sogneprest til Vordingborg og prost i Bårse, og Margrete Elisabeth (Lisgen) ULRIKSDATTER Mese (Meesse[n]/Möese/Mesing), hvis kjødelige far sannsynligvis var hertug Ulrik (jfr. sitatet - med kommentar - i litteraturlisten her nedenfor under Klein:1923) og hvis mor var Margrete Mule, men ikke av den kjente Odense-slekt Mule, snarere en Müller! For Margretes søster, NN Mule, var mor til den kjente legatstifter - samt Marg. Lisgens pleiemor - Abel Cathrine Wolfsdatter v. der Wisch (1627-76), hvis FETTER var Nicolaus Brügmann: Og dennes farmor het Cathrine Müller!! - 2. gang ble Hedevig (Helvig/Hedwig) Spend gift 1690/93 med oberst Jacob v. Kemphen (+ 1704 Danzig) (merk at følgende referanse lenker til en eldre artikkel, hvor Jacobs far, Johann, feilaktig kalles «Jacob», kommandant i Danzig, som hadde etterslekt, sønn av Johann Reichwald adlet v. Kämpfen i 1647 av dronning Christina av Sverige: se den tyske Wikipedia-artikkel «Johann Reichwald von Kämpfen» med stamtavle og flere informative henvisninger/lenker) og Susanna v. Kyaw (+ 9. juli 1701), datter av Adam v. KYAW og Martha v. Minkwitz! Se forøvrig om flere av dette ektepars barn i litteraturlisten til Løwencron (Piper) under Richthofen:1884, hovedteksten!! - •••#NB 1: Se Burenius (utdypende artikkel): Helvig Spends bror, kaptein Friderich Spend til Hoyersbüttel ved HAMBURG, ble gift i 1687 med Margrethe Korfey (Corfey/Corvey) (~ 1679 Detlev Rehder, hvis søster Anna «Rheder» ble gift med Mich. WITTMACK, borgermester i Glückstadt, sønn av?). •••#NB 2: Margareta (Margarethe) Wittemakes mor, Elsabe Bruhn, var faster til Margaretha Bruhn (1651 Meldorf-76 Glückstadt), som i 1668 ble gift i Meldorf med Conrad von Wasmer (1627 Itzehoe-1705 Glückstadt) (se s. 1f i STAMMFOLGE «Wasmer»!) adlet 1695 og gift 1. gang i 1658 med Margaretha Steenmann (1634 Krempe-67), hvis sønn, visekansler i regjerings- og justiskanselliet i Glückstadt 1732, Johann Jacob v. Wasmer (1671 Glückstadt-1747 sst.) ~ 1° Catharina (Maria) Elisabeth Gude (+ 1697), datter av Marquard GUDE (1635-85), jurist og bibliofil, og Maria Elis. Pauli (+ 1683) (jfr. nedenfor!); ~ 2° i Gluckstadt i 1698 med Anna Johanna Pauli v. Rosenschild (1683 Hamburg-1751 Glückstadt), datter av Jacob Hinrich PAULI (1637 ROSTOCK-1704 Glückstadt), kgl. dansk historiograf adlet von Rosenschild i 1698, og (~ 1682) Elisabeth Appolonia Rheder (1664 Wilster-1733 Hamburg); ~ 3° i Glückstadt i 1677 med Christina Rheder (Reder) (1663 Wilster-1740), datter av adv. i Wilster, Johannes RHEDER (1629 Wilster-77 sst.), og (~ 1656 i Wilster) Margaretha Dorn (1638 Wilster-76), datter av Reimar DORN. •••#NB 3: Historiografen var en sønnesønn av Heinrich Paulli (1565 Rostock-1610 Nykøbing), 1704 livlege hos enkedronning Sophie på Nykøbing slott, og Catharina Papck (+ 1650), hvis bror, Nic. Papke (1570-1629), var dronningen av Danmarks råd. Og livlegens bror, Simon Paulli (+ 1624), var arkivar og sekretær i Güstrow og 1610 sekr. i regjeringskanselliet i Schwerin og ~ Margarethe Hagemeister, datter av hertug Ulrichs sekr. Georg HAGEMEISTER samt ~ 2° Alb. Dobbin; ~ 3° 1634 Albert Hein (~ 1° 1597 Cath. Horstmann; ~ 2° Anna Lüschow): Se Burenius (utdypende artikkel)!
    • Av I: Drude Brügmann (1668-1705) gift med Joachim riksfriherre v. Reichau (+ før 1703), regjeringsråd, amtmann, som i eldre litteratur ble kalt Reich/Reichen!
      • Magdalene «Reich» ~ Christian Lebrecht Proeck, hvis datter, Magdalene Helene Augusta riksfriherreinne v. Proeck (2 barn, som døde små), ble gift den 24. mars 1747 i Brønshøi kirke med Carl Christian riksgreve v. Spon(n)eck (1706-76), hvis far, generalløytnant og kommandant i København Georg Wilhelm v. HEDWIGER riksgreve v. SPONECK (1672 Schlesien-3. sept. 1740 Kbh.) på kongelig ordre ordnet med Hans Heinrich v. Scheels begravelse: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 14. NB! •••#NB: Montro F. Holbeks «rettelse» atter må rettes? Ifølge G. L. Grove i Dansk biografisk leksikon, s. 195, synes det som om Magdalena Helene Augusta «Rigsfriherreinde» von PROECK må ha hatt en BROR i Danmark (oppkalt etter sin far), nemlig Christian Leb(e)recht von «Prøck» (1718-1880), generalguvernør over de vestindiske øyer 1756-1780, 1769 AMTMANN OVER KJØBENHAVNS AMT, sønn av «en beireuthsk [!] Geheimeraad, Baron [!] v. P., i ægteskab med en Reich [!] v. Reichenstein [!] der døde 88 Aar gammel i Ordrup 4. Sept. 1778.» - Det fremgår av nettartikkelen «Dansk Vestindiens Historie» under overskriften «Kongen køber Dansk Vestindien», at storaksjonær i Handelskompaniet dér, Adam Gottlob Moltke, fikk kongen til å gjøre dette kostbare innkjøp i 1754 og at Christian Lebrecht von Pröck (1718-80) ankom denne nyerhvervede KRONKOLONI i 1755 37 år gammel som dennes første generalguvernør! Og hans - og den antatte SØSTERS - far, var sannsynligvis Christianus Lebrecht PROECK, som var en sønn av Karl Lebrecht v. Proeck og Anna von Reisegrön und Grünlist (1642-84), hvis mor var Maria Helena v. Dahme!
    • Daniel Brügmann (ca. 1668-1702); gift med Anna Christina Günther (1674-1748) (mor: Magd. Marg. Hausmann, Gesillas søster), altså en datter av A. GÜNTHER (30. nov. 1635 i Halle-29. des. 1698), tolldirektør i Helsingør, og 1. hustru (~ 1699) Magdalene Margrethe Hausmann (1653-17. nov. 1637): se nedenfor! Denne tolldir. Andreas GÜNTHER ble i sitt 2. ekteskap av 12. des. 1683 med Margrethe Uthermark (ifølge Hostrup Schultz:1906, s. 144 «E. e. Justitsraad Daniel Hausmann» DEN YNGRE: se nedenfor) far til to sønner, hvorav den eldste, Daniel Andreas Günther (1690-1727), generalmajor, ble gift i 1727 med Marg. Sophie Huitfeldt (+ 5. juni 1769), datter av kommandørkaptein Iver Huitfeldt (1665 Halden-4. okt. 1710 Køge bugt) og (~ 1696) Kjersten Røyem, datter av Claus NILSSØN RØYEM eller Claus Røyem (død 4. september 1692 i København), som blandt annet var fogd i Tønsberg len og Brunla len og amtmann i Lister og Mandals amt, en sønn av handelsmann i Sønderborg Niels Clausen Røyem og Mette Nielsdatter, og han ble selv gift med Else Dop, som var datter av sogneprest til Sandeherred og prost Christen DOP og Maren Olufsdatter Prytz. En tid var han også stiftamtmann i Christansand. En søster av denne Marg. Sophie HUITFELDT var Else Huitfeldt (+ 1743), som ble gift med Andreas Lachmann, etatsråd og lagmann: se mere om flere av disse ekteskapene i Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen under - ja, se nedenfor snart:
      • Ulrich Friedrich Brügmann (ca. 1694-).
      • Gisella (Gesila) Amalie Brügmann (ca. 1700-); gift med Eggert Christopher Rampe (1672-april 1758, begr. Munke Bjergby kirke), oberst, hvis datter, Christiane Amalie Frederikke Rampe (1724-20. feb. 1762, begr. i Kbh. Vor Frue kirkegård), ble gift med major Holger Vind (1709-57), sønn av Vilhelm Carl VIND (1672 Kbh.-1732 sst.) (mor: Margrethe Ovesdatter Giedde!) og Margrethe Skeel Ramel (1668-1721 Kbh.), datter av Ove HENRIKSEN RAMEL til Borreby (1637-85) (mor: Margrethe Ottedatter Skeel) og Mette Eriksdatter Rosenkrantz til Borre (1646 Halsted kloster-1730 Holckenhavn), som ble gift 2. gang med Fr. Chr. Holck (+ 1708): se altså under HENNE i ROSENKRANTZ-stamtavlen!!
    • Ulrik Frederik v. Brüggemann (1671 Itzehoe-1735 Elvedgård), oberst ~ Anna de Stockfleth (1688-1753): se ovenfor!
      • Cathrine Nicoline v. Brüggemann (1709-82); gift med Johan Georg Vieth (1709-49), datter av Liebhart (Levhard) VIETH (ca. 1656-1711), renteskriver i det slesvig-holstenske Cancelli, og Anna Margrethe Junge (+ sept. 1739) (datter av Emanuel JUNGE og Bodil Sørensdatter HJORT: se litteraturlisten her nedenfor under Hjort:1912). Renteskriverens bror, presten Emanuel Gerhard Vieth, ble i 1747 gift med en datter av den kgl. myntmester Ch. Fr. WINEKEN: se Irgens (utdypende artikkel)! Ja, se Poul Bredo Grandjean: «Familien Vieths Slægtebog» (Kbh. 1917), s. 16-22 (og se da også VIETH/SCHELE/REINKINGK-genealogi på s. 8, hvor det kommer frem i klartekst, at den kongelige landskriver i den sydlige trejedel av Ditmarsken, Johannes Schele [Schiele], var født i byen ANKLAM i den nåværende landskrets Vorpommern-Greifswald i Mecklenburg-Vorpommern! Hans datter, Dorothea Schele [Schiele, Scheele, Scheelin], ble gift 1. gang med Johannes Vieth [1581-] [mor: Grete Voss, datter av Thomas VOSS], fyrstelig landvogt i Nordditmarsken, og så ~ 2. gang med kgl. kansler i hertugdømmene, dr. Didrik Reinkink [Reinkingius, Reinkingk]; se også tysk Wikipedia og se dessuten REINKINGK/SCHUPP-genealogi i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bischoff:1996, det 4. NB)!! Og se dessuten litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933, det 1. NB, og Galster:1936, det 4. NB!! På sistnevnte sted nevnes bl.a. «NN de Buch og Anne NN (fra Hamburg), som kom til å bo på Staurbygård (nå Gjedsergaard) hos sin svigersønn Georg v. Proschewisch, nevnt 1672, hadde altså 3 kjente barn: 1) Anna Maria de Buch, som ble gift med Georg (Jørgen) v. Proschewisch (antagelig fra Hamburg) (+ 1671), som i 1657 ble vervet som rittmester i Dronningens Livreg., og så ble rittmester ved Vibeke KRUSES sønn, Ul. Ch. Gyldenløves Reg., hvis svigersønn, Otto v. OESEDES 1. hustru, Barbara Rosenvinge, var en datter av Jens MOGENSEN ROSENVINGE (Odense 1572-1625), rådmann i Odense, og Margrethe Didrichsdatter Graff (1588 Odense-1661 Nørup prestegård), datter av Diderich MOGENSEN GRAFF (fra Westphalen) og Karen Christophersdatter Bostede (+ 1621 i Odense) … 2) NN de Buch, som ble gift med Harobard og/eller Terchel von Holt(en), hvis svigersønn altså - ca. 1665 - ble Marcus SCHEEL; og» … «3) Helena de Buch (i Stockholm 1672: jfr. Henning Vieth/«Strahlenhielm»/Stralenheim (1665-1731), tysk riksgreve og guvernør i Zweibrücken etc., sønn av Michael Veith (Vieth) (1632-1703), opptatt i den svenske adel 1605 som Michael Veith von Stralenheim, og NN og gift 1. gang med Nikolea Catharina Veronika Freiin v. Hackelberg (1663-1731), datter av Freiherr Julius v. HACKELBERG… og Elsa v. der Borck, og 2. gang med grevinne Sofia Elisabet Christina af Wasaborg (1694-1756): se svensk Wikipedia «Henning von Stralenheim», hvor dog mannen ikke kalles «von Strahlenhielm», ja, se også korrigert VIETH-genealogi i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933, det 1. NB Og samme sted, men under det 3. NB, finnes dessuten HAGGE/v. der. LIETH/BRÜGMANN-genealogi!!). Og denne Helena de Buch «ble gift med NN VITH! Bemerk spesielt i ovennevnte Wikipedia-artikkel om hertug August II: at han interesserte seg for «Geheimlehren und Alchimie und stand lange Jahre in brieflicher Verbindung mit Johann Valentin Andreae», den formodentlige «Gründer der Rosenkreuzer»!
        • Johanne Georgine van der Vieth (1749 Kbh.-97 sst.) ~ viceadmiral William Walker Stockfleth (1736 Norderhov-1818). Se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Grandjean:1917 - dvs. Grandjean, Poul Bredo: «Familien Vieths Slægtebog» (Kbh. 1917)!
      • Nicolai v. Brüggemann (1717 Skedsmo, Akershus-1788), kgl. dansk oberst (~ 2. gang med Vibeke Maria v. Pentz [1743-1805], datter av Frederik Ludvig Christian v. PENTZ til Fjællebro gods og Anna Margaretha Holstein av Holsteenhuus [1719-30], hvis mor var Else Sophie Knuth); gift 1. gang med Else Magdalena de Junge (1636 Kbh.-62 Rendsburg), datter av Severin de JUNGE til Sonnerupgaard og Skullerupholm adlet de Junge 1731 (mor: OVENNEVNTE Bodil Sørensdatter Schade/Callundborg/HIORT!) og 2. hustru Else Bartholin (1701-57) og altså en helsøster av Mariane Catharine de Junge (1729-60), som ble gift med Peter Schønnemann v. Gyldenskiold (1726 Kbh.-1803 Næstved), som ble gift 2. gang med Christiane Louise Dauw (1734-1801), datter av Conrad Christian DAUW (1693-1775 Kbh.) (og Juliane Louise de «Bressan» (de Bressant!) [1698-1755]), som var en sønn av Marcus DAUW (ca. 1655 Schleswig-mars 1713 Rendsburg), garnisonsauditør på Kronborg og fra 12. mai 1681 eldste tollskriver i Elsfleth, fra 12. juli 1684 amtsskriver i Rendsburg, 1700 kgl. kommissær i Hütt, og Sophie Hedevig Pi(e)per (14. mars 1654-13. sept. 1671), enke etter amtsskriver Conrad Friedrich Rebiger: se Løwencron (Piper) under «III): FAMILIEN PIPER I SØNDERBORG»!
    • Gesilla v. Brüggemann (1672-1711) ~ Burchard von Suhm (1666-1720), sønn av Henrich Valentinsen SUHM (1636 Kbh.-1700 Hamburg), amtmann over Pinneberg 1683-96, og Margareta Dorothea von Felden (1648-1711): se ovenfor! - Henrich v. Suhm var en sønn av Valentin SUHM (og Catharina v. Bodeck), hvis faster, Anna v. Suhm (1581-), ble gift i 1602 i Kiel med Hinrich Langemack (+ 1636 Kiel), kantor i Kiel 1592-79, archidiakon 1606, hvis brorsønn Johann Langemach ~ 2° i 1623 med Anna Wessling (1602 Leipzig-44 Kiel), hvis datterdatter Margethe Cathrine Folckersahm ble gift med slottsgartneren på Koldinghus og vollmester i København Joachim Scheel: se Scheel (utdypende artikkel).
    • Av II: Abel Cathrine Brügmann (ca. 1678-) gift med August v. Lützow til Goldenitz og Schimm (1656-1715), mecklenburgsk hoffmarskalk (gift 1. gang i 1685 i Pritzier med Sophie Katharine v. Degen, mor til August Ch. v. LÜTZOW født i 1691, senere keiserlig oberst og gift med Maria Franziska freiin - friherreinne - Ifflinger v. Graneck), sønn av August v. LÜTZOW til Eickhof, Goldenitz og Schimm (1610 Goldenitz-1676), kgl. svensk ob.ltn., og Anna Margrethe v. Ahlefeldt (ca. 1630-etter 1681), datter av Hans v. AHLEFELDT (1584-1642) og Marg. Hansdatter v. Buchwald - og altså en søster av Hans v. Ahlefeldt til GLORUP (1620-94)! (Søskenparet AHLEFELDTS besteforeldre var Fr. v. Ahlefeldt til Halvsøgård og Catharine Henriksdatter v. Rantzau av Breitenburg.)
    • Av II: GODSKE HANS von BRÜGGEMANN født i 1677 på Ulriksholm slott, Kølstrup sogn, Bjerge herred, Odense amt: SE NEDENFOR!
  • Daniel Hausmann (omkr. 1651-1688 eller før), justisråd; gift med Margareta Uthermark (+ 1733), som ble gift 2. gang i 1688 med Andreas Günther (1635 Halle-98 Helsingør) (se atter dansk Wikipedia «Margrethe Pape»), tolldirektør i Helsingør (han etterfulgte Marcus Meibom, som hadde blitt tolldirektør den 3. april 1664, det samme år som denne lærde kjenner av det greske språk og musikk var blitt gift med Elisabeth van der Venne. Hán var også kgl. bibliotekar og allerede i 1655 blitt kongelig råd, før han altså i 1664 ble dir. for Øresundstollen, men etter å ha fått to døtre i 1665 og 1667, flyttet han i 1668 til Amsterdam. Og den nye direktøren, Andreas GÜNTHER, var en sønn av Melchior GÜNTHER OG Anna Losia; og hans enke, Margrethe UTHERMARK (+ 1723), ble gift en 3. gang med oberstløytnant Johan Wilhelm v. Oetken (+ 8. mai 1733). Han ble generalmajor i 1720 og fik samme år sammen med generalmajorene Patroclus Rømeling (1662/63-1736) (hvis sønn, admiral og statsminister Hans Henrik Rømeling ble gift i 1743 med Edele Dorothea de Scheel), Ulrik Christian Kruse (1666-1727) og Hartvig Huitfeldt (1677-1748) «Inspektionen over den norske Militæretat»; og denne fru Oetken samt enke etter tolldirektør Günther, var en datter av Peter U(I)TERMARK, landskriver i Lundenbergharde i Nordstrand, og Gesa Eckleff, som vel må ha vært identisk med denne éneste «Gesa Eckleff, f. 4. okt. 1654», som står oppført i Johannes Rudbecks stamtavle av 1930 under Tab. 10 på s. 17, altså en datter av Hans II ECKLEFF og (~ 28. april 1645) Antje Wallich, datter av Cornil WALLICH i Kotzenbüll. Og denne Hans ECKLEFFS foreldre var Henning II Eckleff (1575-10. okt. 1652, begr. i byen Schleswig), fyrstelig amt- og kornskriver i Gottorp 1605-47, som eide jord i Peterskoog, Fresenkoog mm. i Eiderstedt, og Anna NN i Freesenkoog, som OGSÅ hadde en («formodligen») eldste sønn, Georg Eckleff (1603-48), fyrstelig kornskriver i Tondern samt «amtskrivare i häradena Böckingharde och Hornsbüllharde» 1632-48, som ble gift den 16. aug. 1636 med Dorothea (Dorotheen) Lucasdatter Preuss (Preuß) (1621-57), som ble gift 2. gang den 28. april 1650 med borgermester i Tondern Henrik v. Hatten!, som var en sønn av landkansleren av samme navn: se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under v.derRecke:2024(1961), det 4. NB! Her kommes det også inn på grunnleggeren av det svenske frimureri, kanselliråd Karl Fredrik (Carl Friedrich) Eckleff (1723 Stockholm-86 sst.), som var en sønn av Georg Henning II ECKLEFF (3. okt. 1671-4. des. 1732) og (~ 29. april 1722 i Stockholm) Inga (Engelborg von) Stenhagen. Denne Georg Henning II. Eckleffs farbror var Hans II Eckleff, faren til Gesa: se stamtavlen på s. 22! Og •••#NB 1: Heinrich II ECKLEFFS hustru het ikke bare «Trinick», men egentlig Catharina Joachimsdatter «Trinick» MANCINUS, da hun nemlig var en datter av Joachim Mancinus (1592 Bützau-14. april 1654 Flensburg) (~ 2. gang med Marine (Maria) Jebsen [1615-87 Flb.]!!), dr. phil. et med., livlege for hertug Hans d.y., og 1. hustru Mette Andresdatter Oeleffsen (ca. 1590-ca. 1626), hvis søster, Elsebe Olufsen, ble gift med Hinrich v. der Wettering (ca. 1601-27 Flb.), datter av Boy v. der WETTERING (ca. 1553 Flb.-1628 Sønderborg), skipsreder, rådmann i Flensburg, og Marina Hinrichsdatter Willems (1555 Tønder-1657 Sønderborg) (se Michael Kohlhaas/Jens Kirchhoff: «Stammfolgen ‘von der Wettering’» av 13.02.2024!!). Og disse to søstres foreldre var Anders Oeleffsen (ca. 1559-5. feb. 1625 Flb.), rådmann i Flensburg, og Elisabeth Jacobsen (ca. 1565 Flb.-), hvis éne søster, Metta Thomasdatter Jacobsen (ca. 1570 Flb.-ca. aug. 1649 sst.), ble gift med Jacob v. der Wettering d.y. (ca. 1550-23. juni 1629 Slagelse), og hvis andre søster Margaretha Thomasdatter Jacobs (+ 1617 Flb.), ble gift med Ditmar Haer (Stade-2. mars 1620 Flensburg), hvis eldste datter, Catharina Haer (ca. 1590-1653), ble gift med Daniel Holst (+ 1638 Flb.), hvis datter, Metta Holste (ca. 1610-25. mars 1672), ble gift med Paul Wilhelmsen Valentiner; og hvis yngre datter, Mette Haer (1594-1681 Flb.), ble gift med Balthasar v. Oesede (ca. 1590 Flb.-1652 sst.), hvis sønn, Gerdt (Gerhard) v. Ösede (1622 Flb.-30. mars 1693), borgermester 1673, ble gift med Elsabe Valentiner (1630-1700), datter av Jürgen VALENTINER og Birgitta Hoë; og hvis datter, Margaretha v. Oesede (ca. 1622 Flb.-64), ble gift 1. gang med Jürgen Valentiner (1599 Flb.-1673 sst.) (også ~ med Birgitta Höe, hvis datter Elsabe VALENTINER ble gift med ovennevnte borgermester Gerdt v. OESEDE!) og 2. gang med Hermann Hoë (1619 Flb.-89 sst.) - Og de tre ovennevnte søstre JACOBSEN (JACOBS) var døtre av Thomas JACOBSEN og Mette Hansdatter Lange (ca. 1545 Flb.-5. sept. 1610 sst.), hvis søster, Gedske Hansdatter Lange (ca. 1543 Flb.-mars 1603 sst.), ble gift med Reinhold Thomassen Tor Smede (ca. 1532 Flb.-8. nov. 1584), rådmann i Flensburg, hvis sønn, Thomas Tor Smede (1564 Flb.-1625 sst.), ble gift med Magdalene Hoyer (15. feb. 1575 Husum-etter 1625 Hillerød), hvis søster, Anna Hoyer (+ 1622 i Stade), ble gift med Dietrich v. Lachmann. Deres foreldre var baron Caspar Hermansson Hoyer (28. juli 1540 Husum-19. nov. 1594 Husum) (sønn av Lange HARMEN og Marike Hansdatter Knudsen Splenters: se SCHELE i KIEL-genealogi i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933!, først og fremst hovedteksten) og Anna (Maria) Conradi Wulff (Vulf) (1543 Kiel-14. mars 1598 Husum) (mor: Taleke Hargens)!! Og Reinhold TOR SMEDE var også far til Mette Tor (thor) Smede (ca. 1579 Flb.-2. aug. 88 sst.), som ble gift med legen etc. Cornelius Hamsfort d.y. (6. mai 1546 Kolding-13. mai 1627 Odense), som også ~ Catharina Jers! - •••# NB 2: Som det fremgår av «Stammfolgen ‘von der Wettering’ in Flensburg…» i NB 1, på s. 3/21, hadde Maria Jebsen (~ 2° i Sønderborg den 6. okt. 1633 med Joachim Mancinus, livlegen til hertug Hans d.e., en yngre søster, Brigitte Jebsen (1621-), som ble gift i Sønderborg den 2. okt. 1636 med Johann Steuermann (Sønderborg 1603-1652 sst.), hertug Ernst Bugislaws sekretær, amtsskriver 1636, rådsherre i Sønderborg 1640 og amtsforvalter 1649, hvis datter, nemlig, Cathrine Steuermann, som ble gift den 12. des. 1656 med vesperprest Johannes Brandt (jan. 1622 Sønderborg-des. 1676 sst.), som ble gift 2. gang den 24. sept. 1671 med Anne Auguste Jensen (okt. 1656 Sønderborg-ca. 1711), datter av Jacob JENSEN og Anne Sophie Boldich: se artikkelen Løwencron (Piper) under III): FAMILIEN PIPER I SØNDERBORG! Jacob JENSENS søster, Maria JØRGENSEN (begges far, som var hoffskredder, het jo JENS Jørgensen), ble gift med Joachim Ernst Baltzarn, som nemlig signerte og beseglet en søknad til kongen om fritt leide for duellanten Hvas «Ex Waldemar Slott den 8 9bris 1657» sammen med Hans SCHEEL.
  • Magdalena Margaretha Hausmann (1654 Segeberg-22. nov. 1687 Helsingør), som her i stamtavlen er satt foran sin eldre bror Caspar Hermann p.g.a. den genealogiske sammenheng med foregående oppføring; hun ble nemlig gift i 1668 med nettopp ovennevnte tolldirektør Andreas Günther (1635-98), som ble gift 2. gang i 1688 (forlovet den 12. des. og gift den 22. des., slik det blir grundig forklart i den danske Wikipedia-artikkel om Marg. PAPE) med Margareta Uthermark (+ 1733), og på denne presiserte bakgrunn kan den som regel samvittighetsfulle og nøyaktige V. Hostrup Schultz’ opplysning om, at Andreas GÜNTHER ble «2) G. 12/12 1688 m.» Margrethe Uthermark, enke etter denne YNGRE «Justitsraad Daniel Hausmann» leses: se Hostrup Schultz:1906, s. 144!
  • Caspar Hermann von Hausmann (1653–1718), generalmajor, i Norge fra 1691. Gift antagelig i 1681 med Karen Toller (1662 Tønsberg-1742 Cha.), datter av Niels Toller d.y. og Kirsten Andersdatter Tønsberg. Se norsk Wikipedia «Toller (slekt)»!
    • Karen Hausmann (1682–1744). Gift i 1697 med generalmajor Friedrich eller Frederik Christopher Cicignon (1667-1718).
      • Ulrich Friedrich de Cicignon ~ 1733 Antoinette Nicoline v. Brüggemann: se nedenfor!
    • Christian Ulrich von Hausmann (1684–1732), oberst. Gift i 1726 med Sophia Ulrica v. Reichau (1689-1745) (gift 1. gang i 1711 med etatsråd etc. Christian Lerche [1667-1720] og 3. gang i 1735 med generalmajor Jacob Friderich v. der Lühe [ca. 1675-1747]), datter av Georg Ernst v. REICHAU og Sophie Amalie comtesse Holck. Christian LERCHES 1. hustru var Marie Amalie Gude (1674-1727), datter av Marquard GUDE (1635 Rendsburg-89) og Maria Elisabeth Paul(l)i (+ 1683) og altså en søster av Maria Elis. Gude, som ble gift i 1695 i Glückstadt med visekansler Jacob Johann v. Wasmer: se ovenfor!
    • Margrethe Wilhelmine v. Hausmann (1686-1717). Gift i 1703 med oberstløytnant Godske Hans von Brüggemann 1702 til Ulriksholm (i 1702 solgte Jacob von Kemphen og Hedevig [Hedwig!] Spend Ulriksholm til hennes sønn oberstløytnant Godske Hans v. Brüggemann, da den EGENTLIGE EIER hele tiden hadde vært Hedevig (Hedwig) SPEND: se den omfattende, gode danske Wikipedia-artikkel «Nicolaus Brügmann») og Østergård (1677-1736), hvis mor altså var Hedevig SPEND - se ovenfor - og som i 1722 ble gift 2. gang med Dorte Hedevig Arentsdatter Krag (5. des. 1701-1728): se Arent Krag og Krag på Jylland (slekt)!
      • Av I: Caspar Hermann v. Brüggemann til Østergård (1705-81) gift i 1733 med Ide Sohie Brockenhuus v. Løwenhielm (1712-68): se slekten Brockenhuus; gift 2. gang i 1769 med Charlotte Amalie v. Nørckenkrone (1729-1812), datter av Christian v. NØRCKENKRONE (mor: Anna Margrethe Lorentzen) og Sophie Elisabeth Reusch. •••#NB: Charlotte Amalie v. NØRCKENKRONES helsøster, Sophie Elisabeth von Nørckenkrone (1723 Langaa-86 Aarhus), ble gift i Barrit i 1775 med biskop over Aarhus Poul Mathias Bildsøe (1710-77) i dennes 4. ekteskap (~ 1° Marie Christiane Ernst [1716-38], hvis sønn, Lorentz Christian Bildsøe, ble gift med Ben. Dorothea Lemming [mor: Anna Beata Henningsdatter Scheel av Tiselholt: se Scheel (utdypende artikkel)]; ~ 2° i 1739 med Anna Marie Fjeldsted [1718-55]; ~ 3° i 1757 med Elisabeth Sophie Hagerup [1729-73], datter av Eiler Hagerup d.e. [1685 Kvernes-1743 Trondheim], biskop i Trondheim 1731-43, og Anne Cathrine «Barkow» [+ 1737] - eller snarere BARHOW ifølge NBL). Bemerk forøvrig at bispens mor var Ellen Eilersdatter Schøller (1657-89)!
        • Christiane Frederikke v. Brüggemann (1744-96) gift i 1773 (Kølstrup) med Friedrich v. Bulow av Wedendorf (1740-1815), hvis mor var Vibeke Magdalene (Malene) Brockenhuus von Løwenhielm!
          • Wibeke Ida Wilhelmine v. Bülow (1780-1817) gift 1. gang med Schack v. Lüttichau; gift 2. gang i 1803 med Ch. Ditlev v. Lüttichau.
      • Av I: Catharine v. Brüggemann (1709-90) gift med Ul. Friedrich v. Heinen (1695-1761), hvis datterdatter Karen v. Benzon (1760-1828) ble gift i Odense i 1786 med Christian Friedrich (Frederik Christian) Tönne greve v. Lüttichau (1744-1805). •••#NB: Denne Ul. Fr. v. HEINENS foreldre var Albrecht Christopher v. Heinen (3. mars 1651 på herregården Schwiesel, Mecklenburg-Vorpommern-12. mai 1712 i Trondheim) (mor: Metha Elisabeth v. Cramon av huset Schorrentin) og (~ 1686) Margrethe Brügmann (1672-etter 1732), en datter av ingen andre, enn Nicolaus BRÜGMANN (v. BRÜGGEMANN) og Gesilla Hausmann: se ovenfor!! Og denne A. C. v. HEINENS farbror, Albert Hein (+ 1. des. 1658), dr. jur. og professor ved univ. i Rostock (mor: Catharina Horstmann) (~ 2. gang den 13. april 1635 med Agnete Stallmeister), ble gift 1. gang med Catharine Paulli (1602-33), enke etter Michael Braun, fyrstelig mecklenburgsk geheimeråd, og datter av - ifølge både Emil Paulli: «Familien Paulli» (Kbh. 1925), s. 22, og Gerd Möhlmann: «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert» (Verlag Degener, 1975), sidene 57 og 130 (på s. 130f. finnes stamtavlen «Paulli», et utdrag fra nettopp Paulli:1925), den hertugelige sekretær Simon PAULI (og Margarete Hagemeister), som var en sønn av Simon PAUL(L)I d.Ä. (18. okt. 1534 SCHWERIN-17. juli 1591 Rostock) (~ 1. gang i 1561 med Regina Schmidt [Smedes] [1543-63]) og 2. hustru Catharina (Katharina) Prenger, datter av Henrik PRENGER og Gertrud Lewardia (vel = Gertrud Lerche gt. Lewark: se litteraturlisten til Löwencron (Piper) under Jørgensen:1969)!! Dessuten var U. F. v. HEINENS yngre søster, Ulrikka Elisabeth v. Heinen (1699-1750), gift med Heinrich Bernhard Schaffalitzky de Muckadell (8. mai 1601 Strasbourg [Strassburg], Alsace-21. april 1751 Næstved købstad, Hammer, Præstø)!
      • Av I: Christiana Friederica v. Brüggemann (1712-1760) gift i 1735 på Ulriksholm med Adam Gottlob von Moltke 1750 lensgreve til Bregentved (1710-1792), Danmark-Norges «egentlige regent», 1746-66 overhoffmarskall hos Frederik V, som foretrakk bordellene i Kbh. fremfor regjeringskontorene, og som ville gifte seg med en datter av Moltke, noe greven satte seg imot! Skjønt maktfull i kongens regjeringstid 1746-66, synes Moltke også å ha vært en sindig mann. Den 14. mai 1743 ble kronprins Frederik (V) sammen med Moltke opptatt på Christiansborg som medlemmer av Det antimasonianske Societet. Også Christian Conrad Danneskiold-Laurvig ble medlem, den 22. jan. 1744. Men allerede den 3. juni samme år lot Danneskiold-Laurvig seg oppta - sammen med kronprinsen! - i den københavnske frimurerloge St. Martin (og snart var greven av Laurvig også leder av hele det danske frimureri - se mere om disse maktforhold og såkalte «upolitiske og kristne» broderskaper i frimurerhistoriker BUGGES egen skildring av de lett «tilslørte» begivenheter i selve stamtavlen i Scheel (utdypende artikkel) under «HANS HEINRICH de SCHEEL (1668-1738)», det 6. NB). Så den Antimasonianske bevegelse ble en kortvarig affære under kong Christian VIs (1699-1746) siste regjeringsår. •••#NB: Lensgreve A.G. MOLTKES mor, Magdalene Sophia v. Cothmann til Hinrichshagen (1671-1752), var en datter av Johann(es) v. Cothmann til Hinzenhagen samt Bansow, mecklenburgsk landskjenk, og Eleonora Magdalena v. Voss, datter av Adam Christoph v. VOSS til Gross-Luckau og Kemnitz (1616-92) (se tavle 726 I i litteraturlisten nedenfor under Hopf:1866), amtshøvedsmann til Neuenkloster og mecklenburgsk overstallmester, og Hedwig Maria v. der Osten (ikke «v. Ohlen»!) (1621 Nieder Parsow-92), datter av Reimar Wedig v. der Osten (1580 Hinzenhagen-1661 sst.) (se også) og (~ 1609 på Grellenberg) Catharina v. Schwerin (1559 Grellenberg-1660 Hinzenhagen), datter av Claus v. SCHWERIN til Grellenberg og Barbara v. der Osten og søster av Dorothea v. Schwerin (1590-etter 1643), som ble gift i 1609 på Grellenberg med Jürgen v. Oldenburg (1599-1648) (mor: Anna v. Bülow), hvis datter, Sophia Hedwig v. Oldenburg (27. aug. 1628-71), ble gift med Gabriel v. Scheel(e) til Zülow (+ 1671) (sønn av Hans SCHELEN [Johann v. Scheele] til Güstelitz i fyrstedømmet Rügen og Elisabeth v. GRISTOW: se litteraturlisten her nedenfor under Walther:1645), hvis døtre 1) Eva Dorothea v. Scheel(e) ble gift med Caspar Friedrich v. Holstein til Möllenhagen (1664-1712 Klink, Mecklenburg-Vorpommern) (også gift med Anna Cathrine v. Knuth og Anna Eva v. Ditten), hvis datter, Sophie Hedevig v. Holstein (ca. 1685-1727), ble gift med Friedrich Barnewitz v. Bülow til Rudbjerggaard og Fritzholm (1689-1728), hvis syvende og yngste barn, datteren Charlotte Amalie v. Bülow (1725- Mechow 31. juli 1768), ble gift med Christoph Bernhard (av Finn Holbek kalt «Bernhard Christoph v. Scheel») von Scheele til Zülow; og 2) Hedwig Elisabeth v. Scheel(e) (se tavle 726 II, s. 88, under Hopf:1866 i litteraturlisten), som ble gift med Johann Georg v. Voss til Passentin og Schwand (1657-1720), dansk løytnant. Dessuten er det interessant, at lensgreve MOLTKE nedstammet fra Emerentia v. Levetzow, hvis søster Marg. Levetzow ~ 1698 Frantz Joachim v. Dewitz, hvis farbror var kommandant Ulrik v. Dewitz til Cölpin, hvis enke, Birgitte Elis. v. Hahn, bodde sammen med sin kammerpike Magd. Scheel i Møntergaarden i Odense: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Larsen:1942, det 1. NB!
      • Av I: Antoinette Nicoline v. Brüggemann (1717-59) gift i 1733 med sin fetter Ulrich Friedrich de Cicignon (1698-1772), som i 1747 solgte Frogner gård i Aker vest (Nordre og Søndre Frogner med husmannsplasser, Lillefrogner og Frognerløkken) for 2400 riksdaler til daværende major Hans Jacob Scheel. Sønn av ovennevnte Frederik Christopher Cicignon og Karen Hausmann.
        • Christine Catharine de Cicignon (1739 Cha.-1800 Rendsborg), hoffrøken hos dronning Juliane Marie ~ 1759 i Kbh. med Caspar Hermann Gottlob greve Moltke til Dronninglund etc. (1738-1800), hvis bror, greve og geh.råd Friedrich Ludwig Moltke, i 1784 ble medlem av frimurerlogen Zorobabel til Nordstjernen og i 1810 stiftet frimurerlogen Bundeshalle i Lübeck og var æresmedlem i logene Zu den drei Rosen og Zum Pelikan, begge i Hamburg - osv., begge sønner av ovennevnte overhoffmarskall Adam Gottlob lensgreve Moltke og 1. hustru Christiana Friderica v. Brüggemann. - En tredje helbror, greve Adam Gottlob Ferdinand Moltke, ble også - i 1780 - medlem av Zorobabel til Nordstjernen. Og den senere frimurer Fr. Ludwig v. Moltke, ble gift i 1778 med Sophia Agnesa comtesse Luckner, datter av marskall av Frankrike, Johann Nikolaus 1778 dansk friherre og 1785 greve von LUCKNER til Blumendorf (1722 Cham-halshugget i Paris i 1794, så rehabilitert), hvem den senere franske nasjonalhymne Marseillase’n opprinnelig ble tilegnet, og mor til komtesse Adamine Wilhelmine Nicoline v. Moltke, som i 1805 ble gift med domherre i Lübeck og oldenburgsk landråd Georg Conrad von Wedderkop (1765-1840) (se tysk Wikipedia «Wedderkop (Adelsgeschlecht)», sønnesønn av holstein-gottorpsk minister, amtmann over Tremsbüttel og domdekant i Lübeck, Friedrich Christian v. Wedderkop(p) (1696-1756 Hamburg), en sønn av Magnus v. WEDDERKOP og Margaretha Elisabeth v. Pincier: se Burenius (utdypende artikkel)!
      • Av II: Catharina Christine v. Brüggemann (1725-1800) gift i 1745 med Hans Jacob Scheel 1747 til Frogner (1714-1774), generalmajor, sjef for fortifikasjonen i Norge og kommandant i Fredrikstad, hvis farmor var ovennevnte Margrethe Cathrine Folckersahm: se Scheel (utdypende artikkel)! Se dessuten om C. C. v. BRÜGGEMANNS (vel egentlig: Brügmanns/Brügmands) helsøster Margrethe Vilhelmine Brügmann (v. Brüggmann), som ble gift - uten å få barn - med Friedrich Lorenz v. Bülow til Espe og Bonderup i dennes 1. av 3 ekteskap i litteraturlisten her nedenfor under Walther:1645, det 4. NB!
    • Helene Margrethe Hausmann (1687–1764); gift med oberst Christian Ulrich von Storm ( + 1727), sønn av Arved Christian Storm: se Storm (slekt) fra Sverige.
    • Ulrica Augusta von Hausmann (5. okt. 1688 i Norge-1759). Gift i 1704 i Kbh. med Caspar Gottlob v. Moltke til Nygård (1668-1728), som i 1691 var kaptein i Gyldenløves følge i Brabant. Han ble den samme Christian Gyldenløves generaladjutantløytnant i 1696, og 1706-1711 bisto han Gyldenløves enke, fru Dorothea KRAG, ved bestyrelsen av Postvæsenet: se slekten Moltke. Se også Caspar Gottlieb Moltke (sic; han het Gottlob)!
    • Antoinette Juliane v. Hausmann (Julie Antonie H.) (1689-1719), gift i 1714 med Jørgen (Jürgen) Fr. von Vieregg til Zierstorf (+ 1726 Rendsburg) av mecklenburgsk adel, datter av Adam Heinrich v. VIEREGG til Z. og Maria Sibylla v. Mecklenburg, 1665/90, hvis far, Jürgen (Georg) v. MECLENBURG ([1620]-1675), amtmann til Stargard 1654, mecklenburgsk geheimeråd, var en utenomekteskapelig sønn av Johann Albrecht II av Mecklenburg-Güstrow (1590-1636)), fra 1611 regjerende hertug (mor: Sophia av Slesvig-Holsten-Gottorp, hertug Adolf I’s datter. Han ble etterfulgt som hertug av Wallenstein!
      • Catharine Maria v. Vieregg (1716-1764 Kbh.) ~ 1. gang med Christian Ludwig von Hein(en) (16. januar 1698 i Bergen, Norge-1745 Rostock), hvis bror, Ulrich Friedrich von Heinen (1695-1761 Ulriksholm) (se v. HEINEN-genealogi under Burenius (utdypende artikkel)!), ble gift o. 1728 med Catharine v. Brüggemann (1709-90), hvis mor var M.W. v. Hausmann: se ovenfor; ~ 2. gang i Cha. den 25. mai 1747 med Volrad Augustin v. der Lühe til baroniet Høgholm (1705-78, begr. i Kbh.).
    • Cathrine Ernestine v. Hausmann (1692–1760), gift i 1719 med stiftamtmann Johan Albrecht With (Witth) (1683-1754), sønn av sogneprest til Sverborg (Sværdborg) Albert Fochsen With - av den internasjonalt kjente hollandske familie de Witt! - og prestedatteren Barbara Mule av Skamby: se prest # 7 på WIBERG-net «Skamby»! Og legg merke til den nære relasjon til prest # 8 - og «Mag. Henrik Lauritsen Hjorth af Skamby, d. 13/5 66; St. Od. 84; Mag. 24/5 02; Pr. 01; ~ Od. Frue K. 10/8 92 Anna Marie Scheel, f. 65, b. 6/12 40; 1 D.»!!
    • Fredrik Ferdinand v. Hausmann (1693–1757), generalløytnant. Gift i 1721 med Hed(e)vig Cathrine Werenskiold (1702–1749), datter av Niels Wernersen 1697 adlet Werenskiold (1669-1741), til Hafslund hovedgård, og Elisabeth de Tonsberg: se slekten Werenskiold. Søsteren Karen Werenskiold (1697-1778) ble i 1719 gift med Hartvig Huitfeldt til Hafslund (1677-1748), og hun ble som enke i 1754 (-67) overhoffmesterinne hos dronning Juliane Marie av Danmark (~ i 1752 med Frederik V [1723-66] i dennes 2. ekteskap). Fra hennes hånd kom de «Krag-Brügmanske familieopptegnelser» i fru Scheels eie: Se Scheel (utdypende artikkel) og Krag på Jylland (slekt) samt A. Scheels spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» Og BEMERK dronning Juliane Marie av DANMARKS nære forhold - både SLEKTSMESSIG og pr. omfattende brevutveksling - med det prøyssiske kongehus, som var så STERKT TILKNYTTET frimureriet og diverse frimurere! Se fx. Frank Althoff: «Der Schriftwechsel Friedrichs des Großen mit der Königin-Witwe Juliane Marie von Dänemark.» I: Friedrich der Große und die Dynastie der Hohenzollern. Beiträge des fünften Colloquiums in der Reihe „Friedrich300“ vom 30. September / 1. Oktober 2011, hg. von Michael Kaiser und Jürgen Luh. Onlinepublikation auf perspectivia.net.. Jfr. (atter) den tyske Wikipedia-artikkelen om dronningen av Danmark med ref. 3 (under avsnittet «Leben»): «Ihre Politik stützte diejenige ihres Bündnispartners und Schwagers Friedrich II. von Preußen. Mit ihm wechselte sie im Laufe ihres Lebens mehr als zweihundertfünfzig Briefe.[3]»! (Disse brev er pr. 26. des. 2023 ikke blitt lest av lokalhistoriewiki.no-skribenten.)

L I T T E R A T U R

°°°

°°°Bemerk de følgende nyttige lenker, som er samlet hér: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bruker:Axel_Scheel. For dette er nettopp de lenkene, som det hyppigst vises til i aktuelle artikkel «Hausmann (utdypende artikkel)». - Det dreier seg om lenkene til følgende artikler: Burenius (utdypende artikkel); og altså til nærværende art. Hausmann (utdypende artikkel); Irgens (utdypende artikkel); Krag på Jylland (slekt) (utdypende artikkel); Løwencron (Piper) (utdypende artikkel); Rosenkrantz (utdypende artikkel); og Scheel (utdypende artikkel), og endelig til en art. om duellanten Joachim Ernst Scheel (skjønt denne artikkelen kan nå - p.g.a. LITTERATURLISTENE - erstattes av lokalhistorie.wiki.no.-varianten; og det samme gjelder også genealogiene «Rosenkrantz» og «Scheel»)! - Med fordel kan også tilføyes til denne liste (og se da særlig Krabbe av Østergaard): Krabbe (slekter)! Og denne danske Wikipedia-artikkel om slekten Wilster! •••#NB: Dessuten kan det vises til A. Scheels nettside «Hidden Genealogy Revealed»! Og i det hele tatt bør det for de nevnte slektene bemerkes en sterk tilknytning til nettopp mecklenburgske patrisier-, borger- og adelssslekter under den følgende gjennomgang av slektene – i alfabetisk rekkefølge – Burenius, Conradi, Darre, Egeberg, Giord Andersen (og Hans Hansen Rosencreutz), Hausmann, Irgens, Klaveness, Krabbe (av Østergård), Krag (og Arent Krag), Løwencron (Piper), Moltke, Trane (med et tillegg de BESCHE), Vogt og Aall. (Denne tilknytning til mecklenburgske slekter gjelder naturligvis ikke alle de her opplistede slekter [som Darre, Egeberg, Klaveness, Trane eller Aall].) – Og hertil kommer også denne nettsides fortsettelse – nemlig SkjultGenealogiAvdekket, 2. del, også kalt «Maktens Genealogi», – hvor det hele FORORD også (!) kan betraktes som et forord til denne nærværende, første nettsiden! Og som innledes med to reviderte lokalhistoriewiki.no-artikler: «Christian Kruse» (hvori opptatt – i litteraturlisten – en lett revidert versjon av lokalhistoriewiki.no-artikkelen «Duellanten Joachim Ernst Scheel») og «Hans Mortensen Wes(s)ling», før det legges særlig vekt på de følgende slekter – som nemlig omtales i disse genealogiene: Aubert, Butenschøn (Butenschön), Lasson (Lassen), Rosenkrantz, Scheel og SPEND - men denne siste genealogi er foreløpig bare omtalt på spredte steder (fx. under genealogi «Moltke», i litteraturlisten dér), men er dessverre ikke blitt behandlet ennå (!) i en selvstendig artikkel, da det nemlig på dette tidspunkt - da denne genealogien endelig skulle bli ferdiggjort - oppsto den på flere steder omtalte redaksjonfeil på plattformen One.com/blokkering av muligheten for fortsatt redigering p.g.a. sprengt kapasitet (det var ikke blitt gitt opplysning om, at nye muligheter for nedlastinger av BILDER innebar, at bare en viss mengde BITES sto til rådighet)! - BEMERK OGSÅ SPESIELT: «Biographisches Lexicon für Schleswig-Holstein und Lübeck» - forkortet til BioLexDIGITAL:2020 - i denne tyske Wikipedia-artikkel, hvor både LENKE og personregister etc. finnes!!

Alfabetisk ordnet LITTERATURLISTE:

•°°°Arends, Otto Fr.: «Gejstligheden i Slesvig og Holsten fra Reformationen til 1864. Personalhistoriske Undersøgelser», Bind I A-K (1932); - og Bind II K-Ø (1932) og Bind III (Series Pastorum) (1932) samt J. Smith: «Tilføyelser til Otto Fr. Arends: Gejstligheden i Slesvig og Holsten» (Personalhistorisk Tidsskrift 1964-01-01)!!

•°°°Bartholdy, Nils G.: «‘Det Antimasonianske Societet’ - antifrimureri eller pietistisk loge?», i: Acta Masonica Scandinavica, 2009, s. 9-39.

•°°°Boeck, Kaptajn, Kammerjunker Hector: «Majorinde Maria Christina v. Boeck og hendes Slægt i Vejstrup 1650–1800». I: Personalhistorisk Tidsskrift, 54de Aargang (9. R. 6. Bd.) 1933, s. 184ff.

•°°°Dahl, A.D.: «Gyldenløves mor og hendes efterslekt», i: Norsk slektshistorisk tidsskrift bind XXV hefte 4 (1976).

•°°°Degn, Ole: «Rig og fattig i RIBE: Økonomiske og siciale forhold i Ribe-samfunnet 1560-1660» i 2 bind (1981), doktorgradsavhandling!

•°°°Degn, Ole: «Kancelliets Brevbøger vedrørende Danmarks indre forhold i uddrag • 1660 indtil 18. oktober / Afslutning» (København 2005). S. 79f: «3. marts (Kbh.) Bygmester Albret Matthisen fik brev om at måle og vurdere den våning… [s. 80:] … Item den 20. marts mester Cort [Holst], kongens mundkok, om den våning i Laksestræde, som han selv ibor, nr. 11. Mester Hans Sohn (Zahn), hofbager, i Skippergade nr. 14, som han ibor. …»

•°°°Dørum, Knud (red.): «Hvem styrte byene? NORDISK BYHISTORIE 1500-1800.» (Cappelen Damm Akademisk/NOASP 2022).

•°°°Harbou, H. W.: «Hannibal Poulsen Rigsgreve von und zu Løwenschild. En Regimentshverver fra Slutningen af det 17de Aarhundrede.» Særtryk af Personalhistorisk Tidsskrift, Tredje Række, V. Bind. (Kjøbenhavn 1896) Se særlig - m.h.t. sitatet i stamtavlens innledning - s. 134. Og se her nedenfor under Roede:1926! Følgende dokumenterte genealogi kan skisses opp på bakgrunn av HARBOUS opplysninger: S. 7: «Niclas Poulsen og Else Pedersdatter havde 2 Sønner, Hannibal og Andreas. S. 6: «Saavel Niclas Poulsen, som senere hans Enke Else Pedersdatter, Datter af nævnte Peder Alfsen og Anna Jacobsdatter Wolf, synes at være blevne boende i Kjøbenhavn; herfra daterer han i det minste nogle Breve 1677, og her døde Enken 27. April 1708.» (Her vises det til note 2): «Skifte efter Else Pedersdatter «Berrig», afholdt ved Hof- og Borgretten (Provindsark. f. Sjæland).») S. 3: «Det er ganske interessant at se, at Fortælleren allerede har benyttet den senere vel kjendte Udvej at ty til Sverrig, når man i Moderlandet ikke har kunnet tilbejebringe tilstrækkelig højbaarne Aner for en norsk Slægt. [Her tenkes det nok på frimurer Ankers adling på grunnlag av falske opplysninger] Jeg tør dog ikke paatage mig at følge ham paa denne Udflugt, men maa for de ældre Generationer Vedkommende indskrænke mig til at bemærke, at det uden Tvivl er rigtigt nok, at hans Bedstefader har heddet Poul. [S. 4:] I det mindste kjender man godt hans Fader, ikke som Hr. v. Løwenschild, men under det mere beskedne Niclas Poulsen. / Denne, der 12. Juli 1646 fik Bestalling som Norges Riges Skriver fra 1. Januar 1647 og 8. Juli 1651, efter Hannibal Sehesteds Fald, stadfæstedes i denne Bestilling, blev 9. Aug. 1653 Lagmand i Throndhjem efter sin Svigerfader, Dr. juris & med. Peder Alfsen [se Peder Alfsen (d. 1663)!!), der frivillig havde overladt ham Embedet. I Aaret 1658 fratraadte Niclas Poulsen Lagmandsstolen og kaldes derefter Kommissarius, fra først af maaske nærmest en Titel, men 1. Januar 1661 blev han Landkommissarius i Norge tilligemed Johan Garmann d. Y.» - Altså var Peder ALFSEN gift med Anna Jacobsdatter Wolf (ca. 1590 Oslo-1635 Trondheim), datter av Jacob JACOBSEN WOLF II (Jacobus Jacobi) (24. aug. 1554 Odense-31. mars 1635), 1583 skolemester i Ringsted, 1584 rektor og «Canonicus i Opslo», rektor på Oslo Katedralskole, 1594 prest i Aasum (se WIBERG-net «Aasum»), professor i Odense, hvor også prost, prof. I teologi og hebraisk, og Anna Jensdatter Hak (1. des. 1566 Oslo-26. mai 1600 Odense), datter av biskop i Oslo 1580-1600, mag. Jens NIELSEN FRENDSONIUS (1538 Oslo-1600 sst.) og bispedatteren Magdalena Franzdatter (Frantsdatter) Berg av Oslo (1. mai 1546 Ribe-12. feb. 1583 Oslo)! Men ikke bare står vi da (nesten) i berøring med Giord Andersens hustru født TRANES forfedre, men ovennevnte Peder ALFSEN hadde også en datter, Lisbeth Pedersdatter (ca. 1635-), som ble gift med ingen andre, enn Jacob Madsen Lund (2. aug. 1634 Lund, Skåne-8. juni 1663 Cha.), sønn av biskop Mads JENSEN MIDDELFART (MEDELFAR) (25. apr. 1579 Middelfart, Fyn-14. mai 1638 Lund) og Mette Michelsdatter Wibe (1600 Kbh.-18. juli 1662 sst.) (mor: Anne Surbech) og altså en helsøster av visekansler Michael Wibe Oldenburg (23. des. 1627 Lund-1. mai 1690 Kbh.), som også var geheimeråd og amtmann over Svavested amt, og som ble gift med Margrethe Cathrine Reimer (Reimers) (30. mars. 1643 Krempe, Schleswig-Holstein-9. jan. 1683 Kbh.)!! (Oppsummering og mere til: se NOSE.DK «Wolf»!) Og Margrethe Cathrine REIMER(S) var en datter av Heinrich HEINRICHSEN REIMER(S) (6. okt. 1600-Großenwiehe-4. mars 1657 Lindeved gods, Flensborg), forvalter på de grevelig rantzauske godser Lindewitt og Hoxbro og godsinspektør på godset Rantzau, og Anna Hannemann (5. jan. 1602 Krempe [Crempe]-2. mai 1674 Schloß Breitenburg, begr. Großenwiehe), grevelig rantzausk hoffmesterinne! Hán var dessuten en bror av kjøpmann og deputert borger Claus Reimer(s) (ca. 1600 Mehlbeck ved Itzehoe-1667), som ble gift med Wolborg (Woldberg) Becker (ca. 1620-1697), og av Magdalene Reimers (ca. 1609 [Tiselholt?]-4. mars 1665 Kolding), som ble gift med østerriks, keiserlig oberst Heinrich Scheel (+ 29. sept. 1634 Schwabstedt), som NEPPE var en sønn av Walter SCHEEL «fra Zweibrücken» og Christine Schmidt, slik det hevdes på en forbløffende GENi-nettside av «Antoinette Prinzessin Reuss March 14, 2022»: se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen innledningsvis, hvor dette Walter SCHEELS «farskap» tilbakevises på kronologisk grunnlag! - Nå var videre ovennevnte forvalter og godsinspektør Heinrich REIMER(S) og Anna HANNEMANN fra Crempe foreldre til en stor barneflokk, men Finn Holbek finner det tilstrekkelig å nevne bare 2 døtre, nemlig 1) Dorothea Reimers (Lindewitt 10. feb. 1635-6. juni 1700 Klixbüll) , som den 30. aug. 1652 på Lindved i Stenløse, Odense ble gift med Johannes Esmarch (6. des. 1616-10. aug. 1666), prest i Klegsbøl, og 2) den ovennevnte Michael Wibes hustru Margrethe Cathrine Reimers (1643-83)! Og som det fremgår av litteraturlisten her nedenfor under Roede:1926 nedstammet også Friedrich Adolph (Adolf) Hansen von Ehrenkron fra en ESMARCH, nemlig Jacob Nicolai (Jacobus Nicolai) Esmarch (jan. 1551 Esmark, Mittelangeln, Schleswig-Holstein), som i ekteskap med Margrethe Thomasdatter Baumeister ble far til den i følgende STAMMFOLGE - under II - omtalte Christina Esmarch (1581-1612), som ble gift før 1602 med Claus (Nicolaus) Hansen d. Ä. auf Grumby ([1570]-29. des. 1640): se Jens Kirchhoff: STAMMFOLGE «Hansen ‘von Ehrenkron’ auf Grumby»! Denne Jacob Nicolai ESMARCH (navnet er tatt etter fødestedet Esmark) var en sønn av Claus Nicolas Petersen (1520 Satrup-1608 sst.) av HAJSTRUP-slekten, og dette er AGNATISK å forstå: (se litteraturlisten til Irgens (ytdypende artikkel) under Scheel:2018, det 1. NB!) og Margaretha Lorentzen (ca. 1530 Satrup, Schleswig-Holstein-ca. 1610) og altså en bror av Nis Esmarch, som i ekteskap med Anna Diderichsen ble far tii ovennevnte Marcus Esmarch (19. feb. Sörup-6. juli 1699 Klixbüll), som ble gift med ovennevnte Dorothea Henrichsdatter Reimers (10. feb. 1635 Lindewitt-6. juni 1700 Klixbüll), ENKE etter Johannes Esmarch (6. des. 1610 Klixbüll-10. aug. 1666 Klixbüll), mag. 1640, 1650 kapellan i Klixbüll, pastor sst. 1655-66, som var en sønn av Nicolaus Esmarch (og Anna Lucht), som var en bror av nettopp Christina Esmarch (~ Claus Hansen v. Ehrencron eller -kron)!! Og endelig følger denne viktige (om enn allerede nevnte) henvisning: Anna HANNEMANN var også mor til Gerhard Reimers (1633 Lindeved gods, Flb.-97 Flb.), som i ekteskap med Catharina Hoe ble far til Margrethe Reimers (1668-1749), som ble gift med Bernhard M E I N C K E (12. nov. 1663 Flb.-1742 sst.): se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Scheel:2018, det 1. NB!

•°°°Hjort, oberstløitnant Otto: «Stamtavle over en norsk familie Hjort med uddrag af andre norske og danske slægter samt undersøgelser om det hjortske segl» (Kra. 1912). S. 9: «Bodil Sørensdatter Hiort, f.o 1640-50 var gift 3 gange: / 1) g.m. Hans Haagensen paa Hagestedsgaard. 1 Søn. / 2) g.m. Emanuel Junge, Krigs- og Landkommissær, + 1692, begr. i Kjbhvn. 12.9. 1 Søn. / 3) g.m. Kletaken [skal være: Hieronymus Klothack: se DBL «Severin de Junge»] til Sonnerupgaard, Justisraad, var + 1704.» Denne Bodil Hjort var datter av Søren Pedersen Schade Callundborg og Kirsten Jespersdatter Bechmand eller Buchmand og mor til den i stamtavlen nevnte Anna Margrethe Junge, som i ekteskap med renteskriver Liebhart Vieth ble svigermor til myntmesterdatteren Anna Elisabeth Winecken. Bodils bror, høyesterettsdommer Peder Sørensen Hiort til Bonderup (1646-1709), var gift med Anna Rasmusdatter Vinding (1655 Kbh.-1730 sst.) (mor: Ingeborg Jacobæa, hvis mor var Anna Casparsdatter BARTHOLIN), hvis faster, Anne Poulsdatter Vinding (1620-68), ble gift i 1641 på Herlufsholm med Johan Dideriksen BARTSKÆR (1611-69), 1659 biskop i Viborg, som året før den 21. april - daværende hoffprest - hadde holdt begravelsestalen i Viborg for Arent v. der Kuhla: se Krag på Jylland (slekt) under «Litteratur», kommentaren til Freytag:1978; se dessuten BARTSKÆR-genealogi under omtale av Anna Margrethe Scheel (1651-) i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen. Og se også hér nedenfor under Thomle:1920 (det siste sitatet dér).

•°°°Hopf, Dr. Karl: «Historisch-genealogischer Atlas» (Gotha/Verlag von Friedrich Andreas Perthes 1858/66), Volum 2. 1866, s. 86-89, tavlene «Grafen von Voss und Voss-Buch».

•°°°Hostrup Schultz, V.: «Helsingørs Embeds- og Bestillingsmænd • Genealogiske Efterretninger» (J. H. Schultz’s Universitetsbogtrykkeri MCMVI [1906]).

•°°°Hostrup-Schultz, V.: «Familien Hostrup fra Mariager» (København 1929).

•°°°Huitfeldt-Kaas, H.J.: «Optegnelser om Familierne de Tonsberg og v. Tritzschler», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 2. rekke, bind III (Kbh. 1888), med stor stamtavle vedlagt. Dessverre er denne stamtavlen blank i den skannede versjonen: se mere om dette i norsk Wikipedia «Anders Madsen», hvor referanser/lenker finnes! I disse «Optegnelser…» finnes en stor, tilhørende stamtavle over Mads Andersens og broren Gregers’ etterkommere, hvor den oppførte Mag. Jesse Madsen født i Haderslev i 1611 IKKE var en bror av Andersen Madsen, da han ikke var en sønn av Mats Pedersen, men av Mads Jensen (!), sogneprest til Stenderup i Thyrstrup herred ved Haderslev, og Elsabe NN. Se WIBERG-net «Stenderup»! Og hér kommer det videre frem, at denne mag. Jesse MADSEN hadde en søster, «Johanne Madsdtr. (Steenholt), en Datter af No. 4, levede endnu 08; 5 S., 5 D.», som ble gift med Christen Christensen Humble af Humble! («f. 27; St. Od. 49; 1 ~ c. •/8 56»)! Se Wiberg-net «Humble»! Se også den artikkel av Lis Klarskov Jensen: «Christen Christensen Humble», som det vises til i Wiberg-net «Stenderup»! (Fortsettes!) Se WIBERG-net «Odense Frue Kirke»: # 9 sogneprest til Vor Frue Kirke i Odense 19. juli 1692, mag. Frederik Christian Mikkelsen v. Haven (Sorø 26. mai 1665-23. jan. 1739), ble gift i Kbh. den 29. sept. 1693 med Birthe (Birgitte) Cathrine Jensdatter Juulbye (1664-28. sept. 1730), datter av mag. Jens JENSEN JUULBYE av Dragstrup-S., rektor i Viborg, og bispedatteren Mette Pedersdatter Slange el. Villadsen, hvis sønn (av flere), Salomon Frederiksen v. Haven (12. feb. 1711-23. des. 1776), også ble sogneprest til Vor Frue (se # 12) den 18. sept. 1750 (etter å ha vært res. kapellan sst. allerede fra den 3. apr. 1738. Han ble gift på ukjent dato (!) med Anna Sybilla Lange (1724-6. mai 1749), datter av Andreas LANGE, rittmester i Odense, og Maren Duche og mor til en sønn og en datter! Denne Maren DUCHE - eller som Giessing skriver hennes navn: Maria Jensdotter Ducke - var en datter av krigskommissær Jens DUCKE til Willerup i Wensyssel (Giessings «Slægt-Register over Spend», s. 240: «døde 1743, 70 Aar»), og hán var en sønn av ingen andre, enn sogneprest til Wærløse (se WIBERG-net «Farum og fra 7/2 1697 Værløse» [skroll litt nedover på nettsiden for å finne BIRCHEROD!]), hr. Jens Pedersen Bircherod (+ 1697) (~ 2. gang med Else, byfogd Jens Mauridsens datter av Kiøbenhavn) og 1. hustru Ædel Margrete Spend (+ 1685), hvis søster var Helvig SPEND, om hvem Giessing skriver på s. 239: «Hun blev Arving til store Midler af hendes Moster • A b e l • C a t h r i n e • M e s i n g, H a n s • v o n • d e r • W i s c h e s Enke, som 1675 stiftede de saa kaldede • A b e l • C a t h r i n e s Boder, og dertil gav Jordegods i Jylland, som siden er solgd for 20,000 Rdr. Velbemeldte Hr. Pontoppidan udi hans • O r i g i n e s • H a f n i e n s i s • p. 297, kalder hende sin Mormoders Syster, og nævner hendes Tilnavn Mesing. Helvig Spend blev to Gange givt, og døde i Dantzig. / * Etatsraad • B r ü g g e m a n n • i Segeberg. / * Oberst von Cempen, da værende Commendant i Wismar, siden i Dantzig.» Og om søskenflokken SPENDS mor skriver Giessing på samme s. 239: «M a r g r e t h e • E l i s a b e t h • M e s e e, hun kaldes og Möese, og i et andet Manuscr. Mesing. Moder til 7 Børn.» Som altså var gift med (Giessing s. 238:) «M. • C h r i s t e n • N i e l s e n • S p e n d, blev 1663 Capellan ved Holmens Kirke, derfra Sognepræst i Wordingborg, og Provst i Baarse Herred, hvor han døde 1679. Han var en lærd Nand og erfaren Chymicus. Han var falden paa den Mening, at det latinske Sprog, som han kaldede den Apocalyptiske Drages Sprog, [s. 239:] kunde i Skolerne, og overalt afskaffes, og derimod det Grækiske og Hebraiske, som Skrivtens egne Sprog, mere dyrkes. Han skrev derom en Afhandling, som han kalder Helvedes Forstue, som • K n u d • L a u r i d s e n • M o r s l e t • paatog sig 1677 at giendrive. Dette Manuscript var i Langebeks Bibliot. pag. 581. Mag. Spends Forslag 1661, til mange Tønder Guld at vinde ved Bisvling, var i Manuscr. i Museo Klevenfeldiano p. 219. Et trykd Skrift har vi fra ham i Hr. Worms Lexicon.» Se ref.lenke til Christopher GIESSINGS Spend-artikkel på NETTET i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Giessing:1779-86! Se også mere om Christen Nielsen Spend her nedenfor i nærværende litteraturliste under Klein:1923! - Og ovennevnte Marcus CHRISTENSEN HUMBLE, prest til nettopp Humble i «Langelands Sønder Herred, Svendborg Amt, Fyens Stift», for i overensstemmelse med den av WIBERG-nets bruk av Wibergs egen skrivemåte, hadde bl.a. med Johanne MADSDATTER (STEENHOLT) en datter, Maren Christensdatter av Humble, som ble gift 1. gang med Dines Jensen Rosenstierne «af Lunde, af en gammel adelig Stamme» (ca. 1607-77), 1637 prest til Magleby, «Langelands Sønder Herred, Svendborg Amt, Fyens Stift»; og 2. gang med dennes etterfølger i prestegjerningen, Christen Jacobsen Achton av Østrup-H. (+ 1682), uten barn, men stedatteren, Elisabeth Sophie Dinesdatter Rosenstjerne (+ 18. april 1736), ble gift den 14. feb. 1683 med den nye prest i Magleby fra 1. des. 1682, Frants Hansen Krag (1. mai. 1656-11. jan. 1725), sønn av Hans Krag i Mesinge, herredsfogd, og Johanne Hansdatter samt «Bdr. t. Knud H. K. ~ Enken i Mesinge og Morbdr. til Hans L. Krag i Gamborg» Se den genealogiske oversikt «Reimers» B 10!! Og se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Ferslew:1927, det 2. NB! (Fortsettes; - se WIBERG-net «Karleby»)!

•°°°Kjellander, Rune: «Familien Hoyer i Schleswig-Holstein och Sverige» (1986/1988). Se om forfatteren i svensk Wikipedia «Rune Kjellander»!

•°°°Klein, P.A.: «Vordingborg Købstads Historie» (Eget [!] forlag 1923), «II SOGNEPRÆSTER» i Vor Frue Kirke, s. 196-220; - s. 208f: «Mag. C h r i s t e n • N i e l s e n • S p e n d (1657–1678), der ogsaa var Provst til Baarse Herred, var Student fra København 1651 og Magister fra 1655, samme Aar som han blev udnævnt til 2. residerende Kapellan ved Holmens Kirke. 1657 14/1 fik Frederik Reedtz kgl. Brev om at befordre ham til Vordingborg Kald. / Det kan se ud, som om Magister Spend har staaet i et særligt Forhold [!] til Kong Frederik den Tredie; thi den 16. Mai 1657 tilskriver han Kongen og beder Hs. Majestæt om at staa Fadder [s. 209:] til hans Barn [!]. [Note 26: «Kirkehist. Sml. II.5.»] Han var en lærd Mand, som syslede en Del med Kemi, og som ønskede Skolevæsenet reformeret i den Grad, at det latinske Sprog skulde afskaffes i Skolerne. / Christen Spend var Præst i Vordingborg under den onde Svenskekrig og sender den 20. November 1660 et Brev til Kongen, hvori han beder om, at Majestæten naadigst vil bevilge og befale, at de tre, der af de Svenske er stejlede ved Vordingborg, ‘maa nedertages og begraves, eftersom de uskyldig dog som Snaphaner ere henrettede’. Severin Kjær mener i sin bog om Gøngehøvdingen Svend Povlsen, at disse hørte til dennes Folk. / Christen Spend døde 1678. Han var gift med Margrethe Elisabeth Mesing, der døde 1692, ...» Og det synes slett ikke utenkelig, at det er på grunn av henne, Marg. Lisgen Mese, at sognepresten kan be kongen om å stå FADDER for hans barn. Mag. Spend var ikke hoffprest heller, nei, det virker mest som om det er på det tradisjonelle grunnlag av en slektskapsmessig forbindelse, at kongen blir bedt om å være fadder. Og da faren til barnet het Ulrik, og hertug Ulrik var en farbror av kongen, skulle trolig barnets far være funnet: se norsk Wikipedia «Ulrik av Danmark (1578-1624)», også med en ny lenke/ref. - under «Eksterne lenker» - til historikeren Lisch og dennes Hahn-stamtavle, som viser, at herug Ulrik til slutt ble gift morganatisk med en faster av overjegermester Vincentz Joachim v. Hahn! - Det vil også bli presentert flere indisier for dette den kvinnekjære hertugs farskap i en kommende artikkel «Spend (utdypende artikkel)». Men ett viktig indisium kommer frem allerede i etterfølgende sitat fra Kürstein:1969, hvor Spends svigersønn, Nic. Brügmann, viser seg allerede å ha vært forlovet med et fyrstebarnebarn, en brorsønnedatter av hertug Ulrik! Så taler jo videre Brügmanns nye våpen sitt eget språk (hjerteskjold: kronet leopard), og det gjør også eiendomsforholdene m.h.t. Ulriksholm - og ikke minst hele ekteskapsstrukturen til alle (!) Nic. v. Brügmann og Hedevig Spends etterkommere: jfr. Huitfeldt-Kaas:1888! Bemerk også, at det enkesete, godset Zibühl (se tysk Wikipedia «Dreetz (Mecklenburg)», som hertug Ulrik ga sin morganatiske hustru Katharina v. Hahn, ga hertugens bror, Christian IV, sammen med en annen mecklenburgsk herregård, Gallentin, i gave til sin sønn med Vibeke Kruse, Ulrik Christian Gyldenløve (født i 1630), da denne var 5 år gammel: se under omtalen av Mogens Krag til Kaas i artikkelen Krag på Jylland (slekt)! - At Vordingborg var et fett kall, fremgår av noen regnskapsnotater av 1738 ved sogneprest 1730-57 Johan Jensen Arensbach; - s. 213: «‘Originale Breve og Dokumenter findes ikke ved Kaldet’, skriver Pastor Arensbach videre i Kirkens Regnskabsbog, ‘men Mag. Christen Spend har i sin Tid haft Proces om Tienden, baade af Byen og Slottet. Begge sager vandt han; thi Dommen, som for mig findes, beraaber sig paa, at Mag. Spend lod fremlægge i Retten tvende kongelige Benaadningsbreve: det første af Højloflig Kong Christian den Tredie udgivet i Aaret 1555, som melder, at Kongetienden af Vordingborg By er tillagt Sognepræsten, at han desbedre kan holde en Kapellan. Det andet Kongebrev er udgivet af Højloflig Kong Frederik den Tredie, af 12. Mai 1667, hvorudi Mag. Christen Spend benaades med den ganske Tiende af Vordingborg Slots Ladegaards Jord. / Den Benaadning efter det første Kongebrev — fortsætter Præsten — er hidentil ved Kaldet conserveret, men den Benaadning efter det andet Kongebrev har hverken jeg eller min Formand [Christian Melchiorsen Ramus] i det mindste nydt noget af, siden vi ingen Rede har vidst om dette, før jeg har fundet dette Dokument. Og er det intet Under, at Vordingborg Kald i forrige Tider var højt eftertragtet, efterdi Præsten da nød dobbelt af Tienden, hvor jeg nu kun nyder een Part; thi naar Præsten var benaadet med al Slottets Ladegaardsjords Tiendepart, forstodes ventelig herved baade Kongens, Kirkens og Præstens Tiende, saa jeg i Stedet for 103 Rdl. 3 Mk. nu kunde have 322 Rdl. 3 Mk., og over den Confussion, Sagen er kommen i, lider baade Kirken og Præsten Skade. Og — foreslaar han — naar det allerunderdanigst blev Hans Majestæt demonstreret, ved jeg, om han ej allernaadigst vil tillæge Præsten det fra gammel Tid’.» •••#NB: Jfr. alle nærværende sitater med kommentaren til Nielsen:1875 under Burenius (utdypende artikkel)!

•°°°Kleist, Sigurd v. (nyutgiver av G. Kratz, L. Quandt, von Mülverstedt, Wilhelm Stettin [1873]) «Geschichte des Geschlechts v. Kleist • Zweiter Teil • Allgemeine Geschichte • 2. Auflage» (Bergisch Gladbach 2007)!

•°°°Kürstein, Poul (utgiver): «Nørre og Sønder Gøs herred. Sydslesvigske egne og byer» (Flensborg 1969). Vel, det ble dessverre oppdaget den 3. juli 2024 at denne ref./lenken «plutselig» er blitt ubrukelig (om enn - selvfølgelig - sitatene herfra - her nedenfor - stadig gjelder): se derfor - inntil videre - dansk Wikipedia «Nørre Gøs herred»; og se særlig litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under v.derRecke:2024(1961), det 1. NB, hvor bl.a. sitat fra s. 276 i Historisk Tidsskrift 6. Række, I Bind (1887 - 1888), nærmere bestemt: artikkelen til P. Lauridsen: «Kartografen Johannes Mejer. Et Bidrag til ældre dansk Kaarthistorie.» Som nemlig dreier seg om offiseren og karttegneren etc. Johann(es) Wittemake (Wittmack)! (Jevnfør Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen innledningsvis: om Heinrich SCHEEL, som døde i 1634, og var oberst på østerriksk side under Tilly i 30-årskrigen og slo seg ned i Schwabstedt i Sønder Gøs herred, omkring Husum i Nordfrisland, Slesvig-Holsten, på slutten av 1620-tallet og ble gift med Magdalene Reimers, kanskje - ja, sannsynligvis - en søster av grevelig rantzausk forvalter av Lindewitt, Hoxbro [Höxbroe] og Klixbüll, Heinrich Reimers [1600-57] [mor: Wiebke /Wibeke Pflueg], som var gift med Anna Hannemann: Se under Sophie Amalie Hausmann i selve stamtavlen her ovenfor!) MEN VIKTIG: Det ser også ut til at Heinrich Scheel var gift en 1. GANG med NN i Sønderborg? Se nemlig litteraturlisten til - av GODE GRUNNER! - Løwencron (Piper) under Carøe:1912, både hovedteksten (om den i ROSTOCK fødte bylege [«Stadtphysicus»] i København dr. Joachim Scheel, hvis HUSTRU NN åpenbart bodde i Sønderborg!) og det 1. NB: (følgende sitat er satt mellom fete, røde anførselstegn:) «Ovennevnte Magdalene HANSDATTER LORENTZEN (~ 7. juli 1622 i Sønderborg med Christoffer Pechmann) var en søster av Dominicus Lorentzen (1585-1639), 1605 student i Rostock: Se Martin Iversen Christensens «Stamblad nr. 41. 565.» for «Dominicus Lorentzen (1585 - 1639)», hvor det under «FAMILIELIV» kommer frem: «Gift 22. november 1618 i Sønderborg ned, [sic; skal vel være: «med» uten komma etter, men kanskje et kolon] Agathe Hümbken / Dominicus Lorentzen nævnes som fadder i Sønderborg 22. januar 1619 hos Henrik Scheelen [!!]…» (Også på nettopp brukte GENi-nettside «Dominicus Lorentzen» omtales dåpen av 22/1 1619 hos Henrik Scheelen; ja, dér finnes også lenke til aktuell WIBERG-net «Hofpræster paa Nordborg»! Og bemerk ikke minst på samme sted ALSNISSEN-sitatet: «Faddere 1619: Hans Amtskriver, Johan Hümbken, Magdalene Hildesheim, jomfru Magdalene Lorentzen. Faddere 1621: Hans Gelhorn i fyrstelig nåde hertug Philips sted»!) - Videre: Bokens første artikkel, «Træk af Gøs herredernes historie» (s. 9-43), skrevet av utgiveren, P. Kürstein, rommer følgende interessante opplysninger, som bare synes å bekrefte/bli bekreftet av ovenstående genealogi; - s. 32: «Svavsted slot blev derved overflødigt, og da det tilmed var faldefærdigt, blev det nedrevet i 1705. På Gottorp slot findes nogle rænnessance-gavle, som stammer fra slottet i hertug Ulriks tid. Bordelum birk, som også hadde hørt til Svavsted amt, blev lagt til det hertugelige Tønder amt. / En overgang var der tale om, at kongen ville bytte Nørre Gøs herred bort til hertugen for i stedet at få Tønder amt, men innbyggerne var ikke glade for det, og kongen føjede dem ved at love, at det ikke skulle ske. Den gamle kongelige herredskirke i Breklum var stadig som et midtpunkt i herredet, og derfor bærer prædikestolen, et fortrinligt arbejde af Flensborg-mesteren Klaus Gabriel fra 1646, en indskrift om, at den er skænket af Johannes Wittemack og hans hustru Telse. Han var herredsfoged i Nørre Gøs herred og siges at have været en naturlig søn af kong Christian 4 [!!]. I 1670 blev Nørre Gøs herred gjort til Bredsted landskap, og Wittemack blev den første landfoged.» På s. 62, i forbindelse med Johannes Mejers kart over Nørre Gøs herred, fremgår det at Mejer har funnet støtte i Wittemacks arbeid, ja: «Hele [den berømte kart-]bogen blev tilegnet de to landsherrer, kong Frederik 3. og hertug Frederik 3., og hvert av kortene er tilegnet fremtrædende embedsmænd, i dette tilfælde den hertugelige hofråd og amtmand i Husum Luder Dessin og den kongelige kaptajn og herredsfoged i Nørre Gøs herred, senere landfoged i Bredsted landskab, Johannes Wittemack. Sistnævnte var en fremragende korttegner, og Johannes Mejer har brukt hans arbejder som forlæg...». - Se videre om slekten WITTEMAKE i litteraturlisten her nedenfor under Schmidt:1986! Og ditto allerede her nedenfor under Moller:1774!

•°°°Moller, Olaus Heinrich: «Genealogische Tabelle und Nachrichten von der Wittemackschen, Klöckerschen, Vettischen, Timmschen und andern alten Flensburgischen Familien», 1774. Se tysk Wikipedia «Olaus Heinrich Moller»! Se også Slektshistoriewiki om samme Flensburg-genealog! Han var sønn av rektor og litteraturhistoriker Johannes MOLLER (1661–1725) (se DBL s. 21) og Anna Stricker (1680–1770), og han ble gift i København (Petri) den 18. juni 1745 med Anna Catharina Esmarch (København 27. januar 1726-Flensburg 27. juli 1794), som var en datter af justisråd, sekretær i tyske kanselli Johan Marquard ESMARCH (1689–1733) (mor: Dorothea Heinrichsdatter Reimers!!) og Anna Cathrine Meybusch (1695–1737)! (Av gode grunner er hele denne oppføringen integrert i litteraturlisten til Løwencron (Piper) under - eller som den avsluttende del av - Schmidt:1986, det 3. NB. Hvor dessuten aktuelle ESMARCH/REIMERS-genealogi blir videreført i det 4. NB og bundet sammen med bl.a. IRGENS/WIENECKEN-genealogi!)

•°°°Möhlmann, Gerd: «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert», s. 55-59: «Hein» (jfr. også Burenius (utdypende artikkel))!

•°°°Roede, H. C.: «Uddrag af Danske Kancellis Registranter. Kgl. konfirmerede Testamenter o. l. 1691–Aug. 1699.» I Personalhistorisk Tidsskrift, 8. R., Bd. V (1926), s. 175ff. S. 195: «21. Mts. [1696] v. Richelieu, Joh. Dan. Ob. t. H. ved norske nationale Rgmt., ~ Anna Christina Walther. Ægtepagt. Hendes afd. F.: Dr. Gotfried W. Hendes Br.: Gotfried W. Hendes Formyndere: Joh. Kentzler og Joh. Luis. Hans Ss.: Sibilla Fr.ca v. R. ~ Joh. Chrf. v. Tritzler. Hendes Sv.: (Ss.s. Mand) Regeringsr. i Glückstadt, Fr. Adolph Hansen [se litteraturlisten her ovenfor under Harbou:1896!!]; hans Ægtepagt, dateret Hamborg 29. Juni 1663, indeholder Bestemmelser om Arv, naar Bruden A. C. W. dør først. Udst. paa Tysk Hamborg 22. Nov. 1689. N. R. 32.» Se Jens Kirchhoff: STAMMFOLGE «Hansen ‘von Ehrenkron’ auf Grumby»; og se dessuten Kirchhoffs STAMMFOLGE «Boje (Boie, Boye) aus Brunsbüttel»; og se endelig Th. Hauch-Fausbøll: «Admiral Richelieus Anetavle» (Kbh. 1931)!! (Fortsettes; se inntil videre nærværende litteraturliste under Huitfeldt-Kaas:1888, altså H. J. Huitfeldt-Kaas: «Optegnelser om Familierne de Tonsberg og v. Tritzschler».)

•°°°Rolfs, Claus Christian: «Høyer Sogn og Flækkes Historie» (1998 = «Geschichte des Kirchspiels und Fleckens Hoyer» av 1926 på dansk ved Mette Bossen, Folmer Christiansen og Herbert Matzen). Se sitater fra denne danske utgave i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel)!

•°°°Schmidt, overlege Anders Hansen: «Slægten Wittemake», i: «Forskellige Familier i Tønder, Sønderborg og Flensborg m.m.» (1986), Bind II, s. 221-223. (= nettside 86 «av 173»-nettside 88 «av 173»!! Se Bind I - med mere interessant genealogi ved den latinkyndige overlege Schmidt! - i litteraturlisten til Løwencron (Piper) under Schmidt:1986!! - S. 223: «a.» Margareta Wittemake (1647-65), som var forlovet med etatsråd i Itzehoe og Segeberg Nicolai (Nicolaus) von Brüggemann, var en eldre søster av «c. Dietrich Wittemake, f. 3. okt. 1652. Udnævnt til landfoged i Bredsted omkr. 1675. Nedlagde embedet 1682, tog først til en søn i Ditmarsken, senere, efter dennes død, til Preetz, hvor han døde 1740, 88 år gl. 18.8.1676 giftede han sig med Anna Catharina, en datter af Dietrich Hardkopf, advokat i Hamborg [se DEUTSCHE DIGITALE BIBLIOTHEK «Kläger: Lt. Dietrich Hardkopf als Kurator der Anna Landerhusen, Witwe des Hans Landerhusen in Hamburg» osv.] og efter hendes død med en datter af Joachim Scheel. [Sannsynligvis = ektemannen til Margaretha Catharina von Fölckersahm: se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen!] / I sidste ægteskab fødtes: / ca. Dietrich Witmack på Mehlbeck, 26.1.1715 solgte han til Cay Friedrich Schack for 30.000 rigsd. og 100 dukater godset Svensby i Angel (en senere ejer var Henrich Christian Valentin, som købte det 1750). / Omkr. 1712 giftede han sig med en datter af den ansete købmand i Lybæk Dietrich von Bartels og Magdalene Cathrine le Fevre. Der fødtes i dette ægteskab 2 døtre (af hvilke den ene var gift med justisråd von Kirchberg) og en søn Dietrich Wittmack, bosat i Preetz, arveherre til Godset Testorf.» Denne Dietrich (Diederich) III Wittmack til Testorf (1716-1802) (se også tysk Wikipedia «Gut Tesdorf») var gift med Catharina Margaretha Osbahr (+ 1770), med hvem han fikk barn. Og hans mor, Elsabe v. Bartels (1694-), var altså en datter av Dietrich v. BARTELS (1665-1705) og Magdalena Catharina le Fevre (1665-1623), datter av Franz le FEVRE (le FEURE) og Elsabe Rodden, datter av borgermester Matthäus RODDEN. Og denne Dietrich v. BARTELS’ søster, NN v. Bartels, ble gift med Johann Wolter (1665 Lübeck-1721), rådsherre i Lübeck; og søster og bror v. BARTELS’ foreldre var Diedrich von BARTELS (1632-88), rådsherre i Lübeck og stifter av den adelige slekt v. Bartels i Lübeck, og Engel (v. der) Poorten (+ 1665), datter av Heinrich VERPOORTEN! Og av kronologiske og navnemessige grunner skulle det være en ikke så liten sannsynlighet for, at denne adlede von Bartels - en sønn av Georg (Jürgen) BARTELS (+ 1634) fra Bremen, kjøpmann i Lübeck, og Anna Petersen, datter av Lübeck-kjøpmann Bernhard PETERSEN - var en noe eldre bror av dr. med. i Hamburg Nicolaus Adolph Bartels (1634-83), som i ekteskap med Anna Wiese (1630-83) ble far til Anna Cathrine (Catharina) (også Elisabeth?) Bartels (1669 Hamburg-1741 Schleswig), som ble gift 1. gang i 1688 med Jacob v. Massau (+ 1693), gottorpsk hoffråd og svigerfar til bl.a. Mogens Krag (1673-1774): se Krag på Jylland (slekt), selve stamtavlen; og gift 2. gang med Johann Ludwig Pincier Freiherr v. Königstein (1666-1730), geheimeråd: se den genealogiske oversikt «Reimers A7»!! Og Elsabe BARTELS’ yngre bror, Dieterich v. Bartels (14. mars 1701 Lübeck-21. aug. 1763) 1755 til godset Schönfeld og 1761 til godset Nienhof - kjøpt av lensgreve Adam Gottlob v. Moltke til Bregentved (1710-92 Bregentved) - og 1739 rådsherre i Lübeck, ble gift i 1727 med Margareta Elisabeth Stolterfoht (23. aug. 1702-30. juni 1768) (se # 148 i stamtavle A - «Stammtafel des älteren Zweiges» - nesten på slutten av «Nachrichten über die Familie Stolterfoht (Stolterfoth)»: se Stolterfoht:1920 her nedenfor snart!), datter av Bernhard Hinrich STOLTERFOHT (1674-1724) (sønnesønns sønn av Johannes Stolterfoht [1555-1622], pastor zu St. Marien, og [~ 1587] Margarethe Bacmeister, som var en datter av teologen Lucas BACMEISTER i Rostock og Johanna Jacobina Bording [se Burenius (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Albert Hein (o. 1601 Rostock-1664 el. 65), geheimeråd i Güstrow» osv., det 4. og 5. NB!] og altså en søster av bl.a. Lucas Bacmeister d. J. [1570 Rostock-1638 Güstrow] [se også tysk Wikipedia «Lucas Bacmeister (Theologe, 1570)»], som ble gift i Rostock den 19. august 1601 med Elisabeth PAPKE [1584 Rostock-1638 Güstrow], datter av Nikolaus PAPKE, borger og «Gewandschneider»: se Burenius (utdypende artikkel), selve stamtavlen!!) og (~ 4. april 1698) Christ. Havemann (+ 17. april 1716) (som altså var gift med den ovennevnte, i rødt markerte - og straks før denne lange Bacmeister-parentesen innledes - # 39 i nylig omtalte STOLTERFOHT-stamtavle Bernhard Hinrich Stolterfoht [1674-1724])! (Fortsettes. Se inntil videre tysk Wikipedia «Georg Reiche (Verwaltungsbeamter)».) Johann Wittemake og Margaretha Busch hadde en sønn, Dietrich Wittemake (ca. 1561 Itzehoe-Flensborg 7. juni 1626, 65 år gammel), nevnt som amtsforvalter i Svavsted 1589 og ditto i Flensborg amt 1602-26. Han var gift med Margaretha Schnipke (ca. 1583 Itzehoe-Flensborg 9. jan. 1616), datter av Marcus SCHNIPKE «fra landskapet Hadeln» og Anne Südhagen og mor til 5 barn, hvorav Johann Wittemake (+ som kommandant for festningen Rendsborg den 13. feb. 1676), ble immatrikulert i august 1625 ved universitetet i Rostock og senere ble: «Diggreve i Bredsted. Indlagde sig fortjeneste under stormfloden 1634» osv.: Se tysk Wikipedia «Johann Wittemak» og se nærværende litteraturliste her ovenfor under Kürstein:1969: «Han var herredsfoged i Nørre Gøs herred og siges at have været en naturlig søn af kong Christian 4 [!!].» Han ble 1. gang gift med Elsabe (Telse) Bruhn (+ i Meldorf 29. okt. 1662), datter av fogd for Syddithmarsken Nicolai BRUHN og Margrethe Andresen; og ~ 2. gang den 18. april 1667 med Margareta Steinmann (11. feb. 1627-), datter av kgl. justis-kanselli-regjeringsråd og amtsforvalter i Steinburg Jacob STEINMANN (se tysk Wikipedia «Jacob Steinmann»!) og Cecilia Burchardt. S. 222: «Hun var enke efter Frid. Goebel.» Ikke minst er følgende opplysning i Wikipedia-artikkelen interessant: «1648 diente er als Adjutant bei Feldmarschall Ernst Albrecht von Eberstein, wo er schnell zum Major aufstieg. Der König folgte von Ebersteins Empfehlung und ernannte Wittemak im November 1659 zum Generalquartiermeister seines Heereskorps. Am 4. November 1659 landete des Heer und Wittemaks Leitung auf Fünen und eroberte die Insel. Danach reiste er zum König, um hierüber zu berichten.» E. A. v. EBERSTEIN (6. juni 1605 i Gehofen-9. juni 1676 i Neuhaus), hærfører under 30-årskrigen, var en sønn av Wolf Dietrich v. Eberstein (1575 Gehofen-17. mars 1627 Ettersburg) og Elisabeth v. Lauterbach (1583 Bucha, Sachsen-mars 1664 Gross-Obringen), datter av Barthold v. LAUTERBACH og Sabine v. Ossa. Og Wolf Dietr. v. EBERSTEINS foreldre var Hans v. EBERSTEIN (1517 Gehofen-ca. 88 sst.) (mor: Anna v. Trotha [her kommer et par presise henvisninger m.h.t. TROTHA/HAHN- og TROTHA/EBERSTEIN-genealogi!) og Katharina v. Stammer (ca. 1545 Ballenstedt, Anhalt-), datter av Christoph v. STAMMER (ca. 1519 Ballenstedt-) og Anna v. Hoym (ca. 1521 Ballenstedt-): se tysk Wikipedia «Stammer (Adelsgeschlecht)». (Fortsettes.)

Dessuten hadde den to ganger gifte Johann WITTEMAKE (+ 1676) 5 søsken: (her nevnt i tilfeldig rekkefølge:) 1) NN Wittemake = Christina Wittmack (+ 1673), som ble gift med hoffprest i Eutin Samuel Gerlach (1609-83), nemlig i 1641 i Flensburg, enkemann etter (~ 1638 i Eutin) Johanna Elisabeth Böckeritz (+ 1641), datter av en kursachsisk kapellmester. Og gift 3. gang i 1674 på slottet Geelach i Markgröningen med enken Anna Margaretha Laubenberger født Bartholf. Av hans mange barn ble 4 født i Wildbad. Hans farmor var Brigitta Schwarz, datter av hertugelig livlege i Tübingen Johannes SCHWARZ. - Denne yngre Samuel GERLACH var «1632 Feldprediger unter Gustav Adolf…war danach Feldprediger in der Weimarischen Armee und kan nach Norddeutschland.» I 1636 kom han til Lübeck som huslærer hos familien RANTZAU, og fra 1638-44 var han hoffpredikant i Eutin! Før han i 1644 ble prest i «Grebin in Hollstein, danach in Osterwick und Zugdam bei Danzig» Så ble han i 1652 av Johann Valentin Andreae (se tysk Wikipedia «Johann Valentin Andreae», «wahrscheinlicher Verfasser der Legende von Christian Rosenkreutz») tilbakekalt til Württemberg og overtok prestegjerningen i Heubach, før han ble «Spezialsuperintendent» i Wilbad fra 1655 og fra 1678 til sin død var abbed i St. Georgen. Se dessuten litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Yates:1972, dvs. Frances YATES: «The Rosicrucian Enlightenment» av 1972!! Videre 2) Margaretha Wittemake ~ kjøpmann i Flensborg Henrick Krock: se NB 2; og 3) Clarelia eller Cloelia Wittemake (6. mai 1614 Flb.-des. 1641, begr. 15. des.); gift 4. jan. 1635 med Johann Faber (+ i Rendsborg under beleiringen 1645), amtsskriver i Rendsborg. Og 4) Anna Wittemake, som ble gift 1. gang med Johann Garpe, kjøpmann i Itzehoe, og 2. gang med Dietrich Klöcker, kjøpmann og kgl. postmester i Flensborg, sønn av borgermester i Flb. Johann KLÖCKER (1552-15. mars 1606) (mor: Catharina Vette født 1525 i Osnabrück)!! I 1. ekteskap fødtes sønnen Paul Garp, førsteproviantskriver i Flensborg 1625-1627, senere kornskriver sst. og husfogd, som ifølge Schmidt (s. 221) «var formtl. gift 1630 i Flensborg med en datter af heredsfoged Nis Hansen (1558-1616) på Hajstrupgård og Anna Erichsdatter Clementsen fra Farenstedgård (1579-1620)», nemlig «Agathe Nisdatter»! Se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under (kommer)! (Fortsettes!)

SCHMIDT:1986•••#NB 1: Genealogi «le Fèvre» er blitt sparsomt utforsket av artikkelforfatteren, men av følgende ANETAVLE ved Hein Bruins for kong Willem-Alexander av Nederland (1967-) finnes en # 338 Hubert le Fèvre (ca. 1680-ca. 1740), «koopman», som ble gift med Marie Eckart (ca. 1689-ca. 1740), hvis datter, # 169 Marie Madelaine le Fèvre (ca. 1716 Brandenburg-ca. 1788 Berlin), ble gift med Angelo Maria v. Salviati (1716-25. feb. 1782) (se tysk Wikipedia «Salviati (preußisches Adelsgeschlecht», hvis sønn, Karl (Carl) Benjamin v. Salviati (27. mars 1751 Berlin-18. juli 1803 sst.), ble gift med Helene Anna Wilhelmine Dorothea Juliane Culemann (1759-1835) (av en slekt, som opprinnelig kom fra Minden), hvis sønn, Peter Heinrich August v. Salviati (1786-1856), tysk diplomat, ble gift i 1823 med Karoline Rahlenbeck (1802-71), hvis datter, Mathilde v. Salviati (1832-92), ble gift i 1865 med # 20 baron Julius v. dem Bussche-Haddenhausen (mor: Elise v. Malortie [1802-62]), hvis farfar, baron Georg v. dem Bussche-Haddenhausen (1726-94) (~ baronesse Dorothea v. Hammerstein-Equord [1741-77]), sønn av Hilmar v. dem Bussche (1689-1726) (se tysk Wikipedia «Bussche (Adelsgeschlecht)») (og [~ 1718] Anna v. Vincke [1691-1763]), som var en sønn av Johann v. dem Bussche (1652-1705) og Schele-ætlingen # 321 Margarethe v. Ledebur (1664-1747): se tysk Wikipedia «Ledebur» óg tysk Wikipedia «Leden»!! Dessuten ble ovennevnte Marie Dorothee Karoline RAHLENBECK mor til Alexander August Karl Wilhelm Heinrich Julius v. Salviati (1827-81), prøyssisk gen.ltn., som i ekteskap med Natalie Helene Luise Johanna von Arnim (1828-1908) (morfar: Ludwig Dietrich Karl v.Schmalensee, herre til godset Sieden-Bollentin, hvis mor var Eva Amalie v. Engel [1738-]: yngst av 20 barn: se tysk Wikipedai «Engel (Adelsgeschlecht)» samt nettside 27 «av 30» i DIGITAL-PDF «Gothaisches…»), hvis sønn, Alexander Hermann Heinrich August v. Salviati (1865-1922), i ekteskap med Ella Amalie Albertine Helene Crasemann (1868 Hamburg-1961 Bonn) ble far til Hans-Viktor Alexander v. Salviati (1897-1945), SS-Führer og MOTSTANDSMANN, og Dorothea v. Salviati (1907-72), som ble gift morganatisk i 1933 med prins Wilhelm Friedrich Franz Joseph Christian Olaf Prinz von Preußen (av Prøyssen av huset Hohenzollern) (4. Juli 1906 i Potsdam-26. mai 1940 i Nivelles), eldste sønn av den tyske og prøyssiske kronprins Friedrich Wilhelm (mor: Schele-ætlingen prinsesse Auguste Viktoria av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg: se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen avslutningsvis) og kronprinsesse Cecilie født hertuginne av Mecklenburg-Schwerin (1886-1954)!

SCHMIDT:1986•••#NB 2: En interessant sammenheng og et ytterligere - ved siden av forbindelsen til REIMERS-slekten på Mehlbeck - STERKT indisium på, «at den datter av Joachim SCHEEL, som ble gift med Diederich Wittemack på Mehlbeck, må ha vært den i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, oppførte, mellomste broren av de «3 Brødre», Joachim Scheel (og dennes hustru født v. Fölckersahm), er, at det i tysk Wikipedia «Johann Wittemak» opplyses følgende om den biograferte: «Ebenfalls 1656 gab er bei dem renommierten Flensburger Bildschnitzer Claus Gabriel (Sohn: Cajus Gabriel Cibber!) und dem Maler Heinrich (Henrich) Jansen (* 14. April 1625 Flensburg; † 1667 ebenda) ein Epitaph für seine Eltern in auftrag. Dieses wurde in der Flensburger Marienkirche angebracht.» Altså ga Johann WITTEMAK dette oppdraget: å lage foreldrenes epitafium - til Claus Gabriel óg Henrich JANSEN! Og i norsk Wikipedia «Heinrich Jansen» (besøkt den 27. sept. 2024) fremgår det, gjennom referansen til Anders Schmidt: «Forskjellige Familier i Tønder, Sønderborg og Flensborg m.m.», Bd. II, s. 273, at Heinrich JANSENS søster var Salome Jansen (9. okt. 1632-Haderslev 12. mai 1680), som ble gift 1. gang i Flensborg (Flensburg) med borgermester i Haderslev Gottfried Schumacher (25. sept. 1624 Haderslev-18. aug. 1663 sst.), sønn av Oluf WILHELMSEN SCHUMACHER og Barbara Schröder i Haderslev! «Salomes stiffader, Peter Dannehl, måtte d. 2. nov. 1653 betale bøde, fordi der ved Salomes bryllup var blevet båret ‘clenodier’.» Og 2. gang ble hun den 9. juni 1681 gift med borgermester i Haderslev Arend Brun, kaptein i Frederik III’s tjeneste (men denne stillingen var det Arend BRUNS far, Detlef, som hadde), hvis MOR var Anna Trantzau (her må dessverre Schmidt ha glemt eller ved en slurvefeil ha utelatt - eller kanskje er dette en mindre, men betydningsfull del av teksten, som har falt bort under trykkingen eller lignende? - at Arend BRUN var en SØNN av Detlef Brun, som hán var kaptein hos kong Frederik III! - Marianne Elisabeth Reimer skriver i sin familiebok «-; men facaden var pæn! min slægtshistorie» interessant om aktuelle genealogi under «Fem karrieremennesker i det sønderjyske» på s. 115ff! Som innledes med en BRUN-tavle: Detlef Brun, kaptein hos Frederik III, var gift (? [altså: usikkert ekteskap]) med Anna Trentzau, hvis sønn, Arend Brun (+ 12. juni 1705) (kap. 3, s. 126:) «var 1676 blevet provincialpostmester over hele Jylland; postmester i Haderslev blev han 19. marts 1677 og i 1688 var han så blevet tolder og borgmester i Haderslev.» Han ble gift 3 ganger, nemlig 1. gang den 14. april 1677 med enken etter vinkjellermester, borgermester, toller og borgermester i Haderslev Gottfried Schumacher (+ 1680), SALOME JANSEN (9. okt. 1632 Flensborg-12. mai 1632 Haderslev) (!!); ~ 2. gang den 9. juni 1681 med Anna Eleonora Hoyol (Hougal), datter av Boldewin HOYAL og (gift?) Elisabeth Ludolfin samt mor til to sønner, hvorav Arend Arendsen Brun (ca. 1687 Haderslev-23. mai 1741 Molstrup), prest til Molstrup (se WIBERG-net «Molstrup-B.»), ble gift 1. gang den 20. august 1720 med Hedwig Eleonora JANTZEN (1701 Drenderupgaard, Haderslev-19. juli 1625 Moltrup) og 2. gang med Dorothea Mathiasdatter Zoëga (1694 Vilstrup-20. juli 1745 Moltrup, Haderslev); og endelig ~ 3. gang med Dorothea Augusta NN! Hedwig Eleonora JANTZENS sønn, Johannes Arend Arendsen Brun (1621-67), prest til Bordelum, ble gift med Christine Sophie Petersen, datter av Peter PETERSEN, hoffprest i GLÜCKSBORG, og Christiane Sibylla Weiszer! Og hun var en datter av overførster og viltmester Hans Arnold JANTZEN og Elsabe Rogge. Se utdypende JANTZEN/SCHEEL/ROSBACH-genealogi i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Diederich Wittmack på Mehlbeck»! (hvor flere henvisninger)! Den nøyaktig beskrevne overgang til SCHEEL-genealogi kan sees i litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Reimer:2010! Eller sagt på kortest mulig måte hér (bortsett ifra sitatet, da): Helvig Eleonora HANSDATTER JANTZEN hadde en søster, Anna Elizabeth Jantzen, som ble gift i 1709 på Drenderupgaard med Hans Nielsen Bachmann, som ble gift 2. gang i 1714 med Christine Margrethe Adolfsdatter Clausen, enke etter amtsforvalter i Sønderborg Peter Paulsen, hvis mor var den i Løwencron (Piper) på flere steder omtalte Anna Maria STEUERMANN; og dessuten hadde hun 3 brødre JANTZEN, som ble gift med 3 søstre ROSBACH, nemligdøtre av Christian ROSBACH og Catherine Magdalene Scheel (1669-1725), datter av Marcus SCHEEL, som falt ved sin standart under slaget ved Lund, og Susanna v. Holt(en)! Catherine Magdalene SCHEELS datterdatter, Sophie Amalie Rosbach, ble forøvrig gift i april 1717 med Christian Jantzen (1693 på Drenderupgaard-begr. 12. sept. 1753), fra 1. mai 1722 forpakter av den kgl. gård Strarup i Dalby sogn mellom Kolding og Haderslev, som hun overlevet. Hun fikk to sønner, én var visstnok offiser, og den andre, Hans Christian Jantzen (o. 1720-des. 1768), som i 1756 ble snsatt ved «Oldenborgske Kyradserregiment med Garnison i Wilster; men da også dette Regiment opløstes 1/7 1767, sattes han paany paa Vartpenge og tog Ophold i Sønderborg, hvor han døde i Dec. 1768, efterladende Enke og en Søn i 4. Aar. — ~ Kolding 22/7 1752 Ingeborg Catharine Schumacher, hans Søskendebarn [eneste Barn af Herredsfoged Gotfred S. i Grønninghoved og Frederikke Christiane Rosbach], * d. 6/6 1738 i Grønninghoved. Deres Barn: / III, I. Christian Gotfred Jantzen, * 1765. Hans Livsforhold ubekjendt.» (Klammeparentesen tilhører originalteksten - altså til A. Jantzen: «Efterretninger om Familien Jantzen fra Drenderupgaard» (Kbh. 1911), s. 6. Også Frederikke Christiane ROSBACH (1703-50) var en datter av Christian Rosbach og Cathrine Magdalene Scheel! Se Hans Amund Rosbach: «Slekten Rosbach» (Eget forlag, 1991), s. 3, hvor det også kommer frem, at det nestyngste barnet av 8 var Tobias Rosbach (1706-85), som ble «viet 20.10.1739 til Hedevig Susanne Amalie Jurs (1720-93). Og C.M. SCHEELS søstre ble begge gift med prester: Anna Maria Scheel ~ 1692 Henrik Hjorth og Anna Petronella Scheel ~ 1696 Hans Dominici. Og Gottfried SCHUMACHER var en sønn av Wilhelm Heinrich Schumacher (1669-1724), sogneprest i Stepping og Frørup 1692, prost over Tyrstrup 1697: se WIBERG-net «Stepping» (og Ingeborg Nisdatter Petersen [1664-29. april 1749]), som var en sønn av Gottfriedt Schumacher (25. sept. 1624-18. aug. 1675) (mor: Barbara Schröder [16. des. 1602-68]: se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Diederich Wittmack på Mehlbeck!»), postmester i Haderslev 1649, toller 1650, råds-vinskjenk 1660, borgermester 1668, og (~ i Flensburg den 29. aug. 1653) Salome Jansen (9. okt. 1632-12. mai 1680): se litteraturlisten til Løwencron (Piper) under Schmidt:1986, det 1. NB! - Og denne Christian JANTZENS søstersønn (evt. nære slektning), Hans Bachmann, ble gift med Ellen Marie Henningsdatter Scheel av Tidselholt!

• °°°Smith, J.: «Slesvigske Amtsforvaltere • Personalhistoriske Oplysninger om AMTSSKRIVERE, AMTSFORVALTERE, LANDSKRIVERE, LANDFOGDER og andre Oppebørselsbetjente i Hertugdømmet SLESVIG indtil 1864» (Kbh. 1954)! (Visse ord, som i originakteksten er understreket, er hér kursivert óg satt med fete typer:) - S. 227: «Husum Amt. / Søndergoes og Lundenberg Herred, Hatsted Birk og Husum Flække. / 1. Hertugelige Amtsforvaltere og Amtsskrivere» S. 228: «1643 - 1650. Dessin (Tessin), Lüder, f. 20/12 1606 paa Huset Daskow (Meklbg.) (Jürgen D. og Anna Margaretha Gamm) 1). / 1625 deltog han i Krigen i Ungarn, 1629 Hofjunker hos Enkehertuginde Augusta, 1630 Kammerjunker, 1639 af Hertuginde Maria Elisabeth udnævnt til Hofmester, 1643 AF. [= amtsforvalter] over Husum Amt 2), død i Husum 11/2 1650 af Børnekopper, bgr. 27/3 3). / Gift 1633 i Husum m. Kammerjomfru Hedewig Sophia von Estorff (Mangolt v. E. af Huset Barnsted i Landet Lüneburg), begr. i Husum 20/9 1668. / 1) Johannes Reinboth: Ligprædiken over Lüder Dessin, 2) Husum AR. 1642/43, 3) Husum Glockenregister.» Han ble etterfulgt av «1651 - 1664. von der Asseburg, Ludwig, f. 24/5 1611 i Schermke (Johann v.d.A. og Elisabeth v. Veltheim).» - S. 154: «8. FLENSBORG AMT. / Vis, Uhgel, Husby og Ny Herreder. / Kongelige Amtsskrivere og Amtsforvaltere. S. 155: «1573 - 1592. Hartmann, Hans f. i Flensborg. / Opdraget ved Hoffet paa Gottorp, tjente derefter under Daniel Rantzau i Slutningen af den svenske Krig 1), 1569 fg. Amtsskriver i Flensborg 2), 1573 Antsskriver, 1583 Borger i Flensborg 3), 11/11 1592 B.s. Dronning Sofies Rentemester 4), 22/1 1599 fg. Amtmand i Flensborg 5), 7/5 1600 Amtet overdrages til Balthasar von Ahlefeldt 6), død i Roskilde Okt. 1606, 76 Aar gl., begr. i Domkirken 7). / Gift 26/1 1578 i Flensborg m. Anna Kellinghusen, f. i Flensborg 8) / 1) Pontoppidan: Marmors Danica II, 275, 2) Moller: Thomas Atzersen S. 30, 3) Flbg. Byarkiv, 4( Dronning Sofies Kopibog S. 349, 5) Reinhusen: Annales Nr. 1308, 6) Inl. Reg. 1600 S. 136, 7) Rostgaard 22, S. 100, 8) Slesv. Prov. Efterretn. IV, 175,176.»

SMITH:1954•••#NB1: - WITTEMAKE-personalia: - S. 156: «1602 - 1626. Wittemake, Dietrich, f. i Itzehoe (Johann W. og Margareta Busch) 1) / 30/9 1581 imm. Wittenberg s.A. 3. Lærer ved Latinskolen i Haderslev 2) 1589 Amtsskriver i Svavsted Ant 3), 1602 Amtsskriver for Flensborg Amt 4), død 7/6 1626 i Flensborg, 65 Aar gl. / Gift m. Margareta Schnipke, f. i Itzehoe (Marcus Schn. fra Landskabet Hadeln, og Anna Südhagen), død i Flensborg 9/1 1616, 33 Aar gl. / 1) O.H. Moller: Stamtavle Lüders, 2) Achelis: Johanneum, 3) Svavsted Amtsregnskaber, Flensborg Amtsregnskaber.» - S. 219: «16. SVAVSTED AMT. / Svavsted Herred og Fogderierne Rødemis, Treya, Borlum, Fysing, Kolstrup, Dybbøl og Staunsbøl. / 1. Hertugelig Amtsskriver. / 1579 - 1586. Eckleff, Henning, f. ca. 1520 i Verden 1). / Paaskeaften 1579 Ed som Amts- og Kornskriver i Svavsted, fratræder 1586 da Amtet bliver kongeligt 2), derefter Kornskriver på Gottorp indtil 21/12 1598, død i Koldenbüttel 16/12 1600. / Gift ca. 1547 i Koldenbüttel m. Margaretha Sievers, f. i Koldenbüttel ca. 1527 (Friedrich S. og Hein), død før 1600. / 1) Hennings: Die Familie Eckleff, 2) W. u. F. CIV, 232, Matthiessens Samlinger Nr 8. / 2. Kongelige Amtsskrivere. / 1586 - 1602. Wittemacke, Dietrich, f. i Itzehoe (Johann W. og Margaretha Busch). / 1586 Amtsskriver for Svavsted Amt, se nærmere under Flensborg. Amt.»

•°°°Stolterfoht, Hermann Gustaf: «Nachrichten über die Familie Stolterfoht (Stolterfoth)» (Lübeck 1920): se særlig den største av stamtavlene nesten på slutten av boken m.h.t. den under i ovenfor oppførte litteraturhenvisning Schmidt:1986 omtalte # 39 Bernhard Hinrich Stolterfoht (1674-1724)!

•°°°Thaulow, Th.: «Annalistiske og andre optegnelser. 5. Grüner og Hausmann», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift II (1930), 3, s. 175f.

•°°°Thomle, E.A.: «I. Om Familien Prydz», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 2. R. 1. Bd. (1886), s. 70ff, «Svar paa Spørgsmaal».

•°°°Thomle, E.A.: «Optegnelser om familien Rosing», i: Personalhistorisk Tidsskrift 1920, s. 221-237. Side 223: Thomas Rosing skriver selv om sin mor Margrethe Sophie Hausman(n)): «...hendis Moder, Anne Margrethe Nofocken fød af en fornemme Holsteinische Familie; och var hun strax til sin Frelsere opofret, hendis Fadd: vare: Hr: Amptsforvaldter Nicolaus Brygman hendis Fasters Mand, och Mag. Joachimus Giese Past: til Kolden Kirche, Margrethe Papen min Hustruis Farmoder, (som siden blef Baronesse Løvendall) och min Sl. Værmoders Mormoder [her menes vel: svigermors MOR!] Margrethe Hahnen Sl.Marci Hahnen fornemme Patricii j Rostock hans Effterlefverske [Antagelig korrekt/svært sannsynlig NOVOCKEN-genealogi:]], och blef bte [bemeldte] min Kiæriste hos sine Forældre j Segeberg indtill hun fløtte med dem til Ribe Ao. 1681 och blef af sine Forældre forschichet til Hamburg Ao 1688 der at informeris udj adschilligt, Qvindekiønnet vel anstaaeligt; och effterat hendis Sl. Moder hendøde Ao 1683 och hendis Sl. Fader som siden begaf sig i Egteschab med Anne Cathrine Lund, jligemaade døde Ao 1689 om Foraaret d. 25. April: Kom min Kiæriste samme Aar til hendis høye Naade och blef der 2 1/2 Aar jndtil hun omsider derfra kom och blef med mig i Echteschab jndladt, som før er meldet. Bete [bemeldte] voris Egteschab hafver Gud velsignet med disse effterschrefne Børn.» - Nevnte fadder Giese var en sønn av Joachim GIESE (+ 1644), bysekr. og rådmann i Husum 1614, og Salome Moldenit. Broren Frederik Giese til Giesegård (1625 Husum-93) ble i 1665 gift med Margrethe Elisabeth von Schönbach (+ etter 1719), dtr. av landkansler i hertugdømmene 1655, Johan Christoph von SCHÖNBACH (Jean Christoph Schambach i fransk litteratur / Jan Christoffel Schombach i nederlandsk litteratur etc.!) 1669 til Vandlinggård (1616-83 Kbh.) (se «Schönbach») og Susanne Elis. Lange (1621 Groningen-73 Kiel), datter av dr. Nicolaus Langius (1586 Krempe-1644) (sønn av Hartich Langen, predikant i Meldorf ved Krempe, og Catharina Lesen), prof., rektor ved univ. i Groningen, og Marie (eller Marguèrite!) Elisabeth Brochusen (mor til 7 barn; - kanskje finnes det her en kjødelig forbindelse til kanselliforvalter Severin Rasmussen «Langius»? Se DBL «Severin Rasmussen». Skjønt - vel så sannsynlig er det kanskje å sette kansellisten i forbindelse med en annen Lange [Langius]: Se [med lenke til Dansk {!} biografisk leksikon-artikkel] den latinske navneformen uttrykkelig nevnt i denne tyske Wikipedia-artikkelen «Villum Lange»; og se dessuten GENi-nettsiden «Villum Lange»!) Ja, se denne alternative hypotese fremstilt mere grundig i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Hostrup-Schultz:1906, det 1. NB! Her er det altså ikke sognepresten selv som antas å ha vært stamfar for kansellidynastiet Rasmussen, med at denne må søkes i prestens familie, og av kronolgiske grunner kanskje som en mulig brorsønnesønn av sognepresten? Rasmus Rasmussen (+ 1707), ble kanselliforvalter allerede i 1 6 5 2 (jfr. Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Magdalene Scheel (1665-1733)», datter av vollmester Joachim SCHEEL og Margrethe Cathrine Folckersahm og altså en søster av offiseren Hans Heinrich v. Scheel - og gift med Rasmus RASMUSSENS sønn, Hans Rasmussen [+ 1712], ny kanselliforvalter etter farens død)! - Elis. Hanes datter Margaretha Giese ble i 1682 gift med Bernhard Burchardi (Burchardus) (1655 Kiel-1716), sønn av Mathias BURCHARDI og Anna Langemach, hvis søster Cath. Langemach ble gift med Hans Folckersahm, Joachim Scheels SVIGERFAR: se atter Scheel (utdypende artikkel). - På s. 229 følger et notat, som vel må være skrevet av sogneprest til Norderhov Hans Rosing (1677-1742), sønn av biskop Hans Rosing og dennes 2. hustru Kirsten Thomasdatter Bang: «Ang: min Mødrene Familie da var min Morfader Sl: D: Th: Bang SS: Prof: Primar: et Bibliothecæ Reg: Præfectus primus. ... / Fornefnte de Bangers Adels-Bref, som Høyædle och Velbyrdig nu hos Gud Sal: Peder Resen, in copia hafver indført udj sin Samsøis Beschrifvelse, saasom for er meldet, det schall in originali være hos Sl: D. Niels Bangs fordum Biscop ofr Fyens Stifft, hans Børn, och var velbete [velbemeldte] D: N: Bang min Sl: Morfaders Fætter, och Søschinde-Børn sammen, fødde af 2de Brødre. Ang: min K: Moders Morfader Sal: Diderich Bartskier, fordum velconstitueret Borgemester udj Kiøbenhafn, hendis Mormoder var Sl: Maren Rhode, soror celeberrimi Johannis Rhodi Dani et filia inclyti civitis (sic) Hafniensis Helmari Rhodii, cui Patria fuit Westphalia.» Jfr. Bartskær/Rhode-genealogi i Scheel (utdypende artikkel). Se også her ovenfor under Hjort:1912.

•°°°Thomle, arkivar E. A.: «Familien Walter paa Ringerike», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 8. R., Bd. V (1926), s. 123-145; og samme artikkel sst. «(Fortsættelse)» s. 241-266!! Bemerk at denne siste lenken fører til en gjengivelse av HELE tidsskriftet, så benytt derfor gjerne anledningen til å se Hans Werners artikkel på s. 299f: «Til familien Walters historie.» Her skriver WERNER på s. 300: «Et nyt spørgsmaal har rejst sig med Luth Walters familieforhold: var han broder til den kgl. køkkenskriver Fester Walter, født 1. januar 1607 i Haderslev, død 9. januar 1652 i København», - noe som viser seg IKKE å ha vært tilfelle: se nemlig Vilhelm Marstrand: «Walter.» I Personalhistorisk Tidsskrift, Årgang 49 (1928), 9. R. 1. Bd. 1. hefte, s. 14-26! Her omtales også - på s. 16 - rentemester Henrik Müller SØSTER, Magdalene Müller født i Itzehoe og gift med Luth Jacobsen Walter! Se ROBARTH-genealogi i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen! Se forøvrig oppføringen Marstrand:1928 i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) - om at rentemester Müllers navn også finnes i kildene skrevet MØLLER! (Hér finnes forøvrig på nettet hele 1928-utgaven av PT med fortsettelsen [avslutningen] på/av THOMLES Walter-artikkel, og med WERNERS artikkel [raskt tilgjengelig].)

•°°°Walther, Joachim: «Ehrengedichtniz und Leichpredicht.» Lübeck 1645 (über Henning von Gristow, 1644–45 Komtur zu Nemerow; „Elisabeth, gebornen von Gristow / des Weiland Hoch Edlen / Gestrengen und Vesten Hans Schelen S. auf Güstelitß im Fürstenthum Rügen / Erbgesessen / nachgelassenen Adelichen Witwen“ - und „der Hoch-Edlen / viel Ehre und Tugendreichen Fr. Hippolita / auch gebornen Von Gristow / deß Weyland Hoch-Edlen / gestrengen und Vesten Josua Hoben S. auf Beestland [se utførlig om Josua v. Hobe til Beestland og hans nærmeste familie - og annet! - i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 8. og 9 NB!] / im Herßogthumb Pommern / Erbgesessen / nachgelassenen adelichen Wittiben“): NB: Etter den 22. april 2022 ser det ut til at et par lenker i artikkelteksten til Wikipedia «Gristow (Adelsgeschlecht)» er blitt ubrukelige, men ihvertfall: den viktigste finnes stadig, nemlig 1. ROSTOCK-DOC., så det later til mest å være snakk om en omplassering av de effektive lenkene/referansene (nei, nå den 26. des. 2023 FUNGERER referansene/lenkene igjen! Dette må visst bare ha vært et midlertidig problem). Se også - eller først og fremst - tysk Wikipedia «Gristow (Adelsgeschlecht)». Av Walthers gravtale over Henning v. Gristow (20. des. 1597 på Schlechtemühl-7. juli 1645 i Schwerin) til Schlechtemöhle «Erbgesessen», panteinnhaver av Barth, 1644-45 komtur til Nemerow, fremgår det, at hans to søstre var Hippolita v. Gristow (~ Josua v. Hobe til Beestland) og Elisabeth v. Gristow (~ Johann Schelen/v. Scheele) (hvis man fx. i Gristow-artikkelen under «Weblinks» klikker på «siehe 1», er det i den gjengitte bok på s. 9 at dette kommer frem: at navnet på Elisabeth v. Gristows ektemann ble skrevet Hans «Schelen»!), og særlig Hippolitas navn - samt kronologien og Elisabeth v. GRISTOWS sønn GABRIEL v. Scheeles fornavn - sannsynliggjør dette, ja, ifølge selve begravelsestalen - se nemlig Dr. Bernd Warlich: «Der Dreßigjährige Krieg in Selbstzeugnissen, Chroniken und Berichten»/Henning von Gristow (Christau) - vár det også uttrykkelig nettopp slik, at søskenflokkens foreldre var Gabriel v. Gristow (ca. 1548-etter 1607) og (~ før 1584) Ursula v. Behr (19. okt. 1560 Hugelsdorf-etter 1597), som forøvrig var en datter av Hans d.Ä. v. BEHR (1. april 1529 Hugelsdorf-16. okt. 1598 sst.: se tysk Wikipedia «Hugoldsdorf») (~ 1° i 1556 med Adelheid v. Weltzien; ~ 3° i 1563 med Anna v. Levetzow) og 2. hustru (~ 1559) Hippolyda (!) v. Blanckenburg (før 1535-2. sept. 1562 Hugelsdorf), datter av Hasse v. BLANCKENBURG (mor: Anna v. Dewitz) og Anna v. Owstien. Dessuten er det kjent, at Gabriel v. GRISTOWS foreldre var Hans v. Gristow og NN v. Rohr. Og den sannsynlige sønn Henning v. Gri(e)stow (1597-1645) ble ifølge kildene gift i Lübeck den 10. jan. 1638 med Ilsa (Elisabeth) Catharina v. Alvensleben (Wilsnack 1617-Calbe an der Milde 26. mai 1639): se NB 2 her nedenfor og se gravtalen over henne ved M. Michael Siricium utgitt i Lübeck i 1639: 2. ROSTOCK-DOC. Hun var en datter av Joachim Werner v. ALVENSLEBEN 1628 til andel av Calbe og 1636 til Darsekau (1591 Erxleben-1639 Gardelegen) (~ 2° i 1638 med Ursula v. der Schulenburg, som 2. gang ble gift i 1642 med Hans Joachim v. Itzenplitz til Grieben) og 1. hustru (~ 1616) Elisabeth Lucia v. Saldern (+ Calbe 30. april 1631 etter å ha født 9 barn, hvorav de fleste ble gift), datter av Burchard v. SALDERN til Wilsnach og Plattenburg og Anna v. Klitzing. Hans Schelen (Johann v. Scheel[e]) til Güstelitz og Elisabeth v. Gristow var ikke bare foreldre til Gabriel v. Scheele, men også til Hans Christoph v. Scheele, som ble gift etter 1638 med Catharina v. Rieben (etter 1514-etter 1679), enke etter Siegfried v. Dechow (før 1603-før 1637), med hvem hun hadde fått datteren Anna Sophia v. Dechow, som ble gift i 1652 med Ulrich Hans v. Blücher (1624-90): se GENEAGRAPHIE. Deres sønn, Siegfried Ulrich v. Blücher (etter 1655-1702), ble i 1693 gift med Ida Margarete v. Winterfeld (1673-etter 1740), hvis sønnesønn var Gebhard Leberecht von Blücher fra 1814 (etter seire over Napoleon før det endelige slaget ved Waterloo i 1815) fyrst Blücher v. Wahlstatt (1742 Rostock-1819 Krieblowitz, Schlesien). (Se også tysk Wikipedia «Gebhard Leberecht von Blücher»; - og se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Sommer:1899, det 2. NB!!) I litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, særlig det 5., 6. og 7. NB, drøftes nærmere den mulige sammenheng mellom disse v. Scheele på Rügen (og de v. Schéele i Sverige) og slekten Scheel(e) i Danmark og Norge, ikke minst fordi Gabriel v. Scheeles svigersønn, Caspar Friedrich v. Holstein til Möllenhagen (~ Eva Dor. v. Scheel[e]) selv ble svigerfar til Friedrich Barnewitz v. Bülow til Rudbjerggård og Fredsholm (gjennom datteren Sophie Hedevig v. Holsteins ekteskap med Fr. Barnewitz v. Bülow den 3. mars 1716), og denne svigersønns søster var Ide Friederica Joachima v. Bülow (1677-1725), som i Lübtz, Mecklenburg-Vorpommern, ble gift i 1693 med Johann Georg v. Holstein til Möllenhagen (1662-1730) (~ 2° med Charlotte Amalie v. Plessen), som i dette sitt 1. ekteskap av 1693 ble far til lensgreve Johan Ludvig Carl Christian Tido v. Holstein-Ledreborg (1694-1763), som i 1634 ble gift med Hedevig Christiansdatter Vind (!), og fordi denne Ida (Ide) Friederica Joachima v. Bülows bror var nettopp Friedrich Barnewitz v. Bülow, som altså - for atter å nevne dette for nærværende sammenheng så viktige ekteskap - ble gift med Eva Dorothea v. Scheels datter Sophie Hedewig v. Holstein! Og særlig viktig er det så videre, at bror og søster v. BÜLOWS foreldre var Øllegard v. Barnewitz (1653-1729) og (~ 1674) Christian v. Bülow til Rosenlund (1643-92) (mor: Anne Jacobsdatter Beck av rentemesterfamilie!), hvis bror, Jacob v. Bülow til Aker (1636-87), ble gift med Anna Catharina Samuelsdatter Trane (se Thrane!), hvis søster, Elisabet Samuelsdatter Trane (1650-1613), ble gift med Giord Andersen (1651-1720), hvis svigersønner var president Frederik Otto von Rappe (mor: NN von Winterfeldt!) og offiseren Hans Heinrich v. Scheel! For en genealogisk sammenheng mellom slektene v. Scheele fra Rügen og Scheel(e) taler det dessuten, at ovennevnte Johan Georg v. Holstein (~ 1693 Ida F. J. v. Bülow), ble gift 2. gang i 1727 med Charlotte Amalie v. Plessen (1686-1740), som 2. gang ble gift i 1714 med Jobst v. Scholten (1647-1721), enkemann etter (~ 1673) Adelgunde Mechtilde (Mathilde) v. Römeling (1654-1714 Itzehoe)! Som også: at Johan Georg v. Holstein til Möllenhagen var en sønn av Johann v. HOLSTEIN (1617-75) (mor: Marg. v. Restorff, datter av Johann v. RESTORFF og Anna v. Stralendorff), hvis bror, Jürgen v. Holstein til Kesslin i Pommern (1625 Lukow-99), ble gift 3 ganger: ~ 1. gang med Barbara Anna v. Scheele (+ sept. 1660), en datter av Johann v. SCHEELE til Neklade (nå en bydel i Bergen på Rügen) samt Jütersow og Barbara Seltrecht (ikke «Saltrecht», som Finn Holbek kaller henne; - og Johann v. SCHEELES far, Joachim Scheele [1561-1629], hvis mor var Margarethe v. Zuhm, datter av Erich v. ZUHM [før 1500-etter 20. jan. 1572], herre til Pozeritz på Rügen [~ 2° Katharina v. Jasmund] og 1. hustru Catharina v. Segebaden [ikke «v. Behr»] av huset Koosdorf [ca. 1500-], ble adlet av keiser Ferdinand II i 1622 og var fyrstelig pommersk rentemester på Rügen og gift med Anna Ladewig, datter av Georg LADEWIG [+ 1605], 1562 rådsherre, 1573 «Kämmerer» i Stettin, og Anna v. Lichtfuß); ~ 2. gang i 1661 med Ilse v. der Kettenburg; og ~ 3. gang i 1672 med Hedwig Helena v. Blücher, datter av Joachim v. BLÜCHER til Levetzow og Remmelin (før 1615-76) og (~ 1641) Dorothea v. Grabow (1621 Woosten-67 Levetzow), datter av Joachim v. GRABOW og Sophie v. Restorff (mor: Anna v. Stralendorff!) og altså en søster av Joachim Friedrich v. Grabow til Woosten (+ etter 1672) og (~ før 1672) Catharina Dorothea v. Fineke, hvis sønn, Rudolf Günther v. Grabow (1663-1716), ble gift med Helvig Barbara v. Rantzau (+ 1715) (se Duellanten Joachim Ernst Scheel samt under samme person - i sin kollegiale sammenheng med storebroren, offiseren Hans Heinrich v. Scheel - hér: i Scheel (utdypende artikkel)!), hvis datter, Marsila v. Grabow (1699-), kammerfrøken hos dronning Anna Sophie Reventlow, ble gift i 1724 med Christian Albrecht v. Massau (ca. 1690-1752), sønn av Jacob v. Massau og legedatteren Anna Cathrine Bartels (1669 Hamburg-1741) - og altså en bror av Anna Dorothea «v. Massow» (v. Massau) (1690-1747), som ble gift i 1713 med Mogens Krag (1673 Kaas-1724 Rendsburg), hvis søster Dorothea Krag ble gift med Christian Gyldenløve: se Krag på Jylland (slekt)! - Det er Lars A. Severin som i artikkelen «Zu den Familien Scheele, Gottberg, Zuhm und Behr», Sedina-Archiv, Heft 1/2007, s. 28-43 (se SEDINA), har gitt en ny forståelse av sammenhengen mellom disse 4 slekter. Og m.h.t. ovennevnte Erich v. Zuhm og 1. hustru Catharina v. Segebadens datter, Marg. v. Zuhm (~ Johann Scheele [Tribsees 1526-Wiek 15. juli 1600] [s. 29:] «bedeutender protestantischer Geistlicher, ordiniert und tituliert zuerst als Rektor in Tribsees, Krs. Stralsund, ab dem 01.10.1559 Pastor in Gustow auf Rügen, dann Pastor und Präpositus in Wiek auf Rügen, um 1540 Propst (Präpositus?) von Jasmund und Wittow auf Rügen, Ältester der Geistlichkeit des Fürstentums Rügen»), så synes det å måtte forholde seg slik, at fru Scheeles søster var den Anna v. Zuhm, som i ekteskap med Staffen v. Ahnen ble mor til Preben v. Ahnen (Rügen 1606-75), som ble gift med Else Knudsdatter Urne, hvis mor, Marg. Eilertsdatter Grubbe (1568-1654), var en halvsøster av Else Eilersdatter Grubbe (+ 1628) ~ 1605 Joachim v. Bülow, hvis sønnesønn Jacob v. Bülow til Aker ~ Anna Catharina Trane! Og i avsnittet ovenfor siterte sted heter det: «Bekannt sind nachstehende drei Geschwister Johann (1.1), Joachim (1.2) und Anna (1.3) SCHEELE. Über die Elterngeneration und auch die weitere Aszendenz gibt es mindestens drei unterschiedliche Darstellungen, jedoch keine wirkliche Gewissenheit.» Altså på norsk: «Bekjent er nedenstående tre søsken Johann (1.1), Joachim (1.2) og Anna (1.3) SCHEELE. Om foreldregenerasjonen og videre forfedre finnes det minst tre forskjellige fremstillinger, men dog ingen virkelig kunnskap.» Om broren (1.2) Joachim Scheele (1531-Stockholm 14.04.1606) heter det på s. 29, at han «wurde von den Schweden als ‘ein älterer Pommerscher Edelmann’ bezeichnet, 1585-1591 Hauptmann in der schwedischen Flotte»; denne broren er altså identisk med den senere (1599) svenske riksadmiral og kongelige svenske overstattholder over Finnland og øverstebefalingsmann over «allen Kriegsvolkes in Finnland», 1602 kalt «Oberst-Admiral» (s. 30): se tysk Wikipedia «Joachim Scheel». Og disse brødres søster var (1.3) Anna Scheele (ca. 1535-etter 1562), som ble gift med Peter v. GOTTBERG (1515-Gollnow, krets Naugard 1595), hvis eldste av 3 sønner også ble admiral (1611) og sluttelig svensk riksadmiral, nemlig Jacob v. Gottberg (ca. 1555-etter 1614). - I forhold til det ovenstående kan det også her nevnes, at presten Johann Scheele og 2. hustru Margarethe v. Zuhm bl.a. hadde sønnen Joachim von Scheele (Wiek 1561-Svartsjö 28. des. 1629), som den 19. mai 1622 fikk keiserlig adelsdiplom, etter i 1593 å ha blitt fyrstelig rentemester i Bergen på Rügen og i 1594 var blitt hertugelig belent med Jütersow. 1619 (s. 30:) «erhielt er Neklade, Murkwitz und Tegelhof, alle auf Rügen, zum Erblehen, was ihm 1622 und 1626 bestätigt wurde; Herr auf Koosdorf und Balderek auf Jasmund, besitzt Gut Schmantowitz…; 1627 auch Pfandherr auf Dumsewitz und Zittwitz auf Rügen» etc. Endelig emigrerte han til Sverige fra Stralsund og ble der «Statthalter des königlichen Schlosses Svartsjö, in Stockholm in der Riddarholmskirche beigesetzt». Og i ekteskap med Anna Ladewig, datter av Erasmus Ladewig, kjøpmann i Stralsund, og NN «v. LICHFUSS» (s. 31), fikk han tre sønner, hvorav den yngste, Johann v. Scheele (ca. 1594/1600-Neklade 6. des. 1642), er den ovennevnte herre til Neklade og Jütersow, som i 1630 ble gift med Barbara Seltrecht (+ mars/april 1662), datter av Jacob SELTRECHT, fyrstelig pommersk arkivar, og Regina Machts. Se ROSKILDEHISTORIE «Scheelen Pommern»! - Den videre drøftelse hører først og fremst hjemme i Scheel (utdypende artikkel), nemlig i litteraturlisten dér under Larsen:1965, det 8. NB, hvor den sentrale person, selve nøkkelpersonen, som synes å kunne binde sammen Sche(e)l(e)- genealogi fra Kiel, Hamburg, Rügen og i Danmark, Katharina Scharenberg (se NB 5!), omtales. Hun ble gift 1. gang med Hinrich Hulsberg (+ 1567) og 2. gang med Hans Schele, nevnt 1572. - Men her kan jo også nevnes den Caroline Mariane v. Gottberg (1779-1839) - av marineoffisersfamilie! - som omtales i selve stamtavlen Scheel (utdypende artikkel) under drøftelse av KRIEGER/SUENSON-genealogi (tilknyttet de de Scheels i Danmark!) under sendemann Arne SCHEEL i Berlins datter «Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86)», det 4. NB! - Av interesse m.h.t. ovennevnte Henning Gristow, 1644–45 «Komtur zu Nemerow», er Georg Christian Friedrich Lisch: «Urkunden-Sammlung», i: Jahrbücher des Vereins für Mecklenburgische Geschichte und Altertumskunde, Band 9 (1844), sidene 246-313, særlig s. 249-288: «Urkunden zur Geschichte der Johanniter-Comthurei Nemerow»! Om enn den siste hér medtatte Urkunde er av 7. nov. 1630, Stralsund, altså FØR Henning Gristow ble komtur i 1644! Men på s. 288 omtales oberst Melchior Wurmbrand, som ble skjenket komturiet Nemerow den 7. nov. 1630 i Stralsund av kong Gustav Adolph av Sverige, og om hvem det skrives i tysk Wikipedia: «Anderseits führte Wurmbrand noch 1636 und wohl auch 1637 einen Rechtsstreit um die Ansprüche an der Komturei Nemerow mit Graf Heinrich Volrath von Stolberg, welcher von 1621 bis 1641 ebd. Komtur war.» Hán, Heinrich Volrath von Stolberg (1590-1641), ble altså etterfulgt som komtur av Henning Gristow! (Se dog det 1. NB her nedenfor!) Og han var gift med Margarethe Gräfin v. Solms-Laubach, datter av Albert Otto I Graf zu SOLMS-LAUBACH (1576-1610) og Anna Gräfin v. Hessen-Darmstadt (1583-1631) og altså søster av bl.a. Eleonore Gräfin v. Solms-Laubach (1695-33), som ble den 1. hustruen til den 5 ganger gifte Friedrich V. 1622 regjerende Markgraf v. Baden-Durlach (1594-1659), som ble gift 2. gang i 1616 med Barbara av Württemberg (1593-1627) , hvis datter, Johanna av Baden-Durlach (1623-61), i 1640 ble gift med Johan Banér (1596-1641), den svenske feltmarskalk!! Som, etter at Johann Reichwald (ennå ikke adlet v. Kämpfen) hadde avansert til Oberstwachtmeister under Adam von Pfuel ved Torgau, ga REICHWALD kommandoen over seks kompanier og 400 tyske ryttere! (Fortsettes.) Ovennevnte Anna av HESSEN-DARMSTADT var en datter av Georg I der Fromme Graf von Hessen-Darmstadt (1547-96) (~ 2. gang i 1589 med hertuginne [prinsesse] Eleonore av Württemberg [1552-1618], enkefyrstinne av Anhalt) og 1. hustru (~ 1572) Magdalena Gräfin zur Lippe (1552-87). Denne prinsesse Eleonore av WÜRTTEMBERG hadde nemlig blitt gift i 1571 i Stuttgart med Joachim Ernst fyrste av Anhalt (1536-86), enkemann etter (~ 1550 i Barby) Agnes v. Barby (1540-69), som hadde skjenket ham en stor barneflokk!! (Forts.)

WALTHER:1645•••#NB 1: I Gristow-artikkelen under «Weblinks» Joachim Walther: «Ehrengedichtniz…» osv., kan man klikke på den blå lenken «Nemerow», og man kommer til artikkelen «Komturei Nemerow», hvor det finnes en liste over «Komture», og hér angis rekkefølgen noe anderledes, enn man kan utlede av Urkundene til Lisch her ovenfor (og antagelig korrekt i forhold til dette for kjappe resonnement via for få Urkunder!), nemlig: 1574-1593 Georg von Ribbeck og 1593-1620 Ludwig von der Groeben (* 1579; † 1620), javel, men så videre: 1621-1641 Graf Heinrich Volrath von Stolberg og 1641-1644 Sedisvakanz (!) - og så: 1644-45 Henning von Gristow! Se Dr. Bernd Warlich: «Der Dreißigjährige Krieg…Stolberg-Wernigerode, Heinrich Volrad Graf zu» Opplysningene i hovedteksten ovenfor og i dette 1. NB overlappes jo til dels av opplysningene gitt i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 8. NB, men se dér m.h.t. spesielt (fortsettes)! Bemerk også Joachim Sigismund von Brandenburg, som også var «Markgraf von Brandenburg» - og «Herrenmeister des Johanniterordens», nemlig 1624–1625, etterfulgt 1625–1641 av Adam Graf von Schwarzenberg, før ny HERRENMEISTER 1641-1652 ble Georg von Winterfeld (mor: Maria von Oppen (30. mai 1555 Nichel-24. mars 1618 Dallmin), fra hvem alle nålevende v. Winterfelder nedstammer), «Landvogt der Neumark, Komtur zu Schivelbein»!! Se v. WINTERFELD-genealogi i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 10. NB! Se dessuten tysk Wikipedia «Oppen (Adelsgeschlecht)»; - og Maria v. OPPEN var av huset Nichel og en søster av Anna v. Oppen (ca. 1650-7. jan. 1593 Cölln), som også var en datter av Kaspar v. OPPEN til Kraussnigk og Katharina v. Dyhrrn av huset Schönau - og som ble gift med Ludwig von der Groeben (Gröben) (1529 Kotzeband-27. nov. 1601 Merseberg), en sønn av Hans Melchior von der GROEBEN og Ursula v. Klitzingen og far til mange barn, som ble gift, bl.a. Hans v. der Groeben (+ 1637), som i ekteskap med Maria v. Bredow (mor: Eva v. Sparr!) ble far til Anna Lucia v. der Groeben, som ble gift med Christian v. Winterfeld, som var en sønn av ingen andre, enn Dietloff v. WINTERFELD (1527 Dallmin-5. juni 1611 Schivelbein, Westpommern) (se nærværende litteraturliste under Winterfeld:1863 her nedenfor!!) og nettopp Maria v. Oppen! Og Agnes v. Manteuffels datter, Dorothea Sabine v. Winterfeld (1645-93), ble gift med Steffen Jürgen Gans Edler Herr zu Putlitz (1627-87); og hennes sønn, Dettlof Burchard v. Winterfeld til Freyenstein (1623 Dal[l]min-66 Werben), ble gift med Elisabeth Sabine v. Hake (1632-92), datter av Daniel II. v. HAKE zu Klein-Machnow (ca. 1581 Machnow-etter ca. 1648) (mor: Margarethe v. der Schulenburg) og Brigitta v. der Groeben (ca. 1595-14. des. 1662 Machnow), datter av Ernst v. der GRÖBEN til Kotzeband (1569-22. jan. 1629) (mor: ovennevnte Anna v. Oppen!) og Klara (Clara) v. Kötzschau (+ 1. sept. 1612), datter av Maximilian v. KÖTZSCHAU og Anna von Crawinckel! Hvis datterdatter, Elisabeth Sabine v. Winterfeld født v. Hakes søster, Anna Katharina v. Hake (1650-etter ca. 14. april 1707 Hattenbach, Hessen-Kassel), ble gift med Ernst Reinhard v. Hattenbach (1617 Hachborn-94 Rodenberg), en utenomekteskapelig sønn av Otto landgreve av HESSEN-KASSEL (1594-1617) og NN og far til Charlotte Sophie v. Hattenbach (1670-1737), som ble gift med Friedrich v. Gram (1664-1741) i dennes 2. ekteskap og med ham ble mor til Vilhelmine Hedevig Antoinette v. Gram (1711 Varel, Oldenburg-90 Rendsburg), som ble gift med Conrad Wilhelm greve v. Ahlefeldt (1707 Kbh.-91) (mor: Ulrikke Antoinette komtesse av Danneskiold-Laurvigen)! Se også HOLBEK samt i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 10. NB!!

WALTHER:1645•••#NB 2: Jfr. omtale i hovedteksten av slekten v. Alvensleben og bemerk A) at den av Finn Holbek roste og ofte benyttede genealog Dirk Peters gjør det YTTERST VILLEDENDE OG PARADOKSALE KUNSTSTYKKE - eller snarere - ja, mest sannsynlig, for så ille er dette - svindelforsøk, et heller mislykket og miserabelt «forsvinningsnummer» på et dårlig tivoli - nemlig å oppføre den ifølge både gravtale og NF egentlig med Henning v. GRISTOWS gifte (~ den 1O. jan. i Lübeck i 1638 ifølge NF) Elisabeth Katharina von Alvensleben (Wilsnack 1617-Calbe an der Milde 26. mai 1639) UTEN EKTEMANN: se nemlig - dessverre! - denne NETTSIDE GEDBAS om FRU GRISTOW født v. Alvensleben (besøkt den 31. des. 2023), hvor tilsynelatende seriøse eller etterrettelige henvisninger nevnes: DATABASE «Familienforschung Peters», UPLOADED «2023-04-12», SUBMITTER «Dirk Peters» samt SOURCES: «Europeische Stammtafeln, Neue Folge Bd. XIX, Zwischen Weser und Oder, 35», AUTHOR: Schwennicke, Detlev (Herausgeber) på TROSS av, at nettopp «Tafel 35 Die VON ALVENSLEBEN zu Calbe Vorwerk, 1659-1739 zu Klosterroda † 1871 — Schwarze Linie» oppfører henne som ~ «Lübeck 10.I 1638 Henning v. Gristow Pfandhr zu Barth» (at visse personer, som ikke ønsker, at visse fakta kommer frem i lyset, men FORBLIR SKJULTE for almenheten, og som et siste forsøk på å tåkelegge sannheten - om denne tåke skulle ha begynt å lette - gjør et nytt, men desperat og egentlig tafatt - men merkelig også ofte effektivt [jfr. særlig Danmarks Adels Aarbogs MANGE ALDRI KORRIGERTE FEILOPPLYSNINGER] - mottrekk: å FORTIE de sannferdige nettsider/den informative litteratur, er dette kanskje ikke så overraskende [i den frimureriske litteratur - fx. - er jo dette en nødvendig teknikk for i det hele tatt å kunne holde det gående med all denne systematisk bløff, som frimureriet innebærer: jfr. anmerkning B her nedenfor snart], men dette: å vise til et så velkjent genealogisk hovedverk som NF, men samtidig ignorere de opplysninger som gis i samme verk, er temmelig uvanlig - eller rett og slett frekt, særlig mot avdøde Schwennicke - og den godtroende leser, som mangler tilstrekkelig kunnskap og derfor lar seg lure av Dirk Peters’ «Familienforschung»); og B) at den siste tyske «Meister» av Tempelridderordenen (som de frimurere later som om de står i et slags «historisk forhold til», på tross av historikeres gjentatte påpekninger av, at dette tøv er nettopp tøv - fx. til bruk for å klø visse mottagelige tv-seere bak ørene i reklameinntjenende, overfladiske programinnslag på tv-stasjoner som «Viasat History» - og selvfølgelig helt uten dokumentarisk belegg [men med beviselig mange løgner samt misbruk av og/eller misforståelser av De hellige Skrifter - særlig de hebraiske - i Bibelen]) var Friedrich von Alvensleben, en yngre bror av begge de to store stamfedre for denne tallrike slekt! Begge hans eldre brødre Gebhard IV. (urk. 1299) og Albrecht I. (urk. 1304–1334) var stamfedrene for henholdsvis «den hvite» og «den sorte» linje av familien von Alvensleben!! Fru Elisabeth Katharina v. Gristow født v. Alvensleben (Wilsnack 1617-Calbe an der Milde 1639) nedstammet fra den sorte linje og var en helsøster av Siegfried Andreas v. Alvensleben 1664 til andel Calbe og andel Uhrsleben (1629-Berlin 1684) (mor: Elisabeth Lucia v. Saldern; og gift 2. gang i 1675 med en v. Krahe - skal antagelig være v. KRAGE: se her nedenfor under det 3. NB!), som i sitt 1. ekteskap (~ 1668 i Braunschweig) med Magdalena Sophia v. Kisleben (+ 1670 Calbe) ble far til Hedwig Elisabeth v. Alvensleben (Calbe 1670-Klockow, Prignitz 1738), som ble gift i Brandenburg, Dom, i 1690 med Joachim Detlof von WINTERFELD zu Freyenstein, Neuendorf, Neuhausen, Kehrberg, Karwe etc. (+ Freyenstein 24. sept. 1733)! Han var «Kommendator des Joh.O. in Werben» og en sønn av den i NB 1 omtalte Detlof Burchard v. WINTERFELD til Freyenstein (se GOTAISCHES GENEALOGISCHES TASCHENBUCH 1908 «Winterfeld», s. 799 = nettside 821 av 890, I. Linie: Prignitz, 1. Ast) og Elis. Sabine v. Hake (1632-92), hvis søster Anna Katharina v. Hake (1650-) ~ Ernst Reinhard v. Hattenbach (1617-94)! Dessuten kan nevnes Elis. Katharina v. ALVENSLEBENS farbror, Busse v. Alvensleben 1613 zu Zichtau, 1626 zu Anteil Calbe ((Erxleben 1600-Berlin 1654), som ble gift i 1641 med Helene v. Veltheim (Harbke 1611-Zichtau 1684), datter av Burchard v. VELTHEIM til Harbke og Helene v. der Asseburg og mor til bl.a. Anna Katharina v. Alvensleben (1644-1723 Jemmeritz), som i 1680 ble gift med Kurt Christian v. HANSTEIN til Werleshausen og Bornhagen etc. (+ 1710)! Og denne Helene v. der ASSEBURG (mor: Anna Westphalen!) var en helsøster av Ludwig v. der Asseburg (1583 Hinnenburg-1669 sst.), keiserlig feltoberst («Feldobrist») (~ 2° i 1639 med Anna Elisabeth v. Uslar-Gleichen, men alle hans 13 barn, hvorav 6 ble gift, var av hans 1. ekteskap), som i 1616 ble gift med Marie Elisabeth v. Erffa av huset Osmannsleben (+ 1639 Hinnenburg), datter av Hans Hartmann I. v. ERFFA (1551 Rodsch-1610 Celle) (mor: Martha Milchlingen v. Schönstadt zu Schönstadt), hoffmester, statholder i Celle, og (~ 2. gang i 1598) Margarete (Martha) Bock zu Wahlhausen/Werra (v. Bock und Polach) (1570-etter 1610), datter av Abraham v. BOCK og Elisabeth Pflug og enke etter Johann Gebhard von Hoym (+ 30. mai 1590 i Stecklenberg) samt mor til bl.a. Maria Elisabeth v. Erffa (+ 1639 Hinnenburg), som ble gift 1. gang med Henrich Werner Janus v. Eberstedt og 2. gang med Ludwig v. der Asseburg zu Hinnenburg (1583 Hinnenburg-1669 sst.), herre til Hinnenburg og bl.a. far til Agnes v. der Asseburg (+ 1702), som ble gift med Ernst Friedrich v. Hanstein til Wahlhausen/Werra (+ 1670); og til Burchard v. der Asseburg til Brakel (+ 1677 Brakel), som i 1662 ble gift med Agnes Elisabeth v. Schilder (+ 1662), datter av Hermann Bernd v. SCHILDER til Himmighausen og Magdalena v. Donop og mor til ett barn, sønnen Hermann Ludwig v. der Asseburg til Brakel (Brakel 1662-sst. 1718), som selv fikk mange barn i begge sine ekteskap. Han ble gift 1. gang i 1698 med Dorothea Odilia Elisabeth v. Haxthausen (+ 1708 Brakel), datter av Hermann v. HAXTHAUSEN og Goda Katharina v. Haxthausen; og 2. gang ble han gift med Maria Elisabeth v. Schell av huset Rechen (+ etter 17. sept. 1754), datter av Conrad Johann v. SCHELL til Goltschmidingen og Rechen og Elisabeth Gertrud v. und zu Padberg!! Og Marie Elis. v. ERFFAS datter, Wilhelmine v. der Asseburg ble i 1641 gift med Johann Rudolf Dietrich v. Korff zu Sutthausen und Schleppenburg, som var en sønn av Dietrich v. KORFF zu Sutthausen og Gertrud v. Ledebur zu Arnshorst u. Königsbrück, datter av Heinrich v. LEDEBUR zu Arnshorst u. Königsbrück (mor: Gertrud v. Leden, Erbin zu Arnshorst, datter av Heinrich LEDEN [mor: Mechtild de Schele] og Marg. v. Bar!) og Christine v. Nagel, Erbin zu Königsbrück (~ 2° Johann v. Schmising gen. Korff)!! - Men tilbake til den von der ASSENBURGSKE genealogi: For ovennevnte hoffmester og statholder i Celle Hans Hartmann v. ERFFA hadde 1. gang vært gift med Anna Hedwig von der Asseburg (1552-92), en datter av Johann VIII v. der ASSEBURG og Clara v. Cramm; og hoffmester v. ERFFAS 2. hustrus - altså Martha v. BOCKS 1. ektemann, Johann Gebhard v. HOYM, var en sønn av Siegfried (Sievert) v. Hoym (+ 1568) (mor: Catharina Kroll) og Gisela v. der Asseburg, som var en datter av Ludwig II v. der ASSEBURG og Gisela v. Dannenberg og altså en FASTER (?) av Hans Hartmann v. ERFFAS 1. hustru Anna Hedwig v. der Asseburg (1552-92) - nemlig SLIK ifølge denne GENi-nettside «Gisela v. der Asseburg»!! Men ifølge NF var Gisela og Anna Hedwig (som i NF bare kalles Anna) SØSTRE!! I NF er dog Giselas fødselsår 1540 satt innenfor en parentes! Vel, uten å kunne avgøre hvilken av disse to genealogier, som er korrekt: i alle fall var de to, Gisela og Anna Hedwig, svært nære slektninger. Og disse to søstre - eller altså: svært nære slektninger - tilhørte en meget interessant søskenflokk på 6 - evt. 5 - søstre og 4 brødre, og den nesteldste søsteren, Katharina v. der Asseburg (1541-) ble gift med Christoph von Trotha zu Gänsefurth-Hecklingen; - men bemerk da også følgende v. TROTHA-genealogi: Ovennevnte Martha v. BOCK u. POLACHS mor, Elisabeth Pflug (ca. 1542-81), var en datter av Valentin PFLUG til Knautheim (og Barbara v. Schönberg [1502 eller 03-87], hvis mor var Anna v. Haugwitz), hvis søster, Katharina Pflug (ca. 1535-1580) (mor: Elisabeth v. Minckwitz!), ble født ca. 1555 med Christoph v. Trotha (+ 1594 Krosigk), hvis datter, Brigitte v. Trotha (+ etter 1636), ble gift i 1588 med Otto v. Hahn til Hinrichshagen (ca. 1563-96), hvis datter, Katharine Hahn, ble gift 1. gang med hertug Ulrich prins av Danmark og 2. gang i 1644 med Nicolaus Herman v. Nidrum født i Vysoké Veselt, Tsjekkia; og hvis datter, Dorothea v. Hahn, ble gift med Fr. v. Dewitz til Cölpin (+ 1636) (se også v. DEWITZ/v. HAHN-genealogi i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Larsen:1942, først og fremst den hele hovedtekst i forbindelse med denne Larsen-artikkel om Møntergaarden i Odense, ja, se gjerne allerede hér dén artikkel, med heraldisk bevisføring OG SÅ VIDERE, som den i sin genealogi til Danmarks Adels Aarbog sterkt tilknyttede Finn Holbek synes å være - merkelig nok! - FULLSTENDIG UVITENDE OM (?): Svend Larsen: «Møntergaarden», i: Fyenske Årbøger 1942!) og hvis sønn, Christoph v. Hahn (før 1596-1635), ble gift i 1630 med Cath. v. Blücher, hvis sønn var overjegermester Vincenz Joachim v. Hahn (1664-1721), hvis jegermester på Fyn var Hans Scheel!

Og Hans SCHEELS bror, Joachim SCHEELS datter, Magdalene Scheel (ca. 1665-1733), var kammerpike hos enkefru, oberstinne v. Dewitz født v. Hahn, en søster av fru Hippolytha Lange og av overjegermester Vincentz Joachim v. Hahn; - se s. 4: «Men Birgitte [Elsebeth] Hahn havde fra tidligere Tid Forbindelse med Landet. Hun var Datter af Christoph Hahn til Hinrichshagen (1596–1635), der var gift med Katharina v. Blücher. Christoph faldt i Trediveaarskrigen, og 1638 flygtede Enken sammen med sine Børn op til en Ungdomsven af hendes Mand Peder Brockenhuus paa Nordskov. Foruden Birgitte var der endnu en Datter Hippolytha og en Søn Vincentz. Den sidstnævnte gjorde en flot Karriére, idet han blev Christian V’s Overjægermester, … / Birgitte Elsebeth fik en mindre omtumlet Skæbne. Hun var en [s. 5:] gammel Pige, vel midt i Fyrrerne, da hun ægtede Oberst Ulrich Dewitz i 1675. Han var hendes Fætter [!!] og stammede ligeledes fra Tyskland.» Osv.! - Den store søskenflokken v. der Asseburg er behandlet i NEUE FOLGE «Tafel 153 Die von der ASSEBURG Braunschweigischer Linie bis 1575» som etterkommere av Burchard v. Wolfenbüttel også v. der Asseburg, 1240/1303, og Kunigunde grevinne av Hallermund (mor: Jutta grevinne av Hoya), hvis bror, Wilbrand III Graf v. Hallermund i ekteskap med Adelheid v. Adenoys (mor: Gertrud von Grimmenberg [+ etter 1264]) ble far til Gerhard v. Hallermund genannt Schelegreve! Se tysk Wikipedia «Grafschaft Hallermund»; se dessuten «Stammliste des Hauses Schwarzburg» under «Die Grafen von Hallermund (1195–1412)»! Ifølge NEUE FOLGE, tavle 322, var Gerhard II. von Hallermund, «der Jüngere», Schelegreve (1324), «urkundlich»/urkundelig 1280 († mellom 25. juli 1345 og 16. juli 1346), gift med Elisabeth von Everstein-Polle, urkundelig 1297 til 1320, datter av grev Otto III. (V.) von EVERSTEIN, herre til Polle (født før 1260; † 1312/1314) (se også litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Skeel:1871, Gleichen-tavlen avslutningsvis under A 4.; - men se også samme liste under Freytag;1977, det 3. NB, om «Møntergaarden»; og under Larsen:1960, hovedteksten, om Johan Georg v. Voss (+ 1720), som ble gift med Hedwig Elisabeth, Tochter des Gabriel von Scheel-Zülow) og Luitgard von Schladen ([1295]—1331). Denne grev Otto v. EVERSTEINS hustru var en datter av Meinher Graf von Schladen, 1240-1302, og Adelheid v. Werberg, datter av Hermann v. WERBERG og Lukard v. Dorstadt og altså en søster av Heinrich Graf v. Schladen, 1300-43 (~ Sophie Gräfin v. Regenstein) og Adelheid v. Schladen (~ Ulrich Gf. v. Lindov und Ruppin, 1284!

Og til slutt - på dette sted - kan nevnes, at den store SØSKENFLOKK v. der ASSEBURGS foreldre var Johann VIII von der Asseburg til Neindorf, Pesekendorf, Gunsleben, Wallhausen og Falkenstein partim (Oschersleben 1511-1567), keiserlig feltoberst, 1566 Oberhauptmann i Thüringen, og (~ 1538) Klara v. Cramm (+ Strassfurt 13. juli 1579), datter av den kjente leiesoldatfører Asche v. CRAMM og Margarete v. Brandenstein. Og hans foreldre igjen var Ludwig v. der ASSEBURG til Neindorf, Pesekendorf og Falkenstein partim, 1498 til Crottorf, 1486/1515 (men var død den 15. april 1517) og (~ før 1494) Gisela v. Dannenberg (ca. 1471-), datter av Albrecht (Alverich) v. DANNENBERG (mor: Ilse v. ALVENSLEBEN!) (datter av Ludolf III v. ALVENSLEBEN [ca. 1386 Kalbe an der Milde-8. aug. 1437] [mor: Bertha v. Lützow] og Armgard von Honlage [Honleve], hvis mor var Jutta Rixa v. Cramm: disse personalia utdyper og korrigerer NF «Alvensleben Tafel 35») og Kath. v. Hoym (ca. 1449-), en datter av Hans v. HOYM og Dorothea v. Veltheim. Men denne Albrecht v. DANNENBERG var også gift med Marg. v. Kruge, hvis sønn, Bernhard v. Dannenberg, ble gift med Dorothea v. SCHACK av huset BASTHORST, hvis søster, Margareta v. Schack (1450-1563, 113 år gammel), ble gift i 1470 med Jacob (Johann) HOYER, hvis sønn, Lange Harmen HOYER se SCHELE i KIEL-genealogi i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933! MEN: Ifølge denne GENi-nettside var aktuelle Bernhard v. Dannenberg en sønn av Heinrich v. DANNENBERG og Katharina v. OPPERSHAUSEN!, så dette vil bli undersøkt nærmere; - men se gjerne straks den på mange måter interessante artikkel i tysk Wikipedia «Dannenberg (Adelsgeschlecht)», hvor det bl.a. fortelles om to Dannenberg-døtre, som sto i forbindelse med hertugfamilien i SONDERBURG!! Den éne ble gift med Otto v. Wackerbarth: se omtale av dette ekteskap i tysk Wikipedia om Ottos far «Ulrich von Wackerbarth». (Det synes uansett som om denne SCHACK/HOYER-genealogi ikke har blitt studert grundig før i nyere tid? [Eller i hvert fall ikke har vært mye omtalt mye i dansk litteratur, selv om kong Frederik I av Danmark på flere måter var «genealogiens opphavsmann»!] Og dét kanskje mye takket være Internett? Men den nevnes også i litteraturen: se SLÆGTSBIBLIOTEK!!)

WALTHER:1645•••#NB 3: M.h.t. omtalen ovenfor i NB 2 av Siegfried Andreas v. ALVENSLEBEN (~ 1° i 1668 i Braunschweig med Magdalena Sophia v. Kisleben, hvis datter Hedwig Elis. v. Alvensleben ~ 1690 Joachim Detlof v. Winterfeld [+ 1733], Kommendator i Johan(n)itterordenen i Werben), som ble gift 2. gang i 1675 med «Margarete Dorothea v. Krahe (+ 1736)» ifølge NF «Tafel 35 Die VON ALVENSLEBEN zu Calbe Vorwerk, 1659-1739 zu Klosterroda † 1871 — Schwarze Linie», så er dette sannsynligvis en feil, nemlig en forveksling av slekten v. Krahe med slekten v. KRAGE: Se tysk Wikipedia «Krage (Adelsgeschlecht)»; og se nettside «4 av 9» i «Stamtavle Retzdorff»! Her hevdes det altså, at Heinrich Detloff v. Retzdorff ble gift «um 1629» med Magdalena (!) Dorothea v. Krage til Badingen, som hun hadde fått i gave av Gebhard v. Alvensleben! Hun var født omkr. 1650 og døde den 23. sept. 1736 i Badingen an der «Milbe» (vel bare en slurvefeil for Milde) (Anhalt) som enke etter Siegfried Andreas v. Alvensleben «auf Anteil Vorwerk Calbe» og hadde en sønn, Joachim v. Retzdorff, «best. Badingen an der Milde (Altmark) 17. 11. 1695», og en datter, Catharina Magdalena v. Retzdorff (Badingen an der Milde [Altmark] 13. sept. 1695, Erbtochter des Rittergutes Retzdorfhof in Badingen, hvor død den 22. april 1747. [[Og hun ble gift («Kirchliche Trauung») i Badingen den 27. okt. 1709 med Christopher Balthasar v. Retzdorff til «Anteil Badingen (Rerzdorfshof und Graßhof) (døpt i Klein Breese 8. des. 1669-Badingen 28. jan. 1745), prlyssisk fenrik (~ 1° før 1707 med «Catharina ? v. Zahlemnan»), og han var en sønn av Adam Samuel v. Retzdorff til Klein Breese og andel Weisen (o. 1625-Klein Breese 16. juni 1690) og Tugendreich v. Krüsicke (+ Klein Breese 1. feb. 1690), datter av Johann Baltzer v. KRÜSICKE til Dannenwalde og Barbara v. Möllendorff av huset Garz, og den søskenflokk han tilhørte: se nedenfor under NB 4! - I likhet med Henning v. Gri(e)stows hustru, Elis. Katharina v. Alvensleben, var dennes bror, Sigfried Andreas v. Alvenslebens mor, Elisabeth Lucia v. Salder(n) (+ Calbe 30. april 1631 etterlatende enkemannen Joachim Werner v. Alvensleben til andel Calbe og Darsekau, som først døde i Gardelegen den 5. jan. 1639), som var en helsøster av Anna v. Saldern (12. okt. 1597-31. jan. 1628 av kopper på Schievenbein), som ble gift den 22. feb. 1618 med Georg v. Winterfeld (1580-1657), Commendator des Johanniterordens, hvis FØRSTE HUSTRU HUN VAR, som ikke døde i «1659», som feilaktig angitt på Salder-tavle 107, og som altså (se NB 2) ble gift 2. gang med ovennevnte Agnes v. Manteuffel (+ 1665), datter av Henning v. MANTEUFFEL til Sternin og Benigna v. Schwerin og forøvrig ENKE etter Hans Georg von Schlieben til Tommendorf og Vogelsang! Se s. 518 i Ludwig Gustav von Winterfeld: «Geschichte des Geschlechte von Winterfeld» (1863)! (Forts.)

Og to halvsøstre av Elisabeth og Anna v. SALDERN var 1) Bertha Sophia v. Saldern (+ 3. juni 1670 Hundisburg), som i nov. 1633 ble gift på Plettenburg med Gebhard v. Alvensleben til Hundisburg (hvor + den 18. jan. 1667); og 2) Ursula Sabina v. Saldern (+ Hohengöhren 4. juni 1688), som før 1646 ble gift med Friedrich v. Möllendorff til Hohengöhren, Wutike, Schönfeld, Reinsdorf og Isterbies (+ Hohengöhren 24. sept. 1683), hvis datter, Frederica (Fredeke) Sophie Helena Elisabeth v. Möllendorff (1644-), ble gift i 1664 med Augustus v. Bismarck (1611-70) (~ 1° Helena Elisabeth v. Kattwitz (1627-45) og ~ 2° med Dorothea Elisabeth v. Katte (1630-63): Se tysk Wikipedia «Bismarck (Adelsgeschlecht)»! Og 2. hustru Dor. Elis. v. KATTES sønn, August Friedrich v. Bismarck (1695 Schönhausen-1742), ble gift med Stephanie v. Dewitz, hvis sønnesønns sønn var statsmannen, greve, fyrste og hertug Otto v. Bismarck (1815 Schloss Schönhausen-98)!

Det er også interessant i nærværende sammenheng, at ovennevnte Augustus v. BISMARCK var en sønn av Valentin v. Bismarck (1580 Schönhausen-1620 sst.) (mor: Sophie v. Alvensleben!) og Bertha v. der Asseburg (1581 Wolfsburg-1642 Stendal), datter av ingen andre, enn Augustus v. der ASSEBURG til til Falkenstein og Neindorf (~ 1° i 1574 med Gertrud v. Veltheim [uten barn]) og 2. hustru Elisabeth von Alvensleben (1552 Schermcke-Neindorf 21. des. 1609), datter av Ludolf v. ALVENSLEBEN og (~ 1540) Bertha v. Bartensleben (1514-87), datter av Busse v. BARTENSLEBEN til Wolfsburg, Hauptmann der Altmark, og Bertha v. Hardenberg, datter av Heinrich v. HARDENBERG (+ 1493) og Salome v. Haus (+ etter 1495), som var av en slekt v. HAUS, hvis genealogi vil bli grundig drøftet i sin fremtreden i det hannoverske i sammenheng med genealogi «Schele på Herrenhausen»! Men hér bør dog nevnes, at Bertha v. BARTENSLEBENS nesteldste sønn, Ludolf v. Alvensleben til Hundisburg, Gross-Engersen og Plothe, panteherre til Langenstein (1554 Schermcke-1626 Braunschweig) (som med sin hustru Adelheid v. Veltheim ble far til bl.a. ovennevnte Gebhard v. Alvensleben, som ble gift i 1633 med Bertha Sophie v. Saldern): at denne ektefelle født v. Saldern var en datter av Burchard v. SALDERN og Jacobe v. der Asseburg av huset Hindenburg, datter av Jacob v. der ASSEBURG og Eulalie (Oleke) v. Westphalen, som var en datter av Heinrich WESTPHALEN av huset Fürstenberg og Adele v. Haxthausen - av to slekter, som vil bli nærmere omtalt under genealogi Edelherrene v. Grove qua bygrever av Paderborn og som utgått av disse: de Schele i Paderborn og Minden!

WALTHER:1645•••#NB 4: v. Retzdorff = v. Restorff: se tysk Wikipedia «Restorff (Adelsgeschlecht)». (Forts.) Marie v. Quast (før 1599-), datter av Mathias v. QUAST til Zerbst i Anhalt (se tysk Wikipedia «Quast (Adelsgeschlecht)», var kurfyrstinnen av Brandenburgs hoffmesterinne; gift med Wilhelm v. Restorff (Retzdorff) til andel av herskapet «Neuburg (verk)» (før 1576-etter 1599), «Mitgl. des Großen Ausschuses der kurmärkischen Stände, Pfandherr Amt Fehrbellin, Hauptmann zu Lindow, Wittenstock und Zechlin», en sønn av Jürgen (Georg) v. RESTORFF (RETZDORFF) «zu Neuburg, Weisen, Bentwisch» osv. (før 1542-), «Mitglied der kurmärkischen Landstände» (og NN), som var en sønn av Jasper v. Restorff (Retzdorff) til andel slott og herskap Neuburg (før 1490-etter 1550) og (~ 1515) Anna v. Platen, datter av Hans d. Ä. v. PLATEN til Quitzow 1448/85 og Mesendorf (kjøpt av v. Retzdorf omkr. 1450) (se tysk Wikipedia «Platen (brandenburgisches Adelsgeschlecht)») og Elisabeth v. Winterfeld av huset Dallmin! Og denne Anna v. PLATEN ble ikke bare mor til Jürgen (Georg) v. Restoff, men også til dennes storebror Asmus (Erasmus) v. Restorff til andel av herskapet Neuburg og Klein Breese, Weisen, Bentwisch, Kuhblank, Garsedow, Lütjenheide og Krumlosen (o. 1535-før 25. juli 1569), som ble gift den 6. feb. 1543 med Margarethe v. Oppen, datter av Friedrich v. OPPEN til Fredersdorf, Niemegk og Schlalach (se tysk Wikipedia «Oppen (Adelsgeschlecht)») og Anna v. Beyersdorf! Hvis agnatiske etterkommere - også de OPPEN-SCHILDEN! - sees under «Linie 1» i STAMTAVLEN «Oppen (Adelsfamilie)»; se også Elisabeth Henriette Friccius genannt von Schildens datter Charlotte Dorothea Freiin (baronesse) Pechler v. Löwenbach (1772-1856) i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under Heinrich Otto von Scheel (1745-1808), det 1. NB!! Se også tysk Wikipedia «Schilden»! Men her skal først og fremst omtales Margarethe v. OPPENS sønn Adam v. Restorff til andel Neuburg, Klein Breese og Weise II (o. 1569-«vor 1617 um 1609», som i ekteskap med «Barbara ? v. Krüsecke» av huset Dannenwalde (+ etter 1617), ble far til bl.a. den eldste sønnen Asmus v. Retzdorff til andel Neuburg (+ Neuburg 5. april 1648), som ble gift 1. gang den 30. juli 1611 med Hedwig v. Daldorf (+ 1613), datter av Christopher (I) v. DALDORF til Wotersen, hertugelig sachsen-lauenburgsk råd og hoffmarskalk, og Margaretha v. Winterfeld; og gift 2. gang i Kaltenhof den 20. feb. 1615 med Ilse v. Karstedt, «gest. (Neuburg) 05. 04.•1648, best. Groß Breese 04. 05.•1648», datter av Valentin II v. KARSTEDT til Kaltenhof (se tysk Wikipedia «Karstedt (Adelsgeschlecht)» og Hedwig v. Hake av huset Berge: se tysk Wikipedia «Hake (Adelsgeschlechter)»!! (Forts.) Og Catharina Magdalena v. RETZDORFFS ektemann, Christoph Balthasar v. Retzdorff til «Anteil Badingen (Retzdorfhof und Graßhof)» (1669-1745), var en yngre bror av Hartwig Adam v. Retzdorff til Klein Breese, «Anteil Groß Bresse (verk.)» (døpt Klein Breese 8. april 1669-1724), løytnant, som ble gift 1. gang i Parchim den 1. feb. 1700 med Anna Elisabeth v. Stralendorff (1676-1702), datter av svensk rittmester Joachim Christoph v. STRALENDORFF til Oberhof, Zurow og Barnim, og Eva Katharina v. Plessen; og 2. gang ble han gift etter 1702 med Auguste Magdalene v. Bülow (+ 1743), datter av Georg Christoph v. BÜLOW til Zierow og Schmakenthin, major, og Catharine Elisabeth v. der Decken, som var en datter av Johann Friedrich v. der DECKEN til Bramstedt (1619-1701 Stade) (mor: Catharina Elisabeth v. Holsten [+ 1635], datter av Arend v. HOLSTEN til Winsen og Margar. v. Halle!: se nettside «78 av 284» i SLÆGTSBIBLIOTEK) og 2. hustru (~ 4. juni 1651) Auguste Margarera v. der Lieth (+ 1691), datter av Diedrich v. der LIETH og Catharina v. Schulte! Se tysk Wikipedia «Decken (Adelsgeschlecht)»! Og denne major v. BÜLOW var en sønn av Barthold v. BÜLOW (1600-) (og Elisabeth v. Stralendorff), som var en sønn av Hartwig v. Bülow (ca. 1560-) (og Magdalena v. der Lühe), som var en sønn av Barrhold v. Bülow (1533-1621) (~ 1° Gödel v. Dannenberg), herre til Holldorf og Hundorf (og 2. hustru Anna v. Lützow Hartwigsdatter av Salitz), som var en bror (tvillingbror?) av Adam v. Bülow (1533-98), herre til WEDENDORF (mor : Anna v. Parkentin), som o. 1568 ble gift med Ilsabe v. Halberstadt (etter 1547-etter 1570), hvis sønn, Joachim v. Bülow til Wedendorf (ca. 1578-1644), ble gift den 4. mars 1605 med Else Eilersdatter Grubbe (+ 1628), hvis sønn, Christian v. Bülow til Wedendorf (1696-43), ble gift den 25. aug. 1633 i Kbh. med Anne Beck (1609-97), arvedatter til Vapnö: se v. BÜLOW/GIORD ANDERSEN-genealogi i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen!! Dessuten var ovennevnte Ilsabe v. HALBERSTADT også mor til Bartold v. Bülow til Lützow, nevnt 1613-22, mecklenburgsk geheimeråd, som ble gift i 1622 med Anne Sophie Lützow (1603-), hvis sønn, Adam Henning v. Bülow til Bristow, Gramsow og Glasau (+ 1692), hoffmarskalk, landråd og amtmann på Böitzenburg, ble gift med Anna Margrethe v. Dessin (+ 1683), hvis sønn, Friedrich v. Bülow «af Wedendorf» (av denne linje i DANMARK) (1676 Schleswig by-24. mars 1720) (se HOLBEK), 1696 fenrik ved Livgarden til fots, 1700 sekondløytn., slettet s.å., 1717 major, ble gift ca. 1702 med Anna Salome Vestring (1678-16. mars 1720 (mor: Sophie Eva v. Raben, antagelig datter av Ulrich v. RABEN og Anna Salome v. Daldorf!), som fikk 8 barn, hvorav det tredje, den eldste sønnen Friedrich Lorenz v. Bülow til Espe og Bonderup (1708 Møn, Mønbo, Præstø-9. mai 1748), ble gift 3 ganger, nemlig 1. gang med Margrethe Vilhelmine Brügmann (1723 Ulriksholm slott, Kølstrup, Bjerge, Odense-8. aug. 1742 uten barn), hvis helsøster, Catharine Christine Brügmann (1725-1800), ble gift den 28. jan. 1745 med Hans Jacob Scheel 1747 til Frogner hovedgård (1714-74), generalmajor, med hvem hun ble mor til langt flere barn, enn de to, som står oppført på nettsiden til HOLBEK, som heller ikke finner det interessant å nevne, at Scheel eide og - med sin hustru - bebodde Frogner og var sjef for fortifikasjonen i Norge, skjønt han får med i et «notat», at han var generalmajor (se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen); så 2. gang i 1737 med Louise von Haxthausen av Tienhausen og 3. gang i 1744 med Margrethe Rudbeksdatter Kaas (Sparre)! Faktisk ble C. C. BRÜGMANN mor til hele 13 barn, hvorav Anton Wilhelm og Dorothea Hedwig Scheel (1769-86) var de to yngste; før Anton Wilhelm, som mest sannsynlig ble født på Akershus, ble nesten alle barna født på nettopp Frogner hovedgård, hvor jo familien bodde, også Friedrich Otho eller Frederik Otto Scheel (1748–1803), som ble amtmann i Stavanger (men er utelatt på HOLBEKS adelshistoriske nettside), og som var gift med Dorothea Falk Dedekam. Og den senere oberst og kommandant på Blaker festning, Hans Jacob v. Scheel (1751-1823), ble ifølge Danmarks Adels Aarbog av 1897, s. 437, «f. 20 April 1751 paa Frogner» - altså på FROGNER ifølge Finn Holbeks HOVEDKILDE! Og endatil presterer Finn Holbek å gjøre en SØNNESØNN av Hans Jacob Scheel til Frogner til den «egentlige» eier av Frogner, slik at den leser, som ikke vet bedre, forledes til å knytte Frogner hovedgård i Cha., snart Oslo, til den gren av slekten, som dro tilbake til Danmark! (Denne siste, grovt vill-ledende Holbek-nettside, er besøkt så sent som den 4. januar 2024! Når han endog knytter sin ufattelige feillesning av Danmarks Adels Aarbog til en referanse til denne etter «til Frogner», er dette like ukorrekt som dette også av KRONOLOGISKE GRUNNER er en utelukkende tøvete påstand; og aldri har vel aktuelle årbok ytret noe som helst i den retning, at danske Anna Rebekka Elisabeth Sandbergs ektemann, Hans Jacob Scheel (1779 Dikemark, Asker-1851), skulle ha vært en «eier» av (skrevet seg til) Frogner! Men Finn Holbek mener kanskje fortsatt, at det forholder seg slik? I hvert fall har han bedagelig - fornøyd med sin skildring av «norske» eiendomsforhold, om enn aldri så imaginære - latt denne avsindige feilopplysningen stå helt uberørt - ukorrigert! - i lang tid nå. Dessverre. - Nei, denne H. J. SCHEEL født på Dikemark i Asker (!) i 1779 tegnet kart og gjorde sammen med landmåler, senere krigskommissær Hans Frisak (Frisach) (1773-1834) (mor: Sidsel Catharine Gløersen [1748-73]) (se også DOKUMENTENE FORTELLER) viktig oppmålinsgarbeid på Island, før han ble involvert - som lotteriembedsmann - i en svindelsak i København i forbindelse med offentlig pengespill (han hadde i 1815 søkt avskjed som kaptein ved danske Liv-regiment, samme år blitt ridder av Dannebrogordenen og tatt ny avskjed som major. I 1816 var han så blitt «Inspektør ved Det Kjøbenhavnske Klasselotteri», en stilling han misbrukte), men selvfølgelig var han aldri eier av Frogner, heller ikke i denne tiden i Danmark. Og fra ham nedstammer den danske familie Scheel/ de Scheel. Da denne Hans Jacob SCHEEL ble født i 1779, hadde det allerede gått nesten 20 år siden den reelle eier av Frogner - og NAVNEbror/farfar - hadde solgt herregården i 1760 - til Friderich Clauson og stedet kom i de frimureres hender, den éne etter den andre. Da Hans Jacob ble født, var hans far, - senere byfogd i Moss og justisråd etc., Hans Heinrich SCHEEL (1746 Kra.-1813 i Vinger), nettopp blitt - ifølge DAA - «1778-87 Eier af Dikkemark Jernværk i Asker» (og om moren, Anna Elisabeth Schow, og hennes interessante familie, kan det leses i Scheel-stamtavlen), og han døde ifølge årboken i «1. Aug. 1851 i Lendemark» - på Møn, i Stege, Mønbu, begravet i Stege, etter i 1824 å ha blitt «fradømt sit Embede». (Hadde han eid Frogner, ville han jo ha måttet stå økonomisk ansvarlig for sitt bedrageri og l i k e s o m «selge Frogner» og erstatte den danske stats tap på denne HYPOTETISKE MÅTEN - er en slutning man kunne fristes til å trekke - på grunnlag av FINN HOLBEKS FEILINFORMASJON. Og i lys av samme Holbeks absurde «konstruksjon» ledes i hvert fall oppmerksomheten BORT ifra den mysteriøse «pengeaffære», som førte til, at den VIRKELIGE eier av Frogner måtte selge Frogner så plutselig (i 1760!), så hans vakre barokkhage snart ble ødelagt osv. - Scheel:2011 kap. 11, s. 11.2f: «Men nå gikk det galt. Allerede da han [den tidligere landmåler, navnebroren Hans Jacob SCHEEL TIL FROGNERS sønnesønn] overtok stillingen, var det en større svindelsak i gang, idet en av fullmektigene hadde jukset med trekningene og tiltusket seg en hel formue. Den alvorlige rettssaken som fulgte skulle man tro virket avskrekkende på andre potensielle svindlere, men i 1824 kom det igjen til rettssak, [s. 3:] og denne gang mot ‘Lotteriinspectør, Major von Scheel’ som var mistenkt for rot med regnskapet. Han ble suspendert og dømt til å tilbakebetale vel 350.000 riksdaler pluss renter og saksomkostninger, alternativt å bli innsatt i Københavns festning. Det viste seg at H.J.S. i lengre tid hadde spilt hos Klasselotteriets konkurrent, Tallotteriet, og dette hadde han fortsatt med for Klasselotteriets midler.» Her en note 144: «[Kirstine Bjerre Bergholdt: Det danske Klasselotteriets historie fra 1753 til 1925. Kbh. 2004.] - Man kan vel samstemme med forfatteren når hun antyder at Scheel nok led av ludomani. Hvorvidt S. så kom til å ‘arbejde i Kjøbenhavns Fæstning’ er ukjent, men i 1834 bor han altså i Stege på Møn.» Der bodde han også i 1840 med sin hustru født Sandberg og døtre og er registrert med «Lever af Timeinformationer», altså privatundervisning.

WALTHER:1645•••#NB 5: Se DIGITALE SAMMLUNGEN «Scharenberg»; se også tysk Wikipedia «Schorlemer» (= Scharenberg, senere Scharenberg genannt Schorlemer i Balticum - se under avsnittet «Kolonisatoren im Ostseeraum»)!! (Fortsettes!)

•°°°Wikipedia (tysk artikkel besøkt den 5. april 2023) «Daniel von Büren der Jüngere»! Se også liste over borgermestere i Bremen, hvor Daniel v. BÜRENS første svigerfar, Meimar v. Borken (+ 1546) står oppført (han var borgermester helt fra 1508 til 1544)!

•°°°Winterfeld, Ludwig Gustav von: «Geschichte des Geschlechte von Winterfeld» (1863)! Se tysk Wikipedia «Ludwig Gustav von Winterfeld». (Se også under «Literatur» i tysk Wikipedia «Winterfeld (Adelsgeschlecht)»!) Se Walther:1645, det 1. NB i nærværende litteraturliste her ovenfor om Detloff v. Winterfeld; og se: S. 470: «1577 war D e t l o f abermals in Wien in Angelegenheiten des Vaterlandes bei dem jungen Kaiser R u d o l p h. 1579 war er mit G e o r g • v o n • B l a n k e n b u r g und dem Kanzler L a m p r e c h t • D i e s t e l m e i e r [hvis sønnedatter Anna Distelmeyer ~ Paul I Frankenstein, hvis sønn Paul II Frankenstein ~ Magdalena Thomingius {1572 Leipzig-}: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 16. NB! Her knyttes altså GENEALOGISK en forbindelse til de Scheels i Kolding/København: jfr. WESSLING (i LEIPZIG)/LANGEMAK (i KIEL)/v. FÖLCKERSAHM (i KIEL)-genealogi & !!] berufen den 10. Juni 1579 zu Eisleben durch einen Vergleich das sogenannte Magdeburg’sche Tripartit, eine Verbindung nämlich zwischen Sachsen, Hessen und Brandenburg, auszulösen.» S. 488f: «D e t l o f verheirathete sich 1576 am Tage Estomihi mit M a r i a • v o n • O p p e n; sie war geboren Donnerstags vor Pfingsten 1555 als die Tochter C a s p a r’s • v o n • O p p e n Herrn auf dem alten Stammsitze Nickel im [S. 489:] Lande Zauche und Hauptmann zu Kloster Zinna, wo selbst D e t l o f‘s Hochzeit gehalten worden. Eine alte Ahnentafel nennt C a s p a r • v o n • O p p e n Sächsischen Bruegischen Brandenburgischen und Magdeburgischen Hauptmann auf Rickel und Kossenblatt. … M a r i a‘s Mutter war C a t h a r i n a • v o n • D y h e r n auf Schönau im Bornstädtischen Weichbilde in Schlesien und der E l i s a b e t h • v o n • W e l k e n o w s k y. Die Großeltern waren R u d o l p h • v o n • O p p e n auf Nickel, geb. 1513, gestorben 1552, und A n n a • v o n • L o c h o w, die noch lange als Witwe zu Nickel lebte. / M a r i a hatte ihrem Gatten 13 Kinder geboren, …» Ja, man kan tilføye til den ovennevnte bemerkning om en genealogisk forbindelse - via de Thomingius’er i Sachsen til slekten SCHEEL i Danmark - at denne HELE FORBINDELSES UTGANGANSPUNKT var Joachim Walthers «Ehrengedichtniz und Leichpredicht. Lübeck 1645 (über Henning von Gristow, 1644–45 Komtur zu Nemerow; „Elisabeth, gebornen von Gristow / des Weiland Hoch Edlen / Gestrengen und Vesten Hans Schelen S. auf Güstelitß im Fürstenthum Rügen / Erbgesessen / nachgelassenen Adelichen Witwen“»!! - Og interessant i dén sammenheng er dessuten dette, at slekten Thomingius i Leipzigs stamfar - kom fra Schwerin i Mecklenburg-Vorpommern! Dette kan sies å være en slags kortfattet konklusjon m.h.t. det geografiske aspekt av omtalte forbindelse. Og på dette sted kan det jo nevnes at stiftamtmann over Akershus stiftsamt og senere overpresident i København Frederik Otto von Rappe’s MOR var en STADIG UKJENT NN v. Winterfeld(t) (gift med kommandant på Fredriksten festning Joachim Caspar von Rappe [ca. 1640-1699]), som kanskje en dyktig norsk eller dansk eller tysk genealog ville kunne klare å identifisere snart? Se dog på s. 431 om Johann Friedrich von Winterfeld (1609 Dallmin-1667 Lübeck), arveherre til Dallmin, domprost i høystiftet Lübeck, som var gift med Auguste Elisabeth v. Ahlefeld(t), datter av oberst Georg v. AHLEFELDT til Quarnbek og Margarethe Blome, som man tidligere - FEILAKTIG - har antatt var foreldrene til «Anna» Dorothea v. Winterfeld (se s. 435!), som ble gift med hertug Ludwig Carl av Schleswig-Holstein-Franzhagen (1684-1708) (sønn av hertug Christian Adolf av S.-H.-S.-Franzhagen [mor: Anna av Oldenburg-Delmenhorst {1605–1668}, en datter av hertug Anton II. von Oldenburg-Delmenhorst!!] og [~ 1676] Eleonore Charlotte av Sachsen-Lauenburg [1646–1709]), som man nå vet ble gift den 20. des. 1705 med Anna - alias Barbara - Dorothea v. Winterfeld (1670 Tüsen-1739), hvis bror, Jørgen v. Winterfeldt (1658-1714) til Holmelund og Lykkesholm, ble gift i 1694 med Anne Dorte Sehested (1667 Odense-1707 sst.)! Og nettopp Holmelund i Gislev sogn kom i 1723 i Hans Heinrich v. Scheels eie: se Rosenkrantz (utdypende artikkel) under «Corfitz (Holgersen) Rosenkrantz til Demmestrup og Flenstofte (1628-24. juli 1653 Madrid)», som var forlovet med Margrethe Henriksdatter Ramel (1639-99), som etter forlovedens tidlige død ble gift ca. 11. aug. 1660 med Erik Sehested til Lykkesholm (1633 Kalø slott-83 Lykkesholm), hvis eldste datter, Anne Dorte Sehested (1667 Odense-1707 sst.) (se s. 3 i SLÆGTSBIBLIOTEK, stamtavle «Sehested»), ble gift i 1694 med nettopp Jørgen v. Winterfeldt til Holmelund - som Alexander Fr. v. Mösting MÅ HA OVERTATT, for allerede i 1723 solgte HÁN Holmelund til H. H. Scheel! - og Lykkesholm! Og nettopp dér, i Rosenkrantz-artikkelen, foreslås de MULIGE foreldrene til fru Rappe født v. Winterfeld(t)! (Ved siden av en drøftelse av et nytt bedrøvelig eksempel på Finn Holbeks «plutselige» mangel på genealogisk innsikt! Nemlig særlig i forbindelse med Jørgen v. Winterfeldt [1658-10. april 1714] TIL HOLMELUND I GISLEV SOGN og Lykkesholm, hvis foreldre Finn Holbek utrolig nok ikke kjennner - eller ønsker å nevne - skønt Louis Bobe har skrevet en fortettet artikkel «Fremmede Adelsslægter i Danmark. VIII. v. Winterfeldt», hvor det nederst på s. 152 fremgår, at disse foreldre er godt kjent - nemlig som Barthold Didrik v. Winterfeld til Tüzen [1633 på Tüzen-92], 1649 page på Gottorp, og Sophie Margrethe v. Warnstedt, som OGSÅ hadde en datter, Barbara Dorothea v. Winterfeld, hoff-frøken, som ble gift den 20. desember 1705 med Ludwig Carl hertug av Schleswig-Holstein-Franzhagen!) Se nemlig - relativt tidlig i stamtavlen - under «Benedicte Dorothea Giords (28. okt. 1684 Cha.-22. des. 1752 Rendsburg, begr. i Kbh., Frue Kirke)», som ble gift den 18. sept. 1704 i Cha. (dit brudgommen hadde kommet i kongens følge, da denne dette år innledet sitt Norgesbesøk her) med Hans Heinrich v. Scheel (1668-1738) 1723 til Holmelund; før han ble gen.ltn. og kommandant i Citadellet Fr.havn, kjøpte han nemlig Holmelund kalt Lunden av Alexander Fr. v. Mösting: Se Scheel (utdypende artikkel). Og se videre under fru SCHEELS søster Dorte Gjords (Giordsdatter) (1686-1742), som ble gift i 1728 (forlovet i 1727?) med daværende oberstløytnant Friderich eller Frederik Otto von Rappe (1679 Fr.hald-1758 Kbh.), 1740 stiftbefalingsmann på Akershus, Norges øverste embedsmann, 1747 gen.ltn., 1750-54 overpresident i Kbh., sønn av Joachim Caspar von Rappe, kommandant på Fredriksten festning, og NN von WINTERFELDT. De eldre ledd av slekten v. Rappe: se Burenius (utdypende artikkel). Montro hun var en datter av ovennevnte (i Rosenkrantz-stamtavlen!) «O. Winterfeldt»? Dennes fulle navn var Helmuth Otto v. Winterfeld (1617-94 Odense), som var en sønn av Caspar (Casper) v. WINTERFELD til Wardow og Cobrow (mor: Meta v. Wenckstern!) og Sophie v. Leisten (jfr. også denne hennes MULIGE far: Joachim Leist(en), lensmann på Frederiksborg 1584-89) - osv.: se altså Rosenkrantz (utdypende artikkel)! Og se endelig tabell 88 i genealogi «Ulfsparre af Broxvik nr 9», da jo Helmuth Otto v. WINTERFELDS 2. hustru var Helena Juliana Ulfsparre, hvis mor var Sophia von Budde (født ca. 1601 [?]; + 1669 Wustrow[a])! Se også tysk Wikipedia «Budde (pommersch-dänisches Adelsgeschlecht)» - og bemerk dér Matthias Budde, hvor lenke under «Literatur» til DIGITALE SAMMLUNGEN!

R E F E R A N S E R: .