Hausmann (utdypende artikkel)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Til venstre Hausmanns slektsvåpen, på prekestolen i Gamle Glemmen kirke.
Foto: Chris Nyborg (2016).

Hausmann er ei dansk-norsk slekt med tysk opphav. Som stamfar til den dansk-norske slekta regnes amtmann i Segeberg i Holstein Daniel Hausmann. Omkring 1644 ble han gift med Margrethe von Pape, mor til Ulrik Fredrik Gyldenløve. Slekta Hausmann går lenger tilbake, og var inngifta i flere tyske adelsslekter.

I Oslo er Hausmanns gate og Hausmanns bru i forlengelse av denne oppkalt etter legatstifter Fredrik Ferdinand Hausmann (1693–1757).

I denne artikkelen finner du bakgrunnsinformasjon og genealogisk stoff om slekta Hausmann. Du finner en enkel oversikt over medlemmer av slekta i artikkelen Hausmann.

Kjente medlemmer av slekta

I denne oversikten er de deler av slekta som havna i Norge prioritert. - Nøkkelslekter for å forstå den følgende genealogi Hausmann/Brüggemann er slektene Vogt/Gude/Sibbern: Michael Gude (ca. 1496 Rendsburg-1554/57) hadde i ekteskap med Sile (= Silia = Caecilie) NN (+ 1596 Rendsburg) bl.a. sønnene Peter og Claus Gude. Peter Gude ble i ekteskap med Tebba Stolteley oldefar til Michael Gude ~ 1660 Anna REIMERS, hvis datter Cath. Maria Gude ble gift i 1684 med Mathias Lobedantz, enkemann etter Sophie Amalie HAUSMANN ; men han hadde også en datter, Silla Gude, som ble gift 1. gang med Hans Hagge og 2. gang med Johann VOGT. Med sistnevnte hadde hun 2 døtre: 1) Margaretha Vogt ~ 1646 Frantz Heinrich VON DER LIETH, amtsskriver i Husum, hvis datter Drude v. der Lieth ble gift med Peter Eberhard (Eskil) BRÜGGEMANN (1610 Glückstadt-68), hvis sønn Nicolaus Brügmann ble gift 1. gang med Gisella HAUSMANN og 2. gang med Hedvig SPEND. Og 2) Anna Vogt (+ 1634), som be gift i 1632 med Gabriel GUDE (begr. i Rendsburg 8. nov. 1635). Og Gabriels foreldre var Anna SIBBERN og Claus Gude, sønn av ovennevnte Claus Gude (Peters bror) i et første ekteskap med Abel Lensche, enke etter Claus Grimmenstein. Claus Gude og Anna Sibbern hadde også to døtre, Cath. Gude ~ 1° i 1630 med landkansler Heinrich v. HATTEN og Abigail (Abel) Gude ~ i 1626 med Henrich v. STÖCKEN. Og disse søstres bror var altså Gabriel, men også dennes yngre bror Johannes Gude, som i 40 år var kgl. herredsskriver og konsistorialsekretær i Meldorf. Med sin 1. hustru Anna Beckmann, dtr. av Lütje B. og Marg. Woolten, ble Johannes far til bl.a. Christian Gude ~ i 1682 med Cath. Magd. v. SUHM, hvis bror Burchard v. Suhm ble gift i 1689 med Gesilla v. BRÜGGEMANN. NB: Trelasthandler Paul Lachmann Vogt (1721 Cha.-61 sst.) ble gift med Karen Holter (1725-82), som 2. gang ble gift med generalltn. Carl Wilster (1698 Glückstadt-1776 Cha.), som sammen med sin bror, generalmajor Johan Jacob W. (1689-1769 Chemnitz), ble adlet de Wilster i 1755. Generalmajoren var i 1738 blitt gift med Eva Eleonore von Kyaw (1702-48), enke etter generalmajor og kommandant i Neustadt-Dresden, livlenderen Gustav Fitzner, og datter av Adam Joachim v. Kyaw til Oberstrahwalde og Schorbus, domherre i høystiftet Meißen, og 2. hustru Anna Elisabeth von Nostitz. Domherren var en helbror av den kursaksiske generalløytnant Friedrich Wilhelm II friherre v. Kyaw, som på grunn av sine vittigheter kom til å stå August II «den sterke» av Polen nær, og nettopp hos denne konges gemalinne, dronning Christiane Eberhardine, hadde Eva Eleonore v. Kyaw vært hoffdame. Og August, også kurfyrste av Sachsen, var en sønn av Johann Georg III av Sachsen og Anna Sophie prinsesse av Danmark[1] (1647 Flensburg-1717 Lichtenburg slott), Frederik IIIs datter. - De to brødre v. Kyaws faster var Susanna von Kyaw, som ble gift med den nedenfor nevnte Johann Reichwald von Kämpfen. Adam Joachim v. Kyaw hadde også en halvbror, Christian Heinrich friherre v. Kyaw (1676-1734), som var kursaksisk geheimeråd og komtur i Den tyske Orden. Se mere om slekten v. Kyaw i kommentar til Danmarks Adels Aarbog:1928 i litteraturlisten til artikkelen Vogt. Men jfr. også artikkelen Lasson, nemlig Christian LASSEN (1693-1766), toller i Drammen, som den 4. januar 1725 i Kristiansand ble gift med en viss Alhed Inger von Kampen - eller KIEMPHER (1695-1766), som ektemannen selv skriver hennes navn.

  • Daniel Hausmann (+ 1670) (mor: Gesche Schulte), amtmann i Segeberg i Holstein. Gift med Margrethe (von) Pape baronesse Løvendal (ca. 1620 Itzehoe-84) (se Burenius (utdypende artikkel)) og derved stefar til Ulrik Fredrik Gyldenløve.
    • Friedrich (eller Fr. Johan) Hausmann (ca. 1649-dødelig såret den 19. april 1689 i brann under operaforestilling på gamle Sophie Amalienborg og.død av skadene den 25. s.m.), rittmester og tollinspektør (1680) i Ribe. Gift 1. gang med Anna Margrethe Novachin (Novocken/Nofocken) (+ 1689 Kbh. under Operabrannen), dtr. av NN Novocken (Nofocken) og Margrete NN, «Marci Hahnen fornemme Patricii j Rostock hans Effterlefverske» (se nedenfor under «Litteratur»: Thomle:1920, 223), hvilket skulle innebære, at Margrethe NN i sitt ANDRE ekteskap med Markus Hane (ant. en sønn av Balthasar Hane og Anna MARCUSDATTER Lüschow: se Burenius (utdypende artikkel)!) høyst sannsynlig var mor til den Elisabeth Hane, dtr. av Marcus (!) Hane, rådsherre i Rostock (!), som var gift med nedennevnte fadder (!), mag. Joachim Giese (1631-1694 Kiel); gift 2. gang i 1688 med Anna Katrine Lund (+ 1693, 30 år gl.) (gift 1691 Jens Christensen Hein [1648 Heden på Fyn-1708 Farup sogn], som ~ 1° Sidsel Andersdatter (+ 1688 Ribe); ~ 3° ca. 1694 med Dorothea Cathrina Hedwig Gude (ca. 1664–barselseng 1698 Lundgård i Farup sogn), dtr. av Michael Gude (1626-96) og Anna Reimers (Reimarin) (1640-1711) (mor: Anna Hannemann). (Jens Christensens sønn med Anna Kath. Lund [forøvrig ~ 1° i 1676 med Hein Sönnichsen »auf Nienhof im Brunottenkoog», som døde barnløs i 1686], Friedrich Jensen Hein til Steensgård og Grubbesholm, ble i 1737 gift med Susanne Brahe til Østrupgård [1700-60], Odense klosters patronesse, datter av Henrik Brahe til Hvedholm og Henrikke Sophie Bille og søster av Preben Brahe, som i 1786 døde som siste mann av sin slekt i Danmark.) NB: Dor. Cathrina Hedwig Gude var altså en søster av nedennevnte Catharina Maria Gude (+ 1699 i Flensburg), som i 1684 ble gift med Mathias Lobedantz (1644 Flensburg-1698 sst.), enkemann etter Sophie Amalie Hausmann og sønn av Hans Lobedantz, amtsforv. i Flensburg, og Anna Zimmermann.
      • Margrethe Sophie Hausmann (1675–1722), ved hvis dåp bl.a. mag. og 1657 sogneprest til Kaltenkirchen, Joachim Giese (1631 Husum-1694 Kiel) (~ 1658 Elis. Hane, dåpsbarnets antagelige kusine), sto fadder (se kommentaren under «Litteratur» nedenfor til Thomle:1920), kom i huset til Ul. Fr. Gyldenløve og dennes hustru, comtessen av Aldenburg, hvor Fr. Grüner traff sin senere hustru, Marg. Sophies søster. Gift med prost Thomas Rosing (1665– 30. sept. 1722) (~ 2° Maren Hedemark), se slekta Rosing for etterslekt.
      • Anna Hedwig Hausmann (1676 Segeberg-1736), som i sitt 8. år ble sendt til Hamburg for å oppdras hos Sophie Urne (! som med Gyldenløve i 1660 var blitt mor til de to tvillingbrødre [?], baronene Carl og Woldemar Løvendal) og fra sitt 15. år videresendt til Ul. Fr. Gyldenløves hoff inntil den 4. juli 1695, da hun ble forlovet med Friederich Grüner, sogneprest til Waage menighet i Gudbrandsdalen og gift i 1696 med ham - nå forflyttet som sogneprest til Hedrum i grevskapet Laurvig - på Gyldenløves residens i Laurvig, sønn av Frederik Grüner (d. 1674) og Margrethe Boyesen Schøyendal, hvis mor var Annechen Johansdatter Garmann (Haderslev ca. 1606-).
      • Ulrikke Antonette Hausmann (1682–1714). Gift med Jakob Kristofferssøn Stockfleth (1673-1717), 1699-1708 sogneprest til Tjølling, senere til Sandeherred i Jarlsberg og Laurvig amt (~ 2° Berthe Munthe), se slekta Stockfleth.
    • Sophie Amalie Hausmann (ca. 1650-1682). Gift 1. gang med amtmann i Holstein, Hans Jürgen Compoteller; gift 2. gang i 1680 med Mathias Lobedantz (1644 Flensburg-99), amtsforv. Rendsburg (~ 1684 Catharina Maria Gude [+ 1699 Flensburg], dtr. av Michael Gude [1626 Rendsburg- bgr. sst. 18. juni 1696], hovmester hos Detlef v. Rantzau [eneste sønn av statholder Ch. v. R.] og inspektør over de grevelig rantzauske godser Lindewitt og Hoxbro, og Anna Reimers [Reimarin] [1640-1711], dtr. av Henrich Reimers [1600-57] og Anna Hannemann. Reimers var Gert Rantzaus kammertjener og sekretær, så oberst Falk LYKKES mønstringsskriver o. 1627 og senere kornett, før han ble Dorothea Brockdorff og hennes sønn, Christian Rantzau til Breitenburgs forvalter av Lindewitt og Hoxbro [H. Reimers mor var Christine grevinne Rantzau født v. Halles kammerpike Wiebke/Wibeke Pflueg]). Henrich Reimers, som altså fra 1613 sto i Gerhard (Gert) greve Rantzau til Breitenburg og Lindewitts tjeneste som kammertjener og sekretær, kan ha vært en svoger av Heinrich Scheel, noe som bl.a. passer med, at Anna Hannemanns søster CÄCILIE HANNEMANN[2] ble gift (ant. i 1630) med Wilhelm Arrien (født i Krempe som sønn av Johann A. i Krempe), kgl. proviantkommissær i Glückstadt, som ble gift 2. gang i 1663 med Anne Marie Zachow (1620-1681), dtr. av Hans Z., fyrstelig holsteinsk hoff- og felttrompetist på Gottorp, og gift 2. gang i 1643 med Flensburg-amtmann Cay von Ahlefeldts godsforvalter på Övelgönne, dr. Ernst von Felden/vom Felde (1616 Halle-1662 Kolmar) (~ 1° Anna Catharine v. Stöcken d.e., hvis datter Anna Catharina v. Felden [+ 1673] ble gift i 1660 på Övelgönne med Heinrich v. Stöcken til Pederstrup på Lolland [1631-1681 i Kolding i det samme år, som han fikk våpenbrev]: se Scheel (utdypende artikkel))! Med sin 2. hustru, Anne Marie Zachow, fikk Ernst v. Felden to barn: 1) Christian Burchard v. Felden (+1708), som også fikk kgl. våpenbrev (i 1689), og som var landrentemester i Oldenborg og Delmenhorst (i Danmarks Adels Aarbog av 1941 sies feilaktig Anna Cath. v. Stöcken d.e. å ha vært hans mor), hvis sønn, Christian Burchard v. Felden (+ 1708), ble gift med Anna Catharina v. Stöcken (1664-1733), dtr. av Christian v. S. og Marg. Grave: se atter Scheel (utdypende artikkel) (Lemming-genealogi); og 2) Margareta Dorothea von Felden (1648-1711), som i 1662 ble gift med Henrich Valentinsen von Suhm, hvis sønn Burchard v. Suhm ble gift med Gesilla v. Brüggemann: se nedenfor!
      • Anne Cathrine (Katharina) Compoteller (+ 1701) ~ ca. 1680 Jens Toller Rosenheim (ca. 1636 Cha.-1690 Dublin) (~ ca. 1666 Anne Hansdatter Lillienskiold [+ 1780]).
      • Maria Hedevig Compoteller (+ 1737) ~ Hannibal de Stockfleth (1649–1721) (~ 1° i 1687 med Cathrine Margrethe Schouberg [1665 Göteborg-1704]).
        • Av I: Anna de Stockfleth (1687-1753) ~ Ulrik Frederik v. Brüggemann (1671-1735): se nedenfor.
    • Gisella Hausmann (ca. 1649-72 Segeberg) gift i 1665 med Nicolaus Brügmann til Ulriksholm og Østergård (1632–1682), som hadde vært forlovet med Margarethe Wittemake (1647-1665), dtr. av dikegreve i Bredsted amt, Nordgoos (Nørre Gøs) herred[3], generalkvartermester Johannes Wittemacke (Wittemake/Wittemack) (1608-76) (hvis mor var Margaretha Schnipke [1563-]), og (~ 1646 i Flensburg) Elsebe Bruhn (1627 Meldorf-1662), men hun, Marg. Wittemake, døde den 24. mai før bryllupet. (Hennes far, den dyktige karttegner Johs. Wittemack, sies å ha vært en naturlig sønn av Christian IV: se nedenfor under «Litteratur», sitatet fra Kürstein:1969, 32.) Så ble Nic. Brügmann GIFT 2. GANG I 1676 MED PRESTEDATTEREN HEDEVIG (HEDWIG/HELVIG) SPEND, datter av mag. Christen Nielsen Spend (+ 1679) (se Hans Mortensen Wesling), 1663 kapellan ved Holmens kirke i Kbh. og derfra - ved kongelig velvilje - sogneprest til Vordingborg og prost i Bårse, og Margrete Elisabeth (Lisgen) ULRIKSDATTER Mese (Meesse[n]/Möese/Mesing), hvis far sannsynligvis var hertug Ulrik (jfr. sitatet - med kommentar - fra Klein:1923 under «Litteratur») og hvis mor var Margrete Mule, men ikke av den kjente Odense-slekt Mule, snarere en Müller. For Margretes søster, NN Mule, var mor til den kjente legatstifter - og Marg. Lisgens pleiemor - Abel Cathrine Wolfsdatter v. der Wisch (1627-76), hvis FETTER var Nicolaus Brügmann: Og dennes farmor het Cathrine Müller! - 2. gang ble Hedevig (Helvig/Hedwig) Spend gift 1690/93 med oberst Jacob v. Kemphen (+ 1704 Danzig) (merk at følgende referanse lenker til en eldre artikkel, hvor Jacobs far, Johann, feilaktig kalles Jacob:)[4], kommandant i Danzig, som hadde etterslekt, sønn av Johann Reichwald (adlet v. Kämpfen i 1647 av dronning Christina av Sverige: se den tyske Wikipedia-artikkel «Johann Reichwald von Kämpfen»[5] med stamtavle og flere informative henvisninger/lenker) og Susanna v. Kyaw (+ 9. juli 1701), datter av Adam v. K. og Martha v. Minkwitz. NB 1: Se Burenius (utdypende artikkel): Helvig Spends bror, kaptein Friderich Spend til Hoyersbüttel ved Hamburg, ble gift i 1687 med Margrethe Korfey (Corfey/Corvey) (~ 1679 Detlev Rehder, hvis søster Anna «Rheder» ble gift med Mich. WITTMACK, borgermester i Glückstadt, sønn av?). NB 2: Margareta (Margarethe) Wittemakes mor, Elsabe Bruhn, var faster til Margaretha Bruhn (1651 Meldorf-76 Glückstadt), som i 1668 ble gift i Meldorf med Conrad von Wasmer (1627 Itzehoe-1705 Glückstadt), adlet 1695 og gift 1. gang i 1658 med Margaretha Steenmann (1634 Krempe-67), hvis sønn, visekansler i regjerings- og justiskanselliet i Glückstadt 1732, Johann Jacob v. Wasmer (1671 Glückstadt-1747 sst.), ~ 1° Catharina (Maria) Elisabeth Gude (+ 1697), dtr. av Marquard G. (1635-85), jurist og bibliofil, og Maria Elis. Pauli (+ 1683) (jfr. nedenfor!); ~ 2° i Gluckstadt i 1698 med Anna Johanna Pauli v. Rosenschild (1683 Hamburg-1751 Glückstadt), dtr. av Jacob Hinrich P. (1637 ROSTOCK-1704 Glückstadt), kgl. dansk historiograf, adlet von Rosenschild i 1698, og (~ 1682) Elisabeth Appolonia Rheder, (1664 Wilster-1733 Hamburg); ~ 3° i Glückstadt i 1677 med Christina Rheder (Reder) (1663 Wilster-1740), dtr. av adv. i Wilster, Johannes R. (1629 W.-77 sst.), og (~ 1656 i Wilster) Margaretha Dorn (1638 Wilster-76), dtr. av Reimar Dorn. NB 3: Historiografen var en sønnesønn av Heinrich Paulli (1565 Rostock-1610 Nykøbing), 1704 livlege hos enkedronning Sophie på Nykøbing slott, og Catharina Papck (+ 1650), hvis bror, Nic. Papke (1570-1629), var dronningen av Danmarks råd. Og livlegens bror, Simon Paulli (+ 1624), var arkivar og sekretær i Güstrow og 1610 sekr. i regjeringskanselliet i Schwerin og ~ Margarethe Hagemeister, dtr. av hertug Ulrichs sekr. Georg H. samt ~ 2° Alb. Dobbin; ~ 3° 1634 Albert Hein (~ 1° 1597 Cath. Horstmann; ~ 2° Anna Lüschow): Se Burenius (utdypende artikkel)!
      • Av I: Daniel Brügmann (ca. 1668-1702) gift med Anna Christina Günther (1674-1748) (mor: Magd. Marg. Hausmann, Gesillas søster!).
      • Ulrik Frederik v. Brüggemann (1671 Itzehoe-1735 Elvedgård), oberst ~ Anna de Stockfleth (1688-1753): se ovenfor.
        • Cathrine Nicoline v. Brüggemann (1709-82) gift med Johan Georg Vieth (1709-49), dtr. av Liebhart (Levhard) V. (ca. 1656-1711), renteskriver i det slesvig-holstenske Cancelli, og Anna Margrethe Junge (+ sept. 1739) (dtr. av Emanuel Junge og Bodil Sørensdatter HJORT: se nedenfor under «Litteratur», kommentar til Hjort:1912). Renteskriverens bror, presten Emanuel Gerhard Vieth, ble i 1747 gift med en datter av den kgl. myntmester Ch. Fr. WINEKEN: se Irgens (utdypende artikkel).
          • Johanne Georgine van der Vieth (1749 Kbh.-97 sst.) ~ viceadmiral William Walker Stockfleth (1736 Norderhov-1818).
      • Gesilla v. Brüggemann (1672-1711) ~ Burchard von Suhm (1666-1720), sønn av Henrich Valentinsen S. (1636 Kbh.-1700 Hamburg), amtmann over Pinneberg 1683-96, og Margareta Dorothea von Felden (1648-1711): se ovenfor. - Henrich v. Suhm var en sønn av Valentin S. (og Catharina v. Bodeck), hvis faster, Anna v. Suhm (1581-) ble gift i 1602 i Kiel med Hinrich Langemack (+ 1636 Kiel), kantor i Kiel 1592-79, archidiakon 1606, hvis brorsønn Johann Langemach ~ 2° i 1623 med Anna Wessling (1602 Leipzig-44 Kiel), hvis datterdatter Margethe Cathrine Folckersahm ble gift med slottsgartneren på Koldinghus, Joachim Scheel: se Scheel (utdypende artikkel).
      • Av II: Abel Cathrine Brügmann (ca. 1678-) gift med August v. Lützow til Goldenitz og Schimm (1656-1715), mecklenburgsk hoffmarskalk (gift 1. gang i 1685 i Pritzier med Sophie Katharine v. Degen, mor til August Ch. v. L. født 1691, senere keiserlig oberst og gift med Maria Franziska freiin - friherreinne - Ifflinger v. Graneck), sønn av August v. Lützow til Eickhof, Goldenitz og Schimm (1610 Goldenitz-1676), kgl. svensk ob.ltn., og Anna Margrethe v. Ahlefeldt (ca. 1630-etter 1681), dtr. av Hans v. A. (1584-1642) og Marg. Hansdatter v. Buchwald og altså en søster av Hans v. Ahlefeldt til GLORUP (1620-94)! (Søskenparet Ahlefeldts besteforeldre var Fr. v. A. til Halvsøgård og Catharine Henriksdatter v. Rantzau av Breitenburg.)
      • Av II: GODSKE HANS von BRÜGGEMANN, født 1677 på Ulriksholm slott, Kølstrup sogn, Bjerge herred, Odense amt: SE NEDENFOR.
    • Caspar Hermann von Hausmann (1653–1718), generalmajor, i Norge fra 1691. Gift antagelig i 1681 med Karen Toller (1662 Tønsberg-1742 Cha.), dtr. av Niels Toller d.y. og Kirsten Andersdatter Tønsberg.
      • Karen Hausmann (1682–1744). Gift i 1697 med generalmajor Friedrich eller Frederik Christopher Cicignon (1667-1718).
        • Ulrich Friedrich de Cicignon ~ 1733 Antoinette Nicoline v. Brüggemann: se nedenfor.
      • Christian Ulrich von Hausmann (1684–1732), oberst. Gift i 1726 med Sophia Ulrica v. Reichau (1689-1745) (gift 1. gang i 1711 med etatsråd etc. Christian Lerche [1667-1720] og 3. gang i 1735 med generalmajor Jacob Friderich v. der Lühe [ca. 1675-1747]), dtr. av Georg Ernst v. Reichau og Sophie Amalie comtesse Holck. Christian Lerches 1. hustru var Marie Amalie Gude (1674-1727), dtr. av Marquard G. (1635 Rendsburg-89) og Maria Elisabeth Paul(l)i (+ 1683) og altså søster av Maria Elis. Gude, som ble gift i 1695 i Glückstadt med visekansler Jacob Johann v. Wasmer: se ovenfor!
      • Margrethe Wilhelmine v. Hausmann (1686-1717). Gift i 1703 med oberstløytnant Godske Hans von Brüggemann til Ulriksholm og Østergård (1677-1736), hvis mor var Hedevig SPEND - se ovenfor - og som i 1722 ble gift 2. gang med Dorte Hedevig Arentsdatter Krag (5. des. 1701-1728): se Arent Krag og Krag på Jylland (slekt).
        • Av I: Caspar Hermann v. Brüggemann til Østergård (1705-81) gift i 1733 med Ide Sohie Brockenhuus v. Løwenhielm (1712-68): se Brockenhuus; gift 2. gang i 1769 med Charlotte Amalie v. Nørckenkrone (1729-1812), dtr. av Christian v. N. (mor: Anna Margrethe Lorentzen) og Sophie Elisabeth Reusch.
          • Christiane Frederikke v. Brüggemann (1744-96) gift i 1773 (Kølstrup) med Friedrich v. Bulow til Wedendorf (1740-1815).
            • Wibeke Ida Wilhelmine v. Bülow (1780-1817) gift 1. gang med Schack v. Lüttichau; gift 2. gang i 1803 med Ch. Ditlev v. Lüttichau.
        • Av I: Catharine v. Brüggemann (1709-90) gift med Ul. Friedrich v. Heinen (1695-1761), hvis datterdatter Karen v. Benzon (1760-1828) ble gift i Odense i 1786 med Christian Friedrich Tönne greve v. Lüttichau (1744-1805).
        • Av I: Christiana Friederica v. Brüggemann (1712-1760) gift i 1735 på Ulriksholm med Adam Gottlob von Moltke 1750 lensgreve til Bregentved (1710-1792), Danmark-Norges «egentlige regent», 1746-66 overhoffmarskall hos Frederik V, som foretrakk bordellene i Kbh. fremfor regjeringskontorene, og som ville gifte seg med en datter av Moltke, noe greven satte seg imot! Skjønt maktfull i kongens regjeringstid 1746-66, synes Moltke også å ha vært en sindig mann. Den 14. mai 1743 ble kronprins Frederik (V) sammen med Moltke opptatt på Christiansborg som medlemmer av Det antimasonianske Societet. Også Christian Conrad Danneskiold-Laurvig ble medlem, den 22. jan. 1744. Men allerede den 3. juni samme år lot Danneskiold-Laurvig seg oppta - sammen med kronprinsen! - i den københavnske frimurerloge St. Martin[6] (og snart var greven av Laurvig også leder av hele det danske frimureri). Så den Antimasonianske bevegelse ble en kortvarig affære under kong Christian VIs (1699-1746) siste regjeringsår.
        • Av I: Antoinette Nicoline v. Brüggemann (1717-59) gift i 1733 med sin fetter Ulrich Friedrich de Cicignon (1698-1772), som i 1747 solgte Frogner til nedennevnte Hans Jacob Scheel. Sønn av ovennevnte Frederik Christopher Cicignon og Karen Hausmann.
          • Christine Catharine de Cicignon (1739 Cha.-1800 Rendsborg), hoffrøken hos dronning Juliane Marie ~ 1759 i Kbh. med Caspar Hermann Gottlob greve Moltke til Dronninglund etc. (1738-1800), hvis bror, greve og geh.råd Friedrich Ludwig, i 1784 ble medlem av frimurerlogen Zorobabel til Nordstjernen og i 1810 stiftet frimurerlogen Bundeshalle i Lübeck og var æresmedlem i logene Zu den drei Rosen og Zum Pelikan, begge i Hamburg - osv., begge sønner av ovennevnte overhoffmarskall Adam Gottlob lensgreve Moltke og 1. hustru Christiana Friderica v. Brüggemann. - En tredje helbror, greve Adam Gottlob Ferdinand, ble også - i 1780 - medlem av Zorobabel til Nordstjernen. Og den senere frimurer Fr. Ludwig v. Moltke ble gift i 1778 med Sophia Agnesa comtesse Luckner, dtr. av marskall av Frankrike, Johann Nikolaus 1778 dansk friherre og 1785 greve von L. til Blumendorf (1722 Cham-halshugget i Paris i 1794, så rehabilitert), hvem den senere franske nasjonalhymne Marseillase’n opprinnelig ble tilegnet, og mor til komtesse Adamine Wilhelmine Nicoline v. Moltke, som i 1805 ble gift med domherre i Lübeck og oldenburgsk landråd Georg Conrad von Wedderkop (1765-1840)[7], sønnesønn av holstein-gottorpsk minister, amtmann over Tremsbüttel og domdekant i Lübeck, Friedrich Christian v. Wedderkop(p) (1696-1756 Hamburg), en sønn av Magnus v. W. og Margaretha Elisabeth v. Pincier: se Burenius (utdypende artikkel)!
        • Av II: Catharina Christine v. Brüggemann (1725-1800) gift i 1745 med Hans Jacob Scheel 1747 til Frogner (1714-1774), generalmajor, sjef for fortifikasjonen i Norge og kommandant i Fredrikstad, hvis farmor var ovennevnte Margrethe Cathrine Folckersahm: se Scheel (utdypende artikkel).
      • Helene Margrethe Hausmann (1687–1764), gift med oberst Christian Ulrich von Storm ( + 1727), sønn av Arved Christian Storm: se Storm (slekt) fra Sverige.
      • Ulrica Augusta von Hausmann (5. okt. 1688 i Norge-1759). Gift i 1704 i Kbh. med Caspar Gottlob v. Moltke til Nygård (1668-1728), som i 1691 var kaptein i Gyldenløves følge i Brabant. Han ble den samme Christian Gyldenløves generaladjutantløytnant i 1696, og 1706-1711 bisto han Gyldenløves enke, fru Dorothea Krag, ved bestyrelsen av Postvæsenet: se slekta Moltke. Se også Caspar Gottlieb Moltke (sic; han het Gottlob)!
      • Antoinette Juliane v. Hausmann (Julie Antonie H.) (1689-1719), gift i 1714 med Jørgen (Jürgen) Fr. von Vieregg til Zierstorf (+ 1726 Rendsburg) av mecklenburgsk adel, dtr. av Adam Heinrich v. V. til Z. og Maria Sibylla v. Mecklenburg, 1665/90, hvis far, Jürgen (Georg) v. M. ([1620]-1675), amtmann til Stargard 1654, mecklenburgsk geheimeråd, var en utenomekteskapelig sønn av Johann Albrecht II av Mecklenburg-Güstrow (1590-1636), fra 1611 regjerende hertug (mor: Sophia av Slesvig-Holsten-Gottorp, hertug Adolf I’s datter). Han ble etterfulgt som hertug av Wallenstein!
        • Catharine Maria v. Vieregg (1716-1764 Kbh.) ~ 1. gang med Christian Ludwig von Hein(en) (16. januar 1698 i Bergen, Norge-1745 Rostock), hvis bror, Ulrich Friedrich von Heinen (1695-1761 Ulriksholm) (se v. Heinen-genealogi under Burenius (utdypende artikkel)!), ble gift o. 1728 med Catharine v. Brüggemann (1709-90), hvis mor var M.W. v. Hausmann: se ovenfor; ~ 2. gang i Cha. den 25. mai 1747 med Volrad Augustin v. der Lühe til baroniet Høgholm (1705-78, begr. i Kbh.).
      • Cathrine Ernestine v. Hausmann (1692–1760), gift i 1719 med stiftamtmann Johan Albrecht With (Witth) (1683-1754).
      • Fredrik Ferdinand v. Hausmann (1693–1757), generalløytnant. Gift i 1721 med Hed(e)vig Cathrine Werenskiold (1702–1749), dtr. av Niels Wernersen 1697 adlet Werenskiold (1669-1741), til Hafslund, og Elisabeth de Tonsberg: se slekta Werenskiold. Søsteren Karen Werenskiold (1697-1778) ble i 1719 gift med Hartvig Huitfeldt til Hafslund (1677-1748), og hun ble som enke i 1754 (-67) overhoffmesterinne hos dronning Juliane Marie av Danmark (~ 1752 Frederik V [1723-66] i dennes 2. ekteskap). Fra hennes hånd kom de «Krag-Brügmanske familieopptegnelser» i fru Scheels eie: Se Scheel (utdypende artikkel) og Krag på Jylland (slekt) og A. Scheels artikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»[8]

Litteratur

  • Bartholdy, Nils G.: «‘Det Antimasonianske Societet’ - antifrimureri eller pietistisk loge?», i: Acta Masonica Scandinavica, 2009, s. 9-39.
  • Dahl, A.D.: «Gyldenløves mor og hendes efterslekt» i Norsk slektshistorisk tidsskrift bind XXV hefte 4 (1976).
  • Hjort, oberstløitnant Otto: «Stamtavle over en norsk familie Hjort med uddrag af andre norske og danske slægter samt undersøgelser om det hjortske segl» (Kra. 1912). S. 9: «Bodil Sørensdatter Hiort, f.o 1640-50 var gift 3 gange: / 1) g.m. Hans Haagensen paa Hagestedsgaard. 1 Søn. / 2) g.m. Emanuel Junge, Krigs- og Landkommissær, + 1692, begr. i Kjbhvn. 12.9. 1 Søn. / 3) g.m. Kletaken [skal være: Hieronymus Klothack[9]] til Sonnerupgaard, Justisraad, var + 1704.» Denne Bodil Hjort var datter av Søren Pedersen Schade Callundborg og Kirsten Jespersdatter Bechmand eller Buchmand og mor til den i stamtavlen nevnte Anna Margrethe Junge, som i ekteskap med renteskriver Liebhart Vieth ble svigermor til myntmesterdatteren Anna Elisabeth Winecken. Bodils bror, høyesterettsdommer Peder Sørensen Hiort til Bonderup (1646-1709), var gift med Anna Rasmusdatter Vinding (1655 Kbh.-1730 sst.) (mor: Ingeborg Jacobæa, hvis mor var Anna Casparsdatter BARTHOLIN), hvis faster, Anne Poulsdatter Vinding (1620-68), ble gift i 1641 på Herlufsholm med Johan Dideriksen BARTSKÆR (1611-69), 1659 biskop i Viborg, som året før den 21. april - daværende hoffprest - hadde holdt begravelsestalen i Viborg for Arent v. der Kuhla: se Krag på Jylland (slekt) under «Litteratur», kommentaren til Freytag:1978; se dessuten Bartskær-genealogi under omtale av Anna Margrethe Scheel (1651-) i treliste Scheel (utdypende artikkel). Og se også hér nedenfor under Thomle:1920 (det siste sitatet der).
  • Huitfeldt-Kaas, H.J.: »Optegnelser om Familierne de Tonsberg og v. Tritzschler», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 2. rekke, bind III (Kbh. 1888), med stor stamtavle vedlagt.
  • Klein, P.A.: «Vordingborg Købstads Historie» (Eget [!] forlag 1923), «II SOGNEPRÆSTER» i Vor Frue Kirke, s. 196-220; - s. 208f: «Mag. C h r i s t e n N i e l s e n S p e n d (1657–1678), der ogsaa var Provst til Baarse Herred, var Student fra København 1651 og Magister fra 1655, samme Aar som han blev udnævnt til 2. residerende Kapellan ved Holmens Kirke. 1657 14/1 fik Frederik Reedtz kgl. Brev om at befordre ham til Vordingborg Kald. / Det kan se ud, som om Magister Spend har staaet i et særligt Forhold til Kong Frederik den Tredie; thi den 16. Mai 1657 tilskriver han Kongen og beder Hs. Majestæt om at staa Fadder [s. 209:] til hans Barn [!]. [Note 26: «Kirkehist. Sml. II.5.»] Han var en lærd Mand, som syslede en Del med Kemi, og som ønskede Skolevæsenet reformeret i den Grad, at det latinske Sprog skulde afskaffes i Skolerne. / Christen Spend var Præst i Vordingborg under den onde Svenskekrig og sender den 20. November 1660 et Brev til Kongen, hvori han beder om, at Majestæten naadigst vil bevilge og befale, at de tre, der af de Svenske er stejlede ved Vordingborg, ‘maa nedertages og begraves, eftersom de uskyldig dog som Snaphaner ere henrettede’. Severin Kjær mener i sin bog om Gøngehøvdingen Svend Povlsen, at disse hørte til dennes Folk. / Christen Spend døde 1678. Han var gift med Margrethe Elisabeth Mesing, der døde 1692, ...» Og det synes slett ikke utenkelig, at det er på grunn av henne, Marg. Lisgen Mese, at sognepresten kan be kongen om å stå FADDER for hans barn. Mag. Spend var ikke hoffprest heller, nei, det virker mest som om det er på det tradisjonelle grunnlag av en slektskapsmessig forbindelse, at kongen blir bedt om å være fadder. Og da faren til barnet het Ulrik og hertug Ulrik var en farbror av kongen, skulle barnets far være funnet: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_av_Danmark_(1578–1624), også med en ny lenke - under «Eksterne lenker» - til historikeren Lisch og dennes Hahn-stamtavle, som viser at herug Ulrik til slutt ble gift morganatisk med en faster av overjegermester Vincentz Joachim v. Hahn! - Det vil også bli presentert flere indisier for dette den kvinnekjære hertugs farskap i en kommende artikkel «Spend (utdypende artikkel)». Men ett viktig indisium kommer frem allerede i etterfølgende sitat fra Kürstein:1969, hvor Spends svigersønn, Nic. Brügmann, viser seg allerede å ha vært forlovet med et fyrstebarnebarn, en brorsønnedatter av hertug Ulrik! Så taler jo videre Brügmanns nye våpen sitt eget sprog (hjerteskjold: kronet leopard), og det gjør også eiendomsforholdene m.h.t. Ulriksholm og ikke minst hele ekteskapsstrukturen til alle (!) Nic. v. Brügmann og Hedevig Spends etterkommere: jfr. Huitfeldt-Kaas:1888! Bemerk også, at det enkesete, godset Zibühl[10], som hertug Ulrik ga sin morganatiske hustru, Katharina v. Hahn, ga hertugens bror, Christian IV, sammen med en annen mecklenburgsk herregård, Gallentin, i gave til sin sønn med Vibeke Kruse, Ulrik Christian Gyldenløve (født i 1630), da denne var 5 år gammel: se under omtalen av Mogens Krag til Kaas i artikkelen Krag på Jylland (slekt). - At Vordingborg var et fett kall, fremgår av noen regnskapsnotater av 1738 ved sogneprest 1730-57 Johan Jensen Arensbach; - s. 213: «‘Originale Breve og Dokumenter findes ikke ved Kaldet’, skriver Pastor Arensbach videre i Kirkens Regnskabsbog, ‘men Mag. Christen Spend har i sin Tid haft Proces om Tienden, baade af Byen og Slottet. Begge sager vandt han; thi Dommen, som for mig findes, beraaber sig paa, at Mag. Spend lod fremlægge i Retten tvende kongelige Benaadningsbreve: det første af Højloflig Kong Christian den Tredie udgivet i Aaret 1555, som melder, at Kongetienden af Vordingborg By er tillagt Sognepræsten, at han desbedre kan holde en Kapellan. Det andet Kongebrev er udgivet af Højloflig Kong Frederik den Tredie, af 12. Mai 1667, hvorudi Mag. Christen Spend benaades med den ganske Tiende af Vordingborg Slots Ladegaards Jord. / Den Benaadning efter det første Kongebrev — fortsætter Præsten — er hidentil ved Kaldet conserveret, men den Benaadning efter det andet Kongebrev har hverken jeg eller min Formand [Christian Melchiorsen Ramus] i det mindste nydt noget af, siden vi ingen Rede har vidst om dette, før jeg har fundet dette Dokument. Og er det intet Under, at Vordingborg Kald i forrige Tider var højt eftertragtet, efterdi Præsten da nød dobbelt af Tienden, hvor jeg nu kun nyder een Part; thi naar Præsten var benaadet med al Slottets Ladegaardsjords Tiendepart, forstodes ventelig herved baade Kongens, Kirkens og Præstens Tiende, saa jeg i Stedet for 103 Rdl. 3 Mk. nu kunde have 322 Rdl. 3 Mk., og over den Confussion, Sagen er kommen i, lider baade Kirken og Præsten Skade. Og — foreslaar han — naar det allerunderdanigst blev Hans Majestæt demonstreret, ved jeg, om han ej allernaadigst vil tillæge Præsten det fra gammel Tid’.» NB: Jfr. alle nærværende sitater med kommentaren til Nielsen:1875 under Burenius (utdypende artikkel)!
  • Kürstein, Poul (utgiver): Nørre og Sønder Gøs herred. Sydslesvigske egne og byer (Flensborg 1969). Bokas første artikkel, «Træk af Gøs herredernes historie» (s. 9-43), skrevet av utgiveren, P. Kürstein, rommer følgende interessante opplysninger, som bare synes å bekrefte/bli bekreftet av ovenstående genealogi; - s. 32: «Svavsted slot blev derved overflødigt, og da det tilmed var faldefærdigt, blev det nedrevet i 1705. På Gottorp slot findes nogle rænnessance-gavle, som stammer fra slottet i hertug Ulriks tid. Bordelum birk, som også hadde hørt til Svavsted amt, blev lagt til det hertugelige Tønder amt. / En overgang var der tale om, at kongen ville bytte Nørre Gøs herred bort til hertugen for i stedet at få Tønder amt, men innbyggerne var ikke glade for det, og kongen føjede dem ved at love, at det ikke skulle ske. Den gamle kongelige herredskirke i Breklum var stadig som et midtpunkt i herredet, og derfor bærer prædikestolen, et fortrinligt arbejde af Flensborg-mesteren Klaus Gabriel fra 1646, en indskrift om, at den er skænket af Johannes Wittemack og hans hustru Telse. Han var herredsfoged i Nørre Gøs herred og siges at have været en naturlig søn af kong Christian 4. I 1670 blev Nørre Gøs herred gjort til Bredsted landskap, og Wittemack blev den første landfoged.» På s. 62, i forbindelse med Johannes Mejers kart over Nørre Gøs herred, fremgår det at Mejer har funnet støtte i Wittemacks arbeid, ja: «Hele [den berømte kart-]bogen blev tilegnet de to landsherrer, kong Frederik 3. og hertug Frederik 3., og hvert av kortene er tilegnet fremtrædende embedsmænd, i dette tilfælde den hertugelige hofråd og amtmand i Husum Luder Dessin og den kongelige kaptajn og herredsfoged i Nørre Gøs herred, senere landfoged i Bredsted landskap, Johannes Wittemack. Sistnævnte var en fremragende korttegner, og Johannes Mejer har brukt hans arbejder som forlæg...».
  • Möhlmann, Gerd: «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert», s. 55-59: «Hein» (jfr. også Burenius (utdypende artikkel))!
  • Rolfs, Claus Christian: «Høyer Sogn og Flækkes Historie» (1998 = «Geschichte des Kirchspiels und Fleckens Hoyer» av 1926 på dansk ved Mette Bossen, Folmer Christiansen og Herbert Matzen). Se sitater fra denne danske utgaven under litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel)!
  • Thaulow, Th.: «Annalistiske og andre optegnelser. 5. Grüner og Hausmann», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift II (1930), 3, s. 175f.
  • Thomle, E.A.: «Optegnelser om familien Rosing», i: Personalhistorisk Tidsskrift 1920, s 221-237. Side 223: Thomas Rosing skriver selv om sin mor Margrethe Sophie Hausman(n)): «...hendis Moder, Anne Margrethe Nofocken fød af en fornemme Holsteinische Familie; och var hun strax til sin Frelsere opofret, hendis Fadd: vare: Hr: Amptsforvaldter Nicolaus Brygman hendis Fasters Mand, och Mag. Joachimus Giese Past: til Kolden Kirche, Margrethe Papen min Hustruis Farmoder, (som siden blef Baronesse Løvendall) och min Sl. Værmoders Mormoder [her menes vel: svigermors MOR!] Margrethe Hahnen Sl.Marci Hahnen fornemme Patricii j Rostock hans Effterlefverske, och blef bte [bemeldte] min Kiæriste hos sine Forældre j Segeberg indtill hun fløtte med dem til Ribe Ao. 1681 och blef af sine Forældre forschichet til Hamburg Ao 1688 der at informeris udj adschilligt, Qvindekiønnet vel anstaaeligt; och effterat hendis Sl. Moder hendøde Ao 1683 och hendis Sl. Fader som siden begaf sig i Egteschab med Anne Cathrine Lund, jligemaade døde Ao 1689 om Foraaret d. 25. April: Kom min Kiæriste samme Aar til hendis høye Naade och blef der 2 1/2 Aar jndtil hun omsider derfra kom och blef med mig i Echteschab jndladt, som før er meldet. Bete [bemeldte] voris Egteschab hafver Gud velsignet med disse effterschrefne Børn.» - Nevnte fadder Giese var en sønn av Joachim Giese (+ 1644), bysekr. og rådmann i Husum 1614, og Salome Moldenit. Broren Frederik Gise til Giesegård (1625 Husum-93) ble i 1665 gift med Margrethe Elisabeth von Schönbach (+ etter 1719), dtr. av landkansler i hertugdømmene 1655, Johan Christoph von Schönbach 1669 til Vandlinggård (1616-83 Kbh.) og Susanne Elis. Lange (1621 Groningen-73 Kiel), dtr. av dr. Nicolaus Langius (1586 Krempe-1644), prof., rektor univ. Groningen, og Marie Elis. Brochusen (mor til 7 barn). Elis. Hanes datter Margaretha Giese ble i 1682 gift med Bernhard Burchardi (Burchardus) (1655 Kiel-1716), sønn av Mathias B. og Anna Langemach, hvis søster Cath. Langemach ble gift med Hans Folckersahm, Joachim Scheels SVIGERFAR: se Scheel (utdypende artikkel). - På s. 229 følger et notat, som vel må være skrevet av sogneprest til Norderhov Hans Rosing (1677-1742), sønn av biskop Hans Rosing og dennes 2. hustru Kirsten Thomasdatter Bang: «Ang: min Mødrene Familie da var min Morfader Sl: D: Th: Bang SS: Prof: Primar: et Bibliothecæ Reg: Præfectus primus. ... / Fornefnte de Bangers Adels-Bref, som Høyædle och Velbyrdig nu hos Gud Sal: Peder Resen, in copia hafver indført udj sin Samsøis Beschrifvelse, saasom for er meldet, det schall in originali være hos Sl: D. Niels Bangs fordum Biscop ofr Fyens Stifft, hans Børn, och var velbete [velbemeldte] D: N: Bang min Sl: Morfaders Fætter, och Søschinde-Børn sammen, fødde af 2de Brødre. Ang: min K: Moders Morfader Sal: Diderich Bartskier, fordum velconstitueret Borgemester udj Kiøbenhafn, hendis Mormoder var Sl: Maren Rhode, soror celeberrimi Johannis Rhodi Dani et filia inclyti civitis (sic) Hafniensis Helmari Rhodii, cui Patria fuit Westphalia.» Jfr. Bartskær/Rhode-genealogi i Scheel (utdypende artikkel). Se også her ovenfor under Hjort:1912.
  • https://no.m.wikipedia.org/wiki/Anna_Sophie_av_Danmark
  • http://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/06/felden_sf.pdf
  • https://da.m.wikipedia.org/wiki/Gøs_Herreder
  • http://agora.sub.uni-hamburg.de/subhh/cntmng?type=pdf&did=c1:9978
  • https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reichwald_von_Kämpfen
  • https://no.m.wikipedia.org/wiki/St._Martin_(frimurerlosje)
  • https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wedderkop_(Adelsgeschlecht)
  • https://galleriluscus.axelscheel.net
  • http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Deputeret/Severin_de_Junge
  • https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dreetz_(Mecklenburg)