Bruker:Axel Scheel/Løwencron - Piper (utdypende artikkel)

=== Artikkelen består av 5 deler I-V, nemlig I: se nedenfor snart; II): FAMILIEN MOTH; III): FAMILIEN PIPER I SØNDERBORG; IV): Et mulig UTENOMEKTESKAPELIG FYRSTEBARN; og V): DEN YNGSTE GREN AV SLEKTEN SCHEEL - men altså først:

I): GENEALOGI v. LØWENCRON 1695/1744: ===

DBL’s opplysninger - bl.a. basert på «Danmarks Adels Aarbog XLI» av 1924, s. 483 - om Ditlev Nicolas Piper adlet v. Løwencron (ca. 1660 Sønderborg?-) (se DBL-biografien skrevet av C. O. Bøggild-Andersen, som selv er blitt biografert av Poul Bagge, som kaller ham, Bøggild Andersen, for «den lærdeste danske historiker i sin generation», hvilket utsagn slett ikke understøttes av Løwencron-biografien), er dessverre MANGELFULLE. Der nevnes det fx., at han ble adlet den 29. juni 1695 med navnet v. Løwencron, men uten at det kommes nærmere inn på dette ganske så spesielle navn og - ikke minst! - VÅPEN (se nettsiden «Hidden Genealogy Revealed» i litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Achen:1973, hvor både drøftelse av våpenets figurer og illustrasjon av en viss firedelt tavle finnes. Men aktuelle TAVLE er også gjengitt - i tilknytning til omtale av H. Storcks «Dansk Vaabenbog» av 1906-10 - i nærværende litteraturliste her nedenfor under Achen:1973 innledningsvis). Heller ikke i DAA (med både feilaktige og mangelfulle opplysninger) er det kommet frem rettelser eller tilføyelser av vesentlig betydning, og dette på tross av visse - egentlig klart korrigerende - opplysninger, som burde ha ligget til grunn for tavlen i Danmarks Adels Aarbog, som nemlig for lengst er blitt PUBLISERT - i Kirkehistoriske Samlinger på begynnelsen av 1900-tallet og andre steder - og som i hvert fall burde ha ført til senere korreksjoner (se litteraturlisten nedenfor, særlig under Jantzen:1901-04 og Smith:1954). Egentlig synes hele denne stamtavle i Danmarks Adels Aarbog å være et typisk og bedrøvelig uttrykk for denne årboks lange rekke av feilaktige og/eller mangelfulle opplysninger m.h.t. slekten Scheels genealogi. Dette triste - og historieforskingsmessig sett (kanskje innledningsvis forbløffende, men etter hvert bare:) skremmende - faktum, kommer tydelig frem i alle de 8 nærværende «Bruker:Axel Scheel»-artiklene. Og selve årsaken til denne ofte - endog bevislig - vill-ledende/skjulte genealogi synes egentlig - i takt med leserens kunnskap på området - å bli besvart allerede i tittelen på følgende artikkel: altså i svaret på det spørsmål, som stilles i A. Scheels spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» (Se også litteraturlisten til duellartikkelen Joachim Ernst Scheel under Bagge:1961! Og se denne i og for seg interessante GENi-nettside [ved en naturligvis anonym bruker] «Jacob Jensen • Merchant & Mayor of Sønderborg» av 26. april 2022, som bringer til torvs interessante opplysninger om genealogiske forbindelser til LEPZIG [gjennom MOSTEREN «Anna Nickelsdatter Nehl (Paulsen)» [circa 1590 Sønderborg-før 22. november 1668 Dresden]; se også STRUVEFAMILY.ORG «Family Charts», FLERE av tavlene, bl.a. «HAPPE FAMILY SIX — including Chrannach and Luther» - og «KIRMS FAMILY», hvor Carl Ludwig August Ludwig Gleditsch {1759-1810} står oppført som svoger av Johann Bernhard Schnobel {1761-95}: se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Volkart:1970, hovedteksten]), men hvis groteske, lett bevisbare MANGLER i de tilknyttede, likeledes anonyme nettsider, er blitt grundig påpekt i litteraturlisten her nedenfor under v.Melle:1707/1981, hovedteksten, fx. er følgende, godt dokumenterte ekteskap åleglatt blitt UTELATT:) - Ulrich Christian Piper (o. 1705-59) ble i 1733 gift med Margrethe Elisabeth Scheel (1705-1741 el. 1742), datter av - ja, det eldste barnet til - generalløytnant Hans Heinrich v. Scheel (1668-1738) og Benedicte (Bente) Dorothea Giords (1684-1752), datter av Giord Andersen (1651–1720). (Da viktig kildemateriale er blitt fjernet i begynnelsen av april 2025 i biografien over Giord ANDERSEN, denne mann av ukjent herkomst, og dette materiale derfor er ekstra interessant m.h.t. en eventuell oppklaring av denne herkomst, vises det også til en tidligere versjon av biografien over denne historisk sett viktige person i Christianias historie Giord Andersen, hvor dette kildematerialet stadig er intakt.) Han var i 1730 blitt kaptein og kompanisjef for prins Frederiks regiment. I 1750 ble han oberst og i 1758 kommandant i Friedrichsort: se tysk Wikipedia «Friedrichsort» i den nordlige del av Kiel! At gen.ltn. H. H. SCHEEL tydeligvis var en svoger av Dietrich Wittemake (3. okt. 1652-1740 Preetz, 88 år gammel), som 18. aug. 1676 ble gift 1. gang med advokatdatteren av Hamburg Anna Catharina Hardkopf og «efter hendes død med en datter af Joachim Scheel» (høyst sannsynlig = Joachim Scheel [1632 Kbh.-85], prins Christian urtegårdsmann i Kbh., senere gartner på Koldinghus og så vollmester i Kbh.): se litteraturlisten her nedenfor under Schmidt:1986 samt Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen), skulle komme tydelig frem - også - i nærværende artikkel «Løwencron (Piper)»! Ikke bare fordi denne WITTEMAKES søster, Margareta Wittemake (11. aug. 1647-24. mai 1665) var forlovet med etatsråd og amtsforvalter i Itzehoe og Segeberg Nicolai (Nicolaus) v. Brüggemann (vel egentlig: Brügmann) (1632-87): se Hausmann (utdypende artikkel)!

Den 7. april 1744 var PIPER blitt adlet med farbroren Detlev Nicolai Pipers navn – von Løwencron – og våpen. Selv var han en sønn av Ulrich Christian PIPER (o. 1654-1720), borgermester i Sønderborg, og (~ 1681) Dorothea Jensen (1659-1720), datter av Jacob JENSEN (døpt i Sønderborg den 8. mars 1629 og død i 1693), 1653 kjøkkenskriver på Sønderborg, 1661 amtsskriver og 1677 borgermester i Sønderborg, og (~ 1654) Anna Sophie Boldich, datter av prost og slottsprest (hoffprest) 1636 på Sønderborg, Johannes BOLDICH (BOLDIG) (1597-1674) (se «(No. 1480d) Hofpræster paa Sønderborg Slot» helt nederst på nettsiden WIBERG-net) (~ 2° Jacobine Herger) og første hustru (~ 1631) Felicitas Stakelböke (+ 1640). VIKTIG: BOLDICH etterfulgte altså 1636 som hoffprest (og prost) Etzard He(e)shus (+1635), hvis datter, Dorothea Cathrine Maria Heshus(ius) (1620-70), ble gift morganatisk i 1643 med Alexander Henrik (Heinrich!) titulær hertug av Sønderborg (1608-1667) (se farens barneflokk i tysk Wikipedia hertug «Alexander (Schleswig-Holstein-Sonderburg»), med hvem hun ble stammor til den «katolske linje» av hertughuset. Og denne Etzard HE(E)SHUS hadde først vært hoffprest på godset Beck i Minden: se eiendomsoverdragelsen(e) av nettopp godset BECK under v. KLENCKE/v. SCHELE-genealogi i Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Anna Sophie v. der Trautenburg (Traudenburg/-berg) gen. Beyer (1637-1694)», hoffdame hos enkehertuginne Elisabeth Charlotte av Nordborg (+ 1723). Som nemlig ble gift med Johann Frantz v. Aichelberg (1629-1692), hertug Augusts amtmann over Nordborg og Søbygård, sønn av Christoffer (Christoph) v. AICHELBERG og Helene Maria v. Klencke, datter av Ernst - ikke Ernst «Hieronymus»: se litteraturlisten under v.derHorst:1894 i ROSENKRANTZ-artikkelen - v. KLENCKE til Renckhausen i fyrstebispedømmet Minden og (~ 1601) Elisabeth v. Schele av Schelenburg, hvis mor var Adelheit v. Ripperda av Buxbergen!! - Med Jacobine Herger (evt. HEGER: se TUXEN.INFO) ble slottspresten far til Ernst Christian Boldich (Boldig) (1647 Sdbg.-1706), i sine yngre dager huslærer i 3 år hos den innflytelsesrike overrentemester Henrik v. Støcken, 1688 sogneprest til St. Mariæ Kirke i Helsingør og slottsprest på Kronborg (se WIBERG-net, prest # 9) og gift med enken etter res. kap. ved Mariekirken i Helsingør Poul Richardus, Anne Sophie Justdatter Stemann (1657 Helsingør-89), datter av sogneprest til Helsingør Marie, senere generalsuperintendent i Holsten, Just Valentin Stemann (1629-89), og 1. hustru Anna Below (ca. 1630 Dorpat-1677 Helsingør). Han fikk 8 barn med denne sin 1. hustru født BELOW, hvorav det 6. ble gift med borgermester i Kbh. Johann Eichel, det 7. med amtsforvalter Ramm i Itzehoe og det 8., Just Daniel Stemann (1669-1717), 1695 dr. med. i Utrecht, lege i Itzehoe, som sammen med Lucas Stemann hadde et «Vicarie i St. Catharine Kirke i Hamborg»(DAA «Stemann», s. 469), og som ble gift med Johanna Barbara Johannsdatter STEINMANN (1680-1763) (~ 2° 11. sept. 1719 med dr. med. Christfried Friedrich Wächtler), hvis yngste sønn, Just Valentin Stemann (1704-44), advokat og sakfører i Oldesloe, ble gift 1. gang den 18. jan. 1727 med Sophie Elisabeth Kirchhoff og 2. gang den 17. nov. 1735 med NN Böhme (se dog HARTMANN/KELLINGHUS/LEYSER/VOLCKMAR/BÖHME/HEERFORDT-genealogi i litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) under Hauch-Fausbøll, det 2. NB) og hvis sønn av 1. ekteskap, Anthon Hinrich Stemann (1728-81), kjøpmann i London, «Kastelletchef» i Altona, ble gift med Sarah Hodg(e)son, hvis datter, Sophie Ophelia Stemann (16. juni 1761-), står oppført uten ektemann i DAA, skjønt hun ble gift 1. gang i Altona i 1796 med Johann Nicolai Trochmann (= Johannes Canuti Trochmann, ca. 1713-17 ved Valkendorfs Kollegium; denne SØSKENFLOKK TROCHMANNS foreldre var jo presten til Skårup KNUD Hansen Trochman og Ellen Pedersdatter Helsingborg: se WIBERG-net Skaarup-Tved» ) (ca. 1695-1781), vinhandler og rådmann i Slesvig, enkemann etter (~ 1765) Christine Marie Noth (1714-69), med hvem han hadde blitt far til Margrethe Sophie (Sofia, Sofie) Trochmann (Trockmann) (1744 Schleswig [døpt 30. mars]-mai 85 sst.), som ble gift den 12. juli 1765 med dikteren (Sturm und Drang) Heinrich Wilhelm v. Gerstenberg (3. jan. 1737 Tønder-1. nov. 1823), som ble ~ 2. gang den 17. april 1796 med Sophie Ophelia Stemann (ca. 1760, -ifølge DAA «Stemann» født den 16. juni 1761, som vel er korrekt, om enn DAA ikke kjenner dødstidspunkt - 12. mars 1852), som altså ble en gammel kvinne - som ble gift 2. gang i Altona i 1796 med faren til sin avdøde ektemanns 1. hustru!! Og denne Sturm und Drang-dikters 1. hustrus faster var Anne Kirstine Knudsdatter Trochmann (1684 Skårup-17/3 1756 Brudager), som ble gift 1. gang den 16. nov 1701 i Skårup med enkemann etter (~ 1685) Dorothea Andersdatter Ahrensbach født BOLTER Henning Scheel 1690 til Tidselholt (1654-1717) og som ble begravet den 17. sept. samme år i Vejstrup sogn etter å ha født sin ektemann 11 barn, scheel’er, hvis etterslekt i Danmark stadig blomstrer og utgør den eldste gren av slekten; - og 2. gang ble denne fruktsommelige kvinne gift den 23. okt. 1718 i Vejstrup med Daniel Kellinghusen (ca. 1688 Kbh.-1750 på Kejrup i Kølstrup sogn) (mor: Sophie Amalie Søbøtker). Hennes søster, Elisabeth Sophie Trochmann, ble gift med hennes 2. ektemanns halvbror, Hans Kellinghusen (1692-19. jan. 1771 Kjerteminde), eier av Vejstrupgård 1722-48, sønn av Andreas KELLINGHUSEN (1635-1719), konditør etc. (~ 2. gang i 1678 med nettopp nevnte S. A. Søbøtker [+ 1694], enke etter [~ 1674] «Silberdiener» Peder Hiort [+1677], og ~ 3. gang den 30. juni 1696 i Køge med Abigael Riber, enke etter Hans Mortensen til Togerød, som selv hadde vært enkemann etter Sara Eriksdatter Pontopidan) og 1. hustru (~ ca. 1666) NN Westphalen (+ 1677). Og en helbror av Daniel KELLINGHUSEN, Peter Kellinghusen, ble gift i 1723 med Anna Cath. Hartmann (ca. 1797-71), datter av stallmester Hans HARTMANN (ca. 1669-1753) og Margrethe Helene Brandt: se utdypende SCHEEL/TROCHMANN-genealogi - etc. i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Liebe:1978ff, både hovedtekst og det 1. NB!

•••#NB 1: Anne Sophie JUSTDATTERS brorsønn, Johan Friedrich Johansen Stemann, ble gift med Alette Dorthea Christine Ursin (1716-40), hvis farfar, Laurids Jensen Bjørn (Ursin), gjennom sin mor var en halvbror av sognepresten i Vordingborg, Christen Nielsen Spend (1632 Sæby-1679 Vordingborg): se Hans Mortensen Wesling, men se også Hausmann (utdypende artikkel). Og se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Smith:1931-33, hovedteksten. Og se OGSÅ - ikke minst! - litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933, hvor bl.a. de Schele i Kiel omtales i sammenheng med Torben Lidøes bror, Otto Christophersen Lidø(e) (1644-1719), prest i Ledøje (Ledøie), som nemlig ble gift i 1645 med Margrethe thor Smede (ca. 1655-ca. 1710)!

•••#NB 2: Joh. Fr. STEMANNS sønn, amtsforvalter i Travendal Henrik Hirnklow Stemann, ble gift 1. gang med sin kusine Friederica Dorthea Stemann, søster av den i 1777 adlete statsminister Christian Ludvig Stemann (se her nedenfor under «V): DEN YNGSTE GREN AV SLEKTEN SCHEEL», det 4. NB); deres far, Poul Christian STEMANN, var en bror av presten i Magleby-Vester, Johan Fr. Stemann. Se mere STEMANN-genealogi i litteraturlisten til artikkelen Krag på Jylland (slekt) under Larsen:1960!

•••#NB 3: Anne Sophie JUSTDATTER STEMANNS sønn, Johann Ernstsen Boldich (1685-1733), prest til Hunseby, ble gift den 25. sept. 1726 med Eleonore Margrethe Nielsdatter Friborg (1699 Hunseborg prestegård, Musse, Maribo-), hvis eldre søster, Elisabeth Marie Nielsdatter Friborg (ca. 1694 Hunseby-1772), ble gift i Vigerslev i 1721 med Frederik Christiansen Holm (1696 Vigerslev-1742 Svanninge), sogneprest til Svanninge, hvis sønn, Andreas Holm (1736 Svanninge-1801 Aal), sogneprest til Aal, ble gift i Faaborg i 1775 med Magdalena Sophia Mølmark (1741 Faaborg-1812 Borre, Aal sogn), som var en datter av Christian IBSEN MØLMARK (ca. 1708-1782 Faaborg), 1729 fogd og fullmektig på LYKKESHOLM, Gislev sogn, 1723 fullmektig og ridefogd på NAKKEBØLLE, 1736 forvalter ved baroniet SCHEELENBORG, 11. okt. 1748 adj. borgermester i Faaborg (etc.!), 1761 virkelig KANSELLIRÅD, og Margrethe Magdalene Høeg (ca. 1711-14. des. 1776 Faaborg), datter av fester av Holmelund i Gislev sogn, Niels HØEG, og Anna Dorothea Scheel, søster av offiseren Hans Heinrich v. Scheel, som eide Holmelund: se litteraturlisten til duellartikkelen Joachim Ernst Scheel - som også var en bror av Anna Dorothea SCHEEL - under Hansen:1978, det 2. NB! Og Magdalena Sophia MØLMARKS yngre søster, Abel Pernille Mølmark (1742-begr. 2. april 1788 i Ørum kirke), ble gift den 11. april 1769 i Faaborg med birkedommer og skriver i Avernakø birk, Tobias Jantzen 1782-92 til Ørumgaard (1737 Nyborg-1804 Faaborg), sønn av postmester og gjestgiver, rådmann Abraham JANTZEN (30. juni 1697 på Drenderupgaard, Ødis sogn-1759 Nyborg) og Anna Susanne Rosbach (1701-53), hvis mor var Cathrine Magdalene Scheel: se s. 11 - på bakgrunn av s. 5 - i denne - forøvrig amputerte - STAMTAVLE «Familien Jantzen»! (Se mere om dette - og alternativ ref./litteratur - her nedenfor i litteraturlisten under Jantzen:1911!)

•••#NB 4: Ovennevnte borgermester i Sønderborg Jacob JENSEN (1629-93) og Anna Sophie Boldich hadde også en datter Anna Maria Jensen, som ble gift med Fr. Christiani, hvis datter, Eleonora Christiani (1675-1749), står oppført i GETHERS TAVLE XIII på s. 621 (= nettside «614 av 871») som gift med Eberhard V e t t e, vesperprest (aftensangprest) i Sønderborg 1693-1736 (se WIBERG-net «Sønderborg» - noe ned på nettsiden under «Vesperpræster»), «fmtl. konrektor smst. fra 1698», hvis datter, Anna Eleonora Vette (+ 1773), ble gift med Christian Hammerich, sogneprest i Ullerup og enkemann etter (~ i nov. 1722) Sophie Auguste Lund (+ 1726) (fortsettes)!! Denne slekt Hammerich stammer fra Schlesien og dens første mann på vei mot Danmark var Johannes Hammerich (ca. 1550-1622), diakon i Segeberg, prest i Bramstedt 1594-1622, som hadde en bror Abraham Hammerich. Se «Forfædre til Louis Hammerich (Pater)»! Presten i Bramstedt hadde altså en sønn med NN, Johannes Hammerich (1590 Segeberg-1652 Rendsburg), som ble gift med Margretha Preven (+ 1638 Rendsburg [Rendsborg]), hvis sønn, rektor (ikke i Rendsburg, men i HAMBURG: se litteraturlisten her nedenfor under Fabritius:1945, s. 14) Heinrich Hammerich (ca. 1660 Rendsburg-4. april 1710), ble gift med «borgermesterdatteren» (vel av Glückstadt [?] - skjønt: noen borgermester Wittemach i Glücstadt er det vanskelig å finne: se GLUCKSTADT «Bürgermeister») Dorothea Wittemach (Wittemak) (født i Glückstadt; + 22. des. [neppe oktober!] 1732), som man på WIBERG-net stiller det ubegrunnede spørsmål ved: om hun egentlig het «Cecilie Mejer»? Dette spørsmål reises nemlig - som sagt: uten nærmere forklaring - i forbindelse med Dorothea WITTEMAKS sønn, Heinrich Hammerich (ca. 1660/1662-4. april 1710), som var hoffprest og sogneprest i Glücksburg 1683-1710 (se WIBERG-net «Glücksborg. Lyksborg (Glücksburg). Munkbrarup Herred, Flensborg Amt og Provsti, Haderslev (Slesvig) Stift.»; - men se altså først og fremst allerede omtalte Fabritius:1945 i litteraturlisten her nedenfor) og som var gift 1. gang i 1688 med Sybilla Henningsdatter Petersen (1669-88) og ~ 2. gang i 1690 med Anna Magdalena Hartmann, datter av Robert (Rembert) HARTMANN (1615-78), rektor i Heiligenhafen, DEKAN, og Christin Agnes Schmidin (1626-79). Hun var altså en søster av bl.a. kommandør Moritz Hartmann (1657-85), sjøoffiser i venetiansk tjeneste osv.: se DBL «Moritz Hartmann»! Og som GETHERS TAVLE XIII også viser, var Sophie Augusta LUNDS bror, Johannes Lund (1685 Ullerup-1774), sogneprest i Kappel (Angel) 1720-62, som den 18. okt. 1719 ble gift med Ida Margaretha Andreæ (+ etter 1771), datter av Johannes Christopher ANDREÆ, sogneprest i Kappel 1680-1720 (se ARENDS, s. 18) «og antagelig dennes anden hustru», Metta Margaretha Faber: se Jens Kirchhoff: STAMMFOLGE «Langemake (Langemack) aus Kiel» av 10.04.2021, s. 3! Og Johannes Christoph(er) ANDREÆ var 1. gang gift med NN Langemake (Langemach), hvis SØSTER Catharina Langemake (Langemach) ~ Hans von Fölckersahm! Og dette passer faktisk utmerket godt med denne ufattelig lenge BORTGJEMTE GENEALOGI: at ANDREAES 2. hustru, Metta (Mette) Margarethe (Margrethe) Faber (+ 1. nov. 1681) var en datter av mag. Jens MADSEN FABER, «Pastor in Gislev/ Fünen» - nemlig fra den 15. okt. 1681: se WIBERG-net «Gislev», hvor det videre fremgår, at hans hustru, av Kirchhoff dessverre kalt Birgitte «Riibrich» - sikkert bare en lett tilgivelig slurvefeil (altså: Birgitte Brodersdatter Riisbrigh [merk at denne GENi-nettside ved «Privte User»/«Last Updated: March 4, 2025», viser til «Svendborg amts gejstlige skifteuddrag» ved E. Brejl, ja, se dér allerede under «Gudme herred Gejstlig skifteprotokol 1689-1772», # 7]), var enke etter Jens Rasmussen) (født i Bogense…, St. Od. 1662), 11.9. 1678 prest til Gislev; og ikke minst: at hennes HELSØSTER, Sille Brodersdatter Riisbrich, ble gift 1. gang i Gislev den 14. juni 1674 med Rasmus Olsen Thestrup, sogneprest til Mesinge (se den genealogiske oversikt «Reimers» B 10: ja, jfr. litteraturlisten her nedenfor under Schmidt:1986 , det 1. NB) og ~ 2. gang med Knud Hansen Krag i Mesinge, hvis første hustru, Cath. Magd. S c h e e l, var en datter av Hans SCHEEL og Else Hartmann! Denne interessante, STØRRE SAMMENHENG - som også impliserer Joachim SCHEELS svigerforeldre Hans Folckersahm (v. Föckersahm) og Catharina Langemach - er dessverre ikke kommet med i oversikten «Reimers» B 10, som ble laget før A. Scheel kjente til også DETTE aspekt av aktuelle genealogi. DESSUTEN kan det tilføyes, at Broderus Broderi Risbriga-Holsatus (Broder Brodersen Riisbrich) var gift 1. gang med formannens enke, Cathrine Henriksdatter (+ 1642), som nemlig 1. gang hadde vært gift med ingen andre, enn Jens Jespersen Stampe av Nyborg: se WIBERG-net «Nyborg»! Jens JESPERSEN STAMPES mor var altså Maren Jensdatter ifølge WIBERG-net, ikke «N.N.», som hevdet av Finn Holbek på dennes utdaterte nettside - med DAA av 1920 som kilde - «Sidst ændrer 14. maj 2022» (og atter besøkt, denne gang den 9. juni 2025). JA, KANSKJE var Else Hartmann (~ 1650 i Køge med Hans Scheel) en SØSTER av Robert (Rembert) Hartmann (1615-78), rektor i Heiligenhafen, DEKAN, som ble gift med Christin Agnes Schmidin (1626-79)?! (Og bemerk - også i forb. med GETHER-tavlen - den nedenfor omtalte Lerche-gen. etc. snart!) Disse var ikke bare foreldrene til Anna Magd. HARTMANN (~ 1690 med hoffpresten og sognepresten i Glücksburg 1693-1710 Heinr. HAMMERICH av opprinnelig schlesisk slekt) og til sjøoffiseren (kommandør) Moritz HARTMANN i venetiansk tjeneste, men også til Beate Christine Hartmann, som ble gift med kaptein Randel Randelsen (!!), og til Christopher Hartmann (omkr. 1654-1720), 1699 krigskommissær, som ble gift 1. gang i 1683 med Anne Katrine Franck, som døde samme år og ble begravet den 5. mars 1683, bare 32 1/2 år gammel; ~ 2. gang (hjemmeviet) i 1685 med «Clelia» Kroken (begr. 1693 Holmen); og ~ 3. gang - atter hjemmeviet - i 1685 med Cecilie (Sidsel) Hansdatter Leegaard (som stadig levde i 1735), datter av Hans KNUDSEN LEEGAARD (1619 Holstebro-88 Kbh.) og (~ 1650) Kirsten (Kirstine) Jensdatter, hvis sønn, Hans Hartmann (1696-12. okt. 1716), imm. «Johannes Hartman, nobilis Hafniensis», ble gift i 1729 med Kirstine Romer, som var mannens «næstsøskendebarn», datter av Gregers ROMER (+ 1722), vekterinspektør og branndirektør i Kbh., og Marie Katharine Bache (+ 1751)! Knud HANSEN LEEGAARD og Kirstine JENSDATTER hadde flere barn, bl.a. også A) Kirstine Hansdatter Leegaard (ca. 1652-ca. 1732 Kbh.), som ble gift 1. gang i 1675 med Anders Gregersen Romer (1652-1732), hvis datter, Kirsten Romer (ca. 1675 Kbh.-1757), ble gift før 1696 med Jacob Lerche (+ 19. april 1721 Kragerup hovedgård) (ca. 1656-1721 Finderup, Holbæk), postforvalter i Kbh., hvis foreldre Finn HOLBEK ikke har kjent til, skjønt (eller kanskje nettopp derfor?) disse jo var Rasmus PEDERSEN og Inger Jacobsdatter Lerche, før denne «fabelaktige» eller på høy tid kommende selvkorreksjon - eller altså «plutselig» utvidede horisont må ha kommet til syne for (også) Holbek, men ufattelig nok så SENT som «Sidst ændret 17 sep. 2024», datter av Jacob MADSEN LERCHE (1596 Nyborg-1658 sst.), toller og rådmann i Nyborg (mor: Sidsel KNUDSDATTER LERCHE) og Karen Nielsdatter (1610-60)! Altså var Jacob LERCHES søster Karen Rasmusdatter Lerche (1658-), som ble gift med den polske adelsmann og offiser Hans von Hensky (ca. 1654-ca. 85), oberstltn., hvis datter, Regina Hansdatter Hensky (Hänsken) (1680-jan. 1732 Nyborg), ble gift med transportforvalter Søren Poulsen Lemming (1667-1776), enkemann etter Birgitte Carstensdatter Wolf (Wulf) (1666 Nyborg-før ca. 12. des. 1698 sst.), hvis mor var Maria Mathiasdatter BOLDT (1649 Nyborg-juni 1670 sst.), hvis sønn, Hans Sørensen Lemming (1797-88), 1752 prest til Vor Frelser på Christianshavn, 1759 prest i Nicolaj kirke i Kbh. (se WIBERG-net «Kbh. Nic. Kirke»), ble gift 1. gang med Anna Beate Henningsdatter Scheel av Tidselholt (1705 Tidselholt-1740), datter av Henning SCHEEL til Tidselholt og 2. hustru Anna Kristine Knudsdatter Trochmann (se atter den genealogiske oversikt «Reimers B 10»; og se dessuten en slags oppsummering av flere av disse personers genealogi i NY VINKLING i den genealogiske oversikt «Rosenberg» I, en oversikt, hvor altså - feilaktig i denne på dette punkt foreldede tavle - Balthasar Casper WESSLINGS hustru kalles «Kunigunde v. Erffa» istedenfor riktig: Cungigunda Thoming(ius), beklageligvis - men genealogisk KUNNSKAP får man ofte gradvis) og enke etter Jacob Dinesen Guldberg (+ 25. okt. 1728), amtforvalter over Nyborg og Tranekjær amter: se LEMMING-genealogi i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen!! Og 2. gang ble Kirstine HANSDATTER LEEGAARD ~ med Laurits Nielsen Fog (Fogh) (ca. 1656-ca. 1735), brygger, rådmann og kommerceråd i Kbh., sønn av rådmann i Kbh. Lars NIELSEN FOG(H): se (kommer)! Og til B) Maren Hansdatter Leegaard (etter 1650-etter 23. nov. 1668), som ble gift med Jørgen Gregersen (+ før 23. nov. 1688 i Kbh.), brygger i Kbh., hvis datter, Kirstine Jørgensdatter Leegaard (1686 Kbh.-1732), ble gift i 1706 med Oluf (Ole) Gerner (etter 1656-1731), sønn av Henrik THOMSEN GERNER (1529 Kbh.-1700 Viborg) og (~ 1656) Dorothea Jensdatter Bircherod (1636-1705), datter av Jens HERMANSEN, sogneprest i Birkerød, og Maren Jacobsdatter Berg: se NB 5! Og det er nylig nevnt, at den genealogiske kunnskap øker, og i dén sammenheng bør presiseres i forbindelse med Regine HENSKYS ektemann, Søren POULSEN LEMMING (1667-1736), at han var en sønn av kjøpmann og overformynder Poul Nielsen (1630-16. feb. 1686) og Else Tygesdatter (1638 Kolding-13. feb. 1680), som var en datter av T(h)yge NIELSEN SUND (+ 1641 i Kolding) og Anne Thomasdatter (ca. 1610-54 Kolding), hvis BROR, Søren Thomsen (ca. 1613 Kolding-20. des. Nyborg sogn), rådmann i Nyborg, ble gift med Karen Pedersdatter (ca. 1629-31. okt. 1702 Nyborg sogn), datter av Peder JENSEN (og NN), som var en sønn av Jens PEDERSEN TRELLUND og Marine Christensdatter Bundtmager og altså en bror av bl.a. Lambert Jensen Trellund (1600 Ribe-23. juni 1677 Nyborg) (~ Maren Christensdatter Hemmeth: se [kommer]) og av Niels Jensen RIBER (1601 Ribe-69 Nyborg), kjøpmann og rådmann i Nyborg, som ble gift 2. gang med Karen Wandal (1622 Viborg-juni 1689 Nyborg) (mor: Margrethe Johansdatter Borchardsen), hvis A) eldre datter Marie Cathrine Nielsdatter Riber (1655 Nyborg-1708), ble gift med Otto Jensen (Langemach/Rosenberg) (5. nov. 1652 Nyborg, Vinding-aug. 1700 Kerteminde), kirkeverge og rådmann i Kerteminde, hvis datter, Petronelle (Pernille) Ottesdatter Langemach (1678 Kerteminde-1757[?]), ble gift med Jørgen Mathiesen Thestrup (1677 Dalby-1757), byfogd i Kerteminde, sønn av Mathias OLUFSEN THESTRUP (13. okt. 1649 Dalby, Bjerge, Odense amt-8. mai 1722 sst.) (mor: Margrethe Kirstine Mathiasdatter Moth!) Han ble gift med Barbara Jørgensdatter Carstens (Carstensen) (ca. 1657 Dalby-mai 1746 sst.), en datter av Jørgen CARSTENSEN og Karen Poulsdatter Bagger. Og hans bror, Rasmus Thestrup (+ 1685 i Mesinge), ble altså gift i 1674 med Sille Riisbrich (~ 1686 i Mesinge med Knud Hansen Krag, enkemann etter Cath. Magd. Scheel! - Og hvis B) yngre datter, Maren Riber (døp 22. juli 1666 i Nyborg og + 3. mai 1695 sst.), ble gift med Peder Sørensen (døpt 4. aug. 1648 i Nyborg kirke, Svendborg amt-2012 1723 Nyborg), som ble gift 2. gang med Maria Kirstine Borchenfeld fra Middelfart (+ juli 1759 i Nyborg), og som altså var en SØNN av Søren Thomsen (og Karen Pedersdatter, Jens PEDERSEN TRELLUNDS sønnedatter), hvis søsterdatter, Else Tygesdatter, ble mor til bl.a. Søren POULSEN LEMMING!! Og søstrene RIBER (~ Otto Jensen [Langemach/Rosenberg] og Peder Sørensen) hadde også en søster ved navn Giertrud Nielsdatter Riber (1658 Nyborg-86 Kerteminde), som ble gift med Bertram Trewen (Trewen) (1645-mai 85 Kerteminde), borgermester og toller i Kerteminde, sønn av Hans MORTENSEN TREWEN (TREÜVEN), byggmester i Sønderborg, og Karen Matzdatter (Asmussen) (en birkefogd-datter av Varnæs ved Aabenraa) og far til Karen Bertramsdatter Trewen (1678 Kerteminde-1723 Nyborg), som ble gift med den 3 ganger gifte Mathias Georg Jørgensen Fibiger (1675 Nyborg-1741 sst.) (mor: Abel Jørgensdatter Sibbern, hvis mor var Maren Baltzersdatter Crone), rådmann, bokbinder, veier og måler i Nyborg, som i sitt 2. ekteskap med Anna Cathrine Henriksdatter Morville (1683-1628) ble far til Hendrik Jacob Fibiger (1626-77 Sct. Croix), som ble gift med Anna Martha «Voaje (for-el. etternavn?) MARTHESdatter» (1744 Sct. Croix-82 sst.), hvis datter, Maren Marie Fibiger (1773 St. Croix-1842 Kbh.), ble gift med Falck Daniel Christian de Castonier (1796 St. Croix-8. aug. 1832 Kbh.), hvis SØSTER, Eleonora Cornelia Castonier (24. jan. 1778 Kbh.-18. april 1822 Kbh.), ble gift med Edvard Christie Heiberg (1764-1809), hvis sønn, Edvard Christie Heiberg (1801 Aabenraa-1872 Bergen), byskriver i Bergen, ble gift på Moss i 1827 med Engel Arentz Scheel (1801-1866): se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under denne norske helsøster av den danske justisminister og lovmaker Anton Wilhelm Scheel (1799-1879)! (Fortsettes!) - Og kritikk av HOLBEKS Stampe/Suhr-genealogi: se særlig Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Anne Sophie v. Scheel (1747 Rendsburg-1818)» (~ 1771 i Glykstad med offiseren Jørgen v. Schow (1737/39 Holbæk-1802) (mor: Anne Elisabeth STAMPE Christensen.)

•••#NB 5: En BROR av Broder BRODERSEN RIISBRIGH (mor: Sille Didriksdatter fra Spielbeck) var Thomas Brodersen Riisbrich (1600-65) (se ARKIV.DK «Epitafium» og mye mere, borgermester i Odense, som ble gift med Birgitte Ottesdatter Seeblad (1619-59) (se HOLBEK), hvis datter, Sille Riisbrich (24. april 1637 Odense-9. mai 1708 sst.), ble gift den 21. sept. 1656 i Odense med Jacob Jensen Bircherod (30/9 1624 Varberg-Odense 13. juni 1688) (se DBL «Jacob Bircherod - professor»), professor, sønn av Jens HERMANSEN (1588-1657), sogneprest i Birkerød, og (~ 1617) Maren Jacobsdatter Berg (1593-1680), hvis BROR, Peder Jacobsen BIRCHEROD (1597-1670) (se HOLBEKS nettside), ble gift med Abelone (ifølge Holbek «Apollonia») Madsdatter Tausen (1607-91), hvis far, Mads Poulsen Tausen, kjøpmann i Kbh., siden rådmann i Slangerup, Finn Holbek intet har å berette, skjønt TAUSEN OGSÅ var far til Stavangerbispen Christen (Christian) Madsen Tausen (Tausan) (+ 1680 i Stavanger), som var gift med Anna Clausdatter Jæger (1615 Tårnby-1650 KØGE) , og med den 3 ganger gifte Mette Hansdatter. Se GABEL/JÆGER-genealogi i Krag på Jylland (slekt), selve stamtavlen, under «Anna Cathrine Krag (1616-1687)»! Og se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Lind:1889, dvs. H. D. Lind: «Kong Kristian den Fjerde og hans Mænd paa Bremerholm» (Kbh. 1889), ja, se gjerne dér under «Proviantskrivere» på s. 95ff straks, og mere bestemt på s. 116 under # «44. (1695.) J e n s • T o r b e n s e n» ifølge «Navneliste over de Personer, som findes udførligere omtalte». Altså s. 116: «44. (1605) J e n s • T o r b e n s e n • kaldes „kgl. Proviantskriver“ 1605, da hans Datter Maren, en af Dronningens Piger, giftedes med Præsten Klavs Hansen Jæger i Taarnby [se WIBERG-net «Taarnby»!] Men J. T. omtales ogsaa s. A. som afgangen; hans efterladte Døtre, Maren og Anne fik da Skøde paa en Andel af en Gaard på Nørregade. J. T. har sikkert kun været Underskriver paa Provianthuset.» Finnes det så noen nærmere beskrivelse av dette skjøte på en eierandel «af en Gaard på Nørregade» hos RAMSING? (Vil bli undersøkt. Se inntil videre RAMSING / Fortsettes!)

II): FAMILIEN MOTH: Nevnte Jacob JENSENS familiære forhold (se Christian Maibøll: «Sønderborgs borgmestre gennem tiderne», i: Personalhistorisk Tidsskrift [PT], 14. rekke, bd. 3 [1961], s. 1-59, nærmere bestemt: s. 18-20) er av spesiell interesse ikke bare for den løwencronske, men også for den scheelske genealogi, for han var en sønn av Jens Jørgensen († 1644), kammertjener og hoffskredder hos hertug Hans den yngre, og Dorothea Nickels, som også hadde en datter som het Maria (Marie) JØRGENSEN (1620 Sønderborg-1670 Majbølgård), som var kammerpike hos prinsesse Magdalena Sibylla av Sachsen (1617 Dresden-91) (se også prinsessens vakre drakt på norsk Wikipedia «Magdalena Sibylla av Sachsen»), og hun hadde lært perlestikkeri, gull- og sølvveveri hos dr. Matthias Moths datter i Flensborg, og som den 24. oktober 1642 i slottskirken i Nykøbing ble gift med Joachim Ernst Baltzarn (Baltzar, Balthasar) (1618 Sønderborg-1679 Nakkebølle, vel begr. i Faaborg), som fra den 1. mai 1641 til den 1. mai 1645 var slottsskriver (kongelig amtsskriver) på Kronborg, før han i 1670 ble forpakter av TÅSINGE og Majbølgård (se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Mette Rosenkrantz (1624 Laholm-1684) til Nakkebølle» [~ 1. gang i Køge i 1642 med Niels VIND til Grundet og 2. gang i Kbh. i 1653 med Erik BILLE til Løgismose og 3. gang i Kbh. med hr. Niels KRABBE til Skellinge, hvis datter Mette Sophie Krabbe ble gift i 1682 med bispesønnen Johan Monrad!), 1675 -78 forpakter av Søbygård amt, fyrstelig slesvig-holstensk råd, overinspektør i Sønderborg og forpakter av NAKKEBØLLE. Av særlig interesse i denne sammenheng er Mette ROSENKRANTZ’ yngre bror, Corfitz Holgersen Rosenkrantz (1628-24. juli 1653 Madrid), som var forlovet med Margrethe Henriksdatter Ramel (1639-99), som etter sin forlovedes tidlige død i Spania ble gift ca. 11. aug. 1660 med Erik Sehested til Lykkesholm (1633 Kalø slott-83 Lykkesholm), hvis eldste datter, Anne Dorte Sehested (1667 Odense-1707 sst.), ble gift i 1694 med Jørgen v. Winterfeldt til HOLMELUND I GISLEV SOGN (som skulle komme i Hans Heinrich v. SCHEELS eie) og Lykkesholm (1658-10. april 1614). Som det videre kommer frem i litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel) under Winterfeld:1863, må Holmelund ha kommet i Alexander Fr. v. Möstingseie før 1723, da nemlig hán dette år solgte Holmelund kalt Lunden i Gislev sogn til H.H. SCHEEL!! Han var en sønn av Nicolai Abraham von Møsting (v. Mösting) til Rønnovsholm (mor: Helene Judithe von Diebitsch: se tysk Wikipedia «Diebitsch (Adelsgeschlecht)») og 1. hustru Kirsten Lauridsdatter Lunov! Se HERREGAARDE «Rønnovsholm»! Og se Scheel:2011, s. 2.9: «Vejstrupgaard ble solgt til Hans Kellinghusen i 1722. / For at søstrene skulle ha et sted å være, kjøpte Hans Heinrich 3. april 1723 gården Holmelund («Lunden») med tilliggende seks ‘gadehuse’ (tilsammen litt over 11 td. hartkorn) i Gislev sogn (ca. 15 km s-v for Nyborg) for 1500 rdl. cour., av etatsråd, senere hofmester, Alexander Frederik von Møsting. H.H.S. bortfestet gården til Niels Høg, og det ble nå til at Niels Høg og de 3 søstre Scheel flyttet inn på Holmelund. / Her bodde de så til 1733. Dette året døde først Magdalene [Scheel, enke etter kanselliforvalter Hans Rasmussen - som jo før hun hadde giftet seg med ham, hadde vært kammerpike hos enkefru Birgitte Elsebeth Dewitz født v. Hahn i flere år - fra 1680 og vel til 1692 - i Møntergaarden i Odense: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Larsen:1942], og en måned senere, 16. mai 1733 Niels Høg. De to gjenværende søstrene kunne nå ikke drive gården videre, og Hans Heinrich solgte den i 1734. Det er ikke kjent hvor søstrene nå flyttet hen.»

Det bryllup som ble holdt i Kbh. den 5. okt. 1634 mellom «den utvalgte» prins Christian (1603-47 i Gorbitz nær Dresden under et kuropphold), som istedenfor å arve den danske trone, drakk seg ihjel, og prinsesse Magdalena Sibylla av Sachsen, kalles gjerne Det store bilager, og er blitt kjent som Danmark-historiens mest praktfulle og kostbare bryllupsfest. Prinsessen var en datter av Johann Georg I 1611 kurfyrste av Sachsen (1585-1656): se tysk Wikipedia «Johann Georg I. (Sachsen)» under «Leben»: «Johann Georg ging ein Bündnis mit Ferdinand ein und bekämpfte die Anhängerschaft des calvinistischen Böhmenkönigs Friedrich V. von der Pfalz in den Lausitzen und in Schlesien. Der Krieg gegen die böhmischen Nebenländer war Johann Georg vom Kaiser formal als Reichsexekution übertragen worden, die Lausitzen ihm als Pfand versprochen.». Denne øl-drikkende kurfyrste, som svenskene kalte «Øl-Georg», var altså ingen pålitelig eller standhaftig alliert å ha under 30-årskrigen 1618-48, men skiftet side på oppurtunistisk vis. I 1604 var han blitt gift 1. gang med Sibylle (Sibylla) Elizabeth (Elisabeth) hertuginne av Württemberg (se tysk Wikipedia «Sibylla Elisabeth von Württemberg») Og hans 2. hustru (~ 1607) ble Magdalena Sibylla markgrevinne av Brandenburg (Preussen) (1586-1659). Johann Georgs eldre bror, Christian II (1583 Dresden-1611 sst.), hadde vært KURFYRSTE av Sachsen under formynderskap fra 1591 og virkelig (myndig) kurfyrste fra 1601. Han hadde i 1602 blitt gift med Hedevig (tysk: Hedwig) prinsesse av Danmark (Frederiksborg 1581-1641 Lichtenburg), kong Frederik II’s datter. Ingen av de danske prinsessene hadde barn med sine menn, som begge sies å ha dødd av drukkenskap. Etter brylluppet i 1633 i Dresden tok ektefellene opphold på Nykøbing slott «hvor en fyrstelig hofholdning udfoldede sig» (og se i forbindelse med nybyggingen av Nykøbing slott om den nederlandske arkitekt, byggmester og billedhugger Philipp Brandin (omkr. 1535 Utrecht-94 Nykøbing), som i 1588 sto for arkitektutkastet til det nye bygget, og som var gift med Anna Giese [+ 1595 i Wismar, med hvem han hadde 4 barn, og som altså forble i Danmark! Se også Konrad Ottenheym: «Architektur von Bildhauern» på s. 136 [= nettside «15 av 34], hvor der fremgår, at Brandins far het Jan BRANDT og hadde deltatt i byggingen av Zitadelle Vredenburg i Utrecht, og at Philipp Brandin i 1590 ble engasjert av enkedronning Sophie til å utføre den planlagte utbygging av Nykøbing slott: se i forbindelse med enkedronningen og Nykøbing slott i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933, det 2. NB! Se også DANSKE HERREGAARDE «Voergaard»; og se endelig ROSEKAMP «Weilbachs Kunstnerleksikon/Brandin, Philip». Om Anna Giese, som døde i Wismar i 1595, kan settes i forbindelse med Joachim GIESE fra Pritzwalk, prest i Picher, og/eller med partrisierslekten Giese [?], er uvisst, i hvert fall for lokalhistoriewiki.no-skribenten, som ikke har funnet noe svar på dette spørsmål på nettet, og som heller ikke, det må innrømmes, har gjort inngående kildeundersøkelser i denne forbindelse. Men se også «Bodeck»! Og se «Giese/v. Holten» & & !! Se dessuten tysk Wikipedia «Liste der Bürgermeister von Danzig»; og se endelig - på dette sted - tysk Wikipedia «Danzig»!) Og Bøggild-Andersen skriver i DBL om den fødte prinsesse av Sachsen: «Maj 1647 fulgte hun med sin [første, danske] ægtefælle på den rejse hvor han døde 2.6. på slottet Körbitz i Sachsen [se Carøe:1912, s. 37; se også engelsk Wikipedia «Helwig Dieterich» med interessante «References» samt - ikke minst! - Dansk biografisk leksikon «Helvig Dieterich» - og bemerk denne underlige leges 2. hustru {~ 5. nov. 1649 i Hamburg} Elisabeth S i l l e m, som ble gift 2. gang med rådmann Joachim W i c h m a n n {1608-76}, og som var en datter av rådmann Hein SILLEM {1586-1650} og Gertrud L a n g e n b e c k {1595-1647} - skjønt denne GENI-nettside fører til - delvis! - uakseptabel genealogi: se her nedenfor i nærværende avsnitts avsluttende parti: II): FAMILIEN MOTH / PS «Vibeke Kruse»]. Efter hans død ønskede hun at blive boende på Nykøbing slot [se ] og fik derfor juli 1647 sit livgedingsbrev forandret således at hun erholdt Lolland og Falster i stedet for nogle jyske len og beholdt dem til sit 2. ægteskab 1652.» (Bøggild-Andersen, C. O.: Magdalena Sibylla i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 8. februar 2024 fra https://biografiskleksikon.lex.dk/Magdalena_Sibylla.) Så giftet hun seg altså 2. gang den 11. okt. 1652 i Dresden med hertug Friedrich Wilhelm II av Sachsen-Altenburg genannt Posthumus (1603 Weimar-1669 i Altenburg) (gift 1. gang i 1638 med Sophie Elisabeth av Brandenburg [1616-50]), en posthumt født sønn av hertug Friedrich Wilhelm I av SACHSEN-ALTENBURG (1562-1602) (~ 1. gang i 1583 med Sophie av Württemberg [1563-90]!) og Anna Maria av Pfalz-Neuburg (1575-1643), en datter av «Pfalzgraf» og hertug Philipp Ludwig av Pfalz-Neuburg (1547 Zweibrücken-1614 Neuburg an der Donau) (mor: prinsesse Anna av Hessen [1529 Kassel-91 Meisenheim]) og Anna av Jülich-Kleve-Berg (1552 Kleve-1632 Höchstädt an der Donau), nesteldste datter av hertug Wilhelm av JÜLICH-KLEVE-BERG og Maria av Habsburg, datter av den romersk-tyske keiser Ferdinand I (nær Madrid-1503-64 Wien)!! Og ovennevnte Sophie av WÜRTTEMBERG var en datter av hertug Christoph av Württemberg (1515 Urach-68 Stuttgart) (se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fischer:1868 - og Franz:1999, dvs. Gunther Franz: «Kasper Huberinus und die Reformation in Hohenlohe» av 1999, hovedteksten) (mor: hertuginne Sabina av Bayern [1492 München-1564 Nürtingen], datter av Albrecht IV der Weise v. Bayern-München [1446 München-1508 sst.] av huset WITTELSBACH, fra 10. sept. 1465 medregent og hertug av BAYERN-MÜNCHEN, som regjerte alene fra 3. sept. 1467, og erkehertuginne («Erzherzogin») Kunigunde av ØSTERRIKE [1465-1520], datter av keiser Friedrich III [1415 Innsbruck-93 Linz]) og prinsesse Anna Maria av Brandenburg-Ansbach (1526 Jägerndorf-1589 Nürtingen). VIKTIG: Philipp I landgreve av Hessen kalt Den Godmodige («der Großmütige») (1505-67) hadde i ekteskap med Christine av Sachsen (1505-1549) flere barn, hvorav disse 3 døtre: A) Christine av Hessen (1543–1604), som i 1564 ble gift med hertug Adolf av Holstein-Gottorp (1526–1586); B) Anna av Hessen (1529-55), som ble gift i 1545 med Wolfgang av Pfalz-Zweibrücken og Pfalz-Neuburg, hvis sønn var den ovennevnte Philipp Ludwig v. Pfalz-Neuburg (1547-1614), Pfalzgraf und Herzog v. Pfalz-Neuburg, som i 1574 ble gift med prinsesse Anna av Jülich-Kleve-Berg; og C) prinsesse Elisabeth av Hessen (1539-82), som i Marburg i 1560 ble gift med Ludwig IV v. der Pfalz (1539 Simmern-83), hvis datter Anna Maria av Pfalz-Simmern (1561-89) ble gift i 1579 med den senere kong Karl IX av Sverige (se norsk Wikipedia «Karl IX av Sverige», som fikk flere barn i sitt ekteskap, men som OGSÅ , qua hertug, var blitt far til en utenomekteskapelig sønn: se svensk Wikipedia «Carl Carlsson Gyllenhielm»), hvis ektefødte sønn, Kurfürst Friedrich IV von der Pfalz (1574 Amberg-1610 Heidelberg), Pfalzgraf und Kurfürst v. der Pfalz, ble gift i Dillenburg i 1593 med prinsesse Luise Juliane av Nassau-Oranien, hvis sønn Friedrich V Kurfürst der Pfalz, 1619-20 König von Böhmen (kalt «VINTERKONGEN») ble gift i 1613 med Elisabeth STUART (1596-1662), prinsesse av England og Skottland: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Franz:1999, det 2. NB, og under Galster:1936, det 4., 13. og 15. NB! Deres datter, Sophia (Sophie) von der Pfalz (14. okt. 1630 Haag-8. juni 1714 Herrenhausen), ble gift i 1658 med hertug og kurfyrste Ernst August av Hannover/Braunschweig-Lüneburg (1629-98 på Herrenhausen), også fyrstebiskop av Osnabrück etc., hvis elskerinne var Klara Elisabeth v. Meysenbug (1648-1700)!! Se altså den ovennevnte oppføring Galster:1936, det 15. NB! - Friherre Georg v. Schele til Schelenburg (1771 Osnabrück-1844 Schelenburg) var statsminister under Sophie von der Pfalz’ sønnesønns sønnesønn, Ernst August I 1837 konge av Hannover (1771 Buckingham House, London-1851 Hannover): se Hans Joachim Behr: «Erinnerungen Georgs von Schele an den Westphälischen Hof 1807-08»! Som en aller siste bemerkning til denne fyrstegenealogi kan også nevnes, at ovennevnte Johann Adolf av Schleswig-Holstein-Gottorf (på dansk: Gottorp) hadde en større søskenflokk enn sine fyrstelige halv- og helvsøsken av farens to ekteskaper. For kong Frederik I av Danmark og Norge hadde også to utenomekteskapelige døtre, Catharina, som ble gift i 1513 med hærføreren Hermann Hoyer (1477-1541), og Maria Knutzen, som også ble gift med samme HOYER etter at denne var blitt enkemann, nærmere bestemt i 1535, da han ble adlet, og med denne sin 2. hustru ble han far til stalleren Caspar Hoyer (28. juli 1540 Husum-19. nov. 1594 sst.): ja, se mere om ham og om SCHELE-genealogi i Kiel i Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933! Men tilbake til Christian IV og Vibeke Kruses avskjedigede mirakeldoktor Helwig Dieterich og II): FAMILIEN MOTH / PS «Vibeke Kruse», så finnes det visse åpenbare feil og/eller, dessverre, mulige svindelførsøk/villedende genealogi i den aktuelle GENi-genealogi i forbindelse med ovennevnte Helwig Dieterichs hustru Elisabeth Sillem (alle disse nettsider er besøkt den 12. feb. 2025): For vel var Elisabeth SILLEM en datter av Hein II Sillem (1586 Hbg.-10. nov. 1650 sst.) og (~ 1614) Gertrud Langenbeck (2. juli 1595 Hbg.-13. aug. 1647 sst.), som også Deutsches Geschlechterbuch hevder; og vel var samme Gertrud Langenbeck også mor til Otto Sillem (1616 Hbg.-14/12 1670 sst.), 1666 «Oberalter» i Hbg., som ble gift med Anna Schwarz og med Margaretha Wetken, datter av HERMANN Wetken, som den dyktige genealog/GENi-skribent Miriam Goijaerts-Kult påpeker på GENi-nettsiden «Margaretha Wetken (død)» «Sist oppdatert: 13. november 2022». Men klikkes det så på denne HERMANN WETKEN, kommes det inn på en GENi-nettside av samme dato 13. november 2022 ved en «Private User», som kun har dette å si om «Hermann Wetken (død)», at hans fødselsdato er «estimert før 1655»! Og verre blir det med Gertrud LANGENBECKS mor, Ilsabe Suermann (ca. 1560-før 1628), som atter en «Private User» uttaler seg om på en GENi-nettside av 6. januar 2025, at hún var gift med «Otto Sillem og Otto Sillem»!! Og det er vel sannsynligvis den samme «Private User» som hevder - «Sist oppdatert: 24. mai 2024» - at den éne Otto Sillem (1616 Hbg.-14. des. 1670 sst.), var «Ektemannen til Margaretha Wetken og Ilsabe Sillem» (kommer snart tilbake til disse to); og like sannsynlig er det den samme anonyme, men nå ikke fullt så «smarte» anonyme skribent, som videre hevder om den andre Otto Sillem (19. jan. 1558 Hbg.-20. sept. 1635 sst.) (gift med Ilsabe Sillem født Suermann og Maria von dem Nesse), for HVORDAN kan dén Otto Sillem, som var gift med Margaretha Wetken (før 1629-), OGSÅ ha vært gift med Ilsabe Suermann (ca. 1560-før 1628), når hán ble født i Hamburg i 1616? Den stadig anonyme bruker viser så til - på en nettside av 6. januar 2025 om den påstått 2 ganger gifte Ilsabe SUERMANNS sønn, «Hein II Sillem (1586-1659)» - en maskinskrevet gjengivelse (hvorfor ikke heller til en levende, altså effektiv lenke, som GENi-nettsider problemløst muliggjør?) av en lenke, «www.digitale-sammlungen.de/de/view/bsb10018718?page=103», som dog kan kopieres og enkelt søkes opp på nettet, - så kommer man nemlig til Buek II, # 147! Men nå vises det jo i BUEK II under # 131. «Matthäus Sillem» til «Die Notizen über die Bürgermeister S. 173 geben eine Genealogie der Familie» - og nettopp i BUEK II under # 147 (= Hein Sillem!) til VERGLEICH «131», nemlig «geboren 1586, Sohn des Juraten an St. Petri, Otto Sillem vergl. oben 131)! Og videre: «1636 Kämmereibürger, am 4. Oct 1642 Oberalte für Rumpff (124)» - med HENVISNING til mere grundig SILLEM-genealogi i Buek I, # 60, s. 173ff; og dér, på s. 174, står det videre klokkeklart: «II. Hein Sillem heirathete Anna Hesterberg und hatte zwei Söhne: Claus und Otto. / A. Claus heirathete Anna, Tochter von Peter Bode oder Boye, … / B. Otto heirathete 1) Ilsabe Suermann, 2) Maria, geborne von dem Nesse, verwittwete Schult. Er hatte fünf Töchter und drei Söhne: / 1) Peter, geboren 1571, starb 1604, unverheirathet. / 2) N i c o l a u s, wurde 1636 Richter am Niedergerichte, 1537 Bancobürger, 1638 Bürgercapitain, 1650 am 23. December Oberalter, 1658 Senator, starb aber schon am 6. Juni 1659. Er war veheirathet: 1) 1617 mit Elisabeth, Tochter von Garleff [s. 175:] Langenbeck, welche 1646 starb; 2) am 15. Mai 1658 mit Margaretha, Tochter des Oberalten Magnus Hornmann. / 3) H e i n, geboren 1586, Niedergerichtsbürger am 17. Mai 1626, Bauhofsbürger am 12. Juli 1629, Kämmereibürger am 2. September 1636, Oberalter am 4. October 1642, gestorben am 20. November 1650, verheirathet 1614 mit seines Bruders Schwägerin, Gertrud Langenbeck, hatte sieben Kinder, von denen drei Söhne den Stamm fortpflantzten: / a) O t t o • wurde am 4. März 1650 Niedergerichtsbürger, 1653 an den Bauhof, 1655 an die Bank, 1661 am 27. September in die Kammer, 1666 am 8. October zum Oberalten gewählt und starb am 14. December 1670, verheirathet 1) mit Anna Schwarz, 2) mit Margaretha, Tochter des Canonicus Hermann Wetken.» Men ved slik å vise til en høyt respektert óg etterrettelig forsker som den arkivtilhørige Friedrich Georg Buek (som «war Gründungsmitglied des Verein für Hamburgische Geschichte und leitete lange dessen Archiv»), oppstår straks nye vanskeligheter for den liksom-lure GENi-skribent, som altså VISER til Buek, men langt ifra bryr seg om å videreformidle denne med de aller BESTE KJENTE KILDER UNDERRETTEDE forskers resultater/personalhistoriske slutninger til andre mennesker, dessVERRE. (Jfr. omtale av et lignende svindelforsøk ved Dirk Peters i litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel) under Walther:1645, det 2. NB, hvor det villedende/feilaktig vises til NEUE FOLGE.) Det synes m.a.o. ut som om det viktigste for denne anonyme bruker, er å forvirre hensynsløst - ved sin quasi-vitenskapelige, vanskelig tilgjengelige henvisningsteknikk - og TILSLØRE, at nettopp Otto SILLEM (1616-70), 1666 Oberalter, egentlig IKKE var gift med Ilsabe Suermann, men KUN 1. gang med Anna Schwarz og så 2. gang med Margaretha Wetken, som forøvrig var en datter av Hermann WETKEN (+ 1628 [ifølge «Slechtbok» + 1629] i Hbg.), domherre i Hamburg, og Catharina «Ankelmann» - altså Anckelmann! - (ca. 1595-1629) (ifølge Elimar H. F. Hackmann - hvis opplysninger ofte bør tas med en klype salt - født 1595 i Hamburg og død 1629 sst. - og hvis ektemann Hermann Wetken samme HACKMANN hevder - på en GENi-nettside av 22. august 2020 - var en i året 1712 (!!) avdød sønn av Willehad WETKEN og Margarethe Schulte, hvilket selvfølgelig ikke fortoner seg troverdig, og Hackmann påstår også, at denne Hermann WETKEN «stiftete die Wetkensche Armenschule». (Og på SAMME DAG, den 22. aug. 2020, hevder GENi-skribenten Andreas Keller, at Willehad WETKENS datter, Elisabeth Wetken [1621-92], ble gift i 1640 med Nicolaus (Nicolai) Schaffshausen [29. mai 1589 Arensburg-1657], sachsen-lauenburgsk kansler og enkemann etter Anna Elisabeth Beckmann [+ 1537] [mor: Elisabeth Grünwald, datter av Johann GRÜNWALD, «handelsherre» i Leipzig, og Anna S c h ö n b e r g], men ifølge de genealogiske opplysninger i tysk Wikipedia «Johann Diedrich Schaffshausen» (26. mars 1643 Hamburg-10. nov. 1697 sst.), amtmann i Ritzebüttel, rådsherre og borgermester i Hamburg, var denne «ein Sohn des sachsen-lauenburgischen Geheimrats und Kanzlers Nicolaus Schaffshausen (1599-1657) aus dessen 1640 geschlossener zweiten Ehe mit Elisabeth Wetken (1621-1692, datter av licentiat ERASMUS Wetken [1588-1639] og [~ 1618] Catharina Wetken [1604-83], datter av borgermester Johann WETKEN og Elisabeth v. Eitzen: se DIGITALISATE.SUB.UNI-HAMBURG, helt i begynnelsen av dette 8. bind av Schröder/Kellinghusen: «Lexicon der hamburgischen Schritfsteller…» av 1883 under oppføring # 4322, etterfulgt av # 4323 om Hermann Wetken født i Hamburg i 1644 som sønn av lic. Dietrich WETKEN «und Catharina, geb. Hansen… Som «wurde Bürgermeister und Ober-Secretair zu Braunschweig, dann am 2. September 1689 fürstlich Holsteinischer Hofrath und Landrichter zu Stapelholm, und 1711 Zollvervalter in Friedrichstadt. Eine Tochter heirathete den Commandanten in Tönningen Oberst Wolf»!! Men denne Erasmus Wetken var en SØNN av Wilhad - eller «Willehad» - Wetken, hvilket innebærer, at BÅDE Keller og Hackmann på den samme dag har gjort den GROVE - samordnede? - FEIL: å hoppe over ett ledd i genealogien - ja, m.a.o. har «plutselig» - disse to SAMTIDIG gjort det samme forbløffende kunststykket: å UNNGÅ å komme inn på dette utelatte leddet: ekteskapet av 1618 mellom Erasmus WETKEN og Catharina WETKEN, som nemlig var en datter av dette høyst interessante ektepar - m.h.t. FORSTÅELSEN av VIBEKE KRUSE-genealogi - borgermester Johann WETKEN og 3. hustru Elisabeth v. EITZEN!) Nei, da virker - eller ér - opplysningene som Kohlhaas har utgitt på s. 7 i «Dat Slechtbok» mye mere troverdige (jfr. også BUEK I, s. 70, gjengitt avslutningsvis i nærværende avsnitt): at Hermann Wetken, domherren i Hamburg, giftet seg i 1610 med Catherina Anckelmann, en datter av Caspar ANCKELMANN (1548 Hbg.-1615 sst.) (mor: Margaretha Hackmann!) (~ 1. gang i 1580 i Hbg. med Alheit v. Bergen [ca. 1555-81] og ~ 3. gang i 1598 i Hbg. med Margaretha Esich [1578 Hbg.-1640], datter av Eberhard ESICH: se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Erik Iversen (Rosenkrantz) til Kogsbøl», det 2. NB) og 2. hustru (~ 1582 i Hbg.) Katharina Moller (vom Hisch) (1564-19. mai 1596 Hbg.), hvis mor var Anna Oldehorst! Se også tysk Wikipedia «Anckelmann (Familie)») samt jfr. BUEK II, # «16. Tolen Anckelmann». Og hán var en sønn av Johann Wetken (+ 1616), 1605 borgermester i Hamburg (også ~ 2. gang med borgermesterdatteren Maria Gesa vom Kampe og ~ 3. gang med atter en borgermesterdatter, Elisabeth v. Eitzen [5. sept 1578-12. okt. 1649]) og 1. hustru Margaretha Fuchs, datter av domherren i Hamburg Kilian FUCHS: se Dat Slechtbok ved Kohlhaas s. 14; og se litteraturlistene til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933, det 4. NB!, og Scheel (utdypende artikkel) under Brandt:1954, altså Ahasver von BRANDTS banebrytende artikkel om vare- og «Geldhandel», hvor det særlig legges vekt på Kilian FUCHS’ i kildene bevitnede BROR, Caspar Fuchs til Bramstedt (se Dansk biografisk leksikon «Caspar Fuchs»), hvor denne kilde ikke kjennes eller nevnes - uten å ha gått opp i røyk i løse luften av dén grunn, særlig ikke i vår digitaliserte tidsalder med «dataskyer» osv. (alle «Kontrollerende Mesteres» store skrekk): se nemlig nettsiden ALT-BRAMSTEDT, hvor Schadenorf har fått tillatelse til å gjengi den hele fremragende historiker Wolfgang Pranges artikkel i ZSHG av 1966, s. 121-175: «Entstehung und innerer Aufbau des Gutes Bramstedt»: nærmere bestemt note 84 dér! Og altså: hvor det også vektlegges å berette om denne kongelige sekretær og sendemann på høyt nivå samt domprost i Hamburg Caspar FUCHS’ like godt i kildene bevitnede genealogiske relasjon til Vibeke Kruse! Ja, se i nærværende sammenheng OGSÅ litteraturlistene til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933, hovedteksten, og Scheel (utdypende artikkel) under Schadendorf:2016/1861 (= «Die Besitzer des Bramstedter Gutes / Schlosses»)! Altså var den 3 ganger gifte borgermester Johan WETKEN (+ 1616) også en sønn av en borgermester i Hamburg, og rådsherre 1554-92, Hermann Wetken (1522-95) (se tysk Wikipedia «Hermann Wetken») og Gesche Nigel (Nigele), som døde den 21. juni 1587 i Hamburg. Og for her å avslutte denne gjennomgang av visse dårlige, anonyme GENi-nettsider sett i lys av HOVEDKILDEN BUEK II, som det refereres til på en uberettiget og falsk måte, kan det på den annen side trekkes frem et par interessante - Schele-relaterte - genealogiske forhold på en positiv måte m.h.t dén Otto Sillem (19/1 1558 Hbh.-20. sept. 1635 sst.), som vár gift med Ilsabe Suermann (og med Maria von dem Nesse). Hán var nemlig en sønn av Hein I Sylm (og Anna Hesterberch [Hesterberg]), hvis bror, Johann Sillem (+ 1627), i ekteskap med Cecilia Schrötteringk (6. mars 1584-17. nov. 1654) (også gift med Johann Moller), ble far til Caecilia Sillem, som ble gift med Martin Schele (1613-64/65), som var en sønn av Wolder SCHEELE (26. mai 1579-9. nov. 1649) (mor: Elisabeth Schacht, datter av Wolder SCHACHT) og Anna v. Peine (Pein) (1599-1623), datter av Georg (Jürgen) v. PEINE. I den første av følgende 2 SCHELE I HAMBURG-oversikter vil kunne sees en mindre søskenflokk SCHELES foreldre dr. Martin Schele (1613-64/65) (farmor: Elisabeth Schacht) og Cäcilia Sillem (1623-95) (eller «Sillern», nemlig - antagelig ved en uheldig skrive-/slurvefeil - på C.F. Scheels maskinskrevne, genealogiske oversikt basert på Bueks opplysninger, med håndskrevne tilleggsopplysninger av Axel Scheel, som OGSÅ er basert på håndskrevne slektsoversikter fra Hamburgs byarkiv etc. [se den genealogiske oversikt «Schele i Hamburg» I {til hvilken oversikt følgende FABPEDIGREE kan fungere som et utdypende TILLEGG til de håndskrevne opplysningene - og det samme kan oppføringen i litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) gjøre, nemlig Buek:1840, hvor det vises til STAATSARCHIV.HAMBURG (DEUTSCHE DIGITALE BIBLIOTHEK) «Kläger: Heinrich Monnick (Münch) genannt Schele» i forbindelse med Heino Scheles hustru Metkes barn av 1. ekteskap, brødrene Monnick (Münch) genannt Scheles arvekrav; - og se den genealogiske oversikt «Schele i Hamburg» II])!! Og dessuten var den i 1558 fødte Otto SILLEMS bror, Nicolaus (Claus) Sillem, gift med Anna Bode, hvis sønn, Peter Sillem (1590-mai 1648), ble gift 1. gang med Geseke Langwedel (+ ca. 1632), datter av Carsten LANGWEDEL; og ~ 2. gang i 1633 med Catharina Schröder, datter av Friedrich SCHRÖDER og Anna NN. Og ovennevnte Otto SILLEM og Ilsabe Suermann hadde jo dessuten datteren Gertrud Langenbeck (2. juli 1595 Hbg.-10. nov. 1650 sst.), hvis søster, Margarethe Langenbeck, ble gift med Andreas Schröder (se BUEK II, s. 57f, under # 104 «Andreas Schröder» [1554–1615], 1611 «Oberalte» ~ 1584 Margaretha Suermann) og se sst. s. 87f under sønnen # 143 «Andreas Schröder» (1598-1644), som = den Andreas SCHRØDER, «am 22. März 1641 Oberalte für Wichmann (137)», og som ble gift 1. gang den 19. nov. 1627 med Margaretha Langenbeck, datter av Garleff VII LANGENBECK (1572-1615/16), «Jurat St. Petri und Kämmereibürger», og (~ 1593) Margarethe Moller (vom Adlerklau), enke etter Martin v. der Fechte; og ~ 2. gang i 1636 med Cecilia Rump (20. okt. 1596-7. juni 1637), datter av Johann RUMP og enke etter Johann Penshorn samt mor til Margaretha Schröder, som ble gift med dr. Johann Moller (vom Hirsch): se «Dat Slechtbok», s. 7, hvor det nevnes nettopp en «Johan Moller, † 10.12.1611 in Emden, Dr. Med.» Kanskje hán var gift med Margaretha Schröder? Denne Johan MOLLERS yngste søster var Margreta Moller, som i 1601 ble gift med Joachim Klan/Claen (se tysk Wikipedia «Joachim Clan» [«* 6. oder 10. Oktober 1566 in Hamburg; † 16. Februar 1632 ebenda»]), 1616 rådsherre i Hbg., 1622 borgermester. Og disse søskens foreldre var Hinrick MOLLER (12. april 1530-21. nov. 1589 Hamburg) (se tysk Wikipedia «Heinrich Moller»), professor for studiet av det hebraiske språk i Wittenberg, «Promoviert zum Dr. der Theologie 1571» og praktiserte OGSÅ som lege, og Margareta Kordes, datter av Matthiess KORDES og mor til 9 barn. I denne barneflokken er Johan MOLLERS eldre (?) bror (i hvert fall oppført rett foran ham som det 4. barnet), «Matthaeus Moller, † 1596 in Kniphausen, Ostfriesland, Dr.med» - han også! Og denne i 1530 fødte Hinrick MOLLERS yngre søster, Elisabeth Moller (15. mars 1533-) (se s. 8), var gift med borgermester Matthias Rheder, hvis yngste datter, Catrine Rheder, ble gift med Johan Luchtemaker, «s.a. [se også] Teil 2b, 7 G»! Hvis døtre 1) Anna Luchtemaker ~ Cort Silm og 2) Elisabeth Luchtemaker ~ Andreas Meyer, fyrstelig mecklenburgsk rentemester!! (Se brev til ham fra astronomen Tycho Brahe på E-MANUSCRIPTA; - forøvrig var BRAHES assistent et års tid på øen Hven på midten av 1590-tallet Christoffer Hjort (1561–1616)!) Og på s. 18 finner man så «II.» Anna Salzborg (mor: Anna Bockholt [+ «bei einer Entbindung im Land Geldern»], hvis ektemann, Hinrich Salzborg [mor: Catarina Ranen], som var hertugen av Gelderns råd, borgermester i Hbg., «1524 war er Gesandter der Hansestadt bei der Krönung König Friedrich I. in Dänemark; gegner der Reformation» og 3 ganger gift: 1. gang med NN fra Geldern; ~ 2. gang med Anna Bockholt; ~ 3. gang med Anna van den Mehr). Og datteren Anna Salzborg ble så i ekteskap med Johan Luchtemaker mor til Johan Luchtemaker ~ Anna Soltow, hvis SØNN var Johan LUCHTEMAKER ~ Catrina Rheders! (Og Anna SOLTOWS ektemann var en BROR av Anna Luchtemaker ~ Joachim vom Kampe - som var borgermester i Hamburg og også gift med Richel v. Rhyne og hvis datter med Anna LÜCHTEMAKER, Maria Gesa vom (van) Kampe (1517 Stade-2. aug. 1594 Hbg.), ble gift med Johann Wetken (+ 1616), 1605 borgermester i Hamburg (~ 3. gang med Elis. v. Eitzen og ~ 1. gang med Margaretha Fuchs (Fockes), datter av domherren i Hamburg Kilian FUCHS): se litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) under Buek:1840, hovedteksten avslutningsvis!! Og ovennevnte «Oberalte» # 143 Andreas SCHRÖDER (1598-1644) var en sønn av «Oberalte» fra 1611 # 104 Andreas Schröder (1554-1615) og (~ 1584) Margretha Suermann, datter av Werner SUERMANN; og denne eldre Andreas SCHRÖDER var en sønn av Gerhard Schröder (1517-76) (og [~ 1548] Anna van Horst, datter av Andreas van HORST), som var en sønn av Jacob Schröder (+ 1519) (og [~ 1515] Gertrud Eldermann), som var en sønn av Gerd SCHRÖDER (+ 1524 i erkestiftet Cöln) (og NN) og altså en bror av Gödert (GOTTFRIED) Schröder (1486-2. feb. 1567 Hbg.), 1542 rådsherre i Hamburg (~ 2. gang i 1555 med Ilsabe NN, enke etter Hinrich Hinsch; ~ 3. gang i 1565 med Beke NN, enke etter Peter Brase), som 1. gang var blitt gift i 1524 med Lucie Hessel (+ 1554), datter av WARMBOLD HESSEL og NN og mor til 1) Jacob Schröder (1531-65), som ble gift i 1557 med senatordatteren Anna Bestenborstel, hvis 2 barn døde ugift i Aurich og Wilster; og til 2) Warmbold (!) Schröder (1534-11. sept. 1608), 1570 rådsherre og i 6 år amtmann i Ritzebuttel, som bl.a. hadde en sønn Warmbolt Schröder og en sønnesønn Hinrich Schröder (1611-27. nov. 1684), som ble gift i 1650 med Anna Rentzel (se den genealogiske oversikt «Schele i Hamburg» II her ovenfor) og også med Lucia Vasmer. Sannsynligheten synes å være MEGET STOR for, at man her står overfor de nære forfedre til GOTTFRIEDT Schrøders slekt i Haderslev: se litteraturlisten her nedenfor under Christensen:1970, dvs. «Grene af omslagsforfalter, rådmand i Haderslev Gottfriedt Schrøders efterslægt»! Se også litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Thaulow:1925, det 1. NB, hvor omtale av ROSTOCK-genealogi, bl.a.: Margarete Havemann ~ 1594 med Jacob Beselin, hvis SØNNESØNN, Nicolaus Beselin (o. 1620 Rostock-21. aug. 1669), rektor i Tønning, ble gift i 1657 med Elisabeth Schumacher (~ 2. gang med Johs. Laur. Johnsen [1640-91], adv. i Tønning), datter av Wilhelm SCHUMACHER og Marg. Andersen og altså en søster av Marie Schumacher (~ 1638 i Haderslev med Warmbolt Schrøder [hvis mor var Sophia Pentz og som ble gift 2. gang med Marg. Bagger]) og av Wilhelm Schumacher (+ 1678), rådmann og borgermester i Tønning, som ble gift 1. gang i 1652 med Margarethe Elisabeth Wasmer (+ 1719, 70 år gammel), hvis faster, Margaretha Wasmer (1598-1629 Lübeck), ble gift i 1615 med den 3 ganger gifte og av keiseren adlede landkansler Heinrich v. Hatten! Her kan også trekkes frem i all korthet, at Anna van HORST også ble mor til Jacob Schröder (1559-), som ble gift med Anna Porten, datter av dr. med. Jodocus PORTEN og enke etter Peter Meyer; og til Friedrich Schröder (1556-1635), som ble gift i 1586 med Gertrud Vilter (denne slekt vil få betydning for den kommende utdypning av VIBEKE KRUSE-genealogi), datter av senatoren Jürgen VILTER! Men på dette sted er det viktigst å holde tungen rett i munnen og også bite seg fast i navnene GOTTFRIED og særlig W a r m b o l d • Schröder - og så med disse to navnene in mente: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Heuser:2021, hovedteksten, og sst. under Moller:2007/2021 (dvs. «Dat Slechtbok von 1542» kommentert og utvidet ved Michael Kohlhaas 2007 og 2021)!! Og se dessuten - ikke minst! - litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) under Kellenbenz:1954, både hovedtekst og det 1. NB! Og for atter å understreke hvor selvmotsigende og vill-ledende den ovennevnte anonyme GENi-genealogi er, kan det vises til HISTORISCHES-HAMBURG.DE «Oberalte» (egentlig bare et oversiktlig sammendrag av BUEK II), nemlig # 176 Hein Sillem, «Sohn des Oberalten Hein (147), geb. 1616, … starb am 14. Dec 1650». Og se videre # 147 Hein Sillem (1586 Hbg-10. nov. 1650 sst.), «Sohn des Juraten an St. Petri, Otto Sillem» og (~ i 1614) Gertrud Langenbeck (12. juli 1595-1647), «Tochter von Garleff Langenbeck»! Denne # 147 Hein SILLEM (mor: Ilsabe Suermann) var altså FAR til Otto Sillem (1616-70), som ble gift 1. gang med Anna Schwarz og 2. gang med Margaretha Wetken, men som SELFØLGELIG IKKE OGSÅ var gift med Ilsabe SUERMANN (~ Otto Sillem [1558-1635]), sin egen FARMOR! Man får bare håpe, at disse anonyme GENi-nettsidene snarest mulig blir fjernet! - Bemerk også # 35: Hermann Schele: «[…] Hein Schele hatte einen Sohn Hermann, der 1543 für von der Hoye (27) zum Oberalten erwählt wurde, 1544 Präses, 1547 als Jurat vorkommt, am 29. März desselben Jahres Rathsherr wurde und am 15. Jan. oder 10. Febr. 1566 starb, nachdem er und sein College Jürgen Vilter die letzten Kämmerer aus dem Senate gewesen waren […]. Verheirathet war Senator Schele mit Margaretha, Tochter des Bürgermeisters Albert Westeden und später mit Elisabeth, Tochter von Martin Oldehorst […].» Se forøvrig BUEK II om Hermann SCHELE. Når det vises til en anmerkning «3O)» ovenfor, er dette fordi denne anmerkningen allerede nevnes første gang i forbindelse med ovennevnte Tole Anckelmann på s. 27. Men selve anmerkningen finnes på s. 433: «30) S. 19. K ä m m e r e i. Bis zum 16. Jahrhundert ließ der Rath die Finanzen der Stadt durch zwei seiner Mitglieder verwalten, welche die Kämmereiherren, Camerarii, hießen und während ihrer Amtsführung als solche den Vorrang vor den übrigen Ratsherren gehabt zu haben scheinen.» Osv.! Av interesse er det av denne grunn, at rentemesteren i Hamburg Martin Oldehorst ble brødrene Joachim og Hermann SCHELES svigerfar! Denne rentemester var gift 2 ganger: nemlig med Armgard Helmers (mor: Margaretha Holsten), brødrene SCHELES svigermor; og med Ingeborg Actorp(p) (mor: Engele v. Dalen), hvis sønn, Albert Oldehorst (+ 1545 i Hbg.), ble gift 3 ganger, nemlig 1) med Catharina Nigele, datter av Joachim NIGEL og Geske Bockholt; 2) med Anna Matthiessen (+ ca. 1560), datter av Thomas MATTHIESSEN og Anna Moller, datter av Hans MOLLER og (~ ca. 1453) Catharina vom Rade; og 3) med Gertrud Wetken, datter av borgermester Johann WETKEN og Margarethe von Spreckelsen! VIKTIG: Albert OLDEHORSTS hustru, Gertrud Wetkens bror, Hermann WETKEN (1522-13. okt. 1595), rådmann og borgermester i Hbg., ble i ekteskap med Gesche Nigel (!) far til Johann Wetken (+ 1616), som ble gift 1. gang med Margrete F u c h s, datter av domherren i Hamburg Kilian FUCHS (hvilket ikke kan understrekes kraftig nok, da nemlig broren, Caspar Fuchs til Bramstedt, var domprost i samme by), så 2. gang med Maria vom Kampen og 3. gang med Elis. v. Eitzen: se atter «Dat Slechtbok» s. 14!! De samme opplysninger finnes i Buek I på s. 70: «Der Bürgermeiste war dreimal verheirathet, 1) mit Margaretha, Tochter des Domherrn Kilian Fuchs, 2) mit Maria [på s. 49 kalt Maria GESA v. Eitzen], Tochter des Senators Diedrich von Eitzen. — Seine Kinder waren:» Her følger så umiddelbart den ovenfor bebudede BUEK I, s. 71: «1) Hermann, der Domherr [!!] wurde und Catharina, Tochter des Senators Caspar Anckelmann heirathete. Von seinen Söhnen wurde Johann Caspar Licentiat, von den Töchtern heirathete Elisabeth den Bürgermeister Schlebusch [se tysk Wikipedia «Johann Schlebusch»], Margaretha den Oberalten Otto Sillem. / 2) J o h a n n • [født 1584] wurde 1624 Bürgercapitain, 1626 an Niedergericht gewählt, 1627 Kämmereibürger, 1628 Oberalter, 1641 Senator und starb 1643, 59 Jahr alt. Er war verheirathet 1) mit Sophia, Tochter von Jürgen von Pein [og SØSTER av Anna v. Pein ~ 1611 med Wolder Schele], 2) mit Gertrud, Tochter des Oberalten Vincent von Spreckelsen, Wittwe von Diederich von Holten, 3) mit Catharina, Tochter des Senators Reinhold Walrave [omtalt på s. 46]. Seine Kinder waren…» - så følger barn av alle de 3 ekteskapene, hvorav hér kun skal nevnes 4 barn, det yngste av 2. og alle de 3 av det 3.: [Side 71:] «f Gertrud heirathete Bernhard Hering; von der dritten Frau g) Reinhold wurde Licentiat und heirathete [Martha] eine Tochter des Senators Peter Röver [og Anna Alvermann]. / h) Margaretha heirathete einen Maewius in Breslau. / i) Cecilia heirathete Tidemann Bremer.» Så følger 5 søsken av ovennevnte Hermann og Johann WETKEN: «3) Gesa heirathete den Oberalten Hermann von Eitzen. / 4) Anna heirathete 1) Franz Julius von der Beck oder Blecken, 2) Hinrich Telemann. / 5) Catharina heirathete den Licentiaten Erasmus Wetken. / 6) Elisabeth heirathete Joachim Beckmann [hvis sønn, Johann Beckmann {1630-94}, ble gift med Anna Elisabeth Schele, datter av Martin SCHELE {mor: Anna v. Pein} og Cäcilia Sillem]. / 7) Diederich wurde Licentiat und hatte mit seiner Ehefrau Catharina, Tochter des Oberalten Johann Hansen [og Kath. Wichmann], sechs Kinder.» Spesielt VIKTIG: Denne HANSEN var en sønn av Claus Hanses (+ 1606), rådsherre 1591, «Senator», og Gesche Schele: se «Schele i Hamburg» I-oversikten ovenfor, hvor det finnes en dokumentert datter av Hermann SCHELE og 2. hustru Elisabeth Oldehorst som het nettopp Gesche Schele! Hennes HELSØSTER står oppført på oversikten som gift med en Reincke Walant, som det har vært umulig å finne ut noe nærmere om på nettet eller i foreløpig gjennomsett litteratur. Men nå er det også visse opplysninger, som dessverre ikke er kommet med i samme oversikt, men som sannsynligjør, at det virkelig var denne Gesche SCHELE , som ble gift med rådmann Nikolaus HANSES (HANSEN) (+ 1606), for Hermann SCHELES bror, Joachim Schele, ble gift med rentemesterdatteren Gesa Oldehorst, søster av Elisabeth Schele født Oldehorst og mor til Anna Schele (og Cath. Schele ~ 1560 Hans v. Horn), som ble gift med Hinrich Tamm (1518-81), som var, hvilken opplysning burde ha vært tilføyd oversikten (!), enkemann etter Margrethe Huge, datter av Evert HUGE og Gesche v. Spreckelsen og mor til Susanna Tamm (omkr. 1562-99), som ble gift i 1585 med Paul Grote (1563-90), som var en sønn av Paul GROTE (1526-84), 1580 borgermester i Hamburg (~ 1. gang med Cecilie Huge, søster av nettopp nevnte Marg. HUGE) og 2. hustru (~ 1562) Anna v. Vogeden, enke etter Hans Hanses, med hvem hun var blitt mor til nettopp Nikolaus Hanses, som senere ble gift med Gesche Schele! I BUEK II på s. 85f opplyses det under # «139. Johann Hanses (Hansen) … / Hans Hanses hatte mit seiner Ehefrau Anna, Tochter von Claus von Vogeden, eine Tochter Gertrud, die in erster Ehe Gotthard Gödersen, in zweiter Ehe 1599 Jochim Langermann heirathete und einen Sohn • N i k o l a u s, der 1591 Ratsherr wurde [s. 86:] und am 25. Nov. 1606 starb. Dieser hatte mit seiner Ehefrau Gesche Schele einen Sohn • J o h a n n, geboren 1586 am 6. Juli, am 12. Febr. 1623 an die Bieraccise gewählt, am 7. März 1623 an das Niedergericht, 1625 Bürgercapitain, am 9. Nov. 1630 Kriegscommissair, am 28. März 1631 an die Artillerie, 1632 Sechsiger, 1635 an die Fortification, Jurat 1636 und am 5. März 1638 Oberalte fur den zu Rath erwählten vom Holte (138), 1640 Leichnamsgeschworner, 1641 Präses und starb am 3. Dec. 1649. 1609 heirathete er Katharina, Tochter des Senators Hinrich Wichmann, geb. am 4. April 1592, † 1655, mit welcher er zwei Töchter hatte, von denen Anna unverheirathet vor den Eltern starb und Katharina am 23. Sept. 1639 den Licentiaten Theodor oder Diderich Wetken heirathete.» Hvis sønn var Hermann Wetken (døpt 13. jan. 1644-1720), jurist, holsteinsk hofffåd og «Landrichter v. Stapelholm», som ble gift i 1672 med Anna Margrethe v. Böckeln (+ 1718), datter av dr. jur. Martin v. BÖCKELN (1610-88) (se tysk Wikipedia «Martin von Böckeln») og Judith Rosina Tanck (+ 1680) (se [den noe mangelfulle artikkel i forhold til den hér omtalte genealogi] M. Kohlhaas: «Ahnenreihe Dr. Otto Tanck» s. «1 av 15» - nemlig i lys av litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Dāboliņš:2017, hovedteksten, dvs. Viktors Dāboliņš: «Die Dynastie der Rigaer Münzmeister Wulff (1557-1659)» av 2017) og mor til bl.a. Christiane Wetken (+ 1708), som ble gift med Zacharias Wolf(f) (1667-1726), kommandant i Tønning etc., sønn av svensk ob.ltn. Zacharias WOLFF og Marie Kuhlmann og gift 2. gang i 1711 med Magd. Dorothea Müller (+ 1713), datter av kancellisekr. Peter MÜLLER! Se Axel Scheels spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» ganske langt nede på nettsiden under NB 17C! (Fortsettes!) - Og de 4 yngste barna var «c) Hermann, J. U. L., holsteinischer Hofrath und Landrichter in Nordstapel, hatte eine Tochter. / d) Catharina heirathete den Licentiaten Lorenz Gronow. / e) Elisabeth heirathete Hieronymus Moller. / f) Anna Catharina heirathete den Licentiaten Johann Guilliam Stisser.» Montro denne sistnevnte STISSER skal være Johann Chilian Stisser (1632-1689)? Se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Zdrenka:2002!

Nevnte Matthias MOTH hadde vært livlege hos både keiser Rudolf og dennes bror keiser Mathias (se tysk Wikipedia «Matthias (HRR)»), men av KONFESJONELLE GRUNNER hadde han forlatt tjenesten og bosatt seg i Flensborg. Han hadde 3 barn, to døtre og en sønn. I første ekteskap inngått i 1599 i Rendsburg med Ingeborg Jørgensdatter ble han far til Poul Moth (1600 Flb.-70 Kbh.), som gikk på gymnasium i Hamburg og studerte medisin i Königsberg, og hvis datter med Ida Dorothea Bureneus, Sophie Amalie Moth, ble mor til bl.a. Ulrik Christian Gyldenløve (1678-1719) og Christian Gyldenløve (1674-1703) med kong Christian V! Se BEENFELDT/GARP/WITTEMAKE/BENNICH/MOTH-genealogi i litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under v.derRecke:2024(1961), det 2. NB! - I annet ekteskap (1603 i Flensburg) med Anna Koch, datter av urtekremmer Hans KOCH og NN Klyen, fikk han døtrene Anna og Margrethe Kirstine Moth, og hos én av disse to må altså Maria JØRGENSEN ha lært perlestikkeri. Kanskje hos Margrethe Kirstine Moth (1612 Flensborg-1689 Viborg), som i 1642 i Viborg ble gift med sogneprest til Dalby og Stubberup, Ole Rasmussen Thestrup, hvis sønn, Rasmus Thestrup (1648 Dalby-1685 Mesinge), sogneprest til Mesinge, ble gift i 1674 med Sille Riisbrigh, enke etter Knud Hansen Krag fra Mesinge, som atter var enkemann etter Cathrine Magdalene Scheel, datter av Hans SCHEEL og Else HARTMANN: se Scheel (utdypende artikkel)! Rasmus THESTRUPS bror, Frantz Thestrup (se dansk Wikipedia «Frands Thestrup»), ble i 1709 biskop i Aalborg (~ 2° 1698 Magd. Bornemann, datter av borgermester i Kbh. Cosmus BORNEMANN og Dorothea Worm, hvis mor var Magdalene Motzfeldt, GRIFFENFELDS moster). Se den genealogiske oversikt «Reimers B 10»!! (Denne ref./oversikt er også blitt brukt under omtale av slekten HVIIDS genealogi her nedenfor i litteraturlisten under Helm:1987.) - Joachim Ernst Baltzarn og Maria Jørgensen hadde 11 barn, hvorav 7 levde da Maria JØRGENSEN døde på Majbølgård den 9 feb. 1770. Og i hvert fall disse tre døtre er kjent:

1) Magdalena Sibylla Baltzar (Kronborg 1643-1670 Majbølgård), som den 11. okt. 1663 ble gift i Sønderborg med hoffråd Anthon Günther Thu(e)r i Nordborg, hvis datter Lucia Maria Thur døde 1731 på VANDLINGGÅRD, SOM HENNES MANN (FROBÖSE) HADDE KJØPT I 1716 - vel av en arving av (eller fra dødsboet etter) Anna Margrethe Freiin Kielman v. Kielmansegg (1667-1705), fra 1702 enke etter Hans Hartmann v. ERFFA og selv død bare 3 år etter mannen; i hvert fall hadde baronessen så sent som i 1705, det samme år hun døde, kjøpt Vandlinggård av storkansler Reventlow! - Lucia Maria Thur ble altså gift med Christian Ernst Froböse (ant. f. 22. feb. 1647 i Slesvig-1723 Vandlinggård), 1682 kommandant og landvogt på Helgoland, 1684 ved Sekvestrasjonen arrestert av danskene, 1689 gjeninnsatt, oppholdt seg i 1699 på Nübbell, 1701-7 forpakter av Friedrichshof og Helved på Als og 1707-13 forp. av Nordborg ladegård og Augustenhof, sønn av Niclas FROBÖSE, «fodermarskal» (med ansvar for fór i stallene). Se litteraturlisten her nedenfor under Carøe:1912, hovedteksten, om dr. Joachim (Joakim) Scheel (Schele) - og om Henrik Scheelen, som begge er dokumentert som faddere i Sønderborg! (Henrik SCHEELEN omtales i Carøe:1912, det 1. NB. Han kan meget vel være identisk med stamfar Heinrich Scheel (~ Magdalene Reimers) - se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen - og bymedicus Joachim Scheel i København (hvis frue tydeligvis var bosatt i Sønderborg!) kan like sannsynlig være hans bror!!

2) Eva Marie (Maria) Baltzar (+ 1707 Melsgård, ikke «1702»: se lenke til kirkeboksopptegnelser etc. nedenfor snart, hvor hun, Eva Maria Enwaldin født Balzarn står oppført under året 1701 i forbindelse med en stadfestelse av fundsats og under året 1707 i forbindelse med hennes død; og se under året 1697 i forbindelse med hennes mann, Peter Enwaldt på Mjelsgaard, og dennes død dette år) gift i Sønderborg med Peter Enwaldt (1627 Kliplev-97 Melsgård), 1664 amtsskriver på Gråsten, 1672 forpakter av Vuderup og 1681-2 amtsskr. Søbygård, 1687-9 forp. av Gammelgård og 1692-98 av Melsgård. Se OKSBØL! Og se s. 15f om ekteparet Enwaldt óg Frederik Carl v. Carlstein (som ny eier av Mjelsgaard) omtales i JESSEN «Mjels»!

3) Anna Dorothea Baltzar gift med «Cunrad» ifølge Johan Boldichs likprediken over Maria Baltzar. Denne CUNRAD har ikke latt seg identifisere, men det finnes ihvertfall en Conrad Khunrath (o. 1555 Leipzig-ant. i Hamburg 1613), som fra 1594 var virksom i Schleswig og fra 1606 «als Münzprufer in Hamburg fassbar», og han var sønn av kjøpmannen Sebastian KUNRAT i Leipzig og Anna NN og hadde minst 10 søsken, bl.a. Heinrich Khunrath (o. 1560 Leipzig-9. sept. 1605 Dresden), lege, alkymist og kabbalist: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) - i forbindelse med den alkymi-interesserte grev Wolfgang II v. Hohenlohe-Weikersheim (1546-1610) til Langenburg og Rosenkreuzerordenen etc. - under Franz:1999, hovedteksten! Men om Anna Dorothea BALTZAR var gift med en etterkommer av en av disse minst 11 søsken er uvisst. Men muligheten er interessant og nevnes hér! (Se gjerne også engelsk Wikipedia «Conrad Khunrath».) Dessuten kan her nevnes en godt kjent mann, Bartholomäus Scultetus (Scholz) (14. mai 1549 Görlitz-21. juni 1614) (se tysk Wikipedia «Bartholomäus Scultetus», matematiker, astronom og kartograf samt 6 ganger borgermester i sin hjemby Görlitz (se norsk Wikipedia «Görlitz») i Schlesien, som i sitt 2. ekteskap med Helene Röber bl.a. fikk sønnen Nathanael Scholz 30. okt. 1525 adlet Scholz v. Schollenstern (~ 1. gang med Martha Bergerin [+ 29. nov. 1616]; ~ 2. gang med Anna Schnitterin), som ble gift 3. gang den 16. des. 1622 med Elisabet Conrad (Cunradin), som ble mor til Bartholomäus Scholz v. Schollenstern (18. feb. 1658-), som ble gift den 14. feb. 1679 med Anna Martha Sibeth, datter av Siegmund SIBETH, «Pfarrer zu Probsthain» og søster av Christina Sibeth (+ 1708), som ble gift med Siegmunds etterfølger i embedet (fra 12. des. 1707 til 15. sept. 1723) Balthasar Reimann (22. aug. 1655 Liegnitz-), sønn av Melchior REIMANN, hertugelig munnskjenk og borddekker («Tafeldecker»), og gift 2. gang med enken etter pastor Georg Sperer (Sperers?) fra Goldberg, Anna Rosina Peuckerin. 7 barn, hvorav sønnen Christian Siegmund Scholz v. Schollenstern (20. sept. 1682-omkr. 1726) ble gift 1. gang med Erdmuth Sophia v. Nostitz av huset Malschwitz (+ 18. aug. 1718) og 2. gang med Margrethe Sophie v. Waltersdorff av huset Kölzig (ifølge Boetticher:1913, s. 822 (vel IKKE å forveksle med de v. Walderdorffs: se tysk Wikipedia «Walderdorff (Adelsgeschlecht)», men kanskje av den samme slekt von Waltersdorff, som også kom til Danmark (se dansk Wikipedia «Walterstorff» og bemerk særlig at den i denne artikkel omtalte «oberstløjtnant Lorentz von Walterstorff (1684-1759)» [mor: Anna Christine Teen], ifølge DAA ble gift i 1707 med Marie Jacobsdatter Schof [1682-14. juni 1773 i Kolding]; og at oberstløytnantens yngre bror, Ernst Frederik v. Waltersdorff [1689-1759], sekondmajor, ble gift med Beate Hedevig Christine Wejløe [1688-1769], datter av prest i Skørpinge Jacob WEILØ[E] [se WIBERG-net «Skjørpinge»] og Karen (Bjørnsdatter) Lerche, hvis datter Cecilie Jacobsdtr. Wejlø ble gift med major Poul Christoffer Jacobsen Michelet, «Capt. i Norge»), og om hvilken slekt det heter i ingressen til den danske STAMTAVLE i DAA av 1910, s.529: «Fra Nederlausitz stammer en gammel adelig Slægt von Walterstorff, af hvilken en • B u s s o • v o n • W a l t e r s t o r f f • alt forekommer i sidste Halvdel af 13. Aarh. Medlemmer af den levede endnu ved Aar 1800 i Preussen. Den til Danmark komne Slægt af samme Navn formener sig at være en Linie af denne gamle nederlausitzske Slægt, men beviset for denne Paastands Rigtighed er det ikke lykkedes at skaffe tilveie. Tværtimod førte den nederlausitzske Slægt et ganske andet Vaaben end den danske, nemlig efter nogle Angivelser i Skjoldet en Løve, efter andre en løbende hvid Hest med en Gjord, hvorfra flagrer 3 Sølvbjælder om Kroppen i rødt Felt og 3 Strudsefjer paa Hjelmen, hvorimod de danske von Walterstorff’ers Vaaben, der forøvrigt ikke er omtalt i Slægtens danske Patenter, er en hvid stork med en snog i Næbet i rødt Felt og samne Mærke paa den kronede Hjelm. Denne nu i Tydskland levende Linie har forenet begge Vaaben, idet de føre Hesten i Skjoldet og Storken paa Hjelmen.» Merkelig nok førte også Giord Andersen (1651–1720) «en hvid Stork med en Snog i Næbet» i sitt våpen; - men hán har vel da egentlig brukt sin hustru, Elisabeth Tranes lignende våpen?) - Datteren Christiana Sophia v. Schollenstern ble født i 1. ekteskap den 5. aug. 1717, og hun ble gift med løytnant Johann Wilhelm v. Grawert. Og av 2. ekteskap var sønnen Heinrich Siegmund Scholz v. Schollenstern (17. aug. 1718-15. mai 1792), som den 2. aug. 1740 ble gift med Johanna Gottliebe v. Stutterheim av huset Wüstenhain (19. mai 1715-31. juli 1788 Sorau) (se tysk Wikipedia «Stutterheim (Adelsgeschlecht)»), hvis eldste barn av 9 stykker (5 sønner og 4 døtre), datteren Johanna Christiana Scholz v. Schollenstern (1742), ble gift med den kgl. prøyssiske ltn. Carl Heinrich v. Schkopp: se Boetticher:1912, s. 747 (= nettside «2 av 2»). Og den eldste sønnen, Erdmann Siegismund Scholz v. Schollenstern til Tzschacksdorf (1745-Muskau 1809) (se tysk Wikipedia «Scholz von Schollenstern»), ble gift med Rudolphine Güntherine Henriette v. Bünau av huset Gassen N.-L: se tysk Wikipedia «Bünau». Og det virkelig interessante med denne genealogi er videre dette: At ovennevnte Erdmuth Sophia v. SCHOLLENSTERN født v. NOSTITZ var en datter av Julius Heinrich v. Nostitz (1647-1708) (~ 2. gang i 1706 med Dorothea Elisabeth v. Oppel født v. Salza) og 1. hustru Dorothea Sophia v. Metzradt (+ 3. mars 1706 47 år og 8 måneder gammel) (se tysk Wikipedia «Metzradt» ) og altså var en helsøster av Wolf Friedrich v. Nostitz til Malschwitz (1683-) (~ 1. gang med Christiane Elisabeth v. Ziegler und Klipphausen [+ 4. mars 1717 Malschwitz]), som omkring 1720 ble gift 2. gang med Johanna Elisabeth v. Kyaw TIL Gießmannsdorf (1701-Görlitz 1757), datter av Johann Wilhelm v. Kyaw til Gießmannsdorf (11. okt. 1640 Zittau-10. jan. 1709) (~ 1. gang i 1671 med Maria Elisabeth v. DREYLING av huset Petersdorf [1652-91]) og 2. hustru Johanna Sophia v. Ziegler und Klipphausen: se tysk Wikipedia «Ziegler und Klipphausen (Adelsgeschlecht)»; se dessuten i litteraturlisten her nedenfor under Carøe:1912, det 6. og 8. NB, i hvilket sistevnte NB 8 det også finnes en henvisning til norsk Wikipedia «Ziegler (adelsslekt)»!! Og Johanna Elisabeth v. KYAWS sønn, Rudolph Ernst v. Nostitz (1737-96) (se tysk Wikipedia «Nostitz (Adelsgeschlecht)»), ble gift den 3. okt. 1764 med Eleonora Friederike Auguste v. REIBOLD: se tysk Wikipedia «Reibold (Adelsgeschlecht)»; se dessuten Bötticher:1913 «v. Reibold». Denne siste referanse viser til den ettersøkte genealogi, for på s. 573 (= nettside «4 av 5») står Eleonora F. A. v. REIBOLD oppført som datter av Hans d.J. von Reibold (22. mars 1700-) og (~ 11. mai 1735) Johanna Friederica Augusta v. Gersdorff (31. mai 1701-26. okt. 1759), datter av Wigand Adolph v. GERSDORFF (+ 30, mai 1703), kgl. polsk og kurfyrstelig sachsisk råd og «Landesältester des Fürstentums Görlitz») og (~ 15. okt. 1682) Marianne v. Reibnitz av huset Buchwalde (9. nov. 1668-). Og denne fru v. REIBOLD født v. GERSDORFF var gift 3 ganger, nemlig 1. gang i 1722 med Christoph Heinrich v. Uechtritz til Osterholz, Rauenthal, Gerhardsforf (se tysk Wikipedia «Uechtritz (Adelsgeschlecht)»), så 2. gang i 1729 med Wolf Abraham v. Reibold til Mückenhain , Särichen, Kodersdorf, Ober- und Mittel-Horka, Biehain, Kaltwasser og Polenz (+ 3. juni 1733), før hun ble gift 3. gang den 11. mai 1735 med allerede omtalte barnefar Hans d.J. v. REIBOLD og med ham fikk 2 sønner og 3. døtre. Han var en sønn av Hans d.Ä. v. REIBOLD (+ 13. juni 1734 i Rößnitz) og (~ 1686) Charlotte Victorine v. Ende (+ 21. mai 1730, 65 år gammel, i Rößnitz) Se Boetticher:1912 «v. Gersdorff, auch Freiherren und Grafen», s. 592f!; og se tysk Wikipedia «Ende (Adelsgeschlecht)»! Og med BROREN til den i 1703 avdøde Wigand Adolph v. GERSDORFF, Christoff Ernst v. Gersdorff, kan på sett og vis tilknytningen til Danmark sies å ha gort seg gjeldende også i denne tyske slektskrets, nemlig i kjølvannet av 30-årskrigens brutalitet og splintrende religiøse fanatisme i en religionskrig bedrevet av katolikker og protestanter i et dårlig vitnesbyrd for den kristendom, som begge parter hevdet å representere, for han ble gift, riktignok i Dresden den 14. mars 1703, men med Mariane Christine Freiin v. Friesen, som - atter «riktignok» - var en søster av generalløytnant (fra 18. feb. 1734), Christian August Freiherr von Friesen (15. mars 1674 Sulzbach-24. sept. 1737 «im Lazarett von Belgrad») (se tysk Wikipedia «Christian August von (General)», som var gift med Maria Charlotta v. Mäsebuch (MEYSENBUG) (1688-1753). Både han og søsteren var barna til den eldre Christian August Freiherr v. FRIESEN (1646-81), rikshoffråd og 1663-81 domprost «zu Meißen» (se tysk Wikipedia «Christian August von Friesen (General)) og Christina v. Offenberg (1650-87), med hvem denne danske tilknytning hurtig åpenbares allikevel - eller kommer til syne i hennes SØSKENFLOKK!! Innflytelse i Danmark og Norge kommer også til uttrykk gjennom den eldre Christian August Freiherr v. FRIESENS FORELDRE, Freiherr Carl v. Frisen til Rötha (1619-86) (se tysk Wikipedia «Carl von Friesen (Diplomat, 1619)») og (~ 1645) Justina Sophia v. Ra(a)ben (1619 Eldens-91 Dresden), datter av Otto v. RABEN til Stügk og Steinfeld og Eva v. Wackerbarth og OGSÅ mor til Freiin Henriette Catharina v. Friesen (1648-1726) (se tysk Wikipedia «Henriette Catharina von Gersdorff»), som ble gift med Nicol(aus) v. Gersdorff 1672 riksfriherre v. Gersdorff, jurist og diplomat, i dennes 3. ekteskap (~ 1. gang i 1659 med Hedwig Elisabeth Vitzthum v. Eckstädt [1649-64] og ~ 2. gang i 1666 med Eva Katharina v. Günderrode [+ 1670]), hvis datter, nemlig, Charlotte Justine riksfriherreinne v. Gersdorff (1675-1763) i ekteskap med riksgreve Georg Ludwig v. Zinzendorf und Pottendorf (1662-1700), polsk og kursachsisk geheimeråd og kammerherre, ble mor til Nikolaus Ludwig v. Zinzendorf (1700-69) (se norsk Wikipedia «Nikolaus Ludwig von Zinzendorf»), grunnleggeren av «der HERRNHUTER BRÜDERGEMEINDE» (se norsk Wikipedia «Brødremenigheten»), som ble gift 1. gang med Erdmuthe Dorothea Reuß zu Ebersdorf (1700-56) (se tysk Wikipedia «Erdmuthe Dorothea von Zinzendorf») og 2. gang med Anna Nitschmann (1715-60)! Og VIKTIG Ovennevnte Justina Sophia v. RABEN var også mor til Otto Heinrich Freiherr v. Friesen (1654-1716) (~ 1. gang med Anna Genovefa Freiin v. Hohberg [+ 1696]), som qua enkemann ble gift 2. gang med Freiin Louise Henriette v. «Meysenburg» født v. Canstein (1663-1730), datter av Raban Freiherr v. CANSTEIN og Hedwig Sophie v. Offen født v. Kracht (1633-94)!! Hvis 1. ektemann, «Johan v. Meysenburg» (+ 19. juli 1693 Xanten), var en sønn av Johann v. MEYSENBUG og A. M. v. Dörnberg og altså en BROR av Anna Elisabeth v. Meysenbug (1624-80), som ble gift med Georg Philipp v. Meysenbug (1620-69), som var en sønn av Johann v. Meysenbu(r)g (1603-) og (~ 1638 i Eilhausen, Kr. Lübbecke) Anna Elisabeth v. Wallenstein (1607-) og som ble far til A) Catharina Maria v. Meysenbug (1655-1723), som ble gift med Johann v. dem Bussche (1642-93) (5 barn); og til B) Clara Elisabeth v. Meysenburg (1648-1700), som ble gift i 1673 i Eilhausen/Lübbecke med Franz Ernst v. Platen (1632-1709) (se engelsk Wikipedia «Clara Elisabeh von Platen» (hvor forresten hennes far sies å ha blitt født i 1610 og hennes mor å ha blitt født i 1620, død i 1681: men det ville ha krevet en trettende, ufattelig lang nettartikkel bare å ha kunnet gjennomgå på en fullstendig måte de utallige DIVERGERENDE opplysninger, som finnes på nettet og i litteraturen om denne kanskje derfor så mysteriøse slekt kalt Meysenburg og Meysenbug og mye annet), fra hvem riksgrevene v. Platen-Hallermund nedstammer: se tysk Wikipedia «Platen (pommersches Adelsgeschlecht)»; og se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Yates: 1972! Men kjent i historiebøkene er jo Klara Elisabeth (gift 1673) v. PLATEN blitt som elskerinnen til hertug Ernst August av Braunschweig-Lüneburg (1629-98) (se tysk Wikipedia «Ernst August (Hannover)»), hvis datter, Sophie Charlotte Countess of Darlington (1675-1725), ble gift i 1701 med Johann Adolph Freiherr v. Kielmannsegg (1668-1717): se TYSK Wikipedia «Johann Adolph von Kielmannsegg (1668-1717)»! - Og denne ovennevnte Rudolph Ernst v. NOSTITZ var ingen andre, enn den yngste sønn av ovennevnte Wolf Friedrich v. NOSTITZ til Malschwitz (født i året 1683 og gift 1. gang med Christiane Elisabeth v. Ziegler und Klipphausen) i dennes 2. ekteskap (~ omkr. 1720) med Johanna Elisabeth v. Kyaw! - Og stadig interessant: Ovennevnte Nathanael Scholz adlet 1625 v. Schollensterns mor, Helene Röber, var en SØSTER av professor Elias Röber (+ 1599) (se DIGITAL.SLUB-DRESDEN, og da er det nok ikke usannsynlig, at denne i 1599 avdøde professor Elias RØBER er identisk med den i Görlitz den 4. nov. 1534 fødte ELIAS Röber, som forøvrig var en bror av Johann Röber (ca. 1530-) og Friedrich Röber (25. sept. 1527 [!]-18. okt. 1584 Görlitz) (~ Anna von Kanitz, datter av Franz v. KANITZ, «Patrizier zu Görlitz», og Anna Gebler og mor til Anna Röber ~ 1582 Paul Neefe), sønner av Gregorius Georg RÖBER (+ 22. jan. 1554 Görlitz), som fikk keiserlig våpenbrev den 24. april 1537 og 1539-54 var «im Rat zu Görlitz, og (~ i kirken i Görlitz i året 1534) Hedwig Schmied (ca. 1503 Görlitz-1. april 1557 sst.), datter av Paulus SCHMIED og Dorothea Emmerich: se mere presise personalia samt tilknyttede slekter i STANGENBERGER.NL «Genealogie Goetze»!! - Og endatil var det slik, at ovennevnte Carl Heinrich v. SCHKOPK og (~ 1766) Johanna Christina v. SCHOLLENSTERNS sønn, premierløytnant Carl Siegismund Alexander v. Schkopk, ble gift med Henriette Caroline v. Schönberg (10. nov. 1776-), hvis SØSTER, Wilhelmine Auguste (Augustine) v. Schönberg (20. okt. 1775-), ble gift den 7. november 1800 med Karl Friedrich Ludwig von Schmieden (22. mai 1773-20 juli 1837) (se tysk Wikipedia «Schmieden (preußisches Adelsgeschlecht») - altså IKKE fra Sveits (Boetticher roter en smule under omtalen av denne slekt, både med hensyn til de eldste ledd og våpenbeskrivelsen), sønn av Friedrich Heinrich Ludwig v. SCHMIEDEN (13. des. 1732 Torgau-5. mars 1806 sst.) og (~ 3. des. 1764) Rahel Magdalene Frederika v. Burgsdorff (15. juli 1742 Torgau-9. sept. 1815 i Lübben [Spreewald]) og altså en yngre bror av Carl Curt Ferdinand v. Schmieden (27. mai 1782 Torgau-etter 1840), som i 1808 ble gift med Henriette Charlotte Ernestine v. Sydow (20. des. 1778-), hvis sønnedatter, Klara v. Schmieden (1855-1926), ble gift den 2. okt. 1875 med Kurt von Sperling (18. feb. 1850 Köln-31. aug. 1914 Breslau), prøyssisk general av infanteriet, hvis søster, Gertrud Wilhelmine v. Sperling (4. des. 1860 Magdeburg-14. mai 1921 Hannover), ble gift med Paul von Hindenburg (1847 Posen-1934 Gut Neudeck, Ostpreußen) (se tysk Wikipedia Paul von Hindenburg; se også litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Rathken:1994, det 4. NB), 1925 REICHSPRÄSIDENT, som først hadde vært forlovet med Irmengard v. Rappard (1853-71) fra Sögeln (Bramsche), men som døde 17 år gammel av tuberkulose, datter av Hugo v. RAPPARD (1807-), kgl. prøyssisk oberstløytnant «a.D.», og Adelheid v. Stolzenberg og SØSTER av Georg Ferdinand v. Rappard (27. okt. 1851-), herre til «Haus Sögeln und Rothenburg», som ble gift i Potsdam den 14. aug. 1877 med Charlotte … v. DERENTHAL (13. aug. 1856-) (se tysk Wikipedia «Derenthall (Adelsgeschlecht)»), overhoffmesterinne! Sistnevnte ektepar hadde bl.a. datteren Else Erika Georgine Juliane v. Rappard (Sögeln 29. des. 1886-), som ble gift på Sögeln den 23. april 1907 med Haro friherre v. Frydag, kgl. prøyssisk reg.assessor. - Og ovennevnte Eleonora Friederike Auguste v. REIBOLD ble mor til Hans Rudolph Wolf v. Nostitz (1770-1840), som ble gift i 1803 med Juliane Auguste Charlotte v. Ingenhaeff, datter av Ludolf August v. INGENHAEFF til Dänisch-Paulsdorf (se tysk Wikipedia «Ingenhaeff (Adelsgeschlecht)»); og til Friederike Henriette v. Nostitz (7. aug. 1771-), som ble gift den 18. sept. 1798 med August Polykarp v. Leyser til Dittmannsdorf: se litteraturlisten her nedenfor under Kirchhoff:2019! Han var enkemann (~ 18. feb. 1788) etter Eva Magdalena v. Diepow, og han var en sønn av Polycarp LEYSER (24. april 1707 Naumburg-21. jan. 1777 Wöhsdorf) (og Catherina Sybilla Tierpisch [+ 12/12 1793 Triptis/Saale]), som var en sønn av Wilhelm LEYSER (30. april 1677 Naumburg-29. nov. 1730 Altenburg) (mor: Christina Strauch [4. april 1652 Wittenberg-13. okt. 1711 sst.]) og Christiane Sophie Schütze, datter av Christoph Georg SCHÜTZE (23. april 1623 Leipzig-3. sept. 1696 sst.) (~ 1. gang den 14. juni 1659 i Leipzig med Anna Sabina Kirchhoff) og 2. hustru (~ 29. april 1664 i Leipzig) Anna Salome Volckmar (14. aug. 1647 Leipzig-7. juni 1686 sst.), datter av Heinrich d.J. VOLCKMAR (4. nov. 1629 Leipzig-25. feb. 1659 sst.) (se GEDBAS!!) (~ 2. gang den 15. feb. 1659 med Elisabeth Lebzelter [1606 Leipzig-82 sst.], som ble gift 2. gang i 1669 med dr. Johann Fritzsch og selv var en datter av Thomas LEBZELTER og Magdalena Volckmar (mor: Catharina Kueffner [Kieffner]), som var en søster av Heinrich I Volckmar, som i ekteskap med Anna Salome Moser ble far til nettopp ovennevnte Heinrich d.J. VOLCKMAR) og 1. hustru Margarethe Grosse (10. sept. 1622 Leipzig-17. mars 1658 sst.), som var en datter av Gottfried GROSSE og Margarethe Meyer! Se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Bülau:1858, både hovedteksten og det 2. NB! (Her er det også av interesse å nevne, at Elisabeth LEBZELTERS eldre bror, dr. Nicolaus Lebzelter [begr. den 26. juni 1649 i Leipzig], advokat, ble gift den 2. nov. 1638 i Leipzig med Sabina Oberländer [omkr. 1594 Schleiz-5. nov. 1672], enke etter [~ 19. okt. 1613 i Leipzig] Theodorus Sitzmann [+ 1622], «Ass. des kurf. sächs. Schöppenstuhls», datter av Tobias OBERLÄNDER [se GEDBAS; se også tysk Wikipedia «Oberländer (Adelsgeschlecht)» samt litteraturlisten nedenfor under Schmidt:1925 - dvs. «Genealogie der Familie Oberlaender» utgitt i Schleiz i 1925] og Sybille Faber.) Se forøvrig RAPPARD-stamtavlen på s. 618, hvor omtale av Friedrich Hugo Jost Anton v. Rappard (11. des. 1814 Naumburg a. S.-30. jan. 1899), kgl. prøyssisk oberst «z. D.», som ble gift med Elisabeth Friederike Auguste Mathilde v. Zobeltitz (Gustau 26. mai 1832-Naumburg a. S. 3. des. 1908) (se tysk Wikipedia «Zobeltitz (Adelsgeschlecht)»), hvis sønn, Erwin v. Rappard (Glosau 2. jan. 1857-), kgl. prøyssisk distriktskommissær, ble gift i Briese den 28. april 1886 med Maria v. Scheel (Briese ved Öls 5. juni 1864-), datter av Max SCHEEL og Anna Veronelli: se litteraturlisten her nedenfor under Carøe:1912, det 9. NB! Her kan dessuten presiseres, at ovennevnte Klara v. SCHMIEDEN (~ 1875 Kurt von Sperling) var en datter av Kurt (Curt) Adolf (Adolph) Friedrich v. Schmieden (1822-1867) og (~ 22. juni 1854 i Berlin) Auguste Alwine Friederike Kuschke (1832-1901 på Möglin), kjøpte 1873 Rittergut Möglin, hvis datter Ottilie v. Schmieden (1856 Berlin-83 Wiesbaden) ~ baron Paul von Collas (1841-1910) (se tysk Wikipedia «Paul von Collas»; se også interessante opplysninger i tysk Wikipedia «Collas (Adelsgeschlecht)»), prøyssisk general av infanteriet samt militærguvernør over Mainz; og hvis datter Marta v. Schmieden ~ Erich v. Sperling-Manstein (1852-89), korvettkaptein og BROR av Kurt v. SPERLING samt identisk med ane # 18 i ANEREKKE «Leyen»), hvis dattersønn Georg Erich Ernst Freiherr v. Freyberg-Eisenberg (10. mars 1926 Nictheroy, Brasil-) (se tysk Wikipedia «Freyberg-Eisenberg»), ble gift i Roma den 27. april 1957 med prinsesse Adelheid von der Leyen und zu Hohengeroldseck (Roma 1932-Haldenwang 2015), hvis sønn (~ 1989 Freiin Elisabeth v. Gagern), Philipp Erwin K. A. E. B. M. G. A. Freiherr v. Freyberg-Eisenberg (1967-) ble adoptert som PRINS v. der Leyen und zu Hoehengeroldseck av sin morfar den 15. feb. 1969! Se tysk Wikipedia «Leyen (Adelsgeschlecht)».

Ovennevnte Anna MOTH (+ 1659) var eldst av de to døtre av farens annet ekteskap med Anna Kock, og hun ble gift med sogneprest i Munkebo i Fyns stift (se WIBERG-net «Munkebo»), Claus Hansen Naschou (eller Fabricius) (ca. 1612-1650) (~ 1° NN Eilersdatter Skaane; ~ 3° Karen Jensdatter Rosenvinge [1609 Odense-97], datter av rådmann i Odense Jens MOGENSEN ROSENVINGE og Margrethe Diderichsdatter Graff samt enke etter toller i Odense og forvalter på St. Knuds kloster, Mads Hansen [+ 1650], som hun hadde blitt gift med i 1643). •••#NB 3: Karen JENSDATTERS søster, Barbara Jensdatter Rosenvinge (+ 1658) ble gift 1. gang med Oluf Olufsen (+ 1648), skriver, og 2. gang med postmester i Odense, Otto von Oesede (+ 1674), som 2. gang ble gift med Anna Catharina von PROSCHEWISCH (+ 1674), som døde samme dag som sin mann. Hun var en datter av Jørgen eller Georg von Proschewisch, rittmester ved (Vibeke Kruses sønn) Ulrich Christian Gyldenløves reg., opprinnelig vervet i 1657 til Dronningens Livregiment, og Anna Maria de BUCH fra Hamburg, hvis søster NN de Buch i ekteskap med Harobald (og/eller) Terchil von HOLT(EN) var blitt mor til Susanna von Holten (ca. 1645 Altona-78), som ca. 1665 ble gift med Marcus Scheel, som i 1676 «falt ved sin standardt» (banner el. fane) i slaget ved Lund. Som kornett i Fynske nationale rytterregiment hadde Marcus SCHEEL måttet være med i krigen mot svenskene: I november 1678 lå han i leir i Surow ved Wismar, og han skal ha deltatt i erobringen av Wismar, før han ett år senere falt i det blodigste slaget i Nordens historie ved Lund 3. til 4. desember 1676: Se Scheel (utdypende artikkel); men se fremfor alt om den svenske slekt Prosch(e)witz (ytterligere varianter av navnet foreligger i kildene/litteraturen) i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 4. NB!

III): FAMILIEN PIPER I SØNDERBORG: Joachim Ernsts Baltzarns foreldre var Ernst Baltsar (Ernestus BALTZARN) (se DANMARKS KIRKER/SØNDERBORG (†)S. JØRGENS KIRKE OG S. MARIE KIRKE, nettside «54 av 70»; hans navn er vel bare i sekundærlitteraturen - av og til - skrevet BALTZER[SEN]; og forøvrig minner det hjortevåpen på epitafiet som beskrives sterkt om Nissen-våpenet: se litteraturlisten nedenfor under Friis:1891) (28. mai 1578 Sønderborg-17. des. 1643), i 1611 byfogd i Sønderborg: «32 Iahr Fürstl. Durchl. Stadtvoigt», og (~ 1603) fru Eva v. WELTZIEN av Sammit (29. februar 1580 på det adelige gods Sammit i Mecklenburg-8. april 1645); - og bemerk at det i epitafiets opplysninger ikke finnes noen som helst indikasjon på, at Eva v. Weltzien skulle være «uektefødt», slik det påstås eller antas - uten dokumentert viten om dette - her og der i litteraturen; tvertimot presiseres det, at hun ble født den 29. feb. 1580 på det adelige gods Sammit! Se litteraturlisten her nedenfor under Raben:1957, hvor selve innskriften på epitafiet er gjengitt i sin helhet - både på originalspråket, datidens tysk, og i dansk oversettelse ved J. Raben! Ja, se like gjerne straks - hentet fra Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen under «Av II (som den eldste av de av Elith Olesen kalte 3 brødre) Hans Scheel (1631-1691), overjegermester Vincentz Joachim v. Hahns jegermester på Fyn», avslutningsvis: nemlig dette 2. NB dér: «Ovennevnte ridefogd på Taasinge (nå Tåsinge) Joachim (Iochim) Ernst BALTZARN, ‘Arrendator der Insul Torsing’, lot i 1653 oppsette et EPITAFIUM i kirken i Sønderborg over faren, byfogd i Sønderborg Ernst Baltzarn (Baltsar) (+ 1643), og hustru, Eva Weltzin (v. Weltzien) (29. sept. 1580 på adelsgodset Sammit-8. april 1645).» - Og nettopp hennes sønn, Joachim Ernst Baltzarn, som også var ridefogd på Tåsinge, dukker opp i den første (verdslig-)skriftlige kilde, som berører et medlem av den tyske familie Scheel i Danmark (bortsett ifra vielsen - innført i kirkebok - mellom Hans SCHEEL og Else Hartmann av 1. juli 1650 i Køge; og bortsett også fra de «nyoppdagede Scheel’er høsten 2024: dr. Joachim Scheel qua fadder; Henrik Scheelen, HOS HVEM Dominicus Lorentzen sto fadder 22. jan. 1619: se litteraturlisten under Carøe:1912, det 1. NB [!!]; og bemerk - ikke minst! - den i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, omtalte fru Wittemake født Joachimsdatter Scheel) - altså under «?NN Scheel, datter av JOACHIM Scheel»!

I en søknad, datert «Ex Waldemar Slott den 8 9bris 1657», til kongen om fritt leide for en duellant, Jens Hvas(s) (Hvaß/Huaß), som hadde kommet i skade for å ha drept en mann, Bernt Gamelin, finnes det påtrykt Hans Scheels signet med våpenet - samt signatur («Schel») - med en halv ørn og en halv lilje ved siden av J.E. Baltzarns lakksegl og signatur. (Dette «Leide og fredsbrev for Jens Hvass», Danske Kancelli, indlæg til jyske registre 1657 nr. 71, 30. november 1657, finnes gjengitt i farger i C.F. Scheels familiebok av 2011, s. 1.3-b.) Se Krag på Jylland (slekt), selve stamtavlen, under «Jens Hvas til Hennegård»! Vel: Denne Joachim Ernst BALTZARN var altså gift med Maria Jørgensen, søster av Jacob Jensen (begges far, hoffskredderen, het jo JENS Jørgensen), og Jacob JENSENS datter, Dorothea Jensen, var altså gift med borgermester Ulrich Christian Piper. Men borgermester Jacob Jensen hadde også en annen datter, Felicitas Jensen (1660 Sønderborg-), som den 18. januar 1680 var blitt gift med borgermester PIPERS far, herredsfogd i Nordborg amt, Vilhelm Piper († 1699 København), som ble gift tredje gang med Cathrine JÜRGENS († 1711) (se BREJL «Københavns Hofret Konceptskifter 1695-1699» under # 21!), datter av inspektør ved Vaisenhuset, Johann Jürgens (antagelig - temmelig sikkert! - av slekten IRGENS: se Irgens (utdypende artikkel)), og som FØRSTE GANG hadde vært gift (~ 1652) med NN. (Fra 1681, da Ul. Ch. Piper giftet seg med Dor. Jensen, var altså far og sønn også SVOGRE.) Danmarks Adels Aarbog («von Løwencron» av 1924) kjenner ikke til - ikke overraskende! - disse tre hustruer, men kun «Johanne» Jürgens, som Cathrine kalles der i gården, og DAA lar denne datter av inspektøren ved Børnehuset være mor til elleve barn! Men bemerk altså BREJL «Kjøbenhavns Hofret» # 21, hvor det uttrykkelig nevnes, at «21 Vilhelm Piper, kammerråd, boende ved Den ny Børs i København, der døde 7.6.1699, opslag 393. / E: Cathrine Jørgens. LV: far Johan Jørgens. B: / 5) Jacob Piper, student i Kiel / 6) Peder Vilhelm Piper 12 / 7) Augusta Piper / 8) Alexandrine Piper / 9) Engel Marie Piper / 10 Helmare Piper. / Første ægteskab med [Felicitas Jensdatter]. B: / 1) Ulrik Christian Piper / 2) Frederik Filip Piper, præst i Wilster /3) Sofie Hedvig Piper g.m. Markus Dau, amtsskriver i Rendsborg / 4) Susanne Gertrud Piper g.m. Wesenborg, regeringsråd i Oldenborg. / Afdøde havde løn til gode som amtsskriver i Sønderborg amt 1672-1680.» - Dessuten hadde Jacob JENSEN og Anne Sophie Boldich en datter, Anne Auguste Jensen (okt. 1655 Sønderborg-ca. 1711), som den 24. sept. 1671 ble gift med vesperprest Johannes Brandt (jan. 1622 Sønderborg-des. 1676 sst.), enkemann etter (~ 12. des. 1656) Cathrine Steuermann, en datter av amtsforvalter i Sønderborg Johannes STEUERMANN og Birgitte Jebsen (Sønderborg 6. okt. 1621-) , hvis eldre søster, Maria (Marine) Jebsen (Sønderborg 1614/15-Flensburg 1687) (se s. 3/21 i Michael Kohlhaas/Jens Kirchhoff: «Stammfolgen ‘von der Wettering’ in Flensburg, Gadebusch und Eckerförde», ble gift i Sønderborg den 6. okt. 1633 med dr. med. og phil. Joachim Mancinus (Butzow [1591]-Flensburg 14. april 1654), hertug Hans den yngres livlege: se dessuten litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Daniel Hausmann (omkr. 1651-1688 eller før)» (~ Margareta Uthermark (+ 1733), som ble gift 2. gang i 1688 med tolldirektør i Helsingør Andreas Günther); og se OGSÅ litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933, det 5. NB! (Denne 2 ganger gifte vesperprest Johannes BRANDT står oppført på nettsiden ALSNISSEN «Familien Brandt fra Sønderborg» under «Tredje Generation» 6.v!) I nærværende litteraturliste her nedenfor under Maibøll:1947 sees forøvrig den genealogiske forbindelse til kgl. husfogd i Sønderborg og tingskriver Peter DANIELSEN (1680-1735) grundig beskrevet. Hans datter, Ellina (Lina) Danielsen (1712-44), ble nemlig gift i 1731 i Sønderborg med Erik Ludvigsen Pontoppidan (1698 Århus-1764 Kbh.) (mor: Else Sophia Christensdatter Spend!!) i dennes 2. ekteskap; i 1745 giftet han seg 3. gang med Johanne Marie de Hofman (1722-1809) og samme år ble han biskop i Bergen! Se A. Scheels spissartikkel «Var fru Bruggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?», hvor både fru PONTOPPIDANS bror, genealogen Tycho (Tøger) de Hofman og biskop Pontoppidan beskrives under sine respektive portretter osv.! Vesperpresten Johs. BRANDT var altså en halvbror av Catharina Petræus, som ble sognepresten i Kettinge (se WIBERG-net «Kettinge»), David Monrads 2. hustru, hvis datter, Birgitte Monradi (Davidsdatter Monrad), ble gift i 1668 med Karsten Jacobsen, 165o til sin død i 1685 gartner, vel i Sønderborg, i dennes 3. ekteskap, og hán ble, i sitt 2. ekteskap (~ 1655) med Ellina Thomsensdatter, far til Hans Bugislaw Carstens den ældre (1657-1724), som ble gift i 1682 med Helene (Elina) Brandt (1622-1725), hvis SVIGERDATTER, Cathrine (Danielsen) Christensen (+ 28. mars 1750) (~ 2. gang med Georg Möller), var en søster av nettopp den kongelige husfogd i Sønderborg Peter DANIELSEN!

Nå vet man uansett bedre (enn i DAA «von Løwencron» av 1924): etter at den genealogisk orienterte forsker Jonathan Smith i København i 1954 (se litteraturlisten nedenfor under Smith:1954!) publiserte sin grundige personalhistoriske studie «Slesvigske Amtsforvaltere», som i hovedsak er kilden også for opplysningene i de følgende avsnitt (hypotesen om fyrstebarnet er dog utelukkende fremsatt - på grunnlag av indisier - av lokalhistoriewiki.no-bidragsyteren A. Scheel). I denne sammenheng må også en annen dansk forsker av rang nevnes, nemlig genealog Albert Jantzen, kjent for sin nøyaktighet, og hvis artikkel «Om nogle Medlemmer af Slægten ‘Piper’ i ældre Tid» (se litteraturlisten her nedenfor under Jantzen:1901-03) også er blitt flittig brukt ved utarbeidelsen av nærværende artikkel). Det sier jo også sitt om Danmarks Adels Aarbogs skuffende evne til å UNNGÅ foreliggende, men «avslørende» litteratur, når man ikke bruker JANTZENS i de første år av 1900-tallet publiserte Piper-genealogi; eller Smiths genealogiske opplysninger av 1954: jfr. den éne, for aktuelle sammenheng ubetydelige RETTELSE gjennom alle år etter Løwencron-stamtavlen av 1924!!

De to barn som i DAAs Løwencron-tavle nevnes som barn av PIPER (og «Johanne» Jürgens), nemlig Ditlev Nicolas og Ulrich Christian, hører nok heller - av kronologiske årsaker - til PIPERS første ekteskap med NN, ja, i hvert fall må fire av de elleve barna ha hatt denne ukjente kvinne som mor, nemlig:

• 1) Sophie Hedvig Piper ~ 1° amtskskriver Conrad Fr. Rebiger; ~ 2° 1685 (!) Marcus Dauw (se FORUM), hvis sønn Conrad Christian Dauw ~ Juliane Louise de Bressant og hvis datter Augusta Dauw ~ Jürg Didierich Frisch fra Altona; og hvis datter Christiane Louise Dauw ~ 18. februar 1761 med Peter Schønnemann senere adlet von Gyldenskiold i dennes 2. ekteskap; - han hadde nemlig 1. gang blitt gift den 7. november 1754 med Mariane Catharine de Junge (21. desember 1729–6. april 1760 i København), datter av deputert i Landetatens Generalkommissariat Severin de JUNGE (se også HOLBEK) og 2. hustru Else Bartholin! (At Finn Holbek på sin nettside KUN nevner datteren Else Magdalene de Junge (1736-62) ~ Nicolai Brügmann (1717 Skedsmo-88) (mor: Anna Hannibalsdatter Stockfleth) (~ 2. gang i 1765 med Vibeke Marie v. Pentz [1743-1805]), sier jo mest om Holbeks SELEKTIVE GENEALOGI, som dessverre skjuler en rekke interessante historiske tildragelser. Se forøvrig JUNGE/VIETH-genealogi (med referanser og henvisninger!) i Irgens (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Av II: Anna Elisabeth Winecken (1718-1802)» (~ i 1747 med Emanuel Gerhard Levardsen Vieth [1707 Kbh.-83 Sønderup], 1741 feltprest og 1742 prest til Sønderup og Nordrup, hvis mor var Anna Marg. Junge)!! (Se også Hausmann (utdypende artikkel) under «Nicolai v. Brüggemann (1717 Skedsmo, Akershus-1788), kgl. dansk oberst»)
• 2) Ditlev Nicolas Piper (o. 1660-etter 1707), 1695 adlet v. Løwencron. Dansk diplomat, som i 1681 fulgte med Andreas Pauli von Liliencron til utlandet.

•••# NB 1: Denne Andreas PAULI v. LILIENCRON var gift med Elisabeth Reichsfreifrau von Liliencron geboren van de Wiele, hvis mor, Anna Berns til Mariager kloster, ble gift 2. gang med Povl I von Klingenberg til Højris Slot (1615 Hamburg-1690 på Højriis)!!.

Og altså: Ditlev Nicolaus PIPER fulgte ham - nærmere bestemt - til Wien. Og 1683 gikk PIPER med Conrad Biermann von Ehrenschild til Berlin og neste år med storkansler Frederik Ahlefeldt til konferanse i Itzehoe. I 1684 ble han legasjonssekretær hos Frederik von Gabel i Berlin og i 1687 det samme i Wien, hvor det inntil da ikke hadde vært noen dansk representasjon. I 1690 ble han resident ved Riksdagen i Regensburg. Ifølge dansk Wikip.-art. og Laur Laursens artikkel i Dansk biografisk leksikon (1. utg., bind 10, 1896) ble han i denne stilling i elleve år, og hans hovedoppgave her var å virke mot anerkjennelsen av Hannovers opphøyelse til et kurfyrstedømme. Se forøvrig nevnte leksika (hvor stadig hans mor feilaktig kalles Catharina Jürgens, skjønt denne farens 3. hustru nå benevnes ved sitt rette fornavn). Men det kan her også tilføyes (eller gjengis i fri, norsk oversettelse), at han skaffet seg bitre personlige fiender i de keiserlige og hannoveranske statsmenn, som klaget over hans skarpe og utfordrende oppførsel, men så lenge hans velynder Thomas Balthazar von Jessen (se også dansk Wikipedia «Thomas Balthazar von Jessen») styrte Danmarks utenrikspolitikk, var alle klager over ham fruktesløse. Denne JESSENS mor, Margrethe Lange, var atter en datter av Maria Lorch (Lorck (1574 Flensburg-1658 sst.), datter av Balthasar LORCH og Margaretha von Deventer samt ~ 1. gang med Jürgen (Georg) Vette (ca. 1550 Osnabrück-1605 Flb.) og altså ~ 2. gang med Hans Thomas Kristian Theodorus Lange (1581 Flb.-1653 sst.), hospitalforstander og silkehandler i Flensborg, en halvbror av Hermann Hoë (1602 Flb.-1664 sst.)!

• 3) Frederik Philip Piper, som ved særlig proteksjon fra kongens side ble sogneprest i Wilster i 1693. Han ble gift med Margrethe Sophie Lassenius, datter av dr. Johannes LASSENIUS (1636 Waldow, Pommern-1692) (~ 1. gang i Rostock i 1666 med Elisabeth Diesteler, datter av kjøpmann i Rostock (krydderhandler) Caspar DIESTELER og Sara Knesebeck [1611-52]: se DBL «Johannes Lassenius» - og se litteraturlisten nedenfor under Skottki:2010 - eller her og nå: ROSTOCK DOCUMENT på sidene 69f [også om Fr. Cothmann], hvis datterdatter Johanna v. Hillen ~ Jacob Diestler, hvis mor var Sara Knesebeck), som i 1668 ble prost til riksgrevskapet Rantzau i Barmstedt, og som døde som hovedprest til tyske St. Petri kirke i Kbh., og dennes annen hustru Gesa Wilde, datter av kjøpmann Ties WILDE i Wilster og enke etter den lærde orientalist og prest i Beyenfleth ved Wilster, Peter Garpe († 1662) (~ 1° Rebecca Sommer: se nedenfor i litteraturlisten under Jantzen:1901-03). Hun ble gift 2. gang i 1702 med en mecklenburger, mag. Heinrich Schleef (+ 1733 som enkemann), PIPERS ettermann som prest i Wilster i 30 år. Se Burenius (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Albert Hein (o. 1601 Rostock-1664 el. 65), geheimeråd i Güstrow, 1651-58 justiskansellidirektør i Schwerin, 1658-64 i fengsel, herre til Medeweg», det 3. NB! - Se litteraturlisten her nedenfor under Bobé:1896, hvor Louis Bobé på s. 6 skriver: «Den 12. Dec. 1666 ble [Johannes] Lassenius i Greifswald kreeret til Licentiat i Theologien. Kort efter fejrede han sit Bryllup med en Kjøbmandsdatter fra Rostock, Elisabeth Diesteler, men hun døde allerede i første Barselseng og jordedes 22. Septr. 1667 i Kirken i Itzehoe. Aaret efter ægtede han Geske Wilde, Datter af Kjøbmand Ties Wilde i Wilster, Enke efter Magister Peter Gade [sic!], Sognepræst i Beyenfleth. 1669 udnævnte Grev Rantzau ham til sin Hofpræst og Provst for samtlige Kirker i Grevskabet. Under et besøg hos Greven hørte Christian V. ham prædike og følte sig i høj Grad opbygget derved. Dette var uden Tvivl Aarsag til, at den af Kongen saa begunstigede tyske St. Petri Menighed i Aaret 1675 valgte Lassenius til sin Sjælesørger. Den rantzauske Familie vilde nødig give Slip paa ham og lod sig forlyde med, ‘at de hellere vilde miste et af deres Godser end ham.’»

•••#NB 2: Som det fremgår av litteraturlisten nedenfor (altså av kommentarer dér til Jantzens artikkel om slekten Piper: se atter Jantzen:1901-03), nedstammet Marg. Sophie Lassenius i 4. ledd fra kurfyrsten av Sachsens hoffprest, Gallus SOMMER: Jfr. kommentaren til Detlev Fr. PIPER like her nedenfor. Og denne Margrethe Sophie LASSENIUS ble mor til:

• • Vilhelm Ulrik Piper (1697-1768), sogneprest til St. Marie kirke i Helsingør 1751. Førte våpen: Firdelt felt, oventil en med 3 gull trekløversblader belagt blå bjelke.
  • Detlev Fr. Piper (1698-1751) gift med NN Sivers, datter av kjøpmann Johann SIVERS i Hamburg og søster av Johann Mathias Sivers i samme by. Hadde en sønn, og en datter, som ble gift med rektor Meier i Glückstadt. - Montro SØNNEN = (?) etatsråd Anton Friedrich Piper til Hohenlied gift med Ida Birgitte Voltelen, hvis datter, Friedrike Sophie Piper (1741 Tønder-1823 Slesvig), ble gift i 1765 med Lorenz Nicolai Kafen (adlet 1758 ved innvirkning av sin stefar) v. Schmieden (1733-1814), viselandkansler i Slesvig 1795, 1801 amtmann over Hütten og Stapelholm, sønn av Heinrich KAFEN (ca. 1693-1739), kjøpmann med forbindelser til Leipzig og forstander ved St. Petri kirke i Kbh., og Rebecca Sommer (1695 Goschendorf-1784 Schleswig), datter av superintendent Sommer og Anna von der Linden, som etter mannens død inngikk nytt ekteskap i 1744 med kammerråd Georg Heinrich Johan Schmieden (1707-81) av en i 1694 av keiseren adlet slekt, som med sine stesønner ble opptatt i den danske adel ved kgl. patent av 1758.

• Og endelig 4) Ulrich Christian Piper (1654-1720), som i 1689 ble borgermester i Sønderborg, og hvis sønn med Dorothea Jensen, Ulrich Christian Piper (o. 1700-1759), ble adlet med sin farbrors navn og våpen den 7. April 1744, altså etter ha blitt gift den 24. april 1733 i Kbh. med Margrethe Elisabeth de Scheel (1705-aug. 1741 [1742?]) (altså adlet under året før svogeren, Hans Jacob Scheel, ble gift med C.C. von Brüggemann den 28. jan. 1745 - óg svogeren Georg Heinrich Scheel ble gift den 6. jan. 1745 med Elisabeth Dorothea v. Lützow). 5 barn:
  • Hans Henrik von Löwencron (1734 Kbh.-1760 «for Frankfurt, begr. 31. August i Barfüsserkirche dersteds»), 1750 fenrik i Livreg. til F., 1760 virk. premierltn. og fløyadjutant, s.å. i fransk tjeneste, kaptein, generaladjutant hos hertugen av Broglie. Se tysk Wikipedia «Gefecht bei Emsdorf» med lenke under «Literatur» til Eike Erdels artikkel «Das Gefecht bei Emsdorf am 16. Juli 1760», hvor også hertugen av Broglie nevnes. (Se SNL «Victor François de Broglie»; og se tysk Wikipedia «Victor-François de Broglie» S. 116 under overskriften «Der Kampf um die französischen Nachschublinien»: «Bereits am 9. Juli hatte Marschall Broglie in Frankenberg aus Sorge um seinen Nachschub dem General Baron Christian [Sigismund] von Glaubitz (1711-1765) [se også om ham og hans etterslekt i tysk Wikipedia «Glaubitz (Adelsgeschlecht)»] den Auftrag erteilt, die Verbindung der französischen Armee mit den Bäckereien in Gießen und Marburg zu [s. 117:] sichern. Dazu verfügte dieser über die Infanterieregimenter Anhalt und Royal-Bavière und das Husarenregiment Berchiny mit dem dazugehörigen Jägerbataillon, mit denen er zurück nach Amöneburg marschieren sollte.» Og under overskriften «Die militärische Lage nach dem Gefecht bei Emsdorf» på s. 131: «Der französische General Stainville hatte bereits am 16. Juli 1760 vom Aufbruch der Allierten erfahren und sofort Truppen in Richtung Süden nach Marburg in Marsch gesetzt. … / Der französische Marschall Broglie fürchtete nach der Schlappe bei Emsdorf weitere Unternehmungen gegen seine Nachschublinien. Daher sollte General Stainville mit einem Korps bei Marburg stehen bleiben. Der Prins Xaver blieb bei Frankenberg stehen, um die Eder zu sichern.» Osv.!
  • Ulrik Christian v. L. (1735 Kbh.-83 sst.), 1754 virk. fenrik i Grenaderkorpset, 1755 sekondltn., 1761 kapt. og 1781 major av inf. Ugift. Den siste v. Løwencron.
  • Frederik Georg v. L. (1738 Kbh.-), døpt 8. feb.
  • Carl Ludvig v. L. (1739-39), døpt 12. mars og begr. 23. mai s.å.
  • Dorothea v. L. (1741 Kbh.-), + 1 1/2 år gl.

Men VIKTIG å ha IN MENTE: Borgermester Ulrich Christian Piper hadde med Dorothea «Jacobsdatter» (som hun kalles på WIBERG-net: se nedenfor snart) - eller altså Jensen: se noen avsnitt her ovenfor under «Vel: Denne Joachim Ernst Baltzarn var altså gift med Maria Jørgensen, søster av Jacob Jensen (begges far, hoffskredderen, het jo Jens Jørgensen), og Jacobs datter, Dorothea Jensen, var altså gift med borgermester Ulrich Christian Piper» - også en datter, Susanne Piper, som ble gift den 6. des. 1708 i Sønderborg med Friedrich Kamphøvener (21. sept. 1679 Aabenraa-5. aug. 1746), 1706 prest til Rise i Ris herred, Aabenraa amt, Haderslev (Slesvig) stift (se WIBERG-net «Rise»), som var en sønn av Berend Caspar KAMPHØVENER (ca. 1640-1714), herredsfogd i Rise herred, «Pensionær» på Høgebjerg (og sønn av herredsfogd Bendix Kamphøvener på Farenstedgaard (~ Anna Münden (se både SWEDENMARK.DK og GENi-nettsiden «Anna Münden»): se J. Smith: «Nordslevigske Herredsfogder» s. 104 [= nettside 18 «av 39») og (~ 1678) Anna Catharina Callesen (1658-96): se Carl Langholz: «Ahnetavle for Hans Heinrich Jessen og Helene Clausen f. Jessen» (1952), s. 46! De fikk to barn: 1) Bendix Friedrich Kamphøvener (17XX-ca. 1751), arveforpakter av Hellevad Vannmølle, som ble gift med Ingeborg Sønnichsen, datter av (se Langholz:1952, dvs. anetavlen på s. 19, under anene # 244/245, det 3. barnet) Jørgen SØNNICHSEN, møller i Braderup, og (~ 1722) Mette (også født) Sønnichsen - osv.; og 2) Bernhard Caspar Kamphøvener (1719-95), pagehoffmester i København, senere landskriver i Garding og justisråd!

Nærværende artikkel bør sammenholdes med stamtavlen Irgens (utdypende artikkel), ikke minst de opplysninger som dér kommer frem om de to myntmestre i København: den eldre og den yngre Christian Winecke. Med tanke på at Christopher Joachim Giese (1668-1719), amtmann i Vordingborg, i 1706 sto fadder for Giord Henrich Scheel, hvis mor var en datter av Giord Andersen (1651–1720), og at GIESES 2. hustru var Elisabeth Cathrine Winecke (1684-1735) samt at hans 1. hustru var Charlotte Amalie Liime (Li[h]me) (1670-1707), en datter av Claus Lauritsen LIME og Marie Jonasdatter Heinemarck og altså en søster av Birgitte Lime, som i 1697 ble gift med mag. Mogens Andersen Regel, en prest (se nr. 8 i WIBERG-net «Borup», som i 1683 hadde blitt innskrevet ved univ. i Leipzig, kan følgende eiendomstransaksjoner belyse hvor nært vi her står ovenfor en annen «fyrstebarn»-relatert slektskrets, nemlig den Spend-Brügmanske:

H.U. Ramsing: «Københavns Ejendomme 1377-1728 • Oversigt over Skøder og Adkomster • I. Øster Kvarter» (Kbh. 1943), s. 162 (hele det følgende viktige sitat er hér gjengitt med FETE TYPER): «Matr. Nr. 351 blev ved kgl. Skøde 30. September 1647 skødet til Niels Christensen Spend Sogneprest til Holmens Kirke og Provst over Holmens Provsti. Han døde I. Januar 1664, og hans Enke Anna Lauridsdatter havde Gaarden til sin Død i 1669, hvorefter Sønnen Mag. Christen Spend Kapellan til Holmens Kirke arvede den. Hans Enke Margrethe Elisabeth Meese, Søster til Bendix Meese Raadmand, skødede den 22. Oktober 1680 til Claus Lihme Assessor. Hans Enke Maria Heinemarck [hvis sønn var Jonas Lym, som «kom til Noreg som guvernør for prinsen av Sønderborg i 1717», og som giftet seg i 1718 med Engel Maria Storm {ca. 1680-1758}, datter av generalmajor Arved Christian Storm og Anna Marie von Kocken, datter av Henning v. KOCKEN {1630 i «Bergen, Hordaland»-ca. 80 sst.}, kaptein {man får håpe at fødestedet Bergen i HORDALAND ikke skyldes en opprinnelig feillesning av Bergen - på RÜGEN}], delte Gaarden i Matr. Nr. 351 A til Holmens Kanal og Matr. Nr. 351 B til Laxegade. / Matr. Nr. 351 A. 13. Juni 1703 gør Christoffer Joachim Giese til Giesegaard [farmor: Salome Moldenit: se GENi-nettsiden «Christoffer Joachim Giese» med tilknyttet nettside samt jfr. litteraturlisten her nedenfor under Bobé:1932, det 1. NB] og Mogens Regel Sognepræst til Borup og Kimmerslev vitterligt paa egne og paa deres Hustruers Charlotte Amalia Lihme og Birgitte Lihmes Vegne, at de har solgt deres Arveparter til Svogeren Jonas Lihme Regimentskvartermester, der nu er Eneejer af Gaarden. 16. November 1711 skødes Gaarden til Hans Bentzon til Sohngaardsholm. 2. Juni 1716 skøder Hans Bentzons Datters Formynder Peder Lasson til Rødslet Gaarden til Johan Christian Brandt Renteskriver, som var Ejer i 1728.» Se GENi-nettsiden «Hans Benzon til Vester Ladegaard» (og tilknyttede nettsider; se dessuten litteraturlisten her nedenfor under Nielsen:1889 om både Bendix Meese, Klaus Sohn og Sohngaardsholm)! Se også mere om Tugthuset i litteraturlisten her nedenfor under Ramsing:1945! Og BEMERK SÆRLIG: Hans BENZON til Vester Ladegaard ble i ekteskap med (~ 3. des. 1690) Elisabeth Lasson (1671 Tødslet-1714 Kbh.) (datter av land-kommissarius Thøger LASSON i Aalborg og Elisabeth Hansdatter) far til 11 barn, hvorav A) det yngste barnet, Johannes Benzon til Sohngaardsholm (1740-) og Vester Ladegaard (overtatt i søskenskifte for 15,996 Rdl., solgt i 1737) (1712 Kbh.-84 Sohngaardsholm), adlet 1717, 1735 kaptein og Chef for et komp. ved nordre jyske nat. reg., avskjed 1742, 1743 virk. etatsråd, 1760 konferanseråd, ble gift den 15. juni 1742 i Aalborg med Friderica Sophia de With (1722 Helsingør-24. des. 1784 på Sohngaardsholm), datter av Johan Albert (Albrecht) de WITH, stiftsbefalingsmann over Viborg stift, og Catharine Ernestine Hausmann og søster av Caspare Hermine Witt (1723-1804), som ble gift i 1749 med Christian Braem (~ 1797 Edel Elisabeth Gyldensparre): se Hausmann (utdypende artikkel), selve stamtavlen! Og B) det eldste barnet, Søren (Severin) Benzon til Juellund (solgt 1717 for 43,000 Rdlr.), Visborggaard, Havnø og Mariager kloster (1691 Kbh.-1726 Havnø), adlet 1717 med diverse søsken og gift den 16. sept. 1718 på Visborggaard med Anne Kierulf til Visborggaard (1691-1759) (mor: Karen Ge[e]smann), som døde som priorinne i Estvadgard Kloster (~ 1. gang med kanselliråd Johannes Svane til Visborggaard [hvor + 1715]). Deres eldste barn, datteren Ide Elisabeth (Elsebeth) Benzon (24. jan. 1719 på Visborggaard-26. feb. 1786 på Randrup), ble gift den 27. juli 1753 i Skibsted med major Hans Georg von Deden til Kongstedlund og Randrup (Hellum herred) (1716-78 Randrup) (~ 1. gang den 21. feb. 1749 i Skibsted med Anne Kirstine Brønsdorph (1709 Randrup-1750 sst.), datter av Severin von PEDERSEN BRØNSDORFF (1667-1748) (mor: Kirsten Andersdatter Dueborg [1643-79]) og (~ 1702) Charlotte Amalie Wigant Michelbecker (1681-1751): se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bobé:1925! Se dessuten litteraturlisten her nedenfor under Jørgensen:1883 og Olrik:1927-30 samt straks ETTER litteraturlisten under REFERANSER! Se også artikkelen Krag på Jylland (slekt), selve stamtavlen, under «Ole (Oluf) Krabbe 1697 til Bjerre, Skaarupgaard, Hastrup og Nandrup (1656-1728)» (~ 1686 Margrethe Schwichtenberg, hvis søster, Kirsten Schwichtenbergs sønn, Johannes Svane til Visborggaard, ble gift med ovennevnte Anna Laursdatter Kierulf, Estvadgaard Klosters priorinne! Se artikkelen om duellanten Joachim Ernst Scheel!! Og BEMERK NÅ VIDERE, at de v. VIETHS også slo rot i Oberlausitz: Se litteraturlisten her nedenfor under Boetticher:1912-23, altså «Geschichte des Oberlausitzischen Adels und seiner Güter», nærmere bestemt i bind 3 av 1919 under «v. Vieth und Golßenau. (Vieth von Golßenau)», s. 44-46, hvorfra kan siteres fra innledningen: «Der Tradition nach stammt die Familie • V i e t h • von dem edlen Geschlecht de Witt in Holland ab und soll auch das Wappen dieses Geschlechts, das sich auf einem Grabmal in Delft befinde, geführt haben: Drei silberne Bracken im Grünen Felde. / Von den im 16. Jahrhundert lebenden Brüdern de Witt, stand der eine, J o o s t, in Danischen Kriegsdiensten zur See, der zweite, A n s h e l m, begab sich in die Dienste eines in Leyden sich aufhaltenden Prinzen aus dem Braunschweih-Lüneburgischen Hause und folgte ihm als Hofmeister uns Sekretär nach Wolfenbüttel. Der jüngste der drei Brüder, • Johann de Witt, nahm auch seinen Ausenthalt in Wolfenbüttel und wurde um das Jahr 1594 vom Herzog Julius von Braunschweig, und von dessen Sohn Heinrich Julius, postuliertem Bischof zu Halberstadt, zum Kammerdiener und Amtsverwalter ernannt. / König Christian IV. von Dänemark soll, wie behauptet wird, den Joost de Witt um das Jahr 1588 zum Admiral und ihn sowie seine Brüder unter verleihung eines neues Wappens in den Adelsstand erhoben haben. Damals hätten sie auch den Namen • V i e t h • angenommen. / Jener • J o h a n n • V i e t h • in Wolfenbüttel, der jüngste der drei Brüder, hatte einen Sohn • Julius Augustus, der um 1632 das Amt eines Braunschweig-Lüneburg-Calenbergischen Geheimen Kammer- und Lehns-Sekretärs bekleidete und mit • Hedwig • Helene • v. • B l o c h • vermählt war. Aus der Ehe gingen vier Söhne hervor:» Osv.! Se tysk Wikipedia «Vieth von Golßenau»!! (Fortsettes.) Se «The Dutch Golden Age»!

Renteskriver Brandt KAN være identisk med den HANS Christian Brandt (ca. 1700 Guderup-76), om hvem man vet fra O.H. Moller 38 III: han er pensjonær (forpakter) på Sandbjerg og fra Maibølls Sønderborgregistre: han er forpakter på Sønderborg Ladegaard og hans hustru Cathrine var fra Åbenrå. Så tydeligvis vet man heller ikke på nettstedet alsnissen.dk, «Familien Brandt fra Sønderborg» (hvorfra disse opplysninger er hentet), nevneverdig mye om denne mann, før han den 15. feb. 1729 blir gift i Åbenrå med Cathrine Marie Frellesen (+ 1. juli 1763), antagelig datter av Henrik FRELLESEN og Helene Thomsen (fordi hun får en datter i 1732, Helene Brandt, og fordi mannens bror, Augustus BRANDTS hustru, Anne Frellesen, ble født av dette ektepar i Åbenrå ca. 1699). Han kan altså ha vært renteskriveren, som fra 1716 til så sent som i 1728 stadig var ejer av ovennevnte gård i København. Snart 30 år gammel har han kanskje funnet tiden moden til å selge gården (?) og inngå et ekteskap på hjemlige trakter.

•••#NB 3: Hans foreldre var høyfyrstelig confessionarius Johannes Bugislaus Brandt (1658 Guderup-1743 sst.) og Anne Paulsen (1668 Sønderborg-1734), hvis mor, Anne Marie Steuermann (se OGSÅ litteraturlisten her nedenfor under Helm:1987), var en søster av Heinrich Steuermann, som i 1666 ble gift med Lische Thur, hvis bror, Anthon (Antoni) Günther Thu(e)r, ble gift i 1663 med Magdalena Sibylla BALTZER; og dessuten var moren, Anne Marie, en søster av Trincke Steuermann, som i 1656 ble gift med Johannes Brandt (1622-76) (~ 1671 Anna Augusta JENSEN [~ 2° Nic. Brandt], hvis søstre Dor. Jensen ~ 1681 Ul. Ch. PIPER og Felicitas Jensen ~ 1679 Vilhelm PIPER)! Johannes BRANDTS mor var forøvrig Marg. Bocatius, men istedenfor, ved henne (og hennes mor: Marg. BORDING), å nøste opp trådene tilbake til Rostock, kan det hér heller dveles noe mere ved de Steuermanns. For Heinrich Steuermann var altså gift med Lische Thur - hvis bror, Hans Christian Thur (1634 Sønderborg-1729 sst.), ble gift i Sønderborg i 1671 med Sibylle Elisabeth Brandt (1655 Sdbg.-1729), en datter av Peter BRANDT (1621-80), som 1648 var skriver hos Eiler BILLE PÅ NAKKEBØLLE, 1651 amtsskriver i Sønderborg og 1652 amtsforvalter sst., før han i 1673 ble forpakter av HVIDKILDE: Se Brockenhuus om Hvidkilde og Nakkebølle (og om Tiselholt!) - og se spesielt om Mette Krabbe født Rosenkrantz til Nakkebølle (1624-83) (~ 1° Niels Vind til Grundet; ~ 2° Erik Bille) under Rosenkrantz (utdypende artikkel). Og VIKTIG: se NY Kohlhaas & Kirchhoff: «von der Wettering:2024»!! (Se også Smith:1954, s. 66, i litteraturlisten nedenfor.) Her kommer det frem på s. 3 (av 21 sider!), at Johann Steuermann (23. okt. 1603 Sonderburg-24. april 1652 sst.), hertug Ernst Bugislavs sekretær, amtsskriver 1636, rådsherre i Sønderborg 1640, amtsforvalter 1649 og («Sohn von Heinrich Steuermann aus Österreich gebürtig, Kaufmann» i Sønderborg), ble gift den 2. okt. 1636 med Brigitte Jebsen (Sønderborg 6. okt. 1621-), døpt den 16. okt. og nevnt 1668, hvis eldste bror, Johannes Jebsen (1615/16 Sønderborg-Rendsburg 7. mai 1677), Archidiakon St. Marien i Rendsburg 1646, prest og prost i Rendsburg 1649, ble gift i Flensburg den 18. sept. 1648 med Eva Klotz (Rostock 5. mars 1632-Flensburg 24. april 1697), datter av generalsuperintendent Stephan KLOTZ (1606 Lippstadt-1668) og 1. hustru [se RODE-ANE # 119] Catharina Runge! Se også DBL «Stephan Klotz»! Og Johann STEUERMANNS datter, Trinke Steuermann, ble gift i 1656 i Sdb. med Joannes Brandt (1622-76), som 2. gang ble gift i 1671 med Anna Augusta Jensen (~ 2. gang med Nic. Brandt), hvis søstre Dorothea Jensen ~ 1681 Ul. Ch. Piper og Felicitas Jensen ~ 1679 Vilhelm Piper; og hvis sønn, Heinrich Steuermann, ble gift i 1666 med Lische Thur, hvis bror, Anthon (Antoni) Günther Thu(e)r, ble gift i 1663 med Magdalena Sibylle Baltzer! Slik kan disse ektekap oppsummeres og belyses ved slekten STEUERMANN fra ØSTERRIKES genealogi!! Se dog mere THUR-genealogi i litteraturlisten her nedenfor under Carøe:1912, hovedteksten!

(Fortsettelse av) •••#NB 3: Brigitte (Birgitte) JEBSENS datter Anne Marie (Maria) Steuermann var ikke bare MOR til Anne (Anna) Paulsen, men hadde 14 barn, hvorav det eldste var sønnen Peter Paulsen (1663 Sønderborg-1712), 1692-1708 amtsforv. i Nordborg, eier av Estrup og Skodborghus, som i 1692 ble gift 1. gang med Sophie Amalie Tych (ca. nov. 1673 Møgeltønder-22. okt. 1699 Nordborg sogn, Als Nørre herred), datter av kgl. kommissarius og insp. på grevskapet Schackenborg, Nicolai TYCH og Anna NN; og så ble Peter PAULSEN gift 2. gang med Christina (Kristine) Margretha (Margrethe) Clausen (20. juni 1686 Husum, Sydslesvig- 8. des. 1746 Folding sogn [Sønderskov], Malt herred), datter av landinspektør Adolph CLAUSEN til Estrup og Skodborghus (ca. 1655-ca. 1710) og Maria Margrethe (Margretha) von Langenberg (ca. 1645 Tønder sogn-1715 sst.), hvis mor var Agathe de Bähr! Så ble Christina Margrethe CLAUSEN gift 2. gang i 1714 med hoffjegermester, kgl. overførster og viltmester Hans BACHMANN til Sønderskov (1674-1745) (gift 1. gang i 1709 med Anna Elisabeth Jantzen, som døde bare 16 år gammel på Fobislet og ble begravet 30. okt. 1710, datter av kgl. overførster og viltmester Hans Arnold JANTZEN på Drenderupgård og Elsabe Rogge [ca. 1670 Slesvig-ca. 10. okt. 1710 på Drenderupgaard], datter av Henrik CARLSSON ROGGE [+ 1707] og Catharina Jacobsdatter Deding fra Sverige [+ 1696 i Sverige]). Hans BACHMANNS brorsønn, Hans (Pedersen) Bachmann (1710-1760) til Høirupgård, godsinsp. på Brahetrolleborg, ble i 1740 gift med Elene (Ellen) Marie Scheel (1712-75), datter av Henning SCHEEL til Tiselholt og A.K. Trochmann. - Henning var en sønn av Hans Scheel og Else Hartmann, men også broren til Hans, MARCUS, opptrer i aktuelle genealogiske sammenheng, nemlig ved sin datter Cath. Magd. Scheel (1669-1725), kammerjomfru hos grevinne Sophie Amalie Reventlow født v. Hahn, som i 1696 ble gift i Slottskirken i København med etterfølgende bryllupsfest i storkansler Conrad Reventlows hus, med Christian Rosbach (1672-1727), herredsfogd i Nørre Tyrstrup herred, hvis 3 døtre Rosbach ble gift med 3 brødre Jantzen, hvis søster var den unge fru Bachmann, som døde i barselseng med sin straks døde sønn Hans Arnold Bachmann: Se Scheel (utdypende artikkel). Men se også litteraturlisten til duellartikkelen Joachim Ernst Scheel under Hansen:1978, det 2. og 3. NB! (Kammerjomfru Cath. Magd. SCHEEL: ikke å forveksle med Magdalene Scheel, datter av Joachim SCHEEL og Marg. Catharina Folckersahm, som - før hun giftet seg med den senere kanselliforvalter Rasmus Rasmussen, var «Cammerpige» hos enkefru Birgitte Elsebeth v. Dewitz født v. Hahn (som adelsgenealogen Finn Holbek ikke kjenner - eller later som om ikke eksisterer), med hvem hun bodde i over 10 år i den ikke ukjente Møntergården i Odense! Se endelig - ja, særlig! - litteraturlisten her nedenfor under Schmidt:1986, det 1. NB!

•••# NB 4: Johannes Bugislaus Brandt var en sønn av Johannes Nicolaisen BRANDT (1615 Guderup-79), 8. aug. 1649 ordinert i Egen kirke til sogneprest, 1676 også prost, og Dorthe Sophie Ottesdatter Brun (1625 Sønderborg-), som hadde giftet seg i 1651 i Egen. I 1630-årene var han ved en rekke universiteter, senest i Padua i 1644. Så var han PRIVATLÆRER HOS EIER AV TISELHOLT, AXEL WALKENDORF (+ 1675), før han den 3. august 1649 ble eksaminert av hoffpredikanten på Nordborg. 5 dager senere ble han altså sogneprest i Egen. Senest 1649 var Tiselholt kommet til Axel Walkendorff, «hvis barns formynder Jørgen Henning Walkendorff til Klingstrup (+ 1724) 1690 skjøtet Tiselholt til dens tidligere forpakter Henning Scheel. Dennes enke, Anne Kirstine [født Trochmann] utvidet i 1719 T.s gods betydelig med gamle ryttergods som hun kjøpte av kronen, og bragte s.å. ved nytt ekteskap gården til Daniel Kellinghusen, som 1740 skjøtet den til kancelliassessor, herredsfogd for Sunds og Gudme herreder Niels Pedersen Brinck (+ 1755)» (Scheel: 2011, s. 2.5-b; - se også sitatet fra Ramsings verk om eiendommer i Kbh. i artikkelen Hans Mortensen Wesling, som dog er blitt fjernet, men kan bli gjenfunnet i historikken.) - Men Daniel Kellinghusens bror, HANS KELLINGHUSEN (1692-1770), var fra 1722 (til 48) eier av VEJSTRUPGÅRD , hvor Niels Höegh (Høg) og hustru Anne Dorretea Scheel (mor: Marg. Cath. Folckersahm) med familie bodde fra 1717 til 3. april1723, da fru HØGS bror, Hans Heinrich Scheel, kjøpte Holmelund av etatsråd Alexander Fr. von Møsting [LANG KLAMMEPARENTES: ifølge Finn Holbek - med henvisning til «Christian Reventlow website» - var hans farmor Helene Judithe von «Diebitsh», og da mener han vel Diebitsch: se tysk Wikipedia «Diebitsch (Adelsgeschlecht)»; - og montro hun var en datter av ABRAHAM Diebitsch {1591-15/3 1645}, herre til Nahrten og Konradswaldau, «Landesältester», og Anna von Niebelschütz av huset Ellguth {+ 24. des. 1659}?! Se STAMTAVLE «Diebitsch»; og se mere om hennes mulige foreldre i litteraturlisten her nedenfor under Carøe:1912, det 2. NB, hvor det fremgår, at Abraham DIEBITSCH {1591-164}) var en ELDRE BROR av Hans Diebitsch, herre til Nahrten, som omkr. 1539 ble gift med Charlotte von LOEBEN av huset Paltzig, hvis sønn, Hans Abraham Diebitsch {163X-30. april 1684}, herre til Langmeil, Klempzig og Eichberg, ble gift 1. gang i 165X med Margarete Helene von Hacke og 2. gang den 10. jan. 1662 med Barbara v. Knobelsdorff - osv.! {se altså litteraturlisten her nedenfor under Carøe:1912, det 2. NB} LANG KLAMMEPARENTES SLUTT:] og bortfestet denne gård med tilliggende seks «gadehuse» til Høg, så familien hans kunne flytte dit. Og ikke bare var Hans Kellinghusen en bror av Daniel på Tiselholt, men han var også gift med en søster av Anne Kirstine Trochmann, Elisabeth Sophie Trochmann, og den person han ble tilskjøtet Vejstrupgård av i 1722, var Rasmus Pedersen (ca. 1659-1724), konsumsjonsforvalter i Rudkøbing, som selv hadde kjøpt Vejstrupgård på auksjon i 1713 av forpakter på Fjellebro, Jacob Rasmussen, og, uvisst når, ble gift med Ingeborg Marie Brandt (ca. 1703-59), som, etter at hun var blitt enke i 1724, giftet seg i 1728 med myntmesteren i Kbh., Christian Wineke (1680-1746) (mor: Anna Marie Jürgens!) i dennes tredje ekteskap: se Irgens (utdypende artikkel)!

°°°•••••°°°•••••°°°•••••°°°

Scheels hypotese om fyrstelig herkomst

IV): Et mulig UTENOMEKTESKAPELIG FYRSTEBARN

Med sin annen hustru Felicitas Jensen synes Vilhelm Piper å ha fått fire døtre: Susanne Gjertrud Piper, som ble gift med NN Warenborg, regjeringsråd i Oldenborg, samt Auguste Alexandrine, Engel Margrethe og Helene Piper. Men hvem var så Vilhelm PIPERS første hustru NN? Her er det barnas navn som gir den beste pekepinn. Navnene Frederik, Christian og Ulrich leder jo straks tankene hen til det oldenborgske kongehus, og her er nok snakk om oldenborgere, - men av den hertuglige gren til Sønderborg! For det er navnet til datteren, SOFIE HEDWIG, og til den sønn som DAA nevner, men uten å nevne ektefelle, og feilaktig under navnet Fr. «Vilhelm», nemlig presten i Wilster, Fr. PHILIP, som peker ut den sannsynlige far og mor til NN! - Og Jonas Weinstorff († FØR 1655), amtsskriver på Gråsten, var nemlig gift med SOPHIE HEDWIG (Christiansdatter), en datter som Christian IV’s fetter, Christian hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg 1622 til Sønderborg, og til Gråsten (Gravenstein) på Ærø, fikk med Cathrine Hanstochter Griebels fra Lütkenburg (+ ca. 1652). - Hertug Christian var en sønn av hertug Hans (og 1. hustru Elis. av Braunschweig-Lüneburg), som var en bror av kong Frederik II, Christian IVs far. Av 2. ekteskap med prinsesse Agnes Hedwig av Anhalt fikk hertug Hans sønnen Joachim Ernst I 1622 hertug til Pløn (1595 Sdbg.-1671 Plön), som i ekteskap (~ 1633) med Dorothea Augusta hertuginne av S.-H.-Gottorp ble farfar til Christian Karl hertug av S.-H.-S.-Pløn (1674-1706), brandenburgsk offiser kalt v. Karlstein og i 1702 gift med Dorothea Christina v. Aichelberg (Aichelburg), 1702 dansk frue v. Karlstein, 1722 dansk prinsesse (1674 Norburg-1762 Reinfeld), hvis genealogi og avstamning fra bl.a. slektene von Klencke og von Schele (og Rosenkrantz!) fremgår av stamtavlen Rosenkrantz (utdypende artikkel) avslutningsvis. Endelig kan nevnes, at hertug Christians yngre helbror Philipp 1622 til Glücksburg (1584-1633) sto ham nær. Han ble i 1624 gift med SOPHIE HEDWIG hertuginne av Sachsen-Lauenburg (1601-1660), etter hvem hertug Christians datter med Cath. Gri(e)bels ble oppkalt. Se forøvrig litteraturlisten her nedenfor under Carøe:1912, det 1. NB, om Cathrine GRIEBELS datter med ektemannen Peder Pilegaard (se s. 84f i denne høyst interessante - se NB 2! - Inge Boalth Petersens ANEREKKE «Aner til Doris Wallentin Hansen»), Anne-Marie Pilegaard, som ble gift i 1651 med Philipp Lorentzen (1621-Tranderup-1664), 1650 prest til Tranderup kirke på Ærø: se WIBERG-net «Tranderup»!

Dette var ikke et utenomekteskapelig forhold fra hertugens side, for han var domherre i det høyadelige og katolske domkapitel i Strassburg og følgelig ugift. Men han tok godt vare på frøken Griebels, oppkalte datteren etter sin bror PHILIPPS hustru, og ga datteren og hennes mor et hus på den lille øya Dejrø. Og en ektemann fikk Cath. Griebels i Peder Christensen Pilegaard (o. 1600-), hertugens kammertjener på Gråsten, som annen gang ble gift med Anne (Margrethe) NN (1636-86). Man ledes altså til å anta, at NN var Sophie Hedwig, hertug Christians datter, som etter sin første ektemann Weinstorffs død «før 1655» må ha giftet seg for annen gang i 1652 i et ekteskap, som kom til å vare i over 20 år, og hvis nye mann det ble tatt godt vare på, idet han den 14. mars 1654 fikk bestalling som herredsfogd i Ny herred i Nordborg amt. I 1681 ble han assessor i kammerkollegiet, avskjed 31. mars og samme dag kammerråd. Han døde 72 år gammel i København i juni 1699. Sin karriere hadde han i 1642 startet som fyrbøter hos Christian IVs sønn med Vibeke Kruse, Ulrich Christian Gyldenløve (1630-58)! Det kan innvendes, at hans mulige forgjenger i ekteskapet umulig kunne ha vært så, fordi Jonas Weinsttorff var amtsskriver på Gråsten fra 1642 til -53! NN (fru Piper), som døde i Sønderborg etter 24. september 1673, giftet seg jo med Vilhelm Piper i 1652. Men Weinstorff kan jo ha dødd i 1652, selv om han av REGNSKAPENE ennå synes å ha vært amtsskriver i 1653; - ALLEREDE I 1653 VAR HANS GLAMANN BLITT NY AMTSSKRIVER på Gråsten. Regnskapsåret var i det hele tatt på ETTERSKUDD i forhold til kalenderåret. - I denne forbindelse kan det nevnes, at det på nettet dessverre foreligger en vill-ledende nettside med den absurde påstand (fremsatt under «Notater»), at Sabina Weinstorff ble født i «1673», skjønt hennes far da hadde vært død i over 20 år: se UASFILM.DK! Men som det fremgår av DENNE nettside - HANNET.DK - med KILDEBELEGG, er det egentlig bare snakk om - i kildene - at datteren er blitt NEVNT i året 1673!! («1673 nævnes en datter Sabina Weinstorff.») Det sier seg selv at en slik «misforståelse» ikke bare medfører et absurd regnestykke, men det er også vanskelig - umulig - å forstå hvordan man med helt alminnelig sunn fornuft har vært istand til å skrive på en nettside/påstå offentlig, at Sabina Weinstorff ble født i «1673» - som datter av Jonas WEINSTORFF, 1642 amtsskriver for Graasten og Vuderup, som Smith (Smith:1954, s. 96) anfører som «død før 1655»! (Det hevdes altså ganske så avsindig: «De fik en datter sammen i 1673 der hed Sabina Weinstorff.» Sic! Men se den KORREKTE fremstilling av saken først og fremst her nedenfor i litteraturlisten under Kroman:1978, hvorfra hér kan fremheves: «Sophie Hedvig ble senere gift med Jonas Weinstorff, 1642-53 Amtsskriver i Graasten Amt. ... 1673 nævnes en datter Sabina Weinstorff.») Se forøvrig litteraturlisten her nedenfor under Smith:1954(Ærø): «S. 357f under «IV. Graasten»): «I 1642 er Jonas Weinstorff Amtsskriver som indehaver Embedet til 1653.» (Det finnes altså 2 oppføringer «Smith:1954», og dén det hér vises til gjelder bare Ærø (en kort artikkel, mens den større avhandling av 1954 gjelder hertugdømmet Slesvig.)

Denne Hans Glamann (ca. 1630 Uckermünde-ca. 89), hvis far hadde vært oldermann for Bryggerlauget i Uckermünde, var i 1648 blitt kammertjener hos hertugen i Glücksburg, og i 1653 etterfulgte han altså Jonas Weinstorff som amtsskriver på Gråsten. 1662 flyttet han til Ærøskøbing, bodde i hertugens hus og var forpakter av Ærøskøbing ladegård Køpinghof. 1680 var han amtsskriver på Søbygård og 1685-89 borgermester i Ærøskøbing. Han ble gift i Sønderborg med Ingeborg Thortsen, født i Sdbg. som datter av pastor Johan THORTSEN og Engeborg NN (+ 1638), enke etter rektor Johannes Slüter i Sønderborg (+ 1617), som 1606-17 også hadde vært diakon sst. (Sønnen Joh. eller Hans skrev seg Schlüter, døde 1643 og var adjunkt i Grumtoft 1637-43.)

•••#NB 1: Hans Glamann og Ingeborg Thortsen (Thorsen,Toben) (se litteraturlisten her nedenfor under Carøe:1912, hovedteksten avslutningsvis) hadde bl.a. to døtre: A) Sophie Elis. Hansdatter Glamann (1662 Ærøskøbing-1701 Rise, Svendborg), som ble gift med Dominicus Andersen Brandt (1646 Nordborg-1703 Rise), sogneprest i Rise på Ærø, som bl.a. hadde to sønner Brandt som ble gift med to søstre Nielsen, døtre av sogneprest i Nordborg Daniel NIELSEN (se WIBERG-net «Nordborg») og Walborg thor Straten (hvis mor var Dor. Marg. Reimers, datter av Claus REIMERS [ca. 1600-1667] [og Wolborg Becker], sønn av Heinrich Reimers og Wibecke Pflueg: jfr. Magdalene Reimers, stammor for slekten Scheel, som kan ha vært en søster av Claus Reimers [+ 1667]) og altså søstre av Georg Nielsen (1710 Nordborg på Als-97), 1746 pagehovmester og 1755 lærer for den senere vanvittige kong Christian VII, senere bibliotekar ved Kongens Håndbibliotek samt STIFTER AV FRIMURERORDENEN I DANMARK (ved å opprette de to første frimurerloger i Kbh.) og fra 26. mai 1744 MESTER AV STOLEN - konstituert Stormester - i den Københavnske frimurerloge ZOROBABEL (til 6/1 1749, da riksgreve Christian Emil von RANTZAU overtok: se næmere om dette skifte i Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under omtale av «Birthe Cathrine Rosenkrantz (1702-56)» (~ i 1732 på Spøttrup med Mads Lasson til Bjørnholm osv. [1705 Rødslet-1756]) og BUCHWALD-GUDUMLUND/SCHEEL-genealogi; - i 1768 ble Georg Nielsen sogar konferanseråd. Bemerk også, at ovennevnte Dominicus ANDERSEN BRANDT - som kom i en alvorlig strid med personlig kapellan Erik Pontoppidan d.y. (nærmere omtalt i NB 11H i Axel Scheels spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?») - var en sønn av Anders Christensen Brandt (født Brande, en bondesønn, evt. en prestesønn) (~ 1. gang Magdalene Hieronymusdatter [1598-], enke etter Joannes Johansen MONRAD av Kettinge [1593-1621]!), Wiberg: «Biskop H. Mikkelsen var hans meget gode Ven, hvem han ofte sendte Foræringer», og 2. hustru Magdalene Dominicusdatter Lorenzen av Nordborg Slotsp. (1623-61) og altså en bror av Christian Andersen Brandt (1644-92), prest til Nordborg (~ 2. gang i 1686 med Cathrine Jebsen, datter av borgermester i Sønderborg Alexander JEBSEN og Ingeborg Reinholdsdatter Lange og enke etter kjøpmann i Sønderborg Christian Poulsen), som 1. gang hadde blitt gift i 1667 med Regine Ottosdatter Wordingborg av Rise-M. (ca. 1647-85), hvis bror, Christian Ottesen Riese (1666-1747), prost (deres foreldre var Otto JACOBSEN VORDINGBORG [1611-74] og Karen Madsdatter Wittinge [1620-96]) ble gift den 8. sept. 1696 med Anna Johansdatter Schnell (1668-1739) (hvis mor født Lange ~ 2. gang med Anthonius Davidsen Foss: se F. E. Hundrup: «Stamtavle over Laurits Foss’s Descendenter» [Kbh. 1871] på SLÆGTSBIBLIOTEK, s. 14; og se litteraturlisten til duellartikkelen Joachim Ernst Scheel under Danmarks Adels Aarbog:1930 [«Rantzau»], hovedteksten), hvis datter, Anna Catharina Riese (1709-) (~ 2. gang i 1739 med Frederik Marstrand Mechlenburg [1710 Fossum-78 Amrum], sogneprest på Anrum, sønn av kjøpmann i Cristiansund [Lillefosen] Jørgen Frederiksen Marstrand [1677 Tingvoll-] og Else Margrethe Mechlenburg [1688-1719], hvis mor var Ingeborg Torsteinsdatter Withe [1659 Settem, Surnadal-1731 Lillefosen]), ble gift 1. gang med Nicolai Outzen (1701-39): se litteraturlisten til duellartikkelen Joachim Ernst Scheel samme sted som nettopp nevnt samt under Hansen:1978! Bemerk at Jørgen MARSTRANDS foreldre var Frederik JØRGENSEN MARSTRAND (ca. 10. april 1634 Nordmøre, Tingvoll-1701 sst.), sogneprest på Tingvoll (mor: Anne Jensdatter Staby), og Helvig Johansdatter Mecklenborg (1640 Kvalsvåg-1709 Sandvik, Tingvoll), som var en datter av Johan Jacobsen Mecklenburg (og Anne Eriksdatter Trygge), sønn av Jacob Olufson Mechlenburg (ca. 1565 Haderslev-1619 Edøya, Smøla) (og Maren Michelsdatter Due), sønn av Oluf Olufsøn Mechlenburg d. y. (1540 Haderslev-1615 Flensburg) og Margrethe Carstensdatter Rickertsen (1538 Flb.-1621 sst.), enke etter Georg (Jørgen) BEYER (ca. 1524 Gera-1587 Flensburg), råd og sekretær hos hertug Hans i Haderslev, kammerherre, borgermester i Tondern! Se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Gether:1986-87, hovedteksten, først og fremst, men gjerne også under Heuser:2021, det 4. NB!

•••#NB 2: I forbindelse med Cathrine GRIEBELS datter med ektemannen Peder Pilegaard er det ovenfor blitt vist til s. 84f i Inge Boalth Petersens ANEREKKE «Aner til Doris Wallentin Hansen»; men her i dette NB kan det også nevnes, at på s. 85f omtales # 2936 Christen Lauritzen (omkr. 1564 i Espe, Svendborg-etter 14. feb. 1637 i Jordløse, Svendborg), 1582 kapellan i Svendborg «ved begge menigheter» og 1593 sogneprest for sognene Jordløse og Haastrup og (~ 1. gang den 14. okt. 1594) og Maren Jensdatter Fouls barn; og dessuten barna med hans 2. hustru (~ 24. okt. 1596 i Vissenbjerg) Anna Andersdatter! Se Wiberg-net «Jordløse»! Men den SPESIELT interessante opplysning gis av Boalt Petersen (under henvisning til «Kilde: ‘Slægten Achton’ af Bruno Achton»: se litteraturlisten her nedenfor under Achton:1979!) Han skriver nemlig om det første ekteskapet: «Den 14 Okt 1584 gift med Maren Jensdatter Foul, på Nakkebølle. Bryllupet holdtes sammen med hans bror Jørgen Lauritzens med Maren Andersdatter Gjed- og Ejler Brockenhuus til Nakkebølle og Damsboes datter med Marquard Bille til Hvidkilde. / Kong Christian IV opholdt sig på dette tidspunkt på Nakkebølle og deltog i bryllupet.» Denne 24. okt. 1584 ble det altså holdt et tre-dobbelt bryllup på Nakkebølle med kongen tilstede! Bare ca. 5 år tidligere hadde Joachim Ernst Baltzar(n) dødd på nettopp Nakkebølle i 1579: se S. Jørgensen: «En fyensk Godsejer efter Eneveldens Indførelse. Bidrag til Assessor Hans Knudsens Livshistorie.». I: Personalhistorisk Tidsskrift, 1. Bind (1889), s. 25ff! Hvorfra kan siteres s. 26f: Det var ogsaa i den nærmeste Tid før den svenske Krig det almindeligste, at Ridefogden tillige var Forpagter af Godset, enten fordi Ejeren savnede Lyst eller Evne til at bestyre det selv, eller fordi han havde Ophold andre Steder. Dette var saaledes Tilfældet paa Fru Kirstine Munks og hendes Børns eller Svigerbørns Godser, og vi finde her en Række Fogder: Lars Larsen i Heden, Ellen [s. 27:] Marsvins højre Haand; Henrik Olufsen, Ridefoged og Forpagter paa Lundegaard og Tybrind; Jochum Ernst Balthazar, der førte Regimentet paa Taasinge og til sin Tid var en formaaende Mand, men som (1679) døde paa Nakkebølle, hvilken Gaard han havde forpagtet, i saa stor Fattigdom, at hans Lig maatte henstaa ubegravet i 5 Uger, hvorfor Arvingerne idømtes at Bøde af 1600 Rd. En købmand i Faaborg laante endelig Arvingerne 55 Rd. 2 Mk. til Begravelsen. / Disse Mænd lykkedes det Hans Knudsen at fortrænge hos Hannibal Sehested: han vedblev at være dennes højtbetroede Mand og Sagfører. 1672 har han en Strid med den ovenfor nævnte Henrik Olufsen, «forrige Forpagter paa Tybrind; og Knud Jacobsen, forrige Borgmester i Odense, Jens Eriksen Vestengsard, Amtsskriver over Odense og Rugaard Amter, Knud Urne til Julskov [som sto «på god fot» med Hans Scheel] og Povl Corneliussen, Ammunitions-, Provisjons- og Materialforvalter i Nyborg, faa 28. Febr. og 12. Septbr. s. A. kongelig Befaling at tiltræde en Kommission til at dømme H. Knudsen og H. Olufsen imellem.» BEMERK OGSÅ s. 66 # «696. Gomme Jensen», som - se s. 68: - ble gift 2. gang med Anna Hansdatter Brandt, hvis sønn, Hans Gommesen Brandt, ble gift med Birthe Cathrine Hansdatter Glamann (mor: Ingeborg Thorsen!); og som 3. gang ble gift med Salome Wernersdatter, hvis sønn, Gomme Gommesen, ble gift med Ingeborg «Dominicus[datter] Brandt», datter av Dominicus Andersen Brandt og Sophie Elisabeth Hansdatter Glamann!

Og datteren B) Birthe Cathrine Hansdatter Glamann (Glarmann/Gloumann) (1669 Ærøskøbing-ca. 1702 Lindelse), som ble gift 2. gang med Hans Gommesen Brandt (ca. 1664 Ærøskøbing-ca. 1706), sogneprest til Lindelse i Svendborg amt 1688-1706: se WIBERG-net «Lindelse». Deres datter Ingeborg Marie Brandt, fra 1724 enke etter sin første ektemann Rasmus Pedersen (med hvem hun fikk en datter Anne Cathrine MØLLER), ble i 1728 gift med Christian Winecke d.y. (1680-1746), myntmester i Kbh., en sønn av Christian Wincken (Vinicke) (1640-1700), myntmester i Kbh., og (~ 1675) Anne Marie Jürgens (1656/57 Amsterdam-) (se Irgens (utdypende artikkel)!), hvis bror Johannes Irgens antagelig - ja, nærmest sikkert - må ha vært identisk med den inspektør ved Børnehuset, Johan Jürgens, hvis datter Catharine Jürgens ble gift med Vilhelm Piper! (Til denne slektskrets Irgens kan det også vises til Hans Mortensen Wesling og de transaksjoner, som både han og - noe senere - en viss enke etter Henning Scheel til Tiselholt var knyttet til, altså til en bestemt rekke kjøp og salg av en viss gård i Kbh., det opprinnelige Tugtehuset, 1669 nevnt som «Børnehuset»! - Det sitat fra Ramsings avhandling om eiendomsoverdragelser i København, som det her tenkes på spesielt, er blitt fjernet fra Wessling-artikkelen, men kan allikevel sees: nemlig i litteraturlisten her nedenfor under Ramsing:1945! Som det dér kommer tydelig frem, hører dette sitat like meget eller også til nærværende artikkel, da det bl.a. omhandler dette Tugthus.) - Ifølge en merkelig GENi-nettside «Agnes Hedvig Pedersen Glamann (1674-1715)», offisielt datter av hoffpresten i Glücksborg Henning Petersen (Petri, Petræus) (1625 Wesselburen-19. sept. 1693 Glücksborg) og Regine Sophie Moller (Møller) (hvis død den 31. april 1668 GENi-skribenten IKKE kjenner), var hun dog MULIGENS en datter av nettopp Hans GLAMANN og Ingeborg Thomsen: se mere om dette, skjønt MEST om hoffpresten (!), her nedenfor i litteraturlisten under Fabritius:1945! (Artikkelforfatteren har selv ikke funnet kilden eller belegget for denne anmodning - ennå? Dette vil bli undersøkt nærmere - om denne underlige nettsides anmodning kan være velbegrunnet…. Se uansett ALSNISSEN «Agnes Hedvig Pedersen»)

Dessuten synes denne hypotese å være i overensstemmelse med det NAVN og VÅPEN, som den slik identifiserte NNs sønn og sønnesønn fikk, her sitert fra Danmarks Adels Aarbog (pilen stammer fra slekten Pipers våpen): «Vaaben firdelt med blaat Hjerteskjold, hvori en gaaende oprejst kronet Guld Løve, holdende i Forpoterne en nedadvendt Guld Pil; i 1. og 4. Felt 3 røde Bjelker i Sølv[!]; i 2. og 3. tre Roser (2,1); i Guld Paa Hjelmen en oprejst kronet Guld Løve, holdende en nedadvendt Guld Pil.» - Vilhelms bror, Anthoni Piper, førte dette våpen: 3 kløverblader i en horisontal sparre og en oppadvendt PIL loddrett på sparren. Knut Sprauten skriver i «Byen ved festningen • Fra 1536 til 1814», bind 2 av «Oslo bys historie» av 1992, på s. 202: «Den første apoteker i Christiania, Baltzar Brabant [Baltzar Brabrant var «opprinnelig» fra Greifswald {hvor han var blitt født i 1589}: se OSLOHISTORIE «Byen får sitt første apotek»!] fikk privilegium på å drive apotek 15. februar 1628, og ble pålagt å selge ferske urter og konfekt rimelig. Til gjengjeld slapp han å ta del i byens tynge (betale skatt og liknende). Svaneapotekets stiftelsesår er knyttet til tidspunktet for hans privilegium. / I Christiania var det vanskelig å drive lønnsomt. Baltzar fikk i 1632 også privilegium på å drive vinkjeller sammen med borgermester Niels Toller. Fram mot 1660 måtte myndighetene på ulike vis bidra til å gjøre geskjeften som apoteker drivverdig. Dette minner om situasjonen for legene. Da Thomas Stenger i 1639 fikk bevilling på å være apoteker, ble partisipantene ved Kongsberg sølvverk og en del geistlige bedt om å bidra til lønn, og han fikk ha vinkjeller, slik som hans forgjenger. / [•••#NB 3:] Byrådet mente i juni 1645 at Stengers privilegium måtte avskaffes fordi han ved skammelig oppførsel hadde latt apoteket være uforsynt. Borgermestrer og rådmenn anbefalte Antonius Piper [+ 1654; ~ 1649 i Cha. med Marthe Andersdatter] som apoteker i stedet. Han var opplært av faren, Johannes Piper i Haderslev. Dr. Rhodius [se Ambrosius Rhodius, hvis 1. hustru, Anna Severinus {Frederiksdatter}, var en datter av dr. med., kgl. livlege Frederik Pedersen Severinus {1587 Kbh.-1637 Dithmarsken}, som var en sønn av Peder Sørensen {ca. 1541 Ribe-1692 Kbh.}, som også var kgl. livlege, og Drude Tor Smede {Thorsmede} {1567 Flensburg-1610}, datter av Reinhold TOR SMEDE og Gesa Lange: se GENi-nettsiden «Ambrosius Rhodius»!] erklærte ham som dugelig. [Skjønt følgende eldre, tyske leksikonartikkel av 1889 ikke kjenner til det nøyaktige slektsforhold, var astronomen av samme navn dr. Rhodius’ farbror, og interessant nok sto hán i kontakt med Tycho Brahe i Praha: se DEUTSCHE BIOGRAPHIE; og se også norsk Wikipedia «Ambrosius Rhodius»!] Allerede i mai 1649 het det at A. Piper ikke var i stand til å opprettholde apoteker uten hjelp fra godtfolk, og Adolf Geisler overtok. Han døde under pesten i 1654, og Philip Moth!] fikk ny bevilling i desember 1654. … / Fra og med Moth ser det ut til at et apotek kunne drives med overskudd i Christiania.» •••#NB 4: Som det fremgår av lokalhistoriewiki.no-biografien over Ambrosius Rhodius, tok denne i 1636 imot en stilling som lege på Bremerholm og ved Børnehuset i København, og her vises det til en ref. 2 til følgende sted i «Kjøbenhavns Diplomatarium»: se EREMIT! Og han, RHODIUS, var altså - om enn bare en kort tid - lege ved det nettopp omtalte Børnehuset, og ingen andre, enn ovennevnte herredsfogd i Nordborg amt, Vilhelm Piper († 1699 København), bror av apotekeren i Christiania, som ble erklært «dugelig» av Ambrosius Rhodius, ble gift tredje gang med Cathrine JÜRGENS († 1711), datter av inspektør ved Vaisenhuset (ikke det senere «Det Kongelige Vaisenhus» opprettet av Frederik IV i 1727], men det gamle eller opprinnelige Tugthuset/Børnehuset, dog ikke det aller første åpnet av Christian IV - men det nyåpnede etter kongens død i 1648 - nemlig i 1662 på Frederikshavn: se under avsnittet 5.1.5 Nedlæggelse og genåbning hér i PROJEKTER) Johann JÜRGENS («Johan Jørgen») - vel av slekten IRGENS: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Ramsing:1962! Forøvrig var brødrene PIPERS foreldre Joannes Piper fra Spandau og hustru, en av fornavn ukjent datter av Haderslevs første apoteker, Anton Bate (+ 1603), og dennes hustru Mette Willumsdatter Schumacher; - brødrene PIPERS morbror het også Anton Bate (ca. 1560 Haderslev-1602 i Nykøbing F.); han var dronning Sophies livlege og gift med Sara Herculesdatter Oberberg, hvis bror, Hans v. Oberberg var samme dronnings RENTEMESTER! - Kunnskapen om apoteker Anton Bate synes å ha blitt større i de senere år. I litteraturen oppgis hans dødsår gjerne til 1603, men ifølge nyere nettopplysninger settes nå hans fødselsår og -sted til ca. 1527 i Aalst i Flandern og dødsåret til 1595 (!) i Haderslev. Han var ~ 1° ca. 1557 med Abigael Bonifaciusdtr. Loir, enke etter Christian IIIs livkirurg Jacob Hasebard og mor til hoffmedicus Anton Bate, som ble født 1560 (!) i Haderslev og + 12. juni 1602 i Nykøbing Falster, og som ble gift med Sara Oberberg, en datter av den kjente byggmester i Haderslev, Hercules OBERBERG. I 1571 ble så apotekeren Anton Bate ~ 2° med Mette Willumsdatter (!) Schomaker, som i overensstemmelse med tidligere opplysninger må ha vært Johannes PIPERS svigermor.) Se forøvrig PIPER-genealogi relatert til HARTMANN/LANGE-genealogi i litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) under Holstein:2014, det 2. NB!

OPPSUMMERING av del IV - med hovedvekt på hertug Christans nærmeste slektninger: (UNDER ARBEID; her kommer først en rekke referanser til de utvalgte slektningene av spesiell interesse:) Altså var hertug Christian (se tysk Wikipedia «Herzog Christian von Schleswig-Holstein-Sonderburg-Ærø 1570-1633» i sitt forhold til Cathrine Griebel(s) far til en datter Sophie Hedwig (ca. 1625/30-), som man vet ble gift med Jonas Weinsdorff (og med ham fikk hun en datter SABINA W.), og som nærværende hypotese mener ble gift 2. gang med ovennevnte PIPER, som fikk flere barn (jfr. det løwencronske våpen), OGSÅ datteren Sophie Hedwig (!) Piper, som ble ~ 1. gang med amtsskriver Conrad Friedrich Rebiger og 2. gang i 1685 med Marcus Dauw! Og her kan det settes opp denne TILLEGGSHYPOTESE: at Sophie Hedvig PIPER i sitt 1. ekteskap ble mor tii Lucie ELISABETH Rebiger (ca. 1670-), som den 5. des. 1690 ble gift i Rendsburg med Tobias Rosbach (se dansk Wikipedia Tobias Rosbach), hvis datter, ELISABETH Sabine (!) Rosbach (ca. 1685-1729), ble gift med Henrik Wigand Michelbecker (30. mai 1672 Kbh.-7. juli 1720)!! Se litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) under Gregersen:1978! Og dette navnet ELISABETH - kan da være et oppkall av Elisabeth av Braunschweig-Grubenhagens navn! Se ANCESTORS.FAMILYSEARCH «Elisabeth von Braunschweig-Grubenhagen 1550-1586», som døde den 11. feb. 1586 i Aabenraa, og begr. i Sønderborg. Hún hadde jo vært gift med nettopp hertug Johann (se tysk Wikipedia «Johann (Schleswig-Holstein-Sonderburg)») - og med ham blitt mor til den geistlige, men kvinnekjære fyrste Christian! Dessuten er det ekstra interessant, at et medlem av det PFALZISKE HUS dukker opp i denne geistlige fyrstes familiekrets: se nemlig tysk Wikipdia «Amalie von der Pfalz». Hun var (fortsettes)!

• Se tysk Wikipdia «Maria von Sachsen»

• Se tysk Wikipdia «Philipp I (Braunschweig-Grubenhagen)»

• Se tysk Wikipedia «Ulrich (Mecklenburg)»

V): DEN YNGSTE GREN AV SLEKTEN SCHEEL nedstammer fra (jfr. bl.a. litteraturlisten nedenfor under Halling:1905 og Jantzen:1901-03, men særlig: straks ETTER litteraturlisten under «REFERANSER») Anton Bate og Sara Oberberg slik: —> Sidsel Sophie Anthoniusdatter Bathe ~ Knud Madsen Lerche —> Sidsel Marie Lerche ~ Mathias von Westen —> Kirsten von Westen ~ Hans Jørgensen Stær —> Kirstine Hansdatter Stær ~ Jacob Einsberg (Einsperg) til Hjortespring —> Bodil Kirstine Einsperg (se NB 3!) ~ Thomas Schatt —> Marie Elisabeth Schatt ~ Christian Bolle Holgersen Rørdam (mor: Vita Pedersdatter Bering) —> Jacob Rørdam (1779-1850), 1805 premierltn. i Cha., artillerikaptein, 1824 overtollbetjent ved Vallø Saltværk. Gift i 1810 med Kirsten Wright Larsen (mor: Anne Christine Eeg Kielmann, prestedatter av Nøtterøy: se «Nøtterøy prestegard» s. 6f; se også sogneprest Rasmus Jenssøn Kjelman. Det var prestens far, overinspektøren i Larvik Jens Kielman, og bygningsinspektør Jens Bluhme, som av grev Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig (sønn av Ulrik Frederik Gyldenløve) hadde fått ordre i brev av 22. jan. 1735 om å bygge et hospital i Larvik: se Wikipedia «Laurvig Hospital» under «Det første hospitalet 1736») —> Anton Cristian Nicolai Rørdam, marinekaptein, så 1853 overtollbetjent i Mandal og 1860 til sin død i 1880 tollinspektør i Arendal ~ Annette Elise Knutzen —> Valborg RØRDAM ~ 1869 Axel Christen Scheel.

YNGSTE GREN SCHEEL •••# NB 1: Anton Bate og Sara Oberberg hadde også en datter Cathrine Bate, hvis datter med Hans Christensen (+ 1657 i Køge), Sara Hansdatter, ble gift med Jens Hansen Riber, hvis datter Abigael Riber ble gift i 1696 i Køge med Andreas Kellinghusen (1635-1719) i dennes 3. ekteskap. Han var konditor og ble i 1666 borger i Kbh. I 1684 ble han én av byens «32 menn» og i 1700 en av de 4 slottsdeputerte, i 1711 pestkommissær. Han var også kirkeeldste, og ca. 1666 hadde han blitt gift 1. gang med NN Westphalen (+ 1677). I 1678 ble han gift med Sophie Amalie Söbötker (+ 1694), dtr. av Andreas SÖBÖTKER (SØBØTKER), dir. for Salthandelskompaniet, og Anna Poggenberg (hvis brordatter, Margrethe Poggenberg, ble gift i 1691 med Poul Hals adlet MOTH!), som ble mor til bl.a. Peter Kellinghusen (ca. 1684-1764), krydderihandler og kirkeforstander, men også i gjeldsfengsel i 1752, og som i 1723 hadde blitt gift med Anna Catharine HARTMANN (ca. 1707-1771), dtr. av stallmester Hans Hartmann og Margrethe Helene Brandt, og til Daniel Kellinghusen (1687-1750), eier av TISELHOLT gjennom sin hustru Anna Kirstine Trochmann (1684-1756), enke etter Henning SCHEEL til Tiselholt (1648-1717), som hun hadde blitt gift med i 1701. - Dessuten nedstammet ovennevnte Annette Elise Rørdam født Knutzen (1817-99) fra slekten TRANE, nemlig slik: Se Thrane (slekt): Jørgen Hiorth (1672-1756) ~ Marie Hansdatter Bowitz (1680-1749) —> Amalie Hiorth (1706-38) ~ Berent Thomassen Busch —> Anna Busch (1729-78) ~ Kristian Bugge Olsen Barchmann (1722-76), sønn av Ole Olsen Barchmann (mor: Aarsle Jansdatter Coldevin) og Antonette Christoffersdatter Arnet (mor: Dorothea de Besche) —> Maria Bugge (1757 Egersund-1808 Nødbæk) ~ 1786 Giert Tørrissen Knutzen (1759 Mandal-1808 på Nødbæk i Holme sogn), enkemann etter Johanne Marie Bohsdatter Petersen —> Johan Fredrich Knutzen (1787-1871), gårdbruker og trelasthandler bosatt på sin eiendomsgård Nødbæk, ordfører og stortingsmann ~ 1811 Valborg Maria Halvorsdatter (1786 på Bøen i Tveit-1834 Nødbæk) —> Annette Elise Knutzen ~ marinekaptein A.C.N. RØRDAM (hvis 3 døtre Rørdam ~ SCHEEL, VOGT og EGER: se Eger (slekt) og Vogt - men da denne ELDRE VERSJON (hvor det vises særlig til en dansk Wikipedia-artikkel om slekten Wilster: se lenke til denne her straks nedenfor i litteraturlisten innledningsvis under «Bemerk…») - og Scheel (utdypende artikkel).

YNGSTE GREN SCHEEL •••# NB 2: Se også de Besche - men da denne ELDRE VERSJON!! Se genealogi «De Besche» ; og se Arent de Besche: «Slekten de Besche i Norge» (Oslo 1938), særlig s. 17-20 (osv.)! (Fortsettes!) Se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Giord (Georg) Heinrich von Scheel (1706-1757), oberstløytnant», hvis storesøster ble gift i 1733 med Ul. Chr. Piper adlet v. Løwencron og hvis yngre bror var Hans Jacob Scheel til Frogner; og som selv ble gift i 1745 i Rendsburg med dronningens hoffdame Elisabeth Dorothea von Lützow (1716-90) av Devla (og følgende sitat er hentet fra det 2. NB dér:) «Dessuten hadde fru SCHEEL en yngre bror, Bernhard Moritz Ulrich v. Lützow (1717-86), som i 1754 ble gift med Sophie Freiin v. Brockdorff (1730 Weimar-1763) (en datter av Detlev. v. BROCKDORFF og Sophie v. Ahlefeldt?), hvis datter A), Dorothea Caroline Ernestine Auguste v. Lützow (1755-1809), i 1787 ble gift med Ernst Carl Ludwig Burius 1753 adlet Ysenburg(ensis) v. Buri (1746-1807)! Han var Argon (fører) av det i 1759 grunnlagte «Arkadischen Gesellschaft in Philandria» (litterær klubb), som i 1765 ble forvandlet til en frimurerloge og overtatt av Illuminatus-ordenen ved Adam Weishaupt! Og hvis yngre datter B), Charlotte Friederikke Freiin (!) v. Lützow (23. des. 1757 [58?] Neuwied-1811), ble gift i 1788 med offiseren Johann Karl Jacob v. Mutius til Börnchen (1758 Börnchen, Schlesien-1816 sst.); se også tysk Wikipedia «Mutius (Adelsgeschlecht)»!» I denne WIKIPEDIA-artikkel under «Geschichte» omtales Franz Josef von Mutius (1704 Glogau-88 Berthelsdorf), hoff og justisråd og «Kanzler des Domstifts in Breslau», forlent med adelsbrev av prøysserkongen Fr. II den 30. des. 1745. Han var 3 ganger gift (se også i WIKIPEDIA-artikkelen under «Literatur»: «Marcelli Janecki: Handbuch des preussischen Adels. Band 2. Mittler, Berlin 1893, S. 441-446»), nemlig 1. gang i 1733 med Johanna Friederike Warmbrunn (+ 1. des. 1744); 2. gang i Breslau den 28. nov. 1748 med Maria Viktoria v. Rava (1722-69); og 3. gang i 1775 med Katharina Josefa Freiin von Roth (1724-86), «verwitw. von Friedeberg und verwitw. gewesener Flade von Ehrenschild» (kommentar til denne ref. kommer). Og i hans 2. ekteskap ble altså Charlotte Friederike Freiin v. LÜTZOWS ovennevnte ektemann, den prøyssiske generalmajor Johann Karl Jacob v. Mutius født i 1758! Av hans barn ble den eldste sønnen Franz Bernhard Eugen Reimar Karl v. Mutius (1790 Oels-1858), major, gift i 1817 med Louise Helene Auguste grevinne av Zedlitz og Leipe (1797-Dresden 1864); og den yngre sønn, Louis Wilhelm Franz v. Mutius (1786-1866), prøyssisk general av kavalleriet, ble gift i 1819 med Helene Marie v. Röder (1800-72) (mor: Henriette Christiane Ehrengard Emilie v. Bardeleben [1769-1844]), hvis datter, Luise v. Mutius (1723-94), ble gift den 4. mai 1849 i Breslau med Maximillian Gustav Erdmann Joseph Graf v. Roedern (17. juli 1816 Glumbowitz-2. april 1898 Breslau) (se tysk Wikipedia «Maximilian von Roedern»), sønn av Erdmann Gustav v. ROEDERN (1781-1861) og (~ 11. juni 1812) Natalie Bernardine Henriette grevinne Henckel v. Donnersmarck (1789-1853) (se tysk Wikipedia «Henckel von Donnersmarck»), oberst. Se ANGELFIRE «Henckel»: Denne Natalie B. H. grevinne HENCKEL v. DONNERSMARCK var en datter av Elias Maximillian Graf Henckel v. Donnersmarck (Neudeck 1. jan. 1748-Breslau 7. sept. 1827 (og Charlotte grevinne von Roedern [Hohlstein, Kr. Löwenberg 11. juni 1754-Glumbowit 31. jan. 1839]), som var en sønn av den i SPITFIRE-artikkelen under 2g oppførte Carl Erdmann Graf Henckel v. Donnersmarck (1695-1760), arveherre til Neudeck, og (~ 8. nov. 1729 i Teschen) Anna Susanna Freiin v. Larisch auf Nicoline (1713–62) og altså en YNGRE BROR av 1c Erdmann Gustav Graf Henckel v. Donnersmarck (18. mars 1732 [evt. 34]-1805) og (~ 1759 i Gimmel, Kr. Oels) Rudolphine Wilheline Charlotte Freiin v. Dyhrn und Schönau, hvis sønn, Karl Lazarus Graf Henckel v. Donnersmarck (1772-1864), oberst, i ekteskap med Julie grevinne v. Bohlen (Kassel 10. juni 1800-Berlin 1866) ble far til bl.a. Adele Klothilde Gräfin Henckel v. Donnersmarck (1823-1905), som ble gift i 1846 med Graf Friedrich v. Reichenbach (1809-81); og til Wanda Hedwig Agnes Auguste Luise Luitgarde Klamorine Gräfin Henckel von Donnersmarck (1826-1907), som ble gift i 1843 med prins Ludwig v. Schönaich-Carolath (26. juni 1811-22. jan. 1862): se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen nesten helt på slutten, det 2. NB! - 2. gang ble så grev Maximilian v. ROEDERN gift den 23. nov. 1895 i Dresden med Magdalene v. Dallwitz (1854-1927), datter av Wolff Friedrich Johannes v. DALLWITZ og Franziska (Fanny) Ottilie Charlotte Freiin v. Plotho og altså en eldre søster av den prøyssiske innenriksminister etc., Nikolaus Michael Louis Johann (Hans) v. Dallwitz (1855-1919): se tysk Wikipedia «Johann von Dallwitz»! Fra denne WIKIPEDUA-biografi (atter besøkt den 12. jan. 2025) kan siteres: «1914 wurde Johann von Dallwitz von Kaiser Wilhelm II. als Nachfolger Karl Fürst von Wedels zum zivilen Statthalter im Reichsland Elsaß-Lothringen ernannt, nachdem die Zabern-Affäre einen Wechsel notwendig gemacht hatte. Er war einer der wenigen hochrangigen Politiker seiner Zeit, die sich kritisch über den Völkermord an den Armeniern äußerten.» - Og denne ovennevnte Franz Joseph v. MUTIUS var en sønn av Matthias Philipp v. Mutius (+ 27. sept. 1741), hvis bror, Carl Philipp v. Mutius (1644 Rohendorf, Østerrike-) i ekteskap med NN v. Mandelsloh (1648 Rohendorf-) ble far til Georg Friedrich v. Mutius (13. des. 1680 Rouen, Frankrike-2. jan. 1772 Hannover) (~ 2. gang med Anna Rosina Reinbeck), som ble gift 1. gang med Emerantia Maria v. Bode (Bothe) (1682 Hannover-1719 Harburg), hvis sønn, Johann Friedrich v. Mutius (1622 Stade-82 Hannover), ble gift med Magdalena Ludmilla v. Zandre Di Caraffa (1730 Stade-90 sst.), hvis datter, Ehrengard Melusine Ludomille v. Mutio (28. feb. 1763 Hbg.-30. sept. 1632 Tranekær), ble gift med Christian Conrad Fabricius (7. juni 1767 Langstrand, Larvik-1831 Tranekær sogn), sogneprest til Tranekær og Tullebølle (se WIBERG-net «Tranekær og Tullebølle») (mor: Margrethe Helene Strøm [1747 Vallø Saltverk-73]; farmor: Birgitte Marie Christiansdatter Humble [1696 Humble, Langeland-1740 Larvik]) (!!), hvis datter, Charlotte Helene Louise Fabricius (19. mai 1800 Tranekær-2. sept. 1829 Kbh.), ble gift med grev Frantz Vilhelm Ferdinand Ahlefeldt-Laurvigen (1790 Altona-1843 Viborg) (hvis mor var en v. Hedemann: se FINN HOLBEK), som ble gift 2. gang med Anna Dorothea Christine Hansen (1794 Frederiksnagore i India-1884 Viborg)! (Fortsettes. Og sammenbindende tekst m.h.t. de 5 følgende Wikipedia-biogafier kommer:) Se tysk Wikipedia «Johann Philipp Bethmann». Se tysk Wikipedia «Johann Jacob Bethmann-Hollweg». Se tysk Wikipedia «Moritz August von Bethmann-Hollweg». Se tysk Wikipedia «Maximilian von Mutius». Se tysk Wikipedia «Gerhard von Mutius». Se endelig - om slekten Fingerlin - i litteraturlisten her nedenfor under Kiefer:1910, det 1. NB! (Fortsettes.) Og særdeles interessant m.h.t. norsk personalhistorie er også dette følgende:

YNGSTE GREN SCHEEL •••# NB 3: Ovennevnte Bodil Kirstine SCHATT født EINSPERG (1715 Køge-etter 1796), enke etter (~ 1. gang i 1737) Tøger Christensen Rosenberg (1702 Aalborg-25. mars 1745 Køge) (se NB 4!) var altså en datterdatter av Kirsten Mathiasdatter v. Westen (4. nov. 1660 Nysted-april 1691 Nykøbig Falster), hvis eldre søster, Margrethe Mathiasdatter v. Westen (1647 Nysted-85 Nykøbing F.), ble gift med Mathias Anthoni Krenchel (1639 Hamburg-1684 Trondheim), kjøpmann, hvis datter, Mette Margrethe Mathiasdatter Krenchel (23. des. 1665 Trondheim-1727 sst.), ble gift 1. gang med Lorentz Casparsen Wildhagen (1660 Trondheim-88 sst.), postmester, og 2. gang med Herman Gertsen Treschow (8. jan. 1665 Stege sogn, Mønbo herred-16. april 1723 på sin gård Lade, Trondheim) (se Treschow), generaltollforvalter i Trondheim, tollforvalter Nordenfjells i Norge, og postmester, som også sto i et forhold til Kirsten Eriksdatter (~ Jørgen Nielsen Borge [+ 1725 i Moss], borger i Moss): se «frimurergenealogi Treschow» i litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Laurberg:1927/1960! - De fleste av den yngre slekt Scheel nedstammer jo fra offiseren Hans Sigvard Arentz og Marthe Dorothea Bulls datter Axeliane Christine Arentz (1785 Øyestad, Aust-Agder-1869 Oslo), som ble gift med Anton Wilhelm Scheel (1763 Akershus festning-1810) i dennes 2. ekteskap (den yngste av C. C. BRÜGMANNS sønner [se Scheel utdypende artikkel), selve stamtavlen], som derfor ikke ble født på Frogner hovedgård, som i 1760 var gått ut av familiens eie: se norsk Wikipedia «Friderich Clauson»)! Og denne major Hans Sigvard ARENTZ’ faster var Anna Schielderup Arentz, som ble gift 2. gang i 1737 med ovennevnte Hermann Treschow til Lesje Værk (1665 Stege-1723), postmester i Trondheim og 1708 generaltollforvalter - og i sitt ekteskap med nettopp Mette Margrethe KRENCHEL ble far til bl.a. Michael Treschow, som ble gift i 1778 med Christina Elisabeth Wasserfall, hvis eldste sønn, Herman Gerhard Treschow, ble gift i 1813 med Juliane Marie Funck, kgl. skuespillerinne og datter av Peter Ditlev FUNCK og Sina Catharina Wöhlers og mor til bl.a. Michael Mendel Treschow, som ble gift i 1849 med Enna Cathrine Güllich (mor: Elise baronesse Bretton), hvis datter, Maria Margrethe Elisabeth Treschow (1850-1911), ble gift med Flemming Ludvig Lerche (1845-etter 1934), 1908 jegermester, og hvis sønn, Michael Treschow (1853 Hillerød købstad-1896 Roskilde købstad), besitter av Det Treschow’ske Fideikommis., forvalter, ca. 1878 bestyrer og senere innehaver av Roskilde Skærvefabrik, ble gift den 20. nov. 1878 med Ulrikka (Ulla) Marie Augusta Scheel (27. feb. 1860 Roskilde-31. juli 1921 Frederiksberg, Sokkelund, Kbh.), mor til to sønner, hvorav den eldste, Michael Scheel Treschow, atter fikk to sønner i sitt 1. ekteskap med Elisabeth Frederikke Marie Alexandra Nielsen (1878-1924)! I ROSKILDEHISTORIE stamtavlen «Treschow» finnes dessverre den GROVE FEIL, at Michael Treschows hustru født Scheel var av den danske adelsslekt «Skeel (Scheel)»! (Ja, på UBEGRIPELIG VIS er denne slekten Skeel uvedkommende Scheel OGSÅ blitt plassert i ROSKILDEHISTORIE «Skeel/Birkelse»!!) Og noen særlig korrigerende hjelp er det heller ikke å få hos Finn Holbek - som jo har for vane å kjenne SVÆRT DÅRLIG til den i Danmarks Adels Aarbogs oppførte slekt «Scheel (Scheele)»’s genealogi - nei, hán, adelsgenealogen med sin store kunnskap om i hvert fall de danske skeele, kjenner ikke engang til hele Ludvig August Scheels NAVN, bare fornavnet August, ei heller til øvrige personalia - det være seg fødsels-eller dødsdag - utover: at han var hotelleier («Hotelejer»): se FINN HOLBEK «August Scheel». Men at denne SCHEELS fulle navn var Ludvig August SCHEEL - og om hans hotell - får man vite i K. Schierbecks artikkel «Fra ‘Løgten’ til ‘Jernbanehotellet’» utlagt på ROSKILDESUTVIKLING! Men se hotelleieren «August Scheels» sanne herkomst - som en ætling av Henning Scheel til Tidselholt og A. K. Trochmann - på denne GENI-nettside - med tilknyttede nettsider - «Ludvig August Scheel»!!

YNGSTE GREN SCHEEL •••#NB 4: (Fortsettes.) Se «Elisabeth Gjertrud Wasserfall» omtalt i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Margrethe Dorothea Römeling (1751-1802)» (~ i 1779 med Friedrich v. Buchwaldt til Gudumlund [1747-1814], hvis mor var Idalia Ilsabe Ludvigsdatter v. Bassewitz), det 2. NB! Dér fremgår det videre, at denne Elisabeth Gjertrud WASSERFALL i ekteskap med plantageeieren på Sct. Croix, Gysbert Behagen (8. mars 1725 Hamburg-17. des. 1783 Kbh.), ble mor til bl.a. Elisabeth Behagen (1758 Kbh.-1828 Borreby), som ble gift med Joachim Melchior von Holten Castenschiold (1743 Kbh.-1817 Borreby) (se s. 45 i denne ANEREKKE), hvis mor var Jacoba von Holten til Hørbygaard (1705 St. Thomas-1751 Knabstrup, begr. Helsingør Sankt Mariæ kirke)! Og denne i 1739 fødte Gysbert van HEMERTS yngre helbror, Peter van Hemert (1734-1810), ble 1. gang gift med Charlotte Fabritius (1745-66), hvis datter, Mariane van Hemert (1765-1815), ble gift i 1784 med Just Conrad Rømeling til Friederichshof ved Meinsdorff, en sønn av admiral og statsminister H. H. RÖMELING og Edele Dorothea de Scheel! Og ovennevnte Elis. Gjertrud WASSERFALLS bror, Peter Wasserfall (1719 Langenberg, Detmold-82 Kbh.), grosserer, fabrikant, ble 3 ganger gift: 1. gang med Christine Catherine Schumbardt (+ 24. april 1755 i Kbh.), hvis datter, Christine Marie Elisabeth Wasserfall (23. juli 1753 Kbh.-31. mars 1823 sst.), ble gift 1. gang med Peter Henningsen (ca. 1737-23. mai 1775), kancelliråd og deputert, og 2. gang i 1778 med Michael Hermanson Treschow (5. mars 1741 Vaage-5. juni 1816 Kbh.), høyesterettsassessor og amtmann, sønn av Herman HERMANSEN TRESCHOW og Anna Schielderup Hansdatter Arentz (se NB 3); 2. gang med Catharina Wilhelmina Heerstadt (+ 1760); og 3. gang med Catharine Elisabeth Colsman (1732-26. aug. 1787), enke etter Daniel Wahl(c)ker (ca. 1714-ca. 59), vinhandler, hvis datter, Marie Amalie Catharina Birgitte Walker (Walcker) (29. april 1756 Kbh.-24. juli 1837), ble gift med Heinrich Callisen (11. mai 1740 Preetz-5. feb. 1824 Kbh.), dansk lege og kirurg, sønn av Johan Leonhard CALLISEN d.Ä. (1695 Tønder-1759 Preetz), «Klosterprediger» i Preetz 1754-59 (mor: Anna Magdalene v. der Wettering) og dennes HALVSØSTER, Christiana (Christiane) Henriette Amalie Westhoff (1714 Bosau-88 Preetz), datter av Christian WESTHOFF (1674 Altenkrampe-1725 Bousa) og Anna Magdalena von der Wettering (1683 Altenkrampe-1778 Preetz, Plön), enke etter Henrik Callisen (1665 Flensburg-1757 Preetz), baker («Bäcker»): se A. Halling: «Meine Vorfahren und ihre Verwandtschaften» (1905), s. 454; se også STAMMFOLGE «von der Wettering», s. 9! Denne Heinrich CALLISEN hadde også en eldre bror, Johann Leonhard d.J. Callisen (22. aug. 1738 Preetz-12. nov. 1806 Rendsburg), sogneprest i Plön og «Konfessionar» for det plønske hoff 1764, generalsuperintendent i Holstein 1792, som ble gift med Ida Margrethe Hensler (1740 Preetz-1814 Rendsburg), datter av Friedrich HENSLER (1704-42), klosterprost i Preetz 1738, og Margrethe Elisabeth Wedderkop og mor til bl.a. Johanne Christiane Georgine Callisen (1715-81), som ble gift med Bendix Frantz Ludwig Schow, hvis mor født SCHEEL: se nedenfor snart i nærværende NB! Og i sitt 2. ekteskap med Peter WASSERFALL ble Cath. Elis. WALKER født COLSMAN mor til bl.a. Catharina Elisabeth (Betzy) Wasserfall (1767 Kbh.-1850 sst.), som ble gift med Poul Christian von Stemann (1764 Kbh.-1855 Sorø), geheimestatsminister, kansellipresident og dansk statsminister, sønn av Christian Ludwig v. STEMANN (1730-1813), statsminister, og Augusta Elisabeth v. Müller (1739 Schleswig-76 Kbh.), datter av Otto Johan MÜLLER og M. C. A. NISSEN adoptert Böhme og altså en søster av Sophie Amalie Müller (1741 Schleswig-87 Kbh.), som ble gift med Josias Jessen Lorck (1723 Flb.-85 Kbh.), tysk kapellan ved Vor Frelsers Kirke, sønn av rådmann i Flb. Jes LORENZEN LORCK og dennes 2. hustru Brigitte v. Lutten (1683-1752), datter av rådmann Hilmar v. LUTTEN (# 133, s. 48: se også dér!) og Anna Lorentzen: se Bonde:1961, s. 49f! Se mere STEMANN-genealogi her ovenfor under «I): GENEALOGI v. LØWENCRON 1695/1744»! - Den i NB 3 innledningsvis omtalte Tøger Christensen Rosenberg (1702 Aalborg-25. mars 1745 Køge) var en sønn av Christen THØGERSEN ROSENBERG (1668 Skallerup-1703 Ålborg, Fleskum herred) og (~ 3. nov. 1699) Anne Christensdatter Humble (1689 Vrejlev sogn, Blrglum herred, Hjørring amt), som var en datter av Christen RUDBEKSEN HUMBLE (1. okt. 1653-9. des. 1681) (og [~ 26. april 1674] Karen Christensdatter Winther [1653-mars 1742 Ålborg]), som var en sønn av Rudbek CHRISTENSEN HUMBLE (1616 Humble, Langeland Sønder herred, Svendborg amt-31. jan. 1673 Lund prestegård) og (~ 22. juli 1649 i Ålborg) Anna Saxager Pedersdatter HOLM (1628/30 Aaby-31. juli 1677 Saksager) (~ 1674) Peder Husbond [~ 1665 Lene Sørensdatter Galskyt [+ 1673])! (Fortsettes - med SPEND-gen. etc.!) Se inntil videre SWEDENMARK.DK «Familie: Tomas Kristensen Mumme / Else Jacobsdatter Holm» (~ 1609); og DITTO «Familie: Henrik Jensen Stampe / Elisabeth Jacobsdatter Mumme» (~ 1. nov. 1676); og endelig DITTO «Familie: Christen Christensen / Elisabeth Stampe» (~ 25. mai 1706)!! (Forklarende tekst vedrørende sammenhengen mellom disse referanser/lenker kommer. Men den oppmerksomme leser vil nok allerede klart ha kunnet se denne sammenheng begynne å vise seg. Og helt tydelig vil vel denne fremtre i lys av følgende avsluttende lenkehenvisning til SWEDENMARK.DK «Familie: Søren Jørgensen Schow / Anna Elisabeth Christensdatter Stampe» (~ 21. sept. 1636), hvor det fremgår tydelig, at den eldste sønn, Jørgen Steen Schow (4. okt. 1737, døpt den 7. okt. i Holbæk-12. sept. 1802), ble gift den 8. mars 1771 med Anna Sophie Scheel (29. des. 1747-4. des. 1818) (datter av George [Giord] Heinrich von SCHEEL [28. nov. 1706 Kbh.-19. nov. 1757 Glückstadt, Steinburg, Schleswig-Holstein] og [~ 1745] dronning A. S. Reventlows hoffdame, Elisabeth Dorothea v. Lützow [okt. 1716-6. april 1790 Itzehoe]), hvis eldste av 8 barn, datteren Dorothea Elisabeth Sophie Schow (1774-1806), ble gift med Christian Henrik de Hoff-Rosencrone i dennes 1. av 3 ekteskap: se stamtavlene i både Rosenkrantz (utdypende artikkel) og Scheel (utdypende artikkel) - og se nærværende litteraturliste her nedenfor straks under Carøe:1912, det 3. NB! - På sett og vis - for den velvillige leser - kan den ELDSTE og YNGSTE GREN av SCHEEL(E)-SLEKTEN sies å ha møtt hverandre i PLØN i nettopp beskrevne genealogi!

XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX

°°°•••••°°° °°°•••••°°° °°°•••••°°°

°°°•••••°°° °°°•••••°°° °°°•••••°°°

°°°•••••°°° °°°•••••°°° °°°•••••°°°

°*°°°*°

°*°°°*°

°*°°°*°

L I T T E R A T U R

°*°°°*°

°*°°°*°

°*°°°*°

XXXXXXXXXXXXXXXXXXXX

OOOOOOOOOOOOOOOOO

XXXXXXXXXXXXXXXXXXXX

°°°•••••°°° °°°•••••°°° °°°•••••°°°

°°°•••••°°° °°°•••••°°° °°°•••••°°°

XXXXXXXXXXXXXXXXXXXX

OOOOOOOOOOOOOOOOO

OOOOOOOOOOOOOOOOO

Etter dette forhåpentligvis tydelige skille inspirert av perlestikkeren, det være seg Anna eller søsteren Margrethe Kirstine Moth: Bemerk de følgende samhørige, altså hverandre GJENDSIDIG BELYSENDE artikler samlet i 8 LENKER under ett, i: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bruker:Axel_Scheel. For dette er nettopp de lenkene, som det hyppigst vises til i denne aktuelle artikkel «Løwencron (Piper)». - Det dreier seg om lenkene til følgende artikler: 1) Burenius (utdypende artikkel); 2) Hausmann (utdypende artikkel); 3) Irgens (utdypende artikkel); 4) Krag på Jylland (slekt); og altså til 5) nærværende art. Løwencron (Piper); 6) Rosenkrantz (utdypende artikkel); og 7) Scheel (utdypende artikkel); og endelig til 8) en art. om duellanten Joachim Ernst Scheel. Med fordel kan også tilføyes til denne liste (og se da særlig Krabbe av Østergaard): Krabbe (slekter)! Se også dansk Wikipedia «Wilster»!! - BEMERK dessuten og SPESIELT: «Biographisches Lexicon für Schleswig-Holstein und Lübeck» - forkortet til BioLexDIGITAL:2020 - i denne tyske Wikipedia-artikkel, hvor både LENKE og personregister etc. finnes!! Og da det for året 2025 - i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933, det 7. NB - er planlagt en gjennomgang av genealogien «Schele til Herrenhausen» og derfra videre til middelaldergenealogi i Paderborn og Minden, kan det også hér nevnes, at følgende generøse og effektivt samlede tilbud er blitt gjort tilgjengelig av «Die Historische Kommission für Westfalen» i Tyskland - for alle på nettet: bl.a. ONLINE «Reihe XXXII: Geschichtliche Nachrichten über Adelssitze und Rittergüter im Herzogtum Westfalen»!!

°°°•••••°°° °°°•••••°°° °°°•••••°°°

ALFABETISK ORDNET LITTERATURLISTE:

Rød skrift - ofte satt med fete typer - er alltid ved lokalhistoriewiki.no-skribenten (også når dette ikke nevnes spesielt. Hvis det dreier seg om sitater i rødt, er den røde skriften ALDRI satt med fete typer]. Forørig er det nå i de siste dagene av sept. 2024 igjen blitt vanskeligheter med å kursivere rød skrift, så i løpet av høsten, da dette plutselig lot seg gjøre, er det ikke blitt tid til å rette opp så mange av dé steder, hvor kursivert rød skrift med fordel kunne ha blitt valgt, skjønt på noen få steder ér dette blitt gjort. Det var meningen å foreta disse rettelsene etter hvert - sakte, men sikkert, i takt med korrekturlesningen, men dette arbeidet ble det altså ikke tid til å fullføre, og derfor er det - stort sett - ikke ofte, at rød skrift er blitt kursivert):

• °°°Achen, Sven Tito: «Danske adelsvåbener • En heraldisk nøgle» (Politikens Forlag 1973, København). (Hvitt = sølv; gult = gull. De fire snart gjengitte våpen er skanninger fra Achens bok av Axel Scheel [også av et von Løwencron-våpen klippet ut fra samme sted og satt sammen til en firedelt analyse eller sammenlignende illustrasjon av disse fire våpen, hvorav 3 av dem kan sies å ha visse høyst «kongelige nådestegn» felles]: - altså DE 4 VÅPEN.) Legg særlig merke til at Adam Gottlob Moltke av den uradelige – men nå plutselig så uforståelig «beskjedne» – slekt Moltke opphøyes til greve med et nytt grevevåpen, hvor 1. (!) og 4. felt paradoksalt nok (altså: hvis man ikke anerkjenner den reeelle genealogi!) er hentet fra hustruens BRÜGMANN-våpen, som stammer fra et våpenbrev av 1680 eller – for å si det med genealogen Holsteins ord (hér satt med fete, røde typer) – fra en amtmannsfamilies våpen fra «enevoldsadelens øvre mellemlag»; jfr. nedenstående kommentar til Jespersen:2010 (i MOLTKE-artikkelen på nettsiden «Hidden Genealogy Revealed») om det merkverdige grevevåpen, som fremhever hustruens «purunge» adelsslekt (ved plasseringen av denne slekts våpenfigurer i det heraldisk sett gjeveste 1. og 4. felt)! Eller sagt på en noe annerledes måte: Så lenge man forholder seg til den såkalt offisielt anerkjente eller den vanligvis, nemlig av Danmarks Adels Aarbog fremlagte genealogi, som tilslørerer fru Moltke født Brügmanns sanne fyrstelige, ja, oldenborgske herkomst, så blir det (for den «uinnvidde» leser, stakkar, som gjerne vil lære, men ikke iført fx. frimurerkostyme og hvite hansker) • h e l t • u f o r s t å e l i g • med, ja, ytterst vanskelig både å begripe og - naturligvis - å kunne forklare - på en overbevisende eller RIMELIG MÅTE - berettigelsen av de «kongelige nådestegn»! Og i våre dager, på 2000-tallet, hvem er det - og hvorfor? - som tar dette med genealogien så aldeles overdrevent alvorlig, at man fortsatt gjør sitt ytterste for å skjule de opplagte sannheter? Man vet jo at nettopp frimurere trives best i det skjulte, hvor ingen - tror de - kan iaktta deres gjerninger, men skal en historiker gjøre det samme? Eller bør ikke snarere den ekte historiker - av respekt for sitt fag og det begrunnede ords makt - stille seg åpen for «hugg», dvs. for etterprøving av de historiske hypoteser, som måtte bli fremlagt, og slik være en modig forsker i sin gjerning, men i hvert fall IKKE være en svindler eller fordekt «fikser» for andre, det være seg som en servil utøver av en ordensmesters minste vink, eller «på vegne av» visse slekters og/eller institusjoners ære - les: sta vilje? - Se denne Finn Holbeks nettside med våpenbeskrivelse og gjengivelse av våpenet i farger til slekten von BRÜG(GE)MANN: HOLBEK. – S. 523: «Brügman, Brügmann. Firdelt af blåt, hvori tre gule stjerner, og sort, hvori tre hvide pæle; rødt midterskjold med kronet gult løveansigt. På hjelmen en halv vildmand. • Våbenbrev 1680 for brødrene Nicolai og D.L. Brügmann; slægten uddød 1821 med Fr. L. Chr. Brügmann. Se NDA side 329 og DAÅ 1891 side 82 samt senere tilføjelser.» S. 534: «Greve Moltke af Bregentved. Firdelt af blåt, hvori tre gule stjerner, og rødt, hvori en kronet gul løve som holder en Dannebrogsfane; grevekronet gult midterskjold med tre sorte urfugle. På hjelmene grevekrone, en halv løve som i skjoldet, syv gule sceptre som ender i en påfuglfjer, og en halv vildmand med gul kølle. Skjoldholdere to sorte ørner med gule næb og kløer (se side 23). • Grevepatent 1750 for Adam Gottlob Moltke (se side 122) til Bregentved m. m.; slægten lever stadig, se også nedenfor. Se NDA side 191 og DAÅ 1921 side 488 (523) samt senere tilføjelser.» («NDA» = A. Thiset og P. L. Wittrup: «Nyt Dansk Adelslexikon» [Kbh. 1904], hvor s. 191 angir våpenbeskrivelse for «Greve Moltke af Bregentved», som avsluttes med denne megetsigende opplysning [fete typer ved A.S.]: «Greve-Patent 31. 3. 1750 for Adam Gotlob M. til Bregentved Juellinge Thurebyholm og Eskildstrup (af samme meklenborgske Slægt som Moltke I), Rd. af Db. Geheimeraad Overhofmarskal, som Greve af Bregentved med Hustru Christiana Friderica de Brüggman og deres [!] ægte Descendens.» Eller for å understreke hva NDA fremhever, men på negativt vis ved å å gjengi hvordan DAA underslår fru Moltke født Brüggmans «medhovedrolle» i patentet: I Danmarks Adels Aarbog 1991-1993 er det – i Poul Holsteins artikkel «Moltke» («STAMTAVLE med VÅBENAFBILDNINGER og PORTRÆTTER over slægten MOLTKE») - et kapittel «SLÆGTENS HERALDIK OG STANDSOPHØJELSER», hvor det på s. 551f vises til patentet for «Greve Moltke af Bregentved (1750)» med disse ord (etter selve våpenbeskrivelsen): «Gehejmeråd Adam Gottlob Moltke (1710-1792) (XI, 1) ophøjedes 31. marts 1750 til greve af Bregentved. / I patentet kaldes de tre urhaner for søfugle eller Moltke-fugle. Hjerteskjoldet adskiller sig fra stamvåbenet ved at vise guld felt, der kan være udtryk for en differentiering. Hovedskjoldets 1. og 4. felt samt sinister hjelmfigur viser hen til hustruen [!!], Christiane Friderica von Brüggemann (1612-1760). 2. og 3. felt samt dekster hjelmfigur, en løve holdende en Dannebrogsfane, er utvivlsomt et kongeligt nådestegn [!]. / Tegningen i patentet viser otteoddede guld stjerner, indadseende sorte ørne [s. 552:] med udslagne vinger og med guld næb og sorte ben med guld kløer og vildmanden med guld kølle.» Men altså ikke et ord om denne viktige opplysning, som «Nyt Dansk Adelslexikon» gir (og NDA ble endatil utgitt av Foreningen til Udgivelse af Danmarks Adels Aarbog): «Greve-Patent 31. 3. 1750 for Adam Gotlob M. til Bregentved … som Greve af Bregentved med Hustru Christiana Friderica de Brüggman [ennå ikke omskrevet til «von Brüggemann»!] og deres ægte Descendens.» Hvorfor ikke? Hvorfor tilsløres patentets ordlyd på denne måten?) S. 122: «Moltke, von Moltke. Tre sorte urfugle («Moltke-fugle») i gult. På hjelmen seks eller syv gule sceptre, hver besat med øjet fra en påfuglefjer. • Uradel, Mecklenburg. Hr. Evert Moltke, ridder, 1295; denne linje uddød med Peder Moltke kaldet Ugerup 1518. I 1700- og 1800-tallet naturaliseredes i alt fem andre linjer, som delvis stadig lever; se også Greve af Moltke (side 555), Greve Moltke af Bregentved og Greve Moltke-Hvitfeldt (begge side 534) samt Baron af Moltke-Rosencrantz (side 527). Se NDA side 191-93 og DAA 1921 side 488 samt senere tilføjelser.» Side 524: (von) Løwencrone ‘I’ og ‘II‘. Firdelt af hvidt, hvori tre røde bjælker, og gult, hvori tre røde roser; blåt midterskjold med kronet gul løve som holder en gul pil [og pilen stammer fra slekten Pipers våpen: se våpenomtale i genealogi «Løwencron (Piper)», i det 5. av de 6 NB’er, som kommer etter «KRABBE»-tillegget på nettsiden «Hidden Genealogy Revealed», og hvor Danmark Adels Aarbogs beskrivelse av våpenet gjengis; og se da også de 4 våpen gjengitt i litteraturlisten noe nedenfor til genealogi «Moltke» under nettopp «Achen»1973 (også gjengitt i nærværende oppføring innledningsvis: altså DE 4 VÅPEN); eller se evt./i det minste våpenomtale her ovenfor i nærværende artikkel under IV): Et mulig UTENOMEKTESKAPELIG FYRSTEBARN, dét avsnitt som innledes slik: « Dessuten synes denne hypotese å være i overensstemmelse med det NAVN og VÅPEN, som den slik identifiserte NNs sønn og sønnesønn fikk, her sitert fra Danmarks Adels Aarbog (pilen stammer fra slekten Pipers våpen): «Vaaben firdelt med blaat Hjerteskjold, hvori en gaaende oprejst kronet Guld Løve, holdende i Forpoterne en nedadvendt Guld Pil; i 1. og 4. Felt 3 røde Bjelker i Sølv[!]; i 2. og 3. tre Roser (2,1); i Guld Paa Hjelmen en oprejst kronet Guld Løve, holdende en nedadvendt Guld Pil.» - Vilhelms bror, Anthoni Piper, førte dette våpen: 3 kløverblader i en horisontal sparre og en oppadvendt PIL loddrett på sparren.»] Vel: På hjelmen en løve som i skjoldet. • Adelspatent 1695 for Ditlef Nicolas Piper med navnet Løwencon; han døde 1741 ugift. Og adelspatent 1741 for hans brodersøn Ulrich Chr. Piper med samme navn [men ifølge DAA «von Løwencron» av 1924, s. 484, ble han først «adlet 7 April 1744 med Farbroderens Navn og Vaaben»; og han ble gift «24 April 1733 i Kbhvn. (C.) m. Margrethe Elisabeth v. Scheel» (1705 Kbh.-aug. 1741 sst.), dtr. av gen.ltn. Hans Henrik v. Scheel og Benedicte Dorothea Gjords]; slægten uddød 1783. Se NDA side 181 og DAÅ 1924 side 483 samt en tilføjelse 1955 II side 118.» Til de fire tekster er tilknyttet disse fire illustrasjoner her nedenfor straks under teksten (se videre under Grandjean:1919; – og BEMERK: Avbildningene i A. Thiset og P. L. Wittrups «Nyt Dansk Adelsleksikon» av 1904 stammer opprinnelig fra arkitekten Hermann Baagøe Storck [1839-1922], som selv publiserte dem i sin «Dansk Vaabenbog» 1906-10: se DBL «H. Storck»). Eller som Achen selv skriver i sin bok «Danske Adelsvåbener • En heraldisk nøgle» i det innledende kapittel «Bogens formål», s. 8: «De tegninger, som udgør Nøglen, er udført af arkitekten professor Herman Storck (1839–1922).» S. 9: «I bevidst modsætning til sådanne [tidligere] udgivelser besluttede Herman Storck, at hans samling skulle ordnes efter heraldiske figurer. Og ud fra hele sin heraldiske og historiske interesse lagde han samtidigt afgørende vægt på at udføre hvert eneste våben efter de bedste eller mest karakteristiske forbilleder i den epoke det var blevet til i, og altså ikke skåret over én kam anno ca. 1900. … / 2. Herman Storck (1839-1922) var arkitekt… Da han var 71 år, udgav han sit enestående værk ‘Dansk Våbenbog’, hvis tegninger indgår i nærværende bog, og i de følgende år skænkede han sine store og kostbare samlinger af heraldiske segl til Rigsarkivet, hvor nu enhver kan studere dem. Kgl. Biblioteks Kort- og Billedsamling.» S. 10: «A. Thiset og P.L. Wittrup: Nyt Dansk Adelslexikon. Fortægnelse over dansk adel i fortid og nutid blev udsendt i 1904 — dvs. det står der på titelbladet, i virkeligheden udkom bogen vistnok et år eller to senere — og det har, uanset småfejl, lige siden været det danske standardværk på sit fælt. / H. Storck: Dansk Våbenbog. Afbildninger til A. Thiset og P. L. Wittrups Nyt Dansk Adelslexikon udkom 1910 og er en af de smukkeste våbenbøger i verden.»

ACHEN:1973•••#NB 1: Følgende tekst tilknyttet Sven Tito Achens «Danske adelsvåbener • En heraldisk nøgle» av 1973, er p.g.a. plasshensyn blitt flyttet hit fra litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel), skjønt nå qua et 1. NB og ikke som en egen oppføring (hovedtekst) - altså: Slekten SCHEEL har aldri mottatt noe «adelsbrev» - og heller ikke i «1890» - slik det feilaktig uttrykkes i Sven Tito Achen: «Danske adelsvåbener • En heraldisk nøgle» (Kbh. 1973), s. 326, med henvisning til NDA s. 248 og DAÅ 1893 s. 423 samt senere tilføyelser. Ja, det fastslås på omslagssiden: «Nøglens oplysninger bygger især på A. Thiset og P. L. Wittrup: Nyt Dansk Adelsleksikon (1904) og Danmarks Adels Årbog (1894 ff).» - Men i byfogd i Oslo Jørgen Scheels «Slekten Scheel», s. 7, er ovennevnte søknad om naturalisasjonsbevilling gjengitt, og med denne innledende bemerkning: «I året 1890 ble det så av slekten sendt inn til den danske konge fölgende söknad, forfattet av Anton Henrik Scheel (cand. jur., Kragerö) og dansk arkivsekretær Thiset [!!] i fellesskap: / Til Kongen. / Kgl. stallmester, kammerherre Ludvig F.A.v.Scheele/bokholder Hans C.H. Scheel Kjøbenhavn/oberstlöytnant Henrik S. Scheel av Kristiania og visekonsul Chr. F. Scheel av Skien/ansöker allerunderdanigst om allernådigst naturalisasjonsbevilling [!!] for generallöytnant Hans Heinrich Scheels ekte agnatiske etterkommere. / Da generallöytnant Hans Heinrich Scheel den 16de april 1727 utnevntes til hvit ridder har hans etterkommere hitinntil vært anerkjent som hørende til dansk adel [og forøvrig visste man på dette tidspunkt IKKE om Hans Scheels våpenbruk av 1657 på Valdemars slott i et brev til kongen], uten dog å besidde noen annen særlig hjemmel; men da det etter Deres Majestets resolusjon av 14. oktober f.å. framtidig vil utkreves en uttrykkelig kongelig akt for å bli betraktet som værende av dansk adel, ansöker vi undertegnede herved allerunderdanigst om en allernådigst naturalisasjonsbevilling for nevnte generallöytnant Hans Heinrich Scheels [se dansk Wikipedia «Hans Heinrich von Scheel»] ekte agnatiske etterkommere med rett til å före det i Adelsleksikonnet (av 1787) pag. 144 sub. nr. 1 anförte våpen.» Videre s. 8: «Den 1. oktober 1890 ble det så avgitt fölgende danske resolusjon: / Vi Christian den niende, av Guds nåde konge til Danmark, de Venders osv. osv. / Gjör vitterligt: ... anerkjent, at den ekte agnatiske descendens av den i året 1738 avdöde generallöytnant Hans Heinrich Scheel henhörer til den danske adelstand og er berettiget til alle denne tilkommende rettigheter samt til å före det av slekten hittil brukte våpen [som ironisk nok allerede Hans, men ikke Hans Heinrich selv førte!], nemlig et av gull og blått delt skjold, i 1ste felt en halv, sort kronet örn, i 2det en halv hvit lilje, begge faste på delingen og på den kronete hjelm en vepnet arm mellom 2 sorte örneflukter. / Forbydende alle og enhver imot det, som foreskrevet står, hinder å gjöre. / Gitt på Bernstorff den 1. oktober 1890. / Under Vår kongelige hånd og segl. / Christian R. / ( L. S. ) / Nellemann». (Jfr. nærværende litteraturliste her nedenfor under Hvass:1864 om hvordan - paradoksalt nok! - nettopp den av den danske konge beskyttede Danmarks Adels Aarbog i sine nye, flotte utgaver i stort format og med nye eller mere stiliserte (men ikke beklippede) våpentegninger - har FJERNET KRONEN på den scheelske ørn på skammelig vis, altså helt uten respekt for de nettopp siterte, kongelige ord - som om ÅRBOKEN skulle kunne være en slags kongen overordnet myndighet m.h.t. disse ting!! Se mere om denne for en adelsårbok bedrøvelige praksis her nedenfor snart.) Når dette så omformuleres (!) i den danske Wikipedia-artikkel om H.H. Scheel ved sitt i 1704 inngåtte ekteskap med Benedicte Dorothea Gjords slik - at ved «hende blev Scheel stamfader til en talrig slægt, der i medfør af Rangforordningen af 1717 har været henregnet til den danske adel og 1890 fik kongelig anerkendelse som henhørende til denne», så er dette villedende. For hverken i søknaden om naturalisasjonsbevilling eller i det positive svar fra kongen, er det med et ord blitt snakket om «Rangforordningen af 1717»! I søknaden om naturalisasjonsbevilling sies det derimot, at Scheels «etterkommere [har] hitinntil vært anerkjent som hørende til dansk adel», men riktignok uten «særlig hjemmel». Og nettop dét hadde nettopp den før 1660 naturaliserte adel aldri, kun en stilltiende anerkjennelse. Som tydeligvis også slekten Scheel hadde - og det på tross av visse forsøk fra genealogen de Hofmans side [se dansk Wikipedia «Tycho de Hofman»] på å insinuere noe annet, nemlig ved sin skjebnesvangre bemerkning [som synes å ha gjort hans eldste sønn, offiseren Giord {Georg} v. Scheel midlertidig gal] i en fotnote i sin bok om danske adelsmenn kalt «Portraits historiques des hommes illustres de Dannemarc», at han hadde kommet seg opp «fra neden» (se mere om denne mildest talt smålige bemerkning - og dens sannsynlige hensikt! - i A. Scheels spissartikkel - særlig de 4 NB’er NB 11 E-NB 11 H - i spissartikkelen «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»). Diverse inngåtte ekteskap på midten av 1700-tallet beviser at samtiden ikke tok de Hofman alvorlig. Og heller ikke senere kong Christian IX av Danmark! Han slår bare fast, «at den ekte agnatiske descendens av den i året 1738 avdöde generallöytnant Hans Heinrich Scheel henhörer [!] til den danske adelstand». At forøvrig Danmarks Adels Aarbog; se også genealogi.no.wiki[hvor det finnes flere lenker]) begår et heraldisk tyveri - eller ikke akkurat synes å fremme sannheten om slekten Scheel, går også svært tydelig frem ved, at man nå har fått nye våpentegninger laget til de forskjellige slektene (plassert innledningsvis i presenslistene): og det scheel(e)ske våpen er rett og slett feilaktig/ikke i overensstemmelse med ovennevnte, av kongen formulerte våpenbeskrivelse, da den sorte ørns hode er blitt fratatt sin krone! Ja, det må sies å være en smule tragikomisk, at den kongetro og av dronning Margrethe II av Danmark beskyttede Danmarks Adels Aarbog nå på 2000-tallet - altså redaksjonen i DAA, men ETTER at man i en årrekke har brukt det korrekte våpen - atter tukler med kronen i gull (montro denne egentlig peker hen på en viss stammor født Reimers? - se GENi-nettsiden «Magdalene Reimers»), og dette på tross av disse kongelige ord av 1890: «Forbydende alle og enhver imot det, som foreskrevet står, hinder å gjöre.» (Ikke overraskende velger Finn Holbek også å vise en fra det kongelige beskrevne våpen avvikende figur med kroneløs ørn], men DAA har dog innsett sin feil, slik at det riktige våpen med en kronet ørn er blitt brukt i de senere årganger [se spissartikkelen «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»], inntil man altså ved overgangen til årbokens større format og de nye, stiliserte våpentegninger igjen har valgt [!] å gå tilbake til en villedende, FEILAKTIG våpengjengivelse! Hvorfor?) - M.h.t. Magdalene REIMERS: se REIMERS/WIBE/SCHEEL- genealogi under Larsen:1965, selve hovedteksten (før de 18 NB’er); men se også her nedenfor allerede under Becker-Christensen:1988, det 1. NB! - Hvis nå denne Magdalene REIMERS førte det såkalte «Reimers aus Lübeck»-våpenet (som vel OGSÅ ble ført av visse medlemmer av slekten Reimers i Rostock? Dessverre ser det ut til at en viss våpentavle - som dessverre ikke ble kopiert i tide! - er blitt fjernet ifra nettet… [?]), som besto av nettopp en halv ørn og en halv lilje som beskrevet i denne artikkel «Familienwappen "der Wurthemannen"» på nettsiden HERALDIK WAPPEN, kan det forøvrig ikke utelukkes, at det signet, som Hans Scheel i 1650 brukte til å besegle et også signert brev med til kongen på Valdemars slott, opprinnelig hadde tilhørt hans FARMOR! Og DETTE signetets våpenavbildning var altså av bl.a. en halv ørn, men uten den krone, som finnes på den av kongen skjenkede våpentegning i forbindelse med Hans Heinrich de Scheels utnevnelse til hvid ridder, og som er slekten Scheels nåværende, rettmessige våpen. Med hvilken rett har så DAA nå på 2000-tallet fjernet denne krone? Her bør nok det éneste sanne ord bli brukt om dette våpentyveri: det er en URETT som er blitt begått. Uten hjemmel i noen som helst kongelig forordning - TVERTIMOT. Se forresten også litteraturlisten her nedenfor under Nielsen:1887, hvor kong Frederik IV i et brev av 14. okt. 1724 til professor Jochum Friderich Ramus i forbindelse med opprenskning av 3 innsjøer kaller daværende generalmajor H. H. Scheel for «vores general major os elskelig Hans Heinrich Scheel» - altså FØR han ble «opphøyd» i rangadelen (som han dog OGSÅ ble)!! Dette dokument er altså IKKE «forsvunnet»: Se nærværende oppføring Achen:1973, hovedteksten, skjønt dér er kommentaren(e) hovedsakelig viet til en heraldisk SAMMENLIGNENDE ANALYSE av slektene v. Løwencrons og v. Brüggemanns våpen med det grevelige v. Moltke-BREGENTVED’ske våpen! Dén analysen er megetsigende og/eller avslørende - og forteller en annen historie, enn den tilslørende «forklaring» av utilfredsstillende karakter (kan egentlig en GENEALOG si noe annet?), som Danmarks Adels Aarbog varter opp med!! Sistnevnte «lure» beretning kan sies å minne om det geniale danske eventyr om keiserens nye klær: hva folk flest mente å ha sett, mens den førstnevnte enkle eller egentlig opplagt korrekte versjonen er basert på barnets klare blikk i samme fortelling! Her kan tilføyes, at slekten Reimers «fra Rostock» (og/eller Lübeck?) skal ha ført et med slekten Scheel ganske likt ørn- og liljevåpen, men uten krone; - ja, kanskje tilhørte dette våpen - som Hans Scheel brukte på Valdemars slott i et brev til kongen - opprinnelig fru Magdalene Scheel født Reimers, for så senere å ha blitt tilføyet en krone (i de senere årganger av DAA altså hensynsløst FJERNET fra den sorte fugl, ikke av noen i det danske kongehus, men fullstendig ureglementert av Danmarks Adels Aarbogs REDAKSJON) p.g.a. at denne fåtallige gren av slekten Reimers’ STAMMOR var en viss Catharina Pflug født «Rantzau» fra Drage?: se tysk Wikipedia «Drage (Steinburg)» samt litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Seeberg-Elverfeldt:1986, det 4. og 5. NB! Og se litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) under West:1908, både hovedtekst og NB’er!

• °°°Achton, Bruno: «Slægten Achton» (Horsens 1979). S. 10: om Christian Lauridsen (omkr. 1564 i Espe, Svendborg-etter 14. feb. 1637 i Jordløse, Svendborg), 1593 sogneprest til Jordløse og Haastrup (se Wiberg-net «Jordløse»): «Den 14. oktober 1594 gift med Maren Foul, på Nakkebølle; hun var datter af forgengeren i embedet: Jens Lauridsen Foul, præst fra 1560 til sin død den 2.3. 1593, og Cathrine, datter af en abbed fra Alpherstadt. / Christens bryllup holdtes sammen med hans brors: Jørgen Lauridsen’s (b4) med Maren Andersdatter Gjed- og Ejler Brockenhuus til Nakkebølle og Damsboe’s datter [Susanne Brockenhuus] med Marquard Bille til Hvidkilde. Kong Christian d. IV opholdt sig på dette tidspunkt på Nakkebølle og deltog i bryllupet.» Se selve artikkelen ovenfor under IV): Et mulig UTENOMEKTESKAPELIG FYRSTEBARN, det 2. NB, om Maren Andersdatter Gjed på Nakkebølle, som OGSÅ giftet seg den 14. okt. 1594 på Nakkebølle i Christian IVs tilstedeværelse, nemlig med Christen LAURIDSENS yngre bror, Jørgen Lauridsen (4. spril 1567 i Espe-Søllinge 1648), 1592 kapellan og 1600 sogneprest til Søllinge og Hellerup: se WIBERG-net «Søllinge og Hellerup»!

• °°°Allen, Jamie: «Jamie Allen’s Family Tree» (= FABPEDIGREE) (REGISTER)! Meget nyttige og fint oppbyggede OVERSIKTER. Forfatteren (genealogen/konstruktøren) påpeker selv innledningsvis: «PLEASE do not treat the information in this genealogy as authoritative. / Just use it for hints, and research using some of the more reputable genealogical websites which I consulted. / Some of the errors are shown on the Errata Page.»

• °°°Arnesen, Adjunkt Martin: «Stamtavle over Slægten T h o r n e (Kristiania 1885), s. 19: «94. IV. 7. M a r e n • D o r o t h e a • T h o r n e, f. paa Bragernæs 1743, døpt 25/6, † dér 1779, begr. 1/6. / G. 27/2 1778 med Ja c o b • L o r e n t z e n, Kjøbmand paa Bragernæs, f. i Kappeln i Slesvig 21/9 1738, † paa Bragernæs 12/9 1810. Han ægtede 6/9 1780 paa Bragernæs 6/9 1780 paa Bragernæs Jomfru Karen Rosenberg Stranger. Broder af Peter Lorentzen (cfr. NO. 99). Stor Kjøbm. i Drammen. Statsraad Jørgen Herman Vogt stod i Butik hos ham.» Jfr. denne rotete, slett ikke på kilder baserte, men grovt vill-ledende GENi-nettsiden «kone 1 Lorentzen» (sic!) ved Trond Høy av «Last Updated: June 20, 2016», som altså må ha forvirret lesere i snart et ti-år, dessverre! (Det finnes nyere litteratur om slekten Thorne, men ikke utlagt på nettet. Men dér (se Chr. Aug. Thorne: «Slekten Thorne fra Eiker - Drammen - Moss og Son» [Oslo 1949]) bekreftes bare - i det vesentlige - stamtavlen av 1885, s. 20.) (Fortsettes.) Men hva er så meningen med dette tøv: «kone 1 Lorentzen»? Det er kanskje å skjule hvem LORENTZENS 1. hustru egentlig var? Og som det klokkeklart fremgår av stamtavlen av 1885 (!), ja, også av frimurergenealog Sveaas’ nettsider, så var hun en datter av (s. 6:) Kristoffer OLSEN THORNE og (~ 1733 på Bragernæs) Magdalena Sørensdatter Hofgaard (mor: Rebekka Pedersdatter «Søbodholm» (sic - skal være: SØBOEHOLM (SØBOHOLM): se fx. Elisa Tandberg: «Slekten Bomhoff» (Oslo 1950), s. 56. Rebekkas bror, Elias Pedersen Søboholm (1678–1730), sorenskriver i Eiker, Modum og Sigdal 1722-30 [mor: Magdalene Johansdatter Sommer], ble gift i 1709 med Isabella Grüner, datter av myntmester Peter GRÜNER d.Y. i Cha. og Sofie Amalie Willumsdatter Mechlenburg])! Og denne Magdalena SØRENSDATTER HOFGAARD var også mor til Søren Thorne (1735 Bragernæs-), som i ekteskap med Anne Ring (1746 Son-1847 sst.) (se litteraturlisten her nedenfor under Johansen:1969) ble far til Pet(t)er Thorne (1787 Son-1842 sst.) (~ 2. gang den 3. nov. 1837 med Karen Christine Wold [1797 Fet-2. aug. 1852 Son), som ble gift 1. gang - 30 år gammel - den 7. mars 1817 med Marthine (Marthina, Marthe) Piro Brandt (24. des. Nesodden 1779-20. april 1835 Son), datter av kjøpmann og overkrigskommissær og kammerherre Peter BRANDT (1751-1825) (mor: Marthe Henriksdatter Piro (1726-55), hvis MORfar Andreas Poulsen Piro hadde kommer til Eidsvoll fra sitt fødeland Latvia) og Anne Kirstine Thoresen (Tordson) [1763-76]) (se litteraturlisten her nedenfor under Busch1934!), en eldre halvsøster av kammerherre, oberst og kommandandant i Kristiansand, Jens Brandt (1794-1874) (mor: Kirstine Olsdatter Nerdrum [1769-1846], som den 25. april 1820 ble gift med Clara Darre (1797-1866). Og den allerede i 1835 avdøde Marthe PIRO BRANDTS 1. ektemann (~ 1. feb. 1796: se Lassen:1888, s. 65 [= nettside «51 av 91»]: vennligst skriv inn selv «51» foran tallet 91!) var Gregers Stoltenberg Sr. (1769 Ås-9. okt 1841) (se ham oppført i norsk Wikipedia «Stoltenberg (slekt)» - i TRELISTEN/STAMTAVLEN), hadde dødd bare året før også Peter THORN døde i 1842; og med Gregers STOLTENBERG (sønn av Henrich Vincentsen Stoltenberg og Sara Marie Bredesdatter Plade) fikk Marte PIRO BRANDT 6 barn; og 2. gang giftet så Gregers STOLTENBERG seg i 1825 med sin husholderske (Lassen: «husjomfru») Anne Marie Næss (ca. 1791 Hovin, Ullensaker-18. juni 1890 Hølen [her er det en viss forskjell mellom Lassens opplyninger og den følgende GENi-nettsides ditto, som vel skyldes forskjellen mellom døds- og begravelsesdag]), som ble gift 2. gang i 184X med 1. ektemanns brorsønn Brede Plade Bredesson Stoltenberg Jr. (1795 Drøbak-1857)!! Og m.h.t. Peter THORNES 2. ekteskap opplyser Chr. Aug. Thorne i «SLEKTEN THORNE • fra Eiker - Drammen - Moss og Son» av 1949 på s. 60: «I 1831, nettopp som det økonomiske trykk som hadde hvilt over folket etter 1814, var lettet, måtte Peter Thorne holde tvangsauksjon over Thornegården og flere av Peter Thornes eiendommer på grunn av tap ved endossements-forpliktelser for sin svoger [Hans] Mathiesen [på Gibsund i Rygge ~ Ingeborg Marie Thorne]. Peter Thorne fortsatte dog sine forretninger og ble boende hele sitt liv i Thornegården, for tidene ble bedre utover. Hans 2 sønner måtte dog påta seg senere farens gjeld. 19/4 1835 mistet han sin hustru, 55 år gammel. Det var 2 sønner - Søren, 18 år, og Peter Aimar, 16 år. Thorne var selv 48 år gammel. Vel 2 år etter giftet Thorne seg, 40 år gammel, 2nen gang med den 40-årige Karen Kristine Wold, døpt 25/7 1797. Hun var datter av sagbrukseier Ole Rasmussen Wold og hustru Else Nerdrum (1767–1829), en søster av visekonsul i Son, Rasmus Wold.» Se Woldegården med ref./lenke til «SON LEKSIKON»! Og se Rasmus Wold (1796–1861).

• °°°von Barner, Konrad: «Beiträge zur Geschichte der Familie von Barner. Band I. Familiengeschichte und Stammtafeln» (Schwerin 1910)! (Se her nedenfor i litteraturlisten under Beerståhl:1988, avslutningsvis!)

• °°°Beerståhl, Nils Fredrik: «Kring ett tredubbelt Bröllop på Köpenhamns slott 1617», i: Personalhistorisk Tidsskrift, Årgang 108, 1988:2, s. 117-130. S. 125f: «När vi nu [s. 126:] sitter med facit i hand angående de tre brudparen 1617 skulle man väntat att kungen antecknat på följande sätt i sin skrivkalender: gjorde jag skeppshövitsmannen Niels Hammers, rektor Hans Jensen Alanus och magister Mads Jensen Medelfars bröllop på Köpenhamns slott. De två förstnämnda brudarna verkar uppenbarligen ligga Christian IV närmare om hjärtat än hans två ansedda ämbetsmän och hovpredikantens bröllop uppfattas mest som ett tillägg! Den tredje bruden — adelsflickan Margrethe Torlofsdatter — struntar han alldeles i att nämna.» - Se også samme forf. & Leif Hammar: «Christian 4 som make och far» i Personalhistorisk Tidsskrift 1991:2, s. 177ff! Det kan jo nevnes på dette sted, at av de mange barn, som Christian IV hadde, fikk han med Vibeke Kruse sin yndlingssønn: Ulrik Christian Gyldenløve (1630-1658)! «Ulrik Christian - ‘Kampens Løve, Hector gjenfødt i Nord’, som han benævnes af sin Samtid»: se litteraturlisten her nedenfor under Lund:1879! (Fortsettes.) Se dansk Wikipedia «Barner»!

• °°°de Besche, Arent: «Slekten de Besche i Norge» (Oslo 1938): se ref./lenke til denne bok under «Litteratur» i stamtavlen de Besche. Se dessuten genealogi «De Besche»!

• °°°Biedermann, Johann Gottfried: «Geschlechts Register der löblichen Ritterschafft im Voigtlande …», Kulmbach 1752. Tafel CXXXI. ff. - se ref./lenke til denne interessante samling med slektstavler under «Literatur» i tysk Wikipedia «Oberländer (Adelsgeschlecht)»! Se også - eller særlig - Tafel CXLII; se nærmere omtale av genealogi OBERLÄNDER her nedenfor i litteraturlisten under Schmidt:1925! - Se forøvrig her nedenfor i litteraturlisten under Priskorn:1983!

• °°°Bobé, Louis: «Johannes Lassenius. 1636–92.», i: Personalhistorisk Tidsskrift, Tredie Række, 5. Bind (1896), s. 1ff.

• °°°Bobé, Louis: «Die deutsche St. Petri Gemeinde zu Kopenhagen» (Kbh. 1925), hvor det også finnes korte, men megetsigende stamtavler over de tyske slekter i Kbh. bl.a. Kellinghusen, Klinge, Poggenberg og Söbötker: se gjerne genealogi berørt avslutningsvis i litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Freytag:1978. Og i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) finnes en lang kommentar under litteraturhenvisningen Bobé:1925, altså (full tittel) «Die deutsche St. Petri Gemeinde zu Kopenhagen • Ihre Kirche, Schulen und Stiftungen MDLXXV—MCMXXV im auftrage des St. Petri Kirchenkollegiums» (Kopenhagen MCMXXV [1925], med lenke til SLÆGTSBIBLIOTEK! På s. 97-110 i denne høyst interessante bok finnes en grundig biografi over Johannes Lassenius, som innledes med følgende ord: «Johannes Lassenius / ist unter allen Geistlichen, welche die Kanzel der St. Petri Kirche im Laufe der Jahrhunderte innevgehabt haben, die eigenartigste und grosszügigste Erscheinung. … / Lassenius stammte angeblich aus dem verarmten polnischen Adelsgeschlecht Lasinsky; der Name selber dürfte sicher von dem Orte Lassehne bei Köslin abzuleiten sein. Lassenius ward 1636 in Waldau in Pommern, Regierungsbezirk Köslin, in der Nähe von Rummelsburg, geboren, wo sein Vater Jeschius Lassenius das kleine, erst im Jahre vorher errichtete Pfarramt bekleidete. Seine Grossmutter väterlicherseits war die Tochter des namhaften kursächsischen Hofpredigers Gallus Sommer. Im väterlichen Hause privatim unterrichtet, besuchte er die Stadtschule in Stolp und die Universität Rostock, wo er drei Jahr lang eifrig Theologie studierte und, wie es in einem Abschrift heisst, ‘wie eine schöne Ros am Stock blühete’. Von den dortigen Professoren übte der grosse Kirchenlehrer Heinrich Müller einen nachhaltigen Einfluss auf seine theologische Richtung aus.» S. 338f: «II / DIE GEISTLICHKEIT / 1. HAUPTPREDIGER (ERSTER UND ZWEITER) … / [S. 339:] … 9. 1662, 9. 5. H i e r o n y m u s • B u e c k (E: Kaufmann Hieronymus Bueck u. Catharine Wiese [!]) *19. 9. 1630 Lübeck, Stud. Leipzig (1649) Marburg, Giessen, Jena, Wittenberg, Rostock, 1658 Mag., 1661 Diakonus St. Petri †17. 9. 1673. ~ 7. 11. 1661 Anna Würger (E: kgl. Agent in Lübeck Heinrich Würger u. Margrethe Wibking) *16. 8. 1644 †8. 5. 1698 (~2° 17. 10. 1675 Bischof, Dr. theol. Henrik Bornemann *2. 2. 1646 †31. 12. 1710).» Jfr. den mulige slektning (?) av nesten samme navn (Hier. Buck) - og fra Lübeck! - på OLE MUNCHS NETTSIDE! Se dessuten litteraturlisten her nedenfor under Jørgensen:1969! - S. 349: Under «VORSTEHER» står oppført «19. 1648. Nicolai Rens. Färber. [Se Hans Mortensen Wesling!] 1569 Mitglied des Rates der 32, befehligte in der Sturmnacht 10.—11. 2. 1659 die auf der Strecke vom Westertor bis zur Helmers Schanke postierte Bürgerkompanie †1677, bgr. 3. 7. ~ 1658 Anna ;~ 1° Christopher Beyer).» Og videre på s. 350 står oppført (rød skrift ved lokalhistiewiki.no-skribenten) i den samme fortegnelse: «36. 1675. J a c o b • E s c h e n b o r g • (E s c h e n b o r n), 1686 Mitglied des Rates der 32, wohnte 1687 Gammeltorv †1696 ~1° 1662 Ellene Pederstochter †Febr. 1675 (~ von Meulengracht); 2° 14. 11. 1675 Köge Susanne Pomeyer (E: Jacob Pomeyer aus Engern, Ratsherr in Köge, u. Anna Albretstochter) *1655 Köge •[=døbt]28. 9. †1685; 3° 30. 7. 1690 Catharine Hedwig Lassenius (~ 2° Kaufmann Hans Munk).» Se litteraturlisten her nedenfor under Jørgensen:1969! PS: Skulle Bobé ha blitt forledet til å være med på «skjule visse punkter i den Scheelske genealogi»-leken, som i mange tilfeller synes å ha blitt bedrevet av redaksjonen i Danmarks Adels Aarbog (hvor jo også Bobé en tid var delaktig), så virker det allikevel som om Louis Bobé bare nettopp DELVIS har vært med på denne kjedelige og lite morsomme «lek»; - han synes FØRST OG FREMST å ha vært så begeistret for sitt FAG og så - dette ment utelukkende som et - didaktisk sett - positivt faktum - TALETRENGT, at det har vært ham ganske umulig å holde inne med sin store kunnskap på hvert «farlige sted» hele tiden. Den som har lært seg å sette pris på Bobés kunnskapsrike, fint formulerte skrifter, vil vel helst kunne forstå - og kunne si seg enig i - dette.

• °°°Bobé, Louis: «Smaa Meddelelser. von Amthor.» I: Personalhistorisk Tidsskrift, 53de Aargang (9. RÆKKE 5. BIND) 1932, s. 171f, hvor det finnes en mindre stamtavle med bl.a. opplysninger om Christopher Heinrick Amthor (1678 Stolberg-21. feb. 1721 på Rosenborg), kgl. historiograf etc., som ble gift 2. gang med Sophia Martini, hvis datter, Christina Henricca Amthor (1705-62), ble gift i 1728 med gen.ltn., hvit ridder Carl Wilster (eg. Carl de Wilster) (1698 Glückstadt-1776 Cha.) (~ 2. gang i 1764 med Karen Holter [1725-1782], enke etter justisråd Poul Lachmann Vogt): se dansk Wikipedia om broren «Johan Jacob de Wilster» - og bemerk særlig opplysningene ved Dr. P. Brock: Historiske Efterretninger om Rosenborg II. Det 18de Aarhundrede. (Kjøbenhavn 1882), s. 87, note 4 (se ARCHIVE) under «Kilder»! Hvorfra bl.a. denne note 4: «4) Om sin Slægt har Major [César August v.] Wilster paa en af ham affattet, Rosenborg den 14. Maj 1787 dateret Stamtavle, som 1882 er foræret Slottets Arkiv af Familien, optegnet Følgende: / Obrist Lieutenant • J a c o b s e n, mein • E l t e r v a t e r • Wurde 1657 vom Könige Friederich den 3ten, im Adelstande, mit den Nahmen von Wilster, erhoben, weil er sich bey der Stadt Wilster in Holstein, wie König Carl Gustav ins Land fiel, sehr tapfer bewiesen: allein weil er wegen Geldmangel die Auszfertigung des Adelpatents nicht verlangte, und sich hernach kein beweisz wegen seiner Erhebung in dem Adelstande fand, so suchte mein Vater und Vaterbruder erst im Jahre 1755 ein neues Adelspatent. Dieser Obrist Lieutenant v. Wilster hat 12 Söhne nachgelassen, davon elfe in Dänische, Schwedische, Russische, Österreichsche, Pfälzische, Bayerische, Spanische und Holländische Kriegsdienste gestorben, die meisten als Generals und drey als Admirals: Von ihren Nachkommen weisz ich nur folgendes. / J o h a n n • v. • W i l s t e r • m e i n • G r o s z v a t e r war Einer von Obrist Lieutenant v. Wilsters Sohnen; starb 1721 als General Major und Chef vom Königl. Artillerie Corps in Holstein. Seine Frau war eine Muhlen und seine Kinder / 1. • J o h a n n • J a c o b • v. • W i l s t e r gebohren 1689. Verheyrathet 1742 mit General Lieutenant von Kyan [dvs. v. Kyaw!] Tochter, die 1747 unbeerbt starb. Er starb 1769 unbeer[b]t als würcklicher Königl. Polnischer und Sachsischer General von der Infanterie. / 2. • C a r l • v. • W i l s t e r • m e i n • V a t e r, gebohren 1698, heyrathete 1728 Christine Henrica v. Amthor, gebohren 1705, gestorben 1762. [side] 88 / Ihre Kinder waren: […]. Mein Vater heyrathete 1764 die verwitwete Justice Räthin Vogt, gebohrne Holter. Sie war 1725 gebohren und starb 1782. Mein Vater starb 1776, als General Lieut., Ritter vom Dannebrog und Commandant zu Friederichstadt.» Carl de WILSTER var altså en bror av Johan Jacob de Wilster (24. des. 1689-24. april 1769 Chemnitz), som den 5. feb. 1737 ble gift med Eva Eleonore v. Kyaw (1702-48), enke etter kgl. polsk og kursachsisk generalmajor samt kommandant over Neustadt-Dresden, livlenderen Gustav Fitzner (+ 1734). Sammen med sin bror Carl ble denne Johan Jacob de Wilster opptatt i den danske adelsstand i 1755 (se under «Litteratur»). Brødrenes foreldre var Johann v. Wilster (+ 1721) og NN Muhlen! - Se dessuten Axel Scheels nettside «Hidden Genealogy Revealed» (Skjult genealogi avdekket), i litteraturlisten til den første artikkelen/genealogien «Burenius», under Giessing, Christopher: «Nye Samling af Danske-, Norske-, og Islandske Jubel-Lærere: med hosføyede Slægt-Registere og Stam-Tavler» I-III, 1779-86, hvor det 26. kap. i bind II. 2, s. 235-, handler om prost og sogneprest Hans Spend og dennes slekt, stadig (!) den mest pålitelige og informative fremstilling av presten Christen Nielsen Spend og hans nærmeste familie. Om Hans Spends bror, mag. Christen N. SPEND, vet Giessing allerede i en første note a) på side 235 å opplyse (røde, fete typer ved A.S.): «Af denne Mag. Spend skal den Churfyrstelige Sachsiske [!!] Envoye ved vores Danske Hof, hr. Spener eller Spender, have sin Oprindelse. See Zwergii Siel. Clerisie p. 824.» •••BEMERK SPESIELT 1: Lange og viktige partier fra GIESSINGS Spend-genealogi finnes sitert i allerede nevnte Hidden Genealogy Revealed» (Skjult genealogi avdekket) i litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Jespersen:2010, ja, nettopp dér som et korrektiv, da nemlig sendemannen utelukkende – og feilaktig – kalles «Spenner» i denne første (!), viktige biografi over Adam Gottlob lensgreve Moltke til Bregentved (1710-92), altså: i Knud J. V . Jespersen, Carsten Porskrog Rasmussen, Hanne Raabyemagle, Poul Holstein: «Moltke • Rigets mægtigste mand» utgitt på Gads Forlag, København, 2010, s. 383 (i «PERSONREGISTER» s. 428 opplyses det UTEN fornavn: «Spenner, Sachsen-Polens ambassadør i Danmark 383»)! •••BEMERK SPESIELT 2: Som det fremgår av litteraturlisten til genealogi «Hausmann» (på nettsiden «Hidden Genealogy Revealed» - men også til Hausmann (utdypende artikkel)) under Klein:1923, s. 208f, så kan det «se ud, som om Magister Spend har staaet i et særligt Forhold til Kong Frederik den Tredie; thi den 16. Mai 1657 tilskriver han Kongen og beder Hs. Majestæt om at staa Fadder til hans Barn». Her vises i en note 26 til Kirkehist. Sml. II. 5. Det er snakk om hans sønn, Friedrich Spend, som altså synes å være født dette år, 1657, før den 16. mai. Og kong Frederik bes sannelig om å stå fadder for et annet (!) barnebarn av kong Frederik II! Og det antas i dansk litteraturhistorie (bedre henvisning kunne her straks ha vært nevnt: til H. Ehrencron-Müller: «Forfatterlexikon omfattende Danmark, Norge og Island indtil 1814» [1824-39]): at den anonyme oversetter fra fransk til dansk av to skrifter av Christoph Heinrich AMTHOR (1677 Stolberg-1721 Kbh.) utgitt i 1715 og 1716, er identisk med Frederik (Friedrich) Spend: - se altså EHRENCRON-MÜLLERS FORFATTERLEX. på s. 436f: «Han blev 1674 Student ‘ex privata’, tog 1677 Baccalaurgraden, rejste udenlands, blev 1681 immatrikuleret ved Universitetet i Strassburg, var 1685–87 Kaptajn i Prins Christians Regiment. Han ejede Godset Höjersbuttel ved Hamburg. / Han var gift, men Hustruens Navn kendes ikke [da dette ble skrevet; - men Fr. SPEND ble altså gift i 1687 med Margrethe Korfey {Corfey/Corvey}, enke etter {~ 1679) Detlev Rehder, hvis søster, Anna «Rheder», ble gift med Mich. WITTMACK, borgermester i Glückstadt: se Hausmann (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Gisella (eller snarere Gesilla…) Hausmann (ca. 1649-13. nov. 1672 Segeberg)», særlig det 1. NB! Denne Gesilla HAUSMANNS ektemann, Nicolaus Brügmann, hadde først vært forlovet med Margarethe Wittemake {1647-65}, som døde før bryllupet, og hvis bror, Diederich Wittmack (3. okt. 1652 Bredstedt-1740 Preetz}, ble gift med en datter av Joachim Scheel!]. / (Det er formodentlig ham, der anonymt har oversat nedennævnte Skrifter. // [C. H. Amthor], Examen des raisons, qui ont depuis un siecle causé les guerres entre les royaumes de Dannemarc et de Suède. Traduit. U. St. 1715. 4. (Anonym; Oversættelsen skal være besørget af en Spend). / [C. H. Amthor], Deduction des Justes raisons, qui ont obligé Sa Majésté de Dannemarc et de Norvège, informée des mauvaises deportements de Mr. le cte de Steinbock, à donner à ce comte une prison plus étroite. Traduite. U. St. 1716. 4. (Anonym; Oversættelsen skal være besørget af en Spend).» Se tysk Wikipedia «Christoph Heinrich Amthor» (her - på dette sted på nettsiden - finnes også det PORTRETT av ham, som er fint gjengitt i Wikipedia-artikkelen, et kopperstikk av Bernigeroth fra 1717). Denne AMTHORS første hustru, Anna Görritz(en), døde i 1702; og 2. gang giftet AMTHOR seg med Sophie Martini, som var en datter av prokansler og professor i Kiel (én av de 17 «Gründungsproffessoren» ved Christian-Albrechts-Universität i Kiel 1665) Nikolaus MARTINI (1632 Bentwisch ved Rostock i Mecklenburg-1713 Kiel) (se tysk Wikipedia «Nikolaus Martini») (~ 1. gang - ca. 1667 - med Anna Christina Clüver, datter av Peter CLÜVER og enke etter Theodor Niemann [1601 Neustadt, Holstein-1666 Schleswig), mag., pastor til domkirken i Schleswig, hvis datter av 1. ekteskap av 1630 med Ida FLOR, Margaretha Niemann [født i Neustadt i 1631 og begr. i Neustadt den 14. mars 1688; hennes far, Johann Flor, prest i Grube, hadde vært gift med Margarerhe NN, og denne hennes farmor var antagelig Margaretha NIEMANN blitt oppkalt etter): BEMERK: Sophie Martinis mor, Anna Christina Clüver, var STEMOR til Margaretha Niemann (1631 Neustadt-begr. sst. den 14. mars 1689), som ble gift 19/9 1648 med Michael Langemake (5. juni 1622 Kiel-Neustadt/Ostholstein 12. aug. 1680) (mor: Anna CORNAP), hovedprest (Hauptpastor) i Neustadt 1647 (se STAMMFOLGE «Langemake (Langemack) aus Kiel») (s. 2/6), hvis HALVSØSTER Catharina Langemake (vel: Langemach) (1624 Kiel-ca. 1660) (mor: Anna Wessling [Leipzig 30/3 1602-Kiel 2/9 1644]) i ekteskap med Hans Folckersahm (1600 Kiel-28. des. 1669) fikk datteren Margrethe Cathrine Folckersahm (10. april 1641 Kiel-4. juni 1683), som ble gift i Kbh. 1663/64 etter bevilling av 19. des. 1663 til vielse i hjemmet med prins Christians urtegårdsmann i Kbh. og gartner på Koldinghus, senere vollmester i Kbh. Joachim Scheel (1632 Kbh.-1685 sst.): se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under ham!! - Prokansler MARTINIS yngre helsøster, Margretha Lucie Martini (Bentwisch/Mecklenburg 11. nov. 1635-Kappeln 20. des. 1686) (mor: Dorothea Duncker, hvis farfar, Hermann DUNCKER, hadde vært «Obristwachtmeister des Herzogs von Braunschweig-Lüneburg» og gift med Elisabeth Röpke), ble gift den 29. sept. 1656 i Schleswig med Joachim Zwerg(ius) (Strasburg/Uckermark [1632]-Kappeln 4. mars 1679), 1656 pastor i Kappeln, sønn av Michael ZWERG (Strasburg 1600-sst. 21. okt. 1639 av pest), superintendent, og (~ [1636] i Strasburg) Emerentia HAUSMANN: se STAMMFOLGE «Granau»! Men denne tidlige avdøde «Superintendent» hadde i hvert fall allerede vært «Oberpfarrer an St. Marien in Strasburg durch Inspektor Finck aus Prenzlau eingeführt 20.1. 1622», og hans hustru født HAUSMANN var en datter av Michael Hausmann, «Syndicus zu Pasewalk, später Hofgerichtsadvokat in Güstrow» (se Michael Kohlhaas og Jens Kirchhoff: «Zwerg(ius) aus Strasburg in der Uckermark» av 19. okt. 2021) og OGSÅ mor til ingen andre, enn Michael Zwerg (1624-74), som ble gift (ca. 1659) med Magdalena Sybilla Daldorf, datter av Johann DALDORF og Wibke Struve: se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Volkart:1970-82, det 1. NB! Og - kan det i hvert fall spørres om - var kanskje en BROR av prokanssleren den ca. 3 år eldre Werner Theodor Martini (1629 Salzwedel-85), som fremtrer litterært sammen med Adam Joachim von Kyaw? Se NB 1 her nedenfor for mere om både et mulig svar på dette spørsmål og om denne v. KYAWS identitet! (Men se også litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bischoff:1996, det 4 NB: S. 272!) Og STADIG VIKTIG: Margaretha NIEMANNS • s t e m o r • Anna Christina Clüver, ble i sitt 2. ekteskap av 1667 med prokansler og professor Nikolaus Martini mor til Sophie (Sophia) Martini, som ble gift i 1728 med Christoph Heinrich Amthor (1677 Stolberg-1721 Kbh. - og med ham ble hun mor til Christine Henrica v. Amthor (1705-62), som ble gift i 1728 med Carl v. Wilster (1698-), sønn av Johann v. WILSTER (+ 1721) (se dansk Wikipedia «Wilster (adelsslægt)», gen. maj. og chef for det kgl. artillerikorps i Holstein, og NN Muhlen (jfr. SPEND-genealogi!!) og altså en BROR - som allerede nevnt - av Johann Jacob v. Wilster (1689-), som i 1742 ble gift med Eva Eleonore v. Kyaw (1702-48), datter av Adam Joachim v. KYAW til Oberstra(h)walde og Schorbus og enke etter kgl. polsk og kursachsisk generalmajor Gustav Fitzner (+ 1734)! Altså: Se særlig under «Kilder» i allerede omtalte dansk Wikipedia Wilster (adelsslægt). Her kommer det frem hvordan militærhistoriker Carl Oscar Munthe i NBL viser til litteratur av dr. P. Brock, som han SELV IKKE følger eller - til nød - har «misforstått» - på uforståelig vis! Da Munthes feil har forplantet seg videre til andre oppslagsverk og nettsider, gjengis Brocks KORREKTE fotnote etc. her, skjønt uten å være satt mellom anførselstegn, nemlig i denne lett reviderte tekst, hvor bl.a. lenkene nå er blitt omgjort til referanser: Dr. P. Brock: «Historiske Efterretninger om Rosenborg II. Det 18de Aarhundrede.» (Kjøbenhavn 1882), s. 87, note 4 (se ARCHIVE.ORG): «Om sin Slægt har Major [César August v.] Wilster paa en af ham affattet, Rosenborg den 14. Maj 1787 dateret Stamtavle, som 1882 er foræret Slottets Arkiv af Familien, optegnet Følgende: / Obrist Lieutenant J a c o b s e n, mein E l t e r v a t e r. Wurde 1657 vom Könige Friederich den 3ten, im Adelstande, mit den Nahmen von Wilster, erhoben, weil er sich bey der Stadt Wilster in Holstein, wie König Carl Gustav ins Land fiel, sehr tapfer bewiesen; allein weil er wegen Geldmangel die Auszfertigung des Adelpatents nicht verlangte, und sich hernach kein beweisz wegen seiner Erhebung in dem Adelstande fand, so suchte mein Vater und Vaterbruder erst im Jahre 1755 ein neues Adelspatent. Dieser Obrist Lieutenant v. Wilster hat 12 Söhne nachgelassen, davon elfe in Dänische, Schwedische, Russische, Österreichsche, Pfälzische, Bayerische, Spanische und Holländische Kriegsdienste gestorben, die meisten als Generals und drey als Admirals: Von ihren Nachkommen weisz ich nur folgendes. / J o h a n n v. W i l s t e r mein G r o s z v a t e r war Einer von Obrist Lieutenant v. Wilster Söhnen; starb 1721 als General Major und Chef vom Königl. Artillerie Corps in Holstein. Seine Frau war eine Muhlen und s e i n e K i n d e r / 1. J o h a n n • J a c o b • v. • W i l s t e r • gebohren 1689. Verheirathet 1742 mit General Lieutenant von Kyan [neppe «generalløytnant»: se NOTE 1 her nedenfor; skal dessuten være: Kyaw - nemlig Adam Joachim v. KYAW til Oberstra{h}walde og Schorbus’ datter Eva Eleonore v. KYAW {1702-48} {altså ikke «1747»}, som 1. gang ble gift den 15. januar 1732 med kgl. polsk og kursachsisk generalmajor og kommandant over Neustadt-Dresden, livlenderen Gustav Fitzner {+ 1734}; og 2. gang blev hun den 5. feb. 1738 {altså ikke «1742»} gift med daværende kgl. polsk og kursachsisk oberst, senere general Johann Jacob von WILSTER] Tochter, die 1747 unbeerbt starb. Er starb 1769 [følgende klammer er ved Brock:] unbeer[b]t als würcklicher Königl. Polnischer und Sächsischer General von der Infanterie. / 2. • C a r l • v. • W i l s t e r • m e i n • V a t e r, gebohren 1698, heyrathete 1728 Christine Henrica v. Amthor, gebohren 1705, gestorben 1762 [og anden gang i 1764 med Karen Andersdatter Holter {1725 Holter, Nes på Romerike-1782}, enke efter Povl Lachman Vogt {1721-61}].» (Se også flere henvisninger under «Literatur» i tysk Wikipedia «Johann Reichwald von Kämpfen» (Leipzig 1870) , særlig - med lenke dér - til Heinrich Rudolph von Kyaw: «Familien-Chronik des adeligen und freiherrlichen Geschlechtes von Kyaw.», S. 238–249, - og to stamtavler på s. 409: Tab. 5 «Hauptlinie Kemnitz» og Tab. 6 «Zweiglinie Strawalde».) (Til grunn for de uriktige angivelser af Carl v. WILSTERS far synes C. O. MUNTHES artikkel i denne eldre utgave av Dansk biografisk Lexikon av 1904 å ligge - eller peke seg ut som selve den villedende hovedkilde: se RUNEBERG «C. O. Munthes Carl Wilster-biografi»! Og det mest forbløffende er, at den norske militærhistoriker Carl Oscar Munthe [1861 Elverum-1952] [se norsk Wikipedia «Carl Oscar Munthe» og SNL samt GENi-nettsiden «Generalmajor Carl Oscar Munthe»] viser til nettopp den hér siterte note 4) på s. 87, som jo éntydig peker på den i 1721 avdøde generalmajor Johann v. Wilster som Carl v. WILSTERS far!) NOTE 1: Som det fremgår av følgende stamtavle «v. Kyaw» (se DIGITAL.UB.UNI-DÜSSELDORF) på s. 958 (se nærværende litteraturliste Boetticher:1912) var Adam Joachim v. KYAW «Dommherr des Hochstifts Meißen», og ikke en høyere offiser, men han var herre til Schorbus, vel gjennom sin 1. hustru, Erdmuth Sophie v. Klitzing av nettopp huset Schorbus (med hvem han fikk 5 sønner og 2 døtre) og den 5. august 1677 kjøpte han for 6900 taler det gjeldsbetyngede godset Ober-Strahwalde, som han så ble belent med den 8. sept. 1677. Med sin 2. hustru, Anna Elisabeth v. Nostitz av huset Lubachau fikk han 5 DØTRE, som dessverre ikke omtales nærmere i stamtavlen, men da Adam Joachim v. Kyaw døde den 26. november 1701, synes Eva Eleonore å ha blitt født posthumt i 1702! (Fortsettes/under arbeid)! Nå er jo Johann REICHWALD v. KÄMPFEN og hans nærmeste etterslekt blitt omtalt på flere steder i de 8 artikler kalt «Maktens Genealogi», men som en passende «oppsummering» av flere av disse personers genealogi og innbyrdes relasjoner/ektefeller osv. (fx. her nedenfor i nærværende litteraturliste under Carøe:1912 og Kiefer:1910, diverse NB’er), kan det - som en avsluttende påminnelse - kanskje først og fremst vises til litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Becker-Christensen:1988, det 3. NB - samt til v. BRÜGGEMANN-genealogien i Hausmann (utdypende artikkel), selve stamtavlen! - OG SÆRDELES INTERESSANT FOR NÆRVÆRENDE SAMMENHENG ER DEN GENEALOGI NIEMANN/ARNKIEL/MÜLLER/HARTMANN/HEERFORDT (hvori opptatt THAYSEN/BENTZEN/BENNICH[MOTH?]-genealogi), som presenteres i litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) under Hauch-Fausbøll:1936, det 2. NB!

BOBÉ:1932•••#NB 1: Se atter Samtale:Peter Jacob Wilster! Og se også om igjen stamtavlen «v. Kyaw» (se også nærværende litteraturliste under Boetticher:1912), og som det fremgår på s. 958, var Adam Joachim v. KYAW «Dommherr des Hochstifts Meißen», og IKKE en høyere offiser, men han var herre til Schorbus, vel gjennom sin 1. hustru, Erdmuth Sophie v. Klitzing av nettopp huset Schorbus (med hvem han fikk 5 sønner og 2 døtre) og den 5. august 1677 kjøpte han for 6900 taler det gjeldsbetyngede godset Ober-Strahwalde, som han så ble belent med den 8. sept. 1677. Med sin 2. hustru, Anna Elisabeth v. Nostitz av huset Lubachau (se DIGITAL.UB.UNI-DÜSSELDORF/BOETTICHER «v. Nostitz» på s. 268 under overskriften «II. Nebenlinie Gehege») fikk han så 5 DØTRE, som ikke omtales nærmere i stamtavlen, men da Adam Joachim v. Kyaw døde den 26. november 1701 må Eva Eleonore ha blitt født posthumt i 1702! Som allerede nevnt i hovedteksten. -I artikkelen «v. Nostitz» står det så på s. 268: om Siegismund v. Nostitz: «Vermählt war er in erster Ehe seit 1573 mit • M a r i a • v. • K i e s e n w e t t e r, in zweiter mit • M a g d a l e n a • v. • P o n i c k a u, die im Jahre 1621 [?!] bereits gestorben war. Siegismund hatte zwei Söhne: / H e r m a n n • und • E l i a s. Über ersteren besitzen wir keine Nachrichten. E l i a s • v. • N. • „und Gehege“, geboren im Jahre 1626» [altså født ETTER farens 2. hustrus død i 1621!?] og døde 3. feb. 1682 i Reichenbach, etter å ha blitt gift den 20. feb. 1664 med Anna Elisabeth v. Gersdorff av huset Mittel-Horka, datter av Gottfried v. GERSDORFF til Mittel-Horka og Anna Maria (også født) v. Gersdorff og altså en søster av bl.a. Carl Christoph v. Gersdorff, som ble gift 1. gang med Anna Sophia v. Gersdorff (+ 27. jan. og begraver så sent som den 17. mai 1679) og ~ 2. gang ned Eleonore Sophia v. Nostitz, som atter ble gift 2. gang med NN Reichwald von Kämpfen!! Og videre: Elias v. NOSTITZ hadde sønnen Siegmund Caspar v. Nostitz, som ble født - og dessverre også døde i 1665. Og sannsynligvis hadde han OGSÅ DATTEREN Anna Elisabeth v. Nostitz av huset LUBACHAU, som ble gift med Adam Joachim von Kyaw! For Elias v. Nostitz eide bare godset Lubachau fra 1675 til 1688! Så det blir vanskelig å kunne finne en ANNEN, enn Elias, som kan ha vært far til Anna Elisabeth v. Nostitz «a. d. H. Lubachau» (uansett hvem hans egen mor måtte ha vært)! Det står jo også skrevet om Elias v. Nostitz «und Gehege», at han i året «1626 von Hans Caspar v. Metzradt das Gut • L u b b a c h a u • (N von Bautzen). Am 26. November 1675 wurde er belehnt und verkaufte es im Jahre 1688 an Charles Dumosnier.» (Fortsettes!) Se også «Liste der Stadtkommandanten von Dresden»!! Og se dessuten Heinrich Rudolph von Kyaw: «Familien-Chronik des adeligen und freiherrlichen Geschlechtes von Kyaw» (Leipzig 1870): men se tysk Wikipedia «Johann Reichwald von Kämpfen» under «Litteratur», hvor effektiv ref./lenke finnes; se evt. litteraturlisten her nedenfor under Kyaw:1870! (Fortsettes.) Og BEMERK særlig at den i hovedteksten omtalte hovedprest Michael LANGEMAKE (1622 Kiel-Neustadt/Ostholstein 1680), enkemann etter Ida Flor og ~ 2. gang i 1648 med Margaretha Niemann (Sophie [Sophia] MARTINIS halvsøster) i dette sitt 2. ekteskap ble far til A) Ida Langemake (1650-70 Kiel), som ble gift med Gabriel Wedderkop (9. feb. 1644 Husum-18. sept. 1696 Kiel), 1671 diakon i Kiel St. Nikolai, som ble ~ 2. gang i Kiel i 1672 med Ursula Burchard(i) (1652-96), datter av Matthias BURCHARD(I) (20. aug. 1619 Kiel-sst. 29. aug. 1679) (~ 2. gang i 1673 med Anna Katharina Marchius [+ 26. okt 1684], datter av Caspar MARCHIUS senior og Catharina Schmidt) og 1. hustru Anna (Catharina) Langemake (31. aug. 1630-Kiel 19. des. 1671), hvis eldre HELSØSTER, Catharina Langemake (1624 Kiel-ca. 1660), ble gift med Hans Folckersahm (1600 Kiel-28. des. 1669); og til den yngre sønnen B), Johann Langemake (7. april 1655-1712), 1681 pastor i Neustadt, som i 1685 ble gift med Catharina Giese (+ i Neustadt den 26. okt. 1707), som var en datter av ingen andre, enn Joachim GIESE (Husum 4. feb. 1631-14. mars 1694) (mor: Salome Moldenit!), pastor St. Nik. i Kiel 1679, og Elisabeth (Markusdatter!) Hahn (ca. 1638-)!! Se litteraturlisten her nedenfor under Dahl:1864! Se også om Christopher Joachim Giesetil Giesegaard (farmor: Salome Moldenit!) her ovenfor i selve stamtavlen under «III) FAMILIEN PIPER I SØNDERBORG», det lange RAMSING-sitatet, som handler om megetsigende eiendomstransaksjoner i København! (Fortsettes.)

• °°°Boetticher, Dr. Walter von: «Geschichte des Oberlausitzischen Adels und seiner Güter 1635-1815» (1923), Band 4. Men NB: Hér følger nå DIGITAL.UB.UNI-DÜSSELDORF.DE med lenker/ref. til alle de 4 bindene utgitt i 1912, 1913, 1919 - og altså - forsinket p.g.a. krigen - 1923, 4 x PDF! - INNHOLDSFORTEGNELSE til BIND I; BIND II (se litteraturlisten her nedenfor under Dahl:1864); BIND III (og bemerk: at hér finnes også genealogien «v. Ziegler und Klipphausen», men dessverre «bortgjemt» i dén PDF, som er merket/navngitt «v. Zezschwitz», hvor Ziegler-artikkelen starter på s. 181 [forøvrig: se nettopp Zezschwitz-genealogi i litteraturlisten her nedenfor under Foster:1899]); og BIND IV (med et grundig utarbeidet personregister)!! Denne oppføring vil forståelig nok ofte bli referert til som Boetticher:1912-23 - fx. når det siktes til denne hovedteksten; men når det siktes til en enkelt slekt, vil bare aktuelle utgivelsesår være tilknyttet forfatternavnet (med unntak for slekten v. Kyaw, som jo omtales grundig i nærværende hovedtekst, og som derfor vil kunne bli referert til under både Boetticher:1912-23 og Boetticher:1912 Fordi:) Men på dette sted kan fremheves spesielt GENEALOGI von KYAW: Se tysk Wikipedia «Kyaw (Adelsgeschlecht)»! Men se fremfor alt DIGITAL.UB.UNI-DÜSSELDORF «v. Kyaw», s. 956f! (= Boetticher:1912-23 - og mere bestemt: 1912 m.h.t. genealogi «v. Kyaw»! Hele artikkelen finnes hér qua PDF). Adam II von KYAW (+ Görlitz 18. april 1634) og Martha v. Minckwitz av huset Dürrhennersdorf (+ «am 2. Februar 1651 im Alter von 63 Jahren weniger 14 Wochen») hadde nemlig 8 barn (se s. 956f [= PDF-nettside «24 av 36»ff]) A-E: A. Anna Sabina v. Kyaw (18. sept. 1607-24. okt. 1667) ~ 1634 med Gottfried v. Sander a. Reichenbach (Halle 11. des. 1600-8. jan. 1660) (se DIGITAL.UB.UNI-DÜSSELDORF «v. Sander»), først i svensk, så i kursachsisk tjeneste, ble oberstløytnant i Regiment v. Gersdorff, og var enkemann etter Susanna v. Eutenheim av huset Zehrbeutel. S. 711f (= nettside 1f «av 4»): «Im Jahre 1648 kaufte Gottfried v. S. das Gut • B i s c h d o r f • [s. 712:] (O von Löbau), verkaufte es aber bereits im demselben Jahre wieder an den Oberst Johann Reichwald v. Kämpfen. Am 19. Februar 1649 erwarb Gottfried auch das Hauptgut von • N i e d e r • R e i c h e n b a c h • von Frau Marie Helene v. Eberhardt, geb. v. Jornitz. 1658 verkaufte er es an seinen Schwiegersohn Georg Friedrich v. Tschirnhaus.» B. Martha v. Kyaw (30. sept. 1608 Kemnitz-22./23. mars 1675) ~ i sept. 1625 i Kemnitz med Georg v. Loeben a. Milkel: se litteraturlisten her nedenfor under Carøe:1912, det 6. NB. C. Maria Sophia v. Kyaw 1632-41 a. Körbigsdorf. D. Helena Rosina v. Kyaw ~ Caspar Christoph v. Gersdorff a. Zimpel. E. Heinrich Adolph I v. Kyaw (juni 1615-25. nov. 1676), som ble gift 1. gang i Magdeburg med Elisabeth Dorothea v. Rohr av huset Elsterwarda (+ 1667) (se tysk Wikipedia «Rohr (Adelsgeschlecht)»; se også tysk Wikipedia «Schloss Elsterwarda»!!) (etterkommere: se nedenfor snart!) og ~ 2. gang med Barbara Sophie v. Haugwitz av huset Kuppritz: se tysk Wikipedia «Haugwitz»! F. Maria Elisabeth v. Kyaw ~ 1. gang i 1644 med Zacharias v. Brandshagen (14. mars 1603-14. eller 15. mai 1657 «vor Vechta gefallen»), kgl. svensk oberst, enkemann etter borgerdatteren av Hamburg Augusta Lucia Veer, men hvem han fikk 12 barn: se Der Dreißigjährige Krieg «Brandeshagen-Brandshagen-Brandthagen-Zacharias»; ~ 2. gang med Maximilian Heinrich v. Klingen a. Maltitz etc. G. Friedrich Wenzel v. Kyaw (8. okt. 1621-20. april 1650), «wurde … von Hans Ulrich v. Nostitz zu Ruppersdorf versehentlich [ved en feiltagelse, av vanvare] erschossen»! H. Susanna v. Kyaw ~ 1. gang med Johann Reichwald v. Kämpfen (sønn av Daniel REICHWALD [+ 1616] og Anna Selig [~ 2. gang NN]: se både Boetticher:1913, s. 576 og litteraturlisten her nedenfor under Peschel:1861; og se tysk Wikipedia «Johann Reichwald von Kämpfen»; se også Der Dreißigjährige Krieg «Reichwaldt-Reichvald-Reichwald-Reichwalt-Johann-Johan»); ~ 2. gang med Gustav Adolph v. Gersdorff a. Ostrichen und Reutnitz! - Ovennevnte Elis. Dor. v. ROHR fikk 6 barn, hvorav sønnen Adam Joachim v. Kyaw (+ 26. nov. 1701), domherre i høystiftet Meißen, herre til Schorbus N.L., som også kjøpte det gjeldstyngede gods Ober-Strahwalde (~ 2. gang med Anna Elisabeth v. Nostitz av huset Lubachau), ble gift 2. gang med Erdmuth Sophie v. Klitzing av huset Schorbus, hvis eldste sønn, August Leopold v. Kyaw (18. okt. 1683-14. juli 1732), som sin yngre bror ungarsk friherre 2. juli 1712, ble gift med Susanna Helena v. Schönberg (4 døtre); og hvis yngre sønn, Carl Ludwig v. Kyaw (2. aug. 1685-), 5. nov. 1732 - med sin bror - ble belent med Ober-und Nieder-Strahwalde (~ 2. gang med Sophia Elisabeth v. Kracht av huset Strega), ble gift 1. gang med Anna Friederike v. Brandshagen (+ 21. juni 1749) (~ 1. gang med Augustus Heinrich v. Warnsdorf og 2. gang med Wolf Adolph v. Zezschwitz), hvis 6. sønn, Joachim Bernhard v. Kyaw, kursachsisk generalmajor av kavalleriet, ble gift med Erdmuth Dorothea v. Schönberg, som medbragte i ekteskapet godsene Lohsa, Mortke og Laßke, hvis sønn, Friedrich Wilhelm v. Kyaw (Pirna 22. jan. 1708–30. mars 1759), herre til Lohsa, Laßke og Mortke, kgl. prøyssisk gen.ltn., «Amtshauptmann von Potsdam», var gift i barnløst ekteskap med Helena riksgrevinne v. Sobeck (se tysk Wikipedia «Sobeck von Kornitz»), arvefrue til herskapene Tworkau og Bransdorf samt enke etter Gottlieb Freiherr v. Trach, keiserlig «Landeshauptmanns der Fürstentümer Troppau und Jägerndorf! Dessuten var Anna Friederike v. BRANDSHAGENS 7. og yngste sønn, Christoph v. Kyaw (4. mai 1676-), kursächsischer Geheimrat, Komtur des deutschen Ordens!

• °°°Bonde, Aage og Johan Hvidtfeldt: «Personalhistoriske oplysninger om Borgmestre, Rådmænd, Byfogeder og Byskrivere i Flensborg 1550-1848» (1961). Et særdeles nyttig oppslagsverk med verdifulle genealogiske opplysninger!

• °°°Braunschweigisches Biographisches Lexikon!

• °°°Brock, Paul (og andre!): «Ahnenspuren» (1952), i: Das Ostpreußenblatt, Folge 22 vom 05.08.1952, nettside «84 av 89: «Meine Verlobung mit Tyra Freiin von Schele, gebe ich hierdurch bekannt. Hans Kellermann. Schelenburg, im Juli 1952, Kreis Osnabrück. Früher Heinrichstal, Kreis Treuburg.» Altså må denne Hans KELLERMANN i sitt snarlig kommende ekteskap med Thyra Freiin v. Schele ha fått sønnen Joachim Kellermann v. Schele (uten tittel av friherre), som ble gift med dr. phil. Dorothee Gräfin Grote von und zu Schachten, hesteeier og -oppdretter, ifølge SCHELENBURG.de/HISTORIE, hvor det nemlig opplyses i en interessant parentes, at «(die Mutter des jetzigen Eigentümers, Joachim Kellermann, war eine geborene Freiin von Schele, die den Besitz von ihrem Onkel erbten)»! Og ifølge Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Jacob Georg Scheel (Akureyri på Island 1713-78 Frederiksberg)»! Se de forskjellige eiere av Schelenburg i nærværende litteraturliste under Kiefer:1910!

• °°° vom Bruch, Rudolf: «Die Rittersitze des Fürstentums Osnabrück.» F. Schöningh, Osnabrück 1930. Nachdrucke: Wenner, Osnabrück 1965 (Schelenburg: sidene 134–146) (online UB Bielefeld); Wenner, Osnabrück 1982; Wenner, Osnabrück 2004, ISBN 3-87898-384-0.

• °°° vom Bruch, Rudolf: «Die Rittersitze des Emslandes.» (Aschendorff, Münster 1965) (minst 5 opplag/«mindestens 5 Auflagen», som det heter i Wikipedia-biografien over R. vom Bruch under «Schriften»). Da dette mesterverk til ubegripelig/bedrøvelig forskjell fra det ovennevnte mesterverk IKKE finnes (foreløpig?) digitalisert/tilgjengelig på nettet, så se i det minste ARCINSYS.NIEDERSACHSEN!

• °°°Bugge, Br. K. L. T.: «St. Johannes-Logen St. Olaus til den hvide Leopard i Kristiania 1749 — 1756 — 1907» (Jubilæumsskrift 1907). S. 124: «Kap. VIII. / Nogle Oplysninger om forskjellige ældre Loger i Norge.» (Fortsettes!)

• °°°Busch, Anthon: «Stamtavle over slekten Brandt på Froen Herregård» (Oslo 1934). Jfr. nærværende litteraturliste her nedenfor under Myckland:1967, dvs. Haakon Falck Myckland: «Bygdebok for Frogn • Gårdshistorien» (Frogn 1967), særlig s. 369! Se også lokalhistoriewiki.no-artikkelen Brandt; og se nærværende litteraturliste her ovenfor under Arnesen:1885!!

• °°°Busch, Anthon C., stud. jur.: «Slegten FUGLESANG fra Moss med de cognatiske grener Angell, Diesen, Eitzen, Fuglesang (yngre slegt) / Heiss, Parr og Schøyen» (Kra. 1921). Se den nye stamtavle (med hovedtekst) i nærværende litteraturliste her nedenfor under Johansen:1969!

• °°°Busch, Anton, høyesterettsadv.: «Slekten Busch i Rostock, Risør og Oslo» (Oslo 1976). Se SCHILBREDS anmeldelse på GENEALOGI.NO.WIKI!

• °°°Carøe, Kristian: «Studier til Dansk Medisinalhistorie» (Kbh. og Kra., 1912) (en variant av denne skanning - men med register og en annen paginering: se det 10. NB, hvor lenke finnes også til denne egentlig mere brukervennlige versjon), s. 197f (= nettsidene 3 og 4 «av 36»): «Der går så omtrent 100 år, inden Resen atter kan fortælle om en stadsmedicus i København og om den første da kun disse ord: [S. 198:] ‘Stadsmedici, så vidt jeg har kundet finde, var disse: / Doktor Scheel, som siden sig herfra på andre steder har begivet.’ / Der er kun meget lidt, der vides om • J o a k i m • S c h e e l; han var født i Rostock og bleven dr. med. der 23. Marts 1625; han er rimeligvis kommen til København 1635, da han blev immatrikuleret 11. Juli; men han har vistnok været det i Dec. 1636, da Christian IV gav ordre til, at der skulde leveres dr. Scheel nogle af de syge børn i børnehuset, at han derpå gør sin prøve [se nærværende litteraturliste under Ramsing:1945 her nedenfor!!]; det er dog næppe, som tidligere antaget [!], ham, om hvem Christian IV skriver, at han kurerede børnene således, at de efter hinanden kom i kirkegården, men derimod vistnok Ambrosius Rhodius [se stamtavlen her ovenfor under IV): Et mulig UTENOMEKTESKAPELIG FYRSTEBARN, det 2. og 3. NB], der var læge ved børnehuset Juni 1636–Juni 1637. / Efter Scheel’s bortrejse 1639 meddeler Resen, at den senere så bekendte • O t t o • S p e r l i n g • blev stadsfysicus 4. Juni 1639, antagen dertil ‘af borgemester og råd efter Korfits Ulfeld’s, da statholders, rekommandation; som årligen af stadens kæmner bekom til løn 200 rdl., hvilke han fik udi fire år’.» Takket være genealog og overlege Anders Hansen Schmidts forskning, denne gang i «11. a. IV Johanne Margrethe KAYSEN og hendes slægt • Bd. F», s. 699, kan det herved fastslås, at høyst sannsynlig var nettopp denne dr. Scheel i Kbh. gift, da nemlig nettopp Schmidt opplyser om Hans Lorenzen seniors datter Magdalenes 6 barn med ektemannen Christoffer Pechmann, at det 5. barnet, Margret, ble døpt i 1633, altså: «e. 1633. Den 1. Februarij Christoffer Pechmanns Kindt, Margret, gedofft. Geuadderen [faddere] Doctoris Joachim Schelen fruwe, H. Karstens fruwe tho Swenstrup, Anna Brandts Jungfer, H. Johan Tortzen, Lorentz Lorentzen Ambtschriuer van Nordborg.» - Smith:1954, s. 84: Hans Lorentzen, rådmann i Sønderborg, og ukjent hustrus sønn, hertugelig amtsskriver i NORDBORG AMT, Als Nørre Herred, «1626 - 1640. Lorenzen [i originalen: understreket, ikke kursivert] (Brandt), Lorenz, f. i Sønderborg 29/8 1603, (Raadmand Hans L.) / 1617 Skriverdreng hos Lorentz Hansen, fyrstl. Foged paa Kegnesgaard, 1621 Underskriver hos fyrstl. Amtsskriver paa Graasten Claus Matzen, 1623 Kornskriver, senere Korn- og Køkkenskriver hos fyrstl. amtsskriver i Nordborg Jørgen Jebsen, 18/9 1626 Amtsskriver [altså i NORDBORG!], begærede 1640 sin Afsked, Okt. 1647 Raadmand i Sønderborg [altså rådmann dér], død i Sønderborg 1/6 1649, begr. 6/6.» (To henvisninger, til «Maibøll» og «Joh. Brandes: Ligprædiken over Lorenz Lorenzen.»). (Fortsettes; men se inntil videre ALSNISSEN.DK!) Og se også ALSNISSEN.DK «Familien Brandt fra Sønderborg», hvor «Dr. Joachim Scheel» nevnes som fadder også så tidlig som i 1627 - men for hvem? Antagelig for et tidlig dødt barn født i tidsrommet mellom fødselen til A) # 17 Jørgen Brandt (mai 1626 i Sønderborg, døpt 12. mai 1626 i Sdb. [og senere gift med Dorthe Sophie Heidtmøller født i desember 1628, datter av Ernst Jobst HEIDTMØLLER og Marie Meyer og OGSÅ gift med Bendix Brandt født i 1627 , hvis mor OGSÅ var Cathrine BENDIXES VOGT/VAGET], sønn av # 5 Jørgen BRANDT (ca. 1575 Sønderborg sogn-8. mars 1640 Sdb.) og Cathrine Bendixes Vogt (Vaget) (1592-14. feb. 1637 Sdb.), datter av NN VOGT (ca. 1555-); og til B) # 18 Nicolai Brandt (aug. 1628 Sønderborg, døpt 10. aug. 1628 i Sønderborg og død 1674), borgermester i Sdb. fra 1653 til sin død og gift 1. gang den 10. feb. 1653 med Sophia Cathrine Thur (døpt 17. jan. 1632 og død ca. 1663). Se Maibøll:1961, s. 15, hvor det også står skrevet om hennes datter, Sophie Cathrine Brandt: «døbt 28. juli 1667. Cathrine Sophie, enke efter præsten Samuel Huldenreich i Dybbøl, henvendte sig 1698 til kommissionen i Sønderborg med bøn om at faa raadighed over det beløb, som hendes bedstefader Georg Thur havde laant byen, til bedre opdragelse af hendes tre faderløse børn. Kommisionen afviste sagen. - Sophie Cathrine, kan ikke, som meddelt hos Arends, have været gift med Huldenreichs formand i Dybbøl, Johann Ebbesen, der 16. oktober 1670 i Sønderborg viedes til jomfru Catharina Sophia Brandt.» Denne Sophia Cathrine THUR, som var en datter av sekretær Georgius THUR og LUCIE Scheuermanns i Sønderborg - var også - ikke bare av både geografiske, kronologiske, yrkesmessige og navnemessige grunner! - en søster av Anton Günther Thu(e)r, hoffråd i Nordborg, som ble gift med Magdalene Sibylle Baltzer (1643-70 på Majbølgård), hvis datter, LUCIE Marie Thur (+ 1731 på Vandlinggård), ble gift med Christian Ernst Froböse (ant. 22. feb. 1647 Slesvig-11. juni 1723 på Vandlinggård), 1682 kommandant og landvogt på Helgoland osv.: se her ovenfor under II): FAMILIEN MOTH. Nei, HELT SIKKERT var det slik: ifølge arvegravsted og klokkeklar utlegning i Christian Maibølls artikkel «Familier med Gravsteder i St. Mariekirken» (i Sønderborg): se nærværende litteraturliste under Maibøll:1959, s. 83, her nedenfor!! Ja, Georgius Thur og Lucie Scheuermann (Scheuermans) var også foreldrene til Hans Christian Thur født i april 1634 i Sønderborg , døpt den 15. samme måned, og gift den 20. mai 1671 i Sønderborg med # 48 Sibylle Elisabeth Brandt (1655-15. mai 1729 i Sønderborg), som var en datter av Trinke BRANDT (mars 1624 Sdb., døpt 7. mars sst.-) (~ 1. gang den 18. okt. 1640 i Sdb. med Lorentz Lorentzen [1603 Sdb.-49 sst.], sønn av Hans LORENTZEN) og 2. ektemann (~ 8. juni 1651 i Sdb.) Peder Nicolaisen Brandt (1621 Guderup-80), sønn av Nicolai BRANDT og Margrethe Conradsen (Conradi)! (Fortsettes!) Og 2. gang ble borgermester Nic. BRANDT gift den 25. jan. 1664 med Cathrine Jacobsen (14. mai 1644 i Sønderborg-26. feb. 1698), datter av Henrik JACOBSEN og Dorthe Jebsen. S. «11 av 22»: «Borgmester Nicolai Brandt nævnes 30 jun 1663 som gudfader hos Johannes Monrad i Ketting.» I alle fall var Jørgen og Nicolai BRANDT sønner av # 5 (på s. 2) Jørgen Brandt (1575 Sdb.-8. mars 1640 sst.) og (~ 18. nov. 1618 i Sdb.) Cathrine Vogt (1592-), for hvis barn flere faddere nevnes, bl.a.: «Faddere 1627: Junker Hans Gehlhorn [se NB 2!], Dr. Joachim Scheel, provstens frue, Ærv. Jacobs frue til Hørup» (se WIBERG-net «Hørup»), hvilken sistnevnte gifte dame må være Margrethe Johansdatter Monrad av Ketting, som nemlig den 10. nov. 1622 ble gift med sogneprest i Hørup fra den 18. aug. 1622, mag. Jørgen Olufsen (Olavius) og 2. gang med Søren Nielsen Steenløse (Stenlosius), som ble gift 2. gang den 26. aug. 1657 med Catharina Lauritsdatter (Lorensen), renteskriverdatter av Sønderborg, som selv ble gift 2. gang med Johannes Knudsen Krag av Steenstrup-L. (~ 2. gang med Eleonore Elisabeth Johansdatter Brandt av Igen)!! - Carsten Lorenzen (~ 1. gang i 1625 med formannens datter Karen [Cathrina] Jacobsdatter Iversen av Svenstrup, som ble begravet den 23. april 1633, og som derfor må være identisk med «H. Karstens fruwe tho Swenstrup», som nevnes i fadderrekken straks etter dr. Schele, hvis navn - interessant nok hér i Sønderborg! - skrives på denne opprinnelige eller «gammeldagse» måte), 1625-37 sogneprest i Svenstrup (som nappet hertug Friedrich i skjegget og ga ham en ørefik - og ble avsatt, men som dog senere ble sekretær for ingen andre, enn biskop Hans Mikkelsen i Odense): se WIBERG-net «Svenstrup» og se nærværende litterarurliste her nedenfor under Schmidt::1986, det 1. NB óg - overraskende/viktig! - under Maibøll:1961), ble gift 2. gang med Anna Sabina Brandt av Egen (= Igen!) (se WIBERG-net «Igen» - og bemerk prestefamilien BRANDT gjennom 3 generasjoner - og da særlig Johannes Nicolaisen Brandt «f. 20/7 15; St. Rostock 32, i Kbh. 35, Kønigsberg 36, Helmstedt 39, Leyden 41, Padua 44; udenlands 42–45 med den unge Axel Henningsen Walkendorff»), som bl.a. ble mor til A) Claus Lorenzen (5. sept. 1636 i Svenstrup-Stepping den 20. sept. 1691), konrektor i Sønderborg 1659, sogneprest i Stepping-Frørup fra 1659-91 og prost 1660-65 (se WIBERG-net «Stepping»), som 1. gang ble gift med Anna Clausdatter Caspergaard av Vonsbæk (se WIBERG-net «Vonsbek») og 2. gang den 14. okt. 1687 med Ingeborg Nisdatter Petersen (+ 1749, begr. 7. aug.), datter av tingskriver Nis PETERSEN og Thale NN og gift 2. gang med Wilhelm Heinrich Schumacher: se SCHRÖDER/SCHUMACHER/ROSBACH/SCHEEL/JANTZEN/BACHMANN-genealogi bl.a. her nedenfor i litteraturlisten under Jantzen:1911, hvor også flere henvisninger!! Og til B) Peder Lorenzen («Carstensen») (Svenstrup-10. april 1688 Odense), sogneprest ved St. Hans kirke i Odense 15. april 1681 (se WIBERG-net «Od. Hans»), som ble gift 1. gang med Sophia Lauritsdatter Riisbrigh (+ 1671), datter av L. RIISBRIGH, sogneprest i Stepping 1640-59, og Anna, «datter av Claus J. Caspergaard» (s. 685); og gift 2. gang den 22. aug. 1683 med Anna Jensdatter Rosenberg, datter av Jens ROSENBERG, borgermester i Odense, og Pernille Ottosdatter «Lange» - altså Langemach! Nå var ifølge Schmidt Carsten LORENZEN en sønn av Jens LAUERSEN (LORENTZEN) (og Ellen NN - ifølge WIBERG-net Ellen Jensen), som formodentlig var broren til Hans Lorentsen (Laurensen), sønn av Hans LORENTZEN (LAURENSEN), kirkeverge i Sønderborg 1577, og NN og gift med NN (Magdalene?), hvis datter, Magdalene Hansdatter Lorentsen, i ekteskap med Christoffer Pechmann ble mor til den Margret Pechmann, for hvem fru dr. Joachim Schelen sto fadder den 1. feb. 1633 i Sønderborg!! Og dåpsbarnets BROR, borgermestersønnen Christopher Pechmann (den yngre) (1636-), ble gift med Birthe Steuermann (1648 Sønderborg-), datter av Johannes STEUERMANN (23. okt. 1603 Sdb.-24. april 1662 sst.), amtsforvalter i Sønderborg 1649-52 og rådsherre samt amtsskriver, og Birgitte Hansdatter Jebsen (6. okt. 1621 Sønderborg-ca. 1668 sst.) (mor: Catharina v. der Wettering [1595 Flensburg-1668 Sdb.] og altså en søster av Heinrich Steuermann (1638 Sønderborg-), som ble gift med Lische Thür! Se her ovenfor under III): FAMILIEN PIPER I SØNDERBORG:, særlig det 3. NB! Se også WIBERG-net «Hofpræster på Sønderborg Slot», hvor både # 6 står oppført: Etzard Heshus (Edzard Heshusius, Heeshuus etc.), som vel å merke før han ble hoffprest, hadde vært sin svigersønn fra 1634, titulær-hertug Alexander Henrik av Sønderborgs FARS prest på «godset Beck i Minden» (se NB 2) samt SPECKHAN-genealogi i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 15. NB, og borgermester i Sønderborg Christoffer PECHMANNS sønn med Magdalene Lorentzen, 1677 hoffprest # 9, mag. Leonhard Pechmann (1623-94), som ble gift den 11. sept. 1659 med Birgitte (Birthe) Jacobsdatter Jebsen (neppe «ca. 1622», men 1620 Ullerup, Nybøl herred, Sdb. amt-), enke etter Johannes Thor(t)sen (Thortzenius), diakon (sognekapellan) i Sønderborg fra 1617 og datter av Jacob JENSEN (okt. 1583 Blans, Ullerup sogn-4. april 1629 Balkegård,Ullerup sogn) (mor: Birgitte Riggelsen) og Cecilie (Sillie) Hansdatter From (17. juli 1601 Hoptrup, Haderslev-) (og altså en søster av borgermester i Sønderborg Jens Jebsen [ca. 1629 Blans-87 Sdb.], som ble gift med Mariche [Marina] Paulsen [5. okt. 1631 Sdb.-25. aug. 1675 sst.], datter av Peter PAULSEN og Anna Clausdatter [1598 Sønderborg-1682 sst.], hvis mor var Marina Brandt, datter av rådmann og kirkeverge i Sdb. Mathias BRANDT og Margrethe MATZEN), som var en datter av Hans SIMONSEN FROM, «Hofbesitzer in Haugaard, Ksp. Hoptrup, Gramharde» og mangeårig kammertjener hos kong Frederik II av Danmark, og (~ omkr. 1592 i Haderslev) Sillie (Cæcilie) Schröder (ca. 1576 Had.-ca. 1615 Hopstrup sogn, Haderslev herred: se dansk Wikipedia «Hoptrup Sogn»), datter av Georg (Jürgen) SCHRÖDER (omkr. 1550 Flensburg.-11. juni 1607 sst.), «Probst und erster Schloßprediger zu Hadersleben», og (~ 7. feb. 1574 i Hamburg?) Sillie Peper (omkr. 1500 Hbg.?; + 13. feb. 1561 Hbg.), Englandfahrer, og (~ etter 1533) Anna Langenbek (+ 1565): se «Dat Slechtbok» på s. 21! - BEMERK SÆRLIG: at ovennevnte Johannes THORTZENIUS (THORSEN/THORTSEN) og Birgitte JEBSENS datter, Ingeborg Toben (Thortsen), ble gift med Hans Glamann: se nemlig her ovenfor under IV): Et mulig UTENOMEKTESKAPELIG FYRSTEBARN, det 1. NB!

CARØE:1912•••#NB 1: Ovennevnte Magdalene HANSDATTER LORENTZEN (~ 7. juli 1622 i Sønderborg med Christoffer Pechmann) var en søster av Dominicus Lorentzen (1585-1639), 1605 student i Rostock: Se Martin Iversen Christensens «Stamblad nr. 41. 565.» for «Dominicus Lorentzen (1585 - 1639)», hvor det under «FAMILIELIV» kommer frem: «Gift 22. november 1618 i Sønderborg ned, [sic; skal vel være: «med» uten komma etter, men kanskje et kolon] Agathe Hümbken / Dominicus Lorentzen nævnes som fadder i Sønderborg 22. januar 1619 hos Henrik Scheelen [!!], 8. april 1618 hos Niels Snedker, 26. juni 1621 hos Hr. Johan Thortsen, 24. august hos Christopher Pechmann, Faddere 1619: Hans Amtsskriver, Johan Hümbken, Magdalene Hildesheim [vel ~ med hertug Hans {Johann} den Yngres sekretær {i hvert fall i 1607, da han sendte denne sin sekretær til sønnen ALEXANDER på det nyinnkjøpte mindenske gods Beck «for at repræsentere sig som fadder ved den ældste søn, Johan Christians dåb.»} Johann Hildesheim: se litteraturlisten her nedenfor under Jensen:1971!], jomfru Magdalene Lorentzen. Faddere 1621: Hans Gelhorn i fyrstelig nåde hertug Philips sted, Michel Steffensen, Peder Josten, Johan Hümbkens frue, Nis Knudsens frue. Faddere 1623: Hans Lorentzens frue, Hans Amtskrivers frue, Thomas Kückelmors datter, Hans Voss, Joachim Madsen.») Og s. 688: «1613 blev han ansat som hofpræst i Reinfeld, hvor hertug Hans d.y. havde ladet bygge et nu forsvunnet renæssanceslot. / Det angives nogle steder (således hos Arends), at Dominicus Lorentzen [se WIBERG-net - helt nederst på nettsiden - under «Hofpræster paa Sønderborg Slot» ] først blev hofpræst i Sønderborg ca. 1620. Men allerede 1618 opholdt han sig i Sønderborg, og det er frmtl. ham der sigtes til i den samtale Jacob Fabritius d.y havde med enkehertuginden i Husum i anledning af hendes hjemkomst fra deltagelse i hertug Hans d.y.s datter Anna Sabinas bryllup med hertug Julius Friedrich af Würtemberg. Bryllupet fant sted nytårsdag 1618.» Se tysk Wikipedia «Julius Friedrich Württemberg-Weiltingen»! Og Dominicus LORENTZEN (LAURENTII) ble altså selv gift i 1618 med Agathe Hümkens, som var en datter av rådmann og kjøpmann Johann HÜMKEN og Cathrine Matzen(s)! De fikk bl.a. sønnen Philip Lorentzen (1621 Sønderborg [døpt den 30. des.]-Tranderup 1664), 1645 diakon i Nørborg (Tontoft), «Dnica XXIII post Trinit. 1650 noteres i kirkebogen, at Philipp er kaldet til Tranderup kirke på Ærø.» Og den 6. juli 1651 ble han gift med Anne-Marie Pilegaard, datter av Peder PILEGAARD og dennes første hustru, Cathrine Griebel, «hertug Christians tidligere concubine.» Se her ovenfor under IV): Et mulig UTENOMEKTESKAPELIG FYRSTEBARN! Ekteparet fikk en sønn, Christian Philipsen, som var dommer i Graasten amt på Ærø, og en datter Agathe, som ble gift med Johan Bondesen, forvalter på Voderup på Ærø: se ÆRØSLÆGT «Wuderup»!

CARØE:1912•••#NB 2: Se junkeren Hans «Gehlhorn» omtalt i tysk Wikipedia «Gellhorn (Adelsgeschlecht)», i det siste avsnittet under «Geschichte»: «… Ein Mitglied des Költschener Zweiges war der Hofjunker Hans von Gellhorn-Költschen (+ 1651) der 1632 den Weiler Rosgaard im Herzogtum Schleswig in besitz hatte. [Se også MAGAZYN på s. 275 {= nettside {«5 av 35»} hvor det søkes etter opplysninger om nettopp Hans v. Gellhorn 1643 til Rosgaard bei Rüllschau: se tysk Wikipedia Rüllschau, altså beliggende like nord for Adelby ved Flensburg.] Dieser stiftete 1643 der Michaeliskirche in Rüllschau eine Empore. Er wurde in der Munkbraruper Kirche begraben. Der Adelssitz wurde in der Folgezeit vom dänischen König weiter verpachtet.» Se nærværende litteraturliste her nedenfor under Stutler:2014! - Dessuten var Ernst v. Gellhorn (født 1619 og død i 1670 ifølge Günther Kipps GENi-nettside «Sist oppdatert: 3. mai 2022» (ifølge tysk Wikipedia døde han i 1679), men uten kunnskap om hvem hans foreldre var, skjønt han var en sønn av Friedrich v. GELLHORN [5. aug. 1582 Rogau-26. aug. 1636 Peterswaldau] [~ 2. gang den 25. april 1629 i Kolbnitz med Barbara v. Schweinichen {1602/06-7. juli 1656}: se Jamie Allen’s FABPEDIGREE] og 1. hustru, Maria v. R E I B N I T Z; se også selve stamtavlen i tysk Wikipedia «Gellhorn (Adelsgeschlecht)»). Og denne Ernst Reichsgraf v. GELLHORN (+ 3. april 1679), Freiherr von Peterswaldau (se - atter - tysk Wikipedia «Gellhorn (Adelsgeschlecht)», men denne gang under overskriften «Genealogie (Auswahl)») ble gift med prinsesse Augusta Sybilla (Sibylla) av Schleswig-Holstein-Sonderburg (6. jan. 1649-3. april 1672 Pieszyce slott), datter av grunnleggeren av den såkalte «katolske linje» av hertughuset, prins Alexander Heinrich av Schleswig-Holstein-Sonderburg (12. sept. 1608 Beck- 5. sept. 1667) - som var den nest eldste sønnen til hertug Alexander av SCHLESWIG-HOLSTEIN-SØNDERBORG til BECK (1573 Sønderborg-13. mai 1627 sst.) (se litteraturlisten her nedenfor under Jensen:1971 avslutningsvis; se også engelsk Wikipedia «Catherine von Schindel, Duchess of Bernstadt») - og (~ 1643 morganatisk) Dorothea Cathrine Maria Heshus (ca. 1620 Oldenburg i Holstein-ca. 1679 Sønderborg), hvis farmor var Rebecca Speckhan (ca. 1560 Bremen-)! Denne hertug Alexander Heinrich av SCHLESWIG-H.-S. til Beck tilhørte en interessant søskenflokk og var bl.a. bror av Sophie Katharina prinsesse av Schleswig-H.-S. (1617–1696), som i 1635 ble gift med grev Anton Günther av Oldenburg og Delmenhorst (1583–1667)! - Se Friedrich Albert Zimmermann: «Beytrage zur Beschreibung von Schlesien», Volum 5, S. 173: «19. Költschen»; - denne ref. finnes i tysk Wikipedia «Georg Rudolph v. Schindel» under «Einzelnachweise», nemlig tilknyttet som den 1. note i Wikipedia-biografien over G. R. von SCHINDEL (1709 Dronsdorf-1768): «Zwischen 1734 und 1768 besaß er das Gut Költschen[1] [!] im Weichbild Reichenbach. Nach seiner Tätigkeit als Kreisdeputierter ab 1753 wurde er 1765 zum dritten Landrat des Kreises Reichenbach ernannt. Das Amt übte er bis 1768 aus. Nachfolger wurde Hans George von Dresky.» Se videre: tysk Wikipedia «Johann Reichwald von Kämpfen» ! Her fremgår det bla., at J. REICHWALD von KÄMPFEN med (~ 1643) Susanne v. Kyaw (+ 1701) (~ 2. gang i 1655 med den den 27. okt. 1667 avdøde Gustav Adolf v. Gersdorff til Mostrichen og Reudnitz: se tysk Wikipedia «Gersdorff (Adelsgeschlecht)») ble far til 7 sønner og en datter, hvorav to sønnedøtre ble gift med Christoph v. Richthofen til Ruppersdorf og med NN [nemlig Samuel {se nedenfor snart}!] v. Richthofen til Hartwigswalda (se tysk Wikipedia «Richthofen (Adelsgeschlecht)»; at sønnen Johann Adolph Reichwald v. Kämpfen (1646-1711) ble gift med Anna Catharina v. Reibnitz (+ 1702) (se tysk Wikipedia «Reibnitz (Adelsgeschlecht)»; se også SCHELE/REDEN/REIBNITZ-genealogi under NB 9 her nedenfor); at sønnen Konrad (Kurt) Gottlob Reichwald v. Kämpfen ble gift 1. gang med Helene Katharina von Debschitz (+ 23. mai 1678) (se NB 3 samt jfr. «Susanne Helene von Reibnitz» [25. feb. 1639 Leipe-1692], Freiin von Reibnitz, hvis MOR var Anna Eleonora Kunigunde von Debschitz av huset Neukemitz [19. april 1608 Neu-Kemnitz-19. feb. 1653 Erdmannsdorf] og hvis DATTER, Anna Eleonore von R I C H T H O F E N født von REIBNITZ [9. feb. 1672 Dätzdorf-9. jan. 1728 Heinersdorf], nemlig ble gift med Johann Prätorius von Richthofen til Heinersdorf, Rauske og Kohlhöhe [20. sept. 1661 Rauske-29. mai 1739 Heinersdorf], hvis SØNN, Samuel Prätorius v. Richthofen [3. aug. 1656 Rusko Rauske-23. juni 1721 Bertelsdorf, Herrnhut, Dresden], ble gift med Maria Magdalena Reichwald von Kämpfen [14. mars 1677 Bischdorf-8. feb. 1729 «Hertwigswaldau»], datter av Adam Friedrich REICHWALD von KÄMPFEN [ca. 1650-]!!) Og 2. gang ble Kurt Gottlob REICHWALD v. KAMPFEN gift den 16. april 1687 med Elisabeth Eleonora v. SCHINDEL av huset Burkersdorf (14. sept. 1659-16. feb. 1696). Og det fremgår videre, at sønnen Jacob (atter adlet under navnet:) von • K e m p h e (+ 2. feb. 1704 i Danzig), kommandant i Danzig og stifter av familien von Kemphe(n), ble gift i 1690/93 med Hedwig (Helvig, Hedevig) S P E N D, enke etter Nicolaus Brügman (v. Brüggemann) (1632–1682) (se dansk Wikipedia «Nicolaus Brügmann», «stedfortredende» herre - gjennom sin hustru, den EGENTLIGE eier - til Ulrichsholm og Østergaard (se Hausmann (utdypende artikkel), selve stamtavlen); og til datteren Johanne Susanne Reichwaldin von Kämpen (+ 18. feb. 1708), som ble gift den 26. jan. 1678 med Heinrich Gottlob von Oberländer (1646-1716 i Nieder Reichenbach), herre til Reichenbach, hvis mor var Helene Catharina v. Kyau (Kyaw): se tysk Wikipedia «Kyaw (Adelsgeschlecht)»! Men se fremfor alt DIGITAL.UB.UNI-DÜSSELDORF «v. Kyaw», s. 956f! (= Boetticher:1912-23 - og mere bestemt 1912: m.h.t. genealogi «v. Kyaw»!) Se utdypende Oberländer-genealogi i litteraturlisten her nedenfor under Schmidt:1925! Se dessuten tysk Wikipedia «Debschitz (Adelsgeschlecht)». Her må foreligge (den nøyaktige genealogiske sammenheng er dessverre ennå ikke funnet - av artikkelforfatteren), ja, en uavklart, men tydeligvis reell sammenheng må foreligge mellom denne nevnte DEBSCHITZ-genealogi og dén Georg Adam v. Debschitz (1652-1614), som i ekteskap med Barbara Elisabeth von DIEBITSCH av huset Narthen (1665-1713) (se også tysk Wikipedia «Diebitsch (Adelsgeschlecht)»; - montro hun var en datter av Abraham v. DIEBITSCH und NARTHEN til Langmeil og Mutschdorf 163X [mor: Charlotte von Ebeleben av huset Paltzig: se tysk Wikipedia «Ebeleben (Adelsgeschlecht)», og om den siste mann av denne slekt, den i 1651 avdøde Hans Christoph v. EBELEBENS pleiedatter av nettopp navnet B a r b a r a • E l i s a b e t h født von Leutsch!] og [~ 165X] Margaretha Helena von Hacke [se stamtavlen her ovenfor under III): FAMILIEN PIPER I SØNDERBORG, avslutningsvis, nemlig i det siste, 4. NB i den LANGE KLAMMEPARENTES: hennes ektemann, Hans Abraham Diebitsch, ble gift 2. gang i 1662 med Barbara v. Knobelsdorff], datter av Hans Georg v. HACKE til Schönborn ved Krossen og Eva von Schenckendorff?) ble far til Karl Sigismund v. Debschitz til HARTMANNSDORFF (2. nov. 1698-21. april 1723 Liegnitz), som var forlovet med - men døde før bryllupet - Sophie Elisabeth Freiin v. Stosch av huset Gröditz (1692-1723), hvis søster, Ursula Cathrine v. Stosch (12. okt. 1684-15. okt. 1734) (~ 2. gang med Freiherr Balthasar Abraham v. Glaubitz a. Groß- und Wenig-Walditz [+ 25. okt. 1734]), ble gift 1. gang med Freiherr Friedrich Wilhelm v. Bibran und Modlau til Gießmannsdorf (1674-1705), hvis DATTERDATTER, Christiane Friederike v. Holtzendorf (1723-93), ble gift med Friedrich August von Cosel (1712-70), utenomekteskapelig sønn av kong August den Sterke av Polen: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Larsen:1942 (dvs. «Møntergaarden»), hovedteksten avslutningsvis!! - BEMERK særlig: at det - i motsetning til den hér brukte 1879-utgaven av «Genealogisches Taschenbuch des Ritter- und Adelsgeschlechter», s. 126 (jfr. litteraturlisten i tysk Wikipedia «Diebitsch») i 1902-utgaven av «Gothaisches genealogisches Taschenbuch der adeligen Häuser», IKKE settes noe spørsmålstegn ved, at Hans Diebitsch a. Nahrten (omkring 1600-) (~ omkr. 1630 med Charlotte von Loeben av huset Palßig) var en sønn av Burchard DIEBITSCH (~ 1° NN v. Loeben; ~ 2° Anna v. Schweinitz [+ 1640]); og svært interessant er det videre, at Hans DIEBITSCH’ storebror, Abraham Diebitsch (1591-25. mars 1645), herre til Nahrten og Konradswaldau, i ekteskap med Anna von Niebelschütz av huset Ellguth, ikke bare ble far til Ernst Gottfried Diebitsch (10. des. 1630-7. mars 1681), som ble gift med Helene von Falkenhayn av huset Ausche (1639-99), men muligens også til Helene Judithe v. «Diebitsh» (som Finn Holbek skriver navnet), som ble gift med Georg Wilhelm von Mösting til Radewisch og Stavenberg (+ etter 1622), hvis sønn var ingen andre, enn Nicolai ABRAHAM von Møsting (1622-27. nov. 1683): se stamtavlen her ovenfor under «III): FAMILIEN PIPER I SØNDERBORG», det 4. NB! Han ble gift 2. gang med Kirsten Lauridsdatter Lunov, nemlig som enkemann etter sin 1. hustru, Juline Chatrine Lange (en Rose) (1646-29. nov. 1676), mor til Christian Georg v. Møsting til Rønnowsholm, Havreholm og Fuglsig (1668-1720), som ble gift med Catharine Marie JUEL (1669-1702) (hvis bror, Christian Pedersen Juel til Strandegård [1668 Hverringe gods, Viby, Bjerge, Odense-1717 Kbh.], ble gift i 1702 med Anna Margretha Krag til Totterupholm [1683-1757]: se Krag på Jylland (slekt), selve stamtavlen; og hvis søster, Elisabeth Pedersdatter Juel til Vrejlev kloster [før 1677-16. okt. 1741 Kbh.], ble gift i 1701 i Christiansborg slottskirke med Christian Vind [1664 Kbh.-1712 Antvorskov], som 21. mai 1701 ble oberstløytnant i Prins Carls Reg., «1701 (30. juli)- med Prins Carls Bat. i kejserlig sold til Italien» osv., 1704 amtmann over Antvorskov og Korsør amter, og som 1. gang hadde vært gift [~ 7. sept. 1694] med Anne Cathrine Walkendorff av Glorup [1662-feb. 1697], enke etter Joachim Christopher von Bülow av Wedendorf til Rosenlund [mor: Anne Beck til Vapnö (Vagnö): jfr. TRANE/BÜLOW-genealogi], som først hadde vært forlovet med Margrethe Jacobe Charisius, som døde 31. mars 1668, månedsdagen før bryllupet!!), og DATTER av Christen LANGE til Rønnowsholm (+ før 20. okt. 1657) og Karen Clausdatter Brockenhuus (etter 1611-før 14. okt. 1680), som var en datter av Claus EILERTSEN BROCKENHUS og Emerentze Pedersdatter Baden (Fritzøehus slott, Larvik-før 2. nov. 1639), som var en datter av Peder IVERSØN til Fritsø (1551-1616) (se norsk Wikipedia «Peder Iversøn til Fritsø»), lensherre i Brunla og Numedalens len, og Margrethe Joachimsdatter Breide (1563-1617), som 1570-72 var «i Preetz adelige kloster i Holsten og tjente ved det hertugelige hoff på Sønderborg» (med henvisning til Danmarks Adels Aarbog av 1942, stamtavlen «Breide» i del II, s. 47).

CARØE:1912•••#NB 3: Se både lokalhistoriewiki.no’s og Store norske leksikskons artikkel om Schlesien! Og se tysk Wikipedia «Heinrich (Nassau-Dillenburg)»! Se også bl.a. BRIEG/MÜNSTERBERG/BERKA v. DUBÁ-gen. i «SILESIA»!! (Fortsettes!) Og bemerk dessuten, at den i NB 2 brukte FABPEDIGREE-ref. ved Jamie Allen omtaler den i 1582 fødte (og i 1636 avdøde) Friedrich von GELLHORNS 2. hustru (~ 25. april 1629 i Kolbnitz) Barbara von Schweinichen (etter 1602-1656) (se tysk Wikipedia «Schweinichen (Adelsgeschlecht)») (mor: Barbara von BOCK!!), hvis FARMOR var Barbara von Rotkirch, datter av Hiob (Wenzel) von ROTKIRCH (1516?-1591) og Barbara von Reibnitz: se henvisninger til HOFF/ROTKIRCH/REEDTZ-genealogi nedenfor snart! Nå lar det seg visst ikke gjøre helt NØYAKTIG å redegjøre for den HELE/presise genealogiske sammenheng mellom de tyske medlemmene av slekten og de til Danmark og Sverige innvandrede BRØDRE (jfr. innledningen til genealogi «Rotkirch»: «… Hans son Henrik var hauptman i Liegnitz 1440 och dog 1472 samt gift 1:o med Agnes von Rothenburg, 2:o med Elisabet von Schenck. En son eller möjligen sonson till Henrik, vars förnamn icke med säkerhet är känt (Adam ?), gift med en von Braun, var fader till nedanstående Hans von Rothkirch, som blev stamfader för den skandinaviska grenen»). Men det BESTÅR altså en ganske så sikker SAMMENHENG mellom de tyske medlemmene og disse to BRØDRE HANS ROTKIRCH TIL NÄS (1595 Jeschkendorf-1564 Näs) OG WENTZEL VON ROTKIRCH TIL KROGSGÅRD (1597 Jaśkowice, Opole, Polen-5. mars 1655 Antvorskov, Slagelse, Sorø), som begge var sønner av Hans ROTKIRCH til Jeschkendorf (hvis søster, Barbara v. Rot[h]kirch [+ 27. nov. 1616], ble gift med Heinrich v. Festenberg-Packisch, som tilhørte den slekt, som i Danmark kalles «PAX»: se HOLBEK) og Catharina Berntsdatter von Falkenhayn (se tysk Wikipedia «Falkenhayn (Adelsgeschlecht)») (hun var en datter av Bernt v. FALKENHAYN til Kommernich [og Else v. Zettlitz], som var en sønn av Albrecht v. Falkenhayn [mor: Anna v. Gersdorff] og Sibylla v. Dannenberg, datter av Balzar v. DANNENBERG og Maria v. Stoessing. Og Else v. ZETTLITZ [Elseby Zedlitz] var en datter av Georg v. ZETTLITZ [mor: Elisabeth Freiin v. Kittlitz] og Sophia v. Haugwitz, datter av Peter v. HAUGWITZ og Susanna v. ROTKIRCH!) - Førstnevnte bror - Hans v. ROTKIRCH - ble landshøvding og «ståthållare» på Nyköpings slott og var gift 3 ganger, nemlig ~ 1. gang i 1627 med Catharina Margareta Henningsdotter von Flanss; ~ 2. gang med Elisabet Manteuffel (med hvem han fikk 5 barn); og ~ 3. gang den 13. august 1637 på Stockholm slott med Margareta Oxehufvud (8. juni 1617-før 30. okt. 1660), datter av Anders OLOFSSON OXEHUFVUD til Säby samt Älmteryd (1583-1639) (se genealogi «Oxehufvud» under TABELL 8), «överstekvartermästare vid översten Joh. Reuters (Skaraborgs) regemente 1622», og Margareta Christiernsdotter Lillie af Løvstad av Greger Mattssons ætt (1595-1651) (mor: Margareta Ulfsax), med hvem han fikk 11 barn; og sistnevnte bror Wenzel ROTKIRCH ble hoffmarskalk hos Christian IV 1628-31 og lensmann i Korsør i Antvorskov (se dansk Wikipedia «Antvorskov Kloster») med flere len 1631-55 samt gift 1. gang med Kirstine Frederiksdatter Reedtz (1610-46) (se Krag på Jylland (slekt), selve stamtavlen, under «Mogens Krag til KAAS (1625–1676)», oberst, som utmerket seg under beleiringen av København, og det yngste barn av Niels KRAG og Jytte Høeg; men se OGSÅ sst. under «Mogens Kaas (1627-94)» [gift med Agathe Skinkel]!!) og 2. gang med Dorthe Eggertsdatter Abildgaard (1597-ca. 1657), enke etter Stig Rudbeksen Pors (1605-ca. 3. juni 1654): se HOFF/ROTKIRCH/REEDTZ-genealogi i Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Frederik Rosenkrantz til Rosenvold og Stjernholm (1571-1602)» og - særlig - under «Ide Rosenkrantz (1639-1666 Antvorskov)», 1656 dronningens hoffjomfru, som ble gift i 1656 på Kbh.s slott med amtmann Hugo Lützow til Bachendorf etc. (1617 Dømitz-1693 Antvorskov), som etter sin fars død i 1630 av hertug Adolf Frederik I. av Mecklenburg (15. des. 1588 Schwerin-27. feb. 1658 sst.) ble anbefalt til enkedronning Sophie på Nykøbing Slot, hos hvem han gjorde pagetjeneste til hennes død i 1631, hvoretter han kom i Christian IV's tjeneste som edelknabe og særlig ble utdannet av stallmesteren Arent von der Kuhla. Han ble gift 2. gang i 1672 på Lundsgård med Karen Ovesdatter Juul [1642-1689])!! (Se også litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 16. NB.) Nevnes bør vel også den Friedrich v. Gellhorn født i 1601, som ble gift den 26. juni 1629 med Susanne v. Pückler (27. mai 1605-), som ifølge NEUE FOLGE «Tafel 66. Die Pückler II», ble gift 2. gang med «Heinrich v Reichen», og som var en datter av Hans II PÜCHLER Hr. zu SCHEDLAU, MULLWITZ und KLEUSCHNITZ (12. nov. 1576-28. okt. 1638) (~ 2. gang i 1630 med Maria Elisabeth Zigen Frn. v. Sluska [1594-1623] og 3. gang i 1635 med Polyxena Elisabeth Frn. v. Promnitz [1599-1650]) og 1. hustru (mor til 17 barn) Helena Sedlnitzky v. Choltitz (24. feb. 1582-26. jan. 1630), datter av Jaroslaus SEDLNITZKY v. CHOLTITZ (se tysk Wikipedia Sedlnitzky von Choltitz) og Anna v. Nimptsch (se tysk Wikipedia «Nimptsch (Adelsgeschlecht)» )! Susannas meget yngre helbror, Georg Pückler 1655 FREIHERR v. GRODITZ Hr. zu SCHEDLAU, MULLWITZ, KLEUSCHNITZ, HERIDERSFORF, OBERWITZ, ROSENTHAL und MÜRSCHELWITZ (1623-1679), ble den 3. juli 1646 gift med Salomea Freiin v. Frankenberg zu Alt-Stubendorf, Lübschau und Woischnik (1630-1678) (se WORLD HISTORY), datter av Balthasar friherre von FRANKENBERG til Lübschau og Stubendorf (1604-) (se også tysk Wikipedia «Frankenberg (Adelsgeschlecht)») og Elisabeth Edle von Twardawa (1608-) og hvis yngste sønn var August Sylvius 1690 Graf von Pückler Freiher v. Groditz Hr zu Schedlau OSV. (1657-1748), som i 1682 ble gift med Luise Maximiliane Frn. v. Nowagk (v. Nowack!) und Hermsdorf, Erbin v. ROSNOCHAU, ROSWADSE und SCHWESTERWITZ (1658-1735): se litteraturlisten her nedenfor under Richthofen:1884, det 1. NB! Se dessuten samme liste under Dahl:1971, avslutningsvis!! Ja, se også nærværende oppføring her nedenfor under NB 6! - Et PROBLEM og en ARBEIDSHYPOTESE tilknyttet dette 3. NB: Ifølge denne interessante GENi-nettside - på tross av at den er ved en «Private User»! - «Friedrich d. J. von Gellhorn» av «February 5. 2003» var denne grevene v. GELLHORNS stamfar GIFT 3 GANGER! Ja, hvis denne opplysning stemmer - og Magdalena v. Schliebitz antas å ha vært den aller første av GELLHORNS hustruer, så åpner muligheten seg for, at den i 1601 fødte Friedrich v. Gellhorn kan ha vært en sønn av DENNE 1. hustru samt ble oppkalt etter sin FARFAR, som i likhet med FAREN både døde i 1636 og het Friedrich!!

CARØE:1912•••#NB 4: Den i NB 3 omtalte Barbara von FESTENBERG gen. PACKISCH født von ROTKIRCH (+ 27. nov. 1616) (mor: Margrethe von Axleben gen. Magnus, datter av Sigismund v. AXLEBEN kalt MAGNUS og søster av Anna v. Axleben gen. Magnus a.d.H. Kaltwasser [+ 24. jan. 1550 i Liegnitz], som ble gift med Georg [Jorge] von Schweinichen til Mertschütz [23. nov. 1502 Mertschütz-27. jan. 1577 sst.], som ble gift 2. gang med Salome von Gladis av huset Gorp [+ 2. nai 1569 Mertschütz]): Hun ble altså gift med Heinrich v. Festenberg gen. Packisch (+ 29. kan. 1614) (mor: NN v. Schellendorf: se tysk Wikipedia «Schellendorf (Adelsgeschlecht)»), med hvem hun ble mor til Georg(e) von Festenberg gen. Packisch (1569-1647), hvis sønn, Heinrich von Festenberg gen. Packisch (21. juli 1609-19. mai 1681), ble gift 1. gang med Marie Elisabeth von Reibnitz (1622-2. mars 1648), som var en datter av Georg v. REIBNITZ (se tysk Wikipedia «Reibnitz (Adelsgeschlecht)» ); og ~ 2. gang med Helene von Abschatz (24. aug. 1634-12. april 1682). Men her kommer også slekten v. Haase inn i bildet, om enn noe uklart ved «Barbara von Festenberg gen. Packisch» født von Schleußer av huset Steudnitz (1581-28. des. 1656) (mor: Anna von Rotkirch av huset Heinersdorf!), som altså ble gift 1. gang med ovennevnte Georg von Festenberg gen. Packisch (1569-1647) - og 2. gang med Hans von Haase (+ før 1637), som også gift med NN («Privat» - ifølge Galina Lessel den 16. aug. 2022), men dessuten med Anna Elisaberh von Kottwitz av huset Weißholt) (+ før 1660)! Jfr. litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Danmarks Adels Aarbog:1937, hvor omtale av Ida Hedevig Rumohr (1648-13. sept. 1681), som den 14. april 1674 ble gift med overjegermester Vincents Joachim v. Hahn til Hinrichshagen og Hjortespring (22. des. 1632-25. jan. 1680 i Kbh.), og som var en yngre søster av Cay (Cai) von Rumohr (1635-22. juni 1714 i Lichtenberg!) til Roest og Hohenlieth og Hanerau OSV., som ble gift 2. gang omkring (!) «1671» (?) - må vel være ETTER 1. hustrus død den 30. juli 1673 - med Margrethe Maria von Schwartzen født von HAASE (+ omkr. 2. des. 1684), hoffmesterinne hos prinsessene 1657-71, som i 1671 fulgte «Kurprinsesse Wilhelmine Ernestine til Heidelberg», en prinsesse av huset Oldenburg, som døde i 1706 på slottet Lichtenburg som kurfyrstinne von der Pfalz! (kong Frederik III’s datter!). - Datteren, Anna Sophia v. Rumohr (1671 Dresden-1725 sst.), kgl. polsk og sachsisk «Kammerjungfer» og overhoffmesterinne, «Herrin a. Oppurg», ble gift den 17. feb. 1689 på Dresden slott med Hans Haubold v. Einsiedel (1654 Wolkenburg-1700 Gerstorf), til Wolkenburg OSV., kgl. polsk og kursachsisk kammerherre, geheimeråd: se tysk Wikipedia «Hans Haubold von Einsiedel»! Denne geheimeråds søster, Eva Elisabeth v. Einsiedel, ble gift med Hans Heinrich v. Schönberg (1638 Maxen-1711 Dresden), hvis datter, Agnes Christiana v. Schönberg, ble gift med Christoph Siegmund v. Holtzendorff (1671-1715), hvis sønn, Christian Gottlieb Graf v. Holtzendorff til «Berbstein» (dvs. Bärenstein (Altenberg) (22. april 1696-6 nov. 1755 Dresden) (se tysk Wikipedia «Holtzendorff (Adelsgeschlecht)»), ble gift med Friederica Sophie Freiin v. Bibran und Modlau (7. juli 1704-44) (mor: Ursula Catharina v. Stosch: se her ovenfor under NB 2), hvis svigersønn Friedrich August von Cosel (1712-70): se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Larsen:1942, hovedteksten avslutningsvis!!

CARØE:1912•••#NB 5: Se GENi-nettsiden «Ladislaus I von Stosch auf Monddschütz» genannt Gor (ca. 1520 Groß Tschirnau-30. juni 1650 Mondschütz, Wohlau), som ble gift med Magdalene von Glaubitz, datter av Ernst. v. GLAUBITZ (mor: Eva v. Knobelsdorff) og Juliana v. Loeben, hvis mor var Anna v. Rothenburg (se tysk Wikipedia «Rothenburg (Adelsgeschlecht)»); og også ~ med Barbara von Schkopp av huset Heinzendorf, hvis datter, Barbara v. Stosch (1532-1603), ble gift med Melchior von Loeben a. Amtitz (1530-22. feb. 1585) (se tysk Wikipedia «Loeben (Adelsgeschlecht)»; se også NB 6 her nedenfor snart samt STAMTAVLE/DIGITAL•DÜSSELDORFF «v. Loeben» side 54ff) (mor: Elisabeth v. Gersdorff av huset Baruth [se tysk Wikipedia «Herrschaft Baruth (Oberlausitz)»]: se tysk Wikipedia «Gersdorff (Adelsgeschlecht)»), hvis døtre, 1) Margarethe v. Loeben (+ 1600), ble gift med Christoph • v. • H a k e • a. • S c h ö n b o r n • u n d • R i s s e n (ca. 1562-1623), sønn av Wichmann v. HAKE og Ilse v. Trott zu Solz (se tysk Wikipedia «Trott zu Solz» [ikke å forveksle med slekten von TROTHA]); og 2) Barbara v. Loeben, ble gift med Hans V. von Dallwitz (+ 16. okt. 1616) (se tysk Wikipedia «Dallwitz (Adelsgeschlecht)»); og hvis SØNN, Maximilian v. Loeben a. Pohsen (+ 9. jan. 1612), ble gift med Maria v. Ponickau (se tysk Wikipedia «Ponickau (Adelsgeschlecht)»; se også STAMTAVLE/DIGITAL•DÜSSELDORF «v. Ponickau»), men også med Katharina v. Burschwitz av huset Golden, hvis datter, Elisabeth v. Loeben, ble gift med Christoph v. Kottwitz a. Trebenforf u. Sergen, hvis datter, Helena Elisabeth v. Kottwitz (12. nov. 1627-30. des. 1645 Peitz, Brandenburg), ble gift med den 3 ganger gifte (~ 2. gang med Dorothea Elisabeth v. Katte [1630-63] og 3. gang med Frederica Sophie Helene Elisabeth v. Möllendorf, fra hvem den senere rikskansler Otto von Bismarck nedstammet: se tysk Wikipedia «Bismarck (Adelsgeschlecht)» under «Namensträger / Stammreihen» (Linie Schönhausen), August v. Bismarck (13. feb. 1511 Schönhausen, Mecklenburg-Vorpommern-1670) i dennes 1. ekteskap! Hun, Helena Elisabeth v. KOTTWITZ, ble mor til Anna Sophie v. Bismarck (1645 Peitz-1709), som ble gift med Alexander III v. der Schulenburg (1616-81) (mor: Margarethe Schenck von Flechtingen), enkemann etter Adelheid Agnes v. Alvensleben (1638 Plettenburg-68 Altenhausen), datter av Bernhard XXIV von ALVENSLEBEN og Bertha Sophie von Saldern: se litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel) under Walther:1645, det 2. og 3. NB, med GRISTOW/ALVENSLEBEN/BISMARCK-genealogi og sterk kritikk av Dirk Peters’ nettside på GEDBAS «Elisabeth Katharine VON ALVENSLEBEN»; se dessuten (kommer)! Forøvrig var ovennevnte Barbara v. LOEBEN født v. STOSCH (mor: Barbara v. Schkopp) en halvøster av Hedwig von Stosch (+ 1617) (mor: Magdalene von Glaubitz), som ble gift med Melchior d.J. v. Haugwitz, hvis sønn, Ladislaus v. Haugwitz a. Krehlau (+ 1640), ble gift med Helene v. Dyhrn (se tysk Wikipedia «Dyhrn») og som selv var en sønn av Melchior v. HAUGWITZ (+ 1550) (og NN v. Canitz av huset Dieban: se tysk Wikipedia «Kanitz (Adelsgeschlecht)»), som var en sønn av Mathäus (Matthias) v. Haugwitz a. Groß- und Klein-Obisch (+ etter 1530) og Barbara v. Glaubitz av huset Alt-Gabel (se tysk Wikipedia «Glaubitz (Adelsgeschlecht)», hvis far, Christoph v. Glaubitz a. Alt-Gabel (+ 1519) (mor: NN v. Podschütz [1516 Frankenhausen-67 Beuthen]) var en bror av NN v. Glaubitz, som ble gift med Balthasar v. Braun a. Nenkersdorf, 1/2 Ottendorf-Ulbersdorf, 1/2 Laubegast, Grabig (se tysk Wikipedia «Braun (schlesisches Adelsgeschlecht)»), hvis datter, Agnes v. Braun, ble gift med Sigismund v. Loss a. Hermsdorff (+ etter 1510) (mor: Katharina v. Sack av huset Kreidelwitz), hvis bror, Johann v. Loss a. Damrer, ble gift med NN Burggräfin zu Dohna, datter av Burggraf Christoph II zu Dohna a. Kraschen (se tysk Wikipedia «Dohna (Adelsgeschlecht)») og NN v. Czirn, datter av Hans v. CZIRN zu Prieborn (+ 1491/93) (~ 2. gang Margarethe v. Hohberg (Hochberg/Hoberg) (+ før 1498) (se tysk Wikipedia «Hochberg (Adelsgeschlecht)»), hvis sønn, Franz von Czirn, ble gift med Barbara v. Nimptsch (se tysk Wikipedia «Nimptsch (Adelsgeschlecht)»og Barbara (Agnes) v. Schaffgotsch (se tysk Wikipedia «Schaffgotsch (Adelsgeschlecht)»)! VIKTIG: Ovennevnte, 3 ganger gifte Augustus v. BISMARCKS foreldre var Valentin v. Bismarck (1580 Schönhausen-1620 sst.) (mor: Sophie v. Alvensleben!) og Bertha v. der Asseburg (1581 Wolfsburg-1642 Stendal) (se tysk Wikipedia «Asseburg (Adelsgeschlecht)»), som var en datter av Augustus v. der ASSEBURG zu Falkenstein u. Neundorf (+ 1604) (~ 1. gang i 1574 [uten barn] med Gertrud v. Veltheim) og 2. hustru Elisabeth v. Alvensleben (1552 Schermcke-1609 Neindorf), datter av Ludolf v. ALVENSLEBEN og (~ 1540) Bertha v. Bartensleben (se tysk Wikipedia «Bartensleben (Adelsgeschlecht)») og altså en søster av Ludolf v. Alvensleben (Schermcke 24. feb. 1554-1626), 1597 zu Hundisburg, Gross-Engersen u. Plothe, 1583/1604 panteherre til Langenstein, og (~ 1584) Adelheid v. Veltheim (1569-1626 Braunschweig), datter av Achaz v. VELTHEIM u. OSTRAU, panteherre til Derneburg (se tysk Wikipedia «Veltheim (Adelsgeschlechter)»), og Margareta v. Saldern, datter av Burchard v. SALDERN (se tysk Wikipedia «Saldern») og Jacobe v. der Asseburg av huset Hindenburg! Og denne Ludolf (den yngre) v. ALVENLEBENS sønn (som ble gift) var ifølge NEUE FOLGE «Tafel 28 Die VON ALVENSLEBEN a.d.H. Calbe, zu Hundisburg und Neugattersleben — Schwarze Linie» bl.a. Gebhard (IKKE «Bernhard XXIV») v. Alvensleben (15. juni 1591 Langenstein-18. jan. 1667 Hundisburg), som ble gift i 1633 med Bertha Sophie v. Saldern (+ 3. mai 1670), datter av Burchard v. SALDERN (8. aug. 1568-15. des. 1635) og 2. hustru (~ 1606) Agnes v. der Schulenburg (1578-1626) og altså en helsøster av Ursula Sabina v. Saldern, som ble gift med Friedrich v. Möllendorff (+ 1665) og av Hans Friedrich v. Saldern, som ble gift med Anna Katharina v. Hammerstein (1629-1672): se tysk Wikipedia «Hammerstein (Adelsgeschlecht)»! Men denne Burchard v. SALDERN var enkemann da han ble gift 2. gang - nemlig etter Anna v. Klitzing (+ 3. okt. 1588) (se tysk Wikipedia «Klitzing (Adelsgeschlecht)», med hvem han ble far til Anna v. Saldern (1587-1628), som ble gift med Georg v. Winterfeld (1580-1628), og Elisabeth Lucia v. Saldern (1596-1631), som ble gift i 1616 med Joachim Werner v. Alvensleben (1591-1639), som ble gift 2. gang i 1638 med Ursula Sophie v. der Schulenburg (1614-66), datter av Levin Rudolf v. der SCHULENBURG av huset Beetzendorf (se tysk Wikipedia «Schulenburg (Adelsgeschlecht)»og gift 2. gang i 1642 med Hans Joachim v. Itzenplitz zu Grieben (+ 18. april 1668). Og med sin 1. hustru ble v. ALVENSLEBEN bl.a. far til Siegfried Andreas v. Alvensleben (1629-84), som ble gift i 1668 med Magdalene Sophie v. Kissleben (+ 1679); Joachim Werner v. Alvensleben (1620/22-1679), som den 8. mai 1650 ble gift med Metta Susanna v. Bodenhausen (1631-73) (se tysk Wikipedia «Bodenhausen (Adelsgeschlecht)»; og Elisabeth Catharina v. Alvensleben (1617-39), som ble gift i 1638 med Henning v. Gristow (se tysk Wikipedia «Gristow (Adelsgeschlecht)») (mor: Ursula v. Behr [19. okt. 1560 Hugelsdorf-etter 1597], datter av Hans d.Ä. v. BEHR og 2. hustru [~ 1559] Hippolyda v. Blanckenburg [før 1535-2. sept. 1562 Hugelsdorf] [se tysk Wikipedia «Blanckenburg (Adelsgeschlecht)» , datter av Hasse v. BLANCKENBURG [mor: Anna von Dewitz] og Anna v. Owstien) , 1644-45 komtur til Namerow, panteherre til Barth, «Erbgesessen» til Slechtemöhle, hvis søstre, 1) Elisabeth v. Gristow (se «halvgod» (mangelfulle) GEDBAS «Elisabeth v. Gristow»), ble gift med Johann v. Scheele, hvis sønn, Gabriel v. Scheele, ble gift med Sophia Hedwig v. Oldenburg (1628-1671) (mor: Dorothea v. Schwerin) (se ROSKILDEHISTORIE «Oldenburg»); og 2) Hippolita v. Gristow ~ Josua v. Hobe til Beestland på Rügen: se tysk Wikipedia «Hobe (Adelsgeschlecht)»: se dessuten litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 8. NB (og - ikke minst! - under Zdrenka:2002): «Hans Schelen (Johann v. Scheel[e]) til Güstelitz [!] og Elisabeth v. Gristow var ikke bare foreldre til Gabriel v. Scheele, men også til Hans Christoph v. Scheele (se ROSKILDEHISTORIE «Scheelen•Pommern»), som ble gift etter 1638 med Catharina von RIEBEN (etter 1614-etter 1679) (se tysk Wikipedia «Rieben (Adelsgeschlecht)», enke etter Siegfried v. Dechow (før 1603-før 1637), med hvem hun hadde fått datteren Anna Sophia v. Dechow, som ble gift i 1652 med Ulrich Hans v. Blücher (1624-90)» (notat av 13. des. 2024: Da denne ref. dessverre er blitt gjort «vanskelig tilgjengelig» siden sist, altså da den opprinnelig ble lagt ut i Scheel-artikkelen, er en god ERSTATNING blitt funnet: se nedenfor snart). Deres sønn, Siegfried Ulrich v. Blücher (etter 1655-1702), ble i 1693 gift med Ida Margarete v. Winterfeld (1673-etter 1740), hvis sønnesønn var Gebhard Lebrecht v. Blücher fra 1814 (etter seire over Napoleon før det endelige slaget ved Waterloo i 1815) fyrst Blücher v. Wahlstatt (1742 Rostock-1819 Krieblowitz, Schlesien).» Og som det fremgår av følgende, avdøde dronning Elizabeth II. av Englands ANER/«ancestors», nemlig under ane # 551, var nettopp Siegfried Ulrich v. BLÜCHER (hvis mor ifølge en ref. til en GENi-nettside dér var Anna Sophia v. Deckow) OGSÅ far til ane # 294 Ulrich Hans v. Blücher (1691-1758), som i ekteskap med Mathilde Stier (+ 1719) ble far til ane # 153 Carl Leopold v. Blücher (1719-1775), som ble gift med Sophie Henriette Margrethe v. Plessen (1738-88), hvis sønn, hoffmester Frederick Wilhelm v. Blücher (1760-1806) (se engelsk Wikipedia «Frederick von Blücher») jo med den fødte hertuginne Sophia Friederica v. Mecklenburg-Schwerin (1758-97) etter ALLE INDISIER Å DØMME ble den kjødelige far til ane # 38, prinsesse Louise av Danmark (1788-1864), som ble gift i 1810 med prins Wilhelm av Hessen-Kassel (1787-1867), 1810 frimurer, hvis datter, ane # 18 prinsesse Louise av Hessen-Kassel (1817-98), ble gift med kong Christian IX av Danmark (1818-1906) (se norsk Wikipedia «Christian IX av Danmark»), hvis datter, ane # 8 prinsesse Alexandra av Danmark (1844-1925), ble gift med kong Edward eller - fornorsket - Edvard VII av Storbritannia (1841-1910), dronning Elizabeth II’s oldefar!! - Se også BLÜCHER-genealogi i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Sommer:1899, det 2. NB! - Ovennevnte kong EDWARD hadde en elskerinne Alice Keppel født Edmonstone (se engelsk Wikipedia «Alice Keppel»), som i sitt ekteskap (!) fikk 2 døtre - og altså Schele av Schelenburg-ætlinger (se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Anna Sophie v. der Trautenburg (Traudenburg/-berg) gen. Beyer (1636-1684)» [~ Johann Frantz v. Aichelberg]; og se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, hovedteksten), og den éne datteren var Sonia Rosemary Keppel, som gjennom sin éneste datter, Rosalind Shand, ble den nåværende dronning Camilla av Storbrittanias mormor!! Også dronning CAMILLAS forgjenger i ekteskapet med Charles, prinsessen av Wales, avdøde Diana, nedstammet fra en KEPPEL i England, og var dermed en SCHELE-ætling: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Bruch:1930/65, det 1. NB!

CARØE:1912•••#NB 6: Her ovenfor i det 5. NB vises det til dette NB i forbindelse med følgende viktige referanse, som det slett ikke skader å ha tilgjengelig på dette sted også: Barbara v. Stosch (1532-1603) ble gift med Melchior von Loeben a. Amtitz (1530-22. feb. 1585) (se tysk Wikipedia «Loeben (Adelsgeschlecht)»; se også STAMTAVLE/DIGITAL•DÜSSELDORFF «v. Loeben» side 54ff) (mor: Elisabeth v. Gersdorff av huset Baruth [se tysk Wikipedia «Herrschaft Baruth (Oberlausitz)»]: se tysk Wikipedia «Gersdorff (Adelsgeschlecht)»! - Det vekker DESSVERRE ikke tillit til et av den danske HISTORIEFORSKNINGS GRUNNLEGGENDE KILDESKRIFTER når man retter oppmerksomheten på Danmarks Adels Aarbog av 1894, stamtavlen «Giedde», s. 122ff! Tvert imot vekkes en sterk mistanke om, at Danmarks Adels Aarbog må ha «oversett» offentlig kjent litteratur, som - ved slik IKKE å ha blitt bragt videre på sitt rette sted - har medført en formørkelse over presentasjonen av de historiske fakta: til stor SKADE for FORSTÅELSEN av disse! På s. 125 står nemlig oppført Hr. Ove GIEDDE og Dorte Urne Knudsdatters sønn, «5. B r o s t r u p • G i e d d e • til Tommerup, f. 2 Febr. 1623 ‘til Wibyy’, studerede 1646 i Leiden, s. A. Hofjunker, ledsagede 1649 Corfits Ulfeld til Holland, studerede 1651 Bjervæsenet i Sachsen og Bøhmen, 1652 sendt som kgl. Kommissarius til Norge, 1653–65 Oberberghauptmand, 1554 Præsident for Bergamtet, 1656 Bestyrer af Kongsberg Sølvværk, underskrev 1660 Suverænitetsakten, 1661 Amtmand i Nummedalen, † 2 Marts (ell. 8. Mai) 1668 i Kristiania i forarmede Kaar, begr. i Onsø Kirke; g. m. Anna Sabina von Gersdorff, var † før 3 April 1663, da han fik Tilladelse til at ægte Fru Mette Grubbe, Ebbe Ulfelds Enke, hvilket Ægteskab dog ei kom istand. Børn:» Så nevnes hans 4 (!) barn med Anna Sabina v. GERSDORFF: 1) Sophia Amalie ~ 1677 med generalmajor Johann Arnoldt (1638 Sachsen-1709 «Borrestad» i Gjerpen) (se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 4. NB, samt norsk Wikipedia «Johan Arnold») (~ 1° i 1668 med Anne Stadsgaard; ~ 3° i 1682 med Gjertrud Iserberg [1654-87]; ~ 4° i 1692 med Anne Clausdatter); 2) Frederik Eiler Giedde til Dalsgaard og Vraagaard (+ 1705), som ble gift med Kirsten Seefeld Pedersdatter (+ 1701), hvis svigerbarn var Anne Høeg (Banner) Jørgensdatter og major Niels Høeg (Banner) til «Sovstrup» (Savstrup); 3) Dorte Sophie ~ med stiftamtmann Frederik Christian Pogwisch; og 4) Gottlob Ove Giedde, som «† ugift.» Men her MANGLER datteren Anna Sophia v. Gedde, som ble gift den 21 sept. 1678 med Georg Adolph I. v. Loeben (3. mai 1642-17./21. sept. 1678), enkemann etter Dorothea Elisabeth v. Minckwitz (+ 1677), den yngste sønnen til Georg d.J. v. LOEBEN (27. juni 1605-19. des. 1651) og Martha v. Kyaw, datter av Adam II v. KYAW til Kemnitz (se litteraturlisten her ovenfor - eller straks under Boetticher:1912, s. 957) og Martha v. Minckwitz og altså en søster av Susanne v. Kyaw (+ 9. juli 1701), som ble gift 1. gang den 10. mars 1643 med Johann Reichwald von Kämpfen (9. nov. 1609 Semcaden, Litauen-28. feb. 1662 Kemnitz), kgl. svensk oberst og kommandant i Zittau (se tysk Wikipedia «Johann Reichwald von Kämpfen»; se også «Geschichte von Berthelsdorf» f.o.m. NOTE 36 «Zum Theil nach Seiferts handschriftlicher Ortsgesch. v. Kemnitz»; og se dessuten Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under oppføringen «Nils Lange (o. 1600-vinteren 1652-53: ifølge Finn Holbek Niels Lange til Fritsø ~ admiralsdatteren Margreta (Mette) Ovesdatter Giedde var han dog født ca. 1609 og + etter 13. nov. 1652) til Fritsø, lensmann i Brunla 1643-52 etc.; gift i 1643 på Landskrona slott med Margreta/Mette Ovesdatter Gjedde (Giedde) (1622-4. mars 1656) », som finnes nesten på slutten av stamtavlen, nemlig like i forveien av AICHELBERG-genealogien) og ~ 2. gang den 25. feb. 1665 med Gustav Adolf v. Gersdorf (+ 27. okt. 1667), herre til Mostrichen og Reudnitz, sønn av Otto Heinrich I von GERSDORFF (+ 15. mars 1665, 61 år gammel), keiserlig kornett, og Sabina v. Lest av huset Hohlstein i Schlesien, enke etter Caspar v. Nostitz til Tzschocha (+ 1636) (se LANDESBIB.DÜSSELDORF-genealogi «von Nostitz»; se også tysk Wikipedia «Nostitz (Adelsgeschlecht)»), med hvem hun ble mor til Sabina v. Nostits, som ble Günther v. Salzas hustru: se tysk Wikipedia «Salza (Adelsgeschlecht)» - også under «Literatur», hvor lenke til von BOETTICHERS v. SALZA-genealogi!! Se dessuten litteraturlisten her nedenfor under Foster:1899, både hovedteksten og det 1. NB! - Av 9 barn ble det eldste barnet, datteren Anna Elisabeth v. Loeben (+ 3. jan. 1676), gift med Wolf Rudolph v. Ziegler und Klipphausen auf Cunewalde, Nechern, Belgern, Veiersdorf (se tysk Wikipedia «Ziegler und Klipphausen»); og datteren Martha v. Loeben ble gift den 22. nov. 1650 med Gottlob Ehrenreich v. Gersdorff auf Kauppa, hvis «einzige Kind…, das das Erwachsenalter erreichte», var Christoph Friedrich von Gersdorff (1666-1725) (se tysk Wikipedia «Christoph Friedrich von Gersdorff»), som i 1697 ble gift med Maria Sophia v. Schönberg (+ 17. feb. 1728), og som i 1723 ble riksgreve! Og dette ektepar etterlot kun sønnen Friedrich Caspar Graf v. Gersdorff (28. juli 1699-16. juli 1751 Karlsbad) (se SÄCHSISCHE BIOGRAFIE «Friedrich Caspar von Gersdorff (1699-1751)»),«Oberamtshauptmann» - eller overamtshøvedsmann - til Bautzen, hoff- og justisråd, geheimeråd og kammerherre, ifølge Boetticher - ja, også byggherre av det nye slottet Uhyst (se tysk Wikipedia «Neues Schloss Uhyst»), som ble gift den 24. jan. 1724 med grevinne Maria Louise Charlotte v. Flemming (1706-94), datter av riksgreve Bogislaw Bodo von FLEMMING (1671 Stargard-1732) (se tysk Wikipedia «Bogislaw Bodo von Flemming») og (~ 1703) Maria Louise v. Wreech (1685-1720)! Denne Dorothea Luise Charlotte v. FLEMMINGS yngre søster, grevinne Jacobine Henriette v. Flemming (21. jan. 1708-11. juni 1784), ble gift den 12. mai 1724 med Graf Georg II. v. Werhthern (1700 Regensburg-1768) (se tysk Wikipedia «Georg von Werthern (Politiker)»), herre til Beichlingen, Neunheilingen og Frohndorf, virkelig geiheimeråd, kammerherre, sønn av Friedrich v. WERTHERN 1702 riksgreve v. WERTHERN (1663 Beichlingen-1721 Dresden) (mor: Rahel v. Einsiedel av huset Schweinsburg [1599-28. mars 1667] [se tysk Wikipedia «Einsiedel (Adelsgeschlecht)»], enke etter Hans Dietrich v. Schönberg til Mühlen og etterfölger i ekteskapet med Georg [I] v. WERTHERN, nemlig etter dennes 1. hustru Eleonore v. Hoym av huset Droyßig [1582-23. mars 1622]) (~ 2. gang i 1671 med Justina Elisabeth v. Loeser [v. Löser]) og 1. hustru (~ 23. nov. 1655) Agnes Magdalene (Magdalena) v. Heßler av huset Burgheßler (1637-65 Dresden): se Boetticher:1919, «v. Werthern», Band 3, S. 115f; - og grev Georg II v. WERTHERNS 3 søstre var grevinnene 1) Magdalena Sophia Elisabeth v. Werthern, som ble gift 1. gang i 1707 i Regensburg med Wilhelm August Graf Lynar-Lübbenau (+ 10. jan. 1712) og 2. gang i 1716 med Johann Siegfried Graf v. Schönfeldt til Wachau og Liegau; 2) Rahel Louise v. Werthern (1699-1764), som ble gift med Ludwig Gebhard Graf v. Hoym til Droyßig; og 3) Friederike Louise v. Werthern (1712-48 Kroppen), som ble gift den 2. el. 12. april 1728 med Carl Gottlob v. Lüttichau til Groß-Kmehlen!! Han ble født i Dresden den 30. april 1698 og døde konkurs i Marburg den 2. juli 1649 og hans hustru het visst Friederike Auguste Gräfin v. Werthern (28. juli 1712 i Den Haag-16. jan. 1748 i Kröppen): se «Genealogische Familiengeschichte der Herren und Grafen von Lüttichau in benutzerfreundlicher Gliederung» (Berlin 2001), s. «102 av 301», # 206! Han var en sønn av Gottlob v. LÜTTICHAU (14. jan. 1651 Kmehlen-11. aug. 1699) (se s. «91 av 301» # 132) (~ 1. gang den 28. mai 1677 med Catharina v. Schönberg [Limbach 10. eller 11. aug. 1649-Groß Kmehlen 27. sept. 1682], datter av Caspar Dietrich v. SCHÖNBERG til Limbach og Elisabeth v. Ende) og 2. hustru (~ 28. des. 1684) Johanna Eleonora v. Borck, datter av kammerherre Andreas Adrian v. BORCK til Stramehl, Regenwalde og Labes og Barbara Agnes v. Gersdorff! Dessuten var Martha von KYAWS sønn, Wolf Albrecht v. Loeben (Zittau 18. mai 1636-1. nov. 1696), (s. 59:) «Landesältester des Görlitzischen Kreises, kurfürstlich Sächsischer Rat und seit den Jahre 1679 Amtshauptmann zu Görlitz», fra den 14. nov. 1662 gift med Catharina Elisabeth v. Mutschelnitz (14. nov. 1644-1680), datter av Friedrich v. MUTSCHELNITZ (se tysk Wikipedia «Motschelnitz») til Dieban i det Wohlauske og 2. hustru Ursula Catharina v. Kreischelwitz, hvis eldste sønn, Georg Friedrich d.Ä. v. Loeben (16. juli 1663-7. jan. 1699), ble gift i 1689 med Eva Sophie v. Schönberg av huset Lohsa (se tysk Wikipedia «Schönberg (Adelsgeschlecht)»; se dessuten DIGITAL.UB.UNI-DÜSSELDORF «v. Schönberg», s. 798) (som ~ 2. gang med gen.major Otto Wilhelm von Rosen til Schönangern og Berga [før 1656-1715]; se også genealogi «von Rosen», TABELL 2), hvis sønn, Wolf Christian Albrecht I v. Loeben (døpt 18. nov. 1682 i Schönberg-17. mars 1750), ble gift den 18. feb. 1735 i Dresden med Hedwig Elisabeth Sophie Vitzthum v. Eckstädt (1713 Schwerin-78), datter av Georg Quirius VITZTHUM v. ECKSTÄDT, kammerherre og overregjeringsråd, og Sophie Amalie Marie v. Viereck samt mor til bl.a. Otto Ferdinand v. Loeben (18. juni 1741-12. sept. 1804 Dresden), s. 54: «Am 10. Juli 1790 war er vom Kurfürsten Friedrich August III. von Sachsen als Reichsvikar in den Grafenstand erhoben worden», som ble gift 1. gang den 14. april 1773 med Auguste Dorothea Christiane v. Schertzing (1744-75), hvis datter, Sophie Augusta v. Loeben (30. sept. 1775-16. feb. 1697), ble gift den 31. mai 1796 med Karl von Einsiedel Graf von Einsiedel (1770-1841) (se tysk Wikipedia «Karl von Einsiedel»); og ~ 2. gang den 27. april 1778 med Maria Carolina v. Greiffenheim (se genealogi «Greiffenheim», TABELL 2) (mor: «friherrinnan Maria Sara von Hartmannis frun [sic; skal være {på norsk} fra] Hatterrstein i Graubürden, född 1729-10-15 i Strassburg, död 1776-10-24 i Regersburg»), hvis sønn, Albrecht Erdmund Graf v. Loeben (29. april 1800 Dresden-2. april 1875 sst.), ble gift den 20. aug. 1828 med Maria Gräfin und Edler Herrin zur Lippe-Weißenfeld (10. juni 1810-14. sept. 1877 Dresden) (mor: Dorothea Friederike Gräfin v. Hohenthal), hvis 3 søstre (blandt flere søsken) 1) Lydia Gräfin zur Lippe-W. ~ Albert v. Oppen (1810-89), sønn av Ferdinand v. OPPEN (1747-1827): 2) Wilhelmine Gräfin zur Lippe-W. (1827-93) ~ 1863 Wolf Rudolf v. Ziegler und Klipphausen a. Nieder-Cunewalde (1820-88); og 3) Ida Gräfin zur Lippe-W. (1719-78) ~ Gustav Graf zur Lippe-Weissenfeld-Baruth (1895-82), hvis sønn, Ferdinand III Graf zur Lippe-W. ~ Margareta Freiin v. Winterfeld (1858-1908)!! Det er VANSKELIG å tro noe annet, enn at Danmarks Adels Aarbog bevisst har utelatt denne - ekteskapelig sett - høyst interessante datter fra stamtavlen, både på grunn av v. KÄMPFENS SØNN ~ Hedwig SPEND; óg p.g.a. (eller PÅ TROSS AV) Anna Sophie v. G(i)eddes INTERESSANTE svigerbarn: «d. D o r o t h e a • S o p h i a [v. Loeben], * 12. Januar 1680 aus zweiter Ehe ihres Vaters, † 31. Dezember 1742, X 12. Januar 1702 mit Karl Siegfried Grafen v. Hoym. [Se WORD•HISTORY; se også tysk Wikipedia «Carl Siegfried von Hoym».] / e. F r i e d e r i k e • S o p h i e [v. Loeben], X mit Hans Carl v. Schönberg auf Pannewitz am Taucher»: se tysk Wikipedia «Pannewitz am Taucher»! - Ovennevnte Catharina Elisabeth von MUTSCHELNITZ var også mor til Martha Catharina Elisabeth v. Loeben (1665-17. mai 1724), som ble gift 1. gang den 12. mars 1714 på Moritzburg (men skilt den 21. mars 1721) med Herman Moritz Graf von Sachsen (1696 Goslar-1750) (se litteraturlisten her nedenfor under Weber:1863 samt tysk Wikipedia «Moritz von Sachsen»), tysk-fransk general, generalmarskalk av Frankrike, 1726-29 valgt hertug av Kurland, en utenomekteskapelig sønn av kurfyrst August den Sterke og v. RIEBEN-ætlingen Aurora v. Köningsmarck (søster av den i svensk Wikipedia omtalte Philip Christoph von Königsmarck); og ~ 2. gang i 1724 (ifølge tysk Wikipedia i «1728») med Friedrich Wilhelm v. Runckel (+ 18. feb. 1759), oberstløytnant. - Tilknyttet Anna Sophie v. Gedde finnes denne note 1) på s. 58: «Im Leidgedingebrief wird sie genannt: ‘Des weiland Tosten Brostrupp Göddens zu Tommerup, Königlich Dennemärckischen gewesenen Ober-Berghauptmanns und Oberbergpräsidentens hinterlassene eheleibliche Tochter’. Lehnsakten Holscha. - Auf Georg Adolphs Epitaph in der Kirche zu Milkel ist neben seinem das Wappen v. Gedde angebracht: In blau ein schrägrechts gestellter Fisch. Kleinod: Zwei Hörner, von Blau und Silber übereck geteilt. - In der Kirche zu Ullersdorf ist ein steinernes Epitaph für Frau Anna Sabina Geddin, geb. v. Nostitz, * 25. September 1637, † 19. April 1662, Gattin Brostrob Geddens, Oberberghauptmann in Dänemark etc. J. G. Müller, Kirchliche Nachrichten von Jänkendorf und Ullersdorf [1891], S. 33.» - Se Johann Gottlieb Müller (prest ved de to omtalte kirker): «Kirchliche Nachrichten von Jänkendorf und Ullersdorf» (Görlitz 1801). Se også tysk Wikipedia «St.-Laurentius Kirche (Jänkendorf)» under «Enizelnachweise», hvor lenke/ref. finnes til den samme bok - med full tittel - «Online». Og se endelig s. 33: «Unter der Treppe, welche auf die herrschaftliche Kirchstube führte, sind 3 steinerne Monumente eingemauert. Das erstere enthalt die Nachricht, daß Frau • A n n e • S a b i n e • G e d d i n, geb. • v o n • N o s t i t z, den 25. Septbr. 1637 in diese Welt eingetreten, und sie den 19. April 1662 wieder verlassen habe. Sie war die Gemahlin Brostrob Geddens, Oberberghauptmanns in Dännemark und Norwegen, und Präsidentens in collegio metallico, und starb in Ullersdorf, wohin sie, um ihren Vater zu besuchen [!!], gekommen war, nach der sechsten Geburt im 25ten Jahre ihres Alters. *) / *) Folgende lateinische Verse machen von [s. 34] den auf ihrem Leichensteine erhaltenen Nachrichten den Beschluß:» Osv.!! Ovennevnte Aurora v. KÖNIGSMARCK og hennes søsken nedstammet altså fra en v. RIEBEN, nemlig slik: Hennes foreldre var grev Hans Christoffer v. Königsmarck til Västervik (1634 Hannover-73 Bonn), feltmarskalk, og Maria Christina Wrangel af Lindeberg (1638-91 Stockholm), datter av Herman WRANGEL (1584 Estland-1643 Riga, Latvia) (mor: Barbara Anrep: se tysk Wikipedia «Anrep (Adelsgeschlecht)») (~ 1. gang med Catharina Gyllenstierna [1610-29]; ~ 2. gang med Margareta Mauritzdotter Grip [1586-1624 Skokloster]) og 3. hustru Amalia Magdalena grevinne av Nassau-Siegen (1613-69), som ble gift 2. gang med Christian Augustus Pfalzgraf und Herzog v. Pfalz-Sulzbach (av huset WITTELSBACH: se tysk Wikipedia «Christian August (Pfalz-Sulzbach)») (1622-1708)! Og denne grev Conrad Christoffer v. KÖNIGSMARCK var en sønn av Hans Christoffer v. Königsmarck (1600 Kölzin, Gützkow, Mecklenburg-Vorpommern-1663 Stockholm) (mor: Beate Elisabeth v. Blumenthal, datter av Johann v. BLUMENTHAL og Ursula v. Sparr; og farmor: Dorothea v. Bülow), hærfører, og Barbara Maria Agata v. Leesten (v. Lehsten) (9. april 1608-71 Agatenburg, Bremen), datter av Christoffer v. LEESTEN (og Anna Elisabeth v. Seelen, datter av Tobias v. SEELEN og Agathe v. Rochow), som var en sønn av Christoph v. Lehsten og Marie v. Rieben (ca. 1560-) (Fortsettes!) Se forøvrig litteraturlisten her nedenfor under Kiefer:1910, hovedteksten, om Georg v. SCHELES mor, Clara (Klara) Katharina Dorothea Philipine Freiin v. Münster (7. april 2747-13. sept. 1799 Schelenburg), hvis HELSØSTER nemlig, Freiin Friederike Luise Philippine Dorothea von Münster (van Munster) (1757 Osnabrück-1841 Hannover) (mor: Dorothea Philippine Wilhelmine Freiin v. Hammerstein-Gesmold [1730 Hannover-ca. 12. feb. 1758], Erbin v. Langelage), ble gift med Graf und Edler Herr Ernst Franz Reichsgraf v. Platen-Hallermund (1739 Linden, Hannover-1818), sønn av riksgreve Georg Ludwig v. PLATEN-HALLERMUND (1704 Hannover-72 sst.) (også ~ med Sophia Friederica de Lorraine Beauvornois [1708-30]) og (~ 22. mai 1732 Schnaditz) Sabine Hedwig v. Steuben (1715 Hannover-96), datter av Christoph Liborius v. STEUBEN (29. jan. 1668-ca. 1720) til Schnaditz (hvis mormor var Agnes v. Hahn) og (~ 1703) Sabine v. Geusau (ca. 1680-1761), som var en datter av Georg v. GEUSAU (1652-98), herre til Heggendorf og Farnstedt, og (~ 1677) Christiane Juliane v. Creutz(en), datter av Wolf Heinrich von CREYTZ (se Graf POLIER/Geneanet), herre til Kriebenstein (mor: Margarethe v. Günderrode: se tysk Wikipedia «Günderrode»), og (~ 16. jan. 1659) Gräfin Christina Magdalene von Königsmarck! Som var en datter av Graf Conrad Christoph(er) v. KÖNIGSMARCK (1634-73), 2. greve av Vestervik og Stegeholm og Eva Maria Christiana von Wrangel Freiin zu Lindeberg (1638-1691): se genealogi «Wrangel af Lindeberg», TABELL 19!! Se også tysk Wikipedia «Königsmarck» og bemerk alle lenkene samt stamtavlen!!

CARØE:1912•••#NB 7: Se den grundige og rikholdige genealogi hentet fra litteraturlisten her ovenfor under Boetticher:1912, altså Bind 1 av 1912, s. 424-608 «v. Gersdorff»!! - Johann (Hans) Christoph v. Gersdorff, (s. 513:) «Hans Christoph verkaufte Halbendorf am 7. April 1694 an Johan Friedrich v. Fölckersahn.» S. 514: «Johann Christoph war in erster Ehe vermählt mit • B a r b a r a • S i b y l l a • v. • M u s c h w i t z, in zweiter mit • A n n a • C a t h a r i n a • v. • P o n i c k a u, festorben am 13. September 1701, 51 Jahre alt, nach dreißigjähriger kinderlose Ehe; ob er noch eine dritte Ehe geschlossen hat, ist fraglich. Von seinen Kindern ist neben der bereits in der Anmerkung 1 [her utelatt] erwähnten Tochter • B a r b a r a • T u g e n d r e i c h, getauft am 10. Januar 1682, hervorzuheben ein Sohn • C h r i s t i a n • G o t t l o b, geboren im Jahre 1674, königlich Polnischer kurfürstlich Sächsischer Ober-Rechnungsrat, der sich vermählte mit • M a r i a • E l i s a b e t h • Pfalzgräfin von • Z w e i b r ü c k e n, geboren am 13. September 1663, Tochter des Pfalzgrafen Adolph Johannes (* 11. Oktober 1629, † 14. Oktober 1689) [se tysk Wikipedia «Adolf Johann I. (Pfalz-Zweibrücken-Kleeburg»], dessen älterer Bruder als Carl X Gustav im Jahre 1654 Schwedischen Thron bestieg [se tysk Wikipedia «Karl X Gustav»]. Maria Elisabeth wurde am 4. Mai 1700 katholisch. Der Ehe Christian Gottlobs entsproß eine Tochter • A u r o r a • C h r i s t i a n e.» (De til nettopp brukte GENi-nettside tilknyttede nettsider ved en anonym «Private User», som tar for seg Gersdorff/Muschwitz-genealogi [besøkt 22. des. 2024], virker ikke tillitvekkende eller tilstrekkelig basert på kilder. Men se gjerne KAISERIN.HYPOTHESES «DIE KAISERIN ALS FÜRSPRECHERIN: PFALZGRÄFIN MARIA ELISABETH, HERFORD UND SCHWEDEN» av 28. juni 2022 ved KATRIN KELLER! Se også engelsk Wikipeda «Maria Elizabeth of Zweibrücken»!) Ovennevnte Johann (Hans) Christoph v. GERSDORFF var den eldste sønn av Melchior v. Gersdorff (+ 17. okt. 1681) og Sabina von Ponichau av huset Königswartha! Og denne Melchior v. GERSDORFF var den tredje sønnen til David v. Gersdorff og Anna v. Klüx (se tysk Wikipedia «Klyx (Adelsgeschlecht)», hvis eldste sønn, Siegmund v. Gersdorff (se s. 507), «stiftete die Nebenlinie Hammerstadt» i ekteskap med Veronika v. Metzradt, og hvis nesteldste sønn, Caspar Christoph v. Gersdorff, «stiftete die Nebenlinie Zimpel» i ekteskap med Helene Rosina v. Kyaw, datter av Adam II v. KYAW (+ Görlitz 18. april 1634) og Martha v.Minckwitz av huset Dürrhennersdorf (+ 2. feb. 1651): se litteraturlisten her ovenfor under Boetticher:1812-23! (Fortsettes.)

CARØE:1912•••#NB 8: Se først og fremst Stadtwiki Dresden «Hans Claus von Rußwurmb», sachsisk oberst. Men se også både tysk Wikipedia «Rußwurmb (Adelsgeschlecht)» og DIGITALE SAMMLUNGEN «Rußwurm(b)»! - Hans Claus v. RUßWURMBS datter med Barbara v. Loß (i v. der Decken-litteratur kalt «v. Losen oder Loos» - men uten foreldrene nevnt), som var en datter av Christoph v. LOẞ der Ältere til Pilnitz og Graupa (2. feb. 1545 Berreuth-4. april 1609 i Pilnitz) (se tysk Wikipedia «Christoph von Loß») (mor: Katharina v. Bernstein zu Borthen [se tysk Wikipedia «Borthen»]), Reichspfenningmeister, og (den 2 ganger gifte) Martha v. Pflugk (se her nedenfor snart under «PRESISERING»), nemlig Sabina v. Rußwurmb, ble gift den 24. juni 1621 i det kurfyrstelige slottskapell med Eberhard v. der Decken til Stellenfleth III og IV og Wechtern I, kurfyrstelig sachsisk kammerjunker. 2. gang ble Christoph v. LOẞ gift med Anna v. Gersdorf: se - skjønt ennå ikke plassert inn i sammenhengen dér - NB 7! Og Sabina v. Rußwurmbs datter, Margareta v. der Decken (1623-81), ble i 1651 gift med Hans Heinrich v. Engel til Gauensiek og Kukenbüttel (1608 Bischofsheim-1679 Gauensiek), oberst, enkemann etter Agnese Magdalene v. Offen (+ 30. mars 1649) og i sitt 2. ekteskap far til Eberhard v. Engel til Gowensiek, Kuchenbüttel og Freiburg (1658-85), som ble gift med Anna Sabina Schenck zu Schweinsberg (ca. 1652-1719), som i 1680 var 28 år gammel og hvis datter, Beathe (Beata, Brita) Elisabeth v. Engel (ca. 1685-ca. 1739) «fra Sverige», ble gift 1. gang med Wilh. von Wersabe, dansk kaptein, som falt den 11. sept. 1709 under slaget ved Malplaquet (se tysk Wikipedia «Schlacht bei Malplaquet»), og 2. gang omkr. 1710 med offiseren Fr. Wilhelm v. Lützow til Devla i Stjørdalen (1674-1732) (mor: Catharine Elisabeth v. Staffhorst), hvis datter, Elisabeth Dorothea v. Lützow (1716-90), hoffdame hos dronning Anna Sophie Reventlow, ble gift den 6. jan. 1745 i Rendsburg med oberstløytnant Giord (Georg) Heinrich v. Scheel (1706 Kbh.-57 Glückstadt), major. Se flere steder, men særlig i Rosenkrantz (utdypende artikkel) straks ETTER litteraturlisten under REFERANSER, det 4. NB (hvor bl.a. SCHENCK zu SCHWEINSBERG-genealogi utdypes); og se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under nettopp «Giord (Georg) Heinrich v. Scheel (1706-1757)», som var storebroren til generalmajor og fortifikasjonssjef i Norge Hans Jacob v. Scheel til Frogner! - PRESISERING: Ovennevnte kammerjunker Eberhard v. der DECKEN var en sønn av Claus von der Decken til Stellenfleth (1551-1618), erkebiskoppelig bremisk landråd, og Margaretha von der Lieth (1561-28. mars 1629), datter av Eberhard v. der LIETH til Nieder Ochtenhausen (+ 1593) (mor: Ilse von Mandelsloh, datter av Johann v. MANDELSLOH og NN v. Hohnhorst) og Mette v. Brobergen, datter av Henneke von BROBERGEN og Anna v. der Wisch. Og Claus v. der DECKENS foreldre var borgermestersønnen Heinrich v. der Decken til Stellenfleth, Sande (Freiburg) og Wechtern I (se tysk Wikipedia «Decken (Adelsgeschlecht)») (mor: Anna von der Lieth!) og Magdalena von Klencke, levde stadig 1572, datter av Johann v. KLENCKE til Schlüsselburg (se tysk Wikipedia «Klencke (Adelsgeschlecht)») og Margareta v. Veltheim: se tysk Wikipedia «Veltheim (Adelsgeschlechter)»! Og endelig: ovennevnte Martha PFLUG var gift med TO BRØDRE, Cristoph der Ältere v. Loß, hoffmarskalken, og Christoph Jeremias v. Loß (1545-1609), sønner av Joachim v. LOß til Berreuth og Katharina v. Bernstein til Borthen, hvorav sistnevnte bror var Marthas 1. ektemann samt far til Barbara v. Loß, som i ekteskap med oberst Hans Claus v. Rußwurmb ble mor til Sabina v. Rußwurmb, som altså ble gift i det kurfyrstelige slottskapell den 24. juni 1621 med Eberhard v. der Decken! Og Martha PFLUGS foreldre var Valentin PFLUG til Knautheim (mor: Elisabeth v. Minckwitz a. Sonnenwalda) og Barbara v. Schönberg (ca. 1513-10. juli 1587), datter av Hans v. SCHÖNBERG til Ruppendorf (også ~ med Barbara v. Ziegler u. Klipphausen: se tysk Wikipedia «Ziegler (Adelsgeschlecht)»; se også norsk Wikipedia «Ziegler (adelsslekt)») og NN v. Blancke og bror av bl.a. kardinal Nikolaus von Schönberg (11. aug. 1472-9. sept. 1537 Roma), «Erzbischof v. Capua u. Gesandter des Papstes ganz Europa»! Se norsk Wikipedia «Nikolaus von Schönberg». Se dessuten oppdatert (2007) tysk biografisk leksikon om SLEKTEN v. Schönberg (v. Schomberg) i DEUTSCHE BIOGRAPHIE (men se da også tysk Wikipedia «Schönberg (Adelsgeschlecht)» med et mere effektivt lenkesystem; og se endelig Boetticher:1913, dvs. artikkelen «v. Schönberg, auch Freiherren»)!! PS: Som det fremgår av ovennevnte STADTWIKI DRESDEN-artikkel (se atter Stadtwiki Dresden «Hans Claus von Rußwurmb»), så ble Barbara v. Loß også mor til Barbara v. Rußwurm (1. aug. 1595-10. april 1648), som i 1642 ble gift med Hans Georg Rapp, FORVALTER av det würsburgske len Hellingen for generalmajor Hans Georg v. Rußwurm (1602-67)! Sistnevnte, en yngre bror av fru Barbara ROPP, var «königlicher-französischer Generalmajor und Kommandant zu Schorndorf. Später diente er wieder auf deutscher Seite und nahm an mehreren Feldzügen gegen die Türken teil.» Han ble gift 1. gang i 1649 med Martha Kunegunda født von Hutten (se tysk Wikipedia «Hutten (Adelsgeschlecht)»; se også Michael Römhild: «Vom freieignen Rittergut zum herzogliches Lustgarten», s. 153, note 153: «153 Hierbei dürfte es sich um seine Schwester Martha Kunigunda (1626-1694) handeln, welches seit 1652 mit Johann Georg von Rußwurm zu Hellingen verheiratet war») og 2. gang i 1652 med Eva Susanna von Hutten født von Selbitz (1626-1694): se samme sted s. 153, note 152: «Johann Ernst von Hutten (1636-1699) war ein Sohn des oben erwähnten Veit Ludwig von Hutten und der Eva Susanna von Selbitz. Er war Oberjägermeister und Oberamtmann in Lohr, Obristleutnant und Ritterrat des Kantons Baunach (vgl. HANNA, Hutten, S. 698 f.).» Disse noter opptrer i følgende tekstsammenheng: «Scheinbar vermittelte der Herzog [se tysk Wikipedia «Ernst (Sachsen-Hildburghausen)»] den Kauf des Ritterguts zwischen dem von Tattenbach und Hans Ernst von Hutten152. Wie dieser in den Gesamtbesitz Weitersrodas gelangt war, konnte noch nicht geklärt werden, jedenfalls verkaufte er, auch im Namen der „Rußwurmschen Erben“153, am 13. Oktober 1681 das Rittergut Weitersroda, das Gut zu Rudelfsdorf sowie die Lehnschaft zu Seefeld für 18.000 Gulden an den Grafen Wolf Dietrich von Tattenbach154.» Se også tysk Wikipedia «Liste fränkischer Rittergeschlechter», noten til «Selbitsch», som pr. 19. feb. 2025 ikke står oppført med egen Wikipedia-artikkel, men med henvisning til visse slektstavler CCCCXXV og CCCCXXVI. Wolf Dietrich (Theodoricus) Graf v. Tattenbach (Tättenbach) (26. aug. 1626-) (mor: Maria Salome Gräfin von Lamberg [+ 1638], datter av Johann Jacob Graf v. LAMBERG: se tysk Wikipedia «Lamberg (Adelsgeschlecht)») var farbror til Georgius Ignatius Graf von Tattenbach: se tysk Wikipedia «Georg Ignaz von Tattenbach»), som ble gift den 12. mars 1653 med Maria Anna Francisca v. Gera (+ 18. mai 1710 i Passau 85 år gammel), datter av Erasmus v. GERA! Se lenke under «Literatur» i Tattebach-artikkelen, henvisningen til «Fritsch, Allgemeines historisches Lexicon, Band 6, S. 1265» med genealogiske og personalhistoriske opplysninger, bl.a. om at Georgius Ignatius Graf v. TATTENBACH (+ 1734), «war Generalwachtmeister von Kurfürst Maximillian II Emanuel und kaiserlicher Festungskommandant von Braunau am Inn.» Ovennevnte Erasmus v. GERA (se tysk Wikipedia «Herren von Gera») må vel være identisk med oberstløytnant og friherre Erasmus v. Gera (1588 Arnfels-14. sept. 1657 Steyr), yngste sønn av Johann Christoph v. GERA (+ 1609) og Esther v. Stubenberg samt gift den 7. jan. 1624 med Anna Benigna v. Pappenheim, og som først var en ivrig protestant (jfr. v. TATTENBACHS biografi [presisering kommer]), men som ble fengslet og vunnet tilbake for katolisismen samt ble «Kämmerer (Finanzminister) von Kaiser Ferdinand III»! Anna Benigna v. PAPPENHEIM (1596-1678) var en datter av Veit zu Pappenheim (se tysk Wikipedia «Veit zu Pappenheim» (1534 Schwindegg-1600 Wildbad)), riksarvemarskalk og 2. hustru (~ 1593) Maria Salome v. Preysig-Kopfsburg og altså en helsøster av feltherren i 30-årskrigen Gottfried Heinrich Graf zu Pappenheim (1594-1632): se tysk Wikipedia «Gottfried Heinrich zu Pappenheim» ! Om dennes far Veit heter det i Wikipedia-biografien over ham, at hans far var Ulrich Marschall zu Pappenheim «(† 1539) aus der Treuchtlinger Linie des Adelsgeschlechts Pappenheim. Seine Mutter war Anna von Fraunhofen, Erbin der Herrschaft Schwindegg und eine direkte Nachfahrin des berühmten Minnesängers Oswald von Wolkenstein»: se tysk Wikipedia «Oswald von Wolkenstein»! På portrettet av den tilsynelatende énøyde minnesanger sees keiser Sigismunds Drageorden (Drachenorden) (se tysk Wikipedia «Drachenorden»; se dessuten tysk Wikipedia «Johannes Schele» (presisering av to medlemmer av slekten Scheles relasjon til denne orden: se nedenfor snart under «PS»); og se A. SCHEELS spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?», det 1. NB, med utdypning av samme relasjon, og hvor Max SCHEELES analyse av bispens to våpen etc. finnes!! Se dessuten tysk Wikipedia «Stammliste Wolkenstein B. Linie Wolkenstein-Rodenegg», hvor det fremgår at minnesangeren Oswald v. Wolkenstein ble gift i 1417 med Margaretha v. Schwangau, hvis sønn, Oswald Freiherr (den føste friherren) v. Wolkenstein (+ 1498, evt. i 1493), ble gift med Barbara v. Trautson (+ 1495, evt. i Bressanone, Italia, i 1497) (se tysk Wikipedia «Trautson», hvis sønn, Mathias Freiherr v. Wolkenstein (~ 2. gang med Nicoline Firmian: se tysk Wikipedia «Firmian (Adelsgeschlecht)») i 1. ekteskap med Dorothea v. Crommetz ble far til Sabine Freiin v. Wolkenstein, som ble gift med Wolfgang v. Preysing; - men ovennevnte Barbara v. TRAUTSON fikk også sønnen Sigismund v. Wolkenstein (+ etter 1490) (men BEMERK: at disse GENi-nettsider innebærer nettsiden ved George J. Homs av 20. feb. 2015 [besøkt 20/2 2025], som hopper over leddet Sigismund v. Wolkenstein/Elisabeth v. Ebbs zu Stein og lar Barbara v. Wolkenstein være den i 1493 avdøde hustru til den ca. 1508 avdøde Jacob v. Fraunhofen), som ble gift med Elisabeth von Ebbs zu Stein, hvis datter, Barbara v. Wolkenstein, ble gift med Jacob v. Fraunhofen (se tysk Wikipedia «Fraunhofen (Adelsgeschlecht)», hvis DATTER altså var Anna v. Fraunhofen (+ 1544), som ble gift med Ulrich v. Papenheim!

PS: Fyrstebiskop av Lübeck Johannes Scheles PADERBORN-våpen rekonstruert av Max Scheele; og se videreføringen av samme REKONSTRUKSJON!! Johann(es) SCHE(E)LE (1369 Hannover-1439) var biskop av Lübeck 1420-1439 og både keiser Sigismunds og kong Albrechts sekretær og sendemann/representant på Basel-konsilet med mere, og han og hans nevø, Brande (Hildebrand) Schele, ble opptatt i den av keiser Sigismund opprettede «Drachenorden» den 10. juli 1439, begge også med en VÅPENFORBEDRING av den 14. august s.å., ved den tyske konge (1438) Albrecht II (eller V qua østerriksk hertug) (1397 Wien-27. okt. 1439 Langendorf, Ungarn), keiser Sigismunds svigersønn og selv (ukronet) tysk konge og medlem av det snart så mektige konge- og keiserhus HABSBURG: se norsk Wikipedia «Albrecht II av Det tysk-romerske rike» (og se gjerne også tysk Wikipedia «Albrecht II. (HRR)»). – Se dessuten SNL «Østerrikes historie». (Og i det hele tatt om Schele/Scheel(e)-våpen: se innledningsteksten til Scheel (utdypende artikkel).) Og se endelig nærværende litteraturliste under Milde:1865/79!

CARØE:1912•••#NB 9: Se omtale av REICHWALD von KÄMPFEN/REIBNITZ-genealogi her ovenfor i det 2. NB (Johann Reichwald adlet v. Kämpfen og Susanne v. Gersdorff født v. Kyaws sønn, Johann Adolph Reichwald v. Kämpfen [1646-26. aug. 1711], var gift med Anna Catharina v. Reibnitz [+ 1702]); og se atter tysk Wikipedia «Reibnitz (Adelsgeschlecht)»! Den i Wikipedia-artikkelen omtalte Gottfried Diprand Wilhelm Freiherr v. Reibnitz av huset Erdmannsdorf-Leipes eldste sønn, Freiherr Ernst Carl Albrecht Wilhelm v. Reibnitz (11. okt. 1765-1829) (~ 1. gang i 1795 med Charlotte Eckartsberg [1776-], hvis datter Agnes v. Reibnitz ble gift med en v. Recke), ble gift 2. gang i 1802 med Ulrike Gottliebe Amalie v. Blomberg-Sergemiethen (23. mars 1779-1844) (se tysk Wikipedia «Blomberg (Adelsgeschlecht)») (4 barn), hvis eldste sønn, Freiherr Karl August v. Reibnitz (1893-56), kgl. prøyssisk geheimeregjeringsråd og tolldirektør i storhertugdømmet Luxemburg, ble gift med Antonia Hentschel v. Gilgenheim (13. juni 1805-1877) (se DIGITAL.UB.UNI.DÜSSELDORF «Hentschel von Gilgenheim»), og hvis yngste sønn, Emil Friedrich Ludwig Wilhelm v. Reibnitz (14. april 1805-16. des. 1868), «Ehrenr. des Johannitter-Ordens u. Präs. der Kgn. Preuß. General-Commission für die Regulierung der Gutsherrlichen u. Bauerlichen Verhältnisse in der Provinz Sachsen, zu Merseburg», ble gift den 14. juli 1843 med Clara Charlotte Elisabeth Marie Luise Philippine Wilhelmine Henriette v. Reden zu Hastenbeck (8. juni 1825-), som var en datter av Ferdinand August Ludwig Carl von REDEN til Hastenbeck (+ 30. mars 1852), kgl. hannoveransk major «a. D.» (se tysk Wikipedia «Außer Dienst»), og Clara Charlotte Caroline Luise Freiin v. Schele, datter av minister Georg Victor Friedrich Diedrich Freiherr v. SCHELE til Schelenburg (1771 Osnabrück-1844 Schelenburg) (se tysk Wikipedia «Georg von Schele») og Charlotte v. Ledebur, datter av den hannoveranske kammerherre Ernst August v. LEDEBUR (1745-1804) og Karoline v. Nehem (1755-81) og mor til bl.a. Ludwig Ernst Unico Georg v. Schele (1796-1870), major «a. D.», landråd, som ble gift 3. gang i 1845 med Mathilde von Landesberg(en) (19. feb. 1822-), hvis sønn, Arnold Freiherr v. Schele (5. juli 1849 Schelenburg-21. aug. 1922 sst.), rittergodsbesitter, offiser og «Mitglied des Deutschen Reichstags», ble gift den 2. okt. 1875 i Dresden med Sylvie Clotilde Agnes Marie v. Reibnitz (8. mars 1853-) (mor: ovennevnte Clara Charlotte Elis. Marie L. P. W. H. v. Reden-Hastenbeck)!! Og ovennevnte, 3 ganger gifte Ludwig Ernst Unico Georg v. SCHELE (1796-1870) ble 1. gang gift i 1832 med Adelheid v. dem Bussche-Ippenbüren (1808-34) og 2. gang i 1835 med Philippine v. dem Bussche-Hunefeld-Streithorst (1810-42), hvis sønn, Balduin G. E. F. W. A. v. Schele-Schelenburg (1836 Schelenburg-1903 sst.), ble gift i Hannover i 1872 med Gräfin Helene v. Kielmannsegg (1853-75)! Og ovennevnte minister Georg v. SCHELE og Charlotte v. Ledebur hadde også en ugift sønn, Eduard v. Schele-Schelenburg (1805-75) (se litteraturlisten her nedenfor under Kiefer:1910, hovedteksten, samt tysk Wikipedia «Eduard von Schele zu Schelenburg», hannoveranske president og utenriksminister etc., som: «1858-67 wurde Schele bis zur Verstaatlichung durch Preußen Generalpostdirektor des privaten Postunternehmens der Fürsten von Thurn und Taxis in Frankfurt am Main, wo er auch seinen Lebensabend verbrachte. Er wurde in Schelenburg begraben.» Jfr. forøvrig PROECK-genealogi i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Krause:1861, hovedteksten!! (Fortsettes.) Christian Fredrik Scheel skriver på s. 7.7 (dvs. 7. kap. s. 7) i den 3. utgaven av sin bok «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» (2011) under overskriften «Anna og Max Scheel og deres efterslekt»: «Max Scheel [1829 Spandau-1906] ble 30 år gammel gift i Konschwitz 27. februar 1859 med Anna Veronelli, født i Lindenau 6. august 1831. // Max S. var bestyrer av grev Kospoths gods Bricze [sic] i Schlesien.» Her menes nok Briese: Se tysk Wikipedia «Karl August Graf von Kospoth» (besøkt - for første gang! - den 30. des. 2024!! Denne greve var en sønn av Graf August Karl Ludwig Gottlieb v. KOSPOTH (21. mai 1803 Briese-31. des. 1874 Dresden) og Charlotte Henriette Marie Natalie v. N E C K E R (5. juni 1812 Musternick, Glogau, Liegnitz, Schlesien-7. mars 1872 Dresden), som var en datter av Ewald Lebrecht Hans v. Necker (9. juli 1789 Musternick-1879) (mor: Magdalene v. Wedel, datter av Martin Friedrich v. WEDEL til Densig [1689-1764] [også ~ NN v. Kleist av huset Ditersdorf og NN v. Knobelsdorff] og Sophie v. Anklam av huset Petznick [1718-67]) og Charlotte von Unruh (1793 Raudten-16. feb. 1814 sst.), datter av Christoph v. UNRUH til Raudten (3. mai 1771 Birnbaum-1804 Raudten) og Charlotte von Bornstedt (1763-1820). - Denne Max SCHEELS 3. sønn var ingen andre, enn dén Max Joachim Otto Scheel (1862-1936), som av «Sächsisches Heroldsamt» i 1913 fikk skriftlig tillatelse til igjen å skulle benytte den hamburgske patrisierslekt Sche(e)les våpen med slange og liljer!! Se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Heinrich Otto von Scheel (1745-1808)», det 2. NB! - Notat av 30. des. 2024: I likhet med Wikipedia-biografien over Karl August v. KOSPOTH født den 22. okt. 1836 på slottet Briese i Schlesien er følgende GENi-nettside - samt de dertil tilknyttetede nettsidene! - blitt oppdaget for første gang av nærværende artikkelforfatter idag: se Galina Lessels nettside av «August 26, 2022»: «Hans Nikolaus Heinrich von Necker» («Birtdate: October 10, 1675»)! Han ble gift med Nikolaine von Wobeser, som ble mor til Hans Ludwig von Necker (28. juli 1740-1816), som - stadig ifølge Galina Lessel den 26. aug. 2022 - ble gift med Magdalene von Wedel! Mor til ovennevnte Ewald Lebrecht Hans von Necker! Se nynorsk Wikipedia «Schlesien». - For lettere å kunne plassere denne aktuelle genealogi i korrekt forhold til de i Scheel-stamtavlen oppførte personer, var altså Giord Henrich SCHEEL og Elisabeth Dorothea v. Lützow foreldrene til bl.a. Heinrich Otto v. Scheel (1745-1808) (se tysk Wikipedia «Heinrich Otto von Scheel»), PRØYSSISK generalmajor, som 1. gang ble gift i Kbh. i 1775 med Anna Catharine Fortling, datter av arkitekt, fabrikkeier og hoffbyggmester Jacob FORTLING (1711-61) og 2. hustru Anne Christine Hellesen (1724-72), hvis datter, Dorothea Sophie Friederica Scheel (1790-1861), i 1815 var «opdragerinde» for prinsessene Karoline (1799-1854) og Marie Frederica av Hessen-Kassel (1894–88) (~ 1825 med Bernhard II hertug av Sachsen-Meiningen), døtre av Wilhelm II kurfyrst av HESSEN (1777-1847) og 1. hustru prinsesse Auguste av Prøyssen (1780 Potsdam-1841 Kassel) (senere ble frøken Scheel hoffdame ved det kurhessiske hoff, og hun døde ugift i Kassel 70 år gammel); og ~ 2. gang i 1791 med Albertine (Albertina) Sophia Dorothea Necker (1770 [1780?]-1831) «fra Brandenburg», datter av NN NECKER (1767-), «Direktor» og NN «Lüderwaldtin»: se dog litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Hoff:1866, det 2. NB, og Necker:1789! I dette andre ekteskapet ble Heinrich Karl Friedrich Scheel født i 1794; han døde i 1850 - og ble gift i Torgau i 1818 med Therese Elisabeth Marie Schüler v. Senden (25. juni 1795-), datter av baron Johann Friedrich Ernst v. Schüler genannt v. Sehnden (1753-1827) (se tysk Wikipedia «Friedrich Schuler von Senden») og Eva Theodora Ernestina v. Schweinitz (1773-1844) (se tysk Wikipedia «Schweinitz (Adelsgeschlecht)»), søster av Ernst Wilhelm Moritz Otto Freiherr Schuler v. Senden (1812 Breslau-1899 Dessau) (se tysk Wikipedia «Ernst Wilhelm Schuler von Senden»), prøyssisk gen.ltn. Av deres barn kan hér nevnes sønnen A) Otto Ernst Albert Scheel til Scheelshof (1819 Torgau-13. nov. 84 på Scheelshof, Arys, Østprøyssen), som ble gift i Arys i 1857 med Amalia Johanna Birta Braun (1828-1911), datter av Carl August BRAUN (1790-1858), overtollkontrollør, og Amalia Rosochacki (1802-84). Deres døtre, 1) Helene v. Scheel (1859-), ble gift den 28. sept. 1887 med den 20 år eldre prest i BRIESE Oswald Conrad Martini (5. aug. 1839 Carolath-12. april 1889 Briese), hvis far hadde vært «Kanzlist bei der Gerichtskommission», og hvis 1. hustru (~ 5. juli 1870) var Elise Förster (1859-86); og 2) Anna Franziska Emma Johanne v. Scheel (1861-1942), ble gift i 1885 med baron Max Otto Gottlob v. Proeck (1854-1944) (se tysk Wikipedia «Proeck»), sønn av baron (friherre) Gottlob Theodor Emil v. PROECK til Liewo, Kr. Schußin i Posen, og Marie Luise Elwine Contag (1823-1902) og far til nazisten Emil Otto Max v. Proeck (12. aug. 1886 Scheelshof ved Arys-8. mars 1947) (se tysk Wikipedia «Otto von Proeck»), «SS-Oberführer, Polizeipräsident in Bromberg und Kassel»! Og B) Hans Wilhelm Theodor v. Scheel (1820-), som i 1860 - som chef for 9. Komp. - ble kommandert til å besette Burg Hohenzollern og i 1867 ble plassmajor i Stettin, 1892 kgl. badekommissær i Schlangenbad, direktør for badet i Schlangenbad i Nassau, som ble gift i 1862 med Elisabeth Franzisca Rocca (1840 Leipzig-1927 Wiesbaden); og endelig nettopp C) Max Scheel (1829-1906), som i ekteskap med Anna Veronelli ble far til ovennevnte generalmajor Max Joachim Otto Scheel (1862-1936), som Sächsisches Heroldsamt i 1913 bestemte atter kunne føre det av hans stamfar, generalløytnant Hans Heinrich v. (de) Scheel (1668-1738) brukte våpen med slange og 3 liljer! Anna VERONELLI var også mor til Marie Anna Elisabeth v. Scheel (5. juni 1866 Opfer Stradem, Polen-Hamburg 1. juni 1950), som ble mor til 5 barn i ekteskap med STAMBOOM «v. Rappard’s» nr. XIII o. Karl Louis August Erwin v. Rappard (mor: Elisabeth Frida Auguste Mathilde von Zobeltitz: se tysk Wikipedia «Zobeltitz (Adelsgeschlecht)»)! Forøvrig var ovennevnte Heinrich Otto v. SCHEELS yngre bror, Benedictus (Bendix) Ferdinand v. Scheel (1749-1837), oberstløytnant og kammerherre, i ekteskap (~ 1783 i Itzehoe) med Martha Charlotte Elisabeth Wiebel (1760-1837) far til bl.a. den danske utenriksminister ETC., Ludvig Nicolaus v. Scheel senere Scheele (1786 Itzehoe-1874): se DBL «L. N. Scheele».

CARØE:1912•••#NB 10: SAMME CARØE-BOK, men en annen nettutgave med reg. og annen paginering: Se nettside «15 av 285» under «NAVNELISTE»: «Oldermann, B. Læge. 32.» (Dvs. nettside «47 av 285»:) «Anders Skytte og dronning Sophie døde omtrent samtidig; dronningens død indtraf 4. Okt. 1631, Skytte levede endnu 21. Sept. 1631, men kort efter døde både han og hans hustru samtidigt af pest. Det har muligvis været i anledning af Skytte’s død, at • B e r n h a r d • O l d e r m a n, der ved dronningens død kaldes hendes «Medicus von Haus aus» og da fik udbetalt et års besolding med 200 rdl., blev kaldet til hende i 1631 og undervejs til Nykøbing væltede med vognen, hvorved han pådrog sig en alvorlig kvæstelse, der bidrog til hans død i 1636. Han havde da i en del år boet i Kiel og rimeligvis været dronningens medicus, når hun opholdt sig i Cismar.» Denne B. OLDERMANN (1580 Rostock-1636 [neppe «1631»!] Kiel), «Leibarzt des Herzogs Johann Adolph» av Holstein-Gottorff, fra 1621 i Kbh., livlege for enkedronning Sophie og hertug Fr. av Holstein i Kiel, ble i 1606 gift med Anna Sledanus (+ 1621), enke etter dr. Johan Pauli (se litteraturlisten her nedenfor under Crull:1875) og datter av Oswald SLEDANUS d.Ä. (+ 1613), superintendent i Rostock (og Elisabeth Engelbrecht), som var en sønn av (se Möhlmann:1975, s. 36:) Claus Slede, 1548/57, og Taleke Frese. Og 2. gang var Bernhard OLDERMANN blitt gift i 1622 med Agathe Münden, , datter av Berend MÜNDEN d.Y. (~ 2. gang med Anna Esig) og 1. hustru Anna NN: se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen relativt sett ganske tidlig i denne, under «Erik Iversen (Rosenkrantz) til Kogsbøl» (~ Dorothea Bertelsdatter Holck)! Og videre hadde denne Taleke FRESE vært enke etter Nic. Meier, hvis datter, Anna Meier, ble gift 2. gang med Joachim Scheel, 1602 rådsherre i Rostock! Med sin 1. ektemann, sekretær Dionysius Krebs, var denne Anna MEIER blitt mor til Anna Krebs, som i 1577 ble gift med Kurt Wedige (o. 1553-o. 1625), hvis bror, Jochim Wedige (o. 1540-1610) (mor: Ilsebe B o l t e fra Wismar), brygger, 1581 rådsherre i Rostock, ble gift 1. gang o. 1574 med Anna Tune (+ før 1595), datter av Jürgen TUNE i dennes 1. ekteskap; og ~ 2. gang den 27. august 1595 med Wendula Nettelbladt, datter av rådsherre Hermann NETTELBLADT (og gift 2. gang i 1617 med Michel Sibrand: se mere om hennes 2 ektemenn nedenfor snart; og se Burenius (utdypende artikkel), selve stamtavlen - tidlig i denne - under «Joachim Lepeler», det 1. NB), som i sitt 1. ekteskap ble mor til 4 barn: 1) Hermann Wedige (+ før 4. mars 1670), «Bürger 1632, 1646 Einnehmer auf der Anlagsbude», som ble gift med Margarete Brand, som stadig levde i 1673, for dette år: «liquidert Margarete Brandes, Wwe. d. Hermann Wedige, eine Schuld für ihr Tochterkind, der Tochter ihrer † Tochter und des Asmus Lindow»; 2) Wendula Wedige (+ 1633 i barselseng) og ~ 1. gang før 1618 med Bernd Krauel (+ før 1628) og ~ 2. gang den 13. feb. 1632 med Zacharias Sebes (Zellerfeld/Braunschweig 1601-10. april 1650) (se Skottki:2010, s. 87), borger i Rostock 21. jan. 1632, 1638 rådsherre i Rostock og hertugelig høvedsmann (Hauptmann), praesidii militaris i Rostock og endelig fem år supremus praefectus, hvis datter, Margarete Sebes, ble gift med Christian Knesebeck, «Tuchhändler in Rostock»; og hvis sønn, NN Sebes, altså døde under fødselen sammen med sin mor. Men så ble Zacharias SEBES gift 2. gang i 1634 med Christine Kirchner, datter av Nicolaus KIRCHNER, «negotiator (Großhändler) in Rostock» (flere barn). Og 3. gang ble han gift i 1643 med Margarethe Fürstenow, enke etter professor i de hebraiske språk Stephan H e i n s i u s og datter av Conrad FÜRSTENOW og Margarete Krauel samt mor til Anna Margaretha Sebes (14. feb. 1646 Rostock-15. feb. 1670 sst.), som den 24. nov. 1662 ble gift med Jacob Diestler (26. okt. 1641 Rostock-29. des. 1701 sst.): se HEIN/COTHMANN-genealogi etc. i litteraturlisten her nedenfor under Slottki:2010, s. 69f! Videre: 3) Tilse Wedige (27. feb. 1600-1654), som ble gift med Johann Stever (1621 i Westfalen-); og 4) Sophie Wedige (+ før 1688), som ble gift 1. gang i 1622 «vor Martini» med enkemannen Hans Rike (+ 1623) og 2. gang før 1638 med Heinrich Lepeler! Og endatil var det slik, at Anna Sledanus var en SØSTER av Christian Slede/Schlee (Sledanus), (s. 121:) Professor Dr. in Rostock von 1605-14, dann Domprediger in Schleswig (*8.3. …… † 10.7.1646).». Hvis mor var Elisabeth Engelbrecht (1555–1615); og som var gift med Margarete Nettelbladt (1597-1654), hvis eldre søster, Wendula Nettelbladt (1576-1631), ble gift 1. gang i 1597 med Joachim Wedige (+ 1610), senator i Rostock, og 2. gang med Michael Sibrand, «Jctus», og dansk kansler: se Svend Thomsen: «Frederik II’s Enke Dronning Sophies Kopibøger 1588-1617» (Kbh. 1937), helt nederst på s. X: «I Juni 1592 blev Jacob Trolle Lensmand paa Frederiksborg Slot og maa saaledes være fratraadt som Kancellisekretær. I samme Maaned udnævner Enkedronningen Tyskeren Winhold Sibrand*), der allerede omkring 1. Februar var kommet til Danmark, til Kansler og Raad, og i November bliver Hans Hartmann fra Flensborg Rentemester, medens [s. XI:] Johannes Oberberg*) fra Haderslev allerede i Februar 1592 var blevet Kammerskriver.» S. X: «*) Se Side 344, 349.» Og s. XI: «*) Se Side 352.» Denne Hans HARTMANN var altså gift med Anna Kellinghusen, som var av samme familie KELLINGHUSEN som Henning SCHEEL til Tiselholts hustru, Anna Kristine (Kirstine) TROCHMANNS 2. ektemann - nemlig Daniel Kellinghusen til Tiselholt, som SCHEELS enke hadde bragt med inn i sitt nye ekteskap med ham!! Se TROCHMANN-genealogi i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Liebe:1978ff. Se dessuten nærværende litteraturliste her nedenfor under Jørgensen:1969, det 2. NB! Ja, se også selve stamtavlen her ovenfor under «III): FAMILIEN PIPER I SØNDERBORG», det 4. NB!, óg under «V): DEN YNGSTE GREN AV SLEKTEN SCHEEL», det 1. NB! Helt presist var slektskapsforholdet slik, med utgangspunkt i Bobés Kellinghusen-tavle i «St Petri» (se litteraturlisten her ovenfor under Bobé:1925) og visse GENi-nettsider, at Daniel Kellinghusen (1688-1750, begr. 22. juni i Kjølstrup kirke), besitter av Tidselholt 1719-40 (~ Anna Kirstine Trochmann [1684-1756], enke etter [~ 1701] Henning Scheel til Tidselholt i dennes 2. ekteskap), var en sønn av Andreas Kellinghusen (1635-1719), konditor og «Konfiturier», 1684 medlem av «der Rates der 32» og 1700 en av de 4 slottsdeputerte, 1711 pestkommissær og kirkeeldste i Kbh. (~ 1. gang ca. 1666 med NN Westphalen [+ 1677]; ~ 3. gang den 30. juni 1696 i Køge med Abigael Riber [1651 Køge-1740], datter av Jens HANSEN RIBER og Sara Hansdatter) og 2. hustru (~ 1678) Sophie Amalie Söbötker (Søbøtker) (+ 1694) og altså en yngre bror av Peter Kellinghusen (ca. 1684-1764), 1722 krydderihandler (som 1752 kom i gjeldsfengsel) og kirkeforstander, som den 28. juli 1723 ble gift med Anna Catharine Hartmann (ca. 1707-71), datter av stallmester Hans HARTMANN og Margrethe Helene Brandt og mor til Karen Kellinghusen (ca. 1727-1801), som ble gift med Mathias de Place (1719-93), assessor og apoteker, hvis mor var Dorothea v. Lengerken, datter av Hermann II LENGERKE (1639-Kbh. 1702), skipsreder og kjøpmann i Kbh., og (~ 1685) Elisabeth Holst, datter av Eduard HOLST og Maria Dreyer og OGSÅ mor til Anna Margarethe Lengerke (begr. St. Petri 13. feb. 1735) (se STAMMFOLGE «Lengerke», s. 6), som ble gift den 20. des. 1719 med Jens Adtzlew (Adtzleu) (Aarhus den 17. jan. 1685-Kbh. 1757), konf.råd, etats-, og justisråd, kammerherre og kammerråd, kgl. «Zahlkassenkassierer» i finansdep. og ~ 2. gang med Catharine H a r t m a n n (+ 1757) (denne Anna Margarethe LENGERKES søster, Dorothea v. Lengerken (1683-1741) (~ 2. gang med dr. theol. Heinrich Dürkop [Lübeck 1671-1731], hovedprest til St. Petri Kbh., i dennes 4. ekteskap: se tysk Wikipedia «Heinrich Dürkop»), ble gift 1. gang i 1710 med Eduard (Edvart) Fran(t)z de Place (1684 Bragernes-Kbh. 1721), med hvem hun altså ble mor til ovennevnte Mathias de PLACE, som forøvrig - i sitt ekteskap med Karen Kellinghusen - ble far til Mette Christine de Place (1657-87), som ble gift med Johannes Rosenqvist (1750-1812), som ble gift 2. gang med Friderike Sophie Catrina Eilertz (1766-); og en eldre helbror av Hans Kellinghusen (1692-1770 Kjerteminde), eier av Vejstrupgaard 1722-48 (se DANSKE HERREGAARDE «Vejstrupgaard», hvor KELLINGHUSEN ikke nevnes ved navn i hovedteksten, men selvfølgelig er nevnt i selve eierrekken, som ofte er disse Danske Herregaarde-artiklenes mest interessante [eller minst selektive] partier), som ble gift med Elisabeth Sophie Trochmann, Anna Kirstines søster! Og denne Andreas KELLINGHUSEN (1635-1719) hadde en PLEIESØNN, Cort Kellinghusen (1672 Flensburg-1740 Kbh.), som var en kjødelig sønn av Thomas Kellinghusen (1562 Flb.-1632 sst.) (og NN fra Stade), som var en sønn av Hans (Herman) KELLINGHUSEN (1514 Hamburg-17. juli 1588 Flb.) og Mette tor Smede (ca. 1536-65 Flb.): se SCHELE i KIEL-genealogi; og se nærværende litteraturliste under Schmidt:1986, det 12 NB her nedenfor !! Men BEMERK dessuten note 1 på s. 42: (= nettside 57 «av 275»): «1) Bøhme blev gift første gang c. 1685 med Magdalene Sibylle Heerfort, datter af apoteker Christopher Heerfort og Dorothea Dobs; hun havde første gang været gift med provinsialmedikus Mikael Lyser [= LEYSER!], der døde få uger efter bryllupet, og derefter med hofapoteker Christopher Hartmann, efter hvem hun ejede apoteket, hvad der vel var grunden til, at Bøhme fik bestalling på at være apoteker, skønt en læge ifølge medicinalforordningen af 1672 ikke tillige måtte være apoteker. Anden gang var Bøhme gift med Gjørvel Cathrine Portuan, f. 1660, begravet 19. Nov. 1740, datter af købmand Hans Portuan i Nakskov.» Med Christoffer HARTMANN fikk denne Magdalene Sophie HEERFORT (HEERFORDT) sønnen Polycarpus Hartmann (ca. 24. mai 1668 Nykøbing Falster-27. april 1717), som ble gift med Ida Hedvig Møller (Möller/Müller) (1676-1758): se litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) under Gregersen:1978 og Hauch-Fausbøll:1936, det 2. NB! Hvilken siste henvisning kan gjenfinnes her ovenfor i nærværende litteraturliste til oppføringen (avslutningsvis) Bobé:1932, dvs. Louis Bobé: «Smaa Meddelelser. von Amthor.» I: Personalhistorisk Tidsskrift, 53de Aargang (9. RÆKKE 5. BIND) 1932, s. 171f, «hvor det finnes en mindre stamtavle med bl.a. opplysninger om Christopher Heinrick Amthor (1678 Stolberg-21. feb. 1721 på Rosenborg), kgl. historiograf etc., som ble gift 2. gang med Sophia Martini» - osv., ja, se gjerne også dér!!

• °°°Christensen, Olav: «Grene af omslagsforvalter, rådmand i Haderslev Gottfriedt Schrøders efterslægt», i Personalhistorisk Tidsskrift, 90. Årg. 15. Række, 4. binds første halvbind (1970), s. 27-34 (= nettside 40-47). Se flere steder, men særlig i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Heuser:2021! Samt her nedenfor i nærværende litteraturliste under Schmidt:1986, det 1. og 6. NB! Se dessuten SCHRÖDER-genealogi i stamtavlen her ovenfor under «II): FAMILIEN MOTH:», det andre, lange avsnittet! Og se CHRISTENSENS artikkel, s. 27: «Blandt kændte slægter, der har deres rod i Haderslev, er en slægt Schrøder, som er behandlet i litteraturen blandt andet af tidligere sognepræst i Fjelstrup Frederik Schrøder [se DBL «Fr. Schrøder»; han ble ~ 2. gang i 1943 med Inger Sophie Kirstine Astrid riksgrevinne Sponneck], men i øvrigt har kun ret få Haderslev-slægter vundet de slægtshistoriske forskeres interesse [!!] i modsetning til f. eks. Tønder-slægterne.» Skriver forfatteren innledningsvis i denne relativt sett nye artikkel av 1970! (Fortsettes.) «FØRSTE SLÆGTLED / 1 Gottfriedt Schrøder, død Haderslev 3. februar 1635, begravet i Vor Frue kirke 11. februar, omtales som omslagsforvalter i Kiel 1605 og 1608, kaldes 1616 borger og skriver, rådmand i Haderslev før 1625, duellerede 28. august med en Skønebach, ved sin død 1631 skyldte borgmester i Odense Otte Knudsen Seeblad ham 652 rdl. for øksnetold. / Gift 1. gang med Sophia Pentz, død 1613. / Gift 2. gang 9. juni 1616 med Abigael Reiminch, datter af apoteker i Kolding Hermann Reiminch (død 1598) og Margrethe Schumacher (Skomagers, død 1635), hun gift 2. gang før 7. februar 1641 med borgmesteren i Ringkøbing. Syv børn: Andet slægtled, nr. 2-8.» Til denne innledende genealogi hører notene 1-12: se selve artikkelen! Hér gjelder særlig ovennevnte henvisning til Heuser:2021, hvorfra kan siteres et kortere parti: «Altså ble Elis. SCHUMACHERS søster, Marie Schumacher, gift 1638 i Haderslev med Warmbold SCHRØDER (mor: Sophia [von?] PENTZ!) (~ 2° Marg. BAGGER)! Se mere om Warmbold SCHRØDERS slekt i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» på nettsiden «Maktens Genealogi» under Marchtaler:1966, det 3. NB - men særlig - med oppdatert genealogi - i artikkelen Løwencron (Piper), selve stamtavlen - altså her ovenfor - i det andre, lange avsnittet under «II): FAMILIEN MOTH»! - Og hér kan siteres - eller snarere gjengis - fra Scheels artikkel avslutningen på dette 3. NB (lett revidert og med henvisningene tilpasset nærværende tekst): «Ikke minst navnene gjør det svært sannsynlig, at Warmbold SCHRÖDER [født i 1534 og død den 11. sept. 1608, rådsherre i Hamburg i 1570 og i 6 år amtmann i Ritzebüttel 1591-97: se tysk Wikipedia «Amtmänner von Ritzebüttel»; og ekstra viktig: se BUEK II, # 104, at han ble gift 1. gang med Barbara Niebur {+ 1582}, datter av senator Gerd NIEBUR; ~ 2. gang i 1583 med Katharina Schult {+ 1597}; ~ 3. gang med enkefru Margaretha Schaffshausen født Warendorp {+ 1599}] og Barbara NIEBUR (~ 1558!) også må ha hatt denne sønn: Gottfried Schrøder (+ 1635), som var omslagsforvalter i KIEL, så rådmann og toller i HADERSLEV (~ 2° med Abigael Reiminch!), som ble gift 1. gang med Sophia PENTZ (+ 1613), hvis sønn, WARENBOLT (WARMBOLT!) SCHRØDER (som den yngste av 8 barn), ble kirkeforstander og borger på slottsgrunnen i Haderslev samt ~ 1. gang (neppe i 1637, men:) den 22. mai 1638 i Haderslev med Maria (Marie) SCHUMACHER, datter av borgermester i Tønning Wilhelm SCHUMACHER (1589-1646) og Margrethe Andersen og altså en søster av Wilhelm Schomacker (+ 1678), 1652 rådmann i Tønning, borgermester 1633-47 og 1654-60, som ble gift 1. gang i 1652 med Margarete Elisbeth Wasmer (mor: Margaretha Freese) (+ i 1719 70 år gammel), datter av kgl. sognefogd i Meldorf Anton WASMER, hvis søster, Margaretha Wasmer (1598-1629 Lübeck), ble gift i 1615 med Heinrich v. Hatten ([1580]-1655), landkansler, adlet 1635 av keiseren - se s. 4f i STAMMFOLGE «Wasmer»!! Se dessuten litteraturlisten her nedenfor [i Scheel (utdypende artikkel)] under Preuschhof:1998/2016! Warmbold SCHRØDERS søstre var bl.a. Anna Schröder (1605-31 Odense) ~ 1624 i Haderslev med Cordt Bockman; Katrin Schröder ~ 1634 Jørgen Hansen, Christian IVs husfogd på Haderslevhus, som i 1636 fikk Vandlinggård av kongen, og hvis sønn, Gottfriedt Jørgensen WANDLING til Wandlinggård (ca. 1637-1667) [se nærværende litteraturliste her nedenfor under Jørgensen:1883], ble gift i 1664 med Regina Schönbach (1664-99) (~ 2. gang i 1668 med Christian M ü l l e r til Kattrup [1638-1720]), datter av landkansler i hertugdømmene, Johann Christoph v. SCHÖNBACH til Vandlinggård, som han overtok i 1669 etter den tidlig avdøde svigersønn; – og BARBARA (!) Schrøder (1602-68) ~ 1621 i Haderslev med Oluf Willemsen Schumacher (1595-1649), hvis faster Mette Schumacher ~ 1571 Anton Bate, som av hertug Hans fikk bestalling i 1557 som Haderslevs første apoteker (~ 1° Abigael Bonifaciusdatter Loir, enke etter Christian IIIs livkirurg Jacob Hasebard!), og som 17. sept. 1627 ble fordrevet fra hus og hjem i Haderslev, som dagen etter ble stukket i brann av Christian IVs flyktende tropper, og som – i Kbh. – i 1628 leide et hus av Joh. v. Dellen, 1630 Peter Motzfelds hus i Skovbogade og 1634 Arnt Dyssels hus i Nørregade, før han i 1635 ble borgermester i gode, gamle Haderslev og kgl. vinskjenk. Hans sønnesønns sønn, Gottfried Schumacher (1695 Stepping-1754 Veistrup) (mor: Ingeborg Nisdatter Petersen), ble i 1727 gift med Frederikke Christiane Rosbach (1703-50), barnebarnet til Marcus Scheel og Susanna v. Holten – og hvis tre søstre Rosbach ble gift med tre brødre Jantzen:» Hér gjelder så særlig ovennevnte henvisning til Schmidt:1986, det 1. og 6. NB! Ja, Cathrine Magdalene Scheel (+ 1725) ble også mor til Sophie Amalie Rosbach, som ble gift med forpakter Christian Jantzen (1693-1753), hvis SØNN, Hans Christian Jantzen (Drenderupgård, Ødis sogn omkr. 1720-Sønderborg 1. april 1769), premierløytnant, ble gift i Kolding den 22. juli 1752 med Ingeborg Cathrine Schumacher (Grønninghoved 1738, døpt Vejstrup 6. juni-Sønderborg 12. aug. 1799), datter av herredsfogd Gottfried SCHUMACHER og Frederikke Christiane Rosbach. S. 62: «Jantzen var vagtmester, men købte efter tidens skik for 800 rdl. sin kornetbestallng, som meddeltes ham 31. marts 1751, premierløjtnant ved 1. fynske regiment med garnison i Wilster, da regimentet opløstes, sattes han fra 1. juli 1767 på ventepenge og tog bopæl i Sønderborg. Ægteskabet havde voldt betydelige vanskeligheder, da bruden kun var et barn; formynderne havde ganske vist ikke noget imod partiet, men ønskede, at der skulde ventes til bruden var fyldt 16 år, og da de uanset, at der blev udstedt kongelig bevilling den 30. juni 1752 til ægteskabet, vedblev at vægre sig mod ægteskabet, bortførte Jantzen sin brud.»

• °°°Crull, Friedrich: «Die Rathslinie der Stadt Wismar» (Halle 1875), i: Hansische Geschichtsquellen. Herausgegeben von Verein für hansische Geschichte, Band II. Se s. 102 og 106 om Gabriel Pauli (+ 20. sept. 1634), 3. nov. 1618 rådmann i Wismar og 19. des. 1632 borgermester sst., og Wolf Ranitz (+ 8. juli 1612), rådmann i Wismar, hvis datter, Elisabeth Ranitz (+ 1634), ble gift med nettopp Gabriel PAULI. Og se s. 104 (tallene foran navn = notehenv.): «1618 November 3. / Anno Domini 1618 die Martis post omnium sanctorum, 3 Novembris, unanimi consensu et suffragiis senatus rite ekecti et in ordinem senatorium asscripti sunt: dominus Michaël Fuchsius, J. U. D., dominus Georgius Make, dominus Christianus Tammeke, dominus Petrus Reppenhagen, dominus Nicolaus Suwel, doninus Johannes Jörcke, dominus 467Joachimus Bülow, dominus Gabriel Pauli. / Actum im Rahtthausse in der gewöhnlichen Audientz-Stuben, ut premissum.» Og nederst på siden notene: 467. Starb 1630 August, St. Mar. Geb. R. . / 468. O: Obit 20 Septembris hora 6 matutina 1634 febri continua, scorbuto et phtysi ac sic concursu morborum secundum relationem medici. — Bürgermeister 1632 December 19. schwiegersohn des Rathmanns Wolf Ranitz. Denne Gabriel PAULI var en sønn av Johannes Pauli (+ 13. des. 1591), 1572-77 prest i Wahren og 1578 prest ved Sct. Nicolai kirke i Wismar (og NN!), som var en sønn av Johann PAULI, borgermester i Schwerin, og Anna Lose og altså en bror av bysuperintendanten i Rostock Simon d.Ä. Pauli (1534 Schwerin-91 Rostock), som ble gift 2. ganger: se tysk Wikipedia «Simon Pauli der Ältere»! Og videre hadde Gabriel PAULI to brødre: Andreas Martinus Pauli (+ juli 1639), immatrikulert i Rostock i 1605 og prest i Mirow, fra 1626 prest ved Sct. Nicolai kirke i Wismar, som ble gift med Anna Manicus, datter av konrektor i Wismar Georg MANICUS; og Johannes Pauli (+ 1604), imm. i Wittenberg, lege (doktor), «Stadtfysicus» i Wismar, som ble gift med Anna Sledanus (+ 1621), som ble gift 2. gang i 1606 med Bernhard Oldermann, livlege hos enkedronning Sophie etc., som selv ble gift 2. gang i 1622 med Agathe Münden, datter av Berend MÜNDEN d.J. (~ 2. gang Anna Esig) og 1. hustru NN: se nærværende litteraturliste her ovenfor under Carøe:1912, det 10. NB! (Fortsettes.)

• °°°Dahl, Aage: «Sønderjyllands Bispehistorie» (1931). Se s. 48: «Slesvig Stift. 59. 25/7 1673–1678, Johann Hudemann. / F. Wewelsfleth 12/10 1606. Søn af Sp. Wewelsfleth Heinrich Hudemann [se tysk Wikipedia «Heinrich Hudemann»] og Katharine Joachimsdatter Pulz [ifølge Wikip. enke etter Hinrich Schnipperius {+ ca. 1574}, sogneprest til Bei{d}enfleth 157X-ca. 74]. … 15/11 1668 Kirkeraad og Generalsuperintendent for den kgl. Del af Holsten. Hertil føjedes ved Rehefelds Død den kongelige Del af Slesvig og Titelen kgl. Kirkeraad. … Var til sin Død till. Sp. Krempe, † ./3 1678, begr. Krempe s.D. 12 B. m. 5 S. 3 Dtr. Datter af Sp. Krempe Wilhelm Frandsen Alard [se tysk Wikipedia Wilhelm Alard»] og Anna Nielsdatter Both.» Av barna kan her nevnes (på s. 49:) «7) Dorothea Johansdatter Hudemann. F. 16.. ~ 12/5 1674 Aleksander Christiani. F. 16.. Søn af Prof. Mag. Aleksander Christiani. 30/1 1659 Diakon Oldenswørden. entl. 24/3 1661. 1661 Diakon Meldorf. 1670 Sp. sm. St. inds. 9/11 s. A. s. A. till. Provst Sdr. Ditmarsken. † Itzehoe 10/1 1677. begr. Meldorf 1673. Datter af Sp. og Provst Meldorf Naamannus Bernhardinus og Catharine Clausdatter Otte. / 8) Christine Johannsdatter Hudemann. F. Krempe 1/4 1656. 5 S. 2 Dtr. Var 1661 ~ Ludwig Pincier. F. Lübeck 10/4 1627. Søn af Kantor Herman Ludwigsen Pincier. Stud. Bordesholm 16.. imm. Leyden 16.. 1657 Dr. jur. Harderwijk. Kannik i Lübeck. 16.. Hof- og Cancelliraad. † Lübeck 18/11 1702.» Se den genealogiske oversikt «Reimers» A 7 (Fortsettes!) Se STAMMFOLGE «Steinhaus»!! Og se litteraturlisten her nedenfor under Fabritius:1945, det 2. NB! Dessuten hadde den i 1678 avdøde Johann HUDEMANN (~ 1630 Walborg ALARD) en søster, NN Hudemann (stadig på s. 49:), som ble «~ 1629 Nikolaus Lackmann. 1627 cst. Diakon Wewelsfleth. 1629 Diakon sm.St. † 1632. Epitaph. i Wewelsfleth K. / Hustrus Brødre: 1) Jørgen Wilhelmsen Alard. Var 1645 Stud. Helmstädt. / 2) Nicolaus Wilhelmsen Alard. F. Krempe 1608. 16.. Magister 1635 Sp. Neunkirchenn. † 1643?,1 S. 1 Dtr. Datter af Sp. Neunkirchen Peter Petersen Boie (Boëthius) og Dorothea ……) // 4) (Moderen var Wolber (Valborg) Lambertsdatter von Ancken): Lambert Wilhelmsen Alard. F. Krempe 27/1 1602. Stud. Hamburg 1621. imm. Leipzig 1621. 29/1 1624 Magister Leipzig. ../9 s.A. Poet. laureat. 1624 Prof. Sorø. ../9 1625 Archidiakon Krempe. inds. 1626. 1630 Sp. Brunsbüttel. inds. 14/4 1630. 8/8 Lic. theol. [s. 59:] Leipzig. † Brunsbüttel 29/5 1672. begr. sm.St. ./6 sm.A. Ikke megen Sorg. ~ 1) 1626 Anna Brauenberg. m. 1 S. 1 Dtr. 2) 1654 Margrethe Corneliusdatter Steinhusen. F. Flensb. 16.. † Brunsbüttel 165.. Datter af Raadm. Flensborg Cornelius Steinhusen. 3) 1658 Margrethe Johansdatter Hintze. F. Heide 16.. M. 1 S. Datter af Borger i Heide Bygmester Johann Hintze. Med alle 3 havde han ialt 16 B. / I Hustru ~ 1) 16.. Ditlev Johansen Wolderus. F. Krempe 15.. Søn af Archidiakon Krempe Johann Wolderus. Meget lærd. 16.. Magister. 1613 Arcidiakon Krempe. † ../8 1625. / 5) Wilhelm Wilhelmsen Alard. F. Krempe 160.. 1630 Diakon Krempe. 1631 Sp. Süderau. † 16/5 1670. ~ 1) Krempe 24/4 1631 Magdalene Rundt. F. Krempe 16.. 2) Krempe 16.. Apollonia Klüwer. F. 16.. † c. 1675. m. 1 S. Datter af Raadm. Krempe Claus Klüwer og Barbara Bohnenberg. Med begge mindst 3 S. // Hustrus Halvsøstre: 1) …… Wilhelmsdatter Alard. ~ 16.. Hartwig Hartwigsen Lange. F. Hemme Prgd. Ditmarsken 15.. Søn af Sp. Hemme Hartwig Lange. 1616 Rektor Meldorf. 1626 (1616) Magister Rostock. 1626 Diakon Borsfleth. 1626 Sp. sm.St. Maatte 1627 (1629) for ikke at blive myrdet af de fjendtlige Soldater flygte til Hamburg. † efter Michaëlis 1644. / 2) Gertrud Wilhelmsdatter Alard. F. Krempe 1 … † 16.. 22 Aar gl. 1 S. 1 Dtr. ~ 16.. Peter Ramm. F. Meldorf 15. Søn af Sp. og Provst Meldorf Stephan Ramm og Margaretha Gerhard Spanhaken. [Altså Gerhardsdatter Spanhaken, hvis sønnesønn Stephan «Rahm» ble gift i 1654 med Karen Thomesdatter Riisbrich, hvis datter Christina Ram ~ 1673 i Odense med Jacob Gotfred Becker fra Husum: se litteraturlisten her nedenfor under Maibøll:1959, det 1. NB!] 1620 Diakon Marne. 1623 So. sm.St. † Albersdorf 1630. Han var forlovet igen med Telsche Petersdatter Wolderich, Datter af Organist i Marne Peter Wolderich. [Og dessuten var Marg. Spanhakes ektemann Stephan RAMM ~ 1. gang med Gesche STEINHAUS, hvis søster Anna Steinhaus ~ Johannes SCHEELE, landskriver i Wilster - osv.!] / Fik som Adj. minist. c. spe succ. 1677 Christian Heinrichsen von Stöcken. Se Eftm.» Som det fremgår av den allerede brukte oversikten (ovenfor) «Reimers» A 7 i et 2. NB til den oppførte Walborg Alard (1610 Krempe-78), var hennes HALVsøster Gertrud Alardus (hvis mor var Wolber von Ancken: se atter STAMMFOLGE «Steinhaus», nemlig på s. 143f (= nettside 2f) ~ med Peter Ramm, hvis moster Anna Steinhaus, «lebt 1601» ~ Johannes Scheele, Landschreiber in Wilster (1601)-1617, gen. als Miterbe von der Spillseite 1614. Kinder: Johannes und Peter.» Denne Peter RAMM (+ 1630 i Albersdorf), sogneprest i Marne, var far tii Stephan Ramm (1625-58) (hvis navn gjerne skrives «R h a m» av danske personalhistorikere: jfr. HOLBEK), dr. med. og apoteker i Odense, provinsialmedicus, som ble gift med ingen andre, enn Karen Thomasdatter Riisbrich (1635-86), som ble gift 2. gang i 1661 med Chrph. Pedersen Balslev (1628-93), dr.med., apoteker, eier av Fravdegaard! Den Dorothea STEFFENS som er oppført som stammor i STAMMFOLGE «Steinhaus» (~ med Antonius Steinhaus [Steenhuis] født den 22. okt. 1534 i Amsterdam) var en datter av Marquard (Marcus) STEFFENS (ca. 1500 Itzehoe-1561 sst.) og Margarethe vam Kroghe (vom Kroge) (ca. 1500 Itzehoe-1561 sst.) (ca. 1495 Hbg.-1560), datter av Hinrich vom Kroghe (1455-1525 Hbg.) (mor: Geske Vorrath/Vorrad [ca. 1438-1502 Hbg.]) og Wipke Lüttken (Lutke) (ca. 1460-1541) og altså en søster av Engel vom Kroghe, som i ekteskap med Hermann Braske ble mor til Henrich Braske, som ble gift med NN v. Emersen, hvis sønn, Jasper Braske, ble gift med Anna Schele, datter av Benedict SCHELE. Denne Jasper BRASKES hustru Anna Schele, datter av BENEDICT, er vel en datter av Benedict Schele (+ før 1576) (mor: Margareta Westede) og Margareta NN, men hun KAN jo også ha vært en datter av dennes SØNN Benedict Schele, som var en bror av bl.a. Ursula Schele (~ Dirich Kruse) og Engelborg Schele (~ Herman van Bergen): Se Schele i HBG. A! EVENTUELT var ovennevnte Margarethe vam Kroghe (ca. 1495 Hbg. 1560) en datter av Hermann BRASKES hustru, Engel vom KROGHES bror, Jürgen vom Kroghe (+ 1535 i Hamburg), landsregent i Wennigstedt 1496! Jfr. STAMMFOLGE «Steinhaus» avslutningsvis under «Ahnenreihe Spanhake» og se - ikke minst! - HOYER/WULFF/SCHRØDER-genealogi i litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) under Kjellander:1986/88, både hovedtekst og det 1. og 2. NB! Forøvrig var denne Margarethe vam KROGHE (ca. 1495-1560) mor til Armgard Steffens (ca. 1532 Itzehoe-22. okt. 1594 Verden), som ble gift med Heinrich Wasmer (Vasmer) (ca. 1512 Bremen-8. juli 1592 Verden), enkemann etter Armgard Bulkeberg (ca. 1515 Verden-ca. 1550), men hvis sønn med 2. hustru var Johann Wasmer (Vasmer) (1555 Verden-14. feb. 1604 Meldorf), som i 1585 ble gift med sin kusine - forutsatt at denne sistnevnte variant av genealogien stemmer! - Margaretha Steenhusen (Steinhaus) (ca. 1566 Meldorf-1604 sst.), som var en datter av nettopp Antonius STEINHAUS og Dorothea Steffens, ovennevnte Armgard STEFFENS’ søster! Og LANDSREGENTEN og dennes søstre Engel og Margarethe vam/vom Krog(h)es MOR, Wibke Lüttken (Lutke) (ca. 1460-1541), var en datter av Paridum LUTKE (LÜTKEN) (+ 18. mars 1484 Hbg.), «Ratsherr und Kämmerer in Hamburg» (se v. HORN-genealogi i [kommer]) og Alleke Knywes og altså en søster av Alleke Lütke, som i ekteskap med Hinrich von Winthem ble mor til Sebastian v. Winten (van Winthem) (ca. 1. feb. 1500 Hbg.-1563 Hbg.), 1507 rådsherre i Hamburg, som ble gift med Engel Jarre (1504 Hbg.-1563) (mor: Engel Kellinghusen), hvis døtre 1) Engel v. Winten (1531 Hbg.-etter 98), ble gift med Jacob v. Bergen, og 2) Sophua v. Winthem (ca. 1541 Hbg.-ca. 1615 i Sverige), ble gift med Nicolaus v. Woweren (ca. 1626 Aragon-1600 Hbg.), hvis datter, Anna v. Wouwern, ble gift med Albert von der Fechte, hvis datter, Gertrud v. der Fechte (1585 Hbg.-1679 sst.), ble gift med Albert Schulte (1576 Hbg.-1652 sst.), sønn av Johannes SCHULTE (1537 Hbg.-5. mars 1579 Hbg. av pest), 1590 amtmann til Bergedorf, og Anna Oldehorst (ca. 1540 Hbg.-1602 sst.), datter av Albert OLDEHORST (+ 1545 Hbg.), senator i Hbg., 1532 rådsherre (også ~ Carharina Nigele [mor: Geske Bockholt] og med Gertrud Wetken, datter av borgermester Johann WETKEN og Margrethe v. Spreckelsen: se selve stamtavlen her ovenfor under «II): FAMILIEN MOTH»), og Anna Matthiessen (+ ca. 1560), datter av Thomas MATTHIESEN og Anna Moller (ca. 1460-), datter av Hans MOLLER og (~ ca. 1453) Catharine vom Rade! Og denne 1545 avdøde senator Albert OLDEHORST var en sønn av Martin Oldehorst (+ ca. 1527), MYNTMESTER I HAMBURG (sønn av GULLSMEDEN Hans OLDEHORST i Schopenstehl i Hbg. 1479) og Ingeborg Actorp(p), datter av Peter II ACTORP og Engkele v. Dalen (van Dalen). Og myntmesteren ble også gift med Armgard Helmers, datter av Johann HELMERS og Margaretha Holsten og mor til 1) Elisabeth Oldehorst, som ble gift med Hermann Schele (+ 10. feb. 1566), 1547 senator i Hbg. (også ~ 1. gang med Margarerhe Westede(n), datter av Albert WESTEDEN, senator i Hbg., og 3. gang med Anna NN), og 2) Gesa Oldehorst (+ etter ca. 1568 i Hbg.), som ble gift med Hermann SCHELES helbror Joachim Schele! Brødrenes mor, Metke NN (+ 1538), hadde jo, da hun ca. 1494 ble gift med Heino Schele (14XX-1550), vært enke etter Heinrich Monck (Monnik, Monk), av hvis sønner (!) i hvert fall ° finnes dokumentert ved sitt fulle navn ° Heinrich Monnick/Münch gt. Schele: se STAATSARCHIV.HAMBURG (DEUTSCHE DIGITALE BIBLIOTHEK) «Kläger: Heinrich Monnick (Münch) genannt Schele» i forbindelse med Heino Scheles hustru Metkes barn av 1. ekteskap, BRØDRENE Monnick (Münch) genannt Scheles arvekrav!

• °°°Dahl, Aage: «Haderslev Bys Præstehistorie» (1933): se s. 15f og 71 samt litteraturlisten til til Burenius (utdypende artikkel) under Kjellander:1986/88, hovedteksten og det 1. og - særlig - 2. NB! (Fortsettes; se inntil videre om mag. Georg(ius) (Jürgen, Jørgen) Schrøder (+ 11/6 1607) på WIBERG-net «Haderslev Slot / 1ste Slotspræst (Hofpræst) og Provst»!) Se s. 16 samt tysk Wikipedia om Flensburgs reformator Gerd Slewert» (omkr. 1492 «in Hansestadt Kampen, Provinz Overijssel»-30. november 1570 i Flensburg)!! (Fortsettes.)

• °°°Dahl, Aage: «Husum Provstis Præstehistorie til 1864 • Bidrag til den sydslesvigske Gejstligheds Historie og Genealogi» II (Odense 1971). Under overskriften (s. 57) «SP. Olderup» presiseres «Husum Nørre Herred. Husum Amt. Slesvig Stift. / Olderup Kirke romansk, maaske ældst paa Husumegnen efter Mildsted Kirke. På s. 58 står oppført sogneprest # «9. 1721-1731. Adam Jantzen. / F. Drenderupgaard/Ødis 15.7.1696. Søn af Overførster & Vildtmester Koldinghus-Haderslev Amter Hans Arnold Jantzen og Elsabe Rogge. stud. Sommersted 1714. imm. Halle 27.5.1715. 13.12.1721 Sp. Olderup. † Olderup 18.3(13)3.1731. begr. 30.(20.)3. s.A. g. 1719 Maria Catharina Christiansdatter Rosbach. F. 16… † Olderup 5.9.1731. begr. 12.9. s.A. 3. S. 3. Dtr. Datter af Herredsfoged Tyrstrup Herred Christian Rosbach og Catharina Magdalene Scheel. Børn: 1) Maria Magdalena Jantzen. F. Olderup 1722. begr. Svendborg 14.2.1767. 3 S. 1 Dtr. g. 10.7.1749 Jens Lorentz von Støcken. Db. 22.3.1722. Søn af Propr. Fyn David von Støcken og Helvig Hansdatter Guldberg» [og hvis 2. hustru , Dorothea Elisabeth Bang {1742-1821}, omtales grundig på Finn HOLBEKS nettside «Sidst ændret 2 sep. 2009» {og besøkt den 17. juni 2025} - hvor denne nettsideforfatter med sin kroniske fryktsomhet - eller genealogiske ANGST - for å nevne en tysk scheel ved navn, først «gjemmer bort» 1. hustru i et skjul kalt «Notater» med de kortfattede opplysninger, som Holbek finner det nødvendig å komme med] osv.! Se forøvrig litteraturlisten her nedenfor under Jantzen:1911 (som naturligvis IKKE er nevnt i HOLBEKS nøye gjennomtenkte, men ofte slett ikke fyldestgjørende «Notater»)! - Under overskriften (s. 167:) «SP. PELWORM GAMLE KIRKE / Husum Amt. Slesvig Stift. Pelworm Landskab.» S. 168: «11. 1668-1679. Mathias Novock. / Db. Husum 12.6.1639. Søn af Fyrstl. Landskriver Husum Balzer Nowock [!!] og Lucia ……… (I Hustru). stud. Husum 1661 imm. Helmstedt 18.3. s.A. imm. Kiel 18.10.1665. inds. 15.9.1669 Sp. Pelworm Gl. K. † Pelworm Gl. K. 5.1.1679.» Se litteraturlisten her nedenfor under Richthofen:1884, det 1. NB, hvor omtale av landskriveren Balthasar «Novock» (= Balzer Nowock!) 1655-67 «stand ihm mit Friedrich Cröchel ein gebürtiger Nordstrander als Landesinspektor vor. Der Jurist Cröchel hatte als Hofmeister und Reisesekretarius des 1654 in Paris verstorbenen Gottorfer Erbprinzen Friedrich gewirkt, gemeinsamt mit dem späteren Kanzler Levin Claus Moltke» - osv.!! Se dessuten litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel) (hvor jo «Novachin»-genealogi finnes i selve stamtavlen!) under Thomle:1920, altså E. A. Thomle: «Optegnelser om familien Rosing», i: Personalhistorisk Tidsskrift 1920, s. 221-237. Side 223: Thomas Rosing skriver selv om sin mor Margrethe Sophie Hausman(n)): «...hendis Moder, Anne Margrethe Nofocken fød af en fornemme Holsteinische Familie; och var hun strax til sin Frelsere opofret, hendis Fadd: vare: Hr: Amptsforvaldter Nicolaus Brygman hendis Fasters Mand, och Mag. Joachimus Giese Past: til Kolden Kirche, Margrethe Papen min Hustruis Farmoder, (som siden blef Baronesse Løvendall) och min Sl. Værmoders Mormoder [her menes vel: svigermors MOR!] Margrethe Hahnen Sl.Marci Hahnen fornemme Patricii j Rostock hans Effterlefverske [Antagelig korrekt/svært sannsynlig NOVOCKEN-genealogi: se JEPG - og se nærværende litteraturliste her ovenfor under Bobé:1932, det 1. NB; se dessuten litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) under Hein:1990/93, hovedteksten], och blef bte [bemeldte] min Kiæriste hos sine Forældre j Segeberg indtill hun fløtte med dem til Ribe Ao. 1681 och blef af sine Forældre forschichet til Hamburg Ao 1688 der at informeris udj adschilligt» osv.! Og hér må også nevnes, at i Boetticher:1913, «v. Nesen», s. 249, omtales Johann Christian v. Nesen til Nieder-Rennersdorf øst for Herrnhut (3. juni 1653-22. juli 1727) (mor: Anna Regina Kießling [+ 11. okt. 1694]), 1710 Stadtrichter, 1711 borgermester i Zittau og 1713 hoff- og justisråd, som 1. gang ble gift med Johanna Eleonore v. Stoll (+ 26. feb. 1691), datter av Johann Philipp STOLL, borgermester i Zittau; og 2. gang den 15. juni 1700 med Christiane Sophie Noack (dog ikke NOWACK!), men da v. NESEN var barnløs, finnes heller ikke eventuelle oppkall (og altså: her dreier det seg om en v. Noack, som mest sannsynlig ikke skulle ha vært nevnt på dette sted i det hele tatt). Christiane Sophie NOACK er da også oppført for seg selv i registeret; og dét er også Louise Maximiliane Freiin v. NOWACK (v. Nowagk und Hermsdorf!) av huset Friedland (6. juni 1658-29. des. 1735), som den 15. juli 1682 ble gift med August Sylvius 10. mai 1690 riksgreve v. Pückler, «Herr der Herrschaften Schedlau, Lubschau, Rosnochau etc., Landesältester der Fürstemtümer Oppeln und Ratibor»: se atter Boetticher:1913, altså BAND II av 1913, denne gang genealogi «v. Pückler», s. 507-509!! Og denne August Sylvius PÜCKLER var en sønn av Georg Pückler 1655 friherre v. Groditz, herre til Schedlau osv. (1623-79) og (~ 3. juli 1646) Salomea Freiin v. Frankenberg zu Alt-Stubendorf, Lübschau und Wolschnik (1630-78) (mor: Elisabeth Edle von Twardawa [1608-]): se litteraturlisten her ovenfor under Carøe:1912, det 3. NB avslutningsvis!!

DAHL:1971•••#NB 1: Ifølge Möhlmann1975, s. 146 i genealogien «Schmidt (Smedes)», ble BALTHASAR Schmidt (Smedes) (omkr. 1519 Wismar-før 30. mai 1592), borger og brygger i Rostock, ~ 1. gang før 1538 med Metke Drewes, datter av Heinrich DREWES og Tilsche Hasselbeck og mor til bl.a. Mette Schmidt (Smedes) (1538-97), som ble gift med Nicolaus Beselin, rådsherre i Rostock, hvis BROR, Friedr. Beselin (+ 1564) ~ 1563 Anna NN (~ 2. gang med Peter Schele: se NB 2, at denne Anna NN KAN ha vært en v. Ahlefeldt)! Videre ble den 3 ganger gifte Balthasar SCHMIDT ~ 2. gang før 1543 med Tilsche Kerkhof, datter av borgermester Barthold KERCKHOF og Anna Gerdes og mor til bl.a. 2 døtre av særlig interesse, nemlig 1) Elsabe Schmidt (Smedes) (+ før 1587), som ble gift før 1577 med Joachim Hane (+ 1597), rådsherre i Rostock, hvis sønner var Brand, Balzer og Joachim Hane, hvorav Baltzer vel = Balthasar Hane (nemlig oppkalt etter sin morfar BALTHASAR Schmidt [Smedes]?!), som fikk 5 barn med sin ovennevnte hustru Anna Marcusdatter Lüschow (1581-1632), enke etter NN og etter (~ 1620) Albert Hein, juridisk professor i Rostock! Og 2) Anna Schmidt (Smedes), som ble gift med Lorenz Wessel (mor: Margrethe Mecklenburg), «Pastor an St. Nicolai zu Wismar († vor 1598)» - og før 1592, kan det tilføyes, kirkeinspektør i Burg på Fehmarn, hvis søster, Anna Wessel, ble gift med Claus Bolte (+ 1574), rådsherre i Rostock 1582, hvis datter Anna Bolte ~ Johannes Jungius, hvis sønn, notar i Neuenkirchen Nicolaus Junge (se DAA:1923, s. 476, samt [kommer]) ~ Anna Eggers, datter av notar i Neuenkirchen Johannes EGGERS; og hvis datter Dorothea Bolte ~ 1589 med Steffen Pechlin (1565-1629) i Burg, Fehmarn, hvis datter Anna Pechlin ~ 1609 med Henrikus Masius (1584-1628)!

• °°°Dahl, Aage: Ejdersted provstis Præstehistorie til 1864» (Odense 1969). Se s. 46: Erasmus Moldenit, sogneprest i Vollerwieck, som ble gift med Margrethe Crøchel, hvis sønn, Johann Friedrich Moldenit, ble født i 1675: se videre under Faasch:1959, det 1. NB, her nedenfor snart!

• °°°Danmarks Adels Aarbog 1893, stamtavle «Scheel», s. 423-440; og samme årbok 1997-99, «Rettelser og tilføjelser», s. 979: «DAA 1893 (X) SCHEEL: (s. 440) (nr. 8.) Vibeke, + o. nytår 1759/60 i Itzehoe, bgr. 9 jan. 1790 sst. (S. Laurentii K.); g. 22 juli 1747 [altså ikke i «1748», hvorfor det plutselig faller naturlig å anta, at han ble adlet i anledning av bryllupet!] i Rendsborg m. oberst Barthold (Berthel) Ulrich de Knutzen, f. 1699 i Turup, dbt. 29. maj 1699 (Turup k.), + 8. april 1763 i Itzehoe, bgr. 14. s. m. sst. (S. Laurentii k.) [Indberettet af adjunkt, ph.d. Peter Kurrild-Klitgaard på grundlag af: Rigsarkivet, enkekassen 1251; Itzehoe Sterberegister 1760 og 1763; Turup sogns kirkebog, fødte 1699]. (s.423, indledning; rød skrift med fete typer ved lokalhisoriewiki-no-skribenten:) Det våben som generalløjtnant Hans Heinrich Scheels to sønner antog, nemlig oberst Georg Heinrich og generalmajor Hans Jacob Scheel (delt af guld og blåt, i 1. felt en halv kronet ørn, i 2. felt en halv lilje), havde deres farfars bror tidligere ført - dog uden krone. [Meddelt af Axel Scheel på grundlag af F. Hvass: Samling af meddelelser om personer og familier af navnet Hvass, bd. I-IV, 1861-90, heri {presisering utelatt i DAA: bd. 2, del 2, «Bilage», s. 108ff} brev til kongen dateret: ‘Ex Waldemar Slott den 8 9bris 1657’ og påtrykt Hans Scheels signet med våbnet].» Se rettelsene gjengitt qua utklipp fra årboken i RETTELSER!

• °°°Danmarks Adels Aarbog 1894, stamtavle «Giedde» , s. 122ff! På s. 125 står oppført Hr. Ove GIEDDE og Dorte Urne Knudsdatters sønn, «5. B r o s t r u p • G i e d d e • til Tommerup, f. 2 Febr. 1623 ‘til Wibyy’, studerede 1646 i Leiden, s. A. Hofjunker, ledsagede 1649 Corfits Ulfeld til Holland, studerede 1651 Bjervæsenet i Sachsen og Bøhmen, 1652 sendt som kgl. Kommissarius til Norge, 1653–65 Oberberghauptmand, 1554 Præsident for Bergamtet, 1656 Bestyrer af Kongsberg Sølvværk: se mere om den manglende oppføring av hans gifte datter «Anna Sophia v. Gedde» i Danmarks Adels Aarbog her ovenfor i litteraturlisten under Carøe:1912, det 6. NB!

• °°°«Danske Patriciske Slægter» ved Sofus Elvius og H.R. Hiort-Lorenzen, bind I, «Paulsen (fra Sønderjylland)», s. 232-253.

• °°°Faasch, Rudolf: «Heinrich Reimers • Verwalter der Gräflich-Rantzauischem Güter Lindewitt und Höxbroe 1631-1657», i: Jahrbuch für die Schleswigsche Geest, 7. Jahrgang (Schleswig 1959), s. 151-156. Av Heinrich Reimers og Anna Hannemanns 7 barn nevnes det yngste på s. 155: «7. Wibiche Reimers / wurde 1645 zu Krempe geboren, ihr Sterbedatum ist nicht bekanntgeworden. Sie wurde in der Großenwieher Kirche beigesetzt. Sie wurde getraut 1678 mit Christian Ludwig Tillmann v. Schenk, Oberstleutnant in des Kronprinzen Christian Regiment. - Er heiratet nach ihrem Tode des Ober-Kriegskommissairs Sellmers älteste Tochter.» Han døde i 1703 og var en sønn av dr. jur. Johann TILEMANN gen. SCHENK (16. sept. 1597 Bremen-4. des. 1672 sst.), gräfl. Rat in Schaumburg, Syndicus, Senator in Bremen» (og hadde 10 sønner) og Sophie Helena v. der Bruggen. Se TILEMANN-SCHENK/SPECKHAN-genealogi i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Anna Maria Scheel (ca. 1666-1740)» (~ 1692 med Henrik Lauritsen Hjorth [1666-1716], sogneprest til Rønne og Knudsker menigheter på Bornholm, 1702 «Landsprovst og mag. ved Kbh. Univ.)!! Og MYE taler for at ovennevnte OVERKRIGSKOMMISSÆR «SELLMER» må være identisk med Christian Selmer til Selmershof (ca. 1640 Rendsburg-23. aug. sst.), sønn av Daniel SELMER (ca. 1590/1610 Mecklenburg-før 1665), som også var OVERKRIGSKOMMISSÆR, og NN og ~ 1. gang i 1678 med Cæcilia Voigt og 2. gang den 4. sept. 1665 med Vibeke Magdalena Rheder (15. aug. 1647 Rendsburg-29. jan. 1676 sst.), datter av Jørgen RHEDER!! (Fortsettes!) Se s. 5 i «STAMTAVLE over de norske forgreninger af slægten Selmer» (Kbh. 1864): «Kristian Selmer i Rendsborg, der skal have været en søn eller sønnesøn [jfr. de NYE NETTSIDENE ved Ole Selmer] … Han giftede sig ifølge de rendsborgske kirkebøger d. 4. Sept. 1665 med Vibeke Magdalene Rheders, med hvem han havde de nedenanførte 6 børn, og efter hendes død, som maa være indtruffet 1674 eller et af de nærmeste paafølgende aar, med en Cæcilia [altså i 1678 med C. Voigt: se hennes familieforhold under omtale av RÖMELING-genealogi i litteraturlisten til duellartikkelen Joachim Ernst Scheel under Danmarks Adels Aarbog:1930 («Rantzau»), det 2. NB] …, med hvem han havde de næste 4. Han døde d. 23. Aug. 1689, og hans enke ægtede derefter d. 27. Juni 1691 oberst Jacob de Brun, eller som han selv skrev sig de Bruin, der fra 1682 til 1699, da han enten maa være død eller afskediget, var chef for det fynske infanteriregiment. … blandt flere fornemme faddere ved de forskjellige daabshandlinger forekommer en gang ‘seine hohe Exell. Ulrich von Güldenlow’. Kristian Selmers 10 børn, alle døbte i Rendsborg, vare: / II. 1. Matias S., db. 17/5,1666, d. 1710. Var kongl. proviant-, ammunisjons- og bygningskommissær, og giftede sig 4/5 1685 med Katrine Moldenit fra Tønning, med hvem han havde 5 børn, nemlig: / III 1. Magdalene Cæcilia, db. 31/1 1686, d. 1689. / [s. 6:] III 2. Kristian Erasmus S., db. 16/10 1687. Om ham vides kun, at han ligeledes var proviantkommissær; saaledes kalder han sig nemlig i en under 6. Decb. 1721 fra Slesvig indgiven allerunderdanigst ansøgning om at hans onkel [!!] kammerraad Moldenit (formodentlig den samme Mons. Erasmus Moldenit, landskriver i Tønning, som ved daaben sees at have været hans gudfader) maatte afstaa han den glykstadske provianttjeneste (probiant-bedienung), hvilket og bevilgedes. (Han anfører heri, at han ved Stralsunds overlevering for næsten et aar siden andengang var sat i den uheldige stilling at se sig uden brød og tjeneste.)» Men dette betyr, at landskriveren Asmus MOLDENIT og Anna Froddens (hos Smith: «Friedrichs»; - Anna FRODDENS var en kusine av Marina Heitmann ~ Joh. Kuhlmann: se SCHELE i KIEL-genealogi i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933, det 7. NB) var foreldrene til Caspar Moldenit født i Tønning (+ 1639 sst.), 1616 landskriver i Ejderstedt, som ifølge Smith:1954, s. 257, ble gift med Gesa Spiess, født i Slesvig som datter av kammermester Abel SPIESS og Catharina Soltouw, og som overlevde sin mann. Caspar MOLDENITS søster, Salome Moldenit, ble gift med Joachim Giese, hvis datter Salome Giese ble gift med Claus Jensen, 1653 kgl. husfogd i Svavsted, 1658 hertugelig amtsskriver sst., 1661 husfogd på Gottorp, 1668-73 kornskriver i Svavsted (+ i Slesvig «fmtl. 27/11 1693»), sønn av Peter JENSEN og Maria Esmarch (jfr. REIMERS/ESMARCH-genealogi); og hvis sønn Fr. Giese ble gift med Marg. Elis. S c h ö n b a c h (stemor: Charlotte Amalie Banner 1693 til Høirupgaard i Hillerslev sogn [~ med landkansler i Slesvig og Holsten Johan Christoffer von Schönbach: se Danmarks Adels Aarbog 1885 «Banner», s. 52; se dessuten her nedenfor i litteraturlisten under Jørgensen:1883], hvis eldre bror, Christian Banner til Frederiksgave og Rødkilde ~ 1679 med Mette Arendsdatter von der Kuhla, hvis datter Anne Cathrine Banner ~ 1699 med Christian IVs dattersønn, greve Hannibal Wedell til grevskapet Wedellsborg, hvis datter, komtesse Dorothea Wedell-Wedellsborg, ble gift i 1724 med greve Frederik Danneskiold-Samsøe, sønn av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag: se Krag på Jylland (slekt), selve stamtavlen), uten at adelsgenealogen HOLBEK har noe som helst å fortelle sine lesere om disse historisk interessante personer, selv ikke Abel SPIESS qua MOR til Erasmus Moldenit, som ble gift 1. gang med Anna Margrethe Schacht og ~ 2. gang med Catharina Hansen (+ 1673), datter av Thomas HANSEN (1602-49) og Catharina Ziegler (1611-etter 77) og altså en søster av Augusta Maria Hansen (1634-81), som ble gift ca. 1650 med Johan Adolf Beselin (1624-95 Slesvig): se Möhlmann:1975 under «Beselin», s. 7, hvor det vises til Smith:1954 og forøvrig kommer tydelig frem, at han var en sønn av # «211 421 Nicolaus [BESELIN], juris consultus in Schleswig», og Sophia Laelius, som var en datter av Laurentius LAELIUS, «Kanzler des Erzbischofs von Bremen und Berater der Herzöge von Schleswig» - og altså en BROR av Agnete Beselin, som ble gift 1. gang med Heinrich Sibeth (+ 1620) og 2. gang med Bernhard Soltau, «Schleswig-Holsteinischer Rat und Syndicus des Domkapitels in Schleswig.» Nicolaus BESELIN ble gift i 1622 med Sophia Laelius (1600-54), som ble gift 2. gang i 1632 med Johannes Hecklauer (1596-1652), orgelbygger, hofforganist, bygnings- og amtsinspektør, som 14 år gammel kom i lære hos sin MORBROR, orgelbyggeren Esaias Campen i Kbh.: se (kommer)! Og se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Heuser:2021, det 4. og 5. NB! (Fortsettes!) Se Gerhard Aumüller und Mads Kjersgaard: «Zum 400. Todestag des Orgelbauers Esaias Compenius (1566–1617)»! Interessant er det også, at det nestyngste barnet i BANNER-barneflokken på 14, Charlotte Amalie (~ Schönbach), hadde en enda yngre bror, det aller yngste barnet, Tim Banner til Tøistrup, som ble gift den 10. nov. 1694 med Helvig Sigvardsdatter Urne (~ 1711 med Erik Flemming Ulfeldt til Raschenberg [~ 1709 Anne Margrethe Lorentzen, enke etter Hans Heinrich NØRCK), hvis yngste datter Christiane Frederikke Banner ~ 30. aug. 1729 med major Frederik Rantzau til Estvadgaard (juni 1698 [ikke «f. 1699»]-1760), som var en sønn av Frederik Christian RANTZAU til Estvadgaard, Nørkær og Rodstenseje (1663-1724) (og Øllegaard Jensdatter Rodsteen), sønn av Frantz Rantzau til Estvadgaard og Kovstrup (ca. 1620-76) (mor: Dorthe Gersdorff) (~ 1. gang med Lisbeth Pallesdatter Rosenkrantz [1631-57] og 2. hustru Helle Jørgensdatter Urne til Kovstrup (ca. 1639-88), hvis HELBROR var Frantz Rantzau (1622 Estvadgaard, Estvad, Ringkøbing- juli 1702 - nemlig i MANTUA), som ble drept i duell med Christian Gyldenløves stabsoffiser Joachim Ernst Scheel! Se også litteraturlisten til denne DUELLARTIKKELEN under Bagge:1961, det 2. NB!!

FAASCH:1959•••#NB 1: Sognepresten i Vollerwieck (se tysk Wikipedia «Vollerwiek») Erasmus Moldenit var gift med Margrethe Crøchel, hvis sønn, Johann Friedrich Moldenit, ble født i 1675. Se litteraturlisten her ovenfor under Dahl:1971, hvorfra kan siteres kort: «Se litteraturlisten her nedenfor under Richthofen:1884, det 1. NB, hvor omtale av landskriveren Balthasar «Novock» (= Balzer Nowock!) 1655-67 „stand ihm mit Friedrich Cröchel ein gebürtiger Nordstrander als Landesinspektor vor. Der Jurist Cröchel hatte als Hofmeister und Reisesekretarius des 1654 in Paris verstorbenen Gottorfer Erbprinzen Friedrich gewirkt, gemeinsamt mit dem späteren Kanzler Levin Claus Moltke“ - osv.!!» (Se også Dahl:1969.) P.g.a. Vollerwieks beliggenhet og navneoppkall og den HELE genealogiske sammenheng, kunne det også være mulig å anta, at nettopp prestefruen dér, Margrethe «CHRØKEL», var en datter av juristen FRIEDRICH Chrökel fra Nordstand?! Men til denne spekulasjon bør vel også trekkes inn i vurderingen: Elsabe Axen (1629-1662) oo 1648 M. Johann Cröchel, Husum, Archidiakon (hentet fra Richthofen:1884, det 1. NB, nærmere bestemt STAMTAVLEN AXEN eller «Anna Magdalena Esmarch født Axens ANER»). Og se atter antagelig korrekt/svært sannsynlig NOVOCKEN-genealogi i følgende JEPG! (Fortsettes!)

• °°°Fabiani, Dr. Pierre: «Theodor von Neuhoff, König von Korsika», i: «Der Reidemeister», Geschichtsblätter für Lüdenscheid Stadt und Land, Nr. 55, 14. Dez. 1971!

• °°°Fabritius, Albert: «Slægten Edinger», i: Personalhistorisk Tidsskrift, Årg. 51, 1930, 9. rekke, 3. bd., 1. hefte, s. 46-70; og her har den kloke og gavmilde Claus Rønlev lagt til denne høyst interessante og korrigerende artikkel «Supplement til ‘Slægten Edinger’» ved Ove Juel-Christensen, i: PT, årg. 76, 1956, 13 rekke, 4. bd., 4. hefte, s. 157-171: se nærværende litteraturliste her nedenfor under Schmidt:1986, det 7. NB! (Ove JUEL-CHRISTENSENS artikkel finnes forøvrig qua egen oppføring - kommentert og sitert! - i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under JuelChristensen:1956.)

• °°°Fabritius, Albert: Slægterne Hartmann i Danmark og Norge ca. 1570-1945» (Kbh. 1945). I stamtavlen her ovenfor under «I): GENEALOGI v. LØWENCRON 1695/1744», det 4. NB, finnes en rekke referanser, som også er til stor nytte for nettopp nærværende oppføring, hvorfor stort sett hele dette 4. NB gjengis hér - om enn lettere revidert eller tilpasset denne hovedtekst: Ovennevnte «borgermester» i Sønderborg Jacob JENSEN (1629-93) og Anna Sophie Boldich hadde også en datter, Anna Maria Jensen, som ble gift med Fr. Christiani, hvis datter, Eleonora Christiani (1675-1749), står oppført i GETHERS TAVLE XIII på s. 621 (= nettside «614 av 871») som gift med Eberhard V e t t e, vesperprest (aftensangprest) i Sønderborg 1693-1736 (se WIBERG-net «Sønderborg» - noe ned på nettsiden under «Vesperpræster»), «fmtl. konrektor smst. fra 1698», hvis datter, Anna Eleonora Vette (+ 1773), ble gift med Christian Hammerich, sogneprest i Ullerup og enkemann etter (~ i nov. 1722) Sophie Auguste Lund (+ 1726) (fortsettes)!! Denne slekt Hammerich stammer fra Schlesien og dens første mann på vei mot Danmark var Johannes Hammerich (ca. 1550-1622), diakon i Segeberg, prest i Bramstedt 1594-1622, som hadde en bror Abraham Hammerich. Se «Forfædre til Louis Hammerich (Pater)»! Presten i Bramstedt hadde altså en sønn med NN, Johannes Hammerich (1590 Segeberg-1652 Rendsburg), som ble gift med Margretha Preven (+ 1638 Rendsburg [Rendsborg]), hvis sønn, rektor (ikke i Rendsburg, men i HAMBURG: se her nedenfor snart under sitatet fra s. 14) Heinrich Hammerich (ca. 1660 Rendsburg-4. april 1710), ble gift med «borgermesterdatteren» (vel av Glückstadt - skjønt: noen borgermester Wittemach i Glücstadt er det vanskelig å finne: se GLUCKSTADT «Bürgermeister») Dorothea Wittemach (Wittemak) (født i Glückstadt; + 22. des. [neppe oktober!] 1732), som man på WIBERG-net stiller det tilsynelatende (se nedenfor snart) ubegrunnede spørsmål ved: om hun egentlig het «Cecilie Mejer»? Dette spørsmål reises nemlig - som sagt: uten nærmere eller lett tilgjengelig forklaring - i forbindelse med Dorothea WITTEMAKS sønn, Heinrich Hammerich (ca. 1660/1662-4. april 1710), som var hoffprest og sogneprest i Glücksburg 1683-1710 (se WIBERG-net «Glücksborg. Lyksborg (Glücksburg). Munkbrarup Herred, Flensborg Amt og Provsti, Haderslev (Slesvig) Stift.»; - men se altså først og fremst her nedenfor snart) og som var gift 1. gang i 1688 med Sybilla Henningsdatter Petersen (1669-88) og ~ 2. gang i 1690 med Anna Magdalena Hartmann, datter av Robert (Rembert) HARTMANN (1615-78), REKTOR i Heiligenhafen, DEKAN, og Christin Agnes Schmidin (1626-79) og altså var en søster av bl.a. kommandør Moritz Hartmann (1657-85), sjøoffiser i venetiansk tjeneste osv.: se DBL «Moritz Hartmann»! Og som GETHERS TAVLE XIII også viser, var Sophie Augusta LUNDS bror, Johannes Lund (1685 Ullerup-1774), sogneprest i Kappel (Angel) 1720-62, som den 18. okt. 1719 ble gift med Ida Margaretha Andreæ (+ etter 1771), datter av Johannes Christopher ANDREÆ, sogneprest i Kappel 1680-1720 (se ARENDS, s. 18) «og antagelig dennes anden hustru», Metta Margaretha Faber: se Jens Kirchhoff: STAMMFOLGE «Langemake (Langemack) aus Kiel» av 10.04.2021, s. 3! Og Johannes Christoph(er) ANDREÆ var 1. gang gift med NN Langemake (Langemach), hvis SØSTER Catharina Langemake (Langemach) ~ Hans von Fölckersahm! Og dette passer faktisk utmerket godt med denne ufattelig lenge BORTGJEMTE GENEALOGI: at ANDREAES 2. hustru, Metta (Mette) Margarethe (Margrethe) Faber (+ 1. nov. 1681) var en datter av mag. Jens MADSEN FABER, «Pastor in Gislev/ Fünen» - nemlig fra den 15. okt. 1681: se WIBERG-net «Gislev», hvor det videre fremgår, at hans hustru, av Kirchhoff dessverre kalt Birgitte «Riibrich» - sikkert bare en lett tilgivelig slurvefeil (altså: Birgitte Brodersdatter Riisbrigh [merk at denne GENi-nettside ved «Privte User»/«Last Updated: March 4, 2025», viser til «Svendborg amts gejstlige skifteuddrag» ved E. Brejl, ja, se dér allerede under «Gudme herred Gejstlig skifteprotokol 1689-1772», # 7]), var enke etter Jens Rasmussen) (født i Bogense…, St. Od. 1662), 11.9. 1678 prest til Gislev; og ikke minst: at hennes HELSØSTER, Sille Brodersdatter Riisbrich, ble gift 1. gang i Gislev den 14. juni 1674 med Rasmus Olsen Thestrup, sogneprest til Mesinge (se den genealogiske oversikt «Reimers» B 10: ja, jfr. litteraturlisten her nedenfor under Schmidt:1986 , det 1. NB) og ~ 2. gang med Knud Hansen Krag i Mesinge, hvis første hustru, Cath. Magd. S c h e e l, var en datter av Hans SCHEEL og Else Hartmann! Denne interessante, STØRRE SAMMENHENG - som også impliserer Joachim SCHEELS svigerforeldre Hans Folckersahm (v. Fölckersahm) og Catharina Langemach - er dessverre ikke kommet med i oversikten «Reimers» B 10, som ble laget før A. Scheel kjente til også DETTE aspekt av aktuelle genealogi. - Altså s. 14: «TREDIE SLÆGTLED / Skoleholder Rembert Hartmanns Børn (se Nr. 5) / af 1. Ægteskab med Marie Elisabeth Werner: / 9. a. ANNA MAGDALENE HARTMANN, * …, † … / Kammerjomfru hos Hertug Christian af Slesvig-Holsten-Plöns Gemalinde Hertuginde Agnes Hedvig af Slesvig-Holsten-Plön. [Se norsk Wikipedia «Agnes Hedevig av Slesvig-Holsten-Sønderborg» !!] / ~ 21. Oktober 1690 med Hofpræst paa Glücksborg, Provst HEINRICH HAMMERICH (F: Rektor ved Gymnasiet i Hamburg HEINRICH HAMMERICH og (DOROTHEA WITTEMACK eller CECILE MEYER [hvis navn skrives «Cecilie Mejer» på WIBERG-net], * ca. 1662 formentlig i Rendsburg, † 4. April 1710 paa Glücksburg. (Han ~ 1° 3. Oktober 1688 med SYBILLE URSULA PETERSEN (F: Hofpræst, Provst HENNING PETERSEN og REGINE SOPHIE MOLLER), * 1669, døbt 11. Februar, † 25. September 1689). [Se atter WIBERG-net «Lyksborg» osv., denne gang i forbindelse med hoffprest PETERSEN. Og se dessuten GENi-nettsiden «Regine Sophie Møller»!! Ja, se endatil «Præster og embedsmænd» samt selve stamtavlen her ovenfor under «IV) Et mulig UTENOMEKTESKAPELIG FYRSTEBARN», både det 1. og 2. NB, ja, se gjerne eller like godt hele teksten under denne inndeling IV!] / af 2. Ægteskab med Christine Agnes Schmidt:» (Fortsettes!) Men hvor skal så ovennevnte DOROTHEA Wittemach plasseres i stamtavlen til overlege A. Schmidt? Se Schmidt:1986, s. 221ff!. Se dessuten denne oppføring i litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel) samt i nærværende litteraturliste her nedenfor! At Anna Eleonora Vette (+ 1773) ble gift med Christian Hammerich, sogneprest i Ullerup og enkemann etter (~ i nov. 1722) Sophie Auguste Lund (+ 1726), tyder ABSOLUTT på at også Dorothea Wittemach hørte hjemme i den av SCHMIDT omtalte familiekrets. Utifra en kronologisk betraktning kunne hun kanskje ha vært en HELSØSTER eller HALVSØSTER av Margretha Wittemake (1647-65) (forlovet med Nicolaus Brügmann (v. Brüggemann): se dansk Wikipedia «Nicolaus Brügmann») og Dietrich Wittemake (1652-1740) (~ 1. gang i 1676 med advokatdatteren av Hamburg Anna Catharina Hardkopf og ~ 2. gang med en datter av Joachim Scheel), hvis foreldre var Johann WITTEMAKE (* 1676; + 1608 eller kanskje 1618) og 1. hustru Elsabe (Telse) Bruhn (+ Meldorf 29. okt. 1662), datter av Nicolai BRUHN, landfogd i Sydditmarsken, og (~ 2. gang i 1620) Margrethe «Andresen» - skal være: Dreesen - se nemlig Jens Kirchhoffs artikkel av 19. feb. 2014 «Bruhn in Dithmarschen» på s. «2 av 5»! Men så ble jo Johann WITTEMAKE gift 2. gang den 18. april 1667 med Margareta Steinmann, datter av Jacob STEINMANN og Cæcilia Burchhardt og enke etter Frid. Goebel, REKTOR for skolen i Meldorf, og kanskje var denne Margareta STEINMANN mor til den ettersøkte Dorothea Wittemach født CA. 1668 eller senere i Glückstadt og gift med REKTOR i HAMBURG Heinrich Hammerich?! NEI! For Dorothea WITTEMAKES sønn, Heinrich Hammerich («den Yngre»), ble født ca. 1660 i Rendsburg, og derfor begrenses mulighetene til ENTEN, at Dorothea var en datter av Johann Wittemake og dennes 1. hustru Elsabe Bruhn (hvis datter Margreta - forlovet med Brügmann - jo ble født allerede den 11. aug. 1647 [og døde før bryllupet den 24. mai 1655]); ELLER - kanskje mest sannsynlig - at hun var Johann WITTEMAKES søster - og altså en datter av amtsforvalter i Svabsted Dietrich Wittemake og Margaretha Marcusdatter Schnipke, begge født i Itzehoe samt døde i Flensburg. - Og også viktig i denne sammenheng er slekten VETTES genealogi: Og da er tiden kommet til atter å vende blikket mot Ullerup prestegård og presterekkefølgen dér: se WIBERG-net «Ullerup»: I 1726 ble den fra 1622 personlige kapellan Christian Hammerich «af Glücksborg» (1693-1758) utnevnt til prest i Ullerup (Ulderup), Nybøl herred, Sønderborg amt, Haderslev (Slesvig) stift. Han ble gift 1. gang i 1722 med formannens datter Sophie Augusta Philipsdatter Lund (+ 6. sept. 1726) og 2. gang i nov. 1727 med Anna Eleonora Eberhardsdatter Vette «af Sønderborg Vesperp.» (døpt 26. jan. 1701; + 30. juni 1783), som var en datter av Eberhard JACOBSEN VETTE «af Ullerup» (!), vesperprest 1693 i Sønderborg, og (~ 14. nov. 1693) formannens datter Eleonora Friedrichsdatter Christiani (1675-1749), som mistet 9 barn, men som i hvert ble ble mor til Jacob Vette (1714 Sønderborg-), som 1750 ble prest til Adsbøl og slottsprest på Gråsten i Lundtoft herred, Aabenraa amt, Haderslev (Slesvig) stift, som ble gift i 1752 med Anna Magdalena Møller, og altså til fru HAMMERICH. Denne Eleonora CHRISTIANI var altså en datter av ektemannens formann som prest, nemlig av Fiedrich Christiansen (Sønderborg 6. sept. 1642-nov. 1692) (sønn av Christian Hansen, rådmann i Sønderborg, og Eleonora Røper), student i LEIPZIG 1661, predikant på Østerholm, Igen sogn, 1662, og (~ 22. sept. 1672) Anna Maria Jensen (døpt den 22. juni 1651), datter av Jacob JENSEN d.Æ. og dennes 2. hustru NN! - Her bør det kanskje straks trekkes frem i lyset en GENi-nettside, som ved slurvet sitatbruk kan føre leseren inn i misforståelser: se nemlig denne GENi-nettside «Jacob Jensen Merchant Mayor of Sønderborg»), borgermester i Sønderborg også han, ved en anonym «Private User», som straks presiserer mannens navn på denne uheldige måten: «tysk: Jacob d.Ä. Jensen [sic!], Handelsmann & Bürgermeister, dansk: Jacob Jensen d.y, Merchant & Mayor of Sønderborg, ja som endog tilføyer et dødsår 1692 for borgermesteren, skjønt Maibøll (se nedenfor snart) utrykkelig skriver: «JACOB JENSEN DEN YNGRE / borgermester i Sønderborg fra 14. november 1668 til sin død 1693»! For også denne «private bruker» forholder seg til Maibølls artikkel som kilde, skjønt uten å nevne forfatteren ved navn: «Om Jacob Jensen d.y, Merchant of Sønderborg (Dansk) / Personalhistorisk tidsskrift, Bände 1961-1962 Samfundet for Dansk genealogi og personalhistorie, 1961 Seite 16» - altså Maibølls artikkel! - men så siterer han (uten hán å bruke anførselstegn, bare sidehenvisning): «Seite 16 Michael Brandts død, er vel nok den samme, der 1621 nævnes som skytterkonge i Sønderborgs gamle skyttegilde. Om Jacob Jensen giver kirkebogen jun [sic; altså kun] faa oplysninger. Hans første giftermsal med en enke N.N. maa have fundet sted før 1618 og den anden hustrus navn ANNA kendes kun af fadderlisterne.» Og så gjentas/presiseres disse opplysninger på engelsk, men UTEN ET ORD OM AT DET HER SITERES FRA MAIBØLLS TEKST OM JACOB JENSEN DEN ÆLDRE! UNDER ARBEID (ikke minst fordi en fjernet nettside nå er tilbake igjen på nettet etter en dag eller to den 16. juni 2025): (Se forøvrig om flere av de nettopp til denne nettside tilknyttede, men på bedrøvelig vis SELEKTIVE sider i litteraturlisten her nedenfor under v.Melle:1707/1981, hvor OGSÅ en nettside - av «Administrert av: Private User / Sist oppdatert 17. oktober 2023» - er blitt «tatt av nettet» for så å ha «tilbakevendt» i samme miserable stand den 16. juni.) - Og Eberhard VETTES foreldre var altså Jacob Vette (og [~ 1665] den allerede 2 ganger gifte presteenke Mette Joachimsdatter Holst), som var en sønn av borgermester i Flensborg Eberhard VETTE (omkr. 1581 Flb.-21. okt. 1649 sst.) (og [~ 13. aug. 1620] Ingeborg v. Lutten) (se Bonde:1961, s. 20), som var en sønn av Evert VETTE (døpt i Osnabrück i 1536 og + i Flb. den 19. jan. 1599), en velhavende krydderihandler i Flb., og Catharina Deventer. Og denne krydderihandlers søster, Catharina Vette (1525 Osnabrück-), ble gift med Johann Klöcker (1520-67), hvis sønn, Johann Klöcker (1552-15. mars 1606), borgermester i Flensborg, ble gift med Margaretha Eckholt (1570-des. 1649), hvis SØNN, Dietrich Klöcker (+ i Flb. 1664, begr. den 17. mai), kjøpmann og kongelig POSTMESTER i Flb., ble gift med Anna W i t t e m a k e (1585-) (mor: Margaretha Schnipke), enke etter Johann Poulsen Garp(e), kjøpmann, Itzehoe, med hvem hun var blitt mor til «Paul Garp, først proviantskriver i Flensborg 1625-27, senere nævnes han som kornskriver i Flensborg og husfoged (se IV - 761). Paul Garp var formtl. gift 1630 i Flensborg med en datter av herredsfoged Nis Hansen (1558-1616) på Hajstrupgård og Anna Erichsdatter Clementsen fra Farenstedgård (1570-1620). En søn af Paul Garp var Nis Paulsen Garp født ca. 1650, ejer af Noesgård ved Kolding.» (Schmidt:1986, s. 221.) Se flere steder i litteraturlisten her nedenfor under (kommer); og i litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel) under (kommer)! (Fortsettes!) PS av 15. juni 2025 på morgenkvisten: Se WIBERG-net «Sønderborg» under «Vesperpræster», hvor det under # 5 finnes omtale av Jacob JENSEN d.Y., borgermester i Sønderborg, som i ekteskap med Anne Sophie Johannsdtr. Boldich «af Sønderbg. Hofp.» (~ 2. gang med ettermannen Nic. Brandt d.Y.) fikk datteren Anna Augusta Jensen, som ble gift i 1671 med Johannes Brandt d.Y. «af Sønderborg Sp.», enkemann etter Trincke Hansdatter Steuermann, som var en datter av Johannes STEUERMANN, fyrstelig amtsskriver og rådmann i Sønderborg; - og under # 8, hvor Jacob Jensen d.Æ. nevnes, også hán borgermester i Sønderborg, som var gift med Anna NN, hvis datter var Anna Marie Jensen (døpt den 22. juni 1651), som HUN ble gift den 22. sept. 1672 med Friedrich Christiansen (Sønderborg den 6. sept. 1642-nov. 1692), 1682 vesperprest i Sønderborg, sønn av Christian HANSEN, rådmann i Sønderborg, og Eleonora Røper! Den anonyme GENi-skribent har nok raskt forstått, at nærværende oppførings referanser til DE KORREKTE OPPLYSNINGENE på WIBERG-nett samtidig ville kunne AVSLØRE skribentens egne påstander som falske eller forvirrende, tåkeleggende. Men sagt på en annen, kanskje enklere måte: Anna NN er IKKE identisk med Anne (Anna) Sophie BOLDICH, som nemlig var gift med den YNGRE borgermester Jacob Jensen! (som den anonyme skribent kaller for både den «eldre og den yngre» Jacob Jensen). Men anonym er naturligvis ikke lokalhistorikeren Christian Maibøll (se litteraturlisten her nedenfor under Maibøll:1961, som altså - bl.a.! - har skrevet «Sønderborgs borgmestre gennem tiderne», i: Personalhistorisk Tidsskrift (PT), 14. rekke, bd. 3 (1961), s. Her står det uttrykkelig på s. 15: «16. JACOB JENSEN DEN ÆLDRE / nævnes første gang i de aarlige kirkeregnskaber, da han 1625 blev raadmand sammen med Hans Tegelmeister, Christopher Pechmann og Peter Josten. … Jacon Jensen, der formentlig er blevet borgmester efte [s. 16:] Michael Brandts død, er vel nok den samme, der 1621 nævnes som skyttekonge i Sønderborgs gamle skyttegilde. / Om Jacob Jensen giver kirkebogen kun faa oplysninger. Hans første giftermaal med en enke N.N. maa have fundet sted før 1618, og den anden hustrus navn ANNA kendes kun af fadderlisterne. … // Jacob Jensens enke Anna viedes 25. oktober 1668 til byfoged Christian Mathiæ, søn af Mathias Kramer, hvis enke Magdalena Kramers 16. maj 1626 blev gift med ovennævnte Hinrich Hansen Kramer. // Jacob Jensen havde i sit andet ægteskab med Anna to døtre: / a) ANNA MARIA, døbt 22. juni 1651, gift 22. september 1672 med den senere rektor ved byens latinskole FRIEDRICH CHRISTIANI. [S. 17:] b) KATHRINA, døbt 25. marts 1654, død 4. november 1711, gift 13. oktober 1678 med apoteker JOHANN WILLERS i Sønderborg, der døde 87 aar - 2 maaneder gammel 10. oktober 1727.» Og s. 18: «18. JACOB JENSEN DEN YNGRE / borgermester i Sønderborg fra 14. november 1668 til sin død 1693, døbtes 8. marts 1629 som søn af hertugelig kammertjener og hofskræder Jens Jørgensen og Dorothea Nickelsdatter i Sønderborg. 27. august 1654 viedes han til ANNA SOPHIE, datter af hofpræst og provst Johannes Boldich og første hustru Felicitas Stakelböke i Sønderborg… / Borgmester Jacob Jensen, Sønderborg, bad 24. august 1680 om kongelig konfirmation paa købet af et hus i byen, som før ejedes af hertug Hans den Yngre. Det fremgaar af andre skrivelser i samme kilde, at huset 16. maj 1669 af hertug Johann Ernst til Sachsen-Weimar skænkedes til den forhenværende hovmester, senere generalmajor i artilleriet, Laurids Munk [se DBL «Laurids Munk» - og se litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) under Buek:1840!], der solgte huset til Jacob Jensen I. oktober 1675. … Enken [s. 19:] Anne Sophie Jensen solgte og fik 6. marts 1700 kongelig konfirmation paa det frie hus „den gamle vinkælder“ med de dertil hørende boliger.» Og nederst på samme side: «Jacob Jensen og Anne Sophie havde følgende børn: / a) ANNA AUGUSTA, døbt 14. oktober 1655 (faderen: køkkenskriver), [s. 20:] gift I° 24. september 1671 med præsten JOHANNES BRANDT i Sønderborg [se WIBERG-net «Sønderborg»] (død 1676); 2° 19. november 1677 med præsten NICOLAUS BRANDT i Sønderborg (død 3. november 1693). Magister Brandts enke boede 1698 i et hus i St. Jørgensby, men var død 1711. // d) DOROTHEA, døbt 10. juli 1659 (faderen: køkkenskriver), holdt over daaben af farmoderen, gift med borgmester Ulrich Christian Piper. / e) FELICITAS, døpt 12. august 1660 (faderen: køkkenskriver) gift med amtsforvalter WILHELM PIPER. // g) HENNING JACOB JENSEN, daaben mangler i kirkebogen [~ NN, mor til Jacob, Margrethe Elisabeth og Anna Sophia]. / h) SOPHIE MARGRETHE JENSEN, daaben mangler, nævnt som fadder 25. september 1687, blev i februar 1692 trolovet med den senere borgmester MATHIAS CLAUSEN, men døde før vielsen.» Se om borgermester # 22 Matthias Clausen på s. 25 (hvor også omtale av borgermester # 21 Ulrich Christian Piper [på s. 24f]). Han ble etter sin forlovedes død gift med Agnes Hedwig Petersen (1674-1715) den 20. nov. 1694 i Lyksborg, datter av avdøde prost og hoffprest Henning PETERSEN og Regine Sophie Moller. «Matthias Clausen var fra 1673 til 1680 i handelslære hos borgmester Herman Schrøders enke i Roskilde, fru Eva Motzfeld, en søster til Griffenfelds moder. (Fortsettes.)

FABRITIUS:1945•••#NB 1: Nå var nok ovennevnte Margrethe «Andresen» altså Dreessen (~ Nikolaus Bruhn [Meldorf 4. aug. 1575-28. mars 1630 sst.], «Landvogt von Süderdithmarschen in Meldorf 1609-39) en nær slektning av Andreas Dreessen, som ble gift med Gerdrud Steinhaus (1578-), datter av Antonius STEINHAUS (mor: Margarethe vom Kroge fra Hamburg!) og Dorothea Steffens, for denne Gerdrud STEINHAUS’ eldre søster, Margarethe Steinhaus (ca. 1565 Meldorf-ca. 1604 sst.), ble gift den 22. mai 1585 i Meldorf med Johannes Wasmer (ca. 1555-14. feb. 1604 Meldorf), landskriver i Meldorf, hvis SØNN, Henrich Wasmer (1588 Meldorf-1643 sst.), borgermester i Itzehoe og landvogt etc., ble gift i 1615 med Beate Schmiedling (1595-1673 Meldorf), hvis A) sønn, Conrad von Wasmer (3. mars 1627 i Itzehoe-12. okt. 1705 Glückstadt) (se STAMMFOLGE «Wasmer»), ble gift 2. gang den 3. sept. 1668 med Margaretha Bruhn (28. juni 1641 Meldorf-13. feb. 1676 Glückstadt), som var en DATTER av Jacob BRUHN (1624 Meldorf-70 sst.) (og Abel Dorn [1631 Glückstedt-]!), hvis mor var nettopp ovennevnte Margrethe DREESEN!! Og hvis B) datter, Beate Catharina Wasmer (ca. 1616-1. des. 1657 Hamburg), ble gift med Peter Boye (1606-79 Meldorf), hvis DATTER, Margrethe Boye, ble gift i Brunsbüttel i 1661 med Johann Johannsen (1634 Meldorf-90 sst.), hvis SØSTER, Hedwig Johannsen, ble gift med Detlev Bruhn (+ 1672), begravet den 20. mars i Meldorf - og hvis MOR var ingen andre, enn allerede omtalte Margrethe Dreesen! Jens Kirchhoff skriver hennes navn «Dreeßen» på s. 1 i følgende STAMMFOLGE «Johannsen»! Og Detlev og Jacob BRUHNS mor, Margrethe Dreessen (Dreeßen) var altså OGSÅ mor til Elsabe Bruhn (1627-62), som ble gift i Flensburg i 1646 med Johann Wittemake (1608 [evt. 1618]-1676) (~ 2. gang i 1667 med Margareta Steinmann, enke etter rektor i Meldorf Frid. Goebel), som i dette sitt 1. ekteskap ble far tii bl.a. Dietrich Wittemake (1652-1740), som ble gift 2. gang med en datter av Joachim SCHEEL (og antagelig - ganske sikkert! - Margreta Catharina von Fölckersahm [10. april 1641 Schwabstedt-4. juni 1683 Sct. Petri sogn, Kbh.]; - ja, montro Joachim Scheel - hvis mor var en Reimers - var en sønnesønn av ovennevnte Johannes Scheele, landskriver i Wilster, og ANNA • S t e i n h a u s, nemlig?!), hvis sønn, Diedrich (II.) Witmack (Wittmack) på MEHLBECK (jfr. den reimerske genealogi), ble gift o. 1742 med Elsabe v. Bartels (1694-), datter av Dietrich v. BARTELS (1665-1705) (se [kommer]) og (~ 1691 i Lübeck) Magdalena Catharina le Fevre (1665-1723) og altså en søster av Dietrich v. Bartels (14. mars 1701 Lübeck-21. aug. 1763) til Schönfeld (1755) og godset Niendorf i 1761 (kjøpt av Adam Gottlob v. Moltke!), som ble gift med Margareta Elisabeth Stolterfoht: se (kommer)! Overlege A. Schmidt skriver på s. 223: (artikkelen «Slægten Wittemake» starter på s. 221 = nettside 86) «Der fødtes i dette ægteskab [mellom Diederich Witmack og Elsabe v. Bartels] 2 døtre (af hvilke den ene var gift med justisråd von Kirchberg) og en søn Dietrich Wittmack, bosat i Preetz, arveherre til Godset Testorf.» Se (kommer)! Denne hypotese om at landskriveren i Wilster Johannes Scheele var farfar til Joachim SCHEEL HARMONERER jo også forbløffende bra med, at Joachims eldre bror Hans Scheel (Scheelle) i så fall var oppkalt etter ham, farfaren Johannes; óg at Joachims yngre bror MARCUS Scheels navn kan ha hatt sin opprinnelse i landskriverens hustrus familie, da nemlig Anna Steinhaus var en datter av Antonius STEINHAUS og Dorothea Steffens, datter av Marquardus (MARCUS) Steffens og Margarethe vom Kroge! (Fortsettes!) Stephan Ramm, prost i Meldorf (se s. 9 i LANDESKIRCHLICHES ARCHIV), var gift med Gesche Steinhaus, hvis søster Anna Steinhaus var gift med Johannes Scheele (se s. 7 i Peter J. von Holdt: «Mein Wilster/Von den Magistrats-Personen der Stadt Wilster»: «Die folgenden fünf Herren, als: / Jacob Lakemann • Johann Scheele • Johann Möller • Carsten Pranger • Hans Lüders • haben im Jahr 1530 gelebt. Ersterer ist damals Bürgermeister, und die vier letzteren sind Rathsverwandte gewesen / Johann Hannemann, Bürgermeister im Jahr 1531 / Marten Ehlers, Rathmann und Kemerer im Jahr 1558 und Bürgermeister im Jahr 1582». Se også s. 5: «Das 15te Jahrhundert / Aus diesem Jahrhundert kann ich nicht mehr, als vier Magistrats-Personen beybringen und nahmhaft machen, und solche sind zu gleicher Zeit hieselbsten mit einander im Rathe gewesen, als / Hans Lakmann • Peter Garp • Johann Gude-Johann und Reyncke Rippe» osv.), landskriver i Wilster, og hvis søster Catharina Steinhaus (1578-) var «Ehefrau von Gerdt Steor, Bürgermeister in Oldenburg» (som dog ikke står oppført i Andrea Korbanka: «Bürgermeister, Ratsherren, Kämmerer der Stadt Oldenburg und ihre Familien» av 2018), som OGSÅ var døtre av Antonius STEINHAUS og (~ «um 1560 in» Itzehoe) og Dorothea Steffens! BEMERK: «Die Bezeichnung ‘famulus’ wurde damals für die Hamburger Ratsdiener benutzt, deren der Rat ca. 20 beschäftigte und die auch als sendboten fungierten. In diesem Sinn wird hier auch Antonius Steinhaus angesehen, im Dienste des Statthalters Hinrich Rantzau. Hieraus lässt sich ableiten, dass Antonius bereits 1560 als Schreiber das Verwaltungswesen erlernte, vermutlich auf dem derzeitigen Rantzauischen Amtssitz in Krempe bei Brunsbüttel gelegen. Er war damals 16. Jahre alt. / Er muss in kurzer Zeit zu einem tüchtigen Verwaltungsbeamten herangebildet worden sein, denn er ist kaum 27 Jahre alt, als man ihm die Qualifikation zur Übernahme des Postens des höchsten königlichen Beamten Süder-Dithmarschens zutraut. / … Kein Geringer als Statthalter Heinrich Rantzau hat hier seine helfende Hand ausgestreckt. Wohl dem, der den Papst zum Vetter hat - und das bereits mit 28 Jahren. Man muss wissen, dass Heinrich Rantzau der Bedeutenste in der Schleswig-Holsteinischen Ritterschaft war. Den Fuggern gleich, besaß er unermässliche Reichtümer, lieh Königen, Fürsten und Städten Geld…» Dette megetsigende sitat er fra Brigitte Isermanns interessante artikkel om Goedert STEINHAUS og Anna NN’s sønn Antonius Steinhaus (22.10.1534 in Antwerpen-7.4.1601 in Meldorf), som nå dessverre ikke finnes på nettet mer; - og hun skriver også: «Im Jahre 1585 gibt Antonius, im Einverständnis mit seinem Dienstherrn Rantzau, seine Amtsgeschäfte an seinen Schwiegersohn Johannes Wasmer ab. Da ist Antonius 51 Jahre alt.» Men fortsatt ble han høyaktet, den 14. mars 1598 - tre år før sin død - var kongen og dennes hertugelige følge hans gjester: Kong Christian av Danmark og hans bror, «Herzog Hanssen [se norsk Wikipedia Hans (1583–1602)] und seinen Schwägern Herzog Johan und Herzog Magnus von Lüneburg, mit hundert Pferden [100 hester] und ettlichen Fußvolk durch Lunden und Heide nach Meldorf gezogen und hat dort am 14. März» OVERNATTET I HUSET TIL ANTONIUS STEINHAUS!! Og: «Aus der Ehe von Antonius Steinhaus und Dorothea Steffens sind 3 Söhne und 8 Töchter bekannt. Ingesamt sollen es 12 Kinder gewesen sein. Interessant sind auch die Großeltern mütterlicherseits: der Kaufmann und Ratsherr Marquardus (Marcus) Steffens und seine Frau Margarethe vom Kroge, die in Hamburg (!) geboren worden ist.» Og etter å ha listet opp en søskenflokk på 9 medlemmer, også Johannes Steinhaus (1581-1617), borgermester i Wilster, og Magdalena Steinhaus (1560-1638), som ble gift 1. gang med Carsten Woldrich og 2. gang med Claus Hennings, begge kjøpmenn, fortsetter hun: «Hier ist also schon die Dithmarscher Politik-Prominenz in einer Familie vereint.»

FABRITIUS:1945•••#NB 2: Se innledningen til Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, hvor den kronlogisk upassende Walter Scheel fra Zweibrücken forkastes som den dansk-nosk-tyske slekts Scheels stamfar til fordel for følgende MULIGHET(ER): I nærværende artikkel kan det settes opp denne foreløpige ARBEIDSHYPOTESE, at aktuelle, i 1634 avdøde oberst Heinrich Scheel kan ha vært en sønn av Hans Schele, nevnt 1572, og hustru Katharina Scharenberg (som var en datter av Johann v. SCHARENBERG [se tysk Wikipedia «Schorlemer (Adelsgeschlecht)» i avsnittet «Kolonisatoren im Ostseeraum» under «Scharenberg genannt Schorlemer»] til Karky [Kargi] på Ösel [Saaremaa]), som, da de giftet seg på ukjent sted og tidspunkt, var enke etter HINRICH Hulsberg (+ 1567): se litteraturlisten her nedenfor under Juel:Hansen:1929, det 2. NB! Men denne Hans SCHELE kan også bare ha vært en slektning av Heinrich, hvis FAR - kanskje heller, ja, enda mere sannsynlig!! - var en ANNEN Hans: eller mere presist dén Johannes SCHEELE, som var landskriver i Wilster, og hvis hustru var Anna Steinhaus (hvis søster, Margarethe Steinhaus [ca. 1565-ca. 1604] ~ 1585 Johs. Wasmer, landskriver i Meldorf: se Kirchhoffs STAMTAVLE «Wasmer aus Meldorf») (og hans familieforhold forøvrig er altså beskrevet i nærværende oppføring - Fabritius:1945 - med NB’er). - ELLER: Kanskje landskriveren var Heinrich Scheels FARFAR? Da han ifølge Stammfolge «Steinhaus» s. «3 av 3» bare (?) hadde sønnene «Johannes und Peter»; - så kanskje var sønnen Johannes Scheele identisk med Hans Schele, 1572 ~ med Katharina Scharenberg?! For en nærmere avklaring av disse spørsmål: se nærværende litteraturliste her ovenfor under Dahl:1931!

• °°°Fangel, Henrik: «Vesterbæk - en forsvundet hovedgård i Vestslesvig. Et bidrag til belysning af lavadelens krise i 1400- og 1500-årene», i: «Festskrift til Troels Dahlerup på 60-årsdagen den 3. december 1985» (Århus 1985), s. 209ff. - S. 224: «Den Lage Jonsøn, der nævnes i Seem 1438 28/7 og 1440 8/3, var formodentlig foged på bispens gård Seemgård. Han førte en ørneklo i sit våben og var formodentlig søn af den Johan Skelle, der har beseglet en lang række breve utstedt i Vestslesvig 1388-1426. Lage Jonsøn var gift ind i Øster Lindet-slægten, og det er formodentlig hans søn Folert Lagesøn og sønnesøn Laurs Follertsøn, vi træffer skrevet af Varming i Seem sogn henholdsvis 1488 18/4 og 1509 (se stamtavlen side 221). / Men også Ribe kapitel synes at have benyttet sig af fogeder. Eggert Frilles optræden i Vesterbæk februar 1438 forstås i hvert fald kun, hvis vi opfatter ham som foged på kapitlets gods.» Javel, - men nå er det slett ikke «formodentlig» slik, at det på seglet til Johan «Skelle» står skrevet (fortsettes)!

• °°°Fehling, E. F.: «Lübeckische Ratsline von den Anfängen der Stadt bis auf die Gegenwart» (Lübeck 1925). Forfatteren var høygradsfrimurer, hvilket kan være forklaringen på visse «skuffende fall» i det ellers høye kvalitetsnivå, som stort sett råder i denne - med rette! - berømte og stadig flittig studerte, genealogiske studie. Se forøvrig tysk Wikipeda «Emil Ferdinand Fehling»!

• °°°Finne-Grønn, S. H.: «Familien Abelsted • En gren av Christiania-slegten Leuch • Genealogisk-personalhistoriske oplysninger» (Oslo 1933). Se s. 29: «Under 29/3 fik [prosten Peter] Abelsted kgl. bestalling som sognepræst til Sørum, og samme dag blev skibsprest Herman Ruge hans efterfølger i Slidre. Paa det veisomme og gjestmilde Romerike trivdes Abelsted fortræffeligt, gjennem sine ægteskab blev han en velholden mand, som kunde leve i behagelige kaar, …. / Abelsted blev gift 1. gang 23/9 1721 paa Toten med Sophie Amalie Holst, som var født 1692 i Gausdal og døde 10/1 1740 i Sørum. Hendes far, mag. Hans Holst var født 1662 i Christiansand (søn av kjøbmand Bertel Pedersen Holst og Christine Hansdatter, som siden blev gift med krigskommissær Jacob Riis i Christiania) og døde 1725, begr. 18/1, som provst og sogneprest til Toten, en modig, myndig, het og hissig herre; i Kjøbenhavn ægtet han 27/8 1689 Cathrine Hedvig Compoteller, født 1672 i Holsten og begr. 20/11 1625 paa Toten (datter av amtmand Hans Compoteller og Sophie Amalie Hausmann, som var [s. 30:] en søster av generalløitnant Caspar Herman Hausmann [se norsk Wikipedia «Caspar Herman Hausmann»] og datter av amtmand i Holsten Daniel Hausmann og Margrethe Pape [se Hausmann (utdypende artikkel)); denne siste var som bekjendt ved kong Frederik III. mor til statholder Ulrik Frederik Gyldenløve). Fra dette Abelsteds første ægteskab stammer den senere slegt.» (Fortsettes!)

• °°°Foster, Reginald: «Foster Genealogy» (Chicago 1899). På s. 49 omtales Foster-genealogi i forbindelse med bl.a. ekteskapet mellom Friedrich Christlieb v. Zezschwitz (22. mai 1743 Taubenheim-6. aug. 1810 Herrnhut) og (~ 29. januar 1773 i Bedford i England) Sarah Foster (London 12. april 1751-1. mars 1829), «liegt in Kleinwelka begraben»: se Boetticher:1919 under «v. Zezschwitz», s. 176f! Se også Linda Ayres: «The Foster Family of Brickhill House»!! I denne artikkelen av 4. aug. 2020 nevnes Sarah FOSTERS brødre, 1) Frederick William Foster (1760-1835), «Bishop of the Moravian Church» (se engelsk Wikipedia «Moravian Church»), bosatt i Kempston; og 2) John Foster (21. juni 1767-30. juni 1831), «Lord of the Manor of Marston» etc., som 3. gang ble gift med Amelia Morgan (1782 Elim, St. Elizabeth, Jamaica-30. jan. 1849 Adelaide Place, Bedford), datter av John MORGAN, Esq. Som også hadde datteren Maria Morgan, som ble gift med John Luttrell-Olmius, 3rd Earl of Carhampton (se engelsk Wikipedia «John Luttrell Olmius 3rd Earl of Carhampton». Hvis SØSTER, Anne Luttrell (1743-1808), ble gift 1. gang i 1765 med Christopher Horton og 2. gang i 1771 med Prince Henry Duke of Cumberland and Strathearn (1745-90) (se engelsk Wikipedia «Prince Henry, Duke of Cumberland and Strathearn»), en yngre bror av King Georg III of the United Kingdom (1738-1820), som ble gift i 1761 med prinsesse Charlotte av Mecklenburg-Strelitz (1744-1818): se engelsk Wikipedia «Charlotte of Mecklenburg-Strelitz»! - Og slekten FOSTERS stamfar var «Sir Richardus Forester», en ung mann født i Flandern, som ble slått til ridder etter slaget ved Hastings i 1066!! Og av Sarah FOSTERS store etterslekt kan særlig nevnes sønnen Joseph Friedrich v. Zezschwitz (1775-1817), som grunnla den 1. linje, og som ble gift 1. gang i 1805 med Dorothea Freiin v. Seidlitz (1785-1805) og 2. gang i 1806 med den yngre søster Agnes Luise Freiin v. Seidlitz (1788-1834) (~ 2. gang i 1827 med kgl. sachsisk major Gottlob v. Polenz), som ble mor til Joseph Waldemar v. Zezschwitz (1811 Dresden-1859), herre til Oberpeilau og Gnadenfrei i Schlesien, og som i 1840 kjøpte riddergodset Deutsch-Baselitz etter i 1736 å ha blitt gift med Clementine (Klementine) Gräfin und Edler Herrin zur Lippe-Weißenfeld (1815-95), datter av Christian Graf zur LIPPE-WEIẞENFELD (1777-Teichnitz 1858) (~ 2. gang i 1836 med Wilhelmine v. Egidy [1808-78]) og 1. hustru (~ 1809 i Königsbrück( Friederike Gräfin v. Hohenthal (Dresden 1790-Teicnitz 27. nov. 1827) og altså en helsøster av bl.a. Gräfin Lydia zur Lippe-W. (1724-97), som ble gift i 1847 med Albert Freiherr von Oppen-Huldenberg (1810 Berlin-Neukirch 1889); og en halvsøster av Wilhelmine Gräfin zur Lippe-W. (1837-97 Dresden), som ble gift i Bautzen i 1863 med Wolf Rudolf von Ziegler und Klipphausen til Nieder-Cunewalde (1729-77): se GENEALOGY «Lippe»!! Men se selvfølgelig OGSÅ den mere utførlige (bortsett fra for den foregående genealogi) tysk Wikipedia «Stammliste des Hauses Lippe»! Se dessuten WIKI «Oppen (Adelsfamilie)» samt litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Rathken:1994, det 2. NB! - Denne Wolf Rudolph v. ZIEGLER UND KLIPPHAUSEN (se Boetticher:1919, side 207 - altså i nettutgavens BIND eller samling III [og bemerk: at hér finnes også genealogien «v. Ziegler und Klipphausen», men altså dessverre «bortgjemt» i dén PDF, som er merket eller navngitt «v. Zezschwitz», hvor Ziegler-artikkelen starter på s. 181 {forøvrig: se Zezschwitz-genealogi i litteraturlisten under nettopp Foster:1899}]) var en sønn av August Adolph Gottlob Ehrenreich v. Ziegler und Klipphausen (Bautzen 12. sept. 1776-Dresden 1. juli 1836) (se StadtWikiDresden «Adolf Gottlob Ehrenreich von Ziegler und Klipphausen») og (~ 8. feb. 1813) Ottonie Juliane Wilhelmine v. Gablenz av huset Kroppen (11. feb. 1795-Dresden 26. mars 1824): se tysk Wikipedia «Gablenz (Adelsgeschlecht)» ! Og denne August Adolph Gottlob Ehrenreich von ZIEGLER UND KLIPPHAUSEN var altså en sønn av Friedrich Wilhelm v. Z. und K. (og 1. hustru Anna Elisabeth Boemchen), sønn av Gottlob Ehrenreich v. Z. und K. (1645-1757) (og [~ 1720] Sophia Magdalena Margarethe v. Gersdorff [+ 7. juli 1757]), yngste sønn av Friedrich Adolph v. Z. und K. (Cunewalde 1658-1707) (og [~ 1690] Magdalena Sibylle v. Metzradt [+ 9. des. 1727, evt død allerede i 1714: se GENi-nettsiden «Magdalena Sibylla von Metzradt»], som bie gift 2. gang den 28. feb. 1714 med George Heinrich v. Miltitz a. Ober-Gurig), som var en sønn av Wolf Rudolph v. Ziegler und Klipphausen til Ober-og Mittel-Cunewalde, «Assessor des Landgerichts in Markgraftum Oberlausitz» etc. (1622-85) og (~ 1645) Anna Elisabeth v. Loeben (14. okt. 1628 Schönberg-14. jan. 1675)!

FOSTER:1899•••#NB 1: Men videre hadde ovennevnte Anna Elisabeth v. LOEBEN (1628-75) også A) en datter Eleonora Sophia v. Boblitz født v. Ziegler und Klipphausen, som ble gift 2. gang i 1691 med Jacob v. Foelckersahm og B) en sønn, Heinrich Ernst v. Ziegler und Klipphausen (1669-1716), som ble gift den 17. mai 1687 med Louise Charlotte v. Foelkersahm, datter av Leonhard Wilhelm v. FOELCKERSAHM til Lipsa!! Og denne Anna Elisabeth v. LOEBEN (14. okt. 2628 Schönberg-14. jan. 1675) var en datter av Georg d. J. v. Loeben a. Milkel (27/6 1605 Schönberg, Chemnitz-1651 Zittau) (også ~ Margarethe v. Rohr [1609-]) og Martha v. Kyaw av huset Chemnitz (mor: Martha v. Minkwitz!), hvis søster, Susanne v. Kyaw (ca. 1610-9. juli 1701 Görlitz), ble gift med Johann Reichwald v. Kämpfen (1609-62) (se tysk Wikipedia «Johann Reichwald von Kämpfen») og med Gustav Adolph von Gersdorff (+ 27/10 1667): se nærværende litteraturliste her ovenfor under Caröe:1912, det 6. NB!

FOSTER:1899•••#NB 2: Se atter STADTWIKI DRESDEN, men denne gang under «Carl Gottlob von Ziegler und Klipphausen» Han ble født den 26. jan. 1650 i Cunewalde og døde den 14. juli 1715 i Bautzen, general og kommandant i festningen Königstein, den i hovedteksten omtalte Anna Elisabeth v. LOEBENS eldste sønn, som i 1686 ble gift med Christine (Christiane) Elisabeth v. Globig (1666-Ullersdorf 1728), datter av Christian Erdmann v. GLOBIG (ca. 1640-) (mor: Elisabeth v. Drandorf) og Christiane Elisabeth von Karras (1644-1703), som også var mor til Christiane Erdmuthe v. Globig (22. des. 1690-1776), som ble gift med Christoph Heinrich v. Minckwitz (1589 Ober-Nitzschka ved Wursen, Leipzig-4. jan. 1742 Annaberg-Buchholz, Chemnitz) (mor: Elisabeth Brigitte Sahrer v. Sahr)! (Fortsettes.)

FOSTER:1899•••#NB 3: Den i hovedteksten omtalte Magdalena Sibylle (Sibylla) v. METZRADT, som døde i 1714 eller 1727 og hvis mor var Sophie Eleonore v. Ponickau av huset Prietitz (17. juni 1640 Prietitz, Elstra, Dresden-17. juni 1722 Uhyst/Spree) , hadde en søster, Anna Sophie v. Metzradt (15. sept. 1662-16. mars 1705 Bautzen, Dresden), som ble gift med Joachim Hildebrand v. Hund und Altengrotkau auf Unwürde (18. nov. 1651-16. des. 1722) (mor: Anna Maria v. Ziegler und Klipphausen, det yngste av de 6 barna - som vokste opp - til Joachim v. ZIEGLER til Gröditz [1592-1630] [mor: Catharina v. Mauschwitz av huset Armenruh i Schlesien] og Anna Maria v. Rechenberg av huset Crostau, «einer Tochter Rudolphs v. R.»), hvis sønn av samme navn, Joachim Hildebrand v. Hund und Altengrotkau (ca. 1686-21. mars 1731), ble gift med Sophia Elisabeth v. Wehlen av huset Diebsa (mor: Maria Elisabeth v. Ziegler und Klipphausen, enke etter Asche Claus v. Lützow [!] og datter av Joachim Ernst v. ZIEGLER UND KLIPPHAUSEN til Nostitz, Guttau Wehrsdorf og Särka [+ 11. april 1682] [mor: Anna Maria v. Rechenberg: se denne gang tysk Wikipedia «Rechenberg (sächsisch-schlesisches Adelsgeschlecht)»] og Ursula Helena v. Gersdorff 1630-67], datter av Christoff v. GERSDORFF til Lautitz), hvis sønn var den med NN v. Rodewitz (datter av Caspar Heinrich v. RODEWITZ) gifte «Gründer und Förderer der Strikten Observanz» i Tyskland (se tysk Wikipedia «Strikte Observanz»), høygradsfrimurereren Karl Gotthelf v. HUNDT (1722 Mönau-76 Meiningen): se også tysk Wikipedia «Karl Gotthelf von Hund und Altengrotkau»!!

FOSTER:1899•••#NB 4: Og av stor interesse for både dansk og norsk personalhistorie - og selfølgelig også for historiefaget generelt - er følgende genealogi: at den hér omtalte stammor Anna Elisabeth v. LOEBEN (hvis faster Susanne v. Kyaw ~ Johann Reichwald v. Kämpfen) også var mor til Ferdinand Rudolph v. Ziegler und Klipphausen (18. mars 1653-18. des. 1729), som ble gift 1. gang den 6. jan. 1684 med Johanna Charlotte v. Krahe av huset Roßla, «Kammerjungfer der Kurfürstin v. Sachsen» og 2. gang (forlovet) med Sophia Dorothea v. Marschall, «Kammerfräulein der Kurfürstin und Pfalzgräfin bei Rhein, Wilhelmine» (se tysk Wikipedia «Wilhelmine Ernestine von Dänemark» ), datter av Jürgen (Georg) von MARSCHALL (1626-96), «Präsident im Stift Bremen»/kgl. svensk regjeringsråd og president for det bremiske ridderskap (se genealogi «Marschalck nr 70») (og [~ 1656] Sofia Elisabet von Fraenking [1637-87], datter av Filip Sigismund v. FRAENKING, dansk statholder i Jeverland), som var en sønn av Levin v. Marschalck til Hutloh (Hechthausen) og Aschhorn (se tysk Wikipedia «Levin von Marschalck» (ca. 1585-okt. 1629 Glückstadt), «Landdrost und Kanzler der Deutschen Kanzlei von König Christian IV von Dänemark und Norwegen (mor: Katharina von der Kuhla, hvis mor var en v. Meding)!! Se Norsk biografisk leksikon/SNL «Johan Frederik Marschalck» (se også tysk Wikipedia «Johann Friedrich von Marschalck» [1618-79], «Reichskanzler von Norwegen). Altså var denne president i Bremen en bror av den norske rikskansler, som ble gift i 1653 med Margrethe Jensdatter Bielke av Østraat (se HOLBEKS oversiktlige nettside!!) - og av Augusta Margareta v. Marschall (v. Marschalck) (1617-54), som ble gift med Ove (Offe) Schade til Kærbygård: se ROSKILDEHISTORIE «Marschalk».

• °°°Friedl, Hans, Wolfgang Günther, Hilke Günther-Arndt, Heinrich Schmidt: «Biographisches Handbuch zur Geschichte des Landes Oldenburg» (Isensee Verlag Oldenburg, 1992). S. 495 (= nettside «504 av 842»): «Münnich, Anton Günther von (1688 dänischer Adelsstand, 1702 Anerkennung als alter Reichsadel aufgrund falscher Angaben), Oberdeichgräfe, * 9. 6. 1650 Brokdeich bei Holle, † 14. 2. 1721 Brokdeich. M. entstammte einer bäuerlichen Familie des Wüstenlandes, der es im 16. Jahrhundert gelungen war, umfangreichen Landbrsitz zu erwerben und das Vogteiamt in ihre Hände zu bringen. Sein Vater Rudolf Moennich (auch Rolf, Roloff Monnich) (21. 8. 1608 - 24. 11. 1666), der 1634 Elsabe Eva von Nutzhorn (25. 8. 1611 - begraben 15. 9. 1679) geheiratet hatte, vergrößerte den Familienbesitz und kaufte u. a. 1657 das adlig freie Vorwerk Neuenhuntorf.» Han ble gift 1. gang den 15. juni 1675 med Sophie Catharina Oetken (13. 6. 1659 - 27. 5. 1710), datter av regjeringsråd og landrentemester Johann OETKEN (1629-1679) og Helene Dagerath (1631-98), og to av sønnene i dette ekteskapet, Burchard Christoph von (fra 1728 russisk greve og fra 1741 riksgreve) Münnich (19. 5. 1683 Neuenhuntorf-27. 10. 1767 St. Petersburg) (s. 486-) og Johann Rudolf von Münnich (7. 11. 1678 Neuenhuntorf-1730 Ovelgönne), dikegreve (s. 499-) (se tysk Wikipedia «Johann Rudolf von Münnich»biograferes deretter. Se flere steder, fx. i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Sastrow:1595(1823/24), det 6. NB, og i Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Ludvig baron Rosenkrantz til Høvindsholm, Ask og Vatne (1628 Odense-1685 Kr.sand)» (~ 2. gang Clara Catharina v. Stockhausen, dronningens hoffmesterinne)! - Her finnes narurligvis også mange av de viktigste grevene av Oldenburg omtalt, og noen av grevinnene.

• °°°Friis, Dr. G.: «Herredsfoged N i s • H e n r i k s e n • paa Haistrupgaard og hans Slægt.». I: Sønderjyske Årbøger 1891, s. 213 ff. Om forfatteren dr. Gabriel Michael Friis (1832-1900): se WADSCHIER «Den danske lægestand»! - Se våpenbeskrivelse på s. 117 og jfr. det våpen, som beskrives i forbindelse med Ernst Baltzarns epitaf under «FAMILIEN PIPER I SØNDERBORG» i stamtavlen overfor. Selve EPITAFIET (se DANMARKS KIRKER/SØNDERBORG KIRKE er gjengitt på nettside «57 av 70»; og epitafiet er beskrevet detaljert på nettside «54 av 70», hvor det bl.a. opplyses: «4) (Fig. 38) 1653. Ernst Baltsar (Ernestus Baltzarn), byfoged, og hustru. Barokt, af træ; ang. værksted se nr. 3, til hvilket epitafiet i det store og hele svarer, hvad form og opbygning angår; men de flankerende figurer («Iustitia» og «Charitas») er her — da familieportrætterne er udeladt — rykket ind i storstykket, der er blevet forsynet med vinger, hvis felter optages af sønnens og datterens våbenskjolde, til (herald.) højre en segl, hvis skaft er formet som et kors (hjelmtegnet et bomærke), til venstre en halv hjort, der springer frem bag et træ mod højre (hjelmtegn: halv hjort). Afdødes våbner ses over storfeltets flankerende englehermer, det højre med Justitia-figur, det venstre med utbredte vinger (henholdsvis samme hjelmtegn).» Man fristes her til å fremsette den arbeidshypotese, at Ernst Baltzarn var et medlem av eller på annet vis - kanskje gjennom sin ukjente mor? - var tilknyttet Nissen-slekten!? DENNE ARBEIDHYPOTESE DRØFTES NÆRMERE I LITTERATURLISTEN TIL DUELLARTIKKELEN Joachim Ernst Scheel UNDER HANSEN:1978 - men også under DANMARKS ADELS AARBOG:1930, det 4. NB, som nemlig samtidig forklarer en GENEALOGISK SAMMENHENG som OGSÅ styrker denne arbeidshypoteses sannsynlighet for å være riktig!! Se dessuten nærværende litteraturliste her nedenfor under Schmidt:1986, det 1. NB!

• °°°Gebhardi, Ludwig Albrecht: «Kurze Geschichte des Klosters St. Michaelis in Lüneburg.» Capaun-Karlowa, Celle 1857. Se ref./lenke i Wikipedia-biografien under «Werke»!

• °°°Gebhardi, Ludwig Albrecht (oversatt til dansk): «Kongerigerne Danmarks og Norges samt Hertugdømmene Slesvigs og Holsteens Historie indtil vore Tider ved Professorerne • G e b h a r d i • og • C h r i s t i a n i. Inneholdende det Fierde Bind af Kongeriget Danmark.» (Kbh. 1797). S. 9: I selvsamme Aar 1560 blev det danske Rige indlemmet tre vigtige Provindser, nemlig de Estlandsk-Livlandske Stifter Pilten eller Kurland, Wiig eller Revel, og Øsel, ved at fuldføre det Kiøb *), som Kong Christian allerede havde besluttet.» Osv.! Og noten: «*) Arnd livländische Chronik II. p. 326. Stifterne Øsel og Kurland tilhørte Biskop Johan von Münchhausen, der solgte dem begge til Kongen, dog Øsel først for 20,000 Rdlr. Siden Kongen 1559 bekræftede Domkapitlet og Ridderskabet den Ret at vælge Bisper, vare Domherrerne strax villige til efter foregaaende Valg, at antage Prinds Magnus [se norsk Wikipedia «Magnus av Ösel»; se også DANSK MØNT] som deres Herre. Bispen og Sælgeren af Stiftet Reval hadde Moritz Wrangel.»

• °°°Gerlach, Karlheinz: «Die Freimaurer im Alten Preußen 1738–1806» i 3 bind, nemlig Gerlach:2014 (= «Die Logen in Berlin») (Studienverlag Innsbruck 2014); Gerlach:2009 (= «Die Logen in Pommern, Preußen und Schlesien» (Studienverlag Innsbruck 2009); og «Die Logen zwischen mittlerer Oder und Niederrhein» (Studienverlag Innsbruck 2007)! - Tilknytter bindet av 2007 finnes et «Abstract», et slags FORORD, som gjelder hele avhandlingen «Die Freimaurer im Alten Preußen». Se også FREIMAURER-WIKI «Hauptseite Das freie freimauerische Online-Lexikon» med søkemotor etc.; og forøvrig med mange selvtilfredse påstander, som det kan stilles spørsmålstegn ved. Se dessuten tysk Wikipedia «Carl Julius Milde», hvor det opplyses i et avsnitt under «Leben»: «Milde war Zeitgenosse von Georg Friedrich Lisch und diesem vor allem wegen gleicher Interessen eng verbunden. Beide waren den historischen Wissenschaften besonders zugetan, wobei Milde eine besondere Beziehung zur Sphragistik (Siegelkunde) und Heraldik entwickelte. In Lischs Gesamtverzeichnis der nachgelassenen Schriften und Briefe taucht Mildes Name zwanzigmal auf, was eine engere Beziehung verdeutlicht. Lisch hatte sich über Jahrzehnte des Sachverstandes von Milde bedient.» I likhet med borgermester i Lübeck og genealog Fehling (se tysk Wikipedia Emil Ferdinand Fehling, hvor det opplyses under «Auszeichnungen»: «In der Freimaurerloge zur Weltkugel wurde er zum Ehrenmeister vom Stuhl ernannt»), var Lisch frimurer: se også tysk Wikipedia «Georg Christian Friedrich Lisch», «1824 wurde er Mitglied der Rostocker Freimaurerloge „Prometheus“»!! (Fortsettes!)

• °°°Gether, Knud: «MIDDELALDER-FAMILIER i Flensborg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge • Et bidrag til Sønderjyllands personalhistorie» I-II (1986-87)!! Og BIND 2. «Registre, Tilføjelser og rettelser, Tavler» (med noen av - men langt ifra alle! - tavlene i SLÆGTSBIBLIOTEK! Denne oppføring med kommentarer (hovedtekst og NB’er): se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel)! Men hér: se bind 1 (av 1981 [?]), s. 364-366 (Matthias Moths 3 barn; men bemerk da samtidig, at opplysningen om Marie Jørgensen [kammerpike hos prinsesse Magdalena Sibylla og i 1642 gift med J.E. Baltzarn], - at hun «lærte Perlestikkeri, Guld- og Sølvveveri hos Matthias Moths datter i Flensborg», stammer fra SMITHS nedennevnte artikkel i «Fynske Årbøger» 1954 - altså Smith:1954 -, s. 352). •••#NB 1: På s. 314 finnes den for genealogi «SCHELE i KIEL» så viktige Tavle VI med oppføringen av bl.a. Tale Hargens (Harjens etc.) ~ Conrad Wulff, mag., rådmann i Kiel 1538-53, borgermester 1554-60!! Og tilsvarende viktig er •••#NB 2: På s. 358 finnes «Tavle der viser CLEMENT ERIKSEN og N.N.’s nærmeste efterkommere.» Bl.a. Anna Clementzen av Farensted ~ Nis Hansen til Haistrupgaard og Vraagaard!

• °°°Grue, Hans: «Slægten Copie i Tyskland, Danmark og Norge» (2012).

• °°°Grünhagen, Dr. C.: «Geschichte Schlesiens • Zweiter Band: Bis zur Vereingung mit Preußen (1587 bis 1740)» (Gotha 1886). NB: Se tysk Wikipedia «Colmar Grünhagen» under «Werke», hvor det finnes 2 effektive ref./lenker til «Geschichtsquellen der Hussitenkriege» (Max, Breslau 1871) og «Die Hussitenkämpfe der Schlesier 1420–1435» (Hirt, Breslau 1872)!! Nei; for sistnevnte lenke er ØDELAGT, - men derfor også erstattet hér av en perfekt versjon ved «US.ARCHIVE» under denne egne oppføring:

• °°°Grünhagen, Dr. Colmar: «Die Hussitenkämpfe der Schlesier 1420–1435» (Hirt, Breslau 1872)! Johann Schele/biskop Johannes av Lübeck er ikke engang nevnt i denne avhandlingen, hvilket kanskje best kan forklares ved, at det først var fra ca. 1930-tallet av, at man begynte å få en viss dypere innsikt i Johann SCHELES historiske betydning (også m.h.t. husittene). Dette gjelder også «Geschichtsquellen der Hussitenkriege». Dessverre. Men se også/uansett HISTORISCHES LEXIKON BAYERNS «Hussitenkriege»! Se dessuten OPEN EDITION «Preaching the Cross against the Hussites, 1420-1431». Og se endelig norsk Wikipedia «Husittene».

• °°°Halling, A.: «Meine Vorfahren und ihre Verwandtschaften» (Glückstadt 1905)!

• °°°Hector, Kurt «Findbuch des Bestandes / Abt. 7 • Herzöge von Schleswig-Holstein-Gottorf 1544-1713» (Schleswig 1977), Zweiter Band.

• °°°Helk, Vello: «Holger Pax’ rejsedagbog», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 90. årg., 15. rekke (1970), 4. binds første halvbind, s. 27ff.

• °°°Helk, Vello: «Nicolaus Henricis stambog», i: Sønderjyske Månedsskrift 1981, s. 1ff.

• °°°Helm, Erik J., Michael Helm og Morten Bang: «Slægten Helm. Efterkommere af vinskænk Erik Jensen Helm, Sønderborg, født o. år 1600» (1987), anmeldt av Hans H. Worsøe i Personalhistorisk Tidsskrift årgang 108, 1988:1, på s. 86f: se PT! Den viktigste opplysningen i denne anmeldelse, er at vinskjenkens sønn, Ernst Günther Helm (1638-1715), prest # 8 i Brenderup-Ore på Fyn, vel hadde 3 geistlige sønner - men også datteren Anna Margrethe Eriksdatter Helm, som ble gift med sin fars etterfølger i embedet, presten (# 9 hos Wiberg) Lauritz Hviid! - Anmelderen Worsøe er - forståelig nok - høyst forundret over forfatternes utelatelse av denne datter (med stor etterslekt, også WORSØE selv), men hun er jo nevnt på Wiberg-net, og hennes ekteskap med Laurits Hviid (hvis NAVN IFØLGE WIBERG-NET var: Anders Hvid Lauritsen [født på Oregaard ca. 1676-] [!!], viser helt klart og tydelig forbindelsen med den aktuelle Piper-Løwencronske genealogi samt visse familieforhold blandt de Scheels på Tidselholt!! Et godt utgangspunkt for å kunne vise frem selve tilknytningspunktet i denne FORBINDELSE, er den genealogiske oversikt «Reimers» B 10! For Henning Hansen SCHEELS 1. hustru (~ 1685), den 3. ganger gifte Dorothea Andersdatter BOLTER av Bjerreby (ca. 1650-90 Skaarup) (se WIBERG-net «Bjerreby» (altså IKKE «Boller», som Olesen villedende/feilaktig skriver etternavnet til datteren til presten Anders Rasmussen Bolter [endog latinisert Andreas Erasmi Boltesenius] i Personalhistorisk Tidsskrift; og se om dannelsen av navnet «Montoppidan» av: Bjerreby i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 2. NB), hadde 2. gang vært gift (~ 1680) med Simon Rasmussen, rådmann i Svendborg, og 1. gang med Jacob Eriksen Arensbach (1627-75), 1654 sogneprest til Asperup og Rorslev, Vends herred, Odense amt, hvis 1. hustru (~ o. 4. sept. 1656 i Brenderup), Ingeborg Madsdatter (Hvid) av Brenderup, datter av mag. Mathias Andersen Hviid og Dorothea Andersdatter, som ble gift 2. gang med mag. Jesper Lauritsen Schmidt (Smetius) (Svendborg 1624-85), som selv ble gift 2. gang i 1680 med Mette Pedersdatter Worm av Helsinge-D. (biskop Thomas Kingos stedatter: se her nedenfor under Olden-Jørgensen:1999, selve hovedteksten), som endelig selv ble gift 2. gang med presten i Haarslev, mag. Jørgen Jørgensen Karstens (Karstens): se «Reimers B 10 for utdypende personalia for alle disse personer - og TILFØY gjerne på en eventuell utskrift, at CARSTENS byttet kall med ettermannen 1666 til Haarslev og 1699 til Odense St. Knuds kirke, nemlig ingen andre, enn Ernst Günther Eriksen Helm, som også var prest (# 8) til Brenderup-Ore på Fyn, og hvis søster, Christine Helm, ble gift i Sønderborg den 15. mai 1652 med Jürgen Kohlhase; og hvis bror, Hans Christian Helm (21. mai 1632 Sønderborg-ca. 97 sst.), ble gift med Anna VOGT (1636 Sønderborg-) og Eleonore (Leonora) Brandt (6. april 1655 Sønderborg-ca. 97 sst.) (også ~ Frantz Hinrichsen): se her nedenfor under Smith:1954(Ærø) (Fortsettes!) Så disse »geistlige» sønnene til vinskjenken hadde altså også en bror, Hans Christian Helm (21. mai 1632 Sønderborg-ca. 1697 sst.), som tydeligvis hadde etterfulgt sin far i embedet, da han også var vinskjenk. Og han var altså gift 1. gang med Anna Vogt (1636 Sønderborg-) - og så 2. gang med Eleonore (Leonora) Brandt (6. april 1655 Sønderborg-ca. 97 sst.), datter av Peter (Petrus) BRANDT (8. des. 1620 Sdb.-etter 17. feb. 1684 sst.) (~ 2. gang med Cathrine Brandt [1624 Sdb.-62 sst.]) og 1. hustru Christine Christiansdatter Hansen (8. mars 1631 Sdb.-25. mars 1658 sst.) (også ~ med Claus Paulsen [1621 Sdb.-52 sst.], hvis yngre bror, Hans Paulsen [1635-1711], 1684 dikegreve, husfogd og toller i Tønder, ble gift den 22. sept. 1661 med Anna Marie Steuermann [1645-1707], datter av amtsforvalter Johannes STEUERMANN og Birgitte Jebsen: se Julius Bidstrups håndskrevne «Stamtavle over Slægten Paulsen» under B2 på s. 7 = nettside «9 av 65»), datter av Christian Hansen Skriver (1610-75) og Eleonore Røper (Röperin) (1610-75)! Og VIKTIG: Se STEUERMANN-genealogi i selve stamtavleteksten her ovenfor under «III): FAMILIEN PIPER I SØNDERBORG», det 3. NB!

• °°°Heuser, Peter Arnold: «Die Rostocker Theologen Qistorph des 17. und 18. Jahrhunderts im Spiegel ihrer Familienbibel • Kommentierte Edition einer Quelle zur Memorialenkultur einer lutherischen ‘Universitätsfamilie’ der Frühen Neuzeit» (Rostock 2021)! Denne oppføring - med både hovedtekst og flere NB’er - finnes også i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel), så se først og fremst dér! Men følgende drøftelse av særlig KOHLBLATT/LENTE-genealogi skyldes den genealogiske problematikk, som fremkommer i NÆRVÆRENDE litteraturliste under Schmidt:1986, det 13.NB! Her vises det nemlig til Stelling:1936, og av disse interessante STELLING-aner, dukker Anna Kohlblatt opp, men tydeligvis (?) feilaktig som gift med Hugo II Lente (Ahrenshorst i Westfalen på en ukjent dag i august 1625-Glückstadt 8. april 1680), 1657 regjeringssekretær, 1672 assessor, 1679 kgl. dansk råd i Glückstadt, sønn av Gerhard LENTE, Güter-Administrator der Ritterschaft zu Osnabrück und wahrscheinlich Amtmann zu Gesmold» (og Anna von Bippen), som var en sønn av Hugo (I) LENTE (mor: Anna v. Knehem [av Oberfeld]), «J. U. D., Ratsherr, Advokat und Syndicus der Ritterschaft zu Osnabrück», og Catharina Hinrickings (ifølge GENI-nettsiden «Catharina Reinekingk» «Also Known As ‘Heinrikings’»)! Men ifølge Heuser:2021, sidene 221f, 225 og 245 forholder dette seg noe anderledes: S. 221: «[Nr. 15:] 7. Februar 1695: Johann Nicolaus Quistorp heiratet Anna Christina (von) Lente287.» Og note/anmerkning 287 på samme side: «KOERNER XI, 1904, 391; QUISTORP 2006, 42. Anna Christina (von) Lente (1669–1753) war eine Tochter des Juristen Johann Hugo (von) Lente (1640–1718), Erbherr auf Fresenburg und Sarlhausen, und der Anna Kohlblatt († vor 1674). Johann Hugo Lente trat 1666 als Kammersekretär der Prinzessin Anna Sophie (1647–1717) [se norsk Wikipedia «Anna Sophie av Danmark»] in dän. Dienste, wurde 1673 Rat ubd Gesandter der dän. Krone in Lübeck, übernahm Gesandtschaften ins Reich, war Vizekanzler der dän. Kanzlei in Glückstadt, dann Kanzler der Hgt. Schleswig und Holstein. Er heiratete am 26. Januar 1674 in zweiter Ehe Margarethe von Bornefeldt (1656-1715); beide sind in der Lente-Kapelle des Lübecker Doms bestattet: s. BRICKA X, 1896, 208f; BITTNER/GROSS I, 1936, 104, 114, 117.» (Fortsettes!) Og s. 222, notene 289 og 291; - 289: Margarethe (von) Lente, geb. Bornefeldt (1657–1715), die Stiefgroßmutter des Täuflings (s. Anm. II 287), war eine Tochter des Lübecker Rh.en Matthias (von) Bornefeldt (1616-1669) und der Margaretha Brömbsen: FEHLING 1925, Nr. 787.» Og note/anm. 291: «Anna Christina Hennings (vor 1660–1718), eine Tochter des Leibarztes der Hzge. von Schleswig-Holstein Dr. med. Christoph Hennings († 1660), und der. Lucia Kohlblatt aus Kiel (1634–1664), heiratete am 9. Mai 1688 den meckl.-schwerin’schen Hofrat Heinrich Rudolf Redeker d.J. (1658–1715): s. Anm. II 296). In erster Ehe war sie mit Konrad Kohlblatt aus Kiel (um 1645–1681) verheiratet, einem Sohn des Amtsschreibers in Trittau Joachim Kohlblatt (1597–1675) und Enkel des Kieler Rh.en und Bgm.s Paul Kohlblatt († 1633) [!!]. Nachweis: LMBV SCHWERIN, Schmidtsche Bibliothek, Bd. 143, Nr. 61: PFUN der UNI Rostock zur Trauerfeier fur Anna Christina Redeker geb. Hennings am 20. Dezember 1729. — Wenn die Taufmatrikel der Rostocker Nikolaikirche Anna Christina Redeker geb. Hennings als ‘mutter schwester’ bezeichnet (SHR, 1.1.18.3.Kirchenbuch St. Nikolai — Taufen Juni 1662 — Dez 1753, 293), deutet sie an, dass ihre Mutter Lucia Kohlblatt und Anna Kohlblatt (s. Ann. II 287), die Mutter der Anna Christina Quistorp geb. Lente (1669–1753), Schwestern waren.» Men BEMERK: I Stelling:1936 angis hverken fødsels-eller dødsår for Hugo II Lentes hustru Anna KOHLBLATT, men det fremgår under anene «Kohlblatt», at hun var en datter av Markus Kohlblatt (født eller døpt i Kiel den 28. sept. 1599 og begr. sst. den 25. juni 1669), kgl. dansk og hertugelig holsteinsk arkivar og PROTONOTAR, og Anna FAUST! Er dette en annen Anna Kohlblatt, enn Anna Kohlblatt, søster av Lucia Kohlblatt ~ 1654 i Kiel med Lucia Kohlblatt, som jo av Heuser og andre sies å ha vært en datter av Joachim KOHLBLATT (1697-1675) (og Dorothea Maria Hesse, datter av hertugelig gottorpsk advokat, syndicus i Kiel Conrad HESSE d.Æ. [ca. 1582–tidligst 1643] og Dorothea Emingia [Emingä] [+ 1663] og altså en søster av kanselliråd Conrad Hesse født i 1621 - og også ~ med en LENTE, nemlig Anna Catharina Lente [1637-1715], datter av kansler Theodor LENTE [1605–68] og Magdalena Schönbach [1612–70]), som var en eldre BROR av Markus Kohlblatt?!? Dette er det ikke lett å forstå fullt ut. Særlig fordi Stelling skriver: «Lente, Johann Hugo von. oo mit Margarethe von Bornefeldt. Diesen beiden waren nicht die Eltern von Anna Christina Lente, sondern waren diesen:» - nemlig # 494, altså Hugo II Lente (1625 Ahrenshorst-1680 Glückstadt) og (~ 1657 i Kiel!) Anna Kohlblatt!! Nå er jo Stellings anerekke publisert i 1936, men også Heuser refererer på vesentlige punkter til eldre litteratur, ja, til enda eldre sådan, nemlig til «Bricka X» av 1896 (altså en «gammel» DBL-artikkel av Louis Bobé) - og høygradsfrimureren Fehlings bok om rådsherrer og borgermestre i Lübeck av 1925! Se Fehling:1925, altså E. F. Fehling: «Lübeckische Ratsline von den Anfängen der Stadt bis auf die Gegenwart» (Lübeck 1925): # 787 på s.127: «M a t t h i a s • B o r n e f e l d. Ratsherr 1659, Mitunterzeichner des Rezesses von 1669. — Geboren 1616. Schwiegersohn von Paul Wibbeking. † 30. Aug. 1669.» Hvilket ikke akkurat passer med Heusers referanse (se ovenfor): «Margaretha Brömbsen: FEHLING 1925, Nr. 787.» (Matthias Bornefeld(t) var visst gift med både Elisabeth Wibbeking og Margaretha Brömbsen!) Og se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under TILEGG til THAULOW:1925, det 1. NB, hvor den stadig uavklarte problematikk først ble oppdaget. Ja, bemerk særlig dér: «Og interessant nok var i hvert fall Conrad HESSES søster, Dorothea Maria Hesse (datter av Conrad HESSE d.Æ. og Dorothea Emingä), gift fra den 2. nov. 1647 i Kiel med Joachim Kohlblatt (11. juni 1597 Kiel-19. april 1675 sst.), som fikk overdratt Spøttrup den 4. nov. 1669 av Mogens Krag til Kaas: se litteraturlisten her ovenfor» - altså i Rosenkrantz-litteraturlisten under Molbech:1840 osv.!! Særlig interessant er det OGSÅ, at dén genealogi, som oppfører Joachim Kohlblatt og Dorothea Maria Hesses datter, Anna Kohlblatt, som gift med Johann Hugo v. Lenthe, med ham fikk sønnen Dieterich MARCUS Lent(h)e til Mutterbrunn (ca. 1670-) - hvilket kunne tyde på, at STELLING allikevel har angitt riktig anerekke!?! Se i den forbindelse også s. 242, note/anm. 375: «Zu Anna Christina Quistorp geb. (von) Lente (1669–1753) s. Anm. II 287. Ihr Gatte Johann Nicolaus Wuistorp (1651–1715) war sb 2703 Superintendent in Rostock.» Se tysk Wikipedia «Johann Nikolaus Quistorp» (besøkt den 31. mars 2025); - men la først selve den genealogiske problematikk være ytterligere understreket: Også under aneoppføringen «Bornefeldt» hevder atter Mogens Stelling bestemt: «Bornefeldt, Margarethe von. oo mit Johan Hugo von Lente. Diese beiden waren nicht [!!] die Eltern von Anna Christina Lente. [Se ovenfor] (Siehe Lente).» Men ifølge tysk Wikipedia var Johann Nikolaus (Nicolaus) QUISTORP (6. jan. 1651 Rostock-9. aug. 1715 sst. (mor: Sophia Scharffenberg [1630-91], datter av juristen og kgl. dansk råd, rådsherren og borgermester i Rostock dr. iur. utr. Nicolaus SCHARFFENBERG [1588-1651] [mor: Agneta Beselin] [~ 1. gang i 1615 med Anna Guhl: se Burenius (utdypende artikkel), selve stamtavlen] og 2. hustru [~ 1640] Anna Zollner fra Lübeck) gift 1. gang i 1677 med Margarethe Elisabeth Berckow (1656-92), en datter av juristen Daniel BERCKOW; og så gift 2. gang i 1695 med Anna Christina Lente (1669-1753), «eine Tochter des Juristen Johann Hugo von Lente» (og Margarethe von Bornefeldt [«1715»!]). Hér har man vel måttet stusse minst «en smule» - og utelatt hennes nærmere personalia: født den 3. des. 1657 i Lübeck, hvilket selvfølgelig utelukker henne som mor til Anna Christina LENTE født i 1669!! Men en «Private Usee Augusr 15, 2024» dukker «beleilig» opp og løser TILSYNELATENDE problemet, for ifølge denne private/anonyme bruker var Johann Hugo (von) Lente gift 2 ganger: nemlig OGSÅ ned Anna Kohlblatt (1655-), som hún var mor til Anna Christina Quistorp født den 25. nov. 1669 i Glückstadt. Men akk, hennes mor, Anna Kohlblatt, sies samtidig av den anonyme GENi-skribent å IKKE være den før 1684 avdøde Anna Kohlblatt, datter av Markus KOHLBLATT (1599 Kiel-1669), kgl. dansk og hertugelig holsteinsk arkivar og pronotar, og Anna Faust, men dennes kusine, den ca. 1655 fødte Anna Kohlblatt, datter av Joachim KOHLBLATT (1597-1675) og Dorothea Maria Hesse (ca. 1597-)! Men dette innebærer, ifølge den anonyme skribenten, at Dorothea Maria HESSE må ha født «sin datter» ca. 59 år gammel! Hvilket IGJEN taler i favør av Mogens Stellings genealogi som den KORREKTE! (Fortsettes!)

• °°°Huitfeldt-Kaas H. J.: «Generallieutenant Henrik Jørgen Huitfeldt og hans to Fruer • Meddelt som Prøve paa en Familiehistorie», avsluttende del, i: Personalhistorisk Tidsskrift VI. binds 4de Hefte, Kbh. 1885, s. 256 (= nettside «3 av 77»-)ff! Men her følger SÆRTRYKK av HELE ARTIKKELEN!

• °°°Huitfeldt-Kaas, Arkivfuldmægtig H. J.: «Om Familien Brochmann i Norge», i: Personalhistorisk Tidsskrift 1895, 3 Række, 4. Bind, s. 97, 169, 249.

• °°°Hvass, F.: «Samling af Meddelelser om Personer af Navnet Hvas. Anden Del. Første Afsnit. Jens Hvas (den yngre) til Kaas og hans Descendenter. • Andet Afsnit. Jens Hvas, kapitelskriver i Aarhus, og hans Descendenter.» (Kbh. 1864), «[kap.] 4.A. Jens Huaß, Kornet“, s. 28f (også sitert under litt.henv. til artikkelen «Scheel»): «En Plads i Kancelliet søgtes gjerne af Datidens unge Adelsmænd, idet den betragtedes som en passende Forskole til en senere offentlig Virksomhed, og for Jens Huaß laae det saa meget nærmere at gaa denne Vei, som han jo i sin Moders Fætter, øverste Sekretær i Kancelliet, Otte Krag, havde en mægtig Velynder. Senere imdtraadte han imidlertid i den militære Tjeneste, og da Krigen mod Sverrig og Holsten-Gottorp i 1657 var Udbrudt, fulgte han som Kornet de danske Tropper under deres Fremrykning til Bremen. Medens Stift Bremen holdtes besat af de Danske, benyttede Generalmajor Friderich von Buchwald [til Bülk {1605-76}, hvis sønn av 1. ekteskap med Hedevig Markvardsdatter v. Buchwaldt, Wolf v. Buchwald til Bülk, 1670 til Nedergaard {+ 1687}, ble gift i 1684 med Sophie Augusta Kielman von Kielmannsegg {1644-85}, hvis mor var Margarethe von Hatten og hvis farmor var Anna v. Runge] ham flere Gange som Overbringer af Ordrer, navnlig til en vis Lieutenant Bernt Gamelin. Denne, der var en gammel Soldat, tog fortrydelig op, at han skulde modtage Befalinger af Jens Huaß, tiltalte ham derfor ofte ‚spotteligen’, yttrede, at han var for ung til at være Generaladjutant, og udlod sig i det hele haanligt om den danske Adel. Naturligvis kunde Jens Huaß ‘ikke lide’ dette, og der udviklede sig af hvad der saaledes ved flere Leiligheder forefaldt et Nag mellom ham og Lieutenant Gamelin, som snart kom til et alvorligt Udbrud. Da de danske Tropper nemlig kort efter Bremens Erobring trængtes tilbage, dels til Jylland, dels til Øerne, kom Jens Huaß og Bernt Gamelin, ved at skifte Kvarterer, tilfeldigt sammen paa Thorseng, og da Bernt Gamelin her igjen lod falde nogle haanlige Bemærkninger, fordrede Jens Huaß, hvad vel enhver anden Adelsmand vilde have gjort i hans Sted, ham ‘Erligen ud for Haanden’. Duellen fandt Sted den 12. Oktober 1657 paa Thorseng ‘udi Andre mange Godt folchis Neruerelse’, med det Udfald, at Bernt Gamelin ‘blev død’. Dermed var Sagen dog ikke endt for Jens Huaß. Han havde overtraadt Lovens Forbud mod Duel, og hans Fader maatte i en Ansøgning bede Kongen om Tilgivelse for Sønnens Forseelse. Da denne Ansøgning var bilagt med en Erklæring fra tvende Mænd, der rimeligvis havde været tilstede ved Duellen, nemlig J. Ernst Baltzar... og Hans Scheel, om at Duellen havde fundet Sted ‘Redeligen forhaanden’, erholdt Jens Huaß den 30 November s. A. et Brev, hvori Kongen tillod ham ‘for samme Drap’ at maatte nyde Fred og sikker Leide ‘igien at forblive i vore Lande, eller udj Voris oc Rigens tienniste, hvor hannem lyster’.» - I denne sammenheng kan det med fordel siteres fra dansk Wikipedia «Valdemars Slot», hvor ord satt med røde typer markerer blå lenke (!) i den danske originaltekst; og dessuten er lenken «Christian 4.» blitt erstattet med en lenke til den norske artikkel om ham; og det samme gjelder et par årstall/blå lenker: «Valdemars Slot på Tåsinge ved Svendborg blev bygget af Kong Christian 4. i årene fra 1639 til 1644 til sønnen Valdemar Christian. En nærliggende, ældre borg fra middelalderen, Kærstrup, blev nedbrudt og indgik i nybyggeriet. I 1677 erhvervede søhelten Niels Juel Tåsinge og slottet for den indtægt, som sejren i Søslaget i Køge Bugt indbragte ham. Han restaurerte slottet, som stadig er i Juel-slægtens eje. Slottet var tidligere hovedsæde for stamhuset Thorseng/Taasinge.» - Noen eiere av Valdemars Slot og Kærsgård: Pernille Gyldenstierne gift Rosenkrantz 1616-1622; Erik Jacobsen Rosenkrantz 1622-1623; Ellen Marsvin gift Munk 1623-1629; Valdemar Christian, greve til Slesvig og Holsten 1630-1656; og fra 1656 til 1658 Kirsten Munk, som jo ble «etterfulgt» som Christian IVs kjæreste av Vibeke Kruse, som opprinnelig Ellen Marsvin hadde antatt i sin tjeneste på Kærsgård (Kærstrup). - Av Christians mange forhold skulle dette til Vibeke Kruse bli det mest langvarige, og det besto til kongens død.

• °°°Jantzen, A: «Om nogle Medlemmer af Slægten ‘Piper’ i ældre Tid», i: Kirkehist. Saml. 5. rekke I (1901-03), «Smaastykker. XXII», s. 735-755. Se KIRKEHISTORISKE SAMLINGER! Piper-artikkelen begynner altså på s. 735 i SLÆGTSBIBLIOTEK! - At de Pipers i Sønderborg og i Christiania er av samme slekt, fremgår forøvrig allerede - helt tydelig - av heraldiske årsaker. Og høyst sannsynlig var Vilhelm Piper en sønn av Johannes Piper (ant. født 1577 i Spandau; død etter 1627), apoteker i Haderslev, og NN Bate, en datter av Haderslevs første apoteker, Anton BATE (+ 1603) (~ 1° ca. 1557 med kgl. livkirurg Jacob HASEBARDS enke, Abigael Bonifaciusdatter Loir) og dennes 2. hustru (~ 1571) Mette Schumacher, en datter av Wilhelm (Willem) SCHUMACHER fra Koesfeld, som i 1542 ankom Haderslev, hvor han nevnes som borgermester 1550/81. - Mettes søster Marg. Schumacher døde 1635 i Kolding som enke etter Herman Reiminch (Reimers), hvis søster Anna Reimers var gift med borgermester i Haderslev Johann Schnell, med hvem hun ble svigermor til Niels Toller den eldre. - Den i stamtavlen omtalte dr. Joh. Lassenius, Frederik Philip PIPERS svigerfar, var en sønn av Jeschius (Johannes) LASSENIUS, 1635 prest i Waldow (og Anna Sieverts, datter av en sekretær i Bütau: en spekulasjon bare: som kanskje var av samme slekt som Peter von Sivers, som jo var av en ikke helt klarlagt slekt «Sivers»? - se også tysk Wikipedia «Sivers (Adelsgeschlecht)»; - men da denne slekts stamfar var en «Bürger und Kaufmann» Peter Seifferts «(† 1684) der ab 1633 in Ystad in Schonen urkundlich wurde», synes denne mulighet å være temmelig liten), sønn av den polske adelsmann NN Laszczynski og NN SOMMER, datter av Gallus Sommer, kurfyrsten av Sachsens hoffprest. - Om det her finnes en sammenheng til slekten Sommer fra Krempe, er uvisst. Men følgende opplysninger er hentet (ved flere nettbesøk) fra Jens Kirchhoffs nettartikkel av (revidert utgave) 19.02.2014 (vel opprinnelig publisert 08.02.2011): «Stammfolge Sommer aus Krempe» (se s. «3 av 6»), og skulle være av interesse uansett (se også Jens Kirchhoff: «Stammfolge Gevers, Tode, Siebe, Görries»): Den ovenfor nevnte, lærde orientalist Peter Garp (Garpius) (* Itzehoe, + 1662) var 1. gang gift med Rebecca Sommer (datter av Hans SOMMER [+ 1628], «Posthalter in Krempe 1625», og Wolber Görries: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bischoff:1996, det 4. NB; Grosskopf:1987, det 1. NB; Kullerud:2014, det 14. NB [!]; og først og fremst under Molbech:1840, det 1. og 3. NB), som hadde en brordatter Wolber Sommer (1652 Krempe-[Glückstadt] etter 18. mars 1716), som ble gift 2. gang i Glückstadt i 1682 med Nicolaus Sibbern (døpt i Rendsburg 21. april 1650-1712 Glückstadt), prest i Glückstadt, hvis datter Margaretha Wolber Sibbern (døpt 29. aug. 1687) ~ 1° i Glückstadt i 1706 med Joh. Christoph Junge (+ 1710), dr. med. i Glückstadt; ~ 2° i Glückstadt i 1711 med Joh. Fischer (1677 Danzig-1729 Ripen [Ribe]), dr. med. i Glückstadt, fra 1721 land- og provinsialmedicus i Odense, senere i Ribe, hvis sønn, dr. Nikolaus Daniel Fischer (+ 1790 i Norge), major i dansk tjeneste, ble gift i 1743 med Øllgard Sophie Gedde (+ Tønsberg 1793), hvis datter, Frederikke Christiane Fischer (1746-Fredrikstad 1787), ble gift med sin fetter, Hans Christopher Gedde (borgerlig slekt), generalmajor i Kbh. (~ 2° med Øllegaard Sophie Fischer [1753-1821], 1. hustrus søster): se norsk Wikipedia «Hans Christopher Gedde». Sønnen av første ekteskap, havnedir. Friederich eller Frederik Christopher Gedde (1781-1840), ble i annet ekteskap med Andrea Johanna Samsing - hvis mor var Anne Petronelle Bull (hvis mor var Helene Sophie Krefting)! - far til ing.ltn. Hans Christopher Gedde (1825-89), som ble gift med Cathrine Emilie Wiel, hvis sønn Wiel Gedde, major, ble gift i 1890 med Wenche Malvina Michelet, datter av Simon Olaus WOLFF MIICHELET og Petronelle Maren Olava Wiel. Deres datter, Petra Michelet Gedde (1881-1965), ble i 1915 gift med Jørgen Herman Vogt Scheel (1883-1959), byråsjef i Justisdep., 1945 byfogd i Oslo, som i 1948 utga «Slekten Scheel - et utvalg dokumenter...»! (I STAMMFOLGE «Sommer» her ovenfor omtales Johannes LASSENIUS’ hustru Gesa Wilde, som i sitt 1. ekteskap med Peter Garp ble mor til bl.a. Sophia Elisabeth Garp (1648-81 Wilster), som ble gift i 1666 med sognefogden i Wilster Claus Ploen (Plön) [1631 Wilster-85] i dennes 2. ekteskap. Men merk at C. PLÖN var gift til sammen 3 ganger! Nemlig 1. gang den 4. sept. 1654 i Wilster med Anna Wilde [ca. 1639-65 Wilster] og 3. gang den 19. nov. 1682 i Wilster med Wolber Sommer [ca. 1662-4. nov. 84 Wilster], datter av Johannes SOMMER fra Krempe [+ 30. aug. 1704 i Holsten] og borgermesterdatteren av Wilster Catharina Pranger [1637 Wilster-94 Süderhastedt], hvis søster, Cecilia Pranger [ca. 1613 Wilster—60 Itzehoe], ble gift i Wilster i 1633 med Bendix Görries [+ 1676 i Itzehoe], «Rathsverw.» i Itzehoe, sønn av Nic. GÖRRIES og Wolber Siebe: se altså igjen henvisningen her ovenfor til litteraturlisten til Rosenkrantz-artikkelen og de dér angitte, aktuelle oppføringer!)

• °°°Jantzen, A.: «Efterretninger om Familien Jantzen fra Drenderupgaard» (1911)! Hér vises dog kun de 15 første av bokens 54 sider: se SLÆGTSBIBLIOTEK (og alle sidene anbefales lest)! Men s. 5-11 viser dog klart den nære sammenheng mellom slektene JANTZEN, ROSBACH, SCHEEL, STØCKEN (og altså SCHUMACHER av Haderslev)! Se nærværende litteraturliste her nedenfor under Schmidt:1986, det 1. NB! Se forøvrig litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Larsen:1960, altså Alfred Larsen: «Familien Jantzen fra Drenderupgård», 2. udg. v. Alfred Larsen, 1960. Hér finnes alle de nylig nevnte, utelatte opplysninger - og vel så det! Og se oversiktstavle i DBL «Jantzen». Som det fremgår i KRAG-stamtavlen under den avsluttende oppføring «Sophie Staverskov (+ etter 1668)», det 3. NB, var Elsebeth Hedvig Steman(n) (Helsingør 1664-) gift med Johan Eichel (1666 Haderslev-1736 Kbh.), borgermestersønn av Haderslev, dr. med., borgermester i København, hvis mye eldre søster, Ellen Eichel (1633-63), ble gift med Richardt Hardt (v. der Hardt) (24. des. 1628-1704), hvis sønn, Peter (Peder) v. der Hardt (1668 Haderslev-1732 Ødis), sogneprest til Ødis, Haderslev amt (se også P. Knudsen: «Ødis Præstegaard» på s. 267-272 i «Vejle Amts Aarbøger (1928)»), ble gift 1. gang med Cathrine Mathiasdatter Harboe (ca. 1678-98) og 2. gang ca. 1699 med Dorte Cath. Krag (1672 Hørup-1715) (mor: Eleonore Brandt av Egen!), hvis sønn, Richard v. der Hardt (1710-71) (som birkedommer gift 2. gang i 1766 i Randers med «Jomfru» Dorthe Sophie Mandal), ble gift 1. gang i 1743 med Else Cathrine Jantzen (+ 1764), datter av Ch. Fr. JANTZEN og Sophie Amalie Rosbach (1696 Vejstrup-1722), datter av Christian ROSBACH og kammerjomfru Catharine Magdalene Scheel (se Aage Dahl: «Haderslev Herreds Præstehistorie», s. 167 [eller nettside «173 av 233»]) og altså en søster av Frederikke Christiane Rosbach (1702/04-), som ble gift med Gottfried Schumacher, herredsfogd i Tyrstrup herred:!! (Se mere v. der HARDT-genealogi i, som nevnt, litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under nettopp Larsen:1960!)

• °°°Jensen, Jørgen Steen: «Hertug Hans den Yngre • En biografi • Katalog over mønter og fortegnelse over møntfund», i: Fra Als og Sundeved, bind 50 (Historisk Samfund for Als og Sundeved Numismatisk Forening for Nord- og Sydslesvig 1971). Se dansk Wikipedia «Jørgen Steen Jensen»! S. 18: «Det fortjener også at bemærkes, at regnskabsåret i Hans’ forvaltning udgik fra hans navnedag, Sankt Hans’dag, 24. juni!» S. 19: «HANS DEN YNGRES BØRN //// Christian / Født 26. nov. 1570, døbt 16. jan. 1572. … Først i begyndelsen af 1600-tallet synes han at have fået en ‘stilling’, nemlig som dekanatsstatholder for det mellom katolikker og protestanter delt [!] domkapitel i Strasbourg, og det har næppe været nogen behagelig situation. Opholdet har været kort, og det har i øvrigt i de her benyttede kilder kun afsat sig spor i form ad en uheldig tjener, Christoph Knesebek von Strassburg, der 1606 som ‘ehrvergessenen schelmen und bösewicht’ forvises af Hans den Yngre fra hertugdømmer. 1604 træffer vi Christian i Pommern, hvor han besøger svogeren hertug Franz i Köslin (nu Koszalin), et besøg han senere mindedes for dets fugtighed og for pigernes senge! / [S. 20:] / Efter faderens død fik Christian som sin del Ærø, hvor han indrettede sig med Chatarine Griebel og deres datter Sophie, hvem han sørgede for i sit testamente 1629. Christian døde 14. juni 1633 og blev bisat i broderen, Frederiks kapel i Egen på Als, hvorfra kisten 1812 blev flyttet til Nordborg. Han synes ikke at have været særlig fremragende.22» Note 22: «Men det er naturligvis overdrevet, når man tidligere har villet gøre ham til åndsvag, jfr. Ærøboen, 1962, s. 27.» (!) S. 20: Alexander / Født 20. jan. 1573, døbt 10. febr. Da Alexander var ung, ville faderen have sendt ham til Sachsen, men det blev afslået, fordi Christian havde været uheldig. Han opholdt sig i stedet ved Johan Georg af Brandenborgs hof ca. 1590–1598, og han var i hans følge ved Christian IV’s kroning i København 1596. / Under ophold hos grev Johan den Ældre af Oldenborg lærte han dennes niece Dorothea af Schwartzburg (født 1579) at kende og forelskede sig i hende, men faderen satte sig oprindelig imot forbindelsen, indtil slægtninge og Alexander selv fik ham overtalt. Hans den Yngre havde først tænkt sig at gøre Alexander arveløs, hvis han giftede sig uden hans vilje, men fulgte sine råder, idet han gav ham et årlig underhold, [NB:] forudsat at Alexander opslog sin residens udenfor hertugdømmet. Alexander købte i forbindelse med sit giftermål 26. nov. godset Beck (‘die Beeke’) i stiftet Minden af brødrene v. Quernheim [se tysk Wikipedia «Haus Beck (Löhne-Ulenburg)»!], hvor han opholdt sig i de følgende år. Forholdet til faderen var vistnok nogenlunde, i det mindste sendte denne 1607 [sin sekretær] Johan Hildesheim [!!] for at repræsentere sig som fadder ved den ældste søn, Johan Christians dåb.» Følgende artikkel KREIS HERFORD «Naturkundlich-historische Wanderungen etc.» virker også pålitelig - og interessant. Her finnes heller ikke ET ÉNESTE ORD om at eier av Beck 1604-1605 skulle ha vært «Greven av Oldenborg», slik det hevdes i dansk Wikipedia «Haus Beck (Löhne-Ulenburg)» (besøkt den 2. des. 2024), hvor det under overskriften «Dorotheas og Alexanders tid» endog uttrykkelig påstås: «Haus Beck blev købt af greven af Oldenborg i 1604. Kort tid efter overlod greven [!?] Haus Beck til sin kusine Dorothea af Schwarzburg-Sondershausen og hendes mand hertug Alexander af Sønderborg. Det unge par bosatte sig straks på godset, og her tilbragte deres børn en stor del af deres barndom.» Denne siste setningen synes grei nok, men hele avsnittet forøvrig høres mest ut som et frimurereventyr eller verre: er antagelig fritt oppspinn? Uansett krever påstanden i det minste god dokumentasjon for å kunne bli ansett som historisk korrekt informasjon. Informasjonen i KREIS HERFORD-artikkelen utelukker jo faktisk, at en greve av OLDENBURG kjøpte Beck i 1604: «Als die Familie von Beck erloschen war, übernahmen die von Quernheim das Gut, das später zum Rittersitz wurde. 1605 verkaufte die Familie Gut Beck an Herzog Alexander von Hol­stein-Sonderburg, der aus dem Reichsfürstenstande kam und damit ein an die Äbtissin von Herford tributpflichtiges Gut übernahm.» Se dessuten selve stamtavlen i Rosenkrantz (utdypende artikkel) under «Anna Sophie v. der Trautenburg (Traudenburg/-berg) gen. Beyer (1637-1694)» (~ Johann Frantz v. Aichelberg), hvor det fremgår, at «hertug Alexander av Holstein-Sonderburg i året 1605 kjøpte godset Beck («die Beeke») i stiftet Minden av brødrene von Quernheim i forbindelse med sitt ekteskap av 26. nov. 1605 og tok opphold dér i de følgende år, ja, at Anna v. Schele av Schelenburg - hvis mor var nettopp Adelheid v. Ripperda zu Buxbergen! - ble gift i 1588 med Egbert v. Quernheim (+ 1649), arveherre til Beck 1587 (som ble gift 2. gang med Agnes v. Wehrdum)»!! Og se nærværende litteraturliste her ovenfor under Carøe:1912, det 2. NB, om den hertugelige sekretær Johan HILDESHEIM! Se dessuten J. Raben HEFTE XXIV «Minder fra det gamle Sønderborg», nærmere bestemt «Fyrstehuset Sønderborg-Beck-Glyksborg», s. 5ff!

• °°°Johansen, dir. Knut H. • Oslo • etter ønske av hans bror • grosserer Rolf A. Johansen • Drøbak: «Familier i Drøbak i 1700 og 1800 årene • En foreløpig arbeidsskisse» (Oslo 1969)! Her omtales slektene Carlsen, Angell, Parr, Samuelsen, Burchard, Ring, Fuglesang, Heiss, Jørgensen (Treider), Eitzen. S. 43: Peder Ring (1616-74), sogneprest til Nesodden 1749-64, forflyttet til Hobøl, hvor han døde. «Eiet Nesodden og Oppegård Kirker, som han solgte 1769. Gift i Eidsvoll ? 11/6 1751» med Barbara Hevig (Høvig) og fikk med henne 5 barn, hvorav det yngste, datteren Anna Ring (1762-1847), ble gift med Søren Thorne «i Son, ca. 1735 - 1812.» Se her ovenfor i nærværende litteraturliste under Arnesen:1885. Og presten Peder RINGS yngste sønn, Frederik Ring (1795 Drammen-2. mai 1872 i Kra.), ble gift med Anna Dorthea Fischer født Boll, enke etter oberst, kommandant Fredrik Ferdinand FISCHER (+ i Frederikstad 22. sept. 1823). RING bosatte seg i Drøbak 1827, «anla brennevinsbrenneri og drev omfattende handel med importvarer. Han var bereist, var original og dertil meget rik. Flyttet til Kristiania 1849.» Han var gift med Anne Dorthea Boll, datter av sorenskriver i Hallingdal og Ringerike, Peter Georg BOLL (1742-1814) og (~ 1790) Maren Kristina Wang (1768-1820), datter av sogneprest til Hole, Martin WANG (1736-92), og Ingeborg Thurine Rogstad (1639-1828). Denne presten Martin WANGS foreldre var kjøpmann i Kra. Herman Mortensen Wang (1796-82) (sønn av Morten Paulsen [+ 1716], megler i Kra., og hustru Karen Eriksdatter) og 1. hustru Kirsten Hansdatter «Abelstad» (dvs. Abelsted) (1708-41): se stamtavlen Leuch avslutningsvis og se nærværende litteraturliste her ovenfor under Finne-Grønn:1933! Deres éneste barn var Lorentz Reinholdt Boll Ring (30. okt. 1832 Drøbak-7. april 1904), korpslege 1878, som tok avskjed 1888. Han var i Kbh. blitt gift den 25. april 1871 med Loise Cecilie Henriette Sandholdt (1732-1906), datter av kapteinløytnant Claus Henrik «Mandi» (skal være:) MUNCH SANDHOLDT) og Cecilie «Vivet» (Wivet) og mor til Anna Dorothea Natalie Ring (1872 Kra.-), som ble gift i Kra. den 8. jan. 1894 med Ragnvald Sverre Morterud (1/9 1865-), sanitetslege, Drøbak, sønn av bestyrer av Nylands Mek. Verksted, Mathias MORTERUD (1837 Lillehammer-1890 Kra.) og Kaja Dorothea Holtfot (1842 Kra.-). S. 44: «Flere barn.» Se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under frimureren «Vilhelm Scheel (1901-95), 1925-26 dommerfullm. Moss, 1926 overrettssakf., 1938 h.r.adv., 1949-68 adm. dir. Moss Sparebank», som ble gift i 1926 med Astrid Natalie Ring Morterud (1902-97), datter av sanitetsmajor Ragnvald Sverre MORTERUD (mor: Dorothea [Dora] Holtfodt) og Anna Dorothea Nathalie Ring! Her kan det også nevnes, at Cecilie WIVETS fulle navn var Caroline Cecilie Johanne Frederikke Wivet (15/6 1802 Kbh.-24/3 1874 sst.) og at hun var en datter av Peter BOLL WIVET (1761 [på nettet påstått født i 1760] Kbh.-87 sst.), høyesterettsprokurator 1783, 1822 etatsråd, og Catharina Sophie Ernst (døpt 28/1 1771-1849), datter av Ernst Clausen (ca. 1693-begr. 31/7 1748 fra Vor Frelsers kirke, Christianshavn) og Mette Cathrine MARCUSDATTER SCHEEL (men født så sent som ca. 1697- begr. 22/9 1749 på samme sted som mannen, 52 år gammel), datter av NN! Dessuten ble ovennevnte Maren Kristine WANGS yngre bror, Herman Wang (14. juni 1774 Sandsvær-11. nov. 1822 Oslo), gift med Dina Mette Nernst (1788-1872), hvis datter, Thora Helene Pauline Dorothea Wang (18/10 1817 Oslo-28/12 1893 sst.), ble gift med John Collett Anker (9. juli 1816 Frogner hovedgård, Oslo-18. juni 1866), infanterikaptein, hvis sønn, Conrad Anker (1849 Drøbak, Frogn-1910 Oslo) ~ Helene Parr (1855 Drøbak-1906 Enköping, Uppsala), datter av Hans Henry PARR (1811 Drøbak-91 Oslo) og Laura Elise Birgithe Christiansdatter Fuglesang (Jørgensen) (1826 Drøbak-92 Husvik, Frogn) og mor til Helen Parr Anker (1880-1911), som i 1903 ble gift med James Robert Emil Dickson (1872-1945), sønn av «grosshandlare» Robert DICKSON (1819-1903) (og Emilia Ulrika Quensel [1842-1820], datter av Johan Peter QUENSEL og Stina Adolfina Brelin), som var en bror av den i 1857 med grevinne Marika Julie v. Rosen (1836 Aten-1917 Göteborg) (se genealogi «von Rosen» TABELL 28) gifte Oscar baron Dickson (1823-97), 1885 den siste svenske FRIHERRE (se genealogi «Dickson» under TABELL 1) samt opptatt 1881 i Carl XIII:s Orden, altså en frimurer av høyeste, 11. grad! Og Helen PARR ANKER (~ Dickson) var en eldre søster av Eugen Carsten Anker (15. feb. 1882-), ingeniør, som ble gift i Chr. den 27. april 1912 med Ragnhild Eger (4. mars 1846-), datter av skipsreder i Cha. Johan Engelhardt Eger (4. mars 1846-24. april 1921) (se mere om ham - i denne korte biografien over Thomas Fearnley (1841–1927)) og Rigmor Rørdam (19. juni 1853-30. nov. 1903): se s. 14 i Westye Parr Egeberg: «Optegnelser om SLEKTEN PARR og dens ætlinger» (Oslo 1957); og se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Axel Christen Scheel (1837-1900), lege», som ble gift i Arendal i 1869 med Valborg Rørdam, Rigmor RØRDAMS søster! - Men det var flere høygradsfrimurere eller på-liksom-tempelriddere av Carl XIII:s orden (denne orden - se svensk Wikipedia «Carl XIII:s orden» - markeres heretter med et rødt korstegn +) i denne FAMILIE DICKSON: For baronens yngre bror, Axel Dickson (1826-99) (~ 2. gang med Mehetabel Piercy Austin), ble gift 1. gang med Charlotte Wilson Dudgeon (1829-60), hvis datter, Blanche Dickson (1852-1906), ble gift med James Fredrik Dickson (1844-98), «grosshandlare» og sønn av James J:son Dickson ((1815-85), skipsreder, baronen og de andre brødrenes storebror (og [~ 1843] Eleonore Willerding [1821-1900]), som var en sønn av James DICKSON (1784-1855) (og [~ 1814] Eleonora Marg. Bagge [1795-1857]), hvis brorsønn, Charles Dickson (1814-1902), også ble opptatt i + Carl XIII:s orden, og som i 1843 ble gift med Eva Amalia Ekström (1821-99), hvis sønn, Robert Dickson (1843-1924), var överståthållare og i 1900 - også han! - ble opptatt i + Carl XIII:s orden, denne en av Sveriges rikeste menn gjennom tidene (på penger). Og hán var gift med Sigrid Adelaide Sparre af Rossvik (1853-1928) (se genealogi «Sparre af Rossvik nr 7» under TABELL 26), hvis sønn, dir. Charles Robert Dickson (+ 1936), ble opptatt i + Carl XIII:s orden i 1926!! Han var gift med Ida Zaphira Jacquette Theel. - Og s. 41: XI. Familien Burchard. [Egentlig understreket, ikke kursivert. Se forøvrig stamtavlen Burchardt!] Slektens hjemstavn er byen Eutin i Holsten. / Foged i Larvik, Johan Martin Burchard [eg. undrestr.], 1750 - 1782[,] ble 18/6 1782 gift med Dorothea Sophie Angell [eg. understr.], f. 1765, død 4/4 1837 i Stubbekjøbing i Danmark.. Hun ble gift 2. gang med sogneprest til Gundelev på Falster, Nils Georg Sørensen (1/11 1751 ved Horsens-1832), hvis sønnesønn, Niels Georg Sørensen (21. februar 1833 i Drøbak-21. juli 1917) (se norsk Wikipedia «Niels Georg Sørensen», ble oppkalt etter ham og var en norsk forretningsmann - trelasthandler - med suksess i Sverige! (Fortsettes!)

JOHANSEN:1969•••#NB 1: Ovennevnte Laura Elise Birgithe Christiansdatter Fuglesang (Jørgensen) (1826 Drøbak-92 Husvik, Frogn) var altså en søster av bl.a. Hannah Jørgensen (1825 Drøbak-sst.98), som ble gift i 184X (kirkebok brent) med sin svoger Søren Angell Parr (1814-1903), sønn av Henry PARR (1772 Hackmond Wyck-1859 Drøbak) (mor: Ann [Nancy] Fearnley!) og Ragne Christiane Giede og grosserer, som fikk 6 barn, bl.a. Henry Parr (29. juni 1849-), rentenist bosatt i England, som den 26. nov. 1892 var blitt gift i Kra. - i barnløst ekteskap - med Gudrun Tan(d)berg (15. april 1859 Hurdalen-) (se den først oppførte av Tandberg (slekter)), datter av eier av Hurdal glassverk Peter Martin TANDBERG (Land 1810-Hurdalen 1859) og Charlotte Sofie Bassøe (Elverum 1819-Kra. 91). Og det nest eldste barnet, datteren Lucy Parr (14. okt. 1853 Drøbak-), som ble gift i Kra. den 7. mars 1876 med Ferdinand Julian Egeberg (Moss 23. nov. 1842-Tolgen 12. sept. 1921), fhv. premierløytn. i marinen og kabinettskammerherre, sjef i firmaet «Westye Egeberg & Co.», som var en sønn av sjef i samme firma, rittmester Peder CAPPELEN EGEBERG (Kra. 1810-74 sst.) og Hanna Wilhelmina SCHEEL (1813 Moss-Kra. 74): se under henne i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen!! (Fortsettes)! Hele hovedteksten ovenfor og dette 1. NB blir utdypet og dessuten satt i sammenheng med visse tyskorienterte frimurere i både Norge og Sverige på nettsiden «Maktens Genealogi» i litteraturlisten til genealogi «Aubert» under «Scheel:2019! Se også litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel), DEL III, under Hambro:1947, det 1. og 2. NB, men også det 3.-5. ditto; og under Koren:1942; og under Thorbjørnsen:1966!

• °°°Junker, Ullrich, Stefania Zelasko: «Probsthain Epithaphien und Vita der Seelsorger» (Ullrich Junker Selbstverlag März 2012).

• °°°Jørgensen, A. D. (Adolf Ditlev): «To gamle Herregaarde på Haderslev Nes. I. Bårdskov (Keldstrup). II. Vandlinggård (Grågård, Gramgård).», i Sønderjydske Årbøger 1883, s. 149-157! Se DEN STORE DANSKE «A.D. Jørgensen» Se «Maktens Genealogi/Skjult genealogi avdekkes» i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under DAA HØCKEN, det 1. og 3. NB! - S. 156: «Grågård var nu en kongelig fæstegård, indtil den i kejseekrigen kom til at ligge øde. 18. April 1636 gav kong Kristian IV den derpå til sin husfoged på Haderslev hus, J ø r g e n • H a n s e n, der lod den genopbygge og besætte og ejede den fri for afgifter. Den kaldes da atter for det meste Vandlinggård og Rævskær henregnes til dens tilliggende. Efter hans død fik sønnen, der kalder sig G o t f r e d • (J ø r g e n s e n) • V a n d l i n g, den 19. Juli 1664 stadfæstelse på denne frihed for afgifter. Han døde imidlertid nogle år efter, og da også hans hustru og deres børn døde, gik den i arv til svigerfaderen, den daværende landkansler J o h a n • K r i s t o f f • S c h ø n b a c h; han fik frihedsbrevet stadfæstet 21. September 1669. Da også han kort tid efter døde, erhvervedes Grågård af amtmanden i Haderslev, den senere storkansler, grev K o n r a d • R e v e n t l o v. Han gav den til sin elskerinde A n n a • K a t r i n e • H a g e n s e n, en datter af borgemesteren i Åbenrå, [s. 157:] Karsten Hagensen. Hun var kammerpige hos hans hustru, men fødte ham flere børn, som senere adledes med navnet Revenfeldt; men før drengen blev myndig, solgte han den atter på hans vegne for 1000 rdl. til sin søster Katrine Kristine v. Holsten (27. Dec. 1701), og nogle år efter, da dette køb vel altså atter var gået tilbage, for 1706 danske kroner til baronesse A n n a • M a r g r e t e • v. • K i l l m a n n s e c k, enke efter en oberst von Erffen (Januar 1705). Som ejer ved 1780 nævner „Danske atlas“ L o r e n s • H o y e r.» Se en slags oppsummering av flere av disse eieres slektsforhold i den genealogiske oversikt «Rosenberg» I, en oversikt, hvor altså - feilaktig i denne på dette punkt foreldede tavle - Balthasar Casper WESSLINGS hustru kalles «Kunigunde v. Erffa» istedenfor riktig: Cungigunda Thoming(ius) Se også litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bobé:1925! Den eldre Johann Christoph SCHÖNBACHS datter, Regina Schönbach (7. des. 1644-6. april 1669 Kbh.), ble altså gift 1. gang den 6. nov. 1664 med Gottfried «Wandelin» (7. sept. 1636 Haderslev-17. mars 1667 i Vejle, begr. 29. mars 1667 i Vor Frue kirke i Haderslev), dr. jur. ; ~ 2. gangi 1668 med Christian Müller til Kattrup (1638-3. juli 1720 Kbh.), kommerceråd og justisråd, amtmann på Island, sønn av Heinrich MÜLLER (16. mars 1609 Itzehoe-2. mars 1692), rentemester, og Sophie Hansdatter posthumt adlet Rosenstiern (20. juni 1616 Varberg-3. mars 1669 Kbh.) Etter Regina SCHÖNBACHS død ble Chr. Müller gift 2. gang den 8. feb. 1671 med Margrethe Bartholin (1652 Kbh.-29. jan. 1711), datter av Thomas CASPERSEN BARTHOLIN d.Æ. og Else Magdalene Christophersdatter Hansen; og Reginas yngre søster, Margaretha Elisabeth Schönbach (1648 Groningen-), ble gift den 28. des. 1665 i Kbh. med Friederich Giese til Giesegaard (15. juni 1625 Husum-12. feb. 1693 Kbh.), kammersekretær, amtmann over Ringsted amt, sønn av Joachim GIESE og Salome Moldenit! Og den yngste sønnen (det var jo ialt 9 barn, hvorav Magdalena S. ~ 1667 med borgermestersønnen av Itzehoe, dr. jur, prof. ved det nettopp grunnlagte univ. i Kiel 1665 Erich Mauritius (se tysk Wikipedia «Erich Mauritius» samt litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bischoff:1996, det 4. NB) og Susanne Christina S. ~ admiral Henrich Span: se dansk Wikipedia «Henrik Span»), Johann Christoph Schönbach (1663-1727), amtmann over Kalundborg, Sæbygaard, Dragsholm og Holbæk, ble gift med Edel(e) Sophia Bille (28. april 1684-10. feb. 1706 på Birkendegaard): se «Gravsten og epitafier. Ubby»!

• °°°Jørgensen, Johan: «Familien Würger i Lübeck og København», i: Historiske Meddelelser om København. Årbog 1969 (Kbh. 1969). S. 21f: «Det gode forhold [til Danmark] opretholdtes. Heinrich [Würger] i Lübeck fortsatte faderens nyhetsformidling. 1678 skrev han således til statssekretær for de udenrigske sager Conrad Biermann v. Ehrenschild, at Nicolaus Raschmann, der allerede i Christian IV’s tid havde været administrator på Rügen, havde erklæret at have en kopi af en traktat fra 1531 mellem den danske konge og hertugen af Pommern især om de Radtzwische godser. Og endnu i 1686 skrev han til overkrigssekretæren, at rytterne om svenskernes forholdsregler var overdrevne — forefaldt der noget af viktighed, skulle der blive meddelt. / Dette er vistnok det sidste spor af Heinrich Würger juniors forbindelse med den danske stat. / Imidlertid var Joachim Würger forblevet i København. 1689 nævnes han som långiver til staten med et beløb af 1.000 rd. 1691 rægnedes han blandt byens fornemste skibsredere, og samme år søgte han nedsættelse af tolden på en ladning portugisisk salt. [S. 22:] «1692 købte han sig en gård og giftede sig omtrent ved samme tid med Johanne v. Gendern, enke efter bogholder i Ostindisk Kompagni Ditmer Buhrmester.» På dette sted vises det i en note 64 til: «H. U. Ramsing, Københavns Ejendommer 1377-1728, IV, Kbh. 1945, s. 124 [se litteraturlisten her nedenfor under Ramsing:1945!] og I, Kbh. 1943, s. 111.» Ifølge Bobés «Die deutsche St. Petri Gemeinde zu Kopenhagen» av 1925, stamtavlen «Burmeister», ble Johanne von Gendern (+ 1724) gift 1. gang ca. 1672 med Ditmar Burmeister (+ før 1689), som i 1659 bodde i Østergade, og som 1682 var bokholder i Det Ostindiske Komp.; og som enke ble hun gift ca. 1692 med Jochim Würger, hvis søster, Anna Würger, ble gift 1. gang med St. Petri-presten Hieronymus Bueck (altså: se litteraturlisten her ovenfor under Bobé:1925!) og 2. gang med biskop Henrik Bornemann) (~ 1° Susanne Worm, hvis mor, Magd. Motzfeld, var Griffenfeldts moster)! Og antagelig, mener Bobé, var en bror av Ditmar BURMEISTER Nicolai Burmeister, som 1689 hadde et hus i Lille Kongensgade, var kjøpmann på Island og gullsmed, og som døde i 1690. Han ble gift 1. gang i 1666 med Maren Nielsdatter (+ 1693) og 2. gang med Anna Elisabeth Kitzerow (+ 1695). Og sønnen, Nicolai Burmeister (1677-1742), var 1722 deleier av en fabrikk for produksjon av Delfter-porselen og hollandsk stengods, 1725 rådsherre, 1731 «Kommerzienrat», 1737 kanselliråd og 1739 justisråd. Og han var gift med Elisabeth Andersdatter (1686-1739), som 1. gang hadde vært gift med kjøpmann Hans Munk (1659-1707), som selv hadde vært gift 1. gang med Catharina Hedwig Lassenius (+ 1713)! Og da var nok høyst sannsynlig denne CATHARINA HEDWIG LASSENIUS (+ 1713) identisk med den Catharina Hedwig Lassenius, som hadde vært gift (nemlig 1. gang!) med Jacob Eschenborg (+ 1696), rådmann og kirkeverge ved Sct. Pertri kirke i København, og hvis helsøster, Margrethe Sophie Lassenius, ble gift 1. gang med Friderich Philip Piper (+ 27. mars 1701 i Wilster), 1693-1791 prest i Wilster: se stamtavlen ovenfor - og se CAROLINEVEJ «Familygroup»! Og som det fremgår her ovenfor i litteraturlisten under Bobé:1925 på s. 350, står under «VORSTEHER» oppført: «36. 1675. J a c o b • E s c h e n b o r g • (E s c h e n b o r n), 1686 Mitglied des Rates der 32, wohnte 1687 Gammeltorv †1696 ~1° 1662 Ellene Pederstochter †Febr. 1675 (~ von Meulengracht); 2° 14. 11. 1675 Köge Susanne Pomeyer (E: Jacob Pomeyer aus Engern, Ratsherr in Köge, u. Anna Albretstochter) *1655 Köge •[=døbt]28. 9. †1685; 3° 30. 7. 1690 Catharine Hedwig Lassenius (~ 2° Kaufmann Hans Munk)»! Se flere søstre av Susanne POMEYER samt en nær slektning Johan Pomeyer under følgende særtrykk av Personalhistorisk Tidsskrift 1881, s. 305ff «Gravskrifter og Inskriptioner i Kjøge Kirke», ved lærer A. Petersen, liksten # 51 på SÆRTRYKKETS s. 19 hér (= tidsskriftets s. 323) - og se dér også notene 1 og 2! Note 2: Denne Johan Pomeyer, «der var Borger og Handelsmand i Kjøge, var næppe hans [altså Jacob POMEYERS] Søn, men derimod en nær Slægtning. Han angives også født i Engern i Vestphalen (22/11•1757), aflagde Ed som Borger 13/9•1687, døde 16/3•1723 og blev begravet i Kirken 19/3, 65 Aar 3. M. 3 Uger og 4 Dage gl. — Gift i Kjøge 1/6•1687 m. Sara Hansdatter Grønbech, født i Slagelse 2/2•1654, Datter af Borger H. Olsen Gr. (død i Slagelse 12/5•1682) og Anne Christophersdatter Lerche (død 16/5•1690) [!]. Hun blev begr. i Kjøge Kirke 7/10•1726, 72 Aar 8 M. ringere end 2 Dage. Hendes Bo udgjorde ved Skiftet 2,815 Rd.» osv., «der blev delt mellem forskjellige Arvinger, hvoraf flere fra Vestphalen. (Kjøge Kirke- og Skiftebøger.)» (!) Disse familieforhold (se også # 40) kan ha ligget til grunn for, at Hans Scheel og Else Hartmann valgte å gifte seg 1. juli 1650 - langt unna Odense - i Køge - samt et visst kongebesøk i samme by - antagelig også midt på sommeren: «1650 Forestående kongebesøk»: se under 1650 i «Køgearkiverne»! Altså: «I anledning af den nye konge, Frederik d. III’s forestående besøg, fik magistraten bortfjernet 26 læs møg, der var beliggende ved gården på hjørnet af Nørregade og Torvet. Gården var beboet og ejedes af rådmand Jacob Pomeyer.» Se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Fussing:1945 om Hans Scheel og Else Hartmanns ekteskap den 1. juli 1650 i Køge, hvor også Anne Tønnesdatter Friis (af Hesselager) (se Finn HOLBEKS nettside, hvor det under angivelse av bryllupsdato ikke er blitt tatt hensyn til gammel kontra ny tidsregning (og utregning deretter), hvorfor Holbek setter vielsen til 3. juli 1650) og Axel Valkendorff til Tiselholt giftet seg nesten samtidig den 30. juni, fjernt fra begge ektepars mere hjemlige trakter i Odense amt (!); videre under Hopf:1866, det 2. NB; og under Larsen:1965, det 18. NB! M.h.t. en ektemann NN von Meulengracht: jfr. dessuten interessant genealogi i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bischoff:1996, det 4. NB!, som bl.a. omtaler Hans van Meulengracht 1659-65 til Abrahamstrup (1629-84), hvis mor, Karen Petersdatter, ble gift 2. gang med Rasmus Jensen Hellekande (+ 1648), hvis datterdatter Cathrine Mikkelsdatter Nansen ~ Peder Schumacher Griffenfeld(t): se HELLEKANDE under # 3.1! Se også norsk Wikipedia «Peder Griffenfeld». MEN: Ifølge eldre litteratur - og også nyere, oppdatert (se DANSKE HERREGAARDE «Fævejle» [besøkt den 21. des. 2022]) var Mikkel Hansen Nansen (1630-59) i ekteskap med Karen Rasmusdatter Helkand (ca. 1630 Kbh.-73 Lyngby sogn, Grenaa) (~ 2° Matheus Rudolphus Reinfranck 1664 til Fævejle, sekretær i Tyske Kanselli) far til TO DØTRE (neppe riktig!), nemlig - korrekt - Karen Nansen ~ 1670 Peder Schumacher Griffenfeld; - men dén Sophie Nansen, som i eldre litteratur sies å ha blitt gift i 1672 med «Christian Gersdorff» synes å være FIKTIV - eller å ha blitt FORVEKSLET med den Sophia HANSDATTER Nansen (1657-1704), som ble gift med Christian Joachim v. Gersdorff (23. mars 1644 Kbh.-29. mai 1725 Isgaard, Mors), sønn av Joachim v. GERSDORFF og Øllegaard Huitfeldt! Og denne Sophia Nansen (visstnok født i 1657) var riktignok en svært nær slektning av Sophie Mikkelsdatter Nansen, da hun nemlig var en MYE YNGRE SØSTER (ca. 27 ÅR YNGRE?) av Mikkel Hansen Nansen (1639-59): se GENi-nettsiden «Sophia Nansen»! (Vil bli undersøkt nærmere!) Men dette betyr videre: at denne Sophia Hansdatter Nansen (1657-1704) var en søster av bl.a. Maren Hansdatter (Nansen) (1627-77), som ble gift med Dietmer Boefeke (1612 Dortmund-81 Kbh.) (også ~ 1° med Cecilie Clausdatter [+ før 1655] og ~ 3° med Anne Multerpass), som i dette ekteskap med Maren HANSDATTER ble far til bl.a. Marie Bøfke (+ 1732), som ble gift med Hans Heinrich v. Stöcken (10. mai 1666 Kbh.-2. nov. 1709 Haag i Nederland) (mor: Anna Catharina v. Felden: se PT!) og til Hans von Bøfke (Boefeke) (+ 1707), som ble gift med Anna Maria Biermann von Ehrenschild (1667-1723), en datter av Conrad BIERMANN v. EHRENSCHILD, som er omtalt her ovenfor i selve stamtavlen - og hvis svigersønn Caspar Martin Schøller er nevnt her nedenfor i det 1. NB! Og Anna Catharina v. FELDEN var også mor til Cai Burchard friherre v. Stöcken (1661-1719 Regensburg), som ble gift med Maria Albertine friherreinne von Bellin (ca. 1680-etter 1710), datter av Philipp Bernhard friherre v. BELLIN og Sophie Juliane grevinne zu Leiningen-Dagsburg-Hartenburg og mor til Sophia Helene friherreinne v. Stöcken (1710 Regensburg-38 Dresden), som ble gift med August Gottfried Dietrich greve av Beichlingen (1703 Dresden-1769), hvis datter, Sophie Albertine grevinne v. Beichlingen (1728 Dresden-1807 Düsseldorf), ble morganatisk gift med Ludwig Eugen XIII Johann hertug av Württemberg (1731 Frankfurt am Main-1795 Ludwigsburg, Stuttgart, Baden-Württemberg)! MEN: Ifølge de hér brukte GENi-sider var Anna Catharina v. Felden en datter av Ernst vom Felde og Anna Catharina d. Ä. von Stöcken og IKKE Anne Marie Zachow (10. desember 1620-6. des. 1681), som Ernst vom Felde (12. juni 1616 Halle/Sachsen-11. mai 1662 Kollmar) ble gift med i 1643, og som dog også GENi-sidene anerkjenner som mor til Christian Burchard v. Felden (+ 1708) (~ Anna Catharina v. Stöcken [1664-1733], datter av Christian v. STÖCKEN og Margarerhe Grave!) og Margaretha Dorothea v. Felden (1648-1711) (~ Henrik Valentinsen Suhm [1630 Kbh.-1700 Hamburg]). Men disse GENi-sider er ved en anonym forfatter og tar kanskje utgangspunkt i Lengnick og Danmarks Adels Aarbog (hvor det vel også opereres med bare én fru Felden, men født v. Stöcken, hvilken fullstendige utelatelse av Anne Marie Zachow må være FEIL: se HOLBEK - og er vel dessuten neppe basert på nyere forskning - slik som denne «Stammfolge» ved Jens Kirchoff av 18. juni 2014 synes å være (tatt de nøyaktige personalia i betraktning)! Ifølge denne STAMMFOLGE var Ernst vom Felde - denne gang! - KUN gift med Anne Marie Zachow, som følgelig også var mor til overrentemester Heinrich v. Stöckens hustru! Eller er dette egentlig bare en glipp - eller en forglemmelse av, at Ernst vom FELDE virkelig også hadde en 1. hustru Anna Catharina v. Stöcken d.Ä.? (Men hun, Anne Marie Zachow, ble ihvertfall gift en 2. gang, nemlig i 1663 med Wilhelm Arrien, kgl. krigskommissær i Glückstadt og enkemann etter [~ 1. gang i 1630] Cäcilia Hannemann [Krempe 12.12. 1610-Glückstadt 10. aug. 1661], datter av Lütke [Ludwig] HANNEMANN [+ okt. 1610], kjøp- og handelsmann i Krempe og «Achtbürger» dér, og Anna Eggers fra Kollmar [+ før 1630]!) Se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Sastrow:1595(1823/24), det 6. NB! Her diskuteres også dette eventuelle, 1. ekteskap med Anna Catharina v. STØCKEN «DEN ELDRE». Og uansett var altså Anne Marie Zachows svigerdatter, Anna Catharina von Stöcken (1664-1733), en datter av rådmann og TOLLFORVALTER Heinrich v. STÖCKEN og Abel Gude (se «Stammreihe der Familie Gude zu Rendsburg» på nettside 25 av 35 sider og altså en søster av Christian v. Stöcken (Rendsburg 1633-84), hoffprest og generalsuperintendent etc. - eller for å sitere Arends:1932, s. 297: «P. i Trittau 1656, , Hofp. og Superintend. i Eutin 1664 (67?). P. og Pr[ost]. samt Vice-Generalsuperintend. i Rendsburg 1677, Generalsuperintend. og Kirkeraad samt Pr. over Segeberg Provsti 1678–84. Tillige Pr. over Flensb. Provsti og Superintend. over Pinneberg 1680»! Han var 1. gang gift i 1657 med Margrethe Grave, enke etter Bernh. Lösebach (Lösebech) (+ 1655); og 2. gang ble han gift i 1683 med ingen andre, enn Ida Walter, datter av generalmajor Hans HANSEN WALTER og Dorothea Hecklauer: se Burenius (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Agnes Guhl (1600-45)» (~ 1629 Johann Cothmann!); og se dessuten Scheel (utdypende artikkel), også selve stamtavlen, under «Cathrine Magdalene Scheel (1715-90)» (~ 1745 Christian Lemming), hvor både Abel Gude og Ida Walter (Wolther) omtales - og sistnevntes søster, Marie Elisabeth Walter (o. 1648 Tønningen-), som ble gift med kommandant i Krempe Johan Vogt (v. Voogt), hvis svigersønn, general Patroclus v. Römeling, atter ble Edele Dorothea de Scheels svigerfar! (I SCHEEL-stamtavlen omtales også Heinrich v. STÖCKENS hustru, Abel GUDE [mor: Anna Sibbern], og at hun var en søster av bl.a. Catharina Gude, som ble gift 1. gang i 1621 med Hinrich Schwabe alias Haveknecht og 2. gang i 1630 med Henrich v. Hatten [o. 1580 Segeberg-1655] [~ 2° i 1615 med Margaretha Wasmer {se Jens Kirchhoff: STAMMFOLGE «Wasmer aus Meldorf» på s. 5}; ~ 1° i 1603/04 med Elisabeth Reiche]. Og i sitt 2. ekteskap av 1615 med Margarethe WASMER fikk Heinrich 1635 v. HATTEN - hvis MOR var Anne Poulsdatter Garp[en]! - datteren Anna v. Hatten [16. mars 1622 Rendsburg-20. feb. 1684], som i ekteskap av 1643 med Johann Boye [4. mars 1612-3. juni 1668 Heide] [se CAROLINEVEJ.DK/FAMILYGROUP] ble mor til Anna Catharina Boye ~ 1670 med Peter Axen; og til Margaretha Boye [7. feb. 1646-13. april 1675], som ble gift med - og for å bruke dette uttrykk igjen - ingen andre, enn Georg Vieth (1630-29. april 1791), landvogt i Nordditmarsken, som var en sønn av Johann VIETH (1581-1646), landvogt i Dithmarschen, og (~ 1623) Dorothea Schele (Schiele, Scheele, Schelin), datter av Johann (= Hans!) SCH(I)ELE, landskriver i Meldorf og NN samt ~ 2. gang i Wellingsbüttel (bydel i Hamburg) med den rettslærde statsmann, kansleren Dietrich Reinkingk (1590-1664) (mor: Hedwig v. Lambsdorff: se tysk Wikipedia «Lambsdorff»), enkemann etter (~ 1616 i Giessen) Catharina Pistorius, datter av den hessiske råd, jurist og «Hofbeamter» Conrad PISTORIUS (BECKER) (1541 Marburg-1612 Giessen): se «Maktens Genealogi» under FORORD, NB B3!) - Nå hevdes det jo i eldre litteratur, at dr. jur., landkansler Hinrich (Heinrich) v. HATTENS 1. hustru (~ 1603/04), Elisabeth Reicke (Reiche), var en datter av kgl. råd og syndicus i Lübeck og Ratzeburg Johann REICKE (som dog Knud Gether på s. 153 i sitt verk om middelalderfamilier i Flensborg kaller «Joachim Reich») og «Ursula von Kampen», datter av «høvedsmand» - ifølge Gether - Henrich von KAMPEN i Lübeck! Men stemmer dette? Dét ser det faktisk ut til å gjøre! For på s. 153 skriver den dyktige genealog K. GETHER om barna til Joachim Giese og Salome Moldenit (se litteraturlisten her ovenfor under Faasch:1959), bl.a. det andre barnet: «Frederik Giese (* i Husum 15-6-1625), gift i København den 18. december 1665 med Margaretha Elisabeth Schönbach, der var datter af kgl. dansk råd for hertugdømmerne (1608-35), i tre år hertugelig prokansler samt medlem af domkapitlet i Slesvig, dr. Johann Schönbach og Susanne Elisabeth Lange (1621-73)» og søster til Dorothea Christina [som dog - ifølge «von Schönbach»-stamtavle - hevdes å ha vært en datter av Marg. Elis. SCHÖNBACHS farfar Johan Schönbach og Regine Finckelthaus (~ 2. gang med Lucas v. Eitzen!], «gift 1647 med ‘Rath von Haus aus’ 1652, senere hof- og kancelliråd, dr. Johann von Hatten; denne var næstældste søn af landkansler Hinrich von Hatten, der efter sin første hustru, Margaretha Wasmer’s død ægtede Elisabeth Reiche, en datter af kgl. råd og syndicus i Lybæk og Ratzeburg, Joachim Reich og Ursula von Kampen, der var datter af høvedsmand Henrich von Kampen i Lybæk. / Deres oldebarn, Cecilia Catharina Reich (* 1654, † 1722), ægtede etatsråd og vicekansler i hertugdømmerne Slesvig og Holsten, Georg Schröder…» osv.! Hér faller de genealogiske puslespillbrikker på plass og fremviser bildet av Christoffer Reiche (med sin mor Ursula von Kampen i bakgrunnen, ja, hun vinker visst fra en brygge i Lübeck) og Catharine Fritze som foreldrene til Georg Reiche, som ble gift 2. gang med Margaretha Steinmann, som ble gift 2. gang med Johann Wittemak(e) (1608-76)!! Se tysk Wikipedia «Georg Reiche (Verwaltungsbeamte)»! Denne Georg REICHE (1618 Kiel-begr. 9. aug. 1663 i Itzehoe) var en sønn av kjøpmann i Kiel Christoffer Reiche og Catharina Fritze, datter av Georg FRITZE, rådsherre i Kiel. «Eine Schwester seines Vaters, die die Ehefra des Landkanzlers Hinrich von Hatten war, verhalf ihm danach wohl zu dem Beginn einer Laufbahn in der königlichen Verwaltung.» I begynnelsen av 1640-årene arbeidet han som «Pagenhofmeister» for Frederik III i Bremen, som i 1644 på grunn av den tysk-danske krig flyttet fra Bremervörde til Glückstadt . I begynnelsen av 1649 ble han utnevnt til landskriver «von Süderdithmarschen, og kort tid deretter giftet han seg med Margaretha Steinmann, en datter av amtsforvalter Jacob STEINMANN (30. aug. 1599 i Rostock-4. aug. 1658 i Hamburg) og gift 2. gang den 18. april 1667 med Johann Wittemak(e) (Wittmack) (1608-13. feb. 1676 i Rendsburg), tysk offiser, ingeniør og dikegreve, hvis mor var Margaretha Schnipken (1583-9. jan. 1616 i Flensburg), og som var enkemann etter Telse Bruhn (2. feb. 1627 i Meldorf-29. okt. 1662 sst.), hvis sønn (i dette 1. ekteskapet), Dietrich Wittemake (3. okt. 1652-Preetz 1740, «88 år gl.»), giftet seg 2. gang med en datter av Joachim Scheel: se Scheel (utdypende artikkel) under «?NN Scheel, datter av JOACHIM Scheel» - og se også Hausmann (utdypende artikkel), da Joachim SCHEELS svigerdatter var en yngre søster av Margaret Wittemake (1647-24. mai 1665), som hadde vært «forlovet med etatsråd og amtsforvalter i Itzehoe og Segeberg, Nicolaus Brügmann» (se dansk Wikipedia «Nicolaus Brügmann»; og se Schmidt:1986 i nærværende litteraturliste her nedenfor, nemlig under «Slægten Wittemake» på s. 223 [= nettside 88 «av 173»]); og REICHE arbeidet så i Meldorf og overtok i 1663 etter Jacob STEINMANNS død dennes stilling som amtsforvalter i Steinburg! Se Burenius (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Agnes Guhl (1600-45)» [~ 1629 Johann Cothmann [1588-1661 Güstrow] under «•••#NB», hvor nemlig denne aktuelle PRENGER/KORFEY/STEINMANN/FRICCIUS-genealogi finnes!! Og se da også FRICCIUS-etterkommere - altså SCHILDEN/PECHLIN EDLER v. LÖWENBACH/SCHEEL-genealogi etc. - i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Rathjen:1994, det 2. og 3. NB! (Men: «Ursula von Kampen die den Domherrn und Syndicus zu Ratzeburg und Lübeck, Joachim Ryke (Reiche), heirathete. Dessen Tochter Lucia Reiche heiratete den Pronotar Rudolf Faust in Kiel»!! Se atter litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel), men denne gang under Fester:1933, hovedteksten! Og se dessuten FAUST-genealogisamt Reiche-sitatet i sin helhet i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Thaulow:1925, det 1. NB, HELE dette [med oppsummering av mye FAUST/REICHE{RYKE}-genealogi], om enn selve sitatet kommer først på slutten!) - Særlig interessant er nemlig OGSÅ dette, at Cecilia BURCHARDTS ektemann, Jacob Steinmann (30. aug 1599 Rostock-4. aug. 1658 Hamburg) (som ved henne ble svigerfar til Georg Reiche og Johann Wittemake, og hvis sønnedatter Appolonia Steinmann ble gift med Friederich Korfey [1628-96] [også gift med Anna Prenger, datter av Heinrich PRENGER fra Westfalen, som slo seg ned i Rostock], hvis datter, Christine Maria Catharina Korfey [1696-1733], ble gift med Christian Heinrich Friccius [5. mai 1663 Hbg.- 25. feb. 1736 sst.], regjeringsråd og kansler), hadde vært gift 1. gang med NN Simonsdatter Pauli, datter av Simon PAULI d.Ä. (18. okt. 1534 Schwerin-17. juli 1591 Rostock) (~ 1. gang med Regina Schmidt [1543-63]) og 2. hustru Catharina (Katharina) Prenger og altså en SØSTER av bl.a. Heinrich Pauli (på dansk: Paulli) (1565-13. aug. 1610 i Nykøbing), medisiner, rektor ved univ. i Rosrock, som ble gift i 1595 med Katharine Papke (1580-1650), datter av Nicolaus PAPKE (1545-før 1599) og Gesa Schlorf (1551-1618) og mor til Simon Paulli den Yngre (6. des. 1603 Rostock-13. april 1689 Kbh.), 1639 professor for ANATOMI, kirurgi og botanikk ved univ. i. Kbh., livlege hos kongene Christian IV og Frederik III! Ifølge den stort sett interessante, men vedrørende visse aner ikke helt klargjørende «Ahnentafel von Wulfdietrich Max Adolf v. RESTORFF», var (fortsettes)! Ifølge Möhlmann1975, altså Gerd Möhlmann: «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert» (Verlag Degener 1975), var Simon Paul(l)i d.Ä. (18. okt. 1534 SCHWERIN-17. juli 1591 Rostock), gift 2. gang i 1564 med Catharina (Katharina) Prenger, datter av Henrik PRENGER - og Gertrud Lewardia (vel = Gertrud Lerche gt. Lewark), som OGSÅ var mor til Bernhard Prenger (1537-begr. 1580) og til Gertrud Prenger i Rostock, som ble gift i 1568 med Nathan Chytraeus (1543-98 Bremen), sønn av Matthäus Kochhafe gt. Chytraeus (1495 Brackenheim-1539 Menzingen [Krachigau]) og altså en bror av David Cyträus (1530-1600), teologisk professor (~ 2. gang med Margarete Pegel, datter av Conrad PEGEL), som 1. gang ble gift i 1553 med Margarete Smedes (Schmidt) (1531-8. april 1571), som var en datter av Lorenz SCHMIDT (SMEDES) (født i Wismar; + i Rostock 16. nov. 1555), magister og 1548 «Wandschneider», 1551 rådsherre i Rostock, og Margarete Bercholt (+ 1565/69), datter av Michael BERCHOLT, rådsherre i Rostock. Denne Margarete BERCHOLT var også mor til Regina Schmidt (Smedes) (1543-63), som i 1561 ble ovennevnte, den i Schwerin fødte Simon PAULIS 1. hustru! I sitt 2. ekteskap med Catharina PRENGER ble så Simon PAULI far til Simon Pauli, hertugelig sekretær, som i ekteskap med Margarete Hagemeister ble far til bl.a. Catharine Paul(l)i (1602-33), som ble gift 1. gang med Michael Braun, fyrstelig mecklenburgsk geheimeråd, og 2. gang med Albert Hein (+ 1. des. 1658), dr. jur., prof. i Rostock, sønn av Albert HEIN, også professor, og Catharina Horstmann og farbror til Albrecht Christopher von Heinen (3. mars 1651 på herregården Schwiesel i Mecklenburg-Vorpommern-12. mai 1712 i Trondheim), som i 1686 ble gift med Margrethe Brügmann (1672-etter 1732), datter av Nicolaus BRÜGMANN og Gesilla Hausmann og mor til Ul. Friedrich v. Heinen (1695-1761), som ble gift med Catharine v. Brüggemann (1709-90), hvis HELSØSTER, Christiana Friederica v. Brüggemann (1712-60), ble gift i 1735 på Ulriksholm slott med Adam Gottlob v. Moltke 1750 lensgreve til Bregentved (1710-92): se Hausmann (utdypende artikkel), selve stamtavlen, m.h.t. disse personer. U. F. v. HEINENS yngre søster, Ulrikka Elisabeth v. Heinen (1699-1750), ble gift ned Heinrich Bernhard Schaffalitzky de Muckadell (8. mai 1601 Strasbourg [Strassburg], Alsace-21. april 1751 Næstved købstad, Hammer, Præstø), stamfar for den danske slekt, som kom i «Christian 5.s tid til Danmark som page hos en af de württembergske fyrster, som da stod i dansk tjeneste. 1700 blev han fændrik ved Livregiment Dragoner, året efter løjtnant og 1702 kaptajn ved de til hjælpekorpset i Italien og Ungarn hørende dragoner»: se dansk Wikipedia «Heinrich Bernhard Schaffalitzky de Muckadell»! (Fortsettes!) - Ovennevnte Catharina Papke (Papck) (+ 1650) (~ 1598 med Heinrich Pauli [1565 Rostock-13. aug. 1610 i Nykøbing F.], prof. med. ved univ. i Rostock, stiftsfysikus, 1604 livlege hos enkedronning Sophie på Nykøbing slott), hadde en bror, Nicolaus Papke (1570-1629), som ble dronningen av Danmarks råd; og han var gift med Marg. Tanke, hvis SØSTER, Agnete (Agnes) Tanke (+ 1653), ble gift 4. gang i 1626 med Christopher v. der Lippe (1585 Rostock-1652 Haderslev), som med sin 1. hustru (~ 1610), Margaretha Hermann (+ 1625) - ikke «Hermanns» - ble far til Agnete v. der Lippe, som litteraturen - og stadig visse nettsider - anser som Georg Rudolf Müller til Øllingesøgaard på Lollands farmor, og dette på tross av Finn Holbeks korrigerende opplysninger (med henvisninger til rettelser i DAA), som også nærværende nettsideskribent har stilt seg kritisk til, ikke minst på bakgrunn av denne genealogs ofte forekommende uetterrettelighet. Men kanskje han - eller DAA - har rett allikevel? Se NB 4!

JØRGENSEN:1969•••#NB 1: Ovennevnte Hans von BOEFEKE til Førslevgaard (+ 1707) (hvis søster, Marie v. Boefeke ~ Hans Heinrich v. Stöcken, ble amtmann på Bornholm i 1684 og samme år etatsråd, og i ekteskap med Anna Maria Biermann von Ehrenschild (1667-1723) ble han far til Charlotte Amalie von Boefeke (1693-1741 Lellinge) (se «Lellingegaard»!), som nemlig ble gift med Caspar Martin Schøller (1681-1756), sønn av Caspar SCHØLLER (1644-1719) til Lellingegård, justitiarius ved høyesterett, og Johanne Thune (1652-1736), som - som enke - solgte Lellingegård til Anna Sophie Reventlow. Bemerk her særlig den genealogiske sammenheng som disse 3 lenker - Schøller, Hans Mortensen Wesling og Falsen - viser til! Her må det m.h.t. WESLING-artikkelen dog vises til versjonen av 28. des. 2022 kl. 04:54 (jfr. historikken og se ELDRE VERSJON), hvor det ennå opplyses i stamtavlen under sønnen av 1. ekteskap med Gjertrud Rehnes (Rentz), «e.» Nikolai (Nicolai) Wesling, at han «var i København i 1715. Ifølge ovennevnte artikkel ‘Svar: Wesling’ i Personalhistorisk Tidsskrift s. 164-66, var Nicolai Wesling (begr. 1. des. 1698 i København [Nic.]) medlem av Københavns Købmands & Kræmmerkompagni den 29. jan. 1664 og ‘assistentshusforvalter [sic - men se dansk Wikipedia «Det Kongelige Assistenshus» 1688 (KD VII, 215)’. Gift i 1682 etter bevilling av 2. juni med Maren» Schøller (begr. 1. juni 1699 [Nic]), datter av Iver Eilersen Schøller, lektor i Roskilde, og Elline Randulf, som ble gift 2. gang i 1661 med Eschild Lauritzen Dalhus, som døde i 1688 som lektor i Roskilde! Kilden til disse opplysninger er altså: Hans Werner: «Svar: Wesling», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 79. Aargang (14. Række 1. Bind), Kbh. 1959, s. 164-67 (Dalhus-genealogi s. 164f): se SLÆGTSBIBLIOTEK!

JØRGENSEN:1969•••#NB 2: Hans van MEULENGRACHT var gift 1. gang (~ 1654) med Birthe Horster (+ 1655) og 2. gang (~ 1668) med Ane Margrethe Bartholin (+ 1710), datter av prof., dr. med. Albert BARTHOLIN og Karen Haagensen! Av flere barn kan hér nevnes Anna van Meulengracht (1656-1723), som ble gift 1. gang i 1687 med Heinrich Schupp (1634-1690), dir. for Det Ostind. Komp., og 2. gang i 1691 med generalprokurør, geheimeråd, dr. jur. Niels Benzon (1645-1708)! Se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bischoff:1996, det 4. NB! Victor Hermansen og Povl Engelstoft beretter i Køge Bys Historie av 1932 på s. 167, at det dessuten ble fjernet møkk før kongebesøket på et annet sted i byen: «Køge har med Hensyn til Renlighed lignet alle andre Byer i hin Tid; da Kongen i 1650 ventedes til Byen, maatte man lade Skarnageren (Renovationsmanden) bortkøre 29 Læs Møg fra Handelsmanden Kort Richters dør.» Denne Cort RICHTERS hustru, Anne Pedersdatter, hadde vært gift 1. gang med Hans Bartskær/Kræmmer, hvis datter, Lisbeth Hansdatter (1603-75), ble gift 1. gang med Oluf Richter (+ 1630) og 2. gang med Hans Buck, om hvem liksten # 41 (se lenken ovenfor) har denne inskripsjon: «Her under denne Steen ligger begrafven erlig oc velact Mand Hans Buck, barnefød til Rostock, som hafver efter sin loflige Tiltagelse betiendt Raadmandtz og Borgermesters Bestilling her udi Kjøge 26 Aar. Er hensovet udi Herren den 29 Ianuarii Anno 1649 udi hans Alders 78 Aar.» Og Anne PEDERSDATTERS foreldre var borgermester i Køge Peder Pedersen (1517-95) og dennes 1. hustru Bodil Sigersdatter (+ 1560). 2. gang ble borgermester PEDERSEN gift med Alhed Poulsdatter Fechtel (+ 1601), hvis sønn, Rasmus Pedersen (1571-1630), ble gift med Barbara Hansdatter Friis! På s. 316 opplyses det også i en note 3) om Hans BUCH: «Han blev 1623 Raadmand og var derefter 4 Gange Borgmester, nemlig fra Fastelavn 1629–31, 34–36, 39–41 og sidste Gang fra 1643 til Fastelavn 1644, i hvilken Tid han dog efter Kongelig Majestæts Befaling, som Slotsherren Niels Vind personlig udførte ved sin Nærværelse paa Kjøge Raadhus, maatte vige sit Sæde som øverste Borgmester, formedelst Skjænderi med Borgmester Hans Christensen.» Og denne borgermester CHRISTENSENS datter, Sara Hansdatter, var gift med Jens Hansen Riiber: se liksten # 42: «Her vnder ligger begrafven, agtbar og nu salig Mand Jens Hansen Riiber, fordum Raad- og Handelsmand i Kiøge, barnefød i Slesvig Anno 1622 [note 1: ‘Læsningen af dette Aarstal er ikke ganske sikker, da Stenen er meget afsludt. — Han aflagde Ed som Raadmand 5/4•1649; ejede endel Gods i Hevringholm i Jylland, blev begravet 28/4 i Kirken.’], den 13 September, og hensof i Herren den 22 April Anno 1657, med sin kiere Hustrue erlig, dydig og gudfrygtig Qvinde Sara Hansdatter [note 2: ‘Hun var en datter af Borgmester Hans Christensen, se Nr. 22. De ere viede 1ste Søndag efter Hell. 3 Kongersdag 1647 i Kjøge Kirke. — De vare sikkert af de mest formuende Borgerfolk paa de Tider»… / Blandt dem, der skyldte Penge til Boet, var der mange adelige Personer. Nogen skyldte, foruden Capital, tillige Renter for flere Aar. Der nævnes saaledes: Frands Lykke til Overgaard 7, 440 Dl., Fru Edel Rosenkrantz, sl. Knud Ulfeldts, 5, 175 Dl., Peder Reedtz til Tygestrup 4,635 Dl., Christen Skeel til Fusingø og Vallø 3,859 Dl., Hans Lindenov til Ivernes 1,089 Dl. [!], Lave Beck til Førslevgaard 876 Dl. 2 & [dvs. shilling - i mangel av det korrekte småmynttegnet; og se forøvrig HOLBEK [!], Frands Brockenhus til Sebberkloster 862 Dl. 2 &, Fru Sophie Rantzau 244 Dl. {osv.}, Vincentz Bille til Valdbygaard 637 Dl. {osv.}, Rønnow Bille til Sandbygaard 517 Dl. 2 &. Dessuden med mindre Summer: Peder Grubbe, Niels Parsberg til Eskildstrup, Stygge Høeg [!] og Mathies Budde, Fruerne Karen Krabbe til Vemmetofte, Birgitte Bille paa Lidemarkgaard, Anne Beck paa Herlufsstrup, Idde Steen Becks til Taagerød [dvs. Ide Lindenov ~ rentemester Steen Beck (+ 1648) til Førslev, Vibygård og Tågerød på Sjælland samt Vandås i Skåne: se Rosenkrantz (utdypende artikkel) under «Ida Hansdatter Lindenov til Vraa og Hejselt (etter 1605-74)», datter av Hr. Hans Johansen «Den Rige» LINDENOV (mor: Marg. ROSENKRANTZ) og 2. hustru Lisbeth Sophie v. Rantzau av Rantzausholm; og se DBL «Steen Beck»!], Jomfru Sibella Giøe paa Thurebygaard og Jomfruen i Lidemark. Endvidere en Del Præster og andre. / Enken Sara Hansdatter blev gift 2. G. 2. S. i Advent 1660 med Handelsmand Johan Kohl (ogsaa kaldet Kaal), der døde 1676, begr. 7/3. Hun døde i Kjøbenhavn, vist 16/6•1693, og blev begr. 22/6 i Kjøge Kirke.» Og hennes datter, Abigael Ribbers, ble gift 1. gang med Hans Mortensen til Togerød (= Taagerød, altså Tågerød på Sjælland: se her ovenfor under omtalen av Ide Lindenov ~ Steen Beck til Tågerød osv. - og se her nedenfor snart) og 2. gang med Andreas Kellinghusen, handelsmann og «Sucker-Conditeur» i København! Se lenken her ovenfor til «Gravskrifter og Inskriptioner i Kjøge Kirke», hvor det på s. 318 finnes en stamtavle over Jens Hansen Riiber og Sara Hansdatters barn! Og da Sara HANSDATTER giftet seg 2. gang med kjøp- og handelsmann Johan Kohl (Kaal), og med ham fikk en datter, Anne Kohl (Kool) (1661) (~ 2. gang den 19. mai 1699 med Jens Madsen i Bosede = Jens Madsen HVIID: se NB 3 her nedenfor), som ble gift 1. gang i 1679 med Emmike Andersen Nedergaard (Emmicus Andreæ Nedergordius) (ca. 1634-), sogneprest til Køge og prost til Ramsøe herred:! Og som det fremgår av Bobé:1925, stamtavlen «Kellinghusen» på s. 433f, var Andreas Kellinghausen (Kellinghusen) (1635-1719) også medlem av de 32’s råd (1684), 1700 en av de 4 slottsdeputerte og 1711 pestkommissær. Han hadde vært gift 1. gang ca. 1666 med NN WESTPHALEN (+ 1677) og 2. gang i 1678 med Sophie Amalie Söbötker (+ 1694), enke etter sølvtjener («Silberdiener») Peder Hiort og datter av Andreas SÖBÖTKER, dir. for Salthandelskompagniet etc., og Anna Poggenberg, før han 3. gang ble gift i Køge den 30 juni 1696 med Abigael Riber! Denne Sophie Amalie SÖBÖTKERS søster, Margrethe Söbötker, ble gift i 1674/75 (ant. forlovet i 74, men gift i 75) med vinhandler, senere bl.a. dir. for Ostindiske Komp. Abraham Lehn (1643-1709): se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bobé:1925 (Margrete SÖBÖTKERS stedatter, Karen Lehn [1673-1726], ble i 1691 gift med Christian Schupp [1666-1727], rådmann i Kbh.: se samme sted under Bischoff:1996 [!] det 4. NB); og selv ble hun mor til bl.a. Daniel Kellinghusen (1688-1750), som gjennom sin hustru, Anna Kirstine Trochmann (1684-1756), enke etter (~ 1791) Henning SCHEEL «auf Tidselholt», ble eier av Tidselholt! Se GENi-nettsiden «Abigael Riber»! Her kan også tilføyes, at Abraham LEHN i sitt 3. ekteskap med Cathrine Elisabeth Kreyer ble far til A) Johan Lehn til Hvidkilde og Lindskov (kalt Lehnskov) (1705-60), som ble gift i 1749 med Edel Margrethe Brockenhuus v. Løwenhielm (1708-67), enke etter Jørgen Ernst v. Hobe til Nielstrup (1666-1749); og til B) Abraham Lehn til Højbygaard etc. (1701-57), som ble oppdratt i svogeren Christian Schupps hus, og som i 1727 ble gift med Sophie Amalie Edinger, datter av Wilhelm EDINGER (1659-1733), vinhandler, dir. Ostindiske Comp. - og Gjord Andersens «bankmann» og kausjonist» etc., og Else Marg. Wigand Michelbecker (1668-1720) (se nærværende litteraturliste her nedenfor under Schmidt:1986, det 6. NB!), hvis bror, Heinrich Wigand Michelbecker til Gundetved (Selchausdal) (1672-1720), ble gift 1. gang i 1697 med Cäcilie Holm (+ 1699); ~ 2. gang i 1701 med Charlotte Amalie Lerche (+ 1706); og ~ 3. gang med Elisabeth Sabine Rosbach (1691-1751 Eckernförde) (!), som ble gift 2. gang med polsk oberst NN Wiljott! Det er også interessant, at Gamle Lellingegaard óg Taagerød ble solgt i 1721 til Anna Sophie Reventlow, allerede Frederik IV’s hustru til venstre hånd, men snart også til høyre hånd og altså dronning av Danmark: se DANSKE HERREGAARDE «Gammel Lellingegaard»se! Se også DBL «Hartvig Høcken»! Og endelig det 3. NB:

JØRGENSEN:1969•••#NB 3: Som det fremgår av V. Hostrup Schultz: «Helsingørs Embeds- og Bestillingsmænd • Genealogiske Efterretninger» av 1906, s. 17, var ovennevnte «Jens Madsen i Bosede» identisk med Jens Madsen Hvid, viseborgermester i Helsingør og rådnann sst. 17. april-30 mai 1718 (skifte 24. jan. 1719), som 1. gang ble gift med Anna Clausdatter (1625-22. mai 1691); ~ 2. gang med Margrethe Hartman (1665-5. feb. 1695), hvis sønn fikk navnet Peiter Jensen Hartmann (+ 1698)! Og 3. gang ble denne viseborgermester HVIID gift den 19. mai 1699 med Anna Kohls «f. i Kjøge 4/9•1661, † 23/6•1613»: se også HOLBEK! Og Anna KOHLS sønn, Matthias Jensen Hviid, prost til Holmens kirke, herredsfogd i Bårse herred, senere amtsforvalter (!) i Frederiksborg, ble far til to sønner, nemlig A) Andreas Christian Hviid (mor: Karen Fjeldsted), ble gift i 1782 med Maria Sophia Munk (mor: Johanne Lyngby), som ble gift i 1792 med Frederik Plum, biskop i Odense!. Og B) Poul Mathias Hviid (1748 Kbh.-1830 Kolding), som ble gift 1. gang med Charlotte Ulrica Eleonora Friboe!) og 2. gang i 1797 med Anne Kirstine Bruun (1770-1848). Hans 1. hustru var en datter av Christian WILDENRATH FRIBOE (1732 Annebjerggård, Højby sogn, Ods herred, Holbæk amt-1806 Randers) (og Anna Brasch [11. des. 1745 Køge-1820 Næstved], datter av Abraham PEDERSEN BRASCH og Charlotte Elisabeth Bartholdy), som var en sønn av Hans FRIBOE (1675 Fladstrand [Frederikshavn], Hjørring amt, Nordjylland-1747 sst.), kaptein i Fynske Nationale Infanterireg., og (~ 1730) Anna Dorothea Wildenrath (1712 Annebjerggaard Gods-84 Vig præstegård, Ods herred) (mor: Vibeke Margrethe Weldingh, som ble gift 2. gang i 1748 med Frederik Vilhelm von Schindel (1690-1755) (mor: Anna Helene von Horn!), generalmajor og enkemann etter Anne Ulfeldt (+ 1744) samt bror av kong Frederik IVs elskerinne Charlotte Helene grevinne von Schindel (1690-1752)! Se dansk Wikipedia «Charlotte Helene von Schindel» - og se også - gjerne med særlig oppmerksomhet - litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bischoff:1996, det 4. NB! (Som det vil bli vist på annet sted, kan det gjennom Vibeke Marg. WELDING også knyttes forbindelse både til SPEND- og til SCHELE i Kiel-genealogi!)

JØRGENSEN:1969•••#NB 4: Se gjerne først avslutningen på hovedteksten her ovenfor, og legg så merke til visse eiere av Øllingesøgaard - også de siste før Erik VIND: «Fra Henning von Dahldorffs svigersøn Jacob Gewecke overgik Øllingesøgaard i 1686 til kong Christian V (1646-1699). Øllingesøgaard blev derved krongods, og i denne periode blev gårdens jordtilliggende udvidet betragteligt. Kong Christian V solgte dog allerede gården videre i 1689. Køberen var den formuende Margrethe Giedde», hvis mor var Dorthe Knudsdatter Urne, hvis mor, Margrethe Eilertsdatter Grubbe, var en søster av Sivert Grubbe, som i ekteskap med Else Laxmand ble far til Else Grubbe ~ Jochum Beck, hvis søster Anne Beck ~ 1633 Christian v. Bülow til Engelstad og Smistrup: jfr. BÜLOW/GIORD ANDERSEN-genealogi (men se bort ifra den «halvriktige», villedende TRANE-genealogien til Finn Holbek)!! - Georg Rudolph Müller (Møller) til Øllingesøgaard på Lolland, som i 1715 ble gift med Edel Urne Mund (1675-1730) 1704 til Øllingesøgaard , som 1. gang hadde vært gift med Erik Vind 1698-1704 til Øllingesøgaard (ca. 1672-1704) og 2. gang med sin fogd Erik Larsen Storgaard 1704-14 til Øllingesøgaard (+ 1714), landsdommer på Lolland, hvis SANNSYNLIGE SØNN, Erik Wind (Vind) Storgaard, løytnant, ble gift den 20. desember 1737 med Benedicta Dorothea Henningsdatter Scheel av Tidselholt (1617-): hvilken sannsynlighet er bygget på kronologiske, geografiske og - særlig! - navnemessige forhold! Og denne Edel URNE MUNDS 3. ektemann, Georg Rudolf Müller (Møller) (+ 1733), har man - inntil visse rettelser i DAA dukket opp - i lange tider ansett for å ha vært en sønn av Christian Rudolph Hansen Müller (1651 Kbh.-1712) (mor: Agnete v. der Lippe!), 1674 tysk hoffprest i Kbh., 1685 prost, og ved det danske Ridderakademi før han i 1793 ble Kingos ettermann som biskop i Odense: se WIBERG-net «Kbh. Hofp.», og Cecilie Margrethe Clüver (+ 1714), enke etter Johan Birkenbusch og datter av borgermester i Krempe, Marcus CLÜVER! Nå står det i hvert fall fast, at Marcus Müller (Møller) (7. feb. 1681 Neuenbrook-1731 Bergen), hoffprest, så biskop i Bergen (se WIBERG-net «Kbh. Chrborg», var hans uomtvistelige sønn, og denne ex.-hoffprest på Christiansborg slott i Kbh. og «forviste» Bergensbisp ble 1. gang gift i 1710 i Bergen med Anna Dorothea Menchen (Mencken) (1670-1723 Bergen), enke etter (~ 1700 i Stuhr) Johan Anton Silchenstedt (Silkenstedt) (1655 Stuhr-1707 sst.); og ~ 2. gang den 24. mai 1730 i Bergen med Anne Christine Nyegaard (7. feb. 1711 Ribe-7. april 1743 i Bergen), datter av Peder NIELSEN NYEGAARD og «Gjetrud» (ikke Gjertrud?) Elisabet Jersin (1689-1716). (Fortsettes. Med HOLBEKS egentlig interessante versjon.)

• °°°Kiefer, Karl: «256stellige Ahnentafel der Freiin CAROLINE CHARLOTTE VON SCHELE (Haupt-Tafel)», i: Frankfurter Blätter für Familiengeschichte, Jahrgang 3, April 1910, Heft 4, S. 58 (= nettside «11 av 21»). Fortsettes i de følgende hefter: se GENEALOGY NET «Frankfurter Blätter für Familiengeschichte» Jahrgang 3! Se HELE aktuelle årgang 3 (1910) hér - på DIGITAL.UB.UNI-DÜSSELDORF!! Denne friherreinne Caroline Charlotte v. SCHELE ble født i oktober 1773 som datter av friherre Ludwig Clamor v. SCHELE til Schelenburg (13. des. 1741-11. juni 1825) og (~ 18. mars 1768 i Osnabrück) Freiin Clara v. Münster (7. april 1747 Surenburg-13. des. 1799 Schelenburg), datter av Georg Hermann Heinrich Freiherr von MÜNSTER (21. aug. 1721 Surenburg-13. des. 1773 Surenburg) (~ 2. gang med Freiin Eleonora von Grothaus zu Ledenburg) og 1. hustru (~ 25. mai 1745 i Osnabrück) Dorothea Freiin von Hammerstein-Gesmold (29. juni 1730 Osnabrück-12. feb. 1758 sst.), datter av Wilhelm von HAMMERSTEIN (9. nov. 1683-15. aug. 1739) (se FABPEDIGREE.COM) og (~ sept. 1729) Clara Maria v. Oer (1695-16. mai 1758), en datter av Hermann Philipp v. OER (1644 Brucke-1703 Hameln) (se tysk Wikipedia «Hermann Philipp von Oer») og Anna Margarete v. Lüningk (1653-1723): se tysk Wikipedia «Lüninck (Adelsgeschlecht)»! Og Wilhelm v. HAMMERSTEINS foreldre var Christof Ludolf v. Hammerstein (2. mai 1646 Altbruchhausen-21. aug. 1678 Gesmold) og (~ 25. mars 1681 i Lahr) Joh. Sofia Schenck v. Winterstedt (22. nov. 1662 Hannover-21. mai 1708 Gesmold)! Videre var Georg Hermann Freiherr v. MÜNSTER foreldre Johann Heinrich v. Münster (12. juni 1694 Surenburg-7. nov. 1735 Osterwitwert) og (~ 14. april 1718 på Surenburg) Mechtild Doris (Dorothea) v. Ledebur (10. des. 1699-1. sept. 1728 Surenburg), datter av Hermann v. LEDEBUR (+ 17. aug. 1709) og (~ 1692) Henriette Maria v. Ittersum (+ 1. sept. 1728): se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Bruch:1930/65, det 2. NB! Og Joh. Heinr. v. MÜNSTERS foreldre var Gg. Hch. v. Münster (+ 22. sept. 1706 Surenburg) og (~ 14. juni 1692 på Rechteren) Magdal. Sofie v. Raesfeld! Og tilbake til friherre Ludwig Clamor v. SCHELE, så var hans foreldre Freiherr Ludwig August v. Schele til Schelenburg (21. feb. 1693-18. juni 1767) og (~ 1737) Freiin Agnes Louise v. Schele-Schelenburg (7. feb. 1710-23. feb. 1777), datter av Rabo-Wilhelm v. Schele-Schelenburg (18. okt. 1670-18. aug. 1720) og (~ 1697) Amalie von Schwartzen (16. des. 1677-11. juni 1724), datter av Claus Simon von SCHWARTZEN BRUNENBROCK og Anna v. RABEN av huset Stucke og Steinfeld: se tysk Wikipedia «Raben (Adelsgeschlecht)»!! Og Rabo-Wilhelm v. SCHELES foreldre var Joh. Balthasar Sweder v. Schele (1610-1672) og Clara Dorothea v. Haus av huset Einbeckhausen (1637-98). Endelig var Freiherr Ludwig August v. SCHELES foreldre Daniel v. Schele-Kuhof (24. feb. 1651-29. mars 1721) og (~ 1685) Clara Sofia Anna v. SCHELE-SCHELENBURG (25. aug. 1668-20. des. 1751), som OGSÅ var en datter av Joh. Balthasar Sweder v. Schele og Clara Dor. v. Haus!! Og Daniel v. SCHELE-KUHOFS foreldre var Christof v. Schele-Kuhof (1620-66) og (~ 1650) Maria v. Haren av huset Hopen (1632-93)!! Se videre eiere av Schelenburg i FAHNE, evt. under «Fahne» i litteraturlisten i tysk Wikipedia «Schele»! Se dessuten Bruch:1930, altså Rudolf vom Bruch: «Die Rittersitze des Fürstentums Osnabrück.» under «Schelenburg», sidene 134–146, særlig s. 142! Og se tysk Wikipedia «Arnold von Schele» (en artikkel, som inntil 13. nov. 2024 har eksistert UTEN lenke til faren Georg v. SCHELE med opplysninger om alle dennes 3 hustruer). Han ble gift den 2. okt. 1825 i Dresden med Sylvie Clotilde Agnes Marie v. Reibnitz (8. mars 1853-), datter av Emil Friedrich Ludwig Wilhelm v. REIBNITZ (15. april 1895-16. des. 1768), æresridder av Johannitter-ordenen og president for den kgl. prøyssiske generalkommisjon for reguleringen av de godsherlige og bondske forhold i provinsen Sachsen, og (~ 14. juli 1843) Clara Charlotte Elisabeth Marie Luise Philippine Wilhelmine Henriette von Reden av Hastenbeck (7. juni 1825-), datter av Ferdinand August Ludwig Carl von REDEN til Hastenbeck (-30. mars 1852), kgl. hannoveransk major «a. D.», og Clara Charlotte Caroline Luise Julie Freiin v. Schele! Nå fremgår der videre av WIKIPEDIA-biografien «Arnold von Schele», at hans foreldre «waren der Major a.D. und Landrat Ludwig Ernst Unico Georg von Schele (* 4. Juni 1796; † 1. Dezember 1870) [se tysk Wikipedia «Georg von Schele»] und dessen dritter Ehefrau Mathilde von Landesberg (* 19. Februar 1822), Tochter des hannoverschen Generalleutnants Ludwig von Landesberg.» Men etter at vom Bruch har omtalt - på s. 142 - «Georg Viktor v. Schele ist der bekannte Staats- und Kabinettsminister des Königs Ernst August von Hannover [se tysk Wikipedia «Ernst August I. (Hannover)» ]. … Er ist der Begründer der 1840 erlassenen hannoverschen Verfassung. Der König verlieh ihm in Anerkennung seiner Verdienste das Großkreuz des Guelfenordens mit Brillianten. Seit dem Jahre 1795 war er vermählt mit Charlotte v. Ledebur zu Arenshorst, der Erbin der Nehemschen Güter Laer, Drantum, Bruchmühlen usw. Er starb am 5. September 1844.» - Så fortsetter altså omtalen av dennes sønn, som ble gift 3. gang med «Mathilde v. Landesberg»! - MEN JUKSES DET SYSTEMATISK PÅ NETTET? Ifølge den den 2. feb. 2025 besøkte Philipp E. Kafkas GENI-nettside «Freiin Klara Katharina Dorothea Philippine von Münster» av 28. april 2022, ble hun i ekteskap med Ludwig Clamor Freiherr von Schele (13. des. 1741 Haaren, Ostercappeln-2. juni 1825 Schelenburg) mor til bl.a. den reaksjonære minister Georg Victor Friedrich Dietrich Freiherr von Schele (se atter tysk Wikipedia «Georg von Schele» ), og ifølge både anonyme nettsider, nevnte Kafka og også Graf Polier, var hun, Freiin Klara Katharina Dorothea Philipine von Münster (7. april 1747-13. sept. 1799 Schelenburg), en datter av GEORG HERMANN HEINRICH Freiherr von MÜNSTER ZU SURENBURG (22. aug. 1721 Surenburg-12. des. 1773 sst.) (mor: Mectild Dorothea von Ledebur [10. des. 1699 Arenshorst-1.sept. 1728 sst.], som var en datter av Hermann v. LEDEBUR og Henrica Maria v. Ittersum!); MEN DENNE GENEALOGI ER IKKE I OVERENSTEMMELSE MED TYSKE LEKSIKA, ei heller med den nettopp for andre gang brukte Wikipedia-biografi over Georg von Schele, hvor det uttrykkelig hevdes om denne tyske politiker i kongedømmet Hannover under overskriften «Herkunft»: «Seine Eltern waren der osnabrückische Kammerherr und Landdrost Ludwig Clamor von Schele (+ 1825) und Clara Freiin von Münster, Schwester [dvs. HALVSØSTER] des bekannten hannoverschen Staatsmannes Ernst zu Münster.» Og denne Ernst Friedrich Herbert zu Münster 1789 Graf zu Münster (1. mars 1766 Osnabrück-20. mai 1839 Hannover) (se tysk Wikipedia - som dog er blitt KORRIGERT så sent som den 3. jan. 2025! - «Ernst Friedrich Herbert zu Münster»): (om hvem det altså feilaktig sto skrevet helt inntil den 3. jan. 2025:) «Ernst zu Münster entstammte dem alten westfälischen Adelsgeschlecht Münster und wurde als Sohn des fürstbischöflichen Hofmarschalls Georg Ludwig Dietrich von Münster (bis 1792 auch von Mönster) und dessen zweiter Ehefra Eleonore von Grothaus geboren, der neben seinem Stammsitz Surenburg aus Erster Ehe» osv. Viktig: Med denne henvisning til et 1. ekteskap siktes det vel til den biskoppelige hoffmarskalks ekteskap av 1745 med Dorothea Philippine Wilhelmine v. Hammerstein-Gesmold (1730-12. mai 1758) (!!), altså med den kommende mor til i hvert fall fru Schele født i 1743 og Friederike Luise Philippine Freiin v. Münster [1757-1841], som ble gift med Graf Ernst Franz v. Platen-Hallermund [1739-1818]). Ja, hér ble det referert til Finn Holbek, som, på sin side, ikke fordreier fakta denne gang - men snarere UTELATER fullstendig å uttale seg om friherreinne Friederike Luise Philippine Dorothea v. Platen-Hallermund født von Münsters herkomst!! Vel, for endelig å kunne avgøre hvilken genealogi som er den korrekte m.h.t. aktuelle DIVERGERENDE PÅSTANDER, er det naturligvis interessant å se på hva friherrene v. Schele SELV skriver om disse, deres egne, nære familieforhold: Jo, det er da tydeligvis Graf Polier og Philipp E. Kafkas nettsider som er KORREKTE og tysk Wikipedia og de tyske leksika som gjengir en vanskelig forståelig genealogi (vil bli utdypet nedenfor) - nemlig allerede i forhold til stamtavle III, hvor forfatteren, nettopp Georg v. Schele, oppfører som sine egne foreldre: «Ludwig Clamor, Herr zu Kuhof; / seit 1774 Herr zu Schelenburg (s. Tab.II.), geb. 1741, / gest. 1825. Landdrost und Cammerherr. / Gem. Clara von Münster aus dem Hause Surenburg, / geb. 1747, gest. 1799.» (Se tysk Wikipedia «Schele» under «Literatur» og/eller i litteraturlisten til Scheel (ytdypende artikkel) under Schele:1829; både det 1. bind av 1829 utigtt i Hannover «Als Manuscript gedruct» og det senere utgitte, 2. bind er skrevet av Georg v. Schele [2. bind er utgitt etter G. SCHELES død i 1844, nemlig i 1847 - og med et 3. bind skrevet av Georg SCHELES sønn, Ludwig Ernst Unico Georg v. Schele].) For denne Clara von Münster (1747-99) hadde ifølge MyHeritage en bror, Georg Werner August Dietrich von Münster-Meinhövel (som var - i denne slektskrets: ikke overraskende - FRIMURER (opptatt som sådan i 1778 i «Lodge "L’Union", Stockholm»: se WIKIDATA; se også den tilknyttede DATABASE «Factgrid») «and 3 other siblings»; - se avslutningsvis - m.h.t. frimurerens alminnelige biografi - tysk Wikipedia «Georg Werner August Dietrich von Münster», hvor det fremgår, at denne frimurers halvbror var nettopp ovennevnte, med en prinsesse zur Lippe gifte, hannoveranske statsminister Ernst Friedrich Herbert 1789 Graf zu Münster! Og bemerk også, at denne i Stockholm opptatte frimurer var gift med friherreinnen Amalie von Omteda (se norsk Wikipedia «Amalie Münster»), poet og dansk overhoffmesterinne! (Se gjerne også engelsk Wikipedia «Amalie Münster» og legg særlig merke til, at det om henne står skrevet under overskriften «Biography»: «When her husband died in 1801, Amalie Münster continued to live in Vienna befor moving to Kiel and later to Copenhagen. She was the lady in waiting of Princess Juliane Sophie of Denmark 1805-09 and then of Princess Caroline of Denmark.» Og ved å klikke på lenken til førstnevnte prinsesse, står det skrevet i denne biografi over henne. «Princess Juliane Sophie of Denmark» ((1788 Kbh.-1850 sst.), under overskriften «Family»: «The actual paternity of Princess Juliane and her three siblings has been debated, and it is widely believed that the father of Sophia Frederica’s children was Prince Frederick’s adjutant, Frederick von Blücher» (på dansk: Frederik Vilhelm v. Blücher til Basnæs) (1760-1806), en eldre bror av Gottfried von Blücher (1762-1814) og Conrad von Blücher-Altona (1764-1845): se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Sommer:1899, det 2. NB!) Jfr. dessuten DBL «Carl Emil Moltke», - ja, ATTER en gang finner man altså problematisk genealogi tilknyttet en kjent frimurers nærmeste slekt, så jfr. gjerne OGSÅ litteraturlisten til Joachim Erst Scheel under Bagge:1961, det 1. NB. I bind 2 skriver Georg v. Schele på s. 76 «Am 18ten September 1768 heyrathete • L u d w ig • C l a m o r • die Tochter des Freiherrn • G e o r g • H e r m a n n • H e i n r i c h • v o n • M ü n s t e r, Herrn zu Surenburg, Geisbeck etc. im Münsterschen, C l a r a • C a t h a r i n e • D o r o t h e a • P h i l i p p i n e, Stiftefräulein zu Leden im Tecklenburgischen; ihr Mutter war • D o r o t h e a • P h i l i p p i n e • W i l h e l m i n e • Freyin von Hammerstein-Gesmold, Erbtochter von Langelage.» - Den grunnleggende, ytterst FORVIRRENDE FEIL har altså vist seg å være - stadig på nettet! - opplysningen i den tyske Wikipedia-biografien over Ernst 1789 Graf zu Münster (se tysk Wikipedia «Ernst Friedrich Herbert zu Münster», som nå er blitt korrigert av nærværende artikkelskribent den 3. januar 2025 - denne feilopplysning har altså fått stå overraskende lenge uberørt av en korrigerende hånd), hvor det endatil finnes henvisning til en leksikonartikkel med de RIKTIGE OPPLYSNINGENE OM HVEM FAREN EGENTLIG VAR (se NEUE DEUTSCHE BIOGRAPHIE), skønt det også vises til en annen leksikonartikkel, nemlig i ALLGEMEINE DEUTSCHE BIOGRAPHIE «Ernst Graf von Münster», som STADIG rommer den gale opplysningen: at faren til greven het «Georg Ludwig Dietrich»! (Også Wikipedia-biografien over Georg v. Schele er blitt rettet opp den 3. jan. 2025, slik at det nå er blitt presisert, at den biografertes mor var en HALVsøster av Ernst Graf zu Münster!) Den kanskje beste fremstillingen av disse grevene av MÜNSTERS familieforhold finnes sannsynligvis i biografien over Ernst 1789 Graf zu Münsters sønn i ENGELSK Wikipedia «Georg Herbert Münster» (1820 London-1902 Hannover), fra 1899 Fürst Münster v. Derneburg, diplomat! (Fortsettes!)

KIEFER:1910•••#NB 1: I DIGITAL.UB.UNI-DÜSSELDORF-nettutgaven på s. «36 av 281» begynner en artikkel «Die Familie Fingerlin von Ulm» av «Stadtpfarrer • R i e b e r, Ulm»: se her ovenfor under V): DEN YNGSTE GREN AV SLEKTEN SCHEEL, det 2. NB! (Se i denne forbindelse også tysk Wikipedia «Friedrich Metzler (Bankier, 1749)».) (Fortsettes!)

KIEFER:1910•••#NB 2: Den i hovedteksten omtalte Georg Hermann Heinrich Freiherr von MÜNSTER (21. aug. 1721 Surenburg-13. des. 1773 Surenburg) var en SØSTERSØNN av SCHELE-ætlingen (se NB 3!) Heinrich Adolph v. Ledebur (mor: Henrica Maria van Ittersum!; og hvis farfars farmor var Gertrud Schele av Schelenburg [mor: Anna van Welvelde], hvis brordatter, Elis. v. Schele [mor: Adelheid Ripperda], ble gift med Ernst v. Klencke), som i ekteskap med Magdalena Dorothea Maria v. Nagel ble far til Henrietta Dorothea Johanna v. Ledebur (1717-55), som ble gift med Johann Friedrich v. dem Bussche (1709-52), hvis sønn, Christian August Clamor v. dem Bussche, Freiherr v. dem Busche-Streithorst (1736 Hünnefeld-91), ble gift med Christiane Caroline v. Ende (1739-80), hvis sønn, sendemannen (Gesandt) Clamor Dietrich Ernst Gerhard v. dem Bussche Freiherr v. dem Bussche-Hünnefeld (1767 Osnabrück-1822 Hannover) til Hünnefeld mm., ble gift 1. gang med Wilhelmine Friederike Elise von Dallwig-Schauenburg (se WIKI.GENEALOGY «Dalwigk»), hvis datter, Caroline Amalie Ludovika Marianne Charlotte friherreinne von dem Bussche-Hünnefeld (10. mai 1805 på Steinhausen ved Halle-30. juni 1828 i Osnabrück i barselsseng), ble gift den 15. juni 1827 i Osnabrück med generalmajor Erhard greve WEDELS sønn med Christine von Götz, nemlig greve Carl Anton Wilhelm Wedel (6. juni 1790 i Magdeburg-19. nov. 1853 i Hannover), som deltok i slagene ved Waterloo og Versaille, men i 1816 atter (!) ble jurastuderende i Göttingen, og 4. des. 1819 justisråd ved den hannoveranske overrett. 1837 ble han landdrost i Osnabrück og i 1840 dir. for Det Kgl. Justiskancelli, 1847-48 (april) kultusminister, men fratrådte som følge av Februarrevolusjonen i Paris. Han var også samler av og utgiver av kilder til belysning av slekten Wedels historie ifølge DAA 1997-99, s. 654. 2. gang ble han gift den 30. juli 1830 i Frankfurt am Main med den 1. hustrus tvillingsøster Wilhelmine Caroline Theodore Sofie Juliane friherreinne von dem Busche-Hünnefeld (10. mai 1805 på Steinhausen-21. juni 1892 i Weimar, begr. i Hannover). Hun var statsdame hos Enkedronning Marie av Hannover. I 1. ekteskap ble det født en sønn og i 2. 3 sønner, hvorav den yngste sønnen, greve Ernst August Wedel (1838 Osnabrück-1913 Weimar), sachsisk kammerherre og hoffstallmester, prøyssisk overskjenk og overkøgemester, ble gift den 28. juli 1880 i Aachen med Johanne Léonie von Wagner (1857 Aachen-1932 Berlin), datter av fabrikant og geheimeråd Emil v. WAGNER og Louise Heuser og mor til 5 barn, hvorav det yngste, greve Alfred Robert Clemens Wedel (opprinnelig av huset Jarlsberg) (1895 Berlin-1973 Köln), ble gift 1. gang i 1927 i Burgdorf med Maria Elisabeth Victoria (Doda) friherreinne von Dobeneck (1909 München-2. mai 1943 i London), skilt den 3. jan. 1933; gift 2. gang i 1936 i Berlin med Alice Bronsch (1910 Berlin-), portrettmaler, skilt i mai 1948; og gift 3. gang den 4. okt. 1950 i Frankfurt am Main med Caroline prinsesse Reuss (1923 Leipzig-): se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Jacob Georg Scheel (Akureyri på Island 1813-78 Frederiksberg)»! (Fortsettes!) Se tysk Wikipedia «Gottfried von Cramm»! Denne mellomkrigstidens berømte tennisspiller ble 1. gang gift i 1930 med baronesse Elisabet - «Lisa» - von Dobeneck (1912–1975), barnebarn av den jødiske bankier i Köln Louis Hagen, men ble skilt i 1937. Og Victoria (Doda) og Elisabet (Lisa) v. Dobeneck var SØSTRE! Se dessuten tysk Wikipedia «Barbara Hutton» 14. nov. 1912 i New York City-11. mai 1979 i Los Angeles) Hun ble i sin samtid ansett som verdens rikeste kvinne, men døde i elendighet etter å ha vært gift syv ganger, nemlig 1) med prins Alexis Mdivani 1933-35; 2) med greve Kurt von Haugwitz-Hardenberg-Reventlow 1935-41 (som IKKE står oppført i Danmarks Adels Aarbog av 1888, stamtavlen «Haugwitz-Hardenberg-Reventlow», s. 177, hvor nemlig faren, greve Georg Erdmann Curt Ferdinand HAUGWITZ-HARDENBERG-REVENTLOW, «f. 8 Aug. 1848, Ritmester og Eskadronschef ved det vestpreussiske Kyrasser-Reg. Nr 5» - står oppført UTEN HUSTRU, som altså var Gabriele Franziska Therese Schneider [31. jan. 1865 i Wien-25. mars 1939 Voslau], datter av Ludwig SCHNEIDER og Franziska Schamberger), hvis farmor, prinsesse Lucie av Carolath-Beuthen, grevinne til Schönaich (1822-1903), «Herrin» til lensgrevskapet Hardenberg-Reventlow på Lollands SØSTER, prinsesse Adelheid av Carolath-Beuthen osv. (1823-41), ble gift i 1840 med sin fetter Ludwig prins av Schönaich-Carolath (1811-62) (hvis farbror Friedrich av Carolath-Beuthen [1790-1859] 1835 fyrste til Saabor og Mellendorf [se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Rathjen:1994, det 2. NB {!!}; og se tysk Wikipedia «Schönaich-Carolath» under overskriften «Stammliste»] ~ 1817 prinsesse Karoline Reuss-Schleiz-Köstritz [1796-1828]), som ble gift 2. gang i 1843 med Wanda grevinne v. Henckel-Donnersmarck (1826-1907) (mor: Julie Gräfin von Bohlen): se atter Scheel (utdypende artikkel), stamtavlen på nettopp nevnte sted (!!); 3) med skuespilleren Cary Grant 1942-45; 4) med fyrst Igor Trubetzkoi 1947-51; 5) med Portfirio Rubirosa 1953-54; 6) med tennisspilleren Gottfried von CRAMM 1955-60; og endelig 7) med prins Pierre Raymond Doan Vinh na Champasakti 1964-66! (Fortsettes!) Se tysk Wikipedia «Theobald von Bethmann Hollweg», «Reichskanzler» fra 1909 til 1917 - ja, se derfor også MUTIUS-genealogi her ovenfor under «V): DEN YNGSTE GREN AV SLEKTEN SCHEEL», det 2. NB!

KIEFER:1910•••#NB 3: Se tysk Wikipedia «Karl August von Hardenberg», dvs. Karl August (1776 danske lensgreve) von Hardenberg-Reventlow (1750-1822), 1814 prøyssisk fyrste von Hardenberg «in NEUHARDENBERG (d.i.die ehem.Johanniterkomturei Lietzen, das Amt Quilitz usw.)» - ifølge NEUE FOLGE IV «Tafel 94b. Die Vererbung der Lehengrafschaft Hardenberg-Reventlov (Laaland)» -, prøyssisk «Staatskanzler» (se dansk Wikipedia «Grevskabet Hardenberg Reventlow»). Han var også høygradsfrimurer. Som det noe ufullstendig berettes om i den tyske Wikipedia-biografien: «Er war zunächst Mitglied des Studentenordens Ordre de l’Esperance und wurde am 23. Mai 1768 in die Göttinger Freimaurerloge Augusta zu den drei Flammen aufgenommen.» Men så tilføyes det senere i samme artikkel: «Karl August von Hardenberg war Mitglied im Bund der Freimaurer. Seine Mutterloge war die Freimaurerloge Zum weißen Pferd in Hannover. Er bekleidete dort in den Jahren 1778–1781 das Amt des Logenmeisters. Die Große Loge von Preußen genannt Royal York zur Freundschaft stiftete ihm zu Ehren ein Porträt. Bei der feierlichen Enthüllung des Gemäldes war Gebhard Leberecht von Blücher anwesend.» (1878-81 var han «Hauskomtur» i Hannover «sowie Meister vom Stuhl der dortigen Loge ‘Zum Weissen Pferde’» og 1805 «Protector der Loge ‘Alexander zu den Drei Sternen’ in Ansbach… vor seiner Illuminaten Mitgliedenschaft [1782] höchstwahrscheinlich bei den Gold- und Rosenkreuzern». For dette håndskrevne notat på NF-stamtavle-kopien til nærværende artikkelforfatter er kilden dessverre blitt glemt påført, men denne kilde vil nok - forhåpentligvis snart - bli gjenfunnet. I frimurernes EGEN liste over illuminater [se FREIMAURER-WIKI «Mitglieder des Illuminatenordens»] er han dog IKKE nevnt, men man vet jo aldri om dét disse skjulte frimurerbrødre sier om medlemskap, er sant eller ei, særlig ikke når det dreier seg om en viktig politiker av HAUGWITZ’ format, ja, av så stor betydning - i mange land! - som denne aktive statsmann/frimurer óg politiker.) Med sin hustru (~ 1774) Christine Friederike (Frederikke) grevinne von Reventlow (1759-93), «Erbin des Vaters» - og nemlig datter av Christian Detlev greve von REVENTLOW (1735-59 (se dansk Wikipedia «Christian Ditlev Reventlow (1735-1759)», ble han far til to barn. Men først: Hans mor var prinsesse Vilhelmine Augusta av Slesvig-Holsten-Nordberg-Plön (mor: Dorothea Christina v. Aichelberg: se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen. Og hans farbror, Christian Ditlev (Detlev) lensgreve Reventlow (1710-75), ble i ekteskap med Friederike Johanna Freiin v. Bothmer (se tysk Wikipedia «Bothmer (Adelsgeschlecht)») far til ingen andre, enn Conrad Georg lensgreve Reventlow (1719-1815), sjøoffiser, som i 1783 ble gift med Friderica Sophie Rømeling (1759-1815), som jo var en datter av admiral H. H. RÖMELING og Edele Dorothea Scheel, som var en søster av bl.a. gen.ltn. H. H. v. Scheel! Og i Christian Detlev v. REVENTLOWS ekteskap av 1758 med Ida Lucie v. Scheel-Plessen Mogensdatter (hun ble etter mannens tidlige død gift i 1763 med Wulf Heinrich v. Thienen) ble han far til en sønn og en datter, hvorav A) sønnen, Christian Heinrich Graf von Hardenberg-Reventlow i Neuhardenberg, herre til lensgrevskapet Hardenberg-Reventlow på «Laaland» (~ 2. gang med Emma Louise Frederikke Georgine grevinne [comtesse] Hardenberg-Reventlow [1786-1853]), ble gift 1. gang i 1795 med Jeannette Freiin v. Reitzenstein (14. nov. 1777 i Bayruth, Bayern-25. des. 1819 på godset KRENKERUP) (datter av ?? Hun nevnes IKKE i Danmarks Adels Aarbog:1943 «von Reitzenstein», nettside «618 av 880»ff og heller ikke i den artikkel av L. Bobé «von Reitzenstein» i Personalhistorisk Tidsskrift 2. række, VI, som det dér vises til), hvis datter, Ida Gräfin v. Hardenberg-Reventlow, ERBIN DER LEHENSGRAFSCHAFT HARDENBERG-REVENTLOW (1798-1867), ble gift i 1815 med Harald greve v. Holck (+ 1839); og ~ 2. gang med Christian Ludwig v. Gersdorff (1841 dansk lens)GREVE VON GERSDORFF-HARDENBERG-REVENTLOW (+ 1847); og endelig ~ 3. gang med grev Almaforte! Og B) Lucie Gräfin von Hardenberg-Reventlow (1776-1854) (se tysk Wikipedia «Lucie von Hardenberg», hvor det plutselig KLOKKEKLART fremgår (FETE, røde typer ved artikkelforfatteren): «Die Eltern ließen sich 1788 scheiden. Anfangs lebte Lucie bei einer ihrer Tanten, 1790 zog sie zu ihrem Vater, der in Ansbach und Bayreuth als Minister tätig war» - nemlig!! [se foreløpig DEUTSCHE BIOGRAPHIE og tysk Wikipedia «Sigismund von Reitzenstein» {mor: Arnoldine Sofie Caroline v. Kammermeister født i 1734 og død i 1794}, men ovennevnte genealogiske problem - «datter av?» - synes hermed å kunne nærme seg en løsning…]), som ble gift 1. gang i 1796 med Theodor Graf und Herr von Pappenheim (+ 1853), skilt 1817; og ~ 2. gang i 1817 med Hermann 1822 prøyssisk fyrste von Pückler-Muskau i Muskau og Branitz (1785-1871), hvis søster, Clementine Gräfin v. Pückler (1790-1847), ble gift i 1810 med Hans Karl Graf v. Kospoth (+ 1837) og hvis yngre søster, Blanka Gräfin v. Pückler (1782-1834), ble gift i 1810 med Wilhelm prins von Schönaich-Carolath (+ 1820)! Og Hermann fyrst PÜCKLER solgte MUSKAU og hans hustrus datter av 1. ekteskap, Adelheid Gräfin zu Pappenheim (1797-1849), ble altså gift i 1817 med Heinrich Karl Wilhelm (4.) Fst. zu Carolath-Beuthen (1783-1864) (se tysk Wikipedia «Schönaich-Carolath» (stamtavlen), hvis datter, Adelheid Prinzessin von Schönaich-Carolath (1823-41), ble gift i et kortvarig, barnløst ekteskap i 1840 med hans BRORSØNN, Ludwig Ferdinand Karl Erdmann Alexander Deodatus Prinz von Schönaich-Carolath, som dog fikk etterkommere gjennom sitt 2. ekteskap (~ 1823) med Wanda Gräfin Henckel von Donnersmarck (1826 Breslau-1907 Firenze)!! Hennes éneste SØSTER (helsøster), prinsesse Lucie av Scönaich-Carolath (Carolath 1800-Hardenberg på Lolland 1903), ble gift i 1843 i Carolath med Kurt Graf von Haugwitz (1816 Breslau-1888 Øvre Schlesien): se nærværende litteraturliste her nedenfor under Richthofen:1884, det 1. NB! Men se også tysk Wikipedia «Christian Heinrich (Brandenburg-Kulmbach)»!! Denne Christian Heinrich Markgraf von Brandenburg-Kulmach (1661 Bayreuth-1708 Weferlingen), denne «apanagierten» (se norsk Wikipedia «Apanasje») markgreve, ble gift den 14. aug. 1687 på Schloss Obersulzbürg med en adelsdame Sophie Christiane von Wolfstein (1687 Sülsburg-1737 på slottet Fredensborg (bygget av arkitekt og hoffgartner Johan Cornelius Krieger!), datter av Graf Albrecht Friedrich von WOLFSTEIN zu Sulzbürg (1644-93) og Sophia Luise Gräfin zu Castell-Remlingen, som var en datter av Graf Wolfgang Georg zu CASTELL-REMLINGEN (ca. 27. jan. 1610 Remlingen, Unterfranken, Bayern-14. mai 1668 sst.) og Gräfin Sophie Juliane von Hohenlohe-Pfedelbach (5. okt. 1620 Pfedelbach, Baden-Württemberg-11. jan. 1682 Obersulzburg, Oberbayern, Bayern), datter av Graf Ludwig Eberhard v. HOHENLOHE-WALDENBURG og Dorothea Sabina Gräfin v. Erbach: se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Freytag:1978, det 3. NB! Hvor det kommer frem, at dette tilsynelatende uanselige ekteskap med en ikke-fyrstelig adelsdame, allikevel skulle medføre en etterslekt av STORE DYNASTISKE DIMENSJONER! For med denne grevinne von WOLFSTEIN (se tysk Wikipedia «Wolfstein (Adelsgeschlecht)» fikk han hele 14 barn, bl.a. de 3 A) Georg Friedrich Karl (1688-1735), Markgraf von Brandenburg-Bayreuth, som ble gift i 1709 med prinsesse Dorothea av Schleswig-Holstein-Beck (1685-1761), skilt i 1724 (se tysk Wikipedia «Dorothea von Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck»), hvis eldste barn, 1) datteren Sophie Christine Luise prinsesse av Brandenburg-Bayreuth [1710-39], ble gift i 1731 med Fürst Alexander Ferdinand von Thurn und Taxis [1704-73]; og hvis eldste sønn, 2) Friedrich Markgraf von Brandenburg-Bayreuth (1711-63), ble gift 1. gang i 1731 med prinsesse Wilhelmine av Preußen [1709-58], som var en søster av Friedrich der Große, som BREVVEKSLET med dronningenken Juliane Marie av Danmark (~ i 1752 med kong Frederik V av Danmark, og som var den yngste datteren til hertug Ferdinand Albrecht II av BRAUNSCHWEIG-WOLFENBÜTTEL-BEVERN og Antoinette Amalie av Braunschweig-Wolfenbüttel og søster av hertuginne Elisabeth Christine, som senere ble gift med nedennevnte Frederik den Store av Preussen: se norsk Wikipedia «Juliane Marie av Danmark og Norge» , som altså ivrig brevvekslet med «soldat- og FRIMURERkongen» Friedrich der Große (som antagelig var homoseksuell - og i hvert fall, skjønt gift, ikke hadde barn: se norsk Wikipedia «Fredrik II av Preussen»), hvilken brevveksling omtales i sin frimureriske sammenheng i Hausmann (utdypende artikkel), selve stamtavlen - helt på slutten av denne); B) Dorothea Charlotte markgrevinne av Brandenburg-Kulmbach (1691-1712), som ble gift i 1711 med grev Karl Ludwig von Hohenlohe-Weikersheim (1674-1756); og C) Sophie Magdalene markgrevinne av Brandenburg-Kulmbach (1700–1770), som ble gift i 1721 med kong Christian VI - eller «König Christian VI. von Dänemark und Norwegen (1699–1746)»! (Fortsettes!) Og se utdypende PÜCKLER-genealogi, ja, PÜCKLER/NOVAGK-genealogi her nedenfor under Richthofen:1884, det 1. NB!

KIEFER:1910•••#NB 4: I foregående NB ble benyttet bl.a. artikkelen av L. Bobé «von Reitzenstein» i Personalhistorisk Tidsskrift 2. række, VI, og dér omtales på s. 21 under «VI» / Georg Peter v. Reitzenstein, f. 31. Juli 1648 i Talitz, død 1694, ægtede 2. Jan. 1672 (i Hartmannsgrün) Florentine Dorothea Trütschler, datter af Georg Abraham Trütschler v. Falkenstein til Hartmannsgrün (+ 1675). Søn: / Carl Gottlieb v. Reitzenstein, f. 20. Aug. 1684 i Irfersgrün i Voigtland, begyndte i en aler af 18 Aar sin Krigstjeneste i den spanske Arvefølgekrig, fik 22. Nov. 1709 Bestalling som Artillericapitain ved det Frederikshaldske Art. Comp. [hér note 1)], og udmærkede sig i denne Post under Carl XII’s Angreb paa Frederiksteen 1716 og 1718.» Han ble «Generallieut. af Inf. 31. Marts 1756, Commandant i Fridericia 12. Mai 1756. Død i Fredericia 25. Juni 1756» osv. og ~ 1. gang med NN og 2. gang (s. 22) med Benedicte Marie Christiane v. Vieregg (1724-50), datter av generalmajor Julius Johan v. VIEREGG (+ 15. april 1756) og Lucretia Charlotte v. Plessen (+ 16. juli 1756). Og særlig interessant er da ovennevnte note 1): «Hans Morbroder Generallieut. Johan Ernst v. Tritzschler (om hvem se Personalhist. Tidsskr. 2. R. III, S. 33 ff.) foreslaar under 1. Nov. 1709 Carl Gottlieb v. R. ‘als einen tüchtigen Offizier, der 7 Jahr in Braband gewesen, alle die attaquen und Belagerungen als Prem: Lieut. von der Artillerie beygewohnet’, til Capitain (Ref. Sager).» Se Hans Ernst von Tritzschler! Se også norsk Wikipedia «Hans Ernst von Tritzschler»! Se dessuten litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Tschudi:1977, hovedteksten!! Og se REITZENSTEIN-genealogi i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster1936, det 1. NB, hvor omtale av bl.a. Erdmuthe (Erdmutha) Sophia v. Reitzenstein (27. sept. 1688-1715 av linjen Regnitzlosau, som den 30. mai 1707 ble gift med Heinrich Conrad v. Drechsel til Weinschlitz (+ 1742) (~ 1618 Marg. Antonie v. Walkenrod), hvis sønn, Christoph Ernst v. Drechsel til Weinschlitz ~ 1737 Frederikke Louise riksgrevinne v. Sponeck, hvis sønn, Georg Vilhelm v. Drechsel (1739-98), oberst, ble gift med Frederikke Elisabeth Motzfeldt (1758 Trondenæs ved Trondheim-1824) (~ 1779 David Chrystie [1729 Moss-96 Jeløy]): se Th. Hauch-Fausbøll: «Haandbog over den ikke naturaliserede adel» (Kbh. 1933) s. 41f! Men i lys av litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Skeel:1871, det 3. NB! Og gjerne også i lys av hele eller deler av - i nærværende litteraturliste her nedenfor - Reitzenstein-Reuth:1891!

• °°°Kielmannsegg, Eduard Graf von: «Familien-Chronik der Herren, Freiherren und Grafen von Kielmansegg», Zweite, ergänzte und verbesserte Auflage mit 46 Illustrationen herausgegeben von Erich Grafen von Kielmansegg (Wien 1810)!

• °°°Kirchhoff, Jens: «Die Familie Otte aus Eckernförde». Publisert på nettet 19.11.2019. Se genealogi «Moltke», selve stamtavlen, på A. Scheels nettside «Hidden Genealogy Revealed» under «Christian Magnus Frederik greve Moltke (1741–1813)», generalløytnant. Stamfar til grevene v. Moltke til Nør i ekteskap med (~ 1762 på Farenstedgård) Friederike Elisabeth von Reventlow (1746 Randers-87 Kiel) (mor: Catharina Margaretha von Thoden)! Se også Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Bendix Ferdinand von Scheel (1749–1827)», tollforvalter i Itzehoe, oberstltn., kammerherre (~ i 1783 i Itzehoe med Martha Charlotte Elisabeth Wiebel [1760-1837], datter av kgl. regj.adv. i Glückstadt Georg Friedrich WIEBEL og Hedevig Amalie Elisabeth Reimers! Fru SCHEELS søster, Marie Wilhelmine Elisabeth Wiebel [6. feb. 1752 Uetersen-16. des. 1798 Augustenborg], ble gift med lege og frimurer Carl Ferdinand Suadicani [1753 Preetz-1824 Slesvig], som ble gift 2. gang med Christine Marg. Johanne Petri [1784 Slesvig-1819 sst]). Se også Freimaurer-Wiki om denne sannsynlige stamfar for det nåværende oldenburgske kongehus! Se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Volkart:1970-82, det 7. NB! om søstrene WIEBELS aner tilbake til slektene Leyser, Cranach og Volckmar! (Fortsettes!)

• °°°Kirchhoff, Jens: STAMMFOLGE «Steinhaus» av 16.06.2014. Anna Steinhaus, som stadig levde i 1602: se s. «3 av 3». Hun var gift med Johannes Scheele, «Landschreiber in Wilster (1601)-1617, gen. als Miterbe von der Spillseite 1614. Kinder: Johannes und Peter.» Forøvrig er hun - vel bare (?) p.g.a. det ukjente fødselstidspunkt - oppført som yngste søster av bl.a. «5. Margaretha [Steinhaus], * Meldorf um 1565, † Meldorf 1604, oo Meldorf 22.5.1585 Johannes Wasmer»: se STAMMFOLGE «Wasmer aus Meldorf» av april 2019 på s. «1 av 8»! Hun ble mor til 13 barn, hvorav det 10., Margaretha Wasmer (15. aug. 1598-Lübeck 1629) (se s. «5 av 8»), ble gift i 1615 med Heninrich v. Hatten (Segeberg [1580]-Schleswig [Rendsburg] 12. el. 14. juni 1655), LANDKANZLER 1632 og adlet av keiseren 1635 (~ 1. gang i 1603/04 med Elisabeth Reiche, datter av Joachim REICHE, keiserlig Hofpfalzgraf, «Syndikus des Ratzeburger und Lübecker Domkapitels, kgl. dän. Rat», og Ursula von Kampen, datter av kjøpmann, reder og kaptein i Lübeck Heinrich v. KAMPEN; ~ 3. gang i feb. 1630 med Catharina Gude (+ 26. mai 1661), begr. i Rendsburg, enke etter Hinrich Haveknecht Schwabe og datter av Claus GUDE og Anna Sibbern)! Denne Heinrich v. HATTENS foreldre var Christian v. Hatten aus Bremen, Amtmann zu Segeberg» og Anna Garpen! Nevnes hér kan også der 11. barnet, Benedict Wasmer (Meldorf 29.9.1599-før 1656), «gräflich rantzauischer Verwalter zu Schloß Breitenberg, Klosterschreiber 20.6.1630, rådsherre i Itzehoe 1637, som under svenskenes beleiring i feb. 1644 forble i byen sammen mee rådsherren Tewes Brandt. Han ble gift med Margaretha Kielmann (Itzehoe 3. mars 1609-Hamburg 1. mars 1691), datter av Hans KIELMANN, hertuginnen av Schleswig-Holsteins hoffmester i 32 år, abbedisse av klostret i Itzehoe grevinne til Oldenburg og Delmenhorst (se norsk Wikipedia «Maria av Slesvig-Holsten-Sønderborg» [hun er utelatt på HOLBEKS nettside]), og «Hofmeister des gesamten adligen Konvents»! Og hán var en sønn av Peter Kielmann i Ottenbüttel («S. v. Peter Kielmann, Ratsverwandter in Itzehoe») og Anna Mertens, datter Claus MARTENS, borger i Itzehoe. Se tysk Wikipedia «Kloster Itzehoe»!

• °°°Krebs, Kurt: «Haugold von Einsiedel auf Gnandstein, der erste Lutheraner seines Geschlechts», i: «Beiträge und Urkunden zur deutschen Geschichte im Zeitalter der Reformation» (Leipzig 1895) (her kan HELE boken nedlastes: klikk på nedadvendt pil/«Downloads»)!

• °°°Kroman, Erik: «Hertug Christian af Sønderborg — Ærø», i: Knud Prange m.fl.: «Festskrift til Johan Hvidtfeldt» (1978), s. 291-302, hvorav s. 301f, „LITTERATUR OG ARKIVALSKE KILDER“, neppe har vært kjent av forfatteren av visse forvirrende opplysninger på nettet (GENi) ved danske Günther Kipp av 11. des. 2017 og 11. des. 2014. Her - i 2014 - hevdes «Sophie Hedvig [Christiansdatter] Griebel» å være født i COBURG i 1625 og død sst. i 1634! Og i 2017 er det moren som behandles genealogisk, endog med en referanse/lenke til en stamtavle over hertug Hans den yngres etterkommere på en blanding av engelsk og dansk, hvor det fremgår, at Sophie Hedvig «was born in ABT 1625. She died in EFT [altså «efter»!] 1634», og altså ikke et ord om at hun DØDE i 1634, enn si i Coburg! Dessuten viser Günther Kipp i sitt GENi-innlegg av 11/12-14 til 3 «Matching family tree profiles for Sophie Hedvig Griebel», bl.a. til «Sophie Hedvig Weinstorff [!] (born Griebel) in MyHeritage family trees (Erdland Web Site)». Men når Kipp selv viser til «Sophie Hedvig Weinstoff» som en MATCH, er det vanskelig å forstå annet, enn at han skriver mot bedre vitende når han påstår, at samme fru Weinstorff døde ca. 9 år gammel i Coburg. - For her istedenfor å sitere en anerkjent seriøs forfatter, skriver derimot Erik Kromann på s. 300f: «Cathrine Gribels giftet sig efter Hertugens Død med Kammertjeneren Peter Christensen Pilegaard, hvorefter Parret bosatte sig i Ærøskøbing. Allerede 9. Marts 1634 solgte hun sit Hus, som hun havde overtaget efter Hertugens Død, til Ærøskøbings nye Herre Hertug Philip for 1000 Rdlr., et Beløb, der var 10 Gange saa stort som Husenes almindelige Værdi, hvad der viser, at det ikke var noget helt almindeligt Borgerhus. Huset ble Hovedbygning i den nye Herregaard Købinghof, som Hertug Philip oprettede 1638 som Øens femte Herregaard ved Nedlæggelse af en Række Gaarde i Stokkeby, og som han det følgende Aar skænkede til sin Hustru Sophie Hedvig. / Kort efter Salget af Huset i Ærøskøbing [i mars 1634] sluttede Cathrine Gribels 7. Maj en Overenskomst med hendes og Hertug Christians Datter, Sophie Hedvig [!], hvorved denne [som altså ikke døde dette år i Coburg] fikk 1500 Rigsdaler. Af Renterne skulde Moderen føde og klæde Datteren, saa længe denne blev hos hende. Dessuten skulde Datteren have Halvdelen af Indtægten af Øen Dejrø...Hertug Philip indtraadte som Formynder for Barnet i henhold til et Løfte, han havde givet Hertug Christian. Brevet er underskrevet baade af Hertug Philip og Cathrine Gribels med begges Segl. / Sophie Hedvig ble senere gift med Jonas Weinstorff, 1642-53 Amtsskriver i Graasten Amt. ... 1673 nævnes en datter Sabina Weinstorff. / Peter Pilegaard (d. c. 1674) kom til at indtage en privilegeret Stilling i Ærøskøbing...En Datter Cathrine Pedersdatter blev 1674 gift med Skolemesteren Hans Knutzen [eller Knudsen Hay, rektor ved Ærøskøbing Latinskole 4. jan. 1675]. I Brudegave fik hun af Faderen et Hus i Ærøskøbing samt 100 M. lybsk m.m.» Kroman skriver også, s. 297: «Hertug Christian forblev ugift, men trøstede sig med sin Husholderske og Konkubine Cathrine Gribels, Datter af en Borger i Lütkenburg Hans Gribels. Hun var hans trofaste Plejerske i hans ældre Aar. Han havde med hende en Datter Sophie Hedvig, opkaldt efter Hertuginde Sophie Hedvig, gift med Hertug Christians Broder Philip af Glücksborg, som Hertug Christian stod særlig nær.»

• °°°von Kyaw, Heinrich Rudolph: «Familien-Chronik des adeligen und freiherrlichen Geschlechtes von Kyaw» (Leipzig 1870). Skulle denne lenke bli ødelagt, så se tysk Wikipedia «Johann Reichwald von Kämpfen» under «Litteratur», hvor effektiv ref./lenke finnes!

• °°°Ladewig Petersen, E.: «Hans Speil til Juelskov — Børge Rosenkrans til Ørup — Niels Pedesen Galt til Ingelstad. Studier over virkningerne af den adelige gældstiftelse omkring 1600», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 90. årgang, 15. række, 4. binds første halvbind (1970), s. 11ff. BEMERK dansk Wikipedia «Erling Ladewig Petersen» med de mange interessante bøker og tidsskriftsartikler oppført under «Forfatterskab/På internettet»! (Denne og den neste oppføringen finnes også i litteraturlisten * °°°Ladewig Petersen, E.: «Hans Speil til Juelskov — Børge Rosenkrans til Ørup — Niels Pedesen Galt til Ingelstad. Studier over virkningerne af den adelige gældstiftelse omkring 1600», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 90. årgang, 15. række, 4. binds første halvbind (1970), s. 11ff. BEMERK dansk Wikipedia «Erling Ladewig Petersen» med de mange interessante bøker og tidsskriftsartikler oppført under «Forfatterskab/På internettet»! (Denne og den neste oppføringen finnes også i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel).)

• °°°Ladewig Petersen, E.: «Christian IV.s pengeudlån til danske adelige. Kongelig foretagervirksomhed og adelig gældsstiftelse 1596-1625» (Københavns Universitet, Institut for Økonomisk Historie: Publikation nr. 8; Akademisk Forlag, København 1974)!

• °°°Ladewig Petersen, E.: «Sverige og Østersøen i stormagtstiden», i: Historisk Tidsskrift, 15. række, Bind 3; 1988. Arkivert 8. januar 2014 hos Wayback Machine

• °°°Larsen Alfred: «Familien Jantzen fra Drenderupgård», 2. udg. v. Alfred Larsen, 1960: se nærværende litteraturliste her ovenfor under Jantzen:1911!

• °°°Larsen, Svend: «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede», bind II BILAG OG REGISTRE, Tavle XX Jens Mogensen Rosenvinge (1572-1625), rdm., s. 98-101. Se samme litteraturhenvisning - med lenke og KOMMENTARER - i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel)!

• °°°Lassen, Wilhelm: «Stamtavle over Familien Stoltenberg. Efter Kirkebogsuddrag og Skifteprotokoller og Familieoplysninger m.m.» (Cha. 1888)!

• °°°Lehmann, R: «Historisches Ortslexikon für die Niederlausitz» (1979): se KARTET på aller siste side (= nettside «483 av 483»)!!

• °°°Lindberg-Nielsen, Carl: «Nogle uægte Efterkommere af Hertug Frederik Carl af Pløn», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 50de Aargang (9. Række 2. Bind 2.-3. Hæfte (1929), s. 85ff (etterfulgt av E. Juel Hansen: «Slægten Krag fra Mesinge» på s. 101ff)!

• °°°Lisch (se tysk Wikipedia «Georg Christian Friedrich Lisch», «1824 wurde er Mitglied der Rostocker Freimaurerloge „Prometheus“»), Dr. G. C. Friedrich: «Urkunden und Forschungen zur Geschichte des Geschlechts Behr» (Schwerin, 1861), Erste Abtheilung. Bis zum Jahre 1299.! Men allerede i dette bind omtales på s. 13 «ein Brief des mecklenburgischen Geheimen-Raths und Hofmeisters Samuel Behr auf Hugoldsdorf in Pommern an den lüneburgischen Grossvogt Johann Behr zu Celle von 10. Januar 1620, in welchem jener diesen wiederholt seinen ‘Vetter’ nennt und ihre ‘nahe Verwandtschaft’ ausspricht. Möglich ist es, dass beide durch Verheirathung verwandt waren, jedoch lässt sich dies noch nicht nachweisen; es ist also von Wichtigkeit, diesen Brief im Folgenden hier mitzutheilen, um einen Grund zu weitern Forschungen zu legen.» Se tysk Wikipedia «Samuel von Behr»!

• °°°Lisch, Dr. G. C. Friedrich: «Urkunden und Forschungen zur Geschichte des Geschlechts Behr» (Schwerin, 1868) Vierte Abtheilung. 1425–1500!

• °°°Lund, Cand. juris E.F.S., Inspektør og Sekretær ved det Nationalhistoriske Museum paa Frederiksborg Slot under medvirkning af C. Chr. Andersen, Konservator ved Den Kgl. Malerisamling: «Danske malede Portræter • En beskrivende Katalog», II. Bind «ROSENBORG» (Kbh. 1897)! Et portrett av Ulrik Christian Gyldenløve til Ulriksholm finnes på s. 220; og på etterfølgende side står skrevet: «Ulrik Christian - ‘Kampens Løve, Hector gjenfødt i Nord’, som han benævnes af sin Samtid - kommanderede under Beleiringen de aktive Tropper og ledede de berømte Udfald.» Og s. 222: «Foruden Sønnen Ulrik Chr. havde Chr. med Vibeke Kruse ogsaa en Datter, Elisabeth Sophie, der blev gift med Claus Ahlefeldt. Fru Vibeke omtales hyppigt i Chr. IV.s egenhændige Breve, men om hendes Herkomst vides intet. Hun var oprindelig i Kirstine Munks Tjeneste, men afskedigedes af denne tilligemed det øvrige kvindelige Personale, vistnok for at de ikke skulde røbe Fru Kirstine Munks Forhold til ‘Rhingreven’ (Dansk biogr. Lexikon IX, S. 569). Fru Kirstines Moder, Ellen Marsvin, der var bekymret for Følgerne af Datterens Utroskab, tog den unge Pige i Huset og sørgede med snild Beregning for at kunne ‘skyde Wiibecke kruse skylden paa halssen, hinder at uerre arsag y worris och fru kyrsten inted tyente lenger sammen’ - som Kongen udtaler sig i et Brev desangaaende.» Osv.

• °°°Lundbye, Jørgen: «Herrnhutismen i Danmark • Det attende Hundreaars indre Mission» (Kbh. 1903).

• °°°Lutsch, Hans: «Verzeichnis der Kunstdenkmäler der Provinz Schlesien. II. Die Landkreise des Reg.- Bezirks Breslau. In AMTLICHEN AUFTRAGE BEARBEITET» (Breslau 1889)

• °°°Maibøll, Christian: «Gartner Karsten Jacobsen i Sønderborg og nogle af hans Efterkommere • Et bidrag til en sønderjydsk Handelsslægts Historie», i: Personalhistorisk Tidsskrift 68. Aargang (12. Række 2. Bind) 1947, s. 66ff Her kommer KGL. HUSVOGT PETER DANIELSENS GENEALOGI: Han var nemlig en sønn av kgl. tingskriver Daniel CHRISTENSEN og Ellina Goyk (Sønderborg sogn-4. april 1724 samme sted), som ble gift 2. gang med David Boy (Sønderborg 17. nov. 1672-1727), «Rathsverwalther, enkemann etter Anna Jacobsdatter Jebsen (1707 Egen sogn, Als Sønder herred-96), hvis datter, Helena Boy (1726-54), ble gift den 26. jan. 1747 med Thomas Karberg (1720 Sønderborg sogn-96 sst.), enkemann etter (~ 1740) Anne Marie Knudsen (-720-41) (mor: Auguste Dorothea Louise Bing) og ~ 3. gang i 1755 med Anna Marie Petersen (1735-68), datter av Peter PETERSEN og Marie Gorrisen og 4. gang i 1768 med Margrethe Dorothea Schmidt (1740-1815). Men denne husvogt Peter DANIELSEN (1689-1735) var gift med Ingeborg Thomsen (1690-), hvis datter Ellina (Lina) Danielsen (døpt 6/12 1712-1/2 1744), ble gift 4/9 1731 i Sønderborg med Erik Pontoppidan (1698 Århus-1764 Kbh.): se nedenfor snart! For her kan med fordel gjengis NB 1 fra Irgens (utdypende artikkel), selve stamtavlen, til «Anne Marie JÜRGENS baronesse Irgens v. Westervick», nemlig «Nille LANGE» (videre gjengivelse ikke satt mellom anførselstegn:) hadde også en yngre sønn, Nicolai «Weinecken» (ca. 1660 Danmark-), som ble gift med Hedevig Bylow (Bülow), søster av Abel Catharine og Else Sofie Bülow og mor til Cathrine Weinecken (1688 Kbh.-1737 sst.), som ble gift med Jens Reiersen (1670 Kbh.-1732) (om enn den nå og da upålitelige Finn Holbek finner en noe annen genealogi mere sannsynlig), justisråd, bokholder ved Sjøetatens generalkrigs-kommissariat, hvis sønn, Peter Reiersen (1613-73), tollinsp., ble gift med Anna Elisabeth Lunde (1618-79), hvis SØSTER, Christine Lunde (1722 Roskilde-Kbh. 91), ble gift den 4. sept. 1743 med Andreas Jensen Reiersen (1716-85), 1769 sogneprest til Ringsted, 1774 herredsprost og 1778 slottsprest ved Frederiksborg og sogneprest til Hillerød og Herlev (se WIBERG-net «Frederiksborg Slot, (Hillerød) og fra 1655 Herlev»), en YNGRE BROR av Peter Reiersen og far til Niels Lunde Reiersen (1748-81), admiralitetssekretær og kancelliråd i Kbh., som ble gift med Johanne Elisabeth Reiersen (1752-1811), datter av nettopp Peter REIERSEN og Anna Elisabeth Lunde! og altså en SØSTER av Hedevig Elisabeth Louise Kirstine Reiersen (1750-1816), som ble gift med Christian Frederik Pontoppidan (1739-1816), kontreadmiral, sønn av senere biskop i Bergen (1745) Erik Ludvigsen Pontoppidan (mor: Else Sophie Spend!) og 2. hustru Helene Danielsen, husfogd-datter av Sønderborg: se litteraturlisten til artikkelen Løwencron (Piper) under Maibøll:1947) og hvis datter Elisabeth Reiersen ble gift med Cornelius Schumacher, hvis datter, Maria Sophia Schumacher, ble gift i 1763 med Johan Peter Wleugel, sønn av oberst Peter Johan WLEUGEL og Agnete Schumacher og altså en bror av Sophia Elisabeth Wleugel (1744 Trondheim-98 Kbh.), som ble gift den 10. aug. 1774 i Søllerød med Herman Treschow (1739 Vaage-97 Kbh.), prof. theol. ved Kbh. Univ. 1773, 1774 sogneprest ved Garnisons K., hvis mor var Anna Schjelderup Arentz (mor: Susanne Schreuder!) og hvis bror var den i 1812 adlede Michael Treschow, som ble gift i 1778 i Kbh. med Christina Elisabeth Wasserfall: se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Laurberg:1927/60! (Fortsettes!) VIKTIG: Husfogden Peter DANIELSENS svigerfar, Thomas Thomsen (Kramer) (1642 Sønderborg-1708) var 2 ganger gift, nemlig 1. gang med Margrethe Herrn (1648 Sønderborg-1684 sst.) og 2. gang med Anna Maria Jebsen (1664 Sønderborg-ca. august 1740), som altså hún var mor til Ingeborg Danielsen født THOMSEN som en datter av Alexander JEBSEN (1525 Sdb.-79 sst.) (mor: Catharina v. der Wettering) og Ingeborg (Ingeberg) Lange (ca. 1633 Flensborg-1705/1711), datter av Reinhold LANGE (1589 Flb.-25. nov. 1660 sst.) (mor: Brigitta Finck!) og Anna Vette, hvis mor var Maria Lorch!! Dessuten er det interessant, at fru Pontoppidans SØSTER, Ingeborg Danielsen (30. sept. 1709 Sønderborg-17. jan. 1792 Schleswig), ble gift med August Esmarch (1694 Flb.-1765 Ulsnis), hvis farmor var Dorothea Reimers (!!) og hvis mor var Anna Magdalena Axen (1662 Tönning-1743 Flb.), datter av August AXEN og Augusta Giese, datter av Joachim GIESE og Salome Moldenit og altså en søster av bl.a. Frederik Giese til Giesegård, som ble gift med Margrethe Elisabeth Schönbach, hvis SØSTER, Regina Schönbach (1644-69) (mor: Susanne Elisabeth Lange [1621 Groningen-73 Kiel]), ble gift i Kiel i 1664 med Gottfried Wandling (Wandelin) (1636 Haderslev-67 Vejle) (mor: Catharina Schrøder [Schröder]): se litteraturlisten til duellartikkelen Joachim Ernst Scheel under Bagge:1962, det 2. NB! Og endelig: hvis 1. hustru var Anne Margrethe Lorentzen (1705-31)! (Fortsettes!) Se selve artikkelen her ovenfor under overskriften: III): FAMILIEN PIPER I SØNDERBORG:, det 3. avsnittet (fortsettes).

• °°°Maibøll, Christian: «Sønderborgs borgmestre gennem tiderne», i: Personalhistorisk Tidsskrift (PT), 14. rekke, bd. 3 (1961), s. 1-59. Se sitater herfra i litteraturlisten ovenfor om de to borgermestre Jacob Jensen d.Æ. og d.Y. under Fabritius:1945. Dessuten kan siteres fra s. 24: «21. ULRICH CHRISTIAN PIPER, / førsteborgmester i Sønderborg fra 1698 til sin død, født ca. 1654 i Vesterholm, Kværn sogn som søn af amtsskriver Vilhelm Piper og første hustru N.N., død i Sønderborg 6. mai 1720, gift sst. 10. juli 1681 med DOROTHEA, datter af køkkenskriver, senere borgmester i Sønderborg Jacob Jensen og Anna Sophie Boldich, døpt 10. juli 1659, død 11. maj 1720, begravet sammen med manden 23. maj. / Ulrich Christian Piper imm. i Kiel 3. juni 1669 (alb. nov.), i Kiel sept. 1672, i Helmstedt 2. sept. 1675, i Leipzig 10. mai 1675. … , bestalling som kommissarius for Nr. Ditmarsken er dateret 24. april 1700, 1696 toldinspektør ober Ribe og Aarhus amter. Efter ansøgning af raadmændene og borgerskabet fik han 7. januar 1699 bestalling som borgmester i Sønderborg. S. 25: «— 1700 fik den præsiderende borgmester Ulrich Christian Piper det hus med privilegier i Sønderborg, som svigerfaderen Jacob Jensen havde ejet. / Af Ulrich Christian Pipers og Dorotheas børn kendes følgende: ///// f) SUSANNE, viet i Sønderborg 6. december 1708 til FREDERIK KAMPHØVENER, sognepræst i Ris ved Aabenraa. [Se litteraturlisten her nedenfor under vonMelle:1707/1981!] / g) ANNA SOPHIA, viet i Sønderborg 3. juli 1715 til proprietær, herredsfoged DIEDRICH NICOLAS PETERSEN i Ny Herred, Angel. / h) JOHANN FRIEDRICH PIPER, født ca. 1688, imm. Kiel 29. april 1712, fra 1724 til 1729 amtsskriver paa Søbygaard (Ærø), 1732 amtsforvalter i Traventhal, justisråd 27. august 1762, død i Plön, begravet 12. december 1766, gift ca. 1724 med MARIA DOROTHEA, datter af sognepræst i Gram Daniel Blechingberg [se WIBERG-net «Gram»] og Kirstine Marie Friis, født ca. 1705, død i Plön 26. juni 1768, bgr. 28/6 (Sct. Johannis K). / i) ULRIK CHRISTIAN PIPER, født ca. 1700, død som kommandant i Frederiksort 20. september 1759, adlet 7. april 1744 med farbroderens navn og vaaben (v. Løvencron), gift 24. april 1733 i København (Cit.) med MARGRETHE ELISABETH v. SCHEEL, datter af generalløjtnant Hans Henrik v. Scheel og Margrethe Elisabeth, født i København 1705, døbt 8. april (Garn.), død august 1741 i København.»

• °°°Maibøll, Christian: «Familier og enkeltpersoner med gravsteder i St. Mariekirken i Sønderborg», i: PT, 14. rekke, bd. 1 (1959), s. 49-88. S. 52: «Fru MARIA BALTZARINN, død paa Majbølgaard den 9. februar 1670, begravet i Sønderborg kirke den 23. februar, født i Sønderborg den 2. februar 1620, døbt samme dag, datter af hr. Jens Jørgensen, kammertjener og hofskræder hos hertug Hans den yngre, og hustru Dorothea Nickels, gift paa Nykøbing slot den 24. oktober 1642 med hr. JOACHIM ERNST BALTZARN, daværende kongelig amtsskriver paa Kronborg slot, senere forpagter af Taasinge og Majbølgaard. Manden er sikkert en søn af byfoged Ernst Baltzer. (Ligprædiken af Johs. Boldich, trykt i Slesvig 1670.)» •••#NB: Denne Marie JØRGENSEN var kammerpike hos prinsesse Magdalena Sibylla, og hun hadde lært «Perlestikkeri, Guld- og Sølvvæveri hos Matthias Moths Datter i Flensborg»: se nedenfor under Smith:1954(Ærø)! S. 88: «NOTER OG HENVISNINGER / … - Nr. 5. Joh. Boldich: Leichpredigt bey der Leichbegägnis der Frawen Maria Baltzarinnen des Herrn Joachim Ernst Baltzarn Hertzvielgeliebten Haus Ehre. Schleswig 1670.» - S. 83: # «153. THUER, ANTONI GÜNTHER, viet den 11. oktober 1663 til Magdalene Sibille, datter af Joachim Ernst Baltzer og Maria paa Majbølgaard. Hr. HANS CHRISTIAN THUR (broder til førstnævnte), døpt den 15. april 1634, søn af fyrstelig sekretær Georgius Th. og Lucia Schürmans, viet den 21. mai 1671 til hr. Peter Brandts datter Sibilla Elisabeth, død 74 aar gammel den 15. maj 1729, begravet den 24. maj. 1698 nævnes salig Thuren hus i byens andet kvarter med have, en lille stald, to stolestader og en grav i kirken.» BEMERK SÆRLIG: At Maibøll IKKE har vært klar over, at borgermester Matthias (Matz) Kremer og hustru Cathrine (Catharina) NN OGSÅ hadde en sønn, Claus Matzen, som ble rådmann og «tegelmester» i Kiel, og som ble gift ca. 1590 med Salome Knudsen (Knutzen) (ca. 1565-), datter av Lorens KNUDSEN (KNUTZEN) (ca. 1536 Husum-før 1591) og Anna Ebsen (ca. 1540-) (datter av Olde Detlef EBSEN) og altså en søster av Anna Knutzen (ca. 1569-1605 Husum), som ble gift ca. 1579 med Claus Hoyer: se HOYER-genealogi i litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) under Kjellander:1886/88, det 3. NB! Hvilket allikevel passer godt med s. 5: «Af Mathias Kremers og Catharinas børn kendes følgende [4 barn]: HANS MATZEN, velhavende købmand og raadmand i Sønderborg, død 16. februar 1603, gift med BOTEL MATZEN, der døde 12. marts 1621. … / ERIK MATZEN, velhavende købmand og raadmand i Sønderborg. / ANDREAS MATZEN, borger og købmand i Kiel, hvor han skal være død 1599; gift med SOPHIA, datter af Johannes Carnarius den ældre, professor i medicin og filosofi, dr. med. (Livlæge hos hertug Adolf paa Gottorp) og hustru Margareta Knutzen. [Nemlig: se atter ovennevnte oppføring Kjellander:1986/88, det 3. NB!] / d) ANNA MATZEN, gift med borgmester HANS BETKE [tidligere skriver hos riksråd Breide Rantzau: se s. 5f]. / Anmærkning: Erik Matzens søn Mads Eriksen var præst i Svenstrup.» Hvilken avklarende anmerkning ved MAIBØLL peker på den KNUTZEN-HOYERSKE genealogi, som hører til i denne sammenheng - hverken sett av Wibergs våkne øye eller av Kjellander! Se WIBERG-net «Svenstrup»!! Denne Mads ERIKSEN var gift med Karen/Cathrine Jacobsdatter, datter av Jacob IVERSEN født i Assens på ukjent tidspunkt, prest i Svenstrup 1580, men død samme år; og etter ERIKSENS død ble hun gift med ettermannen, nemlig Carsten (Christen) Jensen Lorentzen, som dog ble forflyttet til Høyby (se WIBERG-net # 866 Odense «Sognecapellaner (fra 2/3 1742 Residerende) til St. Hans Kirke og fra 11/1 1555 Sognepræster i Høyby» «fordi han havde nappet Hertug Friedrich i Skjægget og givet ham en paa Øret»! Og hán ble gift 2. gang i 1633 med Anna Sabina Nicolaisdatter Brandt av Igen: se nærværende litteraturliste her ovenfor under Carøe:1912, hovedteksten! - Broren til denne hans 2. hustru, Johannes Nicolaisen Brandt (1615-79), formannens sønn og altså også hán (1649) sogneprest til Igen, Als Nørre herred, Sønderborg-Nordborg amt, var i Padua i 1644 samt «udenlands 42-45 med den unge Axel Henningsen Walkendorff»! Og den irriterte prest, som ga hertugen en ørefik, og som en tid deretter var sekretær for biskop Mikkelsen i Odense, ble far til Claus (Nicolaus) Lorenzen «af Od. St. Hans K., r. Cap.» (Svenstrup 5. sept. 1636-20. sept. 1691), 1659 prest til Stepping og Frørup (se WIBERG-net «Stepping»), som ble gift med Ingeborg Nisdatter, datter av tingskriver Nis PETERSEN MANN og Thale NN og ~ 2. gang den 15. nov. 1692 med ettermannen i Stepping Wilhelm Heinrich Schumacher (18. juli 1669 «?»-24. aug. 1724, skjønt ifølge Olav Christensen døde han i Stepping den 1. sept. 1724 og ble begr. 3. sept. og noe spørmålstegn ved fødselsdatoen er ikke å finne hos Christensen, bare på WIBERG-net), sønn av hertug Frederiks vinskjenk i Flensborg etc., postmester og borgermester i Haderslev Gottfried SCHUMACHER (mor: Barbara Schrøder, datter av omslagsforvalter i Kiel, rådmann og toller i Haderslev Gottfriedt SCHRØDER [+ 1635] og Sophia Pentz [+ 1613]) og Salome «Janssen» - skal være: Jansen, datter av Andreas JANSEN (+ 1632), kjøpmann i Flensborg, og Anna «Hajstrupinn», «der nedstammede fra den kendte» - ifølge CHRISTENSEN - herredsfoged i Slogs herred, Nis Henriksen fra Hajstrupgård. Hun ble gift 2. gang i Haderslev den 14. april 1677 med borgermester i Haderslev Arend Brun (+ Haderslev 17. juni 1705), sønn av kaptein i Frederik III’s tjeneste Detlef BRUN og Anna Trentzaus (se norsk Wikipedia «Heinrich Jansen»; men se også litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) under Achelis:1921 om de «lærde medlemmer» på 1500-tallet av slekten Brun fra Stepping!). Og ovennevnte Ingeborg Nisdatter Petersen ble i sitt 2. ekteskap mor til to sønner: 1) Claus Schumacher, som ble gift i 1727 med prestedatteren av Hellevad og Egvad (se WIBERG-net «Hellevad-E.») Christine Marie Hoyer; og 2) Gottfried Schumacher, 1727 herredsfogd i Tyrstrup herred, som ble gift den 19. mai 1727 med Frederikke Christiane Rosbach (1703-50), datter av herredsfogd i Tyrstrup herred Christian ROSBACH (1672-1737) og Cathrine Magdalene Scheel (Schell) (+ 1725): se litteraturlisten her nedenfor under Schmidt:1986, det 1. NB! Og se - kanskje først og fremst - litteraturlisten her ovenfor under Christensen:1970! Og under Jantzen:1911! Og ekstra VIKTIG: Sogneprest til Stepping Claus Lorenzen (1636-91) var en eldre helbror av sogneprest til St. Hans kirke i Odense Peder CARSTENSEN (1649-80), som ble gift 1. gang med Sophie Lauridsdatter Risbricht (~ 2. gang med Mads Jacobsen Hvid) og ~ 2. gang i 1683 med Anne Jensdatter Rosenberg (~ 2. gang med nettopp nevnte Mads HVID): se den genealogiske oversikt «Reimers» B 10; og se litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) under Plum:1959!

MAIBØLL:1959•••#NB 1: Ovennevnte Mads ERIKSEN, prest i Svenstrup, hadde i sitt ekteskap med Karen Jacobsdatter (som i 1625 ble gift 2. gang med den hissige prest Carsten Lorentzen, som nappet hertugen i skjegget og ga ham en ørefik) en datter, Karen (Cathrine) Madsdatter, som ble gift i 1637 med Laurits Poulsen Harboe (1601 Ringe-), sønn av P. HARBOE, forpakter på Lammehave, og altså en eldre bror av Niels Harboe (ca. 1603-56), prest i Ringe og gift 3 ganger. Dennes sønn, Ludvig Nielsen Ring de Harboe, ble farfar til biskop Ludvig Harboe (se norsk Wikipedia «Ludvig Harboe»), som i 1747 ble gift med bispedatteren Frederikke Lovise Pedersdatter Hersleb (mor: Bolette Hansdatter Hjort av Steenstrup): se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under (først) «Mag. Henrik Hansen» født i Odense i 1622 (~ 2. gang i 1656 med Maren Ludvigsdatter Tisdorph), hvor et uavklart slektsforhold omtales mellom Anna Marie SCHEELS ektemann Henrik Lauritsen Hjort og ingen andre, enn dr. th. Peder Jespersen (Rickert) (Helgeland 1647-1714), øverste hoffprest i Kbh. den 8. des. 1688 (se WIBERG-net «Kgl. Confess.» under # 28); dernest under «Catharina Magdalene Scheel (ca. 1657-168X)» (~ Knud Hansen Krag, eier av Kragegård i Mesinge på Hindsholm, og som enkemann ~ 2. gang med Sille Brodersdatter Risbrich, enke etter Rasmus Olufsen Thestrup, hvis mor, Marg. Kirstine Mathiasdatter Moth, var en halvsøster av Frederik IIIs livlege Poul Moth)!! Dér følger også genealogiske opplysninger om Niels Pedersen Brinch til Tidselholts hustru Vibekke Christiane Hansdatter Hiort av Steenstrup-Lunde - osv.! (Fortsettes!) Se nederst på WIBERG-net «Nysted» under Zacharias Christophersen i «Herridslev og Bregninge». Altså var Poul Poulsen Danchel d.Æ. (Svendborg 1603-8. mars 1668), prest til Kjøbelev 6. mars 1631, gift 1. gang med formannens enke og 2. gang med Kirsten Zachariasdatter, hvis halvsøster, Johanne Zachariasdatter, ble gift ca. 1640 med Richard Hansen (1609 Svendborg-ca. 76), ca. okt. 1639 prest til Herridslev og Bregninge (se WIBERG-net «Kjøbelev» under presten Poul Danchel), som antagelig var en sønn av borgermester Hans Richardsen i Svendborg, men uansett en BROR av Jesper Hansen i Herridslev, som i ekteskap med Margrethe Pedersdatter Falck ble far til dr. theol. Peder Jespersen (Rickert) (Helgeland 9. nov. 1647-3. nov. 1714), som ble gift i Svendborg den 23. okt. 1678 med Bodil Madsdatter Friis (Svendborg-15. mars 1726), enke etter Poul Rasmussen Boesen, med hvem hun var blitt mor til bl.a. Ellen Poulsdatter Boesen, som ble gift med Hans Gregersen Hiort i Steenstrup. Og ovennevnte Kirsten Zachariasdatter ble mor til Poul Poulsen Danchel d.Y. (3. jan. 1638-), som ble gift 2. gang med Anna Cathrine Folckmarsdatter v. Støcken, datter av Folmer (Volmer) v. STØCKEN, amtsforvalter over Halsted kloster og Ravnsbjerg, kabinettssekretær i det danske kanselli (~ 2. gang med Cathrine Herculesdatter [+ 1655]) og 1. hustru Cathrine Bachmann (kanskje «Borchmann» - ifølge Holbek) (+ etter 10. mars 1656), og søster av den 4 ganger gifte Sophie von Støcken (10. mars 1656-6. aug. 1729), som ble gift den 22. feb. 1676 med Peter Bruun (1641-77), amtsforvalter på Antvorskov; ~ 2. gang med Peder Nielsen Benzon (1646/47 Lund i Skåne-3. aug. 1684 Slagelse); ~ 2. april 1688 med Johan Jacob Mylius (24/7 1656 Fraureuth, Sachsen-28/4 1691 Slagelse), apoteker i Slagelse, hvis mor var Sibylle Böhme, og som var enkemann etter Dorothea Roth (1665 Helsingør-87 Slagelse), datter av Henrik ROTH (+ 1690) (mor: Dorothea Petzlin), apoteker i Helsingør, og Dorothea Heerfordt, hvis søster, Cathrine Heerfordt, ble gift i 1667 med Jacob Gotfred Becker (1638 Husum-1707 Odense), som ble gift 2. gang i 1673 med Christina Ram (1655-86), datter av Stephan RAHM (RAM) (1625-58), apoteker i Odense (og [~ 1654] Karen Thomesdatter Riisbricht [1635-86]), som var en sønn av Peter (von) Ramm (og Gertrud Alardus), som var en sønn av Stephan RAMM (og 2. hustru Margaretha Spanhake), hvis 1. hustru, Gesche Steinhaus, var en søster av Anna Steinhaus, som ble gift med Johannes Scheele, landskriver i Wilster: se STAMMFOLGE «Steinhaus»! Og se litteraturlisten her ovenfor under Dahl:1931! Og 4. gang ble så Sophie v. STØCKEN ~ i 1692 med Hans Caspar Nickels (1666 Tønder-1748 Slagelse), apoteker i Slagelse, hvis datter, Anna Catharina Nickels (1693-1766), ble gift i 1725 med Hans Hansen Wandal (1693 Kbh.-1757 sst.), sogneprest til Taarnby, sønn av Hans HANSEN WANDAL (1656-1710) (mor: Anna Catharina Winstrup) og (~ 1685) Anna Maria Poggenberg, datter av toller i Kbh. Friedrich POGGENBERG (~ 2. gang med Helene Haagensen, datter av Hans HAAGENSEN og Margrethe Badskier) og 1. hustru (~ 1664) kammerjomfru hos dronning Sophie Amalie Marie Roland, hvis halvsøster, Margrethe Poggenberg (+ 1715) ~ 1691 Poul Hals 1679 adlet Moth: se norsk Wikipedia «Moth»! - Og denne 2 ganger gifte Fr. POGGENBERG (1639 Bremervörde-1679) hadde fra 1655 stått i dronning Sophie Amalies tjeneste og blitt tollforvalter i Kbh. i 1658, kgl. kammertjener i 1668 og inspektør for det kgl. Salthandelskompani (+ 23. mars 1679). Hans søster Anne Poggenberg (+ 17. des. 1710) ble gift med Andreas Söbötker (1618-89), «1655 Hof- und Leibschneider»]], under beleiringen av Kbh. hjalp han Kronen med større pengebidrag, for hvilke han ble overdratt møllen i Silkeborg (1663) og Paarupgaard etc., og 1667-81 var han kammertjener, direktør for Salthandelskompaniet (+ 2. april 1688). Av hans 9 barn kan hér nevnes Sophie Amalie Söbötker (ca. 1650-94), som ble ~ 1. gang i 1674 med «Silberdiener» Peder Hiort og ~ 2. gang i 1678 med Andreas Kellinghusen (1635-1719), «1666 Bürger, Konditor u. Konfiturier, 1674 Mitglied des Rates der 32, 1700 einer der 4 Schloss-deputierten, 1711 Pestkommissar, Kirchenältester» (Bobé:1925, 433) (~ 1. gang ca. 1666 med NN Westfalen [+ 1677]; ~ 3. gang i Køge den 30. juni 1696 med Abigael Riber [1651 Køge-1740], enke etter [~ 1. gang i 1677] Hans Mortensen til Togerød [auf Togeröd]), hvis sønn av 2. ekteskap, Daniel Kellinghusen (1688-1750), ble eier av Tidselholt (1719-40) ved sitt ekteskap med Henning Scheel til Tidselholts enke Anna Kirstine Trochmann (1684-1756) (se TROCHMANN-genealogi i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under [kommer]) (Daniels yngre helbror, Hans Kellinghusen [1692-1770], eide Vejstrupgaard [1722-48] og var gift med Elisabeth Sophie Trochmann, SØSTER av brorens hustru); Margrethe Söbötker ~ 1675 Abraham Lehn: se atter Rosenkrantz (utdypende artikkel), men denne gang under (kommer); og Dorthe Sophie Söbötker, som ble ~ 1. gang med byhøvedsmann (Stadthauptmann), vinhandler Johan Bögvad og ~ 2. gang den 15. juli 1712 med Vincent Merckel!

• °°°von Marchtaler, Hildegard og Genealog Albert Fabritius. Med en Tilføjelse af Louis Bobé: «En genfunden Gren af Familien von Stöcken», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 53de Aargang (9. RÆKKE 5. BIND) 1932, s. 255ff!

• °°°Marstrand, Vilhelm: «Schumacher» (Schumacher/Griffenfeld osv.), i: Personalhistorisk Tidsskrift, Årg. 74, 1953 (-54), 13. Række, 2. Bind, 3.-4. Hefte.

• °°°von Melle, Jacob: «Notitia majorum» (1707/1981). Se s. 32 om Joachim Schele, senator i Rostock (1540-1611), og Emerentia Wediges (1563-1628) datter Emerentia Schelen (1585-1671), som ble gift den 3. feb. 1605 med professor (3. feb. 1603) i poesi etc., Johannes Kirchmann (18. jan. 1575 Lübeck-20. mars 1643 sst.), sønn av Gerhard KIRCHMANN (1550-93) (mor: Elisabeth von Uffeln [1522 Ahlen, Münster-ca. 1551] og Gertrud Dreyer (1550-76), datter av Helmic DREYER (1520-51) og Dorothea Honejäger (1525-40), datter av Götke HONEJÄGER (1465-1533) og Catharina «Rotenberg» - dvs. ROLEBERG (1490-1530) (se om dette navnets korrekte skrivemåte i litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) under Stolterfoth:1920). Se tysk Wikipedia «Johann Kirchmann»! Hvis datter, Dorothea Kirchmann (16. feb. 1609 Rostock-18. juni 1637 Lübeck), ble gift med Jacobus Stolterfoth (20. juli 1600 Lübeck-4. mars 1668 sst.) (også ~ med Anna Hackhusen), som var en sønn av Johannes STOLTERFOTH (13. jan. 1555 Lübeck-4. feb. 1622) (mor: Margaretha Warmböke [ca. 1525/30-1563]), mag. og pastor til Marienkirche i Lübeck, og Margaretha Bacmeister (Bachmeister) (29. feb. 1568 Mecklenburg-Vorpommern-5. jan. 1641 Lübeck), datter av prof., dr. theol. Lukas Matthaeus BACMEISTER d.Ä. (18. okt. 1530 Lüneburg-9. juli 1608 Mecklenburg-Schwerin) og Johanna Jacobina Bording (11. feb. 1544 Antwerpen, Flandern-29. juli 1584 Rostock), hvis mor var Francesca Negroni (de Negrone) (1523 Avignon, Vaucluse, Provence-Alpes-Côte d’Azur-16. aug. 1582 Rostock): se Burenius (utdypende artikkel) under «D): Elisabeth Buren (Burenius) (+ 1583) ~ 1564 Jacob Bording (1547 Hamburg-1616 Lübeck)», som nemlig var en sønn av kgl. dansk livlege under Christian III, Jacob BORDING (Antwerpen 1511-60 Kbh.) (hvis mor, Adriane d’Adriani, var en niese av den senere [1522-23] pave Hadrian VI [1459 Utrecht-1523 Roma], som posthumt ga tittelen «prelatus noster domesticus» [pavelig husprelat] til erkebispen av Nidaros, Erik Valkendorf, som døde den 28. nov. 1522 i Roma) og Francisca Nigroni (Francesca Negrone) av patrisierslekt fra Genova. 14 år gammel kom han til Rostock, hvor han ble «Juris consultes», så professor i Rostock fra 1574 til 98. Deretter mecklenburgsk kansler. Etter 1583 dro han til Lübeck, hvor han ble borgermester og ~ 2° i 1594 med Anna Horstmann fra Lübeck, hvor hun ble født etter 1550 som datter av Heinrich HORSTMANN, kjøpmann og «bibliopola Lubecensis», og (~ 1650) Anna v. Hasseln. Uten barn i første ekteskap. Andre hustru, Anna, var en søster av Catharine Horstmann (1573-1619), som ble gift i 1597 med Albert Hein (1571-1636), 1596 JUD og professor i Rostock, 1633 dekan for Det juridiske fakultet sst., herre til Bartelsdorf, sønn av Friedrich HEIN (1533 Neubrandenburg-1604), prof., dr. jur. og syndicus i Rostock, 1577 og 91 nevnt som borgermester, og (~ 1564) Anna Dobbin, datter av rådsherren Albrecht DOBBIN. 2. gang ble Albert Hein gift i 1620 med Anna Lüschow (1581-1633), datter av prof. Marcus LÜSCHOW og Elisabeth Kirchhof samt enke etter Balthasar Ha(h)ne! - 3. gang ble så Albert Hein gift i 1634 med Margarete Hagemeister (+ 1650), datter av Georg HAGEMEISTER og Regine Krüger samt enke etter Simon Pauli og Albrecht Dobbin. MEN: Her må bemerkes en viss presisering, ja, korreksjon av denne HAGEMEISTER-genealogi hentet fra litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Heuser:2021, selve hovedteksten óg det 1. NB, for i samme stamtavle avslutningsvis finnes også flere opplysninger om (fortsettes); og DEN SANNSYNLIGVIS RIKTIGE HAGEMEISTER-GENEALOGI finnes nå - f.o.m. den 18. mars 2025! - i Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Av I: Dorte Christoffersdatter Lindenov til Aggersvold (Tudse h.)» (~ med Frederik Lange 3 roser) til Tornumgaard, hvis mor var Maren Christensdatter Spend!! - På s. 31f (= nettside «38 av 198»f) skriver polyhistoren v. MELLE: «Die Familie Kirchmann [egentlig: understreket] / Von diesen Vorfahren stammt Johannes Kirchmann ab, mein Urgroßvater, der mir für die Grundkenntnisse bei Lernen in der Schule nützlich war, und der sich auf den verschiedenen Universitäten bis zur Verstandesreise geführt hat. Volle vier Jahre studierte er die Wissenschaften in Frankfurt bei Viadrus, von dort reiste er nach Jena, nicht ohne daß er in Straßburg zwei volle Jahre studiert hatte. Von hier aus hat er mit [s. 32:] Franz Witzendorff [se tysk Wikipedia «Witzendorff»], dem Sohn des Bürgermeisters in Lüneburg, Heinrich, im Jahr 1601 und dem folgenden Frankreich und Italien durchwandert. Zurückgekehrt nach Deutschland, wird er im Jahr 1603 in Rostock als Professor der Poesie eingesetzt. Ebendort, im Jahr 1605, am 3. Februar, führt er EMERENTIA Schelen [egentlig: bare understreket] als Frau heim. Sie war die Tochter des Senators in Rostock, JOACHIM, und der EMERENTIA Wedige [eg. bare understreket], Tochter des HEINO; diese Familie Wedig ist unter den Patriziern in Rostock nicht die Letzte, und einstmals hatte sie den Namen Leo oder Laue [!!]. So nämlich nennt Petrus Lindenberg in der Rostock‘schen Chronik (Buch 5, cap. 4, S. 148): ‘Die Familie Lau oder Leo: in ihr Hermann im Jahr nach Beginn unserer Rettung 1262; Gerhard im Jahr 1280; Reimer im Jahr 1282; Conrad im Jahr 1288 und irgendeinen Hermann im Jahr 1319. Wir haben angemerkt, daß sie das Senatorenamt ausgeübt haben. Heute ist der Name in Wedige übergegangen. Da nämlich der Name der einen Familie Wedige Laue war und vor der anderen Familie hervorragte, ist es geschehen, wie es öfter zu geschehen pflegt, daß hier auch rückwirkend für alle, nachdem der Name Leo ausgelöscht war, beschlossen wurde, daß die Privatfamilie weiter Wedige genannt werden sollte. … Von der Treuherzigen nahme ich an, daß sieben mit den Namen Heino benannt sind. …’ / [S. 33:] Die Kinder des Johannes Kirchmann und der Emerentia Schelen sind folgende [så listes opp de 5 barn, hvorav]: // 2. DOROTHEA, meine Großmutter… / 3. Emerentia, geboren 1612, am 27.Mai, die in einer ersten Heirat im Jahre 1628, am 21.Juli, die Frau von Johannes Gröhn, eines Bürgers in Lübeck wurde, nachdem dieser in Jahr 1639, an 17.Mai, aus den Lebenden entfernt worden war, begab sie sich in die Hände des Hugo Schuckmann [se tysk Wikipedia «Schuckmann (Familienname)» under «Die bürgerlichen Schuckmann»; bemerk dessuten E.F. Fehling: «Lübeckische Ratslinie» under # «794. • H u g o • S c h u c k m a n n, Schonenfahrer. Aus Osnabrück gebürtig. 1652 nach Moskau gesandt, um für Lübecks Handel nach Rußland die Günst des Zaren Alexei zu gewinnen; er erhielt die Bestätigung des 1636 vom Zaren Michael Romanow für die lübschen Kaufleute bestellten Schutzbriefes. 1669 Ratsherr. 1670 mit Siriacus (798) Gesandter nach Dänemark. † 10. Februar 1679.» Om «Siriacus (798)» se engelsk Wikipedia Johann Siricius»; og om SCHUCKMANNS altså av v. MELLE allerede i 1707 på latin publiserte/offentliggjorte familiære forhold, har HØYGRADSFRIMUREREN Fehling intet å berette; - men tilbake til Hugo Schuckmann og dennes hustru] , der Senator [!!] in Lübeck war, im Jahr 1641, am 1.November. Sie starb im Jahr 1673, am 13.April. / 4. Johannes, geboren 1615, am 24.Oktober, der als Dr.beider Rechte und als Bürgermeister in Schleswig lebte. Er verband sich 1641 in der Ehe mit Catharina Münden, der Tochter des Schleswigschen Bürgermeisters Bernhard [!!], die er im Jahr 1687, am 22.April, durch seinen Tod zur Witwe machte. / 5. Alexander, geboren 1619, am 18.September, der gleichfalls Dr.beider Rechte war und in Straßburg seinen Wohnsitz nahm, wo er seine Vergänglichkeit erfüllte.» Johannes Kirchmann og Catharina Mündens sønn, Bernhard Caspar (Kaspar) Kirchmann, «Dt. Jurist; Stadtsyndikus in Husum; Justizrat in Hamburg; Enkel und Herausgeber des Lübecker Philologen Johann Kirchmann (1575-1643)» (se LINK - også med genealogiske opplysninger - til «KATALOG DER DEUTSCHEN NATIONALBIBLIOTHEK»), utga følgende bok om NORGE ETC. skrevet av hans farfar Johann(es) Kirchmann (18. jan. 1575 Lübeck-20. mars 1643 sst.) (mor: «Gesa geborene Dreyer (nach Stolterfoth geboren Hüneriger oder Marckward), in der Hansestadt Lübeck geboren. Im Jahr 1606 heiratete er die Tochter des Rostocker Ratsherren Joachim Schele, Emerentia († 1671); …»: se tysk Wikipedia «Johann Kirchmann». Bemerk forøvrig, at Fehling heller ikke gir noen personalhistoriske opplysninger om ektefellene til # 798 Johann «Siricius», men nøyer seg på s. 129 med å formidle følgende: «J o h a n n • S i r i c i u s, Lic. jur., geboren 1630, Sohn des Pastors an der Marienkirche Michael Siricius, 1657 Sekretär des Kontors zu Bergen. 1668 Sekretär des Lüb. Rats. 1669 Ratsherr. 1687 Bürgermeister. Er gehörte zu der 1677 nach Kopenhagen geschichten Gesandschaft, die die Freigebung der nach Ausbruch des dänisch-schwedischen Krieges mit Beschlag belegten Schiffe betrieb. † 4. Mai 1696. Epitaph in der Marienkirche. (L. Bau- u. K.-D. II, 371).» Se - og jfr.! - atter engelsk Wikipedia Johann Siricius»! (Fortsettes.) Ifølge Möhlmann:1975, s. 179, hadde den i 1611 avdøde - «L.Pr. des Mannes vorhanden» - «Ratsherr» Joachim SCHEELES hustru (~ 1583) følgende 3 søsken (de to eldre først): «411 Heine, 1567 abgesondret, 1588 Bürger in Rostock, † 1619, oo NN Backmühl († vor 1619), To. d. Hermann Backmühl, 1575 war Heine in Rostock, immatr. -1597 hat er ein Haus in der Wokrenterstraße, das er 1610 verkauft, 1623 steuert er seine Kinder aus. / Anna, * 1559, abgesondert 1567, † 1626, oo um 1578 Zacharias Beneke, Ratsherr († 1600). / 1601 macht sie ihr Testament / 1602 verkauft sie ein Brauhaus in der Kröpelinerstraße / 1627/28 wurd sie von Geschwistern beerbt.» Og den yngre søster: «414 Dorothea, 1567 abgesondert, † nach 1624, oo 1) vor 1590 Dr. Heinrich v. Bergen († nach 1601) — oo 2) Dr. med. Ignatius Haniel († vor 1624).» Forøvrig var Heine Wedige (+ 1566) gift med Anna Pankelow, datter av Lorenz PANKELOW og gift 2. gang i 1567 med Claus Markus. (Möhlmann:1975, s. 176) (Heine WEDIGE er altså identisk med ovennevnte «Heino»!) (Fortsettes; - se Schmidt:1986, «10.IV Johanne Margrethe KAYSEN og hendes Slægt», Bd. E., s. [presisering kommer].) (Fortsettes!) Se mere WEDIGE-genealogi i litteraturlisten her ovenfor under Carøe:1912, det 10. NB! Se dessuten KIRCHMANN/DREYER/HÜNERJÄGER/WANGERSEN/VEGESACK//SCHELE/SCHARENBERG-genealogi i litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) under Stolterfoth:1920! Se endelig TAVLE II i GetherI-II:1986-87, 1. bind, s. 121 = nettside 119 av 871, hvor etterkommere av Dorothea Anders og Berended Münden d. Ældre finnes, skjønt dessverre er sønnen Berend Münden den Yngre og dennes 2. hustru (~ 10. juli 1608) Anna Esigs barn ikke oppført alle: i hvert fall mangler 2 av de yngre døtre av dette 2. ekteskap, nemlig Anna Münden (som dog kanskje kan ha vært født i borgermester Berend MÜNDENS 1. ekteskap med NN, som ifølge Gether hadde «flere børn»)), som ble gift i 1626 (!) med Erich Clementsen og 2. gang med Bendix Kamphövener (denne nettsiden og de tilknyttede GENi-nettsider ser ut å måtte medføre visse KORREKSJONER av både GETHER-tavlen og visse [feil]opplysninger og/eller manglende informasjon gitt i forbindelse med Münden-genealogi i særlig Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen [tidlig i denne]: det jobbes med saken og forhåpenligvis vil disse korreksjonene være kommet på plass eller være innarbeidet i de aktuelle tekster i løpet av juni/juli 2025); og Catharina Münden (o. 1620 i Schleswig-etter 22. april 1687), som ble gift i 1641 med Johannes Kirchmann (24. okt. 1615 Lübeck-22. april 1687 Schleswig), BORGERMESTER I SCHLESWIG, hvis mor altså var Emerentia Schele (1585-1671)!! - Men for straks å ta opp tråden med disse kommende korreksjoner, bør det straks bemerkes: at FLERE AV DISSE «TILKNYTTEDE» NETTSIDER SELV BURDE HA BLITT UNDERLAGT KORREKSJON! Ja, gjennom nettopp nettsiden «Bendix Kamphövener» kommer man raskt i berøring med - dessverre! - dårlig/mangelfull Piper-genealogi. Som det var meningen med nærværende artikkel å få en slutt på - eller i det minste å få avslørt som falsk og/eller ufullstendig, og i strid med gode kilder. Vil man IKKE bli bedratt, er det antagelig best å ikke låne øret altfor lett til anonyme skribenter, særlig når disse ikke omtaler eller bruker kilder på en tydelig måte. Ja, det gjelder å kunne skille klinten fra hveten; og DERFOR «jobbes» det med saken - med disse korreksjonene. For det er ikke alltid like lett å forholde seg til en nettside - kanskje endatil méd gode kildeangivelser, men som samtidig UTELATER å nevne slikt, som man helst vil skal forbli i det skjulte! Et godt eksempel - om enn ikke med direkte kildeangivelser: i det hele tatt (skjønt det jo fremgår, at visse kilder er blitt brukt) - på en slik slu teknikk, er følgende nettside, naturligvis ved en «Private User»: «Ulrich Christian Piper» (1654-6. mai 1720 Sønderborg sogn), sønn av Wilhelm PIPER (ca. 1627-1699, bisatt i Holmens kirke) (mor: Catharina Antoniusdatter [den anonyme skribent skriver - vel en slurvefeil - «Antiniusdatter»] Bate), assessor i Kammerkollegiet, amtsforvalter over Sønderborg, 1699 kammerråd, «boende ved Den ny Børs i København» (og også ~ med Felicitas Jacobsdatter Jensen [1660 Sønderborg-før 1662 sst.] [mor: Anne Sophie Johannsdatter Boldich] og med Catharina Jürgens [+ 1711], som ble mor til 7 barn, 1699 enke i Kbh., datter av Johan JÜRGENS, inspektør ved Børnehuset), og «(johanne Jürgens) (død)», datter av NN og også - ved siden av sønnen Ul. Ch. - mor til 2 døtre, nemlig Sophie Hed(e)vig Piper (14. mars 1654-13. sept. 1671), som ble gift med Conrad Friedrich Rebiger (død), amtsskriver, og med Conrad Christian Dauw (29. aug. 1693-12. apr. 1775 Kbh.) (mor: Sophie Hedvig Piper), amtmann over Hørsholm amt, etatsråd! Og denne Ulrich Christian PIPER ble gift med Dorothea Jensen (1659-11. mai 1720 i Sønderborg), en søster av farens hustru Felicitas Jensen samt MOR til Susanne Piper (1685-10. april 1767 Hellevad), som ble gift med Friedrich Kamphövener (21. sept. 1679 Aabenraa-5. aug. 1746 Rise, Aabenraa), «Pastor»: se WIBERG-net «Rise»! Og den anonyme skribent har oppført som pastorens sønn Bernhard Caspar Kamphövener (1719-95), men nå overtar heldigvis en navngitt kvinne stafettpinnen på GENi-laget, Ann Charlotte Kristina Norin, som vet å fortelle dette interessante, at PRESTESØNNEN ble «Hofmeister, Kammerrat, Oberstaller»!! - Vel, men nå er jo denne anonyme skribent tydeligvis opptatt av mange Piper-barn, som listes ivrig opp - helt til vedkommende skjulte skribent kommer til barna til Ulrich Christian Piper (1654-6. mai 1720), «Kgl. kontributionsforvalter, fra 1699-1720 borgmester i Sønderborg, Bürgermeister», og Dorothea Jensen (1659-11. mai 1720) - eller snarere til dette éne barnet, Susanne Piper (1685-10. april 1767 Hellevad), som er det éneste barnet oppført av den selektive «Private User». Denne prestefrue trekkes frem i søkelyset, men slett ikke SØNNEN med nettopp Dorothea Jensen, den yngre Ulrich Christian Piper (omkr. 1700-1759), som ble adlet med sin farbrors navn (v. Løwencron) og våpen. Denne mann finner skribenten uinteressant i forhold til prestefruen - på tross av at hán (fx.) ble far til Hans Henrik von Löwencron (1734 Kbh.-1760 «for Frankfurt»), som ble generaladjutant hos hertugen av Broglie (se engelsk Wikipedia «Victor François de Broglie, 2nd Duke of Broglie»). Så dette velger den skjulte skribent å tie helt stille om, ja, å forbigå i taushet, også at den yngre Ulrich Christian Piper (7. april 1744 adlet med farbrorens våpen og navn v. Løwencron) var blitt gift ca. 33 år gammel den 24. april 1733 med Margrethe Elisabeth de Scheel (1705 [døpt 8. april]-aug. 1741 [eller 1742?]), storesøsteren til Giord (Georg) Henrich v. Scheel (~ 6. jan. 1745 med Elisabeth Dorothea v. Lützow) og Hans Jacob Scheel til Frogner (~ 28. jan. 1745 med Catharine Christine Brügmann [v. Brüggemann]): Det virker mest som om den skjulte skribent egentlig har valgt å «informere» sine lesere på denne tilslørende måten, som skjuler VESENTLIGE deler av den aktuelle genealogi!! Dessverre. (Fortsettes! Eller kanskje dette er best: å IKKE kaste bort mere tid og krefter på en slik tøvete-selektiv fremstilling?) Men se heller - eller først og fremst - Piper-genealogi basert på KILDER - og gjengitt så fullstendig, som nærværende artikkelforfatter har funnet det mulig (eller nødvendig) å gjøre dette I DENNE • O P P K L A R E N D E • ARTIKKEL I FORHOLD TIL DANMARKS ADELS ÅRBOGS • B E V I S L I G • VILLEDENDE OPPLYSNINGER, nemlig i STAMTAVLEN under «III): FAMILIEN PIPER I SØNDERBORG». Dér presiseres det også hvem som må ha vært MOR til de forskjellige medlemmer av Piper-slekten. Se dessuten nærværende litteraturliste her ovenfor under Fabritius:1945! Og bemerk i dén sammenheng: At Dorothea KIRCHMANN (mor: Emerentia SCHELEN) ikke bare var mor til Johannes Stolterfoht (1628-70), agent Lübeck, som den 9. mars 1664 ble gift med Barbara Beate Wiggers i København (jfr. de eldste ledd av LØVENSKIOLD-genealogi) og Anna Maria Stolterfoht (1631–89). - Se Stolterfoht, Hermann Gustav: «Nachrichten über die Familie Stolterfoht (Stolterfoth)» (Schmidt, Lübeck 1920) - det lar seg lett gjøre å skrolle raskt ned til den store, aktuelle stamtavlen nesten nederst på nettside «117 av 122»! - Men hun ble mor til 7 barn, hvorav sønnen, Jacobus Stolterfoht (23. jan. 1633-15. nov. 1696), rådsherre i Schleswig, så rådsapoteker i Lübeck, ble gift den 23. april 1661 med Elisabeth Schröder (+ 11. aug. 1690), hvis sønn, Bernhard Hinrich Stolterfoht (8. mai 1674-8. okt. 1724), «Stifter der Kanzel in St. Petri, 1697 Mai 15. Mitgl. der Krämerkomp.», ble gift den 4. april 1698 med Christ. (dvs. Christine, kanskje Christiane?) Havemann (+ 17/4 1716), hvis 1) sønn, Joh. Bernhard Stolterfoht (24. des. 1698-11. des. 1769), «Gewürzhändler in Lübeck / 1718 Febr. 11. Mitglied der Krämerkomp», ble gift den 22. sept. 1727 med Cathar. Brasche (+ 18. mai 1772); og hvis 2) datter, Margarethe Elisabeth Stolterfoht, ble gift den 17. okt. 1727 med Diderich von Bartels 1755 til Schönfeld (14. mars 1701 Lübeck-21. aug. 1763), kjøpmann og rådsherre i Lübeck, som i 1761 kjøpte godset Niendorf av Adam Gottlob v. Moltke, og hvis eldre SØSTER, Elsabe v. Bartels (1694-), ble gift omkr. 1712 med Diedrich (II) Wit(t)mack på Mehlbeck, sønn av Dietrich WITTEMAKE (3. okt. 1652 Bredstedr-1749 Preetz, 88 år gammel) og 2. hustru NN Scheel, datter av Joachim SCHEEL: se her ovenfor i litteraturlisten under Fabritius:1945, det 1. NB! Her er de forskjellige kilder i full overensstemmelse med hverandre. Men følgende ekteskap byr på problemer: Dorothea KIRCHMANNS BROR, Johannes Kirchmann (24. okt. 1615 Lübeck-22. april 1687 Schleswig), var altså ifølge «Ole Munks Slægtsdatabase» gift i 1641 i Schleswig med Catharina Münden (o. 1620 Schleswig-etter 22. april 1687 Schleswig) - datter av Bernhard MÜNDEN (o. 1590-etter 1620 Schleswig), BORGERMESTER I SCHLESWIG? Se altså - her ovenfor!

v.MELLE:1707/1981•••#NB 1: Man fristes sterkt til å komme med den anmodning - eller rett og slett denne HYPOTESE: at ovennevnte Barbara Beate Wiggers «in Kopenhagen», som den 9. mars 1664 ble gift med Johannes STOLTERFOHT (1628-70), agent i Lübeck, SOM • E N K E • GIFTET SEG I CHRISTIANIA I 1674 MED HERMANN LEOPOLDUS (1620-92) FRA LÜBECK!! - «Faren til Herman Leopoldus f. 1677 kom fra Nord Tyskland på slutten i 1650. Ifølge Porsgrunn historie (Tønnesen) kom han fra Lubeck til Christiania før midten i 1660-årene. Han fortollet første gang en større ladning spansk salt den 8. november 1665. Det er usikkert om det var Bremen eller Lübech [sic] som var hjemmsted [sic] for hans foreldre.» Dette ifølge «Eidanger Bygdebok» (og altså nevnte Tønnesen), og han ble i 1674 i Christiania gift med Barbara Wiggers (1654-92), datter av Hermann WIGGERS og Maren Jørgensdatter og mor til Hermann Leopoldus adlet Løvenskiold (1677 Kra.-1750 Birkholm på Sjælland) (se norsk Wikipedia «Herman Leopoldus Løvenskiold (1677–1750)»), som ble gift 1. gang den 3. mai 1700 på Fjæregaard i Solum (her følges DAA) med Inger Halvorsdatter Borse (1677-5. sept. 1714 på Bjørntvedt ved Porsgrunn) og 2. gang i den 17. nov. 1716 i Arendal med Kirsten Søfrensdatter Brinck (Sørensdatter Brinch) (ca. 1686-[men ifølge OLILLEBO.NO «Havsøen» født 1696 i Arendal og død den 6. okt. 1736 i Kbh., forøvrig - ifølge DAA - bisatt den 9. mai 1737 ved Eidanger kirke: se etterkommer # 64]; og barn av begge ekteskap: se NB 2); og til Barbara Leopolda (1679-1730), som ble gift i 1707 med David Monrad (1666-1746): se J. P. Fagerbacks artikkel «Monrad» på GENEALOGI.NO.WIKI, sogneprest i Gjerpen! David MONRADS sønn var Jørgen Hermann Monrad (1714 Gjerpen prestegård-1763 Porsgrunn), som ble gift med Katrine Larsdatter Stranger (ca. 1728 Eidanger-sst. 1763) (se den genealogiske oversikt «Stranger» A 1; - men se gjerne denne oversikt SAMMEN MED (og dér sammenstilt på en OVERSIKTLIG MÅTE) «Stranger» A 2 - nemlig i A. Scheels spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» under det 10. NB), hvis datter, Abigael Monrad, ble gift med Nils Nilsen Vogt sr. (se Vogt), hvis sønn var politikeren Jørgen Herman Vogt! Men se også FORUM.ARKIVVERKET «Wiggers/Leopoldus-Lübeck•Amsterdam•Christiania 1600-tallet»; se dessuten GENi-nettsiden «Jørgen Hermansen Wiggers» (1655-91). Han ble gift med Kirsten Lauridsdatter, hvis sønn, Jørgen Jørgensen Wiggers (1691 Cha.-ca. 1725) (se WIGPED.DK), toll- og tiendeskriver, ble gift den 18. mars 1722 med Maren Marie Madsdatter Berg (1686 [i Cha.?]-1738), hvis sønn, Mathias (Mads) Jørgensen Wiggers (1623 Cha.-1776) (forøvrig en bror av den med Birgitta Margareta Bessell gifte Jørgen Jørgensen Wiggers [15. juni 1723 Cha.-1782 Bergen], residerende kapellan til Domkirken i Bergen, sogneprest til Askøy), klokker i Cha., ble gift med Margaretha Thorbjørnsdatter Ring (1724 Bragernæs, Drammen-1769), hvis datter (for å nevne én datter og én sønn av flere barn), Anna Catharina Mathiasdatter Wiggers, ble gift von Ely og sønnen var Jørgen Wiggers (12. jan. 1753 Hurdal-ukjent dato i Steege på Møn) (se atter WIGPED.DK «Vi ved hvem vi er»!) «Faddere til dåben er en meget fornem liste af de absolutte spidser i Christiania [sic; da offiserene utelates i denne derfor feilaktige uttrykksmåte, kan aktuelle betegnelse «de absolutte spidser» presiseres til: de abslutte spisser i Christianias nyrike verden av kjøpmenn og deres pengebegjærlige samfunn basert i all hovedsak på skogeiendommer/tømmer- og plankehandel gjennomtrengt eller STERKT dominert av det nyetablerte frimureri og DETTE nettverkets «broderlige» forbindelser]: Cancellie Raad Jacob Leuk, Commerse Raad Christian Ancher [~ Karen Elieson], Mons. James Collet, Angl. Justits Raad Resens ??, samt jomfru Leuch og Stolter.» Han ble gift den 26. feb. 1774 med Anne Maria Dischler (1755 Hurdal glassverk-Kbh.), datter av Johan Bartholomeus DISCHLER (1698 Frankfurt am Main-), «glaspuster» på dansk, altså glassblåser, og Maria Abelone Filion (1729 Mainz, Rheinland-Pfalz-)! Men SÆRDELES INTERESSANT er så dette: at ovennevnte Maren Marie MADSDATTER WIGGERS født BERG var en datter av Mads Olufsen Berg og Dorothea Pedersdatter Müller (1665 Cha.-1700 sst.), som var en datter av Peder PEDERSEN MÜLLER (1635 Oslo-17. april 1714 Cha.) (se SNL «Müller (slekt etter Peder Pederssøn Müller)», handelsborger, rådmann i Cha. (også ~ Sidsel Rasmusdatter Lobes) og Karen Olsdatter Gjerdrum. Og denne CHRISTIANIARÅDMANNS BROR var Niels Pedersen Müller (Pederson Müller) (ca. 1649-17. jan. 1711), sogneprest til Stange 1680, som ble gift med Margrethe Olsdatter Mecklenburg (1646 Haderslev-23. juli 1706 Stange) (som allerede hadde vært gift med Frantz Pedersen Müller og Christen Jacobsen Stockfleth, med hvem hun hadde fått sønnen, Ole Kristoffersen Stockfleth ~ Maren Bredesdatter Hammer: se nedenfor under det 3. NB), som var en datter av Oluf CARSTENSEN MECHLENBURG (ca. 1606-ca. 1655) (se LOOK.NO «Anita slekt webcards») (og Karen Gabrielsdatter Hirtznach), som var en sønn av Carsten Mechlenburg (ca. 1564-1618) og Margreta JOHANSDATTER SCHNELL (15.juni 1574-1. mai 1647 Oslo) (se HOLBEK), datter av Johann SCHNELL (ca. 1545-95) og Anna REIMERS samt enke etter (~ 1591) Niels Toller (+ 1596) Se norsk Wikipedia «Toller (slekt)». Og jfr. atter GETHER-oversikten her ovenfor i hovedteksten samt se Rosenkrantz (utdypende artikkel), ganske tidlig i selve stamtavlen under «Erik Iversen (Rosenkrantz) til Kogsbøl», det 2. NB! Da viktige GENi-nettsider (også dér) stadig vekk blir fjernet av «sikkerhetskontrollen» - av uforståelige grunner, da hensikten fra nærværende lokalhistorie-wiki-forfatter utelukkende er å få frem de genealogiske forhold på en sannferdig måte - vil det her bli gitt en kort gjenomgang av eller oversikt over familien Schnell i Schleswig, på Gottorp slott og i Christiania, slik det kunne ha fremått på en enkel og avklarende måte av de nå tidvis (særlig i juni 2025), DESSVERRE, fjernede nettsidene (med tilknyttede sider). Kort fortalt hadde borgermester i Haderslev Johann Schnell (+ ca. 1595) og Anna Reimers en SØNN, dr. jur. i gottorpsk tjeneste Johann Schnell (Johannes Schnellius), som var gift 1. gang med NN von Eitzen (mor: Gesa Münden) og 2. gang med Anna Esig, enke etter Berend Münden d.Y.; og dessuten en DATTER, Margrethe Schnell (15/6 1574-1/5 1647), som flyttet (ja, flyktet) i 1627 p.g.a. krig og storbrann med flere barn til Kristiania (Cha.) til sønnen Nils (~ 1623 Karen Lucht/Luft [+ 1649 Kra.], som ble gift 2. gang ca. 1647 med den 3 ganger gifte Georg Reichwein [1593-1667]) og hvis 1. ektemann (~ 1591 i hjembyen Haderslev) var Nils «Toller» (+ 1596), amtsskriver på Haderslevhus, toller (tolder) - qua yrke (og ~ 1. gang i 1576 med Peter Ancherssens datter Magdalene: se GETHERS FLENSBORG-BOK, s . 288! Så i 1602 ble Marg. SCHNELL gift med Carsten Mechlenburg (+ 1617), rådmann og senere borgermester i Haderslev, som 1. gang hadde vært gift med NN! - Altså s. 287f: «Ni år senere, den 10.juli 1608, giftede Anna Esig sig med borgmester i Slesvig, Berend Münden den Yngre (B. 79) (se Tavle II)(se Jacob Hunnens den Yngre (B 133)), efter hvis død 27. juni 2625, hun ægtede advokat ved [s. 288:] højesteret på Gottorp, dr.jur. Johannes Schnell, der tidligere havde været gift med N.N. von Eitzen, en datter af holstensk råd, 1569 kannik i Slesvig, Paul von Eitzen den Yngre († 1617) og Gesa Münden (B. 80)(A. Andersen:J. Fabricius d.Y.’s Optegn.,422). Han var født i Haderslev som søn af rådmand dér 1581, og fra 1588-95 borgmester, Johann Schnell, der døde ca. 1595; hans søster var Margrethe Schnell (*i Haderslev 15-6-1574, † i Christiania), der 1591 blev gift med kgl. Majestæts tolder i Haderslev og amtsskriver på Haderslevhus, Nils Tolder (oo I 17-6-1576 i Haderslev med Peter Ancherssen’s datter Magdalene), med hvem hun havde en søn, Niels Nielsen Tolder (A. 184), der blev borgmester i Christiania. Efter Nils Tolder (d.Ældres) død 1596, ægtede Margrethe Schnell den 19.juli 1602 rådmand i Haderslev, senere borgmester, Carsten Mechlenburg, der døde der 1618 (se Carsten Mechlenburg (A. 119)) (se Tavle).» Han var tydeligvis oppkalt etter sin morfar Carsten Rickertsen d.Ä. (ca. 1490 Flb.-1546 sst.): se HOLBEK!! - Se forøvrig både GENi-nettsiden «Barbara Wiggers», som jo - ifølge Rune Monrads GENi-nettsider av 18. april 2024 var en datter av Hermann WIGGERS (1620 Amsterdam, Noord-Holland, Nederland[ene]-7. desember 1692 Christiania) og Maren Jørgensdatter (1630-5. juni 1683 Cha.), datter av en ukjent Jørgen (ifølge en GENi-nettside av 4. mai 2022 ved David Widerberg Howden, - ja, se mere WIGGERS-genealogi i litteraturlisten til [[Burenius (utdypende artikkel) under Gregersen:1978, det 1. NB - nemlig under PS’et dér!!

v.MELLE:1707/1981•••#NB 2: I sitt 1. ekteskap med Inger BORSE fikk den 6. nov. 1739 adlede LØVESKIOLD bl.a. sin eldste sønn Hermann Leopoldus Løvenskiold til Fossum (1739) og Bolvig Jernværker (1728) og til Borrestad (1731) (1701-59), som ble gift den 15. juli 1728 i Kra. med bispedatteren av Cha. Margarethe Deichmann (1708 Viborg-59 Borrestad) (se norsk Wikipedia «Bartholomæus Deichman»), som fikk mange barn, hvorav det 7. var Herman Leopoldus Løvenskiold til Fossum Jærnværk (161-93) (1739 Borrestad-99 på Farer ved Skien), som ble gift 1. gang i 1763 med Ingeborg Akeleye (1741-1804) (~ 2. gang 1783 i Hedrum med Carl Ingmann von Manderfeldt [+ 1813]); ~ 2. gang med Inger Marie Deichmann (1749 «Frederiksstad»-1793 Fossum); ~ 3. gang med Christiane Sophie Deichmann (+ 1808) (se STAMTAVLEN på s. 6 [= nettside «8 av 27»] i Carl Ludwig Løvenskiold: «Den Løvenskioldske Slægtebog» (Kbh. 1882) [den i tavlen oppførte NN «Wagel» ~ Wilhelm Deichmann = Anna Cathrine Vagel {5. sept. 1617-9. nov. 1683}, datter av Mathias JOCHUMSEN og Maria Brinck]; - men se også litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Hostrup-Schultz:1906, det 1. og 3. NB, og under Isberg:1897, Juel-Christensen:1956 óg Larsen:1965, hovedteksten), hvis sønn av 2. ekteskap, Herman Hermansen Løvenskiold (1777 Fossum-1843 Kbh.), 1812 kammerherre, 1814 kar. Major, 1826-35 land- og sjøkrigskommissær i Fyns og Langelands distrikter, 1727 avskjed som oberst, ble gift den 11. okt. 1804 i Moltkes Palæ i Kbh. med comtesse Annette Kirstine Knuth (1787 Søllestedgaard-1873 Kbh.), datter av Adam Chrisopher greve KNUTH (1755-1844) (mor: Anne Christine v. der Osten, hvis mor var Margareta Vibe [som var blitt gift i TRONDHEIM den 31. aug. 1702 - likesom en etterdønning av Ch. Gyldenløves virile tid i 1701 med etterfølgende dekkoperasjon i nettopp 1702 i Domkirken i Trondheim: se Trond Høys presentasjon av Gyldenløves dåpsarrangement i domkirken, en «dokumentasjon», som selv ikke Danmarks Adels Aarbog har brukt: men forståelig nok forkastet som et ÅPENBART SVINDELFORSØK, på GENi-nettsiden «Dorthea Hedevig Arendsdatter Krag (1701 - 1728)», som diskuteres nøye i litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Scheel:1958 - med Otto Fr. v. der Osten]) og (~ 1782) comtesse Sophie Magdalena Moltke (1765-1829), datter av Adam Gottlob greve MOLTKE til Bregentved (1710-92) (se norsk Wikipedia Adam Gottlob Moltke» (~ 1. gang i 1735 med Christiane Frederikke Brügmann [1612-60]: se Hausmann (utdypende artikkel), selve stamtavlen) og 2. hustru (~ 1760) Sophia Hedwig Raben (1732-1892) - og altså var hun en søster av comtesse Sophie Hedevig Knuth-Christiansdal (1784-1819), som i 1802 ble gift i Kbh. med Severin Løvenskiold (1777–1856) (født i Porsgrunn og død på Fossum) til Fossum Jernværk (1803), 1805-13 amtmann i Bratsberg amt, 1805-11 tillike kst. amtmann i Laurvig grevskap, 1809 kammerherre og «1814 Medlem af Rigsforsamlingen paa Eidsvold, 1814–17 norsk Statsraad, 1814 Ridder af Nordstjernen, 1815 Kommandør af Nordstiernen m. Storkorset, 1828 norsk Statsminister i Stockholm, 1829 Serafimerridder, 1841–56 Norges Statholder, 1847 Storkors af St. Olafsordenen, 1848 Ridder af Elefanten», sønn av Søren (Severin) LØVENSKIOLD til Bolvig Jernværk (1777) og Fossum Jernværk (1793-1803) (1743 på Borrestad-1818 Porsgrunn) (mor: ovennevnte Margarethe DEICHMANN fra Viborg), 1762 hoffjunker, 1770 kammerjunker, og (~ 1775 i Porsgrunn) Benedicte Henriette Aall (1756 Porsgrunn-1813 sst.): se genealogi «Aall» nederst på nettsiden «Hidden Genealogy Revealed/Skjult genealogi avdekket»! Dessuten var ovennevnte Sophia Hedwig RABEN også mor til comtesse Bertha Moltke (1767 Kbh.-1846 Dragsholm), som ble gift med baron Frederik Adeler (1764-1816 Kbh.), sønn av Conrad Wilhelm ADELER til Dragsholm (1739-85) (mor: Anna Beate Rosenkrantz av Rosenholm) og Ulrica Helena de Cicignon (1741-81), datter av Ulrik Frederik de CICIGNON og Nicoline (Nicolaine) Antoinette v. Brüggemann: se atter Hausmann (utdypende artikkel), selve stamtavlen!! Og denne baron Fr. ADELERS datter, baronesse Sophie Hedevig Adeler til Adelersborg (1795-1859), ble gift den 8. okt. 1813 med Herman Løvenskiold (1783 Porsgrunn-24. nov. 1825 i Montpellier), 1803 cand. jur., 1804 kaptein og samme år auskultant (tilhører under utdannelse uten stemmerett) i Rentekammeret og kammerjunker, 1809 konst. amtmann i Svendborg amt, 1822 deputert departementschef i Kancelliet, hvis éneste barn, Berthe Henriette Frederikke (Fritze) Løvenskiold (20. juli 1814-1875)), ble gift den 6. jan. 1836 med kammerherre, kaptein, baron Georg Frederik Otto Zytphen-Adeler til baroniet Adelersborg (1810-78 Kbh.) (hvis mor var baronesse Louise PECHLIN von Löwenbach: se dansk Wikipedia; og se tysk Wikipedia «Pechlin (Adelsgeschlecht)»): og om ZYTPHEN-ADELER selv: se dansk Wikipedia «G.F.O. Zytphen-Adeler»; og se litteraturlisten til duellartikkelen Joachim Ernst Scheel under Bagge:1961, både hovedteksten og NB’er! Og denne amtmann Hermann LØVENSKIOLD i Svendborgs eldre BROR var den norske statsråd i Stockholm 1814-17, senere statsminister og statholder! På denne tid - mere bestemt 1816-18 - var høygradsfrimureren «H. Exc., Greve MÖRNER, CARL, Fältmarskalk, Riksståthållare i Norge, Universitetskansler, † d. 24 Juni 1821» («Matrikel över SVENSKA FRIMURAREORDEN för arbetsåret 1940–1941», s. 421; han ble opptatt som en slags («tempel»-) ridder i «Carl XIII:Orden» «1812, d. 28 Jan.», denne svenske kgl. frimurerorden forbeholdt utelukkende frimurerbrødre av den høyeste, 11. grad): se Norsk biografisk leksikon «Carl Carlsson Mörner» om denne hans «populære» tid i Norge. Se dessuten litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Kullerud:2014, dvs. «Svenskenes morgengave til Norge - et bibelselskap?» (Så vittig kan det også sies: hvorfor og hvordan de svenske frimurere ble pop i Norge. Se forøvrig om hvordan det nå går slag i slag i Sverige med intriger og snart de «ikke-politiske» frimureres POLITISKE ULYDIGHET qua KUPP - inntil man faller en stund til ro under frimurerkongen Carl eller Karl XIII: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 12. NB!) Se endelig litteraturlisten til genealogi «Aall» på A. Scheels nettside Hidden Genealogy Revealed/Skjult genealogi avdekket» under Rørholt:1990, hvorfra bl.a. kan siteres - eller snarere gjengis uten anførselstegn, da teksten er blitt noe revidert: Elisabeth Margarethe SCHEEL (1784-1806) (se genealogi «Scheel (Scheele)» i «Maktens Genealogi» og – først og fremst – norsk Wikipedia «Scheel», i selve stamtavlen), en datter av Bendix Ferdinand von Scheel (1749–1827), tollforvalter i Itzehoe, oberstltn. og kammerherre, og (~ 1783 i Itzehoe) Martha Charlotte Elisabeth Wi(e)bel (1760–1837), datter av kgl. regjeringsadvokat i Glückstadt Georg Friedrich WIEBEL og Hedevig Amalie Elisabeth Reimers: I 1805 ble hun gift med Hans Christian Otto v. Gössel (Goessel/Goetzel) (1772-1836) (av en slekt fra Fehmarn, hvorfra også de PECHLINS nedstammet), 1806 kaptein, som var med prins Christian (VIII) (Christian Frederik) i Norge 1813-14 og i 1822 ble oberstløytnant. Han var en sønn av Georg August GÖSSEL til Stubbe (1732-1800) (mor: Marg. Elis. von Laurence), hvis helsøster Maria Christine von Gössel av Stubbe (1735 Slesvig-) ble gift den 6. mai 1774 på Stubbe (Risby kirke) med Peter August riksfriherre Pechlin v. Löwenbach (1746-97), major i storfyrstelig holsten-gottorpsk tjeneste, som i 1773 med hele korpset gikk over i dansk tjeneste, hvorfor han ble naturalisert i 1776 som dansk adelsmann. Hans mor var Ottiliana Charlotta baronesse von Mörner af Morlanda (1720-62) (se genealogi «Mörner af Morlanda», TABELL 3, hvor lenke til genealogi «Pechlin» - og se gjerne denne, men se da OGSÅ tysk Wikipedia «Johann von Pechlin» adlet v. LÖWENBACH med omtale av hans to sønner) og hans HALVSØSTER var Charlotte Dorothea Freiin (baronesse) PECHLIN v. LÖWENBACH (1772-1856) (mor: Elisabeth Henriette v. Friccius genannt v. Schilden, hvis farmor, Christine Marie KORFEY [CORFEY], var en søster av Marg. Korfey, som ble gift 2. gang den 21. juni 1687 med kaptein Friedrich SPENER [SPEND] til Hoyersbüttel ved Hamburg, broren til Helvig Spend [!], som i 1676 ble gift med Nicolaus v. BRÜGGEMANN [gift 1. gang med Gisella HAUSMANN, storesøster av Caspar Herman Hausmann]: se Hausmann (utdypende artikkel), selve stamtavlen), som i 1802 i Uetersen ble gift med kgl. portugisisk generalkonsul i Hamburg, Johannes Schuback til Wittmold (1766-1822), hvis søstersønn, Johannes Amsinck , ble gift i 1818 med Emilie Gossler, sønnedatter av Johann Hinrich Gossler, hvis hustru, Elisabeth Berenberg, bl.a. nedstammet fra den hamburgske slekt Sche(e)le: se under de norske Wikipedia-artiklene om Elisabeths far, Johann Berenberg og om slekten Berenberg. I 1825 i Hamburg ble så Charlotte Dorothea baronesse Pechler v. Löwenbach gift for 2. gang med senere (4. mai 1829) borgermester dér, Martin Garlieb Sillem (1769-1835), hvis mor var Johanna Margaretha Sche(e)le (1728-1805), datter av Martin Lucas SCHELE (1683-1751), 1733 borgermester, og ved 1. borgermester Andersons død i 1743 eldste eller 1. borgermester og «Generalissimus». Og se Pechlin v. Löwenbach/v. Friccius gen. v. Schilden-genealogi i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Rathjen:1994, det 2. NB!! - Johann Freiherr von Pechler, Edler von Löwenbach (1677 ant. i Kiel-9./10 feb. 1757), schleswig-holsteinsk statsmann og kansler, var altså gift med Margareta Amalia von Flohr, datter av den mecklenburgske general von FLOHR. Av barna til dette ektepar ble to sønner kjent i sin samtid: den éne, A) friherre Detlev Philip (Detleff Philipp) Pechlin von Löwenbach (1718–1772) (~ 1. gang med Ottiliana Charlotta friherreinne Mörner af Morlanda [1720-52] og ~ 2. gang i 1767 med Elisabeth Henriette Friccius von Schilden [1750 Hamburg-1832 Uetersen] ble - som sin far - geheimeråd og storfyrstelig «Conseilminister»; hans barnebarn var den senere danske sendemann baron Friedrich Christian Ferdinand Pechlin v. Löwenbach (1789 Faaborg-1863) og gift med Adelheid Henriette Louise Caroline v. Eyben (1808-82), datter av forgjengeren i Frankfurt, fra 1817 Graf Friedrich v. EYBEN (1770 Meiningen-1825 Frankfurt am Main), også han en tysk diplomat i dansk tjeneste, og (~ 1803) Dorothea Caroline Elisabeth v. Veltheim. Hun ble etter mannens død overhoffmesterinne hos arveprinsesse Caroline av Danmark (1783 på slottet Christiansborg i Kbh.-31. mars 1881 Amalienborg i Kbh). Hans FORELDRE var Nicolaus Otto Freiherr Pechlin von Löwenbach (1753-1807) (mor: Ottilia Charlotte v. Mörner af Morlanda), som også trådte i dansk forvaltningstjeneste og ble amtmann over amtet Norburg (Norborg amt) på Als, så amtmann i Segeberg og til slutt fra 1795 til 1807 administrator av grevskapet Rantzau, og 1. hustru Christiane Sophie Polyxene Henriette von Löwenstern (1756-95), hvis mor var Anna Sophie Cornelia Octavia von Steuben. (2. gang ble han gift med Jacobine Charlotte von Holstein (1772-1812), hvis mor var Charlotte Amalie Duval de la Pottrie!) - Den andre sønnen var B) Karl Friedrich friherre Pechlin von Löwenbach (1720 Holstein-96 i festningen Varberg), som ble offiser, svensk general og politiker og delaktig i mordet på kong kong Gustav III. Han var gift med Anna Kristina 1751 adlet von Plomgren (1727-88), datter av handelsborgermester i Stockholm Tomas PLOMGREN (1792-54) og rådmannsdatteren av Västerås Brigitta Kristina Johansdotter Funck (1702-57) (mor: Engel Westman [1671-1743], datter av Jacob Lorens WESTMAN og Engel Sleiker): se genealogi «von Plomgren», TABELL 3. Og se svensk Wikipedia «Carl Fredrik Pechlin»!! Og den drepte kongen: se svensk Wikipedia «Gustav III»! Og selve drapsmannen: se «Jacob Johan Anckarström». Om selve gangen i forkant av og i selve det for Norge så viktige, skjellsettende år 1814, de mildest talt UNDERLIGE og slett ikke helt forståelige valg, som én av hovedaktørene i «spillet om Norge», Wedel Jarlsberg, foretok - under påvirkning? - og/eller unnlot å foreta seg, kan illustreres tydelig gjennom denne i uttrykksmåten noe vage eller etter-bedre-svar-søkende biografi over den fra 1807 med høygradsfrimurer- og også (fra 1814) statsministerdatter Karen Pedersdatter Anker gifte lensgreve «Herman Wedel Jarlsberg» i SNL (ja, som det nemlig sies i SNL-biografien over Peder ANKER, nesten «umerkelig», avslutningsvis i avsnittet «Statsminister i Stockholm»: «Det nyopprettede norske kongedømmet ble avviklet i oktober samme år, og unionen med Sverige trådte i kraft. Da kronprins Karl Johan skulle danne norsk regjering, henvendte han seg til grev Wedel som rådgiver, og Anker stilte igjen Bogstad til disposisjon. Selv ble Wedel finansminister, og den aldrende Anker gikk nølende med på å bli Norges første statsminister i Stockholm. Dette embetet innehadde han fra november 1814 til juli 1822, og skjøttet det med stor dyktighet, ikke minst ved å megle mellom grev Wedel og Karl Johan. Anker representerte også storslagent som en vinnende vert. Kong Karl Johan påskjønnet ham med å utnevne ham til ridder av Serafimerorden i 1815 og til ridder av Carl XIIIs orden i 1821.» Hopstock, Carsten: Peder Anker i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 27. juni 2025 fra https://snl.no/Peder_Anker).

v.MELLE:1707/1981•••#NB 3: Som nevnt avslutningsvis i det 1. NB ble Ole CHRISTOFFERSEN (CHRISTOPHERSEN) STOCKFLETH (ca. 1699 Stange, Hedmark-19. mai 1727 Riddervold prestegård, Gausdal, Oppland) ~ den 12. okt. 1695 med Maren Bredesdatter Hammer (1674-13. mars 1734 Cha.), datter av Brede Larsen Hammer (~ 2. gang med Marthe Mortensdatter Ugle: se NANNESTAD HISTORIELAG.ORG «Svein Monsens ‘Slektsdatabase’», hvor dette 2. ekteskap er blitt utelatt, dessverre, men slektssammenhengen forøvrig [også] er interessant) og 1. hustru Maren Povelsdatter Friis. Denne Brede HAMMER tilhørte en søskflokk på 5 barn, hvorav Anders Larsen Hammer i ekteskap med Pernille Ottesdatter ble oldefar til Skandinavias største genealogiske svindler gjennom tidene, frimureren Christopher Hammer, hvis kilderike biografi er blitt skrevet på en grundig og ofte svært avslørende måte av bibliotekar ved Nasonalbiblioteket i Oslo Vegard Elvestrand: «Fra Københavns Universitet, Sorø Akademi og Ledreborg til Hadeland • Skråblikk på dansk-norsk opplysningstid og en selvsikker embetsmann, frimurer og odelsbonde» (2004)! Helt bakerst i boken finnes interessante genealogiske tavler (tabeller), hvorav «Tabell 3: Wincke, Hammer og Kristian Kvart» er blitt benyttet hér, og hvor det fx. fremgår, at SØSKENFLOKKEN HAMMERS foreldre var Lauritz (Lars) Hammer (+ 1662?), kgl. kjøpmann i Kbh., og Else Andersdatter (v. Plate) (+ 1642), hvis søster, Karen Andersdatter (+ 1673), i et forhold til Christian IV ble mor til Dorothea Elisabeth (1613-1615) og Hans Ulrik Gyldenløve (1615-1645), som ble gift med Regitze Grubbe (1618-1689) (se dansk Wikipedia «Grubbe»)!! Desto mere interessant er det derfor - og sjelden påaktet (heller ikke av Elvestrand) - at Maren BREDESDATTER HAMMER ble mor til Niels Olsson Stockfleth (1701-60) (også ~ med Cathrine Andreasdatter Pihl og Anna Kristensdatter Pram), som ble gift den 19. feb. 1734 med Elisabeth Antoinette Rosing, som var en datter av bispesønnen, sogneprest til Ullensager og Hovinds menigheter fra den 13. okt. 1692 samt prost (22. jan. 1707) over Romerike og Salers prostier, Thomas Johannes ROSING (16. mai 1656 Oslo bispegård-8. april 1723 Kråkstad prestegård) (~ 2. gang på sin egen dødsdag den 8. april 1723 på Kråkstad med Maren Heidemarch) og 1. hustru (~ 1692) Margrethe Sophie Friedrichsdatter Hausmann (mor: Anne Margrethe Nofocken [Schleswig-Holstein-1683]): se Hausmann (utdypende artikkel), selve stamtavlen! Og SÆRDELES INTERESSANT er det utvilsomt, at bispedatteren av Christiania, Anna BARTOLOMEUSDATTER DEICHMANN, ble gift med Jacob Michelsen Rasch, hvis datter, Anna Dorotea Jacobsdatter Rasch (1725 Cha.-59 Holt, Aust Agder), ble gift med Ulrik Fredrik Jørgensen Schnell (11. aug. 1699 Telemark-14. sept. 1770), kanselliråd, eier av Båseland jernverk (se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Ferslew:1927, det 3. NB), som var en sønn av Jørgen JOHANSEN SCHNELL (ca. 1645 Buskerud-), fogd i Telemark (og 2. hustru Magdalene Matthisdatter), som var en sønn av Johan Johansen Schnell (1610-65), fogd i Follo 1642 og fogd i Buskerud 1642-43 (og Mette Jørgensdatter Sommer), sønn av dr. jur. Johannes SCHNELL (1570-), adv. ved Gottorps høyesterett (også ~ Anna Esich [1581 Hamburg-1645 Schleswig] [mor: Anna Elmenhorst] og NN v. Eitzen) og Mette Jørgensdatter! Og denne høyesterettsadvokat SCHNELLS yngre søster, Margaretha Johansdatter Schnell (15. juni 1574 Haderslev-1. mai 1647 Cha.) (mor: Anna Reimers!), ble altså i ekteskap med Niels NN/Toller (1566-95), amtsskriver og toller, mor til Niels Toller den eldre (1592 Haderslev-8. jan. 1642 Cha.) (se norsk Wikipedia «Niels Toller den eldre» , borger i Cha. i 1621 og senere borgermester, som i 1623 ble gift med Karen Davidsdatter Lucht, som ble gift 2. gang med Georg Reichwein (1593-1667)! Dette er genealogi, som i aller høyeste grad er med på å sannsynliggjøre WIGGERS/STOLTERFOHT/LØVENSKIOLD-hypotesen fremsatt ovenfor!! Og dét gjør egentlig også denne tilføyelse: Ovennevnte eier av Båseland jernverk Ulrik Fr. JØRGENSEN SCHNELL og Anna Dor. Jacobsdatter Rasch (mor: Anna Bartolomeusdatter Deichmann) ble foreldre til den adlede Jacob v. Schnell (ca. 1745 Holt, ved Tvedestrand i Aust Agder-), som ble gift med Gunda Marie Füssmann, og svært interessant: til Magdalene (Jinny) Schnell (ca. 26. mai 1745 Holt, «Telemark»-31. mars 1825 Flensburg), som ble gift med Heinrich Lachmann (1637-2. feb. 1797 Kbh.), oberstltn., amtmann i Stavanger, conferanseråd, sønn av Andreas Lachmann (22. nov. 1695 Strømsø-21. okt. 1752 Vestre Grefsen, Aker), lagmann i Hedemark, etatsråd, og (~ 1731) 2. hustru Else Iversdatter Huitfeldt (1703-43), datter av kommandør, den dansk-norske sjøhelt Iver (Ivar) TØNNESSEN HUITFELDT (1665-1710 Køge Bukt) (se dansk Wikipedia «Ivar Huitfeldt») og Kirsten Clausdatter Røyem og altså en søster av Margrethe Sophie Huitfeldt (+ 1744), som ble gift med Daniel Andreas Günther (+ 5. juli 1769)! Denne Andreas LACHMANN var en sønn av Heinrich Lachmann (ca. 1645-1707 Drammen), toller og rådmann (sønn av Diedrich von Lachmann [mor: Anna Hoyer!!] og Else Catharina Otto/Ottos: se SCHELE i KIEL-genealogi i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933, hovedteksten (først og fremst, men gjerne også under samtlige NB’er) og i litteraturlisten til [kommer]) og Dorothea Andersdatter Simonsen (1668 Gjerdrum-22. juni 1740), datter av Anders Simonsen (1628–1696), fogd på Øvre Romerike, og Inger Eriksdatter Grønvold - og altså en yngre SØSTER av Anna Andersdatter (Simonsen) (1661-1738), som ble gift 1. gang med Hans Hansen Must (1640 Korsør-1706), president i Cha., og 2. gang i 1709 med mag. Hans Nielsen Munch av Helsingør St. Olai kirke (1654-1712), 1680 sogneprest i Kalundborg (se WIBERG-net «Sognepræster i Kalundborg», senere biskop, som ble etterfulgt som sogneprest i 1686 av Søren Bagger (# 16), som ble gift med Margrethe Schrøder, hvis datter, Margaretha Bagger, ble gift med Warenbolt (WARMBOLT) Schrøder, som levde 1668 og var kirkeforstander og «borger på Slotsgrunden» i Haderslev, som 1. gang hadde blitt gift i Haderslev den 22. mai 1638 med ingen andre, enn Maria Schumacher, datter av borgermester i Tønning Wilhelm SCHUMACHER (1589-1646) og Margrethe Andersen og mor til Gottfriedt Schrøder (Haderslev 1643-25. juni 1719 sst.), herredsfogd i Haderslev herred 1668, amtsskriver i Åbenrå 1684 og «anden borgmester i Haderslev 9. december 1690, indsat 5. februar 1691, første borgmester 1707» osv.: se litteraturlisten her ovenfor under Christensen:1970! Og 1. gang hadde denne biskop Hans MUNCH blitt gift i Kalundborg i 1681 med Anna Andersdatter Aagaard av Ørum-V.-V., «Søster til Geheimeraadinde Moth»!! Søsteren Ida Kirstine Aagaard (ca. 1650-6. feb. 1698) var nemlig blitt gift den 23. jan. 1676 i Kbh. med Matthias Moth (1649 Odense-1719) (se DBL «Matthias Moth»), hvis datter, Amalie Margrethe Moth ~ Christian Güldencrone (Gyldenkrone) (1676-1746) (se dansk Wikipedia «Christian Güldencrone (stiftamtmand)» og hvis faster, Sophie Amalie Moth (1654-1719) bl.a. ble mor til Christian Gyldenløve: se den ofte brukte, genealogiske oversikt «REIMERS» B 10!! Dessuten kan nevnes, at ovennevnte Andreas LACHMANN (1685-1752) i sitt 2. ekteskap med Else Huitfeldt også ble far til Helle Margarethe Lachmann (1743-63), som ble gift etter 1754 med Michael Heltzen (1712-70), Oberberghauptmann og konferanseråd samt enkemann etter Kirsten Eliesson eller Elieson (1721-53), datter av Iver Elieson (1683–1753) og Karen Leuck eller Leuch! Kirsten ELIESONS søster, Karen Elieson (1723–1806), ble gift med Christian Ancher! Og denne Andreas LACHMANNS besteforeldre var altså Dietrich von Lachmann (Lakemann) (ca. 1650 Stade-1628 sst.), kjøpmann i Stade og borgermester dér, som ble adlet av keiser Rudolf II. den 20. feb. 1593, og Anna Hoyer (+ 1622 Stade) (hvis farmor var en v. Schack av Basthorst - men se her først og fremst Kjellanders bok om slekten Hoyer: se nedenfor snart), hvis farmor, Maria (Marike) Hansdatter Knutzen (i litteraturen ofte kalt Splenters), var en datter av herredfogden Hans Knutzen (Knudsen) d.Y. og 2. hustru Geseke, en utenomekteskapelig datter av den senere kong Frederik I (da hertug). Og den av keiseren adlede v. LACHMANNS foreldre var Jacob Lachmann (Lakemann?) og Margaretha Brooker: se litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) under Kjellander:1986/88, s.46 = nettside «52 av 162» (v. Lachmann) og s. 114 = nettside «122 av 162» (Maria/Marike Hansdatter Knutzen)!

v.MELLE:1707/1981•••#NB 4: Dette noe spesielle NB er nesten i sin helhet hentet fra litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) under Kjellander:1986/88, det 1. NB: «Det er synd å måtte avbryte en så interessant bok som Kjellanders med surmaget kritikk, men la derfor denne kritikken bli unnagjort i en fei på et avsondret sted som dette korte 1. NB. Det gjelder NOSE.DK Mechlenburg» ved Simon Ellefsen av 2001 og «Opdateret 22 May 2006.» Den nettside hadde vunnet mye på nye oppdateringer, nemlig særlig under «Generation 3.» Dér fremgår det imidlertid et svært INTERESSANT forhold, det er så: At Marg. SCHNELLS 2. ektemann (gift i Haderslev i 1574 etter 1. ektemann Ni[e]ls Tollers død i 1596), Carsten Meckelburg (omkr. 1570-1618), 23. des. 1596 rådmann i Haderslev, senere borgermester sst., var en sønn av Oluf Jensen Mechelburg d.Y. (15/6 1540-) (og 2. hustru Margrethe [som Ellefsen også kaller «Margaretha»] Carstens Richertsdatter [1540 Flb.-] [mor: Marine Frese], var en HALVBROR av Marina Meckelburg (1560-1662: denne høye alder 102 år fester forfatteren seg ved av forståelige grunner: se dér), som ble gift den 12. des. 1587 med Wilhelm SCHUMACHER (4/4 1563-9. aug. 1642), borgermester i Haderslev og vinhandler som sin far. De fikk 3 barn: datteren NN Schumacher (6. juli 1591-) ~ med Jens Matzen, rådmann i Haderslev; Wilhelm Schumacher (17. aug. 1589-28. aug. 1646), borgermester i Tønning - og ferdig med ham (skjønt han var gift og fikk etterslekt); og Oluf Schumacher (11. april 1595-), rådmann i Haderslev, som Ellefsen denne gang lar leseren få vite var gift med (~ 29. juli 1621) Barbara Schrøder, ifølge Ellefsen en datter av «Gotthard» SCHRØDER og Sophia Pentz. Men farens navn var Gottfriedt Schrøder!! Man skulle kunne forvente at den danske forfatter av en etterslektstavle hadde satt seg inn i hva Personalhistorisk Tidsskrift har hatt å meddele om denne slekt Schrøder, nemlig i Olav Christensens artikkel dér i 1970, s. 27-34, «Grene af omslagsforvalter, rådmand i Haderslev Gottfriedt Schrøders efterslægt»: se litteraturlisten til Løwencron (Piper) under nettopp Christensen:1970, men se også sst. under v.Melle:1707/1981, et sted, hvor særlig slekten Schnell er av største interesse - for å kunne oppklare slekten Løvenskiolds STAMMOR født WIGGERS identitet. Dér - i det 4. NB - finnes også dette NB samt dets avslutning!» Ja, såpass kort var dette NB opprinnelig. Men hér kan så TILFØYES: Christensen:1970, s. 27: «FØRSTE SLÆGTLÆD / 1. Gottfriedt Schrøder, død Haderslev 3. februar 1635, begravet i Vor Frue kirke 11. februar, omtales som omslagsforvalter i Kiel 1605 og 1618, kaldes 1616 borger og skriver, rådmand i Haderslev før 1625), duellerede 28. August 1611 med en Skønebach, ved sin død skyldte borgmester i Odense Otte Knudsen Seeblad ham 652 rdl. for øksnetold. Gift 1. gang med Sophia Pentz, død 1613. / Gift 2. gang 9. juni 1616 med Abigael Reiminch, datter af apoteker i Kolding Hermann Reiminch (død 1598) og Margrethe Schumacher (Skomagers, død 1635)), hun gift 2. gang før 7. februar 1641 med borgermesteren i Ringkøbing. / Syv børn: Andet slægtled, nr. 2-8.» Bl.a det 6. barnet, Katrin (Catharina) Schrøder (1610-59), som ble gift i Haderslev den 6. des. 1634 med Jørgen Hansen (1593-1659), fogd på Ibstrup ladegård, 1629 husfogd på Haderslevhus, som den 5. april 1630 fikk kongebrev på Grågård i VANDLING, Starup sogn, hvis sønn, GOTTFRIED Wandlin (Wandling) (7. sept. 1636 Haderslev-17. mars 1667 Vejle) ble gift den 6. nov. 1664 i Kiel med Regina Schönbach (7. des. 1644-6. april 1669 Kbh.)! Regina SCHÖNBACHS søster, Susanne Christine Schönbach (ca. 1657 Kiel-1722 på Hørbygård), ble gift med sjøoffiseren Henrik Span (1634-94) (se dansk Wikipedia «Henrik Span»), hvis datter, Charlotte Amalie Span (+ 1729) ble ~ 1. gang med justisråd Hans August Pagelsen og 2. gang i 1723 med Christian Braem (6. april 1683 på Giesegård-19. aug. 1752 i Viborg), høiesterettesjustitiarius og etatsråd 1726, adlet 1731, 1736 president i Kbh. og 1743 konferanseråd, en energisk mann med en frimodig holdning overfor den eneveldige konges maktfullkommenhet, som 1. gang hadde blitt gift den 28. okt. 1707 med Edel Elisabeth Gyldensparre (+ 1717), og som 3. gang ble gift den 18. juli 1749 med Caspare Hermine Witt født HAUSMANN (12. des. 1723-1804 Ålborg), enke etter Johan Albrecht Albertsen With (1683-1754) (mor: Barbara Henriksdatter Mule: se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen nesten på slutten) og datter av kommanderende general i Norge Caspar Herm. v. HAUSMANN og Karen Toller (1662-1742) (mor: Kirsten Andersdatter de Tonsberg), skipsreder og godseier!! Se Hausmann (utdypende artikkel), selve stamtavlen under generalen! - Og nevnes hér kan også det yngste, åttende barnet «8.» Warenbolt (Warmbolt) Schrøder, «levede 1668, var kirkeforstander og borger på Slotsgrunden.» Han ble ifølge Christensens artikkel i PT av 1970 gift 1. gang i Haderslev den 22. mai 1638 med Maria Schumacher, «datter af borgmester i Tønning Wilhelm Schumacher (1589-1646) og Margrethe Andersen»!! Og 2. gang ble han gift med Margarerha Bagger, datter av prosten i Kalundborg, som i 1686 var blitt sogneprest dér, nemlig som Hans Nielsen Munchs etterfølger, Søren BAGGER (død 1694) (se WIBERG-net «Kalundborg») og Margrethe SCHRØDER: se litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) under nettopp Kjellander:1986/88! (Altså hovedteksten.) Og han fikk ett barn, sønnen GOTTFRIEDT Schrøder (Haderslev 1643-25. juni 1719) (vel av I?), herredsfogd i Haderslev herred 1668, amtsskriver i Åbenrå 1684, annen borgermester 1690 og første BM 1693 osv. og han var gift med en Barbara NN! (Fortsettes!) En gjennomgang av mye av slekten SCHNELLS aktuelle genealogi finnes jo her ovenfor i selve STAMTAVLEN under «II): FAMILIEN MOTH»!

• °°°von Melle, Jacob: «Gründliche Nachricht von der Keiserl. freyen und des H.R. Stadt Lübeck, welche den Einheimischen und Fremden aus unverwerflichen Dokumenten mit aufrichtiger Feder ertheilet wird» (1787): se s. 206 (= nettside 230 av 579 slike): «Abraham Leopold, erw. 1638, 26. April, starb 1656, 13. August.» Se litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) under Løvenskiold:1882!

• °°°Milde, Carl Julius: «Siegel des Mittelalters aus den Archiven der Stadt Lübeck» (Lübeck 1865), Herausgegeben von dem Vereine für Lübeckische Geschichte und Alterthumskunde. Erstes Heft. Men se også denne mere utførlige oversikt over utgivelser av Mildes artikler/bøker om segl i REGESTA IMPERII!! Se derfor også det 10. HEFTET, som omtaler såkalte borgerlige segl! Altså «Siegel des Mittelalters aus den Archiven der Stadt Lübeck», Zehntes Heft. «Lübecker Bürgersiegel.» (Lübeck 1879 • Ferdinand Grautoff), som skulle være dét hefte (men UTEN de tavler med illustrasjoner, som omtales i heftets register), som Max Scheele viser til i sin rekonstruksjon av biskop av Lübeck, Johannes Scheles segl og våpenet deri: se litteraturlisten her ovenfor under Carøe:1912, det 8. NB under «PS»! (Fortsettes!) Se Karlheinz Gerlach: «Die Freimaurer im Alten Preußen 1738–1806» i 3 bind her ovenfor under Gerlach:2007/2009/2014!

• °°°Mohnike, Gottl. Christ. Friedr.: «Bartholomäi Sastrowen Herkommen, Geburt und Lauff seines gantzen Lebens, auch was sich in dem Denckwerdiges zugetragen, so er mehrentheils selbst gesehen und gegenwärtig mit angehöret hat, v o n • i h m • s e l b s t • b e s c h r i b e n. / A u s • d e r • H a n d s c h r i f t • herausgegeben und erläutert», Erster Theil (Greifswald 1823)! Se DEWIKI LEXIKON «Bartholomäus Sastrow»!

• °°°v. Munthe af Morgenstierne, Kammerjunker O.: «Woldemar Løvendal — og hans Families Ophold i Sachsen samt Stamtavler over de fra Ulrich Frederik Gyldenløve (I) nedstammende Slægter: Friherrer af Løvendal (II), Grever af Danneskiold-Løvendal (III), Grever af Løvendal (Bangemann-Huygens (IV), v. Løvensøn (V) og Grever af Danneskiold-Laurvig (VI).», i: Personalhistorisk Tidsskrift, Ottende Række, 2. Bind (44de Aargang), 1923, s. 1ff. Denne oppføring finnes også i litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) - med et sitat i forbindelse med ROCKLENGE-genealogi; og hvor også følgende genealogi finnes, som kan tas med hér (uten å være satt mellom anførselstegn): På s. 38 står oppført den i 1660 fødte og i 1740 avdøde Woldemar I friherre af Løvendals datter av 1. ekteskap (~ den 16. feb. 1687 i Dockenhuden ved Blanckenese) med Dorthea von Brockdorff (+ 20. august 1706, «sandsynligvis i Hamborg, hvor hendes Ægtefelle dengang opholdt sig»), Sophie Margareta v. «Lövendahl» (22. april 1696-6. nov. 1755 Dresden), ble gift med Johann Benjamin Freiherr v. Bibran u. Moldau (1692-1741), sønnesønn av Heinrich Freiherr von BIBRAN und MOLDAU (1587-13. juli 1642) og Helena Freiin v. Stosch (1608-57), hvis søsterdatter, Friederica Sophie Freiin v. Bibran und Modlau (7. juli 1704-1744) (mor: Ursula Catharina Freiin von STOSCH [12. okt. 1684-15. okt. 1634] , som forøvrig ble gift 2. gang med Freiherr Balthasar Abraham v. Glaubitz a. Groß- und Wenig-Walditz [+ 25. okt. 1734]), ble gift med Christian Gottlieb Graf v. Holtzendorff a. Berbstein, hvis datter, Christiane Friederike v. Holtzendorff (1723-93), ble gift med Friedrich August von Cosel (1712-1770), sønn av kong Augustus II den Sterke av Polen og dennes elskerinne Anna Constantia v. Brockdorff (1680 Depenau-1765 Stolpen), hvis HALVSØSTER, Elisabeth Berns (1637 Hamburg-63), ble gift på Wandsbek i Hamburg med Povl v. Klingenberg til Lund på Mors (1615 Hbg.-Højris slott): se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Larsen:1942, det 6. NB! Og se tysk Wikipedia «Bibran (Adelsgeschlecht)»!

• °°°Müller, Johann Gottlieb (prest ved de to omtalte kirker): «Kirchliche Nachrichten von Jänkendorf und Ullersdorf» (Görlitz 1801). Se tysk Wikipedia «St.-Laurentius Kirche (Jänkendorf)» under «Enizelnachweise», hvor lenke/ref. finnes til den samme bok - med full tittel - «Online». Se nærværende litteraturliste her ovenfor under Carøe:1912, det 5. og 6. NB, hvor det - i NB 6 - siteres (og drøftes) fra nærværende oppføring: s. 33!

• °°°Myckland, Haakon Falck: «Bygdebok for Frogn • Gårdshistorien» (Frogn 1967): se særlig s. s. 369!

• °°°Möhlmann, Gerd: «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert» (Verlag Degener 1975) - endelig også på nettet, denne geniale genealogiske sammenstilling av Hansebyen Rostocks førende familier!! De få mangler og feil i denne kompakte avhandling blir nesten bare som en munter påminnelse om, at ingen forsker er feilfri.

• °°°Mørk, Ragnar og Unni: «Svaneapoteket • Oslo 1628-1978» (Oslo 1987)! Se særlig om «Den første innehaver Baltzar Brabant» på s. 10ff, hvor det bl.a. kommer frem, at apoteker B. Brabant var født i Greifswald i 1589 og - etter det kgl. privilegium av 1628 til å drive apotek i Cha. - dro tilbake til sine svigerforeldres hjemby KOLDING i 1634! Se også Unni Mørk født Reksten, en artikkel, hvor det finnes flere referanser/lenker til aktuell litteratur.

• °°°Nielsen, Dr. O., Arkivar ved Kjøbenhavns Raadstuearkiv: «Kjøbenhavns Historie og Beskrivelse», Volum 5 (Kbh. 1889), s. 444 om Bendix Meese og s. 445 om hans fetter, Klaus Sohn, «idet deres mødre var Søskende. Hans Fader var Hofbager Hans Sohn, hans Moder Anna Mule.» S. 444: «20. B e n d i x • M e e s e • (1680–88) (Navnet skrives ogsaa Meseng og Mesing), Søn af Ulrik Meese og Margrete Mule, var vistnok fra Mellem- eller Sydslesvig, men af dansk Talesprog, og var Fætter til Abel Kathrine, der oprettede den efter hende opnævnte Stiftelse. 20. Juli 1669 beskikkedes han til Stiftsskriver i Sælands Stift og efterfulgte 1672 Abel Kathrines Mand Hans Hansen som Proviantskriver i Kjøbenhavn. Han blev Raadmand 20. Dec. 1680 og 1684 en af Direktørerne for Børnehuset. Han døde 3. Juni 1688 og blev begravet i Holmens Kirke. … Hans Sønnedatter var gift med Eratsraad Georg Grund.» Og S. 445f: K l a v s • S o h n • (1681–88), Bendix Meeses Fætter, idet deres Mødre var Søskende. Hans Fader var Hofbager Hans Sohn, hans Moder Anna Mule. Klavs Sohn havde formodentlig tidlig Stilling ved Hoffet og blev tilsidst Hofkøkkenskriver. I Avg. 1679 bevilgede Kongen ham, der da kaldes ‘forrige Hofkøkkenskriver, nu Indvaaner i Kjøbenhavn’, at nyde de samme Friheder og Benaadninger som kgl. Betjente og at handle en gros uforment, saa længe han Udgav Told, Accise, Kousumtion [sic] og anden Rettighed. Det gik imidlertid ikke altid heldigt med hans Handel, ti 1686 blev der for en Udlænding gjort Udlæg hos ham i Brændevin og andre Varer og s. Aar fik han af Kongen Bevilling til at have Bryggeri i en Gaard paa Købmagergade, nuv. Nr. 50, paa Grund af den store Skade, han havde lidt til Søs. 3. Okt. 1681 blev han Raadmand, men afskedigedes 13. Avg. 1688 paa Grund af Svaghed, idet han dog fik Tilladelse til at beholde Løn, Gang og Sæde; han døde dog snart efter, ti 24. Sept. 1688 blev han begravet i S. Nikolaj Kirke. Af første Ægteskab havde han flere Børn, [s. 446:] deriblandt en Søn Hans, i anledning af hvis Mødrenearv der 1672 beskikkedes Peder Pedersen Lerche og Amtsforvalter Hans Hansen (Abel Kathrines Mand) til Kommissærer, men denne Søn blev begravet 1684. Anden Gang giftede han sig med Raadmand Klavs Ravns Enke Katrine Riese1) [note 1: «Hendes Brødre var Hans Povlsen og Kommissær Riese»!!], der døde 31. Juli 1712 og er begravet i Trinitatis Kirke, med hvem han havde Sønnerne Klavs Sohn, døde i Tydskland 1701 eller 1702, Engelbrecht Sohn, faldt som Ritmester 1710, og Kathrine († 1709) gift med Kaptejn i Flaaden Eggert Kristian Knuth († 1710). Sohns Enke synes at have bet [vel:boet] paa den Gaard i Borup i Værløse Sogn, som i sin Tid var bevilget hendes første Mand. Klavs Sohns Broder Johan Sohn gjorde efter Abel Kathrines Død Fordring paa Filsted Ladegaard ved Aalborg og kom i langvarig Proces med Hovedarvingen Nic. Brüggemann, der 1678 gav han Skøde paa Gaarden, der 1688 fik Navnet Sohngaardsholm efter ham. Han døde 1690, 51 Aar gammel, formodentlig ugift, ti den Anna Mule, der er begravet sammen med ham i Nørre Tranders Kirke, maa være hans Moder (hun var nemlig født 1604). Klavs Sohns Børn var hsns nærmeste Arvinger, men da deres Moder havde faaet Tilladelse til at sidde i uskiftet Bo og ikke vilde udsætte dem for at komme i Forlegenhed ved at gaa ind i Boet, overdrog han 1692 med sin Svoger og Lavværge Hans Nansens Samtykke til Renteskriver Hans Sørensen Bentzen [= Hans Sørensen Benzon til Juellund, Sohngaardsholm og Buderupholm {1657-1715}: se Danmarks Adels Aarbog:1938 «Benzon», s. 3!] den fulde Arv og Gæld for 500 Rdl., idet Gaarden var pantsat til Johan Adolf Clerque. [[Klavs Sohns Søster var formodentlig den Kathrine Sohn, der var Dronningens Kammerpige og 1671 af Kongen fik 1000 Rdl. til sit Bryllup.» (Fortsettes.) Se også litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) under Nielsen:1875, det 1. NB! Ja, se dessuten samme litteraturliste under Pihl:1991, altså Torbjørn Pihl: «Bispinne Justine Neumann f. Brun og hennes slekt i Mecklenburg og Preussen», en ytterst interessant artikkel, som tar for seg 16- og 1700-talls genealogi for bispinnens forfedre og dermed, mere bestemt, personalhistoriske opplysninger for slektene Brun, Stever og Meese, hvilken siste slekt kom fra Bad Sülse nær ROSTOCK (se tysk Wikipedia «Bad Sülze»), men som ikke kan føres lenger tilbake, enn til Hans Meese (Mese, Meesen) (ca. 1641-før 1727 i Bad Sülse) (~ 2. gang med NN), dommer i Sülze 1672, senator 85 og borgermester i 1690, som ble gift 1. gang den 24. april 1677 i Sülze med Anna Hahn (+ før 1697), som - ifølge PIHLS artikkel på s. 196, «oppgis å ha vært fra Grammow i Behren-Lübchin»: se tysk Wikipedia «Grammow» (hvor også lenke til «Behren-Lübchin» finnes - og jfr. denne familie HAHN, som kom fra nettopp Rostock!

• °°°Olden-Jørgensen, Sebastian: «Kun navnet er tilbage • En biografi om Peter Griffenfeld» (Gads Forlag, Kbh. 1999). (Denne litteraturhenv. er hentet fra litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel), men er noe utvidet hér.) På s. 20 skriver forfatteren om Peter Schumacher adlet Griffenfelds svigerfar Peter Motzfeldt fra Lüneburg: «Hans mange døtres ægteskaber tegner omridset af en særdeles velsitueret forretningsmand. Eva blev gift med borgmester og købmand Herman Schrøder i Roskilde og blev mor til Gerhard Schrøder, der af sin fætter Peter Schumacher senere blev høvet til en ansvarsfuld post i Danske Kancelli. De øvrige svigersønner fordeler sig bredt i det københavnske patriciat uden dog at nå de allerøverste lag: Drude fik købmand Wilhelm Fuiren, Mektilde fik købmand Nikolai Kloumand, Elisabet fik rådmand Herman Turesen [!] og Magdalene fik professor Ole Worm. Maria falder lidt uden for billedet, for hun blev gift med faderens tyske bogholder Joachim Schumacher.» Se (nettsiden besøkt den 29. des. 2022) HOLBEK. Og bemerk, at Finn Holbek nettside MANGLER rådmannen Herman TURESENS hustru Elisabet Motzfeldt! Skjønt hennes mann, rådmannen i Kbh., var en bror av den berømte stadsoberst i Kbh. Frederik T(h)uresen! Han kjøpte 1663 Bremersvold hovedgård, som senere ble overtatt av brorsønnen (!) Didrik Christensen Feldthuus! Som det nemlig fremgår av A. H. Nielsen: «Personal-historiske Notitser om Embeds- og Bestillingsmænd i Aalborg i Fortid og Nutid, samlede af Etatsråd, Rector E. Taube, supplerede og fortsatte fra 1847 af A. H. Nielsen» (Aalborg 1879-80), stamtavle på s. 93, haddde Fr. og Herman THURESEN to brødre, A) Lambert Thuresen, som var «vanvittig», og som var oppkalt etter sin morfar, borgermester Hans LAMBERTSENS far, og B) Christen Thuresen, som ble gift i 1632 med Sidsel Hansdatter (+ 1646), datter av rådmann Hans FELTHUUS (+ 1648) og Karen Jørgensdatter (+ 1650) og mor til Didrik Felthuus (døpt den 18. okt. 1641), «Ejer af Bremersvold 1675 efter Farbroderen»! Han var - ifølge «Rettelser og Tillæg» s. 4 - gift med Abel Eriksdatter, hvis datter (!), Anne Marg. Felthaus (døpt Ålborg Budolfi kirke 6/4•1673), ble gift i 1695 med Andreas Bornich (+ 1717), major, som var enkemann to ganger etter å ha vært gift 1. gang med Johanne Marie Fischer og 2. gang med Jytte Krag (mor: Dorte Rosenkrantz), halvsøster av kommandanten Mogens Krag (~ den 30. des. 1713 med Anna Dorothea von Massow/Massau [1690-1747]) og av Dorothea Krag (~ 2° Christian Gyldenløve) og av Arent Krag: se Krag på Jylland (slekt)! På s. 27 skriver Olden-Jørgensen: «Året før, den 10. november 1646, var der doktorpromotion ved det teologiske fakultet…Fornemme gæster plejede at overvære den høytidelige handling, der indrammedes af korsang, og hvor det var skik at lade et fremmeligt barn på latin fremføre det spørgsmål, der skulle disputeres over. Ved denne lejlighed blev Peter Schumacher udvalgt til det ærefulde hverv. At det skede vidner ikke kun om hans evner, men tillige om slægtsforbindelserne til universitetet: hans onkel, lægen og oldgranskeren Ole Worm, og biskop Jesper Brochmand, hvis kone han var i familie med gennem sin onkel Herman Turesen.» Altså hadde Jesper Brochmand (fra Køge!) bltt gift med Sille Tønnesdatter Balchenburg) den 24. juni 1611 i København. Også m.h.t. henne er Finn Holbek svært så tilbakeholdende med opplysninger! Men som GENi-nettsiden (og de dertil knyttede sider) viser, er det med denne genealogisk sett interessante dame en nær slektsforbindelse både til gammel norsk adel og til Middelfar/VIBE-kretsen (!) etc., og dessuten - og som ovenfor nevnt - hadde den «vanvittige» av brødrene TURESEN, Lambert, blitt oppkalt etter sin mors farfar Lambert Didrichsen (ca. 1480-ca. 1551) av okse- og hestehandlerslekt i Aalborg! Og dennes sønn, Hans Lambertsen (ca. 1510-88), hadde blitt rådmann og 1579-88 borgermester i Aalborg, hvis datter, Ingeborg Hansdatter, i 1603 ble gift med nettopp Thure Frederiksen, sønn av borgermester Frederik Christensen (+ 1616) (~ 2° i 1603 med Marg. Jørgensdatter [begr. 21. jan. 1644]) og 1. hustru Anna (An[n]e) Nielsdatter Munk av Hjørne i Halland! Hun var altså en datter av Niels JENSEN MUNCH (og Marine Steffensen!), som var en sønn av Jens Munch og Bente Steensdatter Laxmand: se NB 1 her nedenfor! Og med Ingeborg HANSDATTER ble så denne Thure FREDERIKSEN far til de 4 brødre THURESEN! Og Ingeborg HANSDATTERS søster, Ane Hansdatter, ble altså i ekteskap med Tønnes Balchenburg svigermor til biskop Jesper Brochmand (Brochmann) (1585 Køge-1652 Kbh.)! Og en annen søster Sille Hansdatter ble gift med Christen (NN?) Buck! Og nevnes kan også, at Thure FREDERIKSEN hadde en søster, Bente Frederiksdatter, som ble gift med Herman v. Ginchel, hvis sønn, Christen v. Ginchel (1598-1673)), 1630 rådmann og 1643 borgermester i Aalborg (~ 1° Øllegard THESTRUP!), ble gift i 1626 med Sidsel Jørgensdatter (+ 1679), hvis datter Magd. v. Ginchel ble gift 1. gang i 1661 med Christopher de Hemmer (1634 Aalborg-84), hvis mor var Karen Lauritsdatter Suhr, og 2. gang i 1685 med den 3 ganger gifte og adlede Thøger Lassen (Lasson) til Rødslet: se foregående lenke samt dansk Wikipedia «Rødslet»! Og spesielt viktig: En bror av Sille BALCHENBURG (~ biskop BROCHMAND) var Lambert Antonii Tønnesen Balchenburg (1586-1650), som ble gift med Anna Christensdatter Lund (1594 Aalborg-1675 Sunndal, Møre og Romsdal), datter av Christen LUND (ca. 1550 i Danmark-) og Gjertrud Hansdatter Leth (1556-ca. 1630 Odense), ENKE etter Jens Rasmussen Medelfar (1545 Middelfar-1618 sst), hvis sønn, den 3 ganger gifte Mads Jensen Middelfart (Lund) (1579 Middelfar, Fyn-1637 Lund), ble gift med Mette Michelsdatter Vibe (1600 Kbh.-62 sst.), hvis sønn, visekansleren i Norge Michael Wibe (1627 Lund-90 Kbh.), ble gift med Margrethe Cathrine Reimer(s) (1643 Krempe-83 Kbh.)! Óg: Anna CHRISTENSDATTER LUND (~ 2° Auden Eriksen Aspa [ca. 1611-ca 54]), ble i sitt 1. ekteskap med Lambert ANTONII TØNNESEN BALCHENBORG far til bl.a. Cecillie Lambertsdatter Balchenborg, som ble gift 1. gang med Peder Jacobsen Worm (1608-68) og 2. gang med biskop og salmedikter Thomas Kingo (1634-1703). Med fare for visse gjentagelser, men for best mulig å kunne få frem en komplisert sammenheng, kan det nettopp på dette sted gjengis et visst parti fra litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Olesen:1978: «- se Olesen:1978, s. 63: «Magdalene Scheels ægtefelle hed Hans Rasmussen; tidspunktet for ægteskabets indgåelse er ikke fundet, men et fingerpeg er det måske, at hendes kusine Cathrine Magdalene (Marcus Scheels datter) i 1684 blev kammerpige hos Sophie Amalie Reventlow [født Hahn, storkanslerens 2. hustru], - der kan være tale om et ‘vagtskifte’ inden for familien! / Hans Rasmussen var ud af det kendte kancelli-dynasti Rasmussen. Hans far var kancelliforvalter Rasmus Rasmussen (d. 1707), der har indlagt sig uvisnelig fortjeneste ved at bringe orden i Danske Kancellis arkivsager; en bror var Severin Rasmussen (ca. 1655-1727) [se TUXEN «Ridefoged Lorenz Tuxens efterslægt»], der under Christian V havde en kometaktig karriere inden for statsadministrationen, men blev afskediget 1707 og måtte gå i mangeårig landflyktighed på grund af bestikkelsesaffærer og andre graverende uregelmæssigheder. En søster, Christine Rasmusdatter (d. 1711), var 2 gange gift med kancelliembedsmænd, Henrik Lund (d. 1685) og Gerhardt Neve (d. 1700).» (!) Allerede straks dukker på denne nettside slektskretsen FISCHER/BORNECH/KRAG (av Jylland) opp, nemlig ved Gerhardt NEVE , sekretær i Tyske Kancelli, og hustru Christiane (Christine) Rasmusdatters sønn, Christian Gerharden Næve (Neve) (27. juni 1693 Kbh.-1771), sogneprest på Rømø, som ble gift med Sophie Albertsdatter Rhold (1692 Nysted på Lolland-) (mor: Karen Olufsdatter Lerche (!), som fikk flere barn, bl.a. datteren Christine Benedicte Neve (Næve) (1730 Vorde, Nørlund herred, Viborg amt-1788 Ballum, Tønder amt) (~ 2° med Peder Thomsen, sogneprest på Rømø), som ble gift 1. gang med Laurits Christopher Fischer (1717-64), birkedommer i Ballum i Ribe stift, sønn av Clemens Lauritzen Fischer til Øster Kejlstrup i Gødvad sogn (se s. «10 av 37» nettsider i «Slægten Fischer fra Silkeborg» og Johanne Andreasdatter Bornich (1692 Sporup-1753), datter av Andreas BORNICH og Jytte Mogensdatter Krag av Kaas: se Krag på Jylland (slekt)! Og ovennevnte Kirsten/Christiane/Christine RASMUSDATTERS 1. ektemann, Henrich eller Henrik Lundt (+ 1685), var GRIFFENFELDS sekretær! Og deres datter, Cath. Magd. Lundt (begr. 30. juli 1715 i Odense), ble i 1699 gift med Jørgen Karstens (Carstens) (1660-1717), 1685 sogneprest til Brenderup og Ore samt prost i Vends herred, som snart kom på kant med kirkepatronen Erik Banner til Oregård og i 1688 fikk ordre til å bytte kall med sognepresten til Hårslev kirke - og hvis 1. hustru var Thomas Kingos stedatter (~ 1686) Mette Worm! ! Han var en sønn av renteskriver Jørgen Karstens (1595-1676) og Anna Hansdatter Lyng fra Ystad. Men det som IKKE fremgår av nylig brukte ZINOW.NO-nettside, er at Mette WORMS 1. ektemann, Jesper Lauritsen Smidt (Schmidt), allerede hadde vært gift en 1. gang - nemlig med Dorothea Andersdatter, enken etter Mathias Andersen Hviid (1606-60), omkr. 1632 sogneprest til Brenderup og Ore (!), hvis DATTER, Ingeborg Madsdatter (Hvid), ble gift i 1656 med Jacob Erichsen Ahrensbach (1627-75), sogneprest til Asperup, som tidligst 1673 ble gift 2. gang med Dorothea Andersdatter Bolter (neppe «Boller», da hennes far het BOLTER!) også kalt Thrane (ca. 1650-90), som på sin side ble gift 2. gang i 1680 med Simon Rasmussen (+ 1684), rådmann, tidligere ridefogd på Hvidkilde, og 3. gang ca. 1685 med Henning Scheel til Tidselholt (1654-1717), forpakter av Bjørnemose og Klingstrup, som i 1701 ble gift 2. gang med Anna Kirstine Trochmann (1684-1756), som 2. gang ble gift i 1719 med Daniel Kellinghusen (+ 1750), hvis mor var Sophie Amalie Søbøtker!» Se denne av ekteskap tettpakkede genealogi fremstilt lettere tilgjengelig i den håndskrevne oversikt «ROSENBERG I» under det 5. NB i A. SCHEELS spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» samt her ovenfor i nærværende litteraturliste under Helm:1987, hvor det dessuten finnes en referanse/lenke til den genealogiske oversikt «Reimers» 10 B, som fanger inn MYE av den her omtalte genealogi!! Og i forbindelse med visekansler Wibe ~ Reimers) - se særlig VIBE/REIMERS/SCHEEL-genealogi i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, selve hovedteksten!

OLDEN-JØRGENSEN•••#NB 1: Ovennevnte Thure FREDERIKSEN (faren til de 4 brødre THURESEN) var altså en sønn av borgermester Frederik Christensen (+ 1616) og 1. hustru Anna (An[n]e) Nielsdatter Munk av Hjørne i Halland! Og denne Anna eller Anne Munch var videre en datter av Niels JENSEN MUNCH (og Marine Steffensen, som var en sønn av Jens Munch og Bente Steensdatter Laxmand! Og Bente LAXMANDS mor var Bente Poulsdatter Ribbing, som var en søster av Jens Poulsen Ribbing av Boserup (før 1435 Boserup i Danmark-1510 sst.), som i ekteskap med Signe Jeppesdatter Lang (Lange) (etter ca. 1440 Skåne-) (mor: Karine Pedersdatter Giedde!) ble far til bl.a. Karen Jensdatter Ribbing (ca. 1455 Skåne i DANMARK-), som ble gift med Henrich Måneskjöld av Rise (1430-): se Finn Holbeks nettside, som bygger på Danmarks Adels Aarbogs foreldete genealogi - og GENi-nettsiden «Karen Måneskiöld»! Deres sønn, Jens Måneskjöld til Riise (Risøe) (1470-ca. 1499 Milde ved Bergen i Norge, begr. Bergen kirkegård), ble gift med Kirsten Ingeborg Orre (etter ca. 1470 Orresholm i Sverige-etter ca. 1501 Milde, Bergen) (mor: Giörvel Jacobsdatter Griis), hvis sønn, Knud (Jude) Jensen Måneskiöld (Moonshield) (ca. 1500-etter 1567 Enslöv, Halland), landsdommer i Halland, proviantmester, ble gift med Anne Pedersdatter Romel (1505 Halland-etter 1532 Olsnäs, Stenkyrka, Tjörn, Bohuslän, Norge/Danmark) (mor: Kirsten Björnsdotter Krumme, hvis datter Sigrid Knudsdatter Månesk(i)öld ble gift med lagmannen Peder Herlogson Kalips, hvis datter Anne Pedersdatter Kalips (1543-ca. 1641 Oslo) (~ 2° med hoffpredikant og Oslobisp Anders Bentsson Dall [ca. 1550 Danmark-18. april 1607], hvis formann i bispeembetet var Jens Nilssøn, som 1. gang hadde vært gift med bispedatteren Magdalena Frantsdatter Berg: se NBL «Jens Nilssøn»; og se norsk Wikipedia «Anders Bendssøn Dall»!) ble gift 1. gang med Svein (Svend) Nilsson (ca. 1540-1593 Oslo), hvis datter, Eline Svendsdatter (Sveinsdatter) (ca. 1583 Stavanger-okt. 1649 Nes på Romerike), ble gift med Povel Christensen Trane (ca. 1578 Stavanger-før 15. sept. 1647 Nes på Romerike), rektor ved katedralskolen i Oslo og sogneprest til Nes 1611-47: se norsk Wikipedia «Thrane»! Se også Rosenkrantz (utdypende artikkel) under «Hr. Niels Timmesen (Rosenkrantz) til Stensballegård (ca. 1440 [tidligere angivelse, men skal visst være:] 1443 Engelsholm—2. juli 1485)», 1465 ridder og riksråd, som ble gift i 1470 med Inger Nielsdatter Gyldenstierne til Landting, hvis dattersønn var Jens Munch (ca. 1475 Skouløse, V. Goinge [Gynge], Kristianstad, Sverige-ca. 1531), eier av Skovløse samt lensmann på Lykaa slott 1508-10 (se DIVA-PORTAL). Han ble gift med ovennevnte Bente Steensdatter Laxmand, hvis mor var Bente Poulsdatter Ribbing!

OLDEN-JØRGENSEN•••#NB 2: Bente POULSDATTER RIBBINGS bror, Jens Poulsen Ribbing av Boserup (før 1435 Boserup i Danmark-1510 sst.) ble altså gift med Signe Jeppesdatter Lang(e), hvis datter Karen ~ Måneskiöld - og hvis datter Sidsel Jensdatter Ribbing til Boserup ble gift med Lage Jørgensen Urne til Boserup (ca. 1488 Boserup, Luggude härad, Skåne-9. okt. 1530 Roskilde)! Han var en sønn av den mange ganger gifte Store Jørgen LAGESEN URNE til Brolykke og Margrethe Eriksdatter Bille! Og hans sønner var A) Claus Lagesen Urne til Bälteberga (ca. 1496 Ottarp, Malmöhus län-4. juli 1561 sst.), riksråd på Kbh. slott 28. juni 1556, som ble gift 1. gang med Margareta Jacobsdatter Trolle (22. sept. 1511 Herlev-1511 Ottarp) og 2. gang med Anna Sivertsdatter Grubbe (1530 Lystrup, Præstø-), kammerjomfru hos dronning Dorothea! Og B) Jørgen Lagesen Urne til Boserup (+ 2. juli 1560, begr. Rusekatslösa kirke, Luggude), som ble gift med Magdalene Thygesdatter Brahe (ca. 1523 Skarhult, Malmöhus-14. okt. 1571)! Og Claus LAGESEN URNES hustru Anne (Anna) Grubbes søster, Agathe Sivertsdatter Grubbe (1533 Lystrup-1623), var gift med Lave Jochumsen Beck (1530 Førslevgaard-1607) (mor: Anne Jacobsdatter Ravensberg), som var enkemann etter riksrådsdatteren Kirstine Huitfeldt (1544 Bergenhus-63 Danmark), hvis sønn, Jacob Lavesen Beck (1563 Præstø-1625), admiral, ble gift med Helle Jørgensdatter Marsvin (1566 Helsingborg, Malmöhus-1637 Vapnö, Halland), som også var gift med Axel Henriksen Urup til Vapnö og Matthias II von der Recke til Neuenburg! Og med sin 2. hustru, Agathe GRUBBE (mor: Mette Pallesdatter Ulfeldt), ble Lave BECK far til Sivert Lavesen Beck til Førslev, TAAGERØD (!) og Vibygaard (1566 Roskilde-1623 Kbh.), RENTEMESTER 1596-1622, som ble gift med Lisbeth Steensdatter Bille til Herlufstrup (1576-1656 Tågerød [Taagerød], Lidemark sogn, Præstø amt), som også var gift med Hans Barnekow! (Jfr. dog et par tankevekkende brylluper i Køge omkring månedsskiftet juni/juli 1650 skildret i forbindelse med gammel kontra ny tidsregning i litterarurlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Fussing:1945 og omtale dér av Hans Barnekow til Vidsköfle og Birkholm [1601-30], som ble gift i Malmö i 1624 med Lisbet CLAUSDATTER Bille [1608-28] [presisering av relasjonen mellom disse to forskjellige ekteparene - særlig identiteten til Lisbet Steensdatter Billes ektemann Hans BARNEKOW - kommer! Jfr. inntil videre ROSKILDEHISTORIE «Barnekow»! Og ihvertfall var Lisbet CLAUSDATTER BILLE [1608-28] en datter av Claus Steensen Bille [ca. 1574-1647] [og Ingeborg Nielsdatter Parsberg], som var en bror av Lisbeth Steensdatter Bille til Herlufstrup!) Og da admiralsdatteren Anne Beck til Vapnö (1607 Varberg-etter 1664) ble gift med Christian v. Bülow av Wedendorf til Engelstad og Smistrup, skal det på dette sted ikke stoppes opp ved den følgende håpløst foreldete og feilaktige BÜLOW/TRANE-genealogi hos Finn Holbek, da denne allikevel berøres tilstrekkelig kritisk i de følgende henvisninger: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Hopf:1866, det 1. NB! og under Hvass:1864! og under Larsen:1965, det 12. NB! (og gjerne også under Simon:2021). A. Barnekow skriver i «Anteckningar om Släkten Barnekow» (1908), s. 77: «Gammel-Kjögegaard omnämnes 1356, då Waldemar Atterdag till Thure Klementson genom ‘mageskifte’, öfverlämnade ‘1 öre jord’ i Gamle-Kjöge, som han fått af drotsete Niels. På 1400-talet ägdes gården af släkten Krumpen. I slutet af 1500-talet ägdes den af jungfru Lisbeth Bille, dotter af Jens Bille til Billesholm och fru Karen Rönnow. Efter Lisbeth öfvergick gården till hennes syster jungfru Birgitte Bille, och etter hennes död till riksrådet Christen Skeel, till Wallö, gift med fru Birte Rud. Efter Skeels död 1659 blef hans dotter, jungfru Brita Skeel, ägarinne till gården. Hon var född 1638 och gifte sig 1660 med Christian Barnekow, till Vidsköfle.» (Fortsettes!)

OLDEN-JØRGENSEN•••#NB 3: Se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under «Catharine Magdalene Scheel (ca. 1657-168X)»! Der opplyses det bl.a., at «Wibecke Christiane Hiort (1694-) var gift med Niels Pedersen Brinck 1740 til hovedgården TISELHOLT i Svendborg amt (1692-1755) (bror av presten til Søndersø Elias Brinck [se prest # 7 på WIBERG-net «Søndersø»], som ble gift med Elisabeth Margrethe Lihme, enke etter Knud Poulsen Rosenvinge [1664-1722 Fjeldsted], 1695 prest i Fjeldsted og Harrestrup, som 1. gang hadde blitt gift i 1696 med Cathrine Henrichsdatter Werchmeister [se hit til dette nærværende NB 3 - og se GENi-nettsiden «Cathrine Henriksdatter Werchmeister»], og som var en sønn av Poul JØRGENSEN ROSENVINGE [mor: Karen Rickertsdatter Seeblad!] og 2. hustru Karen Knudsdatter Blanchenborg, rådmannsdatter av Odense og ~ 2° Peder Jensen Winther, hvis mor var Mette RASMUSDATTER Thestrup): se - i utgangspunktet - GENi-nettsiden Niels Pedersen Brinch til Tiselholt (!), amtsskriver i Holbæk, herredsfogd i Sunds og Gudme herred og kancelliassessor. (Se mere om Ti[d]selholt i artikkelen Hans Mortensen Wesling - men da i en ELDRE VERSJON innledningsvis (jfr. HISTORIKKEN) hvor det relevante kildemateriale fra H. U. Ramsing: «Københavns Ejendomme 1377-1728» av 1945 STADIG FINNES i teksten - eller se rett og slett nærværende litteraturliste under Ramsing:1945 her nedenfor, hvor hele den opprinnelige Ramsing-tekst er blitt gjengitt uberørt! - Og denne Cathrine WERCHMEISTER var en datter av Carsten Werchmeister (og Dorothea Knudsdatter Blanchenborg), hvis mor var Karen von Ginchel, datter av Herman van GINCHEL og ovennevnte Bente Munk, de 4 brødre THURESENS faster! Merkes kan også, at denne Bente «Munk» dessuten var gift med en Baltzar Rauch fra «Schønbech» i Tyskland! Antagelig menes det fra SCHÖNBECK i Mecklenburg-Vorpommern?. Eller mere utførlig i tysk Wikipedia Schönbeck! (Jfr. Baltzer v. Rauch a. Paaren und Elisabeth v. der Gröben 1572 på s. 16 hér [den «ettersøkte» Germanus v. Rauch finnes på s. 15: men se altså Baltzer v. Rauch på s. 16!]; men se også Baltzer v. Rauch a. Paaren 1610!) Og på følgende nettside presiseres det, at Bente Frederiksdatter ble gift 2. gang senest i 1614 med denne Baltzar (eller Baltzer!) Rauch (+ før 1631), hvis navn også ble skrevet «Ruck», og som 1626 var formynder for stedatteren Maren Hermansdatters sønn Frederik: se KRAGH.BIZ!

• °°°Olrik, H.G.: «Oversigt over Forstandere og Lærere ved den kgl. Skole i Sorø 1586-1737», særtrykk av Aarsskrift fra Sorø Akademis Skole • Sorø • Folkebladets Bogtrykkeri 1927-1930. S. 18-29 (kursivert skrift er her markert med blokkbokstaver, men de 7 (siste) FORSTANDERE nummerert fra 9-15 er satt med blokkbokstaver i originalteksten også ): «9. FALK HENRIKSEN GJØE [Gøye], / født 8.1. 1602 paa Skjørringe, død 17. 9. 1653 i Odense, begravet i Sorø Kirke; Søn af Henrik Eskilsøn Gjøe til Skjørringe og Tureby paa Sjælland (1562-1611) og Birgitte Axelsdatter Brahe (1576-1619). / Blev efter Faderens Død opdraget hos Holger Rosenkrantz paa Rosenholm og rejste i en ung Alder til Udlandet, hvor han bl. a. studerede ved Universiteterne i Giessen, Strassburg og Leyden (hvor han boede hos Historikeren Johannes Meursius); ...var bl. a. med i slaget ved Luther am Barenberg. 1632 Kornet ved Henning Walkendorffs fynske Kompagni; arvede 1635 en Part i Gl. Kjøgegaard (Ramsø Herred), som han efterhaanden samlede men 1641 solgte til Christen Skeel. Blev ved sit Ægteskab Ejer af Hvidkilde og Nakkebølle i Fyen... [...1649 «Hofmester for Sorø Akademi»...]. / Gift 5. 10. 1628 i Odense med Karen Markvardsdatter Bille til Hvidkilde og Nakkebølle, født 30. 4. 1598 paa Hvidkilde, død 20. 5. 1670 paa Engelsholm; Datter af Markvard Jenssøn Bille til Hvidkilde (1568-1631) og Susanne Eilersdatter Brockenhuus til Nakkebølle (1575-1606). ... / 10. JØRGEN HOLGERSEN ROSENKRANTZ, / født 11. 7. 1607 paa Rosenholm, død 8. 1. 1675 i Sorø og begravet i Sorø Kirke; Søn af Rigsraad Holger Jørgensen Rosenkrantz («den lærde») til Rosenholm (1574-1642) [se Rosenkrantz (utdypende artikkel)] og [foregående hovmesters svigerinne] Sophie Axelsdatter Brahe (1578-1640) [se norsk Wikipedia Sophie Axelsdatter Brahe!]. / ... Efter at have indgaaet Ægteskab [i 1637 med Christence Jensdatter Juel til Kjeldgaard, datter av statholder i Norge J. J. til K. og Ide Hansdatter Lange til Vosborg] trak han sig tilbage til sin Hustrus Ejendom Kjeldgaard (Viborg Nørre Herred), men overtog fra Maj 1648 Stillingen som Rentemester og forlenedes 14. 8. 1651 med de norske Len Halsnø Kloster og Hardanger og 20. 6. s. A. med Utstein Kloster [se Utstein kloster!]. [...1653 ble han hovmester...] Hans private økonomiske Forhold, der ingensinde synes at have været gode, forringedes...[måtte selge sine eiendommer] ... / ... / 11. NIELS HANSEN OVERBERG / født 3. 12. 1613 i Kjøge, død 15. 5. 1684 i Sorø og begravet i Kirken der; formentlig [her følger en lang og interessant note: «Hr. Direktør H. H. SCHOU har venligst gjort mig opmærksom paa denne meget nærliggende Mulighed. Hans Overberg synes ellers bestandig at have levet paa Nykjøbing Slot, men Personer af hans Navn har levet i Kjøge» - osv.!] Søn af Rentemester og Sekretær hos Enkedronning Sophie paa Nykjøbing Slot Hans (Johannes) Overberg (Oberberg, Ofverberg), død 29. 3. 1632 og 5. 4. s. A. begravet i Nykjøbing Kirke. / Er vistnok den Student Nicolaus Johannis Calundanus, som 23. 1. 1643 immatrikuleredes ved Universitetet i Padua [!] som Nicolaus Overberg Calunda-Danus og 1646 ved Universitetet i Basel. Om hans Livsførelse i de følgende Aar er det hidtil ikke lykkedes at skaffe Oplysninger; muligt har han endnu i flere Aar opholdt sig i Udlandet og haft Bestilling der, idet han paa sin Gravsten i Sorø Kirke betegnes som ‘vir natalium nobilititate clarissimus doctrinæ celeberrimus nec non longa et diuturna ad exteros profectione famisissimus’. FIK 11. 10. 1665 BESTALLING SOM FORSTANDER FOR SORØ SKOLE; først det følgende Aar synes han at have tiltraadt Embedet; ... / Gift i Februar eller Marts 1667 (Vielsesbrev af 26. 2.) m. Karen Pedersdatter Keitum, født 27. 2. 1636, død 18. 11. 1696 og begravet i Sorø Kirke 2. 12. s. A..; Datter af Raadmand i Kjøbenhavn Peder Mortensen Keitum (o. 1581-1653) og Karen Andersdatter (død 8. 11. 1666). / Om Niels Overbergs og Hustrus Gravsten i Sorø Kirke (i Midtgangen, foran Kordøren) se LØFFLERs ovenanf. Skrift S. 18, NO. 32. Den kvindelige ‘Slægtning’, der 1713 anbragte Stenen, var Karen Pedersdatter Keitums Søstersøns Hustru, Sophia Nansen (1676-1729), en Datter af Præsident i Kjøbenhavn Etatsraad Hans Nansen [se GENi-nettsiden «Hans Nansen», i Ægteskab med Borgmester i Kjøbenhavn Sigfred Friis Dverig (død 1710) og derefter med Præsident i Kjøbenhavn Johann Schrader (død 1736), se om disse: O. NIELSEN: Kjøbenhavns Historie og Beskrivelse III, 1, S. 240, IV, S. 430-31 og V, S. 425. / 12. LAURIDS FOSS, / født 24. 6. 1637 i Lund, død 7. 9. 1703 i Kjøbenhavn og begravet i Sorø Kirke; Søn af Provinsialmedikus i Skaane, Dr. med. Niels Christensen Foss (1588-1645) og Karen Mathiesdatter Jacobæa (o. 1600-1645). / Kom efter sine Forældres Død i Huset hos sin Morbroder, Dr. Jacob Madsen, Biskop i Aarhus, og blev 1645 sat i Skole her, men drog atter til Lund 1649 og besøgte fra 1650 Sorø Skole...atter til Leydens Universitet, hvor han 2. 10. 1662 var immatrikulert som theologisk Student og nu 20. 4. 1670 blev indskrevet som medicinsk studerende; derfra rejste han til England og senere til Italien, hvor han ved Universitetet i Padua 6. 9. 1670 blev Doktor i Medicin og Theologi. Han fortsatte derefter sin Rejse i Italien, besøgte Spanien og ankom atter til Kjøbenhavn 31. 10. 1671....1685 BESTALLING SOM FORSTANDER FOR SORØ SKOLE... / Gift 16. 9. 1677 m. Barbara Pedersdatter Rosenberg, født 1662, død 1734; Datter af Borger i Thisted Peder Madsen og Margrethe Pedersdatter (gift 2° 26. 10. 1671 m. Biskop Maurits Köning i [s. 25:] Aalborg (1637-1672) [note 1]. Efter sine Forældres Død var Barbara Pedersdatter under Formynderskap af en Farbroder, Borgmester Jens Madsen [ROSENBERG] i Odense (død 1681) [som var gift med Pernille Ottesdatter Langemach, hvis kusine Catharina Langemach ble født i Kiel i 1624 og i ekteskap med Hans Folckersahm ble svigermor til Joachim Scheel i 1663/64, som hadde vært slottsgartner på Koldinghus, prins Christians urtegårdsmann, og snart ble vollmester i København: se Scheel (utdypende artikkel)!] og, fra 1675, for sin halve Arvs Vedkommende, af sin Morbroder, Ridefoged paa Vestervig [!], Dueholm [!] og Ørum, senere Ejer af Randrup og Kongstedlund, Peder Pedersen Brønsdorph [i oversikten «Rosenberg» I angitt som født ca. 1622 i Brøns i Slesvig og død i 1701, men det kan presiseres, at 1675-1701 skrives han til Kongstedlund; og den 8. juni 1662 ble han gift med Kirsten Andersdatter Dueborg, som var hans 1. hustru, og hvis sønn, Anders Pedersen Brønsdorff, som ble født 1664 på Todbøll hovedgård, Kallerup sogn, Hundborg herred, Thisted amt, og døde i 1733, kjøpte i 1710 Estvadgaard. Han ble gift med Kirsten Ejlersdatter Holm fra Eskær hovedgård. Og om hans mors vielse av 1662 opplyses det på en tankevekkende måte, ja, i et «Notat» om Kirsten Andersdatter Dueborg heter det: «** Kan ikke genfindes i St. Nikolaj KB, Kolding **» {se den genealogiske oversikt «Rosenberg I» under note/ref. «AxelScheel.net/Collection/38543», om enn det er skjedd forandringer i forbindelse med denne nå ubrukelige ref./lenke: se heller nedenfor under «REFERANSER», en oversikt, hvor altså - feilaktig i denne på dette punkt foreldede tavle - Balthasar Casper WESSLINGS hustru kalles «Kunigunde v. Erffa» istedenfor riktig: Cungigunda Thoming(ius)}] ... / 13. JOHAN DIDERICH GRÜNER, / født 27. 7. 1661 paa Nedre Foss ved Christiania, død 25. 3. 1712 i Sorø, begravet i Søndersø Kirke i Fyen; Søn af norsk Møntmester [! jfr. artiklene Irgens (utdypende artikkel) og Hans Mortensen Wesling] Frederik Grüner (død 1674) og Margrethe Frederiksdatter Boysen til Nedre Foss (o. 1629-o. 1719). / Blev privat undervist i Christiania og 28. 4. 1680 dimitteret til Kjøbenhavns Universitet (immatrikuleret 12. 7. s. A.); boede i Kjøbenhavn en tid hos Ole Borch og vendte - efter 17. 5. 1681 at have opnaaet Baccalaur-Graden - 3. 5. 1682 tilbage til Norge. 19. 5. 1683 fulgte han med en Slægtning, dansk Envoyé Chr. Stockfleth, til Stockholm, hvor han blev og indgik Ægteskab. 30. 11. 1688 ansat som kgl. dansk Sekretær og Kommissair ved det danske Gesandtskab i Stockholm; fik 23. 12. 1693 Vaabenbrev og 24. 10. 1696 Titel af Kancelliraad. Udnævntes 7. 7. 1699 til Amtmand over Sorø Amt med Ventebrev paa at blive Forstander for Sorø Skole og fra 4. 5. 1700 tillige til Amtmand over Ringsted Amt; fik 7. 12. s. A. Titel af Justitsraad. 6. 10. 1703 BESKIKKET TIL FORSTANDER FOR SORØ SKOLE og ... / Gift 1° o. 1686 m. Ebba Christina Friherreinde Kurck, født o. 1666, død o. 1689; Datter af Rigsraad Gustaf Friherre Kurck til Lämpelä [se svensk Wikipedia «Gustaf Kurck» ], Generalguvernør over Dronning Christinas Domæner (1624-1689) og Elsa Beata (Ebba) Friherreinde Banér (1634-1682). 2° 1691 m. Helena Gustafva Svinhufvud af Qvalstad...3° 23. 7. 1705 i Stockholm m. Eva af Ranck.., / 14. JACOB FRANTZ v. d. OSTEN, / født 8. 1. 1664 paa Woldenburg i Bagpommern, død 8. 11. 1739 paa Frederiksberg Slot og begravet i Kjøge Kirke 24. s. M.; Søn af Otto Christopher v. der Osten til Wisbu...og Eva Erdmuthe v. Zitzgewitz. / 1685 Page ved det danske Hof; ...fungerede fra 1706 som Hofkøgemester. BLEV 20. 4. 1712 FORSTANDER FOR SORØ SKOLE og destineret Amtmand; ... / ... / 15. WILHELM AUGUST v. d. OSTEN [se Wilhelm August von der Osten], / født 7. 1. 1697 i Kjøbenhavn, død 15. 1. 1764 i Helsingør, begravet 28. s. M. fra St. Mare Kirke; Søn af Hofmarschal, senere Regeringspræsident i Fyrstendømmet Minden Peter Christoph v. der Osten (1659-1730) og Louise Benedicte v. Reichau [!] (1670-1755). / … Kammerjunker hos Dronning Anna Sophie 16. 6. 1721. Stiftbefalingsmand over Bergens Stift og Amtmand over Søndre Bergenhus Amt 31. 8. 1728; Afsked 1732. Amtmand over Sorø Amt 6. 7. 1735; tillige BESKIKKET TIL DIREKTØR FOR SORØ KLOSTER 13. 8. 1735. ... at Kongen selv vilde antage sig Sorø Skole, saaledes at Forstanderen fremtidig skulde referere direkte til ham, og det følgende Aar afvikledes Skolen. / W. A. v. d. Osten [se også dansk Wikipedia - med flere lenker - «Wilhelm August von der Osten»] udnævntes 16. 7. 1738 til Direktør for Øresundstolden. / Gift 1° o. 1730 m. Charlotte Amalie Lützow [1696-1743]...; 2° i Maj 1745 i Aabenraa m. Frederikke Anna Sophie v. Massau [!!], født 1724, død 9. 8. 1750; Datter af Amtmand over Aabenraa og Løgumkloster Amter, Geheimeraad Christian Albrecht v. Massau til Lasbech (o. 1690-1752) og Marsilia von Grabow, Kammerfrøken hos Dronning Anna Sophie» - og jfr. Dorothea og Arent KRAGS helbror, Mogens Krag (1673-1724), 1697 kaptein ved Fodgarden og deltok i 7 år i felttogene i Nederlandene, såret 1713 ved Tønning og 1716 ved Wismar, 1716 kommandant i Wismar og generalmajor, 1721 hvit ridder og 1724 kommandant i Glückstadt, som ble gift den 30. des. 1713 med Anna Dorothea von Massow (1690-1747), hvis bror, senere konf.råd (1733) og geheimeråd (1746), Christian Albrecht v. MASSAU (ca. 1690-1752), altså ble dansk seremonimester i 1726, et par år etter å ha blitt gift i 1724 med dronning Anna Sophie født Reventlows kammerfrøken, Marsilia v. Grabow (1699-) osv., omtalt i Krag på Jylland (slekt)! Se dessuten Axel Scheel: «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»; og jfr. i dén forbindelse lokalhistoriewiki.no-artikkelen Schøller, hvor flere av de involverte i «dåpen i Trondheim» i 1701 av Dorothea Heidevig KRAG kan finnes, ja, se - for en rask oppsummering av denne usannsynlige eller snarere, dessverre, KONSTRUERTE DÅP i Trondheim - også artikkelen Arent Krag)! Men se da, for å kunne gjennomskue sammenhengen, i tillegg «Revisjonen fra 15. juni 2018 kl. 12:39»! At artikkelen slik den fremstår nå, er av mindre historisk verdi enn før, fremgår allerede (også) av, at SCHLEPPEGRELLS 2. ekteskap er blitt fjernet som saken/artikkelen uvedkommende/uinteressant: «Og datteren Anne Sophie Krag ble døpt i Gjerpen den 2. august 1707 og levde 1752 ugift i Kbh., men ble i moden alder gift i 1757» med Otto Heinrich von Schleppegrell (1729-1808), generalmajor - som i annet ekteskap av 1782 med Cathrine Abigael Zimmer (1759-1836) ble far til den senere så berømte general Frederik Adolf eller Fridrich Adolph von Schleppegrell (1782-1850)!

• °°° Peschel, Johann Christoph: «Geschichte von Kemnitz» (Zittau 1861), s. 35: «Johann Reichwald von Kämpfen geb. 1609 den 8. Nov. på Semcaden in Lithauen. Sein Vater hieß Daniel Reichwald. Laut Verhandlung vom 15. März 1648 übernahm er Kemnitz für 18,000 Thlr. nebst 100 Gulden ungarische Währung und wurde den 31. März 1649 von dem Amte Görlitz belehnt. Die großen Verdienste, welche sich Reichswald um Kemnitz erworben hat, machen es wünschenwerth, daß seiner ausführlicher gedacht wird. Kaum sieben Jahr akt war unser Reichwald als 1616 sein Vater starb. Seine Mutter Anna geb. Selig verheirathete sich wieder, allein sein Stiefvater war ein harter ungerechter Mann, der daß ansehnliche Vermögen, welches der Mutter und den Kindern, ohne alle Rücksicht an sich zog, und Reichwald mußte in seinem 11. und 12. Jahre die schwersten Knechtsarbeiten verrichten und sich dabei die schlechteste Kost eines Knechts gefallen lassen. Dies veranlaßte ihn zu seines Vaters Bruder, der nur zwei Meilen enfernt war, zu fliehen, der ihn bei sich behielt, ihn in die Schule gehen, auch lesen und schreiben lernen lueß. 1627, da er fast 18 Jahr war, fing sich der schwedische Krieg mit Preußen und Polen an. Reichwald nahm einen halben Thaler Handgeld und wurde schwedischer Soldat.» Osv.!

• °°° Piper, Johan: «Slægten Piper. Stamtavle over bagermestrene, brødrene Wilhelm, August og Ernst Piper og deres efterkommere» (Ringsted 1966). Jfr. særlig s. 13f. med litteraturlisten her ovenfor under Jantzen:1901-03 - altså med Jantzen, A: «Om nogle Medlemmer af Slægten ‘Piper’ i ældre Tid», i: Kirkehist. Saml. 5. rekke I (1901-03), «Smaastykker. XXII», s. 735-755. Se KIRKEHISTORISKE SAMLINGER! Piper-artikkelen begynner altså på s. 735 i SLÆGTSBIBLIOTEK!

• °°° Plath, Helmut: «Namen und Herkunft der Grafen von Roden und die Frühgeschichte der Stadt Hannover.» I: Niedersächsisches Jahrbuch für Landesgeschichte, Bd. 34 (1962), s. 1–32! Se også tysk Wikipedia «Grafen von Roden»! Se desuten GENi-nettsiden «Graf Konrad I von Ripen» - hvis sønnedatter var grevinnen Salome von Wunstorf!!

• °°° Priskorn, I. M.: «Anetavle for de 8 søskende Priskorn…» (Hasle 1983), hvor bl.a. HARSTALL-genealogi! S. 173: «Ane nr. 182: Christian Ulrich von HarstalL, kgl.overstalsmester [overstaldmester]. / Han blev født den 5.november 1645 på slottet i Nykøbing Falster og blev i dåben opkaldt efter den Christian Ulrich Gyldenløve, der i 1634 havde samlet hans far op i Paris, hvor han var strandet, da prins Ulrich af Danmark var blevet snigmyrdet, mens han var i dennes tjeneste. / Gyldenløve, der var sendt i en ambassade til Spanien for at invitere kong Philip til den udvalgte prins Christians bryllup i København, syntes godt om den unge mand og tog ham med på turen til Spanien og hjem igen over England og Holland. Sådan var det gået til at Harstall var kommet til Danmark.» Og denne Ch. Ulrik v. HARSTALLS foreldre var altså en sønn av Hans Wilhelm v. Harstall til Pederstrup (se DANSKE HERREGAARDE «Pederstrup», hvor også sønnen Hans FRIEDRICH v. Harstall 1666-73 til Pederstrup nevnes) og Sibylle Cathrine Metzsch (ca. 1624 Dresden-1653 Altenburg). Om hennes slekt skriver Boetticher på s. 195 i Boetticher:1913: «Die v. Metzsch gehören dem Vogtländischen Uradel an und sollen eines Stammes mit denen v. Pöllnitz sein. Um die Mitte des 17. Jahrhunderts trat zum ersten Male einer aus diesem Geschlecht in Bezieheung zur Oberlausitz. Es verlieh nämlich Kurfürst Johann Georg I., Dresden den 6. Dezember 1651, dem Geheimen Rat und Präsidenten im Oberkonsistorium • F r i e d r i c h • v. • M., geboren zu Mylau als Sohn • A b r a h a m s • v. • M. am 8. Dezember 1579, starb zu Dresden am 9. Oktobee 1655. Vermählt hatte er sich zu Reinhardsgrimma am 25. Februar 1612 mit • A n n a • E l i s a b e t h • v. • S c h ö n b e r g • a. • d. • H. • Maxen.» Derfor er det nok overveiende sannsynlig, at v. HARSTALLS hustru, som var født ca. 1524 i Dresden, var en datter av dette ektepar; og at Friedrich v. METZSCH (født i Mylau og død i DRESDEN), som var en sønn av Abraham v. Metzsch - var en sønn av Abraham v. Metzsch (1524 MYLAU-30. aug. 1599 Reichenbach) og Katharina v. Schönberg (omkring 1556-), datter av Nikol d. Ä. v. SCHÖNBERG til Mylau med Langenfeld (5. mars 1513-14. juni 1592) og Elisabeth v. Schönberg til Stolberg (1521-28. des. 1580 Rothschönburg)!! (Fortsettes; se inntil videre Dr. Rüdiger Frhr. v. Schönberg: «Geschichte der Familie von Schönberg in Sachsen»!) Se tysk Wikipedia «Metzsch»! Og se ROSKILDEHISTORIE «Harstall» og tysk Wikipedia «Harstall (Adelsgeschlecht)»!! Under «Literatur» i denne tyske Wikipedia-artikkelen vises det bl.a. til Johann Georg Biedermann: «Geschlechts-Register Der Reichs Frey unmittelbaren Ritterschafft Landes zu Francken löblichen Orts Ottenwald…» (Kulmbach 1751), hvofra særlig TABULA CCXCVII.ff (= TAB. 297ff under «del 27», som atter = nettside «321 av 468ff» - hvis man har klikket på TANNHJULET samt «PDF») - jfr. «Einzelnachweise 1 - er av interesse: for dér står oppført under TABULA A CCXIX nettopp Hans Wilhelm von Harstall «zu Berizgaard, Petersdorff» etc. og «Gemahlin, Sibylla Catharina von Metsch»! (Fortsettes!) Altså var deres sønn, overstallmester Christian Urik v. Harstall (1645-1719) (~ 1669 Marie Cathrine Einsiedel og ~ 1673 med Eleonore Helene Pfuel) gift 3. gang med Dorothea Sophie von Offenberg (24. sept. 1648 Nordborg slott, Sønderborg amt-1724) (se PT «Fremmede Adelsslægter i Danmark/v. Offenberg» s. 274), hvis datter, Dorothea Magdalene v. Harstall (1677 Taars, Maribo-1743), ble gift den 14. okt. 1695 med oberst Fridrich v. Lützow 1697-1710 til Lundsgård (ca. 1657-25. okt. 1710 på Gammelgaard gods) (se HOLBEK «Frederik (Fridrich) von Lützau» samt Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Christoffer (Holgersen) Rosenkrantz til Demmestrup og Fienstofte (1628-24. juli 1653 Madrid)»), hvis sønn (skjønt det hevdes også på nettet, at Sidonie Podebusk var hans mor: se GENi-nettside ved Lars Rømer-Nygaard av 7. des. 2018 (som dessverre roter dette til med en grov slurvefeil ved å kalle Frederik V for kong Christian V [dog med den yngre konges riktige fødsels- og dødsår]; men i så fall må dette ha vært et utenomekteskapelig forhold), Christian Hugo v. Lützow (1794-24. mars 1741 Assens), i ekteskap med Margrethe Ramel v. Winterfeldt (1701 Lykkesholm-59 sst.) ble far til Hans Frederik v. Lützow (1740-89), oberst i Nyborg, som ble gift med Frederikke Cathrine de Hansen (10. juli 1647-14. jan. 1820 Kassel i Hessen), datter av kong Frederik V av Danmark-Norge (1723-66) (~ i 1713 med Louise prinsesse av Storbritannia og Irland [1724 Leicester House-1751 Christiansborg slott, Sokkelund, Kbh.]; og ~ i 1774 med Sophie Frederikke hertuginne av Mecklenburg-Schwerin [1758-94], som sto i et skjebnesvangert/fruktsommelig forhold til Fr. v. Blücher) og Cathrine Marie (Else) Mahs Hansen (1720-4. sept. 1784)!! Og av stor interesse for den scheelske genealogi (men tydeligvis tilsvarende «irriterende» for Danmarks Adels Aarbog) er disse følgende 4 barn av ovennevnte oberst Friderich v. LÜTZOW og Dorothea Magdalene v. HARSTALL (hvis mor var Sibylle Cathrine v. Metzsch): A) Charlotte Amalie v. Lützow (1696-11. mars 1743), som ble gift med Wilhelm August v. der Osten til Vordingborg (7. jan. 1698 Kbh.-15. jan. 1764 Helsingør) (se dansk Wikipedia «Wilhelm August von der Osten»), direktør for Øresundstollen og ~ 2. gang med Frederikke Anna Sophie v. Massau (+ 9. mars 1750); B) Anna Catharina v. Lützow (1699 Kbh.-1747 sst.), som ble gift med Johan RANTZAU NIELSEN MUND (1696 Rønnebækholm-ca. 1755), BROR AV EDEL URNE MUND; C) Christiane (Christine) Ulrikke (Ulrica) v. Lützow (1700 Græshave, Maribo amt, Lolland-15. sept. 1753), som ble gift 1. gang med Niels Eriksen Vind (24. mars 1703-druknet på reise til Kbh. 24. sept. 1733), sønn av Erich WIND til Øllingesøgaard og EDEL URNE MUND; og ~ 2. gang med Didrik Mühlenphort (1693-29. nov. 1746) (mor: Elisabeth Iversdatter Munthe), kommandør i sjøetaten, guvernør i Dansborg; og E) Magnus Christopher v. Lützow (1705-8. mars 1751 på Christiansborg i Ghana), guvernør i Guinea, som ble gift med Hilleborg Christiane v. Bülow (25. okt. 1712-13. aug. 1784), datter av Nicolaj Christoph v. BÜLOW (25. nov. 1667 Prützen, Gnevkow, Mecklenburg-Vorpommern-20. des. 1740 Agerupgård) (mor: Ilsabe Cathrina v. Lepel) og Cecilie Cathrine v. Wettberg (1682-mars 1757 Sakskøbing), hvis mor var Sidsel Jacobsdatter Grubbe! Se flere steder, men denne gang først og fremst straks ETTER litterarurlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel), nærmere bestemt under «REFERANSER», hovedteksten! Men se også Scheel (utdypende artikkel) under Hopf:1866, det 1. NB, óg litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Laurberg:1927/1960. Erik VIND (WIND) ble altså gift i 1695 med Edel Urne Mund (1674-ca. 1730) (~ 2. gang med sin vogt, Erik Larsen Storgaard [+ 6. mai 1714), hvis HØYST sannsynlige sønn, ERIK Wind Storgaard, ble gift i 1737 med Benedicta Dorothea Henningsdatter Scheel av Tidselholt: se samme Scheel-litteraturliste under JuelHansen:1929, hovedteksten (men se gjerne også de tilknyttede NB’er)! Og da Edel Urne Mund ble gift en 3. gang den 3. sept. 1715 med kanselliråd Georg Rudolph Müller til Øllingesøgaard (+ 1733; begravet i Græshave Kirke, Lolland), som Finn Holbek - i motsetning til de fleste - vel alle? - leksika - hevder IKKE var en sønn av Christian Rudolph HANSEN MÜLLER og Cecilie Margrethe Marcusdatter Clüver, så se også HOLBEKS versjon av aktuelle MÜLLER-genealogi under hans overraskende fremstilling av MØLLER-genealogi ETTER litteraturlisten til allerede nevnte Rosenkrantz (utdypende artikkel), altså under «REFERANSER», hvor det hevdes, at Georg Rudolph Müller var en sønn av Jens Jørgensen Møller og Dorothea Christine Bertelsdatter!

• °°°Raben, J.: «St. Marie Kirken i Sønderborg», i: Fra Als og Sundeved, Hefte XXXVI (Sønderborg 1957): se først og fremst under «Epitafier», s. 34ff. Her omtales f.o.m. s. 34 «Paa Sydmuren: / 1. Købmand Jürgen Brandt, Sønderborg, 1654 / 2. Kammertjener og Hofskrædder Jens Jørgensen Sønderborg 1657 / 3. Byfoged Ernst Balzer, Sønderborg, 1653.» Osv.! Om sistnevnte epitaf opplyses mere presist på s. 37f: «Epitafiet har følgende Inskrift: „Der Wolehrnvester und Wolgelarter Herr Ernestus Baltzarn, Ist Anno 1578 den 28. May alhie geboren und Anno 1643 den 17. Xtbr. Sehkich entschlafen nachdem er 32 Jahr / [s. 38:] Fürstl. Durchl. Stadtvoigt alhier gewesen. sowol auch dessen Hausfraw, Die Wol: Edle viel Ehr und Tugendreiche Fr. Eva Weltzin, in Mecklenburg auff dem Adel: Gute Sammit Anno 1580 den 20. September geboren und Anno 1645 den 8. April sehlig gestorben, haben 40 Jahre Christlich beysammen gelebet. Ihr hinterlassener Sohn, der Wol: Ehrvester und vorachtbar Jochim Ernst Baltzarn, Arrendator der Insel Torsing, hat Gott zum Ehen Seinen Sehl: Eltern zum Gedächtnis und der Kirchen zum Zier dieses setzen Lassen Anno 1663.“» (Her følger innskriften i dansk oversettelse!) (Fortsettes.)

• °°°Ramsing H. U.: «Københavns Ejendomme 1377–1728: Oversigt over Skøder og Adkomster» (Kbh. 1945). Se «III: Snarens Kvarter»! Se «IV: Vester Kvarter»! Denne interessante, følgende kilde for slekten Wesslings genealogi er blitt fjernet fra artikkelen Hans Mortensen Wesling, men gjengis istedenfor hér (jfr. hovedteksten ovenfor med henvisning hit), hvor følgende også er av interesse, nemlig særlig «IV. Vester Kvarter», s. 124 (og også hele dette Ramsing-sitat er gjengitt hér med fete typer): «Matr. Nr. 42. Til 29. Juni 1566 var det Kronens Bod, som paa denne Dag blev overdraget Hans Jacobsen, Slotsfoged paa Københavns Slot, til arvelig Ejendom, men paa Grund af Utroskab blev han henrettet udenfor Byen og Kronens Part i Gaarden blev 9. April 1658 skænket til Christopher von Festenberg kaldet Pachs [Pax], kgl. Staldmester, død 9. Juni 1608, og hustru Sophie Pedersdatter Galt, død 1603. [Han var sønn av Mogens Pax {eller snarere en sønn av MARTIN Pachisch til Kreiban og Kate Hansdatter von Bibern av Wolfshagen; - «Pax» er hvordan Danmarks Adels Aarbog skriver navnet; se forøvrig ROSKILDEHISTORIE.DK «Pax»} til Torup {se HOLBEK}, født 1577 på Holbæk slott og 1584-90 oppdratt sammen med Christian IVs bror, hertug Ulrik, hvem han 1590-94 ledsaget utenlands, og 1. hustru Sophie Glambek, hvis mor var Berete Folmersdatter Rosenkrantz: se Rosenkrantz (utdypende artikkel). Hun, Sophie, var en søster av Niels Pedersen Galt, som solgte Ingelstad i 1608 til Hans Lindenov og i ekteskap med Lisbeth Huitfeldt ble far til viseadmiral Peder Nielsen Galt, som etter 1610 ble gift med Birgitte Jensdatter Baad til Tiselholt, og som i 1644, etter å ha vært flåtens chef i slaget ved Kolberger Heide, fikk dødsdom som ansvarlig for at svenskene kom seg unna og ble henrettet. Hustruens søster, Inger Jensdatter Baad, ble gift med Hans Urne til Tiselholt, som døde før 6. okt. 1626. - Den Erich Vasspyd som snart vil bli omtalt: se HOLBEK.] I Christopher Pachs sidste Leveaar synes Kongen at have overtaget hans Gaard i 1606 til et Tugthus [!!]. 17. August 1606 betaltes for Arbejder paa Farvergaarden i det nye Tugthus, men samme Aar opgaves Planen og Tugthuset blev flyttet til Helligaandskloster. Efter Christopher Pachs arvede hans Svigersøn Erich Vasbiurd [Vasspyd] til Vinderup (Eriksholm), død før 15. Juli 1625, og Hustru Karen Pachs, død efter 26. Mai 1641, Gaarden. 11. Juni 1613 blev der afsagt Herredags Dom, som gik ham imod, i en Sag om Eneret til Brug af en Vej og Bro over Graven vest for Gaarden. [Jfr. nærværende litteraturliste under Carøe:1912 her ovenfor: «Der går så omtrent 100 år, inden Resen atter kan fortælle om en stadsmedicus i København og om den første da kun disse ord: [S. 198:] ‘Stadsmedici, så vidt jeg har kundet finde, var disse: / Doktor Scheel, som siden sig herfra på andre steder har begivet.’ / Der er kun meget lidt, der vides om • J o a k i m • S c h e e l; han var født i Rostock og bleven dr. med. der 23. Marts 1625; han er rimeligvis kommen til København 1635, da han blev immatrikuleret 11. Juli; men han har vistnok været det i Dec. 1636, da Christian IV gav ordre til, at der skulde leveres dr. Scheel nogle af de syge børn i børnehuset, at han derpå gør sin prøve; …»] Efter Karen Pachs Død blev Gaarden før 1645 solgt til Hans Wedsell (Wessling) kgl. Renteskriver. Han giver 2. Oktober 1654 sin Hustrus Fader Nicolaus Rentz Farver Pant og 25. Februar 1656 giver han yderligere Pant; endnu 14. Januar 1659 havde Hans Wessling Huset. 1661–68 var Christen Pedersen Generalfiskal Ejer. 2. August 1669 gav Poffuel Gudmandsen Vognmand Daniel Kellinghusen [se Scheel (utdypende artikkel)] Pant i Gaarden, som ‘kaldtes tilforn Børnehuset.’ 8. Marts 1675 skødedes Gaarden til Gothard Braem Købmand, som bl. a. 5. Mai 1679 gav Kirstine, sal. Daniel Kellinghusens, Pant [Se GENi-nettside «Gothard Braëm»! Og Anna Kirstine Trochmann hadde bragt sin nye ektemann D. Kellinghusen den adelige hovedgård Tiselholt, da hun var enke etter Henning Scheel til Tiselholt, sønn av jegermester Hans SCHEEL og Else Hartmann. Forøvrig ble Daniels bror, Peter Kellinghusen, i 1723 gift med Anna Catharine Hartmann, datter av stallmester Hans HARTMANN og Margrethe Helene Brandt ANTAGELIG = den i denne referansen nevnte Margrethe Helene Brandt {o. 1685-1728}, datter av Johan Conrad BRANDT {o. 1650 Kbh.-1727}, munnkokk hos dronning Caroline Amalie på Gottorp 1686, kgl. kjøkkeninsp. 1711-23 {~ 2. gang den 31. mars 1697 i Kbh. med Anna Cathrina Coppy!} og 1. hustru {~ 27. okt. 1682 i Kbh.} Marie Magdalene Pedersdatter {o. 1660-88}: se nettsiden «Makten Genealogi» i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Dalgård:2005 og Friis-Petersen:1932, det 3. NB!]. Han solgte 14. Januar 1684 Gaarden til Jens Rosenheim Kammerraad. Efter hans død blev Gaarden solgt ved Auktionsskøde af 27. Juni 1692 til Jochum Würger Købmand. Hans Enke Johanne von Gendern solgte den, 11. Juni 1726, til Lauritz Erichsen Murmester, der var Ejer i 1728.» Se Hans Mortensen Wesling og se litteraturlisten her ovenfor under Jørgensen:1969! Se også norsk Wikipedia «Jens Toller Rosenheim»! Og s. 127: Morten Munch «skødede den [Matr. Nr. 245], 19. April 1702, til Svend Bøchmand, Regimentskvartermester ved Drabantgarden og Cancellist i Krigskancelliet. Hans Enke Else Marcusdatter solgte den, 18. Juni 1710, til Morten Wesling Advokat, som var Ejer i 1728.» (Adv. Morten Wesling [1658-] ~ 1712 Alhed Ingeborg Eisenberg [ca. 1680-1753]!) Se forøvrig denne RAMSING-tekst gjengitt på den kanskje mest klargjørende måte - både hva gjelder tegnsetting og henvisninger - i litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Smith:1931-33!

• °°°Ramsing, H. U.: «Københavns ejendomme 1377–1728 • Oversigt over skøder og adkomster VIII Købmager Kvarter ved Albert Fabritius» (Kbh. 1962), «Matr. nr. 108», side 54:! Se sitat fra dette viktige sted, som beviser at inspektøren ved Børnehuset var et medlem av slekten Irgens i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel)!

• °°°Rasmussen, Jørgen Nybo: «Kræmmernes oldermand Jørgen Mathiesen († 1656) og hans børn», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 90. årgang • 15. række • 4. binds andet halvbind (1970), 1. DEL, s. 121ff; og 2. DEL, i: PT 1972:2, s. 215ff. Og fra denne 2. del, s. 256, kan siteres: «P o u l • K r i s c h’ søster E l i s a b e t h (Lisbeth) må også inddrages i overvejelserne. Som sagt havde hun først været gift med den J o h a n • V i l h e l m • E d i n g e r († 1667), der havde været J o h a n • M a t h i e s e n s formynder og blev 1669 anden gang gift med den vinhandler J o h a n • F u n c k [!!], der samme år blev formynder for H e n r i k • M a t h i e s e n s anden datter M e c h t e l e [se s. 222]. Netop 1685 blev E l i s a b e t h • K r i s c h ved J o h a n • F u n c k s død enke for anden gang. Man kunde så tænke sig den sammenhæng, at J ø r g e n • og • V e n d e l e • har været mindre glade for deres tilværelse i Norge, og derfor er søgt tilbage til dem beslægtede og venligt sindede familier i København.» (På s. 222 opplyses, at der av Københavns Overformynderis hovedbog «ses, at skiftet gjennomførtes 1. juli 1669, og der udpegedes følgende formyndere: … for M e c h t e l e • 8 år vinhandler J o h a n • F u n c k.») Han var en sønn av Evert FUNCK (FUNCH) og NN: selitteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, hovedteksten: «I denne delvis gåtefulle genealogi finnes flere spennende muligheter, og man bør vel i det minste stille seg det spørsmål: om Evert FUNCH og Marg. NN kan ha vært foreldre også til den Elis. Evertsdatter, som ble født den 24. juni 1637 i Güstrow og døde i 1718 som enke etter Hans Hansen Rosencreutz (ca. 1644-1708), Giord Andersens helt spesielt gode venn: se Giord Andersen (1651–1720). Og nettopp Wilhelm Edinger (1659-1733), hvis mor, Elisabeth Kriech (+ 1704), giftet seg 2. gang i 1669 med vinhandleren Johan Funck (Funch; sønn av Evert!), kausjonerte (!) i 1707 for Giord (Gjord) Andersen, som da var under tiltale og ikke fikk utbetalt et større statlig tilgodehavende! Forøvrig ble Wilhelm Edinger gift i 1686 med Else Margrethe Michelbecker (1668 Kbh.-1720 sst.) - som var en datter av kgl. kjellermester Gysbert WIGAND MICHELBECKER (1636-92) og Anna Ludewigs (1647-1724) og altså en søster av Heinrich Wigand Michelbecker 1710 til Gundetved (Selchausdal) (1672-1720), 1692 imm. ved Ridderakademiet i Kbh., som ble gift 1. gang i 1697 med Cäcilie Holm (+ 1699); ~ 2. gang i 1704 med Charlotte Amalie Lerche (+ 1796); og ~ 3. gang med Elisabeth Sabine Rosbach (1691-1751 Eckerförde) (~ 2° polsk oberst Wiljott), hvis eldste sønn Tobias Wigand Michelbecker (1710-58), flåtekaptein, ble gift i 1739 med Elisabeth Maria Platou (1719-65) - osv.!» Ja, se dér - også om Dorothea Krag, hvis mangeårige husholderske på Gisselfeld, Ide Syvs ektemann, sto i et familiemessig, slett ikke så fjernt forhold til ingen andre, enn Kirstine (Evertsdatter) Funch (omkr. 1640-o. 1694), som ble gift 1. gang med bundtmaker Peter Röpstorf og 2. gang - nemlig - med Rudolf Boldewin, som i et 1. ekteskap med NN ble far til Simon Boldewin (1660-1702) ~ 1693 med nettopp Ide PEDERSDATTER SYV (1666-1754) 1702-20 på Gisselfeld!! Se også nærværende litteraturliste her nedenfor under Schmidt:1986, det 7 NB!

• °°°Reitzel-Nielsen, Erik: «Danske Domme 1375-1662. De private domssamlinger.» (Kbh. 1978). Se norsk Wikipedia «Erik Reitzel-Nielsen». S. 55: # «5 Kejser Sigismunds voldgiftskendelse 28. juni 1424 (Buda) / Den tysk-romerske kejser Sigismund dømmer som voldgiftsdommer, at hele Sønderjylland tilhører kong Erik VII af Pommern og Danmarks rige med direkte og brugelig herredømmes ret (jure directe et utilis dominii), og at de holstenske grever Henrik IV, Adolf (Alf) og Gerhard VII ikke har nogen ret til hertugdømmet Sønderjylland som len (ratione feudi).»

• °°°Reitzel-Nielsen, E.: «Irmingers optegnelser om Frederik VII», i: Personalhistorisk Tidsskrift 91. årg., 15. rekke, 5. binds første halvbind (1971), s. 1-31! Se DBL «Carl L. C. Irminger», kong Frederik VII’s adjutant. Se også Svend Thorsen: «De danske ministerier 1848-1901. Et hundrede politisk-historiske biografier» (1967)! (Fortsettes!) Og se Jan Neiiendam: «Viceadmiral, kammerherre Carl Irmingers optegnelser om 1863 og 1864», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 1945. III-IV, s. 171-187! - •••# NB: Carl Ludvig Christian IRMINGERS hustru, Henriette Georgine Viborg (1814 Christanshavn-62), var en datter av den 3 ganger gifte Erik NISSEN VIBORG (1759 Bedsted-1822 Kbh.), prof., dyrlege, meddir. i Botanisk Have i Kbh., etatsråd, og Anna Charlotte Amalie Nielsen (1778 Hillerød-1852 Holmens sogn, Sokkelund herred, Københavns amt), som var en datter av Nicolaj NIELSEN (1737 Augustenborg-98 Hillerød) (mor: Susanne Swindt), hertugelig overjeger på Augustenborg, senere stutmester på Frederiksborg slott, og Frederikke Henriette Wagrien (Wagrain) (1747 Bosau-1811), som var en datter av ingen andre, enn Friedrich Carl hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg—Plön (1706 Sønderborg-61 på slottet Traventhal) (mor: Dorthea Christine v. Aichelberg: se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen) og dennes elskerinne Sophie Agnes Olearius (ca. 1722-ca. 1770 Plön), vaskejomfru på Plön slott, skjønt hertugens hustru jo var Christine Ermegaard født comtesse v. Reventlow (1711-79 Plön). Vaskejomfruen ble også mor til Sophie Amalie Wagrien (ca. 1753-1830), som ble gift med Johan Rudolph Astbahr (1761 Damp-1822), advokat i Eckernförde, så forholdet til hertugen var ikke kortvarig! Ja, Sophie Agnes OLEARIUS fikk også datteren Charlotte Frederikke Wagrien (1752 Plön-1836 Slagelse), som ble gift med NN Betz, hoffprest i grevskapet Erbach ved Frankfurt am Main (med mange etterkommere i Danmark) og med Lucas Kaae Smidt (1758 Halden-98 Vemmelev, Slagelse), sogneprest i Kvislemark, Fyrendal, så prest i Vemmelev og Hemmershøi: se prest # 14 på WIBERG-net «Vemmelev»!

• °°°Reitzenstein-Reuth, Hermann Freiherr von: «Geschichte der Familie von Reitzenstein» (München 1891), Erster Theil! Se FAMVONDERGRUEN; og se tysk Wikipdia «Reizenstein (Adelsgeschlect)». Se dessuten nærværende litteraturliste her ovenfor under Kiefer:1910, det 4. NB!

• °°°Richthofen, Emil, Karl Heinrich von: «Geschichte der Familie Praetorius von Richthofen» (Baensch 1884). Denne nettutgave ble først oppdaget den 20. nov. 2024, hvorfor viktige opplysninger herfra vil bli/er innsrbeidet i de 8 Bruker Scheel-artiklene f.o.m. denne dato. Se særlig s. 98-103 (= fra nettside «116 av 691» til nettside 121); s. 98: «Die handschriftlichen Aufzeichnungen und die Stammbäume der Familie führten ihn bisher irrthümlicherweise nur als einmal verheirathet, mit seiner zweiten und letzten Gemahlin, auf. In Uebereinstimmung mit den Angaben auf dem Epitaphium, wird in Sinapius schlesischer Chronik II. THL., Leipzig 1728, Folgendes unter der Ueberschrift: ‘die Praetorii von Richthofen’ erwähnt: ‘Diese zählen sonderlich drei hochestimirte Gebrüdere I Samuel auf Hartmannsdorf und Hertwigswaldau und andere Güter mehr, ein gelehrter und wohl peregrinirter Cavalier, starb 1721, dessen Gemahlin / 1. eine von Reder, von der eine Tochter, die jung gestorben, / 2. eine von Reichwaldt, von der ein Sohn und drei Töchter. . [sic]’ / Die erste Ehe muß vor dem 14. August 1697 geschlossen und nach dem 11. Juli 1698 durch den Tod der Ehefrau gelöst [s 99:] sein, da an diesen beiden Daten ‚Frau von Richthofen, Frau auf Hertwigswalde‘ im Kirchenbuch zu Gränowitz als Taufpathin verzeichnet ist. Der Vorname der zweiten Gemahlin war Maria Magdalena, mit welchem sie auch in dem Testamente ihres Gemahls aufgeführt wird. Sie war 1677 geboren, mithin über 20 Jahr jünger als dieser. Von den vier Kindern waren geboren: / 1708 den 18. August • J o h a n n a • Eleonore, / 1710 den 16. Juni • H e n r i e t t e • Charlotte, / 1711 den 5. September • S o p h i e • Hedwig und / 1713 den 25. Mai ein Sohn, nach seinem Vater • S a m u e l • genannt.» S. 100: «Seine zweite Gemahlin, wie erwähnt Maria Magdalena geb. von Reichwald, schritt im November 1722, also bald nach den Tode ihres Gemahls zu einer zweiten Ehe mit dem Baron Gottlob Ehrenreich von Gersdorff auf Gafron und Drenkau (geb. zu Weichau 1696, in zweiter Ehe verm. mit Joh. Charl. von Arnold auf Lässigen 1746) und starb am 8. Februar 1729 am Abend der Hochzeit ihrer jüngsten Tochter erster Ehe Sophie, welche sich an Hans Sigismund • v o n • R o t e n b u r g • auf Beuthnitz (geb. 7/5. 1705, † 16/12. 1779) vermählte, dessen Vater Landrath zu Crossen war und bald darauf vom Könige Friedrich II in den erblichen Grafenstand erhoben wurde. [Hans sønn, Alexander Rudolf v. Rothenburg {1729-91}, herre til «Rothenburg, Rettkau, Beutnitz, Dobbersaul, Drewitz, Lewalde, Straub, Glambach, Pleißhammer, Kunersdorff, Plotho und Sorge, Kgl. preuß. Lt. im Drag.-Rgt Rothenburg (gerät in Konkurs 1786, infolge dessen die Güter 1787 verkauft werden)», ble gift den 15. jan. 1752 med Eva Henriette Freiin von und zu Inn- und Knyphausen {24 juli 1725-14. jan. 1774}, som var en datter av Friedrich Ernst Freiherr zu INNHAUSEN und KNYPHAUSEN {1678-1731} {mor: Hedwig Orianna von Frytag} og Charlotte v. Ilgen, hvis søster, Charlotte Gottliebe Constantia v. Ilgen {1702-1747}, ble gift 1. gang med Graf Erdmann von Pückler {10. September 1687-5. September 1742} og 2. gang med Sigismund von Bronikowski {† 29. august 1765}: se både tysk Wikipedia «Pückler» og NB 1 her nedenfor snart!] Ihre zweite Tochter erster Ehe Henriette hatte sich nach der unter citirten Quelle bereits am 12. Februar 1724 an Georg Otto • v o n • S t o s c h • auf Lesewitz (geb. 1697, † 1752) verheirathet, und die älteste Tochter Johanna schon vorher (17/1. 1723) zu Hartmannsdorf mit dem Churfürstl. Sächsischen Obersten der Cav. • C a r l • E r n s t • v o n • G e r s d o r f f • auf Nieder-Rengersdorf, Kreusche, Ebersdorf, Kodersdorf, Meffersdorf und Wiegandsthal (geb. 15. December 1689, zu Görlitz, † 21. Juni 1745) nach dessen Tode sie am 6. Februar 1751 zu einer zweiten Ehe mit • C a r l • A u g u s t • v o n • G e r s d o r f f (geb. 5. März 1705, † zu Dresden 1787) [se tysk Wikipedia «Carl August von Gersdorff»] Churfürstl. Sächs. Cabinets-Minister und General der Infanterie schritt. Sie starb zu Rengersdorf oder Meffersdorf den 26. November 1769.» (Fortsettes!) S. 102: «Dieser Christoph Praetorius von Richthofen auf Raußke, Ruppersdorf und Metschkau hatte sich mit Johanne Eleonore geb. Reichwaldin von Kämpten, der Gemahlin seines ältesten Bruders Samuel, Maria Magdalena Schwester, vermählt, welche den 6. Juni [s. 103:] 1728 verstarb und ebenfalls ein Testament hinterließ. In diesem vermacht sie ihrer Schwester ein Andenken, deren Wiedervermählung mit dem baron v. Gersdorff das Testament bestätigt. / Durch den vollen Eintritt in den Nachlaß dieses seines Bruders Christoph wurde Johann seinem älteren Bruder Samuel resp. dessen Dohn gleichen Vornamens an Vermögen und Güterbesitz wesentlich überlegen. / Er hatte sich bereitz am 23. Juni 1695 mit Anna Eleonore von Reibnitz aus dem Hause Dötzdorf, geb. Am 9. Februar 1672, vermählt. / Aus dieser Ehe entsprossen vier Söhne:» (Fortsettes!) Dessuten s. 428: «III. Richelsdorfer Linie. / Der Stifter dieser Linie, • J o h a n n • Christoph war, wie S. 103 erwähnt, der den Vater überlebende zweite Sohn des 1739 zu Heinersdorf verstorbenen Johann Prätorius von Richthofen und, da er zu Rauske am 30. Juni 1702 geboren war, beim Tode seines Vaters somit bereits 37 Jahre alt. // … Seine Gemahlin war, … , Sophie Eleonore, verwittwet gewesene von Reichwald, geborene von Schütz, die, 1697 geboren, also fünf Jahr älter als ihr Gemahl war. Die Trau-Register der Kirche zu Heinsdorf, auf dessen Schlosse auch diese Hochzeit am 30. Juli 1727, wie alle übrigen Familienfeierlichkeiten, um jene Zeit, wie wir bereits gesehen hanen, stattgehabt hatte, bezeichnen sie als zweite hinterlassene Tochter des Ritters und Lehnsherrn auf Hochkirch, Gottlieb von Schütz. Ihr erster Gemahl war Conrad Gottlieb von Reichwald und Kämpfen auf Königstein und Mittel-Steinsdorf, später auf Hochkirch.» Se tysk Wikipedia «Johann Reichwald von Kämpfen»; se dessuten DIGITAL.UNI-DÜSSELDORF «Reichwald von Kämpfen» med mere utførlig beskrivelse av STAMFARENS ETTERSLEKT, enn i Wikipedia-artikkelen om Johann REICHWALD v. KÄMPFEN (også etter tilføyelser dér/redigering av 20. nov. 2024)!! Se litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel) under «Gisella Hausmann (ca. 1649-72 Segeberg)», som jo ble gift i 1665 med Nicolaus Brügmann til Ulriksholm og Østergård (1632–1682 - eller snarere: + 1687 i Itzehoe, nemlig ifølge Finn Holbek), som først hadde vært forlovet med Margarethe Wittemake (1647-1665), datter av dikegreven i Bredsted amt, Nordgoos (Nørre Gøs) herred osv. (særlig at denne Margarethe WITTEMAKES BROR Dietrich Wittemake, ble gift med en datter av Joachim Scheel! Hvis sønn var Diederich Wittmack på Mehlbeck! (Jfr. Magdalene SCHEEL født REIMERS’ bror, Claus Reimer(s), som var født ca. 1600 på MEHLBECK ved Itzehoe…»: se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen!!

RICHTHOFEN:1884•••#NB 1: Se litteraturlisten her ovenfor under Carøe:1912, det 3. NB! Og se under PÜCKLER-GESELLSCHAFT/H. Börsch-Supan, S. Neumann, B. Schneider: «Die Ahnegalerie des Fürsten Pückler in Branitz» (1996), s. 55 under # «14. Farbtafel Seite 112 / Erdmann Graf von Pückler / 10.9.1687 Schedlau—5.9.1742 Wolkenberg / Vater: August Sylvius Graf von Pückler (Nr. 4) / Mutter: Luise Maximiliane, geb. Freiin von Nowagk (Nr. 5) / oo 17.3.1718 Constantia Henriette von Ilgen (Nr. 20)»! Og på s. 45 under # 5 fremgår det, at på s. 109 finnes «Farbtafel» av Luise Maximiliane riksgrevinne von Pückler født «Freiin von Nowagk / 6.6.1658 Friedland—29.12.1735 Schedlau / Vater: Heinrich Wenzel Freiherr von Nowagk / Mutter: Eva Maria, geb. von Skal» - og altså gift med August Sylvius Freiherr von Pückler!, med hvem hun ble (s. 46:) «Ururgroßmutter des Fürsten Pückler-Muskau»!! Ifølge August von Doerr: «Der Adel der Böhmischen Kronländer» (Prag 1900), s. 142, ble det ifølge «Band Nro. 67, Pagina» 135 «v. Freiherrenstand für Heinrich Wenzel von Nowagk, sammt dem Praedicat zur Friedlandt und Hennerstorff [vel = HERMSDORF?], Wien 26. März 1659.» (Og på s. 243 «v. Adelstand für Ignaz Franz Nowak, Wien 30. September 1758» og på s. 258 «Ritterstand fur Ignatz Franz von Nowak, mährischen Gubernialrath, Wien 31. Januar 1777» og på s. 273 «Adelsstand für den Oberst Ignatz Nowak, Wien 13. August 1806» og s. 278 «Adelsstand für den pensionirten Oberst Peter Nowak mit von Rziczan, Wien 9. November 1808».) Kan det her foreligge en genealogisk sammenheng mellom førstnevnte von Nowagk - zur Friedlandt und Hennerstorff (vel: Hermsdorff) og den snart omtalte Anna Margrethe NOVACHIN?? Se nemlig Hausmann (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Friedrich (eller Fr. Johan) Hausmann (ca. 1649-dødelig såret den 19. april 1689 i brann under operaforestilling på gamle Sophie Amalienborg og død av skadene den 25. s.m.)», rittmester og tollinspektør (1680) i Ribe. Gift 1. gang med Anna Margrethe Novachin (Novocken/Nofocken) (+ 1689 i Kbh. under Operabrannen) , datter av NN Novocken (Nofocken) og Margrete NN: «Marci Hahnen fornemme Patricii j Rostock hans Effterlefverske» (se litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel) under Thomle:1920, s. 223), hvilket skulle innebære, at Margrethe NN i sitt ANDRE ekteskap med Markus Hane (ant. en sønn av Balthasar HANE og Anna MARCUSDATTER Lüschow: se Burenius (utdypende artikkel)!) høyst sannsynlig var mor til den Elisabeth Hane, datter av Marcus (!!) HANE, rådsherre i Rostock (!), som var gift med nedennevnte fadder (!), mag. Joachim Giese (1631-1694 Kiel); gift 2. gang i 1688 med Anna Katrine (Cathrine) Lund (+ 1693, 30 år gl.) (gift i 1691 med Jens Christensen Hein [1648 Heden på Fyn-1708 Farup sogn], som ~ 1° Sidsel Andersdatter [+ 1688 Ribe]; ~ 3° ca. 1694 med Dorothea Cathrina Hedwig Gude [ca. 1664–barselseng 1698 Lundgård i Farup sogn], datter av Michael Gude (1626-96) og Anna Reimers (Reimarin) [1640-1711] [mor: Anna Hannemann]: se s. 9 i Georg Swart/Jens Kirchhoff: «Stammreihe der Familie Gude zu Rendsburg»)! Jfr. denne oversikt over eiendomsbesittelser til PRØYSSISKE ADELSFAMILIER, hvor slekten «Nowagk» står listeoppført med «Nowak» i en parentes! Jfr. dessuten litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bischoff:1996, det 4. NB: «Es gelang, durch Eindeichungen die Insel Pellworm mit einigen kleinen Halligen zurückzugewinnen, ein Gebiet, das 1652 mit 30 Pflügen steuerlich veranlagt wurde. Die Leitung dieses Areals übernahm nach dem Tod des Stallers von Bestenborstel 1647 der Landschreiber Balthasar Novock [hvis navn skrives NOWOCK av Aage Dahl i litteraturlisten her ovenfor under Dahl:1971]. 1655-67 [!] stand ihm mit Friedrich Cröchel ein gebürtiger Nordstrander als Landesindpektor vor. Der Jurist Cröchel hatte als Hofmeister und Reisesekretarius des 1654 in Paris verstorbenen Gottorfer Erbprinzen Friedrich gewirkt, gemeinsam mit dem späteren Kanzler Levin Claus Moltke.» Han var en sønn av Claus v. MOLTKE (1566 Samow, Mecklenburg-Vorpommern-1619 sst.) (~ 1. gang i 1600 med Elisabeth v. Oldenburg [1569-1614], hvis søster Anna v. Oldenburg [1559-1624] ~ 1577 Nicolaus v. Thun!) og 2. hustru (~ 1619) Margaretha v. Linstow (+ etter 16. okt. 1657), ant. en datter av Levin v. LINSTOW til Gaarz, Lüdze og Glave og Ilsabe v. Behr! Og hans hustru var Adelheid v. Buchwald (1635-81), som 2. gang ble gift i 1663 med Ægidius v. Wittorp (1625-97) (mor: Dorothea v. Heesten!), som 2. gang ble gift i 1685 med Margrethe Blome (1656-94)! Se videre Anna Magdalena Esmarch født Axens aner! Vel: Ifølge NEUE FOLGE IV «Tafel 69. Die Grafen von Pückler I zu Branitz, auch Fürst von Pückler-Muskau» var August Sylvius 1690 riksgreve von Pückler friherre von Groditz (1657-1748) i ekteskap (~ 15. juli 1682) med «Luise Maximiliane Frn v Nowagk u Hermsdorf, ERBIN v ROSNOCHAU ROSWADZE u SCHWESTERWITZ» (1658-1735), datter av «Heinrich Wenzel [von NOWAGK: se her ovenfor under Kiefer:1910, det 3. NB] u Eva Maria v Skal u Gr-Ellguth» - MOR til 12 barn, hvorav de to, A) Erdmann Gf. v. Pückler Herr zu BRANITZ (1687-1742), ble gift 1. gang i 1718 med Konstantia Henriette v. Ilgen (1702-47), datter av prøyssisk statsminister Rüdiger Heinrich v. ILGEN og Maria Ludovica v. Droste og ~ 2. gang i 1745 med Johann Sigismund Graf v. Bronikowsky. Dette ektepars to barn kan begge nevnes her: 1) Luise Henriette Gräfin v. Pückler (1719-83), som ble gift i 1738 med August Franz Friedrich Graf v. Castell (+ 19. mai 1767): se ANGELFIRE «Castell» under «Part 1» (og bemerk da også særlig den 5 GANGER GIFTE «3d) Johann Friedrich (Rüdenhausen 6 Feb 1675-Rüdenhausen 23 Jun 1749; bur Rüdenhausen)» samme sted - altså i stamtavlens 1. del/«Part 1») og litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Freytag:1978, det 3. NB; og 2), August Heinrich Graf v. Pückler Herr zu BRANITZ (1720-1820), ble gift 1. gang i 1746 med Lucie Charlotte Frn. Grote (1722-57), datter av Freiherr Karl August GROTE og Margarete Sophie v. Pannwitz; og 2. gang i 1792 med Charlotte Sophie Rahel v. Kracht (1770-1844), datter av Ernst Ferdinand v. KRACHT og Charlotte Erdmuthe v. Bose! Hvis to gifte barn av 1. ekteskap var 1) Auguste Charlotte Luise Gräfin Pückler (1749-1818), som ble gift 1. gang i 1771 med Christian Ernst Graf zu Lynar (+ 1784), skilt i 1783; og ~ 2. gang i 1794 med August v. Schlieben (+ 1808). Og 2) Ludwig Karl Johann Hermann Graf v. Püchler (1754-1811), sachsisk geh.råd, som ble gift i 1784 med Clementine Gräfin v. Callenberg, Erbin d. STANDESHERRSCHAFT MUSKAU (1770-1850), skilt i 1799, datter av Hermann Graf v. CALLENBERG (se tysk Wikipedia «Georg Alexander Heinrich Herrmann von Callenberg») og ~ 2. gang i 1799 med Kurt August Graf v. Seydewitz! Og deres sønn, Hermann Ludwig Heinrich Graf v. Pückler den 10. juni 1822 i Berlin prøyssisk FYRSTE av MUSKAU (og i Berlin den 22. juli samme år navneendring til:) fyrste av Pückler-Muskau, «Standesherr» til Muskau, herre til BRANITZ (Muskau 1785-Branitz 1871), prøyssisk generalmajor, ble gift den 9. okt. 1817 med Lucie Gräfin v. Hardenberg-Reventlow (1776-1854), skilt i 1826 etter først å ha blitt skilt i 1717 fra sin 1. ektemann (~ 1786) Theodor Graf und Herr von Pappenheim (+ 1853), med hvem hun fikk datteren Adelheid Gräfin zu Pappenheim (1797-1849), som ble gift i 1817 med Heinrich Fst. v. Carolath-Beuthen (+ 1864): se nærværende litteraturliste her ovenfor under Kiefer:1910, det 2. og 3. NB! (Fortsettes!) Og B) Franz Sylvius Graf v. Pückler Freiherr v. GRODITZ til Mangschütz, Bankwitz etc. (1691-1754 Wien), keiserlig embedsmann, som ble gift 1. gang med Eva grevinne v. Burghauss (1687-1740), datter av Niklas Konrad v. BURGHAUSS (se stamtavlen i tysk Wikipedia «Burghauß (Adelsgeschlecht)») og Eva Maria Freiin v. • N o w a c k • u n d • H e r m s d o r f, som OGSÅ var en datter av ovennevnte Heinrich Wenzel Freiherr von NOWAGK og Eva Maria von Skal (se - eller snarere jfr. den noe divergerende genealogi på s. 26f i «Familiengeschichte von Skal»: se NB 2); og ~ 2. gang i 1743 med Maria grevinne v. Nostitz-Rekotnitz (1716-80), datter av Graf Johann Karl v. NOSTITZ-ROKITNITZ og Maximiliana Gräfin v. Sinsendorf (Sinzendorf)! Med sin 1. hustru ble han far til Erdmann I Graf v. Pückler Hr. zu Schledlau, Kirchnerg, Kleuschnitz, Lubschau, Rosnochau, Rankwitz, Nangschütz, Oberwitz ETC. (1720-94), som ble gift 1. gang i 1749 Luise Ulrike Gräfin v. Pückler, Freiin v. Groditz, ERBIN v. Schedlau (1731-51), datter av grev Friedrich v. PÜCKLER til Schedlau; og 2. gang ble han gift i 1751 med Charlotte Maximiliane Freiin v. Seherr-Thoß (1727-96), datter av grev Hans Christoph v. SEHERR-THOSS (-THOẞ) (se tysk Wikipedia «Seherr Thoß») og Charlotte Gräfin von Pückler Frn. v. Groditz! Og den eldste sønnen av 2. ekteskap var Erdmann II Graf v. Pückler, HR. zu Schedlau, Groditz, Rogau, Jacobsdorf, Kirchberg etc. (1755-1819), hvis sønn, den prøyssiske statsminister (ifølge NF, men han var i hvert fall Landwirtschaftsminister) Erdmann III Graf v. Pückler (1792-1869) (se tysk Wikipedia «Erdmann von Pückler (Politiker, 1792)», ble far til bl.a. Erdmann IV Graf v. Pückler Herr zu Schedlau, Groditz etc. (1832-88), Mitglied des preuss. Herrenhauses, som ble gift i 1866 med Adelheid Gräfin v. Haugwitz (1845-1911), datter av grev Kurt v. HAUGWITZ (se tysk Wikipedia «Haugwitz»; se også DEUTSCHE BIOGRAPHIE «Haugwitz») og prinsesse Lucie av Schönaich-Carolath! Se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen helt på slutten, under SCHÖNAICH-CAROLATH;- 3 NB’er:, altså hovedteksten, men gjerne alle de 3 NB’er OGSÅ - i lys av ANGELFIRE-CAROLATH-tavlen! Fx. at Lucies helsøster var Adelheid: - altså at den eldste søsteren var «1e)» ovennevnte prinsesse LUCIE «Caroline Amelie Adelheid Henriette Georgine Wilhelmine av Schönaich-Carolath (Carolath 18 Sep 1822-Hardenberg, Laaland, Denmark 30 Apr 1903)», som ble gift i Carolath den 23. feb. 1843 med grev Kurt von Haugwitz (Breslau 24. feb 1816- Schedlau, Øvre Schlesien den 12. sept. 1888); og at den yngste søsteren var «2e)» prinsesse ADELHEID av Schönaich-Carolath «(Carolath 9 Dec 1823-Gellhausen 27 Aug 1841)», som ble gift i Carolath den 4. okt. 1840 med Ludwig prins von Schönaich-Carolath (1811-62) «(below)» (i dennes 1. ekteskap; han ble nemlig gift 2. gang med Wanda Gräfin Henckel von Donnersmarck [1826 Breslau-1907 Firenze], hvis mor var Julie grevinne von Bohlen)!! Se også tysk Wikipedia «Schönaich-Carolath» ! Og se - ikke minst! - nærværende litteraturliste her ovenfor under Kiefer:1910, det 3. NB!

RICHTHOFEN:1884•••#NB 2: På s. «26 av 252» i den i det 1. NB omtalte Skal:2003/2015-2019 hevdes det uttrykkelig - med kildebelegg! - om «Wenzel von Skal und Groß-Ellguth auf Rennersdorf (gest. Rennersdorf 1632) (Urkunde aus den Jahren 1612, 1628) seine erste Gattin war Anna Magdalena von Korkwitz (gest. 1633) [se tysk Wikipedia «Korckwitz (Adelsgeschlecht)»]. Ihr Vater war Wenzel von Korkwitz und ihre Mutter Margaretha geborene Novagk von Hermsdorf auf Rennersdorf. / Zweite Gattin war Anna Maria [!!] von Bees [!], mit welcher er sich im Jahre 1635 vermählte. Aus seiner ersten Ehe hatte er 4 Kinder (siehe Stammtafel) und aus der zweiten Ehe 2 Kinder, welcher aber früh gestorben zu sein scheinen und die nirgends außer auf der Gedenktafel, von welcher weiter unten die Rede ist, angeführt werden. [Her synes kanskje selve grunnen til en tidligere FORVEKSLING av ektefeller å fremtre i lyset i året 2002/2 0 1 9?!?] / Das Wenzel von Skal mit Anna Magdalena von Korkwitz verheirathet war ergibt sich aus den Abschriften eines Gesuches de dato Eckertsweide (bei Neiße im Regierungsbezirk Oppeln) 25.10.1612 und einer Eintragung in dem Lagerbuch des Fürstentums Neiße de dato Neiße 17.2.1628, wonach Margaretha von Korkwitz, geborene Nowagk, durch ihren Ehemann und Vormund (sie hatte ein zweites mal geheiratet) Zacharias Vogel auf Bauschwutz ihr Erbgut Rennersdorf an ihre Tochter aus erster Ehe Anna Magdalena von Skal, geborene von Korkwitz, übertrug, welche es samt ihrem Gatten Wenzel von Skal und [s. 27:] Groß-Ellguth übernahm.» Ovennevnte «Stammtafel» finnes på s. «155 av 232» ff og innledes nettopp med aktuelle genealogi! Om det finnes et slektskapsmessig forhold til den senere navnebroren, den på ukjent sted i 1708 fødte legen Zacharias Vogel i Lübeck, vites ikke! (Fortsettes!)

• °°°Ringdal, Nils Johan: «Moss bys historie» II-III. Se innledningsvis MOSS BYLEKSIKON om de 3 (!) bindene av denne BYHISTORIE; - altså følger RINGDALS BIND 2 (1982); og RINGDALS BIND 3 «Moss bys historie 1889-1990» (1994)! Det 1. bindet (av 1984) omfatter tiden frem til ca. 1700 og er skrevet av historikeren Leif T. Andressen - altså BIND 1 (1984).

• °°°Rumpius, Gerhard Arnold: «Des Heil. Röm. Reichs uhralte hochlöbliche Graffschafft Tekelenburg» (1672/Nytrykk 1988). «Historischer Beschreibung. • Der Andere Theil • Historischer Beschreibung der uhralten Hochlöblichen Graffschafft Tekelenburg • Darin die Genealogia, Stamm-Register und uhralte Geschlecht der Herren Grafen von Tekelenburg verfasset ist.» S. 84ff (= nettside «90 av 154»ff) - hvor omtale av GENEALOGI «Ekbertiner» (se tysk Wikipedia «Ekbertiner»): «Die Ekbertiner (auch Cobbonen genannt)»!

• °°°Scheel, Christian Fredrik: «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» (3 utg., 2011). De foregående utgavene rommet dessverre noen uheldige sammenblandinger, først og fremst i den 1. utgaven, nemlig av agent under begynnelsen av krigen, senere Nortraship-sekretær og bankmann Vilhelm Scheel født 1913’s personalia (hans mor var Lala Smith av Arendal) med den i 1901 fødte frimurer og advokat Vilhelm Scheels ditto (sistnevntes mor var Kirsten Georgine Hjersing), som herved er blitt korrigert. Advokaten var også med i motstandsarbeidet under krigen, som E-sjef i Stockholm osv.; og han var også bankmann, ja, adm. dir. for Moss Sparebank.

• °°°Schierning, Andreas Lorck: «Die Chronik der Familie Lorck. Schicksale und Genealogie einer Flensburger Kaufmannsfamilie aus vier Jahrhunderten.» (Neumünster 1949)

• °°°Schmidt, overlege Anders Hansen: «Anetavler for fire nordslesvigske ægtepar (født 1798-1819) med personal- og slægtshistoriske oplysninger» (Aabenraa 1986). BIND A: «6. IV Johanne Margrethe KAYSEN og hendes slægt. Bd. A.» (Aabenraa 1986)! I dette bind A finnes 3 genealogier 1) «Degneslægten Kaysen fra Hostrup» (s. 1); 2) «Familien Iversen - Andersen - Matthiesen i Asset, Bøgvad og Lysholm» (s. 50); og ikke minst interessant 3) «Herredsfogedslægten på Hajstrupgård» (s. 95): se NB 3! «ANETAVLE IV. [se også LIBCAT] BD. A. INDHOLD: Degneslægten Kaysen fra Hostrup. s. 1. / Familien Iversen- Andersen- Mathiesen i Asset, Bøgvad og Lysholm. s. 50. / Herredsfogdslægten på Hajstrupgård. s. 95.» (I dette første bindet A finnes innledningsvis en innholdsfortegnelse for ALLE de 7 bindene A-G!) ••• BIND C: «8. IV Johanne Margrethe KAYSEN og hendes slægt» (Aabenraa 1986), BD. C. INDHOLD. / Flensborg - Rudbøl - Tønder - slægten. s. 292. / Ebbe Smedes efterslægt. s. 336. / Farverfamilien i Sønderborg. s. 353. / Anders Offersen i Aabenraa. s. 398. / Familien Kruse fra Husum. s. 400. ••• BIND D. / 9. IV (det er ikke bare-bare å forstå denne INNHOLDSFORTEGNELSES rette sammenheng!) «Johanne Margrethe KAYSEN og hendes slægt» nærmere bestemt: Anetavle IV, Bd. D. / Indhold: Froddesen-slægten på Toftum s. 432: se NB 14; Poppe Boing i Bredsted s. 509; Familien von der Wettering i Flensborg s. 548. «10.IV Johanne Margrethe KAYSEN og hendes Slægt», Bd. E. ANETAVLE IV. BD. E. INNHOLD. «Paysen-slægten i Flensborg» s. 548 (se NB 12 her nedenfor); «Dr. Henning Kissenbrügge» s. 593; «Junge Sønnich i Flensborg og hans efterkommere» s. 596; «Rådmand Hinrich Willemsen i Tønder» s. 610; «Mom Andersen i Tønder og hans slægt» s. 615; «Borgmester Thomas Jepsen i Flensborg og hans slægt» s. 638; «Anders Christensen Brand i Nordborg og hans slægt» s. 651 ••• BIND H: A. H. SCHMIDT: «11.a. IV Johanne Margrethe KAYSEN og hendes slægt»! En meget bra gjennomgang av genealogi og kildeangivelser av fam. Lorentzen i Sdb. (s. 634), westfaleren Johann Hümken i Sdb. (s. 707), fam. Matzen i Sdb. (s. 714), borgermester Marquard Holst i Flb. og hans slekt (s. 729), borgermester Claus Wulff i Kiel og hans slekt (s. 759) og Strandiger-familien i Flb. (s. 764). Se SCHELE i KIEL-genealogi og denne oppføring «11.a. IV» i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933! (Og altså i «11. a. IV Johanne Margrethe KAYSEN og hendes slægt • Bd. F»: Se omtale av dr. Joakim [Joachim] Scheel [Schele] her ovenfor i litteraturlisten under Carøe:1912!) Men det skal innrømmes: Det er ikke alltid like lett å holde orden på alle disse nettutgivelsene! Det finnes fx. på nettet følgende nettutgivelse: A. Schmidt: «12.V «Erik Hansen i Ullerup og hans slægt», hvor s. 67 (= nettside «83 av 92») med BEENFELDT/GARP/WITTEMAKE/BENNICH/MOTH-genealogi, er kommet til stor nytte i litteraturlistene til Irgens (utdypende artikkel) under Bülau:1858 og - kanskje særlig (fordi denne referanse 12.V også er blitt BRUKT på dette sted) - Krag på Jylland (slekt) under v.derRecke:2024(1961), det 2. NB! Men denne nettutgivelse inneholder mye mere, hvilket fremgår av innholdsfortegnelsen: «ANETAVLE V. ERICH HANSENS SLÆGT. / Slægten fra Fiskbækskov. s. 1. / Slægten fra Adsbøl. s. 28. / Slægten fra Dollerupskov i Angel. s. 34. / Claus Paulsen i Dollerupskov. s. 43. / Rasmus Lassen i Nørballe. s. 45. / Slægten i Bønstrup. s. 46. / Rinkenæs-slægten. s. 50. / Slægten i Underlev. s. 69. / Slægten på Trappen. s. 72.»!! - DESSUTEN «16. A. • Forskjellige Familier i Tønder, Sønderborg og Flensborg • Bind I» - med slektene Ambders (s. 1), Mom Andersens descendens (s. 42), Jebsen i Sønderborg (s. 61), Brandt sst. (s. 96), MEN DESSVERRE SLUTTER DETTE BINDET PÅ S. 151 med denne henvisning: «s. 151 - 154 udgår. / I. THOMAS JEPSEN (IV - nr. 2654) se: / IV. Bd. E. - s. 638. «Borgmester Thomas Jepsen i Flensborg og hans slægt.» «Thomas Jepsen i Flb. (S. 151), Familien Holste - senere kaldet Valentin(er) i Flb. (s. 155), Ubbing (s. 173), Rudbeck i Flb. (s. 178), Den adelige familie Juel i Flb. (s. 186), Meincke i Flb. (s. 204), von Lutten (s. 210) og «Slægten Wittemake» (s. 221)!! MEN HELDIGVIS FORTSETTER GENEALOGIENE I Bind II:!! Med ytterligere slekter ETTER «Wittemake» (stadig på s. 221), nemlig: Slægten Klöcker (s. 224), «Slægtskab mellem forskellige familier i 1500-tallets Flensborg» (s. 226), «Stadtarchiv Flensburg» (s. 233), «Slægten på Astrupgård» (s. 236) og «Slægterne Prætorius-Ewald-Ægidii og deres tilknytning til herredsfogedslægten på Hajstrupgård» (s. 252)! - Dessuten nevnes medlemmer av slekten FAUST på sidene 167, 175-177, 215, 231 og 274! Se også UBBING/v. OESEDE/FAUST/v. der WETTERING/KROCK/VOIGT-genealogi i Michael Kohlhaas: «Ahnenreihe der Dorothea Elisabeth Green» av 19. okt. 2010 - «letzte Änderung: 10.07.2018» - på s.12f!) Og: BEMERK SÆRLIG: at «Slægten Wittemake» av gode grunner finnes gjennomgått i litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel) - under nettopp Schmidt:1986! Men for ikke å komplisere dette for mye, så er FØLGENDE LENKE TIL STOR NYTTE: her finnes ALLE (?) bindene med overlege SCHMIDTS fremragende genealogiske forskning:, - og presentert på en ekte uavhengig (!) og leservennlig måte, ja, fremlagt av en GENERØS FORSKER, som FORMIDLER FRITT SIN KUNNSKAP OG DELER DENNE med andre i det offentlige, hvor dessverre mange - med Danmarks Adels Aarbog i spissen - TIER!! (Her forutsettes det - som noe SELVFØLGELIG - at redaktørene av denne årbok både hár og lenge har HATT god kjennskap til OLAUS H. MOLLERS GENEALOGIER!.) - Endelig kan nevnes, at legen og genealogen Anders Hansen Schmidt (1913-1999) stiftet et LEGAT. Óg at TO av bindene - med viktig WITTEMAKE/KROCK- genealogi (i selve overgangen - altså slektsmessig forbindelse - til JANSEN/JANTZEN/ROSBACH/SCHEEL-genealogi) - omtales under «KILDER» i norsk Wikipedia «Heinrich Jansen», kunstmaler, hvis søster Salome Jansen ~ borgermester i Haderslev Gottfried(t) Schumacher: se det 1. (og 6.) NB:

SCHMIDT:1986•••#NB 1: I BIND H står å lese under «Familien Lorentzen i Sønderborg» på s. 684 A (= nettside 5 «av 160»): «Claus Lorenzen. H[a]n blev født i Svenstrup d. 5. sept. 1636 og døde i Steping d. 20. sept. 1691. Student fra Odense. Student i Greifswald, i Rostock 1656. Conrector i Sønderborg 1659. Sognepræst i Stepping-Frørup fra 1659 til 1691. Provst fra 1660 til 1665. / Gift 1. gang med Anna Caspergaard, datter af sognepræst i Vonsbæk [hvis søster Catharina Clausdatter Caspergaard {1636-1722} ~ Christopher Schrøder {+ 1700}, hvis datter, Elisabeth Magdalene Christophersdatter Schrøder {1669-1727}, ble gift i 1695 med Peder Jensen Bering {+ 1740}, prest i Hjarup 1692-1732!] Claus J. Caspergaard og Sophia. / Gift 2. gang d. 14. okt. 1687 med Ingeborg, datter af tingskriver Nis Petersen og Thale. Hun blev gift 2. gang med Wilhelm Heinrich Schumacher og døde i 1749, begr. d. 7. aug.» Denne Claus LORENTZENS foreldre var Carsten Lorenzen, sogneprest i Svenstrup fra 1625-37, «da han blev afsat p.gr.a. et voldelig opgør med hertug Frederik på Nørborg» (nappet ham i skjegget), men ble dog senere sekretær for biskop Mikkelsen i Odense og fik et par år etter kall ved St. Hans kirke i Odense, hvor også den yngste broren ble prest: se nedenfor snart (!!), og 1. hustru (~ 1625) Karen (Catharina(, datter av Jacob Iversen, sogneprest i Svenstrup samt enke etter forgjengeren i embedet, Mads Eriksen (Matzen). Men BEMERK SÆRLIG, at hans 2. hustru (og mor til 5 av hans 7 barn) var (~ 3. nov. 1633) Anna Sabina BRANDT (1617-1. mai 1678), datter av Nicolai (Claus) NICOLAISEN BRANDT (13. okt. 1586 Sønderborg-7. nov. 1648), 1612 sogneprest i Egen (Igen) og Margrethe Nicolaisdatter Conradsen (Conradi)! Hvis sønn, Johannes Nicolaisen Brandt (1615-79), etterfulgte sin far i embedet i 1649 etter å ha vært student i Rostock i 1632, i Kbh. i 35, Kønigsberg 36, Helmstedt 39, Leyden 41, Padua 44 samt UTENLANDS 1642-45 med den unge Axel Henningsen Walkendorff. Han ble gift i 1651 med Dorothea Sophie Ottosdatter Bruun (+ 14. aug. 1625), hvis far hadde vært fyrstelig informator i Sønderborg, og som også selv ble etterfulgt av sin sønn, Johannes Bugislaus Johansen Brandt, som ble gift 1. gang i 1684 med Anna Maria Hansdatter Paulsen (1666-1734), datter av kgl. husfogd i Tønder, «Diggreve, siden Pensionarius p. Gammelgd.» (Wiberg), og Anna Maria STEUERMANN: se stamtavlen her ovenfor under III): FAMILIEN PIPER I SØNDERBORG - særlig •••#NB 3, som innledes med disse ord: «Brigitte (Birgitte) JEBSENS datter Anne Marie (Maria) Steuermann var ikke bare mor til Anne (Anna) Paulsen, men hadde 14 barn» - osv.!! Men ha da in mente, at de snart omtalte 4 søstre ROSBACH (hvis mor var Cathrine Magd. Marcusdatter Scheel), hvorav 3 var gift med 3 brødre Jantzen, hadde en SØSTER, Anna Elisabeth Jantzen (1694-1710), som ble gift i 1709 med Hans Bachmann til Estrup og Sønderskov (1674-1745), som 1737 hadde fått hoffjegermesters rang, og som 2. gang ble gift med Christine Margrethe Clausen (1686-1746) (mor: Maria Marg[a]retha v. Langenberg [omkr. 1645-1715]: se mere om henne her nedenfor på slutten av dette NB), ENKE etter amtmann i Nordborg amt Peter Paulsen! - Og ovennevnte Wilhelm Heinrich Schumacher (Haderslev 1669-Stepping 1724), prost i Tyrstrup 1697, og 2. hustru (~ 1692) Ingeborg Nisdatter Petersen (1664-1749) (Claus LORENZENS enke), fikk en sønn, Claus Schumacher (1693-1738), som ble kalt til sogneprest ved Nikolaj kirke i Kbh. i 1738, og en yngre sønn, Gottfried Schumacher (Stepping 1695-Vejstrup 1745), herredsfogd i Vejstrup, som ble gift i 1727 med Frederikke Christiane Rosbach (1703-50), datter av herredsfogd i Tyrstrup herred Christian ROSBACH (1672-1727) og Cathrine Magdalene Scheel (1669-1725), hvis datter Ingeborg Cath. Schumacher ~ 1752 med Hans Christian Jantzen (o. 1720-78), prem.ltn., forpakter på Strarup ved Haderslev, sønn av Christian JANTZEN (1693-1753, forpakter av den kgl. gård Strarup, og (~ 1717) Sophie Amalie Rosbach, en søster av nettopp nevnte Frederikke Christiane ROSBACH (~ Schumacher)! Og endatil var det slik, at denne Chr. JANTZEN hadde flere brødre, hvorav to av disse var gift med ytterligere to søstre Rosbach! Ja, 4 døtre av Cathrine Magdalene Scheel er her involvert! For den 3. søsteren, Maria Cath. Rosbach (1700-31), ble gift i 1719 med Adam Jantzen (1696-1741), sogneprest i Olderup ved Husum (se JANTZEN s. 7), og søster nr. 4, Anna Susanne Rosbach (1701-53), ble gift i 1725 med Abraham Jantzen (1696-1759), rådmann i Nyborg; og alle disse 3 brødre JANTZEN - gift med hver sin søster Rosbach (se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Reimer:2010!) - var sønner av Hans Arnold JANTZEN (o. 1650-1718), kgl. overførster og viltmester i Koldinghus- og Haderslev amter samt i Fyn og på Als, som fikk kgl. bevilget fritt «udi Livstid» Drenderupgård, og (~ 1681) Elsabe Rogge (+ 1710)! Men som det videre fremgår av BIND H, hadde ovennevnte Claus LORENZEN (1636-91), selv sogneprest i Stepping og Frørup og sønn av den kgl. avsatte sogneprest samme sted, lett voldelig som han hadde vært mot hertugen, én søster - NN Lorenzen (s. 684:) «gift 1. søndag efter trinitatis 1661 med Nis Foged i Nørborg» - og hele seks brødre, hvorav den yngste (s. 685:), Peder Lorenzen («Carstemsen») (vel bare en slurvefeil for CARSTENSEN) (+ i Odense den 10. april 1688), ble sogneprest ved St. Hans kirke i Odense den 15. april 1681: se WIBERG-net «Odense St. Hans», hvor ansettelsene sees korrigert eller snarere UTDYPET dithen, at P. Carstensen først - i 1670 - ble residerende kapellan hos sin far, som var «Sognecap.», og etterfulgt som sådan 15/4 1681 av Michael Marcussen Reimer (~ Anna Catharina Bergholtz); og så ble han, som Schmidt med rette hevder, sogneprest til St. Hans kirke den 15/4 1681 (og i 1682 ble han magister)!! Han var gift 1. gang med Sophie Lauritsdatter RIISBRIGH av Steppinge-F. (+ 1681) og 2. gang den 22. aug. 1683 med Anna Sophie Jensdatter Rosenberg, datter av Jens ROSENBERG, borgermester i Odense, og Pernille Ottosdatter LANGEMACH (som ikke var en datter av borgermester Jens «Rosenborg» og Pernille Ottosdatter «Lange», som overlege Schmidt på ubegripelig vis skriver på s. 259 (om det da ikke her: bare dreier seg om to kjappe lesefeil?), og som han ikke fikk barn med, men som ble gift 2. gang med hans etterfølger i embedet: magister Mads Jacobsen HVIID av Asperup-R.: se de genealogiske oversikter «ROSENBERG I» (denne eldre oversikt, hvor Balthasar Casper WESSLINGS hustru, Cunigunda Thoming, feilaktig står oppført som «Kunigunde v. Erffa», men ellers skulle være korrekt) og «Reimers» B 10 samt her nedenfor under «REFERANSER» óg her ovenfor under Olrik:1926-30!! (Fortsettes!) Se litteraturlisten her ovenfor under Christensen:1970! Og endelig kan her nevnes, at ovennevnte Maria Margretha v. LANGENBERG var en datter av Hermann von LANGENBERG (1603-28. juli 1673 Tønder) (mor: Christina Margareta Quad [ca. 1585-ca. 1654], datter av baron Johann QUAD [ca. 1535-1609] [se tysk Wikipedia Quadt og Eva Fiscborn), rådmann og kjøpmann i Tønder, og Agathe de Bähr (de Behr) (ca. 1615 Tønder-18. april 1675 sst.), datter av Bernhard de BÄHR (Berend de Behr) (nov. 1582 Tønder-15. mars 1661 sst.), som også var rådmann og kjøpmann (og Botel [Botilde] Lorenzdatter [ca. 1595 Tønder-13. april 1661 Tønder sogn]: mere om henne nedenfor), som var en sønn av Lutke (Ludolph) de Bähr (1550 Tønder-1610 sst.), urtekremmer, rådmann i Tønder 1600 og advokat, og Marina Hinrichs Nissen (ca. 1550 Bylderup, Aabenraa-1610 Tønder), visstnok datter av Heinrich (Hinrich) NISSEN til Vollerup (ca. 1518 Hajstrupgård, Bylderup sogn-1562 Tønder), borgermester i Tønder, og Marine (Marina) (Nicolaisen?) (ca. 1520 Tønder-ca. 1560) sst.» - ifølge den anonyme GENi-nettside-skribenten «Private User»! Skjønt den flittige gransker av kilder, overlegen Anders Hansen Schmidt, nøyer seg med å kalle henne bare for Marine og heller ikke kjenner til noe om hennes DATTER Marina Hinrichs Nissen, som ble gift med Lutke (Ludolph) de Bähr! Hvilket naturligvis ikke betyr, at GENi-nettside-skribenten har tatt feil; tvertimot kan han/hun bygge på nyere forskningsresultater, som overlegen ikke kjente til i 1986! Men hér er dette nevnt som en mulig berettiget innsigelse - inntil videre. For hvorfor nevner ikke samme «Private User», at Heinric NISSEN til Vollerup og Marine NN hadde en sønn, Nicolaus Hinrichs? Han er gjennom tidene én av de oftest omtalte medlemmene av denne såkalte NISSEN-slekten, eller bedre - som overlegen kaller den: «Herredsfogedslægten på Hajstrupgård»: Fordi han, etter å ha vært immatrikulert i Wittenberg i 1577, senere ble rådmann og «Sülfmeister» i Lüneburg» samt gift med Ursula TÖBING dér; og fordi deres sønn, David Hinrichs (1598-1648), ble gift med Anna Maria v. Lüneburg, som var en legitimert/anerkjent datter av hertug August I. av BRAUNSCHWEIG-LÜNEBURG og Ilse Schmiedegen. Se nå - av flere grunner - den norske WIKIPEDIA-artikkel «Heinrich Jansen». Som det dér går frem under «KILDER», er det TO forskjellige steder, hvor Hansen Schmidt skriver om aktuelle genealogi, og nettopp under disse «KILDER» finnes lenker til disse stedene, herved også raskt tilgjengelige for leseren. Og derigjennom gjøres det også uomtvistelig klart, at nettop borgermesteren i Tønder, Heinrich NISSEN til Vollerup, hadde en BROR, herredsfogden Hans Nissen, som i ekteskap med atter en Marine, denne gang Marine Petersdatter, som førte et våpen med 3 trekløvere i skjoldet, og hvis sønner var 1) Nis Hansen (1. nov. 1558 Hajstrupgård-8. feb. 1616 sst.), som overtok Hajstrupgård og Vrågård etter faren og var herredsfogd i Slogs herred fra 1591 til sin død; og 2) Hinrich Hansen (født på Hajstrupgård), som ble gift den 30. aug. 1584 med Anna (Anneke), datter av rådmann Valentin Paulsen og Elsabe Winberg, og som 2. gang ble gift den 24. juli 1597 med Matthias Krock (ca. 1520-14. jan. 1564), sønn av Thomas KROCK (+ 1611 i Flensborg) og Magdalene Clausdatter Frese (Freese), «der første gang havde været gift med Peter Nissen fra Hajstrupgård»! Men denne genealogi nyanseres i litteraturlisten til duellartikkelen Joachim Ernst Scheel under DanmarksAdelsAarbog:1930, det 4. NB, som ble skrevet (bortsett da ifra den «ferske» tilføyelse/henvisning av 9. okt. 2024 til nærværende NB) FØR nettsideskribentens kjennskap til SCHMIDTS forfatterskap (basert på bl.a. GETHER)!! For denne ANNEKE VALENTINER(S) hadde også selv vært gift en 1. gang, nemlig den 30. august 1584 med Hinrich Hansen født på HAJSTRUPGAARD (+ 14. jan. 1595), og med ham fikk den senere fru KROCK datteren Anna (Hinrichsdatter Hansen kalt) «Hajstrupinn» (+ 1657 Flensborg) (~ 2. gang i 1634 med Peter Dannehl [+ 1659 Flb.], 1519 kalt Lorenz Übbings «tjener», 28. feb. 1648 rådmann), som 1. gang hadde vært gift med Andreas Jansen (+ 16. juli 1632 i Flb.), hvis 3 barn var nettopp 1) ovennevnte kunstmaler Heinrich Jansen (14. april 1625 Flb.-); 2) Johan Jansen, deputert borger i Flb., som ble gift i 1655 med Cathrine Möllmann (+ 1659) og 2. gang den 30. juni 1662 med Margrethe Faber, datter av amtsskriver i Rendsburg Johannes FABER; og 3) Salome Jansen, som ble gift med Gottfried Schumacher, borgermester i Haderslev: se borg(er)mester # 35 på HADERSLEVWIKI samt SCHUMACHER/ROSBACH/JANTZEN/BACHMANN-genealogi i litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Reimer:2010! Se dessuten utdypende KROCK-genealogi (etc.!) her nedenfor i det 6. NB! - Men straks: som det nemlig frengår av det nevnte 4. NB i duellartikkelen, så var Elsabe Winberg (Wynbarg, Winbarg) (+ 1600) en datter av Wilhelm WYRNBACH - eller snarere Willem WINBARCH (1468-1531), borgermester i Flensburg: for St. Nikolai 1521-31, og Christina Fink (1502-50); og hennes ektemann, Valentin Paulsen (Holst) (+ 30. nov. 1593), rådmann i Flensburg 1564-93, hadde flere barn enn Anneke (~ 1. gang med Hinrich Hansen fra Haystrupgaard og 2. gang med Matthias Krock), nemlig bl.a. Wilhelm Valentin (1558-30. mars 1607), skipsreder i Flb., som ble gift med Elsabe (Elsche) Paysen, datter av Paul PAYSEN og «Anna», som tydeligvis overlege SCHMIDT IKKE kjenner noe nærmere til! Men hun var født v. Tzeven: som datter av Jürgen v. TZEVEN (1505 Hamburg-65 sst.) og (~ 1520 i Hamburg) Ilsabe v. Mehren (1595-50), hvis datter, Gertrud v. Zeven, ble gift med den kjente statsmann og skribent Adam Tratziger: se tysk Wikipedia «Adam Tratziger»; og se gjerne også Dansk biografisk leksikon (DBL) «Adam Tratziger»! Se dessuten om TRATZIGERS morfar, den rettslærde dr. Johann Letscher i Nürnberg i dette arveoppgjør i ARCHIVPORTAL! Og se Letscher-våpen i SIEBMACHERS «Wappen der Nürnberger ehrbaren Familie - se «Patriziat (Nürnberg)» - Letscher».

SCHMIDT:1986•••#NB 2: I hovedtekstens BIND C: «8. IV Johanne Margrethe KAYSEN og hendes slægt» (Aabenraa 1986), BD. C. nevnes «INDHOLD. / Flensborg - Rudbøl - Tønder - slægten. s. 292. / Ebbe Smedes efterslægt. s. 336. / Farverfamilien i Sønderborg. s. 353. / Anders Offersen i Aabenraa. s. 398. / Familien Kruse fra Husum. s. 400.» Og fra sistnevnte artikkel om familien Kruse kan spesielt siteres fra s. 413: «I 1667 blev Rotger Kruse gift første gang med ELEONORA BRANDT [se GENi-nettsiden «Eleonore Brandt»] (IV - 83). Hun var datter af sognepræst i Nørborg (Tontoft) Anders Christensen Brand (IV - 166) og dennes anden hustru, Magdalene (Dominicidatter) Lorentzen (IV - 166). I øvrigt se afsnittet «Anders Christensen Brand i Nørborg og hans slægt». Dvs. «16.a. Forskellige Familier i Tønder, Søndeborg og Flensborg», Bd. I , nærmere bestemt på s. 96. Men tilbake til Rotger (Rotcher, Rötger) KRUSE, som var en sønn av Ratke KRUSE og Anna von der Wettering: Han «giftede sig anden gang i 1689 med Margrethe Brandt» (Guderup 1656-), datter av sogneprest i Egen (Igen) (se WIBERG-net «Igen») Johannes NICOLAISEN BRANDT og Dorothea Sophia Bruun, datter av Otto BRUUN, fyrstelig informator i Sønderborg. Og denne Johs. BRANDT ble sogneprest i Igen i august 1649 etter å ha vært «utenlands 42-45 med den unge Axel Walkendorff»! Og Rötger KRUSES mor, Anna von der WETTERING, flyttet fra Flensborg (s. 412:) «til Sønderborg, hvor et par af hendes søstre boede. Hun nævnes sidste gang i confitentregisteret for Nicolaikirken i Flensborg i påsken 1642. Hun er frmtl. rejst til Sønderborg i tilsluning til krigen 1643 - 1645 (Torstensonkrigen). Hun nævnes første gang i Sønderborg d. 29. sept. 1650, da hun holdt barnet, da Johannes Steuermann lader sønnen Johan døbe. / Anna døde i Sønderborg i 1672 og begravedes tirsdagen efter dom. septuaginta.» (Ifølge samme kildebruk døde hun i 1677 - altså ifølge denne GENi-nettside «Anna von der Wettering» ved «Private User May 7, 2021» besøkt den 16. juni 2024! (Fortsettes!) Se Cecilie Nygårds GENi-nettside «Frederikke Henriette Wagrien» av 27. april 2022 med gode kildehenvisninger!! (Fortsettes.) Se atter den genealogiske oversikt «Reimers» B 10! (Fortsettes.)

SCHMIDT:1986•••#NB 3: Som nevnt i hovedteksten er «Herredsfogedslægten på Hajstrupgård» fremstilt i «Johanne Margrethe KAYSEN og hendes slægt», bd. A, og av mange interessante opplysninger i dette bind kan særlig nevnes den informasjon, som kommer frem i følgende sitat fra s. 132f: «8. C a t h r i n e • N i s s e n. / Cathrine blev d. 10 juni gift med Niels Lauridsen (Lorentzen) Oldemorstoft, fmtl. søn ad Lorentz Hinricksen på Oldemorstoft oste [?] del. (Se «Oldemorstoft-slægten», bd. 7, s. 208 A). /… / D. 13. april 1636 udgik der misive til lensmanden Henning Walkendorfi Odense om en anmeldelse mod Niels Lauridsen Oldermorstoft, som i nogen tid havde været skriver på Kvistrup på Tåsinge. 1643 nævnes Niels Lorentzen på Tåsinge hos lensmanden på Odensegård Henning Walkendorff, hvis gård Tiselholt han forpagtede [!!] , de blev 1649 uenige om fortolkningen af kontrakten. 1649 omtales han som foged på Nielstrup. [S. 133:] Han nævnes som borger i Svendborg i 1652, som rådmand i 1656 og endelig som borgmester i 1659.» Når så - på samme side - talen kommer inn på borgermesterens datter Anna Cathrine Nielsdatter til Nielstrup, er det bemerkelsesverdig, at Schmidt IKKE nevner hennes 2. ektemann Jørgen Ernst v. Hobe, og vel så bemerkelsesverdig, at Finn Holbek IKKE nevner et ord om Anna Cathrine Nielsdatter til Nielstrups herkomst!! (Fortsettes!) Se videre ESMARCH/REIMERS-genealogi i litterarurlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Scheel:2018, det 1. NB! Ja, se også ESMARCH/REIMERS-genealogi i denne den følgende oppføring fra litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel), som i sin helhet kan tilføyes hér (og derfor er satt mellom et par røde anførselstegn): «°°°Moller, Olaus Heinrich: «Genealogische Tabelle und Nachrichten von der Wittemackschen, Klöckerschen, Vettischen, Timmschen und andern alten Flensburgischen Familien», 1774. Se tysk Wikipedia «Olaus Heinrich Moller»! Se også Slektshistoriewiki om samme Flensburg-genealog! Han var sønn av rektor og litteraturhistoriker Johannes MOLLER (1661–1725) (se DBL s. 21) og Anna Stricker (1680–1770), og han ble gift i København (Petri) den 18. juni 1745 med Anna Catharina Esmarch (København 27. januar 1726-Flensburg 27. juli 1794), som var en datter af justisråd, sekretær i tyske kanselli Johan Marquard ESMARCH (1689–1733) (mor: Dorothea Heinrichsdatter Reimers!!) og Anna Cathrine Maybusch (1695–1737)! »

SCHMIDT:1986•••#NB 4: Men den i NB 3 omtalte Anna Cathrine MAYBUSCH ble også mor til en datter, Marie Dorothea Esmarch (1728 Kbh.-ca. januar 1751), som ble gift med Björn Bertelsen Björnsen (ca. 1698 Kbh.-9. jan. 1759 sst.), høyesterettsassessor i Kbh., hvis sønn, Bertel Bjørnsen (1749 Kbh.-1820 Helsingør), etatsråd og borgermester, ble gift med Petrea Cathrine Reiersen (1755 Kbh.-1833 Helsingør), sønn av Friedrich REIERSEN (og Bolette Christine Wium [1732-64]), som var en sønn av Jens Reiersen, krigsråd og bokholder, og Catharine «Weinecken» (1688 Kbh.-1737 sst.), hvis mor var Hedevig Bylow (Bülow): se Irgens (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Anne Marie JÜRGENS baronesse Irgens v. Westervick», det 1. NB! (Men se også nærværende litteraturliste her ovenfor under Maibøll:1947!) Og interessant er det videre, at Björn BERTELSEN BJÖRNSENS halvsøster, Marie Lisbeth Bjørnsen (ca. 1700-mars 1726 Kbh.) (mor: Anne Dorothea M ø l l e r [+ ca. mai 1740 i Kbh.), ble gift i 1721 med Nicolaus Hinrich Wittmack (Wittemak) (1695-mars 1731 Kbh., begr. i «salig Remmert Wildens Begravelse» i Petri kirke i Kbh.), 1720 tysk prest til Garnisons kirke i Kbh. og 1725 tysk hoffprest i Kbh. (se WIBERG-net «Kbh. Hofp.» under tysk hoffprest # 13), som var en sønn av forvalter/administrator av godset Elmschen-Hagen Eiler (neppe «Hagen» Eiler Wittmack, som han kalles på WIBERG-net! Og «Elmschen-Hagen» må vel være identisk med Elmschenhagen i Kiel [klikk på pluss-tegnet på det nederste av de to kartene og navnet blir synlig]) WITTMACK (WITTEMAK) og Abigael Clausdatter Gude (se s. 97 i Magda Gude: «Slekten Gude» (1935); og se de aktuelle GUDE’R i STAMMFOLGE «Gude in Rendsburg», s.21f) og gift 2. gang i 1727 med Anna Maria Rehling (27/1 1711 Kbh.-4/10 1763 sst.), som ble gift 2. gang i 1750 med Henrik (Henrich) Clausen Gude (4. juni 1702 Rendsburg-21. mai 1782 sst.), generalløytnant, hvit ridder, hvis søster, Beate Hedevig Gude (1695-1783 Cha.), ble gift med Frants Christian Pedersen Hesselberg (ca. 1680 i Norge-1736 Rendsburg), major (også ~ Anna Godsen!), hvis sønn, Hans Jacob Henning Hesselberg (1734 Rendsburg-1809 Bergen), ble gift med Magdalene Smith (1757 Bragernes-1815), datter av Gabriel SMITH til Smithestrøm og Petronella Margretha Høegh (20. des. 1731 Cha.-23. juli 1778 Bragernes): se Axel Scheels nettside «Hidden Genealogy Revealed» i litteraturlisten til genealogi «Aall» (nettsidens siste artikkel) under Juel:1934 (om Drammensfamilien Smith), det 1. NB! Forøvrig opplyser den dyktige slektsforsker Magda Gude om Abigail Gude, at hun som enke ble gift 2. gang «i Rendsburg (St. M. k.) 9/8 1701 med August Nicolaus Ehmbsen (bror av Joachim Ehmbsen, se VIII t. [se denne oppføring presisert i NB 5]), født …, død s. st. …, kjøbmann s. st., avla borgereden 9/3 1702, senator — søn av Asmus Ehmbsen [av slekten «Ehmbsen aus Gelting»; jfr. Hans-Peter Wengel: «Claus von Ahlefeldt, a.d.H. Gelting von 1614-1674» på nettsiden ALT-BRAMSTEDT] , forvalter på det høiadelige gods Gelting —. I dette egteskab har hun sønnen Nicolaus Ehmbsen, kaptein i søetaten.» - Og bror og søster GUDES foreldre var Claus v. Gude (1654 Rendsburg-1702 sst.) (mor:Abel thor Schmede!) og 2. hustru Maria Margarethe Petersen (+ april 1751); - og denne Claus v. GUDES søster, borgermesterdatteren av Rendsburg Catharina Clausdatter Gude (1659 Rendsburg-1712), ble gift med Heinrich Conrad v. Bauditz (1661 Hamburg-1714 Stade), som var en sønn av Heinrich Günther v. Baudissin til Cronsburg og Rixdorf ved Kiel (1636 Kiel-1673 på slottet Gottorf) (han var «Amtmann von Gottorp und herzoglicher Hofmarschal», men neppe SELV en greve [«Graf»], som han kalles på GENi-nettsiden: se tysk Wikipedia «Heinrich Günther von Baudissin») og Nonny grevinne Cunningham (+ 1661 i barselsseng, begr. i «Dom zu Schleswig)! Og denne Heinrich Günther v. BAUDISSIN var en sønn av Wolf (egentlig Wulff) Heinrich v. Baudissin (1579-1646), general, feltmarskalk under 30-årskrigen (~ 1. gang i 1625 med Anna Sophia v. Kißleben [+ 4. okt. 1629], datter av Bernhard v. KIẞLEBEN (KISSLEBEN), drost til Övelgönne, og Maria von Thal) og 2. hustru (~ 1633) Sophia (Sophie) Gertsdatter v. Rantzau av Breitenburg (1620 Haderslev-97), som 2. gang ble gift i 1648 med Cai v. Ahlefeldt til MELBEK og Bülck mm. (1591-1670), generalkrigskommissær, amtmann over Haderslev mv., enkemann etter (~ 1619) Margaretha v. Rantzau til Saxtorp og Eskilsmark (1604-1647 Kiel), hvis sønnesønn, Cai Burchard lensgreve Ahlefeldt af Eskildsmark (1671-1718), ble gift ca. 1700 med Charlotte Amalie v. Holstein (1681-1752), hvis FASTER, Margrethe Catharine v. Holstein (1627-82), ble gift med Christian v. Krassow til Pansewitz osv. (~ 1. gang i 1643 ned Elisabeth v. Berglasen): se v. SCHEELE i POMMERN-genealogi i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 17. NB! Og ikke minst interessant er det, at ovennevnte Anna Sophia v. KIẞLEBENS sønn var Gustav Adolf v. Baudissin (1626-95) (fete, røde typer ved artikkelskribenten): «1653 war er im Gefolge des dänischen Offiziers Ulrich Friedrich Gyldenløwe an einem Feldzug in den Spanischen Niederlanden beteiligt. Er stieg auf und wurde am 25 April 1660 von Feldmarschall Eberstein zum Oberstleutnant, laut anderer Quellen zum Oberst, ernannt.» 1662 ble han generalvaktmester og samme år ble nettopp hán av den senere danske rikskansler Peder Schumacher Griffenfeld sendt til Brügge for å fengsle den danske storforræder Corfitz Ulfeld!

SCHMIDT:1986•••#NB 5: DEN i NB 4 omtalte oppføring «VIII. t.» i Gude:1935 dreier seg om Claus v. Gude (Claus’ sønn) (1654 Rensburg-1702 sst.) på s. 101. Han var «døpt i Rendsburg (St. M. k.) 15/7 1654, død s. st. 1/9 1702 (begr. 10/9), avla borgereden 7/3 1682, ‘Deputierter Bürger’ 1699, medlem av Vogelsch. Gilde, tømmer- og vedhandler, brygger og kjøbmann s. st., bodde i Hukstrasse», og han ble gift 1. gang den 30. nov. 1681 med Margarethe Gude (1659-89) og 2. gang den 3. mai 1692 med Maria Margaretha Petersen (begr. 21/4 1751), som ble gift 2. gang i Rendsburg den 27. nov. 1703 med Joachim Ehmbsen (Ehmsen), brygger, borgermester sst., sønn av Asmus Ehmbsen, «forvalter på det høiadelige gods Gelting, cfr. også VII r. 4. Hun var en datter av salig Claus Petersen brygger i Meldorf, og hustru Margarethe Hennings»! Se s. 49 i Hans og Paul Hennings: «Beiträge zur Geschichte der Familie Hennings (1500-1900)» (Lübeck 1899) ! Se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Volkart:1970-82, hovedteksten, hvorfra innledningen kan siteres (sitatet er satt mellom røde anførselstegn): «Volkart, Karlheinz: «Honoratiorenfamilien aus Ost-Holstein», i: Norddeutsche Familienkunde, Band 8, 19. Jahrg., Heft 3, Juli-Sept. 1970, s. 343f «I. Die Bahr aus Eutin»; s. 344f «II. Die Wittrock aus Heiligenhafen», hvorav Johann Wittrock, «Bürger und Kirchenjurat zu Heiligenhafen» ([1638]-78 Heiligenhafen) ~ 1663 Elsche Karck, datter av Albert KARCK, rådsherre i Heiligenhafen, og enke etter Claus Reimers, «Bürger zu Heiligenhafen, in Kriegsdiensten verschollen» samt mor til Claus Wittrock (1666 Heiligenhafen-1746 sst.), borgermester i Heiligenhafen, som i ekteskap med Anna Margrethe Stockfisch (1674 Heiligenhafen-1728) ble far til Hans Wittrock (1696-1742), som ble gift i 1723 med Anna Magd. Burchardi, hvis sønn, Nic. Heinr. Wittrock, ble gift i 1767 i Bramstedt (!) med Marg. Elsabe SCHEEL (se Hans og Paul Hennings: «Beiträge zur Geschichte der Familie Hennings (1500-1900)» [Lübeck 1899]), s. 36f, hvor det nettopp opplyses om N. H. WITTROCK ~ M. E. SCHEEL!! - men merk dette notat av 1. juli 2024: se HELLER - eller med fordel - de visse mere utførlige opplysninger i litteraturlisten her ovenfor [altså: til artikkelen Krag på Jylland (slekt)] under oppføringen Hennings:1905, altså i den II. utgave og ikke den I. av 1899, som er blitt brukt hér, og dér på s. 49 - eller mere presist: WITTROCK-genealogi f.o.m. s. 49 [= nettside 54 «av 123»] osv.!! Hun var en datter av Paul SCHEEL (1706 Itzehoe-91 sst.), regjeringsadv. i Itzehoe (mor: Anna Christina Rosen [+ 1727 Itzehoe]) og Margrethe Elsabe Ehlers (1721 Itzehoe-1749 sst.), datter av Claus EHLERS (begr. 11. nov. 1753 i Itzehoe), kjøpmann i Itzehoe, og Margaretha Christina Meyers: se nærværende litteraturliste her ovenfor [i Krag-litteraturlisten, hvor ikke bare ref., men også hovedtekst og et NB] under Hennings:1917!» Eller for å si det raskere og enklere, ja, fullstendig avklarende m.h.t. det vesentlige i sammenhengen her, så var ovennevnte Margarethe HENNINGS en søster av den på s. 34 oppførte «III. Marten Hennings» (mars 1636 Meldorf-13. aug. 1706 sst.): se Hennings:1917, dvs. Paul Hennings/H. Hjorth-Nielsen: «AHNETAVLE for FIRE SØSKENDE HENNINGS» (Kbh. 1917) på nettside 5, hvor denne Marten HENNINGS sees helt på venstre side av ANETAVLEN (sammen med sin 2. hustru Heincke Woolt [1661 Meldorf-1712 sst.])! (Helt til høyre på anetavlen finnes justisråd Peter Reiersen (mor: Catharina Wienecken) og (~ 1739 i Kbh.) Anna Elisabeth Lunde (mor: Margrethe Lauritsdatter Weile)! (Fortsettes!)

SCHMIDT:1986•••#NB 6: Også m.h.t. dette NB er det nyttig å ha for hånden denne norske WIKIPEDIA-artikkel «Heinrich Jansen». (Fortsettes med bl.a. NISSEN/KROCK-genealogi - og Schumacher/Griffenfeld ditto.) Altså, «en datter af Joachim Scheel» (s. 223) fikk barn med sin ektemann, enkemannen Dietrich Wittemake (13. sept. 1652-2740), som 1. gang hadde blitt gift i barnløst ekteskap (~ 18. aug. 1676) med advokatsdatteren av Hamburg, Anna Catharina Hardkopf (se stamtavlen i Scheel (utdypende artikkel)). Han var en sønn av Johann WITTEMAKE (mor: Margarettha Schnipke) og dennes 1. hustru, Elsabe (Telse) Bruhn, og altså en helbror av Margareta Wittemake (11. aug. 1647-24. mai 1665), som var forlovet med Nicolai v. Brüggemann, men døde før bryllupet: se Hausmann utdypende artikkel)! Og denne Marg. SCHNIPKE hadde også blitt mor til (s. 274:) Margrethe (Mette) Wittemake (+ 1660) (altså en søster av nevnte Johann Wittemake, som forøvrig - etter Elsabe BRUHNS død - ble gift en 2. gang den 18. april 1667 med Margareta Steinmann), som ble gift med Hinrich Krock, sønn av MATTHIAS KROCK og (~ 24. juli 1597) Anna (Anneke) Valentins, datter av rådmann Valentin PAULSEN og Elsabe Winberg og enke etter (~ 30. aug. 1584 Hinrich Hansen (født på Hajstrupgård og død den 14. jan. 1695) samt mor til (genealogi i utvalg:) 1) Elsabe (Elsche) Krock, som i sept. 1681 i Bredsted ble gift med Friedrich Crüchel (+ 17. mai 1657), «informator for prins Frederik fra 1651 og senere inspektør på sin hjemø Nordstrand»; 2) Valentin Krock, kjøpmann og brygger i Slesvig og Flensborg, som ble gift den 15. des. 1686 med Wolborg Peters; og 3) Margarethe (Margarite) Krock (+ 1671 Flb., begr. 27. april St. Nic.), som ble gift 3 ganger, nemlig 1. gang den 3. okt. 1659 med Hans Nissen (30. jan. 1630 Oldemorstoft, Bov sogn-11. mai 1660 Flb.), herredsfogd i Vis herred, sønn av Lorentz NISSEN på Oldemorstoft og Anna Nisdatter fra Hajstrupgaard! Så ble hun gift 2. gang i 1660 med Peter Egge (Itzehoe-Flb. 1667), advokat i Flb. (se ane # 539 «Anna Erichsdatter Clementsen», hvis datter 8) Anna Nissen ~ 1626 Lorentz Nissen, hvis sønn [s. 34:] b) Hans Nissen ~ 1659 Margarerha Krock [~ 2. gang «1662 Peter Egge (d. 1667), Dr. jur. utr., Advokat i Flensborg» i Carl Langholz: «AHNETAVLE for Hans Heinrich Jessen og Helene Clausen f. Jessen» (1952) - Hans NISSENS storebror, Nicolaus Nissen [1627-84], ble i ekteskap [~ 1661] med Magdalene Boysen [mor: Margrethe Bülche Thomsen] far til Herman Lorentz Nissen [1663-1717], som «optoges 1710 i den danske Adelsstand (Danmarks Adels Aarbog 1927).»); og 3. gang ble hun, Marg. KROCK, gift med Johann Wilhelm Scheffer (Schäffer) (+ 1714 i Flb.), med. licentiat og kgl. livmedicus og justisråd. Men særdeles interessant i lys av Dietrich WITTEMAKES ekteskap med en datter av Joachim Scheel er det nå, at ovennevnte Wolborg PETERS bl.a. ble mor til HOFFMALEREN og kgl. kanselliråd Hinrick Krock (21. juli 1671-18. nov. 1738), som 3. gang ble gift den 26. april 1724 med Armgott Sophie Koefoed (16. juni 1693-14. sept. 1773 Kbh.), datter av Absalon Hansen Koefoed (1648-99), amtsforvalter i Haderslev, og Anna Maria Michelbecker (22. feb. 1671 Kbh.-19. mars 1732 Haderslev), datter av Gysbert Wigand MICHELBECKER (17. jan. 1636 i Marburg-25. april 1692), kgl. kjellermester, og (~ 24. aug. 1663) Anne Ludewigs (1674-1724) (mor: Elis. Martens). Denne i 1693 fødte Armgott Sophie KOEFOEDS eldre bror var Conrad Wigand Koefoed (1691-1760), som ble gift den 22. nov. 1730 med Alheit (Alhed, Adelheid) Sophia Edinger (Kbh. 1696 [døpt i St. Petri k. 21 juli]-Rendsborg 3. aug. 1756), datter av Wilhelm EDINGER (Kbh. 1659-1733 sst), som ifølge Fabritus alltid vil «staa som et af de betydeligste navne i Københavns Handels Historie», direktør for ostindisk Kompagni, og som bl.a. var Giord Andersens vekselmegler i København (!!), og (~ 15. des. 1686 i Kbh.) Else Margaretha Michelbecher (21. nov. 1668 Kbh.-13. sept. 1720 sst.), hvis søster var nettopp Anna Maria Michelbecker (22. feb. 1661 Kbh.-19. mars 1732 Haderslev) (~ 2. gang i 1712 med Franz vom Hagen), som ble gift med amtsforvalter KOFOED i Haderslev; og hvis bror var Heinrich Wigand Michelbecher 1710 til Gundetved (Selchausdal) (1672-1720) (se nærværende litteraturliste her ovenfor under Jørgensen:1969, det 2. NB - VIKTIG!), som ble gift 1. gang i 1697 med Cäcilie Holm (+ 1699); ~ 2. gang i 1704 med Charlotte Amalie Lerche (+ 1706); og ~ 3. gang med Elisabeth Sabine Rosbach (1691-7. april 1751 Eckernförde), hvis bror, Christian Rosbach, 1696 herredsfogd i Tyrstrup herred, ble gift i 1696 med Cath. Magd. Scheel: se både Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, og i litteraturlisten til … under (kommer)! Dessuten hadde Valentin KROCK med sin hustru Wolborg PETERS en datter, Margareta Dorothea Krock (5. nov. 1674-22. mars 1740), som den 5. mai 1698 ble gift med Cai (Cay) Burchard Zwerg(ius) (2. april 1673 Friederichsberg-4. eller 5. des. 1739), stud. i Kiel 1692, diakon i Sørup 1698, slottsprest på Kronborg 1711 og endelig tysk prest ved St. Marie i Helsingør 1733-39: se WIBERG-net «Helsingør Marie»; og se Michael Kohlhaas og Jens Kirchhoff: «Zwerg(ius) aus Strasburg in der Uckermark», s. 19/22 under «IV. 10. Cay Burchard»! (Fortsettes!) Se DALLDORF-genealogi i litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Volkart:1970-82, det 1. NB: «VI. Die Gevecke aus Burg auf Fehmarn»! (Fortsettes.) Se den ofte brukte referanse til den genealogiske oversikt «Reimers» B 10, hvis store betydning kanskje kommer ALLER BEST FREM: i lys av nettopp gjennomgåtte sammenheng!

SCHMIDT:1986•••#NB 7: Else Margrethe MICHELBECHERS ektemann (~ 1686), Wilhelm Edinger (1659 Kbh.-1733 sst.), Giord Andersens vekselmegler i Kbh., var en sønn av Johan EDINGER (ca. 1630 Kbh.-sst. 1667), nevnt 1659 som vinhandler, og Elisabeth Kriech (som ble gift 2. gang i 1669 med Johan Funck, vinhandler i Kbh.) (se nærværende litteraturliste her ovenfor under Rasmussen:1970/72), hvis HALVBROR (i Albert Fabritius’ EDINGER-artikkel av 1930 er disse to halvbrødre feilaktig blitt slått sammen til én person; - og i TILLEGG FORFUSKER Finn Holbek denne i Personalhistorisk Tidsskrift korrigerte genealogi fullstendig: ved å utelate Birgitte Dichmanns 2. ekteskap med nettopp Johan Wilhelm Edinger), Johan Wilhelm Edinger (+ i Kbh. i 1677), ble gift ca. 1649-50 med Birgitte Dichmann, enke etter borgermester i Kbh. Reinholt Hansen og gift 3. gang med Franz Eberhard v. Speckhan! Se mere om borgermesterdatteren Birgitte Efvertsdatter Dichmand (Deichmann) (etter 1605-68) (mor: borgermesterdatter av Malmø Maren Jacobsdatter Fectil) i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under «Anna Petronella Scheel (16XX-19. sept. 1698 Rønne» (~ presten til Källstorp, ENKEMANNEN Hans Dominici). Hun ble gift 1. gang i 1633/34 med Reinholt Hansen (1581-1646), borgermester i Kbh., hvis 1. hustru, Kirstine Madsdatter (+ 1629) var blitt mor til Christian Ulrik Gyldenløve (1611-40) (forlovet med tollerdatteren av Helsingør Bente Davidsdatter Lucht [Luft], hvis søster Karen Lucht ~ 1° med borgermester i Cha. Niels Toller den eldre (Haderslev 1592-Cha. 1642) og 2° i 1655 med general Georg Reichwein (1593-1667)) og ~ 2. gang ca. 1649/50 med Johan Wilhelm Edinger (+ 22. feb. 1651 i Haag): Se nærværende litteraturliste til Löwencron (Piper) under Schmidt:1986, det 6. NB (!!); og se s. 158f i Ove Juel-Christensen: «Supplement til ‘Slægten Edinger’» i PT, som reiste 1640 som hovmester med den senere oberst Hans Friis til Clausholm på en treårig reise til Tyskland, Holland, ENGLAND, Frankrike og de spanske Nederlandene og traff i London Corfitz Ulfeldt osv., 20. mars 1650 resident i Nederlandene; og ~ 3. gang den 28. jan. 1660 med Frantz Eberhardt Speckhan (2. april 1628 i Køningsberg-26. des. 1697 i Ribe), adelspatent 1670, major i Livgarden, 1661 ceremonimester, senere overhoffmarskalk og stiftsbefalingsmann i Ribe! - nemlig i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) både under Juel-Christensen:1956 og under Larsen:1965, selve hovedteksten! Se også om hans svigersønn v. Klingenberg på Højris i Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Anders Sandberg til Kvelstrup og Bøgested (1620 Lundenæs-1677 som sin slekts siste mann ‘her i landet’, Danmark)»! Se endelig her ovenfor i nærværende litteraturliste under Fabritius:1930 om slekten Edinger.

SCHMIDT:1986•••#NB 8: Den i NB 6 omtalte Johann WITTEMAKE (1608 [1618?]-86) (~ 1. gang med Elsabe Bruhn og 2. gang i 1667 med Margareta Steinmann) var altså en eldre bror av Anna Wittemake (1585 Flb.-), som ble gift 1. gang med Johann Poulsen Garp(e) (1570-), hvis sønn, Poul Johansen Garp (1610 Itzehoe -71), husfogd i Flensborg, ble gift med Agathe Nisdatter (ca. 1610 Bylderup Bov-), datter av Nis HANSEN til Hajstrupgård og Anna Erichsdatter Clements; og som ble gift 2. gang med Diedrich Klöcker (før 1605 Flb.-etter 1658), som også var gift med Agathe Cälden og med Elisabeth Betzer (1604 Magdeburg-23. nov. 1675), datter av Andreas BETZEL (montro = boktrykkeren Andreas Betzel?) og 1. gang gift med Christoffer Thodænus (+ 1646), Archidiakon i Rendsborg, og som i 1665 ble gift med Hinrich Jacobsen, som i 1642 hadde blitt gift 1. gang med Dorothea Jebsen: se denne, for å si det mildt, megetsigende nettside «Hans Jebsen», hvor det bl.a. fremgår, at Dorothea JEBSENS eldre søster, Birgitta Jebsen (1621-68), ble gift med Johann Steuermann (1603-52), førstesekretær hos hertug Ernst Bugislav, amtsskriver, 1640 rådmann og 1649 amtsforvalter, hvis sønn, Heinrich Steuermann (1638-), ble gift med Lische Thur: se her ovenfor under III): FAMILIEN PIPER I SØNDERBORG, avslutningsvis, bl.a. det 3. NB! - Og denne Diedrich KLÖCKER var kjøpmann og POSTMESTER i Flensborg, en sønn av borgermester Johannes Klöcker i Flensborg og (~ 1588) Margarethe Eickholtz (Eckholt) (1570-des. 1649), datter av rådmann i Vechta Bernhard Eickholtz (Eckholdt) og Anna Nack, som var en søster av borgermester i Flb. Dietrich Nack og OGSÅ mor til Dietrich Eckholdt, som ble gift med Anna Vette, hvis datter, Anna Eckholt fra Flb., ble gift med Claus Rasch (+ 15. nov. 1636), eier av frigården Hatlund, herredsfogd i Ny herred fra 1622 (~ 1. gang med Christiene Marquardsen, sin manns kusine), som nemlig var en sønn av Peter RASCH (mor: Anna van Egmond van Merenstein) (~ 2. gang Ingeborg Bendik!) og 1. hustru, herredsfogdfatteren NN (Margrethe) Clausdatter Marquardsen! Og det er vel egentlig lite tvilsomt, at Anna ECKHOLTS søster må ha vært Margrethe Eckholt, som ble gift med Adam Faust, hvis sønn, DIETRICH Faust (Fust), ble gift med Hille Übbing. (Se mere om denne familie FAUST i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Thaulow:1925, hovedteksten og det 1. NB [også tillegget om Anna Faust [datter av Rudolph FAUST, kgl. dansk «Landrentmeister und Gerichtsnotar»] ~ Marcus Kohlblatt, hvis bror, Joachim Kohlblatt {11. juni 1597 Kiel-19. april 1675 sst.}, fikk overdratt Spøttrup den 4. nov. 1669 av Mogens Krag til Kaas]!) I hvert fall skriver Schmidt under overskriften «Übbing» på s. 175 (se FORTSETTELSEN av «16. A. • Forskjellige Familier i Tønder, Sønderborg og Flensborg • Bind I», NEMLIG: Bind II:) om Dietrich FAUST (FUST) (1. nov. 1594 Flb.-sst. 17. okt. 1665): «Han var købmand i Flensborg og faktor for de sønderborgske og lyksborgske hertuger. Han blev deputeret borger i 1630 og forstander for klosteret i 1642. / Han var først i tjeneste hos sin slægtning [!!], borgmester Dietrich Nacke, senere i kompaniskap (‘Maschopey’) med borgmester Johan Klöcker i 18 år. Han tog borgerskap i Flensborg d. 7. sept. 1616.» På s. 176 nevnes så de mange barna og ektefeller; og den nest eldste datteren fikk navnet ANNA Faust (23. des. 1620-)! Men hér skal dog nevnes, at det 5 barnet, Lorentz Faust (9. mars 1626-Flb. «5. maj eller den 16. aug. 1697»), 23. jan. 1672 borgermester i Flb., ble gift den 8. okt. 1652 i Flb./St. Marie med Lucia Beyer (1634-85), datter av borgermester i Flb. Otto BEYER og Agathe Petersen; og at det 7. barnet, Cathrine Faust (28. juni 1629 Helsingør—Flb. 19. nov. 1708), ble gift den 12. nov. 1644 med borgermester i Flb. Otto Beyer (1602 Flb.-53 sst.), sønn av borgermester i Flb. Carsten BEYER og Lucia Selmer! Og denne Otto BEYERS 1. hustru var nettopp ovennevnte Agathe Petersen (Husum 12. juni 1610-Flb. 19. mai 1646 [«eller begravedes d. 23. maj 1646?»]), som han var blitt gift med den 24. juli 163X, en datter av rådmann i Husum Simon PETERSEN og Anna Thomsen. «Se afsnittet ‘Mom Andersen i Tønder og hans slægt’ i ‘Johanne Margrethe Kaysen og hendes slægt’, side 624).» Se dessuten FAUST-genealogi som fremstilt i NB 13 her nedenfor!! Og av både historisk og genealogisk interesse er det videre, at ovennevnte Johan MICHAELSSON RASCH (1538 Westerholm, Schleswig-Holstein-5. mai 1621 i Heide) var 3 ganger gift, nemlig også en 1. gang med Anna Egmont (+ etter 1570), antagelig datter av den henrettede Lamoral von EGMOND (18. nov. 1522-5. juni 1568 Bruxelles), greve av Lamoral (se engelsk Wikipedia «Lamoral, Count of Egmont» og (tydeligvis i et utenomekteskapelig forhold) Cathrine Steinberg (han var kun gift én gang, nemlig i Speyer den 8. mai 1544 med Sabina Pfalzgräfin [1528-78 Antwerpen], datter av PFALZGRAF Johann II in SPONHEIM und SIMMERN [se tysk Wikipedia «Johann II. (Pfalz-Simmern)»] og Beatrix markgrevinne av Baden [1492-1535]); og ~ 3. gang med ingen andre, enn Margaretha Clausdatter Cornapp (1569-1624): i det minste JEVNFØR derfor med NICOLAUS (= Claus!) Cornapelius (Kornap, Carnarius, Cornapæus, Cornap) (1557 Kiel-25. april 1628 Woldenhorn), magister, rektor, 1597 prest i Woldenhorn, som i sitt ekteskap med Anna Reese (1572 Kiel-1606 Ahrensburg) ble far til Anna Kornap, som ble gift med Johann Langemak! Da nemlig Nicolaus CORNAPELUS (KORNAP) var en sønn av Matthaeus Kornap (Cornap), borger i Kiel (og Margaretha NN), sønn av NN, foreligger jo denne MULIGHET, at Nicolaus ble oppkalt etter sin FARFAR Claus - og at Matthaeus var en bror av Margaretha Clausdatter Cornapp (1569-1624)!

SCHMIDT:1986•••#NB 9: Se tysk Wikipedia «Egmond (Adelsgeschlecht)». I friherrene v. SCHELES genealogier finnes en «(cf. pag. 33.))» «Tab. V. Stammtafel des Hauses Egmond. (Cf. Ubbo Emmius, Chron. Fredegarii cap. 104. Sigb. Gemblac. Chronog. ad an. 699. Beda und anderer Autoren.)» (Se side 86/94 (av 94 sider) i COLLECTIE POHLSANDER.) Her nevnes «Johannes Meresteinius, Dyn. 18. † 1370. / Gem. Guida de Amstelia.» Hvis eldste sønn, «A r n o l d, J o h a n n s • Sohn, 19ter Dynast. † 1409. / Gem. Jola filia comitis Lemmegemmii.» Og hvis yngste sønn, «O t t o • v o n • E g m o n d, Johanns Sohn, Ballifus Keenmerlandiae. / Gemahlinnen: 1) Wilhelma Wateringia. / 2) Henrica de Rodenburg, Weldami Domina. / 3) Mabelia Acculen. / Die • z w e i t e • Gemahlin hatte 24 Kinder, von welchen unter anderen die Egmonde zu Kenneburg abstammen; von ihr ist auch die Tochter, welche den Otto von Welvelde heyrathete.» Nemlig Judith von Egmond ~ Otto v. Welvelde, hvis sønn, Johann v. Welvelde ~ Caecilie v. Rutenberg, hvis sønn, Gerhard v. Welvelde ~ Sophie v. Mulert, hvis sønn, Johann v. Welvelde ~ Wilhelma v. Rutenberg, hvis datter var «A n n a • v. W e l v e l d e. / E r b t o c h t e r • z u • W e l v e l d e. Gem. • S w e d e r • v. • S c h e l e / z u r • S c h e l e n b u r g», hvis sønner var Caspar v. Schele, «ältere Schelenburger Linie bis 1774», og Christoph v. Schele, Welvelder Linie, jetzt Schelenburger Linie seit 1774.» (Se tysk Wikipedia «Schele»!) Nå er det bare ett stort PROBLEM/UOVERENSSTEMMELSE med denne genealogi, at hverken Wikipedia-artikkelen eller Neue Folge nevner ovennevnte «Otto von Egmond» som en YNGRE BROR av Arnold! Men inntil videre - eller i hvert fall: Dynasten Arnold var i ekteskap med Jolia filia comitis Lemmegemmii far til Johann v. Egmond (se engelsk Wikipedia «John II, Lord of Egmond»), «Dyn. 20. † 1451. Gem. Marie Arculen.» Hvis sønner var A) Arnold Herzog von Geldern (se tysk Wikipedia «Arnold von Egmond»). Denne Arnold von EGMOND (1410-73) giftet seg den 26. januar 1430 i Kleve med Katharina av Kleve (1417–1479), med hvem han fikk 7 barn, hvorav 6 ble voksne og det eldste, Maria av Geldern (1432–1463), ble gift i 1449 med Jakob II. av Skottland (1430–1460): se engelsk Wikipedia «James II of Scotland»! Og B) «W i l h e l m u s • D y n. • 22. / per resignationem fratris. / Gem. Walpurga Gräfin von Meurs.» Hvis sønn var Johann, «e r s t e r • G r a f • v. • E g m o n d; des Güldenen Vließes Ritter» (se tysk Wikipedia «Johann III. von Egmond»), hvis sønnesønn var den halshuggede «L a m o r a t u s • G r a f • E g m o n d • 3, P r i n z • v o n • G a u r. • E n t h a u p t e t • d u r c h • H e r z o g • v o n • A l b a; hinterließ mehrere Kinder.» KANSKJE ligger forklaringen på nevnte uoverensstemmelse i dette, at friherre og slektshistorieforfatter v. SCHELE har forholdt seg til foreldet litteratur - i denne tavle V (stort sett forholder nemlig begge forfattere v. Schele seg til URKUNDER og altså godt kildebelegg!) - og at følgende FORVEKSLING har gjort seg gjeldende: For i aktuelle Schele-tavle V nevnes som brødre av Arnold (+ 1409) også GERHARD, Johannes og Guilhelmus [= Wilhelm], og på FABPEDIGREE.COM anføres den barnerike Henrica de Rodenburg (Rodenburgh) - som gift med «Gerrit» v. Egmond! Men i NEUE FOLGE «Tafel 32 Die HERREN von EGMOND II, 1462-1538 Grafen von Büren und Leerdam» hevdes «Gerrit Rr, 1393 holl Rat, 1394 Amtm v Den Haag 1370/1404» (mor: Guyotte v. Ijsselstein [+ etter 1370], arvedatter av Arnold v. Amstel herre til Ijsselstein og Marie bâtarde d’Avesnes) å ha vært gift med («um 1380») «Wilhelmina, FRAU v Wateringen 1388 T v Albrecht»!! (I følgende oversikt over WELVELDE-aner etc. i FABPEDIGREE er altså Otto v. Welvelde ~ Jutte NN = Judith v. Egmont ifølge ovennevnte tavle V!) Og ifølge NEUE FOLGE IV «Tafel 1. Die Herren von Götterswick, 1421 Grafen von Bentheim, 1432 Herren von Steinfurt, 1452 Herren von Wevelinghoven, 1557 Grafen von Tecklenburg (bis 1729) und Herren von Rheda, 1602 Grafen von Limburg, Herren von Alpen, Helpenstein und Linnep, Erbvögte von Köln» var Otto van WELVEDES foreldre Johann (Jan) v. Welvede, 1353/87, og Agnes v. Götterwick, 1367, sannsynligvis en datter av Everwin IV v. GÖTTERSWICK, ridder, 1365 klevisk amtmann til Wesel, Dinslaken og Schermbeck, 1334 (+ 1378 før 29. aug.), og (~ før 7. mars 1347) grevinne Hedwig av Bentheim, datter av grev Johann II! Denne Everein IV’s farfar var Arnold II herre til Götterswick, sønn av Ewervin II og derfor høyst sannsynlig en bror av Jutta v. Gutterswyck, datter av «Eberwein», som ble gift med Hinricus de Edsielenthorpe, 1281 ridder, arveborgermester i Bremervörde, hvis mor var Elise baronesse v. Bederkese og hvis farmor var Armgard grevinne v. Stotel! (Se tysk Wikipedia «Grafen von Stotel»!) Og selv ble han far til Hermann v. Issendorff (se tysk Wikipedia «Issendorff (Adelsgeschlecht)», som i ekteskap med Marg. v. Stein (datter av Bernhard v. STEIN) ble far til Henrik v. Issendorf, som ble gift med Jutta v. der Lieth (se tysk Wikipedia «Lieth (Adelsgeschlecht)»), hvis sønn, Hermann v. Issendorff, ble gift med Adelh. v. Lüneberg, hvis sønn, Nicolaus v. Issendorff, arveskjenk og borgmann i Vörde, ble gift i 1450 med Hedvig v. Schleppegrell (se SCHLEPPEGRELL-genealogi i Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen; og se tysk Wikipedia «Schlepegrell (Adelsgeschlecht)»), hvis sønn, Hermann v. Issendorff, arveherre til Poggenmühlen og borgmann i Vörde, ble gift med Adelheid v. Wersabe (se tysk Wikipedia «Wersebe»), datter av Christoffer v. WERSABE til Karsebrock og Hedwig Marschalck og mor til Christoffer v. Issendorf, som ble gift 1. gang med Anna Clemensdatter v. der Wisch: se den videre etterslekt i Krag på Jylland (slekt), selve stamtavlen - nærmere bestemt: under Mogens Krag til KAAS (1625–1676)!!

SCHMIDT:1986•••#NB 10: Se John Ooms nettside «Heren Egmont van Merenstein/Stamboom» under # 17; men se også under # 19 på nettsiden RobGomes.nl «Egmond van Merenstein»! Og se «Verbond der Edelen (1565-1567)» under Otto van Egmont, heer van Kenenburg (1515-1586)» (ja, klikk på lenken dér!), som var en sønn av Adriaan Ottosz van Egmond (1489-1523) (og Henrica Heerman van Oegstgeest [ca. 1490-7. des. 1537], sønn av OTTO van Egmond (ca. 1450-ca. 1510), heer van Kenenburg (og Catharina van Raaphorst [1450-1513]), sønn av Albrecht van EGMOND van MERESTEIN og Haze de Bloot, vrouwe van Kenenburg! I denne mangetallige SLEKTSGREN av de EGMONDS er uten tvil nettopp fornavnet «Otto» høyst BRUKELIG. - Men tilbake til Anna Egmont van Meerenstein, så var hun en datter av Jan van EGMOND VAN MEERENSTEIN (1506-46), herre til Heemskerk og Rippickerweert i 1539, statholder i Artois (og Amalie van Grumbach [ca. 1515 Friesland-8. okt. 1605 Harlingen, Friesland], som også var gift med Raes van Vernou), som var en sønn av Albrecht (Albert) V van Egmont van Meerestein (1470 IJsselstein, Utrecht-ca. 1539) og NN Herbertsdr van Foreest (ca. 1474 Wijk aan Zee, Beverwijk, Noord-Holland-ca. 1539), som var en datter av Herpert (Harper) Willemsz van FOREEST (ca. 1445-1501 Den Haag, Zuid-Holland) og Maria Wolfersdr van Cats (1445-ca. 1501), hvis mor var Margaretha Florisdr van der Buttinge, vrouwe van Sabbinge (1425-)! Denne Maria van CATS’ bror, Anthonis van Cats, var gift med Cornelia Bolle van Zanden, vrouwe van’s Gravenpolder (+ ca. 1503), datter av Willem BOLLE van ZAANDEN (+ før 1478), «Rentmeester Zeeland Beoostenschelde» og Cornelia Willemsdr van Oostende. Og ovennevnte Albrecht V v. EGMOND van MEERENSTEINS foreldre var Heer Albrecht IV van Egmond van Meerenstein (1435 Beverwijk, Noord-Holland-1. aug. 1507) og Henrica van Spangen (1440 Delfshagen, Rotterdan-des. 1502, begr. i IJsselstein), datter av Engelbert van SPANGEN (ca. 1400-ca. 1451) (sønn av Dirk van IJsselstein!) og Stephana (Stevina) van Alckemade (ca. 1410-), hvis mor var Elisabeth van Cronenburg (1370-1432)! Og Albrecht IV’s foreldre var Heer Albrecht III van Egmond van Meerenstein (1385-1468) (mor: Agnes van Beesde [1360-etter 1409]) og Stephania van Boeckhorst (1399 Voorhout, Teylingen-etter 1435), datter av Floris van BOECKHORST. Stephania van BOECHORST var også mor til Jan van Egmond van Merestein (ca. 1420-ca. 1447), som ble gift med Elisabeth van den Woude («den Yngre») (uten kjente barn), og Jacob van Egmond van Merenstein (+ før 22. okt. 1599); og de 3 brødres foreldre var Jan Aelbrecht Jansz van Egmond van Meerestein (1355-april 1401), som ble slått til ridder den 30. sept. 1397, og Bertha van Amstel van IJsselstein (Bearthe uter Wijk) (1335-ca. 1370), datter av Otto van Ijsselstein (van Amstel van IJsselstein) (ca. 1285 IJsselstein, Utrecht-1. mars 1353) (mor: Bertha van Arkel van Heukelom) og Baerte (Bertha) Petrs Grauwert. Men denne Jan Aelbrecht JANSZ van EGMOND van MEERESTEIN hadde også vært gift 1. gang med Genephie van Rodenburgh (ca. 1325-ca. 1351), datter (!) av Hendrik van Wassenaar van Santhorst (van Zandhorst) (ca. 1280 Leiderdorp i Syd Holland-etter ca. 12. mai 1330) (mor: Elisabeth van Santhorst) og Clementia van Santhorst van Wassenaer (van Zandhorst) (ca. 1301 Wassenaar-)!! Jfr. FABPEDIGREE «Genephie van Rodenburg»; - og jfr. dessuten FABPEDIGREE «Henrica van Rodenburgh»! (Disse to bærere av navnet «van RODENBURG[H]» er de éneste forekommende på FABPEDIGREE.) Desto merkeligere derfor, at v. Schele på sin tavle V skriver om 0tto von Egmonds 2. hustru, Henrica de Rodenburg, Weldami Domina: Die • z w e i t e • Gemahlin hatte 24 Kinder, von welchen unter anderen die Egmonde zu Kenneburg abstammen; von ihr ist auch die Tochter, welche den Otto von Welvelde heyrathete.» I NEUE FOLGE «Tafel 30 Die HERREN von Egmond I» står slektens stamfar, Walter I von Egmond (Ekmund) «gt kwade Wouter urk. 3.XI 1200 †13.IX 1208» (~ «Mabilia 1201») oppført med 3 sønner, hvorav det heter om den yngste eller sist oppførte sønnen: Gerhard v EGMOND Rr, 1208 †(24.11 1217) / NACHKOMMEN die Herren v. Egmond zu Merenstein und Kenenburgh erloschen 1721»!! Og OGSÅ VIKTIG: Aktuelle SCHELE-tavle V bekreftes på nettsiden GENEALOGIONLINE! Og bemerk dessuten, at hverken slektene von Welveld eller von Rutenberg står oppført i «Liste deutscher Adelsgeschlechter», hvilket er svært overraskende sett i lys av, at Otto von Rutenberg zu Grimbergen (1459-) (mor: NN «v. Vianen» - dvs. Vianden?) i ekteskap med NN van Twickel ble far til Wilhelmina von den RUTHENBORGH (Rutenberg) zu Grimbergen (1474-), som ble gift med Johann III von Welveld (Weleveld, Welvelde) (farmor: Ceacilia [Caecilie] von Rutenberg!), hvis datterdatter, Judith (!) von Schele av Schelenburg og Welveld, ble gift med Lambert v. Langen zu Surenburg, hvis datter, Anna v. Langen zu Surenburg, ble gift med Johann v. Gemen (se tysk Wikipedia «Gemen (Adelsgeschlecht)»), sønn av Goswin IV Pröbsting «de Jongere» v. GEMEN (1410-87) (og Katharina Aeswin!), sønn av Goswin PRÖBSTING «de Oudere» von GEMEN og Gertrud NN! (På nettet finnes desverre diverse lite troverdige GENi-nettsider med annen genealogi ved anonyme «private» brukere, som OGSÅ er i strid med Neue Folge, fx. VIII «Tafel 84. Die Herren von Gemen», hvor det forøvrig fremgår, at Goswin d.Ä. von GEMENS søster, Elisabeth [Lisa] v. Gemen [+ 4. feb. 1445], nevnt 1384, ble gift med Konrad (Cordt) Ketteler zu Assen [1372-1446], evt. - ifølge NF VIII «Tafel 91. Die Ketteler, 1576-1643 in Lage»,+ 1447, nevnt 1387, sønn av Rötger II KETTELER [~ 2. gang med Elseke v. Plettenberg] og 1. hustru [~ 1378] Frederun v. Altena, enke etter Heinrich Greven: se mye av denne genealogi omtalt i tysk Wikipedia «Ketteler (Adelsgeschlecht)» ) Rudolf v. Bruch skriver i «Die Rittersitze des Fürstentums Osnabrück» av 1930 på s. 145 (i kapittelet «Schelenburg», som begynner på s. 134): «Über der Eingangstür im Hof sind die Namen der Vollender des Baues: ‘Sweder Schele, Anna van Welvelde’ eingemeißelt, etwas höher ein Wappenschild nebst der Inschrift: ‚de Schelen‘. Ferner befinden sich die Wappen der Mutter des Erbauers, Gertrud v. Knehem, und die Eltern seiner Gemahlin, Welvelde und Ruthenberg, angebracht. Der unbekannte Baumeister [har man senere funnet ut var: Jörg Unkair] hat sein Meisterschild nicht vergessen. / Das baugeschichtlich Wertvolle an der Schelenburg ist, daß sie das älteste Renaissancebauwerk Nordwestdeutschlands darstellt. Mit dem Bau des Schlosses zu Stadthagen, das bisher als ältestes Baudenkmal dieser Art galt, wurde erst 1532 begonnen, in demselben Jahre, in dem die Schelenburg vollendet ward. Eigentümlicherweise ist die Schelenburg in der Literatur fast unbekannt geblieben; erst Kurt Gerstenberg würdigt im Jahre 1911 ihre Bedeutung im Burgwart. Ebenso befremdlich ist es, daß die Bauweise der Schelenburg in ihrem Mutterlande, dem Fürstentum Osnabrück, keinerlei Nachahmung erfahren hat.»

SCHMIDT:1986•••#NB 11: Den i foregående NB omtalte Lambert v. LANGEN til SURENBURG hadde med sin hustru Judith v. Schele av Schelenburg og Welveld ikke bare datteren Anna v. Langen ~ Johann v. Gemen, men også sønnen Ludwig v. Langen til Surenburg (~ 2. gang med Heilwig v. Raesfeld av huset Romberg: se tysk Wikipedia «Raesfeld (Adelsgeschlecht)»), som ble gift 1. gang med Johanna Catharina van Coeverden av huset Rauen (Rhaan) (ca. 1545-), datter av Goosen van Coeverden Heer van Rhaan og Johanna van Ittersum og altså en søster av Reinera van Coeverden zu Rhann (Rhaan) (+ 2. des. 1613), som ble gift den 27. okt. 1601 i Den Ham med Sweder Schele (2. sept. 1569-), sønn av Christoffer (Christoph) SCHELE (+ 20. mai 1606, 77 år gammel) og Judith Ripperda (+ 14. april 1608 i Osnabrück 74 år gammel) og gift 2. gang den 23. juni 1615 med Anna Brawe zu Campe. Se «Die Chronik des Sweder von Schele» under de aktuelle datoer; se også tysk Wikipedia «Schele» - denne gang under «Literatur»! (Fortsettes!) Og i forbindelse med Reinera v. Schele født van Coeverdens datter, Agnes Reiniera v. Schele (1610-82), som i ekteskap med Johan van Lintelo ble mor til Reinira Anna Gertruida van Lintelo (1637/38-26. mai 1700), som ble gift med Oswald van Keppel (1630-85 Warnsveld, Zutphen, herre til Voorst, hvis sønn var Arnold Joost van Keppel, 1st Earl of Albermarle (1670 Zutphen-1718 Haag), som ble gift med Geertruid Johanna Quirina van der Duyn, hvis far, Adam van der DUYN (2. feb. 1639 Rijswijk-18. des. 1639 Mechelen, Antwerpen), heer van ‘s-Gravenmoer, bl.a. var «opperjagermeester van prins Willem III, koning van Engeland» - se mere om disse siste ekteskapene og om etterslekten i England - om slekten v. Keppel dér - i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Adelheim:1935, det 5. og 9. NB!

SCHMIDT:1986•••#NB 12: Se hovedteksten her ovenfor under «10.IV Johanne Margrethe KAYSEN og hendes Slægt», Bd. E.: ANETAVLE IV. BD. E. INNHOLD. Og bemerk da hér - i dette NB - særlig denne første oppføring satt med fete typer «Paysen-slægten i Flensborg» s. 548; «Dr. Henning Kissenbrügge» s. 593; «Junge Sønnich i Flensborg og hans efterkommere» s. 596; «Rådmand Hinrich Willemsen i Tønder» s. 610; «Mom Andersen i Tønder og hans slægt» s. 615; «Borgmester Thomas Jepsen i Flensborg og hans slægt» s. 638; og endelig «Anders Christensen Brand i Nordborg og hans slægt» s. 651. Nærmere bestemt s. 571f: Mette Kellinghusen, datter av • T h o m a s • KELLINGHUSEN (jfr. GENi-nettsiden «Thomas [!] Kellinghusen», hospitalforstander, og se her ovenfor i litteraturlisten under Carøe:1912, det 10. NB, avslutningsvis), ble gift med Nickel Evertsen (+ 1626), begr. i St. Marie, hvis søster Anna (Petersdatter/Evertsen), som var enke 6. mars 1624, ble gift med Lorenz Rosenfeld i Slesvig; og hvis søster Cathrine (Petersdatter/Evertsen) ble gift med Jasper Knutzen etter først å ha blitt bøtelagt for å ha vært forlovet samtidig med både Reinhold Lange og med Knud Petersen i Flb. (som senere ble gift med Marine v. der Wettering: se s. «3 av 21» i STAMMFOLGE «von der Wettering»); og hvis søster NN (Petersdatter/Evertsen) ble gift med byskriver i Flensborg Hartwig Lohmann: se Aage Bonde og Johan Hvidtfeldt: «Personalhistoriske oplysninger om Borgmestre, rådmænd, byfogeder og byskrivere i Flensborg 1550-1848» (Historisk Samfund for Sønderjylland 1961), s.71: «217. 1616–22. Hartwig Lohmann, f. Itzehoe vistnok ca. 1590, d. senest 1642. — Håndskriver hos amtmanden i Flb. — Byskr. 1616; frasagde sig embedet 1622 efter at være kommet i strid med byens præster på grund af sine religiøse anskuelser og flyttede til Svabsted. Udvist af landet af hertugen af Gottorp 1624, derpå faktor ved et saltværk i Brandenburg; læge i Odense fra 1631, med kgl. tilladelse fra 1639.» Se DBL «Hartwig Lohmann»! - Søskenflokken Petersen/Evertsen var barn av Peter Evertsen (+ 25. mai 1602), 1600 kirkeverge for St. Marie, 19. nov. 1593 valgt til deputert borger, og NN Druckenbrudt, datter av Nickels DRUCKENBRUDT, sekretær i tyske kancelli i Kbh., og Anna Swelund fra Flb. Se dog H. U. RAMSING «Københavns Ejendomme 1377–1728 VI KLÆDEBO KVARTER» ved Egil Skall og Poul Strømstad (Kbh. 1979), s. 18, hvor omtale av: «29/5 1573-1589-. Michel [!] Druckenbrodt, Kongens sekretær / KD. Ii, s. 340. Michel Druckenbrodt opføres først i jordskyldslisterne 1579-80»!! Jfr. dessuten «Aner til Arve Holst» på s. «124 av 155» under # «5710. Martin Schwelundt, yrke rådmann i Flensburg. / Barn: 2855.i Magdalena Schwelundt. gift 23 nov 1590 i Flensburg, Tyskland med Gerhard Ouw.» Sønn av Marcus Ouw d. Ældre (+ 5. nov. 1572 i Flb.), farver i Flb., og (~ 2. juli 1559) Maria (Marina) Slewert (1537-16. jan. 1611), datter av Gert (Gerhardus) SLEWERT (+ 30. nov. 1570), munk ved Augustiner- eller Pauliner-klostret i Flensburg, prost (se s. 486) i «Campen i den nederlandske provins Ober-Yssel», og Anna Goltsmidt, datter av Dietrich GOLTSMIDT og NN: se GETHER, BD. II, TAVLE nr. 11, s. 144 (= nettside «145 av 151»)!! Og den i 1602 avdøde Peter EVERSENS foreldre var Evert Petersen og (~ 18. jan. 1562 i Flb.) Ingeborg Clausdatter (Rickertsen) (ca. 1540-21. mars 1588), som ble gift 2. gang (uten barn) den 12. aug. 1571 med Gert von Mehrfeld (8. jan. 1547-), rådmann i Flb., sønn av Gert v. MEHREFELD, kgl. bøssemaker og klokkestøper (se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Gether:1986-87, det 3. óg 4. NB) og Rixe NN samt ~ 2. gang - eller mere presist: forlovet i 1599 med Anna Esich «fra Hamborg, en datter af rådmand Eberhard Esich»! (Se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen nesten på begynnelsen av denne under «Erik Iversen (Rosenkrantz) til Kogsbøl»!) - S. 571: «Kort før bryllupet døde Gert von Mehrfeldt d. 24. sept. 1599. Han blev d. 27. sept. begravet i Mariekirken.» Se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Gether:1986-87, bl.a. GETHER I, s. 406f: «… Hinrich von Mehrfeldt’s svigerfader [Rickert Clawsen] fik ‘Dohm’ i 1582 og skøde på huset i 1585; efter dennes død, 28. maj 1603, lod von Mehrfeldt husene sammenbygge til et tværhus. I 1678 blev det, af arvingerne efter de åndssvage Mehrfeldt børn» solgt til enkefru Hausmann født PAPE! Osv. (først om to friske døtre [se også s. 592 F], nemlig Catharine von Mehrfeldt, som ble gift med hestehandleren Cosmus Vake, som var en sønn av kjøpmann og rådmann i Flensborg Paridum VAKE [~ 2. gang med Margrete Ribben] og 1. hustru Agneta Kellinghusen [mor: Mette Thor Smede]; og Ingeborg von Mehrfeldt, som ble gift med Andreas Schröder i Flensborg [hvor + i sept. 1638], rettslærd filolog, etter 1607 å ha studert i Rostock og Wittenberg, 1609 i Heidelberg og Giessen og 1614 i Franeker, sønn av borgermester Marcus SCHRÖDER i Flensborg)!! S. 592 F: «Cosmus Vake blev den 1. febr. 1613 af stadens råd indsat som testamentarius for arven efter Gerd von Mehrfeldt. (Retsprotokol Bd. 5, s. 121). Hans efterfølger blev 27. okt. 1617 hans svoger Andreas Schröder.» (Se også Bonde/Hvidtfeldt:1961, s. 17 under # 10 borgermester Marcus SCHRÖDER, sønn av borgermester i Kiel Franz Schröder og Agatha Frese samt ~ med Metta Feddersen!) Og BEMERK DESSUTEN: at Gerhard Ouw d.Æ. (1561 Flb.-1634 sst. (mor: Maria/Marina Slewert), som ble gift den 23. nov. 1590 med Magdalena Schwelundt) var en BROR av Marcus Ouw d.Y. (også kalt Farver), som ble gift etter 1588 med Margaretha von Mehrfeldt, SØSTER av Gerdt v. Mehrfeldt d.Y., borgermester i Flb. 1598, og av Hinrich von Mehrfeldt, borgermester i Flb. 1607 (se GETHER I, Tavle A. i BD. II; og i BD. I på sidene 120-123 TAVLENE II [«Andersen/Münden»] og III [«Hunnens»])! - GETHER I, S. 486: «I løbet af sommeren 1526 var reformatioren kommet til Flensborg, og den 2. december s.å. fik lutherske prædikanter omsider adgang til prædikestolen; i St. Nicolai kirke var det Gert Slewert, og i St. Marie kirke Nicolaus Johannis [se tysk Wikipedia Nicolaus Johannis, hvor også lenke til artikkel om SLEWERT], som forkyndte Guds ord, medens byens tredie sognekirke, St. Hans (Johannes), fik den tidligere katolske præst, Johannes Brudes, som sognepræst, men det var Gert Slewert der var hovedmanden for reformationens indførelse i Flensborg. Han var født i Camden i Nederlandene ca. 1490 og blev først magister og senere munk i Magdeburg, den af de nordtyske byer, hvor lutherdommen først blev helt gennemført. Her skal han, gennem læsning af Luther’s skrifter, være blevet grebet af reformationens tanker. 1517-19 var han lektor ved dominikanerklostret i Haderslev, og i 1526 indfandt han sig i Flensborg, hvor han virkede i 44 år, til sin død 30. november 1570. På god luthersk vis giftede han sig. Hans yngste datter, hvis navn ikke kendes, blev gift med farver Marcus Ouw, og den yngste af dennes to sønner, Marcus Ouw den Yngre, ægtede Margaretha von Mehrfeldt, søster til borgmester i Flensborg, Gert von Mehrfeldt den Yngre (Fig. 42), der 1571 blev gift med Ingeborg Rickerts eller Clawses (A. 63 (Fig. 43), enke efter købmand Evert Petersen.» Og sannsynligvis er «Michel» DRUCKENBROT en feillesning, for ifølge denne GENi-nettside «Anna Schwelund» var hún gift både med Jacob Hoyer (5. jan. 1540 HUSUM-2. nov. 1602) - hvis farmor, Margaretha Hoyer, var en SØSTER av kong Frederik Is svigersønn Lange Harmen! - og NICKELS Druckenbrot, hvis datter, DOROTHEA Nickelsdatter Trückenbrodt (Druckenbrot), ble gift med Peter Evertsen (Iversen) (Flb. 1563/64-25. mai Flensburg), deputert, hvis SØSTER, Ingeborg Evertsen, ble gift 1. gang med Bartolt Wickboldt (+ 1585); ~ 2. gang med Carsten Thomsen (+ 8. feb. 1596 i Flb.); og ~ 3. gang med Harder Vake (ca 1528 Stade, Tondern-4. nov. 1599 Flb.)!! Og Anna SCHWELUND(T)S bror var nettopp Martin Schwelundt (ca. 1540 Flb.-21. juni 1594), som ifølge Gether ble gift med «Tale Fischers», hvilket IKKE er i overensstemmelse med de hér brukte GENi-nettsider, bl. ved Helle Rau Hartmann av den 26. jan. 2025, som setter ham som gift med Ingeborg Sönnichsen (ca 1540-20. sept. 1583), hvis datter, Magdalena Schwelundt, altså ble gift den 23. nov. 1590 med Gerhard Ouw d.Æ. (1561 Flb.-1634 sst.)! Fortsettes - med bl.a. FAUST-genealogi i NB 13:

SCHMIDT:1986•••#NB 13: Dette 13. NB er på sett og vis en forlengelse av det foregående, 12. NB, som det i hvert fall bør sees på bakrunn av; - men det BØR OGSÅ sees på bakgrunn av det 8. NB her ovenfor! Dietrich Faust (1584-27. nov. 1643) var altså en sønn av Adam FAUST og Margaretha Eckholdt, som var en datter av Dietrich ECKHOLDT og NN Nack! Og denne Dietrich FAUST (se GENi-nettsiden «Dietrich Faust») var gift med Hille Übbing (1594-1665), datter av Lorenz ÜBBING (ca. 1550 Quakenbrück [se tysk Wikipedia «Quakenbrück»], Westpfalia-30. des. 1622 Flensburg) (~ 1. gang med Ingeborg Schwelundt [+ 1590 Flb.], datter av den i det 12. NB omtalte Martin SCHWELUNDT og Ingeborg Sönnichsen) og 2. hustru Anna von Ösede (v. Oesede), datter av Gerd von OESEDE og Hille Schurmann. (Fortsettes!) Se Harder Vake i Pape:1971 (oppført i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel)), altså «Familien von Hatten fra Holsten», s. 160: Landkansler Hinrich v. Hattens barn av 2. ekteskap med Margaretha Wasmer: «II. med Margaretha Wasmer: / 2. Margaretha v. Hatten, f. 25/8 1617, † 12/12 1656 i København. 1635 7/5 g. m. Johann Adolf Kielmann, senere adlet von Kielmansegg, hertugelig gottorpsk regeringspræsident, død 17/3 1676 i København, i fangenskap. / 3. Heilwig v. Hatten. 1633 jomfru og fadder i Segeberg for Joh. Vogts søn. Gift I. med Harder Vake, sekretær og syndicus i Kiel fra 1633. Samme år overtog han svigerfaderens embede som syndikus for de fire stæder, og begge embeder havde han tii sin død i sommeren 1648. 1651 30/6 giftede Heilwig v. H. sig 2. gang med Joachim Wichmann, dr. jur. i Basel (1646), advokat i Hamburg, hvor han var født som søn af købmand Hermann W. og Cecilie Held. - Ved sit 3. ægteskab m. Elisabet Beckmann (d. af Ober-Alter Joach. B.) fik J. Wichmann arvekrav på Lucas v. Spreckelsen, der 1651 fik udlagt Dronningborg gods ved Randers, og bl.a. Joachim Wichmanns part ble senere overdraget til Peter v. Spreckelsen.» Denne konsise og innholdsrike genealogi kan jo sammenlignes med de fattige personalhistoriske opplysninger som gis av DAA/Finn Holbek om de aktuelle personer; og ikke minst er det «bedrøvelig megetsigende» å sammenholde Papes interessante og/eller klargjørende opplysninger med DANSKE HERREGAARDE «Dronningborg»! Forøvrig sees på samme s. 160 (= nettside «43 av 145») oppføringen «4. Johann v. Hatten», dr. phil. i Rostock, så i tjeneste hos hertugen på Gottorp, 1651-52 bestalling som hoff- og kanselliråd, senere justisråd, som ble gift den 19. okt. 1647 i Rendsborg Marie kirke med Dorothea Christiane (v.) Schönbach! Osv.! Se oversiktlig mini-stamtavle på GRAVSTEN&EPITAFIER.DK Og Dorothea Christiane (Christiana) SCHÖNBACH (+ 1704) (~ 1647 med Johann v. Hatten) var en yngre søster av Magdalena Schönbach (ca. 1612-70 Kbh.), som ble gift den 14. sept. 1635 i Kiel med Theodor von Lente (1605 Osnabrück-1668 Kbh.) (se dansk Wikipedia «Theodor Lente», etatsråd, sønn av Hugo LENTE og Catharina von Reinking! Se DEUTSCHE BIOGRAPHIE «Dietrich Reinking»!! Se dessuten STELLING-ANER under «Lente» (se en viss korreksjon óg utdypende LENTE/KOHLBLATT-genealogi her ovenfor i nærværende litteraturliste under Heuser:2021)! Og se dessuten nærværende litteraturliste her ovenfor under Jørgensen:1969! Men se OGSÅ i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Seeberg-Elverfeldt:1986! Og se endelig Maktens Genealogi • Skjult genealogi avdekkes under det innledende NB B3, hvorfra - noe revidert - den følgende genealogi er hentet: Interessant nok finnes det et sted MEEZEN i Steinburg, Schlewig-Holstein – ikke langt unna Bramstedt!! Se MAPLANDIA «Meezen». Og da Meezen ligger en kort spasertur nordvest for SARLHUSEN: se dansk Wikipedia «Christian von Lente» (med ref./lenke til den danske Wikipedia-artikkel om Sarlhusen), da nemlig LENTE – som forøvrig giftet seg med Jacobina Charlotta Sasburgh etter tilpasningsdyktig å ha brutt forbindelsen med sin forlovede etter GRIFFENFELDS fall i 1676, Margrethe Elisabeth Rheinfrank, datter av sekretær i Tyske Kancelli Matthias Rudolf RHEINFRANK til Fævejlegård og halvsøster til rigskanslerens hustru – arvet godset Sarlhusen ved Kellinghusen) og jfr. LENTES mor, Magdalena Schönbach (1612-70) (se CAROLINEVEJ.DK «Family»), som i 1635 var blitt gift i Kiel med Theodor v. Lente til SARLHUSEN (1605 Osnabrück-68 Kbh.): se FINN HOLBEK (hvor sønnen Cristian er behendig utelatt [!] og Finn Holbeks éneste personalia om Theodor v. LENTES mor, Catharine v. Reinking, er: at hun var en kvinne, som døde [se denne noe opplysningsfattige HOLBEK-nettside atter noe oppgitt, men ikke overrasket besøkt den 29. mars 2021] skjønt hun nok IKKE var en datter av den kjente statsmann Dietrich [Theodorus] v. REINKINGK i dennes 1. ekteskap). (Se DBL; og se atter denne utilslørte, tyske nettside DEUTSCHE BIOGRAPHIE, som ikke skjuler eller omskriver navnet til REINKINGS 2. hustru født Schele/Schiele/Schelin). Men det er vel sannsynligvis slik, at også Finn Holbek har (delvis) rett: se nemlig nyere GENi-nettsider som «Catharina Reinekingk» - på bakgrunn av ovennevnte STELLING-aner! (Se videre denne eldre v. LENTE-genealogi på GENi-nettsiden «Theodor Lente». Denne slekt LENTE har altså INTET med de v. Lenthes å gjøre:se tysk Wikipedia «Lenthe (Adelsgeschlecht), men var av en eldgammel, opprinnelig østerriksk ridderslekt v. Lenzen fra Lenz i Tyrol: se GENi-nettsiden «NN Lenz»! (Kgl. dansk råd i Glückstadt Hugo Lente [1625-80] av denne slekt, en brorsønn av Theodor Lente, som var gift med Magdalena Schönbach, og ble gift i 1657 med Anna Kohlblat, montro en søster av Lucia Kohlblatt [1633-64], som i 1654 ble gift i Kiel med Christoph Hennings [+1660], dr. med.? Hans mor, Christina Holst, var en datter av Claus Holste [ca. 1555-] og Dorothea T e l e m a n n og altså en søster av Johann H o l s t [Kiel 1592-Flensburg 1657], fiskemester etc., som i 1647 ble gift med Margarethe Elisabeth v. Lengerke [se STAMMFOLGE «Lengerke», s. 8], hvis mor var Catharine Blome: se FINN HOLBEK samt litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Becker-Christensen:1988, det 3. NB! Og Lucia KOHLBLATTS foreldre var Markus Kohlblatt og Anna Faust: se samme sted!) Se dessuten litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» i MG under Scheele:1975, det 7. NB, hvor en borgermester i Minden Johann Reineking omtales; - og dennes datter Beata Reineking, som var gift med en Johann Sobbe i Minden og med dr. Heinrich Bulle (1645 Minden-etter 95) se tysk Wikipedia «Heinrich Bulle (Kanzler)», grev Johann VII (tidligere tellemåte: XVI) av Oldeburgs kansler, senere fyrstebiskoppelig mindensk kansler. (STADIG UNDER BEARBEIDING. Fortsettes!)

SCHMIDT:1986•••#NB 14: Fra hovedteksten siteres:(bortsett ifra henvisningen til dette NB): «BIND D. / 9. IV (det er ikke bare-bare å forstå denne INNHOLDSFORTEGNELSES rette sammenheng!) «Johanne Margrethe KAYSEN og hendes slægt» nærmere bestemt: Anetavle IV, Bd. D. / Indhold: Froddesen-slægten på Toftum s. 432; Poppe Boing i Bredsted s. 509; Familien von der Wettering i Flensborg s. 548.» Altså: Se s. 508 J: «289. (Fortsat fra s. 508 H). Michel Festersen overtog ved sit giftermål med Marie, Heeman Hoyers datter, i 1540 det såkaldte Degenerhus. Det ejedes omkr. midten af 1400-tallet af Henning Degener og derefter af dennes enke Hilleke. I 1472 var huset Christian I’s kvarter. / Da Michel Festersen i 1545 optog lån i huset havde „Marike, lange Harmens“ (Marike Knutzen, gift Hoyer) 100 mark stående i huset. Efter Michel Festersens død blev det overtaget af datterdatteren Salome Kremer (Petersen). / Herman Hoyer havde frmtl. som bryllupsgave af hertug Frederik fået overdraget halvdelen af en teglgård ved Husum, den anden halvdel ejedes af „Gasthaus“. Efter „Lange Harmens“ død solgtes hans halvpart i teglværket, og salgssummen fordeltes til arvingerne: Michel Festersen fik 225 mark, 2. afdøde Jochim Wetkens enke, Kathrine, fik 300 mark» osv.!

• °°°Schmidt, Berthold (på oppdrag av Wilh. Oberlaender): «Genealogie der Familie Oberlaender» (Schleiz 1925)! Se dessuten litteraturlisten her overnfor under Biedermann, Johann Gottfried: «Geschlechts Register der löblichen Ritterschafft im Voigtlande …», Kulmbach 1752. Tabula CXXXI. ff. - og se ref./lenke til denne interessante samling med slektstavler under «Literatur» i tysk Wikipedia «Oberländer (Adelsgeschlecht)»! Se også Tabula CXLII! Her omtales bl.a. Hans Georg von Oberländer til Ober Leutersdorf (5. mars 1600-8. august 1691), som ble gift 1. gang med Anna Margaretha v. Ponickau av huset «Neschwiz, Herrn Valentin Nicolai von Ponickau auf Neschwiz [se tysk Wikipedia «Barockschloss Neschwitz»], Kloster Voigts zu Marienstern, Tochter» [se Boetticher:1913, s. 461f, hvor hans 2 hustruer og 2 SØNNER nevnes, men dessverre ikke datteren (evt. døtrene); og 2. gang med Helena Catharina von Kyaw«, Herrn Wilhelms von Kyaw auf Gieß- und Friedersdorff, dann Frauen Maria von Kyaw, einer gebornen von Haberland, aus dem Hause Morung, Tochter, starb anno 1704 den 15 April zu Ober Leutersdorff», hvis eldste sønn, Heinrich Gottlob von Oberländer (1646-1716 «zu Nieder Reichenbach»), ble gift 1. gang «eine geborne Reichwaldin von Kapsen [?] starb an. 1708 den 18 Februar ohne Kinder»; og 2. gang med «Catharina Sophia von Kyaw aus dem Hause Strohwalda, vermählt an. 1709 den 17 Julii, starb ohne Kinder»!! (Fortsettes.) Se dessuten tysk Wikipedia «Johann Reichwald von Kämpfen», selve stamtavlen, under «Johanne Susanne Reichwaldin von Kämpfen († 18. Februar 1708) ⚭ 26. Januar 1678 Heinrich Gottlob von Oberländer (1646–1716 in Nieder Reichenbach), Herr auf Reichenbach, Sohn von Hans Georg von Oberländer und Helene Catharina von Kyau:»; se dernest TABULA CXLIII, hvor det fremgår at Tobias von Oberländer «auf Saalhammer Ruofolphstein und Berg, Hochgräflich Reuß Plauischer Rath und Amtmann zu Schlaiz» (mor: Anna von Schenck), var gift med Sibylla «von Fabrici», ja, det presiseres endog, at hun var datter av Peter Ernst von FABRICI og Dorothea von Planitz, hvilken genealogi IKKE er i overensstemmelse med nye forskningsresultater fremlagt på nettet! Jfr. selve stamtavlen her ovenfor under «II) FAMILIEN MOTH», nærmere bestemt under «3) Eva Marie (Maria) Baltzar gift med ‘Cunrad’», hvor det vises til en GEDBAS-nettside av 2017, som omtaler Tobias OBERLÄNDER (1548 Neustadt/Orla-7. mars 1629) (sønn av Georg OBERLÄNDER og Anna Schön samt gift med Sybille Faber, datter av Johannes FABER!! - Se også videre litteraturlisten her ovenfor under Carøe:1912, det 2. NB, hvorfra følgende sitat i forbindelse med Johann Reichwald v. Kämphens familie er av særlig interesse på dette sted: «Og det fremgår videre, at sønnen Jacob (atter adlet under navnet:) von • K e m p h e (+ 2. feb. 1704 i Danzig), kommandant i Danzig og stifter av familien von Kemphe(n), ble gift i 1690/93 med Hedwig (Helvig, Hedevig) S P E N D, enke etter Nicolaus Brügman (v. Brüggemann) (1632–1682) (se dansk Wikipedia «Nicolaus Brügmann», «stedfortredende» herre - gjennom sin hustru, den EGENTLIGE eier - til Ulrichsholm og Østergaard (se Hausmann (utdypende artikkel), selve stamtavlen); og til datteren Johanne Susanne Reichwaldin von Kämpen (+ 18. feb. 1708), som ble gift den 26. jan. 1678 med Heinrich Gottlob von Oberländer (1646-1716 i Nieder Reichenbach), herre til Reichenbach, hvis mor var Helene Catharina v. Kyau (Kyaw): se tysk Wikipedia «Kyaw (Adelsgeschlecht)»! Men se fremfor alt DIGITAL.UB.UNI-DÜSSELDORF «v. Kyaw», s. 956f! (= Boetticher:1912-23 - og mere bestemt 1912: m.h.t. genealogi «v. Kyaw»!)»

• °°°Schmidt-Brentano, Antonio: «Die kaiserlichen Generale 1618-1655. Ein biographisches Lexikon» (Wien 2022)! Av innholdet (generaler markert med rødt: se også litteraturlisten her nedenfor under Stutler:2014): S. 10-17: Johann Graf von Aldringen; s. 35-37: Ludwig von der Asseburg («Hasenburg» o.ä.); s. 134-137: Ernst Albrecht Graf von Eberstein; s. 139-143: Adrian Graf von Enkevort (Enckevoirth o.ä.) (fortsettes)!

• °°°Schuchhardt, Carl: «Die Hannoverschen Bildhauer der Renaissance» (Hannover 1909). S. 158f (= nettside «218 av 274»): «Nr. 122. • G r a b s t e i n • d e s • H a n s • S c h e l e • u n d • s e i n e r • F r a u, † 1676. … / / B i l d. • Unter dem Gekreuzigten Mann und Frau mit vier Söhnen und einer Tochter. [S. 149:] I n s c h r i f t e n. • ‘Hans Schele Altariste’, geb. 1620, ebenso seine Frau Ilse Pipers. ‘Sie starb 1676 10. Sept.; er starb 1692 (nachträglich ausgefüllt).» Osv. Se HANNOVER «Chronik»!

• °°°Schurmann, : «Valckendorferne paa Klingstrup, deres Donationer og Stiftelser. Med bidrag til Gaardens Historie 1530–1880.» I: «Samlinger til Fyens Historie og Topographie», Niende Bind (Odense 1884), S. 119: «Men Fruens Søster, Frøken C h a r l o t t e • M a r i a • v o n • H a l e m [+ på Klingstrup 2. august 1773 og bisatt i Skaarup Kirke den 17. aug., hvis SØSTER var enke etter ob.ltn. Henning Christopher Valckendorf] har, saavidt det kan sees, stadig opholdt sig hos hende den hele Tid bl. A. jevnlig været Gudmoder for Børn af Godsets Beboere, hvad Fruen selv sjeldent indlod sig paa, end ikke da Lieutenant Storgaards søn 2/5 1751 blev døpt med hendes afdøde Ægtefælles fulde Navn.» Hans fulle navn var Henning Christopher Walchendorph Storgaard, som altså ble døpt den 2. mai 1751 i Skaarup kirke som sønn av Erik Vind (!) Storgaard, løytnant i Fynske Nationalregiment, og Bente Dorthee (Benedicta Dorothea) Scheel (døpt 14. juli 1717-), datter av Henning SCHEEL til Tidselholt og Anna Kirstine Trochmann: se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen!! Fru Anna Margrethe Walckendorf født Halem var en datter av amtmann i Rastede og Jade, overinspektør i Varel og Kniphausen Gerhard Hinrich v. HALEM og 2. hustru Elisabeth Augusta von Heespen, hvis farbror, Akexander Tielemann von Heespen til Terløsegård (1677 Oldenburg-1738 Schleswig var gift med Friedericke Poulsdatter von Klingenberg av Højris slott etc. (1669-1755) ! Denne dåpen skjedde jo etter Pontoppidans usle note av 1745 om at gen.ltn. Scheel hadde gjort sin karriere «fra neden», hvilken i de dager ondsinnede bemerkning gjorde generalløytnantens eldste sønn G. H. v. Scheel (~ v. Lutzow) midlertig vanvittig, og kanskje bør fru Walckendorffs vegring mot å stå fadder i de dager for en Scheel - ikke minst på Skaarupgaard! - sees i lys av SCHURMANNS TILLEGGSOPPLYSNINGER om en viss fyrste av Sønderborg på s. 388: «Til S. 127. Skjødet paa Klingstrup Gaard og Tilliggende fra de omtalte tydske Arvinger tii E t a t s r a a d • K o e f o e d • er af 23/6 1792. Kjøbesummen var 19000 Louisd. / Den senere [!] afhendelse af Klingstrup og Vejstrupgaard fra Koefoed til H e r t u g • F r e d e r i k • C h r i s t i a n • a f • A u g u s t e n b o r g — hvilken Handel ikke er funden noteret i de ved Herredet værende Skjøde- og Panteprotokoller — er sket ved Skjøde 21/6 1799. Men forskjellige Omstændigheder synes at tyde paa, at denne Omsætning nærmest har været en Proforma-Handel, sigtende til at hjælpe Koefoed over betydelige og meget faretruende financielle Vanskeligheder. Med denne Formodning stemmer det ogsaa, at Ejendommen saa snart (27/10 1801) kom tilbage fra Hertugen til Koefoed.» Denne eiendomsoverdragelse har vært berørt på annet sted (se [kommer]), men KRONOLOGIEN ser ut til å gjøre den mindre interessant å legge vekt på som noe betydningsfullt i forhold til Pontoppidans fotnote… (fortsettes). Se det ofte omtalte ekteskap av - tilsynelatende - 3. juli 1650 i Skt. Nikolaj kirke 1650 i Køge, Ramsø, Roskilde, mellom Anne Tønnesdatter Friis av Hesselager til Hesselager og Axel Walkendorff til Tidselholt (1616-1675 Tidselholt), om hvem Finn Holbek anfører i et notat: «° NB. angives født 1616 selvom forældrene først bliver gift 1618. ° til Tidselholt, 1641 Student i Leyden, 1655 ved Hyldingen i Odense død 1675, begr. i Vejstrup Kirke, hvorefter hans Børns Formynder, Jørgen Henning Walkendorff i 1690 afhændede Tidselholt.» Til Henning Scheel, burde vel Finn Holbek ha funnet «plass» til å nevne i sitt mere eller mindre oppklarende notat! Se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Fussing:1945, dvs. Hans H. Fussing: «Adel og Menighed. Kirkebøgernes vidnesbyrd om den danske adel omkring midten av 1600-tallet», hvor det OGSÅ henvises til samme litteraturliste under Larsen:1965, det 18. NB, om temaet GAMMEL og NY TID!

• °°°Skottki, Kristin: «Denn die Toten sind unvergessen: Zu den Grabmälern der Marienkirche in Rostock» • Herausgegeben von Kristin Skottki (Universität Rostock 2010), s. 69f: - «DIESTLER, JACOB / Grabstätte / ROMA 6.2 und 14.1. / … [S. 70:] Er wurde am 26. Oktober 1641 in Rostock geboren und starb hier am 27. Dezember 1702. Sein Vater, Caspar Diestler, war Kaufmann (Gewürzhändler [krydderhandler]) in Rostock und seine Mutter war Sara Knesebeck (1611-1652). … Im Bürgerbuch von 1662 wird er als Gewürkrämer bezeichnet. 1683 war er Ratsherr in Rostock und zwischen 1686 und 1702 Bürgermeister der Stadt. / Am 24. November 1662 heiratete er Anna Margareta Sebes (1646-1670), die die Tochter des in der Rostocker Marienkirche beigesetzten —> ZACHARIAS SEBES (ROMA 3.26) war. … 1671 heiratete Diestler seine zweite Frau namens Anna Margaretha Palthen und diese starb auch vor ihm im Jahre 1683. … / Seine dritte Frau Johanna von Hillen (die schon vor ihm vier Mal verheiratet war!) heiratete er 1684, … Johannas Eltern waren Johann Christoph von Hillen (1620-1665) und Anna Elisabeth Cothmann (1530-1691), die wiederum die Tochter des ebenfalls [s. 71:] in der Marienkirche beigesetzten —> FRIEDRICH COTHMANN (ROMA 2.4) war.» Se dennes FAR biografert i tysk Wikipedia «Ernst Cothmann» (6. des. 1557 Lemgo-13. april 1624 Güstrow), «JUD, Professor codicis, Kanzler in Güstrow» (Möhlmann:1975, s. 84) (mor: Katharine Grothe: se Burenius (utdypende artikkel), selve stamtavlen), ble i 1586 gift med Elisabeth Hein (+ 1642), hvis sønn var Friedrich Cothmann (1597 Rostock-1665), som ble gift 1. gang i 1629 med Catharine Junge (+ 1645), datter av den hertugelige holsteinske kansleren Nicolaus JUNGE; og ~ 2. gang i 1648 med Elisabeth Gerdes, «To. d. Martin Gerdes und Wwe. des dänischen Rates Johann v. Hillen» (Möhlmann:1975, s. 85). (Fortsettes, men se inntil videre konsistorialadvokat i Rostock Johan(n) (også Christoph) v. Hillen (mor: Elisabeth Gerdes) og Anna (også Elisabeth) v. Cothmanns svigersønn biografert i tysk Wikipedia «Johann Jacob Döbel (der Ältere)» (25. sept. 1640 Danzig-6. juni 1684 Rostock), lege og høyskolelærer i Rostock, Stadphysicus og professor med. (og for sikkerhets skyld: Anna Elis. v. COTHMANN [1630-82, 52 år gl.] var en datter av Friedrich Cothmann og Catharine Junge); og se GENi-nettsiden «Johan Christopher von Hillen».) Se også under «SEBES, ZACHARIAS» på [s. 87:] «Zacharias Sebes wurde 1601 in Zellerfeld/Wolfenbüttel geboren und starb in Rostock am 10. April 1650. Er leistete Kriegsdienst im braunschweigisch-lüneburgischen, königlich-dänischen, kaiserlichen und im sächsischen Heer.» Så kom han til Rostock og ble 1638 utnevnt til rådsherre. 1640 var han fyrstelig-mecklenburgsk «Kapitän des Rostocker Militärpräsidiums». Han giftet seg 1. gang i 1632 med Wendula Wedige (+ 1633), enke etter Bernhard Krauel; ~ 2. gang i 1634 med Christina Kirchner; og ~ 3. gang i 1644 med Margarete Fürstenow, enke etter professor Stephan Hein (Heinsius) og mor til Anna Margarethe Sebes (1646-70), som ble gift med Jacob Diestler! Se først og fremst nærværende litteraturliste her ovenfor under Carøe:1912, det 10. NB! Men se også WEDIGE/SCHELE/KIRCHMANN/STOLTERFOTH-genealogi sst. under v.Melle:1707/1981!

• °°°Smith, J: «Slesvigske Amtsforvaltere • Personalhistoriske Oplysninger om AMTSSKRIVERE, AMTSFORVALTERE, LANDSKRIVERE, LANDFOGDER og andre Oppebørselsbetjente i Hertugdømmet SLESVIG indtil 1864» (Kbh. 1954)! Denne boken er nærværende artikkels HOVEDKILDE! Se s. 226: (under overskriften «HUSUM AMT. / Hertugelige Herredsfogeder og Landskrivere») «1652 - 1658. [Etternavnet understreket:] Heincke, Theodor. / 1/5 1646 Amtsskriver i Barmstedt, 1650 i Rantzau, 1652 Landskriver og Dommer i Lundenberg Herred, død 1658, bgr. 4/6 i Husum K. / Gift m. Anna, bgr. 22/2 1683 i Husum K., hun gift 2) 16/10 1661 i Husum med Landskriver paa Nordstrand Balthasar Novock [som står oppført på til sammen 5 forskjellige steder i Smiths bok].» - Se nærværende litteraturliste her ovenfor under Dahl:1971 og Richthofen:1884, det 1. NB!

• °°°Smith, J: «Amtsskrivere og Amtsforvaltere paa Ærø», i: Fynske Årbøger 1954, s. 348-371. (Til forskjell fra den forrige oppføring - som også gjelder en utgivelse av 1954 - kalt Smith:1954(Ærø).) S. 351: «I 1634 udnævnes Nis Asmussen fra Sønderborg til Amtsskriver og Birkefoged paa Søbygaard. Han var en Svoger til Amtsforvalter Hans Jebsen i Sønderborg, som sikkert har foranlediget hans Udnævnelse. Da Nis Asmussen i Oktober r635 sejlede tilbage fra Sønderborg til Ærø forliste Skibet under Stormen; Nis Asmussen selv sjette og 3 Stude druknede. [Note 6] / Hans Efterfølger var Jakob Johannsen, [note 7] som ligeledes var fra Sønderborg. Han viste sig at være en uredelig Forvalter af det betroede Gods. Efter foretagen Undersøgelse kender Hertug Joachim Ernst ham d. 31. Maj 1637 skyldig i en Række Forseelser og idømmer ham en Bøde paa 200 Rdl., som dog bliver eftergivet. Han skal betale den forvoldte Skade overfor Hertugen, Tyendet og andre. Hertugen faar 2 Par Stude som Erstatning. / Han efterfølges af Jürgen Kohlhase, som er Amtsskriver paa Søbygaard fra 1637, indtil han dør d. 7. Marts 1658, 62 Aar gl. Han var to Gange gift. En Ligsten i Bregninge Kirke oplyser, at hans Hustru er død d. 16. Marts 1651 i hendes Alders 34. Aar. Han overleves af sin anden Hustru Christine Helm, til hvem han blev viet i Sønderborg d. 15. Maj 1652. Hun var en Datter af fyrstlig Hofvinskænk Erik Jensen Helm og Anna Asmusdatter. Hun døbtes i Sønderborg d. 26. Marts 1627. Efter Mandens Død flyttede hun tilbage til Sønderborg, hvor hun i 1685 opretter et Testamente. [Note 8] Tidspunktet for hendes Død kendes ikke. / Kohlhases Efterfølger bliver Friedrich Wulff. [Note 9] Han har øjensynlig drevet Studehandel i stor Stil.» S. 352: «Wulff er vistnok død i 1670, thi fra 1671 er Erik Scharnhorst Amtsskriver paa Søbygaard. … / Hertug Bernhard bortforpagter Søbygaard Amt til Joakim Ernst Balthasar, fyrstl. Slesv. Holst. Raad- og Overinspektør i Sønderborg, fra Sct. Hans 1675 til Sct. Hans 1678 for 3000 Rdl. aarlig. [Note 11] Han er født i Sønderborg før 1618. Hans Fader var Byfoged Ernst Baltzersen. Fra Majdag 1641-1645 var han Amtsskriver paa Kronborg. [Note 12] I 1670 er han Forpagter af Taasinge og af Majbølgaard. / D. 24. Okt. 1642 bliver han i Slotskirken i Nykøbing Falster viet til Marie Jørgensen, som var Kammerpige hos Prinsesse Magdalena Sibylla. Hun var født i Sønderborg og blev døbt d. 2. Febr. 1620, hendes Forældre var Hofskrædder Jens Jørgensen og Dorothea Nickels. Hun lærte Perlestikkeri, Guld- og Sølvvæveri hos Matthias Moths Datter i Flensborg. I sit Ægteskab havde hun 11 Børn, hvoraf 7 levede, da hun døde paa Majbølgaard d. 9· Febr. 1670; hun blev begravet i Sønderborg Kirke d. 23. Febr. Af Børnene var den ældste Datter Magdalena Sibylla, som fødtes paa Kronborg og er døbt i Marie Kirken d. 27. Aug. 1643, gift med Hofraad Thur i Nordborg. Den næstældste Eva Marie var gift med Amtsskriver Peter Envald, og Anna Dorothea var gift med Cunrad. [Note 13]» S. 357f under «IV. Graasten»): «I 1642 er Jonas Weinstorff Amtsskriver som indehaver Embedet til 1653. [!!] [Note 38: - men først note 36: ‘Glückborgsk Arkiv. Akter vedr. Graasten, Ltr. O, No. 27.’ Så den 38. note: ‘do. Ltr. O. No. 19.’] Jeg gætter paa, at han har været Funktionær ved Hoffet i Glücksborg. Han bliver en velstaaende Mand. Han skænker Kirken i Ærøskøbing 100 Mark. Trænderup Kirke har laant 263 Mark i Anledning af Byggearbejder. Hoffet i [s. 358:] Glücksborg har ogsaa laant Penge af ham, som endnu i 1667 afdrages til hans Børn. [Note 39]» Av disse 3 sitater kan visse konklusjoner trekkes: Ovennevnte Jürgen KOHLHASES 2. hustru (~ 15. mai 1652 i Sønderborg), Christine Helm, var altså en datter av vinskjenken Erik Jensen Helm (Weinschenk) (1595-) og (~ 4. juni 1626 i Sønderborg) Anna Asmusdatter, som hadde vært gift 1. gang (~ 25. nov. 1621 i Sønderborg)) med Statius Baxman (eller snarere BOCKMANN! Se nemlig FORUM) (Fortsettes.) Se nærværende litteraturliste her ovenfor under Helm:1987!

• °°°Smith, J: «Slægten Claudius» (Sætrykk av PT 1943)!

• °°°Stelling, Mogens: «Einige Vorfahren von Fabrikant Walter Wilhelm Stelling» (Kbh. 1936) med bl.a. BESELIN/BIPPEN/FAUST/KIRCHMANN/KOHLBLATT/LENTE/MELLING/MÜNDEN/REINKING(K)-aner. •••#NB: Denne utgivelse av 1936, som brukes i drøftelse av Kohlblatt/Faust-genealogi i nærværende litteraturliste under Heuser:2021, kalles også - her og der - for Stelling II, til forskjell fra Stelling I/ Stelling:1935, som nemlig er Mogens Stellings første samling av STELLING-aner av 1935! (Med bl.a. ESMARCH-aner!) Se forøvrig dansk Wikipedia «Walter [Wilhelm] Stelling»]]. Fabrikanten var gift med den norskfødte Signe Mørch (16. november 1879 i Fredrikstad – ?).

• °°°Stutler, James Oliver: «Lords of War: Maximillian I of Bavaria and the Institutions of Lordship in the Catholic League Army, 1619-1626» (2014). S. 176f: «In recognition for his ability to recruit and support troops Sprintzenstein next sought Maximillians’s [se SNL «Maximilian I.»; se også tysk Wikipedia «Maximilian I. (Bayern)»] permission to muster a second regiment, this time cavalry. Several cavalry captains had presented themselves to him in Breslau, he said, including the Silesian Hans von Gelhorn, and the Austrian Matthias Grüber, renowned Catholic warriors both. [Se tysk Wikipedia «Gellhorn (Adelsgeschlecht)», hvor det i siste avsnitt under overskriften «Geschichte» nettop nevnes en Hans von GELLHORN, som ant. = denne Hans v. G. {!}: se dessuten nærværende litteraturliste her ovenfor under Carøe:1912, både det 1. og 2. NB!] Each held his own first company present and ready for service, and could invite enough fellow captains along with them to comprise a full regiment. Sprinzenstein [se tysk Wikipedia «Sprinzenstein (Adelsgeschlecht)» ; se også Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich/WIKISOURCE «Sprinzenstein, Johann (Hans) Ernst Freiherr» {hvis FARBROR, Alexander Freiherr v. Sprinzenstein, Statthalter ~ Emilie FUGGER Freiin v. Kirchberg, som ble mor til 1 datter og 4 sønner , som alle i 1646 ble rikgrever} og endelig - ikke minst! - WIKISOURCE «Sprinzenstein, das Haus, Genealogie»] believed he could muster close to 1,000 men should the duke commission him. [S. 177:] / Later that March Maximillian declined Sprinzenstein‘s request, to the colonel‘s disappointment, on grounds that he could no longer afford to recruit more cavalry. He instead asked Sprinzenstein to send Gellhorn and Grüber to Prague to stand by for further posts once they became available. Maximillian had largely denied requests from Pechmann [!!], Aldringen [se tysk Wikipedia «Johann von Aldringen»] and Sprinzenstein throughout the winter, even when it cost them their commands, as it had Aldringen.»

• °°°Thorne, Christian August: «Enkelte Optegnelser af Familien Thornes Slægtregister» (Moss i Juli 1881). S. 4: «Fra mine Børneaar kan jeg erindre, at gamle Bedstemoder fortalte mig, son forhen berettet, at Christopher Thorne — var en meget anseet og formuende Mand, at han var mindre end vakker og havde en forfærdelig stor Næse, hviri dee var 2de Fordybninger, saaledes at han paa en Maade havde — 3 Næser.» S. 6: Om min Moders Familie nedsættes følgende: / Som forhen meldt flyttede min Morfader Schwencke fra Flensburg til Drammen og hans Hustru var født Gad, og havde følgende Børn: / 1. Johan Gotfried Schwencke, der blev en formuende Mand, og boede paa Gaarden Sommerfryd ved Drammen, hvor han anlagde det første Brændevinsbrænderi her i Landet, havde 2 Møller og stort Jordbrug. — Han var gift med Rebekka Israelsen og havde 4 Sønner. 2. Barbara, gift med Kjøbmand Peter Lorentzen en Flensburger. Og fire døtre til - på s. 7 (~ «Toldskriver Bang» [= Thomas B. {ca. 1766-12. nov. 1802, 36 år gannel}; ~ «min Moder»; ~ «Doktor Staib»; og ~ «Ritmester Knudsen, senere Overtoldbetjent»)! Ovennevnte Rebekka (Rebecka) ISRAELSENS søster, Magd. Larsdatter Israelsen (datter av Lars ISRAELSEN og dennes kusine Alhed eller Alette Krefting Thorne, datter av Christopher Olsen [Nes-]Thorne og [~ 1733] Magd. Sørensdatter Hofgaard), ble gift med Thomas Tyrholm (~ 2. gang A. S. Rohde) og ble med ham mor til Magnus Israel Tyrholm (se norsk Wikipedia «Kongens gate 15 (Moss)»), som ble gift med Cath. Christine Scheel, en datter av amtmann i Stavanger Frederik Otto Scheel (1748–1803) (se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, og (~ 1786 Dorthe Falck Dedekam og altså en søster av Fr. Wilhelm Scheel, som ble gift med sin søsterdatter Magd. Elis Tyrholm! Magnus Israel TYRHOLM hadde også en datter, Ottilia Fr.ikke Tyrholm, som ble gift med malermester Hans Olsen (1722-73).

• °°°Thorne, Chr. Aug., Elektroingeniør og major: «SLEKTEN THORNE • fra Eiker - Drammen - Moss og Son» (Oslo 1949). Se her ovenfor i litteraturlisten under Arnesen:1885, = adjunkt Martin Arnesens eldre genealogi: «Stamtavle over Slægten T h o r n e (Kristiania 1885), som altså finnes lett tilgjengelig på nettet. Og se med fordel hovedteksten dér.

• °°°Trautmann, Lutz: «Ganzfigurenportraits der Bürgermeister Leonhard und Heinrich Töbing. Repräsentation und Selbstverständnis ratsherrlicher Familien in Lüneburg», i: HANSISCHE GESCHICHTSBLÄTTER, herausgegeben vom Hansischen Geschichtsverein, 118. Jahrgang (Köln 2000), s. 77ff!

• °°°Voß, Erich: «Hinrich Christian Esmarch, 1655 - 1731, „Medicinae Doctor und Badener“, Stadt-Physicus in Flensburg, und seine Vorfahren» (3.3. 2003). Ane # 2 og 3 er mag. Johannes Esmarch, prest til Klixbüll 1655-66 (mor: Anna Lucht) og (~ 13. aug. 1652 i Klixbüll) Dorothea Reimers (1635 Lindewitt-1700 Klixbüll), som ble gift i 1668 med 1. ektemanns fetter Marcus Esmarch.

• °°°Walter, August: «Genealogische Geschichte des Geschlechts von Jeetze» (Magdeburg 1860). Se tysk Wikipedia «Jeetze (Adelsgeschlecht)». - S.65: Friedrich v. Jeetze (~ 1611 Catharine v. Daldorff), sønn av Gabriel v. JEETZE (s. 59), 1583 «Dechant zu S. Petri und Pauli in Neustadt-Magdeburg und Domherr». (Fortsettes.)

• °°°Weber, Karl von: «Moritz, Graf von Sachsen, Marschall von Frankreich. Nach archivalischen Quellen.» Tauchnitz, Leipzig 1863 (Digitalisat). Se lenke/ref. under «Schriften» i tysk Wikipedia «Moritz von Sachsen»! Hans hustru fra 1714-1721, Johanna Victoria Tugendreich von Loeben: Se litteraturlisten her ovenfor under Carøe:1912, det 6. NB!

• °°°WIBERG-net «Gislev»: Se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Anne Sophie v. Scheel (1747 Rendsburg-1818)» (~ med offiseren Jørgen v. Schow): «Og med dette in mente kan følgende genealogi tilføyes: Cathrine Marie SUHRS farfar, prosten Bernt Frederik Suhr (~ Christine Hornemann), var en bror av Anne Suhr (1679-1706), som i 1700 ble gift med Gregers Hansen Zimmer (1666-1720), sogneprest i Nykjøbing Falster (mor: Birte Gregersdatter Humble), hvis datter av dette hans 2. ekteskap, Katharina Abigael Zimmer, ble mor til den kjente generalmajor Friderich Adolph Schleppegrell); og som 1. gang hadde vært gift fra 1692 med Anne Cathrine Brandt (ca. 1679 Nyk.F.-1699), datter av Frederik NICOLAISEN BRANDT, sogneprest i Nykjøbing Falster (etterfulgt av svigersønnen) og ingen andre, enn Anne Brodersdatter Riisbrich (1642 Gislev sogn-87), som ikke bare var en søster av ovennevnte Sille Riisbrich (~ 1° Thestrup og ~ 2° Krag, enkemann etter Catharina Magdalene Scheel), men også av Birgitte Brodersdatter Riisbrich (ca. 1652 Gislev, Gudme—99 sst.) ~ 1682 rektor i Faaborg, senere sogneprest Jens Madsen Faber), som 1. gang hadde vært gift med Jens Rasmussen fra Bogense (+ 1681 Gislev), 1678 sogneprest til Gislev og Ellested, hvis datter, Mette Margrethe Jensdatter, ble gift med Johannes Christopher Andreæ (1655-1720), prest til Kappel i Schleswig, hvis 1. hustru var NN Langemach (se Jens Kirchhoffs «Stammfolge Langemake aus Kiel», s. 3 [av 6 nettsider] under IV.7.; - se også Wiberg-net «Svindinge» under Anders Madsen Lerche, 1676 sogneprest til Svindinge, hvis hustru, Ida Margrethe Bremer [~ 2° 1. manns etterfølger Andreas Pedersen Zeuthen], var en datter av NN BREMER og «Marie Hedvig … (sstr. t. 1. hustru til Johannes Christopher Andreæ, P. i Kappel i Slesvig)»), datter av Johann LANGEMACH og dennes 2. hustru Anna Wessling og altså en søster av Catharina Langemach (1624 Kiel-ca. 1660) ~ Hans Folckersahm (1600 Kiel-28. des. 1660), hvis datter, Margrethe Cat(ha)rine Folckersahm (10. april 1641 Kiel-4. juni 1683 Kbh.), ble gift etter kgl. bev. til vielse i hjemmet i Kbh. av 19. des. 1663 med ovennevnte gartner og vollmester Joachim SCHEEL!» Dette vitnesbyrd finnes i et brev stilet til erkebiskop Hans Svane: se litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) under West: 1908 Se også BREJL under «Svendborg amts gejstlige skifteuddrag», nærmere bestemt under «Gudme herred Gejstlig skifteprotokol 1689-1772» # 24, nemlig «Andreas Pedersen Zeuthen, præst i Svindinge» (se WIBERG-net «Svindinge»), hvor omtale av Margrethe Dorthe Zeuthen, som «har gave fra sin mormors søster g. m. [Johannes Christoffer] Andreæ, præst i Slesvig»! Nå ligger Gislev sogn i Gudme herred: se KART «Svendborg amt»! (Fortsettes!) Og da kan det passe godt å videreføre sitatet fra SCHEEL-artikkelen: «Og denne Joachim SCHEELS eldre bror var altså Hans Scheel, som i ekteskap med Else Hartmann ble far til ovennevnte, tidlig avdøde fru Krag, hvis ektemann ble gift 2. gang med Sille Riisbrich, enke etter Rasmus Thestrup! Altså (for å oppsummere denne megetsigende genealogi samt tilføye en WIBERG-referanse og en viktig GENi-nettside): NN Langemach ~ Johannes Christoph Andreae (Andreæ) fra Quedlingburg (+ 1720), immatr. Kiel 25. aug. 1675, prest i Kappeln 1680, som ble ~ 2. gang med Metta Margarethe Faber, datter av Jens MADSEN FABER, prest til Gislev (se WIBERG-net «Gislev» ), og Birgitte Brodersdatter Riisbrigh (Riisbrich)!! (Her kan også nevnes, at ovennevnte Katharina Abigael ZIMMERS farbror, Christoffer Zimmer [1705-65], sogneprest til Dannemarre og Tillitze på Lolland 1736-65, ble gift 1. gang i 1737 med Christine Margrethe Brabrand [1717-47], hvis sønn, Gregers Zimmer [1739-73], sogneprest til Vetterslev, ble gift med prestedatteren Ingeborg Marie Valentinsdatter Tryde [mor: Else Cathrine Plum], hvis eldste sønn, Christoffer Zimmer [1767-1817], urtekremmer, siden grosserer, ble gift med Ulrica Eleonora Bang (1774-1851 Holbæk), datter av presten Peder SCHWANE NIELSEN BANG, hvis mor var Ulrica Eleonore Pedersdatter Schwane; og den nesteldste sønnen, Conrad Zimmer [1769-1827], 1799 prest i Sunds sogn, 1827 til Veggerby og Bidslev i Aalborg amt, ble gift med Elisabeth Marie Nielsen [1744-1852 Aalborg], mor til mange barn og datter av stutmester i Frederiksborg Nicolai NIELSEN og Frederikke Henriette Wagrien, som var en utenomekteskapelig datter av hertug Friedrich Karl von Schleswig-Holstein-Sonderburg-Plön og Sophie Agnes Olearius»! Se endelig litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel) under Petersen:2005!

REFERANSER:

Den følgende referanse «AxelScheel.net/Collection/38543» (se litteraturlisten her ovenfor under Olrik:1927-30) viser til et nettsted, som er blitt deaktivert av One.com, som nemlig oppdaterte hele sin plattform, hvilket også innebar en sanering, dessverre, av One Photo-GALLERIET! Dette har naturligvis skjedd utenfor forfatteren av aktuelle nettsides kontroll. Men forfatteren av den håndskrevne, genealogiske oversikten, Axel Scheel, vil sannsynligvis i løpet av 2025 ha fått lagt ut på nettet en helt ny nettside/PDF med alle oversiktene, hvor alle de forsvunne genealogiske oversikter fra den sanerte nettside One.photo, vil være blitt erstattet av nye - eller oppdaterte (og korrigerte) - oversikter (som vil bli lagt ut på nettet, hvor den deaktiverte lenken hadde sin plass!) - Eller bedre, nemlig HER OG NÅ: Den «gamle» oversikten, «Rosenberg I» (identisk med innholdet på den deaktiverte lenken - før denne ble ødelagt), kan «gjenfinnes» i sin opprinnelige tilstand (for å si det noe upresist) under det 5. NB i A. SCHEELS spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»! Eller så kan jo selve oversikten sees straks hér: altså «Rosenberg» I, hvor det, dessverre, på denne eldre, ukorrigerte oversikt stadig står feilaktig skrevet, at professor i Leipzig, Balthasar Casper Wessling, var gift med Kunigunde «v. Erffa» istedenfor - riktig: - med Cunigunda Thoming (1568 Leipzig-), datter av Jacob Hoppe genannt Thomingius (1524 SCHWERIN-1576 Leipzig), «Jurist (Juris utriusque Doctor), Rathsherr und Proconsul der Stadt Leipzig, zugleich Beisitzer des Schöppenstuhles, dann Ordinarius d.Juristen-Fakultät in Leipzig», og Maria Finck (Funck) (1535 Schneeberg-1609 Leipzig)! Se forøvrig en svært interessant utdypning av denne slektskrets i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Franz:1999, det 2. NB! På denne oversikt «Rosenberg» I står jo også oppført Johanne Frederikke von (!) Badenhaupt (ca. 1688 Middelfart-1741 Hobro), som ble gift i 1703 med Jacob Lauridsen Hiort (1655-1722), sogneprest til Guldbjerg-Sandager, senere til Dalum, som hadde vært gift 1. gang (~ i 1685) med Pernille Jensdatter Rosenberg og 2. gang med Mette Hansdatter Bang. Som et supplement til denne genealogi kan det også vises til DEUTSCHE BIOGRAPHIE «Johannes von (Reichsadel 1653) Rist (1607 Ottensen bei Hamburg-1667 Wedel/Elbe)». Han ble nemlig gift 2. gang i 1664 med Anna Badenhoop (Badenhaupt) (+ 1680), enke etter Philipp Hagedorn! Og hun var en datter av rentemester i Rotenburg, som ifølge s. 5 i Jens Kirchhoff og Michael Kohlhaas’ «Stammfolge von Melchior Rist aus Nördlingen», også var amtmann til Wolpen (1603), før han altså ble fyrstelig erkebiskoppelig bremisk rentemester, og (~ 1603) Anna Schön, datter av Bernhard SCHÖN, «‘Signifer’ der Burg Jever»! Endelig kan det også vises til Nermo.org, hvor det fremgår: at Johann Badenhaupt og (~ 1665) Lisbeth Andersdatter Dueborg faktisk hadde en yngste datter ved navn Johanne Frederikke, men altså ikke født så sent som i 1689, men da hennes dødsår står oppført som ukjent, kan hun jo ha dødd tidlig - og fru Hiort kan muligens ha vært en «attpåklatt», som fikk sin avdøde søsters navn? Ja, nå anføres det jo på «Nermo.org», at fødselen er temmelig usikker: «BIRTH: ABT 1669, Norge? (kolding, DK?)»; men dødsfallet synes sikkert: DEATH: 1641, Hobro, DJ / BURIAL: 39 Sep 1741, Hobro, DK»! Så her gjelder det tydeligvis SAMME PERSON - som ble gift i 1703 med Jacob Lauritsen Hiort (1655-1711), sognepresten, i dennes 3. ekteskap, og sannsynligvis var hun altså født så sent som ca. 1689 - i Middelfart!! Han hadde altså først vært sogneprest til Guldbjerg-Sandager (se WIBERG-net «Guldbjerg» og så til Dalum: se WIBERG-net «Dalum»!! Og hans 2. hustrus mor var Pernille Ottosdatter Langemach og denne hans 1. hustru, som han hadde blitt gift med i 1685, var altså Pernille Jensdatter Rosenberg (Nybg. 1651-Guldbjerg 85); og hans 2. hustru (~ 1693) var Mette Hansdatter Bang, hvis far var Hans CLAUSEN BANG og ikke (fortsettes)! Og hans 3. hustru, Johanne Frederikke v. Badenhaupt, var hans NESTSØSKENBARN («næstsøskendebarn»!) Deres sønn var bl.a. Christopher Diderik Jacobsen Hjort (8. des. 1704-1762), sognekapellan i Stubbekjøbing og Maglebrænde (se WIBERG-net), som ble gift den 8. sept. 1747 med Else Lafrentz (1719-56), datter av Vilhelm LAFRENTZ, borgermester i Nestved, og Ellen Mule! Og selv var JACOB HJORT en sønn av Laurits MADSEN TRØSTRUP (1615-Odense 31. juli 1664, begr. i Meelby k.), 7. juni 1643 sogneprest til Eilby og Meelby, Skovby herred, Odense amt (se WIBERG-net «Eilby» - og legg også merke til dér: HVID-genealogi), og Maren Clausdatter (1639-97), datter av rådmann i Odense Claus FREDERIKSEN og Birthe Ditlevsdatter, datter av Ditlev FOLCHERSEN, badskjær i Odense, og Karen Hansdatter. Det ser ut til … at Laurits MADSEN Trøstrup må være dén person, som medførte at Jacob LAURITSEN HJORT var et nestsøskenbarn av Johanne Frederikke v. Badenhaupt? Hennes mor var jo Lisbeth Andersdatter Dueborg (1647 Kolding-) (~ 1665 Johan Badenhaupt, slotts- og amtsskriver på Koldinghus, fungerende amtmann 1665-67 over Koldinghus amt, stiftsskriver i Bergen), som var en datter av Anders Madsen (ca. 1600 Kbh.-70 Kolding), slottsskriver på Kalø slott og på Koldinghus (og [~ 1643] Dorthe Hansdatter From [ca. 1620-76 Kolding]), hvis bror, Jens Madtsen Rosenberg (ca. 1618 Kbh.-82 Odense), slottsskriver, borgermester i Odense, ble gift med gullsmeddatteren Pernille Ottesdatter Langemach (1623 Kbh., Sokkelund herred-29. juli 81 Odense), hvis datter, Pernille Jensdatter Rosenberg (1652-91), var Jacob HJORTS 1. hustru!! Så var i hvert fall TO AV HANS HUSTRUER NESTSØSKENBARN - (eller «tremenninger»; fortsettes)! Se BREJL «Hobro», # «104 Johanne Frederikke Badenhaupt i Hobro der døde 30. 9. 1741, fol. 237» (~ 2. gang i 1713 med Jens Rasmussen [+ 1725], toller i Grenaa) om hennes 3. ektemann (~ 1726 i Grenaa), enkemannen Frederik Gerhardt Voss, by- og herredsskriver samt postmester i Hobro! Og ovennevnte Dorthe Hansdatter From: se s. 21 i MOLLER «Dat Slechtbok», hvor Anna Langenbeck nevnes som gift med Johann II Peper, hvis datter, Sillie Peper (omkr. 1550 Hbg.-2. aug. 1581 Haderslev) ~ 1574 med Georg Schröder (o. 1550 Flensburg-1607 sst.), hvis datter Sillie Schröder ble gift omkr. 1592 i Haderslev med Hans Simonsen From (fet, rød skrift ved lokalhistoriewiki.no-skribenten:), «Hofbesitzer in Haugaard, Ksp. Hoptrup, Gramharde und langjähriger Kammerdiener bei König Friedrich II, Dänemark.»! Hér kunne man ha forventet å finne aktuelle Dorthe HANSDATTER FROM (ca. 1620-76 Kolding), som den kongelige kammertjeners datter, men nei, på GENi-nettsiden finnes hun ikke, og som den sist brukte referanse viser, var hun en datter av en ellers ganske - eller nesten - ukjent Hans JACOBSEN FROM (og ikke av Hans SIMONSEN FROM). Vel! Uansett foreldrene identitet, så ble aktuelle Dorthe Hansdatter From gift i 1643 med Anders Madsen (ca. 1600 Kbh.-70 Kolding), slottsskriveren, hvis datterdatter var Johanne Frederikke Badenhaupt. Dét er det avgjørende i denne drøftelse av hvordan HJORTS 1. hustru født BADENHAUPT var hans nestsøskenbarn. På WIBERG-net vises det bl.a. atter tii Brejl, denne gang til (kommer), og til KIRKEBOKEN, hvor det visstnok er blitt notert den 3. hustrus navn, «Johanne Frederikke Badenhaupt» på den 4.- og 3.-siste linjen på venstre side, skjønt det ikke av lokalhistoriewiki-no-skribenten kan tydes noen skriftlig bemerkning om «næstsøskendebarn» i samme kirkebok (vil bli undersøkt nærmere). Heller ikke på HJORTS EPITAFIUM i Dalum kirke på nettside «75 av 104» i «DANMARKS KIRKER» står det noe som helst om «næstsøskendebarn». Ei heller i DANMARKS KIRKER »Sanderum kirke/Odense herred»! (Fortsettes!) Men til slutt atter noen ord om Dorothea Hansdatter From, altså datter av Hans SIMONSEN FROM (~ 1. gang Cecilie Jørgensdatter Schröder [Schrøder]) og 2. hustru Johanne Bertelsdatter Struck (ca. 1595 Porsgård, Ribe-ca. 1626 Hovgaard): se nettsiden «Vibeke Kruse/Hannover/Minden», NB 10 D! Hun ble nemlig gift med Jens Eriksen Ravn (Raben/Raven) (1606 Vilstrup, Haderslev-76 Bjerndrupgaard, Stepping, Haderslev), hvis sønn, Hans Georg Jensen (Rosenfeldt) Ravn (Rafn) (ca. 1650-), ble gift med Bodil Iversdatter Nielsen (1652 Nysted-1720), enke etter Hans Rasmussen Rosenfeldt (ca. des. 1643 Nakskov-) (som var 3 ganger gift) og datter av Iver NIELSEN (1615 Stevelt, Haderslev-Nysted 66), rådmann i Nysted, slottsskriver, amtsskriver på Ålholm, og Johanne Knudsdatter Lerche (1631 Nysted-77 Helsingør), som ble gift 2. gang med Isebrand(t) von Holten (ca. okt. 1627 Helsingør-84 sst.), som var 5 ganger gift! Og søsteren Sophie Iversdatter Bathe (1656 Aalholm-89 Kbh.) ble gift med Johann Gottfried Gottfriedsen Becker den eldre (1639 Husum-1711 Kbh.), hoffapoteker i Kbh., som var 3 ganger gift; og søsteren Cecilie Iversdatter (1657-1721) ble gift med Christopher Heerfordt: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933; og se her ovenfor under «DEN YNGSTE GREN AV SLEKTEN SCHEEL» innledningsvis! MEN DET ALLER VIKTIGSTE I DENNE OPPFØRING «REFERANSER» ER NOK DETTE: at Dorthe HANSDATTER FROMS dattersønn, Anders Pedersen BRØNSDORFF (1664 Todbøll hovedgård-1733), i 1710 ble EIER AV ESTVADGÅRD: se litteraturlisten til nettopp Joachim Ernst Scheel duellanten, som på ulykkelig vis kom til å drepe Frantz Rantzau av ESTVADGAARD i Mantua i 1702 under Danmarks Adels Aarbog:1930 (dvs. «Rantzau»)!! Og se SAMME STED referansen til F. E. Hundrup: «Laurits Foss’s Descendenter» (1871), både innledningsvis og på s. 12, hvor nemlig Charlotte Frederikke WAGRIENS sønn, Johan Michael Christian Betz (1776 Frankfurt am Main-1846 Antvorskov, Slagelse), 1814 sogneprest i Sneibjerg og Tjørring i Ribe stift, senere til Grevinge, 1825 entlediget (se prest # 12 på WIBERG-net «Grevinge»), står oppført - nemlig som gift i 1810 med Mette Marie FOSS (1790 Nøbølle-1865 Slangerup)! MEN DENNE HÉR BRUKTE STAMTAVLE GJELDER IKKE FORSTANDEREN PÅ SORØ! Som det nemlig fremgår av nærværende litteraturliste her ovenfor under Olrik 1927-1930, altså H. G. Olrik: «Oversigt over Forstandere og Lærere ved den kgl. Skole i Sorø 1586-1737», så var aktuelle FORSTANDER: «12. LAURIDS FOSS, / født 24. 6. 1637 i Lund, død 7. 9. 1703 i Kjøbenhavn og begravet i Sorø Kirke; Søn af Provinsialmedikus i Skaane, Dr. med. Niels Christensen Foss (1588-1645) og Karen Mathiesdatter Jacobæa (o. 1600-1645). / Kom efter sine Forældres Død i Huset hos sin Morbroder, Dr. Jacob Madsen, Biskop i Aarhus, og blev 1645 sat i Skole her, men drog atter til Lund 1649 og besøgte fra 1650 Sorø Skole...atter til Leydens Universitet, hvor han 2. 10. 1662 var immatrikulert som theologisk Student og nu 20. 4. 1670 blev indskrevet som medicinsk studerende; derfra rejste han til England og senere til Italien, hvor han ved Universitetet i Padua 6. 9. 1670 blev Doktor i Medicin og Theologi. Han fortsatte derefter sin Rejse i Italien, besøgte Spanien og ankom atter til Kjøbenhavn 31. 10. 1671....1685 BESTALLING SOM FORSTANDER FOR SORØ SKOLE... / Gift 16. 9. 1677 m. Barbara Pedersdatter Rosenberg, født 1662, død 1734; Datter af Borger i Thisted Peder Madsen og Margrethe Pedersdatter (gift 2° 26. 10. 1671 m. Biskop Maurits Köning i [s. 25:] Aalborg (1637-1672) [note 1]. Efter sine Forældres Død var Barbara Pedersdatter under Formynderskap af en Farbroder, Borgmester Jens Madsen [ROSENBERG] i Odense (død 1681) [som var gift med Pernille Ottesdatter Langemach, hvis kusine Catharina Langemach ble født i Kiel i 1624 og i ekteskap med Hans Folckersahm ble svigermor til Joachim Scheel i 1663/64, som hadde vært slottsgartner på Koldinghus, prins Christians urtegårdsmann, og snart ble vollmester i København: se Scheel (utdypende artikkel)!] og, fra 1675, for sin halve Arvs Vedkommende, af sin Morbroder, Ridefoged paa Vestervig [!], Dueholm [!] og Ørum, senere Ejer af Randrup og Kongstedlund, Peder Pedersen Brønsdorph [i oversikten «Rosenberg» I angitt som født ca. 1622 i Brøns i Slesvig og død i 1701, men det kan presiseres, at 1675-1701 skrives han til Kongstedlund; og den 8. juni 1662 ble han gift med Kirsten Andersdatter Dueborg, som var hans 1. hustru, og hvis sønn, Anders Pedersen Brønsdorff, som ble født 1664 på Todbøll hovedgård, Kallerup sogn, Hundborg herred, Thisted amt, og døde i 1733, i 1710 kjøpte Estvadgaard. Han ble gift med Kirsten Ejlersdatter Holm fra Eskær hovedgård. (Se også HERREGAARDE «Eskær».) Og om hans mors vielse av 1662 opplyses det på en tankevekkende måte, ja, i et «Notat» om Kirsten Andersdatter Dueborg heter det: «** Kan ikke genfindes i St. Nikolaj KB, Kolding **» {se den genealogiske oversikt «Rosenberg I» under note/ref. «AxelScheel.net/Collection/38543», om enn det er skjedd forandringer i forbindelse med denne nå ubrukelige ref./lenke: se heller nedenfor under «REFERANSER», en oversikt, hvor altså - feilaktig i denne på dette punkt foreldede tavle - Balthasar Casper WESSLINGS hustru kalles «Kunigunde v. Erffa» istedenfor riktig: Cungigunda Thoming(ius)}] ... / 13. JOHAN DIDERICH GRÜNER» osv.! Bemerk i den genealogiske oversikten Albertus zum Felde (se DEUTSCHE BIOGHRAPHIE «Felde, Albert») - og se norsk Wikipedia «Johann Lorenz von Mosheim»!!