Løwencron (Piper)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

von Løwencron (Piper) er et slektsnavn.

Genealogi

Ulrich Christian Piper (o. 1705-59) ble i 1733 gift med Margrethe Elisabeth Scheel (1705-1741 el. 1742), datter av generalløytnant Hans Heinrich v. Scheel (1668-1738) og Benedicte (Bente) Dorothea Giords (1684-1752), datter av Giord Andersen (1651–1720). Han var i 1730 blitt kaptein og kompanisjef for prins Frederiks regiment. I 1750 ble han oberst og i 1758 kommandant i Friedrichsort.

Den 7. april 1744 var Piper blitt adlet med farbroren Detlev Nicolai Pipers navn – von Løwencron – og våpen. Selv var han sønn av Ulrich Christian Piper (o. 1654-1720), borgermester i Sønderborg, og (~ 1681) Dorothea Jensen (1659-1720), datter av Jacob Jensen (døpt i Sønderborg den 8. mars 1629-1693), 1653 kjøkkenskriver på Sønderborg, 1661 amtsskriver og 1677 borgermester i Sønderborg, og (~ 1654) Anna Sophie Boldich, datter av prost og slottsprest (hoffprest) på Sønderborg, Johannes Boldich (1597-1674) (~ 2° Jacobine Herger), og første hustru (~ 1631) Felicitas Stakelböke (+ 1640). - Med Jacobine Herger ble slottspresten far til Ernst Christian Boldich (1647 Sdbg.-1706), 1688 sogneprest i Helsingør og gift med enken etter res. kap. ved Mariekirken i Helsingør Poul Richardus, Anne Sophie Justdatter Stemann (1657 Helsingør-89), dtr. av sogneprest i Helsingør, senere generalsuperintendent i Holsten, Just Valentin Stemann (1629-89), og Anna Below (ca. 1630 Dorpat-1677 Helsingør). NB: Anne Sophie Justdatters brorsønn, Johan Friedrich Johansen Stemann, ble gift med Alette Dorthea Christine Ursin (1716-40), hvis farfar, Laurids Jensen Bjørn (Ursin), gjennom sin mor var en halvbror av sognepresten i Vordingborg, Christen Nielsen Spend (1632 Sæby-1679 Vordingborg): se Hans Mortensen Wesling, men se også Hausmann (utdypende artikkel). NB 2: Joh. Fr. Stemanns sønn, amtsforvalter i Travendal Henrik Hirnklow S., ble gift 1. gang med sin kusine Friederica Dorthea Stemann, søster av den i 1777 adlete statsminister Christian Ludvig S.[1]; deres far, Poul Christian S., var en bror av presten i Magleby-Vester, Johan Fr. Stemann.

Nevnte Jacob Jensens familiære forhold er av spesiell interesse ikke bare for den løwencronske, men også for den scheelske genealogi, for han var en sønn av Jens Jørgensen († 1644), kammertjener og hoffskredder hos hertug Hans den yngre, og Dorothea Nickels, som også hadde en datter av navn Maria (Marie) JØRGENSEN (1620 Sønderborg-1670 Majbølgård), som var kammerpike hos prinsesse Magdalena Sibylla av Sachsen (1617 Dresden-91), lærte perlestikkeri, gull- og sølvveveri hos dr. Matthias Moths datter i Flensborg og som den 24. oktober 1642 i slottskirken i Nykøbing ble gift med Joachim Ernst Baltzarn (Baltzar, Balthasar) (1618 Sønderborg-1679 Nakkebølle, vel begr. i Faaborg), som fra den 1. mai 1641 til den 1. mai 1645 var slottsskriver (kongelig amtsskriver) på Kronborg, før han i 1670 ble forpakter av TÅSINGE og Majbølgård (se Rosenkrantz (utdypende artikkel)!), 1675 -78 forpakter av Søbygård amt, fyrstelig slesvig-holstensk råd, overinspektør i Sønderborg og forpakter av Nakkebølle.

Det bryllup som ble holdt i Kbh. den 5. okt. 1634 mellom «den utvalgte» prins Christian (1603-47 i Gorbitz nær Dresden under et kuropphold), som istedenfor å arve den danske trone, drakk seg ihjel, og prinsesse Magdalena Sibylla av Sachsen, kalles gjerne Det store bilager, og er blitt kjent som Danmark-historiens mest praktfulle og kostbare bryllupsfest. Prinsessen var en datter av Johann Georg I 1611 kurfyrste av Sachsen (1585-1656) (~ 1604 Sibylle Elizabeth hertuginne av Württemberg) og 2. hustru (~ 1607) Magdalena Sibylla markgrevinne av Brandenburg (Preussen) (1586-1659). Johann Georgs eldre bror, Christian II (1583 Dresden-1611 sst.), hadde vært kurfyrste av Sachsen under formynderskap fra 1591 og virkelig (myndig) kurfyrste fra 1601. Han hadde i 1602 blitt gift med Hedevig (tysk: Hedwig) prinsesse av Danmark (Frederiksborg 1581-1641 Lichtenburg), kong Frederik IIs datter. Ingen av de danske prinsessene hadde barn med sine menn, som begge sies å ha dødd av drukkenskap.

Nevnte Matthias Moth hadde vært livlege hos både keiser Rudolf og keiser Mathias, men av konfesjonelle grunner hadde han forlatt tjenesten og bosatt seg i Flensborg. Han hadde 3 barn, to døtre og en sønn. I første ekteskap inngått i 1599 i Rendsburg med Ingeborg Jørgensdatter ble han far til Poul Moth (1600 Flb.-70 Kbh.), som gikk på gymnasium i Hamburg og studerte medisin i Königsberg, og hvis datter med Ida Dorothea Bureneus, Sophie Amalie Moth, ble mor til bl.a. Ulrik Christian Gyldenløve (1678-1719) og Christian Gyldenløve (1674-1703) med kong Christian V. I annet ekteskap (1603 i Flb.) med Anna Koch, dtr. av urtekremmer Hans K. og NN Klyen, fikk han døtrene Anna og Margrethe Kirstine, og hos én av disse to må altså Maria Jørgensen ha lært perlestikkeri. Kanskje hos Margrethe Kirstine Moth (1612 Flensborg-1689 Viborg), som i 1642 i Viborg ble gift med sogneprest til Dalby og Stubberup, Ole Rasmussen Thestrup, hvis sønn, Rasmus Thestrup (1648 Dalby-1685 Mesinge), sogneprest til Mesinge, ble gift i 1674 med Sille Riisbrigh, enke etter Knud Hansen Krag fra Mesinge, som atter var enkemann etter Cathrine Magdalene Scheel, dtr. av Hans S. og Else Hartmann: Se Scheel (utdypende artikkel). Rasmus Thestrups bror, Frantz T., ble i 1709 biskop i Aalborg (~ 2° 1698 Magd. Bornemann, dtr. av borgerm. i Kbh. Cosmus B. og Dorothea Worm, hvis mor var Magdalene Motzfeldt, Griffenfelds moster). - Joachim Ernst Baltzarn og Maria Jørgensen hadde 11 barn, hvorav 7 levde da Maria Jørgensen døde på Majbølgård den 9 feb. 1770. Og i hvert fall disse tre døtre er kjent:

1) Magdalena Sibylla Baltzar (Kronborg 1643-1670 Majbølgård), som den 11. okt. 1663 ble gift i Sønderborg med hoffråd Anthon Günther Thu(e)r i Nordborg, hvis datter Lucia Maria Thur døde 1731 på VANDLINGGÅRD, SOM HENNES MANN (FROBÖSE) HADDE KJØPT I 1716 - vel av en arving av (eller fra dødsboet etter) Anna Margrethe freiin Kielman v. Kielmansegg (1667-1705), fra 1702 enke etter Hans HARTMANN v. ERFFA og selv død bare 3 år etter mannen; i hvert fall hadde baronessen så sent som i 1705, det samme år hun døde, kjøpt Vandlinggård av storkansler Reventlow! - Lucia Maria Thur ble altså gift med Christian Ernst Froböse (ant. f. 22. feb. 1647 i Slesvig-1723 Vandlinggd.), 1682 kommandant og landvogt på Helgoland, 1684 ved Sekvestrasjonen arrestert av danskene, 1689 gjeninnsatt, oppholdt seg i 1699 på Nübbell, 1701-7 forpakter av Friedrichshof og Helved på Als og 1707-13 forp. av Nordborg ladegård og Augustenhof, sønn av Niclas F., «fodermarskal» (med ansvar for fór i stallene).

2) Eva Marie (Maria) Baltzar (+ 1702 Melsgård) gift i Sønderborg med Peter Enwaldt (1627 Kliplev-97 Melsgård), 1664 amtsskriver på Gråsten, 1672 forpakter av Vuderup og 1681-2 amtsskr. Søbygård, 1687-9 forp. av Gammelgård og 1692-98 av Melsgård.

3) Anna Dorothea Baltzar gift med «Cunrad» ifølge Johan Boldichs likprediken over Maria Baltzar.

Ovennevnte Anna Moth (+ 1659) var eldst av de to døtre av farens annet ekteskap med Anna Kock, og hun ble gift med sogneprest i Munkebo i Fyns stift, Claus Hansen Naschou (eller Fabricius) (ca. 1612-1650) (~ 1° NN Eilersdatter Skaane; ~ 3° Karen Jensdatter Rosenvinge [1609 Odense-97], dtr. av rdm. i Odense Jens Mogensen R. og Margrethe Diderichsdatter Graff samt enke etter toller i Odense og forvalter på St. Knuds kloster, Mads Hansen [+ 1650], som hun hadde blitt gift med i 1643). NB: Karen Jensdatters søster, Barbara Jensdatter Rosenvinge (+ 1658) ble gift 1. gang med Oluf Olufsen (+ 1648), skriver, og 2. gang med postmester i Odense, Otto von Oesede (+ 1674), som 2. gang ble gift med Anna Catharina von PROSCHEWISCH (+ 1674), som døde samme dag som sin mann. Hun var en datter av Jørgen eller Georg von Proschewisch, rittmester ved (Vibeke Kruses sønn) Ulrich Christian Gyldenløves reg., opprinnelig vervet i 1657 til Dronningens Livregiment, og Anna Maria de Buch fra Hamburg, hvis søster NN de Buch i ekteskap med Harobald (og/eller) Terchil von Holt(en) var mor til Susanna von Holten (ca. 1645 Altona-78), som ca. 1665 ble gift med Marcus Scheel, som i 1676 «falt ved sin standardt» (banner el. fane) i slaget ved Lund. Som kornett i Fynske nationale rytterregiment hadde Marcus Scheel måttet være med i krigen mot svenskene: I november 1678 lå han i leir i Surow ved Wismar, og han skal ha deltatt i erobringen av Wismar, før han ett år senere falt i det blodigste slaget i Nordens historie ved Lund 3. til 4. desember 1676: Se Scheel (utdypende artikkel).

Joachim Ernsts Baltzarns foreldre var Ernst Baltzer(sen) (1578 Sønderborg-1643), i 1611 byfogd i Sønderborg, og (~ 1603) Eva v. Weltzin av Sammit (29. februar 1580 på det adelige gods Sammit i Mecklenburg-8. april 1645); - og nettopp Joachim Ernst Baltzarn, som også var ridefogd på Tåsinge, dukker opp i den første skriftlige kilde som berører et medlem av den tyske familie Scheel i Danmark (bortsett fra vielsen mellom Hans S. og Else Hartmann av 1. juli 1650 i Køge):

I en søknad, datert «Ex Waldemar Slott den 8 9bris 1657», til kongen om fritt leide for en duellant, finnes det påtrykt Hans Scheels signet med våpenet - samt signatur («Schel») - med en halv ørn og en halv lilje ved siden av J.E. Baltzarns lakksegl og signatur. (Dette «Leide og fredsbrev for Jens Hvass», Danske Kancelli, indlæg til jyske registre 1657 nr. 71, 30. november 1657, finnes gjengitt i farger i C.F. Scheels bok av 2011, s. 1.3-b.)

Vel: Denne Joachim Ernst Baltzarn var altså gift med Maria Jørgensen, søster av Jacob Jensen (begges far, hoffskredderen, het jo Jens Jørgensen), og Jacobs datter, Dorothea Jensen, var altså gift med borgermester Ulrich Christian Piper. Men borgermester Jacob Jensen hadde også en datter, nemlig Felicitas Jensen (1660 Sønderborg-), som den 18. januar 1680 var blitt gift med borgermester Pipers far, herredsfogd i Nordborg amt, Vilhelm Piper († 1699 København), som ble gift tredje gang med Cathrine JÜRGENS († 1711), datter av inspektør ved Vaisenhuset, Johann Jürgens (antagelig av slekten Irgens!), og som FØRSTE GANG hadde vært gift (~ 1652) med NN. (Fra 1681, da Ul. Ch. Piper giftet seg med Dor. Jensen, var altså far og sønn også svogre.) Danmarks Adels Aarbog («von Løwencron» av 1924) kjenner ikke til - ikke overraskende! - disse tre hustruer, men kun «Johanne» Jürgens, som Cathrine kalles der i gården, og DAA lar denne datter av inspektøren ved Børnehuset være mor til elleve barn!

Nå vet man uansett bedre: etter at forsker Jonathan Smith i 1954[2] publiserte sin grundige studie «Slesvigske Amtsforvaltere», som i hovedsak er kilden også for opplysningene i de følgende avsnitt (hypotesen om fyrstebarnet er dog utelukkende fremsatt av Lokalhistoriewiki.no-bidragsyter A. Scheel). I denne sammenheng må også en annen forsker nevnes[3], nemlig genealog Albert Jantzen, kjent for sin nøyaktighet, og hvis artikkel «Om nogle Medlemmer af Slægten ‘Piper’ i ældre Tid» også er blitt flittig brukt av artikkelforfatteren (se litteraturlisten).

De to barn som i DAAs Løwencron-tavle nevnes som barn av Piper (og «Johanne» Jürgens), nemlig Ditlev Nicolas og Ulrich Christian, hører nok heller - av kronologiske årsaker - til Pipers første ekteskap med NN, ja, i hvert fall må fire av de elleve barna ha hatt denne ukjente kvinne som mor, nemlig:

  • Sophie Hedvig Piper ~ 1° amtskskriver Conrad Fr. Rebiger; ~ 2° 1685 (!) Marcus Dauw, hvis sønn Conrad Christian Dauw ~ Juliane Louise de Bressant og hvis datter Augusta Dauw ~ Jürg Didierich Frisch fra Altona.
  • Ditlev Nicolas Piper (o. 1660-etter 1707), 1695 adlet v. Løwencron. Dansk diplomat, som i 1681 fulgte med Andreas Pauli von Liliencron til Wien og 1683 gikk med Conrad Biermann von Ehrenschild til Berlin og neste år med storkansler Fr. Ahlefeldt til konferanse i Itzehoe. I 1684 ble han legasjonssekretær hos Frederik von Gabel i Berlin og i 1687 det samme i Wien, hvor det inntil da ikke hadde vært noen dansk representasjon. I 1690 ble han resident ved Riksdagen i Regensburg. Ifølge dansk Wikip.-art. og Laur Laursens artikkel i Dansk biografisk leksikon (1. utg., bind 10, 1896) ble han i denne stilling i elleve år, og hans hovedoppgave her var å virke mot anerkjennelsen av Hannovers opphøyelse til et kurfyrstedømme. Se forøvrig nevnte leksika (hvor stadig hans mor feilaktig kalles Catharina Jürgens, skjønt denne farens 3. hustru nå benevnes ved sitt rette fornavn). Men det kan her også tilføyes (eller gjengis i fri, norsk oversettelse), at han skaffet seg bitre personlige fiender i de keiserlige og hannoveranske statsmenn, som klaget over hans skarpe og utfordrende oppførsel, men så lenge hans velynder Thomas Balthazar von Jessen styrte Danmarks utenrikspolitikk, var alle klager over ham fruktesløse.
  • Frederik Philip Piper, som ved særlig proteksjon fra kongens side ble sogneprest i Wilster i 1693. Han ble gift med Margrethe Sophie Lassenius, datter av dr. Joh. L. (1636 Waldow, Pommern-1692), 1668 prost til riksgrevskapet Rantzau i Barmstedt og død som hovedprest til tyske St. Petri kirke i Kbh., og dennes annen hustru Gesa Wilde, datter av kjøpmann Ties W. i Wilster og enke etter den lærde orientalist og prest i Beyenfleth ved Wilster, Peter Garpe († 1662) (~ 1° Rebecca Sommer: se nedenfor under «Litteratur», kommentaren til Jantzens artikkel). Hun ble gift 2. gang i 1702 med en mecklenburger, mag. Heinrich Schleef (+ 1733 som enkemann), Pipers ettermann som prest i Wilster i 30 år. NB: Som det fremgår av litteraturlisten nedenfor (se der kommentar til Jantzens artikkel om slekten Piper), nedstammet Marg. Sophie Lassenius i 4. ledd fra kurfyrsten av Sachsens hoffprest, Gallus SOMMER: Jfr. kommentaren til Detlev Fr. Piper like her nedenfor.
    • Vilhelm Ulrik Piper (1697-1768), sogneprest til St. Marie kirke i Helsingør 1751. Førte våpen: Firdelt felt, oventil en med 3 gull trekløversblader belagt blå bjelke.
    • Detlev Fr. Piper (1698-1751) gift med NN Sivers, dtr. av kjøpmann Johann S. i Hamburg og søster av Johann Mathias Sivers i samme by. Hadde en sønn, og en datter, som ble gift med rektor Meier i Glückstadt. - Montro sønnen = (?) etatsråd Anton Friedrich Piper til Hohenlied gift med Ida Birgitte Voltelen, hvis datter Friedrike Sophie Piper (1741 Tønder-1823 Slesvig) ble gift i 1765 med Lorenz Nicolai Kafen (adlet 1758 ved innvirkning av sin stefar) v. Schmieden (1733-1814), viselandkansler i Slesvig 1795, 1801 amtmann over Hütten og Stapelholm, sønn av Heinrich Kafen (ca. 1693-1739), kjøpmann med forbindelser til Leipzig og forstander ved St. Petri kirke i Kbh., og Rebecca SOMMER (1695 Goschendorf-1784 Schleswig), dtr. av superintendent S. og Anna von der Linden, som etter mannens død inngikk nytt ekteskap i 1744 med kammerråd Georg Heinrich Johan Schmieden (1707-81) av en i 1694 av keiseren adlet slekt, som med sine stesønner ble opptatt i den danske adel ved kgl. patent av 1758.
  • Ulrich Christian Piper (1654-1720), som i 1689 ble borgermester i Sønderborg, og hvis sønn med Dorothea Jensen, Ulrich Christian Piper (o. 1700-1759), ble adlet med sin farbrors navn og våpen i 1744, altså etter ha blitt gift i 1733 i Kbh. med Margrethe Elisabeth Scheel (og under året før svogeren, Hans Jacob Scheel, ble gift med C.C. von Brüggemann). 5 barn:
    • Hans Henrik von Löwencron (1734 Kbh.-1760 „for Frankfurt, begr. 31. August i Barfüsserkirche dersteds“), 1750 fenrik i Livreg. til F., 1760 virk. premierltn. og fløyadjutant, s.å. i fransk tjeneste, kaptein, generaladjutant hos hertugen av Broglie.
    • Ulrik Christian v. L. (1735 Kbh.-83 sst.), 1754 virk. fenrik i Grenaderkorpset, 1755 sekondltn., 1761 kapt. og 1781 major av inf. Ugift. Den siste v. Løwencron.
    • Frederik Georg v. L. (1738 Kbh.-), døpt 8. feb.
    • Carl Ludvig v. L. (1739-39), døpt 12. mars og begr. 23. mai s.å.
    • Dorothea v. L. (1741 Kbh.-), + 1 1/2 år gl.

Nærværende artikkel bør sammenholdes med stamtavlen Irgens (utdypende artikkel), ikke minst de opplysninger som der kommer frem om de to myntmestre i København: den eldre og den yngre Christian Winecke. Med tanke på at Christopher Joachim Giese (1668-1719), amtmann i Vordingborg, i 1706 sto fadder for Giord Henrich Scheel, hvis mor var en datter av Giord Andersen (1651–1720), og at Gieses 2. hustru var Elisabeth Cathrine Winecke (1684-1735) samt at hans 1. hustru var Charlotte Amalie Liime (Li[h]me) ) (1670-1707), en dtr. av Claus Lauritsen L. og Marie Jonasdatter Heinemarck og altså en søster av Birgitte Lime, som i 1697 ble gift med mag. Mogens Andersen Regel, en prest som i 1683 ble innskrevet ved univ. i Leipzig, kan følgende eiendomstransaksjoner belyse hvor nært vi her står ovenfor en annen «fyrstebarn»-relatert slektskrets, nemlig den Spend-Brügmanske:

H.U. Ramsing: «Københavns Ejendomme 1377-1728» (Kbh. 1943), s. 162 (kursivert skrift er her gjengitt med blokkbokstaver): «MATR. NR. 351 blev ved kgl. Skøde 30. September 1647 skødet til NIELS CHRISTENSEN SPEND Sogneprest til Holmens Kirke og Provst over Holmens Provsti. Han døde I. Januar 1664, og Hans Enke MARGRETHE ELISABETH MEESE, Søster til BENDIX MEESE Raadmand, skødede den 22. Oktober 1680 til CLAUS LIHME Assessor. Hans Enke MARIA HEINEMARCK, delte Gaarden i MATR. NR. 351 A til Holmens Kanal og MATR. NR. 351 B til Laxegade. / MATR. NR. 351 A. 13. Juni 1703 gør CHRISTOFFER JOACHIM GIESE til Giesegaard og MOGENS REGEL Sognepræst til Borup og Kimmerslev vitterligt paa egne og paa deres Hustruers CHARLOTTE AMALIA LIHME og BIRGITTE LIHMES Vegne, at de har solgt deres Arveparter til Svogeren JONAS LIHME Regimentskvartermester, der nu er Eneejer af Gaarden. 16. November 1711 skødes Gaarden til HANS BENTZON til Sohngaardsholm. 2. Juni 1716 skøder HANS BENTZONS Datters Formynder PEDER LASSON til Rødslet Gaarden til JOHAN CHRISTIAN BRANDT Renteskriver, som var Ejer i 1728.»

Renteskriver Brandt KAN være identisk med den HANS Christian Brandt (ca. 1700 Guderup-76), om hvem man vet fra O.H. Moller 38 III: han er pensjonær (forpakter) på Sandbjerg og fra Maibølls Sønderborgregistre: han er forpakter på Sønderborg Ladegaard og hans hustru Cathrine var fra Åbenrå. Så tydeligvis vet man heller ikke på nettstedet alsnissen.dk, «Familien Brandt fra Sønderborg» (hvorfra disse opplysninger er hentet), nevneverdig mye om denne mann, før han den 15. feb. 1729 blir gift i Åbenrå med Cathrine Marie Frellesen (+ 1. juli 1763), antagelig dtr. av Henrik F. og Helene Thomsen (fordi hun får en datter i 1732, Helene Brandt, og fordi mannens bror, Augustus Brandts hustru, Anne Frellesen, ble født av dette ektepar i Åbenrå ca. 1699). Han kan altså ha vært renteskriveren, som fra 1716 til så sent som i 1728 stadig var ejer av ovennevnte gård i København. Snart 30 år gammel har han kanskje funnet tiden moden til å selge gården (?) og inngå et ekteskap på hjemlige trakter. Hans foreldre var høyfyrstelig confessionarius Johannes Bugislaus Brandt (1658 Guderup-1743 sst.) og Anne Paulsen (1668 Sønderborg-1734), hvis mor, Anne Marie Steuermann, var en søster av Heinrich Steuermann, som i 1666 ble gift med Lische Thur, hvis bror, Anthon (Antoni) Günther Thu(e)r, ble gift i 1663 med Magdalena Sibylla BALTZER; og dessuten var moren, Anne Marie, en søster av Trincke Steuermann, som i 1656 ble gift med Johannes Brandt (1622-76) (~ 1671 Anna Augusta JENSEN [~ 2° Nic. Brandt], hvis søstre Dor. Jensen ~ 1681 Ul. Ch. PIPER og Felicitas Jensen ~ 1679 Vilhelm PIPER)! Johannes Brandts mor var forøvrig Marg. Bocatius, men istedenfor, ved henne (og hennes mor: Marg. BORDING), å nøste opp trådene tilbake til Rostock, kan det her heller dveles litt mere ved de Steuermanns. For Heinrich S. var altså gift med Lische Thur - hvis bror Hans Christian Thur (1634 Sønderborg-1729 sst.) ble gift i Sønderborg i 1671 med Sibylle Elisabeth BRANDT (1655 Sdbg.-1729), en datter av Peter Brandt (1621-80), som 1648 var skriver hos Eiler BILLE PÅ NAKKEBØLLE, 1651 amtsskriver i Sønderborg og 1652 amtsforvalter sst., før han i 1673 ble forpakter av HVIDKILDE: Se Brockenhuus om Hvidkilde og Nakkebølle (og om Tiselholt!) - og se spesielt om Mette Krabbe født Rosenkrantz (1624-83) til Nakkebølle (~ 1° Niels Vind til Grundet; ~ 2° Erik Bille) under Rosenkrantz (utdypende artikkel).

NB 1: Anne Marie (Anna Maria) Steuermann var ikke bare mor til Anne (Anna) Paulsen, men hadde 14 barn, hvorav det eldste var sønnen Peter Paulsen (1663 Sønderborg-1712), 1692-1708 amtsforv. i Nordborg, eier av Estrup og Skodborghus, som ble gift 1° i 1692 med Sophie Amalie Tych (+ 1699), dtr. av kgl. kommissarius og insp. på grevskapet Schackenborg, Nicolai T.; gift 2° med Christina Margretha Clausen (ca. 1686-1746 Sønderskov), dtr. av Adolph Clausen til Estrup og Skodborghus og Maria Margrethe von Langenberg samt gift 2. gang i 1714 med hoffjegermester, kgl. overførster og viltmester Hans BACHMANN (1674-1745) (gift 1. gang i 1709 med Anna Elisabeth Jantzen, som døde bare 16 år gammel på Fobislet og ble begravet 30. okt. 1710, datter av kgl. overførster og viltmester Hans Arnold J. på Drenderupgård). Hans Bachmanns brorsønn Hans (Pedersen) Bachmann (1710-1760) til Høirupgård, godsinsp. på Brahetrolleborg, ble i 1740 gift med Elene (Ellen) Marie Scheel (1712-75), dtr. av Henning Scheel til Tiselholt og A.K. Trochmann. - Henning var en sønn av Hans Scheel og Else Hartmann, men også broren til Hans, Marcus, opptrer i aktuelle genealogiske sammenheng, nemlig ved sin datter Cath. Magd. Scheel (1669-1725), kammerjomfru hos grevinne Sophie Amalie Reventlow født v. Hahn, som i 1696 ble gift i Slottskirken i København med etterfølgende bryllupsfest i storkansler Conrad Reventlows hus, med Christian ROSBACH (1672-1727), herredsfogd i Nørre Tyrstrup herred, hvis 3 døtre Rosbach ble gift med 3 brødre Jantzen, hvis søster var den unge fru Bachmann, som døde i barselseng med sin straks døde sønn Hans Arnold Bachmann: Se Scheel (utdypende artikkel).

NB 2: Johannes Bugislaus Brandt var en sønn av Johannes Nicolaisen Brandt (1615 Guderup-79), 8. aug. 1649 ordinert i Egen kirke til sogneprest, 1676 også prost, og Dorthe Sophie Ottesdatter Brun (1625 Sønderborg-), som hadde giftet seg i 1651 i Egen. I 1630-årene var han ved en rekke universiteter, senest i Padua i 1644. Så var han PRIVATLÆRER HOS EIER AV TISELHOLT, AXEL WALKENDORF (+ 1675), før han den 3. august 1649 ble eksaminert av hoffpredikanten på Nordborg. 5 dager senere ble han altså sogneprest i Egen. Senest 1649 var Tiselholt kommet til Axel Walkendorff, «hvis barns formynder Jørgen Henning Walkendorff til Klingstrup (+ 1724) 1690 skjøtet Tiselholt til dens tidligere forpakter Henning Scheel. Dennes enke, Anne Kirstine [født Trochmann] utvidet i 1719 T.s gods betydelig med gamle ryttergods som hun kjøpte av kronen, og bragte s.å. ved nytt ekteskap gården til Daniel Kellinghusen, som 1740 skjøtet den til kancelliassessor, herredsfogd for Sunds og Gudme herreder Niels Pedersen Brinck (+ 1755)» (Scheel: 2011, s. 2.5-b; - se også sitatet fra Ramsings verk om eiendommer i Kbh. i artikkelen om Hans Mortensen Wesling.) - Men Daniel Kellinghusens bror HANS KELLINGHUSEN (1692-1770) var fra 1722 (til 48) eier av VEJSTRUPGÅRD, hvor Niels Höegh (Høg) og hustru Anne Dorretea Scheel (mor: Marg. Cath. Folckersahm) med familie bodde fra 1717 til 3. april1723, da fru Høgs bror, Hans Heinrich Scheel, kjøpte Holmelund av etatsråd Alexander Fr. von Møsting og bortfestet denne gård med tilliggende seks «gadehuse» til Høg, så familien hans kunne flytte dit. Og ikke bare var Hans Kellinghusen en bror av Daniel på Tiselholt, men han var også gift med en søster av Anne Kirstine Trochmann, Elisabeth Sophie Trochmann, og den person han ble tilskjøtet Vejstrupgård av i 1722, var Rasmus Pedersen (ca. 1659-1724), konsumsjonsforvalter i Rudkøbing, som selv hadde kjøpt Vejstrupgård på auksjon i 1713 av forpakter på Fjellebro, Jacob Rasmussen, og, uvisst når, ble gift med Ingeborg Marie BRANDT (ca. 1703-59), som, etter at hun var blitt enke i 1724, giftet seg i 1728 med myntmesteren i Kbh., Christian WINEKE (1680-1746) (mor: Anna Marie Jürgens!) i dennes tredje ekteskap: se Irgens!

Mulig fyrstebarn

A. Scheels hypotese om fyrstelig herkomst:

Med sin annen hustru Felicitas Jensen synes Vilhelm Piper å ha hatt fire døtre: Susanne Gjertrud Piper, som ble gift med NN Warenborg, regjeringsråd i Oldenborg, samt Auguste Alexandrine, Engel Margrethe og Helene Piper. Men hvem var så Vilhelm Pipers første hustru NN? Her er det barnas navn som gir den beste pekepinn. Navnene Frederik, Christian og Ulrich leder jo straks tankene hen til det oldenborgske kongehus, og her er nok snakk om oldenborgere, - men av den hertuglige gren til Sønderborg! For det er navnet til datteren, SOFIE HEDWIG, og til den sønn som DAA nevner, men uten å nevne ektefelle, og feilaktig under navnet Fr. «Vilhelm», nemlig presten i Wilster, Fr. PHILIP, som peker ut den sannsynlige far og mor til NN. Og Jonas Weinstorff († FØR 1655), amtsskriver på Gråsten, var nemlig gift med SOPHIE HEDWIG (Christiansdatter), en datter som Christian IVs fetter, Christian hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg 1622 til Sønderborg, og til Gråsten (Gravenstein) på Ærø, fikk med Cathrine Hanstochter Griebels fra Lütkenburg (+ ca. 1652). - Hertug Christian var en sønn av hertug Hans (og 1. hustru Elis. av Braunschweig-Lüneburg), som var en bror av kong Frederik II, Christian IVs far. Av 2. ekteskap med prinsesse Agnes Hedwig av Anhalt fikk hertug Hans sønnen Joachim Ernst I 1622 hertug til Plön (1595 Sdbg.-1671 Plön), som i ekteskap (1633) med Dorothea Augusta hertuginne av S.-H.-Gottorp ble farfar til Christian Karl hertug av S.-H.-S.-P. (1674-1706), brandenburgsk offiser kalt v. Karlstein og i 1702 gift med Dorothea Christina v. AICHELBERG (Aichelburg), 1702 dansk frue v. Karlstein, 1722 dansk prinsesse (1674 Norburg-1762 Reinfeld), hvis genealogi og avstamning fra bl.a. slektene von Klencke og von Schele (og Rosenkrantz!) fremgår av stamtavlen Rosenkrantz avslutningsvis. Endelig kan nevnes, at hertug Christians yngre helbror Philipp 1622 til Glücksburg (1584-1633) sto ham nær. Han ble i 1624 gift med SOPHIE HEDWIG hertuginne av Sachsen-Lauenburg (1601-1660), etter hvem hertug Christians datter med Cath. Gri(e)bels ble oppkalt.

Dette var ikke et utenomekteskapelig forhold fra hertugens side, for han var domherre i det høyadelige og katolske domkapitel i Strassburg og følgelig ugift. Men han tok godt vare på frøken Griebels, oppkalte datteren etter sin bror PHILIPPS hustru, og ga datteren og hennes mor et hus på den lille øya Dejrø. Og en ektemann fikk Cath. Griebels i Peder Christensen Pilegaard (o. 1600-), hertugens kammertjener på Gråsten, som annen gang ble gift med Anne (Margrethe) NN (1636-86). Man ledes altså til å anta, at NN var Sophie Hedwig, hertug Christians datter, som etter sin første ektemann Weinstorffs død «før 1655» må ha giftet seg for annen gang i 1652 i et ekteskap, som kom til å vare i over 20 år, og hvis nye mann det ble tatt godt vare på, idet han den 14. mars 1654 fikk bestalling som herredsfogd i Ny herred i Nordborg amt. I 1681 ble han assessor i kammerkollegiet, avskjed 31. mars og samme dag kammerråd. Han døde 72 år gammel i København i juni 1699. Sin karriere hadde han i 1642 startet som fyrbøter hos Christian IVs sønn med Vibeke Kruse, Ulrich Christian Gyldenløve (1630-58). Det kan innvendes, at hans mulige forgjenger i ekteskapet umulig kunne ha vært så, fordi Jonas Weinsttorff var amtsskriver på Gråsten fra 1642 til -53! NN (fru Piper), som døde i Sønderborg etter 24. september 1673, giftet seg jo med Vilhelm Piper i 1652. Men Weinstorff kan jo ha dødd i 1652, selv om han av REGNSKAPENE ennå synes å ha vært amtsskriver i 1653; - ALLEREDE I 1653 VAR HANS GLAMANN BLITT NY AMTSSKRIVER på Gråsten. Regnskapsåret var i det hele tatt på etterskudd i forhold til kalenderåret.

Denne Hans Glamann (ca. 1630 Uckermünde-ca. 89), hvis far hadde vært oldermann for Bryggerlauget i Uckermünde, var i 1648 blitt kammertjener hos hertugen i Glücksburg, og i 1653 etterfulgte han altså Jonas Weinstorff som amtsskriver på Gråsten. 1662 flyttet han til Ærøskøbing, bodde i hertugen hus og var forpakter av Ærøskøbing ladegård Køpinghof. 1680 var han amtsskriver på Søbygård og 1685-89 borgermester i Ærøskøbing. Han ble gift i Sønderborg med Ingeborg Thortsen, født i Sdbg. som dtr. av pastor Johan T. og Engeborg NN (+ 1638), enke etter rektor Johannes Slüter i Sønderborg (+ 1617), som 1606-17 også hadde vært diakon sst. (Sønnen Joh. eller Hans skrev seg Schlüter, døde 1643 og var adjunkt i Grumtoft 1637-43.)

NB: Hans Glamann og Ingeborg Thortsen hadde bl.a. to døtre: 1) Sophie Elis. Hansdatter Glamann (1662 Ærøskøbing-1701 Rise, Svendborg), som ble gift med Dominicus Andersen Brandt (1646 Nordborg-1703 Rise), sogneprest i Rise på Ærø, som bl.a. hadde to sønner Brandt som ble gift med to søstre Nielsen, døtre av sogneprest i Nordborg Daniel Nielsen og Walborg thor Straten (hvis mor var Dor. Marg. REIMERS, dtr. av Claus R. [+ 1667] [og Wolborg Becker], sønn av Heinrich Reimers og Wibecke Pflueg: jrf. Magdalene Reimers, stammor for slekten Scheel, som kan ha vært en søster av Claus R. + 1667) og altså søstre av Georg Nielsen (1710 Nordborg på Als-97), 1746 pagehovmester og 1755 lærer for den senere vanvittige kong Christian VII, senere bibliotekar ved Kongens Håndbibliotek samt STIFTER AV FRIMURERORDENEN I DANMARK (ved å opprette de to første frimurerloger i Kbh.) og fra 26. mai 1744 MESTER AV STOLEN - konstituert Stormester - i den Københavnske frimurerloge ZOROBABEL (til 6/1 1749, da riksgreve Christian Emil von Rantzau overtok: se næmere om dette skifte i stamtavlen Rosenkrantz (utdypende artikkel) under omtale av Birthe Cathrine Rosenkrantz [1702-56]); i 1768 ble Georg Nielsen sogar konferanseråd.

Og 2) Birthe Cathrine Hansdatter Glamann (Glarmann/Gloumann) (1669 Ærøskøbing-ca. 1702 Lindelse), som ble gift 2. gang med Hans Gommesen Brandt (ca. 1664 Ærøskøbing-ca. 1706), sogneprest til Lindelse i Svendborg amt 1688-1706. Deres datter Ingeborg Marie Brandt, fra 1724 enke etter sin første ektemann Rasmus Pedersen (med hvem hun fikk en datter Anne Cathrine MØLLER), ble i 1728 gift med Christian Winecke d.y. (1680-1746), myntmester i Kbh., en sønn av Christian Wincken (Vinicke) (1640-1700), myntmester i Kbh., og (~ 1675) Anne Marie Jürgens (1656/57 Amsterdam-) (se Irgens (utdypende artikkel)), hvis bror Johannes Irgens antagelig må ha vært identisk med den inspektør ved Børnehuset, Johan Jürgens, hvis datter Catharine Jürgens ble gift med Vilhelm Piper! (Til denne slektskrets Irgens kan det også vises til Hans Mortensen Wesling og de transaksjonene, som både han og - noe senere - en viss enke etter Henning Scheel til Tiselholt var knyttet til, altså til en bestemt rekke kjøp og salg av en viss gård i Kbh., det opprinnelige Tugtehuset, 1669 nevnt som «Børnehuset»!...)

Dessuten synes denne hypotese å være i overensstemmelse med det NAVN og VÅPEN, som den slik identifiserte NNs sønn og sønnesønn fikk, her sitert fra Danmarks Adels Aarbog (pilen stammer fra slekten Pipers våpen): «Vaaben firdelt med blaat Hjerteskjold, hvori en gaaende oprejst kronet Guld Løve, holdende i Forpoterne en nedadvendt Guld Pil; i 1. og 4. Felt 3 røde Bjelker i Sølv[!]; i 2. og 3. tre Roser (2,1); i Guld Paa Hjelmen en oprejst kronet Guld Løve, holdende en nedadvendt Guld Pil.» (Vilhelms bror, Anthoni Piper, førte dette våpen: 3 kløverblader i en horisontal sparre og en oppadvendt PIL loddrett på sparren. Forøvrig var brødrenes foreldre Joannes Piper fra Spandau og hustru, en av fornavn ukjent datter av Haderslevs første apoteker, Anton Bate [+ 1603], og Mette Willumsdatter Schumacher; - brødrenes Pipers morbror het også Anton Bate [ca. 1560 Haderslev-1602 i Nykøbing F.]; han var dronning Sophies livlege og gift med Sara Herculesdatter Oberberg, hvis bror Hans v. O. var samme dronnings rentemester. - Kunnskapen om apoteker Anton Bate synes å ha blitt større i de senere år. I litteraturen oppgis hans dødsår gjerne til 1603, men ifølge nyere nettopplysninger settes nå hans fødselsår og -sted til ca. 1527 i Aalst i Flandern og + 1595 [!] i Haderslev. Han var ~ 1° ca. 1557 med Abigael Bonifaciusdtr. Loir, enke etter Christian IIIs livkirurg Jacob Hasebard og mor til hoffmedicus Anton Bate, som ble født 1560 [!] i Haderslev og + 12. juni 1602 i Nykøbing Falster, og som ble gift med Sara Oberberg, en datter av den kjente byggmester i Haderslev, Hercules O. I 1571 ble så apotekeren Anton Bate ~ 2° Mette Willumsdatter [!] Schomaker, som i overensstemmelse med tidligere opplysninger må ha vært Johannes Pipers svigermor.)

- Den yngste gren av slekten Scheel nedstammer fra Anton Bate og Sara Oberberg slik: —> Sidsel Sophie Anthoniusdatter Bathe ~ Knud Madsen Lerche —> Sidsel Marie Lerche ~ Mathias von Westen —> Kirsten von Westen ~ Hans Jørgensen Stær —> Kirstine Hansdatter Stær ~ Jacob Einsberg til Hjortespring —> Bodil Kirstine Einsperg ~ Thomas Schatt —> Marie Elisabeth Schatt ~ Christian Bolle Holgersen Rørdam (mor: Vita Pedersdatter Bering) —> Jacob Rørdam (1779-1850), 1805 premierltn. i Cha., artillerikaptein, 1824 overtollbetjent ved Vallø Saltværk. Gift i 1810 med Kirsten Wright Larsen (mor: Anne Christine Eeg Kielmann, prestedatter av Nøtterøy) —> Anton Cristian Nicolai Rørdam, marinekapt., toller i Mandal ~ Annette Elise Knutzen —> Valborg RØRDAM ~ 1869 Axel Christen Scheel. - NB: Anton Bate og Sara Oberberg hadde også en datter Cathrine Bate, hvis datter med Hans Christensen (+ 1657 i Køge), Sara Hansdatter, ble gift med Jens Hansen Riber, hvis datter Abigael Riber ble gift i 1696 i Køge med Andreas Kellinghusen (1635-1719) i dennes 3. ekteskap. Han var konditor og ble i 1666 borger i Kbh. I 1684 ble han én av byens «32 menn» og i 1700 en av de 4 slottsdeputerte, i 1711 pestkommissær. Han var også kirkeeldste, og ca. 1666 hadde han blitt gift 1. gang med NN Westphalen (+ 1677). I 1678 ble han gift med Sophie Amalie Söbötker (+ 1694), dtr. av Andreas S., dir. for Salthandelskompaniet, og Anna Poggenberg (hvis brordatter Margrethe P. ble gift i 1691 med Poul Hals adlet MOTH!), som ble mor til bl.a. Peter Kellinghusen (ca. 1684-1764), krydderihandler og kirkeforstander, men også i gjeldsfengsel i 1752, og som i 1723 hadde blitt gift med Anna Catharine HARTMANN (ca. 1707-1771), dtr. av stallmester Hans H. og Margrethe Helene Brandt, og til Daniel Kellinghusen (1687-1750), eier av TISELHOLT gjennom sin hustru Anna Kirstine Trochmann (1684-1756), enke etter Henning Scheel til Tiselholt (1648-1717), som hun hadde blitt gift med i 1701. - Dessuten nedstammet ovennevnte Annette Elise Rørdam født Knutzen (1817-99) fra slekten TRANE, nemlig slik: Se Thrane (slekt): Jørgen Hiorth (1672-1756) ~ Marie Hansdatter Bowitz (1680-1749) —> Amalie Hiorth (1706-38) ~ Berent Thomassen Busch —> Anna Busch (1729-78) ~ Kristian Bugge Olsen Barchmann (1722-76), sønn av Ole Olsen Barchmann (mor: Aarsle Jansdatter Coldevin) og Antonette Christoffersdatter Arnet (mor: Dorothea de Besche) —> Maria Bugge (1757 Egersund-1808 Nødbæk) ~ 1786 Giert Tørrissen Knutzen (1759 Mandal-1808 på Nødbæk i Holme sogn), enkemann etter Johanne Marie Bohsdatter Petersen —> Johan Fredrich Knutzen (1787-1871), gårdbruker og trelasthandler bosatt på sin eiendomsgård Nødbæk, ordfører og stortingsmann ~ 1811 Valborg Maria Halvorsdatter (1786 på Bøen i Tveit-1834 Nødbæk) —> Annette Elise Knutzen ~ marinekaptein A.C.N. RØRDAM (hvis 3 døtre Rørdam ~ SCHEEL, VOGT og EGER: se Eger (slekt) og Vogt og Scheel (utdypende artikkel). Se også de Besche).

Litteratur

  • Bobé, Louis: «Die deutsche St. Petri Gemeinde zu Kopenhagen (Kbh. 1925), stamtavler bl.a. over de tyske slekter i Kbh. Kellinghusen, Klinge, Poggenberg og Söbötker.
  • Danmarks Adels Aarbog 1893, stamtavle «Scheel», s. 423-440; og samme årbok 1997-99, «Rettelser og tilføjelser», s. 979: «DAA 1893 (X) SCHEEL: (s. 440) (nr. 8.) Vibeke, + o. nytår 1759/60 i Itzehoe, bgr. 9 jan. 1790 sst. (S. Laurentii K.); g. 22 juli 1747 [altså ikke «1748»!] i Rendsborg m. oberst Barthold (Berthel) Ulrich de Knutzen, f. 1699 i Turup, dbt. 29. maj 1699 (Turup k.), + 8. april 1763 i Itzehoe, bgr. 14. s. m. sst. (S. Laurentii k.) [Indberettet af adjunkt, ph.d. Peter Kurrild-Klitgaard på grundlag af: Rigsarkivet, enkekassen 1251; Itzehoe Sterberegister 1760 og 1763; Turup sogns kirkebog, fødte 1699]. (s.423, indledning) Det våben som generalløjtnant Hans Heinrich Scheel to sønner antog, nemlig oberst Georg Heinrich og generalmajor Hans Jacob Scheel (delt af guld og blåt, i 1. felt en halv kronet ørn, i 2. felt en halv lilje), havde deres farfars bror tidligere ført - dog uden krone. [Meddelt af Axel Scheel på grundlag af F. Hvass: Samling af meddelelser om personer og familier af navnet Hvass, bd. I-IV, 1861-90, heri {bd. 2, del 2, «Bilage», s. 108ff} brev til kongen dateret: ‘Ex Waldemar Slott den 8 9bris 1657’ og påtrykt Hans Scheels signet med våbnet].»
  • «Danske Patriciske Slægter» ved Sofus Elvius og H.R. Hiort-Lorenzen, bind I, «Paulsen (fra Sønderjylland)», s. 232-253.
  • Gether, Knud: «Middelalder-familier i Flensborg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge», bind 1 (1981), s. 364-366 (Matthias Moths 3 barn; men bemerk, at opplysningen om Marie Jørgensen [kammerpike hos prinsesse Magdalena Sibylla og i 1642 gift med J.E. Baltzarn], at hun «lærte Perlestikkeri, Guld- og Sølvveveri hos Matthias Moths datter i Flensborg», stammer fra Smiths nedennevnte artikkel i Fynske Årbøger 1954, s. 352).
  • Hvass, F.: « Samling af Meddelelser om Personer af Navnet Hvas. Anden Del. Første Afsnit. Jens Hvas (den yngre) til Kaas og hans Descendenter. • Andet Afsnit. Jens Hvas, kapitelskriver i Aarhus, og hans Descendenter.» (Kbh. 1864), «[kap.] 4.A. Jens Huaß, Kornet“, s. 28 f (også sitert under litt.henv. til artikkelen «Scheel»): «En Plads i Kancelliet søgtes gjerne af Datidens unge Adelsmænd, idet den betragtedes som en passende Forskole til en senere offentlig Virksomhed, og for Jens Huaß laae det saa meget nærmere at gaa denne Vei, som han jo i sin Moders Fætter, øverste Sekretær i Kancelliet, Otte Krag, havde en mægtig Velynder. Senere imdtraadte han imidlertid i den militære Tjeneste, og da Krigen mod Sverrig og Holsten-Gottorp i 1657 var Udbrudt, fulgte han som Kornet de danske Tropper under deres Fremrykning til Bremen. Medens Stift Bremen holdtes besat af de Danske, benyttede Generalmajor Friderich von Buchwald [til Bülk (1705-76)] ham flere Gange som Overbringer af Ordrer, navnlig til en vis Lieutenant Bernt Gamelin. Denne, der var en gammel Soldat, tog fortrydelig op, at han skulde modtage Befalinger af Jens Huaß, tiltalte ham derfor ofte ‚spotteligen’, yttrede, at han var for ung til at være Generaladjutant, og udlod sig i det hele haanligt om den danske Adel. Naturligvis kunde Jens Huaß ‘ikke lide’ dette, og der udviklede sig af hvad der saaledes ved flere Leiligheder forefaldt et Nag mellom ham og Lieutenant Gamelin, som snart kom til et alvorligt Udbrud. Da de danske Tropper nemlig kort efter Bremens Erobring trængtes tilbage, dels til Jylland, dels til Øerne, kom Jens Huaß og Bernt Gamelin, ved at skifte Kvarterer, tilfeldigt sammen paa Thorseng, og da Bernt Gamelin her igjen lod falde nogle haanlige Bemærkninger, fordrede Jens Huaß, hvad vel enhver anden Adelsmand vilde have gjort i hans Sted, ham ‘Erligen ud for Haanden’. Duellen fandt Sted den 12. Oktober 1657 paa Thorseng ‘udi Andre mange Godt folchis Neruerelse’, med det Udfald, at Bernt Gamelin ‘blev død’. Dermed var Sagen dog ikke endt for Jens Huaß. Han havde overtraadt Lovens Forbud mod Duel, og hans Fader maatte i en Ansøgning bede Kongen om Tilgivelse for Sønnens Forseelse. Da denne Ansøgning var bilagt med en Erklæring fra tvende Mænd, der rimeligvis havde været tilstede ved Duellen, nemlig J. Ernst Baltzar... og Hans Scheel, om at Duellen havde fundet Sted ‘Redeligen forhaanden’, erholdt Jens Huaß den 30 November s. A. et Brev, hvori Kongen tillod ham ‘for samme Drap’ at maatte nyde Fred og sikker Leide ‘igien at forblive i vore Lande, eller udj Voris oc Rigens tienniste, hvor hannem lyster’.»
  • (Dansk Wikipedia-artikkel «Valdemars Slot»: «Valdemars Slot på Tåsinge ved Svendborg blev bygget af Kong Christian 4. i årene fra 1639 til 1644 til sønnen Valdemar Christian. En nærliggende, ældre borg fra middelalderen, Kærsgård, blev nedbrudt og indgik i nybyggeriet. I 1677 erhvervede søhelten Niels Juel Tåsinge og slottet for den indtægt, som sejren i Søslaget i Køge Bugt indbragte ham. Han restaurerte slottet, som stadig er i Juel-slægtens eje. Slottet var tidligere hovedsæde for stamhuset Thorseng/Taasinge.» - Noen eiere av Valdemars Slot og Kærsgård: Pernille Gyldenstierne gift Rosenkrantz 1616-1622; Erik Jacobsen Rosenkrantz 1622-1623; Ellen Marsvin gift Munk 1623-1629; Valdemar Christian, greve til Slesvig og Holsten 1630-1656; og FRA 1656 TIL 1658 KIRSTEN MUNK, som jo ble «etterfulgt» som Christian IVs kjæreste av Vibeke Kruse, som opprinnelig Ellen Marsvin hadde antatt i sin tjeneste på Kærsgård. - Av Christians mange forhold skulle dét til Vibeke Kruse bli det mest langvarige, og det besto til kongens død.)
  • Jantzen, A: «Om nogle Medlemmer af Slægten ‘Piper’ i ældre Tid», i: Kirkehist. Saml. 5. rekke I, «Smaastykker. XXII», s. 735-755. - At de Pipers i Sønderborg og i Christiania er av samme slekt, fremgår forøvrig av heraldiske årsaker. Og høyst sannsynlig var Vilhelm Piper en sønn av Johannes Piper (ant. født 1577 i Spandau; død etter 1627), apoteker i Haderslev, og NN Bate, en datter av Haderslevs første apoteker, Anton Bate (+ 1603) (~ 1° ca. 1557 med kgl. livkirurg Jacob Hasebards enke, Abigael Bonifaciusdatter Loir) og dennes 2. hustru (~ 1571) Mette Schumacher, en datter av Wilhelm (Willem) S. fra Koesfeld, som i 1542 ankom Haderslev, hvor han nevnes som borgermester 1550/81. - Mettes søster Marg. Schumacher døde 1635 i Kolding som enke etter Herman Reiminch (Reimers), hvis søster Anna Reimers var gift med borgermester i Haderslev Johann Schnell, med hvem hun ble svigermor til Niels Toller den eldre. - Den i stamtavlen omtalte dr. Joh. Lassenius, Frederik Philip Pipers svigerfar, var en sønn av Jeschius (Johannes) Lassenius, 1635 prest i Waldow (og Anna Sieverts, dtr. av en sekretær i Bütau), sønn av den polske adelsmann NN Laszczynski og NN SOMMER, dtr. av Gallus Sommer, kurfyrsten av Sachsens hoffprest. - Om det her finnes en sammenheng til slekten Sommer fra Krempe, er uvisst. Men følgende opplysninger er hentet (ved flere nettbesøk) fra Jens Kirchhoffs nettartikkel av (revidert utgave) 19.02.2014 (vel opprinnelig publisert 08.02.2011): «Stammfolge Sommer aus Krempe», og skulle være av interesse uansett: Den ovenfor nevnte, lærde orientalist Peter Garp (Garpius) (* Itzehoe, + 1662) var 1. gang gift med Rebecca Sommer (dtr. av Hans S. [+ 1628], «Posthalter in Krempe 1625», og Wolber Görries), som hadde en brordatter Wolber Sommer (1652 Krempe-[Glückstadt] etter 18. mars 1716), som ble gift 2. gang i Glückstadt i 1682 med Nicolaus SIBBERN (døpt i Rendsburg 21. april 1650-1712 Glückstadt), prest i Glückstadt, hvis datter Margaretha Wolber Sibbern (døpt 29. aug. 1687) ~ 1° i Glückstadt i 1706 med Joh. Christoph Junge (+ 1710), dr. med. i Glückstadt; ~ 2° i Glückstadt i 1711 med Joh. FISCHER (1677 Danzig-1729 Ripen [Ribe]), dr. med. i Glückstadt, fra 1721 land- og provinsialmedicus i Odense, senere i Ribe, hvis sønn dr. Nikolaus Daniel Fischer (+ 1790 i Norge), major i dansk tjeneste, ble gift i 1743 med Øllgard Sophie Gedde (+ Tønsberg 1793), hvis datter Frederikke Christiane Fischer (1746-Fredrikstad 1787) ble gift med sin fetter, Hans Christopher Gedde (borgerlig slekt), generalmajor i Kbh. (~ 2° Øllegaard Sophie Fischer [1753-1821], 1. hustrus søster): se Wikipedia-art. «Hans Christopher Gedde». Sønnen av første ekteskap, havnedir. Friederich Christopher Gedde (1781-1840), ble i annet ekteskap med Andrea Johanna Samsing far til ing.ltn. Hans Christopher Gedde (1825-89), som ble gift med Cathrine Emilie Wiel, hvis sønn Wiel Gedde, major, ble gift i 1890 med Wenche Malvina Michelet, dtr. av Simon Olaus Wolff M. og Petronelle Maren Olava Wiel. Deres datter Petra Michelet Gedde (1881-1965) ble i 1915 gift med Jørgen Herman Vogt Scheel (1883-1959), byråsjef i Justisdep., 1945 byfogd i Oslo, som i 1948 utga «Slekten Scheel - et utvalg dokumenter...».
  • Jantzen, A.: «Etterretninger om Familien Jantzen fra Drenderupgaard» (1911).
  • Kroman, Erik: «Hertug Christian af Sønderborg — Ærø», i: Knud Prange m.fl.: «Festskrift til Johan Hvidtfeldt» (1978), s. 291-302, hvorav s. 301f, „LITTERATUR OG ARKIVALSKE KILDER“, neppe har vært kjent av forfatteren av visse forvirrende opplysninger på nettet (GENi) ved danske Günther Kipp av 11. des. 2017 og 11. des. 2014. Her - i 2014 - hevdes «Sophie Hedvig [Christiansdatter] Griebel» å være født i COBURG i 1625 og død sst. i 1634! Og i 2017 er det moren som behandles genealogisk, endog med en referanse/lenke til en stamtavle over hertug Hans den yngres etterkommere på en blanding av norsk og dansk, hvor det fremgår, at Sophie Hedvig «was born in ABT 1625. She died in EFT [altså etter!] 1634», og altså ikke et ord om at hun DØDE i 1634, enn si i Coburg! Dessuten viser Günther Kipp i sitt GENi-innlegg av 11/12-14 til 3 «Matching family tree profiles for Sophie Hedvig Griebel», bl.a. til «Sophie Hedvig Weinstorff [!] (born Griebel) in MyHeritage family trees (Erdland Web Site)». Men når Kipp selv viser til «Sophie Hedvig Weinstoff» som en MATCH, er det vanskelig å forstå annet, enn at han skriver mot bedre vitende, når han påstår at samme fru Weinstorff døde ca. 9 år gammel i Coburg. - For istedenfor å sitere en seriøs forfatter, skriver Kroman på s. 300f: «Cathrine Gribels giftet sig efter Hertugens Død med Kammertjeneren Peter Christensen Pilegaard, hvorefter Parret bosatte sig i Ærøskøbing. Allerede 9. Marts 1634 solgte hun sit Hus, som hun havde overtaget efter Hertugens Død, til Ærøskøbings nye Herre Hertug Philip for 1000 Rdlr., et Beløb, der var 10 Gange saa stort som Husenes almindelige Værdi, hvad der viser, at det ikke var noget helt almindeligt Borgerhus. Huset ble Hovedbygning i den nye Herregaard Købinghof, som Hertug Philip oprettede 1638 som Øens femte Herregaard ved Nedlæggelse af en Række Gaarde i Stokkeby, og som han det følgende Aar skænkede til sin Hustru Sophie Hedvig. / Kort efter Salget af Huset i Ærøskøbing [i mars 1634] sluttede Cathrine Gribels 7. Maj en Overenskomst med hendes og Hertug Christians Datter, Sophie Hedvig [!], hvorved denne [som altså ikke døde dette år i Coburg] fikk 1500 Rigsdaler. Af Renterne skulde Moderen føde og klæde Datteren, saa længe denne blev hos hende. Dessuten skulde Datteren have Halvdelen af Indtægten af Øen Dejrø...Hertug Philip indtraadte som Formynder for Barnet i henhold til et Løfte, han havde givet Hertug Christian. Brevet er underskrevet baade af Hertug Philip og Cathrine Gribels med begges Segl. / Sophie Hedvig ble senere gift med Jonas Weinstorff, 1642-53 Amtsskriver i Graasten Amt. ... 1673 nævnes en datter Sabina Weinstorff. / Peter Pilegaard (d. c. 1674) kom til at indtage en privilegeret Stilling i Ærøskøbing...En Datter Cathrine Pedersdatter blev 1674 gift med Skolemesteren Hans Knutzen [eller Knudsen Hay, rektor ved Ærøskøbing Latinskole 4. jan. 1675]. I Brudegave fik hun af Faderen et Hus i Ærøskøbing samt 100 M. lybsk m.m.» Kroman skriver også, s. 297: «Hertug Christian forblev ugift, men trøstede sig med sin Husholderske og Konkubine Cathrine Gribels, Datter af en Borger i Lütkenburg Hans Gribels. Hun var hans trofaste Plejerske i hans ældre Aar. Han havde med hende en Datter Sophie Hedvig, opkaldt efter Hertuginde Sophie Hedvig, gift med Hertug Christians Broder Philip af Glücksborg, som Hertug Christian stod særlig nær.»
  • Larsen, Svend: «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede», bind II BILAG OG REGISTRE, Tavle XX Jens Mogensen Rosenvinge (1572-1625), rdm., s. 98-101.
  • Maibøll, Christian: «Sønderborgs borgmestre gennem tiderne», i: Personalhistorisk Tidsskrift (PT), 14. rekke, bd. 3 (1961), s. 1-59.
  • Maibøll, Christian: «Familier og enkeltpersoner med gravsteder i St. Mariekirken i Sønderborg», i: PT, 14. rekke, bd. 1 (1959), s. 50-88.
  • Olrik, H.G.: «Oversigt over Forstandere og Lærere ved den kgl. Skole i Sorø 1586-1737», særtrykk av Aarsskrift fra Sorø Akademis Skole • Sorø • Folkebladets Bogtrykkeri 1927-1930. S. 18-29 (kursivert skrift er her markert med blokkbokstaver, men de 7 (siste) FORSTANDERE nummerert fra 9-15 er satt med blokkbokstaver i originalteksten også ): «9. FALK HENRIKSEN GJØE [Gøye], / født 8.1. 1602 paa Skjørringe, død 17. 9. 1653 i Odense, begravet i Sorø Kirke; Søn af Henrik Eskilsøn Gjøe til Skjørringe og Tureby paa Sjælland (1562-1611) og Birgitte Axelsdatter Brahe (1576-1619). / Blev efter Faderens Død opdraget hos Holger Rosenkrantz paa Rosenholm og rejste i en ung Alder til Udlandet, hvor han bl. a. studerede ved Universiteterne i Giessen, Strassburg og Leyden (hvor han boede hos Historikeren Johannes Meursius); ...var bl. a. med i slaget ved Luther am Barenberg. 1632 Kornet ved Henning Walkendorffs fynske Kompagni; arvede 1635 en Part i Gl. Kjøgegaard (Ramsø Herred), som han efterhaanden samlede men 1641 solgte til Christen Skeel. Blev ved sit Ægteskab Ejer af Hvidkilde og Nakkebølle i Fyen... [...1649 «Hofmester for Sorø Akademi»...]. / Gift 5. 10. 1628 i Odense med Karen Markvardsdatter Bille til Hvidkilde og Nakkebølle, født 30. 4. 1598 paa Hvidkilde, død 20. 5. 1670 paa Engelsholm; Datter af Markvard Jenssøn Bille til Hvidkilde (1568-1631) og Susanne Eilersdatter Brockenhuus til Nakkebølle (1575-1606). ... / 10. JØRGEN HOLGERSEN ROSENKRANTZ, / født 11. 7. 1607 paa Rosenholm, død 8. 1. 1675 i Sorø og begravet i Sorø Kirke; Søn af Rigsrasd Holger Jørgensen Rosenkrantz («den lærde») til Rosenholm (1574-1642) [se Rosenkrantz (utdypende artikkel)] og [foregående hovmesters svigerinne] Sophie Axelsdatter Brahe (1578-1640). / ... Efter at have indgaaet Ægteskab [i 1637 med Christence Jensdatter Juel til Kjeldgaard, datter av statholder i Norge J. J. til K. og Ide Hansdatter Lange til Vosborg] trak han sig tilbage til sin Hustrus Ejendom Kjeldgaard (Viborg Nørre Herred), men overtog fra Maj 1648 Stillingen som Rentemester og forlenedes 14. 8. 1651 med de norske Len Halsnø Kloster og Hardanger og 20. 6. s. A. med Utstein Kloster [se Utstein kloster!]. [...1653 ble han hovmester...] Hans private økonomiske Forhold, der ingensinde synes at have været gode, forringedes...[måtte selge sine eiendommer] ... / ... / 11. NIELS HANSEN OVERBERG / født 3. 12. 1613 i Kjøge, død 15. 5. 1684 i Sorø og begravet i Kirken der; formentlig [her følger en lang og interessant note: «Hr. Direktør H. H. SCHOU har venligst gjort mig opmærksom paa denne meget nærliggende Mulighed. Hans Overberg synes ellers bestandig at have levet paa Nykjøbing Slot, men Personer af hans Navn har levet i Kjøge» - osv.!] Søn af Rentemester og Sekretær hos Enkedronning Sophie paa Nykjøbing Slot Hans (Johannes) Overberg (Oberberg, Ofverberg), død 29. 3. 1632 og 5. 4. s. A. begravet i Nykjøbing Kirke. / Er vistnok den Student Nicolaus Johannis Calundanus, som 23. 1. 1643 immatrikuleredes ved Universitetet i Padua [!] som Nicolaus Overberg Calunda-Danus og 1646 ved Universitetet i Basel. Om hans Livsførelse i de følgende Aar er det hidtil ikke lykkedes at skaffe Oplysninger; muligt har han endnu i flere Aar opholdt sig i Udlandet og haft Bestilling der, idet han paa sin Gravsten i Sorø Kirke betegnes som ‘vir natalium nobilititate clarissimus doctrinæ celeberrimus nec non longa et diuturna ad exteros profectione famisissimus’. FIK 11. 10. 1665 BESTALLING SOM FORSTANDER FOR SORØ SKOLE; først det følgende Aar synes han at have tiltraadt Embedet; ... / Gift i Februar eller Marts 1667 (Vielsesbrev af 26. 2.) m. Karen Pedersdatter Keitum, født 27. 2. 1636, død 18. 11. 1696 og begravet i Sorø Kirke 2. 12. s. A..; Datter af Raadmand i Kjøbenhavn Peder Mortensen Keitum (o. 1581-1653) og Karen Andersdatter (død 8. 11. 1666). / Om Niels Overbergs og Hustrus Gravsten i Sorø Kirke (i Midtgangen, foran Kordøren) se LØFFLERs ovenanf. Skrift S. 18, NO. 32. Den kvindelige ‘Slægtning’, der 1713 anbragte Stenen, var Karen Pedersdatter Keitums Søstersøns Hustru, Sophia Nansen (1676-1729), en Datter af Præsident i Kjøbenhavn Etatsraad Hans Nansen[4], i Ægteskab med Borgmester i Kjøbenhavn Sigfred Friis Dverig (død 1710) og derefter med Præsident i Kjøbenhavn Johann Schrader (død 1736), se om disse: O. NIELSEN: Kjøbenhavns Historie og Beskrivelse III, 1, S. 240, IV, S. 430-31 og V, S. 425. / 12. LAURIDS FOSS, / født 24. 6. 1637 i Lund, død 7. 9. 1703 i Kjøbenhavn og begravet i Sorø Kirke; Søn af Provinsialmedikus i Skaane, Dr. med. Niels Christensen Foss (1588-1645) og Karen Mathiesdatter Jacobæa (o. 1600-1645). / Kom efter sine Forældres Død i Huset hos sin Morbroder, Dr. Jacob Madsen, Biskop i Aarhus, og blev 1645 sat i Skole her, men drog atter til Lund 1649 og besøgte fra 1650 Sorø Skole...atter til Leydens Universitet, hvor han 2. 10. 1662 var immatrikulert som theologisk Student og nu 20. 4. 1670 blev indskrevet som medicinsk studerende; derfra rejste han til England og senere til Italien, hvor han ved Universitetet i Padua 6. 9. 1670 blev Doktor i Medicin og Theologi. Han fortsatte derefter sin Rejse i Italien, besøgte Spanien og ankom atter til Kjøbenhavn 31. 10. 1671....1685 BESTALLING SOM FORSTANDER FOR SORØ SKOLE... / Gift 16. 9. 1677 m. Barbara Pedersdatter Rosenberg, født 1662, død 1734; Datter af Borger i Thisted Peder Madsen og Margrethe Pedersdatter (gift 2° 26. 10. 1671 m. Biskop Maurits Köning i [s. 25:] Aalborg (1637-1672) [note 1]. Efter sine Forældres Død var Barbara Pedersdatter under Formynderskap af en Farbroder, Borgmester Jens Madsen [ROSENBERG] i Odense (død 1681) [som var gift med Pernille Ottesdatter LANGEMACH, hvis kusine Catharina Langemach ble født i Kiel i 1624 og i ekteskap med Hans FOLCKERSAHM ble svigermor til Joachim SCHEEL i 1663/64, snart slottsgartner på Koldinghus: se Scheel (utdypende artikkel)!] og, fra 1675, for sin halve Arvs Vedkommende, af sin Morbroder, Ridefoged paa Vestervig [!], Dueholm [!] og Ørum, senere Ejer af Randrup og Kongstedlund, Peder Pedersen Brønsdorph[5] (1662-1701)... / 13. JOHAN DIDERICH GRÜNER, / født 27. 7. 1661 paa Nedre Foss ved Christiania, død 25. 3. 1712 i Sorø, begravet i Søndersø Kirke i Fyen; Søn af norsk Møntmester [! jfr. artiklene Irgens (utdypende artikkel) og Hans Mortensen Wesling] Frederik Grüner (død 1674) og Margrethe Frederiksdatter Boysen til Nedre Foss (o. 1629-o. 1719). / Blev privat undervist i Christiania og 28. 4. 1680 dimitteret til Kjøbenhavns Universitet (immatrikuleret 12. 7. s. A.); boede i Kjøbenhavn en tid hos Ole Borch og vendte - efter 17. 5. 1681 at have opnaaet Baccalaur-Graden - 3. 5. 1682 tilbage til Norge. 19. 5. 1683 fulgte han med en Slægtning, dansk Envoyé Chr. Stockfleth, til Stockholm, hvor han blev og indgik Ægteskab. 30. 11. 1688 ansat som kgl. dansk Sekretær og Kommissair ved det danske Gesandtskab i Stockholm; fik 23. 12. 1693 Vaabenbrev og 24. 10. 1696 Titel af Kancelliraad. Udnævntes 7. 7. 1699 til Amtmand over Sorø Amt med Ventebrev paa at blive Forstander for Sorø Skole og fra 4. 5. 1700 tillige til Amtmand over Ringsted Amt; fik 7. 12. s. A. Titel af Justitsraad. 6. 10. 1703 BESKIKKET TIL FORSTANDER FOR SORØ SKOLE og ... / Gift 1° o. 1686 m. Ebba Christina Friherreinde Kurck, født o. 1666, død o. 1689; Datter af Rigsraad Gustaf Friherre Kurck til Lämpelä[6], Generalguvernør over Dronning Christinas Domæner (1624-1689) og Elsa Beata (Ebba) Friherreinde Banér (1634-1682). 2° 1691 m. Helena Gustafva Svinhufvud af Qvalstad...3° 23. 7. 1705 i Stockholm m. Eva af Ranck.., / 14. JACOB FRANTZ v. d. OSTEN, / født 8. 1. 1664 paa Woldenburg i Bagpommern, død 8. 11. 1739 paa Frederiksberg Slot og begravet i Kjøge Kirke 24. s. M.; Søn af Otto Christopher v. der Osten til Wisbu...og Eva Erdmuthe v. Zitzgewitz. / 1685 Page ved det danske Hof; ...fungerede fra 1706 som Hofkøgemester. BLEV 20. 4. 1712 FORSTANDER FOR SORØ SKOLE og destineret Amtmand; ... / ... / 15. WILHELM AUGUST v. d. OSTEN [se Wilhelm August von der Osten], / født 7. 1. 1697 i Kjøbenhavn, død 15. 1. 1764 i Helsingør, begravet 28. s. M. fra St. Mare Kirke; Søn af Hofmarschal, senere Regeringspræsident i Fyrstendømmet Minden Peter Christoph v. der Osten (1659-1730) og Louise Benedicte v. Reichau [!] (1670-1755). / .,, Kammerjunker hos Dronning Anna Sophie 16. 6. 1721. Stiftbefalingsmand over Bergens Stift og Amtmand over Søndre Bergenhus Amt 31. 8. 1728; Afsked 1732. Amtmand over Sorø Amt 6. 7. 1735; tillige BESKIKKET TIL DIREKTØR FOR SORØ KLOSTER 13. 8. 1735. ... at Kongen selv vilde antage sig Sorø Skole, saaledes at Forstanderen fremtidig skulde referere direkte til ham, og det følgende Aar afvikledes Skolen. / W. A. v. d. Osten udnævntes 16. 7. 1738 til Direktør for Øresundstolden. / Gift 1° o. 1730 m. Charlotte Amalie Lützow [1696-1743]...; 2° i Maj 1745 i Aabenraa m. Frederikke Anna Sophie v. Massau [!], født 1724, død 9. 8. 1750; Datter af Amtmand over Aabenraa og Løgumkloster Amter, Geheimeraad Christian Albrecht v. Massau til Lasbech (o. 1690-1752) og Marsilia von Grabow, Kammerfrøken hos Dronning Anna Sophie.» Se Axel Scheel: «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» på nettsiden: https://galleriluscus.axelscheel.net/ (og jfr. i dén forbindelse lokalhistoriewiki.no-artikkelen Schøller, hvor flere av de involverte i «dåpen i Trondheim» i 1701 av Dorothea Heidevig KRAG kan finnes, ja, se - for en rask oppsummering av denne usannsynlige dåp i Trondheim - også artikkelen Arent Krag).
  • Scheel, Christian Fredrik: «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» (3 utg., 2011)
  • Smith, J: «Amtsskrivere og Amtsforvaltere paa Ærø», i: Fynske Årbøger 1954, s. 348-371.
  • Smith, J: «Slesvigske Amtsforvaltere • Personalhistoriske Oplysninger om AMTSSKRIVERE, AMTSFORVALTERE, LANDSKRIVERE, LANDFOGDER og andre Oppebørselsbetjente i Hertugdømmet SLESVIG indtil 1864» (Kbh. 1954).
  • https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Ludvig_Stemann
  • J. Smith: Slesvigske Amtsforvaltere (Kbh. 1954)
  • A Jantzen: Om nogle Medlemmer af Slægten «Piper» i ældre Tid (se litt.liste)
  • https://www.geni.com/people/Hans-Nansen/6000000032265211199
  • https://www.axelscheel.net/#!album-30-181
  • https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Gustaf_Kurck