Burenius (utdypende artikkel)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Denne slekt eller familie Burenius (også v. Wick, Worwarch, Warwick, senere også kalt v. Büren) i Rostock nedstammet fra Arend von Wick eller Themhardus, jordbruker i Büren i det MÜNSTERSKE (= Emsbüren, ikke Büren i det Paderbornske) tilhørende komturiet Steinförden, som ble frigitt av amtmann og komtur Herbert v. Schetlog. («Arend von Wick oder Themhardus, Ackersmann in Büren im Münsterschen zur Komturei Steinförden gehörig, 1532 vom Amtmann und Comtur Herbert v. Schetlog losgegeben.» [Möhlmann:1975,14.])

I denne artikkelen finner du bakgrunnsinformasjon og genealogisk stoff om slekta Burenius. Du finner en enkel oversikt over slektas norske forbindelser i artikkelen Burenius.

Stamfaren hadde to sønner:

  • Bernhard v. Bueren i Lübeck. Gift med Magdalene Niemann.
    • Ilsebe von Bueren (+ 1638) ~ Nicolaus Lepeler i Rostock. (2 sønner: Johann og Heinrich Lepeler.)
  • Arnold Worwarch eller Warwick kalt (genannt) Burenius (født i begynnelsen av feb. 1485 [i Emsbüren presiserer den tyske Wikipedia-artikkel[1], en stedsangivelse[2], som er i overensstemmelse med Möhlmann:1975, s. 14, som bygger på «Handschriftliche Forschungen im Sta. Rostock», og som i hovedsak er grunnlaget for nærværende artikkel] og død den 6. aug. 1566 i Rostock, 81 år gl.), som fra 1508 til 24 studerte humaniora og filosofi i Wittenberg. Gjennom sin venn Philipp Melanchton[3] ble han 1524 utnevnt til lærer for prins Magnus[4] (III [1509 Stargard-1550 Bützow]) i Mecklenburg, etter i 1523 å ha blitt professor «oratoriae facultatis» i Rostock. 1539 ble han magister og reorganisator av byens forfalne universitet. I ekteskap med Anna Schröder (Sartoria) (1509-6. okt. 1585), datter av Johann Schroter (ca 1480 Lübeck-), borger i Rostock, ble han far til 4 døtre:
    • Margarete Burenius eller Buren ~ Jacob Wurtzler, lege og prof. i Wittenberg, som sammen med sin kone døde i 1565 av pest.
    • Agnete Buren (Burenius) (1547 Rostock-20. mai 1611) ~ 1575 Johann Grote (+ 1602), civis primus et patricius, hvis søster Anna Grote ~ før 17. sept. 1574 Christopher Gentschow (+ 1588), nobilis til Dewitz, rådmann i Rostock 1576. Han var av en pommersk adelsfamilie, og hans datter NN Gentschow, nevnt 1598, ble gift med Casper Rappe i dennes 1. ekteskap. Hun synes å ha dødd før 1613, og hennes sønn var Hans Jürgen Rappe, «Junker, auf Beselin erbgesessen», nevnt 1637 og 51. Se mer om ham og hans søsken samt sønn under sønnesønnen Frederik Otto von Rappe (1679-1758), svoger av Hans Heinrich Scheel (se Scheel (utdypende artikkel), begge svigersønner av Giord Andersen (1651–1720).
      • Anna Grote (1580-1610) ~ 1596 Balthasar Guhl (+ 1612), kledeshandler («Wandschneider») i Rostock, sønn av borgermester Balthasar Gule og Anna Kerkhof.
        • Agnes Guhl (1600-45) ~ 1629 Johann Cothmann (1588-1661 Güstrow), «Ictus», mecklenburgsk råd og «Kanzler in Güstrow»! (~1° 1620 Magdalene Krüger [neppe født 1609, men snarere 3. feb. 1600-11. aug. 1622], dtr. av Ulrich K., borgermester i Güstrow, og 1. hustru Magdalene Koch), sønn av Dietrich Cothmann, borgermester i Lemgo (~ 1° 1555 Katharine Grothe [+ 1565]), og 2. hustru Agnes v. der Lippe, dtr. av Bernhard v.d. L., geheimeråd og kansler hos greven zur Lippe, uekte sønn av edelherre Bernhard zur Lippe, regent fra 1443 til 1511, i en utenomekteskapelig forbindelse med Ilse Trump. - NB: Magdalene Krügers bror, Conrad Krüger (+ 1666), rådsherre i LÜNEBURG 1656-66, var far til rådsherre i GÜSTROW 1683, Johann Crüger ~ NN Corfeii, dtr. av dr. Friedrich Corfeii, borgermester og syndikus i Güstrow og hustru (~ 1606/07) Ilsebe Woltersdorp (~ 1° Steffen Dobbin [~ 1° o. 1578 Anna Gerdes, enke etter Joachim Brakhagen], hvis søster Anna Dobbin ~ Fr. HEIN: se nedenfor). Men da har antagelig borgermester F. Korvey (Corfey), som han også skrives, født 1576 i Lemgo og antagelig død 1650 i Güstrow, hvor han nemlig var borgermester 1630-50, vært gift 2 ganger, nemlig antagelig 2. gang med Anna Prenger, som ellers angis å være hans hustru og mor til Friedrich Korfey (1628-96), dr. jur. og regjeringsadvokat, som i ekteskap med Appolonia Steinmann (+ 1704) var mor til i hvert fall disse tre døtrene: 1) Christine Marie Korfey (+1732) ~ Ch. Heinrich v. Friccius (1663-1736) (mor: Lisbeth Kampmann [1633-76]); 2) Dorothea Lydia Corfey (+ 1704) ~ 1694 Ernst Andreas Schwesinger v. Cronhelm (~ 2° Elis. Marie v. Eltze til Gr. Burgwedel); og 3) Marg. Korfey ~ 1° (uten barn) Detlev Rehder (ca. 1614-85), enkemann etter NN; ~ 2° 21. juni 1687 med kaptein Friedrich SPENER (Spender/Spend) til Hoi(er)sbüttel (Hoyersbüttel) ved Hamburg, hvis søster Helvig (Hedevig/Hedwig) Spend ~ 1676 Nic. Brügmann: Se både Hausmann (utdypende artikkel) og Hans Mortensen Wesling. (Denne genealogi øker også sannsynligheten for, at Marg. PAPE er å innordne i den ROSTOCKSKE SLEKT PAPKE: se her avslutningsvis samt under «Kilder», kommentarene til Gethers bok om Flensborg og til Papes artikkel om fam. v. Hatten fra Holsten.)
          • Av II (med Agnes Guhl): Johannes von Cothmann til Hinzenhagen samt Bansow, mecklenburgsk landskjenk ~ Eleonora Magdalena Voss.
            • Magdalena Sophia v. Cothmann til Hinzenhagen (1681-1752) gift den 30. nov. 1697 i Güstrow med Joachim von Moltke til Strietfeld og Walkendorf osv. (1662-1730), 1676 i dansk tjeneste, 1. april 1684 kapt.ltn. ved Løvendals Dragoner (til 31. des. 1685 da regimentet ble oppløst) og sto 17 år i dansk tjeneste, før han i 1689 ble braunschweigsk oberstløytnant. Hans bror Claus Gerhard Moltke falt i 1697 i duell med daværende kaptein Hans Jakob Arnold. En annen bror, Caspar Gottlieb Moltke til Nygård (1668-1728), som egentlig het Caspar GOTTLOB, bisto 1706-11 Dorothea Krag ved bestyrelsen av Postvæsenet og var nært knyttet til kong Frederik IV, som ofte besøkte ham på Møn, hvor han bodde. Han ble i 1704 gift i Kbh. med Ulrica Augusta von Hausmann (1688 i Norge-1759), dtr. av gen.ltn. og geheimeråd Caspar Hermann von Hausmann og Karen Toller.
              • Adam Gottlob lensgreve Moltke til Bregentved (1710-92) ~1° 1735 med Christiana Friderica von Brüggemann (1712-60), dtr. av Godske Hans v. B. (~2° 1722 Dorothea Hedevig Krag [1701-28], dtr. av Arent Krag) og 1. hustru (~ 1703) Margrethe Wilhelmine v. Hausmann (1686-1717); ~ 2° 1760 på Fredensborg med Sophia Hedwig Raben til stamhuset Moltkenborg (1733 Kbh.-1802 Glorup), 1753-60 hoffdame hos dronning Juliane Marie, dtr. av geheimeråd Christian Friedrich R. til Kjærstrup, Bremersvold samt Løvegård og Berte v. Plessen. Mange etterkommere gjennom begge ektefeller: Se Krag på Jylland (slekt) og Hausmann (utdypende artikkel). Se også Hans Mortensen Wesling, om Raben og Assistenshuset!
    • Anna Buren (Burenius) (1544-7. juni 1621) ~ Jacob Sass(e) (1536 Rostock-1608, 72 år gl.), civis primus og kjøpmann, hvis søster Agnete Sasse (ca. 1540 Rostock-før 1578) ble gift i 1563 i Rostock med Anton I von Wietersheim (1539 [ca.1535?] Stadthagen-13. juni 1614), J.U.D., 1566 til Hamburg som byrådets sekretær, 1566-74 syndikus i Hamburg, før han ~ 2° ca. 1580 med Margarethe Langermann (ca. 1560-etter 1625), dtr. av Paul L. (mor: Anna Niebur) og Margaretha Niebur, morens søster, da begge var døtre av borgermester Lorenz Niebur i Hamburg! (Jfr. begge bøkene til F.G. Buek - med kommentarer - under «Kilder» her nedenfor.) Wietersheim døde som greven av Holstein-Schauenburgs kansler. Mange sønner i 2. ekteskap samt datteren Margaretha v. Wietersheim, som ble gift med den første protestantiske dekan for Lübecks domkapitel, Ludwig Pincier (1561-1612), enkemann etter Anna Hintze. Pinciers sønnesønns datter, Marg. Elis. v. Pincier (1661-1731), ble gift i 1683 med statsmannen Magnus von Wedderkop (1637 Husum-1721 Hamburg), hvis sønnesønns sønn, Georg Conrad v. Wedderkop (1765-1840) ble gift i 1805 med en sønnedatter av ovennevnte lensgreve Moltke og C.F. v. Brüggemann (se Hausmann) og hvis bror, Gabriel Wedderkop (1644 Husum-96 Kiel), endte opp som hovedprest ved St. Nikolai kirke i Kiel og var gift 1. gang med Ida Langemach og 2. gang med 1. hustrus slektning, Ursula Burchardi, som dessuten var en kusine av Margrethe Catharine Folckersahm (1641 Kiel-83 Kbh.), som etter kgl. bev. av 19. des. 1663 til vielse i hjemmet i Kbh., ble gift med prins Christians urtegårdsmann Joachim Scheel); - han, Anton I v. Wietersheim, var selv en sønn av Cord Smeckeworst gen. Wietersheim (etter W. i Petershagen, Minden-Lübbecke, Ostwestfalen) (o. 1500-71), i 1529 nevnt som borger i Stadthagen (grevelig residensby i Schaumburg ca. 2 mil øst for Minden og 4 mil vest for Hannover) og Margarete Polemann, dtr. av Hinrich P. og Hille Rohde. NB: Marg. Elis. Pincier var en datter av Ludvig P. d.y. (1624 Lübeck-1702), domdekan i Lübeck (hvis mor, Elis LANGERMANN [1597- Hamburg-1632], dtr. av Lorenz L. og Anna Moilken, omtales nedenfor under «Kilder» i kommentaren til Buek:1857) og Christina Langia Hüdemann (1659-1702) - og dermed en søster av Johann Ludwig Pincier friherre v. Königstein (1660-1730), geheimeråd, som ble gift med Anna Cathrine (muligens også: Elisabeth) Bartels (1669 Hamburg-1741 Slesvig), enke etter Jacob v. MASSAU [5](+ 1693), gottorpsk hoffråd, med hvem hun hadde en datter, Anna Dorothea von Massow (!) (1690-1747), som i 1713 ble gift med Mogens Krag (1673-1724), 1716 kommandant i Wismar, en helbror av Dorothea og Arent Krag! Se Krag på Jylland (slekt). - Også Jacob Sasse og Anna Buren hadde etterkommere; - bl.a.:
      • Arnold Sasse ~ 1595 Sophie v. Schenke (+ 1629), svigerinne av Julius v. Streithorst av adel, canonicus i Havelberg, og dtr. av junker Jürgen Schenke og Margarete Grote, hvis søster Anna Grote ~ Christopher Gentschow nevnt her ovenfor, Casper Rappes svigerfar.
        • Anna Sophie Sasse ~ før 1620 Carl Sibeth, „civis primarius“ i Rostock, som i 1635 var i besittelse av den Barnerske åttendedel av Oberwarnow: Jfr. de to brødre Rappe og deres søster, som i 1638 solgte sin åttendedel av Oberwarnow: se Frederik Otto von Rappe samt lenke her nederst - under «Kilder» - til Wikipedia-artikkel om elva Warnow med kart. (Kanskje denne Carl Sibeth var identisk med den Karl (!) Sibeth, vinhandler i Rostock, som - uvisst når - ble gift med Margarete Sybrand, dtr. av Cuno S. (1572 Rostock-1637), 1622 rådsherre og 1624 forstander for St. Marien, som var gift 2 ganger (~ 1° i 1605 med Margarete Heidental, dtr. av Jacob H. og Katharine NN fra Stralsund; ~ 2° med Sophie HAUSMANN, som 5. mars 1635 skjenket Marienkirche en gård)? (Hvis hun isåfall var av II, passet det godt - å ha blitt oppkalt etter farens 1. hustru.)
    • Elisabeth (Burenius) Buren (+ 1583) ~ 1564 Jacob Bording (1547 Hamburg-1616 Lübeck), sønn av kgl. dansk livlege under Christian III, Jacob B. (Antwerpen 1511-60 Kbh.) (hvis mor, Adriane d’Adriani, var en niese av den senere [1522-23] pave Hadrian VI [1459 Utrecht-1523 Roma][6], som posthumt ga tittelen «prelatus noster domesticus» [pavelig husprelat] til erkebispen av Nidaros, Erik Valkendorf, som døde den 28. nov. 1522 i Roma) og Francisca Nigroni (Francesca Negrone) av patrisierslekt fra Genova. 14 år gammel kom han til Rostock, hvor han ble «Juris consultes», så professor i Rostock fra 1574 til 98. Deretter mecklenburgsk kansler. Etter 1583 dro han til Lübeck, hvor han ble borgermester og ~ 2° i 1594 med Anna Horstmann fra Lübeck, hvor hun ble født etter 1550 som datter av Heinrich H., kjøpmann og «bibliopola Lubecensis», og (~ 1650) Anna v. Hasseln. Uten barn i første ekteskap. Andre hustru, Anna, var en søster av Catharine Horstmann (1573-1619), som ble gift i 1597 med Albert Hein (1571-1636), 1596 JUD og professor i Rostock, 1633 dekan for Det juridiske fakultet sst., herre til Bartelsdorf, sønn av Friedrich Hein (1533 Neubrandenburg-1604), prof., dr. jur. og syndicus i Rostock, 1577 og 91 nevnt som borgermester, og (~ 1564) Anna DOBBIN (se ovenfor), dtr. av rådsherren Albrecht D. 2. gang ble Albert Hein gift i 1620 med Anna Lüschow (1581-1633), dtr. av prof. Marcus L. og Elisabeth Kirchhof samt enke etter Balthasar Ha(h)ne. 3. gang ble Albert Hein gift i 1634 med Margarete Hagemeister (+ 1650), dtr. av Georg H. og Regine Krüger samt enke etter Simon Pauli og Albrecht Dobbin. Av 1. ekteskap 7 barn, hvorav:
      • Friedrich Hein (1598-1629), JUD, prof. i Rostock. Gift med Elisabeth Hahne (+ 1630 Rostock), en datter av mannens stemor, Anna Lüschow, i ekteskapet med Balthasar (Baltzer) Hane.
      • Albert Hein (o. 1601 Rostock-1664 el. 65), geheimeråd i Güstrow, 1651-58 justiskansellidirektør i Schwerin, 1658-64 i fengsel, herre til Medeweg. Gift 1° Katharine Pauli (1602-33), dtr. av den hertugelige sekr. Simon P. og Margarete Hagemeister samt enke etter fyrstelig mecklenburgsk geheimeråd Michael Braun; gift 2° i 1635 med Agnete Stallmeister (+ 1681). NB: Sekretær - og arkivar - Simon Pauli (+ 1724) var en yngre bror av Heinrich Pauli (1565 Rostock-1610 Nykøbing), prof.med. ved univ. i Rostock, stiftsphysicus, som ble livlege i 1604 på Nykøbing slott. Gift i 1598 med Catharina Papck (Papke?) (+ 1650), dtr. av kjøpmann Nicolaus Papck (+ før 1599), 1566 borger og kledeshandler i Rostock, 1577 oldermann for «der Gewandschneider» etc., 1591 forstander for St. Marien, og (~ 1570) Gesa Schlorff(ers) (1551-1618), dtr. av Hermann Schlorff og Anna Bartelt. Catharina eller Katharine Papkes bror Hermann P. ( i første ekteskap med Agnete Sasse svigerfar til Balthasar Guhl) ble ~ 2° Agnete Tanke, hvis søster Marg. Tanke ble gift i 1602 med en annen bror, Nicolaus Papke (1570-1629), dr. jur. og hoffrettsadv., så kgl. dansk (!) råd (jfr. Frederik III og hans sønn Ulrik Frederik Gyldenløve med Margrethe PAPE - montro av DENNE slekt Papke? Nic. Papke og Marg. Tanke hadde nemlig to sønner, som begge er nevnt i 1650: NICOLAUS og Marcus Papke, og som kjent VET man ikke mye om U.F. Gyldenøves mor, Marg. Papes nærmeste familie, bare at hennes far het Nicolai og moren Anna, og at hun hadde en søster Elisabeth). Dessuten hadde Katharine (~ Pauli), Nicolaus og Hermann Papke også søsteren Elisabeth Papke (1584 Rostock-1638), som i 1601 ble gift med Lucas Bacmeister den yngre (1570 Rostock-1638 Güstrow), superintendent og overpredikant for hertugene Hans Albrecht og Adolph Friedrich von Mecklenburg, sønn av Lucas B. (1530 Lüneburg-1608 Rostock)[7] og Johanna Bording (1544-84), dtr. av ovennevnte livlege Jacob B. og F. Nigroni. - I Lucas Bacmeisters hus i Rostock fant en rekke danske studerende under deres studietid et hjem, bl.a. Frederik ROSENKRANTZ (1571-1602) og dennes preseptor 1584-6, Hans Poulsen Resen, og Holger Rosenkrantz den lærde 1590-92: se Rosenkrantz (utdypende artikkel). Også astronomen Tycho (Tyge) Brahe (1546-1601) sto i sin ungdom i forbindelse med Bacmeister.
      • Johann Albert Hein (også kjent som Hans Albrecht von Heinen, som neppe ble født i året 1600, da han var det 6. barnet av 1. ekteskap) (o. 1615-) , stud. i Jena 1638, mag. Gift i Güstrow den 20. mai 1645 med Metta (Metha) Elisabeth v. Cramon, dtr. av Jürgen v. C. og Ilsabe von Weltzien. - Deres barn ble født i Schwiesel (Gottin, Schwiesel, tilhørte kirken Belitz ved Laage i Mecklenburg): Se svigerdatteren Margarethe von BRÜGGEMANN (mor: Gisella Hausmann) under treliste Krag på Jylland (slekt)]! (Men se først og fremst Hausmann (utdypende artikkel) og Moltke.)

Kilder

  • Buek, Friedrich Georg: «Genealogische und Biographische Notizen über die seit der Reformation verstorbenen hamburgischen Bürgermeister» (Hamburg 1840), s. 16-18: «Albert Westede (Wetstede) og s. 34-37: «Lorenz Niebur». Den 6. juni 1557 etterfulgte senator Lorenz Niebur (ca. 1510-1580) Jürgen Plate som borgermester i Hamburg. I 1559 sto han i spissen for det hamburgske gesandtskap, som ønsket kong Frederik II til lykke under kroningen. Med sin frue, Anna Wetken, dtr. av borgermester Johann W. og Marg. v. Spreckelsen, hadde han 7 barn, bl.a. Anna og Margaretha som ble gift med far (Berend) og sønn (Paul) Langermann; Anna Niebur (~ Berend Langermann) ble 2. gang gift med Gevert DELMENHORST, hvis sønn var filologen Geverhart Elmenhorst (o. 1510 Hamburg-1621) (som tilhørte gruppen av lærde omkring Johann von Wowern [1574 Hamburg-1612 Gottorp slott], sønn av Nicolaus van Wouwern [+ 1594] og Sophia v. Winthem, dtr. av Sebastian v. Winthem, rådsherre i Hamburg], hvis datter var Anna Delmenhorst (Elmenhorst), som ble gift med Eberhard ESICH (før 1550-1616, ikke «1614»!), rådsherre i Hamburg (~ 2° Elisabeth Reineke [1562-], enke etter Hinrich SILLEM [+ 1615], amtmann i Ritzebüttel), sønn av Johann Esich (1518 Bremen-1578 Braunschweig) og Gesa Speckhan (1517 Bremen-81 Braunschweig) og MOR TIL ANNA ESIG (1581-), som i 1599 ble forlovet med borgermester (1598) i Flensborg, Gert v. MEHRFELDT, som dessverre døde samme år, og som hadde vært enkemann etter Ingeborg Rickerts (+ 1598). I 1608 ble Anna Esig istedenfor gift med Berend MÜNDEN, som 1604-24 var 1. borgermester i Slesvig, og hvis halvsøster Gesa Münden i ekteskap med Paul v. Eitzen d.y. (+ 1617), holstensk råd og kannik i Slesvig, ble svigerfar til dr. jur. JOHANNES SCHNELL, advokat ved Gottorps høyesterett, hvis datter Magdalene Schnell ble gift med biskopen i Christiania, Henning Stockfleth. Anna Elmenhorst var også mor til NN Esig (Esich) fra Hamburg, som ble gift i 1599 med Carsten Beyer d.e. (1574 Haderslev-1644 Nakskov), borgermester i Flensborg, som i 1601 ble gift 2. gang med Lucia Sylms (ca. 1576-1628), dtr. av «Oberalter» i Hamburg Otto Selmer og 2. hustru Gertrud v. Bergen. - Sønnen Lorenz Niebur ble J.U.D. og mecklenburgsk kansler. Han var ~ 1° med Engel Drachstede fra Lüneburg, som ant. var en dtr. av Karl DRACHSTEDT og Engel Schele, dtr. av Johann Schele av den Lüneburgske gren av slekten Schele dictus Luscus (+ 1552), 1517 «Sülfmeister» og 1522 «Barmeister» i Lüneburg (høye stillinger tilknyttet saltutvinningen i Lüneburg) og (~ 1525) ENGEL «Redem» (Rheder!) (+1579), søster av rådsherre i HAMBURG Matthias RHEDER (1499-1579), hvis bror, Michael R. (+ 1522), rådsherre og høvedsmann (hauptmann) til Bergedorf ~ Barbara v. der FECHTE (1469-1522). 2. gang var Lorenz Niebur gift med Elisabeth Rademin, dtr. av senator Diederich R. Men tilbake til Barbara, som nemlig var en datter av Wichmann v. der Fechte (ca. 1425/30 Hbg.-1493 sst.) (mor: Wiebke Kannengeter) og Gertrud Schulte (ca. 1455 Hbg.-ca. 1527 sst.), som i 2. ekteskap med Johann v. SPRECKELSEN (+ 1517 Hbg.) ble mor til bl.a. Margarethe v. Spreckelsen (ca. 1485 Hbg.-1522 sst.), som i ekteskap med borgermester Johann Wetken ble mor til Margaretha Wetken, som ble gift med ovennevnte Lorenz NIEBUHR (1509-80), hvis datterdatter Marg. Langermann ~ o. 1580 Anton v Wietersheim! Men Wichmann v. der Fechte og Gertrud Schulte hadde også en sønn, Joachim v. der Fechte (Vechte) d.e. (1460-1532), som i ekteskap med senatordatteren av Hamburg, Wiebke (Wibeke, evt. Marg.) Eberhardstochter vom Kroghe, ble far til Joachim v. der Fechte (Vechten) d.y. (1475-), som ble gift med Catharine OLDEHORST, dtr. av Martin O. (+ 1527), münzwardein (myntprøver) (sønn av Hans O., gullsmed 1479) og Armgard Helmers, dtr. av Johann H. og Margaretha Holsten. Joachim v. der Fechte og Cath. Oldehorst hadde 2 sønner som kan nevnes her:1) Albert van der Vechten (+ 1614), oberalte, som ble gift 2 ganger og 1. gang ca. 1581 med Anna v. Wowern (ca. 1562-95), søster av ovennevnte Johan von Wowern, og 2) Jürgen (Georg) v. der Fechte (+ 1624), 1596 byen Hamburgs sekretær og 1609 senator, som i ekteskap med Ursula v. Düten ble far til Martin v.d. F. (+ 1630), sekretær og protonotar og gift med Gertrud Claen, dtr. av borgermester Joachim C. og mor til Ursula v. der Fechte, som 2. gang ble gift med oberalte Hermann Rentzel (1612-83), hvis søster Anna Rentzel 1661 til Dronningborg i Danmark ble gift med Lucas v. Spreckelsen! - Nylig nevnte Martin Oldehorst hadde flere døtre, i hvert fall Anna O., som ble gift før 1530 med Peter Röver og Gesa O. ~ Joachim SCHELE, kledeshandler (wandschneider) 1537, sønn av slekten Schele i Hamburgs stamfar, Hein(o) Schele (+ 1550),1511 benevnt «wandschneider» og (~ ca. 1494) Metke NN (+ 1538/39), enke etter Hein(rich) Monnik (Mönck/Monk), hvis sønn Heinrich Monnick (Münch) genannt Schele (!) førte klagemål (innenfor tidsrommet) 1552-1564 for «Reichskammergericht» for seg og sine umyndige brødre (!) mot brødrene «Hermann Schele, Ratsherr, und Joachim Schele [~ Gesa Oldehorst], Bürger zu Hamburg» ifølge opplysninger utlagt på nettet på www.hamburg.de/staatsarchiv (DEUTSCHE DIGITALE BIBLIOTHEK, Institution Staatsarchiv der Freien und Hansestadt Hamburg). - Her kan det foreligge en mulig genealogisk sammenheng med Hartmann v. ERFFA herre til Erffa (~ 1° Ursula Huge [+ 1524]; ~ 2° Agnes von Farnrode), som nemlig hadde en søster Sibylle von Erffa, som før den 19. oktober 1523 var blitt gift med Hans MÖNCH (MÜNCH)! Som en arbeidshypotese kan denne Hans Mönch eller Münch antas å være en av ovennevnte Heinrich Monnick eller MÜNCH genannt Scheles umyndige brødre, bl.a. begrunnet i at Hartmann v. Erffa og Agnes v. Farnrode var de sannsynlige oldeforeldre til Kunigunde v. Erffa, som i ekteskap med professor Balthasar Casper WESSLING (+ 1606 Leipzig), dr. jur. og kurfyrstelig råd, fikk datterdatteren Catharina LANGEMACH, som i ekteskap med Hans FOLCKERSAHM ble svigermor til prins Christians urtegårdsmann på Koldinghus, Joachim SCHEEL (1632 i eller nær Schwabstedt-1685 Kbh.): Se Scheel (utdypende artikkel). - En sønn av Joachim Schele og Gesa Oldehorst var Joachim Schele (+ 1598), sogneprest til Petersdorf på Femern og senere til den store St. Marien kirke i Lübeck, fra hvem sannsynligvis slekten Scheel nedstammer. Antagelig var samme Martin Oldehorst også far til Elisabeth O., som ble gift med Joachims bror Hermann Schele, 1543 «oberalte» til St. Petri, 1544 präses, senator. I 1547 ble han rådsherre, men han var også «kämmerer», ja, han og hans kollega, Jürgen Vilter, var de siste av senatet som også innehadde denne stilling. Hans 1. første hustru var Margaretha Westede, dtr. av Albert W. og 1. hustru Anna Bekendorp samt enke etter Matthias vom Rhyme. Elisabeth O. var nemlig dtr. av en MARTIN Oldehorst; og dét var også rådsherren Albert Oldehorst, som var gift med Cath. Nigel (og også med Gertrud Wetken og Anna Matthiessen?; - det foreligger her noe tvetydige kilder). Men i forbindelse med slektskretsen vom Kroge/v. der Fechte/Schele kan avslutningsvis nevnes, at Wibeke (Marg.) vam (vom) Kroge var en datter av Eberhard (Everdt) vam Kroge (før 1420-1492), 1459 rådsherre i Hamburg og medlem av «d. Flandernfahrergesellschaft (1475) u. der Elisabethbrüderschaft» i Hamburg, høvedsmann til Ritzebüttel og «ratskämmerer» 1489, og (~ ca. 1450) Geske Vorrath, dtr. av Hinrick Vorrath (Vorrad) (+ 1441) og Gretke Wulhase (~ 2° 1442 Dirick Garlefstorp [+ 1455], 1452 borgermester i Hbg.; ~ 3° Hermann Rane [+ 1489]). Geskes søster Hilke Vorrath ble gift med Wilhelm vam Rade. Og her er det lett å flette trådene tilbake til biskop Johannes Schele av Lübeck og andre Lübeckbisper, men denne genealogi vil bli behandlet nærmere under en kommende artikkel om Johannes Schele, som også var pavelig kollektor i Norge før han ble fyrstebiskop i 1420. Men nevnte Wibeke vam Kroges bror, Hinrick van dem Kroghe,1509, Flandernfarer, var gift med Wibe (Wibke, Wypcken) Lütken (Lutcken), som var levende i 1541, en dtr. av Paridum Lutcken (+ 1484), greve (?) i landet Hadeln, som i 1436 bygget borgen Stickhausen ved Embden og var dennes første befalingsmann, rådmann og «kämmerer» i Hamburg fra 1447 og stadig i 1483, medlem av Flandernfarernes broderskap «des hl. Leichnams zu St. Johannis» 1475. Denne Paridum hadde også en annen datter, Abelke Lütcken, som o. 1500 ble gift med Johan Holthusen (+ 5. des. 1513 på Ritzebüttel slott), 1498 rådsherre i Hbg. og i 1515 amtmann til Ritzebüttel, sønn av Hans Holthusen (+ 1464), 1459 «Herrenschenck», og Wommele NN. Deres sønn Joachim Holthusen (1506 Ritzebüttel-1580 Hbg.), 1542 rådsherre, amtmann i Ritzebüttel i 1564, ble i ekteskap med Alke (Alheid) Nyemann far til Cath. Holthusen (+ etter 1600), som i 1567 ble gift med Hans von Horn (o. 1520-1581), enkemann etter (~ 1560) Cath. Schele (+ 1566), dtr. av ovennevnte Joachim Schele og Gesa Oldehorst. - Ovenfor er nevnt Dronningborg. Men da bør også en annen «strøm» av slekt til Danmark-Norge nevnes, som har sitt opphav i ovennevnte slekter: For Barbara v. der Fechte, som var gift med Michael Rehder (+ 1522 Bergedorf), 1496 wandschneider, 1505 rådsherre og 1518-22 den første hamburgske amtmann over Bergedorf, hadde en datter Gertrud Rehder (+ før 1573 i Hamburg), som ble gift med Gerd Niebur (med papegøye i våpenet) (+ 1557 Hbg.), 1546 rådsherre, 1553 gesandt med borgermester Albert Hackmann til kong Eduard VI, hvis datter Barbara Niebur (+ 1582) ble gift i 1558 med WARMBOLD Schröder (1534-1608), Englandsfarer, 1581-97 amtmann til Ritzebüttel i dennes 1. av 3 ekteskap, og det er svært sannsynlig at deres sønn var den Gottfried Schrøder (+ 1635), som var omslagsforvalter i KIEL, så rådmann og toller i HADERSLEV (~ 2° med Abigael REIMINCH), som ble gift 1. gang med Sophia PENTZ (+ 1613), hvis sønn WARMBOLT SCHRØDER ble kirkeforstander og borger på slottsgrunnen i Haderslev samt ~ 1. gang i 1637 med Marie SCHUMACHER. Hans søstre var Anna Schröder (1605-31 Odense) ~ 1624 i Haderslev med Cordt Bockman; Katrin S. ~ 1634 Jørgen Hansen, Christian IVs husfogd på Haderslevhus, som i 1636 fikk Vandlinggård av kongen, og hvis sønn Gottfriedt Jørgensen WANDLING til Wandlinggård (ca. 1637-1667) ~ 1664 Regina Schönbach (1664-99) (~ 1668 Christian Müller til Kattrup [1638-1720]), dtr. av landkansler i hertugdømmene, Johan Christoph v. Schönbach til Vandlinggård, som han overtok i 1669 etter den tidlig døde svigersønnen; - og BARBARA Schrøder ~ 1621 med Oluf Schumacher (1595-1649), som 17. sept. 1627 ble fordrevet fra hus og hjem i Haderslev, som dagen etter ble stukket i brann av Christian IVs flyktende tropper, og som - i Kbh. - i 1628 leide et hus av Joh. v. Dellen, 1630 Peter Motzfelds hus i Skovbogade og 1634 Arnt Dyssels hus i Nørregade, før han i 1635 ble borgermester i gode, gamle Haderslev og kgl. vinskjenk. Hans sønnesønns sønn, Gottfried Schumacher (1695 Stepping-1754 Veistrup) ble i 1727 gift med Frederikke Christiane Rosbach ((1703-50), barnebarnet til Marcus Scheel og Susanna v. Holten - og hvis tre søstre Rosbach ble gift med tre brødre Jantzen: Se Scheel (utdypende artikkel).
  • Buek, F.G.: «Die Hamburgischen Oberalten, ihre bürgerliche Wirksamkeit und ihre Familien» (Hbg. 1857), s. 101-105: «Paulus Langermann». S. 101: «Einigetmahßen sicher beginnt die zusammenhängende Abstammung mit Berend oder Bernhard, der 1634 starb, 76 Jahre alt, verhairathet mit Anna, Tochter des Bürgermeisters Lorenz Niebür; sein Sohn Paul heirathete desselben Bürgermeisters Tochter Margaretha, Vater und Sohn hatten also zwei Schwestern geheirathet...“. - Pauls datter Margaretha Langermann giftet seg altså med ovennevnte Anton I von Wietersheim, enkemann etter Agnete Sasse, og hennes bror var Lorenz Langermann (1556-1620), holstensk og schauenburgsk råd og senior i det hamburgske domkapitel. Gift med Anna Moiken, hvis DATTER Elis. L. ~ 1621 Hermann PINCIER (1598-1688), domherre i Lübeck og storvogt, og hvis SØNN Lorenz Langermann (1595-1658), Comes Palatinus, dansk og wolfenbüttelsk råd, dekan for domkapitlet, ble gift i 1622 med Cille Beckmann, dtr. av overeldste («Tochter des Oberalten») Lukas Beckmann og mor til 3 barn: 1) Cillie L. (1622-45) ~ 1642 Barthold Wichmann (+ 1652), J.U.L.; 2) Lorenz L. (+ 1645) ~ Katharina Schulte, dtr. av senator Johann S. i Hbg.; 3) Lucas L. (1625-86), J.U.D., holstensk råd og domkapitlets dekan ~ 2. juni (ikke januar) 1656 med Cecilia Rumpff, dtr. av Joh. R., camerarius, og Agneta Sillem. Og Lucas og Cecilias tre barn var: 1) Cecilia Langermann gift i 1675 med syndicus, dr. Wolder SCHELE; 2) Maria Anna Elisabeth L. ~ Johann SCHELE (1652-1709), J.U.L. (~ 2° 1697 Agneta Rumpf, enke etter lic. Johann Joachim von [vom] Kampe [1658-90]), bror av Wolder (brødrenes foreldre var Martin Schele [1613-64] og [~ 1644] Cäcilie Sillem [1623-95]). 3) Agneta Langermann ~ 1680 David LANGERMANN. - Se lenke nedenfor under «Kilder» til «Schele i Hamburg»-oversikt. - Johann Schele og Agneta Rumpffs sønn Wolder Schele (1702-85): se den tyske Wikipedia-artikkel (NB: med lenker til Bueks bok om borgermestre i Hamburg) her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wolder_Schele_(Jurist,_1702)
  • Gether, Knud: « Middelalder-familier i Flensborg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge • Et bidrag til Sønderjyllands personalhistorie», Bd. I-II (1986-87). - Bind I, s. 406f: «... Hinrich von Mehrfeldt’s svigerfader [Rickert Clawsen] fik ‘Dohm’ i 1582 og skøde på huset i 1595; efter dennes død, 28. maj 1603, lod von Mehrfeldt husene sammenbygge til et tværhus. I 1678 blev det, af arvingerne efter de åndssvage Mehrfeldt børn» solgt til enkefru Hausmann født PAPE! - To friske døtre var gift: Catharina v. Mehrfeldt med Cosmus Vake, hestehandler i Flensborg, og Ingeborg v. Mehrfeldt med Andreas Schröder, som døde i 1638, sønn av Marcus Schröder og Metta Feddersen og altså bror av bl.a. Anna Schröder, som ble gift med Martin von der MEDEN[8], født 1576 i Stade, som fra 4. mai 1604 til 2. mai 1608 var sekretær i Tyske Kancelli, før han ble ansatt som hoffråd hos enkedronning Sophie på Nykøbing slott på Falster. GETHER:1986, s. 427: «Som kansler ansattes 1603, efter Wilhold Sibrand’s død, Erasmus Reutz, der, når han ikke opholdt sig hos dronningen, skulle bo i Rostock, og desuden gerne måtte være advokat for ‘andre herrer og godtfolk’. Da han således ikke altid var tilstede i Nykøbing, skulle von der Meden trofast og flittigt holde opsyn med enkedronningens kancelli. I efteråret 1619 fik Daniel Faber bestalling som kansler hos enkedronningen i Nykøbing (se Anna Nickelsdatter Lundt..., med hvem han blev gift), og omtrent på samme tid blev Niclas eller Nicolaus Hansen Lundt, der var gift med Margaretha Mechlenburg...fra Flensborg og [var] svigerfader til Daniel Faber, byens borgmester». - Og altså: I 1678 ble omtalte hus «solgt til enken efter en segebergsk embedsmann (se Hausmann (utdypende artikkel)), Margarethe Papen, der var moder til general-feltmarskal Ulrik Frederik Gyldenløve, greve af Laurvig, og som i 1683 af kongen blev adlet med titlen baronesse af Løvendahl. / Ulrik Frederik Gyldenløve (1638-1704) ægtede efter sin første hustru, Marie Grubbe’s død, grevinde Antoinette af Oldenborg [Aldenburg] og blev derigennem stamfader til slægten Danneskiold-Laurvigen. / Det nordre hus, der omtales i von Mehrfeldt’s testamente, ejedes i 1436 af Hermen Schröder, i 1508 også af en Hermen Schröder, antagelig en efterkommer, i 1518 og 1521 af Peter Becker, i 1538 af Diderich Kemener eller van Deventer, og derefter af dennes svigersøn, Balthasar Lorch (Lorck); datteren, Catharina Lorck, gift med borgmester Gerdt von Oesede, modtog 1598, efter at være blevet enke, i forståelse med samtlige medarvinger, skødet på sin faders hus. Hendes søn, dr. jur. Theodorus von Oesede, arvede derefter ejendommen efter sin moder. / I 1672 købte rådmand Heinrich Stricker huset af arvingerne efter de åndssvage Mehrfeldt børn, og efter hans død 9. marts 1673 beboedes det af hans enke, Lucia Beyer (A. 179), indtil hun døde 1681. Hun var barnebarn af gehejmeråd, kammerherre og kammersekretær hos hertug Hans den Ældre i Haderslev 1545-80, Georg (Jürgen) Beyer (+ 1587) (se Tavle E), og Magdalena Rickerts (A. 58), og oldebarn af borgmester i Flensborg 1544-46, Carsten Rickertsen den Ældre (A. 32) og Marine Frese...». Og viktig: Lucia Beyers FORELDRE var Carsten Beyer den Ældre og dennes annen hustru, Lucia Sylms (Selmer), som begge omtales ovenfor under kommentaren til Bueks bok om de hamburgske borgermestre, nemlig i forbindelse med, at Carsten Beyers 1. hustru var en datter av rådsherren i Hamburg, Eberhard Esich (+ 1616) og dennes 1. hustru, Anna Elmenhorst. - I tillegg til de to døtre av Eberhard Esich og Anna Elmenhorst, fru Beyer og fru Münden, som hadde vært forlovet med Gert v. Mehrfeldt, kan også nevnes en tredje datter, Margarethe Esich (1578-1640), som i 1598 ble gift med Caspar ANCELMANN: se den avsluttende kommentaren under «Kilder» (helt avslutningsvis) til Rosenkrantz (utdypende artikkel).
  • Giessing, Christopher: «Nye Samling af Danske-, Norske-, og Islandske Jubel-Lærere: med hosføyede Slægt-Registere og Stam-Tavler» I-III, 1799-86, hvor det 26. kap. i bind II. 2, s. 235-, handler om prost og sogneprest Hans Spend og dennes slekt, stadig (!) den mest pålitelige og informative fremstilling av presten Christen Nielsen Spend og hans nærmeste familie. Om Hans Spends bror, mag. Christen N. Spend, vet Giessing allerede i en første note a) på side 235 å opplyse: «Af denne Mag. Spend skal den Churfyrstelige Sachsiske [!] Envoye ved vores Danske Hof, hr. Spener eller Spender, have sin Oprindelse. See Zwergii Siel. Clerisie p. 824.»
  • Holstein, Poul: «Moltke», i: Danmarks Adels Aarbog 1991-93, s. 523-909, særlig s. 708-710 og 682-686.
  • Möhlmann, Gerd: «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert» (1975), s. 14: stamtavle «Burenius»; s. 55-60: stamtavle «Hein»; s. 112: stamtavle «v.d. Lippe»; s. 113: stamtavle «Lüschow» - etc.
  • Nielsen, dr. phil., arkivar O.: «Efterretninger om Abel Katrines Stiftelse. Udgivne ved Kjøbenhavns Magistrats Omsorg i Anledning af Stiftelsens 200aarige Bestaaen d. 27. December 1875» (Kbh. 1875). Ved siden av Giessings fremstilling den beste skildring av mag. Christen Nielsen Spends nærmeste familie som er skrevet. – Side 1f: «Der er efter hendes Samtids Uddøen efterhaanden blevet et Fornemhedens Præg utbredt over hendes Navn, der 70 Aar efter hendes Død kulminerede i Hofmans: ‘Abel Kathrine von der Wisch, Hovmesterinde hos Dronning Sofie Amalie, Enke efter Hans Hansen von der Osten’. [Note 1: «Hofman: Portraits historiques VI, 90».] Men Samtiden kjendte hende kun som ‘ærlige dyderige og velfornemme Matrone’ [note 2: «T. A. Becker: Historisk Museum, S. 98] eller ‘Abel Kathrine Hans Hansens‘, som hun ogsaa selv underskrev sig, eller ‘Proviantskriverens Kvinde Abel Kathrine’, som Leonora Kristine kaldte hende [note 3: «Jammersmindet, S. 97. Jammersmindets Udgiver S. B. Smith har i Anmærkningerne til dette Skrift oplyst hendes rette Stilling»]. / Da vi kjende lidt [altså: lite] til hendes Slægt, maa vi henvende vor opmærksomhed paa nogle af dens Medlemmer for paa den Maade at søge Oplysning om hendes Herkomst. Det siges at hendes Broder var Bendix Mesen eller Mese (Resen kalder ham Meisen), kgl. Proviantskriver og derefter befordret til Raadmand i Kjøbenhavn d. 20de Dec. 1680, i hvilken Stilling han døde den 3. Juni 1688. Hans Sønnedatter Abel Kathrine Mesing døde 1745 som Enke efter Landfoged i Bredsted Georg Grund og efterlignede sin Grandtante i Gavmildhet mot milde Stiftelser. Som den ældre Abel Kathrines Søster nævnes Margrete Elisabet (i hendes Testamente kaldet Margrete Lisgen), gift med Mag. Kristen Nielsen Spend, der 1663 blev Kapellan ved Holmens Kirke og 1679 døde som Præst i Vordingborg. Giessing tildeler hende Stamnavnet Meese eller Møese. Hendes ene Datter Hedevig blev Abel Kathrines Universalarving, en Datter var opnævnt efter denne og betænktes i hendes Testamente fremfor sine andre Søskende; en anden Datter var gift med Mag. Ludvig Pontoppidan og derved Moder til Prokansler Erik Pontoppidan, der oftere omtaler Abel Kathrine, kalder hende sin Mormoders Søster og giver hende Stamnavnet Mesing. [Note 2: «Orig. Hafn, S. 297. Annales Ecclesiæ, IV, 580. Om Familien Spend se Giessings Jubellærere II, 2, S. 238-40.»] / … Nu er [s. 3:] der tilmed tilstrækkeligt Bevis for, at ovennævnte hendes Søskende, i alle Fald Bendix Mesen, var hendes Søskendebørn, saa det er sikkert at Pontoppidan har taget Fejl og at hun ikke har haft Stamnavnet Mesen. Bendix Mesens og Klavs Sohns Mødre levede endnu ved Abel Kathrines Død og var hendes Mostre. [Note 1: «Dette ses af Nic. Bryggemans Skrivelse, der ligger ved Sæl. Indlæg til kgl. Res. 29. Marts 1677.»] Naar hun i Gravskriften kaldes Wulfsdatter von der Wisch, har vi hendes Faders Navn… / …Hendes Moder var en Mule, hvilket ses af at Margrete Mule, salig Ulrik Meses, kalder hende sin Søsterdatter. [Note 4: «T. A. Becker; Hist. Museum S. 98. Ulrik Mese er altsaa Navnet paa Bendix Meses Fader og Margrete Mule er hans Moder.»] Endvidere nævnes i hendes Testamente Klavs Sohn som hendes Frænde og paa dennes Broder Johan Sohns Gaard, hvorom senere, døde Anna Mule 1687 i en Alder af 83 Aar; hun maa være deres Moder og naar hun siges at have været gift med Johan Sohn, saa maa deres Fader have heddet saa; det er sikkert at Klavs og Johan Sohn var Abel Kathrines Fætre paa mødrene Side og Anna Mule altsaa hendes Moster. Denne Familie Mule staar næppe i Forbindelse med den fra Odense stammende Æt af samme Navn… / [S. 4:] Ifølge Moller tog Dronning Sofie Amalie Abel Kathrine som Kammerjomfru med ind fra Luneborg 1643; hun har da kun været 16 Aar…15. Juli 1655 havde hun som omtalt Bryllup med Proviantskriver H a n s H a n s e n. Denne Mand havde ved sin Død tjent Kongen i 38 Aar og var født 1617 i Holsten (Slesvig?). 18. Jan. 1645 blev han Kjøkkenskriver ved Rosenborg, 1646 Foged i Kongens Have, hvor han 1650 afløstes af Hans Rostgaard. Han er da formodentlig bleven Amtsforvalter ved de kgl. Godser paa Laaland og Falster, i hvilken Stilling han forblev til sin Død. 24. Juli 1654 blev han Proviantskriver ‘for Kjøbenhavns Slot’ (paa Proviantgaarden); desuden var han Spisemester paa Holmen…Han har ogsaa efter [Vibeke Kruses sønn] Ulrik Kristian Gyldenløves Død kjøbt Trellerup og Østergaard, ligesom hans Enke efter hans Død [s. 5:] kjøbte Ulriksholm, alle i Bjerge Herred i Fyn. [S. 6:] Den indflydelse Abel Kathrine har haft ved Hoffet vil maaske blive bekjendt, naar Frederik III.’s Historie engang oplyses [!] fra Grunden; at hun har kunnet virke for sine egne, fremgaar formentlig af, at saa mange af hendes og hendes Mands Slægtninge var ansatte ved Hoffet. Hans Hansens Svoger Hans Olufsen var Kjøkkenskriver 1659 og senere; hendes Fætter Klavs Sohn blev 12. Febr. 1666 Kjøkkenskriver, dennes Broder Johan Sohn 28. Novbr. 1667 Kopist ved Tysk Kancelli og nævnes 1669 som Kornskriver paa Proviantgaarden; hendes Fætter Bendix Mesen blev Proviantskriver efter hendes Mand. Hendes Fætter [!] og senere Plejedatterens Mand Nicolaus Bryggemann var kgl. Raad og Amtsforvalter i Glückstad. Efter hendes Død blev denne sidste og hans Broder [Ditlev Lorentz Brügmann, sønner av Peter Eberhard B. og Drude v. der Lieth og sønnesønner av Johan «Bruch» og Cathrine MÜLLER!] adlede 1680. / Abel Kathrines Ægteskab var barnløst. Derfor tog Ægteparret i Huset hendes Frænde Hedevig Spend, der antog Navnet Hansen og bestemtes til deres Universalarving. Hun ægtede efter Abel Kathrines Død ovennævnte Nicolaus Bryggemann [enkemann etter Gesilla Hausmann], hos hvis slægt Ulriksholm længe forblev.» – Her nevnes altså VIBEKE KRUSE, eller altså: hennes sønn Gyldenløve til Ulriksholm. Disse to vil bli omtalt nærmere i den kommende Spend-artikkel. Også en annen potensiell nøkkelperson i den spendske genealogi vil da bli nøye gransket – i sammenheng med søstrene «Mule» – nemlig rentemester Heinrich MÜLLER! Det er nok ingen tilfeldighet, at Müllers fullmektig i Trondheim i januar 1667 var Bendix Mese. (Ellers var også Mese stiftsskriver og rådmann i Vordingborg, altså før han ble rådmann i Kbh. i 1680, og det var i Vordingborg at han — atter som rådmann – døde den 3. juni 1688. – Johan Jørgensen: «Rentemester Henrik Müller» [Kbh. 1966], s. 176: «Under disse forhold skrev Müller 19. januar [1667] til Herman Gaarman…Ligeledes skulle de penge, som hofmarskallen Christoffer Sehested fik, så snart Jørgen Bjelkes første termin var betalt, strax etter marskallens assignation erlægges i Trondhjem til Müllers fuldmægtig Bendix Mese.» Her finnes også en note 11 [kursivert skrift gjengitt her med blokkbokstaver:] «Både Claus Sohn og Bendix Mese hørte som fætre til dronningens fortrolige, legatstifteren Abel Catrine, til den kreds af hoffunktionærer og embedsmænd, hvis mest fremtrædende skikkelse var Abel Catrines husbond Hans Hansen Osten, der var dronningens inspektør over Lolland og Falster jfr. HIST. MEDD. OM KØBENHAVN, Årbog 1963 s. 49 ff.») – Side 8f: «Af Østergaard og Trellerup, som Hedevig Hansen skulde have, skulde aarlig utredes 30 Rd. til Uddeling mellem 2 elendige syge sengeliggende, til hvem Hed[e]vig Hansen skulde bygge et Hus ved Kirken… / … Hans Hansens Søster Inger Hans Olufsens [note 1: «Blev gift med Hans Olufsen 1657, Søndag mellem Jul og Nyaar. (Holmens Kirkebog). Hun ejede 1676 Lellinge Hovedgaard.»] to Sønner skulde hver have 1000 Rd. og hans Broder Peter Hansens Børn tilsammen 1000 Rd. foruden Vilsted, som hun tidligere havde givet dem…Til hendes Tyende og andre Slægtninge skulde i Konvolutter henlægges Penge og Anvisninger. Blandt disse nævnes særlig hendes Slægtninge Margrete Lisgen (Mag. Kristen Spends Enke), Klavs Sohn og Bendix Mesen, hvis Børn hver skulde have 1000 Rd. og Margrete Lisgen tillige Renten af 1000 Rd., der efter hendes Død skulde tilfalde hendes Datter Abel Kathrine foruden de 1000 hun ellers skulde have, ligesom Sønnen (Frederik Spend, der døde som Ejer af Højersbyttel ved Hamburg) 400 Rd. til sine Studiers Fortsættelse. Mellemregningerne mellem Hans Hansen og Bendix Mesen eftergaves den sidste…Alt det Øvrige skulde tilfalde Plejedatteren. / Dette Testamente er underskrevet 27. Dec. 1675, men der var meget at ordne med Hensyn til hvad hver skulde have. Under sin Syslen hermed døde Abel Kathrine 1. Jan. 1676.» På s. 30-39 gjengis «Abel Kathrines Testamente» på tysk, slik det er skrevet med hennes egen hånd, fx. s. 35: «…dass von meinen bludtsfreunden M a r g r e t e L i e s s g e n, C l a u s s S o h n und B e n e d i x M e e s s e n…», hvilket viser, at HUN SELV skriver Meessen (også Meesse), ikke «Mesing». Kølstrup sogn ligger i Bjerge herred og tilhørte den gang Nyborg amt; også Mesinge (!) sogn ligger i Bjerge herred, men tilhørte den gang Odensegård amt. Når prokansler Erik Pontoppidan gir Abel Kathrine «Stamnavnet Mesing» er dette enten en misforståelse, at hun skulle være fra Mesinge sogn (?) ikke langt unna Ulriksholm osv., eller en bevisst villedende navnsetting; riktig er dette navn neppe – legger man vekt på Abel Kathrines egen måte å skrive navnet til Bendix på. Forhenværende president i Kbh., historikeren Peder Hansen Resen (1625-88), sønn av en biskop og i 1655 gift med Anna Heinsdatter Meier (1625 Itzehoe-89), hadde inngående kjennskap til Abel Kathrines testamente, ja (s. 11:), «hvis afgangne Præsident Peder Resens Nidkhærhed for de fattige ikke havde været, thi han formaaede saa meget hos højlovlige Enkedronning Sofia Amalie, at han bekom en Udskrift af Testamentet», ville de ideelle intensjoner neppe ha kunnet blitt virkeliggjort, eller m.a.o.: Nicolaus Brügmanns andel av arven ville ha blitt FOR stor, denne vidt bereiste og kunnskapsrike mann kalte altså, som ovenfor nevnt, Bendix Mese for B. MEISEN. - NB: Hele denne nærværende kommentar med sitater bør sammenholdes med «Litteratur», Klein:1923, under Hausmann (utdypende artikkel), hvor sitater fra og kommentarer til Kleins «Vordingborg Købstads Historie» tydeliggjør, at HERTUG ULRIK av Danmark må være den sannsynlige barnefaren - med NN Mule - til Marg. Elisabeth (Lisgen), som ble gift med sognepresten i Vordingborg, Christen Nielsen Spend.
  • Pape, C.J.: «Familien von Hatten fra Holsten», i: Personalhistorisk Tidsskrift nr. 5 (1971), s. 151-182. Samt «Familien von Hatten fra Holsten • Rettelser og supplerende oplysninger til artiklen i P.T. Nr. 5, 1971 af C. J. Pape», i: Personalhistorisk Tidsskrift 92. årgang (15. række 6. bind) (1972), s. 274-277. Side 177 (alle personnavn kursivert): «Arend Henning v. Hatten blev viet 6/9 1654 i Kaltenkirchen / Kisdorf til Elisabet Pape... / Hans hustru, Elisabeth Pape, var som nævnt ovenfor [?] en (yngre) søster til Ulrik Frederik Gyldenløves mor, Margrethe Pape, gift med amtsforvalter Daniel Hausmann til Segeberg og Steinburg amter, og ligeledes søster til Hedwig Pape, hvis ægtemand Heinrich Hagge først er nævnt 1633 som «Kammerkopist» hos Coadiutoren [også tittelen kursivert:] Prins Frederik i Bremen, derefter 1640 som amtsskriver i Stotel, 1658 som kalkskriver i Segeberg og siden som tolder i Oldesloe. / De 3 søstres forældre angives at være Nicolaus Pape, Klosterhofmeister i Itzehoe, og hustru Anna von Hatten. [Her er det en note 60: ‘O. Mollers genealogier i Flensborg byarkiv.’] Men i fortegnelsen over personer ansat ved klosteret findes ingen [!] Nicolaus eller Claus Pape.» Men nå er det vanskelig å skjønne HVOR MANGE av disse opplysningene som er hentet fra Moller? C.J. Pape har også skrevet en stamtavle på ett ark tilgjengelig på Landsarkivet i Aabenraa, «Familieforbindelser Sønderjylland - Norge i 17. Aarh. særlig vedr. Familierne PAPE - HAUSMANN - PULS», og der nøyer han seg med å skrive: «Closterhofmeister zu Itzehoe, Nicolaus Pape ~ Anna n.n. (Men iflg. Klosterarkivet, Itzehoe, har Klosteret aldrig haft en Embedsmand af Navnet Pape. Derimod blev iflg. Dr. Achelis, en Nicolaus Pape 1658 optaget som Borger i Haderslev (evt. fra Rostock)» - evt. fra ROSTOCK, altså! Videre er i denne tavlen Hedwig Pape (~ Heinr. Hagge) utelatt. Men Margaretha Pape og søsteren Elisabeth nevnes, sistnevnte med en uspesifisert henvisning til Bobé: «Elisabeth Pape + efter 1704, iflg. ‘Reventl. Papirer’, gift med: I-Arnold Hinrik von Hatten. Oberstvagtmester, II-Joach. Puls (ubekendt) ?Sønderbrarup?» Men her er det egentlig snakk om Marquard Puls, har C.J Pape funnet ut senere, for den siterte tekst fra s. 177 i artikkelen av 1971 fortsetter: «1667 er fru Elisabeth gift med sin 2. mand, Marquard Puls... / Marquard Puls’ far var rådmand i Segeberg Johann Puls, og moderen var datter af kgl. kornskriver Klaus Kuhlemann, fra hvem Marquard Puls overtog kongens tidligere hus i byen. Farfaderen var Joachim Puls, fænrik, + 1629.»
  • Schele, Georg Victor Friedrich Diedrich Freiherrn von, Herrn zu Schelenburg und Alt-Schledehausen: «Geschichte des Geschlechts der Freiherrn von Schele auf Schelenburg von den ältesten Zeiten bis zum Jahre 1774 • Erster Theil bis 1396» (Hannover 1829) samt del II. (Også en 3. del hører til verket, en fortsettelse av 1847 av Ludwig Ernst Unico Georg Freiherrn von Schele, utgitt på Schelenburg, Osnabrück.) Se den tyske Wikipedia-artikkel om Georg v. Schele ( https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_von_Schele), som viser til hans bok, men likevel gjengir feil våpen, det forvanskede fallgitter-våpen! - Den 2. del innledes med Georg v. Scheles korrekte (!) våpenbeskrivelse: «Ein in vier Quartiere getheilter Schild. Im ersten und dritten das S c h e l e n s c h e Schildzeichen, ein goldenes Kreuz mit dem Turnier-Kragen vereinigt, im rothen Felde. Im zweiten und vierten, die S c h l e d e h a u s i s c h e n drei schwarzen Wolfsangeln im goldenen Felde. / Zum Helmschmuck auf dem gekrönten Helme vom S c h e l e n s c h e n Wappen, ein rother Schaft, mit einem Busch von Pfauenfedern; zu jeder Seite, Einen der S c h l e d e h a u s i s c h e n Wolfsangeln, als Helmschmuck dieses letzteren Wappens.» Det paradoksale i denne beskrivelsen er at friherren er noe for fri i sin nummerering av feltene; i hvert fall heter det etter dagens heraldiske regler, at det firdelte våpen i FØRSTE og FJERDE (!) felt viser de scheleske våpenfigurer. Men det vesentlige er, at Georg v. Schele i 1829 gir den korrekte beskrivelse av våpenfigurene, skjønt man siden i litteraturen - og på nettet! - stort sett bare gjenfinner beskrivelser og billedlige gjengivelser av det FORVANSKEDE våpen: «et fallgitter»! De riktige figurer er: ET GULLKORS BELAGT MED EN GULL TURNÉRKRAGE (med tre nedheng) på rødt skjold. På grunn av gamle våpengjengivelser, fx. i sprukken, oppsmuldret mur, har man så mistydet disse tegn, hvor turnérkragen med sine tre nedheng har blitt til en del av korset selv som et «fallgitter», og sikkert har visse heraldikere også hatt vikarierende motiver og ikke hatt noe imot å skjule - på denne av et slags rustent gitter tildekkende måte - slektens heraldiske tilknytning til det biskoppelige, paderbornske kors. Og turnérkragen er jo det vanlige tegn for å markere en slekts yngre gren, hvilket passer med, at edelherrene von Grove ved en yngre sønn giftet seg under sin stand osv., hvilket ikke hér er stedet å drøfte nærmere. Men de tre schledhausenske, sorte ULVESAKSER bør nevnes, som egentlig finnes i alliansevåpenets 2. og 3. felt, på gull. - Lenke til portrett av friherre Georg v. Schele med det korrekte våpen (kommer; inntil videre fører denne lenke til selve våpenet): https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/img_0894/
  • Witzendorff, gen.ltn. Hans-Jürgen von: «STAMMTAFELN Lüneburger Patriziergeschlechter (1952 Göttingen), s. 103f: «Schele»; s. 120: «Springintgut»; s. 121-124: «Stöterogge»; s. 130-134: «von Töbing» - etc. - Til Schele-tavlen (s. 103) kan det tilføyes, at Johann Schele, 1351 borger (patrisier) i Lüneburg, var gift med NN Stöterogge, ant. en dtr. av Johann d.ä. Stöterogge til Betzendorf, Golste og Brockwinkel og NN von Toppenstede, dtr. av Nicolaus v. T., veksler i Lüneburg. Johann Scheles bror, Hildebrand II Schele, ble i ekteskap med NN Springintgut, som antagelig het Gertrud og var en søster av borgermester Dietrich Springitgut (+ 1393), far til bl.a. Johann(es) Schele (1356/75 Hannover-1439), 1420-39 biskop av Lübeck, keiser Sigismunds representant ved Baselkonsilet og også hans sekretær, som han også var for keiser Albrecht II av Habsburg, den første keiser av huset Habsburg. Bispens søster var Elzeke Schele, som ble gift med Lippold edelherre von Rahden, så hun var altså IKKE en datter av «Rabode I Schele», slik Steve Harald Styrbjörn Gattulf Palmqvist hevder på nettet på GENi av «Last Updated: November 24, 2016», antagelig basert på friherre v. Scheles foreldete stamtavle (og formodning!) i denne henseende. Hán skriver nemlig i tilknytning til bispen, i «Tab. I. Stammtafel der Grafen, Truchsesse und Herren von Paderborn und von Schele»: Biskop Joann Schele: «...er gehört zur Familie, und war vielleicht [altså KANSKJE] ein Bruder Rabodi», som var en sønn av Rabodus II de Schele herr zu Raden (+ 1358 ved biskop Gerhard av Mindens bestorming av hans slott, den mindenske borgen Raden) og Kunigunde edle v. Slon og derfor bror av Rabodus III Schele (o. 1356-1434), den første herre til Schelenburg, som ble gift med Elisabeth v. Schledehausen. Dessverre settes så bispen og hans søster Elisabeth (Elzeke) (~ Lippold v. Roden [Rahden]) opp i stamtavlen - uten spørsmålstegn - som søsken av Rabodus III, om enn med det nevnte «vielleicht» tilknyttet biskopen. Ja, slekten Scheel i Danmark-Norge, v. Schéele i Sverige av den pommerske gren og altså: friherrene von Schele fra Osnabrück, påberoper seg alle slektskap med bispen - og antagelig med rette, fordi det her vel egentlig dreier seg om forskjellige grener av samme slekt! - Mest problematisk er det kanskje å føre også den pommerske gren tilbake til den opprinnelige eller felles hjemstavn i fyrstebispedømmet Minden. Men arvepapirer - og masse nyere, tysk litteratur - beviser, at Elzeke og biskopens far (evt. farfar!) var Hildebrand II Schele. Dessuten førte biskop Johannes (fra Hannover!) det samme våpen - et gullkors belagt med en turnérkrage i gull på rødt skjold - som de von Schele i Osnabrück. Dette våpen peker tilbake på forfedrenes «fall» fra edelherrelig stand - som edelherrer av Grove til ministerialadel qua bygrever av Paderborn. Men dér, i Paderborn, rådet det spesielle forhold etter at biskop Meinwerk av Paderborn hadde kjøpt opp nesten alle de grevelige og edelherrelige, større herskaper bortsett fra edelherrene v. Bürens, ja, den siste grevinne av Paderborn, Regelinde, solgte bygrevskapet til sin mann, Bernhard, av stadig edelherrelig slekt, en von Oesede. Så man hadde nok hatt i frisk erindring grevene av Paderborns fortid og avstamning fra den nå så lite kjente, men dengang svært mektige slekt, de edelherrer av Grove i Schaumburg, altså før den senere, aller mektigste greveslekt i Nord-Tyskland gjorde sin entré nettopp der. (Ovennevnte krigsdyktige, fyrstebiskop Gerhard av Minden, var en Schauenburger.) Lenke til Schele-våpen: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/img_0714/
  • Södersteen, H.: «Ätten von Horns ursprung», i: Personhistorisk tidskrift 1926, s. 146-154. Jfr. treliste Krag, hvor denne litteraturhenvisning også finnes, og med kommentar om slektene v. Horn og v. Gabels våpen!

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••