Bruker:Axel Scheel/Burenius (utdypende artikkel)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Burenius (utdypende artikkel)»)
Hopp til navigering Hopp til søk

Denne slekt eller familie Burenius (også v. Wick, Worwarch, Warwick, senere også kalt v. Büren) i Rostock nedstammet fra Arend von Wick eller Themhardus, jordbruker i Büren i det MÜNSTERSKE (= Emsbüren, ikke Büren i det Paderbornske) tilhørende komturiet Steinförden, som ble frigitt av amtmann og komtur Herbert v. Schetlog. («Arend von Wick oder Themhardus, Ackersmann in Büren im Münsterschen zur Komturei Steinförden gehörig, 1532 vom Amtmann und Comtur Herbert v. Schetlog losgegeben.» [Möhlmann:1975, s. 14.])

I denne artikkelen finnes bakgrunnsinformasjon og genealogisk stoff om slekten Burenius. En enkel oversikt over slektens norske forbindelser finnes i artikkelen Burenius.

Stamfaren hadde to sønner:

  • Bernhard v. Bueren i Lübeck. Gift med Magdalene Niemann.
    • Ilsebe von Bueren (+ 1638) ~ Nicolaus Lepeler i Rostock. (2 sønner: Johann og Heinrich Lepeler.)
  • Arnold Worwarch eller Warwick kalt (genannt) Burenius (født i begynnelsen av feb. 1485 - i Emsbüren presiserer den tyske Wikipedia-artikkel «Arnold Burenius»[1], en stedsangivelse «Emsbüren»[2], som er i overensstemmelse med Möhlmann:1975, s. 14, som bygger på «Handschriftliche Forschungen im Sta. Rostock», og som i hovedsak er grunnlaget for nærværende artikkel. (Lenke til Deutsche Biographie’s artikkel om Arnold Burenius følger [men merk, at fødestedet i denne foreldete artikkel FEILAKTIG angis å være Büren i bispedømmet Paderborn][3].) Han døde den 6. aug. 1566 i Rostock, 81 år gl. Og fra 1508 til 1524 studerte han humaniora og filosofi i Wittenberg. Gjennom sin venn Philipp Melanchton[4] ble han i 1524 utnevnt til lærer for prins Magnus (III) av Mecklenburg-Schwerin[5] (1509 Stargard-1550 Bützow) i Mecklenburg, etter i 1523 å ha blitt professor «oratoriae facultatis» i Rostock. 1539 ble han magister og reorganisator av byens forfalne universitet. I ekteskap med Anna Schröder (Sartoria) (1509-6. okt. 1585), datter av Johann Schroter (ca 1480 Lübeck-), borger i Rostock, ble han far til 4 døtre:
    • A): Margarete Burenius eller Buren ~ Joseph Wurtzler, «Arzt und Professor phys. Thuringus in Wittenberg, promoviert, 1559 in die Rostocker Fakultät aufgenommen. Beide sind 1565 an der Pest gestorben. Anscheinend keine überlebenden Kinder.» Se CATALOGUS PROFESSORUM ROSTOCHIENSUM «Wurtzler, Joseph»[6]. Se også om Joseph WURTZLER (som «kam aus Wittenberg als Professor der Physik an die Universität Rostock») i «Buch. Macht. Bildung • Die Bibliothek des Herzogs Johann Albrecht I von Mecklenburg» (Rostock 2007), s. 88 - eller på nettside 90 av 142 sider i «Rosdok-doc.»[7], altså lege og prof. i Wittenberg, som sammen med sin kone døde i 1565 av pest. (Se også engelsk Wikipedia «John Albert I Duke of Mecklenburg»[8]; og gjerne også denne dansk Wikipedia «Johan Albrecht I af Mecklenburg»[9]! Denne hertug Johann Albrecht I av MECKLENBURGS brordattersønner var kong Christian IV og hertug/prins Ulrik av Danmark[10]! Og disse to brødres søster, prinsesse Anna av Danmark og Norge, ble dronning av England[11]! Og hennes datter igjen, Elizabeth Stuart, ble gift med Vinterkongen[12]! Se derfor særlig litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Müller:1884 om statsmannen, kurpfalzisk kansler Ludwig Camerarius (Camerer) (1573 Nürnberg-1651 Heidelberg)[13], som var gift med Anna Maria Modesta Pastoir (1580-1642). Han var leder av Vinterkongens eksilregjering i Haag. (Hans farfar, Joachim Camerarius[14], hadde forøvrig allerede i studiedagene blitt en nær venn av den senere så kjente og ikke minst i Danmark så betydningsfulle reformator (om ikke ved sitt personlige nærvær - han besøkte aldri selv Danmark, så virkningshistorisk sett) Philipp Melanchthon[15]!)
    • B): Agnete Buren (Burenius) (1547 Rostock-20. mai 1611) ~ 1575 Johann Grote (+ 1602), civis primus et patricius, hvis søster Anna Grote ~ før 17. sept. 1574 med Christopher Gentschow (+ 1588), nobilis til Dewitz, rådmann i Rostock 1576. Han var av en pommersk adelsfamilie, og hans datter NN Gentschow, nevnt 1598, ble gift med Casper Rappe i dennes 1. ekteskap. Hun synes å ha dødd før 1613, og hennes sønn var Hans Jürgen Rappe, «Junker, auf Beselin erbgesessen», nevnt 1637 og 51. Se mer om ham og hans søsken samt sønn under sønnesønnen Frederik Otto von Rappe (1679-1758), svoger av Hans Heinrich v. Scheel (se Scheel (utdypende artikkel), som begge var svigersønner av Giord Andersen (1651–1720). •••#NB: Rådmann Johann GROTE (+ 1557), «Wandschneider», altså kledeshandler (som sin sønn), hadde 4 døtre med sin hustru Anna Sossenheimer (+1575), hvorav 3 ble adelig gift: Margarete Grote med «Junker» Jürgen Schenk, «der aus einer nicht vollbürtigen», men i Mecklenburg og Hessen anerkjent sidelinje (av adel) - nemlig som nedstammende fra de Schenk zu Schweinsbergs[16]; Anna Grote med ovennevnte Christoffer Gentschow; og den yngste, Agneta Grote, «mit dem Doberaner Amtmann und Offizialisten zu Rostock», Sebastian Barner, arveherre til Schimm. (Disse opplysninger stammer fra Scmaltz:1926, s. 197 (se litteraturlisten her nedenfor; - men se gjerne hele denne artikkel «Rostocker Ehen in alter Zeit»[17] av 1926 straks.) S. 198 (oversettelse til norsk følger): «Wenigstens wird der Sohn der Margaret Grote und des Jürgen Schenk, Johann Schenk, 1575 vom hessischen Landgrafen - er studierte damals in Marburg - als Edelknabe an den mecklenburgischen Hof empfohlen, und die Gentschowschen und Barnerschen Kinder gelten zweifellos als adlig. Enkel des Gentschowschen Ehepaares sind z. B. der Junker Hans Christian Rappe auf Beselin und die Klosterjungfrau Margarete Rappe in Dobbertin [her følger en note 6].» Oversatt: «I det minste ble sønnen til Margaret Grote og Jürgen (Jørgen) Schenk, Johann Schenk, 1575 av den hessiske landgreven - han studerte dengang i Marburg - anbefalt som «Edelknabe» til det mecklenburgske hoff, og de gentschow’ske og barner’ske barna gjaldt uten tvil som adelige. Barnebarn av det gentschow’ske ektepar var f. eks. junkeren Hans Christian Rappe til Beselin og klosterjomfruen Margarete Rappe i Dobbertin[18].» Og ifølge Möhlmann:1875, stamtavlen «Grote», s. 48, var ovennevnte Anna SOSSENHEIMER (+ 23. april 1575) (~ før 1532 med Johann Grote [omkr. 1520 Lemgo-1580 på godset Geseke ved Osnabrück), borgermester i Lemgo, besitter av godset Geseke), en datter av Cunz SOSSENHEIMER og Armgard Wulf, som var en datter av Henneke WULF og Anneke Lange! (Henneke WULFS søster, Geseke Wulf, var bestemor til rådmann Joachim Voß i Rostock.) Og på tross av at dette medfører noen gjentagelser, kan her nevnes ALLE DE 6 BARNA som Möhlmann anfører: 1) Nicolaus Grote (+ før 15. april 1572), kjøpmann. Han var voldelig mot Ewald Bodwan «und Schmähungen gegen den Rat mit Gefängnis belegt, aber auf Bitten seines Vaters in dessen Haus eingelegt.» 2) Margarete Grote; ~ før 1557 med Junker Jürgen Schenke (før 1523-). 3) Johann Grote, immatr. i Rostock 1556, «Wandschneider, Vorsteher von St. Georg» (+ 1603); ~ 1575 Agnete Burenius, datter av professor Arnold BURENIUS og Anna Schröder: se ovenfor! 4) Anna Grote; ~ før 17. sept. 1574 med Christopher Gentschow, «nobilis auf Dewitz, Ratmann 1576» (+ 1588). «Er stammt aus einer pommerschen Adelsfamilie» og ble i 1577 såret (verwundet») av en student. Av 3 barn ble det yngste, datteren NN Gentschow, nevnt 1598, i ekteskap med Caspar Rappe mor til 3 barn, A) Burchard Christian (på s. 20 kalt Christof Burchard) Rappe, nevnt 1637; B) Hans Jürgen Rappe, Junker, til Beselin «erbgesessen», nevnt 1637 og 1651; og C) Margarete Rappe, 1637 klosterjomfru til Dobbertin! Disse 3 søsken solgte 1637 deres «Achtel an der Oberwarnow» (se tysk Wikipedia «Warnow (Fluss)»[19] - og både navn/oppkall og det senere svogerskap med H. H. v. Scheel gjør det sannsynlig, at én av brødrene, vel junkeren Hans Jürgen Rappe, var faren til Joachim CASPAR (Casper Jochum) v. Rappe (ca. 1640 Mecklenburg-99) (se Joachim Caspar von Rappe), som ankom Norge i 1669 og ble kommandant på Fredriksten! Han ble gift med NN v. Winterfeldt, hvis sønn, Frederik Otto von Rappe (1679 Fredrikshald-1758 Kbh.), stiftamtmann i Akershus og 1750-54 overpresident i Kbh. etc., ble gift i 1728 med Dorothea Giords(datter)! Videre: 5) Wipke Grote (+ før 4. feb. 1577); gift 1571/73 med Johann Kellermann, sønn av bryggeren Johann KELLERMANN og Anna Rike (og her kan det i det minste nevnes, at den nåværende innehaver av Schelenburg heter Joachim Kellermann von Schele). Han var 1581 rådsherre, 1592 borgermester i Rostock og ble gift 2. gang med Dorothea Jüngling den 2. april 1577. Han døde 17. aug. 1598. Og endelig 6) Agnete Grote (1549-1619), som i 1581 ble gift med Sebastian Barner (!) av mecklenburgsk adelsfamilie, «Erbherr zu Sch…, Amtmann zu Doberan und Offizial zu Rostock.» Han hadde 1. gang vært gift (~ 1567/8) med Anna Frese, datter av rådsherren Jasper FRESE og Katharine Make. Han fikk borgerrett i Rostock 1581 og døde den 22. sept. 1599.
      • Johann Grote (o. 1578-1618), Wandschneider ~ Margarete Lüschow (1576-1627), datter av professor Marcus LÜSCHOW[20] og Elisabet Kerkhof!
        • Johann Grote (1602-1649), borger i Rostock 1625; ~ 1625 Anna Stallmeister (1605-38), datter av JUD Heinrich STAL(L)MEISTER (Paderborn 1561-Rostock 26. jan. 1632) (mor: Angela Jürgens [Bunmann]), datter av bysyndicus Joh. JÜRGENS og Elisabeth Graff) (~ Metta Möller [+ 1601/02], enke etter Balthasar Guhl, borgermester i Rostock!), kong Christian IV av Danmarks råd og biskop Ulrich av Schwerins kansler, borgermester i Rostock, og (~ 2. sept. 1603 i Rostock med Margarethe Clinge, datter av Barthologaeus (skal vel være Bartholomäus) CLINGE (1535-1610)[21]! •••#NB: Margarethe STALMEISTERS søster, Agnete Stalmeister (Rostock 1609-81 sst.), ble gift i Rostock i 1635 med Albert Hein (omkr. 1599-Schwerin 1664), kanselliråd 1636 og kansellidirektør 1651 i Schwerin etc., sønn av Albert Hein, JUD, «Prof. d. Rechte» i Rostock, og Catharine Horstmann!
          • Margarete Grote (omkr. 1626 Rostock-Parchim i april 1678); ~ 1643 med Johann Friedrich (von) Chemnitz (Stettin 1611-86 Parchim)[22], «Archivarius Swerinensis, Sekretär der Magdalene Sibylle v. Sachsen[23], verwitwete Prinzessin von Dänemark und Norwegen, dann Protonotar zu Parchim.» Se også tabell 4 i «genealogi v. Chemnitz»[24]!
      • Anna Grote (1580-1610) ~ 1596 Balthasar Guhl (+ 1612), kledeshandler («Wandschneider») i Rostock, sønn av borgermester Balthasar Gule og Anna Kerkhof.
        • Agnes Guhl (1600-45) ~ 1629 Johann Cothmann (1588-1661 Güstrow), «Ictus», mecklenburgsk råd og «Kanzler» i Güstrow! (~1° 1620 Magdalene Krüger [neppe født 1609, men snarere 3. feb. 1600-11. aug. 1622], dtr. av Ulrich KRÜGER, borgermester i Güstrow, og 1. hustru Magdalene Koch), sønn av Dietrich COTHMANN, borgermester i Lemgo (~ 1° 1555 Katharine Grothe [+ 1565]), og 2. hustru Agnes v. der Lippe, datter av Bernhard v.d. LIPPE, geheimeråd og kansler hos greven zur Lippe, uekte/utenomekteskapelig sønn av edelherre Bernhard zur Lippe, regent fra 1443 til 1511, i en utenomekteskapelig forbindelse med Ilse Trump: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Thaulow:1925, det 2. NB! - •••#NB: Magdalene KRÜGERS bror, Conrad Krüger (+ 1666), rådsherre i LÜNEBURG 1656-66, var far til rådsherre i GÜSTROW 1683, Johann Crüger ~ NN Corfeii, datter av dr. Friedrich CORFEII (hvis hustru - men uten datter - nevnes på GENi-nettsiden «Dr Friedrich Corfey»[25]), borgermester og syndikus i Güstrow og hustru (~ 1606/07) Ilsebe Woltersdorp (~ 1° Steffen Dobbin [~ 1° o. 1578 Anna Gerdes, enke etter Joachim Brakhagen], hvis søster Anna Dobbin ~ Fr. HEIN: se nedenfor). Men da har kanskje borgermester F. Korvey (Corfey), som han også skrives, født 1576 i Lemgo og antagelig død 1650 i Güstrow, hvor han nemlig var borgermester 1630-50, vært gift 2 ganger, nemlig antagelig 2. gang med Anna Prenger, som ellers angis å være hans hustru og mor til Friedrich Korfey (1628-96)[26], dr. jur. og regjeringsadvokat? Nei!! Her synes det å ha vært TRE GENERASJONER FR. CORFEY, far, sønn og sønnesønn, som alle tre het Friedrich! Den første Fr., dr. Fr. Corfey (1540-etter ca. 1606), kan jo neppe - og dessuten helt sikkert ikke: med henblikk på hustruen, Ilsebe Woltersdorfff, som døde i 1627 - ha vært far til Fr. Corfey født den 5. mars 1628! Så ér det altså riktig med de to hustruer, at den éne, Ilsebe WOLTERSDORP, var mor til den andres ektemann, altså: at den mellomste Fr. KORFEY (1626-96) var gift med nettopp Anna Prenger, som ble mor til Fr. Korfey født 1628 i Güstrow!! Men videre: Fr. KORFEY (5. mars 1627 i Güstrow-16. jan. 1696), og dette er det avgjørende eller viktige, var altså dén Fr. Korfey, som i ekteskap med Appolonia Steinmann (+ 1704) ble far til i hvert fall disse tre døtrene: 1) Christine Marie Catharina Korfey (før 1690-18. jan. 1733 [ikke «1732»], 37 år gammel) ~ Ch. Heinrich v. Friccius (1663 Hamburg-1736 sst.)[27]; se dessuten hér under ane # 156[28] (!!) (mor: Lisbeth Kampmann [1633-76]), fyrstelig holstein-gottorpsk kanselliråd, kgl. dansk etatsråd, landkansler i hertugdømmene Schleswig og Holstein, hvis sønn, Friedrich Carl v. Friccius (1706-61), herre til Haseldorf, Haselau og Hetlingen, i ekteskap med Anna Henriette v. Schilden Edle v. Schilden (1725-52) (se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Rathjen:1994, det 3. NB!) ble far til Elisabeth Henriette v. Friccius (7. juni 1750 Hamburg-16. juni 1837 Uetersen), som i 1767 ble gift med Detlef Philipp Pechlin v. Löwenbach (11. sept. 1718-26. nov. 1772 Kiel), russisk «Conseil-Minister» i Holstein-Gottorp, ENKEMANN etter friherreinnen Ottiliana Charlotta Mörner af Morlanda (1720-62)[29]; og se stamtavlen i Scheel (utdypende artikkel) under både «HANS HEINRICH de SCHEEL (1668-1738)», det 4. NB, og «Heinrich Otto von Scheel (1745-1808)», det 1. og 2. NB! Og til 2) Dorothea Lydia Corfey (+ 1704) ~ 1694 Ernst Andreas Schwesinger v. Cronhelm (~ 2° Elis. Marie v. Eltze til Gr. Burgwedel), sønn av Andreas SCHWESINGER 1670 adlet av keiser Leopold (men også av Christian V?) von CRONHELM (v. KRONHELM) (1640 Coburg-1695 Hamburg) (se DBL[30]; se dessuten aktuell LITTERATUR[31]), 1664 superintendent i Dannenberg i Braunschweig, 1670 opptatt i riksadelsstanden med navnet von C r o n h e l m, 1672 hoffpredikant og konfessionarius hos enkedronning Sofie Amalie, 1673 dr. theol. i Rinteln, 1678 sogneprest i Crempe og 1678 prost i grevskapet Rantzau (~ 2° i 1678 med Anna Sophie v. Walter [1657-79], datter av generalmajor Hans WALTER (se s. 24 i følgende artikkel «Walter» av Vilhelm Marstrand i Personalhistorisk Tidsskrift[32], årgang 49 [1928], 9. rekke, 1. bind, 1. hefte, s. 14-26; - og jfr. RÖMELING-genealogi flere steder i stamtavlen i Scheel (utdypende artikkel), hvor det også kan vises til samme stamtavle under «Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1811-86)» [datter av diplomaten Arne SCHEEL i Berlin], det lange 4. NB!; og se dessuten WALTER-genealogi i litteraturlisten til artikkelen Løwencron (Piper) under Jørgensen:1969, selve hovedteksten avslutningsvis) og Dorothea Hecklauer; ~ 3° i 1681 med Elisabeth Magdalene Wulff, datter av amtsskriver i Pinneberg Ernst Dietrich WULFF; ~ 4° den 17. des. 1682 med Margrethe Ursula Boite (montro feilskrift for Bolte?), som 1. gang hadde vært gift med sekretær i Tyske Kancelli, landskriver og borgermester i Crempe Jodocus Herman Uhlich [1631-82][33] og 1. hustru (~ 30. mai 1665) Emerentia Dorothea Leydenfrost (1645-77 Kbh.), datter av August LEYDENFROST, amtmann i Dannenberg, og 3. hustru (~ 1643) Elisabeth Schäffer (se http://www.arendi.de/_portrait/leydenfrost.htm)! Og endelig til 3) Marg. Korfey ~ 1. gang i barnløst ekteskap med Detlev Rehder (ca. 1614-85), enkemann etter NN; ~ 2. gang den 21. juni 1687 med kaptein Friedrich SPENER (Spender/Spend) til Hoi(er)sbüttel (Hoyersbüttel) ved Hamburg, hvis søster, Helvig (Hedevig/Hedwig) Spend, ble gift i 1676 Nicolaus Brügmann (v. Brüggemann): Se både Hausmann (utdypende artikkel) og Hans Mortensen Wesling; og se - ikke minst - denne danske Wikipedia-artikkel, som i løpet av de første 2020-årene er blitt meget leseverdig: «Nicolaus Brügmann»[34]! (Denne genealogi øker også sannsynligheten for, at Marg. PAPE egentlig er å innordne i den ROSTOCKSKE SLEKT PAPKE: se her avslutningsvis samt under «Kilder», kommentarene til GETHERS bok om Flensborg etc. og til PAPES artikkel om fam. v. Hatten fra Holsten.) Ifølge ovennevnte bok (se lenken), «Archiv für Staats und Kirchengeschichte des Herzogthümer Schleswig, Holstein, Lauenburg und der angrenzenden Länder und Städte» (Altona 1840), s. 81, etterfulgte Andreas Schwesinger (adlet 1670) v. Cronhelm Johann Hudemann (12. okt. 1606 Wewelsfleth-27. mars 1678 Krempe)[35] ikke som generalsuperintendent over Schleswig og Holstein, men som «Hauptprediger» (hoved- eller sogneprest) i Crempe (Krempe)! Og en sønnesønn av ham (se omtalte bok s. 82), Friedrich Carl Detlev Schwesinger v. Cronhelm (1709-57), regjeringsråd, ble gift i 1744 med Christine Charlotte v. Lützow (1719-89) (mor: Elisabeth v. Engel!) - nemlig av «Devle» i Norge, hvis eldre søster, Elisabeth Dorothea v. Lützow (4. okt. 1716-6. april 1790 hos sønnen Bendix Ferdinand Scheel i Itzehoe), ble gift i Rendsburg den 6. januar 1745 med offiseren Giord Heinrich v. Scheel (1706-57), storebroren til Hans Jacob Scheel til Frogner (1714-74): se selve stamtavlen i Scheel (utdypende artikkel) under disse to sønner av gen.ltn. H. H. SCHEEL og Bente Dorotea Giords! Det synes m.a.o. å være sannsynlig, at nettopp regjeringsråd Friedrich Carl Detlev Schwesinger v. Cronhelm (1709-57) og (~ 1744) Christine CHARLOTTE v. Lützow (1719-89) var foreldrene til Friedrich Ernst Heinrich v. CRONHELM (1751 Glückstadt—1817 sst.), generalmajor, som ble gift i Glückstadt bykirke den 7. juli 1791 med Anna Amalie Elisabeth Wolter(s)[36], som ble født den 20. eller 21. januar 1774 og døde før 1813 - og hvis datter var CHARLOTTE v. «Cronholm» (1793 Glückstadt-1877 Kbh.) også kalt «Cronheim», skjønt faren het v. Cronhelm! Og denne Charlotte ble altså gift med Christian Thomas v. Eyben (1797 Fredericia-1866 Kbh) (se nettside 8 av 21 sider i «von Eyben-PDF»[37], hvis mor, S. M. A. «v. Wetke af Senckenborg»s genealogi drøftes nærmere under ovennevnte lange NB 4 i Scheel-stamtavlen! Sistnevnte mor var nok egentlig en WETKEN! Og disse underlige navneomskrivninger synes mest å være et resultat av en noe desperat måte å prøve å skjule visse menneskers virkelige identitet på; og ikke minst: at Hans Jacob Scheel til Frogner kan relateres gjennom sin hustru født v. Brüggemann til Hedwig Spend, hvis bror, Friedrich Spend til Hoyersbüttel ved Hamburg altså kan knyttes genealogisk til Hans Jacob SCHEELS eldre bror, Giord Heinrich SCHEEL (~ v. Lützow)! - Ovennevnte Anna Amalia Elisabeth v. CRONHELM født WOLTERS var altså en datter av Sebastian Peter WOLTERS (1712 Glückstadt-81 sst.) (hvis bror var Christian Albrecht Wolters[38]!) og (~ 1760) Dorothea Elisabeth Gude (1643 Glückstadt-74 sst.), datter av Friedrich Thomas GUDE (1691 Meldorf-1749 Glückstadt) (se «Gude», s. 27[39]) (mor: Catharina Magdalena v. Suhm [1667 Kollmar-99 Meldorf]: se nettside 8 av 12 nettsider i STAMMFOLGE «Suhm»[40]) (~ 1. gang med Marg. v. Ehrencron: se nettside 2 av 3 sider i STAMMFOLGE «Hansen Ehrenkron»[41]) og 2. hustru Margaretha Dorothea von Schlanbusch (1720 Kongsberg-63): se atter Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «HANS HEINRICH de SCHEEL (1668-1738)», men denne gangen det 2. NB!
          • Av I (med Magdalene KRÜGER): Elisabeth Cothmann (11. aug. 1622 Güstrow, ved hvilken fødsel moren døde-); gift med Albert Willebrand, JUD og professor, sønn av dr. phil. et jur., professor Joachim WILLEBRAND og Catharine Hein - ifølge Möhlmann:1975, s. 86. Men hér gjør Möhlmann en av sine sjeldne FEIL! For Catharine Hein, en datter av borgermester Fr. HEIN og Anna Dobbin, var gift med Nicolaus Willebrand (1566 Gorlosen[42], Mecklenburg-Vorpommern-1613 Rostock)[43] (mor: Sofia Schultze)!!
            • Agnes Sophia Willebrand; gift den 5. nov. 1673 i Rostock med dr. jur. Johann Georg (von) Gutzmer (omkr. 1645-1716)[44], sønn av dr. jur. Simon GUTZMER (1608-74) og Anna Regina Hagemeister (1623-66), hvis søster, Margarethe Hagemeister, ble gift med Heinrich Hein, sekretær ved det juridiske fakultet, økonom etc., hvis datter, Anna Elisabeth Hein (+ 1693), ble gift med Ludwig Barclay (Barclarius, Barchley) (1638-87), 1670-87 erkediakon ved St. Marienkirke i Rostock, sønn av Peter BARCLAY de TOLLY og Agnesa v. Vöhrden: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Adelheim:1935, hvor nemlig DERENTHAL/BARCLAY de TOLLY-genealogi etc.; men se også litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Becker-Christensen:1988, det 5. NB! Sannsynligvis var nettopp Agnes Sophia WILLEBRAND moren til Agnes Sophia (!) Gutzmer (1679 Lübeck-1721), som ble gift med Johannes Brokes (1675 Lübeck-1746 sst.)[45]! •••NB: Ovennevnte Margarethe HAGEMEISTERS ektemann, sekretær Heinrich Hein, var en helbror av Friedrich Hein (mor: Catharine Horstmann, som ble etterfulgt i ekteskapet med Albert Hein til Bartelsdorf av ingen andre, enn Anna Lüschow og Margarete Hagemeister) ~ Elisabeth Hahne (mor: Anna Lüschow!) og av Albert Hein ~ 1° Katharine Pauli (mor: Marg. Hagemeister!) og ~ 2° Agnete Stallmeister: se stamtavlen her nedenfor under «Elisabeth Buren (Burenius) (+ 1583)» (~ 1564 Jacob Bording)!
          • Av II (med Agnes GUHL): Johannes von Cothmann til Hinzenhagen samt Bansow, som ifølge Möhlmann:1975, tavlen «Cothmann», s. 86, «lebte noch unverheiratet 1650» (hvilket selvfølgelig ikke betyr, at han ble FØDT i 1650, hvilket visse danske nettsider påstår; han var den éneste sønn, som bare het JOHANN, og hans eldre helbror, Johann Albert Cothmann, som døde ugift og barnløs i Rostock den 26. mai 1650, ble født i Lübeck i 1630), mecklenburgsk landskjenk ~ Eleonora Magdalena (Magdalene) Voss (1660-). Dessuten skriver Gerd Möhlmann uttrykkeligs. 84 om kansleren i Güstrow Johann COTHMAN (1588-Güstrow 1661) (~ 1°1620 Magdalene Krüger): «oo 2) 20.5.1629 Agnes Guhl (* 3.2.1600, † 18.5.1645), To. d. Balzer Guhl und d. Anna Grote. Seine Enkelin heiratete Joachim v. Moltke, den Ahnherrn der dänischen Grafenlinie»!!
            • Magdalena Sophia v. Cothmann til Hinzenhagen (1681-1752) gift den 30. nov. 1697 i Güstrow med Joachim von Moltke til Strietfeld og Walkendorf osv. (1662-1730), 1676 i dansk tjeneste, 1. april 1684 kapt.ltn. ved Løvendals Dragoner (til 31. des. 1685 da regimentet ble oppløst) og sto 17 år i dansk tjeneste, før han i 1689 ble braunschweigsk oberstløytnant. Hans bror Claus Gerhard Moltke falt i 1697 i duell med daværende kaptein Hans Jakob Arnold. En annen bror, Caspar Gottlieb Moltke til Nygård (1668-1728), som egentlig het Caspar GOTTLOB, bisto 1706-11 Dorothea Krag ved bestyrelsen av Postvæsenet og var nært knyttet til kong Frederik IV, som ofte besøkte ham på Møn, hvor han bodde. Han ble i 1704 gift i Kbh. med Ulrica Augusta von Hausmann (1688 i Norge-1759), datter av gen.ltn. og geheimeråd Caspar Hermann von Hausmann og Karen Toller.
              • Adam Gottlob lensgreve Moltke til Bregentved (1710-92) ~1° 1735 med Christiana Friderica von Brüggemann (1712-60), datter av Godske Hans v. BRÜGMANN (~2° 1722 Dorothea Hedevig Krag [1701-28], datter av Arent Krag) og 1. hustru (~ 1703) Margrethe Wilhelmine v. Hausmann (1686-1717); ~ 2° 1760 på Fredensborg med Sophia Hedwig Raben til stamhuset Moltkenborg (1733 Kbh.-1802 Glorup), 1753-60 hoffdame hos dronning Juliane Marie, datter av geheimeråd Christian Friedrich RABEN til Kjærstrup, Bremersvold samt Løvegård og Berte v. Plessen. Mange etterkommere gjennom begge ektefeller: Se Krag på Jylland (slekt) og Hausmann (utdypende artikkel)! Se også Hans Mortensen Wesling: om de Rabens og Assistenshuset: se også dansk Wikipedia «Det Kongelige Assistenshus»[46]!
    • C): Anna Buren (Burenius) (1544-7. juni 1621) ~ Jacob Sass(e) (1536 Rostock-1608, 72 år gl.), civis primus og kjøpmann, hvis søster Agnete Sasse (ca. 1540 Rostock-før 1578) ble gift i 1563 i Rostock med Anton I von Wietersheim (1539 [ca.1535?] Stadthagen-13. juni 1614), J.U.D., 1566 til Hamburg som byrådets sekretær, 1566-74 syndikus i Hamburg, før han ~ 2° ca. 1580 med Margarethe Langermann (ca. 1560-etter 1625), datter av Paul LANGERMANN (mor: Anna Niebur) og Margaretha Niebur, morens søster, da begge var døtre av borgermester Lorenz NIEBUR i Hamburg! (Jfr. begge Hamburg-bøkene til F.G. Buek - med kommentarer - under «Kilder» her nedenfor.) Wietersheim døde som greven av Holstein-Schauenburgs kansler. Mange sønner i 2. ekteskap samt datteren Margaretha v. Wietersheim, som ble gift med den første protestantiske dekan for Lübecks domkapitel, Ludwig Pincier (1561-1612), enkemann etter Anna Hintze. PINCIERS sønnesønns datter, Marg. Elis. v. Pincier (1661-1731), ble gift i 1683 med statsmannen Magnus von Wedderkop (1637 Husum-1721 Hamburg), hvis sønnesønns sønn, Georg Conrad v. Wedderkop (1765-1840) ble gift i 1805 med en sønnedatter av ovennevnte lensgreve Moltke og C.F. v. Brüggemann (se Hausmann) og hvis bror, Gabriel Wedderkop (1644 Husum-96 Kiel), endte opp som hovedprest ved St. Nikolai kirke i Kiel og var gift 1. gang med Ida Langemach og 2. gang med 1. hustrus slektning, Ursula Burchardi, som dessuten var en kusine av Margrethe Catharine Folckersahm (1641 Kiel-83 Kbh.), som etter kgl. bev. av 19. des. 1663 til vielse i hjemmet i Kbh., ble gift med prins Christians urtegårdsmann, nyutnevnt vollmester i Kbh. Joachim Scheel); - han, Anton I v. Wietersheim, var selv en sønn av Cord Smeckeworst gen. Wietersheim (etter W. i Petershagen, Minden-Lübbecke, Ostwestfalen) (o. 1500-71), i 1529 nevnt som borger i Stadthagen (grevelig residensby i Schaumburg ca. 2 mil øst for Minden og 4 mil vest for Hannover) og Margarete Polemann, datter av Hinrich POLEMANN og Hille Rohde. •••#NB: Marg. Elis. Pincier var en datter av Ludvig PINCIER d.y. (1624 Lübeck-1702), domdekan i Lübeck (hvis mor, Elis Langermann [1597- Hamburg-1632], dtr. av Lorenz LANGERMANN og Anna Moilken, omtales nedenfor under «Kilder» i kommentaren til Buek:1857) og Christina Langia Hüdemann (1659-1702) - og dermed en søster av Johann Ludwig Pincier friherre v. Königstein (1660-1730), geheimeråd, som ble gift med Anna Cathrine (muligens også: Elisabeth) Bartels (1669 Hamburg-1741 Slesvig), enke etter Jacob v. MASSAU [47](+ 1693), gottorpsk hoffråd, med hvem hun hadde en datter, Anna Dorothea von Massow (!) (1690-1747), som i 1713 ble gift med Mogens Krag (1673-1724), 1716 kommandant i Wismar, en helbror av Dorothea og Arent Krag! Se Krag på Jylland (slekt). - Også Jacob Sasse og Anna Buren hadde etterkommere; - bl.a.:
      • Arnold Sasse ~ 1595 Sophie v. Schenke (+ 1629), svigerinne av Julius v. Streithorst av adel, canonicus i Havelberg, og datter av junker Jürgen Schenke og Margarete Grote, hvis søster Anna Grote ~ Christopher Gentschow nevnt her ovenfor, Casper Rappes svigerfar!
        • Anna Sophie Sasse ~ før 1620 Carl Sibeth, «civis primarius» i Rostock, som i 1635 var i besittelse av den Barnerske åttendedel av Oberwarnow: Jfr. de to brødre Rappe og deres søster, som i 1638 solgte sin åttendedel av Oberwarnow: se Frederik Otto von Rappe samt lenke her nederst - under «Kilder» - til Wikipedia-artikkel om elven Warnow med kart. Kanskje denne Carl SIBETH var identisk med den Karl (!) Sibeth, vinhandler i Rostock, som - uvisst når - ble gift med Margarete Sybrand, datter av Cuno SYBRAND (1572 Rostock-1637), 1622 rådsherre og 1624 forstander for St. Marien, som var gift 2 ganger (~ 1° i 1605 med Margarete Heidental, datter av Jacob HEIDENTAL og Katharine NN fra Stralsund; ~ 2° med Sophie HAUSMANN, som 5. mars 1635 skjenket Marienkirche en gård)? (Hvis hun isåfall var av II, passet det godt - å ha blitt oppkalt etter farens 1. hustru.)
    • D): Elisabeth Buren (Burenius) (+ 1583) ~ 1564 Jacob Bording (1547 Hamburg-1616 Lübeck), sønn av kgl. dansk livlege under Christian III, Jacob BORDING (Antwerpen 1511-60 Kbh.) (hvis mor, Adriane d’Adriani, var en niese av den senere [1522-23] pave Hadrian VI [1459 Utrecht-1523 Roma][48], som posthumt ga tittelen «prelatus noster domesticus» [pavelig husprelat] til erkebispen av Nidaros, Erik Valkendorf, som døde den 28. nov. 1522 i Roma) og Francisca Nigroni (Francesca Negrone) av patrisierslekt fra Genova. 14 år gammel kom han til Rostock, hvor han ble «Juris consultes», så professor i Rostock fra 1574 til 98. Deretter mecklenburgsk kansler. Etter 1583 dro han til Lübeck, hvor han ble borgermester og ~ 2° i 1594 med Anna Horstmann fra Lübeck, hvor hun ble født etter 1550 som datter av Heinrich HORSTMANN, kjøpmann og «bibliopola Lubecensis», og (~ 1650) Anna v. Hasseln. Uten barn i første ekteskap. Andre hustru, Anna, var en søster av Catharine Horstmann (1573-1619), som ble gift i 1597 med Albert Hein (1571-1636), 1596 JUD og professor i Rostock, 1633 dekan for Det juridiske fakultet sst., herre til Bartelsdorf, sønn av Friedrich HEIN (1533 Neubrandenburg-1604), prof., dr. jur. og syndicus i Rostock, 1577 og 91 nevnt som borgermester, og (~ 1564) Anna Dobbin (se ovenfor), datter av rådsherren Albrecht DOBBIN. 2. gang ble Albert Hein gift i 1620 med Anna Lüschow (1581-1633), datter av prof. Marcus LÜSCHOW og Elisabeth Kirchhof samt enke etter Balthasar Ha(h)ne! 3. gang ble Albert Hein gift i 1634 med Margarete Hagemeister (+ 1650), datter av Georg HAGEMEISTER og Regine Krüger samt enke etter Simon Pauli og Albrecht Dobbin. MEN: Her følger først en viss presisering, ja, korreksjon av denne HAGEMEISTER-genealogi, hentet fra litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Heuser:2021, selve hovedteksten óg det 1. NB, som nesten uforandret gjengis også hér (men se altså hovedteksten dér, i nevnte litteraturliste): På grunnlag av Möhlmann:1975, altså Gerd Möhlmann: «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert», og Emil Paulli: «Familien Paulli» (Kbh. 1925), kan det sluttes at Margarethe Hagemeister (1613-61) (~ Heinrich Hein [1606-51]) var en datter av rådsherren Georg HAGEMEISTER (og NN), hvis søster, Margarete Hagemeister (+ 1650) (~ 1° med Simon Pauli, 1610 sekr. i regjeringskanselliet i Schwerin), var en datter av Georg HAGEMEISTER, sekretær hos hertug Ulrich, og Regine KRÜGER! Men dermed kan det også trekkes den slutning, at rådsherren Georg Hagemeister (+ 23. des. 1645) neppe også het Johann og var født i 1586 (?), og i hvert fall ikke var en sønn av Lucas Hagemeister og Anna Albrecht, men altså av hertug Ulrichs sekretær Georg HAGEMEISTER og Regine Krüger - óg: at denne Georg HAGEMEISTERS hustru var nettopp ovennevnte Margarethe Beselin (1587-25. juli 1660), datter av Christian BESELIN (24. sept. 1547 Rostock-2. april 1637), 1601 senator og «Camerarius» (~ 2° i 1622 med Katharine Dethmer [+ 1636], enke etter Joachim Drewenstedt, kirkeforstander til St. Petri) og 1. hustru Margarethe Burschop, datter av Henning BURSCHOP fra Hildesheim, så civis i Rostock. (Jfr. tidlig i stamtavlen her ovenfor - altså i Scheel (utdypende artikkel) - under «Heinrich Scheel (+ 1634)», det 1. NB!) Og Georg HAGEMEISTERS 3 døtre med Margarethe Beselin var som ovenfor (i omtalte hovedtekst) nevnt: 1) Catharina Hagemeister (1655 [!]-1700) ~ Daniel Berckow (1620-79); 2) Anna Regina Hagemeister (1623-66) ~ dr. jur. Simon Johannes Gutzmer (1608-74); og 3) Margarethe Hagemeister (1613-61) ~ Heinrich Hein (1606-51), sekretær ved univ. i Rostock, det juridiske fakultet, kollegiets økonom og også juridisk prof. dér, hvis datter, Anna Elisabeth Hein (+ 1693), ble gift med Ludwig Barclay (Barcheley) (1638-87), 1667 diakon og 1670-87 archidiakon ved Marienkirche i Rostock, sønn av Peter BARCLAY DE TOLLY (omkr. 1600-1660) (se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Adelheim:1935, hvor SPRECKELSEN/DERENTHAL/WACHTMEISTER/ROTKIRCH/BARCLAY de TOLLY-genealogi!; og se GENi-nettsiden «Peter Barclay de Tolly»[49]) og Angela von Vöhrden! Og denne Heinrich HEINS foreldre var Albert HEIN (1571-1636) (se [50]; og se dessuten litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Thaulow:1925, det 5. NB), 1596 JUD og professor i Rostock, 1633 dekan ved det juridiske fakultet, herre til Bartelsdorf, og 1. hustru Catharine Horstmann (1573-1619). Denne Albert HEINS 2. hustru var nettopp nevnte Margarete Hagemeister (+ 1650), enke 2. gang (~ ca. 1625) etter Albrecht Dobbin (1568 Rostock-etter 1625), borger 1593 og rådmann i Rostock 1616, sønn av Steffen DOBBIN (ca. 1541-1600/03) og Anna Gerdes og gift 1. gang med Anna Mecklenburg (+ før 1625), datter av Balthasar MECKLENBURG, amtmann i Dargun og Ribnitz; og enke første gang etter ovennevnte Simon Pauli, som hadde blitt immatrikulert ved Rostocks univ. i 1576, før han ble samme universitets arkivar - og sekretær i Güstrow, 1619 sekr. i regjeringskanselliet i Schwerin og endelig, i 1616, arkivar og lenssekretær. Hans datter, Catharina Pauli (19. des. 1602-1633), ble 1. gang gift med Michael Braun, fyrstelig mecklenburgsk geheimeråd, og 2. gang med Albert Hein (o. 1601 Rostock-1664/65)[51], 1629 ordentlig professor i historie i Rostock, 1630 dr. jur., geheimeråd i Güstrow, 1651-58 justiskanselli-direktør i Schwerin, fengslet 1658-64, herre til Medeweg, og gift 2. gang i 1635 med Agnete Stallmeister (+ 16. juni 1681). Hans far, Albert HEIN (1571-1636), hadde 3. gang blitt gift i 1620 med Anna Lüschow (1581-1633), datter av professor Marcus LÜSCHOW og Elisabeth Kirchhof og enke etter både en 1. ektemann NN og etter sin 2. ektemann Balthasar Hane, med hvem hun hadde fått datteren Elisabeth Hane (+ 15. des. 1630 i Rostock), som ble gift med Friedrich Hein (1598-1629)[52], JUD, professor i Rostock, hvis mor også var Catharine Horstmann! Se grundig utdypning av denne genealogi under NB 20A på denne nettsiden - SCHEELS spissartikkel - «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»[53]! - Altså: Av 1. ekteskap 7 barn, hvorav:
      • Friedrich Hein (1598-1629), JUD, prof. i Rostock. Gift med Elisabeth Hahne (+ 1630 Rostock), en datter av mannens stemor, Anna Lüschow, i ekteskapet med Balthasar (Baltzer) Hane! Se HANE/LÜSCHOW-oversikt[54]!
      • Albert Hein (o. 1601 Rostock-1664 el. 65), geheimeråd i Güstrow, 1651-58 justiskansellidirektør i Schwerin, 1658-64 i fengsel, herre til Medeweg. Gift 1° med Katharine Pauli (1602-33), datter av den hertugelige sekr. Simon PAULI og Margarete Hagemeister samt enke etter fyrstelig mecklenburgsk geheimeråd Michael Braun; gift 2. gang i 1635 med Agnete Stallmeister (+ 1681). •••#NB 1: Sekretær - og arkivar - Simon Pauli (+ 1724) var en yngre bror av Heinrich Pauli (1565 Rostock-1610 Nykøbing), prof.med. ved univ. i Rostock, stiftsphysicus, som ble livlege i 1604 på Nykøbing slott. Gift i 1598 med Catharina Papck (Papke?) (+ 1650), datter av kjøpmann Nicolaus PAPCK (+ før 1599), 1566 borger og kledeshandler i Rostock, 1577 oldermann for «der Gewandschneider» etc., 1591 forstander for St. Marien, og (~ 1570) Gesa Schlorff(ers) (1551-1618), datter av Hermann Schlorff og Anna Bartelt. Catharina eller Katharine PAPKES bror Hermann Papke ( i første ekteskap med Agnete Sasse svigerfar til Balthasar Guhl) ble ~ 2° Agnete Tanke, hvis søster Marg. Tanke ble gift i 1602 med en annen bror, Nicolaus Papke (1570-1629), dr. jur. og hoffrettsadv., så kgl. dansk (!!) råd (jfr. Frederik III og dennes sønn Ulrik Frederik Gyldenløve med Margrethe PAPE - montro av DENNE slekt Papke? Nic. Papke og Marg. Tanke hadde nemlig to sønner, som begge nevnes i 1650: NICOLAUS og Marcus Papke, og som kjent VET man ikke mye om U.F. Gyldenøves mor, Marg. Papes nærmeste familie, bare at hennes far het Nicolai og moren Anna, og at hun hadde en søster Elisabeth). •••#NB 2: Dessuten hadde Katharine (~ Pauli), Nicolaus og Hermann Papke også søsteren Elisabeth (!) Papke (1584 Rostock-1638), som i 1601 ble gift med Lucas Bacmeister den yngre (1570 Rostock-1638 Güstrow)[55], superintendent og overpredikant for hertugene Hans Albrecht og Adolph Friedrich von Mecklenburg, sønn av Lucas BACMEISTER (1530 Lüneburg-1608 Rostock) og Johanna Bording (1544-84), en datter av ovennevnte livlege Jacob BORDING og F. Nigroni. - I Lucas BACMEISTERS hus i Rostock fant en rekke danske studerende under deres studietid et hjem, bl.a. Frederik ROSENKRANTZ (1571-1602) og dennes preseptor 1584-6, Hans Poulsen Resen, og Holger Rosenkrantz den lærde 1590-92: se Rosenkrantz (utdypende artikkel)! Også astronomen Tycho (Tyge) Brahe (1546-1601) sto i sin ungdom i forbindelse med BACMEISTER. •••#NB 3: Og Lucas BACMEISTER d. J. (1570-1638 Güstrow) var en eldre bror av Matthäus Bacmeister (1580 Rostock-1626 Lüneburg)[56], fyrstelig sachsen-lauenburgsk råd, som ble gift med Hedwig Wulffradt (1632 Rostock-76 sst.) (mor: Hedwig Tancke [1612 Wismar-47 Rostock][57], hvis bror, Jacob Alexander Wulffrath (1646 Rostock-94), ble gift med Catharina Bergholz (~ 3 X:[58]!), hvis sønn, Dietrich Samuel Wulffradt (10. aug. 1672 Rostock-1753 sst.)[59], jurist og mecklenburgsk hoffråd, ble gift 1. gang med Margarete Elisabeth Stolten (+ 1701) og 2. gang med Anna Catharina v. Baumann, datter av Joachim Christian v. BAUMANN sen. (april 1644 Stralsund-)[60], rådsherre i Stralsund, «Gewandschneider-Altermann» (altså -Ältermann); - JEVNFØR dog disse opplysningene med disse (Vieth skrives av og til også nettopp VEIT) på denne GENi-nettside «Michael von Strahlenheim»[61], altså opplysningene om ham og Maria von Strahlenheim født VIETH - og se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 6. NB om pronotar og syndicus i Stralsund Michael Vieth [Veith!] (1632-1703), som i 1685 ble adlet i Sverige Veith v. Stralenheim[62]! Denne Anna Catharina v. Baumann (april 1685 Pommern-1648) ble altså gift med Dietrich Samuel WULFFRADT, mecklenburgsk hoffråd og brorsønn av Hedwig WULFFRADT (1632 Rostock-76 sst.), som ble gift med Johann Bacmeister d. J., og med ham ble mor til bl.a. Christine Charlotte Wulfradt, som ble gift med Peter Christian Kämpfer (1702 Dreveskirchen, Wismar-55 Rostock)[63]; se også følgende tyske WIKIPEDIA-artikkel «Peter Christian Kämpfer»[64]), professor i fysikk og metafysikk, og Diedrich Samuel Wolfrath (Wulffradt) (14. aug. 1718 Rostock-30. mars 1789), prest i Glückstadt 1752-89, som ble gift med Anna Margaretha Sophia Kloppenburg (+ 1739), datter av Eckhard KLOPPENBURG (Itzehoe 1693-1739), prest i Glückstadt 1728-39, og Sophia Schleef, datter av Heinrich SCHLEEF (24. des. 1673 Sülza, Mecklenburg-1733), sogneprest i Wilster 1702-33, og (~ ca. 1702) Margaretha Sophie Lassenius, datter av Joh. LASSENIUS (+ 1692) og Geske Wilde samt enke etter Friedr. Phil. Piper (+ 1701): se Løwencron (Piper)! Ovennevnte Hedwig TANCKE var vinhandleren (og 1649 rådsherre og «Kämmerer zu Rostock») Dietrich Wulffrats 3. hustru; han hadde 1. gang blitt gift med Margaretha Lohrmann (+ 1628) og 2. gang med Anna Hasse (+ 1650); og etter Hedwig TANCKES død i 1647 giftet han seg en 4. gang med Anna Margaretha Schmi(e)terlow (+ etter 1673), datter av Georg SCHMI(E)TERLOW. Med sin 3. hustru født TANCKE fikk han også datteren Anna Armgard Wulffrath (1641 Rostock-98 sst.), som ble gift med Laurenz (Lorenz) Arnold Meinhardt[65], og sønnen Adolph Wulffrath 15. okt. 1670 adlet Edler von Wolffradt (12. feb. 1639 Rostock-6. sept. 1678 Hamburg), kurkölnisk geheimekrigsråd og keiserlig virkelig geheimeråd: se «Wolffradt (Adelsgeschlecht)» under «Mecklenburg»[66]! Og i lys av hele denne tyske Wikipedia-artikkel blir det så dessuten særdeles interessant, at Dietrich WULFFRATH med sin tredje hustru også ble far til Margaretha Catharina Wulffrath (1637 Rostock-61 sst.), som ble gift med Christoph Gerdes (1635 Rostock-68 sst.), sønn av Weinhold GERDES og Elisabeth Geismer samt gift 2. gang med Catharina Bergholz (7. jan. 1643 Güstrow-24. feb. 1712), datter av Samuel BERGHOLZ, mecklenburgsk hoffjunker, og Ilsabe Schmidt samt gift 2. gang med Jacob Alexander Wulffrath (1646 Rostock-94), Margaretha Catharinas BROR! Og med ham ble Catharina BERGHOLZ mor til - som allerede nevnt - Dietrich Samuel WOLFFRADT (1672-1753), SOM I SITT FØRSTE EKTESKAP MED MARGARETE ELISABETH STOLTEN (+ 1701), ble far til Catharina Margaretha Wolffrath (1695 Rostock-1772 Stralsund) (~ 2° Hermann Heinrich v. Born [1688 Mecklenburg-Vorpommern-1757 Lüdershausen, Stralsund], sønn av Christian BORN [1639-99] og Margaretha Engelbrecht [1654 Stralsund-99 sst.], datter av Hermann ENGELBRECHTEN og Ilsabe/Elisabeth Tessin), som ble gift 1. gang med Niklas v. Bauman (1690 Stralsund-1727), sønn av Niklas v. BAUMAN (1618-95 Pommern), adlet amtmann (~ 1° Gertrud Herold [+ i mars 1681], hvis søster Barbara Heerholdt [1611-79] ~ Berent Wolffradt [1600-1660 Stralsund], adlet rådsherre: se atter den tyske Wikipedia-artikkel her ovenfor!) og 2. hustru Catharina Tönnies (+ 1679) (mor: Dorothea Ehrhorn), hvis bror, Johann Friedrich Toennies (16. juli 1662 Stralsund-12. april 1733 Hamburg), ble gift med Alma Wolpmann (1671 Bremen-1746 Hamburg)[67]!, hvis datter Ilsabe Tönnies (3. april 1702 Hamburg-3. juni 1739 sst.), ble gift med Wichmann Lastrop (1696 Hamburg-1747 sst.), sønn av Wichmann LASTROP (ca. 1620 Osnabrück-87 Hbg.) og Elisabet Kempe, hvis mor var Elisabeth Scheele (Schele) fra Hamburg: se litteraturlisten her nedenfor under Buek:1840, det 1. NB! Deres datter, Anna Maria Lastrop (1723 Hbg.-61 sst.), ble gift i 1748 med Johann III Berenberg (1718 Hbg.-72 sst.)[68] (mor: Anna Elisabeth Amsinck!), hvis datter, Elisabeth Berenberg (1749 Hbg.-1822 sst.), ble gift med Johann Hinrich Gossler (Goßler) (1738 Hbg.-90 sst.)[69]! Og ovennevnte Elisabeth KEMPE ble også mor til Barthold Lastrop (1658 Hbg.-1705 sst.), Jurat an St. Petri, Hamburg, hvis datter, Anna Gertrud Lastrop (1667-1734), ble gift 1. gang i 1709 med Johann Baptist de Herthoge og 2. gang i 1714 med Philipp Heinrich I v. Stenglin (1688 Hbg.-1759 sst.), hvis sønn, Philipp II friherre (baron) v. Stenglin (1718 Hbg.-93 Lüschow)[70], ble gift 1. gang med borgermesterdatteren av Hamburg, Elisabeth Antoinette v. Wi(e)dow (1727-68 Friederichshagen), og 2. gang med Regina Magdalena v. Stralendorff av huset Krankow (1749-etter ca. 1829), hvis datter, Caroline Freiin v. Stenglin (1777 Hbg.-1849), ble gift med Friedrich Johann Peter v. Restorff (1768 Kbh.-1814 Am Salzhausen, Meckl.-Vorpommern), sønn av Adolph Friedrich v. RESTORFF (1735 Eutin—86 Tharanganbadi, Tamil Nadu, India) (mor: Abel v. Meerheimb) og Judith Caroline le Cerc(k)ler de Lamonerie (de la Monerie) (1741 Kalundborg-1805 Kbh.), datter av Jean Isak le CERC(K)LER de LAMONERIE (de la MONERIE)[71]; - denne lenken er blitt ubrukelig etter bare ca. et døgn, men se litteraturlisten her nedenfor under Buek:1840, det 2. NB, om nettopp Judith Henriette de Briand de Crèvours brorsønner ~ Christine Louise Arenfeldt, Magdalena Junge, Philiberte Marie Lefèvre og Marthe Schurmann!), marinekaptein, og Sybille Sophie Danielsdatter Dörck (før 2. april 1716 Fredrikstad-21. mai. 1762 Kbh.), datter av Daniel DÖRCK (1680 Cha.-1741 Fredrikstad) (og Karen Halvorsdatter [ca. 1684-1739 Fredrikstad]), sønn av Uldricus Dorchis (+ 1687 Cha.) og Clara Friedlieb (+ ca. 20. sept. 1681 Cha.)! •••#NB 4: Ovennevnte - i NB 2 - Johanna Bacmeister født BORDINGS søster var Margrethe Bording (1559 Kbh.-83), som ble gift ca 1580 med Antonius BOCATIUS (ca. 1548 Rostock-1611), sønn av Heinrich BOCK og Magdalene Blanckenbiel (og også gift med Brigitta Heinrichsdatter PIPER!), hvis datter, Margarethe Bocatia (Bock) (1590-1640) (~ 2° Hermann Schlorff, som døde ca. 1614 i Rostock), ble gift 1. gang med Paul PETRÆUS (ca. 1561-1611, 50 år gammel), prof. theol. i Rostock og prest ved Sct. Maria kirke der; og 2. gang ble hun gift i 1615 med Johannes Brandt (Brandius/Brandes) (Sønderborg 1589-1654), stud. Rostock 1605, mag. 1613, i Wittenberg 1607, vesperprest i Sønderborg 1617, sogneprest sst. 1623-54 (!) (~ 2° i 1631 med Marg. NN [+ 1641]; ~ 3° i 1641 med Brig. Hansdatter Voss [neppe «Boss»]). – I 1. ekteskap med Paul Petræus ble Marg. Bocatia mor til Catharina Petræus (Petraei) (ca. 1605 Rostock-1659 Ketting sogn, Als, Sønderborg amt), som i 1631 ble gift med David Johannesen MONRAD (1591 Ketting-1653) i dennes 2. ekteskap, og med hvem hun ble mor til Elisabeth Monrad (1644 Ketting-1720), som i ekteskap med Jørgen Marcussen, kapellan i Assens, ble mor til sogneprest i Gjerpen ved Skien i Norge, David Monrad (1666 Assens-1746), som i 1707 ble gift med Barbara Leopolda (1679-1730), fra hvem bl.a. den yngste gren av slekten Scheel nedstammer: se Scheel (utdypende artikkel) - og Vogt! •••#NB 5: I 2. ekteskap med Johs. BRANDT ble Marg. Bocatia mor til Johannes Brandt (d.y.) (1622 Sønderborg-76), som ble gift 1. gang i 1656 med Trincke Hansdatter Steuermann og 2. gang i 1671 med Anna Augusta Jensen (døpt 14. okt. 1655), datter av borgermester i Sønderborg Jacob JENSEN; og ~ 2° med Nicolaus Brandt (Sønderborg 1650-93), predikant på Østerholm, Igen sogn, 1676 vesperprest i Sønderborg og sogneprest sst. 1680-93: se Løwencron (Piper)!
      • Johann Albert Hein (også kjent som Hans Albrecht von Heinen, som neppe ble født i året 1600, da han var det 6. barnet av 1. ekteskap) (o. 1615-), stud. i Jena 1638, mag. Gift i Güstrow den 20. mai 1645 med Metta (Metha) Elisabeth v. Cramon, datter av Jürgen v. CRAMON og Ilsabe von Weltzien. - Deres barn ble født i Schwiesel (Gottin, Schwiesel, tilhørte kirken Belitz ved Laage i Mecklenburg): Se svigerdatteren Margarethe von BRÜGGEMANN (mor: Gisella Hausmann) under Krag på Jylland (slekt), selve stamtavlen! (Men se først og fremst Hausmann (utdypende artikkel) og Moltke.)

+++ +++

KILDER/LITTERATUR:

  • °°°Bemerk de følgende nyttige lenker, som er samlet hér: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bruker:Axel_Scheel. For dette er nettopp de lenkene, som det hyppigst vises til i aktuelle artikkel «Burenius (utdypende artikkel)». - Det dreier seg om lenkene til følgende artikler: altså til nærværende art. Burenius (utdypende artikkel); Hausmann (utdypende artikkel); Irgens (utdypende artikkel); Krag på Jylland (slekt) (utdypende artikkel); Løwencron (Piper) (utdypende artikkel); Rosenkrantz (utdypende artikkel); og Scheel (utdypende artikkel); og endelig til en art. om duellanten Joachim Ernst Scheel. Med fordel kan også tilføyes til denne liste (og se da særlig Krabbe av Østergaard): Krabbe (slekter)! Og denne danske Wikipedia-artikkel om slekten Wilster:[72]!


I alfabetisk rekkefølge:


  • °°°Buek, Friedrich Georg: «Genealogische und Biographische Notizen über die seit der Reformation verstorbenen hamburgischen Bürgermeister» (Hamburg 1840), s. 16-18: «Albert Westede (Wetstede) og s. 34-37: «Lorenz Niebur». Den 6. juni 1557 etterfulgte senator Lorenz Niebur (ca. 1510-1580) Jürgen Plate som borgermester i Hamburg. I 1559 sto han i spissen for det hamburgske gesandtskap, som ønsket kong Frederik II til lykke under kroningen. Med sin frue, Anna Wetken, datter av borgermester Johann WETKEN og Marg. v. Spreckelsen, hadde han 7 barn, bl.a. Anna og Margaretha som ble gift med far (Berend) og sønn (Paul) Langermann; Anna Niebur (~ Berend Langermann) ble 2. gang gift med Gevert DELMENHORST, hvis sønn var filologen Geverhart Elmenhorst (o. 1510 Hamburg-1621) (som tilhørte gruppen av lærde omkring Johann von Wowern [1574 Hamburg-1612 Gottorp slott][73], sønn av Nicolaus van Wouwern [+ 1594] og Sophia v. Winthem, datter av Sebastian v. WINTHEM, rådsherre i Hamburg], hvis datter var Anna Delmenhorst (Elmenhorst), som ble gift med Eberhard Esich (før 1550-1616, ikke «1614»!), rådsherre i Hamburg (~ 2° Elisabeth Reineke [1562-], enke etter Hinrich SILLEM [+ 1615], amtmann i Ritzebüttel), sønn av Johann ESICH (1518 Bremen-1578 Braunschweig) og Gesa Speckhan (1517 Bremen-81 Braunschweig) og MOR TIL ANNA ESIG (1581-), som i 1599 ble forlovet med borgermester (1598) i Flensborg, Gert v. MEHRFELDT, som dessverre døde samme år, og som hadde vært enkemann etter Ingeborg Rickerts (+ 1598). I 1608 ble Anna Esig istedenfor gift med Berend MÜNDEN, som 1604-24 var 1. borgermester i Slesvig, og hvis halvsøster Gesa Münden i ekteskap med Paul v. Eitzen d.y. (+ 1617), holstensk råd og kannik i Slesvig, ble svigerfar til dr. jur. JOHANNES SCHNELL, advokat ved Gottorps høyesterett, hvis datter Magdalene Schnell ble gift med biskopen i Christiania, Henning Stockfleth. Anna Elmenhorst var også mor til NN Esig (Esich) fra Hamburg, som ble gift i 1599 med Carsten Beyer d.e. (1574 Haderslev-1644 Nakskov), borgermester i Flensborg, som i 1601 ble gift 2. gang med Lucia Sylms (ca. 1576-1628), datter av «Oberalter» i Hamburg Otto Selmer og 2. hustru Gertrud v. Bergen. - Sønnen Lorenz Niebur ble J.U.D. og mecklenburgsk kansler. Han var ~ 1° med Engel Drachstede fra Lüneburg, som antagelig (!) var en datter av Karl DRACHSTEDT og Engel Schele, datter av Johann Schele av den Lüneburgske gren av slekten Schele dictus Luscus (+ 1552), 1517 «Sülfmeister» og 1522 «Barmeister» i Lüneburg (høye stillinger tilknyttet saltutvinningen i Lüneburg) og (~ 1525) ENGEL «Redem» (Rheder!) (+1579), søster av rådsherre i HAMBURG Matthias Rheder (1499-1579), hvis bror, Michael Rheder (+ 1522), rådsherre og høvedsmann (hauptmann) til Bergedorf ~ Barbara v. der FECHTE (1469-1522). 2. gang var Lorenz Niebur gift med Elisabeth Rademin, dtr. av senator Diederich RADEMIN Men tilbake til Barbara, som nemlig var en datter av Wichmann v. der Fechte (ca. 1425/30 Hbg.-1493 sst.) (mor: Wiebke Kannengeter!) og Gertrud Schulte (ca. 1455 Hbg.-ca. 1527 sst.), som i 2. ekteskap med Johann v. Spreckelsen (+ 1517 Hbg.) ble mor til bl.a. Margarethe v. Spreckelsen (ca. 1485 Hbg.-1522 sst.), som i ekteskap med borgermester Johann Wetken ble mor til Margaretha Wetken, som ble gift med ovennevnte Lorenz Niebuhr (1509-80), hvis datterdatter Marg. Langermann ~ o. 1580 Anton v. Wietersheim! Men Wichmann v. der Fechte og Gertrud Schulte hadde også en sønn, Joachim v. der Fechte (Vechte) d.e. (1460-1532), som i ekteskap med senatordatteren av Hamburg, Wiebke (Wibeke, evt. Marg.) Eberhardstochter vom Kroghe, ble far til Joachim v. der Fechte (Vechten) d.y. (1475-), som ble gift med Catharine Oldehorst, datter av Martin OLDEHORST (+ 1527)[74], münzwardein (myntprøver) (sønn av Hans Oldehorst, gullsmed 1479) og Armgard Helmers, datter av Johann HELMERS og Margaretha Holsten. Joachim v. der Fechte og Cath. Oldehorst hadde 2 sønner som kan nevnes her: 1) Albert van der Vechten (+ 1614), oberalte, som ble gift 2 ganger og 1. gang ca. 1581 med Anna v. Wowern (ca. 1562-95), søster av ovennevnte Johan von Wowern, og 2) Jürgen (Georg) v. der Fechte (+ 1624), 1596 byen Hamburgs sekretær og 1609 senator, som i ekteskap med Ursula v. Düten ble far til Martin v. der Fechte (+ 1630), sekretær og protonotar og gift med Gertrud Claen, datter av borgermester Joachim CLAEN og mor til Ursula v. der Fechte, som 2. gang ble gift med oberalte Hermann Rentzel (1612-83), hvis søster Anna Rentzel 1661 til DRONNINGBORG i Danmark ble gift med Lucas v. Spreckelsen: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Bohlen:1853! - Nylig nevnte Martin Oldehorst hadde flere døtre, i hvert fall Anna Oldehorst, som ble gift før 1530 med Peter Röver og Gesa Oldehorst ~ Joachim Schele, kledeshandler (wandschneider) 1537, sønn av slekten Schele i Hamburgs stamfar, Hein(o) SCHELE (+ 1550), 1511 benevnt «wandschneider» og (~ ca. 1494) Metke NN (+ 1538/39), enke etter Hein(rich) Monnik (Mönck/Monk), hvis sønn (!), Heinrich Monnick (Münch) genannt Schele (!) førte klagemål (innenfor tidsrommet) 1552-1564 for «Reichskammergericht» for seg og sine umyndige brødre (!) mot brødrene «Hermann Schele, Ratsherr, und Joachim Schele [~ Gesa Oldehorst], Bürger zu Hamburg» ifølge opplysninger utlagt på nettet på www.hamburg.de/staatsarchiv (DEUTSCHE DIGITALE BIBLIOTHEK, Institution Staatsarchiv der Freien und Hansestadt Hamburg)[75]. Se også STATSARKIVETS NYANSERING[76], hvorfra kan siteres: «Kläger: Heinrich Monnick (Münch) genannt Schele, für sich und seine unmündigen Brüder in Hamburg (Kläger).- Beklagter: Hermann Schele, Ratsherr, und Joachim Schele, Bürger zu Hamburg.- Streitgegenstand: Appellationis; Nachweis über die Vormundschaft und Bevollmächtigung sowie Kautionsleistung und Verzicht auf die "Appellation in das Buch" (= Stadtrecht) in einem Streit unter den Erben und Nachkommen aus der ersten Ehe der Metke Monnick mit Heinrich Monnick und aus der zweiten Ehe mit dem Kaufmann Hein Schele»!! - Her kan det foreligge en mulig genealogisk sammenheng med Hartmann v. Erffa herre til Erffa (~ 1° Ursula Huge [+ 1524]; ~ 2° Agnes von Farnrode), som nemlig hadde en søster Sibylle von Erffa, som før den 19. oktober 1523 var blitt gift med Hans MÖNCH (MÜNCH)! Som en arbeidshypotese kan denne Hans Mönch eller Münch antas å ha vært en av ovennevnte Heinrich Monnick eller MÜNCH genannt Scheles umyndige brødre, bl.a. begrunnet i at Hartmann v. Erffa og Agnes v. Farnrode var de sannsynlige oldeforeldre til Kunigunde v. Erffa, som man på nettet har trodd ble gift med professor Balthasar Casper Wessling (+ 1606 Leipzig), dr. jur. og kurfyrstelig råd, som egentlig var gift med Cunigunda Thoming (men kanskje også var gift med Kunigunde v. Erffa?) og med henne fikk datterdatteren Catharina LANGEMACH, som i ekteskap med Hans Folckersahm ble svigermor til gartner på Koldinghus prins Christians urtegårdsmann i Kbh. og endelig vollmester i København Joachim Scheel (1632 i eller nær Schwabstedt-1685 Kbh.): Se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, samt lenke til C.F. Scheels «SCHELE i HAMBURG»-oversikt basert på Buek: 1) [77]; og 2) [78]! - En sønn av Joachim Schele og Gesa Oldehorst var Joachim Schele (+ 1598), sogneprest til Petersdorf på Femern og senere til den store St. Marien kirke i Lübeck, fra hvem det er blitt ansett som sannsynlig, at slekten Scheel nedstammer. Denne mulighet synes i året 2022 å måtte være resultatet av et feilaktig spor, da visstnok stadig slekten Schele i Hamburg må antas å være ætlinger av en bror av biskop Johann Schele av Lübeck, som også den tysk-dansk-norske slekt Scheel(e)! Men sistnevnte gren av de Schele dictus Luscus synes å stamme fra Hannover gjennom slekten Schele i Kiel; og for å utrede denne sammenheng, synes det nødvendig å måtte inkludere genealogien til slekten v. Scheele på Rügen i undersøkelsen, hvilket for en stor del er blitt gjort i nettopp dette år 2022 i artikkelen om slekten «Scheel(e)»: se Scheel (utdypende artikkel)! - Antagelig (ja, dette bekreftes nå på nyere nettsider: se GENi-nettside «Martin Oldehorst»[79]) var samme Martin OLDEHORST også far til Elisabeth Oldehorst, som ble gift med Joachim SCHELES bror Hermann Schele, 1543 «Oberalte» til St. Petri, 1544 «Präses, Senator». I 1547 ble han rådsherre, men han var også «Kämmerer», ja, han og hans kollega, Jürgen Vilter, var de siste av senatet som også innehadde denne stilling! Hans 1. hustru var Margaretha Westede, datter av Albert WESTEDE og 1. hustru Anna Bekendorp samt enke etter Matthias vom Rhyme. Elisabeth Oldehorst var nemlig en datter av en MARTIN Oldehorst; og dét var også rådsherren Albert Oldehorst, som var gift med Cath. Nigel (og også med Gertrud Wetken og Anna Matthiessen!); - det har nettopp her foreligget noe tvetydige angivelser i litteraturen, som synes å ha funnet sin avklaring i Oldehorst-lenken ovenfor! Men i forbindelse med slektskretsen vom Kroge/v. der Fechte/Schele kan avslutningsvis nevnes, at Wibeke (Marg.) vam (vom) Kroge var en datter av Eberhard (Everdt) vam KROGE (før 1420-1492), 1459 rådsherre i Hamburg og medlem av «d. Flandernfahrergesellschaft (1475) u. der Elisabethbrüderschaft» i Hamburg, høvedsmann til Ritzebüttel og «ratskämmerer» 1489, og (~ ca. 1450) Geske Vorrath, datter av Hinrick Vorrath (Vorrad) (+ 1441) og Gretke Wulhase (~ 2° 1442 Dirick Garlefstorp [+ 1455], 1452 borgermester i Hbg.; ~ 3° Hermann Rane [+ 1489]). Geskes søster Hilke Vorrath ble gift med Wilhelm vam Rade (hvis slekt er bevitnet i «Oldenburger Urkundenbuch», som vil bli brukt under fremstillingen av den snart kommende genealogi «Schele på Herrenhausen»). Og her er det lett å flette trådene tilbake til biskop Johannes Schele av Lübeck og andre Lübeckbisper, men denne genealogi vil bli behandlet nærmere under en kommende artikkel - i nettopp nevnte «Schele på Herrenhausen»! - om Johannes SCHELE, som også var pavelig kollektor i Norge før han ble fyrstebiskop i 1420. Men nevnte Wibeke vam Kroges bror, Hinrick van dem Kroghe, 1509, Flandernfarer, var gift med Wibe (Wibke, Wypcken) Lütken (Lutcken), som var levende i 1541, en datter av Paridum Lutcken (+ 1484), greve (?) i landet Hadeln, som i 1436 bygget borgen Stickhausen ved Embden og var dennes første befalingsmann, rådmann og «kämmerer» i Hamburg fra 1447 og stadig i 1483, medlem av Flandernfarernes broderskap «des hl. Leichnams zu St. Johannis» 1475! Denne Paridum hadde også en annen datter, Abelke Lütcken, som o. 1500 ble gift med Johan Holthusen (+ 5. des. 1513 på Ritzebüttel slott), 1498 rådsherre i Hbg. og i 1515 amtmann til Ritzebüttel, sønn av Hans Holthusen (+ 1464), 1459 «Herrenschenck», og Wommele NN. Deres sønn Joachim Holthusen (1506 Ritzebüttel-1580 Hbg.), 1542 rådsherre, amtmann i Ritzebüttel i 1564, ble i ekteskap med Alke (Alheid) Nyemann far til Cath. Holthusen (+ etter 1600), som i 1567 ble gift med Hans von Horn (o. 1520-1581), enkemann etter (~ 1560) Cath. Schele (+ 1566), datter av ovennevnte Joachim SCHELE og Gesa Oldehorst! - Ovenfor er nevnt Dronningborg. Men da bør også en annen «strøm» av slekt til Danmark-Norge nevnes, som har sitt opphav i ovennevnte slekter: For Barbara v. der Fechte, som var gift med Michael Rehder (+ 1522 Bergedorf), 1496 wandschneider, 1505 rådsherre og 1518-22 den første hamburgske amtmann over Bergedorf, hadde en datter Gertrud Rehder (+ før 1573 i Hamburg), som ble gift med Gerd Niebur (med papegøye i våpenet) (+ 1557 Hbg.), 1546 rådsherre, 1553 gesandt med borgermester Albert Hackmann til kong Eduard VI, hvis datter Barbara Niebur (+ 1582) ble gift i 1558 med WARMBOLD Schröder (1534-1608), Englandsfarer, 1581-97 amtmann til Ritzebüttel, i dennes 1. av 3 ekteskap, og det er svært sannsynlig at deres sønn var den Gottfried Schrøder (+ 1635), som var omslagsforvalter i KIEL, så rådmann og toller i HADERSLEV (~ 2° med Abigael Reiminch!), som ble gift 1. gang med Sophia (von?) Pentz (+ 1613), hvis sønn WARMBOLT SCHRØDER ble kirkeforstander og borger på slottsgrunnen i Haderslev samt ~ 1. gang i 1637 med Marie SCHUMACHER. Hans søstre var Anna Schröder (1605-31 Odense) ~ 1624 i Haderslev med Cordt Bockman; Katrin Schröder ~ 1634 Jørgen Hansen, Christian IVs husfogd på Haderslevhus, som i 1636 fikk Vandlinggård av kongen, og hvis sønn Gottfriedt Jørgensen WANDLING til Wandlinggård (ca. 1637-1667) ~ 1664 Regina Schönbach (1664-99) (~ 1668 Christian Müller til Kattrup [1638-1720]), datter av landkansler i hertugdømmene, Johan Christoph v. Schönbach til Vandlinggård, som han overtok i 1669 etter den tidlig døde svigersønnen; - og BARBARA Schrøder ~ 1621 med Oluf Schumacher (1595-1649), som 17. sept. 1627 ble fordrevet fra hus og hjem i Haderslev, som dagen etter ble stukket i brann av Christian IVs flyktende tropper, og som - i Kbh. - i 1628 leide et hus av Joh. v. Dellen, 1630 Peter Motzfelds hus i Skovbogade og 1634 Arnt Dyssels hus i Nørregade, før han i 1635 ble borgermester i gode, gamle Haderslev og kgl. vinskjenk. Hans sønnesønns sønn, Gottfried Schumacher (1695 Stepping-1754 Veistrup) ble i 1727 gift med Frederikke Christiane Rosbach ((1703-50), barnebarnet til Marcus Scheel og Susanna v. Holten - og hvis tre søstre Rosbach ble gift med tre brødre Jantzen: Se Scheel (utdypende artikkel); og se også litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Larsen:1960 (med NB’er)!!


•••#NB 1: Ovennevnte Hermann SCHELE var altså gift 3 ganger, og med sine 2 første hustruer, Margaretha Westede og Elisabeth Oldehorst, hadde han mange barn, 6 i 1. ekteskap og 5 i det andre (og vel ingen i det tredje med en Anna NN). Den nest yngste sønnen med Elis. OLDEHORST, var Jürgen/Georg Schele (1533?-90), som var gift med NN (kanskje Schnebel?), hvis nesteldste sønn, Peter Schele (+ 1624), var gift med Elisabeth Wichmann (+ 1624), datter av Hinrich WICHMANN og Katharina v. Kampe og dermed en søster av Michael Wichmann (1589-1641), J.U.L., som i 1618 ble gift med Gertrud Beckmann, datter av borgermester i Hamburg Barthold BECKMANN og mor til Barthold Wichmann (1619-), lic., som 1. gang ble gift mer Cecilie Langermann (Buek II, s. 68f) og 2. gang i 1647 med Ilsabe Rentzel, datter av Caspar RENTZEL (mor: Elis. Brand, datter av Johann BRAND og Marg. Telemann: se Buek II, s. 23) og Marg. Koep! Og Peter Schele (+ 1624) og Elis. Wichmann hadde ihvertfall en sønn (Heinrich) og to døtre, Cath. Schele, som ble gift med Cord (Balthasar) Burdorp (1585 Hbg.-jan. 1657), og den i stamtavlen ovenfor under «Albert Hein (o. 1601 Rostock-1664 el. 65)», det 3. NB, omtalte Elisabeth Schele (Scheele) (16XX-1670), som i 1632 (?) ble gift med Barthold Kempe (+1661)! - Som omtalt i selve stamtavlen, ble Elis. Scheles datter Elis. Kempe (1633-81) gift i 1651 med Wichmann LASTROP fra Osnabrück, hvis sønnedatter Anna Maria Lastrop ble gift i 1748 med Johann Berenberg (med etterkommere i slektene Gossler, Seyler og Wegner (på Frogner hovedgård i Oslo: se norsk Wikipedia «Wegner (slekt fra Königsberg»[80], og denne bankmann Johann BERENBERGS søster, Anna Elisabeth Berenberg (1719-96) (vel oppkalt etter sin mor Anna Elis. Amsinck, datter av Paul AMSINCK og Christina Adelheid Capelle), ble gift i Hamburg i 1748 med dr. med. Gottfried Jakob Jänisch (1707 Hbg.-81 sst.), fra den 20. mai 1760 de tyske frimureres «Großmeister der Provinzial-Loge» for Hamburg og Niedersachsen: se tysk Wikipedia «Gottfried Jacob Jänisch (Mediziner)»[81]! En stilling han innehadde helt til sin død den 28. mars 1781: se hér om hans FRIMURERI[82]. Allerede i 1743 hadde han blitt opptatt i den eldste tyske loge «Absalon zu den 3 Nesseln»![83]. Grunnlagt i vinstuen til «Norges første frimurer» Jens Arbien! Se mere om dette hér i artikkel om «Jens Arbien Norges første frimurer»[84]! - Og se endelig GENi-nettsiden «Jens Arbin»[85] - samt NB 3 her nedenfor snart!


•••# NB 2: Som nevnt avslutningsvis i stamtavlen ovenfor ble Samuel le Cercler de Lamoniere (1665/66-1714, 49 år gammel) gift i Den fransk reformerte kirke i Kbh. den 11. mai 1701 med Judith Henriette de Briand de Crèvour (Paris 1675-1743), datter av advokat ved Parlamentet Jacques BRIAND, sr. de Crèvecoeur (og Marie Sainson [neppe «Seinson»] fra Orleans), sønn av Jacques Briand, sieur de Crèvecæur (ca. 1620-87) og Marie Ferré (ca. 1621-)! Han var selv en sønn av Samuel Le Cercler og Catherine de L’Estrille. Og hans hustru var en søster av Louise Briand (1777-), som ble gift 1. gang med NN Descateux og 2. gang med NN Le Fevre de Caumartin; og av Isaac Briand (1664-1747), som ble gift 1. gang med Elisabeth Anne Primault (+ ca. 1700) og 2. gang før 1702 i Berlin med Philiberte Girard (ca. 1685-1751), hvis 4 sønner (nevnt hér) var 1) Isaac François Briand (1705-), som ble gift den 11. okt 1731 i Garnisons sogn i Kbh. med Magdalena Junge (!); 2) Thomas Briand (1706-69), miniatyrmaler, som ble gift med Christine Louise Arenfeldt (1740-63), datter av Hans Wulff v. ARENFELD (1702-71) (mor: Anne Stygge v. Mühlheim til Tidemandsholm og Nibstrup!), oberstltn., og Charlotte Amalie Pohlmann (1705-75)[86]; - her vil dessuten komme en mere utdypende drøftelse av Charlotte Amalie POHLMANNS tilsynelatende ukjente foreldre, men se inntil videre «Borgerlige linje fra Kaltenkirchen»[87]; og se her nedenfor under Pape:1971/72!; og se også «Alt-Bramstedt/Kaltenkirchen»[88]; 3) Jean Briand (1707-56), som ble gift i 1732 med Philiberte Marie Lefèvre (ca. 1610-); og 4) Frédéric Othon Briand (Berlin 1710-76 Århus)[89], dr. med., som ble gift den 3. juni 1750 med Marthe Schurmann («1713-91»; skal være: 1723 Brahetrolleborg-99 Rønninge), datter av Frederik HENRIKSEN SCHURMANN og Anna Nielsdatter Krogstrup! Se dessuten dansk Wikipedia «Brian de Crèvecæur»[90]! (Fortsettes.)


•••# NB 3: Norges første frimurer Jens Arbin (se NB 1 avslutningsvis!) var altså en sønn av Peter Erichsson ARBIN (ca. 1674 Sverige-1733 Cha.) og Johanne Jensdatter Holm (1685 Skedsmo-1721 Cha.), datter av Jens Pedersen HOLM (16X9-99), sogneprest i Skedsmo, prost i Nedre Romerike, og Sara Petronelle Nilsdatter Dorph (1657 Torp, Idd, Halden-1737), hvis mor var Pernille Christophersdatter Friis (ca. 1622 Skee, Bohuslän-ca. 1697 Torp)[91]. Og denne frimurer (med vinstue i Hamburg etc.) Jens ARBIN var en brorsønn av Magnus Gabriel Arbien adlet Stiernsparre (1679 Arboga-1757), overinspektør, som ble gift i 1721 med Anna Sofia Faltzburg (1688 Stockholm-1756 sst.), datter av Axel FALTZBURG (1645-1728 Halmstad)[92] (mor: Anna Eleonora Hagemeister [1623 Stettin-1660 sst.], hvis mor var Margareta Schwalenberg!) og Sofia Örnestedt[93](1662 Stockholm-95) (mor: Anna v. der Deilen). (Sofia ÖRNESTEDTS søster, Beata Örnestedt (døpt 9. april 1661 i Stockholm, «levde änka 1730 i Hamburg», ble altså gift den 19. feb. 1679 i Stockholm med generalmajoren av kavalleriet Fredrik von Mevius, «av en 1665-09-24 adlad, men ej introd. ätt» [1653 Stralsund-1717]: se Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Thaulow:1925!) Denne Axel FALTZBURGS søster, Christine Eleonore v. Faltzburg (ikke «v. Palsburg») (1647-92), var gift med Mattias Hartmann v. Hartmansdorff (1641 Greifswald-90 Wismar), hoffrettsråd i Wismar, sønn av Christian Carsten HARTMANN v. HARTMANSDORFF (1601 Greifswald-68 sst.) (mor: Magdalena Lange [1556-1624], datter av Georg LANGE, borger i Greifswald, og Barbare Smiterlöw!) og Margarethe Bünsow (ca. 1610 Greifswald-92 sst.) (mor: Ilsabe Völschow)! (Axel FALTZBURGS far, Johann Faltz [1609 Kempten-81 Stettin] adlet 1648 v. Faltzburg, ble 1. gang gift i 1641 i Stettin med Margareta Schlegel [1623 Alten-Stettin-41 sst.] og 3. gang i 1661 med Christina Elisabeth Lichtfuss, datter av pommersk hoffråd Jürgen LICHTFUSS og Clara Eufrosyne Neümarck; og han hadde en bror, Raymond Faltzburg (30. des. 1611 Kempten-o. 65), gullsmedmester i Stockholm, som ble gift o. 1647 med Susanna Hartmann [!] [+ 166{7}] fra Holland.) Vel: Se også «v. Hartmanssdorff nr. 1861»[94]! Se dessuten (!) litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Sastrow:1595(1823/24), det 4. NB! - Og en annen av frimureren Jens ARBINS farbrødre var Niels Eriksson Arbin (1677 Arboga-1730 Stockholm)[95], «kamrera vid fortifikations kollegium», som 1. gang ble gift med Hedvig Eleonora Wallin (+ 1712 Stockholm) (mor: Ingrid Gad) og 2. gang med Anna Brita Blomhielm (1687 Stockholm-1756 sst.) (~ 1° Johan Anders Graaf [Pommern-1706 Kalmar]), hvis sønn, Axel Magnus Arbin adlet v. Arbin (1717 Stockholm-91 Spånga församling, Stockholms län), ble gift med Adolfina Fredrika Hästesko Fortuna (1743 Stockholm-1816 Igellösa) (mor: Elisabet Charlotta Reenstierna). Se «von Arbin nr. 2054»[96]; - og bemerk, at Niels ERIKSSON ARBIN i sitt første ekteskap med H. E. WALLIN ble far til den eldste sønn Georg Arbin (1710-56), kaptein i fortifikasjonen, som ble gift med sin stemors brordatter, Catharina Margareta Blomhielm (1708 Stockholm-88), datter av fortifikasjonskaptein Axel BLOMHIELM og Eva Margareta Ulfvenklou (1693-1776) (~ 2° i 1716 med överstelöjtnanten Jacob Johan Queckfeldt [1690-1763]), hvis sønn ble adlet og adoptert v. Arbin: se «Stiernsparre nr 1819»[97]! Denne adopterte sønn, Axel Gustaf Magnus v. Arbin (1739-1828)[98], ble gift 1. gang med Brita Charlotta Taube (1750-85) (mor: friherreinne Elis. Armfeldt!) og 2. gang med Christina Lovisa Stierschantz (1746-1802 Sveaborg, Helsinki), hvis mor var Beata Lovisa Silfverhielm (se tabell 20 i genealogi «Silfverhielm nr 93»[99]!), datter av Gustaf Johan SILFVERHIELM (1688-1730) og 1. hustru (~ 1718) Hedvig Sofia friherreinne Clerck, datter av friherre Hans CLERCK (1638-1711) (og Anna Christina Bure [1650-1708], hvis mor var Märta Bonde!), sønn av Hans Clerck (~ 2° i 1665 med Margaretha Hartman [+ okt. 1688]!) og 1. hustru (~ 1639) Brita Svan. Denne Hans CLERCKS helsøster, Birgitta Clerck, ble gift 2. gang i 1682 med Hans Abraham Kruse 1679 friherre Kruuse af Verschou (1626-88) (~ 1° Brita Strömfelt), sønn av Henning KRUSE til Varchou og Bredenfelde (1593-), levde stadig i 1671, og Anna Margareta v. Krassow, datter av Hans v. KRASSOW til Pansewitz og Ilsa v. Rotermund: se Scheel (utdypende artikkel) under (kommer)! Og 2. gang hadde denne Hans Abrahan friherre Kruuse blitt gift i 1682 med Birgitta Clerck, som var en helsøster av friherre Hans Clerck og enke etter (~ 1668) Johan Hartman adlet Adlerhielm (17. jan. 1624 Stockholm-79), assessor og bror av ovennevnte Margaretha Hartman(n)! Han var nemlig sønn av Lorentz HARTMANN (+ 1650) (og Catharina Böckman [+ 1631]), som var en sønn av Lorentz HARTMAN (født i Mecklenburg; + 1617), som kom til Stockholm i 1582 og ble en velstående gullsmed, og (~ 1585) Margareta Pedersdatter Skuthe (1560 Linköping-1657 Stockholm), som ble gift 2. gang i 1629 med den svenske diplomat, resident i Hamburg og til slutt endog riksråd, Johan Salvius adlet (og friherre) Adler Salvius (1590-1652): se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 4. NB! (For Margareta SKUTHE ble OGSÅ mor til Brita Hartman, som ble gift med NN Torskeskål, hvis datter, Birgitta Torskeskål «av gammal västgötadel» [16. okt. 1625 Pommern-barnsäng 7. feb. 1655], ble gift i 1641 i Hamburg med Gert Antoniison adlet Rehnskiöld til Grubenow, Hohenwardt og Willershusen sant Stensätra [1610-57], «överkamrera i hela Pommern» etc.[100], enkemann etter [~ 1636 på Freijenwalde) Anna Maria von Holtzendorff til Sydow, Cöthen og Danneberg [1616-40 Stralsund] og ~ 3° i 1656 med Anna Catharina Gärffelt [+ 1681], datter av krigsråd Tomas GERWE adlet GÄRFFELT [~ 2° Christina Rosenhielm, som selv ble gift 2. gang med Vilhelm Clerck!] og 1. hustru Margareta v. Vegesack!) Og Margareta SKUTHE ble også mor til Catharina Margaretha (Karin) Hartman (ca. 1605 Stockholm-17. nov. 1633), som ble gift med Benedictus «Olai/Olaf» Crusius (1590-tallet-før 10. juli 1633 Göteborg)[101], stud. i Rostock 10. nov. 1611, professor i Uppsala, hvis datter, Katharina Crusius, ble gift med Johann Vincent Möller (vom Baum) (1514-68), hvis datter, Margareta Elisabet Möller (vom Baum) (ca. 1650 Stockholm—94 sst.), ble gift med grev Thomas Polus (1634 Tallin-1708 Stockholm)[102], hvis mor var Elsken v. Wehren! (Visse henvisninger kommer, bl.a. til litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Thaulow:1925! Se inntil videre dér.)


  • °°°Buek:1840/LENKE til Friedrich Georg Buek: «Genealogische und Biograpische Notizen über die seit der Reformation verstorbenen hamburgischen Bürgermeister» (1840): http://reader.digitale-sammlungen.de/de/fs1/object/display/bsb10018719_00005.html!
  • °°°Buek:1857/LENKE til Friedrich Georg Buek: «Die Hamburgischen Oberalten, ihre bürgerliche Wirksamkeit und ihre Familien» (1857): https://archive.org/details/bub_gb_FQsPAAAAYAAJ ! Særlig denne 2. lenken blir nå og da ineffektiv p.g.a. «overbelastet server»; - men se da både begge disse «Hamburg-lenkene» og andre EFFEKTIVE LENKER i denne tyske Wikipedia-artikkelen om arkivar og historiker F. G. Buek, nemlig under avsnittet «Autorentätigkeit»: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Georg_Buek ! Skjønt: DEN ALLER BESTE LENKEN til bindet av 1857 er nok denne GOOGLE-versjonen: https://books.googleusercontent.com/books/! Og LIKE LESERVENNLIG er følgende GOOGLE-versjon av 1840-bindet: https://books.googleusercontent.com/books/! Borgermester # 66 Martin Lucas Schele: se bokside 196 (= nettside 216 av 356 sider); og borgermester # 73 Martin Hieronymus Schele: se bokside 230 (= nettside 250 av 356 sider). - Nei! Dagen etter at disse to lenkene var på plass, kommer nå følgende beskjed frem ved å klikke på disse lenker: «403. That’s an error.» Osv. Da gjenstår dog den enkle mulighet å søke opp selv de aktuelle bøkene på nettet, hvor de ligger utlagt fritt tilgjengelige. P.g.a. begge bøkenes utgivelsesår på 1800-tallet, finnes det ingen spesielle «rettigheter» til disse to bøkene! Og så lett kan dette gjøres: Kopier navn og tittel her ovenfor og søk fx. på <Friedrich Georg Buek: «Genealogische und Biograpische Notizen über die seit der Reformation verstorbenen hamburgischen Bürgermeister» (1840)>. Da kommer det straks opp mange treff, hvorav «books.google.com» er å anbefale, da man hér finner den enkleste eller mest fullstendige gjengivelsen av boken, hvor man ikke trettende behøver å søke seg frem til én aktuell side av gangen, men hvor det bare er å skrolle opp og ned på sidene. Dér får man straks frem boken! Og da er det bare å klikke på den øverste gjengivelsen av den side, hvor det står «Inhalt». Og klikker man helt øverst til høyre på den lille boksen: på dét symbolet, som ser ut som et lite tannhjul. Og da åpner det seg opp en ny boks med flere alternativer, hvorav forslaget «Last ned PDF» gir tilgang straks til denne her omtalte, mest leseverdige versjonen! Ja, halve «jobben» skulle være unnagjort ved å klikke på denne lenken: https://books.google.no/books?id=DBlAAQAAIAAJ&hl=no&pg=PR6#v=onepage&q&f=false! (Og blir det «Error» eller lignende hér også, er det altså bare å søke selv.) Og det samme m.h.t. «Oberalten»-boken: https://books.google.no/books/about/Die_hamburgischen_Oberalten_ihre_bürger.html?id=kWIAAAAAcAAJ&redir_esc=y!


  • °°°Buek, F.G.: «Die Hamburgischen Oberalten, ihre bürgerliche Wirksamkeit und ihre Familien» (Hbg. 1857) (også kalt Buek II), s. 101-105: «Paulus Langermann». S. 101: «Einigetmahßen sicher beginnt die zusammenhängende Abstammung mit Berend oder Bernhard, der 1634 starb, 76 Jahre alt, verhairathet mit Anna, Tochter des Bürgermeisters Lorenz Niebür; sein Sohn Paul heirathete desselben Bürgermeisters Tochter Margaretha, Vater und Sohn hatten also zwei Schwestern geheirathet...“. - Paul LANGERMANNS datter Margaretha Langermann giftet seg altså med ovennevnte Anton I von Wietersheim, enkemann etter Agnete Sasse, og hennes bror var Lorenz Langermann (1556-1620), holstensk og schauenburgsk råd og senior i det hamburgske domkapitel. Gift med Anna Moiken, hvis DATTER Elis. Langermann ~ 1621 Hermann PINCIER (1598-1688), domherre i Lübeck og storvogt, og hvis SØNN Lorenz Langermann (1595-1658), Comes Palatinus, dansk og wolfenbüttelsk råd, dekan for domkapitlet, ble gift i 1622 med Cille Beckmann, datter av overeldste («Tochter des Oberalten») Lukas Beckmann og mor til 3 barn: 1) Cillie Langermann (1622-45) ~ 1642 Barthold Wichmann (+ 1652), J.U.L.; 2) Lorenz Langermann (+ 1645) ~ Katharina Schulte, datter av senator Johann SCHULTE i Hbg.; og 3) Lucas Langermann (1625-86), J.U.D., holstensk råd og domkapitlets dekan ~ 2. juni (ikke januar) 1656 med Cecilia Rumpff, datter av Joh. RUMPFF, camerarius, og Agneta Sillem. Og Lucas LANGERMANN og Cecilia Rumpffs tre barn var: 1) Cecilia Langermann gift i 1675 med syndicus, dr. Wolder Schele; 2) Maria Anna Elisabeth Langermann ~ Johann Schele (1652-1709), J.U.L. (~ 2° i 1697 med Agneta Rumpf, enke etter lic. Johann Joachim von [vom] Kampe [1658-90]), bror av Wolder Schele (brødrenes foreldre var Martin SCHELE [1613-64] og [~ 1644] Cäcilie Sillem [1623-95]). Og 3) Agneta Langermann ~ 1680 David LANGERMANN! - Se lenke nedenfor under «Kilder» til «Schele i Hamburg»-oversikt. - Johann Schele og Agneta Rumpffs sønn Wolder Schele (1702-85): se den tyske Wikipedia-artikkel (med lenker til BUEKS bok om borgermestre i Hamburg) hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wolder_Schele_(Jurist,_1702)


  • °°°Gether, Knud: «Middelalder-familier i Flensborg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge • Et bidrag til Sønderjyllands personalhistorie», Bd. I-II (1986-87). Og «Register» (med noen av - men langt ifra alle! - tavlene): se https://slaegtsbibliotek.dk/900401.pdf! - Bind I, s. 402-4 om Carsten Beyer d. Ældre født 1574 i Haderslev: se avslutningsvis (!); s. 406f: «... Hinrich von Mehrfeldt’s svigerfader [Rickert Clawsen] fik ‘Dohm’ i 1582 og skøde på huset i 1595; efter dennes død, 28. maj 1603, lod von Mehrfeldt husene sammenbygge til et tværhus. I 1678 blev det, af arvingerne efter de åndssvage Mehrfeldt børn» solgt til enkefru Hausmann født PAPE! - To friske døtre var gift: Catharina v. Mehrfeldt med Cosmus Vake, hestehandler i Flensborg, og Ingeborg v. Mehrfeldt med Andreas Schröder, som døde i 1638, sønn av Marcus SCHRÖDER og Metta Feddersen og altså en bror av bl.a. Anna Schröder, som ble gift med Martin von der Meden (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Martin_v._d._Meden; se også https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I85946&tree=2), født 1576 i Stade, som fra 4. mai 1604 til 2. mai 1608 var sekretær i Tyske Kancelli, før han ble ansatt som hoffråd hos enkedronning Sophie på Nykøbing slott på Falster. Gether:1986, s. 427: «Som kansler ansattes 1603, efter Wilhold Sibrand’s død, Erasmus Reutz, der, når han ikke opholdt sig hos dronningen, skulle bo i Rostock, og desuden gerne måtte være advokat for ‘andre herrer og godtfolk’. Da han således ikke altid var tilstede i Nykøbing, skulle von der Meden trofast og flittigt holde opsyn med enkedronningens kancelli. I efteråret 1619 fik Daniel Faber bestalling som kansler hos enkedronningen i Nykøbing (se Anna Nickelsdatter Lundt..., med hvem han blev gift), og omtrent på samme tid blev Niclas eller Nicolaus Hansen Lundt, der var gift med Margaretha Mechlenburg...fra Flensborg og [var] svigerfader til Daniel Faber, byens borgmester». - Og altså: I 1678 ble omtalte hus «solgt til enken efter en segebergsk embedsmann [se Hausmann (utdypende artikkel)!], Margarethe Papen, der var moder til general-feltmarskal Ulrik Frederik Gyldenløve, greve af Laurvig, og som i 1683 af kongen blev adlet med titlen baronesse af Løvendahl. / Ulrik Frederik Gyldenløve (1638-1704) ægtede efter sin første hustru, Marie Grubbe’s død, grevinde Antoinette af Oldenborg [Aldenburg] og blev derigennem stamfader til slægten Danneskiold-Laurvigen. / Det nordre hus, der omtales i von Mehrfeldt’s testamente, ejedes i 1436 af Hermen Schröder, i 1508 også af en Hermen Schröder, antagelig en efterkommer, i 1518 og 1521 af Peter Becker, i 1538 af Diderich Kemener eller van Deventer, og derefter af dennes svigersøn, Balthasar Lorch (Lorck); datteren, Catharina Lorck, gift med borgmester Gerdt von Oesede, modtog 1598, efter at være blevet enke, i forståelse med samtlige medarvinger, skødet på sin faders hus. Hendes søn, dr. jur. Theodorus von Oesede, arvede derefter ejendommen efter sin moder. / I 1672 købte rådmand Heinrich Stricker huset af arvingerne efter de åndssvage Mehrfeldt børn, og efter hans død 9. marts 1673 beboedes det af hans enke, Lucia Beyer (A. 179), indtil hun døde 1681. Hun var barnebarn af gehejmeråd, kammerherre og kammersekretær hos hertug Hans den Ældre i Haderslev 1545-80, Georg (Jürgen) Beyer (+ 1587) (se Tavle E), og Magdalena Rickerts (A. 58), og oldebarn af borgmester i Flensborg 1544-46, Carsten Rickertsen den Ældre (A. 32) og Marine Frese...». Og viktig: Lucia Beyers FORELDRE var Carsten Beyer den Ældre (se https://www.geni.com/people/Carsten-Beyer-der-Ältere/6000000003865074099) og dennes annen hustru, Lucia Sylms (Selmer), som begge omtales ovenfor under kommentaren til BUEKS bok om de hamburgske borgermestre, nemlig i forbindelse med, at Carsten Beyers 1. hustru var en datter av rådsherren i Hamburg, Eberhard Esich (+ 1616), og dennes 1. hustru, Anna Elmenhorst. - I tillegg til de to døtre av Eberhard Esich og Anna Elmenhorst, fru Beyer og fru Münden, som hadde vært forlovet med Gert v. Mehrfeldt, kan også nevnes en tredje datter, Margarethe Esich (1578-1640), som i 1598 ble gift med Caspar ANCKELMANN: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Lenthe:1976! - •••#NB: I likhet med GENi-nettsiden «Carsten Beyer» (se lenken her ovenfor; - siden er typisk nok ved en anonym - «Private» - bruker - nevner heller ikke Finn Holbek Carsten BEYERS 1. hustru NN Esig: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I56770&tree=2! Kanskje det aller beste stedet for å få kildebelagt underretning om slekten Beyer, er Knud Gethers fremragende avhandling. Men Holbek vil tydeligvis IKKE forholde seg til Gethers opplysninger, nei, han viser istedenfor til en oversiktstavle «O-99» på s. 453, det éneste sted, hvor borgermester Beyer nevnes i den forøvrig eminente avhandling til Carl Langholz av 1989: «Anetavler for berømte danskere • 1. samling: Digtere og forfattere». Men i denne tavle finnes altså nevnt: «Carsten Beyer (1574-1644) Borgermester i Flensborg», og til dette sted henviser så Finn Holbek (se «Kilder») - men fortier samtidig, at det videre står om borgermesteren «g. 2 [altså 2. gang!] Lucia Sylms (1576-1628)»! Det er jo en merkelig - eller mangelfull - måte å bruke sine kilder på! Men som Knud Gether skriver, denne mann som kjenner sine kilder og bruker disse, nemlig på s. 402f: «A. 117) CARSTEN BEYER den Ældre. Søn af Georg (Jürgen) Beyer og dennes anden hustru, Magdalena Rickerts eller Carstens (A. 58) (se Tavle E.). Født i Haderslev 10 juni 1574 og foretog, efter endt købmandsuddannelse i Hamborg, en rejse til Amsterdam, der i slutningen af 1500-tallet var verdenshandelens centrum. / Efter sin hjemkomst ægtede han 29. juli 1599 [!] N. N. Esig, datter af rådmand i Hamborg, Eberhard Esig og Anna Elmenhorst, og yngre søster til Anna Esig, der var trolovet med Gert von Mehrfeldt hvis første hustru var Ingeborg Rickerts eller Clawses (A. 63); han døde 24. september s.å., hvorefter hun forblev ugift indtil hun, 9 år senere, den 10. juli 1608, ægtede Berend Münden den Yngre (B. 79), der var borgmester i Slesvig og søn af rådmand smst. 1583, Bernhard Münden den Ældre (epitafium i Slesvig domkirke) og Dorothea Anders (B. 37), hvis forældre var borgmester i Tønder 1570-78, Karsten Andersen (se Tavle II.) og dennes anden hustru, Elsabe N. N.; hans første hustru, Agneta Froddens (B. 11) fra stamgodset Toftum i Viding herred, Tønder amt, var en yngre søster til Claus Frese’s hustru, Cathrine Froddens (B. 7). / Carsten Beyer’s første hustru må være død kirt efter deres bryllup, for allerede 1601 giftede han sig med Lucia Sylms (Selmer), der var født ca. 1576 som datter af Købmand og ‘Oberalter’ i Hamborg, Otto Sylms og Gertrud von Bergen. / 7. Februar 1603 blev han, 29 år gammel, valgt til deputeret borger i Flensborg, og 1611 til hospitalforstander smst., 24. januar 1613 til rådmand, og 5. maj s.å. indsat som borgermester i St. Marie sogn. Som sådan måtte han gå i landflyktighed to gange som følge av de fremmede troppers hærgen og plyndring; det var især i det 17. [s. 403:] århundrede tre krige: Kejserkrigen (1625-29), Torstenssonfejden (1643-45) og Karl Gustav-krigene (1657-60), og i der 18. århundrede, den Store Nordiske Krig (1699-1720), at Flensborg kom ud for så store prøvelser.» Se forøvrig Carsten Beyer, borgermester # 15 i Aage Bonde og Johan Hvidtfeldt: «Personalhistoriske oplysninger om Borgmestre, rådmænd, byfogeder og byskrivere i Flensborg 1550-1848» (1961) hér: https://slaegtsbibliotek.dk/909869.pdf! - Denne litteraturhenvisning er også gjengitt - lett revidert, men med langt flere lenker flettet inn i teksten! - i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) - og dér også med et tillegg om GETHERS omtale av de SCHELE i KIEL!


  • °°°Giessing, Christopher: «Nye Samling af Danske-, Norske-, og Islandske Jubel-Lærere: med hosføyede Slægt-Registere og Stam-Tavler» I-III, 1799-86, hvor det 26. kap. i bind II. 2, s. 235-, handler om prost og sogneprest Hans Spend og dennes slekt, stadig (!) den mest pålitelige og informative fremstilling av presten Christen Nielsen Spend og hans nærmeste familie. Om Hans SPENDS bror, mag. Christen NIELSEN SPEND, vet Giessing allerede i en første note a) på side 235 å opplyse: «Af denne Mag. Spend skal den Churfyrstelige Sachsiske [!] Envoye ved vores Danske Hof, hr. Spener eller Spender, have sin Oprindelse. See Zwergii Siel. Clerisie p. 824.» Se https://books.google.no/books=ZwergiiSiel.Clerisie; - her er gjengitt hele Giessings kap. om den adelige prestefamilie Spend! Et nyttig hjelpemiddel og/eller utfyllende opplysninger under lesning av denne Spend-genealogi finnes hér: Wiberg på nett: https://wiberg-net.dk/! (Hele verket til GIESSING finnes nå utlagt på nettet«Claus Rønlevs bibliotek»[103]! Men «Anden Deels andet Bind» av 1783 [se/klikklenken til «Anden Deel»] begynner først på NETTSIDE 385 av 775 slike sider, og selve Spend-artikkelen begynner på nettside 633 [= bokside 235! [2. del bind II begynner jo med ny paginering.]) - Denne Giessing-informasjon finnes også gjengitt i litteraturlisten til artikkelen Krag på Jylland (slekt) under Skeel:1871, det 2. NB.


  • °°°Heuser, Peter Arnold: «Die Rostocker Theologen Quistorph des 17. und 18. Jahrhundert im Spiegel ihrer Familienbibel ••• Kommentierte Edition einer Quelle zur Memorialkultur einer lutherischen ‘Universitätsfamilie’ der Frühen Neuzeit» (Rostock 2021)[104]! (Se denne litteraturhenvisning kommentert i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel)!) Se også forfatterens hjemmeside[105]!


  • °°°Holstein, Poul: «Moltke», i: Danmarks Adels Aarbog 1991-93, s. 523-909, særlig s. 708-710 og 682-686.


  • °°°Möhlmann, Gerd: «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert» (1975), s. 14: stamtavle «Burenius»; s. 55-60: stamtavle «Hein»; s. 112: stamtavle «v.d. Lippe»; s. 113: stamtavle «Lüschow» - etc.


  • °°°Nielsen, dr. phil., arkivar O.: «Efterretninger om Abel Katrines Stiftelse. Udgivne ved Kjøbenhavns Magistrats Omsorg i Anledning af Stiftelsens 200aarige Bestaaen d. 27. December 1875» (Kbh. 1875). Ved siden av Giessings fremstilling den beste skildring av mag. Christen Nielsen Spends nærmeste familie som er skrevet. – Side 1f: «Der er efter hendes Samtids Uddøen efterhaanden blevet et Fornemhedens Præg utbredt over hendes Navn, der 70 Aar efter hendes Død kulminerede i Hofmans: ‘Abel Kathrine von der Wisch, Hovmesterinde hos Dronning Sofie Amalie, Enke efter Hans Hansen von der Osten’. [Note 1: «Hofman: Portraits historiques VI, 90».] Men Samtiden kjendte hende kun som ‘ærlige dyderige og velfornemme Matrone’ [note 2: «T. A. Becker: Historisk Museum, S. 98] eller ‘Abel Kathrine Hans Hansens‘, som hun ogsaa selv underskrev sig, eller ‘Proviantskriverens Kvinde Abel Kathrine’, som Leonora Kristine kaldte hende [note 3: «Jammersmindet, S. 97. Jammersmindets Udgiver S. B. Smith har i Anmærkningerne til dette Skrift oplyst hendes rette Stilling»]. / Da vi kjende lidt [altså: lite] til hendes Slægt, maa vi henvende vor opmærksomhed paa nogle af dens Medlemmer for paa den Maade at søge Oplysning om hendes Herkomst. Det siges at hendes Broder var Bendix Mesen eller Mese (Resen kalder ham Meisen), kgl. Proviantskriver og derefter befordret til Raadmand i Kjøbenhavn d. 20de Dec. 1680, i hvilken Stilling han døde den 3. Juni 1688. Hans Sønnedatter Abel Kathrine Mesing døde 1745 som Enke efter Landfoged i Bredsted Georg Grund og efterlignede sin Grandtante i Gavmildhet mot milde Stiftelser. Som den ældre Abel Kathrines Søster nævnes Margrete Elisabet (i hendes Testamente kaldet Margrete Lisgen), gift med Mag. Kristen Nielsen Spend, der 1663 blev Kapellan ved Holmens Kirke og 1679 døde som Præst i Vordingborg. Giessing tildeler hende Stamnavnet Meese eller Møese. Hendes ene Datter Hedevig blev Abel Kathrines Universalarving, en Datter var opnævnt efter denne og betænktes i hendes Testamente fremfor sine andre Søskende; en anden Datter var gift med Mag. Ludvig Pontoppidan og derved Moder til Prokansler Erik Pontoppidan, der oftere omtaler Abel Kathrine, kalder hende sin Mormoders Søster og giver hende Stamnavnet Mesing. [Note 2: «Orig. Hafn, S. 297. Annales Ecclesiæ, IV, 580. Om Familien Spend se Giessings Jubellærere II, 2, S. 238-40.»] / … Nu er [s. 3:] der tilmed tilstrækkeligt Bevis for, at ovennævnte hendes Søskende, i alle Fald Bendix Mesen, var hendes Søskendebørn, saa det er sikkert at Pontoppidan har taget Fejl og at hun ikke har haft Stamnavnet Mesen. Bendix Mesens og Klavs Sohns Mødre levede endnu ved Abel Kathrines Død og var hendes Mostre. [Note 1: «Dette ses af Nic. Bryggemans Skrivelse, der ligger ved Sæl. Indlæg til kgl. Res. 29. Marts 1677.»] Naar hun i Gravskriften kaldes Wulfsdatter von der Wisch, har vi hendes Faders Navn… / …Hendes Moder var en Mule, hvilket ses af at Margrete Mule, salig Ulrik Meses, kalder hende sin Søsterdatter. [Note 4: «T. A. Becker; Hist. Museum S. 98. Ulrik Mese er altsaa Navnet paa Bendix Meses Fader og Margrete Mule er hans Moder.»] Endvidere nævnes i hendes Testamente Klavs Sohn som hendes Frænde og paa dennes Broder Johan Sohns Gaard, hvorom senere, døde Anna Mule 1687 i en Alder af 83 Aar; hun maa være deres Moder og naar hun siges at have været gift med Johan Sohn, saa maa deres Fader have heddet saa; det er sikkert at Klavs og Johan Sohn var Abel Kathrines Fætre paa mødrene Side og Anna Mule altsaa hendes Moster. Denne Familie Mule staar næppe i Forbindelse med den fra Odense stammende Æt af samme Navn… / [S. 4:] Ifølge Moller tog Dronning Sofie Amalie Abel Kathrine som Kammerjomfru med ind fra Luneborg 1643; hun har da kun været 16 Aar…15. Juli 1655 havde hun som omtalt Bryllup med Proviantskriver H a n s H a n s e n. Denne Mand havde ved sin Død tjent Kongen i 38 Aar og var født 1617 i Holsten (Slesvig?). 18. Jan. 1645 blev han Kjøkkenskriver ved Rosenborg, 1646 Foged i Kongens Have, hvor han 1650 afløstes af Hans Rostgaard. Han er da formodentlig bleven Amtsforvalter ved de kgl. Godser paa Laaland og Falster, i hvilken Stilling han forblev til sin Død. 24. Juli 1654 blev han Proviantskriver ‘for Kjøbenhavns Slot’ (paa Proviantgaarden); desuden var han Spisemester paa Holmen…Han har ogsaa efter [Vibeke Kruses sønn] Ulrik Kristian Gyldenløves Død kjøbt Trellerup og Østergaard, ligesom hans Enke efter hans Død [s. 5:] kjøbte Ulriksholm, alle i Bjerge Herred i Fyn. [S. 6:] Den indflydelse Abel Kathrine har haft ved Hoffet vil maaske blive bekjendt, naar Frederik III.’s Historie engang oplyses [!] fra Grunden; at hun har kunnet virke for sine egne, fremgaar formentlig af, at saa mange af hendes og hendes Mands Slægtninge var ansatte ved Hoffet. Hans Hansens Svoger Hans Olufsen var Kjøkkenskriver 1659 og senere; hendes Fætter Klavs Sohn blev 12. Febr. 1666 Kjøkkenskriver, dennes Broder Johan Sohn 28. Novbr. 1667 Kopist ved Tysk Kancelli og nævnes 1669 som Kornskriver paa Proviantgaarden; hendes Fætter Bendix Mesen blev Proviantskriver efter hendes Mand. Hendes Fætter [!] og senere Plejedatterens Mand Nicolaus Bryggemann var kgl. Raad og Amtsforvalter i Glückstad. Efter hendes Død blev denne sidste og hans Broder [Ditlev Lorentz Brügmann, sønner av Peter Eberhard B. og Drude v. der Lieth og sønnesønner av Johan «Bruch» og Cathrine MÜLLER!] adlede 1680. / Abel Kathrines Ægteskab var barnløst. Derfor tog Ægteparret i Huset hendes Frænde Hedevig Spend, der antog Navnet Hansen og bestemtes til deres Universalarving. Hun ægtede efter Abel Kathrines Død ovennævnte Nicolaus Bryggemann [enkemann etter Gesilla Hausmann], hos hvis slægt Ulriksholm længe forblev.» – Her nevnes altså VIBEKE KRUSE, eller altså: hennes sønn Gyldenløve til Ulriksholm. Disse to vil bli omtalt nærmere i den kommende Spend-artikkel. Også en annen potensiell nøkkelperson i den spendske genealogi vil da bli nøye gransket – i sammenheng med søstrene «Mule» – nemlig rentemester Heinrich MÜLLER! Det er nok ingen tilfeldighet, at MÜLLERS fullmektig i Trondheim i januar 1667 var Bendix Mese. (Ellers var også Mese stiftsskriver og rådmann i Vordingborg, altså før han ble rådmann i Kbh. i 1680, og det var i Vordingborg at han — atter som rådmann – døde den 3. juni 1688. – Johan Jørgensen: «Rentemester Henrik Müller» [Kbh. 1966], s. 176: «Under disse forhold skrev Müller 19. januar [1667] til Herman Gaarman…Ligeledes skulde de penge, som hofmarskallen Christoffer Sehested fik, så snart Jørgen Bjelkes første termin var betalt, strax etter marskallens assignation erlægges i Trondhjem til Müllers fuldmægtig Bendix Mese.» Her finnes også en note 11 [kursivert skrift gjengitt her med blokkbokstaver:] «Både Claus Sohn og Bendix Mese hørte som fætre til dronningens fortrolige, legatstifteren Abel Catrine, til den kreds af hoffunktionærer og embedsmænd, hvis mest fremtrædende skikkelse var Abel Catrines husbond Hans Hansen Osten, der var dronningens inspektør over Lolland og Falster jfr. HIST. MEDD. OM KØBENHAVN, Årbog 1963 s. 49 ff.») – Side 8f: «Af Østergaard og Trellerup, som Hedevig Hansen skulde have, skulde aarlig utredes 30 Rd. til Uddeling mellem 2 elendige syge sengeliggende, til hvem Hed[e]vig Hansen skulde bygge et Hus ved Kirken… / … Hans Hansens Søster Inger Hans Olufsens [note 1: «Blev gift med Hans Olufsen 1657, Søndag mellem Jul og Nyaar. (Holmens Kirkebog). Hun ejede 1676 Lellinge Hovedgaard.»] to Sønner skulde hver have 1000 Rd. og hans Broder Peter Hansens Børn tilsammen 1000 Rd. foruden Vilsted, som hun tidligere havde givet dem…Til hendes Tyende og andre Slægtninge skulde i Konvolutter henlægges Penge og Anvisninger. Blandt disse nævnes særlig hendes Slægtninge Margrete Lisgen (Mag. Kristen Spends Enke), Klavs Sohn og Bendix Mesen, hvis Børn hver skulde have 1000 Rd. og Margrete Lisgen tillige Renten af 1000 Rd., der efter hendes Død skulde tilfalde hendes Datter Abel Kathrine foruden de 1000 hun ellers skulde have, ligesom Sønnen (Frederik Spend, der døde som Ejer af Højersbyttel ved Hamburg) 400 Rd. til sine Studiers Fortsættelse. Mellemregningerne mellem Hans Hansen og Bendix Mesen eftergaves den sidste…Alt det Øvrige skulde tilfalde Plejedatteren. / Dette Testamente er underskrevet 27. Dec. 1675, men der var meget at ordne med Hensyn til hvad hver skulde have. Under sin Syslen hermed døde Abel Kathrine 1. Jan. 1676.» På s. 30-39 gjengis «Abel Kathrines Testamente» på tysk, slik det er skrevet med hennes egen hånd, fx. s. 35: «…dass von meinen bludtsfreunden • M a r g r e t e • L i e s s g e n, C l a u s s • S o h n und B e n e d i x • M e e s s e n…», hvilket viser, at HUN SELV skriver Meessen (også Meesse), ikke «Mesing». Kølstrup sogn ligger i Bjerge herred og tilhørte den gang Nyborg amt; også Mesinge (!) sogn ligger i Bjerge herred, men tilhørte den gang Odensegård amt. Når prokansler Erik Pontoppidan gir Abel Kathrine «Stamnavnet Mesing» er dette enten en misforståelse, at hun skulle være fra Mesinge sogn (?) ikke langt unna Ulriksholm osv., eller en bevisst villedende navnsetting; riktig er dette navn neppe – legger man vekt på Abel Kathrines egen måte å skrive navnet til Bendix på. Forhenværende president i Kbh., historikeren Peder Hansen Resen (1625-88) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Peder_Hansen_Resen), sønn og sønnesønn av bisper og i 1655 gift med Anna Heinsdatter Meier (1625 Itzehoe-89), hadde inngående kjennskap til Abel Kathrines testamente, ja (s. 11:), «hvis afgangne Præsident Peder Resens Nidkhærhed for de fattige ikke havde været, thi han formaaede saa meget hos højlovlige Enkedronning Sofia Amalie, at han bekom en Udskrift af Testamentet», ville de ideelle intensjoner neppe ha kunnet blitt virkeliggjort, eller m.a.o.: Nicolaus Brügmanns andel av arven ville ha blitt FOR stor, denne vidt bereiste og kunnskapsrike mann kalte altså, som ovenfor nevnt, Bendix Mese for B. MEISEN. •••#NB: Hele denne nærværende kommentar med sitater bør sammenholdes med litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel) under Klein:1923, hvor sitater fra og kommentarer til Kleins «Vordingborg Købstads Historie» tydeliggjør, at HERTUG ULRIK prins av Danmark må være den sannsynlige barnefaren - med NN Mule - til Marg. Elisabeth (Lisgen), som ble gift med sognepresten i Vordingborg Christen Nielsen Spend!


  • °°°Pape, C.J.: «Familien von Hatten fra Holsten», i: Personalhistorisk Tidsskrift nr. 5 (1971), s. 151-182: se https://slaegtsbibliotek.dk/900590.pdf! Samt «Familien von Hatten fra Holsten • Rettelser og supplerende oplysninger til artiklen i P.T. Nr. 5, 1971 af C. J. Pape», i: Personalhistorisk Tidsskrift 92. årgang (15. række 6. bind) (1972), s. 274-277: se https://slaegtsbibliotek.dk/900573.pdf! Side 177 (alle personnavn kursivert): «Arend Henning v. Hatten blev viet 6/9 1654 i Kaltenkirchen / Kisdorf til Elisabet Pape... / Hans hustru, Elisabeth Pape, var som nævnt ovenfor [?] en (yngre) søster til Ulrik Frederik Gyldenløves mor, Margrethe Pape, gift med amtsforvalter Daniel Hausmann til Segeberg og Steinburg amter, og ligeledes søster til Hedwig Pape, hvis ægtemand Heinrich Hagge først er nævnt 1633 som «Kammerkopist» hos Coadiutoren [også tittelen kursivert:] Prins Frederik i Bremen, derefter 1640 som amtsskriver i Stotel, 1658 som kalkskriver i Segeberg og siden som tolder i Oldesloe. / De 3 søstres forældre angives at være Nicolaus Pape, Klosterhofmeister i Itzehoe, og hustru Anna von Hatten. [Her er det en note 60: ‘O. Mollers genealogier i Flensborg byarkiv.’] Men i fortegnelsen over personer ansat ved klosteret findes ingen [NB - !! - NB] Nicolaus eller Claus Pape.» Men nå er det vanskelig å skjønne HVOR MANGE av disse opplysningene som er hentet fra Moller? C.J. Pape har også skrevet en stamtavle på ett ark tilgjengelig på Landsarkivet i Aabenraa, «Familieforbindelser Sønderjylland - Norge i 17. Aarh. særlig vedr. Familierne PAPE - HAUSMANN - PULS», og der nøyer han seg med å skrive: «Closterhofmeister zu Itzehoe, Nicolaus Pape ~ Anna n.n. (Men iflg. Klosterarkivet, Itzehoe, har Klosteret aldrig haft en Embedsmand af Navnet Pape. Derimod blev iflg. Dr. Achelis, en Nicolaus Pape 1658 optaget som Borger i Haderslev (evt. fra Rostock)» - evt. fra ROSTOCK, altså! Videre er i denne tavlen Hedwig Pape (~ Heinr. Hagge) utelatt. Men Margaretha Pape og søsteren Elisabeth Pape nevnes, sistnevnte med en uspesifisert henvisning til Bobé: «Elisabeth Pape + efter 1704, iflg. ‘Reventl. Papirer’, gift med: I-Arnold Hinrik von Hatten. Oberstvagtmester, II-Joach. Puls (ubekendt) ?Sønderbrarup?» Men her er det egentlig snakk om Marquard Puls, har C.J Pape funnet ut senere, for den siterte tekst fra s. 177 i artikkelen av 1971 fortsetter: «1667 er fru Elisabeth gift med sin 2. mand, Marquard Puls... / Marquard Puls’ far var rådmand i Segeberg Johann Puls, og moderen var datter af kgl. kornskriver Klaus Kuhlemann, fra hvem Marquard Puls overtog kongens tidligere hus i byen. Farfaderen var Joachim Puls, fænrik, + 1629.» S. 276: «Således hjalp han [Marquard Rantzau, som var gift med Anne Kordes {+ sept. 1660}] 1642 sin skriver Dietrich Pohlmann, der som ung enkemand havde giftet sig 2/7•1642 med Catr. Köhn, en slægtning af Anna Kordes, således, at han kunne få udleveret sin fædrene gård i Kisdorf af stedfaderen Hermann von Hatten (II), og det skyldes sikkert også Rantzaus Protektion, at Pohlmann fik expektance på sognefogedembedet i Kaltenkirchen, selv om Hermann von Hatten (III) havde søgt derom. / Abigael v. Schönfeld, med hvem Pohlmann giftede sig 1668, var således hans Tredie hustru (side 178 anført som hans 2. hustru).» Og fra denne rettelse tilbake til selve Hatten-artikkelen: S. 172: «DEN 3. BORGERLIGE LINIE FRA KALTENKIRCHEN. / Hermann von Hatten — som man kan betegne med (II) for ikke at forveksle ham med den forannævnte husfoged i Segeberg og Steinburg — må være født før 1595, men det er ikke påvist hvem forældrene er. - Man kan dog gå ud fra, at han tilhørte den gamle husfoged Chr. v. Hattens familie, idet også Hermann (II) v. Hatten fik kongeligt embede i Segeberg amt. / Han døde i 1657.» S. 173: Han kom som ganske ung til København for at blive optaget i Chr. IV’s tjeneste og blev beskæftiget i staldene. Han fik af kongen før året 1618 koncession på en gård i Oerstorf og samtidig udnævnelsen til Kirchspielvogt i Kaltenkirchen for livstid p. gr. af tro tjeneste. - Der hørte 10–12 landsbyer under embedet, som var eftertragtet. Det næste, man hører om Hermann (II) er, at han i året 1618 gifter sig med enken efter Dietrich Pohlmann, ejeren af den største gård (nr. 1 i skattelisten) i Kisdorf, nabolandsby til Oersdorf og kun få km fra Kaltenkirchen.» (Fortsettes!)


  • °°°Schele, Georg Victor Friedrich Diedrich Freiherrn von, Herrn zu Schelenburg und Alt-Schledehausen: «Geschichte des Geschlechts der Freiherrn von Schele auf Schelenburg von den ältesten Zeiten bis zum Jahre 1774 • Erster Theil bis 1396» (Hannover 1829) samt del II. (Også en 3. del hører til verket, en fortsettelse av 1847 av Ludwig Ernst Unico Georg Freiherrn von Schele, utgitt på Schelenburg, Osnabrück.) Se den tyske Wikipedia-artikkel om Georg v. Schele ( https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_von_Schele), som viser til hans bok, men likevel gjengir feil våpen, det forvanskede fallgitter-våpen, om enn en korrekt våpenbeskrivelse er blitt tilføyet! - Den 2. del innledes med Georg v. Scheles korrekte (!) våpenbeskrivelse: «Ein in vier Quartiere getheilter Schild. Im ersten und dritten das S c h e l e n s c h e Schildzeichen, ein goldenes Kreuz mit dem Turnier-Kragen vereinigt, im rothen Felde. Im zweiten und vierten, die S c h l e d e h a u s i s c h e n drei schwarzen Wolfsangeln im goldenen Felde. / Zum Helmschmuck auf dem gekrönten Helme vom S c h e l e n s c h e n Wappen, ein rother Schaft, mit einem Busch von Pfauenfedern; zu jeder Seite, Einen der S c h l e d e h a u s i s c h e n Wolfsangeln, als Helmschmuck dieses letzteren Wappens.» Det paradoksale i denne beskrivelsen er at friherren er noe for fri i sin nummerering av feltene; i hvert fall heter det etter dagens heraldiske regler, at det firdelte våpen i FØRSTE og FJERDE (!) felt viser de scheleske våpenfigurer. Men det vesentlige er, at Georg v. Schele i 1829 gir den korrekte beskrivelse av våpenfigurene, skjønt man siden i litteraturen - og på nettet! - stort sett bare gjenfinner beskrivelser og billedlige gjengivelser av det FORVANSKEDE våpen: «et fallgitter»! De riktige figurer er: ET GULLKORS BELAGT MED EN GULL TURNÉRKRAGE (med tre nedheng) på rødt skjold. På grunn av gamle våpengjengivelser, fx. i sprukken, oppsmuldret mur, har man så mistydet disse tegn, hvor turnérkragen med sine tre nedheng har blitt til en del av korset selv som et «fallgitter», og sikkert har visse heraldikere også hatt vikarierende motiver og ikke hatt noe imot å skjule - på denne av et slags rustent gitter tildekkende måte - slektens heraldiske tilknytning til det biskoppelige, paderbornske kors. Og turnérkragen er jo det vanlige tegn for å markere en slekts yngre gren, hvilket passer med, at edelherrene von Grove ved en yngre sønn giftet seg under sin stand osv., hvilket ikke hér er stedet å drøfte nærmere. Men de tre schledhausenske, sorte ULVESAKSER bør nevnes, som egentlig finnes i alliansevåpenets 2. og 3. felt, på gull. - Lenke til portrett av friherre Georg v. Schele med det korrekte våpen (kommer; inntil videre fører denne lenke til selve våpenet): https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/img_0894/



  • °°°Witzendorff, gen.ltn. Hans-Jürgen von: «STAMMTAFELN Lüneburger Patriziergeschlechter» (1952 Göttingen), s. 103f: «Schele»; s. 120: «Springintgut»; s. 121-124: «Stöterogge»; s. 130-134: «von Töbing» - etc. - Til Schele-tavlen (s. 103) kan det tilføyes, at Johann Schele, 1351 borger (patrisier) i Lüneburg, var gift med NN Stöterogge, ant. en dtr. av Johann d.ä. STÖTEROGGE til Betzendorf, Golste og Brockwinkel og NN von Toppenstede, dtr. av Nicolaus v. TOPPENSTEDE, veksler i Lüneburg. Johann SCHELES bror, Hildebrand II Schele, ble i ekteskap med NN Springintgut, som antagelig het Gertrud og var en søster av borgermester Dietrich SPRINGITGUT (+ 1393), far til bl.a. Johann(es) Schele (1356/75 Hannover-1439) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Schele ), 1420-39 biskop av Lübeck, keiser Sigismunds representant ved Baselkonsilet og også hans sekretær, som han også var for keiser Albrecht II av Habsburg, den første keiser av huset Habsburg. Bispens søster var Elzeke Schele, som ble gift med Lippold edelherre von Rahden, så hun var altså IKKE en datter av «Rabode I Schele», slik Steve Harald Styrbjörn Gattulf Palmqvist hevder på nettet på GENi av «Last Updated: November 24, 2016», antagelig basert på friherre v. Scheles foreldete stamtavle (og formodning!) i denne henseende. Hán skriver nemlig i tilknytning til bispen, i «Tab. I. Stammtafel der Grafen, Truchsesse und Herren von Paderborn und von Schele»: Biskop Joann Schele: «...er gehört zur Familie, und war vielleicht [altså KANSKJE!] ein Bruder Rabodi», som var en sønn av Rabodus II de Schele herre til Raden (+ 1358 ved biskop Gerhard av Mindens bestorming av hans slott, den mindenske borgen Raden) og Kunigunde edle v. Slon og derfor bror av Rabodus III Schele (o. 1356-1434), den første herre til Schelenburg, som ble gift med Elisabeth v. Schledehausen. Dessverre settes så bispen og hans søster Elisabeth (Elzeke) (~ Lippold v. Roden [Rahden]) opp i stamtavlen - uten spørsmålstegn - som søsken av Rabodus III, om enn med det nevnte «vielleicht» tilknyttet biskopen. Ja, slekten Scheel i Danmark-Norge, de v. Schéele i Sverige av den pommerske gren og altså: friherrene von Schele fra Osnabrück, påberoper seg alle slektskap med bispen - og antagelig med rette, fordi det her vel egentlig dreier seg om forskjellige grener av samme slekt! - Mest problematisk er det kanskje å føre også den pommerske gren tilbake til den opprinnelige eller felles hjemstavn i fyrstebispedømmet Minden. Men arvepapirer - og masse nyere, tysk litteratur - beviser, at Elzeke og biskopens far (evt. farfar!) var Hildebrand II Schele. Dessuten førte biskop Johannes (fra Hannover!) det samme våpen - et gullkors belagt med en turnérkrage i gull på rødt skjold - som de von Schele i Osnabrück. Dette våpen peker tilbake på forfedrenes «fall» fra edelherrelig stand - som edelherrer av Grove til ministerialadel qua bygrever av Paderborn. Men dér, i Paderborn, rådet det spesielle forhold etter at biskop Meinwerk av Paderborn hadde kjøpt opp nesten alle de grevelige og edelherrelige, større herskaper bortsett fra edelherrene v. Bürens, ja, den siste grevinne av Paderborn, Regelinde, solgte bygrevskapet til sin mann, Bernhard, av stadig edelherrelig slekt, en von Oesede. Så man hadde nok hatt i frisk erindring grevene av Paderborns fortid og avstamning fra den nå så lite kjente, men dengang svært mektige slekt, de edelherrer av Grove i Schaumburg, altså før den senere, aller mektigste greveslekt i Nord-Tyskland gjorde sin entré nettopp der. (Ovennevnte krigsdyktige, fyrstebiskop Gerhard av Minden, var en Schauenburger.) Lenke til Schele-våpen: se SPISSARTIKKELENS INNLEDNING[106]


  • °°°Södersteen, H.: «Ätten von Horns ursprung», i: Personhistorisk tidskrift 1926, s. 146-154. Jfr. treliste Krag, hvor denne litteraturhenvisning også finnes, og med kommentar om slektene v. Horn og v. Gabels våpen!


•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

  • Lenke til C.F. Scheels «SCHELE i HAMBURG»-oversikt basert på Buek: 1) [107]; og 2) [108]!
  • Lenke til artikkelen «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» (i forbindelse med ovennevnte Jacob von Massau (+ 1693) og note 1/den 1. referansen her nedenfor til album 30-152): https://galleriluscus.axelscheel.net. One.com skal i løpet av sensommeren/høsten 2022 skrote sin One.Photo-tjeneste, så da forsvinner vel lenkens innhold. Men hér vil da bli utplassert nye, oppdaterte oversikter (vel, dessverre, først i løpet av året 2023).
  1. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Arnold_Burenius
  2. https://en.m.wikipedia.org/wiki/Emsbüren
  3. https://www.deutsche-biographie.de/sfz7491.html
  4. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Philipp_Melanchthon
  5. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Magnus_III_av_Mecklenburg-Schwerin
  6. https://cpr.uni-rostock.de/resolve/id/cpr_person_00003032
  7. https://rosdok.uni-rostock.de/file/rosdok_document_0000016357/rosdok_derivate_0000087411/BuchMachtBildung_2020.pdf
  8. https://en.m.wikipedia.org/wiki/John_Albert_I,_Duke_of_Mecklenburg
  9. https://da.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Albrecht_1._af_Mecklenburg
  10. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_av_Danmark_(1578–1624)
  11. https://da.m.wikipedia.org/wiki/Anna_af_Danmark_(1574-1619)
  12. https://da.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_5._af_Pfalz
  13. https://sok.riksarkivet.se/sbl/Mobil/Artikel/16340
  14. https://en.m.wikipedia.org/wiki/Joachim_Camerarius
  15. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Philipp_Melanchthon
  16. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schenck_zu_Schweinsberg
  17. http://mvdok.lbmv.de/mjbrenderer?id=mvdok_document_00003571
  18. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Kloster_Dobbertin
  19. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Warnow_(Fluss)
  20. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Marcus_Lüschow
  21. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bartholomäus_Cling
  22. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Friedrich_Chemnitz
  23. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Magdalena_Sibylla_von_Sachsen
  24. https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Chemnitz_nr_417
  25. https://www.geni.com/people/Dr-Friedrich-Corfey/6000000010763801516
  26. https://www.mfpev.de/datenraum/tree/Restorff/individual/I2991/Friederich-Korfey
  27. https://www.mfpev.de/datenraum/tree/Restorff/individual/I2983/Christian-Heinrich-Friccius
  28. http://www.von-restorff.de/Ahnentafeln/Geneal_Info/restorff/restorff.htm
  29. https://www.adelsvapen.com/genealogi/Mörner_af_Morlanda_nr_62
  30. http://runeberg.org/dbl/9/0541.html
  31. https://books.google.no
  32. https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/79129
  33. http://runeberg.org/dbl/18/0006.html
  34. https://da.m.wikipedia.org/wiki/Nicolaus_Brügmann
  35. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Hudemann
  36. https://www.carolinevej.dk/getperson.php?personID=I15307&tree=Familien
  37. http://www.voneyben.dk/PDFs/Eybe_Family_Tree.pdf
  38. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Albrecht_Wolters
  39. https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2013/12/gude_sr.pdf
  40. https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/suhm_sf.pdf
  41. https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/06/hansen_ehrenkron_sf.pdf
  42. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gorlosen
  43. https://www.geni.com/people/Nicolaus-Willebrand/6000000006600602121
  44. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Georg_Gutzmer
  45. https://www.geni.com/people/Johannes-Brokes/6000000165238268834
  46. https://da.m.wikipedia.org/wiki/Det_Kongelige_Assistenshus
  47. http://www.axelscheel.net/#!album-30-152
  48. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hadrian_VI
  49. https://www.geni.com/people/Peter-Barclay-de-Tolly/6000000007980604343
  50. https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I52680&tree=2
  51. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Albert_Hein_(der_Ältere)
  52. https://www.geni.com/people/Friedrich-Hein/6000000172524245907
  53. https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/
  54. https://usercontent.one/wp/galleriluscus.axelscheel.net/wp-content/uploads/2017/11/48DD6548-7700-4828-94E2-320FC7C1A443.jpeg
  55. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lucas_Bacmeister_(Theologe,_1570)
  56. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Matthäus_Bacmeister
  57. https://www.geni.com/people/Hedwig-Tancke/6000000175482977243
  58. https://www.geni.com/people/Catharina-Bergholz/6000000175486635059
  59. https://www.geni.com/people/Dietrich-Samuel-Wulffradt/6000000128642054848
  60. https://www.geni.com/people/Joachim-Von-Baumann-Sen/6000000176744283821
  61. https://www.geni.com/people/Michael-Von-Strahlenheim/6000000060709720071
  62. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Stralenheim_(Adelsgeschlecht)
  63. https://www.geni.com/people/Peter-Christian-Kämpfer/6000000128640695832
  64. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Peter_Christian_Kämpfer
  65. http://worldcat.org/identities/viaf-72336859/
  66. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wolffradt_(Adelsgeschlecht)#Mecklenburg
  67. https://www.geni.com/people/Alma-Toennies/6000000015817567842
  68. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Berenberg
  69. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Hinrich_Gossler
  70. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Stenglin_(Adelsgeschlecht)
  71. https://www.mfpev.de/datenraum/tree/Restorff/family/F1078/Samuel-le-Cercler-de-la-Monerie-Judith-Henriette-de-Briand-de-Crevecoeur
  72. https://da.m.wikipedia.org/wiki/Wilster_(adelsslægt)
  73. Johann von Wowern: se https://tidsskrift.dk/soenderjydskeaarboeger/article/download/80191/115315/166842
  74. https://www.geni.com/people/Martin-Oldehorst/6000000084319201167
  75. https://www.deutsche-digitale-bibliothek.de/item/QIRV2OUDPUHEIMH6EV4VYXZSUGOUHZQB
  76. https://recherche.staatsarchiv.hamburg.de/ScopeQuery5.2/detail.aspx?ID=1537598
  77. https://usercontent.one/wp/galleriluscus.axelscheel.net/wp-content/uploads/2017/11/B9408AFB-FB2B-477B-BD1B-4A0E9916B1C7.jpeg
  78. https://usercontent.one/wp/galleriluscus.axelscheel.net/wp-content/uploads/2017/11/F6BD966F-25B8-4A2C-B6CF-A958D0E481B3-1536x1075.jpeg
  79. https://www.geni.com/people/Martin-Oldehorst/6000000084319201167
  80. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Wegner_(slekt_fra_Königsberg)
  81. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gottfried_Jacob_Jänisch_(Mediziner,_1707)
  82. https://books.google.no/books=GottfriedJakobJänisch(1707-1781)GroßmeisterProvinzial-Loge
  83. https://www.freimaurer-wiki.de/index.php/Absalom_zu_den_drei_Nesseln
  84. https://www.academia.edu/8474357/Jens_Arbien_Norges_første_frimurer_Jens_Arbien_the_first_Norwegian_Freemason_
  85. https://www.geni.com/people/Jens-Arbin/6000000017479956981
  86. https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F10742&tree=2
  87. https://9pdf.org/article/borgerlige-linie-fra-kaltenkirchen-fra-holsten.qmj8k1k7
  88. https://www.alt-bramstedt.de/klaus-biel-paechter-der-glashuette-auf-flur-ohle-huetten-ksp-kaltenkirchen-an-schmalfelder-au
  89. https://www.geni.com/people/Othon-Briand-de-Crévecoeur-Dr-med/6000000022756396855
  90. https://da.m.wikipedia.org/wiki/Briand_de_Crèvecœur
  91. https://www.geni.com/people/Pernille-Friis/6000000011004198923
  92. https://www.adelsvapen.com/genealogi/Faltzburg_nr_120
  93. https://www.adelsvapen.com/genealogi/Örnestedt_nr_659
  94. https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Hartmansdorff_nr_1861
  95. https://www.geni.com/people/Nils-Eriksson-Arbin/6000000012599324312
  96. https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Arbin_nr_2054
  97. https://www.adelsvapen.com/genealogi/Stiernsparre_nr_1819
  98. https://www.geni.com/people/Axel-Gustaf-Magnus-Arbin-adlad-och-adopterad-von-Arbin/6000000012598970718
  99. https://www.adelsvapen.com/genealogi/Silfverhielm_nr_93
  100. https://www.adelsvapen.com/genealogi/Rehnskiöld_nr_270
  101. https://www.geni.com/people/Benedictus-Crusius/6000000177728165847
  102. https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Tomas_Polus
  103. https://www.ronlev.dk/stater-og-andre-erhvervsfortegnelser/5835-nye-samling-af-danske-norske-og-islandske-jubel-laerere-med-hosfoyede-slaegt-registere-og-stam-tavler-af-christopher-giessing-1779-86.html
  104. https://rosdok.uni-rostock.de/file/rosdok_document_0000018136/rosdok_derivate_0000103941/Heuser_Quistorp_2021.pdf
  105. https://www.paheuser.de/mobile/
  106. https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/img_0714/
  107. https://usercontent.one/wp/galleriluscus.axelscheel.net/wp-content/uploads/2017/11/B9408AFB-FB2B-477B-BD1B-4A0E9916B1C7.jpeg
  108. https://usercontent.one/wp/galleriluscus.axelscheel.net/wp-content/uploads/2017/11/F6BD966F-25B8-4A2C-B6CF-A958D0E481B3-1536x1075.jpeg