Rosenkrantz (utdypende artikkel)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Rosenkrantz er en dansk adelsslekt med en rekke grener, hvorav flere ble etablert i Norge. Eldste stamfar som er kjent er ridder Niels Iversen (nevnt 1341–1355).

Blant eiendommer som har vært i slektas eie i Norge er Nesøygodset, Rosendal baroni (se Baroni, en leksikonart. som handler om dette éneste baroni i Norge), Hafslund hovedgård og Borregaard hovedgård.

I denne artikkelen finner du bakgrunnsinformasjon og genealogisk stoff om slekta Rosenkrantz. Du finner en enkel oversikt over medlemmer av slekta i artikkelen Rosenkrantz.

Kjente medlemmer av slekta

  • Niels Iversen (nevnt 1341–1355), ridder.
      • Hr. Niels Jensen til Hevringholm og Tange (Gudme h.), som han 1391 med Øksendrup sogn innløste fra Otte Strangesen Bild. Beseglet 1391 til vitterlighet med Albert Andersen Eberstein og var da ridder. Nevnes ennå i holstenernes klageskrift ved prosessen 1424. Gift 1. gang med Anne Ottesdatter Skinkel, antagelig en datter av Otto Schelen dictus Schinkell (Sjøblad-Skinkel), altså ikke en «Ottesdatter Bild» og neppe en datter av Otto Tinhuus-Skinkel; gift 2. gang med Birgitte Limbek; gift 3. gang med NN Rantzau.
        • Av I: Otte Nielsen (Rosenkrantz) til Bjørnholm (omkr. 1395–1477), rikshovmester. Hadde nok en fremtredende rolle ved forhandlingene, som førte til valget av Christian I, den første oldenborger, som han dessuten i 1449 fulgte til Norge, hvor han medbeseglet Christians håndfestning. Gift før 1426 med Else Holgersdatter Krognos (ca. 1380-1470) (g. 1. gang med hr. Anders Ovesen Hvide til Bjørnholm [+ ca. 1420]), dtr. av H. Gregersen Krognos til Hejreholm og Karen Eriksdatter Saltensee. Stamfar til Bjørnholm-linja.
          • Erik Ottesen (Rosenkrantz) til Bjørnholm etc. (ca. 1427-1503), ridder og riksråd, 1456-81 sin fars etterfølger som rikshoffmester. Gift før 1456 med Sophie Henriksdatter Gyldenstierne til Boller (+ 1477), dtr. av riksråd H. Knudsen G. og Anne Mogensdatter Munk til Boller. (17 barn.)
            • Niels Eriksen (Rosenkrantz) til Bjørnholm, Skjern hovedgård og Vallø (+ 1516), 1487 riksråd, fikk året etter Koldinghus i pant, 1495 nærværende i Kalmar ved forhandlingene med svenskene. 1497 ridder og 1513 rikshoffmester, bar 1515 rikseplet ved kroningen. Gift 1483/85 med Birgitte Olufsdatter Thott til Vallø (+ 1528), dtr. av riksmarsk O. Axelsen Thott til Vallø og Anne Jensdatter Present.
              • Mette Nielsdatter Rosenkrantz (ca. 1495-1533) gift med Erik Eriksen Banner (1484 Asdal-1554) (~ 2° Margrethe Henriksdatter Gyldenstierne [1490-1554], dtr. av H. Knudsen G. til Restrup og Iversnæs d.y. og Karen Bentsdatter Bille.
                • Av I: Magdalene Eriksdatter Banner (ca. 1520-97 Krabbesholm). Gift med Iver Krabbe til Østergård (+ 1561), lensmann på Koldinghus, riksråd: se Krabbe (slekter) av Østergård.
              • Anne Rosenkrantz til Skedal (+ 1550) gift i 1505 med riksmarsk Tyge Krabbe til Bustrup og Vegholm (1474-1541), sønn av hr. Mogens K. og Lisbeth Tygesdatter Lunge: se Krabbe (slekter) av Østergård.
                • Gertrud Tygesdatter Krabbe til Vedø og Hessel (1519-1602) gift med Anders Christiernsen Sandb(j)erg til Qvelstrup på Mols, Løistrup og Isgård (Mols hd.) (ca. 1520 Q. [Kvelstrup], Tved sogn, Mols hd., Randers amt-1567 Isgård), som 1544 kjøpte Isgård av Kronen og som i 1563 var en av de for Århus stift beskikkede proviantmestere.
                  • Hr. Ulrik Sandberg (1552 Isgård-1636) til Kvelstrup, Bøgested og Løistrup, som han 1631 solgte til Fr. Reedtz. Var i sin ungdom hos kurfyrsten av Sachsen, før han ble »kammerdreng» hos pfalzgreve Johan Casimir, siden hans kammerjunker og 1578-81 hoffjunker. Forlent med Tønsberg 1584, Senjen len 1591-98, 1603-32 lensmann på Lundenæs. Rittmester, deltok i Kalmarkrigen og utmerket seg særlig ved Varbjerg 21. sept. 1611. S.å. fadder til prins Ulrik og 1616 ridder av Den væbnede arm. Gift 1. gang i 1584 i Viborg med Birgitte Maltesdatter Sehested (1560-1594), hvis familie bl.a. eide Højriis[1] (hennes brordatter, Sophie Clausdatter Sehested, ble født den 14. juli 1594 på Højriis slott og gods og ble i 1618 gift med Erik Pedersen Juel 1636 til HØJRIIS, med hvem hun bl.a. hadde datteren Karen Juel ~ Thyge Ulriksen Sandberg, en helbror av nedennevnte Anders, og sønnen Jens lensbaron Juel ~ 3° i 1694 med DOROTHEA KRAG: se Krag på Jylland (slekt)!) ; gift 2. gang i 1601 på Biersgård med Anne Mogensdatter Gyldenstierne (før 1585-1657 Kbh.), dtr. av Mogens G. (mor: Anne Mouridsdatter Sparre) og Helle (Hedvig) Ebbesdatter Ulfeldt til Svenstorp.
                    • Av II: Helvig Ulriksdatter Sandberg (1617-1700) ~ ca. 17. aug. 1646 med Sivert Brockenhuus (+ 1685), hvis bror Johan Brockenhuus til Sebberkloster, lensmann i Tønsberg, ble gift ca. 1640 med Anne Rantzau av Estvadgård, hvis brorsønn Frantz Rantzau ble drept i duell i juli 1702 i Mantua i Italia av Joachim Ernst Scheel.
                    • Anders Sandberg til Kvelstrup og Bøgested (1620 Lundenæs-1677 som sin slekts siste mann), 1641 fanejunker i Hans Schacks kompani, 1657 major til hest ved Fr. v. Buchwaldts reg. og kommandant på Møen, 1675 gen.maj., deltok i Wismars beleiring, førte 4. desember 1676 den venstre fløy i slaget ved Lund: se Dansk bio. lex. om hvordan han urettferdig får skylden for det for danskene dårlige utfall av slaget. Danmarks Adels Aarbog 1901, s. 447f, note: «Det synes, som om han har efterladt sig uægte Afkom, der førte Navnet, thi i Livrenteanstaltens Arkiv (Generalitetet Mænd 1782) findes en Ansøgning fra en afsk. Vagtmester af det jydske Reg. Rytteri Andreas Rudin von Sandberg, 60 Aar gl., der angiver sig at være født i Norge af adelige Forældre, Major Ulrik Sandberg og Birgitte von Ascheberg...Han mistede i sin Ungdom begge sine foreldre i Norge, blev opdragen hos Etatsråd Klingenberg paa Høiris (se ovenfor samt kommentar til DAA «Bülow»:1963 under «Litteratur» nedenfor!), tjente 8 Aar som Underofficer i Oberstlieut. Bülows (!) Komp. af nørrejydske nation. Inf.-Reg. og derefter 23 Aar ved jydske Rytteri Reg. Han var gift. Faderen, der ikke synes at have været dansk Major, maa efter sit Navn at dømme, antages at være en Søn af Generalmajor Anders Sandberg.» - I 1654 ble han gift i barnløst ekteskap med Ingeborg Krabbe (Krabbe (slekter) av Østergård) (+ 1. okt. 1692 på Kvelstrup). Men som kandidat som mor til én eller flere av hans uektefødte barn synes Anne eller dennes søster Regitze GALT å peke seg ut. Begge søstrene «skikkede sig ilde» ifølge DAA, og Anne var gift med Sivert Friis til Trinderup (Onsild h.), Geresvig (1651) og Tulstrup, som bodde 1665 i LUNDENÆS amt og «holdt sig ikke til adelsstanden» (mor: NN). Søstrene Galts foreldre var Knud Galt til Sønderbygård og Birgitte (Berete) Juul 1664 til «Sønderskou (Vor H.?)», som i 1655 solgte Viumgård til Gjord Galt. Og Knud Galt var en bror av Axel Galt til Tyrrestrup (som ble gift med Mette Bendixdatter v. Rantzau), sønner av GJORD Pedersen Galt til Palsgård og Tyrrestrup og (~ 1576) Regitze Folmersdatter ROSENKRANTZ: se nedenfor (nesten nederst). - NB: Ingeborg Krabbe var en søster av Helvig Krabbe, som i 1664 ble gift med Mogens Kruse (1629-1678) (gift 1653 med Else Vind! Se slutten av treliste Krag på Jylland (slekt)), og denne Helvig Krabbe ble så forlovet med nedennevnte Hans Arenfeldt, som må ha overlevet henne, før han i 1685 ble gift med Helle Urne (~ 1° FRANTZ RANTZAU; ~ 2° Morten Skinkel)! - Altså (og dessuten!):
                      •  ? Ulrik Sandberg, major, vel = W[elbyrdig] Ulrich Sandberg, ob.lieutenant og commissarius, som 1670 sto fadder sammen med Henrich Rantzau for «Jochum Skel Gardener paa Slotted» Koldinghus hans datter Abel Catharin! (Bemerk at disse høye offiserer ikke sto faddere for en offiserskollegas barn, men for en gartners datter!) Gift med Birgitte v. Ascheberg, - kanskje en datter av den berømte Rutger 1687 greve v. Ascheberg (1621-93) (mor: Marg. v. der Osten gen. Sacken, dtr. av Didrik v. der O. gen. S., høvedsmann til Grobin, og Marg. v. RAPPE) og Maria Eleonora v. Busseck gen. München (1632 Busseck slott-90 Malmø), dtr. av Johann Filip v. B. gen. v. M. og Clara Sabina v. Oijenhausen. - Elgenstierna (se litteraturliste): «Ascheberg», s. 182: «Han och hans fru hade tillsammans tjugufem barn, varav nio voro dödfödda; av de sexton levande finnas blott tolv antecknade», skjønt andre steder i sekundærlitteraturen sies de 4 å ha dødd kort tid etter dåpen, så ifølge en viss Sven Lagerbring (atter ifølge en svensk biografisk art. av Åberg).
                      •  ? Gjord eller Giord Andersen (1651–1720) (født den 5. mars «i Jylland») til Nordmarksgodset osv., generaltollforvalter Sønnafjells etc. Gift i 1678 med Elisabeth Trane: se Thrane (1650-1713), hvis søster Anna Cath. Trane (+ 1712 Vang) ble gift med Jacob v. Bülow til Aker (1636-1686) (se Åker (Vang på Hedmarken)).
                        • Benedicte Dorothea Giords (1824 Cha.-1752 Rendsburg) gift 18. sept. 1704 i Cha. (dit brudgommen hadde kommet i kongens følge, da denne dette år innledet sitt Norgesbesøk her) med Hans Heinrich Scheel (1668-1738) 1723 til Holmelund; før han ble gen.ltn. og kommandant i Citadellet Fr.havn, kjøpte han Holmelund kalt Lunden av Alexander Fr. v. Mösting: Se Scheel (utdypende artikkel).
                        • Dorte Gjords (1686-1742) gift i 1728 med Frederik Otto von Rappe (1679 Fr.hald-1758 Kbh.), 1740 stiftbefalingsmann på Akershus, 1747 gen.ltn., 1750-54 overpresident i Kbh., sønn av Joachim Caspar von Rappe, kommandant på Fredriksten festning, og NN von WINTERFELDT. Eldre ledd av slekten v. Rappe: se Burenius (utdypende artikkel).
                    • Elsebe Sandberg til Slemstrup (Aars hd.), som hun 1652 kjøpte av Henrik Bille, men allerede 1654 makeskiftet bort til Peder Harbou, som med hustruen Anne Pedersdatter Bille til Bjørnemose solgte 2 gårder til Hans Scheel i 1664 (se Olesen:1978, 33, note 34, sitert under «Litteratur»), altså etter at denne var blitt gift med Else Hartmann i 1650. Hans Scheel var en bror av ovennevnte Joachim S., gartner (urtegårdsmann) på Koldinghus, hvis sønn H.H. Scheel i 1704 ble Gjord Andersens svigersønn.
            • Holger Eriksen (Rosenkrantz) (+ 1496), 1492 riksråd. Gift 1. gang med Margrethe Bosdatter Flemming, dtr. av ridder og norsk riksråd Bo F. til Næsøen i Aker og Sigrid Erlandsdatter (av Losneætten), ætling av kong Haakon V; gift 2. gang ca. 1491 med Anne Henriksdatter Meinstorf (ca. 1474-myrdet 1535), hoffmesterinne, men var 1518-23 i unåde og bodde da i Lübeck (gift 2. gang med Jørgen v. Ahlefeldt til Søgård, som falt ved Hemmingstedt den 17. feb. 1500, altså i den for den danske adel så dødelige kamp under kong Hans mot bondehæren i Ditmarsken[2]).
              • Av I: Otte Holgersen (Rosenkrantz) (1488–1525), høvedsmann på Akershus. Gift ca. 1516 med Margrethe Jespersdatter Ganz von Putlitz (+ 1525 i Lübeck av pest), datter av brandenburgsk hoffmarskalk Jesper G. v. P. og Anna Maltzan, hvis søster Katharine v. Maltzahn var gift med Peter v. Podewils, herre til Crangen og huset Demmin, hvis søster Appolonia v. Podewils (1450-) var gift med hertug Bogislaus X av Pommerns kansler 1493/98, Martin v. Scheele til Güstelitz (Güstelitz, Rügen 1455-1500 sst.), fra hvem den pommerske (senere svenske) gren av slekten v. Sche(e)le nedstammer (i Sverige: v. Schéele).
                • Hr. Holger Rosenkrantz til Boller, Rosenvold og Stjernholm ved Horsens (1517-1575), 1543-48 hoffmarskall, 1548 på brudetoget til Sachsen, 1552 riksråd, bar rikseplet ved Fr. II’s kroning.1573 riksmarsk. Gift ca. 1548 i Kbh. med Mette Mouridsdatter Krognos (+ 1558); gift 2. gang i 1568 med Karen Christophersdatter Gyldenstierne (1544-1613), dtr. av C.G. til Iversnæs og Anne Tønnesdatter Parsberg.
                  • Av II: Otte Christoffer Rosenkrantz til Boller og Stjernholm (1569-1621 utenlands), var 1582-4 i huset hos lektor Peder Hegelund i Ribe, tjente så hertug Georg av Liegnitz og kurfyrsten av Sachsen og deretter antatt ved hoffet. Ledsaget 1590 enkedronningen til Braunschweig, men satte all sin og sin hustrus rikdom over styr ved uheldige pengetransaksjoner og kausjoner (!) og etterlot seg en gjeld på over 100.000 speciedaler. Gift i 1592 i Odense med Gisele Mouridsdatter Podebusk til Korsbrødregård i Ribe (pantsatt 1604), datter av M.P. til Kørup og Lerbæk og Magdalene Clausdatter Seested til Spandet.
                    • Sophie Rosenkrantz til Boserup (begr. 5. okt. 1670). Gift i 1650 med Erik Banner til Oregård (Skovby h.) mm. (1618-1687), sønn av Otte Andersen B. til Gjesingholm mm. og Jytte Nielsdatter Bild og gift 2. gang i 1672 i Odense med Kirsten Henriksdatter Lindenov til Oregård (1648 på Råbeløf-1678 på Mullerup).
                  • Frederik Rosenkrantz til Rosenvold og Stjernholm (1571-1602), 1582-1584 i skole hos lektor Peder Hegelund og 1584 utenlands med preseptor Hans Poulsen Resen, 1584-6 imm. ved univ. i Rostock (hvor Resen og Rosenkrantz fant et hjem hos prof. Lucas Bacmeister: se Burenius (utdypende artikkel)), 86-89 i Wittenberg, tilbake til Ribe, s.å. 14. aug. i Bremen og s.å. i legistmatrikkelen i Padua, 1590 i Siena og Padua etc., Rom, Sicilia og Malta, 1592 i England og 1593-99 hoffjunker. Forlent med Giske len i Norge 1595-99, 1599 med Lundenæs, men måtte forlate landet etter å ha forført en av dronningens jomfruer, Rigborg Lauridsdatter Brockenhuus til Nybøllegård (1580 Nyborg slott-1641), datter av L. Frandsen B. til Bramstrup mm. (se Brockenhuus) og Karen Pedersdatter Skram, skjønt han var forlovet med Henrik Billes enke, Christence Viffert. Han ble dømt til å kjempe mot tyrkerne og i 1701 gikk hans militære foresatte forgjeves i forbønn for ham hos Ch. IV. Hun, Rigborg, ble dømt til livsvarig fengsel på Egeskov, men kom fri etter farens død og bodde først hos sin mor og etter dennes død i Odense og på Nybøllegård.
                    • Holger Rosenkrantz (1599 Lindved-falt 1634 ved Venloo), gikk i hollandsk krigstjeneste og fikk brev fra sin slekt på, at han var anerkjent som en ektefødt Rosenkrantz i 1624. Kaptein ved kongens livreg, tatt til fange ved Lutter am Barenberg, 1628-29 dansk oberst. Fanget, såret, kom derfor ikke tidsnok tilbake til Holland og mistet slik sitt hollandske kompani. Ble løskjøpt, var i mai i 1634 i Utrecht. Gift med Justina Ursula Maximiliansdatter van der Lauwick, dtr. av drost Goosen v.d. L. samt gift 1. gang med Johann Thuring baron von Hallweil.
                      • Ludvig baron Rosenkrantz til Høvindsholm, Ask og Vatne (1628 Odense-1785 Kr.sand), 1654 bestalling som skipskaptein, 1658-61 krigskommissær nordenfjells, dro til Trondheim med sine tropper 1658 for å tilbakeerobre byen fra svenskene, 1671 visegeneralkommissarius, 1673 amtmann i Stavanger.1678 friherre av Rosendal (gårdene Hatteberg, Mel og Sem), 1679 geheimeråd, 1680 stiftamtmann Kr.sand stift. Gift 1. gang ca. 1657 med Karen Axelsdatter Movat (+ 1657 Kra.), dtr. av skipsløytnant Axel Movat til Hovland mm. og Karen Knudsdatter Bildt; gift i 1679 på Kbh.s slott med dronningens kammerjomfru, senere hoffmesterinne hos dronningen, Clara Catharina von Stockhausen (+ 1689), dtr. av Hans. Fr. v. S. og Anna v. der Lippe.
                        • Axel baron Rosenkrantz til baroniet Rosendal samt Hovland og Ask (1670 Rosendal-1723 sst.), 1696 amtmann over Bergenhus amt, var vanfør. Ved hans død hjemfalt baroniet til kronen. Gift den 14. juni 1709 «med en præstedatter, Anne Christine Giødesen» (dvs. GODTZEN!) (1669 Stavanger-1750 sst.), dtr. av Jens Søfrensen Godtzen (1637-1713), sogneprest og prost i Stavanger (mor: Elisabeth Christensdatter Trane), og 2. hustru Anne Jensdatter Hiermann (+ 1733 Stavanger): Se slekta Thrane!
                        • Sophie Amalie baronesse Rosenkrantz til Hovland (var + 15. juli 1730), nevnt som enke 1729. Gift med oberstltn. Iver Coucheron (+ 1724 på gården Sylte i Gudbrandsdalen) (gift 1. gang med Cathrine Dorothea v. Schlanbusch).
                • Erik Ottesen Rosenkrantz til Arreskov (1519–1575), ble etter foreldrenes død av pest oppdratt hos sin morfar Jesper Ganz von Putlitz i Brandenburg og tjente deretter kurfyrsten av Sachsen og hertug Ernst av Braunschweig-Lüneburg, 1536 vendt hjem, men 1647 atter i kurfyrsten av Sachsens tjeneste, 1559 riksråd ved Fr. II’s kroning (evt. like etterpå), lensmann på Bergenhus 1559-68, ervervet 1573 Kærstrup (Valdemarsslot) og hele Tåsinge. Stamfar til Arreskov-linja, utdødd 1626. Gift i 1558 i Kbh. med Helvig Jacobsdatter Hardenberg til Arreskov (1540 Hvedholm-1599 Odense), sin tids rikeste frue i Danmark, dtr. av J. Eriksen H. til Hvedholm og Sophie Pedersdatter Lykke.
                  • Sophie Rosenkrantz (1560 Bergen-1593) gift på Koldinghus i 1579 med riksråd og statholder i Kbh. Breide Rantzau til Rantzausholm etc. (1556 Segeberg-1618 Kbh.) (gift 1598 i Odense med Karen Absalonsdatter Gøye [+ 1588]; gift 3. gang på Kronborg i 1601 med Christence Corfitzdatter Viffert til Næs [begr. 7/8 1604 i Kbh.] [gift i 1589 med Henrik Bille til Mogenstrup]), sønn av statholder i Hertugdømmene Henrik R. til Breitenburg osv. og Christina von Halle til Drakenburg og Rinteln.
                  • Anne Rosenkrantz til Søholm (1566-1618) gift i Svendborg i 1584 med foregående Breides bror, Frands (Franz/Frantz) Rantzau til Rantzau, Schöneweide osv. (1555 Segeberg-falt 21. feb. 1612 på Skjellinge Hede). - Brødrene Rantzaus besteforeldre var feltherren og statholder i hertugdømmene, Johann Rantzau[3], som bygget Breitenburg, og Anna Walstorp. Feltherrens eldre bror var Cai Rantzau til Kletkamp og Hanerau, hvis svigersønn Clement v. der Wisch til Hanerau omtales nærmere under Mogens Krag til Kaas (1625-76) (se Krag på Jylland (slekt)), enkemann etter Dorte Rosenkrantz her nedenfor og gift 2. gang med Helvig v. der Kuhla, som var en datterdatters datter av nettopp Clement v. der Wisch.
                    • Anna Rantzau (1586 Korsør slott-1656) gift i 1603 med Just Høeg (Banner) til Bjørnholm (+ 1649), hvis sønn Erik Høeg (Banner) (etter 1604-73) ble gift 5 ganger og senest i 1673 med Helvig Sivertsdatter Brockenhuus (1646-1728) (se Brockenhuus, hvor lenke til Høeg med ektefeller!), dtr. av Sivert B. til Ullerup og Helvig Ulriksdatter Sandberg (1617-1700), søster av ovennevnte ANDERS SANDBERG TIL KVELSTRUP (1620-77), siste (adelige) mann av sin slekt. (Erik Høegs 3. hustru, Dorte Iversdatter Juul [1609-64], ble mor til Iver Juul baron Høeg af Høegholm [1652-83] ~ 1672 Helle [Hille] Nielsdatter Trolle [1657-1722], hvis mor var Helle Holgersdatter ROSENKRANTZ [1618 Halmstad-85 Trollenäs slott]! Se Krag på Jylland (slekt) samt nedenfor.)
                    • Christine (Kirsten) Rantzau (1593-etter 23. mai 1652) gift med FALK LYKKE til Skovgård, Bollerup og Gersnes (2. jan. 1583 på St. Hans Kloster i Odense-7. juli 1650 Kbh., begr. i Magleby k.), hvis søster ANNE LYKKE (gift med Frederik Qvitzow til Sandager [~ 1° i 1589 med Pernille Ottesdatter Rud], som ble imm. ved univ. i Rostock i 1577 og i LEIPZIG i 1579) stadig var levende den 5. nov. 1639. Denne Anne Lykke hadde 1629-32 vært HOFFMESTERINNE for Christian IVs døtre med fru Kirsten Munk. - Falk - eller Falck Lücke på tysk - var 1625-27 lensmann på Christianopel og 1625 oberst over det skånske Regiment og 1625-27 lensmann på St. Peders Kloster i Lund. I 1627 (altså etter kongens tap ved Lutter am Barenberg i 1626) fikk han bestalling som oberst over det skånske Reg. og i 1628 ble han landkommissær i Skåne (og han tjente også under krigen 1643-45, fikk avskjed som oberst 1646 og ble i 1648 blå ridder), og omtrent på denne tiden (1627) var det, at HEINRICH REIMERS (1600-1657)[4] sto i hans tjeneste som mønstringsskriver og senere kornett. (I 1631 giftet H. Reimers seg i Kiel med Anna Hannemann, og på dette tidspunktet var han sannsynligvis besvogret med Heinrich SCHEEL, som da var blitt gift med hans mulige søster Magdalene Reimers: se Scheel (utdypende artikkel)!)
                    • Johann Rantzau (1597-1614) til Rantzau, Estvadgård og Palstrup, som sistnevnte gods i 1630 ble makeskiftet mot Tandrup, 1624 delaktig i drapet på Eggert Kaas i Viborg. Gift o. 1620 med Dorthe Gersdorff, dtr. av Christopher G. til Tandrup, Palstrup og Sæbygård og Else Munk.
                      • Frantz Rantzau til Estvadgård og Bratskov (o. 1620-1676). Gift 1. gang i 1649 med Lisbet ROSENKRANTZ til Bramslykke (1631-1657), dtr. av Palle R. til Krenkerup og Lisbet Lunge: se nedenfor; gift 2. gang i 1660 med Helle Jørgensdatter Urne (+ 1688) (gift 2. gang med Morten Skinkel til Brejninggård og Østergård; gift 3. gang i 1685 med hoffjegermester Hans Arenfeldt til Rugård), dtr. av J. Urne og Margrethe Ottesdatter Marsvin.
                        • Av I: Palle Rantzau til Bratskov og Kokkedal (1654-1691), 1676 i Just Høegs suite i Nijmegen. Gift i 1678 med Ingeborg Seefeld (1654-95) (gift i 1691 med justisråd Diderik Christian Braës [1668-1748]), dtr. av Peder Seefeld til Dalsgård og Margrethe ROSENKRANTZ av Ørup-linjen: se nedenfor.
                          • Frantz Rantzau til Bratskov (1684-1738), rittmester. Gift med Margethe Rodsteen til Bratskov (+ 1747), dtr. av viseadmiral Jens R. og Sophie Amalie Gersdorff samt gift 1. gang med Palle Dyre til Trinderup (født etter 1639, + 1707) (gift før 1691 med Marie Eriksdatter Grubbe [1643 Tjele-1718], skilt fra Dyre i 1691 og skilt i 1670 fra Ulrik Frederik Gyldenløve (1638 Bremen-17/4 1704 Hamburg), som hun hadde blitt gift med den 16. des. 1660.
                        • Av II: Frantz Rantzau (o. 1662-juli 1702; jfr. DAA 1930, s. 61, og se litteraturlisten nedenfor), tjente 1685-86 venetianerne, 1699 kaptein ved prins Georgs Reg., 1700 major ved Rodsteens dragonreg og i juli 1702 under Christian Gyldenløves kommando i Mantua, hvor han utfordret til duell sin medoffiser, overkvartermester Joachim Ernst Scheel, en yngre bror av nedennevnte dåpsbarn Abel Cathrine (og av den senere generalløytnant Hans Heinrich Scheel, som ofte i litteraturen, helt feilaktig, utlegges som duellanten). De ble begge såret av pistolskudd, forsonte seg med hverandre, men Rantzau motsatte seg amputasjon av sitt éne ben og døde.
                    • Heinrich Rantzau til Rantzau (1626) og Schönweide og Aagaard osv. (1599-1674), 1648 ridder, 1650-60 forlent med Aakjær og 1660-61 lensmann over Dronningborg len, 1660 ved Arvehyllingen og 1662 fornyet bestalling som riksråd, sto den 6. juli 1670 fadder sammen med oberstltn. og kommissarius Ulrich Sandberg for Joachim Scheel og Margrethe Catharina Folcersahms datter Abel Cathrine Scheel (søster av den ovennevnte duellant), 1671 geheimeråd, stiftamtmann over Århus stift etc. Gift med Sophie Lindenov til Aagaard, Møgelkjær og Hejselt (1589-1666), dtr. av Hans Johansen L. og Margrethe ROSENKRANTZ: se nedenfor.
                    • Helvig Rantzau (1600-1618) gift i 1616 med Palle ROSENKRANTZ til Krenkerup (1587-1642), 1616 lensmann på Vordingborg: se nedenfor.
                  • Jacob Eriksen Rosenkrantz til Arreskov og Kærstrup etc. (1567 Sandvigen ved Bergen-1616 Bergen), 1609 med Axel Brahe til hertug Hans angående strid om geistlig jurisdiksjon på Ærø og Als og 1610 med Kjeld Krabbe til Sachsen og Brandenburg for å megle i suksesjonsstridigheter. Gift i 1599 på Kærstrup med Pernille Henriksdatter Gyldenstierne til Rudbjerggård (1576-1622), dtr. av H. Knudsen G. og Mette Ottesdatter Rud til Møgelkær.
                    • Pernille Rosenkrantz (+ 1685) gift i 1632 med riksråd Gunde ROSENKRANTZ til Vindinge (1604 Rosenholm-1675 Helsingborg): se nedenfor.
                • Jørgen Rosenkrantz (1523–1596), riksråd. Gift i 1559 på Hønborg med Dorthe Gundesdatter Lange (1541-1613), dtr. av Gunde L. til Brejninge og Holmegård og Karen Hansdatter Breide til Keldet. Stamfar til Rosenholm-linja.
                  • Holger Rosenkrantz «den lærde» til Rosenholm og Øster Vallø (1574 Kalø–1642), studerte 1590-92 ved univ. i Rostock og møtte her (juli 1590) sin preseptor Daniel Cramer og historikeren David Chytræus. 1592-95 ved univ. i Wittenberg og arvet i 1596 Rosenholm. Vervet tropper i Nederlandene under Kalmarkrigen og ble 1614 kannik ved Århus Domk., 1616 riksråd. Medvirket ved opprettelsen av Sorø akademi og fra 1622 øverste tilsynsmann der. Økonomisk trengt solgte han Ravnholt i 1630 til oberst Henrik Holck. Berømt lærd og teolog, men var til sist i kongens unåde. Gift i 1598 i Malmø med Sophie Axelsdatter Brahe (1578-1646), dtr. av A. Ottesen B. til Elvedgård etc. og Mette Falksdatter Gøye. Stamfar til Villestrup-linja. - Holger R. var årsak til, at Thomas Brodersen kom til Odense, sønnen til Broder Thadersen av Risbrich og Sille Diderichsdatter av Spielbeck. I 1624 forlot han Flensborg og tiltrådte hos Rosenkrantz som forvalter av dennes gods: se nedenfor under «Litteratur», sitatet fra Larsen:1965.
                    • Mette Holgersdatter Rosenkrantz (1600-44) gift i 1620 med Christen Thomesen Sehested (1590-1657), 1611 immatr. i Padua, 1613 sekr. i Kancelliet, 1617-27 prinsens hoffmester, 1630 rikskansler.
                      • Erik Sehested til Lykkesholm (1633 Kalø slott-1683) gift i 1660 med Margrethe Henriksdatter Ramel (1639-99).
                        • Anna Dorthea Sehested (1667 Odense-1707) gift i 1694 med Jørgen (Georg) v. Winterfeld(t) til Holmelund (1696 og 1706) i Gislev sogn (som Alexander Fr. v. Mösting 1735 til Birkholm [1680-1737] må ha overtatt, for allerede i 1723 solgte hán, som ovenfor nevnt, Holmelund til Hans Heinrich Scheel. Mösting ble i 1714 gift med Christine Elisabeth Knuth, enke etter Knud Juel til Valdemars slott [Tåsinge] og søster av Eggert Ch. Knuth, som var gift med Cath. SOHN). Løytnant Jørgen v. Winterfelds søster, Anna Barbara Dorothea v. W. (1670 Tü[t]zen-1739 Hamburg), hoffrøken i Weißenfels og så det samme hos sin senere svigermor, ble i 1705 gift i Ottensen ved Hamburg med Ludwig Carl hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg (eller -Sønderborg) 1707 til Franzhagen (1684 Franzhagen-1708 sst., begr. Lauenburg Stadtkirche), sønn av hertug Ch. Adolf (som gikk konkurs) og Eleonore Charlotte hertuginne av Sachsen-Lauenburg. Ch. Adolfs grandonkler hertugene Christian og Philipp omtales under stamtavlen Løwencron (Piper).
                    • Gunde Rosenkrantz til Vindinge (Øster Flakkebjerg hd.) etc. (1604 Rosenholm-1675 Helsingborg), mars 1630-aug. 1631 kammerjunker hos hertug Ulrik, som han ledsaget på en reise i Tyskland, 1636-48 landsdommer i Skåne, 1648 lensmann på Kalø, 1653 riksråd. Ødela selv sin stilling i Danmark ved i juli 1664 med sin familie å ty til Sverige. Gift i 1632 med Pernille Jacobsdatter ROSENKRANTZ fra Arreskov (+ 1685): se ovenfor.
                      • Mette Rosenkrantz (1647 Kbh.1696) gift i 1683 med Holger ROSENKRANTZ til Glimminge (1652-1715): se nedenfor.
                    • Jørgen Rosenkrantz (1607–1645), 1633-37 sekr. i Danske Kancelli,1648-53 rentemester, øverste rentem., hoffm. for Sorø akademi, 1653 også forst. for Herlufsholm. Gift i 1637 med Christence Jensdatter Juel til Kjeldgård (1612 Kbh.-1680 Sorø), datter av statholder i Norge Jens Juel til Kjeldgård og Ide Hansdatter Lange til Vosborg.
                      • Ide Rosenkrantz (1639-1666 Antvorskov), 1656 dronningens hoffjomfru. Gift i 1656 på Kbh.s slott med amtmamn Hugo Lützow til Bachendorf etc. (1617 Dømitz-1693 Antvorskov) (g. 2. gang 1672 på Lundsgård med Karen Ovesdatter Juul [1642-1689]).
                      • Jens Rosenkrantz 1683 (ved kjøp) til Qvitzowsholm (1640-95 Kbh.), utenlands med preseptoren Christen Lodberg, 1660 i legismatrikkelen i Padua, 1666 hoffjunker og da sendt til Kassel, 1671 amtmann over Nyborg og Tranekær amter, 1680 landsdommer på Fyn. Gift 1. gang (bev. av 22. mars 1671) med Dorte grevinne Friis til Favrskov (+ 1681); gift 2. gang med Beate Nielsdatter Sehested av Mullerup (+ 1696) (mor: Christence Henriksdatter Lindenov).
                        • Av I: Christian Rosenkrantz til Farskov (solgt 1697) og Skovsbo (1672-1736), deltok i et felttog i Flandern, 1695 kammerjunker, 1701-36 amtmann over Nyborg og Tranekær amter, konf.råd 1717, 1731 geh.råd. Gift 1. gang o. 1703 med Øllegaard Nielsdatter Sehested (1668 Mullerup-1717 Skovsbo) (mor: Christence Lindenov) (gift 1. gang med Erik Lykke til Skovsbo [1651-1701]); gift 2. gang i 1719 med Frederikke (Friderica) Louise Nielsdatter Krag (1696-1766 Skovsbo): se Krag på Jylland (slekt).
                          • Av II: Nicoline Rosenkrantz (1721-71) gift i 1749 på Skovsbo med Frederik Christian lensgreve Danneskiold-Samsøe (1722-78), generalpostdir. (gift 2. gang i 1773 på Gisselfeld med sin første hustrus søsterdatter Frederikke Louise von Kleist (1747 Rendsburg-1814 Gisselfeld kloster): se nedenfor.
                          • Dorothea Øllegaard Rosenkrantz (1723-86 Marselisborg) gift i 1751 med geh.råd, amtmann over Kalø amt, Christian Rudolph Philip baron Gersdorff til friherreskapet Marselisborg (1723 Husum slott-1800), sønn av friherre Niels von Gersdorff (1688-1747) (mor: Judith Eleonore von Glaubitz) og Louise baronesse von Boineburg gen. Hohenstein (1684-1765), hoffdame hos dronning Louise (1712), dtr. av generalmajor H. Fr. v. B. og Judithe Augusta von Marschalck. Gersdorffs yngre bror, friherre Nicolaus Maximilian til baroniet Marselisborg og Gross Nordsee ble i 1760 gift i Traventhal med Sophie Magdalene comtesse Reventlow, datter av stiftamtmann Conrad Ditlev greve R. og Wilhelmine Augusta prinsesse av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn (barn), hvis eldre genealogi sees her avslutningsvis.
                          • Sophie Rosenkrantz (1724-70), hoffdame hos dronning Sophie Magdalene. Gift i 1741 med geh.råd, landfogd i Bredsted Christian Adam v. Kleist (1705-78).
                            • Christian Friedrich von Kleist (1743-99) gift med Anna Margaretha v. Schubarth (1753-1842), dtr. av Johan Valentin v. S. og Christiane Sophie v. Waldenberg.
                              • Juliane Margrethe Fredrikke von Kleist (1781-1861) gift med gen.major Nicolai Wilhelm Gedde (borgerlig slekt) (1779-1833), sjef for Ingeniørbrigaden i Norge.
                            • Frederikke Louise von Kleist gift i 1773 med Fr. Ch. Danneskiold-Samsøe: se ovenfor.
                      • Sophie Rosenkrantz (1642 Kjeldgård-79 Birkelse). Gift 29. sept. 1663 i Viborg med Otte Skeel til Birkelse mm. (1636-96).
                        • Ove Ottesen Skeel til Birkelse (ca. 1677-1723). Gift 1° 1789 Charlotte Frederikke Trautenberg (1677-1711); gift 2° 1714 Sophie Hedevig v. Rantzau av Asdal (1690-1775) (mor: Sophie Amalie Krag!) (~ 2° 1736 Christian Frederik 1751 greve Levetzau [1682-1756], enkemann etter [~ 1705] Christence Lindenov Rantzau [1686-1734], dtr. av oberst, senere gen.maj. Johan R. til Bramminge [1650-1708] og 2. hustru Sophia Amalie Friis [1651-96]. Johann var en helbror av Jørgen Rantzau ~ Marsille Gabel [hvis sønnesønn Christian Emil riksgreve Rantzau overtok som «Stormester» i Zorobabel etter bibliotekar Nielsen i 1749: se nedenfor] og en halvbror av den Franz Rantzau, som omtales her ovenfor som drept i Mantua i duell av Joachim Ernst Scheel i juli 1702).
                      • Dorte Rosenkrantz (+ 1687 på Kås). Gift 29. juli 1660 med Mogens Krag til Trudsholm og Kås (1625 Viborg-1676) (g. 2. gang i 1668 på Løjtved med Helvig von der Kuhla [+ 1676]), dtr. av Arent von der Kuhla til Løjtved [1599 Kuhla-1658 Kronborg], Christian IVs stallmester, og Anne Iversdatter Vind): se Krag på Jylland (slekt).
                      • Holger Rosenkrantz til BRUSGÅRD (Galten hd.) og Enggård (Skovby hd.) (1645 St. Knuds kl. i Odense-1704, begr. i Sorø k.), 1658-60 elev på Herlufsholm, 1661 tillatelse til å lære fyrverkeri og artilleri på Tøjhuset, tjente først under nettopp nevnte oberst Mogens Krag og ble til sist i 1679 rittmester ved rostjenesten. Gift i 1678 på Brahesborg med Anne Steensdatter Brahe til Brahesborg og Brusgård (1650-1722), dtr. av oberst S. Brahe til Knudstrup og Sophie Holgersdatter ROSENKRANTZ (mor: Sophie Axelsdatter Brahe): se nedenfor.
                        • Niels Rosenkrantz til Brusgård (1684–1746), fikk 1702 tillatelse til å tjene på den engelske flåte,1708 avskjed som kaptein, hadde 1719 Stenshede i forpaktning. Gift i 1709 med Cathrine Mette Holgersdatter PAX til SÆBYGARD og Stenshede (Dronninglund h.), dtr. av H. Pax til Torup etc. og Lisbet Knudsdatter Bille: se nedenfor!
                          • Otto Christian Rosenkrantz (1727–1785), kommandant på Vardøhus festning. Gift 1. gang i Sverige med Johanne Eusebia Schmidt (+ 1753); gift i 1756 på Hven med Karen Johanne Rønning (1719-1779 Bergen). Ifølge Fredrikke Waaler født Rynning: «Slegten Rynning og dens sidelinjer» (1918), s. 23, var fru Rosenkrantz født «Rønning» antagelig en datter av Bersvend Olsen (Olufsen) RYNNING (+ 1716 Trondheim), gårdeier i Trondheim og antagelig høker (mor: Karen Hansdatter [+ 1712 Trondheim]) (~ 2° Wibecke Edvardsdatter Vael, dtr. av kannestøper i Bergen E. [Evert] V. og hustru Wibecke Fridrichsdatter von Mes[s]el [+ 1746]). En bror av høkeren Bersvend R. var Oluf Bersvendsen Rynning (1690-1741), 1716 res. kap. og 1738 sogneprest til Melhus, som ble gift med (qua kapellan) Mille Pedersdatter Mentzonia (Darre), dtr. av Peder Mentzen (Mentzonius) d.y. (Darre), hvis mor var Maren Pedersdatter Schjelderup: se først og fremst Darre!
                            • Niels Rosenkrantz (1757–1824), 1810 utenriksminister. Gift i 1791 i St. Petersburg med Varvara (Varinka) Alexandrovna fyrstinne Vjazunskaja (1744-1849) (en datter + som spebarn).
                            • Thomas Rosenkrantz ) (1760-1824), kapt., avskjed 1806, forp. av Barritskov 1805-24. Gift i 1788 i Århus Domk. med Johanne Sophie Kaas (Mur-K.) (1760-1789), dtr. av Malte K. og Caroline Dørcker; gift 2. gang med Johannes søster, Frederikke Christiane Ulrikke Kaas (1762-1836). Caroline Dørcker het visst egentlig Karen Dørcker og sannsynligvis var hun en søster eller svært nær slektning av den Karen (!) Dørcker, som ble gift ca. 1740 med Claus Carel (Carl) Bremer (1693-1774), kommandant på Akerøya, hvis sønnedatter Barbara Christiane Bremer (1773 Fredrikstad-1832) ble gift med Nils QVIST LASSON (1762-1853), forvalter ved Nordmarksgodset, i dennes 1. av 3 ekteskap: se Lasson.
                              • Jørgine (Georgette) Elisabeth Rosenkrantz (1799-1869), hoffdame hos dronning Marie Sophie (født prinsesse av Hessen-Kassel). Gift i 1825 med kontreadmiral Jørgen Conrad de Falsen til Søby Søgård (1785 Cha.-1849) (gift 1. gang i 1811 med Cecilie Cathrine Høyer (1784-1816)).
                            • Marcus Gjøe Rosenkrantz (1762–1838), stiftamtmann Akershus amt. 1810 dir. i Selskabet for Norges Vel,18. mai 1814 statsråd, tok sin avskjed 12. jan. 1815. Gift 1. gang i 1791 med Amalie Tugendreich von Barner, hvis mor var Henriette Margrethe Lente Adeler.
                              • Karen Rosenkrantz (1792–1837), gift 1. gang i 1810 med amtmann Eggert Christopher Knuth til grevskapet Knuthenborg (mor: Juliane Marie von Møsting); gift 2. gang i 1815 med norsk generalmajor Carl Frederik Ferdinand Wilhelm Albrecht von Kaltenborn (1785 Drammen-1832 Kra.).
                    • Sophie Rosenkrantz (+ etter 1677 i Assens), den yngste av Holger «den lærde»s døtre som ble gift, nemlig i 1646 i Odense med oberst Steen Brahe til Knudstrup (1623 Hagenskov-1677), sønn av riksråd Jørgen Steensen Brahe til Engelsholm, Bratskov mm. og Anne Predbjørnsdatter Gyldenstierne og bror av Preben Brahe til Hvedholm (1627 Hagenskov-1708 Engelsholm slott), som i 1653 ble gift med Susanne Falksdatter GØYE (1634-83). NB: Sistnevnte ektepars sønn, Henrik Brahe til Hvedholm og Engelsholm (1670-1725), ble i ekteskap med Henrike Sophie Bille (etter 1653-1731) (1676 svigerinne av HOLGER PAX TIL TORUP, BONDERUP, ERIKSHOLM og SÆBYGÅRD og 1687 også svigerinne av JØRGEN HENNING WALKENDORFF til KLINGSTRUP) far til Susanne BRAHE til ØSTRUPGÅRD (1700-60), som i 1737 ble gift med Friedrich JENSEN HEIN til STEENSGÅRD og GRUBBESHOLM, sønn av Jens Christensen Hein og Anna Katrine Lund (+ 1693, 30 år gammel), som, da hun giftet seg med Hein i 1691, var enke etter rittmester og tollinspektør i Ribe, Friedrich (Johann) v. HAUSMANN (ca. 1649-89): se Hausmann (utdypende artikkel).
                      • Anne Steensdatter Brahe til Brahesborg og Brusgård (1650 Knudstrup-1722) som i 1678 ble gift med Holger ROSENKRANTZ til Brusgård og Enggård (1645 St. Knuds kloster i Odense-1704): se ovenfor.
                  • Otte Rosenkrantz til Næsbyholm (+ 1557), deltok i brudetoget til Sachsen. Gift ca. 1550 med Ide Mogensdatter Gøye til Skarvad (var + i feb. 1563 på Næsbyholm), dtr. av rikshoffmester Mogens Gøye til Krenkerup osv. og Margrethe Clausdatter Daa.
                    • Margrethe Rosenkrantz (1552-1635) gift i 1571 på Silkeborg med riksråd Hans Johansen Lindenov til Hundslund (1542-96), sønn av Hans Johansen L. til Fovslet og Rigborg Lauridsdatter Tinhuus til Juulskov. I 1584 solgte riksråd Lindenov slektens stamsete Fovslet til kong Frederik II: se «Litteratur», kommentaren til Lund:1893, under Scheel (utdypende artikkel), hvor også lenke finnes til dansk Wikipedia-artikkel om Hans Lindenov. (I 1635 bodde sølvpop Herman SCHEEL på Fovslet.)
                      • Sophie Lindenov til Aagaard, Møgelkjær og Hejselt (1589-1666) gift med Henrik v. RANTZAU til SCHÖNWEIDE (1599-1674): se ovenfor.
        • Av I: Timme Nielsen (Rosenkrantz) til Engelsholm og Stensballegård (var + 1457) «- hans mor var iflg. sønnesønnen Axel Nielsens aner en Skinkel» (DAA, s. 679: se litteraturlisten), nevnt 1433 og beseglet i 1439 det grev Adolf gitte forleningsbrev på Sønderjylland, 1447 ridder», 1453 høvedsmann på Koldinghus, riksråd. Gift 1. gang i 1437 med Birgitte Pedersdotter til Stensballegård; gift 2. gang med Abel Mattisdatter; gift 3. gang med Karen Eilersdatter Rønnow, 1457/63, datter av riksråd E. R. og Birgitte Limbek.
          • Av I: Erik Timmesen (Rosenkrantz) til Engelsholm (var + 1523). Gift 1. gang med Helvig Eriksdatter Banner, levde 1469, datter av riksråd Brune Erik Eriksen til Vinstrup og Hedegård; gift 2. gang før 1480 med Margrethe Bosdatter Høg, levde 1523, dtr. av Bo Høg til Tanderup og Astrup og gift 1. gang med hr. Christoffer Lykke til Stadsgård (var + 1480).
            • Av II: Karen Rosenkrantz gift med riksråd Ove Vincentsen Lunge (Dyre) til Tirsbæk og Kragerup (+1540), dtr. av Vincents Iversen Lunge (D.) og Kirsten Tygesdatter Lunge til Asserstrup) (gift 2. gang før 1514 med Anne Henriksdatter Friis (av Haraldskær) til Odden (+ 1452). - Datteren Christence Lunge ble gift med Niels Juel, hvis datter Sofie Juel ble gift med Niels Krag (1653-1713) - hvis mor var Anne Rosenkrantz: se nedenfor.
          • Av II: Hr. Niels Timmesen (Rosenkrantz) til Stensballegård (o. 1449-1485), 1465 ridder og riksråd. Gift i 1470 med Inger Nielsdatter Gyldenstierne til Landting (+ 1525 eller 26), dtr. av kammermester Niels Eriksen G. og Mette Jensdatter Banner til Landting. (1 sønn.)
            • Axel Nielsen (Rosenkrantz) til Stensballegård, Landting og Rydhave (1472-1551). Gift i 1504 i Horsens med Birgitte Lauridsdatter Knob (1490-1551), dtr. av L. Knob til Gyllebo og Tale Arvidsdatter Baad (av Halland) til Vadsted.
              • Niels Rosenkrantz til Rydhave (1505-1581, evt. etter hyllingen 1580). Gift med Maren Ovesdatter Lunge (Dyre) av Tirsbæk (mor: Anne Henriksdatter Friis [F. av Haraldskær] til Odden) og stamfar til Rydhave-linja.
              • Erik Rosenkrantz til Landting (1516-1591), tjente i sin ungdom kurfyrst Johan av Sachsen og hans sønn Johan Frederik av Sachsen, deretter hos hertug Ernst av Braunschweig-Lüneburg og så atter hos Johan Fr. av Sachsen. Tok 1547 avskjed av saksisk tjeneste og ble 1557 (-60) lensmann på Silkeborg. Gift 1. gang i 1551 med Margrethe Børgesdatter Ulfstand til Assertorp, Glimminge og Ørup (+ før 14. juni 1582), dtr. av B. Jensen U. og Margrethe Tygesdatter Krabbe; gift 2. gang i 1583 med Maren Iversdatter Juel til Rybjerg etc. (+ 1624), dtr. av Iver Kjeldsen J. til Stubbergård mm. og Mette Hansdatter Munk. Stamfar Glimminge- og Øruplinjen, men hadde også datteren Berete Rosenkrantz, som ble gift med Mogens Juel til Strandet.
                • Axel Rosenkrantz til Glimminge, Gundestrup og Skjoldemose (1552-1630). Gift i 1584 i Ystad med Mette Pallesdatter Grubbe til Høgested (+ 1638/før 12/9 40), dtr. av P. G. og Margrethe Corfitzdatter Hardenberg til Skjoldemose.
                  • Holger Rosenkrantz «den rige» til Landting, Glimminge osv. (1586-1647). Gift 1. gang med Lene Mogensdatter Gyldenstierne (1588-1639); gift 2. gang i 1641 i Odense med Karen Tagesdatter Krabbe (1597-1622 Køge) (gift 1642 med Johan Friis til Ørridslevgård og Løjtved): se Krabbe (slekter) av Østergård.
                    • Av I: Anne Rosenkrantz (1618 Halmstad slott-1688 Kbh.) gift i Odense i 1645 med riksråd Otte Krag (1611-1666) (mor: Jytte Styggesdatter Høeg [Banner]): se Krag på Jylland (slekt).
                    • Mogens Rosenkrantz til Glimminge etc. (1622-1695), underskrev 1661 suverenitetsakten, 1663-71 amtmann over Lundenæs amt. Gift i 1651 i Odense med Sophie Andersdatter Bille til Damsbo (1634-1693).
                      • Holger Rosenkrantz til Glimminge (1652-1715), 1675 fenrik ved Gevekes gevorb. inf. reg., fanget i slaget ved Lund, 1678 hoffjunker. Gift i 1683 med Mette Gundesdatter ROSENKRANTZ (1647-1696): se ovenfor.
                        • Helle Rosenkrantz (1618-85) gift i 1636 med Niels Trolle (1599-1667), Gregers Krabbes etterfølger som stattholder i Norge og gift 1. gang i 1626 med Mette Corfitsdatter Rud, hvis søster Helvig Rud ble gift med nettopp Gregers Krabbe i dennes første ekteskap: se nedenfor.
                          • Helle (Hille) Nielsdatter Trolle (1657-1722) gift i 1672 med Iver Juul baron Høeg af Høegholm (1652-83): se ovenfor.
                      • Axel Rosenkrantz til Landting, Spøttrup og Damsbo (+ 1724), solgte 1724 Damsbo til etatsråd Hans Nobel. Gift i 1698 i Viborg med Karen Pedersdatter Reedtz (+ 1721), dtr. av kansler P. R. og Sophie Sehested.
                        • Birthe Cathrine Rosenkrantz (1702-1756) gift i 1732 på Spøttrup med Mads Lasson til Bjørnholm osv. (1705 Rødslet-1756), dtr. av Peder Thøgersen de L. til Vesløsgård og Rødslet (1667-1737) og Anne Jensdatter Lassen til Gudumlund mm. (1665 Århus-1747 Rødslet), som i 1. ekteskap inngått i 1686 med kongens fogd på Aakjær gods i Odder, Mads Nielsen, som eide Dybvad og ble adlet v. Rosenlund (ca. 1637-1696 Aakjær gods) ble mor til Anne Rosenlund til Dybvad (1687-1771), som i 1707 ble gift med Peter Mathias v. Buchwaldt til Gudumlund (1717-1753). Dette ekteparets sønn, Fr. v. B. til G. (1747-1814), ble gift i 1779 med Marg. Dor. Römeling (1751-1802), dtr. av admiral og geheimestatsminister Hans Heinrich R. (1707-1775) og Edele Dor. de Scheel, en brordatter av duellanten Joachim Ernst. Og samme ektepars datter, Anna Sabina v. Buchwaldt (1750 Gudumlund-1829), ble gift i 1771 med riksgreve Christian Emil v. Rantzau til Rastorf (1716-1777), gen.major av inf. 1759, avskjed, 1768 overhoffmester hos dronning Sophie Magdalene og 1770 geheimeråd. I 1749 hadde han etterfulgt Georg Nielsen (1710 Nordborg på Als-1797) som «Stormester» (denne prestesønn Nielsen fra Nordborg - se nærmere om hans familiære forhold i artikkelen Løwencron (Piper) - hadde stiftet Frimurerordenen i Danmark og var den 26. mai 1744 blitt valgt til «Mester av stolen» (konst. Stormester) i frimurerlogen Zorobabel i København. Der satt han til den 6. januar 1749, da Rantzau overtok hans plass). Ch. Emils farbror var den Frantz Rantzau født den 11. november 1673, om hvem Danmarks Adels Aarbog vet å fortelle (s. 80f), at han var «1699 Kapt. i Prins Georgs Reg. og Kmjkr., 1700 Genadj. hos Hertug Ferd. Wilh. af Württemberg, 1700 Maj. i 2. Drag. Reg. i Italien + i Sommeren 1702 udfor Mantua i Duel»! Dette er antagelig den FØRSTE av de to dueller, som Joachim Ernst Scheel var delaktig i, begge med dødelig utfall - og begge må tydeligvis ha foregått i Mantua. Men dette er en spekulativ antagelse. Noen sikker kunnskap om hvem denne Rantzau født i 1673 var i duell med, har man ikke. (Scheel skal visstnok i sin ungdom ha drept en mann i fekteduell også, og først senere oppnådd benådning av Fr. IV i Venedig, før han ble ansatt i hæren som kaptein. KANSKJE var han således delaktig i 3 dueller...)
                    • Oluf 1671 baron Rosenkrantz (1623-85) til Egholm, fra 1655 til Enggård (Gyldensteen). Gift i 1652 med Birgitte Gregersdatter Krabbe til Enggård (1634-85), dtr. av Gregers K., stattholder i Norge, og 1. hustru Helvig Corfitzdatter Rud (1613-38), hvis søster Mette Rud var blitt gift i 1626 med Niels Trolle (1599 Lundenæs-1667 Kbh.), Krabbes etterfølger som stattholder i Norge: se Krabbe (slekter) av Østergård.
                    • Mette Rosenkrantz (1624 Laholm-1683) til Nakkebølle, som ridefogd på Taasinge, Jochum Ernst Baltzarn (Balthazar/Baltzern) (+ 11. nov. 1679 på Nakkebølle), forpaktet. (Sammen med Hans Scheel signerte Baltzern et brev til kongen „Ex Waldemar Slott den 8 9bris 1657“, men se nærmere om dette og om Baltzerns familiære forhold i artikkelen Løwencron (Piper)). Gift 1. gang i Køge i 1642 med Niels Vind til Grundet (1615-1646); gift 2. gang i Kbh. i 1653 med Erik Bille til Løgismose (1629 Damsbo-1656); gift 3. gang i Kbh. i 1660 med hr. Niels Krabbe til Skellinge (1603-1663) (gift 1. gang i 1635 med Lisbet Rud; gift 2. gang i 1652 med Mette Bille, Erik til Løgismoses søster): se atter Krabbe (slekter) av Østergård.
                      • Mette Sophie Krabbe til Häckeberga og Nakkebølle (1638 Middelfart-1708 Häckeberga Slott) gift med bispesønnen Johan Monrad (ca. 1638-1709), som stiftet bekjentskapet med sin senere frue i huset til Otte Krag (g. Anne Rosenkrantz).
                  • Palle Rosenkrantz til Krenkerup osv. (1587 Glimminge-1642), 1616-32 lensmann på Vordingborg og Jungshoved, 1633 ridder. Gift i 1616 med Helvig Frantzdatter RANTZAU til Fævejle (1600-1618), dtr. av Frantz R. til Schöneweide mm. og Anne ROSENKRANTZ: se ovenfor; gift i 1622 i Kbh. (uten barn i dette ekteskap) med Elisabeth Olufsdatter Rosensparre til Skarholt (1592 Skarholt-1627 Vordingborg) (mor: Lisbet Henriksdatter Gyldenstierne) (gift i 1610 med Axel Brahe til Krenkerup [1582-1613]); gift 3. gang i 1629 i Køge med Lisbet Jørgensdatter Lunge (Dyre) av Odden (1610 Vestervig kloster-1659 Kbh.) (mor: Sophie Steensdatter Brahe til Bodum Bisgård).
                    • Av I: Mette Rosenkrantz (1617 Vordingborg slott-) var forl. med Niels Krabbe (slekter) (af Østergård).
                    • Av III: Lisbet Rosenkrantz til Bramsløkke (1631-1657) gift i 1649 med Frantz Rantzau til Estvadgård (+ før 22. mars 1676, begr. 13/4 s.å.) (gift i 1660 med Helle Urne [begr. 28. juni 1688]): se ovenfor.
                    • Mette Rosenkrantz til Lungholm og Rosenlund (1632-65) gift 1649 med Erik ROSENKRANTZ til Rosenholm (1612-1681), sønn av Holger R. «den lærde» og Sophie Axelsdatter Brahe: se ovenfor.
                    • Birgitte Rosenkrantz til Krenkerup, Kærstrup, Rosenlund og Nørregård (1633 Aalholm-1677). Gift i 1652 i Kbh. med Christen Skeel «den rige» til Estrup, Sostrup, Ulstrup etc. (1623-1688).
                • Børge Rosenkrantz til Ørup og Sønderskov (+ 1614). Gift i 1584 i Viborg med Margrethe Pallesdatter Juel, dtr. av P. J. til Pallisbjerg og Anna Lykke.
                  • Palle Rosenkrantz til Ørup, 1611 til Sønderskov (1588-1651), 1627 rittm. i Skåne, 1631-48 forlent med Agdesidens len, ob.ltn. over Agdesidens reg. og fikk 1637 Lister len. Ble så forflyttet til Danmark og ble 1648 lensmann på Lundenæs. Gift 1. gang med Kirsten Eggertsdatter Abildgaard, dtr. av E. A. til Skodborg mm. og Mette Christoffersdatter Juel; gift 2. gang med Ingeborg Nielsdatter Krabbe til Vesløsgård (begr. 22. feb. 1651 i Viborg), dtr. av N. K. til Vesløsgård og Torstedlund og Ingeborg Juel «eller [!] Vibeke Ulfstand» (vel sistnevnte?).
                    • Av I: Margrethe Rosenkrantz, fikk 1623 Thomes Juel til verge og var 1634 i huset hos dennes frue Maren Orning, levde 1681. Gift o. 23. feb. 1641 med Peder Seefeld til Dalsgård og Havnø (+ 1674) (mor: Helleborg Olufsdatter Daa).
                      • Ingeborg Seefeld (1654-95) gift 1. gang i 1678 med Palle ROSENKRANTZ til Bratskov og Kokkedal (1654-91): se ovenfor; gift i 1691 med Diderik Ch. Braës.
                    • Av II: Børge Rosenkrantz til Vesløsgård, som 1654 fikk bestalling som skipshøvedsmann og høsten 1657 var viseadmiral, fikk 2. april 1657 tillatelse til å gifte seg med Anne Cathrine Krag (1616-1687), skjønt de var beslektet i 3. ledd, men han døde 26. okt. 1657 før bryllupet. (Hun var en søster av oberst Mogens Krag til Kås, som 1. gang ble gift med Dorte Rosenkrantz Jørgensdatter (se ovenfor), og hun ble i 1662 gift i Odense med Rudolph Abraham friherre av Putbus.)
                    • Kirsten Rosenkrantz (1625-1678), som var i huset hos Erik Krag 1660. Gift i 1662 med Ebbe Rosenkrantz til Bramstrup (+ 1683), sønn av Holger R. «den rige» og Lene Mogensdatter Gyldenstierne: se ovenfor.
                    • Vibeke Rosenkrantz til Dansted, levde 24. april 1688. Gift i 1653 på Endrupholm med Erik Krag til Lydum, Bramminge, Endrupholm mm. (1620-1672) (mor: Ellen Christensdatter Vind): se Krag på Jylland (slekt).
                  • Hr. Holger Rosenkrantz til Ørup, som han kjøpte av broren 1635, og Rosenlund (+ 1658), 1616 flaggkaptein på en ekspedisjon med admiral Jørgen Daa etter fribyttere, 1633-45 lensmann på Gotland og 1646-48 forlent med Stavanger len. 1648 ridder. Gift med Vibeke Corfitzdatter Thott (+ 1669), hvis sønnesønns sønn, Holger ROSENCRANTZ til Ørup (1688-1758 Ørup), ble naturalisert som svensk adelsmann 25. mai 1752 og 1756 introdusert på det svenske ridderhus under navnet Rosencrantz.
              • Folmer Rosenkrantz til Stensballegård og Landting (1523- begr. 24. april 1586 i Vær k.) (mor: Birgitte Knob), 1564-72 lensmann på Århusgård og Åkær og stiftslensmann i Århus stift. Gift i 1552 med Margrethe Knudsdatter Gyldenstierne (+ 1581), dtr. av Knud Pedersen G. til Tim og Ljungby og Sidsel Jensdatter Ulfstand til Ljungby og Bønnet.
                • Berete (Berte) Folmersdatter Rosenkrantz til Værholm (Voer hd.) (1554 Stensballegård-1625 eller senere) gift i 1575 på Frederiksborg slott med Claus Glambek til Rask, Værholm og Bjerregård (Vrads hd.) (1537 Svendsholm-1591 Rask), sønn av Niels G. til Starup og Maren Sørensdatter GJØDESEN til Rask (som DAA - i den nye Rosenkrantz-tavlen av 1985-87 - bare kaller Sørensdatter «Rask»).
                  • Sophie Clausdatter Glambek til Rask (1578 Skanderborg slott-1620, begr. i Roskilde) gift i 1609 i Horsens med Mogens Pax til Torup (1577 Holbæk slott-1642 sst.) (mor: Sophie Pedersdatter GALT), 1584-90 oppdratt sammen med hertug Ulrik (1578 Koldinghus-1624 Rühn ved Bützow), bror av kong Christian IV og senere biskop av Schwerin, hvem han 1590-94 ledsaget utenlands. - Kronens part i en gård i Kbh., Vester Kvarter, ble skjenket hans far, kgl. stallmester Christopher von Festenberg kalt Pachs, i 1568, og etter Mogens søster Karen Pax’ død i første halvdel av 1640-årene, ble denne gården solgt før 1645 til kgl. renteskriver Hans Wedsell (Wessling): se Hans Mortensen Wesling for mere informasjon om denne transaksjon.
                    • Christopher Pax til Torup, Eriksholm og Rask (Nim hd.) (+ 1650), hoffjunker, var 1613 korporal under rittmester Mogens Arenfeldt, ble skutt før 17. okt. 1650 på Rask av en student Christopher Clemmensen. Gift med Hilleborg Holgersdatter Bille, som stadig levde 16. feb. 1660.
                      • Holger Pax til Torup, Bonderup og Eriksholm (Merløse hd.), Stenshede og Hørbylund (begge Dronninglund hd.) (1648 Eriksholm-1723 Sæbygård), bortbyttet 1683 Torup og Eriksholm til Niels Juel mot SØBYGÅRD (Dronninglund hd.), hvor han døde som sin slekt i Danmarks siste mann. Gift i 1676 på Ørumgård med Lisbet Knudsdatter Bille (1655 på Skjerrildgård-1723), som 1698 fikk skjøte på Bonderup. (3 døtre ble gift, hvorav:)
                        • Cathrine Mette Pax til Stenshede (1690-1739) gift i 1709 med kaptein Niels ROSENKRANTZ til Brusgård (1684-1746) (mor: Anne Brahe, dtr. av oberst Steen B. og Sophie Holgersdatter Rosenkrantz): se ovenfor!
                • Regitze Rosenkrantz til Palsgård (o. 1555-mellom 1612 og 31. mars 1615) gift i Århus 1576 med GJORD Pedersen GALT til Tyrrestrup (1534-begr. 7. sept. 1591 i Søvind k.): se ovenfor, sønn av riksråd Peder Ebbesen G. til Tyrrestrup mm. og Ingeborg GJORDSDATTER Drefeld. - NB 1: Denne Gjord Pedersen var en bror av Niels Pedersen til Ingelstad (1538-1608), som det samme år han han døde hadde solgt Ingelstad til Hans Lindenov. 1580 var han blitt gift med Lisbet Huitfeldt Christoffersdatter (1551 Bergenhus-1609), og sønnen gikk fra arv og gjeld etter begge foreldrene. Denne sønn var Peder Galt (1584-halshugget for forsømmelse i Kbh. den 31. aug. 1644), kannik og agent i Stockholm 1621-24, skipssjef 1628, 1644 viseadmiral i slaget på Kolbergerheide, før han ble sjef for den eskadre, som skulle vokte på den etter slaget i Kielerfjord innesperrede svenske flåte, men avskjed 31. aug. som viseadmiral for forsømmelse og altså halshugget! Hans frue var Birgitte Baad (fra Fyn) Jensdatter til TISELHOLT (Gudme herred) (som jo senere skulle komme i Hans Scheel og Else Hartmanns sønn, Henning Scheels eie. NB 2: Gjord og Niels Pedersen hadde også en søster, Kirsten Galt til Hemmestrup (1536-1616), som i ekteskap med Erik Kaas (Sparre-K.) til Støvringgård ble farmor til Jørgen Mogensen Kaas, som i 1. ekteskap med Susanne Sparre ble far til Sidsel Kaas. Og hun, Sidsel, ble gift med jegermester på Fyn Hans Scheels overordnede, overjegermester Vincents Joachim v. Hahn (~ 2 ° Ida Hedevig Rumohr)! NB 3: Ifølge genealogen Cornelius Schilbred var fornavnet Gjord svært uvanlig. Men det finnes altså brukt i disse to slekter, Galt og Drefeld.)
                  • Axel Galt til Tyrrestrup, Palstrup mm. (+ 1614). Gift med Mette Rantzau Bendixdatter (+ 1614), begr. i Haderslev, dtr. av Bendix v. Rantzau til Åstrup (som han 1678 fikk livsbrev på), avstått 1707 til Axel Galt. Denne Bendix skrives 1610 til Jungetgård og bodde i Haderslev. Gift med Anna v. Ahlefeldt (+ før 1610), dtr. av Gregers v. A. til Søgård og Anna v. Ahlefeldt.
                  • Knud Galt til Sønderbygård og Viumgård etc. (+ 1650), tjente 1611 i Kalmarkrigen. Gift i 1621 i Viborg med Birgitte Juul Nielsdatter, som 1655 solgte Viumgård til sønnen Gjord Galt (1622-84), hvis 3. hustru, Eva Unger, i første ekteskap hadde vært gift med Henrik Krabbe til Damsgård, oppkalt etter sin morfar Henrik Krag til Trinderup.
                    • Anne Galt «skikkede sig ilde» og «tog en bonde». Gift med Sivert Friis til Trinderup (ca. 1610 Vadskjærgård-etter 1679 Trinderup), sønn av Laurids Friis (ca. 1600 Geresvig-etter 1639) og NN. Mulig mor til Giord Andersen (1651–1720). Hadde dog 11 barn, om hvem det vites lite. Men det 9. og 11. barn var:
                      • Christence Friis (etter 1647 Trinderup-) ~ «Carl Ludvig v. Falkenstein» (av slekten Trützschler?).
                      • Rigmor Christine Friis (etter 1649 Trinderup-) ~ med «Alexander Ellbrecht» (dvs. v. Ellebrecht?).
                    • Regitze Galt «skikkede sig ilde», nevnes 1644. Mulig mor til Giord Andersen (1651–1720).
        • Av II (med Birgitte Limbek): Hr. Anders Nielsen Stygge (Rosenkrantz) til Hevringholm (+ tidligst 1478), 1447 ridder. Gift med Berete Eilersdatter Rønnow, dtr. av riksråd Eiler R. og og Birgitte Limbek.
          • Erik Styggesen (Rosenkrantz) til Mattrup (+ 1535), beseglet 1552 oppsigelsesbrevet til kong Ch. 2 og 1523 som den eldste av væpnerene kong Fr. I’s håndfestning. Gift før 1447 med Kirsten Nielsdatter Skram til Mattrup og Frøslevgård på Mors (mor: Cecilie Jensdatter Frost [Bild]).
            • Berete Rosenkrantz, som var enke 7. feb. 1536, men var død 15. okt. 1537. Gift med Hans Johansen Lindenov til Fovslet (mor: Margrethe Emmikesdattee Emmiksen), som levde 1534, men vel var død 7. feb. 1536, da Berete kvitterte sin svoger, rikshoffmester Eiler Hardenberg for sin del i Tranholm.
              • Christen Johansen Lindenov (+ 1585 Drenderup). Gift med Ide Rantzow.
                • Magdalene Christensdatter Lindenov (ca. 1535 Rendsburg-). Gift med Moritz Godskesen v. Ahlefeldt (+ 1558 Kiel), hvis far var en fetter av Poul (Povl) v. Ahlefeldt til Oregård (+ 1546).
                  • Godske v. Ahlefeldt til Gosefeld ved Eckernförde (ca. 1526 Klein Nordsee, Rendsburg-1643 el. 44). Gift med Elisabeth v. Wenckstern av Lenzerwisch, hvor født ca. 1580.
                    • Sophie v. Ahlefeldt (ca. 1616 Gosefeld-76), hoffdame hos fyrstinne Eleonore Sophie av Anhalt-Bernburg. Gift i 1635 med Carl v. der Trautenburg gen. Beyer (var + 1640) (mor: Cath. v. Borstel), stallmester hos hertug Ch. av Anhalt-Bernburg.
                      • Anna Sophie v. der Trautenburg (Traudenburg/-berg) gen. Beyer (1637-1694), hoffdame hos enkehertuginne Elisabeth Charlotte av Nordborg (+ 1723). Gift med Johann Frantz v. Aichelberg (1629-1692), hertug Augusts amtmann over Nordborg og Søbygård, sønn av Christoffer v. Aichelberg og Helene Maria v. Klencke, dtr. av Ernst Hieronymus v. Klencke til Renckhausen og Lübbecke i fyrstebispedømmet Minden og Elisabeth v. Schele av Schelenburg, dtr. av Caspar v. Schele (1525-1578), herre til Schelenburg, osnabrückisk landråd, og Adelheit v. Ripperda av Buxbergen. - Når den senere prinsesse av Plön på grunnlag av et velholdt epitafium med anevåpen i Notmark kirke av Bobé sies å nedstamme bl.a. fra «Adam» Schele, er dette ikke riktig, men en lett forståelig forveksling med Elisabeths bror, Adam v. Schele til Schelenburg (1568-1653), som dog var gift med Clara Catharina von Wulfen, arvedatter til Obernfeld (hvis våpen altså ikke finnes på minnetavlen).
                        • Hedevig Augustine v. Aichelberg ~ 1688 Jobst Hermann Wilhelm v. Schleppegrell, hvis brorsønnesønn Otto Heinrich v. S. (1729-1808) ~ 1° 1757 Anne Sophie Krag (1707-89), dtr. av Arent Krag og K.E. Tønsberg: se både Krag på Jylland (slekt), Scheel (utdypende artikkel) og Hausmann (utdypende artikkel).
                        • Augusta Eleonore v. Aichelberg (o. 1665-) ~ 1684 Fr. Diderik Høcken (var 1693 +).
                        • Dorothea Christine v. Aichelberg (»fru v. Karlstein»/«die Carlstein») (1674 Plön-1762 Reinfeld), 1722 anerkjent som dansk prinsesse. Gift den 20. feb. 1702 i den lille kur-pfalziske by Umstadt ved Frankfurt am Main med Christian Carl (Karl) hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Plön (1674-1706), brandenburg-preussisk generalmajor kalt v. Karlstein. Den hemmelige vielse fant sted hjemme hos den tidligere amtmann i Umstadt, Carl Wilhelm von Curti (= Charles William Curtius 2nd baronet Curtius [1654-1733] i Sverige? Nemlig gift med Anna Helena v. Schenck zu Schweinsberg). Vielsen ble foretatt av Johan Jacob Müller, «Chur-Pfältzischer Reform Inspector zu Umbstadt und Ottsberg» og vitner var amtmannen og dennes frue «Anna Helena von Curti, gebohrne Schenckin zu Sweinsberg»! («Urkundlicher Bericht Von der Fürstl. Holstein-Plöenischen Streitigen Successions-Sache» utgitt anonymt i Kbh. 1724., s. 12.)
                          • Wilhelmine Augusta prinsesse av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn (1704-49) gift i 1731 med Conrad Detlev greve Reventlow (1704-50)[5] (farmor: Anna Margrethe Gabel [1651-1678], dtr. av Christopher Gabel [1617 Glückstadt-1673 Kbh.] og Ermegaard Badenhaupt [ca. 1617-1699]). (10 barn.)
                            • Sophie Magdalene comtesse Reventlow (1741 Kbh.-1811 Århus) gift i 1760 i Traventhal med friherre Nicolaus Maximilian v. Gersdorff (1725-1802), hvis svigerinne Dorothea Øllegaard ROSENKRANTZ: se ovenfor. - Brødrene v. Gersdorffs stemor, Karen Soelgaard (Solgård) (1663 Holstebroe-1742 Kbh.), hadde i et 3. ekteskap (av 4) vært gift (1702) med kgl. dansk rittmester Heinrich Burchard von Münchhausen, 1693 kornett i engelsk sold i Flandern, 1695 ltn., etter freden i Rijswijk tilbake til Danmark, 1702 kapt.ltn., i 1704 fanget av franskmennene, men overvant så disse. Ble såret 23. mai 1706 i slaget ved Ramillies og notert som falt i Brabant (ikke «Brabrand», vel en slurvefeil i DAA «Gersdorff» ) og ble begravet i Maastricht. Han var en sønn av Heinrich Burchard v. Münchhausen, «Herr auf Schafslogen/Seeland», kgl. dansk, så kgl. svensk oberst (hvis farbror Dietrich v. M. [ca. 1597-Bergedorf 1651] ~ 1627 Cillie [Cecilie] Vogt, dtr. av Johann V., borgermester i Bergedorf, og Cillie NN, arvedatter til «Hamburger Herberge» i Bergedorf) og enten 1. hustru Johanna Margarethe v. Badenhaupt eller 2. hustru NN «von» Rosenberg (1635-1678), dansk hoffdame!
                          • Friedrich Karl (Carl) kalt Karlstein (Carlstein) (1706 Sønderburg-1761), 1722 hertug[6] av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn. Gift i 1739 på Kbh. slott med Christine Armgard grevinne Reventlow (1711 Kbh.-79 Plön), dtr. av Christian Ditlev (Detlev) greve R. 1708 til grevskapet Reventlow osv. (1671 Haderslev- 1738 Tølløse) (mor: storkansler Conrad R.’s 1. hustru Anna Margarete [Margrethe] Gabel) og Benedicta Margareta Skeel født Brockdorff (enke etter Jørgen Skeel til Gl. Estrup) til Bothkamp, Borghorst, Rosenlund etc. (1678-1739). C.D. greve Reventlow hadde først vært forlovet med Anna Christiane Gyldenløve grevinne til Samsøe (1676-1689), men hun døde før bryllupet. NB: Christine Armgards brorsønn, kommandørkaptein Conrad Georg lensgreve Reventlow til grevskapet Reventlow og Havnø (1749-1815), ble i 1783 gift med Frederikke (Frederica) Sophie RØMELING (1759-1843), dtr. av statsminister Hans Heinrich Römeling og Edele Dorothea SCHEEL: se Scheel (utdypende artikkel).
                            • Charlotte Amalie Vilhelmine prinsesse av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn (1744 Plön-70 Augustenborg) gift i 1762 med Frederik Christian I hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg (1721-94).
                              • Friedrich Christian II prins til S.-H.-S.-Augustenborg til Augustenborg samt Graasten (1765-1814) gift i 1786 med Loise Augusta prinsesse av Danmark (1771-1843).
                                • Caroline Amalie prinsesse av S.-H.-S.-Augustenborg (1796-1881), komponist. Gift i 1815 med Christian Frederik konge av Norge (17. mai 1814-10. oktober 1814) og Danmark (som Christian VIII) (1786-1848) i dennes 2. ekteskap.
                                • Christian Carl Friedrich August prins til S.-H.-S.-Augustenborg til Augustenborg, Graasten og Primkenau i Kreis Sprottin i Niederschlesien (1798 Kbh.-1869 på Primkenau), oberstløytnant. Gift i 1820 med Louise Sophie komtesse Danneskiold-Samsøe (1796 Gisselfeld-1867 Primkenau), dtr. av overdirektør Christian Conrad Sophus lensgreve av Danneskiold-Samsøe (hvis farfars mor var Dorothea Krag: se Krag på Jylland (slekt)) og Johanne Henriette Valentine Kaas.
                                  • Friedrich Christian August v. Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg (1829 Augustenborg slott-1880 Wiesbaden), utropte seg selv til hertug av Schleswig-Holstein i 1863, på folkemunne kalt (kong) Friedrich den 8. Gift i 1856 med Adelheid Viktoria Amalia Luise Maria Konstanze prinsesse til Hohenlohe-Langenburg (1835-1900), datter av fyrst Ernst I av Hohenlohe-Langenburg og dronning Victoria av Storbritannias halvsøster, prinsesse Feodora av Leiningen.
                                    • Auguste Viktoria Friederike Luise Feodora Jenny av S.-H.-S.-Augustenburg (1857-1921), den siste keiserinne av Tyskland 1888-1918. Gift i 1881 med prins Wilhelm, senere keiser Vilhelm II av Tyskland (1859 Berlin-1941 Doorn, Nederland) (~ 2. gang i 1922 med Hermine prinsesse Reuß zu Greiz [1887-1947], enke etter prins Johann George Ludwig Ferdinand August von Schönaich-Carolath).

Kilder

  • Rosenkrantz i Store norske leksikon.
  • Erik Berntsens slektssider.
  • Jespersen, Leon og Henrik Poulsen: Stamtavle over slekten «Rosenkrantz», i: Danmarks Adels Aarbog 1985-1987, s. 639-797.
  • Bobé, Louis: «Fremmede Adelsslægter i Danmark. VIII. v. Winterfeldt», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 4. rekke, 1. bind (1898), s. 151-162 (finnes på nettet).
  • Elgenstierna, Gustaf: «Grevliga ätten von Ascheberg nr 23 +», i: Den introducerade svenska adelns ättartavlor (1925-36) (finnes på nettet).
  • Nielsen, Carl Lindberg: «Nogle uægte Efterkommere af Hertug Frederik Carl af Plön», i: Personalhistorisk tidsskrift, 9. rekke, bind II (1929), s. 85-100, som finnes på nettet: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/79043/114167
  • Rosencrantz, Woldemar Freiherrn Weber von: «Beiträge zur Adelsgeschichte 1. Die Familie Schinkel», i: Zeitschrift der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte, 36. bind (1908), s. 1-78.
 Dessuten (alfabetisk ordnet):
  • Danmarks Adels Aarbog 1963, stamtavlen « Bülow», s. 33f: «Major Friedrich v. Bülows børn med Anna v. Vestring» (3 av totalt 7 barn): • 1) LOUISE v. BÜLOW (1703-63) ~ 1733 i Kbh. med Frantz Christoph v. Bülow til Ballegård på Mors (+ 1756 på Ballegård), 1726 fenrik i Prins Carls reg., 1735 virkelig kapt. og kompanisjef, 1756 secondoberstløytnant (~ 2° 1745 Christina Sophia v. Bernstorff), hvis sønn av I, Ch. Fr. v. B. til Laage og Anderupgård (1734-1804), 1762 prem.ltn., 1798 toll- og konsumsjonsinsp. i Assens, gift i 1768 med Barbara Wittrup Høeg (1736-1807), dtr. av major Tyge H. og Ide Sophie Giedde samt enke etter rittmester Frantz THESTRUP (1733-67), hvis søster Else T. ~ Christian Magnus de Falsen d.e. og hvis grandonkel Rasmus Olufsen Thestrup (1645-85) (mor: Kirstine Mathiasdatter MOTH) ~ 1674 Sille Brodersdatter Risbrich (ca. 1650-etter 1707) (~ 1686 Knud Hansen Krag [1649 Mesinge-1707], enkemann etter [~ 1680] Catharina Magdalene Scheel (ca. 1657-168X), dtr. av Hans S. og Else Hartmann: se Scheel (utdypende artikkel)). • 2) ANNA CATHRINE v. BÜLOW (1704-63) ~ 1° i 1744 med Frederik Christian v. Klingenberg til Lund, Blidstrup og Glomstrup (1704 HØJRIS-1750); ~ 2° i 1751 med Philip Gottfred v. Samitz (+ 1762), sønn av oberst av rytteriet Bernhard v. S. NB 1: F.C. v Klingenbergs foreldre var den etatsråd Povl v. K. til Højris slott (1659 Hanerau-1723 på Højriis gods), som Andreas Rudin v. SANDBERG vokste opp hos, og dennes 1. hustru Edel Elis. Henriksdatter Bielke (1664-1708) (mor: Edel Ulfeldt). Og etatsrådens 2. hustru, som må ha vært Sandbergs pleiemor eller lignende, var Ulrica Augusta v. SPECKHAHN til Højriis slott og Dueholm kloster (1677-1758), dtr. av Frantz Eberhard v. S. og 2. hustru Elis. v. RABEN, som 1656 hadde vært hoffjomfru hos dronning Sophie Amalie (~ Frederik III). Speckhahns 1. hustru, Birgitte Efvertsdatter Deichmann (1605 Malmø-68), var enke etter rådmann og borgermester i Kbh. 1628-45, Reinholt Hansen (1581-1646), hvis 1. hustru, Kirsten Mads- eller Mathiesdatter (ca. 1594 Kbh.-1629 sst.), dtr. av Mathias Hansen og Marine Jørgensdatter MOTH, i et utenomekteskapelig forhold til Christian IV ble mor til Christian Ulrik Gyldenløve (1611-1640)! • 3) FRIEDRICH LORENZ v. BÜLOW til ESPE og BONDERUP (1708 på Møen-1748), page hos Frederik IV 1726, virkelig kapt. og kompanisjef ved fynske nasjonale infanterireg. 1743 og kar. major 1746. Gift 1. gang i 1737 i Kbh. med Louise v. Haxthausen (1705-38), dtr. av stallmester Georg Fr. v. H. og Charlotte Amalie RABEN; ~ 2° med Margrethe Wilhelmine von BRÜGMANN (1723-42), dtr. av oberst Godske Hans v. B. til Ulriksholm og Østergård og 2. hustru Dorothea Hedevig KRAG: se både Hausmann (utdypende artikkel) og Krag på Jylland (slekt)! 2 barn: A) ULRIK August v. Bülow (5. sept. 1740-), ant. + tidlig, og B) Louise v. Bülow (1742-98 Middelfart), ugift. 3. gang ble v. Bülow gift i 1744 med Margrethe Kaas (Sparre) (1720-77 Haraldskær), dtr. av oberst Rudbeck K. til Nedergaard og Sophie Charlotte Brockdorff og gift 2. gang i 1769 med major Ove Bernhardt v. Lüttichau til Haraldskær (1745-81). 1 sønn: Friedrich Rudbeck Christian v. Bülow til Mariagerkloster osv. (1744 Espe-1819 Skive), 1804 oberst, blandt standsfeller kalt «Herregårdsslakteren“. Gift 1° i 1772 i Haderslev domk. med Christina Margrethe Claudius (1752 Løgumkloster-ca. 1774), dtr. av amtsforv. Samuel Nikolaus C. (mor: Magd. Augusta Reimarus) og Christina Margretha BACHMANN (begr. 7/8 1756 Sønderskov, 37 år gammel), hvis fetter Hans Bachmann (1710-60) ble gift i 1740 med Elene Marie Henningsdatter SCHEEL av Tiselholt (1712-75): se Scheel (utdypende artikkel) ; ~ 2° i 1774 med Eva Louise Lüttichau (1746-79), dtr. av gen.maj. Wolff Caspar L. til Lerkenfeld og Lucia Magdalena Ocksen; ~ 3° i 1790 med Henriette Marie Cold (1766-1843), dtr. av herredsfogd Peder C. og Else Marie Bruun. NB 2: Charlotte Amalie Raben (1688 Kbh.-etter 1731) var en dtr. av Johan(n) Otto Raben til Stück og Vinderslevgård og 1. hustru Dor. v. Reichau, hvis mor født v. CORNBERG nedstammet fra landgrevene av Hessen. Rabens 2. hustru, Emerentia v. Levetzau, ble farmor til Sophie Hedevig Raben, som ble gift i 1760 med Adam Gottlob lensgreve Moltke (1710-92) (~ 1° i 1735 med Christiane Frederikke v. BRÜGMANN): se Hausmann (utdypende artikkel) og Moltke. M.h.t. amtmann Raben og Emerentia v. Levetzaus interesse i Assistenshuset i Kbh.: se artikkelen om Hans Mortensen Wesling og hans familie!
  • Danmarks Adels Aarbog 1930, stamtavlen «Rantzau», s. 7-176. - I tilknytning til de medlemmer av slekten Rantzau, som begge het Frantz (dansk: Frands), og som begge duellerte i Mantua og døde der, er det også utvetydig, at dén Rantzau, som Joachim Ernst Scheel var i duell med i juli 1702, var av den breide’ske linje til Estvadgaard: Kaptein H.W. Harbou er ikke i tvil i sin tolkning av militærhistoriker Rockstrohs opplysninger: I sin artikkel «Hannibal Poulsen Rigsgreve von und zu Løwenschild. En regimentshverver fra Slutningen af det 17de Aarhundrede» (finnes utlagt på nettet[7]), i: Personalhistorisk Tidsskrift, 3. rekke, bind V (1896), s. 97-135, skriver han i note 4 på s. 124: «Joh. Rantzau [født i 1650 og død 1708 i Brüssel; dansk gen.ltn. av kavaleriet, hvis mor var Lisbet ROSENKRANTZ til Bramslykke] søger 26/3 [8?] 1687 (Indkomne Sager) Pas til Ungarn for sine (Halv-) Brødre [!] Frands og Frederik Christian R., ‘der før havde været i venetiansk Tjeneste’. [Navnet kursivert:] Frands R. havde været Kornet ved 1. sjæl. Rytt. Rgt. Han blev 1699 Kapt. v. Pr. Georgs Regt., 1700 Major v. Rodsteens Drag. Regt. dræpt i Juli 1702 under Belejringen af Mantua [!] i en Duel med Overkvartermester J. E. Scheel, (Rockstroh, Et dansk Korps’ Hist., 52 f.). [Selve navnet atter kursivert:] Frederik Chr R. blev 1687 Prmltnt. v. 2. Sjæl. Rytt. Regt., 1689 Ritmester v. 1. sjæl., til 1690. 1692 v. 5. jydske, 1694 Major v. 2. jydske, 1696 Oberstltnt.» - Sistnevnte bror, hvis mor var Helle Urne, og som 1698-1710 skrev seg til Estvadgaard, ble i 1694 gift i Odder kirke med Øllegaard Rodsteen til Rodsteenseje. Disses datter Helvig Barbara v. Rantzau (+ 1715) ble gift med oberst Rudolf (Rudolph) Günther v. Grabau (GRABOW) (20. juli 1663 Mecklenburg-14. des. 1716), som 2. gang ble gift i 1716 med Benedicte Øllegaard v. Rantzau (1673-1757) (gift i 1704 med Carl Frederik v. Rathlau til Rathlausdal [+ 1707]). Med Helvig Barbara ble oberst v. Grabow far til Marsille v. Grabow, Christian Albert v. Massows hustru, og generalmajor og kommandant på Akershus, Fran(t)z Christoph(er) v. Grabow (1696-1770), som sammen med oberst v. Giese den 13. mai 1763 sto fadder for Hans Jacob Scheel og C.C. v. Brüggemanns yngste sønn Anthon Wilhelm: Se nærmere om disse personer i Axel Scheels artikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» på nettsiden galleriluscus.axelscheel.net; se også Duellanten Joachim Ernst Scheel.
  • Larsen, Svend: «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede I • Fremstilling» (1965). S. 68: «Disse eksempler understreger, hvilket fluktuativt element i samfundet skrivere og fogeder har dannet. Når det træder så kraftigt frem i lensadministrationen, skyldes det, at det næppe var ualmindeligt, at en mand havde tjent en lensmand på dennes gods, før han blev flyttet til lenet. Det kan illustreres for Ellen Marsvins vedkommende. Hun havde Dalum i forlening 1620-28 og 1629-30, men samtidig ejede hun Ellensborg, Kærstrup, Boller og Rosenvold. Hans Rasmussen, der 1623 tjente hende som foged på Dalum, og som i 1632, da han fik borgerskab i Odense, betegnes forrige foged på Dalum, havde slægt i Clausholm birk og Horsens, og en søster til ham Thyra Rasmusdatter tjente også Ellen Marsvin. Dines Jensen havde været Ellen Marsvins foged på Ellensborg 1622-28 og blev tillige hendes foged på Dalum 1626-31. Også den senere skriver på Odensegaard Peder Bing har muligt tjent hende, thi 1613 mødte han i en retssag på hendes vegne. Holger Rosenkrantz d. lærde var årsag til, at Thomas Brodersen [Risbrich (1600-65), rådmann 1638-49 i Odense, borgermester 1649-65, hvis søster Sille Risbrich ble gift 1. gang i 1674 med Rasmus Olsen Thestrup, sogneprest i Mesinge, og 2. gang i 1686 med Knud Krag, enkemann etter Cath. Magd. Scheel: se Scheel (utdypende artikkel), hvor det også nevnes, at Thomas Brodersen i 1651 sto fadde for Hans Scheel og Else Hartmanns datter Anna Margrethe] kom til Odense. Til sit 13de år havde han haft private præceptorer og havde derefter gået i Flensborg skole i fire år. Han kom til ‘den flensborgske sekretær og kejserlige notarius publicus’ Hartvig Lohmann i Flensborg, siden i hertug Ulriks tjeneste, og i 1624 tiltrådte han hos Holger Rosenkrantz som forvalter af dennes gods, og han rejste for ham til Hamborg, Amsterdam og Kiel. Siden 1618 havde Holger Rosenkrantz haft Odensegaard i forlening, og i 1626 gjorde han Thomas Brodersen til lensskriver, en stilling, som han beklædte til 1635, skønt Rosenkrantz afstod lenet allerede i 1628.»
  • Larsen, Svend: «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede II • Bilag og registre» (1965). S. 150: «Thomas Brodersen blev født 1600, 15/7 på gården Risbrich (eller Riisbrig) i Nr. Haksted sogn ved Flensborg og døde 1665, 15/11, begr. 24/11 i St. Knuds kirke. Iflg. Laur. Christensen Weyles ligprædiken (trykt 1666) blev han opdraget hjemme til sit 13de år, men blev ved St. Mikkelsdag 1613 sat i skole i Flensborg med to af sine brødre; hans rektor var den senere sgpr. til Mariæ kirke i Flensborg, mag. Johannes Moth; af helbredsgrunde fortsatte han ikke studierne, men kom i huset hos ‘den flensburgske sekretær og kejserlige notarii publicus’ Hartvig Loumand eller Lohmann, der siden blev bysekretær i Flensborg, men måtte tage sin afsked 1622 på grund av sin tilslutning til Weigelianismen...I 1621 tog Thomas Brodersen til Wobenbüll ved Husum og derfra til Svavsted i hertug Ulrik d. ældres kancelli, hvor han opholdt sig i to år, og 1624, 5/2 kom han i tjeneste hos Holger Rosenkrantz d. lærde, og ligpredikenen oplyser, at han opvartede ham som håndskriver et årstid med sådan troskab, at den gode sl. herre 1625 ‘betroede hannem begge sine sæde-gaarde her i landet Rafnholt og Løffvitzmoese [Løgismose] at forvalte’. Han blev af sin husbond sendt til Hamborg og Amsterdam og 1626 til Kieler Omslag. 1626 blev han skriver på Odensegaard fra Philippi Jacobi dag, og da Holger Rosenkrantz fratrådte Odensegaards len, tilsagte Thomas Brodersen efterfølgeren Henning Valkendorf til Glorup 1628, 11/3 sin tjeneste for skriver og ridefoged, en stilling han forvaltede i 7 år.» S. 151: «I december 1631, få måneder efter brgm. Otte Knudsen Seeblads død lod Thomas Brodersen i Herrens navn sin husbond, Henning Valkendorf, ‘og hans velb. gode moder, sal. fru Kirsten Hardenberg’ (ligprædiken) bede om Birgitte Ottesdatter, hvilken hans begæring efter Guds flittige påkaldelse blev ham af Abigael Hasebart tilsagt 1632, 23/2. Trolovelsen fandt sted 1633, 24/11 og bryllupet blev holdt på Odense rådhus 1634, 7/12. - Han bevarede økonomisk forbindelse med Holger Rosenkrantz (Sophie Brahes Regnskabsbog 1627-49, ved Henning Paulsen, 1955, reg.) og nævnes hyppigt i lensregnskaber.» NB: Denne og foregående litteraturhenvisning med sitater fra Svendsens dobbelbind er også å finne under «Litteratur» til Scheel (utdypende artikkel).
  • Lenthe, Gebhard von [Lenthe] og Hans Mahrenholtz: «Stammtafeln der Familie von Münchhausen • Teil II: Textband zu den Tafeln I—LI, I.—XX. Generation» (1976), s. 147, 177f og 207. Fordi det på nettet finnes divergerende opplysninger om Heinrich Burchard v. Münchhausen, som falt 1706 i Brabant, kan det her tilføyes, at hans bror Johann Eberhard v. Münchhausen til Langwedel (des. 1661/jan. 1662-Daverden 1729), kgl. dansk major til hest, som 5. nov. fikk adelsfornyelse av keiser Joseph I, ble gift i Daverden i 1702 med Margarethe v. Clüver (1661-1748), dtr. av Ernst Christian v. C. til Holzbaden og Langwedel og Lucia v. Münchhausen (+ 1688), som var en søster eller halvsøster av Heinrich Burchards far av samme navn! Denne Heinrich Burchard, som først var i dansk, så i svensk tjeneste, hadde også en bror, Heinrich Jürgen (Georg) v. Münchhausen (ca. 1624-72 Bergedorf), som var kgl. svensk ltn., så kapt.ltn. „unter General Arendes Regt.“ til hest, før han i 1653 ble rådsherre i Bergedorf og 1664 borgermester sst. Av sin ovennevnte - i stamtavlen - onkel, Dietrich, arvet han «Hamburger Herberge». Og ca. 1650, uvisst hvor, men ikke i Hamburg, ble han gift med Anna Anckelmann (født ca. 1620/21 ant. i Leipzig og begr. 29. des. 1672), dtr. av Caspar A. (ca. 1583 Hamburg-1. jan. 1633 Leipzig) (mor: Katharina Moller [M. vom Hirsch] [1564-96], dtr. av Johann M. og Anna Oldehorst), handelsmann i Leipzig, og 1. hustru Marie Magdalene Heintz (+ 1621). (Faren Caspar Anckelmann [1548 Hamburg-1615 sst.] var gift 3 ganger, nemlig også med Alheit von Bergen - og med Margarethe ESICH (1578-1640) av en velkjent og svært gammel slekt i Hamburg og Bremen, som gjennom ekteskap i slekten SCHNELL skulle få stor betydning for norsk historie på 1600-tallet, ikke minst i Christiania: jfr. fx. artikkelen om ætlingen Karen Toller.To søstre av Margarethe Esich, Anna Esig, som var forlovet med Gert v. Mehrfeldt og senere ble gift med Bernhard Münden, og NN Esich (Esig), som ble gift med borgermester i Flensborg Carsten Beyer den eldre [~ 2° 1601 Lucia Sylms/Selmer] omtales i kommentarer under Litteratur til artikkelen Burenius (utdypende artikkel) , nemlig i forbindelse med moren til Ulrik Frederik Gyldenløve, Margrethe Pape - av slekten PAPKE fra Rostock?)
  • Olesen, Elith: «3 Brødre Scheel og deres nærmeste efterslægt. Første del», i: Personalhistorisk Tidsskrift 16-VI-1978, s. 19-80. S. 35 note 34: «LAO Fyenbo Landstings Skøde- og Panteprot. meddeler, at ‘ærlig og mandhaftig Hans Scheel, Kgl. Majestæts Capitain’ 1664 13/3 får skøde på 2 gårde i Røjle. Sælger var Peder Haarboe Pedersen og hustru Anne Pedersdatter Bille til Overgaard i Jylland. Iflg. Matr. 1664 var gårdene sat til hhv. 1 1/2 og 3 tdr. hartkorn, og Hindsgavl amts prinsessestyr-regnskab 1664-66 (RA Amtsregnskaber) oplyser, at H. S. skulle betale 3 rdl. pr. termin af sit gods; nogen stor godsbesidder var han således ikke blevet.»
  • http://www.danskeherregaarde.dk/manorholder/h/hoejris/ejerhistorie.aspx
  • https://no.m.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Hemmingstedt#Slaget
  • https://da.m.wikipedia.org/wiki/Rantzau_(adelsslægt)
  • H. REIMERS: http://www.bergendorff.nu/gittesaner/aqwn11.htm
  • https://no.m.wikipedia.org/wiki/Reventlow
  • https://da.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Carl_af_Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn
  • https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/78433/113557