Krag på Jylland (slekt)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Krag på Jylland er først nevnt på slutten av 1200-tallet, men den første personen vi kjenner navnet på er ridder Niels Svendsen Krag til Voldbjerg (nevnt 1363–1401). Slekta døde ut på mannssida i 1763.

I denne artikkelen finner du utfyllende personhistorisk og genealogisk informasjon om slekta. For en enkel framstilling av slektsleddene, se avsnittet om Krag på Jylland i artikkelen Krag.

Kjente medlemmer av slekta

  • Niels Svendsen Krag til Voldbjerg (n. 1363–1401), ridder.
            • Niels Krag til Agerkrog (var + 1557) (mor: Karen Kalf Tygesdatter, dtr. av Tyge Kalf av Bjørnkjær og Tvenstrup til Jernit [og Helle Knob], sønn av Laurids Dan til Faddersbøl og Anne Nielsdatter Kalf!). Gift med Else Mogensdatter Stampe av Klarupgård til Kjelllingberg - ved Haderslev - i Skodborg herred (farmor: Inger Tønnesdatter Viffert).
              • Erik Krag til Kjellingberg og Lydom (+ 1606). Gift 1. gang med Anne Nilsdatter Juel; gift 2. gang med Margrethe Mikkelsdatter (Hvas av Gjerholm) til Rolsøgård (var + 1594); gift 3. gang med Kirsten Kruse Lauridsdatter (+ 1619) (gift i 1582 med Christen Vind til Vellinggård, som han 1575 byttet bort med Lydom [Lydum] [+ 1589], 1575-85 lensmann på Kbh. slott).
                • Av I: Nils Eriksen Krag (1575–1638), lagmann i Fredrikstad. Gift med Abel Blich (Blik) Andersdatter.
                  • Anne Nilsdatter Krag. Gift 1. gang med lagmann Torben Torbensen Skaktavl til Nordvigård; gift 2. gang med Peder Mogensen (Handingmann) (1651-76) (mor: Maren Torbjørnsdatter Skaktavl, som ble gift 2. gang med Diderich Nilssøn Muus), hvis søster Anne Marie Handingmann (1650-[1729?]) ble gift i 1693 med Henrik Blich Andersen Opdal (ca. 1646-1716), sogneprest i Hole (gift 1. gang med Sara Larsdatter Qvislin), som var en bror av Karen Andersdatter Opdal (ca. 1635 Oppdal-1680 Kbh.), som ble etterfulgt i ekteskapet med Jens Andersen Bernhoft av Maren Olufsdatter Darre, som ble gift 2. gang med Henning Johannessen Irgens (1637 Itzehoe-1699 Trondheim)! Se også Irgens (utdypende artikkel).
                  • Ove Krag til Kjellingberg (1612-), underskrev Suverenitetsakten for Norge 7. aug. 1661, offiser, hvis uekte datter med Magnild (Cypriansdatter?), Anne Ovesdatter, ble gift med Gudbrand Botner (Høland).
                • Av II: Jørgen Krag til Rolsøgård og Endrupholm (1589-1643 på Mors), fikk sammen med sin halvbror Christen Varho i pant av svogeren Erik Bille, kjøpte 1630 halvparten av Sønderris av hr. Mogens Kaas og var 1639-44 lensmann på Dueholm. Han var 1643 løytnant under Christoffer Hvas. Den 11. juni 1609 ble han gift med Anne Vind Christensdatter til Endrupholm. (+ 1667), hvis mor var Margrethe v. RANTZAU: se nedenfor.
                • Av III: Christen Krag til Bramminge og Lydum (11. des. 1595 Kjellingberg-1645 Odense), oppdratt hos sin svoger Laurids Lunov, page og edelknabe hos prinsen, «oppvakter» hos dronningen, tjente et år til 1614 hos greven av Oldenburg og var så en kort tid i Nederlandene. Gift i 1618 i Kolding med Ellen Vind Christensdatter til Strellev Kjærgaard og Lydum (+ 1651), hvis søster Anne Vind til Endrupholm (+ 1667) ble gift i 1609 med Jørgen Krag til Rolsøgård (1589-1643)! Se ovenfor. Søstrene Vinds foreldre var Christen Vind til Endrupholm, som 1579-80 bestyrte Vardøhus len for lensmannen Claus Skeel (DYRE), hvis nærmeste frende han var, og Margrete Rantzau. C. Vind ble senere skipssjef, i 1582, og var en bror av Jacob Vind til Grundet (1544-1607), 1565 lensmann i Trondheim, 1568-84 kgl. sekretær, som i ekteskap med Else Høeg (Banner) Jørgensdatter til Klarupgård (+ 1649) ble far til nedennevnte Iver Vind, som nemlig ble gift med Helvig Skinkel. Margrethe v. Rantzau, etter hvem det ble holdt skifte i 1609, var en datter av Jørgen v. R. til Avnbølgård (1562 Rastorf-1622 sst.) og Anna Høcken (+ 1618 Rendsburg), dtr. av Volf H. (+ 1590) og Anna v. Qualen, hvis søster Marg. v. Q. ble gift 1. gang i 1594 på Sønderborg slott med Burchard v. Daldorf (1555 Wotersen-1615 Gottorp slott), 1594 marskall hos hertug Hans d.y.Sønderborg.
                  • Erik Krag (1620–1672), øverste sekretær ved Danske Kanselli, som medlem av et konsortium medeier av Utstein kloster. Konsortiet besto av fem adelsmenn (Erik Krag, Holger Vind, Niels Trolle, riksråd Otte Krag her nedenfor og Axel Urup) og en embetsmann (Frederik Giese til Giesegård). Under Københavns beleiring medlem av direksjonen for Kvæsthuset, 1699 geheimeråd. Gift i 1653 med Vibeke Rosenkrantz Pallesdatter til Dansted, som stadig levde den 24. april 1688.
                    • Frederik Krag (1655–1728) til Steensballegård og Værholm, baron, visestattholder i Norge. Gift 1. gang i 1683 med Hedevig Eleonore baronesse Juel (1662-1685 barselseng) (mor: Vibeke Skeel: se nedenfor); gift 2. gang i 1690 med Charlotte Amalie Griffenfeld(t) til Steensballegård (1672-1703), dtr. av rikskansler Peder Griffenfeld; gift 3. gang i 1705 (uten barn) med Edel Krag Nielsdatter (1686-1751): se nedenfor.
                      • Av II: Ida Helle Margrethe baronesse Krag til Steensballegård (1697–1738) gift i 1721 med baron Jens Juel-Vind til Juellinge (1694-1726) og stammor til adelsslekta Krag-Juel-Vind-Frijs. Hennes mormor var Vibeke Skeel: se nedenfor. Gift 2° i 1727 med jaktjunker, senere justisråd og obervisitør Frands Mund (1697-1745).
                    • Palle Krag til Katholm (1657–1723), 1687-90 sjef for et vervet Reg. i Norge, 1690-1703 sjef for Prins Frederiks Reg., utmerket seg 1700 ved Friedrichstadts inntagelse og s.å. brigader. Gen.ltn., geheimeråd, stiftamtmann i Viborg og amtmann over Hald amt. Gift i 1689 på Høegholm med Helle Trolle Nielsdatter til Meilgård og Østergård etc. (gift i 1672 med Iver Juul Høeg friherre av Høegholm [1652-1683]: se Rosenkrantz (utdypende artikkel)).
                    • Edel Margrethe Krag til Kjærgård (1663-1739). Gift den 30. des. 1685 med gen.ltn. Frederik v. Gersdorff til Brangstrup (1651-1724) (~ 1° Ide Sophie baronesse Juel [1663-85]).
                      • Ide Sophie v. Gersdorff (1686-) ~ Hans Brockenhuus v. Løwenhielm: se Brockenhuus.
              • Henrik Krag til Trinderup (Onsild herred) (var + 29. jan. 1614), forlent med Island 1567-før1574 og 1591-95. Gift med Kirsten Munk (vinranke-M.) Nielsdatter (ca. 1550-før 20. sept. 1620).
                • Birte Henriksdatter Krag (etter 1594-før 1643) gift med Oluf (Ole) Krabbe til Damsgård (var + 4. des. 1633) (gift 1. gang med Ide Lange).
                  • Henrik Krabbe til Damsgård (1628-etter 55) gift etter 1620 med Eva Unger Hans-Wolffsdatter (ca. 1626-94), enke etter Gjord Galt til Viumgård, Hørbylund og Rekkergård (1622-84), som i 1661 underskrev Suverenitetsakten (~ 1° Barbara Lange; ~ 2° 1652 Maren Mormand) og hvis søstre Anne og Regitze Galt «skikkede sig ilde»: se både Giord Andersen (1651–1720) og Rosenkrantz (utdypende artikkel).
                    • Ole (Oluf) Krabbe 1697 til Bjerre (etc.) (1656-1728), var 1774 voluntør ved 2. Jyske Nat. Rytterreg., var 1675 korporal, men ble s.å. innstillet av Anders Sandberg til kornett, nevnes 1681 som hoffjunker. Gift i 1686 med Margrethe Svichtenberg (1660 Visborggård gods-95); gift i 1697 med Ide Sophie Giedde (1675 Bodø kongsgård-1756), dtr. av Knud Gjedde (mor: Dorte Knudsdatter Urne) og Lene Katrine Kaas (Mur-K.).
              • Mogens Krag (1544–1622) til Agerkrog, Glomstrup og Sønderris. Gift 1. gang i 1572 med Sofie Juel Nielsdatter (1544-1583); gift 2. gang med Ingeborg Kaas (Sparre-K.) Eriksdatter (+ 1622).
                • Av I: Niels Krag til Kaas etc. (1574-1650), riksråd. Gift i 1610 med Jytte Høeg (Banner) Styggesdatter (1589-1659) (mor: Anne Gregersdatter Ulfstand til Kjærgårdsholm, hvis farmor var Anne Podebusk Predbjørnsdatter).
                  • Otte Krag til Voldbjerg, Egeskov mm. (1611–1666), riksråd, medeier i ovennevnte Utstein kloster. Fører for adelens motstand mot éneveldet. Gift i 1645 i Odense med Anne Rosenkrantz (1618 Halmstad slott-1688 Kbh.), datter av Holger R. «den rige» og Lene Mogensdatter Gyldenstierne.
                    • Sofie Amalie Krag til Voldbjerg og Vibygård (1648-1710) gift 1. gang i 1667 med Christoffer Ulfeld til Svenstrup (1645 Østergård-70 Kbh.); gift 2. gang med Otto greve Rantzau til Boller etc. (1632-1719), hvis sønn Christian Rantzau (1683 Kbh.-1771 Brahesborg) ble riksstattholder i Norge.
                      • Sophie Hedevig comtesse Rantzau (1690-1775) ~ 1° 1714 Ove Ottesen Skeel til Birkelse (ca. 1677-1723) (mor: Sophie Rosenkrantz), enkemann etter Charlotte Frederikke Trautenberg (1677-1711), som Finn Holbek på sin nettside «Skeel-Schaffalitzky, Santasilia» feilaktig og villedende kaller «Frautenberg» på de enkelte sider «Ove Ottesen Skeel» óg (!) «Charlotte Frederikke Frautenberg» med henvisning til Danmarks Adels Aarbogs artikkel «Skeel» av 1943, s 115 (hvor imidlertid det rette navn Trautenberg er brukt! TrautenBERG er den danske variant av -burg, og her er antagelig snakk om en nær slektning av Anna Sophie von der Trautenburg genannt Beyer, som ble gift med Johan Frantz von Aichelberg [1629-1692] (som i tråd med det foregående også skrives AICHELBURG): se Rosenkrantz (utdypende artikkel) avslutningsvis); ~ 2° 1736 Christian Frederik 1751 greve von Levetzau (1682-1756) (~ 1705 Christence Lindenov Rantzau til Ørslev kloster [1686-1734], dtr. av Johann Rantzau til Bramminge, hvis halvbror Franz Rantzau ble drept i duell i juli 1702 i Mantua av Joachim Ernst Scheel). Begge ekteskap var uten barn. (Johanns helbror Christian Rantzau ble i 1727 riksgreve R. til Rastorf og i ekteskap med Charlotte Amalie Rantzau [mor: Marsilla Gabel, dtr. av statholder Christopher G. og Ermgard BADENHAUPT] far til dronning Sophie Magdalenes hoffmester Christian Emil riksgreve Rantzau til Rastorf [1716-77], som etterfulgte Georg Nielsen som såkalt «mester av stolen» i frimurerlogen Zorobabel i Kbh. i 1749: se nærmere om dette under Løwencron (Piper).)
                    • Niels Krag til Voldbjerg etc. (1653-1713), 1696 geh.råd, 1710 1. deputert for Finansene. Gift i 1682 med Sofie Juel Nielsdatter til Totterupholm (nå Rosendal, Faxe herred) (1664-1722).
                      • Edele Krag (1686-1751) gift i 1705 med Frederik baron Krag til Steensballegård etc. (1655 Flensborg-1728): se ovenfor.
                      • Friderica Louise Krag (1696-1766) gift i 1719 med geh.råd og amtm. Frederik Christian Rosenkrantz til Farskov samt Skovsbo (1672-1736).
                        • Nicoline Rosenkrantz (1721 Skovsbo-1771 Kbh.) gift i 1749 med lensgreve Friedrich Christian av Danneskiold-Samsøe (1722 Kbh.-1778 sst.), oberstltn., generalpostdir. og overdirektør for Gisselfeld Kloster, 1758 geh.råd (gift 2. gang i 1771 på Gisselfeld med 1. hustrus søsterdatter Friderica Louise von Kleist [1747 Rendsburg-1814 Gisselfeld], dtr. av geh.råd Christian Adam v. K. og Sophie Rosenkrantz: se Rosenkrantz (utdypende artikkel)).
                  • Anna Cathrine Krag (1616-1687) forlovet med Børge Rosenkrantz til Vesløsgård (+ før bryllupet 26. okt. 1657), som 2. april 1657 fikk tillatelse til å ekte Anne Cathrine Krag, skjønt de var beslektet i 3. ledd. 1641-54 var han hoffjunker, måtte 1652 gjøre oppbud og fikk 1654 bestalling som skipshøvedsmann og var høsten 1657 viseadmiral, sønn av oberstltn. Palle R. og 2. hustru Ingeborg Nielsdatter Krabbe av Krabbe (slekter) (af Østergaard) til Vesløsgård (mor: Vibeke Gregersdatter Ulfstand). Gift 4. juni 1662 i Odense med rittmester Rudolph Abraham (1672 også dansk) friherre av Putbus (1629 Kørup-1716 sst.) til Kørup, sønn av Henrik PODEBUSK til Kørup og Karsholm (1598 Krapperup gods, Luggude, Skåne-1658 Odense) og (~ 1624) Sidonie Marie Abrahamsdatter v. EINSIEDEL (ca. 1600/1605 Leipzig-1673 Odense). Bemerk Henriks to søstre 1) Lisbeth Clausdatter Podebusk, som i ekteskap med Henrik Predbjørnsen GYLDENSTIERNE ble svigerfar til Peder Brockenhuus på Nordskov, som hjalp familien v. Hahn under 30-årskrigen, og 2) Anna Clausdatter Podebusk (1601 Odense-26), som ble gift i 1617 med Tønne Friis av Hesselager (1584-1642), som i 2. ekteskap i 1629 med Lene Barnekow (1603 Landskrona Slott-58) ble far til Anne Tønnesdatter Friis (1630-65), som den 3. juli 1650 ble gift i Køge Købstad med Axel WALKENDORFF til TISELHOLT (1616-75) bare 2 dager etter at Hans Scheel (ca. 1631-92) ble gift samme sted den 1. juli med Else HARTMANN (+ 1683). I likhet med Hans Scheel bodde både Anne Friis og Axel Walkendorff på Fyn (Hesselager ligger ikke langt unna Walkendorffenes Glorup). Hvorfor begge de kommende ektepar dro helt til Køge - praktisk talt samtidig - for å gifte seg, er ennå ukjent, hvis da ikke festlighetene bør sees i lys av et visst mulig kongebesøk i Køge nettopp i 1650? (Se nærmere om denne muligheten under «Litteratur», sitatet fra Hermansen:1932.) I 1690 ble Tiselholt skjøtet til Henning Scheel, sønn av Hans og Else, av Axel Walkendorffs barns formynder, Jørgen Henning Walkendorff til Klingstrup. Forøvrig er det ikke overensstemmelse mellom Danmarks Adels Aarbog/Finn Holbeks opplysninger på nettet om ekteskap i Køge Købstad den 3. jul. 1650 og Køge kirkeboks angivelse (gjengitt i Scheel:2011, s. 1.2): «Tredie Søndag Trinitatis» [= 30. juni etter juliansk kalender!]: Axell Valchendorph, Jomfru Anna Frijs.» Denne vielsesdato skulle innebære, at Else og Hans Scheel ble gift én dag etter (og ikke 2 dager før), at Axel Walkendorff og Anne Friis ble gift. Som Christian Fredrik Scheel skriver nevnte sted: «I kirkeboken for Køge, en liten by litt syd for København, er det under Vielser notert for 1. juli 1650: ‘Hans Scheelle og Else Harthmand’.» (Enten én av dem eller begge hadde sannsynligvis vært gift tidligere.) - Den tidligere (fra 1640) slottsprest i Kbh., Christian Madsen Tausan (ca. 1610 Kbh.-80), hadde i 1643 blitt sogneprest til Køge-Ølsemagle, før han i 1661 ble biskop i Stavanger (til sin død). Han ble nemlig selv gift «ca. 1650» - i Køge? (!) - med Anna Clausdatter JÆGER (ca. 1615-ca. 1650!), hvis bror, Ch. Clausen Jæger (1606-95), sogneprest til Helleland i Norge 1655, prost i Dalene, som enkemann etter en datter av Hans Jacobsen Hindsholm hadde blitt gift for 2. gang før 1679 med Jeanne DE CREQUI DIT LA ROCHE (1650 Haag-1734 Heskestad, Rogaland), hvis stemor var Mette Volquartsdatter RIISBRICH og hvis helsøstre Alida de C. dit la Roche (1651-) ~ Herman Garmann (1648-1719), stiftskriver på Mjelde (hvis bror Willum Garmann ~ Ingeborg Pedersdatter LEM: se Lem (slekt)), og Catharina de C. dit la R. (1654 Amsterdam-1703 Bergen) ~ Peder Pedersen LEM (ca. 1660-1703) (mor: Abel Ludvigsdatter Munthe), og det er en viss sannsynlighet for, ikke minst på bakgrunn av slekten v. Gabels våpen, at søskenparet Jægers fetter var den Johan Jæger (Jäger), slottsfogd på Kbh. slott (1665 slottsfogd Blaataarn), som i 1676 giftet seg for annen gang med SIN KUSINE Margreta Gabel (Margrethe Garpen) (ca. 1620-83, 63 år gammel), enke etter kaptein Johan v. Weyhe og søster av Christoffer Gabel, som i ekteskap med Ermegaard Badenhaupt ble svigerfar til storkansler Conrad greve Reventlow og far til Valdemar Gabel (1650-1725), geh.råd, som skyldte skatt og solgte bl.a. til ovennevnte Henning Scheel bondegods i Gudme herred i 1687. Christoffer og Margreta Gabels foreldre var Wulbern (Waldemar) Gabell (Gabeln) (mor: Anna v. Horn, som kan være identisk med Anna v. Horn, dtr. av Johann v. H. [o. 1530-81 Hamburg] [gift ~ 1° 1560 Cathrine Schele av den hamburgske patrisierslekt Schele, hvis mor var Gesche Oldehorst] og 1. hustru [~ 1567] Cathrine Holthusen [+ etter 1600], dtr. av Joachim H., rådsherre i Hamburg i 1542 og amtmann i Ritzebüttel i 1564), landmåler, 1620 byskriver i Glückstadt og 1626 kgl. proviantskriver i Glückstadt festningsby. Han ble skutt i 1628, og hans kone var Margrethe JÆGER, som kan ha vært en faster av slottsfogden og en søster av fru Tausans far, sogneprest i Taarnby på Amager, mag. Claus Hansen Jæger (1565-1639), som ca. 1605 hadde blitt gift med (barnas mor) Marina (Marie) Jensdatter (ca. 1580-), dtr. av Jens Torbensen (ca. 1550-), kgl. PROVIANTSKRIVER i Kbh. - Se Scheel (utdypende artikkel).
                  • Mogens Krag til Kaas (1625–1676), yngste barn av Niels K. og Jytte Høeg, oberst, som utmerket seg under beleiringen av København, som sjef for studenter-, kjøpmannssvenne- og håndverkssvennekorpset; «...hans Navn vil stedse være knyttet til den mindeværdige Kreds af tapre og uforsagde Mænd, der førte an under Kjøbenhavns Belejring, og hvem Landet i første række skylder sin Existens...Krag deltog i [Vibeke Kruses sønn ULRICH CHRISTIAN] Gyldenløves berømte Udfald 23. Avg. og ledede selv 5. Sept. et stort Udfald imellem Vester- og Nørreport» - osv.: Se S.A. Sørensens artikkel i Dansk biografisk leksikon 9. bind, 1899, s. 433 om Krags heltemot[1] og om Gyldenløves djerve utfall[2] i 6. bind, 1899, s. 346, ved samme Sørensen, men hele artikkelen om Gyldenløve løper fra s. 340 til s. 347 (og bemerk s. 341: «Som 5aarig Dreng fik han foræret 2 meklenborgske Herregaarde, Zibühl [det gods hertug Ulrik ga sin morganatiske hustru, Katharina v. Hahn, som enkesete! Se Hausmann (utdypende artikkel), kommentaren under «Litteratur» til Klein:1923] og Gallentin, ...et Par Aar efter blev han Husejer i Odense, ...Perlen blandt Kongens Gaver var dog det efter U.C. selv opkaldte, ved Kjærtinge Fjord skjønt beliggende Herresæde Ulriksholm, tidligere Skinnerup» osv.). - Krag ble gift 1. gang i 1660 med Dorte Rosenkrantz Jørgensdatter (+ 1667 på Kaas) (hvis søster Sophie Rosenkrantz ~ 1663 Otte Skeel til Birkelse, hvis sønn Ove Skeel ~ 1° 1689 Charlotte F. Trautenberg; ~ 2° 1714 Sophie Hedevig Rantzau, hvis mor var Sophie Amalie Krag her ovenfor); gift 2. gang i 1668 på Løitved med Helvig von der Kuhla (ca. 1645-1676), dtr. av kong Christian IVs stallmester og lensmann på Kronborg, Arent von der K. til Løitved (mor: Hedevig [Heilwich] v. Issendorff, som IKKE var en datter av Christoph von Issendorff i dennes annet ekteskap med Maria [Marie] von Düring, slik det visse steder feilaktig hevdes på nettet. Nei, Heilwich v. Issendorff var en datter av Christoph i dennes første ekteskap i 1556 med Anna VON DER WISCH til HOLTENKLINKEN (+ før 1568), dtr. av Clement von der Wisch til Hanerau (o. 1490-1544) og dennes 1. hustru Catharina v.d. Lieth (var 1561 +): se Freytag:1978 under litteraturlisten her nedenfor samt kommentar dér. Og selv giftet stallmester Arent v. der Kuhla seg med Anna (Anne) VIND (1622 på Grundet-89 Torpegård), dtr. av riksråd Iver Vind (1590 Roskilde-1658 Odense), som forhandlet 1635, 1640 og 1641 på kong Christian IVs vegne med Kirstine eller Kirsten Munk og hennes mor Ellen Marsvin, og som 1638 (26. okt.) fikk instruks og kreditiv som gesandt til svensk resident i Hamburg Johan Adler Salvius (1590-1652) og som 1644 ledsaget kongen ombord på Trefoldigheden, hvilket skip han s.å. var kaptein på i slaget ved Listerdyb og 1. juli ved Kolberger Heide og 10. august, da kongen møtte den hollandske hjelpeflåte i Øresund. 11. des. 1644 ble han riksråd og hans hustru var fra 1621 (de ble gift i Odense) Helvig Nielsdatter SKINKEL (1602-67), dtr. av skipssjef Niels Hansen S. til Gjerskov samt Søholm og Mette Steensdatter Bille. - Så ble Clement v. der Wisch gift 2. gang med Anna v. RANTZAU (+ 1595), en dtr. av Cai R. til Kletkamp og (1547) HANERAU ([1488]-1560), som var en eldre bror av feltherren Johann R. (1492 Steinburg-1565 Breitenburg) 1526 til BREITENBURG, som han bygget, 1538/52 statholder i hertugdømmene! I ekteskap av 1523 med Anna Walstorp ble feltherren far til den nye statholder i hertugdømmene, Heinrich Rantzau til Breitenburg, som i ekteskap med Christine von Halle ble svigerfar til to søstre Rosenkrantz: Se Rosenkrantz (utdypende artikkel).
                    • Av I: Niels Krag til Kaas (1661 Køge-1715), gikk 1707 i russisk tjeneste. Gift med Mette Marie von Rockling (+ 1705).
                      • Edel Dorte Krag (1698-1781). Gift i 1723 med major Frederik Trolle til Ørumgård (1704-1765 Vejle), hvis søsterdatter Charlotte Amalie Ermandinger av Hjortespring ble gift i 1736 i Kbh. med den norske offiser Hans Michaelsen Darre (+ o. 1751) i dennes 2. ekteskap.
                    • Jytte Krag (1663-1693) gift med major Andreas Borneck (1651 Anhalt-Zerbst-1717), 1679 i dansk tjeneste, 1702 major ved Prehns rytterregiment. Han var 1. gang gift med Johanne Christine Fischer (+ 1686), dtr. av Mathias Thomsen F. (ca. 1638-91) - hvis far, Thomas Clemensen F., var født i Königsberg i 1583 og døde som lege i Skanderborg etter 1644, hvor han også etterlot seg sønnene Christian Fischer, 1650 kgl. munnskjenk og tjener (og «forhenværende» vinskjenk, men med fortsatt oppsyn med Frederik IIIs vinkjeller på Glücksburg) og Clemens F. (+ 1677) - og Maria Götschen (1640-99) og 3. gang ble han gift i 1695 med Anne Margrete Felthaus (døpt i Aalborg Budolfi kirke den 6. april 1673), dtr. av Didrik Felthuus (døpt 18. okt. 1641) og Abel Eriksdatter. I 1675 ble Didrik Felthuus eier av Bremersvold etter farbroren Frederik Thuresen (1613-1674), stadsoberst i Kbh., eier av Bremersvold på Lolland 1673 og gift med Else Isaksdatter Choridtz (Koritz), dtr. av Isak Chordes (+ 1625), kannestøper, og søster av Henrik Isaksen (ca. 1595-1660), acciseskriver og rådmann i Kbh.; - broren Christen Thuresen var i ekteskap med en rådmannsdatter av Aalborg, Sidsel Hansdatter Felthuus, far til ovennevnte Didrik, og broren Herman Thuresen var gift i Kbh. med Elisabeth Motzfeldt, hvis søster Maria ~ Peter Schumacher, altså Peder Griffenfeld! Frederik Thuresen ble kjent for sin innsats under Københavns beleiring 1658-60 og under Stendermøtet var han en av borgerstandens ledere i arbeid for forslaget om arvekongedømmet: se Enevelde.
                      • Johanne Bornich (1692 Farregård-) gift med Clements Fischer (1687-1781), reg.kv.m., sønn av Laurits Christophersen Baggesen (+ 1693) og Anna FISCHER, dtr. av ovennevnte Clemens F. (+ 1677) og Maren Lauridsdatter.
                    • Christence Marie Krag (1665 Kaas-1703) gift med oberst Wentzel Georg Frederik von Rheder (+ 1727) (gift 1. gang i 1681 i Odense med Anne Sophie Ottesdatter Qvitzow, hvis mor, Ingeborg Lange [en rose], var en dtr. av Iver Lange til Bramminge og Inger Jensdatter HVAS, en datter av Jens Mikkelsen Hvas [av Gjerholm] til Kaas [!] etc. og Ingeborg Tygesdatter Kruse og altså en søster av Christopher Jensen Hvas, som ble gift med Anne Fastisdatter STAVERSKOV [GLAMBEK]: se nedenfor).
                      • Christiane Dorothea v. Rheder til Boddum Bisgård (ca. 1702-1782) gift i 1721 med Heinrich de Lasson til Boddum Bisgård (1701-32).
                        • Vansel (Wentzel) Fr. Larsen (de Lasson) (1726-55) ~ Frederika Maria v. Heinen (1735 Ulriksholm slott-1800), dtr. av Ulrich Frederik v. Heinen til Ulriksholm (1695-1761) og Catharine v. Brüggemann (1709-90), dtr. av Godske Hans v. B. og 1. hustru Margrethe Wilhelmine Hausmann. Ulrich Fr. v. Heinen var en sønn av Albrecht Christopher v. Heinen (1651 på godset Schwiesel i Mecklenburg-1712 Trondheim) (og Margrethe v. Brüggemann [!], dtr. av Nicolaus B. til Ulriksholm og Gisella Hausmann: se Hausmann (utdypende artikkel)), sønn av Hans Albrecht (v.) Hein(en) (o. 1615 [neppe 1600]-51) og Metha Elisabeth Cramon, dtr. av Jürgen v. C. og Ilsabe v. Weltzien. Hans Albrecht v. Heinens foreldre var Johan Albert HEIN fra Rostock og Katharina Horstmann: se Burenius (utdypende artikkel)!
                    • Av II: Arent Krag (1670 Kaas-1718 Moss), 1699 major ved Trondhjemske reg., 1710 oberst og s.å. sjef for 1. Smålenske reg., 1716 kommandant i Fredrikstad. Gift den 10. januar 1702 i Gjerpen med Kirstine Elisabeth Tønsberg (de Tonsberg) (1680-1709), dtr. av Stig Andersen T. (1646 Tønsberg-1690), handelsmann i Skien (sønn av Anders Madsen (1609–1670), borgermester i Tønsberg, assessor i overhoffretten, og Karen Olufsdatter Stranger) og Anne Clausdatter (1659 Skien-1713 Borgestad) (gift 2. gang i 1692 med generalmajor og skipsreder Johan Arnold [1638-1709][3] fra Lindenau i kurfyrstedømmet Sachsen i dennes 4. ekteskap), dtr. av lagmann Claus Andersen (d. 1681).
                      • Dorte Hedevig Krag (5. des. 1701 [eller født «udi Trunthiem» 5/11 (!) 1701 ifølge A. Krags egne - påtvungne? - familieopptegnelser - som uansett er gale eller villedende - utgitt av Jørgen Scheel: se nærmere under litteraturlisten nedenfor]-1728). Gift i 1722 med oberst Godske Hans v. Brüggemann til Østergård og Ulriksholm (1677-1736) (gift 1. gang i 1703 med Margrethe Wilhelmine Hausmann [1686-1717], dtr. av Caspar Hermann von Hausmann og Karen Toller).
                      • Cathrine Anette (Katrine Antonette) Krag, døpt 12. mars 1706 i Gjerpen, levde 1729, men visstnok død før sin bror.
                      • Christian Krag, døpt 12. mars 1706 i Gjerpen (+ 1762), oppkalt etter Christian Gyldenløve, 1740 premierltn. ved Marine-Reg., 1742 kapt. ved 2. Akershusiske nation. inf.-reg., avskjed 1760 som major. Bodde ugift på sin gård Vormnes i Nes sogn. Hans formue ble delt i to ved testamente av 14. mai 1761, slik at den avdøde søsterdatteren, Margrethe Wilhelmine v. Brüggemanns ugifte datter, Louise v. Bülow, skulle få 2538 riksdaler, og generalmajor Hans Jacob Scheel, som var gift med hans søsterdatter Catharine Christine v. Brüggemann, det samme (og dessuten familieportretter og signeter). Men søsteren, fru Schleppegrell, som i en alder av over 50 år i 1757 hadde giftet seg med den unge, daværende kaptein v. Schleppegrell, «skulle ingen arv få, men så lenge hun levet oppebære 30 rdlr. av hver av de to arveporsjoner», skriver Jørgen Scheel i den i litteraturlisten oppførte artikkel «Omkring de Krag-Brügmanske familieopptegnelser», s. 49. Se Scheel (utdypende artikkel).
                      • Anne Sophie Krag (1706-1780) gift i 1757 i barnløst ekteskap med den unge Otto Heinrich von Schleppegrell (1728-1808), generalmajor (gift i 1782 med Cathrine Abigael Zimmer [1759-1836], mor til den senere så berømte general Friederich Adolph eller Frederik Adolf Schleppegrell [1782 Brunla ved Larvik-1850 Flensburg]).
                    • Mogens Krag (1673-1724), 1697 kaptein ved Fodgarden og deltok i 7 år i felttogene i Nederlandene, såret 1713 ved Tønning og 1716 ved Wismar, 1716 kommandant i Wismar og generalmajor, 1721 hvit ridder og 1724 kommandant i Glückstadt. Gift den 30. des. 1713 med Anna Dorothea von Massow (1690-1747), hvis bror, senere konf.råd (1733) og geheimeråd (1746) Christian Albrecht v. MASSAU (ca. 1690-1752), ble dansk seremonimester i 1726, et par år etter å ha blitt gift i 1724 med dronning Anna Sophie født Reventlows kammerfrøken, Marsilia v. Grabow (1699-), dtr. av Rudolf Günther v. Grabow og Helvig Barbara v. RANTZAU (+ 1715), som var en datter av Frantz v. R. til Estvadgård og (~ 1660) Helle Jørgensdatter Urne (gift 1. gang med Morten Poulsen Skinkel til Østergård; gift 3. gang med Hans Mogensen Arenfeldt). Han var enkemann etter Lisbeth Pallesdatter Rosenkrantz og hun var en søster av Sophie Jørgensdatter Urne, som i ekteskap med Ulrik Frederik Gyldenløve ble mor til tvillingbrødrene (?), baron Carl og baron Woldemar Løvendal! Bemerk at Caspar Hermann v. Hausmann her ovenfor var en halvbror av U.F. Gyldenløve. Se dessuten Burenius (utdypende artikkel): Søskenparet v. Massows stefar var Johann Ludwig Pincier v. Königstein, hvis søster Margareta Elis. Pincier (1661-1731) ~ 1683 med Magnus Wedderkop (1637 Husum-1721 Hamburg)! Se også Scheel (utdypende artikkel) under «Litteratur», de siste sitater fra Rolfs:1926 - eller egentlig: de sitatene, som handler om Friedrich HAUSMANN (m.fl.) og baron v. Königstein i den DANSKE utgave av boka til Rolfs om sognet Højer (Hoyer) av 1998. (Her omtales også Mauritz Boyesen Højer gift med Abel Holberg, en søster av Ludvig Holberg (~ en Lem!) og hans bror Peter Højer, som var fullmektig for Giord Andersen (1651–1720).)
                    • Dorothea Krag (1675–1754). Gift i 1694 med geheimeråd, den 44 år eldre Jens baron Juel til Juellinge (1631-23. mai 1700 Kbh.) (gift i 1660 med Vibeke Skeel [1633-1685], nevnt som mor og mormor her ovenfor, og i 1686 med Regitze Sophie VIND [1660-1692]: se her avslutningsvis); gift 2. gang den 25. mai 1701 med Christian Gyldenløve til Gisselfeld (1674-1703 Odense) og med ham stammor til greveslekta Danneskiold-Samsøe (gift 1. gang den 27. nov. 1696 på Kbh. Slott, hvor kong Christian 5. selv framførte bruden, med Charlotte Amalie grevinne Danneskiold-Laurvig til Skioldenæsholm, født i 1682 og «+ 7. dec. 1699 i Kbh. i barselsseng» ifølge Danmarks Adels Aarbog 1997-1999, artikkelen «Danneskiold-Samsøe», s. 879, datter av Ulrich Friedrich eller Ulrik Frederik Gyldenløve lensgreve til Laurvig, til grevskapene Laurvig og Tønsberg samt til Kalø etc., og Antoinette Augusta grevinne av Aldenburg); gift 3. gang i 1715 med geheimekonferanseråd Hans Adolf Ahlefeldt til Buckhagen (1679-1761). - Regitze Sophie Vind hadde 1. gang vært gift med Vilhelm baron Gyldenkrone, og hennes foreldre var visekansler Holger Vind til Harrested (en brorsønn av Iver Vind, Arent v. der Kuhlas svigerfar) og Margrethe Giedde, dtr. av riksadmiral Ove Gjedde og Dorthe Urne, hvis bror, Jørgen Knudsen Urne, i ekteskap med Margrete Ottesdatter Marsvin ble svigerfar til både Frantz Rantzau til Estvadgård og U.F. Gyldenløve - osv.! NB: Baron Juel var en bror av Karen Juel (1626 Gudumkloster-56 Kærsholm), som i januar 1651 i Viborg ble gift med Thyge Sandberg til Kjærsholm (1618 på Lundesnæs-59) (mor: Karen Gyldenstierne), som falt den 14. nov. 1659 som oberstløytnant i slaget ved Nyborg. Han var en helbror av Anders Sandberg til Kvelstrup (1620-77 som sin slekts siste mann) og altså en sannsynlig farbror til Giord Andersen (1651–1720): se også Rosenkrantz (utdypende artikkel) (hvor Sandberg-genealogi finnes ganske tidlig i artikkelen).
                • Av I (helsøster av Niels Krag til Kaas): Christence Mogensdatter Krag (født før 1572 og + mellom 1648 og 57), skrives 1612 til Hennegård ~ Fasti STAVERSKOV (GLAMBEK) til Øllufgård (Skads herred) (+ 1607 på Aabjerg, Vends herred, Odense).
                  • Oluf Staverskov, kom 1612 i Sorø skole og nevnes 1624 blandt de innbudte til hertug Ulriks begravelse. (Hertug Ulrik[4] født 1578, Christian IVs bror, døde 45 år gammel på sitt gods Rühn ved Bützow den 27. mars 1624 og ble samme år begravet i denne bys kirke den 24. mai, hvorfra hans lik i 1642 ble overført til Roskilde Domkrike.) I 1625 gjorde han makeskifte med Christen Krag, og han falt den 17. aug. 1626 ved Lutter am Barenberge som den siste mann av sin slekt.
                  • Anne Staverskov (Glambek) (+ 1678, før 6. mai) ~ før 1632 med Christoffer HVAS (av Gjerholm) TIL KAAS, som han solgte 1630, HENNEGÅRD og SØVIG (1598 Kaas, Lihme, Rødding herred[5], Viborg amt-1658 Kbh.), 1635-50 lensmann på Ørum, 1650-52 på Pandum, rittmester, såret under krigen 1645, 1648 oberstløytnant og 1657 oberst, deltok i krigen mot svenskene og døde 18. feb. 1658 i Kbh. Skjønt han hadde fire barn, 2 sønner og 2 døtre, oppføres han uten barn i Finn Holbeks «Skeel-Schaffalitzky, Santasilia»-tavler! Og dette på tross av, at følgende opplysninger (bortsett fra duell-historien) stort sett er hentet fra den kilde, som Holbek nesten (!) konsekvent benytter seg av, Danmarks Adels Aarbog (og bemerk forøvrig, at Frantz Hvass’ forbilledlige verk om slekten Hvas til Kaas og Hennegård etc. av 1864 ble publisert ca. 34 år FØR DAA’s Hvas-stamtavle av 1898):
                    • Jens Hvas til Hennegård, «som dog blev solgt efter Moderens Død, f. ca. 1632, studerede 1651 i Leyden, var 1655 Sekretær i Kancelliet, deltog 1657 som Kornet i Krigen med Sverig», for å sitere Danmarks Adels Aarbog av 1898, s. 219. Om den duell, hvor han dreper Bernt Gamelin, og om det brev til fordel for Hvas, som vitnene Joachim Ernst Baltzarn og Hans Scheel sender til kongen fra Valdemars slott på Tåsinge den «8 9bris 1657», vises det til artiklene Scheel (utdypende artikkel) og Løwencron (Piper)!
                    • Hedevig Elisabeth Hvas, «solgte 1717 Søvig og Hesselmed til Oluf Krabbe, + 1721 på Hesselmed; g. m. Ridefoged i Vester Herred Anders Nielsen til Søvig og Hesselmed, + c. 1710, begr. i Aale Kirke. De havde en Søn Christoffer Andersen Hvas, + 1741, der ægtede Birgitte Marie Galt [!] af Viumgaard»: Jfr. Giord Andersen (1651–1720)! Se også kommentar til Hvass:1864 under «Litteratur» og relativt tidlig i trelisten Rosenkrantz (utdypende artikkel).
                      • Christoffer Andersen Hvas (+ 1741), «en Ufri Christoffer Andersen Hvas til Søvig og Frøstrup, død 1741 i Armod (~ 2° m. Lisbet Andersdatter, død 1754). Christoffer Andersen Hvas købte 1688 Viumgaard af sin Hustrus Halvbroder Oluf Krabbe.» Slik siterer Finn Holbek (!) DAA’s rettelse/tilføjelse av 1901:554. Men altså løsrevet fra Hvas-stamtavlen! At denne Christoffers foreldre var ridefogden Anders Nielsen og hustru Hedevig Elisabeth HVAS får man således - ved denne frittstående «tilleggsopplysning» - ingen kunnskap om, skjønt det herved blir aldeles klart, at Holbek kjenner den reelle genealogi. Men hvorfor utelates så de fire barn til Christoffer Hvas til Kaas hos Finn Holbek? Vel, i hvert fall ble Christoffer Andersen Hvas (+ 1741) i 1694 gift med Birte Marie Galt (+ før 14. nov. 1708), datter av Gjord Galt til Viumgård og Hørbylund (1622-84) og Eva Hans-Wolffsdatter Unger til Villerup (ca. 1626–før 27. juli 1694 Hørby) og enke etter Henning Pogwisch til Skrumsager (ca. 1645-88), som 1670 var sognerytter i ANDERS SANDBERGS REG. - altså i regimentet til den Anders Sandberg, som kan ha vært far til Gjord eller Giord Andersen (1651–1720)). Birte Marie Galt hadde en bror, Knud Henrik Galt til Viumgård og Østergaard (N. Horne H.), ugift, som ble ihjelskutt av rittmester Permosers tjener og døde i 1698 som slekten Galts siste mann.
                  • Sophie Staverskov til Øllufgård og Donneruplund. Gift 1. gang med Otte Kruse til Balle (var + 1634), enkemann etter Magdalene Krabbe; gift 2. gang i 1635 med den siste mann av slekten Udsen, Laurids Ebbesen til Tulstrup (1559-1646) i dennes 3. ekteskap (~ 1. gang i 1587 med Ellen Gøye [1540-1626], hvis bror Absalon Gøye til Kjelstrup [1539-1602 Dalum kl., Odense] ~ Else Andersdatter LINDENOV av FOVSLET [ca. 1538-1613 på Løjtved], hvis svigersønn Breide Rantzau arvet Løjtved, som han allerede i 1618 solgte til Johan Friis, hvis enke Karen Krabbe i 1654 solgte Løjtved til Arent von der KUHLA ; ~ 2. gang i 1627 med Elisabet Arenfeldt [1608-1632], dtr. av Hans Axelsen A. [1555-1611] og Anne Jørgensdatter Marsvin [1569–1610], søster av ELLEN MARSVIN[6] [1572-1649]). NB: Ifølge nye, interessante opplysninger på nettet, en GENi-artikkel av 1. des. 2016 ved Jahn Edgar Michelsen, sies Otte (Otto) Mogensen Kruse å være født 1550 i Aarhus - og død som handelsborger i Trondheim i 1630! Men mest interessant hér er følgende, at uansett om disse nye og mere presise personalhistoriske opplysninger stemmer eller ikke, var Ottos søster, Maren Mogensdatter Kruse (1606 Balle, Onsild herred, Randers-1640), i ekteskap med Erik KRABBE (av Østergård) til Strandbjerggård (1593-1659 Tønsberg) mor til Otto Krabbe (1641-1719). Og dennes datter med den senere (1720) patronesse for Roskilde adelige jomfrukloster, Birgitte Ottesdatter SKEEL (1669-1737), Charlotte Amalie Krabbe (1689 Kbh.-1709), ble gift i 1708 med generaladmiral Ulrik Christian Gyldenløve, greve av Samsøe (1678-1719 Køge Bugt), hvis bror, Christian Gyldenløve, jo ble gift 2. gang med Dorothea Krag : se ovenfor - óg nedenfor. Og samme Otto Krabbe (født 1641) hadde, før han ble gift med Birgitte Skeel, vært gift (1681) med Katharine Susanne v. HAHN (1666-85), hvis søster Sophie Amalie v. Hahn (1664-1721) i ekteskap med storkansler Conrad greve Reventlow var mor til Anna Sophie comtesse Reventlow (1693-1743)[7], dronning av Danmark, som i 1712 ble gift med kong Frederik IV til venstre hånd og - da dronning Louise døde - i 1721 til høyre hånd! Dessuten var Otto Krabbes svigerfar, overjegermester Vincenz Joachim v. Hahn, en brorsønn av Katharine v. Hahn[8], som ble gift morganatisk med ovennevnte hertug Ulrik av Slesvig-Holsten (1578-1624), biskop av Schwerin. Og endatil var Otte Kruse til Balle og Sophie Staverskov foreldre til Mogens Kruse til Spøttrup (ca. 1628-77) (~ 2° 1661 Helvig Iversdatter Krabbe), som 1. gang ble gift i Odense i 1653 med Else Iversdatter VIND av Store Grundet (mor: Helvig Skinkel), hvis søster Anne Vind ~ 1642 Arent v. der Kuhla, hvis datter Helvig v. der K. ble mor til Christian Gyldenløves 2. hustru Dorothea Krag: se atter ovenfor.

Krag på Sjælland

Sjællandsslekta Krag er nevnt siden 1364, og døde ut allerede før 1500.

Litteratur

••••• Krag i Jylland: •••••

  • Danmarks Adels Aarbog 1899, «Krag i Jylland», s. 258-272. - NB: Alle eller de fleste korreksjoner til DAA er nå endelig samlet og utgitt på nettet ved Finn Holbek og andre: se - eller søk på - «Danmarks Adels Aarbog, rettelse/tilføjelse»! Skjønt mest fullstendig og oversiktlig er vel denne nettside ved Steen Thomsen: danbbs.dk: http://danbbs.dk/%7Estst/slaegt_adelsaarbog/0_daa_rettelser.htm
  • Danmarks Adels Aarbog 1898, «Hvas (af Gjerholm)», s. 217-219.
  • Erik Berntsens slektssider.
  • Freytag, Erwin: «Beitrag zur Gescichte der Familie von Issendorff (16. und 17. Jahrhundert)», i: Norddeutsche Familienkunde, Band 11, 27. Jahrg., Heft 2, April-Juni 1978, s. 161-173. På s. 164 finnes en «Teilstammtafel v. Issendorff», hvorfra kan nevnes: En sønn av Hermann v. Issendorff nevnt 1486-1534, herre til Poggemühlen, 1518 erkebispedømmet Bremens arveskjenk («Erbschenk des Erzstifts Bremen») og hustru Adelheid von Wersabe, nevnt enke i 1551, var Christoph(er) v. I. (1529-86, begr. i Oese 20.10.1586, 57 år gl.), herre til Poggemühlen, Oese og Holtenklinken, bygget kirken Oese. Gift 1° o. 1554/55 (skal være: 1556: jfr. Schwarz:1997 nedenfor) med Anna v.d. Wisch (+ før 1568, begr. i Vörde), som bragte godset Holtenklinken og et hus i Stade med inn i ekteskapet, dtr. av Clement v.d. W og Catharina v.d. Lieth. Gift 2° 20. okt. 1568 med Maria v. Düring (+ 31.12.1587, begr. Oese), dtr. av Johann v. D. og Wolbrecht v. Zesterfleth. Av I: 7 barn: 1) Hermann v. I. (+ 2.4.1627), herre til Hermannsthal, Oese og Holtenklinken. Gift 1° med Margarete Maria v. Brobergen og ~ 2° Gertrud v. Behr ( + 16.7.1636); 2) Clement (!) v. I. (+ 19.12.1610, 42 år gl.), herre til HOLTENKLINKEN og Oese, før 1598 tidvis i krigstjeneste i Frankrike. Gift (ekteskapspakt 1597) med Lisa Bremer (+ 30.5.1623), 1610 i skifteprosess med sine BRØDRE. Hadde en illegitim sønn Christoffer; 3) Catrina v. I. ~ før 1576 med Dietrich v. Düring, STEMORENS BROR; 4) Alheit v. I. (+ 1597), konventualinne i Himmmelforten; 5) Ilse v. I., nevnt 1576. Gift med Christoph Schulte til Viedern og Brokhorst; 6) Heilwich v. I. (+ 1591 - men NB: dette må være feil dødsår, da sønnen Clement [!] v. der Kuhla, som ble abbed i Stade, var født i 1597, og Arent v. der Kuhla den 2. feb. 1599! Kanskje her foreligger en trykkfeil: at Freytag har ment å angi vielsesdato?) ~ Bendix von der Kuhla; 7) Göste v. I., nevnt 1576. Av II: 5 barn: 8) Johann v. I. (1570-), begr. Oese 16.8.1630, herre til Poggemühlen, landråd. Gift med Catharina v.d. Hude; 9) Christoph v. I. (+ 1636), nevnt 1576, herre til Brake; 10) Otto v. I., 1576 død, da han ikke mer er nevnt i testamentet; 11) Wolberich (!) v. I., nevnt 1576 ~ o. 1594 med Lüder v.d. Lieth, herre til Nieder-Ochtenhausen og Elm, 1606 borgmann til Vörde (4 barn født 1595-99); 12) Margarete v. I. (+ 27.5.1581, begr. Oese), nevnt 1576. - Det finnes også en gravtale over Arent v. der Kuhla (trykt i Kbh. i 1660) av Johan (Hans) Diderichsen Bartskær (Dirichsøn Barsker), biskop over Viborg stift i 1659, men hoffpredikant da han holdt begravelsestalen den 21. april 1658 i Helsingør (v.d. Kuhla døde altså d.å. på Kronborg den 13. feb. Se forøvrig biskop Bartskærs morbror, dr. og professor i Padua Johannes Rhode, omtalt under Scheel (utdypende artikkel)). Som den éneste litteraturhenvisning viser Anders Thiset til denne begravelsestale i sin artikkel om Arent v.d. K. i Dansk biografisk Lexikon, IX. bind, s. 590 (lagt ut på nettet ved runeberg.org). Her er gjengitt alle den avdødes 32 anevåpen i to søyler, hvorav den til høyre viser øverst de to våpen til slektene v. Issendorf og von der Wisch! Og som Bartskær allerede den gang sa - og skrev: «Hans Morfader/var Erlig oc Wel:Mand / Christoffer von Issendorff / til Holten Klinchen. [Nytt avsnitt:] Hans Mor Moder/ var Erlig oc Welb: Frue/ Fru Anna von der Wisk til Glasaw.» Ingen av de 32 avbildete våpen er slekten von Dürings. (Én gang synes forøvrig Bartskær å gjøre en slurvefeil under oppramsingen av anene: Når han skriver: «Hans Moder Moder / var Erlig oc Welb: Frue Fru Hedewig von Meding / til Schnellenberg / kommen af det Hertugdom Lyneburg», da mener han vel HANS FARMOR!) - Danmarks Adels Aarbog 1931 har en stamtavle «von der Wisch», s. 69-116, hvor Clement omtales på s. 84 som gift med Anna Rantzau (+ 1595), dtr. av Cai R. til Kletkamp (ved Lütjenburg) og Ida Blome og gift 2. gang med Jesper Buchwald til Borstel, Sierhagen og Jersbeck (+ 1587). Anna Rantzau hadde 7 barn med Buchwald, men ingen med v. der Wisch, som derfor feilaktig står oppført som barnløs i årboka: For DAA kjenner visst ikke til, at Anna var hans 2. hustru og Catharina von der Lieth hans FØRSTE, med hvem han hadde en sønn, Wulf v. der Wisch, som falt under Den braunschweigske feide i 1553 høyst 20 år gammel, og altså datteren Anna, som ble gift med von Issendorff. (Wulfs etterlatte enke Emerentia født v. Buchwald giftet seg 2. gang med Joh. Rathlau.) Disse ekteskap fremgår bl.a. av Hans Wilhelm Schwarz: «Amt und Gut Hanerau von den Anfängen bis 1664 • Ein Beitrag zur Geschichte Altholsteins» (1997), s. 108f. Side 109 i oversettelse til norsk ved A. Scheel.: «Anna von der Wisch giftet seg i 1556 med Christoph von Issendorff av bremisk stiftsadel og bragte ham, som sin brors arving, den samlede sydelbiske besittelse etter faren, Clement von der Wisch, med inn i ekteskapet. Deretter kunne Christoph von Issendorff kalle seg arveherre til Oese, Poggenmühlen og Holtenklinke. 1568 var Anna von der Wisch allerede død. Hun hadde med Christoph von Issendorff syv barn; hennes andre sønn ble oppkalt etter sin bestefar Clement.» Som det dessuten fremgår av note 892 (s. 334), er Christoph v. Issendorffs testamente kjent: «Laut Testament Christoph v. Issendorffs 1576 hatte er mit seiner ersten Frau Anna v. d. Wisch 2 Söhne (Hermann u. Clement) und 5 Töchter, mit seiner zweiten Frau Marie v. Düring 2 Söhne und 2 Töchter; StA Stade, Rep. 27 J, Nr 1021 Bd I, fol. 633f.» Og naturligvis er det dette testamentet som ligger til grunn for ovenstående oppramsing av barn i de to ekteskapene hentet fra Freytags artikkel, nemlig som forfatteren selv fremhever s. 163: «Christophs Testament vom 23.10.1576, das er im Rathause zu Stadt errichtet hat.» Det er altså uomtvistelig en feilslutning når man anfører Hedevig von Issendorff som en helsøster av Johan von Issendorff. Og ikke overraskende er det blandt Hedevig von Issendorffs etterkommere flere døtre, som heter Anna von der Kuhla, men ingen (!) med det navn Wolbrecht. - Clement v. der Wisch døde altså ca. 54 år gammel i 1544. Schwarz:1997, s. 104 ( i overs. v. A. Scheel): »For Hanerau endte herredømmet til Clement von der Wisch ennå før dennes død. På Kiel-omslaget i året 1544 solgte Clemens lensgodset Hanerau for 46. 000 lybske mark til sin unge svoger Paul Rantzau, amtmann Kai Rantzau i Rendsburgs nesteldste sønn.» Denne ble i ekteskap med Abel Breide far til to døtre som ble gift: 1) Dorothea Rantzau 1585 til Niebüll (+ 1595/98) ~ i Itzehoe i 1541 med Bertram v. Ahlefeldt til Lehmkuhlen (+ Rydkloster 1571), statholder i hertugdømmene; 2) Magdalena Rantzau (1514 Hohenfelde, hertugdømmet Lauenburg-) ~ 1° Wolf Pogwisch til Doberstorf (1485-1546) (~ 2° Kirsten [Kirstine] Mogensdatter Pogwisch født Munk til Davbjerggård [1509 Fr.borg-71] (mor: Karen Ludvigsdatter Rosenkrantz) og ~ 2° etter 1548 med Claus Rantzau genannt (kalt) Scheele (+ 1571), panteherre til Mögeltondern. Endelig kan bemerkes, at Christoph(er) von Issendorffs hustru Anna von der Wisch til Holtenklinkens mor, Catharina von der Lieth, var en datter av hoffrettsassessor Melchior von der Lieth (~ 1° Anna von Behr) og 2. hustru Ilse von Mandelsloh: Se Thassilo von der Decken: «Die Familie von der Lieth», i Stader Jahrbuch 1970, s. 104-132; S.J. 1971, s. 135-166; S.J. 1972, s. 109-142. Catharina v.d. L. ~ Clemens v.d. Wisch: se Stader Jahrbuch 1970, s. 128: «Tafel VII».
  • Hermansen, Victor og Povl Engelstoft: «Køge Bys Historie» (1932), s. 167: «Køge har med Hensyn til Renlighed lignet alle andre Byer i hin tid; da Kongen i 1650 [!] ventedes til Byen, maatte man lade Skarnageren (Renovationsmanden) bortkøre 29 Læs Møg fra Handelsmanden Kort Richters Dør.»
  • Hvass, Frantz: «Samling af Meddelelser om Personer og Familier af Navnet Hvas» (Kbh. 1864), volum 2, del 2, «Anden Del. Første Afsnit. Jens Hvas (den yngre) til Kaas og hans Descendenter», s. 1-46. - S. 36f: Hedevig Elisabeth Hvas «ægtede 1669 eller i alt Fald 1670 ‘ærlige og velfornemme Ungkarell’ Anders Nielsen, der kort iforveien, den 9 Mai 1669, havde kjøbt Søvig af hendes Moder. Anders Nielsen kaldes i Skjødet ‘kongelig Majestets Rifogedt til Ribberhuus‘ og siges at være ’sidshaftig paa Søvig’, hvori ligger en Antydning af, at han forinden han blev Eier af Gaarden har beboet den, masskee som Forpagter. Han var en Søn af Præsten, Hr. Niels [s. 37:] Baltzersen i Aastrup og Starup, men ikke, som Man let kunde ledes til at troe, Broder til Niels Nielsen paa Endrupgaard. / Søvig var ikke nogen stor Gaard, den havde kun 23 Tdr. Htk., kunde kun stalde 21 Øxne, og der fulgte kun lidt Gods med i Kjøbet...Derimod maa det fremhæves, at han 1684 i Forening med Niels Nielsen fik Sædegaarden Hesselmed i Aal Sogn, rimeligvis med dens tilliggende Gods, udlagt til Eiendom for Tilgodehavende hos Arvingerne efter den sidst afdøde Eier, Christen Lange. Anders Nielsen fik en Halvpart i Gaarden og beholdt denne Halvpart til sin Død. Den gik efter ham over til hans Enke og Søn.» S. 38f: Han var «1688 med Oluf Krabbe Skiftekommissær i Boet efter Henning Powisk [Pogwisch] efter Begjering af dennes Enke, Birgitte Marie Galt. 1707 udførte han en Sag i Retten for en Anden. / Anders Nielsen forpagtede endnu den 16 Marts 1709 af Niels [s. 39:] Nielsens Enke den Halvdel af Hesselmed, der ikke tilhørte ham. Men denne Forpagtning har ikke varet længe; thi han døde kort efter, vistnok 1710, i alt Fald før 1711. Hans Alder har været omtrent 70 Aar... /...Det sees saaledes, at Boet bl.A. skyldte Fuldmægtig ved Ribe Amtstue Rasmus Bundesen noget over 790 Rdl. og Etatsraad Oluf Krabbe til Bjerre 5,000 Rdl. Hedevig Hvas anholdt derfor 1711 om Tilladelse til at pantsætte sit Gods til sine Kreditorer...» - Oluf (Ole) Henriksen Krabbe til Bjerre, Skaarupgård, Hastrup og Nandrup (1656 Damsgård-1728 Bjerre) (mor: Eva v. Unger til Herpinggård) var 1. gang gift med Margrethe Henriksdatter Svichtenberg (ca. 1660-95) og 2. gang med Ide Sophie Gedde (1675-1756), dtr. av Knut Gjedde og 2. hustru Lene Kathrine Kaas (mur-K.): se her ovenfor i Krag-stamtavlen.
  • Nielsen, A.H.: «Personal-historiske Notitser om Embeds- og Bestillingsmænd i Aalborg i Fortid og Nutid (1879-80).
  • Scheel, Christian Fredrik: «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» (3. utgave, 2011).
  • Scheel, Jørgen: «Omkring de Krag-Brügmanske familieopptegnelser», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI (1958), hefte 1, s. 44-51. Som et supplement til denne artikkel: se Axel Scheels artikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» publisert på nettsiden galleriluscus.axelscheel.net.
  • Södersteen, H.: «Ätten von Horns ursprung», i: Personhistorisk tidskrift [ofte skrevet «Tidsskrift»] 1926, s. 146-154. Hertil kan tilføyes Peter von Gebhardt: «Die ältere Genealogie des aus dem Erzstift Bremen stammenden schwedischen Geschlechts von Horn» (1938). Vel; - de Hofman angir Waldemar Gabel ~ Anne von Horn, mens Danmarks Adels Aarbog har: ~ Marg. Jäger. På nettet nå om dagen følges visst helst den mulighet, som opprinnelig ble fremsatt i Dansk Biografisk Leksikon, at han 1. gang var gift med M. Jæger og 2. gang med Anne (Anna) v. Horn, og da med M. Jæger som mor til den adlete sønnen Christoffer v. Gabel, hvilket rimer dårlig med, at Hildebrand v. Horn (1656-86) var en «nær slægtning af rentemester Christopher Gabel», ifølge Bobé (i bok om M. Hartmann, s. 65). Men nå var altså også slottsfogden Johan Jæger en fetter av sin kone, Marg. v. Weyhe født Gabel, Christoffers helsøster! Kanskje Wulber Gabels MOR var Anna v. Horn? Og da av den bremiske slekt, for denne slekts våpen har det SORTE JAKTHORN i skjoldet, som går igjen i slekten v. Gabels våpen, mens Jæger-slektens våpen viser en jeger, som blåser i et jakthorn. Södersteen:1926, 151: «Hans von Horns vapen, som förekommer i ‘Wappenbuch der Kämmereiverordneten», visar i skölden ett svart horn å en fond av silver och som hjälmprydnad två buffelhorn.» DAA beskriver slekten Gabels våpen bl.a. slik: «et af Blaat og Sølv firdelt Skjold med rødt Hjerteskjold, hvori to gjennem en Guld-Krone stukne Jerngafler med Guld-Skaft, i Hovedskjoldets 1. og 4. Felt et Sølv-Taarn, i 2. og 3. [felt] et sort Jægerhorn med blaat Baand; ...». Södersteen fortsetter: «En reproduktion av detts vapen [med det sorte horn], men utan hjälm finnes i Ed. Lorenz-Meyers Hamburgische Wappenrolle, Tafel 62, Hamburg 1912. Hans von Horns son, Paridon von Horn, vars sigill förekommer på åtskilliga brev i riksarkivet, förde emellertid ett vapen, visande ett horn med spetsen åt höger och däröver ett klöverblad samt över skölden en öppen tornerhjälm med ett horn och en påfågelskvast. Detta vapen är detsamma, som ännu föres av ätten von Horn [i Sverige] med den skillnaden, att hornets spets är åt vänster.» Neste avsnitt innledes slik: «Paridon von Horns moder, Catharina Holthusen, härstammade från gamla förnämliga hamburgiska patriciersläkter.» Også en grunn til å ta med det sorte horn i den nyadlete slekten v. Gabels våpen, om da sammenhengen er som her antatt. - Under «Kilder» til artikkelen Burenius (utdypende artikkel), i den første kommentaren til Buek:1849, behandles genealogisk og biografisk mange av Catharina Holthusens forfedre.
  • Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital utgaveNettbiblioteket.
  • [1] http://runeberg.org/dbl/9/0434.html
  • [2] http://runeberg.org/dbl/6/0342.html
  • [3] https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Arnold
  • [4] https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_av_Danmark_(1578–1624)
  • [5] https://da.m.wikipedia.org/wiki/Rødding_Herred
  • [6] https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ellen_Marsvin
  • [7] https://no.m.wikipedia.org/wiki/Anna_Sophie_av_Danmark_og_Norge
  • [8] https://web.archive.org/web/20110719043439/http://portal.hsb.hs-wismar.de/pub/lbmv/mjb/jb023/355137828.html